Skrevet av Johanne Hernes HIBU 18. mai 2011

OPPGAVE A: Logo

OPPGAVE B: Veske

OPPGAVE C: Didaktisk refleksjon

Tidlig i vr begynte vi i klassen snakke om lage en logo og sy en veske i myke materialer. Logoen skulle reflektere en personlig og brekraftig id som kunne vare i generasjoner.

Underveis i prosessen tok alle med seg en tyveske som kunne vre idmateriell til veskeprosjektet. Vi ble enige om to modeller. Den ene var en standard handleveske og den andre en strandveske i ty. Strandvesken har en skulderreim som gr p skr over kroppen og er behagelig ha p. Sammen med faglrer avgjorde vi at vi skulle bruke ubleket lerret som bde er et billig og et solid materiale. Stoffet har ogs en slags stivelse i seg som gjr at tyet er fint bde klippe og sy.

Det frste jeg ble opptatt av var logoen. Her var nevnt flere begrep som kan vre greit definere.

Uttrykket brekraft er et begrep som brukes for karakterisere konomiske, sosiale, institusjonelle og miljmessige sider ved dagens samfunn. Nr man utvikler brekraft eller har en brekraftig utvikling er definisjonen at det er en utvikling som imtekommer behovene til dagens generasjon uten redusere mulighetene for kommende generasjoner til dekke sine behov(Netteside: http://no.wikipedia.org). Dette kan uttrykkes gjennom figuren nedenfor:

Figur 1: Modell p brekraftig utvikling

Ordet logo er et gresk ord, og er en kombinasjon av ordene logotypos eller logogram. Det betyr grovt oversatt det skrevne ord. En logo er gjerne delt i to hoveddeler, et ideogram det vil si det de fleste forbinder med hva en logo er, og en logotype, som er skrifttypen satt til ideogrammet. Hva bruker man logen til? En logo er en komponent av eierens ansikt utad. En god logo forteller hva eieren driver med, hvilke verdier og visjoner eieren har, og hvorfor eventuelle kunder skal foretrekke nettopp denne leverandren framfor noen andre. Den er ogs unik, slik at eieren ikke blir forvekslet med andre konkurrenter. Formlet med en logo er vise hvem man er og hva man str for. Logoen er kort sagt, en liten avhandling i markedskommunikasjon p egen hnd (Nettside: http://www.demoneye.no).

Design er en betegnelse av et produkt som er gjennomtenkt og utformet med kvalitet, enten estetisk eller funksjonell. Den kan ogs defineres som menneskeskapte produkter. Om kvaliteten er god eller drlig har ingen ting si. Noen definerer design som problemlsning, nysgjerrighet, ideer og utforskning. En designer kan man si er en oppfinner, som sker etter bedre lsninger (Nettside: http://www.khib.no)

Da vi n skulle lage en logo, en brekraftig design og id, var det et uttrykk for at vi bde skulle forme ideen til noe som representere noe personlig ved en selv, en tanke som viser hvem du er og hva du str for. Et kjennemerke. I og med at tankeprosessen ble satt i gang fr selve oppgaven ble delt ut, hadde jeg et par alternativer til hva jeg skulle bruke som logo. Det at den skulle vre brekraftig, ga meg en assosiasjon til noe som ville vare ved og en setning jeg kunne st for. Etternavnet til familien min er jo bde en identitet og noe som vil bli brukt i generasjoner. Den representerer bde et kjennetegn p hvem jeg er og det unike med mitt familienavn. AS tok jeg med fordi jeg syntes barna eller familien ogs skulle bli inkludert.

Ikke fr jeg kom p skolen, skjnte jeg at det jeg hadde laget, kom til bli altfor komplisert f til i forhold til hva slags utstyr vi hadde p skolen og hvordan jeg skulle f trykt den p tyet. Tiden var ogs en vesentlig faktor. Derfor mtte jeg inn i en ny kreativ prosess, der jeg tok ut ideene jeg hadde frst og omgrupperte elementer jeg ville ha med. Nedenfor vises noen av forslagene som jeg hadde planlagt fr jeg inns at jeg mtte gjre det enda enklere. Forslag 1 og 2 hadde regelrett for mange detaljer.

Bilde 1. Forslag 1

Bilde 2. Forslag 2

Bildet under: Jeg tok en kjapp avgjrelse p hva jeg ville ha med. Jeg flte ikke for forlate ideene mine helt. Malepaletten og penslene ble elementene jeg beholdt for de representerer det jeg er og tenker.

Med hjerte og hnd

maler jeg MIN verden

Bilde 3. Forslag 3 som jeg ville bruke

Bildet 3 (over): Dette ble den brende ideen. For forklare ideen vil jeg si noe om min personlighet. Jeg er ikke typen svart/ hvit og jeg har en overbevisning om at alle mine valg jeg tar gjr noe med det livet jeg lever. Jeg fler at jeg er bevisst p hva jeg bde kan og vil bidra med i det samfunnet jeg lever i. Jeg vil bestemme min egen framtid ved ta aktive valg. Fargene er blandet for vise at livet egentlig er fargerikt og at det disse valgene avgjr graden av fargespektret.

Slik gikk resten av prosessen:

Forberedelse av lerretet som logoen skal males p: Man m gjre en del forberedelser fr man kan male p selve logoen. Vr lrer Ellen hadde vasket lerretbitene p 60 grader for f bort appreturet i tyet. Grunnen for at man m gjre det er at fargene ellers ikke ville sitte fast p tyet etter man har malt p. Deretter er det lurt stryke ut tyet litt. Stoffbiten er ca. 20 x 20 cm.

Bilde 4 Lerret lapp Ca. 20x20 cm

Bilde 5: Hvitt ark med sjablongark verst

Sjablong og tusj: Bildet av logoen skulle vre 10 x 10 cm. P bilde 5 var det meningen at selve utformingen av logoen skulle ligge underst med sjablongarket opp for tegne etter tegningen jeg hadde laget. Her har jeg bare tegnet logen p frihand med en svart tekstiltusj. Jeg m bare innrmme at jeg tegnet ferdig logoen etter at jeg hadde malt ferdig selve logoen. Det var et arbeid jeg mtte gjre i etterkant fordi tiden strakk ikke til. Jeg mtte prioritere gjre ferdig det jeg ikke kunne fullfre hjemme og fullfre hjemme det jeg ellers ikke fikk tid til p skolen. Jeg har ikke s mange bilder fra prosessen med lage selve logoen, da jeg ikke hadde fotoapparat.

Maling av logen: Nr man har tegnet sjablongen ferdig, taper man tystykket fast til sjablongarket for holde det p plass. Sjablongen er stiv i seg selv og det gjr at det er lettere jobbe med den som underlag. Jeg brukte bare vanlig fryseteip til sette stykket fast med. Man bruker tekstilfarger for male p lerretet. P forhnd hadde det blitt lagt ut kladder med tekstilfarger, s jeg trengte bare finne de fargene jeg ville bruke og arrangere blandingen slik jeg ville. En utfordring jeg hadde var penslene. For skrive bokstaver m du ha tynne pensler. De penslene som var tilgjengelige, hadde en robust bust, s jeg kunne ikke bruke dem. Derfor mtte jeg se meg om etter et spisst redskap. Dette var den siste oppgaven jeg gjorde og det betydde at malingen begynte hardne til og strknet etter ha ligget der s lenge. Dessuten rant det fort av spikeren s man lett kunne sle.

Bilde 6: Logo mot hvitt papir. Baksiden opp

Bilde 7: Ferdigmalt logo.

Stryking og fiksering: Etter at selve tegne- og skriveprosessen var over, var ogs dagen vr over p Notodden. Jeg la tegningen mellom et silkepapir og sjablongen og tok det med hjem for fullfre oppgaven senere. Fr man syr p lappen m man ha strket tyet for fiksere fargene. Man legger logen med fargene ned p et hvitt ark. Hvis fargene ikke har trka, vil det nemlig sette seg fast i strykebrettet.. Fr man syr p logoen, m veska ogs vre vasket. Dessuten br man stryke ut skrukkene.

Forberedelser fr psying: Fr man skal sy p logoen, lnner det seg stryke stoffet s glatt som man kan. Man m huske p lage gode hjrner slik at det ikke blir klumpete hjrner. Jeg fant ut at det lnte seg klippe bort frynsene og lse trder snn at de ikke kommer i veien nr man syr. Veska m selvsagt ogs vre nystrket, for at begge delene passer til hverandre senere. Stoffet krymper.

Bilde 8: Klipp bort frynsene fr man lager hjrnene

Bilde 9: Stryk ut veska fr du syr p logoen

Bilde 10: Sy p logoen.

Sy p logen: Deretter s tar jeg vesken fram, ser hvor det er mest riktig ha logen. Hensikten er jo ha den mest mulig synlig. Jeg fester den fast med knappenler. Her er det kanskje lurt trkle bildet fast, snn at du fr sett det ordentlig fr du syr det fast. Nr du n skal sy logoen p, m du vre veldig nye. Bruk dreiehjulet p symaskinen og fest nla i ett av hjrnene. Sy to fem sting framover og s bakover like mange. Da har du festet trdene. Sy sakte s langt ut som mulig. Vr nye og sy nyaktig!

Flgende utstyr og materialer ble brukt til veskeprosjektet

Bomullslerret med

Glassplater

Mnsterpapir

Sjablonger

Mnster av veska

Maskeringstape

Blyant

Skalpeller til skjre til sjablonger

Symaskin

Glassplater (for blande ut farger p)

Sytrd hvit

Pensler

Synler

Tekstilmaling

Knappenler

PC

Tekstilmaling

Fotografiapparat

Pensler

Vesken og sammensetningsmetoden: Som innledingen til logen sier, var det en forberedelsesprosess fr vi startet med veska. Veska skulle ikke bare vre til engangsbruk, alts bruk og kast, men kunne brukes om og om igjen. Vedrrende brekraft vil det si at vi nsker produsere en veske og bruke et materiale av ty som kan uttrykke en enkelhet, ikke slsende, vre konomisk lnnsom produsere, som ikke skader miljet eller mennesket, som generasjoner senere kan glede seg over og som er anvendelig for alle.

Stoff og ml: Pass p at man har god arbeidsplass og at det er ryddig nr man starter.

Frst tar man et fag ublekt lerret og klipper opp ca. 1. meter i bredden. Tips: Det er lurt legge mnstret p tyet p for se hvor mye ty en trenger fr du klipper. I dette tilfellet har jeg lagt 2 cm ekstra i bredden.

Legg tystykket dobbelt.

Bilde 2: Stoffet brettes dobbelt

Bilde 3: Bredden er p ca. 50 cm.

NB! DU SKAL IKKE KLIPPE OPP DEN DOBBLE KANTEN

Tystikket og mnster: Dette er mnsteret til vesken. Den bestr av to del