1

ADBB (Alarm Distress Baby Scale) ADBB (Alarm Distress Baby Scale) studien i Trondheimstudien i Trondheim

Unni Tranaas VanneboUnni Tranaas VanneboHelsesøsterHelsesøster

Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Nasjonalt kompetansenettverk for sped -og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og sørsør

2

Bakgrunn

ADBB er utviklet av Antoine Guedeney, en fremtredende fransk barnepsykiater.

Guedeney så en sammenheng mellom tidlige tilbaketrekkingsreaksjoner og emosjonelle vansker (”failure to thrive”) hos spedbarn.

Depressive tilstander er vanskelige å oppdage i spedbarnsalderen og kan ha alvorlige utviklingsmessige konsekvenser.

3

Bakgrunn

Vedvarende tilbaketrekkingsatferd i spedbarnsalderen kan være en viktig indikasjon på at noe er galt med barnet

Tilbaketrekkingsatferd er en observerbar reaksjon og kan være tegn på en organisk forstyrrelse, og/eller utrykk for en relasjonsvanske

ADBB (Alarm Distress Baby Scale) er klinisk instrument klinisk instrument utviklet for å måle sosial atferd og utviklet for å måle sosial atferd og tegn på tilbaketrekking.

Beregnet for barn i alderen 2–24 måneder

4

Bakgrunn:

Det finnes i dag få instrumenter som kan anvendes for å oppdage alvorlige psykiske reaksjoner hos små barn.

Det gjelder spesielt klinisk validerte instrumenter som legger vekt på betydelige unnvikelsesreaksjoner (”social withdrawal”) hos spedbarn.

5

Vi vet at

Et nyfødt barn er et sosialt vesen som Et nyfødt barn er et sosialt vesen som responderer på sosial interaksjon, responderer på sosial interaksjon,

selv om graden av sosial aktivitet varierer selv om graden av sosial aktivitet varierer mellom forskjellige barn.mellom forskjellige barn.

6

Spedbarnet er født som et sosialt vesen Spedbarnet er født som et sosialt vesen - som kan …- som kan …

……ta initiativ til- og holde på blikkontaktenta initiativ til- og holde på blikkontakten

……lage lyderlage lyder

……bruke ansiktsuttrykkbruke ansiktsuttrykk

……imitereimitere

……bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og bruke både kropps- og hodebevegelser for å ta initiativ til og holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon holde på en interaksjon eller provosere fram en reaksjon dersom det ikke hender noe interessantdersom det ikke hender noe interessant

(e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989; (e.g.: DeCaspar & Fifer, 1980; Field et al., 1982; Heimann, 1989;

Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003) Meltzoff & Moore, 1977, 1983; Trevarthen & Aitken, 2003)

7

Noen er lettere å få med i sosiale leker Noen er lettere å få med i sosiale leker mens andre er mer motvilligemens andre er mer motvillige

• Temperamentet er en av faktorene som har Temperamentet er en av faktorene som har betydning for slike individuelle forskjeller betydning for slike individuelle forskjeller

• Mødrenes sensitivitet Mødrenes sensitivitet

• Foreldrenes måte å samhandle med barnet på Foreldrenes måte å samhandle med barnet på er to andre mulige årsakerer to andre mulige årsaker

8

Tilbaketrekning og vedvarende Tilbaketrekning og vedvarende tilbaketrekningtilbaketrekning

Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd Perioder av tilbaketrekning er en del av barnets naturlige atferd for å regulere inntak av stimuli og kontakt for å regulere inntak av stimuli og kontakt

• Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre Det kan forekomme på grunn av en reaksjon på en mindre forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn forbigående tilpassningsvanske i tidlig foreldre-barn samspillsamspill

• Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan Selv veldig korte episoder av ikke-responsivitet kan forårsake tilbaketrekningsreaksjonerforårsake tilbaketrekningsreaksjoner

• Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i Disse reaksjonenen vedvarer vanligvis ikke. Barnet er i stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill stand til å komme tilbake til et hensiktsmessig samspill igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle igjen så snart det får tilbake foreldrenes fulle oppmerksomhet oppmerksomhet

(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

9

Vedvarende tilbaketrekningVedvarende tilbaketrekning

ADBB identifiserer ADBB identifiserer vedvarendevedvarende tilbaketrekking tilbaketrekking

Uheldig for barnet da det reduserer spedbarnets Uheldig for barnet da det reduserer spedbarnets muligheter til samspill og kontakt med andremuligheter til samspill og kontakt med andre

Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom:Perioder med tilbaketrekningsatferd kan vedvare dersom:• Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig Foreldrene og barnet ikke kan re-etablere gjensidig

tilfredshet i relasjonen tilfredshet i relasjonen

• Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget Dersom situasjonen blir repetert eller forlenget

(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

10

Vedvarende tilbaketrekningVedvarende tilbaketrekning

kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til kan være et tidlig signal på vansker som kan føre til mindre optimale utviklingsbaner mindre optimale utviklingsbaner

Forhold ved barnetForhold ved barnet• Biomedisinske faktorer hos barnetBiomedisinske faktorer hos barnet• F.eks sansedefekterF.eks sansedefekter• Store smerterStore smerter

• Forhold ved omsorgsutøvelsenForhold ved omsorgsutøvelsen• Depresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldreDepresjon hos mor eller andre psykiske plager hos foreldre

(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),(e.g.: Field, 1977; Guedeney, 1997, Herzog & Rathbuns, 1982; Spitz, 1951),

11

Klinisk anvendbar metode

Det tar cirka 10–15 minutter å gjennomføre en undersøkelse som danner grunnlaget for skåring av ADBB.

Selve undersøkelsen av barnet kan bestå i en vanlig helsestasjonsobservasjon.

Merarbeidet ligger i å skåre skalaen.

• Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer Kan brukes av helsesøstre, barneleger, psykologer og andre spesialister innenfor området barns og andre spesialister innenfor området barns mentale helsementale helse

12

De åtte områdene til ADBBDe åtte områdene til ADBB

• AnsiktsuttrykkAnsiktsuttrykk• Blikkontakt Blikkontakt • Generelt aktivitetsnivå Generelt aktivitetsnivå • Selvstimulerende bevegelserSelvstimulerende bevegelser• Vokalisering/lydproduksjonVokalisering/lydproduksjon• Responshurtighet til stimuleringResponshurtighet til stimulering• RelasjonRelasjon• AttraktivitetAttraktivitet

(e.g. Guedeney and Fermanian, 2001)

13

Bedømmingsskalaen

0: Ingen tegn på atypisk atferd1. Tvilsomt om atferden er atypisk2. Lett atypisk atferd3. Klart atypisk atferd4. Betydelig atypisk atferd

• Max skåre = 32Max skåre = 32• Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5Cut off i de fleste studier er foreløbig = rundt 5

14

ADBB ADBB – noen foreløpige psykometriske mål– noen foreløpige psykometriske mål

Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land Brukt og validert ( til en viss grad) i flere land (f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil)(f.eks.: Finland, Frankrike, Australia og Brazil)

Sensitivtet og spesifisitet rundt .80Sensitivtet og spesifisitet rundt .80

Test-retest stabilitet (.84 -.90)Test-retest stabilitet (.84 -.90) Tilfredsstillende indre konsistens (Cronbachs

alpha = ,83).

(e.g.: Guedeney & Feranian, 2001)

15

““Trondheimsstudien”Trondheimsstudien”“Vil dere bli med”, “Vil dere bli med”,

ADBB ADBB 2008-2011 2008-2011

Hensikten var :Hensikten var :• Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB Undersøke om sosial tilbaketrekning, målt med ADBB

egner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjonegner seg til bruk i en vanlig helsestasjonskonsultasjon

• Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det Undersøke hvordan tilbaketrekning utvikler seg over det første leveåret første leveåret

• Stabilitet og forandringerStabilitet og forandringer• Utviklingslinjer Utviklingslinjer

• Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle predikererer og/eller samvarierer med barnets generelle utvikling utvikling

• Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning Undersøke hvordan en kan anslå om tilbaketrekning predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer predikerer og/eller samvarierer med familiefaktorer

16

Design:Design:

• Et longitudinelt designEt longitudinelt design• Barnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 månederBarnet observeres ved 3, 6, 9, og 12 måneder

• Mulig å undersøke både stabilitet over tid og Mulig å undersøke både stabilitet over tid og innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på innvirkningen av sosial tilbaketrekningsreaksjoner på på forskjellige utviklingsmessige områder”

• observert sosial tilbaketrekning kan relateres til observert sosial tilbaketrekning kan relateres til viktige familiekarakteristikker viktige familiekarakteristikker

• To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238), To kohorter med barn: Fullbårne (n= 238),

premature (n = 61)premature (n = 61)

17

Overordnet design og instrumenter anvendt i begge kohorter:

Observation at time (T):

T13m

T26m

T38-9m

T412m

Setting helsest helsest helsest Helsest/hjbes

undersøkerCohort 1Cohort 2

helses

Lege/helses

helses

Nettverkshelses/psykol

Instrumenter: ADBBEPDS

ADBBEPDS

ADBBEPDS

ADBBITSEAEPDSASQ-SEDIP-QDeGangi

Observasioner: Video Video Video Video JE

Setting and personell:WBC = Well Baby ClinicHN = Health NurseRN = Research NurseCP = Clinical psychologistMD = Pediatrician

Instruments and observations:1. EPDS = Depression scale2. JE = Joint Engagement in mother-infant play2. DIP-Q = Personality Questionnaire 3. ASQ & ITSEA = Socio-Emotional Assessment4. MR = Medical Records5. DeGangi = Infant-toddler symptom checklist

18

ProsjektstatusProsjektstatus

Sterk satsing fra Trondheim kommune:Sterk satsing fra Trondheim kommune:• Helsestasjoner fra alle 4 bydeler deltattHelsestasjoner fra alle 4 bydeler deltatt• 10 helsesøstre , 1 helsestasjonslege10 helsesøstre , 1 helsestasjonslege• Opplæring startet høsten 2007Opplæring startet høsten 2007• Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des. Prosjektet startet mars 2008 (slutt : Des.

2010) 2010) • Reliabilitetstrening og kontinuerlige Reliabilitetstrening og kontinuerlige

vedlikeholdsøvelser integrert i prosjektetvedlikeholdsøvelser integrert i prosjektet

19

Så langtSå langt

• Kohort 1:FullbårneKohort 1:Fullbårne

• 238 familier har takket ja, alle undersøkt 238 familier har takket ja, alle undersøkt ferdig ferdig

• Data-analyser pågårData-analyser pågår

20

• Inkluderingskriterier:Inkluderingskriterier:

• barn født i uke 38- 42barn født i uke 38- 42

• Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunkteneundersøkelsestidspunktene

• Foreldre snakker og forstår godt norskForeldre snakker og forstår godt norsk

21

Kohort 2:PrematureKohort 2:Premature

• 64 familier har takket ja, 64 familier har takket ja, • 61 fullført 61 fullført

• barn født uke 30 tom 36barn født uke 30 tom 36

22

Inkluderingskriterier:Inkluderingskriterier:

• Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire Foreldre som fortrinnsvis kunne delta ved alle fire undersøkelsestidspunkteneundersøkelsestidspunktene

• Foreldre snakker og forstår godt norskForeldre snakker og forstår godt norsk

23

OPPLÆRING:

En gruppe forskere og erfarne klinikere på NKS & S sikrer reliabilitet i forhold til Guedeney et al.s skåringer av franske barn

I Trondheim:• To introduksjonsdager med Guedeney• 5 dager opplæring før prosjektstart (ca 40 timer)• Selvstudier med filmer• ” Vedlikehold”• Erfaringssamlinger med filmer

24

Oppsummering:Oppsummering:

• Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og Studien er veldig godt mottatt av både foreldre og fagpersonerfagpersoner

• Responsen har vært veldig positiv.Responsen har vært veldig positiv.

• Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet og Veldig høye forventninger knyttet til prosjektet og resultatene. resultatene.

25

Medarbeidere:

Professor/barnepsykiater Antoine Guedeney

Fagpersoner ved NKS & S:Prosjektleder: Professor Mikael HeimannProfessor Lars SmithDr. psychol Vibeke MoeDr. psychol Kari SlinningDr. psychol Hanne Cecilie BraarudHelsesøster Unni Tranaas Vannebo

26

Forskningsgrunnlag

Guedeney & Fermanian (Infant Mental Health Journal, 2001). En validerings- og reliabilitetsstudie.

Dolberg, Feldman, Keren & Guedeney (Infant Mental Heath Journal, 2006). En sammenligning av tilbaketrekkingsatferd hos henviste og ikke-henviste barn.

Lopes, Ricas & Mancini (2008). En sammenligning av pediateres ADBB-vurderinger i forhold til kliniske vurderinger gjort av fire uavhengige psykiatere (”gullstandard”?).

27

Takk for oppmerksomhetenTakk for oppmerksomheten