bankmagasinet 01.2009 sparebanken hallingdal

Bank-magasinet

2009

Bank med eige museum side 16-19

Pro-skolen side 4-5

Valdresungdom lagar avis side 10-11

Årets gåve til Deaf Aid side 24-25

40 sesongar på Glitre side 29

Bankmagasinet 2009: Leiar ved Knut Oscar Fleten side 2 · Jørn Hilme-stemnet side 8-9 · NM Folkemusikk side 19

GÅVEINSTITUTTET

Forstandarskapet i SpareBank 1 Hallingdal vedtok i februar 2008 ei markert endring av gåvepraksisen i banken. Det har medført mange fleire moglegheiter for SpareBank 1 Hallingdal til å støtte opp om og vidareutvikle aktivitetar i lokalsamfunna våre. Vi samlar alle sponsor- og gåvetildelingar under spare-bankforeininga sitt fellesomgrep – gåveinstituttet. Bankmagasinet er vidareutvikla til å bli SpareBank 1 Hallingdal sin årsrapport for gåveinstituttet. Kva inngår i fellesnemnaren gåveinstituttet?

SponsoravtalerSpareBank 1 Hallingdal har lang tradisjon for å inngå sponsoravtaler med lag og foreiningar, en-keltutøvarar, arrangement osv. Alle sponsoravtaler innehar forpliktingar for båe partar. Som hovudre-gel bidreg banken med eit økonomisk tilskot mot at

banken blir profilert og omtalt. Andre element kan inngå i ei slik avtale.

GåvefondetForstandarskapet i SpareBank 1 Hallingdal har i alle år delt ut gåver til ideelle formål. Gåvefondet er nå auka betydeleg. Vi fortset praksisen med å støtte lag og foreiningar med mindre beløp kvart år ut ifrå motteken søknad. I tillegg gjev gåvefondet banken moglegheit til å utvikle arrangement, prisar, sti-pend osv. Tiltak i denne kategorien er ikkje utvikla i 2008, men vi har nokre idear for 2009. Som det tredje elementet i gåvefondet blir det nå gjeve moglegheit til å søkje om større midlar til konkrete prosjekt. Søknadsmal finn du på banken si heimesi-de, og søknadane blir behandla fortløpande. Denne moglegheita vart lansert i desember 2008, og vi har

allereie motteke mange søknadar som er under behandling.

KIMEN TIL VEKSTEit heilt nytt element er etableringa av stiftelsen KIMEN TIL VEKST. Dette er ein stiftelse med eige styre og eige fond til disposisjon. Formål er å bidra til auka verdiskaping i Hallingdal og Valdres

� BANKMAGASINET SpareBank 1 Hallingdal

InnhaldPRO-skolen Læring med utbyte side 4-5

Gåveinstituttet Til nytte og glede side 7

Jørn Hilme-stemnet Tradisjonelt og nyskapande side 8-9

Ungt Entreprenørskap Dei får det til side 10-11

Kundetur til Cuba Også ei reise bakover i tid side 14-15

Bankmuseet Dette må du sjå! side 16-18

Deaf Aid Bli med og bygg ein skole side 24-25

Almoglegmannen God representant for ildsjelene side 29

Redaksjon: Ola Stave Knut Erik Jetlund

Foto: Knut Erik Jetlund Ole Johs. Brye Hallingdølen AS

Layout: Hallingdølen AS

Trykk: Dagblad Trykk AS

Forsidebilde: Knut Erik JetlundPå FORsIDEBILDET ER: F.v.: Ola Hivelstad Smaaberg, Joakim Bråten Stensæter, Håvard Gjeldokk Øynebråten, Inga Køsa Svarstad, Vilde Storbråten og Ola Halvard Jorde.

gjennom nærings- og utviklingstiltak. Stiftelsen kan gå inn som fyrste eksterne investor i eit selskap eller koma inn som ny investor i samanheng med aksjeemisjon. Stiftelsen skal over tid byggje opp ei portefølje med selskap eller fond der KIMEN TIL VEKST har eigarinteresser.

SpareBank 1 Hallingdal har nå fått ei større og kraf-tigare verktøykasse til å vera ein viktig medspelar i utviklinga av lokalsamfunna i Hallingdal og Valdres. Dette arbeidet har så vidt starta i 2008, men kimen er lagt gjennom eit offensivt vedtak i Forstandar-skapet til banken.

SpareBank 1 Hallingdal har som målsetting å levere gode økonomiske resultat. Eit godt resultat gjev oss moglegheit til å realisere alle våre ikkje-økonomiske mål. Eit av desse er gåveinstituttet. Eg håpar at årets Bankmagasin er eit synleg bevis på at vi gjev mykje tilbake i form av støtte til aktivitetar som både du og andre har direkte glede og nytte av.

VI BYGGJER LOKALSAMFUNNA VED Å STÅ SAMAN

Knut Oscar FletenAdm. banksjef

BANKMAGASINET SpareBank 1 Hallingdal �

-

Fakta om pro-skolen

PRO-skolen er eit tilbod til bedrifts-leiarar i Hallingdal som ynskjer å utvikle seg sjølv og bedrifta gjennom fokus på økonomi/rekneskap, marknadsføring, leiing og innovasjon.Kurset vart i fjor gjennomført over fire kveldar på Torpomoen i Ål

Tema:Leiing: Korleis du kan leie deg sjølv og andre.Innovasjon: Korleis tenkje nytt og betre verksemda di.Marknadsføring: Korleis marknadsføre bedrifta di betre.Økonomi/rekneskap: Korleis informasjon frå rekneskapen gjer deg til vinnar.

Kurset er utvikla av Sparebank1 SR-Bank og BI Stavanger

Dei var rause med godorda, kursdeltakarane på PRO-skolen då me var innom den siste av fire kurskveldar på Torpomoen i desember i fjor. I løpet av ein knapp månad hadde 30 leiarar frå eit tjuetal bedrifter i Hol, Ål, Gol og Hemsedal fått undervisning i leiing, innovasjon, mar-knadsføring, økonomi og rekneskap.

Arrangørar er Hallingdal Etablerarsenter og SpareBank 1 Hallingdal. Opplegget er utvikla av SpareBank 1 SR-Bank i Rogaland i samar-beid med BI i Stavanger.

- Me er den fyrste banken utanfor Rogaland som gjennomfører dette, fortel avdelingsbank-sjef Hallgeir Mythe. Han signaliserer at det blir kurs for nye bedrifter komande haust.

- Dertil kjem me til å arrangere vedlikehalds-samlingar for dei som har vore med her. Me ser at bedriftskundane våre treng kunnskapspåfyll for å drive best mogleg. PRO-skolen er med og legg eit godt grunnlag for dette, seier han.

Det var Emanuel Blattner, fyrstelektor ved Handelshøgskolen BI, som forelas denne kvel-den og temaet var økonomi og rekneskap, ein engasjert kar som både greidde å gjera stoffet tilgjengeleg og få fram latteren hos «studen-tane».

Forelesarar elles har vore høgskolelektor Jørn Gunnar Jacobsen ved Norges Markedshøgskole og Terje Skjøtsvold, Cand.polit og spesialist på leiarutvikling.

Bedriftsleiarar på skolebenken- Flinke forelesarar og godt undervisningslokale. Lærerikt og nyttig. Veldig bra å få knyta nettverk innafor både eigen og andre bransjar. Slik sett lærte me mykje i både pausane og timane – og så har me fått så god mat.

TRIVSEL: Det var trivsel og lærelyst som prega undervisningstimane på Torpomoen. Frå venstre: Wenche Jallen, Emanuel Blattner, Leif Kåre Ødegård, Margaret Christophersen, Hallgeir Mythe og Lars Riise.


Fem på proskolen

Wenche Jallen, Gol - Bevisstgjering er ordet som best beskriv mi oppleving på eit lærerikt kurs. Det har blitt starten på ein god prosess for mitt vedkomande. Flinke fore-lesarar som greidde å gjera stoffet forståeleg og interes-sant.

Leif Kåre Ødegård, Ål- Noko var svært bra, noko skaut over mål. Kanskje var det sett saman i breiaste laget? Leiardelen var nok mest mynta mot mellomstore be-drifter. Men i det store og heile var kurset bra.

Lars Riise, Gol- Veldig nyttig og lærerikt. Fint med påfyll i kvardagen. Me sit jo ofte åleine, og det å byggje nettverk på tvers av bransjane er nyttig for alle. Blir heilt sik-kert med på nye kurs.

Margaret Christophersen, Gol- Eit utruleg bra tiltak. Gode forelesarar. Eg knytte nye kon-takter, fekk samarbeid med og kjennskap til andre bedrifter. Eg har eit sterkt ynskje om at kursa blir vidareutvikla.

Anders Bekkestad, Ål- For meg var kurset ei grei oppfrisking. Svært bra initiativ og tilrettelegging frå arrangø-rane. Enkelte tema kunne med fordel hatt litt meir individuell oppfylgjing, slik som tilfef-fet var for undervisninga om heimesider.

Bedriftsleiarar på skolebenken

PASSE LANGT: - Eg såg at deltakarane fylgde godt med. Undervisninga låg på eit nivå som mange har bruk for, seier Trond Ask-Henriksen i Hallingdal Etablerarsenter.

TRIVSEL: Det var trivsel og lærelyst som prega undervisningstimane på Torpomoen. Frå venstre: Wenche Jallen, Emanuel Blattner, Leif Kåre Ødegård, Margaret Christophersen, Hallgeir Mythe og Lars Riise.

NYE KURS: Erfaringane er så gode at me lyt gjenta tilbodet til hausten, seier Hall-geir Mythe – ansvarleg for PRO-skolen hos SpareBank 1 Hallingdal.


(Oslo Børs) (ODIN Norge)

Det er i urolige tider man får testet sin langsiktighet i aksjefond. Klarer du å holde hodet kaldt? Det gir godt betalt over tid! Historisk kan ODINs aksjefond vise til gjennomgående gode resultater. Dette mener vi skyldes grundighet, tålmodighet og dyktighet.

Kontakt oss på telefon 22 01 02 04 eller via www.odinfond.no, så for-teller vi deg mer om hvordan du bør innrette din langsiktige sparing.

Aksjefondet ODIN Norge har mer enn 12-doblet verdien siden 1992. Verdien på Oslo Børs har godt og vel 3-doblet seg.

Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløs-ning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Avkastning fra startdato 25.06.92: ODIN Norge 1131,93 % (16,32 % p.a.) Oslo Børs Fondindeks 272,38 % (8,24 % p.a.) pr. 31.01.09.

Kontakt SpareBank 1 Hallingdal på tlf 03202 eller kom innom et av våre konto-rer så forteller vi deg mer om hvordan du bør innrette din langsiktige sparing.

Sjå www.sb1.no for meir informasjonTelefon 03202 (mån-fre 08.30-20.00)

Fagsjef - plasseringLedig stilling med utfordringar og mogelegheiter

• Hovudansvar for spare- og plasseringsområdet• Resultat-, kvalitet-, system- og opplæringsansvar.• Deltek i banken si leiargruppe• Tilknytt fagmiljøet innan plassering

i SpareBank 1 Alliansen• Spanande mogelegheiter for nettverksbygging

og fagleg erfaringsutveksling.

Bank. Forsikring. Og deg.











Gåver til frivillige organisasjonar i 2008Organisasjon BeløpS-klubben «Ruth» 750Leveld kvinneforening 750Opheim bedehus 750Ål Eldrelag 2000 Hallinglaget i Oslo 1000Ål sundagsskulelag 4000Ål Turlag 1000Torpo Skyttarlag 2000Leveld Bondekvinnelag 750FFB Hallingdal 750Hugnad Ungdomslag 1000Besøkstjenesten Ål Røde Kors 1000Sokneråda i Ål 4000Torpo Idrettslag 2000Ål lag av LHL 1000Ål Bygdearkiv 2000Hol og Ål hørsellag 1000Ål og Torpo mållag 1000Votndalen Bygdekvinnelag 750Uppheim skyttarlag 2000Ål Bygdekvinnelag 750Ål Røde Kors hjelpekorps 1000Brukarrådet i Kårstugu 1000Ål Kyrkjeakademi 1000LHL trimdans 750Hagotunet Eldrebu 1500Ål IL Langrennsgruppa 2000Ål Skiskytterlag 2000Hallingdal lokallag av Norges blindeforbund 750Leve Buskerud avd. Hallingdal 1000Fagforbundets pensjonistgruppe 750Ål 4H nemd 5000Hemsedal Sundagsskulelag 4000S-klubben Dvergbjerken 1250Hemsedal Historielag 66.708Hemsedal lag av L.H.L. 1000Hemsedal Bondekvinnelag 750Hemsedal Eldrelag 2000Ulltrøya 4-H 1500Røde Kors Gol og Hemsedal 2000Aurdal IF Gym og Turn 1000Skrautvål Idrettslag 3000Valdres Mållag 1000Valdres Swingklubb 750Midtre Bjørgo Ponniklubb 750Leira Speidergruppe 1000Melleheim Ungdomslag 750Øystre Slidre Skulemusikk 750Øystre Slidre Røde Kors Ungdom 750Etnedal Skytterlag 750Fagernes IL, Svømmegruppa 1000Fagernes Skole, Elevrådet 1000Vestringsbygda Skileikanlegg 2000Nord Aurdal Røde Kors Hjelpekorps 2000Valdres MS Forening 750Golkarad’n 1.000Gol Eldrelag 2.000Gol Mållag 1.000Hallingdal Trekkspelklubb 750Engene vel 1000Gol Bygdekvinnelag 750Gol Historielag 1000Gol Kunstforening 1500Fredagsklubben 1000Nikodemus 1000Gol Husflidlag 1500Gol Normisjon 1500Frivillighetssentralen – Gol 3000Gol Røde Kors Hjelpekorps 2000Fossekallen 4 H 1500Gol Turlag 750Åsgardane Grendalag 1000Nesbyen Skolekorps 2000Hallingdal Flyklubb 2000Gol IL Skøytegruppa (er sponset)Demensforening Gol 750SUM 170.458

Sparebank 1 Hallingdal, som også har av-deling på Fagernes, ynskjer å vera ein aktiv bidragsytar til lokalsamfunna i Hallingdal og Valdres. Eit av virkemidla for å få til dette er opprettinga av Gåveinstituttet. Kvart år kan inntil 25 prosent av banken sitt overskot setjast av til Gåveinstituttet, noko som betyr ei kraftig opptrapping i forhold til tidlegare. Gåveinstituttet er delt i tre med; SPONSOR-AVTALAR, GÅVEFONDET og KIMEN TIL VEKST.

Større beløp enn tidlegareFrå overskotet i 2008 er om lag sju millionar kroner sett av til Gåveinstituttet, og meininga er å byggje opp dette over fleire år.

Når det gjeld tildelingar, så har banken allereie motteke mange gode søknader frå lag og organisasjonar, og det vil i 2008 bli gjeve gåver for om lag 1,5 mill kroner.

KIMEN TIL VEKST vil nok også involvere seg i lokal næringsutvikling i inneværande

år og gje tilskot til nokre gode prosjekt.

Ynskjer å støtte gode tiltak- Tanken er å gå tilstrekkeleg inn i prosjekt vi trur på – anten dei er på den eine eller andre sida av fjellet. Vi vil gjerne støtte det som kan bli noko stort. Banken har gjennom heile si historie vore ein solid støttespelar for lokalsamfunnet, og med Gåveinstituttet blir vi i stand til å gjera endå meir, seier adm. banksjef Knut Oscar Fleten.

Berre å søkje– Alle lag og organisasjonar kan søkje om bidrag – til nyinvesteringar, utviding av ek-sisterande anlegg eller arrangement. Kultur og idrett, særleg retta mot barn og unge, er eit satsingsfelt. Investeringsbehovet skal vera frå 5000 kroner og oppover. Søknadsskjema finn ein på banken si heimeside. Det er ingen søknadsfrist, og behandlingstida er på ein til to månader, opplyser marknadssjef Ola Stave.

Opprettar nytt gåveinstituttTrappar opp tilskot til lokale lag og nærings-utvikling

ER I GANG: I fjor forventa me at det skulle koma mange søknadar til næringsstiftelsen «Kimen til vekst». Sidan har dei økonomiske tidene endra seg, og folk har blitt noko meir forsiktige og pessimistiske. Men me jobbar akkurat nå med eit spennande prosjekt, som vil kunne trekkja positiv merksemd mot «Kimen til vekst». Folk vil sjå at vi er i gang, seier styre-leiar i stiftelsen, Terje Thon.

SponsoravtalerSpareBank 1 Hallingdal har i mange år vore ein aktiv samarbeidspart innafor sponsing av lag, organisa-sjonar og arrangement. Sponsorverksemda held fram på lik line med i dag, og det er eigne midlar øyre-merkt til dette. Eit spon-sorsamarbeid inneber at mottakar skal marknadsføre SpareBank 1 Hallingdal etter nærare avtale.

GåvefondetPå lik line med tidlegare kan lag og organisasjonar i Halling-dal og Valdres framleis søkje om årleg driftsstønad på inntil kr 5.000,-. Søknadsfristen her er i byrjinga av januar kvart år, og vert annonsert i Hallingdø-len og Avisa Valdres. Det nye er at ein også kan søkja om tilskot til prosjekt, investeringar, ar-rangement eller anlegg. Her er det høve til å søkje gjennom heile året. Søknadsskjema og meir informasjon er å finne på www.sb1.no

KIMEN TIL VEKSTKimen til vekst er organi-sert som ei stifting med eige styre og skal bidra til auka verdiskaping i Hal-lingdal og Valdres gjennom nærings- og utviklingstiltak. Stiftinga kan gå inn som fyrste eksterne investor i eit selskap eller koma inn som ny investor i samband med aksjeemisjon.

GÅVEINSTITUTTET

PÅ HEIMESIDA: Du finn søknads-skjema på heimesida til banken, seier marknadssjef Ola Stave (t.v).

BANKMAGASINET SpareBank 1 Hallingdal 7

- Me har fått veldig mange gode tilbakemeldingar på dette frå både kunstnarar og publikum. Dei kallar det eksklusive opplevingar og hilmekvalitet. Den skal me halde sterkt på, seier Solveig Hårdnes, dagleg leiar for Jørn Hilme - den største landsdekkjande kappleiken etter Landskappleiken.

200 startnummer, 70 arrangement, 250 frivillige og eit publikum på 9 000. er kva ho forventar. Til ein festival som både ivaretek dei tradisjonelle formene og presente-rer nye uttrykk i spel, song og dans.

StrunkevekoFestivalen begynner med barne- og ungdomskurset Strunkeveko - primært for dei mellom 11 og 20 år, men her er også eigne kurs for yngre barn i Ministrunken. El-dre ungdom kan vera med på Dans og uttrykk. 22 dyktige og kjende skal vera instruktørar.

Årets festivalkunstnar er dansaren Martin Myhr frå Ål. Han skal vera instruktør på Strunkeveko, ha ansvaret

for lærarkonserten på Strunkeveko, ha intimkonsert i lag med Atle Lien Jensen. Og ikkje minst – i lag med Stian Roland – vera produsent for ei forrykande festforestilling med gamle og unge dansarar i kulturhuset på Fagernes.

Kyrkjekonsertturné Ein ny konsert laga av Eldbjørg og Ragnhild Hemsing og gruppa Kvarts står også på programmet. Produksjonen er eit samarbeid med Den norske folkemusikkveka på Ål. Under Jørn Hilme-stemnet turnerer dei fire av kyrkjene i Valdres frå Hedalen i sør til Filefjell i nord.

Solefallskonsert på JaslangenDenne konserten høgt til fjells i Vestre Slidre er eit popu-lært mål for festivalpublikummet. I år presenterast Sagn og Arv på Jaslangen, med ingen ringare enn Kirsten Brå-ten Berg, Arild Andersen, Bendik Hofset, Gojje Wadenius og Paolo Vinaccia.

SpektakulærtThe Snuff Grinders med Frikar - rå og leiken improvi-sasjon av halling, capoeira og breakdance sydd saman av rocka musikk i møtet mellom norsk og brasiliansk

Den store intime festivalen

I dagane 19. til 26. juli vil du finne att Jørn Hilme-stemnet på eit eller anna vis i alle valdreskommunane. I kulturhus, men også ute i storslagen natur og i små rom - slik folkemusikk tradisjonelt har vore brukt.

ADMINISTRASJONEN: Det blir myke god musikk og mange spreke aktivitetar på Jørn Hilme-stemnet, lovar dagleg leiar Solveig Hårdnes (t.v.) og Ingvild Lie, ansvarleg for Strunkeveko.


folkemusikk med funk og rock. Medverkande: Hallgrim Hansegård, Torkjell Børsheim, Marcus Andreassen, Lars Aastebøl, Mestre Maclau, Prof. Miolinho, Torkjell Leira, Andreas Ljones og Andreas Bratlie.

Valkyrien Allstars Dei har sitt hjarte i folkemusikken og si sjel i den krea-tive vidareformidlinga. «Vi legger ikke så mye vekt på at musikken skal være ren og pen. Musikken skal sparke. Og aller helst kjennes i underlivet», seier dei sjølve, Tuva Livsdatter Syvertsen, Ola Hilmen og Erik Sollid.

Årets unge folkemusikarJørn Hilme-stemnet er ein av semifinale-festivalane for kåringa av Årets unge folkemusikar under INTRO-folk 2009. Ordninga er eit samarbeid mellom Rikskonser-tane, Landslaget for spelemenn, Norsk Folkemusikk- og Danselag og fleire folkemusikkfestivalar. Vinnaren får eit skreddarsydd lanseringsprogram i eit år.

På alle golvDansen på museet er det mest særeigne på Jørn Hilme-stemnet. Det foregår både inne og ute med ei rekkje gode

spelemenn- og kvinner – ja, faktisk landets beste! Mel-lom dei er også Sven Nyhus Kvartett!

IntimtLike fast som dansen på museet, er konsertane med kjen-de og kjære utøvarar i dei små stogudn. Stemningsfullt, akustisk, intimt og med berre ei lita flamme som lyskjel-de, blir det eit tett møte mellom artist og publikum.

Go´kar-stykkjy på SkiferplassenEit overveldande skue for folk på laurdagshandel. Har du eit «krumspring» du vil syne fram, er dette plassen å gjera det på. Her kan du ta hallingkast, strekkje kalve-skinn eller delta i «trekamp».

Har du lyst til å lære?Under festivalen blir det halde kurs i song, spel og dans av lokale og nasjonale instruktørar.

KAppLEIK: Lagdans på Valdres folkemuseum. Foto utlånt frå Valdres folkemusikklag.

STRuNKEVEKO. (Foto: Tine Krange)

www.hilme.no www.strunkeveko.no www.valdresfolkemusikklag.no

THE SNuFF gRINDERS. (Foto: Atle Dalen)

Jørn Hilme er tradisjon blanda med nye utrykk


RepoRtasjen eR laga av elevbedrifta Der o Då ved Valdres vidaregåande skule.

Ei ungdomsbedrift er mer enn en fiks idé om å «leke butikk». Ei slik bedrift er tilsluttet den nasjonale organisasjonen Ungt Entre-prenørskap (UE) med brei støtte helt opp på regjeringsnivå i Norge.

Fra idé til avis Vi tenkte verken på regjering eller storting da vi i høst fikk utfordringen det var å skulle starte vår egen, medierelevante bedrift. Å lage skoleavis var høgt oppe på idélista, og da alle hadde funnet seg ei gruppe, var vi ni veldig gira på å kunne videreutvikle avistan-ken. Og da vi holdt vår første, egenproduserte avis i hånda i desember, var vi mer enn stolte over resultatet, sjøl om åtte sider var tynnere enn vi hadde trodd.

Men først var vi på «Kick off» på Lilleham-mer – i september, der vi, sammen med man-ge andre ungdomsbedrifter fra hele Oppland,

fikk mye inspirasjonog mange gode råd.Da vi kom hjem, ble de ulike stillingene i

gruppa fordelt på grunnlag av kunnskap og erfaring, og vi kom godt i gang med arbeidet mot vårt første produkt.

Mentor og syretest Å skaffe seg en mentor fra næringslivet er viktig for hjelp med videre arbeid. Mento-ren vår er nyhetsredaktøren i avisa Valdres, noe som er praktisk siden det også er der vi får trykket magasinet vårt. En annen viktig motivator var syretesten i november på Val-dres Næringshage. En dag der ungdomsbe-drifter fra Valdres møter folk fra næringslivet og UE. Vi brukte lang tid på brainstorming rundt ideen vår, og satte opp en forretnings-plan. Til slutt presenterte vi konseptet vårt fremfor et panel, bestående av representanter fra SpareBank1 og Fagernes Handelstands

Glad for bankstøttenUngt Entreprenørskap (UE) har sitt eget Opplands-kontor på Lil-lehammer. Karin Rønning som er daglig leder, mener støtten de får fra næringslivet betyr veldig mye.

- Denne støtten er faktisk helt avgjørende for at UE skal lykkes med sitt arbeid, sier hun. Spare-Bank 1 er Ungt Entreprenørskaps første samarbeidspartner fra næringslivet. Det at jeg helt fra første kontakt med SpareBank 1 møtte positive, engasjerte men-nesker som tydelig så at deres samarbeid var viktig for fremti-dens Opplands-samfunn, gjorde meg, som brenner for dette arbei-det, svært glad. Jeg håper og tror at avtalen med SpareBank1, vil bidra til at også andre bedrifter blir med og støtter arbeidet vårt, sier Karin Rønning.

Foruten rein pengestøtte stiller også SpareBank 1 seg positive til å bidra på UEs arrangementer med sin ekspertise og gi veiled-ning til elever som driver ung-domsbedrifter.

SpareBank1 bidrar på denne måten til fremtidig verdiskaping og nyskaping på en helt konkret måte. Fremtiden er avhengig av nyskaping og entreprenørskap hos kommende generasjoner, sier Karin Rønning.

Hun forteller også at hun ofte får tilbakemeldinger fra elever som har møtt engasjerte personer fra SpareBank 1 på sin veg.

Der o Då her og nå

Når ei klasse på 28 skal dele seg i fire ungdoms-bedrifter, kan det fort bli kaos. I medie- og informa-sjonskunnskapsklasse 1 på Valdres vidaregåande skule gikk det forbløffende greit. Vi ble til den ni jenter store avisbedriften «Der o då».

Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Oppland, Karin Rønning.

10 BANKMAGASINET SpareBank 1 Hallingdal

Foruten «Der o Då», har valdres videregående skule flere ungdomsbedrifter, som:

«sjå UB», som markedsfører Ung i Valdres` musikaloppsetning «An-nie», som pågår dette skoleåret.

«Koskjer UB», skal produsere en informasjonsfilm om Valdres videregående skule.

«løgle Ugraz UB», oversetter engelske sanger til Valdresdialekt, og produserer CD og singel.

«Matmix UB», produserer og selger mat og tjenester. De holder også matkurs for matinteresserte.

«torsdagsbølgen UB», produserer radiosendinger for folk i Valdres. Målet er å tilføre noe nytt på radio-frekvensen til nærradiostasjonen Valdres.

Fakta om Ungt Entreprenørskap (UE)Etablert i 1997 med følgende stiftere: Handels- og Service-næringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunal- og regionalde-partementet (KRD), Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Næringslivets Hovedor-ganisasjon (NHO), Sparebankfo-reningen i Norge, Kunnskapsde-partementet (KD) og Innovasjon Norge

Har som formål å:- inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier- utvikle barn og ungdomskreati- vitet, skaperglede og tro på seg selv - gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og nyskaping i næringslivet- fremme barn og ungdoms samarbeidsevne og ansvars- bevissthet- gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet- styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene- stimulere til samarbeid over landegrensene - inspirere til framtidig verdiskaping i en sosial, kulturell og Der o Då her og nå

forening. Det var inspirerende å gå derifra med mange positive tilbakemeldinger. Det er viktig å lære seg å bruke nettverket vi har ak-tivt – det blir vi hele tiden flinkere til. Vi må engasjere næringslivet i arbeidet vårt og for å få til det, må vi hele tiden opptre seriøst. Blant anna var det viktig for oss å få solgt annonser nok til å kunne forsvare ei for oss stor tryk-keri- og typografutgift.

trykksverte og julestriIdeen vår hadde hele tiden vært klar; vi ville lage et Ungdomsmagasin av og for ungdom i Valdres. 1. desember kunne vi kjenne trykksverta fra vårt første magasin. Dette ble naturlig nok et julenummer med oss sjøl nis-seluepynta på forsiden. Vi var kjempeglade for endelig å ha magasinet i hendene etter hard jobbing mot slutten. Vi begynte straks å selge dem, og sjøl om det ble igjen en del aviser av

opplaget på 500, var interessen stor. Mange syntes dessuten at vi hadde gjort en god jobb.

erfaring og kunnskapDet har så langt vært en god erfaring å jobbe med ungdomsbedrift. Vi har måttet jobbe tett sammen, fordele oppgaver som passer til hver enkelt osv. Det har til tider vert tøft og vans-kelig å kombinere med en ellers travel skole-hverdag, men også kjempegøy! Alle har bidratt på sin måte, og vi er kjempefornøyde med den første utgaven. Vi har allerede nå kastet oss over arbeidet med neste nummer, som vi hå-per å få gitt ut tidlig i mars. Vi lærte at vi ikke burde ha så mange utgaver, men vi vil ha flere sider, og mange flere saker. Vi gleder oss, både til neste avis, til Innlandsmessa på Gjøvik og til forhåpentligvis å sitte igjen med et pent, lite overskudd når skoleåret er slutt og alle ungdomsbedrifter skal avvikles.

I aRbEID: Elevbedrifta Der o Då er i full gang med å planlegge magasin-utgave nummer 2. anette Gunderhu-set (t.v.), Vendla Cathrine Rognstad, Mette Gjevre, Maria Underdal, Karianne Rogne, Randi Steindebak-ken, anne Fossnes, Therese Tvenge og Marte Iren Noreng Trøen.


• Fødselsgåve

• God innskotsrente

• Bursdagshelsingar og gåver

• Aktivitetar med Labb

og Line

La barnet ditt oppdage verdien

av å spare saman med Labb og Line.

Hugs at grunnlaget for ein sunn økonomi

legg ein gjerne i barne- og

ungdomsåra.

Labb og Line Spareklubb

Trygg start på livet


www.sb1.no

Barna dine er viktigare enn både bilen og huset, men har du forsikra dei?

At barn blir skadde eller alvorleg sjuke er dessverre noko

som kan skje. Det er difor vi ber

deg vere litt framsynt og sørgje for ei forsikring

som kan gjere den økonomiske

kvardagen enklare.

Ring oss på tlf 03202 eller kom innom lokalbanken for

tilbod eller meir informasjon.

Barne- og ungdomsforsikring

Kva er det mest verdifulle

du har?


www.sb1.no

MINNE: Cuba har form som ei kroko-dille og ligg der Atlanterhavet sluttar og Karibia begynner. Det finst både gyllen, blank og brun rom. Brennevinet er laga av biprodukt frå sukkerproduksjonen. Den vakre tørka sjøplanten fann Kjell Bergom på stranda i Grisebukta. Ernest Hemingway skreiv mange av bøkene sine på Hotell Ambos Mundos i Havana. Floridita var stambaren hans.

Cuba - eksotisk land i forfall

Kjell Bergom er fast reisevert hos SpareBank 1 Hallingdal. I haust gjorde han to turar til Cuba med førti deltakarar kvar gong. 12 dagar brukte dei frå døra heime og attende, og knapt 20 000 kroner kosta det. Vi fekk lov til å bla i dei mange hundre bilda Kjell tok – og valde desse til Bankmagasinet.

STASBYGG: Eit minne frå koloniherrane si tid. Alle foto: Kjell Bergom.

GRØDERIKT: Det er subtropisk klima på Cuba og svært gode veksttilhøve for blant anna 80 ulike palmeartar.

MUSIKKEN: Sjølv gledde Kjell seg aller mest til å få oppleva musikken, rytmen og dansen. Han vart ikkje skuffa; det var utøvarar over alt, som desse – dei berre sat der og spelte til glede for seg sjølve og andre. Han med trommene var også skopussar.


SIGARMENN: Den ekte cubanske sigaren er handlaga – utruleg nøye utført – og skal vara mellom 45 minutt og to timar. Vi vil tru at den reisedeltakar Yngve Kristof-fersen skaffa seg, kunne nytast både lenge og vel. Winston Churchill og Mark Twain er to av verdas mest kjende sigarrøykjarar. Om Twain er det sagt at legen hans nekta han å røykje meir enn éin om dagen. Då fekk forfattaren laga dei lange som krykker!

SUKKERPRESSING: Her kan du henta deg ferskpressa sukker. SUKKERINDUSTRI: Modell av sukkerfabrikk. Togtransport spelar ei viktig rolle for denne industrien, men dessverre er jernbanen – som all annan infrastruktur – i sterkt forfall på Cuba.

INGEN RUSH: Det er mykje veg og lite trafikk på Cuba nå med stadig færre kjø-retøy og bensinprisar som har stege voldsomt. Vegane vart laga så breie fordi det også skulle kunne landa fly på dei! Grøftene blir haldne velstelte av bønder som vederlag for tildelte jordlappar.

TYPISK CUBA: Fridomshelten Che Guevara og ein gammal lastebil, ein etterla-tenskap frå amerikanarane. Det blir sagt at cubanarane er verdas beste mekani-karar, som kan laga bildelar av det mest utrulege; til dømes av vegskilt – som det derfor blir færre og færre av.

SUKKERMØLLENES DAL: Her rådde sukkerbaronane og her starta slaveriet på øya. Mange baronar tente seg også rike på å kjøpe opp ekstra mange utmagra og lite attraktive slavar når dei kom over frå Afrika, som dei så fôra opp og selde for gode pengar.

Dei mange bilda som er henta fram att frå livet i fjellbygda, bekreftar orda hans. Hemsedølene er slitesterke, nøkterne, framsynte – og blant dei rikaste i kongeriket. I høve til folketalet skal det visst vera flest millionærar her, i fylgje Gunnar Haug, «gammelbanksjefen»; eit faktum som i hovudsak kan tilskrivast to næringar: pelsdyr og turisme! Ei tid var det pelsdyrfarm omtrent på annankvar gard, og det opplevdest sikkert som noko bortimot ein gullalder dei åra prisane var på topp. I dag er situasjonen ein annan – med berre eit par pelsdyrfarmar att. Turismen derimot; for mange er Hemsedal synonymt med den. Utviklinga har vore kolossal sidan det første pensjonatet kom i drift i 1907.

Pelsdyr og turismeI 1910 kom det fyrste hotellet, då var også dei fyrste utlei-gehyttene komne. Dette året var forresten banken stengt i to månadar på grunn av slåttonna.

Utleigehyttene har kanskje betydd aller mest for kva ret-ning reiselivet skulle ta. Gunnar Haug fortel:

- Bøndene såg moglegheitene til ei god attåtnæring. Dei

Bank med eige museum

- Det er vanlege folk sitt slit som har skapt banken, sa ordførar Oddvar Grøthe då han klypte bandet og opna museet til SpareBank 1 i Hemsedal i oktober i fjor, 102 år etter stiftinga av Hemsedal Sparebank.

«Vi må ta vare på historia til banken også fordi ho er ein viktig del av kommunens historie» Knut Oscar Fleten

klenodium: Gunnar Haug med gamle bankklenodium.


Bank med eige museumi TilFelle uÅR: ingunn Wiken, Gunnar Haug og knut oscar Fleten studerer tidleg bankhistorie. kornmagasinet for Hemsedal, nes og Gol kom i gang i 1792 ved at prostinne Thams gav 200 riksdalar til føremålet. For kongeleg kasse si rekning vart det kjøpt inn 148 tønner korn. Resten kom inn ved frivillige gåver frå ålmugen. Soknepresten stod for den lokale styringa.

bygde i stor grad hyttene sjølve – med tømmer frå eigen skog. I sesongane flytte dei også gjerne ut av huset – opp på loftet eller til støls – for å leige ut. Etter kvart var det få gardar i Hemsedal som ikkje hadde ei eller fleire utleigehytter i bygda eller fjellet.

Om Gunnar skal trekkje fram éin nasjon som har betydd meir enn andre, må det vera Danmark. Sær-leg på 50-talet kom dei fleste gjestene derifrå.

Hemsedal hadde også eit aktivt reiselivslag, og i 1952 begynte ein så smått å tenkje på skitrekk. I 1961 var det fyrste trekket realisert.

Norges beste bank- Eit av særtrekka ved Hemsedal er også alle dei som har flytt hit for enten å starte for seg sjølv eller få seg arbeid attåt å kunne dyrke si store interesse for friluftsliv til fjells, fortel Gunnar som i 1962 vart bygdas fyrste banksjef. Han var 32 år gamal og der-med også landets yngste.

Institusjonen han skulle ha det øvste ansvaret for, rakk altså å bli 56 år før styret gjekk til det alvorlege

steget å koste på seg ein administrativ leiar. Skepsi-sen var der – eller skal me kanskje heller karakterise-re det som nøkternheit; «Kor skal me nå ta pengane frå for å løne denne banksjefen», var det ein som sa.

Gunnar måtte straks setja i gang omlegging frå protokollføring til moderne maskinbokholderi og lausbladsystem. Erfaringar med slikt hadde han med seg frå både Bøndernes Bank i hovudstaden, Asker Sparebank og Ål Sparebank gjennom sju år. For å få orden på omlegginga stengde dei banken ein månad. Det var eit uhorveleg arbeid. I ettertid skjønar han ikkje heilt at han orka å gå på.

- Men, som han seier, - heimbygda drog, og sidan kona også er frå dalen, var valet enkelt.

Då Gunnar slutta i 1995, kunne han sjå tilbake på ei - skal me våge oss til å seie –gyllen tid, med even-tyrleg vekst i ein bank som også vart kåra til Norges beste fem år på rad.

MuseumUtskiftingane av utstyr og system har vore mange;

SPAReBØSSe: den fyrste med gjennomsiktig glas kom i 1929.


heldigvis tok Gunnar vare på det utrangerte og gøymde det på «Samleloftet». Der låg det til administrativ bank-sjef for Sparebank 1 Hallingdal, Knut Oscar Fleten, unn-fanga ideen om eit minimuseum.

I fjor haust vart ideen realisert i samarbeid med Gun-nar Haug, arkitekt Finn Tore Lindahl ved Hallingdal folkemuseum og designar Ingunn Wiken. Lindahl har planlagt og førestått innreiinga, Wiken har valt ut bilda, laga tekstar og layout. Verdfulle bidrag har dei også fått frå penge- og sparebøssesamlinga til Gunvald Fryden-lund, tilsett på avdelinga i Ål. Bjarne Dokk hos banken i Hemsedal har vore prosjektansvarleg.

- Når me fyrst er så heldige at gjenstandane og doku-mentasjonen er teke vare på, må me gjera det tilgjengeleg i eit eige lite museum, seier Knut Oscar Fleten.

Bygda sin eigedom- Vi må ta vare på historia til banken også fordi ho er ein vesentleg del av historia åt Hemsedal. Det er jo i realite-ten bygda sin eigedom, dette, og blir ikkje historia teke vare på, risikerer me at folk misser interessen for henne. Me veit ikkje kva som vil vera skjedd hundre år fram i tid, men korleis utviklinga har vore, vil iallfall vera samla her. Jubileumsboka ved 75-årsjubileet, dvd-en ved 100-årsjubileet og museet gjer dokumentasjonen kom-plett, avsluttar Knut Oscar og håpar at mange vil koma og sjå og læra – ikkje minst frå skolane i bygda.

SAMLAR: Gunvald Frydenlund har god greie på gamle pengar.

«I 1910 kom det fyrste hotellet, då var også dei fyrste utleigehyttene komne. Dette året var forresten banken stengt i to månadar på grunn av slåttonn»

tAp: Obligasjonar som gjekk tapt i dei harde 30-åra.

tiLtALAnde: Monter med bank- og bygde- historie.


Nokre av mange viktige milepælar:

Samanslåinga er ein konsekvens av at Ål spel- og dansarlag fekk tildelt Landsfesti-valen og at ingen ville ta på seg Landskapp-leiken. Dermed spurde spel- og dansarlaget Geilo spelemannslag om dei ikkje skulle ta på seg båe arrangementa i fellesskap og kalle det NM i folkemusikk.

Kompetente folk- Ei stor oppgåve og ei spennande utfordring, seier Øyvind Kvile, leiar i hovudnemnda og dermed også for dei 600 frivillige som stil-ler opp og til saman fyller seks årsverk. Det er ikkje få brikker som skal på plass, men både basen sjølv, dei to laga og den gedigne dugnadsgjengen har monaleg med kompe-tanse frå tidlegare festivalar og kappleikar, så dette er i trygge hender.

- Og om evalueringa etterpå skulle vise at det ikkje er rett med ei permanent sa-manslåing, haustar både me og alle andre i det nasjonale miljøet verdifull erfaringar, understrekar han og legg til at Landslaget for spelemenn som rår over båe arrangementa, truleg vil stå overfor same utfordringa i 2010; Landskappleiken skal vera på Voss, ingen har bedt om å få Landsfestivalen.

Økonomi til rekruttering- Du veit, arrangementa har blitt berre større og større, slik at det har blitt for få stader som har lokala og scenene som trengst, og det er dyrt å byggje om og på. Dertil krevst det beste av lyd og lys. Det er også like mykje arbeid om det økonomiske resultatet går i pluss eller minus. Utsiktene til eit godt overskot må vera ei føresetnad fordi arran-gementa skal gje økonomi til rekruttering. I Hallingdal har me utruleg mange barn og unge som gror inn i miljøet – flinke og lovande i song, spel og dans, sjølvsagt ikkje minst takka vera enorm innsats frå mange ildsjeler, fortel Øyvind Kvile, som også gler

seg over støtta meisterskapen får frå kommu-nane og næringslivet.

Reiselivet har nok eit ekstra godt auga til sommarens storhending; Kvile reknar med 1500 deltakarar og 3000 publikumarar – minst. Kan bli mange gode turist-ambassa-dørar for Hallingdal, det.

Tidenes fyrste NM i folkemusikkTil sommaren skal hallingane arrangere den aller fyrste norges-meisterskapen i folkemusikk. Dette er ei samanslåing av Lands-festivalen i Gammaldansmusikk og Landskappleiken – og er eit prøveprosjekt.

StOR inteReSSe: Allereie ein månad etter at me oppretta det nye Gåvefondet ved årsskiftet, hadde me fått eit tjuetal søknadar – nokolunde likeleg fordelt mellom Hallingdal og Valdres. Blant dei er også nM i folkemusikk – ein typisk aktuell søkjar å støtte, seier marknadssjef i SpareBank 1 Hallingdal, Ola Stave.

NM i folkemusikk NM i folkemusikk startar Jonsokeftan med eit kjempearrangement i Ål fol-kepark og går så slag i slag seks dagar til endes. 70 timer med tevlingar, 100 timar med dans og konsertar. Fordelt på Geilo og Ål. Den siste konkurransen går laurdag. Sundag folkemusikkmesse i Ål kyrkje. Dei beste musikarane deltek. Ål har utvikla ny liturgi som integrerer folkemusikk i gudstenesta. Avslutning med meisterkonsert på Geilo sundag 28. juni.

FORStÅeLeG OMGRep: eg trur at nM-omgrepet vil skape meir blest i media, blant anna fordi ein slepp å forklare kva arrangementet er for noko, seier Øyvind Kvile.


Kjøp og salg av bolig og fritidseiendom

En handel du skal leve med

Kjøp og salg av bolig eller fritidsbolig er blant de viktigste avgjørelsene du tar.

Derfor er det viktig å velge en megler

som du kan stole på.

EiendomsMegler 1 har lang erfaring og god kunnskap om markedet i Hallingdal.

Du fi nner oss i • HEMSEDAL, tlf 3205 5200

[email protected]• GEILO, tlf 3208 7360

[email protected]• GOL, tlf 3202 9900

[email protected]

Velkommen til å kontakte oss!

www.em1.no

• Spar opp til 4.000,- i skatt per år

• Spar opp til 20.000,- per år

150.000,- totalt

• Få lån til kjøp av bustadtil beste rente

Start ei spareavtale no!

Ring oss på tlf 03202

eller kom innom lokalbanken.

BSU - Bustadsparing for ungdom

… den beste banksparinga

for ungdom


www.sb1.no

KUNDESENTERDesse møter du på tlf. 03202

Dei som jobbar herVi byrjar å bli ein stor gjeng!

Her finn du bilete av alle som har jobben sin i Spare-Bank 1 Hallingdal. Du kan også sjå kor dei jobbar og kva dei driv med. Nokre fjes er ganske nye, mens andre har vore med i ei årrekkje. Sjansen er stor for at du finn nokon du kjenner.

Sunniva Vikøy Berg

kunderådgjevar

SisselEiklid

kundemedarbeidar

Ann CathrinErga

kunderådgjevar

GunvaldFrydenlund

kundemedarbeidar

KåreGåsbakk

Avd. banksjef

VidarIsungset

kunderådgjevar

HallePerstølen

kundemedarbeidar

Siv HanneSøla

kunderådgjevar

MaritTormodsgardkunderådgjevar

Liv S.Gurigard

kunderådgjevar

Valhall

PålBraathen

bedriftsrådgjevar

Kari AnitaBrenna

bedriftsrådgjevar

Kenneth Nordahl-Pedersen

bedriftsrådgjevar

LarsLindmo

bedriftsrådgjevar

HallgeirMythe

Avd. banksjef

UnniSundt

bedriftsrådgjevar

KnutSandåker

bedriftsrådgjevar

VeraMagnussen

bedriftsrådgjevar

Mona Øino Øen

bedriftsrådgjevar

Hanne Øverby

bedriftsrådgjevar

Tove Kinnebergbråtenavd. banksjef

Bjørg Jordekunderådgjevar

Kari Gjerdalenkunderådgjevar

Anne Karin Langehaugkunderådgjevar

Heidi Ringstadkunderådgjevar

Gro H. Storebråtenkunderådgjevar

Else Birgit Østrokunderådgjevar

Lene Rødningenkundemedarbeidar

Ål

Mari LeneTunskaug

kundemedarbeidar

Hege Nyhus

kunderådgjevar


Gol

KristinB. Haugen

kunderådgjevar

KjellBergom

kunderådgjevar

BjørnHermundsgårdkundemedarbeidar

GerdEngebakkenkunderådgjevar

Wibekke-HelénViken

kunderådgjevar

Nelly K.Bjørnebråtenkunderådgjevar

EllenIntelhus

kunderådgjevar

ArveKinnebergbråten

Avd. banksjef

WencheKøso

kunderådgjevar

GuriSøndreli

kunderådgjevar

Stab/administrasjon

Knut OscarFleten

adm. banksjef

Marit MedhusBreie

rekneskapsmedarbeidar

ToveBusethinnkjøpar

BjarneDokk

administrasjonssjef

Sigrid AnnaGrøthe

controller

ErlingHagen

økonomisjef

StianMøllerplassmarknadssjef

Ann KarinOpheim

personalsjef

Knut ArneSvartebergikt konsulent

Marit Hefterekneskapssjef

ØysteinWalle

banksjef kunderetta verksemd

Depot

LudvigMunkejord

depotmedarbeidar

Gerd S.Arnegard

depotmedarbeidar

Ann-KarinNytvedtdepotsjef

WencheEngene

depotmedarbeidar

BirgitHallingstad

depotmedarbeidar

Fagsjefar

Leif OveHelling

fagsjef plassering

BjørgBaklien

fagsjef forsikring

StianRygg

banksjef fagretta verksemd

VidarSolheim

fagsjef kunderelasjon

GroHaugstad

fagsjef betalings-formidling

Fagernes

BodilRudlang

Avd. banksjef

Ola HermannBakken

kunderådgjevar

Ann KristinBakkene

kunderådgjevar

LivBrestad

kunderådgjevar

Hemsedal

Anja LangehaugRukke

kundemedarbeidar

JohannesHaraldsenavd. banksjef

MarteHole

kunderådgjevar

SiwJostad

kunderådgjevar

FrodeKristoffersenkunderådgjevar

MonaLimbodal

kunderådgjevar

Ellen M.Mythe

kunderådgjevar

Jan Franssonkunderådgjevar

Bente MoeSvoldal

kunderådgjevar

VigdisThorset

kundemedarbeidar

Steinar Hagen

teknisk medarbeidar

Bjørnar Hallset

ikt konsulent

Ola Stavefungerande

marknadssjef

Anne Kvalvågnes

lærling/kontor & adm.

Erland T. Hovrud

fagsjef finansiering


Ho drog heim til Hallingdal og samla inn 30 000 kroner blant slekt og venner – og reiste nedover att året etter. Kjøpte madrassar, mat, 20 høner, såpe, skoleuniformer. Fekk ordna med reint vatn og bygde eit nytt skolekjøken. Men behovet var så mykje, mykje større; så Marit, som sjølv er utdanna døvetolk, kunne ikkje la det bli med dette. Det var så mange, mange fleire døve, utfattige barn – som hadde det mykje verre enn desse.

Etter den fyrste Kenya-reisa har ho brukt nærmast all fritid på prosjektet sitt. Nå har ho også redusert stillinga si hos Døves Media for få tid til endå meir.

Møter ministraneI 2004 starta Marit hjelpeorganisasjonen Deaf Aid etter påtrykk frå Jean-Claude Adzalla, frå Togo, men også tidlegare åling. Han hadde my-kje erfaring med internasjonalt arbeid. I august 2005 vart han direktør for Deaf Aid Kenya og har 12 tilsette under seg.

Sjølv har Marit besøkt landet 14 gonger og har nå møter på regjeringsnivå. Fleire andre land har også meldt si interesse for Deaf Aid. Takka vera hjelpeorganisasjonen har dei be-gynt å få auga på dei hundretusenvis døve barn og unge som foreldra har gøymt bort i skam.

Marit har mange draumar; den største er at «Hjelp til døve øyro» skal spreie seg over heile kontinentet.

- I Kiberaslummen – Af-rikas største med 1 million menneske - i hovudstaden Nairobi har Deaf Aid opna «Det grøne huset», som er både skole og det einast førskoletilbodet i Kenya - ja, kanskje i heile Afrika. Ungane lærer sosialisering, hygiene, teiknspråk, lesa og skriva. Det blir sikkert fleire grøne hus! seier Ma-rit, som i slutten av no-vember i fjor skreiv under ei intensjonsavtale med undervisningsdepartemen-tet i nabolandet Tanzania. Snart reiser ho for å få på plass endelege avtaler for kva arbeidet skal omfatte

Jubilerer - Men det fyrste store målet er å byggje eit heilt nytt skolesenter i det tet-tast befolka området i Kenya – i Nyabondo mellom Kisii og Kisumu. Ein demoskole skal det bli – med undervisning av døve og med spesiallærarutdanning. Her skal også foreldra få innføring i teiknspråket. Og senteret skal styrast av døve. Ferdig utbygd skal det kunne huse 96 elevar pluss ei førskoleavdeling. Alt

inventaret er skaffa. Den norske organisasjonen Hjelp til selvhjelp i Afrika, tar an-svaret for å byggje og drive eit biogassanlegg til skolen sitt kjøken, eit bidrag til å hindra avskoging, samstun-des som elevane får mjølk og kjøt, fortel Marit og legg til:

- Barna står i kø. Me har allereie nokre lærarar og anna personell som er klare til å ta fatt. Det er «berre» att å byggje husa, smiler ho og inviterer oss alle med i ein storveges spleis. Deaf Aid fyller fem år den 24. februar. For ein fest det

ville bli!Heile anlegget vil koste 3,1

millionar norske kroner, in-gen pris etter vår målestokk.

Styresmaktene har sikra drifta. Nabolanda er også interesserte i å nyte godt av denne kompe-tansestaden, som sikkert berre er starten på noko me ikkje heilt skjønar rekkevidda av i dag.

Tenk om …Hallingane som har den største reiselivsregi-

Kvar jul gjev Sparebank 1 Hallingdal ei gåve på 50 000 kroner til ein hu-manitær sak. I 2008 gjekk ho til organisasjonen Deaf Aid, bistandsorganisasjo-nen med hovudkontor i Ål, som fyller fem år i 2009.

Det begynte på ein ferietur til Kenya i januar 2002. Marit B. Kolstadbråten budde privat hos ein lærarfamilie. Ein dag fekk ho også møte 43 barn på den lokale og utruleg primitive døveskolen Gianchere i Kisii. Dei hadde dei tristaste augo Marit nokon gong hadde sett; det tende gnisten i henne.

Hjelper dei som ikkje høyrer og ikkje blir sett

Mor Kwamboka

EI AV MANGE: Riziki er ei av mange døve småjenter med grufulle opplevin-gar. Hos Deaf Aid får ho hjelp og skole-gang – og kanskje håpet tilbake.


Fakta omDeaf AidDeaf Aid har som formål å bidra til at døve barn og unge i Afrika får eit verdig liv. I Norge har Deaf Aid basen sin i Ål. Organisa-sjonen er under utbyg-ging. Så langt har Deaf Aid konsentrert innsatsen sin til Kenya. Om kort tid startar arbeidet i Tanzania. NORAD har mykje fokus på den innsatsen Deaf Aid gjer.

Vil Du hjelpe?Berre halve drifta av Det grøne huset blir dekka gjennom faste bidrag. Resten må samlast inn kvar månad. Vil du vera fast gjevar, er det fleire måtar å velja mellom – som Deaf Aid-fadder, -venn eller sponsor.Du kan nytte konto-nummer 2320.15.09920 eller sende ein e-post til [email protected] Eller kanskje du har lyst til å bli volontør? Ring Marit Kolstadbråten på tlf.: 911 23 682.Skolesenteret som skal byggjast i Nyabondo er kostnadsrekna til 3,1 mil-lionar kroner. Kontonum-meret til byggjeprosjektet er 2320.05.60000www.deafaid.orgwww.kenyadeafnet.org

«Men det fyrste store målet er å byggje eit heilt nytt skolesenter i det tettast befolka området i Kenya – i Nyabondo mellom Kisii og Kisumu»

onen i Norge, som har Norsk luftambulanse, Ål sjuke-stugu, undervisningssjukeheim, Hallingforsk, landets beste lokalavis og er mellom dei ivrigaste gründerane i landet i høve til folketalet.

Tenk om hallingane ville ta eit felles løft også for dette prosjektet – ein eineståande skole i Afrika?

Overtru og fattigdomDøve – ja, funksjonshemma i det heile - har tradisjo-nelt liten eller ingen verdi i Kenya. Familien meiner dei er ei skam for seg. Døve barn blir ofte gøymde heime eller blir sende bort og isolert. Fleire dagar utan mat er snarare regelen enn unntaket.

Kenya er i hovudsak eit kristent land, med eit lite mindretal av muslimar. Men mykje arv frå gamle religionar heng att. HIV-smitta menn trur dei kan bli friske av å ha samleie med funksjonshemma. Då er døve jenter attraktive fordi dei ikkje kan fortelja om valdtekta.

Kenya har 250 000 døve under 18 år. I høve til folke-talet er det seks til ti gonger fleire enn hos oss. Berre omkring 7 000 får skolegang i dag. Dei har hatt dårlege lærarar, døvetolkar har ikkje funnest.

Talet på menneske utan hørsel er i høg grad eit

fattigdomssyndrom. Ofte er årsaka at barn har fått ma-lariamedisin som er laga for vaksne og har for mykje kinin i seg. Ein annan årsak er øyrebetennelse som ikkje blir behandla og dermed øydelegg høyreorganet.

Mor Kwamboka - I starten var foreldra skeptiske til oss. Dei kunne ik-kje forstå at nokon ville bry seg.

Men me opna Det grøne huset i slummen, og me går rundt og bankar på dørene og finn dei ulykkelege barna. Dei får lese og skrive, får mat og reint vatn – innvolls- og ringorm er forferdeleg ut-breidd. På Gianchere døveskule er det nå 140 elevar. Ungdom-mane får også opplæring i eit handverk, og når dei er utlærde også pengar til utstyr og til å kunne greie seg sjølve.

Skammens barn blir famili-ens stoltheit, fortel Marit – eller Mor Kwamboka som ho heiter der nede. Namnet betyr «den som kryssar elva» – i hennar tilfelle «elva» mellom Europa og Afrika.

Marit B. Kolstadbråten: - Tenk om hallingane, som har fått til så mykje heime, også ville ta eit felles løft for dette prosjektet – ein eineståande modellskole for undervisning av døve barn og unge i Afrika?


Kryssord

Problem:Hvilken skyformasjon (1-5) hører ikke hjemme her?

Oppgulp

Kakuro

SuDoku

Hjernetrim

Tips:Serie

Regler:1. Hvert av kvadratene med 3x3 ruter må fylles med noen av tallene fra 1 til 9.2. Hver vannrett og hver loddrett linje må også inneholde alle tall fra 1 til 9.3. Et tall skal ikke forekomme mer enn en gang per rad (vannrett og loddrett) eller kvadrat.

Regler:Hvert av de hvite feltene skal inneholde et av tallene fra 1 til 9 (null er ikke tillatt).Når tallene i de hvite feltene legges sammen, skal sum-men tilsammen være som angitt i det svarte feltet.Som hjelp for å komme igang, er noen av tallene i de hvite feltene allerede på plass.For hver sum må alle tallene i de hvite feltene være for-skjellige. For eksempel kan summen 4 med to tall skrives enten 1+3 eller 3+1 (2+2 blir ikke godkjent, fordi det er samme tall).

Løsninger

Løsning Hjernetrim:Skyformasjon nummer 4. I de andre skyformaskjonene overlapper skyene hverandre en og en.

28 14 15 1 12 30 11 14

224

16

2435

39

1016

264

29

511

283

14

435

20 20

3523

1434

616

8

2911

1

4 21Kakuro_E_0005 © Bulls

243175318795698713249745125312318975697568986

87946795987325113315624

Av Lars Lauvik


Bompibjørnene

Sudoku Kryssord

Tiger

Marvin


Firmaet, som feira 60-årsjubileum i fjor, eig i dag to Expert-forretningar – på Gol og Geilo – og har 19 tilsette.

Tore Dokken begynte 1990 - i ei tid då det var vanskeleg å få folk med den rette kompe-tansen.

- Selskapet vurderte derfor kva for verkemid-del dei kunne ta i bruk for å tiltrekkje seg nye medarbeidarar, ikkje minst i form av ekstra personalgode, fortel han og legg til at slik er det i dag også.

Tryggleik i fokus I samarbeid med eigaren, Atle Fosse, valde lei-inga å gjera ein ekstra innsats innan forsikring og pensjon.

– Det er til dømes eit faktum at ungdommen viser låg interesse for forsikring og pensjon, vi veit at dei færraste av dei investerer i dette på eiga hand. Vi fann dermed ut av vi kunne tenkja for dei, og oppretta tilleggsforsikringar og pensjonsordningar i SpareBank 1, seier Tore Dokken.

Utvida ansvarDokken ser på arbeidskrafta som bedrifta sin viktigaste ressurs.

– Du kan kvitte deg med varelageret, men den reelle verdien i selskapet er dei tilsette. Nettopp derfor satsar vi sterkt på forsikring: vi meiner at ansvaret vårt går lenger enn den lovbestemte yrkesskadeforsikringa.Visse ting må vera på plass for at dei tilsette kan yte sitt beste, seier han og ramsar opp: uføredekning tap, ulykkesforsikring, uførepensjon, gruppe-liv og obligatorisk tenestepensjon.

Ein gong i året går bedrifta gjennom detal-jane i personalordningane saman med rådgje-varen i SpareBank 1 Hallingdal. Behov kan ha endra seg; det er blant anna slik at for dei eldste medarbeidarane er ytelsesbasert tenes-tepensjon best. Innskotsbasert tenestepensjon

høver best for dei yngste. Der deler bedrifta og dei tilsette innskota mellom seg.

Langt kundeforhold Elektroservice Hallingdal Installasjon AS har vore kunde i SpareBank 1 Hallingdal sidan oppstarten.

– Hovudgrunnen til det er den lokale forank-ringa. Vi har våre faste rådgjevarar på både bank og forsikring. Dei er lett tilgjengelege og stiller opp for oss. Vi har opplevd to skadar og er svært godt nøgde med korleis forsikrings-oppgjeret vart handtert, understrekar Tore Dokken.

Investerer i dei tilsette

TRYGGLEIK: Gode personalordningar gjev tryggleik for både bedrift og tilsette. Det er dei skjønt einige om, Knut Vestrum (t.v.), Bjørn Erik Bergman og Tore Dokken. (Foto: Ole Johannes Brye)

Forklaringer på personal-forsikringer og pensjon:Yrkesskadeforsikring må alle arbeids-givere i Norge (lovpålagt) ha for sine ansatte. Forsikringen gir ansatte eller deres etterlatte rett til erstatning ved sykdom og/eller skade den ansatte påføres i forbindelse med jobben – på arbeidsstedet i arbeidstiden. Uføredekning tap er en frivillig forsik-ring arbeidsgiveren velger om han vil ha. Den gir de ansatte rett til erstat-ning hvis de blir minst 50 % varig ufør, som følge av fritidsulykke eller andre sykdommer enn yrkessykdommer - innenfor gitte rammer.Ulykkesforsikring er en frivillig forsik-ring arbeidsgiveren velger om han vil ha. Den gir de ansatte, eller deres et-terlatte, rett til erstatning dersom den ansatte blir varig medisinsk invalide eller dør som følge av ulykkesskade, enten på jobb og/eller i fritiden. Den ansattes familie kan medforsikres.Gruppelivsforsikring er en frivillig forsikring arbeidsgiveren velger om han vil ha for alle sine ansatte. Den gir økonomisk trygghet for de ansatte og deres etterlatte i form av en engangs-utbetaling ved død og varig arbeidsu-førhet.Uførepensjon er en frivillig forsikring arbeidsgiveren velger om han vil ha. Den blir etter dagens regler (12-2008) utbetalt fra det tidspunkt retten til ut-betaling av syke-/rehabiliterings- eller attføringspenger fra Norsk Folketrygd opphører.Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) må alle arbeidsgivere i Norge (lovpå-lagt) ha for sine ansatte. Pensjonsfor-sikringen innebærer at arbeidsgiver er forpliktet til å spare til alderspensjon for alle ansatte, og ha betalingsfritak for sine ansatte ved eventuell arbeids-uførhet. Betalingsfritak innebærer at bedriften betaler inn til pensjons-sparingen for den ansatte, selv om han eller hun skulle bli arbeidsufør. Gjennom å knytte en egen uføre- og etterlattepensjon til tjenestepensjons-avtalen (OTP) kan bedriften utvide pensjonsforsikringsgodene for sine ansatte og sikre en del av inntektsta-pet dersom den ansatte bli helt eller delvis arbeidsufør.Innskuddspensjon: De aller fleste bedriftene som har etablert tjeneste-pensjon de siste årene, har valgt inn-skuddspensjon for sine ansatte. Hver enkelt bedrift lager en innskuddsplan, som er lik for alle ansatte, over hva som skal innbetales til hvilken tid. På denne måten får bedriften god oversikt og kontroll over kostnadene.Ytelsespensjon er en tjenestepen-sjon hvor man fastsetter størrelsen av pensjonen og den årlige prisen blir be-regnet i forhold til dette. Alle ansatte i stat og kommune er omfattet av en ytelsespensjon. Det samme har flere bedrifter i privat sektor.

Kundens kontakt-personer i banken:Skadeforsikring: Unni SundtPersonal og pensjon: Mona Øen

– Dei tilsette hos oss skal ha den tryggleiken som gode personalordningar gjev, seier Tore Dokken, dagleg leiar hos Elektroservice Hallingdal Installasjon AS.


Knapt nokon har så mange timar på Glitre-isen som 49-åringen Ola Halvard Jorde. Han reknar med å ha vore på banen mellom 350 og 400 timar i årleg gjennomsnitt.

Fyrste skøytetaka tok han der som tiåring; før det brukte han elveisen. Dette er altså den 40. sesongen, og det nærmar seg 16 000 timar! Som han har brukt til eiga lauping (han er kretsmeister i Buskerud), til å vera instruktør, dugnadskar, stemneansvarleg – blant anna for norgesmeisterskapen for seniorar før jul.

Ola Halvard driv som sjølvstendig snik-kar, men er også fast banemeister på Glitre

stadion og sørgjer kvar dag for gode forhold til skolar og barnehagar og alle andre som kjem dit.

Me møter karen ein torsdagskveld. Det er klubbrenn med ungar, ungdom og veteranar i skjønn foreining. Ola Halvard har blikk for alle – fylgjer med og passar på; innimel-lom avbryt han samtalen vår for å heie på dei yngste – på framtida. Han har også eigne avkom ute på isen. Vel hundre er med i skøy-tegruppa i Gol IL, frå fire år og oppover. Her finn du både besteforeldre og barnebarn på isen.

Så peikar Ola Halvard på det nyoppførte

bygget med garasje, garderobe- og toalettan-legg. Huset har vore etterlengta i årevis, og har kosta laget 850 000 kroner. Reknar me attåt verdien av 900 dugnadstimar, pengegå-ver, sponsing i form av handverkartenester pluss-pluss, representerer huset ein verdi på 1,5 millionar kroner.

- Blant dei mange aktivitetane har me også ein bedriftsstafett - med både vandrepokal og pokal til beste kostyme. Eg saknar Spa-reBank 1 Hallingdal på deltakarlista, smiler han og meiner at dei absolutt bør ta utfor-dringa!

Les meir: www.golil.no

TRIVSEL: Ola Halvard Jorde i sitt rette element - på skøyteisen midt i ungeflokken. Her saman med Ingrid Jøtun Fauske (t.v), Syver Eidsgaard og Georg Slåtto.

Gol IL har ein fjerdepart av kom-munens innbyggjarar som med-lemmar. Ola Halvard Jorde er ein av dei.

Altmogleg-mannen

Du får ikkje det heile inntrykket av mangfal-det og profilen vår før du har fylgd oss i to-tre år, seier dagleg leiar for Ål kulturhus, Tor Olav Fjellhøi, då me sit og blar gjennom programmet for fyrste halvår i 2009.Det er kankje så, det, men han har iallfall ikkje senka lista denne gongen heller. Kjende og mindre kjende namn. Somme dreg sikkert fulle hus. Andre er smalare, men like nødvendige på menyen for det.

Gunnar Stålsett gjesta huset i midten av januar – knytt opp mot Ål kyrkjeakademi sitt femårs-jubileum. Bjørn Geirr Harsson var her sist måndag og fortalde om ein realisert pensjonistdraum: å gå Norge på tvers.

12. februar: «Møte» med dansarane Solveig Hårdnes og Martin Myhr – to av landets mest erfarne scenedansarar saman med felespe-laren Einar Olav Larsen - etter oppvarming med femti unge folkemu-sikalske hallingar.

Jonas Fjeld har vore her før – også saman med Chatham County Line. I mars kjem dei att. Odd Nordstoga kjem att i april. Mads Erik-sen, Ronny Le Tekrø og Terje Rypdal går på scena i mars – saman! På neste side i programheftet kan du lesa om «Stormen» av Shakespeare. Bla litt til og du møter traktoren Gråtass …, for å ha nemnt nokre av dei til saman 30 arrangementa frå januar til juni.

Gode tilbod kan dei skilte med også; «Konsertpakka» med fire fo-restillingar var ein suksess i fjor og er på menyen att i år, saman med den nye tilbodspakka «Sjefens fristelse».

Sjølv gler kulturhusjefen seg aller mest til mai og Hovedøen Social Club – cubansk salsa på norsk i regi av Rikskonsertane.

Vel bekomne! Heile menyen finn du på www.aal.kulturhus.no

Dei kjem gjerne att

STOR MENY: Dagleg leiar Tor Olav Fjellhøi og informasjonsmedarbeidar Torun Torsteinsrud er ikkje snaue når dei komponerer kulturmenyen sin.

Bileta er henta frå katalogen til Ål kulturhus.



www.sb1.no

ENKEL OG EFFEKTIV BANKBRUK – TILPASSA MINDRE BEDRIFTEROG LANDBRUK

DRIFTSKONTOFor å sjekke bedrifta sitt behov for daglege inn- og utbetalingar treng du ein driftskonto.

NETTBANK BEDRIFTI dag skjer det aller meste av transaksjonar og betalingar over internett. Nettbank bedrift er ei skreddarsydd nettbank-løysing for bedrifter. Her kan du enkelt gjera utbetalingar, lønskøyringar og sjekke at betalingar kjem inn.

E-MELDINGNår bedrifta får ei innbetaling på konto, vert det automatisk sendt ein e-post som informasjon. Det betyr at bedrifta har svært god kontroll på transaksjonane.

BETALINGSKORTEit betalingskort er nødvendig for å gjera innkjøp på vegne av bedrifta. Det er praktisk og enkelt, og du slepp kontanthåntering.

Visste du at omlag 75 prosent av alle bedrifter i Noreg har under 10 tilsette? For oss er det grunnfjellet i verdiskapninga. Difor er det viktig å ta godt vare på dei.

Små og mellomstore bedrifter har mange felles utfordringar. Hovudfokus for deg som bedriftsleiar er knytt til kundar, leverandørar og daglege driftsoppgåver. Dei fleste av dykk har kanskje ikkje ein eigen økonomiansvarleg som jobbar med det finansielle, men handterer dette sjølv i kvardagen. Det er for dykk me har utvikla PRO, ei skreddarsydd betalingsløysing for mindre bedrifter og landbrukskundar.

Med PRO har me samla alt som trengs på ein enkel og oversiktleg måte.

Ta kontakt med oss på tlf 03202 for å høyre meir om PRO.

PRO – det du treng for å tene pengProduktpakka inneheldt dei vanlegaste tenestene små og mellomstore bedrifter har behov for.

Rådyr står høgt på menyen til gaupa. Ho er nattaktiv og heile tida på vandring. Som andre kattedyr er ho avhengig av eit enormt revir for å kunne overleva. Derfor tolererer ho ikkje konkurrentar i matfatet. Bestanden regulerer seg sjølv; den blir aldri stor.

Gaupa blir gjerne 80-130 cm lang, målt frå nasetipp til halerot, med tillegg av ein 11-25 cm lang hale. Mankehøgda hos vaksne dyr varierer frå 50 til 70 cm. Vekta ligg normalt mellom 13 og 26 kg.

Gaupa har eit ganske rundt hovud, spisse små øyro og ein forholdsvis kva-dratisk kropp til katt å vera. Bakkroppen er steil. Arten er tilpassa eit liv på nord-lege breiddegradar der snøen ligg store

delar av året. Vinterpelsen er tjukk, ullen og svært varmeisolerande. Sommarpelsen er tynn og glatt. Botnfargen i pelsen er raudbrun om sommaren og gråkvit om vinteren, noko som sørgjer for svært god kamuflasje. Buken er kvit, og kroppen er dekt med ei varierande mengde meir eller mindre tydelege svarte flekkar. Potane er svært store i forhold til dyret. Dei lange beina og lett vekt i forhold til storleiken på potane gjer gaupa spesielt godt tilpassa snøforhold.

Ho har godt syn og god hørsel. Vanleg levetid i vill tilstand er 10-12 år. Ein veit om individ som har blitt dobbelt så gamle.

Kjelder: Thor Østbye og Wikipedia

Gaupe (Lynx lynx)

Foto: Thor Østbye

Det er mykje snakk om gaupe i Hallingdal denne vinteren. Dei du ser på desse bilda, ruslar rundt på Langedrag Naturpark og er vel dermed mindre «problema-tiske» enn dei som lever fritt. Men me lyt vel vera einige om at det einaste ville kattedyret i Skandinavia også høyrer heime i vår fauna?


Turpris kr 20 850,-Pluss yavgift kr 1400,- (med forbehold om endring) Turprisen inkluderer:Buss Hallingdal - Gardermoen t/rFly Gardermoen - Amman t/rAlle ut ukter med inngangspenger9 netter på hotell i dobbeltrom(3 Amman, 2 Petra, 3 Aqaba)8 frokoster, 6 lunsjer med drikke8 middager uten drikkeReisevert fra SpareBank 1 HallingdalReiseleder fra Norsk Tur Tillegg:Enkeltrom kr 4400,-Drikke til middager

Jordan har lenge vært undervurdert som reiseland, men det eren liten perle! Historiske minner fra alle store kulturer i Europa og Midtøsten ligger tett i det lille landet. Vi besøker det historiske Jerash, mosaikkene i Madaba, fjellet hvor Moses så utover det lovede landet, Nebo, og selvfølgelig hovedstaden Amman. Fantastiske naturopplevelser venter også: Dødehavet og Rødehavet, utrolige klippe- og fjellformasjoner, Jordans Grand Canyon og ørkenlandskap i mange forskjellige former. Høydepunktet på enhver Jordanreise er Nabateernes rosenrøde by Petra, dette besøket gjør inntrykk. Turen avsluttes med badedager i Aqaba ved Rødehavet. Maten er en nytelse og et spennende møte for norske ganer. Vi er sikre på at du blir både overrasket og begeistret!

Teknisk operatør:

For turprogram og påmelding ring Norsk Tur på tlf 800 30 313 eller ta kontakt med oss i banken.For ytterligere informasjon, se www.sb1.no

Bli med SpareBank 1 pÂ tur til

JORDAN- et ¯rkeneventyr!

t d d t i l d d t

18.-27. september 2009

bankmagasinet 01.2009 sparebanken hallingdal

Documents