Fakultet for helse- og sosialvitskap

Plan for praksis for

mastergradsstudium i klinisk

fysioterapi

120 studiepoeng

Kull MAFYS 2018

2018 – 2020/21

1

Innhold

Om plan for praksis .................................................................................................................................. 2

Kort om studiet ........................................................................................................................................ 2

Organisering og omfang av praksis .......................................................................................................... 2

Organisering av praksis ved de ulike studieretningene ....................................................................... 2

Arbeidskrav .............................................................................................................................................. 4

Oppfølging og veiledning ......................................................................................................................... 4

Veileders ansvar ................................................................................................................................... 4

Lærers ansvar ....................................................................................................................................... 5

Studentens ansvar ................................................................................................................................ 5

Studieadministrative kontaktpersoner ved FHS .................................................................................. 5

Godtgjørelse ............................................................................................................................................. 5

Rett til refusjon og oppgjør med HELFO – privat praksis ......................................................................... 6

Kompensasjon til praksissted og veileder ............................................................................................ 6

Godkjenningsgrunnlag for praksisstudiene ............................................................................................. 6

Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser .................................................... 7

Forslag til praksisinnhold for muskel- skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblemer................ 10

Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer ................ 12

Studentlogger ......................................................................................................................................... 14

2

Med forbehold om endringer

Om plan for praksis

Dette heftet inneholder praktisk informasjon om gjennomføring av praksisstudiene ved Master i

klinisk fysioterapi. Målgruppen for Plan for praksis er studenter og veiledere i praksis. Dokumentet

inneholder også forslag til praksisinnhold og studentlogger for de ulike studieretningene, samt

sluttvurderingsskjema.

Kort om studiet

Masterprogrammet har tre studieretninger:

1. Fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser

2. Fysioterapi ved muskel/skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblem

3. Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblem

For studieretning 1 og 2 er utdanninga toårig, fordelt på 60 studiepoeng kvart år. Studieretning 3 er

treårig med 60 studiepoeng første året og 30 studiepoeng i andre og tredje år.

Praksis tilsvarende 10 uker fulltidspraksis, fordelt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Hovedvekt vil legges på en dypere innsikt innen tjenestenivåene i helsetjenesten, og på evaluering og

begrunnelse av egen klinisk praksis, samt utviklingsmuligheter i praksisfeltet. Gjennom praksis skal

studentene arbeide med pasienter knyttet til valgt studieretning.

Organisering og omfang av praksis

Praksiskontoret ved FHS administrerer praksisplasser, og studentene må forholde seg til

praksisplassene de får tildelt. Hvis studenter ønsker å benytte seg av andre praksisplasser i Norge

eller i utlandet, må de selv administrere dette både organisatorisk og økonomisk. Studenten må være

i dialog med utdanningen (emneansvarlig og fagseksjonsleder) om praksissted og veileder.

Fagseksjonsleder skal godkjenne praksissted.

Organisering av praksis ved de ulike studieretningene

Studenter ved alle studieretningene skal gjennomføre 10 ukers veiledet praksis. I løpet av

praksisperiodene skal studentene skrive logg for å synliggjøre innhold og læringsutbytte i praksis.

Studenten kan også bruke loggen som dokumentasjon i forbindelse med spesialistsøknad.

3

Etter hver praksisperiode skal studenten sammen med praksisveileder fylle ut Sluttvurderingsskjema.

Tilstedeværelse i praksis, dvs. 90 % obligatorisk nærvær, er et arbeidskrav som må være godkjent av

lærer fra HVL før studenten kan fremstille seg til eksamen i aktuelle emner.

Fysioterapi ved hjerte og lungelidelser og studieretning

Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019), og fordeles på spesialist- og

kommunehelsetjenesten. Praksisperiodene er organisert i 5 ukers bolker, og fulltidspraksis

innebærer 5 dager i uken, 7 timer per dag. Studentene mottar 7.5 timer veiledning per uke. Praksis er

en del av arbeidsformen i emnene MAFYS511 og MAFYS501. Læringsutbytte for praksis er nærmere

beskrevet i disse emnene.

Fysioterapi ved muskel-, skjelett-, revmatiske og ortopediske helseproblemer

Praksis gjennomføres i løpet av 2. og 3. semester (vår og høst 2019) og fordeles på spesialist- og

kommunehelsetjenesten. Praksisperiodene er organisert i 5 ukers bolker, og fulltidspraksis

innebærer 5 dager i uken, 7 timer per dag. Studentene mottar 7.5 timer veiledning per uke. Praksis er

en del av arbeidsformen i emnene MAFYS531 og MAFYS521. Læringsutbytte for praksis er nærmere

beskrevet i disse emnene.

Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer

Praksis gjennomføres i løpet av 2.-5. semester. Praksis er en del av arbeidsformen i emnene

MAFYS550 og MAFYS560. Fordelt på disse to emnene skal studentene gjennomføre minimum 200

timer individuell psykomotorisk fysioterapibehandling. Læringsutbytte for praksis er nærmere

beskrevet i disse emnene.

For emnet MAFYS550 utgjør praksis 5 ukers deltidspraksis som fordeles over 9 uker (vår 2019). I

denne perioden skal studentene gjennomføre 50 behandlingstimer, og skal motta ca. 20

veiledningstimer. I samme periode skal studentene også gjennomføre en 2 ukers observasjonspraksis

knyttet til spesialisthelsetjenesten/spesialiserte helsetjenester i kommune.

For emnet MAFYS560 skal studentene gjennomføre 11 ukers deltidspraksis fordelt over 3 semestre:

høst 2019, og vår og høst 2020, og vil foregår mellom samlinger på skolen. I disse praksisperiodene

skal studentene til sammen gjennomføre 150 individuelle behandlingstimer, og de skal motta 55

timer veiledning, fordelt over tre semestre.

4

Arbeidskrav

Studentene skal i løpet av praksisstudiene jobbe med ulike arbeidskrav, som sammen med

praksisperioden (90 % obligatorisk nærvær) må godkjennes av lærer før studentene kan fremstille

seg for eksamen i aktuelle emner. De tre studieretningene har ulike arbeidskrav, og det er knyttet

ulike arbeidskrav til de ulike emnene. Studentene er selv ansvarlig for å ha oversikt over hvilke

arbeidskrav som gjelder for hvilket emne. Arbeidskravene er beskrevet i emnebeskrivelsene for de

ulike emnene. Studentene skal levere arbeidskravene på studiestøttesystemet Canvas innen gitt

dato.

Oppfølging og veiledning

Veiledere skal fortrinnsvis inneha en mastergradsutdanning eller en spesialitet innen

fordypningsområdet. Hvis dette ikke er mulig vurderes veileder ut fra erfaring og

veiledningskompetanse.

Veileders ansvar

Veileder skal ha faglig og praktisk ansvar for studenten i praksisperioden. Veileder har ansvar for å

fylle ut Sluttvurderingsskjemaet i samarbeid med studenten etter endt praksisperiode. Veileder skal

her anbefale hvorvidt praksis er godkjent på bakgrunn av krav om 90 % nærvær, samt en

helhetsvurdering av kriterier/tema for praksisperioden, samt læringsutbytte for aktuelt emne (det er

lærer som har ansvar for å endelig godkjenne praksis).

Praksisveiledere skal legge til rette for og veilede slik at læringsutbyttene og oppgaver for de ulike

fordypningsområdene kan nås. Det beregnes 7,5 timer veiledning i uken for alle studieretningene.

For studenter som har deltidspraksis må dette tilpasses arbeidsforhold og tidspunkt for veiledning

avtales mellom student og veileder. Veiledning skal være rettet mot kliniske problemstillinger og

ferdigheter innen undersøkelse og behandling.

For tilretteleggelse av praksis skal veileder ordne med praktiske ting som:

• ID-kort, klær, garderobe, tilgang til relevante databaser osv.

• Opprette kontaktperson/-er i avdelingen/-e.

• Presentere studenten i avdelingen/-e.

• Ha samtale med studentene ved begynnelsen av hver praksisperiode, klargjøre studentens mål og forventninger til praksisstudiet.

• Ha jevnlig kontakt med studenten.

• Ha oppsummeringssamtale med studenten etter praksisperiode.

• Skriftlig evaluering av praksisperioden sammen med studenten.

5

Lærers ansvar

Koordinatorer for praksis vil være en faglig ansatt ved studiet. Lærer har ansvar for tilrettelegging av

praksisstudier i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Praksis kan være ved relevante avdelinger,

poliklinikker og testlaboratorier både i spesialist- og kommunehelsetjeneste. Lærer mottar fra den

enkelt student: logger, refleksjonsnotat og journaler på Canvas, og Sluttvurderingsskjema. På

bakgrunn av denne dokumentasjonen gjør lærer en vurdering av hvorvidt praksis er godkjent.

Studentens ansvar

Studenter er ansvarlige for å levere arbeidskrav (f.eks. logg, refleksjonsnotat) innen gitte frister.

Tilstedeværelse i praksis, dvs. 90 % obligatorisk nærvær, er et arbeidskrav som må være godkjent

Etter hver praksisperiode skal studenten sammen med praksisveileder fylle ut

Sluttvurderingsskjema.

Studieadministrative kontaktpersoner ved FHS

Merete Andersen mand@hvl.no eller Anne Charlotte Skahjem, scsk@hvl.no

Godtgjørelse

NOKUT og departementet har godkjent Mastergradsstudiet, men de har ikke angitt hvor mange

studenter helsevesenet forplikter seg til å skaffe praksisplasser til. Alle helseforetak har et felles

ansvar for tilrettelegging av praksisplasser for desentraliserte utdanninger og utdanninger som ikke

er etablerte i alle helseregioner. HVL ønsker en formell avtale med aktuelle praksisplasser. Det

samme gjelder for kommunehelsetjenesten.

I fravær av økonomisk kompensasjon ønsker HVL å gi andre ytelser hvis mulig. For eksempel kan

studentprosjekter hentes fra steder der studentene har praksis, og på den måten kan utdanningen

styre studentene inn mot problemstillinger praksisfeltet er interessert i. Veiledere kan delta på

undervisning knyttet til masterstudiet. Det kan forhandles fram tilbud om kurs som holdes ved HVL

for eksempel veilederkurs og kurs i kunnskapsbasert praksis. HVL kan også bidra til å styrke

veiledningskompetanse og holde jevnlige veilederseminarer.

For privat praksis se s.6 om kompensasjon til praksissted og veileder.

6

Rett til refusjon og oppgjør med HELFO – privat praksis

For studenter ved masterutdanningen er det forhandlet med HELFO om rett til trygderefusjon i

forbindelse med veiledet praksis for inntil 350 konsultasjoner, inkludert gruppebehandling. For

studieretningen fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer er det forhandlet for

max. 1200 behandlingstimer (inkluderer de 200 timene som er minimum i løpet av veiledet

praksisperioden). Om studentene ved denne studieretningen ønsker å benytte seg av denne

muligheten, så regnes dette som utenom selve praksisperiodene. Det er da opp til student og

praksissted å avtale vilkår for arbeidsforholdet. Se mer i eget skriv om «Praksis på institutt».

Kompensasjon til praksissted og veileder

For å dekke leie til institutt og tapt arbeidsinntekt for veileder skal studentene bruke inntektene de

får fra pasientenes egenandel og refusjon fra HELFO. Dette gjelder de 200 behandlingstimene, som

blir gjennomført i praksisperiodene knyttet til de to emnene MAFYS550 og MAFYS560. Betaling til

veileder er foreslått til kr 600,- pr veiledningstime (45 min), og de resterende inntektene skal gå til å

dekke leie til institutt og utgifter knyttet til leie av/lisens til elektronisk program for journalføring og

oppgjør, samt evt. tilskudd til Norsk pasientskadeerstatning.

Godkjenningsgrunnlag for praksisstudiene

Arbeidskravene er grunnlag for praksisvurderingen og må være godkjent før lærer kan godkjenne

den enkelte praksisperiode. For mer informasjon om gjennomføring og vurdering av praksisstudier se

Retningslinjene for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved FHS.

Studenten blir løpende vurdert i forhold til skikkethet gjennom studiet jfr. Forskrift om

skikkethetsvurdering i høyere utdanning For mer informasjon om skikketvurdering se høgskolens

nettsider om Skikkavurdering der du og vil finne skjema for tvilsmelding.

7

Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser

Fordeling av praksis (Forslagene mht. uker i spesialist og kommunehelsetjenesten er

retningsgivende, og kan fordeles annerledes om ønskelig)

5 uker i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon

Når det gjelder praksis i private rehabiliteringsinstitusjoner, er det valgfritt om den plasseres i

spesialist- eller kommunehelsetjeneste. Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt,

kommunehelsetjeneste, og rehabiliteringsinstitusjoner. Studenten skal ha kjennskap til hvordan

kommunehelsetjenesten er organisert, med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen

kommunehelsetjenesten og på tvers av tjenestenivåene. De bør også kjenne til organisering av

fysioterapi- og ergoterapitjenesten i kommunen.

5 uker i spesialisthelsetjeneste

Praksis i spesialisthelsetjenesten skal inneholde minimum 2 uker på intensivavdeling. Ved særskilte ønsker kan deler av det oppsatte praksisinnholdet erstattes med annen relevant praksis i spesialisthelsetjenesten.

Praksis på intensivavdeling

Det er en fordel dersom praksis på intensiv avdeling ses i sammenheng med praksis på hjerte- og

lungeavdelingen. I noen tilfeller kan det være aktuelt å ha en pasient på hjerte- eller lungeavdeling,

følge denne på intensivavdeling, deretter tilbake til avdelingen. Ved praksis på intensivbehandling

skal studenten behandle inneliggende pasienter. Ved noen sykehus er det fysioterapeuter som er

ansatt direkte på intensivbehandling, mens ved andre sykehus arbeider en fysioterapeut på flere

avdelinger og følger «sin» pasient på intensivavdelingen. De kan starte med å gi en pasient pre-

instruksjon på hjerteavdeling, deretter følge denne på intensivavdeling, for så å fortsette behandling

når pasienten er tilbake på hjerteavdeling. Det kan derfor for noen studenter være å se praksis på

intensivavdeling i sammenheng med praksis på hjerte- og lungeavdelingen.

Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Studentene skal kunne undersøke, tilpasse behandling og følge opp ut fra ulike problemstillinger til

barn, unge og voksne med hjerte- og lungesykdommer. Dette gjelder pasienter både i akutt og

kronisk fase. De må også kunne undervise pasient og pårørende om aktuelle sykdomstilstand og

anbefalt behandling. Undersøkelse og behandling skal rette seg mot både kroppsstruktur/-funksjon,

aktivitet og deltakelse. Det forutsettes at pasienten ivaretas på best mulig måte, og at

informasjonsutveksling på tvers av tjenestenivå finner sted der dette er hensiktsmessig for optimal

behandling.

Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre

spesialisthelsetjenesteenheter og i kommunehelsetjenesten. Det forventes at både undersøkelse og

8

behandling inngår i en tverrfaglig sammenheng hvor det er naturlig. Undersøkelse og behandling bør

følges opp der dette lar seg gjøre.

Aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder kan være:

• Fysioterapeutisk undersøkelse som retter seg mot kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Eksempler på undersøkelse kan være vurdering av pust (respirasjonsfrekvens, respirasjonsleie, ratio), drenasjebehov, kartlegging av fysisk funksjon inkl. aktivitetsnivå.

• Teknikker for påvirkning av pust (leppebremse, pusteteknikker, hvilestillinger).

• Teknikker og metoder til bruk i lungedrenasje og sekretmobilisering (hosteteknikk, forsert ekspirasjonsteknikk, aktiv syklus, autogen drenasje, mini-PEP, fysisk aktivitet)

• Få innsikt i bruk av respirator, IMP2, Cough Assist, CPAP i forbindelse med slimmobilisering, BiPAP, oksygenbehandling.

• Hjerterehabilitering: Må kunne lage treningsprogram, musikk til trening og gjennomføre trening med pasienter i både i subakutt og kronisk stadie. Må kjenne til inndeling av trening i de forskjellige faser av sykdommen.

• Rehabilitering av pasienter med kronisk hjertesvikt

• Lungerehabilitering: Må kunne lage treningsprogram, musikk til trening og gjennomføre

trening for pasienter med obstruktive lungelidelser.

• Observere ekko- doppler undersøkelse og angiografi.

• Observere aktuelle hjerte- og lungeoperasjoner dersom dette er mulig.

I tillegg er det ønskelig (dersom mulig) om studentene kan følge en tverrfaglig poliklinisk

utredning av pasienter med hjerte- og/eller lungelidelser, delta på ergospirometri-undersøkelse

(sykkel eller tredemølle), ekkoundersøkelse, samt være med på tolkning av resultatene fra en slik

test. Det er også ønskelig at de deltar på lungefunksjonstester (spirometri, maksimal inspiratorisk

og ekspiratorisk pustekraft), og kjenner til kjøling som behandlingsmetode.

9

I praksisperiodene er det ønskelig at studenten får problemstillinger knyttet mot noen av følgende

diagnosegrupper:

Mulige diagnosegrupper lunge Mulige diagnosegrupper hjerte

Kols Hjerteinfarkt

Astma Klaffekirurgi

Cystisk fibrose Akutt og kronisk hjertesvikt

Bronkiektasier Pasienter som har gjennomgått koronar angiografi og PCI (percutaneous coronary intervention)

Restriktiv ventilasjonsinnskrenkning(for eksempel nevromuskulære sykdommer)

Pasienter som har gjennomført hjertetransplantasjon

Palliative pasienter innlagt på lungeavd. Hypoxisk skade

Lungefibrose Bypass kirurgi (ACB-op)

Tuberkulose Atrieflimmer

Lungekreft / thoraxkirurgi Hypertensjon

Søvnapné syndrom Pasienter med pacemaker /ICD (implantable cardioverter-defibrillator)

Metabolsk syndrom Metabolsk syndrom

Sakoidose

Andre diagnoser som kan gi lungekomplikasjoner

10

Forslag til praksisinnhold for muskel- skjelett, revmatiske og ortopediske helseproblemer

Fordeling av praksis (Forslagene mht. uker i spesialist og kommunehelsetjenesten er

retningsgivende, og kan fordeles annerledes om ønskelig)

5 uker i spesialisthelsetjeneste 5 uker i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt, kommunehelsetjeneste,

rehabiliteringsinstitusjoner og sykehjem. Studentene skal ha kjennskap til hvordan

kommunehelsetjenesten er organisert, også med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen

kommunehelsetjenesten og på tvers av tjenestenivåene.

Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten

Studentene kan undersøke, tilpasse behandling og følge opp ulike problemstillinger hos pasienter

med muskelskjelett, revmatologiske og ortopediske sykdommer, både i akutt og kronisk fase.

Pasientundervisning eller informasjon bør være en del av dette. Undersøkelse og behandling skal

rette seg mot både kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Det forutsettes at pasienten

ivaretas på best mulig måte, og at informasjonsutveksling på tvers av tjenestenivå finner sted der

dette er hensiktsmessig for optimal behandling.

Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre spesialisthelsetjeneste-

enheter og i kommunehelsetjeneste. Det forventes at både undersøkelse og behandling inngår i en

tverrfaglig sammenheng hvor det er naturlig. Undersøkelse og behandling bør følges opp der dette

lar seg gjøre.

Aktuelle undersøkelses- og behandlingsmetoder kan være:

• Fysioterapeutisk undersøkelse som retter seg mot kroppsstruktur/-funksjon, aktivitet og deltakelse. Eksempler på undersøkelser kan være anamnese, ulike funksjonstester, ganganalyser, leddutslag, leddstabilitet, muskelstyrke, spesifikke manuelle tester og instrumentert undersøkelse (for eksempel KT1000, Biodex, ultralyd). Billeddiagnostikk antas å kunne supplere undersøkelse eller gi grunnlag for behandling der dette er naturlig.

• Individuell trening og gruppetrening, forflytning, styrke, utholdenhet eller koordinasjon. Trening kan være i forbindelse med operasjon (før eller etter). Trening kan også foregå i basseng.

• Utarbeide og instruere i hjemmetreningsprogram i samarbeid med pasient og eventuelt pårørende.

• Bevegelighetstrening.

• Fysikalske modaliteter (for eksempel laser, ultralyd og TENS).

• Ortosetilpasning og tilpasning av hjelpemidler.

• Informasjon til pasient og/ eller pårørende.

• Kartlegging av hjemmesituasjon dersom pasienten skal direkte hjem etter et sykehusopphold.

• Anamnese

• Formidling av informasjon om pasient til andre instanser (journal, epikrise)Planlegge videre behandling (for eksempel ved fysikalsk institutt/ kommunehelsetjeneste).

11

I praksisperiodene er det ønskelig at studenten får problemstillinger knyttet mot noen av følgende

helseproblemer og diagnosegrupper:

Mulige problemstillinger knyttet til muskel- og skjelett

Langvarige muskel og skjelett problemer Akutte muskel- skjelettskader

Sammensatte muskel og skjelett problemer

Mulige diagnosegrupper ortopedi Mulige diagnosegrupper revmatologi

Hofte (for eksempel hoftebrudd,

hofteleddsartrose, innsetting av protese)

Revmatoid artritt (både i akutt og kronisk fase.

Kne (for eksempel korsbåndsruptur,

kneleddsartrose, innsetting av protese,

meniskskade, bruskskade, annen ligamentskade)

Spondylartrittsykdom, herunder Bekhterevs

sykdom, Psoriasis artritt, reaktiv artritt og

enteropatisk artritt

Skulder (for eksempel impingement, rotator cuff-

skade, tendinitt/-ose, instabilitet, artose,

innsetting av protese)

Revmatologiske og ortopediske lidelser hos

barn (Barneortopedisk og Barneklinikken)

Rygg (for eksempel uspesifikke ryggsmerter,

radikulopati, degenerativ rygg, avstivningskirurgi)

Psoriasisartritt

Også medfødte ortopediske sykdommer,

amputasjoner og skader/sykdommer og

operasjoner i hånd, fot, albue og ankel kan være

aktuelt.

Mixed connectie tissue diseases

(MCTD)/bindevevssykdommer

Diagnoser knyttet til hånd, ankel, fot Pasienter som har fått utført kirurgi som følge

av deres revmatiske lidelse/sykdom.

Osteoporose

Polyartrose

12

Forslag til praksisinnhold for fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer

Studieretningen for Fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer går over tre år. Det

første studieåret er heltidsstudium og de resterende to årene er deltidstudium (50%). Dette er særlig

hensiktsmessig for at kandidatene skal få erfaring med å følge pasienter i endringsprosesser som må

går over tid.

Fordeling av praksis

Praksisstudiene gjennomføres i løpet av 2., 3., 4. og 5. semester. Kandidaten skal ha 16 uker

deltidspraksis 50% (tilsvarende 8 ukers fulltid) med individuell psykomotorisk fysioterapi i

kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon.

I tillegg skal studentene gjennomfører to uker fulltid observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten som avvikles etter avgitt eksamen i MAFYS550.

Praksis i spesialist- og kommunehelsetjenesten

16 uker deltidspraksis i kommunehelsetjeneste/ rehabiliteringsinstitusjon

I løpet av denne perioden skal kandidaten praktisere norsk psykomotorisk fysioterapi i individuell

behandling. De skal gjennomføre minimum 200 pasientbehandlinger. I tredje semester skal kandidat

også lede bevegelsesgrupper 8 ganger á 60 minutter. Kandidaten må selv sørge for tilgang til lokaler

for å kunne gjennomføre disse gruppene.

Aktuelle praksissteder kan være fysikalske institutt, kommunehelsetjeneste, og

rehabiliteringsinstitusjoner. Det må legges til rette for at studenten kan følge opp pasienter over

lengre tidsperioder. Studentene skal ha kjennskap til hvordan kommunehelsetjenesten er organisert,

med tanke på tverrfaglig samarbeid både innen kommunehelsetjenesten og på tvers av

tjenestenivåene. De bør kjenne til organisering av fysioterapi- og ergoterapi tjenesten, men også

psykisk helse og rus omsorg og særlige helsetiltak som innen minoritetshelse i kommunen.

Vanligvis vil de 16 ukene deltidspraksis avvikles i kommunehelsetjenesten. Det kan lages avtaler

innen spesialisthelsetjenesten dersom det legges til rette for at kandidaten kan praktisere individuell

psykomotorisk fysioterapi ved institusjonen.

Praksis kan foregå på et annet arbeidssted enn der praksisveileder har sitt daglige arbeid.

Organiseringen av veiledningen i norsk psykomotorisk fysioterapi avtales mellom kandidat og

veileder.

13

Kandidatene skal undersøke, tilpasse behandling og følge opp ut fra ulike problemstillinger for barn,

unge og voksne med ulike psykiske og psykosomatiske helseproblemer, med etisk og terapeutisk

holdning

Det er ønskelig at studenten får innblikk i hvordan ulike forståelsesmodeller for psykiske og

psykosomatiske lidelser har konsekvenser i praksisfeltet.

Studenten skal skaffe seg kjennskap til samarbeidende instanser i andre spesialisthelsetjeneste-

enheter og i kommunehelsetjeneste. Det forventes at både undersøkelse og behandling inngår i en

tverrfaglig sammenheng der hvor det er naturlig. Studenten skal i samarbeid med pasienten ha

oppmerksomhet mot overførbarhet til hverdagsaktivitet ut i fra hans/hennes livssituasjon, og

vurdere og veilede med tanke på eventuelt videre behandling, bevegelighetstrening i grupper og

eller aktivitet og trening.

To uker observasjonspraksis i spesialisthelsetjeneste (fulltid).

2 uker observasjonspraksis i spesialisthelsetjenesten/spesialiserte helsetjenester i kommunen legges

mot slutten av 2. semester etter avgitt eksamen i MAFYS550.

Målet med observasjonspraksisen er at studentene skal få kjennskap til spesialiserte deler av

helsevesenet, som rusomsorg, psykiatri og migrasjons helse. Dette fordi de kan få henvist pasienter

fra disse delene av helsevesenet. I en så kort praksisperiode er det ikke naturlig at studentene får

fullt behandlingsansvar, men det er ønskelig at de får delta i det kliniske arbeidet ved praksisstedet,

for eksempel med å lede bevegelsesgrupper, og å delta i både individuell- og gruppebehandling samt

møtevirksomhet. Vi ønsker at studentene i denne perioden skal få innblikk i praksisfeltet gjennom å

følge fysioterapeuter som arbeider ved den aktuelle institusjonen. Aktuelle praksissteder kan være

psykiatriske avdelinger, institusjoner og sykehus, poliklinikker, barne- og ungdomspsykiatriske

avdelinger, distrikts psykiatriske senter, rusomsorg og senter for behandling av torturutsatte. Det

arbeides med å etablere samarbeid med aktuelle praksissteder i Sverige og Danmark.

14

Studentlogger

Her finner dere skjema for ulike studentlogger og læringsutbytte.

Student logg for praksis i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser - Spesialisthelsetjeneste

TEMA UKE

Intensiv avdeling

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Opplæring i medisinsk teknisk utstyr

Annet

Hjerteavdeling

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Hjerterehabilitering

Poliklinikk

Annet

Lungeavdeling

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Respirasjonsovervåkningsenhet

Poliklinikk

Lungerehabilitering

Annet

Testlaboratoriet hjerte- og lunge

Antall ergospirometritester (spesifiser antall tester i forhold til hjerte og lunge)

Lungefunksjonstester (spesifiser)

EKG

Annet

Tverrprofesjonelt samarbeid

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

15

Student logg for praksis i fysioterapi ved hjerte- og lungelidelser - Kommunehelsetjeneste/

rehabiliteringsinstitusjoner

TEMA UKE

Gruppebehandling fysikalske institutt (lungepasienter)

Antall ganger

Ledet selv (min. 2 ganger)

Laget treningsprogram

Gitt informasjon

Annet

Individuell behandling hjerte- og lungepasienter

Hvilke diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Annet

Rehabiliteringsinstitusjon, gruppebehandling hjerte-/lunge pasienter

Antall ganger

Ledet selv (min. 2 ganger)

Laget treningsprogram

Gitt informasjon

Annet

Tverrprofesjonelt samarbeid

Antall pasientkonsultasjoner

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

16

Student logg for praksis i fysioterapi innen muskelskjelett, revmatologi og ortopedi i

Spesialisthelsetjenesten

TEMA UKE:

Ortopedisk sengepost

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Annet

Ortopedisk poliklinikk

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Annet

Revmatologisk sengepost

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Gruppetrening

Annet

Revmatologisk poliklinikk/ dagpost

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Gruppetrening

Annet

Tverrprofesjonelt samarbeid

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

17

Student logg for praksis i fysioterapi innen muskelskjelett, revmatologi og ortopedi

Kommunehelsetjeneste

TEMA UKE:

Fysikalsk institutt

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Annet

Rehabiliteringsinstitusjon

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Gruppetrening

Annet

Kommunehelsetjeneste/sykehjem

Diagnosegrupper

Undersøkelse

Behandling

Annet

Tverrprofesjonelt samarbeid

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

18

Student logg for to uker observasjonspraksis i fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske

helseproblemer. Spesialisthelsetjeneste

TEMA Semester 2

Observasjonspraksis i spesialisthelsetjeneste

Kort beskrivelse av praksissted

Aktuelle problem/diagnoser

Observasjon av/deltakelse ved undersøkelse og funksjonsvurderinger

– beskriv tilnærmingsmåter som brukes

Observasjon av/ deltakelse ved individuell behandling

– beskriv tilnærmingsmåter som brukes

Observasjon av/ deltakelse ved behandling i grupper

– beskriv tilnærmingsmåter som brukes

Tilstedeværelse/deltakelse ved ulike former for tverrfaglig samarbeid

Annet

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

19

Student logg for individuell fysioterapi ved psykiske og psykosomatiske helseproblemer.

Primærhelsetjenesten

TEMA Semester 2, 4 og 5 (eget skjema for 3. semester)

Individuell undersøkelse/funksjonsvurdering og behandling

Totalt undersøkelses/behandlingstimer

Antall pasienter til undersøkelse og funksjonsvurdering

Antall pasienter for oppfølging i behandling

Kort beskrivelse av aktuelle problemområder/diagnose

Antall individuelle behandlinger

Kort beskrivelse av aktuelle tilnærminger

Tverrfaglig samarbeid

Annet

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):

20

Student logg for bevegelsesgrupper og individuell fysioterapi ved psykiatriske og

psykosomatiske helseproblemer. Primærhelsetjenesten

TEMA 3. semester

Bevegelsesgruppe (3.semester)

Antall ganger

Målgruppe beskrivelse

Valg av tilnærming

Antall deltakere

Annet

Individuell undersøkelse/funksjonsvurdering og behandling

(2., 3., 4., 5., semester)

Totalt undersøkelses/behandlingstimer

Antall pasienter til undersøkelse og funksjonsvurdering

Antall pasienter for oppfølging i behandling

Kort beskrivelse av aktuelle problemområder/diagnose

Antall individuelle behandlinger

Kort beskrivelse av aktuelle tilnærminger

Tverrfaglig samarbeid

Annet

Antall veiledningstimer individuelt

Antall veiledningstimer felles

Læringsutbytte (ca. ½ - 1 side):