€¦ · web viewde omleggingene som det her er vist til, gir kommunehelsetjenesten et større...

Studieplan

Psykisk helsearbeid og rusarbeidFor fagutdanna i helse- og oppvekstfag

GODKJENT I NOKUT 10.05.2017 – REF: 16/00447-13

Revidert 2 pensum bøker, emne 2, 3 og 4. 03.05. 2018

1

Innhald

1 Innleiing 31.1 Forankring 31.2 Behovet for kompetanse 31.3 Opptakskrav 4

2 Mål og læringsutbyte 52.1 Hovudmålsettinga med fagskuletilbod i helse- og sosialfag 52.2 Læringsutbyte for utdanninga i psykisk helsearbeid og rusarbeid 52.3 Ansvars og funksjonsområde 62.4 Tenesteområde 62.5 Omgrepsavklaringar 6

3 Organisering og omfang 8Praksis 8Tabell over emne, poeng, arbeidsmengde 9

3.1 Arbeidskrav 93.2 Vurdering – mappevurdering 93.3 Emnekarakter 93.4 Karakterskala 103.5 Kriteria for bestått arbeidskrav 103.6 Kriteria for bestått emne 103.7 Vurderingskriteria for fordjupingsoppgåva 103.8 Eksamen etter Emne 5 10

4 Undervisningsmetodar og arbeidsformer 114.1 Rettleiinga 114.2 Metodar som blir nytta i emne 1, 2, 3 og 4 114.3 Metodar som blir nytta i praksis 134.4 Metodar som blir nytta i fordjupingsemnet 134.5 Sjølvstudium 134.6 Læringsutbyte og arbeidsmetodar 13

5 Samanheng mellom organisering, arbeidsformer og vurdering 146 Organisering og emneinnhald 14

6.1 Emne 1 (60HH14A) Felles grunnlag 146.2 Emne 2 (60HH14B) Helsefremjande og førebyggjande arbeid 176.3 Emne 3 (60HH14C) Fagspesifikk kunnskap om brukargruppene 196.4 Emne 4 (60HH14D) Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering 216.5 Emne 5 (60HH14E) Fordjupingsoppgåve / hovudprosjekt 246.6 Praksis 27

7 Litteraturlister 298 Dataopplæring 329 Rettleiar i oppgåveskriving 3410

2

1 INNLEIING

1.1. Forankring

Denne læreplanen i Psykisk helsearbeid og rusarbeid byggjer på rammeplan (v2) godkjent av 8. oktober 2012 av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag (NUFHO)

Sitat frå innleiinga Nasjonal plan for fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid,er utvikla med sikte på å gi helse- og sosialpersonell med videregående opplæring, mulighet til en videreutdanning som kan styrke deres kompetanse i møte med nye og utvidede arbeidsoppgaver i helsevesenet og i sosialsektoren.

Denne fagspesifikke planen skal sammen med ”Nasjonal plan for ettårig fagskoleutdanning i helse- og sosialfag, generell del ” dekke pensum for en fullstendig ettårig heltid (tilsvarende to år på deltid) fagutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Dette er den anbefalte planen fra Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag.

Samhandlingsreforma medfører at arbeidsoppgaver flyttes mellom spesialhelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Som følge av dette er både kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven erstattet av Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester som omfatter alle med behov for helsetjenester, bl.a. innenfor rus og psykiatri. Helsedirektoratet har også utarbeidet nye nasjonale retningslinjer for behandling og oppfølging av personer som har psykiske lidingar i kombinasjon med rusproblemer. (” Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rus- og psykisk lidelse - ROP- lidingar” 03/ 2012).

De omleggingene som det her er vist til, gir kommunehelsetjenesten et større ansvar. Dette krever at kommunen har tilstrekkelig kompetent personell som samarbeider godt både innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Rekruttering av personer med riktig fagkunnskap er en langsiktig satsing. (St. meld. nr. 30 2011–2012 Se meg!)

Kompetanseløftet 2015 har som mål å skaffe tilstrekkelig personell og nødvendig fagkompetanse til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. I handlingsprogrammet legges det vekt på at videreutdanning av personell gjennom fagskoleordning, er spesielt viktig for å øke kompetansen. (St.meld. nr. 25 2005-2006 Mestring, muligheter og mening). Fagskoleutdanningene er nært knyttet til arbeidslivets kompetansebehov og er derfor særlig relevant for utfordringene i kommunene.

Det er også slik at sykdomsbilde over tid har endret seg, bl.a. møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidingar, f eks innenfor rus og psykiatri. Videreutdanningen skal gi økt faglig innsikt og større forståelse for sammenhenger i behandlingsforløpet.

Den nye fagplanen bygger på to tidligere planer; ” Videreutdanning i psykisk helsearbeid for helse- og sosialpersonell med videregående opplæring” (2002) og ”Videreutdanning /fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus”(2006).

Planen er utarbeidet av en plangruppe engasjert av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og sosialfag (NUFHS). Plangruppa har bestått av representanter fra arbeidsgiver-organisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og fra tilbydere av fagskoleutdanning.

1.2. Behovet for kompetanse i psykisk helsearbeid og rusomsorg

Sitat frå innleiinga i Nasjonal plan for FHH14«Både nåtidens og fremtidens helsetilbud står overfor store utfordringer. Pasientenes behov for koordinerte tjenester dekkes ikke godt nok i dag. Helsevesenet har til nå prioritert behandling og lagt for liten innsats i å begrense og forebygge sykdom. Den demografiske utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne jfr. St.meld. nr

3

47(2008-2009). For å videreutvikle og endre helsetjenestene, må det satses på kunnskap om forebygging framfor behandling. Møtet mellom pasient og tjenesteyter er selve testen på verdigrunnlaget for helsetjenesten, jfr. St.meld. nr. 26 (1999-2000).

I samhandlingsreformen rettes fokus mot pasientgruppene med bl.a. rus - og psykiske lidingar. Denne nasjonale rammeplanen skal danne grunnlag for utdanningsplaner rettet mot psykisk helsearbeid og rusarbeid. Fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag skal først og fremst bidra til å styrke kompetansen i det direkte arbeidet med brukere/pasienter.

Det er ofte de mest sårbare og vanskeligstilte brukerne/pasientene som har størst behov for å bli møtt av en helhetlig helsetjeneste. Fellesnevneren for dem som har et særskilt behov for samhandling og koordinering, er at de har et behandlings - og omsorgsbehov ingen av tjenesteyterne kan løse alene. Det er derfor viktig at pasientene/ brukerne møtes av personell som samarbeider godt innad i kommunal sektor og med spesialisthelsetjenesten. Økt kompetanse med et tverrfaglig fokus gir brukerne/ pasientene rett behandling på rett sted til rett tid.

Planen legger vekt på å fremme et læringssyn der brukeren/pasienten deltar aktivt for å bedre egen helse. Aktiv omsorg innebærer å legge vekt på kultur, aktivitet og trivsel som helt sentrale og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. Utøverne av helsetjenestene skal kunne veilede og motivere til læring og endring som gir mestring, livslyst og mot til å møte utfordringer.»

St.meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, mening og mangfold legger opp til ”Aktiv omsorg” som en hovedstrategi for framtidas omsorgstjenester. En slik strategi vil kreve større faglig bredde i omsorgssektoren med flere faggrupper og økt vekt på kulturtiltak, sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid.

Relevante tema fra den tidligere planen ”Videreutdanning/ fagskoleutdanning i miljøarbeid innen rus” (2006), som hadde fokus på miljøarbeid som et viktig element i arbeidet med brukere/ pasienter er videreført i denne planen. Miljøarbeiderens rolle og funksjon er like relevant i dag innen psykisk helsearbeid og rusarbeid.

Fagskuleutdanninga i psykisk helsearbeid og rusarbeid gir studentane kunnskap og forståing i ei felles referanseramme der samhandlingsreforma sine intensjonar legg sentrale føringer. Dette innebærer bl.a. å forstå viktigheten av å førebyggja framfor å reparere, få ulike ledd i helse- og omsorgstenestene til å jobba saman og styrkja brukermedverknaden.

1.3 Opptakskrav

Opptakskrava er regulerte i Forskrift for Fagskolen i Hordaland. For denne utdanninga vert det kravd fullført vidaregåande opplæring frå studieretning for helse- og oppvekstfag (hjelpepleiar, helsefagarbeidar, helsesekretær, aktivitør, hudpleiar, omsorgsarbeidar, barne- og ungdomsarbeidar eller annan 3-årig helse-/oppvekstfagleg utdanning.

Det kan i særskilde høve gjerast opptak på grunnlag av realkompetanse, dvs minst 5 års relevant praksis innan pleie og omsorg, bu- og omsorgssenter, rehabiliterings- /aktivitetssentre, barnehagar, skolar og skulefritidsordningar som gjev realkompetanse i læreplanmål tilsvarande vg1 og Vg2 i yrkesfagleg utdanningsprogram i helse- og oppvekstfag (tidl helse-sosaialfag); jamfør faga nemnd ovanfor. Søkjarar som skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan få tildelt plass på vilkår om greidd prøve.

4

2 MÅL OG LÆRNGSUTBYTTE

Hovudmålsettinga med fagskuletilbod i helse- og sosialfag: Fagskuletilbod i psykisk helsearbeid og rusarbeid skal utdanna reflekterte yrkesutøvarar som med høg yrkesetisk forståing tar initiativ til, organiserer og set i verk tiltak i samarbeid med pasientar/ brukarar, deira pårørande, medarbeidarar, andre yrkesgrupper, bruker- og pårørandeorganisasjonar og frivillige innan helse- og omsorgssektoren.

Læringsutbytte for fagskuletilbod i psykisk helsearbeid og rusarbeid

Læringsutbyttet i fagskuleutdanningar vert delte inn i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse.

Kunn

skap

ar

Kandidaten

har kunnskap om psykiske lidingar og ruslidingar og korleis desse kan forebyggast og behandlast

har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer rettar og plikter for pasientar/brukarar, pårørande og yrkesutøvarar innan helse- og rusomsorg

har kunnskap om korleis helse- og omsorgstenestene for menneske med psykiske lidingar og ruslidingar er organiserte

kan oppdatera sin kunnskap innan psykisk helse- og rusarbeid for å ivareta brukarane sina individuelle behov

har kunnskap om etiske teoriar og kommunikasjonsverktøy i arbeidet med brukarar med psykiske lidingar og ruslidingar

Ferd

ighe

iter

Kandidaten

kan nytta kunnskap om menneske med psykiske lidingar og ruslidingar for å delta i planlegging, organisering og bidra til iverksetting av tiltak og metodar

kan nytta kunnskap og samhandlingskompetanse i rettleiing av pasienter/brukarar for å oppnå meistring og aktiv problemløysing

kan kommunisera og samhandla med pasientar/brukarar, pårørande og fagpersonar for å gjennomføra føremålstenlege tiltak

kan finne informasjon og fagstoff om helsefremmande arbeid, og gjennom dette bidra til å forebygga problemutvikling, sjukdom og funksjonsnedsetting innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid

kan kartleggje ressursar og identifisere behov hos pasientar/ brukarar med psykiske lidingar og ruslidingar for å setja i verk helsefremmande tiltak

5

Gene

rell k

ompe

tans

eKandidaten

har forståing for psykiske lidingar og ruslidingar i eit samfunnsperspektiv har forståing for etiske utfordringar og dilemmaer i psykisk helse- og rusarbeid og kan

reflektera over eigen praksis og grunngje sine vurderingar fagleg og etisk har utvikla ei etisk grunnhaldning som ivaretar samarbeid med pasientar/brukarar,

pårørande og fagpersonar, ivaretar brukermedverknad, og ser behovet for meiningsfull aktivitet for menneske med psykiske lidingar og ruslidingar

forstår kor viktig helsefremmande og førebyggande arbeid er i rehabilitering av brukarar med psykiske lidingar og ruslidingar

kan bidra til å utføra kartlegging og behandling av pasientar/brukarar med psykiske lidingar og ruslidingar for å vurdera og ivareta deira behov for omsorg, behandling og oppfølgingtyy

kan byggja relasjonar i faggrupper for å kvalitetssikra og vidareutvikla sin kompetanse og forståing for pasientar/brukarar og fagfeltet

kan utvikla tenestetilbodet gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen

Ansvars- og funksjonsområde

Regjeringa har som mål at kommunane skal tilby heilskaplege og samordna tenester som omfattar førebyggande tiltak, behandling, akuttberedskap, rehabilitering/habilitering og oppfølging av pårørande. Personar med behov for langvarige teneste frå fleire tenesteytarar skal ivaretakast betre. Aktiv omsorg med vekt på kultur, aktivitet og trivsel er også sentrale element i et heilskapleg omsorgstilbod. Miljøarbeid inngår som ein viktig del av dette arbeidet der brukarane/ pasientane har behov for systematisk tilrettelegging for å styrkja sosiale og praktiske ferdigheiter. Desse og fleire oppgåver vil kunne ivaretakast av fagskuleutdanna personell innan fleire ulike tenesteområde.

Tenesteområde Fagskuleutdanninga i psykisk helsearbeid og rusarbeid kvalifiserer m.a. for arbeid innan:

kommunal helse- og omsorgstenester som for eksempel bu- og omsorgssenter, rehabiliteringssenter og aktivitetssentre

kultur- og oppvekstsektoren som for eksempel ungdomsklubber, barnehagar, skoler og skulefritidsordningar

arbeids- og velferdsforvaltninga med for eksempel oppfølging av arbeidstrenings- og attføringstiltak

spesialisthelsetenesta i for eksempel tverrfaglige team og i behandlingsinstitusjonar som miljøarbeidarar

Omgrepsavklaringar

Helsefremjande arbeid er den prosessen som sit folk i stand til å betra og ta vare på helsa si (Ottawa-charteret, 1986). Helsefremmande arbeid er altså det som både samfunnet og individet sjølv bevisst gjer for å betra helsa. (Ot.prp.nr 73 (2008-2009).

Førebyggjande arbeid er ei mangetydig nemning på tenking og tiltak som spenner vidt frå forsøk på å eliminera eller avgrensa ei uønskt utvikling til tiltak som fremmar livskvalitet og meistring. (St.meld. 37)

6

Miljøarbeid Forstår vi som ei fagleg grunna og systematisk tilrettelegging av ulike faktorar for å fremma funksjonelle handlingsmønster og styrka praktiske og sosiale ferdigheiter hos den enkelte brukar. (Revidert studieplan for fagskoleutdanning i tverrfagleg miljøarbeid, Narvik, september 2012)

Psykisk helsearbeid og rusarbeid omfattar i denne planen alle typar helse- og omsorgstenester som kan bidra til betra helse og livskvalitet for menneske med psykiske lidingar og ruslidingar. På individplan omfattar psykisk helsearbeid og rusarbeid alle typar helse- og omsorgstenester som er retta mot dei behova den enkelte har. På samfunnsplan omfattar psykisk helsearbeid og rusarbeid planlegging, gjennomføring og evaluering av helse- og omsorgstenester på tvers av sektorer og mellom og innan ulike institusjonar.

Ruslidingar Vert brukt som samleomgrep for både avhengigheit, skadeleg bruk og misbruk (IS-1948 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig rusliding og psykisk liding– ROP – lidingar)

Pasient/ brukar: Desse omgrepa vert brukte samtidig i denne rammeplanen og er felles nemning på menneske som er mottakere av helse- og omsorgsteneste. Kvar for seg vert dei slik definerte i denne planen: Pasient og brukarrettigheitslova Kap. 1-3. definerer pasient som ”en person som henvender seg til helse- og omsorgstjenesten med anmodning om helsehjelp, eller som helse- og omsorgstjenesten gir eller tilbyr helsehjelp i det enkelte tilfelle”. I samme kapittel vert ein brukar definert som ”en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp.”

Brukermedverknader eit krav og en rettigheit for pasientar, brukar og pårørande (jfr. Pasientrettigheitslova). Brukarmedverknad er når brukarar eller brukarrepresentantar går i dialog med tenesteytarar og på lik fot med dei tilbyr kompetanse og spesialkunnskap, basert på eigne/og eller andre sine erfaringar, for å løysa ulike oppgåver. ” (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, FFO)

Rollene som pasient/ brukar og pårørande har utvikla seg frå å vera passiv og autoritetstru til å bli meir aktiv og medverkande. Dei har fått rettar og det er vakse fram sterke brukarorganisasjonar med monaleg påverknad gjennom formell representasjon og deltaking i den offentlege debatten. (NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt) Samtidig viser forsking at det finnes pasientgrupper som av ulike årsaker ikkje klarar å tileigna seg kunnskapar om livsstil og helse. Denne gruppa er ein av vår tids store utfordring.

Likemannsarbeider definert som ”ei samhandling mellom personer som opplever å være i same båt, det vil si i same livssituasjon, og der sjølve samhandlinga har som mål å være ei hjelp, støtte eller rettleiing partane imellom” (B C Rappana Olsen, Støtte blant sine egne” HiO rapport 1998 nr. 1).

Sjølvhjelper å ta tak i eigne muligheiter, finna fram til eigne ressursar, ta ansvar for livet sitt og sjølv styra det i den retninga ein ønskjer. Sjølvhjelp er å setja i gang en prosess, fra passiv mottaker til aktiv deltaker i eget liv. Gruppedynamikk er en av bærebjelkane i sjølvhjelpsarbeidet, og for svært mange vil begrepet sjølvhjelp være synonymt med sjølvhjelpsgrupper. (Helsedirektoratet, Nasjonal plan for sjølvhjelp nr. 10/ 2004).

7

http://helsedirektoratet.no/

E-helsevert bruk som samlenemning som omfattar IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologisk) nytta i helsevesenet. Målet er forbetringar av kvalitet, sikkerhet og effektivitet innan helsevesenet gjennom bruk av IKT. EUs ministerråd definerer E- helse som bruk av moderne IKT for å møte behova hos innbyggjarane, hos pasientar, helsepersonell, helseadministrasjonen og politikere

3. ORGANISERING OG OMFANG

Opplæringa sitt omfang er 38 veker. Eit års studium på full tid utgjer 60 fagskulepoeng. Dette tilbodet gir teoriundervisninga på deltid og praksis (10 veker fulltid). Utdanninga på deltid blir 66 veker.

Opplæringa er emnebasert. Undervisninga er nettstøtta, dvs. at omlag halvparten av undervisninga blir gjeven på skulen i klasserom (evt. ved ekskursjonar) og den andre halvparten blir gjeven via elektronisk læringsplattform.

Praksis sjå nærare s. 26

Gjennom praksis skal studentane få et læringsutbytte som speglar innhaldet i teoriemna. Praksis er ein obligatorisk del av utdanninga, og skal ha eit omfang på 10 veker (300 timer). Praksis skal gjennomførast etter emne 4. Praksisplass og plan for gjennomføring må alltid godkjennast av skolen. Det er muleg å velja mellom to ulike former for gjennomføring:

A Praksisutplassering på ein arbeidsplass som tilbyr helse- og omsorgstenester til menneske med psykiske og/eller ruslidelser; tenester som omfattar førebyggende tiltak, rehabilitering/habilitering etc. Denne praksisforma vert tilrådd for studentar som ikkje har sitt daglege arbeid innan fagfeltet og treng praktisk erfaring fra slike arbeidsplassar.

B Praksis gjennomført som prosjektarbeid på eigen arbeidsplass. Dette er aktuelt for studentar som har sitt daglege arbeid innan fagfeltet. Prosjektarbeidet skal gjennomførast i tråd med fastlagte retningsliner.Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kjem pasienten/ brukaren til gode.

Det er viktig at det vert sett opp ein formell avtale mellom studenten og arbeidsgjevar, slik at studenten får tilstrekkeleg tid til sitt prosjektarbeid. Alle studentar som er ute i praksis – enten det er på eigen eller ein annen arbeidsplass, skal ha rettleiing. Målet med rettleiinga er at studenten lærer å reflektera over eiga fagleg utvikling og der igjennom byggjer opp sin kompetanse i arbeidet med pasientar/brukarar innanfor fagområdet psykisk helsearbeid og rusarbeid.

8

Tabell over emne, poeng, arbeidsmengde

EmneOmfang fagskule-

poengDeltid veke Stad

undervisningNett

undervisningSjølvst.arbeid

= Arbeids-timar

Litteratur (ca sider)

Emne 1 14 fp 18 v 147 t 140 t 133 420 t 720 s

Emne 2 5 fp 6 v 42 t 42 t 66 150 t 320 s

Emne 3 8 fp 10 v 70 t 70 t 100 240 t 590 s

Emne 4 6 fp 8 v 56 t 56 t 68 180 t 470 s

Emne 5 11 fp 14 v21 t skule +6t indiv.- gr

rettleiing

6t Indiv / gr. digital rettleiing

303 330 t Sjølvvald (300 s-600 s)

Praksis 16 fp 10 v 300 t + 21t skule 6t Logg/ digital

rettleing 153 480 t ~

Total 60 fp 66 v 663 320 823 1800 t 2400 – 2700s

37 % 18 % 45 %

3.1 ArbeidskravVed oppstart av kvar emne vil studentane få presentert arbeidskrav for emnet. Dette kan vera oppgåver/prosjekt (i grupper eller individuelt), innlegg i diskusjonsfora, presentasjonar, foredrag og liknande. Studenten må ha gjennomført og bestått desse krava før han kan levera utvalsmappa og få emnekarakter.

3.2 Vurdering - MappevurderingSkulen vil nytta mappevurdering i alle emna. Studentane vil få individuell rettleiing av lærar, og kan arbeida med prosjekt og oppgåver gjennom heile emnet. Dette gjer ein aktiv læringsprosess og ei god undervegsvurdering. Eit innlevert mappekrav (arbeidskrav) er ikkje avslutta når det er levert, men gjer utgangspunkt for dialog og rettleiing av studenten. Ved emneslutt må studenten gjera eit utval etter visse kriterium blant dei arbeida han er mest nøgd med. Desse skal leverast i ei elektronisk utvalsmappe. I nokre av emna må alle arbeidskrav leverast i utvalsmappa. Utvalsmappa vil bli vurdert med karakter. Denne karakteren utgjer emnekarakteren.

3.3 EmnekarakterStudentane får emnekarakter for kvar fullført emne. Mappevurdering (sjå over) vil vera grunnlaget for emnekarakteren.

9

3.4 Karakterskala Skulen nyttar følgjande karakterskala (Universitets- og høgskolerådet)

symbol nemning generell, ikkje fagspesifikk omtale av vurderingskriterium

A Framifrå Framifrå prestasjon, som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.

B Mykje god Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.

C God Jamt god prestasjon, som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.

D Nokså god Akseptabel prestasjon, med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.

E Tilstrekkeleg Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.

F Ikkje greidd Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.

3.5 Kriteria for bestått arbeidskrav

Det blir knytt læringsutbyttebeskrivelsar til kvart arbeidskrav. Desse må vurderast til minimum lågaste taksonomiske nivå (= karakteren E) for at arbeidskravet blir vurdert til bestått.

3.6 Kriteria for bestått emne

Alle arbeidskrav må vera leverte og godkjende. Emnekarakter = karakter på utvalsmappa i emnet. Utvalsmappa må leverast innan oppsett frist for at studenten skal få emnekarakter.

3.7 Vurderingskriteria for fordjupingsoppgåva, sjå også under emne 5

Problemstilling – kandidaten har svart på problemstillinga.

Oppgåveteknisk –Oppgåva skal ha ei form som samsvarar med skulen sine retningsliner for oppgåveskriving

Sjølvstende – Oppgåva skal visa at studentane kan vurdera og behandla temaet sakleg, kritisk og analytisk med drøftingar av standpunkt og påstandar.

Plagiat – Oppgåvesvaret må ikkje vera påfallande likt andre oppgåvesvar eller publisert materiale.

Omfang – Oppgåvesvaret skal skrivast etter utleverte retningsliner (sjå vedlegg), og Innehalda Maksimum 7000 Ord

3.8 Eksamen emne 5

Studenten går opp til ein individuell munnleg avsluttande eksamen etter gjennomgått emne 5. Studenten vil bli eksaminert med utgangspunkt i fordjupingsoppgåva. Lærar eksaminerer, med ekstern sensor til stades. Studenten blir eksaminert i maksimum 30 minuttar.

10

4. UNDERVISNINGSMETODAR OG ARBEIDSFORMER

Det skal vera samanheng mellom undervisningsmetodar, arbeidsformer og innhaldet i utdanninga. Ein del reint teoristoff vil studentane få presentert i lærarstyrt undervisning og forelesingar.

Den overordna arbeidsforma er mappevurdering. I kvart emne har studenten ei arbeidsmappe som inneheld alle arbeidskrav i emnet. Alle arbeidskrav blir gjort kjende for studenten ved oppstart av nytt emne. Arbeidskrava gjer studenten aktiv i læringsprosessen og er samstundes ei god undervegsvurdering fordi eit arbeidskrav ikkje er avslutta ved innlevering, men dannar grunnlag for vidare rettleiing og dialog (sjå omtale av oppgåver under nettundervisning under).

Desse arbeidskrava krev stor grad av eigenaktivitet, individuelt eller i gruppe. Studentane blir delte i grupper ved studiestart, det er desse gruppene dei arbeider i når dei løyser gruppeoppgåver, arbeider med gruppeprosjekt, og dei fungerer også som rettleiingsgrupper.

Studentane møter til obligatorisk klasseromsundervisning ca ein dag i veka. I tillegg får studentane nettundervisning. Det blir sett av like stor ressurs til desse to undervisningsformene. Ein nyttar ulike arbeidsformer/-metodar i klasserom og på nett, og studentane får kontinuerleg rettleiing individuelt på digital læringsplattform gjennom heile utdanninga. I samband med gruppe- /prosjektarbeid mottar studentgruppene digital rettleiing.

4.1 RettleiingaStudenten får individuell rettleiing i sine refleksjonsloggar kontinuerleg gjennom heile studiet (minimum ein gong pr veke) og i dei skriftlege oppgåvene (individuelle og i grupper) på digital læringsplattform. Det blir elles gitt rettleiing i konferanserom (grupperettleiing) på læringsplattforma og i rettleiingsgrupper på skulen. Dersom studenten ønskjer individuell rettleiingssamtale med lærar vil ein leggja til rette for det, t.d. som ein utviklingssamtale.

I praksistida blir rettleiinga gitt i refleksjonsloggar på læringsplattform, og i samband med praksisbesøka, der ein også gjennomfører trekantsamtalar (student, praksisrettleiar og lærar) samt halvtids- os sluttevaluering.

Responstid. I vekene gjeld ei responstid på 2 dagar, 3 dagar ved helg. Studenten skal ha klar informasjon om når vedkomande kan forventa fagleg respons og rettleiing.

I emne 5 blir rettleiing gitt på læringsplattforma og ved frammøte gruppevis (evt. Individuelt) på skulen.

4.2 Metodar som blir nytta i emne 1,2,3 og 4:

4.2 1.Klasseromsundervisning: Forelesing. Lærar presenterer og diskuterer eit fagleg tema med utgangspunkt i pensumlitteratur

Dialogundervisning. Ei undervisingsform som kombinerer teori og refleksjon/diskusjon i klasserommet.

11

Rollespel. Arbeid med ulike tema (særleg innan kommunikasjon og relasjonskompetanse) der

oppgåver skal løysast som rollespel, etterfølgd av refleksjon individuelt og i grupper.

Summegrupper. To og to studentar diskuterer problemstillingar som blir presenterte i undervisninga med snarleg tilbakemelding i plenum.

Korte gruppearbeid med framlegg i plenum. Undervisningsdagen blir delt opp med gruppearbeid (1-2 t) som omhandlar dagen tema. Munnlege framlegg i plenum, gjerne med power point presentasjon.

Rettleiingsgrupper. Studentane blir delt inn i rettleiingsgrupper som dei følgjer gjennom utdanningsløpet med ein fast lærar som rettleiar. Det blir sett av 1,5 t til kvart møte. I møta blir det felles refleksjon og rettleiing i forhold til praksisnære problemstillingar. Gjerne med utgangspunkt i ei hending som ein enkelt student har erfart.

Gjesteforelesar/ekskursjon. Det blir arrangert ekskursjon til tenester på kommunalt nivå (t.d. bufellesskap, dagsenter, lågterskeltilbod) og i spesialisthelsetenesta (t.d. DPS, ambulant team) og til brukarstyrt tiltak. Det kan også vera aktuelt med gjesteforelesarar frå praksisfeltet eller brukar/pårøranderepresentant.

4.2.2.Nettundervisning: Individuelle skriftlege oppgåver. Oppgåva blir levert digitalt på læringsplattform. Lærar gjev ei

grundig skriftleg rettleiing og vurdering av oppgåvesvaret i ei kommentarfil. Studenten får ein ny frist for andre gongs innlevering. Lærar gjer ei ny tilbakemelding med rettleiing og vurdering. Dersom studenten ønskjer å arbeida vidare med oppgåvesvaret kan han det før han leverer for tredje gong i utvalsmappa ved modulslutt. Då blir endeleg vurdering gjort av lærar. Krav om tal ord i skriftlege oppgåver blir gitt, omfanget på oppgåvene kan variera frå emne til emne.

Gruppe- og prosjektoppgåver med skriftleg innlevering. Det skriftlege svaret blir levert på same vis som under ”individuell skriftleg oppgåve”, og lærar gjer rettleiing og vurdering med tilbakemelding i kommentarfil på læringsplattform. Studentgruppa får rettleiing i prosjektarbeidet ved bruk av konferanseelement på læringsplattforma i sann tid. Gruppene kan også invitera inn lærar i prosjektrommet sitt på læringsplattforma og får rettleiing undervegs i arbeidet der.

Diskusjonsforum. Nokre av temaene i utdanninga blir tatt opp i diskusjonsforumet på læringsplattforma. Å delta i diskusjonar er arbeidskrav i dei ulike emna.

o Diskusjonsinnlegg. Studenten legg inn eit diskusjonsinnlegg i ein diskusjon (=hovudinnlegg) som er starta av lærar eller ein medstudent.

o Hovudinnlegg. Oppstart ev ein diskusjon på læringsplattform med innleiing starta av student.

Individuell refleksjonslogg. Studenten fører logg på læringsplattforma (synleg for student og lærar som rettleier). Her skal studenten reflektera over faglege spørsmål og problemstillingar. Loggen tar utgangspunkt i hendingar studenten har opplevd i praksis ( med brukarar, pårørande eller kollegaer) eller i møte/samarbeid med medstudentar. Refleksjon i forhold til kommunikasjon, relasjon og eigne reaksjonar (kjensler, kroppsreaksjonar og tankar) er sentrale tema i loggane.

12

Konferanse i sann tid. Studentgrupper og lærar/rettleiar møtes til rettleiing i sann tid på

læringsplattforma. Konferansen har støtte for video, lyd og tekstbasert samtale. Etter avslutta konferanse kan teksten lagrast på læringsplattforma. Studentgrupper kan også møtast til digital konferanse utan lærar er til stades.

Kunnskapstest. Testar kan gjerast tilgjengelege for studentar etter at undervisning i eit emne eller tema er gjennomført, slik at studenten kan testa seg sjølv. Slike testar kan lagast slik at studenten får tilbakemelding straks testen er gjennomført.

Nettressursar. Lærar legg ut ressursar på læringsplattforma i eigne mapper knytt til kvart tema i utdanninga sine emne. Dette er ressursar som kjem i tillegg til pensumlitteraturen. Nettressursane kan vera presentasjonar o.a. som er nytta i klasseromsundervisninga, men også dokument, filmar, litteratur, peikarar til aktuelle nettsider og liknande som kjem i tillegg til pensumlitteraturen. Dette er eit tilbod til studentane dersom dei ønskjer å fordjupa seg ytterlegare i eit emne. Det er ikkje eit krav at studenten skal lesa og setja seg inn i alt stoffet.

4.3 Metodar som blir nytta i praksis: Rettleiingssamtalar med lærar og praksisrettleiar. Det blir sett opp tre slike møter i løpet av

praksistida. Refleksjonslogg Grupperettleiing. Studentane møter på skulen to av praksisdagane (tel som praksis). Det blir

fokusert på aktuelle tema som er relevante for heile studentgruppa, samt at det blir gitt grupperettleiing.

Digital rettleiing av lærar. Kvar student får rettleiing gjennom digital logg gjennom heile praksisperioden av den læraren som følgjer studenten i praksis.

Skriftleg praksisoppgåve. Denne blir levert digitalt ved fullgodt praksisperiode. Studenten får rettleiing undervegs av lærar.

4.4 Metodar som blir nytta i fordjupingsemnet Studentpresentasjon av utkast til hovudprosjekt i plenum med opponent. Studentgruppene er

opponentar for kvarandre. Studentpresentasjon av ferdig hovudprosjekt for førsteårsstudentar. Rettleiingsmøter med lærar som rettleier på hovudprosjektet Digital rettleiing på hovudprosjektet på læringsplattforma.

4.5. SjølvstudiumDette er det arbeidet studenten sjølv legg ned i studiet sitt ved å lesa pensumlitteratur og anna relevant faglitteratur, bruka nettressursane på læringsplattforma, løyse oppgåver og liknande.

4.6. Læringsutbyte og arbeidsmetodar. I kvart emne er læringsutbyttet delt opp i kategoriane kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. Førelesing, dialogundervisning, oppgåveskriving er døme på arbeidsformer som særleg er knytt mot

kategorien kunnskap. Refleksjonsloggar, rettleiingsgrupper, diskusjonar, rollespel er døme på arbeidsmetodar som særleg er knytt mot kategoriane ferdigheter og generell kompetanse.

Praksis er ein viktig del av utdanninga, og er heilt sentral for at studenten fullt ut skal få det læringsutbyttet som læreplanen definerer. Skulen vil difor nytta dei fleste undervisnings- og

13

arbeidsmetodane som er omtala over i alle dei fire første emna i utdanninga (sjå tabell for kvart emne). Dei fleste tema blir undervist både i klasserom og på nett. Undervisnings- og arbeidsmetodar er omtala særskild for praksis og emne 5.

5. SAMANHENG MELLOM ORGANISERING, ARBEIDSFORMER OG VURDERING.

Opplæringa er emnebasert, og hovuddelen av lærestoffet vert arbeidd med på skulen i klasserom, i rettleiingsgrupper, ved ekskursjonar eller på praksisfeltet, medan resten (om lag 20%) av opplæringa skjer via elektronisk læringsplattform. I tillegg er det klar forventning o at studenten driv eigenstudiar og oppgåvearbeid; individuelt og i grupper.

Studentane blir organiserte i studentgrupper (kollokviegrupper) ved oppstart av studiet, og fleire av arbeidsformene baserer seg på at studentane må samarbeida i desse gruppene. Undervisninga på skulen blir hovudsakleg 1 dag i veka. Målet er at dette skal hjelpa studentane til å ha jamt fokus på læringsarbeidet. Mange av studentane vil kombinera utdanninga med arbeid, derfor ønskjer skulen å gi deltidsopplæring.

Mellom undervisingsdagane kan studentane arbeida med teoristoff og refleksjon. Ved å få rettleiing av lærar via elektronisk læringsplattform (t.d. i elektronisk logg og i oppgåver studenten arbeider med over tid) legg ein til rette for personleg utvikling hos studenten.

Skulen nyttar mappevurdering, fordi dette er ei form som vurderer studenten når han er i avslutninga av ein læringsperiode og ikkje i t.d. starten. Dette er også ei arbeids- og vurderingsform som legg til rette for modning og refleksjon.

Det blir gjeve ei heilskapleg vurdering av kva læringsutbytte (kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse) kandidaten har tileigna seg i kvart emne med bakgrunn i mappekrava. Denne vurderinga dannar emnekarakteren. På same vis blir læringsutbyttet av praksisperioden vurdert.

6. ORGANISERING OG EMNEINNHALD

EMNE 1: FELLES GRUNNLAG FOR FAGSKULETILBOD I HELSE- OG SOSIALFAGA 14 fp

Læringsutbytte og tema i dette emnet svarar til NUFHO sin nasjonale plan; generell del for Emne 1

Kunnskapar:Studenten har kunnskap om menneskesyn, menneskerettar, yrkesetiske prinsipp og retningsliner, og etisk

refleksjon knytt til arbeid i helse- og omsorgssektoren. har innsikt i lover og forskrifter som regulerer pasient- og brukarrettar, helsepersonell sine

ansvar og plikter, og kvaliteten på tenestetilbod på kommunalt, regionalt og statlig nivå. har kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikkar og -former, samhandling og

konflikthandtering knytt til arbeid i helse- og omsorgssektoren . har kunnskap om utviklinga i samfunnet og velferdsstaten, og om helse- og sosialpolitiske

prioriteringar. har kunnskap om omgrep innan sosiologi og psykologi knytt til enkeltindividet, familien og

sosialt nettverk

14

har kunnskap om læring, studieteknikk og arbeidsformer i studiet.

Ferdigheiter:Studenten kan nytta kunnskap om menneskesyn, menneskerettar, yrkesetiske prinsipp og retningsliner, til

etisk refleksjon rundt praktiske og teoretiske problemstillingar i helse- og omsorgssektoren kan nytta kunnskap om kommunikasjonsteori, -teknikkar og -former, til å samhandla

profesjonelt med brukarar, pårørande, frivillige og kollegaer, og til å førebyggja og handtere konfliktar

kan nytta kunnskap om kvalitetssikring og internkontroll til å delta i kvalitetsarbeid på arbeidsplassen

kan nytta kunnskap innan sosiologi og psykologi til å motivere brukaren slik at han eller hun tar i bruk egne ressursar og opplever meistring

kan finna fagstoff og nytta kunnskap om læring, studieteknikk og arbeidsformer til å løysa oppgåver i studiet

Generell kompetanse:Studenten har forståing for yrkesetiske retningsliner som regulerer yrkesutøvinga innan helse- og

omsorgstenesta har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk gjennom refleksjon over eiga åtferd og

kommunikasjon i situasjonar med brukarar, pårørande og kollegaer kan utføra arbeidet med utgangspunkt i brukarens perspektiv, i tråd med prinsipp om

brukarmedverknad og respekt for enkeltindividet sin verdi og verdigheit kan byggja relasjonar basert på likeverd og respekt, slik at brukarar og pårørande opplever

tryggheit og har tillit til tenestetilbodet kan utføre arbeidet etter arbeidsplassens HMS- rutinar for kvalitetssikring og internkontroll

EMNE 1: FELLES GRUNNLAG FOR FAGSKULE I HELSE- OG OPPVEKSTFAGA 14 fp

1. GRUNNELEMENT I HELSE- OG SOSIALFAGARBEIDET

1 a. Innleiande tema

Sentrale tema

Helse- og sosialfaga si historie og utvikling Teorier og begrep innan helse- og sosialfaga Aktuelle verdiar og normer i samfunnet og i helse- og sosialfaga, hvordan de henger

sammen og styrer praktisk handling. Studieteknikk - IKT

Litteratur Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2014) Helsefagskolen Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk ISBN 978-82-02-42128-1 2014 Del 1 (52 sider)

15

1 b. Etikk

Sentrale tema

Menneskesyn og menneskeforståing Verdier og verdioppfatninger, livssyn Etikk og moral, etiske dilemmaer Etisk refleksjon og refleksjonsmodeller Menneskerettighetene Samfunnsmessige perspektiv og utfordringer i helse- og sosialsektoren sett i forhold til

verdier og normer Yrkesetikk Taushetspliktens etiske sider Brukermedvirkning Samtykke, makt, tvang og kontroll

Litteratur Grasaas, K.K., Sjursen, M. Og Stordalen, J. (2014) Helsefagskolen Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk ISBN 978-82-02-42128-1 2014 Del 3 (73 sider)

1 c. Kommunikasjon, samhandling og konfliktløysingSentrale tema Kommunikasjonsteori

Konflikthandtering Tverrkulturell samhandling og kommunikasjon Samhandling i smågrupper og i organisasjoner Kommunikasjon i ett hjelperperspektiv Relasjonskompetanse Rettleiingsteori og rettleiing

Litteratur Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2014) Helsefagskolen Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk ISBN 978-82-02-42128-1 Del 3 (95 sider)

2. SAMFUNNSFAGLEGE EMNE

2a. Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk

Sentrale tema Samfunnets og velferdsstatens utvikling, helse- og sosialpolitiske prioriteringer

Levekår og folkehelse Lovverket som regulerer helse- og sosialsektorens virkefelt Helse- og sosialsektoren på kommunalt, regionalt og statlig nivå Offentlig og privat ansvar og omsorg Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren Økonomi og finansiering Kvalitetssikring, internkontroll og kvalitetsutvikling

Litteratur Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E. (2016) Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo, Univ.forlaget ISBN 9788215026831 (299 s)

Syse, A. (2015) Norges lover. Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2015-2016. Oslo, Gyldendal juridisk. ISBN 9788205481268 Boka blir brukt som oppslagsverk

16

2b. Sosiologi og psykologiSentrale tema Familien som sosial og kulturell institusjon

Helse, sosial ulikhet og kulturelt mangfold Roller, makt og avmakt Utviklingsteorier, livsløpet Emosjoner, behov og motivasjon Kriser og forsvarsmekanismer Gruppepsykologi og nettverksteori

Litteratur Helgesen, L. A. Sosiologi og psykologi (Oslo 2016), Cappelen Damm ISBN 9788202421342 (219 s)

Arbeidsformer/ undervisningsmetodarArbeids-Form

Forelesing Dialogundervisning Rollespel Summegrupper Korte gruppearbeid med framlegg i plenum Rettleiingsgruppe Refleksjonslogg Konferanse i sann tid (rettleiing gruppe- og prosjektoppgåve) Kunnskapstest Diskusjonsforum Nettressursar

Arbeidskrav

Individuell oppgave Gruppeprosjekt med presentasjon Gruppeoppgåve 4 utdrag frå refleksjonslogg 2 diskusjonsinnlegg Delta i rettleiingsgruppe

Vurdering Mappevurdering

EMNE 2: HELSEFREMJANDE OG FØREBYGGJANDE ARBEID 5 fp

Læringsutbytte:

Kunnskapar:Studenten har kunnskap om kva som fremjar og hemmar god helse i ulike livsfasar for menneske med psykiske

lidingar og ruslidingar. har kunnskap om psykiske lidingar og ruslidingar.

2. Ferdigheiter: Studenten kan setja i verk tiltak for å fremja helse, førerbyggja problemutvikling, sjukdom og

funksjonsnedsetting kan kommunisera med pasientar/brukarar, identifiserer ressursar og problem hos

pasientar/brukarar i deira miljø, og vurderer behov. ‘

17

3. Generell kompetanse:

Studenten kan nytta sin kunnskap i samarbeidet med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner,

reflekterer over egne holdninger, ivaretar brukermedvirkning og behovet for meningsfull aktivitet.

EMNE 2 HELSEFREMJANDE OG FOREBYGGJANDE ARBEID 5 fp 2a. Generell kunnskap om psykisk helsearbeid og rusarbeid

Sentrale tema

Psykiske lidingar og ruslidingar i eit heilskapleg perspektiv (biologiske, psykologiske, sosiale og eksistensielle perspektiv)

Psykiske lidingar og ruslidingar i eit samfunnsperspektiv

Litteratur Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forla. Kap 1 (18 s) Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam&

Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 Kap 3 (44 s)

2b. Helsefremmende og forebyggende arbeid

Sentrale tema

Fysisk og psykisk helse Livsstil og eigenomsorg Sosialt nettverk, lærings- og oppvekstmiljø Førebyggjande arbeid/ tidleg intervensjon Arbeid med barn og unge Brukeamedverknad, empowerment, meistring Fysisk aktivitet og ernæring Marginalisering

Litteratur

Storm, M. (2009) Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, Gyldendal akademisk ISBN 9788205391666 (s.18-71) (=53 s.)

Hauge og Mittelmark (2003) Helsefremmende arbeid i en brytningstid, Fagbokforlaget ISBN 9788276749083 (s. 39-70, 142-158, 193-202, 204-223, 269-304) (=150 s)

Tilleggslitteratur/Nettressurs

Nettressurs- Helsedirektoratet En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende læring. www.forebygging.no

Helsedirektoratet, Tidlig intervensjon på rusområdet, veileder IS-1742 (41 s) Nettressurs: www.tidligintervensjon.no Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyldendal akademisk, del 6 (57 s) , 2008, ISBN

9788205496910

2c. Kommunikasjonsprosessen, relasjonskompetanse

Sentrale tema

Kommunikasjonsprosessen Formidlingsmåtar Rettleiing overfor pasienter/ brukarar, pårørande, familie, barn og ungdom Fleirkulturell forståing i kommunikasjon og samhandling – bruk av tolk Konfliktar og møte med vald, truslar, tvang og makt Sorg, tap og krisereaksjonar

Litteratur Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling,

etikk. Oslo, Gyldendal akademisk 2017 ISBN 978-82-05-50056-3. Kap: 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13. (238 s)

Tilleggs NHI Å være pårørende – rus og psykisk sykdom. 18

http://www.tidligintervensjon.no/

http://www.forebygging.no/

litteratur/Nett-ressurs

http://nhi.no/forside/a-vere-parorende-rus-og-psykisk-sykdom-37362.html Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling,

etikk.Oslo, Gyldendal akademisk 2017 ISBN 978-82-05-50056-3.

2d. Etiske og juridiske utfordringer

Sentrale tema

Yrkesetiske og personlige utfordringer Holdninger og etiske dilemmaer Lovverk, rettsikkerhet og menneskeverd Tvang og alternativer, behandlingsmessige og etiske aspekter

Litteratur

Eide, H., og Eide, T. (2017) Kommunikasjon i relasjoner -Personorientering, samhandling, etikk.Oslo, Gyldendal akademisk 2017 ISBN 978-82-05-50056-3. Kap: 1, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13. (238 s)

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (2014) Alternativer til tvang I og II, (58 s , 33 s)

Syse, A. (2015) Norges lover. Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2015-2016. Oslo, Gyldendal juridisk. ISBN 9788205481268 (Boka blir brukt som oppslagsverk)

Lingås, L. Og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm ISBN 978-82-04-09666-1 Kap 4 og 9 (22 s)

Arbeidsformer/ undervisningsmetodar Forelesing Dialogundervisning Rollespel Summegrupper Korte gruppearbeid med framlegg i plenum Rettleiingsgruppe Refleksjonslogg Kunnskapstest Nettressursar Diskusjonsforum

Arbeidskrav

1 individuelle skriftlege oppgåve 1 gruppeoppgåve 2 diskusjonsinnlegg 1 elektronisk kunnskapstest Føra elektronisk logg Delta i rettleiingsgruppe

Vurdering – Mappevurdering

19

http://nhi.no/forside/a-vere-parorende-rus-og-psykisk-sykdom-37362.html

EMNE 3 FAGSPESIFIKK KUNNSKAP OM BRUKARGRUPPENE 8 fp

Læringsutbytte:

Kunnskapar:Studenten har spesifikk kunnskap om psykiske lidingar og ruslidingar og korleis disse kan førebyggjast og

behandlast.Ferdigheiter:

Studenten utfører helsefremmende og forebyggende tiltak i samarbeid med pasient/ bruker, pårørende og

fagpersoner i behandlingsforløpet.

Generell kompetanse: Studenten ivaretar pasientar/ brukarar med psykiske lidingar og/ eller ruslidingar sitt behov for behandling og

oppfølging. Dei kan delta i kartlegging og vurdering innan psykisk helsearbeid og rusarbeid.

EMNE 3 FAGSPESIFIKK KUNNSKAP OM BRUKARGRUPPENE 8 fp

3a. Psykiske lidingar og ruslidingar, særtrekk og relaterte tilstander

Sentrale tema

Samtidig rusliding og psykisk liding (ROP- lidingar) Rusmiddel sin verknad og skadeverknad Somatiske og psykiske lidingar som følger av rusmiddelmisbruk Psykotiske tilstandar Affektive lidingar, stemningslidingar Angst og traumar med samansette årsaker, PTSD Spiseforstyrringar Personlegdomsforstyrringar Sjølvmord, sjølvmordsforsøk og sjølvskading Utviklingsforstyrringar, åtferdsforstyrringar og kjenslemessige forstyrringar som oppstår i

barndom og ungdomsalder

forts: Sentrale tema

Litteratur

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlag Kap. 2 (52 2.) Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyld. akademisk, ISBN 9788205496910 Del 4 (54 s) Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske ISBN 978-82-

05-42399-2 Del 2( 74 s)

Tilleggslitt. nettressurs

Nettressurs – Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse http://www.rop.no/

Nettressurs. www.rus.no

20

http://www.rus.no/

http://www.rop.no/

3b. Barn, ungdom, forebygging, tidlig intervensjon

Sentrale tema

Normalutvikling og tidlige teikn på avvik Sosial kompetanse Problematferd, mobbing, vold, kriminalitet Barn som pårørande

Litteratur

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 Del 4 (46 s.)

Helsedirektoratet, Barn som pårørende, rundskriv 2012 (17 s) Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske

ISBN 978-82-05-42399-2 Kap 19 (24 s) Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Sommerschild, H. (2015) Lærebok i barnepsykiatri. 5.

utg. Oslo, Universitetsforlaget. Del 2 + s.259-297, s. 371-394 (270 s)Tilleggslitt. nettressurs

Nettressurs: www.tidligintervensjon.no Helsedirektoratet, Tidlig intervensjon på rusområdet, veileder IS-1742

3c. Alderspsykiatri

Sentrale tema

Aldring og sårbarheit for psykiske lidingar Demens Sjukdomar som fører til demens; Alzheimers sykdom, Alkoholbetinget demens Psykiske lidingar hos eldre

Litteratur

Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2008) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm. Kap 1-14 (=324 s.)

Aldring og helse: alderspsykiatri og demens http://www.aldringoghelse.no/ http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/alderspsykiatri

Arbeidsformer/ undervisningsmetodar

Forelesing Dialogundervisning Rollespel Summegrupper Korte gruppearbeid med framlegg i plenum Rettleiingsgruppe Refleksjonslogg Konferanse i sann tid (rettleiing gruppeprosjekt) Kunnskapstest Nettressursar Diskusjonsforum

Arbeidskrav

1 individuelle skriftlege oppgåve 1 gruppeprosjekt Individuell munnleg høyring av gruppeprosjektet 2 diskusjonsinnlegg 1 hovudinnlegg . 1 elektronisk kunnskapstest Føra elektronisk logg Delta i rettleiingsgruppe

Vurdering – Mappevurdering

21

http://www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse/alderspsykiatri


EMNE 4 BEHANDLINGSTILTAK, OPPFØLGING OG KOORDINERING 6 fp

Læringsutbytte:Kunnskap:

Studenten har kunnskap om metoder/tiltak innan behandling/oppfølging for menneske med psykiske lidingar

og rusliding i kommunal helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta.

Ferdigheter:Studenten kan organisera tverrfagleg samarbeid og rettleia pasient/brukar, pårørande og fagpersonar. kan identifisera behov, tilretteleggja og setja i verk tiltak som skapar læring og meistring.

Generell kompetanse:Studenten er bevisst på eigen og andre sin kompetanse, tar i vare brukarmedverknad og kan drøfta og

formidla kunnskap innanfor fagfeltet. kan delta i faggrupper for å kvalitetssikra og vidareutvikla praksis og forståing på eigen arbeidsplass.

EMNE 4 BEHANDLINGSTILTAK, OPPFØLGING OG KOORDINERING 6 fp

4a. Relasjonskompetanse og brukermedvirkning Sentrale tema

Samhandling med menneske med psykiske lidingar og/eller ruslidingar Relasjonskompetanse/empati Etablering, opprettholdelse, avslutning av en relasjon Etiske sider ved samhandling Konfliktførebygging, konflikthandtering

Litteratur Skau, G.M. (2013) mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget, 4. utg. Kap 1-7 (128 s) Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.sforlaget, Kap. 10 (5 s) Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av

relasjonskompetanse. Cappelen Damm, ISBN 978-82-04-09666-1 Kap 4-8 (84 s)

4b. Behandling og oppfølging Sentrale tema

Prinsipper, mål og metoder for kartlegging Forebyggende programmer og tiltaksmodeller Behandlingsmodeller Habilitering og rehabilitering Individuell plan Motiverende intervju / endringsfokusert rådgivning Legemiddelassistert rehabilitering Oppsøkende virksomhet / utekontaktarbeid Nettverksarbeid

22

Litteratur Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forl. Kap. 3,4 og 6 (70 s)

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 (s. 261-290 = 29 s)

Pedersen, H. (2013) Den mystiske utekontakten – forebyggingsfeltets sjarlatan? Artikkel 2013, http://www.forebygging.no/Artikler/2014-2012/Den-mytiske-utekontakten--forebyggingsfeltets-sjarlatan/ (10 s)


Fekjær, H.O. (2016) Rus, 4.utg., Oslo, Gyldendal akademisk, del 5 ISBN 9788205496910 (78 s)

Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyld. akademiske ISBN 978-82-05-42399-2 Kap 10, 11 16 og 17 (33 s)

Helsedirektoratet Individuell plan https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering/individuell-plan

4c. Miljøarbeid og Aktiv omsorg Sentrale tema

Fritidstiltak, fritidsassistanse Boligsosialt arbeid, bistand og oppfølging i eigen bustad Aktivitet og trening Læringsbaserte tiltak Arbeidsretta tiltak og aktivitetar Daglege gjeremål/ aktivitetar (ADL) Likemannsarbeid og sjølvhjelpsgrupper

Litteratur Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forl, Kap 5 (26 s) Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo,

Gyldendal akademisk kap. 3-7 (77 s)


Helsedirektoratet: Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, 2014 (99 s)

Nettressurs: http://psykiskhelsearbeid.no/selvhjelpsgruppe/ Helsedirektoratet Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging ogbehandling

(utvalgte kapittel) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf (kap 1-4, 7, 15-16, 43) (= 99 s)

Amalie Skrams hus: http://www.amalieskramshus.no

4d. Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy

Sentrale tema

Yrkesrolle, identitet Relasjonskompetanse, gruppeprosesser og arbeidskultur Metodar og verktøy for kvalitetsforbetring

Litteratur

Lingås, L. Og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm. Kap 9-10 (23 s)

Kunnskapssenteret: Modell for kvallitetsforbedring (10 s) http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/slik-kommer-du-i-gang/modell-for-kvalitetsforbedring

4e. Samhandling og koordinering av tenestetilboda

23

http://www.helsebiblioteket.no/kvalitetsforbedring/slik-kommer-du-i-gang/modell-for-kvalitetsforbedring


https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf


http://psykiskhelsearbeid.no/selvhjelpsgruppe/

https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering/individuell-plan


Sentrale tema

Aktørar i behandlingsløpet Organisering, rollefordeling og tverrfaglig samarbeid mellom aktørar og tenestenivå/

samhandlingsmodellar Organisasjon og leiing E-helse

Litteratur

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Universitetsforlaget, Kap 7,8 og 9 (69 s)

Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm Kap.3 (10 s)

Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016),IS-2179 (s. 10-33)


Nettressurs: Senter for eHelse og omsorgsteknologi: http://www.ehealth.no NAPHA-Samhandling:, 2012 ISBN 978-82-7570-300-0 (Trykt) | ISBN 978-82-7570-301-7

(PDF) (s. 46-53, s. 54-65, s. 100-118, s. 122-139) (= 52 s)

Arbeidsformer/ undervisningsmetodar

Forelesing Dialogundervisning Rollespel Summegrupper Korte gruppearbeid med framlegg i plenum Rettleiingsgruppe Gjesteforelesar/ekskursjon Refleksjonslogg Konferanse i sann tid (rettleiing gruppeoppgåve) Kunnskapstest Nettressursar Diskusjonsforum

Arbeidskrav

1 individuelle skriftlege oppgåver 1 gruppeoppgåve med presentasjon for medstudentar 2 diskusjonsinnlegg -digitalt Hovudinnlegg i gruppe 2 utdrag frå refleksjonslogg Delta i rettleiingsgruppe

Vurdering: Mappevurdering

EMNE 5 FORDJUPINGSARBEID/HOVUDPROSJEKT 11 fp

Studenten skal gjennomføra eit obligatorisk fordjupingsarbeid. Dette arbeidet skal vera praksisretta og knytt til eitt eller fleire tema i utdanninga sine emne. Studenten skal gjennom fordjupingsarbeidet visa refleksjon og bruke både teori og erfaringar frå praksis

Læringsutbytte:Kunnskapar:Studenten har fordjupa seg seg innanfor eit vald tema, har innhenta, vurdert og bearbeidd teori, og drøfta

samanhengen mellom teori og praksis.

FerdigheiterStudenten

24

http://www.ehealth.no/

kan systematisera, utvikla og formidla erfaringsbasert kunnskap.

Generell kompetanse:Studenten har utvikla og er bevisst sin kompetanse, og kan bidra til fagleg utvikling på eigen arbeidsplass.

OrganiseringFordjupingsoppgåva skal skrivast i grupper, men skulen kan gjera unntak etter søknad frå student om å skriva individuelt. Fordjupinga inneber at studentane skal utvikla og systematisera kunnskap frå eit brukarretta problemområde innan psykisk helsearbeid/rusarbeid. Det vil seia at studenten må tilnærma seg informasjonshenting og kunnskapshenting med tanke på brukarperspektivet.

Emnet for oppgåva skal vera praksisretta, og konkret vera knytt til praksis og eit eller fleire tema i utdanningas emne. Studentane skal gjennom fordjupingsarbeidet visa refleksjon og bruka både teori og røynsler frå praksis.

Studentane skal velja tema for oppgåva og laga ei problemstilling innan temaet. Vidare må det utarbeidast ein framdriftsplan som inneheld metodeval og litteraturliste. Dette skal godkjennast innan ein tidsfrist. Dersom studentane skal innhenta data skal dette tillatast på førehand. Kvar gruppe/student vil få rettleiing av ein lærar. Kvar gruppe/student får 6 timars rettleiing totalt. Studentane må avtala rettleiingstid og vera budd til rettleiingstimane. Gruppene kan få rettleiing på skulen eller i konferanserom vis læringsplattform.

Presentasjon av oppgåva: Fordjupingsoppgåva skal leverast innan fastsett frist og presenterast i eit framlegg på skulen for studentar og lærarar.

Avsluttande eksamen: Studentane skal opp til ein munnleg avsluttande eksamen der dei individuelt skal forsvara fordjupingsoppgåva si.

Fordjupingsoppgåva vil bli vurdert etter følgjande kriteria:

1. Fagleg innhald – Oppgåva skal gjenspegla eit eller fleire problemområde innan arbeidsfeltet psykisk helsearbeid/rusarbeid. Kunnskap frå studentane sitt basisfag skal koma til uttrykk.

2. Metodiske grunngjeving – Det skal gjerast greie for metodeval. Studentane skal gjennom oppgåva visa evne til å finna kjeldestoff, bruka kjelder i handsaminga av eige materiale og visa sakleg kjeldekritikk. Oppgåva skal ha ei form som samsvarar med skulens retningsliner for oppgåveskriving.

3. Sjølvstende – Oppgåva skal visa at studentane kan vurdera og behandla temaet sakleg, kritisk og analytisk med drøftingar av standpunkt og påstandar.

4. Plagiat – Oppgåvesvaret må ikkje vera påfallande likt andre oppgåvesvar eller publisert materiale

25

5. Omfang – Oppgåvesvaret skal skrivast etter kunngjorde retningsliner (vedlagt her)

PRAKSIS 16 fp

Gjennom praksis skal studentane få eit læringsutbyte som speglar innhaldet i teoriemna. Praksis er ein obligatorisk del av utdanninga, og skal ha eit omfang på 10 veker (300 timer). Praksis skal gjennomførast etter emne 4. Dersom ein praksisstad ikkje ivaretar godt nok begge fagfelta, vil skulen sørga for at studenten får 3-4 praksisveker på ein annan praksisstad.

Praksisplass og plan for gjennomføring må alltid godkjennast av skulen. Det er mulig å velja mellom to ulike former for gjennomføring:

A Praksisutplassering på ein arbeidsplass som tilbyr helse- og omsorgstenester til menneske med psykiske og/eller ruslidingar; tenester som omfattar førebyggjande tiltak, rehabilitering/habilitering etc. Denne praksisforma vert tilrådd for studentar som ikkje har sitt daglege arbeid innan fagfeltet og treng praktisk erfaring frå slike arbeidsplassar. Denne praksisforma kan ikkje avviklast på tidlegare arbeidsstad.

B Praksis gjennomført som prosjektarbeid på eigen arbeidsplass.Dette er aktuelt for studentar som har sitt daglege arbeid innan fagfeltet. Prosjektarbeidet skal gjennomførast i samsvar med fastlagte retningslinjer. Prosjektarbeidet har som målsetting å bidra til fagutvikling i praksisfeltet som også kjem pasienten/ brukaren til gode.

Det er viktig at det vert gjort formell avtale mellom studenten og arbeidsgjevar, slik at studenten får tilstrekkeleg tid til sitt prosjektarbeid.Alle studentar som er ute i praksis – anten det er på eigen eller ein annen arbeidsplass, skal ha rettleiing. Målet med rettleiinga er at studenten lærer å reflektera over eigen faglege utvikling og der igjennom byggjer opp sin kompetanse i arbeidet med pasientar/brukarar i fagfeltet

Praksis er ein viktig del av opplæringa, innhaldsmessig ein del av emne 2-4, og skal bidra til å styrkja studentens sjølvkjensle og motivasjon for eiga utvikling og utvikla evne til refleksjon kring eiga og andre si yrkesrolle.

Læringsutbyte for praksis

Kunnskapar:Studenten har kunnskap om gjeldande normer og krav innanfor arbeidt med psykisk sjuke og

rusmiddelproblematikk har kunnskap om organisering av tilboda innan psykisk helsearbeid og rusarbeid, og har kjennskap

til ansvar og oppgåver for ulike aktørar og samarbeidspartar. har kunnskap om kva som kjenneteiknar psykisk sjuke og menneske med rusmiddelproblematikk og

om korleis kompleksiteten gjer konsekvensar for tilboda har kunnskap om faglege verktøy i arbeidet med kartlegging av ressursar og behov hos psykisk

sjuke og menneske med rusmiddelproblematikk har innsikt i kunnskapsbasert praksis, og har kunnskap om utviklingsarbeid og kan oppdatera sin

kunnskap om utviklingsprosjekt i helse- og omsorgssektoren

Ferdigheiter:Studenten

26

kan kartleggja ein situasjon og vurdera og identifisera behov for iverksetting av helsefremmande

tiltak innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. kan samhandla med og rettleia pasientar/brukarar for å oppnå meistring og aktiv problemløysing. kan nytta kunnskap om helsefremmande og førebyggjande arbeid for å førebyggja

problemutvikling, sjukdom og funksjonsnedsetting innanfor psykisk helsearbeid og rusarbeid. kan nytta kommunikasjonsformer og teknikkar profesjonelt i samarbeid med brukarar, pårørande,

frivillige, kollegaer og andre yrkesgrupper kan kartleggje situasjonar i praksis og identifisera faglege og etiske problemstillingar og behov for å

setja i verk tiltak kan finnea informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar i praksis

Generell kompetanse:Studenten har utvikla ei etisk grunnhaldning som kjem til uttrykk ved at han/ho ivaretar brukarmedverknad,

brukarens/pasientens integritet og utøver ein fagleg forsvarleg praksis. kan utføra kartlegging og behandling av pasientar/brukarar med psykiske lidingar og ruslidingar for

å vurdera og ivareta deira behov for omsorg, behandling og oppfølging kan byggja relasjonar med kollegaer, og på tvers av avdelingar og etatar i samarbeidet om

tenestetilbodet innan psykisk helse og rusarbeid kan utvikla konkrete miljøtiltak for å betra kvaliteten på tenestetilbodet på arbeidsplassen kan utviklea arbeidsmetodar og tenester innan psykisk helsearbeid og rusarbeid, gjennom

kunnskapsdeling, rettleiing og etisk refleksjon på arbeidsstaden

Praksisperioden strekkjer seg over 10 veker. Studentane går fulle arbeidsveker i praksis. Det vil bli lagt inn 3 skuledagar i praksisperioden. Det er knytt arbeidskrav mot desse tre skuledagane. Praksis blir vurdert til bestått/ikkje bestått.

Studenten må bestå praksis før han kan gå opp til avsluttande eksamen etter emne 5.

Studenten vil få rettleiing av lærar på praksisplassen og elektronisk i praksisperioden. Praksisplassen må ha personell med minst treårig vidaregåande opplæring og tilleggsutdanning på fagskulenivå (denne utdanninga) eller personell med høgskuleutdanning, gjerne med tillegg innan psykisk helsearbeid eller rusproblematikk. Det skal setjast opp avtale med praksisplassen om namngjeven rettleiar med slik kompetanse, før praksis startar.

Lærar, student og rettleiar på praksisplassen vil møtast til trekantsamtalar under praksisperioden. Dersom studenten står i fare for å ikkje bestå praksis, skal dette takast opp med studenten i desse samtalane, seinast i midtvegssamtalen. (Sjå mal for praksisavtale og evalueringsskjema.)

Det må vera personell med treårig vidaregåande opplæring og vidare utdanning eller personell med høgare utdanning tilsette på praksisstaden. Desse kan vera kontaktperson for studenten under praksisperioden.Studenten vil bli vurdert i forhold til læringsutbyttebeskrivelsane.

27

8. LITTERATURLISTE

Her ligg først ei alfabetisk litteraturliste over pensumlitteratur, deretter er den same litteraturen fordelt på emne 1-4. Til slutt ligg det ei liste med tileggslitteratur/nettressursar.

Litteraturliste (pensum)Aldring og helse: alderspsykiatri og demens http://www.aldringoghelse.no/


Dokke, T. Lytt og lær: Studieteknikk. Norsk studieguide ISBN 9788291490144 (46 s)


Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forla. Kap 1- 10 (240 s)

Fekjær, H.O. (2016) Rus ,4.utg., Oslo, Gyld. akademisk, ISBN 9788205496910 Del 4 (54 s)

Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2014) Helsefagskolen Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk ISBN 978-82-02-42128-1 2014 Del 1 og del 3 (147 s)

Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Sommerschild, H. (2015) Lærebok i barnepsykiatri. 5. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Del 2 + s.259-297, s. 371-394 (270 s)

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E. (2016) Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo, Univ.forlaget ISBN 9788215026831 (299 s)

Hauge og Mittelmark (2003) Helsefremmende arbeid i en brytningstid, Fagbokforlaget ISBN 9788276749083

(s. 39-70, 142-158, 193-202, 204-223, 269-304) (=150 s)

Helgesen, L. A. Sosiologi og psykologi (Oslo 2016), Cappelen Damm ISBN 9788202421342 (219 s)

Helsedirektoratet, Barn som pårørende, rundskriv 2012 (17 s)

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 Kap 3, del 4, kap. 27-29 (119 s)


Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm ISBN 978-82-04-09666-1 Kap 3-10 (117 s)

Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske ISBN 978-82-05-42399-2 Del 2( 74 s) Kap 19 (24 s)

Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016),IS-2179 (s. 10-33)

28



Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (2014) Alternativer til tvang I og II, (58s, 33s)


Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2008) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm. Kap 1-14 (=324 s)

Skau, G.M. (2013) mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget, 4. utg. Kap 1-7 (128 s)

Storm, M. (2009) Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, Gyldendal akademisk ISBN 9788205391666 (s.18-71) (=53 s)

Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo, Gyldendal akademisk kap. 3-7 (77 s)

Syse, A. (2015) Norges lover. Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2015-2016. Oslo, Gyldendal juridisk. Boka blir brukt som oppslagsverk ISBN 9788205481268

LITTERATUR FORDELT PÅ EMNE 1-4.

Emne 1 Grunnelement i helse- og sosialfagarbeidet:

Dokke, T. Lytt og lær: Studieteknikk. Norsk studieguide ISBN 9788291490144 (46 s)

Grasaas, K.K., Sjursen, M. og Stordalen, J. (2014) Helsefagskolen Etikk og kommunikasjon. Oslo, Cappelen Damm akademisk ISBN 978-82-02-42128-1 2014 Del 1 (52 sider) og Del 3 (95 s)

Halvorsen, K., Stjernø, S. og Øverbye, E. (2013) Innføring i helse- og sosialpolitikk. Oslo, Universitetsforlaget (234 s)

Helgesen, L. A. Sosiologi og psykologi (Oslo 2016), Cappelen Damm ISBN 9788202421342 (219 s)

Syse, A. (2015) Norges lover. Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2015-2016. Oslo, Gyldendal juridisk. Boka blir brukt som oppslagsverk ISBN 9788205481268

Emne 2 Helsefremjande og førebyggjande arbeid:


Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forla. Kap 1 (18 s)

Hauge og Mittelmark (2003) Helsefremmende arbeid i en brytningstid, Fagbokforlaget ISBN 9788276749083 (s. 39-70, 142-158, 193-202, 204-223, 269-304) (=150 s)

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 Kap 3 (44 s)

Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm ISBN 978-82-04-09666-1 Kap 4 og 9 (22 s)

29

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse (2014)

Alternativer til tvang I og II, (58 s, 33 s)

Storm, M. (2009) Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid, Gyldendal akademisk ISBN 9788205391666 (s.18-71) (=53 s)

Syse, A. (2015) Norges lover. Lovsamling for helse- og sosialsektoren 2015-2016. Oslo, Gyldendal juridisk. ISBN 9788205481268 (Delar av boka blir brukt som oppslagsverk)

Emne 3 Fagspesifikk kunnskap om brukargruppene:

Aldring og helse: alderspsykiatri og demens http://www.aldringoghelse.no/


Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.forlag Kap. 2 (52 2.)


Helsedirektoratet, Barn som pårørende, rundskriv 2012 (17 s)

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 Del 4 (46 s)

Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyldendal akademiske ISBN 978-82-05-42399-2 Del 2( 74 s) Kap 19 (24 s)

Rokstad, A.M.M og Smebye K.L. red (2008) Personer med demens, Oslo, Cappelen Damm. Kap 1-14 (324 s)

Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Sommerschild, H. (2015) Lærebok i barnepsykiatri. 5. utg. Oslo, Universitetsforlaget. Del 2 + s.259-297, s. 371-394 (270 s)

Emne 4 Behandlingstiltak, oppfølging og koordinering:

Evjen, R., Kielland, K. B. og Øiern, T. (2012) Dobbelt opp. Oslo, Univ.sforlaget, Kap. 3,4, 5- 10 (170 s)

Herheim og Langholm (2006) Psykisk helsearbeid – teorier og arbeidsmåter, Oslo, Dam& Sønn ISBN-10: 82-04-09667-4 (s. 261-290 = 29 s)


Lingås, L. og Herheim, Å. (2008) Kommunikasjon og samarbeid – utvikling av relasjonskompetanse. Cappelen Damm, ISBN 978-82-04-09666-1 Kap 3-10 (117 s)

Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016), IS-2179 (s. 10-33)


Skau, G.M. (2013) mellom makt og hjelp. Oslo, Universitetsforlaget, 4. utg. Kap 1-7 (128 s)

Strand, L. (1990) Fra kaos mot samling, mestring og helhet, Oslo, Gyldendal akademisk kap. 3-7 (77 s)

30



Tilleggslitteratur/nettressursar

Nettressurs- Helsedirektoratet En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende læring. www.forebygging.no

Helsedirektoratet, Tidlig intervensjon på rusområdet, veileder IS-1742 (41 s)

Nettressurs: www.tidligintervensjon.no


Grøholt, B., Garløv, I., Weidle, B. og Sommerschild, H. (2015) Lærebok i barnepsykiatri. 5. utg. Oslo, Universitetsforlaget.

NHI Å være pårørende – rus og psykisk sykdom. http://nhi.no/forside/a-vere-parorende-rus-og-psykisk-sykdom-37362.html


Nettressurs – Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse, Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse http://www.rop.no/

Nettressurs. www.rus.no

Nettressurs: www.tidligintervensjon.noHelsedirektoratet, Tidlig intervensjon på rusområdet, veileder IS-1742


Lossius, K. red. (2013) Håndbok i rusbehandling, Oslo, Gyld. akademiske ISBN 978-82-05-42399-2 Kap 10, 11 16 og 17 (33 s)

Helsedirektoratet Individuell plan https://helsedirektoratet.no/individuell-plan-rehabilitering-og-habilitering/individuell-plan

Helsedirektoratet: Sammen om mestring - veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne, 2014 (99 s)

Nettressurs: http://psykiskhelsearbeid.no/selvhjelpsgruppe/

Helsedirektoratet Aktivitetshåndboken - fysisk aktivitet i forebygging ogbehandling (utvalgte kapittel) https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdf (kap 1-4, 7, 15-16, 43) (= 99 s)

Amalie Skrams hus: http://www.amalieskramshus.no

Nettressurs: Senter for eHelse og omsorgsteknologi: http://www.ehealth.no

NAPHA-Samhandling:, 2012 ISBN 978-82-7570-300-0 (Trykt) | ISBN 978-82-7570-301-7 (PDF) (s. 46-53, s. 54-65, s. 100-118, s. 122-139) (= 52 s)

31

http://www.ehealth.no/

http://www.amalieskramshus.no/


http://psykiskhelsearbeid.no/selvhjelpsgruppe/




http://www.rus.no/

http://www.rop.no/

http://nhi.no/forside/a-vere-parorende-rus-og-psykisk-sykdom-37362.html


http://www.forebygging.no/

8. DATAOPPLÆRING

Gjennomføring av sjølve opplæringa

Ved oppstart av studiet blir det gjennomført ei eiga innføringsveke med fokus på grunnleggjande dataopplæring og opplæring i bruk av It’s learning. Vanlegvis brukar me 4 dagar for å læra å utnytta datamaskin som verktøy i fagskolen. Gjennom hele innføringsveka får studenten små praktiske øvingar på skulen og små oppgåver for øving heime, med repetisjon neste dag. På den måten får du ”øvd deg på å trykkja”. Studenten får også oppfølging til å løysa små eller større problem også etter innføringsveka er gjennomført.

Dataopplæringa består i all hovudsak av Pålogging av eiga datamaskin i Hordaland Fylkeskommune sin nettstruktur Bruk av it’s learning Installasjon av Office pakken (gratis for studentar i fagskulen) Opplæringen i bruk av Word og Powerpoint (to verktøy som blir brukt i det daglege arbeidet.)

1. Pålogging Korleis logga seg på, kva viser ulike skjermbilete Pålogging fra andre stader enn på skulen

2. Strukturen på it’s learning: Mappestruktur og kva som finnest i dei ulike mappene. Prosjektrom, der fleire studentar kan arbeida saman om ”same” produkt. Lasta filer opp frå eiga datamaskin Lasta filer ned frå it’s learning på eiga datamaskin

3. Funksjonar i It’s learning: Bruk av arbeidsmappe og utvalsmappe, testar og innlevering av arbeidskrav. Informasjon om kor ”nye” ting dukkar opp, fristar for innleveringar m.m. Bruk av loggsystemet til å skrive refleksjonslogger Korleis gjennomføre ”skriftlege diskusjonar” mellom studentar og lærarar

Dette vert vist / demonstrert etterkvart som det blir tatt i bruk. It’s learning sitt meldingssystem: Senda og motta meldingar til lærarar og anna personale i

Helsefagskolen. Kunne sende meldingar til ein student, fleire eller alle medstudentar. Eventuelt melding til studentar på andre kull.

4. It’s learning brukt i rettleiing /vurderingsarbeidet Korleis levera inn oppgåver ein eller fleire gangar Kor sjå tilbakemeldingar / kommentarar frå lærarar Emnekarakterar og kommentarar frå lærar i utvalsmappa (me brukar mappevurdering) Korleis leggja til eige arbeid i utvalsmappa

32

5. Grunnleggjande innføring i bruk av Officeprogram, spesielt i Word, sidan dette programmet vert brukt

mykje i oppgåveskriving. Me kjem stadig tilbake til muligheitene i Word. Målet er at studentane skal meistra krava til oppgåveskriving best mogeleg før fordjupingsoppgåva i Emne 5.

6. Søking på nett – bruk av ulike søkemotorar. Kjeldekritikk, referansar ol vert det undervist i i samband med oppgåveskriving.

9. RETNINGSLINER FOR OPPGÅVESKRIVING

Framside

Denne sida skal innehalda :

Studenten sitt namn eller kandidatnummer Tittel på oppgåva. Undertittel kan nyttast i tillegg for å presisera temaet nærare. Kva type oppgåve det dreier seg om (prosjekt/eksamen) Utdanningsinstitusjon Stad og innleveringsdato Tal ord (max 7000)

Innhaldsliste

Innhaldslista er eit oversyn over oppgåva med sidetal og skal svare til overskriftene i oppgåva. Lista skal skrivast på eige ark etter eit eventuelt forord. Eit døme på en innhaldslisteInnhald

1.0 INNLEIING

1.1 Bakgrunn for val av tema 11.2 Presentasjon av problemstillinga 21.3 Avgrensing og presisering av problemstillinga 31.4 Føremål med oppgåva 41.5 Framgangsmåte (metode 7

2.0. METODE/FRAMGANGSMÅTE1.6 Osv.osv 101.7 111.7.1.1 osv,osv

FormatPapirformat er A-4 Rettleiande margarTopp: 3 cmBotn: 3 cmVenstre: 2,5 / 3 cm Høgre: 2 cm

33

Oppgåva skal skrivast på datamaskin med lineavstand 1,5. Bruk gjerne Times New Roman og skriftstorleik 12/14. Oppgåva må ikkje vera lenger enn det skulen har oppgitt . Lengda skal ein oppgje med tal ord.

Sidenummerering Sidenummerering startar ved innleiingskapittelet. Alle tekstsider, inkludert litteraturlista, skal nummererast med vanlege (arabiske) tall nederst eller øvst på sidene. Det skal ikkje setjast punktum bak talet.

Ordtelling Ordtelling startar ved innleiingskapittelet. Forord, innhaldsliste, litteraturliste, evaluering av eige arbeid og vedlegg skal ikkje teljast med i tal ord.

OverskrifterAlle overskrifter startar frå margen si venstre side. Tala i kvar overskrift viser kva for rang ho har. Det er i prinsippet inga grense for kor omfattande ein kan gjera denne inndelinga, men det er viktig å ikke overdriva. Inndelinga skal vera til hjelp og ikkje til forvirring. Ein må vera klar over kva for nivå ein er på til kvar tid.

Døme: OVERSKRIFT/Overskrift – FØRSTE RANGOppgåvetittel og alle kapitteloverskrifter skal ha overskrift av første rang. Det vil seia at kapitla skal merkast med fortløpande tal for kvart kapittel. Overskrifta skal skrivast med store bokstavar/bokstavtypar. Under overskrifta skal det vera to lineskift.

1.1 Hovudpunkt – andre rang1.2

Hovudpunkt skal ha overskrift av andre rang. Første talet skal tilsvara kapittelnummeret. Det skal brukast små bokstavar. Frå eit avsnitt til ei overskrift av andre rang skal det vera tre lineskift. Under overskrifta skal det være to lineskift.

1.1.1 Underpunkt – tredje rang1.1.2

Underpunkt under hovudpunkt skal ha overskrift av tredje rang. Det skal brukast små bokstavar. Frå eit avsnitt til ei overskrift av tredje rang skal det vera tre lineskift. Det skal vera to lineskift under overskrifta.

Sitat - kjelder

Når ein skriv oppgåve, skal ein gjera greie for kjeldene sine. Det er uærleg å gjengje andre sine tankar som sine eigne.

Direkte sitatKorte sitat på under to liner skal plasserast i den løpande teksten. Sitatet skal setjast i hermeteikn, og ein skal oppgje referanse. Dersom forfattaren sitt namn blir nytta i teksten er det greit nok å setja årstal og sidetal i parentes.

Døme: Vidare sier Repstad (1993): ”Heller litt for mange sitater enn for få” (102).

34

Når sitat er på meir enn to liner, skal sitatet rykkast inn frå den faste margen og skrivast med lineavstand 1,0. Det skal være ei blank line før og etter sitatet. Etter sitatet skal forfattaren sitt etternamn, publiseringsår og sidetal setjast i parentes slik døme viser:

Det å skrive godt inneber også i dei fleste tilfella at ein må ta tid til å skrive om og finpusse fremstillingen. En må sørge for at fremstillingen har en indre logikk – nerve. (Holme og Solvang 1991, 328)

Indirekte sitat

Indirekte sitat vil seia at vi med eigne ord fortel det ein annan har skrive. Når ein i oppgåva viser til forfattaren sitt utsagn eller ein person sin uttale, skal ein oppgje dette ved å skriva forfattaren sitt namn og kvar det er henta frå.

Døme: I innleiinga til boka si ”Mellom nærhet og distanse” tar Repstad (1993) opp spørsmålet om det å kombinera metodar. Repstad seier her at ein i praksis ofte kan bruka kvantitative undersøkingar………….. .

Alle sitat må dokumenterast i litteraturlista.

Elektroniske dokument

Elektroniske dokument er ope tilgjengeleg for alle på internett. Elektroniske dokument skal merkast med (online) etter tittel, og ein skal setja opp dato for når ein las dokumentet. Dersom det dreier seg om store dokument, er det best å ta med kva for del eller avsnitt ein refererer frå.

Døme:

I teksten: (NOU 1999:11)

I litteraturlista:

NOU 1999:11. Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen kap.7.4.(online). Finnes på internett: http://www.odin.dep.no/oed/norsk/pupl/utredninger/NOU/026005-020002/index-dok000-b-n.a.html (lest 2000-08-15)

Når du nyttar munnlege kjelder, skal du alltid ha løyve frå den person det gjeld. Du set opp initialar eller fullt namn (dette gjeld om det er eit intervju, ein telefonsamtale eller ein e-post). Dato for samtalen er obligatorisk. Det vanlege er å setja opp den munnlege kjelda i ein fotnote (nedst på sida), dvs at kjelda ikkje blir teke med i litteraturlista.

Døme:

I teksten: Nilsen (8) meinte at ………

I fotnoten: (8) Nilsen, Trude, helse- og sosialsjef i Solsida kommune . Telefonsamtale 2007-07-23

Oppgåva sin struktur Innleiing Innleiinga kan omfatta:

Bakgrunn for val av tema Presentasjon av problemstillinga Avgrensing og presisering av problemstillinga Formålet med oppgåva Oppgåva sin disposisjon

35

http://www.odin.dep.no/oed/norsk/pupl/utredninger/NOU/026005-020002/index-dok000-b-n.a.html

http://www.odin.dep.no/oed/norsk/pupl/utredninger/NOU/026005-020002/index-dok000-b-n.a.html

Hovuddel

Hovuddelen skal innehalda: Metode/framgangsmåte Litteraturdel Drøfting

Avslutning/konklusjon

Avrunding og oppsummering av oppgåva. Avslutninga skal vera ei samanfatting av hovudpunkta i oppgåva. Dersom det er naturleg, kan ein i dette avsnittet/kapittelet også trekka konklusjonar. Konklusjonane kan til dømes oppsummera det du har kome fram til, og kva dette inneber i høve til problemstillinga.

Litteraturliste til fordjupingsoppgåva

Litteraturlista viser den litteraturen som er nytta i arbeidet med oppgåva. Litteraturlista skal følga direkte etter den avsluttande teksten i arbeidet (d.v.s. før eventuelle vedlegg). Litteraturlista skal ordnast alfabetisk etter forfattaren sitt (eventuelt første forfattars) etternamn. Kvar referanse skal innehalda desse fire delane, i oppsett rekkjefølge:

Forfattaren sitt etternamn og initialar for førenamn, med punktum etter kvar initial. Dersom det er to forfattarar, skal det stå eit ”og” eller ”&” mellom namna. Dersom det er meir enn to forfattarar, skal kommaet stå etter kvart namn unnateke for dei to siste, som skal skiljast med eit ”og” eller ”&”.

Publikasjonsår, som skal stå i parentes.

Artikkelen sitt eller bokas namn. Dersom det er ein boktittel, skal den understrekast.

Tidsskriftet sitt namn, volumnummer og sidetall. Tidsskriftet sitt namn og volumnummer skal understrekast. Dersom det er ei bok, skal utgjevarstad setjast opp med kolon og forlaget sitt namn. Dersom det er naudsynt, skal ein føya til kva for utgåve av boka ein har nytta..

Døme:

Artikkel med ein forfattar:Taylor, S. (1990): Health psychology. The science and the field. American Psychologist, 45, 40-50.

Artikkel med to forfattarar:Borum, F. og Endreud, H. (1980): Organiationsforskeren som reporter. Om analyse og rapportering afinterview. Tidsskrift for samfunnsforskning, 21, 359-382.

Artikkel med meir enn to forfattarar:Nutbeam, D., Aarø, L.E. og Catford, J. (1989): Understanding childrens’ health behavior: theimplications for health promotion for young people. Social Sciences & Medicine, 29(3), 317-325.

Bok med ein forfattar:Bandura, A. (1986): Social Foundations of Thought and Action: A Social Cognitive Theory.

Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice-Hall

Bok med to forfattarar:Gilje, N. og Grimen, H. (1993): Samfunnsvitenskapens forutsetninger. Innføring i samfunnsvitenskapens vitenskapsteori. Oslo: Universitetsforlaget

Kapittel frå bok med to redaktørar:

36

Reichardt, C.H. og Cook, T.D.(1979): Beyond qualitative versus quantitative methods. Cook,T.D. og Reichardt, C.H. (red.) Qualitative and Quantitative Methods in Evaluation Research, London: Sage Publications,

Kapittel i bok/bok med fleire forfattarar(og ein red.):Alvsvåg, H.(1993): Det gode blikket og de gode hendene. Martinsen, K. (red.): Den omtenksomme sykepleier, Oslo: TANO,

Bøker som er omsette:Travelbee, J.(1999): Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Universitetsforlaget

Vedlegg:

Vedlegg kjem etter litteraturlista, og skal nummererast kvar for seg. Vedlegg kan vera tabellar, oversyn, intervjuspørsmål, sjølvvald litteratur.

37

De ti språkvettreglene – Finn Erik Vinje

Fritt omarbeidd etter Dalland (1997): ”Metode og oppgaveskrivning for studenter.”(s.170)

1. Det er ingen skam å sette punktum.

En leservennlig periode har sjelden mer enn 22-25 ord.

2. Har du flere ting på hjertet, så si en ting om gangen.

Prøv ikke å si to ting samtidig. Server momentene porsjonsvis, og avslutt gjerne setningen før du begynner på en ny en.

3. Vær høflig mot leseren.

Tenk på leseren når du skriver, og velg ord som du vet han forstår. Må du bruke et vanskelig ord, skal du huske at det er ikke forbudt å forklare det.

4. Bli ikke smittet av substantivsjuken.

Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler – når du like gjerne skrive: Kari høster (inn) epler.

5. Vær gjerne høyrevridd når du skriver

Sørg for at (hoved)verbet kommer langt ut til venstre i setningen, og spre resten av setningsinnholdet ut til høyre.

6. Du skal ikke pynte deg med ord.

Motstå fristelsen til å bruke sjeldne fremmedord, moteord eller vitenskapelige klingende ”påfugl-ord”.

7. Vær ikke redd for den konkrete uttrykksmåten.

Mener du en spade, så skriv spade - ikke arbeidsredskap.

8. Sløs ikke med ord og bokstaver.

En kort uttrykksmåte er i regelen bedre enn en lang. Skriv ikke: Idrettslaget er en trivselsfremmende faktor i relasjon til lokalmiljøet – når du like gjerne kan skrive: Idrettslaget skaper trivsel i bygda.

9. Vær ikke redd for det personlige tonefallet.

Personene som du, De, dere, jeg, vi er tillatt i skrift også.

10. Bruk ørekontrollen.

Venn deg til å lese høyt for deg selv det du har skrevet. Det kan hjelpe deg til å sile bort de beste papirknitrende uttrykkene.

38

€¦ · web viewde omleggingene som det her er vist til, gir kommunehelsetjenesten et større...

Documents