eid av trøndere

Kunst er energiside 20

Åpningen av Energibyggetside 19

Fiskeundersøkelser i Orklaside 16

Arven fra gamle dagerside 4

lyspunktet1 _ 2 0 1 3 B E D R I F T S B L A D F O R T R Ø N D E R E N E R G I

Mars 2013/26. årgang

Organ for TrønderEnergi

Postadresse

Postboks 9480 Sluppen,

7496 Trondheim

Tlf. 07273

Nett: 07250

Loqal: 07246

Redaksjonsmedlemmer

Tore Wuttudal (redaktør)

Cathrine Berger Steen

Steve Halsetrønning

Charlotte Wulff

Hanne Afseth

Heidi Torp

Kjell Dahle

Eli Flakne

Bladet sendes til

ansatte, eiere, pensjonister,

styremedlemmer, media,

sørtrønderske stortings-

representanter,

selskapets forbindelser

samt øvrige interesserte.

Grafisk formgiving

HK Reklamebyrå

Trykk

TrykkPartner Grytting

Artikler signert av

andre enn redaksjonens

medlemmer står for

artikkelforfatterens

regning, og samsvarer

ikke nødvendigvis med

redaksjonens eller

utgiverens syn.

Forsiden:På bakken klargjør Knut Håvard Åsmul,

Kai Otto Nilsen og John Bjørnaas isolatorene for ny 145-kV høyspentlinje. Ombygging

av linja skyldes veibygging. Her vil ny E39 kobles på Fv. 714 i et nytt veikryss

ved Stokkhaugen langs Gangåsvatnet. Foto: Sondre Kristiansen.

1/2013

I N N H O L D2

s. 3 Konsernsjefens spalte

s. 4 Arven fra gamle dager

s. 6 Svorkmo kraftverk

s. 8 Idélæren hos TrønderEnergi

s. 10 Snart doktor Olsen

s. 11 Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen

s. 12 Barn og ungdom viktigst

s. 14 Bredbånd fra Loqal i Orkdal

s. 14 TrønderEnergiprisen

s. 15 Pensjonister i siget

s. 16 Fiskeundersøkelser i Orkla

s. 18 Ny bedriftshelsetjenesteavtale

s. 18 Trafobytte

s. 19 Åpningen av Energibygget

s. 20 Kunst er energi

s. 23 Hverdagshelter

s. 24 Årsfest 2013

s. 26 Glimt fra ...

Organisasjonen har nå kommet godt i gang med omstillingsprosessen LØFTE. Mål-settingen er å effektivisere 100 millioner kroner årlig med full virkning fra 2016. Det er en ambisiøs, men realistisk målsetting. Hele energisektoren er inne i en periode med omstilling, og fremtidsbildet er mer usikkert enn det har vært på mange år. Kraftprisen både på kort og lang sikt har blitt kraftig redusert, og rammebetingelsene blir mer influert av endringer i internasjonale forhold. De radikale endringene i det europeiske energimarkedet gjør at vi i fremtiden må regne med større svingninger i våre resultater. De selskapene som klarer å tilpasse seg en mer omskiftelig om-verden vil være morgendagens vinnere.

LØFTE handler derfor ikke først og fremst om å kutte kostnader. Det handler om å etablere en kultur som klarer å tilpasse seg en raskere endringstakt i våre omgivelser. Der vi tidligere med stor presisjon kunne estimere den langsiktige utviklingen, prater nå de toneangivende aktørene om en teknologisk og markeds-messig dynamikk som er mye mer krevende å forutsi.

TrønderEnergi har en tydelig strategi som setter retningen for selskapet. Målbilde 2020 ble etablert for tre år siden, og gjennom LØFTE ønsker selskapet å ta den organisatoriske konsekvensen av hva det betyr å gjennomføre strategien. Vi tror fornybarhetsdirektivet vil gi muligheter for lønnsomme investeringer i vind-kraft, og myndighetene har signalisert at de vil stimulere næringen til å etablere større nettstrukturer. I tillegg er det stor sannsynlighet for at det nordiske slutt-brukermarkedet vil bidra til konsolidering av markedsselskapene. Den nye sel-skapsstrukturen og organiseringen av selskapet vil bli etablert for å underbygge målbilde 2020, og de endringene vi ser i bransjen.

Den nye organisasjonsstrukturen vil gi datterselskapene større autonomi, eller selvstendighet i styringen av egen virksomhet. Dette fordi utviklingen går raskere, og muligheten til å utnytte synergiene i integrerte selskap blir mindre i det frem-tidsbilde som tegnes. Dette betyr også at kravene som stilles til selskapene blir større. Det vil bli tydeligere resultatkrav, og det vil bli mer tydelig hvilke oppgaver og ansvar den enkelte enhet har.

Endringene i organisasjonsstruktur vil påvirke hele selskapet, og morselskapet vil sannsynligvis oppleve de største endringene: Fra å være premissgiver og utførende vil en større andel av oppgavene utføres i datterselskapene. De opp-gavene datterselskapene ikke har behov for vil vurderes avviklet. Det betyr ikke at oppgavene som avikles ikke har vært viktig i oppbyggingen av TrønderEnergi, men at behovene i organisasjonen endret seg.

Den endringen selskapet nå skal gjennomføre krever omstillingsevne hos hver enkelt av oss. Deler av organisasjonen har vært gjennom store endringer tidligere, men kanskje ikke så omfattende som nå. I kulturLØFTE har tilbakemeldingen vært at vi har hatt for svak gjennomføringsevne. Vi har alle sammen et ansvar for at vi lykkes med LØFTE. Først og fremst så er min forventning at lederne går foran – og at alle trekker i samme retning. Målet er klart – og med en aktiv medvirkning fra ansatte og tillitsvalgte til å finne de gode løsningene er jeg overbevist om at vi vil være godt rustet til å møte den nye fremtiden.

Kjære kolleger

K O N S E R N S J E F E N S S P A L T E 3

A R V E N F R A G A M L E D A G E R

TEKST: PER HELMERSEN I FOTO: TORE WUTTUDAL / MIKAL SVEEN

Arven fra gamle dager

4

Trondheim Energiverk (TEV) hadde som noen vet et lite museum på Nidarvoll (Sluppen). Det er nå historie. Vi fra gamle TEV lurte lenge på hvordan det skulle gå med museet og det historiske materialet når selskapet ble nedlagt og solgt. Ingen ansvarlige så ut til å bry seg.

Land Rover jeep med bekkoker-henger. Bilen er fra 1973, og ble brukt som montørbil for linjelag. Den ble brukt der det var vanskelig framkommelighet med vanlig bil.

5

Men så: En befaring med lederne fra TrønderEnergi som ville se gamle TEVs trafostasjoner i Trondheim, endret saken. Vi var innom flere av de store trafostasjonene, og endte opp på museet på Nidarvoll. Det må ha gitt inspirasjon til ledelsen, og det endte med at TrønderEnergi tok ansvar for museet og det historiske materialet. Dette er utstyr samlet gjennom mange tiår. Noe er også Trondheim bys historie, fra den gangen trikken var en del av elverket, for 100 år siden.

Informasjonsrådgiver Tore Wuttudal, fikk oppdraget med å ta vare på his-torien. Etter en brevveksling mellom Statkraft og TrønderEnergi, ble en avtale om museumsovertagelse gjort. Bygget som huset museet skulle selges og være tømt før 1. januar 2013.

Jeg fikk klarsignal fra Wuttudal om å hyre inn pensjonister for oppdraget. Åtte mann kunne stille opp på flekken, men først skulle alt registreres. Planen var så å finne et egnet lagersted, og Munkvoll trafostasjon på Byåsen ble valgt. Utstyret som befant seg i Nardo trafostasjon ble ikke flyttet, men skulle bli værende her. Det ble imidler-tid foretatt en opprydding, og resten av materialet ble også her registrert.

Først ble alt kartlagt og registrert, slik at det meste nå er dokumentert. Så startet arbeidet med å demontere og legge utstyret i kasser på paller. Da

gikk det opp for meg hvor stort arbeid de som satte opp museet i sin tid hadde utført. Massevis av veggplater og veggtepper måtte ned og ut. Fire mann med bormaskiner måtte til for å skru ut utallige skruer i flere dager. Og det er ikke bare å låne verktøy i verktøyburet lenger nå. Men dagens kabelmestre, Knut Erik Larsen og Rolf Bakken, skaffet det meste på byen.

Jeg vil gjerne nevne de som bygde museet i sin tid: Først vår innleide hjelper, freelancer på teateret, Gunnar Fretheim. Han lagde modeller av de enkelte stands og bygde landskapene i titteskapene. Videre Rolf Bakkens ressurssenter med Mikael Sveen, Per Olav Melhus, Per Aune, Edgar Størdahl, John Harry Johansen, Reidar Skålvik, Arnfinn Nerdahl, Arvid Knutsen og sikkert noen flere.

Under demonteringen deltok: Arvid Knutsen, Helge Sundberg, Ove Danielsen, Kjell Løvseth, Tore UIstad, Bjørn Lysholm, Karl E. Jonassen, Tore Næss, Espen Brevik (truck) og Magnar Olsøybakk med lastebil. Svære lass med plater, europaller med utstyr og ikke minst Land Roveren med bek-koker hengeren skulle ned fra andre etasje. Alt ble tatt ned med truck gjennom lokalene til firma LINDAB, som stilte velvilligst opp når varene skulle ned og ut. Bjørn Lysholm hadde ansvaret for flyttingen av instrumen-tene til Nardo, og resten til Munkvoll.

Land Roveren ble i første omgang flyttet til Eggkleiva i Skaun, men skal nå til sommeren også lagres på Munkvoll. Videre skjebne til dette utstyret er ikke lett å spå, men nå er det i alle fall tatt vare på inntil videre.

A R V E N F R A G A M L E D A G E R

Bildet øverst viser forskjellige ”tjuvkoblinger” som tilsynet har kommet over, og tatt vare på gjennom årenes løp. Nederst et utvalg av gamle skilt og plakater. Til høyre på bildet en nett-montør i ”telefonstolpe”.

Det er en sannhet med relativt få modifikasjoner at vannkraftverk er trolig det nærmeste man kommer evighetsmaskiner – perpetum mobile – i vår teknologiske verden. Likevel må også de inn til service og vedlikehold, men med betydelig lengre intervall enn det du gjør med bilen din.

De fem kraftverkene i Orkla er det største

investeringsløftet som TrønderEnergi

og forgjengeren Sør-Trøndelag Kraftsel-

skap noen gang har gjort. Ved inngangen

til 1980-årene kunne det ene etter det

andre kraftverket tas i bruk etter mange

års anleggsvirksomhet. Nå har de gått

uavbrutt og levert elektrisk strøm til

tusener av husstander i Sør-Trøndelag

i 30 år og vel så det. Tiden er inne for

en totalrenovering.

Først ute er Svorkmo kraftverk som

ligger langt inne i fjellet helt sør i Orkdal

kommune, og er det siste kraftverket

som utnytter vannet fra Orkla, Grana og

tilstøtende elver og vassdrag. En 15 km

lang tunnel fra vanninntaket ved Bjørset

i Meldal bringer vannet fra Orkla inn på

de to turbinene. Svorkmo er et rent elve-

kraftverk uten reguleringsmuligheter,

og er derfor avhengig av vannføringen

i den kjente lakseelva.

Arbeidet i gang

Da «Lyspunktet» besøkte kraftverket,

var arbeidet i full gang. Det minste

aggregatet med en effekt på 20

megawatt, ble demontert like etter jul.

Turbinen ble demontert og sendt til

Eit kraftverk varer ikkje evig, veit du!

S V O R K M O K R A F T V E R K6

TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: TORE WUTTUDAL

Fakta:Eier: Kraftverkene i OrklaHovedvassdrag: Orklavassdraget som omfatter vassdrag i Hedmark og Sør-TrøndelagSatt i drift: 1983Brutto fallhøyde: 99 meterTilløpstunnelen er: 15,5 kmNedbørsfelt: 2 642 km2

Installasjon: 34 MW/20,5 MWTurbintype: FrancisturbinÅrsproduksjon: 270 millioner kilowattimer (GWh)

bedriften Rainpower i Sørumsand, en

bedrift som tidligere var eid av Kværner.

Der blir hele turbinen vasket, pusset

opp og stelt med, før den sendes til-

bake til Svorkmo.

– Turbinskovlene er naturlig nok den

delen av et vannkraftverk som utsettes

for størst slitasje. Ikke minst er det

tilfelle i et elvekraftverk. Sand og grus

følger med elvevannet, og gjennom år

sliter det på turbinen, forteller prosjekt-

ingeniør Nils Magne Bye i TrønderEnergi

som har det stedlige ansvaret for

moderniseringsarbeidet. Det er da

også funnet enkelte skader på noen

turbinskovler som man ikke var klar

over på forhånd slik at en overhaling

av turbinen slett ikke var for tidlig.

I den store hallen er rotoren fra genera-

toren heist opp og plassert på gulvet,

mens den andre delen av generatoren,

den som kalles statoren, står igjen

på sin faste plass. Begge disse vitale

delene skal imidlertid saumfares nøye,

pusses og klargjøres i minste detalj før

alt settes på plass igjen. Dette arbeidet

er det franskeide selskapet Alstom

som står for. I sin tid var det den store

kraftverksprodusenten ABB som leverte

generatoren, men ABB er for lengst

overtatt av Alstom.

Nytt kontrollpanel

Et par trapper opp fra kraftverkshallen

er tre karer i sving midt i et sant virvar

av kabler. Det er folk fra det tyske firmaet

Voith Hydro og underleverandør, det

finske Yte som er i gang med å montere

et helt nytt kontrollpanel. Kontrakten

har Voith, et tidligere Siemensselskap,

mens de har engasjert Yte til å gjen-

nomføre jobben. Gamle kabler skal

skiftes ut, og nye, blant annet en god

del fiberkabler, kommer inn i stedet.

Nytt datautstyr for overvåkning av hele

kraftverket, og nye kontrollskap skal

installeres.

– Dette er vi rett og slett nødt til å gjøre

fordi det ikke lenger er mulig å oppdrive

reservedeler til vårt gamle kontroll-

panel, forklarer Nils Magne Bye.

For Per Kristian Eklid i Voith, og Even

Rune Johansen og Ragnar Mathisen i

Yte er dette rene drømmejobben. Alle

bor i Orkdal, og er vant til å dra land

og strand rundt på anlegg. Nå kan de

jobbe i månedsvis bare noen få kilo-

meter fra hjemplassen.

– Supert, kommenterer Mathisen, men

han savner radioforbindelsen. Den er

det dårlig med langt inne i fjellet.

Arbeidet med Svorkmo kraftverk skal

være ferdig til jul. Det første, og minste

aggregatet, som har betegnelsen

aggregat II, er ferdig installert i løpet

av april. Deretter tas det en pause til

høsten. Da er det aggregat I som skal

til pers. Det aggregatet er på 34 mega-

watt.

Det eneste det ikke skal gjøres noe med

ved Svorkmo kraftverk, er tunnelen

og vanntilførselen. Det er et langt mer

omfattende arbeid hvis tunnelene skal

renoveres. Derfor skjer det sjelden.

Gir mer lønnsom drift

Nils Magne Bye har vært med på reno-

vering av mange kraftanlegg tidligere.

Han forteller at selv små forbedringer

i utstyret kan gi betydelig økonomisk

gevinst når man tar i betraktning den

lange driftstiden på utstyret. Selve

arbeidet ved Svorkmo er kostnads-

beregnet til 55 millioner kroner. Grovt

regnet koster det 20-30 millioner kroner

å overhale hvert aggregat. I Orkla er

det bare Svorkmo og Brattset kraft-

verk i Rennebu kommune som har to

aggregater. Ulset, Litjfossen og Grana

kraftverker har ett aggregat hver.

Når arbeidet med Svorkmo er unna-

gjort, står Brattset kraftverk for tur.

Senioringeniør Gorm Aukrust i Trønder-

Energi regner med at det arbeidet kan

starte høsten 2014.

– Planen er å modernisere alle de fem

kraftverkene, men om det vil skje sam-

menhengende, og i hvilken rekkefølge

det vil skje for de tre siste anleggene,

har vi ikke tatt stilling til. Det avhenger

av hvordan tilstanden er i de gjen-

værende kraftverkene, men det fore-

løpige målet er å være ferdig med alle

kraftverkene innen 2020, forteller

Aukrust.

Da regner han med at det kan ha

gått med om lag 200 millioner kroner i

moderniserte og oppgraderte kraftverk.

Dermed er TrønderEnergi ferdig med

sitt moderniseringsprogram for denne

gangen, men det tar ikke mange år før

man må på han igjen. De eldste kraft-

verkene til TrønderEnergi er vel 60 år,

og trenger snart en ny omgang 30-

årsservice. Service må til, enten man

eier bil eller vannkraftverk.

S V O R K M O K R A F T V E R K 7

Deler av det elektriske anlegget og kobber-føringene blir også skiftet ut. Fra v. lærling Eirik Smeplass og energimontør Erik Olav Skamfer.

I løpet av kvelden skulle sju grupper

komme opp med idéer, utvikle tre av

dem, og presentere den beste foran

forsamlingen, og en vinner skulle kåres.

Idélæren er et nytt konsept som arran-

geres av fagforeningen TEKNA Student

og Start NTNU. Dette er organisasjoner

som blant annet jobber for større

entreprenørskap blant studentene.

Tema var velferdsteknologi og oppgaven

var «Hvordan kan du enklere holde

kontakten med dine besteforeldre?»

– Med Idélæren håper vi å trekke med

oss noen nye studenter som ikke

allerede er koblet opp mot entrepre-

nørskap, sier Espen Phillip Haugen,

nestleder i Start NTNU. Her trenger

man ikke å ha en idé på forhånd. Det

som er viktig er at man er interessert

og kanskje er motivert til å starte noe

selv en gang.

– Gjennom Idélæren vil de få med seg

en «verktøykasse» som de kan bruke

når de selv skal utvikle idéer senere,

sier Aslak Eriksen, leder av TEKNA

studentene i Trondheim.

Og med dagens tema, velferdstekno-

logi, stiller alle med samme utgangs-

punkt og kunnskapsnivå. I tillegg har

alle et forhold til temaet gjennom å ha

besteforeldre.

Mulige kolleger

Før studentene gjøv løs på oppgaven

presenterte energidirektør Tormod

Eggan, selskapet og mulighetene for

studentgruppa.

– For TrønderEnergi er dette en fin måte

å komme i kontakt med studenter på,

og få presentert oss som en mulig

fremtidig arbeidsplass, sier Martin Oust

som er kontakt mot studentene. Vi er

også samarbeidspartner, og sponsor

til Start NTNU. Det var derfor naturlig

å invitere hit da nybygget sto ferdig.

TrønderEnergi satser på innovasjon og

trenger flere dyktige hoder i årene som

kommer.

Før studentene fikk starte på første

oppgave, holdt Ida Eriksdatter Brobakke

fra selskapet Nice en innledning. Dette

selskapet jobber med brukervennlighet

på teknologi, og har lang erfaring med å

sette seg inn i brukerens problemer.

Idélæren hos TrønderEnergi

I D É L Æ R E N8

TEKST OG FOTO: ANNE-LISE AAKERVIK

Nærmere 30 idérike NTNU studenter var samlet til «verden første» Idélæren hos TrønderEnergi en onsdagskveld i februar. På programmet sto idéutvikling.

Fornøyde samarbeidspartnere: fra venstre Espen P Haugen, leder av Start NTNU, Martin Oust fra TrønderEnergi og Aslak Agersborg Eriksen, leder for TEKNA studentene.

Så spredte gruppene seg rundt på

huset og startet idéutviklingen på gule

lapper.

Løse idéer

I mingleområdet sitter Janniche, Chanour,

Malin og Shun. De har meldt seg på Idé-

læren fordi de syntes det hørtes veldig

interessant ut, og fordi de ønsket å lære

noe nytt. – I tillegg blir man kjent med

nye folk, sier Janniche.

På et grupperom er Tobias, Katrine og

Hanna i full gang med å kaste ut idéer.

Enklere brukergrensesnitt for facebook,

get together quiz, oppskriftdeler som

app, turforening for eldre og yngre er

bare noen av idéene som ligger på

bordet. Nå skal de prioritere! – Vi er her

fordi vi ønsker å lære hvordan vi starter

bedrift, sier de. I tillegg blir vi jo veldig

inspirerte, sier Hanna og ler.

Timer senere summer det godt i kantina

hos TrønderEnergi. Studentene får en

velfortjent matbit og de beste idéene

skal kåres etter en pitchekonkurranse

(presentasjon).

Og vinnerne av beste idé ble:

Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald

Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus

Fannemel.

Mens Hjalmar Moberg, Rasmus

Engebretsen, Marius Svenungsen,

Øystein Tandberg, Brian Murray, stakk

av med prisen for beste presentasjon.

Idélæren hos TrønderEnergi

I D É L Æ R E N 9

Ikke alle kjenner hverandre fra før, men de vil gjerne starte noe. Fra venstre: Janniche Aucabo Aarøen, Chanour Nasseri, Malin Hope, Shun Gong og Dag Jomar Mersland.

Vinnerne av beste idé (fra venstre til høyre): Jørgen Erdal, Hans Olav Hilsen, Harald Manheim, Sondre Hafnor og Rasmus Fannemel. De gratuleres av Martin Oust. Foto: Endre Elvestad.

1 0 S N A R T D O K T O R O L S E N

Snart doktor Olsen

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: MARTA MORAIS-STORTZ

Trond Rikard Olsen, tidligere avdelingssjef for nettstyring i Trønder-Energi, er nå i gang med sitt doktorgradsarbeid ved NTNU.

Oppgaven:

Energibransjen står overfor mange nye

teknologier og muligheter det neste ti-

året, der Smart Grid og AMS er blant de

mest profilerte. Måten dette blir håndtert

og tatt i bruk på, vil være med å avgjøre

hvilke selskap som kommer best ut

av det med tanke på arbeidsmetoder

og økonomisk utbytte. I Trond Rikards

oppgave, som støttes av Norges Forsk-

ningsråd, skal han se på hvordan organi-

sasjonen møter disse nye teknologiske

mulighetene med et spesielt fokus på

innovasjon og teamarbeid. Arbeidet skal

gå over fire år og er en del av Master of

Technology Management (MTM) pro-

grammet, som er et samarbeid mellom

NTNU og Handelshøyskolen i Bergen.

Trond Rikard forteller at han ble tatt opp

på forskerskolen NORSI (Norwegian

Research School in Innovation) som en

del av programmet for “Innovasjons-

ledelse og innovasjonsstrategi».

Programmet er bygd rundt et miljø av

doktorgradsstudenter med forskjellig

bakgrunn og nasjonalitet. Hovedfokuset

er på innovasjonsprosesser i og mellom

eksisterende organisasjoner, og trekker

inn dyktige forelesere fra mange land

innen organisasjon, ledelse og innova-

sjon. Trond Rikard planlegger å være

ferdig med sin doktorgrad høsten 2016.

I mellomtiden vil han beholde kontakten

med TrønderEnergi, og spørreunder-

søkelser vil være en del av oppgaven.

Han håper vi svarer villig vekk når disse

undersøkelsene etter hvert kommer.

TrønderEnergi ønsker Trond Rikard lykke

til med oppgaven, og veien mot doktor-

graden.

Rolf Michelsen, som har ansvar for å

følge opp TrønderEnergis prosjekter hos

NTNU og SINTEF, sier at Trond Rikard er

den første som tar doktorgraden på

denne måten, og at det kan være aktuelt

med flere Nærings-ph.d-er blant ansatte

i TrønderEnergi. Eventuelle spørsmål

vedrørende en slik utdanning kan rettes

til rolf.michelsen@trondernergi.no.

Se også Forskningsrådets hjemmeside,

www.forskningsradet.no.

Dette er en del av Trønder-Energis uttalte satsning på innovasjon og utvikling, samt behovet for å utvikle analytisk kompetanse internt. Utgangs-punktet er myndighetenes ønske om å stimulere bedriftene til å satse på kompetanse-heving gjennom å tilby doktor-gradsmuligheter.

TrønderEnergi har sammen med NTNU, opprettet en Nærings-ph.d stilling. Det er en utdannelse der kandidatene tar en ordinær doktorgrad. Målgruppen her er arbeids-takere som har noen «år på baken» ute i arbeidslivet og vil knytte TrønderEnergi tettere mot undervisning og forskning på NTNU.

Ny detaljert infotavle for Lundesoknavassdraget er satt opp ved Lundamo, rett etter avkjøringen til Lundadalen. Ordførerne Erling Lenvik og Jorid Jaktøien, fra henholdsvis Melhus og Midtre Gauldal sto for den offisielle avdukingen.

Tavla gir informasjon om et stort ut-

fartsområde på grensa mellom Melhus

og Midtre Gauldal i områdene rundt

Samsjøen. Dette er et samarbeid

mellom en rekke aktører, som de

nevnte kommuner, Lundamo Bruk,

Statskog, Settefiskanlegget Lundamo,

utmarkslag og TrønderEnergi med flere.

TrønderEnergi har en omfattende

virksomhet i området med tre av våre

kraftverk i dalen. Her ligger kraftver-

kene Sokna-, Håen- og Sama. Lenger

innpå fjellet ligger de store magasinene

Samsjøen og Håen. Anleggsarbeidet

med Sokna startet for nøyaktig femti

år siden. Vi er også deleier i Settefisk-

anlegget Lundamo siden tidlig på

sekstitallet. I tillegg er vi en del av vei-

laget gjennom Skogsbilveien Samdal/

Odal og har hatt administrasjonen av

Lundamo Bruk i perioden fra 1950 til

2000. Lundamo Bruk forvalter de

enorme skog- og fjellområdene øst for

Gauldalen her. For de av dere i Trønder-

Energi som ikke har besøkt dette flotte

området, vil jeg anbefale en tur innover

dalføret en sommerdag.

Fra TrønderEnergi deltok disse fire

under den offisielle åpningen av infor-

masjonsskiltet for Håen/Samsjøen.

F.v. Faglig rådgiver Ole Kristian Grøtnes

– som også sitter i veistyret, prosjekt-

ingeniør Nils Magne By, seniorrådgiver

Viggo Finset som har ansvar for eien-

dommene i området og informasjons-

rådgiver Tore Wuttudal som har vært

TEs ansvarlige vedrørende skiltet.

Ny informasjonstavle for Håen og Samsjøen

TEKST OG FOTO: TORE WUTTUDAL

1 1N Y I N F O T A V L E

Den tid er for lengst forbi at sponsing er

en form for milde gaver. Alle større be-

drifter som bruker penger på å profilere

seg selv utad, vil ha noe igjen for de

pengene de bruker. TrønderEnergi (TE)

er ikke noe unntak i så måte.

– For tre år siden bestemte selskapet

seg for å bli mer synlig i markedet.

En offensiv sponsorstrategi var et av

tiltakene til dette. Vi satte klare krav til

hvordan vi skulle arbeide og hva vi ville

ha tilbake: Et styrket omdømme og for-

ståelse for hva vi holder på med blant

folk i Sør-Trøndelag, samt å etablere

TrønderEnergi som en tydelig og sterk

merkevare.

TrønderEnergi er eid av 24 kommuner

i Sør-Trøndelag og det er viktig for TE

å kunne bidra med sponsorstøtte i

alle eierkommunene. Vi skal bevilge

sponsorkroner til alle eierkommuner,

men bidraget vil variere både i omfang

og størrelse.

Idrett er den største sponsorarenaen

i Norge. TrønderEnergi er så heldige at

vi blant annet har hele landets skidronning,

Marit Bjørgen som en lysende forgrunns-

figur. Kultur, miljø og nyskapingstiltak

er i tillegg meget viktige områder for oss,

og som vi ønsker å jobbe enda mer med

i tiden som kommer. Sponsoransvarlig

Flakne peker på disse sentrale sponsor-

prosjektene på kultursektoren for 2013:

• Kultursenteret Isak i Trondheim som

er et senter for unge og talentfulle

utøvere, hovedsakelig innen musikk,

dans, film og teater. Sammen med Isak

har TE etablert TrønderEnergi-fondet

der unge talenter under 18 år, og i ulike

kulturgenre kan søke om midler. Både

enkeltpersoner og grupper kan få

midler fra fondet.

• Festivalsommer er et annet, stort

kulturløft. Sør-Trøndelag er full av ulike

festivaler, spesielt sommers tid, og ikke

bare musikkfestivaler. Her er målet at

alle eierkommuner skal tilgodesees, og

det er opp til kommunene selv å plukke

ut prosjekter det kan søkes om støtte

til.

• Olavsfestdagene er et av de største

kulturarrangementer i Midt-Norge. TE er

i år for tredje året på rad hovedsponsor,

gjennom en avtale med varighet på

1 2 B A R N O G U N G D O M V I K T I G S T

TEKST: ARNE SELLÆG

Å gi barn og unge i våre eierkommuner mulighet til å holde på med det de helst vil innen idrett – kultur og samfunn er blant de viktigste oppgavene i sponsorstrategien for TrønderEnergi. Det opplyser markedssjef og sponsoransvarlig Eli Flakne.

Barn og ungdom viktigstIntervju med merkesjef og sponsoransvarlig Eli Flakne:

BARN

AS EN

ERGIANDEL

H*K

Rek

lam

ebyr

å F

oto:

Gei

r M

ogen

TrønderEnergi bidrar hvert år til at tusenvis av barn kan

holde på med det de helst vil. Vi støtter idrett, kultur og

samfunnsengasjement på grasrotnivå. Og vi løfter fram

våre lokale helter, med håp om at det kan motivere de unge

til å følge sine drømmer. Nå er vi på jakt etter nye helter.

Søk om støtte fra Barnas Energiandel på tronderenergi.no.

Søknadsfrist 1. mars.

Søk om Støtte fra Barnas Energiandel

totalt 5 år. TrønderEnergi bruker Olavs-

festdagene til aktiv kundepleie, til tilbud

for ansatte, eiere, og andre som er

viktig for selskapet.

• Det samme gjelder musikkfestivalen,

Psterofestivalen i Trondheim. Flakne

opplyser en av grunnene til at denne

festivalen ofres spesiell oppmerksom-

het, er den gjennomførte miljøprofilen

den har, og som er i samsvar med

vår egen profil. Psterofestivalen brukes

aktivt for å knytte og styrke relasjoner

til egne ansatte, eiere, kunder og andre

viktige grupperinger.

• Barnas energiandel er det fjerde

prosjektet som trekkes fram. Her kan

både enkeltpersoner, klubber og grupper

innenfor både kultur, sport og miljø søke

om penger. Her er det en egen jury som

bestemmer hvem skal støttes.

– Det diskuteres fra tid til annen

om sponsing har den nødvendige

effekt som mange vil ha det til.

Hvilke erfaringer har TrønderEnergi?

– Vårt inntrykk er at de vi spør gjennom

markedsundersøkelser er fornøyd med

det vi gjør, og at sponsingen bidrar til

at trønderne har et positivt inntrykk av

selskapet. Målet er som sagt styrket

omdømme, bedre kundekontakt og for-

nøyde eiere og kunder. Undersøkelser

viser at vi ligger godt an når det gjelder

omdømme sammenlignet med andre

selskaper i kraftbransjen.

– Kraftbransjen er blant de bransjer som

synes å bruke mest penger på sponsing

av ulike slag. Nå er det av ulike grunner

ikke like fett i denne bransjen som før.

Hva vil det få å si for den fremtidige

sponsoraktiviteten i TrønderEnergi?

– Ut fra den økonomiske situasjonen

i bransjen, vil også vi vurdere bruken av

våre midler i forhold til dette.

Eli Flakne opplyser at aktiviteter knyttet

til barn og unge fortsatt vil være et

hovedsatsingsområde, men at spissing

gjennom kjente og markante aktører

er viktig som motivasjonsfaktor for de

unge. Dette gjelder for alle tre stolper

i vårt sponsorprogram som er idrett,

kultur, samfunn og miljø.

1 3B A R N O G U N G D O M V I K T I G S T

Det skal vises at vi bidrar i Midt-Norge

Hvert år bidrar TrønderEnergi konsernet med sponsormidler i våre eierkommuner slik at tusenvis av barn og unge får holde

på med det de liker best; fotball, håndball, turn, ski, musikk, teater og andre fritidsaktiviteter. Ovenfor ser du noe av det vi har

bidratt med i 2011. Vi bidrar på grasrotnivå og på elitenivå. Vi løfter fram regionens lokale helter i håp om at disse skal motivere

de yngste og vise at det er mulig å nå drømmene sine.

tronderenergi.no

KULTUR SELBU MULTIMEDIAKLUBB KLÆBU SKOLEMUSIKKORPS OSEN-

HÆLJA FRØYA VIDEREGÅENDE SKOLEMUSIKAL LUNDAMODAGENE

BYÅSEN SKOLEKORPS BREKSTAD KULTURFESTIVAL KARL HÅPET

KYSTKULURDAGENE I LYSØYSUND ÅGE ALEKSANDERSEN SØR-

TRØNDELAG SKILAUG FRØYA FESTIVALEN ÅFJORDS-DAGAN

PSTEREOFESIVALEN KRISTIN PÅ HUSABY OLAVSFESTDAGENE

FRØYAFESTIVALEN HOPSJØDAGENE FISKEFESTIVALEN I BESSAKER IDRETT

MELHUS IL AVD. HANDBALL MELHUS/GIMSE HÅNDBALL GUTTER 2000 BJØRGAN

UNGDOMS OG IDRETTSFORENING SKOGN IL FOTBALL IL LEIK HOCKEY PREBEN OG BRIAN HALSETH

OSEN/STEINSDALEN IL J 16 MALVIK TURN OG RS IL YRJAR FRIIDRETT STRINDHEIM HÅNDBALL HU

JENTER MALVIK IL HÅNDBALL G 99 SÆTERVIK IDRETTS- UNGDOMS- GRENDALAG MELHUS-GIMSE

HÅNDBALL G 12 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL JG 12 DRIVA IL STRINDHEIM SKI J 15 MALVIK IL HÅND-

BALL J 2000 MELHUS-GIMSE HÅNDBALL G 94 HAUGEN ISBANE HOVIN IL HÅNDBALL MELHUS-

GIMSE HÅNDBALL J 2000 MELDAL FOTBALLKLUBB LIERNE IL FOTBALL STRINDHEIM FOTBALL J 12

KLÆBU HÅNDBALL J 96 LIERNE FRIIDRETT IL SKAUGA ORKANGER IDRETTSFORENING NIDAROS

NIXIES CHEERLEADER MELHUS- GIMSE HÅNDBALL J 97 MALVIK IL FRIIDRETT STRINDHEIM-ÅSVANG

FOTBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL G 02 STRINDHEIM-ÅSVANG HÅNDBALL J 03

MARIUS DRØPPING OPHEIM AGDENES PAINTBALL KLUBB FLATÅS IL IDRETTSKOLEN TRONDHEIM

SEILFORENING JOLLEGRUPPA ADRENALIN VUKKU NARDORENNET KROKUS CUP GAULDALSSPRINTEN

ÅFJORD IL TOUR DE FRØYA ROAN GRAND PRIX TVK BARNAS SYKKELDAG FREIDIG FOTBALL SCANDIA

CUP SKAUN BALLKLUBB HITRA GOLFKLUBB STJØRDAL GOLFKLUBB MARIT BJØRGEN TEAM TRØN-

DELAG KRAFTPRØVEN TRONDHEIMS ØRN KATTEM FOTBALL CHARLOTTENLUND HÅNDBALL J 94

VASSFJELLET SKIHEISER ST-OLAVSLOPPET MAUSUND IDRETTSLAG MELDAL IL KLØVSTEINBAKKEN

MELDALSHALLEN ÅLEN IDRETTSLAG NORGES HÅNDBALL FORBUND REGION MIDT TS&LK MELHUS IL

AVD. SKI BYÅSEN HÅNDBALL ELITE JOMAR BLEKKAN TURFOLK.COM SAMFUNN MÅKEN 4H ERVIKA

4H FOSSEKALLEN 4H FAU KVENVÆR OPPVEKSTSENTER BIOGASS MESSA FOSEN 2011 SØVATNET

FISKARLAG SKOLEAVIS ÅFJORD MOT SPINN FOR TV AKSJONEN NTNU MIXER OG KREATOR FRØYA

KULTURHUS – FRØYA IDRETTSHALL STORLIDALEN LØYPELAG LANDSFORENINGEN MOT STOFF-

MISBRUK TRESTYKKER KOM PROSJEKT DALGÅRD SKOLE

Barn og ungdom viktigst

Loqal i Trondheim vil ekspandere vest- og sørover og har kjøpt bredbåndsinfrastrukturen til Orkdal Energi. Kundebasen driftes av Loqal allerede.

Bredbånd fra Loqal i Orkdal

TrønderEnergiprisen

Loqal, som er eid av TrønderEnergi,

startet byggingen av bredbånds-

infrastruktur allerede i 2002, og har

de siste fire-fem årene opplevd meget

god vekst. Selskapet hadde mer enn

26.000 bredbåndskunder ved ut-

gangen av 2012.

Hurtig utvikling

Loqal og Orkdal Energi har samarbeidet

om utbygging i Orkanger regionen helt

siden 2002. Orkdal Energi ser nå at

den teknologiske utviklingen innenfor

bredbånd krever økt fokus og må

videreføres av aktører med bredbånd

som hovedområde.

– Vi vil fortsatt samarbeide tett med

Loqal, men føler nå at jobben er gjort

innenfor bredbåndsområdet for vår

del. Vi vil nå fokusere på nett og fjern-

varme, sier daglig leder i Orkdal Energi

Eirik Jørum.

Største lokale aktør

Loqal er i dag blant de ti største i

bransjen, og er største bredbånds-

selskap med lokalt eierskap i Midt-

Norge.

– Vi har en ambisjon om å bli den

ledende bredbåndleverandøren i Midt-

Norge og er i dag en betydelig aktør

både i privatmarkedet og bedrifts-

markedet i regionen, sier daglig leder

i Loqal AS Alf Egil Husby.

Konsernsjef Ståle Gjersvold omkranset av alle 7. klasse-elevene ved nyskolen i Meldal. Klassen ved Meldal barne- og ungdomsskole ble vinner av TrønderEnergiprisen for 2012. Det er tiende året vi deler ut prisen, som består av en sjekk på 12 000 kroner. Prisen ble opprettet i 2003 for å stimulere barn og unge til engasjement og interesse omkring naturfag og energi.

L O Q A L1 4

Fra venstre: daglig leder Erik Jørum i Orkdal Energi og daglig leder i Loqal Alf Egil Husby under signeringen av avtalen mellom de to selskapene.

TEKST: KJELL DAHLE I FOTO: TORE WUTTUDAL

TrønderEnergi har en stor pensjonistforening som møtes første fredag i måneden. Foreningen er åpen for alle som er tilknyttet selskapet.

Bjørn Bergem er leder for foreningen

og klar på at alle som jobber i Trønder-

Energi i dag kan bli medlem når de fyller

62 år. – Det spiller ingen rolle. Vi er åpen

for alle. Foreningen ble etablert i 1998

av Sør-Trøndelag Kraftselskap og

omfattet dengang de som arbeidet ved

hovedkontoret på Tunga og Sokna, Søa

og Svartelva kraftstasjoner. Under års-

møtet i fjor endret vi vedtektene slik

at det nå er en pensjonistforening i

konsernet.

– Målsetningen er å ha et sted hvor

man kan møtes også etter at man har

sluttet i selskapet og er pensjonist, sier

Bergem. Hver første fredag i måneden

er det treff hos TrønderEnergi. Det er

også hyggelig å ha kontakt med tidli-

gere kolleger som fremdeles jobber i

TE. Det oppnår vi ved å legge møtene

hit, sier han.

For pensjonistene i selskapene som nå

er fusjonert inn i TrønderEnergi er det

kanskje ikke så aktuelt å slå seg

sammen med oss, men for de som er

ca 50 år og jobber i TE nå blir det jo

naturlig, tror han.

Utover de månedlige møtene, har

Bergem ambisjoner om å øke aktiviteten

etter hvert. Mange holder seg faglig

oppdaterte selv om de pensjonerer

seg, og synes det er interessant å

følge med i utviklingen.

– Derfor satser vi også på faglig innhold

på møtene. Selv har Bergem jobbet 37

år i bransjen – og vært både e-verks-

sjef i Skaun, og regionssjef i Orkdal.

Da han gikk av med pensjon var han

avdelingsleder for plan og vedlikehold

i nettselskapet.

Pensjonistforeningen i TrønderEnergi er

medlem av Pensjonistforbundet.

– Det er en stor og viktig organisasjon

som driver lobbyvirksomhet og taler

pensjonistenes sak innen helse, velferd

og økonomi blant annet.

Pensjonister i sigetBak fra v. Harry Granmo, Tor Solskinnsbakk, Jarle Ellerås, Knut Aalberg, Olav Mogstad og Bjørn Bergem. Foran fra v. Arne Eiken, Marit Berg, Gerd Torsetnes, Henry Breivik, Rune Malmo og Helge Skaffloth.

Bjørn Bergem.

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK I FOTO: TORE WUTTUDAL

1 5

F I S K E U N D E R S Ø K E L S E R I O R K L A1 6

Forsker Nils Arne Hvidsten hos NINA med bilde av el-fiske i Orkla, som en del av fiske-undersøkelsene gjennomført for KVO. Hvidsten blir pensjo-nist 1. april i år. Han har jobbet med fiskeundersøkelsene i Orkla helt siden oppstarten for 30 år siden. Hvidsten fikk bildet i gave fra KVO som takk for et langt og utmerket samarbeid.

F I S K E U N D E R S Ø K E L S E R I O R K L A

Små endringer i laksebestandenDet går fram av en femårig under-

søkelse av forholdene for smolt og

lakseyngel som Norsk institutt for

naturforskning (NINA) har gjennomført

etter pålegg fra Miljøverndepartementet.

Undersøkelsene er også et ledd i de

konsesjonskrav som Kraftverkene i

Orkla ble pålagt da konsesjonen ble

gitt i sin tid.

Undersøkelsene har strukket seg fra

2007 og fram til 2011, og gjelder elve-

strekningen fra Brattset kraftverk ved

Berkåk til Stoin som ligger noen kilo-

meter sør for Berkåk. De konkluderer

med at det er gode oppvekstvilkår for

de større lakse- og ørretungene. Det

påpekes imidlertid at det er noen

strekninger i den øverste delen av

dette området der fisken har mindre

muligheter for å finne skjul. Det blir

også antydet at gytemulighetene kan

ha blitt noe begrenset straks overfor

Brattset kraftverk.

I de årene undersøkelsene har pågått,

tyder mye på at det har vært gyting

av både laks og ørret i hele den

undersøkte strekningen, med unntak

av den aller nederste delen av den

elvestrekningen som er undersøkt.

Derfor forslår NINA-forskerne at det

bør vurderes å legge et forsøksfelt

med såkalt gytegrus i den aller

nederste strekningen ned mot

Brattset kraftverk.

De undersøkelser av laksebestanden

som er gjennomført siden starten av

kraftverkene i Orkla, viser at siden 1993

har produksjonen av smolt, vært stabil

år for år.

Et problem er at smolt – eller lakse-

yngel om man vil – forsvinner inn i

Svorkmo kraftverk. Undersøkelsene

viser at hver fjerde smolt – forsvinner

inn i kraftverket. Desto mer vann som

går gjennom kraftverket desto mer

smolt følger med. Konkrete tiltak for

å rette på dette blir imidlertid ikke

foreslått i sluttrapporten.

Undersøkelsene som NINA har gjort,

viser også at det årlig i perioden 2007

til 2011 vandret i gjennomsnitt 5300

laks og ørret opp Orkla forbi de elve-

strekningene som har vært undersøkt.

Det er også kartlagt at om lag hver

fjerde fisk blir beskattet, dvs oppfisket.

Fiskeundersøkelsene i Orkla startet

med kraftutbyggingen i 1979, og har

siden blitt fulgt opp jevnlig. De siste

undersøkelsene har vært ledet av fiske-

forsker Nils Arne Hvidsten ved NINA

som har drevet med fiskeforskning

i den berømte lakseelven siden

undersøkelsene begynte. Nå går han

av med pensjon, og får dermed ikke

være med på de kommende under-

søkelsene som man regner med at

Direktoratet for naturforvaltning vil

komme med i løpet av året.

1 7

TEKST: ARNE SELLÆG I FOTO: VIGGO FINSET

Kraftreguleringene i Orklavassdraget gir ingen grunn til spesielt uro når det gjelder utviklingen av lakse- og ørretstammen i en av landets beste lakseelver.

Fv. bak: Jan Gunnar Jensås (NINA), Bjørn Ove Johnsen (NINA). Fv. foran; Viggo Finset (TEK), Nils Arne Hvidsten (NINA) og Finn Økland (NINA). Samling i trappa etter møte om Orklarapporten for fiskeundersøkelser i årene 2007 - 2011. NINA sitt mannskap er all hovedsak de som har utført jobben med fiskeundersøkelsene i Orkla.

Ny bedriftshelsetjenesteavtale er nå inngått med HMS-senteret Melhus AS for en periode på 2 år med muligheter for videreføring av avtalen. Avtalen er inngått på konsernnivå og skal omfatte alle selskap i TrønderEnergi. TrønderEnergi Nett AS vil komme inn under ordningen fra 1. oktober 2013.

Ny bedriftshelsetjenesteavtale

Trafobytte

HMS-senteret Melhus AS leverer grunn-

tjenestene konsernet er lovpålagt å

ha, herunder helsekontroller og syke-

fraværsoppfølging. De leverer tjenester

som skal bidra til helsefremmede

arbeidsplasser gjennom et frisk fokus,

veiledning av ansatte og ledere, samt

bistand ved fysiske og psykiske

plager.

De vil også være en bidragsyter i det

systematiske HMS-arbeidet, og er

representert i arbeids- og miljøutvalgene.

TrønderEnergi ser frem til et tett sam-

arbeid med HMS-senteret Melhus AS

og er glad for at de ønsker å tilpasse

sine tjenester til vårt behov.

Det vil nå bli et arbeid med å utarbeide

periodeplaner og samarbeidsavtaler

på konsern- og selskapsnivå.

Siste matetransformator med platt-

form i Agdenes ble ombygd nå på ny-

året. Kravet om at alle slike skal være

ombygd innen 2016 er dermed innfridd

i sone Agdenes.

Arbeidet pågår også for fullt i de andre

sonene, slik at alle plattformtrafoer

skal være ferdig ombygd før fristens

utløp. Dette har vært en prioritert opp-

gave, siden dette ble pålagt. Årsaken

er forbudet om å oppholde seg på

disse plattformene fra 2016. Noe som

igjen har sammenheng med den

risikoen slikt arbeid innebærer.

Fra venstre: Tor Duesten, Ståle Gjersvold, Solveig Moen, Beate Moksnes og Hilde Rofstad Døhl.

Fra venstre: Tommy Sterten og Bjørn Grønningen. Foto: Vidar Fossflaten.

TEKST: BEATE M. MOKSNES I FOTO: TORE WUTTUDAL

1 8 N Y B E D R I F T S H E L S E T J E N E S T E A V T A L E

Studentkoret Pirum åpnet seremonien med å synge oppe fra galleriet i andre etasje, før styreleder Per Kristan Skjærvik ønsket velkommen.

Kommunalråd John Stene foresto den offisielle åpningen av bygget. John Stene møtte for ordfører Rita Ottervik som hadde meldt forfall på grunn av sykdom.

Familien Svendsen, som er byggherre for Energibygget overrakte Ståle Gjersvold et flott maleri fra den danske kunstneren Per Kirkeby. Fra venstre Terje Svendsen, Henning Svendsen og Ståle Gjersvold. TrønderEnergi fikk forøvrig overrakt flere gaver fra leverandører og samarbeids-partnere denne dagen.

Det er ingen ting som blir av seg selv, og uten innsatsen fra egne ansatte hadde ikke proses-sen med den integrerte kunsten på bygget blitt like smidig. Cathrine Tronstad som var ansvar-lig for kunstprosjektet, delte ut blomster til tre andre nøkkelpersoner. Fra venstre Roar Aune, Jan Erik Wang og Grete S. Tvete. Cathrine selv ble også behørig takket og overrakt blomster.

Å P N I N G E N A V E N E R G I B Y G G E T 1 9

Energibygget er nå offisielt åpnet, og noen bilder fra åpningsdagen ser du under.

Åpningen av Energibygget

FOTO: TORE WUTTUDAL

Ønsket om å prege Energibygget med noe kraftfullt og energisk resulterte i fire sterke samtidskunst-prosjekt av unge talentfulle kunstnere.

Kunst er energi

TEKST: ANNE-LISE AAKERVIK

K U N S T E R E N E R G I2 0

– Vi som jobber i Energibygget kan

glede oss over et nytt bygg og kunst

som inspirerer til innovasjon og enga-

sjement – akkurat det som forventes

av oss. Miljøvennlig energi for et bedre

samfunn er vår visjon og var derfor et

naturlig utgangspunkt for prosjektet,

sier markeds- og kommunikasjons-

direktør Cathrine Tronstad.

Formålet med kunstnerisk utsmykking

av det nye hovedkontoret var blant

annet å prege bygget innvendig og

utvendig med samtidskunst som tilfører

bygget nye estetiske dimensjoner, og

som bygger opp under og styrker

TrønderEnergi sin profil, identitet og

verdigrunnlag. –I tillegg ønsket vi at

kunsten skulle bidra til å skape et

stimulerende og positivt arbeidsmiljø

for ansatte, sier Tronstad.

Vi fant vi fant

TrønderEnergi torde der andre kanskje

ikke er så tøffe. De søkte etter unge

kunstnere med bakgrunn fra, og

tilhørighet til Trøndelag. Og de fant!

Vibeke Jensen, Vigdis Haugtrø, Anders

Slettvoll Moe og duoen Lars Skjelbreia

og Aleksander Stav har alle tilknytting

til Trøndelag og er framgangsrike

samtidskunstnere. De fikk alle noen

tanker og ønsker med på veien i den

skapende prosessen.

Energi_Hjul

På hovedveggen, mot sentrum av

byen, har Vibeke Jensen fått boltre

seg. Jensen har base i New York og

Norge. Hun er utdannet sivilarkitekt fra

NTH, har tilleggsutdanning i arkitektur

og design fra London og New York og

er i dag gjesteprofessor ved Bergen

Arkitekthøgskole.

Hennes Energi_Hjul kaster lys på

TrønderEnergis virksomhet og markerer

bedriftens tilstedeværelse ved Trond-

heims hovedutfartsåre sørover med

en stor sirkulær lysskulptur på byggets

nordfasade. Kunstverket er i kontinuerlig

forandring og formidler en visuell

opplevelse av trøndersk lys og klima.

Energi_Hjul endrer seg med vær, vind

og lysforhold, og reflekterer generering

og forbruk av energi; ekstremvær og

årstider blir leselige og gjenkjennelige

over tid. Fargene er programmert til å

forandre seg gradvis i samsvar med

utendørs temperatur: fra magenta på

-28ºC, via rødlig, oransj og gul, til en

nøytral grønn-hvit tone rundt +5ºC.

Herfra blir det blåere og blåere jo

varmere det blir, og ender på magenta

igjen på +28ºC. Samtidig utløser

lokal vindstyrke ulik animasjon av

lyssjatteringene for å gi inntrykk av

bevegelse i tilsvarende hastighet.

Om,Krets

Ved inngangspartiet på sørsiden har

Vigdis Haugtrø tatt utgangspunkt i

TrønderEnergis stolte historie. – Til

mitt verk på sørveggen av hoved-

bygget bruker jeg i hovedsak gamle

gjenstander som kommer fra kraft-

produksjon og nettdistribusjon av

strøm. Det har vært en rivende utvik-

ling innen strøm og strømforbrukets

muligheter de siste 100 årene. Og jeg

ville med dette arbeidet lage et bilde

på denne utviklingen. Haugtrø har be-

søkt kraftstasjoner, museer og lager

for gjenstander benyttet i kraftpro-

duksjon og levering, og snakket med

engasjerte mennesker som gjerne vil

formidle og dele sine erfaringer fra

«gamle dager».

– Mange tenker sikkert ikke over at

mange elektriske installasjoner er

borte fra bybildet. Isolatorer av hvit

porselen og kabler som hang mellom

hus er et vagt minne, sier hun.

Mønstret hun har jobbet etter er

hentet fra et koblingsskjema for Stoen

transformatorstasjon fra 1952. Vegg-

bildet bærer i seg spennet i Trønder-

Energis utvikling. På avstand kan

bildet leses som et kretskort. Når du

kommer nærmere drar du kjensel på

formene. Når du kommer helt innpå

kan du lese detaljene i veggen.

Vigdis Haugtrø bor og arbeider på

Løkken utenfor Trondheim. Hun er

utdannet fra Statens Kunstakademi

i Oslo. Hun har hatt flere separat-

utstillinger og har også deltatt på

mange utstillinger i inn- og utland.

Hvit dverg

En lyssjakt gjennom byggets alle

etasjer var utgangspunktet til Lars

Skjelbreia og Aleksander Stav. I dette

rommet utformet de en lysende sol av

LED dioder og akryl, som beveger seg

sakte opp og ned gjennom lyssjakten.

”Solen” vil fungere som en intern klokke

i bygget, et konstant, men dynamisk

nærvær som skaper en daglig rytme.

Den vil begynne sin reise nede ved

resepsjonen ved starten av dagen,

komme opp i topp ved lunsj og være

tilbake nede ved arbeidsdagens ende.

Den vil være inaktiv om kvelden og

natten, men siden den blir synlig også

fra utsiden av bygget, er det en mulig-

het å la den gå om natten mens resten

av bygget er mørkelagt. ”Hvit dverg”

uttrykker positivitet, varme, kraft og

innovativ teknologi.

– Vår intensjon med dette prosjektet

er å skape en vertikal forbindelse

mellom etasjene, som tilfører dynamikk

og lys til bygget, noe som vil bidra til å

skape et inspirerende og positivt miljø

for de ansatte og besøkende. Utsmyk-

kingens tittel, “Hvit Dverg”, refererer

til den siste fasen i utviklingen til

stjerner som Solen.

Lars Skjelbreia og Aleksander Stav

er begge født i 1983. Skjelbreia bor og

arbeider i Trondheim, mens Stav er

født i byen, men bor og arbeider i Oslo.

Kunst er energi

K U N S T E R E N E R G I 2 1

Energi_Hjul

Om,Krets

K U N S T E R E N E R G I2 2

Unfolded Neon Core 012.

De er utdannet fra Island, Trondheim,

Bournemouth og Bergen. Lars Skjel-

breia sier selv at han ”arbeider med

intuitiv utfoldelse av et visuelt og

taktilt (berøringssans) språk, inspirert

hovedsakelig av naturens transforma-

tive karakter”. Aleksander Stav viser

frem naturen, hvordan den alltid er i

endring og reflekterer over hvordan

naturen har blitt en av vår tids mest

kommersielle produkter.

Unfolded Neon Core 2012

Et av byggest vanskeligste rom har

steinkjerbyggen Anders Sletvold Moe

fått; det er auditoriet. Moe bor og

arbeider i Oslo og er utdannet fra

Kunsthøgskolen i Malmø. Et rom som

krever at man holder fokus på det

som blir presentert, men hvor kunsten

kan bidra til å skape en atmosfære av

“åpenhet og nytenking”. – Vår tanke

var at dette rommet skal gi en ramme

for læring og nye tanker, og tilføre nye

kvaliteter uten å virke påtrengende

eller forstyrrende, sier Cathrine

Tronstad.

Anders Sletvold Moe sier om verket

sitt: Det består av et fysisk subtilt inn-

grep i rommets veggflate. Jeg interes-

serer meg for å bryte opp den vanlige

avgrensningen en vegg representerer

i rommets arkitektur. Snittflaten av

kuttet i veggen er malt med en sterk,

neon gul fluoriserende farge som

reflekteres opp på den hvite vegg-

flaten. Denne fargen er med på å

understreke kuttet som går inn og ut

av veggen. En tolkning kan være at

hele veggens kjerne består av en

flytende, neongul masse, og at snittet

som har presset seg ut av veggen

avslører dette. Man kan forestille seg

at denne massen ligger skjult bak

andre vegger i rommet og andre

steder i byggets arkitektur.

Per Formo, billedkunstner, jurymedlem

og kunstnerisk konsulent for prosjektet

sa dette da prosjektet sto ferdig:

Disse fire nye, store og markante

kunstverkene utgjør sammen et

betydelig kunstnerisk supplement til

øvrig kunst i offentlige rom i Trønde-

lag. Jeg gratulerer både TrønderEnergi

og kunstnerne med et flott prosjekt,

og håper at både ansatte, besøkende,

forbipasserende og det interesserte

kunstpublikum vil få mye glede av

kunsten i årene som kommer.

Hvit dverg. Sola – vår største energibærer er svært kjærkommen for oss som bor i Trøndelag.

Trangt, kaldt, mørkt og under kummerlige arbeidsforhold har tre av våre montører sørget for at livsnerven til Universitetet, Ranheim og deler av Trondheim sentrum ble reparert.

72 kV jordkabelen på hele 1200 kvadrat

går mellom Strinda og Universitetet.

Dette er en viktig kabel i regionalnettet

vårt.

Kuldeperiode og påfølgende høy last,

førte til at forsyningsområdet hang i

en tynn tråd, bokstavelig talt. Det var

derfor viktig å få den havarerte kabelen

i drift hurtigst mulig. Kabelen hadde

brent av, og det måtte skjøtes inn et

stykke ny kabel. Det medførte montasje

av to avanserte høyspentskjøter.

Hans Ivar Hammerås, Sindre Skarbo og

Ove Belsås gjorte en imponerende jobb

under de rådende forhold. Slik høy-

spent kabelkompetanse er mangelfull

i Norge. Disse montørene er derfor

etterspurt, og har gjort en rekke slike

spesialiserte arbeidsoppgaver for

eksterne kunder.

Når det gjelder kabelfeilen er vi i dialog

med Sintef, for å finne årsaken til kabel-

havariet.

Hverdagshelter

TEKST: TORE WUTTUDAL I FOTO: OLE SØLBERG

H V E R D A G S H E L T E R 2 3

Hans Ivar Hammerås.

F.v. Ove Belsås, Sindre Skarbo og Hans Ivar Hammerås.

1200 mm2 Al/solid conductor er en kraftig jordkabel, som er oppbygd av en hel rekke lag. Som man skjønner er det et omfattende arbeide som må gjøres når slike kabler skal sjøtes.

Ståle Stil i revysjefens skikkelse – Arild Evjen.Åge spælle på ei fjøl, spilt av revyartist Karin Larsen. Tv. Marte Lohne. Th. Marit Pedersen.

Fra festmiddagen.

TrønderEnergis årsfest ble avholdt den 18. februar på Clarion Hotel, dette året med følge. Under ser vi noen glimt fra festen.

Årsfest 2013

FOTO: TORE WUTTUDAL / PER TORE MOLVÆR

Å R S F E S T 2 0 1 32 4

Åge spælle på ei fjøl, spilt av revyartist Karin Larsen. Tv. Marte Lohne. Th. Marit Pedersen.

Energibarnehagen. Karin Larsen, Roar Aune og Heidi Torp.

Sjefene over alle sjefer, Ståle Gjersvold og Truls Svendsen.

Walmans stod for deler av underholdningen under kvelden.

Vinneren av Miljøprisen 2012 ble Wenche Bjørnbeth. Hun ble blant annetberømmet for sin serviceinnstilling, positive holdninger og gode humør.

Elvis fra Walmans.

Å R S F E S T 2 0 1 3 2 5

Kreftforeningen fikk julegave fra ansatte

HMS-dag i TEK Hilstads gutter

G L I M T F R A . . .2 6

Tradisjonen tro, ble det arrangert HMS-dag i TEK for 30. gang.

Det faglige innholdet dreide seg denne gangen om de nye

instruksene for drift og HMS, og aktuelle satsningsområder

for neste år. Dagen ble avholdt i visningslokalene på Berkåk,

med innlagt julelunsj. Den nydelige lunsjen sto kantinebestyrer

Tove Gunnes for. Under lunsjen fikk Leidulv Gagnat overrakt

blomster av Marit Ødegård. Leidulf har nylig gått av som energi-

direktør. Marit kunne fortelle at de to var av dem som har jobbet

lengst i produksjon, og hun takket så mye for det arbeidet

Leidulv har lagt ned for avdelingen. Leidulv har vært en

pådriver for HMS-dagen, og hun håper at det det gode sam-

arbeidet vil fortsette.

Etter lunsjen overrasket Rennebu kulturskole møtedeltakerne

med fine musikkinnslag.

På vegne av de ansatte i TrønderEnergi overrakte Roger Harsvik

og Stine Kvalø Nordseth en sjekk på hele 100.000 kroner, til Kreft-

foreningen ved seksjonssjef Anne Lise Nessæther.

De ansatte ble enige om å gi fjorårets julegave til et godt formål,

og valget falt på Kreftforeningen i Midt-Norge, med ønske om

å øremerke gaven til barn og unge i Sør-Trøndelag. De ansatte

i TrønderEnergi er, i likhet med konsernet opptatt av å gi tilbake

til lokalsamfunnet. TrønderEnergi tar samfunnsansvar på alvor,

og dette føyer seg inn i rekken av flere tiltak og prosesser som

gjelder slikt arbeid. Konsernets 500 ansatte er stolte over å være

en del av TrønderEnergi, og mener det er viktig å kunne bidra til

å gjøre livet litt enklere for barn og unge i en vanskelig situasjon.

Kreftforeningen i Midt Norge ønskes lykke til videre i det fine

arbeidet de gjør.

I desember 2012 hadde TrønderEnergi avtakking av

Johan Hilstad og Ola Røen på Bårdshaug Herregård på

Orkanger.

Alle fra den legendariske regionalnettmontørgjengen,

bortsett fra John Brudeseth og Jan Eidem var til stede.

Vi ønsker «nypensjonistene» lykke til og er sikker på at

de gjenværende, Tore Bjørndal, Kai Otto Nilsen, Knut

Håvard Åsmul og Sondre Kristiansen fortsatt vil stå på,

med sin unike fagkompetanse og løsningsorienterte

holdning.

TrønderEnergi har et utstrakt og viktig regionalnett som

strekker seg inn i flere fylker, og er avhengig av montører

med spesielle kvalifikasjoner.

Fra venstre: Roger Harsvik og Stine Kvalø Nordseth fra Trønder-Energi, Arild Domaas, Anne Lise Nessæther og Linda Gjørøy fra Kreftforeningen i Midt-Norge. Her fra overrekkelsen i deres lokaler i midtbyen.

Fra venstre: Birger Bye, Steinar Knudsen, Sondre Kristiansen, Johan Hilstad, Tore Bjørndal, Ola Røen, Kai Otto Nilsen og Knut Håvard Åsmul.

Samarbeidsavtale med HiST

Trygghet i symfoni med DLE

G L I M T F R A . . . 2 7

TrønderEnergi har inngått ramme-avtale med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Avtalen vil gi oss et tettere samarbeid med denne delen av skoleverket, og etablerer et positivt omdømme for TrønderEnergi blant studenter, beslutningstakere, potensielle med-arbeidere og framtidige kunder.

Vi som andre store bedrifter ønsker å tiltrekke oss den beste kompetansen, og innenfor de fagområder som er aktuelle for TrønderEnergi. Gjennom samarbeidet bygger vi en tredelt relasjon mellom høgskolen, student-miljøet og TrønderEnergi. Vårt bidrag blir blant annet å gi studentene et realistisk bilde av utviklingsmulighetene innen-for de områdene vi arbeider med.

For høgskolen er det studentenes læringsutbytte som står i fokus for

samarbeidet, og HiST skal utdanne framtidsrettede dyktige kandidater. En forutsetning for dette er et tett og nært samarbeid med næringslivet. Det er først og fremst innenfor tek-nologi og økonomi/ledelse partene ser behov for et tettere samarbeid. Men også FoU aktiviteter og felles

utviklingsprosjekter kan være aktuelt. Hos oss er det Arnt Inge Sætern som vil være ansvarlig for oppfølgingen. Fra høgskolen deltar Terje Meisler (AFT) og Frode Heldal (TØH). Styrings-gruppa består av Jens Peter Nupen (TE), Espen Gressetvold og Einar M. Hjorthol (begge HiST).

TrønderEnergi er en av bidragsyterne til «Trygghet i symfoni», en konsert med Trondheim Symfoniorkester blandet med nyttig informasjon – skredder-sydd for en eldre målgruppe.

Målsettinger knyttet til «Trygghet i Symfoni» er å drive forebyggende arbeid relatert til brann, ran og tyveri og skape en sikrere hverdag for de eldre.

I år deltok DLE (Det lokale eltilsyn) med viktig informasjon knyttet til elsikkerhet, både før under og etter konserten. Fra TrønderEnergi stilte Jon Olav Hafsmo og Tore Wuttudal, som kunne rapportere om stor interesse.

Utnyttelse av sponsoravtaler er alltid viktig. Vi skal ha noe igjen for sponsor-kronene vi bruker. Denne gangen slo vi to fluer i en smekk - å synliggjøre DLE,

som formidlet sitt viktige budskap til en stor andel av en viktig målgruppe, og et positivt etterlatt inntrykk hos den samme viktige målgruppen.

Fra venstre: Einar M. Hjorthol (HiST), Jens Peter Nupen (TE) og Espen Gressvold (HiST).

Jon Olav Hafsmo i samtale med konsertpublikum, De fleste, som disse, var opptatt av elsikkerhet og informasjon om temaet.

Returadresse: TrønderEnergi, Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim

B

Milj

øm

erke

t tr

ykks

ak fr

a Tr

ykkp

artn

er L

ade

AS

N

asjo

nal

t se

rtifi

kat

nr.

1638

Postboks 9480, Sluppen 7496 Trondheim | Hovedkontor: Klæbuveien 118, 7031 Trondheim | Tlf. 07273 | www.tronderenergi.no