Vurdering for læring - Udir · Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 –dag 2 29. og 30. januar 2018. Dag 2. ... en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom
36
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 – dag 2 29. og 30. januar 2018
Kl. 14.00 – 14.30 Kort om sluttrapporterAvslutning og evaluering
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Reidunn intro/takker av Kristine Waters Intro : adjunkt med videreutdanning i elevvurdering og master i pedagogikk. Hun har jobbet med VFL som lærer i barne- og ungdomsskolen og som kursholder og veileder i Gyldendal Kompetanse
Praksisinnlegg v/Kristine Watersass rektor ved Ajer ungdomsskole, Hamar kommune
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Reidunn intro/takker av
«Assessment for Learning- Supporting change in schools» v/Gordon Stobart,professor emeritus University of London
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Reidunn It is a great pleasure for me to introduce and welcome our guest speaker today professor Gordon Stobart. He is Professor Emeritus at the University of London Institute of Education. We really appreciate your contribution to our National AFL program. Gordon Stobart is widely published and well known. The Expert Learner 2014, Danish version this year The title for the lecture today is: Learning and Assessment. Changing Teachers’ Assessment practice. Please welcome Gordon Stobart. Thank you very much for the interesting lecture. You have given us lots of inspiration and new ideas for further work on assessment for learning and shown us the effects of assessment on learning and teaching. •Focuses on learning with understanding. •High expectations from leaders and teachers. •Risk taking •Encourage deep learning •Keeping the students active learners, meaning making process You have motivated us for Changing Teachers Assessment Practice and shown us how classroom assessment can help effective classroom learning.
Refleksjon og summing
1. Jeg ble inspirert av …… Hvorfor?
2. Hvordan kan jeg eventuelt bruke noe av dette i min kommune/skole?
3. Jeg trenger å finne ut mer om …..
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Nå skal vi snakke sammen i gruppene om det vi har hørt. Sette ord på det dere har hørt Først: IGP Individuell refleksjon i 3-5 minutt Refleksjon og summing to og to sammen, 5 min Refleksjon og summing hele gruppen, 10 min Så skal gruppen legge frem noen punkter i plenum fra det dere har snakket om, 10 min
Dybdelæring
…. handler både om kvaliteten på læreprosessen og kvaliteten på elevenes læringsutbytte, dvs både hvordan læringen skjer og hva eleven lærer
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Dybdelæring er et bærende prinsipp i fagfornyelsen. Det er ikke noe nytt, og er omtalt i pedagogisk og didaktisk litteratur langt tilbake. Langt viktigere er det kanskje at dette er det allerede mange lærere som driver med. Dybdelæring legger vekt på – ref Gordon - begrepsutvikling, sammenhenger, årsak/virkning, kildekritikk og det å bruke fagets metoder for å finne ny kunnskap (for eksempel utforskeren i samfunnsfag og forskerspiren naturfag). Alt dette er gjenkjennelige arbeidsmåter for dyktige lærere. Dybdelæring handler altså mye om kvaliteten på læreprosessen – rett og slett god opplæring. Historien om Skottland og VFL – det handler om god opplæring.
Dybdelæring
«Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger.»
Kilde: Meld. St. 28 (2015-2016) Fag – Fordypning – Forståelse
Dybdelæring handler om god opplæring
Kvaliteten på læreprosessen, kan kjennetegnes ved at:
Elevene får fordype seg i lærestoffet over tid
Læreprosessen gir tid for refleksjon over egen læring, legger til rette for progresjon, og elevene får hjelp til å forstå sammenhenger i og mellom fag
Læreren har kunnskap om hvordan elever lærer, hva de kan fra før, og følger tett opp
Opplæringen er variert, og elevene er aktive i egen læringsprosess
Læringsaktivitetene følger av målene, og at elevene forstår denne sammenhengen
Elevene får tilbakemeldinger og utfordringer som er tilpasset deres faglige utvikling
Prøving og feiling er trygt, og elevene prøver seg også når det er usikkert om de vil lykkes.
Kvaliteten på læringsutbyttet, kan kjennetegnes ved at:
Elevene har oppnådd god og varig forståelse
Elevene ser sammenhenger i og på tvers av fag
Elevene kan bruke det de har lært når de skal løse problemer i nye og ukjente sammenhenger
Elevene er bevisste på egen læring og bruker læringsstrategier
Elevene har utviklet evnen til å stille spørsmål, utforske og eksperimentere
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Variert: legge til og bygger på et bredt spekter av metoder Sammenhenger: Dybdelæring krever også en viss bredde i opplæringen fordi elevene må kunne sette kunnskapen og forståelsen inn i en større sammenheng. Det er viktig for å få en helhetlig forståelse av faget eller fagområdet. Det kan også bidra til forståelse av hvorfor en skal lære noe, og det kan motivere elevene til å lære mer, men uten tid og anledning til fordypning gir det lite varig læring. For å oppnå dybdelæring kreves det derfor at det er et bevisst samspill mellom bredde og dybde i opplæringen. Selvregulering: dvs at de vet hva de skal gjøre når de ikke vet hva de skal gjøre, og at de har utholdenhet og motivasjon til å ta fatt på og prøve å løse vanskelige utfordringer Tv2 og statsråden: Huske om 20 år Alma og Munchmuseet – kunstneren het Per Inge Bjørlo – utstillingen Hode ved hode Cronquist-Bjørlo-Munch Therese om Slaget om den spanske armada
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Pellegrino og Hilton (2012), Sawyer (2006), National Research Council (2000) Overfladisk læring? Overflatelæring nødvendig det også. Ikke bare dybdelæring I opplæringen.
Summing med den/de ved siden av deg - 10 minutter
• Hvis dybdelæring handler om kvaliteten på læreprosessen…
• … og VFL handler om kvaliteten på læreprosessen
• Hvilke koblinger er det mellom de fire VFL-prinsippene og dybdelæring?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Eller bare vise frem lysark 3 når de summer med sidemannen??
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Pause før gruppearbeid
Hva kan vi gjøre allerede nå for å rigge oss for nye læreplaner?
• Jobbe videre med VFL – særlig egenvurdering og sammenhengen mellom prinsippene
• Lære å lære
• Jobbe videre med læreplananalyse og kompetanseforståelse
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Nå har dere sjansen til å inkludere dette i sluttrapportene deres – hva skal dere jobbe videre med Lære å lære (prinsipper for opplæringen/overordnet del) Underveisvurdering handler om at både elever og lærere leter etter tegn på læring og bruker informasjonen til å se …. hvor de er i sin læring …. hvor de skal …. hvordan de best kan komme dit
Kompetanse i Kunnskapsløftet
«Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver.»
«Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan»
Brukernavn
Presentasjonsnotater
(Dette er ein smalare definisjon enn den vi finn hos Ludvigsenutvalet.) Vi kan vel seie at dette nærmar seg ein rein kognitiv definisjon, ved at både dei praktiske og emosjonelle sidene ved læring er borte. Heller ikkje etisk vurdering er nemnt i definisjonen. Definisjonen er avgrensa til å gjelde mål for den enkelte elev sin kompetanse i fag. Den omfattar såleis ikkje heile breidda i elevane si læring og utvikling i skulen og utanfor skulen
Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:
«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Referere til det de har lest i temanotatet og det jeg sa sist Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
Ny kompetansedefinisjon for fagfornyelsen:
«Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Referere til det de har lest i temanotatet og det jeg sa sist Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan
VFL vs dybdelæring
Hvilke spørsmål bør vi stille til praksis?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Kortslutter vi dybdelæring med for «små mål»?
Hvilke type mål lager vi?
• Er målene egnet for dybdelæring eller overflatisk læring?
• Hvordan planlegger du for dybdelæring i det lange tidsspennet? …. Dvs at elevene skal forstå helheten i faget og sammenhenger på tvers av fag?
• Planlegger du for at elevene skal få bruke det de har lært til å løse problemer i nye sammenhenger?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Kortslutter vi dybdelæring med for «små mål»?
Hva slags tilbakemeldinger gir vi?
• Hjelper de elevene å oppnå god og varig forståelse?
• Hjelper de elevene å se sammenhenger i og mellom fag?
• Støtter de opp under prøving og feiling?
• Honoreres kreativitet, eksperimentering og utforskning?
Hvordan legger vi til rette for elevinvolvering?
• Er elevene mottakere eller deltakere i vurderingsarbeidet?
• Hvordan tilrettelegger vi for at elevene reflekterer over egen læring?
• Øker elevenes metakognisjon gjennom underveisvurderingen?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Pellegrino og Hilton (2012), Sawyer (2006), National Research Council (2000) Overfladisk læring? Overflatelæring nødvendig det også. Ikke bare dybdelæring I opplæringen.
WYTIWYG(What you test is what you get)
Hva må din kommune/skole jobbe spesielt med for at vurderingspraksisen bedre skal støtte opp under
dybdelæring
- Er det praksis dere har i dag som dere bør slutte med?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Kortslutter vurderingspraksisen vår dybdelæring? Hva med prøveprakisen vår? 10-15 min
Jon Steinar Sluttrapportering Dette er informasjon til skoleeier, Fylkesmann og Udir om hvordan utviklingsarbeidet er utført og hva som er oppnådd. Det er en dokumentasjon på læring og utvikling i satsingsperioden, og gir kunnskap og grunnlag for justeringer i det videre arbeidet lokalt og nasjonalt. Rapportene gir også mulighet til erfaringsdeling og bruk i andre satsinger og utviklingsprosjekter.
Skoleeiere sender plan til Fylkesmannen
Skoleeiers frister for sluttrapportering i Vurdering for læring, pulje 7
15.09.16
Skoleeiere sender sluttrapporter(inkl. økonomi) til Fylkesmannen
10.03.17 15.09.18
Skoleeiere sender underveis-rapporter til Fylkesmannen
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Frist 15.09. 2018 fra skoleeier til FM FM til Udir frist 9.11.2018
Formålet med sluttrapporten
Sluttrapporten er «svaret» på planen, og gir informasjon til både skoleeier, FM og Udir om hvordan utviklingsarbeidet er utført og hva som er oppnådd. Dokumentasjon på læring og utvikling i satsingsperioden. Beskriver hva som har skjedd og hvordan skolene og VO (ev PPT) har utviklet
vurderingspraksis med i utgangspunkt i planen. Rapporten gir grunnlag for å vurdere status og planlegge veien videre.
Prosessen rundt rapportskriving like viktig som selve rapporten? Fordrer felles prosesser i forkant/etterkant av rapporten med de involverte
skolene, VO og PPT
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Mal for sluttrapport beskriver de punktene Udir ønsker rapportering på. Fordrer felles prosesser i forkant/etterkant av rapporten med de involverte skolene, VO og PPT Viktig: Endringsarbeid er læringsarbeid som tar tid. The end in mind, Hensiktsmessig å skille mellom langsiktige målet og hva som realistisk å oppnå i løpet av satsingsperioden? Satsingsperioden varer i 2 år, hjelp til å få i gang prosesser og strukturer som skal vare utover de 2 årene. Ad rapporten gir grunnlag for å vurdere status og planlegge veien videre: Hvor er vi, hvor skal vi, hvordan komme dit? Hva har vi lært så langt? Hva får vi til? Hva bør vi bygge videre på? AD 1: Hvorfor: For ress.pers og skoleeier: Vi «fremtvinger» en prosess lokalt om status ift de målene, aktivitetene og fremdrift jf planen for satsingen (jf planen som ble innsendt FM). Gi informasjon om utvikling i satsingen og gi kunnskap og grunnlag for justeringer på alle nivå, læring ift fremtidige prosesser Ift målene som er satt i satsingen – i hvilken grad har skoleeier og skolene nådd målene som er fastsatt i satsingsperioden? Er det behov for å justere kursen eller planen? Plan bør brukes aktivt, være dynamisk (kan justeres ved behov). Være punktet på kartet Ad 2: Prosessene rundt viktig: Ress.person kan bruke rapporteringen som begrunnelse for å komme tettere på skolen og for å få innsikt i hva som skjer, dialog med skoleledelsen mm. Viktig verktøy i utviklingsprosessen – hva har vi lært? Læringen som skal skjer bør ha fokus. Viktig grunnlag for å planlegge veien videre. Arbeidet kan gi økt innsikt i skolenes erfaringer og utfordringer. Arbeidet kan identifisere utfordringer og støtte prosessen underveis. Arbeidet gir en felles refleksjon over hva som er oppnådd og hva som er tegn på utvikling - 4 prinsippene gjelder også her, skiller seg ikke fra VFL på organisasjonsnivå Status på målene. Hva ser vi etter? Bevis/evidence Felles prosesser: ulike måter ressursperson kan innhente informasjon på, se etter tegn, skolebesøk, samtale med rektor, lærere, observasjoner, sende ut mal med spørsmål, samle inn informasjon fra alle skoler, hjelpe rektor med å se etter tegn til utvikling (ringvirkninger) Sluttrapportene fra tidligere puljer viser at PPT blir i ulik grad involvert i satsingen og at mange kommuner som har ikke plan for hvordan involvere PPT i videreføringen Se opptak av informasjon om underveisrapportering fra 3. samling: https://vimeo.com/148064797
Hovedtemaer i sluttrapporten
Status for mål
Organisering og forankring av satsingen
Innhold og gjennomføring av kompetansebyggingen i satsingen
Tegn på endring av praksis
Erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring
Utfordringer
Råd til Fylkesmannen og Udir
Brukernavn
Presentasjonsnotater
De fleste punktene er de samme som for underveisrapporteringen, men i tillegg må dere i sluttrapporteringen si noe om hvilke planer dere har for erfaringsspredning og videreføring av arbeidet med vurdering for læring Rapportmalen bygger på planmalen. Sluttrapporten er mer omfattende enn underveisrapporten. Underveis- og sluttrapporten beskriver hva som har skjedd og hvordan skolene har utviklet vurderingspraksis med i utgangspunkt i planen. Viktig: Endringsarbeid er læringsarbeid som tar tid. The end in mind, Hensiktsmessig å skille mellom langsiktige målet og hva som realistisk å oppnå i løpet av satsingsperioden? Satsingsperioden varer i 2 år, hjelp til å få i gang prosesser og strukturer som skal vare utover de 2 årene. Hva er realistisk forvent midtveis i satsingsperioden?
Hvordan ser den digitale rapporten ut?
Brukernavn
Presentasjonsnotater
NYTT: Digital rapportering. Samme maler for kommunale og private skoleeiere – kan skrive inn det samme som for underveisrapportene under de ulike punktene + lagt inn noen ekstra spørsmål med avkrysningsmuligheter. NB! Fylles ut og må godkjennes/forankres hos skoleeier før den sendes inn!! NB! Fordrer at de samme prosessene med informasjonsinnhenting og analyse i forkant, før utfylling av skjema. Mal/Digitale skjema finnes i pdf-form, slik at kan brukes som mal og underveis i prosessen. Lenke til skjema legges også ut på pulje 7- siden, vi sender ut info til ressurspersonene og kontaktpersonene+FM når alt er klart. Økonomirapportering i tillegg
Veien videre …
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Trude
Kompetanseutvikling – tiltak i VFL-satsingen
Puljer 1–7(2010-2018)
Skolebasert
VFL-MOOC
Nettressurserwww.udir.no/vfl
• Åpent for alle
God underveisvurdering
• Samlinger med skoleeiers ressurspersoner i regi av UDIR
• Påmelding, skoler m/ledere og lærere, gratis deltakelse, fri start og fri fart (min 1 år)
• Læring i org. og klasserom
Brukernavn
Presentasjonsnotater
TRUDE Deltakelsen i den nasjonale satsingen for pulje 7 er over, men arbeidet fortsetter i Mooc og på nettsider Nå som dere er kommet så langt kan dere ta i bruk nettressurene og eventuelt melde dere på Mooc’en. Vi vil visere dere noe fra de nye nettsidene (som er bearbeidet og oppdatert) og noe fra Mooc’en senere i dag.
TRUDE Evaluering Ny runde med påmeldinger startet nå. Påmelding til 2.1 åpnet på tirsdag, og 50 skoler har allerede meldt seg på, så det er veldig bra. http://www.hil.no/skolesider/skolevfl Evaluering halvveis..
Målgruppe: primært skoleledere, skoleeiere, FM, UH og andre sentrale personer i utviklingsarbeidet lokalt
En overordnet målsetning for konferansene er • Å spre erfaringer fra satsingen og hva som er oppnådd• Å bygge bro til hva som skal skje i fagfornyelsen • Fordypning på utvalgte områder som fortsatt er utfordrende
Takk for nå og lykke til med videre viktig arbeid!
Brukernavn
Presentasjonsnotater
Reidunn Takke for stort engasjement, aktiv deltakelse, positivitet og energi i puljen, trygt læringsmiljø, dele erfaringer, Minne om relevansen og spole tilbake til det Hedda sa i går: Vi har jobbet med de fire prinsippene og vi har jobbet med praksisutvikling og organisasjonslæring gjennom lærende nettverk. Alt dette vil ha relevans for arbeid dere skal inn i fremover. Dere vil være godt rustet til det videre arbeidet med Fagfornyelsen. Det gjelder å bruke oversetterkompetansen deres og det dere har lært til å skape mening og sammenheng i fremtidig utviklingsarbeid. Dere har i dag sett de tydelige sammenhengene melllom VFK og dybdelæring, hvordan arbeidet med vfl støtter opp under arbeid med dybdelæring. Vi har delt og lært og videreutviklet – ikke bare dere, men også vi i Udir som blant annet bruker tilbakemeldingene fra dere aktivt for å gjøre jobben vår bedre. Vi har lært mye av og med dere! Deres bidrag på samlinger, gruppearbeid (padlet) og idehefter, evaluering – bidratt til å utvikle vurderingsfeltet i skolesektoren. Inspirerende for oss! Den viktige fortsettelsen starter nå. Vi ønsker dere lykke til og hør gjerne av dere!
