Samvirke for en tryggere by

Beredskapsetaten

Kommunal beredskapsplikt

Krav til en helhetlig, systematisk og tverrsektorielt arbeid med samfunnssikkerhet og

beredskap.

Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som

pådriver overfor andre aktører.

Komplettering av beredskapspliktene.

Hvor godt kjenner vi vår egen kommune?

INFO seksjonen

Hvem involveres i en uønsket alvorlig hendelse ?

Alvorlig hendelse

Koordinering ved større

hendelser

BRANN 110

POLITI 112

HELSE 113

Nasjonal Risikobilde

Fylkes og kommunal nivå

Sektor nivå

Virksomhets nivå

Tjeneste nivå

Nivellering av risikobilder Hva betyr risikobildet for eget ansvarsområde?

Hvordan arbeides det andre veien fra kommune til nasjonalt nivå??

Osman Ibrahim 2015

TRiO organisering Aktørene er organisert i et nettverk (TRiO-nettverket), med forskjellig tilhørighet, ansvar og forpliktelser. Den sentrale arbeidsgruppen vil bestå av sentrale aktører (stat og kommune), som har en forpliktelse overfor Oslos innbyggere og har langsiktig kontinuitet og forutsigbarhet i sin kapasitet. Referanseaktørene i arbeidsgruppen vil bestå av øvrige aktører som de private, frivillige og humanitære virksomheter. Flere virksomheter er delvis eller helfinansiert av kommunen og vil dermed også kunne inngå i den sentrale arbeidsgruppen.

Hvis analysearbeidet viser til at utfordringer oppstår i et område, vil de aktørene som kan bidra aktivt allokeres for samarbeid for å løse utfordringene i felleskap. Tiltak: Teknologiske, fysiske, manuelle eller organisatoriske.

Oslomodellen Hovedinnhold

• Operasjonell konsolidering av (kommunale) trygghetstjenester

• Dynamiske i forhold til de forutsetningene vi kontinuerlig besitter

• Dynamisk nettverk som inkluderer alle aktuelle aktører i trygghetsarbeidet og allokerer forskjellige aktører til

målrettet innsats etter kapasitet og forpliktelser

• Aktivisere publikum v/løpende posisjonerte spørreundersøkelser

• Data fra spørreundersøkelser, innmeldinger fra publikum, operasjonelle tjenester og politiets erfaringer

sammenstilles

• Sikre informasjon, kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring

• Utvikle og arbeide etter et realistisk sanntidsbilde

• Øke kjennskap til byrommets bruksmønster

• Det sentrale i modellen er at det alltid er aktører som kan påpeke uorden og iverksette tiltak eller varsle om tiltak.

Gjennom en slik tilnærming vil det ovenfor innbyggere alltid være synlig at noen bryr seg og agerer.

Osman Ibrahim 2015

Trygghet og mobilitet gjennom døgnet

• Utvikling av GPS-basert mobil applikasjon for registrering av personlig

mobilitet og opplevd utrygghet

• Kartbasert kunnskap over utrygghet i sentrale deler av Oslo, basert på bruker-genererte registreringer

• Eksponeringsdata for offentlige rom i sentrale deler av Oslo

• Risikooversikt for ulike typer kriminalitet og ubehagelige hendelser gjennom døgnet i sentrale deler av Oslo

• Utvikling av praktisk analysemodell for sammenhengene mellom eksponering, risiko og trygghet i offentlige rom

Forskningsmål

TRiO verktøy

Osman Ibrahim 2015

Rapporteringsform • Tilpasset kommunal virksomhet

• Mikro nivå – gatenivå og delbydeler

• Meso nivå – bydeler

• Exonivå – politikrets

• Makro nivå – Kommune og politidistrikt

• Felles elektronisk innrapportering av hendelser for TRiO aktører og publikum

• Data som samles inn og analyseres er «fersk» og forenkler utarbeidelse av reelle trendanalyser som grunnlag for

tiltak

• Dekningsgrad av tilstedeværelse

Rapporteringsform Gatenivå

Bydelsnivå

Rapporteringsform

Delbydel Homansbyen Bydel St. Hanshaugen

Måling av delbydeler Bislett, G-Vest, Enerhaugen, Romsås, Grimelund, Montebello –Hoff, Manglerud, Holmlia Nord

Rapporteringsform

Politikrets

Kommunenivå

Rapporteringsform Produksjon/dekningsgrad

Oversikt over pilotbydelene

Bydelsoversikt

Rapporteringsform Produksjon/dekningsgrad

Bydel Frogner

Bydel St. Hanshaugen

Rapporteringsform Produksjon/dekningsgrad

Bydel Grünerløkka øvre del

Bydel Grünerløkka nedre del

Osman Ibrahim 2015 Strava.com

Resultater

Trygghetsskapende arbeid for pilotbydelene registrert i antall timer tilstedeværelse:

Innrapporteringer Antall Besvart spørsmål 134 744 Kontroll av områder – streifpatruljering 18 139 Positive tilbakemeldinger 4 128 Bistand til publikum 1 786 Bistand mellom TRiO-aktører 719 Bistand overstadig beruset person 303 Konflikthåndtering blant publikum 716 Politi kontakt/tilkalt 944 Felles fokusaksjoner med politi i forbindelse med utelivet 174 Gitt førstehjelp til publikum 342 Avverget ran/overfall 16 Antall gjennomførte spørreundersøkelser 4 678

Geografisk område Aktør Sum timer

Bydel Frogner Oslovakt, Ruskenpatrulje og Ruter 1 951

Bydel St. Hanshaugen Oslovakt og Ruskenpatrulje 2 186

Bydel Sentrum Oslovakt, Ruskenpatrulje og Ruter 4 963

Bydel Gamle Oslo Oslovakt, Ruskenpatrulje og Ruter 7 724

Bydel Grünerløkka Oslovakt og Ruskenpatrulje 4 291

Helhetlig samvirke

?

?

?

? ?

?

? ?

Beredskap

• Samvirkeprinsippet blir innført i St. meld. nr. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet - som oppfølging av erfaringer gjort

etter siste årenes større hendelser.

• «Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best

mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering»

(St. meld. nr. 29 (2011-2012), s. 40).

• Innføringen av samvirkeprinsippet er en viktig forankring av gjensidig avhengighet og behov for at alle virksomheter

og nivåer samhandler i det forebyggende beredskapsarbeid og i krisesituasjoner

• TRIO følger samvirkeprinsippet

Osman Ibrahim 2015

Publikumsundersøkelser

For folket

• Hva trenger innbyggerne

• Hva ønsker innbyggerne

• Hvor og når er behovet størst

• Taus kunnskap systematiseres og tilgjengelig gjøres for alle tverrsektorielt

• Kommunen i den spisse enden blir mer synlig og tilgjengelig for publikum

• Åpenhet over kommunens aktiviteter for publikum

Hva trenger kommunen å vite om publikum

Pilotundersøkelse

• Data om bakgrunn

1. Fastboende: Oppvokst, tilflyttet eller student

2. Besøkende: Shopping, besøker kjente, besøker byen/attraksjoner, jobb

3. Turist: Hvor turisten er fra – verdensdel

4. Årsak: belysning, forsøpling, areal bruk, kriminalitet, uønsket kontakt, manglende trygghetsaktører,

manglende kunnskap om område, lite beferdet område

– Informativ undersøkelse med fokus på å spørre om opplevd trygghet og informere om tiltak i kommunen (TRiO).

– Unik data: geografisk posisjonert demografisk data

Posisjonerte spørreundersøkelser gjennomført 2015 - 2018

Spørreundersøkelser Geografisk oversikt over gjennomførte undersøkelser

Pilotundersøkelser

81%

79%

77%

64%

83%

17%

19%

22%

33%

17%

2%

2%

1%

4%

1%

Frogner

Gamle Oslo

Grunerløkka

Sentrum

St. Hanshaugen

Tilhørighet

Fastboende Besøkende Turist

Respondentenes bakgrunn

Hovedkategorier

Pilotundersøkelser Respondentenes bakgrunn

20%

3%

2%

5%

9%

5%

38%

26%

46%

33%

50%

31%

51%

21%

30%

25%

28%

21%

28%

27%

Frogner

Gamle Oslo

Grunerløkka

Sentrum

St. Hanshaugen

Besøkende

Shopping besøker byen besøker kjente jobb

38%

33%

42%

54%

44%

53%

60%

51%

39%

44%

9%

7%

7%

7%

11%

Frogner

Gamle Oslo

Grunerløkka

Sentrum

St. Hanshaugen

Fastboende

Oppvokst Tilflyttet Student

Underkategorier

Pilotundersøkelser Oversikt over underkategorier

Frogner Gamle Oslo Grunerløkka Sentrum St. Hanshaugen

Trygg dagtid 94% 98% 90% 94% 94%

Trygg kveldstid 78% 73% 78% 73% 63%

Trygg nattestid 44% 64% 54% 54% 46%

Utrygg dagtid 0% 2% 1% 1% 6%

Utrygg kveldstid 17% 20% 15% 13% 25%

Utrygg nattestid 39% 27% 31% 30% 39%

Vet ikke dagtid 6% 0% 9% 5% 0%

Vet ikke kveldstid 6% 7% 7% 14% 13%

Vet ikke nattestid 17% 9% 15% 16% 15%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Opplevd trygghet på hverdag for de som er vokst opp i bydelen

Pilotundersøkelser Oversikt over underkategorier

Frogner Gamle Oslo Grunerløkka Sentrum St. Hanshaugen

Trygg dagtid 100% 83% 83% 80% 64%

Trygg kveldstid 100% 58% 75% 66% 45%

Trygg nattestid 100% 50% 67% 43% 36%

Utrygg dagtid 0% 8% 8% 1% 0%

Utrygg kveldstid 0% 33% 8% 23% 36%

Utrygg nattestid 0% 42% 17% 42% 55%

Vet ikke dagtid 0% 8% 8% 19% 36%

Vet ikke kveldstid 0% 8% 17% 11% 18%

Vet ikke nattestid 0% 8% 17% 16% 9%

0%

10%

20%

30%

40%

50%

60%

70%

80%

90%

100%

Opplevd trygghet i helg for de som besøker byens attraksjoner

Spørreundersøkelser Geografiske forholdstall

Opplevd trygghet

Opplevd utrygghet

Erfaringer fra arbeidet • Utvikling og innføring av TRiO og Oslomodellen har lykkes

• Kommunen er i gang med å utvikle et godt grunnlag for en helhetlig tilnærming av trygghetsarbeidet i kommunen.

• Trygghetsindeksarbeidet har lykkes med å utvikle og iverksette en Oslomodell for trygghetsarbeid, som har bidratt til

et unikt samvirke med andre aktører, økt kjennskap til kommunens trygghetsarbeid og utvikling av en dynamisk

analyseramme

• Fra en trygghetsindeks basert på kun spørreundersøkelser og politidata har kommunen utviklet og iverksatt

dynamisk arbeidsmodell med flere datakilder, som ikke vil bli indeksert årlig, men jevnlig analysert for en målrettet

innsats.

• TRiO aktørenes bidrag i det forebyggende arbeidet er bekreftet å være viktig og det er naturlig å se fremover på

aktørenes bidrag også i beredskapsarbeidet. Ref. samvirkeprinsippet.

• Prosjektarbeidet fokuserer innenfor tre viktige temaer:

• Utvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget

• Tettere samarbeid mellom aktørene

• Samarbeid med OPSAM prosjektet

Smart byplanlegging

Smart transport

Smart V/A

Smart infrastruktur

Smart energi

Smart helsetjeneste

Smart undervisning

Smarte bygg

Smart styring

Smart city

Smart trygghet Safe city

Smart beredskap

«Fremtidens trygghetsarbeid er sømløs og i sanntid»