vest%20 %20november%202013

Sak 351/13-123 – 05.11.2013

ANMELDELSE FOR BRUDD PÅ TAUSHETSPLIKT

Et politidistrikt oversendte sak til Spesialenheten med spørsmål om polititjenesteperson A hadde

brutt taushetsplikten ved å fortelle en person (B) at han var under etterforsking.

A ble avhørt med status som mistenkt. Polititjenestepersonene C og D, som er As overordende, ble

avhørt som vitner. Også B ble avhørt som vitne. Videre ble kopi av politiets straffesak innhentet.

A var i en periode på 2,5 år ute av politietaten for å drive et samarbeidsprosjekt mellom kommunen,

KIF og politiet om tilbakeføringsgarantien. Han hadde som ledd i dette arbeidet møter og oppfølging i

forhold til B. Da prosjektet ble avsluttet, gikk A tilbake til sin stilling i politiet. Det ble her avtalt med

hans overordnede at han i en overgangsperiode skulle fortsette sitt arbeid opp mot deltakerne i

prosjektet. A fortsatte med sin oppfølging av B, og da særlig opp mot urinprøvekontroller.

På vinteren 2013 ble det fremsatt en begjæring for tingretten om ransaking hjemme hos B fordi noen

telefonmeldinger tydet på at B var innblandet i et kjøp av mindre mengder narkotika. Det ble videre

anført at det ikke var noe som tydet på at B hadde sluttet med narkotika. A ble kjent med dette og

skrev en e-post til politijurist på saken med kopi til etterforsker, hvor han gjorde rede for Bs situasjon

og at den siste passussen i anmeldelsen ikke var korrekt. Begjæring om ransaking ble deretter

trukket.

Spesialenheten fant ingen holdepunkter i saken for at A hadde brutt sin taushetsplikt. Det ble vist til

vitneforklaring fra B, samt opplysninger fra A’s makker som var til stede ved det aktuelle besøket hos

B. Påstanden om mulig brudd på taushetsplikten fremsto å være basert på et rykte. Ryktet kunne

synes å ha sin bakgrunn i e-posten A skrev der han korrigerte faktafremstillingen.

Spesialenheten uttalte at A hadde en plikt til å reagere da han fikk vite at det ble fremmet en

begjæring om bruk av tvangsmidler på et grunnlag som A kjente til var uriktig. Det ble av

Spesialenheten uttrykt noe bekymring i forhold til at dette hadde ledet til irritasjon og frustrasjon

innad i politiet.

Saken ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 25/13-123 – 05.11.2013

ANMELDELSE FOR ULOVLIG FRIHETSBERØVELSE OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for å ha hentet ham til avhør uten hjemmel, og således ha utsatt A for ærekrenkelse, trakassering og uberettiget frihetsberøvelse. A er talsperson for en MC-klubb, og ble avhentet på arbeidsplassen av to sivilkledde polititjenestepersoner. Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Politiadvokat C, politiadvokat D og politibetjent E, ble avhørt med status som mistenkt. Kopi av politidistriktets saksdokumenter ble innhentet. E ringte A for å innkalle A til avhør. A svarte at han ikke ville forklare seg i politiavhør, kun i et eventuelt rettslig avhør. E forklarte A at A uansett kom til å få en innkalling til avhør i posten. Kvelden

før avhørsdagen møtte A opp i vakten på politihuset og ba vakthavende skrive e-post til etterforsker om at A hadde møtt i vakten og ikke ville forklare seg i politiavhør, men kun i rettslig avhør. E ble informert om dette per e-post. A møtte ikke til avhøret han var innkalt til, og E informerte C om at A ikke hadde møtt, og om telefonsamtalen E hadde hatt med A. C traff beslutning om avhenting. A ble forsøkt avhentet ved at polititjenestepersoner på to tidspunkt møtte opp på boligadressen til A. A var ikke hjemme, og polititjenestepersonene undersøkte da om de kunne finne A ved MC-klubbens lokaler. A ble heller ikke påtruffet der, og D forlenget beslutningen om avhenting med 1 dag. Heller ikke D kunne erindre å ha fått kjennskap til at A hadde møtt opp i vakten på politihuset og meldt fra om at A ikke ville forklare seg i politiavhør. Spesialenheten viste til at det av ordlyden i straffeprosessloven § 230 ikke fremgår at det ikke er grunnlag for å innkalle en mistenkt til avhør med møteplikt dersom det er allerede er klart at vedkommende ikke vil forklare seg. Forarbeidene og kommentar til bestemmelsen kan imidlertid ikke forstås på annen måte. Straffansvar etter straffeloven § 117 stiller krav om forsett, og det kunne ikke legges til grunn at C eller D hadde besluttet avhenting selv om de var klar over at det ikke var grunnlag for dette. Spesialenheten fant det heller ikke bevist at C besluttet en frihetsberøvelse hun uten skjellig grunn anså som lovlig, jf. straffeloven § 226. Spesialenheten la videre til grunn at E ikke var klar over den presiseringen som fremgår av forarbeidene til straffeprosessloven. Hun kunne kritiseres for denne villfarelsen, men Spesialenheten fant ikke at hun var så sterkt å klandre at det var grunnlag for å reagere med straff. Saken ble for C og D henlagt som intet straffbart forhold anses bevist, og for E etter bevists stilling. Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Riksadvokaten opprettholdt henleggelsen.

Sak 618/13-123 – 05.11.2013

ANMELDELSE FOR GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte polititjenestepersoner i et politidistrikt for å ha opptrådt partisk i en konflikt mellom A og

en arbeidsavklaringsbedrift hvor A en periode gikk på kurs. Etter en konflikt ble A ilagt besøksforbud

mot bedriften.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble kopi av korresponderende

straffesaksdokumenter, samt kjennelser om besøksforbud mot arbeidsavklaringsbedriften avsagt av

tingrett og lagmannsrett, innhentet.

Det fremgikk av tingretten og lagmannsrettens kjennelser at det ikke fungerte at A gikk på kurs ved

bedriften. Han møtte likevel og nektet å forlate stedet selv etter flere pålegg. Han ble ilagt

besøksforbud.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at det hadde funnet sted en straffbar tjenestehandling.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke var rimelig grunn til å undersøke om det forelå

straffbart forhold, jf. straffeprosessloven § 224 første ledd.

Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Klagen har ikke ført frem, jf. Riksadvokatens avgjørelse.

Sak 533/13-123 – 07.11.2013

MANGELFULL RESPONSTID I FORBINDELSE MED DRAPSMELDING

Spesialenheten besluttet å iverksette etterforsking etter omtale i media vedrørende et nødanrop til

operasjonssentralen. En gutt hadde ringt og opplyst at han hadde hørt rare lyder. Ca. fire timer etter

mottok politiet henvendelse om at en mann var funnet drept og en kvinne var kritisk skadet i boligen

lydene hadde kommet fra.

Nedtegnelser i politiets oppdragslogg og kopi av korresponderende straffesak ble innhentet. Videre

ble lydopptaket mellom innringer og operasjonssentralen gjennomgått.

Spesialenheten konkluderte med at operatøren kunne ha opptrådt mer inviterende ved å stille

oppfølgningsspørsmål, men fant det ikke sannsynlig at operatøren hadde opptrådt på et vis som

kunne lede til straffansvar.

Saken ble vurdert å kunne brukes i læringssammenheng, og ble sendt til Politidirektoratet til

administrativ vurdering.



Sak 343/13-123 – 08.11.2013

ANMELDELSE FOR TVANG OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte en vaktleder (B) for ved trusler og annen urettmessig påvirkning hadde fått A til å

undertegne en fullmakt om at datteren skulle få pass. A ble kontaktet av barnevernet med spørsmål

om han kunne overlevere datterens pass til ekskonen siden de skulle bestille billetter til London. A

ble sint. Kort tid etter ringte B og sa at A skulle levere fra seg passet med en gang. Hvis ikke ville han

sende to mann.

Spesialenheten kontaktet B for utdyping av anmeldelsen. B ble avhørt som mistenkt. Barnvernsansatt

C og polititjenesteperson D ble avhørt som vitner. Spesialenheten innhentet relevante dokumenter

fra politidistriktet.

C forklarte at hun og en ansatt til fra barnevernet ringte A. De benyttet telefon med høyttaler fordi

de hadde hatt dårlig erfaring med telefonsamtaler med A tidligere. Mens telefonsamtalen pågikk og

A skjelte ut C, gikk B forbi. Han presenterte seg for A og uttalte at han forventet at A snakket med C

på en høflig måte. Han avviste å ha kommet med trusler mot A.

C kunne bekrefte at B ikke på noen måte truet A. A kom etter hvert inn på stasjonen, og A og B ble

der enige om at A skulle levere passet til sin ekskone. Etter ca. en halvtime ringte A til B og fortalte at

han ikke fant passet. Det ble da til at A kom ned til politistasjonen igjen for å skrive under på en

fullmakt for utstedelse av nytt pass. B har forklart at A gjentatte ganger under møtet spurte om han

kunne havne i varetekt dersom han ikke skrev under. Dette avkreftet B 8-10 ganger, før han til slutt

sa at, ja da blir det varetekt. B er klar på at dette ikke var ment som noen trussel og han kunne heller

ikke se at A ut fra situasjonen kunne oppfatte det slik.

Spesialenheten fant ikke grunnlag for å hevde at A var blitt tvunget til å skrive under fullmakten. Det

var heller ikke grunnlag for at B hadde fremsatte trusler mot A.


Saken ble påklaget til Riksadvokaten. Riksadvokaten har ikke tatt klagen til følge.

Sak 343/13-123 – 08.11.2013


Spesialenheten mottok anmeldelse fra A mot ikke navngitte polititjenestepersoner i et politidistrikt.

A anførte at polititjenestepersonene hadde brutt taushetsplikten og utvist grov uforstand i tjenesten

idet de hadde ringt på hos As nabo da de skulle forkynne innkalling til hovedforhandling.

Polititjenestepersonene hadde ikke opplyst til naboen hvorfor de spurte etter A. Naboen hadde i

ettertid spurt A hvorfor politiet kom, og det har vært ubehagelig for A å forklare dette.

Det ble opptatt utdypende forklaring fra A. Spesialenheten innhentet relevante saksdokumenter fra

politidistriktet.

Det fremgikk at A bodde i tredje etasje og at navnet hans sto på navnelisten utenfor

hovedinngangen, men at det ikke var oppført etasje. Siden det var svært lytt i boligen, hørte han at

politiet ringte på hos naboen og at naboen svarte at A bodde i øverste etasje.

Spesialenheten gjennomgikk opplysningene i saken og vurderte sannsynligheten for at det hadde

funnet sted et straffbart forhold. Bevismaterialet tilsa med stor vekt at det anmeldte forhold ikke

nådde opp til terskelen for straffbarhet.



Sak 392/13-123 – 11.11.2013

ANMELDELSE FOR MOTARBEIDING AV RETTSVESENET

A anmeldte en kollega B for å ha motarbeidet en aktør i rettsvesenet.

Spesialenheten la til grunn at B’s uttalelser i den aktuelle saken hadde vært preget av alvorlig frykt

for sine medarbeidere grunnet trusler og utagerende handlinger fra en person som var pågrepet. B

hadde overfor A beklaget seg i et møte med As og Bs ledere til stede.

Spesialenheten fant det ikke sannsynlig at B hadde handlet på et vis som kunne medføre

straffansvar. Spesialenheten uttalte at det vil være arbeidsgivers oppgave å rettlede og veilede

partene i en sak som herværende.



Sak 396/13-123 – 11.11.2013

ANMELDELSE FOR TJENESTEFORSØMMELSE M.M.

A anmeldte ansatte i et politidistrikt for å ha gjort seg skyldige i tjenesteforsømmelser m.m. A viste til

at en anmeldelse som As sønn hadde levert til politiet om fjerning/tyveri av bil ikke var blitt

etterforsket. A forklarte at A selv hadde anmeldt det samme forholdet til politiet, og at denne

anmeldelsen var registrert inn i en annen sak som springer ut av det samme forholdet. A mente

politiet har handlet straffbart ved ikke å etterforske saken. Han mente at politiet hadde mottatt

bestikkelser for å ikke etterforske.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Videre ble korresponderende saksdokumenter og

oppdragslogger fra politidistriktet innhentet.

Det forelå etter Spesialenhetens vurdering ikke holdepunkter for at ansatte i politiet hadde opptrådt

på et vis som kunne føre til straffansvar.

Saken ble henlagt med den begrunnelse at det ikke ble funnet rimelig grunn til å iverksette

etterforsking.

Sak 58/13-123 – 11.11.2013

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politihøgskolestudent B for ulovlig maktbruk og grov uforstand i tjenesten i forbindelse

med pågripelse av A. A viste til at B hadde løpt etter ham og slengt ham i bakken. I fallet traff han et

rekkverk i metall og han ble påført kuttskade over øyet. Han fikk også kul i bakhodet, hevelse på

albuen og skrubbsår.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B ble avhørt som mistenkt. Polititjenesteperson C

ble avhørt som vitne. Videre ble kopi av journal, politiets oppdragslogg, samt korresponderende

straffesaksdokumenter innhentet.

Spesialenheten anså det ut fra sakens opplysning ikke bevist at B hadde brukt unødvendig,

uforsvarlig eller uforholdsmessig makt mot A, jf. straffeloven § 48 tredje ledd, jf. politiloven § 6.

Bruken var fremtvunget ved As opptreden, og hadde ikke gått lenger enn det som fortonte seg

nødvendig. At A falt mot et gjerde, fremsto som et beklagelig uhell i en situasjon som var preget av

behovet for å handle raskt.


Sak 470/13-123 – 12.11.2013


A anmeldte namsmannen for å ha inndrevet et saksomkostningskrav til tross for at saken, i følge A,

ikke var rettskraftig avgjort.

Spesialenheten innhentet relevante saksdokumenter fra politidistriktet. Rettsavgjørelsene i saken fra

tingrett, lagmannsrett og Høyesterett ble gjennomgått.

Spesialenheten viste til at namsmannen hadde utført sine oppgaver i samsvar med lovgivningen. Det

pretenderte straffbare forholdet rammes ikke av noen straffebestemmelse, og anmeldelsen ble

henlagt som intet straffbart forhold.

Sak 279/13-123 – 12.11.2013

ANMELDELSE FOR TYVERI OG UTILBØRLIG OPPTREDEN UNDER RANSAKING

A anmeldte en polititjenesteperson (D) for under ransaking hjemme hos A, og i påhør av hans

samboer, å ha uttalt ”Her lukter det hore”. A anmeldte videre at det hadde forsvunnet en konvolutt

med kr 15 000 under samme ransaking.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. Polititjenestepersonene B, C og D ble avhørt med

status som mistenkt. As kjæreste E ble avhørt som vitne. Kopi av aktuelle dokumenter ble innhentet

fra politiet. Det ble også innhentet kontoutskrift fra As konto.

A ble en sen kveld pågrepet og innbrakt i medhold av politiloven § 9. Jourhavende politijurist

besluttet deretter ransaking hjemme hos A med bakgrunn i mistanke om narkotikabruk.

B og F dro hjem til A for å foreta ransaking. Døren ble åpnet av E. E la seg etter hvert i sengen og lå

der under ransakingen. B og F tilkalte en hundepatrulje bestående av C og D. Da D kom inn i

leiligheten så han kun sine kollegaer B og F. E lå på dette tidspunktet i sengen på soverommet. D

uttalte deretter at ”her lukter det hore” slik at E kunne høre utsagnet.

E var i avhør av den oppfating at uttalelsen kom fra en kvinne som i så fall måtte være C.

Etterforskingen vist at det var D som kom med uttalelsen, noe D også bekreftet.

D har ovenfor Spesialenheten beklaget uttalelsen på det sterkeste. Spesialenheten fant at uttalelsen

falt i sammenheng med en lukt i leiligheten som kunne stamme fra noen stearinlys, og var ikke rettet

mot noen person.

Spesialenheten fant at utsagnet ut fra situasjonen ikke var så klanderverdig at det falt inn under

lovens vilkår om utilbørlig opptreden i tjenesten. Det ble lagt til grunn at D ikke var kjent med at det

var noen andre personer i leiligheten.

Spesialenheten fant det ut fra sakens opplysning ikke grunnlag for å rette mistanke mot noen av

tjenestepersonene for å ha tatt de kr 15 000.


Sak 893/13-123 – 12.11.2013

ANMELDELSE FOR UTILBØRLIG OPPTREDEN/MAKTANVENDELSE OG ULOVLIG RANSAKING

A anmeldte flere polititjenestepersoner (B, C, D og E) for utilbørlig opptreden, unødig

maktanvendelse og ulovlig husransaking. A hadde forsøkt å ta sitt liv ved å kutte pulsårene. Politiet

skal ha stanset ambulansepersonellet, sparket inn døren, og lagt A i jern til tross for at han lå på

bakken grunnet stort blodtap. A reagerte også på at de benyttet pepperspray mot ham.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B og C ble avhørt med status som mistenkt. Kopi

av politiets dokumenter, oppdragslogg og legejournal ble innhentet.

B og D, samt en patrulje bestående av C og E ble tilkalt til en adresse for å bistå ambulansepersonell

ved et oppdrag. De banket først på uten å få respons. Politiet tok seg deretter inn gjennom en ulåst

inngangsdør. Inne i gangen fant politiet A som lå livløs med mye blod rundt seg. Plutselig våknet A til

liv og gikk uten forvarsel til angrep på en av polititjenestepersonene ved å sparke ham kraftig i

mageregionen. De benyttet pepperspray mot A uten at det syntes å ha effekt. Flere

polititjenestepersoner hadde kommet til stedet, og en av dem slo tre slag med batong mot skulderen

til A. Deretter fikk de kontroll på A, men de måtte bruke belter på beina til A i tillegg til håndjern.

A kunne ikke huske noe fra hendelsen før han våknet fastspent med to polititjenestepersoner på hver

side. Han kunne ikke forstå at han skulle være i stand til å sparke mot politiet, og kunne ikke se at det

var grunnlag for ransaking fordi han hadde forsøkt å ta sitt eget liv.

Spesialenheten la til grunn at As opptreden fremsto som farlig. Angrepet fra ham kom helt uten

foranledning og fremsto som voldsomt. A fremsto videre så ruset at han var uberegnelig.

Spesialenheten fant ikke politiets opptreden ubetinget utilbørlig, jf. straffeloven § 48, jf. politiloven §

6 og våpenforskriften § 16 og 17. Det ble heller ikke ansett tvilsomt at påtalemyndigheten kunne

treffe beslutning om ransaking av As bolig på bakgrunn av at A ble oppfattet som ruset, samt at det

var observert brukerutstyr i boligen.

Salen ble henlagt som intet straffbart forhold anses bevist.

Sak 220/13-123 – 13.11.2013

ANMELDELSE FOR ULOVLIG RANSAKING OG GROV UFORSTAND I TJENESTEN

A anmeldte politiet for ulovlig ransaking av ham. Han viste til at han satt på en benk sammen med en kamerat (E), og at de ble kontaktet av to sivilt kledde polititjenestepersoner (B og C). A og E ble ransaket, påsatt håndjern og transportert i arresten. På cellen ble A strippet. A og E ble deretter løslatt. Politiet fant ingenting under ransakingen.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A. B, C og polititjenesteperson (D) ble avhørt med status som mistenkt. Det ble videre innhentet utskrift fra politiets oppdragslogg og utskrift fra Strasak for A. Det var ikke opprettet straffesak mot A.

B forklarte at han ble oppmerksom på at A og E satt sammen på en benk. B kjente begge fra tidligere

polititjeneste. B gikk bort til dem og legitimerte seg som politi. E fremstod, etter B’s oppfatning, som

ruset grunnet store pupiller. E tok opp mobiltelefonen sin og slo denne av. B opplevde dette som om

E hadde noe å skjule. B mistenkte derfor at det hadde skjedd eller skulle skje en overlevering av

narkotika mellom de to. Han ønsket derfor å ransake både E og A. C, som var eldstemann på stedet,

kom deretter til og ble foreholdt mistankegrunnlaget. Det ble besluttet at A og E skulle sjekkes litt

grundigere etter at lommene var gjennomgått. For å gjøre ransakingen mer diskret besluttet de å

innbringe A og E til politistasjonen for ytterligere ransaking der. På politistasjonen ble A tatt inn på

en celle. Alle lommer ble gjennomgått og han ble fullstendig strippet. Politiet fant ingenting på A.

Han ble sluppet ut fra arresten etter et ca. 20 minutters opphold på celle. Det ble ikke tatt urinprøve

eller tegn og symptomtest i forbindelse med innbringelsen.

Det ble ikke skrevet negativ anmeldelse etter ransakingen og innbringelsen av A. Det ble heller ikke i

politiets oppdragslogg notert detaljer om bakgrunnen for innbringelsen og ransakingen.

Spesialenheten mente det kunne stilles spørsmål ved om det forelå tilstrekkelige objektive

holdepunkter som ga skjellig grunn til å mistenke A for en straffbar handling slik ransaking etter

straffeprosessloven § 195 forutsetter. Det ble ikke opplyst at det var noe med A’s væremåte som

politiet bet seg merke i. A ble heller ikke oppfattet som ruset av B og C. Spesialenheten stilte også

spørsmålstegn ved om det var forholdsmessig, med det svake mistankegrunnlaget som forelå, å

innbringe A til arresten for ransaking.

Selv om Spesialenheten anså det tvilsomt om vilkårene for å ransake A var oppfylt, kunne det ikke

konkluderes med at de vurderinger som var foretatt var så mangelfulle at de kunne lede til

straffansvar.

Saken ble oversendt politidistriktet for administrativ gjennomgang.

Salen ble henlagt som intet forhold anses bevist.

Sak 656/13-123 – 13.11.2013

ANMELDELSE FOR ULOVLIG MAKTBRUK

A anmeldte ansatte i et politidistrikt for ulovlig maktanvendelse mot tredjeperson. A viste til

observasjoner hun hadde gjort av ikke navngitte tjenestepersoner og sivile personer i

”kriminellparken”.

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for klarlegging av innholdet i anmeldelsen, men

uten å lykkes.

Med bakgrunn i sakens opplysning fant Spesialenheten det ikke sannsynlig at noen i politiet hadde

handlet på et vis som kunne lede til straffansvar.



Sak 679/13-123 – 20.11.2013

ANMELDELSE FOR DIV. FORHOLD

A anmeldte politiet for blant annet avskilting av kjøretøy og for falske påstander om at A er farlig i

trafikken og ikke kompetent til å inneha førerkort. A opplyste at han hadde kjørt bil og blitt stanset av

politiet, som avskiltet bilen på stedet. Flere av forholdene A har anmeldt er tidligere behandlet av

Spesialenheten.

Spesialenheten forsøkte å komme i kontakt med A for utdyping av anmeldelsen, uten å lykkes.





Sak 447/13-123 – 20.11.2013

ANMELDELSE FOR LEGEMSBESKADIGELSE

En far anmeldte, på vegne av sin sønn A, politiet for legemsbeskadigelse i forbindelse med pågripelse

av A. Han ble skadet i hodet, ansiktet og fikk brudd i høyre skulder. A forklarte at han hadde vært ute

på byen, hadde drukket alkohol og var i godt humør. Han ble kontaktet av vakter som mente at han

var for beruset. Han fikk beskjed om å forlate stedet. En av vaktene slo ham, og da han våknet lå en

vakt over ham. A har til Spesialenheten forklart at det i ettertid var lett å blande vaktene og politiet.

Han var usikker på om skadene var påført før eller etter han ble pågrepet av politiet.

Spesialenheten opptok utdypende forklaring fra A, samt innhentet kopi av politiets oppdragslogg og

korresponderende straffesaksdokumenter.

Det fremkom av sakens dokumenter at A hadde snublet i en trapp og at han falt i bakken. Han kom

seg på bena, men ble da lagt i bakken og påsatt håndjern av vaktene på utestedet. A hadde vært

utagerende og lite samarbeidsvillig.





vest%20 %20november%202013

Documents