Allemannsretten

v/Arild Sørensen

Tema for denne presentasjonen

Generelt om allemannsretten

Spesielle problemstillinger:

– Sykling og ridning

– Slitasje – tilrettelegging

– Kommersiell/organisert ferdsel

• Guiding som næring

Friluftsloven

Juridiske fundamentet for det enkle og miljøvennlige friluftslivet

Lovfesting av allemannsretten

Friluftslovens § 19

– Forholdet til andre lover, forskrifter og vedtak

Ingen arealdisponeringslov

– Grunneiers rett til å endre bruken av et område

Gjelder alle og enhver

Har du hørt om allemannsretten?

Nesten hele befolkningen

har i 2015 som i 2009 hørt

om allemannsretten.

Kjennskapen er lavest blant

15-24 åringene (73 %), i Oslo

(84 %).Høyeste andeler som

kjenner til allemannsretten

finner vi blant spurte over

40 år (95 %). Ja91 %

Nei / Vet ikke9 %

Har du hørt om friluftsloven?

Færre har i 2015 hørt om friluftsloven, sammenlignet med 2009 (63 % vs. 69 %). Som i 2009 er det flere menn enn kvinner som har kjennskap til friluftsloven, i tillegg til at det er klart flere over 60 år som kjenner loven enn i de yngre aldersgruppene. Mens kun 47 % i alderen 15-24 år kjenner friluftsloven, er andelen blant de over 60 år 74 %.

Ja63 %

Nei / Vet ikke37 %

Kunnskap om allemannsretten

Lovens formål § 1

Verne friluftslivets naturgrunnlag

sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen,

slik at:

– muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Rettigheter

Det enkle friluftsliv

– ferdsel

• fotturer, skiturer

• sykle, ri, kløvhest, kjelke og lignende

– Opphold

• Rasting og Telt

• Bading

Rettigheter

Høstingsretten

– ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter

– Den uskyldige nyttesretten – straffelovens § 323

Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy

– Privat vei

Ferdsel med båt

– I vassdrag – (vannressursloven/lov om motorferdsel i utmark)

– På sjøen

Hvor gjelder allemannsretten

Utmark

– alt som ikke er innmark er utmark:

• dyrket mark (kulturbeite, engslått)

• Udyrkede mindre grunnstykker i innmark

• hustomt og gårdsplass

• industrielt eller annet særlig øyemed

• eller lignende – (utilbørlig fortrengsel eller

skade)

Ferdselsrett i innmark

– § 3 - Til fots/på ski

• Gjelder ikke sykkel – ridning o.l.

• Marken er frosset eller snølagt

• Likevel ikke mellom 30. April – 14. Okt.

– Fylkesmannen

• Justere forbudstidspunktene.

– § 3a - Gjennom innmark for å komme til utmark

• Sti og vei – ferdsel til fots/ski

• Opparbeidet sti og på vei – ridning /sykling.

Krav til god ferdselskultur

Rettigheter og plikter

– Opptre hensynsfullt og varsomt så det ikke oppstår skade

eller ulempe for grunneier, bruker, andre eller miljøet.

Konsekvens ved brudd

– en grunneierrett - bortvisning

Meld. St. 18 – Friluftsmeldingen

Ridning og sykling m.m.

– Forslag til endring av § 2 annet ledd slik at det åpnes for nye ikke motoriserte ferdselsformer

– Åpne for sykling på stier og veier i nasjonalparker og landskapsvernområder

– Vurdere reguleringene av bølgesurfing, bretseiling, kiting mv. i enkelte verneområder

– Endre regelverket for organisert ferdsel i nasjonalparkene slik at det blir likebehandling mellom kommersielle og ikke kommersielle aktiviteter

Konflikt

Mellom grunneier – allmennheten

- Fiske – padling

- Jakt – annen friluftslivsaktivitet

Mellom utøvere av allemannsretter

- Ridning – gående

- Sykling – gående

Slitasje på natur

Virkemiddelbruk ved konflikt

Meld. St 18

Informere

Tilrettelegge

Regulere

Tilrettelegging

Plikten til å unngå skade på natur og ulempe for grunneier

ligger hos den enkelte friluftslivsutøveren § 11

Tilrettelegging krever grunneiers tillatelse

Grunneieravtaler

Inngrepstillatelse § 35

Kommunen kan:

– Varde og merke ruter i utmark, bygge klopper/broer og sette

i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs stier i utmark.

– Gi organisasjoner rett til å varde og merke stier.

Miljødirektoratet

– Kan gi regionale organisasjoner rett til å varde og merke

stier når stien berører flere kommuner.

Avgift for adgang til friluftsområde § 14

Opparbeidet friluftsområde

Badestrand, teltplass o.l.

Avgiften må stå i forhold til tilretteleggingstiltaket

Lav avgift – ingen ”fortjeneste”

Klagerett Fylkesmannen

Miljødepartementet vil at minst mulig utmark skal ha

betalingsordninger

Regulering av allemannsretten

Ridning, sykling mv. § 2 annet ledd– kommunen med samtykke av grunneier – Fylkesmannen stadfester vedtaket

Atferdsregler §15– kommunen med samtykke av grunneier. Fylkesmannen stadfester vedtaket.

Sperring av særlig utsatt område § 16 – kommunen med samtykke av grunneier. Fylkesmannen stadfester vedtaket

(maks 5 år).

Organisert og kommersiell ferdsel

Friluftsloven

– Organisert og kommersiell ikke konkret omtalt i loven

En del av allemannsretten

– Lovendring 1996

Konkret sak 1997 – Ridesenter i Vestfold

Skjerpet aktsomhet

– Hver enkelt deltaker

– Gruppen som helhet

Friluftsmøter m.m.

Friluftsmøter, idrettsstevne( skirenn eller orienteringsløp

og lignende)

Grunneiers samtykke ved:

– Sammenkomst

• Foretas avsperring (samling, start eller målområder)

• Sammenstilling av folk for øvrig må påregnes

– Nevneverdig skade

• Skirenn - terrengløp

Allemannsretten – et gratis gode

Problem – allemannsretten kan ha en økonomisk verdi

Friluftslovens § 14 –

– En unntaksbestemmelse

Forskjellige typer avgifter

Fellesgodefinansiering

Destinasjonsavgifter

– Kurtakster

Løypeavgifter

Gratispassasjerproblemet

Frivillige ordninger

Guiding

Sier friluftsloven noe om guiding ?

– Adgangen til å bruke guide

– Plikter jf. friluftslovens § 11

www.miljødirektoratet.no