FINANSNÆRINGEN – PROBLEMSKAPER ELLER PROBLEMLØSER

Innlegg av Arne Hyttnes, adm. direktør i FNO

“Penger til besvær” 31.10.2011

FNO

Representerer 180 finansforetak med oppunder 50 000 ansatte

Forretnings- og sparebanker, livs- og skadeforsikringsselskaper, finansieringsselskaper, verdipapirforetak m.v.

FNOs overordnede mål:

Sikre medlemmene gode rammevilkår slik at de kan drive lønnsomt og ivareta sitt samfunnsansvar.

Problemskaper eller problemløser – kommer an på øyet som ser…

Dessuten viktig å finne riktig balanse i forhold til ”frihet under ansvar”

?

Det er et gryende opprør mot finansnæringen i mange land..

Vårt enkle budskap

Vi støtter opp om det internasjonale reformarbeidet Norske finansinstitusjoner er godt rustet til å møte nye

krav Viktig at norske finansinstitusjoner ikke pålegges ekstra

byrder utover det som følger av det internasjonale reformarbeidet – level playing field!

Debatten er for viktig til lettvint omgang med fakta

Disposisjon – mye jeg kunne (og burde) snakke om

Sentrale problemstillinger

Innenfor:

Dagligbank Lån/Om å stifte gjeld Sparing/kapitalforvaltning Pensjon Livsforsikring Skadeforsikring

..dagligbank og betalingsformidling

”Bort med kontantene” (svart arbeid, ran, praktisk)

Nettbank, mobilbank og nye betjeningskonsepter – sikkerhet..

..kriminelles angrep på infrastruktur og betalingsløsninger – spesielt på kort..

..identitetstyveri! Kontobehov vs hvitvaskingslov og antiterror Rasker og billigere betalingstjenester på

tvers av landegrensene BankAxeptkortet for særskilte brukere ..for å nevne noe

Her bruker finansnæringen – og FNO – store ressurser

Sparing

Regelmessig sparing BSU Lån er ikke sparing

Ved mer avansert sparing er stikkordet kompetanse

Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere: 8 000 innmeldte kandidater 5 300 er autoriserte Kunden kan selv sjekke om rådgiveren er autorisert

Ny pensjonshverdag – stort informasjonsbehov

Kunden har fått et større informasjonsbehov i den nye pensjonshverdagen. Den enkelte skal ta flere nye og krevende ”valg”. For eksempel: Hva lønner seg for meg? Når bør jeg ta ut pensjon? Hvordan kan jeg kombinere pensjon og arbeid? Skal jeg

ta ut gradert pensjon? Har jeg behov for tilleggssparing utover folketrygd,

tjenestepensjon og AFP? Hvordan skal midlene i innskuddspensjon/individuell

pensjonsparing plasseres? (investeringsvalg?) Her gjelder det å begynne i tide. 

Norsk Pensjon!

13.04.2023 © Norsk PensjonSide 13

For lett å skaffe seg gjeld?

Boliglån Rammelån med sikkerhet i bolig Forbrukslån Kredittkort Kjøp nå betal om x mnd Mobiltelefonen Internett Energiregninger ETC…

Bankenes utlån = husholdningenes lån = mye boliglån!

Med andre ord: Boliglån utgjør 84 prosent av alle lån til Kari og Ola

1991M011992M111994M091996M071998M052000M032002M012003M112005M092007M072009M052011M03

-15

-10

-5

0

5

10

15

20

25

Ikke-finansielle foretak

Husholdninger

• Kredittveksten i husholdningene er ikke spesielt høy i et 10-15 årsperspektiv. Til tross for svært lave renter de siste to årene, har ikke kredittveksten ”tatt av”

• Våre undersøkelser, sist nå Forventningsbarometeret, viser at folk flest har stor tro på egen økonomi, men planlegger på ingen måte noen kjøpefest – nøkterne og fornuftige husholdninger

• Bankene legger inn en potensiell renteøkning på 3-5 prosent når de vurderer hva folk tåler av lån

Optimisme, men ikke naiv optimisme blant husholdningene; de tar ikke av!

Vekst i K2

Men: Gjeldsbelastningen bør ikke stige mye mer

Kilde: SSB og Norges Bank

Det er høy temperatur i boligmarkedet!

Source: Reuters EcoWin

mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai sep jan mai

03 04 05 06 07 08 09 10 11

Pe

rce

nt

-10

-5

0

5

10

15

20

25

NO

K

12500

15000

17500

20000

22500

25000

27500

30000

Boligprisvekst, siste 12 måneder (høyre akse)

Gjennomsnittspris per kvadratmeter (venstre akse)

jan..

02

juni.

02

nov.

. 02

april.

03

sep.

. 03

feb.

. 04

juli.

04

des.

. 04

mai.

05

okt..

05

mar

s. 0

6

aug.

. 06

jan..

07

juni.

07

nov.

. 07

april.

08

sep.

. 08

feb.

. 09

juli.

09

des.

. 09

mai.

10

okt..

10

mar

s. 1

1

aug.

. 11

0

50

100

150

200

250Rogaland utenom S&S

Nord-Norge utenom Tromsø

Agder utenom Krist.sand

Hordaland utenom Bergen

SNITT

Trøndelag utenom Trondheim

Oppland utenom Lillehm.

Møre- og Romsdal

Buskerud utenom Dram.

Hedmark utenom Hamar

Øvre Romerike

Vestf. utm Tøb, Sfj & Lav

Østf. utm Moss, Frstad, Sborg

Boligprisutviklingen siste 10 år utenom byene

Grafen er basert på nominelle pristall fra eiendomsmeglernes boligprisstatistikk

• Boligprisene i gjennomsnitt har nesten doblet seg på ti år (+ 91 %), men det er store geografiske forskjeller• Storbyene, med unntak av Stavanger (mye høyere) og Tromsø (lavere) har steget mer enn snittet• For områdene utenfor byene er bildet svært forskjellig – og i mange områder vesentlig lavere enn

landsgjennomsnittet

Men bildet er i høyeste grad nyansert

Enig i diagnosen og risikoen – uenig i virkemiddelbruken

Finanstilsynets bekymring er ikke primært låntakernes evne til å gjøre opp for seg.

Bekymringen er knyttet til hvordan de vil tilpasse seg dersom boligprisene faller, og effekten på norsk økonomi av dette. For eksempel ved å kutte ned på forbruket, noe som vil gi negative ringvirkninger i økonomien.

Dette resonnementet er blant annet basert på erfaringene fra boligprisfallet og bankkrisen tidlig på 90-tallet: Tap på boliglån var begrenset. Folk prioriterte renter og avdrag på sine boliglån og reduserte annet forbruk.

Bankene fikk i stedet tap på lån til kjøpesentre og forretningsbygg.

Bankenes bidrag

Solid kredittvurdering - betjeningsevne i nåtid og fremtid (dagens rente + 4-6 % poeng)

Sier nei,og tilbyr mindre en omsøkt Frarådingsplikt Gunstige førstehjemslån Gode renter på BSU Mange virkemidler dersom problemer

(avdragsutsettelse, forlenget nedbetaling mv) Tøff konkurranse gir generelt gunstige

boliglånsrenter Tilbyr fastrente. (p.t. svært gunstig pris)

Men det kommer kritikk

Usikrede lån (forbrukslån, kortlån) utgjør en liten andel i Norge…

Pr 2Q 2011: 46, 3 milliarder Ca 2 % av husholdningenes lån Annualiserte tap 1,7 % Brutto mislighold 5,5 % Mislighold (30 dager): 9,2 % Gjennomgående høy rente Ikke så mange unge, kun 7,4 % av lånene til personer

under 30 år, men Selskapene avslår 40-90 % av søknadene

Kilde: Finanstilsynet, bla sitat fra undersøkelse 2010

Det gjøres mye for å unngå at slike lån skaper økonomiske problemer EU: CCD (Consumer Credit Directive), svært detaljert og

strengt regelverk Norske lover: FAL, markedsføringsloven,

angrerettsloven, opplysningsplikt, forklaringsplikt Långivers (strenge) kredittvurdering og interne

retningslinjer Opplæring av samarbeidspartnere (butikker)

Gjeldsregister?

Avvises ikke, men må vurderes nøye fordi: Omfattende og kostbart prosjekt (kost – nytte?) Må være 100 % oppdatert til enhver tid og være av

tilstrekkelig god kvalitet Personverhensyn

Dessuten – rammelån erstatter usikrede forbrukslån (for mange)

Ca hver fjerde boliglånskrone er rammelån Erstatter i mange tilfeller forbrukslån Kassakreditt til bankens beste rente Maks belåning = 75 prosent,

gjennomsnittlig opptrekk = 60-65 prosent MEN: Passer ikke for alle…

Men; selv om problemet i makro er begrenset, er det stort for den som får det

Skyldes ikke primært tilgang til kreditten, men større endringer i livssituasjonen: Arbeidsledighet Samlivsbrudd Sykdom/ulykker

Långiver har mange virkemidler som kan tas i bruk – det handler om å komme i inngrep med kunden tidlig nok!

Forebygge: Långiver må gjøre mer av det de er gode på; grundig kredittvurdering, oppfølging og opplæring av samarbeidspartnere, oppfølging av kunder osv.

Spre kunnskap – ikke minst blant de unge.

Kunnskap er nøkkelen – men hvem tar ansvaret?

• Foreldre• Skolen?• Finansnæringen• Media.• ..Luksusfellen!

Hvorfor kompetanse i personlig økonomi?

Dette er basiskunnskap for å kunne leve et godt liv

Nødvendig å ha bevissthet om eget forbruk

God økonomi handler bare delvis

om inntekt - viktig kunnskap for alle!

Samfunnet blir stadig mer komplisert

og mange valg får økonomiske

konsekvenser

Individuelle valg stiller krav til kunnskap

Hvordan jobber FNO med skolesatsing?

Motivere egne medlemmer til å samarbeide med skolen: En årlig skolekonferanse for finansbedriftene Undervisnings-/informasjonsmateriell

Personlig økonomi bør inn i læreplanene i grunnutdanningen Primært: en obligatorisk modul i et basisfag Sekundært: et nytt valgfag i ungdomsskolen

Samarbeid med andre: Ungt Entreprenørskap

Undervisningsprogrammet Økonomi og karrierevalg Fagmedarbeidere i FNO underviser en dag i skolen Aktiv deltakelse på NM for ungdomsbedrifter: juryarbeid og foredrag

Husbanken, NAV: Samarbeid om å videreutvikle regnemodellen Veien til egen bolig i

undervisningssammenheng.

Materiell utarbeidet av FNO

Hvordan komme i gang med skolesatsingen?

Personlig økonomi for videregående skole

Økonomitips for foreldre Tips for lærere

Som tidligere nevnt;

Vern om det mest verdifulle du har

Vår mest verdifulle eiendel er ikke boligen – men humankapitalen (verdien av vår fremtidige arbeidsinntekt)

Vi fullforsikrer bolig og bil, men hva med humankapitalen?

Riktig forsikring ekstra viktig i trange tider (..og bør absolutt ikke droppes!)

Naturskadeforsikring i Norge

Har du brannforsikret huset ditt er du automatisk dekket mot naturskade

Oppsummert: Råd til husholdningene Finn balansen: Bruk gode privatøkonomiske tider til å bringe god orden i

balanseregnskapet, dvs en lånegrad ned mot 60 prosent av boligens verdi

Bygg egenkapital: Unge mennesker bør starte tidlig med å bygge egenkapital. Jo tidligere sparestart, jo større drahjelp fra rentesrenteeffekten

Lås inn rentekostnader: Hvis stram privatøkonomi, benytt deg av de rekordlave fastrentene. Velg gjerne en 50/50-modell fast/flytende. Dette gir større forutsigbarhet, og samtidig grei fleksibilitet

Tenk inntektssikring: Sjekk at du har en god uføredekning, enten via jobb og/eller privat

Sjekk at du er riktig forsikret: Via jobb, fagforening, privat

Ha en reserve: Minst 1-2 ganger månedsinntekt, enten via oppsparte midler eller via trekkmuligheter på rammelånet

Unngå betalingsanmerkninger! Ta kontakt med en gang du får, eller skjønner at du vil få, betalingsproblemer

Oppsummering forøvrig

Vi mener norsk finansnæring løser sitt samfunnsoppdrag på en god måte

Feil bruk av næringens produkter og feil fra finansbedriftene medfører problemer og risiko

En regulering som har blitt stadig strengere, stadig kvalitetsforbedring i næringen og mer kunnskap om personlig økonomi hos den enkelt bør minimalisere dette.

Takk for oppmerksomheten!

arne.hyttnes@fno.no