utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410 inntektskapittel: 3200 ...€¦ · publikasjonane er også...

Prop. 1 S(2019 – 2020)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Pro

p. 1

S (20

19

– 20

20

)

Utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410

Inntektskapittel: 3200 – 3292, 5310 og 5617

FOR BUDSJETTÅRET 2020

Det kongelege kunnskapsdepartem

ent

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

Prop. 1 S(2019–2020)



Utgiftskapittel: 200–292 og 2410

Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617

Innhald

Del I Oversikt over budsjettforslaget frå Kunnskapsdepartementet .. 11

1 Hovudinnleiing ............................ 131.1 Kunnskap gir moglegheiter .......... 131.2 Hovudprioriteringar ....................... 19

2 Oversikt over forslaget til budsjett for Kunnskaps-departementet .............................. 22

3 Oppfølging av oppmodingsvedtak ..................... 27

Del II Nærare om budsjettforslaget ... 57

4 Nærare om budsjettforslaget ... 59

Programkategori 07.10 Administrasjon .......... 59Kap. 200 Kunnskapsdepartementet ............. 59Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet ............. 61Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag ... 62

Programkategori 07.20 Grunnopplæringa ...... 64Kap. 220 Utdanningsdirektoratet ................. 82Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet ................. 86Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa

og barnehagane .............................. 86Kap. 222 Statlege skular og fjernundervis-

ningstenester .................................. 87Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervis-

ningstenester .................................. 88Kap. 223 Sametinget ...................................... 88Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa ............... 89Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa ............... 97Kap. 226 Kvalitetsutvikling i

grunnopplæringa ............................ 98Kap. 227 Tilskot til særskilde skular ............ 112Kap. 228 Tilskot til frittståande skular o.a. .. 115Kap. 229 Noregs grøne fagskule – Vea ........ 120Kap. 3229 Noregs grøne fagskule – Vea ........ 121Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk

støttesystem .................................... 121Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk

støttesystem .................................... 123

Programkategori 07.30 Barnehagar ............... 124Kap. 231 Barnehagar ........................................ 132

Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning .......................................................... 138Kap. 240 Fagskular ........................................ 141

Kap. 241 Felles tiltak for fagskular .............. 143Kap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea ....... 144Kap. 3242 Noregs grøne fagskule – Vea ....... 145

Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring ............................................. 146Kap. 251 22. juli-senteret ............................... 151Kap. 252 EUs utdannings- og

ungdomsprogram .......................... 152Kap. 253 Folkehøgskular .............................. 153Kap. 254 Studieforbund mv. ......................... 155Kap. 255 Tilskot til freds- og menneske-

rettssenter ...................................... 157Kap. 256 Kompetanse Noreg ........................ 160Kap. 3256 Kompetanse Noreg ........................ 162Kap. 257 Kompetansepluss ........................... 162Kap. 258 Tiltak for livslang læring ............... 164

Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking ......................................................... 168Kap. 260 Universitet og høgskular .............. 180Kap. 270 Studentvelferd ................................ 188Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i

utdanninga ...................................... 190Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i

utdanninga ...................................... 191Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering

og kvalitetsutvikling i høgare utdanning ........................................ 191

Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking ..................................... 193

Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard . 194Kap. 275 Tiltak for høgare utdanning

og forsking ..................................... 194Kap. 3275 Tiltak for høgare utdanning

og forsking ..................................... 196Kap. 280 Felles einingar ................................ 196Kap. 3280 Felles einingar ................................ 199Kap. 281 Felles tiltak for universitet og

høgskular ........................................ 200Kap. 3281 Felles tiltak for universitet og

høgskular ........................................ 203Kap. 284 Dei nasjonale forskingsetiske

komiteane ....................................... 203Kap. 285 Noregs forskingsråd ...................... 204Kap. 286 Regionale forskingsfond ............... 210Kap. 287 Basisløyving til samfunns-

vitskaplege forskingsinstitutt ....... 211Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 215Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak ... 219Kap. 289 Vitskaplege prisar .......................... 219

Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte ........ 221Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning ... 225Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning ... 236Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for

utdanning ........................................ 237

Programkategori 07.90 Integrering og mangfald ............................................................ 238Kap. 290 Integrerings- og

mangfaldsdirektoratet ................... 248Kap. 3290 Integrerings- og

mangfaldsdirektoratet ................... 249Kap. 291 Busetjing av flyktningar og tiltak

for innvandrarar .............................. 250Kap. 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak

for innvandrarar .............................. 261Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunns-

kunnskap for vaksne innvandrarar ................................... 262

Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar ................................... 266

Del III Omtale av særlege tema ............ 267

5 Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgareutdanning ...................................... 269

6 Nøkkeltal for grunnopplæringa 277

7 Nøkkeltal for barnehagesektoren ..................... 286

8 Likestilling og arbeid mot diskriminering ............................. 295

9 Fornye, forenkle og forbetre ... 299

10 Oppfølging av FNs berekraftsmål 4 ........................... 301

11 Mål for integrering ..................... 306

Forslag .......................................................... 339

Vedlegg 11 Tilsetjingsvilkår for leiarar i

heileigde statlege føretak .............. 3502 Løyving til universitet og

høgskular ........................................ 3523 Byggtabellar for universitet og

høgskular ........................................ 3544 Standardiserte nøkkeltal for

nettobudsjetterte verksemder under Kunnskapsdepartementet .. 357

5 Underliggande verksemder o.a. ... 381

Tabelloversikt

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak ..................... 27Tabell 3.2 Fordeling av midlane til regionale

forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 i tilskotsbrev av 18. januar 2019 ............................. 53

Tabell 4.1 Løyvingar på kap. 201, post 21 ... 63Tabell 4.2 Tal på grunnskuleelevar med

samisk som første- og andrespråk ................................... 91

Tabell 4.3 Talet på elevar/deltakarar i fengsel og oppfølgingsklassar og tilbakeføringsprogram gitt i totaltal og gjennomsnitt, fordelte etter opplæringstype ............................ 94

Tabell 4.4 Talet på søknader om tilskot for lærlingar og lærekandidatar i perioden 2010–18 ........................ 95

Tabell 4.5 Fordeling av tilskot på kap. 225, post 75 (i 1 000 kroner) .............. 97

Tabell 4.6 Tiltak som blei finansierte av løyvinga på kap. 226 post 21 i 2018 ............................................ 99

Tabell 4.7 Fordeling av tilskot på kap. 227, post 63 .......................................... 113

Tabell 4.8 Fordeling av tilskot på kap. 227, post 78 .......................................... 115

Tabell 4.9 Friskular, tal på skular og elevar 116Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over

kap. 228, post 79 ......................... 119Tabell 4.11 Kompetansetiltak for tilsette i

barnehagane 2018 ...................... 133Tabell 4.12 Elevtal i folkehøgskulane ........... 154Tabell 4.13 Aktivitet og deltaking i

studieforbunda 2013–18 ............ 156Tabell 4.14 Tilskot til freds- og menneske-

rettssenter ................................... 160Tabell 4.15 BKA1 og Kompetansepluss

arbeid 2011–18 ........................... 163

Tabell 4.16 Kompetansepluss frivillighet 2015, 2017–18 .............................. 163

Tabell 4.17 Kompetansepluss 2018 ............... 163Tabell 4.18 Ulike indikatorar for universitet

og høgskular. 2013 og 2018 ....... 185Tabell 4.19 Øyremerkte tilskot til forskings-

institusjonar gjennom Noregs forskingsråd ................................. 205

Tabell 4.20 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i 2020 .. 211

Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunns-vitskaplege institutta ................... 213

Tabell 4.22 Norske kontingentbidrag til internasjonale grunnforskings-organisasjonar ............................. 217

Tabell 4.23 Hovudtal for tildeling til elevar i vidaregåande opplæring med ungdomsrett ................................ 227

Tabell 4.24 Hovudtal for tildeling til høgare utdanning m.m. ........................... 227

Tabell 4.25 Fordeling av ulike stipendformer i dei to siste undervisningsåra ... 228

Tabell 4.26 Hovudtal for lån og renter i dei siste fire åra ........................... 228

Tabell 4.27 Verkeleg verdi ............................. 233Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt

utlån .............................................. 233Tabell 4.29 Avskrivingselement ................... 235Tabell 4.30 Tapselement ................................ 235Tabell 4.31 Nøkkeltal for busetjing

2016–juni 2019 ............................. 252Tabell 4.32 Satsar for integreringstilskot ..... 253Tabell 4.33 Tilskot til nasjonale ressursmiljø 259Tabell 4.34 Gjennomføring av prøvar i norsk

og samfunnskunnskap i 2018 ..... 264Tabell 4.35 Satsar for persontilskot ............... 265Tabell 5.1 Foreslåtte løyvingar til Noregs

forskingsråd frå dei største bidragsytarane ............................. 273

Tabell 5.2 Overslag over løyvingane til FoU over statsbudsjettet ............ 274

Tabell 5.3 Overslag over løyvingane til FoU i statsbudsjettet for perioden 2006–20 ........................ 275

Tabell 6.1 Talet på elevar i ordinære grunnskular, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19 .................... 277

Tabell 6.2 Fordeling på utdanningsprogram i vidaregåande skule, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19 .................... 278

Tabell 6.3 Berekna årsverk til undervisning og andre oppgåver i grunnskulen, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19 ........................................ 278

Tabell 6.4 Utvikling i talet på lærarårsverk i vidaregåande opplæring, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19 .. 279

Tabell 6.5 Gjennomsnittleg gruppestorleik på 1.–10. trinn, frå skuleåret

2012–13 til 2018–19 ................... 279Tabell 6.6 Deltaking og foreldrebetaling i

skulefritidsordninga (SFO) ....... 285Tabell 7.1 Tal på barn i barnehage,

dekningsgrad og gjennomsnittleg opphaldstid, 2013–18 ................. 286

Tabell 7.2 Tal på barn i barnehage etter eigarforhold, offentleg og privat, 2006–18 ....................................... 287

Tabell 7.3 Personalet i barnehagen, 2014–18 ....................................... 289

Tabell 7.4 Bemanningstettleik og pedagog-tettleik, 2016–18 ......................... 290

Tabell 7.5 Menn i barnehagane, 2014–18 .. 291Tabell 7.6 Utdanning av barnehagelærarar

ved statlege og private høgskular og universitet, 2013–18 .............. 291

Tabell 7.7 Moderasjonsordningar i barnehagen, 2015–18 ................. 292

Tabell 7.8 Barn i barnehage som får spesial-pedagogisk hjelp, 2013–18 ........ 292

Tabell 7.9 Driftsutgifter til barnehage i kommunane, 2013–18 ................ 293

Tabell 7.10 Finansiering av kommunale barnehagar, 2013–18 ................. 294

Tabell 8.1 Tilstandsrapport om kjønns-balanse i Kunnskaps-departementet ............................. 297

Tabell 8.2 Delen menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet 298

Tabell 11.1 Studentar i høgare utdanning, etter utvalde årskull, inn-vandringskategori, og årstal ...... 323

Tabell 11.2 Utvalde volumtal – utanlandsk utdanning .................................... 323

Tabell 11.3 Statistikk for bustadforhold, 2015–18 ....................................... 327

Tabell 11.4 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn fordelt på kjønn og butid. Stortingsvalet 2017. Prosent ...... 336

Tabell 11.5 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn og kjønn. Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015. Prosent ... 337

Vedlegg 2Tabell 2.1 Tildeling per universitet og

høgskule i 2020 ........................... 352

Vedlegg 3Tabell 3.1 Ordinære prosjekt under bygging

i 2020, Kommunal- og modernise-ringsdepartementet, kap. 530, postane 31 og 33 og kap. 2445, postane 31 og 33 og brukar-utstyrsprosjekt over kap. 530, post 45 .......................................... 354

Tabell 3.2 Brukarfinansierte prosjekt under bygging i 2020, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445, post 342 ...................... 355

Tabell 3.3 Ferdig prosjekterte byggeprosjekt .............................. 355

Tabell 3.4 Byggeprosjekt med prosjekteringsløyve, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 530, post 30 og kap. 2445, postane 30 og 324 ........................ 356

Vedlegg 4Tabell 4.1 Direktoratet for

internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning (Diku). Utgifter og inntekter etter art ......................................... 357

Tabell 4.2 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning (Diku). Inntekter etter inntektskjelde .............................. 359

Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontant-behaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i perioden 2016–18 ........................................ 360

Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art ................... 361

Tabell 4.5 Noregs forskingsråd. Inntekter etter inntektskjelde ..................... 363

Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontant-behaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden 2016–18 ....................................... 364

Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art ........................................ 365

Tabell 4.8 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Inntekter etter inntektskjelde .............................. 367

Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontant-behaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanriks-politisk institutt (NUPI) i perioden 2016–18 ....................... 368

Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Utgifter og inntekter etter art ........................................ 369

Tabell 4.11 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Inntekter etter inntektskjelde .............................. 371

Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontant-behaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking i perioden 2016–18 ....................... 372

Tabell 4.13 Universitet og høgskular. Utgifter og inntekter etter art .... 374

Tabell 4.14 Universitet og høgskular. Inntekter etter inntektskjelde ... 376

Tabell 4.15 Universitet og høgskular. Samanhengen mellom kontant-behaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskulesektoren i perioden 2016–18 (nettobalanse) ............. 377

Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018 378

Tabell 4.17 Universitet og høgskular. Avsetningar 2016–18 .................. 380

Figuroversikt

Figur 1.1 Målbilde for Kunnskaps-departementet for budsjettåret 2020 ......................... 21

Figur 4.1 Prosentdelen gutar og jenter som oppgir at dei blir mobba av medelevar to til tre gongar i månaden eller meir, fordelt på kjønn og klassetrinn ................... 68

Figur 4.2 Variasjonar i gjennomføring mellom fylka ............................... 78

Figur 4.3 Oppnådd kompetanse fem år etter at elevane begynte i vidare-gåande opplæring ....................... 78

Figur 4.4 Løyvingar til byggeprosjekt for universitet og høgskular. 2013–18 ........................................ 182

Figur 4.5 Førstevalssøkarar til lærar-utdanningar. 2010–19 ................. 183

Figur 4.6 Basisstøtta – historisk utvikling. 222Figur 5.1 Vekst til opptrappingsplanane i

langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, 2019 og 2020 .............................................. 270

Figur 5.2 Vekst til oppfølging av måla og dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, inkludert opptrappingsplanane, 2020 ......... 271

Figur 5.3 Utvikling i FoU-løyvingar i stats-budsjettet og offentleg finansierte FoU-utgifter (1-prosentmålet) .... 275

Figur 5.4 Utvikling i FoU-utgifter, BNP ogFoU-intensitet (3-prosentmålet) .......................... 276

Figur 6.1 Gjennomsnittleg gruppestorleik 2 på hovudtrinna i grunnskulen, frå skuleåret 2005–06 til 2018–19 ... 280

Figur 6.2 Andel grunnskular fordelte etter talet på elevar ............................... 280

Figur 6.3 Del av årsverk i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing .................................. 282

Figur 6.4 Del av lærarar i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for undervisning som gjeld frå 2025 .............................................. 282

Figur 6.5 SSBs overslag over tilbod og etterspurnad etter lærarar i framtida ........................................ 283

Figur 6.6 Prosentdel av elevar med einskildvedtak av totalt tal på elevar, fordelte på årstrinn. Skuleåret 2018–19 ...................... 284

Figur 7.1 Antal barn i barnehage fordelte etter barnehagestorleik, 2007–18 ....................................... 288

Figur 7.2 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk i grunn-bemanninga, 2013–18 ................ 290

Figur 7.3 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk pedagogisk leiar med godkjend utdanning, 2013–18 ....................................... 291

Figur 7.4 Ulikskap mellom kommunar, korrigerte driftsutgiftar per barn i kommunal barnehage, 2018 .... 293

Figur 11.1 Sysselsetjing for innvandrarar, befolkninga utan innvandrarar og befolkninga i alt ..................... 307

Figur 11.2 Sysselsetjing etter landbakgrunn .............................. 308

Figur 11.3 Sysselsetjing etter butid ............. 309Figur 11.4 Sysselsetjing etter kjønn ............ 310Figur 11.5 Sysselsetjing fordelt på alder for

heile befolkninga og innvandrarar ................................ 311

Figur 11.6 Del arbeidsledige blant innvandrarar og befolkninga i alt. pst. av arbeidsstyrken .......... 312

Figur 11.7 Arbeidsløyse etter landbakgrunn .............................. 313

Figur 11.8 Arbeidsløyse etter kjønn. pst. av arbeidsstyrken ....................... 313

Figur 11.9 Delen barn i barnehage blant minoritetsspråklege barn og andre barn, 2016–18 .................. 315

Figur 11.10 Delen elevar på meistringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning på 8. trinn, etter innvandringskategori, 2018 .............................................. 316

Figur 11.11 Grunnskulepoeng etter innvandringskategori og kjønn, 2016–18 ............................ 317

Figur 11.12 Delen som starta i vidaregåande opplæring i skuleåret 2011–12 (2011-kullet) til 2013–14 (2013-kullet), og som fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år, etter inn-vandringskategori og kjønn ....... 318

Figur 11.13 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre med læreplass som første ønske som har fått godkjend lærekontrakt eller plass som lærekandidat, 2016–18 ........................................ 319

Figur 11.14 Delen i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring, etter innvandrings-kategori og kjønn, 2016–18 ....... 320

Figur 11.15 Delen innvandrarar i alderen 25–30 som har fullført vidare-gåande opplæring, etter alder då dei kom til landet, 2016–18 ... 321

Figur 11.16 Delen personar med innvandrar-bakgrunn, 25 år og eldre, som starta i vidaregåande opplæring for første gong i skuleåret 2011–12 til 2013–18, og som har fullført og bestått innan fem år ........................................... 321

Figur 11.17 Delen innvandrarar 16 år og eldre som ikkje har fullført grunn-skuleutdanning eller høgare nivå, fordelte på alderskategoriar og kjønn, 2018 ............................. 322

Figur 11.18 Personar med vedvarande låginntekt ..................................... 324

Figur 11.19 Innvandrarar med vedvarande låginntekt etter butid .................. 325

Figur 11.20 Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med vedvarande låginntekt, 0–18 år . 326

Figur 11.21 Del av innvandrarar som eig, fordelt på butid, 2018 .................. 328

Figur 11.22 Del av innvandrarar som bur trongt, fordelt på butid, 2018 ..... 329

Figur 11.23 Del med innvandrarbakgrunn (innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre) blant studentane i barnehagelærar-utdanninga, 2016–18 .................. 330

Figur 11.24 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre blant studentar under utdanning for å bli lærar, 2016–18 ...................................... 331

Figur 11.25 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre blant dei tilsette i barnehagane, 2016–18 .............. 332

Figur 11.26 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre blant undervisnings-personalet i grunnskular og i vidaregåande skular, 2016–18 ...................................... 333

Figur 11.27 Utviklinga i delen med innvandrarbakgrunn i befolkninga og blant tilsette i barnevernet, 2008–18 .............. 334

Figur 11.28 Landbakgrunn blant tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernet, 2008–18 ................ 334

Figur 11.29 Delen menn blant tilsette i barne-vernet, etter innvandrar-bakgrunn. 2008–18 .................... 335

Vedlegg 5 Figur 5.1 Underliggande verksemder o.a.

per 1. januar 2020 ....................... 381

Prop. 1 S(2019–2020)



Utgiftskapittel: 200–292 og 2410

Inntektskapittel: 3200–3292, 5310 og 5617

Tilråding frå Kunnskapsdepartementet 20. september 2019, godkjent i statsråd same dag.

(Regjeringa Solberg)

Del IOversikt over budsjettforslaget frå

Kunnskapsdepartementet

2019–2020 Prop. 1 S 13Kunnskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

1.1 Kunnskap gir moglegheiter

Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiska-ping og velferd. Utdanning, forsking og innova-sjon, og samspelet mellom desse, er avgjerandefor å lykkast med omstilling, framtidig verdiska-ping og dermed berekrafta for velferdssamfunnet.Derfor har regjeringa høge ambisjonar om åhalde fram med å utvikle Noreg som kunnskap-snasjon.

Kunnskap er også nøkkelen til at det skal veremogleg for kvar av oss å skape seg eit godt liv, ogtil å møte dei utfordringane samfunnet vårt ståroverfor i åra som kjem. Regjeringa vil legge tilrette for at den einskilde får utvikla kompetansensin, slik at kompetansen er tilpassa endra behov iarbeidslivet framover. Kunnskapspolitikken skalgi alle innsikt og forståing, som gir grunnlag forsjølvstende, fridom og deltaking i samfunnet. Der-for er det viktig med god utdanning for alle ogsærskilt viktig for god integrering av nye borga-rar.

Kunnskapsdepartementet arbeider etter treoverordna mål:– Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv.– Alle har den kompetansen som dei sjølve og

samfunnet treng.– Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap

av høg kvalitet.

Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv

Menneske som får utnytta evnene og ferdighei-tene sine på ein god måte, vil kunne realisereønska og ambisjonane sine, og bidra til fellesska-pet ved å delta i arbeids- og samfunnsliv. Kompe-tansenivået i Noreg er høgt. Det legg grunnlagetfor brei deltaking, vellykka omstilling og høg pro-duktivitet i arbeidslivet.

Kompetanse og arbeid er nøkkelen til delta-king i samfunnet. Barnehage, skule, utdanning ogarbeidsliv er viktige samfunnsinstitusjonar der vilærer og samhandlar. Den kunnskapen vi fårmellom anna gjennom desse, er eit viktig grunn-lag for nokre av dei verdiane som skaper samfun-net vårt.

Alle barn i barnehage har rett til eit barneha-getilbod av høg kvalitet som gir alle like mogleg-heiter uavhengig av bakgrunn. Retten til barneha-geplass har derfor blitt utvida i dei siste åra.Regjeringa har gitt barnehagepolitikken ein tyde-legare sosial profil gjennom gratis kjernetid forbarn i alderen 2–5 år og eit nasjonalt minstekravtil redusert foreldrebetaling for familiar med låginntekt. Ordningane er viktige tiltak som legg tilrette for at fleire barn får gå i barnehage. Ei evalu-ering frå Institutt for samfunnsforskning i juni2019 om moderasjonsordningane viser at fleirebarn går i barnehage etter at ordninga med redu-sert foreldrebetaling for låginntektsfamiliar bleiinnført, men at det framleis er ein del i målgruppasom ikkje kjenner til ordningane, eller som synestdet er vanskeleg å søke om plass.

Forskinga viser at eit godt barnehagetilbod ersærskilt viktig for utsette barn, og at tidleg innsatsgir store gevinstar seinare, både for den einskildeog for samfunnet. Det har vore ein jamn auke italet på barn som får spesialpedagogisk hjelp ibarnehage i dei siste fem åra. Ekspertgruppa forbarn og unge med behov for særskild tilretteleg-ging (Nordahl-gruppa) leverte rapporten Inklude-rende fellesskap for barn og unge våren 2018.Gruppa slo fast at tilbodet til barn under skuleplik-tig alder er for dårleg, og at den store variasjonen ikvaliteten på barnehagetilbodet er særleg kritiskfor barn med særskilde behov.

For dei yngste elevane er det mykje som ernytt, og dei skal lære korleis dei kan lære. Dettekrev god kunnskap hos lærarane og høg kvalitet iutdanninga deira når det gjeld begynnaropplæ-ring. Den pågåande fagfornyinga for grunnopplæ-ringa skal vareta dei yngste elevane. Læring skalskje gjennom eit breitt spekter av aktivitetar derleik gir høve til kreativ og meiningsfylt læring.Utkast til nye læreplanar har vore ute på høyringvåren 2019, og forslaga for dei lågaste trinna i sku-len legg vekt på undring, utforsking, kreativitet oglæring gjennom leik.

Grunnskulen gir ikkje eit godt nok tilbod tilbarn og unge med særskilde behov. Sjølv omtenestene i seg sjølve er gode, ser vi at nokre barnog unge ikkje får den hjelpa dei treng fordi tenes-

14 Prop. 1 S 2019–2020Kunnskapsdepartementet

tene ikkje samarbeider godt nok. Dette bleibekrefta av Nordahl-gruppa.

Alle barn og unge har rett til eit trygt og godtlæringsmiljø. Innsatsen mot mobbing og krenkin-gar har resultert i mellom anna klargjering av plik-tene til dei tilsette i barnehagen, og eit eige lovar-beid om barnehagemiljøet er i gang. I grunnopp-læringa er det mellom anna innført eit nytt regel-verk med nulltoleranse for mobbing og aktivitets-plikt for skulane til å løyse mobbesaker. I tillegghar regjeringa lagt til rette for ei omfattande kom-petansesatsing retta mot skular, barnehagar ogkommunar. Fylkesvise mobbeombod er på plass ialle fylka, noko som bidreg til å sikre elevanes retttil ein skulegang utan mobbing.

Noreg er prega av høg deltaking i arbeidslivet,låg arbeidsløyse og høg kompetanse i befolk-ninga. Likevel er det ein stor del av befolkningasom står eller er i fare for å bli verande utanforarbeidslivet. Offentleg finansiert utdanning, godeordningar for utdanningsstøtte og gode student-velferdstilbod gir god tilgang til høgare utdanningi Noreg. Høgare utdanning og etter- og vidareut-danning skal gi den einskilde betre føresetnaderfor å delta i samfunns- og arbeidslivet. Universitet,høgskular og fagskular med lærestadar eller til-bod over store delar av landet gjer tilgangen påhøgare utdanning god. Universiteta, høgskulaneog fagskulane har eit viktig samfunnsoppdrag i åutdanne kandidatar som samfunnet treng, ogutføre forsking til beste for samfunnet. Dei nyut-danna kandidatane frå høgare utdanning i Noregfår seg relativt raskt arbeid, og ei spørjeundersø-king viser at arbeidsgivarane jamt over er nøgdemed kunnskapen hos nyleg tilsette kandidatar.Studentane opplever òg i ganske stor grad at kom-petansen dei får, er relevant for arbeidslivet.

Stadig fleire søker seg til universitet og høg-skular. Talet på søkarar, studentar og uteksami-nerte kandidatar har auka i fleire år. I 2018 var detom lag 118 000 kvalifiserte førstevalssøkarar, og ihaustsemesteret var det rundt 259 000 registrertestudentar som blei finansierte over budsjettet tilKunnskapsdepartementet. I 2018 var det 2,1 kvali-fiserte førstevalssøkarar per studieplass; i 2008var det 1,4. Talet på uteksaminerte kandidatar varover 47 000 i 2018, ein auke på 2 pst. frå året før. I2019 gjekk talet på søkarar ned for første gong påti år, og det var då om lag 112 500 kvalifiserteførstevalssøkarar.

Det er ei positiv utvikling at fleire vel å ta eihøgare utdanning. Samtidig er det ei utfordringfor sektoren å møte det auka behovet og målet omgod tilgang på relevante tilbod for alle dei kvali-fiserte søkarane. Stortinget har i perioden 2009–

19 løyvd midlar til å utvide det årlege opptaketmed om lag 12 000 studentar til universitet oghøgskular. I tillegg har sektoren medverka til åmøte behova gjennom å opprette nye studietilbodog studieplassar innanfor rammeløyvinga.

Noreg har behov for å sikre arbeidskraft forframtida. Framover vil aldring av befolkninga gimarkert høgare utgifter til pensjonar og helse- ogomsorgstenester. Høg sysselsetjing og produktivi-tet er viktig for samfunnet og for berekrafta i dennorske velferdsmodellen. Då er det viktig å få sys-selsett og integrert dei som kjem nye til landet, oginkludere dei som av andre grunnar fell ut avutdanningssystemet. Inkludering og integreringer viktig for å hindre utanforskap og for å sikre eitsamfunn med små forskjellar og der det er mog-legheiter for alle. Regjeringa la i 2018 fram Integre-ring gjennom kunnskap – regjeringens integrerings-strategi 2019–2020. Hovudformålet er å auke del-takinga i arbeids- og samfunnsliv.

Innvandrarar i Noreg har høg grad av syssel-setjing samanlikna med innvandrarar i andreOECD-land; dette gjeld både kvinner og menn.Flyktningar har betydeleg lågare sysselsetjings-grad enn resten av befolkninga og andre innvan-drarar. Ei forklaring på dette er at mange flyktnin-gar manglar utdanning, kvalifikasjonar og digitaleferdigheiter som den norske arbeidsmarknadenkrev.

Gode norskferdigheiter og grunnleggandekjennskap til samfunnet er ein føresetnad for å fåarbeid og utdanning. Samstundes er formell kom-petanse i aukande grad viktig for å få og bliverande i arbeid. Det har vore ei utfordring atflyktningar ikkje kjem raskt nok i gang med aktivi-tetar som er målretta mot arbeid og utdanning.Regjeringa vil at kvalifiseringa skal starte oppraskt, og at fleire skal få formelle kvalifikasjonargjennom utdanning og som ein del av introduk-sjonsprogrammet. Tidleg kompetansekartleg-ging og karriererettleiing i mottak skal føre tilmeir målretta kvalifiserings- og karriereval forden einskilde, og til at kommunane raskt skalkunne tilby tiltak som er tilpassa den einskildeflyktningen. Tal frå Integrerings- og mangfaldsdi-rektoratet (IMDi) syner at rekordmangenykomne innvandrarar i 2018 gjekk over i arbeideller utdanning etter deltaking i introduksjonspro-grammet.

Forsking viser at sivilsamfunnet og frivilligaktivitet er viktige for å skapa og halde oppe tillitog fellesskapskjensle for innbyggarane i eit land.Saman med barnehage, skule og arbeidsplassarer fritidsaktivitetar og frivillige organisasjonar deiviktigaste møteplassane i kvardagen. Frivillige


organisasjonar og andre sosiale aktørar spelar eirolle i å skape møteplassar og kjennskap mellomfolk. Regjeringa sin integreringspolitikk har sommål at innvandrarar bidreg med sin eigen innsats,og at det er mogleg for dei å delta i det norskesamfunnet.

Barnehagen og grunnopplæringa skal gi barnog unge med innvandrarbakgrunn eit godt grunn-lag for vidare utdanning og deltaking i samfunnetog arbeidslivet som vaksne. Det er derfor eit mål åauke delen barn med innvandrarbakgrunn somgår i barnehage. Alle må få best mogleg støtte til ålære norsk for å betre sjansane den einskilde hartil å lykkast i utdanningsløpet og vidare i livet.

Alle har den kompetansen som dei sjølve og samfunnet treng

Granavolden-plattforma har som mål å skape eitberekraftig velferdssamfunn gjennom å omstillenorsk økonomi, skape vekst og fleire jobbar,bygge infrastruktur i heile landet og fremje detgrøne skiftet. Satsing på kompetanse er ein føre-setnad for at ny teknologi skal føre til innovasjonog omstilling i norsk økonomi. Regjeringa har der-for sett i gang kompetansereforma Lære heile livetfor at ingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og forat fleire skal kunne stå lenger i arbeid. Gjennomreforma vil regjeringa legge betre til rette foretter- og vidareutdanning for arbeidstakarar, isamarbeid med arbeidslivet og dei som tilbyrutdanning.

Kompetansenivået i Noreg er høgt. Detbidreg til brei deltaking, omstilling og vekst inorsk arbeids- og næringsliv, og førebygger utan-forskap. Samfunnet blir stadig meir kunnskapsin-tensivt og teknologisk avansert. Med det aukarkrava til kompetanse og evne til omstilling, hosbåde arbeidstakarar og arbeidsgivarar. Aukandelevealder betyr at fleire må stå lenger i arbeid, oginn- og utvandring gjer at kompetansen i arbeids-styrken varierer. Den demografiske utviklingagjer det endå viktigare at sysselsette kan haldeved like og oppgradere kompetansen sin gjen-nom utdanning og opplæring. Regjeringa settevåren 2017 ned Kompetansebehovsutvalet for å fåei fagleg vurdering av Noregs kompetansebehov.I februar 2019 la utvalet fram sin andre rapport,NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II.Utfordringer for kompetansepolitikken. Våren 2018sette regjeringa ned eit ekspertutval for å vurderebehova for etter- og vidareutdanning, om utdan-ningssystemet er i stand til å møte desse behova,og om rammevilkåra for investering i ny kompe-tanse er tilstrekkeleg gode. I juni 2019 la utvalet

fram NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Livslanglæring for omstilling og konkurranseevne.

Dei to utvala peikar på fleire kompetansepoli-tiske utfordringar. Teknologisk utvikling og raskeomstillingar krev ny og oppdatert kompetansehos arbeidstakarane. Det kan bli betre samsvarmellom kompetansen hos den einskilde og kom-petansebehova i arbeidslivet. Svake grunnleg-gande ferdigheiter og lågt oppnådd utdan-ningsnivå kan gjere vidare utdanning og tilknytingtil arbeidsmarknaden krevjande for nokre grup-per. Tilboda om etter- og vidareutdanning someksisterer i dag, er ikkje tilstrekkeleg fleksible ogtilpassa behova i arbeidslivet. For mange arbeidst-akarar tek ikkje del i etter- og vidareutdanning.Ofte er det dei med størst behov for betre kompe-tanse som ikkje tek del i opplæring i arbeidslivet.

Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan-ning, er for mange ein barriere mot å investere ikompetansebygging. Våren 2017 sette regjeringaned Livsopphalds-utvalet. Utvalet fekk i oppdrag ågreie ut modellar og løysingar for å sikre inntektslik at fleire vaksne kan ta opplæring på grunn-skule- og vidaregåande nivå. I november 2018 lautvalet fram NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- ogvideregående opplæring. Finansiering av livsopp-hold. I rapporten peikar utvalet på at ulike grupperhar ulike føresetnader for å finansiere livsopphal-det under opplæringa.

I internasjonale samanlikningar er Noreg eitland som lykkast godt med digitalisering. Vi hargod infrastruktur, god tilgang på utstyr og avan-serte brukarar. Samstundes manglar 1 av 5vaksne i Noreg eit grunnleggande nivå i digitaleferdigheiter. Nesten alle treng grunnleggandedigitale ferdigheiter for å klare seg i det norskesamfunnet. Derfor er digitale ferdigheiter løftafram i fagfornyinga i grunnopplæringa. Påarbeidsplassen skaper digitalisering endring.Arbeidet skjer med nye hjelpemiddel. Kommuni-kasjon og organisering blir endra. For nokre blirsjølve jobben endra, og arbeidstakaren møterhøgare krav til IKT-ferdigheiter. Digitaliseringafører òg med seg strengare krav til skriftlege ogsosiale ferdigheiter, evne til informasjonshandte-ring, kritisk tenking og etisk vurdering. I mangeverksemder, og særleg i IKT-næringa, er detbehov for spesialistkompetanse i informatikk ogandre fag som støttar digitalisering. I dei seinareåra har det vore ein auke i talet på studieplassar,men framleis skårar Noreg lågt når det gjeld taletpå uteksaminerte kandidatar med høgare utdan-ning i realfag og teknologi, fag som er viktige for åkunne lykkast i den digitale transformasjonen.


Kompetansen til personalet er avgjerande forkvaliteten på barnehagetilbodet. Regjeringa harfastsett ei skjerpa pedagognorm som inneber atalle barnehagar minst skal ha éin pedagogisk leiarper sju barn under tre år og éin pedagogisk leiarper 14 barn over tre år. Den skjerpa pedagog-norma tok til å gjelde frå 1. august 2018. Per31. desember 2018 blei pedagognorma oppfylt i54 pst. av alle ordinære barnehagar. Både skjerpapedagognorm og innføring av ei beman-ningsnorm skal medverke til høgare kvalitet.

Den reviderte kompetansestrategien for bar-nehagen, som blei lagd fram hausten 2017, skalbidra til at alle tilsette i barnehagen får meir kom-petanse. Ei evaluering av kompetansestrategienviser at kommunale og private barnehagar harbrukt tilretteleggingsmidlar i om lag like storgrad. Midlane er etterspurde og ser ut til å vere eitviktig tiltak.

Det har vore ein gledeleg stor auke i talet påstudentar på barnehagelærarutdanninga (BLU) idei siste åra. Hausten 2017 nemnde Kunnskapsde-partementet opp ei ekspertgruppe for å betre for-ståinga av barnehagelærarrolla i barnehagen.Gruppa leverte rapporten sin i desember 2018, oggav mellom anna følgande viktige råd: Eit fleirtalav dei tilsette i barnehagen bør vere barnehage-lærarar, det trengst meir forsking på barnehagen,og barnehagelærarutdanninga bør styrkast.

Gode lærarar er det viktigaste for at elevaneskal lære. For at læraryrket skal bli attraktivt forfleire, må vi ha ei god og attraktiv lærarutdanningog gode ordningar for etter- og vidareutdanningfor dei lærarane som allereie er i skulen. Det erviktig at lærarutdanninga er relevant for dei opp-gåvene og utfordringane som ein nyutdanna lærarmøter i skulen. Regjeringa har løfta grunnskule-lærarutdanninga til mastergradsnivå. Eit hovud-grep i strategien Lærerutdanning 2025: nasjonalstrategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdannin-gene er partnarskap mellom lærarutdanninganeog skule- og barnehageeigarar for å etablere lær-arutdanningsskular og lærarutdanningsbarne-hagar. Nesten 1 av 10 søkarar til høgare utdanningvil bli lærar. I 2019 var det fleire som fekk tilbodom studieplass i barnehagelærarutdanninga,grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7 og lek-torutdanninga enn året før. Talet på tilbod gjekklitt tilbake for faglærar- og grunnskulelærarutdan-ning 5–10.

Ei OECD-undersøking frå juni 2019 viser atnorske ungdomsskulelærarar trivst godt i yrket,og at dei bruker mindre tid enn før på å få ro itimane. Noreg er det landet som har hatt størstpositiv endring på dette området, og funnet er

ekstra positivt fordi trenden går motsett veg ifleire andre land. Ro og gjensidig respekt i klasse-rommet er avgjerande for at elevane skal meistreog lære.

Ein nøkkel til å heve læringsutbyttet i skulener å satse på kompetansen til lærarane. Ein lærarbør kunne ta i bruk ny kunnskap til å vidareutvi-kle si eiga undervisning og å bidra til å utvikleskulen. Lærarens digitale kompetanse er viktig fornytta av digitale verktøy i utdanninga. Forskingviser at elevane lærer meir når lærarane harfordjuping i det faget dei underviser i. Derfor harregjeringa skjerpa krava til fagleg fordjuping. Iperioden 2014–19 har om lag 34 000 lærarar overheile landet fått tilbod om vidareutdanning gjen-nom Kompetanse for kvalitet – strategi for lærere ogskoleledere frem mot 2025. Talet på lærarar somikkje oppfyller kompetansekrava for å undervise imatematikk, engelsk og norsk, har gått ned medom lag 8 000 lærarar sidan 2015. Dette viser atregjeringa si satsing på vidareutdanning har hatteffekt.

Det blir òg utvikla nye karrierevegar for læra-rar som ønsker profesjonell utvikling i klasserom-met, gjennom lærarspesialistar og spesialistutdan-ningar. Evalueringa av dei to første åra med lærar-spesialistar viser at både lærarane og rektorane erpositive til ordninga. Rektorane meiner at lærar-spesialistane bidreg til ein betre kultur for læringpå heile skulen, og at dei løftar kvaliteten påundervisninga.

I tillegg til å satse på gode lærarar ønskerregjeringa fleire lærarar inn i skulen. Som ein delav satsinga på tidleg innsats i skulen har regje-ringa sidan 2015 auka lærartettleiken på 1.–4.trinn. Frå hausten 2018 er det innført ei norm forlærartettleik på skulenivå for 1.–10. trinn. Normaslår fast forholdstalet mellom elevar og lærarar iden ordinære undervisninga. I skuleåret 2018–19skal det maksimalt vere 16 elevar per lærar på 1.–4. trinn og 21 elevar per lærar på 5.–7. trinn og 8.–10. trinn. Stortinget har vedteke at lærarnormaskal bli evaluert undervegs, og at evalueringa skalsjåast i samanheng med tiltak for å rekruttere eittilstrekkeleg tal på kvalifiserte lærarar.

Skulen og innhaldet i skulen må tilpassast detat elevane møter eit nytt samfunns- og arbeidslivder andre kompetansar og eigenskapar er viktige,samstundes som behovet for grunnleggande fer-digheiter ligg fast. Arbeidet med fagfornyinga er igang som ein del av oppfølginga av Meld. St. 28(2015–2016) Fag – Fordypning – Forståelse. En for-nyelse av Kunnskapsløftet og Innst. 19 S (2016–2017). Utkast til nye læreplanar har vore ute påhøyring våren 2019 og skal bli fastsette hausten


2019. Heile fagfornyinga skal tre i kraft frå skuleå-ret 2020–21. Målet er å styrke utviklinga av djup-nelæringa og forståinga til elevane. Verdigrunnla-get skal bli løfta fram i læreplanane, mellom annagjennom følgande tre tverrfaglege tema: demo-krati og medborgarskap, berekraftig utvikling ogfolkehelse og livsmeistring.

3 av 4 som starta i vidaregåande opplæring i2013, hadde fullført og bestått innan 5 år. I deisiste åra har det vore ein auke i delen som gjen-nomfører, og delen er no rekordhøg. Regjeringahar som mål at innan 2030 skal 9 av 10 gjennom-føre vidaregåande opplæring. Gjennomføringa ersærleg låg innanfor yrkesfaga. Utvalet om vidare-gåande opplæring, Lied-utvalet, skal i desember2019 levere hovudinnstillinga si og vil foreslåendringar i strukturen, organiseringa og fagsa-mansetjinga i vidaregåande opplæring. Detteomfattar innretninga på studiespesialiserande ogandre studieførebuande utdanningsprogram,hovudmodellen og ansvarsforholda i dei yrkesfag-lege utdanningsprogramma og overgangar mel-lom yrkesfag og studieførebuande utdanningspro-gram, inkludert påbygg til generell studiekompe-tanse.

Regjeringa satsar på fag- og yrkesopplæringaog gjennomfører eit yrkesfagløft i samarbeid medskuleeigarane og partane i arbeidslivet. Yrkes-faglærerløftet er ein sentral del av satsinga til regje-ringa på yrkesfaga. Lærlingtilskotet har auka reeltmed 25 000 kroner per lærekontrakt etter at Sol-berg-regjeringa tiltredde i 2013. Frå 2017 er detlovfesta at kontraktar som er inngått etter utlysingav offentlege organ, skal innehalde krav om brukav lærlingar.

Frå hausten 2020 blir strukturen i dei yrkes-faglege tilboda i vidaregåande opplæring endra,slik at dei blir meir relevante for elevar, lærlingarog arbeidslivet. For andre år på rad er det likemange søkarar til yrkesfag som til studieføre-buande utdanningsprogram på Vg1. I 2018 fekk21 700 yrkesfagelevar læreplass i ei bedrift. Detteer 74 pst. av dei som søkte. Det var både dethøgaste talet på læreplassar og den største delenav søkarane nokon gong. Det er likevel for mangesom ikkje får læreplass.

Regjeringa har innført fleire endringar somskal gjere fag- og yrkesopplæringa meir tilgjenge-leg for ufaglærte. I 2018 er det etablert ei ordningmed Fagbrev på jobb, jf. Innst. 290 L (2017–2018)og Prop. 52 L (2017–2018). Ordninga skal gjeredet enklare å kombinere arbeid og opplæring.Regjeringa har òg sett i verk forsøk med bådemodulstrukturert opplæring på grunnskulenivå

og forsøk med modulstrukturerte læreplanar ilærefag i vidaregåande opplæring for vaksne.

Regjeringa vil at høgare yrkesfagleg utdanning(fagskuleutdanning) skal styrkast og bli meir til-gjengeleg og synlegare som eit utdanningsvaletter vidaregåande opplæring, jf. Meld. St. 9(2016–2017) Fagfolk for fremtiden. Som tilbydararav yrkesretta utdanningar er fagskulane viktigefor å kunne lykkast med kompetansereformaLære heile livet. Dette gjeld mellom anna tiltakafleksible vidareutdanningstilbod og treparts bran-sjeprogram for særleg utsette bransjar.

Det må ikkje bli for stort gap mellom det stu-dentane lærer, og behova i det framtidige arbeids-livet. Å unngå dette krev eit endå tettare samar-beid mellom høgare utdanning og arbeidslivet.For kandidatar frå nokre utdanningar er overgan-gen frå høgare utdanning til arbeid vanskeleg, ogdei slit med å få relevant arbeid. Tilgangen påpraksisplassar er for dårleg i mange studium, ognokre praksisstudium har for låg kvalitet. Lære-stadane samarbeider ikkje nok med arbeidslivetom innhaldet i og organiseringa av studia for atstudentane kan lære det som trengst. Det blir lagtfor lite vekt på innovasjon og entreprenørskap iutdanningane. Regjeringa har varsla at ho villegge fram ei stortingsmelding om arbeidslivsre-levans i høgare utdanning, etter planen våren2021.

I dei siste åra har stadig fleire fullført utdan-ningane dei har begynt på, men framleis er det forfå som fullfører innanfor den normerte tida forstudiet. Med verknad frå studieåret 2019–20 harregjeringa endra vilkåra for omgjering av lån tilstipend, slik at ein del av studiestøtta no blir gittsom stipend berre når graden blir fullført. Kombi-nert med eit høgare nivå på studiestøtta og tiltakfor å styrke kvaliteten i høgare utdanning legg deteit godt grunnlag for at gjennomføringa i høgareutdanning blir betre.

Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet

Kunnskap og evna til å ta han i bruk er den vikti-gaste faktoren for vår framtidige konkurranse-evne. Forsking og utdanning påverkar økonomienved å heve kvaliteten på arbeidskrafta og gjere detmogleg å ta i bruk og utvikle kunnskap om nyeløysingar, produkt og tenester.

I tråd med Granavolden-plattforma vil regje-ringa auke investeringane i høgare utdanning ogforsking og legge til rette for at kunnskapen kanbli teken i bruk. Regjeringa vil satse på heilebreidda av forskingsinstitusjonar og stimulere til


betre samspel og samarbeid mellom offentlege ogprivate forskingsaktørar.

Forsking og høgare utdanning står sentralt iutviklinga av eit berekraftig samfunn – miljømes-sig, sosialt, kulturelt, økonomisk og politisk. Vimå ha kunnskap for å kunne gjere dei riktige valaslik at vi kan halde oppe velstand og velferd, tavare på ein klode som er i ferd med å bli overbe-lasta, og verne om sentrale verdiar som fridom ogdemokrati. Medlemslanda i FN vedtok i 20152030-agendaen, som består av 17 globale mål forei berekraftig utvikling (berekraftsmåla). Regje-ringa meiner at berekraftsmåla er sentrale i møtemed dei globale utfordringane i vår tid, og vilspele ei aktiv rolle i oppfølginga av dei. Agendaenser miljø, økonomi og sosial utvikling i saman-heng, og både utdanning og forsking vil måtte ståsentralt om vi skal følge opp berekraftsagendaen.

Skal vi ha eit godt grunnlag for omstilling, ver-diskaping og innovasjon både i offentleg sektor ogi næringslivet, er vi avhengige både av ny innsiktog kunnskap og av ein arbeidsstyrke med høgtkompetansenivå. Forskingsinstitutt, universitet oghøgskular gir viktige bidrag til innovasjon og oms-tilling. Prioriteringane for forsking og høgareutdanning som regjeringa har fastsett i Meld. St. 4(2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2019–2028, er eit godt utgangspunktfor at forskinga og den høgare utdanninga kanutvikle og spreie relevant kunnskap av høg kvali-tet som gir grunnlag for innovasjon og grøntskifte. Langtidsplanen inneheld tre overordna målog fem langsiktige prioriteringar som gjeld for tiår. Planen inneheld òg tre opptrappingsplanar forperioden 2019–22: Teknologiløft (800 mill. kro-ner), FoU for omstilling og fornying i næringslivet(450 mill. kroner) og Kvalitet i høgare utdanning(250 mill. kroner). Satsingane legg til rette for dennødvendige omstillinga som det norske samfun-net og næringslivet må gjennom.

Studentane er i hovudsak godt nøgde medutdanningane, og universiteta og høgskulane job-bar generelt bra med utvikling av studiekvalitet.Det er like fullt naudsynt å auke kvaliteten ytterle-gare for å kunne møte behova i samfunns- ogarbeidslivet. Utfordringane som blei skildra iMeld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høy-ere utdanning, gjeld i stor grad framleis. Meldingapeikar på at utdanningskvaliteten nokre stadarikkje er god nok, og at studentaktive læringsfor-mer og digitale verktøy i for liten grad blir brukte iundervisninga. Tiltak er sette i gang for atutviklinga av utdanningane ikkje blir overlaten tilden einskilde undervisaren, men skjer i fellesskap

i fagmiljøa for å sikre heilskapen i studiepro-gramma.

Utdanningsinstitusjonane er godt i gang med ågjennomgå studieprogramma for å sikre heilskapog samanheng. Ein forventar også meir bruk avfagfellevurdering for å styrke kvalitetskulturen ogutvikling av system for merittering i utdannin-gane. Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemningpå midlar til utvikling av kvalitet i høgare utdan-ning. I 2018 blei Dikus kvalitetsprogram utvidamed Program for studentaktiv læring. I kvalitets-programma inngår også ordninga senter for fra-mifrå utdanning (SFU). Opptrappingsplanen forkvalitet i høgare utdanning i langtidsplanen skalmellom anna nyttast til å bygge opp Dikus kvali-tetsprogram.

Internasjonalt samarbeid står sentralt for å lyk-kast med å heve kvaliteten i høgare utdanning ogforsking. I ein global arbeidsmarknad er det òg avstor verdi at norske studentar tek heile eller delarav utdanninga i utlandet, og at utanlandske stu-dentar kjem til norske institusjonar. Noregs delta-king i utvekslingsprogrammet til EU, Erasmus+,bidreg til dette. Det er òg nødvendig å delta i inter-nasjonalt forskingssamarbeid når vi skal møte deistore samfunnsutfordringane som til dømes kli-maendringane inneber. Slik deltaking gjer detsamstundes mogleg å dele kostbar forskingsinfra-struktur. Regjeringa vil legge fram ei stortings-melding om internasjonal studentmobilitet våren2020. Ambisjonen er å skape ei kulturendring vednorske universitet og høgskular slik at mobilitetblir ein naturlig del av studia.

Fagevalueringar i regi av Noregs forskingsrådsyner at den gjennomsnittlege kvaliteten på norskforsking er tilfredsstillande, samtidig som vi hargode fagmiljø som hevdar seg internasjonalt – ognokre forskingsmiljø som hevdar seg i verdstop-pen. Evne til gjennomslag på internasjonale kon-kurransearenaer som EUs rammeprogram for for-sking og innovasjon, Horisont 2020, er ein indika-tor på kvaliteten i forskinga. Her går utviklingarett veg. Deltakinga så langt har innfridd ambisjo-nen til regjeringa om at minst 2 pst. av dei konkur-ranseutsette midlane i Horisont 2020 skal gå tilnorske aktørar. I tida som kjem, blir det viktig åhalde fram med det gode arbeidet som blir gjortmed å søke forskingsprosjekt og samarbeid gjen-nom deltaking i rammeprogrammet. 65 pst. avmidlane i programmet er lyste ut til no. Delta-kinga i rammeprogrammet gir tilgang på ny kunn-skap, teknologi, nettverk, marknader og infra-struktur.

I lys av kor mykje Noreg investerer i forsking,har vi framleis relativt få forskarar og forskings-


miljø på internasjonalt toppnivå. OECDs gjennom-gang av den norske politikken for forsking oghøgare utdanning frå 2017 peika på at ein i detnorske systemet i for liten grad klarer å flytte res-sursar til dei gode fagmiljøa, både internt på insti-tusjonane og mellom dei. Ved å satse målretta påunge forskartalent vil dei få moglegheit til å byggeseg opp til eit høgt internasjonalt nivå medan deiframleis er attraktive for næringslivet og er etter-trakta samarbeidspartar for verdsleiande for-skingsmiljø.

Tilgang til forskingsdata og resultat frå for-sking er viktig for at fleire forskarar og universitetskal kunne bygge vidare på det som andre harkome fram til. Sjølv om talet på ope tilgjengelegeartiklar har betra seg betydeleg i dei siste åra, liggframleis for mykje av forskingsresultata bak dyrebetalingsmurar og er utilgjengelege for samfun-net. Regjeringa ønsker at dei forskingsresultatasom er finansierte av det offentlege, også skalkome fellesskapet til gode gjennom openheit i for-skinga. Ei samanslutning av europeiske forskings-råd, inkludert vårt eige Noregs forskingsråd,finansierer Plan S. Kjernen i Plan S er at dei delta-kande institusjonane frå og med 2021 vil krevje atalle artiklar som er resultat av forsking dei finansi-erer, skal vere tilgjengelege frå publiseringstids-punktet. Det presset som no kjem frå mange land,bidreg til at internasjonale konsern no revurdererforretningsmodellane sine.

1.2 Hovudprioriteringar

Barnehage og grunnopplæring

Innføringa av fagfornyinga i grunnopplæringaskal skje frå hausten 2020. Regjeringa foreslår åløyve totalt 250 mill. kroner til læremiddel i sam-band med fagfornyinga. Av dette skal 170 mill.kroner gå til å dekke meirutgifter kommunanehar til innkjøp av læremiddel til fagfornyinga.15 mill. kroner gå til å utvikle læremiddel der detikkje er kommersielt grunnlag for utvikling og15 mill. kroner gå til omsetjing, tilpassing ogutvikling av digitale læremiddel på samisk.

Regjeringa vil fjerne økonomiske barrierarsom hindrar barn frå familiar med låg inntekt i å fågå på skulefritidsordninga (SFO). Regjeringa fore-slår derfor å løyve 58,2 mill. kroner for å innføreinntektsgradert foreldrebetaling i SFO frå haus-ten 2020. Løyvinga skal sikre at foreldrebetalingafor eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2. trinn maksimaltskal utgjere 6 pst. av den samla person- og kapi-talinntekta til hushaldet. Regjeringa ønsker åhjelpe familiar med barn med særskilde behov.

Regjeringa foreslår derfor å løyve 21 mill. kronertil gratis SFO for elevar på 5.–7. trinn med sær-skilde behov frå hausten 2020.

Regjeringa foreslår å bruke 430 mill. kroner i2020 til tiltak for å fremme kvaliteten og kompe-tansen i barnehagane. 190 mill. kroner av dette vilgå til den regionale ordninga for kompetansetil-tak. Midlane skal i hovudsak nyttast til barnehage-basert kompetanseutvikling, der heile personaletsaman arbeider med å utvikle den pedagogiskepraksisen i den einskilde barnehagen.

Lærarnorma blei innført hausten 2018. Måleter at elevane gjennom auka lærartettleik oppnårbetre grunnleggande og faglege ferdigheiter, opp-lever inkludering og eit godt læringsmiljø, og atfleire gjennomfører vidaregåande opplæring. I2020 legg regjeringa opp til at midlar til tidleg inn-sats i skulen gjennom auka lærarinnsats på 1.–10.trinn, innlemmast i rammetilskotet til kommu-nane. Midlane i 2020 gis ei særskilt fordeling somtek omsyn både til kommunar med eit relativt ogmed eit absolutt behov for lærarårsverk. I tillegger 400 mill. kroner av veksten i dei frie inntektenetil kommunane grunngitt med ei særskild satsingpå tidleg innsats i skulen, som mellom anna kannyttast til fleire lærarårsverk. Samla sett inneberdette at midlar som kan nyttast til fleire lærarårs-verk som følge av lærarnormen, blir vidareførtepå om lag same nivå i 2020 som i 2019.

I Granavolden-plattforma står det at regjeringavil gi rett til barnehageplass for barn i mottak.Regjeringa foreslår for 2020 å løyve 10,6 mill. kro-ner for å dekke heiltidsplass i barnehage for 2- og3-åringar i mottak og vidareføre ordninga medgratis kjernetid for 1-åringar i mottak.

Arbeidet mot mobbing og for eit godt og inklu-derande læringsmiljø har høg prioritet hos regje-ringa. Regjeringa foreslår å løyve totalt 117 mill.kroner til dette arbeidet i 2020.

Gode lærarar med solid og oppdatert kunn-skap er nøkkelen til at elevane skal lære meir.Regjeringa vil halde fram med den omfattande sat-singa på kvalifisering av og vidareutdanning forlærarar og skuleleiarar og foreslår å bruke 1 543mill. kroner til dette i 2020. Løyvinga gir mellomanna rom for å tilby vidareutdanning til om lag6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ordningaKompetanse for kvalitet. Departementet forventarat kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbod til allesom ønsker vidareutdanning i matematikk, norskog engelsk. Regjeringa vil styrke satsinga på kar-rierevegar for lærarar for å gi fleire skular tilgangtil lærarspesialistar. Derfor vil regjeringa legge tilrette for å auke talet på lærarspesialistar frå 1 200 i2019 til 1 500 i 2020.


Departementet foreslår å styrke utstyrsstipen-dordninga for elevar i vidaregåande opplæringmed 25 mill. kroner. Med dette forslaget vil elevarpå fleire yrkesfaglege utdanningsprogram få eithøgare utstyrsstipend enn i dag.

Kompetansepolitikk og livslang læring

Departementet foreslår å auke løyvingane til kom-petansereforma til regjeringa, Lære heile livet.Departementet foreslår ein auke på 30 mill. kro-ner til å opprette eit nytt program forvalta av Kom-petanse Noreg, Kompetanseprogrammet. Av dessemidlane vil 15 mill. kroner gå til å styrke bransje-program retta mot bransjar som er særleg utsettefor omstilling. Samla foreslår departementet97 mill. kroner til Kompetanseprogrammet i 2020.

Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan-ning, er for mange ein barriere mot å investere ikompetansebygging. Departementet foreslår der-for 41 mill. kroner til endringar i utdanningsstøtte-ordningar som skal gjere det enklare å kombinereutdanning og opplæring med arbeid.

Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevantog god utdanning tilpassa behovet i arbeidslivet.Departementet foreslår derfor å løyve 5 mill. kro-ner til 100 nye studieplassar ved fagskulane i 2020.

Regjeringa har som mål at fleire skal gjennom-føre vidaregåande opplæring og ta fagbrev for åauke kompetansen i befolkninga. Departementetforeslår å løyve 10 mill. kroner til tiltak retta motungdom som fell ut av vidaregåande opplæring.

I tillegg foreslår departementet midlar tilandre tiltak i samband med kompetansereforma.Dette gjeld mellom anna ordningar der universitetog høgskular kan søke om midlar til å utvikle ogtilby fleksible utdanningstilbod, både vidareutdan-ningar og anna høgare utdanning.

Høgare utdanning og forsking

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forskingog høgare utdanning med 585 mill. kroner i 2020for å følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids-plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.Av dette er 315 mill. kroner knytte til dei tre opp-trappingsplanane i den reviderte langtidsplanen:Teknologiløft, FoU for fornying og omstilling inæringslivet og Kvalitet i høgare utdanning. Styr-kinga skjer over budsjetta til mange departement.For ei samla oversikt over regjeringas oppfølgingav planen, sjå del III, kapittel 5.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett fore-slår regjeringa å følge opp langtidsplanen gjen-nom følgande aukar i løyvingar:

– 43 mill. kroner til grunnleggande IKT-forskingfor digital transformasjon

– 20 mill. kroner til FoU for fornying og omstil-ling i næringslivet

– 55 mill. kroner til Dikus kvalitetsprogram– 30 mill. kroner til forskartalent for fagmiljø av

framifrå kvalitet– 15 mill. kroner til polarforsking– 12 mill. kroner til styrking av Kavliinstituttet for

nevrovitskap ved NTNU

Regjeringa foreslår ein auke på 11 mill. kroner tilom lag 250 nye studieplassar. Regjeringa foreslår208 mill. kroner til å vidareføre og trappe opp taletpå studieplassar som Stortinget har løyvd midlartil i budsjetta for åra 2014–19. Regjeringa foreslår36 mill. kroner til fleksible vidareutdanningstil-bod. Dei kjem i tillegg til 20 mill. kroner somregjeringa vidarefører frå 2019 til utvikling av stu-dietilbod.

Regjeringa foreslår 35 mill. kroner i startløy-ving for Vikingtidsmuseet ved Universitetet iOslo. Midlane blir foreslått over budsjettet tilKommunal- og moderniseringsdepartementet.Byggeprosjektet med brukarutstyr har ei samlakostnadsramme på 2,4 mrd. kroner, og skal etterplanen vere ferdig i 2025.

Regjeringa vil halde fram med satsinga på opp-gradering og utvikling av læringsareal og byggved universitet og høgskular for å møte nye ogendra behov i undervisning og forsking. Regje-ringa foreslår 161 mill. kroner til ordninga i 2020.

Regjeringa foreslår 40 mill. kroner til forpro-sjekt for ny campus i Trondheim for Noregs tek-nisk-naturvitskaplege universitet. Midlane blirforeslått over budsjettet til Kommunal- og moder-niseringsdepartementet. I tillegg får NTNU førtvidare 10 mill. kroner til arbeidet med campuspro-sjektet.

Regjeringa har framleis høge ambisjonar om åfå bygd fleire studentbustader, og foreslår tilsegnom tilskot til 2 200 nye hybeleiningar i 2020.

Regjeringa foreslår å fullføre innfasinga avelleve månader med studiestøtte for heiltidsstu-dentar i høgare utdanning og fagskule i undervis-ningsåret 2019–20. Utvidinga gir ein realvekst istøtta på 2,3 pst., og løyvingsbehovet i 2020 aukarmed 152 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån.

Integrering

Regjeringa la i 2018 fram Integrering gjennomkunnskap – regjeringens integreringsstrategi 2019–2020. Hovudformålet er å auke deltakinga iarbeids- og samfunnsliv. Oppfølging av tiltaka i


strategien er viktig i 2020 og i åra framover. Regje-ringa vil nytte 156 mill. kroner frå integreringstil-skotet til målretta integreringstiltak for å følge oppintegreringsstrategien. Sentrale tiltak er 16 mill.kroner til å styrke kompetansen til lærarar inorskopplæringa for vaksne innvandrarar, 15 mill.kroner til minoritetsrådgivarordninga, 15 mill.kroner til ei ny tilskotsordning for fagopplæring,og 10 mill. kroner til å styrke områdesatsingane,5 mill. kroner til å styrke tilbodet til innvandrar-kvinner utanfor arbeidslivet gjennom Jobbsjansendel A og 25 mill. kroner til å styrke tilskot til meirgrunnskuleopplæring til innvandrarungdom gjen-nom Jobbsjansen del B.

Forslag til ny integreringslov blei sendt ut påhøyring hausten 2019. Lovforslaget inneberendringar som skal bidra til at fleire som deltek i

introduksjonsprogrammet, får ei varig og stabil til-knyting til arbeidslivet.

Andre saker

Regjeringa bygger politikken sin på ein effektivbruk av ressursane til fellesskapet. Det er eitpotensial i offentleg forvaltning for å bli meireffektive. Regjeringa fortsett derfor med avbyrå-kratiserings- og effektiviseringsreforma, og føre-set at alle statlege verksemder gjennomfører tiltakfor å bli meir effektive. Reforma skaper handlings-rom for prioriteringar i statsbudsjettet. Den årlegeeffektiviseringa er sett til 0,5 pst. av alle driftsutgif-ter som blir løyvde over statsbudsjettet. For Kunn-skapsdepartementet inneber dette at løyvingatotalt blir redusert med 254 mill. kroner på utgifts-sida.

Figur 1.1 Målbilde for Kunnskapsdepartementet for budsjettåret 2020

Visjon

Ove

rord

na

mål

Mål

for p

olit

ikko

mrå

da

Kunnskap og kompetanse for eit berekraftig Noreg

Alle deltek i arbeids- og samfunnsliv

Alle har den kompetansen som dei og samfunnet treng

Samfunnet har tilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet

Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet

Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet

Alle lykkast i opplæringa og utdanninga

Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse

Fleire framifrå utdannings- og forskingsmiljø

Barn og unge som har behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt

Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lengre i arbeid

Alle har eit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø

Fleire har relevant digital kompetanse

Utdanninga og forskinga er drivkraft for innovasjon og grønt skifte


2 Oversikt over forslaget til budsjett for Kunnskapsdepartementet

Utgifter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)

Kap. NemningRekneskap

2018Saldert

budsjett 2019Forslag

2020Pst. endr.

19/20

Administrasjon

200 Kunnskapsdepartementet 408 309 401 654 409 701 2,0

201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 40 671 216 285 431,8

Sum kategori 07.10 408 309 442 325 625 986 41,5

Grunnopplæringa

220 Utdanningsdirektoratet 660 260 655 315 640 035 -2,3

221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane 13 779 15 633 15 913 1,8

222 Statlege skular og fjernundervis-ningstenester 119 148 110 526 138 029 24,9

223 Sametinget 46 599

225 Tiltak i grunnopplæringa 1 244 052 1 291 202 1 177 480 -8,8

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 4 270 042 4 821 907 3 105 915 -35,6

227 Tilskot til særskilde skular 198 383 204 426 210 121 2,8

228 Tilskot til frittståande skular o.a. 4 938 172 5 033 795 5 420 095 7,7

229 Noregs grøne fagskule – Vea 30 384 28 021 -100,0

230 Statleg spesialpedagogisk støtte-system 741 915 771 276 720 897 -6,5

Sum kategori 07.20 12 262 734 12 932 101 11 428 485 -11,6

Barnehagar

231 Barnehagar 820 541 967 392 807 777 -16,5

Sum kategori 07.30 820 541 967 392 807 777 -16,5


Høgare yrkesfagleg utdanning

240 Fagskular 693 702 767 214 825 342 7,6

241 Felles tiltak for fagskular 17 265 29 599 30 893 4,4

242 Noregs grøne fagskule – Vea 31 570

Sum kategori 07.40 710 967 796 813 887 805 11,4


251 22. juli-senteret 11 723

252 EUs utdannings- og ungdoms-program 544 525 656 136 -100,0

253 Folkehøgskular 853 752 904 830 956 829 5,7

254 Studieforbund mv. 221 951 228 388 222 877 -2,4

255 Tilskot til freds- og menneskeretts-senter 100 192 104 642 108 451 3,6

256 Kompetanse Noreg 71 485 72 842 113 183 55,4

257 Kompetansepluss 199 442 177 723 174 334 -1,9

258 Tiltak for livslang læring 151 932 249 369 233 376 -6,4

Sum kategori 07.50 2 143 279 2 393 930 1 820 773 -23,9


260 Universitet og høgskular 35 838 702 37 211 526 38 588 134 3,7

270 Studentvelferd 369 005 662 779 822 442 24,1

271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 174 831

272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000

273 Unit – Direktoratet for IKT og felles-tenester i høgare utdanning og for-sking 164 495

274 Universitetssenteret på Svalbard 139 842

275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 286 621

280 Felles einingar 605 932 914 930 -100,0

281 Felles tiltak for universitet og høgskular 735 691 495 761 -100,0

284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane 19 098 18 962 19 303 1,8

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20


Utgifter fordelte på postgrupper

285 Noregs forskingsråd 4 638 079 4 878 074 4 813 985 -1,3

286 Regionale forskingsfond 189 119

287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 512 358 493 789 218 120 -55,8

288 Internasjonale samarbeidstiltak 2 687 132 2 675 593 3 496 001 30,7

289 Vitskaplege prisar 44 969

Sum kategori 07.60 45 405 997 47 351 414 49 558 862 4,7

Utdanningsstøtte

2410 Statens lånekasse for utdanning 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5

Sum kategori 07.80 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5

Integrering og mangfald

290 Integrerings- og mangfalds-direktoratet 253 233 264 480 292 960 10,8

291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 15 208 461 11 807 740 9 765 990 -17,3

292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar 2 004 908 1 526 555 1 346 538 -11,8

Sum kategori 07.90 17 466 602 13 598 775 11 405 488 -16,1

Sum utgifter 120 011 707 120 610 283 121 819 803 1,0

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

01–29 Driftsutgifter 6 696 027 6 942 254 7 287 243 5,0

30–49 Nybygg, anlegg o.a. 65 135 125 785 136 105 8,2

50–59 Overføringar til andre stats-rekneskapar 46 856 400 48 777 669 50 067 558 2,6

60–69 Overføring til kommunesektoren 20 668 997 17 351 020 13 148 721 -24,2

70–89 Overføring til private 18 394 044 18 818 951 20 451 459 8,7

90–99 Utlån, avdrag o.a. 27 331 104 28 594 604 30 728 717 7,5

Sum under departementet 120 011 707 120 610 283 121 819 803 1,0


Inntekter fordelte på kapittel

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

Administrasjon

3200 Kunnskapsdepartementet 964

Sum kategori 07.10 964

Grunnopplæringa

3220 Utdanningsdirektoratet 24 044 7 291 14 907 104,5

3222 Statlege skular og fjern-undervisningstenester 15 980 8 033 8 884 10,6

3225 Tiltak i grunnopplæringa 35 627 19 734 23 617 19,7


3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem 41 566 57 942 45 863 -20,8

Sum kategori 07.20 123 123 96 058 93 271 -2,9



Sum kategori 07.40 6 146



Sum kategori 07.50 7 167 8 573 8 803 2,7


3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 627

3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 10

3280 Felles einingar 10 699 611 -100,0

3281 Felles tiltak for universitet og høgskular 10 -100,0

3287 Forskingsinstitutt og andre tiltak 50

3288 Internasjonale samarbeidstiltak 5 749 5 698 6 236 9,4

Sum kategori 07.60 16 498 6 319 6 873 8,8


Inntekter fordelte på postgrupper

Utdanningsstøtte


5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning 4 072 173 4 857 196 5 120 420 5,4

Sum kategori 07.80 21 368 211 22 773 659 23 118 350 1,5


3290 Integrerings- og mangfalds-direktoratet 1 351

3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 264 824 10 875 11 223 3,2

3292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar 16 062 24 185 28 055 16,0

Sum kategori 07.90 282 237 35 060 39 278 12,0

Sum inntekter 21 798 200 22 919 669 23 272 721 1,5

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

(i 1 000 kr)

Post-gr. NemningRekneskap

2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

01–29 Sal av varer og tenester o.a. 473 941 180 203 173 938 -3,5

50–89 Skatter, avgifter og andre overføringar 4 180 149 4 963 441 5 234 023 5,5

90–99 Utlån, avdrag o. a. 17 144 110 17 776 025 17 864 760 0,5

Sum under departementet 21 798 200 22 919 669 23 272 721 1,5


3 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor er det gitt ei oversikt over oppfølging avoppmodingsvedtak under Kunnskapsdepartemen-tet. Oversikta omfattar alle vedtak frå stortingsse-sjonen 2018–2019 og alle vedtak frå tidlegeresesjonar der rapporteringa ikkje blei varslaavslutta i Prop. 1 S (2018–2019) eller som kon-troll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 291 S(2018–2019) om Anmodnings- og utredningsved-tak i stortingssesjonen 2017-2018 meinte at ikkjevar utkvitterte.

I kolonnen lengst til høgre i tabellen nedanforer det oppgitt om departementet reknar med atrapporteringa om vedtaket no blir avslutta ellerom det vil rapportere konkret om det i budsjett-

framlegget neste år òg. Ei rapportering som inne-ber at departementet skal legge fram ei konkretsak for Stortinget, vil normalt først bli avslutta nårslikt framlegg er gjort.

Sjølv om det i tabellen er oppgitt at rapporte-ringa blir avslutta, vil det stundom vere slik at opp-følging av alle sider av vedtaket ikkje er sluttført.Dette kan t.d. gjelde oppmoding om å vareta sær-lege omsyn i politikkutforminga på eit område, ogder oppfølginga vil kunne gå over fleire år. I sliketilfelle blir Stortinget orientert om oppfølgingaslik som elles gjennom omtale av det relevantepolitikkområdet i andre dokument til Stortinget.

Tabell 3.1 Oppmodingsvedtak

Sesjon Vedtak nr. StikkordKvittert ut

(ja/nei)

2018–2019 16 Skule: SFO og foreldreøkonomi Ja

2018–2019 51 Barnehage: Finansieringssystemet og ideelle barnehagar Nei

2018–2019 69 Barnehage: Bemanningsnorma i barnehage Ja

2018–2019 70 Støtteordningar for studentar med barn Ja

2018–2019 197 Skule: Fritak frå skulefag Nei

2018–2019 198 NORPART-programmet Ja

2018–2019 199 Regionale forskingsfond Ja

2017–2018 60 Skule: Lærarnorm Ja

2017–2018 62 Kortkurs ved folkehøgskular Nei

2017–2018 106 Skule: Fysisk aktivitet i skulen Ja

2017–2018 379 Masterutdanning i luftfart Ja

2017–2018 381 Kvoteordninga for utanlandsstudentar Ja

2017–2018 460 Barnehage: Ideelle og kommersielle barnehagar Ja

2017–2018 461 Barnehage: Vilkår for private barnehagar Nei

2017–2018 520 Studentombod Ja

2017–2018 533 Tap av statsborgarskap Nei

2017–2018 534 Rask domstolsbehandling, statsborgarskap Nei


2017–2018 535 Tap av statsborgarskap pga. grunnleggande nasjonale interesser Nei

2017–2018 553 Opptak til PPU Ja

2017–2018 592 Barnehage og skule: Løysingar som skjuler alvorleg skade-leg innhald på nettbrett, pc og liknande digitale einingar Ja

2017–2018 600 Skule: Seksualundervisning Nei

2017–2018 601 Skule: Spørsmål om seksuell trakassering inn i Elevundersø-kinga Ja

2017–2018 783 Skule: Følge opp elevar som er utsette for negativ sosial kon-troll og ikkje møter på skulen Ja

2017–2018 785 Fleire sanksjonsmoglegheiter i tilfelle der barn blir etterlatne i utlandet mot si vilje Nei

2017–2018 794 Sikre at støttetenester er tilgjengelege for avhopparar frå ekstreme miljø Ja

2017–2018 800 Foreldrerettleiingskurs i introduksjonsprogrammet og innfø-ring i barnehageog skulesystem og barnevern Nei

2017–2018 801 Barnehage: Gjennomgå regelverket for krav til stadleg leiar Nei

2017–2018 802 Barnehage: Finansieringssystemet for private barnehagar Nei

2017–2018 803 Barnehage: Vikarbruk i kommunale barnehagar Ja

2017–2018 805 Barnehage: Etablere eit uavhengig tilsynssystem for barne-hagesektoren Nei

2017–2018 806 Barnehage: Gi informasjon til Stortinget om innføringa av bemannings- og pedagognorm Nei

2017–2018 807 Barnehage: Plan for gjennomføring av bemanningsnorm og dekning av meirkostnader Ja

2017–2018 808 Skule: Kunnskapsoversikt om dei yngste barna i skulen Ja

2017–2018 809 Skule: Evaluering av skulestart for seksåringane Ja

2017–2018 832 Skule: Sikre barne- og ungdomsorganisasjonar tilgang til skular og andre offentlege bygg Ja

2017–2018 883 Skule: Avtalar for tilsetjing av skuleleiar/rektor Nei

2017–2018 886 Skule: Nedsetje utval for nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Nei

2017–2018 887 Rangering av søkarar til høgare utdanning Nei

2016–2017 11 Skule: Styrking av dei praktisk-estetiske faga Ja

2016–2017 65 Skule: Evaluering av skulefritidsordninga Ja

2016–2017 67 Skule: Hovudmål og målformgrupper Nei

2016–2017 108, pkt. 26 Private høgskuletilbod i dei statlege finansieringsordningane Ja

2016–2017 642 Medlemskap i studentsamskipnad for fagskular Nei



(ja/nei)


Oppmodingsvedtak under kunnskaps- og integreringsministeren

Vedtak frå 2018–2019-sesjonen

Vedtak nr. 16, 13. november 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:222 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene MonaFagerås, Audun Lysbakken og Freddy André Øvste-gård om lovfestet rett til SFO/AKS-plass, jf.Innst. 30 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen, som en del av arbei-det med den varslede stortingsmeldingen om tid-lig innsats og inkluderende fellesskap i barne-

hage og skole, vurdere relevante tiltak for åunngå at elever blir utestengt fra SFO på grunnav foreldrenes økonomi.»

Stortingsmeldinga om tidleg innsats og inklude-rande fellesskap, som blir lagd fram hausten 2019,vil omhandle ei vurdering av hindringar for delta-king i skulefritidsordninga (SFO), inkludert øko-nomiske hindringar. I samband med meldingsar-beidet foreslår departementet i budsjettforslagetfor 2020 å innføre ei moderasjonsordning for fami-liar med låg inntekt, slik at foreldrebetalinga iSFO for desse familiane blir redusert, jf. program-kategori 07.20 Grunnopplæringa.

2016–2017 643 Evaluering av fagskulereforma Nei

2016–2017 648 Fri rettshjelp ved tilbakekall av statsborgarskap Ja

2016–2017 649 Tilbakekall av statsborgarskap Ja

2016–2017 651 Tilbakekall av statsborgarskap for barn og barnebarn Ja

2016–2017 671 Skule: Tidsfrist for fylkesmannen i mobbesaker Ja

2016–2017 672 Statlege oppreisingsordningar og mobbing Nei

2016–2017 681 Barnehage: Etablering og utviding Ja

2016–2017 774 Skule: Vern av lærartittelen Nei

2016–2017 897 Skule: Melding om kulturskule Nei

2016–2017 900 Skule: Lærarar med fordjuping i spesialpedagogikk Nei

2016–2017 901 Skule: Rett til spesialundervisning av fagpersonar Nei

2016–2017 903 Skule: Spesialundervisning og lærarkompetanse Nei

2015–2016 439, pkt. 10 Auka karenstid for norsk statsborgarskap Nei

2015–2016 480 Skule: Minoritetselevar og overnattingsturar Nei

2015–2016 505 Identitetsavklaringsprogram Ja

2015–2016 788 Barnehage: Kommunen sitt tilsyn Ja

2015–2016 789 Barnehage: Kartlegging i barnehagane Nei

2015–2016 791 Barnehage: Personopplysningar Nei

2015–2016 792 Barnehage: Omsorgs- og læringsmiljø Nei

2015–2016 796 Barnehage: Krav om norsk og samisk språk Nei

2015–2016 800 Barnehage: Rekruttering av menn Nei

2015–2016 853 Tiltak mot tvangsekteskap Ja



(ja/nei)


Departementet legg til grunn at oppmodings-vedtak nr. 16, 13. november 2018 er å rekne somkvittert ut med forslaget til innføring av modera-sjonsordning og omtalen i meldinga.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:231 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken og Bjørnar Moxnes om en mangfoldig bar-nehagestruktur der pengene går til barnas beste, jf.Innst. 51 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansier-ingssystemet for private og kommunale barneha-ger med sikte på å ivareta de små og ideelle bar-nehagene og en mangfoldig barnehagesektor.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnota-tet har departementet vurdert moglege endringari finansieringssystemet for private barnehagar.Departementet ser at det kan vere ei utfordring atfinansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvil-kår for små private barnehagar. Departementetvurderer at grunnprinsippa i dagens finansierings-system skal vidareførast, slik at finansieringa avbarnehagane framleis skjer gjennom statlegeoverføringar til rammetilskotet til kommunen.Departementet meiner at kommunens utgifter tilprivate barnehagar framleis skal spegle kommu-nens utgifter til tilsvarande kommunale barne-hagar. Departementet meiner likevel at det kanvere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotettil private barnehagar etter storleiken på barneha-gen, slik at tilskota i større grad speglar dei reellekostnadene ved dei private barnehagane. I høy-ringsnotatet varslar departementet ei nærareutgreiing av endringar i berekninga av driftstil-skot til private barnehagar.

Departementet vil kome tilbake til vedtaknr. 51, 22. november 2018 overfor Stortinget påein eigna måte. Jf. også vedtak nr. 802, 31. mai2018 om modellar i finanseringssystemet somvaretek eit mangfald av barnehagar.

Vedtak nr. 69, 3. desember 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjet-tet 2019, Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 2 S(2018–2019) Innstilling fra finanskomiteen om

nasjonalbudsjettet 2019 og forslaget til statsbudsjettfor 2019:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelsemed revidert nasjonalbudsjett for 2019 redegjørefor erfaringer med innfasing av bemanningsnor-men i barnehagen.»

Departementet viser til omtale av beman-ningsnorm og pedagognorm i barnehage iProp. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departe-mentet legg til grunn at vedtak nr. 69, 3. desember2018 er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 1 S (2018–2019), jf. Innst. 12 S(2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen sørge for at fritak forskolefag ikke blir gitt dersom dette ikke er i over-ensstemmelse med elev og foresattes ønsker, at fri-taket må være faglig begrunnet, og at konsekven-sene av et fritak er gjort godt kjent for eleven ogforesatte.»

Departementet vil be Utdanningsdirektoratet sjåtil at regelverket på området blir rett forstått ogfølgt opp ute i kommunane, og at elevane og forel-dra får nødvendig rettleiing og informasjon. Opp-læringslovutvalet leverer innstillinga si1. desember 2019. Departementet vil i oppføl-ginga av denne innstillinga vurdere om det erbehov for justering av lovverket i denne saman-hengen, og deretter legge saka fram for Stortingetpå ein eigna måte.




«Stortinget ber regjeringen innføre en norm forlærertetthet på skolenivå. Målet er at det høsten2018 skal være 1 lærer per 16 elever i 1.–4.klasse og 1 lærer per 21 elever i 5.–10. klasse, frahøsten 2019 er målet at det skal være 1 lærer per15 elever i 1.–4. klasse og 1 lærer per 20 elever i5.–10. klasse. Normen skal evalueres underveisog sees i sammenheng med tiltak for å rekruttere


et tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere. Dagenslærerutdanning, herunder gjeldende opp-takskrav, og regjeringens kompetansekrav skallegges til grunn. Det foretas en kvalitetssikringav kostnader knyttet opp til oppdaterte GSI-tallpå skolenivå, slik at ingen kommuner skal tapepå innføringen av normen. En justering av desamlede kostnadene legges inn i regjeringens for-slag til revidert nasjonalbudsjett for 2018. Videreskal det utredes hvordan innfasingen av en normkan gjennomføres uten fare for forsterket lærerm-angel i deler av landet.»

Vedtaket er omtala i Meld. St. 12 (2018–2019)Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo-nen 2017–2018, og Stortinget seier dette iInnst. 291 S (2018–2019):

«Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvor det blelagt til grunn at det skulle foretas en kvalitetssik-ring av kostnader knyttet til oppdaterte GSI-tallpå skolenivå, slik at ingen kommuner skulle tapepå innføringen av lærernormen.

Komiteen finner ikke at slik kvalitetssikringav kostnader er fremlagt og avventer dette føranmodningsvedtaket kan kvitteres ut.

Komiteen viser til at utdannings- ogforskningskomiteen i sitt svarbrev av 28. mars2019 til komiteen har følgende uttalelse om ved-taket:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil visetil at vedtaket forutsetter at ingen kommunerskal tape på innføringen av normen, og at detskal utredes hvordan innfasingen av en normkan gjennomføres uten fare for forsterket lærerm-angel i deler av landet.

Disse medlemmer vil vise til at KS i sitthøringssvar til statsbudsjettet for 2019, jf.Prop. 1 S (2018–2019), mener at innføringenav lærernormen er underfinansiert med100 mill. kroner. Dette går ut over kommunersom ikke vil oppfylle normkravet med bevilgnin-gen av øremerkede midler og økningen av frieinntekter til tidlig innsats. Videre vil disse med-lemmer dessuten vise til manglende rapporteringom hvordan innfasingen av lærernormen kangjennomføres uten fare for forsterket lærerman-gel i deler av landet. Disse medlemmer mener pådenne bakgrunn at anmodningsvedtaket ikke ertilstrekkelig fulgt opp.»»

Departementet viser til at det frå hausten 2018 erinnført ei norm for lærartettleik på skulenivå for1.–10. trinn. I skuleåret 2018–19 skal gruppestor-

leik 2 (det vil seie forholdstalet mellom lærarar ogelevar i ordinær undervisning) vere maksimalt 16elevar på 1.–4. trinn, maksimalt 21 elevar på 5.–7.trinn og maksimalt 21 elevar på 8.–10. trinn. Fråhausten 2019 skal gruppestorleik 2 vere 15 elevarpå 1.–4. trinn, 20 elevar på 5.–7. trinn og 20 elevarpå 8.–10. trinn. Norma gjeld på kvart hovudtrinnpå skulenivå.

I perioden 2015–19 har kommunane fått eitøyremerkt tilskot til auka lærartettleik på 1.–4.trinn. Etter innføringa av lærarnorma inngår til-skotet som del av kompensasjonen til kommu-nane til auka lærartettleik på 1.–10. trinn. Dessemidlane blir, på same måte som i perioden 2015–19, fordelte etter delkostnadsnøkkelen for grunn-skulen, slik at ingen kommunar taper på innfø-ringa av lærarnorma. I berekninga av kompensa-sjon for lærarnorma legg departementet til grunnat kommunane har brukt det øyremerkte tilskoteti perioden 2015–18 til fleire lærarårsverk. I berek-ninga av kompensasjon for lærarnorma brukerdepartementet GSI-tal frå skuleåret 2014–15 for1.–4. trinn, det vil seie årsverkstal frå før innfø-ringa av det øyremerkte tilskotet til auka lærar-tettleik på 1.–4. trinn, og GSI-tal frå skuleåret2017–18 for 5.–10. trinn, det vil seie årsverkstal fråfør innføringa av lærarnorma. Berekninga av kom-pensasjon til lærarnorma tek ikkje omsyn tilendringar i elevtal, lærartettleik eller liknandesom har skjedd ved skulane etter det skuleåretsom er lagt til grunn i berekningane. Kommunanesom opplever auka elevtal som skyldast demogra-fiske endringar, blir kompenserte på vanleg måtegjennom innbyggartilskotet.

I samband med revideringa av budsjettet for2018 blei det løyvd 200 mill. kroner til innføring avlærarnorma utover det eksisterande tilskotet tilauka lærartettleik på 1.–4. trinn. I budsjettavtalenfor statsbudsjettet 2019 blei det semje om å løyve285 mill. kroner i øyremerkte midlar til auka lær-artettleik i 2019. For hausten 2018 og for året 2019er kommunane meir enn fullt ut kompenserte forinnføringa av lærarnorma. Kompensasjonen forhausten 2018 og for året 2019 er berekna på sku-lenivå, og departementet legg til grunn at årsverkkan bli flytta mellom hovudtrinn.

I Prop. 1 S (2018–2019) varsla regjeringa føl-gande:

«Over tid vil det vere større fleksibilitet til å flytteårsverk mellom hovudtrinn og mellom skolar forå oppfylle krava. Fram til innlemming i ramme-tilskottet blir det derfor lagt til grunn for berek-ning av kompensasjon at eksisterande årsverkberre kan flyttast mellom hovudtrinn, men ikkje


mellom skolar i den einskilde kommune. Lågarefleksibilitet til å flytte årsverk inneber isolert setteit høgare løyvingsnivå. For å ta omsyn til situa-sjonen i enkeltkommunar vert det tildelt i tilleggsærskilde stimuleringsmidlar i 2019. Til samanblir kommunesektoren kompensert meir enn fulltut for innføring av lærarnorma i 2019. Fram tilinnlemming i rammetilskottet vert løyvinga for-delt dels etter den eksisterande delkostnadsnøkke-len for grunnskolen og dels etter objektive krite-rier, med utgangspunkt i behov per innbyggar, forå ivareta både kommunar med eit relativt ogabsolutt behov for lærarårsverk.»

Departementet viser til at regjeringa i kommune-proposisjonen for 2020 seier følgande, jf.Prop. 113 S (2018–2019):

«En konsekvens av lærernormen er at enkelteskoler behøver flere lærere på ett eller flere hoved-trinn enn det de hadde før normen ble innført.Dette kan skolene og kommunene løse enten gjen-nom nyansettelser, eller ved å flytte lærerårsverkmellom hovedtrinn innad på en enkelt skole ellermellom skoler innad i hver enkelt kommune.Over tid vil det være større fleksibilitet til å flytteårsverk mellom hovedtrinn og mellom skoler forå oppfylle kravene.»

Tal frå GSI for skuleåret 2018–19 viser at deifleste skulane oppfylte lærarnorma per 1. oktober2018. 75 pst. av skulane oppfylte norma på 1.–4.trinn, medan 90 pst. av skulane oppfylte ho på 5.–7. trinn og 80 pst. på 8.–10. trinn. Det viser at deifleste skulane har lykkast med å rekruttere noklærarar som følge av lærarnorma.

Departementet legg til grunn at vedtaket erkvittert ut.



«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med folke-høyskolene med sikte på å finne en modell for åfase ut tilskudd til kortkurs der grunnbevilgnin-gen i så fall må økes tilsvarende.»

Regjeringa tek sikte på å fase ut tilskotet til kort-kursa frå 1. januar 2021, jf. omtale i Prop. 114 S(2018–2019). Folkehøgskulane får ein tilsvarandeauke i grunnløyvinga. Dei to pensjonistfolkehøg-skulane, Stiftelsen Nestor Seniorutvikling og

Nordnorsk Pensjonistskole, vil framleis kunnehalde kortkurs med rett til tilskot, med unntak avreisekurs utanfor Norden.

Kunnskapsdepartementet vil ha dialog medFolkehøgskolerådet om korleis tilskotet til kort-kursa skal fasast ut. Departementet tek sikte på åsende forslag til endringar i folkehøgskulelova utpå høyring hausten 2019.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:8 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene KjerstiToppe, Marit Arnstad, Åslaug Sem-Jacobsen ogMarit Knutsdatter Strand om å innføre en ordningsom sikrer elever på 1.–10. trinn minst én timefysisk aktivitet hver dag, jf. Innst. 51 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen fremme sak for Stor-tinget om en ordning som sikrer elever på 1.–10.trinn minst én time fysisk aktivitet hver daginnenfor dagens timeantall.»


«Komiteen viser til anmodningsvedtakets ordlydhvoretter det skulle fremmes sak for Stortingetom en ordning som sikrer elever på 1.–10. trinnminst én time fysisk aktivitet hver dag innenfordagens timeantall. Komiteen avventer sak tilStortinget før vedtaket kan utkvitteres.»

I Prop. 1 S (2018–2019) tilrådde departementet atdet ikkje blei innført ei ny obligatorisk ordningmed fysisk aktivitet i skulen. Departementet til-rådde at det heller blir satsa på frivillige tiltak,erfaringsspreiing, dokumentasjon og forsvarlegevaluering av praksis i skulen. I Innst. S 12 (2018–2019) sa Stortinget følgande:

«Komiteen ser frem til resultatene fra studien ogmener denne vil kunne gi et bedre faglig grunn-lag for å kunne vurdere hvordan man oppnår øktfysisk aktivitet i skolen. Komiteen mener at éntimes daglig fysisk aktivitet i skolen innenfordagens timetall skal være et mål som ikke må gåpå bekostning av metodefriheten til lærerne ellermedføre ekstra forpliktelser til rapportering fraskolene. Målet bør heller ikke gå på bekostningav gode lokale løsninger som faste aktivitetsda-


ger, ekskursjoner eller annen aktivitet i skoleti-den.

Komiteen ber regjeringen legge lærernesmetodefrihet til grunn i sitt videre arbeid medfysisk aktivitet, samt vurdere løsninger som ikkebidrar til unødig byråkratisering eller detaljsty-ring av sektoren. Komiteen er gjort kjent med atflere skoler prioriterer fysisk aktivitet i ulike for-mer og ber regjeringen i sitt videre arbeid se påhvordan man kan bidra til erfaringsdeling ogspredning av kunnskap og pedagogiske oppleggsom bygger opp under lærernes faglige skjønn ogansvar.

Komiteen mener den enkelte skole i samar-beid med lærerne må finne gode løsninger forhvordan man best mulig kan legge til rette for øktfysisk aktivitet, og hvor man tar hensyn til deulike forutsetninger man har lokalt. Fysisk akti-vitet i skolen bør bidra til at elevene opplevermestring og glede ved aktivitet, og det er dermedviktig at tiltakene er godt lokalt tilpasset og skaptav et lokalt, positivt engasjement.

Komiteen mener en sentral utfordring erkompetanse og ressurser som gir lærerne inspira-sjon og gode faglige opplegg som innebærer brukav fysisk aktivitet. Dette kan blant annet gjøresved å etablere en nettressurs hvor skoler oglærerne får tilgang til gode fagdidaktiske eksem-pler som muliggjør god undervisning i enkeltfagsamtidig som man har økt fysisk aktivitet. Slikeressurser kan utarbeides med bakgrunn i erfa-ringene fra forskningsprosjektet og med bak-grunn i erfaringer fra kommuner som allerede erkommet langt i å ha én times fysisk aktivitet hverdag innenfor dagens rammetimetall. Det kanogså være aktuelt å vurdere om ressurser lagetmed tilknytning til eksisterende læreplanverkkan fornyes og forbedres i forbindelse med nyelæreplaner i fagfornyelsen. Den enkelte lærer ogskole skal med dette kunne ivareta et godt inn-hold, god planlegging og god gjennomføring avtilbud og tiltak for økt fysisk aktivitet. Komiteenmener derfor regjeringen i sitt videre arbeid måivareta at skolene får tilgang til undervisnings-ressurser og kompetanse som muliggjør at alleskoler på enkelt vis kan nå målet om én timesfysisk aktivitet, og ber regjeringen komme tilbaketil Stortinget på egnet måte med status i dettearbeidet.»

I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho villegge til rette for meir fysisk aktivitet i skulen ogpå SFO, med mål om éin time dagleg fysisk aktivi-tet innanfor timetalet i dag, utan at det går ut overmetodefridommen til lærarane.

I rapporten Schools in motion frå Noregsidrettshøgskule ser forskarane på kva for effekt toekstra timar med fysisk aktivitet og kroppsøvinghar på helsa, læringa og læringsmiljøet til ung-domsskuleelevar. På bakgrunn av resultata idenne rapporten og funn i ei systematisk kunn-skapsoppsummering som blei utført av Kunn-skapssenter for utdanning (KSU) i 2016, hardepartementet i strategien Skaperglede, engasje-ment og utforskertrang. Praktisk og estetisk innholdi barnehage, skole og lærerutdanning presentert til-tak som legg til rette for meir fysisk aktivitet gjen-nom å stimulere til lokale initiativ og spreiing avgod praksis. Strategien blei lagd fram i august2019 og vil gi eit viktig grunnlag for det vidarearbeidet.

I strategien skriv regjeringa at ho vil samle eirekke tiltak for auka fysisk aktivitet i barnehage,skule og SFO i satsinga Barn og unge i bevegelse.Gjennom satsinga vil kommunar som ønsker åsatse på fysisk aktivitet og fysisk-motorisk utvik-ling for barn og unge i eit folkehelseperspektiv, fåhjelp til eit slikt arbeid. Satsinga skal også hjelpetil med å fremje variert og tilpassa opplæring ogestetiske læringsprosessar i alle faga i skulen.Departementet vil hjelpe til med å samle og spreieerfaringar og gode eksempel på korleis fysiskaktivitet kan inngå som metode i fag. Erfaringanefrå skular som er gode i dette, vil bli samla ogspreidde i samarbeid med mellom anna Nasjonaltsenter for mat, helse og fysisk aktivitet.

Unge menneske blir mindre fysisk aktive sær-leg på ungdomstrinnet. Derfor ønsker departe-mentet å legge særleg til rette for at det blir utvi-kla undervisningsressursar for fysisk aktiv læringpå 8.–10. trinn. Stønads- og rettleiingsmaterielletsom blir utvikla til innføringa av fagfornyinga i2020, til rammeplan for innhaldet i og oppgåvenetil barnehagen og til ny rammeplan for SFO, vilinngå i satsinga. Kommunane vil bli oppfordra til åbruke dei vidareutdanningstilboda som finst fortilsette i barnehage og skule. Vidare vil departe-mentet engasjere elevane sjølve, mellom annagjennom å invitere elevar til å utvikle app-ar ogspel som har som mål å få fleire i aktivitet. Dettekan gjennomførast på fritida eller som element i eirekke ulike fag. Tiltaka og satsinga skal til samanbidra til å nå målet om éin time dagleg fysisk akti-vitet innanfor timetalet i dag, utan at det går utover metodefridomen til lærarane.

Departementet gjennomfører no ei fornyingav alle faga i skulen. Dei nye læreplanane legg tilrette for at målet om éin times fysisk aktivitet kvardag kan nåast, samtidig som lærarane skalbehalde metodefridomen sin. Kroppsøvingsfaget


skal legge særskilt til rette for og stimulere til einfysisk aktiv livsstil og rørsleglede, men òg andrefag har fått ei meir praktisk og utforskande innret-ning.

Departementet legg til grunn at dei tiltakasom er nemnde her, samla sett gjer at vedtaknr. 106, 7. desember 2017 er kvittert ut.

Vedtak nr. 460, 13. februar 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk omprofittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen utrede lovendringersom kan gi kommunene mulighet til å skille mel-lom ideelle og kommersielle private barnehager,samt om det ved et slikt skille kan være formål-stjenlig med alternative organisasjonsformer forå drive ideelle barnehager.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I høyringsnotatets kapittel4 har departementet vurdert om kommunen skalfå heimel til å stille vilkår om at nye private barne-hagar skal vere ideelle for å få tilskot. Departe-mentet er i tvil om kommunen bør få ein slik lov-heimel, og ber i høyringa om innspel på dette. Iutgreiinga har departementet sett nærare på kvasom utgjer ein ideell barnehage, og ber om inn-spel på om det er nødvendig å stille krav til typeorganisasjonsform for å drive ideell barnehage.

Hovudmålet med dei framlagde endringane erat regelverket skal vere betre tilpassa utviklinga ibarnehagesektoren. Endringane skal legge tilrette for eit mangfald av barnehagar med høg kva-litet. Dei skal sikre gode driftskår for ulike typarbarnehagar og barnehageeigarar, og sikre atoffentlege tilskot og foreldrebetaling kjem barnatil gode.

Departementet legg til grunn at oppmodings-vedtaket er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:18 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk omprofittfri barnehage, jf. Innst. 114 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan detkan sikres at private barnehager har lønns-,arbeids- og pensjonsvilkår minst på linje medansatte i of fentlige barnehager, og komme tilbaketil Stortinget på egnet måte.»

Departementet viser til at Stortinget også har til-svarande oppmodingsvedtak som gjeld andretenesteområde enn barnehagar. Nærings- og fis-keridepartementet (NFD) sette hausten 2018 nedeit offentleg utval som skal kartlegge ulike formerfor offentleg finansierte velferdstenester der pri-vate aktørar tek del i tenesteproduksjonen. Utva-let skal mellom anna kartlegge lønns-, arbeids- ogpensjonsvilkår hos leverandørar, for om mogleg åfå eit bilde av om det er store forskjellar mellomtilsette i offentleg og privat sektor. Utvalet skalifølge mandatet levere delutgreiingar hausten2019 og hausten 2020. Departementet vil derforfølge opp oppmodingsvedtak nr. 461, 13. februar2018 i samband med oppfølginga av den offent-lege utgreiinga frå dette utvalet.

Departementet vil kome tilbake til Stortingetpå ein eigna måte.

Vedtak nr. 533, 15. mars 2018

Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 533, 15. mars 2018, gjort i samband medbehandlinga av Prop. 146 L (2016–2017)Endringer i statsborgerloven mv. (tap av statsbor-gerskap ved straffbare forhold eller av hensyn tilgrunnleggende nasjonale interesser), jf. Innst. 173 L(2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medforslag om at tap av statsborgerskap, uavhengigav årsak, skal avgjøres av domstolen.»

Oppmodingsvedtaket er under behandling.Departementet vil kome tilbake til Stortinget påhøveleg måte.



«Stortinget ber regjeringen utrede om det kanetableres en ordning med rask domstolbehand-


ling av saker som gjelder tap av statsborgerskapav hensyn til grunnleggende nasjonale interes-ser.»




«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medforslag om tap av statsborgerskap av hensyn tilgrunnleggende nasjonale interesser, og at slikttap skal avgjøres av domstolen.»


Vedtak nr. 592, 10. april 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:124 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gle-ditsch Lossius, Geir Jørgen Bekkevold, Knut ArildHareide og Hans Fredrik Grøvan om at det skalvære pålagt at nettbrett/PC eller lignende enhetersom er tilgjengelige for barn i barnehagen og små-skolen, skal benytte filter som hindrer elever tilgangtil skadelig innhold på nett, jf. Innst. 191 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonaleretningslinjer for barnehageog skoleeiere, slik atde tar i bruk løsninger som skjuler alvorlig ska-delig innhold på nettbrett, PC og lignende digi-tale enheter.»

Barnehage- og skuleeigar har ansvar for å sørgefor sikringa og tryggleiken til barna når dei er ibarnehagen og på skulen, og for at det innhaldetbarna møter, er i samsvar med barnehagelova ogopplæringslova. Dette inneber at dei har ansvarfor tilfredsstillande tryggleik i sine nett, slik at deikan vareta brukarane og oppgåvene sine på einbest mogleg måte. Skule- og barnehageeigar erogså ansvarleg for at medarbeidarane har den

nødvendige kompetansen for å gjere gode vurde-ringar om bruk av digitale verktøy og gi barnaopplæring i digitale ferdigheiter, slik det er fast-sett i rammeplan for barnehagen og skulen sinelæreplanar. I dagens barnehagelov og opplærings-lov er det ikkje heimel for å krevje at alle skularbruker eit filter eller liknande på skulen sine IKT-plattformer eller verktøy. Som omtala i Prop. 1 S(2018–2019) har Kunnskapsdepartementet påbakgrunn av oppmodingsvedtaket gitt Utdan-ningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide nasjonaleretningslinjer for barnehageog skuleeigarar omførebygging, skjerming og handtering av tilgangtil alvorleg skadeleg innhald gjennom digitaleeiningar som blir nytta i pedagogisk arbeid forbarn i barnehage og elevar på 1.–4. trinn i grunn-skulen.

Utdanningsdirektoratet har løyst oppdragetgjennom å utarbeide ein rettleiar med tydelege til-rådingar til barnehageog skuleeigar om førebyg-ging, skjerming og handtering av tilgang til alvor-leg skadeleg innhald gjennom digitale einingarsom blir nytta i pedagogisk arbeid for barn i bar-nehage og elevar på 1.–4. trinn i grunnskulen.Rettleiaren peiker på eigna tiltak for å førebyggeat barn blir utsette for alvorleg skadeleg innhald,inkludert informasjon om skjerming og eigna til-tak for korleis barnehage og skuleeigar kan hin-dre at barn får tilgang til slikt innhald, gjennomskjermingstiltak. I tillegg gir rettleiaren råd omeigna tiltak for å handtere ein situasjon der eitbarn har blitt utsett for alvorleg skadeleg innhald.Etter departementet si vurdering er dette ein godmåte å følge opp Noregs forplikting etter barne-konvensjonen artikkel 17e om å fremje utviklingav eigna retningslinjer for å verne barn mot infor-masjon og stoff som er skadeleg for velferdadeira. Teknologien er i stadig utvikling, og depar-tementet vil vurdere om det er behov for andre til-tak for å skjerme barn og unge mot skadeleg inn-hald på nettbrett, PC og liknande, inkludert omdet er behov for å presisere plikta i lovverket.Spørsmålet om lovregulering må også sjåast isamanheng med forslaget til ny opplæringslov fråopplæringslovutvalet.

Departementet legg til grunn at vedtaknr. 592, 10. april 2018 er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Mox-nes om tiltak mot seksuell trakassering, jf.Innst. 208 S (2017–2018):


«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse medpågående fornying av læreplanene, om å sikre atseksualundervisningen i skolen inkluderer gren-sesetting og respekt for andres grenser.»

Vedtaket er omtalt i Meld. St. 12 (2018–2019)Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjo-nen 2017–2018, og Stortinget seier dette iInnst. 291 S (2018–2019):

«Komiteen viser til at arbeidet med fornyelse avlæreplaner er på gang og avventer ferdigstillelseav dette før vedtaket kvitteres ut.»

I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vil«betre seksualundervisninga i grunnskulen ogvektlegge grensesetjing og respekt for eigne ogandre sine grenser». I fagfornyinga har utkast tillæreplanar vore ute på brei høyring våren 2019, ogdet har kome inn 7 000 høyringssvar, som depar-tementet skal vurdere før fastsetjinga av endelegelæreplanar. I dei læreplanane som har vore ute påhøyring, er temaet godt dekt i fleire fag. Dei nyelæreplanane skal gjelde frå hausten 2020.

Departementet vil kome tilbake til vedtaketoverfor Stortinget på ein eigna måte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:71 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentant Bjørnar Mox-nes om tiltak mot seksuell trakassering, jf.Innst. 208 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen avklare hvordanspørsmål om seksuell trakassering skal tas inn iElevundersøkelsen eller andre relevante undersø-kelser i skolen.»

Kunnskapsdepartementet viser til at denne sakahar både ei juridisk og ei fagleg side. Den juri-diske vurderinga handlar mellom anna om lov ogforskrifter som er styrande for gjennomføringa avElevundersøkinga, og om spørsmåla som kan stil-last. Når det gjeld den faglege sida, viser departe-mentet til at Utdanningsdirektoratet allereie plan-legg ein brei gjennomgang av heile undersøkingai 2020, inkludert kva for spørsmål som skal stil-last. Den komande fagfornyinga som tek til ågjelde frå hausten 2020, vil påverke denne proses-sen. Den nye Elevundersøkinga skal vere klarhausten 2021. Departementet meiner det vil verelite heldig å ta inn eit heilt nytt spørsmål i Elevun-

dersøkinga for skuleåret 2019–20 i forkant avdenne breie gjennomgangen.

Departementet viser til at Ungdata-undersø-kinga, som blir gjennomført på ungdomstrinnetog i vidaregående opplæring, er ei relevant under-søking. Ungdata har hatt med eit spørsmål omseksuell trakassering sidan 2016. Dette er ei storog relevant undersøking som NOVA har ansvaretfor. Ungdata har høg svarprosent, og sjølv omundersøkinga ikkje er avgrensa til skulekvar-dagen, er det departementets vurdering at Ung-data er ei god og relevant kjelde til temaet seksu-ell trakassering blant ungdom.

Departementet legg til grunn at hensikta medvedtaket er vareteke gjennom den årlege Ung-data-undersøkinga, der spørsmål om seksuell tra-kassering har vore med sidan 2016, og at vedtaketer kvittert ut.

Vedtak nr. 783, 29. mai 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:118 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas GahrStøre, Masud Gharahkhani, Lene Vågslid, SiriGåsemyr Staalesen, Maria-Karine Aasen-Svensrudog Jan Bøhler om tiltak mot sosial kontroll og ære-svold, jf. Innst. 260 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen forsterke innsatsenfor å sikre at kommuner og fylkeskommuner føl-ger opp elever som utsettes for negativ sosial kon-troll og som uteblir fra skolen, og at barnevernetvarsles når det er grunnlag for dette.»

Utdanningsdirektoratet har tidlegare utarbeidd ogpublisert ein rettleiar for skular og skuleeigararom barn som ikkje møter på skulen. 20. august2019 publiserte direktoratet eit nytt kapittel 8 irettleiaren; det omhandlar bekymring for elevarsom skal flytte utanlands åleine. Med dette nyekapittelet utkvitterer departementet eit tiltak ihandlingsplanen mot negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlesting som gjelddet å sikre oppfølgingssamtale for elevar som skalflytte til utlandet utan foreldra sine. I rettleiarenstår mellom anna følgande:

«Formålet med oppfølgingssamtalen er å kart-legge situasjonen for å vite hva du og skolen skalgjøre videre og hvordan dere eventuelt skal hjelpeeleven. Dersom meldeplikten er utløst, skal deremelde saken til barneverntjenesten umiddelbart,og videre oppfølging bør skje i samarbeid medbarneverntjenesten. I slike tilfeller bør dere vur-


dere i samarbeid med barneverntjenesten omdere bør gjennomføre en oppfølgingssamtale. Lesmer om meldeplikten under regelverk.

Den som har oppfølgingssamtale med elevenbør stille spørsmål som avdekker om eleven hargitt frivillig samtykke til å flytte til et annet landeller om det er mistanke om at samtykket er gittunder press. Du bør vurdere å ha samtale medeleven dersom foreldrene søker om permisjoneller forlenget permisjon fra skolen, eller melderfra om flytting til utlandet. Foreldre bør kallesinn til samtale for å avklare forholdet rundtutenlandsreisen og videre skolegang. Her bør for-eldrene også informeres om at alle barn som erbosatt i Norge, men som oppholder seg i utlandetinntil tre måneder, har rett og plikt til grunnsko-leopplæring. Videre bør foreldrene informeresom barns samtykkerett etter barneloven § 40tredje ledd og § 41 femte ledd nevnt over.»

Departementet legg til grunn at vedtak nr. 783,29. mai 2018 er kvittert ut gjennom publiseringaav kapittel 8 i rettleiaren om bekymring for elevarsom skal flytte utanlands åleine.

Vedtak nr. 785, 29. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen vurdere flere sank-sjonsmuligheter i tilfeller der barn etterlates iutlandet mot sin vilje og under uforsvarlige for-hold.»

Regjeringa har sett ned ei ekspertgruppe medsekretariat i Helse- og omsorgsdepartementetsom skal gjennomgå inntil ti saker om barn ogunge som har blitt etterlatne i utlandet og retur-nert til Noreg. Kunnskapsdepartementet har i til-legg sett i gang ei kartlegging av saker i kommu-nar som gjeld personar som er etterlatne i utlan-det. Kartlegginga skal ligge føre innan utgangenav 2020. Departementet vil følge opp oppmodings-vedtak nr. 785, 29. mai 2018 i samband med opp-følginga av funna frå desse oppdraga.

Departementet vil kome tilbake til Stortingetpå ein eigna måte.

Vedtak nr. 794, 29. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenesterer tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme mil-jøer.»

Vedtaket gjeld ulike former for negativ sosial kon-troll knytt til familie, oppvekst og religion. Depar-tementet viser til eksisterande støttetilbod til per-sonar som er utsette for negativ sosial kontroll,æresrelatert vald og tvangsekteskap. Regjeringahar styrkt dette arbeidet og mellom anna etablertei mentorordning. Kunnskapsdepartementet fore-slår å ytterlegare styrke arbeidet mot negativsosial kontroll gjennom å auke støtta til bo- ogsttøttetilbodet for etablering av fleire plassar,betre ettervernet og auke støtta til mentorord-ninga for personar som er utsette for negativsosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte-skap. Forslaget vil sikre tilgjengelege støttetenes-ter for personar som bryt ut av ekstreme miljø, jf.omtale på kapittel 291, postane 61, 71 og 73.


Vedtak nr. 800, 31. mai 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 45 L (2017–2018) Endringer i intro-duksjonsloven (opplæring i mottak og behandlingav personopplysninger mv.), jf. Innst. 327 L (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sikre at deltakere iintroduksjonsprogrammet får foreldreveiled-ningskurs, samt innføring i norsk barnehage- ogskolesystem og barnevern.»

IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdrag åutarbeide forslag til faglege emne som deltaka-rane i introduksjonsprogrammet følger i einavgrensa periode. Som ein del av dette oppdragetskal direktorata kome med eit forslag til korleiskurs i foreldrestøtte kan bli ein del av introduk-sjonsprogrammet og gjerast obligatorisk. Depar-tementet har sendt forslag til ny integreringslov utpå offentleg høyring. Forslaget om korleis kurs i


foreldrestøtte skal bli ein obligatorisk del av intro-duksjonsprogrammet, er ein del av denne høy-ringa.

Asylsøkarar i mottak har plikt til å delta i opp-læring i norsk og opplæring i norsk kultur og nor-ske verdiar. Under tema 5 «Barns rettigheter ogforeldrerollen» i opplæring i norsk kultur og nor-ske verdiar blir det gitt opplæring i norsk barne-hage- og skulesystem og barnevern. Deltakarar iintroduksjonsprogram som har vore i mottak, hardermed fått innføring i norsk barnehageog skule-system og barnevern. Med utgangspunkt i opplæ-ringa i norsk kultur og norske verdiar har IMDiog Kompetanse Noreg fått i oppdrag å utvikle eingrunnleggande modul som også kan bli gitt til deisom blir busette direkte i ein kommune. Departe-mentet vil kome tilbake til vedtaket overfor Stor-tinget på ein eigna måte.

Vedtak nr. 801, 31. mai 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 67 L (2017–2018) Endringer i barne-hageloven mv. (minimumsnorm for grunnbeman-ning, plikt til å samarbeide om barnas overgang frabarnehage til skole og SFO mv.), jf. Innst. 319 L(2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelver-ket for krav til stedlig leder i barnehager, og tilseat unntaksbestemmelsen er slik at den ikke benyt-tes til å redusere kostnader i barnehagesektoren.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I kapittel 14.1 i høyringsno-tatet har departementet presisert at unntaksrege-len ikkje kan brukast til å redusere kostnader ibarnehagane. Det er uheldig at unntaket fråhovudregelen om at kvar barnehage skal ha einstyrar, berre står i merknaden til lovføresegna, ogikkje i lov eller forskrift. Dette gjer at regelverketblir mindre tilgjengeleg for barnehagane. Depar-tementet meiner også at det som står i merkna-den, er for uklart. For å gjere regelverket tydele-gare meiner departementet at det er hensiktsmes-sig å fastsetje ei ny føresegn i forskrift om pedago-gisk bemanning og dispensasjon i barnehagar.Føresegna kan regulere når det kan gjerast unn-tak frå kravet om at kvar barnehage skal ha einstyrar. I høyringa har departementet bedt høy-ringsinstansane om innspel til korleis unntaket fråkravet om at kvar barnehage skal ha ein styrar,bør utformast. Departementet har også bedt om

innspel til om føresegna bør regulere kor høg stil-lingsbrøk styraren skal ha, eller om det skal vereopp til kvar barnehage å vurdere dette. Departe-mentet vil arbeide vidare med dette i oppfølgingaav høyringa.

Departementet vil kome tilbake til vedtaknr. 801, 31. mai 2018 overfor Stortinget på eineigna måte.

Vedtak nr. 802, 31. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen i sitt videre arbeidmed regulering av barnehagesektoren se påmodeller i finansieringssystemet som så langtsom mulig ivaretar et mangfold av barnehagerog barnehageeiere, samt reduserer etterslepet itilskuddsgrunnlaget overfor private barnehager.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I kapittel 5 i høyringsnota-tet har departementet vurdert moglege endringari finansieringssystemet for private barnehagar.Departementet ser at det kan vere ei utfordring atfinansieringssystemet ikkje gir gode nok driftsvil-kår for små private barnehagar. Departementetvurderer at grunnprinsippa i dagens finansierings-system skal vidareførast, slik at finansieringa avbarnehagane framleis skjer gjennom statlegeoverføringar til rammetilskotet til kommunen.Departementet meiner at kommunens utgifter tilprivate barnehagar framleis skal spegle kommu-nens utgifter til tilsvarande kommunale barne-hagar. Departementet meiner likevel at det kanvere hensiktsmessig å differensiere driftstilskotettil private barnehagar etter storleiken på barneha-gen, slik at tilskota i større grad speglar dei pri-vate barnehaganes reelle kostnader. I høyringsno-tatet varslar departementet ei nærare utgreiing avendringar i berekninga av driftstilskot til privatebarnehagar. Departementet ser også at det kanvere behov for eigne mekanismar i finansierings-systemet, slik at private barnehagar får ei finansi-ering som gjer at dei kan oppfylle nye lovkravsamtidig som kommunane. Departementet harbedt Utdanningsdirektoratet om å greie ut korleisdette kan bli gjort.


Departementet vil kome tilbake til vedtaknr. 802, 31. mai 2018 overfor Stortinget på eineigna måte. Jf. også vedtak nr. 51, 22. november2018, om finansieringssystemet for private ogkommunale barnehagar.

Vedtak nr. 803, 31. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre forvent-ningene til innkalling av vikarer i kommunalebarnehager og at alle relevante kostnader tilvikarbruk tas med i regnskapet til kommunene.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I høyringsnotatets kapittel14 har departementet tydeleggjort forventnin-gane til innkalling av vikarar i kommunale barne-hagar, og at utgifter til vikarar skal takast med iberekninga av kommunens gjennomsnittlegeordinære driftskostnader og i rekneskapane til deiprivate barnehagane.

Departementet legg til grunn at vedtaknr. 803, 31. mai 2018 er kvittert ut.

Vedtak nr. 805, 31. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen ved evalueringen avkommunens tilsynsansvar sikre at det etablereset uavhengig tilsynssystem for barnehagesekto-ren.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I kapittel 10 i høyringsnota-tet foreslår departementet å legge ansvaret for til-syn med økonomiske forhold ved private barne-

hagar til departementet. Departementet vil dele-gere tilsynsoppgåva til Utdanningsdirektoratet.

Forslaget inneber at kommunen framleis vilvere tilsynsmyndigheit for andre reguleringar ibarnehageloven og forskrift. Kvalitet og innhald ibarnehagetilbodet er ei oppgåva som krev innsikti lokale forhold og prioriteringar. Slike tilsyn vil istørre grad basere seg på stadlege tilsyn og kjenn-skap til den aktuelle barnehagen det blir ført til-syn med. Slike tilsyn kan derfor best utførast avden einskilde kommunen. Ved å flytte ansvaret forøkonomitilsynet til nasjonalt nivå vil kommunen fåstørre moglegheit til å prioritere tilsyn med andreforhold enn økonomi.

Regjeringa vil i løpet av 2019 fremje eit lovfor-slag om å flytte ansvaret for tilsyn med økono-miske forhold ved private barnehagar frå kommu-nane til Kunnskapsdepartementet. Med atterhaldom at Stortinget vedtek flytting av ansvaret, viloppgåva bli delegert til Utdanningsdirektoratet oglagt til direktoratet si eksisterande lokalisering iMolde. Kunnskapsdepartementet tek sikte på atoppbygginga av den nye eininga skal starte haus-ten 2020.

Departementet vil kome tilbake til vedtak nr.805, 31. mai 2018 overfor Stortinget på ein eignamåte.

Vedtak nr. 806, 31. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget våren 2019 og våren 2020 med infor-masjon om hvordan innføringen av beman-ningsnormen og skjerpet pedagognorm harpåvirket pedagogtettheten og voksentettheten ibarnehagene.»

Departementet viser til omtale av beman-ningsnorm og pedagognorm i barnehage iProp. 85 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2019.

Departementet vil kome tilbake til vedtaketoverfor Stortinget i samband med revidert nasjo-nalbudsjett for 2020 med informasjon omutviklinga i pedagogtettleiken og vaksentettlei-ken i barnehagane basert på offentleg tilgjengelegstatistikk.


Vedtak nr. 807, 31. mai 2018


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake i stats-budsjettet for 2019 med en plan for gjennomfø-ring av bemanningsnormen som inneholder dek-ning av merkostnader for både offentlige og pri-vate barnehageeiere, og som sikrer at normenoppfylles i alle barnehager i løpet av overgangs-ordningen med varighet fram til 1. august 2019.Planen skal innrettes med sikte på en rettferdigfordeling mellom kommunene og bærekraftigøkonomi i de små private barnehagene ved inn-føring av normen.»


«Komiteen registrerer at regjeringen arbeidermed tiltak på barnehagesektoren, men etterlyseren plan for gjennomføring av bemanningsnormog dekning av merkostnader slik anmodnings-vedtaket forutsatte, før vedtaket kvitteres ut.»

Regjeringa er oppteken av at alle kommunar ogprivate barnehageeigarar skal ha moglegheit til åinnføre bemanningsnorma i barnehagane. Depar-tementet utarbeidde i 2018 ei mellombels øyre-merkt tilskotsordning for å styrke innføringa avbemanningsnorma. Overgangsordninga varer ut2020.

Bemanningsnorma var i gjennomsnitt allereieoppfylt og finansiert i dei kommunale barneha-gane ved innføring av norma 1. august 2018. Deiprivate barnehagane får i gjennomsnitt like mykjedriftstilskot som dei kommunale. Private barne-hagar får driftstilskot som er rekna ut på bak-grunn av utgiftene i kommunale barnehagar isame kommune to år før tilskotsåret. Dei flesteprivate barnehagar har derfor kunna oppnå likbemanning som dei kommunale barnehaganeutan auka tilskot. Det øyremerkte tilskotet tilbemanningsnorm i barnehage er fordelt til småprivate og kommunale barnehagar som ligg ikommunar som ikkje oppfylte bemanningsnorma.

Frå 2017 til 2018 har det vore ein stor reduk-sjon i talet på kommunar som ikkje oppfylte

bemanningsnorma i kommunale barnehagar, frå106 til 31 kommunar. I 2020 blir driftstilskotet tilprivate barnehagar basert på kommunens rekne-skapstal frå 2018. Det vil seie at nesten alle privatebarnehagar i 2020 vil få kommunale tilskot somreflekterer bemanningsnorma.


Vedtak nr. 808, 31. mai 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:149 S (2017–2018) Represen-tantforslag om behovet for evaluering av seksårsre-formen med sikte på å innrette skolen slik at denbedre ivaretar behovene til de yngste elevene ogDokument 8:150 S (2017–2018) Representantfor-slag om evaluering av seksårsreformen og en sko-lestart på barns premisser, jf. Innst. 317 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en kunn-skapsoversikt om forskning på de yngste barna iskolen, slik at den kan tas i bruk i arbeidet medfagfornyelsen, og på egnet måte komme tilbake tilStortinget.»


«Komiteen viser til at vedtaket forutsetter atregjeringen kommer tilbake til Stortinget medkunnskapsoversikten. Komiteen avventer dettefør vedtaket kan kvitteres ut.»

Departementet gav våren 2018 eit oppdrag tilKunnskapssenter for utdanning om å utarbeide eikunnskapsoversikt om forsking på dei minstebarna i skulen. Rapporten De yngste barna i sko-len: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. Enforskningskartlegging blei levert i oktober 2018.

Kartlegginga omfattar 32 artiklar, der ni tekfor seg forsking på forholdet mellom leik oglæring. Ytterpunkta går frå eit syn om at leiken måvere mest mogleg fri, til at leiken må vere vaksen-styrt for at barna skal tileigne seg kunnskap ogfaglege ferdigheiter. Mellom desse to ytterpunktafinst det eit stor rom for leik der den vaksne girrettleiing. Kapittelet konkluderer med at det has-tar med å utvikle ein leikbasert pedagogikk for deiyngste elevane ettersom tidleg innsats har blittforstått som at lærarstyrte praksisar må inn i bar-nehagen.


23 artiklar omhandlar arbeidsmåtar oglæringsmiljø for dei yngste elevane, og der firestudiar viser at dei yngste barna har størst utbyteav utforskande og elevsentrerte undervisningsfor-mer. Konklusjonen er at læraranes profesjons-kompetanse bør bli styrkt, særleg når det gjeldkorleis dei skal ta i bruk digital teknologi, og kor-leis dei skal samarbeide i profesjonsfellesskapet.Ni artiklar har sett på kvaliteten i relasjonane iklasserommet, og eit konsistent og utvitydig funner at positive lærar–elev-relasjonar er svært viktigfor dei yngste elevane. Når dei opplever at dei fårkjenslemessig støtte frå læraren, verkar dettepositivt inn på læringsutbytet, dei får ein meirpositiv tilknyting til skulen, dei har mindre proble-måtferd og betre sosial kompetanse. Ein god vak-sen–barn-relasjon i barnehagen kan bidra til eingod skulestart, og barn som har hatt eit positivtlæringsmiljø i barnehagen, gjer det også bra påskulen. Tidleg innsats for dei yngste barna hand-lar altså om å utvikle tryggleik, slik at dei får utvi-kla trua på sitt eige potensial og sin eigen kompe-tanse, og tillit til at personane rundt dei kan støttedei i læringa. Seks studiar omhandlar læringsmil-jøet og viser at god organisering av læringsaktivi-tetane ser ut til å ha betydning for elevane sinimpulskontroll og åtferdsregulering. Skulen børha stor merksemd på å identifisere sårbare elevarog vere raskt ute med å gi dei den støtta dei treng.Fire artiklar omhandlar kjenneteikn ved gode lær-arar og kvalitet i klasserommet. Høgt kvalifisertelærarar som gjennomfører ei god organisering avundervisninga og aktivitetane i klasserommet, fårelevar med god fagleg og sosial utvikling.

Forskarane viser til at det er samsvar mellomnorske policydokument, lover og forskrifter ogdet som forskinga viser er gode pedagogiskearbeidsmåtar for dei yngste elevane. Samtidigforeslår forskarane at lærarane i barnehagen ogskulen samarbeider om å utforme ei leikbasertundervisning tilpassa dei første åra i skulen. Kart-legginga viser til at policydokument og forskinganbefaler ei meir elevsentrert undervisning i sku-len, og konkluderer med at det må vere saman-heng mellom lærarprofesjonens kunnskap omkorleis barn lærer, og korleis lærarane underviserdei yngste barna i skulen.

Departementet legg til grunn at det er gitt godinformasjon om kunnskapsoversikta, og at opp-modingsvedtak nr. 808, 31. mai 2018 er kvittert ut.

Vedtak nr. 809, 31. mai 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:149 S (2017–2018) Represen-

tantforslag om behovet for evaluering av seksårsre-formen med sikte på å innrette skolen slik at denbedre ivaretar behovene til de yngste elevene ogDokument 8:150 S (2017–2018) Representantfor-slag om evaluering av seksårsreformen og en sko-lestart på barns premisser, jf. Innst. 317 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen igangsette en eksternevaluering av forholdet mellom intensjonene ogprinsippene for skolestart for seksåringene, slikde ble uttrykt i Reform 97, sammenliknet meddagens situasjon for seksåringene i skolen. Somen del av dette arbeidet skal det innhentes merkunnskap om hvordan seksåringene ivaretas iskolen, som for eksempel lærernes pedagogiskepraksis overfor de yngste, overgangen fra barne-hage til skole, organisering av skoledagen oglæringsmiljøet. Regjeringen bes komme tilbaketil Stortinget med resultatene på egnet måte.»

Departementet gav våren 2018 eit oppdrag tilKunnskapssenter for utdanning om å utarbeide eikunnskapsoversikt om forsking på dei minstebarna i skulen, og rapporten De yngste barna i sko-len: lek og læring, arbeidsmåter og læringsmiljø. Enforskningskartlegging blei levert i oktober 2018.Rapporten viser kva som kan vere gode arbeids-måtar, og kva som er eit trygt og godt lærings-miljø for dei yngste elevane. Læreplangruppenehar brukt dette grunnlaget i arbeidet med nyelæreplanar innanfor fagfornyinga. Læreplananevar ute på høyring våren 2019. Læreplanforslagafor dei lågaste trinna i skulen legg vekt på und-ring, utforsking, kreativitet og læring gjennomleik. Dei nye læreplanane blir fastsette hausten2019–våren 2020, og heile fagfornyinga trer i kraftfrå hausten 2020.

Departementet legg til grunn at intensjonenmed oppmodingsvedtak nr. 809, 31. mai 2018 eroppfylt gjennom det arbeidet som er gjort med deinye læreplanane for dei lågaste trinna i skulen, ogat vedtaket er kvittert ut.

Vedtak nr. 832, 5. juni 2018

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:176 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fred-rik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug ogGeir Jørgen Bekkevold om nasjonale retningslinjerfor barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang tilbruk av skoler og andre offentlige rom, jf.Innst. 347 S (2017–2018):


«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med KS ogLandsrådet for Norges barne- og ungdomsorgani-sasjoner med sikte på å sikre barne- og ung-domsorganisasjoner tilgang til skoler og andreoffentlige bygninger lokalt, og unngå at skoleei-erne bidrar til usaklig forskjellsbehandling vedutlån.»

Etter dialog og møte mellom KS, LNU og departe-mentet om denne saka sende kunnskapsmi-nisteren og LNU ut eit felles brev 16. november2018 til alle kommunar og fylkeskommunar. I bre-vet blei kommunane oppfordra til å møte dei frivil-lige barne- og ungdomsorganisasjonane medopne dører og gi dei tilgang til å låne kommunanesine lokale. Det blei også vist til at mange kommu-nar har utvikla gode tekniske løysingar som gjerdet enklare for organisasjonane å finne fram tilkva for lokale som er tilgjengelege.

Departementet legg til grunn at vedtaknr. 832, 5. juni 2018 er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene MartinHenriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini,Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, AudunLysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om til-litsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen undersøke i hvilkengrad detaljerte målkrav og indikatorer knyttet tilelevresultater benyttes i ansettelsesavtaler medskoleledere og rektorer. Videre ber Stortingetregjeringen vurdere konsekvensene av dette sett ilys av overordnet del av læreplanen og melde til-bake til Stortinget på egnet måte.»

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å laspørsmål om denne tematikken inngå i spørjingatil Skule-Noreg våren 2019. Dette er ei spørjingsom omfattar grunnskular, vidaregåande skular,kommunar og fylkeskommunar. Resultata vil liggeføre hausten 2019 og gi eit nyttig grunnlag for åsjå om målkrav og indikatorar knytte til elevresul-tat inngår i tilsetjingsavtalar med skuleleiarar ogrektorar.



Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:194 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene MartinHenriksen, Torstein Tvedt Solberg, Mani Hussaini,Marit Arnstad, Marit Knutsdatter Strand, AudunLysbakken, Mona Fagerås og Hadia Tajik om til-litsreform i skolen, jf. Innst. 378 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen nedsette et utvalg derpartene i skolesektoren er representert, for ågjennomgå Nasjonalt kvalitetsvurderingssystemi lys av fagfornyelsen og fremme forslag tilendringer på egnet måte.»

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) skalgi eit kunnskapsgrunnlag, både nasjonalt oglokalt, om mellom anna læringsutbytet for elev-ane, og bidra til kvalitetsutvikling og dialog omverksemda i skulen. Den pågåande fagfornyinga igrunnopplæringa skal vere klar til 2020, og NKVSmå bli vidareutvikla i samsvar med prinsippa forfagfornyinga. Departementet vil invitere partane iskulesektoren til ein gjennomgang av NKVS i lysav fagfornyinga når dei nye læreplanane er klare.



Vedtak nr. 11, 11. oktober 2016

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordyp-ning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet,jf. Innst. 19 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort oglang sikt. Planen må også omhandle rekrutte-ring av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiskefagene.»


«Komiteen har merket seg at departementet villegge fram en plan for styrking av de praktiske-estetiske fagene i skolen mv. i 2019 og avventerdenne før vedtaket kvitteres ut.»


Departementet la i august 2019 fram ein strategiom praktisk og estetisk innhald i barnehage,skule og lærarutdanning. Måla i strategien er åstyrke dei praktiske og estetiske faga i skulen ogdet andre praktiske og estetiske innhaldet i barne-hagen og skulen, å styrke den praktiske og este-tiske kompetansen og profesjonsfellesskapet i bar-nehage og skule og å betre rekrutteringa av læra-rar med praktisk og estetisk fagkompetanse.

Strategien rettar seg primært mot arbeid meddei praktiske og estetiske fagområda kropp,rørsle, mat og helse og kunst, kultur og kreativiteti barnehagen og faga musikk, kunst og handverk,kroppsøving og mat og helse i skulen, og mot deipraktiske og estetiske faga i lærarutdanningane.

Strategien løftar fram moglegheiter og eigen-verdi for faga og fagområda og legg vekt på korviktige estetiske læringsprosessar og praktiskearbeidsformer er i alle fag. I tillegg skildrar strate-gien nokre tydelege utfordringar.

Éi av utfordringane er kompetanse. Departe-mentet har høge ambisjonar for kompetanse tilalle lærarar, uavhengig av fag, og vil derfor eta-blere masterutdanningar i praktiske og estetiskefag og halde fram med å gi lærarar høve til å taetter- og vidareutdanning. Departementet foreslåròg verkemiddel som kan bidra til at skuleeigarar istørre grad prioriterer formell kompetanse hosdei lærarane som skal undervise i faga i skulen.

Strategien gir ei oversikt over rammene forarbeidet på dette fagområdet og tiltak som er settei gang, og peikar ut ei retning for ytterlegare for-sterking av vedteken politikk. Strategien skildrarnokre nye verkemiddel for å styrke faga og kom-petansen til lærarane og profesjonsfellesskapa ifaga. Departementet uttrykker òg nokre forvent-ningar til barnehageog skuleeigarar og til lærar-utdanningane om deira bidrag for å styrke detpraktiske og estetiske innhaldet og arbeidsfor-mene i barnehage, skule og lærarutdanning.

Departementet legg til grunn at vedtaket bleikvittert ut gjennom framlegginga av strategien iaugust 2019.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:114 S (2015–2016) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Trine SkeiGrande, Iselin Nybø og Abid Q. Raja om å endreskolefritidsordningen til en aktiv fritidsordning ogstyrke kvaliteten i tilbudet, jf. Innst. 69 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre ennasjonal evaluering av skolefritidsordningen(SFO) og følge den opp med en stortingsmel-ding.»

NTNU Samfunnsforskning publiserte i desember2018 rapporten Lek, læring og ikke-pedagogikk foralle, som er ei nasjonal evaluering av SFO. Depar-tementet vil behandle evalueringa i meldinga omtidleg innsats og inkluderande fellesskap som blirlagd fram for Stortinget hausten 2019.

Departementet meiner at vedtak nr. 65,22. november 2016 dermed er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:116 S (2015–2016) Represen-tantforslag frå stortingsrepresentantane KjerstiToppe, Liv Signe Navarsete, Magne Rommetveit,Terje Breivik, Geir Sigbjørn Toskedal og AudunLysbakken om å sikra alle elevar i grunnskulen retttil opplæring på hovudmålet sitt, jf. Innst. 68 S(2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen utrede en endring avopplæringslova § 2-5 og andre mulige tiltak somkan sikre elever på ungdomsskolen rett til opplæ-ring på hovedmålet og rett til å tilhøre en egenmålformgruppe, og komme tilbake til Stortingetpå egnet måte.»

Departementet viser til det foreløpige overslagetsom Stortinget blei orientert om i budsjettproposi-sjonen for 2019, for kva det vil koste dersom ele-var på ungdomstrinnet skal få rett til opplæring påhovudmålet sitt og rett til å høyre til ei eiga mål-formgruppe slik som elevar på barnetrinnet.

Kunnskapsdepartementet sette 22. september2017 ned eit lovutval som fekk i oppgåve å gjereein heilskapleg gjennomgang og ei vurdering avregelverket på området til grunnopplæringa. Utva-let skal levere utgreiinga si innan 1. desember2019. Departementet vil vurdere ei eventuell end-ring av opplæringslova § 2-5 fjerde ledd til å gjeldeheile grunnskolen i samband med oppfølginga avtilrådingane frå utvalet.


Vedtak nr. 642, 2. mai 2017

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremti-


den. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med eva-lueringen av de kvalitetshevende tiltakene vur-dere om fagskoler etter bestemte kriterier bør haplikt til medlemskap i studentsamskipnad.»

Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaket isamband med ei midtvegsevaluering av fagskule-reforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk forfremtiden. Fagskoleutdanning. Departementet set igong evalueringa i 2020 og kjem tilbake til Stortin-get på eigna måte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremti-den. Fagskoleutdanning, jf. Innst. 254 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen foreta en midtveis-evaluering av fagskolereformen etter 3 år og enfull evaluering etter 5 år.»

Kunnskapsdepartementet vil følge opp vedtaketog set i 2020 i gang ei midtvegsevaluering av fag-skulereforma, jf. Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolkfor fremtiden. Fagskoleutdanning. Departementetkjem tilbake til Stortinget på eigna måte.


Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 648, 9. mai 2017, gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene HeikkiEidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni,Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson,Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom-stolsbehandling ved tilbakekall av statsborgerskap,jf. Innst. 269 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag tillovendring om fri rettshjelp i saker om tilbakekallav statsborgerskap.»

Departementet har fremja Prop. 141 L (2018–2019) om tilbakekall av statsborgarskap på grunnav uriktige opplysningar m.m. der det blir foreslåttat tilbakekall av statsborgarskap framleis skal blivedteke av forvaltninga. Samtidig blir det foreslåttå gi fri rettshjelp i form av fritt rettsråd utanbehovsprøving og at klagesaker skal behandlast i

nemndmøte i Utlendingsnemnda med personlegframmøte. Departementet fremjar etter ei heil-skapleg vurdering ikkje forslag om fri rettshjelp iform av fri sakførsel utan behovsprøving ved even-tuell etterfølgande domstolsbehandling av Utlen-dingsnemndas vedtak, men foreslår å opne for atnokre fleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvdfri sakførsel.

Departementet meiner at vedtak nr. 648,9. mai 2017 er kvittert ut.


Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 649, 9. mai 2017, gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene HeikkiEidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni,Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson,Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom-stolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborger-skap, jf. Innst. 269 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åendre statsborgerloven slik at tilbakekallelser avstatsborgerskap etter statsborgerloven § 26 annetledd skal skje ved dom.»

Departementet fremjar etter ei heilskapleg vurde-ring ikkje forslag om å endre statsborgarlova slikat tilbakekalling etter statsborgarlova § 26 andreledd skal skje ved dom. Departementet har fremjaProp. 141 L (2018–2019) om tilbakekall av statsb-orgarskap på grunn av uriktige opplysningar m.m.der det blir foreslått at tilbakekall av statsborgar-skap framleis skal bli vedteke av forvaltninga.Samtidig blir det foreslått å styrke forvaltningsbe-handlinga med fritt rettsråd utan behovsprøving,at klagesaker skal behandlast i nemndmøte iUtlendingsnemnda, og å opne for at nokre fleireenn i dag kan få innvilga behovsprøvd fri sakførselved eventuell etterfølgande domstolsbehandlingav Utlendingsnemnda. Departementet foreslårogså å lovfeste ei forholdsmessigheitsvurderingog ein hovudregel om at statsborgarskapet tilbarn ikkje kan kallast tilbake.



Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 651, 9. mai 2017, gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:33 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Heikki


Eidsvoll Holmås, Karin Andersen, Heidi Greni,Marit Arnstad, Kari Henriksen, Rasmus Hansson,Trine Skei Grande og André N. Skjelstad om dom-stolsbehandling ved tilbakekallelse av statsborger-skap, jf. Innst. 269 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen foreslå nødvendigelovendringer for å presisere at barn og barne-barn ikke kan miste statsborgerskapet som følgeav feil begått av foreldre eller besteforeldre. Even-tuelle unntak og avgrensninger med hensyn tilumyndige barn må utredes og vurderes nærmerei lovarbeidet.»

Departementet har fremja Prop. 141 L (2018–2019) om tilbakekall av statsborgarskap på grunnav uriktige opplysningar m.m. der det blir foreslåttat statsborgarskap som er erverva av ein personsom var under 18 år på søknadstidspunktet somhovudregel ikkje kan tilbakekallast som følge avfeil gjort av foreldra eller besteforeldra. Dette skalgjelde både personar som har blitt norske ettersøknad eller melding og personar som harerverva det norske statsborgarskapet ved fødseleller adopsjon. Departementet foreslår at det skalgjelde eit avgrensa unntak frå hovudregelen, somopnar for tilbakekall i tilfelle der personen etter eikonkret vurdering ikkje kan seiast å ha sterk til-knyting til Noreg. Barns statsborgarskap skalikkje tilbakekallast om barnet blir statslaust ogikkje på ein enkel måte kan få anna statsborgar-skap. I saker som gjeld barn, skal barnets bestevere eit grunnleggande omsyn.


Vedtak nr. 671, 22. mai 2017

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opp-læringslova og friskolelova (skolemiljø), jf.Innst. 302 L (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen utrede tidsfrister forFylkesmannens behandling av meldinger og kla-ger i mobbesaker med sikte på å innføre dette.»

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker blei inn-ført hausten 2017, og antal melde saker til fylkes-mannen viser at mange elevar og foreldre harbrukt ordninga. Finansieringa er auka for å styrkekapasiteten hos fylkesmannen. For 2020 foreslårdepartementet å løyve 34 mill. kroner til ordninga.Departementet har gjort ei utgreiing av behovet fortidsfristar for saksbehandlinga og innrettinga av

dette. Ettersom sakene er så ulike og ofte sværtkomplekse, vurderer departementet at dei ikkje ereigna for absolutte tidsfristar. Departementet villikevel instruere fylkesmennene om at ei første til-bakemelding til den som melder saka, og ein planfor vidare saksgang skal vere klare i løpet av maksi-malt fem verkedagar. Den same fristen vil gjelde forå avgjere om saka skal avvisast. Ein slik tidsfrist vilgi elevane tryggleik om at saka deira blir følgd opp.

Departementet legg til grunn at utgreiinga avtidsfristar og instruksen til fylkesmennene om fristfor første tilbakemelding til den som melder saka,gjer at vedtak nr. 671, 22. mai 2017 er kvittert ut.

Vedtak nr. 672, 22. mai 2017

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 57 L (2016–2017) Endringer i opp-læringslova og friskolelova (skolemiljø), jf.Innst. 302 L (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av de statlige oppreisningsordningene medsikte på å innlemme en kompensasjons- og opp-reisningsordning for elever som er påført skadeeller læringstap som følge av mobbing.»

Departementet har følgt opp vedtaket ved å gågjennom eksisterande ordningar for erstatning,oppreising og rettferdsvederlag og vurdert omeksisterande ordningar dekkjer formålet. Det finstordningar som fangar opp dei mest alvorlege mob-besakene. Skuleeigar kan bli erstatningsansvarlegetter reglane om arbeidsgivaransvar. I einskildetilfelle kan også valdsoffererstatning og rettferds-vederlag vere aktuelt, men mobbing fell somhovudregel utanfor desse ordningane. Departe-mentet vil greie ut nærare om det bør innførast eioppreisingsordning som skal gjelde særskilt formobbesaker, og kome tilbake til Stortinget medeit eventuelt forslag til ordning. Det overordnamålet for regjeringa er at færre elevar skal bliutsette for mobbing og krenkingar, og at skulaneskal oppfylle aktivitetsplikta si.


Vedtak nr. 681, 23. mai 2017

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:43 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken, Torgeir Knag Fylkesnes, Snorre SerigstadValen og Kirsti Bergstø om profittfri barnehage, jf.Innst. 283 S (2016–2017):


«Stortinget ber regjeringen vurdere om barneha-gers rett til etablering og utvidelse bør endres forå ivareta mangfoldet av aktører, og komme til-bake til Stortinget med dette på egnet måte.»

Departementet viser til Forslag til endringer i bar-nehageloven med forskrifter (ny regulering av pri-vate barnehager), som blei sendt ut på offentleghøyring 26. april 2019. I høyringsnotatetskapittel 3 har departementet vurdert om barneha-gars rett til etablering og utviding bør endrast forå vareta eit mangfald av aktørar. Departementethar vurdert fleire moglege tiltak som kan gjeredet enklare for fleire aktørar å konkurrere omoppkjøp av eksisterande private barnehagar. Etterei samla vurdering meiner departementet at detikkje er hensiktsmessig å innføre regulering avkjøp og sal av private barnehagar. I høyringsnota-tet har departementet også vurdert å gjere detenklare å få tilskot til nye private barnehagar.Departementet viser til at det er argument somtalar både for og imot ei slik regulering, og depar-tementet ber om høyringsinstansanes syn på omdet bør bli enklare å få tilskot til nye private barne-hagar, og kva terskel ein kommune skal ha for åavslå ein søknad om tilskot.

Hovudmålet med dei framlagde endringane erat regelverket skal vere betre tilpassa utviklinga ibarnehagesektoren. Endringane skal legge tilrette for eit mangfald av barnehagar med høg kva-litet. Dei skal sikre gode driftskår for ulike typarbarnehagar og barnehageeigarar, og sikre atoffentlege tilskot og foreldrebetaling kjem barnatil gode.



Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:96 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Iselin Nybø,Trine Skei Grande og Sveinung Rotevatn omLærerløftet 2.0, jf. Innst. 375 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen utrede om det erbehov for å beskytte lærertittelen.»

Departementet meiner at det framleis er behovfor eit lærarløft, og vil mellom anna vurdere ei ser-tifiseringsordning for lærarar og mogleg vern avlærartittelen i løpet av perioden. Departementetviser også til merknaden frå Stortinget iInnst. 275 S (2017–2018) om korleis ein strengare

kan regulere bruken av undervisningspersonalesom ikkje oppfyller tilsettingsvilkåra i opplærings-lova, og andre tiltak for å auke statusen til læraryr-ket.

Departementet vil sjå nærare på spørsmåletom å verne lærartittelen og dei andre tiltaka ogkome tilbake til Stortinget på ein eigna måte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:112 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Sig-bjørn Toskedal, Line Henriette Hjemdal, Geir Jør-gen Bekkevold og Anders Tyvand om en stortings-melding om en styrket kulturskole for fremtiden, jf.Innst. 448 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen legge fram en egenstortingsmelding om en styrket kulturskole forframtiden.»


«Komiteen viser til vedtaket hvor regjeringen blebedt om å fremlegge en egen melding om en styr-ket kulturskole. Komiteen avventer meldingenfør vedtaket kan kvitteres ut.»

Departementet har etter ei grundig vurderingbestemt at det er mest hensiktsmessig at kultur-skule inngår som tema i den komande meldingaom barne- og ungdomskultur. Meldinga har sommål å sjå dei ulike verkemidla innanfor feltetbarne- og ungdomskultur i samanheng, for i endastørre grad å kome barn og unge til gode. Kultur-departementet og Kunnskapsdepartementet sam-arbeider om meldinga.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:132 S (2016–2017) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lys-bakken og Karin Andersen om styrket spesialpeda-gogisk oppfølging i en inkluderende skole, jf.Innst. 446 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen i samråd med sekto-ren se til at alle skoler skal ha tilgang på læreremed fordypning innen spesialpedagogikk.»


Regjeringa vil følge opp vedtak nr. 900, 13. juni2017 i den komande meldinga om tidleg innsatsog inkluderande fellesskap som blir lagd fram forStortinget hausten 2019, og vil kome tilbake medomtale i Prop. 1 S for 2021.



«Stortinget ber regjeringen sikre at alle elevermed behov for spesialundervisning får rett tilopplæring av fagpersoner med godkjent relevantutdanning.»

Departementet vil følge opp vedtak nr. 901,13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleginnsats og inkluderande fellesskap som blir lagdfram for Stortinget hausten 2019, og vil kome til-bake med omtale i Prop. 1 S for 2021.



«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan forat alle elever med behov for spesialundervisningfår opplæring av fagpersoner med pedagogiskeller spesialpedagogisk kompetanse.»

Departementet vil følge opp vedtak nr. 903,13. juni 2017 i den komande meldinga om tidleginnsats og inkluderande fellesskap som blir lagdfram for Stortinget hausten 2019, og vil kome til-bake med omtale i Prop. 1 S for 2021.


Vedtak nr. 439, pkt. 10, 12. januar 2016

Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 439, vedtakspunkt 10, 12. januar 2016, jf. Doku-ment 8:37 S (2015–2016) Representantforslag frastortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, TrondHelleland, Harald T. Nesvik, Knut Arild Hareide,

Marit Arnstad og Trine Skei Grande om et felles løftfor god integrering:

«Stortinget ber regjeringen om å vurdere å økekarenstiden for mulighet til å fremme søknad omstatsborgerskap ved straffbare handlinger.»

Regjeringa hadde i 2017 ute på høyring forslag omauka karenstid for statsborgarskap ved straffbarehandlingar. Oppmodingsvedtaket er underbehandling. Departementet vil kome tilbake tilStortinget på høveleg måte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:146 S (2014–2015) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Anne Tin-gelstad Wøien, Torgeir Knag Fylkesnes og JennyKlinge om å lovfeste elevenes rett til leirskoleopplæ-ring i løpet av grunnskolen, jf. Innst. 155 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide tiltak for åhjelpe skolene med å sikre minoritetselevers del-takelse på overnattingsturer i skolens regi.»


«Komiteen viser til at vedtaket gjelder tiltak for åhjelpe minoritetselevers deltakelse på overnat-tingsturer. Komiteen forutsetter at regjeringenkommer tilbake til Stortinget med forslag til kon-krete tiltak før vedtaket kvitteres ut.»

Utdanningsdirektoratet har som oppfølging avoppdrag i tildelingsbrevet for 2018 innhenta kunn-skap om utfordringsbildet når det gjeld deltakingatil minoritetsspråklege elevar på overnattingsturari regi av skulen. Deltaking på overnattingsturar erei utfordring som gjeld fleire elevgrupper ennminoritetsspråklege. Støttemateriell til skulanemå derfor bidra til å sikre deltaking for alle elev-grupper. Utdanningsdirektoratet vil derfor ta innråd om denne tematikken i generelle rettleiingarom skule–heim-samarbeid. Dette generelle støtte-materiellet vil bli gjort meir tilgjengeleg for mino-ritetsspråklege foreldre, mellom anna gjennomomsetjing til fleire språk.




Departementet viser til oppmodingsvedtaknr. 505, 1. mars 2016, gjort i samband medbehandlinga av Dokument 8:142 S (2014–2015)Representantforslag fra stortingsrepresentanteneTruls Wickholm, Åsmund Aukrust, Marit Nybakk,Marianne Aasen, Eirik Sivertsen og Stine RenateHåheim om et identitetsavklaringsprogram for ira-kere i Norge, jf. Innst. 157 S (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med forslag om et tidsavgrenset identi-tetsavklaringsprogram for irakiske statsborgeresom har fått avslag på søknad om norsk statsbor-gerskap på grunnlag av manglende dokumentertidentitet. Forslaget omfatter de saker hvor UDIikke har lagt identitet til grunn som dokumen-tert, men likevel innvilget oppholdstillatelse.»

Departementet har arbeidd med fleire moglegeløysingar på Stortingets vedtak. Det har voreutfordrande å finne verifiseringsløysingar somikkje senkar kravet til klarlagd identitet i statsbor-garlova, og som har kapasitet til å verifisere eitstørre omfang saker. Hausten 2017 og våren 2018gjennomførte Utlendingsdirektoratet (UDI) i sam-arbeid med Politiets utlendingseining (PU) påoppdrag frå departementet eit vellykka pilotpro-sjekt. Verifiseringa blei effektivt gjennomført ogheldt den kvaliteten som UDI krev for å kunnalegge verifiseringane til grunn for vurderinga si avom ein identitet er klarlagd, jf. statsborgarlova § 7første ledd bokstav a. På denne bakgrunnen baddepartementet UDI om å setje i verk eit tidsav-grensa identitetsavklaringsprogram for irakararsom er omfatta av Stortingets vedtak 505 frå1. mai 2019 (F-03–19 Igangsettelse av eit tidsav-grenset identitetsavklaringsprogram for irakiskestatsborgere – instruks om skjønnsutøving og priori-tering av saker).

ID-avklaringsprogrammet omfattar personarsom har fått innvilga opphaldsløyve eller fornyaeit opphaldsløyve innan 31. desember 2010, sjølvom utlendingsmyndigheitene var kjende med atdet var tvil om identiteten. Programmet omfattarikkje personar som har gitt uriktige opplysningarom nasjonaliteten sin. Norske styresmakter gjerikkje verifisering i tilfelle der det kan medførerisiko for han det gjeld. Personar som har løyve iNoreg på bakgrunn av behov for vern, er derforikkje omfatta av programmet.

Det er ein føresetnad at ein kjem frå det kur-diske sjølvstyreområdet eller Kirkuk, og er folke-

registrert hos dei kurdiske sjølvstyrestyresmak-tene (KRG). Irakarar som opphavleg er frå ein byutanfor det kurdiske sjølvstyreområdet, men erfolkeregistrerte i KRG, er også omfatta. Både ira-karar som tidlegare har fått avslag på søknad omstatsborgarskap, og irakarar som enno ikkje harsøkt om statsborgarskap, er omfatta av program-met. Programmet er tidsavgrensa, og søknad omå få delta må fremjast innan 31. desember 2019.UDI kan vurdere å forlenge fristen ved behov.

I samsvar med dei føringane Stortinget har gittfor deltaking i identitetsavklaringsprogrammet, jf.Innst. 157 S (2015–2016), får irakarar som eromfatta av programmet og får verifisert identite-ten sin som riktig, godskrive butid som er oppar-beidd på uriktig identitet. Dette inneber at detikkje skal fattast vedtak om tilbakekall av opp-haldsløyve eller utvising åleine på grunn av at deter framlagt uriktige opplysningar om identitet idesse tilfella, jf. instruksen til Justis- og bered-skapsdepartementet GI-01/2019 Tidsavgrensetidentitetsavklaringsprogram for irakiske statsbor-gere – praktisering av utlendingsloven § 63 (tilbake-kall) og § 66 (utvisning).

I retningslinje av 1.12.2008 (RA 05–370)uttalar Riksadvokaten på generelt grunnlag at detbør reagerast med straff, i tillegg til ein forvalt-ningsmessig reaksjon, når utlendingar nyttar urik-tig identitet eller falske reisedokument. Det er opptil riksadvokaten og påtalemakta å vurdere ompersonar som eventuelt har gjort seg skuldige istraffbare handlingar, skal straffeforfølgast. Riks-advokaten har likevel i brev av 21. mars 2019 tilstatsadvokatane og politimeistrane i landet pålagtpåtalemakta å vurdere om dei skal la vere å straf-feforfølge deltakarar i programmet i medhald avstraffeprosesslova § 62a anna ledd for eventuellebrot av straffelova §§ 361, 362, 363 og 365.

Søkarar som ikkje fyller resten av vilkåra forstatsborgarskap etter verifisering, vil få avslag påsøknaden om statsborgarskap. Ei positiv verifise-ring vil uavhengig av utfallet av søknaden omnorsk statsborgarskap innebere at identiteten tilsøkaren er å anse som klarlagd, jf. statsborgarlova§ 7 første ledd bokstav a.

Departementet meiner at vedtak nr. 505,1. mars 2016 er kvittert ut.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne-hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016):


«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommu-nenes tilsynsansvar evalueres i løpet av en toår-speriode, for å sikre at det fortsatt er en positivutvikling. Videre forutsettes resultatet fremlagtfor Stortinget på egnet måte.»


«Komiteen viser til vedtakets ordlyd hvoretterresultatene av en evaluering skulle fremlegges forStortinget på egnet måte, men har ikke funnetbelegg for at det har skjedd. Komiteen avventerytterligere dokumentasjon før vedtaket kan kvit-teres ut.»

Tilsyn er kontroll med at barnehagane følgerregelverket, og er eit viktig verkemiddel for å gialle barn eit barnehagetilbod i tråd med lova.Hausten 2018 leverte Utdanningsdirektoratet einrapport til Kunnskapsdepartementet med ei vur-dering av tilsynsansvaret til kommunane og bru-ken av heimelen for fylkesmannen til å føre tilsynmed einskildbarnehagar. Av rapporten går detfram at dei fleste kommunane har fått auka kom-petanse om regelverket gjennom tilsyn og rettlei-ing frå fylkesmannen og andre initiativ. Rapportenavdekte samtidig at det er variasjonar mellomkommunar. Det er særleg i samband med brukenav risikovurdering som grunnlag for tilsyn atnokre kommunar har utfordringar. Det vil seie atdei ikkje bruker den informasjonen dei har ombarnehagane, til å gjere risikovurderingar. Detkjem òg fram at dei ikkje i god nok grad vurdererbehovet for å bruke rettleiing og tilsyn som verke-middel for å følge regelverket.

Heimelen som gir fylkesmannen høve til å føretilsyn med einskildbarnehagar i særlege tilfelle,tredde i kraft 1. august 2016. I rapporten frå direk-toratet går det fram at fylkesmannen gjennom-førte fire tilsyn i perioden frå lova tredde i kraft,og fram til 15. mai 2018, medan to tilsyn blei startaopp. Tema for tilsyna spenner relativt vidt: til rette-legging for barn som treng ekstra stønad, sikringav eit trygt og godt barnehagemiljø, medverkingfor barn og foreldre, bemanning og pedagogiskrettleiing og bruk av offentlege tilskot og foreldre-betaling. Det kjem òg fram at fylkesmannen vur-derte å føre tilsyn direkte i 59 tilfelle, men av ulikeårsaker ikkje starta. I 35 av tilfella blei det vurdertat barnehagestyresmakta hadde følgt opp sakagodt nok, I ti av sakene blei det funne ei anna løys-ing, og i 14 av sakene var det framleis aktuelt for

fylkesmannen å føre tilsyn. Av dei 59 sakene gjaldt44 saker innhaldet i barnehagen, miljø og samar-beid. Dei andre sakene gjaldt andre forhold, tildømes fysiske forhold i barnehagen. I årsrappor-teringa for 2018 melder fylkesmennene at deigjennomførte tre tilsyn direkte med barnehagar.Dette talet inkluderer ikkje tilsyn som er starta,men der mellombels rapport ikkje er send ut. I eitav dei tre tilsyna blei det ikkje funne brot på regel-verket. I rapporten som er omtala over, skrivdirektoratet at det låge talet betyr at fylkesman-nen tek på alvor at heimelen berre skal bli brukt isærlege tilfelle. Direktoratet viser til at effekten avheimelen ikkje kan bli målt åleine gjennom taletpå dei tilsyna som er gjennomførte. Direktoratetvurderer at heimelen gir høve til ekstra rettleiingog oppfølging av barnehagestyresmaktene somfører til at saker kan bli løyste utan at fylkesman-nen opnar tilsyn. Direktoratet vurderer at heime-len har medverka til å styrke rettstryggleiken forbarnehagebarn og foreldra deira. Heimelen fun-gerer også som eit kompetansehevande tiltak forbarnehagestyresmakten.

Kunnskapsdepartementet sende våren 2019 utpå høyring eit forslag om å flytte ansvaret for detøkonomiske tilsynet med private barnehagar fråkommunen til nasjonalt nivå. Økonomisk tilsynmed private barnehagar er ei særleg spesialisertog kompleks oppgåve. Departementet meiner detikkje er å vente at alle kommunane i landet har til-strekkeleg kapasitet og kompetanse til å handteredenne oppgåva. Forslaget inneber at ansvaret fortilsyn med anna regelverk, som ikkje gjeld øko-nomi, blir i kommunen. Dette er ei oppgåve kom-munen framleis skal ha kompetanse til å handtere.Føresegnene om grunnbemanning og pedagogiskbemanning, at barnehagen sitt arbeid er tilstrek-keleg og kvalifisert planlagt, og andre forhold somer konkretiserte i rammeplanen for barnehagar,er sentralt. Tilsyn med kvalitet og innhald i barne-hagetilbodet er ei oppgåve som i større grad ennøkonomitilsynet krev innsikt i lokale forhold ogprioriteringar. Slike tilsyn baserer seg i størregrad på stadlege tilsyn og kjennskap til den aktu-elle barnehagen det blir ført tilsyn med, og kanderfor best utførast av den einskilde kommunen.

Det er gjennomført fleire tiltak for å gi kom-munen auka kompetanse til å føre tilsyn med kva-litet. Utdanningsdirektoratet har hatt ei eiga sat-sing der temaet for tilsynet til fylkesmennene medkommunen som barnehagestyresmakt har vorekommunen sine risikovurderingar, rettleiing ogtilsyn etter barnehagelova §§ 8 og 16. Direktoratethar lagt til rette for at kommunane på eige initiativkan ta i bruk rettleiingsmateriale om temaet gjen-


nom eit elektroniske verktøy og ein rettleiar pånettsidene til direktoratet. Rolla til barnehagesty-resmaktene og oppgåva med å gjere risikovurde-ringar, gi rettleiing og å føre tilsyn har vore temapå samlingar som fylkesmennene har gjennom-ført for nesten alle kommunar i landet. Departe-mentet har merka seg at Utdanningsdirektoratetvurderer at det har vore ei positiv utvikling når detgjeld tilsynskompetanse i kommunane, sjølv omdet framleis er utfordringar. Departementet haròg merka seg at direktoratet vurderer at fylkes-mannen sitt høve til å føre tilsyn med einskildbar-nehagar i særlege tilfelle ser ut til å fungere etterintensjonen, og at heimelen har ført til større rett-stryggleik for barnhagebarn og foreldra deira.

Departementet meiner at vedtak nr. 788,7. juni 2016, med dette er utkvittert. Sjå ogsåomtalen av vedtak nr. 805, 31. mai 2018.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne-hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med forslag til ny § 2 første ledd i bar-nehageloven som ivaretar et eventuelt behov forlovhjemling av barnehagens behandling av per-sonopplysninger, men som på ingen måte leggertil rette for mer dokumentasjon, kartlegging ogmåling av det enkelte barn.»

Den nye personopplysningslova, som gjennomfø-rer forordning (EU) nr. 2016/679 (generell per-sonvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli2018. Departementet er i gang med det oppføl-gande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vur-dere korleis reglane for innsamling, oppbevaringog bruk av personopplysningar om barn i barne-hagar bør vere for å vareta både personvernet tilbarnet og kravet om at barnehagen skal gi eit til-rettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet.Etter planen skal eventuelle forslag til lov-endringar sendast ut på alminneleg høyring i løpetav våren 2020.

Departementet vil kome tilbake til vedtaknr. 789, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eignamåte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 33 L (2015–2016) Endringer i barne-

hageloven (tilsyn m.m.), jf. Innst. 344 L (2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med en sak som klargjør hjemmels-grunnlaget for innsamling, oppbevaring og brukav personopplysninger. Det understrekes at detikke skal legges til rette for mer dokumentasjon,kartlegging og måling av det enkelte barn.»

Den nye personopplysningslova, som gjennomfø-rer forordning (EU) nr. 2016/679 (generell per-sonvernforordning) i Noreg, tredde i kraft 20. juli2018. Departementet er i gang med det oppføl-gande lovarbeidet, og vil i det vidare arbeidet vur-dere korleis reglane for innsamling, oppbevaringog bruk av personopplysningar om barn i barne-hagar bør vere for å vareta både personvernet tilbarnet og kravet om at barnehagen skal gi eit til-rettelagt barnehagetilbod for det einskilde barnet.Etter planen skal eventuelle forslag til lov-endringar sendast ut på alminneleg høyring i løpetav våren 2020.

Departementet vil kome tilbake til vedtaknr. 791, 7. juni 2016 overfor Stortinget på ein eignamåte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek oglæring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S(2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omegen lovhjemmel om et trygt omsorgs- og lærings-miljø, jf. opplæringsloven § 9a.»

Departementet har sett i gang eit eige lovarbeidom psykososialt barnehagemiljø og har sendt eitforslag til endringar i barnehageloven ut på høy-ring i august 2019. Departementet vil kome til-bake til Stortinget med ein lovproposisjon våren2020.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek oglæring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S(2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide forslag tilendringer i barnehageloven som sikrer at ansattei of fentlige og private barnehager behersker


norsk språk, og at ansatte i samiske barnehagerbehersker samisk språk.»

Departementet viser til omtale i Prop. 1 S (2018–2019) om den delen av vedtaket som gjeld norskspråk, og at denne delen er kvittert ut gjennom eilovendring som tredde i kraft 1. august 2018, jf.barnehagelova § 18a. Når det gjeld den delen avvedtaket som gjeld samisk språk, heng dettesaman med oppfølginga av NOU 2016: 18 Hjerte-språket. Forslag til lovverk, tiltak og ordninger forsamiske språk. Departementet er i gang med opp-følginga av utgreiinga, og vil som ein del av dettearbeidet også vurdere spørsmålet om samisk-språkleg kompetanse i samiske barnehagar.

Regjeringa er oppteken av eit godt opplærings-tilbod for samiske barn og unge. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet la 21. juni 2019fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kul-tur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringapå at mangelen på samiskspråklege tilsette er denstørste utfordringa for å styrke og utvikle samiskspråk og identitet i barnehage og skule. Aukarekruttering til arbeid i barnehage og skule er vik-tig for å sikre at samiske barn og unge får rettenesine varetekne. Dette er eit langsiktig arbeid somòg heng saman med det generelle rekrutterings-arbeidet for å få oppfylt pedagognorma og beman-ningsnorma i barnehagane. Arbeidet krev samar-beid mellom fleire partar, og departementet leggopp til ein god prosess med Sametinget og andreaktørar. Løyvinga til Sametinget blei auka med5 mill. kroner frå 2017 for å styrke kvaliteten i bar-nehagen. Det er også viktig at kommunane blirflinkare til å rekruttere fleire tilsette med relevantkompetanse i barnehagane. Samisk høgskole harfått midlar øyremerkt for rekruttering til samiskutdanning, men det er ikkje nok kvalifiserte søka-rar til å fylle alle ledige plassar. Som eit tiltak for åfå fleire samiske studentar på barnehagelærarut-danninga (BLU), får kandidatar som har tekeminst 60 studiepoeng i samisk språk i tillegg tilBLU, sletta 50 000 kroner av studielånet sitt. Norduniversitet planlegg å starte ei arbeidsplassbasertsør- og lulesamisk barnehagelærarutdanning frå2020.

Departementet vil kome tilbake til den delenav vedtaket som gjeld samisk språk, overfor Stor-tinget på ein eigna måte.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og

læring. Bedre innhold i barnehagen, jf. Innst. 348 S(2015–2016):

«Stortinget ber regjeringen sikre tiltak som kanrekruttere flere menn til å arbeide i barnehage-sektoren.»

I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vilstyrke rekrutteringa av menn til barnehagane ogat ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meirlikestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Kunn-skapsdepartementet har bestilt rapporten Rekrut-tering av menn i grunnskolelærerutdanning fråSenter for profesjonsstudier ved OsloMet – stor-byuniversitetet. Rapporten blir etter planen publi-sert hausten 2019, og omfattar mellom anna svarfrå spørjeundersøkingar retta mot både mannlegelærarstudentar og elevar i siste året på vidaregå-ande skule. Resultata er interessante for å få framkva som ligg til grunn for at unge menn i dag ikkjetek ei lærarutdanning. Det seier òg noko om kor-leis og kva tid ein kan setje inn tiltak for at fleiremenn skal finne det attraktivt å vere lærar for deiyngste barna. Kunnskapsdepartementet skalfølge opp rapporten, noko som vil ha relevansogså for vurdering av tiltak for å auke rekrutte-ringa av menn til barnehagelærarutdanninga.

Viktige funn er følgande:– Studentane knyter negative opplevingar til det

å høyre til det underrepresenterte kjønnet iutdanninga, men fagleg og sosial integreringser ut til å motverke fråfall i studietida. Praksiskan motivere til å utjamne kjønnsforskjellane,og mannlege studentar har ofte erfaring med åarbeide med barn frå tidlegare.

– Elevar i vidaregåande skule oppgir altruistisk(indre) motivasjon som ein viktig motivasjons-faktor for læraryrket for både jenter og gutar.Låg lønn er ei viktig årsak til at gutar ikkje vilbli lærar.

– Funna tyder på ein samanheng mellom det atgutar har erfaring med å jobbe med barn, ogtendensen til å velje lærarutdanning. Derfor erprosjektet «Leikeressurs», som ein del kom-munar har praktisert, særleg interessant. Derhar gutar i ungdomsskulen fått tilbod omekstrajobb i barnehage. Siktemålet er at deiskal få erfaring som kan motivere dei til å veljeå arbeide med barn seinare, og dermed aukesjansen for at dei tek ei lærarutdanning.

Tiltaket «Leikeressurs» er òg omtala i strategienKompetanse for fremtidens barnehage. Revidertstrategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022. Det er barnehageeigarane som har ansvaret


for og moglegheita til å vareta likestillingsper-spektivet i rekrutteringa av tilsette i barnehagane,noko som blir understreka i strategien. Østlands-forskning, Dronning Mauds Minne Høgskole forbarnehagelærerutdanning og Likestillingssente-ret har saman publisert Ressurshefte for å rekrut-tere og beholde menn i barnehagen. «Leikeressurs»som tiltak, som er tilgjengeleg for alle barnehagarpå nettet.

Kunnskapsdepartementet er i dialog med Kul-turdepartementet om tiltak for likestilte utdan-ningsval, der også tiltak retta mot barnehagelær-arutdanninga inngår. Kulturdepartementet viaBarne-, ungdoms- og familiedirektoratet har utlystprosjektet Utredning om rekruttering av menn tilhelse- og omsorgssektoren, med frist 23. august2019. Størrelsen på utlysinga er 1 mill. kroner, ogtidsramma er sju månader. Formålet med oppdra-get er å gjennomføre ei utgreiing om korleis einkan auke andelen menn i helse- og omsorgssekto-ren og få meir kunnskap om kva som påverkarmenns haldningar til å gå inn i kvinnedominerteyrke. Dette er relevant også for barnehagelærar-utdanninga, og Kunnskapsdepartementet vil følgemed på prosjektet.



Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlen-dingsloven mv. (innstramninger II) og Innst. 391 L(2015–2016).

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med ytterligere forslag om tiltak mottvangsekteskap etter at saken er utfyllende belystfaglig gjennom faktisk dokumentasjon ogforskning.»

Regjeringa har bidrege til meir dokumentasjon ogforsking gjennom tiltak i handlingsplanen Rettentil å bestemme over eget liv – handlingsplan mottvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosialkontroll 2017–2020. Norsk kompetansesenter forvold og traumatisk stress (NKVTS) og Velferds-forskningsinstituttet NOVA har fått 6 mill. kronerårleg i perioden 2017–19 over kap. 291, post 21 tilforsking om tema i handlingsplanen. Departemen-tet fremja i Prop. 1 S (2018–19) forslag for Stortin-get om tiltak for å styrke det førebyggande arbei-det mot tvangsekteskap, mellom anna ved å aukatalet på minoritetsrådgivarar i skulen og å auka til-

skot til haldningsskapande og førebyggandearbeid i regi av organisasjonar.

Med verking frå 1. november 2018 er utlen-dingslova § 53 endra, slik at mishandling frå andremedlemmar i husstanden enn samlivspartnaren,og frå svigerfamilie som ikkje er del av husstan-den, også kan gi grunnlag for opphald på sjølv-stendig grunnlag.


Oppmodingsvedtak under forskings- og høgare utdanningsministeren




«Stortinget ber regjeringen i forbindelse medstatsbudsjettet for 2020 gi en helhetlig vurderingav støtteordningene for studenter med barn, her-under vurdere forholdet til tilgrensende ordnin-ger som foreldrepenger.»

Støtteordningane i Lånekassen inneheld fleire ele-ment som skal gi studentforeldre gode vilkår for åkunne gjennomføre utdanning. Mellom anna fårdei som forsørger barn under 16 år, eit tillegg ilivsopphaldsstøtta på 1 717 kroner per månad perbarn (ved fleire enn to barn er satsen 1 118 kronerper månad for barn nr. 3, etc.). Denne tilleggs-støtta blir gitt som stipend, men stipendet erbehovsprøvd og kan i ettertid bli omgjort til låndersom inntekta eller formuen er over visse gren-ser.

Dersom barn under tolv år blir langvarigsjuke, kan studentforeldre òg ha rett til å få heilestøttebeløpet for ein periode på opptil fire og einhalv månad omgjort til stipend.

Når det gjeld nybakte studentforeldre, finstdet ei foreldrestipendordning som på sett og visspeglar foreldrepengeordninga i NAV. Ordningainneber at mor vil få heile støtta som stipend i einperiode på inntil 49 veker. For far er periodenmaksimum 40 veker. Foreldra kan ikkje få forel-drestipend samtidig. Det er ingen krav om studie-progresjon i foreldrestipendperioden sidan mei-ninga er at ein skal kunne bruke all disponibel tidpå å vere saman med barnet, og foreldrestipendetblir ikkje behovsprøvd. Stipendet blir likevel til einviss grad samordna med foreldrepengar, då regel-verket seier at ein ikkje kan få foreldrestipend der-


som den andre forelderen samtidig får full forel-drepengeyting frå NAV.

Nybakte studentforeldre er også unnateknefrå dei ordinære reglane om total støttetidsrammeog stans i støtte ved monaleg forseinking i studie-progresjonen.

Departementet meiner at dei eksisterandeordningane for studentar med barn jamt over ergode. Det kan likevel hende at personar i dennegruppa i ein del høve kan ha behov for livsopp-haldsfinansiering utover det som blir tilbydd i dag,og departementet foreslår derfor å gi tilbod om til-leggslån til studentar og elevar over 18 år som for-sørger barn under 16 år, frå undervisningsåret2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdan-ningsstøtte for meir om dette.

Departementet ser også at personar som fårbarn kort tid etter at dei har fullført ei utdanning,kan kome uheldig ut slik regelverket er innretta idag. I nokre tilfelle vil desse verken ha rett til for-eldrestipend frå Lånekassen eller ha rokke å teneopp rett til foreldrepengar frå NAV. På denne bak-grunnen foreslår departementet å utvide forel-drestipendordninga, slik at personar som får barnopptil sju månader etter at dei har avlagd ein gradi høgare utdanning eller fagskuleutdanning, fårrett til dette stipendet frå undervisningsåret 2020–21. Sjå under programkategori 07.80 Utdannings-støtte for meir om dette.

Departementet meiner at vedtaket med detteer følgt opp.



«Stortinget ber regjeringen, på bakgrunn avgjennomførte evalueringer og i forbindelse medden varslede stortingsmeldingen om internasjo-nal studentmobilitet, komme tilbake til Stortin-get med forslag til hvordan studiemulighetene iNorge kan forbedres for studenter fra det globalesør gjennom en styrking av NORPART-program-met.»

Partnarskapsprogram for globalt akademisk sam-arbeid (NORPART) skal støtte samarbeid mellomnorske institusjonar og institusjonar i sør, og stu-dentmobilitet skal vere eit element i programmet.Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning forvaltar ordninga.

NORPART er foreslått styrkt frå 40,3 til 54,7 mill.kroner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdepar-tementet. Programmet blir i tillegg foreslått utvidaytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet tilUtanriksdepartementet. Som ledd i styrkinga avNORPART foreslår regjeringa at programmet inn-anfor visse rammer kan dekke heil grad i Noregfor studentar frå det globale sør. Programmet skalsamstundes jobbe for å sikre at studentane drartilbake til heimlandet etter studiane i Noreg.

Kunnskapsdepartementet meiner at vedtaketmed dette er følgt opp.



«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med for-deling av midler til regionale forskningsfond istatsbudsjettet for 2019 legge til grunn sammeantall fylker som ved forrige tildeling, slik atTrøndelag ikke kommer uforholdsmessig skjevtut.»

I tildelinga av midlar til dei regionale forskings-fonda for 2019 har Kunnskapsdepartementet lagttil grunn det same talet på fylke per fondsregionsom ved sist tildeling. Fondsregion Midt-Noreg(Trøndelag og Møre og Romsdal) blei såleis til-delt 4 mill. kroner meir enn departementet foresloi Prop. 1 S (2018–2019). Departementet meiner atvedtaket med dette er følgt opp.

Tabell 3.2 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i statsbudsjettet for 2019 i tilskotsbrev av 18. januar 2019

(i 1 000 kr)

Fondsregion Beløp

Nord-Noreg 30 895

Midt-Noreg 25 671

Innlandet 15 521

Hovudstaden 30 326

Oslofjordfondet 34 757

Agder 14 156

Vestlandet 31 929

Totalt 183 255




Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Prop. 1 S (2017–2018), jf. Innst. 12 S(2017–2018) og Innst. 291 S (2018–2019):

«Stortinget ber regjeringen vurdere behovet foren masterutdanning innen luftfart ved neste pri-oritering av studieplasser innen universitets- oghøyskolesektoren.»

I 2014 utarbeidde ei arbeidsgruppe ved Universi-tetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet (UiT)med deltakarar frå hovudaktørane i norsk luftfartein kravspesifikasjon til eit mastergradsprogram iluftfartsvitskap. I 2016 starta UiT opp eit tilbodmed emne i luftfart på masternivå for 20 studen-tar, over to år. UiT har til budsjetta for 2018, 2019og 2020 foreslått finansiering av 20 plassar i mas-terutdanning i luftfart i kategori A som eitt avfleire forslag om auka løyving. Viss ein legg tilgrunn årleg opptak til 20 plassar i kategori A, erprovenyverknaden 2,8 mill. kroner i 2020 og18,8 mill. kroner i 2024 når plassane er trappa oppmed løpande opptak av nye kull. Tala inkludererstipend og rentestøtte frå Lånekassen.

I eit innspel frå NHO Luftfart til utdannings- ogforskingskomiteen på Stortinget i 2016 peikar deipå at det er etablert ei pilotutdanning på bachelor-nivå med gode kandidatar som er etterspurde iarbeidsmarknaden. Vidare peikar dei på at det erviktig å vidareutvikle eit sterkt kompetansemiljøved UiT og forsterke fagmiljøet, og dermed ògbidra til å styrke norsk luftfart si konkurranse-kraft. I innspelet heiter det at utdanninga vil bli eitunikt tilbod i Noreg og Norden. I 2017 uttalaNord-Troms regionråd mellom anna at luftfart erei av dei viktigaste transportformene i nordom-råda, og at han skal vere verdsleiande på å ope-rere i arktiske strøk. Regionrådet peika på at deivar opptekne av å styrke den nasjonale kompetan-sen som er unik for nordområda, samstundes sometablering av eit slikt masterstudium ville styrkeBardufoss som eit senter for flykompetanse ogtekniske flyfag.

For å vurdere det nasjonale behovet for ei mas-terutdanning innanfor luftfart har Kunnskapsde-partementet kontakta Samferdselsdepartemen-tet. Samferdselsdepartementet opplyser at deiikkje har fått innspel eller signal frå bransjen omat det er eit stort nasjonalt behov for eit master-gradstilbod. Luftfartstilsynet har heller ikkje

registrert nokre innspel om at eit slikt tilbodburde opprettast.

Kunnskapsdepartementet viser til at universi-teta og høgskulane har ansvar for å følge opp deinasjonale sektormåla, der eitt av måla er god til-gang til utdanning, og dei skal setje eigne mål forverksemda og sine eigne styringsparametrar formåloppnåinga si. Institusjonane har i tråd meddette eit ansvar for å dimensjonere studietilbodasine innanfor gjeldande rammeløyvingar. Regje-ringa vil i den samanhengen peike på at ein insti-tusjon kan opprette ei masterutdanning innanforluftfart innanfor den gjeldande ramma si. Institu-sjonane kan òg søke om bidragsfinansiering frånæringsliv eller andre kjelder. Eventuell auka til-deling for å finansiere slike studieplassar må vur-derast i framtidige statsbudsjett. Departementetmeiner vedtaket er følgt opp.



«Stortinget ber regjeringen evaluere konsekven-sene av utfasingen av kvoteordningen for uten-landsstudenter og komme tilbake til Stortingetpå egnet måte i løpet av 2018.»

I Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdeparte-mentet samanfatta departementet resultata av eievaluering gjennomført av Direktoratet for inter-nasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgareutdanning (Diku) i samarbeid med analysebyråetIdeas2evidence. Evalueringsrapporten blei publi-sert av Diku i oktober 2018 (Evaluering av avvik-lingen av Kvoteordningen, Diku rapportserie 02/2018). Departementet meiner at vedtaket meddette er følgt opp. Saka blir behandla vidare i sam-band med vedtak nr. 198, 12. desember 2018. Sjåomtale av dette vedtaket for forslag om styrkingav NORPART-programmet i 2020.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:48 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene MartinHenriksen, Jette F. Christensen, Torstein Tvedt Sol-berg og Nina Sandberg om studentombud, jf.Innst. 122 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med et forslag til lovendring som


pålegger alle høyere utdanningsinstitusjoner åetablere et studentombud, enten alene eller i sam-arbeid med andre institusjoner.»

Stortinget vedtok i 2019 endringar i fagskulelovaog universitets- og høgskulelova som pålegg styraved institusjonane å sørge for at alle studentanehar tilgang til eit studentombod, jf. Innst. 299 L(2018–2019) og Prop. 89 L (2018–2019).Departementet meiner at vedtaket med dette erfølgt opp.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:95 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene MartinHenriksen, Leif Audun Sande, Torstein Tvedt Sol-berg og Nina Sandberg om å innføre den praktiskeskolesekken for elever i barne- og ungdomsskolene,jf. Innst. 179 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor ipraktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kva-lifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdan-ning (PPU).»

Departementet følgte opp oppmodingsvedtaketgjennom endringar i forskrift om rammeplan forpraktisk-pedagogisk utdanning (PPU) hausten2019. Etter dette kan søkarar med bachelor i prak-tiske og estetiske fag, og karakter C ifrå bachelor-graden, bli tekne opp til PPU inntil 2025. Søkararmed bachelor i utøvande og skapande kunstfaghar kunna bli tekne opp til PPU sidan forskriftaom rammeplan for PPU blei fastsett i 2015 medkrav om mastergrad for opptak.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser iInnst. 291 S (2018–2019) til at medlemmane iutdannings- og forskingskomiteen frå Arbeidar-partiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstrepartimeiner at vedtaket ikkje er følgt opp, sidan kandi-datar med bachelor i praktiske og estetiske fagutanom dei utøvande og skapande kunstfagaberre kan bli tekne opp til PPU inntil 2025. Deikunne ikkje sjå faglege grunnar til at unntaket forutøvande og skapande kunstfag ikkje skulle gjeldetilsvarande for kandidatar med bachelor i prak-tiske og estetiske fag.

Unntaket frå kravet om mastergrad for opptaktil PPU er retta mot dei som vil ha ein karrieresom utøvande eller skapande kunstnarar, og sam-stundes arbeide med til dømes instrumentopplæ-ring for barn i kulturskulen, eller som lærar igrunnopplæringa. Dette krev tung kompetanse

som utøvar, og PPU. Dei same omsyna gjeld ikkjegenerelt for lærarar i praktiske og estetiske fagsom ikkje kombinerer læraryrket med einutøvande karriere i same grad.

I høyringa til forskriftsendringa uttala fleireinstansar at det i utgangspunktet måtte vere samekrav for å undervise i praktiske og estetiske fagsom i andre fag. Det blei uttrykt skepsis til åformalisere A- og B-lag blant lærarar, med for-skjellar i formell kompetanse og lønn, og det bleipresisert at behovet for høg kompetanse for læra-rar i praktiske og estetiske fag er like stort som iandre fag. Etter tidlegare høyringar har eit unntakfrå masterkravet for kandidatar med bachelorgradi idrettsfag blitt fjerna etter råd frå fagmiljøa, avnettopp desse grunnane. Samtidig uttala fleireinstansar i høyringa at ein kunne vere tent med eitunntak frå kravet om mastergrad i ein overgangs-periode for kandidatar med bachelor i praktiskeog estetiske fag.

Med det mellombelse unntaket til 2025 vil detkunne bli utdanna mange lærarar i desse faga.Søkarar som enno ikkje har mastergrad, har tid tilå ta dette før unntaket frå opptakskravet går ut i2025. Departementet meiner at vedtaket meddette er følgt opp.


Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Dokument 8:196 S (2017–2018) Represen-tantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Fred-rik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Knut Arild Hareideog Steinar Reiten om å gi bibelskoleelever to tilleggs-poeng, jf. Innst. 387 S (2017–2018):

«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom-gang av dagens regelverk for rangering av søkeretil høyere utdanning, inkludert utdanning som idag ikke gir poeng, og komme tilbake til Stortin-get på egnet måte.»

Kunnskapsdepartementet har starta arbeidet medein heilskapleg gjennomgang av regelverket forrangering, inkludert alle kvotar og tilleggspoeng isystemet for opptak. Som eit ledd i gjennomgan-gen har departementet gitt Nordisk institutt forstudier av innovasjon, forskning og utdanning(NIFU) i oppdrag å evaluere rangeringsregelver-ket. Evalueringa skal vere ferdig i starten av 2020.Eventuelle endringar i regelverket vil tidlegast blifastsette i forskrift hausten 2020 og kan såleis tid-legast få effekt for opptaket til studieåret 2021–22.Regjeringa vil kome tilbake til vedtaket overforStortinget på ein eigna måte.



Vedtak nr. 108, pkt. 26, 6. desember 2016

Oppmodingsvedtak gjort i samband med behand-linga av Meld. St. 1 (2016–2017) Nasjonalbudsjet-tet 2019, jf. Innst. 2 S (2016–2017):

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak omkriteriene for innlemming av nye akkrediterteprivate høgskoletilbud i de statlige finansierings-ordningene.»

Departementet sette ned ei ekspertgruppe medrepresentantar frå universitets- og høgskulesekto-ren 1. desember 2016. Ekspertgruppa foreslo mel-lom anna at institusjonsakkreditering skulle vereeit kriterium for å kunne få statstilskot. Departe-mentet sende ut forslag på alminneleg høyring omå gjennomføre endringar i lova om universitet og

høgskular i mars 2019. I høyringsforslaget gjekkdepartementet inn for å lovfeste eit krav om at pri-vate høgskular må ha institusjonsakkrediteringfor å kunne få statstilskot. Sjølv om institusjons-akkreditering vil vere ein føresetnad for å få til-skot, inneber forslaget at tilskot til kvar einskildprivate høgskule framleis skal vere ei politiskavgjerd. For å halde på mangfaldet og bidra tilutvikling i den private delen av universitets- oghøgskulesektoren foreslo departementet å lov-feste eit unntak frå hovudregelen om institusjons-akkreditering som kriterium. I forslaget kan pri-vate verksemder som har akkrediterte studietil-bod, men ikkje institusjonsakkreditering, få stats-tilskot om det er eit særskilt samfunnsbehov forverksemda. Fristen for høyringa var i juni 2019.Departementet tek sikte på å fremje forslag til lov-endringar for Stortinget hausten 2019. Departe-mentet meiner at vedtaket med dette er følgt opp.

Del IINærare om budsjettforslaget


4 Nærare om budsjettforslaget

Programkategori 07.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Inntekter under programkategori 07.10 fordelte på kapittel

Kap. 200 Kunnskapsdepartementet

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

200 Kunnskapsdepartementet 408 309 401 654 409 701 2,0

201 Analyse og kunnskapsgrunnlag 40 671 216 285 431,8

Sum kategori 07.10 408 309 442 325 625 986 41,5

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

3200 Kunnskapsdepartementet 964

Sum kategori 07.10 964

(i 1 000 kr)

Post NemningRekneskap

2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 377 059 382 440 389 977

21 Særskilde driftsutgifter 26 207 16 275 16 712

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 5 043 2 939 3 012

Sum kap. 0200 408 309 401 654 409 701


Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Mål for 2020

Dei faglege måla for departementet er omtala i deiaktuelle fagkapitla og i kap. 1 Hovudinnleiinga.Følgande mål gjeld for drifta av Kunnskapsdepar-tementet i 2020:

Måla for 2020

– Departementet skal ha eit godt kunnskaps-grunnlag for utforminga av kunnskapspolitik-ken.

– Departementet skal sikre at kunnskaps- ogintegreringspolitikken blir sett i verk.

– Departementet skal ha ein god dialog med allerelevante aktørar i samfunnet.

– Departementet skal legge til rette for at barne-hagebarn, elevar, studentar og tilsette skal veretrygge ved verksemdene der dei oppheld segstore delar av dagen.

Kunnskapsdepartementet har formulert eit settmed verdiar som er rettesnorer for arbeidet med ånå måla.

Verdiane for Kunnskapsdepartementet er

– profesjonalitet– openheit– gjennomføring

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet har lagt fram desse pro-posisjonane og meldingane for Stortinget i 2018–19, i tillegg til dei faste budsjettproposisjonane:– Prop. 5 L (2018–2019) Endringer i introduk-

sjonsloven (feilrettinger)– Prop. 88 L (2018–2019) Endringar i opplæ-

ringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m.(samleproposisjon)

– Prop. 89 L (2018–2019) Endringer i universi-tets- og høyskoleloven og fagskoleloven (studen-tombud, trakassering og tilrettelegging)

– Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan forforskning og høyere utdanning 2019–2028

– Meld. St. 23 (2018–2019) Nordisk samarbeid

Alle måla som denne proposisjonen set for sekto-ren, er rettesnorer for departementet. Samanhen-gen mellom arbeidet i departementet og resultata

i sektoren er likevel avleia og indirekte. Det mesteav innsatsen skjer i utdanningsinstitusjonar, for-skingsinstitutt og i tenester som arbeider med åintegrere innvandrarar. Rolla departementet har,er å førebu avgjerder som Stortinget og regje-ringa tek om overordna rammer, og å setje i verkdei tiltaka avgjerdene fastset.

Politikkutviklinga skal bygge på kunnskap.Med det ansvaret Kunnskapsdepartementet harfor den overordna politikken, følger det derforogså eit ansvar for å legge til rette for forsking ogkunnskapsoppbygging, til bruk både for departe-mentet sjølv og for andre avgjerdstakarar. Ei eva-luering Forskingsrådet har fått ein internasjonalekspertkomité til å gjennomføre, dokumentererframgang i den norske utdanningsforskinga i deiseinare åra, og at forskinga har stor innverknadbåde på utforming av politikk og på praksis. Resul-tata frå evalueringa vitnar om at departementetnår godt opp til målet om kunnskapsgrunnlag.Evalueringa viser også forbetringsområde, mel-lom anna at det er store skilnader mellom dei for-skingsgruppene som er evaluerte, og at sommeav dei har langt att før dei når ein høg nok stan-dard. Departementet arbeider vedvarande med ågjere grunnlaget for avgjerdene betre.

Når arbeidet med politikkutvikling har førtfram til vedtak i Stortinget om nye tiltak, skal poli-tikken setjast i verk. Departementet treng å hagod kontakt både med tenesteytarane i utdan-nings- og integreringssektoren, med elevar, stu-dentar, innvandrarar og andre som bruker tenes-tene, og med andre samfunnsaktørar. Ofte er dettenleg å involvere relevante grupper både meir ogtidlegare enn i høyringsrunden. Tidleg involve-ring legg til rette for at dei gruppene eit tiltak ved-kjem, både får høve til å påverke tiltaket og tid til åtilpasse seg. Samstundes kan departementet få til-bakemeldingar som styrker kunnskapsgrunnla-get.

Tryggleik og beredskap

Dei store menneskesamlingane på avgrensaområde gjer at sektoren under Kunnskapsdepar-tementet har utfordringar med omsyn til samfunn-stryggleik og beredskap innanfor ulike scenariosom smittefare, ulykker, vald og terror. Dettehandlar om personleg tryggleik med tanke på livog helse. Tryggleik handlar også om at til dømespersonopplysningar ikkje kjem i feil hender. I til-legg forvaltar universitet og høgskular store ver-diar, som historiske bygningar, vitskapleg utstyr,forskingsdata og vitskaplege og historiske samlin-gar som kan vere særleg utsette og må tryggast.


Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdi-rektoratet har utarbeidd ulike dokument medkrav, anbefalingar og rettleiingar for arbeidet medsamfunnstryggleik og beredskap i kunnskapssek-toren. Styringsdokument for arbeidet med sam-funnssikkerhet i Kunnskapsdepartementets sektor,revidert i 2018–19, samlar krav og føringar somgjeld for alle verksemder i sektoren. Utdannings-direktoratet har i 2018–19 utvikla nettsidene sinemed omsyn til samfunnstryggleik og beredskap.

Ein viktig føresetnad for eit solid førebyg-gande arbeid med samfunnstryggleik og hensikts-messig handtering av uønskte hendingar er godkompetanse hos den einskilde for korleis han/hobør handle. Sikresiden.no gir om lag 400 000 stu-dentar og tilsette og 30 verksemder i universitets-og høgskulesektoren brukarvennleg informasjonog opplæring på feltet.

Departementet har stor merksemd på infor-masjonstryggleik. I 2018 har departementet haldefram med å stille krav til dei underliggande verk-semdene om gjennomføring av leiingssystem forinformasjonstryggleik.

Med etableringa av Unit – Direktoratet for IKTog fellestenester i høgare utdanning og forsking –frå 1. januar 2018 er det lagt opp til ei betre styringav informasjonstryggleiken på sektornivå, der detnye organet er gitt ei nøkkelrolle.

Oppfølging av sikkerheitslova

Ny lov om nasjonal sikkerheit tok til å gjelde1. januar 2019. Dei nasjonale tryggingsinteres-sene skal sikrast gjennom å vareta grunnleggandenasjonale funksjonar (GNF). Slike funksjonar ertenester, produksjon og andre former for verk-semd der eit heilt eller delvis bortfall av funksjo-

nen vil få konsekvensar for staten si evne til åvareta dei nasjonale tryggingsinteressene.

Kunnskapsdepartementet har ikkje identifi-sert nokon GNF i eigen sektor, men det kan vereverksemder i eigen sektor som er av vesentlegeller avgjerande innverknad for GNF i andre sek-torar. I lys av dette vil departementet i samrådmed andre departement stadfeste kva for verk-semder som er av vesentleg eller avgjerande inn-verknad for GNF, og deretter gjere vedtak om atlova skal gjelde for bestemde verksemder dersomdet er naudsynt.

Budsjettforslag for 2020

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy-ving på 390 mill. kroner over post 01, 16,7 mill.kroner over post 21 og 3 mill. kroner over post 45.

Ei stilling til koordineringsarbeidet med nega-tiv sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem-lesting er flytta frå Integrerings- og mangfaldsdi-rektoratet til Kunnskapsdepartementet. Departe-mentet foreslår derfor å flytte 0,9 mill. kroner fråkap. 290, post 01 til kap. 200, post 01. Sjå omtale avendringa i Prop. 114 S (2018–2019), jf.Innst. 391 S (2018–2019).

Nokre IKT-tenester og administrative felleste-nester frå Tryggings- og serviceorganisasjonen tildepartementa som tidlegare har vore brukarfi-nansierte, blir løyvingsfinansierte frå og med2020. Departementet foreslår derfor å overføre0,2 mill. kroner frå kap. 200, post 01 til kap. 510,post 01 over budsjettet til Kommunal- og moderni-seringsdepartementet.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3200, post 02, jf. forslag til vedtak IInr. 1.

Kap. 3200 Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet har ikkje verksemdsom vanlegvis gir inntekter, men det hender at detkjem tilfeldige inntekter. Inntektene i 2018 skriv

seg mellom anna frå vederlag for tilsette som harvore lånte ut til andre verksemder, og frå sal avutrangert IKT-utstyr.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

02 Salsinntekter o.a. 964

Sum kap. 3200 964


Kap. 201 Analyse og kunnskapsgrunnlag

Utdanningsforsking

Utdanningsforskinga skal, forutan å gi ny kunn-skap og erkjenning generelt, bidra til god praksisog høgare kvalitet i barnehagane, i skulane, ihøgare utdanning og i kompetansepolitikken, oggi eit solid grunnlag for politikkutvikling. Godemiljø for utdanningsforsking skal bringe fram eitgodt kunnskapsgrunnlag som gir rom for ein meiropplyst debatt om innhald, læring, ressursbruk ogresultat.

Forskingsrådet gjennomførte ei evaluering avutdanningsforskinga i Noreg som blei offentleg-gjord i februar 2018. Evalueringa viser ei positivutvikling av norsk utdanningsforsking i dei sei-nare åra. Fleire av fagmiljøa har både god for-skingskvalitet og høg kapasitet, og utdanningsfor-skinga har generelt stor påverknad på politikkut-forming og praksis. Evalueringa viser samstundesstore skilnader mellom dei forskargruppene somblei evaluerte. Der nokre er særs gode med poten-sial til å bli framifrå, har andre grupper langt attfør dei når tilstrekkeleg høg standard. Vidare kon-kluderte evalueringa mellom anna med at vi trengmeir publisering i internasjonale tidsskrift medstørre grad av distribusjon og kvalitetssikring, ogmed at det er behov for meir profesjonell for-skingsleiing, mellom anna for å utvikle framifråmiljø og samarbeid med like sterke eller sterkaremiljø i utlandet.

Det er òg for lite strategisk samarbeid mellomforskarar og brukarar, og behov for midlar til for-sking på praksisorienterte problemstillingar.Vidare treng vi forsking som stimulerer til næraresamarbeid mellom utdanningsforskinga og lærar-utdanningane; tverrfagleg forsking og samarbeidpå tvers av fagdisiplinar og fagmiljø nasjonalt oginternasjonalt er svak, og det trengst meir for-sking som tek for seg samansette problem i opp-vekst- og utdanningssektoren. Det er viktig at denpositive utviklinga i utdanningsforskinga heldfram, men då er det avgjerande å finne løysingar

på dei utfordringane sektoren står overfor. Depar-tementet vil nyttiggjere seg evalueringa i denvidare utviklinga av utdanningsforskinga, mellomanna i fornyinga av Kunnskapsdepartementets stra-tegi for utdanningsforskning. Kvalitet og relevans2014–2019.

Forskinga på barnehagen, grunnopplæringa,fagskulen, høgare utdanning og læring blantvaksne har auka i omfang i dei siste åra. Det haròg vore ei positiv utvikling i kvalitet og relevans,og fleire gode og produktive fagmiljø har vaksefram. Ifølge NIFU-rapporten Ressursinnsatsen tilFoU innenfor tematiske satsingsområder i 2017 hardet vore ein vekst i midlar til utdanningsforskingfrå om lag 600 mill. kroner i 2007 til 1,8 mrd. kro-ner i 2017. Kompetansen blant utdanningsforska-rane har auka merkbart frå 2007 til 2017. Det erno fleire utdanningsforskarar i Noreg enn tidle-gare, og volumet på utdanningsforskinga har gåttopp. Talet på personar som deltok i utdannings-forsking, har auka frå om lag 1 600 i 2007 tilknappe 3 000 i 2017. Det er fleire kvinner blantutdanningsforskarar enn i forskarpopulasjonentotalt, 66 mot 47 pst. Delen av utdanningsforska-rar med doktorgrad auka frå 28 i 2007 til 42 pst. i2015, og det er grunn til å tru at delen har haldefram med å auke. Delen med doktorgrad er like-vel lågare enn i den totale forskarpopulasjonen(46 pst. i 2015). Delen stipendiatar er òg lågareblant utdanningsforskarar enn i forskarpopula-sjonen totalt, 14 mot 19 pst. Finansiering avutdanningsforsking frå utlandet, og særleg fråEU, auka tydeleg frå 2013 til 2015, men denneveksten har ikkje halde fram i 2017. Det er fram-leis ein ambisjon at fleire miljø skal etablereinternasjonalt forskingssamarbeid.

Post 21 Særskilde driftsutgifter

Posten samlar midlar til driftsutgifter for aktivite-tar som styrker analyseog kunnskapsgrunnlagetom dei sektorane departementet har ansvaret for.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter 40 671 216 285

Sum kap. 0201 40 671 216 285


Mål for 2020

Eit godt kunnskapsgrunnlag for utforminga avkunnskaps- og integreringspolitikken.


Departementet foreslår ei løyving på 216,3 mill.kroner på post 21 i 2020.

For 2020 foreslår Kunnskapsdepartementet åsamle løyvingane til FINNUT på kap. 201, post 21.

Programmet blei tidlegare finansiert frå ulike bud-sjettpostar. Sjå omtale under kap. 226, postane 21og 60, kap. 231, postane 21 og 51, kap. 258, post 21og kap. 281, post 50.

Hausten 2019 blei KSU flytta frå Noregs for-skingsråd til Universitetet i Stavanger. For å samleløyvinga til KSU på ein post foreslår departemen-tet å flytte 1 mill. kroner til kap. 201, post 21 fråkap. 231, post 21.

Tabell 4.1 Løyvingar på kap. 201, post 21

i 1 000 kroner

Forskingsprogrammet FINNUT i Noregs forskingsråd. FINNUT finansierer forskings- og innovasjonsprosjekt i utdanningssektoren på alle nivå i utdanningsløpet. 173 522

Centre for Educational Measurement (CEMO) ved Universitetet i Oslo. Senteret skal medverke til nasjonal og internasjonal kompetanseutvikling innanfor pedagogiske målingar. 7 630

Kunnskapssenter for utdanning ved Universitetet i Stavanger (KSU). Senteret skal ha oversyn over og formidle nasjonal og internasjonal forsking som kan gi innsikt i kva som medverkar til kvalitet i utdanninga og opplæringa. 11 400

Fagmiljø for læringsanalyse (Center for the Science of Learning & Technology SLATE) ved Universitetet i Bergen. Senteret skal styrke forskinga på og bruken av lærings-analyse i Noreg. 5 600

Forsking for forskings- og innovasjonspolitikk (FORINNPOL) ved Noregs forskingsråd, som skal medverke til eit sterkt og relevant kunnskapsgrunnlag for utforming og gjennomføring av politikk for forsking og innovasjon hos relevante aktørar. 12 000

Kunnskapsdepartementets statistikkavtalar med SSB, OECD og EU. 3 040

Nye analysar, forsøk og utgreiingar. 3 093


Programkategori 07.20 Grunnopplæringa



(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

220 Utdanningsdirektoratet 660 260 655 315 640 035 -2,3

221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane 13 779 15 633 15 913 1,8


223 Sametinget 46 599

225 Tiltak i grunnopplæringa 1 244 052 1 291 202 1 177 480 -8,8

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa 4 270 042 4 821 907 3 105 915 -35,6

227 Tilskot til særskilde skular 198 383 204 426 210 121 2,8

228 Tilskot til frittståande skular o.a. 4 938 172 5 033 795 5 420 095 7,7



Sum kategori 07.20 12 262 734 12 932 101 11 428 485 -11,6

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

3220 Utdanningsdirektoratet 24 044 7 291 14 907 104,5


3225 Tiltak i grunnopplæringa 35 627 19 734 23 617 19,7



Sum kategori 07.20 123 123 96 058 93 271 -2,9


Innleiing

Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiska-ping og velferd. Skulen skal gi alle elevar tryggerammer og bygge opp nødvendige ferdigheiter tilå realisere draumar og ambisjonar.

Gjennom formålsparagrafen i opplæringslovahar samfunnet gitt grunnopplæringa eit omfatt-ande og viktig mandat. Opplæringa skal gi alle ele-var ferdigheiter, haldningar og verdiar som gjerdei i stand til å meistre sitt eige liv, delta i arbeids-og samfunnslivet og ta vare på seg sjølve og andrei samfunnet. Alle skal ha høve til å realisere poten-sialet sitt i ein inkluderande skule. Kommunane,fylkeskommunane og dei frittståande skulane skalgjennomføre samfunnsmandatet for grunnopplæ-ringa, frå 1. klasse i barneskulen til fullført vidare-gåande opplæring.

Regjeringa vil prioritere tidleg innsats i skulenfor å sikre hjelp til elevar som har behov for det.Regjeringa meiner at kvar einskild elev må fåkunnskap og ferdigheiter til å gripe dei mogleg-heitene som arbeidslivet i framtida byr på. Skulenskal både utdanne og danne, og vere ein tryggarena for meistring. Skulen skal gjennom heileopplæringsløpet legge til rette for og støtteutviklinga, kunnskapen og ferdigheitene til elev-ane. Dette inkluderer dei fem grunnleggande fer-digheitene lesing, skriving, rekning, munnlegeferdigheiter og digitale ferdigheiter. Eit inklude-rande og trygt skulemiljø krev systematisk inn-sats. Ei av dei viktigaste oppgåvene vi har somsamfunn, er å sørge for at ungdommane våre kangå ut i arbeidslivet og samfunnet elles med solidekunnskapar og ferdigheiter, nysgjerrigheit og einkreativitet som kan bidra til nyskaping.

Departementet har fastsett følgande over-ordna mål for grunnopplæringa:– Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø.– Barn og unge som har behov for det, får hjelp

tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt.– Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom-

petanse.– Alle lykkast i opplæringa og utdanninga.

Grunnopplæringa er i hovudsak finansiert gjen-nom dei frie inntektene til kommunane og fylkes-kommunane, det vil seie rammetilskotet og skatte-inntekter. Kommunane og fylkeskommunane hareit sjølvstendig ansvar for å budsjettere midlar tilgrunnopplæringa etter lokale behov. Dette gjeldmidlar til både drift, investeringar og kvalitetsut-vikling av grunnopplæringa ved skulane og i lære-bedriftene. Fylkeskommunane gir tilskot til lære-

bedriftene etter satsar som er fastsette av departe-mentet.

KS og Kunnskapsdepartementet inngjekk i2018 ein ny samarbeidsavtale om kvalitetsutvik-ling i barnehagen og grunnopplæringa som skalgjelde ut 2021. Avtalen skal bidra til koordinertressursinnsats, legge til rette for lokale løysingarog sørge for at den nasjonale politikken blir utfylt,realisert og konkretisert på regionalt og lokaltnivå. Avtalen blir følgt opp gjennom konsultasjons-ordninga, som er ein fast møteplass for dialog ogsamarbeid mellom KS og regjeringa om det øko-nomiske opplegget for kommunar og fylkeskom-munar.

Regjeringa er oppteken av eit godt opplærings-tilbod for samiske barn og unge. Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet la 21. juni 2019fram Meld. St. 31 (2018–2019) Samisk språk, kul-tur og samfunnsliv. I meldinga peikar regjeringapå at mangelen på samiskspråklege tilsette er denstørste utfordringa for å styrke og utvikle samiskspråk og identitet i barnehage og skule. Aukarekruttering til arbeid i barnehage og skule er vik-tig for å sikre at samiske barn og unge får rettenesine varetekne. Regjeringa vil følge opp problem-stillinga om mangelen på samiskspråkleg kompe-tanse i barnehage og skule i oppfølginga av NOU2016: 18 Hjertespråket.

Meir statistikk og informasjon om ressursbru-ken i grunnopplæringa finst i del III, kap. 6 Nøk-keltal for grunnopplæringa. Sjå også relevantomtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings-vedtak.

Hovudprioriteringar for 2020

Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding omtidleg innsats og inkluderande fellesskap som vilbli følgd opp i 2020. Målet med meldinga er åstyrke arbeidet med tidleg innsats og å legge tilrette for eit godt tilpassa og inkluderande tilbodfor alle barn og unge – uavhengig av sosial, kultu-rell og språkleg bakgrunn, kjønn, kognitive ogfysiske skilnader.

I grunnopplæringa skal alle faga bli fornya fråhausten 2020. Dette er den største endringa i sku-len sidan Kunnskapsløftet i 2006. Målet er å rusteelevane best mogleg for framtida. Gjennom djupne-læring skal elevane betre kunne sjå samanhengarmellom fagområde og utvikle evna til å reflektereover det dei lærer. Med nye læreplanar er detbehov for å fornye læremidla. Allereie i 2018 startadepartementet førebuinga av ei god innføring avfagfornyinga gjennom å gi tilskot til utvikling avnye, digitale læremiddel. I samband med revidert


nasjonalbudsjett 2019 blei tilskotet til utvikling avdigitale læremiddel auka med 24 mill. kroner, til-skot til læremiddel på samisk blei auka med10 mill. kroner, tilskot til læremiddel på område derdet ikkje er kommersielt grunnlag for utvikling bleiauka med 20 mill. kroner og tilskot til å stimulere tilinnkjøp av fleire digitale læremiddel blei auka med20 mill. kroner, jf. Innst. 391 S (2018–2019) ogProp. 114 S (2018–2019).

I 2020 vil departementet gjennomføre fleirenye tiltak for å legge til rette for at elevane får opp-daterte læremiddel til fagfornyinga. Departemen-tet foreslår derfor å løyve totalt 250 mill. kroner i2020 til læremiddel i samband med innføringa avfagfornyinga. Av dette skal 170 mill. kroner gå til ådekke meirutgifter kommunane har til innkjøp avnye læremiddel til fagfornyinga. 15 mill. kroner vilgå til omsetjing, tilpassing og utvikling av digitalelæremiddel på samisk, og 15 mill. kroner vil gå tilutvikling av læremiddel det ikkje er kommersieltgrunnlag for utvikling av. Sjå også omtale iInnst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2019.

Tiltaka for læremiddel til fagfornyinga må sjåasti samanheng med satsinga til regjeringa på digitalelæremiddel i Den teknologiske skulesekken. Regje-ringa arbeider aktivt for å auke tilgangen til og bru-ken av smarte, digitale læremiddel i skulen. Det ersett av til saman 90 mill. kroner til Den teknologiskeskulesekken i 2020. Midlane blir brukte til mellomanna tilskot til kommunar og fylkeskommunar tilinnkjøp av digitale læremiddel til fagfornyinga. Omlag 50 mill. kroner av denne summen skal gå til eitilskotsordning for innkjøp av digitale læremiddel.Målet med tilskotsordninga er å gi elevar og læra-rar betre tilgang til eit mangfald av digitale lære-middel av høg kvalitet til fagfornyinga.

Innkjøp og implementering av nytt digitalt sys-tem for prøve- og eksamensgjennomføringa harhøg prioritet. Det nye systemet skal bidra til at einkan utvikle og gjennomføre alle prøvar og eksa-menar i grunnopplæringa i ei ny, felles digital løys-ing. Departementet foreslår å løyve 57,4 mill. kro-ner i 2020 til dette arbeidet.

Hausten 2018 og i 2019 har kompensasjonentil kommunane for innføringa av lærarnorma voreøyremerkt. I 2020 legg regjeringa opp til at midlartil tidleg innsats i skulen gjennom auka lærarinn-sats på 1–10. trinn, innlemmast i rammetilskotet tilkommunane. Regjeringa legg opp til at det bliroverført 1 316,8 mill. kroner frå kap. 226 post 63til kap. 571 post 60, og til at midlane i 2020 gis eisærskilt fordeling (tabell c i Grønt hefte) som tekomsyn både til kommunar med eit relativt og med

eit absolutt behov for lærarårsverk. Midlane sominnlemmast i ramma må sjåast i samanheng medveksten i dei frie inntektene. Regjeringa legg opptil at 400 mill. kroner av veksten i dei frie inntek-tene til kommunane blir grunngitt med tidleg inn-sats i skulen. Samla sett blir det lagt opp til at mid-lar som kan nyttast til fleire lærarårsverk somfølge av lærarnorma, blir vidareførte på om lagsame nivå i 2020 som i 2019, slik det blei varsla iProp. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen2019. Delkostnadsnøkkelen for grunnskule blir,som tidlegare varsla, gjennomgått og ved behovblir denne revidert frå 2021 for å ta høgde for deinye forskriftene om lærartettleik. Midlane somblir innlemma i ramma, vil bli fordelt etter deiordinære kriteria i inntektssystemet frå 2021.

Regjeringa vil fjerne økonomiske barrierarsom hindrar barn frå familiar med låg inntekt i å fågå på skulefritidsordninga (SFO). Regjeringa fore-slår derfor å løyve 58,2 mill. kroner i halvårseffektfor å innføre inntektsgradert foreldrebetaling iSFO frå hausten 2020. Løyvinga skal sikre at forel-drebetalinga for eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2.trinn maksimalt skal utgjere 6 pst. av den samlaperson- og kapitalinntekta til hushaldet. Tiltakethar ein heilårseffekt på 139,7 mill. kroner.

Regjeringa ønsker å hjelpe familiar med barnmed særskilde behov som har ei ekstra utgiftgjennom foreldrebetalinga for SFO på 5.–7. trinn.Departementet foreslår derfor å omdisponere21 mill. kroner i halvårseffekt til gratis SFO forelevar på 5.–7. trinn med særskilde behov. Tiltakethar ein heilårseffekt på 50,4 mill. kroner.

Regjeringa har som mål at fleire skal ta fag-brev. Departementet foreslår 10 mill. kroner til til-tak retta mot ungdom som fell ut av vidaregåandeopplæring. Tiltaket skal vere ein del av arbeidet ifylkeskommunane med eit sterkare tilbod forunge mellom 16 og 24 år. Midlane er ein del avkompetansereforma til regjeringa, jf. omtaleunder programkategori 07.50 Kompetansepolitikkog livslang læring.

Kunnskapsdepartementet foreslår 5 mill. kro-ner til å greie ut eit nasjonalt lærlingtorg. Departe-mentet foreslår å styrke utstyrsstipendet i vidare-gåande opplæring med 25 mill. kroner for å oppnåbetre samsvar mellom dei utgiftene elevane har tilindividuelt utstyr i vidaregåande opplæring, og detLånekassen gir i utstyrsstipend. Midlane er eindel av satsinga til regjeringa på yrkesfaga i 2020,jf. omtale under programkategoriane 07.40Høgare yrkesfagleg utdanning og 07.80 Utdan-ningsstøtte.

Arbeidet mot mobbing og for eit godt og inklu-derande læringsmiljø har høg prioritet hos regje-


ringa. Kunnskapsdepartementet foreslår å løyvetotalt 117 mill. kroner til dette arbeidet i 2020.

Gode lærarar med solid og oppdatert kunn-skap er nøkkelen til at elevane skal lære meir.Regjeringa vil halde fram med den omfattande sat-singa på kvalifisering av og vidareutdanning forlærarar og skuleleiarar og foreslår å bruke1 543 mill. kroner til dette i 2020. Løyvinga girmellom anna rom for å tilby vidareutdanning tilom lag 6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ord-ninga Kompetanse for kvalitet. Departementet for-ventar at kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbodtil alle som ønsker vidareutdanning i matematikk,norsk og engelsk.

Kunnskapsdepartementet foreslår å trappeopp satsinga på karrierevegar for lærarar til200 mill. kroner i 2020. Målet er å gi fleire skulartilgang til lærarspesialistar og bidra til at dyktigelærarar blir i yrket. Midlane skal medverke til åauke talet på lærarspesialistar frå 1 200 i 2019 til1 500 i 2020.

Departementet foreslår vidare å løyve 25 mill.kroner til kompetansetiltak overfor kommunar ogfylkeskommunar.

I tillegg til hovudprioriteringane foreslårKunnskapsdepartementet å vidareføre fleireandre sentrale tiltak innanfor grunnopplæringa i2020, jf. omtale i teksten under.

Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø

Utviklingstrekk og utfordringar

Lærarnorma skal gi lærarane meir tid til kvar elev

Sidan 2015 har Høgre, Framstegspartiet, Venstreog Kristeleg Folkeparti sørgt for betydelege midlartil kommunane for å auke lærartettleiken på 1.–4.trinn. Frå hausten 2018 blei det innført ei lærar-norm som styrer kor høg lærartettleiken skal veresamla for kvart hovudtrinn på skulenivå, høvesvismaksimalt 16 elevar per lærar på 1.–4. trinn ogmaksimalt 21 elevar per lærar på 5.–10. trinn. Fråhausten 2019 blei norma skjerpa, slik at det samlafor kvart hovudtrinn på skulenivå skal vere maksi-malt 15 elevar per lærar på 1.–4. trinn og maksimalt20 elevar per lærar på 5.–10. trinn. Norma regule-rer ressursane i den ordinære undervisninga, ikkjei spesialundervisninga. Organiseringa av sjølveundervisninga er opp til den einskilde skulen, ogskuleeigaren skal framleis sørge for at alle klassarog grupper har ein forsvarleg storleik.

Ein konsekvens av lærarnorma er at einskildeskular treng fleire lærarar på eitt eller fleirehovudtrinn enn tidlegare. Dette kan skulane løyseved å tilsetje nye lærarar, eller ved å flytte lærarår-

sverk mellom hovudtrinn på ein skule eller mel-lom skular i kommunen. Over tid vil det verestørre fleksibilitet til å flytte årsverk mellomhovudtrinn og skular for å oppfylle krava. For sku-leåret 2018–19 var norma i gjennomsnitt oppfyltpå alle hovudtrinn, og det var nær 1 000 fleireårsverk til undervisning i skulen samanlikna medskuleåret før. For meir statistikk, sjå omtale i delIII, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa. Forskuleåret 2019–20 vil skjerpinga av norma kunnegi utfordringar når det gjeld å oppfylle norma påalle hovudtrinn på alle skular. Regjeringa meinerat kommunesektoren samla sett blir meir enn fulltut kompensert for skjerpinga av lærarnorma.Einskildkommunar vil kunne ha problem med åoppfylle norma, mellom anna fordi dei ikkje får taki nok kvalifiserte lærarar. Regjeringa forventar atkommunane prioriterer å oppfylle lærarnorma.

Legg skulen godt nok til rette for dei yngste elevane?

Regjeringa seier i regjeringsplattforma at det erein grunnleggande premiss at det er skulen somskal tilpasse seg barnas utvikling, ikkje omvendt,og at dei yngste barna i skulen har eit særskiltbehov for omsorg og læring gjennom både fri ogstyrt leik. Kunnskapssenter for utdanning la haus-ten 2018 fram kunnskapsoversikta De yngste barnai skolen: lek og læring, arbeidsmåter og lærings-miljø. Rapporten oppsummerer forsking frå elleveland om kva som fremjar læring for dei yngstebarna. Forskinga er tydeleg på at det som skjer idei første skuleåra, har langvarig effekt på barnaslæring. Forskarane seier at dersom målet er å gidei yngste barna lærelyst og motivasjon for livs-lang læring, er det ikkje å anbefale ein praksis derdei store delar av skuledagen må sitje i ro overlang tid og bli underviste. Forskinga viser at barnlærer best når læringsaktivitetane er sosiale ogdei får lære saman med andre.

For nærare omtale av dei yngste elevane, sjådel I, kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak ogvedtak nr. 808 om meir kunnskap om dei yngsteelevane og vedtak nr. 809 om evalueringa avReform 97 frå stortingssesjonen 2017–2018.

Store forskjellar i skulefritidsordninga (SFO)

Skulefritidsordninga blei evaluert i 2018 av NTNUSamfunnsforskning. Evalueringa viser at det erstore forskjellar mellom skulefritidsordningane nårdet gjeld pris, deltaking og innhald. Mange kom-munar har gjennomført sitt eige planarbeid for åsikre kvaliteten i SFO, medan andre kommunar serpå SFO som ei rein tilsynsordning, og i liten grad


har gjort politiske val om kva slags aktivitetar og til-bod SFO skal gi. Mange familiar med låg inntektopplever foreldrebetalinga som ein barriere mot åbruke SFO. Foreldre som har barn med særskildebehov, er meir misfornøgde med SFO-tilbodet ennandre foreldre. Foreldra til barn med særskildebehov som bruker SFO også på 5.–7. trinn, opple-ver det som urettferdig å måtte betale for eit tilbodsom dei er avhengige av for å kunne jobbe, og somandre foreldre ikkje treng. For meir statistikk, sjådel III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæringa.

Læringsmiljøet er generelt godt, men framleis blir mange elevar mobba

Alle barn og unge har rett til eit trygt og godtlæringsmiljø utan mobbing. Det er derfor glede-leg når den siste Elevundersøkinga frå skuleåret2018–19 viser at delen elevar som har blitt mobba2–3 gongar i månaden eller oftare, har gått neddet siste året frå 6,6 pst. til 6,1 pst.

Figur 4.1 Prosentdelen gutar og jenter som oppgir at dei blir mobba av medelevar to til tre gongar i månaden eller meir, fordelt på kjønn og klassetrinn

Kjelde: Elevundersøkinga 2018

Figur 4.1 viser at omfanget av mobbing er klartstørst på barneskulen. På 5. trinn er det 8,7 pst. avjentene og 8,1 pst. av gutane som svarer at dei blirmobba 2–3 gongar i månaden eller oftare. Medunntak av 9. trinn på ungdomsskulen fell mobbe-prosenten kvart einaste år frå 5. trinn til Vg3.

Det er små kjønnsskilnader når det gjeld mob-bing, men forskjellar i type mobbing. Jenter opple-ver meir indirekte mobbing, som å bli haldneutanfor og baksnakka på skulen, medan gutaropplever meir direkte og fysisk mobbing, som åbli slått, dytta eller halden fast. 1,9 pst. av elevanerapporterer at dei har blitt mobba digitalt. Det erein svak nedgang frå 2,0 pst. året før, men 84 pst.av dei som er blitt mobba digitalt, svarer at deiogså er utsette for tradisjonell mobbing. 1,6 pst. avelevane rapporterer at dei har blitt mobba av einlærar eller ein annan tilsett på skulen. Det er einnedgang frå 2,0 pst. året før.

Elevundersøkinga viser at dei fleste elevanerapporterer om høg motivasjon for skulearbeid oglæring, og at dei aller fleste trivst på skulen. Deifleste elevane rapporterer om god støtte frå læra-rane, og seier at lærarane bryr seg om elevane,behandlar elevane med respekt og gir støtte tilskulearbeidet. Elevane meiner òg at dei får fag-lege utfordringar tilpassa nivået deira.

Dei nye reglane for skulemiljø som tok til ågjelde 1. august 2017, inkluderte ei ny handhevings-ordning der målet er å gi elevar og foreldre høve tilenkelt å melde saker der eleven ikkje har det trygtpå skulen, til fylkesmannen slik at dei kan få saka siløyst. Fylkesmennene rapporterer om mange fleireførespurnader frå barn, foreldre og skular for å fåhjelp til å løyse skulemiljøsaker. I løpet av 2017 og2018 kom det inn til saman 2 069 meldingar til fyl-kesmannen frå elevar og foreldre. I fire av fem sakerder fylkesmannen tok stilling til om aktivitetsplikta

8,1%

6,0%5,3%

4,5% 4,5%4,2% 2,9% 2,7%

1,8%

8,7%

7,3%

5,9%

4,5%4,9%

4,5%

2,6% 2,5%

1,7%

0%

1%

2%

3%

4%

5%

6%

7%

8%

9%

10%

5. trinn 6. trinn 7.trinn 8.trinn 9.trinn 10.trinn Vg1 Vg1 Vg3

Gutar Jenter


var oppfylt eller brote, fekk elevane medhald.Omfanget av saker og kompleksiteten i sakene gjerat saksbehandlingstida kan bli lang.

Konsulentfirmaet Deloitte har, på oppdrag fråUtdanningsdirektoratet, gjort ei evaluering av deinye reglane for skulemiljø. Evalueringa viser atdei nye reglane i stor grad fungerer etter hen-sikta, men at det framleis er nokre utfordringar,mellom anna når det gjeld ulik praktisering avregelverket. Rapporten viser også at mange sku-lar jobbar meir systematisk og tek fatt i saker ras-kare enn før, og at elevanes stemme og subjektiveoppfatning i større grad blir høyrt og lagt vekt på.Samtidig er det utfordringar når det gjeld doku-mentasjonskrav i skulane og lang saksbehand-lingstid hos fylkesmannen.

OECD-undersøkinga TALIS (Teaching AndLearning International Survey) for 2018 viser atdet har vore ein nedgang i delen norske lærararpå ungdomstrinnet som seier at dei bruker langtid på å roe ned elevane i starten av timen, frå ioverkant av 50 pst. i 2008 til 17 pst. i 2018. Noreger det landet som kan vise til størst positiv endringpå dette området, eit funn som er ekstra positivtfordi trenden i dei fleste andre landa er motsett.Undersøkinga viser også at ni av ti norske lærarartrivst i yrket. Dette er positivt for at elevane skallære og trivast på skulen.

Lærlingundersøkinga viser at lærlingane stortsett trivst i opplæringa og er fornøgde med føre-buinga til læretida. 3,5 pst. melder om at dei blirmobba. Undersøkinga viser også at lærlingane idei største bedriftene er meir nøgde enn dei i småbedrifter, og at eldre lærlingar er mindre nøgdeenn yngre.

Strategiar og tiltak

Vidareføring og evaluering av lærarnorma

Ein god lærar er det viktigaste for læringa til elev-ane, og fleire lærarar vil gi meir tid til kvar elev.Den nasjonale norma for lærartettleik på 1.-10.trinn blei innførd hausten 2018.

Ein konsekvens av lærarnorma er at einskildeskular treng fleire lærarar på eitt eller fleire hovud-trinn enn det dei hadde før norma blei innførd.Dette kan skulane og kommunane løyse entengjennom nye tilsetjingar, eller ved å flytte lærarår-sverk mellom hovudtrinn internt på ein einskildskule eller mellom skular internt i kvar einskildkommune. Over tid vil det vere større fleksibilitettil å flytte årsverk mellom hovudtrinn og mellomskular for å oppfylle krava. I Prop. 1 S (2018–2019)varsla Kunnskapsdepartementet følgande:

«Delkostnadsnøkkelen for grunnskole vil bli vur-dert i samband med innføringa av lærarnorma,og ved behov vil den bli revidert for å ta høgde fordei nye forskriftene om lærartettleik. Løyvinga tillærarnorma vert innlemma i rammetilskottet tilkommunane, og fordelt etter ordinære kriteriumi inntektssystemet når ny kostnadsnøkkel er klar,etter planen i 2020. Fram til innlemming i ram-metilskottet får kommunesektoren kompensasjonfor innføring av lærarnorma gjennom eit øyre-merkt tilskott. På kort sikt kan ein argumenterefor at kommunane ikkje har full fleksibilitet til åflytte eksisterande lærarårsverk. Over tid vil detvere større fleksibilitet til å flytte årsverk mellomhovudtrinn og mellom skolar for å oppfyllekrava. Fram til innlemming i rammetilskottetblir det derfor lagt til grunn for berekning avkompensasjon at eksisterande årsverk berre kanflyttast mellom hovudtrinn, men ikkje mellomskolar i den einskilde kommune. Lågare fleksibi-litet til å flytte årsverk inneber isolert sett eithøgare løyvingsnivå. For å ta omsyn til situasjo-nen i enkeltkommunar vert det tildelt i tilleggsærskilde stimuleringsmidlar i 2019. Til samanblir kommunesektoren kompensert meir enn fulltut for innføring av lærarnorma i 2019. Fram tilinnlemming i rammetilskottet vert løyvinga for-delt dels etter den eksisterande delkostnadsnøkke-len for grunnskolen og dels etter objektive krite-rier, med utgangspunkt i behov per innbyggar, forå ivareta både kommunar med eit relativt ogabsolutt behov for lærarårsverk.»

Når staten pålegg kommunesektoren nye oppgå-ver er det gjeldande finansieringsprinsippet atkommunane samla skal kompenserast fullt ut forberekna meirutgifter som følge av nye oppgåverog endringar i regelverk. Hausten 2018 og i 2019blei kommunane meir enn fullt ut kompensert forinnføringa av lærarnorma, sjølv når meirbehovafor lærarårsverk blir berekna på skulenivå. Kunn-skapsdepartementet legg til grunn at det er meirfleksibilitet til å flytte lærarårsverk mellom skulari den einskilde kommunen frå 2020.

Midlane til fleire lærarårsverk i grunnskulenhar vore øyremerkte sidan 2015. Kunnskapsde-partementet foreslår at midlar til tidleg innsats iskulen gjennom auka lærarinnsats på 1.-10. trinn,blir innlema i rammetilskotet til kommunane i2020. Departementet foreslår at det blir overført1 316,8 mill. kroner frå kap. 226 post 63 tilkap. 571 post 60. Midlane blir i 2020 fordelt sær-skild (tabell c) for å ta omsyn til både kommunarmed eit relativt og med eit absolutt behov for læra-rårsverk. I tillegg er 400 mill. kroner av veksten i


dei frie inntektene til kommunane grunngitt medtidleg innsats i skulen. Desse midlane må sjåast isamanheng. Samla sett inneber dette at midlarsom kan nyttast til fleire lærarårsverk som følgeav lærarnorma, blir førte vidare på om lag samenivå i 2020 som i 2019, og at lærarnorma er meirenn fullt ut finansiert når behovet for kompensa-sjon blir berekna på kommunenivå.

Delkostnadsnøkkelen for grunnskule blir, somtidlegare varsla, gjennomgått, og ved behov blirdenne revidert frå 2021 for å ta høgde for dei nyeforskriftene om lærartettleik. Midlane som blirinnlemma i ramma, vil bli fordelte etter dei ordi-nære kriteria i inntektssystemet frå 2021.

Kunnskapsdepartementet vil i løpet av haus-ten 2019 vurdere om dispensasjonshøvet frå lær-arnorma som gjeld ut 2019, bør utvidast, og even-tuelt sende eit forslag på høyring.

Stortinget har vedteke at lærarnorma skal blievaluert undervegs, og at evalueringa skal sjåast isamanheng med tiltak for å rekruttere eit tilstrek-keleg tal kvalifiserte lærarar. Utdanningsdirekto-ratet fekk hausten 2018 i oppdrag å setje i gangevalueringa.

For meir statistikk om utviklinga i lærartettlei-ken, sjå del III, kap. 6 Nøkkeltal for grunnopplæ-ringa.

Skulekvardagen skal bli betre for dei yngste elevane

Regjeringa vil at dei yngste barna skal ha det brapå skulen, og vil følge opp tiltaka i regjeringsplatt-forma som gjeld dette. Rapporten De yngste barnai skolen: lek og læring, arbeidsmåter og lærings-miljø. En forskningskartlegging, som var bestilt fråKunnskapssenter for utdanning og som blei lagdfram i oktober 2018, gir eit godt kunnskapsgrunn-lag. For grundig omtale av rapporten, sjå del I,kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak, vedtaknr. 808 og 809 frå stortingssesjonen 2017–2018.

I eitt av tiltaka i regjeringsplattforma seierregjeringa at det skal takast omsyn til dei yngsteelevane sin kvardag i arbeidet med nye lære-planar. Overordna del, som omhandlar verdiar ogprinsipp for grunnopplæringa, legg vekt på atlæring skjer gjennom eit breitt spekter av aktivite-tar, og at leik gir høve til kreativ og meiningsfyltlæring. Kunnskapsoversikta frå Kunnskapssenterfor utdanning om kva som kan vere gode arbeids-måtar, og kva som er eit trygt og godt lærings-miljø for dei yngste elevane, er blitt brukt av lære-plangruppene i arbeidet med nye læreplanar. I for-slaga til læreplanar er det for dei lågaste trinna iskulen lagt vekt på undring, utforsking, kreativitetog læring gjennom leik. Regjeringa meiner derfor

at dei yngste elevane er blitt godt varetekne i fag-fornyinga.

Den gjensidige plikta for barnehageog skule-eigarar til å samarbeide om overgangen frå barne-hage til skule og SFO tok til å gjelde 1. august2018, jf. Innst. 319 L (2017–2018). Det er for tidlegå seie noko om erfaringane, men departementetvil følge med på korleis kommunane oppfyllerplikta.

Ikkje alle barn er klare for skulen det året deifyller seks år, medan andre er klare allereie detåret dei fyller fem år. Dagens regelverk gir romfor at barn kan få tidlegare eller seinare skule-start, men det er færre enn 2 pst. som brukerdenne moglegheita i dag. Regjeringa har derfor iaugust 2019 invitert kommunane til å prøve utulike ordningar og modellar for meir fleksibel sku-lestart.

Tiltak for eit betre og meir tilgjengeleg SFO-tilbod

NTNU Samfunnsforskning la i 2018 fram ei evalu-ering av SFO-tilbodet, og regjeringa vil følge oppevalueringa i stortingsmeldinga om tidleg innsatsog inkluderande fellesskap som blir lagd framhausten 2019. Regjeringa vil gi SFO eit løft gjen-nom å innføre ein rammeplan for SFO som girrom for lokale variasjonar. Rammeplanen skal ihovudsak basere seg på gjeldande rett til SFO,men regjeringa tek sikte på nokre mindre lov-endringar, mellom anna for å tydeleggjere saman-hengen mellom verdigrunnlaget for barnehage,skule og SFO. Departementet vil sørge for utvik-ling av støtte- og rettleiingsmateriell som hjelp forkommunane til å bruke SFO som eit verkemiddeli arbeidet for betre folkehelse og betre integre-ring.

Regjeringa vil innføre ei ordning med inntekts-gradert foreldrebetaling i SFO, slik at foreldrebe-talinga for eit heiltidstilbod i SFO på 1.–2. trinnmaksimalt skal utgjere 6 pst. av den samla person-og kapitalinntekta til hushaldet. Vidare vil regje-ringa innføre ei ordning med gratis SFO for elevarpå 5.–7. trinn med særskilde behov.

Tiltak mot mobbing og for eit betre læringsmiljø

Alle barn og unge har rett til eit trygt og godtlæringsmiljø, utan mobbing, jf. opplæringslovakap. 9A. Innsats mot mobbing og for eit godt oginkluderande læringsmiljø er eit høgt prioritertområde for regjeringa. Løyvingane til dette områ-det er meir enn tredobla i dei siste åra, jf. omtaleunder kap. 226, post 21. Desse er dei tre viktigastetiltaka mot mobbing:


– det nye lovverket som tok til å gjelde hausten2017

– ein omfattande kompetansepakke som skalstyrke evna dei tilsette har til å førebygge oghandtere mobbing i både skular og barnehagar

– den nye ordninga frå hausten 2018 med fylkes-vise mobbeombod for både barnehagar og sku-lar

Departementet foreslår å vidareføre løyvingar tilulike tiltak, som Partnerskap mot mobbing ogstøtte til organisasjonar som arbeider for eit betrelæringsmiljø.

Departementet vil i løpet av hausten 2019starte arbeidet med å følge opp funna frå evalue-ringa av dei nye reglane for skulemiljø.

Departementet vil våren 2020 i samarbeid medUtdanningsdirektoratet gjennomføre ei internevaluering av fleire av kompetansetiltaka somgjeld arbeidet mot mobbing. Evalueringa skallegge grunnlaget for eventuelle endringar i innret-tinga av kompetansemidlane.

For omtale av oppmodingsvedtak nr. 671, stor-tingssesjonen 2017–18, om utgreiing av tidsfristari mobbesaker, sjå del I, kap. 3 Oppfølging av opp-modingsvedtak. For omtale av oppmodingsvedtaknr. 672, stortingssesjonen 2017–18, om gjennom-gang av oppreisingsordningar i mobbesaker, sjåsame kapittel.



Det er behov for ei styrking av tidleg innsats i grunn-opplæringa

Grunnskulen gir ikkje eit godt nok tilbod til barnog unge som har behov for særskild tilretteleg-ging. Dette blei bekrefta av ekspertgruppa forbarn og unge med behov for særskild tilretteleg-ging (Nordahl-gruppa) gjennom rapporten Inklu-derende fellesskap for barn og unge, som blei lagdfram våren 2018. Ikkje alle barn og elevar får denhjelpa dei treng, og dei får hjelpa for seint. Mangeblir tekne ut av fellesskapet for å få spesialpedago-giske tiltak, og hjelpa blir altfor ofte gitt avufaglærte. I tillegg får barn, unge og foreldre iliten grad medverke i tilrettelegginga av tilbodet.Det er jamt over låge forventningar til kva elevarmed behov for særskild tilrettelegging skal lære.

Det grunnlaget elevane får frå grunnskulen,kan ha stor betydning for om dei er i stand til ågjennomføre vidaregåande opplæring. Derfor er

det viktig at skulen har moglegheit til å gi elevanegod og tilstrekkeleg hjelp tidleg i skuleløpet.

Ekspertutvalet om kjønnsforskjellar i skule-prestasjonar, Stoltenberg-utvalet, leverte i februar2019 rapporten NOU 2019: 3 Nye sjanser – bedrelæring — kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner ogutdanningsløp. Utvalet hadde i oppgåve å byggeeit nyansert og balansert kunnskapsgrunnlag omårsakene til kjønnsforskjellar i skuleprestasjonarog foreslå tiltak for å motverke uheldige kjønns-forskjellar. Kunnskapsgrunnlaget viser at kjønns-forskjellane i opplæringsløpet er betydelege, og atdei får konsekvensar for vidare utdanning, arbeid,helse og familiesituasjon seinare i livet. Utvaletmeiner at kjønnsforskjellane er eit samfunnspro-blem som krev politikkutforming og tiltak.

Mange elevar slit psykisk, og ein del har ein psykisk diagnose

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferdog aldring (NOVA) ved OsloMet publiserer årlegundersøkinga Ungdata. Rapporten frå juni 2019viser ein nedgang i delen ungdommar som trivstpå skulen, og ein auke i delen som seier at deigruer seg til å gå på skulen, eller at dei har skulkapå ungdomsskulen. 22 pst. av jentene og 8 pst. avgutane på ungdomsskulen opplyser at dei harmange psykiske plager, som søvnvanskar, det åføle seg ulykkeleg eller deprimert eller bekymreseg for mykje om ting. 14 pst. av jentene og 6 pst.av gutane på ungdomsskulen har kryssa av på sva-ralternativet om at dei har vore veldig mykje plagaav einsemd den siste veka.

Folkehelseinstituttet la våren 2019 fram Folke-helserapporten 2018. Rapporten omfattar data fråover 120 000 unge i alderen 13–17 år og viser at15 pst. av jentene og 13 pst. av gutane har hattminst éin fastlegekonsultasjon der dei har fått einpsykisk diagnose i løpet av ungdomstida. Dei van-legaste diagnosane var depresjon for jentene ogADHD for gutane. Dei med foreldre med lågastutdanning hadde ein litt større tendens til psy-kiske problem. Ifølge rapporten har delen jenter ialderen 15–17 år som får ein diagnose i barne- ogungdomspsykiatrien, stige frå 5 pst. til 7 pst. frå2011 til 2016. For gutar i same aldersgruppe helddelen seg stabil på 4 pst. Forskarane skriv sjølveat dei ikkje veit kva som ligg bak auken i diagnos-tiserte psykiske lidingar hos tenåringsjenter.

Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratetstår bak forskingsprosjektet Skolen som arena forbarn og unges psykiske helse. Arbeidsforsknings-instituttet ved OsloMet leverte i 2018 sluttrappor-ten Jammen hjalp det ikke!, som viser at det er


store forskjellar mellom skulane når det gjeldsamarbeidskultur og vilje til å dele god praksis, ogat dette har betydning for utviklingsarbeidet. Rap-porten inneheld også vurderingar om forsking ogkunnskapsgrunnlag for politikkutforming somkan vere relevante for analysearbeidet og framti-dig bestilling av forsking.

Vald og overgrep, inkludert nettovergrep, er eit samfunnsproblem som kan få store konsekvensar for barn og unge

Barn og unge er store delar av kvardagen sin påskulen, og lærarane spelar derfor ei viktig rollenår det gjeld å førebygge og avdekke vald og over-grep. Alle tilsette har meldeplikt til barnevernetved mistanke om alvorlege forhold, jf. opplærings-lova § 15-3. Statistikk frå Statistisk sentralbyrå(SSB) viser at skulen i 2018 melde 17 pst. avsakene for barn og unge i alderen 6–17 år.

Rapporten Internettovergrep mot barn 2015–2017, som er utarbeidd av Norsk institutt forforskning om oppvekst, velferd og aldring(NOVA) ved OsloMet, blei lagd fram i desember2018. Rapporten viser at det er ein stor auke inettovergrep der enten offer eller overgripar ernorske. Deling av bilde og film utgjorde to tre-delar, og chatting mellom vaksen og barn ellermellom vaksne utgjorde éin tredel av den straff-bare aktiviteten. Overgriparane er i stor gradmenn i alle aldrar som ikkje har vore straffa forslikt tidlegare. Kommunikasjon på nettet ser ut tilå senke terskelen for straffbar aktivitet for bådebarn og vaksne. Nettovergrep framstår i omfangog form som eit samfunnsproblem.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav i2018 ut rapporten Kunnskap om og holdninger tilvold i befolkningen. Rapporten viser at 43 pst. av til-sette i barnehage, skule og SFO har høyrt omeller kjenner til avverjeplikta i straffelova om atalle har plikt til å avverje alvorleg kriminalitet.Samtidig er 88 pst. av tilsette i relevante sektorarusikre på eller utan kjennskap til plikta.

Det er behov for betre tverrfagleg samarbeid til beste for utsette barn og unge

Utsette barn og unge og familiane deira har oftebehov for hjelp frå fleire offentlege tenester. Sjølvom tenestene i seg sjølve er gode, ser vi at nokrebarn og unge ikkje får den hjelpa dei treng forditenestene ikkje samarbeider godt nok. Dette kanskyldast fleire forhold, til dømes forskjellig tol-king av regelverket om deling av informasjon.

Kunnskapsdepartementet leiar det femårigetverrdepartementale 0–24-samarbeidet, som gjeldfor perioden 2015–20, jf. omtale under Strategiarog tiltak.

Regjeringa samarbeider med fleire bykommu-nar om områdesatsingar i utsette byområde somer prega av opphoping av levekårsutfordringar.Årsmeldinga for 2018 for Groruddalssatsinga visermellom anna til at eit sentralt element i utfor-dringsbildet er at ein svært stor del av barna i Gro-ruddalen ikkje kan nok norsk når dei startar påskulen. Om lag 45 pst. av alle elevar på 1. trinn iGroruddalen fekk i 2018 vedtak om særskild språ-kopplæring. Årsmeldinga viser også til at delenelevar som består vidaregåande opplæring, erfleire prosentpoeng lågare i Groruddalen enn iresten av Oslo. I nokre av dei utsette del-bydelanehar under halvparten av elevane bestått vidaregå-ande opplæring etter 5 år.

Det er store forskjellar i korleis skulen møter elevar med stort læringspotensial

Regjeringa har merka seg at det er store forskjel-lar i korleis skulane tilpassar undervisninga til ele-var med stort læringspotensial, jf. NOU 2016: 14Mer å hente. Bedre læring for elever med stortlæringspotensial og funna i undersøkinga Spørsmåltil Skole-Norge høsten 2018.


Tiltak for å styrke tidleg innsats i grunnopplæringa

Ekspertgruppa for barn og unge med behov forsærskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) foresloi rapporten Inkluderende fellesskap for barn ogunge å fjerne den individuelle retten til spesialpe-dagogisk hjelp og spesialundervisning, og i sta-den bygge opp eit meir heilskapleg system derfagkompetansen kjem nærare elevane. Regjeringavil bevare den lovfesta retten til å få spesialpeda-gogisk hjelp og spesialundervisning, men meinerat det er nødvendig å få til ei endring av praksis.For å få meir kunnskap om kva som kan vere god,inkluderande praksis for barn og unge med behovfor særskild tilrettelegging, har departementet i2019 lyst ut 5 mill. kroner til kommunar for å gjen-nomføre pilotprosjekt. Departementet planleggogså eit større forskingsprosjekt for ei meir syste-matisk utprøving av konkrete modellar. Målet er åfå til eit betre tilpassa pedagogisk tilbod og styrketilbodet til barn og unge med behov for særskildtilrettelegging. Erfaringane frå prosjekta skalsidan danne grunnlaget for endringar i kommu-


nane og legge grunnlaget for vidare politikkutvik-ling.

Regjeringa legg hausten 2019 fram ei meldingom tidleg innsats og inkluderande fellesskap. Mel-dinga vil mellom anna omfatte vurderingar av for-slaga frå ekspertgruppa for barn og unge medbehov for særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa) og ein del forslag frå Stoltenberg-utvalet,som har sett på kjønnsforskjellar i grunnopplæ-ringa, jf. omtale under Utviklingstrekk og utfor-dringar. Meldinga skal omfatte både barnehage,skule og SFO, vurderingar av det statlege oglokale støttesystemet og av korleis det tverrfag-lege og fleirfaglege samarbeidet mellom tenes-tene kan styrkast, slik at kompetansen skal komenærare barnet og eleven.

Opptrappingsplan for barn og unge si psykiske helse

Regjeringa la i juni 2019 fram Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiskehelse (2019–2024). Gjennom tiltaka i planen vilregjeringa at fleire skal få god psykisk helse oggod livskvalitet, og at dei som treng det, skal få eitgodt behandlingstilbod. Planen inneheld både hel-sefremjande, førebyggande og behandlingsrettatiltak, og omfattar barn og unge i alderen 0–25 år.Planen kjem i tillegg til strategien for psykiskhelse Mestre hele livet (2017–2022), som blei lagdfram i august 2017, og som er retta mot heilealdersspennet i befolkninga.

Oppfølging av opptrappingsplanen mot vald og over-grep

Regjeringa er godt i gang med oppfølginga avProp. 12 S (2016–2017) Opptrappingsplan motvold og overgrep (2017–2021). Planen omfattar til-tak som gjeld meir kompetanse om vald og over-grep for dei tilsette i barnehagar og skular, og til-tak som skal gjere barn og unge betre i stand til åforstå kva vald og overgrep er, og korleis ein kanfå hjelp viss ein er utsett for dette. Tiltaka vil ogsåbidra til å oppfylle punkt i regjeringsplattforma omå ha seksualitet og grensesetjing som tema i bar-nehagane og betre seksualundervisninga i grunn-skulen, og legge vekt på grensesetjing og respektfor eigne og andre sine grenser.

Det er i samband med opptrappingsplanenmot vald og overgrep utvikla tilbod til dei sektor-ane som arbeider med barn, for å betre kompetan-sen til dei tilsette om kva vald og overgrep er, ogkorleis ein kan førebygge eller avdekke dette. Deter også utvikla læringsressursar for bruk i barne-

hagar og skular, jf. Prop. 1 S (2019–2020) forBarne- og familiedepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet leiar eitsamarbeid om oppfølginga av oppmodingsvedtaknr. 605, 25. april 2017 om ein eigen strategi motinternettrelaterte overgrep. Dette er viktig settopp mot arbeidet mot mobbing og seksuell trakas-sering i skulen. I budsjettforliket for 2019 blei detløyvd 2 mill. kroner over Kunnskapsdepartemen-tets kap. 225, post 75 til den frivillige organisasjo-nen Barnevaktens nettvett-program, jf. Innst. 12 S(2018–2019). Programmet skal bidra til betre opp-læring om nettvett i skulen. Seksualitet, vald ogovergrep er òg viktige tema i dei nye læreplanane.Mellom anna skal det tverrgåande temaet folke-helse og livsmeistring bidra til at elevane blir med-vitne om eigne og andre sine grenser.

Regjeringa har tidlegare sørgt for å skjerpekravet til politiattest for å bli tilsett i barnehage oggrunnskule, og kravet er no utvida til å omfatte til-sette på skular med eldre elevar. Frå 1. august2019 er det forbod mot å få tilsetjing i vidaregå-ande skular, friskular og folkehøgskular for perso-nar som er dømde for seksuelt misbruk av min-dreårige.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trau-matisk stress (NKVTS) og Justis- og beredskaps-departementet skal i 2019 gjennomføre ein kam-panje om plikta til å avverje vald i nære relasjonarog overgrep, jf. § 196 i straffelova. Kampanjen erretta mot helsepersonell og tilsette i barnehagarog skular, og skal medverke til at dei tilsette blirmeir bevisste på avverjingsplikta.

0–24-samarbeidet, områdesatsingane og andre tiltak skal bidra til betre tverrfagleg samarbeid til beste for utsette barn og unge

Kunnskapsdepartementet leiar det femårige 0–24-samarbeidet, der også Helse- og omsorgsde-partementet, Barne- og familiedepartementet,Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- ogberedskapsdepartementet deltek. Satsinga gjeldperioden 2015–20, og målet er å styrke oppføl-ginga av utsette barn og unge i alderen 0–24 årgjennom betre samarbeid mellom tenestene for åhindre fråfall i vidaregåande opplæring og seinareutanforskap i samfunnet.

I 2020 startar mellom anna eit treårig pilotfor-søk for programfinansiering for perioden 2020–22, jf. omtale under kap. 226, post 64 Programfi-nansiering av 0–24-samarbeidet.

Som eit eige tiltak er regjeringa i gang med ågreie ut moglege tiltak for å gi fylkeskommunane


eit utvida og heilskapleg ansvar for alle 16–24-åringane.

Kunnskapsdepartementet vil vidareføre områ-desatsinga i Groruddalen for perioden 2017–26og områdesatsingane i Oslo Sør og indre Osloaust for perioden 2018–26, jf. kap. 226, post 21,programkategori 07.90 Integrering og mangfaldog Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.

Tiltak for å betre tilbodet til elevar med stort læringspotensial

Prinsippet om tilpassa opplæring gjeld alle elev-ane. Elevar med stort læringspotensial må få møteforventningar og utfordringar i skulen slik at deiopplever meistring og anerkjenning. Skulane måha kunnskap om og kompetanse til å møte elevarmed stort læringspotensial. Regelverket gir godehøve til forsering og fleksibilitet. Slik kan skulanegi utfordringar og motiverande undervisning tilbarn og elevar med stort læringspotensial. Utdan-ningsdirektoratet har hausten 2019 publisert einrettleiar om elevar med stort læringspotensial.Rettleiaren viser skulane og skuleeigarane kvahandlingsrom dei har når det gjeld å legge til rettefor denne elevgruppa. Han er meint å vere eit opp-slagsverk som gir tilvisingar til meir grundiginformasjon om reglane.

Utdanningsdirektoratet utviklar ein e-lærings-modul for at lærarar i skulen og tilsette i pedago-gisk-psykologisk teneste (PP-tenesta) skal fåbetre kompetanse når det gjeld elevar med stortlæringspotensial. Innhaldet i e-læringsmodulenblir etter planen ferdig våren 2020. Spørsmål omelevar med stort læringspotensial blei tekne oppatt i ei spørjing til Skule-Noreg hausten 2018.Departementet ønsker også informasjon om kor-leis barnehagane følger opp barn med stortlæringspotensial.

I oppfølginga av Realfagsstrategien blei dethausten 2016 starta ei treårig utprøving med eta-blering av talentsenter for elevar med høgtlæringspotensial i realfag på 7.–10. trinn og i dei toførste åra i vidaregåande opplæring. Talentsenteraer plasserte ved vitensentera i Oslo, Bergen,Tromsø og Trondheim. Norsk institutt for studierav innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) hari 2019 gjennomført ei evaluering der konklusjonener at talentsentera har etablert eit tilbod som erimponerande i kvalitet og omfang, og som inspire-rer og løftar elevane. Kunnskapsdepartementetforeslår at talentsentera blir vidareført som eivarig ordning.

Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompe-tanse


Mange lærarar manglar relevant kompetanse

Grunnopplæringa stiller store krav til kompetan-sen hos lærarane. Det er godt dokumentert fråforskinga at elevane lærer meir når lærarane harfordjuping i det faget dei underviser i. Regjeringaer derfor bekymra over delen lærarar som entenikkje har fordjuping i faget dei underviser i, ellersom ikkje er formelt kvalifiserte for tilsetjing.

Statistikk frå Grunnskolens Informasjonssys-tem (GSI) viser at 27 pst. av matematikklærarane,19 pst. av norsklærarane og 39 pst. av engelsklær-arane i grunnskulen manglar fordjuping i faget iskuleåret 2018–19. Talet på lærarar som ikkjeoppfyller kompetansekrava i matematikk, norskog engelsk, har gått ned med nesten 8 000 frå2015 til 2018. I skuleåret 2018–19 var om lag 3 900personar i undervisningsstillingar i grunnskulenikkje kvalifiserte for tilsetjing. Dette utgjer ifølgeGSI 5,7 pst. av alle lærarane i grunnskulen, og erein auke frå 5,6 pst. i skuleåret 2017–18. Ei nyundersøking frå SSB våren 2019 omfattar ogsåkompetansen til lærarar som ikkje er kvalifisertefor tilsetjing, og som dermed ikkje tel med i GSI.Då blir delen lærarar som underviser i norsk,matematikk og engelsk utan tilstrekkeleg kompe-tanse, høgare: 34 pst. for matematikk, 23 pst. fornorsk og 51 pst. for engelsk.

I TALIS-studien frå 2018 seier kvar femte lærarat dei har eit «stort behov» for betre kunnskap omå integrere IKT i undervisninga. Vidare seier kvarsjette lærar at dei har eit «stort behov» for meirkunnskap om undervisning av elevar med sær-lege opplæringsbehov.

Meir bruk av IKT i opplæringa i form av sys-tem, plattformer, digitale einingar og digitale lære-middel krev auka kompetanse hos lærarar og sku-leleiarar når det gjeld samanhengar, moglegheiterog utfordringar. God forståing av informasjons-tryggleik og personvern er også viktig for å lyk-kast med digital utvikling.

Mange lærarar opplever overgangen frå utdan-ninga til yrket som vanskeleg. Dei første åra somnytilsett lærar kan vere krevjande, men er samti-dig viktige for å utvikle seg i lærarrolla. Trass iinnsatsen for å styrke omfanget av og kvalitetenpå rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar, viserei evaluering frå Rambøll at berre seks av ti fåreller har fått rettleiing. I TALIS-studien frå 2018svarer mange nyutdanna lærarar (rekna til ogmed fem år etter tilsetjing) at dei får for lite faglegoppfølging i overgangen frå utdanning til yrke.


Skular har ulike behov for kompetanse ogulike føresetnader for å drive kompetanseutvik-ling. Ein gjennomgang av tidlegare nasjonalekompetanseutviklingstiltak viser at ein viktig fak-tor for eit vellykka utviklingsarbeid er at avgjerderog prioriteringar må gjerast av dei som skal gjen-nomføre tiltaka.

Regjeringa meiner det i framtida vil vere eitbehov for å satse på kompetanseutvikling foryrkesfaglærarar og instruktørar. Den nye tilbods-strukturen for fag- og yrkesopplæringa, som skalinnførast hausten 2020, vil føre til nye kompetan-sebehov for mange yrkesfaglærarar og instruk-tørar når dei skal tilpasse seg nye fag og utdan-ningsprogram.


Tiltak for å gi fleire lærarar relevant kompetanse

Styrking av lærarutdanningane

Regjeringa ønsker at læraryrket skal vere attrak-tivt for fleire, og at elevane skal møte lærarar medgod fagkunnskap i faga dei underviser i. Etter atdet i 2005 blei innført karakter- og poengkrav foropptak til lærarutdanningane, har det vore einauke i delen studentar som fullfører. I 2016 bleidet innført krav om karakteren 4 i matematikk forå kome inn på grunnskulelærar- og lektorutdan-ningane. Sett under eitt er det fleire studentar somstartar no, enn før innføringa av kravet. Dei sisteåra har det vore færre studentar som fell ifrå etterførste studieår, enn tidlegare. Det er ikkje grunn-lag for å seie at 4-kravet gir færre lærarstudentar ieit lengre perspektiv. Rekrutteringa til grunnsku-lelærarutdanninga for trinn 1–7 har vist seg meirsårbar enn rekrutteringa til dei andre utdannin-gane. 4-kravet gir likevel mest meining for studen-tane ved denne utdanninga sidan dei skal beståminst 30 studiepoeng i matematikk. Erfaringaviser at mange studentar slit med matematikkfa-get, noko som kan ha bidrege til sviktande gjen-nomføring tidlegare.

Våren 2017 lanserte regjeringa Lærerutdan-ning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samar-beid i lærerutdanningene. Strategien er retnings-givande for arbeidet med å utvikle lærarutdannin-gane. Det er eit sentralt mål å utvikle samarbeidetmellom universitet, høgskular og barnehage- ogskulesektoren. Sjå også omtale av barnehagelær-arutdanninga i programkategori 07.30 Barne-hagar og omtale av høgare utdanning underkap. 260 Universitet og høgskular.

Den desentraliserte ordninga for kompetanseutvik-ling skal sikre at tiltaka er betre tilpassa lokale behov

I oppfølginga av Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst– tidlig innsats og kvalitet i skolen blei det i 2017innført ei desentralisert ordning for kompetanse-utvikling i skulen. Ordninga inneber at bruken avstatlege kompetansemidlar skal vere betre til-passa lokale behov. Alle fylke har etablert samar-beidsforum der kommunar, fylkeskommunen,universitet, høgskular og fylkesmannen er med.Utdanningsdirektoratet fordeler dei statlege mid-lane gjennom fylkesmannen til kvart einskilt sam-arbeidsforum. Sjå omtale under kap. 226, post 21.

Vidareutdanning skal bidra til at fleire lærarar får fordjuping i faga dei underviser i

Regjeringa har som mål at alle lærarar skal hafordjuping i faga dei underviser i, og vil haldefram med satsinga på vidareutdanning for lærararog skuleleiarar. I perioden 2014–19 har Utdan-ningsdirektoratet gitt om lag 34 000 tilbod omvidareutdanning til lærarar gjennom Kompetansefor kvalitet – strategi for lærere og skoleledere fremmot 2025. Det er stadig fleire lærarar som søkervidareutdanning. Vidareutdanninga har medverkatil at fleire lærarar har tilstrekkeleg utdanning iundervisningsfaga sine. Samtidig vil det framleisvere utfordringar med å oppfylle kompetanse-krava innan 2025. Departementet vil framleis følgeutviklinga nøye. I studieåret 2019–20 har 1 200lærarar fått innvilga søknad om vidareutdanning iengelsk. Samtidig er det innvilga 1 646 søknader imatematikk og 1 230 søknader i norsk. Sjå ogsåomtale under kap. 226, post 22.

Karrierevegen som lærarspesialist skal bidra til at erfarne lærarar blir i yrket

Regjeringa ønsker å halde på gode lærarar i klas-serommet, og starta i 2015 ei pilotering av ein nykarriereveg for lærarar som lærarspesialist. Regje-ringa har som mål å auke talet på lærarspesialistartil totalt 3 000 innan utgangen av 2022 og gi alleskular tilgang til lærarspesialist i begynnaropplæ-ring. Det vil vere ein styrke for kompetanseut-viklinga i skulen at det finst spesialistar i dei flestesentrale skulefaga, og i tillegg innanfor områdesom begynnaropplæring, profesjonsfagleg digitalkompetanse, opplæring av minoritetsspråklegeelevar og spesialpedagogikk. Sjå omtale underkap. 226, post 21.


Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar skal gi ein god overgang frå utdanninga til yrket

Regjeringa ønsker at nyutdanna nytilsette lærararskal få god støtte og rettleiing slik at dei blirtrygge i lærarrolla. I samarbeid med organisasjo-nar for barnehage, skule og høgare utdanning laregjeringa hausten 2018 fram prinsipp og forplik-tingar for rettleiing av nyutdanna nytilsette læra-rar i barnehage og skule. Desse er ein del av deinasjonale rammene for rettleiing av nyutdannanytilsette lærarar og skal gjelde ut juli 2021.Utdanningsdirektoratet har utvikla ein nettbasertrettleiar om kjenneteikn på gode lokale rettlei-ingsordningar og laga nye rammer for vidareut-danningstilbod i rettleiing som startar opp haus-ten 2020. Utdanningsdirektoratet forvaltar ogsåeit tilskot på 60 mill. kroner som kommunar ogfriskular kan søke på til rettleiing av nyutdannanytilsette lærarar i grunnskulen. Kunnskapsde-partementet har sett i gang ei evaluering av tiltakai dei nasjonale rammene for rettleiing. Sluttrappor-ten er venta i 2021. Sjå også omtale underkap. 226, post 21, kap. 226, post 61, kap. 231,post 21 og kap. 260, post 50.

Tiltak for å heve den digitale kompetansen blant lærarar

For å kome i møte fleire av dei behova for kompe-tanseutvikling som lærarar sjølve melder om iTALIS-studien frå 2018, er det i dei siste åra blitttilbode vidareutdanning i mellom anna profesjons-fagleg digital kompetanse og programmering. Detblir også tilbode lærarspesialistutdanning og mog-legheit for å vere lærarspesialist i profesjonsfaglegdigital kompetanse. I tillegg skal alle vidareutdan-ningstilbod til lærarar legge til rette for refleksjonom kva den digitale utviklinga betyr for innhaldetog arbeidsmetodane i faget, og gi lærarane erfa-ring med å nytte digitale ressursar for å nå kompe-tansemålet til faga.

Tiltak for å heve kompetansen til yrkesfaglærarane

Gode yrkesfaglærarar med oppdatert fagkunn-skap bidreg til relevant og praktisk opplæring forelevane, noko som vil kunne føre til at fleire fullfø-rer og består fagopplæringa. Regjeringa sette der-for hausten 2015 i gang ei satsing på yrkesfaglæra-rane – Yrkesfaglærerløftet – for fremtidens fagarbei-dere. Satsinga skal bidra til å rekruttere fleireyrkesfaglærarar og sørge for at fleire får ei god-kjend lærarutdanning, og at yrkesfaglærarar harhøve til å delta i etter- og vidareutdanning.

Yrkesfaglærerløftet vil bli ført vidare i 2020. Frå2019 blei fylkeskommunane med i den desentrali-serte ordninga for kompetanseutvikling. Det er eirekke tiltak som inngår i denne ordninga, mellomanna midlar til hospitering og fagleg oppdatering iregi av arbeidslivet. Midlane som gjeld yrkesfag,er skilde frå dei etablerte samarbeidsforuma. Einviktig grunn er at det er andre aktuelle tilbydararav kompetanseutvikling enn universitet og høg-skular innanfor yrkesfag, til dømes bedrifter, opp-læringskontor, bransjeorganisasjonar og fagsku-lar.



Ulike årsaker til at ein del elevar ikkje får fullverdig vitnemål frå grunnskulen

Grunnskulepoeng er ein samla poengsum som erberekna ut frå alle standpunkt- og eksamenska-rakterar på vitnemålet til den einskilde eleven.Poengsummen legg grunnlaget for opptak til vida-regåande opplæring. Den gjennomsnittlegepoengsummen for alle elevar har gått opp i dei sei-nare åra, og sist frå 41,8 poeng i skuleåret 2017–18 til 42 poeng i 2018–19.

Det er framleis slik at ein del elevar ikkje fårfullverdig vitnemål frå grunnskulen. For skuleåret2018–19 mangla 5,3 pst. av elevane karakter imeir enn halvparten av faga, same del som for2017–18, og dei fekk derfor ikkje utrekna grunn-skulepoeng. Årsakene til at elevar manglar karak-terar, er samansette og kan til dømes vere ateleven har individuell opplæringsplan og fritak fråvurdering, eller at eleven nyleg har kome tilNoreg og derfor ikkje deltek i ordinær undervis-ning i alle fag.

Stoltenberg-utvalet peikar i NOU 2019: 3 Nyesjanser – bedre læring på at kjønnsforskjellen igrunnskulepoeng i jentenes favør blir forsterka avutdanningsnivået til foreldra. Gutar som har for-eldre med låg utdanning, har nesten 12 færregrunnskulepoeng enn jenter som har foreldremed høg utdanning. Desse gutane har dermed eidobbel ulempe i utdanningssystemet.

Regjeringa er bekymra for dei elevane somikkje får fullverdig vitnemål frå grunnskulen, ogfølger med på utviklinga. Elevar som fell utanforpå ungdomsskulen, strevar ofte seinare i livet.

Dei nasjonale prøvane i engelsk og rekninghar målt utviklinga sidan 2014 og dei nasjonaleprøvane i lesing sidan 2016. For 2018 er det ingaendring for elevar på 5. trinn i engelsk og rekning.For lesing er det ein reduksjon i delen elevar på


både lågaste nivå og høgaste nivå. Gutane er ifleirtal på høgaste nivå i rekning, og jentene er ifleirtal på høgaste nivå i lesing. I snitt prestererjentene i større grad enn gutane på det mellomstemeistringsnivået. Kjønnsforskjellane har vore sta-bile over tid. For elevar på 8. trinn er det i snittinga endring frå tidlegare. Også her er gutane ifleirtal på høgaste nivå i rekning og jentene i fleir-tal på høgaste nivå i lesing. For engelsk er det jam-nare kjønnsfordeling. I dei siste fem åra har delengutar på dei to lågaste nivåa i engelsk blitt redu-sert. For elevar på 9. trinn, som tek dei sameprøvane som elevane på 8. trinn, er det fleire somskårar på dei to høgaste nivåa, noko som er for-venta sidan desse elevane har gått eitt år meir påskulen.

Norske elevar har delteke i Programme forInternational Student Assessment (PISA) i 2018, ogresultata kjem i desember 2019. Norske elevardeltek i Trends in International Mathematics andScience Study (TIMSS) i 2019. Resultata kjem i2020.

Elevar med innvandrarbakgrunn har større utfor-dringar enn andre elevar

Elevar som nyleg har kome til Noreg, og som der-for ikkje har delteke i ordinær undervisning i allefag, utgjer den største gruppa som ikkje får karak-ter i alle fag i grunnskulen. Elevar som sjølve harinnvandra, er overrepresenterte på dei to lågastemeistringsnivåa på nasjonale prøvar på 8. trinn.Butida har stor betydning for meistringsnivået tilelevane, sidan tida har mykje å seie for utviklingav gode norskferdigheiter. Dei som har budd iNoreg i 5–6 år, nærmar seg nivået i lesing til deinorskfødde elevane med innvandrarforeldre. Deter likevel ein langt større del av norskfødde elevarmed innvandrarforeldre på dei to lågaste meist-ringsnivåa enn elevar utan innvandrarbakgrunn,43 pst. mot 22 pst. Sjå meir omtale i kap. 11 Målfor integrering.

Regjeringa er bekymra over at ein del elevarmed innvandrarbakgrunn har eit dårlegare grunn-lag frå grunnskulen enn andre elevar. Dette kangjere det vanskelegare for dei å fullføre og beståvidaregåande opplæring.

Kva bidreg skulen med når det gjeld læringa til elevane?

Det er stort mangfald i den norske skulen, ogfamiliebakgrunnen til elevane, som utdanninga oginntekta til foreldra og eventuell innvandrarbak-grunn, forklarer mykje av skuleprestasjonane

deira. Ei undersøking av skulebidragsindikatorarser på kva som er skulen sitt bidrag til læringa igrunnskulen, kontrollert for familiebakgrunnentil elevane og tidlegare skuleresultat. Undersø-kinga viser forskjellen mellom det resultatet elev-ane ved ein skule faktisk oppnår, og det som erforventa resultat kontrollert for bakgrunnsfaktor-ane.

Skulebidraget er ein relativ størrelse der einmåler alle skulane mot eit landsgjennomsnitt. Einpositiv verdi vil seie at skulebidraget er høgareenn snittet, ein negativ verdi vil seie at bidraget erlågare enn snittet. Ein negativ verdi betyr altsåikkje at skulen bidreg negativt til elevresultatet,men at bidraget er lågare enn snittet. Skulebidrag-sundersøkinga i 2019 viser at éin av fem kommu-nar ligg under forventa skulebidrag på mellom- ogungdomstrinnet.

I desember 2018 publiserte Utdanningsdirek-toratet skulebidragsindikatorar for vidaregåandeskule. Denne undersøkinga kontrollerer forkaraktergjennomsnitt frå trinnet under, utdan-ningsprogram, trinn og kjønn. Resultata viser atdet er tydelege forskjellar mellom skulane når detgjeld kor mykje dei bidreg med, særleg når detgjeld å få elevane til å bestå. Analysen viser at omlag ein av tre skular har bidrag som er forskjelligefrå landsgjennomsnittet. Eit anna funn er at det erstørre forskjellar mellom fylka på yrkesfag enn påstudieførebuande program.

Utfordringar når det gjeld digitale ferdigheiter og bruk av IKT i opplæringa

Regjeringa viser i Framtid, fornying og digitalise-ring. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringa2017–2021 til at digitale ferdigheiter og bruk avIKT i opplæringa er ein svært sentral del forlæringa til elevane. Digitale ferdigheiter er likegrunnleggande som lesing, skriving, rekning ogmunnlege ferdigheiter, og inngår i det vi omtalarsom kompetansar for det 21. hundreåret. Bruk avteknologi i undervisninga opnar for nye mogleg-heiter og utfordringar i opplæringa. God imple-mentering av bruk av IKT krev derfor ei målbe-visst og strategisk tilnærming.

Ei av dei mest samfunnskritiske oppgåvene tilUtdanningsdirektoratet er å utarbeide og gjen-nomføre prøvar og eksamenar. Dagens IKT-løys-ingar for digital prøve- og eksamensgjennomfø-ring er over ti år gamle og utdaterte, både teknolo-gisk og funksjonelt. Mange elevar er ekskludertefrå å delta på nasjonale prøvar, kartleggingsprøvarog læringsstøttande prøvar fordi løysinga i dagikkje er universelt utforma. Markedet for system


for prøvegjennomføring har også utvikla seg rasktog kan tilby ei rekke nye funksjonar som dagenssystem ikkje har.

Fleire elevar fullfører vidaregåande opplæring

Regjeringa har som mål at innan 2030 skal ni av tielevar fullføre og bestå vidaregåande opplæring. Idei siste åra har det vore ein auke i delen elevarsom gjennomfører vidaregåande opplæring innanfem år. 75,3 pst. av elevane som starta i vidaregå-ande opplæring i 2013, hadde fullført og bestått

fem år etter. Dette er den største delen nokongong og er ein liten auke samanlikna med 2012-elevkullet. Ein del av elevane og lærlingane somikkje fullfører og består i løpet av fem år, kjem til-bake til vidaregåande opplæring og fullfører sei-nare. Dersom måletidspunktet blir sett til ti åretter påbyrja opplæring, er det om lag 80 pst. somfullfører og består. For 2008-elevkullet inneber detat nesten 10 prosentpoeng fleire har fullført ogbestått ti år etter påbyrja opplæring samanliknamed etter fem år.

Figur 4.2 Variasjonar i gjennomføring mellom fylka (prosentdel som har fullført innan fem år)

Kjelde: SSB

Figur 4.3 Oppnådd kompetanse fem år etter at elevane begynte i vidaregåande opplæring (prosentdel)

Kjelde: SSB

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Finnm

ark

Trom

s

Nordland

Østfold

Hedmark

Oppland

Aust-Agder

Sør-Trø

ndelag

Vestfold

Hordaland

Buskeru

d

Nord-T

røndelag

Rogaland

Telemark

Vest-Agder

Møre

og Romsd

alOslo

Sogn og Fjord

ane

Akershus

2000–05 2010–15 2013–18

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1994

–199

9

1999

–200

4

2004

–200

9

2009

–201

4

2010

–201

5

2011

–201

6

2012

–201

7

2013

–201

8

1994

–199

9

1999

–200

4

2004

–200

9

2009

–201

4

2010

–201

5

2011

–201

6

2012

–201

7

2013

–201

8

1994

–199

9

1999

–200

4

2004

–200

9

2009

–201

4

2010

–201

5

2011

–201

6

2012

–201

7

2013

–201

8

Totalt Studieførebuande Yrkesførebuande

Slutta undervegs

Gjennomført utan bestått

Framleis i vgo

Fullført på meir ennnormert tid

Fullført på normert tid


Om lag halvparten av elevane vel yrkesfaglegeutdanningsprogram på vidaregåande opplæringtrinn 1 (Vg1). Blant elevar som byrja på eit studie-førebuande utdanningsprogram i 2013, hadde omlag 9 av 10 fullført med studiekompetanse innanfem år. Blant elevar som byrja på yrkesførebuandeutdanningsprogram i 2013, hadde 36 pst. fullførtmed yrkeskompetanse. 26 pst. hadde fullført medstudiekompetanse.

I 2018 fekk 21 700 yrkesfagelevar læreplass i eibedrift. Det er 74 pst. av dei som søkte. Det varbåde det høgaste talet på læreplassar og den stør-ste delen av søkarane nokon gong. Det er likevelfor mange som ikkje får læreplass, og dette er imange tilfelle ei årsak til at elevar ikkje fullførerskulen. Sidan 2013 er lærlingtilskotet gått oppmed nærare 25 000 kroner per kontrakt.

98 pst. av 16-åringane som avslutta grunnsku-len våren 2018, var i vidaregåande opplæring 1.oktober same år. Det er særleg i overganganemellom trinna at elevar sluttar eller gjer omval.Men mange elevar har gått ganske lenge i vidare-gåande opplæring før dei sluttar. Mange elevar påyrkesfaglege utdanningsprogram sluttar i over-gangen mellom skule og læreplass, medan einrelativt stor del av elevane på studieførebuandeprogram stryk til dei siste eksamenane. Regje-ringa forventar god dialog mellom vidaregåandeopplæring, fagskular og universitets- og høgskule-sektoren for å sikre gode val av utdanning oggode overgangar mellom utdanningsnivåa, jf.Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høy-ere utdanning.

Ein analyse frå Utdanningsdirektoratet i 2018viser kva dei som ikkje får læreplass, gjer. Vedutgangen av 2017 var det 5 520 søkarar med ung-domsrett som ikkje hadde fått godkjend lære-plass. Analysen viser kva slags aktivitet dei var ifram til juni 2018. 29 pst. av desse hadde fått opp-læringskontrakt eller starta med fagopplæring iskule. 7 pst. av ungdommane hadde starta somlærling eller lærekandidat før juni 2018. 24 pst. avsøkarane starta i vidaregåande skule eller tok fagsom privatist. 18 pst. av ungdommane var i aktivi-tet i regi av oppfølgingstenesta. For 20 pst. avsøkarane er det ukjent kva dei gjer.

Delen innvandrarar og norskfødde med inn-vandrarforeldre som har fullført og bestått vidare-gåande opplæring, har auka i dei siste åra, menframleis er det mange av dei som sjølve har inn-vandra som ikkje gjennomfører vidaregåande opp-læring. 58 pst. av innvandrarane som starta i vida-regåande opplæring i 2013, fullførte og bestod iløpet av fem år. Til samanlikning var delen 74 pst.for norskfødde med innvandrarforeldre og 77 pst.

for andre elevar. Sjå kap. 11 Mål for integreringfor meir omtale av skuleresultata til elevar medinnvandrarbakgrunn.

Etter at dei nye fråværsreglane i vidaregåandeopplæring kom hausten 2016, har både timefrå-vær og dagsfråvær gått ned. Dagsfråværet hargått ned med 40 pst. frå fem dagar i skuleåret2015–16 til tre dagar i 2018–19. Timefråværet erlitt høgare i 2018–19 enn i 2017–18, men er fram-leis lågare enn det var før fråværsgrensa blei inn-ført. Fråværsgrensa skal evaluerast av Fafo, ogsluttrapporten kjem i juni 2020. Ifølge dei to førstedelrapportane, som kom i høvesvis 2017 og 2018,har fråværet gått ned som følge av at fråværs-grensa blei innført. Regjeringa er nøgd med at ele-vane er meir på skulen. Dette vil kunne bidra tilbetre læring og gjere det lettare for skulane åfange opp elevar som slit.

Etter at fråværsgrensa blei innførd viser tal fråUtdanningsdirektoratet at andelen som ikkje fårkarakter i minst eitt fag har vore stabil. I denandre delrapporten frå evalueringa av fråværs-grensa skriv likevel Fafo at forskarane harberekna at det kan vere større risiko for at særlegutsette elevar ikkje får karakter. Det gjeld særlegelevar med låge karakterar frå grunnskulen ogelevar med høgt fråvær. Kunnskapsdepartementetfølger utviklinga for denne gruppa tett.

Frå hausten 2019 vil det vere mogleg å få unn-tatt fråvær som gjeld delar av den obligatoriskekøyreopplæringa, frå fråværsgrensa. Det vil gjeredet lettare å kombinere køyreopplæring og skule.

Struktur og innhald i vidaregåande opplæring

Vidaregåande opplæring skal førebu elevane påvidare studium eller deltaking i yrkeslivet. Skalein lykkast med det, må innhaldet i opplæringavere tilpassa behova i høgare utdanning ogarbeidsmarknaden, slik at elevane får nødvendigekunnskapar og ferdigheiter. I tillegg må kvalitetenpå undervisninga vere god.

Ikkje alle elevar er godt nok førebudde påovergangen frå vidaregåande skule til høgareutdanning. Ifølge rapporten Studieforberedt etterstudieforberedende? frå 2016 frå Nordisk instituttfor studier av innovasjon, forskning og utdanning(NIFU) har mange elevar lite trening i å lese langeakademiske tekstar, mange er svake i akademiskskriving, og fleire elevar er ikkje gode nok i kritisktenking. Utvalet for vidaregåande opplæring, Lied-utvalet, leverte i desember 2018 ei delinnstilling,NOU 2018: 15 Kvalifisert, forberedt og motivert,som omtalar sterke og svake sider ved den vidare-gåande opplæringa. I delinnstillinga er ferdighei-


ter i engelsk trekte fram som viktig for dei elevanesom skal studere. Utvalet meiner at det er ei svak-heit at elevar på studieførebuande avsluttarengelsk allereie etter Vg1. Lied-utvalet stillerfleire spørsmål ved struktur og innhald i dagensopplæring, mellom anna om retten til vidaregå-ande opplæring har for tronge vilkår, og om vida-regåande opplæring har rom for fagleg fordjupingog fører til at elevane er kvalifiserte for neste nivå.Desse og andre spørsmål vil utvalet kome tilbaketil i hovudrapporten, som blir lagd fram i desem-ber 2019.

Noreg treng fagarbeidarar

Noreg kjem til å mangle fagarbeidarar i framtida.Tal frå SSB viser at Noreg kan trenge 100 000fleire fagarbeidarar i 2035. I 2018 fekk 74 pst. avalle søkarar læreplass. Det er den største delensidan målingane starta i 2011, men det er framleisikkje godt nok. Gode og mange nok fagarbeidararer heilt sentralt for å møte behova i arbeidslivet ogfor verdiskaping i framtida.


Tiltak for å bidra til at fleire elevar får fullverdig vitnemål frå grunnskulen: tidleg innsats, inkluderande fellesskap og fagfornying

Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding omtidleg innsats og inkluderande fellesskap. Måletmed meldinga er å styrke arbeidet med tidleg inn-sats og å legge til rette for eit godt tilpassa oginkluderande tilbod for alle barn og unge – uav-hengig av sosial, kulturell og språkleg bakgrunn,kjønn, kognitive og fysiske skilnader. For meiromtale, sjå under målet Barn og unge som harbehov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utviklapotensialet sitt.

Regjeringa har som mål å gi barn og unge medinnvandrarbakgrunn gode norskkunnskapar,grunnleggande ferdigheiter og fagleg kompe-tanse gjennom likeverdige utdanningsløp. Formeir omtale av regjeringa sin strategi Integreringgjennom kunnskap for perioden 2019–22, sjå pro-gramkategori 07.90 Integrering og mangfald.

I oppfølginga av Meld. St. 28 (2015–2016) Fag– Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunn-skapsløftet og Innst. 19 S (2016–2017) blir lære-planane for grunnskulen og fellesfaga i vidaregå-ande opplæring fornya. Utkast til nye læreplanarhar vore ute på høyring våren 2019 og skal bli fast-sette hausten 2019. Heile fagfornyinga skal tre ikraft frå skuleåret 2020–21.

Oppfølgingsordninga og andre tiltak for å støtte skular som ligg under nedre grense for skulekvalitet, eller som skårar lågt på undersøkinga om skulebidragsindikato-rane

Regjeringa har innført ei nedre grense for skule-kvalitet i grunnskulen. Skuleeigarar som har fordårlege resultat over tid, får gjennom oppfølgings-ordninga nasjonal hjelp til å løfte kvaliteten på sku-len, mellom anna gjennom eit nasjonalt rettleiar-korps av skuleekspertar som rettleiar lærarar ogskuleleiing. Kommunane som er omfatta av ord-ninga, blir identifiserte gjennom eit indikatorsettfor kvalitet i opplæringa, og desse kommunane velaktuelle tiltak for kvalitetsutvikling i dialog medfylkesmannen. Utdanningsdirektoratet har fått ioppdrag å vurdere korleis ein kan gjere indikator-settet endå meir treffsikkert og oppfølginga betre,slik at vi er sikre på at dei kommunane og skulanesom treng hjelp, får det.

Skulebidragsundersøkinga i 2019 viser at deter store forskjellar mellom skular, og også mellomkommunar og til dels fylke, når det gjeld bidragettil læringa i grunnskulen. Undersøkinga seierikkje noko om årsakene til forskjellane.

Skulebidragsundersøkinga for vidaregåandeopplæring frå 2018 viser at det òg der er store for-skjellar mellom skular og fylke. Det er no etablertein modell for årlege publiseringar av skulebi-dragsindikatorar for vidaregåande opplæring.Dette er viktig for å kunne heve kvaliteten i opplæ-ringa.

Regjeringa vil setje ned ei ekspertgruppe, sombasert på mellom anna skulebidragsindikatoraneskal kome med anbefalingar til korleis skular ogskuleeigarar som bidreg mindre til elevaneslæring enn det vi kan forvente, kan løfte resultatasine.

Tiltak i integreringsstrategien skal bidra til å støtte elevar med innvandrarbakgrunn

Regjeringa la i oktober 2018 fram strategien Inte-grering gjennom kunnskap for perioden 2019–22,jf. nærare omtale i programkategoriane 07.30 Bar-nehagar og 07.90 Integrering og mangfald. Dei tohovudgrepa når det gjeld elevar i grunnopplæ-ringa, er– å styrke tidleg innsats for utvikling av norsk-

kunnskapar, grunnleggande ferdigheiter ogfagleg kompetanse

– å auke kompetansen blant tilsette i barnehage,grunnskule og vidaregåande opplæring for åvareta minoritetsspråklege barn og unge i heileutdanningsløpet


Departementet og Utdanningsdirektoratet er igang med oppfølginga av tiltaka.

Digitaliseringsstrategien skal bidra til betre utnytting av dei moglegheitene IKT gir

Strategien Framtid, fornying og digitalisering.Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringa 2017–2021 er tett kopla til arbeidet med fagfornyinga.Tiltak for både auka profesjonsfagleg digital kom-petanse for lærarar og utvikling og innkjøp av digi-tale læremiddel skal støtte opp under innføringaav nye læreplanar i grunnopplæringa. Strategienlegg også vekt på at staten kan støtte skuleeiga-rane ved å utvikle digitale fellesløysingar. Sjå ogsåomtale av digitalisering i del III, kap. 9 Fornye,forbetre, forenkle.

Utdanningsdirektoratet er i gang med innkjøpav eit nytt digitalt system for gjennomføring avprøvar og eksamenar. Systemet skal gi elevane ogeksamenskandidatane ei intuitiv og brukarvenn-leg teneste der elevane og kandidatane kan få vistkompetansen sin på fleire måtar enn i dag. Løys-inga skal bidra til at alle prøvar og eksamenar kanutviklast og gjennomførast i ein ny, felles digitalløysing. Dette vil mellom anna gjelde kartleg-gingsprøvar på 1.–3. trinn. Systemet vil ha bruka-ren i sentrum og skal støtte krava om universellutforming.

Fleire skal fullføre vidaregåande opplæring

Det er eit viktig mål for regjeringa at fleire fullfø-rer vidaregåande opplæring. Ungdommar somhar dårlege føresetnader for å fullføre vidaregå-ande opplæring, treng tettare og betre oppfølging.Derfor har regjeringa teke initiativet til at fylkes-kommunane skal få eit større ansvar for unge mel-lom 16 og 24 år.

Det er mellom anna innført ei ny ordning somgjer at elevar i vidaregåande skule kan skifte tilyrkesfag etter det første året på studiespesialise-ring, utan å måtte gå førsteåret om igjen. Som delav arbeidet for at fleire skal fullføre, foreslårdepartementet midlar til tiltak retta mot ungdomsom fell ut av vidaregåande opplæring.

Framtidsretta struktur og innhald i vidaregåande opplæring

Regjeringa vil legge fram ei melding om vidaregå-ande opplæring våren 2021. Meldinga vil mellom

anna ta opp i seg mange av problemstillingane fråLied-utvalet, som leverer hovudinnstillinga si idesember 2019. Stortingsmeldinga skal handleom vidaregåande opplæring i ei tid då det blir sta-dig viktigare med læring heile livet. Sentrale temavil mellom anna vere gjennomføring, innhald ogstruktur i vidaregåande opplæring. Meldinga vilòg handle om tema som rolla til fylkeskommu-nane som skuleeigar og aktørar i kompetansepoli-tikken, kapasiteten i fylkeskommunane, skular,bedrifter og verksemder. Andre døme på tema errammevilkåra for vidaregåande opplæring, inklu-dert lovverk og finansiering. Meldinga vil òg sjåpå arbeidslivet si rolle i vidaregåande opplæringog vaksne sine vilkår for å ta vidaregåande opplæ-ring.

Fag- og yrkesopplæringa skal styrkast

Regjeringa satsar på fag- og yrkesopplæringa oggjennomfører eit yrkesfagløft i samarbeid medskuleeigarane og partane i arbeidslivet. Satsingainneheld ei rekke tiltak

Ein ny tilbodsstruktur for yrkesfaga skalgjelde frå skuleåret 2020–21. Utdanningspro-gramma og dei einskilde faga skal bli meir rele-vante for arbeidslivet, mellom anna ved at elevanefår høve til å fordjupe seg tidlegare. Utdanningsdi-rektoratet har i samarbeid med partane i arbeidsli-vet revidert og utvikla nye læreplanar for dei fagasom skal endrast.

Kunnskapsdepartementet vil greie ut eit nasjo-nalt lærlingtorg. Det er ein nasjonal portal derlærebedrifter kan legge ut oversikt over ledigelæreplassar og læreplassar som kjem, noko somvil forenkle prosessen med å formidle læreplassar.Styrkinga av utstyrsstipendet frå Lånekassen,med ei særleg prioritering av dei dyrare yrkesfag-lege utdanningsprogramma, er eit viktig løft formange elevar på yrkesfag. Regjeringa ønskerfleire fagfolk med relevant og god utdanning. Fag-skulane bidreg til kompetent arbeidskraft i heilelandet. Departementet foreslår derfor midlar til100 nye studieplassar i høgare yrkesfagleg utdan-ning. Sjå òg omtale under programkategoriane07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning og 07.80Utdanningsstøtte.


Kap. 220 Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet har oppgåver innanformyndigheitsutøving, vurdering, analyse, utvikling,støtte og rettleiing i barnehagesektoren og grunn-opplæringssektoren. Arbeidet med digitaliseringog bruk av IKT i det pedagogiske arbeidet skalvere integrert i anna arbeid direktoratet gjer, og idei statlege tiltaka som blir gjennomførte påutdanningsområdet.

Løyvingane under kap. 220 finansierer ordi-nære driftsoppgåver i direktoratet. I tillegg kjemoppgåver som direktoratet har ansvaret for, mensom blir finansierte over andre kapittel. Det er tildømes mellombelse oppgåver som gjeld kvalitets-utvikling og -vurdering i barnehagen og grunn-opplæringa, jf. kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunn-opplæringa og kap. 231 Barnehagar. Omtale avverksemda til direktoratet er derfor dels plassertunder andre budsjettkapittel. Direktoratet er dele-gert mynde i forvaltningssaker som gjeld:– etatsstyring av statlege skular som gir grunn-

opplæring, jf. kap. 222– etatsstyring av fylkesmannen på barnehageom-

rådet og grunnopplæringsområdet– tilsynsarbeid som følger av barnehagelova,

opplæringslova, friskulelova, vaksenopplæ-ringslova kap. 4 Diverse skular, og folkehøg-skulelova

– tolking av og rettleiing om barnehagelova, opp-læringslova, friskulelova, vaksenopplærings-lova kap. 4 Diverse skular, og folkehøgsku-lelova med forskrifter på nasjonalt nivå

– tilskot til styrking av norskspråkleg utviklingfor minoritetsspråklege barn i barnehage,eksamensavvikling, friskular, folkehøgskularog andre formål, jf. kap. 225, 226, 227, 228, 231og 253

Post 01 Driftsutgifter

Mål for 2020

Dei måla som er omtala i innleiinga til programka-tegoriane 07.20 Grunnopplæringa og 07.30 Barne-hagar, er førande for arbeidet til direktoratet.

Mål for verksemda til direktoratet i 2020 ersom følger:– Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage-

myndigheiter varetek utvikling, læring og triv-sel hos barn og unge i barnehagar, skular oglærebedrifter.

– Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsettemed kompetanse som fremjar utvikling, læringog trivsel tilpassa behova til barn og unge.

– Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage-myndigheiter forstår, formidlar og etterleverregelverket.

– Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeiderkunnskapsbasert i utviklinga av barnehaganeog skulane sine og overfor lærebedrifter.

– Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehage-myndigheiter utnyttar dei moglegheitene digi-taliseringa gir, i læringsarbeid og administra-tive prosessar.

Rapport for 2018

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn-digheiter varetek utvikling, læring og trivsel hos barn og unge i barnehagar, skular og lærebedrifter

Elevundersøkinga viser at mobbetala går ned, jf.omtale i kategoriinnleiinga. Evalueringa avLæringsmiljøprosjektet, som blei etablert i 2013,viser at mobbinga er redusert i dei skulane somhar vore med i prosjektet. Direktoratet har utviklakompetansepakkar som barnehagar og skular kantilpasse etter behov. Dette omfattar eit samlings-basert tilbod, eit nettbasert tilbod og Læringsmil-jøprosjektet med rettleiarar. Det er også utvikla

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 391 146 380 591 364 427

21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70 207 426 206 019 205 059

70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21 61 688 68 705 70 549

Sum kap. 0220 660 260 655 315 640 035


ein vidareutdanningsmodul i skulemiljø og leiingmed oppstart i august 2019.

Gjeldande rammeplan for innhaldet i og opp-gåvene til barnehagen tok til å gjelde frå 1. august2017, og direktoratet har utvikla støttemateriell tilhjelp for barnehagane i arbeidet med å utviklepraksisen i barnehagen i samsvar med rammepla-nen. Arbeidet med å evaluere implementeringa avrammeplanen er starta, og det er etablert eit eva-lueringsprogram med programstyre. Evalueringablir avslutta i 2023.

Fagfornyinga har vore eit prioritert område i2018, og eit heilskapleg læreplanverk med tilhøy-rande støtteressursar er under utvikling. Løysingavil vere digital. Utviklinga av nye læreplanar byg-ger på prinsippa om involvering, samskaping ogsamordning. Mange aktørar har vore involverte iprosessen med å utvikle kjerneelement og lære-planar for faga. Det har vore fleire innspelsrundar,referansegrupper og andre tiltak for å få til godinvolvering. Fagfornyinga blei i 2018 utvida tilogså å gjelde programfag i yrkesfaglege utdan-ningsprogram, og direktoratet starta prosessenmed å fornye programfaga for studieførebuandeutdanningsprogram. Det er oppretta eit evalue-ringsprogram med eksternt programstyre somskal evaluere fagfornyinga. Det er utvikla støtte-materiell for innføringa av overordna del av lære-planen. Direktoratet har òg starta arbeidet med åutvikle ein skulebasert kompetansepakke somskal støtte skulane i arbeidet med å ta i bruk deinye læreplanane frå dei tek til å gjelde hausten2020 og utover.

Barnehageeigarar og skuleeigarar har tilsette med kompetanse som fremjar utvikling, læring og trivsel tilpassa behova til barn og unge

Kompetanseutvikling i barnehage og grunnopp-læring er det området direktoratet bruker mestressursar på. Det er etablert ei rekke tilbod, ogfleire er under utvikling. Desentralisert ordningfor kompetanseutvikling i skulen er godt etablert,og ei regional ordning for kompetanseutvikling ibarnehagen er i etableringsfasen. Det er eitaukande samarbeid mellom universitets- og høg-skulesektoren og Utdanningsdirektoratet gjen-nom mellom anna involvering i Lærerutdanningen2025 – nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid ilærerutdanningen og Faglig råd for lærerutdan-ning.

I 2018 har totalt 1 270 personar fått tilbod omstudieplass på vidareutdanning for barnehagelær-arar, tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk(TIB) og styrarutdanning. Det har vore ein mar-

kant auke i talet på søkarar til studietilbodet i til-leggsutdanning i barnehagepedagogikk. Direkto-ratet legg til grunn at dette har samanheng medskjerpinga av pedagognorma frå hausten 2018.Talet på studieplassar i studiet for barns språkut-vikling og -læring er auka med 135 plassar i sam-svar med tildelinga. Det er òg sett i gang fagskule-utdanning for barnehageassistentar og barne- ogungdomsarbeidarar i barnehagen.

Ein større del av lærarane oppfyller kompetan-sekrava i norsk, matematikk og engelsk. Gjennomstrategien Kompetanse for kvalitet har 7 200 læra-rar fått tilbod om vidareutdanning i studieåret2018–19. Omkring ein tredel nemner innføring avkompetansekrav for undervisning som sin vikti-gaste motivasjon for å ta vidareutdanning.

Piloteringa som gjeld lærarspesialistar, erbetydeleg skalert opp frå dei 205 tilsette i funksjonsom lærarspesialist i oppstartsåret 2015 til 509lærarspesialistar i 2018.

Kompetansestrategien for framtidas barne-hage, den desentraliserte ordninga for kompetan-seutvikling og satsinga Kompetanse for kvalitet girsamla ein heilskapleg styrkt kompetanse, bådekollektivt og individuelt, for tilsette i barnehageog grunnopplæring. Tilbakemeldingane på til-boda frå målgruppene er gode, og deltakaranemeiner at tilboda bidreg til betre praksis.

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn-digheiter forstår, formidlar og etterlever regelverket

Brukarane av tenestene til Utdanningsdirektora-tet er godt nøgde med formidlinga av regelverketfrå direktoratet si side. I dei siste åra har direkto-ratet involvert målgruppene i rettleiings- og støtte-arbeidet i aukande grad. Det har resultert i færreførespurnader på område der direktoratet hararbeidd særskilt med formidling og presentasjonav regelverket.

I 2018 har direktoratet arbeidd vidare samanmed Helsetilsynet om å utvikle eit felles, koordi-nert tilsyn på temaet meldeplikt til barnevernet.Fylkesmannen piloterer tilsynet i 2019.

Fylkesmennene gjennomførte 207 tilsyn påbarnehage- og opplæringsområdet i 2018. Resul-tata frå tilsyn på barnehageområdet viser at kom-munen som barnehagemyndigheit ofte har utfor-dringar med å oppfylle krava i regelverket til bar-nehagemyndigheitene med omsyn til rettleiing ogtilsyn. Når det gjeld barnehagemyndigheitene sittvedtak om godkjenning, viser tilsyn at desse ofteikkje oppfyller krava i forvaltningslova.

Når det gjeld tilsyn på opplæringsområdet,viser resultata at kommunane som skuleeigar i dei


fleste tilfella ikkje innhentar tilstrekkeleg informa-sjon frå skulane, og ofte konkluderer fylkesmen-nene med at skuleeigarane ikkje innhentar infor-masjon ofte nok til å kunne vurdere og følge opppraksisen til skulen. For eksempel var det brot i19 av 20 tilsyn om det forsvarlege systemet forspesialundervisning. I alle tilsyna med forsvarlegsystem for opplæring til vaksne har fylkesmen-nene kome til at skuleeigarane ikkje bruker infor-masjon til å vurdere korleis skulen forvaltar regel-verket, eller følger opp at skulane innarbeider nypraksis dersom det er nødvendig.

Barnehageeigarar og skuleeigarar arbeider kunn-skapsbasert i utviklinga av barnehagane og skulane sine og overfor lærebedrifter

Direktoratet arbeider systematisk med å vidareut-vikle og formidle kunnskap i form av forsking, sta-tistikk og analysar. Det er stor interesse for fleireav direktoratets brukarundersøkingar. Statistikkfor elevresultat og læringsmiljø inngår i verktøysom ståstadsanalysen og tilstandsrapportar.Desse verktøya blir nytta av skuleeigarar, skular,barnehagar og andre til å vurdere sin eigen sektorog verksemd. I tillegg blei det i 2018 mellom annapublisert 21 analysar av statistikk, inkludert sjumeir utdjupande analysar.

For å gjere kunnskapen betre tilgjengeleg bleifleire av direktoratets statistikkar i 2018 samla påein inngangsportal: udir.no/statistikk. I 2018 var ioverkant av 100 000 brukarar innom portalen. Dettilsvarer ei dobling i antal brukarar samanliknamed antal brukarar i den tidlegare Statistikkporta-len i 2017.

I 2018 har direktoratet vidare forbetra for-skingsformidlinga gjennom barnehagemagasinetVetuva, med utgangspunkt i ei evaluering avmagasinet i 2017. Evalueringa viste at artiklane imagasinet blir godt motteke og tekne i bruk i sek-toren. Tidlegare undersøkingar viser at artiklane iVetuva i hovudsak blir leste individuelt av dei til-sette, men at dei også blir nytta på temamøte. I til-legg til distribusjon av fysiske eksemplar harsaker frå magasinet blitt delte godt gjennomdirektoratets digitale kanalar i 2018.

Barnehageeigarar, skuleeigarar og barnehagemyn-digheiter utnyttar dei moglegheitene digitaliseringa gir, i læringsarbeid og administrative prosessar

Oppfølginga og gjennomføringa av digitaliserings-strategien, inkludert Den teknologiske skulesekken,gjekk som planlagt i 2018. Det er mellom anna eta-blert ei særskild tilskotsordning for å auke tilfan-

get av og kvaliteten på digitale læremiddel. Direk-toratet har starta arbeidet med å utforme ei under-søking som kan dokumentere den digitale tilstan-den i barnehage og skule innanfor områda infra-struktur, kompetanse, ferdigheiter og bruk avIKT. Undersøkinga vil bli gjennomført i 2019, ogfunna vil ligge føre i 2020.

Arbeidet med programmering er styrkt. Det eretablert ei ordning der dei ti regionale vitensen-tera tilbyr elevar og lærarar på 5.–7. trinn opplæ-ring i programmering, og 54 skuleeigarar blei i2018 tildelte midlar til utstyr til å styrke opplæ-ringa i programmering. Ungdomsskular somønsker det, kan no tilby programmering som val-fag. Hausten 2018 starta 13 fylkeskommunar ogfire friskular eit toårig forsøk med programfagetprogrammering og modellering X.

Utdanningsdirektoratet bidreg til å utvikle pro-fesjonsfagleg digital kompetanse gjennom samar-beid med lærarutdanningar om å heve den digi-tale kompetansen til tilsette og studentar i lærarut-danninga og koordinering av nettverk for å eta-blere innovative læringsrom.

Ein digital infrastruktur er grunnmuren for eitgodt digitalt læringsmiljø. Noko av direktoratetsarbeidet med digital infrastruktur inkluderer vida-reutvikling av Feide, nytt digitalt prøve- og eksa-menssystem og arbeid med standardar forlæringsteknologi.


Departementet foreslår å løyve 364,4 mill. kronerpå posten. I løyvingsforslaget er det i tillegg tekeomsyn til følgande forslag om flyttingar av midlarfrå posten:– 2,5 mill. kroner til Nasjonalt organ for kvalitet i

utdanninga (NOKUT) i samband med atNOKUT får det heilskaplege ansvaret for ågodkjenne lærarar og morsmålslærarar samtstyrarar og pedagogiske leiarar med utdanningfrå andre land. Jf. programkategori 07.60Høgare utdanning og forsking, kap. 271,post 01.

– 0,6 mill. kroner til Direktoratet for internasjo-nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan-ning (Diku) i samband med at Diku får ansva-ret for eTwinning. eTwinning er ei av EU-kom-misjonens satsingar på internasjonalt arbeidder lærarar kan utvikle sin eigen digitale kom-petanse. Jf. programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking, kap. 272, post 50.

– 12 mill. kroner til Kompetanse Noreg somfølge av at ei avdeling med oppgåver innanforvaksnes læring og kompetansemobilisering


blir flytta frå Utdanningsdirektoratet til Kompe-tanse Noreg. Jf. programkategori 07.50 Kom-petansepolitikk og livslang læring, kap. 256,post 01.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meireffektive kontorleigeavtalar for statlege verksem-der, og departementet foreslår derfor å redusereløyvinga på posten med 0,1 mill. kroner.

Grunna auka utgifter til oppdragsavtalar i sam-band med nettstaden VIGO og forvaltningskost-nader til Prøveadministrasjon (PAS) og Prøve-gjennomføringssystem (PGS) foreslår departe-mentet å auke løyvinga med 10 mill. kroner, og eintilsvarande auke på kap. 3220, post 01

Departementet foreslår å redusere løyvinga tilUtdanningsdirektoratet med 8 mill. kroner fordidet er berekna ein økonomisk gevinst av omorga-niseringa av den sentrale forvaltninga underKunnskapsdepartementet i 2018, jf. Innst. 400 S(2017–2018) og omtale i Prop. 85 S (2017–2018).50 pst. av dette blir ført tilbake til sektoren, jf.omtale under kap. 226, post 21.

Departementet foreslår at løyvinga på postenkan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3220, post 02, jf. forslag til vedtak IInr. 1.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Løyvinga går til kostnader direktoratet har tilutviklingsprosjekt og oppdragsverksemd. Forvalt-ning av IKT-verktøy retta mot sektorane er finan-siert over denne posten. Løyvinga finansiererogså utarbeiding av eksamensoppgåvene og mate-riell for rettleiing til sentralt gitt eksamen i grunn-skulen, i vidaregåande opplæring og i den sentraltgitte delen av fag- og sveineprøvar innanfor yrkes-faga. Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast isamanheng.

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å gi rom for utviklingspro-sjekt og oppdragsverksemd innanfor ansvarsom-rådet til Utdanningsdirektoratet.

Rapport for 2018

Arbeidet med å utarbeide eksamensoppgåvene ogmateriell for rettleiing til sentralt gitt eksamen igrunnskulen og i vidaregåande opplæring bleigjennomført som planlagt.

Frå januar 2018 blei Senter for IKT i utdan-ninga slått saman med Utdanningsdirektoratet.Senteret hadde fleire verkemiddel for kompetan-seutvikling for ulike målgrupper i sektoren. Deifleste av desse blei vidareførte i det nye direktora-tet.

I 2018 har direktoratet arbeidd vidare med åetablere nasjonale fellesløysingar og standardarsom bidreg til å sikre effektivitet og kvalitet påinfrastrukturen og dei administrative prosessane isektorane.

Felleskomponenten Feide har etablert segsom ei nasjonal fellesløysing for sikker autentise-ring og pålogging i grunnopplæringa, og vedutgangen av 2018 var Feide si teneste for pålog-ging tilgjengeleg for 99,9 pst. av elevane i offent-lege skular, med 123 millionar påloggingar. Haus-ten 2018 blei tenesteplattforma Dataporten knyttsaman med Feide, og nye Feide er no ei nasjonalfellesløysing for både innlogging og sikker delingav data i grunnopplæringa. Samtidig blei det eta-blert ein styringsmodell og ein ny samarbeidsav-tale mellom Utdanningsdirektoratet, Unit og UNI-NETT for vidare utvikling, forvaltning og drift avnye Feide.

Bruk av nye Feide vil vere ein nøkkelfaktor forå vareta informasjonstryggleik og personvern igrunnopplæringa ved auka deling av data mellomdigitale læremiddel og andre tenester i sektoren.Vidare har Feide bidrege til å forenkle og forbetreadministrasjonen av pålogging og digitale tenes-ter, og har gjort det mogleg å tilby nye typar tenes-ter for utdanningssektoren.

I arbeidet med å utvikle og spreie standardarfor læringsteknologi har direktoratet i 2018 identi-fisert utfordringar og funne løysingar på samord-ningsbehov i sektoren. Direktoratet har formann-skapet for Standard Norge sin komité for lærings-teknologi. I 2018 har direktoratet arbeidd med åutvikle standardar for å betre tilgangen på digitalelæringsressursar, inkludert å legge til rette for åfinne relevante ressursar som er tilpassa behovettil den einskilde eleven.


Departementet foreslår å løyve 205,1 mill. kronerpå posten i 2020. For å auke handlingsrommet forandre tiltak foreslår departementet å redusere løy-vinga med 4 mill. kroner i 2020. I løyvingsforsla-get er det i tillegg teke omsyn til følgande forslagtil flyttingar av midlar frå posten:– 6,5 mill. kroner til Kompetanse Noreg for drift

av IKT-verktøy i tenestene til utdanning.no. Fornærare omtale, sjå programkategori 07.50


Kompetansepolitikk og livslang læring,kap. 256, post 01.

– 3,4 mill. kroner til OsloMet – storbyuniversite-tet for drift og utvikling av dei digitale verktøyaLEXIN og Bildetema. LEXIN er ei nettbasertordbok på norsk og forskjellige språk, medanBildetema er ei interaktiv bildeordbok.

2,6 mill. kroner er foreslått redusert mot ein tilsva-rande reduksjon under kap. 3220, post 01. Reduk-sjonen skyldast flytting av ansvaret for eTwinning.For meir omtale, sjå programkategori 07.60Høgare utdanning og forsking, kap. 272, post 50.

Post 70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21

Løyvinga på post 70 gjeld utvikling av læremiddel.Løyvingane på postane 21 og 70 må sjåast i saman-heng.

Mål for 2020

Løyvinga på post 70 skal medverke til at det blirutvikla og produsert læremiddel der det ikkje er

grunnlag for kommersiell produksjon, slik at elev-ane har tilgang på dei læremidla dei treng. Dettegjeld læremiddel for smale fagområde, nynorskeparallellutgåver, særskilt tilrettelagde læremid-del, universelt utforma læremiddel og læremiddelfor språklege minoritetar.

Rapport for 2018

Det blei i 2018 gitt midlar til totalt 40 nye prosjektmed denne fordelinga:– smale fagområde (7 prosjekt)– særskilt tilrettelagde læremiddel (13 prosjekt)– universell utforming (6 prosjekt)– nynorske parallellutgåver (4 prosjekt)– læremiddel for språklege minoritetar (10 pro-

sjekt)


Departementet foreslår å løyve 70,5 mill. kronerpå posten.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på30 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IIInr. 1.

Kap. 3220 Utdanningsdirektoratet

Inntektene gjeld oppdragsverksemd, salsinntek-ter og refusjonar. Som følge av at ansvaret foreTwinning er flytta til Diku, foreslår departemen-tet å redusere løyvinga på kap. 3220, post 01 med2,6 mill. kroner i 2020. Sjå omtale under kap. 220,post 21.

Grunna auka utgifter til oppdragsavtalar i sam-band med nettstaden VIGO og forvaltningskost-nader til Prøveadministrasjon (PAS) og Prøve-gjennomføringssystem (PGS) foreslår departe-mentet å auke løyvinga med 10 mill. kroner, og eintilsvarande auke på kap. 220, post 21

Kap. 221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Inntekter frå oppdrag 17 070 6 030 13 612

02 Salsinntekter o.a. 6 974 1 261 1 295

Sum kap. 3220 24 044 7 291 14 907

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 13 779 15 633 15 913

Sum kap. 0221 13 779 15 633 15 913



Foreldreutvalet for barnehagar (FUB) og Forel-dreutvalet for grunnopplæringa (FUG) er sjølv-stendige rådgivande organ for Kunnskapsdeparte-mentet og Utdanningsdirektoratet. Løyvinga gjelddrift av utvala og deira felles sekretariat. Nye utvalskal nemnast opp for perioden 2020–23.

Mål for 2020

FUB og FUG skal fremje eit godt samarbeid mel-lom barnehage/skule og heim og vareta interes-sene til foreldra i barnehageog skulesamanheng.

Mål for verksemda til foreldreutvala i 2019 ersom følger:– Foreldreutvala og sekretariatet gir råd og inn-

spel til Kunnskapsdepartementet og Utdan-ningsdirektoratet i saker som gjeld samarbeidmellom barnehage/skule og heim.

– Foreldreutvala og sekretariatet gir informasjonog rettleiing om samarbeid mellom barne-hage/skule og heim.

– Foreldreutvala og sekretariatet samarbeidermed relevante aktørar i saker som gjeld samar-beid mellom barnehage/skule og heim.

Rapport for 2018

FUB og FUG har arbeidd godt med å fremje eitgodt samarbeid mellom barnehage/skule ogheim. Det felles sekretariatet flytta hausten 2018til Bø i Telemark. FUB har mot slutten av 2018hatt noko lågare aktivitet som følge av manglandekapasitet i sekretariatet i samband med flyttinga.FUB har hatt god dialog med sekretariatet omkorleis dei skulle prioritere i denne perioden.Utvala har gjort synleg foreldreperspektivet ogverdien av foreldresamarbeid gjennom dialogmed relevante organisasjonar og institusjonar. Deihar delteke i arbeids- og referansegrupper pånasjonalt nivå og halde foredrag i ulike forum.Utvala har oppfylt oppgåva si som rådgivandeorgan og høyringsinstans for Kunnskapsdeparte-mentet og Utdanningsdirektoratet gjennom ulikemøtepunkt og levering av høyringssvar. Dei harinformert og rettleia foreldre, barnehagar og sku-lar ved å utarbeide og distribuere materiell, publi-sere på nettsidene eller gjennom direkte møte.



Kap. 222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 01 Driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane på kapittelet gjeld:– drift av Sørsamisk kunnskapspark i Hattfjelldal– drift av Samisk vidaregåande skule i Karasjok

og Samisk vidaregåande skule og reindrifts-skule i Kautokeino

– drift av Skådalen skole for døvblindfødte– lønn etter rettsvilkårsavtalen for personale ved

nedlagde statlege skular og ventelønn for per-sonale frå avvikla statsinternat i Finnmark

Opplæringa ved Sørsamisk kunnskapspark og deividaregåande skulane følger Kunnskapsløftet –Samisk.

Samisk vidaregåande skule og reindriftsskuletreng nye lokale. Regjeringa avgjorde i 2018 at eisamlokalisert løysing skal ligge til grunn for detvidare arbeidet med nye bygg for Samisk vidaregå-ande skule og reindriftsskule og Beaivváš samisknasjonalteater i Kautokeino. Statsbygg har på opp-drag frå Kunnskapsdepartementet og Kulturdepar-tementet sett i gang ein avklaringsfase for ei løysingder skulen og teateret er samlokalisert. Avklarings-fasen skal etter planen vere klar i andre halvår 2019.Regjeringa kjem tilbake med ei vurdering av saka isamband med Revidert nasjonalbudsjett 2020.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 117 589 108 930 136 065


Sum kap. 0222 119 148 110 526 138 029


Mål for 2020

Eit mål med løyvingane er å medverke til at døv-blindfødde barn og unge i Oslo-regionen framleisfår opplæring. Vidare er det eit mål å medverke tilå utvikle samisk identitet, språk og kultur.

Rapport for 2018

Sørsamisk kunnskapspark

Sørsamisk kunnskapspark tilbyr fjernundervis-ning for elevar som har rett til språkopplæring isamisk, men som ikkje har tilbod om språkopplæ-ring i sin eigen kommune. I skuleåret 2018–19fekk 32 elevar fjernundervisning i sørsamisk og15 fjernundervisning i nordsamisk. Dette er einliten auke frå året før. I tillegg til fjernundervis-ning blir det arrangert språksamlingar.

Samiske vidaregåande skular

Begge skulane er opne for elevar frå heile landet,og har både heiltids- og deltidselevar. Skulane harei ordning med vertsfamiliar for dei yngste tilrei-sande elevane. I tillegg til den ordinære undervis-ninga gir skulane fjernundervisning i samisk.

I skuleåret 2018–19 hadde Samisk vidaregå-ande skule i Karasjok 110 elevar. Skulen hadde òg31 elevar som fekk fjernundervisning. I skuleåret2017–18 hadde skulen 118 elevar.

Samisk vidaregåande skule og reindriftsskule iKautokeino hadde 86 elevar i skuleåret 2018–19,samt ni elevar som fekk fjernundervisning. I2017–18 hadde skulen 83 elevar.

Ventelønn

I samband med tidlegare nedlegging av statlegeskular og statsinternat i Finnmark er det i 2018utbetalt 0,6 mill. kroner i ventelønn til tidlegare til-sette ved desse skulane og statsinternata.


Departementet foreslår 136,1 mill. kroner påpost 01 og 2 mill. kroner på post 45.

Løyvingsforslaget på post 01 inkluderer einauke på 25 mill. kroner som følge av at driftsløy-vinga til Skådalen skole for døvblindfødte blirflytta frå kap. 230, post 01. Dette inkluderer einauke i løyvinga på 0,6 mill. kroner som følge avforventa inntekter på kap. 3222, post 02 til Skåda-len skole, jf. omtale under kap. 3222.

Løyvinga på post 45 inkluderer ein auke på0,3 mill. kroner som følge av at midlane til Skåda-len skole for døvblindfødte blir overførte fråkap. 230, post 45.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3222, post 02, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Kap. 3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester

Post 02 gjeld inntekter frå mellom anna kurs ogvaksenopplæring, sal frå kantine, hybelutleige ogbetaling frå heimeskulane for fjernundervisning.

Departementet foreslår å flytte 0,6 mill. kroner tilposten frå kap. 3230, post 01. Flyttinga gjeld inn-tekter til Skådalen skole for døvblindfødte.

Kap. 223 Sametinget

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


Sum kap. 3222 15 980 8 033 8 884

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

50 Tilskot til Sametinget 46 599

Sum kap. 0223 46 599


Post 50 Tilskot til Sametinget

Tilskotet har finansiert utdanningsformål i Same-tinget, inkludert utvikling og produksjon av ordi-nære og tilrettelagde læremiddel på samiskespråk, arbeid med samiske læreplanar og råd ogrettleiing om samisk opplæring.

Tilskotet på posten er frå 2019 overført tilkap. 560, post 50 under Kommunal- og modernise-ringsdepartementet.

Rapport for 2018

Sametinget har som hovudmål for grunnopplæ-ringa at den samiske befolkninga har den rettekunnskapen, kompetansen og ferdigheitene for åbevare og utvikle det samiske samfunnet. For å nådette målet har Sametinget mellom anna arbeiddfor retten til samiskopplæring for elevane og medinnhaldet og verdigrunnlaget i skulen. Sametingetgir også informasjon og rettleiing til elevar, for-

eldre og skuleeigarar som har førespurnader omgrunnopplæringa. Førespurnadene, som aukar iomfang, gjeld i hovudsak tilbod om samisk opplæ-ring.

Det er stadig mangel på samisklærarar ogsamiske læremiddel på nordsamisk, sørsamisk oglulesamisk. Særleg vanskeleg har det vore åutvikle sør- og lulesamiske læremiddel, fordi detframleis er stor mangel på dei som forfattar, leskorrektur på og omset desse. I oktober 2018arrangerte Sametinget eit stimuleringsseminar iTromsø for å motivere, vareta og rekruttere fag-personar, forfattarar og dei som utviklar og omsetsamisk pedagogisk materiell og samiske læremid-del for barnehage og grunnopplæringa.

Sametinget gir informasjon om og låner utsamiske læremiddel gjennom læremiddelsentra-len i Sametinget i samarbeid med den samiskelæremiddelportalen ovttas/aktan/aktesne, Samiskhøgskule.

Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringa

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 22 629 23 246 23 611


60 Tilskot til landslinjer 222 091 231 367 240 373

63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast 64 590 71 038 80 107

64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg 107 798 52 991 62 111

65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast 199 949 274 477 248 556

66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme 52 765 69 343 15 480

67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk 7 204 8 978 8 967

68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga 292 542 294 663 292 537

70 Tilskot til opplæring av lærlingar, praksisbrevkandi-datar og lærekandidatar med særskilde behov 61 095 62 868


Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Løyvinga på post 01 finansierer dei kostnadenesom fylkesmannen har ved å administrere sentraltgitt eksamen i grunnskulen og i vidaregåandeopplæring.

Løyvinga på post 21 dekker utgifter til lærararsom har teke på seg sensoroppdrag ved sentraltgitt eksamen (sensur og klagebehandling). Fyl-kesmannen utbetaler midlane. Ordninga erheimla i forskrift til opplæringslova § 3-25 og iKunnskapsløftet om gjennomføring av eksamen igrunnskulen og vidaregåande opplæring, inklu-dert den sentralt gitte delen av fag- og sveineprø-ven innanfor yrkesfaga.

Utarbeiding av sentralt gitt eksamen og elek-troniske prøve- og eksamenstenester blir finansi-ert av løyvinga på kap. 220, post 21.

Mål for 2020

Målet med løyvingane er å medverke til at det blirgjennomført sentralt gitt eksamen i grunnskulenog i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2018

Våren 2018 blei det gjennomført 74 600 eksame-nar i grunnskulen og 182 800 eksamenar i vidare-gåande opplæring; av desse hadde 169 600 sentralsensur. Hausten 2018 blei det gjennomført 36 800eksamenar i vidaregåande opplæring; 28 200hadde sentral sensur, og 84 pst. av desse kandida-tane var privatistar. Det blei behandla 1 100 klageri grunnskulen og 12 700 klager vår og haust forsentralt gitt eksamen med sentral sensur i vidare-gåande opplæring. Totalt deltok 1 200 sensorar isensorarbeidet i grunnskulen og 2 500 i vidaregå-ande opplæring for sentralt gitt eksamen med sen-tral sensur.


Departementet foreslår å løyve 23,6 mill. kronerpå post 01 og 109,6 mill. kroner på post 21.

Post 60 Tilskot til landslinjer

Tilskotet går til fylkeskommunar med landslinjer,til drift av landslinjene og til innkjøp av utstyr.

Landslinjeordninga omfattar eit breitt spekterav utdanningstilbod, frå særskilt små tilbod somberre finst éin stad i landet, til særskilt utstyr-skrevjande tilbod som finst fleire stadar. Ordningahar eksistert i den forma ho har i dag, sidan hoblei gjeninnført av Stortinget i 1996. Det finst per idag ikkje klare kvalifiseringskriterium for lands-linjestatus. Som del av arbeidet med den komandestortingsmeldinga om vidaregåande opplæring vildepartementet vurdere om det bør gjerastendringar i landslinjeordninga.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er at elevar frå heilelandet kan få eit nasjonalt tilbod i små og/ellerkostbare kurs i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2018

I skuleåret 2018–19 var det 1 629 heilårsplassarfordelte på 50 landslinjer. Hausten 2018 brukte fyl-keskommunane 83 pst. av kapasiteten ved allelandslinjene. For våren 2019 var talet 77,9 pst. Idei siste åra har i overkant av 80 pst. av elevplas-sane ved landslinjene blitt utnytta.


Kunnskapsdepartementet foreslår 240,4 mill. kro-ner på posten. 3,2 mill. kroner av dette er ein aukei løyvinga som følge av budsjettvedtak for tidle-

72 Tilskot til internasjonale utdanningsprogram og organisasjonar 5 702

73 Tilskot til studieopphald i utlandet 18 228

74 Prosjekttilskot 9 908 10 195 9 437

75 Grunntilskot 78 024 85 287 86 687

Sum kap. 0225 1 244 052 1 291 202 1 177 480

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


gare budsjettår om å opprette nye landslinjer.Dette gjeld:– 1,3 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg1-

tilbodet og hausteffekten av Vg2-tilbodet forlandslinja i sjømat som blei oppretta hausten2019 ved Vardø videregående skole

– 0,5 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg3-tilbodet for landslinja i skiskyting som blei opp-retta hausten 2017 ved Stryn vidaregåandeskule

– 0,5 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg3-tilbodet for landslinja i friidrett som blei opp-retta hausten 2017 ved Steinkjer videregåendeskole

– 1 mill. kroner for å dekke våreffekten av Vg2-tilbodet og hausteffekten av Vg3-tilbodet forlandslinja i jazz som blei oppretta hausten 2018ved Molde videregående skole

Departementet foreslår òg 0,4 mill. kroner for ådekke hausteffekten av Vg1-tilbodet for landslinjai bratt friluftsliv ved Rauma videregående skolesom startar hausten 2020. Landslinja blir opprettafor tolv elevar som vil kunne fordjupe seg i, ogutvikle kompetanse i bratt friluftsliv. Linja vil vekt-legge sikkerheit og verdiskaping.

Post 63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast

Under denne posten er det tre tilskotsordningar:– ei ordning for samiskopplæring i grunnskulen– ei ordning for samisk i den vidaregåande opp-

læringa– ei ordning for studiepermisjonar for vidareut-

danning i samisk for lærarar i heile grunnopp-læringa

Mål for 2020

Tilskotet skal bidra med finansiering til kommu-nar, fylkeskommunar og frittståande skular somtilbyr samiskopplæring i samsvar med § 6-2 og§ 6-3 i opplæringslova. Tilskotet skal òg bidra til atlærarar får vidareutdanning i samiske språk.

Rapport for 2018

Talet på elevar som vel samisk språk i grunnsku-len, har auka frå 2015 til 2018, jf. tabell 4.2.

Kjelde: Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)

I 2018 blei det utbetalt 3,4 mill. kroner til studie-permisjonar for vidareutdanning i samisk forgrunnopplæringa. Til samanlikning blei det utbe-talt 0,4 mill. kroner i tilskot i 2017 og 1 mill. kro-ner i tilskot i 2016. Departementet ser positivt påat ordninga no blir utnytta betre.


Departementet foreslår 80,1 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 6,8 mill. kroner ihøve til saldert budsjett for 2019 som følge av atfleire elevar får opplæring i samisk.

Tabell 4.2 Tal på grunnskuleelevar med samisk som første- og andrespråk

Skuleår 2015–16 2016–17 2017–18 2018–19

Samisk som førstespråk 882 927 935 952

Samisk som andrespråk 1 282 1 197 1 333 1 442

Totalt 2 164 2 124 2 268 2 394

Endring frå året før i pst. 2,3 –1,8 6,8 5,6


Post 64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg

Løyvinga skal finansiere opplæring av barn og ungesom søker opphald i Noreg. Dette omfattar asylsøka-rar og personar som søker om familiegjenforeining.Løyvinga inkluderer tilskot til tre grupper:– barn og unge til og med 15 år som har rett og

plikt til grunnskuleopplæring– ungdom mellom 15 og 18 år som søker opp-

hald, og som har rett til grunnskuleopplæring– ungdom mellom 15 og 18 år som søker opphald,

og som har rett til vidaregåande opplæring

Tilskotsordninga er avgrensa til dei som bur påmottak/omsorgssenter eller oppheld seg lovleg ilandet medan dei ventar på å få avgjort søknad omopphaldsløyve inntil dei fyller 18 år, eller har full-ført det skuleåret dei fyller 18 år.

Mål for 2020

Tilskotet skal bidra til at barn og unge som søkeropphald i Noreg, får grunnskuleopplæring ogvidaregåande opplæring, jf. opplæringslova § 2-1andre ledd og § 3-1 tolvte ledd.

Rapport for 2018

I gjennomsnitt fekk 1 123 barn som var busette imottak, omsorgssenter eller som budde privat,grunnskuleopplæring per månad i skuleåret2017–18. Det er ein reduksjon på 6 988 elevarsamanlikna med skuleåret 2016–17. Kvar månadfekk i gjennomsnitt 51 personar i aldersgruppa16–18 år vidaregåande opplæring i 2017–18, mottil saman 526 elevar i 2016–17.


Departementet foreslår 62,1 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 7,4 mill. kroner ihøve saldert budsjett for 2019 som følge av einventa auke i talet på elevar som utløyser tilskot tilgrunnopplæring.

Post 65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast

Mål for 2020

Løyvinga skal nyttast til å innfri tilsegner om ren-tekompensasjon i perioden 2002–16. Målet med ågi tilsegnene har vore å stimulere kommunar ogfylkeskommunar til å bygge nye skuleanlegg, ogrehabilitere og ruste opp eksisterande anlegg.

Rapport for 2018

Det blei utbetalt 199,9 mill. kroner i rentekompen-sasjon for skule- og symjeanlegg i 2018.


Departementet foreslår 248,6 mill. kroner på pos-ten.

Post 66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme

Til og med 2019 gjaldt posten tilskot til leirskule,men frå 2020 blir midlar til leirskule innlemma irammetilskotet til kommunane under kap. 571,post 60, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal-og moderniseringsdepartementet. For nærareomtale av lovfesting av plikt for kommunane til åtilby leirskule eller annan skuletur med overnat-ting som del av grunnskuleopplæringa, sjåProp. 88 L (2018–2019) Endringar i opplærings-lova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samle-proposisjon).

Frå 2020 gjeld posten tilskot til turar i sam-band med handlingsplan mot antisemittisme.Dette gjeld turar til tidlegare konsentrasjonsleirarfrå den andre verdskrigen for elevar på 8.–10.trinn og i vidaregåande opplæring. Departementethar hausten 2019 fastsett retningslinjer for tilsko-tet. Den gjeldande handlingsplanen mot anti-semittisme gjeld for perioden 2016–20.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til atskuleeigarar, skular og foreldregrupper organise-rer turar til tidlegare konsentrasjonsleirar for ung-dom på 8.–10. trinn og i vidaregåande opplæring.

Rapport for 2018

Rapporten gjeld det tidlegare tilskotet til leirskule.På grunnlag av kommunane sine registreringar iGrunnskolens Informasjonssystem (GSI) blei deti 2018 utbetalt tilskot til leirskuleopplæring for i alt53 610 grunnskuleelevar. Dette utgjer 8,8 pst. avgjennomsnittleg elevtal i kommunale grunnskularfor skuleåra 2017–18 og 2018–19. Sidan grunn-skulen omfattar 10 årstrinn, er det eit mål for til-skotsordninga at 10 pst. av elevane dreg på leir-skule kvart år. Det samla talet på leirskuleelevar i2018 gir grunn til å tru at dei fleste, men ikkje alle,elevane i målgruppa fekk eit leirskuleopphald iløpet av grunnskulen i 2018.



Departementet foreslår 15,5 mill. kroner på posten.Departementet foreslår vidare å innlemme tilskotettil leirskule på 56,1 mill. kroner i rammetilskotet tilkommunane på kap. 571, post 60 over budsjettet tilKommunal- og moderniseringsdepartementet.

Post 67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk

Under denne posten er det tre tilskotsordningar:– ei for opplæring i kvensk eller finsk som

andrespråk i grunnskulen– ei for opplæring i kvensk eller finsk som

andrespråk i vidaregåande opplæring– ei ordning med studiepermisjonar for vidareut-

danning i kvensk eller finsk for lærarar i grunn-skulen

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å gi elevar med kvensk/norskfinsk bakgrunn i Troms og Finnmark opplæ-ring i kvensk eller finsk som andrespråk, vedkommunale og frittståande grunnskular i samsvarmed rettane som går fram av § 2-7 i opplærings-lova. Vidare er målet med løyvinga å gi elevar oglærlingar med kvensk/norskfinsk bakgrunn opp-læring i kvensk eller finsk ved fylkeskommunaleog frittståande vidaregåande skular. Det er òg eitmål å styrke kompetansen i kvensk og finsk forlærarar i grunnskulen.

Rapport for 2018

Talet på elevar i Troms og Finnmark som velkvensk eller finsk som andrespråk i grunnskulen,er lågare enn åra før. Hausten 2018 var det 514 ele-var. Dette er 23 elevar færre enn i 2017.

Våren 2018 var det i alt 13 elevar som fekk opp-læring i kvensk eller finsk i vidaregåande opplæ-ring. Det er like mange som i 2017.

Frå den årlege løyvinga til to heile studieheim-lar for vidareutdanning i kvensk eller finsk blei detutbetalt tilskot til halvanna studieheimel i 2018 ogto studieheimlar i 2017.


Departementet foreslår 9 mill. kroner på posten. Iløyvinga inngår ein reduksjon på 0,3 mill. kronersom følge av oppdatert anslag for talet på elevarsom vil få opplæring i kvensk eller finsk i 2020.

Post 68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga

Innsette i fengsel har rett og plikt til opplæringunder soning av straff. Tilskot til opplæring i kri-minalomsorga skal bidra til at dei innsette får denopplæringa dei har krav på. Fylkeskommunanehar ansvaret for opplæringa i norske fengsel, ogdei vidaregåande skulane står for den praktiskegjennomføringa.

Fylkeskommunar med særskilde oppgåver vilfå særskilt tilskot for tilbod som ungdomseiningar,oppfølgingsklassar, eining for tilbakeføring gjen-nom arbeid, fritid og utdanning (TAFU), einingfor narkotikaprogram med domstolskontroll (ND)og den felles IKT-løysinga Desktop for skulen(DFS).

Nye retningslinjer for tilskotsordninga frå2019 gjer det tydeleg at mottakarane av opplæringer elevar med rett til opplæring etter lova. Opplæ-ringa skal bli gitt etter kompetansemål frå lære-planverket for Kunnskapsløftet. Den økonomiskeforvaltninga av ordninga er i 2019 flytta frå Fylkes-mannen i Vestland til Utdanningsdirektoratet.Ordninga har òg blitt innlemma i systemet forelektronisk tilskotsforvaltning og såleis digitali-sert og effektivisert.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er at innsette somikkje har fullført grunnskulen eller vidaregåandeopplæring, og som har rett til og ønsker slik opp-læring, får det. I tillegg skal lauslatne kunne full-føre opplæring som er begynt under soning. Opp-læringa skal bli gitt etter kompetansemål frå lære-planverket for Kunnskapsløftet og opplæring igrunnleggande ferdigheiter.

Rapport for 2018

Det er etablert opplæringstilbod for innsette i allefengsla i Noreg. I tillegg finst det oppføl-gingsklassar for å lette overgangen etter lausla-ting ti stadar i landet.

Om lag 9 500 personar tok del i ei eller annaform for opplæring i 2018. Dette er noko færreenn i 2017, då det var i overkant av 10 500 perso-nar. Også i 2018 er det mange innsette som tekopplæring på deltid. Ei forklaring er at fleire inn-sette som har etablert tilknyting til arbeidsliv ellerutdanning, får sone utanfor fengsel (til dømesmed fotlenke/elektronisk kontroll).

I samarbeid med kriminalomsorga brukerskuleverket ressursar på ulike opplæringstilbod


for å stimulere innsette til å kome i gang medgrunn- og/eller vidaregåande opplæring, katego-risert som «anna opplæring» i tabell 4.3. Skulane

samarbeider med kriminalomsorga for å legge tilrette for dei innsette som ønsker å ta fatt påhøgare utdanning.

Reg. elevar: Kor mange som har fått opplæring i løpet av kalenderåret.Gj.snitt: Gjennomsnittleg tal på elevar/deltakarar baserte på fire rapporteringstidspunkt i løpet av året.Korte opplæringstilbod er tilpassa opplæringstilbod heimla i fagplanverket for den vidaregåande skulen.1 Tala for fagskule er ikkje differensierte etter heiltid/deltid. Tala er ikkje med i totalt elevtal.Kjelde: Fylkesmannen i Vestland


Departementet foreslår 292,5 mill. kroner på pos-ten. Dei følgande endringane i fengselsstrukturenfører til endringar i tilskotet til opplæring i krimi-nalomsorga for 2020:– auke på 16 mill. kroner til plassar og undervis-

ningsutstyr i nytt fengsel i Agder– reduksjon på 4,4 mill. kroner på grunn av ned-

trapping av dublering av fengselsplassar– reduksjon på 23,2 mill. kroner på grunn av ned-

legging av plassar med lågare nivå på trygglei-ken

Desktop for skulen (DFS) er eit IKT-system somskal møte dei krava kriminalomsorga har til sik-kerheit i fengsel, og som skal legge til rette for atskulen kan ta i bruk digitale verktøy i opplæringa.

Ifølge Utdanningsdirektoratet og Kriminalom-sorgsdirektoratet fungerer ikkje dagens løysingpå eit akseptabelt nivå samanlikna med dei sys-tema som blir nytta i opplæringa utanfor fengsla.Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å bruke7,8 mill. kroner av løyvinga på posten til å oppgra-dere Desktop for skulen i 2020. Midlane vil blinytta til å etablere ein ny tenestenivåavtale og

tenestekatalog, skaffe ein digital læringsplattform,investere i sentral infrastruktur og legge til rettefor fylkeskommunane. Oppgraderinga vil bidra tilvarige høgare driftsutgifter til DFS som vil blifinansierte over posten.

Posten finansierer òg 2,3 mill. kroner til for-skings- og utviklingsarbeid, mellom anna gjen-nom to forskingsgrupper ved Universitetet i Ber-gen og fagutviklingsarbeid med samarbeidspart-narar.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt påposten, jf. forslag til vedtak III nr. 2.

Post 70 Tilskot til opplæring av lærlingar, praksisbrevkandidatar og lærekandidatar med særskilde behov

Målgruppa for tilskotet har vore lærlingar, prak-sisbrevkandidatar og lærekandidatar som ikkjehar, eller ikkje kan få, tilfredsstillande utbyte avdet ordinære opplæringstilbodet, og/eller somhar svake ferdigheiter i norsk og har budd kort tidi Noreg.

I kommuneproposisjonen for 2020, jf.Innst. 405 S (2018–2019) og Prop. 113 S (2018–2019), blei det varsla at tilskotsordninga skal avvi-

Tabell 4.3 Talet på elevar/deltakarar i fengsel og oppfølgingsklassar og tilbakeføringsprogram gitt i totaltal og gjennomsnitt, fordelte etter opplæringstype

2017 2018

Heiltid Deltid Heiltid Deltid

Reg.elevar Gj.snitt

Reg.elevar Gj.snitt

Reg.elevar Gj.snitt

Reg.elevar Gj.snitt

Grunnskule 34 3 126 71 13 3 137 45

Vidaregåande skule 670 223 3 011 623 485 179 3 274 678

Korte opplæringstilbod 527 31 2 239 150 464 58 2 864 277

Anna opplæring 142 16 3 813 494 263 9 1 925 293

Fagskule1 31 22 7 30 8

Høgskule/universitet 149 42 16 161 65

Sum 1 373 273 9 189 1 360 1 225 259 8 200 1 293


klast, og at tilskotet skal innlemmast i rammetil-skotet til fylkeskommunane frå 1. januar 2020.Bruken av tilskotet varierer mykje mellom fylkes-kommunane, sjølv om målgruppa for ordningatruleg er jamt fordelt i landet. Det er òg vanskelegå skilje mellom dei ekstraressursane som tilskotetskal dekke, og spesialundervisning som fylkes-kommunen har ansvaret for å finansiere.

Ifølge ein evalueringsrapport frå Nordisk insti-tutt for studier av innovasjon, forskning og utdan-ning (NIFU) i 2018, Jeg vet ikke hva alternativet

skulle vært, er tilskotet mellom anna blitt brukt tilå finansiere spesialundervisning til lærekandida-tar. Prinsippet om rammestyring tilseier at mid-lane bør innlemmast i rammetilskotet til fylkes-kommunane. Sjå òg omtale i kommuneproposisjo-nen for 2020.

Rapport for 2018

Sjå tabell 4.4. for talet på søknader om tilskot forlærlingar og lærekandidatar i perioden 2010–18.

1 Tre søknader gjaldt praksisbrevkandidatar.Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Søknader om tilskot for lærekandidatar utgjorde58 pst. av søknadene i 2018. Tilskotet blei i 2018avkorta med 35,5 pst. for alle tilskotsmottakarane,fordi samla timetal for alle søkarane var høgareenn det talet som låg til grunn for løyvinga.


Regjeringa foreslår at løyvinga på posten,64,9 mill. kroner, blir innlemma i rammetilskotettil fylkeskommunane, jf. Prop. 1 S (2019–2020) forKommunal- og moderniseringsdepartementet.Tilskotet blir fordelt til fylkeskommunane etterdei ordinære kostnadsnøklane.

Post 72 Tilskot til internasjonale utdanningsprogram og organisasjonar

Tilskotet blei i 2019-budsjettet overført tilkap. 280, post 50 saman med andre tilskot Direk-toratet for internasjonalisering og kvalitetsutvik-

ling i høgare utdanning (Diku) forvaltar. Frå bud-sjettet for 2020 er løyvinga på kap. 280, post 50flytta til kap. 272, post 50.

Rapport for 2018

Ein stor del av tilskotet gjekk til Noregs bidrag tilEUs utdannings- og informasjonssenter for yrkes-opplæringa, Cedefop. Løyvinga blei òg nytta tilkontingent for Det europeiske språkrådet i Grazog til kostnader til det europeiske ungdomsparla-mentet.

Post 73 Tilskot til studieopphald i utlandet

Tilskotet blei i 2019-budsjettet overført tilkap. 280, post 50 saman med andre tilskot Direk-toratet for internasjonalisering og kvalitetsutvik-ling i høgare utdanning (Diku) forvaltar. Frå bud-sjettet for 2020 er løyvinga på kap. 280, post 50flytta til kap. 272, post 50.

Tabell 4.4 Talet på søknader om tilskot for lærlingar og lærekandidatar i perioden 2010–18

År Tal på søknader Lærlingar Lærekandidatar

2010 357 176 181

2011 326 122 204

2012 528 194 334

2013 551 214 337

2014 626 226 400

2015 855 301 554

2016 952 344 608

2017 971 383 5881

2018 964 407 557¹


Rapport for 2018

Midlane blei tildelte ordningar som støttar opp ommålet om å gi norsk ungdom moglegheit til å gjen-nomføre både korte og lengre studieopphald iutlandet, eller å møte språk og kultur frå eit annaland i klasserommet i Noreg. Løyvinga blei mel-lom anna nytta til å sende elevar til utvalde franskelycé, til å sende norske elevar til United World Col-lege (UWC), og til Trollstipend, som er ei ordningder franskklassar og lærarar i fransk kan få støttetil studieopphald i Frankrike.

Post 74 Prosjekttilskot

Utdanningsdirektoratet forvaltar tilskotsordningaog kunngjer ho på nettsidene til direktoratet. Pri-vate og frivillige organisasjonar kan få tilskot.

Mål for 2020

Formålet med tilskotsordninga er å stimulereorganisasjonar til å setje i verk prosjekt som påulike måtar kan bidra til å nå dei måla departe-mentet har sett for grunnopplæringa, jf. omtale ikategoriinnleiinga. Verksemda til organisasjonaneskal ha ein nasjonal verdi, og aktivitetar/tiltak skalnå flest mogleg elevar og skular.

Rapport for 2018

Følgande organisasjonar fekk tildelt til saman9,9 mill. kroner frå tilskotsordninga for private ogfrivillige organisasjonar i 2018: Stiftinga Magasi-nett, Stiftinga Pirion, Dissimilis kultur- og kompe-tansesenter, Noregs Mållag, Redd Barna, Landsla-get for norskundervisning, MOT, Ungt Entrepre-nørskap Norge, Sex og Politikk, FRI – Rosa kom-petanse skole, Skeiv Ungdom, Foreningen !les,Antirasistisk Senter, UNICEF-komiteen i Norge,Dysleksi Norge og Foreningen Mobbing i Skolenog samiske organisasjonar.


Departementet foreslår 9,4 mill. kroner i prosjekt-tilskot.

Departementet vil at prosjekt som bidreg til åstyrke grunnleggande ferdigheiter og/eller arbei-det mot mobbing, skal prioriterast i behandlingaav søknader. I statsbudsjettet for 2018 vedtok Stor-tinget 1 mill. kroner til samiske organisasjonarsom arbeider mot mobbing, jf. Innst. 12 S (2017–2018). I samband med behandlinga av Revidertnasjonalbudsjett 2019 blei desse midlane over-

førte til Sametinget, jf. Innst. 391 S (2018–2019)og Prop. 114 S (2018–2019). For å følge opp detteforeslår departementet å overføre 1 mill. kronerfrå kap. 225, post 74 til kap. 560, post 50 underbudsjettet til Kommunal- og moderniseringsde-partementet.

Post 75 Grunntilskot

Mål for 2020

Målet med ordninga er å sikre langsiktige og sta-bile rammevilkår for nasjonale organisasjonar ogaktørar som på ein særskild måte bidreg til å nådei måla som departementet har sett for grunn-opplæringa, jf. kategoriinnleiinga.

Rapport for 2018

Grunntilskot til organisasjonar mv.

I 2018 fekk følgande organisasjonar tildelt tilsaman 27 mill. kroner frå ordninga for grunntil-skot til private og frivillige organisasjonar: Elevor-ganisasjonen, FIRST Scandinavia, OperasjonDagsverk, WorldSkills Norway, Foreningen Nor-den og Norsk håndverksinstitutt, Forandringsfa-brikken, Blå Kors Snakk om mobbing, TekniskSenter AS, Samarbeidsforumet av funksjonshem-medes organisasjoner, Funksjonshemmedes Fel-lesorganisasjon og Unge funksjonshemmede.

Grunntilskot til NAROM

I 2018 fekk Nasjonalt senter for romrelatert opp-læring (NAROM) 15,4 mill. kroner over posten. I2018 deltok 4 834 personar på ulike aktivitetar iregi av NAROM. 3 792 elevar var frå grunnopplæ-ringa. Dette er 139 fleire elevar enn i 2017.NAROM gjennomførte i 2018 ei rekke etter- ogvidareutdanningskurs for lærarar og hadde ansva-ret for fleire nettbaserte læringsressursar.

Grunntilskot til friskuleorganisasjonane

I 2018 fekk fire friskuleorganisasjonar eit samla til-skot på 0,8 mill. kroner. Organisasjonane utførtesamordningsoppgåver for til saman 281 god-kjende medlemsskular.

Grunntilskot til kunst- og kulturarbeid i grunnopplæ-ringa

Norsk kulturskoleråd, Fellesrådet for kunstfagenei skolen og Samarbeidsforum for estetiske fagfekk 34,9 mill. kroner over posten i 2018, og har


arbeidd med ei rekke tiltak og satsingar for åbetre kvaliteten i kulturskulane og i arbeidet medkunst og kultur i grunnopplæringa. Kvar tilskot-smottakar har fordelt ein del av tilskotet vidare tilunderliggande medlemsorganisasjonar og pro-sjekt.


Departementet foreslår 86,7 mill. kroner på pos-ten. Tabell 4.5. viser forslag til fordeling av grunn-tilskot til organisasjonar i 2020.

Kap. 3225 Tiltak i grunnopplæringa

Visse innanlandske utgifter til flyktningar kan ihøve til statistikkdirektiva til OECD bli definertesom offentleg utviklingshjelp. Ein del av løyvingapå kap. 225, post 64 blir rapportert som utviklings-

hjelp. Kunnskapsdepartementet foreslår ei tilsva-rande løyving på kap. 3225, post 04. Refusjon avODA-godkjende utgifter er rekna til 23,6 mill. kro-ner i 2020.

Tabell 4.5 Fordeling av tilskot på kap. 225, post 75 (i 1 000 kroner)

Tilskotsmottakar

Elevorganisasjonen 2 905

Operasjon Dagsverk 589

FIRST Scandinavia 9 600

WorldSkills Norway 3 909

Foreningen Norden 1 152

Norsk håndverksinstitutt 6 211

Interesseorganisasjonar for funksjonshemma 1 279

Forandringsfabrikken 3 528

Blå Kors Snakk om mobbing 3 028

Teknisk Senter, Flekkefjord 829

Ungt Entreprenørskap 529

Blikk AS 229

NAROM 16 195

Friskuleorganisasjonar 805

Grunntilskot til kunst- og kulturarbeid i opplæringa 34 899

Barnevakten, nettvettprogram til innføring av fagfornyinga i 2020 1 000

Sum 86 687

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 35 627 19 734 23 617

Sum kap. 3225 35 627 19 734 23 617


Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

Skuleeigarane har hovudansvaret for å utviklekvaliteten på opplæringa i skular og lærebedrifter.Regjeringa legg stor vekt på å støtte og rettleieskular og skuleeigarar gjennom kompetanse- ogutviklingstiltak. Kap. 226 omfattar statlege løyvin-gar til kvalitetsutvikling i grunnopplæringa.

Utdanningsdirektoratet har i stor grad ansva-ret for å forvalte midlane og gjennomføre tiltaka.Delar av løyvingane på postane 21 og 22 dekkerutgifter til lønn og administrasjon i Kunnskapsde-partementet, Utdanningsdirektoratet og hos even-tuelle andre statlege aktørar som har ansvar/delansvar for drift av dei ulike prosjekta og tiltaka.

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Omtalen av denne posten bør sjåast i samanhengmed omtalen under kap. 220, postane 01 og 21.Drifta av Utdanningsdirektoratet og dei faste opp-gåvene som direktoratet har fått delegert, skalsikre og støtte tiltak for å utvikle kvaliteten igrunnopplæringa.

Løyvinga på posten finansierer mellom annakompetanse- og profesjonsutvikling i grunnopplæ-ringa, tiltak for betre læringsmiljø, digitalisering,

styrking av fag- og yrkesopplæringa og utviklingav læreplanverket for grunnopplæringa. Løyvingapå posten dekker òg element i kvalitetsvurde-ringssystemet for grunnopplæringa, mellom annainternasjonale undersøkingar, brukarundersøkin-gar, utdanningsstatistikk, forsking og evaluering.Løyvinga dekker drift av tidsavgrensa prosjekt iden sentrale utdanningsadministrasjonen, tilskottil offentlege og eventuelle private aktørar somblir involverte i kvalitetsutvikling i grunnopplæ-ringa, og eventuelle utgifter til offentlege utval ogekspertutval som departementet har sett ned.

Mål for 2020

Midlane på posten skal medverke til å utvikle kva-liteten i grunnopplæringa for å nå dei statlege sek-tormåla, jf. omtale av desse i kategoriinnleiinga.

Rapport for 2018

Samla blei det brukt 1,1 mrd. kroner over posten i2018. Hovuddelen av midlane gjekk til kompetan-seutviklingstiltak. Tabellen under viser dei tiltakaog satsingane som er nemnde i budsjettforslagetfor 2018.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 1 105 711 1 177 918 1 270 426

22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 1 542 276 1 600 098 1 543 467

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 49 000 57 400

60 Forsking på tiltak for betre kvalitet i barnehagen og grunnopplæringa 41 598 44 229

61 Tilskotsordning til rettleiing for nyutdanna nytil-sette lærarar 60 000 61 920

63 Forsking på effektane av auka lærartettleik 1 515 272 1 823 587 50 687

64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet 39 310

71 Tilskot til vitensenter 65 185 67 075 82 705

Sum kap. 0226 4 270 042 4 821 907 3 105 915


Tabell 4.6 Tiltak som blei finansierte av løyvinga på kap. 226 post 21 i 2018

TiltakBeløp (mill.

kroner)

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling 228,6

Digitaliseringsstrategien, inkludert Den teknologiske skulesekken 84,8

Nye karrierevegar for lærarar 65,8

Arbeid mot mobbing og for eit trygt og godt skulemiljø: kompetanseutvikling 47,5

Yrkesfaglærerløftet 64,7

Realfagsstrategien og realfagskommunar 64,5

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopplæringa, inkludert skulebidragsunder-søkingane 51,1

Rettleiarkorpset og oppfølgingsordninga for kommunar under nedre grense for kvalitet 50,6

Språk-, lese- og skrivestrategien, inkludert midlar til utvikling av skulebibliotek 44,9

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker 28

Fagfornyinga i grunnopplæringa 28

Oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid 21

Forsøk med gratis deltidstilbod i SFO 20

Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i PP-tenesta 18

Et lag rundt eleven 16,8

Tilskot til permitterte og oppsagde lærlingar og lærekandidatar 15

Områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør 10,5

Kompetansehevingstiltak retta mot skuleeigarar i kommunar med nykomne barn og unge asylsøkarar og flyktningar 9,4

Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar 8,6

Lektor 2-ordninga for yrkesfag 6,7

Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar 6,7

Den virtuelle matematikkskulen (DVM) 6,6

Tiltak mot rasisme og antisemittisme (Dembra) 7,5

FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans) 4,7

Fylkesvise eller regionale mobbeombud 4

Program mot mobbing, inkludert Blå Kors 4,5

Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2016–20) 21,3

Program for forsking og innovasjon i utdanningssektoren (FINNUT) 2014–23 32,3

Yrkesfagas år og WordSkills Norway 5,2

Nettstaden Minstemme.no 1,6


Tidleg støtte til elevar som treng det

Oppfølging av realfagsstrategien

Målet med Tett på realfag – nasjonal strategi forrealfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–2019) er at barn og unge skal bli betre i realfag. I2018 blei det brukt 64,5 mill. kroner til tiltaketover denne posten. Sjå også omtale underkap. 231, post 21.

Realfagskommunar er eit hovudtiltak i strate-gien. I 2018 deltok 52 kommunar i prosjektet; avdesse kom 15 nye kommunar med hausten 2018,og tre kommunar avslutta perioden sin etter 2018.Kommunane får fagleg og økonomisk støtte til åetablere og drifte lokale realfagsnettverk for bar-nehage og grunnskule. Dei utarbeider også denlokale realfagsstrategien sin med utgangspunkt ilokale og nasjonale mål og utfordringar. Sluttrap-porten frå Rambølls følgeevaluering av realfags-kommunane blei publisert i 2018. Evalueringaviser at tiltaket har vore vellykka fordi ordningahar vore nær innpå praksis og har teke utgangs-punkt i lokale føresetnader og behov.

Realfagsløyper er eit verktøy for lokalt arbeidmed didaktisk kompetanseutvikling i realfag i bar-nehagar og skular. Realfagsløypene blei lanserte iapril 2018 på realfagsloyper.no, og dei blir utviklaav Matematikksenteret og Naturfagsenteret påoppdrag frå direktoratet. I løpet av 2018 blei detlansert fire kompetansepakkar for barnehagar ogelleve for skular. I løpet av 2019 vil det bli utviklaog lansert fleire kompetansepakkar.

I oppfølginga av realfagsstrategien blei dethausten 2016 starta ein treårig pilot med etable-ring av talentsenter for elevar med høgt lærings-potensial i realfag på 7.–10. trinn og i dei to førsteåra i vidaregåande opplæring. Talentsentera erplasserte ved vitensentera i Oslo, Bergen, Tromsøog Trondheim, og det blei i 2018 løyvd 8 mill. kro-ner til ordninga.

Oppfølging av språkstrategien

Målet med Språkløyper – nasjonal strategi forspråk, lesing og skriving (2016–2019) er at barnog elevar skal få betre ferdigheiter i språk, lesingog skriving. I 2018 blei det brukt 27,2 mill. kronerpå strategien over denne posten. I tillegg blei detbrukt 11 mill. kroner over kap. 231, post 21.

Midlane til Språkløyper omfattar i tillegg mid-lar for å styrke skulebiblioteka og lesestimulering.Direktoratet tildelte 14,2 mill. kroner i 2018 tilkommunar som vil utvikle skulebiblioteka for åstimulere til betre lesing. Direktoratet tildelte

også 3,5 mill. kroner til private og frivillige organi-sasjonar for å tilby lesestimuleringstiltak i skulen.

Et lag rundt eleven

Målet med prosjektet Et lag rundt eleven er ådokumentere effektar av systematisk satsing påtverrfagleg kompetanse. Prosjektet blir gjennom-ført som eit samarbeidsprosjekt mellom NIFU,Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavan-ger og Folkehelseinstituttet. Forskarane undersø-ker kva for effekt utvalde tiltak har på lærings-miljø og læringsutbytte. Dei evaluerer to tiltak:eitt om auka bruk av helsesjukepleiarar og eitt omstyrkt skuleleiing. Effektevalueringa starta i 2017.Departementet tildelte 16,8 mill. kroner til pro-sjektet i 2018. Sluttrapporten skal vere klar i 2020.

Forsøk med gratis deltidstilbod i SFO

Målet med forsøket med gratis deltidsplass i sku-lefritidsordninga (SFO) er at fleire elevar frå fami-liar med låg inntekt skal få gå på SFO. Elevar medinnvandrarbakgrunn og/eller frå familiar med låginntekt går i mindre grad enn andre elevar påSFO. For minoritetsspråklege barn blir det der-med mindre høve til å utvikle norskkompetansengjennom leik og samvær med norskspråklegebarn. Forsøket blei sett i gang ved utvalde skular iDrammen, Oslo, Stavanger og Trondheim haus-ten 2016. Departementet tildelte 20 mill. kroner tilprosjektet i 2018. Prosjektet skal etter planen varei fire skuleår og blir avslutta i juni 2020.

På oppdrag frå Utdanningsdirektoratet harNTNU Samfunnsanalyse gjennomført ei evalue-ring av SFO for elevar på 1.–4. trinn og SFO forelevar med særskilde behov på 1.–7. trinn. Evalue-ringa blei levert i desember 2018 og viser mellomanna at det er store skilnader i kva foreldra måbetale for ein plass, korleis tilbodet er organisert,og kor god kvaliteten er.

Områdesatsing i Groruddalen og Oslo Sør

I 2018 blei det brukt høvesvis 10 mill. kroner og0,5 mill. kroner til prosjekt innanfor barnehage ogskule i områdesatsingane i Groruddalen og OsloSør. Målet med områdesatsingane, som er eit sam-arbeid mellom stat og kommune, er å betre miljø,butilhøve og levekår i eit geografisk avgrensaområde. Eit delmål på opplæringsfeltet er at fleireelevar skal gjennomføre grunnopplæringa. Områ-desatsingane er vedtekne til 2027.


Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar

Målet med tilskotet er å gi nykomne minoritets-språklege barn, unge og vaksne i grunnskuleopp-læringa meir og betre symjeopplæring, og meddet redusere risikoen for ulykker. Tiltaket kanogså gjelde andre elevar som ikkje kan symje,eller som ikkje har teke del i symjeundervisninga.I 2018 blei det brukt 8,6 mill. kroner på ordninga i2018. Mindreforbruket på 1,4 mill. kroner kjem avat fylkesmannen ikkje fekk søknader frå kommu-nane på meir enn 8,6 mill. kroner totalt.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivi-tet har evaluert ordninga. Evalueringa viser at del-takarane på dei tiltaka som har fått tilskot i 2018, istor grad fullfører symjeopplæringa. Senteret harogså foreslått endringar som Utdanningsdirekto-ratet skal følge opp i 2019. Senteret har mellomanna forslag til korleis ein kan lyse ut og infor-mere om tilskotet meir målretta, og tiltak for åstyrke organiseringa av opplæringa og framtidigetiltak som ser symjeopplæringa i samanheng medden desentraliserte kompetanseordninga.

E-læringsmodul for betre kompetanse om elevar med stort læringspotensial

I tildelingsbrevet for 2018 fekk Utdanningsdirek-toratet i oppdrag å utvikle ein e-læringsmodul forat lærarar i skulen og tilsette i PPT skal få betrekompetanse når det gjeld elevar med stortlæringspotensial. Det blei sett av midlar til åutvikle kompetansepakker. Desse skal sjåast isamanheng med utviklinga av kompetansepakkerfor fagfornyinga og realfagstrategien.

Fornying av innhaldet i skulen

Fagfornyinga

I 2018 blei det brukt 28 mill. kroner til arbeidetmed fagfornyinga. 5 mill. kroner blei brukt tilstøtte til innføring av læreplanar for grunnskulenog gjennomgåande fag i vidaregåande opplæring.23 mill. kroner gikk til utvikling av nye læreplanarfor yrkesfag og studieforberedande fag.

Profesjonelle fellesskap med høg kompetanse på alle skular

Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

Det blei i 2018 brukt 228,6 mill. kroner til dendesentraliserte ordninga for kompetanseutviklingder målet er å møte dei lokale utfordringane meirtreffsikkert, og at alle skular, kommunar og fyl-

keskommunar gjennom samarbeid med universi-tet og høgskular skal ta ansvar for og ha hand-lingsrom til å drive kvalitetsutvikling lokalt. Avmidlane blei 208,5 mill. kroner fordelte til fylkes-mennene i alle fylka etter lærarårsverk, og nytta tilulike kompetansetiltak etter prioritering i samar-beidsforum. Kommunar, private eigarar, universi-tet og høgskular samarbeider om innhald og orga-nisering. Blant tema som peika seg ut i 2018, varfagfornyinga, skulemiljø og digitalisering.

15,2 mill. kroner blei nytta til fylkesmannensadministrasjon av ordninga. 4,9 mill. kroner bleinytta til koordinering av arbeidet med ordningaog evalueringsarbeid med bistand frå OECD.

Oppfølgingsordninga og rettleiarkorps

Med bakgrunn i Meld. St. 21 (2016–2017) Lære-lyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen er tilbodetom rettleiarkorps etablert som eit tiltak innanforoppfølgingsordninga. Målet med rettleiarkorpseter å møte dei ulike lokale behova til kommunarsom hamnar under ei nedre grense for kvalitet iskulen. I 2018 blei 40 kommunar identifiserte somkommunar som kunne ha behov for støtte og rett-leiing ved hjelp av det indikatorsettet som er utvi-kla for dette formålet. 17 av desse valde å ta imottilbodet om rettleiing frå rettleiarkorpset med opp-start i januar 2019. Dei resterande kommunanemøter utfordringane sine med nye eller allereiepågåande satsingar. 12 av dei 38 kommunane somvar med i ordninga i 2017, deltek òg i 2018. Totalter 66 kommunar omfatta av ordninga per i dag.Fylkesmannen følger opp alle kommunane som erpå lista til oppfølgingsordninga. Det blei brukt tilsaman 50,6 mill. kroner på oppfølgingsordningaog rettleiarkorps i 2018.

Nye karrierevegar for lærarar

Målet med å prøve ut lærarspesialistar og lærar-spesialistutdanningar er at elevane skal lære meir,og å gi lærarar reelle karrieremoglegheiter. Haus-ten 2018 var 509 lærarar i funksjon som lærarspe-sialistar innanfor seks fag og fagområde. Utlysingav tilskot til funksjonen som lærarspesialist bleiutvida frå seks til elleve fag og fagområde. Haus-ten 2018 studerte totalt 227 lærarar ved ulike lær-arspesialistutdanningar.

Det blei brukt til saman 65,6 mill. kroner påsatsinga på lærarspesialistar i 2018. 14 mill. kro-ner gjekk til piloteringa av spesialistfunksjonen. Itillegg kjem bidraget frå arbeidsgivarane på omlag halvparten av lønnskostnadene. 52 mill. kro-


ner av den samla løyvinga gjekk til lærarspesialist-utdanninga.

Evalueringa av dei to første åra med lærarspe-sialistar viser at både lærarane og rektorane erpositive til ordninga. Rektorane meiner at lærar-spesialistane har bidrege til ein betre kultur forlæring på heile skulen, og at dei løftar kvalitetenpå undervisninga.

Rettleiing av nyutdanna lærarar

I 2018 blei det brukt 6,7 mill. kroner på posten tiltiltak for rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarargjennom eit tilskot som universitet og høgskularkunne søke på. Målet med tildelinga er å bidra tilat fleire nyutdanna nytilsette lærarar får rettleiing.Midlane gjekk mellom anna til informasjonstiltakog nettverksarbeid mellom barnehageog skuleei-garar og lærarutdanningsinstitusjonane. Same for-mål har også fått midlar på kap. 231, post 21.

Strategi for etter- og vidareutdanning for tilsette i pedagogisk-psykologisk teneste (PPT)

Målet med Strategi for etter- og vidareutdanning avtilsette i PP-tenesta (2013–2018) var å styrke kom-petansen til dei tilsette i PPT og bidra til meirmerksemd på systemretta arbeid i PPT. I perioden2014–18 har totalt 619 tilsette og leiarar fått finan-siert vidareutdanning. I tillegg fekk fylkesmannentildelt 5 mill. kroner til etterutdanningstiltak årleg.Evalueringa viser at strategien har hatt god opp-slutning. Deltakarane vurderer vidareutdanningasom god, særleg dei som har delteke på leiarut-danningane. Strategi for etter- og vidareutdanningav tilsette i PPT-tenesta blei avslutta i 2018.

Kompetansehevingstiltak retta mot skuleeigarar i kommunar med nykomne barn og unge asylsøkarar og flyktningar

I 2018 blei 9,4 mill. kroner nytta av fylkesmennenetil kompetansetiltak for skuleeigarar for å følgeopp rettigheiter til opplæring for barn og ungeasylsøkarar som følge av flyktningstraumen i2015.

Fag- og yrkesopplæring tilpassa behova til arbeids- og næringslivet

Yrkesfagas år og WordSkills Norway

I 2018 blei det brukt 5,2 mill. kroner til yrkesfagasår og skule-NM. Yrkesfagas år var ein informa-sjons- og omdømmekampanje på nettet og i sosi-ale medium der målet var å auke innsikta i, og

interessa for, yrkesfaglege utdanningsval. World-Skills Norway organiserte kampanjeåret i samar-beid med partane i arbeidslivet.

Lektor 2-ordninga for yrkesfag

I 2018 blei det brukt 6,7 mill. kroner til å starteopp lektor 2-ordning for yrkesfag. Målet med tilta-ket er å gjere utdanninga meir relevant for elevaneved å styrke samarbeidet mellom skular ogarbeidslivet.

Samfunnskontrakten for fleire læreplassar (2016–2020)

I 2018 er det gjennomført fleire tiltak som skalbidra til å nå måla i Samfunnskontrakten om atalle kvalifiserte søkarar skal få læreplass. Detgjeld mellom anna innsats for å auke delen god-kjende lærebedrifter som har lærling. Det blei ògbrukt 20 mill. kroner til fylkeskommunane for åstyrke arbeidet lokalt, gjennom oppsøkandearbeid med å rekruttere lærebedrifter.

Yrkesfaglærerløftet

Fem universitet og høgskular og tolv skuleeigararhar i 2017 og våren 2018 prøvd ut kombinerteetter- og vidareutdanningstilbod. Om lag 185yrkesfaglærarar har delteke på eit tilbod våren2018. I studieåret 2018–19 inngjekk Utdanningsdi-rektoratet avtalar med åtte universitet og høgsku-lar om 29 vidareutdanningstilbod innanfor yrkes-fag. Om lag 450 yrkesfaglærarar frå 14 fylkeskom-munar starta på eit tilbod hausten 2018. Alle fyl-keskommunane fekk midlar til ordningane medhospitering og fagleg oppdatering i regi avarbeidslivet. Totalt blei det gjennomført om lag3 100 kurs/samlingar og hospiteringar i 2018.Omfanget var størst innanfor utdanningspro-gramma helse- og oppvekstfag og elektrofag.

Høgskolen i Innlandet fekk i 2017 oppdragetmed å utvikle nettbaserte kompetansetilbod i vur-dering, som blei opna for deltaking hausten 2018.Det var:– eit nettkurs for instruktørar og faglege leiarar i

lærebedrifter– eit nettkurs retta mot prøvenemndene

Kompetansetilbodet skal vere ein ressurs for fyl-keskommunane, og bli brukt i kombinasjon medsamlingar og/eller i arbeid med lærande nettverki regi av fylkeskommunane. Utdanningsdirektora-tet har finansiert deltakaravgifta hausten 2018 ogvåren 2019, og tilbodet vil deretter gå inn som ein


del av den desentraliserte kompetanseordninga.Kursa hadde totalt over 1 000 deltakarar hausten2018.

FYR-prosjektet (fellesfag, yrkesretting og relevans)

I 2018 blei det brukt 4,7 mill. kroner til FYR-pro-sjektet som i hovudsak blei fordelte til fylka, ogbrukt til utvikling av kompetanse for mellomleia-rar på vidaregåande skular med yrkesfaglegeutdanningsprogram. Midlane styrkte lærarsamar-beidet om yrkesretting ved skulane. Siste utbeta-ling var i 2018.

Tilskot til permitterte og oppsagde lærlingar og lære-kandidatar

I samband med behandlinga av revidert nasjonal-budsjett for 2016, jf. Innst. 400 S (2015–2016) ogProp. 122 S (2015–2016), blei det etablert eit mel-lombels tilskot retta mot permitterte og oppsagdelærlingar og lærekandidatar. Tilskotet blei også i2018 utbetalt til dei fire fylkeskommunane Møreog Romsdal, Hordaland, Rogaland og Vest-Agder.Midlane blei i hovudsak brukte til Vg3 i skule,mellom anna i elektrofag og teknikk og industriellproduksjon. Tilskotet er avvikla, og siste utbeta-ling var våren 2018.

Ein mobbefri skule der alle elevar har det trygt og godt

Kompetanseutvikling for å skape gode barnehageog skulemiljø

I 2018 blei det brukt 47,5 mill. kroner til kompe-tanseutviklinga for å styrke kompetansen hos bar-nehagar, skular og barnehageog skuleeigarar tilå skape og halde ved like gode barnehageog sku-lemiljø, og å førebygge og handtere mobbing. I til-legg blei det brukt 9,9 mill. kroner frå kap. 231,post 21 til arbeid mot mobbing i barnehagen. Inn-satsen mot mobbing og krenkingar blei styrkt i2018 gjennom auka løyvingar til kompetansehe-ving, innføring av ordninga med fylkesvise mob-beombod, gjennom å styrke fylkesmenneneskapasitet til å handtere mobbesaker, og gjennomrettleiing til barnehagar og skular.

Læringsmiljøprosjektet er eit tilbod frå Utdan-ningsdirektoratet og Læringsmiljøsenteret tilkommunane i arbeidet for eit betre læringsmiljøog mot mobbing. Gjennom Læringsmiljøprosjek-tet har det blitt gitt målretta hjelp og rettleiing tilkommunar og skular som har høge mobbetal, ogsom ønsker støtte frå eksterne rettleiarar. Slut-trapporten frå prosjektet, som blei levert hausten

2018, viste at prosjektet har vore svært vellykka.Alle dei 103 skulane som deltok i prosjektet, gjekkfrå å ha mobbetal som låg klart over landsgjen-nomsnittet, til mobbetal som var lågare enn lands-gjennomsnittet.

Handhevingsordninga for skulemiljøsaker

Nye reglar for skulemiljøet som tok til å gjelde1. august 2017, inkluderte ei ny handhevingsord-ning. Målet med handhevingsordninga er å gi ele-var og foreldre høve til enkelt å melde saker dereleven ikkje har det trygt på skulen, til fylkesman-nen slik at dei kan få saka si løyst.

Det blei brukt 28 mill. kroner til ordninga i2018. Regelverket om skulemiljø blir brukt aktivt.Fylkesmennene rapporterer om mange fleire føre-spurnader frå barn, foreldre og skular for å fåhjelp til å løyse skulemiljøsaker. Sjå også omtaleunder kategoriinnleiinga. I løpet av 2017 og 2018kom det inn til saman 2 069 meldingar til fylkes-mannen frå elevar og foreldre. I fire av fem sakerder fylkesmannen tok stilling til om aktivitets-plikta var oppfylt eller brote, fekk elevane med-hald. Omfanget av saker og kompleksiteten isakene gjer at saksbehandlingstida kan bli lang.

Fylkesvise/regionale mobbeombud

Alle fylkeskommunar/regionar har gjennom 2018og første halvår i 2019 etablert eigne fylkesvise/regionale mobbeombod. Hovudmålet med tilta-ket er å styrke kapasiteten i arbeidet mot mobbingog å sikre større nærleik mellom mobbeofra ogdeira føresette og fagpersonar som kan hjelpe deii konkrete mobbesaker. Omboda merkar allereiesterk pågang frå mobbeoffer som treng hjelp.Ordninga blir finansiert som eit spleiselag der sta-ten og fylkeskommunane/regionane dekker einhalvdel kvar. Det blei brukt 4 mill. kroner til ord-ninga i 2018.

Støtte til program mot mobbing, inkludert nett-staden snakkommobbing.no

I 2018 blei det sett av 4 mill. kroner til finansier-inga av skuleomfattande læringsmiljø- og antimob-beprogram som kan bidra til å redusere mellomanna mobbing i skulen. Programma legg mellomanna vekt på skjult mobbing, digital mobbing ogpsykisk helse.

Det blei gitt eit tilskot på 0,5 mill. kroner til BlåKors for drifta av nettstaden snakkommobbing.no.


Tiltak mot rasisme og antisemittisme

Satsinga på arbeidet mot mobbing og for eit godtlæringsmiljø omfatta i 2018 midlar til kurstilbodetDembra, som blir koordinert av Senter for studierav Holocaust og livssynsminoriteter (HL-sente-ret). I 2018 blei det brukt 2 mill. kroner til DembraLU, som omfattar kurstilbod til lærarstudentar,lærarar, skuleleiarar og andre tilsette i skulen for åauke kompetansen deira om korleis dei kan leggeopp det pedagogiske arbeidet for å førebyggegruppebaserte fordommar hos elevane. I 2018blei det brukt 5,5 mill. kroner til Dembra-arbeideti grunnopplæringa. Det blei også løyvd 4 mill. kro-ner til Noregs forskingsråd for å styrke forskingapå antisemittisme og gruppebaserte fordommar.For nærare omtale av Dembra, sjå del III, kap. 8Likestilling og arbeid mot diskriminering.

Betre bruk av IKT i opplæringa

Digitaliseringsstrategien, inkludert Den teknolo-giske skulesekken

Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliserings-strategi for grunnopplæringen 2017–2021 har tohovudmål:– Elevane skal ha digitale ferdigheiter som gjer

dei i stand til å meistre sitt eige liv og lykkast ividare utdanning, arbeid og deltaking i samfun-net.

– IKT skal utnyttast godt slik at elevane lærermeir.

Sjå også omtale i kategoriinnleiinga. I 2018 bleidet mellom anna brukt 4,4 mill. kroner til eit pilot-prosjekt med valfag i programmering på ungdom-strinnet over denne posten. Målet med valfaget erå auke kompetansen i programmering i skulen oggi dei elevane som er spesielt interesserte, høvetil å fordjupe seg. Prosjektperioden er 2016–19.Det er vedteke å gjere valfaget permanent frå2019.

Betre infrastruktur er eit satsingsområde idigitaliseringsstrategien for grunnopplæringa. I2018 blei den nasjonale infrastrukturen for grunn-opplæringa styrkt gjennom å vidareutvikle innlog-gingstenesta Feide og samstundes knyte dennesaman med datadelingsplattforma Dataporten.Den nye nasjonale løysinga gir ei sikker innlog-ging og deling av data i grunnopplæringa. Det blirogså enklare for tenestetilbydarane å tilby godeog innovative tenester til sektoren. Det blei nytta4,6 mill. kroner i 2018 til dette arbeidet.

Innanfor Den teknologiske skulesekken er detsatsa på programmering i skulen. Vitensentera

fekk 10 mill. kroner i tilskot i 2018. Målet er å giover 100 000 elevar på mellomtrinnet og læraranedeira kompetanseheving i programmering i perio-den 2018–21. Det blei også løyvd 15 mill. kronertil innkjøp av utstyr til bruk i programmering iundervisninga. 56 skuleeigarar, som også kunnedokumentere satsing på kompetanseutvikling iprogrammering, fekk eit slikt tilskot.

For å auke tilgangen til og bruken av digitalelæremiddel blei det i 2018 gitt tilskot til å utvikle-utvikling digitale læremiddel i faga norsk, mate-matikk, samfunnsfag, kunst og handverk ogmusikk. Det blei gitt tilskot på totalt 55 mill. kro-ner til 23 ulike prosjekt.

Andre tiltak i Den teknologiske skulesekkenutgjorde 147 000 kroner i 2018.

Den virtuelle matematikkskulen (DVM)

I 2018 gjennomførte Utdanningsdirektoratet eitpilotprosjekt med ein virtuell (nettbasert) mate-matikkskule med tre ulike delprosjekt. DVM 1Tvar ein virtuell matematikkskule for elevar på ung-domstrinnet som ønsker å ta matematikk 1T fråvidaregåande trinn. DVM U var eit tilbod for ele-var på ungdomstrinnet som strevde i faget, ogsom trengde ekstra støtte. DVM Pluss var eit sup-plement for elevar som trengde ekstra utfordrin-gar i matematikk, og som samtidig ønskte å følgeordinært skuleløp. I løpet av 2018 blei det vedtekeat DVM U og DVM Pluss skulle avsluttast etterprøveperioden skuleåret 20182019. DVM 1T skalvidareførast under visse føresetnader. Direktora-tet fekk i 2018 i oppdrag å etablere ei permanentplattform for nettbasert undervisning som felles-løysing for sektoren. Det blei lagt til grunn atnasjonale utdanningsstyresmakter ikkje sjølveskulle drive nettbasert undervisning/skule, og attilboda på denne plattforma ikkje skal fortrengeutvikling av kommersielle tenester. I 2018 blei detbrukt 6,6 mill. kroner på DVM.

Andre tiltak

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem for grunnopp-læringa

Målet med kvalitetsvurderingssystemet er å fåkunnskap om læringsresultat, gjennomføring oglæringsmiljø slik at opplæringa i skulen kan blibetre. Kvalitetsvurderingssystemet består av eitkunnskapsgrunnlag basert på statistikk og under-søkingar som skulane har tilgang til, og digitaleverktøy, rutinar og andre tiltak som skulane kan tai bruk for å gjere sin eigen praksis betre. I 2018blei det brukt 51,1 mill. kroner til systemet.


Stortinget har bedt om ein gjennomgang avkvalitetsvurderingssystemet sett opp mot fagfor-nyinga, jf. omtale i del I, kap. 3, av oppmodings-vedtak nr. 886, stortingssesjonen 2017–2018.Dette vil bli følgt opp etter at fagfornyinga er gjen-nomført.

Program for forsking og innovasjon i utdanningssek-toren (FINNUT)

Det blei i 2018 utbetalt 27,3 mill. kroner til Noregsforskingsråd og programmet FINNUT. Det blei itillegg utbetalt 5 mill. kroner til Forskingsrådet forforsking på spesialundervisning, ei eiga utlysinggjennom FINNUT.

Centre for Educational Measurement (CEMO) ved Universitetet i Oslo

Det blei i 2018 utbetalt 7,4 mill. kroner til drift ogutvikling av Centre for Educational Measurement(CEMO). CEMO utførar grunnforsking oganvendt forsking på barnehage, grunnopplæringog høgare utdanning, og formidlar kunnskap tilrelevante aktørar i utdanningssektoren.

Oppfølging av ungdom utanfor opplæring og arbeid

Målet med tilskotet har vore å utarbeide fleksibleløysingar som skal bidra til å følge opp ungdomsom står utanfor opplæring og arbeid, gjennom til-tak som kombinerer opplæring og arbeidstrening.Tiltaka har vore samarbeidsprosjekt med andreaktørar, til dømes kommunar, og skal ha ført framtil eit kompetansegivande løp. Løyvinga i 2018 varpå 21 mill. kroner. 13,2 mill. kroner var betalte uttil å vidareføre tiltak frå 2017 i fem fylkeskommu-nar, og 7,8 mill. kroner blei betalte ut til nye tiltak ifem nye fylkeskommunar. 2019 var siste året til-skotet blei utbetalt.

Nettstaden Minstemme.no

Det blei i 2018 utbetalt 1,6 mill. kroner til Norskfolkemuseum for administrering av nettstadenminstemme.no.

Fleksibel opplæring

Utviklingsprosjektet Fleksibel opplæring for perio-den 2017–20 tilbyr tospråkleg fagopplæring somfjernundervisning i matematikk og naturfag på 8.og 9. trinn i arabisk, somali og tigrinja. I tillegg tilungdomsskuleelevar deltek også elevar i inn-

føringstilbod i vidaregåande opplæring, kombina-sjonsklassar og deltakarar frå vaksenopplæring.Det blei nytta 3,6 mill. kroner til prosjektet i 2018.


Departementet foreslår ei løyving på 1 270 mill.kroner på kap. 226, post 21 til ulike tiltak for kvali-tetsutvikling i grunnopplæringa. Departementetforeslår fleire flyttingar av midlar frå posten: – 34,1 mill. kroner til Forskingsrådets program

for forsking og innovasjon i utdanningssekto-ren, FINNUT, for å samle løyvinga til program-met under kap. 201, post 21. Sjå der for nærareomtale.

– 2 mill. kroner til Universitetet i Bergen, kap.260, post 50, til drift og utvikling av Kart i sko-len og miljølære.no. Miljølære.no er ein nettres-surs som består av læringsaktiviteter som støt-tar undervisning for berekraftig utvikling,medan Kart i skolen gir skulane tilgang på opp-daterte grunnkart og temakart som er tilrette-lagt undervisninga.

– 1,5 mill. kroner til OsloMet – storbyuniversite-tet, kap. 260, post 50, til drift og utvikling avSkolekassa. Skolekassa er ein elektronisk portalmed læringsressursar og læremiddel for asyl-søkarar og flyktningar.

– 1 mill. kroner til Universitetet i Bergen kap.260, post 50 for ansvaret for tidskriftet NordicJournal of Digital Literacy.

– 1 mill. kroner til tiltak for å rekruttere fleirelærlingar i staten til Kommunal- og modernise-ringsdepartementet kap. 500, post 21.

– 0,1 mill. kroner til gjennomføring av Medietil-synet si Barn- og medier-undersøking til Kultur-departementet, kap. 335, post 01

Departementet foreslår å flytte 25 mill. kroner tilposten frå kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støt-tesystem, post 01 Driftsutgifter.

I 2018 blei den sentrale forvaltninga underKunnskapsdepartementet omorganisert, nokosom førte til ei økonomisk gevinst, jf. omtaleunder kap. 220, post 01. Departementet foreslår åføre tilbake 50 pst. av denne gevinsten og aukeløyvinga på posten med 4 mill. kroner.

Departementet foreslår ei tilsegnsfullmakt på20 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IIInr. 1.

Nedanfor følger omtale av dei viktigaste priori-teringane innanfor løyvingsforslaget. Departe-mentet vil ved behov omdisponere midlar mellomdei ulike satsingane på posten.


Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø

Betre tilgang til skulefritidsordninga (SFO)

I budsjettforliket for 2017 løyvde Stortinget20 mill. kroner over kap. 231, post 21 til eit seks-årig forsøk med gratis barnehage og skulefritids-ordning (SFO) for dei barna som står utanfor bar-nehage og SFO. Løyvinga blei auka til 24 mill. kro-ner i 2018 for å dekke heilårseffekten. Utdan-ningsdirektoratet fekk i oppdrag å utarbeide einmodell for korleis midlane best kunne treffe mål-gruppa. Delar av midlane skulle gå til forsking forå gi meir kunnskap om effekten av gratistilbodet.Midlane gjekk i barnehageåra 2017–18 og 2018–19 til å dekke gratis barnehage til i overkant av1 200 barn. I budsjettbehandlinga for 2019 bleimidlane overførte til kap. 226, post 21, jf. Innst.12 S (2018–2019). Departementet foreslo i sam-band med behandlinga av Revidert nasjonalbud-sjett 2019 å omprioritere midlane til nye, innova-tive digitale læremiddel til fagfornyinga, jf. Innst.391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019).For 2020 foreslår departementet å gjere om påordninga. Dette fordi det har vist seg å vere van-skeleg å gjennomføre eit godt forskingsprosjektsett opp mot dei moderasjonsordningane som alle-reie finst for barnehage, som utvidinga av gratiskjernetid. Departementet foreslår derfor at mid-lane blir omdisponerte og brukte til innføringa avmoderasjonsordningar for SFO for barn på 1.–2.trinn og til innføringa av gratis SFO for barn medsærskilde behov på 5.–7. trinn, jf. omtale i katego-riinnleiinga.

Tiltak mot mobbing og for eit betre læringsmiljø

Departementet foreslår å vidareføre arbeidet motmobbing og for eit inkluderande læringsmiljø vedå løyve 117 mill. kroner til dette området. Av dessemidlane skal 100 mill. kroner gå over kap. 226,post 21. Ein stor del av satsinga skal gå til å aukeden evna barnehagane og skulane har til å føre-bygge, avdekke og handtere mobbing. Departe-mentet foreslår å løyve 34 mill. kroner til handhe-vingsordninga for mobbesaker som blei innført 1.august 2017. Departementet foreslår vidare åløyve 10 mill. kroner til ordninga med fylkesviseeller regionale mobbeombod og fagleg oppfølgingav omboda. Departementet foreslår å delfinansi-ere ordninga ut skuleåret 2020–21. Ordninga medfylkesvise mobbeombod skal bli evaluert, og eva-lueringa skal etter planen vere klar hausten 2020.

Regjeringa vil styrke arbeidet med å førebyggeantisemittisme, rasisme, radikalisering og udemo-

kratiske haldningar, og foreslår å løyve 1,3 mill.kroner til kurstilbodet Dembra på barnetrinnet, jf.meir omtale i del III, kap. 8 Likestilling og diskri-minering. Departementet foreslår å auke løyvingatil Dembra med 0,5 mill. kroner i 2020 som ei føre-buing til innlemminga av Narvik-senteret. Depar-tementet foreslår å vidareføre løyvinga til kurstil-bodet Dembra med 6,5 mill. kroner i 2020 for inn-satsen på ungdomstrinnet og i vidaregåande opp-læring. Departementet foreslår å vidareføre løy-vinga på 2 mill. kroner til kurstilbodet Dembra LU,eit kompetanse-tiltak for lærarstudentar og læra-rar. HL-senteret koordinerer Dembra LU.

Regjeringa vil styrke arbeidet mot vald i sku-len, og vil nytte ein del av løyvinga på posten til einsekretariatsfunksjon i KS for dette arbeidet.


Melding om tidleg innsats og inkluderande fellesskap

Departementet vil setje av midlar på posten tilarbeidet med stortingsmeldinga om tidleg innsatsog inkluderande fellesskap, jf. omtale i kategori-innleiinga.

Et lag rundt eleven

Prosjektet Et lag rundt eleven er eit forskingspro-sjekt som skal måle effekten av tiltak for auka kva-litet i barnehage og skule, og målet har vore ådokumentere effektar av systematisk satsing påfleirfagleg kompetanse og korleis dette kan bidra ilæringsmiljøarbeidet, i arbeidet med tidleg innsatsog til å frigjere tid for lærarane til undervisning.Ein sluttrapport skal vere klar i 2020. Departe-mentet vil setje av 4,2 mill. kroner til Et lag rundteleven i 2020.

Symjeopplæring for nykomne minoritetsspråklege elevar

Departementet foreslår å vidareføre tilskotsord-ninga for symjeopplæring for nykomne minoritets-språklege elevar. Departementet vil setje av10 mill. kroner til ordninga i 2020.

Fleksibel opplæring

Utviklingsprosjektet Fleksibel opplæring for peri-oden 2017–20 tilbyr tospråkleg fagopplæring somfjernundervisning i matematikk og naturfag på 8.og 9. trinn i arabisk, somali og tigrinja. Prosjektetavsluttast våren 2020, og det er sett av 3,2 mill.


kroner til å ferdigstille prosjektet. Ei evaluering avprosjektet skal vere klar desember 2019, og regje-ringa vil då ta stilling til om prosjektet blir førtvidare.

Kurspilot for ungdom med innvandrarbakgrunn og forsking på nyankomne

Departementet foreslår å løyve 1 mill. kroner tilein eittårig kurspilot for ungdom med fleirkultu-rell oppvekst. Formålet med kurset er å gjere ung-dommar medvitne slik at dei ser ressursane ogmoglegheitene sine, og slik at dei blir meir bevis-ste på identiteten og tilhøyrselen sin. Departe-mentet foreslår vidare å løyve 5 mill. kroner til eitforskingsprosjekt som skal gi kunnskap om opp-læringstilbod for nyankomne.


Desentralisert ordning for kompetanseutvikling

I 2020 foreslår departementet å bruke om lag230 mill. kroner til desentralisert ordning for kom-petanseutvikling. Ordninga gjeld både kommunarog fylkeskommunar. Midlane omfattar 5 mill. kro-ner til å vidareføre kompetansetiltak retta motskuleeigarar i kommunar med nykomne asylsøka-rar og flyktningar.

Karrierevegar for lærarar

Departementet foreslår å bruke 200 mill. kroner i2020 til satsinga på karrierevegar for lærarar somønsker profesjonell utvikling i klasserommet. Avdesse midlane skal 160 mill. kroner gå overkap. 226, post 21 og 40 mill. kroner gå over kap. 226,post 22. Midlane skal medverke til å auke talet pålærarspesialistar frå 1 200 i 2019 til 1 500 i 2020

Rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar

Departementet vil vidareføre stimuleringsmidlanetil rettleiing av nyutdanna nytilsette lærarar i bar-nehage og skule som universitet og høgskular kansøke på.

Yrkesfaglærerløftet

Departementet foreslår å løyve 90 mill. kroner til ågjennomføre kompetanseutvikling for yrkes-faglærarar innanfor strategien Yrkesfaglærerløftet.Det er ein reduksjon på 10 mill. kroner i høve til2019. Årsaka til reduksjonen er lågare søkning tilordninga enn det blei budsjettert med i 2019. Av

midlane på posten er det sett av 30 mill. kroner tilden desentraliserte ordninga for kompetanseut-vikling innanfor yrkesfag.

Statped – Kompetansetiltak overfor kommunar og fylkeskommunar

Endringar for Statped er eit tema i den kommandestortingsmeldinga om tidleg innsats, og det vilkunne bli nødvendig å justere mandatet og målafor Statped i 2020 i samband med oppfølginga avmeldinga. I forlenginga av dette foreslår departe-mentet å bruke 25 mill. kroner til kompetansetil-tak overfor kommunar og fylkeskommunar.


Fagfornyinga i grunnopplæringa

Departementet foreslår 170 mill. kroner til ådekke meirutgifter kommunane har til innkjøp avnye læremiddel til fagfornyinga. I tillegg foreslårdepartementet 15 mill. kroner til omsetjing, til-passing og utvikling av digitale læremiddel påsamisk, og 15 mill. kroner til utvikling av læremid-del det ikkje er kommersielt grunnlag for utvik-ling av. Sjå også omtale i Innst. 391 S (2018–2019)og Prop. 114 S (2018–2019) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet 2019. Departe-mentet vil óg setje av midlar på posten til lære-planarbeid i samband med fagfornyinga.

Støtte til realfag og lesing

Språkløyper – strategi for språk, lesing og skriving(2016–2019) og Tett på realfag – nasjonal strategifor realfag i barnehagen og grunnopplæringa(2015–2019) blir avslutta når strategiperiodanegår ut i 2019. Nettressursane Språkløyper og Real-fagsløyper blir nyttige for å gi støtte både til nyelæreplanar og til arbeid med rammeplanen. Kunn-skapsdepartementet vil setje av 2 mill. kroner tilvedlikehald, oppdatering og drift av nettressur-sane i ein periode.

Realfagsstrategien inkluderte òg ei utprøvingmed etablering av talentsenter for elevar med høgtlæringspotensial i realfag. Ordninga har vist seg åinspirere og løfte elevane. Kunnskapsdepartemen-tet foreslår ei varig vidareføring av ordninga.

I statsbudsjettet for 2018 blei løyvinga tillesestimulering auka med 14 mill. kroner til totalt17,5 mill. kroner, jf. Innst. 12 S (2017–2018) ogProp. 1 S (2017–2018). Midlane inkluderer vidare-føring av 4 mill. kroner til ei ordning der private,frivillige og ideelle organisasjonar kan søke om til-


skot til å drive lesestimuleringstiltak. Utdannings-direktoratet har laga kriterium og utlyst midlane i2018 og 2019. Kommunar har søkt om og fått til-delt midlar til prosjekt som har som mål å utvikleskulebiblioteket/folkebiblioteket. Midlane går tilpersonalressursar eller kompetanseutvikling for ålegge til rette for lesestimulering i regi av skulebi-blioteket eller folkebiblioteket der det blir bruktsom skulebibliotek. Departementet tek sikte påløyving av midlar til ordninga i perioden 2018–23,og at tiltaket blir evaluert for å sjå om styrkingahar gitt elevane betre tilgang til skulebiblioteket.

Den teknologiske skulesekken

Departementet foreslår ei løyving på til saman90 mill. kroner i 2020 til satsinga Den teknologiskeskulesekken. Dette inkluderer 50 mill. kroner til eitilskotsordning for innkjøp av digitale læremiddel.Målet med tilskotsordninga er å gi elevar og læra-rar betre tilgang til eit mangfald av digitale lære-middel av høg kvalitet til fagfornyinga, og må sjå-ast i samanheng med satsinga på læremiddel tilfagfornyinga og tilskotet til omsetjing, tilpassingog utvikling av digitale læremiddel på samisk. I til-legg vil arbeidet med Feide i grunnopplæringahalde fram i 2020. Tilskotet til vitensentera til pro-grammering i grunnopplæringa blir ført vidaremed 10 mill. kroner. Tilskot til utstyr til skuleeiga-rar som prioriterer vidareutdanning og kompetan-seheving innanfor programmering, vil òg bli førtvidare med opptil 15 mill. kroner.

Oppfølgingsordninga, inkludert Rettleiarkorpset

Departementet vil nytte 43 mill. kroner i 2020 tiloppfølgingsordninga, inkludert rettleiarkorpsetfor kommunar som hamnar under ei nedre grensefor kvalitet i skulen. Kommunane skal få tilbod omstøtte og rettleiing, tilpassa dei lokale utfordrin-gane. Tiltaket blir ført vidare i 2020 på om lagsame nivå som i 2019.

Den naturlege skulesekken og Lektor 2-ordninga for realfaga

Departementet foreslår å nytte til saman 12 mill.kroner til lektor 2-ordninga for realfaga og Dennaturlege skulesekken i 2020. Den naturlege skule-sekken er eit nasjonalt tiltak som skal bidra til atbarn og unge gjennom opplæringa får kunnskapom og blir medvitne om berekraftig utvikling ogmiljøutfordringar i verda.

Forsking og evaluering og internasjonale undersø-kingar

Departementet vil setje av midlar på posten tilarbeidet med utvikling av Skuleporten, brukarun-dersøkingar, statistikk og indikatorar og deltakingi internasjonale undersøkingar. Det vil óg bli settav midlar til forsking og evaluering i grunnopplæ-ringa, inkludert kartleggingar, evalueringar ogforskingsbaserte analysar av statlege tiltak som erunder utprøving eller har starta opp.

PIAAC-undersøkinga

Departementet foreslår å auke løyvinga til deninternasjonale undersøkinga PIAAC (Programmefor International Assessment of Adult Competen-cies) med 3,7 mill. kroner. Undersøkinga skalkartlegge vaksnes ferdigheiter og blir trappa opp i2020. Departementet foreslår ein tilsvarande aukei midlar til PIAAC på kap. 258, post 21.

Tiltak for å betre gjennomføringa i vidaregåande opplæring

Regjeringa er oppteken av at fleire skal gjennom-føre vidaregåande opplæring. Regjeringa har ogsåsom mål at fleire skal ta fagbrev. Departementetforeslår å løyve 10 mill. kroner til fylkeskommu-nane for å ta hand om ungdom som fell ut avvidaregåande opplæring. Dette vil bli sett i saman-heng med ei utgreiing departementet gjer av eitutvida fylkeskommunalt ansvar for alle i alderen16 til 24 år. Tiltaket er ein del av kompetansere-forma, jf. omtale under programkategori 07.50Kompetansepolitikk og livslang læring.

I statsbudsjettet for 2019 blei det løyvd midlartil Venneslabroa, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Venne-slabroa er eit prosjekt der Vennesla videregåendeskole utviklar nye tiltak for å få ungdom gjennomskuleløpet. Departementet foreslår å vidareføreløyvinga med 2,5 mill. kroner i 2020.

Tiltak for fag- og yrkesopplæringa

Kunnskapsdepartementet foreslår 5 mill. kronertil å greie ut eit nasjonalt lærlingtorg som skal for-enkle formidlinga av læreplassar. Midlane inngår isatsinga til regjeringa på yrkesfaga i 2020, jf.omtale under programkategoriane 07.40 Høgareyrkesfagleg utdanning og 07.80 Utdanningsstøtte.

I tråd med Samfunnskontrakten for flere lære-plasser (2016–2020) blei det i 2019-budsjettetløyvd 20 mill. kroner til å styrke arbeidet i fylkes-kommunane med å rekruttere nye lærebedrifter.


Departementet foreslår å redusere løyvinga til12,5 mill. kroner som følge av færre fylke frå 2020.

I tillegg foreslår departementet å vidareføre10 mill. kroner til lektor 2-ordninga for yrkesfaga,og vidareføre 5 mill. kroner til forsking på kvasom gir fag- og yrkesopplæringa framifrå kvalitet.

Tilskot til læringstilbod om 22. juli

22. juli-senteret og Utøya AS har saman med Deteuropeiske Wergelandsenteret utvikla eit opp-læringstilbod om 22. juli 2011 og demokratiskmedborgarskap i forbindelse med minne- oglæringsstadane i Regjeringskvartalet og på Utøya.Departementet foreslår å løyve 5 mill. kroner for ågi fleire elevar og lærarar eit tilbod om å ta del iopplæringa. Dette er ein auke på 2 mill. kroner.

Post 22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar

Løyvinga finansierer regjeringa si satsing på vida-reutdanning for lærarar og skuleleiarar, jf. Kompe-tanse for kvalitet – strategi for videreutdanning forlærere og skoleledere frem mot 2025. I strategiperi-oden er engelsk, matematikk, norsk, norsk teikn-språk og samisk prioriterte fag i vidareutdan-ningsordninga for lærarar. Dette er i tråd medkrava til formell kompetanse for å undervise idesse faga.

I tillegg finansierer staten rektorutdanning,modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar ogein del av lærarspesialistordninga. For tilsette iskulen som manglar lærarutdanning, er det sti-pendordningar for 2-årig praktisk-pedagogiskutdanning (PPU), praktisk-pedagogisk utdanningfor yrkesfag (PPU-Y) og 3-årig yrkesfaglærarut-danning (YFL). Staten har også finansiert stipend-midlar for at skuleeigarar kan rekruttere personarutanfrå som ønsker å ta ei yrkesfaglærarutdan-ning for å jobbe i skulen.

Mål for 2020

Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar ogkvalifisering av lærarar skal bidra til god fagleg ogpedagogisk kvalitet i grunnopplæringa. Dette skalføre til at elevane lærer meir.

Rapport for 2018

Vidareutdanning for lærarar

I 2018 blei det brukt over 1,5 mrd. kroner til vida-reutdanning for lærarar gjennom strategien Kom-

petanse for kvalitet. I skuleåret 2018–19 blei detgitt tilbod om vidareutdanning til 7 207 lærarar.Alle lærarar som fekk godkjent søknaden av sku-leeigaren, fekk tilbod om vidareutdanning. Ei eva-luering viser at lærarar som har teke vidareutdan-ning, meiner at elevane deira lærer meir, og at deisjølve har blitt meir engasjerte og betre til åundervise.

Rektorutdanninga og vidareutdanning for skuleleiarar

Rundt 57 mill. kroner gjekk til rektorutdanningaog modulbasert vidareutdanning for skuleleiarar.Hausten 2018 begynte om lag 490 på rektorutdan-ninga og om lag 120 på den modulbaserte vidare-utdanninga. Evalueringa av rektorutdanningaviser at deltakarane er svært nøgde med tilbodet.Dei opplever at utdanninga har høg kvalitet, og atdei blir meir bevisste på sin eigen leiarpraksis ogdermed tryggare leiarar.

Stipendordning for tilsette som manglar lærarutdan-ning, og til rekruttering av personar utanfor skulen

99,2 mill. kroner gjekk til kompetansetiltak forikkje-kvalifisert undervisningspersonell i 2018. Ialt fekk 792 søkarar tilbod om stipend til PPU,PPU-Y og YFL. Av desse gjekk 159 av stipenda tilå rekruttere personar utanfor skulen. I tillegg fekkdeltakarane frå stipendordninga i 2015 utbetaltandre halvparten etter sine fullførte studium iPPU og PPU-Y.


Departementet foreslår å løyve 1 543 mill. kronerover posten i 2020. Det har over tid vore mindre-forbruk på posten. Departementet foreslår å redu-sere løyvinga på posten med 100 mill. kroner for åstyrke andre viktige satsingar i skulen. Den fore-slåtte løyvinga i 2020 er om lag 1 mrd. kronerhøgare enn då posten blei oppretta i 2014. Løy-vinga gir mellom anna rom for å tilby vidareutdan-ning til 6 050 lærarar hausten 2020 innanfor ord-ninga Kompetanse for kvalitet. Departementet for-ventar at kapasiteten vil vere god nok til å gi tilbodtil alle som ønsker vidareutdanning i matematikk,norsk og engelsk.

Utdanningsdirektoratet skal få ansvaret for åfinansiere vidareutdanning i rettleiing av nyut-danna lærarar. I løyvingsforslaget er det derfortatt omsyn til at 7,8 mill. kroner til studieplassar irettleiarutdanning for dei som skal rettleie nyut-danna lærarar, er foreslått flytta til posten fråkap. 260, post 50. For nærare omtale, sjå program-


kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking,kap. 260, post 50.

Som følge av dei stipendordningane som blirfinansierte av løyvinga på posten, der delar av sti-pendet først blir utbetalt når vidareutdanninga erfullført, er det behov for ei tilsegnsfullmakt på236,9 mill. kroner på posten, jf forslag til vedtak IIInr. 1.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvinga skal finansiere innkjøp av eit nytt digitaltsystem for gjennomføring av prøvar og eksame-nar, jf. omtale i kategoriinnleiinga. Satsinga pågår i3-årsperioden 2019–21.

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å gi elevane og eksamen-skandidatane ei intuitiv og brukarvennleg tenesteder elevane og kandidatane kan få vist kompetan-sen sin på fleire måtar enn i dag. Tenesta skalvareta nye krav til universell utforming. Løysingaskal bidra til at alle prøvar og eksamenar kan utvi-klast og gjennomførast i ei ny, felles digital løys-ing. Dette vil mellom anna gjelde kartleggings-prøvar på 1.–3. trinn.


Departementet foreslår å løyve 57,4 mill. kronerover denne posten i 2020.

Digitalt system for gjennomføring av prøver ogeksamenar vil gi ei årleg nettoinnsparing for kom-munar og fylkeskommunar. Departementet leggtil grunn at 50 pst. av den årlege nettoinnsparingaskal bidra til å auke handlingsrommet i dei ordi-nære budsjettprosessane til regjeringa, slik at detblir trekt ut 1,25 mill. kroner i 2020 frå høvesvisrammetilskot til kommunane over kap. 571,post 60 og rammetilskot til fylkeskommunaneover kap. 572, post 60.

Post 60 Forsking på tiltak for å betre kvaliteten i barnehagen og grunnopplæringa

Departementet foreslår å flytte løyvinga på postentil programkategori 07.10 Administrasjon.

Rapport for 2018

I Prop. 1 S (2017–2018) for Kunnskapsdeparte-mentet var tittelen på posten «Tilskott til forsking

på tiltak for å auke gjennomføringa i vidaregåandeopplæring», og målet var å få meir forskingsbasertkunnskap om kva for tiltak som bidreg til at fleiregjennomfører vidaregåande opplæring. 2019 erdet siste året for dei forskingsprosjekta som inn-går i Program for bedre gjennomføring av videre-gående opplæring.

Desse forskingsinstitusjonane og fylkeskom-munane inngår i forskingsprosjekta i Program forbedre gjennomføring av videregående opplæring:– Senter for økonomisk forskning (SØF) i samar-

beid med fylkeskommunane Nordland, Roga-land, Trøndelag og Vest-Agder

– Statistisk sentralbyrå i samarbeid med Oslokommune

– Universitetet i Bergen i samarbeid med Voksnefor Barn og fylkeskommunane Hordaland,Nordland, Troms og Sogn og Fjordane

– OsloMet – storbyuniversitetet i samarbeid medfylkeskommunane Hedmark, Oppland, Trøn-delag, Aust-Agder og Akershus


Departementet foreslår for 2020 å samle detmeste av løyvinga til Forskingsrådets programFINNUT under kap. 201 Analyse og kunnskaps-grunnlag, post 21 Særskilde driftsutgifter. Depar-tementet foreslår derfor å flytte 45,6 mill. kronerfrå kap. 226, post 60 til kap. 201, post 21.

Post 61 Tilskotsordning til rettleiing for nyutdanna lærarar

Tilskotet blei oppretta i samband med budsjettbe-handlinga av statsbudsjettet for 2019. Målgruppafor tilskotet er nyutdanna nytilsette lærarar igrunnskulen. Kommunar og friskular som girrettleiing til nyutdanna nytilsette lærarar i grunn-skulen, kan søke om tilskot til å planlegge og gjen-nomføre sjølve rettleiinga. Tilskotet skal brukasttil direkte kostnader til rettleiinga.

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å bidra til at skuleeigaranevaretek ansvaret sitt for å ha rettleiingsordningarlokalt og styrke rettleiinga til den einskilde nyut-danna nytilsette lærar. Målet med rettleiinga er atfleire nyutdanna nytilsette lærarar får ein godovergang frå utdanninga til yrket, og at dei der-med blir verande i skulen.



Departementet foreslår å løyve 61,9 mill. kronerover denne posten i 2020.

Post 63 Forsking på effektane av auka lærartettleik

Namnet på posten var til og med budsjettåret 2018«Tidleg innsats i skolen gjennom auka lærarinn-sats frå 1.–4. trinn», men blei for budsjettåret 2019endra til «Tidleg innsats i skolen gjennom aukalærarinnsats på 1.–10. trinn» som følge av innfø-ringa av lærarnorma på 1.–10. trinn hausten 2018.For 2020 foreslår regjeringa å endre namnet til«Forsking på effektane av auka lærartettleik»,dette fordi det i 2020 berre står att midlar til for-sking, ikkje til auka lærartettleik.

Mål for 2020

Tilskotet til tidleg innsats i skulen gjennom aukalærarinnsats på 1.–10. trinn er frå 2020 innlemma irammetilskotet til kommunane. Tilskotet blir til-delt etter ei særskild fordeling i tabell C. Sjå nær-are omtale under strategiar og tiltak i programka-tegori 07.20 Grunnopplæringa.

Midlane som står att på posten i 2020, skal gåtil forskingsprosjekta om effektane av auka lærar-tettleik (LÆREEFFEKT). Målet med tilskotet er åutvikle kunnskap om effektane av auka lærartett-leik.

Rapport for 2018

For budsjettåret 2018 gjaldt løyvinga på posten tid-leg innsats i skulen gjennom fleire lærarar på 1.–4.trinn.

Det blei brukt 1,8 mrd. kroner på posten i2018. Kommunane fekk 1,25 mrd. kroner pågrunnlag av delkostnadsnøkkelen for grunnsku-len. Nokre kommunar mangla årsverk for å opp-fylle lærarnorma ut over det som fordelinga etterdelkostnadsnøkkelen gav rom for. Desse kommu-nane fekk derfor 0,5 mrd. kroner som ei særskildtildeling.

60 mill. kroner gjekk til lærarårsverk i sam-band med forskingsprosjektet LÆREEFFEKT,som starta opp hausten 2016 og skal vare ut skule-året 2019–20. Prosjektet blir administrert av For-skingsrådet og gjennomført av Universitetet iStavanger og Nordisk institutt for studier av inno-vasjon, forskning og utdanning (NIFU). Måletmed prosjektet er å utvikle kunnskap om effek-

tane av ulike ordningar med fleire lærarar i små-skulen.


Departementet foreslår å løyve 50,7 mill. kronerpå posten. Departementet foreslår å innlemme1 316,8 mill. kroner frå tilskotet til tidleg innsats iskulen gjennom auka lærarinnsats i rammetilsko-tet til kommunane på kap. 571, post 60. I tilleggforeslår departementet å redusere løyvinga med22,2 mill. kroner grunngitt med at innføringa avlærarnorm frå og med hausten 2018 vil ha konse-kvensar for forskingsprosjekta om effektane avauka lærartettleik (LÆREEFFEKT).

Post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet

Posten er ny i 2020 og skal finansiere ein treårigpilot for perioden 2020–22, jf. omtale av 0–24-samarbeidet i kategoriinnleiinga for 07.20 Grunn-opplæringa. Følgande departement bidreg medmidlar: Kunnskapsdepartementet, Arbeids- ogsosialdepartementet, Helse- og omsorgsdeparte-mentet og Barne- og familiedepartementet.

Mål for 2020

Målet med piloten er å prøve ut om programfinan-siering er eit effektivt verkemiddel for å gi betresamordna tenester til utsette barn og unge i alde-ren 0–24 år og familiane deira.


Som ein del av 0–24-samarbeidet har regjeringasett i gang arbeidet med ein treårig pilot for pro-gramfinansiering i tolv kommunar i Trøndelag,Innlandet og Vestfold og Telemark. Programfinan-sieringa inneber ei samanslåing av statlege tilskotfrå delar av noverande tilskotsordningar retta motbarn og unge og familane deira under Kunnskaps-departementet, Arbeids- og sosialdepartementet,Barne- og familiedepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet. Formålet er å unngå sek-torisering ved at kommunane i større grad kansøke om midlar som svarer til utfordringanelokalt, og på den måten gi større treffsikkerheit ilokale tenester og tiltak. Forsøket startar opp i2020 og skal vare ut 2022. I 2019 blir oppstarten avpiloten førebudd gjennom val av kommunar ogforskingsmiljø. Piloten skal bli evaluert av OxfordResearch med sluttrapport i 2023.


Departementet foreslår ei samla løyving på39,3 mill. kroner i 2020. Midlane kjem frå dessekapitla og postane:– Kap. 231, post 63: 10,0 mill. kroner– Kap. 231, post 66: 3,9 mill. kroner– Kap. 621, post 63: 7,9 mill. kroner– Kap. 765, post 60: 12,4 mill. kroner– Kap. 846, post 62: 5,0 mill. kroner

Post 71 Tilskot til vitensenter

Eit vitensenter er eit lærings- og opplevingssenterfor teknologi, naturvitskap og matematikk derbesøkande lærer ved å eksperimentere. Viten-sentera er eit viktig verkemiddel for auka kunn-skap i teknologi og realfag og bidreg til å skapeinteresse for og rekruttering til eit kompetanse-område Noreg treng. Sentera fungerer som eistøtte og gir verktøy til skulane og lærarane i opp-læringa og bidreg til å følge opp nasjonale strate-giar. Tilbodet er basert på læreplanar i realfag. Fråhausten 2019 er det tolv vitensenter i Vitensenter-programmet i Forskingsrådet:– Jærmuseet – Rogaland– Nordnorsk vitensenter – Tromsø– Vitensenteret i Oslo ved Norsk Teknisk

Museum– Vilvite – Bergen– Vitenlaben – Grenland– Vitensenteret i Trondheim– Vitensenteret Innlandet – Gjøvik– Inspiria Science Center – Østfold– Sørlandet vitensenter – Arendal og Kristi-

ansand

– Vitenparken Campus Ås– Atlanterhavsparken – Ålesund– Vitensenter Nordland – Mo i Rana

Mål for 2020

Målet med tilskotet er å auke interessa for tekno-logi og realfag.

Rapport for 2018

I 2018 fekk ti regionale vitensenter midlar frådenne posten. I 2018 var det samla talet på besø-kande 833 000. Dette er 77 000 færre enn året før.Vitensentera leverte i 2018 undervisning til204 000 elevar og lærarar. Dette er 20 000 fleireenn året før. Ifølge lærarane er vitensentera eitviktig supplement til undervisninga i realfag.

Som del av realfagsstrategien Tett på realfagblei det i 2016 etablert ei prøveordning med firetalentsenter for elevar med stort læringspotensiali matematikk, naturfag og teknologi. Talentsen-tera er knytte til vitensentera i Tromsø, Trond-heim, Bergen og Oslo. Kunnskapsdepartementetforeslår at talentsentera blir vidareført som eivarig ordning. Sjå omtale under kap. 226, post 21.


Departementet foreslår 82,7 mill. kroner på pos-ten. Fordi to nye vitensenter er innlemma i Viten-senterprogrammet frå hausten 2019, Atlanterhav-sparken og Vitensenter Nordland, foreslår depar-tementet ein auke på 13,8 mill. kroner.

Kap. 227 Tilskot til særskilde skular

Post 63 blir nytta når midlane går til kommunar ogfylkeskommunar, medan post 78 blir nytta til til-skot til aktørar som ikkje er offentlege.

Post 63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å støtte offentlege skularsom ikkje har lovheimla rett til tilskot, men somdepartementet likevel ønsker å støtte fordi verk-semda ved skulane dekker viktige behov. Det føl-

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar 38 767 40 181 41 467

78 Tilskot 159 616 164 245 168 654

Sum kap. 0227 198 383 204 426 210 121


ger ein kort omtale av tilskotsordningane på pos-ten.

Tilskot til Murmanskskolen

Tilskotet går til Troms fylkeskommune og skalnyttast til drift av norskrussisk vidaregåandeskule i Murmansk (Murmanskskolen).

Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune

Stiftelsen Signo har ein institusjon og ein skule fordøvblinde og døve med tilleggsfunksjonshemmin-gar i Sandefjord kommune. Kommunen er ifølgeopplæringslova ansvarleg for å finansiere vaksen-opplæring. Tilskotet skal bidra til å dekke ekstra-kostnader Sandefjord kommune har som følge avansvaret for å gi vaksenopplæring til bebuarar vedStiftelsen Signo.

Tilskot til Fjellheimen leirskule

Tilskotsmottakar er Engerdal kommune, og til-skotet skal nyttast til drift av Fjellheimen leir-skule. Fjellheimen leirskule er ein leirskule forbarn, unge og vaksne med psykisk utviklingshem-ming eller lærevanskar. Leirskulen finansiererdrifta ved statstilskot, betaling frå elevane/delta-karane og medverknad frå Engerdal kommune,som eig og driv Fjellheimen leirskule.

Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Tilskotet finansierer drift av dei kommunale same-skulane i Snåsa og Målselv med tilhøyrande inter-nat. Skulen i Snåsa gir opplæring på sørsamisk,medan skulen i Målselv gir opplæring på nordsa-misk. Skulane har heile landet som opptaksom-råde.

Rapport for 2018

Tilskot til Murmanskskolen

Hausten 2018 var det ti elevar frå Noreg somstarta på Vg3 ved Murmanskskolen. Det er likemange som året før.

Tilskot til vaksenopplæring i Sandefjord kommune

Tilskotet kommunen fekk i 2018, gjekk til kjøp avvaksenopplæringstenester frå stiftelsen Signo.Totalt 29 elevar fekk opplæring i 2018.

Tilskot til Fjellheimen leirskule

Skulen kan ta inn opptil 1 000 deltakarar kvart år. I2018 var det 873 deltakarar. Dette er ein oppgangsamanlikna med året før, då 850 personar fekk eitopphald ved skulen.

Tilskot til dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv

Sameskulen i Snåsa hadde 18 elevar hausten 2018,mot 22 elevar året før. I tillegg fekk fem elevar vedSnåsa ungdomsskule undervisning ved samesku-len. Sju elevar fekk fjernundervisning, og det erlike mange som året før. Sameskulen i Målselvhadde 19 elevar hausten 2018, mot 24 elevar åretfør. I tillegg fekk sju elevar fjernundervisning, deter like mange som året før.


Kunnskapsdepartementet foreslår 41,5 mill. kro-ner på posten. Tabell 4.7 viser forslag til fordelingav tilskotet.

Post 78 Tilskot

Mål for 2020

Målet med løyvinga er å støtte private verksemdersom ikkje har lovheimla rett til tilskot, men somdepartementet likevel ønsker å støtte fordi verk-semda ved skulane dekker viktige behov. Det føl-ger ein kort omtale av tilskotsordningane på pos-ten.

Tilskot til Den franske skolen i Oslo

Noreg har inngått ein avtale med Frankrike somforpliktar Noreg til å gi eit årleg tilskot til Denfranske skolen i Oslo, mot at Frankrike legg til


Tilskotsmottakar Tilskot 2020

Murmanskskolen 2 507

Vaksenopplæring i Sandefjord kommune 5 698

Fjellheimen leirskule 6 788

Dei kommunale sameskulane i Snåsa og Målselv 26 473

Sum 41 466


rette for opplæring av lærlingar frå Noreg i Frank-rike. På skulen går det elevar frå Frankrike ogNoreg i tillegg til elevar frå mange andre land. Til-skotet skal styrke samarbeidet med Frankrike ogstillinga til det franske språket i Noreg.

Tilskot til internatdrifta ved Krokeide videregående skole

Krokeide videregående skole AS er godkjendetter friskulelova § 2-1 bokstav f for å tilby særskilttilrettelagd opplæring for funksjonshemma elevar.Skulen gir eit landsdekkande tilbod, som er god-kjent for 220 elevar og har plass til drygt 115 ele-var på internatet. Tilskotet skal bidra til drifta avinternatet ved Krokeide videregående skole ogdet sosialmedisinske hjelpeapparatet ved skulen,slik at skulen kan tilby yrkesretta vidaregåandeopplæring for personar med fysiske eller psykiskeutfordringar.

Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College

United World Colleges (UWC) er ein internasjo-nal organisasjon som arbeider for å fremje fred ogforståing gjennom utdanning. Det er i alt 17 UWC-skular i 17 land. Tilskotet går til Røde Kors Nor-disk United World College i Fjaler i Sogn og Fjor-dane (RKNUWC). Skulen fører elevane fram tilein International Baccalaureate (IB)-eksamen.

Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Målgruppene til Signo grunn- og videregåendeskole er døvblinde og døve elevar med tilleggs-funksjonshemmingar, medan målgruppa tilBriskeby videregående skole er høyrselshemmaelevar. Skulane blei godkjende som frittståandeskular frå skuleåret 2012–13, og dei får tilskotover kap. 228, post 75 etter elevtalet ved skulen.Tilskotsordninga skal mellom anna bidra til atskulane kan halde fram med drifta på om lag samenivå som før dei blei godkjende som frittståandeskular.

Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar

Tilskotet skal finansiere opplæringstilbodet somrusinstitusjonane Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Fos-sumkollektivet har i Østfold, Hedmark og Opp-land. Tilskotet skal dekke kostnader til opplæringsom ligg utanfor ramma av opplæringslova, ogsom derfor ikkje ligg under ansvaret til fylkes-kommunane.

Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Tilskotet skal medverke til at det blir gitt grunn-skuleopplæring og vidaregåande opplæring tilnorske elevar ved den norske seksjonen ved sku-len, i dei faga seksjonen tilbyr.

Rapport for 2018

Tilskot til Den franske skolen i Oslo

I skuleåret 2018–19 hadde Den franske skolen iOslo 244 elevar på barnetrinnet, 172 elevar påungdomstrinnet og 70 elevar i vidaregåande opp-læring. Totalt hadde skulen 486 elevar, mot 447elevar i skuleåret 2017–18.

Tilskot til internatdrifta ved Krokeide vidaregåande skole

I 2018 var det 104 elevar på internatet om våren,og 113 elevar om hausten. I 2017 var det til saman-likning 108 elevar om våren og 115 elevar omhausten ved internatet. Skulen er godkjend for220 elevar og har plass til 115 elevar på internatet.Utnyttinga av kapasiteten til internatet er derforsvært god.

Tilskot til Røde Kors Nordisk United World College

I skuleåret 2018–19 hadde RKNUWC 197 elevarfrå 83 land. 69 av elevane kom frå nordiske land.Elevtalet og fordelinga mellom kva regionar elev-ane kjem frå, har vore relativt stabile i dei sisteåra.

Tilskot til Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole

Signo fekk i 2018 tilskot for elleve elevar på grunn-skulenivå og 20 heiltidselevar på vidaregåandenivå. Tilskotet til Briskeby blei utbetalt for 39 heil-tids- og 15 deltidselevar på vidaregåande nivå.Elevtalet ved dei to skulane har vore relativt sta-bilt i dei siste skuleåra og ligg på eit høgt nivå ihøve til det elevtalet skulane er godkjende for.

Tilskot til opplæring i rusinstitusjonar

Fossumkollektivet hadde i 2018 68 elevar ved sku-leavdelingane i Østfold og 25 elevar ved dei toavdelingane i Hedmark. Ved dei to verksemdeneTyrilistiftelsen har i Hedmark og Oppland, har 83bebuarar hatt eit opplæringstilbod i regi av Frank-


motunet, og 79 bebuarar har delteke på ulike sku-letilbod i Lillehammer.

Tilskot til Lycée International de Saint-Germain-en-Laye

Hausten 2018 var det 18 elevar på barnetrinnet, tielevar på ungdomstrinnet og ni elevar i vidaregå-

ande skule som fekk opplæring i den norske sek-sjonen ved skulen.


Kunnskapsdepartementet foreslår 168,7 mill. kro-ner på posten. Tabell 4.8. viser forslag til forde-linga av tilskotet.

Kap. 228 Tilskot til frittståande skular o.a.


Tilskotsmottakar Tilskot 2020

Den franske skolen i Oslo 32 606

Internatdrifta ved Krokeide videregående skole 29 187

Røde Kors Nordisk United World College 39 981

Signo grunn- og videregående skole og Briskeby videregående skole 49 666

Opplæring i rusinstitusjonar 11 858

Lycée International de Saint-Germain-en Laye 5 356

Sum 168 654

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving 2 500 661 2 517 183 2 873 533

71 Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving 1 618 125 1 674 753 1 678 612

72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksen-opplæringslova, overslagsløyving 158 459 163 661 169 916

73 Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløy-ving 110 418 117 293 124 389

74 Frittståande vidaregåande skular i utlandet, over-slagsløyving 20 650 19 084 23 235

75 Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving 321 453 325 804 347 299

76 Andre frittståande skular, overslagsløyving 50 159 52 323 34 671

77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving 23 475 24 615 28 288

78 Kompletterande undervisning 24 297 25 325 23 004

79 Toppidrett 46 193 47 533 48 808

81 Elevutveksling til utlandet 1 998 2 056 2 122

82 Kapital- og husleigetilskot til friskular 62 284 64 165 66 218

Sum kap. 0228 4 938 172 5 033 795 5 420 095


Lov av 4. juli 2003 nr. 84 om frittståande skular(friskulelova) skal medverke til at det kan bli opp-retta og drive frittståande skular i Noreg, slik atforeldre og elevar kan velje andre skular enn deioffentlege, jf. menneskerettslova § 2 nr. 2.

Løyvingane over kap. 228 går til tilskotsordnin-gar til frittståande skular som er godkjende etterfriskulelova eller vaksenopplæringslova. Tilskotetoppfyller dei finansielle pliktene staten har overforfrittståande skular som er godkjende etter lova. Itillegg blir det over dette kapittelet gitt tilskot tilkompletterande undervisning, jf. friskulelova § 6-4, Den tysk-norske skolen i Oslo, toppidrett ogelevutveksling i utlandet.

Satsane for tilskot til dei fleste frittståande sku-lane bygger på dei gjennomsnittlege utgiftene iden offentlege skulen, jf. friskulelova kap. 6.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordningane er å medverke til atdet kan etablerast og drivast friskular etter frisku-lelova.

Rapport for 2018

Tabell 4.9. viser endringar i talet på elevar og fritt-ståande skular som fekk tilskot over postane 70–76, frå skuleåret 2016–17 til skuleåret 2018–19.For grunnskulen gjeld tala frå elevteljinga 1. okto-ber. For vidaregåande skule gjeld gjennomsnittetav talet på elevar frå elevteljingane 1. oktober og 1.april.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet

Hausten 2018 gjekk 3,7 pst. av grunnskuleelevanei frittståande skular i Noreg, mot 3,4 pst. året før.Hausten 2018 gjekk 7,2 pst. av elevane på vidare-gåande nivå i frittståande skular mot 7,3 pst. i2017. I dei siste ti åra har det vore ein liten auke idelen elevar i frittståande grunnskular, medandelen elevar i frittståande vidaregåande skular harvore stabil.

Post 70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving

Frittståande grunnskular som er godkjende etterfriskulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av til-skotssatsen.


Departementet foreslår 2,9 mrd. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 356,4 mill. kro-ner i høve til saldert budsjett for 2019 på grunn avoppdaterte elevtal og nye satsar.

I 2019 blei det løyvd 15 mill. kroner i tilskot tilå gjennomføre lærarnorma, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Tilskotet blir fordelt til dei skulane som per1. oktober 2018 mangla meir enn 0,2 lærarårsverkfor å oppfylle same lærartettleik som norma ioffentleg skule. Det gjeld 23 skular. Rapporteringafrå GSI (Grunnskolens Informasjonssystem) per1. oktober 2018 dannar grunnlaget for å berekneog utbetale tilskot. Tilskotet blir gitt med ein satsper ekstra lærarårsverk og blir fasa ut når res-sursbruken kommunane har til fleire lærarar for å

Tabell 4.9 Friskular, tal på skular og elevar

Post Skular Elevar

Skuletype 2016–17 2017–18 2018–19 2016–17 2017–18 2018–19

70 Grunnskular 222 228 237 20 462 21 616 23 270

71 Vidaregåande skular 77 79 79 13 780 13 807 13 628

72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova 30 29 30 1 387 1 373 1 383

73 Grunnskular i utlandet 9 9 9 779 748 741

74 Vidaregåande skular i utlandet 3 3 3 143 131 153

75 Skular for funksjonshemma elevar 14 16 16 781 819 857

76 Andre frittståande skular 2 2 2 180 178 178

Sum 357 366 376 37 512 38 672 40 210


oppfylle lærarnorma, inngår i tilskotsgrunnlagettil friskulane.

Departementet foreslår å vidareføre 15 mill.kroner til å gjennomføre lærarnorma i friskulaneinnanfor løyvinga.

Post 71 Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving

Vidaregåande skular som er godkjende etter fris-kulelova, får tilskot tilsvarande 85 pst. av til-skotssatsen. Satsane for tilskot til frittståande vida-regåande skular bygger på dei gjennomsnittlegeutgiftene i den offentlege skulen. Det blir rekna utein sats for kvart utdanningsprogram. Postenomfattar òg eit særskilt årleg tilskot til KongshaugMusikkgymnas, Oslo by steinerskole og KristenVGS Vennesla.

I Prop. 1 S (2018–2019) blei det varsla atKunnskapsdepartementet fram mot statsbudsjet-tet for 2020 skulle vurdere om det skulle gjerastendringar i tilskotsmodellen for frittståande vida-regåande skular for å hindre store endringar i til-skotssatsane frå eitt år til eit anna. Bakgrunnenvar at tilskotssatsen til naturbruk blei redusertmed 9 pst. frå 2018 til 2019.

Etter ein gjennomgang av utviklinga i til-skotssatsane til alle utdanningsprogramma hardepartementet konkludert med at det ikkje erbehov for å gjere endringar i tilskotsmodellen.Gjennomgangen viser at det jamt over er litenvariasjon i satsane for dei ulike utdanningspro-gramma frå år til år. Satsen for naturbruk er spesi-ell fordi skulane i større grad kan ha inntektersom følge av gardsbruk, gartneri eller fiskeopp-drett. Satsen kan derfor variere meir med svingin-gar i marknaden enn satsane for dei andre utdan-ningsprogramma. Frå 2019 til 2020 aukar til-skotssatsen til naturbruk med 8,4 pst. samanliknamed satsen for 2019 før kompensasjonen. Frå2018 til 2020 er naturbrukssatsen redusert med1,3 pst., noko som departementet vurderer er inn-anfor det som er naturleg variasjon i satsane.


Departementet foreslår 1,7 mrd. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 17,3 mill. kroneri høve til saldert budsjett for 2019 på grunn avoppdaterte elevtal og nye satsar. Departementetforeslår at det ekstra tilskotet på 13,4 mill. kroner,som naturbruksskulane blei kompensert med i2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019), ikkje blir vidare-ført ettersom satsen er tilbake på naturleg nivå i2020.

Post 72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova, overslagsløyving

Satsane for tilskot til frittståande skular som ergodkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova,med unntak av Norsk Yrkesdykkerskole, erbaserte på tre av satsane for frittståande vidaregå-ande skular. Dei tre satsane er dei same som forutdanningsprogram for studiespesialisering,idrettsfag, og musikk, dans og drama. Skular somer godkjende etter kap. 4 i vaksenopplæringslova,får 75 pst. av tilskotssatsane.

Kunnskapsdepartementet har starta ei evalue-ring av tilskotsordninga, som vil vere klar tidleg i2020.


Departementet foreslår 169,9 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 6,3 mill. kroner ihøve til saldert budsjett for 2019 på grunn av opp-daterte elevtal og nye satsar.

Post 73 Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som fritt-ståande grunnskular i Noreg, men satsen blirhøgare då desse skulane ikkje er omfatta av ord-ninga med kompensasjon for meirverdiavgift.Posten omfattar òg avrekning mellom Noreg ogSverige for svenske elevar i norske skular i utlan-det og for norske elevar ved svenske frittståandegrunnskular i utlandet. I tillegg omfattar postenutgifter til spesialundervisning.



Post 74 Frittståande vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving

Skulane får tilskot etter same grunnlag som fritt-ståande vidaregåande skular i Noreg, men satsenblir høgare sidan desse skulane ikkje er omfattaav ordninga med kompensasjon for meirverdiav-gift. Posten omfattar òg utgifter til spesialunder-visning.




Post 75 Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving

Grunn- og vidaregåande skular for funksjons-hemma elevar får tilskot tilsvarande 100 pst. av einnormalsats per elev. Nokre av skulane får i tilleggstatstilskot til husleigeutgifter på same nivå som i2003, jf. Innst. O. nr. 80 (2002–2003).

Kunnskapsdepartementet har gitt Utdannings-direktoratet i oppdrag å evaluere tilskotsordningafor skulane for funksjonshemma elevar. Evalue-ringa skal vere ferdig i midten av 2020 og skal gimeir kunnskap om elevgrunnlaget ved skulane,kva for opplæring som blir gitt, og kva slags meir-verdi skulane har.


Departementet foreslår 347,3 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein auke på 21,5 mill. kroneri høve til saldert budsjett for 2019 på grunn avoppdaterte elevtal og nye satsar.

Post 76 Andre frittståande skular, overslagsløyving

Posten omfattar Unge Sjømenns KristeligeForening (MS Gann). Skulen får tilskot per elevetter satsen for utdanningsprogram for teknikk ogindustriell produksjon eller elektro. Skulen får85 pst. av tilskotssatsen. I tillegg får skulen eit fasttilskot for ekstrakostnader ved skuledrift på skip.Sørlandet Seilende Skoleskibs Institution (MSSjøkurs) er ikkje i drift frå hausten 2019.


Departementet foreslår 34,7 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 17,7 mill.kroner i høve til saldert budsjett for 2019 på grunnav oppdaterte elevtal og nye satsar. Det meste avreduksjonen kjem av at Sørlandets Seilende Skole-skibs Institution har meldt frå om at dei ikkje vilvere i drift i 2020.

Post 77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving

Avtalen mellom Noreg og Tyskland om Den tysk-norske skolen i Oslo blei ført vidare og godkjendav Stortinget i april 2018, jf. Innst. 337 S (2017–2018) og Prop. 78 S (2017–2018). Tilskotet blirrekna ut på same måte som tilskotet til frittstå-ande skular som er godkjende etter friskulelova,men blir gitt med 54,4 pst. av tilskotssatsen. I til-legg blir det gitt eit særskilt tilskot som kompen-sasjon for at skulen ikkje lenger får tilskot til kom-pletterande undervisning, og for å dekke høgarehusleigekostnader til nye, større lokale for skulen.

Mål for 2020

Tilskotet skal styrke samarbeidet med Tysklandog stillinga til det tyske språket i Noreg.

Rapport for 2018

Hausten 2018 var det til saman 307 elevar ved Dentysk-norske skolen i Oslo. Dette er ein nedgang pååtte elevar samanlikna med hausten 2017.


Departementet foreslår 28,3 mill. kroner på posten.Av løyvinga er det særskilte tilskotet på 8,9 mill.kroner. Samla foreslår departementet ein auke på3,7 mill. kroner i høve til saldert budsjett for 2019.

I samband med handsaminga av Revidertnasjonalbudsjett 2019 blei tilskotet til Den tysk-norske skolen i Oslo auka med 3 mill. kroner, jf.Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Departementet foreslår å vidareføre denneauken med 3,1 mill. kroner i 2020. Vidare foreslårdepartementet å auke løyvinga på grunn av opp-daterte elevtal og nye satsar.

Post 78 Kompletterande undervisning

Tilskotsordninga medverkar til å finansiere kom-pletterande undervisning i norsk, samfunnsfag ogkristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) fornorske elevar ved utanlandske eller internasjonalegrunnskular i utlandet. Tilskotsmottakarar i ord-ninga er to sertifiserte nettskular – Globalskolenog Norskskolen.

Mål for 2020

Målet med tilskotet er at norske elevar ved inter-nasjonale eller utanlandske grunnskular i utlandet


skal ha moglegheit til å få nettundervisning inorsk, samfunnsfag og kristendom, religion, livs-syn og etikk (KRLE).

Rapport for 2018

Eit øvre elevtak blir fastsett på grunnlag av løy-vinga til formålet. For 2018 var dette elevtaket på1 601 elevar. Det blei gitt tilskot til kompletterandeundervisning for 1 582 elevar. Dette er om lagsame nivå som i 2017.


Departementet foreslår 23 mill. kroner på posten.I løyvinga inngår ein reduksjon på 3 mill. kronerfor å gi rom til andre prioriteringar.

Post 79 Toppidrett

Ordninga gjeld skular som i tillegg til godkjen-ninga etter friskulelova er godkjende som top-pidrettsgymnas av Norges idrettsforbund ogolympiske og paralympiske komité (NIF). Ord-ninga omfattar desse skulane: NTG (Norges Top-pidrettsgymnas) i Bærum, Geilo, Kongsvinger,Lillehammer og Tromsø, Wang i Oslo, Fredrik-stad, Stavanger og Tønsberg, Telemark top-pidrettsgymnas og Haugesund toppidrettsgym-nas.

Det blir gitt eit fast tilskot til kvar av desse sku-lane. Det er ein føresetnad at skulane har elevarpå tilbodet om særskilt tilrettelagd vidaregåandeopplæring i kombinasjon med toppidrett. Dersomdet blir fleire godkjende skular med tilbod om slik

opplæring, og som samtidig blir godkjende avNIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ord-ninga med særskilt toppidrettstilskot.

I ein fleirtalsmerknad til statsbudsjettet for2019 trekker utdannings- og forskingskomiteen iStortinget fram behovet for ein gjennomgang avfinansieringa for dei toppidrettsgymnasa som ergodkjende av Olympiatoppen, og som har ein inte-grert modell for skule og trening. Fleirtalet visertil at skulane får ulikt tilskot målt i tilskot per elev.Vidare peikar fleirtalet på at tilskota til toppidrett-stilboda ikkje er sett i samanheng med kostna-dene til den einskilde idretten og bidreg til ytterle-gare økonomisk skeivdeling mellom skular, jf.Innst. 12 S (2018–2019). Regjeringa vil kome til-bake til Stortinget om denne saka.

Mål for 2020

Målet med tilskotet er at dei skulane som eromfatta av ordninga, kan legge til rette for at top-pidrettsutøvarar kan kombinere trening med vida-regåande opplæring.

Rapport for 2018

Hausten 2018 var det 2 601 elevar ved desse sku-lane. Dette er 68 fleire enn i 2017.


Departementet foreslår 48,8 mill. kroner på pos-ten. Tabell 4.10. viser forslag til fordeling av tilsko-tet.

Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over kap. 228, post 79 (i 1 000 kroner)

Toppidrettsgymnas Særtilskot 2020

Haugesund toppidrett 5 139

Norges toppidrettsgymnas, Bærum 7 810

Norges toppidrettsgymnas, Geilo 2 605

Norges toppidrettsgymnas, Kongsvinger 2 637

Norges toppidrettsgymnas, Lillehammer 5 357

Norges toppidrettsgymnas, Tromsø 1 729

Stiftelsen toppidrettsgymnaset i Telemark 4 453


Post 81 Elevutveksling til utlandet

Tilskotsordninga gjeld utveksling til utlandet forelevar ved tre frittståande vidaregåande skularmed rett til statstilskot. Dei frittståande vidaregå-ande skulane som er godkjende for å bli tildelteslikt tilskot, er:– Danielsen videregående skole i Bergen– Heltberg Private Gymnas i Oslo– Drottningborg videregående skole i Grimstad

Det ordinære statstilskotet skulane får etter fris-kulelova, kan ikkje nyttast til elevutveksling tilutlandet. Skulane kan søke om støtte til adminis-trasjon, oppfølging av og tilrettelegging for elevut-veksling. Tilskotet kan bli gitt til godkjende sam-arbeidsprosjekt mellom norske frittståande vida-regåande skular med rett til statstilskot og utan-landske skular.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er å stimulere deiskulane som er omfatta av ordninga, til å tilby ele-vutveksling til utlandet for elevane ved skulane.

Rapport for 2018

For skuleåret 2018–19 fekk kvar av skulane eitbasistilskot på 105 700 kroner. Resten av tilskotetblei fordelt etter talet på elevar innanfor ordninga.

Det blei betalt ut tilskot for 60 elevar for skuleåret2018–19.


Departementet foreslår å føre løyvinga vidare påsame nivå som i 2019.

Post 82 Kapitaltilskot til friskular, kapital- og husleigetilskot

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er å medverke til atfrittståande skular i Noreg skal kunne finansierevedlikehald og rehabiliteringar av bygg, og hus-leige.

Rapport for 2018

I 2018 fekk frittståande skular 62,3 mill. kroner ikapitaltilskot. Tilskotet er ei rammestyrt ordningog blei fordelt på grunnlag av elevtal mellom deifrittståande grunn- og vidaregåande skulane iNoreg som får driftstilskot over kap. 228, postane70 og 71.


Departementet foreslår å føre løyvinga vidare påsame nivå som i 2019.

Kap. 229 Noregs grøne fagskule – Vea

Wang A/S, Oslo 7 567

Wang toppidrett, Fredrikstad 3 611

Wang toppidrett, Stavanger 3 684

Wang, Tønsberg 4 216

Sum 48 808

Tabell 4.10 Fordeling av tilskot over kap. 228, post 79 (i 1 000 kroner)

Toppidrettsgymnas Særtilskot 2020

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 29 480 26 781

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 904 1 240

Sum kap. 0229 30 384 28 021



Departementet ønsker å samle midlane til høgareyrkesfagleg utdanning og foreslår derfor å flytteløyvinga til drift av Noregs grøne fagskule – Vea tilprogramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdan-ning. Rapport for 2018 er omtala nedanfor. Sjåkap. 242 for mål og forslag til løyving til Vea for2020.

Rapport for 2018

Noregs grøne fagskule – Vea har hatt ein solidauke i student- og elevtalet frå 2017 til 2018. Haus-ten 2017 var det 122 studentar og elevar ved sku-len, og hausten 2018 var det 155 studentar og ele-

var. Auken skriv seg først og fremst frå fleire fag-skulestudentar. Hausten 2018 var det 79 fagskule-studentar og 76 elevar i vaksenopplæringa på vida-regåande nivå ved skulen.

Skulen har søkarar frå stort sett heile landet, itillegg til utanlandske søkarar. Vea hadde 1,25søkarar per studieplass i 2018. Vaksenopplæringahar høgare søkartal per elevplass enn fagskulestu-dia. Vea har eitt tilbod innanfor vidaregåande opp-læring (Vg2 blomsterdekoratør), og dette bleiikkje starta opp hausten 2018 fordi det ikkje varnok søkarar.


Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løyvin-gane på kap. 229, postane 01 og 45 til nyopprettakap. 242, postane 01 og 45.


Departementet foreslår å flytte midlane påkap. 3229, postane 02 og 61 til nyopprettakap. 3242, postane 02 og 61 frå 2020. Dette er eifølge av at departementet ønsker å samle midlane

til høgare yrkesfagleg utdanning på programkate-gori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning, jf.omtale under kap. 229.

Kap. 230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Det statlege spesialpedagogiske støttesystemetStatped er eit verkemiddel for å støtte kommunarog fylkeskommunar i arbeidet deira med å nå sek-tormåla og realisere samfunnsmandatet forgrunnopplæringa for barn, unge og vaksne med

særskilde behov. Samfunnsmandatet er breitt ogbygger på verdigrunnlaget i paragraf 1 i opplæ-ringslova om formålet med opplæringa. Statped ersom verksemd underlagd Utdanningsdirektoratet.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

02 Salsinntekter o.a. 5 479 1 829

61 Refusjon frå fylkeskommunar 427 1 229

Sum kap. 3229 5 906 3 058

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 701 033 714 323 676 395



Sum kap. 0230 741 915 771 276 720 897


Post 01 Driftsutgifter, post 21 Særskilde driftsutgifter og post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Løyvingane gjeld drift av Statped, inkludert vente-lønn og lønn etter rettsvilkårsavtalen for overta-lige. I tillegg blir det over post 01 gitt midlar tilinternasjonalt samarbeid mv., og dekning av utgif-ter til nasjonal koordinator i Utdanningsdirektora-tet for the European Agency for Special Needsand Inclusive Education.

Mandatet til Statped er å støtte kommunar ogfylkeskommunar ved å tilby spesialpedagogisketenester på område der dei ikkje har kompetansesjølve. Statped skal bidra til å spreie kunnskap ogkompetanse til kommunar og fylkeskommunarslik at dei blir i stand til å gi eit tilpassa og inklude-rande opplæringstilbod som omfattar alle barn,unge og vaksne uavhengig av føresetnader. Stat-ped skal ha spisskompetanse og tilby tenestenesine innanfor fagområda syn, høyrsel, kombinertehøyrsels- og synsvanskar (døvblindheit), saman-sette lærevanskar, vanskar med språk/tale ogerverva hjerneskade. I tillegg har Statped ein sær-leg funksjon for samiskspråklege barn, unge ogvaksne innanfor dei nemnde fagområda. Statpedskal også ha spisskompetanse og tilby tenesterinnanfor teiknspråk og alternativ og supplerandekommunikasjon (ASK). Vidare skal Statped bidratil og vere ein pådrivar for at universitet og høg-skular utviklar forsking og erfaringsbasert kunn-skap på det spesialpedagogiske området.

Statped driv Skådalen skole for døvblindfødte.Skulen får nye lokale i 2020 i eit nytt tilbygg vedVetland skole i Oslo. Departementet foreslår for2020 å flytte driftsmidlane til kap. 222 Statlegeskular og fjernundervisningstenester, postane 01Driftsmidlar og 45 Større utstyrsinnkjøp og vedli-kehald og kap. 3222, post 02 Salsinntekter.

Regjeringa vil hausten 2019 legge fram ei stor-tingsmelding om tidleg innsats og inkluderandefellesskap. Endringar for Statped er eit tema idenne meldinga, og det vil kunne bli nødvendig åjustere mandat og måla for 2020 i samband medoppfølginga av meldinga.

Mål for 2020

Statped skal arbeide etter desse måla i 2020:– Barnehage- og skuleeigarar får målretta tenes-

ter på det spesialpedagogiske området.– Barnehage- og skuleeigarar har tilsette med

kunnskap og kompetanse som fremjar utvik-ling og inkludering.

– Utdanningssektoren har tilgang til forskings-og erfaringsbasert kunnskap på det spesialpe-dagogiske området.

Rapport for 2018

Statpeds tenester til kommunar og fylkeskommunar

Systematisk arbeid med saksbehandling, samar-beid med kommunane og eit felles system forbehandling av søknader i heile organisasjonen hargitt resultat i form av redusert tid til saksbehand-ling og ventetid til tenestene startar. I tråd medtidleg innsats har brukarar i alderen 0 til 7 år blittprioriterte i 2018. Resultatet er at dei yngstealdersgruppene har lågare gjennomsnittleg saks-behandlingstid enn andre aldersgrupper.

Tilbakemeldingar frå brukarane og samar-beidspartane er at tilgangen til tenester frå Stat-ped kan gjerast enklare. Statped har starta arbei-det med å utvikle tenestene i samsvar med desseinnspela. Statped har mellom anna betra tilgangentil tenestene gjennom eit lågterskeltilbod til kom-munar som vil diskutere saker anonymt.

Statped har i 2018 arbeidd vidare med å utvikle,legge til rette for og produsere læremiddel. Lære-middel i punktskrift, læremiddel på teiknspråk ogmateriell på området alternativ og supplerandekommunikasjon (ASK) har vore spesielt høgt prio-riterte. Utlånet av skulelydbøker er aukande.

Tilbod om barnehage og opplæring i Statped

Statped har på oppdrag frå Trondheim kommunehatt ansvaret for drift av Møller barnehage forbarn med høyrselshemmingar. I 2018 blei detavtala at Trondheim kommune overtek ansvaretog drifta frå 1. januar 2019. Statped driv Skådalenskole for døvblindfødte elevar. Skulen har ti ele-var, og hovudvekta av desse går på ungdomstrin-net og vidaregåande opplæring.

Statped gir tilbod om deltidsopplæring i teikn-språk til elevar som får opplæringa si i og på teikn-språk, eller som får teiknspråkopplæring som delav eit vedtak om spesialundervisning. Elevane kanfå deltidsopplæring i inntil 12 veker i løpet av sku-leåret. I 2018 har 173 elevar fått deltidsopplæring.Deltidsopplæringa i teiknspråk er styrkt for åkunne gi likeverdige tenester på tvers av landet.

Statped har i 2018 arbeida med å auke kompe-tansen om alternativ og supplerande kommunika-sjon (ASK) til personalet i barnehagar, i grunn-opplæringa samt i PP-tenestene, slik at alle barn,unge og vaksne har moglegheit til å bruke kom-munikasjonsformer i utdanninga.


Kompetanseutvikling og -spreiing

I løpet av 2018 har det vore i overkant av 9 400 del-takarar på kurs, konferansar og seminar i regi avStatped. Som del av arbeidet med digitaliseringhar Statped utvikla nettbaserte kurs og nye for-mer for kompetansespreiing.

Statped har bidrege i dei spesialpedagogiskeutdanningane, mellom anna med forelesingstimar.Samarbeidet mellom Statped og universitet oghøgskular er med på å sikre utdanning av spesial-pedagogisk fagkompetanse, samstundes som detbidreg til at rådgivarane til Statped held seg faglegoppdaterte.

Lærarar, føresette og tilsette i PP-tenesta ermålgruppene til nettstaden statped.no. Ambisjo-nen med statped.no er å nå fleire med nyttig inn-hald basert på behovet til lærarar, foreldre og til-sette i PP-tenesta. Statped ser ein kraftig auke avbrukarar på nettstaden. Auken tyder på at bruka-rane opplever at nettstaden er meir relevant enntidlegare. Statped vidareutviklar statped.no konti-nuerleg som ein digital ressursbank på det spesi-alpedagogiske området og som kanal for å spreiekunnskap og kompetanse til målgruppene.

Statpeds bidrag til kunnskapsutvikling på barnehageog skuleområdet

Strategi for forskings- og utviklingsarbeid i Statped2018–2022 har vore førande for FoU-arbeidet i2018. Statped har samarbeidd med universitet oghøgskular om ulike prosjekt som gir ny kunnskap,

og som verkar inn på dei tenestene som Statpedgir. I løpet av 2018 har Statped arbeidd med 32FoU-prosjekt.


Departementet foreslår å løyve 720,9 mill. kronertil Statleg spesialpedagogisk støttesystem overkap. 230 i 2020.

Departementet foreslår å flytte 25 mill. kronerfrå post 01 til kap. 226, post 21. Midlane skal mel-lom anna brukast til kompetansetiltak overforkommunar og fylkeskommunar.

Frå og med hausthalvåret 2019 blir Trondheimkommune kompensert med ekstra rammetilskotover tabell C til drift av AC Møller skole. For ådekke heilårseffekten foreslår departementet åoverføre 2,2 mill. kroner til kap. 571, post 60 overbudsjettet til Kommunal- og moderniserings-departementet.

Departementet foreslår å flytte totalt 25,4 mill.kroner frå kap. 230, postane 01, 21 og 45 tilkap. 222 Statlege skular og fjernundervisningste-nester, postane 01 og 45 for finansiering av driftaav Skådalen skole for døvblindfødte.

Departementet foreslår å redusere løyvinga påpost 21 med 13 mill. kroner, og ein tilsvarandereduksjon på kap. 3230, post 01.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3230, post 02, jf. forslag til vedtak IInr. 1.

Kap. 3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem

Post 01 gjeld oppdragsverksemd som Statpedutfører for kommunar, fylkeskommunar, høgsku-lar, universitet m.m. I samband med at Skådalenskole for døvblindfødte er foreslått flytta frå kap.230 til kap. 222, foreslår departementet å flytte 0,6mill. kroner frå kap. 3230, post 01 til kap. 3222,post 02. For at løyvinga skal vere realistisk bud-sjettert foreslår departementet vidare å redusere

løyvinga på post 01 med 13 mill. kroner, mot eintilsvarande reduksjon på kap. 230, post 21.

Post 02 gjeld sal av læremiddel, sal av elevpro-dukt, sal frå kantine, utleige av lokale, inntekterfrå tilpassing av hjelpemiddel og inntekter fråkurs. Departementet foreslår å føre inntektsløy-vingane vidare på same nivå som i 2019.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020



Sum kap. 3230 41 566 57 942 45 863


Programkategori 07.30 Barnehagar


Innleiing

Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og sam-tidig stimulere til leik, læring og utvikling på bar-nas premissar. Regjeringa ønsker eit mangfaldigbarnehagetilbod, og vil legge til rette for at allebarn får høve til å gå i barnehage. Gode sosialeferdigheiter og forståing av eigne og andre sinegrenser er viktig kompetanse som barnehagenkan gi barna. Språk er nøkkelen til like mogleg-heiter vidare i utdanninga og deltakinga i samfun-net. Læring må skje gjennom leik, og deneinskilde barnehagen må stå fritt til å legge tilrette for eit stimulerande miljø som støttar opp ombarnas lyst til å leike, utforske, lære og meistre.Leiken har verdi i seg sjølv og er ein god arena formeistring og utvikling.

Barnehageeigaren har det overordna ansvaretfor at barnehagen blir driven i samsvar med gjel-dande lover og regelverk, jf. barnehagelova § 7.Kommunen som barnehagemyndigheit skal girettleiing og sjå til at barnehagane blir drivne isamsvar med regelverket, jf. barnehagelova § 8.Fylkesmannen kan føre tilsyn med kommunensom barnehagemyndigheit og med einskildbarne-hagar i særskilde tilfelle. Fylkesmannen kan gipålegg til barnehageeigaren om å rette opp i for-hold som er i strid med regelverket. Samtidig skalfylkesmannen gi råd og rettleiing til kommunar ogbarnehageeigarar om barnehagelova med for-skrifter, jf. barnehagelova § 9.

Departementet har fastsett følgande over-ordna mål for barnehagane:– Alle har eit godt og inkluderande leike- og

læringsmiljø.– Barn som har behov for det, får hjelp tidleg slik

at alle får utvikla potensialet sitt.

– Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom-petanse.

– Alle har god tilgang til relevante tilbod av høgkvalitet.

Barnehagane er i hovudsak finansierte gjennomdei frie midlane til kommunane, det vil seie ram-metilskotet og skatteinntektene. I tillegg kjem for-eldrebetalinga, som utgjer 15 pst. av finansieringa.

Meir statistikk og informasjon om ressursbru-ken i barnehagesektoren finst i del III, kap. 7 Nøk-keltal for barnehagesektoren. Sjå også relevantomtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings-vedtak.


Regjeringa legg hausten 2019 fram ei melding omtidleg innsats og inkluderande fellesskap i barne-hage og grunnopplæring, og meldinga vil bli følgdopp i 2020.

Regjeringa har hausten 2019 sendt ut påoffentleg høyring eit forslag om endringar i regel-verket for eit trygt og godt omsorgs- og lærings-miljø i barnehagen, og legg til grunn atendringane vil tre i kraft i 2020.

Regjeringa har våren 2019 sendt på offentleghøyring eit forslag om endringar i regelverket forprivate barnehagar, og tek sikte på å kome tilbaketil Stortinget med eit lovforslag i løpet av 2019.

Departementet ønsker å flytte ansvaret forøkonomisk tilsyn med private barnehagar tilnasjonalt nivå og foreslår å prioritere 10 mill. kro-ner i 2020 til start av oppbygging av ei ny tilsyns-eining.

Regjeringa tek sikte på å innføre ei plikt forkommunen til å vurdere norskkunnskapane til

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

231 Barnehagar 820 541 967 392 807 777 -16,5

Sum kategori 07.30 820 541 967 392 807 777 -16,5


alle barn under skulepliktig alder. Formålet er åidentifisere barn som har behov for nærare kart-legging av norskkunnskapane sine, slik at dei kanfå den støtta dei treng for å kunne snakke og for-stå norsk så godt at dei kan greie seg bra ogutvikle seg i leik og læring.

Regjeringa foreslår å vidareføre inntekts-grensa for det nasjonale minstekravet til foreldre-betaling frå 557 333 kroner per 1. august 2019 til574 750 kroner frå 1. januar 2020.

Regjeringa foreslår å vidareføre inntekts-grensa for gratis kjernetid i barnehage for barn ialderen 2–5 år i familiar med låg inntekt frå548 500 kroner per 1. august 2019 til 566 100 kro-ner frå 1. august 2020.

I Granavolden-plattforma står det at regjeringavil gi rett til barnehageplass for barn i mottak.Som eit ledd i dette arbeidet foreslår regjeringafor 2020 å løyve 10,6 mill. kroner i halvårseffektfor å dekke heiltidsplass i barnehage for 2- og 3-åringar i asylmottak og vidareføre ordninga medgratis kjernetid for 1-åringar i asylmottak.

Regjeringa foreslår å bruke 430 mill. kroner i2020 til tiltak for å fremje kvaliteten og kompetan-sen i barnehagane. Om lag 190 mill. kroner vil gåtil den regionale ordninga for kompetansetiltak.

Regjeringa foreslår å trappe ned overgangs-ordninga med tilskotet til bemanningsnorma i bar-nehagen til 111,2 mill. kroner i 2020. Årsaka ermindre behov i sektoren ettersom stadig fleirekommunar oppfyller norma.

Alle har eit godt og inkluderande leike- og læringsmiljø


Den nordiske barnehagemodellen kombinereromsorg, leik og læring i eit pedagogisk heile oghar eit godt omdømme internasjonalt. Dei flesteforeldre er godt nøgde med barnehagen til barnasine. Vi veit likevel at det er til dels stor variasjonmellom barnehagar, og at ein del barn ikkje fårdet tilbodet dei har rett til. Forskrifta om ramme-plan for innhaldet i og oppgåvene til barnehagentok til å gjelde 1. august 2017, og barnehagane er igang med implementeringa, altså å utvikle praksi-sen sin i samsvar med rammeplanen. Rammepla-nen legg vekt på at barnehagen skal bidra til atbarna får ein god barndom prega av trivsel, venn-skap og leik, samtidig som personalet skal fremjelæring. Barnehagen skal førebygge, stoppe ogfølge opp utestenging, mobbing og uheldige sam-spelmønster.

Ein del barnehagar har lågare kvalitet enn forventa

Store undersøkingar, som Gode barnehager iNorge (GoBaN), Språk og læringsstudien (SOL),Stavangerprosjektet, Agderprosjektet og rappor-ten Inkluderende fellesskap for barn og unge fråNordahl-gruppa har bekrefta og vist at det erstore forskjellar mellom barnehagar når det gjeldkvaliteten på tilbodet. Dette gjeld til dømes barne-hagens støtte til barnas utvikling av sjølvregule-ring, språk og matematiske forståing, samt støttetil barnas sosiale samhandling. Låg kvalitet på til-bodet i barnehagen går særleg ut over dei barnasom har størst behov for støtte. Barn som harbehov for særleg tilrettelegging og spesialpedago-gisk hjelp, blir ikkje oppdaga tidleg nok, og fårdermed ikkje nødvendig hjelp og støtte. Denstøtta som blir gitt, er i ein del tilfelle ikkje godnok.

Den nye bemanningsnorma har ført til fleire tilsette, men ikkje alle barnehagar har oppfylt norma enda

Barnehagesektoren har i mange år peika på at deter viktig med nok tilsette for å kunne vareta allebarn på ein god måte. Ny bemanningsnorm forbarnehagen tok til å gjelde frå 1. august 2018 oginneber at barnehagen minst skal ha éin tilsett pertre barn under tre år og éin tilsett per seks barnover tre år. Regjeringa var klar over at einskildebarnehagar ville ha problem med å oppfyllenorma, og departementet fastsette derfor ei over-gangsføresegn i forskrift som innebar at barneha-geeigarane kunne bruke perioden fram til 1.august 2019 til å oppfylle bemanningsnorma. Deter også mogleg å få dispensasjon frå beman-ningsnorma, jf. omtale under Strategiar og tiltak.

Så langt ser det ut til at bemanningsnorma harverka godt etter intensjonen. Bemanningsnormaer oppfylt når det er 6,0 eller færre barn per tilsett,der barnetalet er justert for alders- og opphaldstidog tilsette er målt i årsverk i grunnbemanninga. I2017 var det i gjennomsnitt 6,0 barn per tilsett.Dette talet blei i 2018 redusert til 5,8 barn per til-sett. I 2017 oppfylte 56 pst. av barnehaganebemanningsnorma, og i 2018 er delen auka tilheile 75 pst. av barnehagane. For nærare omtale,sjå del III, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesekto-ren.

Regjeringa er tilfreds med at beman-ningsnorma allereie ser ut til å ha ein merkbarpositiv effekt, slik at det ligg betre til rette for atpersonalet får meir tid til det einskilde barnet.



Barnehagane skal framleis få støtte til å utvikle prak-sisen sin i samsvar med rammeplanen

Forskrift om rammeplan for innhaldet i og oppgå-vene til barnehagen er eit viktig styringsgrunnlagsom skal sikre høg kvalitet og at barna får det til-bodet dei har rett til. Utdanningsdirektoratet haransvaret for å støtte barnehagane i å utvikle prak-sisen sin i samsvar med rammeplanen. Eit viktigtiltak er å utvikle og publisere rettleiings- og støt-temateriell som barnehagane fritt kan bruke.

Utdanningsdirektoratet har starta evalueringaav korleis rammeplanen blir sett ut i livet. For-skingsinstituttet NORCE skal gjennomføre evalu-eringa i perioden 2018–22, og programmet har eitotal kostnadsramme på 20 mill. kroner. Evalue-ringa skal ta for seg korleis planen blir fortolka,operasjonalisert og erfart av aktørar på ulike nivåi sektoren. Kunnskapen skal bidra til å gi eit for-skingsbasert grunnlag for vidare politikkutfor-ming.

Ei overgangsordning skal støtte barnehagane som slit med å oppfylle bemanningsnorma

Regjeringa har oppretta ei overgangsordning iform av eit 3-årig øyremerkt tilskot for perioden2018–20 for barnehagar som har problem med åoppfylle bemanningsnorma. Ordninga skal ta sær-leg omsyn til at små barnehagar blir sikra einberekraftig økonomi. Tal frå desember 2018 viserat dei fleste barnehagane som fekk tilskot i 2018,har fått færre barn per tilsett samanlikna med2017. 2020 er det siste året for ordninga, og depar-tementet foreslår å redusere løyvinga på postenmed 160 mill. kroner i 2020. For meir informasjonom tilskotsordninga, sjå omtale under kap. 231,post 60.

I samband med at tilskotet trappast ned i 2020opnast det for at fylkesmannen, etter søknad fråkommunen, i særlege tilfelle kan tildele skjønns-midlar til private eller ideelle barnehagar dersomdei får økonomiske problem som følge av beman-ningsnorma i 2020. Skjønnsmidlar skal ikkje gis tilbarnehagar som er ein del av eit større konsern,då det leggast til grunn at desse har økonomi til åhandtere innføringa av norma i den avgrensa over-gangsperioden.

Dei barnehageeigarane som ikkje klarte å opp-fylle den nye bemanningsnorma innan 1. august2019, har hatt høve til å søke om dispensasjon, jf.Barnehagelova § 18 tredje ledd. Kommunen kangi dispensasjon frå kravet til grunnbemanning for

inntil eitt år om gangen når særlege omsyn tilseierdet. Fråsegn frå samarbeidsutvalet i barnehagenskal leggast ved søknaden. Fylkesmannen er kla-geinstans.

Barn som har behov for det, får hjelp tidleg slik at alle får utvikla potensialet sitt


Tilbodet til barn under skulepliktig alder med særskilde behov er for dårleg

Barn under opplæringspliktig alder med særlegbehov for spesialpedagogisk hjelp har rett til slikhjelp etter § 19 a i barnehagelova. Kommunenskal oppfylle retten, og den pedagogisk-psykolo-giske tenesta (PPT) er sakkunnig instans somvurderer behovet. I 2018 fekk 3,2 pst. av barn ibarnehage spesialpedagogisk hjelp. I snitt harbarna vedtak om 500 årstimar med spesialpedago-gisk hjelp, enten med pedagog eller assistent.Kommunane innvilgar nokre fleire vedtakstimartil pedagogar enn til assistentar. For meir statis-tikk, sjå kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren.

Barnehagen gir ikkje eit godt nok tilbod tilbarn som har behov for særskild tilrettelegging.Dette blei bekrefta våren 2018 av ekspertgruppafor barn og unge med behov for særskild tilrette-legging (Nordahl-gruppa) gjennom rapportenInkluderende fellesskap for barn og unge. Gruppaslo fast at tilbodet til barn under skulepliktig alderer for dårleg, og at den store variasjonen i kvalite-ten på barnehagetilbodet er særleg kritisk forbarn med særskilde behov.

Barnehagen har ei utfordring i å gi minoritetsspråklege barn eit godt norskspråkleg grunnlag før skulestart

I 2018 gjekk 83 pst. av alle minoritetsspråklegebarn i alderen 1–5 år i barnehage mot 94 pst. avandre barn. For dei eldste barna er det liten for-skjell, 97 pst. av minoritetsspråklege 5-åringargjekk i barnehage mot 98 pst. av andre 5-åringar.Forskjellen blir større jo yngre barna er, men taletpå dei yngste minoritetsspråklege barna har aukaein god del i dei siste åra. Talet på 1-åringane hargått frå 40 pst. i 2015 til 50 pst. i 2018. For meir sta-tistikk, sjå kap. 11 Mål for integrering.

Samarbeidet mellom regjeringa og ein delbykommunar om områdesatsing i utsette byom-råde har bidrege til meir kunnskap om språkarbei-det i barnehagar med ein høg del minoritetsspråk-lege barn. Ei kartlegging frå Oxford Research i2018 viste at det er store variasjonar i språkarbei-det i dei kommunale barnehagane i Groruddalen.


I Fafo-evalueringa frå 2014 av det tidlegare tiltaketmed gratis kjernetid i barnehage for 4- og 5-årin-gar peika barnehagestyrarane på at barna gjekkfor få år i barnehagen til å få ei god norskspråklegutvikling før skulestart. I 2018 fekk 45 pst. av alleelevar på 1. trinn i Groruddalen vedtak om sær-skilt språkopplæring.

I strategien Integrering gjennom kunnskap forperioden 2019–22 peikar regjeringa på utfor-dringa ved at ein del minoritetsspråklege barnikkje kan godt nok norsk når dei startar på skulen.

Barnehagen har ei utfordring i å oppdage barn som er utsette for omsorgssvikt, vald og overgrep

Barnehagen står i ei særstilling til å oppdage barnsom er utsette for omsorgssvikt, vald og seksuelleovergrep. Alle tilsette har plikt til å melde frå tilbarnevernet om bekymring for eit barn. Talet påmelde saker frå barnehagen til barnevernet harlege stabilt i dei siste åra på rundt 12 000 saker,noko som utgjer 18 pst. av alle meldingar for barni alderen 1–5 år. Av alle meldingar til barnevernetfor barn i alderen 1–5 år blir færre av meldinganefrå barnehagane lagde bort.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gav i2018 ut rapporten Kunnskap om og holdninger tilvold i befolkningen. Rapporten viser at 43 pst. av til-sette i barnehage, skule og SFO har høyrt omeller kjenner til avverjeplikta i straffelova om atalle har plikt til å avverje alvorleg kriminalitet.Samtidig er 88 pst. av tilsette i relevante sektorarusikre på eller utan kjennskap til plikta.


Tiltak for å støtte barn med særskilde behov

Tidleg innsats og ein inkluderande barnehage erviktige prioriteringar for regjeringa. Barn medbehov for særskild tilrettelegging skal få eit full-verdig tilbod i samsvar med dei rettane dei har.

Ekspertgruppa for barn og unge med behovfor særskild tilrettelegging (Nordahl-gruppa)foreslo i rapporten Inkluderende fellesskap for barnog unge å fjerne den individuelle retten til spesial-pedagogisk hjelp og spesialundervisning, og i sta-den bygge opp eit meir heilskapleg system derfagkompetansen kjem nærare barna. Regjeringavil bevare den lovfesta retten til å få spesialpeda-gogisk hjelp, men meiner at det er nødvendig å fåtil ei endring av praksis. For å få meir kunnskapom kva som kan vere god, inkluderande praksisfor barn og unge med behov for særskild tilrette-legging, har departementet i 2019 lyst ut 5 mill.

kroner til kommunar for å gjennomføre pilotpro-sjekt, jf. omtale i programkategori 07.20 Grunn-opplæringa.

Regjeringa legg hausten 2019 fram ei meldingom tidleg innsats og inkluderande fellesskap.Målet med meldinga er å styrke arbeidet med tid-leg innsats og å legge til rette for eit godt tilpassaog inkluderande tilbod for alle barn og unge – uav-hengig av sosial, kulturell og språkleg bakgrunn,kjønn, kognitive og fysiske skilnader. Meldingavurderer mellom anna forslaga frå ekspertgruppafor barn og unge med behov for særskild tilrette-legging (Nordahl-gruppa) og ein del forslag fråStoltenberg-utvalet, som har sett på kjønnsfor-skjellar i grunnopplæringa. Meldinga skal omfattebåde barnehage, skule og SFO, vurdere det stat-lege og lokale støttesystemet, og korleis det tverr-faglege og fleirfaglege samarbeidet mellom tenes-tene kan styrkast for at kompetansen skal komenærare barnet og eleven. For nærare omtale, sjåprogramkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Regjeringa la i juni 2019 fram Prop. 121 S(2018–2019) Opptrappingsplan for barn og ungespsykiske helse (2019–2024). I planen viser regje-ringa til at barnehagen skal fremje eit inklude-rande og stimulerande miljø der barnet får delta ileik med andre barn og blir sett av dei vaksne.Miljøet skal støtte opp om lysten til å leike, utfor-ske, lære og meistre.

Regjeringa er også i gang med oppfølginga avoppmodingsvedtak nr. 792, 7. juni 2016, stortings-sesjonen 2015–16 om eigen lovheimel om eittrygt omsorgs- og læringsmiljø i barnehagen, jf.omtale i del I, kap. 3 Oppfølging av oppmodings-vedtak. I august 2019 blei det sendt ut på offentleghøyring eit forslag om endringar i regelverket foreit trygt og godt omsorgs- og læringsmiljø i barne-hagen. Regjeringa legg til grunn at endringane viltre i kraft i 2020.

Ikkje alle barn er klare for skulen det året deifyller seks år, medan andre er klare allereie detåret dei fyller fem år. Dagens regelverk gir romfor at barn kan få tidlegare eller seinare skule-start, men det er færre enn 2 pst. som brukerdenne moglegheita i dag. Regjeringa har derfor iaugust 2019 invitert kommunane til å prøve utulike ordningar og modellar for meir fleksibel sku-lestart.

Tiltak for å støtte minoritetsspråklege barn i barne-hage

Tidleg innsats i utdanningsløpet for barn og ungemed innvandrarbakgrunn er eit av satsingsom-råda i regjeringas integreringsstrategi Integrering


gjennom kunnskap for perioden 2019–22. Det ereit mål å gi barn og unge med innvandrarbak-grunn gode norskkunnskapar, grunnleggande fer-digheiter og fagleg kompetanse gjennom eitutdanningsløp frå barnehage til og med vidaregå-ande opplæring som gir eit likeverdig tilbod somfor andre barn og unge. For meir omtale, sjå pro-gramkategori 07.90 Integrering og mangfald.

Alle barnehagar som har minoritetsspråklegebarn, skal i samsvar med rammeplanen støttebarna i å bruke morsmålet sitt, samtidig som bar-nehagen aktivt skal fremje og utvikle barnasnorskspråklege kompetanse. Det øyremerkte til-skotet over kap. 231, post 63 skal støtte opp om til-tak for å styrke den norskspråklege utviklinga forminoritetsspråklege barn. Den skjerpa pedagog-norma frå 2018 skal bidra til fleire pedagogar ogdermed høgare kompetanse i det pedagogiskespråkarbeidet. Bemanningsnorma frå 2018 skalsikre nok vaksne slik at det blir færre barn pervaksen enn tidlegare, og dermed betre høve forbarna til å kommunisere og få støtte i språkut-viklinga.

Regjeringa vidarefører områdesatsingane iutsette byområde, jf. omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet. Delprogrammet Oppvekst og utdanning iområdesatsingane i Oslo omfattar tiltak på barne-hageområdet, særleg tiltak for betre støtte til dennorskspråklege utviklinga til minoritetsspråklegebarn.

Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag åutvikle eit verktøy for kartlegging av norskkunns-kapane til barn under skulepliktig alder, og Helse-direktoratet og Utdanningsdirektoratet vil få i opp-drag å utvikle eit gratis, kvalitetssikra verktøy forgenerell språkkartlegging med rettleiingsmateri-ell.

Tiltak for å hjelpe utsette barn, inkludert 0–24-samar-beidet

Departementet følger opp dei tiltaka i Prop. 12 S(2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og over-grep (2017–2021) som gjeld området til Kunn-skapsdepartementet. Dette omfattar tiltak somgjeld kompetanseheving for dei tilsette i barne-hage og skule, jf. nærare omtale av opptrappings-planen i programkategori 07.20 Grunnopplæringa.For omtale av arbeidet med ein nasjonal kompe-tansestrategi om vald og overgrep, sjå Prop. 1 Sfor 2019 for Barne- og likestillingsdepartementet.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og trau-matisk stress (NKVTS) og Justis- og beredskaps-

departementet skal etter planen gjennomføre einkampanje i 2019 om plikta til å avverje vald ogovergrep. Kampanjen er retta mot helsepersonellog tilsette i barnehagar og skular, jf. meir informa-sjon på nettstaden dinutvei.no.

Utsette barn og unge og familiane deira harofte behov for hjelp frå fleire offentlege tenester,og det er derfor viktig å få til god samordning avtiltak. Kunnskapsdepartementet leiar det 5-årige0–24-samarbeidet for perioden 2015–20. Samar-beidet har som mål å styrke oppfølginga av utsettebarn og unge i alderen 0–24 år, jf. omtale i pro-gramkategori 07.20.

Den komande meldinga om tidleg innsats oginkluderande fellesskap vil også omhandle korleistverrfagleg samarbeid kan gi eit betre tilbod tilutsette barn.



Skjerpinga av pedagognorma har ført til fleire barne-hagelærarar, men det er framleis ei utfordring å oppfylle norma

Regjeringa har fastsett ei skjerpa pedagognorm iforskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjoni barnehager, som inneber at barnehagen minstskal ha éin pedagogisk leiar per 7 barn under 3 årog éin pedagogisk leiar per 14 barn over 3 år. Denskjerpa pedagognorma tok til å gjelde frå1. august 2018.

Per desember 2018 var den skjerpa pedagog-norma oppfylt i 53 pst. av alle ordinære barne-hagar. Det manglar 4 179 årsverk for å oppfyllepedagognorma i alle barnehagar utan bruk av dis-pensasjon. Dette viser at skjerpinga av norma harvore ei utfordring for barnehagane.

Barnehagane kan søke om mellombels dispen-sasjon frå pedagognorma for inntil eitt år om gan-gen dersom særlege omsyn tilseier det, jf. for-skrifta om pedagogisk bemanning og dispensa-sjon i barnehagar § 2. Eit slikt særleg omsyn kanvere om oppfyllinga av den skjerpa pedagog-norma er kritisk for den vidare drifta.

Regjeringa oppretta i 2017 ei overgangsord-ning i forskrifta om tildeling av tilskot til privatebarnehagar for å sikre at dei private barnehaganefår kompensert for auka utgifter samtidig medkommunane. Ordninga gjeld ut 2019. Frå 2020 fårdei private barnehagane midlar til auka pedagog-tettleik gjennom det ordinære driftstilskotet fråkommunane.


Utfordringar når det gjeld barnehagelærarutdanninga

Barnehagelærarutdanninga (BLU), som blei sett igang i 2013,hadde endringar i både strukturen oginnhaldet samanlikna med førskolelærarutdan-ninga. Følgegruppa for BLU, med fagleg sekreta-riat frå Høgskulen i Bergen, følgde implemente-ringa frå 2013 til 2017. Følgegruppa leverte årlegedelrapportar med forslag til justeringar og styr-king av utdanninga. Sluttrapporten frå 2017 viserat det har vore ei positiv utvikling, mellom annanår det gjeld relevansen til utdanninga og profe-sjonsinnrettinga. Samtidig viser rapporten tilfleire vedvarande utfordringar, til dømes kva plassog rolle pedagogikken har i BLU, og korleis innfø-ringa av tverrfaglege kunnskapsområde har fun-gert.

I 2017 nemnde Kunnskapsdepartementet oppei ekspertgruppe for barnehagelærarrolla.Ekspertgruppa skulle mellom anna sjå på saman-hengen mellom utdanninga og utøvinga av profe-sjonen, og gi råd om korleis profesjonen og utdan-ninga kan vidareutviklast. Sluttrapporten frå 2018støttar opp under dei utfordringane følgegruppafor BLU peikar på. Ekspertgruppa meiner også atbarnehagelærarutdanninga må styrkast i bådeakademisk og praktisk retning.

Framleis ei utfordring at ein del av grunnbemanninga manglar barnehagefagleg kompetanse

Grunnbemanninga i barnehagen består av peda-gogiske leiarar, andre pedagogar, fagarbeidararmed fagbrev i barne- og ungdomsarbeidarfaget ogassistentar, der ein del er utan barnehagefaglegkompetanse. For statistikk, sjå del III, kap. 7 Nøk-keltal for barnehagesektoren.

Barnehagen er ein del av utdanningsløpet, ogtidleg innsats startar her. Kompetansen til perso-nalet er avgjerande for kvaliteten på tilbodet, ogdet er ei utfordring at det framleis er ein stor delav dei tilsette som manglar barnehagefagleg kom-petanse. Forskinga er tydeleg på at det pedago-giske arbeidet har noko å seie for kvaliteten påbarnehagetilbodet.


Tiltak for å få fleire barnehagelærarar

Kompetansestrategien for barnehagen skal støtteopp om arbeidet med både rekruttering og kom-petanseutvikling, jf. Kompetanse for fremtidens bar-nehage. Revidert strategi for kompetanse og rekrut-tering 2018–2022.

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdan-ning (ABLU) er eit viktig tiltak for å få fleire bar-nehagelærarar. Gjennom ABLU får fagarbeidararog erfarne assistentar tilbod om å ta barnehage-lærarutdanninga på deltid medan dei arbeider ibarnehagen. Deltakarundersøkingar viser at delt-akarane i stor grad gir ei positiv vurdering avutdanninga.

Personar med anna pedagogisk utdanningkan få tilbod om tilleggsutdanning i barnehagepe-dagogikk (TIB), slik at dei får godkjenning sombarnehagelærar.

Ein del av midlane til kompetanseutvikling forbarnehagane går til såkalla tilretteleggingsmidlarfor lokal prioritering. Dette er midlar fylkesman-nen tildeler barnehageeigarar for å legge til rettefor at dei tilsette i barnehagane kan delta på kom-petansehevingstiltak. Midlane ser ut til å støtteopp om målet om å få fleire barnehagelærarar påden måten at mange av eigarane prioritererABLU. Eigarane kan også få tilretteleggingsmid-lar for deltakarar på TIB, og for vidareutdannings-tilbod til barnehagelærarar som Utdanningsdirek-toratet har sett i gang.

Regjeringa ønsker at alle nyutdanna nytilsettelærarar som har behov for det, skal få god støtteog rettleiing. I samarbeid med organisasjonar forbarnehage, skule og høgare utdanning har regje-ringa lagd fram prinsipp og forpliktingar for rett-leiing av nyutdanna nytilsette lærarar i barnehageog skule, gjeldande frå hausten 2018 og ut juli2021. Utdanningsdirektoratet har utvikla ein rett-leiar om kjenneteikn på gode lokale rettleiingsord-ningar, og laga nye rammer for vidareutdannings-tilbod i rettleiing som startar opp hausten 2020.Kunnskapsdepartementet har sett i gang ei evalu-ering av desse tiltaka, som inngår i dei nasjonalerammene for rettleiing. Sluttrapporten er venta i2021.

Tiltak for å styrke kvaliteten på barnehagelærarutdan-ninga

Kunnskapsdepartementet vil følge opp arbeidetmed å styrke kvaliteten i barnehagelærarutdan-ninga, og vil sjå anbefalingane i rapportane frå føl-gegruppa for BLU i samanheng med tilrådingane irapporten frå ekspertgruppa for barnehagelærar-rolla.

Styrking av samarbeidet mellom utdanningsin-stitusjonane og barnehagane er ein del av oppføl-ginga av strategien Lærerutdanning 2025: nasjo-nal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdan-ningene. Strategien (2017) gir retning for arbeidetmed å utvikle alle lærarutdanningane. Eit hovud-


grep i strategien er partnarskap mellom lærarut-danningane og barnehageog skuleeigarar for åetablere lærarutdanningsbarnehagar og lærarut-danningsskular. For meir informasjon, sjå omtaleunder programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Tiltak for å styrke barnehagefagleg kompetanse i heile personalgruppa

Kompetansestrategien for barnehagen skal støtteopp om arbeidet med både rekruttering og kom-petanseutvikling, jf. Kompetanse for fremtidens bar-nehage. Revidert strategi for kompetanse og rekrut-tering 2018–2022. Dei tilsette i barnehagen harulike kompetansebehov. Derfor har strategien til-tak som rettar seg mot alle grupper tilsette, slik atalle får høve til å utvikle seg fagleg, både individu-elt og i fellesskap. Gjennom den regionale ord-ninga for kompetanseutvikling, som også eromtala i strategien, skal dei statlege kompetanse-midlane nyttast på ein måte som er betre tilpassadei lokale behova. Kompetansemidlane skal ihovudsak nyttast til barnehagebasert kompetan-seutvikling, der heile personalet saman arbeidermed å utvikle den pedagogiske praksisen i deneinskilde barnehagen. For meir informasjon ommidlane, sjå omtale under kap. 231, post 21.

Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet


Einskilde grupper barn går i mindre grad i barnehagen enn andre

Barn med innvandrarbakgrunn og/eller somkjem frå familiar med låg inntekt, går i mindregrad i barnehage enn andre barn, jf. omtale i delIII, kap. 7 Nøkkeltal for barnehagesektoren ogkap. 11 Mål for integrering. Regjeringa har gittbarnehagepolitikken ein tydelegare sosial profilgjennom fleire tiltak for å fjerne økonomiske hind-ringar for at barn får gå i barnehage. Gratis kjer-netid på 20 timar per veke er eit tilbod til barn ialderen 2–5 år frå familiar med låg inntekt. Eitnasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetalinggjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. avsamla skattbar inntekt for ein barnehageplass,med maksimalprisen som ei øvre grense.

Det er ei utfordring at mange familiar i mål-gruppa ikkje bruker desse ordningane. Tidlegarerapportar har vist at hindera kan vere av både øko-nomisk, kulturell, ideologisk og praktisk art, ellerein kombinasjon av desse. Institutt for samfunns-forskning har levert to rapportar i høvesvis 2018

og 2019 om dei økonomiske moderasjonsordnin-gane, og rapportane viser følgande:– Ordningane er viktige tiltak som legg til rette

for at fleire barn får gå i barnehage.– Minstekravet til redusert foreldrebetaling har

auka bruken av barnehagen i målgruppa,medan ordninga med gratis kjernetid ikkje serut til å ha nokon effekt.

– Det er ei utfordring å nå fram til målgruppamed informasjon om ordningane.

– Søknadsplikta gjer terskelen for å bruke ord-ningane høgare.

Barn i asylmottak og høvet til å få gå i barnehage

Barn i asylmottak har ikkje rett til barnehage-plass, men det er lagt økonomisk til rette for at deikan få eit tilbod. I fleire år har 4- og 5-åringane iasylmottak hatt høve til å få heiltidsplass i barne-hage dersom vertskommunen har kapasitet. 2- og3-åringane fekk høve til gratis kjernetid i barne-hage i 2018, og 1-åringane i asylmottak fekk høvetil gratis kjernetid i samband med behandlinga avRevidert nasjonalbudsjett 2019, jf. Innst. 391 S(2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019)

Regelverket for private barnehagar er ikkje tilpassa utviklinga i sektoren

Reguleringa av private barnehagar har vore til-passa ein periode då utbygginga av barnehagesek-toren hadde høg prioritet, dette for å sikre allebarn rett til barnehageplass. Departementet harutarbeidd eit omfattande kunnskapsgrunnlag for ågjere regelverket meir tilpassa dagens situasjon.Rapportane viser at utviklinga i barnehagesekto-ren har gitt nokre utfordringar som dagens regel-verk ikkje tek høgde for:– Det har vore oppkjøp av små barnehagar.– Vi ser ei utvikling mot store barnehagekon-

sern.– Det er krevjande for kommunane å føre tilsyn.– Det er vanskeleg for nye små barnehagar å eta-

blere seg.


Foreldrebetaling og tiltak for å redusere økonomiske hindringar for å bruke barnehage

Regjeringa foreslår at maksimalprisen for eit ordi-nært heiltidstilbod i 2020 blir fastsett til 3 135 kro-ner per månad frå 1. januar 2020, jf. forslag til rom-artalsvedtak IV Diverse fullmakter, nr. 3.


Regjeringa foreslår å vidareføre det nasjonaleminstekravet til redusert foreldrebetaling somgjer at ingen familiar må betale meir enn 6 pst. avsamla skattbar inntekt for ein barnehageplass,med maksimalprisen som ei øvre grense. Detbetyr at alle husstandar med ei samla skattbar inn-tekt på under 574 759 kroner vil ha rett til reduk-sjon i foreldrebetalinga frå 1. januar 2020.

Stortinget vedtok for 2019 å inkludere 2-årin-gar i ordninga med gratis kjernetid 20 timer perveke for barn frå familiar med låg inntekt. Inn-tektsgrensa blei sett til 548 500 kroner medverknad frå 1. august 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019). Regjeringa foreslår at inntektsgrensa blirsett til 566 100 kroner frå 1. august 2020, jf. forslagtil romartalsvedtak IV Diverse fullmakter, nr. 4.

Rammetilskotet til kommunane blei styrktmed 10 mill. kroner i 2016 til informasjons- ogrekrutteringsarbeid på barnehagefeltet for å aukebarnehagedeltakinga blant barn frå familiar medlåg inntekt og barn med innvandrarbakgrunn.Regjeringa oppretta i 2018 eit øyremerkt tilskotfor aktivt informasjons- og rekrutteringsarbeidoverfor familiar med innvandrarbakgrunn, jf.kap. 231, post 66. Utdanningsdirektoratet har pånettsidene sine samla råd som kan hjelpe kommu-nar i arbeidet med å rekruttere minoritetsspråk-lege barn til barnehagen. Her er det mellom annainformasjon om gratis kjernetid og moderasjons-ordningar og erfaringar frå fleire kommunar omkorleis dei driv rekrutteringsarbeid. I tillegg finstdet eit faktaark på fleire språk om barnehage, gra-tis kjernetid og redusert foreldrebetaling.

På bakgrunn av undersøkingar om bruken avordningane for gratis kjernetid og nasjonalt min-stekrav til reduksjon i foreldrebetalinga fekkUtdanningsdirektoratet i 2017 i oppdrag å sjå påkorleis søkeprosessen kan bli enklare for bruka-rane. På bakgrunn av forslaga frå direktoratet hardepartementet i september 2019 sendt ut påoffentleg høyring eit forslag om endringar i § 3 iforskrifta om foreldrebetaling. Endringsforslagetgjeld forenkling/automatisering av søkeproses-sen og eit enklare regelverk. Kommunen skalkunne hente ut nødvendige opplysningar frå Fol-keregisteret og Skattedirektoratet slik at foreldreikkje lenger må legge ved dokumentasjon på inn-tekt eller anna informasjon om husstanden når deisøker om reduksjon i foreldrebetalinga. Foren-klinga vil også kunne redusere tidsbruken persøknad for kommunen. Ein enklare søkeprosessvil kunne bidra til at fleire foreldre bruker ordnin-gane for reduksjon i foreldrebetalinga, og at fleirebarn frå familiar med låg inntekt får gå i barne-hage.

Utviding av høvet til å få gå i barnehage for barn i asyl-mottak

Regjeringa foreslår for 2020 å løyve 10,6 mill. kro-ner over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 60Integreringstilskot for å dekke heiltidsplass i bar-nehage for 2- og 3-åringar i asylmottak og vidare-føre ordninga med gratis kjernetid for 1-åringar iasylmottak, jf. Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- ogberedskapsdepartementet.

Utvikling av regelverket for private barnehagar

Departementet sende forslag til endringar i barne-hagelova ut på høyring 26. april 2019 med høy-ringsfrist 26. juli 2019. Det har kome inn i om lag220 høyringssvar. Regjeringa tek sikte på å kometilbake til Stortinget med eit lovforslag i løpet av2019.

Regjeringa har eit tydeleg mål med det nyeregelverket. Det skal legge best mogleg til rettefor eit mangfaldig tilbod, slik at foreldre kan veljeden barnehagen som passar best for barna deira.Det må vere rom for både store og små barne-hagar, ideelle og andre private barnehagar medulikt innhald og ulike profilar. Målet er at det nyeregelverket skal bidra til at alle barnehagar harhøg kvalitet, og at offentlege tilskot og foreldrebe-taling går til å skape gode og trygge kvardagar forbarna. Dei private barnehagane skal framleis haein sunn økonomi der årlege overskot skal veremogleg, noko som er viktig for å gjere drifta stabilover tid, slik at barna får eit barnehagetilbod somer prega av kontinuitet og stabilitet.

Regjeringa ønsker å flytte ansvaret for tilsynmed økonomiske forhold ved private barnehagarfrå kommunane til Kunnskapsdepartementet.Regjeringa vil fremje dette lovforslaget for Stortin-get i løpet av 2019. Med atterhald om at Stortingetvedtek flytting av ansvaret, vil oppgåva bli dele-gert til Utdanningsdirektoratet og lagt til direkto-ratet si eksisterande lokalisering i Molde. Kunn-skapsdepartementet vil då i 2020 prioritere10 mill. kroner til å starte oppbygginga av den nyeeininga frå hausten 2020.

I tillegg vil innføringa av bemanningsnorm ogskjerpa pedagognorm bidra til å sikre at offentlegemidlar i større grad kjem barna til gode. Normenevil medverke til at barnehagar som har hatt lågarebemanning som grunnlag for økonomisk overskot,no må bruke den offentlege finansieringa til fleiretilsette. Sjå også omtale av oppmodingsvedtaknr. 460 og 461, 13. februar 2018 og nr. 802 og 805,31. mai 2018, stortingssesjonen 2017–18 i del I,kap. 3 Oppfølging av oppmodingsvedtak.


Kap. 231 Barnehagar

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51

Midlane på posten skal medverke til å heve kvali-teten på barnehagetilbodet, i både kommunale ogprivate barnehagar. Midlane finansierer ei rekkekompetansetiltak for alle grupper tilsette. Vidareblir midlane nytta til andre kvalitetstiltak, tilrette-leggingsmidlar til barnehageeigarar som har til-sette som deltek på studietilbod, auka kunnskaps-grunnlag om barnehagen og forvaltning av uliketiltak.

Mål for 2020

Å auke kvaliteten på barnehagetilbodet og få meirkunnskap om barnehagen.

Rapport for 2018

Samla blei det nytta 463,5 mill. kroner over posteni 2018. Av dette gjekk 337,5 mill. kroner til kompe-tansetiltak for tilsette i barnehagane for å følgeopp kompetansestrategien Kompetanse for fremti-dens barnehage. Revidert strategi for kompetanse ogrekruttering 2018–2022. Dette omfattar midlar tilden regionale ordninga for kompetanseutvikling ibarnehage. Regjeringa legg til grunn at kompe-tansetiltak for alle grupper tilsette medverkar tilhøgare kvalitet på barnehagetilbodet, og at tiltakaer viktige verkemiddel i arbeidet med å utviklepraksisen i barnehagen i samsvar med rammepla-nen. Tabellen under gir ei oversikt over dei ulikekompetansetiltaka.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51 463 533 457 516 464 683

50 Tilskot til samiske barnehagetilbod 22 012

51 Forsking, kan nyttast under post 21 8 344 8 543

60 Tilskot til bemanningsnorm i barnehage 98 705 262 800 111 210

63 Tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage 145 729 149 809 144 549

66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritets-språklege barn 19 999 20 560 17 342

70 Tilskot til symjing i barnehagane 62 219 68 164 69 993

Sum kap. 0231 820 541 967 392 807 777


Den regionale ordninga for kompetanseutvikling

I 2018 blei det tildelt 118,3 mill. kroner til den regi-onale ordninga for kompetanseutvikling som fyl-kesmannsembeta har ansvaret for å administrere.Innanfor ordninga skulle minst 70 pst. av midlanenyttast til barnehagebaserte kompetansetiltak.Dei resterande midlane blei nytta til andre tiltaketter behov. Tiltaka omfattar praksiskandidatord-ninga med 550 deltakarar, kompetansehevingsstu-dium for assistentar og fagarbeidarar, barnehage-fagleg grunnkompetanse og tilretteleggingsmid-lar til barnehageeigarar etter lokal prioritering tildeltakarar på ABLU og andre studium med opp-start hausten 2018. I tillegg tildelte fylkesmannen25,4 mill. kroner ekstra i tilretteleggingsmidlar tillokal prioritering for vårsemesteret 2018.

Den regionale ordninga for kompetanseutviklingblei innført i 2018, og det er derfor tidleg å seie nokoom resultata, men ein rapport frå TrøndelagForskning og Utvikling AS inneheld informasjon omkorleis fylka har valt å innrette ordninga. Nokre fylkemålrettar innsatsen og kompetansemidlane mot deibarnehagane der behovet er størst. Andre fylkeopnar for at alle barnehagar skal få tildelt midlar. Rap-porten viser også at det er stor variasjon mellom fylkanår det gjelder organisering, igangsetjing og samar-beid med universitets- og høgskulesektoren.

Andre tiltak for mellom anna å auke kvaliteten på barnehagetilbodet

126 mill. kroner på posten gjekk til andre tiltak forå auke kvaliteten på barnehagetilbodet.

Det blei nytta 11 mill. kroner frå denne postentil Språkløyper – nasjonal strategi for språk, lesingog skriving (2016–2019). Vidare blei det nytta9,3 mill. kroner til tilskot til realfagskommunar isamband med realfagsstrategien Tett på realfag(2015–2019).

Det blei nytta 10 mill. kroner til satsinga Inklu-derande barnehageog skulemiljø, herunderlæringsmiljøprosjektet og samlingsbaserte nettba-serte tilbod. Dette er tiltak som skal førebyggemobbing og bidra til at alle barn blir inkluderte ifellesskapet.

Det blei nytta 21,3 mill. kroner til forsøk medgratis barnehage og SFO. I barnehageåra 2017–18 og 2018–19 gjekk midlane til å dekke gratisbarnehage til i overkant av 1 200 barn.

Det blei nytta 12 mill. kroner til arbeidet med åutvikle praksisen i barnehagen i samsvar medrammeplanen. Utdanningsdirektoratet har mel-lom anna publisert materiale som barnehaganefritt kan bruke.

Det blei òg nytta midlar frå posten til forvalt-ning av tiltak hos fylkesmannen, Utdanningsdirek-

Tabell 4.11 Kompetansetiltak for tilsette i barnehagane 2018

Type kompetansetiltakTal på

deltakararBeløp

(i mill. kroner)

Regional ordning for kompetanseutvikling, inkludert barnehagebaserte kom-petansetiltak, praksiskandidatordninga og tilretteleggingsmidlar for lokal prio-ritering (som ABLU) – 118,3

Vidareutdanning for barnehagelærarar, tilleggsutdanning i barnehagepedago-gikk og rettleiarutdanning for praksislærarar inkl. tilretteleggingsmidlar 843 67

Arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) (4 kull som går over 4 skuleår) – midlar til studieplassar 593 56

Leiarutdanning for barnehagestyrarar 315 39

Ekstra tilretteleggingsmidlar frå fylkesmannen til barnehageeigarar for lokal prioritering – 25,4

Fagskuleutdanning i oppvekstfag (3 kull som går over 2 skuleår) 865 21

Forsøksordning med midlar til ikkje-kommunale barnehageeigarar til barne-hagebaserte kompetanseutviklingstiltak (antal barnehagar) 311 5,5

Rettleiing av nyutdanna, nytilsette lærarar. Tiltaket er samordna med skule – sjå omtale i kap. 226, post 21 – 4

Kompetanseløft til tilsette i opne barnehagar (studium over 1 år og 4 md.) 111 1,3

Sum 337,5


toratet og Kunnskapsdepartementet og til å skaffemeir kunnskap om barnehagen gjennom forsking,undersøkingar og statistikkarbeid. Dette inklude-rer 12,5 mill. kroner til Noregs forskingsråd, der10 mill. kroner gjekk til drifta av dei 2 sentera forbarnehagerelevant forsking: BARNkunne – Sen-ter for barnehagekunnskap ved Høgskulen påVestlandet og FILIORUM ved Universitetet iStavanger.

Det blei nytta 0,8 mill. kroner til å styrke detkvenske barnehagetilbodet i samsvar med planenfor vidare innsats for kvensk språk i perioden2017–21. Midlane gjekk til å støtte Kvensk insti-tutt sitt prosjektarbeid med utvikling av kvenskspråk i barnehagen, samt Språkrådet sitt arbeidmed å utvikleutvikling ei nettside med materialefor kvenske barnehagar.


Departementet foreslår ei løyving på 464,7 mill.kroner på kap. 231 post 21 til ulike tiltak for kvali-tetsutvikling i barnehagesektoren.

Departementet foreslår å løyve til saman omlag 190 mill. kroner til regional ordning for kom-petanseutvikling. Ordninga blei vidareutvikla i2018 som ein del av oppfølginga av strategienKompetanse for fremtidens barnehage. Revidertstrategi for kompetanse og rekruttering 2018–2022.

Dei to strategiane Språkløyper – nasjonal stra-tegi for språk, lesing og skriving (2016–2019) ogTett på realfag – nasjonal strategi for realfag i bar-nehagen og grunnopplæringen (2015–2019) bliravslutta i 2019 når strategiperiodane går ut. Departe-mentet foreslår at midlane frå strategiane blir fasa inni regional ordning for kompetanseutvikling i 2020.

I statsbudsjettet for 2019 blei det sett av 9 mill.kroner til rekrutteringstiltak i barnehage i utsettebydelar. Midlane kom i tillegg til det øyremerktetilskotet over kap. 231 post 66 Tilskot til auka bar-nehagedeltaking for minoritetsspråklege barn, ogblei nytta til ei eittårig styrking av dette tilskotet tilbyar med områdesatsing. Statistikken viser at bar-nehagedeltakinga blant minoritetsspråklege barnhar auka for kvart år, og departementet foreslår åomprioritere desse midlane til andre tiltak på bar-nehageområdet i 2020. Det øyremerkte tilskotetover kap. 231 post 66 blir vidareført.

Departementet foreslår å vidareføre 10,3 mill.kroner til arbeidet mot mobbing og eit godt barne-hagemiljø.

Departementet foreslår å vidareføre 4,2 mill.kroner i stimuleringsmidlar til rettleiing av nyut-danna nytilsette lærarar i barnehage og skule somuniversitet og høgskular kan søke om å få.

Med atterhald om at Stortinget vedtek flyttingav ansvaret for økonomisk tilsyn med private bar-nehagar til nasjonalt nivå, foreslår departementetå prioritere 10 mill. kroner til å starte oppbyg-ginga av den nye eininga for tilsyn i Molde fråhausten 2020.

Utdanningsdirektoratet får fullmakt til å vur-dere disponeringa av hovuddelen av midlane påposten i samråd med departementet, innanfor denramma som er foreslått over, og i samsvar med tilt-aka i kompetansestrategien og andre prioriterteområde. Departementet vil ved behov omdispo-nere midlar mellom dei ulike satsingane på posten.

I løyvingsforslaget er det teke omsyn til fleireflyttingar frå posten:– 10,6 mill. kroner til barnehageplass for barn i

mottak er rammeoverført til Justis- og bered-skapsdepartementets budsjett, kap. 490 Utlen-dingsdirektoratet, post 60 Integreringstilskot.Midlane skal dekke heiltidsplass i barnehagefor alle 2- og 3-åringar i mottak frå hausten 2020og vidareføring av tiltaket om gratis kjernetidfor eittåringar i mottak.

– 17 mill. kroner til Forskingsrådets program forforsking og innovasjon i utdanningssektoren,FINNUT, kap. 201, post 21. Av dette går10 mill. kroner til dei 2 sentera for barnehage-forsking –BARNkunne og FILIORUM. Flyt-tinga skyldast samling av løyvinga til FINNUTunder kap. 201, post 21. For nærare omtale, sjåkap. 201, post 21.

– 1 mill. kroner til Kunnskapssenter for utdan-ning kap. 201, post 21. Flyttinga skyldast sam-ling av løyvinga til Kunnskapssenter for utdan-ning under kap. 201, post 21.

Post 50 Tilskot til samiske barnehagetilbod

Sametinget forvalta dette tilskotet til og med 2018.I statsbudsjettet for 2019 blei løyvinga rammeo-verført til kap. 560 Samisk språk, kultur og sam-funnsliv, post 50 Samisk språk, kultur og samfunn-sliv under Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet.

Rapport for 2018

Målet for tilskotsordninga i 2018 var at samiskebarn skulle få utvikle samisk språk og kultur i bar-nehagen. I 2018 fekk Sametinget 22 mill. kroner itilskot til samiske barnehagetilbod. Sametingethar i 2018 innvilga tilskot til 65 barnehagar, 17 pro-sjekt/utviklingsarbeid og 3 tiltak for å utviklepedagogisk materiell til barnehagar. Sametingetfekk fleire søknader enn tidlegare år, og det er


også ein auke i antalet barn som får eit samiskbarnehagetilbod.

Statistikk frå Sametinget viser at det totaltgjekk 914 barn i barnehagar med eit samisk tilbodi 2018, mot 848 barn i 2017, ein auke på 7,9 pst. Avdesse barna gjekk 689 barn i samiske barnehagar,114 barn i barnehagar med samisk avdeling og111 barn i barnehagar med tilbod om språkopplæ-ring i samisk. Av dei 914 barna hadde 830 barnnordsamisk bakgrunn mot 788 i 2017, 41 barnhadde lulesamisk bakgrunn mot 24 i 2017, og 43barn hadde sørsamisk bakgrunn mot 34 i 2017.

I 2018 var det registrert 22 samiske barne-hagar, mot 23 i 2017. Det var registrert elleve bar-nehagar med samisk avdeling, mot åtte i 2017. Detvar registrert 32 barnehagar med samisk språ-kopplæringstilbod, uendra frå 2017. Dei sistnem-nde barnehagane ligg i sju fylke: Finnmark,Troms, Nordland, Trøndelag, Oppland, Oslo ogAkershus.

Post 51 Forsking, kan nyttast under post 21

Løyvinga blir nytta til forsking på og om barne-hagar og blir forvalta av Noregs forskingsrådgjennom ulike forskingsprogram. Løyvinga måsjåast i samanheng med løyvinga til kompetanse-utvikling på post 21.

Mål for 2020

Målet er å få meir og betre kunnskap om barneha-gen, til nytte for dei som arbeider der, og for deisom formar og forvaltar barnehagepolitikken.

Rapport for 2018

Heile løyvinga på posten gjekk uavkorta tilNoregs forskingsråd, som deler ut midlane innan-for forskingsprogrammet FINNUT (2014–2023).Programmet omfattar forsking på og innovasjon iutdanningssektoren, frå barnehage og skule tilhøgare utdanning og vaksnes læring. Forskingabidreg til meir og betre kunnskap om barneha-gen, til nytte for både sektoren og statleg utdan-ningsadministrasjon.

FINNUT inneheld ei rekke verkemiddel, og itillegg til forskingsprosjekt inkluderer tiltaka inno-vasjonsprosjekt i offentleg sektor og støtte tilunge forskarar. Dei to nye nasjonale forskingssen-tera for barnehageforsking BARNkunne og FILI-ORUM er også del av porteføljen til FINNUT, jf.omtale under post 21 Særskilde driftsutgifter. Pro-grammet finansierer forsking på mellom annabarns språklege utvikling, digital kompetanse,

inkludering av minoritetsspråklege barn, barne-hageleiing og pedagogiske prosessar, inkludertleikbasert læring.

Det er i 2018 lyst ut midlar til forsking på effek-ten av kompetansetiltak i barnehage og grunn-skule som del av departementets nye modell fordesentralisert kompetanseutvikling.


Departementet foreslår for 2020 å samle detmeste av løyvinga til Forskingsrådets programFINNUT under kap. 201 Analyse og kunnskaps-grunnlag, post 21 Særskilde driftsutgifter. Depar-tementet foreslår derfor å flytte 8,8 mill. kroner tilkap. 201, post 21 i 2020.

Post 60 Tilskot til bemanningsnorm i barnehage

Tilskotet er ei 3-årig ordning som blei oppretta i2018 som eit resultat av budsjettavtalen i sambandmed behandlinga av revidert nasjonalbudsjett for2018, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S(2017–2018) Tilleggsbevilgninger og omprioriterin-ger i statsbudsjettet 2018. 2020 er det siste året forordninga.

Mål for 2020

Tilskotet skal bidra til å styrke innføringa avbemanningsnorma i barnehagar i kommunar somhar over 6,0 barn per vaksen i dei kommunale bar-nehagane. Tilskotet skal særleg bidra til berekraf-tig økonomi i små barnehagar, og regjeringaønsker at tilskotet i 2020 berre skal gå til små pri-vate barnehagar.

Rapport for 2018

Det tidlegare namnet på posten var Driftstilskot tilbarnehagar. Posten blei oppretta i 2017 som følgeav budsjettavtalen mellom Høgre, Framstegspar-tiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, jf. Innst. 14 S(2016–2017). I 2018 blei løyvinga på 424 mill. kro-ner overført frå kap. 231, post 60 til kap. 571 Ram-metilskot til kommunar, post 60 Innbyggartilskotover budsjettet til Kommunal- og moderniserings-departementet. Løyvinga skulle finansiere denvarsla skjerpinga av pedagognorma, jf.Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016–2017) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet 2017.

Som følge av budsjettavtalen i samband medbehandlinga av revidert nasjonalbudsjett for 2018


fekk posten det nye namnet Tilskot til beman-ningsnorm i barnehage, jf. Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018). Stortingetløyvde 100 mill. kroner til ordninga. Av dettegjekk 40 mill. kroner til kommunale barnehagarog 60 mill. kroner til private barnehagar. Totaltfekk 225 barnehagar i 70 kommunar tilskot; avdesse var 86 kommunale og 139 private. Hensiktamed ordninga var å støtte barnehagar som haddeproblem med å oppfylle den nye beman-ningsnorma som tok til å gjelde 1. august 2018.

Tal frå desember 2018 viser at dei fleste barne-hagane som fekk tilskot i 2018, har fått færre barnper tilsett samanlikna med 2017. Tilskotet har bid-rege til at to av tre av dei 225 barnehagane somfekk tilskot, oppfylte bemanningsnorma i 2018.


Departementet foreslår å løyve 111,2 mill. kronerpå posten i 2020.

Bemanningsnorma i barnehagar blei innført 1.august 2018, og barnehagane hadde frist fram til1. august 2019 til å oppfylle norma. Norma er igjennomsnitt allereie oppfylt og finansiert i deikommunale barnehagane, og frå 2016 har detvore 100 pst. økonomisk likebehandling av privateog kommunale barnehagar, slik at private barne-hagar i gjennomsnitt mottek same løyving somkommunale barnehagar. Regjeringa har på detgrunnlaget sagt at bemanningsnorma er fullfinan-siert.

Private barnehagar får driftstilskot basert påkommunanes utgifter i kommunale barnehagar toår før tilskotsåret. Ved innføringa av beman-ningsnorma var det mange kommunar som ikkjeoppfylte bemanningskravet i kommunale barne-hagar. Dei private barnehagane i desse kommu-nane fekk dermed driftstilskot tilpassa ei for lågbemanning til å kunne innfri norma. Regjeringainnførte derfor det mellombelse tilskotet i perio-den 2018–20 for å styrke innføringa av beman-ningsnorma i små kommunale og private barne-hagar i kommunar som ikkje oppfyller norma.

Frå 2017 til 2018 har det vore ein stor reduk-sjon i talet på kommunar som ikkje oppfyllerbemanningsnorma i kommunale barnehagar, frå106 til 31 kommunar. Fordi driftstilskotet til pri-vate barnehagar baserer seg på kostnader to årfør tilskotsåret, vil driftstilskotet for 2020 blibasert på kommunale rekneskapstal frå 2018.Aukinga i talet på kommunar som innfrir beman-ningsnorma, vil derfor redusere behovet forekstra kompensasjon for private barnehagar i

2020, sidan kommunanes bemanning i 2018 vil blireflektert i det ordinære driftstilskotet til privatebarnehagar.

Tilskotsordninga blei i budsjettbehandlingafor 2019 styrkt med 160 mill. kroner, jf. Innst. 12 S(2018–2019). Departementet foreslår å redusereløyvinga med eit tilsvarande beløp i 2020. Tilskots-ordninga er i 2020 inne i sitt siste år, og departe-mentet meiner det er fornuftig å gradvis redusereløyvinga i 2020 før utfasing i 2021.

Tilskotet til bemanningsnorm i barnehagenblei i 2018 og 2019 fordelt til både kommunale ogprivate barnehagar. Departementet foreslår at til-skotet i 2020 berre går til små private barnehagar.

Det opnast for at fylkesmannen, etter søknadfrå kommunen, i særlege tilfelle kan tildeleskjønnsmidlar til private eller ideelle barnehagarsom ikkje er ein del av eit større konsern, dersombarnehaga får økonomiske problem som følge avbemanningsnorma.

Post 63 Tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage

Utdanningsdirektoratet tildeler tilskotet til kom-munar som oppfyller følgande 2 kriterium: atminst 10 pst. av barnehagebarna i kommunen erdefinerte til å vere minoritetsspråklege, og at taletpå desse må vere minst 50 barn. Definisjonenomfattar barn med ein annan språk- eller kultur-bakgrunn enn norsk, samisk, svensk, dansk ogengelsk. Kommunane står fritt til å bruke midlaneslik det passar best lokalt for å nå målet.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er å styrke den norsk-språklege utviklinga for minoritetsspråklege barni barnehage.

Rapport for 2018

Ordninga blei lagd om frå 1. januar 2017 ved åklargjere at tilskotet skal bidra til å styrke dennorskspråklege utviklinga for minoritetsspråklegebarn i barnehage. Samtidig blei kriteria for tilde-ling endra slik at berre dei kommunane som harstørst utfordringar, får tilskot. I 2018 omfatta dette141 kommunar mot 124 kommunar i 2017, og87 pst. av alle minoritetsspråklege barn i barne-hage mot 85 pst. i 2017.

Kommunane har ikkje rapporteringsplikt forbruken av tilskotet.



Departementet foreslår å flytte 10 mill. kroner fråposten til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopp-læringa, ny post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet, jf. omtale under kap. 226, post 64.Flyttinga skal etter planen gjelde for den treårigeforsøksperioden 2020–22.

Departementet foreslår å løyve 144,6 mill. kro-ner på post 63 i 2020.

Post 66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritetsspråklege barn

Tilskotsordninga blei oppretta i 2018. Midlaneskal gå til aktivt informasjons- og rekrutteringsar-beid i kommunar som har særlege utfordringarmed å få minoritetsspråklege barn til å starte ibarnehagen. Dei kommunane som får midlar, stårfritt til å bruke midlane slik det passar best lokaltfor å nå målet.

Mål for 2020

Målet med tilskotsordninga er at fleire minoritets-språklege barn skal få gå i barnehage.

Rapport for 2018

Kommunar med 80 eller fleire minoritetsspråk-lege barn som ikkje gjekk i barnehage, fekk tilbodom å søke om tilskot. 22 kommunar i 13 ulikefylke oppfylte kriteriet, og av desse var det 17kommunar som søkte. Dei fekk innvilga tilskot fortotalt 5 392 barn som ikkje gjekk i barnehage. Sat-sen per barn blei dermed 3 709 kroner. Kommu-nane stod fritt til å bruke midlane slik det passabest lokalt for å nå målet, mellom anna til openbarnehage, som reknast som ein god rekrutte-ringsarena. Det er vanskeleg å seie om barneha-gebruken for minoritetsspråklege barn har aukasom følge av tilskotet, mellom anna fordi rapporte-ringa om antalet barn i barnehage først ligg føre idesember 2019, men òg fordi det er mange fakto-rar som spelar saman når foreldre vel barnehage.

Samtidig veit vi at barnehagebruken blant minori-tetsspråklege barn har auka mykje i dei seinareåra, jf. statistikk i kap. 11 Mål for integrering.


Departementet foreslår å flytte 3,9 mill. kroner fråposten til kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnopp-læringa, ny post 64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet, jf. omtale under kap. 226, post 64.Flyttinga skal etter planen gjelde for den treårigeforsøksperioden 2020–22.

Departementet foreslår å løyve 17,3 mill. kro-ner på post 66 i 2020.

Post 70 Tilskot til symjing i barnehagane

Tilskotsordninga blei oppretta i 2015, jf.Innst. 14 S (2014–2015), blir forvalta av fylkes-mannen og skal medverke til at kommunar, frivil-lige organisasjonar og barnehagar kan gjennom-føre tiltak for å nå målet.

Mål for 2020

Det overordna målet med ordninga er at barneha-gebarn i alderen 4–6 år skal bli trygge i vatnet,slik at dei får eit godt grunnlag for å lære å symje.

Rapport for 2018

Av ei løyving på 66,2 mill. kroner i 2018 blei62,2 mill. kroner nytta til ordninga, og det blei til-delt midlar i alle fylke. Tilskotet gjorde at 32 000barn fekk tilbod om symjeopplæring i barnehage-tida. Mindreforbruket på 4 mill. kroner kjem av atfylkesmannen ikkje fekk søknader frå kommu-nane på meir enn 62,2 mill. kroner totalt.


Departementet foreslår å løyve 70 mill. kroner pådenne posten i 2020. Dette er ei vidareføring avnivået for 2019.


Programkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning



Innleiing

Fagskulane utdannar spesialiserte yrkesutøvarartil mange bransjar og bidreg til at arbeidslivet fårnødvendig kompetanse. Stadig meir digitalisering,automatisering og nye krav til kompetanse må blimøtte med betre og fleire moglegheiter til vidare-utdanning. Mange fagskular tilbyr fleksible vida-reutdanningstilbod for at dei som er i arbeid, kanoppdatere og utvikle kompetansen. Slik er fagsku-lane viktige i kompetansereforma til regjeringa,Lære heile livet. Det er fylkeskommunale, privateog statlege fagskular.

Regjeringa har i dei siste åra styrkt høgareyrkesfagleg utdanning, mellom anna ved å tildelemidlar til nye studieplassar og nye utdanningstil-bod, og midlar for å auke kvaliteten ved utdannin-gane. Regjeringa har òg fått på plass ei samla stat-leg tilskotsordning og eit samla regelverk for sek-toren gjennom ny fagskulelov og -forskrift.

Departementet har fastsett desse overordnamåla for programkategori 07.40 Høgare yrkesfag-leg utdanning:

– Alle har god tilgang til relevante tilbod av høgkvalitet.

– Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kom-petanse.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve3,5 mill. kroner til 100 nye studieplassar i høgareyrkesfagleg utdanning i 2020. I tillegg kjem utgif-ter til utdanningsstøtte over programkategori07.80 Utdanningsstøtte. Midlane til dei nye studie-plassane er ein del av kompetansereforma tilregjeringa, jf. omtale under programkategori07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring. Mid-lane inngår òg i satsinga til regjeringa på yrkes-faga i 2020, jf. omtale under programkategori07.20 Grunnopplæringa.

Departementet foreslår å løyve totalt782,1 mill. kroner i driftstilskot til fagskular og43,2 mill. kroner til å vidareføre den søknadsba-serte ordninga med midlar for å utvikle høgareyrkesfagleg utdanning.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

240 Fagskular 693 702 767 214 825 342 7,6

241 Felles tiltak for fagskular 17 265 29 599 30 893 4,4


Sum kategori 07.40 710 967 796 813 887 805 11,4

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20


Sum kategori 07.40 6 146


Departementet foreslår å løyve 30,9 mill. kro-ner til felles tiltak og prosjekt som skal bidra til åbetre kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning,gjere utdanningane tilgjengelege og synlege, ogauke kunnskapen om fagskulesektoren.

Mål: Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg kvalitet


Samfunnet treng fagskulekandidatar

I tillegg til å tilby høgare yrkesfagleg utdanninghar fylkeskommunane ei viktig rolle i å kartleggelokale, regionale og nasjonale kompetansebehovog legge dette til grunn for dimensjoneringa avfagskuletilboda. Arbeidslivet generelt, og særlegbransjane som tek imot fagskulekandidatane, eròg med på å utvikle fagskulesektoren i den ret-ninga som samfunnet treng. Det er eit særtrekkved fagskulane at kompetansebehovet i det lokalearbeidslivet i stor grad blir lagt til grunn ved eta-bleringa av nye tilbod, ifølge ei kartlegging NIFUhar gjort av etter- og vidareutdanningstilbod iNoreg (NIFU-rapport 2015:39).

Regjeringa sette i 2017 ned eit ekspertutvalsom skulle vurdere Noregs kompetansebehov.Utvalet viser til at om lag halvparten av NHO-bedriftene har behov for å rekruttere arbeidskraftmed høgare yrkesfagleg utdanning i dei neste femåra (NOU 2019: 2 Fremtidige kompetansebehov II.Utfordringer for kompetansepolitikken). Sjå pro-gramkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs-lang læring for omtale av utfordringane som kom-petansebehovsutvalet peikar på.

NIFU-rapporten frå 2019 om arbeidsgivaranesine forventningar til og erfaringar med nyut-danna frå universitet, høgskular og fagskular viserat over halvparten av verksemdene i undersø-kinga svarer at dei har behov for fagskulekandida-tar. Denne arbeidsgivarundersøkinga viser òg atdei verksemdene som rekrutterer fagskulekandi-datar, er fornøgde med kandidatane.

Det er behov for fleksible og tilgjengelege fagskule-tilbod

Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning,som leverte rapporten sin i juni 2019, viser til atfagskulane gjer det mogleg for mange å læreheile livet, jf. NOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling.Livslang læring for omstilling og konkurranseevne.Mange arbeidstakarar bruker høgare yrkesfag-leg utdanning for å auke kompetansen og tekutdanning medan dei er i arbeid. Sjå programka-

tegori 07.50 Kompetansepolitikk og livslanglæring for omtale av dei kompetansepolitiskeutfordringane som etter- og vidareutdanningsut-valet peikar på.

Det har vore ein nedgang i talet på fagskular idei siste åra, frå 111 i 2013 til 80 fagskular våren2019. Nedgangen kjem av samanslåingar av fag-skular, og at fagskular har blitt lagde ned. Fagsku-lane tilbyr undervisning fordelt på om lag 150 stu-diestadar. Om lag 40 pst. av fagskulestudentanefølger nettbasert undervisning.

Det er fagskuletilbod i alle fylka, men ein stordel av fagskulane er lokaliserte på Austlandet.Ettersom mange fagskular tilbyr nettbaserteutdanningar, er tilgangen til høgare yrkesfaglegutdanning likevel god over heile landet. Hausten2018 var det om lag 16 700 fagskulestudentar,ifølge Database for fagskulestatistikk (DBH-F)ved Norsk senter for forskingsdata (NSD). Taletpå fagskulestudentar har vore relativt stabilt i deisiste åra, men talet på utdanningstilbod har hattein svak nedgang. Våren 2019 var det 898 studietil-bod ved fagskulane (DBH-F).

Universell har på oppdrag frå Kunnskapsde-partementet kartlagt behovet fagskulane har forstøtte til å legge til rette for studentar med nedsettfunksjonsevne, jf. rapporten Inkludering og tilrette-legging i fagskolen (Universellrapport 1: 2019).Rapporten tyder på at studentane treng kunnskapom kva for tilretteleggingstilbod som finst ved fag-skulen og kva for behov dei sjølve har for tilrette-legging.

I den nye fagskulelova som gjeld frå 2018, harfagskulane fått rett til å knyte seg til ein student-samskipnad. 21 private og offentlege fagskularhar per 1. juli 2019 medlemskap i ein studentsam-skipnad.

Kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning er god, men kan bli betre

Høgare yrkesfagleg utdanning skal ha høg kvali-tet. Det er mange faktorar som påverkar kvalite-ten, som innhaldet i utdanningsprogram og utfor-minga og tilrettelegginga av utdanningsprogram.Samspelet med arbeids- og næringsliv, kompetan-sen til dei tilsette og læringsmiljøet til studentaneverkar òg inn på utdanningskvaliteten. Mange fag-skular har få studentar og er derfor sårbare forendringar i søkartal. For små fagskular kan detvere utfordringar med omsyn til fagleg styrke vedfagmiljøa.

Gjennomføringa ser ut til å vere høgast påstadbaserte heiltidsutdanningar, ifølge NIFU-rap-porten Hvordan er gjennomføringen i fagskoleut-


danningene? frå 2018. Det er flest stadbaserte heil-tidsutdanningar innanfor tekniske og kreative fag.

NOKUTs Studiebarometer frå 2018 for fag-skulestudentar viser at fagskulestudentane ergodt fornøgde med kvaliteten på utdanninga, og atdei meiner at studia er fagleg utfordrande. 80 pst.av studentane seier at utdanninga dei tek, gir kom-petanse som er viktig for arbeidslivet.

Frå og med 2019 har NOKUT ei godkjennings-ordninga for utanlandsk fagskuleutdanning. Innan31. juli 2019 har det kome 441 søknader, og avdesse er 61 søknader godkjende.


Regjeringa held fram med tiltak for å styrkehøgare yrkesfagleg utdanning i samsvar medMeld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden.

Nye studieplassar til fagskulane

Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevant oggod utdanning tilpassa behovet i arbeidslivet. Fag-skulane bidreg til kompetent arbeidskraft i heilelandet. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor åløyve midlar til 100 nye studieplassar i høgareyrkesfagleg utdanning. Midlane skal gå til utdan-ningstilbod som er tilpassa det å ha jobb understudia. Midlane til dei nye studieplassane er eindel av kompetansereforma til regjeringa, jf. omtaleunder programkategori 07.50 Kompetansepolitikkog livslang læring. Midlane inngår òg i satsinga tilregjeringa på yrkesfaga i 2020, jf. omtale underprogramkategori 07.20 Grunnopplæringa.

I statsbudsjettet for 2018 blei det vedteke mid-lar til 638 nye studieplassar i fagskulane. Kunn-skapsdepartementet foreslår å løyve midlar i 2020for å vidareføre og finansiere siste halvårseffekt avdesse studieplassane.

Tiltak for å utvikle nye fagskuletilbod

Som tilbydarar av yrkesretta utdanningar er fag-skulane viktige for å kunne lykkast med kompe-tansereforma Lære heile livet. Dette gjeld mellomanna tiltaka fleksible vidareutdanningstilbod ogtreparts bransjeprogram for særleg utsette bran-sjar. I 2020 foreslår regjeringa å vidareføre ogstyrke tilskotet til desse tiltaka som ein del av eitnyoppretta program, Kompetanseprogrammet. Sjå

omtale av programmet under programkategori07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.

Tiltak for å betre kvaliteten i høgare yrkesfagleg utdanning

Departementet har i 2017, 2018 og 2019 tildeltmidlar til å utvikle kvaliteten i høgare yrkesfaglegutdanning og foreslår å løyve utviklingsmidlar òg i2020.

Vidare foreslår departementet midlar til uliketiltak som skal gjere fagskulesektoren synleg ogtilgjengeleg, auke kunnskapen og bidra til høgkvalitet i sektoren. Mellom anna foreslår departe-mentet at Universell følger opp kartlegginga avbehova fagskulane har for støtte til arbeidet medstudentar med nedsett funksjonsevne, jf. Inklude-ring og tilrettelegging i fagskolen (Universellrap-port 1: 2019). I 2020 vil NIFU presentere resultataav ei kandidatundersøking som kartlegg korleisfagskulekandidatane tilpassar seg på arbeids-marknaden.

Fagskulestudentane har krav på tilgang på studen-tombod

Stortinget har lovfesta ei ordning med studentom-bod som ein uavhengig bistandsinstans i studiesa-ker og eit lågterskeltilbod for saker om seksuelltrakassering, jf. lov om universiteter og høyskolerog lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Studentom-bodet skal rettleie studentar i samband med kla-ger og bidra til å løyse saker på eit lågast moglegnivå. Kravet om tilgang på ombod gjeld frå1. august 2019 for universitet, høgskular og fag-skular. Sjå òg omtale under programkategori07.60 Høgare utdanning og forsking.

Ny forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning er vedteke

Departementet har forskriftsfesta nye føresegnerom fagskuleopptak, behandling av person-vernopplysningar, vurdering av om studentar erskikka, unntak for treårig høgare yrkesfaglegutdanning og godkjenning av utanlandsk fagskule-utdanning. Opptak til offentlege fagskular skal frå2020 bli organisert gjennom Samordna opptak vedUnit, og private fagskular kan velje å delta i detsamordna opptaket.


Mål: Dei tilsette i kunnskapssektoren har høg kompetanse


Det er behov for fagskulelærarar med høg kompetanse

Det er vesentleg for kvaliteten i høgare yrkesfag-leg utdanning at det blir stilt høge krav til kompe-tansen til undervisningspersonalet, jf.Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden ogNOU 2014: 14 Fagskolen – et attraktivt utdannings-valg.

Som eit tiltak for å følge opp fagskulemeldingafekk OsloMet – storbyuniversitetet i 2018 i opp-drag å kartlegge den faglege og pedagogiskekompetansen til fagskulelærarane. Kartleggingaviser at den formelle kompetansen til fagskulelær-arane er høgare enn minstekrava i fagskuletilsyns-forskrifta. Nær 90 pst. av fagskulelærarane harhøgare utdanning, og 70 pst. av fagskulelæraranehar pedagogisk utdanning. Langt fleire fagskule-lærarar i offentlege fagskular enn i private fagsku-

lar har pedagogisk utdanning. Humanistiske ogestetiske fag har størst del faglærarar med master-grad.


Tiltak for å betre kompetansen til fagskulelærarane

Frå og med 2017 har Stortinget løyvd midlar tilprosjekt som kan utvikle høgare yrkesfaglegutdanning, og midlane har mellom anna finansiertkompetansetiltak ved fagskular. I 2020 kan mid-lane mellom anna bli delte ut til prosjekt som bid-reg til digital kompetanseheving for tilsette for åmøte behov for omstilling i arbeidslivet.

OsloMet – storbyuniversitetet har fått i opp-drag frå departementet å utvikle eit pedagogiskutdanningsopplegg for fagskulelærarar. Førstekull med studentar skal følge utdanningsoppleg-get frå hausten 2019. Det er god søkning til stu-diet.

Kap. 240 Fagskular

Post 60 Driftstilskot til fagskular

Frå og med 2019 forvaltar Direktoratet for inter-nasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgareutdanning (Diku) ordninga for driftstilskot til fag-skular. Diku fordeler løyvinga til fylkeskommu-nane, som tildeler tilskot til offentlege og privatefagskular i eige fylke. Driftstilskotet til fagskularinneheld eit grunntilskot og eit resultatbasert til-skot. Det resultatbaserte tilskotet blir berekna utfrå avlagde studiepoeng ved fagskulane.

Tilskotsordninga inkluderer tilskot til 14 fag-skular som før 2018 fekk tilskot over Kunnskapsde-partementets budsjett, tidlegare kap. 276, post 72.Desse fagskulane er i ei særstilling, mellom annafordi dei fleste er små og har eit nasjonalt nedslags-felt. I ein overgangsperiode til og med 2020 vildepartementet skjerme desse fagskulane slik at deikan tilpasse seg til den nye tilskotsordninga. Detinneber at fylkeskommunane ikkje kan ompriori-tere grunntilskotet og det resultatbaserte tilskotet

som er knytte til desse fagskulane. Frå og med2021 vil tilskotet til dei 14 fagskulane bli lagt inn idet ordinære driftstilskotet som fylkeskommunanefår til fagskulane, jf. Innst. 400 S (2017–2018) ogProp. 85 S (2017–2018).

Kunnskapsdepartementet vil saman medHelse- og omsorgsdepartementet utarbeide kandi-datmåltal for å dimensjonere høgare yrkesfaglegutdanning innanfor helsefag. Kandidatmåltal er eitminstekrav til talet på uteksaminerte kandidatarinnanfor utvalde utdanningar. Kunnskapsdeparte-mentet meiner datagrunnlaget for gjennomføringog fråfall innanfor høgare yrkesfagleg utdanningennå ikkje er godt nok til å fastsetje kandidatmål-tal, jf. rapporten til NIFU frå 2018 om gjennomfø-ring i høgare yrkesfagleg utdanning.

Departementet legg opp til å evaluere tilskots-ordninga for driftsmidlar til fagskulane. Evalue-ringa vil inngå i ei midtvegsevaluering av fagskule-reforma i 2020, jf. omtale av oppmodingsvedtaknr. 643, 2. mai 2017 i del I.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

60 Driftstilskot til fagskular 658 209 725 350 782 138

61 Utviklingsmidlar til fagskular 35 493 41 864 43 204

Sum kap. 0240 693 702 767 214 825 342


Mål for 2020

Følgande mål gjeld for høgare yrkesfagleg utdan-ning som er omfatta av løyvinga på kap. 240, post60:– høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning– yrkesretta høgare yrkesfagleg utdanning– god tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning– effektiv og solid fagskulesektor

Rapport for 2018

2018 var det første året med ny tilskotsordning fordriftsmidlar til fagskulane. Fylkeskommunanefekk til saman 658,2 mill. kroner til drift av fagsku-lar i 2018, og av dette var 130,3 mill. kroner resul-tatbasert tilskot på bakgrunn av avlagde studiepo-eng ved fagskulane. 58 fagskular fekk driftstilskotover posten i 2018, og rapporteringa som følger,gjeld desse fagskulane.

Høg kvalitet i høgare yrkesfagleg utdanning

Ein god kvantitativ indikator på kvalitet er avlagdestudiepoeng. Studentane ved fagskulane med til-skot over kap. 240, post 60 avla i 2018 samla settstudiepoeng tilsvarande nesten 6 500 fulltidsstu-dentar, noko som er 370 fleire fulltidsstudentarsamanlikna med året før.

Yrkesretta høgare yrkesfagleg utdanning

Omfanget av deltidstilbod kan vise om det i utdan-ningstilboda blir lagt til rette for kompetansehe-ving samtidig som ein er i arbeid. Hausten 2018var det 11 700 studentar på fagskular med tilskotover posten. Av desse var om lag 70 pst. deltids-studentar.

Stortinget løyvde 22 mill. kroner til nye studie-plassar til fagskular i 2018. Fylkeskommunane harrapportert at om lag to tredelar av dette har gått tilutdanningar på helse- og omsorgsområdet, inklu-dert velferdsteknologi. Den siste tredelen er for-delt på fleire fag, men med overvekt av fag innan-for bygg og anlegg, elektro/elektronikk og mari-time fag.

God tilgang til høgare yrkesfagleg utdanning

Fagskulane med tilskot over kap. 240, post 60 var i2018 fordelte over 94 studiestadar. Studentar påstadbaserte tilbod utgjer 60 pst. av fagskulestu-dentane. 16 pst. av studentane følgde nettbasertetilbod utan samling, og 24 pst. av studentane

følgde nettbaserte tilbod med samling. Dei nettba-serte tilboda utan samlingar er i hovudsak foran-kra i Oslo og Akershus, medan dei nettbaserte til-boda med samlingar er fordelte over heile landet.

Effektiv og solid fagskulesektor

Det er stor variasjon i storleiken på fagskulane.Mange fagskular er små. Ved små fagskular kandet bli utfordringar med effektivitet og soliditet iadministrative og faglege miljø. I 2018 hadde seksfagskular 16 eller færre studentar, og sju fagskularhadde fleire enn 500 fagskulestudentar.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve782,1 mill. kroner over kap. 240, post 60. Midlaneskal gå til drift av høgare yrkesfagleg utdanning.Det resultatbaserte tilskotet utgjer 148,5 mill. kro-ner og er rekna ut på grunnlag av studiepoengsom er avlagde ved fagskulane i 2018. Det er einauke på 6,7 mill. kroner frå 2019.

Departementet foreslår å løyve 3,5 mill. kro-ner til 100 nye studieplassar i høgare yrkesfaglegutdanning. I tillegg kjem utgifter til utdannings-støtte over programkategori 07.80 Utdannings-støtte. I forslaget har departementet lagt til grunntoårige studieplassar, og i 2020 er det lagt inn mid-lar til halvårseffekt av desse studieplassane. Mid-lane til studieplassane er ein del av kompetansere-forma til regjeringa, jf. omtale under programkate-gori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring.Midlane inngår òg i satsinga til regjeringa påyrkesfaga i 2020, jf. omtale under programkate-gori 07.20 Grunnopplæringa.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2018midlar til 638 nye studieplassar i høgare yrkesfag-leg utdanning, jf. Innst. 12 S (2017–2018). For åfinansiere siste halvårseffekt av desse studieplas-sane foreslår departementet å auke løyvinga med23,4 mill. kroner. I tillegg kjem utgifter til utdan-ningsstøtte over programkategori 07.80 Utdan-ningsstøtte.

Post 61 Utviklingsmidlar til fagskular

Fagskular kan søke om tilskot til tiltak og prosjektsom skal auke kvaliteten i fagskulane, vidareutvi-kle dagens utdanningstilbod og utvikle nye utdan-ningstilbod. Frå og med 2019 blir tilskotsordningaforvalta av Direktoratet for internasjonaliseringog kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku).


Mål for 2020

Høg kvalitet i utdanningstilboda og godt samsvarmellom utdanningstilboda og den kompetansenarbeidslivet etterspør.

Rapport for 2018

Det er eit stort engasjement for midlane som skalbidra til kvalitetsutvikling i fagskulesektoren. I2018 var det 100 søknader om totalt82,3 mill. kroner. 30 prosjekt fekk tildelt til saman35,5 mill. kroner til utvikling av høgare yrkesfag-leg utdanning. Midlane blei tildelte prosjekt sombidreg til kompetanseheving av tilsette i fagsku-len, samarbeid med lokalt og regionalt arbeidslivog bruk av teknologi for læring. I tillegg gjekkmidlane til eingongsinvesteringar i utstyr og infra-struktur som bidreg til å auke kvaliteten i utdan-ningane.

Midlane gjekk til offentlege og private fagsku-lar. Mange fagområde er representerte blant pro-sjekta som fekk støtte, som maritime fag, helse-fag, i tillegg til fag innanfor elkraft, elektro, kjemiog prosessteknikk, bygg og anlegg.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve43,2 mill. kroner på posten.

Departementet foreslår at prosjekt som fell innunder desse kriteria, blir vurderte i fordelinga avutviklingsmidlar i 2020:– digital kompetanseheving for tilsette for å møte

behov for omstilling i arbeidslivet– bruk av digital teknologi for læring– utvikling av nye utdanningar i samarbeid med

lokalt og regionalt arbeidsliv– eingongsinvesteringar i utstyr og infrastruktur

Kap. 241 Felles tiltak for fagskular

Post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast og post 70 Andre overføringar

Posten omfattar midlar til prosjekt for fagskule-sektoren som mellom anna følger opp forslag iMeld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden, jf.Innst. 254 S (2016–2017).

Mål for 2020

God kunnskap om fagskulesektoren, høg kvalitet ihøgare yrkesfagleg utdanning og ein tilgjengelegog synleg fagskulesektor.

Rapport for 2018

I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 17,3 mill.kroner over kap. 241, postane 21 og 70 til følgandeaktørar og tiltak:– 5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT og

fellestenester i høgare utdanning og forsking

for å utvikle eit samordna opptak til høgareyrkesfagleg utdanning

– 5 mill. kroner til MARKOM 2020 for å utviklelæremiddel til høgare yrkesfagleg utdanninginnanfor maritime fag

– 1,8 mill. kroner til Unit for å innlemme karakte-rane til fagskulestudentane i Nasjonal vitne-måls- og karakterportal

– 1,5 mill. kroner til Nasjonalt organ for kvalitet iutdanning (NOKUT) for å gjennomføre studie-barometer for fagskulestudentar

– 1,3 mill. kroner til Norsk senter for forskings-data (NSD) for å heve kvaliteten på data i Data-base for fagskulestatistikk (DBH-F)

– 1,3 mill. kroner til Norsk institutt for studier avinnovasjon, forskning og utdanning (NIFU) forå gjennomføre ei fråfallsundersøking blant fag-skulestudentar

– 1,2 mill. kroner til Direktoratet for internasjo-nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan-ning (Diku) for å tildele og administrere kvali-tetsprisen for fagskular

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 9 700 17 031 30 893

70 Andre overføringar 7 565 12 568

Sum kap. 0241 17 265 29 599 30 893


– 0,3 mill. kroner til Universell for å kartlegge oglegge til rette for fagskulestudentar med ned-sett funksjonsevne

Departementet vurderer at midlane samla sett harbidrege til å nå måla for posten.


Departementet foreslår å slå saman postane 21 og70 på kap. 241. Departementet foreslår dermed åflytte løyvinga på post 70, 12,9 mill. kroner, tilpost 21.

Departementet foreslår å løyve 30,9 mill. kro-ner på post 21 og at midlane mellom anna går til:– Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i

høgare utdanning og forsking for å gjennom-føre det første samordna opptaket for høgareyrkesfagleg utdanning og for vidare utviklingav det samordna opptakssystemet

– Universell for å arbeide med inkludering og til-rettelegging i fagskulane

– NOKUT for å gjennomføre studiebarometerfor studentar i høgare yrkesfagleg utdanning

– Diku for å tildele og administrere kvalitetspri-sen for fagskular

– NIFU for å undersøke korleis fagskulekandida-tane tilpassar seg på arbeidsmarknaden

I statsbudsjettet for 2019 fekk NOKUT 2,5 mill.kroner til arbeidet med godkjenning av utan-landsk fagskuleutdanning. Departementet fore-slår at midlane frå 2020 inngår i løyvinga til ulikeprosjekt på kap. 241. Departementet foreslår der-for å flytte 2,5 mill. kroner til kap. 241, post 21 fråkap. 275, post 21.

Sekretariatet for Nasjonalt fagskoleråd er frå1. januar 2019 overført frå Kompetanse Noreg tilDiku. Departementet foreslår totalt 3 mill. kronertil sekretariatet. Departementet foreslår å flytte2 mill. kroner til sekretariatsarbeidet for Fagskole-rådet frå kap. 241, post 21 til kap. 272, post 50. Forå samle midlane til sekretariatet foreslår departe-mentet i tillegg å flytte midlar frå kap. 256, post 01til kap. 272, post 50.


Departementet vil samle midlane til høgare yrkes-fagleg utdanning under programkategori 07.40Høgare yrkesfagleg utdanning og foreslår derforå flytte løyvinga til drift av Noregs grøne fagskule– Vea frå programkategori 07.20 Grunnopplæ-ringa til programkategori 07.40 Høgare yrkesfag-leg utdanning. Departementet foreslår å opprettekap. 242 Noregs grøne fagskule – Vea for midlartil drift av skulen. Mål og forslag til løyving til Veafor 2020 er omtala nedanfor. Sjå kap. 229 for rap-port for 2018.


Løyvinga på kap. 242 går til drift av Noregs grønefagskule – Vea. Fagskulen har studentar fordelte

på blomsterdekoratør-, gartnar- og anleggsgart-narfaglege studieprogram. Vea er akkreditert forgrøne design- og miljøfag.

Sjølv om Vea er ein fagskule, skal skulen fram-leis gi tilbod på vidaregåande nivå for elevar fråulike fylke når fylkeskommunen betaler for det, jf.kap. 3242, post 61. I tillegg gir skulen tilbod omvaksenopplæring på vidaregåande nivå.

Mål for 2020

Noregs grøne fagskule – Vea skal arbeide etter føl-gande mål:– gi relevant høgare yrkesfagleg utdanning med

god kvalitet– auke studenttalet– heve kompetansen blant dei tilsette

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 30 299

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 1 271

Sum kap. 0242 31 570




Departementet foreslår å auke utgiftsløyvingatil Noregs grøne fagskule – Vea på post 01 med3 mill. kroner. Bakgrunnen er at inntektene på

kap. 3242, post 02 Salsinntekter o.a. (tidlegarekap. 3229, post 02) har auka over tid utan at løy-vinga er endra. Sjå òg omtale under kap. 3242.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3242, postane 02 og 61, jf. forslag tilvedtak II nr. 1.


Departementet foreslår å flytte løyvinga på kap.3229, postane 02 og 61 til nyoppretta kap. 3242,postane 02 og 61, jf. omtale under kap. 242.

Post 02 gjeld inntekter frå mellom annasemesteravgift, sal frå kantine, hybelutleige og

kortare kurs. Post 61 gjeld betaling frå fylkeskom-munar for kjøp av opplæringsplassar ved skulen.

Departementet foreslår å auke inntektsløy-vinga på post 02 med 3 mill. kroner i 2020, jf.omtale under kap. 242.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

02 Salsinntekter o.a. 4 878

61 Refusjon frå fylkeskommunar 1 268

Sum kap. 3242 6 146


Programkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring



Innleiing

Kompetansenivået i Noreg er høgt. Grunnopplæ-ringa legg fundamentet for det generelle kompe-tansenivået i befolkninga. Kompetansen blir utvi-kla vidare og spesialisert i fagutdanningar, i stu-dium på høgskular og universitet og gjennomarbeidserfaring. Eit høgt kompetansenivå i befolk-ninga bidreg til brei deltaking, nyskaping, omstil-ling og vekst i norsk nærings- og arbeidsliv. Sam-stundes blir samfunnet stadig meir kunnskapsin-tensivt og teknologisk avansert, og arbeids-marknaden er prega av stor global konkurranse.Med det aukar krava til kompetanse og evne til

omstilling, hos både arbeidstakarar og arbeids-givarar.

Arbeidslivet er ein sentral arena for læring. I eitid då krava til kompetanse og omstillingstakta iarbeidslivet aukar, er det avgjerande at arbeidsta-karar kan bygge vidare på den kompetansen deihar. Aukande levealder betyr at fleire må stå len-ger i arbeid, og inn- og utvandring gjer at kompe-tansen i arbeidsstyrken varierer. Den demogra-fiske utviklinga gjer det endå viktigare at syssel-sette kan halde ved like og oppgradere kompetan-sen sin gjennom utdanning og opplæring. Regje-ringa gjennomfører kompetansereforma Læreheile livet for at ingen skal gå ut på dato i arbeidsli-

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

251 22. juli-senteret 11 723

252 EUs utdannings- og ungdoms-program 544 525 656 136 -100,0

253 Folkehøgskular 853 752 904 830 956 829 5,7

254 Studieforbund mv. 221 951 228 388 222 877 -2,4

255 Tilskot til freds- og menneskeretts-senter 100 192 104 642 108 451 3,6


257 Kompetansepluss 199 442 177 723 174 334 -1,9

258 Tiltak for livslang læring 151 932 249 369 233 376 -6,4

Sum kategori 07.50 2 143 279 2 393 930 1 820 773 -23,9

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20


Sum kategori 07.50 7 167 8 573 8 803 2,7


vet, og for at fleire skal kunne stå lenger i arbeid.Våren 2020 legg regjeringa fram ei stortingsmel-ding om kompetansereforma.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret for åsamordne kompetansepolitikken, men dei kompe-tansepolitiske verkemidla går på tvers av departe-ment, sektorar og forvaltningsnivå. Over pro-gramkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs-lang læring blir nokre av dei sentrale verkemidla ikompetansereforma finansierte. Tilskot til folke-høgskulane, tilskot til studieforbund og tilskot tilfreds- og menneskerettssentera blir òg finansierteover denne programkategorien.

Departementet har fastsett følgande over-ordna mål for programkategori 07.50 Kompetan-sepolitikk og livslang læring:– Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger

i arbeid.


Departementet foreslår å auke løyvingane til kom-petansereforma Lære heile livet med 112 mill. kro-ner.

Over programkategori 07.50 Kompetansepoli-tikk og livslang læring foreslår departementet einauke på 30 mill. kroner til å opprette eit nytt pro-gram forvalta av Kompetanse Noreg, Kompetanse-programmet. Av desse midlane vil 15 mill. kronergå til å styrke bransjeprogram retta mot bransjarsom er særleg utsette for omstilling. Departemen-tet vil òg vidareføre og styrke tilskot til utviklingav fleksible vidareutdanningstilbod som del avKompetanseprogrammet. I tillegg vil programmetinnehalde utprøvingar av insentivordningar forlivslang læring, i første omgang ei utprøving avvidareutdanningsstipend for fagarbeidarar. Pro-grammet kan bli utvida med ytterlegare tiltak.Samla foreslår departementet å løyve 97 mill. kro-ner til Kompetanseprogrammet i 2020. I tillegg tiltiltaka i Kompetanseprogrammet, foreslår departe-mentet fleire tiltak over programkategori 07.50som støttar opp om kompetansereforma. Sjå mel-lom anna budsjettforslaget for kap. 258, post 21.

Lågare inntekt medan ein tek vidareutdan-ning, er for mange ein barriere mot å investere ikompetansebygging. Departementet foreslår der-for 41 mill. kroner til endringar i utdanningsstøtte-ordningar som skal gjere det enklare å kombinereutdanning og opplæring med arbeid. Sjå omtaleunder programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Regjeringa ønsker fleire fagfolk med relevantog god utdanning tilpassa behova i arbeidslivet.Departementet foreslår derfor å løyve 5 mill. kro-

ner til 100 nye studieplassar ved fagskulane i 2020,jf. omtale under programkategori 07.40 Høgareyrkesfagleg utdanning.

Regjeringa har som mål at fleire gjennomførervidaregåande opplæring og tek fagbrev for å aukekompetansen i befolkninga. Departementet fore-slår å løyve 10 mill. kroner til tiltak retta mot ung-dom som fell ut av vidaregåande opplæring, jf.omtale under programkategori 07.20 Grunnopp-læringa.

Departementet foreslår ein auke på 26 mill.kroner til ei forsøksordning der universitet oghøgskular kan søke om midlar til drift av fleksiblevidareutdanningar, jf. omtale under programkate-gori 07.60 Høgare utdanning og forsking. Overprogramkategori 07.60 foreslår departementet itillegg midlar til andre tiltak som kan knyttast tilkompetansereforma.

Mål: Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger i arbeid


Regjeringa sette våren 2017 ned Kompetanse-behovsutvalet for å få ei fagleg vurdering avNoregs kompetansebehov. I februar 2019 la utva-let fram sin andre rapport, NOU 2019: 2 Fremti-dige kompetansebehov II. Utfordringer for kompe-tansepolitikken. Våren 2018 sette regjeringa nedeit ekspertutval for å vurdere behova for etter- ogvidareutdanning, om utdanningssystemet er istand til å møte desse behova, og om rammevil-kåra for investering i ny kompetanse er tilstrekke-leg gode. I juni 2019 la utvalet fram NOU 2019: 12Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstillingog konkurranseevne.

Dei to utvala peikar på fleire kompetansepoli-tiske utfordringar, mellom anna desse:– Teknologisk utvikling og raske omstillingar i

arbeidslivet krev ny og oppdatert kompetansehos arbeidstakarane.

– For mange arbeidstakarar tek ikkje del i etter-og vidareutdanning. Ofte er det dei med størstbehov for å bygge kompetanse som ikkje tekdel i opplæring i arbeidslivet.

– Dei tilboda om etter- og vidareutdanning someksisterer i dag, er ikkje tilstrekkeleg relevanteog tilpassa behova i arbeidslivet.

– Etterspørselen etter livslang læring er lågareenn ønskeleg. Mangel på finansiering kangjere at personar og verksemder ikkje investe-rer i kompetanse.

– Svake grunnleggande ferdigheiter og lågt opp-nådd utdanningsnivå kan gjere vidare utdan-


ning og tilknyting til arbeidsmarknadenkrevjande for nokre grupper.

– Det er mangel på kvalifisert arbeidskraft inokre yrke, medan det er arbeidsløyse i andreyrke.

Våren 2017 sette regjeringa ned Livsopphaldsutva-let. Utvalet fekk i oppdrag å greie ut modellar ogløysingar for å sikre inntekt slik at fleire vaksnekan ta opplæring på grunnskule- og vidaregåandenivå. I november 2018 la utvalet framNOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregå-ende opplæring. Finansiering av livsopphold.

Digitalisering endrar kompetansebehova i arbeidslivet

Digitalisering, robotisering og meir omfattandebruk av kunstig intelligens i arbeidslivet aukarbehovet for teknisk og digital kompetanse, hosbåde arbeidstakarar og arbeidsgivarar. I interna-sjonale samanlikningar er Noreg eit land som lyk-kast godt med digitalisering. Vi har god infra-struktur, god tilgang på utstyr og avanserte bru-karar. Men Noreg skårar framleis relativt lågtinternasjonalt når det gjeld omfanget av verksem-der klassifiserte som IKT-intensive. Noreg skåraròg lågt når det gjeld talet på uteksaminerte kandi-datar med høgare utdanning innanfor realfag ogteknologi, fag som er viktige for å lykkast i dendigitale transformasjonen (goingdigital.oecd.org).

Kompetansebehovsutvalet viser til at EUs indi-kator for digitale ferdigheiter blant vaksne range-rer Noreg i toppen blant landa i EU/EØS-områ-det. Samstundes manglar 1 av 5 vaksne i Noreg eitgrunnleggande nivå i digitale ferdigheiter.

Den teknologiske utviklinga reduserer beho-vet for nokre yrke og arbeidsoppgåver og endrarinnhaldet i andre yrke. Dei fleste analysar viser atjobbane i Noreg har lågare risiko for å bli automa-tiserte bort enn jobbane i dei fleste landa i OECD-området. Dette kjem av at det norske arbeidslivetallereie har automatisert bort mange jobbar, mel-lom anna på grunn av høge effektive minsteløn-ningar. Kompetansebehovsutvalet viser til rap-portar om korleis digitaliseringa har skapt nyekompetansebehov i diverse bransjar i Noreg. Rap-portane finn at digitaliseringa, i tillegg til å stillehøgare krav til IKT-ferdigheiter, har ført med seghøgare krav til skriftlege og sosiale ferdigheiter,evne til informasjonshandtering, kritisk tenkingog etisk vurdering hos dei tilsette. Digitaliseringaskaper òg nye yrke og arbeidsoppgåver, mellomanna i IKT-faga. NAVs bedriftsundersøking våren2019 viser at det er mangel på arbeidskraft innan-

for IKT-faga, og særskilt innanfor yrket program-vareutviklar.

Fleire arbeidstakarar må ta del i etter- og vidareutdan-ning

I Noreg er andelen vaksne personar som tek del iutdanning og opplæring, høg samanlikna med idei andre europeiske landa. Tal frå Statistisk sen-tralbyrås (SSB) Lærevilkårsmonitor for 2019 viserat 40 pst. av befolkninga tek del i ikkje-formellopplæring, og 8 pst. tek vidareutdanning. Andelensom har teke del i ikkje-formell opplæring, harfalle gradvis i dei siste ti åra. Deltakinga i vidareut-danning har vore stabil i dei siste fire åra etter åha gått ned frå 11 pst. i 2008.

Kompetansebehovsutvalet peikar på at detgjerne er arbeidstakarar med låg utdanning ogsvake ferdigheiter som ikkje tek del i vidareutdan-ning og ikkje-formell opplæring i arbeidslivet.Desse er sårbare for omstilling på arbeidsmarkna-den. For nokre yrkesgrupper er kontinuerleg opp-gradering av kompetanse særleg viktig. Tal fråSSB viser at personar med yrkesfagleg bakgrunngår tidlegare ut av arbeidslivet enn dei som harhøgare utdanning. Dette heng dels saman med atden yrkesfaglege kompetansen er meir spesifikkog må oppdaterast hyppigare. Meir generell kom-petanse har mindre risiko for å bli utdatert og gjerfolk i betre stand til å tileigne seg ny kompetanseog omstille seg gjennom karrieren.

Det er behov for utdanningstilbod som er tilpassa og relevante for arbeidslivet

Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning pei-kar på at dei utdanningstilboda som eksisterer idag, ikkje er godt nok tilpassa behova til dei som

Boks 4.1 Digital kompetanse

Digital kompetanse kan vere generelle IKT-ferdigheiter som trengst for å nytte digitaleverktøy og medium på ein trygg, kritisk ogkreativ måte. Digital kompetanse kan òg verekompetanse tilpassa yrket eller profesjonen tilden einskilde, både teknisk og ikkje-tekniskkompetanse. Ein tredje kategori er spesialist-kompetanse i fag relevante for digitalisering,som informatikk, informasjonsvitskap, retts-informatikk eller liknande. Det er ikkje klareskiljelinjer mellom desse kategoriane.


ønsker å ta etter- og vidareutdanning. Særleggjeld dette dei som er sysselsette. For at det skalvere mogleg å kombinere opplæringa med jobb,må utdanningstilboda vere fleksible, korte og til-gjengelege. Kompetansebehovsutvalet meiner ògat tilboda i høgare utdanning må bli meir rele-vante for arbeidslivet. Utvala vurderer at det børvere meir kontakt mellom dei som tilbyr utdan-ning og arbeidslivet for å utforme relevante utdan-ningstilbod og gjennomføre undervisninga.

Mangel på finansiering kan hindre investering i kompetanse

Ekspertutvalet for etter- og vidareutdanning pei-kar på fleire faktorar som kan vere årsak til atetterspørselen etter livslang læring er lågare ennønskeleg. Mangel på disponible midlar til å finan-siere etter- og vidareutdanning kan føre til at per-sonar og verksemder ikkje investerer i kompe-tanse. Til dømes kan vaksne brukarar oppleve vil-kåra for utdanningsstøtteordningane i Lånekassensom eit hinder. I tillegg kan det hende at aktøraneikkje investerer i kompetansebygging fordi gevin-sten er usikker og kjem ein gong i framtida,medan kostnaden kjem med ein gong, eller fordidet er opplevd risiko for at gevinsten kjem andretil gode enn dei som gjer investeringa.

For mange har svake grunnleggande ferdigheiter og lågt utdanningsnivå

Kompetansebehovsutvalet peikar på at for mangepersonar går ut av grunnskulen med svake grunn-leggande ferdigheiter. Dette kan gjere vidareutdanning og overgangen til yrkeslivet vanskeleg.Det er òg for mange som ikkje fullfører vidaregå-ande opplæring. Fråfallet er særleg stort på yrkes-faglege utdanningsprogram og blant gutar, inn-vandrarar og norskfødde gutar med innvandrar-foreldre. Sjå òg programkategori 07.20 Grunnopp-læringa. Tal frå SSB for 2018 viser at ein femdel avpersonane i alderen 25–66 år berre har grunn-skule som høgaste oppnådde utdanningsnivå.Utdanningsnivået til ein person blir stadig vikti-gare for ei stabil tilknyting til arbeidsmarknaden iNoreg.

Blant befolkninga i alderen 20–66 år utgjerinnvandrarar nesten 20 pst. Denne delen er fram-skrive til å auke til 25 pst. før 2040. Kompetanse-behovsutvalet peikar på at utdanningsnivået ogkompetansen varierer mykje mellom dei ulikegruppene innvandrarar. Mange innvandrarar har

behov for å styrke grunnleggande ferdigheiter inorsk og digitale ferdigheiter. Andre har behovfor å få godkjent utanlandsk utdanning og kompe-tanse, eller kompletterande opplæringstilbod.

Det er mangel på samsvar mellom kompetanse hos den einskilde og kompetansebehova i arbeidslivet

I bedriftsundersøkinga til NAV våren 2019 rappor-terte 1 av 5 verksemder om problem med årekruttere personar med rett kompetanse. Man-gelen på arbeidskraft er i 2019 rekna til nær60 000 personar, og talet har gått opp med 34 pst.frå i fjor. Utfordringane med rekruttering er størstinnanfor bygg og anlegg, følgt av helse-, pleie- ogomsorgsyrke. Samstundes er det arbeidsløyseinnanfor kontorarbeid, butikk- og salsarbeid ogserviceyrke. Regionale forskjellar i kompetanse-behov og tilgangen på kompetanse pregar fram-leis arbeidsmarknaden i Noreg, men ikkje i likestor grad som tidlegare.


Regjeringa og partane i arbeidslivet har utvikla einNasjonal kompetansepolitisk strategi. Strategien,som gjeld i perioden 2017–21, skal medverke til atflest mogleg er inkluderte i arbeidslivet, og bidratil at einskildpersonar og verksemder har denkompetansen som gir Noreg eit konkurransedyk-tig næringsliv og ein effektiv og god offentleg sek-tor. Kompetansepolitisk råd har ansvaret for åfølge opp strategien. I rådet er departementa, par-tane i arbeidslivet og frivillig sektor representerte.Medlemmane i rådet gir innspel til utviklinga avkompetansereforma.

Regjeringa gjennomfører kompetansereformaLære heile livet for at ingen skal gå ut på dato iarbeidslivet, og for at fleire skal kunne stå lenger iarbeid. Desse tiltaka inngår for tida i reforma:– Kompetanseprogrammet– ordningar for utdanningsstøtte i Lånekassen

tilpassa vaksne– studieplassar til fagskulane– tiltak retta mot ungdom som fell ut av vidaregå-

ande opplæring– forsøksordning der universitet og høgskular

kan søke om midlar til fleksible vidareutdan-ningar

– digitalt verktøy og digital plattform for etter- ogvidareutdanning

– modulstrukturert opplæring– Kompetansepluss– digital karriererettleiing


Over programkategori 07.60 Høgare utdanning ogforsking er det i tillegg andre tiltak som kan knyt-tast til reforma, jf. omtale under kategori 07.60.

Regjeringa vil legge fram ei stortingsmeldingom arbeidslivsrelevans i høgare utdanning, etterplanen våren 2021. Ambisjonen for meldinga er åstyrke kvaliteten og arbeidslivsrelevansen ihøgare utdanning, førebu studentane betre påarbeidslivet og gi arbeidslivet tilgang på relevantkompetanse. Sjå omtale under programkategori07.60 Høgare utdanning og forsking.

Regjeringa har utvikla strategien Integreringgjennom kunnskap. Regjeringas integreringsstrategi2019–2022. Integreringsstrategien har som mål åfå fleire innvandrarar i arbeid gjennom betre kvali-fisering og utdanning. Eit hovudgrep er rask opp-start av kvalifisering for innvandrarar som nyleghar kome til landet. For nærare omtale, sjå pro-gramkategori 07.90 Integrering og mangfald.

Eit kompetanseprogram for tilpassa utdanningstilbod, styrkt digital kompetanse og omstillingsevne hos verk-semder og arbeidstakarar

Regjeringa vil i 2020 opprette eit nytt program,Kompetanseprogrammet, som samordnar og styr-ker sentrale verkemiddel i kompetansereforma.Kompetanse Noreg skal forvalte Kompetansepro-grammet. Programmet skal mellom anna inne-halde desse tiltaka:– treparts bransjeprogram for særleg utsette

bransjar– tilskot til fleksible vidareutdanningstilbod– utprøvingar av insentivordningar for livslang

læring, i første omgang ei utprøving av vidare-utdanningsstipend for fagarbeidarar.

Programmet kan bli utvida med ytterlegare tiltak.

Treparts bransjeprogram for særleg utsette bransjar

Regjeringa foreslår å vidareføre og styrke satsingapå treparts bransjeprogram i helse- og omsorgste-nestene i kommunal sektor og i industri- og byg-genæringa. Målet med bransjeprogrammet er atverksemder i bransjar og sektorar som er særlegutsette for omstilling, digitalisering og automatise-ring, skal få betre høve til å gi sine tilsette faglegoppdatering. Bransjeprogrammet skal bidra til åauke deltakinga i etter- og vidareutdanning, sær-leg blant tilsette utan fagutdanning og blant fagar-beidarar. Partane definerer sjølve opplæringsbe-hovet i sine eigne bransjar. Bransjeprogrammetskal vere eit spleiselag der staten betalar for åutvikle og drifte tilboda, medan verksemdene

investerer sine eigne ressursar, og den tilsetteinvesterer noko av fritida si, for å heve kompetan-sen sin. Regjeringa vil, i samråd med partane iarbeidslivet, vurdere å utvide bransjeprogrammettil fleire bransjar.

Tilskot til fleksible vidareutdanningstilbod

Regjeringa foreslår å vidareføre og utvide satsingapå fleksible vidareutdanningstilbod. Tilboda rettarseg mot verksemder og arbeidstakarar som trengmeir kompetanse som følge av digitalisering ogandre krav til omstilling i arbeidslivet. Utdan-ningstilbydarane skal utvikle tilboda i tett samar-beid med arbeidslivet, som kjenner utfordringaneog kompetansebehova best. Tilboda skal kunnegjennomførast i kombinasjon med tilnærma fulljobb, for eksempel gjennom inndeling i modular,nettbasert opplæring og/eller samlingar.

Utprøving av vidareutdanningsstipend for fagarbei-darar

Regjeringa foreslår å starte med ei utprøving avvidareutdanningsstipend for fagarbeidarar i 2020.Fagarbeidarar tek mindre del i kompetanseutvik-ling enn høgt utdanna. Samstundes tyder forskingpå at effekten av ordningar for kompetanseutvik-ling er større for dei som ikkje har høgare utdan-ning, og at det er gunstig å målrette slike ordnin-gar mot fagutdanna personar.

Betre ordningar for finansiering av livsopphald gjennom Lånekassen

Regjeringa ønsker å nytte ordningar i Lånekassenfor å legge til rette for læring heile livet. Regje-ringa foreslår å styrke og tilpasse ordningar forutdanningsstøtte i Lånekassen slik at det blirenklare å kombinere utdanning og opplæring medarbeid. For nærare omtale av tiltaka, sjå program-kategori 07.80 Utdanningsstøtte.

Fleire studieplassar ved yrkesrelevante utdannings-tilbod

Regjeringa ønsker at det skal bli mogleg for fleire åta del i yrkesnær vidareutdanning. Fagskulane bid-reg til at arbeidsgivarane får den kompetansen somdei etterspør. Som ein del av kompetansereformaforeslår departementet midlar til 100 nye studie-plassar til fagskulane i 2020, jf. omtale under pro-gramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdanning.

Departementet foreslår òg å auke løyvinganetil studieplassar i høgare utdanning. Auken er


retta både mot ordinære studieplassar og fleksiblevidareutdanningstilbod, jf. omtale under program-kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Tiltak retta mot ungdom som fell ut av vidaregåande opplæring

Regjeringa har som mål at fleire skal gjennomførevidaregåande opplæring og ta fagbrev for å aukekompetansen i befolkninga. Departementet foreslårå løyve midlar til tiltak retta mot ungdom som fell utav vidaregåande opplæring. For nærare omtale av til-taket, sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Digital plattform for etter- og vidareutdanning for betre kopling mellom tilbod og etterspørsel etter livs-lang læring

Departementet vil halde fram med å greie ut eidigital plattform for etter- og vidareutdanning,inkludert eit digitalt verktøy for betre informasjonom etter- og vidareutdanningstilbod. Ei plattformvil mellom anna kunne gjere det enkelt å finnefram til tilbod om etter- og vidareutdanning foreinskildpersonar og verksemder som ønsker åinvestere i kompetansebygging. Plattforma måsjåast i samanheng med den nasjonale tenesta fordigital karriererettleiing som Kompetanse Noregog Utdanningsdirektoratet har utvikla.

Fleksibel opplæring for vaksne som vil styrke grunnleg-gande kompetanse og ta meir utdanning

Departementet vil vidareføre forsøk med modul-strukturert førebuande vaksenopplæring (opplæ-ring på grunnskulenivå for vaksne) og forsøk medmodulstrukturerte læreplanar i fleire lærefag ividaregåande opplæring. Målet er å utvikle ei flek-

sibel og meir effektiv opplæring for vaksne og sti-mulere til at fleire vaksne tek grunnskuleopplæ-ring og fag- eller sveinebrev. Det skal òg veremogleg å kombinere modular frå begge nivåa. Sat-singa er ein del av både kompetansereforma oginkluderingsdugnaden for å få fleire i arbeid.

I tillegg foreslår departementet å vidareføre til-taka i Kompetansepluss-ordninga for at fleirevaksne kan få opplæring i grunnleggande ferdig-heiter.

Tilgang til god karriererettleiing gjennom nasjonal digital teneste og karriererettleiing i alle fylka

Regjeringa ønsker at det skal bli betre samsvarmellom kompetansen til den einskilde og etter-spørselen etter kompetanse i arbeidslivet. Betrekvalitet på og tilgang til karriererettleiing for heilebefolkninga kan bidra til dette. Ei nasjonal tenestefor digital karriererettleiing blir lansert i 2020.Tenesta blir utvikla av Kompetanse Noreg ogUtdanningsdirektoratet. Ho vil omfatte ein nett-stad med informasjon og sjølvhjelpsverktøy ogrettleiing mellom anna gjennom ei chat-tenestesom blir bemanna av profesjonelle rettleiarar.

Regjeringa ønsker at unge og vaksne i alle livs-fasar har eit likeverdig tilbod om karriererettlei-ing. Tilskotet til fylkesvise partnarskapar for karri-ererettleiing har gått til etablering av karrieresen-ter i fylka og til drift av desse. Karrieresenterarettleiar einskildpersonar og grupper og byggerkompetansen til andre aktørar som driv med kar-riererettleiing. Regjeringa foreslår å overføre til-skotet til fylkeskommunane frå 2020. I sambandmed innlemminga har departementet sendt ut påhøyring eit forslag om å lovfeste at alle fylkeskom-munar skal ha eit tilbod om karriererettleiing somer gratis og ope for alle innbyggarane.

Kap. 251 22. juli-senteret

22. juli-senteret formidlar kunnskap om terroran-grepet i Regjeringskvartalet og på Utøya22. juli 2011. Senteret skal gjennom utstillingar,undervisning og andre pedagogiske oppleggbidra til eit historiemedvite minne om terroran-

grepet. Senteret skal legge til rette for diskusjonog refleksjon om 22. juli 2011 og tematikkar somhat, vald og ekstremisme. Målgruppa for sentereter skuleklassar frå ungdomsskuletrinna og oppo-ver, turistar og allmenta.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


Sum kap. 0251 11 723


22. juli-senteret blei etablert av Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet i 2015 og har voreunderlagt Tryggings- og serviceorganisasjonen tildepartementa (DSS). Frå 1. juli 2019 er 22. juli-senteret eit sjølvstendig forvaltningsorgan direkteunderlagt Kunnskapsdepartementet. Midlane tilsenteret blir frå og med 2020 tildelte over pro-gramkategori 07.50 Kompetansepolitikk og livs-lang læring, over nytt kap. 251. Rapportering fråtidlegare år finst under kap. 510, post 23 på bud-sjettet til Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet.


Mål for 2020

Måla for 22. juli-senteret blir vidareførte i 2020:

– Skuleelevar lærer om og reflekterer over ter-rorhandlingane i Regjeringskvartalet og påUtøya 22. juli 2011 og tida etter.

– Allmenta har tilgang til kunnskap om hendin-gane 22. juli 2011 og tilgrensande tematikk.


Departementet foreslår å løyve 11,7 mill. kronertil drift av 22. juli-senteret.

For å styrke arbeidet til 22. juli-senteret fore-slår departementet ein auke på 2 mill. kroner.

Direktoratet for økonomistyring (DFØ) skallevere lønns- og rekneskapstenester til 22. juli-sen-teret. Departementet foreslår derfor å overføre0,6 mill. kroner frå kap. 251, post 01 til kap. 1605,post 01 på budsjettet til Finansdepartementet.

Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram

Post 70 Tilskot

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur i denne programkategorien foreslårdepartementet å flytte løyvinga til EUs programfor utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Eras-mus+, til kap. 288, ny post 74. Sjå der for budsjett-forslag for 2020.

Rapport for 2018

Norsk deltaking i prosjekt gjennom EUs programfor utdanning, opplæring, ungdom og idrett, Eras-mus+, gir norske skular, universitet, høgskular ogandre aktørar tilgang til eit omfattande europeisknettverk av samarbeidspartnarar av høg kvalitet,og bidreg til internasjonal kompetanse og faglegutvikling. Det er stor grad av samanfall mellomprioriteringane i Erasmus+ og norske prioriterin-gar, til dømes innovasjon i utdanningane, skuleut-vikling og framifrå undervisning, og støtte tilgrunnleggande ferdigheiter.

Direktoratet for internasjonalisering og kvali-tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) og Barne-,ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjo-

nale kontor for Erasmus+. Dei nasjonale kontoraadministrerer dei midlane som Noreg får tildelt.Ein europeisk fordelingsnøkkel avgjer kor mykjekvart einskilt land får tildelt. Om lag 10 pst. av deitotale programmidlane blir delte ut etter konkur-ranse sentralt i EU. Sjå omtale av Diku under kap.272, post 50, og omtale av Bufdir i budsjettproposi-sjonen til Barne- og familiedepartementet.

Erasmus+ er attraktivt for både lærestadar ogeinskildpersonar. Tala for 2018 viser mellom annaat fleire studentar frå Noreg reiser ut enn tidle-gare. Utgåande studentmobilitet har auka årlegsidan 2015, til dømes frå 2 368 studentar i 2017 til2 705 i 2018. Målet i Kunnskapsdepartementetsstrategi for Erasmus+ om 3 000 utreisande studen-tar årleg er innanfor rekkevidde. Innanfor vaksen-opplæringa er det atskilleg fleire lærarar som rei-ser ut enn før. Diku har analysert dei offentlegenorske høgskulane og universitetas deltaking iErasmus+ i tildelingsåra 2014–19. Analysen viserat dei universiteta og høgskulane som har godestøttesystem for deltaking i Erasmus+, har størreomfang av aktivitetar enn dei som ikkje har det.Diku tilrår derfor at fleire institusjonar gjer meirfor å legge til rette for deltaking i programmet.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Tilskot 544 525 656 136

Sum kap. 0252 544 525 656 136


Norske aktørar er med i mange prosjektsamar-beid i Erasmus+. Dei strategiske partnarskapane,som er ein type prosjektsamarbeid, fremjar inno-vasjon og kvalitetsutvikling ved norske institusjo-nar ved at norske aktørar samarbeider med euro-peiske partnarar mellom anna om utvikling av inn-ovativ metodikk, entreprenørskap, tiltak mot frå-fall, om arbeidsmarknadsrelevans, og om interkul-turell forståing. Strategiske partnarskapar harogså medverka til å styrke samarbeidet medarbeids- og næringslivet, og til etter- og vidareut-danning i arbeidslivet.

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitetfekk hausten 2018 som første norske institusjontildelt midlar som koordinator gjennom ei utlysing

for kunnskapsalliansar, som er samarbeidspro-sjekt som omfattar fleire aktørar innanfor bådehøgare utdanning og næringsliv og som skal bidratil både fornying i utdanningane og innovasjon.

Samstundes ligg det samla sett til rette forstørre norsk deltaking i dei ulike delane av Eras-mus+. Framfor alt kan norske aktørar auke delta-kinga i dei tiltaka EU lyser ut sentralt, som tildømes kunnskapsalliansar og samarbeid medland utanfor Europa.


Departementet foreslår å flytte løyvinga på postentil kap. 288, ny post 74.

Kap. 253 Folkehøgskular

Post 70 Tilskot til folkehøgskular

Folkehøgskular er eit skuleslag der den faglege,personlege og sosiale utviklinga til elevane står isentrum. Folkehøgskulane har fagleg og pedago-gisk fridom og fastset sitt eige verdigrunnlag. Stu-dietilboda er hovudsakleg eittårige, og elevanebur på internat på skulen.

Det er 81 folkehøgskular spreidde over heilelandet.

I Prop. 114 S (2018–2019) varslar Kunnskaps-departementet at det blir teke sikte på å fase ut til-skot til kortkurs i folkehøgskulane frå 1. januar2021, jf. oppmodingsvedtak nr. 62, 4. desember2017 omtala i del I.

Mål for 2020

Målet med tilskotet er å fremje allmenndanningog folkeopplysning.

Rapport for 2018

Tabellen under viser utviklinga i talet på folkehøg-skuleelevar frå 2015 til 2018. Det totale elevtaletved folkehøgskulane har auka i dei siste åra tilmeir enn 8 000 årselevar. Det er i overkant av10 pst. av eit årskull 19-åringar. Medan talet pålangkurselevar i 2018 auka med 1,1 pst. frå åretfør, har talet på elevar på kortkurs gått nedover idei seinare åra. I 2018 var reduksjonen på16,5 pst., og totalt i perioden 2015–18 var nedgan-gen på 23,8 pst.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Tilskot til folkehøgskular 848 015 898 926 950 766

71 Tilskot til Folkehøgskolerådet 5 088 5 236 5 377

72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan 649 668 686

Sum kap. 0253 853 752 904 830 956 829


Kjelde: Utdanningsdirektoratet


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve950,8 mill. kroner på posten.

Evje Folkehøgskole er godkjend for oppstartfrå hausten 2019. Departementet foreslår å aukeløyvinga på posten med 8,6 mill. kroner til heilårs-verknaden av driftstilskotet til folkehøgskulen.

I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget åauke tilskotet til Setesdal Folkehøgskule og EvjeFolkehøgskole med høvesvis 0,5 mill. kroner og0,3 mill. kroner til fleire elevplassar ved skulanefrå hausten 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019) ogProp. 1 S (2018–2019). Departementet foreslår åvidareføre elevplassane med heilårseffekt og aukeløyvinga med 1,2 mill. kroner.

I statsbudsjettet for 2019 vedtok Stortinget åløyve 7,1 mill. kroner til Svalbard Folkehøgskole,jf. Innst. 12 S (2018–2019) og Prop. 1 S (2018–2019). Departementet foreslår å finansiere heilår-sverknaden av tilskotet med 6,8 mill. kroner i2020. I samband med behandlinga av Revidertnasjonalbudsjett 2019 vedtok Stortinget 5 mill.kroner i ekstratilskot fordi det er dyrare å driveein folkehøgskule på Svalbard enn på fastlandet,jf. Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Departementet foreslår å vidareføre tilsko-tet med heilårseffekt og løyve 10,3 mill. kroner i2020. Det er lagt til grunn at Svalbard Folkehøg-skole får fullt husleigetilskot i 2020 som følge avdei særskilde utfordringane med å skaffe eignalokale på Svalbard.

Sjøholt Folkehøgskole (tidlegare Ørskog Fol-kehøgskole) skal starte opp hausten 2020. Depar-tementet foreslår å auke løyvinga til skulen med4,2 mill. kroner som følge av det.

Departementet foreslår å vidareføre oppstarts-tilskotet til Sjunkhatten Folkehøgskule på samenivå som i 2019, jf. Innst. 12 S (2018–2019).

Post 71 Tilskot til Folkehøgskolerådet

Folkehøgskolerådet er ein interesseorganisasjonfor folkehøgskulane. Rådet har eit fast sekretariat.Folkehøgskolerådet tek hand om fellesoppgåverfor folkehøgskulane og koordineringsoppgåverfor Utdanningsdirektoratet.

Mål for 2020

Folkehøgskolerådet skal fremje kunnskap om ogutvikling av folkehøgskulane.

Rapport for 2018

Det blei gitt eit tilskot på 5,1 mill. kroner til Folke-høgskolerådet i 2018. Rådet hadde fellesoppgåverfor folkehøgskulane og koordineringsoppgåverfor Utdanningsdirektoratet, mellom anna å gi inn-stilling til fordeling av husleigetilskotet til folke-høgskulane. Folkehøgskolerådet fremjar utviklingav folkehøgskulane mellom anna gjennom eit godtsamarbeid med departementet og andre offent-lege aktørar.


Departementet foreslår å løyve 5,4 mill. kroner påposten.

Post 72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan

Nordiska folkhögskolan i Kungälv blei etablert i1947 for å fremje demokratiske verdiar og styrkesamhaldet i Norden.

Mål for 2020

Bidra til drift av nordisk folkehøgskuleverksemd.

Tabell 4.12 Elevtal i folkehøgskulane

2015 2016 2017 2018

Elevar med langkurs (vår og haust) (16,5–33 veker) 13 880 14 554 14 905 15 068

Elevar med kortkurs (2–94 dagar) 17 075 15 901 15 572 13 002

Sum elevar 30 955 30 445 30 477 28 070

Årselevar langkurs 7 050 7 390 7 551 7 632

Årselevar kortkurs 650 606 610 526

Sum årselevar 7 700 7 996 8 161 8 158


Rapport for 2018

Det blei gitt eit tilskot på 649 000 kroner til skuleni 2018 for å støtte drifta av Nordiska folkhögsko-lan. Om lag 200 000 kroner har blitt nytta til åfinansiere norske gjestelærarar i 2018. Skulen harutfordringar med å rekruttere norske lærarar og

har ikkje hatt fast tilsette norske lærarar sidan2011.



Kap. 254 Studieforbund mv.

Tilskot til studieforbund og frivillige organisasjo-nar legg til rette for at vaksne skal få tilgang tilfleksibel og brukartilpassa opplæring også utan-for det formelle utdanningssystemet.

Post 70 Tilskot til studieforbund

Tilskotet bidreg til å finansiere opplæring i regi avfrivillig sektor og skal redusere opplæringskostna-dene for deltakarane. Kompetanse Noreg forval-tar tilskotsordninga. Tildelinga er tredelt i eitgrunntilskot, eit opplæringstilskot og eit tilrette-leggingstilskot. Grunntilskotet skal dekke utgiftertil pedagogisk utviklingsarbeid, universell tilrette-legging, medarbeidarutvikling mv. Opplæringstil-skotet skal bidra til å redusere opplæringskostna-der for deltakarane, slik at flest mogleg kan delta.Tilretteleggingstilskotet skal dekke kostnader fordeltakarar som treng særskild hjelp og/eller tilret-telegging for å kunne delta. Opplæringa skjer iregi av 14 landsdekkande studieforbund og deinær 500 medlemsorganisasjonane deira. Desseorganisasjonane er frivillige og ideelle organisa-sjonar og har til saman tusenvis av lokallagspreidde over heile landet.

Ein mindre del av tilskotet kan nyttast til årefundere kostnader til opplæring i samisk språksom blir gjennomført av godkjende studieforbund

eller nettskular, jf. forskrift til samelova om rett tilopplæring i samisk.

Departementet vil hausten 2019 sende ut for-slag til endringar i vaksenopplæringslova og til-høyrande forskrift som regulerer tilskotsordningafor studieforbund. Regjeringa tek sikte på å deletilskotet til studieforbund mellom Kunnskaps-departementet og Kulturdepartementet frå 2021.Etter forslaget vil Studieforbundet Folkeuniversi-tetet, Akademisk Studieforbund, StudieforbundetAOF Norge og Studieforbundet næring og sam-funn framleis få tilskot over budsjettet til Kunn-skapsdepartementet, medan dei andre studiefor-bunda vil få tilskot over budsjettet til Kulturdepar-tementet. Fordelinga vil vere basert på utbetalt til-skot til dei ulike studieforbunda i 2019.

Mål for 2020

Målet med tilskotet er at vaksne skal få tilgang tilfleksibel og brukartilpassa opplæring også utan-for det formelle utdanningssystemet, jf. § 1 i lovom vaksenopplæring. Det er viktig at tilskotet bid-reg til å redusere utanforskap og fremjar inklude-ring blant vaksne.

Tilskotet skal bidra til at studieforbunda kandrive opplæringsaktivitet i samsvar med dei over-ordna måla for studieforbundsordninga, jf. vak-senopplæringslova § 4.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Tilskot til studieforbund 208 478 214 524 209 641

73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar 13 473 13 864 13 236

Sum kap. 0254 221 951 228 388 222 877


Rapport for 2018

Kjelde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

14 studieforbund oppfylte krava for å få tilskot i2018. Studieforbunda står fritt i val av innhald i ognivå på opplæringa, og den største delen av opplæ-ringa er ikkje-formell. Aktiviteten i studieforbundahar samla sett vore stabil sidan 2013, men det erstore årlege variasjonar for einskilde forbund.

I 2018 var 44 pst. av deltakarane over 50 år, ogsom i tidlegare år var det flest kvinner (57 pst.)som deltok på kurs. Kurs innanfor estetiske fag oghandverksfag er framleis mest populære.

Størstedelen av tilretteleggingstilskotet går tilStudieforbundet Funkis. Talet på timar med tilret-teleggingstilskot er gått ned frå 2017 til 2018. Ned-gangen er på 23 pst. og må sjåast opp mot einauke i året før.

Fleire studieforbund framhevar at dei har godmåloppnåing på opplæring retta mot spesielle mål-grupper, som til dømes tilbod til ufaglærte, inn-sette i fengsel og rusmisbrukarar, og integrerings-tiltak og norskopplæring for innvandrarar og flykt-ningar. Årsmeldingane for 2018 viser at det fram-leis er vanskeleg for studieforbunda å rapporterekonkret i høve til dei overordna målformulerin-gane i vaksenopplæringslova § 4.


Departementet foreslår 209,6 mill. kroner på pos-ten. I løyvinga inngår ein reduksjon på 10 mill.kroner for å gi rom for andre prioriteringar.Reduksjonen vil bli teke frå opplæringstilskotet ogvil ikkje omfatte tilretteleggingstilskotet ellergrunntilskotet.

Post 73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar

Fleksibel utdanning Norge (FuN) og Voksenopp-læringsforbundet (VOFO) er fellesorgana for deioffentleg godkjende nettskulane og studiefor-bunda. Tilskotsordninga skal bidra til drift av fel-lesorgana slik at dei kan gjere nettskulane og stu-

dieforbunda betre i stand til å tilby vaksne fleksi-bel og brukartilpassa opplæring av høg kvalitet.Kompetanse Noreg forvaltar tilskotsordninga.

Mål for 2020

FuN og VOFO skal arbeide for meir kunnskap omog utvikling av vaksenopplæring som blir gittgjennom medlemsorganisasjonane. Dette inklude-rer fellesoppgåver for organisasjonane som aktivi-tetsrapportering frå nettskular og studieforbundog bruk av statstilskot.

Rapport for 2018

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) er ein inte-resseorganisasjon for dei 14 godkjende studiefor-bunda og dei nær 500 medlemsorganisasjonanedeira. I 2018 har VOFO mellom anna arbeidd medkompetanseutvikling i studieforbunda og med-lemsorganisasjonane. Forbundet har òg bidregetil å forenkle og styrke fellestenester for studiefor-bunda. I 2018 fekk VOFO 9,5 mill. kroner av løyv-inga på posten.

FuN har til saman 50 medlemmar innanforfleksibel utdanning og digitale læringsformer.Medlemmane er godkjende nettskular, universitetog høgskular og andre verksemder. I 2018 harFuN saman med medlemmane bidrege til å betrekvaliteten på og stimulere til utvikling av fleksibelutdanning. FuN er aktiv i fleire nordiske og euro-peiske utviklingsprosjekt som gjeld fjernundervis-ning og fleksibel utdanning. I 2018 fekk FuN3,9 mill. kroner av løyvinga på posten.


Departementet foreslår å løyve 13,2 mill. kronerpå posten. I løyvinga inngår ein reduksjon på1 mill. kroner, noko som inneber at tilskotet tilFleksibel utdanning Norge blir redusert tilsva-rande.

Tabell 4.13 Aktivitet og deltaking i studieforbunda 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Deltakarar 493 200 509 724 507 909 504 898 522 458 478 548

Kurs 43 000 43 956 44 672 45 065 44 547 43 338

Kurstimar 1 352 000 1 384 796 1 390 852 1 419 864 1 398 638 1 389 842


Kap. 255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Kunnskapsdepartementet gir tilskot til sju freds-og menneskerettssenter. Freds- og menneske-rettssentera er uavhengige stiftingar som arbeidermed dokumentasjon av, forsking på og formidlingav demokrati, fred og menneskerettar, fangehisto-rie og folkemord.

Departementet foreslår å samle tilskotet forseks av sentera på kap. 255, post 77. Rapporte-ringa for 2018 for dei seks sentera er gitt på deipostane midlane blei løyvde over for 2018, medanmål og budsjettforslag for 2020 er samla påpost 77. Tilskotet til Det europeiske Wergeland-senteret blir vidareført på kap. 255, post 75.

Post 70 Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Rapport for 2018

Senter for studier av Holocaust og livssynsminori-teter (HL-senteret) hadde over 40 000 besøkande i2018. Det er ein auke på 9 pst. frå 2017. Av dessevar 7 625 elevar i grunnopplæringa, ein oppgangpå 6 pst. frå året før.

HL-senteret koordinerer prosjektet Dembra,som er eit tilbod om rettleiing og kurs til skularfor å førebygge rasisme, antisemittisme, radikali-sering og udemokratiske haldningar. I 2018 bleiprosjektet utvida, og 28 skular frå heile landet del-tok. HL-senteret har òg leia utviklinga av lærings-ressursar som blir nytta for lærarutdanninga, oghar gått inn i samarbeid med seks lærestadar. Sen-teret starta hausten 2018 ei utprøving av Dembra iandre nordiske land (Nordisk Dembra). Dembra-

prosjektet blir finansiert over kap. 226, post 21.Sjå der og del III, kap. 8 Likestilling og arbeid motdiskriminering, for nærare omtale.

HL-senteret er sekretariat for Benjaminprisen,ein pris som går til skular som arbeider motrasisme og diskriminering. I 2018 arrangerte sen-teret ein konferanse om erfaringane etter 16 årmed Benjaminprisen.

HL-senteret avslutta i 2018 eit langvarig for-skingsprosjekt om den politiske historia til FNsfolkemordskonvensjon. Hausten 2018 starta arbei-det med det nye tilbygget til Villa Grande, Mino.


Departementet foreslår å flytte løyvinga på postentil kap. 255, post 77.

Post 71 Falstadsenteret

Rapport for 2018

I 2018 hadde senteret besøk av 7 400 elevar, stu-dentar og lærarar, som tok del i undervisnings-opplegg og seminar. Det er litt fleire enn i 2017.Undervisningsopplegga i 2018 har teke utgangs-punkt i studieutstillinga Fortellinger om flukt.Dette er åtte historier om flukt som er knytte tilfangehistoria i Noreg, Falstadsenteret og denandre verdskrigen. Senteret har òg utvikla under-visningsopplegg for ulike grupper, mellom annafolkehøgskuleelevar, flyktningar og personar inn-anfor kriminalomsorga.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Senter for studier av Holocaust og livssyns-minoriteter 34 680 37 308

71 Falstadsenteret 20 090 21 496

72 Stiftelsen Arkivet 15 563 15 834

73 Nansen Fredssenter 7 377 6 562

74 Narviksenteret 7 499 8 539

75 Det europeiske Wergelandsenteret 9 718 9 485 10 740

76 Raftostiftelsen 5 265 5 418

77 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 97 711

Sum kap. 0255 100 192 104 642 108 451




Post 72 Stiftelsen Arkivet

Rapport for 2018

Stiftinga hadde i 2018 besøk av 7 700 elevar oglærarar. Det er 5 pst. færre enn i 2017, noko somkjem av at stiftinga var stengd for klassar i januar2018 på grunn av byggearbeid.

Stiftinga har i 2018 utvikla prosjektet Flyktnin-ger forteller, som skal formidle historiene til nor-ske flyktningar og bevare kulturarven deira gjen-nom forteljingar.

Stiftinga har ansvaret for eit nasjonalt krigs-seglarregister der 50 000 sjøfolk er registrerte.

Stiftinga har teke del i eit samarbeid med 30kommunar i Agder, politiet og NAV om førebyg-ging av radikalisering og valdeleg ekstremisme.



Post 73 Nansen Fredssenter

Rapport for 2018

I 2018 besøkte 5 600 personar Nansen Fredssen-ter. Dette er ein reduksjon på 21 pst. frå 2017 ogkjem mellom anna av at det er lagt til rette for min-dre elevgrupper. 1 000 barn og unge i grunnopp-læringa har følgt undervisningsopplegg ved sente-ret i 2018.

Senteret tilbyr undervisningsopplegg, kurs ogopplæring i dialog- og konflikthandtering, medhovudvekt på å legge til rette for dialog. Senterettek del i konflikthandtering på skular i fleire kom-munar.

Prosjektet Dialogbyen Lillehammer samla i 2018representantar frå ei rekke «gløymde» konfliktar,som i kvardagen nyttar dialog som metode for fred.



Post 74 Narviksenteret

Rapport for 2018

I 2018 besøkte 31 000 personar Narviksenteret.Dette er litt fleire enn i 2017. 5 400 elevar og læra-

rar har vore med i undervisningsopplegg ved sen-teret.

Senteret har starta arbeidet med å bygge oppein formidlingsportal om den andre verdskrigenmed skuleungdom som den primære målgruppa.Senteret har hatt undervisningsopplegg for stu-dentgrupper frå Krigsskulen, Försvarshögskolanog Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske uni-versitet. Senteret har i 2018 besøkt 23 skular.

Senteret har vidareført forskings- og doku-mentasjonsarbeidet om dei jugoslaviske fangane iNoreg under den andre verdskrigen.



Post 75 Det europeiske Wergelandsenteret

Det europeiske Wergelandsenteret samarbeidermed Europarådet om opplæring i interkulturellforståing, menneskerettar og aktivt medborgar-skap, jf. Innst. S. nr. 9 (2008–2009) ogSt.prp. nr. 86 (2007–2008) Om samtykke til inngå-else av samarbeidsavtale av 16. september 2008mellom Norge og Europarådet om Det europeiskeressurssenteret for opplæring i interkulturell forstå-else, menneskerettigheter og demokratisk medbor-gerskap.

Mål for 2020

Tilskotet skal bidra til at Wergelandsenteret kanvere eit ressurssenter for opplæring på områdainterkulturell forståing, menneskerettar og aktivtmedborgarskap, for ulike målgrupper som arbei-der på utdanningsfeltet.

Rapport for 2018

6 300 personar deltok i program som blei gjen-nomførte av Wergelandsenteret i 2018. Dette erein liten nedgang frå 2017. Senteret hadde tolvprosjekt i til saman 26 land og har nådd om lag55 000 personar og 670 skular. Prosjekta handlarom utdanning for demokrati, menneskerettar oginterkulturell forståing.

I samband med 10-årsjubileet for Wergeland-senteret i 2018 arrangerte senteret ein konferansefor alle samarbeidsskular og interessentar frå 43land og lanserte kampanjen Free to Speak, Safe toLearn, ein kampanje med mål om å skape godedemokratiske skular for alle, i samarbeid medEuroparådet.


354 elevar frå 38 skular deltok i læringstilbodet22. juli og demokratisk medborgerskap som sente-ret tilbyr i samarbeid med 22. juli-senteret ogUtøya AS. Gjennom læringsaktivitetar på dei ulikeskulane har prosjektet nådd om lag 9 000 skule-elevar. Som følge av behandlinga av Revidertnasjonalbudsjett 2018 fekk senteret 0,5 mill. kro-ner i særskilt tilskot for å utvikle pedagogiskmateriell som blir brukt i læringstilbodet, jf.Innst. 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018).


Departementet foreslår å løyve 10,7 mill. kronerpå posten. I løyvinga inngår ein auke på 1 mill.kroner på grunn av høgare aktivitetsnivå og etter-spørsel etter tilboda ved Det europeiske Werge-landsenteret. Departementet foreslår òg midlar tilsenteret over kap. 226, post 21 til drift av det nasjo-nale læringstilbodet i samarbeid med 22 juli-sente-ret og Utøya AS, jf. omtale under programkategori07.20 Grunnopplæringa.

Post 76 Raftostiftelsen

Rapport for 2018

I 2018 har 6 800 elevar, lærarstudentar og lærararfått undervisning i menneskerettar og demokrati iregi av Raftostiftelsen. Dette er meir enn dobbeltså mange deltakarar som i 2017. Auken kjem av atstiftinga har jobba systematisk og målretta med åmarknadsføre tematiske undervisningspakkarmot skular og lærarar.

Stiftinga deler ut professor Thorolf Raftos Min-nepris – Raftoprisen. I 2018 blei Raftoprisen tildeltjuristen og sivilombodsmannen Adam Bodnar fråPolen for arbeidet med å gjere synleg den viktigerolla som uavhengige ombodsmannsinstitusjonarhar for menneskerettar i Polen. Prisvinnaren harsærleg utmerkt seg med å setje søkelyset på kvin-ner og rettane til minoritetar.

Stiftinga samarbeider med lærarutdanninganepå Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Ber-gen og NLA Høgskulen om didaktikk og demo-krati- og menneskerettsundervisning. Stiftingagjennomførte i 2018 for første gong skuleturneartil Rogaland og Sogn og Fjordane.



Post 77 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette einny post, Tilskot til freds- og menneskerettssenter.Posten inneheld tilskot til desse freds- og mennes-kerettssentera:– Senter for studier av Holocaust og livssynsmi-

noriteter (Oslo)– Falstadsenteret (Ekne)– Stiftelsen Arkivet (Kristiansand)– Nansen Fredssenter (Lillehammer)– Narviksenteret (Narvik)– Raftostiftelsen (Bergen)

Rapporteringa for 2018 er omtala på dei postanesom midlane blei løyvde over i 2018.

Mål for 2020

Nedanfor følger omtale av måla for tilskota på pos-ten.

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter

Tilskotet skal bidra til at Senter for studier avHolocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)kan drive med forsking, dokumentasjon, under-visning og formidling på områda holocaust, folke-mord, minoritetsspørsmål og menneskerettar.

Falstadsenteret

Tilskotet skal bidra til at Falstadsenteret kan driveeit opplærings- og dokumentasjonssenter om fan-gehistorie frå den andre verdskrigen, og fremjekunnskap om demokrati, humanitær folkerett ogmenneskerettane.

Stiftelsen Arkivet

Tilskotet skal bidra til at Stiftelsen Arkivet kanvere eit informasjons- og dokumentasjonssenterom krigshistoria, folkeretten og menneskerett-ane, og eit senter for demokrati og fredsskapandearbeid. Stiftinga har òg ansvaret for eit nasjonaltkrigsseglarregister.

Nansen Fredssenter

Tilskotet skal bidra til at Nansen Fredssenter kantilby kurs og opplæring og drive dokumentasjonog formidling for å fremje arbeidet for dialog, fred,menneskerettar og forsoning.


Narviksenteret

Tilskotet skal bidra til at Narviksenteret kanfremje kunnskap om og forståing for fred og men-neskerettar gjennom dokumentasjon og formid-ling av mellom anna nordnorsk krigs- og okkupa-sjonshistorie.

Raftostiftelsen

Tilskotet skal bidra til at elevar, studentar, lærararog andre grupper får eit godt opplæringstilbod ommenneskerettane.


Departementet foreslår at midlane på kap. 255,postane 70–74 og post 76 blir overførte tilkap. 255, post 77. Samla foreslår departementet åløyve 97,7 mill. kroner på posten. Sjå tabell 4.14for forslag til fordeling av tilskot til freds- og men-neskerettssenter.

Kap. 256 Kompetanse Noreg

Kompetanse Noreg er direktoratet for kompetan-sepolitikk. Oppgåva til Kompetanse Noreg er åjobbe for at vaksne i Noreg kan sikre seg nødven-dig kompetanse og kan lære heile livet.

Kompetanse Noreg har mellom anna eit nasjo-nalt systemansvar for karriererettleiing, ansvaretfor å utvikle og koordinere rettleiingsfeltet iNoreg og ansvar for å forvalte tilskotsordningarsom skal legge til rette for auka deltaking i livs-lang læring. Kompetanse Noreg har òg ansvar forinnhaldet i opplæringa i norsk og samfunnskunn-

skap for vaksne innvandrarar, jf. omtale i program-kategori 07.90 Integrering og mangfald.

Løyvingane på kap. 256 finansierer ordinæredriftsoppgåver i Kompetanse Noreg. I tillegg kjemoppgåver som direktoratet har ansvar for, mensom blir finansierte over andre budsjettkapittel, iall hovudsak over kap. 258, post 21, og kap. 292under programkategori 07.90 Integrering ogmangfald. Kompetanse Noreg har ansvaret for åforvalte fleire tilskotsordningar, jf. kap. 254,kap. 255, kap. 257 og kap. 258.

Tabell 4.14 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

Freds- og menneskerettssenter med tilskot over kap. 255, post 77Beløp 2020

(i 1 000 kroner)

Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter 38 309

Falstadsenteret 22 073

Stiftelsen Arkivet 16 259

Nansen Fredssenter 6 738

Narviksenteret 8 768

Raftostiftelsen 5 564

Sum 97 711

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 63 934 64 258 104 369


Sum kap. 0256 71 485 72 842 113 183


Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter

Mål for 2020

Det overordna målet for programkategori07.50 Kompetansepolitikk og livslang læring erførande for arbeidet til Kompetanse Noreg:– Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger

i arbeid.

Måla for verksemda til direktoratet er:– Kompetansepolitikken er heilskapleg og sam-

ordna.– Livslang læring er tilgjengeleg for alle uavhen-

gig av kompetansenivå og behov.– Nykomne innvandrarar får læringstiltak som

bidreg til auka deltaking i arbeids- og sam-funnsliv.

Rapport for 2018

Kompetanse Noreg har i 2018 arbeidd vidare forstørre forståing for livslang læring hos ulikeaktørar gjennom å vere pådrivar, utviklar og for-valtar på kompetansefeltet.

Utvikling og formidling av ulike tilbod forvaksne si læring har stått sentralt. Direktoratethar utvikla og sett i gang ei rekke tiltak for å betretilboda om og kvaliteten i opplæringa i norsk ogsamfunnskunnskap for vaksne innvandrarar og igrunnskule for vaksne.

Kompetanse Noreg har arbeidd for å følge oppog betre kunnskapen om dei felta som er priori-terte i Nasjonal kompetansepolitisk strategi, somarbeid for å styrke kvaliteten i og tilgangen på til-boda for karriererettleiing, behovet for kunnskapom høgare yrkesfagleg utdanning og kompetanse-politiske utfordringar som følger av digitalisering.Vidare har Kompetanse Noreg teke del i ulikeprosessar og gjennomført tiltak i kompetansere-forma Lære heile livet.

Ei rekke av dei større tiltaka som KompetanseNoreg har arbeidd med i 2018, er finansierte overkap. 258, post 21 og kap. 292, postane 21 og 22, oger omtala under desse postane.



Dei faste driftsoppgåvene til KompetanseNoreg er normalt finansierte over kap. 256,post 01. Nokre av oppgåvene som verksemdagjennomfører årleg, har til no blitt finansierte over

kap. 257, post 21 og kap. 258, post 21. For å gi eitbetre bilete av forholdet mellom faste oppgåver ogkortare oppdrag foreslår departementet å flytte tilsaman 21,2 mill. kroner til kap. 256, post 01. Dettegjeld 6,2 mill. kroner frå kap. 257, post 21 til admi-nistrering og utvikling av tilskotsordninga Kompe-tansepluss og 15 mill. kroner frå kap. 258, post 21til Kompetanse Noregs arbeid med analyse og sta-tistikk, og arbeid med utvikling, informasjon ogrettleiing om vaksnes læring.

Departementet går gjennom fordelinga av opp-gåver mellom Utdanningsdirektoratet og Kompe-tanse Noreg. Departementet har avgjort å flyttenokre oppgåver innanfor områda vaksnes læringog kompetansemobilisering frå Utdanningsdirek-toratet til Kompetanse Noreg frå 1. januar 2020.Oppgåvene som skal flyttast, er tenestene i utdan-ning.no, oppgåver innanfor karriererettleiing, for-søk med modulstrukturert opplæring for vaksne iutvalde utdanningsprogram i fag- og yrkesopplæ-ringa, og oppgåver innanfor realkompetansevur-dering. Departementet foreslår derfor å flytte12 mill. kroner frå kap. 220, post 01 til kap. 256,post 01, til lønn og andre kostnader for tilsettesom følger arbeidsoppgåvene sine frå Utdannings-direktoratet til Kompetanse Noreg. Vidare fore-slår departementet å flytte 6,5 mill. kroner til driftav IKT-verktøy i tenestene til utdanning.no fråkap. 220, post 21 til kap. 256, post 01. Departe-mentet kjem tilbake til andre budsjettkonse-kvensar av oppgåveflyttinga i samband med Revi-dert nasjonalbudsjett 2020.

Departementet foreslår ein auke på0,9 mill. kroner til Kompetanse Noreg til drift avKompetanseprogrammet.

Kompetanse Noreg har våren 2019 støttaDirektoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning (Diku) i sekretari-atsarbeidet for Nasjonalt fagskoleråd. Frå 2020 erdet berre Diku som skal ha denne oppgåva.Departementet foreslår derfor å flytte 1 mill. kro-ner frå kap. 256, post 01 til kap. 272, post 50.

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusereløyvinga til Kompetanse Noreg med 0,6 mill. kro-ner fordi det er berekna ein økonomisk gevinst avomorganiseringa av den sentrale forvaltningaunder Kunnskapsdepartementet i 2018, jf.Innst. 400 S (2017–2018) og omtale i Prop. 85 S(2017–2018). 50 pst. av dette blir ført tilbake tilsektoren, jf. omtale under kap. 258, post 21.

Departementet foreslår at løyvinga påkap. 256, post 01 kan overskridast mot tilsvarandemeirinntekter under kap. 3256, post 02, jf. forslagtil vedtak II nr. 1.


Kap. 3256 Kompetanse Noreg

Inntektene på post 01 gjeld oppdragsverksemd forKompetanse Noreg. Inntektene på post 02 gjeldsalsinntekter og refusjonar.

Kap. 257 Kompetansepluss

Kompetansepluss er ei tilskotsordning for opplæ-ring i grunnleggande ferdigheiter i lesing, skri-ving, rekning, IKT, munnlege ferdigheiter, ognorsk eller samisk. Verksemder og frivillige orga-nisasjonar kan søke om midlar gjennom ordninga.Det er over 1 000 prosjekt i gang til kvar ei tid iKompetansepluss, og kvart prosjekt varer normalt ito år. Kompetansepluss består av ordningane Kom-petansepluss arbeid og Kompetansepluss frivillighet.

Opplæringa i Kompetansepluss arbeid skal verepraksisnær og relevant for arbeidssituasjonen tildeltakarane. Ordninga skal nå små og mellom-store verksemder og ulike bransjar, særleg deisom sysselset arbeidskraft med låg utdanning oger konjunkturutsette.

Gjennom Kompetansepluss frivillighet kanfleire målgrupper ta del i opplæringa, i regi av fri-villige organisasjonar. Formålet er å gi vaksnesom treng det, grunnleggande ferdigheiter somaukar deltakinga i samfunnet.

Post 21 Særskilde driftsutgifter og post 70 Tilskot, kan overførast

Løyvinga på post 70 blir lyst ut til søkarar i sam-svar med målet for programmet.

Departementet foreslår å flytte midlane foradministrering og utvikling av tilskotsordningaKompetansepluss frå kap. 257, post 21 til kap. 256,post 01, jf. omtale under kap. 256, post 01.

Mål for 2020

Fleire kan ta del i opplæring i grunnleggande fer-digheiter, og færre fell ut av arbeidslivet på grunnav manglande ferdigheiter.

Rapport for 2018

Kompetansepluss-ordninga omfatta i 2018 opplæ-ring i grunnleggande ferdigheiter, grunnleggandenorskopplæring og fagopplæring.

Kompetanse Noreg reknar med at om lag13 000 vaksne fekk opplæring gjennom prosjekta iKompetansepluss arbeid og Kompetansepluss frivil-lighet i 2018. I tillegg blei det i 2018 for første gongtildelt tilskot til forsøk med fagopplæring i Kompe-tansepluss. Kompetanse Noreg tildelte 10,5 mill.kroner til 34 prosjekt under denne prøveordninga.Totalt blei det tildelt 206,9 mill. kroner gjennomKompetansepluss-ordninga i 2018.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


02 Salsinntekter o.a. 642 368 378

Sum kap. 3256 7 167 8 573 8 803

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter 4 667 5 998

70 Tilskot, kan overførast 194 775 171 725 174 334

Sum kap. 0257 199 442 177 723 174 334


Tabellen omfattar søknader og tildelingar etter ordinær utlysing og særskilde satsingar. Tildelt beløp er for dei siste åra høgare ennløyvinga på posten, finansiert med overføring frå løyvinga for tidlegare år.1 Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) endra namn til Kompetansepluss 11. mai 2016.2 Deltakarregistrering ikkje sluttført.Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken

1 Det var inga utlysing til Kompetansepluss frivillighet i 2016.2 Deltakarregistrering ikkje sluttført.Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken

Kjelde: Kompetanse Noreg, Statistikkbanken


Departementet foreslår å løyve 174,3 mill. kronerpå post 70.

Departementet foreslår å avvikle post 21 foradministrering og utvikling av tilskotsordningaKompetansepluss og flytte løyvinga til kap. 256,post 01, jf. omtale under kap. 256.

Tabell 4.15 BKA1 og Kompetansepluss arbeid 2011–18 (beløp i mill. kroner)

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Omsøkt beløp 197,6 190,6 182,7 186,2 200,7 293,8 311,2 304,1

Tildelt beløp 93,4 107,6 104,3 141,8 162 220,2 197,0 184,0

Talet på søknader 411 503 461 600 651 947 1 135 1 050

Talet på innvilga søknader 250 370 348 503 561 734 715 620

Talet på deltakarar 7 617 8 737 7 781 10 853 11 291 14 793 13 2162 5 7212

Tabell 4.16 Kompetansepluss frivillighet 2015,1 2017–18 (beløp i mill. kroner)

2015 2017 2018

Omsøkt beløp 38,9 47,4 57,3

Tildelt beløp 10,0 24,9 12,4

Talet på søknader 121 146 193

Talet på innvilga søknader 45 79 38

Talet på deltakarar 974 2 7682 5412

Tabell 4.17 Kompetansepluss 2018 (beløp i mill. kroner)

Omsøkt beløp Tildelt beløpTalet på

søknaderTalet på innvilga

søknader

Kompetansepluss arbeid 304,1 184,0 1 050 620

Kompetansepluss frivillighet 57,3 12,4 193 39

Prøveordning med fagopplæring 22,4 10,5 77 34

Totalt, Kompetansepluss 383,8 206,9 1 320 693


Kap. 258 Tiltak for livslang læring

Post 01 Driftsutgifter og post 21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga finansierer tiltak innanfor kompetanse-politikken og vaksnes læring. Størstedelen av løy-vinga blir tildelt Kompetanse Noreg.

Løyvinga på posten blir òg nytta til drift av tids-avgrensa arbeid i utval, departement og direkto-rat, og til tilskot til offentlege aktørar som blirinvolverte i kompetansepolitikken og vaksneslæring.

Vidare kan løyvinga finansiere fleire mindretiltak innanfor området livslang læring. Det kan bligitt tilskot til felles tiltak for freds- og menneske-rettssentera som får tilskot over kap. 255. Løy-vinga under post 01 blei i statsbudsjettet for 2019flytta til kap. 201, post 21.

Mål for 2020

Fleire lærer heile livet slik at dei kan stå lenger iarbeid.

Rapport for 2018

Rapporteringa nedanfor gjeld dei største tiltakasom det er tildelt midlar til over posten i 2018.

Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing

Kompetanse Noreg fekk i 2017 i oppdrag å leieutviklinga av Nasjonalt kvalitetsrammeverk for kar-riererettleiing. Kvalitetsrammeverket skal bidra tilkarriererettleiingstenester i alle sektorane og skalbli eit verktøy for karriererettleiarar og andre medansvar for tenestene. I 2018 har tre arbeidsgrup-per med brei deltaking frå praksisfeltet, statsfor-valtninga, kommunesektoren, partane i arbeidsli-vet, akademia, relevante organisasjonar og ulikesektorar arbeidd med kvalitetsrammeverket.

Saman med Utdanningsdirektoratet har Kom-petanse Noreg i 2018 etablert eit prosjekt for åutvikle ei nasjonal digital teneste for karriererett-leiing. Prosjektet arbeider med å utvikle ei nett-side med informasjon og sjølvhjelpsverktøy medutgangspunkt i utdanning.no, etablere teknisk løy-sing for e-rettleiing, sørge for bemanning av e-rett-leiingstenesta og eit system for kvalitetssikring.Tenesta blir lansert hausten 2020.

Forsøk med modulstrukturert opplæring for vaksne

Det er sett i gang forsøk med modulstrukturertførebuande vaksenopplæring (opplæring pågrunnskulenivå for vaksne) og forsøk med modul-strukturerte læreplanar i fleire lærefag i vidaregå-ande opplæring. Målet er ei fleksibel og meireffektiv opplæring for vaksne, og at fleire vaksnetek grunnskuleopplæring og fag- eller sveinebrev.Kompetanse Noreg har ansvar for forsøket medmodulstrukturert førebuande vaksenopplæring(FVO). Forsøk med FVO starta opp ved 28 opplæ-ringsstadar i 2017, og i 2018 deltok nærare 2 500vaksne i forsøka i 50 kommunar. I 2018 blei detsett i gang ein prosess med partane i arbeidslivetfor å utvide forsøka til fleire lærefag og deltakarar.Utdanningsdirektoratet hadde ansvaret for for-søka med lærefag til og med 2019.

Kompetanse Noreg har i 2018 utvikla og lan-sert kartleggingsverktøy og e-læringsressursarfor vaksne i rekning, lesing og skriving til bruk iforsøka.

Etter- og vidareutdanningstilbod for lærarar som underviser vaksne

Kompetanse Noreg utvikla i 2018 eit e-læringskurs for å heve kompetansen til dei somunderviser vaksne i grunnleggande ferdigheiter.Kurset skal bidra til å sikre kvaliteten på Kompe-tansepluss-opplæringa.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020



60 Tilskot til karriererettleiing 33 585 34 525

Sum kap. 0258 151 932 249 369 233 376


Kompetanse Noreg delte i 2018 ut til saman8 mill. kroner til etterutdanning av lærarar og leia-rar i grunnskule for vaksne og i norskopplæringa.I 2018 blei det arrangert etterutdanningskurs ialle fylka, der meir enn 3 000 lærarar og leiarardeltok. Kompetanse Noreg delte òg ut 1,2 mill.kroner til fylkeskommunar til etterutdanning avlærarar og leiarar i vidaregåande opplæring. Omlag 1 000 lærarar deltok i slik etterutdanning.

For å gjere det enklare å delta i vidareutdan-ning for lærarar som underviser vaksne i grunn-leggande ferdigheiter, har Kompetanse Noregover fleire år tildelt midlar til lærestadar for ådekke studieavgifta for studentane. I 2018 harKompetanse Noreg sett i gang fem vidareutdan-ningstilbod i norsk som andrespråk retta spesieltmot lærarar i norskopplæringa. Universitetet iSøraust-Noreg har fått midlar til å utvikle ei nett-basert vidareutdanning for lærarar i norskopplæ-ringa med planlagd oppstart hausten 2019.

Fleksible vidareutdanningstilbod i digital kompetanse

I 2018 fekk åtte prosjekt tildelt 10 mill. kroner i til-skot for å utvikle fleksible vidareutdanningstilbodi digital kompetanse. Midlane blei tildelte prosjektder verksemdene og utdanningstilbydarane i sam-arbeid utviklar nye utdanningstilbod. Tre avutdanningstilbydarane som fekk støtte, var fag-skular, og fem var frå universitets- og høgskule-sektoren. Tilboda er retta mot verksemder ogarbeidstakarar som treng meir kompetanse somfølge av digitalisering og andre krav til omstilling,og er eit verkemiddel i kompetansereforma Læreheile livet.

Masterutdanning i karriererettleiing

Kompetanse Noreg har i 2018 tildelt tilskot til for-sking og styrking av fagmiljøa ved masterutdan-ninga i karriererettleiing ved Høgskolen i Innlan-det og Universitetet i Søraust-Noreg. Dei to lære-stadane arbeider med forsking og vidareutviklingav masterstudiet for å møte dei behova som kjemtil syne på karriererettleiingsfeltet, til dømes nårdet gjeld kunnskap om fleirkulturell karriererett-leiing.


Departementet foreslår å løyve 233,4 mill. kronerpå post 21. I forslaget inngår desse flyttingane avmidlar til og frå posten:

– 15 mill. kroner til faste driftsoppgåver hosKompetanse Noreg blir overførte til kap. 256,post 01.

– 4,6 mill. kroner til Forskingsrådets programForsking og innovasjon i utdanningssektoren(FINNUT) blir overførte til kap. 201, post 21for å samle alle midlane til FINNUT på éin post.

– 1 mill. kroner til Lister Kompetanse blir over-førte til kap. 275, post 70.

– 10,3 mill. kroner til digital karriererettleiingblir overførte frå kap. 605, post 01 på budsjettettil Arbeids- og sosialdepartementet. Dette er eioppfølging av Revidert nasjonalbudsjett 2019,jf. Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S(2018–2019).

Kunnskapsdepartementet foreslår å auke løyvingamed 0,3 mill. kroner som følge av tilbakeføring avøkonomisk gevinst etter omorganiseringa av densentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte-mentet, jf. omtale under kap. 256, post 01.

Kompetansereforma «Lære heile livet»

Departementet foreslår ein auke på 30 mill. kro-ner til å opprette eit nytt program forvalta av Kom-petanse Noreg, Kompetanseprogrammet. Av dettevil 15 mill. kroner gå til å styrke bransjeprogramretta mot bransjar som er særleg utsette for oms-tilling. Departementet vil òg vidareføre og styrketilskot til utvikling av fleksible vidareutdannings-tilbod som del av Kompetanseprogrammet. I tilleggvil programmet innehalde utprøvingar av insentiv-ordningar for livslang læring, i første omgang eiutprøving av vidareutdanningsstipend for fagar-beidarar. Samla foreslår departementet 97 mill.kroner til Kompetanseprogrammet i 2020. Pro-grammet kan bli utvida med ytterlegare tiltak.

Departementet foreslår å vidareføre 61 mill.kroner til forsøka med modulstrukturert opplæ-ring på grunnskulenivå og vidaregåande opplæ-ring innanfor utvalde lærefag i fag- og yrkesopplæ-ringa. Forsøka er òg ein del av inkluderingsdugna-den til regjeringa for å få fleire i arbeid.

Departementet foreslår 33 mill. kroner til dennasjonale tenesta for digital karriererettleiing. Avdette blir 10,3 mill. kroner flytta til kap. 258,post 21 frå budsjettet til Arbeids- og sosialdeparte-mentet kap. 605, post 01. Tenesta blir lansert i2020.

Departementet foreslår å vidareføre 6 mill.kroner til å halde fram med å greie ut ei digitalplattform for etter- og vidareutdanning, inkluderteit digitalt verktøy for betre informasjon om etter-og vidareutdanningstilbod.


I tillegg foreslår departementet løyvingar til til-tak i kompetansereforma over programkategori-ane 07.20 Grunnopplæringa, 07.40 Høgare yrkes-fagleg utdanning, 07.60 Høgare utdanning og for-sking og 07.80 Utdanningsstøtte. Sjå der for nær-are omtale av desse tiltaka.

Tiltak som støtter kompetansereforma og andre tiltak

Departementet foreslår 6,1 mill. kroner for åstyrke kunnskapsgrunnlaget om vaksnes grunn-leggande ferdigheiter gjennom den internasjonaleundersøkinga PIAAC (Program for the Internatio-nal Assessment of Adult Competencies). Departe-mentet foreslår òg 6,1 mill. kroner til PIAAC overkap. 226, post 21, jf. omtale under programkate-gori 07.20 Grunnopplæringa.

Departementet vidarefører løyvinga til Espe-land fangeleir på 1 mill. kroner innanfor løyvings-forslaget.

Delar av løyvinga under kap. 258, post 21 vil blinytta til å styrke kunnskapsgrunnlaget gjennomoppdragsforsking og utgreiingar. Kompetansebe-hovsutvalet blir òg finansiert over posten.

Departementet vil ved behov omdisponeremidlar mellom dei ulike satsingane på posten.

Post 60 Tilskot til karriererettleiing

Tilskot til etablering av fylkesvise partnarskaparfor karriererettleiing blei oppretta i 2014. Måletmed ordninga er at unge og vaksne i alle livsfasarfår eit likeverdig tilbod om karriererettleiing. Til-skotet skal bidra til å styrke kvaliteten og sikre til-gang til karriererettleiing i heile landet. Det skalòg bidra til å samordne informasjon og kunnskaphos alle rettleiingsaktørane i det einskilde fylket,slik at brukarane får eit heilskapleg rettleiingstil-bod.

Dei fylkesvise partnarskapane er eit samar-beid mellom fylkeskommunen og NAV sitt fylkes-ledd, og inkluderer ofte fleire aktørar, som tildømes kommunar. Tilskotsordninga har beståttav eit grunntilskot til partnarskapane, eit stimu-leringstilskot til etableringa av karrieresenter ogeit stimuleringstilskot til utviklinga av tilboda vedkarrieresentera. Kompetanse Noreg har forvaltatilskotsordninga.

Karrieresentera har fleire oppgåver, mellomanna rettleiing og kursing av einskildpersonar oggrupper. Sentera samarbeider med NAV, nærings-livet og verksemder i omstilling, og med flyktning-tenesta og norskopplæringa for vaksne innvandra-rar om rettleiing til å komplettere eller formali-sere kompetansen som innvandrarane har. Sen-

tera bidreg òg til karriererettleiing for bebuarar iasylmottak, sjå programkategori 07.90 Integreringog mangfald for nærare omtale. I tillegg tilbyr kar-rieresentera kompetanseheving til andre som drivmed karrierettleiing. Sentera held kurs for karrie-rerettleiarar i grunnskulen, vidaregåande opplæ-ring og NAV. Fleire senter held òg kurs for tilsettei vaksenopplæringa, flyktningtenesta, oppføl-gingstenesta, attføringsverksemder og fagskular.Fleire stadar utfører sentera òg andre fylkeskom-munale oppgåver.

Regjeringa foreslår at tilskotet blir innlemma irammetilskotet til fylkeskommunane frå 2020, slikdet blei varsla i Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgavertil nye regioner, jf. Innst. 119 S (2018–2019). Haus-ten 2019 har alle fylka minst eitt karrieresenter.Regjeringa ønsker at fylkeskommunane skal bliein sterkare kompetansepolitisk aktør i regionane.

Midlane vil i 2020 bli tildelte fylkeskommu-nane gjennom ei særskild fordeling i tabell C. Frå2021 blir midlane fordelte etter dei ordinære kost-nadsnøklane i inntektssystemet for fylkeskommu-nane. For nærare omtale, sjå Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet.

I samband med innlemminga av tilskotet harKunnskapsdepartementet sendt ut på høyring eitforslag om å lovfeste at alle fylkeskommunar skalha eit tilbod om karriererettleiing som er gratis ogope for alle innbyggarane.

Rapport for 2018

I 2018 fekk 17 fylke grunntilskot frå tilskotsord-ninga for partnarskap for karriererettleiing. Oslokommune, som siste fylke utan karrieresenter,fekk 1,6 mill. kroner i stimuleringstilskot til å eta-blere karrieresenter.

19 600 personar fekk individuell karriererett-leiing ved karrieresentera i 2018. Dette er einauke på 9 pst. frå 2017. I tillegg blei det gjennom-ført 930 kurs eller rettleiingar i grupper. Halvpar-ten av brukarane var i aldersgruppa 30–49 år.Fire femdelar av brukarane hadde vidaregåandeopplæring eller lågare som høgaste oppnåddeutdanningsnivå. Frå 2017 til 2018 har bruken avkarrieresentera auka mest blant brukarar fråandre land i Europa. Brukarundersøkinga vedkarrieresentera viser at dei aller fleste av bruka-rane som har svart på undersøkinga, meiner at deihar hatt utbyte av karriererettleiinga.

Det blei gjennomført totalt 462 kurs i kompe-tanseheving for ulike aktørar ved karrieresenterai 2018. Det er ein auke på om lag 30 pst. frå 2017.


I tillegg deltok sju karrieresenter i ei utprøvingav karriererettleiing for bebuarar i asylmottak. Sjåprogramkategori 07.90 Integrering og mangfald.


Departementet foreslår at løyvinga på posten,35,6 mill. kroner, blir innlemma i rammetilskotettil fylkeskommunane frå 2020. Løyvinga blir flyttatil kap. 572, post 60 på budsjettet til Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.


Programkategori 07.60 Høgare utdanning og forsking


(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

260 Universitet og høgskular 35 838 702 37 211 526 38 588 134 3,7

270 Studentvelferd 369 005 662 779 822 442 24,1

271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga 174 831

272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan-ning 601 000

273 Unit – Direktoratet for IKT og felles-tenester i høgare utdanning og forsking 164 495

274 Universitetssenteret på Svalbard 139 842

275 Tiltak for høgare utdanning og forsking 286 621

280 Felles einingar 605 932 914 930 -100,0

281 Felles tiltak for universitet og høgskular 735 691 495 761 -100,0

284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane 19 098 18 962 19 303 1,8

285 Noregs forskingsråd 4 638 079 4 878 074 4 813 985 -1,3

286 Regionale forskingsfond 189 119

287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 512 358 493 789 218 120 -55,8

288 Internasjonale samarbeidstiltak 2 687 132 2 675 593 3 496 001 30,7

289 Vitskaplege prisar 44 969

Sum kategori 07.60 45 405 997 47 351 414 49 558 862 4,7



Innleiing

Forsking og høgare utdanning er avgjerande for åbringe fram kunnskapen som trengst for ei ønske-leg samfunnsutvikling, og for å spreie oppdatertkunnskap til beste for samfunnet og den einskilde.

Den nye programkategorien 07.60 Høgareutdanning og forsking er ei samanslåing av dei tid-legare programkategoriane 07.60 Høgare utdan-ning og 07.70 Forsking. Desse er slått saman forat det skal bli enklare å sjå heilskapen i innsatsenpå desse områda, som heng tett saman. Samanslå-inga fører også til at kapittel- og poststrukturen erendra noko. Omtale av endringsforslaga stårunder dei aktuelle postane.

Regjeringa sine overordna mål for forsking oghøgare utdanning er omtala i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyere utdan-ning 2019–2028:– styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne– møte store samfunnsutfordringar– utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet

Aktiviteten i høgare utdanning og forsking femnaròg på tvers av måla for Kunnskapsdepartementetsom er beskrivne i kap. 1 Hovudinnleiinga. Av deiti måla for politikkområda i kunnskapssektoren erfølgande særleg relevante for programkategorien:– Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg

kvalitet.– Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø.– Utdanninga og forskinga er drivkraft for inno-

vasjon og grønt skifte.– Fleire framifrå utdannings- og forskingsmiljø.

– Fleire har relevant digital kompetanse.


Regjeringa foreslår å auke løyvingane til forskingog høgare utdanning med 585 mill. kroner i 2020for å følge opp Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids-plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.315 mill. kroner er til dei tre opptrappingsplananei den reviderte langtidsplanen: Teknologiløft, FoUfor fornying og omstilling i næringslivet og Kvaliteti høgare utdanning. Styrkinga skjer over budsjettatil mange departement. For ei nærare omtale avlangtidsplanen og ei samla oversikt over oppføl-ginga av planen, sjå del III, kap. 5.

Over budsjettet til Kunnskapsdepartementetforeslår regjeringa å følge opp langtidsplanengjennom følgande auke i løyvingar:– 43 mill. kroner til grunnleggande IKT-forsking

for digital transformasjon– 20 mill. kroner til FoU for fornying og omstil-

ling i næringslivet– 55 mill. kroner til Dikus kvalitetsprogram– 30 mill. kroner til forskartalent for fagmiljø av

framifrå kvalitet– 15 mill. kroner til polarforsking– 12 mill. kroner til styrking av Kavliinstituttet for

nevrovitskap ved NTNU

Regjeringa foreslår ein auke på 11 mill. kroner tilom lag 250 nye studieplassar. Regjeringa foreslår208 mill. kroner til å vidareføre og trappe opp taletpå studieplassar som Stortinget har løyvd midlartil i budsjetta for åra 2014–19.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdan-ninga 627

3275 Tiltak for høgare utdanning og for-sking 10

3280 Felles einingar 10 699 611 -100,0

3281 Felles tiltak for universitet og høg-skular 10 -100,0

3287 Forskingsinstitutt og andre tiltak 50

3288 Internasjonale samarbeidstiltak 5 749 5 698 6 236 9,4

Sum kategori 07.60 16 498 6 319 6 873 8,8


Regjeringa foreslår å auke løyvinga til drift avfleksible vidareutdanningstilbod frå 10 til 36 mill.kroner. Dei kjem i tillegg til 20 mill. kroner somregjeringa vidarefører frå 2019 til utvikling av stu-dietilbod. Midlane blir lyste ut gjennom Direktora-tet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling ihøgare utdanning (Diku).

Regjeringa vil halde fram med satsinga på åoppgradere og utvikle læringsareal og bygg veduniversitet og høgskular for å møte nye og endrabehov i undervisning og forsking. Regjeringa fore-slår 161 mill. kroner til ordninga i 2020.

Regjeringa foreslår 40 mill. kroner til forpro-sjekt for ny campus i Trondheim for Noregs tek-nisk-naturvitskaplege universitet (NTNU). Mid-lane blir foreslått over budsjettet til Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet. I tillegg får NTNUført vidare 10 mill. kroner til arbeidet med cam-pusprosjektet.

Regjeringa foreslår 35 mill. kroner i startløy-ving for nytt bygg, rehabilitering av eksisterandebygg og brukarutstyr for Vikingtidsmuseet vedUniversitetet i Oslo. Midlane blir foreslått overbudsjettet til Kommunal- og moderniseringsde-partementet. Byggeprosjektet med brukarutstyrhar ei samla kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner,og skal etter planen vere ferdig i 2025.

Regjeringa har framleis høge ambisjonar om åfå bygd fleire studentbustadar, og foreslår tilsegnom tilskot til 2 200 nye hybeleiningar i 2020.



Tilbod og etterspurnad av høgare utdanning

Det norske tilbodet av høgare utdanning harvokse jamt over lang tid, og norske universitet oghøgskular uteksaminerer stadig fleire. Ein stor ogaukande del av innbyggarane i Noreg har høgareutdanning. Likevel peikar OECD-rapporten Bench-marking higher education system performance frå2019 på at auken i delen med høgare utdanning erlågare enn i dei andre OECD-landa. Viss vi fram-skriv utviklinga mellom 2007 og 2017, vil Noregha blitt teke igjen av OECD-gjennomsnittet rundt2023. 2018 var første gongen på ti år at delen avbefolkninga i aldersgruppa 19–24 år som er ihøgare utdanning, gjekk ned frå året før. Nedgan-gen var på ei tidels prosenteining til 35,3 pst.

I dei siste åra har auken i talet på søkarar tilhøgare utdanning vore større enn auken i studie-plassar. I 2018 var det 2,1 kvalifiserte førstevals-søkarar per studieplass, og det har vore ein gan-

ske jamn auke frå 1,4 i 2008. Talet på studentarsom studerer utanfor campus, har auka frå 14 000til 21 000 i perioden 2009–18. Som del av detsamla studenttalet er det ein auke frå 7,0 pst. til8,1 pst. I dei siste åra har det vore ei dreiing mot atfleire av desse studentane følger nettbaserte til-bod, og færre følger desentraliserte tilbod.

Universitet og høgskular har eit ansvar for ådimensjonere sin eigen kapasitet i studietilbodainnanfor gjeldande rammeløyvingar for å møtebehova for kunnskap og kompetanse. I tillegg tilat Stortinget i perioden 2009–19 har løyvd midlartil eit auka årleg opptak på om lag 12 000 fleire stu-dentar, har sektoren medverka til å møte behovagjennom å opprette nye studietilbod og studie-plassar gjennom omprioriteringar i ramme-løyvinga. Det er ei positiv utvikling at fleire vel å taei utdanning. Samtidig er det ei utfordring for sek-toren å møte det auka behovet og målet om godtilgang på relevante tilbod for alle dei kvalifisertesøkarane.

Arbeidslivsrelevans

Dei nyutdanna kandidatane frå høgare utdanning iNoreg får seg relativt raskt arbeid, og ei spørjeun-dersøking viser at arbeidsgivarane jamt over ernøgde med kunnskapen hos nyleg tilsette kandi-datar, jf. Kandidatundersøkelsen 2017 (NIFU-rapport 2018–22) og Utdanning for arbeidslivet(NIFU-rapport 2019–3) frå Nordisk institutt forstudier av innovasjon, forskning og utdanning(NIFU). Studentane opplever òg i ganske storgrad at kompetansen dei får, er relevant forarbeidslivet (Studiebarometeret 2018). Likevel erdet stadig endring i kompetansebehovet mellomanna som følge av digitalisering, demografiskeendringar og grønt skifte. For å unngå for stortgap mellom det studentane lærer, og behova i detframtidige arbeidslivet, krev det eit endå tettaresamarbeid mellom høgare utdanning og arbeids-livet.

For kandidatar frå nokre utdanningar er over-gangen frå høgare utdanning til arbeid vanskeleg,og dei slit med å få relevant arbeid. Tilgangen påpraksisplassar er for dårleg i mange studium, ognokre praksisstudium har for låg kvalitet (Tilglede og besvær: praksis i høyere utdanning,NOKUTs utredninger og analyser 2018–09).Lærestadane samarbeider ikkje nok med arbeids-livet om innhaldet i og organiseringa av studia forat studentane kan lære det som trengst. Det blirlagt for lite vekt på innovasjon og entreprenørskapi utdanningane.


NIFU har på oppdrag frå Kunnskapsdeparte-mentet kartlagt korleis universitet og høgskulardimensjonerer studietilboda sine (NIFU-rapport2019–15). I rapporten kjem det fram at universi-teta har mykje kontakt med arbeidslivet, men atden direkte innverknaden frå arbeidslivet pådimensjoneringa av talet på studieplassar er svak.Unntaket er for utdanningar der praksis er obliga-torisk, men arbeidslivet ikkje klarer å stille mednok praksisplassar. Institusjonane følger med påkunnskapsgrunnlag om behovet i arbeidslivet,som framskrivingar og kandidatundersøkingar,men bruker dei i mindre grad i dimensjonerings-prosessen. Søkartala er ein langt viktigare faktor.

Studentmobilitet

Samfunns- og arbeidslivet har eit stadig størrebehov for personar med internasjonal erfaring ogbrei kultur- og språkkompetanse. Det er framleisfor få norske studentar som tek delar av eller heileutdanninga i andre land. Av alle som fullførte einbachelor- eller mastergrad i Noreg i 2018, hadde16 pst. vore på eit utvekslingsopphald i utlandet påminst 3 månader. I tråd med Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning ermålet at denne delen skal vere 20 pst. innan 2020.På lengre sikt er ambisjonen 50 pst. Ambisjonenomfattar både dei som tek ein heil grad i utlandet,og dei som tek delar av utdanninga i utlandet. Deter framleis behov for mange som tek heile gradeni utlandet, men hovudauken må kome frå dei somtek delar av utdanninga i utlandet.

Kvalitet og gjennomføring

Studentane er i hovudsak godt nøgde med utdan-ningane, og universiteta og høgskulane arbeidergenerelt bra med å utvikle studiekvaliteten. Det erlike fullt naudsynt å auke kvaliteten ytterlegare forå kunne møte behova i samfunns- og arbeidslivet.Utfordringane skildra i Meld. St. 16 (2016–2017)Kultur for kvalitet i høyere utdanning, gjeld i storgrad framleis. Meldinga peikar på at utdannings-kvaliteten nokre stadar ikkje er god nok, og at stu-dentaktive læringsformer og digitale verktøy i forliten grad blir brukte i undervisninga. Tiltak ersette i verk for at utviklinga av utdanningane ikkjeblir overlaten til den einskilde undervisaren, menskjer i fellesskap i fagmiljøa for å sikre heilskapeni studieprogramma.

Frå 2009 til 2018 auka talet på studiepoeng perstudent frå 44 til 46, justert for deltidsstudentar.Stadig fleire fullfører utdanningane dei har begyntpå, men framleis er gjennomføringa for låg. Under

halvparten av bachelorstudentane og berre littover halvparten av masterstudentane fullfører stu-diet på den normerte tida.


Studieplassar

Regjeringa vil auke tilgangen på utdanning for åmøte aukande og skiftande behov for kompetanseog foreslår å løyve 11 mill. kroner til om lag 250nye studieplassar. Dette er berekna som fireårigeplassar i finansieringskategori D, og tilsvarer der-med om lag 1 000 plassar fullt opptrappa. Regje-ringa vil òg vidareføre og trappe opp dei 100 studi-eplassane som Stortinget vedtok midlar til i sam-band med Revidert nasjonalbudsjett 2019 som til-svarer 400 plassar fullt opptrappa.

Det er usikkert kva slags kompetansar, utdan-ningar og yrke som vil vere naudsynte for å utføreframtidas arbeidsoppgåver. Tilgangen på uliketypar kompetanse og utdanning er også usikker,jf. NOU 2018: 2 Fremtidige kompetansebehov I.Regjeringa viser likevel til at den demografiskeutviklinga tilseier store behov i helse- og omsorgs-sektoren. Det er også ønskeleg å styrke områdateknologi og berekraftig omstilling.

Av midlane til dei nye studieplassane vil derforKunnskapsdepartementet tildele midlar til 75plassar innanfor helse- og sosialfag med særlegvekt på sjukepleiarutdanning og 70 plassar innan-for teknologifag og fag retta mot omstilling tilgrøn berekraft. For nokre studium set tilgangenpå praksisplassar ramma for kor mange studie-plassar sektoren kan tilby. Det er derfor viktigmed eit godt samarbeid mellom universiteta oghøgskulane og arbeidslivet for å møte behovet.

Regjeringa legg samtidig vekt på at behovanasjonalt, regionalt og lokalt skiftar over tid, og atuniversiteta og høgskulane i tråd med dette må til-passe nye og eksisterande studietilbod i tråd medendringar i behova. Regjeringa har òg sett i gangkompetansereforma Lære heile livet og legg i densamanhengen vekt på behovet for fleksible utdan-ningstilbod som er tilgjengelege utanfor campus.Kunnskapsdepartementet foreslår derfor at4,6 mill. kroner av midlane til auka utdanningska-pasitet i 2020, tilsvarande om lag 100 studie-plassar, skal tildelast gjennom ei søknadsbasertordning i Diku. Det kan sjåast i samanheng medat Stortinget i handsaminga av Revidert nasjonal-budsjett 2019 vedtok å løyve 20 mill. kroner i både2019 og 2020 til utvikling av studietilbod. Desseblir fordelte gjennom Diku etter søknad tilutviklinga av fleksible utdanningstilbod som er til-


gjengelege utanfor campus. Sjå òg omtale av kom-petansereforma under kategori 07.50.

Kompetansereforma

Regjeringa gjennomfører kompetansereformaLære heile livet for at ingen skal gå ut på dato iarbeidslivet, og for at fleire skal kunne stå lenger iarbeid. Regjeringa vil legge fram ei stortings-melding om kompetansereforma våren 2020. Sjånærare omtale under programkategori 07.50Kompetansepolitikk og livslang læring. Arbeidetmed reforma involverer universitet og høgskularsom tilbydarar av fleksibel, tilgjengeleg og rele-vant vidareutdanning. Regjeringa foreslår å aukemidlane til drift av fleksible vidareutdanningstil-bod frå 10 til 36 mill. kroner. Dette er midlar somblir lyste ut gjennom Direktoratet for internasjo-nalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning(Diku).

Stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i høgare utdanning

Det er behov for å gjere utdanningane enda meirrelevante for behova i samfunnet i framtida. Fors-king og høgare utdanning er avgjerande for eitsamfunn der endringstakten er høg. Regjeringahar varsla at ho vil legge fram ei stortingsmeldingom samarbeid mellom høgare utdanning ogarbeidslivet, etter planen våren 2021. Ambisjonenfor meldinga er å styrke kvaliteten og arbeidslivs-relevansen i høgare utdanning, førebu studentanebetre på arbeidslivet og gi arbeidslivet tilgang pårelevant kompetanse. Arbeidet vil bli sett i saman-heng med kompetansereforma Lære heile livet ogstortingsmeldinga om denne som blir lagd fram i2020.

Stortingsmelding om internasjonal studentmobilitet

Utveksling av studentar mellom land er eit av deimest sentrale aspekta ved internasjonalisering avhøgare utdanning. Det gjer det mogleg for deneinskilde studenten å utvikle seg, og det gir impul-sar utanfrå som kan bidra til å utvikle kvaliteten ogrelevansen i norsk høgare utdanning. Internasjo-nalisering er òg ein naturleg del av arbeidet med åforbetre kvaliteten i høgare utdanning. Regjeringavil legge fram ei stortingsmelding om internasjo-nal studentmobilitet våren 2020. Ambisjonen er åskape ei kulturendring ved norske universitet oghøgskular slik at utveksling blir ein naturlig del avstudia.

Gjennomgang av regelverket for høgare utdanning

Regjeringa sette i 2018 ned eit utval for å gjen-nomgå og vurdere endringar i regelverket forhøgare utdanning. Utvalet skal levere forslagasine til endringar i universitets- og høgskulelova,studentsamskipnadslova og tilhøyrande forskrif-ter innan februar 2020.

Stortingsmelding om styringspolitikken for statlege universitet og høgskular

Statlege universitet og høgskular er underlagdeeit komplekst styringssystem som inkludererregelverk, finansiering, målstyring, utviklingsav-talar og annan styringsdialog med departementet.Styringa skal setje institusjonane best mogleg istand til å løyse samfunnsoppdraget sitt og til atsektoren samla dekker dei nasjonale behova.Regjeringa vil legge fram ei melding for Stortingetsom gjennomgår heilskapen i styringa og for-ankrar ein klar og føreseieleg styringspolitikk forstatlege universitet og høgskular. Meldinga vilmellom anna ta utgangspunkt i forslaga frå utvaletsom vurderer regelverket for høgare utdanning.Departementet vil òg evaluere ordninga medutviklingsavtalar. Meldinga vil bli lagd fram i sam-band med forslag til ny lov for universitet og høg-skular, enten som ei eiga melding eller som einmeldingsdel i lovproposisjonen.

Dikus kvalitetsprogram

Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemning forprogramma som Diku (Direktoratet for interna-sjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdan-ning) forvaltar med utlysing av midlar retta motkvalitet i høgare utdanning. Regjeringa foreslår åstyrke desse programma med 55 mill. kroner.Midlane skal primært brukast på utlysingar somstøttar opp om kvalitetstiltak for arbeidslivsrele-vans og studentmobilitet. Dette følger opp opp-trappingsplanen Kvalitet i høgare utdanning i lang-tidsplanen for forsking og høgare utdanning.

Merittering for undervisning

Ein sentral bodskap i Meld. St. 16 (2016–2017)Kultur for kvalitet i høyere utdanning er at under-visningskompetanse må få meir å seie for både til-setjingar og karriereutvikling. Forskrift om til-setjing og opprykk i undervisnings- og forskar-stillingar tredde i kraft 1. september i år. For-skrifta inneber tydelegere krav til utdanningsfag-leg kompetanse og undervisningserfaring ved


tilsetjing i stillingar som førsteamanuensis og pro-fessor. Institusjonane er òg bedne om å utviklemeritteringssystem som fangar opp utdannings-verksemda.

Stillingsstruktur

Høyringa av rapporten frå ekspertutvalet som vur-derte stillingsstrukturen i høgare utdanning i2018, gav ikkje samla støtte til ein ny struktur.Fleirtalet meinte at det er behov for meir utgrei-ing før ein gjer omfattande endringar. Departe-mentet følger opp fleire av dei viktige problemstil-lingane som utvalet peika på, særskilt problemetmed mellombelse tilsetjingar. Departementet vilogså særleg sjå på bruken av postdoktor- og fag-støttestillingar. Forslaget om «praksisprofessor»blir ikkje ført vidare som foreslått av utvalet, menkorleis ein skal dekke behovet for kompetanse ogdeltakarar frå arbeidslivet, vil bli eit sentralt tema istortingsmeldinga om arbeidslivsrelevans.

Evaluering av strukturreforma i universitets- og høgskulesektoren

Eit hovudmål i strukturreforma var å auke kvalite-ten i høgare utdanning og forsking gjennom åsamle ressursane på færre, men sterkare institu-sjonar, jf. Meld. St. 18 (2014–2015) Konsentrasjonfor kvalitet: strukturreform i universitets- og høysko-lesektoren. Då regjeringa la fram meldinga, varslaho samtidig at resultata av samanslåingane skullefølgast opp gjennom ei forskingsbasert evalue-ring. Noregs forskingsråd har i 2019 tildelt Nor-disk institutt for studier av innovasjon, forskningog utdanning (NIFU) evalueringsprosjektet, somskal vare i fire år og vurdere i kva grad reformanår måla. Regjeringa har òg bestemt at universi-teta og høgskulane som har fusjonert i sambandmed strukturreforma, skal ha måltal for 2025 påutvalde indikatorar for dei seks hovudmåla forreforma som blei fastsette i strukturmeldinga.

Mål: Alle har eit godt og inkluderande læringsmiljø


Læringsmiljø

Med fleire studentar i norsk høgare utdanning ogauka mangfald blant studentane blir lærestadanestilte overfor fleire og nye behov for å ta vare påog legge til rette for breidda i studentmassen.

Studiebarometeret til Nasjonalt organ for kvali-tet i utdanninga (NOKUT) for 2018 viste at stu-

dentane i stor grad er nøgde med læringsmiljøet.Om lag halvparten av studentane meiner at digi-tale verktøy blir brukte slik at dei blir aktivt invol-verte i undervisninga. Samtidig peikar Meld. St.16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdan-ning på at det er heilt vesentleg å inkludere ogfølge opp studentane tettare for å få betre gjen-nomføring og sikre eit godt læringsutbyte.

Fleire universitet og høgskular må utvikle ogoppgradere dei fysiske omgivnadene ved læresta-dane for å møte nye og endra behov i undervis-ning og forsking. I Studiebarometeret for 2018 erlokale for undervisning og studiearbeid det stu-dentane er minst nøgde med blant spørsmåla omlæringsmiljø. Institusjonane melder om behov forrom som betre støtter opp under studentaktivlæring og digitalisering. Det er viktig at arealamedverkar til moderne undervisnings- og fors-kingsformer, samarbeid mellom fagmiljø, aukalæringsutbyte og eit godt psykososialt miljø. Deimå vere utforma slik at dei kan nyttast av flestmogleg.

Levekår

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018(SHoT), som blei gjennomført av Folkehelseinsti-tuttet, hadde som målgruppe heiltidsstudentarunder 35 år med norsk statsborgarskap og norskestudentar i utlandet. Av dei om lag 50 000 studen-tane som svarte på undersøkinga, var eit klartfleirtal nøgde med studiestaden sin og opplevde atdei blei tekne godt imot på studieprogramma.Vidare svarte om lag 80 pst. av studentane at deihadde god eller svært god helse. Men mangemanglar gode sosiale fellesskap der dei studerer,og det uroar at det har vore ein stor auke i alvor-lege psykiske plager, frå 16 pst. i 2010 til 29 pst. i2018.

Offentleg finansierte studentbustadar er einviktig del av velferdstilbodet til studentar i Noreg.Tilbodet skal sikre relativt rimelege bustadar forstudentar, som eit tillegg til den private leige-marknaden.

I behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett2018 blei derfor kostnadsramma og tilskots-satsane for studentbustadar auka for å få opp tak-ten i bustadbygginga. I statsbudsjettet for 2019vedtok Stortinget i tråd med regjeringas forslag åjustere kostnadsrammene og tilskotssatsane medårleg prisvekst. Det blei òg vedteke å auke til-segna frå 2 200 til 3 400 i 2019. Det var ei utford-ring at samskipnadene berre søkte om tilskot til åbygge 1 448 nye hybeleiningar, som alle blei til-delte. Det kan vere ulike årsaker til relativt låg


søkning, mellom anna behov for lengre tid til ågjennomarbeide nye prosjekt og kapasitet til å fer-digstille prosjekt som allereie er under bygging.Departementet ser no på korleis ein betre kan til-passe årlege tilsegner til det reelle behovet for nyebustadar.


Mentorordning og læringsmiljøutval

Som oppfølging av Meld. St. 16 (2016–2017) Kul-tur for kvalitet i høyere utdanning påla Kunnskaps-departementet universiteta og dei statlege høg-skulane i 2019 å starte opp nye mentorordningareller styrke eksisterande ordningar. Departemen-tet har ikkje lagt føringar på korleis institusjonaneorganiserer mentorordningane sine, kva studiumeller nivå som først blir omfatta, og så vidare. Dikuskal fremje arbeidet med å etablere mentorordnin-gar gjennom dialog med institusjonane, seminarog erfaringsdeling.

Kunnskapsdepartementet fekk i 2018 gjen-nomført ei evaluering av ordninga med lærings-miljøutval (LMU). Oppfølging vil bli vurdert i sam-band med gjennomgangen av regelverket for uni-versitet, høgskular og studentsamskipnader.

Oppfølging av digitaliseringsstrategien for UH-sektoren

Regjeringa la i 2017 fram ein overordna digitalise-ringsstrategi for universitets- og høgskulesekto-ren for perioden 2017–21. Unit – Direktoratet forIKT og fellestenester i høgare utdanning og fors-king har i 2019 i samarbeid med andre aktørar isektoren utarbeidd ein handlingsplan for å følgeopp digitaliseringsstrategien. Handlingsplaneninneheld mellom anna prioriterte satsingar fordigitale lærings- og vurderingsformer som ogsåunderstøttar livslang læring og mobilitet. Digitali-seringsstyret for høgare utdanning og forskingsom Unit har nemnd opp, avgjer gjennomføringaav prosjekta i handlingsplanen.

Studentombod

Tilgang på god informasjon og hjelp når studentarklagar eller tek opp saker om studiesituasjonensin, gir studentane rettstryggleik og betre ram-mer for læring. Varsel om kvalitetssvikt ellerandre saker må bli handterte korrekt og forsvar-leg av institusjonane.

I 2019 blei universitets- og høgskulelova endramed ei lovfesta rett for studentar til tilgang på eit

studentombod. Kravet om tilgang på ombod gjelduniversitet, høgskular og fagskular. Som uavhen-gige instansar styrker studentomboda retts-tryggleiken, og skal rettleie og gi hjelp til studen-tar i saker om studiesituasjonen deira. Omboda eròg eit lågterskeltilbod i saker om seksuell trakas-sering.

Nye studentbustadar

Regjeringa har høge ambisjonar om å bygge nyestudentbustadar og foreslår tilsegn om tilskot til2 200 nye hybeleiningar i 2020. Som følge av utfor-dringane med relativt låg takt i bygging av nyestudentbustadar i høve til løyvingane, har Husban-ken og ei arbeidsgruppe sett ned av Kunnskaps-departementet vurdert regelverket og tilskotsord-ninga for bygging av studenthyblar. Departemen-tet har til vurdering om det er tiltak som kan bidratil meir effektiv bruk av ressursane til bygging avstudentbustadar. Departementet vil òg gi Husban-ken i oppdrag å kartlegge behova for studentbu-stadar og oppgradering av eksisterande bustadar iåra framover.

Levekårsundersøking blant studentar

Oppdatert kunnskap om levekåra til studentanetrengst for å vurdere fleire tiltak som kan betrestudentvelferda. Regjeringa vil derfor få gjennom-ført ei ny levekårsundersøking blant studentar.

Bygg for undervisning og forsking

For å stimulere til meir eigna bygg som fremjarmoderne forskings- og undervisningsformer ogaukar læringsutbytet til studentane, har regje-ringa i 2019 styrkt ordninga med midlar til oppgra-dering av bygg for statlege universitet og høgsku-lar, og utvida ordninga til også å gjelde institusjo-nar med lokale i statens husleigeordning.

Universitet og høgskular treng omfattandeareal og har avanserte teknologiske og andrebehov som krev jamlege, større investeringar. Idei siste åra har dei største investeringsmidlanegått til nybygget for Noregs miljø- og biovit-skaplege universitet og Veterinærinstituttet på Ås,som blir ferdigstilt i 2020. I 2018 blei byggepro-sjektet for nytt bygg for livsvitskap ved Universite-tet i Oslo sett i gang. I 2019 blei det gitt klarsignaltil å starte forprosjektering av Blått bygg i Bodøfor Nord universitet. For 2020 foreslår regjeringa35 mill. kroner i startløyving for Vikingtidsmuseetved Universitetet i Oslo og 40 mill. kroner tilforprosjekt for ny campus i Trondheim for Noregs


teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU).Regjeringa har i 2019 òg gitt klarsignal til dei bru-karfinansierte prosjekta for nytt bygg for helse- ogsosialfag ved NTNU og nytt mediebygg ved Høg-skulen i Volda.

Regjeringa har i 2018 sett i gang ein område-gjennomgang av bygg- og eigedomspolitikken istatleg sivil sektor. På oppdrag frå regjeringa harkonsulentselskapet Capgemini i 2019 utarbeidd torapportar om styring og organisering, effektivise-ring og økonomistyring. Konsulentane anbefalermellom anna å avvikle modellen for statlege sjølv-forvaltande institusjonar, som inneber å innlemmeall statleg eigedom i statens husleigeordning, somblir forvalta av Statsbygg. Regjeringa har bestemtat dei aktuelle departementa skal kartlegge si eigaforvaltning av eigedom i sin sektor innan utgan-gen av 2019. Regjeringa tek sikte på å avgjereframtidig modell for eigedom som i dag er sjølv-forvalta, i løpet av 2020. Regjeringa har sett ned eiarbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensaneav ei eventuell forvaltningsoverføring av CampusÅs (både ny og eksisterande bygningsmasse) inn iden statlege husleigeordninga når nybygget erferdig i 2020.

Mål: Utdanninga og forskinga er drivkraft for innovasjon og grønt skifte


Klimaendringane og miljøproblema er blant vårtids største utfordringar. Befolkningsauke førermed seg større etterspurnad etter mat, energi-areal og ressursar, og vil kunne gi auka utslepp avforureining. Berekraftsmåla som blei vedtekne avmedlemslanda i FN i 2015, er 17 globale mål for eiberekraftig utvikling. Berekraftsmåla ser miljø,økonomi og sosial utvikling i samanheng, og bådeutdanning og forsking vil måtte spele ei sentralrolle om vi skal følge opp berekraftsagendaen.

Skal vi ha eit godt grunnlag for omstilling, ver-diskaping og innovasjon både i offentleg sektor ogi næringslivet, er vi avhengige av både ny innsiktog kunnskap og av ein arbeidsstyrke med høgtkompetansenivå. Forskingsinstitutt, universitet oghøgskular gir viktige bidrag til innovasjon ogomstilling. Forskinga og den høgare utdanningakan utvikle og spreie relevant kunnskap av høgkvalitet som gir grunnlag for innovasjon og grøntskifte. Prioriteringane for forsking og høgareutdanning som regjeringa fastsette i Meld. St. 4(2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2019–2028, er eit godt utgangspunktfor dette.

Berekraft og grønt skifte ved norske universitet og høgskular

Tilstandsrapporten for høyere utdanning 2019(Diku rapportserie 5/2019) hadde i 2019 eittemakapittel om berekraftsmåla og det grøne skif-tet. Kapitlet beskriv korleis universiteta og høg-skulane arbeider med temaet, og viser at fleireuniversitet og høgskular har utvikla eigne bere-kraftsstrategiar, og ei rekke universitet har gåttsaman i ein nasjonal komité, Agenda 2030, somser på korleis universiteta kan bidra til å følge oppFNs berekraftsagenda. Universitetet i Bergen harvore ein pådrivar i dette arbeidet. Universiteta oghøgskulane inkluderer i stadig større grad kunn-skap for og om det grøne skiftet i utdanning ogforsking. Det er likevel mykje arbeid som står attfør berekraftsperspektivet er tilstrekkeleg inte-grert i utdanningar og studieprogram.

I tillegg til å ha meir fokus på at innhaldet iutdanning og forsking skal bidra til eit grøntskifte, utviklar institusjonane i større og størregrad ein grøn profil på verksemda si. Dette gjeld ibåde reiseverksemd og dagleg drift av institusjo-nen, utvikling og bruk av campus og bygg. Sam-stundes manglar det gode indikatorar som gjerdet mogleg å samanlikne institusjonanes innsatspå tvers og måle om ambisjonane for klima ogmiljø ved campusane blir innfridde.

Internasjonalt samarbeid og mobilitet

Internasjonalt forskings- og utdanningssamar-beid gir tilgang på viktig kunnskap frå heile verda,bidreg til å heve kvaliteten i norsk forsking ogutdanning, og gir internasjonal erfaring og kom-petanse. Alt dette er viktig for å auke evna tilomstilling og verdiskaping. Det var ei utfordring åfå god nok deltaking i dei første åra av programpe-rioden til EUs rammeprogram for forsking og inn-ovasjon (Horisont 2020), og EUs program forutdanning, opplæring, ungdom og idrett (Eras-mus+), men deltakinga har betra seg. Sidan mars2018 har den samla deltakinga i Horisont 2020 inn-fridd ambisjonen til regjeringa om at minst 2 pst.av midlane skal gå til norske mottakarar, og permars 2019 var talet 2,2 pst. Utvekslinga gjennomErasmus+ har auka frå 2014. Samstundes er detframleis viktig å arbeide for å halde deltakingaoppe.

Forskingsinstitutt

Norske forskingsinstitutt har ein unik posisjonsom leverandør og formidlar av forsking til bruka-


rar. Derfor er sektoren sentral for innovasjon oggrønt skifte, men politikken som gjeld instituttsek-toren, er uoversiktleg. For å få det beste ut av sek-toren treng ein eit heilskapleg grunnlag for insti-tuttpolitikken. Det ligg òg til rette for at fleire avinstitutta kan auke deltakinga si i Horisont 2020,men dei med lågast basisfinansiering oppleverutfordringar med å dekke den ekstra utgifta somdeltakinga fører med seg.

Open tilgang til forskingsresultat

Ope tilgjengelege forskingsresultat og forskings-data vil kunne sikre betre kunnskapsutvikling ogbidra til meir bruk av kunnskap, til livslanglæring, omstilling og innovasjon, men for mykjeav forskingsresultata ligg i dag bak dyre betalings-murar og er utilgjengelege for samfunnet. Inter-nasjonale forlagshus som er i ein monopolsitua-sjon, hentar ut store utbyte på bakgrunn av offent-leg finansiert forsking.

For å bidra til at resultat frå forsking blir meirope tilgjengelege, la regjeringa i 2017 fram Nasjo-nale mål og retningslinjer for åpen tilgang til viten-skapelige artikler. Arbeidet med å sikre open til-gang til forskingsresultat tok eit viktig skrittvidare i september 2018, då initiativet Plan S bleilansert. Bak initiativet står cOAlition S, som er eisamanslutning av europeiske forskingsråd, inklu-dert vårt eige Noregs forskingsråd, og andrefinansieringsorgan.

Talet på artiklar frå norske universitet og høg-skular som er ope tilgjengelege i ei eller annaform, har betra seg betydeleg i dei siste åra. Delenartiklar som er publiserte i opne tidsskrift (såkallagull open tilgang), har auka frå 17 til 24 pst. i deisiste fire åra. Inkluderer ein eigenarkivering ogopne einskildartiklar i lukka tidsskrift (såkallagrøn og hybrid open tilgang), har talet auka frå 38til 69 pst. Regjeringa har som mål at alle norskevitskaplege artiklar som er finansierte av offent-lege midlar, skal vere ope tilgjengelege innan2024.


Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgare utdanning

Regjeringa fastsette dei forskingspolitiske priori-teringane sine i Meld. St. 4 (2018–2019) Langtids-plan for forskning og høyere utdanning 2019–2028.Langtidsplanen bidreg til å sikre at samfunnet fårtilgang til oppdatert kunnskap av høg kvalitet, oglegg eit godt grunnlag for at forskinga og den

høgare utdanninga kan bidra til innovasjon oggrønt skifte. FNs berekraftsmål utgjer ei viktigramme for prioriteringane i planen. Mestepartenav den målretta finansieringa av forsking inæringslivet og forsking for grøn omstilling kjemfrå andre departement, mellom anna departe-menta med sektoransvar for næringsliv, energi,miljø, landbruk, fisk, mat og transport. Sjå del III,kap. 5 for ei samla oversikt over korleis regjeringavil følge opp langtidsplanen.

Kunnskapsdepartementet finansierer tiltaksom bidreg til at utdanninga og forskinga blir eidrivkraft for omstilling og grønt skifte gjennomgrunnløyvingar til universitet og høgskular, løy-vingane til norsk deltaking i Horisont 2020, og løy-vingar til sektoroverskridande forsking gjennomForskingsrådet.

Av tiltak over budsjettet til Kunnskapsdeparte-mentet som er målretta mot å følge opp langtids-planen, er følgande særskilt relevante for å bidratil at forsking og høgare utdanning bidreg til inno-vasjon og grønt skifte:– å auke løyvingane til grunnleggande IKT-

forsking for digital transformasjon med 43 mill.kroner (sjå kap. 285, postane 52 og 53 foromtale av tiltaka)

– å auke løyvingane til tiltak for å følge opp opp-trappingsplanen «FoU for fornying og omstil-ling i næringslivet» i langtidsplanen for fors-king og høgare utdanning med 20 mill. kroner(sjå kap. 272, post 50 og kap. 285, post 53)

– å auke løyvingane til polarforsking med15 mill. kroner (sjå kap. 285, post 53)

– å styrke doktorgradsutdanning i IKT-tryggleikog kryptologi for personar som kan få tryg-gingsklarering med 3,9 mill. kroner (sjå kap.285, post 53)

Indikatorar for berekraft og grønt skifte ved norske universitet og høgskular

Miljøambisjonane for grøne campusar og bygg erhøge, men det er få indikatorar til å synleggjereom vi lev opp til ambisjonane, og som dekker heilesektoren. Departementet har derfor gitt AsplanViak i oppdrag å finne gode indikatorar som kansyne klima- og miljøaspekt ved alle campusane.Rapporten vil bli levert innan 2019 og vil gi betrekunnskap om dei spesifikke problema studiesta-dane møter i klima- og miljøsamanheng på nasjo-nalt nivå, og kvar det vil vere viktig å setje inn til-tak. Departementet har òg bede Direktoratet forinternasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgareutdanning (Diku) om å utvikle eit system for åsynleggjere resultat i det grøne skiftet i universi-


tets- og høgskulesektoren. Diku skal ha dialogmed relevante interessentar om utvalet av tema ogkorleis dei skal målast i systemet. Ein første ver-sjon av systemet skal bli lagt fram i 2020.

Kunnskapsgrunnlag for instituttpolitikken

For å legge grunnlaget for ein heilskapleg insti-tuttpolitikk har regjeringa sett ned eit tverrdepar-tementalt prosjekt som gjennomgår politikken forforskingsinstitutta. Det har ikkje tidlegare voregjort ein tilsvarande gjennomgang, med ei slikbreidde i tematikken og som også inkludererinstitutt utanfor basisfinansieringsordninga.

Europeisk forskings-, innovasjons- og utdanningssam-arbeid

Regjeringa legg stor vekt på god norsk deltaking iHorisont 2020 og Erasmus+ som ein vesentleg delav norsk forskings- og høgare utdanningspolitikk,og forventar at arbeidet med å få fleire til å søkeog lykkast med søknadene sine til desse pro-gramma held fram. Det er viktig med stadig stormerksemd på og auka deltaking frå norskeaktørar i rammeprogrammet, for å sikre at vi fram-leis har god utteljing i dette og neste rammepro-gram.

STIM-EU er ei finansieringsordning for for-skingsinstitutt som deltek i Horisont 2020. For atfleire av våre mest konkurransedyktige instituttskal auke deltakinga si i Horisont 2020, har regje-ringa etablert ei prøveordning med å auke støtte-satsane i STIM-EU for dei institutta som i dag harlåg basisfinansiering frå Forskingsrådet. Prøve-ordninga går ut på at desse institutta i 2019 og2020 kan få dekt inntil halvparten av den samlastøtta frå Horisont 2020.

Regjeringa vil i 2020 ta stilling til om Noregskal delta i EUs neste rammeprogram for forskingog innovasjon, Horisont Europa, og EUs nesteprogram for utdanning, ungdom og idrett, Eras-mus+. Det er førebels ikkje kjent kor store utgif-tene ved ei eventuell deltaking vil bli.

Måla for deltakinga i Horisont 2020 og Deteuropeiske forskningsområdet er fastsette i regje-ringas strategi for forskings- og innovasjonssam-arbeidet med EU. Kunnskapsdepartementet harbestilt ein analyse av verknadene av den norskedeltakinga i EUs rammeprogram for forsking oginnovasjon sidan 2010. Målet er å vurdere i kvagrad Noreg når måla i strategien, analysere deisamfunnsøkonomiske effektane av norsk delta-king i rammeprogrammet, og vurdere potensialet

for framtidig deltaking. Analysen skal vere ferdig i2020.

Diku har fått i oppdrag å utarbeide ein rapportkor dei samlar kunnskapsgrunnlag om utbyte avdeltaking i Erasmus+.

Open tilgang til forskingsresultat

Initiativet Plan S for å fremje open tilgang til vit-skaplege publikasjonar blei lansert i 2018. Kjer-nen i Plan S er at medlemmane i initiativet frå ogmed 2021 vil krevje at alle artiklar som er resultatav forsking dei finansierer, skal vere ope tilgjenge-lege straks dei er publiserte.

Internasjonale konsern revurderer no forret-ningsmodellane sine. Dei såkalla publiser-og-les-avtalane som konsortium av norske universitet oghøgskular har inngått med dei store forlaga Wiley,Elsevier, Taylor & Francis og Springer Nature, ergode eksempel på at politikken for open tilgangber frukter. Desse avtalane sikrar at lesetilgangentil tidsskrift som framleis er lukka, blir halden vedlag, samstundes som dei norske artiklane blirpubliserte ope utan auke i prisen. Dette vil føre tilat talet på opne norske artiklar vil auke vidareframover.

Kunnskapsdepartementet sende våren 2019 utpå høyring ei sak om mogleg endring av publise-ringsindikatoren i finansieringssystemet for uni-versitet og høgskular som følge av Plan S. Eitklart fleirtal gjekk inn for å halde indikatoren uen-dra. To hovudargument går igjen mot å gjereendringar for å stimulere til meir open tilgang: atomsynet til forskingskvalitet vil kunne bli svekt,og at andre alternativ vil vere betre for å stimuleretil open tilgang i gode kanalar, til dømes forhand-lingar med dei forlaga som gir ut vitskaplege tids-skrift. Departementet deler desse synspunkta.Publiseringsindikatoren blir derfor ikkje endra.

Mål: Fleire framifrå utdannings- og forskings-miljø


Kvaliteten i norsk høgare utdanning er gjennomgå-ande god, og universiteta og høgskulane jobbargenerelt bra med utvikling av studiekvalitet. Det eri dag mange eksempel på gode, innovative utdan-ningar i Noreg der studentaktiv læring blir teken påalvor, og der fagmiljøet stadig utviklar og forbetrarutdanninga basert på undersøkingar av studentanesine resultat og tilbakemeldingane frå studentar ogfagfellar. Det er også eksempel på at institusjonarhar utvikla såkalla honours-program, som særleger innretta mot å tilby tverrfaglege utdanningar av


framifrå kvalitet. Det er likevel stort behov for å sti-mulere til enno meir utviklingsarbeid for å utvikleframifrå utdanningsmiljø og studietilbod og åspreie kunnskapen frå desse.

Kvaliteten i norsk forsking har utvikla segpositivt i dei siste tiåra, målt ved både siteringarog fagevalueringar. Indikatorrapporten for 2019syner at Noreg er blant dei landa som publiserermest per innbyggar, og norske artiklar blir sitertemeir enn tidlegare samanlikna med verdsgjen-nomsnittet. Dette betyr at norske forskarar no ermeir synlege i det internasjonale forskarsamfun-net enn før. Fagevalueringar i regi av Noregs for-skingsråd syner at den gjennomsnittlege kvalite-ten på norsk forsking er tilfredsstillande, samtidigsom vi har gode fagmiljø som hevdar seg interna-sjonalt – og nokre forskingsmiljø som hevdar seg iverdstoppen. Norske forskarar har lenge hattlågare tilslag enn gjennomsnittet i konkurransenom dei prestisjetunge stipenda frå Det europeiskeforskingsrådet (ERC), men i 2018 gjekk einrekordstor del av stipenda til Noreg.

I lys av kor mykje Noreg investerer i forsking,har vi framleis relativt få forskarar og forskings-miljø på internasjonalt toppnivå. OECDs gjennom-gang av den norske politikken for forsking oghøgare utdanning frå 2017 peika på at ein i detnorske systemet i for liten grad klarer å flytte res-sursar til dei gode fagmiljøa, både internt på insti-tusjonane og mellom dei. Høg gjennomsnittsalderpå norske doktorgradskandidatar er ei utfordring.Det er behov for meir målretta satsing på ungeforskartalent, mellom anna for å bidra til å byggeog halde oppe forskingsmiljø av framifrå kvalitet.


Kvalitetsprogram for framifrå utdanning

Sentera for framifrå undervisning (SFU) er eit vik-tig tiltak for å stimulere til utvikling av fleire fra-mifrå utdanningsmiljø og studieprogram ved insti-tusjonane, og ordninga blir vidareført. Desse sen-tera skal utmerke seg i kvaliteten i eksisterandeutdanning og er viktige for å utvikle, utforske,organisere, dokumentere og spreie gode metodarfor undervisning som andre kan lære av. Dikuutlyser nye SFU-ar om lag kvart tredje år, og i2019 blei det lyst ut midlar til oppretting av 3–4nye senter, med eit årleg tilskot på 4–8 mill. kro-ner per senter over fem år.

Verkemidla for auka vitskapleg kvalitet i Forskings-rådet

Verkemidla i Forskingsrådet for auka vitskaplegkvalitet, slik som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) ogsenter for framifrå forsking (SFF), bidreg til å gidei beste forskarane i alle fag gode høve til åutvikle karrieren og sikre dei beste forskingsmil-jøa gode og meir føreseielege rammer. Desse ver-kemidla har blitt styrkte og vidareutvikla i deisiste åra, og regjeringa vidarefører satsinga pådesse verkemidla.

Regjeringa foreslår å løyve 30 mill. kroner tiltiltak gjennom Forskingsrådet for auka vitskaplegkvalitet, med særleg vekt på forskartalent og fra-mifrå yngre forskarar.

For å sikre at fleire av dei framifrå prosjektafår finansiering, har Forskingsrådet lagt om detinterne styresystemet sitt, innført ei meir likeartasøknadsbehandling og lagt grunnlaget for ei heil-skapleg porteføljestyring. Dette skal bidra til atdei beste prosjekta får finansiering, uavhengig avtema og program.

Styrking av Kavliinstituttet for nevrovitskap

Miljøet som i dag er Kavliinstituttet, blei etablert i1996 av May-Britt Moser og Edvard Moser ogfekk status som «Kavli Institute for Systems Neu-roscience» i 2007. Forskinga ved senteret bleipåskjønt med Nobelprisen i 2014 og blir sett somunikt i norsk samanheng. Regjeringa foreslår12 mill. kroner til Noregs teknisk-naturvitskap-lege universitet for å styrke Kavliinstituttet.

Mål: Fleire har relevant digital kompetanse


Det nye og komplekse informasjonslandskapetmed utstrekt bruk av data og teknologi inneberomfattande utfordringar, både etiske, juridiske ogtryggleiksmessige. Dette stiller auka krav til IKT-kompetanse, kompetanse i sikker bruk av digitaleløysingar, digital dømmekraft og evne til kjeldekri-tikk.

Digital kunnskap og kompetanse er svært vik-tig for å lykkast med omstilling av einskildverk-semder og av heile sektorar. Bruk av IKT ogandre teknologiar gjer det mogleg å møte deistore samfunnsutfordringane på ein betre måte,auke produktivitetsveksten og styrke konkurran-seevna. IKT inngår i nærare 50 pst. av FoU-aktivi-tetane i næringslivet. Samtidig slit ein del av deinye FoU-intensive teknologibedriftene med åvekse. Mangel på IKT-fagleg kompetanse, særleg


i dei største byane, kan vere ei viktig årsak. Til-gang på kompetanse er også ein av dei viktigastefaktorane for at norsk IKT-næring skal vekse, ogfor at vi skal kunne digitalisere privat og offentlegsektor ytterlegare. Det er særskilt behov for avan-sert IKT-kompetanse og IKT-forsking.

Ein analyse i Tilstandsrapport for høyere utdan-ning 2018 viste at ressurssituasjonen for grunn-leggande IKT-forsking ikkje var vesentleg forbe-tra sidan 2012, då evalueringa av grunnleggandeIKT-forsking peika på at Noreg satsar for lite pådenne typen forsking. Forskingsrådets tildelingartil grunnleggande IKT-forsking er på vei oppigjen, men det er framleis behov for midlar til åvidareutvikle informatikk og IKT som fag ogkunnskapsområde.

Regjeringa har auka talet på studieplassar inn-anfor IKT over fleire år, men det er framleis behovfor fleire utdanna kandidatar med spesialisert ogtverrfagleg kompetanse på området. Vidare er detbehov for å utvikle fleire etter- og vidareutdan-ningstilbod retta mot behova i arbeidslivet for opp-datert teknologisk kompetanse. Analysar viser atdet er eit stadig større gap mellom kva samfunnetog arbeidslivet etterspør av IKT-kompetanse ogløysingar, og det akademia kan produsere av kan-didatar og banebrytande forsking.

I profesjonsutdanningane er det særleg viktigat studentane oppøver profesjonsfagleg digitalkompetanse. Ifølge forskrifter for grunnskulelær-arutdanningane skal alle kandidatar ha profe-sjonsfagleg digital kompetanse. I perioden 2017–19 har regjeringa finansiert ei treårig satsing derfem institusjonar har fått midlar til å styrke digita-lisering i grunnskulelærarutdanningane. Pro-sjekta blir avslutta i 2020 og skal dele erfaringarog resultat med andre lærarutdanningsinstitusjo-nar. Diku skal evaluere tiltaket. Når det gjeldhelse- og sosialfagsutdanningane, skaper teknolo-gisk utvikling og krav til digital tryggleik som eindel av den generelle pasienttryggleiken behov forat digital kompetanse blir ein integrert del avhelse- og sosialfagsutdanningane.

På oppdrag frå Justis- og beredskapsdeparte-mentet har NIFU utarbeidd rapporten IKT-sikker-hetskompetanse i arbeidslivet – behov og tilbud(NIFU-rapport 2017–32). NIFU anslår i rapportenat Noreg i 2030 vil mangle over 4 000 personarmed kompetanse i digital tryggleik. Sjølv om detnøyaktige talet er usikkert, tilseier rapporten at vistår overfor eit kompetansegap og større utfor-dringar framover. Rapporten peikar også på atNoreg kan kome til å mangle undervisningsres-sursar i digital tryggleik i universitets- og høgsku-lesektoren.

For at universitet og høgskular skal kunneløyse oppgåvene sine på ein god måte, er det einføresetnad at dei tilsette har tilstrekkeleg digitalkompetanse. Diku-rapporten Digital tilstand2018: digitalisering for utdanningskvalitet peikarpå at fleire fagtilsette ønsker å tilby meir avlærings- og vurderingsformer som utnyttar deimoglegheitene teknologien gir, men dei ønskerseg betre og meir praksisnær opplæring i fagnærog pedagogisk bruk av teknologi og læringsplatt-former for å kunne få til dette.


Styrking av grunnleggande IKT-forsking

Regjeringa foreslår å styrke grunnleggande IKT-forsking for digital transformasjon med 43 mill.kroner. Dette følger opp både opptrappingsplanenTeknologiløft og den langsiktige prioriteringa Mog-leggjerande og industrielle teknologiar i regjeringaslangtidsplan for forsking og høgare utdanning.

Betre integrering av digital kompetanse i høgare utdanning

Kunnskapsdepartementet tildelte 15 mill. kronertil Diku i 2019 for å styrke digitaliseringa i havrela-terte utdanningar ved universitet, høgskular ogfagskular i tråd med behov i arbeidslivet, jf.Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019).

Justis- og beredskapsdepartementet har i sam-arbeid med Kunnskapsdepartementet utarbeiddein nasjonal strategi for digital tryggleikskompe-tanse. Strategien blei lagd fram 30. januar 2019.For å følge opp strategien foreslår Kunnskapsde-partementet å løyve 3,9 mill. kroner til doktor-gradsutdanning i IKT-tryggleik og kryptologi forpersonar som kan få tryggingsklarering.

Kunnskapsdepartementet har i 2019 tildeltDiku ei eingongsløyving på 5 mill. kroner for åstyrke institusjonane sitt arbeid med digitaltryggleik i helse- og sosialfagsutdanningane.

Digitalisering inngår òg tydelegare i læringsut-byteskildringane i dei nye nasjonale retningslin-jene for helse- og sosialfagsutdanningane som erunder utarbeiding. Dette sikrar at alle skal ha digi-tal kompetanse etter avslutta utdanning.

Gjennom Dikus kvalitetsprogram, og særlegprogrammet Digitalisering for læring i høgareutdanning, kan universitet og høgskular søke omstøtte til utforsking og utvikling av pedagogiskpraksis gjennom nettstøtta former for undervis-ning og læring. Slike utviklingsprosjekt bidreg til


å auke den digitale kompetansen hos dei tilsetteved universiteta og høgskulane, noko som hevarkvaliteten på utdanningane. Satsingane er spissa

mot områda aktiv læring, digital vurdering ogdigitale læringsformer i samarbeid med arbeids-livet.

Kap. 260 Universitet og høgskular

Post 50 Statlege universitet og høgskular og post 70 Private høgskular

Mål for 2020

Følgande mål gjeld for universitet og høgskularsom får løyving frå Kunnskapsdepartementet overkap. 260:– høg kvalitet i utdanning og forsking– forsking og utdanning for velferd, verdiskaping

og omstilling– god tilgang til utdanning– effektiv, mangfaldig og solid høgare utdan-

ningssektor og forskingssystem

Universitet og høgskular skal fastsetje sine eignemål og styringsparametrar i tråd med desse måla.I tillegg fastset Kunnskapsdepartementet sty-ringsparametrar på område der institusjonaneskal ha særleg merksemd på resultatutviklinga utfrå nasjonale omsyn.

I 2018 bad departementet universiteta og høg-skulane om synspunkt på måla og innspel til kor-leis dei kan gjerast enklare og betre. Arbeidet ergjort i lys av at departementet gradvis, frå 2016 til2018, har inngått fleirårige utviklingsavtalar meddei statlege institusjonane. Kunnskapsdeparte-mentet vil hauste fleire erfaringar med utviklings-avtalar og evaluere ordninga, før ei eventuell revi-dering av måla.

Rapport for 2018

Høg kvalitet i utdanning og forsking

Utdannings- og forskingsmiljø

Resultata i Studiebarometeret til Nasjonalt organfor kvalitet i utdanninga (NOKUT) frå 2018 viserat studentane alt i alt var nøgde med studiepro-gramma dei deltek i, tilsvarande som i tidlegare

år. Studentane var òg stabilt godt tilfredse medlæringsutbyte, fagleg og sosialt miljø blant studen-tane, og bibliotek og bibliotektenester. Studentanevar i mindre grad nøgde med tilbakemeldingar ogrettleiing frå fagleg tilsette, den administrative til-rettelegginga av studieprogramma, og lokala forundervisning og studiearbeid. Rapporten viser ògat det har vore ein liten nedgang i dei siste åra ikor mange som synest at dei fagleg tilsette harklare forventningar til studentane, og at studiepro-gramma er stimulerande.

I Studiebarometeret for 2018 rapporterte stu-dentane at dei brukte 34,5 timar per veke på fag-lege aktivitetar, om lag det same som for 2014,men ein time mindre enn i 2016. Dette er framleisi gjennomsnitt eit nokså lågt tal, men det er storvariasjon mellom utdanningar. Fagleg tidsbruk erover 40 timar per veke for studentar innanfor foreksempel odontologi og medisin, men under 30timar per veke i utdanningar som sosialfag ogspråk.

Fleire studentar fullfører utdanninga på nor-mert tid. Tilstandsrapporten for høgare utdanningfrå Direktoratet for internasjonalisering og kvali-tetsutvikling i høgare utdanning (Diku) frå 2019viser at 48 pst. av studentane som starta på eitbachelorstudium i 2015, hadde fullført på den nor-merte tida for studiet i 2018. Det er ein auke på 0,7prosenteiningar samanlikna med det føregåandeopptakskullet. På masternivå var det 54 pst. avopptakskullet som hadde fullført på dei normerteto åra, som er ein auke på 1 prosenteining. Tala fråStatistisk sentralbyrå, som dekker ein lengre peri-ode, viser at fullføringa av treårige bachelorutdan-ningar på normert tid auka med nesten 3 prosen-teiningar frå 2013 til 2018. For femårige masterut-danningar gjekk gjennomføringsgraden ned med2 prosenteiningar i same periode, medan han varomtrent lik for toårige masterutdanningar.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

50 Statlege universitet og høgskular 34 374 026 35 632 559 36 902 096

70 Private høgskular 1 464 676 1 578 967 1 686 038

Sum kap. 0260 35 838 702 37 211 526 38 588 134


Gjennomføringa på doktorgradsnivå har auka,men er framleis lågare enn dei nasjonale måla,som er mellom 75 pst. og 85 pst., avhengig av fag-område. I 2018 var det 68 pst. av dei som haddeinngått doktorgradsavtale seks år tidlegare, somhadde disputert for doktorgraden. Det er omtrentsom i 2016, og om lag 2 prosenteiningar høgareenn for 2017.

Det europeiske forskingsrådet (ERC) løyvermidlar til framifrå forskarar uavhengig av tema ogfagfelt, og tildelingar herifrå er eit tydeleg kvali-tetsteikn. I 2018 blei det sett rekord i talet på ERC-stipend til mottakarar i Noreg, og det var førstegong Noreg hadde den høgaste suksessraten iERC av dei nordiske landa. Desse resultata ersærprega for 2018. Totalt for ERC-tildelinganesidan 2007 har Noreg ein lågare suksessrate ennfor programmet totalt, og klart færrast stipend avdei nordiske landa.

I internasjonale samanlikningar har vit-skaplege artiklar med forfattarar frå Noreg høgtgjennomslag i form av kor ofte dei blir siterte avandre forskarar. Noreg er likevel ikkje med igruppa av land med det aller høgaste siteringsni-vået, som mellom anna inkluderer Danmark, Ned-erland og Sveits.

Internasjonalt samspel

Regjeringa har eit mål om at innan 2020 skal20 pst. av studentane som fullfører ein norsk grad,ha hatt eit studieopphald i utlandet på minimum 3månader, jf. Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur forkvalitet i høyere utdanning. På lengre sikt harregjeringa ein ambisjon om 50 pst. studentmobili-tet. Delen studentar som har vore på utveksling,har auka frå 15,4 pst. i 2016 til 16,2 pst. i 2018.

Talet på utreisande studentar på institusjonelleutvekslingsavtalar auka med 7 pst. til om lag 7 000i 2018, medan talet på innreisande utvekslingsstu-dentar auka med 3 pst. til om lag 9 000. Det er detandre året på rad at den årlege auken er større forutreisande studentar og igjen nærmar seg talet påinnreisande studentar.

Regjeringa ønsker at fleire studentar skalutnytte Erasmus+-programmet til å dra på utveks-ling. Sidan 2014 har det vore større auke i utveks-lingsstudentar frå Noreg gjennom dette program-met enn utvekslingsstudentar frå Noreg totaltsett. Det var i 2018 om lag 2 700 norske studentarsom reiste på utveksling i minst tre månader gjen-nom Erasmus+, ikkje langt frå målet på 3 000 stu-dentar. For å gi ytterlegare insentiv til å dra påErasmus+-utveksling blei satsen for resultatbasertutteljing auka i 2017, og er no 50 pst. høgare enn

for andre typar utveksling. I 2018 var det 14 pst.fleire studentar som reiste ut gjennom Erasmus+enn året før.

Talet på internasjonale gradsstudentar i Noregauka til over 9 500 i 2018 etter ein nedgang i dei toføregåande åra. Det er det nest høgaste talet i deisiste ti åra. Delen doktorgradar som blir avlagde iNoreg av personar med utanlandsk statsborgar-skap, har auka med 1–2 prosenteiningar årlegsidan 2011. I 2018 var det derimot ein auke på 3prosenteiningar, og personar med utanlandskstatsborgarskap stod då for 42 pst. av doktorgra-dane som blei avlagde i Noreg.

Av universiteta og høgskulane sine publikasjo-nar som er registrerte i Norsk vitskapsindeks(NVI) frå 2018, hadde 49 pst. internasjonale med-forfattarar. Delen av publikasjonane med interna-sjonalt samarbeid har auka med 1–2 prosenteinin-gar kvart år sidan etableringa av NVI i 2011. Sam-stundes er talet høgare for publikasjonar frå insti-tutt- og helseføretakssektoren, der prosentdelenfor 2018 var høvesvis 54 og 59 pst.

Tildeling av midlar til norske fagmiljø gjennomHorisont 2020 har auka, og ser ut til å ha stabili-sert seg på eit nivå i tråd med ambisjonen til regje-ringa om at 2 pst. av dei konkurranseutsette mid-lane skal gå til norske aktørar. I statistikken permars 2019 stod norske universitet og høgskularfor 0,66 pst. av EU-støtta i Horisont 2020 (i søkna-der som er innstilte til finansiering). Dette er einoppgang frå 0,63 pst. i statistikken per mars 2018.Om lag ein tredel av budsjettet for heile Horisont2020 er framleis ikkje delt ut, og det er derfor vik-tig med stadig stor merksemd og auka deltakingfrå norske universitet og høgskular.


Universiteta og høgskulane er blant dei størsteeigedomsaktørane i statleg sivil sektor og dispo-nerer totalt 3,4 mill. kvadratmeter i 2018. Ein såstor eigedomsmasse treng omfattande vedlike-hald og jamlege oppgraderingar og investeringar.Om lag halvparten er areal som institusjonanesjølve forvaltar. Ein firedel av arealet i sektorenblir forvalta av Statsbygg, og ein firedel av arealablir leigd i den private marknaden.

Statlege byggeprosjekt blir finansierte etterulike modeller. I ordinære byggeprosjekt løyverStortinget midlar til investeringa særskilt overbudsjettet til Kommunal- og moderniseringsde-partementet. I brukarfinansierte byggeprosjekt istatens husleigeordning (tidlegere kalla kurant-prosjekt) blir investeringa dekt av leietakareninnanfor uendra rammeløyving gjennom auka


husleige. Statsbygg er byggherre for desse pro-sjekta. I tillegg kan institusjonane gjennomføre

prosjekt i eigen regi innanfor uendra ramme-løyving.

Figur 4.4 Løyvingar til byggeprosjekt for universitet og høgskular. 2013–18. Mrd. kroner

Igangsetjing er løyvingar over kap. 530, post 31 og kap. 2445, post 31. Vidareføring er løyvingar over kap. 530, post 33 og kap. 2445,post 33. Utstyr er løyvingar over kap. 530, post 45.

Investeringane har lege på eit særskilt høgt nivå iperioden 2016 til 2018, jf. figur 4.4. Dette kjem istor grad av investeringane til nybygget forNoregs miljø- og biovitskaplege universitet ogVeterinærinstituttet på Ås.

I 2018 hadde 13 av 21 statlege institusjonaraktive byggeprosjekt i ulike fasar. Av byggepro-sjekta som blei sette i gang i 2018, var nytt byggfor livsvitskap ved Universitetet i Oslo det største.To store ordinære byggeprosjekt blei ferdigstilte i2018:– Medisin og helsefag ved Universitetet i

Tromsø – Noregs arktiske universitet (investe-ringskostnad 1,3 mrd. kroner)

– Universitetsmuseet i Bergen, midt- og nord-fløy, ved Universitetet i Bergen (investe-ringskostnad 340 mill. kroner)

I tillegg blei det ferdigstilt brukarfinansierte pro-sjekt:– Bragebygget ved Høgskulen på Vestlandet

(investeringskostnad 128 mill. kroner)– Tilbygg til Hulda Garborgs Hus ved Universite-

tet i Stavanger (investeringskostnad 67,3 mill.kroner)

– Diverse ombyggingar ved Arkitektur- ogdesignhøgskolen i Oslo (investeringskostnad67,3 mill. kroner)

Institusjonar som forvaltar eigedommane sinesjølve, har òg sidan 2015 hatt høve til å søke Kunn-skapsdepartementet om midlar til oppgraderings-prosjekt over kap. 260, post 50. Frå 2015 til 2018har departementet tildelt 360 mill. kroner til ulikeprosjekt med ei samla ramme på 1,3 mrd. kroner. I2019 utvida departementet ordninga til å gjeldeogså institusjonar med lokale i statens husleige-ordning.

Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Innovasjon, verdiskaping og samspel med omverda

Universitet og høgskular spelar ei heilt sentralrolle i å utvikle velferdssamfunnet og i verdiska-pinga gjennom kunnskapen som dei ferdigut-danna kandidatane tek med seg. Ei undersøkingsom er utført av Nordisk institutt for studier avinnovasjon, forskning og utdanning (NIFU), viserat arbeidsgivarar i hovudsak er godt nøgde medkompetansen til dei tilsette som nyleg er utdannafrå universitet eller høgskular (NIFU-rapport2019–3). Rapporten viser òg at det er eit utstrektsamarbeid mellom arbeidsgivarar og lærestadar ihøgare utdanning. I alt fire av fem i undersøkingarapporterte om slikt samarbeid, og to av fem avdesse igjen sa at dei planla å auke samarbeidetframover.

0

0,5

1

1,5

2

2,5

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Igangsetjing Vidareføring Utstyr


Studentundersøkinga i Studiebarometeret tilNOKUT for 2018 viser at studentane meinerutdanningane er relevante for arbeidslivet. Gjen-nomsnittsskåren for i kva grad dei opplever at deigjennom studieprogrammet får kompetanse somer viktig i arbeidslivet, er 4,0 på ein skala frå 1 (iliten grad) til 5 (i stor grad). Dei opplever i mindregrad å få informasjon om korleis kompetansenkan bli brukt, og om yrke eller bransjar som errelevante. For desse spørsmåla i undersøkinga erskåren høvesvis 3,3 og 3,4.

Inntektene til bidrags- og oppdragsfinansiertaktivitet frå andre kjelder enn Noregs forskings-råd, regionale forskingsfond og Europakommisjo-nen (BOA-inntektene) auka med 172 mill. kronerfrå 2017 til 3,2 mrd. kroner i 2018. Delen detutgjorde av driftsinntektene på 6,7 pst., innebarein auke på 0,2 prosenteiningar frå 2017. Før dethadde BOA-inntektene som del av totale driftsinn-tekter gått ned ganske jamleg sidan delen var8,2 pst. i 2010.

I 2018 var 69 pst. av dei vitskaplege artiklanefrå den norske universitets- og høgskulesektorenope tilgjengelege i ei eller anna form. Det er einauke på 4 prosenteiningar frå 2017, og på 31 pro-senteiningar frå 2013. Av dei ope tilgjengelegeartiklane var 35 pst. publiserte i opne tidsskrift, og12 pst. var publiserte ope i elles lukka tidsskrift,medan resten var tilgjengelege gjennom eigenar-kivering.

Lærarutdanning

Hausten 2018 starta andre kull i dei nye, femårigegrunnskulelærarutdanningane (GLU) på master-nivå. Dei nye utdanningane har rekruttert bra.Søkartala til lektorutdanninga for trinn 8–13 harauka kvart år, og GLU for trinn 5–10 har òg hatt eigod utvikling. Talet på søkarar til GLU for trinn 1–7 auka i 2018, etter å ha gått ned i 2016 og 2017.Barnehagelærarutdanninga hadde rekordstorauke i talet på søkarar i 2018.

Figur 4.5 Førstevalssøkarar til lærarutdanningar. 2010–19

Kjelde: Samordna opptak

I 2018 blei det uteksaminert om lag like mangekandidatar frå lærarutdanningane som året før.Dette gjeld alle utdanningane med unntak av GLUfor trinn 1–7 og faglærarutdanningane i praktiskeog estetiske fag, der kandidattalet i 2018 gjekk littned, og barnehagelærarutdanninga, der betyde-leg fleire fullførte. Samanlikna med 2014 var taletpå uteksaminerte kandidatar frå alle skulelærarut-danningane samla 13 pst. høgare i 2018 enn i2014.

Eit viktig ledd i oppfølginga av Lærerutdanning2025: nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid ilærerutdanningene i 2018 har vore danninga avpartnarskapar mellom lærarutdanningane ogskule- og barnehageeigarar for å etablere lærar-utdanningsskular og lærarutdanningsbarnehagar.

Dei studentane som starta på den nye femå-rige grunnskulelærarutdanninga (GLU) hausten2017, tek til på det femte studieåret hausten 2021.Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

14 000

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Faglærar

Lektorutdanning for trinn 8–13

Barnehage- og førskulelærarutdanning

Grunnskulelærarutdanning for trinn 5–10

Grunnskulelærarutdanning for trinn 1–7


setje av midlar til dei institusjonane som tilbyr detfemte året i GLU, jf. Innst. 12 S (2018–2019) ogProp. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepartemen-tet.

Universitetsmusea

Fem universitet har eit særskilt nasjonalt ansvarfor å drive museum med vitskaplege samlingar ogpublikumsutstillingar. Samla for desse museaauka publikasjonspoenga med 14 pst. frå 2017 til2018. Det er meir enn for dei universiteta sommusea høyrer til, som auka med 7 pst. samla sett.Omfanget av vitskapleg publisering ved musea eròg relativt stort i høve til talet på faglege årsverk,med 1,6 i 2018, samanlikna med 1,4 for dei femuniversiteta samla.

Det samla besøkstalet ved universitetsmuseavar 1,8 millionar i 2018. Det er ein nedgang påover 3 pst. sidan 2017, som dermed braut eintrend med årlege aukar sidan 2010. Talet på omvi-singar har auka med 500 og på undervisningsopp-legg for skuleklassar med 400.

Universiteta har ansvaret for å sikre og bevaresamlingane for ettertida. Alle musea har verk-semd i verna eller gamle bygg, og dermed utford-ringar med sikring eller bevaring som berre kanløysast med omfattande rehabilitering ellernybygg. Sikringa av magasinareala for dei verdi-fulle vitskaplege samlingane er stort sett som tid-legare, med nokre forbetringar, særleg ved Uni-versitetsmuseet i Bergen. 80 pst. eller meir av are-ala er sikra tilfredsstillande mot brann og tjuverifor dei fleste av musea. Fleire av institusjonanerapporterer at berre mellom 40 og 60 pst. avmagasinareala er tilfredsstillande sikra mot vass-kade.

God tilgang til utdanning

Kapasitet og kompetanse

Aktiviteten ved universitet og høgskular innanforbåde utdanning og forsking har auka år for år overlang tid. I 2018 var det om lag 118 000 kvalifiserteførstevalssøkarar til høgare utdanning, og omhausten var det nesten 259 000 registrerte studen-tar som blir finansierte over statsbudsjettet. Detblei fullført rundt 47 000 gradsgivande utdannin-gar, som er ein auke på over 900 frå året før, og detblei avlagt nesten 1 500 fleire studiepoengeiningar(der ei studiepoengseining tilsvarer den normerteårsproduksjonen på 60 studiepoeng i eit fulltids-studium).

Auken i avlagde studiepoeng og uteksami-nerte studentar i 2018 er likevel lågare enn i deiføregåande åra. Talet på kvalifiserte førstevalssø-karar per studieplass har auka frå 2,0 i 2016–17 til2,1 i 2018. I 2014 var dette talet 1,8. I 2019 gjekktalet på søkarar til høgare utdanning ned for førstegong på ti år, og det var då om lag 112 500 kvalifi-serte førstevalssøkarar.

Ein ny rekord for talet på avlagde doktorgra-dar i eit år blei nådd i 2018 med 1 564 nye doktor-gradar. Etter tre år med nedgang blei det dermedbåde i 2017 og 2018 avlagt rundt 5–6 pst. fleiredoktorgradar frå norske lærestadar. Blant dei nyedoktorane i 2018 var det nøyaktig like mange kvin-ner og menn.

Livslang læring og fleksibel utdanning

Trenden med fleire studentar på studietilbod utan-for campus heldt fram i 2018, og dei var då tilsaman rundt 21 000. Fleire enn 15 000 av dessefølgde nettbasert undervisning, medan resten vari desentraliserte tilbod, der undervisninga skjerutanfor dei ordinære studiestadane, til dømes vedstudiesentera. Sidan 2012 har auken skjedd igruppa med nettbasert undervisning, og det harblitt færre med desentralisert undervisning.


Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdanningssektor og forskingssystem

Tala er avrunda til næraste hundre (forutan doktorgradar og løyving). Søkarar er kvalifiserte søkarar i hovudopptaket. Studentar erregistrerte studentar i haustsemesteret. Kandidatar er fullførte studieprogram, unnateke forskarutdanning og med minimum 120studiepoeng for program for lågare nivå. Tala for studentar, studiepoeng og kandidatar omfattar delen som er finansierte overKunnskapsdepartementets budsjett. Publikasjonsdelar er vitskaplege publikasjonar justerte for talet på forfattarar. Faglege årsverker årsverk i forskings- og undervisningsstillingar. Løyving er den nominelle løyvinga over kap. 260.Kjelder: NSD: Database for statistikk om høgare utdanning og Kunnskapsdepartementet

Effektiv drift og forvaltning

Universitet og statlege høgskular hadde 44,2 mrd.kroner i driftsinntekter i 2018. Løyvinga over kap.260, post 50 utgjorde fire femdelar av dette, med34,4 mrd. kroner.

Universiteta og dei statlege høgskulane haddesamla avsetningar på 3,4 mrd. kroner ved utgan-gen av 2018. Av desse var 2,3 mrd. kroner bundnetil bestemte formål som for eksempel bygg- ogutstyrsinvesteringar, medan 1,1 mrd. kroner varubundne avsetningar. Frå 2017 til 2018 har institu-sjonane redusert dei samla avsetningane med418 mill. kroner og dei ubundne avsetninganemed 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2018utgjorde dei samla avsetningane 9,7 pst. av ram-meløyvinga, men varierer per institusjon frå 3,5 til30,2 pst.

Universiteta og høgskulane er nettobudsjet-terte verksemder. Nettobudsjettering inneber atverksemdene kan disponere løyvinga og alleeksterne inntekter til sitt formål og kan føre overalle ubrukte midlar til neste budsjettår. Det gjer atinstitusjonane kan planlegge og disponere midlartil drift og investeringar i eit fleirårig perspektiv, tildømes for nybygg, utstyr og andre strategiske for-mål. Samtidig inneber nettobudsjettering eit sær-leg ansvar for god styring og kontroll av dei øko-nomiske disposisjonane.

Kunnskapsdepartementet legg avgjerandevekt på at dei statlege institusjonane legg opp akti-

viteten etter budsjetta sine, og universitet og høg-skular med høge avsetningar må derfor sørge forat avsetningane går ned. Departementet finn detlikevel ikkje formålstenleg med ei øvre grense forstørrelsen på avsetningane. Hausten 2018 sendedepartementet brev til åtte institusjonar i sektorenmed ubundne avsetningar på over 10 pst. av løy-vinga, og bad om status i arbeidet med å redusereavsetningane. Departementet vil følge nøye medpå utviklinga i avsetningane på sektornivå og hoskvar institusjon. Sjå òg tabell 4.15 og 4.17 i ved-legg 4.

Private høgskular fekk tilskot på 1,5 mrd. kro-ner over kap. 260, post 70 i 2018. Dei hadde drift-sinntekter på i overkant av 3,5 mrd. kroner, einauke på 2,4 pst. frå 2017. Det samla driftsresultatetfor desse institusjonane var 103 mill. kroner i2018, som er ein reduksjon på 12,2 pst. i høve til2017. På bakgrunn av rekneskap frå 2018 vurde-rer departementet at fleirtalet av dei private insti-tusjonane har god eller middels god økonomi.Nokre få private institusjonar har svak økonomi.Departementet vil følge med på utviklinga hosdesse institusjonane.

Rekruttering, kompetanse og karriere

Samanlikna med året før blei det i 2018 utført3,8 pst. fleire årsverk i undervisnings- og forsk-ingsstillingar, og 0,4 pst. fleire årsverk i admini-strative stillingar. Auken i årsverk har vore større

Tabell 4.18 Ulike indikatorar for universitet og høgskular. 2013 og 2018

2013 2018 Pst. endr. 13/18

Kvalifiserte søkarar 92 300 117 800 28

Studentar 232 700 258 600 11

Studiepoeng 163 400 183 500 12

Uteksaminerte kandidatar 39 100 47 300 21

Doktorgradar 1 524 1 564 3

Publikasjonsdelar 11 200 12 900 15

Faglege årsverk 20 000 24 100 20

Løyving (i mill. kroner) 27 548 35 839 30


for faglege enn for administrative stillingar kvartår sidan 2014, og forskjellen har blitt større kvartår. I 2018 var det 2,6 faglege årsverk per admini-strative årsverk. Det er opp frå 2,4 i 2014 og påsame nivå som i 2010.

Av dei om lag 370 nye professorane i 2018 var40 pst. kvinner, som er ein auke på 10 prosentei-ningar på ti år. Av årsverka i stillingar som dosenteller professor var 31 pst. utførte av kvinner, ogsamla for stillingar som krev doktorgrad eller til-svarande kompetanse, var talet 42 pst. Desse talahar auka med om lag 1 prosenteining årleg overlang tid, slik tilfellet også var i 2018.

Andelen årsverk i stillingar som krev doktor-grad eller tilsvarande kompetanse, har òg aukajamt i lang tid. I 2018 auka talet med 0,4 prosentei-ningar frå året før og var på 74 pst.

I 2018 var under 15 pst. av årsverka utførte avpersonar i mellombelse stillingar. Det er 5 prosent-einingar lågare enn i 2006. Andelen mellombelse stil-lingar gjekk ned frå 2017 både i gruppene av under-visnings- og forskingsstillingar, støttestillingar ogstillingar for saksbehandlarar og utgreiarar. Fordesse stillingane samla har andelen gått ned kvart årsidan 2011. Sjølv om det er positivt at nedgangen einhar sett i dei siste åra, held fram, er omfanget av mel-lombelse stillingar framleis for høgt.

Budsjettforslag for 2020 for postane 50 og 70

Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy-ving på 38,6 mrd. kroner over kap. 260 i 2020. 36,9mrd. kroner går til universitet og statlege høgsku-lar over post 50, og 1,7 mrd. kroner går til privatehøgskular over post 70. Det er lagt til grunn eiprisjustering på 3,2 pst. og ein reduksjon somfølge av reforma for avbyråkratisering og effektivi-sering på 0,5 pst., som utgjer 186,1 mill. kronerover kap. 260, postane 50 og 70 i 2020.

Det resultatbaserte finansieringssystemet

Kunnskapsdepartementet vil auke den resultatba-serte utteljinga av løyvinga med 203,7 mill. kronersom følge av betre resultat på indikatorane i finan-sieringssystemet. Auken er fordelt med 183,8 mill.kroner for universiteta og dei statlege høgskulaneover post 50 og 19,9 mill. kroner til dei privatehøgskulane over post 70.


Kunnskapsdepartementet foreslår å vidareføreløyvinga til oppgradering av bygg for statlege uni-versitet og høgskular med 161 mill. kroner. Depar-

tementet tildeler midlane etter søknad, og forven-tar at institusjonane nyttar minst tilsvarande beløpav rammeløyvinga til det same formålet som densærskilde tildelinga frå departementet.

Helse Sør-Aust og Oslo universitetssjukehushar vedteke å legge ned aktiviteten ved Ullevål sju-kehus og flytte han til Aker og Gaustad. Det inne-ber at Universitetet i Oslo må flytte all den inte-grerte forskings- og undervisningsaktiviteten tildei nye sjukehusbygga på Aker og Gaustad. Uni-versitetet betaler ikkje i dag leige for arealbruk påUllevål, men skal betale husleige for dei nye lokala.Regjeringa foreslår 75 pst. husleigekompensasjontil Universitetet i Oslo. Helse Vest skal bygge nyesimulerings- og undervisningsareal for Universite-tet i Stavanger i nye Stavanger universitetssjuke-hus, og universitetet forpliktar seg til ein langsiktigleigeavtale. Regjeringa foreslår 40 pst. husleige-kompensasjon til Universitetet i Stavanger.

Regjeringa foreslår 40 mill. kroner over budsjet-tet til Kommunal- og moderniseringsdepartemen-tet til Statsbygg sitt arbeid med forprosjekt for nycampus i Trondheim for Noregs teknisk-naturvit-skaplege universitet (NTNU). I tillegg fører Kunn-skapsdepartementet vidare 10 mill. kroner tilNTNU for arbeidet med prosjektet. Ein ny campusi nærleiken av eksisterande bygningsmasse påGløshaugen skal legge til rette for eit tverrfaglegog samlande universitet. Dei humanistiske og sam-funnsvitskaplege miljøa skal flyttast frå Dragvoll, ogkunst-, arkitekt- og musikkutdanningane skal flyt-tast frå spreidde miljø i sentrum av byen. Ei sam-ling av campus bidreg til betre kvalitet i utdanning,forsking, innovasjon, kunst og formidling.

Dei unike samlingane på Vikingtidsmuseet påBygdøy er truga, og det er nødvendig med tiltak forå sikre dei tre vikingskipa og samlingane forkomande generasjonar. Regjeringa foreslår 35 mill.kroner over budsjettet til Kommunal- og moderni-seringsdepartementet til startløyving til Vikingtids-museet ved Universitetet i Oslo. Midlane skal nyt-tast til å starte opp sjølve byggeog rehabiliterings-prosjektet og til brukarutstyr. Bygginga kan der-med starte opp i 2020 og vil etter planen vere ferdigi 2025. Byggeprosjektet med brukarutstyr har eisamla kostnadsramme på 2,4 mrd. kroner og ei sty-ringsramme på 2,1 mrd. kroner (2020-prisar).

Nybygg for Noregs miljø- og biovitskaplege uni-versitet og Veterinærinstituttet er under oppføringog skal etter planen vere ferdigstilt våren 2020.Dette er eit stort og svært komplekst byggepro-sjekt med høge krav til prosjektering og bygging avmellom anna laboratorium, areal til dyrehald, avan-sert medisinskteknisk utstyr og annan forskingsin-frastruktur. Ny ekstern usikkerheitsanalyse frå mai


2019 viser at det er naudsynt å auke kostnads-ramma ut over den eksisterande ramma på7,3 mrd. kroner. Grunnane til dette er utfordringari framdrifta, kompleksiteten i prosjektet og behovfor utfyllande prosjektering. Regjeringa foreslår åauke kostnadsramma til 8 mrd. kroner.

Studieplassar

Regjeringa foreslår å løyve 11,1 mill. kroner til omlag 250 nye studieplassar i 2020. Regjeringa fore-slår òg å vidareføre midlar til studieplassar somStortinget har løyvd midlar til i budsjetta for 2014–19, for å trappe dei opp til løpande opptak av nyekull. Det inneber ein auke i løyvinga med179,8 mill. kroner over kap. 260, post 50 og28 mill. kroner over kap. 260, post 70. Medreknaforslaget for 2020 inneber regjeringas satsing påstudieplassar sidan 2014 ein årleg auka opptakska-pasitet på om lag 5 000 studentar.

Regjeringa peiker på at det er eit stort behovfor arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren, ogforeslår at 75 av dei nye studieplassane går tilhelse- og sosialfagsutdanningane med særleg vektpå sjukepleiarutdanning. I tillegg er det behov forauka kompetanse og omstilling innanfor teknologiog berekraftig utvikling, og regjeringa foreslårderfor at 70 av dei nye plassane går til universitetog høgskular som kan auke utdanningskapasite-ten innanfor desse områda.

Regjeringa vil òg medverke til at tilgangen påutdanning skal kunne møte aukande og skiftandebehov for kompetanse. Samtidig er det ønskeleg atuniversiteta og høgskulane kan ha fleksibilitet i kordei kan gi nye tilbod, for ei lengre eller kortare peri-ode, også utanfor dei sentrale campusane sine. Avdei nye studieplassmidlane i 2020 foreslår derforKunnskapsdepartementet at 4,6 mill. kroner, tilsva-rande om lag 100 plassar, blir lyste ut gjennomDirektoratet for internasjonalisering og kvalitetsut-vikling i høgare utdanning over kap. 272, post 50.

Rekrutteringsstillingar

Kunnskapsdepartementet foreslår 11,8 mill. kro-ner til ni nye rekrutteringsstillingar i 2020 for åfølge opp behovet for auka kompetanse innanforhelsefag og teknologi. Midlane blir tildelte medheilårseffekt allereie frå og med 2020.

Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2019 åløyve midlar til i alt 16 rekrutteringsstillingar vedUniversitetet i Stavanger, VID vitenskapelige høg-skole, Fjellhaug Internasjonale Høgskole og Høy-skolen for ledelse og teologi. Kunnskapsdeparte-mentet foreslår ein heilårseffekt av desse stillin-

gane med 3,5 mill. kroner på kap. 260, post 50 og10,5 mill. kroner på post 70.

Struktur i i universitets- og høgskulesektoren

Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve totalt15 mill. kroner til å følge opp strukturendringar isektoren. Av desse foreslår Kunnskapsdeparte-mentet ei varig auke på 5 mill. kroner til Nord uni-versitet til arbeidet for å styrke kvaliteten ettersamanslåinga. Vidare foreslår departementet5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKT og fel-lestenester i høgare utdanning og forsking forarbeid med samanslåing og omorganisering i2020. Kunnskapsdepartementet foreslår derfor åflytte 5 mill. kroner frå kap. 260, post 50 til kap.273, post 50 i 2020.

Kavliinstituttet for nevrovitskap

Kunnskapsdepartementet foreslår 12 mill. kronertil Noregs teknisk-naturvitskaplege universitetover kap. 260, post 50 for å styrke Kavliinstituttet.Tiltaket følger opp målet i langtidsplanen for for-sking og høgare utdanning om å utvikle fagmiljøav framifrå kvalitet. Midlane har som vilkår atbåde May-Britt Moser og Edvard Moser er aktiveforskarar ved instituttet, og fell bort eller blirhalverte viss det ikkje lenger er tilfellet. Tiltaketvil elles bli vurdert på nytt kvart femte år.

University of the Arctic

For å styrke og utvide mobilitetsordninga«north2north» for studentar og tilsette gjennomUniversity of the Arctic (UArctic), slik at ho ògkan omfatte dei sørnorske universiteta, foreslårdepartementet å tildele 4 mill. kroner til Universi-tetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet.

Lærarutdanning

Grunnskulelærarutdanninga i sør- og lulesamiskblei etablert i 2019. Fagmiljøa i sør- og lulesamisker små og sårbare, og det er behov for langsiktigrekruttering og fagleg oppbygging. Kunnskapsde-partementet foreslår å auke løyvinga til Nord uni-versitet med 5 mill. kroner til dette formålet.

Kunnskapsdepartementet har sidan 2011finansiert 200 studieplassar til vidareutdanning irettleiing av nyutdanna lærarar. Som oppfølgingav Meld. St. 21 (2016–2017) Lærelyst – tidlig inn-sats og kvalitet i skolen og Lærerutdanning 2025:nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærer-utdanningene har regjeringa i samarbeid med


relevante partar utvikla nasjonale rammer for rett-leiing av nyutdanna nytilsette lærarar. Utdannings-direktoratet skal få ansvaret for å finansiere utdan-ninga, og har lyst ut oppdrag om å tilby rettleiarut-danning. Det inneber at midlane til rettleiarutdan-ningar skal flyttast frå Kunnskapsdepartementettil Utdanningsdirektoratet. Departementet fore-slår derfor å flytte 7,8 mill. kroner frå kap. 260,post 50 til kap. 226, post 22.

Andre saker

I budsjettet for 2019 løyvde Stortinget 10 mill. kro-ner til ei pilotordning for kommunal praksis ihelse- og sosialfagsutdanningane over kap. 260,post 50. Direktoratet for internasjonalisering ogkvalitetsutvikling i høgare utdanning fekk i opp-gåve å utarbeide ei pilotordning. Kunnskapsdepar-

tementet foreslår derfor å flytte 10,3 mill. kronerfrå kap. 260, post 50 til kap. 272, post 50.

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte fleiremindre oppgåver til universitet og høgskular. Uni-versitetet i Bergen får ansvaret for drift og utvik-ling av Kart i skulen, Miljølære.no og tidsskriftetNordic Journal of Digital Literacy. Det er derforbehov for å flytte til saman 3 mill. kroner frå kap.226, post 21 til kap. 260, post 50. OsloMet – stor-byuniversitetet får ansvar for drift og utvikling avSkolekassa.no, LEXIN og Bildetema, og det blirflytta til saman 4,9 mill. kroner frå kap. 220, post 21og kap. 226, post 21 til kap. 260, post 50.

Høyskolen Kristiania tok i september 2019over verksemda til Norges dansehøyskole ogMusikkteaterhøyskolen. Tilskotet til desse institu-sjonane er derfor samla i tilskotet til HøyskolenKristiania.

Kap. 270 Studentvelferd

Post 71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet

Posten omfattar midlar til Fulbright-programmetog Association of Norwegian Students Abroad(ANSA). ANSA er studentsamskipnaden fornorske studentar i utlandet. Fulbright-program-met gir stipend til særleg kvalifiserte forskarar ogstudentar på høgare grads nivå i Noreg og USA tilå studere og forske i det andre landet. Løyvingablei flytta i statsbudsjettet for 2019 til kap. 280,post 50. Som følge av ny programkategori 07.60Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- ogpoststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 272, post 50. Sjå der forbudsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

I 2018 tildelte Kunnskapsdepartementet 8,6 mill.kroner til Fulbright-programmet. Løyvinga har

medverka til internasjonal mobilitet for studentarog forskarar. Til saman 49 nordmenn fekk i 2018–19 stipend over dette programmet til opphald vedamerikanske institusjonar: 30 studentar på mas-ter- eller ph.d.-nivå og 19 forskarar. 38 ameri-kanske stipendmottakarar fekk finansiert opphaldi Noreg; av desse var 16 studentar og 16 forskarar.

ANSA fekk tildelt 9,6 mill. kroner til arbeidmed studentvelferd og informasjonsverksemd forstudentar i utlandet og for dei som planlegg slikutdanning. Dei utvida tilbodet om studentvelferdfor norske utanlandsstudentar og hadde i 2018 einmedlemsvekst på 9 pst. til om lag 8 600 medlem-mar. I 2018 la ANSA vekt på å betre dei digitaletenestene for å gjere informasjon om studium iutlandet og søknadsprosessar lettare tilgjengeleg.På grunn av ein auke i førespurnader om mentalhelse utvida dei tilbodet om psykologtenester.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

71 Tilrettelegging for internasjonal mobilitet 18 151

74 Tilskot til velferdsarbeid 88 043

75 Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast 262 811 662 779 822 442

Sum kap. 0270 369 005 662 779 822 442


Post 74 Tilskot til velferdsarbeid

Posten omfattar tilskot til det generelle velferdsar-beidet til studentsamskipnadene og tilskot tillandsomfattande interesseorganisasjonar for stu-dentar. Løyvinga blei flytta i statsbudsjettet for2019 til kap. 280, post 50. Som følge av ny pro-gramkategori 07.60 Høgare utdanning og forskingog ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunn-skapsdepartementet å flytte løyvinga til nytt kap.272, post 50. Sjå der for budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

I 2018 tildelte departementet 88 mill. kroner i vel-ferdstilskot til 14 studentsamskipnader med tilsaman om lag 245 000 medlemmar og til 4 lands-omfattande interesseorganisasjonar for studentar.Studentsamskipnadene spelar ei viktig rolle for åbidra til høg studiekvalitet gjennom tilbod ogtenester som kan betre studiekvardagen. Detgjeld til dømes ulike helsetilbod, tilgang til tre-ningsanlegg, kulturaktivitetar, tilbod til student-barnehagar og kafeteriaer.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018(SHoT) viste at studentar opplever større psykiskbelastning enn ungdom generelt. Det er variasjoni kor tilfredse studentane er med helsetilbodet tilsamskipnadene. Delen studentar som er ganskeeller særs nøgde med helsetilbodet, varierer frå70 pst. til 25 pst., og studentane er mest tilfredse idei store byane som Oslo, Bergen, Tromsø ogTrondheim.

Stortinget har løyvd 18 mill. kroner i perioden2016–19 til å lette arbeidet med fusjonar og oppde-ling av samskipnader. Samskipnader i fusjonspro-sess fekk òg forsterka utteljing i fordelinga av vel-ferdsmidlar. Talet på samskipnader er redusert frå25 i 2009 til 14.

Landsomfattande interesseorganisasjonar forstudentar fekk i 2018 utbetalt 8 mill. kroner. Dessevar– Norsk studentorganisasjon– Organisasjon for norske fagskolestudenter– International Students’ Union of Norway– Stipendiatorganisasjonene i Norge

Tilskotet har medverka til drift av organisasjonaneog til å fremje interessene til studentane mellomanna gjennom deltaking i faste styre og råd,offentleg utvals- og utgreiingsarbeid, høyringsfrå-segner og offentlege debattar på vegner av stu-dentane.

Post 75 Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast

Posten omfattar midlar til studentsamskipnadene,og i særskilde tilfelle studentbustadstiftingar, forkjøp, ombygging, oppføring og rehabilitering avstudentbustadar. Studentbustadane skal vere eitsupplement til den private bustadmarknaden.Husbanken forvaltar tilskota for Kunnskapsdepar-tementet.

Mål for 2020

Rimelege og tilgjengelege bustadar for studentar.

Rapport for 2018

I 2018 gav Kunnskapsdepartementet tilsegn omtilskot til 2 188 hybeleiningar etter at kostnads-ramma og tilskotssatsane blei auka i sambandmed Revidert nasjonalbudsjett 2018. Alle tilseg-nene gjaldt bygging av nye studentbustadar. Til-delinga for 2018 skjedde først på hausten, og detvar berre prosjektet Heltne 2 i Volda som blei setti gang same år.

I samband med behandlinga av Revidert nasjo-nalbudsjett 2018 vedtok Stortinget å auke kost-nadsramma og tilskotssatsane, jf. Innst. 400 S(2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018).Endringane var nødvendige for å auke takten ibygging av studentbustadar, som hadde gått ned idei siste par åra. Årsaka til nedgangen var mellomanna at kostnadsrammene og tilskotssatsane ikkjehadde blitt justerte sidan 2014. I 2018 blei det fer-digstilt 1 533 hybeleiningar, som er ein auke på230 hybeleiningar frå 2017. For heile landet erdekningsgraden på studentbustadar på om lag15 pst. Dekningsgraden varierer mellom studie-stadane. For eksempel er dekningsgraden i Osloog Akershus på 13,6 pst., medan han på Ås er32 pst. Det er ikkje eit mål å ha like stor deknings-grad alle stadar då behovet vil variere mellomanna avhengig av tilbodet på den private leige-marknaden.

Kunnskapsdepartementet sette ned ei arbeids-gruppe i april 2018 som har gått gjennom reglarog rutinar for tilskotsordninga. Arbeidsgruppaleverte i desember 2018 ein rapport med anbefa-lingar om endringar som departementet no har tilvurdering.


Regjeringa har høge ambisjonar for å bygge nyestudentbustadar og foreslår tilsegn om tilskot til


2 200 nye hybeleiningar i 2020. Regjeringa foreslårei løyving på 822 mill. kroner i 2020 som skal dekkeforventa utbetaling til både gamle og nye tilsegner.Midlane blir normalt betalte ut over tre år.

Kostnadsramma og tilskotssatsen blir justertemed forventa prisvekst. I 2020 vil kostnadsramma

vere 955 700 kroner i pressområda og 902 600 kro-ner elles. Tilskotssatsen vil i 2020 vere 361 000kroner i pressområda og 308 000 kroner elles.

Det er behov for ei tilsegnsfullmakt på830 mill. kroner på posten, jf. forslag til vedtak IIInr. 1.

Kap. 271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga


Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 280, post 01 til nytt kap. 271,post 01. Posten omfattar driftsutgifter for Nasjo-nalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT),som er eit fagleg uavhengig statleg forvaltningsor-gan under Kunnskapsdepartementet. NOKUT haransvar for akkreditering av og tilsyn med kvalite-ten i høgare utdanning og fagskuleutdanning, ogfor godkjenning av utanlandsk utdanning. Sjå kap.280, post 01 for rapport for 2018.

Mål for 2020

– Alle utdanningar ved universitet, høgskular ogfagskular tilfredsstiller nasjonale kvalitetskrav,og flest mogleg held eit høgt internasjonaltnivå.

– Universitet, høgskular, fagskular og student-samskipnader forstår og etterlever regelver-ket.

– Sektoren og samfunnet er godt informerte omkvaliteten ved universitet og høgskular oghøgare yrkesfagleg utdanning.

– Utanlandsk utdanning og kompetanse kaneffektivt takast i bruk i Noreg.

– NOKUT har god arbeidsdeling og samordningmed andre organ i forvaltninga.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på174,8 mill. kroner over kap. 271, post 01. Det er

lagt til grunn ei prisjustering på 2 pst. og einreduksjon som følge av reforma for avbyråkratise-ring og effektivisering på 0,5 pst.

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusereløyvinga til NOKUT med 1,9 mill. kroner som einøkonomisk gevinst av omorganiseringa av densentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte-mentet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018).

Forslaget omfattar ei flytting av totalt 2,8 mill.kroner frå kap. 220, post 01 og kap. 226, post 21 tilkap. 270, post 01 for å samle heile godkjenningspro-sessen av lærarar, morsmålslærarar og styrarar ogpedagogiske leiarar i barnehagen hos NOKUT.

Departementet foreslår at løyvinga på post 01kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3271, post 02. Sjå forslag til vedtak II nr. 1.


Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 280, post 21 til nytt kap. 271,post 21. Posten omfattar utgifter til oppgåver derNOKUT får midlar frå eksterne kjelder. Sjå kap.280, post 21 for rapport for 2018. Utgifter ut overløyvinga på kap. 271, post 21 føreset meirinntektpå kap. 3271, post 01.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på10 000 kroner, som kan overskridast mot tilsva-rande meirinntekt på kap. 3271, post 01, jf. forslagtil vedtak II nr. 2.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


21 Særskilde driftsutgifter 10

Sum kap. 0271 174 831


Kap. 3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 3280, postane 01 og 02 til

nytt kap. 3271, postane 01 og 02. Løyvingane gjeldinntekter NOKUT får frå prosjektverksemd, kursog konferansar.

Kap. 272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 280, post 50 til nytt kap. 272,post 50. Posten omfattar løyvinga til Direktoratetfor internasjonalisering og kvalitetsutvikling ihøgare utdanning (Diku), som er eit forvaltnings-organ under Kunnskapsdepartementet. Diku haransvar for å fremje utvikling av kvaliteten i høgareutdanning og høgare yrkesfagleg utdanning og forå styrke internasjonalt samarbeid og utveksling iheile utdanningsløpet. Posten omfattar bådedriftsmidlar til Diku og midlar til program og til-skot som Diku forvaltar. Frå 2021 vil departemen-tet foreslå løyvinga til administrasjonskostnaderover ein eigen post.

Etter omorganiseringa og flytting av oppgåveri kunnskapssektoren i 2018 og 2019 har Diku ògansvar for forvaltning av:– tilskot til internasjonale organisasjonar

– tilskot til internasjonale utdannings- og samar-beidsprogram for både grunnopplæringa oghøgare utdanning

– tilskot til studieopphald i utlandet– den nordiske avtalen om gjensidig tilgang til

høgare utdanning– kvalitetsprogramma for høgare utdanning,

inkludert senter for framifrå utdanning, ogprogram for kunstnarleg utviklingsarbeid

– tilskot til studentsamskipnader og landsomfat-tande interesseorganisasjonar for studentar

– tilskot til utvikling av høgare yrkesfaglegutdanning

Sjå kap. 280, post 50 for rapport for 2018.

Mål for 2020

– Universitet, høgskular og fagskular levererhøgt kompetente kandidatar til arbeidsliv ogsamfunn.

– Deltakinga til norske opplæringsaktørar i inter-nasjonalt samarbeid bidreg til å oppfylle kvali-tetsmål i grunnopplæringa.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Inntekter frå oppdrag 10


Sum kap. 3271 627

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning 601 000

Sum kap. 0272 601 000


– Norske elevar og studentar tek del i eit interna-sjonalt læringsmiljø.

– Utdanningsmyndigheiter og -institusjonar nyt-tar oppdatert kunnskap om kvalitet i utdan-ninga til å utvikle politikk, leiing og undervis-ning.

– Diku har god arbeidsdeling og samordningmed andre organ i forvaltninga.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på601 mill. kroner over kap. 272, post 50. Det er lagttil grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og ein reduk-sjon som følge av reforma for avbyråkratiseringog effektivisering på 0,5 pst.

Forslaget inneber å auke løyvinga til Diku med55 mill. kroner for å styrke Dikus kvalitetspro-gram. Tiltaket er ei oppfølging av opptrappingspla-nen for kvalitet i høgare utdanning i langtidspla-nen for forsking og høgare utdanning 2019–28.15 mill. kroner av desse midlane skal gå til tiltakfor å auke internasjonal studentmobilitet. 20 mill.kroner av midlane skal gå til tiltak for å aukearbeidslivsrelevans inkludert praksis. Deiresterande 20 mill. kronene skal gå til å styrkepraksis i kommunesektoren for helse- og sosial-fagsstudentar.

Regjeringa foreslår å løyve 9,5 mill. kroner i2020 til fellesprosjekt mellom høgare utdan-ningsinstitusjonar og næringsliv som har som for-mål å utvikle utdanningane. Betre samarbeid mel-lom lærestader og næringsliv, bruk av arbeidsli-vets kompetanse i utdanningane, entreprenørskapog praksis er viktige element for å oppnå meirFoU i næringslivet og forskingsbasert innovasjon.Prosjekta kan rettast mot eksisterande utdannin-gar eller til å utvikle nye tilbod. Tiltaket er ei opp-følging av opptrappingsplanen for FoU i næringsli-vet i langtidsplanen for forsking og høgare utdan-ning. Løyvinga er eittårig.

Regjeringa har sett i gang kompetansereformaLære heile livet og legg i den samanhengen ògvekt på å utvikle studietilbod for å møte skiftandebehov over tid, og tilbod som òg tek omsyn tilbehovet for fleksible utdanningstilbod som er til-gjengelege utanfor campus. Sjå òg kategori 07.50.I samband med behandlinga av Revidert nasjonal-budsjett 2019 løyvde Stortinget 20 mill. kroner ibåde 2019 og 2020 til utvikling av studietilbod, jf.Innst. 391 S (2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Desse blir fordelte av Diku gjennom ei ord-ning der universitet og høgskular kan søke ommidlar til å utvikle fleksible studietilbod tilgjenge-lege utanfor campus. Ordninga blir ført vidare i

2020. I tillegg foreslår Kunnskapsdepartementetat av 11,1 mill. kroner til nye studieplassar i bud-sjettet for 2020 skal 4,6 mill. kroner, tilsvarandeom lag 100 nye studieplassar, tildelast gjennom eisøknadsbasert ordning i Diku. Det vil bli lagt sær-leg vekt på behova innanfor helse, teknologi oggrønt skifte.

Dette kjem i tillegg til at Diku i 2019 starta eiforsøksordning på 10 mill. kroner der universitetog høgskular kan søke om midlar til drift av fleksi-ble vidareutdanningar. Målgruppa for vidareut-danningstilboda er verksemder og sysselsettesom har behov for endra og ny kompetanse somfølge av mellom anna digitalisering og det grøneskiftet. Kunnskapsdepartementet foreslår å aukeløyvinga til denne ordninga til 36 mill. kroner i2020.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2018(SHoT) viste at studentar er meir plaga av psy-kiske helselidingar enn resten av befolkninga.Departementet vil omprioritere 10. mill. kroner avmidlane til studentsamskipnadene for å gjennom-føre ei levekårsundersøking blant studentar.

Kunnskapsdepartementet foreslår at tilskotettil studentsamskipnadene i 2020 blir om lag74 mill. kroner, og at løyvinga til landsomfattandeinteresseorganisasjonar for studentar blir førtvidare på same nivå med om lag 8 mill. kroner.

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusereløyvinga til Diku med 2,3 mill. kroner som einøkonomisk gevinst av omorganiseringa av densentrale forvaltninga under Kunnskapsdeparte-mentet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018).

Sekretariatet for Nasjonalt fagskuleråd blei 1.januar 2019 overført frå Kompetanse Noreg tilDiku. For å samle midlane til sekretariatsarbeidetforeslår departementet å flytte 2 mill. kroner fråkap. 241, post 21 under programkategori 07.40Høgare yrkesfagleg utdanning og 1 mill. kronerfrå kap. 256, post 01 under programkategori 07.50Kompetansepolitikk og livslang læring til kap.272, post 50.

Regjeringa foreslår å overføre midlane til ogansvaret for norsklektorane i Russland frå Utan-riksdepartementet til Kunnskapsdepartementetfrå og med 2020. Norsklektorane i Russland er til-sette i mellombelse stillingar ved russiske lære-stadar i ein periode frå eitt og opptil fem år ogunderviser gjerne i emne om norsk språk, littera-tur, samfunn og kultur. I 2011 blei det bestemt atordninga skulle overførast til Kunnskapsdeparte-mentet, med unntak av midlar til aktivitetar i Russ-land frå kap. 118, post 70 på budsjettet til Utanriks-departementet. Regjeringa ser det som hensikts-messig at Kunnskapsdepartementet også overtek


ansvaret for sendelektorane i Russland. Regje-ringa foreslår derfor å overføre 2,4 mill. kroner fråUtanriksdepartementets kap. 118, post 70 tilKunnskapsdepartementets kap. 272, post 50.

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte mid-lane til og ansvaret for tiltaket eTwinning fråUtdanningsdirektoratet til Diku frå 2020. eTwin-ning er ein del av Erasmus+-programmet, som sti-mulerer til samarbeid mellom skular i Europa vedhjelp av IKT, og gjer det mogleg for lærarar åutvikle sin eigen digitale kompetanse. Departe-mentet foreslår å flytte 0,6 mill. kroner frå kap.220, post 01 til kap. 272, post 50.

I tillegg til midlane over kap. 272 får Diku løy-vingar over følgande andre kapittel og postar påKunnskapsdepartementets budsjett:– EUs utdannings-, opplærings-, ungdoms- og

idrettsprogram: kap. 288, post 74– oppfølging av Panorama-strategien: kap. 288,

post 21– driftstilskot og utviklingsmidlar til fagskular,

og midlar til prosjekt for fagskulesektoren:kap. 240, postane 60 og 61 og kap. 241, post 21over programkategori 07.40 Høgare yrkesfag-leg utdanning

– kvalitetsfremjande tiltak for praksis i lærarut-danningane: kap. 275, post 21

Kap. 273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

Post 50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og poststruk-tur foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte løy-vinga på kap. 280, post 51 til nytt kap. 273, post 50.Posten omfattar løyvinga til Unit – Direktoratet forIKT og fellestenester i høgare utdanning og fors-king, som er eit forvaltningsorgan under Kunn-skapsdepartementet. Unit har ansvar for nasjonalsamordning og forvaltning på IKT-området ihøgare utdanning og forsking. Etter omorganise-ringa og flyttinga av oppgåver i kunnskapssektoreni 2018 og 2019 har Unit òg ansvar for tilskotet tilUNINETT AS, den årlege kontingenten for Noregsdeltaking i NORDUnet, vitnemåls- og karakterpor-talen og vitnemålsdatabasen.


Mål for 2020

– Digitale tenester til universitets- og høgskule-sektoren er godt samordna og styrte.

– God tilgang til fellestenester som er innovative,effektive og har høg kvalitet for høgare utdan-nings- og forskingssektoren.

– Styrkt informasjonstryggleik og personverninnanfor høgare utdanning og forsking.

– Meir open forsking.– Unit har god arbeidsdeling og samordning

med andre organ i forvaltninga.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på164,5 mill. kroner over kap. 273, post 50. Det erlagt til grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og einreduksjon som følge av reforma for avbyråkratise-ring og effektivisering på 0,5 pst.

Forslaget inneber ein eingongsauke i 2020 på5 mill. kroner for å bidra til å finansiere nye oppgå-ver som følge av samanslåinga og omorganise-ringa av verksemda.

Kunnskapsdepartementet foreslår å redusereløyvinga til Unit med 2,2 mill. kroner som ein øko-nomisk gevinst av omorganiseringa av den sen-trale forvaltninga under Kunnskapsdepartemen-tet i 2018, jf. omtale i Prop. 85 S (2017–2018).

Unit har inngått avtale med Direktoratet forøkonomistyring (DFØ) om at DFØ skal ta overfleire økonomitenester. Som følge av dette fore-slår departementet å overføre 120 000 kroner fråkap. 273, post 50 til Finansdepartementets kap.1605, post 01.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495

Sum kap. 0273 164 495


Kap. 274 Universitetssenteret på Svalbard

Post 70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 280, post 71 til nytt kap. 274,post 70. Posten omfattar tilskot til Universitetssen-teret på Svalbard AS (UNIS). Sjå kap. 280, post 71for rapport for 2018.

Mål for 2020

Høg kvalitet i utdanning og forsking knytt til Sval-bards plassering i eit høgarktisk område.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på139,8 mill. kroner over kap. 274, post 70. Det erlagt til grunn ei prisjustering på 3,2 pst. og einreduksjon som følge av reforma for avbyråkratise-ring og effektivisering på 0,5 pst.

Kap. 275 Tiltak for høgare utdanning og forsking


Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvingane på kap. 281, post 01 og kap. 287,postane 21 og 53 til nytt kap. 275, post 21. Postaneomfattar midlar til ulike tiltak og prosjekt innanforhøgare utdanning og forsking. Løyvinga kan nyt-tast under kap. 275, post 21 når midlane er til stat-lege aktørar, og under kap. 275, post 70 for tilskottil ikkje-statlege aktørar. Sjå postane som midlaneer flytta frå, for rapport for 2018.

Delar av løyvinga kan nyttast til lønn og andreutgifter for tilsette i Kunnskapsdepartementet.

Mål for 2020

Høg kvalitet og samordning innanfor høgareutdanning og forsking.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy-ving på 179,8 mill. kroner på kap. 275, post 21. Iforslaget inngår det ein reduksjon på til saman34,7 mill. kroner som kjem av flytting til andrekapittel og postar.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga tilNorsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) for å spreieforskingsbasert informasjon om internasjonale til-høve, særleg til barn og unge, med 5,2 mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 139 842

Sum kap. 0274 139 842

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 179 803

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 9 514

70 Tilskot, kan nyttast under post 21 97 304

Sum kap. 0275 286 621


Departementet foreslår å vidareføre løyvingapå 17,5 mill. kroner til Unit – Direktoratet for IKTog fellestenester i høgare utdanning og forskingtil program for informasjonstryggleik i universi-tets- og høgskulesektoren.

Departementet foreslår å auke løyvingane tilkvalitetsfremjande arbeid med praksis i lærarutdan-ningane med 36,3 mill. kroner, slik at samla løyvingtil formålet blir 80,8 mill. kroner. Av den foreslåtteauken skal 15 mill. kroner lysast ut gjennom Diku tilprosjekt for å styrke kvaliteten i praksis i lærarut-danningane. Resten skal gå til partnarskapar i lærar-utdanningane, slik at løyvinga til denne satsinga blirtotalt 65,8 mill. kroner. Partnarskapane blir inngåttemellom ein lærestad med lærarutdanning og einlokal lærararbeidsgivar, og inkluderer forsking ogutprøvande praksis i enten ein skule, barnehageeller kulturskule. Den auka løyvinga vil bidra til atinstitusjonane kan vidareutvikle og utvide arbeidet,mellom anna til også å omfatte barnehagelærarut-danninga. Departementet foreslår òg å setje av 2,5mill. kroner til arbeidet med ny femårig lærarutdan-ning i praktiske og estetiske fag.

Søkinga til lærarutdanningane har gradvisbetra seg, og Kunnskapsdepartementet vil ikkjevidareføre ordninga med forkurs i matematikk forlærarstudentar i 2020, slik ho er i dag. Kunnskaps-departementet vil hausten 2019 etter samarbeidmed relevante aktørar fordele 10 mill. kroner somblei løyvde i forbindelse med behandlinga av Revi-dert nasjonalbudsjett 2019 til tiltak for å rekrut-tere fleire kvalifiserte søkarar til lærarutdanninga.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på4,4 mill. kroner til vidare utvikling av tilboda om kom-pletterande utdanning primært for flyktningar someit treårig prosjekt ved OsloMet – storbyuniversitetetog Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet.

Departementet foreslår å vidareføre løyvinga på5 mill. kroner til arbeidet for å utvikle nasjonale ret-ningslinjer for helse- og sosialfagsutdanningane.

Departementet foreslår å vidareføre løyvingapå 38,5 mill. kroner til MARKOM2020 for å styrkedei maritime profesjonsutdanningane og fagskule-utdanningane. Dette er det siste prosjektåret forMARKOM2020. Regjeringa vil i 2020 legge framei ny stortingsmelding om den maritime politik-ken og vil i den samanhengen vurdere den vidaresatsinga på maritim kompetanse.

Departementet foreslår å tildele 2 mill. kronertil eit prøveprosjekt om betre tilgang til studielitte-ratur for studentar med funksjonsnedsettingarsom gir lesevanskar, i regi av Norsk lyd- og blinde-skriftbibliotek og Høgskolen i Innlandet.

I tillegg foreslår departementet midlar overkap. 275, post 21 til mellom anna arbeidet med

gjennomgang av regelverket for universitet oghøgskular, den europeiske studentundersøkingaEurostudent VII, arbeidet med forskingsprisar ogandre mindre tiltak.

I 2018 og 2019 tildelte Kunnskapsdepartemen-tet 20 mill. kroner til Universitetet i Tromsø –Noregs arktiske universitet til oppgradering avforskingsfartøyet Helmer Hanssen. Oppgrade-ringa, som var eit sentralt bidrag til prioriteringaHav i langtidsplanen, er no avslutta. I tråd med tid-legare omtale i statsbudsjetta for 2018 og 2019foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte 20 mill.kroner tilbake til løyvinga til Noregs forskingsrådover kap. 285, post 54.


Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 281, post 45 til nytt kap. 275,post 45. Posten omfattar midlar til investeringar iutstyr og vedlikehald i sektoren. Sjå kap. 281, post45 for rapport for 2018.

Mål for 2020

Godt utstyr og vedlikehald i universitets- og høg-skulesektoren.


Kunnskapsdepartementet foreslår ei løyving på9,5 mill. kroner over kap. 275, post 45. Av desseforeslår departementet å tildele 5 mill. kroner tilKunsthøgskolen i Oslo for å fornye verkstads- ogsceneutstyr og 4,5 mill. kroner til OsloMet – stor-byuniversitetet for digitale og tekniske verktøy tilCampus Kjeller.

Post 70 Tilskot, kan nyttast under post 21

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga på kap. 281, postane 70 og 78 ogdelar av løyvinga på kap. 287, post 71 til nytt kap.275, post 70. Sjå postane som midlane er flytta frå,for rapport for 2018.

Mål for 2020

Høg kvalitet og samordning innanfor høgareutdanning og forsking.



Kunnskapsdepartementet foreslår ei samla løy-ving på 97,3 mill. kroner over kap. 275, post 70 tilmellom anna følgande tiltak:– Akademiet for yngre forskere: 2,2 mill. kroner– Centre International de Mathématiques Pures

et Appliquées (CIMPA): 0,3 mill. kroner– Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

(DKNVS): 3,3 mill. kroner– Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA):

9,6 mill. kroner– Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA):

0,6 mill. kroner– Høgskolesenteret i Kristiansund AS: 8,5 mill.

kroner– Nordisk institutt for studier av innovasjon,

forskning og utdanning (NIFU) for Kandida-tundersøkinga: 2,7 mill. kroner

– Norsk senter for forskingsdata AS (NSD) forDatabase for statistikk om høgare utdanning:18,8 mill. kroner

– Scholars at Risk Norge: 0,7 mill. kroner– Senter for grunnforskning (CAS): 22,4 mill.

kroner– Lister Kompetanse AS: 1 mill. kroner– Samfunnsøkonomisk analyse AS til evaluering

av norsk deltaking i Horisont 2020: 0,8 mill.kroner

– Universitets- og høgskolerådet for den gene-relle verksemda: 20,9 mill. kroner

– Universitets- og høgskolerådet for arbeidet iNasjonalt råd for lærarutdanning med retnings-linjer for lærarutdanningane: 2 mill. kroner

– Universitets- og høgskolerådet for å styrkearbeidet med IKT-tryggleik, praksis og kvaliteti ingeniør- og teknologiutdanninga: 2 mill. kro-ner

Kap. 3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet å

flytte løyvinga på kap. 3281, post 02 til nytt kap.3275, post 01.

Kap. 280 Felles einingar

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Inntekter frå oppdrag 10

Sum kap. 3275 10

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 140 196 170 786

21 Særskilde driftsutgifter 10 375 10

50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsut-vikling i høgare utdanning 158 931 450 293

51 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 95 091 157 654

71 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 138 349 136 187

72 Tilskot til UNINETT 27 546

73 Tilskot til NORDUnet, kan overførast 35 444

Sum kap. 0280 605 932 914 930



Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 271, post 01. Sjå der formål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

I 2018 har Nasjonalt organ for kvalitet i utdan-ninga (NOKUT) halde fram med å prøve ut ein nymodell for tilsyn med det systematiske kvalitetsar-beidet til universiteta og høgskulane. NOKUT haròg gjennomført fleire tematiske tilsyn. Resultatafrå tilsyna har vore til stor nytte for både sektorenog departementet, mellom anna for å førebu ei nystortingsmelding om internasjonal mobilitet ihøgare utdanning.

NOKUT har gitt Kunnskapsdepartementetviktig støtte til å få på plass ein global UNESCO-konvensjon og til å følge opp Europarådets pro-sjekt med flyktningpass, European QualificationsPassport for Refugees, som departementet ògstøttar økonomisk. Sjølv om talet på søknader omgenerell godkjenning av høgare utdanning hargått ned frå 2017 til 2018, har ikkje saksbehand-lingstida for desse sakene blitt tilsvarande redu-sert.

NOKUT har i 2018 arbeidd med å etablere eigodkjenningsordning for utanlandsk fagskuleut-danning som kom på plass 1. januar 2019. NOKUThar kartlagt og greidd ut om aktuelle kvalifikasjo-nar frå dei landa der søkinga truleg vil vere størst.

I 2018 har NOKUT utvida godkjenningsord-ninga for fag- og yrkesopplæring til å omfatteutdanning som kokk, institusjonskokk, hudpleiarog bilmekanikar. Ordninga dekker no til saman 19ulike kvalifikasjonar frå Baltikum, Polen og Tysk-land. NOKUT gjennomførte ei undersøking i 2018som viste at godkjenning frå NOKUT har bidregetil høgare lønn og meir ansvar for arbeidsoppgå-ver.

Kunnskap om tilstanden i sektoren har voregodt formidla gjennom fleire arrangement og rap-portar. Studentbarometeret for høgare utdanninghar no blitt utført i så mange år at det gir eit godtgrunnlag for analysar. I 2018 gjennomførteNOKUT for første gong ei studentundersøking forfagskuleutdanning i studiebarometeret for fagsku-lestudentar.

I 2018 blei ansvaret for tilsyn med private høg-skular, fagskular og studentsamskipnader over-ført frå Kunnskapsdepartementet til NOKUT.Dette har bidrege til å styrke NOKUTs juridiske

kompetanse og kapasitet innanfor tilsyn og for-valtning av regelverk. NOKUT har òg overtekeansvaret for å følge opp ei rekke forskrifter innan-for høgare utdanning og fagskuleutdanning.


Posten omfattar utgifter til oppgåver der NOKUTfår midlar frå eksterne kjelder. Som følge av nyprogramkategori 07.60 Høgare utdanning og fors-king og ny kapittel- og poststruktur foreslår Kunn-skapsdepartementet å flytte løyvinga til kap. 271,post 21. Sjå der for budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Det blei i 2018 ført ei meirutgift på 10,4 mill. kro-ner på posten som blir dekt av meirinntekta påkap. 3280, post 01, jf. meirinntektsfullmakta.

Post 50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 272, post 50. Sjå der formål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning hadde sitt første årsom nytt direktorat i 2018 etter samanslåinga avSenter for internasjonalisering av utdanning,Noregsuniversitetet og Program for kunstnarlegutviklingsarbeid. Diku fekk ansvar for utvikling avkvaliteten i høgare utdanning og høgare yrkesfag-leg utdanning og for styrkt internasjonalt samar-beid og utveksling i heile utdanningsløpet.

Dikus kvalitetsprogram er ei samlenemning påmidlar til utlysing som er forvalta av Diku og inn-retta mot kvalitet i høgare utdanning, og somerstattar det tidlegare namnet Nasjonal arena forkvalitet i høgare utdanning. Utviklinga av kvalitets-programma har vore ei sentral oppgåve for Diku i2018. I 2018 blei Dikus kvalitetsprogram utvidamed eit nyutvikla Program for studentaktiv læring.Programmet fekk stor søkning, og fleire institu-sjonar arbeidde strategisk for å utvikle dei besteprosjekta og nå opp i konkurransen om midlane. Ikvalitetsprogramma inngår også ordninga senterfor framifrå utdanning (SFU), som Diku overtokforvaltninga av i 2018, og førebudde utlysing avmidlar til nye senter i 2019.


Erasmus+ stod for nesten halvparten av alle til-skotsmidlar Diku tildelte i 2018. Omtrent halvpar-ten blei tildelt til høgare utdanningsinstitusjonar,omtrent halvparten til andre utdanningsnivå. Dikuhar arbeidd systematisk for å auke norsk delta-king og effektiv utnytting. Diku kan mellom annavise til auke i mobilitetstala for elevar, studentarog tilsette i 2018. Diku har òg analysert tildelin-gane frå programmet til høgskulane og universi-teta i perioden 2014–19 og gitt råd for auka mobili-tet og samarbeid.

Diku har arbeidd godt med å styrke utdan-ningssamarbeidet med prioriterte land. Pano-rama-strategien er regjeringas strategi for høgareutdannings- og forskingssamarbeid med Brasil,India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika. I 2018har Diku mellom anna bidrege med analysar avkorleis samarbeidet med Kina og Sør-Afrika børutviklast. Søkartala til UTFORSK, ei ordning somblir forvalta av Diku for å fremje internasjonaltutdanningssamarbeid med Panorama-landa, harvore stabilt høge. Det var i 2018 også særlegmerksemd på Frankrike, med gjennomføringa avFrankrikekonferansen 2018 og markeringa av 100års-jubileet for norsk-fransk utdanningssamar-beid.

Diku har òg arbeidd godt med digitaliseringfor læring i høgare utdanning. Dei har mellomanna gjennomført ei ny utlysing i programmetDigitalisering for læring i høgare utdanning, somfekk søknader for tre gongar så mykje som deiutlyste midlane. Diku har òg bidrege til kvalitet iutdanninga gjennom spreiing av kunnskap omdigitalisering gjennom vitskaplege artiklar, nasjo-nale ekspertgrupper, rapportar og andre publika-sjonar.

Program for kunstnarleg utviklingsarbeid er iomstilling, på grunn av etableringa av den nyegraden ph.d. i kunstnarleg utviklingsarbeid i 2018og fordi nokre stipendiatstillingar har blitt lagdetil institusjonane. Diku har i samarbeid medStockholms konstnärliga högskola i 2018 føre-budd eit nytt tidsskrift for formidling av kunstnar-leg utviklingsarbeid i ulike format: VIS – NordicJournal for Artistic Research.

Post 51 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking


flytte løyvinga til nytt kap. 273, post 50. Sjå der formål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Unit hadde sitt første år som nytt direktorat i 2018etter samanslåinga av BIBSYS, CERES og delar avUNINETT AS. Unit leverte i 2018 gode og stabiletenester på eit breitt spekter innanfor høgareutdanning og forsking. Fleire av dei nasjonale stu-dieadministrative systema er kritisk viktige forgjennomføring av opptak, undervisning og eksa-men. Fellessystema for fag- og forskingsbibliotekgir tilgang til gode bibliotektenester på ein kost-nadseffektiv måte.

Statistikken om vitskapleg publisering i Norskvitskapsindeks blei produsert innan tidsfristaneog nytta i finansieringssystema i universitets- oghøgskulesektoren, instituttsektoren og dei regio-nale helseføretaka. Unit har gjort fleire forbetrin-gar av forskingsinformasjonssystemet Cristin,mellom anna med nye løysingar for å rapportereinn vitskaplege publikasjonar og for integrasjonmed andre system. Testar viser at dei nye løysin-gane gjer det lettare for brukarane å rapporterekorrekt. Stadig fleire institusjonar hentar ut ogbruker informasjon frå Cristin og forenklar der-med forskingsadministrative oppgåver.

Unit har i 2018 i samarbeid med universitet,høgskular, forskingsinstitutt og helseføretak etab-lert ein ny styringsmodell for å sikre ein tydelegmedverknad frå brukarane av tenestene til Unit,vareta interessene til institusjonane og oppnå einasjonal samordning på IKT-området innanforhøgare utdanning og forsking. Styringsmodelleninkluderer eit overordna Digitaliseringsstyre, dertoppleiarar frå mange ulike verksemder innanforforsking og høgare utdanning er representerte,og som har fleire rådgivande fagutval.

Unit har i 2018 gjennomført forhandlingarmed dei største akademiske forlaga, og har lagtvekt på at avtalane skal føre til overgang til openpublisering i tråd med dei nasjonale måla og ret-ningslinjene for open tilgang til vitskaplege artik-lar. Forhandlingane har leia fram til fleire avtalarsom gir tilgang til å lese abonnementstidsskriftaog til å publisere ope i desse utan auka kostnader.

Unit tilbyr tenester for å dokumentere og deleforskingsdata og digitale læringsressursar, sominkluderer løysingar for datahandteringsplanar ogidentifikatorar (DOI). Nokre få institusjonar harteke i bruk løysingane, og Unit er i dialog medfleire institusjonar om å ta i bruk desse tenestene.


Post 71 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard

Posten omfattar tilskot til Universitetssenteret påSvalbard AS (UNIS). Som følge av ny programka-tegori 07.60 Høgare utdanning og forsking og nykapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde-partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 274, post70. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

UNIS tilbyr høgare utdanning og driv forsking avhøg kvalitet, og utnyttar plasseringa på Svalbard tilå utvikle seg som eit internasjonalt leiande senterfor arktiske studium og forsking. Til saman 772 stu-dentar hadde kortare eller lengre opphald ved sen-teret, og stod for til saman 218 studentårsverk. Deter ein liten nedgang frå 2017. UNIS held fram medå utvikle studietilbodet, med sikte på at studentarkan få undervisning gjennom heile semester ellerfleire år. UNIS medverkar i ei rekke forskingspro-sjekt og i vitskaplege publikasjonar. I 2018 med-verka senteret i 171 publikasjonar, og stod for24 pst. av forfattaradressene på desse.

Post 72 Tilskot til UNINETT

Posten omfattar driftstilskot til UNINETT AS. Løy-vinga blei flytta i statsbudsjettet for 2019 til kap.280, post 51. Som følge av ny programkategori07.60 Høgare utdanning og forsking og ny kapit-tel- og poststruktur foreslår Kunnskapsdeparte-mentet å flytte løyvinga til nytt kap. 273, post 50.Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Som ledd i omorganiseringa av dei sentraladmi-nistrative oppgåvene i kunnskapssektoren i 2018

blei 34 årsverk overførte frå UNINETT til Unit –Direktoratet for IKT og fellestenester i høgareutdanning og forsking. Oppgåvene som blei flytta,inkluderte undervisningsnære og administrativesystem, og UNINETT blei etter endringa eit meirreindyrka infrastrukturselskap.

UNINETT tilbyr eit landsomfattande datanettav høg kvalitet, som òg koplar brukarane i kunn-skapssektoren til internasjonale forskingsnett. Tilsaman 142 verksemder, hovudsakleg forskings-og utdanningsinstitusjonar, fekk levert nettilkny-ting av UNINETT i 2018. Datanettet er under sta-dig oppgradering for å kunne handtere størredatamengder og tilfredsstille høgare krav frå bru-karane.

Post 73 Tilskot til NORDUnet, kan overførast

Løyvinga dekker den norske kontingenten for del-taking i NORDUnet. Løyvinga blei flytta i stats-budsjettet for 2019 til kap. 280, post 51. Som følgeav ny programkategori 07.60 Høgare utdanningog forsking og ny kapittel- og poststruktur fore-slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga tilnytt kap. 273, post 50. Sjå der for mål og budsjett-forslag for 2020.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet betaler ein årleg kon-tingent for Noregs deltaking i NORDUnet. Kontin-genten utgjorde 35,4 mill. kroner i 2018. NORDU-net er eit samarbeid mellom forskingsnetta i deinordiske landa om koplingar til internasjonalenettverk. Det er meir kostnadseffektivt enn omkvart land skulle ha operert åleine, og det girbetre høve til å påverke utforminga av løysingar idet internasjonale akademiske nettverket. I 2018har ei utviding av datanettet gjort sambandet tilAsia betre.

Kap. 3280 Felles einingar

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-

struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvingane til kap. 3271, jf. kap. 271.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Inntekter frå oppdrag 10 375 10

02 Salsinntekter o.a. 324 601

Sum kap. 3280 10 699 611


Kap. 281 Felles tiltak for universitet og høgskular

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70

Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjektinnanfor høgare utdanning og forsking. Som følgeav ny programkategori 07.60 Høgare utdanningog forsking og ny kapittel- og poststruktur fore-slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga tilnytt kap. 275, post 21. Sjå der for mål og budsjett-forslag for 2020.

Rapport for 2018

Høg kvalitet i utdanning og forsking

I 2018 fekk til saman 8 senter for framifrå utdan-ning (SFU) tildelt midlar frå departementet påbakgrunn av tilrådingane frå Nasjonalt organ forkvalitet i utdanninga (NOKUT). Ordninga med-verkar til at arbeidet med kvalitetsforbetring erblitt meir systematisk handsama av leiinga vednorske universitet og høgskular. Nye utviklings-prosjekt har blitt starta opp, og sentera har ført tilbetre samarbeid mellom fagmiljø, pedagogikkfa-get og studieadministrasjon.

I 2018 var tiltaka for lærarutdanninga i strate-gien Lærerutdanning 2025 i gang. Partnarskaps-samarbeid har starta ved alle dei nye grunnskule-lærarutdanningane og vil bidra til auka kvalitet ipraksis og betre samarbeid. Det er satsa på tiltakfor å rekruttere fleire studentar, med særleg vektpå menn og studentar med innvandrarbakgrunn.Fem institusjonar er i gang med eit treårig pro-sjekt for å styrke digitalisering i lærarutdanninga.Forkurs i matematikk for opptak til lærarutdan-ning blei gjennomført for tredje gong.

Tiltaka i strategien treng tid til å verke før einkan vente full effekt for kvalitet og rekruttering,men ein kan sjå ei positiv utvikling. I 2018 var detein stor auke i søkartal til lærarutdanningane, ogstudentane er betre kvalifiserte.

Ordningane for internasjonalt samarbeid somer forvalta av Direktoratet for internasjonaliseringog kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku)med løyving frå posten, har bidrege til å styrkesamarbeidsrelasjonar innanfor utdanning og for-sking. Dette gjeld tiltak som følger opp Panorama-strategien for samarbeid med Brasil, India, Japan,Kina, Russland og Sør-Afrika, og ordninga Part-narskapsprogram for globalt akademisk samar-beid (NORPART). NORPART-ordninga støttarlangsiktig akademisk samarbeid og gjensidig stu-dentutveksling mellom høgare utdanningsinstitu-sjonar i Noreg og utviklingsland og blei ført vidarei 2018. I 2018 tildelte Diku 122 mill. kroner til 25nye femårige NORPART-prosjekt. I utlysinga i2018 blei det stilt eit endå tydelegare krav om atalle prosjekt skal inkludere planar for gjensidigstudentmobilitet, med eit betydeleg antal studen-tar frå utviklingsland til Noreg på opphald som erlengre enn tre månader.

NOKUT har arbeidd vidare med nasjonaldeleksamen, og vurderer at fagmiljøa er meirbevisste på korleis vurderingsprinsipp og eksa-men kan nyttast for å auke kvaliteten i undervis-ninga.

I 2018 har nasjonale retningslinjer for tilsaman 20 helse- og sosialfagsutdanningar voreunder utarbeiding. Det er etablert prosjektgrup-per for desse med representantar frå utdannin-gane innanfor helse- og velferdsfag, tenestene ogstudentar.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter, kan nyttast under post 70 354 011 195 742

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast 11 300 9 282

50 Tilskot til Noregs forskingsråd 223 457 234 107

70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01 68 764 36 309

73 Tilskot til internasjonale program 65 650

78 Tilskot til Universitets- og høgskolerådet 12 509 20 321

Sum kap. 0281 735 691 495 761


Forsking og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling

Kunnskapsdepartementet tildelte midlar til MAR-KOM2020, som er eit samarbeidsprosjekt formaritim kompetanse. Prosjektet har styrkt kvalite-ten og samarbeidet i maritim fagskuleutdanningog høgare utdanning, rekruttering, forskarutdan-ning og samarbeid med næringsliv på feltet.

Departementet tildelte midlar til Universiteteti Tromsø – Noregs arktiske universitet til oppgra-dering av forskingsfartøyet Helmer Hanssen, somer viktig for forsking og undervisning i nordom-råda. Vidare tildelte departementet midlar tilbevarings- og sikringsprosjektet Saving OsebergII, som har utvikla kunnskap om konservering,bevaring og god forvaltning av gjenstandar fråvikingtida. Arbeidet med oppgradering og vidare-utvikling av nasjonal vitnemålsdatabase og vitne-måls- og karakterportalen i Unit – Direktoratet forIKT og fellestenester i høgare utdanning og for-sking blei ført vidare.

God tilgang til utdanning

Kunnskapsdepartementet tildelte midlar til Oslo-Met – storbyuniversitetet for å utvikle komplette-rande utdanning for flyktningar som har høgareutdanning frå heimlandet, slik at flyktningane skalkunne bruke kompetansen sin til å kome raskt ut iarbeidslivet. Det er positive erfaringar med utdan-ningane, men det er framleis naudsynt med einsærskild innsats for å spreie informasjon om tilbo-det og for tilpassa språkopplæring som kan gjeresøkarane kvalifiserte. Det trengst òg gode prak-sisplassar i kompletterande utdanning for ingeni-ørar.

Departementet tildelte i 2018 midlar til totalt73 nye rekrutteringsstillingar over kap. 281. Avdesse blei 52 stillingar tildelte universitet og høg-skular over post 01, og 21 stillingar blei tildelteSIMULA over post 70. Stillingane gjekk til fagom-råda kunst, yrkesfaglærarutdanning og IKT medsærleg vekt på IKT-tryggleik medrekna krypto-logi. I tillegg tildelte departementet åtte rekrutte-ringsstillingar over kap. 260, postane 50 og 70. Avdesse blei fem stillingar tildelte innanfor yrkes-faglærarutdanning.

Effektiv, mangfaldig og solid høgare utdannings-sektor og forskingssystem

Unit overtok i 2018 nokre oppgåver og tilsette fråUNINETT AS, og fekk tildelt midlar til ei felles

nasjonal nettskyteneste og betre administrativetenester for universitets- og høgskulesektoren.

Kunnskapsdepartementet oppretta i 2017 ei nyeining for tilsyn med private høgskular, fagskularog studentsamskipnader. Tilsynseininga blei over-ført til NOKUT 1. september 2018. Sjå òg omtaleunder kap. 280, post 01.

Departementet tildelte midlar til fleire evalue-ringar og utgreiingsoppdrag som har bidrege tileit betre grunnlag for å nå måla for posten.


Posten omfattar midlar til investeringar i utstyr ogvedlikehald i sektoren. Som følge av ny program-kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking ogny kapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde-partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 275, post45. Sjå der for mål og budsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet tildelte i 2018 midlanetil institusjonar på Sør- og Vestlandet. Dei har bid-rege til investeringar i nytt og oppgradering aveksisterande utstyr ved Universitetet i Agder, Uni-versitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Høg-skulen på Vestlandet og Høgskulen i Volda.

Post 50 Tilskot til Noregs forskingsråd

Posten omfattar midlar til program og tiltak i Fors-kingsrådet som skal styrke verksemda til universi-tet og høgskular eller kunnskapsgrunnlaget forpolitikken. Som følge av ny programkategori 07.60Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- ogpoststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til kap. 285, postane 52 og 53 og tilkap. 201, post 21. Sjå der for budsjettforslag for2020.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet tildelte midlar overkap. 281, post 50 til desse ordningane og prog-ramma i Noregs forskingsråd:– nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d.– tiltak for grunnskulelærarutdanning– Forskingsbasert nyskaping (FORNY2020)– Forskingskompetanse for utvalde profesjons-

utdanningar (PROFESJON)– Forskingsbasert innovasjon i regionane (FOR-

REGION)


– Forskarskolane i arkeologi og biosystematikkved universitetsmusea (UNI-MUSEER)

– Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferd-stenester (HELSEVEL)

– Forsking og innovasjon i utdanningssektoren(FINNUT)

Ordningane for nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d. medverkar til å styrke samarbeidet mellomforskingsinstitusjonar og bedrifter og mellomforskingsinstitusjonar og offentleg sektor.Nærings-ph.d.-ordninga har bidrege med om lag400 ph.d.-kandidatar i næringslivet, noko som erviktig for å auke kapasiteten til å bruke forsking iutviklinga av verksemdene. Porteføljen av offent-leg sektor-ph.d. frå 2014 til i dag dekker no eitbreitt spekter av tema- og sektorområde. Utdan-ningssektoren har flest prosjekt (25), tett følgt avhelse og omsorg (23). Interessa og søkartala forbegge ordningane held fram med å vekse.

Resultata av Forskingsrådets verkemiddel forauka kommersiell bruk av offentleg finansierteforskingsresultat i Noreg (FORNY) viser òg ihovudsak ei god utvikling i dei seinaste åra. Fors-kingsrådet rapporterer mellom anna om ein auke ipatent frå forskingsmiljø som har fått støtte fråFORNY-programmet – frå 163 patent i 2013 til 261i 2018.

Post 70 Andre overføringar, kan nyttast under post 01

Posten omfattar midlar til ulike tiltak og prosjektinnanfor høgare utdanning og forsking. Som følgeav ny programkategori 07.60 Høgare utdanningog forsking og ny kapittel- og poststruktur fore-slår Kunnskapsdepartementet å flytte løyvinga tilnytt kap. 275, post 70. Sjå der for mål og budsjett-forslag for 2020.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet utbetalte til saman 68,8mill. kroner over kap. 281, post 70:– Association of Norwegian Students Abroad

(ANSA) for oppfølging av Tyskland-strategi:1 mill. kroner

– Høgskolesenteret i Kristiansund: 8,5 mill. kro-ner

– International Council for Open and DistanceEducation: 2,7 mill. kroner

– NLA Høgskolen for finansiering av forkurs imatematikk for opptak til lærarutdanning ogarbeidet med partnarskapar i grunnskulelær-arutdanninga: 2,4 mill. kroner

– Nordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning for Kandidatundersø-kinga: 2,7 mill. kroner

– Norsk senter for forskingsdata for drift ogutvikling av database for statistikk om høgareutdanning: 19,7 mill. kroner

– SIMULA for rekrutteringsstillingar: 8,6 mill.kroner

– Universitets- og høgskolerådet til Nasjonalt rådfor lærarutdanning: 6 mill. kroner

– Universitets- og høgskolerådet for Komité forkjønnsbalanse og mangfold i forskning:5,1 mill. kroner

– Universitets- og høgskolerådet for arbeidet ipubliseringsutvalet med vitskapleg publiseringog publiseringsindikator: 2,1 mill. kroner

– Universitets- og høgskolerådet for styrking avIKT-tryggleik i teknologiutdanningane: 1 mill.kroner

– SAKS-midlar til Barratt Due musikkinstitutt –Høyskoleavdelingen og Unge talenter: 1 mill.kroner

– SAKS-midlar til Høyskolen Kristiania: 7 mill.kroner

– SAKS-midlar til VID vitenskapelige høgskole:1 mill. kroner

Løyvinga finansierer fleire tiltak som har gitt eitviktig grunnlag for informasjon om høgare utdan-ning og forsking som er naudsynt for både depar-tementet og aktørane i sektoren for å heve kvalite-ten. Det gjeld Database for statistikk om høgareutdanning, som er drifta av Norsk senter for fors-kingsdata, arbeidet ved publiseringsutvalet underUniversitets- og høgskolerådet og kandidatunder-søkingane, som er utførte av Nordisk institutt forstudier av innovasjon, forskning og utdanning.

Vidare finansierte løyvinga i 2018 tiltak for lær-arutdanningane. Universitets- og høgskolerådethar sidan 2014 hatt ansvar for å utvikle nasjonaleretningslinjer for lærarutdanningane, og i 2018blei retningslinjene for alle dei åtte lærarutdannin-gane ferdigstilte. Retningslinjene med felles stan-dardar om kva som er god lærarutdanning, erutvikla av fagmiljøa sjølve, og er ei viktig hjelp forlærestadane i utviklinga av utdanningane.

Komité for kjønnsbalanse og mangfold iforskning har gitt viktige høyringsfråsegner for åvareta formåla i mandatet sitt, mellom anna omseksuell trakassering, og innspel om varetakingav kjønnsbalanse og kjønnsperspektiv i EUs nesterammeprogram for forsking og innovasjon.

Løyvinga finansierte i 2018 òg tiltak for flek-sible studietilbod, gjennom International Councilfor Open and Distance Education og Høgskole-


senteret i Kristiansund. Høgskolesenteret i Kristi-ansund fekk i 2018 eit tilskot på 8,5 mill. kroner tilordinær drift og mindre investeringar i utstyr oginventar. Styret for Høgskolesenteret i Kristian-sund hadde ved utgangen av 2018 sett av i alt11 mill. kroner av statstilskotet i 2018 og delar aveigenkapitalen til tiltak i 2019. Studietilboda vedsenteret blei i 2018 gitte av Høgskolen i Molde ogHøgskulen på Vestlandet.

Post 73 Tilskot til internasjonale program

Løyvinga dekker godtgjersle til dei andre nor-diske landa for studentar som er busette i Noregog studerer i desse landa. Godtgjersla følger avden nordiske avtalen om gjensidig tilgang tilhøgare utdanning.

Løyvinga blei flytta i statsbudsjettet for 2019 tilkap. 280, post 50. Som følge av ny programkate-gori 07.60 Høgare utdanning og forsking og nykapittel- og poststruktur foreslår Kunnskapsde-partementet å flytte løyvinga til nytt kap. 272, post50.

Rapport for 2018

Dei nordiske landa er populære studiestadar fornorske studentar, og har gjennomgåande høgareutdanningstilbod av høg kvalitet. I studieåret2017–18 studerte 3 027 norske studentar i dei nor-

diske avtalelanda, og 1 193 studentar frå dei nor-diske avtalelanda studerte i Noreg. Dette erhøvesvis 129 færre og 16 fleire enn året før.

Post 78 Tilskot til Universitets- og høgskolerådet

Posten omfattar driftstilskot til Universitets- oghøgskolerådet (UHR) og midlar til aktivitet somer koordinert gjennom rådet. Som følge av nyprogramkategori 07.60 Høgare utdanning og for-sking og ny kapittel- og poststruktur foreslårKunnskapsdepartementet å flytte løyvinga til nyttkap. 275, post 70. Sjå der for budsjettforslag for2020.

Rapport for 2018

UHR fremjar samordning mellom universitet oghøgskular innanfor høgare utdanning, forsking,formidling og ressursforvaltning. I 2018 har UHRbidrege med innspel til pågåande arbeid i Kunn-skapsdepartementet om stortingsmeldingar, ogmed innspel og høyringsfråsegner til ei rekkeutval, mellom anna ekspertutvala for etter- ogvidareutdanning og om stillingsstrukturen i uni-versitets- og høgskulesektoren og lovutvalet somgår gjennom regelverket for universitet og høg-skular.

Kap. 3281 Felles tiltak for universitet og høgskular


flytte løyvinga til nytt kap. 3275, post 01. Sjå derfor budsjettforslag for 2020.

Kap. 284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


Sum kap. 3281 10

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 19 098 18 962 19 303

Sum kap. 0284 19 098 18 962 19 303



Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) ereit forvaltningsorgan under Kunnskapsdeparte-mentet. Løyvinga dekker arbeidet i administra-sjonen, Granskingsutvalet og dei tre nasjonale for-skingsetiske komiteane for høvesvis medisin oghelsefag, samfunnsvitskap og humaniora, ognaturvitskap og teknologi. Oppgåvene er fastsettei forskingsetikklova, som også slår fast at komite-ane og utvala er fagleg uavhengige organ.

Mål for 2020

Det overordna samfunnsmålet med FEK er etiskgod og ansvarleg forsking. Måla med verksemdaer at– forskarar og forskingsinstitusjonar fremjar

etisk god og ansvarleg forsking– andre aktørar tek omsyn til forskingsetikk i

arbeidet sitt– samfunnet har tillit til forsking

Rapport for 2018

Departementet vurderer at FEK i all hovudsakoppfylte måla for verksemda i 2018. FEK stod bakei rekke aktivitetar som gjer forskingsinstitusjo-nane i betre stand til å fremje god og ansvarlegforsking. FEK har utgitt retningslinjer og rettleia-rar om forskingsetisk arbeid, rådgivande fråseg-ner og fleire publikasjonar av ulik art. Det har ògvore arrangert fleire konferansar, møte og fore-drag retta mot ulike målgrupper som blir godttekne imot av deltakarane. I opplæringsaktivitetarog rådgivingsverksemda er det lagt vekt på åruste forskingsinstitusjonane til å vareta det for-skingsetiske ansvaret sitt. Det var eit noko høgaretal enn tidlegare på klager på vedtak av dei regio-nale komiteane for medisinsk og helsefagleg for-skingsetikk (REK) til Nasjonal forskingsetiskkomité for medisin og helsefag. Dette har gittnoko høgare sakshandsamingstid, men er likevelinnanfor det akseptable.


Kunnskapsdepartementet foreslår å vidareføreløyvinga på same nivå.

Kap. 285 Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd er ein sentral aktør i det nor-ske forskings- og innovasjonssystemet og eit vik-tig verkemiddel for å nå dei forskingspolitiskemåla til regjeringa. Forskingsrådet skal bidra tilauka vitskapleg kvalitet, til auka verdiskaping inæringslivet, og til å møte store samfunnsutfor-dringar. Forskingsrådet skal òg bidra med godforskingspolitisk rådgiving og til at Noreg har eitgodt fungerande forskingssystem.

I tråd med sektorprinsippet for norsk forsking,som inneber at kvart departement har ansvar for å

finansiere forsking innanfor sine ansvarsområde,bidreg løyvingar frå mange departement til å nådei måla regjeringa har sett for forskingspolitik-ken. Ei oversikt over dei største tildelingane tilForskingsrådet frå andre departement i 2019 og2020 er presentert i del III, kap. 5.

Kunnskapsdepartementet har ansvaret foretatsstyringa av Forskingsrådet og for at rådet nårdei måla som er sette for verksemda. Eit felles sty-ringssystem for Forskingsrådet samordnar sty-ringssignala frå departementa til Forskingsrådet.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

52 Langsiktig, grunnleggande forsking 1 630 883 1 699 644 1 830 078

53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar 1 454 936 1 634 642 1 408 881

54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse 748 392 751 245 791 409

55 Verksemdskostnader 803 868 792 543 783 617

Sum kap. 0285 4 638 079 4 878 074 4 813 985


* Kunnskapsdepartementet vil vurdere nivået på løyvinga til UNINETT Sigma2 AS etter at evalueringa av dette selskapet er hand-sama i styret i Forskingsrådet.

I tillegg til midlane over kap. 285 får Forskings-rådet løyvingar over følgande andre kapittel ogpostar på Kunnskapsdepartementets budsjett:– kap. 201, post 21 (utdanningsforsking og for-

sking på forskings- og innovasjonspolitikk)– kap. 226, post 71 (tilskot til vitensenter)– kap. 287, post 57 (basisløyving til dei sam-

funnsvitskaplege institutta)– kap. 288, post 21 (oppfølging av internasjonalt

samarbeid)– kap. 291, post 50 (forsking på velferd, arbeids-

liv og migrasjon)

Sjå dei respektive postane for nærare omtale avdesse løyvingane.

Post 52 Langsiktig, grunnleggande forsking

Kunnskapsdepartementet har eit særskilt ansvarfor å finansiere forsking som ikkje er øyremerktsærskilde tema eller formål. Løyvinga overkap. 285, post 52 skal finansiere langsiktig, grunn-leggande forsking, bidra til å betre den vit-skaplege kvaliteten i forskingsmiljø eller påeinskilde forskingsområde og bidra til å utviklefagmiljø av framifrå kvalitet.

Løyvinga finansierer mellom anna Fri prosjekt-støtte (FRIPRO), senter for framifrå forsking(SFF), løyvingar til grunnforskingsprogram ogstrategisk institusjonsstøtte.

Mål for 2020

Langsiktig, grunnleggande forsking av høg kvali-tet uavhengig av fagområde.

Rapport for 2018

Løyvinga har blitt brukt til å støtte forsking avtopp vitskapleg kvalitet, uavhengig av fag og tema.

Stor konkurranse om midlane sikrar høg kvalitet.Sjølv om det har vore stor realvekst i løyvinganetil langsiktig grunnleggande forsking i dei sisteåra, har ikkje dette redusert konkurransen ommidlar.

Dei målretta verkemidla for auka vitskaplegkvalitet, slik som Fri prosjektstøtte (FRIPRO) ogsenter for framifrå forsking (SFF), har blitt styrkteog vidareutvikla i dei siste åra.

FRIPRO har bidrege til å gi dei beste forska-rane i alle fag gode høve til å utvikle framifråforsking og forskarkarrieren sin. Ein analyse somer utført av Norsk regnesentral, viser at forskararsom får støtte frå FRIPRO, gjennomgåande publi-serer meir, og at artiklane deira blir meir siterteenn artiklar frå forskarar som har søkt FRIPRO ogikkje fått støtte. Det er likevel ei utfordring atmange søknader til Forskingsrådet med høgastekarakter på vitskapleg kvalitet blir avslått. Gjen-nom å ha færre utlysingar og legge om frå pro-gram til breiare porteføljar arbeider Forskings-rådet for at fleire prosjektsøknader som oppnårtoppkarakter, blir innvilga.

SFF bidreg til at dei beste forskingsmiljøa fårbetre og meir føreseielege rammer. Forskings-rådet si midtvegsevaluering av dei 13 sentera somblei starta opp i 2013, viser at sentera samla settpresterer imponerande, med forsking heilt i deninternasjonale forskingsfronten. Sentera har bid-rege til at det blir skapt innovative koplingar mel-lom ulike fagområde og faglege tilnærmingar,noko som har gitt verdifulle nye forskingsfunn.Vitskaplege publikasjonar frå sentera blir mykjesiterte, og sentera lykkast òg på andre konkurran-searenaer og skaffar seg supplerande eksternfinansiering frå Forskingsrådet, EU eller andrekjelder. I snitt publiserte kvart SFF 60 vitskaplegeartiklar i 2018. I 2018 førebudde Forskingsrådet eistørre evaluering av ordninga med senter for fra-

Tabell 4.19 Øyremerkte tilskot til forskingsinstitusjonar gjennom Noregs forskingsråd

(i 1 000 kr)

Organisasjon Kap.post Forslag 2020

Sars internasjonale senter for marin molekylærbiologi ved Universitetet i Bergen 285.52 19 500

Simula Research Laboratory AS 285.52 78 180

NSD – Norsk senter for forskingsdata AS 285.54 12 260

UNINETT Sigma2 AS* 285.54 25 000


mifrå forsking. Evalueringa er ferdig i løpet av2020.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve1 830,1 mill. kroner på posten i 2020 mot1 699,6 mill. kroner i 2019.

Av den auka løyvinga skal 25 mill. kroner nyt-tast til grunnleggande IKT-forsking for digitaltransformasjon. Tiltaket er ei oppfølging av opp-trappingsplanen Teknologiløft i langtidsplanen forforsking og høgare utdanning 2019–28.

Minst 30 mill. kroner av løyvinga skal nyttasttil å styrke ordningar for forskartalent for framifråfagmiljø. Tiltaket følger opp det overordna måletom fleire framifrå fagmiljø i langtidsplanen.

4,8 mill. kroner av auken skriv seg frå atkap. 281, post 50 blir avvikla og midlane til ord-ninga Strategisk satsing på universitetsmuseum(UNI-MUSEER) blir flytta til kap. 285, post 52.

50 mill. kroner av auken skriv seg frå at midlartil gåveforsterkingsordninga blir flytta fråkap. 285, post 53 til kap. 285, post 52. Gåveforster-kingsordninga skal stimulere til at fleire privategivarar donerer pengar til forsking. Ordninga eravgrensa til grunnforsking.

2,5 mill. kroner blir flytta frå kap. 285, post 52til kap. 285, post 53. Midlane stammar frå for-skingssatsinga Europa i endring, og var omdispo-nerte til grunnforskingsprogrammet Samfunnsut-viklingas kulturelle føresetnader (SAMKUL) i2018. Departementet foreslår å samle løyvinganetil SAMKUL på éin budsjettpost, kap. 285, post 53.

10 mill. kroner til Forskingsdagane, Ungeforskarar og Nysgjerrigper er tilbakeførte fråkap. 285, post 55, jf. omtale på post 55.

Post 53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar

I rapporten frå områdegjennomgangen av For-skingsrådet blei det foreslått å reindyrke denneposten som ein finansieringsmekanisme som skalvareta endringsbehov, sektoroverskridandeområde og lange tidsperspektiv i forskingssys-temet. For å følge opp denne tilrådinga vedtokregjeringa at løyvinga på denne posten frå og med2018 skulle dreiast i tråd med tre prinsipp:– bidra til oppfølging av regjeringas forskingspo-

litiske prioriteringar i langtidsplanen for fors-king og høgare utdanning

– gi fleksibilitet til å gjennomføre langsiktige ogsystemstrategiske endringar. Midlar på postenkan til dømes verke saman med satsingar frå

andre departement i ein startfase. Posten skalverke mobiliserande, ikkje kompenserande

– støtte forsking av høg vitskapleg kvalitet

Mål for 2020

Sektoroverskridande forsking av høg kvalitet sombidreg til å følge opp prioriteringane i langtidspla-nen og til å gjennomføre langsiktige og system-strategiske endringar.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementets koordinerande rolle iforskingspolitikken og ansvaret for forskingssys-temet inneber at departementet bidreg med finan-siering i ein stor del av Forskingsrådets program-og aktivitetsportefølje, og dekker eit breitt spekterav tema. Dette bidreg til oppfølging av dei fors-kingspolitiske prioriteringane til regjeringa innan-for mellom anna klima, miljø og miljøvennlegenergi, hav, næringsutvikling og betre og meireffektive offentlege tenester.

Med denne løyvinga finansierer Forskings-rådet forskingsinnsats for å møte samfunnsutford-ringar gjennom mellom anna Store program oghandlingsretta program i Forskingsrådet. Her bid-reg midlane frå Kunnskapsdepartementet til åbygge opp forskingskapasitet på viktige områdeog støtte opp om sektoroverskridande forsking avhøg kvalitet. Forskingsrådet har eit mål om å aukehumaniora sin del av rådets samla løyvingar frå3 pst. til 5 pst. Det er lagt godt til rette for detteinnanfor dei sektoroverskridande satsingane. Forå kunne nå dette ambisiøse målet er Forskings-rådet i tillegg avhengig av gode søknader fråhumanioramiljøa.

Løyvinga på posten finansierer òg stimule-ringsordningar som skal bidra til å auke norsk del-taking i Horisont 2020. I perioden 2015–18 varslike tiltak høgt prioriterte av regjeringa og fekkein samla auke på 400 mill. kroner. Midlane er dis-ponerte til ei rekke ulike tiltak i hovudsak i For-skingsrådet, men også i Innovasjon Noreg. Dei tostørste verkemidla er STIM-EU og prosjektetable-ringsstøtte (PES2020). Det er grunn til å tru atopptrappinga og innrettinga av stimuleringsord-ningane har spela ei viktig rolle for at vi ser aukanorsk deltaking i Horisont 2020 frå 2018.

Andre sentrale satsingar som har fått finansier-ing over denne posten, er senter for forskingsdri-ven innovasjon (SFI) og forskingssenter for miljø-vennleg energi (FME). SFI-ane bidreg til å fremjeutvikling av næringsretta forskingsmiljø som ligg iden internasjonale forskingsfronten. Sentera legg


godt til rette for eit nært samarbeid mellom bedrif-ter og forskingsgrupper. Ei evaluering av SFI-ord-ninga frå 2017 syner at ordninga bidreg positivt tilå kople næringsliv og FoU-institusjonar. Dette girauka næringsrelevant kompetanse i FoU-miljøa ogauka FoU-kompetanse i næringslivet. Sluttrappor-tane frå den første gruppa av FME-senter syner atogså FME-ane har gitt meir og betre norsk energi-forsking med betre struktur der det er etablertsterke nettverk mellom forsking og næringsliv.

Størsteparten av dei konkurranseutsette mid-lane til polarforsking blir òg finansiert over denneposten. Satsinga bidreg til å styrke Noregs rollesom polarforskingsnasjon, der Noreg er femtestørste nasjon målt i talet på vitskaplege artiklar.Når det gjeld forsking i Arktis, er Noreg tredjestørste nasjon, etter USA og Canada.


Departementet foreslår å løyve 1 408,9 mill. kro-ner på posten i 2020 mot 1 634,6 mill. kroner i2019.

Innanfor løyvinga skal grunnleggande IKT-for-sking for digital transformasjon styrkast medminst 18 mill. kroner. Tiltaket er ei oppfølging avopptrappingsplanen Teknologiløft i langtidsplanenfor forsking og høgare utdanning.

5,7 mill. kroner av løyvinga skal nyttast til åstyrke ordninga Studententreprenørskap (STUD-ENT). 4,8 mill. kroner av løyvinga skal nyttast tilførsteårseffekten av 22 nye nærings-ph.d.-stillin-gar. Tiltaka følger opp opptrappingsplanen FoU forfornying og omstilling i næringslivet i langtidspla-nen for forsking og høgare utdanning.

Polarforsking skal styrkast med15 mill. kroner. Tiltaket er ei oppfølging av denlangsiktige prioriteringa Klima, miljø og miljø-vennleg energi i langtidsplanen.

3,9 mill. kroner av løyvinga skal nyttast til dok-torgradsutdanning i IKT-tryggleik og kryptologifor personar som kan få tryggingsklarering, for-trinnsvis gjennom offentleg sektor-ph.d.-ordningaog nærings-ph.d.-ordninga. Tiltaket er ei oppføl-ging av dei to langsiktige prioriteringane Fornyingi offentleg sektor og betre offentlege tenester og Sam-funnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd ilangtidsplanen.

27,2 mill. kroner av løyvinga på posten går tilInnovasjon Noreg for å finansiere arbeid medmobilisering til god norsk deltaking i Horisont2020. Dette inkluderer også Innovasjon Noreg sinrepresentant ved Kunnskapskontoret i Brussel.

169,5 mill. kroner av løyvinga skriv seg frå atkap. 281, post 50 blir avvikla, og at midlane til føl-

gande ordningar i Noregs forskingsråd blir flyttatil kap. 285, post 53:– nærings-ph.d. og offentleg sektor-ph.d.– Forskingsbasert nyskaping (FORNY2020)– Forskingsbasert innovasjon i regionane (FOR-

REGION)– Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferds-

tenester (HELSEVEL)– Forskingskompetanse for utvalde profesjons-

utdanningar (PROFESJON)

Løyvinga på posten er redusert med50 mill. kroner som følge av flytting av midlane tilgåveforsterkingsordninga, og auka med2,5 mill. kroner på grunn av samling av midlar tilSAMKUL-programmet. Sjå omtale på post 52.

4,9 mill. kroner blir flytta frå kap. 285, post 53til kap. 285, post 55. Dette er verksemdskostnaderknytte til nye nasjonale ekspertstillingar underHorisont 2020 og til norsk deltaking i det felleseu-ropeiske initiativet for å bygge superdatamaskinari Europa, kalla EuroHPC. Desse midlane blei i2019 løyvde over kap. 285, post 53.

Departementet foreslår å trekke ut 400 mill.kroner som ein eittårig reduksjon i 2020 for åredusere avsetningane som er knytte til denneposten. Den eittårige reduksjonen i løyvinganeskal ikkje føre til redusert aktivitet, og Forskings-rådet skal halde fram med å lyse ut midlar på pos-ten som om løyvinga ikkje var redusert. For-skingsrådet kan i 2020 legge opp til aktivitet medutgangspunkt i at desse midlane vil bli førte til-bake til posten i 2021.

Post 54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse

Mål for 2020

Relevant og oppdatert forskingsinfrastruktur avnasjonal, strategisk interesse som understøttarforsking av høg kvalitet for eit innovativt og bere-kraftig samfunn.

Rapport for 2018

Oppdatert vitskapleg utstyr og forskingsinfra-struktur er avgjerande for å utvikle forskings- ogutdanningsmiljø av høg kvalitet. Gjennom ord-ninga for forskingsinfrastruktur i Forskingsrådetblir det årleg investert 750 mill. kroner. For-skingsrådet arbeider systematisk og godt medordninga.

I 2017 innvilga Forskingsrådet støtte til totalt22 prosjekt med ei samla kostnadsramme på1 mrd. kroner. Totalt var det 92 prosjekt som del-


tok i denne søknadsrunden, og det blei søkt om ialt 5,7 mrd. kroner. Infrastrukturprosjekta fårbidraga betalte ut på grunnlag av spesifisert oggodkjend faktura, og rekneskapsførte kostnaderfor 2018 var 738,5 mill. kroner.


Midlane på denne posten skal gå til å finansiereForskingsrådets ordning Nasjonal satsing påinfrastruktur. I tillegg skal dei norske bidraga tilCESSDA ERIC, Svalbard Integrated Arctic EarthObserving System (SIOS) og European SpallationSource (ESS) i Lund dekkast innanfor løyvinga påposten. Løyvinga skal òg dekke basisløyvinga tilNorsk senter for forskingsdata og UNINETT Sig-ma2 AS og delar av kostnaden ved å utvikle og eta-blere Helseanalyseplattforma.

Departementet foreslår å løyve 791,4 mill. kro-ner på posten, mot 751,2 mill. kroner i 2019.20 mill. kroner av auken skriv seg frå at oppgrade-ringa av forskingsfartøyet Helmer Hanssen er fer-dig. Oppgraderinga blei finansiert med midlar fråopptrappingsplanen for forskingsinfrastruktur ilangtidsplanen for forsking og høgare utdanning2015–24. No som oppgraderinga er avslutta, blirmidlane førte tilbake til kap. 285, post 54.

Post 55 Verksemdskostnader

Løyvingane på denne posten omfattar midlar tildrift av Forskingsrådet, det vil seie alle løyvingarsom ikkje går til FoU. Utgifter til utlysing av fors-kingsmidlar, evaluering av søknader, utvikling avprogramplanar med vidare blir i hovudsak finansi-erte over denne posten. Det same gjeld utgifter tilForskingsrådets arbeid med rådgiving, møteplass-funksjon og særskild tenesteyting for alle departe-menta som løyver forskingsmidlar gjennom Fors-kingsrådet. Nasjonale fag-, tema- og institusjonse-valueringar vil framleis bli finansierte gjennomFoU-løyvingane frå det einskilde departementet.

Mål for 2020

Regjeringa har sett fem mål for verksemda tilForskingsrådet. Måla er– auka vitskapleg kvalitet– auka verdiskaping i næringslivet– møte store samfunnsutfordringar– eit velfungerande forskingssystem– god rådgiving

Løyvingane på posten skal sikre at Forskingsrådetnår dei fem måla som er sette for rådet.

Rapport for 2018

Forskingsrådet forvaltar årleg nær 10 mrd. kronerfrå departementa og mottek kvart år meir enn4 000 søknader om prosjektmidlar. Løyvinga påposten skal mellom anna dekke vurdering av fors-kingssøknadene av internasjonale fagfellar ogoppfølging av forskingsprosjekta. Dette bidreg tilå sikre at forskingsprosjekta som blir finansierte,har høg kvalitet. Brei involvering av aktørar ogsamfunnsinteresser i utarbeidinga av program-planar og verkemiddel og i Forskingsrådets styresikrar at verkemidla til Forskingsrådet fungererfor brukarane, og at det blir finansiert forsking påproblemstillingar der samfunnet har behov forkunnskap, og som er i tråd med forskingspolitiskeprioriteringar.

Det er høg vitskapleg kvalitet i prosjekta somForskingsrådet finansierer, og støtta til nærings-livet utløyser forskingsbasert innovasjon og girauka verdiskaping. Gjennom verkemidla sine bid-reg rådet til både å bygge verdsleiande fagmiljøog løfte forskingssvake område, samtidig som deifinansierer forsking som vi treng for å møte storesamfunnsutfordringar.

I tillegg til å dekke kostnadene som er knyttetil aktivitetane over, finansierer verksemdskostna-dene andre viktige samfunnsoppgåver som Fors-kingsrådet har ansvaret for. Forskingsrådetsarbeid med forskingsinfrastruktur, internasjonali-sering av forsking, og mobilisering og kvalifise-ring av norske aktørar til deltaking i Horisont2020, bidreg til at Noreg har eit godt fungerandeforskingssystem. Forskingsrådet har i 2018 lagtom sitt interne styresystem, innført ei meir like-arta søknadsbehandling og lagt grunnlaget forheilskapleg porteføljestyring for å sikre at deibeste prosjekta får finansiering. Forskingsrådethar òg arbeidd systematisk med å betre rådgi-vinga som er retta mot departementa, slik at fors-kingspolitikken kan utøvast på eit godt og kunn-skapsbasert grunnlag. Vidare driv Forskingsrådeteit omfattande arbeid med sikte på å utvikle for-skingspolitikk og spreie forskingsresultat, og medformidling og kommunikasjon.

Forskingsrådet tek også hand om ei langrekke andre oppgåver for departementa, til dømessekretariatet for Skattefunn-ordninga og oppgåveri forvaltninga av regionale forskingsfond. Årlegfår norske verksemder skattereduksjon gjennomSkattefunn-ordninga for om lag 8 000 forskjelligeprosjekt, som Forskingsrådet handsamar. For-skingsrådet har 13 regionalansvarlege lokaliserteover heile landet. I tillegg er sekretariata for fleireav 21-strategiane (OG21, Energi21, Helse-


Omsorg21) lagde til Forskingsrådet. 21-proses-sane er aktørdrivne strategiar for å fastsetje for-skingsprioriteringar for viktige samfunnsområde.

Vidare har Forskingsrådet eit omfattandeapparat for nasjonale kontaktpersonar som drivmobilisering til EUs rammeprogram for forskingog innovasjon. Forskingsrådet har fleire medar-beidarar ved Kunnskapskontoret i Brussel og vedJPI Oceans-kontoret. Forskingsrådet deltek også iarbeidet med forvaltninga av EØS-midlane og iforvaltninga av forskingsmidlar under norskeambassadar i utlandet.

Forskingsrådet har i 2018 halde fram medarbeidet for å effektivisere drifta. Løyvinga tiladministrasjon blei samla redusert med80 mill. kroner i perioden 2017–19.

Forskingsrådets rekneskapsmessige avsetnin-gar er på same nivå som i 2017, det vil seie om lag3 mrd. kroner. Departementet har stor merksemdretta mot avsetningane i Forskingsrådet og for-ventar at rådet set i verk tiltak for å få til einvesentleg reduksjon i avsetningane. Departemen-tet vil likevel understreke at det er naturleg atNoregs forskingsråd overfører nokre midlar fråeitt budsjettår til eitt anna. Avsetningane er førstog fremst knytte til programdrifta i Forskings-rådet. Den viktigaste oppgåva til rådet er å fordeleforskingsmidlar til forskingsprosjekt etter nasjo-nal konkurranse og slik sørge for kvalitet og rele-vans i den forskinga som blir finansiert. Å setje igang nye prioriteringar og program krev god plan-legging og stiller strenge krav til kvalitetssikringog oppfølging, noko som tek tid. Det kan ogsåvere forseinkingar i forskingsmiljøa som gjer atmidlane ikkje blir tildelte frå Forskingsrådet. I tildømes store infrastrukturprosjekt tek det tid fråkontraktane er inngått, til midlane blir betalte ut,fordi kostbart vitskapleg utstyr må bestillast gjen-nom eigne anbodskonkurransar.


Departementet foreslår å løyve 783,6 mill. kronerpå posten, mot 792,5 mill. kroner i 2019.

Frå 2018 blei verksemdskostnadene til Fors-kingsrådet samla på éin budsjettpost. I etterkanthar Forskingsrådet i samråd med departementet

gått gjennom kva kostnader som skal reknast somFoU-midlar, og kva som skal reknast som verk-semdskostnader. Grunna denne avklaringa fore-slår departementet at 10 mill. kroner som erknytte til Forskingsdagane, Unge forskarar ogNysgjerrigper, blir førte tilbake til FoU-budsjettet,frå kap. 285, post 55 til kap. 285, post 52.

I tillegg blir 4,9 mill. kroner til nasjonaleekspertar og deltaking i EuroHPC flytta fråkap. 285, post 53 til kap. 285, post 55. Sjå omtaleunder post 53.

Barne- og familiedepartementet rammeover-førte i Revidert nasjonalbudsjett 2019 2 mill. kro-ner til kap. 285, post 55. Midlane gjekk til eit stra-tegiarbeid om utsette barn og unge (BarnUn-ge21) som Forskingsrådet skal vere sekretariatfor. Sidan satsinga fører til auka verksemdskostna-der for Forskingsrådet også i 2020, foreslår regje-ringa å overføre 0,9 mill. kroner frå Barne- ogfamiliedepartementets budsjett til kap. 285, post55.

I 2019 rammeoverførte Samferdselsdeparte-mentet 2 mill. kroner til Forskingsrådets verk-semdsbudsjett grunna auka verksemdskostnaderi forbindelse med Pilot-T og Transport21-proses-sen. 21-prosessen blir avslutta i 2019, og 1,1 mill.kroner blir førte tilbake til Samferdselsdeparte-mentet i 2020.

Nærings- og fiskeridepartementet har lagtsekretariatet for Prosess21 til Forskingsrådet.Sidan dette fører med seg auka verksemdskostna-der for Forskingsrådet i perioden 2019–21, ram-meoverførte Nærings- og fiskeridepartementet3,8 mill. kroner til kap. 285, post 55 i 2019. I 2020er verksemdskostnadene knytte til Prosess212,5 mill. kroner. Kunnskapsdepartementet fore-slår å overføre 1,3 mill. kroner tilbake til Nærings-og fiskeridepartementet i 2020.

Løyvinga på posten blei auka med 1,5 mill. kro-ner i 2019 til etablering av eit havsekretariat, motein tilsvarande reduksjon av FoU-løyvingar somhar vore nytta til havforsking på kap. 285, post 53og i Nærings- og fiskeridepartementet. 0,6 mill.kroner til havsekretariatet blei løyvde over Klima-og miljødepartementets budsjett, og departemen-tet foreslår at desse midlane blir flytta til kap. 285,post 55 i 2020.


Kap. 286 Regionale forskingsfond

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette einny post 60 gjennom å flytte løyvinga frå kap. 287,post 60. Sjå gammal post for rapport for 2018.

Tilskotsmidlane til dei regionale forskings-fonda har sidan fondsordninga blei oppretta i2009, vore fordelte på sju forskingsfond. I kvart avfonda har minst to fylkeskommunar samarbeiddom bruken av midlane. Ved overgangen til ny fyl-kesstruktur 1. januar 2020 blir tilskotsmidlane tildei regionale fonda fordelte på elleve fylkeskom-munar. Kvar fylkeskommune får sitt eige for-skingsfond, og fylkeskommunane fattar sjølvevedtak om utlysingar og tildelingar av midlar tilforskingsprosjekt.

Ny forskrift om dei regionale forskingsfonda

Kunnskapsdepartementet har utarbeidd forslag tilforskrift om dei regionale forskingsfonda. For-skrifta erstattar dagens retningslinjer for regio-nale forskingsfond, og ho skal tre i kraft 1. januar2020. Hovudformålet med fondsordninga er førtvidare i forskrifta. Samanlikna med retningslin-jene er forskrifta forenkla. Departementet foreslårat den einskilde fylkeskommunen sjølv skal veljemodell for styring og forvaltning av tilskotsord-ninga for regionale forskingsfond. Noregs for-skingsråd skal framleis spele ei viktig rolle somkvalitetssikrar i behandlinga av søknader og skalvidare bidra med administrativ støtte til fylkes-kommunane. Departementet har sendt forslaget

til forskrift ut på alminneleg høyring med svarfrist12. november 2019.

Mål for 2020

Dei regionale forskingsfonda skal styrke for-skingsevna til regionane gjennom tilskot til for-sking og innovasjon, og gjennom mobilisering tilauka FoU-innsats. Fonda skal mellom anna med-verke til at bedrifter og offentlege verksemderaukar sin kompetanse, si innovasjonsevne, verdi-skaping og konkurransekraft ved å initiere for-sking og ta i bruk resultat frå FoU.


Departementet foreslår å løyve 189,1 mill. kronertil regionale forskingsfond i 2020 mot 183,3 mill.kroner i 2019.

Departementet foreslår å vidareføre modellenfor fordeling av midlar mellom forskingsfonda,med ei justering frå 50 pst. til 60 pst. av delen mid-lar som blir fordelt likt mellom fylkeskommunane.På denne måten får fylkeskommunane med minstfolketal noko meir tilskotsmidlar enn dei elles villeha fått.

Med denne endringa blir fordelingsmodellenslik: 5 pst. av tilskotsmidlane blir sette av til dei tofylkeskommunane Troms og Finnmark og Nord-land og skal delast likt mellom dei. Resten av mid-lane blir fordelte etter følgande kriterium: 60 pst.skal fordelast likt mellom fylkeskommunane, og40 pst. skal fordelast på grunnlag av folketalet ifylkeskommunane.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 189 119

Sum kap. 0286 189 119


Kap. 287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åendre namnet på dette kapittelet frå «Forskingsin-stitutt og andre tiltak» til «Basisløyving til sam-funnsvitskaplege forskingsinstitutt», då basisløy-vinga til dei samfunnsvitskaplege institutta ereinaste løyvinga som står igjen på posten etter atdei tilrådde flyttingane er gjennomførte.


Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 275, post 21. Sjå der forbudsjettforslag for 2020.

Tabell 4.20 Fordeling av midlane til regionale forskingsfond i 2020

(i 1 000 kr)

Fylkeskommune Beløp

Agder 13 917

Innlandet 15 019

Møre og Romsdal 13 379

Nordland 17 810

Oslo 18 986

Rogaland 16 215

Troms og Finnmark 17 806

Trøndelag 16 059

Vestfold og Telemark 15 524

Vestland 18 355

Viken 26 049

Totalt 189 119

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 71 10 408 6 845

53 NUPI 5 439 5 020

56 Holbergprisen 16 329 16 803

57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskings-institutt 206 659 217 444 218 120

60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 210 564 183 255

71 Tilskot til andre private institusjonar 47 621 48 639

73 Niels Henrik Abels matematikkpris 15 338 15 783

Sum kap. 0287 512 358 493 789 218 120


Rapport for 2018

Eit godt kunnskapsgrunnlag sikrar god utviklingav forskingspolitikken. Programmet Forsking forforskings- og innovasjonspolitikk (FORINNPOL)skal bidra til eit betre kunnskapsgrunnlag for åutforme og gjennomføre forskings- og innova-sjonspolitikken hos relevante aktørar. FORINN-POL starta opp i 2016 med å løyve midlar til to for-skingssenter, Centre for Research Quality andPolicy Impact Studies (R-Quest) og Oslo Institutefor Research on the Impact of Science (OSIRIS). I2018 blei det etablert eit nytt FORINNPOL-sentersom skal arbeide med forskings- og innovasjons-politikk for omstilling i næringslivet. Programmetskal vare i 8 år, og det er førebels for tidleg å rap-portere om effekten av tiltaket. Frå 2019-budsjettet er løyvinga til FORINNPOL flytta tilkap. 201, post 21.

Regjeringa starta i 2017 arbeidet med å revi-dere langtidsplanen for forsking og høgare utdan-ning. Delar av løyvinga blei nytta til dette formåletogså i 2018. Formålet med planen er å sikre sta-bile prioriteringar og føreseielege løyvingar til for-sking og høgare utdanning. Planen blei lagd framsaman med forslaget til statsbudsjett for 2019.

Midlar har gått til å oppdatere NIFU-rapportenMarkets for applied research, der temaet var åsamanlikne nivået på basisfinansiering ogutviklinga i instituttpolitikken i utvalde land.Resultata frå rapporten blir brukte i det tverrde-partementale instituttprosjektet.

Post 53 NUPI

Som følge av ny programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking og ny kapittel- og post-struktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 275, post 21. Sjå der forbudsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Departementet er nøgd med måloppnåinga tilNUPI når det gjeld oppgåvene om informasjon ogformidling. Nettstaden hvorhenderdet.no ognyhendebrevet derifrå er den viktigaste kanalentil NUPI for å nå ut til ungdom med informasjonom internasjonal politikk, og er retta mot elevar ividaregåande skule. I 2018 gjekk talet på mottaka-rar av nyhendebrevet betydeleg ned til 8 000,grunna ei omlegging av kontaktdatabasen i trådmed nye personvernreglar. Over 20 skuleklassarvitja NUPI i 2018.

I tillegg har NUPI arrangert ei stor mengdeseminar og konferansar, der mange òg blir filmaog direktestrøymde. Sendingane har blitt visteover 52 000 gongar; dette er ein auke på 17 pst. frååret før. Forskarane ved NUPI har òg i 2018 voremykje nytta som kjelder og kommentatorar inorske og utanlandske medium.

Post 56 Holbergprisen

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løy-vinga til nytt kap. 289, post 51. Sjå der for budsjett-forslag for 2020.

Rapport for 2018

I 2018 fekk juristen Cass Sunstein ved HarvardUniversity Holbergprisen for det omfattandearbeidet sitt innanfor rettsvitskap og tilknytte fag-felt. Prisen er på 6 mill. kroner. I samband medHolbergprisen blir òg Nils Klim-prisen delt ut.Nils Klim-prisen er ein pris for yngre nordiskeforskarar innanfor dei same fagfelta som Holberg-prisen. I 2018 gjekk prisen til den norske statsvita-ren Francesca R. Jensenius ved NUPI og Universi-tetet i Oslo for forsking på val, utvikling og likestil-lingsspørsmål i India og andre land. Prisen er på500 000 kroner.

I tillegg til å dekke prisbeløpet til vinnaraneblir løyvinga nytta til ulike arrangement i sambandmed prisutdelinga og til aktivitetar som skal aukeinteressa for fagfelta blant barn og unge, og i sam-funnet elles. Holbergprisen i skulen er ein nasjo-nal forskarkonkurranse for elevar i vidaregåandeskule. Kvart år har 12 skular med over 400 elevarfrå heile landet delteke. Interessa for konkurran-sen er stor. Derfor blei løyvinga til konkurransenstyrkt med 1 mill. kroner i 2018 for å auke talet pådeltakarskular frå 12 til 20. I 2018 var det elevarved Heggen vidaregåande skule i Troms somvann Holbergprisen i skulen.

Post 57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

Dei samfunnsvitskaplege forskingsinstitutta driv ihovudsak forsking på felta arbeidsliv, energi ogmiljø, globale utviklingsutfordringar, helse, migra-sjon, offentleg økonomi, regional utvikling, sosial-politikk, utanriks- og tryggingspolitikk, utdanningog innovasjon samt velferd. Alle institutta har eintverrfagleg profil.


Mål for 2020

Institutta skal nytte basisløyvinga til langsiktigkunnskaps- og kompetansebygging. Løyvingaskal vidare stimulere den vitskaplege kvaliteten tilinstitutta, brukarrelevans, internasjonalisering ogsamarbeid. Innanfor desse rammene avgjer insti-tutta sjølve bruken av basisløyvinga.

Rapport for 2018

I dei siste åra har det skjedd betydelege endringari den samfunnsvitskaplege delen av instituttsekto-ren. Fleire sjølvstendige institutt har fusjonertmed andre institutt eller blitt ein del av universi-tets- og høgskulesektoren.

Verksemda ved dei samfunnsvitskaplege for-skingsinstitutta Agderforsking AS, InternationalResearch Institute of Stavanger (IRIS) AS og UniResearch Rokkansenteret AS blei i 2018 over-dregne til forskingsinstituttet NORCE. Instituttet

har hovudkontor i Bergen, men den samfunnsvit-skaplege forskinga finn òg stad i Alta, Kristi-ansand og Stavanger.

Driftsinntektene til dei samfunnsvitskaplegeinstitutta var i 2018 på 1,4 mrd. kroner, om lag detsame som i dei tre føregåande åra. Nærare 800forskarårsverk blei utførte i 2018. Kvinner stod forover halvparten av årsverka. Den vitskaplegepubliseringa per forskarårsverk har auka noko idei seinare åra. I 2018 var publiseringa høgast veddei tre utanrikspolitiske institutta, medan Instituttfor samfunnsforsking, Uni Research, samfunnsvit-skapleg del og NIFU hadde flest tilsette med dok-torgrad per forskarårsverk.

Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplegeinstitutta blei styrkt med 25 mill. kroner i 2018.

Tabell 4.21 viser basisløyvinga til dei sam-funnsvitskaplege institutta i 2018, og korleis basis-løyvinga for kvart institutt har endra seg frå 2016til 2018.

Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta

(i 1 000 kr)

Basisfinansier-ing 2018

Pst. endring2016–2018

Agderforskning 4 750 17

Chr. Michelsens Institutt (CMI) 17 334 11

Fafo 19 758 8

Fridtjof Nansens Institutt 8 510 3

Frischsenteret 3 971 67

Institutt for fredsforskning (PRIO) 20 417 15

Institutt for samfunnsforskning (ISF) 11 552 5

IRIS Samfunnsforskning 7 175 6

Møreforsking 6 779 22

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) 16 610 36

Nordlandsforskning 5 036 5

Norut Samfunn 5 660 –1

NTNU Samfunnsforskning 11 792 26

Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) 17 264 3

SINTEF AS, samfunnsvitskapleg del 19 163 28

Samfunns- og næringslivsforskning AS (SNF) 7 868 3

Telemarksforsking 4 607 –13


Kjelde: Noregs forskingsråd


Departementet foreslår ei løyving på 218,1 mill.kroner på posten. I tillegg kjem basisløyvinga tilChr. Michelsens Institutt på 18,5 mill. kroner.Denne løyvinga blir gitt over kap. 161, post 71 påbudsjettet til Utanriksdepartementet. 10 pst. avden samla basisløyvinga til dei samfunnsvit-skaplege institutta skal fordelast mellom instituttaetter oppnådde resultat på indikatorane nasjonaleoppdragsinntekter, vitskapleg publisering, inter-nasjonale inntekter og avlagde doktorgradar.5 mill. kroner av løyvinga gjeld Senter for klima-omstilling i Sogndal.

Post 60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking

Tilskotsmidlane til dei regionale forskingsfondahar sidan fondsordninga blei oppretta i 2009, vorefordelte på sju forskingsfond. Kvar fylkeskom-mune får sitt eige forskingsfond, og dei fattarsjølve vedtak om utlysingar og tildelingar av mid-lar til forskingsprosjekt.

Som følge av ny programkategori 07.60Høgare utdanning og forsking og ny kapittel- ogpoststruktur foreslår Kunnskapsdepartementet åflytte løyvinga til nytt kap. 286, post 60. Sjå der forbudsjettforslag for 2020.

Rapport for 2018

Til saman kom det inn 532 søknader til dei regio-nale forskingsfonda i 2018, og fondsstyra tildeltetil saman 222,5 mill. kroner. Fonda rår over fleiresøknadstypar. Dei femnar om støtte til kvalifise-ringsprosjekt, bedriftsprosjekt, forskarprosjekt,offentlege prosjekt og prosjekt ved forskingsinsti-

tusjonar. Mest midlar gjekk òg i 2018 til bedrifts-prosjekt med næringslivet som mottakar og tilkvalifiseringsprosjekt der mottakarar kan verebåde næringsliv og offentlege verksemder. Fonds-regionane nyttar søknadstypane ulikt. Til dømesgjekk det meste av midlane i fondsregion Vestlan-det til bedriftsprosjekt, medan fondsregion Innlan-det nytta nesten alle midlane i 2018 til prosjekt vedFoU-institusjonar. Søknadstypen offentlege pro-sjekt har over tid vakse som del av dei tildelte mid-lane. Det har samanheng med at innovasjon ioffentleg sektor er høgare prioritert når fonds-styra lyser ut midlar.

Post 71 Tilskot til andre private institusjonar

Løyvinga er i hovudsak foreslått flytta til kap. 275,post 70. Midlane til Det Norske Videnskaps-Aka-demi (DNVA) til arrangement i samband med Kav-liprisen er foreslått flytta til nytt kap. 289, post 72.Sjå desse postane for budsjettforslag 2020.

Rapport for 2018

Tilskot har blitt gitt til– Senter for grunnforskning (CAS): 21,1 mill.

kroner– Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA):

19,7 mill. kroner– Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab

(DKNVS): 3,1 mill. kroner– Akademiet for yngre forskere: 2,1 mill. kroner– Egede Instituttet: 0,4 mill. kroner– Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA):

0,6 mill. kroner– matematikkorganisasjonen Centre Internatio-

nal de Mathématiques Pures et Appliquées(CIMPA): 0,3 mill. kroner

Trøndelag Forskning og Utvikling 3 545 15

Uni Research, samfunnsvitskapleg del 14 104 34

Vestlandsforsking 4 713 16

Østfoldforskning 4 792 18

Østlandsforskning 4 602 15

Sum institutt under finansieringsordninga 220 002 14

Tabell 4.21 Basisløyvinga til dei samfunnsvitskaplege institutta

(i 1 000 kr)

Basisfinansier-ing 2018

Pst. endring2016–2018


Rapporteringa for 2018 viser at alle institusjonanehar halde fram med den faglege verksemda på eintilfredsstillande måte.

Tilskotet til DNVA omfattar òg midlar til arran-gement i samband med Kavliprisen. Kavliprisener eit samarbeid mellom DNVA, Kavli Foundationog Kunnskapsdepartementet. Kavliprisen blir deltut annakvart år for framifrå vitskapleg arbeid inn-anfor fagfelta astrofysikk, nanovitskap og nevrovit-skap. I 2018 gjekk prisen for astrofysikk til Ewinevan Dishoeck for hennar nyskapande arbeid medå avdekke dei kjemiske og fysiske prosessane i«interstellare skyer», der stjerner og planetar blirdanna. Prisen for nanovitskap gjekk til Emmanu-elle Charpentier, Jennifer A. Doudna og VirginijusŠikšnys for å ha funne opp CRISPR-Cas9, ein revo-lusjonerande nanoreiskap for å redigere DNA.Denne reiskapen er starten på eit nytt kapittel inn-anfor biologi, jordbruk og medisin. Prisen for nev-rovitskap gjekk til A. James Hudspeth, Robert Fet-tiplace og Christine Petit for deira vitskaplege opp-dagingar av molekylære og nevrale mekanismarbak høyrselen.

Post 73 Niels Henrik Abels matematikkpris

Kunnskapsdepartementet foreslår å flytte løy-vinga til kap. 289, post 71. Sjå der for budsjettfor-slag for 2020.

Rapport for 2018

I 2018 blei Abelprisen delt ut til Robert P. Lang-lands. Langlands fekk prisen for programmet hanhar utarbeidd som forbind representasjonsteoriog talteori. Abelprisen blir delt ut årleg av DetNorske Videnskaps-Akademi (DNVA). Løyvingadekker prisbeløpet på 6 mill. kroner og fleirearrangement i samband med prisutdelinga ogpriskomitéarbeidet. DNVA har arbeidd langsiktigmed å opprette og støtte tiltak for å stimulereinteressa for matematikk blant barn og unge.DNVA lyser årleg ut midlar til tiltak direkte rettamot denne målgruppa, mellom anna til Abelkon-kurransen for elevar i vidaregåande skule, UngeAbel lagkonkurranse for ungdomstrinnet, ogHolmboeprisen, som årleg blir delt ut til éin ellerfleire matematikklærarar. DNVA har støtta pro-sjekt gjennom mellom anna vitensenter og frivil-lige studentorganisasjonar og nådd ut til ei breimålgruppe frå barnehage til vidaregåande skule.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak


Løyvinga går til internasjonalt samarbeid for åheve kvaliteten nasjonalt innanfor ansvarsområdatil departementet, inkludert bilateralt samarbeidmed prioriterte land. Løyvinga dekker kontingen-

ten til Senter for utdanningsforsking (CERI)under OECD. Mindre delar vil òg kunne nyttast tilNoregs hus i Cité Internationale Universitaire deParis (CIUP), prosjekt i regi av Europarådet ogUNESCO og støtte til Tysk-norsk ungdomsforum.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar 308 100 286 405 288 845

73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast 2 305 533 2 240 253 2 390 128

74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 646 902

75 UNESCO-kontingent 23 213 22 793 24 944

76 UNESCO-formål 3 710 4 002 4 109

Sum kap. 0288 2 687 132 2 675 593 3 496 001


Mål for 2020

Noreg deltek aktivt i internasjonalt samarbeid inn-anfor utdanning, forsking og integrering, og det ergode koplingar mellom forsking og høgare utdan-ning i arbeidet.

Rapport for 2018

Løyvinga har mellom anna blitt nytta til å følgeopp regjeringas strategi Panorama – strategi forhøyere utdannings- og forskningssamarbeid medBrasil, India, Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika(2016–2020).

Hovudtiltaka er dei to samarbeidsprogrammaInternasjonale partnarskap for framifrå utdanningog forsking (INTPART) og UTFORSK. INTPARTblir forvalta av Forskingsrådet i samarbeid medDirektoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning (Diku) og er rettamot Panorama-landa, USA og Canada. Søkartalatil INTPART har vore stabilt høge i 2018, og nor-ske institusjonar er flinke til å bruke programmettil å styrke og vidareutvikle relasjonane til samar-beidspartnarar i land utanfor EU. Forskingsrådetmidtvegsevaluerte INTPART-programmet i 2019.Midtvegsevalueringa viser at programmet harmedverka til at fagmiljø ved norske forskings- ogutdanningsinstitusjonar har etablert varige inter-nasjonale partnarskapar med verdsleiande vit-skaplege miljø i samarbeidslanda. Innanforramma av desse partnarskapane er det blitt arran-gert og etablert felles kurs, seminar og studiepro-gram, og fleire studentar og forskarar har reist påforskings- og studieopphald. INTPART har finan-siert 90 prosjekt med totalt 190 partnarinstitusjo-nar av høg kvalitet.

UTFORSK har òg hatt stabilt høge søkartal,og norske institusjonar er flinke til å nytte seg avprogrammet til å styrke og vidareutvikle relasjo-nane til samarbeidspartnarar i land utanfor EU.UTFORSK blir forvalta av Diku og skal auke kvali-teten i høgare utdanning gjennom å støtte etable-ringa og styrking av samarbeidsrelasjonar mellomNoreg og Panorama-landa, inkludert å koblehøgare utdannings- og forskingssamarbeid. Dikuevaluerte UTFORSK i 2017. Evalueringa viser atprogrammet har ført til større studentmobilitet itråd med målet for ordninga.

Løyvinga har òg vore nytta til å styrke det bila-terale utdannings- og forskingssamarbeidet medTyskland gjennom bidrag til Tysk-norsk ung-domsforum. Arbeidet er i tråd med regjeringa sinTyskland-strategi og Kunnskapsdepartementetstiltaksplan for Tyskland frå 2015. Ein del av løy-

vinga har i 2018 gått til Europarådets prosjekt TheEuropean Qualifications Passport for Refugees ogUNESCO sitt arbeid med ein ny global konven-sjon for godkjenning av høgare utdanning.


Departementet foreslår ei samla løyving på postenpå 141,1 mill. kroner.

Departementet foreslår ei total løyving på58 mill. kroner til oppfølging av Panorama-strate-gien over kap. 288, post 21. I tillegg blir ei satsingpå verdsleiande fagmiljø på 19 mill. kroner til INT-PART vidareført.

NORPART er foreslått styrkt til 54,7 mill. kro-ner i 2020 over budsjettet til Kunnskapsdeparte-mentet. Programmet blir i tillegg foreslått utvidaytterlegare med 15 mill. kroner over budsjettet tilUtanriksdepartementet, kap. 161, post 70. Dentotale løyvinga for programmet i 2020 blir69,7 mill. kroner. Programmet, som blir forvaltaav Diku, skal støtte samarbeid mellom norskeinstitusjonar og institusjonar i sør, og studentmo-bilitet skal vere eit element i programmet. Somledd i styrkinga av NORPART foreslår regjeringaat programmet innanfor visse rammer kan dekkeheil grad i Noreg for studentar frå det globale sør.Programmet skal samstundes jobbe for å sikre atstudentane drar tilbake til heimlandet etter stu-diane i Noreg. Sjå også omtale i budsjettproposi-sjonen til Utanriksdepartementet.

Dessutan kan det bli gitt støtte til særskildeprosjekt i internasjonale organisasjonar, til dømesi UNESCO, OECD og Europarådet, som er særlegretta mot å nå Noregs mål for internasjonalt for-skings- og utdanningssamarbeid.

Post 72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar

Løyvinga dekker norsk deltaking i Den euro-peiske organisasjonen for kjerneforsking(CERN), Det europeiske molekylærbiologiskelaboratorium (EMBL), Den europeiske konferan-sen for molekylærbiologi (EMBC), Det euro-peiske synkrotronstråleanlegg (ESRF) og Deninternasjonale kreftforskingsorganisasjonen(IARC).

Mål for 2020

Medlemskapen i internasjonale grunnforskings-organisasjonar skal medverke til global kunn-skapsutvikling og til å nå overordna forskingspoli-tiske mål som høg kvalitet og internasjonalisering.


Rapport for 2018

Alle dei internasjonale grunnforskingsorganisa-sjonane Noreg deltek i, medverkar til global kunn-skapsutvikling og driv verdsleiande forsking inn-anfor fagfelta sine. Medlemskapen i organisasjo-nane gjer det mogleg for norske forskarar å deltapå linje med forskarar frå andre medlemsland og åbidra til global kunnskapsutvikling og forsking avhøg kvalitet. Til dømes deltek drygt 100 nord-menn i ALICE- og ATLAS-eksperimenta vedCERN. Forskarane får kjennskap til ny teknologiog tilgang til ei rekke infrastrukturtenester ogheld seg oppdaterte om og bidreg i forskingsfron-ten. Gjennom kurs og opplæring ved grunnfor-skingsorganisasjonane hentar norske forskararheim kunnskap til nytte for det norske forskings-

miljøet. Medlemskap i desse organisasjonane bid-reg òg til å utvikle det felleseuropeiske forskings-området. Noreg har delegatar som sit i dei sty-rande organa til organisasjonane.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve288,8 mill. kroner på posten i 2020, mot 286,4 mill.kroner i 2019. Kontingentane for dei einskildemedlemslanda blir bestemte ut frå ein avtalefestaberekningsnøkkel der bruttonasjonalprodukteteller liknande er ein hovudfaktor. Kontingent-krava for 2020 er enno ikkje fastsette for alle orga-nisasjonane. Budsjettforslaget for 2020 tek for deifleste organisasjonane derfor utgangspunkt i deikontingentane som blei vedtekne for 2019.

Post 73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast

Løyvinga dekker den norske kontingenten for del-taking i EUs rammeprogram for forsking og inno-vasjon, Horisont 2020, og etterbetalingar til EUstidlegare rammeprogram for forsking.

Horisont 2020 starta opp i januar 2014. Pro-grammet har tre hovudområde: framifrå forsking,eit konkurransedyktig næringsliv og store sam-funnsutfordringar. Deltakinga i rammeprogram-met gir tilgang på ny kunnskap, teknologi, nett-verk, marknader og infrastruktur. God norsk del-taking i Horisont 2020 er ein sentral del av norskforskingspolitikk, jf. Meld. St. 4 (2018–2019)Langtidsplan for forskning og høyere utdanning2019–2028.

Mål for 2020

Målet med løyvinga er høg kvalitet i norsk for-sking og innovasjon, auka verdiskaping, betre vel-

ferd og berekraftig samfunnsutvikling, og utvik-ling av norsk forsking og innovasjon.

Rapport for 2018

Opptrappinga av løyvingane til stimuleringsord-ningar for norsk deltaking i Horisont 2020 på400 mill. kroner, jf. kap. 285, post 53, blei fullført i2018. Dei siste tala frå Europakommisjonen, permars 2019, viser at Noreg framleis tek imot over2 pst. av midlane som blei delte ut til prosjekt iHorisont 2020. Noreg har halde seg på dettenivået sidan mars 2018. Utviklinga lovar godt forat Noreg kan nå ambisjonen til regjeringa om atnorske forskarar skal hente heim 2 pst. av mid-lane i Horisont 2020. Når det gjeld norsk deltakingi prosjekt, gjer vi det best innanfor den delen avprogrammet som er retta mot å møte dei storesamfunnsutfordringane, og særleg høg er uttel-jinga innanfor mat og energi. Innanfor program-met for helse i samfunnsdelen av programmet, ogi European Research Council (ERC) i eksellensde-

Tabell 4.22 Norske kontingentbidrag til internasjonale grunnforskingsorganisasjonar

Organisasjon Kontingent i lokal valuta

CHF Euro 1 000 kr

CERN 27 014 250 235 875

EMBC 568 858 5 570

EMBL 2 534 221 24 814

ESRF 1 550 620 15 183

IARC 756 095 7 403

Sum 288 845


len av programmet, kan norske aktørar gjere detbetre.


Departementet foreslår å løyve 2,4 mrd. kroner påposten i 2020.

Etter EØS-avtalen art. 82 nr. 1 bokstav a skalbidraget frå Noreg til programsamarbeidet medEU vere lik Noregs BNP i høve til det samla BNP iEU og Noreg. Løyvingsbehovet for Noregs bidrager basert på overslaget til Europakommisjonenover kor mykje som vil bli betalt ut i 2020. Eitbetre grunnlag for å vurdere utbetalingane i 2020vil ligge føre når EU har vedteke budsjettet sitt for2020. Sjølv om programperioden til det7. rammeprogrammet blei avslutta i 2013, vil utbe-talingane frå programmet bli fasa ut over fleire år.Det betyr at Noreg må betale bidrag til det7. rammeprogrammet samtidig med bidrag tilHorisont 2020.

Post 74 EUs utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettsprogram

Kunnskapsdepartementet foreslår å opprette einny post 74 og å flytte løyvinga frå kap. 252, post 70.Løyvinga dekker den norske kontingenten forNoregs deltaking i EUs program for utdanning,opplæring, ungdom og idrett, Erasmus+ (2014–20). Sjå kap. 252, post 70 for rapport for 2018.Departementet foreslår å endre namnet på postenfrå «EUs utdannings- og ungdomsprogram» til detfulle namnet på Erasmus+-programmet, slik atden faktiske breidda i kva programmet dekker,kjem tydelegare fram i namnet.

Mål for 2020

Målet med den norske deltakinga i Erasmus+ er åstyrke kvaliteten, relevansen og attraktiviteten tildet norske utdanningssystemet, og kompetansentil den einskilde deltakaren.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve tilsaman 646,9 mill. kroner til Erasmus+ i 2020, mot642,4 mill. kroner i 2019. Kostnadene for fem nor-ske ekspertar på utdanningsområdet til Erasmus+skal dekkast innanfor løyvinga.

Post 75 UNESCO-kontingent

Løyvinga dekker den norske kontingenten tilUNESCO, FNs særorganisasjon for utdanning,vitskap, kultur og kommunikasjon. UNESCO har ihovudoppgåve å medverke til fred og tryggleikved å fremje internasjonalt samarbeid på fagom-råda til organisasjonen.

Mål for 2020

Norsk deltaking i UNESCO skal medverke til atUNESCO arbeider for ei god gjennomføring avFNs berekraftsmål 4 om utdanning, ein ny globalkonvensjon for godkjenning av kvalifikasjonar ihøgare utdanning, for at organisasjonen arbeiderfor eit betre kunnskapsgrunnlag for hav og klima,for å verne og styrke verdas kultur- og naturarvog for å styrke presse- og ytringsfridommen. I deistyrande organa til UNESCO har Noreg som målå styrke resultatrapporteringa, betre samarbeidetmed andre relevante FN-organisasjonar og kon-sentrere innsatsen der organisasjonen har deistørste fortrinna sine.

Rapport for 2018

Berekraftsmåla (SDG-ane) og Agenda 2030 er før-ande for arbeidet til UNESCO. UNESCO harhovudansvaret for SDG 4 – utdanningsmålet – iFN. UNESCO arbeider kontinuerleg med måletog arrangerte i desember 2018 mellom anna Glo-bal Education Meeting, som samla utdanningsmi-nistrar og andre sentrale internasjonale utdan-ningsaktørar for å følge opp arbeidet med SDG 4.

UNESCO har arbeidd vidare med utkast til einny global konvensjon for godkjenning av kvalifika-sjonar i høgare utdanning.

Den internasjonale havforskingskomiteen hararbeidd med å fremje og førebu eit internasjonalttiår om havforsking og å synleggjere samanhen-gen mellom tilstanden til hava og klimaendringarsamt kva havet har å seie for dei andre berekrafts-måla. Noreg er medlem av Verdsarvkomiteen oger ei aktiv og tydeleg stemme for å verne om ogfremje verdas kultur- og naturarv. Noreg følgeropp UNESCOs arbeid og mandat for presse- ogytringsfridom. Saman med dei andre nordiskelanda arbeider Noreg kontinuerleg med å gjereUNESCO meir effektivt og resultatorientert, ogmed å få innført eit meir kjønnsnøytralt språk ogmeir straumlinjeforma vedtaksstrukturar i organi-sasjonen.



Departementet foreslår å løyve 24,9 mill. kronertil medlemskontingenten i UNESCO i 2020.

Post 76 UNESCO-formål

Løyvinga på posten går til tilskotsordninga tilUNESCO-formål, som blir forvalta av Den norskeUNESCO-kommisjonen. UNESCO-kommisjonener eit rådgivande organ for norske myndigheiterog fungerer som eit bindeledd mellom myndighei-tene og fagmiljø på ansvarsområda til UNESCO.Drifta av UNESCO-kommisjonen blir finansiertover kap. 200, post 21.

Mål for 2020

Tilskotsordninga skal styrke arbeidet og ansvars-områda til UNESCO, gjere UNESCO meir kjend iNoreg, og understøtte dei vedtekne satsingsom-råda til Den norske UNESCO-kommisjonen.

Rapport for 2018

I 2018 fekk 24 ulike prosjekt støtte frå tilskotsord-ninga. Prosjekta låg innanfor satsingsområda til

Den norske UNESCO-kommisjonen: presse- ogytringsfridom, berekraftig utvikling, immateriellkulturarv, verdsarv og dokumentarv, og demokra-tiutvikling. Prosjekta er spreidde ut i Noreg, ogordninga har dermed medverka til å gjereansvarsområda til UNESCO meir kjende i fleiredelar av landet. Ein del av løyvinga gjekk i 2018 tilå sikre vidare støtte til UNESCOs skulenettverkAssociated School Program Network (ASPnet).ASPnet er eit globalt nettverk av meir enn 11 500utdanningsinstitusjonar i 182 land som arbeiderfor å fremje verdiane og måla til UNESCO, mel-lom anna delmål 4.7 i Agenda 2030 om utdanningfor å fremje berekraftig utvikling. I 2018 var det 36medlemsskular i Noreg, opp frå 35 året før. FN-sambandet er nasjonal koordinator for ASPnet iNoreg.


Kunnskapsdepartementet foreslår å løyve 4,1 mill.kroner på posten i 2020. Dette inkluderer ei sær-skild løyving på 700 000 kroner til UNESCOsskulenettverk ASPnet.

Kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Løyvinga på post 04 gjeld refusjon av utgifter tilUNESCO-kontingenten som etter statistikkdirek-

tiva til OECD blir definerte som offentlegutviklingshjelp.

Kap. 289 Vitskaplege prisar

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


Sum kap. 3288 5 749 5 698 6 236

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

51 Holbergprisen 17 341

71 Abelprisen 16 288

72 Kavliprisen 11 340

Sum kap. 0289 44 969


Regjeringas internasjonale forskingsprisar blirdelte ut for å anerkjenne framifrå vitskaplegarbeid og auke merksemda kring forsking i sam-funnet.

For å synleggjere arbeidet med dei vitskaplegeprisane har regjeringa foreslått å samle løyvin-gane til dei under eitt kapittel, med eigen, ny postfor kvar av prisane.

Post 51 Holbergprisen


Mål for 2020

Formålet med Holbergprisen er å verdsetje bane-brytande forsking innanfor humaniora, sam-funnsvitskap, jus og teologi. Prisen skal gi merk-semd i samfunnet på fagfelta og føre til interessefor dei blant barn og unge.


Departementet foreslår å løyve 17,3 mill. kronerpå posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivåetpå løyvinga til Holbergprisen frå 2019.

Post 71 Abelprisen


Mål for 2020

Formålet med Abelprisen er å verdsetje bane-brytande forsking innanfor matematikk. Prisenskal gi merksemd i samfunnet og føre til interessefor matematikk blant barn og unge.


Departementet foreslår å løyve 16,3 mill. kronerpå posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivåetpå løyvinga til Abelprisen frå 2019.

Post 72 Kavliprisen

Midlane til Kavliprisen blei tidlegare løyvde overkap. 287, post 71, som ein del av tilskotet til DetNorske Videnskaps-Akademi (DNVA). Sjå denneposten for rapport om Kavliprisen for 2018.

Mål for 2020

Formålet med Kavliprisen er å anerkjenne bane-brytande forsking innanfor astrofysikk, nanovit-skap og nevrovitskap. Prisen skal gi merksemd isamfunnet og føre til internasjonalt samarbeidmellom forskarar.


Departementet foreslår å løyve 11,3 mill. kronerpå posten i 2020. Dette er ei vidareføring av nivåetpå tildelinga til Kavliprisen frå 2019.


Programkategori 07.80 Utdanningsstøtte



Innleiing

Utdanningsstøtteordninga er ei velferdsordningsom skal medverke til at alle har eit godt grunnlagfor livsopphald under utdanninga, uavhengig avkvar dei bur, alder, kjønn, funksjonsevne og sosi-ale og økonomiske tilhøve. Utdanningsstøtta skalòg legge til rette for at elevar og studentar kanarbeide effektivt og med gode resultat. Slik fårsamfunnet og arbeidslivet tilgang på kompetanse.

Departementet har sett følgande overordnamål for programkategori 07.80 Utdanningsstøtte:– Alle har god tilgang til relevante tilbod av høg

kvalitet.– Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet.


Regjeringa foreslår å fullføre innfasinga av ellevemånader med studiestøtte for heiltidsstudentar ihøgare utdanning og fagskule i undervisningsåret

2019–20. Utvidinga gir ein realvekst i støtta på2,3 pst., og løyvingsbehovet i 2020 aukar med152 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån.

Regjeringa foreslår fleire endringar i utdan-ningsstøtteordninga som vil gi ei meir fleksibelstøtteordning for elevar og studentar og gi vaksnebetre vilkår for å ta meir utdanning. Desse tiltakahar ein kostnad på 41 mill. kroner i 2020. I tilleggkjem auka utlån. Midlane inngår i kompetansere-forma til regjeringa, jf. omtale under program-kategori 07.50 Kompetansepolitikk og livslanglæring.

Departementet foreslår å styrke utstyrsstipen-dordninga for elevar i vidaregåande opplæringmed 25 mill. kroner i 2020. Med det forslaget vilelevar på fleire yrkesfaglege utdanningsprogramfå eit høgare utstyrsstipend enn i dag. Midlaneinngår i satsinga til regjeringa på yrkesfaga, jf.omtale under programkategori 07.20 Grunnopp-læringa.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20


Sum kategori 07.80 40 793 278 42 127 533 45 284 627 7,5

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20


5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning 4 072 173 4 857 196 5 120 420 5,4

Sum kategori 07.80 21 368 211 22 773 659 23 118 350 1,5




Lånekassen er ei viktig finansieringskjelde til livsopp-hald

Fleirtalet av studentar og elevar nyttar støtteord-ningane gjennom Lånekassen. I høgare utdanninger to av tre studentar støttemottakarar. Utdan-ningsstøtta er ei viktig inntektskjelde for norskestudentar. Det er berre Danmark som har einhøgare del mottakarar av offentleg støtte til utdan-ning enn Noreg, ifølge undersøkingaEurostudent VI frå 2018.

Nærare halvparten av dei som tek høgareutdanning i Noreg, er i aldersgruppa 20–24 år. Idenne aldersgruppa nyttar 87 pst. støtteordninga iLånekassen. Bruken av støtteordninga minkar

med stigande alder. Medan 69 pst. av studentane ialderen 25–29 år er støttemottakarar, er det blantdei som er 30 år eller eldre, ikkje meir enn 31 pst.som får støtte frå Lånekassen. Bruken av støtte-ordninga innanfor dei ulike aldersgruppene harvore temmeleg stabil i dei seinare åra.

59 pst. av støttemottakarane i høgare utdan-ning er kvinner. Blant dei som er 30 år eller eldre,er 67 pst. kvinner. Kvinnene utgjer også eit klartfleirtal blant studentane i høgare utdanning gene-relt. Sjølv om mennene er i mindretal, er det like-vel ein like stor del i denne gruppa som nyttarstøtteordninga som blant dei kvinnelege studen-tane.

Ifølge Eurostudent VI er Noreg det landet iundersøkinga etter Island som har størst del stu-dentar med barn. Over 20 pst. av norske studentarmelder at dei har barn.

Figur 4.6 Basisstøtta – historisk utvikling. I 2019-kroner.

Regjeringa ønsker å legge til rette for at studen-tane skal kunne gjennomføre studia på normerttid. Då er mellom anna nivået på utdanningsstøttaviktig. Frå studieåret 2013–14 til studieåret 2018–19 har basisstøtta auka med 9 pst. utover pris-veksten i same periode. Figur 4.6 viser realut-viklinga i basisstøttenivået sidan studieåret 2002–03 (endringa frå 2018–19 til 2019–20 føreset atframlegget til 2020-budsjett frå regjeringa blir ved-teke).

Det er ei prioritert oppgåve å auke gjennomfø-ringa av gradsstudium i høgare utdanning, ogregjeringa står derfor bak ei endring i konverte-ringsordninga som inneber at dei som fullfører

gradar, får ein større del av lånet omgjord til sti-pend enn dei som ikkje gjer det. Endringa gjeldfrå studieåret 2019–20. Regjeringa meiner at kom-binasjonen av eit høgare nivå på studiestøtta og eistipendordning som gjer det lønnsamt å fullføregradar, saman med tiltak for å styrke kvaliteten ihøgare utdanning, er tiltak som saman bidreg til åbetre gjennomføringa.

Mange studentar arbeider ved sida av studia

I Noreg er det vanleg at studentar har betaltarbeid ved sida av studia, og delen studentar medbetalt arbeid aukar med alderen til studentane.

106 000

108 000

110 000

112 000

114 000

116 000

118 000

120 000

122 000

2002–03

2003–04

2004–05

2005–06

2006–07

2007–08

2008–09

2009–10

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20


Berre éin av ti studentar bur saman med foreldrasine, og bortebuande studentar arbeider meir enndei som bur heime saman med foreldra.

Utdanningsstøtteordninga er innretta slik atho kan kombinerast med noko arbeid i tillegg tilheiltidsstudium. Undersøkingar viser at nokoarbeid ved sida av studia ikkje går ut over studie-progresjonen til studentane. Studentar har i deisiste åra jobba i gjennomsnitt åtte timar per vekeved sida av studia, ifølge den siste levekårsunder-søkinga frå Statistisk sentralbyrå (SSB) og Studie-barometeret til NOKUT frå åra 2014–18.

Behov for justeringar i utstyrsstipendordninga

Alle elevar med ungdomsrett til vidaregåande opp-læring har rett til utstyrsstipend. I 2018–19 nytta89 pst. av dei som hadde rett til det, denne ord-ninga. Utstyrsstipendet er eit bidrag til dekning avdei utgiftene elevane har til nødvendig utstyr iopplæringa. Slike utgifter varierer frå utdannings-program til utdanningsprogram, og derfor erutdanningsprogramma fordelte på ulike stipend-satskategoriar.

Kunnskapsgrunnlaget for noverande fordelinger relativt gammalt. Departementet har derfornyleg innhenta oppdatert kunnskap om dei fak-tiske utstyrskostnadene på dei ulike utdannings-programma (Rambøll 2019). Dette er gjort for åkunne fastsetje nye satsar som vil gi eit betre sam-svar mellom stipendnivå og utstyrskostnader enndet som er tilfellet i dag. Det er òg behov for å til-passe stipendordninga til ny tilbodsstruktur i vida-regåande opplæring frå skuleåret 2020–21.


Elleve månader med studiestøtte

Regjeringa vil fullføre den planen for opptrappingtil elleve månader med studiestøtte som blei lagdfram i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgnin-ger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016. Der-med får heiltidsstudentar i høgare utdanning ogfagskuleutdanning utbetalt støtte for elleve måna-der i studieåret 2019–20. Den årlege basisstøttavil då bli 121 220 kroner. Dette er 14 600 kronermeir enn ho ville ha vore utan satsingane som harblitt gjennomførte sidan 2014-budsjettet.

Betre utstyrsstipendordning i vidaregåande opplæring

Departementet vil auke utstyrsstipendet på deiyrkesfaglege utdanningsprogramma der utgif-tene til individuelt utstyr er høgast, og foreslår ei

ordning med fire ulike stipendsatsar. Den høgastesatsen blir drygt 500 kroner høgare enn i dag,medan den lågaste satsen vil ligge på same nivåsom i dag. Forslaget er ei oppfølging av Granavol-den-plattforma.

Endringane inneber mellom anna at dei yrkes-faglege utdanningsprogramma bygg- og anleggs-teknikk og naturbruk blir plasserte i den høgastesatskategorien, noko som betyr at elevane pådesse programma vil få nesten 2 100 kroner meir iutstyrsstipend enn i dag.

Tilleggslån til studentar og elevar med barn, og utvi-ding av foreldrestipendordninga

Departementet vil at studentar og elevar som for-sørger barn, skal ha gode vilkår for å kunne ta oggjennomføre utdanning. Departementet ønskerderfor å innføre tilbod om eit tilleggslån på opptil50 000 kroner per undervisningsår for personarmed forsørgaransvar for barn under 16 år. Depar-tementet foreslår òg å utvide foreldrestipendord-ninga, slik at personar i overgangsfasen mellomfullført utdanning og yrkesaktivitet får rett til sti-pendet. Begge forslaga følger opp Granavolden-plattforma.

Mål: Fleire er i arbeid og deltek i samfunnslivet


Mange vaksne i deltidsutdanning

28 pst. av dei registrerte studentane i Noreg erover 30 år, og ifølge undersøkinga Eurostudent VIfrå 2018 er Noreg det landet i undersøkinga etterIsland som har studentar med høgast snittalder(28 år).

Berre 8 pst. av støttemottakarane i høgareutdanning får støtte til deltidsutdanning. Blant deinoko eldre støttemottakarane, som for ein stor deltek vidareutdanning, er delen høgare. I alders-gruppa 35–44 år får 37 pst. av støttemottakaranedeltidsstøtte, og blant dei som er 45 år eller eldre,er delen 52 pst.

I fagskuleutdanning og vidaregåande opplæ-ring for vaksne får ein stor del av støttemottaka-rane deltidsstøtte, og særleg innanfor fagskuleut-danning har denne delen auka mykje i dei sisteåra. I 2012 var éin av fem støttemottakarar ved fag-skular deltidsstudent. I dag får to av fem støtte-mottakarar i denne typen utdanning deltidsstøtte.Når det gjeld vidaregåande opplæring for vaksne,tek heile sju av ti støttemottakarar slik utdanningpå deltid.


Utdanningsstøtteordninga er ikkje fleksibel nok

Eit ekspertutval har nyleg levert ei utgreiing omlivslang læring der dei har vurdert kva for tiltaksom kan vere effektive for å skaffe den einskilde ogsamfunnet nødvendig kompetanse på ein arbeids-marknad prega av omstilling. I NOU 2019: 12 Lære-kraftig utvikling peikar utvalet på utdanningsstøtte-ordninga gjennom Lånekassen som eit instrumentfor å auke etterspørselen etter samfunnsøkono-misk lønnsam vidareutdanning. Det vil krevje atordninga blir tilpassa slik at ho blir meir relevant ogmeir fleksibel for grupper som ønsker å kombinerearbeid med utdanning. Livsopphaldsutvalet har iNOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregåendeopplæring også peika på utdanningsstøtteordningasom ein reiskap for å bygge opp kompetansen blantvaksne med låg utdanning.

Utdanningsstøtteordninga er i hovudsak rettamot unge heiltidsstudentar som studerer for før-ste gong, og alle får støtte etter dei same reglaneog satsane. Vaksne som tek utdanning på deltid ikombinasjon med arbeid, eller som har eigenfamilie, har likevel ofte fleire økonomiske plikterog andre behov enn unge førstegongsstudentar.Maksimalt årsbeløp for heiltidsstudentar i høgareutdanning og fagskule er rundt ein firedel avmedianinntekta for heiltidstilsette, ifølgeNOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Tilgangen påfinansiering av livsopphald er òg avgrensa til stu-dentar som tek utdanning med minst 50 pst. stu-diebelastning.


Utdanningsstøtteordninga er ein viktig del avkompetansereforma til regjeringa, Lære heile livet.Målretta endringar i ordninga er eit verkemiddelfor å stimulere fleire til å ta vidareutdanning, full-føre ei tidlegare avbroten utdanning eller ta eiheilt ny utdanning. Sjå programkategori 07.50Kompetansepolitikk og livslang læring for meiromtale av kompetansereforma.

Regjeringa foreslår tre endringar i utdannings-støtteordninga som vil gi større fleksibilitet ogbetre vilkår for vaksne som har behov og motiva-sjon for å ta meir utdanning. Forslaga følger oppnokre av tilrådingane i NOU 2018: 13 Voksne igrunnskole- og videregående opplæring ogNOU 2019: 12 Lærekraftig utvikling. Tiltaka vil inokon grad også vere til hjelp for førstegongsstu-dentar. Kunnskapsdepartementet vil som del avkompetansereforma òg halde fram med å greie utfleire endringar i utdanningsstøtteordninga i tidasom kjem.

Betre støtteordning for dei som tek utdanning på deltid

Regjeringa meiner at det må bli enklare å kombi-nere utdanning med arbeid i høg stillingsprosent.Kunnskapsdepartementet foreslår derfor å opnestøtteordninga for dei som tek utdanning medmindre enn 50 pst. studiebelastning. Særleg per-sonar med relativt låg inntekt gjennom arbeidet vilha nytte av at minstekravet til studiebelastningblir avvikla.

Departementet foreslår òg at alle som tekutdanning på deltid, skal få berekna utdannings-støtta i samsvar med studiebelastninga. I dag fårmange i deltidsutdanning berekna eit noko lågarestøttebeløp enn det den faktiske studiebelast-ningsprosenten tilseier at dei burde få. Gjeldandesystem er uheldig då det kan gi deltidsstudentarinsentiv til å velje enten høgare eller lågare studie-belastning enn dei har kapasitet til.

Tilleggslån til personar over 30 år i høgare utdanning, fagskuleutdanning eller vidaregåande opplæring

Ein del sysselsette vil sjå behov for å ta meir utdan-ning for å styrke posisjonen sin på arbeidsmarkna-den, eller for å ruste seg betre mot omstillingar iarbeidslivet. Dersom dei er avhengige av støtte fråLånekassen for å ta ekstra utdanning, vil nivået påden støtta som blir tilbydd i dag, kunne vere eiutfordring. Støtta vil i mange høve ikkje kompen-sere godt nok for reduksjonen i arbeidsinntekt til atdet blir interessant å satse på meir utdanning.

Departementet vil derfor innføre tilbod om eittilleggslån til personar over 30 år i høgare utdan-ning, fagskuleutdanning eller vidaregåande opp-læring. Dei som tek høgare utdanning eller fag-skuleutdanning, skal etter forslaget kunne få opp-til 100 000 kroner i tilleggslån per undervis-ningsår. For vidaregåande opplæring blir grensa50 000 kroner per undervisningsår.

Høgare aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og for tilbakebetaling av utdanningslån

Etter gjeldande regelverk kan personar som blirover 45 år ved fullført utdanning, få redusert låne-støtte. Formålet med regelen er å sikre at låna tilpersonar i denne aldersgruppa vil bli betalte til-bake innan låntakaren er 65 år. 65 år er alders-grensa i dag for tilbakebetaling av utdanningslån.Departementet foreslår å heve dei to aldersgren-sene med 5 år, til høvesvis 50 år og 70 år. Tilgrunn for forslaget ligg levealdersutviklinga og eitanslått auka framtidig behov for å ta vidareutdan-ning i relativt høg alder.


Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning


Kunnskapsdepartementet fastset reglane forutdanningsstøtteordningane, men det er Lånekas-sen som forvaltar dei.

Mål for 2020

Kunnskapsdepartementet har sett følgande målfor Lånekassen:– Lånekassen skal tilby kundane brukarvenn-

lege, raske og korrekte tenester.– Lånekassen skal forvalte utdanningsstøtteord-

ningane effektivt og sikkert.– Lånekassen skal medverke til å utvikle utdan-

ningsstøtteordningane.

Rapport for 2018

Kunnskapsdepartementet har sett konkrete kravtil resultat for målet om at Lånekassen skal tilbykundane brukarvennlege, raske og korrektetenester. Lånekassen har nådd krava på dei flesteområda i 2018. Talet på saker som berre blirbehandla av maskinar, heldt fram med å auke,særleg på tilbakebetalingsområdet. Behandlings-tida for ein del manuelle saker var for lang, og der-med blei ikkje kravet til maksimal behandlingstidfor søknader om utdanningsstøtte nådd. Dettekjem i hovudsak av at Lånekassen i 2018 startamed eit etterslep av saker frå 2017. Det er ògkrevjande å handtere det store talet på søknader ihøgsesongen innanfor kravet om maksimalbehandlingstid. Det at fleire saker berre blir

behandla av maskinar, har likevel ført til at gjen-nomsnittleg behandlingstid for alle søknadene varlågare i 2018 enn i 2017.

Lånekassen hadde 1,1 mill. kundar i 2018 ogfekk 860 000 søknader om utdanningsstøtte, beta-lingsutsetjing, sletting av renter og sletting av lån.Til saman blei det delt ut 30,1 mrd. kroner i sti-pend og lån, og låneporteføljen er større ennnokon gong. Dette krev at Lånekassen følger medpå og analyserer utdanningstrendar, tek initiativ tilutvikling av systema og tilpassar kommunikasjo-nen med kundane.

Lånekassen ligg langt framme når det gjelddigitalisering. Arbeidet med å vidareutvikle sjølv-beteningsløysingar har halde fram i 2018. I tillegghar Lånekassen teke i bruk kunstig intelligens iden årlege bukontrollen. Lånekassen har gjort eitomfattande utviklingsarbeid med ny konverte-ringsordning, der noko av lånet kan bli gjort om tilstipend etter bestått utdanning slik som i dag,medan ein del først kan bli omgjord etter beståttgrad. Ordninga gjeld frå studieåret 2019–20.

Den positive trenden med færre kundar somhar problem med å betale tilbake lånet, heldt frami 2018. Delen kundar som mislegheld lånet, liggno på under 4 pst., og talet på kundar medoppsagde lån er redusert med nærare 500 saman-likna med 2017.

Lånekassen har medverka til å utvikle støtte-ordningane gjennom innspel til Kunnskapsdepar-tementet. Mellom anna har Lånekassen levert inn-spel til arbeidet med kompetansereforma og denvarsla stortingsmeldinga om studentmobilitet ogtil NOU 2018: 13 Voksne i grunnskole- og videregå-

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 403 951 392 941 414 877

50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving 7 054 577 7 170 151 7 343 311

70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 3 178 743 2 983 362 3 552 532

71 Andre stipend, overslagsløyving 714 010 742 493 725 460

72 Rentestøtte, overslagsløyving 1 073 845 1 255 776 1 339 845

73 Avskrivingar, overslagsløyving 690 912 602 006 787 385

74 Tap på utlån 346 136 386 200 392 500

90 Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving 27 331 104 28 594 604 30 728 717

Sum kap. 2410 40 793 278 42 127 533 45 284 627


ende opplæring. Satsinga i Lånekassen på analyseog på å gjere opne data tilgjengelege er også syn-leg på den nye nettenesta data.lanekassen.no.

Personvernforordninga i EU kravde stor inn-sats hos Lånekassen i 2018. Sjølv om mykje var påplass allereie, var det nødvendig å gjennomgå allesystem, mykje dokumentasjon og all informasjonsom blir gitt i dialogen med kundane, for å sikre atkrava i personvernforordninga er tekne hand om.


Lånekassen skal i løpet av 2019 og 2020 flytte inn inye lokale på fire ulike stadar. For å dekke delarav flyttekostnadene i 2020 foreslår departementetå auke løyvinga på post 01 med 15 mill. kroner.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meireffektive kontorleigeavtalar for statlege verksem-der, og departementet foreslår derfor å redusereløyvinga på post 01 med 729 000 kroner.

Departementet foreslår å auke løyvinga påpost 01 med 6,1 mill. kroner for å dekke utgiftenetil nødvendig IKT-utvikling m.m. i samband medei rekke forslag som det er gjort nærare greie forunder kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 ogkap. 5617. Av dette beløpet er 5,8 mill. kronereittårige midlar. Forslaga gjeld:– tilleggslån til visse grupper– betringar i støtteordninga for dei som tek del-

tidsutdanning– høgare aldersgrenser for når lån kan bli redu-

serte, og for tilbakebetaling av utdanningslån– styrking av utstyrsstipendordninga– utviding av foreldrestipendordninga– avvikling av særreglar om støttestans ved frå-

vær og studiepermisjon– endra tidspunkt for rentebelastning av utdan-

ningslån.

Departementet foreslår å redusere løyvinga påpost 01 med 5,5 mill. kroner som følge av at Låne-

kassen har fullført IKT-utviklingsarbeidet i sam-band med omlegging av konverteringsordningafrå studieåret 2019–20.

Kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 og kap. 5617

Løyvingane på desse kapitla og postane er støtte-budsjettet til Lånekassen. Endringar i støtteord-ningane gjennom Lånekassen har som regeleffekt på fleire budsjettpostar under kap. 2410,kap. 5310 og kap. 5617. Støttebudsjettet blir der-for omtala samla. I tillegg blir dei einskildepostane omtala kvar for seg.

Mål for 2020

Kvar einskild elev og student har god tilgang tilutdanning, og samfunnet og arbeidslivet får til-gang på kompetanse.

Rapport for 2018

Lånekassen hadde per 31. desember 20181 110 000 kundar. Av desse heldt 695 000 på åbetale tilbake lånet, medan 415 000 var støttemott-akarar.

Den samla tildelinga av utdanningsstøtte varfor undervisningsåret 2018–19 på 31,1 mrd. kro-ner. Av dette blei 4,2 mrd. kroner betalte ut somstipend, sjå tabell 4.25 for fordeling på dei ulikestipendformene. Resten blei betalt ut som lån.

I kalenderåret 2018 blei 3,9 mrd. kronerbetalte ut som stipend. I tillegg blei 6,7 mrd. kro-ner gjorde om frå lån til stipend under konverte-ringsordninga. Dei samla stipendutgiftene i 2018blei dermed 10,6 mrd. kroner.

I tabellane under er det gitt ei oversikt overutviklingstrekk i hovudtala for støttemottakararog tilbakebetalarar i Lånekassen.


1 Tala er henta frå SSB og syner alle elevar og lærlingar i vidaregåande opplæring.

1 Tal på studentar i høgare utdanning frå Database for statistikk om høgare utdanning (DBH) og tal frå Lånekassen på studentar iutlandet.2 Tala gjeld studentar i fagskular, folkehøgskular, bibelskular, korte yrkesretta utdanningar og elevar og lærlingar i vidaregåandeopplæring utan ungdomsrett.3 Utbetalt stipend etter at behovsprøving mot inntekt og formue er gjennomført. Status per august 2019.4 Omgjering frå lån til stipend skjer samtidig som behovsprøvinga mot inntekt og formue blir gjennomført. Behovsprøvinga for2018 er i hovudsak gjennomført, og ein stor del av konverteringsstipendet for dette året er derfor utbetalt. For 2019 er det ennoikkje utbetalt konverteringsstipend.

Tabell 4.23 Hovudtal for tildeling til elevar i vidaregåande opplæring med ungdomsrett

2015–16 2016–17 2017–18 2018–19

Tal på elevar/lærlingar i vidaregåande opplæring1 238 353 239 287 239 630 241 955

Tal på elevar/lærlingar med ungdomsrett 212 888 213 872 213 493 213 193

Tal på støttemottakarar med ungdomsrett 160 849 163 310 163 410 164 293

Sum stipend (i mill. kroner) 1 950 1 913 1 970 2 082

Gjennomsnittsstipend (i kroner) 12 143 11 713 12 084 12 701

Sum lån (i mill. kroner) 136 143 148 156

Gjennomsnittslån (i kroner) 23 267 24 098 24 442 25 823

Tabell 4.24 Hovudtal for tildeling til høgare utdanning m.m.

2015–16 2016–17 2017–18 2018–19

Tal på studentar i høgare utdanning1 278 015 286 050 289 958 291 528

Tal på støttemottakarar i høgare utdan-ning 192 060 195 896 197 838 198 291

Tal på andre støttemottakarar2 41 140 43 633 47 043 51 739

Sum lån inkl. omgjeringslån (i mill. kroner) 22 435 23 925 25 588 26 776

Gjennomsnittslån (i kroner) 97 507 101 387 106 180 109 516

Utbetalt konverteringsstipend3 (i mill. kroner) 6 088 6 273 5 8544 2 0514

Sum andre stipend (i mill. kroner) 1 653 1 718 1 832 2 090


1 Stipendet blir i ettertid behovsprøvd mot inntekt og formue. Ein del av det som opphavleg blei tildelt som stipend, vil derfor påeit seinare tidspunkt kunne bli gjord om til lån.2 Omgjering av lån til stipend ved sjukdom og fødsel skjer i ettertid. Det betyr at det ikkje ligg føre endelege tal for desse tiltakaved utløpet av undervisningsåret. For undervisningsåret 2017–18 blei det endelege resultatet for omgjering ved sjukdom 71 mill.kroner, og ved fødsel 259 mill. kroner.

Tabell 4.25 Fordeling av ulike stipendformer i dei to siste undervisningsåra

Tal på stipend Stipend i mill. kroner

2017–18 2018–19 2017–18 2018–19

Grunnstipend 17 236 16 924 424 431

Bustipend 26 476 25 874 1 025 1 028

Utstyrsstipend 158 390 159 342 258 264

Flyktningstipend1 6 697 10 318 497 787

Stipend til skulepengar i utlandet 15 545 15 082 461 453

Tilleggsstipend til skulepengar i utlandet 2 184 2 014 100 94

Valutajustering (netto) av stipend og til-leggsstipend til skulepengar i utlandet 14 714 10 288 4 9

Stipend til skulepengar ved utanlandske eller internasjonale vidaregåande skular 728 817 56 61

Språkstipend 483 460 10 10

Reisestipend, Noreg og Norden 10 230 8 709 20 17

Reisestipend, utanfor Norden 23 521 23 124 80 71

Sjukestipend2 1 118 889 36 29

Foreldrestipend2 3 008 2 772 211 195

Forsørgarstipend1 21 445 23 131 407 463

Stipend til søkarar med nedsett funk-sjonsevne eller funksjonshemming1 6 352 7 454 213 260

Totalt 308 127 307 198 3 802 4 172

Tabell 4.26 Hovudtal for lån og renter i dei siste fire åra

2015 2016 2017 2018

Tal på tilbakebetalande låntakarar 636 205 653 842 672 865 695 194

Renteberande lån (i mill. kroner) 108 978 115 186 122 215 130 388

Betalte renter (i mill. kroner) 2 940 2 484 2 627 2 725

Avdrag (i mill. kroner) 7 394 7 759 8 260 8 690

Ettergitte lån og renter (i mill. kroner) 599 596 574 691

Rentestøtte (i mill. kroner) 1 001 847 1 050 1 074

Uteståande lån (i mill. kroner) 153 536 162 340 172 003 182 173

Uteståande renter (i mill. kroner) 1 730 1 620 1 672 1 690


Tildeling av støtte

I undervisningsåret 2018–19 blei det innført fleiretiltak for å betre situasjonen for ulike grupper ele-var og studentar og for å målrette støtteordnin-gane betre.

For å halde oppe kjøpekrafta til støttemottaka-rane blei alle støttesatsane auka i tråd med ventaprisvekst, det vil seie 1,8 pst.

Opptrapping til elleve månader med studiestøtte

Regjeringa la i Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbe-vilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016fram ein plan for gradvis innføring i fire trinn avein ekstra månad med studiestøtte til heiltidsstu-dentar ved universitet, høgskular og fagskular. Isamsvar med planen blei andre trinn i opptrap-pinga gjennomført i undervisningsåret 2017–18.Det førte til at 171 200 studentar kunne få betalt utdrygt 2 650 kroner ekstra i støtte i slutten av vår-semesteret 2018. Dette svarer til ein årleg real-vekst i støtta på 2,4 pst. I 2018–19 blei tredje trinni opptrappinga gjennomført, slik at det no berrestår att eitt trinn.

Nytt rekrutteringsstipend til einskilde utdanningar i Frankrike og Tyskland

Frå undervisningsåret 2018–19 blei det innført eitnytt stipend på 20 000 kroner per år til studentarsom tek spesielt tilrettelagde mastergradspro-gram i økonomi- og ingeniørfag ved utvalde lære-stadar i Frankrike og Tyskland. Så langt er detberre ingeniørutdanning ved lærestaden INSA(Institut National des Sciences Appliquées) iToulouse, Frankrike som inngår i denne ord-ninga. 52 mastergradsstudentar ved INSA fekkdet nye stipendet i 2018–19. Det er enno for tidlegå seie kva for verknad stipendet har på rekrutte-ringa til ingeniørutdanning ved INSA.

Fulltidsstøtte til ungdomsrettselevar i vidaregåande opplæring

Meir enn 1 500 elevar med ungdomsrett til vidare-gåande opplæring tek opplæringa med redusertstudiebelastning. Fram til 2017–18 fekk dessesom hovudregel redusert støtte frå Lånekassen.Det er eit mål å få fleire til å fullføre vidaregåandeopplæring, mellom anna ved å tilby tilpassa opp-legg for elevar med ulike utfordringar og behov.Departementet meinte det var uheldig at desseelevane fekk redusert støtte. Derfor blei det i2018–19 innført ein regel som sikrar fulltidsstøtte

til alle ungdomsrettselevar. Endringa har blittteken godt imot av elevane, og ho har også gjortdet enklare for Lånekassen å behandle saker omtildeling av støtte.

Støtte til meir grunnskuleopplæring for ungdoms-rettselevar i vidaregåande opplæring

Nokre elevar i vidaregåande opplæring har behovfor meir grunnskuleopplæring for å kunne klare åfullføre vidaregåande opplæring. I 2018–19 bleidet innført rett til støtte til å ta slik ekstra grunn-skuleopplæring. 272 elevar fekk støtte etter denneordninga dette skuleåret. Av desse tok 113 imotflyktningstipend.

Rett til støtte til bussjåførutdanning ved godkjende trafikkskular

Frå hausten 2018 blei det opna for lån og stipendtil bussjåførutdanning ved godkjende trafikksku-lar i Noreg. Målet var å auke rekrutteringa til bus-sjåføryrket. 600 personar har i 2018–19 nytta segav tilbodet. Det er 50 pst. fleire enn det departe-mentet på førehand hadde rekna med, noko somtyder på at ordninga er populær og kan vere eiteffektivt verkemiddel for å rekruttere fleire bus-sjåførar.

Redusert stipenddel i reisetilskotet til elevar som tek vidaregåande opplæring utanfor Norden

Stipenddelen i reisetilskotet til elevar i utlandetblei i 2018–19 redusert frå 70 pst. til 35 pst. Sti-penddelen i dette tilskotet blei dermed den samesom for utanlandsstudentar i høgare utdanning.Talet på utanlandselevar med reisetilskot sank frå1 963 i 2017–18 til 1 878 i 2018–19. Dette er einrelativt beskjeden nedgang. Det har også i nokreår før dette vore ein viss nedgang i talet på elevarsom får støtte til vidaregåande opplæring utanforNorden. Departementet meiner derfor at det sålangt ikkje er grunnlag for å seie at den redusertestipenddelen i reisetilskotet fører til at færre vel åta vidaregåande opplæring i utlandet.

Behovsprøving av flyktningstipend for vaksne elevar

Utlendingar som har fått vern i Noreg, kan fåflyktningstipend for å ta grunnskule- eller vidare-gåande opplæring. Vaksne elevar får det samestøttebeløpet som studentar i høgare utdanningm.m., men dei får heile beløpet som stipend. Frå2017–18 blei det bestemt å behovsprøve flykt-ningstipendet mot trygd/pensjon, person- og kapi-


talinntekt og formue. Dette blei gjort for å mål-rette støtteordninga betre og for å unngå dobbelt-dekning gjennom NAV og Lånekassen. Nesten3 600 vaksne elevar fekk flyktningstipend hausten2017. Av desse har 560 fått delar av stipendetgjorde om til lån som følge av behovsprøvinga.Berre 31 personar fekk heile stipendet omgjort tillån.

Tilbakebetaling av lån

Endring i vilkåra for å få sletta renter på grunnlag av fødsel/adopsjon og omsorgsarbeid

Det blei i 2018 gjort endringar i vilkåra for å fåsletta renter på grunnlag av fødsel eller adopsjonog omsorgsarbeid. Departementet vil rapportereom effektane av desse endringane i budsjettpropo-sisjonen for 2021.

Nye ordningar for sletting av gjeld for kvalifiserte lærarar

Stortinget har vedteke å etablere to nye ordningarfor sletting av studiegjeld for kvalifiserte lærarar,jf. Innst. 401 S (2016–2017) og Prop. 129 S (2016–2017). Den eine ordninga omfattar dei som harbyrja på 5-årig grunnskulelærar- eller lektorutdan-ning hausten 2017 eller seinare. Ordninga inneberat delar av gjelda kan bli sletta dersom dei arbei-der i skulen i minst tre år etter at dei har fullførtutdanninga. Formålet er både å styrke rekrutte-ringa til dei 5-årige lærarutdanningane, å stimu-lere til gjennomføring av slik utdanning og å moti-vere uteksaminerte kandidatar til å arbeide i sku-len. Det er for tidleg å rapportere om effektane avdenne ordninga.

Den andre ordninga gjeld kvalifiserte lærararsom arbeider i grunnskulen i Finnmark ellerNord-Troms (tiltakssona). Desse kan få sletta20 000 kroner per år, i tillegg til det beløpet somdei har rett til å få sletta under den ordinæregjeldsavskrivingsordninga for yrkesaktive i til-takssona. I 2018 fekk 174 lærarar sletta til saman3,4 mill. kroner i studiegjeld under den nye ord-ninga.


Forskrift om lån og stipend til utdanning, som skalgjelde for undervisningsåret 2020–21, og forskriftom tilbakebetaling av utdanningslån, som skalgjelde for kalenderåret 2020, blir sende ut påalminneleg høyring medio oktober 2019. Forsla-get til forskrifter er i tråd med budsjettforslaget.

Ettersom ein del av undervisningsåret 2020–21 ligg utanfor budsjettåret 2020, er det behov forto tilsegnsfullmakter. Sjå forslag til vedtak III nr. 3og 4.

Hovudgrunnlaget for forslaget til løyvinganepå kap. 2410, postane 50–90, kap. 5310 ogkap. 5617 er dette:– Prisvekstjustering på 1,9 pst. av alle støtte-

satsar for undervisningsåret 2020–21.– Lønnsvekstjustering av alle inntekts- og formu-

esgrenser som blir nytta i samband med behov-sprøving av stipend og sletting av renter oggjeld.

– Renteprognose på 2,5 pst. (årleg effektiv renteekskl. gebyr) for 2020, og oppdaterte overslagover storleiken på den rentefrie og den rente-berande delen av utlånsporteføljen til Lånekas-sen i 2020.

– Oppdaterte overslag over talet på støttemotta-karar i ulike kategoriar.

– Berekna heilårseffektar av endringar som bleivedtekne i statsbudsjettet for 2019. Dette gjeldmellom anna ei anslått innsparing på 255 mill.kroner som kjem av at konverteringsordningafor studielån blei endra frå studieåret 2019–20.

– Forslag til regelendringar og nye tiltak i 2020som vil påverke løyvingsbehovet.

Forslaga til regelendringar og nye tiltak er detgjort nærare greie for nedanfor. Nokre av desseinneber at driftsbudsjettet til Lånekassen må styr-kast. Sjå under kap. 2410, postane 01 og 45 foroversikt over kva endringar som gir slikt behov.

Elleve månader med studiestøtte

Regjeringa foreslår at heiltidsstudentar i høgareutdanning og fagskule skal få støtte ei veke lengervåren 2020, slik at dei i undervisningsåret 2019–20 totalt vil få støtte i elleve månader. Den ekstraveka med støtte inneber ein realauke i den årlegebasisstøtta på 2 755 kroner. Med dette er planenfor gradvis innføring av elleve månader med studi-estøtte fullført.

Forslaget inneber at løyvingsbehovet aukarmed 152,1 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlånpå 478,1 mill. kroner.

Tilleggslån til personar over 30 år og studentar og elevar med barn

Departementet vil betre finansieringsvilkåra forpersonar over 30 år som tek høgare utdanning,fagskuleutdanning eller vidaregåande opplæring,og foreslår derfor å innføre tilbod om eit tillegg-


slån. Dei som tek høgare utdanning eller fagskule-utdanning, vil etter forslaget kunne låne inntil100 000 kroner per undervisningsår, i tillegg tilordinær støtte. For vidaregåande opplæring vilgrensa vere 50 000 kroner per undervisningsår.Det vil likevel ikkje vere høve til å ta opp meir enn200 000 kroner i samla tilleggslån. Det vil også blifastsett ei eiga totalramme for vidaregåande opp-læring på 100 000 kroner. Innanfor desse ram-mene vil låntakarane sjølve kunne velje kor mykjetilleggslån dei vil ta opp kvart einskilt undervis-ningsår.

Ordninga med tilleggslån skal etter forslagetogså gjelde for alle studentar og elevar over 18 årsom forsørger barn under 16 år, bortsett frå deisom tek grunnskuleopplæring for vaksne. Medmindre ein er over 30 år og tek høgare utdanningeller fagskuleutdanning, vil støttemottakarar medbarn maksimalt kunne ta opp 50 000 kroner i til-leggslån per undervisningsår.

Tilleggslån vil ikkje kunne bli gjorde om til sti-pend, utanom i dei høva kor støttemottakaren blirsjuk og fyller vilkåra for sjukestipend.

Departementet foreslår å auke løyvinga med4,2 mill. kroner som følge av forslaget. I tilleggkjem auka utlån på 613,7 mill. kroner.

Rett til støtte uavhengig av studiebelastning

I dag er det krav om at ein må ta utdanning medminst 50 pst. studiebelastning for å kunne få støttefrå Lånekassen. Departementet foreslår å avvikledette kravet, slik at alle som tek deltidsutdanning,vil kunne få støtte. Støtta vil bli berekna i samsvarmed studiebelastningsprosenten. Til dømes vil einperson som tek utdanning med 30 pst. studiebe-lastning, få 30 pst. av det støttebeløpet heiltidsstu-dentar får.

Forslaget aukar løyvingsbehovet med16,9 mill. kroner. I tillegg kjem auka utlån.

Deltidsstudentar skal få støtta berekna i samsvar med faktisk studiebelastning

Gjeldande system for berekning av støtte til del-tidsutdanning inneber at alle som tek utdanningmed ei studiebelastning som ligg på mellom50 pst. og 66 pst., får 50 pst. av det støttebeløpetein heiltidsstudent får. Ved ei studiebelastning på67–74 pst. får ein 67 pst. støtte, og ved ei studiebe-lastning på 75–99 pst. får ein 75 pst. støtte. Depar-tementet foreslår å avvikle dette trinnbasertesystemet for berekning av støtte til deltidsutdan-ning, og i staden konsekvent tildele støtte i sam-svar med den faktiske studiebelastninga. 60 pst.

studiebelastning vil til dømes gi 60 pst. av heiltids-støttebeløpet.

Forslaget aukar løyvingsbehovet med 17 mill.kroner. I tillegg kjem auka utlån.

Høgare aldersgrenser for når lån kan bli reduserte, og for tilbakebetaling av utdanningslån

Dei som søker støtte til ei utdanning som etter pla-nen vil bli fullført etter at dei har fylt 45 år, kan fåredusert lånestøtte. Om lånestøtta blir redusert,vil vere avhengig av lengda på planlagd utdanning,alder ved fullført utdanning og kor mykje utdan-ningsgjeld ein har på søknadstidspunktet. Depar-tementet foreslår å heve den nemnde alders-grensa med 5 år, til 50 år. Samstundes foreslårdepartementet å heve aldersgrensa for når lånskal vere tilbakebetalte, frå 65 år til 70 år.

Løyvingsbehovet aukar med 70 000 kronersom følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån.

Betre utstyrsstipendordning i vidaregåande opplæring

Departementet vil styrke utstyrsstipendordningaog foreslår eit opplegg som inneber at fleire yrkes-faglege utdanningsprogram vil gi rett til eithøgare stipend enn i dag. Forslaget vil, slik depar-tementet ser det, gi betre samsvar mellom sti-pendnivå og utstyrskostnader enn i dag.

Departementet foreslår å auke løyvinga med24,9 mill. kroner som følge av forslaget.

Foreldrestipend til personar i overgangsfasen mellom fullført utdanning og yrkesaktivitet

Studentar som får barn medan dei tek utdanning,kan få heile støtta for ein periode på inntil 49 vekeromgjord til såkalla foreldrestipend. Dei som haravslutta utdanninga si og dermed ikkje lenger erinne i eit studieløp, kan etter gjeldande regelverkikkje få foreldrestipend. Slike personar vil i dei før-ste månadene etter at utdanninga er avslutta, imange høve heller ikkje ha tent opp rett til forel-drepengar frå NAV. For å betre vilkåra for dennegruppa foreslår departementet å innføre rett tilforeldrestipend for personar som får barn opptilsju månader etter at dei har fullført ein grad ihøgare utdanning eller fagskuleutdanning. Forsla-get inneber også at personar som får barn mindreenn 46 veker før dei fullfører ein grad, vil få fullforeldrestipendperiode sjølv om dei skulle slutte iutdanning etter at graden er avlagd.

Departementet foreslår å auke løyvinga med10,7 mill. kroner som følge av forslaget.


Støtte til høgare utdanning i utlandet – avvikling av særregel

For fleire høgare utdanningar i Noreg er det fast-sett særskilde opptakskrav. Etter gjeldande regel-verk for utdanningsstøtte må slike særskilde kravvere fylte også dersom ein skal kunne få støtte til åta tilsvarande utdanning i utlandet. Denne særre-gelen er svært krevjande å praktisere på ein kon-sekvent måte. I dag blir han berre i avgrensa gradpraktisert ved søknad om støtte til medisin-, odon-tologi- og veterinærutdanning i utlandet. Departe-mentet ser ikkje tungtvegande grunnar til å haldeoppe regelen og foreslår at han blir avvikla.

Løyvingsbehovet aukar med 1,9 mill. kronersom følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån.

Avvikling av særreglar om støttestans ved fråvær og studiepermisjon

Departementet foreslår å avvikle to særreglar omstøttestans ved ugrunna fråvær og ved studieper-misjon. Reglane er vanskelege å praktisere på einkonsekvent og rettferdig måte, mellom anna fordirapporteringspraksisen hos lærestadane varierer.Departementet meiner dessutan at reglane i høggrad er overflødige.

Lærestadane skal melde frå til Lånekassen nårelevar eller studentar avbryt utdanninga. Kombi-nert med den plikta støttemottakarane sjølve hartil å opplyse om endringar, meiner departementetat dette i tilstrekkeleg grad sikrar at støtteord-ninga ikkje kan bli misbrukt av personar somikkje er i eit reelt utdanningsløp.

Løyvingsbehovet aukar med 1,2 mill. kronersom følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån.

Avvikling av motrekning som hovudregel ved krav om tilbakebetaling av ugrunna støtte

Dersom ein student eller elev har fått utbetaltmeir støtte enn det han hadde rett til, vil Lånekas-sen i utgangspunktet krevje at det overskytandebeløpet blir betalt tilbake med ein gong. Viss belø-pet ikkje blir betalt tilbake, vil Lånekassen ettergjeldande praksis gjere trekk i framtidige støttetil-delingar til vedkomande, såkalla motrekning.

Mange støttemottakarar er svært avhengigeav støtteutbetalingane frå Lånekassen for å kunnegjennomføre utdanning. Departementet meinerpå denne bakgrunnen at gjeldande praksis eruheldig, og foreslår at hovudregelen i staden skalvere at ugrunna støtte blir lagd til gjelda til støtte-mottakaren, utan krav om tilbakebetaling før ordi-nær betalingsplan blir send ut.

Løyvingsbehovet aukar med 300 000 kronersom følge av forslaget. I tillegg kjem auka utlån.

Endra tidspunkt for rentebelastning av utdanningslån

Utdanningslån er rentefrie så lenge låntakaren erunder utdanning og får støtte frå Lånekassen.Etter gjeldande regelverk blir lånet renteberandefrå første månadsskifte etter at låntakaren ikkjelenger får støtte. Slik støtteperioden er definert iregelverket, vil han for dei aller fleste slutte imidten av ein månad. Det inneber at studentarflest har ein rentefri periode på 15 dagar etter atdei er ferdige med utdanninga. Departementetkan ikkje sjå at det finst tungtvegande argumentfor at det bør vere slik, og foreslår at lån blir setterenteberande frå første dag etter at låntakarenikkje lenger får støtte.

Departementet foreslår å redusere løyvinga tilrentestøtte med 26 mill. kroner som følge av for-slaget.

Nye studieplassar

Departementet foreslår å auke løyvingane tilutdanningsstøtte med 3,8 mill. kroner i sambandmed eit forslag om å opprette om lag 250 nyestudieplassar i høgare utdanning. I tillegg kjemauka utlån. Sjå nærare omtale underprogramkategori 07.60 Høgare utdanning og for-sking.

Departementet foreslår å auke løyvingane tilutdanningsstøtte med 1,2 mill. kroner i sambandmed eit forslag om å opprette 100 nye studie-plassar i høgare yrkesfagleg utdanning. I tilleggkjem auka utlån. Sjå nærare omtale under pro-gramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdan-ning.

Verkeleg verdi

For å rekne seg til den verkelege verdien av utlån-sporteføljen til Lånekassen er det laga ein modellsom skil mellom kostnader som er knytte til deiutdanningspolitiske og sosiale tiltaka i støtteord-ningane, og kostnader knytte til kredittrisiko.Lånekassen hadde ein portefølje av uteståande lånog renter på 183,9 mrd. kroner ved utgangen av2018. Den verkelege verdien av porteføljen erlågare enn den bokførte porteføljen. Dette kjemav både dei ulike utdanningspolitiske og sosialeordningane som er knytte til støtteordningane iLånekassen, og forventa tap som kjem av at kun-dane ikkje oppfyller betalingspliktene sine. Tabel-len under syner kva for element det er justert for


når ein har rekna ut verkeleg verdi av porteføljen.Det er lagt til grunn at låna i gjennomsnitt er ren-tefrie i noko under tre år. På grunnlag av modellenog ein føresetnad om ei rente på 4 pst. er den ver-kelege verdien av porteføljen ved utgangen av

2018 rekna ut til 163 mrd. kroner. Differansenmellom bokført verdi og berekna verkeleg verdiutgjer 20,9 mrd. kroner. Den verkelege verdien erberekna til å vere 88,6 pst. av dei samla fordrin-gane per 31. desember 2018.

Ved å legge til grunn dei same føresetnadene somved berekning av verkeleg verdi av porteføljenkan ein berekne noverdien av nye utlån i Lånekas-sen. Tabellen under syner at staten kan forvente å

få tilbake nesten 64 øre for kvar nye krone somblir lånt ut frå Lånekassen. Berekninga gjeld allenye utlån i Lånekassen og skil ikkje på dei ulikegruppene av lån og låntakarar.

Tabell 4.27 Verkeleg verdi

Verdi i mill. kroner per31. desember 2017

Verdi i mill. kroner per31. desember 2018

Opphavleg låneportefølje

– tilbakebetalarar 123 979 132 535

– studentar 49 789 51 328

– Sum opphavleg låneportefølje 173 768 183 862

Justeringar

– omgjering til stipend 9 343 9 620

– rentefritak studentar 3 263 3 365

– rentefritak tilbakebetalarar 1 566 1 663

– ettergitt gjeld 4 078 4 329

– Sum justeringar 18 250 18 976

Justert låneportefølje 155 518 164 886

– nedskriving 1 895 2 012

– over-/underkurs 197 90

Verdi 153 820 162 964

Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt utlån

Verdi i kronerper 31. desember 2017


Opphavleg låneportefølje

– tilbakebetalarar 0,000 0,000

– studentar 1,000 1,000

Justeringar

– omgjering til stipend 0,268 0,272

– rentefritak studentar 0,059 0,059

– rentefritak tilbakebetalarar 0,006 0,006


Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving

Heile basisstøtta til studentar i høgare utdanningm.m. blir utbetalt som lån, og inntil 40 pst. avbasisstøtta kan bli konvertert frå lån til stipendnår utdanninga er gjennomført. Løyvinga påpost 50 dekker avsetning til eit fond (Konverte-ringsfondet) som Lånekassen trekker midlar fråetter kvart som lån blir gjorde om til stipend.

Det er budsjettert med at det vil bli gitt om lag9,7 mrd. kroner i omgjeringslån i 2020. Heile dettebeløpet kan potensielt bli gjort om til utdannings-stipend. Særleg tre faktorar bidreg til at det likevelikkje er behov for å setje av eit så høgt beløp iKonverteringsfondet. For det første blir utdan-ningsstipendet behovsprøvd mot inntekt og for-mue, og derfor vil ein del av det som kunne blittgjort om til stipend, likevel ikkje bli omgjort. Fordet andre vil ein del av den utdanninga det blir gittstøtte til, ikkje bli bestått og derfor ikkje gi rett tilomgjering. Og for det tredje vil ein del av denhøgare utdanninga det blir gitt støtte til, ikkje førefram til ein avlagd grad og dermed ikkje gi rett tilomgjering på grunnlag av oppnådd grad. Samla erdet estimert at desse tre faktorane redusereravsetningsbehovet med 23,4 pst., og forslaget tilløyving på posten utgjer 76,1 pst. av anslaget fornye omgjeringslån i 2020.

Post 70 Utdanningsstipend, overslagsløyving

Løyvinga på posten gjeld utstyrsstipend, grunnsti-pend og bustipend til elevar og lærlingar i vanleg

vidaregåande opplæring, stipend til søkarar ihøgare utdanning m.m. med nedsett funksjons-evne eller funksjonshemming, og flyktningsti-pend, foreldrestipend, sjukestipend og forsørgar-stipend for alle grupper.

Post 71 Andre stipend, overslagsløyving

Løyvinga på posten gjeld ulike stipend til dekningav reiseutgifter og skulepengar i innland ogutland. Ho gjeld òg stipend til språkkurs og eitrekrutteringsstipend til studentar som tek vissemastergradsutdanningar i Frankrike eller Tysk-land.

Post 72 Rentestøtte, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker kostnaden ved atutdanningslån er rentefrie i utdanningstida, og ereit uttrykk for kor mykje staten subsidierer låne-delen av støtteordningane med. Løyvingsbehovetpå posten varierer med rentenivået.

Post 73 Avskrivingar, overslagsløyving

Avskrivingane på posten omfattar mellom annaavskriving grunna sjukdom og død. Vidare er deteigne ordningar for avskriving for visse lærarut-danningar, og for personar som er busette ogarbeider i Finnmark og utvalde kommunar i andrefylke. I tillegg blir restgjeld automatisk avskrivenår gjelda er under det som er sett som mini-mumsbeløpet for innkrevjing.

Oversikta under viser dei elementa som utgjerpost 73 Avskrivingar:

– ettergitt gjeld 0,017 0,017

– Sum justeringar 0,350 0,354

Justert låneportefølje 0,650 0,646

– nedskriving 0,007 0,007

Verdi 0,643 0,639

Tabell 4.28 Noverdien av 1 krone i nytt utlån




Av samla avskriving på 787 mill. kroner er detberekna at 625 mill. kroner vil vere avskriving avdet opphavlege utdanningslånet til kunden. Deiresterande avskrivingane fordeler seg på 59 mill.kroner frå renter i 2020 og 103 mill. kroner i ren-ter frå tidlegare år.

Post 74 Tap på utlån

Løyvinga på posten dekker avskriving av grovteller vedvarande misleghaldne utdanningslån.Låna blir avskrivne i rekneskapane som tap i Låne-kassen når dei blir overførte permanent til Statensinnkrevjingssentral (SI).

Oversikta nedanfor viser dei hovudelementasom utgjer post 74 Tap på utlån:

Tap på hovudstolen er berekna til å vere270,8 mill. kroner, medan tap på renter frå tidle-gare periodar er 106 mill. kroner i 2020. Årets ren-ter på taps-/kostnadsfordringane er berekna til åvere 15,7 mill. kroner i 2020.

Kundar som ikkje har betalt etter tredje varselom betaling, får lånet førebels overført til SI. Der-som arbeidet til SI fører fram, og kunden kjem àjour med betalingar, blir saka ført tilbake til Låne-kassen. Lånekassen eig kravet, men SI handterergjeldsordningssaker i denne perioden. Det erførst når lånet blir permanent overført til SI, nor-malt når gjelda har vore oppsagd i tre år, at kraveti rekneskapssamanheng blir overført til SI.

Frå 1996 til og med 2018 har om lag 67 500kundar fått gjelda permanent overført til SI, medeit samla beløp på 8 mrd. kroner. Av dette er detfram til i dag kravd inn 4,3 mrd. kroner. Inn-krevjingsresultatet i 2018 for permanent overførteutdanningslån var på 241 mill. kroner mot256 mill. kroner i 2017. I 2020 er innkrevjingsre-sultatet berekna til å bli 245 mill. kroner. Det bleioverført lån permanent frå Lånekassen til SI på274 mill. kroner i 2018 mot 305 mill. kroner i 2017.Overføringa til SI i 2020 er berekna til 320 mill.kroner.

Tabell 4.29 Avskrivingselement

(i 1 000 kroner)

ElementRekneskap

2018Saldert


2020

Sjukdom 322 532 282 430 435 672

Dødsfall 69 006 59 424 69 006

Automatisk avskriving 477 523 477

Avskriving for lærarutdanning 20 930 29 500 28 235

Avskriving Finnmarksordninga 111 383 107 954 122 912

Avskriving kvoteordninga 47 733 25 281 11 590

Rentefritak 118 850 96 894 119 492

Sum 690 912 602 006 787 385

Tabell 4.30 Tapselement

(i 1 000 kroner)

Rekneskap2018

Saldertbudsjett 2019

Forslag2020

SI-permanent 274 148 290 000 320 000

Lån etter gjeldsordning 65 759 90 000 65 000

Andre forhold 6 230 6 200 7 500

Sum 346 136 386 200 392 500


Post 90 Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving

Løyvinga på posten dekker samla nye utlån fråLånekassen i 2020 og berekna renter i løpet avåret som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar av sti-pend til lån er berekna til å utgjere 29,8 mrd. kro-ner, medan nettoutlån til ubetalte renter erberekna til 0,9 mrd. kroner. Den samla løyvingapå posten blir då 30,7 mrd. kroner i 2020.

Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning

Kapittelet gjeld inntekter til Lånekassen, i hovud-sak innbetalingar frå kundane, innbetaling fråKonverteringsfondet og ulike refusjonar.

Post 04 gjeld ettergiving av utdanningslån forkvotestudentar frå utviklingsland som flyttar tilheimlandet og buset seg der varig. Visse innan-landske kostnader kan etter statistikkdirektivet iOECD bli definerte som offentleg utviklingshjelp.

Post 29 gjeld gebyr for førstegongsvarslingved terminforfall. Kundar som nyttar eFakturaeller AvtaleGiro, blir ikkje belasta med gebyr vedførstegongsvarsel.

Post 89 gjeld gebyr på 280 kroner ved andre-gongsvarsel og 490 kroner ved tredjegongsvarsel(varsel om oppseiing).

Post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalteberekna renter frå tidlegare år. Avskrivne ogbetalte renter er splitta opp i avskrivne og betalterenter i inneverande og tidlegare budsjettperio-dar.

Tilbakebetaling av hovudstolen er berekna til9,7 mrd. kroner i 2020. Tilbakebetaling av rente-gjeld frå tidlegare periodar er berekna til 664 mill.

kroner i 2020. Tilbakebetaling frå taps-/kost-nadsløyvingar utgjer 1,1 mrd. kroner og omfattarbåde hovudstol og berekna renter frå tidlegareperiodar, spesifisert på kap. 2410, postane 73 og74.

Post 93 omfattar innbetaling frå Konverte-ringsfondet til Lånekassen basert på konverteringav lån til stipend. Sjå omtale under kap. 2410,post 50.

I Gul bok 2020 har Finansdepartementet ori-entert om endringar i føresegnene om økono-mistyring i staten med verknad frå 2020, mellomanna om mellomvere med statskassa, jf. ogsårundskriv R-101 frå Finansdepartementet. Mel-lomveret viser om ei statleg verksemd eller rekne-skapsførande statleg ordning har pengar til godefrå statskassa eller skyldar pengar til statskassa.Verksemder med mellomvere vil ha eit unntak fråkontantprinsippet. På denne bakgrunnen foreslårdepartementet ei ny romartalsfullmakt som heim-lar eit slikt unntak for Lånekassen. Sjå forslag tilvedtak IV nr. 5.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


29 Termingebyr 12 774 16 892 7 835

89 Purregebyr 107 549 105 016 112 335

90 Redusert lån og rentegjeld 10 425 249 10 776 474 11 653 207

93 Omgjering av utdanningslån til stipend 6 718 811 6 999 551 6 211 553

Sum kap. 5310 17 296 038 17 916 463 17 997 930


Kap. 5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning

Løyvinga på posten gjeld renter til staten for alleutlån til kundane i Lånekassen. Dette gjeld rentersom er belasta kundar i tilbakebetalingsfasen, ogrenter som er løyvde på tilskotspostar til å dekkekostnadene til staten på lån som er rentefrie underutdanninga (rentestøtta), og på lån som eravskrivne.

Rentestøtta er berekna til 1,6 mrd. kroner,medan opptente og innbetalte renter frå kundaneer berekna til 2,5 mrd. kroner i 2020. Anslaget foropptente ikkje-betalte renter frå kundane er920 mill. kroner, medan anslaget for årets renterfrå taps-/kostnadsløyvingar er 75 mill. kroner i2020.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

80 Renter 4 072 173 4 857 196 5 120 420

Sum kap. 5617 4 072 173 4 857 196 5 120 420


Programkategori 07.90 Integrering og mangfald



Innleiing

Hovudmålet for integreringspolitikken er at fleireinnvandrarar er i arbeid og deltek i samfunnslivet.Innvandrarar i Noreg har høg sysselsetjingsamanlikna med innvandrarar i andre OECD-land;dette gjeld både kvinner og menn. Innvandrararmed fluktbakgrunn har betydeleg lågare sysselse-tjingsgrad enn resten av befolkninga og andre inn-vandrarar. Ei forklaring på dette er at mange flykt-ningar manglar utdanning og kvalifikasjonar somdet er behov for i den norske arbeidsmarknaden.Regjeringa la i 2018 fram Integrering gjennomkunnskap – regjeringas integreringsstrategi 2019–

22. Strategien inneheld ei rekke tiltak som skalbidra til målretta kvalifisering, høgare sysselse-tjing, auka deltaking i små og store fellesskap ogretten til å leve eit fritt liv. Dette er òg dei sentralemåla i integreringspolitikken, og tiltaka er viktigei 2020 og i åra framover.

Forslaget til ny integreringslov blei sendt ut påhøyring 16. august 2019. Lovforslaget innebermellom anna endringar som skal bidra til at fleiresom deltek i introduksjonsprogrammet, får eivarig og stabil tilknyting til arbeidslivet. Kunn-skapsdepartementet tek sikte på at lova vil tre ikraft frå 2021.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

290 Integrerings- og mangfalds-direktoratet 253 233 264 480 292 960 10,8

291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 15 208 461 11 807 740 9 765 990 -17,3

292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar 2 004 908 1 526 555 1 346 538 -11,8

Sum kategori 07.90 17 466 602 13 598 775 11 405 488 -16,1

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020Pst. endr.

19/20

3290 Integrerings- og mangfalds-direktoratet 1 351

3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar 264 824 10 875 11 223 3,2

3292 Opplæring i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar 16 062 24 185 28 055 16,0

Sum kategori 07.90 282 237 35 060 39 278 12,0


Kunnskapsdepartementet har eit overordnaansvar for å samordne regjeringas integreringspo-litikk på tvers av ulike sektorar. Samstundes hardepartementet eit særleg ansvar mellom anna forå utforme og gjennomføre politikken for busetjingog kvalifisering av innvandrarar med fluktbak-grunn.


Ei av prioriteringane for 2020 er at kvalifiseringaav nykomne flyktningar og innvandrarar skalstarte opp raskt, og at fleire skal få formelle kvali-fikasjonar gjennom utdanning. Sentrale tiltak ermålretta busetjing av nykomne flyktningar, å for-nye og forbetre norskopplæringa og å reformereintroduksjonsprogrammet. I 2020 er òg arbeidetmot negativ sosial kontroll og å auke bruken avkvalifiserte tolkar prioritert.

Stortinget har vedteke at fylkeskommunaneskal få eit større ansvar på integreringsfeltet. Inte-grerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) heldfram som eit sterkt nasjonalt fagdirektorat på inte-greringsfeltet, medan fylkeskommunane overtekansvaret for det regionale integreringsarbeidet. Eiprioritering på feltet for 2020 er derfor å sikre godoverføring av oppgåver og kompetanse og godsamhandling mellom aktørar på feltet.

Departementet foreslår å omdisponere156,2 mill. kroner frå integreringstilskotet. Mid-lane skal mellom anna nyttast til tiltak som girfleire utdanning og kvalifisering, slik at dei kankome i arbeid og delta i samfunnet. Tiltaka er skis-serte i boks 4.2 under saman med tiltak på feltetsom høyrer under andre departement.

Mål: Fleire er i arbeid og deltek i arbeidslivet


Kvalifisering, busetjing og deltaking

Tidleg kvalifisering i mottak

Tidleg kompetansekartlegging og karriererettlei-ing i mottak skal føre til meir målretta kvalifise-rings- og karriereval for den einskilde, og til atkommunane raskt skal kunne tilby tiltak som ertilpassa den einskilde flyktningen. Det er storevariasjonar i det arbeidet som vertskommunanegjer når det gjeld opplæring i norsk, og opplæringi norsk kultur og norske verdiar.

Det har vore ei utfordring at flyktningar ikkjekjem raskt i gang med aktivitetar som er målrettamot arbeid og utdanning. Målretta kvalifisering ogtidleg tilrettelegging for arbeid er viktig for å nå

høg sysselsetjing. Frå 1. september 2018 er detobligatorisk for vertskommunar for asylmottak åtilby 175 timar opplæring i norsk og 50 timar opp-læring i norsk kultur og norske verdiar, og det erobligatorisk for asylsøkarar å delta. Sjølv om rela-tivt mange asylsøkarar kjem raskt i gang mednorskopplæringa, er det framleis få som gjennom-fører det totale talet på 175 timar. Hovudårsaka erat mange av asylsøkarane fekk behandla asylsøk-naden sin før det maksimale talet på timar var full-ført.

I 2018 fekk 1 089 deltakarar av 3 061 norskopp-læring i mottak, 36 pst. av målgruppa. I 2017 del-tok 33 pst. Denne opplæringa blei òg obligatorisk1. september 2018. Pliktfestinga av opplæringa imottak skal medverke til at alle asylsøkarar kjemtidleg i gang med kvalifisering og gjennomførerstørre delar av opplæringa.

Sidan juni 2018 har sjølvregistreringsløysingafor kompetanse, Kompass, vore i ordinær drift ialle asylmottak i landet. Hausten 2018 blei Kom-pass også teke i bruk i transittmottak for bebuararsom blir busette direkte derifrå. Karriererettleiingskjer framleis i utvalde mottak. Det er store varia-sjonar i det kvalifiseringsarbeidet som skjer vedmottaka, særleg dei ordinære mottaka.

Ved utgangen av 2018 var det fire integrerings-mottak i landet. Målet med integreringsmottakaer at bebuarane skal starte tidleg med kvalifise-ring og bli busette raskt i ein kommune med høvetil relevant arbeid. I 2018 starta bebuarar i integre-ringsmottak opp 9 månader tidlegare enn flyktnin-gar frå ordinære mottak med målretta kvalifise-ring og blei raskare busette.

Det er variasjon i det arbeidet som asylmott-aka gjer for å førebu busetjing. I ein del ordinæremottak er registreringa av kompetanseopplysnin-gar mangelfull. Bebuarar i integreringsmottakgjennomfører kartlegging av kompetanse som eindel av fulltidsprogrammet sitt. Undersøkingarviser at busetjingskommunar gjennomgåande ermeir nøgde med informasjonen dei mottek fråintegreringsmottaka, samanlikna med informasjo-nen dei får frå ordinære mottak. Kommunane eròg positive til karriererettleiinga ved integrerings-mottaka og ved dei to ordinære mottaka der dettehar vore gjennomført som forsøk.

Etter at Kompass blei sett i ordinær drift, og ut2018 var delen registrerte 36 pst. Ifølge IMDi erårsaka til den låge delen mellom anna at behovetfor rettleiing under registrering er større enn detmottaka har føresett, det er manglande omsetjingtil nokre språk, og det er frivillig for asylsøkaraneå registrere kompetansen sin.


I 2018 har òg realkompetansevurdering blittprøvd ut i utvalde mottak gjennom Erasmus+-pro-sjektet Visible Skills of Adult (VISKA).

Rask busetjing i ein kommune for nykomne flykt-ningar

Nykomne flyktningar blir busette med offentleghjelp etter avtale mellom staten og kommunane.Staten oppmodar kommunane om å busetje eit gitttal flyktningar, og kommunane bestemmer om, ogkor mange flyktningar, dei ønsker å busetje. Målet

Boks 4.2 Forslag til tiltak 2020 – integreringsløftet

– 15 mill. kroner til å vidareføre auken i talet påminoritetsrådgivarar frå revidert budsjett2019, og til å styrke det ambulerande fag-teamet som skal bidra til å betre kompetanseni tenestene.

– 15 mill. kroner til ny tilskotsordning forfagopplæring. Ordninga skal rettast mot fyl-keskommunar som etablerer og gjennomfø-rer tilrettelagde tilbod om fag- og yrkesopplæ-ring for vaksne innvandrarar.

– 5 mill. kroner til å styrke Jobbsjansen del A, til-skot til prosjekt for heimeverande kvinner, forå styrke tilbodet til innvandrarkvinner utanforarbeidslivet.

– 25 mill. kroner til å styrke ordninga med Jobb-sjansen del B, tilskot til meir grunnskule-opplæring til innvandrarungdom. Tilskots-midlane blir, som ein del av regionreforma,overførte til fylkeskommunane frå januar 2020.

– 10 mill. kroner til nasjonal satsing på skjermt-olking.

– 1,7 mill. kroner til å opprette eit utdanningstil-bod for tolkar på Vestlandet.

– 2 mill. kroner til å utvikle tenestedesignmeto-dikk for brukarreiser for deltakarar i intro-duksjonsprogrammet.

– 5 mill. kroner til å styrke arbeidet mot negativsosial kontroll, æresrelatert vald og/ellertvangsekteskap. Midlane skal mellom annanyttast til å styrke bo- og støttetilbodet for per-sonar som er utsette for tvangsekteskap elleræresrelatert vald, og styrke mentorordningafor personar som er utsette for negativ sosialkontroll.

– 5 mill. kroner til tilskotsordninga Utvikling avkommunale integreringstiltak for utvikling avlokale tiltak som gir psykisk støtte.

– 10 mill. kroner til å styrke områdesatsinganei Oslo og Fjell i Drammen.

– 16 mill. kroner til å styrke kompetansen tillærarar i norskopplæringa for vaksne innvan-

drarar. Tiltaket inneber ei dobling av midlanefrå 2019.

– 10,6 mill. kroner til å dekke heiltidsplass i bar-nehage for alle 2- og 3-åringar i mottak fråhausten 2020 og vidareføring av ordningamed gratis kjernetid for 1-åringar i mottak.

– 58 mill. kroner til å innføre ei nasjonal ord-ning med inntektsgradert foreldrebetalingfor barn på 1.–2. trinn i skulefritidsordninga.

– 57,8 mill. kroner for å dekke heilårseffektenav inkluderinga av 2-åringane i ordninga medgratis kjernetid frå 1. august 2019.

– 5,2 mill. kroner til å styrke tidleg karriererett-leiing for nykomne innvandrarar. Midlane blirinnlemma i ramma til fylkeskommunane.

– 1,75 mill. kroner til Nasjonalt senter for fler-kulturell verdiskaping. Dette vil sikre ei grad-vis nedtrapping av dei øyremerkte midlane tilorganisasjonen ettersom tilskotsordninga foretablerarar blir overført til fylkeskommunanefrå januar 2020.

– 29,1 mill. kroner til overføring av stillingsmid-lar til fylkeskommunane som følge av oppgå-veoverføringa frå IMDi. Sjå omtale underRegionreform og integreringsfeltet underStrategiar og tiltak.

– 60 mill. kroner til forsøk med fritidskortord-ningar. Midlane skal nyttast til eit forsøk medkommunar og bydelar som prøver ut fritids-kortordningar som skal dekke utgifter tilfaste, organiserte fritidsaktivitetar for barn ialderen 6 til fylte 18 år (Barne- og familiede-partementet).

– 10 mill. kroner til sosialt entreprenørskap.Midlane skal gå til å støtte opp om og vidare-utvikle initiativ for sosial mobilitet (Arbeids-og sosialdepartementet og Barne- og familie-departementet).

– 5 mill. kroner til å inkludere barn og unge ilåginntektsfamiliar i det frivillige kulturlivet(Kulturdepartementet).


er at nykomne flyktningar blir busette raskt ogseinast innan seks månader. Flyktningar under 18år skal prioriterast. Busetjinga går raskare. Sjåtabell 4.30 for rapportering om busetjing.

Talet på flyktningar i mottak som ventar påbusetjing har gjennom 2018 vore på det lågastenivået sidan 2006. Samstundes er talet på lenge-ventande i mottak nesten halvert. Nokre flyktnin-gar tek det framleis tid å få busett. Til dømes erdet utfordrande å busetje flyktningar med storehelseutfordringar fordi dei krev meir særskild til-rettelegging.

Overføringsflyktningar er fleirtalet av dei busette

I 2018 var talet busette halvert samanlikna med2017. Delen av dei busette som er overførings-flyktningar, har auka vesentleg frå høvesvis 26 pst.i 2017 til 51 pst. i 2018. Det heng saman med atfærre asylsøkarar kjem til Noreg, og at talet påoverføringsflyktningar aukar. I 2020 er det ventaat kommunane må busetje om lag 5 220. I taletinngår 3 000 overføringsflyktningar. Dette er nær-are omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- ogberedskapsdepartementet.

Lågare busetjing i kommunane gir færre delta-karar i introduksjonsprogram og opplæring inorsk og samfunnskunnskap. Dei samla tilskotatil arbeidet med busetjing og integrering blir der-med lågare i kommunen. I dei mindre busetjings-kommunane gir lågare busetjing utfordringarmed å legge til rett for eit godt kvalifiseringstil-bod, jf. IMDi: Kommuneundersøkelsen: 18.

Fleire undersøkingar viser at det er ein saman-heng mellom kommuneeigenskapar (folketal ogarbeidsløyse) og integrering (nivå for sysselse-tjing og utdanning blant flyktningar), jf. SSB: 2019Bosettingskommune og integrering blant voksneflyktninger. I arbeidet med busetjing er det poten-sial for betre samanheng mellom busetjing avflyktningar, kvalifisering, utdanning og arbeid iein kommune.

Opplæringa i norsk og samfunnskunnskap

Tal viser at i overkant av 40 000 innvandrarar del-tok i opplæring i norsk og samfunnskunnskap forvaksne i 2018. Totalt tok i overkant av 32 000 per-sonar norskprøva, og i underkant av 18 000 toksamfunnskunnskapsprøva i 2018. Frå 1. januar2017 er det eit krav om minimum norsknivå A1 inorsk munnleg for å få permanent opphaldsløyveog A2 i norsk munnleg for å få statsborgarskap.Norskprøva blir i aukande grad brukt av arbeids-givarar som dokumentasjon på norskferdigheiter.

Norskprøva måler språkferdigheit på desse nivåa:A1 (nybyrjar), A2 (litt øvd), B1 (mellomnivå) ogB2 (høgare mellomnivå) etter Det felles europeiskerammeverket for språk. Det er store variasjonarmellom kommunane når det gjeld både resultat pånorskprøvar, kor raskt ein startar med opplæring,og kor mange timar per veke som blir tilbydde.

Ei utfordring er at nivået i norskopplæring erpå eit generelt lågt nivå. Norskopplæringa girikkje deltakarane tilstrekkelege norskkunnskapar,slik at dei kan kome i utdanning og få ei varig til-knyting til arbeidslivet. Ifølge Fafo 2017:31 Intro-duksjonsprogram og norskopplæring er det mangelpå tilrettelegging av opplæringa, spesielt for delta-karar med lita eller inga utdanning. Det er hellerikkje god nok kopling mellom arbeidsliv ognorskopplæring, eller mellom norskopplæring oggrunnskule-/vidaregåande opplæring. Mange lær-arar manglar òg særskild kompetanse til å gi opp-læring til vaksne innvandrarar, som til dømesfaget norsk som andrespråk.

Introduksjonsprogrammet

Sidan 2010 har regjeringa hatt som mål at minst70 pst. av deltakarane i introduksjonsordningaskal vere i arbeid eller utdanning året etteravslutta program. Statistikk frå Statistisk sentral-byrå (SSB) viser at for dei 9 siste avgangskohor-tane (2008–16) har mellom 58 og 63 pst. av dei tid-legare deltakarane vore i arbeid eller utdanningåret etter avslutta program. Monitoren viser ogsåat det er store skilnader i resultata mellom kvin-ner og menn. For 5 av dei 6 siste avgangskohor-tane har menn nådd resultatmålet på 70 pst. Avdei som avslutta programmet i 2016, var 71 pst. avmennene og 50 pst. av kvinnene i arbeid ellerutdanning året etter.

Talet på deltakarar i introduksjonsprogram-met har auka kraftig, frå i underkant av 12 000 i2010 til 29 000 i 2017. Det har vore ein mindrenedgang i talet på deltakarar i 2018, til omtrent 27100.

Det er stor kommunal variasjon i innhaldet iintroduksjonsprogrammet, og i mange kommunarer ikkje kvaliteten på tilbodet god nok. Dei storelokale variasjonane i verkemiddelbruk er ei utfor-dring, då kor ein blir busett, har stor innverknadpå kva slags tilbod den einskilde får. Dette igjenpåverkar den einskilde deltakarens sjansar for åkome i arbeid og/eller utdanning. Ei viktig årsaktil låg deltaking i arbeidslivet er mangel på denkompetansen som arbeidslivet etterspør. Utdan-ninga til deltakarane og nivået deira i norsk er vik-tig for føresetnadene deira for å finne arbeid.


Deltaking i barnehage, skule og høgare utdanning

Det å gå i barnehage bidreg positivt til språkut-viklinga hos barn, og ikkje minst for barn somskal lære norsk. Barn med innvandrarbakgrunngår i noko mindre grad i barnehage enn andrebarn, og ein del kan ikkje godt nok norsk når deibyrjar på skulen. Familieøkonomien kan vere eithinder for å bruke barnehage. For nærare omtale,sjå programkategori 07.30 Barnehagar.

Det er store variasjonar i skuleresultat blantelevane. Elevar som kjem til Noreg seint i skulelø-pet, har særlege utfordringar. Elevar med svakeresultat frå grunnskulen har mindre sjanse til åfullføre og bestå vidaregåande opplæring. Fornærare omtale, sjå programkategori 07.20 Grunn-opplæringa, og kapittel 11 Mål for integrering.

Personar med innvandrarbakgrunn deltek iaukande grad i høgare utdanning. Særleg gjelddette norskfødde med innvandrarbakgrunn og deisom kjem til landet i tidleg alder. Samstundes harmange innvandrarar med høgare utdanning fråheimlandet utfordringar med å få utdanninga sigodkjend eller med å få sjansen til å ta nødvendigtilleggsutdanning. For nærare omtale, sjå pro-gramkategori 07.60 Høgare utdanning og for-sking.

Betre bruk av kompetansen til innvandrarane

Det er utfordringar med å ta i bruk den kompetan-sen og utdanninga innvandrarane har med seg, påein god måte, jf. omtale over. Kvalifisering ogutdanning er ikkje nok til å jamne ut forskjellar iarbeidsdeltakinga mellom innvandrarar. Diskrimi-nerande mekanismar ved rekruttering gjer detvanskelegare for innvandrarar å kome inn iarbeidslivet og delta på linje med resten av befolk-ninga. Fafos rapport frå 2018: 01 Profesjonellrekruttering er likestilt rekruttering tyder på at dis-kriminerande mekanismar ved rekruttering skjerbåde i offentleg og i privat sektor. Solid kunn-skapsgrunnlag på feltet viser at det er nokre utfor-dringar med å inkludere innvandrarar i arbeids-og samfunnslivet. Av dei største utfordringanekan ein trekke fram at fleire innvandrarar, særlegflyktningar, manglar formell kompetanse ogutdanning frå heimlandet, og har lågare sysselse-tjing enn befolkninga elles. Formell kompetanseer ofte ein føresetnad for å få og bli verande iarbeid i Noreg. Kvalifiseringsbehovet til deneinskilde flyktningen varierer med utdanningsni-vået deira, og kvalifiseringa må vere tilpassa ogmålretta.

Innsats i utsette storbyområde

Einskilde område i større byar har særskildeutfordringar med dårlege levekår. Desse områdahar også ein høg del innbyggarar med innvandrar-bakgrunn. Høg konsentrasjon av utfordringar ilevekår i område med mange innvandrarar skaperdårlege føresetnader for integrering. Mange leve-kårsproblem heng saman med manglande syssel-setjing. Det er naudsynt å rette ein særleg innsatsmot den einskilde og buområda som er sterktbelasta med slike utfordringar.

For få bruker kvalifisert tolk

I 2017 var 62 pst. av dei som tok oppdrag som tolki offentleg sektor, utan tolkefaglege kvalifikasjo-nar. Dette fører til større kostnader for samfunnet,til dømes i form av feilbehandlingar, låg effektivi-tet i sakshandsaminga og svekt tillit til offentlegeorgan. Låg kunnskap om tolking blant offentlegetolkebrukarar, kostnader til bruk av tolk, ei litehensiktsmessig organisering av tolketenester ogdårlege lønns- og arbeidsvilkår for tolkar erhovudårsakene til at det meste av tolkinga i offent-leg sektor blir utført av ufaglærte.

Frivillig innsats på integreringsfeltet

Kunnskapsoversynet frå Senter for forskning påsivilsamfunn og frivillig sektor viser at låg inntektog sysselsetjing har negativ effekt på deltakingatil innvandrarar i frivillige organisasjonar. Innvan-drarar deltek mindre i organiserte aktivitetar og ifrivillige organisasjonar enn dei utan innvandrar-bakgrunn. Unge personar med innvandrarbak-grunn, høg utdanning og lang butid i Noreg erderimot over gjennomsnittet aktive i frivilligheita.

Sivilsamfunnet verkar som brubyggar mellomstyresmakter og befolkningsgrupper, og mellomgrupper som står i eit spenningstilhøve til eller eri konflikt med kvarandre. Dei frivillige organisa-sjonane spelar ei viktig rolle i integreringspro-sessar ved å gi informasjon og norsktrening, tilbykulturaktivitetar, rekruttere barn til idretten ogbidra til dialog mellom trussamfunna. Dei gir folkmoglegheit til å delta samtidig som dei bidreg til åløyse mange viktige samfunnsoppgåver. Fleirekommunar melder at det er behov for, og viktigmed, felles møteplassar på tvers av befolknings-grupper.


Arbeid mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting

Negativ sosial kontroll og vald i nære relasjonarsom tvangsekteskap og kjønnslemlesting kan verebarrierar mot at nykomne flyktningar og innvan-drarar skal delta aktivt i samfunnslivet. Det kangjelde retten til å ta sjølvstendige val om utdan-ning, arbeid og ektefelle, samt å delta i frivilligengasjement. Det blir systematisk rapportert omførespurnader til dei særskilde tilboda for dei somer utsette for negativ sosial kontroll, tvangsekte-skap og kjønnslemlesting. Dei som søker hjelp erså vel nykomne innvandrarar med fluktbakgrunn,som ungdommar som er fødde og har vakse opp iNoreg.

Ny forsking frå Fafo og NOVA viser at forel-drerolla i Noreg kan skilje seg mykje frå dennerolla i det landet flyktningar og andre innvandra-rar kjem ifrå. Foreldre kan oppleve ein situasjonprega av sosialt, kulturelt og religiøst krysspress,og kan ha behov for støtte til å handtere dette. Einstor del unge med innvandrarbakgrunn rapporte-rer om alvorleg negativ sosial kontroll frå foreldra.Dei som er fødde i Noreg, er mindre utsette.

Statsborgarskap

I 2018 fekk om lag 10 300 personar norsk statsbor-garskap. Dette er ein nedgang på over 50 pst. frå2017. Variasjonar i antal personar som blir norskeetter søknad, heng mellom anna saman med saks-handsamingskapasiteten i Utlendingsdirektoratet.Det er klare mønster i kven som vel å søke omnorsk statsborgarskap, avhengig av kva for eitland dei kjem frå, og kvifor dei innvandra tilNoreg. Søkarar frå Asia og Afrika har i meir enn10 år toppa statistikken, og dei fleste kom tilNoreg som flyktningar eller på grunn av familie-innvandring.

Regjeringa vil at norsk statsborgarskap skalhenge høgt. Det er til gunst for alle dersom tilde-ling av statsborgarskap også er innretta slik at detfremjar integrering. Det er eit mål at innvandrarari større grad skal delta i arbeids- og samfunnsliv. Åkunne snakke og forstå norsk er ein føresetnadfor å delta i arbeids- og samfunnsliv, og det blir iaukande grad stilt krav til ferdigheiter i norsk iarbeidslivet. Samtidig blir det i statsborgarlovastilt krav til ferdigheiter i norsk munnleg på nivåA2 ved søknad om norsk statsborgarskap.

Etter gjeldande rett har Utlendingsdirektora-tet vedtaksmyndigheit i saker om tilbakekall avstatsborgarskap som er bygd på uriktige ellerufullstendige opplysningar som er gitt av perso-

nen sjølv. Stortinget har i vedtak av 9. mai 2017bedt regjeringa fremje forslag om å endre statsb-orgarlova slik at tilbakekall av statsborgarskapskal bli vedteke av domstolen. Stortinget har ògbedt regjeringa om at saker om tilbakekall ikkjeskal handsamast før regelverket er endra. Det viltruleg vere 915 saker som er sette på vent per 1.januar 2020. Utgiftene knytte til å handsamerestansen vil vere store.

Brukerretta digitalisering

I dag er det ofte slik at brukarane av offentlegedigitale tenester må ha kontakt med fleire tenes-ter frå ulike aktørar. Det er stor variasjon i kvagrad offentlege verksemder ser tenester i saman-heng og har sett seg inn i behova til brukarane.Til dømes har flyktningar ei brukarreise frå mot-tak til arbeidsliv som er særskild for dennegruppa. Det blir registrert data om desse perso-nane i ulike system. Dette gjeld til dømes bådekompetansen dei har med seg, og kva dei oppnårgjennom introduksjonsprogrammet. Det ernaudsynt å sjå nærare på kva slags behov dennegruppa har når det gjeld informasjon og informa-sjonsutveksling med det offentlege tenesteappara-tet. I tillegg er det behov for betre samhandlingmellom offentlege etatar når det gjeld bruk avregistrerte data. Noreg er blant dei fremste landa iverda når det gjeld befolkningas tilgang til ogbruk av IKT, men det er framleis store gruppersom ikkje deltek digitalt. Innvandrarar frå land iAfrika og Asia utgjer ein vesentleg del av dennegruppa. Å sørge for at deltakarane i introduksjons-programmet utviklar tilstrekkeleg digital kompe-tanse til å kunne delta i arbeids- og samfunnsliv, erei utfordring og sentralt for å førebygge utanfor-skap.


Effektiv kvalifisering, treffsikker busetjing og auka deltaking

Tiltak for ef fektiv kvalifisering i mottaksperioden

Kompetansekartlegging og karriererettleiing vilhalde fram i 2020. Kompetansekartlegging og kar-riererettleiing skal medverke til rask kartleggingav det vidare kvalifiserings- og opplæringsbehovettil den einskilde, og vere ein del av grunnlaget forval av busetjingskommune. Både IMDi og buse-tjingskommunane får tilgang til informasjon fråkompetansekartlegging og karriererettleiing.IMDi vil setje i verk tiltak for å betre kartleggingasærleg gjennom digitaliseringsprosessar og sam-


køyring av ulike datasystem. Rambølls evalueringav integreringsmottak blir ferdig i november 2019.

Departementet har sendt forslag til ny integre-ringslov ut på høyring. Eit av forslaga er å lovfestekompetansekartlegging før busetjing og karriere-rettleiing etter busetjing. Kartlegginga bør gjen-nomførast på same tid som det andre busetjingsfø-rebuande arbeidet i mottak.

Tiltak for rask og tref fsikker busetjing

Departementet vil ha ein tydelegare busetjingspo-litikk for nykomne flyktningar. Politikken skalbidra til å forsterke arbeidslinja og motverkesegregering. Eit tiltak for meir treffsikker buse-tjing er nye kriterium for oppmoding til kommu-nane om busetjing som frå 2019 er fastsette avdepartementet. Ein skal i større grad legge vektpå kommuneresultat i integreringsarbeidet og detat flyktningar kjem til ein kommune der dei kan fåformell kompetanse og arbeid. Busetjinga skalvere styrt og spreidd. Departementet vil vurdereandre tiltak for å betre samanhengen mellombusetjing, kvalifisering, utdanning og arbeid.Departementet vil vidareføre tilskotsordninganetil busetjing. Dei er nærare omtala i kap. 291,postane 60 og 61 og kap. 292, post 60. I 2020 skalfylkeskommunane få nye oppgåver i busetjingsar-beidet. Dette er nærare omtala under Regionre-form og integreringsfeltet.

For perioden 2018–2021 er det inngått ein nysamarbeidsavtale mellom staten og KommunenesSentralforbund (KS). Formålet med avtalen er atstaten og kommunesektoren i fellesskap skalløyse dei nasjonale oppgåvene når det gjeld mot-tak av asylsøkarar og busetjing av flyktningar. Deter òg nemnt opp eit nytt Nasjonalt utval for buse-tjing av flyktningar og etablering og nedlegging avmottak samt omsorgssenter i same periode. Utvaleter eit rådgivande organ for regjeringa der bådestaten og kommunesektoren er representerte.

Kvalifisering av flyktningar og innvandrarar

Departementet har sendt eit forslag om ny inte-greringslov ut på høyring. Sentralt i forslaget erlovfesting av kompetansekartlegging og karriere-rettleiing i forkant av introduksjonsprogrammet,innføring av standardiserte element som kommu-nane skal nytte når dei utarbeider introduksjons-program, meir bruk av formell kvalifisering ogutdanning i introduksjonsprogrammet og lovfes-ting av differensiert programtid. Det blir òg fore-slått å gjere kurs i livsmeistring obligatorisk foralle og kurs i foreldrerettleiing obligatorisk for

deltakarar med barn. Eit forslag er òg å innførekompetansekrav for lærarar i norsk etter lova, ogdermed medverke til at norskopplæringa blir meireffektiv. Det blir derfor foreslått å løyve 16 mill.kroner i 2020 til kompetanseheving for norsklæra-rar som underviser etter introduksjonslova. Eitanna forslag er å etablere ei ordning for fag- ogyrkesopplæring. Målet er å gi deltakarane den for-melle kompetansen arbeidslivet etterspør. Det blirderfor foreslått å løyve 15 mill. kroner til ei slikordning i 2020. Det blir òg foreslått å styrke ord-ninga Jobbsjansen del A med 5 mill. kroner i 2020.Formålet med denne ordninga er å auke sysselse-tjinga blant heimeverande innvandrarkvinner somstår langt frå arbeidsmarknaden, og som harbehov for grunnleggande kvalifisering.

I forslag til ny lov om integrering er det òg eitforslag om at dagens krav om opplæring i eit visstantal timar blir erstatta med eit krav om at deltaka-ren skal nå eit minimumsnivå i norsk. Det blirforeslått at minimumsnivået som hovudregel børvere B1 i alle delferdigheiter. Det er likevel slik atminimumsnivået for ulike grupper deltakarar vilvariere, og det vil framgå i forskrift.

Det er i dag sett eit nasjonalt mål om at 70 pst.av deltakarane i opplæring i norsk og samfunns-kunnskap skal nå nivå A2 eller høgare på skriftlegprøve, og at 90 pst. skal nå nivå A2 eller høgare påmunnleg prøve i norsk (jf. rapportering forkap. 292, post 21). I lys av at det blir foreslått å inn-føre eit minimumsnivå i norsk, og for å medverketil å nå regjeringa sitt mål om at fleire skal få for-mell opplæring i introduksjonsprogrammet og eimeir varig tilknyting til arbeidslivet, foreslår ògregjeringa å heve det nasjonale målet fornorskopplæringa til nivå B1. Endringa vil gjeldefrå 2020.

IMDi og Kompetanse Noreg har fått i oppdragå utvikle standardiserte element til bruk i intro-duksjonsprogrammet. Elementa skal gjere detenklare for kommunane å tilby differensierte pro-gram av god kvalitet til deltakarane. Det er ògbehov for å gi deltakarar ei oversikt over alle mog-legheiter som kan kombinerast, til dømes innan-for introduksjonsprogrammet. Det blir derforforeslått å løyve 2 mill. kroner til utvikling av bru-karreiser som gir oversikt over moglege kombina-sjonar av program for den einskilde når det gjeldinnhald og tiltak. Dette kan til dømes vere mog-legheiter for fag- og yrkesopplæring for vaksneinnvandrarar.

I 2019 har departementet sett i gang utprøvingav tilbod om kompetansekartlegging og karriere-rettleiing til overføringsflyktningar og familiegjen-foreinte som nyleg er busette i kommunane.


Utprøvinga vil halde fram i 2020. Departementetforeslår derfor å styrke ordninga med tidleg karri-ererettleiing for nykomne innvandrarar som harrett til introduksjonsprogram med 5,2 mill. kroneri 2020. Midlane blir innlemma i ramma til fylkes-kommunane. Formålet er at fylkeskommunaneskal kunne tilby karriererettleiing til målgruppafrå 1. september 2020. Sjå også forslag til ny inte-greringslov, der det blir foreslått at karriererettlei-ing blir gjort til ein rett og plikt for den einskilde iforkant av introduksjonsprogrammet.

Departementet foreslår å styrke ordninga medkommunale integreringstiltak med 5 mill. kroner i2020 til å utvikle integreringstiltak som gir psy-kisk støtte. Kommunane kan søke om midlar til åprøve ut integreringstiltak som både varetekbehov for psykisk støtte, og som fremjar integre-ring.

Barnehage, skule og høgare utdanning

Eit av måla for integreringsstrategien er at barnog unge med innvandrarbakgrunn skal få godekunnskapar i norsk, grunnleggande ferdigheiterog fagleg kompetanse gjennom likeverdige tilbodom utdanning frå barnehage til vidaregåande opp-læring. Sentrale tiltak er å auke deltakinga i barne-hage og SFO/AKS, styrke språkarbeidet i barne-hagane, styrke kompetansen hos lærarane ogsetje i gang forsking på kva som gir best opplæ-ring for nykomne elevar.

Vidare skal fylkeskommunane få eit utvida ogmeir heilskapleg ansvar for opplæring av ungemed svake språklege og faglege ferdigheiter, for-sterke tilbodet om grunnskuleopplæring til ung-dom som har budd kort tid i landet og har svakenorskferdigheiter og sørge for grunnskulekompe-tanse og betre tilgangen til læreplassar. Det blirforeslått å styrke ordninga Jobbsjansen del B med25 mill. kroner i 2020 for å styrke gjennomføringai vidaregåande opplæring. Sjå også omtale i pro-gramkategori 07.30 Barnehagar og programkate-gori 07.20 Grunnopplæringa.

For personar med høgare utdanning har regje-ringa som mål å gjere det enklare å få godkjentkompetansen frå utlandet. Regjeringa har mellomanna styrkt tilbodet om kompletterande utdannin-gar, mellom anna det kompletterande studietilbo-det Kompletterende utdanning for sykepleiere medfluktbakgrunn utdannet utenfor EØS, som Oslo-Met tilbyr.

Betre bruk av kompetansen til innvandrarar

Det er naudsynt med særskilde tiltak som kansikre god bruk av kompetansen til innvandrarar,og å redusere diskriminerande mekanismar vedrekruttering i arbeidslivet.

Ei av prioriteringane for 2020 er å følge opp til-taka i regjeringas integreringsstrategi for å fremjemedvit om gevinstane ved større etnisk mangfaldi arbeidslivet. Mangfaldsprisen – statens utmer-king for framifrå bruk av kompetansen til innvan-drarar i arbeidslivet – er innført igjen i 2019 i eitnytt format. Prisen er delt ut regionalt og nasjonalttil små og store bedrifter. Det er òg sett i gang eitforsøk med anonyme jobbsøknader i staten. SjåProp. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moder-niseringsdepartementet for meir informasjon.

Regjeringa har vidare sett i gang arbeidet medein handlingsplan mot diskriminering. SjåProp. 1 S (2019–2020) for Kulturdepartementetfor meir informasjon.

Styrking av innsatsen i utsette byområde

Områdesatsingar er eit verkemiddel for å betremiljø, butilhøve og levekår i eit geografiskavgrensa område. Ei områdesatsing skal sjå fleireverkemiddel i samanheng og skape synergieffek-tar av statlege og kommunale tiltak. Barn og ungeer ei særleg viktig målgruppe for desse satsin-gane, men dei er også retta inn mot auka sysselse-tjing, betre folkehelse, auka deltaking, inklude-rande bumiljø og kriminalitetsførebyggandearbeid.

I 2020 blir arbeidet med å betre levekåra iutsette byområde vidareført og styrkt. Det skjer ieit samarbeid mellom fleire departement, ei rekkestatlege etatar og kommunane Oslo, Drammen,Stavanger, Bergen og Trondheim. Det blir i dennesamanhengen vist til Prop. 1 S (2019–2020) forKommunal- og moderniseringsdepartementet.Det blir mellom anna foreslått å auke løyvinga tilområdesatsingane i Oslo med 9 mill. kroner og iFjell i Drammen med 1 mill. kroner i 2020.

Regjeringa har nedsett eit ekspertutval i 2018til å utarbeide ei offentleg utgreiing om levekårs-og integreringsutfordringar i byområde og iområde rundt dei store byane i landet. Utgreiingaskal gi ein tilstandsrapport om opphoping av leve-kårsproblem og korleis dette fell saman medbusetjingsmønsteret til personar med innvandrar-bakgrunn. Utgreiinga skal peike på moglege årsa-ker til og konsekvensar av slik opphoping og fore-slå tiltak. Utvalet skal levere rapporten sin innanutgangen av 2020.


Auka bruk av kvalifisert tolk

Departementet sende i mars 2019 forslag til lovom det ansvaret som offentlege organ har forbruk av tolk mv. (tolkeloven), ut på offentleg høy-ring. Fristen var 7. juni 2019. Forslaget er ei opp-følging av utgreiinga frå Tolkeutvalet i NOU2014: 8 Tolking i of fentlig sektor – et spørsmål omrettssikkerhet og likeverd. Departementet foreslårmellom anna å lovfeste eit krav om at offentlegeorgan skal bruke kvalifiserte tolkar, krav om teie-plikt og habilitet og heimel for å innhente politiat-test for tolkar som tek oppdrag for mellom annadomstolane og kriminalomsorga. Departementetvil arbeide vidare med forslaget. Parallelt arbeiderdepartementet med tiltak som skal auke talet påkvalifiserte tolkar.

Departementet foreslår å løyve 1,7 mill. kro-ner til å etablere tolkeutdanning på Vestlandet, ieit samarbeid mellom relevante utdanningsinstitu-sjonar. Dette vil gi betre tilgang på utdanning fortolkar og fleire kvalifiserte tolkar.

Departementet vil fremje tiltak som bidreg tilmeir bruk av kvalifisert tolk, mellom anna gjen-nom betre bruk av digitale verktøy. Departemen-tet vil derfor styrke arbeidet med skjermtolking.Det blir foreslått å løyve 10 mill. kroner til dettearbeidet i 2020.

Frivillig innsats på integreringsfeltet

Departementet gir tilskot til innvandrarorganisa-sjonar og anna frivillig verksemd på integrerings-feltet. Tilskotet skal medverke til auka deltaking isamfunnslivet og til å styrke rolla til frivillige orga-nisasjonar i integreringsarbeidet, lokalt og nasjo-nalt. Regjeringa held ein årleg nasjonal integre-ringskonferanse for å styrke dialogen med innvan-drarbefolkninga.

Negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting

Regjeringa kan vise til ei omfattande satsing motnegativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlesting, mellom anna gjennom hand-lingsplanen Retten til å bestemme over eget liv(2017–2020) med 28 tiltak. I integreringsstrate-gien er Retten til å leve eit fritt liv 1 av 4 innsatsom-råde.

Kompetanse Noreg og IMDi utviklar eit ele-ment for innlemming av foreldrestøtte i introduk-sjonsprogrammet. I forslaget til ny integreringslovsom departementet har sendt ut på høyring, ereitt av forslaga at kurset skal vere obligatorisk for

dei deltakarane som har barn eller får barn i løpetav programtida. Nettportalen Nora, om negativsosial kontroll, som blei lansert av IMDi i 2019,rettar seg inn mot ungdom og tilsette i hjelpeappa-ratet, og skal vidareutviklast som ein informas-jonsressurs for foreldre og frivillige organisasjo-nar som arbeider med haldningsendringar. Ord-ninga med minoritetsrådgivarar på skular bleistyrkt med 11 nye rådgivarar og 2 rådgivarar tilambulerande team i samband med behandlinga avRevidert nasjonalbudsjett for 2019, jf. Innst. 391 S(2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Depar-tementet vidarefører denne auken i 2020 og fore-slår derfor å styrke ordninga med 15 mill. kroner i2020. Totalt vil ordninga bestå av 51 stillingar,inkludert ambulerande rådgivarar. Integrerings-rådgivarordninga, med rådgivarar som er plas-serte på utvalde ambassadar, skal vidareutviklast.Vidare foreslår departementet å styrke arbeidetmot negativ sosial kontroll, æresrelatert vald og/eller tvangsekteskap med 5 mill. kroner i 2020gjennom etablering av fleire plassar i bu- og støtte-tilbodet, betre ettervernet og styrke tilbodet omstøtte gjennom mentorordninga for personar somer utsette for dette.

Støtta til frivillige organisasjonar til å føre-bygge negativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlesting for å endre haldningar og prak-sis blir vidareført. Det skal leggast vekt på utveks-ling av erfaring og kunnskap frå arbeid i Noreg ogi opphavslanda.

Statsborgarskap

Regjeringa vil heve kravet til ferdigheiter i norskmunnleg for statsborgarskap frå nivå A2 til B1, ogforslag om endringar i statsborgarlova er ute påhøyring. Kravet til butid for norsk statsborgarskaper etter gjeldande rett som hovudregel 7 år. I løpetav denne tida har søkarar moglegheit til å utviklenorskkunnskapane sine og bestå prøva i norskmunnleg på nivå B1 ved søknad om norsk statsb-orgarskap. Departementet er merksam på atgruppa som ikkje fyller vilkåra for statsborgar-skap på grunn av helsemessige årsaker eller per-sonlege føresetnader som dei ikkje sjølve rår over,vil bli større når kravet til ferdigheiter blir heva tilnivå B1. Departementet foreslår derfor eit nyttunntak for personar som er i denne gruppa. For-slaget heng også saman med forslag til ny lov omintegrering som er ute på høyring, der departe-mentet foreslår at dagens krav om opplæring i eitvisst tal timar blir erstatta med at deltakaren skalnå eit minimumsnivå i norsk.


Regjeringa vil foreslå ein hovudregel om kravom 8 års butid for å få statsborgarskap og eit unn-tak for personar som forsørger seg sjølve, slik atdesse får eit krav om 6 års butid. Forslaget om åheve butidskravet for norsk statsborgarskap frå 7til 10 år, var ute på høyring i 2017, og eit lovforslagom å heve butidskravet til 8 år krev derfor ikkjeny høyring. Departementet vil sende ut på høy-ring forslag om ei unntaksføresegn for personarsom forsørger seg sjølve gjennom eigen arbeids-eller næringsinntekt, og vil greie nærare ut kva forinntektsnivå som skal krevjast. Unntaksføresegnaskal motivere til arbeidsdeltaking, og formålet er åfremje integrering. Unntaksføresegna vil bliutforma på ein slik måte at ho i størst mogleg gradlegg til rette for effektiv sakshandsaming og brukav automatiserte avgjersler i statsborgarsaker.Etter planen skal lovforslaget leggast fram våren2020 og gjelde frå januar 2021.

Departementet foreslår i Prop. 141 L (2019–2020) om tilbakekall av statsborgarskap på grunnav uriktige opplysningar mv. at tilbakekall av stats-borgarskap framleis skal bli vedteke av forvalt-ninga. Samtidig blir det foreslått å styrke forvalt-ningsbehandlinga med fritt rettsråd utan behovs-prøving, at klagesaker skal behandlast i nemnd-møte i Utlendingsnemnda, og å opne for at nokrefleire enn i dag kan få innvilga behovsprøvd frisakførsel ved eventuell etterfølgande domstolsbe-handling av Utlendingsnemndas vedtak. Departe-mentet foreslår også å lovfeste ei forholdsmessig-heitsvurdering og ein hovudregel om at statsbor-garskapet til barn ikkje kan kallast tilbake. Regje-ringa foreslår å løyve 50 mill. kroner i 2020 på Jus-tis- og beredskapsdepartementets budsjett tildette. Ein stor del av utgiftene er knytte til åbehandle restansen av saker som i samsvar medStortingets vedtak ikkje har vore handsamamedan departementet har vurdert endringar iregelverket. For nærare omtale, sjå Prop. 1 S(2019–2020) til Justis- og beredskapsdepartemen-tet.

Stortinget vedtok i 2018 at prinsippet om eittstatsborgarskap skal avviklast. Departementet teksikte på at endringane i statsborgarlova skal tre ikraft frå 1. januar 2020. Tidlegare norske statsbor-garar som har tapt sitt norske statsborgarskap vederverv av eit anna statsborgarskap, eller på grunnav manglande løysing frå eit anna statsborgar-skap, vil få moglegheit til å gjenerverve det nor-ske statsborgarskapet. Gjernervervsordningaskal finansierast ved gebyr. For nærare omtale, sjåProp. 1 S (2019–2020) for Justis- og beredskaps-departementet og for Utanriksdepartementet.

Utvikling av samanhengande tenester for brukaren

I regjeringas digitaliseringsstrategi for offentlegsektor er Kunnskapsdepartementet initiativtakarfor utviklinga av Ny i Noreg. Utvikling av saman-hengande tenester for flyktningar og innvandrararvil prege digitaliseringsarbeidet på integrerings-feltet i åra som kjem.

Som tidlegare nemnt skal det utviklast stan-dardiserte element til bruk i introduksjonspro-grammet. Digital kompetanse er ein viktig føreset-nad for deltaking i samfunnet. Derfor vil eitt avelementa som blir utvikla, omhandle digital kom-petanse. Dette skal gi deltakarar den digitale kom-petansen dei treng for å kunne utføre praktiskeoppgåver, kommunisere, innhente og handtereinformasjon.

Vidare er utviklingsarbeidet innanfor digitali-sering på integreringsfeltet prega av å produseregode og sikre tenester til brukarane av IMDissakshandsamingssystem, til dømes kommunane.Dei nye og forbetra løysingane skal gi ei meir bru-karvennleg, effektiv og sikker forvaltning i IMDiog for andre aktørar i integreringsarbeidet, mel-lom anna kommunane.

Regionreform og integreringsfeltet

Fylkeskommunane skal få eit større ansvar påintegreringsfeltet, jf. Innst. 119 S (2018–2019) ogMeld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner.Det skal overførast oppgåver frå IMDi til dei nyefylkeskommunane frå 1. januar 2020. Fylkeskom-munane blir dermed det regionale leddet på inte-greringsfeltet. IMDi skal framleis vere eit nasjo-nalt fagdirektorat.

Endringane gir moglegheiter for feltet. Ved atfleire aktørar arbeider for det same målet, kan einoppnå betre resultat i busetjings- og kvalifiserings-arbeidet. Samstundes krev det god samhandlingmellom dei ulike aktørane og klare ansvarsdelin-gar for å lykkast. Nærare omtale av oppgåvenesom fylkeskommunane skal få på feltet, følgerunder. Sjå også Prop. 1 S (2019–2020) for Kom-munal- og moderniseringsdepartementet.

Fylkeskommunane skal vurdere og tilrå kormange flyktningar som bør busetjast i deneinskilde kommunen i fylket. Tilrådinga skal verebasert på nasjonale føringar, samarbeid med kom-munane i fylket, planar for kvalifisering av innvan-drarar, samt fylkeskommunen sin kjennskap tilregionen og den einskilde kommunen, som tenes-tetilbodet og planar for samfunnsutvikling. Deneinskilde kommunen fattar framleis vedtak basert


på oppmoding frå IMDi og kor mange flyktningardei ønsker å busetje.

Fylkeskommunen skal ta utgangspunkt i opp-modingstal frå Nasjonalt utval for busetjing, oganbefalinga skal vere basert på nasjonale føringar,som busetjingskriterium. Det er viktig at fylkes-kommunen samarbeider med kommunane, IMDi,Barne-, ungdoms- og familieetaten og andre rele-vante aktørar i fylket. Fylkeskommunen skal ianbefalinga si av kor mange flyktningar som børbusetjast i den einskilde kommunen, legge storvekt på om kommunen kan gi eit tilbod om rele-vant kompetanseutvikling, utdanning og arbeid.Anbefalinga til fylkeskommunen skal vege tungtved IMDi si oppmoding om busetjing i deneinskilde kommunen. Oppgåva ligg i dag i IMDi.

Fylkeskommunen skal følge opp kommunanei arbeidet deira med å kvalifisere nykomne innvan-drarar. Formålet er å styrke kompetansen til kom-munane på integrerings- og mangfaldsfeltet for ånå målet om varig tilknyting til arbeidslivet fornykomne innvandrarar. Det skal ein oppnå ved åsetje kommunane i stand til å endre praksisen sinog betre kvaliteten i introduksjonsprogrammasine og med det gi betre resultat i form av høgaredeltaking i arbeidsliv og utdanning. Fylkeskom-munen bør samarbeide med regionale sektormyn-digheiter om kvalifisering og integrering av inn-

vandrarar i kommunane. Oppgåva ligg i dag iIMDi.

Departementet viser til forslag til ny integre-ringslov, som blei sendt ut på offentleg høyring16. august, der departementet foreslår å lovregu-lere dei oppgåvene som er nemnde over. I lovfor-slaget går det også fram at departementet kan giforskrift om fylkeskommunens ansvar på feltet.Fylkeskommunen får òg ansvaret for det regio-nale arbeidet mot negativ sosial kontroll,tvangsekteskap og kjønnslemlesting, og for regio-nal oppfølging av frivilligheit og samfunnsdelta-king. Oppgåvene ligg i dag i IMDi.

Vidare skal det overførast midlar til fylkes-kommunane som i dag går til tilskotsordninganeJobbsjansen del B, tilskot til mentor- og traineeord-ningar og tilskot til etableraropplæring. Det kanvere aktuelt å gi forskrift om fylkeskommunensansvar også for desse oppgåvene. Oppgåvene liggi dag i IMDi.

Det er i dag 33 årsverk som arbeider meddesse oppgåvene i IMDi. Kunnskapsdepartemen-tet foreslår derfor å innlemme stillingsmidlane,29,1 mill. kroner, i rammetilskotet til fylkeskom-munane. Formålet med midlane er at fylkeskom-munane skal tilsette personar med integrerings-kompetanse som kan vareta dei nye oppgåvene tilfylkeskommunane på ein hensiktsmessig måte.

Kap. 290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet


Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) ereit sterkt fagdirektorat og utøvande organ for inte-greringspolitikken, ein premissleverandør forutviklinga av feltet og samarbeider mellom annamed sektormyndigheiter, kommunane og fylkes-kommunane.

Mål for 2020

Mål som er omtala i innleiinga til programkategori07.90, er førande for arbeidet til direktoratet. Føl-gande mål vil vere sentrale for direktoratet i 2020:

– IMDi støttar kommunane, fylkeskommunaneog andre sentrale aktørar på ein måte som sik-rar eit raskt og treffsikkert busetjings- og kva-lifiseringsarbeid.

– IMDi varetek og utviklar rolla si som fagdirek-torat for integrering.

– IMDi sørger for god iverksetjing og samord-ning av integreringspolitikken.

Rapport for 2018

I 2018 blei det busett om lag 5 000 flyktningar inorske kommunar, og gjennomsnittleg ventetidfrå vedtak til busetjing var 4,9 månader. IMDi har,i samarbeid med Nasjonalt utval for busetjing og

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Driftsutgifter 253 233 264 480 292 960

Sum kap. 0290 253 233 264 480 292 960


KS, jobba med å gi god informasjon om buse-tjingsbehovet til kommunane, slik at dei kan til-passe aktiviteten sin.

Introduksjonsordninga er det viktigaste verke-middelet for å kvalifisere nykomne flyktningar tilarbeid og til å forsørge seg sjølve. IMDi har i 2018vidareført arbeidet med kunnskapsformidling ogerfaringsutveksling om kva som fremjar og kvasom hindrar gode resultat i introduksjonspro-grammet, basert på kunnskap som er innhenta fråforsking. Kommunane opplever deling av kunn-skap og erfaringar som svært nyttig. IMDi har i2018 vektlagt samarbeid med sektormyndighei-ter nasjonalt og regionalt for å betre utdannings-og opplæringstilboda for nykomne flyktningar oginnvandrarar. IMDi har i 2018 samarbeidd medfylkeskommunane for at fleire innvandrarar ogflyktningar skal kunne delta i vidaregåande opplæ-ring for vaksne.

IMDi held fram med arbeidet med å førebyggenegativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlesting, mellom anna i oppfølging av til-tak i regjeringa sin handlingsplan Retten til åbestemme over eget liv – handlingsplan mot negativsosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse(2017–2020) og integreringsstrategien Integre-ring gjennom kunnskap (2019–2022). Informa-sjonsarbeidet er styrkt ved kampanjen Ditt egetvalg for å informere unge om kvar dei kan få hjelp.Støtte til Røde Kors-telefonens kampanje Etterlatti utlandet frå 2016 og 2017 blei vidareført og kam-panjen gjennomført i juni 2018. Arbeid med åutvikle ein nettportal om negativ sosial kontrollfor ungdom og tilsette i hjelpeapparatet blei startai 2018. Stortinget løyvde i samband med behand-linga av Revidert nasjonalbudsjett 2018 midlar til-svarande 13 nye minoritetsrådgivarar, jf.Innst 400 S (2017–2018) og Prop. 85 S (2017–2018), og ført vidare i 2019.


Departementet foreslår å omdisponere 15 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til å vidareføre auken italet på minoritetsrådgivarar, jf. behandlinga avRevidert nasjonalbudsjett for 2019, Innst. 391 S(2018–2019) og Prop. 114 S (2018–2019). Mid-lane skal nyttast til 11 minoritetsrådgivarar på sku-lar, 2 rådgivarar til ambulerande team og 2 admi-nistrative stillingar.

Departementet foreslår å omdisponere 10 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til posten for å styrkeIMDis arbeid med skjermtolking. Midlane skalnyttast til mellom anna utarbeiding av ein nasjonalstrategi for skjermtolking, kartlegging av brukar-behovet for skjermtolking, opplæring av tilsette ioffentleg sektor, mv.

Departementet foreslår å auke løyvinga tilIMDis arbeid med overføringsflyktningar med1,2 mill. kroner.

For å sikre korrekt postbruk, foreslår departe-mentet å flytte 1,2 mill. kroner frå posten tilkap. 291, post 73, jf. omtale under post 73.

Departementet foreslår å flytte 0,9 mill. kronerfrå posten til kap. 200, post 01. Midlane går tilkoordineringsarbeidet i Kunnskapsdepartementetknytt til negativ sosial kontroll, tvangsekteskap ogkjønnslemlesting.

Regjeringa har sett i gang eit arbeid med meireffektive kontorleigeavtalar for statlege verksem-der, og departementet foreslår på denne bakgrun-nen å redusere løyvinga på posten med 0,2 mill.kroner.

Departementet foreslår å løyve 293 mill. kro-ner på posten. Departementet foreslår at løyvingapå post 01 kan overskridast mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3290, post 01, jf. forslag tilvedtak II nr. 1.

Kap. 3290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Diverse inntekter 1 351

Sum kap. 3290 1 351


Kap. 291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar


Løyvinga skal nyttast til evalueringar, forskings-og utgreiingsprosjekt samt kunnskapsoppsumme-ringar for å utvikle og formidle kunnskap om inte-grering og mangfald. Løyvinga blir også nytta tilprosjekt som inngår i rammeavtalen med Statis-tisk sentralbyrå (SSB) om å utvikle og halde vedlike statistikk og analysar som er relevante for inn-vandrings- og integreringspolitikken. Vidare gårløyvinga til forsking på innvandrarar i frivilligverksemd gjennom Senter for forsking på sivil-samfunn og frivillighet, og til å kartlegge kommu-nale kostnader ved busetjing og integreringsar-beid i kommunane samt til å utvikle og formidlekunnskap om integrering og mangfald. Løyvingadekker òg midlar til forsking på negativ sosialkontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestinggjennom Forskningsprogram om vold i nære rela-sjoner (Voldsprogrammet) i 2020–2025. Midlanevil mellom anna bli nytta til å gjenopprette ogdrifte ein nasjonal kompetansefunksjon påkjønnslemlestelse (KJØLL) i regi av Norsk kom-petansesenter for vold og traumatisk stress(NKVTS). Sjå Prop. 1 S (2019–2020) for Justis- ogberedskapsdepartementet for nærare omtale.

Mål for 2020

Sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for utvikling avintegreringspolitikken.

Rapport for 2018

Ein stor del av midlane har gått til statistikk oganalysar i regi av SSB i tråd med rammeavtalen,mellom anna rapportar om norskfødde med inn-vandrarbakgrunn. Midlane på posten har òg gåtttil forskingsprogram for sivilsamfunnet og frivilligsektor.

Utgifter til Berekningsutvalet, som kartleggdei utgiftene kommunane har til busetjing og inte-grering av flyktningar og familiemedlemmar, bleiòg dekte av løyvinga. Løyvinga dekte i tilleggdelar av ein rammeavtale med Norsk kompetanse-senter for vold og traumatisk stress (NKVTS) ogVelferdsforskningsinstituttet NOVA om for-skings- og utviklingstenester i samband med opp-følginga av Handlingsplan mot negativ sosial kon-troll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse (2017–2020). I tillegg gjekk midlane til å utvikle ei men-torordning for personar som er utsette for negativsosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte-skap. Tilbodet inneheld ei fast mentorfamilieord-ning, eit fast mentornettverk for utsette, eit fagleg

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020



50 Noregs forskingsråd 6 857 7 021 7 210

60 Integreringstilskot, kan overførast 11 720 715 8 983 088 7 545 633

61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindre-årige flyktningar, overslagsløyving 3 074 624 2 283 887 1 714 150

62 Kommunale innvandrartiltak 197 203 269 652 225 011

70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging 2 161 2 224 2 284

71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd 108 360 134 953 124 443

72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.a. 3 921 6 235 8 103

73 Tilskot 7 901 14 641 20 114

Sum kap. 0291 15 208 461 11 807 740 9 765 990


nettverk av organisasjonar som tilbyr relevantementoraktivitetar og -løysingar, og tilskot til ulikementortilbod.


Departementet foreslår å omdisponere 2 mill. kro-ner frå kap. 291, post 60 til posten til å utvikletenestedesignmetodikk for brukarreiser for mel-lom anna deltakarar i introduksjonsprogrammet.

Departementet foreslår å omdisponere0,8 mill. kroner frå posten til kap. 291, post 73 for åsikre korrekt postbruk, jf. omtale under post 73.

For å sikre korrekt postbruk, foreslår departe-mentet å flytte 8 mill. kroner til å gjennomføreutprøving av forslaga til forsøk med bruk av øko-nomiske insentiv i introduksjonsprogrammet, tilposten frå kap. 291, post 62.

Departementet foreslår å auke løyvinga tilIMDis arbeid med overføringsflyktningar med1,2 mill. kroner.

Departementet foreslår å løyve 65,5 mill. kro-ner på posten.


Løyvinga på posten skal nyttast til å utvikle godedigitale verktøy som skal forenkle arbeidet medbusetjing, kvalifisering og tilskotsforvaltning.IMDi forvaltar midlane på posten.

Mål for 2020

Gode og trygge digitale verktøy til gjennomføringav integreringspolitikken, og sikre betre flyt itenestene.

Rapport for 2018

I 2018 lanserte IMDi ein vidareutvikla versjon avsjølvregistreringsløysinga for kompetansekartleg-ging, integrert med IMDis sakshandsamingsløys-ing for busetjing. Dette gjer at kommunane kan fåutvida informasjon om kompetansen til flyktnin-gane som dei tek imot. I tillegg har IMDi startaarbeidet med å utvikle ei ny og sikker digital løys-ing til bruk på kommisjonsreiser for uttak av over-føringsflyktningar. Vidare har IMDi arbeidd medutviklinga av ei ny dataoverføringsteneste mellomNorsk Introduksjonsregister (NIR) og dei kom-munale sakshandsamingssystema. Den nye over-føringstenesta skal bidra til at utveksling skjer påein sikker, stabil og effektiv måte. Ei ny digital løy-sing for søknads- og saksarbeid i samband med

søknadsbaserte tilskotsordningar blei innført i2018, og skal bidra til auka kvalitet i forvaltningaav tilskotsmidlane og ein forbetra søknads- og rap-porteringsprosess for søkarane, det vil seie kom-munar, organisasjonar og liknande. Vidare harIMDi arbeidd med utvikling av eit nytt nasjonalttolkeregister med mål om å understøtte aukabruk av kvalifisert tolk og betre kvalitet i IMDistenester. Ny løysing skal vere klar til bruk i 2020.



Post 50 Noregs forskingsråd

Løyvinga på posten skal nyttast til programmetVelferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) underNoregs forskingsråd.

Mål for 2020

Sikre eit godt kunnskapsgrunnlag for utvikling avintegreringspolitikken.

Rapport for 2018

Eit stort forskingsprogram innanfor velferd,arbeidsliv og migrasjon (VAM) har fått fram for-sking av høg kvalitet og solide forskingsmiljø somblir nytta i utviklinga av integreringspolitikken.Tema som har blitt forska på i programperiodener mellom anna segregering, transnasjonalismeog kvinner med innvandrarbakgrunn på arbeids-marknaden. 2018 var eit avslutningsår for VAM Iog eit oppstartsår for VAM II.



Post 60 Integreringstilskot, kan overførast

Kommunane får integreringstilskot ved busetjingav personar som får opphald som overføringsflykt-ningar eller på bakgrunn av søknad om asyl, ogfamiliegjenforeinte med desse. Tilskotsordningaskal òg medverke til å busetje eldre og personarmed alvorlege kjende funksjonshemmingar ogåtferdsvanskar. Kommunane skal gjennomføre eitplanmessig og aktivt busetjings- og integrerings-arbeid, slik at flyktningane kan forsørge seg sjølveog ta del i samfunnet. Tilskotet skal gi ei rimeleg


dekning av dei meirutgiftene kommunane har tilarbeidet i busetjingsåret og dei fire neste åra.

Mål for 2020

Målet med tilskotet er rask busetjing, og over-gang til arbeid og/eller utdanning.

Rapport for 2018

Rapporten for 2018 frå Berekningsutvalet, somårleg kartlegg kommunanes gjennomsnittlegeutgifter til busetjing og integrering av flyktningarog personar med opphald på humanitært grunn-lag, viser at dekningsgraden for integreringstil-skotet var 99,6 pst. i 2018. Dette er ein oppgang frå94,9 pst. i 2017.

I 2018 var det 275 kommunar som busetteflyktningar.

1 Totaltala inneheld busette personer med skjerma identitet.2 Inkluderer vaksne i familiar med barn under 18 år og barn i familiar3 Inkluderer alle vaksne som ikkje er ein del av barnefamiliar

Oppfølging og kontroll

Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek-neskap for integreringstilskotet. Berekningsutva-let kartlegg dei utgiftene kommunane har til buse-tjing og integrering. Gjennom denne kartleggingablir det gitt eit oversyn om det er eit rimeleg sam-svar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane.Sosialkontor/sosialtenester, introduksjonspro-gram/introduksjonsstønad, barne- og ungdoms-vernstenester, innvandrar- og flyktningkontorte-nester, tolketenester, bustad- og administrasjons-tenester, sysselsetjingstiltak, yrkeskvalifisering og

arbeidstrening, barnehagar, integreringstiltak igrunnskulen, kultur- og ungdomstiltak, støttekon-takt, utgifter til den kommunale helsetenesta ogfelleskostnader blir rekna som integreringstiltak.


Kommunen får utbetalt integreringstilskot vedbusetjing av personar som får innvilga opphaldsom overføringsflyktning eller på bakgrunn avsøknad om asyl, og familiegjenforeinte med desse.Alle kommunar får tilskot etter same satsstrukturog nivå. Satsane er viste i tabellen under.

Tabell 4.31 Nøkkeltal for busetjing 2016–juni 2019

År 2016 2017 2018 Per 30. juni 2019

Busette totalt1 15 291 11 078 4 903 2 001

Busette einslege mindreårige 1 599 759 194 50

– av desse IMDi 1 138 486 159 39

– av desse Bufetat 461 273 35 11

Busette i barnefamiliar2 7 061 6 170 3 541 1 562

– av desse busette barn 3 930 3 420 2 013 884

Busette andre vaksne3 6 580 4 096 1 141 385

Gjennomsnittleg ventetid frå vedtak til busetjing (månader)

– totalt1 4,8 5,0 4,9 3,3

– einslege mindreårige 4,1 2,8 3,8 2,8

– barnefamiliar2 4,1 4,9 4,9 3,2

– andre vaksne3 5,5 5,5 4,9 3,8


Ved busetjing av barn i barnehagealderen (0–5år) får kommunane eit eingongstilskot til særskildtilrettelegging for barn av nykomne innvandrarar,til dømes tospråklege assistentar. Satsen blir fore-slått til 26 600 kroner i 2020.

Ved busetjing av personar som har fylt 60 år,får kommunen eit ekstra eingongstilskot. Satsenfor 2020 er foreslått til 173 800 kroner.

Ved busetjing av personar med alvorlege kjendefunksjonsnedsetjingar og/eller åtferdsvanskar kankommunane få ekstra tilskot på grunnlag av doku-menterte behov. Ordninga har to delar. Personarkan utløyse enten tilskot 1 eller tilskot 2. Departe-mentet foreslår å setje satsen for tilskot 1 til 190 500kroner og satsen for tilskot 2 til 1 361 000 kroner. Til-skot 1 er eit eingongstilskot, medan tilskot 2 kanutbetalast i inntil 5 år. Einslege mindreårige kanutløyse tilskotet til og med det året dei fyller 20 år,sjølv om perioden for integreringstilskot er ferdig.Tilskot til ressurskrevjande tenester, jf. Prop. 1 S(2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsde-partementet, går òg til tenester til flyktningar. Inn-slagspunktet for 2020 er på 1 361 000 kroner, nokosom tilsvarer tilskot 2 i ovannemnde ordning.

Departementet foreslår å redusere posten med156,2 mill. kroner. Midlane blir nytta til målretta tiltakpå integreringsfeltet. Av desse midlane blir det fore-slått å overføre 59,3 mill. kroner til kap. 572, post 60og dermed innlemme dei i rammetilskotet til fylkes-kommunane. Av desse er 29,1 mill. kroner knytte tilstillingsmidlar som skal overførast fylkeskommu-nane. Sjå omtale under Regionreform og integre-

ringsfeltet i kategoriinnleiinga til programkategori07.90. 5,2 mill. kroner er knytt til karriererettleiingog 25 mill. kroner er knytt til Jobbsjansen del B. Sjåogså nærare omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kom-munal- og moderniseringsdepartementet. For andreforslag til omdisponeringar av integreringstilskotet,sjå omtale under aktuelle budsjettpostar og i boksForslag til tiltak i 2020 – Integreringsløftet.

Vidare foreslår departementet å redusere løy-vinga på posten som følge av endra samansetningog antal personar i målgruppa for tilskotet, ogendringar i tilskotssatsane.

Departementet foreslår ei løyving på7 545,6 mill. kroner på posten.

Post 61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving

Kommunane får eit særskilt tilskot ved busetjing aveinslege mindreårige. Det blir utbetalt ein høgaresats til og med det året barnet fyller 16 år, og einlågare sats frå og med det året ungdommen fyller 17år. Tilskotet blir differensiert ut frå den månadenvedkomande blir busett, og det blir utbetalt til ogmed det året den einslege mindreårige fyller 20 år.

Mål for 2020

Einslege mindreårige skal busetjast så raskt sommogleg i gode bu- og omsorgstilbod som er til-passa det einskilde barnet og lokale forhold.

Tabell 4.32 Satsar for integreringstilskot

Busetjingsår Satsar 2016 Satsar 2017 Satsar 2018 Satsar 2019 Satsar 2020

År 1 (einslege vaksne) 234 000 235 000 237 000 237 000 241 000

År 1 (andre vaksne) 184 000 185 000 187 00 190 500 194 300

År 1 (einslege mindreårige) 184 000 185 000 187 000 187 000 187 000

År 1 (barn) 184 000 185 000 187 000 190 500 194 300

År 2 220 000 230 000 239 000 242 000 246 000

År 3 160 000 167 000 171 000 172 000 174 000

År 4 83 400 84 000 85 500 85 500 86 000

År 5 70 000 70 500 71 600 71 600 72 000

Sum (einslege vaksne) 767 400 786 500 804 100 808 100 819 000

Sum (andre vaksne) 717 400 736 500 754 100 761 600 772 300

Sum (einslege mindreårige) 717 400 736 500 754 100 758 100 765 000

Sum (barn) 717 400 736 500 754 100 761 600 772 300


Rapport for 2018

Det blei busett 194 einslege mindreårige flyktnin-gar i 2018. Den gjennomsnittlege ventetida fråmottak eller omsorgssenter til busetjing var3,8 månader, mot 2,8 månader i 2017. Rapportenfor 2018 frå Berekningsutvalet som kartlegg kom-munanes utgifter til busetjing og integrering aveinslege mindreårige flyktningar, viser ein dek-ningsgrad for integreringstilskotet og det sær-skilte tilskotet ved busetting av einslege mindreå-rige flyktningar på til saman 112,5 pst.


Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek-neskap for det særskilte tilskotet ved busetjing aveinslege mindreårige flyktningar. Berekningsutva-let kartlegg dei utgiftene kommunane har til buse-tjing og integrering. Gjennom denne kartleggingablir det gitt eit oversyn om det er eit rimeleg sam-svar mellom tilskotet og utgiftene til kommunane.


Departementet foreslår å redusere posten med65 mill. kroner. Satsane for særskilt tilskot vedbusetjing av einslege mindreårige i 2020 blir fore-slått til 1 196 000 kroner til og med det året barnetfyller 16 år, og 750 950 kroner frå og med det åretbarnet fyller 17 år.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping(NSFV) får i 2019 tilskot frå ordninga. Departe-mentet foreslår ei gradvis nedtrapping av løy-vinga, og foreslår derfor å omdisponerer 1,75 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til NSFV. Jf. omtaleunder kap. 291, postane 60 og 73.

Departementet foreslår ei løyving på1 714,2 mill. kroner på posten.

Post 62 Kommunale innvandrartiltak

Mål for 2020

Styrke og vidareutvikle arbeidet i kommunanemed integrering av flyktningar og innvandrarar iarbeids- og samfunnsliv.

Rapport for 2018

Det blei nytta følgande på dei forskjellige ordningane:

Jobbsjansen

Hovudmålet med Jobbsjansen del A er å auke sys-selsetjinga blant heimeverande innvandrarkvinnersom står langt frå arbeidslivet. Gjennom Jobbsjan-sen del B kunne fylkeskommunar søke om tilskottil tilbod om meir grunnskuleopplæring til innvan-drarungdom som har for dårleg fagleg grunnlagtil å starte eller gjennomføre vidaregåande opplæ-ring. Gjennom Jobbsjansen del C kan kommunanesøke om prosjektmidlar til å prøve ut lengre kvali-fiseringsløp med eit 4. år i introduksjonsprogram.Ordninga er for deltakarar som har gjennomført 3år i program og enno ikkje er klare for ordinærtarbeid eller vidare utdanning.

I 2018 gjekk 70 pst. av deltakarane somavslutta Jobbsjansen del A, kvalifiseringsprosjektfor heimeverande innvandrarkvinner, over iarbeid eller utdanning etter avslutta program.Resultatkravet for 2018 var 65 pst.

I Jobbsjansen del B har fleire fylkeskommunarallereie etablert samarbeid med kommunar i sinregion for både finansiering og drift av desse til-boda. Til saman hadde prosjekta 1 222 deltakarar i2018. IMDi har i fordelinga av midlar lagt vekt påå stimulere til etablering av både nye og etablertetilbod for målgruppa.

I 2018 har vi sett ei positiv utvikling med eidobling i talet på søknader for Jobbsjansen del C.

i mill. kroner

Jobbsjansen del A, B og C 119,5

Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak 35,3

Områdesatsingar 11,8

Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald 14,2

Etableraropplæring for innvandrarar 6,4

Tilskotsordning for kvalifisering av bebuarar på integreringsmottak 10


Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak

Formålet med tilskotsordninga er å auke kvalite-ten på og betre resultata i kommunane sitt inte-greringsarbeid. I 2018 forvalta IMDi 35,3 mill.kroner, som gjekk til 77 prosjekt i 60 kommunar, 4bydelar i Oslo, i tillegg til Utdanningsetaten i Oslo.

Områdesatsingar

Metodikken til områdesatsinga har ein førebyg-gande effekt på levekårsutfordringar. Tiltaka i deiulike områdesatsingane er godt innarbeidde, ogdet blir jamt over rapportert om god framdrift isatsingane. Dei statlege samarbeidspartnaranetrekker fram forhold som auka tverrsektoriellkompetanse, større nettverk, at satsingane bidregtil ei meir heilskapleg tilnærming lokalt og på stat-leg nivå, og at verkemiddel må sjåast meir isamanheng.

Det blei elles nytta 2,3 mill. kroner overkap. 291, post 71 til områdesatsingar i 2018.

Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald

Løyvinga utgjer 22 plassar i 5 ulike kommunar. I2018 nytta 33 personar seg av dette tilbodet. Deter i 2018 lagt vekt på tryggleik for bebuarar ogsamarbeid mellom aktørar gjennom fagsamlingarfor tilsette i bu- og støttetilboda. Desse aktøraneer mellom anna politiet og Kompetanseteametmot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativsosial kontroll. Det er Barne- og familiedirektora-tet som forvaltar løyvinga.

Etableraropplæring for innvandrarar

Hovudmålet med ordninga er å styrke og utvikledet ordinære tilbodet om etableraropplæring ikommunar og fylkeskommunar, slik at det kanleggast betre til rette for etablerarverksemd forinnvandrarar og dermed skape auka sysselsetjingog vekst.

Tilskotsordning for kvalifisering av bebuarar på inte-greringsmottak

Målet med løyvinga var rask arbeids- og sam-funnsdeltaking for nykomne flyktningar. Tilskotetskal bidra til at bebuarar i integreringsmottak fårtilbod om eit program på fulltid tilpassa behovetdeira for grunnleggande kvalifisering. I 2018registrerte kommunane at det blei avtale om full-

tidsprogram med 92 pst. av dei vaksne bebuaranei integreringsmottaka.

IMDis spørjeundersøking frå 2018 viser atkommunane helst ønsker å busetje flyktningar fråintegreringsmottak fordi flyktningane er betrerusta til å starte opp tidleg i introduksjonspro-grammet, og kommunane får gode opplysningarom kompetansen til bebuarane.


Jobbsjansen

Departementet foreslår å omdisponere 5 mill. kro-ner frå kap. 291, post 60 for å styrke Jobbsjansendel A. Departementet foreslår å løyve til saman85,3 mill. kroner til Jobbsjansen del A i 2020.

Departementet foreslår å omdisponere 25 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til å styrke Jobbsjansendel B i 2020. Vidare skal Jobbsjansen del B overfør-ast til fylkeskommunane, jf. Meld. St. 6 (2018–2019) og Stortingets behandling av denne. Depar-tementet foreslår derfor å overføre 95 mill. kronerfrå posten til kap. 572, post 60 under Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Sjå ogsåomtale under Strategiar og tiltak i kategoriinnlei-inga og i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet.

Tilskot til utvikling av kommunale integreringstiltak

Etter at ordninga blei lagd om i 2019, har innsat-sen vore målretta mot modellar av nasjonalinteresse. Kommunar kan søke om prosjektmidlarinnanfor fem område, jf. Prop. 1 S (2018–2019) forKunnskapsdepartementet. Desse områda blirvidareførte i 2020, og blir i tillegg utvida medområdet Utvikling av tiltak som gir psykisk støtte.

Departementet foreslår derfor å omdisponere5 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til posten til åstyrke ordninga med tilskot til å utvikle kommu-nale integreringstiltak for å utvikle tiltak som girpsykisk støtte, til dømes i samarbeid med Fon-tenehus. Kommunane kan søke om stimulerings-midlar for å prøve ut modellar for opplæring avdenne gruppa eller andre integreringstiltak.

Departementet foreslår å løyve 58,4 mill. kro-ner til ordninga i 2020 for å vidareføre eit langsik-tig arbeid med å utvikle modellar av nasjonalinteresse.

Områdesatsingar

Departementet foreslår å omdisponere 10 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til posten til å styrke


områdesatsingane i Oslo med 9 mill. kroner og iFjell i Drammen med 1 mill. kroner i 2020. Detblir foreslått å fordele midlane til satsingane i Oslomed 1 mill. kroner til Groruddalen, 4 mill. kronertil Oslo indre aust og 4 mill. kroner til Oslo sør.Midlane skal gå til tiltak i samband med tidleg inn-sats for barn og unge, og til at fleire fullfører vida-regåande skule. Tiltaka vil òg bli målretta for åsikre fleire lærlingplassar. Departementet foreslårå løyve 36,7 mill. kroner til områdesatsingar overkap. 291, post 62. Departementet foreslår å løyvetil saman 57,2 mill. kroner til områdesatsingar i2020, sjå omtalen under kap. 226, post 21.

Nasjonalt bu- og støttetilbod for unge over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald

Departementet foreslår å omdisponere 3 mill. kro-ner frå kap. 291, post 60 til posten til å styrke støt-tetilbodet for personar som er utsette for negativsosial kontroll, æresrelatert vald og tvangsekte-skap. Styrkinga på 3 mill. kroner skal fordelastmed 2 mill. kroner til å utvide støttetilbodet ogsikre eit betre tilbod om ettervern i dei fem kom-munane som har bu- og støttetilbod i dag, og1 mill. kroner skal gå til ein ekstra butilbodsplassfor eineforeldre med barn. Departementet fore-slår å løyve til saman 19,6 mill. kroner til ordningai 2020.

Etableraropplæring for innvandrarar

Ordninga skal overførast til fylkeskommunane.Departementet foreslår derfor å overføre 6,4 mill.kroner frå posten til kap. 572, post 60 under Kom-munal- og moderniseringsdepartementet.

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping(NSFV) får i 2019 tilskot frå ordninga. Departe-mentet foreslår ei gradvis nedtrapping av løy-vinga, og foreslår derfor å omdisponere 1,75 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til NSFV, jf. omtaleunder kap. 291, postane 60 og 73.

Fag- og yrkesopplæring

Departementet foreslår å omprioritere 15 mill.kroner til tilskot for å stimulere fylkeskommunartil å etablere og gjennomføre tilbod om tilrettelagdfag- og yrkesopplæring for vaksne innvandrarar.8,1 mill. kroner av desse blir foreslått ompriori-terte frå kap. 291, post 60 til posten.

Kunnskapsdepartementet foreslår med detteei ny tilskotsordning som fylkeskommunar kansøke på. Formålet med ordninga er å stimulere tiletablering og gjennomføring av tilbod om tilrette-lagd fag- og yrkesopplæring for vaksne innvandra-rar. Ordninga skal bidra til– etablering av nye tilbod om tilrettelagd fag- og

yrkesopplæring– utvikling av nye og eksisterande tilbod om til-

rettelagd fag- og yrkesopplæring– vidareutvikling av beste praksis frå eksiste-

rande modellar

Vaksne innvandrarar treng ein annan type tilrette-legging av fag- og yrkesopplæringa enn andrevaksne. Mellom anna bør det vere tilbod på fulltidog med tilrettelegging i form av ekstra/forsterkaspråk- og læringsstøtte. For at fleire vaksne inn-vandrarar skal få formell kompetanse, må dei fåtilrettelagd opplæring. Kostnadene for å legge denordinære fag- og yrkesopplæringa til rette forvaksne innvandrarar med svake norskferdigheiterer høgare enn kostnadene for anna vidaregåandeopplæring for vaksne etter opplæringslova § 4A-3.Tilskotsordninga skal bidra til å dekke dessemeirkostnadene. Ordninga skal stimulere til at detblir etablert og gjennomført tilrettelagde tilbod isamsvar med utprøvde modellar med gode resul-tat. Sentrale kriterium for måloppnåing vil vereoppstart og gjennomføring av tilrettelagd fag- ogyrkesopplæring.

Tilskotsordninga skal bidra til kunnskaps- ogmetodeutvikling av nasjonal interesse. Kunn-skapen og metodane skal ha overføringsverdi tilandre fylkeskommunar. Kunnskapsdepartemen-tet vil sørge for at ordninga blir evaluert vedbehov, for å sikre god dokumentasjon av og kunn-skap om tilrettelagd fag- og yrkesopplæring.

Departementet vil utarbeide retningslinjermed nærare informasjon om kriterium for tilde-ling av midlane. Ordninga vil bli forvalta av Inte-grerings- og mangfaldsdirektoratet.

Fordeling av midlar på posten

Departementet foreslår å løyve 225 mill. kroner påposten.

Departementet foreslår følgande fordeling avmidlane på posten:


Post 70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging

Midlane på posten skal nyttast til det samla arbei-det KS gjer på flyktningfeltet.

Mål for 2020

Raskare og meir treffsikker busetjing av flyktnin-gar.

Rapport for 2018

Midlane blei brukte til KS si oppfølging av tilskot-sordningar, deltaking i Berekningsutvalet og inasjonalt utval for busetjing, samt til samarbeidmed IMDi og Utlendingsdirektoratet, jf. samar-beidsavtalen om busetjing av flyktningar i kommu-nane og om etablering og nedlegging av asylmot-tak samt omsorgssenterarbeidet med flyktningar.



Post 71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd

Tilskotsposten består av to tilskotsordningar:Støtte til integreringsarbeid i regi av frivillig verk-

semd og tilskot til nasjonale ressursmiljø på inte-greringsfeltet. IMDi og 20 utvalde kommunarmed mange innbyggarar med innvandrarbak-grunn forvaltar tilskotsordninga Integreringsar-beid i regi av frivillig verksemd.

Tilskotet til nasjonale ressursmiljø på integre-ringsfeltet skal medverke til betre kunnskap omintegrering i befolkninga, slik som kunnskap ommoglegheiter og utfordringar ved integrerings-prosessen, auka tillit og tilhøyrsel til det norskesamfunnet blant innvandrarar og barna deira, ogauka deltaking og representasjon blant innvandra-rar og barna deira på ulike samfunnsarenaer. Til-skotsmottakarane er organisasjonar som er namn-gitt i Kunnskapsdepartementet sin årlege bud-sjettproposisjon.

Mål for 2020

Måla med tilskotet er å auke arbeids- og sam-funnsdeltakinga blant innvandrarar og barnadeira, gjennom støtte til integreringsarbeid i regiav frivillig verksemd. Løyvinga skal òg sikre ram-mevilkår for nasjonale ressursmiljø på integre-ringsfeltet.

Rapport for 2018

Det blei nytta følgande på dei forskjellige ordnin-gane i 2018:

i mill. kroner

Områdesatsing 36,7

Jobbsjansen del A 85,3

Utvikling av kommunale integreringstiltak 58,4

Nasjonale bu- og støttetilbodet for personar over 18 år som er utsette for tvangsekteskap eller æresrelatert vald 19,6

Kvalifiseringstiltak i integreringsmottak 10

Tilskotsordning for fagopplæring 15

i mill. kroner

Tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd i lokalsamfunn 11,1

Tilskot til informasjons- og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar 11,3

Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar 15,3

Tilskot til frivillige organisasjonar og deira haldningsskapande arbeid og førebyggande innsats mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting 18,7


Tilskot til lokale innvandrarorganisasjonar og frivillig verksemd i lokalsamfunn

Ordninga skal medverke til å skape auka tillit til,og tilhøyrsel i, det norske samfunnet. Løyvingablei nytta på følgande måte:– 2,8 mill. kroner til drift av lokale innvandraror-

ganisasjonar, fordelte på 137 organisasjonar.Til saman var det 15 364 medlemmar som bleiomfatta av denne driftsstøtta.

– 8,2 mill. kroner i aktivitetsstøtte til 303 aktivite-tar og tiltak. Av desse er 116 innvandrarorgani-sasjonar og 187 andre aktørar.

Tilskot til informasjons- og rettleiingstiltak retta mot innvandrarar

Midlane har gått til å styrke integrerings- og inklu-deringsarbeidet i lokalforeiningar over heile lan-det, med omsyn til både kvalitet og kapasitet, tildels i aktivitetar som norsktrening, og inkluderingi ulike fritidsaktivitetar og idrett. Viktige tiltak haròg vore å styrke kompetansen til organisasjonanenår det gjeld inkludering, konferansar, samlingarog besøk hos lokalforeiningar, klubbar og krinsar.

Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar

Målet med tilskotsordninga er å utnytte ventetidai asylmottak best mogleg og å førebu flyktningarpå busetjing i kommunane. Talet på asylmottakblei redusert frå 69 i 2017 til 34 i 2018. Av desse 34mottaka blei 6 lagde ned i 2018. I 2018 blei totalt80 prosjektsøknader innvilga. Prosjekta blei gjen-nomførte ved over 17 mottak rundt om i landet.Omtrent 17 000 bebuarar på mottak deltok i eitteller fleire tiltak i regi av frivillige organisasjonar.Det var mangfaldige tilbod som følge av tilskots-ordninga, og dei var eit viktig supplement til asyl-mottaka sitt informasjons- og opplæringsprogram,og bidrog på mange måtar til læring, stressmeist-ring, nettverksbygging og erfaringsutveksling

mellom bebuarar i asylmottak, frivillige, busetteinnvandrarar og andre som deltok i prosjektarbei-det.

Tilskot til frivillige organisasjonar og deira hald-ningsskapande arbeid og førebyggande innsats mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem-lesting

Målet med ordninga var i 2018 å stimulere frivil-lige organisasjonar til å førebygge negativ sosialkontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlesting forå endre haldningar og praksis i aktuelle miljø.Midlane blei fordelte på totalt 59 prosjekt.

Tilskot til drift av nasjonale ressursmiljø på integre-ringsfeltet

I 2018 fekk 16 organisasjonar midlar frå denneordninga. Organisasjonane bidreg med å formidlerøynsler og synspunkt frå eit breitt spekter av per-sonar med innvandrarbakgrunn.


Departementet foreslår å omdisponere 1 mill. kro-ner frå kap. 291, post 60 til posten til tilskotsord-ning for integreringsarbeid i regi av frivillige orga-nisasjonar. Midlane skal nyttast til det haldningss-kapande og førebyggande arbeidet mot negativsosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslem-lesting som frivillige organisasjonar gjer.

Vidare foreslår departementet å flytte midlanetil organisasjonane Peace Painting, 1 mill. kroner,SOS barnebyer – prosjektet Saman, 1 mill. kronerog Språkopplæringsprogrammet KIA Velferd,8 mill. kroner frå posten til kap. 291, post 73.

Departementet foreslår å flytte 1,8 mill. kronertil organisasjonen Human Rights Service frå pos-ten til kap. 400, post 70 under Justis- og bered-skapsdepartementet, jf. Innst. 391 S (2018–2019)og Prop. 114 S (2018–2019).

Tilskot til drift av nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet 29

Tilskot til namngitte organisasjonar, til tiltaksplan mot fattigdom, utvikling av mentor-ordning for unge utsett for negativ sosial kontroll og områdesatsinga i 2018. 23

i mill. kroner


Departementet foreslår følgande fordeling på pos-ten:– 83,4 mill. kroner til tilskotsordning for integre-

ringsarbeid i regi av frivillige organisasjonar– 41 mill. kroner til nasjonale ressursmiljø, for-

delte som skissert i tabellen Tilskot til nasjo-nale ressursmiljø

Departementet foreslår å løyve til saman124,4 mill. kroner på posten.

Post 72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.a.

Løyvinga skal finansiere den faglege og adminis-trative gjennomføringa av autorisasjonsprøven fortolkar og anna utdanning og kvalifisering av tol-kar.

Mål for 2020

Fleire kvalifiserte tolkar i offentleg sektor.

Rapport for 2018

I 2018 har 54 nye tolkar blitt utdanna i 8 ulikespråk, medan 11 personar fekk løyve som statsau-torisert tolk i språka pashto, russisk, spansk, tyr-kisk og urdu. Totalt er det 295 statsautoriserte tol-kar, og 84 pst. av desse er registrerte i Nasjonalttolkeregister.

Det var 317 personar som tok Tospråktesten i2018, på 13 språk. Av desse bestod 48 pst. testen,ein auke frå 43 pst. i 2017. 71 personar tok kurs itolkens ansvarsområde (TAO) og er med det kva-lifisert til å bli oppført i Nasjonalt tolkeregister ilågaste kvalifikasjonskategori. Bachelorstudietved OsloMet fekk 85 nye studentar i 4 språk.

Tabell 4.33 Tilskot til nasjonale ressursmiljø

(i 1 000 kroner)

Organisasjon Tilskot 2018 Tilskot 2019Forslag til til-

skot 2020

Antirasistisk senter (ARS) 2 175 5 075 5 075

Human Rights Service (HRS) 1 835 1 835

Innvandrernes landsorganisasjon (INLO) 600 600 600

Kristent interkulturelt arbeid (KIA) 1 265 1 265 1 265

Minotenk – minoritetspolitisk tenketank 3 000 4 000 4 000

MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn2 050 3 650 3 650

Multikulturelt initiativ- og ressursnettverk 500 500 500

Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) 2 630 2 630 2 630

Organisasjon mot offentlig diskriminering (OMOD) 1 440 2 040 2 040

Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) 5 350 5 350 5 350

LIM – likestilling, integrering, mangfold 700 2 000 2 000

Utrop 500 1 000 1 500

Caritas Norge 2 000 2 000 2 000

Samora 1 500 1 500 1 500

Just Unity 900 900 900

Stiftelsen Fargespill 2 000 2 000 2 000

Født fri 6 000 6 000

Sum 28 445 42 345 41 010



Departementet foreslår å omdisponere 1,7 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til posten til å oppretteeit tolkeutdanningstilbod på Vestlandet.


Post 73 Tilskot

Løyvinga blir nytta til tilskot til deltaking i nasjo-nale og internasjonale kunnskapsforum, til arbeidmot negativ sosial kontroll og til einskilde namn-gitte tilskot.

Mål for 2020

Auke arbeids- og samfunnsdeltakinga blant inn-vandrarar.

Rapport for 2018

Tilskot til mentor- og traineeordningar for personar med innvandrarbakgrunn

Det blei nytta 4,7 mill. kroner i statsbudsjettet for2018 til mentor- og traineeordningar for personarmed innvandrarbakgrunn. IMDi mottok totalt 57søknader frå 55 forskjellige søkarar, med ein totalsøknadssum på 27 mill. kroner. IMDi har fordeltløyvinga til 12 av dei innkomne søknadene. Einevalueringsrapport av tilskotsordninga skal etterplanen leverast IMDi 1. oktober 2019.

Kunnskapsforum

I 2018 blei det nytta 0,2 mill. kroner til deltaking ikunnskapsforumet Konsortium for forskning påterrorisme og internasjonal kriminalitet. Det bleinytta 0,5 mill. kroner til Transatlantic Council onMigration.

Tilskot til TV 2 Skole

Det blei nytta 2,5 mill. kroner til TV 2 Skole i 2018.TV 2 Skole har produsert sendingar og opplæ-ringsopplegg for vaksne nykomne flyktningar frå2016. Hensikta var å gjere norskopplæring meirtilgjengeleg for flyktningar i mottak. Sendinganeog opplegga er på norsk og dei seks største flykt-ningspråka, i tillegg til engelsk. Sendingane bleifritt tilgjengelege for alle i 2018.


Departementet foreslår å omdisponere 1 mill. kro-ner frå kap. 291, post 60 til posten til mentorord-ninga mot negativ sosial kontroll. Til saman blirdet foreslått å løyve 2,7 mill. kroner til dette tilta-ket på posten. Av desse midlane går 2 mill. kronertil Røde Kors for drift av ei mentorfamilieordning,og 0,7 mill. kroner går til Oslo Krisesenter for driftav mentornettverket Sammen.

For å sikre korrekt postbruk foreslår departe-mentet å omdisponere:– 1,2 mill. kroner frå kap. 290, post 01 til posten

for arbeidet mot negativ sosial kontroll og tiltak23 i handlingsplanen Retten til å bestemme overeget liv.

– 0,8 mill. kroner frå kap. 291, post 21 til postentil Ressurssenter om vald, traumatisk stress ogsjølvmordsførebygging (RVTS Vest) sitt arbeidmot negativ sosial kontroll og tiltak 14 i hand-lingsplanen Retten til å bestemme over eget liv,jf. også omtale under denne posten.

– midlane under kap. 291, post 71 til organisasjo-nane Peace Painting, 1 mill. kroner, SOS barne-byer – prosjektet Saman, 1 mill. kroner ogSpråkopplæringsprogrammet KIA Velferd,8 mill. kroner, til posten.

Departementet foreslår at 0,5 mill. kroner går tilTransatlantic Council on Migration og 0,2 mill.kroner til Konsortium for forskning på terrorismeog internasjonal kriminalitet.

Vidare foreslår departementet å løyve 0,5 mill.kroner til arrangementet Til topps og 2,5 mill. kro-ner til TV 2 Skole.

Departementet foreslår å omdisponere1,8 mill. kroner frå kap. 291, post 60 til Norsk sen-ter for flerkulturell verdiskaping til posten, jf.omtale under kap. 291, postane 60 og 62.

Tilskot til mentor- og traineeordningar skaloverførast til fylkeskommunane, jf. Innst. 119 S(2018–2019) og Meld. St. 6 (2018–2019). Departe-mentet foreslår derfor å overføre 9,7 mill. kronerfrå posten til kap. 572, post 60 under Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Sjå ogsåomtale under Strategiar og tiltak og Prop. 1 S(2019–2020) for Kommunal- og moderniserings-departementet.

Departementet foreslår å løyve til saman20,1 mill. kroner på posten.


Kap. 3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

Post 01 Integreringstilskot for overføringsflyktningar, ODA-godkjende utgifter

Nokre innanlandske utgifter til busetjing av over-føringsflyktningar i kommunane kunne tidlegare,i samsvar med dåverande statistikkdirektiv tilOECD/DAC (Development Assistance Centre),godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Tidle-gare har delar av utgiftene på kap. 291 (496),post 60 blitt rapporterte inn som utviklingshjelp. Isamsvar med nye retningslinjer frå OECD/DACkan ikkje desse utgiftene lenger førast somutviklingshjelp.

Post 02 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege, mindreårige flyktningar, ODA-godkjende utgifter

Nokre innanlandske utgifter til busetjing aveinslege mindreårige flyktningar i kommunanekunne tidlegare, i samsvar med dåverande statis-tikkdirektiv til OECD/DAC (Development Assis-tance Centre), godkjennast som offisiellutviklingshjelp. Tidlegare har delar av utgifter påkap. 291 (496), post 61 blitt rapporterte inn somutviklingshjelp. I samsvar med nye retningslinjerfrå OECD/DAC kan ikkje desse utgiftene lengerførast som utviklingshjelp.

Post 03 Tilskot til integreringsmottak, ODA-godkjende utgifter

Nokre innanlandske utgifter til mottak av asylsø-karar og flyktningar i Noreg kunne tidlegare, isamsvar med dåverande statistikkdirektiv tilOECD/DAC (Development Assistance Centre),godkjennast som offisiell utviklingshjelp. Tidle-gare har utgifter til kvalifiseringstiltak i integre-ringsmottak på kap. 291 (496), post 62 blitt rappor-terte inn som utviklingshjelp. I samsvar med nyeretningslinjer frå OECD/DAC kan ikkje desseutgiftene lenger førast som utviklingshjelp.

Post 04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter

Nokre innanlandske utgifter til mottak av asylsø-karar og flyktningar i Noreg kunne tidlegare, isamsvar med dåverande statistikkdirektiv tilOECD/DAC (Development Assistance Centre),godkjennast som offisiell utviklingshjelp. I trådmed nytt klargjeringsdokument frå OECD/ DACkan nokre midlar til integreringstiltak i asylmottakunder kap. 291, post 71 frå 2019 førast som ODA-godkjende utgifter. Det blir foreslått at 11,2 mill.kroner av utgiftene i samband med integreringstil-tak i asylmottak blir rapporterte inn somutviklingshjelp.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Integreringstilskot for overføringsflyktningar, ODA-godkjende utgifter 214 075

02 Særskilt tilskot ved busetting av einslege, mindre-årige flyktningar, ODA-godkjende utgifter 40 582

03 Tilskot til integreringsmottak, ODA-godkjende utgifter 10 167

04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter 10 875 11 223

Sum kap. 3291 264 824 10 875 11 223


Kap. 292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar


Løyvinga skal gå til å utvikle kompetanse, meto-dar og læringsressursar for den obligatoriske opp-læringa i norsk og samfunnskunnskap for vaksneinnvandrarar. Løyvinga skal også dekke lønns- ogdriftsutgifter i Kompetanse Noreg. Vidare skalløyvinga mellom anna nyttast til etter- og vidareut-danning for lærarar i norsk og samfunnskunn-skap. Kompetanse Noreg sitt arbeid med karriere-rettleiing i asylmottak skal halde fram i 2020. Løy-vinga skal også dekke vidareføring av forsking pånorskopplæring.

Mål for 2020

God kvalitet i opplæringa i norsk og samfunns-kunnskap for vaksne innvandrarar i heile landet.

Rapport for 2018

Midlane på posten har mellom anna gått til åstyrke kompetansehevinga for lærarar. Kompe-tanse Noreg har ansvaret for kompetansehevandetiltak for lærarar i opplæring i norsk og samfunns-kunnskap gjennom å legge til rette for etter- ogvidareutdanning.

Det blir halde fylkesvise etterutdanningskursfor lærarar og leiarar i norskopplæring. Ansvaretfor desse kursa er delegert til fylkesmannen. Omlag 3 600 lærarar og leiarar har delteke i etterut-danning. Talet inkluderer kurs i regi av fylkes-mannsembeta, Nasjonal leiarkonferanse ogmodulkurs for lærarar som underviser i 50 timarsamfunnskunnskap.

Kompetanse Noreg har samarbeidd med IMDiog Utdanningsdirektoratet (Udir) om innspel til

prioriteringar for vidare satsing på kompetanseut-vikling for lærarar som underviser vaksne.

Løysing for sjølvregistrering av kompetansehar vore i ordinær drift ved integreringsmottak ogalle ordinære asylmottak sidan juli 2018. Saman-likna med utprøvingsperioden er det no ei vidare-utvikla og utbetra løysing som erimplementert. Det blir også arbeidd for å ta i brukløysinga for overføringsflyktningar, og på lengresikt familiegjenforeinte.

Kompetanse Noreg har vidareført utprøvingaav karriererettleiing i etterkant av kompetanse-kartlegging i mottak, i integreringsmottak ogutvalde ordinære mottak. Karriererettleiing blirgjennomført av dei offentlege karrieresentera oglokale NAV-kontor, og er samfinansiert medArbeids- og sosialdepartementet. Det blir vurdertom andre målgrupper enn bebuarar i mottak, somoverføringsflyktningar og familiegjenforeinte,også skal få tilbod om karriererettleiing. Sjå underprogramkategori 07.50 Kompetansepolitikk oglivslang læring for meir informasjon om karriere-rettleiing.


Departementet foreslår å omdisponere 16 mill.kroner frå kap. 291, post 60 til posten til kompe-tanseheving av lærarar som underviser i norsketter introduksjonsordninga. Midlane skal dekkestipend til lærarane i målgruppa til å følge studiumi norsk som andrespråk (30 studiepoeng), tilskottil studiestadane til gjennomføring og til utviklingav nye vidareutdanningar.


(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020


22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 31 944 38 591 31 420

60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1 931 595 1 425 376 1 234 850

Sum kap. 0292 2 004 908 1 526 555 1 346 538


Post 22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Formålet med prøvane er å gi vaksne innvandra-rar moglegheit til å vise og dokumentere språk-lege ferdigheiter i norsk og kunnskap om det nor-ske samfunnet. Løyvinga skal gå til å dekke Kom-petanse Noreg sine utgifter til å informere omprøvar, utvikle og halde ved like prøvar i norsk ogsamfunnskunnskap, til å gjennomføre prøvane, tilsensur og tilbakemelding til opplæringsstadaneom resultata – arbeidet inkluderer også statsbor-garprøven.

Mål for 2020

God kvalitet og kapasitet i prøvegjennomføringa.

Rapport for 2018

Kompetanse Noreg har ansvaret både for innhal-det i prøvane og for å utvikle, drifte og legge tilrette for ei velfungerande gjennomføring avavsluttande prøve i norsk, samfunnskunnskap ogstatsborgarprøven i kommunane.

Talet på gjennomførte prøvar i norsk og sam-funnskunnskap auka i 2018. Med innføringa avkrav om dokumenterte resultat frå prøvane forpermanent opphaldsløyve og statsborgarskap harprøvane blitt endå viktigare enn før for mange inn-vandrarar. Kompetanse Noreg arbeider kontinuer-leg for å halde oppe kvaliteten på prøvane og gjen-nomføringane. I 2018 gav den europeiske testor-ganisasjonen Association and Language Testers inEurope (ALTE) norskprøven sitt merke for høgkvalitet, Q-mars. Merket viser at KompetanseNoreg sine norskprøvar held svært høg kvalitet,og innfrir dei internasjonale krava. Både utviklingav prøvane, administrasjonen, vanskegraden fordei ulike prøvane, kvaliteten på sensorar og kom-munikasjonen til brukarane blir vurderte. I 2018har norskprøven blitt gjennomført tre gongar, einauke frå to gongar i 2017. Det har kravd eit aukavolum av oppgåver og kontinuerleg forbetring avden tekniske plattforma.

Norskprøven vil bli gjennomført fire gongar i2019. For å førebu det har mellom anna det digi-tale prøvesystemet blitt vidareutvikla i 2018. Mid-lane har òg gått til å vidareutvikle ei teknisk platt-form for prøvane, auka datatryggleik, betre sik-ring av identifikasjon av prøvekandidatane, inte-grasjon mot offentlege register og kompetansehe-ving for sensorane. Det har òg blitt utarbeiddplanar for korleis arbeidet med norskprøven kanbli meir effektivt.

Norskprøven

Norskprøven er sett saman av 4 delprøvar: del-prøve i munnleg framstilling, lytteforståing, lese-forståing og skriftleg framstilling. Dei 3 sistnem-nde delprøvane utgjer den skriftlege prøven.Etterspurnaden etter norskprøven er framleisaukande. I 2018 gjennomførte 32 136 kandidatartotalt 84 633 delprøvar i norsk.

Kompetanse Noreg fekk i tildelingsbrevet for2018 i oppdrag å utvikle ein prøve i norsk sommåler norskferdigheiter på eit C1-nivå. C1-nivåeter det nest høgaste nivået i Det felles europeiskerammeverket for språk og er eit avansert kompe-tansenivå som krevst for meir komplekse studie-oppgåver og arbeid. I tråd med eit nytt tillegg tilDet felles europeiske rammeverket for språk harKompetanse Noreg utvikla det faglege innhaldettil ein prøve som kan måle C1-nivået. Løyvingaomfatta ei styrking på 2 mill. kroner til arbeidetmed å utvikle norskprøven for opplæring i norsktil eit høgare språknivå, C1.

Prøve i samfunnskunnskap

I 2018 blei det gjennomført 19 708 prøvar i sam-funnskunnskap for 17 629 kandidatar. Om lag85 pst. bestod prøven. Det er i dag mogleg å taprøven på 30 ulike språk, inkludert bokmål ognynorsk. Det er stor variasjon i delen som bestodmellom dei ulike språka. Delen som tok prøven pånorsk, gjekk opp frå 43,7 pst. i 2017 til 56,4 pst. i2018. Dette kan ha samanheng med endringar istatsborgarlova og innføring av statsborgarprøvefrå og med 1. januar 2017.


Statsborgarprøven

I 2018 var det 6 367 kandidatar som gjennomførte7 676 statsborgarprøvar. 80,1 pst. av kandidatanebestod prøven. Når ein berre ser på antaletavlagde prøvar var beståttandelen 66,5 pst. Detkan forklarast med at fleire av kandidatane tekprøven fleire gongar.


I 2019 blei løyvinga på posten auka med 1,3 mill.kroner til arbeidet med å utvikle ein prøve i norsksom måler norskferdigheiter på eit C1-nivå. For2020 foreslår departementet å omdisponere 1 mill.kroner til kap. 291, post 21 og 0,3 mill. kroner tilkap. 226, post 21.

Vidare foreslår departementet å redusere løy-vinga på posten med 6,7 mill. kroner som følge avlågare forventa kostnader til gjennomføring avprøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksneinnvandrarar.


Post 60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

På denne posten ligg tilskot til opplæring i norsk,norsk kultur og norske verdiar for asylsøkarar imottak og tilskot til opplæring i norsk og sam-funnskunnskap etter introduksjonslova. Tilskotetskal stimulere til effektivitet, gjennomstrøymingog resultat i opplæringa. Vertskommunar for asyl-mottak skal sørge for opplæring til bebuarar i mot-tak, medan busetjingskommunen skal sørge foropplæring etter busetjing.

Mål for 2020

Målet med tilskotet til opplæring i norsk, norskkultur og norske verdiar for asylsøkarar i mottaker å gi ein basiskunnskap i norsk slik at asylsøka-

rar kan kommunisere på enkel norsk i mottak og ilokalmiljøet. Opplæringa skal også gi tidleg kjenn-skap til norske lover, reglar, verdiar, omgangsfor-mer og kultur i vid forstand.

Målet med tilskotet til opplæring i norsk ogsamfunnskunnskap er at kommunane gir opplæ-ring til vaksne innvandrarar med plikt og/ellerrett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap,slik at dei lærer tilstrekkeleg norsk til å kunnefungere i arbeids- og samfunnslivet.

Rapport for 2018

Norskopplæring for asylsøkarar i mottak

I 2018 fekk 1 089 deltakarar av 3 061 norskopplæ-ring i mottak, 36 pst. av målgruppa. I 2017 deltok33 pst. Fleire menn enn kvinner deltok i opplæ-ringa i 2018, 699 menn og 390 kvinner.

Opplæring i norsk kultur og norske verdiar

29 pst. av personane i målgruppa deltok i opplæ-ringa i 2018. Personar som kom inn i målgruppa i2. halvår 2018, vil kunne ha gjennomført opplæ-ringa først i 2019. Totalt gav 56 kommunar tilbodom opplæring i norsk kultur og norske verdiar i2018, inkludert vertskommunar for integrerings-mottak. Det var frivillig å gi tilbod om både opplæ-ring i norsk for asylsøkarar og opplæring i norskkultur og norske verdiar fram til 1. september2018. Det kan vere årsaka til at deltakinga var lågfor begge opplæringstilboda.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap

I 2018 var det 40 615 deltakarar i opplæring inorsk og samfunnskunnskap i totalt 423 kommu-nar. Dette var færre enn i 2017, då 44 551 deltok. 6av 10 er òg deltakarar i introduksjonsordninga. I2018 deltok fleire kvinner enn menn i opplæringa;fordelinga er 54 pst. kvinner og 46 pst. menn. Sjå

Tabell 4.34 Gjennomføring av prøvar i norsk og samfunnskunnskap i 2018

Styringsparameter Resultatkrav Resultat i 2018

Delen med rett og plikt som oppnår A2 eller høgare på norsk-prøve

70 pst. på skriftleg prøve 90 pst. på munnleg prøve

Skriftleg prøve: 83 pst. på del-prøve i lytteforståing, 73 pst. på delprøve i leseforståing og 81 pst. på delprøve i skriftleg framstilling85 pst. på munnleg prøve

Delen som består prøve i sam-funnskunnskap

90 pst. 84,4 pst.


post 22 over for omtale av resultat på avsluttandeprøvar i norsk og samfunnskunnskap.


Kommunane skal ikkje legge fram særskild rek-neskap for tilskota på kap. 292, post 60. Gjennomden årlege kartlegginga frå Berekningsutvalet blirdet gitt eit oversyn over om det er eit rimeleg sam-svar mellom tilskotet og kommunane sine utgiftertil opplæring. Dersom kommunane gjennomføreropplæring til ein lågare kostnad enn det tilskotetdei har fått, kan kommunane behalde tilskotetuavkorta.


Tilskot til opplæring i norsk for asylsøkarar i mottak og tilskot til opplæring i norsk kultur og norske verdiar for asylsøkarar i mottak

Tilskot blir utbetalt til vertskommunar for mottakfor asylsøkarar som er i målgruppa. Asylsøkararsom er i målgruppa for opplæringa, skal få inntil175 timar norskopplæring, og 50 timar opplæring inorsk kultur og norske verdiar.

Asylsøkarar i målgruppa for opplæringa inorsk og opplæring i norsk kultur og norske ver-

diar har plikt til å delta i opplæringa, og kommu-nen skal sørge for at opplæring blir gitt så snartsom mogleg etter at asylsøkarar i målgruppa erregistrerte i mottak i kommunen. Frå 1. septem-ber 2018 blei opplæring i mottak pliktfesta, ogmålgruppa blei endra slik at tilbodet fell bort vedførste avslag på søknad om opphaldsløyve.

Satsen for tilskot til opplæring i norsk for asyl-søkarar i mottak er 14 100 kroner i 2020. Satsenfor tilskot til opplæring i norsk kultur og norskeverdiar for asylsøkarar i mottak er 4 000 kroner i2020.

Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap – introduksjonslova

Kommunane får tilskot for kvar person i mål-gruppa som har rett og plikt eller rett til opplæ-ring etter introduksjonslova, såkalla persontilskot.Tilskotet har 2 satsar, ein for personar frå Afrika,Oseania (utanom Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika, og einfor personar frå Vest-Europa, Nord-Amerika, Aust-ralia og New Zealand. Bakgrunnen er at personarsom har eit morsmål som ligg nærare norsk, ogmeistrar det latinske alfabetet, vil lære norsk ras-kare enn andre.

For å betre dei økonomiske rammevilkåra for småog mellomstore kommunar mottek kommunarmed 1–3 personar i målgruppa eit grunntilskot på194 300 kroner. Kommunar med 4–150 personarmottek eit grunntilskot på 589 000 kroner. Taletpå personar i målgruppa som er registrerte iNasjonalt introduksjonsregister (NIR) per 15.

januar, vil ligge til grunn for endeleg fastsetjing avsatsane og utbetaling til kommunane i 2020.

Departementet foreslår å redusere løyvinga påposten som følge av endra samansetning og antalpersonar i målgruppa for tilskotet, og endringar itilskotssatsane.

Departementet foreslår å løyve 1 234,9 mill.kroner på posten.

Tabell 4.35 Satsar for persontilskot

Satsar 2018 Satsar 2019 Satsar 2020

Tilskotsår Låg sats Høg sats Låg sats Høg sats Låg sats Høg sats

År 1 13 600 31 900 13 900 32 300 14 300 33 500

År 2 24 100 62 300 25 000 64 500 25 800 66 600

År 3 15 000 43 350 15 600 45 000 16 100 46 500

Sum 52 700 137 550 54 500 141 800 56 200 146 600


Kap. 3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

Post 01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter

Nokre innanlandske utgifter i samband med mot-tak av asylsøkarar og flyktningar i Noreg kan, isamsvar med statistikkdirektiv til OECD/DAC

(Development Assistance Centre), godkjennastsom offisiell utviklingshjelp. Det blir foreslått at28,1 mill. kroner av utgiftene til opplæring i norskog kultur- og samfunnskunnskap for asylsøkararblir rapporterte inn som utviklingshjelp.

(i 1 000 kr)


2018Saldert


2020

01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter 16 062 24 185 28 055

Sum kap. 3292 16 062 24 185 28 055

Del IIIOmtale av særlege tema


5 Oppfølging av langtidsplanen for forsking og høgare utdanning

Innleiing

Regjeringa har høge ambisjonar for det norskekunnskapssamfunnet og satsar målretta på for-sking og høgare utdanning. Det viktigaste verk-tøyet for å sørge for langsiktige og føreseielegesatsingar på området er langtidsplanen for for-sking og høgare utdanning.

Det er viktig å sørge for samsvar mellomnasjonale prioriteringar og internasjonale satsin-gar. Noreg har eit utstrekt internasjonalt samar-beid innanfor forsking og høgare utdanning, jf.Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidetmed EU og Panorama – strategi for høyere utdan-nings- og forskningssamarbeid med Brasil, India,Japan, Kina, Russland og Sør-Afrika (2016–2020).

Oppfølging av Langtidsplan for forsking og høgare utdanning 2019–2028

Hausten 2018 la regjeringa fram Meld. St. 4(2018–2019) Langtidsplan for forskning og høyereutdanning 2019–2028. Langtidsplanen inneheldtre overordna mål: – styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne– møte store samfunnsutfordringar– utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet

Planen inneheld også fem langsiktige prioriterin-gar: – hav– klima, miljø og miljøvennleg energi

– fornying i offentleg sektor og betre offentlegetenester

– mogleggjerande og industrielle teknologiar– samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert

verd

Regjeringa vil prioritere å rette ressursinnsatsenmot dei tre overordna måla og dei langsiktige pri-oriteringane i langtidsplanen. Innanfor ramma avmål og prioriteringar vil regjeringa særleg priori-tere å trappe opp innsatsen på tre viktige område iperioden 2019–22: – 800 mill. kroner for å løfte kompetanse, utdan-

ning i og forsking på teknologi, med særskiltvekt på IKT

– 450 mill. kroner for å legge til rette for aukaFoU for omstilling og fornying i næringslivet

– 250 mill. kroner for å bidra til høg kvalitet inorsk høgare utdanning

Desse tre opptrappingsplanane støttar opp undergrunnleggande innsatsfaktorar for å lykkast meddet grøne skiftet, auke verdiskapinga og omstillenæringslivet og offentleg sektor. I 2019 blei opp-trappingsplanane følgt opp med 476 mill. kroner.

Regjeringa foreslår å auke løyvingane med585 mill. kroner i 2020 for å følge opp dei over-ordna måla og dei langsiktige prioriteringane iden reviderte langtidsplanen. Av dette er 315 mill.kroner knytte til dei tre opptrappingsplanane, jam-før figur 5.1. Nokre av dei nye tiltaka er finansiertegjennom omdisponeringar innanfor løyvingane.Satsingane er omtala under.


Opptrappingsplanane

Figur 5.1 Vekst til opptrappingsplanane i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, 2019 og 2020. Mill. kroner (løpande prisar)

Teknologiløft

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa åauke løyvingane til opptrappingsplanen for tekno-logi med totalt 198 mill. kroner fordelte på eirekke satsingar.

Hav

Regjeringa foreslår å auke løyvingane med10 mill. kroner til styrking av havovervåkingsin-frastruktur ved Havforskingsinstituttet over bud-sjettet til Nærings- og fiskeridepartementet. Infra-strukturen skal nyttast til kartlegging av algeopp-blomstring med meir.

Vidare foreslår regjeringa å prioritere 10 mill.kroner til utvikling av intelligente transportsystemfor maritim sektor over budsjettet til Samferdsels-departementet.

Klima, miljø og miljøvennleg energi

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa åauke løyvingane med 20 mill. kroner til å utviklebetre samferdselsteknologi over budsjettet tilSamferdselsdepartementet.

Vidare foreslår regjeringa å auke løyvinganemed 35 mill. kroner til forsking for omstilling tillavutsleppsamfunnet, teknologiutvikling for detgrøne skiftet og vellukka klimatilpassing overbudsjettet til Klima- og miljødepartementet.

Fornying i of fentleg sektor og betre offentlege tenester

Regjeringa foreslår til saman 131 mill. kroner tilinvesteringar i grunnleggande infrastruktur somer naudsynt for å realisere ei nasjonal helseanaly-seplattform over budsjettet til Helse- og omsorgs-departementet.

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa åauke løyvinga til grunnleggande forsking innanIKT med 43 mill. kroner over budsjettet til Kunn-skapsdepartementet.

Det er behov for auka kompetanse og omstil-ling innanfor teknologi og berekraftig utvikling.Regjeringa foreslår derfor 70 nye studieplassar tiluniversitet og høgskular som kan auke utdan-ningskapasiteten innanfor desse områda.

Samfunnstryggleik og samhøyr i ei globalisert verd

Regjeringa foreslår å auke løyvingane med12,5 mill. kroner til forsking på IKT-tryggleik ogeffektar av teknologiutvikling over budsjettet tilJustis- og beredskapsdepartementet.

FoU for fornying og omstilling i næringslivet

Netto auke til FoU for fornying og omstilling inæringslivet er på 62 mill. kroner. Innanfor denne

0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500

Kvalitet i høgare utdanning

FoU i næringslivet

Teknologiløft

2019 2020


opptrappingsplanen foreslår regjeringa følgandetiltak:


Regjeringa foreslår å prioritere 15 mill. kroner tilforsking på klimatilpassa og lønnsam matproduk-sjon over budsjettet til Landbruks- og matdeparte-mentet. Tiltaket er også relevant for den langsik-tige prioriteringa Samfunnstryggleik og samhøyr iei globalisert verd.

Styrkt konkurransekraft og innovasjonsevne

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til forskings-prosjekt for næringslivet med 10 mill. kroner overbudsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet.Regjeringa foreslår vidare å auke basisløyvinga tildei teknisk-industrielle institutta med 20 mill. kro-ner over budsjettet til Nærings- og fiskerideparte-mentet.

Regjeringa foreslår å løyve til saman 20 mill.kroner til tiltak som følger opp denne opptrap-pingsplanen over Kunnskapsdepartementets bud-sjett. Av dette er 9,5 mill. kroner eittårige midlartil Diku til utvikling av studietilbod i samarbeid

med næringslivet. 5,7 mill. kroner skal gå til åvidareutvikle ordninga STUD-ENT i Noregs for-skingsråd og 4,8 mill. kroner skal gå til førsteår-seffekten av 22 nærings-ph.d.-stillingar.

Kvalitet i høgare utdanning

I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringa åauke løyvingane til Dikus kvalitetsprogram medtotalt 55 mill. kroner. 15 mill. kroner av desse mid-lane skal gå til tiltak for å auke internasjonal stu-dentmobilitet. 20 mill. kroner av midlane skal gåtil tiltak for å auke arbeidslivsrelevans, inkludertpraksis. Dei resterande 20 mill. kronene skal gå tilå styrke praksis i kommunesektoren for helse- ogsosialfagsstudentar.

Måla og dei langsiktige prioriteringane

Opptrappingsplanane er i stor grad knytte til målaog dei langsiktige prioriteringane i planen, finansi-erte over budsjetta til ei rekke departement. For-slaga til satsingar for å følge opp dei langsiktigeprioriteringane utanom opptrappingsplanane eromtala under.

Figur 5.2 Vekst til oppfølging av måla og dei langsiktige prioriteringane i langtidsplanen for forsking og høgare utdanning, inkludert opptrappingsplanane, 2020. Mill. kroner

Fagmiljø av framifrå kvalitet

Regjeringa foreslår å auke løyvingane til ordnin-gar i Noregs forskingsråd for forskartalent for fag-miljø av framifrå kvalitet med 30 mill. kroner over

Kunnskapsdepartementets budsjett. Regjeringaforeslår vidare å auke løyvinga til Kavliinstituttetfor nevrovitskap med 12 mill. kroner over Kunn-skapsdepartementets budsjett. Kavliinstituttet ereit av få norske forskingsmiljø i verdsklasse.

0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200

Hav



Konkurransekraft og innovasjonsevne

Fagmiljø av framifrå kvalitet

Mogleggjerande og industrielle teknologiar

Fornying i offentleg sektor og betre offentlege tenester

Forsking Høgare utdanning



Regjeringa foreslår å auke løyvingane til polarfor-sking med 15 mill. kroner over Kunnskapsdepar-tementets budsjett. Vidare foreslår regjeringa åauke løyvingane til forsking, overvaking og kart-legging i Antarktis med 5 mill. kroner over Klima-og miljødepartementets budsjett.

Fornying i of fentleg sektor og betre offentlege tenester

Over budsjettet til Barne- og familiedepartemen-tet, foreslår regjeringa å auke løyvingane til for-sking på effektar av tiltak og tenester retta motbarn med 5 mill. kroner. Vidare foreslår regje-ringa 4,1 mill. kroner til FoU-effektar av tiltak ogtenester i familievernet, 1 mill. kroner til krisesen-terforsking og 1 mill. kroner til forsking på sam-livstiltak.

Regjeringa foreslår vidare å løyve midlar til 75nye studieplassar innanfor helse- og sosialfag,med særleg vekt på sjukepleiarutdanning, overKunnskapsdepartementets budsjett.


Regjeringa foreslår å auke løyvingane til for-skingsprogramma Europa i endring med 5 mill.kroner, og Asia i endring med 25 mill. kroner overUtanriksdepartementets budsjett.

Bygg

I den reviderte langtidsplanen for forsking oghøgare utdanning er eit eige kapittel via til plan forutvikling, forvaltning og prioritering av universi-tets- og høgskulebygg. Bygg, utstyr og annaninfrastruktur er grunnleggande innsatsfaktorarfor å nå dei overordna måla for forskings- oghøgare utdanningspolitikken. Fleire viktige byg-geprosjekt i UH-sektoren er undervegs. I 2020foreslår regjeringa å bruke 2,4 mrd. kroner påordinære byggeprosjekt finansierte over statsbud-sjettet, mellom anna vidareføring av Livsvitskaps-bygget ved Universitetet i Oslo og startløyving tilVikingtidsmuseet. Regjeringa foreslår òg å løyvemidlar til forprosjektering av ny campus forNTNU og Ocean Space Centre i Trondheim. I til-

legg kjem ei rekke brukarfinansierte prosjekt vedinstitusjonane.

Kompetansemiljø for utnytting av stordata

For å nå måla i langtidsplanen er det viktig med til-gang til nok reknekraft. For å sikre tilgang tilsuperdatamaskinar i Europa gjekk Noreg frå ogmed 1. januar 2019 inn i eit europeisk samarbeidfor å bygge superdatamaskinar og kompetanse-miljø rundt dei. Våren 2019 søkte Noreg, ved UNI-NETT Sigma2, saman med sju andre europeiskeland Europakommisjonen om pengar til å byggeein av dei kraftigaste superdatamaskinane i verda.I juni blei det klart at det norskstøtta prosjektetblir ein av tre superdatamaskinar som skal byg-gast for å sikre at Europa er blant verdsleiaraneinnanfor bruk av kraftig og avansert datatekno-logi. Prosjektet er tildelt 1 mrd. kroner frå EU.

Det er viktig at kompetansen hos aktuelle bru-karar av dei nye superdatamaskinane blir styrkt.For å bidra til dette arbeidet får UNINETT Sigma2eit tilskot frå Noregs forskingsråd på 10 mill. kro-ner over to år. Sjå også omtale i budsjettproposi-sjonen til Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet, kap. 541, post 50.

Noregs forskingsråd

Noregs forskingsråd spelar ei sentral rolle i detnorske forskings- og innovasjonssystemet. Rådethar ei omfattande verksemd når det gjeld finansi-ering, rådgiving og møteplassfunksjon. Kunn-skapsdepartementet har etatsstyringsansvaret forForskingsrådet og ansvaret for at rådet når deimåla som er sette for heile verksemda. For nær-are omtale av rådets verksemd og styringssys-temet for Forskingsrådet, sjå programkategori07.60 Høgare utdanning og forsking, kap. 285Noregs forskingsråd.

Noregs forskingsråd får løyvingar frå alledepartementa. Tildelingane frå departementaomfattar både generelle faglege tildelingar, insti-tutt-tildelingar og særskilde midlar til einskildeprogram eller aktivitetar. Tabellen nedanfor viserei oversikt over løyvingsforslag for dei størstebidragsytarane i statsbudsjettet for 2020.


FoU-innsatsen i statsbudsjettet og utviklinga i FoU-innsatsen

Forsking og utvikling i statsbudsjettet for 2020

Hovudprioriteringane på forskingsområdet i stats-budsjettet for 2020 følger opp prioriteringane ilangtidsplanen for forsking og høgare utdanning.

Med bakgrunn i statsbudsjettanalysen for 2019frå Nordisk institutt for studier av innovasjon,forskning og utdanning (NIFU) viser eit førebelsoverslag frå Kunnskapsdepartementet og Finans-departementet at dei samla løyvingane til forskingog utvikling i budsjettforslaget til regjeringa for2020 er på om lag 38,9 mrd. kroner. Dette utgjer1,03 pst. av overslaget for bruttonasjonalprodukt

(BNP) i 2020. Dette er ein nominell auke på omlag 850 mill. kroner frå saldert budsjett 2019. Der-som ein inkluderer Skattefunn-ordninga, blir denoffentlege FoU-innsatsen på om lag 43,2 mrd. kro-ner i 2020. Inkludert provenyeffekten av Skatte-funn utgjer FoU-innsatsen 1,14 pst. av overslagetfor BNP i 2020. Tabellen nedanfor viser løyvin-gane til FoU over statsbudsjettet fordelte pådepartement, og den delen av departementastotale budsjett som er foreslått løyvd til forsking.Overføringar til folketrygda, Statens pensjonsfondutland og brutto låne- og avdragstransaksjonar erhaldne utanfor. Tala er usikre, og NIFU vil leggefram endelege tal for FoU-løyvingane sommaren2020.

Tabell 5.1 Foreslåtte løyvingar til Noregs forskingsråd frå dei største bidragsytarane

Kap. post DepartementSaldert


2020

285.52–54 Kunnskapsdepartementet 4 085 531 4 030 368

285.55 Kunnskapsdepartementet 792 543 783 617

920.50 Nærings- og fiskeridepartementet 2 223 200 2 089 400

1830.50 Olje- og energidepartementet 800 500 765 000

1137.50/51 Landbruks- og matdepartementet 429 914 429 576

780.50 Helse- og omsorgsdepartementet 338 212 252 167

1410.51 Klima- og miljødepartementet 293 105 334 753

1301.50 Samferdselsdepartementet 179 000 144 900

601.50 Arbeids- og sosialdepartementet 166 730 171 205

Totalt 9 305 735 9 000 986


Inkludert i realnedgangen på 329 mill. kroner ereit eittårig kutt på 400 mill. kroner i Kunnskapsde-partementets løyvingar til Noregs forskingsråd.Kuttet skal redusere kapitalbehaldninga i Fors-kingsrådet og skal ikkje føre til redusert for-skingsaktivitet.

Nedgangen i løyvingane på budsjettet tilNærings- og fiskeridepartementet kjem av flyttingav løyvingar til Kommunal- og moderniserings-departementet og Klima- og miljødepartementet.

Auken i løyvingane på budsjettet til Helse- ogomsorgsdepartementet skriv seg i hovudsak fråauka løyvingar til helseføretaka.

Auken i løyvingane på budsjettet til Kommu-nal- og moderniseringsdepartementet skriv segfrå flytting av løyvingar frå Nærings- og fiskeride-partementet og Samferdselsdepartementet, og frå

vekst i løyvingane til bygg i universitets- og høg-skulesektoren.

Nedgangen i løyvingane på budsjettet til Olje-og energidepartementet skriv seg frå reduserteløyvingar til petroleums- og energiforskings-programma i Noregs forskingsråd.

Utvikling i dei offentlege løyvingane til FoU i stats-budsjettet

Målet i langtidsplanen om å auke offentlege løy-vingar til 1 pst. av BNP blei nådd allereie i 2016. IGranavolden-plattforma stadfestar regjeringa atho vil auke den offentlege forskingsinnsatsen utover 1 pst. av BNP i ei omstillingsfase, og særlegprioritere mogleggjerande teknologiar og for-sking som bidreg til auka verdiskaping.

Tabell 5.2 Overslag over løyvingane til FoU over statsbudsjettet. I mill. kroner

DepartementSaldert


2020Nominell end-ring 2019–20

Reell endring2019–20

Prosentandel avtotalt budsjett

Arbeids- og sosialdepartementet 327 366 39 29 0,8

Barne- og familiedepartementet 175 189 14 9 0,6

Finansdepartementet 154 128 -26 -31 0,2

Forsvarsdepartementet 1 260 1 296 36 -3 2,1

Helse- og omsorgsdepartementet 5 081 5 351 270 113 2,9

Justis- og beredskapsdepartementet 122 136 14 10 0,3

Klima- og miljødepartementet 1 066 1 129 63 30 7,3

Kommunal- og moderniserings-departementet 1 119 1 373 254 219 0,7

Kulturdepartementet 241 251 10 3 1,3

Kunnskapsdepartementet 19 941 20 224 283 -333 26,4

Landbruks- og matdepartementet 830 863 33 7 4,2

Nærings- og fiskeridepartementet 4 101 4 016 -85 -212 31,9

Olje- og energidepartementet 965 910 -55 -85 2,9

Samferdselsdepartementet 391 374 -17 -29 0,5

Statsbankane 576 574 -2 -20 3,3

Utanriksdepartementet 1 677 1 692 15 -37 3,5

Totalt 38 026 38 872 846 -329 4,05


Figur 5.3 samanliknar tal frå FoU-statistikken ogtal frå NIFUs statsbudsjettanalyse. Sidan statsbud-sjettanalysen tek utgangspunkt i formålet medløyvingane, kan han bli produsert tidlegare ennFoU-statistikken. FoU-løyvingane i 2019 har NIFUtalfesta til 38 mrd. kroner. Det er 1,06 pst. av prog-

nosen for BNP for 2019. I tillegg kjem støtta tilFoU gjennom Skattefunn-ordninga, berekna til4,1 mrd. kroner i 2019. FoU-løyvingane i statsbud-sjettet er viste i faste prisar i det grå feltet i figur5.3. Den heiltrekte linja i figuren viser FoU-løyvin-gane i pst. av BNP.

Figur 5.3 Utvikling i FoU-løyvingar i statsbudsjettet og offentleg finansierte FoU-utgifter (1-prosentmålet)

Kjelder: NIFU/SSB (FoU-statistikk) og NIFU (statsbudsjettanalyse)

Tabell 5.3 Overslag over løyvingane til FoU i statsbudsjettet for perioden 2006–20

ÅrTotalt,

løpande prisarVekst, mill.

kroner

Prosentvisvekst, løpande

prisar

Prosentvisvekst, faste

prisar

Prosentdel avtotalt stats-

budsjettProsentdel av

BNP

Prosentdel avBNP, inkl.

Skattefunn

2006 16 374 2 091 14,6 7,8 3,71 0,74 0,79

2007 18 091 1 717 10,5 2,5 3,86 0,77 0,81

2008 19 357 1 266 7,0 2,3 3,77 0,74 0,78

2009 21 204 1 847 9,5 4,6 3,71 0,87 0,92

2010 22 976 1 772 8,4 4,4 3,84 0,89 0,93

2011 23 551 575 2,5 -1,7 3,72 0,84 0,89

2012 24 489 938 4,0 0,2 3,73 0,83 0,87

2013 26 375 1 886 7,7 4,3 3,79 0,86 0,91

2014 28 311 1 936 7,3 4,7 3,87 0,90 0,97

2015 30 769 2 458 8,7 5,9 3,93 0,99 1,08

2016 32 979 2 210 7,2 4,9 4,03 1,06 1,18

2017 35 848 2 869 8,7 6,7 4,26 1,09 1,21

2018 36 612 764 2,1 -1,3 4,28 1,04 1,15

2019 38 026 1 414 3,9 0,9 4,23 1,06 1,17

2020 38 872 846 2,2 -0,8 4,05 1,03 1,14

0

6

12

18

24

30

36

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Mrd. 2019 -krPst. av BNP

FoU-løyvingar istatsbudsjettet (fasteprisar, høgre akse)

FoU-løyvingar istatsbudsjettet i pst. avBNP (venstre akse)

FoU-utgifter i Noregfinansierte av offentlegekjelder i pst. av BNP (FoU-statistikk)


Dei samla FoU-investeringane i Noreg

Nivået på FoU-investeringar målte som prosentdelav BNP er ein indikator på graden av kunnskap-sintensitet i økonomien. Regjeringas mål i lang-tidsplanen for forsking og høgare utdanning er atden totale utførte FoU-innsatsen i Noreg skalutgjere 3 pst. av BNP innan 2030. I 2016 utgjordedei totale FoU-utgiftene for første gong over 2 pst.av BNP. Sjå figur 5.4.

Dei samla FoU-investeringane i Noreg har hatttilnærma kontinuerleg vekst gjennom dei siste 50åra. Som del av BNP har FoU-utgiftene lege rela-tivt stabilt på rundt 1½ pst. sidan 1990-talet. I deito siste åra har prosentdelen auka mykje. Deisamla FoU-utgiftene i Noreg i 2017 var på69,2 mrd. kroner; dette inneber ein realauke på7,2 pst. frå 2016 og ein gjennomsnittleg realaukeper år på 3,3 pst. frå nivået i 2005. I høve til Fast-lands-BNP var nivået på FoU-utgiftene i 2017 på2,48 pst.

Figur 5.4 Utvikling i FoU-utgifter, BNP og FoU-intensitet (3-prosentmålet)

Kjelde: NIFU og SSB

FoU-statistikken er basert på oppgåver frå deiFoU-utførande sektorane om faktisk utførte FoU i

Noreg. Neste samla statistikkoppdatering kjem ioktober 2019.

1,3

1,45

1,6

1,75

1,9

2,05

2,2

90

100

110

120

130

140

150

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Pst. av BNPIndeks 2006 = 100

FoU-utgifter, faste prisar(venstre akse)

BNP, faste prisar(venstre akse)

FoU-utgifter i pst. av BNP,løpande prisar (høgre akse)


6 Nøkkeltal for grunnopplæringa

Innleiing

Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet påelevar, lærlingar og lærarar og i ressursbruken igrunnopplæringa. Kommunane og fylkeskommu-nane er ansvarlege for drifta av høvesvis grunn-skulen og vidaregåande opplæring. Grunnskulenog den vidaregåande opplæringa blir i hovudsakfinansierte gjennom dei frie inntektene til kommu-nane og fylkeskommunane. Både i kommunane

og i fylkeskommunane er opplæring ein stor ogviktig sektor. Samla brutto driftsutgifter til grunn-skuleopplæring var i 2018 på 86,1 mrd. kroner. Til-svarande var samla brutto driftsutgifter til vidare-gåande opplæring i 2018 på 38,8 mrd. kroner.Talet på elevar, lærlingar og lærarar er avgjerandefor ressursbruken i skulen.

Ressursbruken i grunnopplæringa i Noreg harvore relativt stabil i dei siste åra når det gjeld bådetotale ressursar og ressursar per elev.

Elevar og lærlingar i grunnopplæringa

Kjelde: GSI (Utdanningsdirektoratet)

Tabell 6.1 viser at talet på elevar i grunnskulen harauka kvart år dei siste åra. 98 pst. av 16-åringanesom avslutta grunnskulen våren 2018, var i vidare-gåande opplæring 1. oktober same år. Av elevane

som begynte på 1. trinn i vidaregåande opplæringhausten 2018, var det om lag like mange sombegynte på eit yrkesfagleg program som på eitstudieførebuande program.

Tabell 6.1 Talet på elevar i ordinære grunnskular, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

Skuleår Barnetrinnet (1.–7. trinn) Ungdomstrinnet (8.–10. trinn) Totalt

2012–13 424 993 189 846 614 894

2013–14 425 917 189 368 615 327

2014–15 430 864 188 132 618 996

2015–16 438 387 185 368 623 755

2016–17 444 638 184 637 629 275

2017–18 447 355 185 674 633 029

2018–19 448 655 187 695 636 350


Kjelde: Skuleporten (Utdanningsdirektoratet)

Det har vore ein jamn auke i talet på elevar, lærlin-gar og lærekandidatar totalt i vidaregåande opplæ-ring. Det har vore ein liten auke i talet på elevar påyrkesfag det siste skuleåret, parallelt med ein ned-gang i elevtalet på studieførebuande program.

Per 1. oktober 2018 var det registrert 43 322lærlingar og 1 865 lærekandidatar. Dette er om lag1 850 fleire lærlingar enn på same tidspunkt i2017, medan det er om lag 90 færre lærekandida-tar. Hausten 2018 søkte totalt 29 240 elevar omlæreplass. Det er om lag 350 fleire enn året før.Det er flest søkarar til læreplassar i helse- og opp-vekstfag, bygg- og anleggsteknikk, teknikk ogindustriell produksjon, og elektrofag.

Lærarårsverk

Årsverk til undervisningspersonale blir bereknapå bakgrunn av registrerte timar per skuleår. I2018–19 er det berekna talet på årsverk til under-visning og andre oppgåver i grunnskulen 60 372,noko som er ein auke på litt over 1 000 årsverk frååret før.


Tabell 6.2 Fordeling på utdanningsprogram i vidaregåande skule, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

SkuleårElevar på studieføre-

buande programElevar påyrkesfag

Lærlingar, elevar i fagopplæring iskule og lærekandidatar I alt

2012–13 114 026 76 489 38 433 228 948

2013–14 115 520 74 172 39 768 229 460

2014–15 117 129 72 344 40 982 230 455

2015–16 118 013 72 026 42 021 232 060

2016–17 121 409 69 644 42 777 233 830

2017–18 123 095 66 562 44 637 234 294

2018–19 121 390 67 092 46 316 234 798

Tabell 6.3 Berekna årsverk til undervisning og andre oppgåver i grunnskulen, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

Skuleår

Bereknaårsverk til

undervisning ogandre oppgåver,

sum årsverk

Av detteandre

oppgåverAssistent-

årsverk

2012–13 57 458 6 965 8 141

2013–14 57 614 6 979 8 234

2014–15 57 331 6 518 8 167

2015–16 57 612 6 407 8 417

2016–17 58 421 6 480 8 868

2017–18 59 357 6 459 9 389

2018–19 60 372 6 430 9 849


Kjelde: KOSTRA (SSB)

Gruppestorleik

Indikatoren «berekna gjennomsnittleg gruppe-storleik» kjem fram ved å sjå på forholdet mellomelevtimar og lærartimar. Med elevtimar meinerein totale ordinære timar til undervisning som ele-vane får kvart år. Lærartimar er summen av alletimane lærarane gir undervisning per år. Indikato-ren gruppestorleik gir uttrykk for kor mange ele-var ein lærar har i gjennomsnitt per undervis-ningstime. Gruppestorleik bør sjåast som ein indi-kasjon, og ikkje som eit absolutt mål, ettersomtala er usikre.

Gruppestorleik 1 omfattar timar til spesialun-dervisning og særskild norskopplæring for språk-lege minoritetar (i alle offentlege og privategrunnskular unnateke spesialskular og utanlands-skular). Sidan desse timane blir inkluderte, kandet føre til at gruppestorleiken verkar lågare enndet nokre elevar og lærarar opplever i kvardagen.

Gruppestorleik 2 er ein annan måte å rekne utgruppestorleik på. Her er timar til spesialunder-visning og til særskild norskopplæring for språk-lege minoritetar tekne ut av både lærartimar og

elevtimar i berekninga. Denne indikatoren erikkje i same grad som gruppestorleik 1 eigna til åmåle endringar i ressursinnsats over tid fordiendringar knytte til spesialundervisning og sær-skild norskopplæring vil kunne påverke indikato-ren. Gruppestorleik 2 gir eit bilde av ressursinn-satsen for dei elevane som ikkje får særskilde indi-vidretta styrkingstiltak.


Hausten 2018 blei det innført ei norm for lærar-tettleik på skulenivå for 1.–10. trinn. Skuleåret2018–19 skulle gruppestorleik 2 maksimalt vere16 på 1.–4. trinn, og 21 på 5.–7. og 8.–10. trinn.

Figur 6.1 viser utviklinga i gruppestorleik 2,som har vore relativt stabil i dei siste åra. I skuleå-ret 2018–19 gjekk gruppestorleiken ned på allehovudtrinna samanlikna med året før. Gruppestor-leiken var 14,7 på 1.–4. trinn, 16,6 på 5.–7. trinn og18,2 på 8.–10. trinn. Det vil seie at lærarnorma igjennomsnitt var oppfylt på alle hovudtrinn skule-året 2018–19.

Frå hausten 2019 skal gruppestorleik 2 maksi-malt vere 15 på 1.–4. trinn og 20 på 5.–7. og 8.–10.trinn. Sjå omtale under programkategori 07.20Grunnopplæringa.

Tabell 6.4 Utvikling i talet på lærarårsverk i vidaregåande opplæring, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

Skuleår

Lærarårsverk i vidaregåandeopplæring, avtalte årsverk i

fylkeskommunale skular

2012–13 22 903

2013–14 22 848

2014–15 22 830

2015–16 23 403

2016–17 23 461

2017–18 23 514

2018–19 23 462

Tabell 6.5 Gjennomsnittleg gruppestorleik på 1.–10. trinn, frå skuleåret 2012–13 til 2018–19

SkuleårGruppestorleik 1

(1.–10. trinn)Gruppestorleik 2

(1.–10. trinn)

2012–13 13,5 16,9

2013–14 13,5 16,8

2014–15 13,5 16,8

2015–16 13,5 16,8

2016–17 13,5 16,8

2017–18 13,3 16,6

2018–19 13,1 16,3


Figur 6.1 Gjennomsnittleg gruppestorleik 2 på hovudtrinna i grunnskulen, frå skuleåret 2005–06 til 2018–19


For vidaregåande skule er det vanskeleg å lage eitgodt mål på forholdstalet mellom lærarar og ele-var. Det finst ikkje eit godt nok talgrunnlag for åskilje mellom lærarar og elevar på ulike studieret-ningar, og dette er ein faktor som har stor bety-ding for gruppestorleiken i vidaregåande skule.

Skulestruktur

I skuleåret 2018–19 var det 2 830 grunnskular iNoreg. Dette er ein nedgang på 18 skular frå sku-

leåret 2017–18. Av dei 2 830 skulane var 252 god-kjende private grunnskular. 4,0 pst. av elevane igrunnskulen gjekk på ein privat grunnskule i sku-leåret 2018–19.

Når det gjeld storleiken på grunnskulane iNoreg, varierer denne frå nokre få elevar til i over-kant av 800 elevar på dei største skulane. Figurennedanfor illustrerer fordelinga av små, mellom-store og store skular. Det har over tid vore eiutvikling i retning av fleire store skular og færresmå skular.

Figur 6.2 Andel grunnskular fordelte etter talet på elevar

Kjelde: SSB

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

2020

05–0

6

2006

–07

2007

–08

2008

–09

2009

–10

2010

–11

2011

–12

2012

–13

2013

–14

2014

–15

2015

–16

2016

–17

2017

–18

2018

–19

1.–4. trinn 5.–7. trinn 8.–10. trinn

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

2000 2005 2010 2018

An

del

sku

lar

År

Færre enn 100 elevar 100–299 elevar 300 elevar eller meir


6,2 pst. av elevane i grunnskulen gjekk på skularmed færre enn 100 elevar, 34,6 pst. gjekk på sku-lar som har mellom 100 og 299 elevar, og 59,2 pst.gjekk på skular med 300 eller fleire elevar i 2018.Sidan skuleåret 2002–03 har meir enn 50 pst. avelevane gått på store skular (fleire enn 300 ele-var).

Tidlegare kartleggingar av skulenedleggingarhar vist at den viktigaste årsaka til at skular bleilagde ned, var lågt elevtal. Andre viktige faktorarvar kommuneøkonomi og problem med å rekrut-tere kvalifiserte lærarar. I dei fleste tilfella derkommuneøkonomi blei oppgitt som årsak, vardette i kombinasjon med få elevar.

Hausten 2018 var det 415 vidaregåande skulari landet. Av desse var 95 private. Talet på vidaregå-ande skular har falle noko i dei siste åra.

Skuleresultat

I desember 2018 publiserte Utdanningsdirektora-tet skulebidragsindikatorar for vidaregåandeskule. Tilsvarande tal for grunnskulen blei publi-sert i juni 2019. Kvar elev har med seg mangeføresetnader som påverkar skuleresultata. Skule-bidragsindikatorane set seg som mål å seie kormykje skulen bidreg med av elevane sine resultat.

På vidaregåande skule viser indikatorane atdet er tydelege forskjellar mellom skulane når detgjeld kor mykje dei bidreg med, særleg når detgjeld å få elevane til å bestå. Analysen viser atomtrent ein av tre skular har bidrag som er for-skjellige frå landsgjennomsnittet. Eit anna funn erat det er større forskjellar mellom fylka på yrkes-fag enn på studieførebuande program.

I grunnskulen er det noko variasjon i skulebi-draget på kommune- og skulenivå, men dei flestehar likevel skulebidrag som ikkje er signifikantforskjellige frå landsgjennomsnittet. På 5.–7. trinnpresterer i snitt elevane på seks av ti skular ikkjeforskjellig frå landsgjennomsnittet, medan to av tiskular har elevar som presterer betre. På 8.–10.trinn presterer i snitt elevane på sju av ti skularikkje forskjellig frå landsgjennomsnittet, medanelevane på to av ti skular presterer betre. Det erikkje nødvendigvis samanheng mellom skulebi-draga på tvers av trinna. Ein skule eller kommunekan gjere det godt på barneskuletrinna, og mindregodt på ungdomsskulen.

Skulebidragsindikatorane er eit viktig supple-ment til eksisterande informasjon om kvalitetsfor-skjellar mellom fylke og skular. Dei gir ein indika-sjon på kor mykje den einskilde skulen bidregmed. Det er ikkje sikkert at indikatorane gir heilebildet.

Elevane som gjekk ut av grunnskulen våren2019, fekk i gjennomsnitt 3,5 på eksamen i norskhovudmål og 3,1 på eksamen i norsk sidemål, einliten nedgang frå høvesvis 3,6 og 3,4 i 2018. Eksa-menskarakterane for engelsk og matematikk er 3,7og 3,6, det same som i 2018. Ettersom oppgåveneer ulike frå år til år, er det normalt med noko varia-sjon i karaktergjennomsnitt og karakterfordeling.

Jentene får i gjennomsnitt høgare karakterarenn gutane til eksamen; forskjellen er størst inorsk og minst i matematikk. Jentene får i snittogså høgare standpunktkarakterar enn gutane idei fleste fag. Forskjellen er størst mellom jenterog gutar i faga norsk hovudmål, norsk sidemål,kunst og handverk og mat og helse, og i valfagadesign og redesign og produksjon av varer ogtenester. Jentene får 0,7 karakterpoeng meir enngutane i desse faga. Det er minst forskjell, berre0,1 karakterpoeng, mellom gutar og jenter ikroppsøving og valfaget fysisk aktivitet og helse.

Delen elevar utan grunnskulepoeng og delenutan vurdering til standpunkt i ulike fag er stabil. I2018–19 er det rundt 3 300 av om lag 62 000 ele-var på 10. trinn som manglar karakter i meir ennhalvparten av faga, og som derfor ikkje fårutrekna grunnskulepoeng. Dette utgjer 5,3 pst. avelevane, same del som i fjor. Årsakene til at elevarikkje får karakterar er samansette. Det kan tildømes vere elevar som er fritekne frå vurderingsom har spesielle utfordringar, individuell opplæ-ringsplan og derfor rett til fritak frå vurdering,manglar vurderingsgrunnlag på grunn av sjuk-dom eller anna fråvær, nett har kome til landeteller ikkje har delteke i ordinær undervisning ialle fag. For meir informasjon om grunnskulepo-eng for elevar med innvandrarbakgrunn, sjå kap.11 Mål for integrering.

Bruk av ufaglært undervisningspersonale

Kompetansekrava for tilsetjing i grunnskulentilseier at ein må ha lærarutdanning eller annagodkjend utdanning for å bli fast tilsett. 4,5 pst. avårsverka til undervisning oppfylte ikkje kompetan-sekrava for tilsetjing i 2018–19. Desse kan veremellombels tilsette eller tilsette under føresetnadav at utdanning den tilsette har begynt på, blir full-ført. Figur 6.3 viser utviklinga i delen av bereknaårsverk til undervisning i grunnskulen som ikkjeoppfyller kompetansekrava for tilsetjing. Talet harauka noko dei siste åra, men det er store forskjel-lar mellom både skular, kommunar og fylke. Nokoav auken kan skyldast meir vikarbruk som følgeav den statlege satsinga på vidareutdanning avlærarar.


Figur 6.3 Del av årsverk i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for tilsetjing


I 2018 hadde 5 pst. av lærarane i vidaregåandeopplæring ei vidaregåande utdanning eller lågare,6 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning pålågare nivå, men utan pedagogisk utdanning.5 pst. hadde universitets-/høgskuleutdanning påhøgare nivå, utan pedagogisk utdanning.

I 2025 skal alle lærarar som underviser inorsk, matematikk og engelsk på 1.–7. trinn, haminst 30 studiepoeng i undervisningsfaget. I sku-

leåret 2018–19 er det framleis mange lærarar somikkje oppfyller dette kompetansekravet, særleg iengelsk. I alle dei tre faga har det vore ein litennedgang i delen av lærarar som ikkje oppfyllerkrava frå førre skuleår. På 8.–10. trinn skal allelærarar som underviser i norsk, matematikk ogengelsk, ha minst 60 studiepoeng i undervisnings-faget i 2025.

Figur 6.4 Del av lærarar i grunnskulen som ikkje oppfyller kompetansekrava for undervisning som gjeld frå 2025


0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1992–93

1993–94

1994–95

1995–96

1996–97

1997–98

1998–99

1999–00

2000–01

2001–02

2002–03

2003–04

2004–05

2005–06

2006–07

2007–08

2008–09

2009–10

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

Pro

sen

tdel

Skuleår

Landet samla

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Norsk Matematikk Engelsk Norsk Matematikk Engelsk

1.–7. trinn 8.–10. trinn

Pro

sen

tdel

av

læra

rar

Fag og trinn

2015 –16 2016 –17 2017 –18 2018 –19


Framtidig behov for lærarar

Berekningar som er gjorde av SSB gjennommodellen Lærermod, viser forventa behov for lær-arar framover. Modellen framskriv ein arbeids-marknad for lærarar med store ubalansar i fram-tida.

I 2040 er det berekna eit underskot på rundt 6700 grunnskulelærarar på heile arbeidsmarkna-den. Samtidig vil det vere eit stort overskot av deiandre lærartypane i modellen, nesten 9 000 læra-rar med praktisk-pedagogisk utdanning innanfor

allmennfag (PPU) og rundt 21 000 faglærarar ogsåkalla «andre lærarar».

Etter dagens regelverk kan faglærarar og læra-rar med PPU berre arbeide i grunnskulen frå ogmed 5. trinn. For grunnskulen over 5. trinn kandermed underskotet av grunnskulelærarar sann-synlegvis dekkast inn av overskotet av faglærararog PPU-lærarar. Gitt underskot på grunnskulelær-arar, men overskot av andre lærarar, er det usik-kert korleis arbeidsmarknaden for lærarar vil sjåut i dei neste åra. Befolkningsframskrivingane imodellen er også usikre.

Figur 6.5 SSBs overslag over tilbod og etterspurnad etter lærarar i framtida

Kjelde: SSB (Lærermod, notat 2018/5)

Kommunal ressursbruk

Korrigerte brutto driftsutgifter viser dei utgiftenekommunane har til undervisning, inkludert driftav skulelokale og skyss. Korrigerte brutto drifts-utgifter per elev i grunnskulen var 121 243 kroneri 2018, i løpande priser. Dette er ein auke på4,4 pst. frå 2017. I vidaregåande opplæring varkorrigerte brutto driftsutgifter per elev på studie-førebuande program 137 090 kroner, og på yrkes-faglege program 168 119 kroner. Den kommunalepris- og lønnsauken (deflatoren) var i 2017 på2,4 pst. Det vil seie at det i snitt har vore ein litenrealauke i utgifter per elev i grunnskulen.

I kommunesektoren var brutto driftsutgifter tilgrunnskule på 18,9 pst. av totale brutto driftsutgif-ter i 2018. Delen av utgifter til grunnskule har gåttnoko ned i dei siste ti åra. Lønnsutgiftene er denklart største driftskostnaden både i grunnskulenog i vidaregåande opplæring. Det er store kom-

munale forskjellar i ressursbruk i skulen. I kom-munar med spreidd busetnad er det fleire mindreskular for at reiseavstanden til elevane skal vereakseptabel. Mykje av variasjonen mellom kommu-nane når det gjeld kor mykje pengar dei bruker påskule, kan forklarast med ulik kostnadsstruktur.Frie inntekter i form av eigedomsskatt ogkraftinntekter har òg ein tydeleg effekt på utgifts-nivået. Kommunar med høge inntekter brukermeir pengar på skule. Den resterande variasjonenmellom kommunar kan mellom anna skyldastvariasjonar i elevsamansetjinga. Spesielt for småkommunar kan elevar med behov for ekstrainn-sats vere utslagsgivande. Ulikskapar kan òg skyl-dast ulik politisk prioritering mellom kommunar.

Noreg bruker mykje ressursar på utdanningsamanlikna med andre land, viser tal frå OECD(Education at a Glance 2018: OECD Indicators).Dersom ein ser på utgiftene per elev, har Noregblant dei høgaste utgiftene til grunnskulen og

-8 000

-3 000

2 000

7 000

12 000

17 000

22 000

2016 2020 2030 2040

LÆRA

RAR

ÅR

Grunnskulelærarar Faglærarar og andre lærarar PPU PPU-Y


vidaregåande opplæring blant OECD-landa. Deter særleg det høge talet på lærarar per elev somforklarer den høge ressursbruken i Noreg.

Spesialundervisning

Elevar som ikkje har eller kan få tilfredsstillandeutbyte av det ordinære opplæringstilbodet, harkrav på spesialundervisning. Delen elevar medspesialundervisning i grunnskular og spesialsku-lar har i dei siste 10 åra stabilisert seg på om lag8 pst. I skuleåret 2018–19 låg den delen som fekkspesialundervisning, på 7,8 pst. av alle elevar i

grunnskulen mot 7,9 pst. året før. 68 pst. av alleelevar som får spesialundervisning, er gutar.

I løpet av barnetrinnet og utover på ungdoms-trinnet aukar delen av elevar med spesialundervis-ning, som figuren under viser. I skuleåret 2018–19hadde 3,7 pst. av elevane på 1. trinn einskildved-tak om spesialundervisning. På 10. trinn var delenav elevar med spesialundervisning 10,6 pst. 48 077elevar fekk spesialundervisning med undervis-ningspersonale i skuleåret 2018–19. Dette utgjer97 pst. av alle elevane som har einskildvedtak omspesialundervisning.

Figur 6.6 Prosentdel av elevar med einskildvedtak av totalt tal på elevar, fordelte på årstrinn. Skuleåret 2018–19


Språklege minoritetar

I opplæringslova § 2-8 heiter det at elevar i grunn-skulen som har eit anna morsmål enn norsk ogsamisk, har rett til særskild norskopplæring til deihar tilstrekkeleg kunnskap i norsk til å følge denvanlege opplæringa i skulen. I skuleåret 2018–19fekk 42 633 elevar særskild norskopplæring, nokosom er 2 268 færre enn året før. Dette utgjer6,7 pst. av elevane. Elevane har òg rett til mors-målsopplæring og/eller tospråkleg fagopplæring.I skuleåret 2018–19 var det 1 963 elevar som fekkberre morsmålsopplæring, 7 843 elevar som fekkberre tospråkleg fagopplæring, og 1 082 elevarsom fekk begge delar. Somalisk, arabisk og polskvar dei vanlegaste språka.

Vaksne i grunnopplæringa

Vaksne som treng grunnskuleopplæring, har retttil slik opplæring dersom dei sjølve ønsker det, jf.opplæringslova § 4A-1. Talet på vaksne som fåropplæring på grunnskulenivå, aukar. I skuleåret2018–19 var det 13 597 vaksne som fekk grunn-skuleopplæring. Det er ein auke på 451 i høve tilåret før. Av dei som fekk slik opplæring, var det10 260 som fekk ordinær grunnskuleopplæring.3 337 fekk opplæring som spesialundervisning.Dette er 168 færre enn i 2017. Det har vore einjamn nedgang i talet på vaksne som får spesialun-dervisning i dei siste åra.

Vaksne som ikkje har gjort bruk av retten tilvidaregåande opplæring som ungdom, får rett tilvidaregåande opplæring som vaksne frå og meddet året dei fyller 25 år. Opplæringa skal vere til-

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn

Pro

sen

tdel

av

elev

ar

Trinn


passa behova og livssituasjonen til den einskilde.Vaksne som ønsker å gjennomføre vidaregåandeopplæring, kan søke om ordinært inntak og kon-kurrere om plassane med søkarane med ung-domsrett, eller dei kan søke om individuelt opptakbasert på realkompetanse. Med dette alternativetblir undervisninga ofte komprimert og/elleravkorta. Vaksne kan òg søke vidaregåande opplæ-ring gjennom private tilbydarar av opplæring, tildømes studieforbund, men det meste av opplæ-ringa skjer i dei vidaregåande skulane. Dei flestevaksne får opplæring gjennom vaksenopplærings-tilbod og er ikkje ein del av den generelle søkar-og elevstatistikken for vidaregåande opplæring.

Samla deltok 27 913 vaksne i vidaregåandeopplæring i 2018. Dette er litt fleire enn året før.

Skulefritidsordninga

Kommunar må ha eit tilbod om skulefritidsord-ning før og etter skuletid for 1.–4. trinn, og for

barn med særskilde behov på 5.–7. trinn. I skuleå-ret 2018–19 gjekk 158 318 barn i skulefritidsord-ninga (SFO). 1 748 av desse var elevar med sær-skilde behov på 5.–7. trinn. Delen barn på 1.–4. trinn som gjekk i SFO, var på 61 pst., ein aukesamanlikna med 55 pst. i 2002. Tabell 6.6 viser atdeltaking i SFO varierer mykje mellom dei ulikeklassetrinna, og er høgast blant dei yngste barna.

Kommunen kan krevje kostnadene til SFOdekte gjennom foreldrebetaling, og kommunensjølv kan velje om han ønsker å dekke kostnaderfor heile eller delar av tilbodet. Dette bidreg til atdet er stor variasjon i foreldrebetaling i SFO mel-lom kommunar. Nokre kommunar har valt å tilbyinntektsgraderte satsar, friplassar og søskenmo-derasjon i SFO. Av desse er søskenmoderasjonmest vanleg.


Leksehjelp

Alle elevar i grunnskulen har rett til åtte veketi-mar med gratis leksehjelp etter skuletid. Kommu-nane har ansvaret for tilbodet, og det kan organi-serast slik det er mest formålstenleg ut frå lokale

tilhøve. Tilbodet skal vere gratis, omfatte alle ogvere frivillig for kvar einskild elev. I skuleåret2018–19 deltok 113 531 barn på 1.–10. trinn påleksehjelp. Dette utgjer 17,8 pst. av elevane, nokosom er om lag det same som året før.

Tabell 6.6 Deltaking og foreldrebetaling i skulefritidsordninga (SFO)

Skuleår 2012–13 2013–14 2014–15 2015–16 2016–17 2017–18 2018–19

Tal på barn i SFO 154 707 157 370 158 139 159 633 160 994 160 571 158 318

Del av barna i SFO med fulltidsplass (20 timar) (pst.) 57 57 57 57 56 57 56

Dekningsgrad 1.–4. trinn (pst.) 63 63 63 62 62 62 61

Dekningsgrad 1. trinn (pst.) 80 80 80 80 81 82 82




Gjennomsnittleg månadleg foreldre-betaling for ein elev med fulltidsplass i SFO (i nominelle kroner) 2 135 2 191 2 256 2 335 2 408 2 420 2 470

Del av SFO-ar som tilbyr inntektsgraderte satsar (pst.) 15 14 14 14 20 19 25

Del av SFO-ar som tilbyr friplassar (pst.) 17 18 16 15 17 22 26

Del av SFO-ar som tilbyr søsken-moderasjon (pst.) 63 64 65 66 65 66 67


7 Nøkkeltal for barnehagesektoren

Innleiing

Kapittelet gir informasjon om utviklinga i talet påbarn og tilsette og om ressursbruken i barnehage-sektoren. Barnehagane blir i all hovudsak finansi-erte gjennom dei frie inntektene til kommunaneog foreldrebetalinga. Barnehagesektoren er eit avdei største tenesteområda i kommunane. Samlabrutto driftsutgifter til barnehagar i 2018 var

52 mrd. kroner og utgjorde 12 pst. av driftsutgif-tene i kommunane. Talgrunnlaget i kapittelet erhenta frå Statistisk sentralbyrå (SSB), rapporte-ring frå barnehagane (BASIL), KOSTRA (Kom-mune-Stat-Rapportering), Database for statistikkom høgare utdanning (DBH) og ulike undersøkin-gar som er gjennomførte på oppdrag frå departe-mentet.

Barn i barnehage

Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå, Kunnskapsdepartementet

Ved utgangen av 2018 gjekk 278 578 barn i ordi-nær barnehage eller familiebarnehage. Dette erein nedgang i talet på barn i barnehage frå 2017og skyldast ein nedgang i talet på barn i alderen1–5 år i befolkninga. I tillegg hadde 117 opne bar-nehagar kapasitet til å ta imot om lag 4 300 barn i2018. Barn under 3 år utgjorde 36 pst. av alle barni barnehage.

I 2018 hadde 96,1 pst. av barna heiltidsplass ibarnehagen mot 69,6 pst. i 2005, det vil seie avtalaopphaldstid på 41 timar i veka eller meir. Gjen-

nomsnittleg avtala opphaldstid for barn i barne-hage har i same periode auka frå 39 til 44,5 timarper veke. Dekningsgraden i 2018 for barn i alde-ren 1 til 5 år var 91,8 pst. mot 91,3 pst. i 2017. Til-svarande tal for 2005 var 76,2 pst. Dekningsgra-den har auka frå 2017 for dei yngste barna, og harvore stabil for dei eldre barna.

I 2018 gjekk om lag 50 500 minoritetsspråk-lege barn i barnehage. For meir statistikk omminoritetsspråklege barn i barnehage, sjå kap. 11Mål for integrering.

Tabell 7.1 Tal på barn i barnehage, dekningsgrad og gjennomsnittleg opphaldstid, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Tal på barn i barnehage 287 177 286 414 283 608 282 649 281 622 278 578

Dekningsgrad 1–5 år (pst.) 90,0 90,2 90,4 91,1 91,3 91,8

Dekningsgrad 0 år (pst.) 3,2 3,6 3,7 4,0 3,9 4,0






Gjennomsnittleg avtala opphaldstid per veke 43,9 44,1 44,3 44,3 44,4 44,5

Del av barn med heiltidsplass (pst.) 92,1 93,3 94,3 94,9 95,5 96,1


Barn som går i opne barnehagar, er ikkje med i tabellen, medan barn i familiebarnehagar er inkluderte i tabellen. I 2018 gjekk 50barn i offentlege familiebarnehagar, og 3 814 barn gjekk i private familiebarnehagar. Rapporteringa blei noko endra for private bar-nehagar i løpet av perioden. Mellom anna er dette forklaringa på den store nedgangen i talet på bedriftsbarnehagar frå 2014 til 2018,og auken i talet på konsern/aksjeselskap og stiftelse i 2018. Kategorien «kvinne- og familieforbund / sanitetsforeining» heitte før2016 «husmorlag/sanitetsforeining».Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Private barnehagar har stått for hovudtyngda avveksten i barnehageplassar i dei siste åra. I 2018var det ein nedgang på 1 841 barn med plassar ioffentlege barnehagar frå 2017, og ein nedgang på1 203 plassar i private barnehagar. I 2018 haddehalvparten av barna plass i ein offentleg barne-hage og halvparten i ein privat barnehage. Ved

utgangen av 2018 var det 5 788 barnehagar iNoreg, inkludert familiebarnehagar og opne bar-nehagar. Av desse var 2 695 kommunale, 14 stat-lege og 3 079 private barnehagar. Frå 2008 har detvore ein stabil nedgang i talet på barnehagar, ogfrå 2017 til 2018 har det vore ein reduksjon på 61private og 27 kommunale barnehagar.

Tabell 7.2 Tal på barn i barnehage etter eigarforhold, offentleg og privat, 2006–18

2006 2010 2014 2018

Offentlege 127 252 147 180 147 726 139 910

– kommunale 122 783 146 051 147 493 139 154

– fylkeskommunale/statlege 4 469 1 129 233 756

Private 107 696 129 959 138 688 138 668

– kyrkjelyd/trussamfunn 8 267 7 723 7 579 6 847

– foreldreeigde 35 749 33 083 30 930 30 286

– kvinne- og familieforbund / sanitetsforeining 1 388 1 151 714 904

– bedrift 18 309 30 724 43 070 3 305

– pedagogisk/ideologisk org. 4 324 8 048 7 826 4 337

– einskildpersonar 20 103 18 183 15 120 9 027

– konsern/aksjeselskap – – – 72 249

– stiftelse – – – 8 984

– studentsamskipnad – – 2 221 2 729

– andre 19 556 31 047 31 228 –

I alt 234 948 277 139 286 414 278 578


Figur 7.1 Antal barn i barnehage fordelte etter barnehagestorleik, 2007–18

Opne barnehagar er ikkje inkluderte i talet på barnehagar.Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Talet på barn i store barnehagar, definerte som 76barn eller fleire, har auka med om lag 1 500 frå2015 til 2018, medan talet har gått ned for barne-hagar med 1–25 barn og 51–75 barn i same tids-rom. Talet på barn i barnehager med 26–50 barnhar vore relativt stabilt i perioden. I 2018 gjekk36 pst. av alle barnehagebarn i barnehagar med76 barn eller fleire. Dette er den same delen som i2017.

Personalet i barnehagen

Ved utgangen av 2018 var det om lag 96 000 til-sette som utførte i overkant av 77 100 årsverk i

barnehagane. Skilnaden mellom talet på tilsetteog talet på årsverk viser at det er mange tilsettesom jobbar deltid i den einskilde barnehage.

Det var 64 134 årsverk i grunnbemanninga ibarnehagen i 2018, som vil seie at ein jobbardirekte med barna. Om lag 40 pst. av årsverka igrunnbemanninga har barnehagelærarutdanning,medan om lag 20 pst. av årsverka i grunnbeman-ninga har fagbrev som barne- og ungdomsarbei-dar. Om lag 1 300 tilsette eller 400 årsverk arbei-der med å gi særskild språkstimulering til minori-tetsspråklege barn. Om lag 7 700 tilsette, nesten4 600 årsverk, arbeider med barn/barnegruppersom krev ekstra ressursinnsats.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

201820172016201520142013201220112010200920082007

Pro

sen

tdel

1–25 barn 26 –50 barn 51 –75 barn 76 barn eller fleire


Grunnbemanninga er dei tilsette i barnehagen som jobbar direkte med barna. Det er stillingskategoriane pedagogisk leiar og annagrunnbemanning som utgjer grunnbemanninga.Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL), Statistisk sentralbyrå

Den nye bemanningsnorma for barnehagen tok tilå gjelde frå 1. august 2018. Norma inneber at bar-nehagen skal ha minst 1 tilsett per 3 barn under 3år og 1 tilsett per 6 barn over 3 år. Frå same tids-punkt blir også pedagognorma i barnehagenskjerpa, slik at barnehagen skal ha minst 1 peda-gogisk leiar per 7 barn under 3 år og 1 pedagogiskleiar per 14 barn over 3 år.

Per desember 2018 var grunnbemanninga ibarnehagane på nasjonalt nivå i gjennomsnitt 5,8barn per vaksen, dersom ein korrigerer for alderog opphaldstid. Ein vaksen er målt i årsverka tilpedagogiske leiarar og assistentar. Dette er einbetydeleg reduksjon i antal barn per vaksen, dåtalet har vore stabilt på 6,0 i dei foregående åra.

Nærare 1 000 fleire barnehagar oppfyller beman-ningsnorma i 2018 samanlikna med i 2017.

53 pst. av barnehagane oppfylte den skjerpapedagognorma utan bruk av dispensasjon perdesember 2018. Delen pedagogiske leiarar meddispensasjon frå utdanningskravet har auka sidan2017, noko som truleg kjem av skjerpinga av peda-gognorma. Totalt manglar det 4 179 årsverk for åoppfylle pedagognorma i alle barnehagar utanbruk av dispensasjon. Per desember 2018 oppfylte40 pst. av barnehagane både bemanningsnormaog pedagognorma utan bruk av dispensasjon.12 pst. av barnehagane oppfylte ingen av nor-mene.

Tabell 7.3 Personalet i barnehagen, 2014–18

2014 2015 2016 2017 2018

Tal på tilsette 93 814 93 974 93 952 94 540 95 819

Tal på årsverk 74 998 74 647 75 031 75 534 77 101

Årsverk i grunnbemanninga 62 330 62 442 62 614 62 706 64 134

Styrarar (årsverk) 5 044 4 846 4 803 4 822 4 783

Årsverk i grunnbemanninga med barnehage-lærarutdanning eller pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til pedagogisk leiar – – 24 173 24 683 26 266

– i pst. av grunnbemanninga – – 38,6 39,4 41,0

Årsverk i grunnbemanninga med fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar – – 12 735 12 496 12 897

– i pst. av grunnbemanninga – – 20,3 19,9 20,3

Personale som gir særskild språkstimulering til minoritetsspråklege barn (årsverk i paren-tes)

1 367(435)

1 330(384)

1 299 (388)

1 398(405)

1 347(399)

– del som har barnehagelærarutdanning 22,3 28,8 23,4 23,5 22,8

Personale som jobbar med barn/barnegrup-per som krev ekstra ressursinnsats (årsverk i parentes)

6 358(3 795)

6 239(3 676)

6 728(3 984)

7 415(4 358)

7 698(4 565)

– del som har barnehagelærarutdanning 35,0 35,3 30,1 29,7 28,3


1 Den skjerpa pedagognorma tok til å gjelde frå 1. august 2018.Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Det har lenge vore stor skilnad mellom barneha-gane i dei målbare faktorane som utgjer rammarundt barnehagekvardagen, som talet på barn pervaksen (bemanningstettleik) og den formellekompetansen til personalet, jf. figur 7.2 og 7.3. Tildømes har dei 10 pst. barnehagane med flest barnper pedagogisk leiar med godkjend utdanning

nær dobbelt så mange barn per pedagogisk leiarsom dei 10 pst. med høgast pedagogtettleik. Dethar likevel vore ein reduksjon i ulikskapen mel-lom barnehagar når det gjeld barn per årsverk igrunnbemanninga og barn per årsverk pedago-gisk leiar med godkjend utdanning i perioden2013–18.

Figur 7.2 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk i grunnbemanninga, 2013–18

Sterkaste 10 pst. svarte til 90. persentil, medan svakaste 10 pst. svarte til 10. persentil. Grunnbemanninga er pedagogiske leiarar ogassistentar. Barn er korrigert for alder og opphaldstid.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Tabell 7.4 Bemanningstettleik og pedagogtettleik, 2016–18

2016 2017 2018

Tal på barn per årsverk i grunnbemanninga korrigerte for alder og opphaldstid (bemanningstettleik) 6,0 6,0 5,8

Del av barnehagar som oppfyller bemanningsnorma (bemanningstettleik på 6,0 eller lågare) – 56 pst. 75 pst.

Del av barnehagar som oppfyller den skjerpa pedagognorma utan dispensasjon1 – 24 pst. 53 pst.

Del av pedagogiske leiarar med dispensasjon frå utdanningskravet 5,7 pst. 4,9 pst. 10,2 pst.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sterkaste 10 pst. Svakaste 10 pst.


Figur 7.3 Ulikskap mellom barnehagar, barn per årsverk pedagogisk leiar med godkjend utdanning, 2013–18

Sterkaste 10 pst. svarte til 90. persentil, medan svakaste 10 pst. svarte til 10. persentil. Grunnbemanninga er pedagogiske leiarar ogassistentar. Barn er korrigert for alder og opphaldstid.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

Av alle tilsette i grunnbemanninga i barnehagen i2018 var 9,5 pst. menn, totalt om lag 6 800 perso-nar. Grunnbemanninga omfattar dei tilsette i bar-

nehagen som jobbar direkte med barna. Frå 2015til 2018 har delen menn i grunnbemanninga hattein liten auke.

Tidlegere år har anna grunnbemanning blitt omtala som assistentar.Kjelde: Utdanningsdirektoratet (BASIL)

I 2018 omfatta opptaket på barnehagelærarutdan-ninga 2 960 studentar, ein liten nedgang frå 3 000 i2017. Talet på ferdig uteksaminerte barnehage-lærarar gjekk opp med 64 i same tidsrom. Delenmenn i opptaket har vore stabil i dei siste åra.

Samtidig har det vore ein auke i delen uteksami-nerte menn i 2018 samanlikna med 2013. For meirstatistikk om delen med innvandrarbakgrunnblant studentane i barnehagelærerutdanninga, sjåkap. 11 Mål for integrering.

Kjelde: Database for statistikk om høgare utdanning (DBH)

0

5

10

15

20

25

30

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Sterkaste 10 pst. Svakaste 10 pst.

Tabell 7.5 Menn i barnehagane, 2014–18

2014 2015 2016 2017 2018

Del menn av tilsette i grunnbemanninga (i pst.) 8,7 8,8 9,0 9,2 9,5

Del mannlege pedagogiske leiarar (i pst.) 7,4 7,5 8,0 8,5 8,9

Del menn av tilsette i anna grunnbemanning (i pst.) 9,4 9,6 9,6 9,7 9,9

Tabell 7.6 Utdanning av barnehagelærarar ved statlege og private høgskular og universitet, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Opptak til barnehagelærarutdanning 2 859 2 851 3 062 3 106 3 000 2 960

– del menn (i pst.) 19,2 18,6 18,2 18,9 20,0 19,6

Uteksaminerte barnehagelærarar 2 080 1 862 2 081 1 909 1 966 2 030

– del menn (i pst.) 10,8 10,8 12,9 14,2 14,0 15,5


Moderasjonsordninger i barnehagen

Dei to moderasjonsordningane i barnehagen forfamiliar med låg inntekt blei innførte i 2015. Nasjo-nalt minstekrav til redusert foreldrebetaling gjerat ingen familiar må betale meir enn 6 pst. avsamla skattbar inntekt for ein barnehageplass,med maksprisen som ei øvre grense. Ordningamed gratis kjernetid gjer at barn frå familiar medinntekt under ei gitt grense har rett til 20 timargratis opphald i barnehagen i veka. Denne ord-ninga gjaldt først for 4- og 5-åringar, men blei frå2016 utvida til å gjelde 3-åringar. I 2019 har ord-ninga blitt ytterlegare utvida og gjeld no også for2-åringar. Familiar med meir enn eitt barn i barne-hage har også rett til søskenmoderasjon.

Frå 1. august 2019 har barn frå familiar medinntekt under 548 500 kroner rett til gratis kjerne-

tid i barnehagen. Departementet anslår at rundt33 800 barn hadde rett til gratis kjernetid i barne-hage i 2018. Tal frå kommunanes rapporterings-system viser at 26 027 barn fekk innvilga gratiskjernetid i barnehage i 2018. Det er 5 000 fleirebarn enn i 2017.

I 2018 fekk totalt 41 918 barn lågare opphalds-betaling grunna låg inntekt. Det er 6 200 fleirebarn enn i 2017.

Dersom ein familie har meir enn ett barn i bar-nehage i same kommune, har familien rett tilreduksjon i foreldrebetalingen (søskenmodera-sjon). Denne ordninga gjeld uavhengig av inntekt.Reduksjonen for det andre barnet er minimum30 pst., og for det tredje barnet og oppover er det50 pst. reduksjon. I 2018 fekk 46 077 barn søsken-moderasjon. Det er 1 300 færre barn enn i 2017.

Kjelde: Utdanningsdirektoratet, Kunnskapsdepartementet

Barn med særlege behov

Barn under opplæringspliktig alder som har eitsærleg behov for spesialpedagogisk hjelp, har retttil slik hjelp etter § 19 a i barnehagelova. Rettengjeld uavhengig av om barnet går i barnehageeller ikkje. Som vist i Meld. St. 19 (2015–2016)Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagener barn med særlege behov ei samansett gruppe.Mange av desse barna har nedsett funksjonsevne,

som kan omfatte fysiske funksjonshemmingar,utviklingshemmingar, språk- og talevanskar,åtferdsvanskar og psykiske lidingar.

Delen barn i barnehage som får spesialpeda-gogisk hjelp etter tidlegare § 5-7 i opplæringslovaeller § 19 a i barnehagelova, har auka jamt i deisiste åra. I 2018 fekk 3,2 pst. av barn i barnehagespesialpedagogisk hjelp. Den spesialpedagogiskehjelpa i barnehagen heng ofte saman med utfor-dringar med språkutvikling og åtferdsvanskar.

Kjelde: Statistisk sentralbyrå

Tabell 7.7 Moderasjonsordningar i barnehagen, 2015–18

2015 2016 2017 2018

Inntektsgrense gratis kjernetid 405 000 428 000 450 000 533 500

Hushaldningar som har fått reduksjon i foreldrebetaling grunna låg inntekt – 25 881 28 902 33 459

Barn som har fått lågare opphaldsbetaling grunna låg inntekt 24 624 33 272 35 735 41 918

Overslag over barn med rett til lågare opphaldsbetaling grunna låg inntekt 50 000 50 000 50 000 50 000

Barn som har fått innvilga gratis kjernetid grunna låg inntekt 9 470 18 225 20 978 26 027

Overslag over barn med rett til gratis kjernetid grunna låg inntekt 16 500 25 000 27 000 33 800

Barn som får søskenmoderasjon – 44 732 47 418 46 077

Tabell 7.8 Barn i barnehage som får spesialpedagogisk hjelp, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Tal 6 959 7 799 7 944 8 290 8 674 8 813

Del i pst. 2,4 2,7 2,8 2,9 3,1 3,2


Kostnader i og finansiering av barnehagar

Barnehagesektoren består av om lag halvpartenkommunale og private barnehagar. Private barne-hagar får driftstilskot per heiltidsplass berekna ut

frå gjennomsnittlege ordinære driftsutgifter i til-svarande kommunale barnehagar. Delen barneha-geutgifter av dei samla brutto driftsutgiftene tilkommunane har vore stabil i dei seinare åra ogvar i 2018 på 52 mrd. kroner.

Løpande nominelle prisar.1 korrigert for alder og opphaldstidKjelde: KOSTRA (Statistisk sentralbyrå)

Det har vore ein auke i dei korrigerte bruttodriftsutgiftene per barn i kommunal barnehage påom lag 7 pst. frå 2017 til 2018, der den reelleauken har vore på om lag 4 pst. Større personal-tettleik og fleire tilsette med relevant utdanning

kan medverke til å forklare realveksten i utgifter.Figur 7.4 viser at det er spreiing mellom dei korri-gerte brutto driftsutgiftane per barn i kommunalebarnehagar.

Figur 7.4 Ulikskap mellom kommunar, korrigerte driftsutgiftar per barn i kommunal barnehage, 2018


Barnehagane er delvis finansierte gjennom forel-drebetaling, men er hovudsakleg finansierte avdet offentlege. 86,6 pst. av drifta av dei kommu-

nale barnehagane var i 2018 finansierte av detoffentlege. Dette har vore stabilt i dei siste åra.

Tabell 7.9 Driftsutgifter til barnehage i kommunane, 2013–18

2015 2016 2017 2018

Brutto driftsutgifter til barnehage (mill. kroner) 46 019 622 48 008 49 865 52 309

Del av brutto driftsutgifter til barnehage (pst.) 11,8 11,7 11,5 11,5

Korrigerte1 brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage (kroner) 181 763 191 792 200 833 215 212

0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000



Tabell 7.10 Finansiering av kommunale barnehagar, 2013–18

2013 2014 2015 2016 2017 2018

Del av driftsmidlar finansierte gjennom forel-drebetaling (i pst. av totale driftsmidlar) 14,1 13,8 14,2 13,7 13,5 13,4

Del av driftsmidlar finansierte av det offentlege (i pst. av totale driftsmidlar) 85,8 86,2 85,7 86,3 86,4 86,6


8 Likestilling og arbeid mot diskriminering

Kunnskapsdepartementets arbeid med likestillingog mot diskriminering er eit systematisk og lang-siktig haldningsarbeid som startar i barnehagen,blir ført vidare i skulen og må ligge til grunn i uni-versiteta og høgskulane og i forskinga. Målet er atalle skal ha like moglegheiter uavhengig av kjønn,seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bak-grunn og religion.

Likestilling

I Granavolden-plattforma seier regjeringa at ho vilstyrke rekrutteringa av menn til barnehagane, ogat ho vil fremje ein strategi for å bidra til ein meirlikestilt utdannings- og arbeidsmarknad. Det ersærleg relevant å vurdere tiltak som vil aukerekrutteringa av menn til grunnskule- og barneha-gelærarutdanningane. I tillegg er rekruttering avmenn til utdanning innanfor helse- og omsorgs-sektoren relevant. Kulturdepartementet og Kunn-skapsdepartementet vil i samarbeid prioriteredesse innsatsområda i arbeidet med ein jamnarekjønnsbalanse innanfor utdanningsløpa, jf. del I,kap. 3 og omtale av oppmodingsvedtak nr. 800, 7.juni 2016 frå stortingssesjonen 2015–16 omrekruttering av menn til barnehagane.

I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning –Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet varslaKunnskapsdepartementet ei fornying av faga igrunnopplæringa. Forslag til nye læreplanar harvore ute på høyring våren 2019, og dei nye lære-planane skal gjelde frå hausten 2020, jf. nærareomtale i programkategori 07.20 Grunnopplæ-ringa. I det tverrfaglege temaet livsmeistring ogfolkehelse vil aktuelle tema vere verdival, mellom-menneskelege relasjonar, seksualitet, å kunnesetje grenser og respektere grensene til andre, ogå kunne handtere tankar, kjensler og relasjonar.

Ekspertutvalet om kjønnsforskjellar i skule-prestasjonar – Stoltenberg-utvalet – leverte ifebruar 2019 rapporten NOU 2019: 3 Nye sjanser –bedre læring. Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner ogutdanningsløp. Utvalet peikar på at det er tydelegekjønnsforskjellar på alle nivå i utdanningssys-temet, og at det er gutane som kjem svakast ut,sjølv om kvinner framleis berre oppnår 86 pst. av

den gjennomsnittlege månadslønna til menn.Utvalet meiner at det har oppstått ulike former forutanforskap for ei stor gruppe menn, og at dettehar med utdanningsnivået å gjere. Utvalet meinerat kjønnsforskjellane i utdanningssystemet er eitsamfunnsproblem som krev politikkutforming ogtiltak. Forslaga vil bli følgde opp i meldinga omtidleg innsats og inkluderande fellesskap som blirlagd fram hausten 2019. Sjå også nærare omtaleunder programkategori 07.20 Grunnopplæringa.

Søkarar til høgare utdanning kan få kjønnspo-eng ved opptak til visse studium der det er sterkubalanse mellom kjønna. Fram til 2018 var det,med unntak for veterinær- og dyrepleiestudiet vedNMBU, berre kvinner som kunne få kjønnspoeng.I 2018 blei forskrift om opptak til høgare utdan-ning endra, etter den ny likestillings- og diskrimi-neringslova, slik at det no kan søkast om å brukekjønnspoeng for begge kjønn. Etter endringa kaninstitusjonane berre søke om å bruke kjønnspo-eng i ein avgrensa periode, og dei må gjere greiefor at andre tiltak for betre kjønnsbalanse ikkjehar gitt resultat. I 2019 får menn kjønnspoeng vedveterinær- og dyrepleiestudiet ved NMBU, sjuke-pleie ved Lovisenberg diakonale høgskule og uni-versitetet i Agder, barnevern ved OsloMet og i før-stegongsvitnemålskvota på psykologi (profesjon)ved universiteta i Oslo og Bergen. Kvinner fårkjønnspoeng ved bachelorstudium i fleire av inge-niørfaga, landbruksstudium ved Høgskolen i Inn-landet, visse bachelorstudiar i maritime fag ogvisse femårige integrerte masterprogram i tekno-logi og ingeniørfag ved NTNU.

Arbeid mot rasisme, antisemittisme og hatytringar

Rammeplanen for barnehagen seier mellom annaat barnehagen skal motverke diskriminering, for-dommar, stereotypiar og rasisme. Barnehagenskal medverke til at kulturelt mangfald blir tilglede for heile barnegruppa. Barnehagen skalsynleggjere eit mangfald i familieformer og sørgefor at alle barn får spegla familien sin i barneha-gen.

Demokratisk beredskap mot rasisme og anti-semittisme (Dembra) er eit kurstilbod som gir


kompetanseutvikling for lærarstudentar, lærarar,skuleleiarar og andre tilsette i skulen. 2 mill. kro-ner til vidareføring av forskingsbaserte, pedago-giske ressursar om gruppebaserte fordommar(Dembra LU). Desse læringsressursane skal bru-kast i lærarutdanningane, i etterutdanningane ogtil skulebasert kompetanseheving. Læringsressur-sane som blir utvikla, skal dekke områda hatefulleytringar, antisemittisme, rasisme, diskrimineringav minoritetar og udemokratiske haldningar.

Dembra er eit varig tiltak som engasjerer deinasjonale freds- og menneskerettssentera i arbei-det. Dembra er hittil prøvd ut på 77 skular rundtom i landet. I løpet av få år vil det vere etablertregionale knutepunkt for Dembra-arbeidet overheile landet. Sjå dembra.no for meir informasjonom tilbodet.

Departementet foreslår å auke løyvinga tilDembra med 1,8 mill. kroner til 10,3 mill. kroner i2020.– 1,3 mill. kroner for å introdusere Dembra på

barnetrinnet.– 7 mill. kroner til satsinga på Dembra for ung-

domsskulen og vidaregåande skule, ein aukepå 0,5 mill. kroner. Dette skyldast mellom annaat frå og med 2020 vil Narviksenteret gradvisbli innlemma i arbeidet med Dembra.

22. juli-senteret spelar òg ei viktig rolle i arbeidetmot hat, vald og ekstremisme. Senteret formidlarkunnskap om terrorangrepet i Regjeringskvarta-let og på Utøya 22. juli 2011 og om oppfølginga itida etter. Gjennom undervisning som legg vektpå elevmedverknad, skal 22. juli-senteret bidra tilå styrke demokratiforståinga til elevane, og bidratil kunnskap om årsaker til og konsekvensar av22. juli 2011. Senteret er òg medaktør i opp-læringstilbodet Demokratilæring på Utøya i samar-beid med Utøya AS, Det Europeiske Wergeland-senteret og Raftostiftelsen.

Likestilling i Kunnskapsdepartementet

Etter likestillingslova § 1a, diskrimineringslova§ 3a og diskriminerings- og tilgjengelova § 3 er

alle arbeidsgivarar pålagde å arbeide aktivt ogmålretta for å fremje likestilling og hindre diskri-minering (aktivitets- og meldeplikta). Kunnskaps-departementet skal i Prop. 1 S gjere greie for til-standen. Meldeplikta gjeld òg for verksemder oginstitusjonar under Kunnskapsdepartementet. Forrapporteringa frå kvar einskild verksemd blir detvist til årsrapportane til verksemdene.

Som arbeidsgivar er Kunnskapsdepartementetpliktig til å arbeide for å betre kjønnslikestillingaog for større mangfald på arbeidsplassen. Det erpersonalpolitiske mål for Kunnskapsdepartemen-tet å oppnå ei balansert alders- og kjønnssamanse-tjing, å rekruttere personar med innvandrarbak-grunn og å legge til rette for personar med ned-sett funksjonsevne og hol i CV-en. Departementetskal arbeide systematisk med å gjennomføreinkluderingsdugnaden til regjeringa.

Kunnskapsdepartementet bruker ulike verk-tøy i rekrutteringsprosessar for å sikre likebe-handling av søkarar uavhengig av kjønn, etniskbakgrunn og funksjonsevne. I tillegg arbeiderdepartementet aktivt for at talet på nytilsette medinnvandrarbakgrunn og nedsett funksjonsevneeller hol i CV-en skal auke. Personal- og leiarhand-boka gjer greie for at minst éin av kandidatane fråkategoriane innvandrarbakgrunn og nedsett funk-sjonsevne eller hol i CV-en skal kallast inn til inter-vju dersom dei er kvalifiserte for stillinga. Depar-tementet bruker positiv særbehandling og kan til-setje kandidatar frå desse kategoriane på det vilkå-ret at dei er tilnærma like godt kvalifiserte somden best kvalifiserte søkaren. Desse rutinaneaukar sjansane for at kandidatar med innvandrar-bakgrunn og kandidatar med nedsett funksjons-evne eller hol i CV-en blir tilsette. Svært få kandi-datar kryssar av for nedsett funksjonsevne, ogdepartementet har førebels ikkje tilsett nokon frådenne gruppa. Kunnskapsdepartementet deltekelles i traineeprogrammet i staten for personarmed nedsett funksjonsevne og høgare utdanning.


Kjelde: Uttrekk frå SAP per 31. desember 2017 og per 31. desember 2018

Tabell 8.1 gir ei oversikt over kjønnsbalansen iKunnskapsdepartementet totalt og for dei ulikestillingskategoriane i departementet. Det er eiovervekt av kvinner i departementet når ein seralle stillingskategoriane under eitt. Per31. desember 2018 var 65,7 pst. av dei tilsette idepartementet kvinner. Dette er ein liten aukesamanlikna med 2017.

I stillingskategoriane rådgivar, fagdirektør mv.og avdelingsdirektør har kvinner i gjennomsnitt

noko høgare lønn enn menn, medan det motsetteer tilfellet for stillingskategoriane seniorrådgivarog i toppleiinga. Det er fleire menn i toppleiarstil-lingar. Etter omorganisering og endringar i 2018har delen kvinner i toppleiinga i departementetauka, samstundes som kvinners lønn i pst. avmenns i desse stillingskategoriane har gått ned.

I 2018 var det tre lærlingar i Kunnskapsdepar-tementet: ein mann og to kvinner.

Tabell 8.1 Tilstandsrapport om kjønnsbalanse i Kunnskapsdepartementet

KjønnKvinners lønn

i pst. av menns

År Menn (pst.) Kvinner (pst.) Totalt (N)

Toppleiing, ikkje omfatta av Hovudtariff-avtalen i staten

Departementsråd, ekspedisjonssjef, kommunikasjonssjef

2018 55,6 44,4 9 90,8

2017 66,7 33,3 9 93,2

Tilsette i Kunnskapsdepartementet omfatta av Hovudtariffavtalen i staten, totalt

2018 33,7 66,3 326 91,6

2017 35,1 64,9 288 92,3

Mellomleiarar

Avdelingsdirektør, direktør 2018 57,5 42,5 40 101,9

2017 53,7 46,3 41 103,0

Sakshandsaming

Fagdirektør, underdirektør, spesialråd-givar, prosjektleiar

2018 41,7 58,3 24 100,7

2017 44,4 55,6 18 94,1

Seniorrådgivar 2018 30,6 69,4 196 99,4

2017 32,9 67,1 173 97,5

Rådgivar 2018 37,8 62,2 45 101,1

2017 36,1 63,9 36 102,2

Førstekonsulent 2018 0,0 100,0 7 –

2017 20,0 80,0 5 102,5

Administrativt personale

Seniorkonsulent 2018 0,0 100,0 14 –

2017 0,0 100,0 15 –


Likestilling i verksemder under Kunnskapsdepartementet

1 Skilnader i lønn mellom kvinner og menn i Sørsamisk kunnskapspark skyldast i stor grad deltidsstillingar og tilsetjingar på dis-pensasjon.Kjelde: Tabell 1B Tilsette etter departementsområde inkludert etatar. Talmaterialet baserer seg på lønnsopplysningar som blir inn-henta frå a-ordninga. Talmaterialet frå a-ordninga blir overført frå SSB til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som utar-beider talgrunnlag/statistikkrapportar for tilsette i staten (tariffområdet) per 1. oktober 2018

I 7 av 10 forvaltningsorgan under Kunnskapsde-partementet tener menn meir enn kvinner. For-skjellen er størst hos Norsk utanrikspolitisk insti-

tutt (85,5 pst.) og Sørsamisk kunnskapspark(86,1 pst.)

Tabell 8.2 Delen menn og kvinner i ordinære forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet (2018)

Verksemd TilsetteDel menn

(pst.)Del kvinner

(pst.)Kvinners lønn

i pst. av menns

Utdanningsdirektoratet 360 38,3 61,7 97,9

Dei samiske vidaregåande skulane, Karasjok og Kautokeino 116 31,0 69,0 96,3

Sørsamisk kunnskapspark (tidlegare Sameskulen for Midt-Noreg) 15 26,7 73,3 86,11

Statleg spesialpedagogisk støttesystem (Statped) 721 24,1 75,9 102,0

Noregs grøne fagskule – Vea 33 39,4 60,6 100,4

Sekretariatet for Foreldreutvalet for grunnopplæringa og Foreldreutvalet for barnehagane 77 0,0 100,0 –

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) 143 30,8 69,2 90,7

Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) 67 50,7 49,3 85,5

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling (Diku) 123 31,7 68,3 93,5

Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking (Unit) 186 54,3 45,7 101,0

Statens lånekasse for utdanning 337 45,1 54,9 97,8

Dei nasjonale forskingsetiske komiteane (FEK) 12 41,7 58,3 82,1

Kompetanse Noreg 146 26,0 74,0 98,0

Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) 239 36,0 64,0 97,0


9 Fornye, forenkle og forbetre

Kunnskapsdepartementet jobbar kontinuerlegmed tiltak som vil forenkle, modernisere og betregjennomføringskrafta i sektoren. I dette kapitteletvil vi presentere dei mest sentrale tiltaka som erplanlagde eller starta opp allereie. I tillegg er detmykje kontinuerleg arbeid og småskalatiltak idepartementet og i sektoren som del av utviklingaav den ordinære verksemda.

Enklare og betre brukartenester

I kunnskapssektoren blir det tilbode eit breittutval tenester for ein stor del av befolkninga.Mange av dei underliggande verksemdene tilKunnskapsdepartementet har i dei siste åraarbeidd for å forenkle tenestene og få ei meireffektiv saksbehandling. Utdanning.no er einnasjonal nettstad med informasjon om utdanningog yrke, med oversikt over det norske utdannings-tilbodet. I 2018 blei det gjennomført 7,7 mill. økterpå Utdanning.no. For betre å kunne nytte tenestasom del av kompetansepolitikken i framtida flyttardepartementet forvaltninga av utdanning.no fråUtdanningsdirektoratet til Kompetanse Noreg.For nærare omtale, sjå kap. 256.

I dei siste åra er Feide innført som nasjonal fel-lesløysing for sikker pålogging i grunnopplæ-ringa. Ved slutten av 2018 var Feide tilgjengelegfor 99,9 pst. av elevane ved offentlege skular, medover 123 mill. påloggingar. Feide blir levert avUNINETT, som samarbeider med Utdannings-direktoratet og Unit om forvaltninga av tenesta.Regjeringa vil etablere ei ny løysing for gjennom-føring av eksamenar og prøvar i grunnopplæringa.Tiltaket skal føre til at alle eksamenar og prøvarkan utviklast og gjennomførast innanfor ei ny, fel-les digital løysing. Sjå meir omtale av løysingaunder kap. 226, post 21.

Lånekassen jobbar kontinuerleg med moder-nisering av søknadsbehandling og elektroniskearbeidsflater for å forenkle systema. Talet påsaker som blir behandla av maskinar i Lånekas-sen, held fram med å auke, og ein stor del av Låne-kassens søknader blir no behandla heilmaskinelt.I 2018 utgjorde dette 73 pst. av søknadene omutdanningsstøtte og 88 pst. av søknadene om beta-

lingsutsetjing. Dette reduserer behandlingstidafor stadig fleire av kundane i Lånekassen. Kundarmed heilmaskinelt behandla søknader får oftevedtaket berre nokre timar etter at søknaden ersendt inn.

I regjeringa sin digitaliseringsstrategi foroffentleg sektor er Ny i Noreg vald ut som 1 av 6livshendingar der det skal utviklast samanhen-gande tenester med brukaren i sentrum. Utvik-ling av samanhengande tenester for flyktningar oginnvandrarar skal gi ei meir brukarvennleg, effek-tiv og sikker forvaltning både for brukarane,IMDi, og for andre aktørar i integreringsarbeidet,mellom anna kommunane.

For å forenkle kommunanes arbeid med intro-duksjonsprogram for nykomne innvandrarar vilregjeringa innføre standardiserte element til bruki programmet. Elementa skal gjere det enklare åtilby differensierte program av god kvalitet til del-takarane.

Det offentlege tenestetilbodet skal utviklastslik at brukaren blir sett i sentrum, mellom annaved at brukarar ikkje skal måtte føre opp informa-sjon igjen dersom det offentlege allereie hardenne informasjonen. Tenestekjeder kan utviklastnår ei brukarreise spenner over fleire aktørar.Dette utfordrar tradisjonell tenesteutvikling, ogsamarbeid mellom aktørar er ein føresetnad for ålykkast. Som eit ledd i arbeidet med forenkling ogforbetring har Kunnskapsdepartementet opprettaei faggruppe for tenestekjeder i sektoren, meddeltakarar frå dei ni verksemdene med sentralad-ministrative oppgåver som er underlagde departe-mentet. Faggruppa skal vere eit fagleg forum for ågjennomgå, kvalitetssikre og kome med forslag tiltenestekjeder.

Open tilgang til vitskaplege artiklar og underliggande forskingsdata

I Granavolden-plattforma slår regjeringa fast atforskinga skal gjerast meir tilgjengeleg ved å sti-mulere til meir open forskingsformidling og meiropne data. Open tilgang saman med kunstig intel-ligens gir nye moglegheiter for analyse og erønskeleg for verksemdene i den omstillinga vi står


overfor. Open tilgang er også naudsynt for livs-lang læring. Studentane skal kunne ta med seg deigode vanane med å lese faglitteratur frå studietidaog halde fram med å vere oppdaterte og bruke nykunnskap også i arbeidslivet.

Plan S er eit initiativ som blei lansert i septem-ber 2018 for å gjere all offentleg finansiert fors-king ope tilgjengeleg. Kjernen i Plan S er at fors-kingsfinansiørane som deltek, frå og med 2021skal krevje at alle artiklar som er resultat av denforskinga dei finansierer, er tilgjengelege frå dettidspunktet dei blir publiserte.

Målet med politikken for open tilgang til fors-kingsartiklar er å gå vekk frå å betale abonnementfor å lese forskingsresultat og i staden betale forkoordinering av kvalitetssikring og redaksjoneltarbeid, helst i form av såkalla publiser-og-les-avtalar. Fordelen med slike avtalar er at forska-

rane ikkje vil merke forskjell frå dagens system,fordi dei ikkje treng å tenke på å betale artikkelav-gifter. Som første land i verda har Noreg inngåttein publiser-og-les-avtale med storforlaget Else-vier. Tilsvarande avtalar er inngått med dei storeforlaga Wiley, Taylor & Francis og SpringerNature.

Kunnskapsdepartementet har sett i gang eitarbeid for å utbetre infrastrukturen for tilgjenge-leggjering av data i kunnskapssektoren. Detteinneber data som dannar grunnlaget for statistikk-publisering, analyse og tilgjengeleggjering av datagjennom ulike kanalar. Formålet med tiltaket er atanalysar, kunnskap og statistikk blir meir opne ogtilgjengelege, slik at det blir enklare å få tilgang tilog bruke kunnskapsdata. Moglegheiter forkopling til data og statistikk om andre sektorar erogså eit viktig omsyn.


10 Oppfølging av FNs berekraftsmål 4

FNs generalforsamling vedtok 25. september2015 resolusjonen Transforming our world: The2030 Agenda for Sustainable Development. AlleFNs medlemsland er forplikta til å følge opp dei 17berekraftsmåla i agendaen. I Noreg har Kunn-skapsdepartementet eit koordineringsansvar forberekraftsmål 4:

«Sikre inkluderande, rettferdig og god utdan-ning og fremje moglegheiter for livslang læringfor alle»

Målet har 7 delmål og 3 gjennomføringsmålsom dekker alle utdanningsnivå. Noreg var i 2019kome langt i å nå dei fleste delmåla under bere-kraftsmål 4 samanlikna med andre land innanforog utanfor Organisation for Economic Coopera-tion and Development (OECD). Noreg var ogsånærare å nå utdanningsmålet i 2019 enn i 2017ifølge OECD-rapporten Measuring Distance to theSDG Targets. Likevel er det framleis utfordringar– også i Noreg.

Boks 10.1 FNs berekraftsmål 4: Sikre inkluderande, rettferdig og god utdanning og fremje moglegheiter for livslang læring for alle

Delmål under berekraftsmål 4:4.1 Innan 2030 sikre at alle jenter og gutar fullfø-

rer gratis og likeverdig grunnskule og vida-regåande opplæring av høg kvalitet som kangi dei relevant og reelt læringsutbyte

4.2 Innan 2030 sikre alle jenter og gutar tilgangtil god og tidleg omsorg og førskule, slik atdei er førebudde på å begynne i grunnsku-len

4.3 Innan 2030 sikre kvinner og menn lik til-gang til god teknisk og yrkesfagleg opplæ-ring og høgare utdanning, medrekna univer-sitetsutdanning, til ein overkomeleg pris

4.4 Innan 2030 oppnå ein stor auke i talet påunge og vaksne med kompetanse, mellomanna i tekniske fag og yrkesfag, som er rele-vant for sysselsetjing, anstendig arbeid ogentreprenørskap

4.5 Innan 2030 avskaffe kjønnsforskjellar iutdanning og opplæring og sikre lik tilgangtil alle nivå innanfor utdanning og yrkesfag-leg opplæring for sårbare personar, deri-blant personar med nedsett funksjonsevne,urfolk og barn i utsette situasjonar

4.6 Innan 2030 sikre at all ungdom og ein stordel vaksne, både kvinner og menn, lærer ålese, skrive og rekne

4.7 Innan 2030 sikre at alle elevar og studentartileignar seg den kompetansen som er nød-

vendig for å fremje berekraftig utvikling,mellom anna gjennom utdanning for bere-kraftig utvikling og livsstil, menneskerettar,likestilling, fremje fred og ikkjevald, globaltborgarskap og verdsetjing av kultureltmangfald og kulturen sitt bidrag til berekraf-tig utvikling

4 a. Etablere og oppgradere utdanningstilbodsom varetek omsynet til barn, personar mednedsett funksjonsevne og kjønnsforskjellar,og sikrar trygge, ikkjevaldelege, inklude-rande og effektive læringsomgivnader foralle

4 b. Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke, påverdsbasis, i talet på stipend som er tilgjen-gelege for studentar frå utviklingsland, sær-leg dei minst utvikla landa, småutviklingsøystatar og afrikanske land, for ågi dei tilgang til høgare utdanning, mellomanna yrkesfagleg opplæring og program forinformasjons- og kommunikasjonsteknologi,teknikk, ingeniørfag og vitskap, i utviklaland og i andre utviklingsland

4 c. Innan 2030 oppnå ein vesentleg auke i taletpå kvalifiserte lærarar, mellom anna gjen-nom internasjonalt samarbeid om lærarut-danning i utviklingsland, særleg i dei minstutvikla landa og i små utviklingsøystatar


Regjeringa vil i den nasjonale oppfølginga sær-leg legge vekt på tidleg innsats i barnehage oggrunnopplæring og å betre gjennomføringa i vida-regåande opplæring. I 2018 hadde 3 av 4 elevarfullført vidaregåande opplæring etter 5 år. Ung-dom som ikkje er i arbeid eller går på skule, vil fåsærskild merksemd. Det er også ei utfordring atfor få fullfører høgare utdanning.

Kunnskapsdepartementet vil samarbeide medUtanriksdepartementet om Noregs oppfølging avberekraftsmål 4 i internasjonale organisasjonar.Som ein del av oppfølginga deltok Kunnskapsde-partementet i delegasjonen frå Noreg til FN-møtetHigh Level Political Forum on SustainableDevelopment (HLPF) i juli 2019. På HLPF presen-terte Noreg nasjonale og internasjonale utfordrin-gar og framgang, samt forslag til korleis ein kanauke framgangen for å nå utdanningsmålet innan2030. Statsråd Iselin Nybø bidrog òg til å fremmaeit globalt kvalifikasjonspass, open tilgang til for-sking globalt, og Noregs kandidatur til Tryggings-rådet i FN.

Nedanfor følger ein kort gjennomgang av sta-tus og viktige tiltak i nasjonal oppfølging av deiulike delmåla og gjennomføringsmåla under bere-kraftsmål 4.

Delmål 4.1

Omtrent 100 pst. av alle barn i Noreg fullfører 10-årig obligatorisk grunnskule, og 98 pst. gjekkdirekte til vidaregåande opplæring i 2018. Norskeelevar på 4. og 5. trinn viser ein klar framgang ilesing, og ligg langt over det internasjonale gjen-nomsnittet, viser Progress in International Rea-ding Literacy Study (PIRLS 2016). Jentene harframleis betre leseferdigheiter enn gutane, medanminoritetsspråklege elevar les betre enn i 2011.Hovudtendensen er likevel at fleirspråklege elevarskårar gjennomsnittleg lågare enn einspråklegeelevar. Kjønnsskilnadene ser òg ut til å auke.Trends in International Mathematics and ScienceStudy (TIMSS 2015) viser at norske elevar på 5.trinn presterer svært bra i matematikk. Dei skårarsignifikant høgare enn elevar i same alder i deiandre nordiske landa og plasserer seg blant deibeste i Europa. På 9. trinn kan norske elevar sineprestasjonar i matematikk karakteriserast sommiddels gode i eit europeisk perspektiv. I naturfagpresterer norske elevar godt på 5. trinn og mid-dels godt på 9. trinn sett i eit europeisk perspektiv.I Programme for International Student Assess-ment (PISA)-undersøkinga frå 2015 skåra norske15-åringar for første gong over OECD-gjennom-snittet i både lesing, matematikk og naturfag. Sær-

leg viser norske elevar svært god framgang oggode resultat i lesing, og dei har òg ei positivutvikling i matematikk. I naturfag har resultatavore stabile sidan 2009. 84,7 pst. av jentene og81,2 pst. av gutane oppnådde minst eit minimum-snivå i matematikk. For lesing var dei tilsvarandetala 90,8 pst. for jenter og 79,5 pst. for gutar. Sjåomtale under programkategori 07.20 Grunnopp-læringa for nærare omtale av grunnskulepoeng ognasjonale prøvar. Resultata frå PISA 2018 blirpubliserte i desember 2019. Resultata frå TIMSS2019 blir publiserte i 2020.

Delmål 4.2

I 2018 gjekk 91,8 pst. av 1- til 5-åringane i barne-hage, opp frå 91,3 pst. i 2017. I 2018 gjekk 97,6 pst.av 5-åringane i barnehage før skulestart, same delsom i 2017.

Ei nasjonal moderasjonsordning sikrar atingen familiar skal betale meir enn 6 pst. av inn-tekta si for ein barnehageplass, avgrensa av einnasjonalt fastsett maksimalpris for foreldrebeta-ling. I tillegg får barn i alderen 2–5 år frå låginn-tektsfamiliar 20 timar gratis barnehagetilbod perveke, og inntektsgrensa var frå 1. august 2019auka til 548 500 kroner.

Sjå programkategori 07.30 Barnehagar fornærare omtale.

Delmål 4.3

60 pst. av både menn og kvinner i aldersgruppa25–64 år deltok i 2017 i formell utdanning ellerikkje-formell opplæring i dei siste 12 månadene.Det er høvesvis 1 og 2 prosentpoeng lågare enn i2012 for menn og kvinner. 35,3 pst. av 19–24-årin-gane var i høgare utdanning i 2018, omtrent som i2017. Delen kvinner i same aldersgruppe som varstudentar i 2018, var 42,8 pst., og delen menn var28,4 pst. i 2018. Kvinner utgjorde 59,1 pst. av allestudentane i høgare utdanning i 2018. Delenmenn har hatt ein svak auke i dei siste 10 åra.Over 40 pst. av fagskulestudentane følger utdan-ningstilbod innanfor tekniske fag. Det er ein litendel kvinner innanfor dei tekniske faga, 7,4 pst. i2018.

Gratisprinsippet i høgare utdanning og låne-og stipendordninga gjennom Lånekassen bidregtil å gi lik tilgang til høgare utdanning for bådekvinner og menn, jf. omtale under programkate-gori 07.60 Høgare utdanning og forsking, pro-gramkategori 07.40 Høgare yrkesfagleg utdan-ning og programkategori 07.80 Utdanningsstøtte.Innanfor høgare yrkesfagleg utdanning er utdan-


ninga til over 70 pst. av studentane delvis eller full-stendig finansiert med offentlege midlar. Seks avti fagskulestudentar følger deltidsutdanningar,noko som gjer det enklare å stå i jobb underutdanninga.

Betre gjennomføring i høgare utdanning harvore eit mål i lang tid. Ein stadig større del avbachelor- og masterstudentane har fullført på nor-mert tid enn tidlegare. For dei som begynte på eitbachelorstudium i 2015, var det 47,8 pst. som full-førte på 3 år, noko som er opp frå 47,1 pst. for deisom begynte i 2014. Same tal for den delen av eitopptakskull som fullførte mastergraden på 2 år,var 53,6 pst. av dei som starta i 2016, samanliknamed 52,6 pst. av dei som starta året før. Sjå nærareomtale under programkategori 07.60 Høgareutdanning og forsking.

Delmål 4.4

For å oppnå ein stor auke i talet på unge og vaksnei Noreg med kompetanse som er relevant for sys-selsetjing, må fleire gjennomfører utdanninga. Eiav hovudutfordringane er å styrke gjennomfø-ringa i vidaregåande opplæring. I 2018 hadde75,3 pst. av elevane som starta i 2013, fullført vida-regåande opplæring etter 5 år. Dette var ein litenauke på 0,3 prosentpoeng frå førre kull og rundt 6prosentpoeng fleire enn for dei som starta i 2007. I2018 var det ein kjønnsskilnad på over 10 prosent-poeng, med ein gjennomføringsgrad innan 5 år på80,6 pst. for kvinner og 70,5 pst. for menn. Regje-ringas politiske plattform frå januar 2019 har someit mål at innan 2030 skal 9 av 10 elevar som tek tilpå vidaregåande opplæring, fullføre og bestå.

Regjeringa har teke fleire initiativ for å løysefråfallsproblematikken. Frå hausten 2019 blei detmogleg å gå rett frå det 1. året på studieføre-buande program til det 2. året på yrkesfaglegeutdanningsprogram. Regjeringa styrker tidleg inn-sats i skulen med fleire lærarar, rett til intensivopplæring for dei som heng etter, og tryggareovergang frå barnehage til skule. Regjeringa inn-fører ny tilbodsstruktur i fag- og yrkesopplæringafrå og med skuleåret 2020–21. Fleire elevar skal fåspesialisering frå dei startar i vidaregåande opplæ-ring. Læreplanane blir endra slik at dei blir meirrelevante og gir betre moglegheit for fordjuping.Frå skuleåret 2016–17 blei det innført ei fråværs-grense i vidaregåande skule. Målet var å motivereelevane til jamn innsats og hindre skulk. Dagsfrå-været gjekk ned med rundt 40 pst. etter innfø-ringa av fråværsgrensa og har halde seg stabilt.Timefråværet gjekk også ned, og er i 2018–19framleis lågare enn før fråværsgrensa blei innført

tross ein liten auke frå førre skuleår. Delen somsluttar undervegs i skuleåret er stabil. I 2015–16,siste året før innføringa av fråværsgrensa, vardelen elevar som slutta, 4 pst. I 2017–18 var delenelevar som slutta, 3,8 pst. Regjeringa greier ut omfylkeskommunane kan få eit utvida og meir heil-skapleg ansvar for å følge opp alle unge i alderen16 til 24 år, òg for dei som sluttar på skulen ellersom ikkje får læreplass. Ein del av elevane sombegynner i vidaregåande opplæring har av ulikegrunnar eit svakt utgangspunkt frå grunnskulen.Det kan mellom anna vere aktuelt at fylkeskom-munane tilbyr desse forsterka opplæring gjennomforkurs og eigne opplegg. Formålet er å gi alle ele-vane, òg dei med svak kompetanse frå grunnsku-len, ei meir reell moglegheit til å fullføre vidaregå-ande opplæring.

Sjå nærare omtale under programkategori07.20 Grunnopplæringa. For gjennomføring ihøgare utdanning, sjå delmål 4.3 eller programka-tegori 07.60 Høgare utdanning og forsking.

Delmål 4.5

I februar 2019 presenterte eit ekspertutval NOU2019: 3 Nye sjanser – bedre læring. Kjønnsforskjelleri skoleprestasjoner og utdanningsløp. Etter einkunnskapsgjennomgang slo utvalet fast at det ertydelege kjønnsforskjellar, som i hovudsak gjer atgutar kjem dårlegare ut på alle nivå i utdannings-systemet. Kjønnsforskjellane i opplæringsløpetkan få konsekvensar for vidare utdanning, arbeid,helse og familiesituasjon seinare i livet. Ekspertut-valet foreslo 64 tiltak mot uheldige kjønnsforskjel-lar som går på kunnskapssystemet for barnehageog grunnopplæring, tidleg og tilpassa innsats,grunnskulens innhald og organisering, og over-gangar i utdanningsløpet. I 2019 har rapportenvore på høyring, og Kunnskapsdepartementet vilmellom anna følge han opp i ei varsla melding tilStortinget om tidleg innsats hausten 2019. Sjånærare omtale under programkategori 07.20Grunnopplæringa og kap. 8 Likestilling og arbeidmot diskriminering.

Delmål 4.6

Den førre Programme for the InternationalAssessment of Adult Competencies (PIAAC 2011–12) viser at befolkninga i Noreg mellom 25 og 64år hadde god kompetanse samanlikna med i andreland. Dei eldste (55–64 år) og yngste (16–24 år)deltakarane i PIAAC hadde lågare ferdigheiter ilesing og talforståing enn gjennomsnittet avbefolkninga. Dei yngste hadde dessutan lågare


ferdigheiter enn det internasjonale gjennomsnit-tet for same aldersgruppe. Regjeringa gjennomfø-rer kompetansereforma Lære heile livet for atingen skal gå ut på dato i arbeidslivet, og for atfleire skal kunne stå lenger i arbeid. Sjå omtale avtiltaka i kompetansereforma under programkate-gori 07.50 Kompetansepolitikk og livslang.

Delmål 4.7

I Meld. St. 28 (2015–2016) Fag – Fordypning –Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet varslaregjeringa ei fagfornying for grunnopplæringa.Nye læreplanar skal ta til å gjelde frå hausten2020. Gjennom fagfornyinga skal også tre tverrgå-ande tema inkluderast i læreplanane i dei fagasom er relevante: berekraftig utvikling, folkehelseog livsmeistring og demokrati og medborgarskap.Forslag til nye læreplanar har vore ute på høyringvåren 2019, og nye læreplanar blir fastsette avKunnskapsdepartementet hausten 2019 for så å tatil å gjelde hausten 2020.

Den naturlege skulesekken er eit nasjonalt tiltaksom skal bidra til at barn og unge gjennom opplæ-ringa får kunnskap om og blir medvitne om bere-kraftig utvikling og miljøutfordringar i verda. Sku-lar som deltek i Den naturlege skulesekken, får mid-lar, rettleiing og kompetanseheving for lærarar forå utvikle og gjennomføre undervisning for bere-kraftig utvikling.

Gjennomføringsmål 4 a

Prinsippet om nulltoleranse for mobbing er ned-felt i opplæringslova. Frå hausten 2018 fekk allefylka i landet eigne mobbeombod. Regjeringa setogså i gang ei følgeevaluering for korleis ombods-ordninga bør vere i dei nye fylka frå 2020.

Opplærings- og utdanningssektoren vil bliunderlagd krava om universell utforming av IKT iny likestillings- og diskrimineringslov. Det betyrmellom anna at skulane sine nettsider, digitalelæringsplattformer og digitale læremiddel måvere universelt utforma innan 2021. For alle nyenettløysingar gjeld plikta allereie frå 2019.

Gjennomføringsmål 4 b

Direktoratet for internasjonalisering og kvalitets-utvikling i høgare utdanning (Diku) har ansvaretfor å administrere Partnarskapsprogram for glo-balt akademisk samarbeid (NORPART). Det over-ordna målet med programmet er å styrke kvalite-ten i høgare utdanning i Noreg og dei 39 landa iAfrika, Asia og Latin-Amerika som er ein del av

ordninga, gjennom utdanningssamarbeid og gjen-sidig studentmobilitet. I Dikus evaluering av avvi-klinga av Kvoteordninga frå 2018 fortel dei at deter ulike oppfatningar av omlegginga på norskeuniversitet og høgskular. Dei fann òg at NOR-PART har betydd ei dreiing frå støtte til enkeltstu-dentar basert på institusjonsavtalar, til fokus påinstitusjonelt samarbeid i partnarskapsprogram.Programmet er finansiert av Kunnskapsdeparte-mentet og Utanriksdepartementet. Sjå program-kategori 07.60 Høgare utdanning og forsking fornærare omtale.

Gjennomføringsmål 4 c

Tal frå Grunnskolens Informasjonssystem (GSI)viser at 5,7 pst. av lærarane i grunnskulen ikkjeoppfyller tilsetjingskrava i lovverket. RapportenLærere uten pedagogisk utdanning i grunnskolen2018/2019 frå Statistisk sentralbyrå (SSB) tyderpå at også mange av dei som manglar ei fullførtpedagogisk utdanning, har høg utdanning. Medpedagogisk utdanning meiner SSB her utdanningsom gir kompetanse for tilsetjing og undervis-ning, og ikkje anna pedagogisk utdanning. Rap-porten finn at 86 pst. av dei som ikkje har slikpedagogisk utdanning, har ei universitets- ellerhøgskuleutdanning. Statistikk frå SSB (2018-tal)viser at det i vidaregåande skule er rundt 24 pst.som ikkje har ei lærarutdanning, medan 11 pst.har anna pedagogisk utdanning. 5 pst. av alle læra-rane har ikkje fullført studium på universitets- oghøgskulenivå. Merk at tala for grunnskulen ogvidaregåande skule bygger på ulike kjelder, ogderfor ikkje bør samanstillast.

Regjeringa har sett inn ei rekke tiltak for ågjere både lærarutdanningane og læraryrket meirattraktive. Strategien Lærerutdanning 2025 –nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærer-utdanningene kom i 2017, same år som regjeringaløfta grunnskulelærarutdanningane til master-nivå. Frå 2019 gjeld kravet om mastergrad for opp-tak til praktisk-pedagogisk utdanning. Ved åstramme inn karakterkrava for opptak til lærarut-danningane ønsker regjeringa å rekruttere faglegsterkare studentar, med betre gjennomførings-evne. Det er sett av midlar til samarbeid om prak-sis av høg kvalitet og til kompetanseheving og for-sking på lærarutdanning. Det blir satsa tungt påvidareutdanning, rettleiingsordningar og karriere-vegar for lærarar. Regjeringa har òg gitt pengar tilinternasjonalisering i grunnskulelærarutdannin-gane. Diku forvaltar desse midlane gjennomNOTED-programmet, som gir støtte til utdan-ningssamarbeid og studentutveksling mellom lær-


arutdanningsinstitusjonar i Noreg og i utlandet.Sjå programkategori 07.20 Grunnopplæringa og

programkategori 07.60 Høgare utdanning og for-sking for nærare omtale.


11 Mål for integrering

Kunnskapsdepartementet har eit overordnaansvar for å samordne integreringspolitikken tilregjeringa. Alle departementa har eit sjølvstendigansvar for å gi innvandrarar like høve, rettar ogplikter på sitt område, og til å bidra til at måla iintegreringspolitikken blir nådde.

Eit godt kunnskapsgrunnlag og tilgang til rele-vant informasjon om innvandrarar er ein føreset-nad for at Kunnskapsdepartementet skal kunnevareta samordningsansvaret for integreringspoli-tikken på ein god måte, men òg for at fagdeparte-menta skal kunne vareta ansvaret sitt.

Mål for integrering er eit viktig verktøy for åsyne utvikling over tid på viktige område for inn-vandrarar i Noreg. Ordninga blei introdusert istatsbudsjettet for 2006. Det blir rapportert årleg istatsbudsjettet. Departementa skal nytte informa-sjonen i ordninga i sitt ordinære arbeid på eigneansvarsområde. Indikatorane i ordninga er deltinn i fire temaområde: arbeid og sysselsetjing,utdanning og kvalifisering, levekår, og frivilligverksemd og deltaking. Hovudmålet for integre-ringspolitikken er at fleire er i arbeid og deltek isamfunnslivet. Dette er òg målet med ordninga.

Rapporteringa på Mål for integrering gir eitbilete av utviklinga på integreringsfeltet. Biletet erikkje fullstendig, og det kan vere fleire årsaker tilat situasjonen endrar seg i positiv eller negativ ret-ning. Innvandrarar er ei mangearta gruppe. Det erfolk som kjem frå EØS-land for å ta seg arbeid,andre kjem grunna krig og forfølging i heimlan-det, og nokre kjem for å leve saman med familiesom bur i Noreg. Dei er gamle og unge, nokre harbudd i Noreg i kort tid, andre i mange år. Dette ersentrale faktorar som forklarer endringar.

Rapportering på indikatorar for integrering vili framtida skje i ei anna form, og dette er derforsiste året rapporten Mål for integrering blir lagdfram på denne måten.

Arbeid og sysselsetjing

Høg sysselsetjing og låg arbeidsløyse er sentralemål for den økonomiske politikken til regjeringaog er avgjerande for å sikre eit berekraftig vel-

ferdssamfunn. Regjeringa fører ein aktiv arbeids-og velferdspolitikk for at flest mogleg skal kunnedelta i arbeidslivet. Det er viktig med ein arbeids-marknad som tilpassar seg endringar i etterspur-naden etter arbeidskraft. For å bidra til lågarbeidsløyse, høg yrkesdeltaking og god mobilitetblir dei arbeidsmarknadspolitiske verkemidla til-passa situasjonen på arbeidsmarknaden.

Utviklinga på arbeidsmarknaden er god.Norsk økonomi har vore i ein oppgangskonjunk-tur sidan slutten av 2016. Bedriftene etterspørarbeidskraft, og fleire strøymer til arbeidsmarkna-den. Sysselsetjinga held fram med å auke slik hono har gjort sidan slutten av 2016, etter fleire årmed fall. Auken i sysselsetjinga har ført til færrearbeidslause. Den registrerte arbeidsløysa er nopå det lågaste nivået på nesten ti år.

Arbeidsinnvandringa auka sterkt etter EØS-utvidingane på 2000-talet og fall markert etter2012, parallelt med at etterspurnaden etterarbeidskraft i Noreg vaks saktare og situasjonenbetra seg i mange av avsendarlanda. Sjølv ometterspurnaden etter arbeidskraft har teke segklart opp i Noreg etter 2016, kan vi ikkje sjå atdette har ført til auka innvandring.

Lågare vekst i innvandrarbefolkninga kangjere det lettare for innvandrarar å få innpass påden norske arbeidsmarknaden. Mangel på kompe-tanse og arbeidsrøynsle ut frå behova på arbeids-marknaden vil likevel kunne trekke i motsett ret-ning. Arbeidsinnvandringa har vist seg å svingemed konjunkturane og gir ein stabiliserandeeffekt på arbeidsmarknaden.

Nokre grupper opplever særlege utfordringarmed å få innpass i arbeidslivet og har behov forassistanse som styrker sjansane deira for å kome ijobb. Blant innvandrarar frå land utanfor EØS-området er det arbeidssøkarar som stiller svakarepå arbeidsmarknaden, til dømes grunna mang-lande formell kvalifisering. Den aktive arbeids-marknadspolitikken skal stimulere til god tilgangpå arbeidskraft, motverke avgang frå arbeidslivettil varige trygdeytingar og redusere og førebyggearbeidsløyse.


Sysselsetjing1

Sysselsetjinga i Noreg er høg samanlikna med idei fleste OECD-land. Det er særleg høg deltakingblant kvinner og seniorar, medan sysselsetjingafor menn i alderen 25–54 år er lågare enn gjen-nomsnittet for OECD. Innvandrarar og særleginnvandrarkvinner deltek i mindre grad påarbeidsmarknaden enn befolkninga elles, men deter viktig å merke seg at innvandrarkvinner iNoreg er sysselsette i høgare grad enn innvan-drarkvinner i andre land. Samtidig er Noreg eit av

dei landa som har størst gap mellom sysselsetteinnvandrarar og sysselsette i befolkninga elles.

Innvandring påverkar den samla sysselsetjingagjennom kor stor del innvandrarar utgjer avbefolkninga, og i kva grad dei er i arbeid. Innvan-drarar utgjorde 19 pst. av befolkninga mellom 20og 64 år i 2017 og 16 pst. av dei sysselsette i samealder. Innvandrarar deltek i mindre grad påarbeidsmarknaden enn befolkninga elles. For-skjellen har likevel blitt mindre. I befolkninga i altvar 67 pst. i aldersgruppa 15–74 år i 4. kvartal i2018 sysselsette, og for befolkninga utan innvan-drarar låg sysselsetjinga på 67,9 pst. (Statistisksentralbyrå (SSB)). For innvandrarar var 62,7 pst.sysselsette – altså 5,2 prosentpoeng lågare enn forbefolkninga utan innvandrarar. Med justering forat innvandrarbefolkninga er yngre enn majoritets-befolkninga, blir den reelle skilnaden i arbeidsdel-takinga endå større.

Figur 11.1 Sysselsetjing for innvandrarar, befolkninga utan innvandrarar og befolkninga i alt. Prosentpoeng. 4. kvartal 2018

Kjelde: SSB

Gapet mellom dei to gruppene blir mindre forkvart år som går. Differansen var til dømes 8 pro-sentpoeng i 2009, 5,5 prosentpoeng i 2013 og 4,3prosentpoeng i 2018. Samanlikna med majoritets-befolkninga har sysselsetjinga blant busette inn-vandrarar svinga noko meir over konjunkturane.Etter 2015 har sysselsetjinga blant innvandrararauka meir enn i majoritetsbefolkninga.

Sysselsetjingsraten er sterkt påverka av deiaktuelle gruppene si samansetjing med omsyn tillandbakgrunn, butid, kjønn og alder. Ifølge Frisch-senteret tek det kortare tid å kome i arbeid dessbetre konjunktursituasjonen er i Noreg.2 Det

1 Frå og med 4. kvartal 2017 har SSB gått over til å sjå påalderspopulasjonane 20–-66 år i arbeidsmarknadsstatistik-ken, i staden for 15–-74 år, som blei nytta tidlegare. Dennerapporteringa vil framleis sjå på populasjonen 15–-74 år forå kunne samanlikne med tidlegare år.

50

55

60

65

70

75

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Heile befolkninga (15-74 år) Befolkninga utan innvandrarar (15-17 år) Innvandrarar (15-74 år)

2 Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2016): Flyktninger pådet norske arbeidsmarkedet. Søkelys på arbeidslivet. Nr. 3,2016, Årgang 33.


betyr at sjansane for å få jobb for innvandrarar ervesentleg meir konjunkturfølsame enn for norsk-fødde.

Det er stor variasjon i føresetnadene til innvan-drarane for å kome inn på den norske arbeids-marknaden. Mange har problem med å kome innpå arbeidsmarknaden på grunn av svake kvalifika-sjonar og manglande utdanning. Verdien av kom-petanse og formelle ferdigheiter blir stadig vikti-gare på arbeidsmarknaden. Noreg har einarbeidsmarknad med høge kompetansekrav.Arbeidsmarknaden vil i større grad enn tidlegarestille krav til omstilling. Erfaringar viser at deimed høg utdanning omstiller seg lettare enn deisom berre har grunnskuleutdanning.3 Sysselse-tjinga er lågare og arbeidsløysa høgare for deisom ikkje har fullført vidaregåande utdanning.Medan arbeidsinnvandrarar oftare enn befolk-ninga utan innvandrarar har høgare utdanningutover fire år, skil personar med flyktningbak-grunn og familieinnvandrarar seg ut ved at dei istørre grad berre har grunnskuleutdanning.4 Omlag 70 pst. av flyktningane som kom til Noreg i

2015 og 2016, hadde inga utdanning eller berregrunnskule som fullført utdanning.5 Det lågeutdanningsnivået gjer det særleg utfordrande fordenne gruppa å få innpass på den norske arbeids-marknaden.

Landbakgrunn

Innvandrarar frå land i Europa og Nord-Amerikasom i stor grad har kome som arbeidsinnvandra-rar, har høgare sysselsetjingsgrad enn innvandra-rar frå land i Afrika og Asia. Innvandrarar frå Vest-Europa, Nord-Amerika med fleire og EU-land iSentral- og Aust-Europa blir dominerte av arbeids-innvandrarar og familiegjenforeinte til arbeidsinn-vandrarar. I innvandrargruppene frå Asia ogAfrika er det flest flyktningar, og ein del av dei harrelativt kort butid i Noreg. Sysselsetjinga er sær-leg låg blant kvinner i denne gruppa. Eit nytttrekk vi har sett etter 2017, er at sysselsetjinga harauka mykje blant personar frå Afrika og Asia, ogmeir enn blant innvandrarar frå andre europeiskeland.

Figur 11.2 Sysselsetjing etter landbakgrunn. Prosentpoeng. 4. kvartal. 2008–18

Kjelde: SSB

Butid

Med lengre butid aukar sysselsetjingsnivået i deifleste innvandrargrupper. Etter nokre år medbutid når dei fleste inntekter over låginntekts-

grensa. Forskjellane mellom gruppene blir likevelikkje utjamna. For afrikanske innvandrarar medbutid på over ti år er sysselsetjinga framleis låg.

Sysselsetjinga er låg blant flyktningar i dei før-ste åra etter at dei kom til Noreg, men ho aukar i

3 Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017.4 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel-

setting.5 Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integrerings-

strategi 2019–2022. Kunnskapsdepartementet.

40

45

50

55

60

65

70

75

80

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Norden Vest-Europa utanom Norden og TyrkiaEU-land i Aust-Europa Aust-Europa utanfor EUNord-Amerika og Oseania AsiaAfrika Sør- og Mellom-Amerika


dei første fem til sju åra. Etter det begynner sys-selsetjinga å falle, og fleire mottek trygd.6

Butid påverkar òg stillingsprosenten for inn-vandrarar frå Afrika og Asia. Innvandrarar frådesse landa er overrepresenterte i dei yrka derdeltidsarbeid er svært utbreidd. Litt over 63 pst.

av lønnstakarane blant alle innvandrarar jobbaheiltid i 4. kvartal 2018, mot 71,8 pst. blant lønns-takarar eksklusive innvandrarar. Men det er storforskjell innvandrargruppene imellom. Innvandra-rar frå EØS-landa hadde ein heiltidsdel på69,7 pst., medan gruppa frå Asia og Afrika varnede i 56,2 pst. Med ei butid i Noreg på meir enn15 år har 65,8 pst. av innvandrarar frå Asia ogAfrika heiltidsstillingar.

Figur 11.3 Sysselsetjing etter butid. Prosentpoeng. 4. kvartal 2008–18

Kjelde: SSB

Kjønn

Sysselsetjingsgapet mellom innvandrarkvinner oginnvandrarmenn er større enn for kvinner ogmenn i befolkninga elles. Dette gapet held framogså med butid. For innvandrarar (i alderen 15–74 år) i alt hadde menn ein sysselsetjingsdel på66,2 pst. og kvinner 58,8 pst. Dette utgjer eit gappå 7,4 prosentpoeng. Tilsvarande differanse ibefolkninga elles var på 4,8 prosentpoeng, der sys-selsetjingsdelen for menn var 69,3 pst. og for kvin-ner 64,4 pst.

Delen sysselsette flyktningkvinner er klartmindre enn for menn i den første perioden iNoreg, men stig etter det jamt utover frå år til år.Det betyr at kjønnsforskjellane blir utjamna mar-kert over tid. Til dømes endar kvinner frå Somaliamed over 20 års butid opp med noko høgare sys-selsetjingsprosent enn somaliske menn.7

Flyktningkvinner har høgare sysselsetjing iNoreg enn i andre EU-land, men ligg om lag 4 pro-sentpoeng under Sverige. Sjølv om nivået i deinordiske landa er høgt, er det klart lågare enn forbefolkninga elles.8 Høge kompetansekrav påarbeidsmarknaden, låg eller ikkje relevant utdan-ning, lite arbeidsrøynsle frå heimlandet, mang-lande språkkunnskaper og lang veg til fagutdan-ning er viktige årsaker til at innvandrarkvinnermed flyktningbakgrunn slit med å få innpass påarbeidsmarknaden.

6 Bratsberg, B., Raaum, O. og Røed, K. (2017): Immigrantlabour market integration across admission classes. NordicEconomy Policy Review – Labour Market Integration in theNordic Countries 2017.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Busett under 4 år Busett 4-6 år Busett 7 år og meir

7 Næsheim, Helge Nome (2016): Arbeid – mål og arena forintegrering. Samfunnsspeilet 4/2016.

8 Oxford Research (2018): Nylända kvinnors etablering. Enkomparativ studie av nylända kvinnors etablering på arbets-marknaden i Norden och de etableringspolitiska insatserna.TemaNord 2018: 520, Nordiska Ministerrådet.


Figur 11.4 Sysselsetjing etter kjønn. Prosentpoeng. 4. kvartal 2008–18.

Kjelde: SSB

Alder

Sysselsetjinga varierer mykje med alder. Når einsamanliknar andelen sysselsette innvandrarar ogbefolkninga elles, bør ein ta omsyn til at innvan-drarar i gjennomsnitt er yngre, og at det har komefleire menn enn kvinner. Begge desse forholdatilseier isolert sett at fleire skal vere sysselsette.9

For den yngste aldersgruppa (15–19 år) er detein differanse på 12,9 prosentpoeng i sysselsetjingnår ein samanliknar innvandrarar med heilebefolkninga. Denne differansen er på 12,5 pro-sentpoeng for aldersgruppa 20–24 år. Det harvore ein underliggande nedgang i andelen syssel-sette unge generelt over lang tid. Det har saman-heng med at fleire tek lengre utdanning.

Det har òg vore ein underliggande nedgang idelen sysselsette menn i aldersgruppa 25–54 år

sidan slutten av 1970-talet gjennom fleire konjunk-tursyklusar. Utviklinga i tala etter 2000 kan tydepå at ein slik negativ, men noko svakare trend harhalde fram med å gjere seg gjeldande etter år2000.10 I aldersgruppene 25–39, 40–54 og 55–66år skjer det ein reduksjon i differansen i sysselse-tjing mellom innvandrarar og heile befolkninga tilrespektive 11,1, 11,4 og 11,8 prosentpoeng.

Gjennomsnittsalderen blant innvandrarar fråEU-land i Aust-Europa er lågare enn i majoritets-befolkninga. Det trekker sysselsetjingsraten oppfor innvandrargruppa. Den relativt store delenalderspensjonistar i majoritetsbefolkninga bidregtil å trekke ned sysselsetjingsnivået. I den eldstealdersgruppa (66–74 år) er differansen mellominnvandrarar og resten av befolkninga på 3,2 pro-sentpoeng.

50

55

60

65

70

75

80

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Heile befolkninga, menn Heile befolkninga, kvinner

Innvandrarar, menn Innvandrarar, kvinner

9 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel-setting.

10 NOU 2019: 7 Arbeid og inntektssikring. Tiltak for økt syssel-setting.


Figur 11.5 Sysselsetjing fordelt på alder for heile befolkninga og innvandrarar. Prosentpoeng. 4. kvartal 2018

Kjelde: SSB

Norskfødde med innvandrarforeldre

Norskfødde med innvandrarforeldre utgjordenesten 180 000 personar ved inngangen til 2019.Mange norskfødde med innvandrarforeldre errelativt unge, og vil derfor vere utanfor arbeids-styrken. Berre 14 pst. er 25 år eller eldre, medan70 pst. er under 16 år. Nokre er i vidaregåandeopplæring eller høgare utdanning.

Totalt er 70,5 pst. av alle norskfødde med inn-vandrarforeldre mellom 20 og 66 år sysselsette.SSB finn at ulik landbakgrunn gir til dels storeskilnader i tilknyting til arbeidsmarknaden ialdersgruppa 25–39 år.11 Landbakgrunn harmykje å seie for utdanningsnivået, som er ei gene-relt viktig forklaring på ulik tilpassing til arbeids-marknaden. Yrkestilknytinga aukar med meirutdanning. Norskfødde mellom 25 og 39 år medinnvandrarforeldre frå India og Vietnam har eisterk yrkestilknyting, og ligg litt over den jam-gamle befolkninga utan innvandrarbakgrunn.12

Dette gjeld for begge kjønn.Blant norskfødde med innvandrarforeldre 19–

24 år er 40,6 pst. i høgare utdanning. Dette er 5,5prosentpoeng høgare enn for resten av befolk-ninga. Det at så mange norskfødde med innvan-drarforeldre er i gang med ei høgare utdanning,

er positivt i eit integreringsperspektiv, då formellkompetanse er viktig for å kome inn på arbeids-marknaden.13 Blant norskfødde kvinner med inn-vandrarforeldre er utdanningsnivået gjennomgå-ande høgare enn blant norskfødde menn med for-eldre som har innvandra. Når ein ser på inntekt,har mange norskfødde barn av innvandrarfor-eldre klart gjort det betre enn foreldra sine då deivar på same alder. Mange norskfødde har langtmeir utdanning enn foreldregenerasjonen, ogdette har bidrege til ei sterkare tilknyting tilarbeidsmarknaden og høgare yrkesinntekter enntilfellet var for innvandrarforeldra deira då dei varpå same alder (25–39 år).

Arbeidsløyse14

Arbeidsløysa har gått gradvis ned sidan hausten2016. Den registrerte arbeidsløysa har falle til detlågaste nivået sidan 2008, og er klart lågare enn20-årsgjennomsnittet. Arbeidsløysa blant innvan-drarar har hatt same utviklinga som arbeidsløysaelles, men sjølve nivået er høgare. Den registrerte

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

15–19 20–24 25–39 40–54 55–66 67–74

Heile befolkninga Innvandrarar

11 Kirkeberg, Mads Ivar mfl. (2019).): Norskfødte med innvan-drerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdan-ning og inntekt. Rapporter 2019/21. SSB.

12 Yrkestilknyting målt etter yrkesinntekt høgare enn to gon-gar folketrygda sin grunnsum. SSB.

13 Kirkeberg, Mads Ivar mfl. (2019).): Norskfødte med innvan-drerforeldre – hvordan går det med dem? Demografi, utdan-ning og inntekt. Rapporter 2019/21. SSB.

14 I 2018 gjennomførte NAV fleire endringar som har ført tileit brot i tidsserien i ARENA-registeret, som er talgrunnla-get for registrerte arbeidsledige blant innvandrarar. Tal påregistrerte arbeidsledige blant innvandrarar før endringanekan derfor ikkje samanliknast direkte med tal etter innfø-ringane. Effekten av endringane er ikkje endeleg kartlagd,og dei kan slå ulikt ut for forskjellige grupper. Kjelde: SSB.


arbeidsløysa for innvandrarar gjekk ned mednesten 1 prosentpoeng frå 2. kvartal 2018 til 2.kvartal 2019 til 5,2 pst. Blant befolkninga elles var2,1 pst. arbeidsledige i 2. kvartal 2019, medandelen av befolkninga eksklusive innvandrarar var1,5 pst. på same tid.

Ifølge SSB15 er vegen frå å vere arbeidssøkartil å vere ein del av arbeidsstyrken lik vegen forresten av befolkninga. Likevel er ein større delinnvandrarar registrerte som arbeidssøkarar.

Delar av innvandrarbefolkninga har utfordrin-gar med å få ei fast og varig tilknyting til arbeidsli-vet. Dette kjem til uttrykk gjennom ein høgare delledige og lengre arbeidsløyse periodar. For inn-

vandrarar frå Asia og Afrika har arbeidsløysa imange år vore fire til fem gongar høgare enn forresten av befolkninga.

Låg sysselsetjing og høg langtidsarbeidsløysekan i hovudsak forklarast med mangelfull og literelevant kompetanse. Mange vaksne flyktningarhar eit kompetansenivå som ligg vesentleg undergjennomsnittet i majoritetsbefolkninga, og Noreghar ein arbeidsmarknad med høge kompetanse-krav. Mangelfull kompetanse kan omfatte ikkjeberre manglande formalkompetanse og fagutdan-ning, men òg utilstrekkelege norskkunnskapar.Ein stor del av dei innvandrarane som nyleg harkome, har korkje grunnskule eller vidaregåandeopplæring, og denne tendensen er særleg tydelegfor flyktningar.

Figur 11.6 Del arbeidsledige blant innvandrarar og befolkninga i alt. pst. av arbeidsstyrken. 2. kvartal 2011–19

Kjelde: SSB

Landbakgrunn

Alle landgrupper har opplevd nedgang i arbeids-løysa etter årsskiftet 2015–16. Størst har nedgan-gen vore blant personar frå EU-land i Aust-Europa. Det var òg denne landgruppa som opp-levde størst auke i arbeidsløysa i 2014 og 2015.

Det er store skilnader i arbeidsløysenivåetmellom ulike landgrupper. Innvandrarar frå Afrikahadde den høgaste arbeidsløysa på 9,6 pst., følgtav innvandrarar frå Asia med 5,9 pst. Det høgenivået i arbeidsløysa blant innvandrarar frå Afrikakan forklarast med den store delen flyktningar idenne gruppa.

15 SSB analyse 2018/23: Innvandrere utenfor arbeidsmarkedet.SSB

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga Innvandrarar


Figur 11.7 Arbeidsløyse etter landbakgrunn. 2. kvartal 2011–19

Kjelde: SSB

Kjønn

Tala viser at det er litt lågare arbeidsløyse for inn-vandrarmenn (4,8 pst.) enn innvandrarkvinner(5,7 pst.)) i 2. kvartal 2019. Dette er ei endring fråtidlegare år, då innvandrarmenn har hatt ei

høgare arbeidsløyse enn innvandrarkvinner. Ibefolkninga i alt har mennene ein noko høgarearbeidsløyse enn kvinnene med høvesvis 2,2 pst.mot 2 pst. Alle gruppene har hatt nedgang sidansame tid året før.

Figur 11.8 Arbeidsløyse etter kjønn. pst. av arbeidsstyrken. 2. kvartal 2011–19

Kjelde: SSB

0

2

4

6

8

10

12

14

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga Norden Vest-Europa elles

EU-land i Aust-Europa Aust-Europa utanfor EU Nord-Amerika og Oseania

Asia Afrika Sør- og Mellom-Amerika

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Heile befolkninga, menn Heile befolkninga, kvinner

Innvandrarar, menn Innvandrarar, kvinner


Det er store variasjonar mellom dei ulike nasjona-litetane der nokre land har langt større kjønnsfor-skjellar enn gjennomsnittet for innvandrarar.Kjønnsforskjellane er særleg store for innvandra-rar frå til dømes Afghanistan, Pakistan, Tunisia ogBangladesh. For innvandrarar frå Bosnia-Her-cegovina, Russland, Filippinane og Serbia erkjønnsforskjellane om lag som for majoritetsbe-folkninga.


Det ligg ikkje føre oppdaterte tal (2. kvartal 2019)for arbeidsledige norskfødde med innvandrarfor-eldre. Tal frå 3. kvartal 2018 frå SSB viser atarbeidsløysa for norskfødde med innvandrarfor-eldre er stabil. Arbeidsløysa for denne gruppa varden same i 3. kvartal 2017 og 3. kvartal 2018,3,4 pst. Dette gjeld dei i aldersgruppa 15–29 år,der vi finn dei aller fleste av norskfødde barn medinnvandrarforeldre. For befolkninga utan innvan-drarar i same aldersgruppe låg arbeidsløysa på2,2 pst. på same tid, medan tilsvarande tal for inn-vandrarar var 6 pst.

Utdanning og kvalifisering

Barnehagen og skulen er viktige arenaer forinkludering og språkutvikling. Undersøkingar fråSSB og Fafo16 viser at gratis kjernetid har hattgod effekt. Barn med innvandrarbakgrunn fråbydelar som har hatt tilbod om gratis kjernetid ibarnehage, skårar betre på kartleggingsprøvar ilesing og rekning på 1., 2. og 3. trinn samanliknamed barn med innvandrarbakgrunn frå bydelarsom ikkje hadde tilbod om gratis kjernetid.17 Bar-nehagedeltakinga for minoritetsspråklege barnligg framleis lågare enn for andre barn, og for-skjellen er større jo yngre barna er. Det har like-vel vore ei positiv utvikling for minoritetsspråk-lege 1- og 2-åringar i dei siste åra.

Ei samla vurdering av indikatorane for grunn-opplæringa viser at både barn, unge og vaksnesom sjølve har innvandra, og norskfødde med inn-vandrarforeldre opplever utfordringar i møte medutdanningssystemet. Når det gjeld delen elevar pådei to lågaste meistringsnivåa på nasjonale prøvar,

er både elevar som sjølve har innvandra, og norsk-fødde elevar med innvandrarforeldre overrepre-senterte samanlikna med andre elevar. Vi ser atdet er vanskelegare for elevar med innvandrarbak-grunn å få lærekontrakt eller bli tekne opp somlærekandidatar samanlikna med andre elevar.Dette viser seg å vere like vanskeleg for norsk-fødde med innvandrarforeldre som det er for inn-vandrarar. Når det gjeld dei som tek vidaregåandeopplæring som vaksne, er delen med innvandrar-bakgrunn som fullfører og består, ein del lågareenn for andre vaksne. Blant personar i alders-gruppa 16–25 år er det over dobbelt så stor del avinnvandrarar som verken er i utdanning, arbeideller har fullført og bestått vidaregåande opplæ-ring, samanlikna med norskfødde med innvan-drarforeldre og andre.

Samtidig er det også positive trekk. Ser vi pågrunnskulepoeng, er avstanden mellom norsk-fødde med innvandrarforeldre og andre elevarliten. Norskfødde jenter med innvandrarforeldrefår fleire grunnskulepoeng enn gutar utan innvan-drarbakgrunn. Avstanden mellom dei som sjølvehar innvandra, og andre elevar er større.

I dei siste tre åra har det vore ei svak positivutvikling når det gjeld gjennomføring i vidaregå-ande opplæring for alle elevar. Særleg hos jentersom har innvandra, ser vi ei positiv utvikling. Deinorskfødde gutane med innvandrarforeldre gjen-nomfører i langt mindre grad enn dei norskføddejentene med innvandrarforeldre. Alderen når einkjem til landet, har mykje å seie for om ein innvan-drar klarer å fullføre og bestå. Det har vore eipositiv utvikling i dei siste tre åra når det gjeld full-føring for elevar som kom til landet i ungdomssku-lealderen.

Det er store variasjonar mellom elevar medinnvandrarbakgrunn. Mange oppnår like godeeller betre resultat enn gjennomsnittet for alle ele-var, og har store ambisjonar om høg utdanning.18

Delen av folket som tek høgare utdanning, aukargenerelt. Blant norskfødde med innvandrarfor-eldre – både hos gutar og jenter – er det ein mar-kant større del som tek høgare utdanning saman-likna med både dei som sjølve har innvandra, ogandre.

16 Bråten, B. mfl. (2014): Gratis kjernetid i barnehager. Slutt-rapport. Fafo-rapport 2014:44, Drange, N. (2016): Gratiskjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 1: Oppfølging av barnapå tredje trinn. SSB Rapporter 2016/36.

17 Drange, N. (2018): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap-port 2: Oppfølging av barna på femte trinn. SSB Rapporter2018/34.

18 Bakken, A. og Elstad, J.I. (2012): For store forventninger?NOVA Rapport nr. 7/12. Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skuleresultatene tilbarn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.Bakken, A. og Hyggen, C (2018): Trivsel og utdanningsdrivblant minoritetselever i videregåede. NOVA Rapport nr. 1/18


Delen minoritetsspråklege barn i barnehage

Figur 11.9 Delen barn i barnehage blant minoritetsspråklege barn og andre barn, 2016–18 (pst.)

Kjelde: SSB

Minoritetsspråklege barn i barnehagen er defi-nerte ved at både barnet og dei føresette har eitanna morsmål enn norsk, samisk, svensk, danskeller engelsk. 83 pst. av minoritetsspråklege barni alderen 1–5 år gjekk i barnehage i 2018. Forandre barn i same aldersgruppe var delen 94 pst.Delen barn som går i barnehage, aukar med alde-ren til barna. For minoritetsspråklege barn er for-skjellen mellom ulike aldersgrupper mykje størreenn for andre barn. For 4- og 5-åringar er delenminoritetsspråklege barn som går i barnehage,nesten like høg som for andre barn, medan for 1-og 2-åringar er delen betydeleg lågare enn forandre barn, særleg for 1-åringane. Minoritets-språklege barn startar altså seinare i barnehage,og har i gjennomsnitt gått færre år i barnehage førdei begynner på skulen, sjølv om det store fleirta-let av minoritetsspråklege barn har gått i barne-hage før skulestart. Trenden i dei siste åra er like-vel stadig aukande dekningsgrad for alle alders-grupper av minoritetsspråklege barn, og at for-skjellen i dekningsgrad mellom minoritetsspråk-lege og andre barn er noko redusert. Det harsærleg vore ei positiv utvikling for minoritets-språklege 1- og 2-åringar i dei siste åra.

SSB gjennomfører på oppdrag frå Utdannings-direktoratet ei longitudinell undersøking for perio-den 2017–2023 der ein følger skulegangen til fireårskull barn med innvandrarbakgrunn frå bydelari Oslo som hadde tilbod om gratis kjernetid i bar-

nehage. Første delrapport frå desember 201619

viser at desse barna skårar betre på kartleggings-prøvar i lesing og rekning på 1., 2. og 3. trinnsamanlikna med barn med innvandrarbakgrunnfrå bydelar som ikkje hadde tilbod om gratis kjer-netid. For barn utan innvandrarbakgrunn er detingen forskjell. Andre delrapport frå oktober201820 viser at barn med innvandrarbakgrunn fråbydelar med gratis kjernetid presterer ganske liktpå nasjonale prøvar på 5. trinn samanlikna medbarn med innvandrerbakgrunn i bydelar somikkje hadde tilbod om gratis kjernetid. Det varnoko belegg for at barn i familiar der mor ikkje eri lønna arbeid, gjer det noko betre på prøvane ibydelar med gratis kjernetid. Analysane tyderogså på at barna i bydelar med gratis kjernetidgjer det noko betre på leseprøven etter at tiltaketblei innført.

Gjennom einskildstudiar, dialog med innvandr-arbefolkninga og statistikk over yrkesaktivitet ogbruk av kontantstøtte kan vi anta nokre årsaker tilden låge barnehagedeltakinga for barn med inn-vandrarbakgrunn. Årsakene kan vere av bådeøkonomisk og kulturell art. Det at mødre har

0102030405060708090

100

Min

ori

tets

språ

kleg

e

An

dre

Min

ori

tets

språ

kleg

e

An

dre

Min

ori

tets

språ

kleg

e

An

dre

Min

ori

tets

språ

kleg

e

An

dre

Min

ori

tets

språ

kleg

e

An

dre

1-åringar 2-åringar 3-åringar 4-åringar 5-åringar

2016 2017 2018

19 Drange, N. (2016): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap-port 1: Oppfølging av barna på tredje trinn. SSB Rapporter2016/36.

20 Drange, N. (2018): Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rap-port 2: Oppfølging av barna på femte trinn. SSB Rapporter2018/34.


hovudansvaret for små barn, kombinert med denlågare yrkesdeltakinga og høgare bruk av kon-tantstøtte, gjer at det er få incentiv for å la barnetbegynne i barnehage som 1-åring. Også uro forom barnet får god nok omsorg, og tru på at det ertilstrekkeleg å gå i barnehage frå 3–4-årsalderenfor å lære norsk før skulestart, bidreg til seinarebarnehagestart.

Moderasjonsordning for familiar med låg inn-tekt og gratis kjernetid for 4–5-åringar i familiar

med låg inntekt blei innført i 2015, og no har også2- og 3-åringar i familiar med låg inntekt rett tilgratis kjernetid. Minoritetsspråklege barn er over-representerte blant låginntektsfamiliar, og der-med også blant familiar som har rett til modera-sjon og/eller gratis kjernetid. Dette betyr at desseordningane kan ha ein sterkare effekt på å aukebarnehagedeltakinga for minoritetsspråklegebarn enn for andre barn.

Resultat på nasjonale prøver for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.10 Delen elevar på meistringsnivå 1 og 2 i nasjonale prøver i engelsk, lesing og rekning på 8. trinn, etter innvandringskategori, 2018 (pst.)

Kjelde: SSB

Nasjonale prøver skal måle elevane sine ferdighei-ter i lesing og rekning og i delar av engelskfaget.Resultatet skal gi skuleeigaren og skulen eitgrunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringa. Ele-var på 5., 8. og 9. trinn deltek på nasjonale prøver.Nasjonale prøver er delte inn i tre nivå på 5. trinnog fem nivå på 8. og 9. trinn. Her omtalar vi berreprøvene på 8. trinn.

Det er ein høgare del av elevar som sjølve harinnvandra (innvandrarar), som er fritekne frånasjonale prøver enn norskfødde med innvandrar-foreldre og andre elevar.21 På 8. trinn er 11 pst. avinnvandrarane fritekne frå nasjonale prøver ilesing. I engelsk og rekning er høvesvis 11 og9 pst. fritekne. Det er små forskjellar mellom

norskfødde med innvandrarforeldre og andre ele-var i den delen som er friteken. 3 pst. av bådenorskfødde med innvandrarforeldre og andre ele-var er fritekne i kvar einskild av prøvene.

Prosentdelen elevar på dei to lågaste meist-ringsnivåa er høgare blant innvandrarar og norsk-fødde med innvandrarforeldre enn blant andreelevar. Det er størst forskjellar i lesing og minstforskjellar i engelsk. Tala må tolkast i lys av at dendelen som er friteken, er høgare for innvandrararenn for norskfødde med innvandrarforeldre ogandre.

I lesing gjer jentene det betre enn gutane. Irekning gjer gutane det betre enn jentene. Desseforskjellane gjer seg gjeldande mellom både gutarog jenter med innvandrarbakgrunn og andregutar og jenter. Det er små forskjellar mellomgutar og jenter i engelsk.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Engelsk Lesing Rekning Engelsk Lesing Rekning Engelsk Lesing Rekning

Alle Gutar Jenter

Innvandrarar Norskfødde Andre

21 Elevar med rett til spesialundervisning eller rett til sær-skild norskopplæring kan få fritak frå nasjonale prøvar.


Butida har stor betydning for meistringsnivåettil elevane, sidan det har mykje å seie for tid til åutvikle gode norskferdigheiter. Dei som har buddi Noreg i 5–6 år, nærmar seg nivået til dei norsk-

fødde med innvandrarforeldre i lesing. Samtidiger norskfødde med innvandrarforeldre overrepre-sentert på dei to lågaste meistringsnivåa på nasjo-nale prøver samanlikna med andre elevar.

Grunnskulepoeng for innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre

Figur 11.11 Grunnskulepoeng etter innvandringskategori og kjønn, 2016–18

Kjelde: SSB.

Grunnskulepoeng blir nytta som inntaksgrunnlagtil vidaregåande opplæring. Poenga er bereknaved å ta snittet av alle standpunkt- og eksamenska-rakterar, og multiplisere med 10. Elevar som man-glar sluttvurdering i fleire enn halvparten av faga,får ikkje berekna grunnskulepoeng.

Det er om lag like store forskjellar i grunnsku-lepoenga mellom innvandrarelevar og norsk-fødde elevar med innvandrarforeldre, som det ermellom norskfødde elevar med innvandrarfor-eldre og andre elevar.

Det er vanskeleg å vurdere resultata til innvan-drarelevar. Mange av dei kan ikkje vurderast utfrå ordinære læreplanar, fordi dei treng tid til å til-eigne seg eit nytt språk. 16 pst. av innvandrarele-vane har ikkje fått berekna grunnskulepoeng i2018. Det er særleg dei med 0–2 års butid somikkje har fått berekna grunnskulepoeng, 48 pst.Til samanlikning har 17 pst. av dei med 3–4 årsbutid og 5 pst. av dei med 5–6 års butid ikkje fåttberekna grunnskulepoeng.

Butida har stor betydning for kor mangegrunnskulepoeng innvandrarar har ved utgangen

av 10. trinn. Det er først blant dei med meir enn 7–8 års butid at talet på grunnskulepoeng nærmarseg talet på grunnskulepoeng for norskfødde medinnvandrarforeldre.

Det er også ein sterk positiv samanheng mel-lom elevprestasjonar og kva utdanningsnivå forel-dra til eleven har.22 Relativt mange ungdommarmed innvandrarbakgrunn har foreldre med lågutdanning. Forskjellen i talet på grunnskulepoengmellom elevar med innvandrarbakgrunn og andreelevar blir redusert når ein samanliknar innanforgrupper av elevar der foreldra har tilsvarandeutdanningsbakgrunn.23

Jenter har i gjennomsnitt 4,6 grunnskulepo-eng meir enn gutane. Norskfødde jenter med inn-vandrarforeldre har fleire grunnskulepoeng enngutar utan innvandrarbakgrunn.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Innvandrarar Norskfødde Andre Innvandrarar Norskfødde Andre Innvandrarar Norskfødde Andre

Alle Gutar Jenter

2016 2017 2018

22 T.d. Wiborg, Ø., Arnesen, C.Å., Grøgaard, J.B., Støren, L.A.og Opheim, V. (2011): Elevers prestasjonsutvikling – hvormye betyr skolen og familien? Rapport 35/2011, Oslo, NifuStep.

23 Sjå SSB i Utdanningsdirektoratet (2017): Innvandrere igrunnopplæringen.


Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre som oppnår full yrkes- eller studiekompetanse fem år etter at dei startar i vidaregåande opplæring

Figur 11.12 Delen som starta i vidaregåande opplæring i skuleåret 2011–12 (2011-kullet) til 2013–14 (2013-kullet), og som fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpet av fem år, etter innvandringskategori og kjønn (pst.)

Kjelde: SSB.

Delen som startar i vidaregåande opplæring sameår som avslutta grunnskule, er 98 pst. for norsk-fødde med innvandrarforeldre og andre elevar.Delen er lågare for innvandrarar, med 84 pst. Deter først og fremst dei med svært kort butid (0–2år) som ikkje går over i vidaregåande opplæring.Innvandrarar med over fire års butid startar i vida-regåande opplæring nesten like ofte som dei utaninnvandrarbakgrunn.

Dei norskfødde med innvandrarforeldre nær-mar seg dei andre elevane når det gjeld å fullføreog bestå vidaregåande opplæring i løpet av fem år.Dette gjeld både gutane og jentene, men deinorskfødde jentene med innvandrarforeldre gjen-nomfører nesten i same grad som dei andre jen-tene.

58 pst. av innvandrarane som starta i vidaregå-ande opplæring i skuleåret 2013–14 (2013-kullet),fullførte og bestod vidaregåande opplæring i løpetav fem år. Delen har auka i dei siste åra, men erframleis betydeleg lågare enn delen norskføddemed innvandrarforeldre og andre. Kor lenge einhar budd i Noreg, har mykje å seie for fullførings-prosenten. Tal for 2018 viser at 58 pst. av dei somhar budd 5–6 år i landet, fullfører og består innanfem år. Av dei som har budd meir enn 10 år i lan-det, fullfører 70 pst.

Årsaker til at elevar sluttar, er mange, tildømes manglande motivasjon, feilval, mangel pålæreplassar eller gjentekne stryk.24 Det er einsterk samanheng mellom utdanningsnivået til for-eldra og delen som fullfører og består vidaregå-ande opplæring, for både elevar med og elevarutan innvandrarbakgrunn. Karakternivået frågrunnskulen forklarer også mykje av forskjellen ifullføring mellom elevar med innvandrarbakgrunnog andre elevar. Elevar med innvandrarbakgrunnog andre elevar med same karakternivå og samesosiale bakgrunn fullfører og består i like storgrad vidaregåande opplæring. Norskfødde medinnvandrarforeldre fullfører og består i størregrad enn andre elevar med same sosiale bak-grunn og likt karakternivå frå grunnskulen.25 For-skjellar i tilgang til sosioøkonomiske ressursarbidreg også til å forklare mykje av karakterfor-skjellane mellom ulike innvandrargrupper. Ved

0102030405060708090

100

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Alle Gutar Jenter

2011-kullet 2012-kullet 2013-kullet

24 Markussen, E. og I. Seland (2012): Å redusere bortvalg –bare skolenes ansvar? En undersøkelse av bortvalg ved devideregående skolene i Akershus fylkeskommune skoleåret2010–2011. Rapport 6/2012. Oslo, Nifu Step.

25 Falch, T., L.-E. Borge, P. Lujala, O.H. Nyhus og B. Strøm(2010): Årsaker til og konsekvenser av manglende fullføringav videregående opplæring. Rapport nr. 03/10, Trondheim,SØF.


samanlikning av elevar med ulik innvandrarbak-grunn, men som veks opp med tilsvarande sosio-økonomisk status, er karakterforskjellane langtmindre enn når det ikkje er justert for forskjellar isosioøkonomisk status.

Tidlegare forsking har vist at elevar med inn-vandrarbakgrunn jobbar meir med lekser, og istørre grad planlegg å ta høgare utdanning ennandre elevar. Jenter med innvandrarbakgrunnbrukar aller mest tid på lekser, og nesten ein timemeir enn gutar utan innvandrarbakgrunn. Eitekstra utdanningsdriv hos elevar med innvandrar-bakgrunn vil altså kunne kompensere for andrefaktorar, som låg sosioøkonomisk status og butid,og bidra til mindre forskjellar frå andre elevar.

Samanheng mellom bustad og skule på den einesida, og skuleprestasjonar, utdanningsdriv og triv-sel på den andre sida, er relativt avgrensa. Dettebetyr at elevar med innvandrarbakgrunn, uavhen-gig av kvar dei bur, og kvar dei går på skule,møter mange av dei same moglegheitene ogavgrensingane i utdanningssystemet.26

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjend lærekontrakt

Figur 11.13 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med læreplass som første ønske som har fått godkjend lærekontrakt eller plass som lærekandidat1, 2016–18 (pst.)1 Som lærekandidat på opplæringskontrakt er det ikkje krav om at du må ha bestått fag på vidaregåande skule. Målet for ein lære-

kandidat er å oppnå planlagd grunnkompetanse.Kjelde: SSB

Av 20 600 søkarar (med ungdomsrett) med lære-plass som førsteønske i skuleåret 2018–19 hadde15 400 fått ein godkjend lærekontrakt per 31.desember 2018. I tillegg var det litt over 800 lære-kandidatar. 79 pst. av søkarane var altså enten lær-lingar eller lærekandidatar ved utgangen av året.Delen med innvandrarbakgrunn som har oppnåddlærekontrakt eller er teken opp som lærekandidati 2018, er lågare enn for andre elevar. Og delen ernesten like låg for norskfødde med innvandrarfor-

eldre som for innvandrarar. Det er store skilnadermellom gutar med innvandrarbakgrunn og andregutar. Det er òg store skilnader mellom gutar ogjenter med innvandrarbakgrunn. Alle gruppene,bortsett frå jenter som har innvandra og andre jen-ter, har hatt ein auke i delen som har fått lærekon-trakt eller plass som lærekandidat siste året.

Det er ingen systematisk samanheng mellom åfå godkjend lærekontrakt og butid. Det var tildømes ein høgare del som hadde fått godkjend

26 Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skoleresultatene tilbarn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.Bakken, A. (2003): Minoritetspråklig ungdom i skolen.Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Rapport 15/2003, Oslo, NOVA.Bakken, A. og Hyggen, C. (2018): Trivsel og utdanningsdrivblant minoritetselever i videregående. NOVA Rapport nr. 1/18.

0102030405060708090

100

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Alle Gutar Jenter

2016 2017 2018


lærekontrakt eller plass som lærekandidat igruppa med 0–4 års butid, enn i gruppa med over12 års butid. Det kan vere samansette årsaker tilmanglande læreplass, men ifølge fylkeskommu-nane kan namnet til søkarane, karakterar, fråvær,bustad og nettverk ha noko å seie. Den viktigaste

årsaka ser likevel ut til å vere manglande språk-kunnskapar.27

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring

Figur 11.14 Delen i alderen 16–25 år som verken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring,* etter innvandringskategori og kjønn, 2016–18 (pst.)* Dei med ukjend utdanning er ikkje talde med.Kjelde: SSB

I 2018 er 16 pst. av innvandrarar i alderen 16–25år verken i utdanning, arbeid eller har fullførtvidaregåande opplæring. Til samanlikning gjelddette 7 pst. av norskfødde med innvandrarforeldreog 6 pst. av andre i alderen 16–25 år. Generelt erein noko høgare del av mennene enn kvinnenerepresenterte i denne gruppa. Særleg er det einkjønnsforskjell blant norskfødde med innvandrar-foreldre. Det er ein større del norskfødde mennmed innvandrarforeldre enn andre menn som ver-ken er i utdanning, arbeid eller har fullført vidare-gåande opplæring, medan det ikkje er forskjellmellom norskfødde kvinner med innvandrarfor-eldre og andre kvinner. Delen innvandrargutar i

alderen 16–25 år som verken er i utdanning,arbeid eller har fullført vidaregåande opplæring,har hatt ein klar nedgang siste året. Norskføddemed innvandrarforeldre og andre har hatt einsvak nedgang.

Butid ser ut til å ha stor betydning. Blant inn-vandrarar som har budd 0–4 år i landet, er 27 pst.verken i utdanning, arbeid eller har fullført vidare-gåande opplæring. Delen blant dei som har budd5–8 år i landet, er 13 pst., og tilsvarande del finn viblant innvandrarar med lengre butid enn dette.28

27 NOU 2010: 7 Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, ungeog voksne i opplæringssystemet.

0

5

10

15

20

25

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Inn

van

dra

rar

No

rskf

ød

de

med

inn

van

dra

rfo

reld

re

An

dre

Alle Gutar Jenter

2016 2017 2018

28 SSB.


Delen av innvandrarar i alderen 25–30 år som kom til landet i ungdomstrinnalderen eller i vidaregåande alder, og som har fullført og bestått vidaregåande opplæring

Figur 11.15 Delen innvandrarar i alderen 25–30 som har fullført vidaregåande opplæring, etter alder då dei kom til landet, 2016–18 (pst.)

Kjelde: SSB

Alder då ein kjem til landet, har stor betyding for omein innvandrar klarer å fullføre og bestå vidaregå-ande opplæring. Av innvandrarar i alderen 25–30 århar 56 pst. av dei som kom til landet i ungdomssku-lealderen (13–15 år), fullført og bestått vidaregå-ande opplæring. Tilsvarande del for dei som kom i

vidaregåande alder (16–18 år), er 41 pst. Jentene kla-rer seg betre enn gutane uavhengig av om dei kom iungdomsskulealderen eller vidaregåande alder. Fordei som kom til landet i ungdomsskulealderen (13–15 år), har det vore ein auke i delen som har fullførtvidaregåande opplæring i dei siste tre åra.

Delen personar med innvandrarbakgrunn, 25 år og eldre, som har fullført og bestått vidaregåande opplæring i løpet av fem år

Figur 11.16 Delen personar med innvandrarbakgrunn, 25 år og eldre, som starta i vidaregåande opplæring for første gong i skuleåret 2011–12 til 2013–18, og som har fullført og bestått innan fem år (pst.)

Kjelde: SSB

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Alle Jenter Gutar Alle Jenter Gutar

13-15 år 16-18 år

2016 2017 2018

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Innvandrar-bakgrunn

Andre Innvandrar-bakgrunn

Andre Innvandrar-bakgrunn

Andre

Alle Menn Kvinner

2011-2016 2012-2017 2013-2018


Av totalt 7 700 vaksne som starta i vidaregåandeopplæring for første gong i skuleåret 2013–14, vardet berre 57 pst. som fullførte og bestod i løpet avfem år. Kvinner fullfører og består vidaregåandeopplæring innan fem år i større grad enn menn.Det er størst skilnad mellom kvinner og menn

blant dei med innvandrarbakgrunn. Delen av deimed innvandrarbakgrunn som fullfører og består,er ein del lågare enn for andre vaksne. Det harvore ein liten auke siste året i delen som fullførervidaregåande opplæring innan fem år, både blantvaksne med innvandrarbakgrunn og andre.

Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunnskuleutdanning

Figur 11.17 Delen innvandrarar 16 år og eldre som ikkje har fullført grunnskuleutdanning* eller høgare nivå, fordelte på alderskategoriar og kjønn, 2018 (pst.)

* SSB manglar opplysning om utdanningsnivå for mange innvandrarar. Frå og med 2014 inneheld tal for utdanningsnivå på ssb.noberekna verdiar for denne gruppa. Slike berekna verdiar er også nytta i denne figuren.

Kjelde: SSB

Delen innvandrarar som ikkje har fullført grunn-skulen, og som heller ikkje har fullført utdanningpå høgare nivå enn grunnskule, er 2 pst. Delenutan grunnskule aukar med alderen. For alders-gruppa 67 år og eldre er delen utan grunnskule5 pst.

Fleire kvinner enn menn har ikkje fullførtgrunnskulen. Kjønnsforskjellen i disfavør av kvin-nene aukar med alderen. Blant dei yngste, ialdersgruppa 16–19 år, er det derimot ein litthøgare del menn som ikkje har fullført grunnsku-len.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre i høgare utdanning

I 2018 utgjorde delen studentar med innvandrar-bakgrunn 11 pst. av studentane i høgare utdan-

ning. Dette var ein auke frå året før, og vekstenkom blant studentar med ikkje-vestleg bakgrunn.Delen studentar med vestleg bakgrunn, det vilseie frå EU, EFTA/EØS-landa, Australia, Canada,New Zealand og USA, har vore tilnærma uendrafrå 2015, med i underkant av 4 pst. Ein større delav norskfødde med innvandrarforeldre er i høgareutdanning enn både delen av innvandrarar ogdelen av befolkninga elles, og slik har det vore ifleire år. Blant norskfødde i alderen 19–24 år medinnvandrarforeldre var heile 44 pst. i høgareutdanning i 2018. I befolkninga elles er var den til-svarande delen 37 pst.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

Alle 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-39 år 40-49 år 50-59 år 60-66 år 67 år ellereldre

Begge kjønn Menn Kvinner


1 Studentar omfattar berre studentar som er registrerte busettestudenter registrert i Noreg per 1. oktober. Kjelde: SSB 08103

Deltakinga i høgare utdanning varierer betydelegblant ulike grupper i befolkninga. Tabellen viserat personar i alderen 19 til 34 år som sjølve harinnvandra til Noreg, i langt mindre grad ennbefolkninga elles er registrerte i høgare utdan-ning. For personar som er fødde i Noreg av inn-vandra foreldre, er biletet heilt omvendt. Bådemenn og kvinner i denne gruppa er langt meir til-bøyelege til å studere enn befolkninga elles.

Innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre skil seg på nokre område frå befolkningaelles i val av studium. Det er framleis ei utfordringat personar med innvandrarbakgrunn er sterktunderrepresenterte innanfor lærarutdanningane.I andre store profesjonsutdanningar, som inge-niør- og sjukepleiarutdanningar, er innvandrararomtrent proporsjonalt representerte.29

Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for søknader om generell godkjenning i NOKUT

NOKUT har godkjenningsordningar for høgareutdanning, høgare yrkesfagleg utdanning (fagsku-leutdanning) og fag- og yrkesopplæring (vidaregå-ande skule). Innanfor høgare utdanning er detdessutan etablert spesialordningar for å vurderakompetansen til flyktningar og andre som ikkjehar tilstrekkeleg dokumentasjon på utdanninga si.I ei årrekke fram til og med 2017 var det til delskraftig søknadsvekst kvart einaste år. Arbeidsinn-vandring frå EØS-land og flyktningar, særleg etterflyktningkrisa i 2015, har stått for brorparten avveksten. I 2018 har søknadstala gått til dels bety-deleg ned, og det meste tyder på at søknadstop-pen er nådd.

Gjennomsnittleg saksbehandlingstid, slik søkarenopplever han, frå ein søknad blir send inn og tilNOKUT har ekspedert vedtaket, var i 2018 rundttre månader (93 dagar). Dette er det same som i2017. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid frå einsøknad var komplett og sett i behandling, var 22dagar, mot 27 dagar i 2017. Det er stor variasjon i

kor lang tid det tek å behandla ei sak. I saker medfullførte kvalifikasjonar frå europeiske land ersaksbehandlingstida ofte berre nokre få dagar. Imeir kompliserte saker frå land utanfor Europa,særleg i tilfelle der det er behov for verifisering avutdanningsdokumenta, kan saksbehandlingstidabli svært lang. Ei saksbehandlingstid på tre måna-

Tabell 11.1 Studentar i høgare utdanning, etter utvalde årskull, innvandringskategori, og årstal. Prosent av registrert årskull1

2016 2017 2018

I alt 19–24 år 35,1 35,4 35,3

25–29 år 15,9 15,9 15,9

Innvandrarar 19–24 år 17,9 18,2 20,1

25–29 år 9,0 8,9 9,7

Norskfødde med innvandrarforeldre 19–24 år 44,2 45,3 44,5

25–29 år 20,1 19,5 19,9

Befolkninga elles 19–24 år 37,2 37,5 37,2

25–29 år 17,7 17,7 17,4

29 Diku: Tilstandsrapport for høyere utdanning 2019. Rapport-serie 5/2019.

Tabell 11.2 Utvalde volumtal – utanlandsk utdanning

2016 2017 2018

Talet på søknader om godkjenning av høgare utdanning 7 651 8 623 7 014

Talet på søknader om godkjenning av fag- og yrkesopplæring 90 703 665


der er akseptabel, men betydeleg lengre ennønskeleg. Måltalet for 2018 var to månader.Årsaka er relativt høge restansar (søknader somligg i kø) etter søknadstoppen i 2017. Dersom ten-densen likevel held seg, vil vi sjå ein betydelegnedgang i saksbehandlingstida i 2019.

Levekår

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre med vedvarande låginntekt30,31

Innvandrarar er overrepresenterte i gruppa medvedvarande låginntekt. I treårsperioden 2015–17

var delen med vedvarande låginntekt blant innvan-drarar og norskfødde med innvandrarforeldre28,4 pst. For befolkninga som heilskap, utan stu-dentar, var delen med vedvarande låginntekt9,6 pst. Delen med låginntekt har vore stabil i deisiste åra, men har over tid auka. Dei viktigaste for-klaringane på at personar har låginntekt, finn vi imanglande eller liten yrkesaktivitet i hushaldet.Dette bidreg også til å forklare kvifor innvandra-rar og særleg innvandrargrupper med liten yrkes-aktivitet er spesielt utsette for låginntekt.

Figur 11.18 Personar med vedvarande låginntekt (treårig, EU60)

Kjelde: SSB

Kjønn

Vedvarande låginntekt er generelt vanlegare blantkvinner enn menn. Av heile befolkninga har10,2 pst. av kvinnene og 8,9 pst. av mennene ved-varande låginntekt. Blant innvandrarar og norsk-fødde med innvandrarforeldre er forskjellen mot-sett og mindre. I perioden 2015–17 hadde28,7 pst. av mennene låginntekt. For kvinner vardelen 0,6 prosentpoeng lågare.

Alder

I befolkninga er det minst vanleg å ha vedvarandelåginntekt blant dei som er i alderen 35–66 år.Delen er noko høgare for unge i etableringsfasenmellom 18–34 år og eldre på 67 år eller meir, derdei fleste har gått ut av arbeidslivet. Delen blantbarn i alderen 0–17 år er om lag på gjennomsnit-tet for befolkninga elles. Blant innvandrarar ognorskfødde med innvandrarforeldre er vedva-rande låginntekt mest utbreidd blant barn under18 år. Heile 38 pst. budde i hushald med vedva-rande låginntekt i perioden 2015–17. For unge ietableringsfasen er delen om lag dobbelt så stor

30 Statistisk sentralbyrå, Inntekts- og formuesstatistikk forhusholdninger.

31 Jon Epland (2018). Flere barn i husholdninger med vedva-rende lavinntekt

0

5

10

15

20

25

30

2005–2007 2007–2009 2009–2011 2011–2013 2012–2014 2013–2015 2014–2016 2015–2017

Personar med vedvarande låginntekt (treårig, EU60). 2005–2007–2015–2017. Prosent. Utan studentar

Innvandrarar eller norskfødde med innvandrarforeldre Alle personar utan studentar


som for unge i befolkninga i alt. I alderen 35–66 århar om lag ein av fem vedvarande låginntekt i peri-oden. Skilnadene mellom aldersgrupper kan skyl-dast fleire faktorar, der den viktigaste er forskjel-lar i yrkesaktivitet. Det at så mange barn erutsette, kjem i hovudsak av at dei høyrer til rela-tivt store hushald med låg yrkesdeltaking.

Butid og landbakgrunn

Det er store forskjellar i delen innvandrarar ognorskfødde med innvandrarbakgrunn med vedva-rande låginntekt når ein ser på mellom anna butidog landbakgrunn.

Det er ein klar samanheng mellom butid oglåginntekt. Årsaka er at det tek tid å bli integrert,spesielt på arbeidsmarknaden. Innvandrarar medkort butid har stort sett mindre tilknyting tilarbeidsmarknaden enn dei som har budd lenger ilandet. 55,9 pst. av alle innvandrarar med kortbutid (tre år) tilhøyrde hushald med vedvarandelåginntekt i treårsperioden 2015–17. Blant deimed lang butid (ti år eller meir) var det 21,0 pst.som gjorde det same, men framleis har innvandra-rar med lang butid ein klart større risiko forlåginntekt enn snittet i befolkninga.

Figur 11.19 Innvandrarar med vedvarande låginntekt etter butid

Kjelde: SSB

Risikoen for å vere i låginntektsgruppa er høgarefor innvandrarar frå Aust-Europa, Afrika, Asia ogLatin-Amerika samanlikna med innvandrarar fråNorden, Vest-Europa unnateke Tyrkia, Nord-Ame-rika og Oseania. I førstnemnde gruppe var delenmed vedvarande låginntekt i perioden 2015–17samla på 31,5 pst., og 25,0 pst. for dei med butidover ti år. Delen for dei frå Norden osv. var samlapå 13,6 pst., og 9,1 pst. for dei med over ti årsbutid. Einskilde landgrupper har relativt høg delmed låginntekt også etter lang butid i Noreg. I tre-årsperioden 2015–17 hadde om lag seks av ti inn-vandrarar med bakgrunn frå Somalia med butidpå ti år eller meir låginntekt. Låginntektsdelen forinnvandrarar med bakgrunn frå Irak (43,7 pst.),Syria (42,9 pst.) og Afghanistan (37,0 pst.) medbutid på ti år eller meir var også høg. Nokre land-

grupper, mellom anna Filippinane og India, ogdels Vietnam og Sri Lanka, skil seg ut med einrelativt liten del med låginntekt blant dei med langbutid.

Delen barn under 18 år som lever i husstandar med vedvarande låginntekt

Barn som er innvandrarar eller norskfødde medinnvandrarforeldre, er langt meir utsette for åvekse opp i hushald med vedvarande låginntektenn andre barn. Delen og talet på barn i hushaldmed vedvarande låginntekt har auka over tid.Delen med vedvarande låginntekt i perioden2015–17 var 10,7 pst. for alle barn, og 38,0 pst. fordei med innvandrarbakgrunn. Den store delenmed låginntekt i innvandrarbefolkninga generelt,

0

10

20

30

40

50

60

70

Heile befolkninga Innvandrarar Norden, Vest-Europa (unnateke Tyrkia),

Nord-Amerika og Oseania

Aust-Europa, Asia, Afrika,Latin-Amerika og Tyrkia

I alt

3 år

4-9 år

10 år og lenger


kombinert med ei større innvandrarbefolkning,har ført til at innvandrarbarn etter 2012 harutgjort fleirtalet av alle barn i låginntektshushald.

I 2017 hadde 55 pst. av alle barn i gruppa med ved-varande låginntekt innvandrarbakgrunn.

Figur 11.20 Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre med vedvarande låginntekt, 0–18 år

Kjelde: SSB

Det er store variasjonar i delen barn i låginntekts-hushald ut ifrå kva landbakgrunn barna har. Åtteav ti barn med bakgrunn frå Somalia og Syria til-høyrde ein familie med vedvarande låginntekt itreårsperioden 2015–17. Låginntektsdelen forbarn med bakgrunn frå Irak (55,9 pst.), Eritrea(53,2 pst.) og Afghanistan (51,7 pst.) er også høg.Dette er barn som har kome til Noreg som flykt-

ningar eller er fødde i landet av flyktningforeldre.Dei tilhøyrer ofte barnerike familiar med svakyrkestilknyting og som i stor grad er mottakararav ulike offentlege stønader. Blant barn med bak-grunn frå land som India, Bosnia, Sri Lanka, Filip-pinane og Vietnam er delen langt lågare (mellom9,8 og 18,9 pst.).

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

2004–2006 2006–2008 2008–2010 2010–2012 2012–2014 2013–2015 2014–2016 2015–2017

Barn under 18 år

Barn under 18 år som er innvandrarar eller er norskfødde med innvandrarforeldre

Barn under 18 år som er innvandrarar eller er norskfødte med innvandrerforeldre med landbakgrunn frå Aust-Europa,Asia, Afrika eller Latin-Amerika


Kor mange med innvandrarbakgrunn er vanskelegstilte på bustadmarknaden?

* Tala for 2015 og 2016 blei retta 28.05.2018 på grunn av ei revidering i registeret over bustadar.

Leige og eige

Delen innvandrarar og norskfødde med innvan-drarforeldre som eig bustaden sin, er framleisvesentleg lågare enn for resten av befolkninga,der omkring 87 pst. eigde i 2018. Det er samstun-des skilnader mellom innvandrargrupper når detgjeld delen som leiger og eig. Tal frå SSB viser atgruppa med den lågaste delen som eig, er innvan-drarar frå Asia, Afrika osv., med omkring 57 pst. i2018. Blant norskfødde med innvandrarforeldrevar eigardelen vesentleg høgare, med omkring68 pst. For begge desse gruppene er det ein vissnedgang i delen som eig, og ein auke i delen somleiger. Gruppa som bryt med dette bildet, er inn-vandrarar frå EU/EØS osv., der delen som eig,

auka med nesten 2 pst. frå 2017 til 2018, tilomkring 61 pst.

Forklaringa på kvifor ein lågare del av innvan-drarbefolkninga eig samanlikna med resten avbefolkninga, er samansett. Ein sentral del av for-klaringa er inntekt. Innvandrarbefolkninga tener isnitt mindre enn resten av befolkninga; innvandra-rar har oftare svakare tilknyting til arbeids-marknaden, har oftare lågare lønn, og har oftarelavt lønna arbeid.32 Normann33 peikar også på atinnvandrarar oftare bur i store byar, der det ervanlegare å leige enn å eige samanlikna medandre stadar i landet. Ein annan del av forklaringa

Tabell 11.3 Statistikk for bustadforhold, 2015–18

Opphavsland År

Del som leiger, pst.(fordeling menn/

kvinner i parentes)

Del som eig, pst.(fordeling menn/

kvinner i parentes)

Del som burtrongt, pst.

(fordeling menn/kvinner i parentes)

Innvandrarar frå EU/EØS, USA,Canada, Australia og New Zealand

2018 39,4(m 44,5 / k 34,3)

60,6(m 55,5 / k 65,7)

16,7(m 17,1 / k 16,2)

2017 41,1 58,9 17,2

2016* 41,5 58,5 17,7

2015* 41,3 58,7 17,8

Innvandrarar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand, og Europa utanfor EU/EØS

2018 43,4(m 47,7 / k 39,0)

56,7(m 52,3 / k 61,0)

30,3(m 32,3 / k 29,3)

2017 42,6 57,4 30,1

2016* 41,4 58,6 30,2

2015* 40,3 59,7 30,5


2018 31,9(m 31,6 / k 32,2)

68,1(m 68,4 / k 67,8)

41,4(m 40,8 / k 41,9)

2017 31,5 68,5 41,9

2016* 31,1 68,9 42,4

2015* 30,2 69,8 44,0

Resten av befolkninga 2018 13,4(m 13,0 / k 13,7)

86,6(87,0 / k 86,3)

6,9(m 7,0 / k 6,7)

2017 13,3 86,7 7,0

2016* 13,1 86,9 7,1

2015* 13,2 86,8 7,2

32 IMDi (2019): Levekår.33 Normann, Tor Morten (2017): Lavere eierandel blant inn-

vandrerne. SSB.


er at det er ein større del unge i innvandrarbefolk-ninga, og det er meir sannsynleg at unge leiger.Årsaka er mellom anna at unge personar oftare erunder utdanning enn i jobb, og oftare bur åleineframfor å ha etablert familie, og det er generelt einlågare del åleinebuarar som eig. Blant befolkningatotalt sett er den høgaste eigardelen i alders-gruppa 40–49 år, medan han er enda seinare forpersonar med innvandrarbakgrunn.

Innvandringsårsak har mykje å seie for korsannsynleg det er å bli bustadeigarar. Arbeidsinn-vandrarar blir oftare eigarar enn flyktningar, ogsåetter lengre butid. Dei største gruppene arbeids-innvandrarar kjem ifrå EU-land; dette kan vere eiforklaring på kvifor eigardelen har auka i denneinnvandringsgruppa.

Norskfødde med innvandrarforeldre har betreøkonomiske føresetnader enn foreldra; dette er eiviktig forklaring på kvifor eigardelen er høgare idenne gruppa enn i dei to innvandrargruppene.Årsaka til at andelen framleis er lågare enn forresten av befolkninga, er mellom anna at det erein høgare del unge blant dei norskfødde med inn-vandrarforeldre.

Det er store kjønnsskilnader blant innvandra-rar i kven som eig og leiger. Omkring 10 pst. fleirekvinner enn menn frå EU/EØS osv. og Asia,Afrika osv. eig bustaden sin. Blant norskføddemed innvandrarforeldre og nordmenn elles er detsmå kjønnsskilnader, der omkring 1 pst. fleire

menn enn kvinner eig. Årsaka til at ein høgare delkvinnelege enn mannlege innvandrarar eig, kanvere at kvinner oftare kjem til Noreg gjennomfamiliegjenforeining og etablerer seg med ein per-son som allereie er bustadeigar. Blant dei somkjem til landet for å stifte familie, gjer fleirtalet detmed ein person som sjølv ikkje er innvandrar, ogsju av ti av desse er kvinner34.

Over tid aukar delen innvandrarar som eigbustaden sin, monaleg, og etter 25 år i Noreg erdelen nesten lik som for resten av befolkninga.Tala viser til og med at etter 25 års butid eigde88,9 pst. av kvinner frå EU/EØS osv. bustaden sini 2018; dette er ein høgare eigardel enn i resten avbefolkninga. Det tek lengre tid for menn frå Asia,Afrika osv. å bli eigarar, og sjølv etter 25 år ligg deiunder eigarnivået til resten av befolkninga, medomkring 81 pst. i 2018.

Det tek tid å etablere seg på bustadmarkna-den. Dette er ei viktig forklaring på auken i eigar-delar etter lengre butid (Normann 2017). Forskjel-len mellom innvandrargruppene har mellom annasamanheng med at arbeidsinnvandrarar oftast eigetter lang butid, og at dei som ikkje eig, vel åutvandre igjen etter 10–15 år.

Figur 11.21 Del av innvandrarar som eig, fordelt på butid, 2018

Kjelde: SSB

34 Dzamarija, Minja Tea og Toril Sandnes (2016): Familieinn-vandring og ekteskapsmønster 1990–2015. SSB rapport2016/39.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25

Del

so

m e

iger

, pst

.

Butid, år

EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand, menn

EU/EØS USA, Canada,Australia og New Zealand, kvinner

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania, unnateke Australia og New Zealand, og Europa utanfor EU/EØS, menn

Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania, unnateke Australia og New Zealand, og Europa utanfor EU/EØS, kvinner

Den øvrige befolkninga


Å bu trongt

Innvandrarar bur oftare trongt35 samanlikna medresten av befolkninga. Medan 6,9 pst. buddetrongt i befolkninga utan innvandrarbakgrunn i2018, var delen 41,4 pst. blant norskfødde medinnvandrarforeldre. For innvandrarar frå Asia,Afrika osv. var delen 30,3 pst., og for innvandrararfrå EU/EØS osv. var delen 16,7 pst. Sidan 2015har det samstundes vore ei viss nedgang i deleninnvandrarar som bur trongt. Norskfødde medinnvandrarforeldre har hatt størst nedgang, med2,6 pst. reduksjon frå 2015 til 2018. Delen som burtrongt blant innvandrarar frå EU/EØS osv., erredusert med omkring 1 pst.

Forklaringa på at større delar innvandrarar ognorskfødde med innvandrarforeldre bur trongt,følger i stor grad same mønster som forklaringapå eigartilhøva.36 Lågare inntektsnivå, høgare delsom bur i store byar, og ein høgare del unge erviktige faktorar som gjer den delen som burtrongt, større. Det er også interessant å merkeseg at Vrålstad (2018) fann at mange norskføddemed innvandrarforeldre ikkje sjølve opplever atdei bur trongt, sjølv om dei gjer det ut frå objek-tive mål.

Kjønnsskilnadene er ganske små blant innvan-drargruppene når det handlar om å bu trongt. Deter ein litt større del menn enn kvinner som burtrongt blant innvandrarar frå EU/EØS osv. ogAfrika, Asia osv., medan det er motsett blantnorskfødde med innvandrarforeldre.

Figur 11.22 Del av innvandrarar som bur trongt, fordelt på butid, 2018

Kjelde: SSB

Som med eigerskap har butid mykje å seie fordelen innvandrarar som bur trongt. Etter 25 år erdelen innvandrarar frå EU/EØS osv. som burtrongt, redusert til eit lågare nivå enn for resten avbefolkninga, med 3,1 pst. i 2018. Blant innvandra-rar frå Asia, Afrika osv. er delen som bur trongt,halvert etter 25 år. Det er samstundes ein mona-leg høgare del i denne gruppa som sjølv etter 25år bur trongt samanlikna med resten av befolk-ninga. Medan 6,9 pst. av nordmenn flest buddetrongt i 2018, var delen 19 pst. blant innvandrararfrå Asia, Afrika osv. som har budd i Noreg i minst25 år.

Alder og familieforhold er med på å forklarekvifor delen innvandrarar som bur trongt, fell overtid. Barnefamiliar bur trongare enn andre hus-hald, så når barna flyttar ut, får foreldra betreplass. Generelt blir levekåra til innvandrarar betreover tid. Årsaka til at ein større del innvandrararfrå Asia, Afrika osv. framleis bur trongt etter minst25 år, handlar mellom anna om at fleire framleis erdårlegare økonomisk stilt enn resten av befolk-ninga, og at fleire bur i større byar (Normann2017).

35 Å bu trongt er definert som 1) aleinebuande med eitt opp-haldsrom, 2) hushald med fleire personer enn det er opp-haldsrom, eller 3) hushald som har mindre enn 20 kvadrat-meter bustadareal (p-areal) per person i hushaldet. 36 SSB (2017): Én av ti bor trangt.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25

Del

so

m b

ur t

ron

gt,

pst

.

Butid, år

Innvandrarar frå EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand

Innvandrarar frå Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unnateke Australia og New Zealand, og Europa utanfor EU/EØS


Frivilligheit og deltaking i samfunnet

Delen med innvandrarbakgrunn blant studentane i barnehagelærarutdanninga

Figur 11.23 Del med innvandrarbakgrunn (innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre) blant studentane i barnehagelærarutdanninga, 2016–18 (pst.)

Kjelde: SSB

Delen studentar med innvandrarbakgrunn på bar-nehagelærarstudiet har auka i dei siste tre åra. Avnesten 8 500 studentar i 2018 utgjorde dei medinnvandrarbakgrunn 13 pst., høvesvis 10 pst. somsjølve har innvandra, og 3 pst. norskfødde medinnvandrarforeldre. Delen med innvandrarbak-grunn i barnehagelærarutdanninga er omtrent likblant mannlege og kvinnelege studentar.

Ei undersøking om statusen til barnehagelær-aryrket frå 201437 viste at respondentane plasse-rer yrket på ein 11. plass av 12 yrke, der butikk-

medarbeidar kom på sisteplass. På topp ligg lege,advokat og ingeniør, men også toppidrettsutøvar,politi, journalist, lærar i skulen, sjukepleiar, hand-verkar og saksbehandlar i offentleg sektor harhøgare skår enn barnehagelærar. Denne status-oppfatninga kan vere ei årsak til at ungdom medinnvandrarbakgrunn, og då kanskje særleg deisom er fødde i Noreg, ikkje søker barnehagelær-arutdanning, men heller orienterer seg mot andreyrke. Det er likevel barnehagelærarutdanningasom har størst del studentar med innvandrarbak-grunn (13 pst.) samanlikna med studentar påandre lærarutdanningar (8 pst.).

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018

Alle Menn Kvinner

Innvandrarar Norskfødde med innvandrarforeldre

37 Kampanjeundersøkelsen (2014): Barnehagelæreryrkets sta-tus i Norge.


Delen med innvandrarbakgrunn blant studentar i lærarutdanningar retta mot arbeid i grunnopplæringa

Figur 11.24 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant studentar under utdanning for å bli lærar1, 2016–18 (pst.)1 Lærarutdanningar som kvalifiserer for arbeid i skulen. Kjelde: SSB

Av nesten 22 000 studentar som utdanna seg til åbli lærar i skulen i 2018, var det berre 8 pst. medinnvandrarbakgrunn. Delen med innvandrarbak-grunn som tek slike utdanningar, har likevel aukalitt i dei siste tre åra. Dette gjeld både innvandra-rar og norskfødde med innvandrarforeldre.

Lærarutdanningane i figuren over er allmenn-/grunnskulelærarutdanning inkludert masterut-danning for grunnskulelærarar (GLU 1–7 og 5–10), fag- og yrkesfaglærarutdanning, lektorutdan-ning 8–13 og praktisk-pedagogisk utdanning.

Utfordringane med rekruttering er størst forgrunnskulelærarutdanningane, medan søkinga tildei lærarutdanningane som rekrutterer til arbeid ividaregåande opplæring, aukar. UndersøkingarNorstat gjennomførte for Kunnskapsdepartemen-tet i perioden 2009–14, viste at statusen til lærar-yrket blir vurdert som ein del lågare enn for mel-lom anna advokat, lege og ingeniør, på same måtesom for barnehagelærar. Forsking har vist at ungemed innvandrarbakgrunn i Noreg er spesielt opp-tekne av yrke som gir god inntekt og høg prestisje

i samfunnet, slik som legar, advokatar og likn-ande.38 Når arbeid i barnehagen og skulen blirvurdert til å ha lågare status enn desse yrka, kandet vere ei årsak til at ungdom med innvandrar-bakgrunn ikkje søker på lærarutdanning. På denandre sida er det eit minstekrav til karakteren 3 inorsk og 4 i matematikk for å kunne bli teken opptil dei fleste lærarutdanningane for skulen. Dettekan vere eit mogleg hinder for unge som sjølvehar innvandra, og som har hatt kort tid på å læreseg norsk.

Delen tilsette innvandrarar og norskfødde med innvandrarbakgrunn innanfor kultur- og mediesek-toren

Av alle arbeidstakarar i kultur- og mediesektoren i2018 har 10 pst. innvandrarbakgrunn. Av desse er54 pst. kvinner og 46 pst. menn.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018

Alle Menn Kvinner


38 Bakken, A. (2014): Ulike perspektiver på skuleresultatane tilbarn og unge med innvandringsbakgrunn. Oslo, NOVA.


Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant tilsette i barnehagane

Figur 11.25 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant dei tilsette i barnehagane, 2016–18 (pst.)

Kjelde: SSB

I 2018 var det registrert om lag 94 600 sysselsettei barnehagane når kategorien «anna personell»(yrkesgrupper som vaktmeister, rengjeringsarbei-dar m.m.) er halden utanfor. Delen tilsette medinnvandrarbakgrunn utgjorde i 2018 om lag15 pst. av personalet som arbeider direkte medbarna, og dei aller fleste av desse har sjølv innvan-

dra. Norskfødde med innvandrarforeldre utgjordeberre 1 pst. av dei tilsette. I dei siste tre åra hardelen tilsette med innvandrarbakgrunn auka frå14 pst. i 2016 til 15 pst. i 2018. Det kjem i hovud-sak av at det no er fleire kvinner med innvandrar-bakgrunn i yrket. 90 pst. av dei tilsette i barneha-gen er kvinner.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2016 2017 2018 2016 2017 2018 2016 2017 2018

Alle Menn Kvinner



Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant undervisningspersonalet i grunnskular og vida-regåande skular

Figur 11.26 Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre blant undervisningspersonalet* i grunnskular og i vidaregåande skular, 2016–18 (pst.)

* Tala inkluderer både hovud- og biarbeidsforhold.Kjelde: SSB

Delen tilsette med innvandrarbakgrunn er littstørre for fylkeskommunale vidaregåande skularenn for dei kommunale grunnskulane. Norsk-fødde med innvandrarforeldre utgjer ein sværtliten del. Delen med innvandrarbakgrunn blantdet mannlege undervisningspersonalet i kommu-nale grunnskular er litt større enn blant det kvin-nelege personalet. I fylkeskommunale vidaregå-ande skular er det omvendt, der delen med inn-vandrarbakgrunn blant det kvinnelege undervis-ningspersonalet er høgare enn blant det mann-lege. Det har vore ein svak auke i delen tilsettemed innvandrarbakgrunn i dei siste tre åra, både ikommunale grunnskular og i fylkeskommunalevidaregåande skular.

Delen innvandrarar og norskfødde med innvandrar-foreldre tilsette i barnevernet

I 2018 var det til saman 18 336 tilsette i barnever-net. Delen tilsette med innvandrarbakgrunn(inkludert norskfødde med to foreldre som harinnvandra) i barnevernet har auka jamt sidan2008, frå 4,7 pst. i 2008 til 8,5 pst. i fjerde kvartal2018. Det var til saman 1 559 tilsette i barnevernetmed innvandrarbakgrunn (inkl. norskfødde medinnvandrarbakgrunn) i 2018. Veksten var særlegsterk frå 2015 til 2016, då delen tilsette med inn-vandrarbakgrunn auka med 1,3 prosentpoeng.Endringa frå 2017 til 2018 var liten. I same periodehar delen med innvandrarbakgrunn i befolkningaauka frå 10,6 pst. til 17,7 pst. Auken blant tilsettemed innvandrarbakgrunn i barnevernet har såleisvore lågare enn i befolkninga elles.

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2016 2017 2018 2016 2017 2018

Kommunale grunnskular Fylkeskommunale vidaregåande skular



Figur 11.27 Utviklinga i delen med innvandrarbakgrunn i befolkninga og blant tilsette i barnevernet, 2008–18

Kjelde: SSB

I statistikken frå SSB er tilsette med innvandrar-bakgrunn delt inn etter om dei kjem frå EØS-landa, Nord-Amerika, Australia og New Zealandeller andre verdensregionar, det vil seie Aust-Europa utanom EU, Asia, Afrika og Latin-Ame-rika. Veksten blant tilsette i barnevernet med inn-

vandrarbakgrunn var særleg sterk blant tilsette ibarnevernet med bakgrunn frå Asia, Afrika, Aust-Europa utanom EU, og Latin-Amerika. I 2008utgjorde denne gruppa 51 pst. av dei tilsette medinnvandrarbakgrunn, medan dette var auka til66 pst. i 2018.

Figur 11.28 Landbakgrunn blant tilsette med innvandrarbakgrunn i barnevernet, 2008–18

Kjelde: SSB

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

20

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre Del med innvandrarbakgrunn i befolkninga

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

EØS-landa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Asia, Afrika, Aust-Europa utanom EU og Latin-Amerika


I 2018 var det 4 701 menn og 13 635 kvinner somvar tilsette i barnevernet. Delen menn som er til-sette i barnevernet, har i dei siste ti åra vore stabil

på om lag 25 pst. Kjønnsdelinga er mykje jamnareblant tilsette med innvandrarbakgrunn, der nærhalvparten er menn (46 pst. i 2018).

Figur 11.29 Delen menn blant tilsette i barnevernet, etter innvandrarbakgrunn. 2008–18

Kjelde: SSB

Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre ved siste stortingsval

Valdeltaking samanlikna med den generelle valdel-takinga blant innbyggarane

Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 55 pst. avnorske statsborgarar med innvandrarbakgrunn,det vil seie innvandrarar og personar fødde iNoreg med innvandrarforeldre, ved stortingsvaleti 2017. Det er ein svak auke frå valdeltakinga vedførre stortingsval i 2013, som var på 54 pst. Valdel-takinga blant innvandrarar var 23,2 prosenteinin-gar lågare enn den generelle valdeltakinga blantinnbyggarane (78,2 pst.).

Valdeltaking etter kjønn

Valdeltakinga blant innvandrarar etter kjønn varie-rer med landbakgrunn. Valdeltakinga er 6 prosen-teiningar høgare for menn med innvandrarbak-grunn frå Sri Lanka enn for kvinner med samebakgrunn. Mannlege veljarar med innvandrarbak-grunn frå Pakistan, Tyrkia og Afghanistan stem-mer også i noko større grad enn kvinnelege velja-

rar med same bakgrunn. Når det gjeld veljararmed bakgrunn frå Filippinane, Thailand og Russ-land, stemmer kvinnene i mykje større grad ennmennene. Valdeltakinga for mannlege veljararmed landbakgrunn frå Russland var 38 pst.,medan valdeltakinga for kvinnelege veljarar medsame landbakgrunn var 55 pst.

Valdeltakinga varierer etter landbakgrunn.Valdeltakinga blant innvandrarar frå Vest-Europao.l. gjekk ned frå 74 til 71 pst. Blant innvandrararfrå austeuropeiske EØS-land gjekk valdeltakingaopp frå 53 til 54 pst. Valdeltakinga blant innvandra-rar frå Afrika, Asia o.l. auka frå 51 til 54 pst. Av dei15 største landa har Sri Lanka høgast valdeltakingmed 63 pst., medan Kosovo har den lågaste med36 pst. Samanlikna med stortingsvalet i 2013 erdet størst auke i valdeltakinga hos personar medlandbakgrunn frå Irak, Iran og Afghanistan.

Valdeltaking etter butid

Tabellen under viser valdeltakinga blant innvan-drarar og norskfødde med innvandrarforeldre for-delt på butid i Noreg.

0

10

20

30

40

50

60

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

I alt Ingen innvandrarbakgrunn Innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre


Kjelde: SSB

Valdeltaking blant innvandrarar og norskfødde med innvandrarforeldre ved siste lokalval

Valdeltaking samanlikna med den generell valdelta-kinga blant innbyggarane

Ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå deltok 40,4 pst.av norske statsborgarar med innvandrarbakgrunnved kommunestyre- og fylkestingsvalet i 2015. Val-deltakinga blant norske statsborgarar med innvan-drarforeldre var på 38,4 pst. i 2015. Til saman-likning var valdeltakinga i heile befolkninga60,2 pst. ved lokalvalet i 2015.

Valdeltaking etter kjønn

I kategorien norske statsborgarar med innvandr-arbakgrunn var det i 2015 39,6 pst. menn og41,1 pst. kvinner som stemde ved lokalvalet i 2015.I kategorien norskfødde med innvandrarforeldrevar valdeltakinga 35,3 pst. for mannlege veljararog 41,6 pst. for kvinnelege veljarar.

Valdeltaking etter butid

Tabellen under viser valdeltakinga fordelt på butidog kjønn ved valet i 2015:

Tabell 11.4 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn fordelt på kjønn og butid. Stortingsvalet 2017. Prosent

Butid

0–9 år 10–19 år 20–29 år 30 år og over

Norske statsborgarar, innvandrarar

I alt 53 53 53 63

Menn 55 52 50 62

Kvinner 51 54 55 65

Norske statsborgarar, norskfødde med innvandrarforeldre

I alt 56 52 66

Menn 53 48 64

Kvinner 60 56 68


Kjelde: SSB

Tilsette i offentleg sektor

Det statlege tariffområdet omfattar departementaog dei underliggande verksemdene. Delen statstil-sette med innvandrarbakgrunn var i 4. kvartal2018 på 12,1 pst. Dette omfattar både gruppe 1 oggruppe 2. Delen statstilsette med bakgrunn frågruppe 1 (EU/EFTA, Nord-Amerika, Australia og

New Zealand) var på 5,8 pst. På same tidspunktvar delen statstilsette frå gruppe 2 (Asia, Tyrkia,Afrika, Latin-Amerika, Europa utanom EU/EFTA,Oseania utanom Australia og New Zealand) på6,3 pst. Frå landgruppe 2 utgjer delen menn6,5 pst. og kvinner 6,2 pst.

Tala er frå SSBs registerbaserte sysselse-tjingsstatistikk.

Tabell 11.5 Valdeltaking blant personar med innvandrarbakgrunn og kjønn. Kommunestyre- og fylkestingsvalet 2015. Prosent

Butid

0–9 år 10–19 år 20–29 år 30 år og over

Norske statsborgarar, innvandrarar

I alt 31 37 41 55

Menn 31 36 40 54

Kvinner 32 37 42 56

Norske statsborgarar, norskfødde med innvandrarforeldre

I alt 39 34 50

Menn 35 31 48

Kvinner 43 38 53

Utanlandske statsborgarar

I alt 21 36 42 54

Menn 18 34 37 50

Kvinner 26 38 46 59



t i l r å r :

I Prop. 1 S (2019–2020) om statsbudsjettet for år 2020 blir dei forslaga til vedtak førde opp som ernemnde i eit framlagt forslag.


ForslagUnder Kunnskapsdepartementet blir i Prop. 1 S (2019–2020)

statsbudsjettet for budsjettåret 2020 dei forslag til vedtak som følger førde opp:

Kapitla 200–292 og 2410, 3200–3292, 5310 og 5617

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner

Administrasjon

200 Kunnskapsdepartementet

01 Driftsutgifter 389 977 000



201 Analyse og kunnskapsgrunnlag


Sum Administrasjon 625 986 000

Grunnopplæringa

220 Utdanningsdirektoratet


21 Særskilde driftsutgifter, kan nyttast under post 70 205 059 000

70 Tilskot til læremiddel o.a., kan overførast, kan nyttast under post 21 70 549 000 640 035 000

221 Foreldreutvala for grunnopplæringa og barnehagane

01 Driftsutgifter 15 913 000 15 913 000

222 Statlege skular og fjernundervisningstenester



225 Tiltak i grunnopplæringa



60 Tilskot til landslinjer 240 373 000

63 Tilskot til samisk i grunnopplæringa, kan overførast 80 107 000

64 Tilskot til opplæring av barn og unge som søker opphald i Noreg 62 111 000

65 Rentekompensasjon for skule- og symjeanlegg, kan overførast 248 556 000


66 Tilskot til skuleturar i samband med handlingsplan mot antisemittisme 15 480 000

67 Tilskot til opplæring i kvensk eller finsk 8 967 000

68 Tilskot til opplæring i kriminalomsorga 292 537 000

74 Prosjekttilskot 9 437 000

75 Grunntilskot 86 687 000 1 177 480 000

226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringa

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 1 270 426 000

22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 1 543 467 000

45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald , kan overførast 57 400 000

61 Tilskotsordning til rettleiing for nyutdanna nytilsette lærarar 61 920 000

63 Forsking på effektane av auka lærartettleik 50 687 000

64 Programfinansiering av 0–24-samarbeidet 39 310 000

71 Tilskot til vitensenter 82 705 000 3 105 915 000

227 Tilskot til særskilde skular

63 Tilskot til kommunar og fylkeskommunar 41 467 000

78 Tilskot 168 654 000 210 121 000

228 Tilskot til frittståande skular o.a.

70 Frittståande grunnskular, overslagsløyving 2 873 533 000

71 Frittståande vidaregåande skular, overslagsløyving 1 678 612 000

72 Frittståande skular godkjende etter kap. 4 i vaksen-opplæringslova, overslagsløyving 169 916 000

73 Frittståande grunnskular i utlandet, overslagsløyving 124 389 000

74 Frittståande vidaregåande skular i utlandet, overslagsløyving 23 235 000

75 Frittståande skular for funksjonshemma elevar, overslagsløyving 347 299 000

76 Andre frittståande skular, overslagsløyving 34 671 000

77 Den tysk-norske skolen i Oslo, overslagsløyving 28 288 000

78 Kompletterande undervisning 23 004 000

79 Toppidrett 48 808 000

81 Elevutveksling til utlandet 2 122 000

82 Kapital- og husleigetilskot til friskular 66 218 000 5 420 095 000



230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem




Sum Grunnopplæringa 11 428 485 000

Barnehagar

231 Barnehagar

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 51 464 683 000

60 Tilskot til bemanningsnorm i barnehage 111 210 000

63 Tilskot til tiltak for å styrke den norskspråklege utviklinga for minoritetsspråklege barn i barnehage 144 549 000

66 Tilskot til auka barnehagedeltaking for minoritets-språklege barn 17 342 000

70 Tilskot til symjing i barnehagane 69 993 000 807 777 000

Sum Barnehagar 807 777 000


240 Fagskular

60 Driftstilskot til fagskular 782 138 000

61 Utviklingsmidlar til fagskular 43 204 000 825 342 000

241 Felles tiltak for fagskular


242 Noregs grøne fagskule – Vea



Sum Høgare yrkesfagleg utdanning 887 805 000


251 22. juli-senteret

01 Driftsutgifter 11 723 000 11 723 000

253 Folkehøgskular

70 Tilskot til folkehøgskular 950 766 000

71 Tilskot til Folkehøgskolerådet 5 377 000

72 Tilskot til Nordiska folkhögskolan 686 000 956 829 000

254 Studieforbund mv.

70 Tilskot til studieforbund 209 641 000

73 Tilskot til vaksenopplæringsorganisasjonar 13 236 000 222 877 000



255 Tilskot til freds- og menneskerettssenter

75 Det europeiske Wergelandsenteret 10 740 000

77 Tilskot til freds- og menneskerettssenter 97 711 000 108 451 000

256 Kompetanse Noreg



257 Kompetansepluss

70 Tilskot, kan overførast 174 334 000 174 334 000

258 Tiltak for livslang læring


Sum Kompetansepolitikk og livslang læring 1 820 773 000


260 Universitet og høgskular

50 Statlege universitet og høgskular 36 902 096 000

70 Private høgskular 1 686 038 000 38 588 134 000

270 Studentvelferd

75 Tilskot til bygging av studentbustadar, kan overførast 822 442 000 822 442 000

271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga


21 Særskilde driftsutgifter 10 000 174 831 000

272 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning

50 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning 601 000 000 601 000 000

273 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking

50 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking 164 495 000 164 495 000

274 Universitetssenteret på Svalbard

70 Tilskot til Universitetssenteret på Svalbard 139 842 000 139 842 000

275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast, kan nyttast under post 70 179 803 000


70 Tilskot, kan nyttast under post 21 97 304 000 286 621 000

284 Dei nasjonale forskingsetiske komiteane

01 Driftsutgifter 19 303 000 19 303 000



285 Noregs forskingsråd

52 Langsiktig, grunnleggande forsking 1 830 078 000

53 Sektoroverskridande og strategiske satsingar 1 408 881 000

54 Forskingsinfrastruktur av nasjonal, strategisk interesse 791 409 000

55 Verksemdskostnader 783 617 000 4 813 985 000

286 Regionale forskingsfond

60 Regionale forskingsfond, tilskot til forsking 189 119 000 189 119 000

287 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt

57 Basisløyving til samfunnsvitskaplege forskingsinstitutt 218 120 000 218 120 000

288 Internasjonale samarbeidstiltak


72 Internasjonale grunnforskingsorganisasjonar 288 845 000

73 EUs rammeprogram for forsking og innovasjon, kan overførast 2 390 128 000

74 EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett 646 902 000

75 UNESCO-kontingent 24 944 000

76 UNESCO-formål 4 109 000 3 496 001 000

289 Vitskaplege prisar

51 Holbergprisen 17 341 000

71 Abelprisen 16 288 000

72 Kavliprisen 11 340 000 44 969 000

Sum Høgare utdanning og forsking 49 558 862 000


290 Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

01 Driftsutgifter 292 960 000 292 960 000

291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 65 512 000


50 Noregs forskingsråd 7 210 000

60 Integreringstilskot, kan overførast 7 545 633 000

61 Særskilt tilskot ved busetjing av einslege mindreårige flyktningar, overslagsløyving 1 714 150 000

62 Kommunale innvandrartiltak 225 011 000

70 Busetjingsordninga og integreringstilskot, oppfølging 2 284 000



71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd 124 443 000

72 Statsautorisasjonsordninga for tolkar m.a. 8 103 000

73 Tilskot 20 114 000 9 765 990 000

292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

21 Særskilde driftsutgifter, kan overførast 80 268 000

22 Prøvar i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 31 420 000

60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar 1 234 850 000 1 346 538 000

Sum Integrering og mangfald 11 405 488 000

Statsbankane

2410 Statens lånekasse for utdanning


50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving 7 343 311 000

70 Utdanningsstipend, overslagsløyving 3 552 532 000

71 Andre stipend, overslagsløyving 725 460 000

72 Rentestøtte, overslagsløyving 1 339 845 000

73 Avskrivingar, overslagsløyving 787 385 000

74 Tap på utlån 392 500 000

90 Auka lån og rentegjeld, overslagsløyving 30 728 717 000 45 284 627 000

Sum Statsbankane 45 284 627 000

Sum departementets utgifter 121 819 803 000



Inntekter:


Grunnopplæringa




3222 Statlege skular og fjernundervisningstenester


3225 Tiltak i grunnopplæringa


3230 Statleg spesialpedagogisk støttesystem



Sum Grunnopplæringa 93 271 000


3242 Noregs grøne fagskule – Vea

02 Salsinntekter o.a. 4 878 000

61 Refusjon frå fylkeskommunar 1 268 000 6 146 000

Sum Høgare yrkesfagleg utdanning 6 146 000


3256 Kompetanse Noreg


02 Salsinntekter o.a. 378 000 8 803 000

Sum Kompetansepolitikk og livslang læring 8 803 000


3271 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga

01 Inntekter frå oppdrag 10 000

02 Salsinntekter o.a. 617 000 627 000

3275 Tiltak for høgare utdanning og forsking

01 Inntekter frå oppdrag 10 000 10 000

3288 Internasjonale samarbeidstiltak


Sum Høgare utdanning og forsking 6 873 000


Tabell 11.5 fortsetter


3291 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar

04 Tilskot til integreringsprosjekt i asylmottak i regi av frivillige organisasjonar, ODA-godkjende utgifter 11 223 000 11 223 000

3292 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar

01 Norskopplæring i mottak, ODA-godkjende utgifter 28 055 000 28 055 000

Sum Integrering og mangfald 39 278 000

Statsbankane

5310 Statens lånekasse for utdanning

04 Refusjon av ODA-godkjende utgifter 13 000 000

29 Termingebyr 7 835 000

89 Purregebyr 112 335 000

90 Redusert lån og rentegjeld 11 653 207 000

93 Omgjering av utdanningslån til stipend 6 211 553 000 17 997 930 000

5617 Renter frå Statens lånekasse for utdanning

80 Renter 5 120 420 000 5 120 420 000

Sum Statsbankane 23 118 350 000

Sum departementets inntekter 23 272 721 000



Fullmakt til å overskride gitte løyvingar

II

Meirinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan:1.

Meirinntekt som gir grunnlag for overskri-ding, skal òg dekke meirverdiavgift knytt tiloverskridinga og påverkar derfor ògkap. 1633, post 01 for dei statlege forvaltnings-organa som inngår i nettoordninga for meir-verdiavgift. Meirinntekter og eventuelle min-dreinntekter skal takast med i berekninga avoverføring av ubrukt løyving til neste år.

2. overskride løyvingane til oppdragsverksemdpå 21-postane mot tilsvarande meirinntekter.

3. avhende fast eigedom, jf. Instruks om avhen-ding av statleg eigedom mv., og nytte inntekterfrå sal av eigedommar ved dei sjølvforvaltandeuniversiteta til kjøp, vedlikehald og bygging avandre lokale til undervisnings- og forskingsfor-mål ved den same verksemda.

4. gi Noregs forskingsråd fullmakt til å kjøpe ogavhende eigedommar. Salsinntekter blir førtetil eigedomsfondet til Forskingsrådet.

overskride løyvinga på mot tilsvarande meirinntekter under

Kap. 200, post 01 Kap. 3200, post 02

Kap. 220, post 01 Kap. 3220, post 02

Kap. 222, post 01 Kap. 3222, post 02

Kap. 230, post 01 Kap. 3230, post 02

Kap. 242, post 01 Kap. 3242, postane 02 og 61

Kap. 256, post 01 Kap. 3256, post 02

Kap. 271, post 01 Kap. 3271, post 02

Kap. 290, post 01 Kap. 3290, post 01


Fullmakter til å pådra staten forpliktingar utover gitte løyvingar

III

Tilsegnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan:1. gi tilsegn om tilskot ut over gitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegner og gammalt

ansvar ikkje overstig følgande beløp:

2. gi tilsegn om å utbetale 20 pst. av tilskot tilopplæring i kriminalomsorga over kap. 225 Til-tak i grunnopplæringa, post 68 Tilskot til opp-læring i kriminalomsorga påfølgande bud-sjettår, når endeleg rekneskap ligg føre.

3. gi tilsegn om å utbetale utdanningsstøtte forførste halvår 2021 (andre halvdelen av under-visningsåret 2020–21) etter dei satsane somblir fastsette for andre halvår 2020 (første halv-delen av undervisningsåret 2020–21), jf.kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning,

postane 70 Utdanningsstipend, 71 Andre sti-pend, 72 Rentestøtte og 90 Auka lån og rente-gjeld, og kap. 5617 Renter frå Statens låne-kasse for utdanning, post 80 Renter.

4. gi tilsegn om å gjere om lån til stipend førstehalvår 2021 (andre halvdelen av undervis-ningsåret 2020–21) etter dei satsane som blirfastsette for andre halvår 2020 (første halvde-len av undervisningsåret 2020–21), jf.kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning,post 50 Avsetning til utdanningsstipend.

Kap. Post Nemning Samla ramme


70 Tilskot til læremiddel o.a. 30 mill. kroner


21 Særskilde driftsutgifter 20 mill. kroner


22 Vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar 236,9 mill. kroner

270 Studentvelferd

75 Tilskot til bygging av studentbustadar 830 mill. kroner


Andre fullmakter

IV

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at:1. privatistar som melder seg opp til eksamen, og

kandidatar som melder seg opp til fag-/sveine-prøvar etter opplæringslova § 3-5, skal betaleeit gebyr per prøve. Gebyret skal betalast tilfylkeskommunen. Privatistar som melder segopp til eksamen, skal betale 1 150 kroner der-som privatisten ikkje har prøvd seg i faget tid-legare som privatist eller elev, og 2 302 kronerved forbetringsprøvar. Kandidatar som melderseg opp til fag-/sveineprøvar etter opplærings-lova § 3-5, skal betale 981 kroner per prøvedersom kandidaten ikkje har gått opp tidle-gare, og 1 966 kroner ved seinare forsøk.

2. Kunnskapsdepartementet i 2020 kan gi univer-sitet og høgskular løyve til å:a. opprette nye selskap og delta i selskap som

er av fagleg interesse for verksemda.b. bruke overskot av oppdragsverksemd til

kapitalinnskot ved oppretting av nye sel-skap eller ved deltaking i selskap som er avfagleg interesse for verksemda.

c. bruke utbyte frå selskap som verksemdahar kjøpt aksjar i eller etter fullmakt forval-tar, til drift av verksemda eller til kapitalinn-skot.

d. bruke inntekt frå sal av aksjar i selskap somverksemda har erverva med overskot fråoppdragsverksemd eller etter fullmakt for-valtar, til drift av verksemda eller til kapi-talinnskot.

3. maksimalgrensa for foreldrebetaling for eitheildags ordinært barnehagetilbod blir fast-sett til 3 135 kroner per månad frå 1. januar2020, og 34 485 kroner per år frå 1. januar2020, jf. forskrift 16. desember 2005 nr. 1478om foreldrebetaling i barnehagar § 1.

4. inntektsgrensa for fritak i foreldrebetalinga ibarnehage for 20 timar blir sett til 566 100 kro-ner per år frå 1. august 2020, jf. forskrift 16.desember 2005 nr. 1478 om foreldrebetaling ibarnehagar § 3.

5. Kunnskapsdepartementet i 2020 kan gi Sta-tens lånekasse for utdanning fullmakt til å inn-tektsføre uteståande midlar mot Konverte-ringsfondet i same periode som konverteringav lån til stipend blir gjort, og mot Lånekas-sens mellomvere med statskassa. Mellomve-ret blir utlikna i påfølgande periode når oppgje-ret blir overført frå Konverteringsfondet.


Vedlegg 1

Tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlege føretak

Digforsk AS

Selskapet har leigd inn dagleg leiar. Lønn i 2018 erkostnadsført med 812 630 kroner.

NTNU Ocean Training AS

Dagleg leiar fekk 733 206 kroner i lønn og 4 392kroner i anna godtgjersle i 2018. Pensjonsutgiftertil administrerande direktør er kostnadsført med29 892 kroner

NSD – Norsk senter for forskningdata AS

For administrerande direktør fram til 15. august2018 er det rekneskapsført lønn på 1 375 613 kro-ner, pensjonskostnader på 20 989 kroner og annagodtgjersle på 4 392 kroner. For administrerandedirektør frå 15. august 2018 er det rekneskapsførtlønn på 1 005 308 kroner, pensjonskostnader på19 266 kroner og anna godtgjering på 4 392 kro-ner.

Administrerande direktør har ikkje rett tilbonus, overskotsdeling eller opsjonar, og hellerikkje særlege ytingar ved opphør av tilsetjingsfor-holdet.

NTNU Samfunnsforskning AS

Dagleg leiar fekk ei lønn på 1 084 616 kroner i2018. Pensjonsutgifter blei dekte med 44 500 kro-ner.

Administrerande direktør har ein avtale omsærskilt vederlag ved opphøyr av tilsetjingsforhol-det.

NTNU Technology Transfer AS

Dagleg leiar fekk 1 744 783 kroner i lønn og121 697 kroner i andre godtgjeringar i 2018. Sel-skapet har tenestepensjonsordning i tråd med lovom obligatorisk tenestepensjon.

Sem gjestegård AS

Dagleg leiar fekk 702 603 kroner i lønn og 125 820kroner i andre godtgjeringar i 2018. Selskapet hartenestepensjonsordning i tråd med lov om obliga-torisk tenestepensjon.

Senter for økonomisk forskning AS

Selskapet har hatt to daglege leiarar i 2018. Dessehar fått utbetalt godtgjering på 206 010 kroner.Selskapet har tenestepensjonsordning i tråd medlov om obligatorisk tenestepensjon.

Simula Research Laboratory AS

Administrerande direktør fekk 2 692 734 kroner ilønn og 119 654 kroner i andre godtgjeringar i2018. Pensjonsutgifter til administrerande direk-tør er kostnadsført med 131 456 kroner.

Unifond AS

Det er rekneskapsført 169 099 kroner i lønn tildagleg leiar i 2018. Selskapet har ei ytingsbasertpensjonsordning i Statens pensjonskasse, menhar ikkje plikt til å ha tenestepensjonsordningetter lov om obligatorisk tenestepensjon.

UNINETT AS

Administrerande direktør i perioden 1. januar2018 til 30. september 2018 fekk 1 024 359 kroneri lønn og 112 838 kroner i andre godtgjeringar.Administrerande direktør i perioden 1. oktober2018 til 31. desember 2018 fekk 483 333 kroner ilønn og 12 445 kroner i andre godtgjersler. Selska-pet har innskotsplanar for pensjonar i tråd medregelverket. Innskotsplanane omfattar alle tilsette.

Unirand AS

Det er rekneskapsført 337 033 kroner i lønn tildagleg leiar i 2018. Pensjonsutgifter til daglegleiar er kostnadsført med 78 238 kroner.


Universitetssenteret på Svalbard AS

Det er totalt kostnadsført 1 325 105 kroner i lønnog godtgjering til direktøren. Arbeidsgivardelenav pensjon for direktøren er ført med 155 897 kro-ner.

Følgande heileigde selskap har ingen lønte tilsette som dagleg leiar

Dnf Productions AS, Universitetet i Bergen eien-dom AS, Nord innovasjon AS, Vangslund AS.


Vedlegg 2

Løyving til universitet og høgskular

Tabell 2.1 Tildeling per universitet og høgskule i 2020

(i 1 000 kr)

Institusjon Beløp

Statlege verksemder

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 193 943

Høgskolen i Innlandet 1 201 605

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk 255 883

Høgskulen i Volda 375 781

Høgskolen i Østfold 707 362

Høgskulen på Vestlandet 2 053 657

Kunsthøgskolen i Oslo 368 291

Nord universitet 1 474 721

Noregs handelshøgskole 501 412

Noregs idrettshøgskole 213 653

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 1 341 822

Noregs musikkhøgskole 287 116

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet 7 001 007

OsloMet – storbyuniversitetet 2 544 522

Samisk høgskole 97 112

Universitetet i Agder 1 540 763

Universitetet i Bergen 3 747 347

Universitetet i Oslo 5 807 721

Universitetet i Stavanger 1 688 749

Universitetet i Søraust-Noreg 1 915 532

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 3 405 234


I tillegg til løyvingane i tabellen har regjeringaforeslått midlar til oppgradering av bygg i univer-sitets- og høgskulesektoren, struktur i universi-tets- og høgskulesektoren og rekrutteringsstillin-

gar. Desse midlane er ikkje fordelte til institusjo-nane med unntak av tre rekrutteringsstillingarsom er tildelt Universitetet i Stavanger.

Private verksemder

Ansgar Teologiske Høgskole 26 878

Barratt Due musikkinstitutt – Høyskoleavdelingen og Unge talenter 29 289

Bergen Arkitekthøgskole 18 875

Dronning Mauds Minne, Høgskole for barnehagelærerutdanning 132 123

Fjellhaug Internasjonale Høgskole 14 045

Handelshøyskolen BI 355 390

Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling 2 772

Høyskolen Kristiania 230 392

Høyskolen for Dansekunst 2 054

Høyskolen for ledelse og teologi 14 935

Lovisenberg diakonale høgskole 108 483

MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn 104 882

NLA Høgskolen 239 554

Steinerhøyskolen 14 643

VID vitenskapelige høgskole 391 723

(i 1 000 kr)

Institusjon Beløp


Vedlegg 3

Byggtabellar for universitet og høgskular

1 Senter for husdyrforsøk blei stilt ferdig i 1. halvår 2015.

Tabell 3.1 Ordinære prosjekt under bygging i 2020, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 530, postane 31 og 33 og kap. 2445, postane 31 og 33 og brukarutstyrsprosjekt over kap. 530, post 45

Institusjon Prosjekt

Kostnadsrammei mill. kroner,

prisnivå 1.7.2020 Bruttoareal

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

Nybygg på Ås for veterinærmiljøa ved NMBU og Veterinærinstituttet1

8 0151

63 100 m2

+ 11 700 m2

(Senter forhusdyrforsøk)

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet

Midlar til utstyr og inventar for nybygg på Ås for veterinærmiljøa ved NMBU og Veterinærinstituttet 1 209

Universitetet i Oslo Livsvitskapsbygget 6 153 66 700 m2

Universitetet i Oslo Midlar til utstyr og inventar Livsvitskapsbygget 1 185

Universitetet i Oslo Vikingtidsmuseum på Bygdøy, tilbygg og rehabilitering 2 135 9 300 m2

Universitetet i Oslo Midlar til utstyr og inventar Vikingtidsmuseum 269


2 Tabellen viser byggeprosjekt der institusjonane dekker investeringskostnaden innanfor eigne budsjettrammer, såkalla brukar-finansierte (tidl. kurante) byggeprosjekt. Dette er prosjekt innanfor statens husleigeordning, og investeringskostnaden forprosjektet blir betalt tilbake gjennom husleige til Statsbygg. Institusjonane får ikkje husleigekompensasjon; auka kostnader må løy-sast innanfor uendra budsjettrammer. I tillegg kjem dei brukarfinansierte prosjekta som blir klare for igangsetjing i løpet av haus-ten 2019 og i 2020, jf. eigen tabell nedanfor.

3 Tabellen viser ferdig prosjekterte byggeprosjekt med kostnadsramme over 300 mill. kroner. Ferdig prosjektert betyr at mål,overordna rammer og kostnader for prosjektet er fastsette. Ei eventuell startløyving vil vere avhengig av dei årlege budsjett-prosessane.

Tabell 3.2 Brukarfinansierte prosjekt under bygging i 2020, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 2445, post 342




Høgskulen på Vestlandet Nybygg, campus Kronstad, Bergen 559 14 300 m2

Høgskulen i Volda Nytt mediebygg 212 (prisnivå1.7.2019) 3 885 m2

Noregs handelshøgskole Rehabilitering av hovudbyg-get, inkludert høgblokka 550 12 500 m2

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Nytt bygg for helse- og sosial-vitskap, Elgeseter gate

555 (inkl. kunstna-risk utsmykking) 13 000 m2


NTNU Ålesund, oppgradering av ventilasjonsanlegg 99 12 000 m2

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet

Nybygg for lærarutdanninga – ILP Breivika 455 10 900 m2


Narvik – oppgradering308 7 256 m2

Tabell 3.3 Ferdig prosjekterte byggeprosjekt3




Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum, nybygg og ombygging 350 6 130 m2


4 Tabellen viser både forslag frå regjeringa for 2020 og byggeprosjekt der Stortinget har vedteke ei løyving til vidare planleggingog prosjektering av bygget. Prosjekteringsmidlane er løyvde over kap. 530, post 30 for prosjekt utanfor statens husleigeordning, ogkap. 2445, post 30 for prosjekt innanfor statens husleigeordning, og brukarfinansierte prosjekt på over 100 mill. kroner under prog-rammering eller prosjektering, kap. 2445, post 32.

Tabell 3.4 Byggeprosjekt med prosjekteringsløyve, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap. 530, post 30 og kap. 2445, postane 30 og 324

Institusjon ProsjektKostnadsramme

i mill. kroner Bruttoareal


Ny campus i TrondheimIkkje fastsett Ikkje fastsett

Universitetet i Oslo Nytt utstillingsveksthus ved Naturhistorisk museum Ikkje fastsett Ikkje fastsett

Universitetet i Oslo Nytt bygg for Odontologisk fakultet Ikkje fastsett 21 600 m2


Tromsø museumIkkje fastsett 19 700 m2

Nord universitet Nybygg for Fakultet for biovit-skap og akvakultur (Blått bygg byggetrinn 6B) Ikkje fastsett 9 680 m2

Universitetet i Bergen Nybygg Griegakademiet Ikkje fastsett 10 000 m2


Vedlegg 4

Standardiserte nøkkeltal for nettobudsjetterte verksemder under Kunnskapsdepartementet

Tabell 4.1 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)

Utgiftsart/InntektsartRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Budsjett for2019

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 51 387 54 171 62 804 70 912

Varer og tenester 333 472 404 056 568 593 1 634 847

Sum driftsutgifter 384 858 458 227 631 397 1 705 759

Investeringsutgifter

Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 5 501 855 1 750 1 449

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 5 501 855 1 750 1 449

Overføringar frå verksemda

Utbetalingar til andre statlege rekne-skapar 825 730 2 402 0

Utbetalingar til andre verksemder 0 0 0 0

Sum overføringar frå verksemda 825 730 2 402 0

Finansielle aktivitetar

Kjøp av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle utgifter 4 579 0 0 0

Sum finansielle aktivitetar 4 579 0 0 0

Sum utgifter 395 764 459 812 635 549 1 707 208


Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslå-ing av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Rekne-skapstala for 2017 og 2016 gjeld tidlegare SIU, som tidlegare gjekk inn som del av oppstillinga for universitet og høgskular.

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 47 986 1 847 434

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0 0 0

Refusjonar 2 363 3 112 4 381 0

Andre driftsinntekter 247 675 246 750 296 167 272 194

Sum driftsinntekter 250 085 250 848 302 395 272 628

Inntekter frå investeringar

Sal av varige driftsmidlar 0 0 0 0

Sum investeringsaktivitetar 0 0 0 0

Overføringar til verksemda

Inntekter frå statlege løyvingar 195 258 277 364 424 567 1 370 817

Andre innbetalingar 0 0 0 0

Sum overføringar til verksemda 195 258 277 364 424 567 1 370 817


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 0 0 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 7 763 2 210 0

Sum finansielle aktivitetar 0 7 763 2 210 0

Sum inntekter 445 343 535 974 729 172 1 643 445

Netto endring i kontantbehaldning 49 579 76 162 93 623 −63 764

Tabell 4.1 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Budsjett for2019


Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslå-ing av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Rekne-skapstala for 2017 og 2016 gjeld tidlegare SIU, som tidlegare gjekk inn som del av oppstillinga for universitet og høgskular.

Tabell 4.2 Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku). Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)

InntektstypeRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Budsjett for2019

Løyvingar til finansiering av statsoppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet 89 020 100 904 120 192 135 422

Løyvingar frå andre departement 4 960 7 090 6 586 6 008

Tildelingar frå andre statlege forvalt-ningsorgan 0 1 000 −128 0

Tildelingar frå Noregs forskingsråd 1 245 3 550 1 191 1 799

Sum løyvingar til statsoppdraget 95 224 112 543 127 840 143 228

Offentlege og private bidrag

Bidrag frå kommunar og fylkes-kommunar 0 0 0 0

Bidrag frå private 225 −514 −2 763 0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 12 356 13 515 17 438 16 684

Sum bidrag 12 581 13 002 14 675 16 684

Oppdragsinntekter o.a.

Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå kommunale og fylkes-kommunale verksemder 0 0 0 0

Oppdrag frå private 0 0 53 0

Andre inntekter og tidsavgrensingar 337 538 410 429 586 603 1 483 532

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 337 538 410 429 586 656 1 483 532

Sum inntekter 445 343 535 974 729 172 1 643 445


Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)

Balanse 31. desemberRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Endring frå2017 til 2018

Kontantar og kontantekvivalentar

Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 119 468 167 819 235 272 67 454

Behaldningar på andre bankkontoar 120 360 148 171 174 340 26 169

Andre kontantbehaldningar 0 0 0 0

Sum kontantar og kontantekvivalentar 239 828 315 989 409 612 93 623

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår

Feriepengar m.m. 6 338 6 390 7 449 1 059

Skattetrekk og offentlege avgifter 6 211 6 147 7 866 1 719

Gjeld til leverandørar 6 528 3 900 5 474 1 574

Gjeld til oppdragsgivarar −6 909 −7 556 −5 713 1 843

Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår 213 884 287 114 374 218 87 105

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 226 052 295 995 389 294 93 299

Avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskings-råd 5 417 338 −80

Større starta, fleirårige investerings-prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 10 626 6 341 11 074 4 733

Andre avsetningar til vedtekne ikkje starta formål 0 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 1 022 567 105 −462

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 11 653 7 325 11 517 4 192


Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing avSenter for internasjonalisering av utdanning (SIU), Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid. Rekneskapstala for2017 og 2016 gjeld tidlegare SIU, som tidlegare gjekk inn som del av oppstillinga for universitet og høgskular.

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 2 123 12 669 8 801 −3 868

Fri verksemdskapital 0 0 0 0

Sum andre avsetningar 2 123 12 669 8 801 −3 868

Langsiktig gjeld (netto)

Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar 0 0 0 0

Anna langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar 239 828 315 989 409 612 93 623

Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)

UtgiftsartRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018 Budsjett 2019

Driftsutgifter

Lønnsutgifter 540 103 524 701 504 053 471 604

Varer og tenester 269 592 275 254 253 118 376 396

Sum driftsutgifter 809 695 799 955 757 171 848 000


Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 8 659 16 952 44 821 0

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 8 659 16 952 44 821 0


Utbetalingar til andre statlege rekne-skapar 4 055 269 4 369 193 4 707 160 5 091 356

Utbetalingar til andre verksemder 4 598 495 5 147 983 4 984 599 5 126 453

Sum overføringar frå verksemda 8 653 764 9 517 176 9 691 759 10 217 809

Tabell 4.3 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018





Andre finansielle utgifter 0 0 0 0

Sum finansielle aktivitetar 0 0 0 0

Sum utgifter 9 472 118 10 334 083 10 493 751 11 065 809

InntektsartRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017


Driftsinntekter

Inntekter frå løyvingar 0 0 893 677 804 000

Inntekter frå sal av varer og tenester 0 0 1 882 0


Refusjonar 7 272 7 576 0 0

Andre driftsinntekter 7 828 3 443 0 10 000

Sum driftsinntekter 15 100 11 019 895 559 814 000



Sum investeringsinntekter 0 0 0 0


Inntekter frå statlege løyvingar 9 574 802 9 803 567 9 550 053 10 034 211

Andre innbetalingar 227 767 264 047 39 670 183 598

Sum overføringar til verksemda 9 802 569 10 067 614 9 589 722 10 217 809



Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 0 0 0


Sum inntekter 9 817 669 10 078 633 10 485 281 11 031 809

Netto endring i kontantbehaldning 345 551 -255 450 -8 470 -34 000

Tabell 4.4 Noregs forskingsråd. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017



Tabell 4.5 Noregs forskingsråd. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Budsjett for2019



Løyvingar til drift frå fagdepartementet 0 0 654 089 804 000

Løyvingar til drift frå andre departement 0 0 78 459 0

Løyvingar til tilskot til forsking o.a. frå fagdepartementet 0 0 0 4 741 589

Løyvingar til forsking o.a. frå andre departement 5 404 051 5 862 136 9 577 466 5 303 622

Sum løyvingar 9 574 802 9 803 567 10 310 014 10 849 211

Offentlege og private tilskot og overføringar

Tilskot frå andre statlege verksemder 0 0 8 544 0

Tilskot frå internasjonale organisasjonar 0 0 38 386 0

Tilskot frå kommunar og fylkes-kommunar 0 0 207 0

Tilskot frå organisasjonar og stiftingar 0 0 −628 0

Tilskot frå næringsliv og private 227 800 264 047 −6 838 183 598

Sum offentlege og private tilskot 227 800 264 047 39 670 183 598


Oppdrag frå statlege verksemder 0 0 0 0


Oppdrag frå private 0 0 0 0

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 0 0 0 0

Andre inntekter

Andre inntekter og tidsavgrensingar 15 067 11 019 135 597 −1 000

Sum andre inntekter 15 067 11 019 135 597 −1 000

Sum inntekter 9 817 669 10 078 633 10 485 281 11 031 809


Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018



Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 5 195 543 4 918 402 4 887 513 −30 889

Behaldningar på andre bankkontoar 36 316 34 862 63 455 28 593

Andre kontantbehaldningar 15 033 42 568 0 −42 568

Sum kontantar og kontantekvivalentar 5 246 892 4 995 832 4 950 968 −44 864


Feriepengar m.m. 40 836 41 216 41 338 122

Skattetrekk og offentlege avgifter 37 875 8 692 39 945 31 253

Gjeld til leverandørar 50 405 77 830 57 255 −20 575

Gjeld til oppdragsgivarar 0 0 −15 538 −15 538

Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår −7 685 41 166 −95 995 −137 161

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 121 431 168 904 27 006 −141 898


Prosjektgjeld for starta/gjennomførte forskingsprosjekt 1 755 623 1 785 050 1 847 806 62 756

Forskingsprogram under handsaming 3 305 438 2 929 269 3 007 147 77 878

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 5 061 061 4 714 319 4 854 953 140 634

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 103 098 132 120 68 690 −63 430

Fri verksemdskapital 41 386 45 920 0 −45 920

Sum andre avsetningar 144 484 178 040 68 690 −109 350


Noregs forskingsråd skil seg frå andre nettobudsjetterte verksemder ved at ei hovudoppgåve er å fordele mottekne forskingsløy-vingar vidare til andre. I tillegg til dei ordinære avsetningane for å dekke ulike rettslege forpliktingar vil Noregs forskingsrådsgjeldsside vere prega av avsetningar til starta forskingsprogram som ikkje er fullførte på dagen for balansen, men der Forskings-rådet har forplikta seg til utbetalingar etter framdrifta i prosjekta. Vidare omfattar avsetningane midlar som Forskingsrådet har mot-teke, men der handsaminga av søknadene ikkje er avslutta, og midlane enno ikkje er fordelte til dei forskingsutførande institusjo-nane. Malen for balanseoppstillinga er derfor noko tilpassa for bruk i Forskingsrådet.Årsaka til at posten langsiktig gjeld er negativ, er av teknisk art, og kjem av at anleggsmidlane til Forskingsrådet har vore verdsettehøgare enn dei tilsvarande gjeldspostane.Eigedomsfondet var til og med 2017 inkludert i balanseoppstillinga til Forskingsrådet, men er frå 2018 skilt ut i ein eigen rekne-skap. Sum eigedelar frå fondet var i 2016 og 2017 høvesvis 46,7 og 51,1 mill. kroner; derav utgjorde bankinnskot 32,0 og 36,4 mill.kroner.

Langsiktige forpliktingar (netto)

Langsiktig forplikting knytt til anleggs-midlar −80 084 −65 431 0 65 431


Sum langsiktig gjeld −80 084 −65 431 319 65 750

Sum netto gjeld og forpliktingar 5 246 892 4 995 832 4 950 968 −44 864

Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017


Driftsutgifter

Lønnsutgifter 44 721 46 162 48 246 54 623

Varer og tenester 40 578 33 746 42 646 34 327

Sum driftsutgifter 85 299 79 908 90 893 88 950


Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 723 522 1 021 700

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 723 522 1 021 700


Utbetalingar til andre statlege rekne-skapar 26 377 20 906 17 231 21 000

Utbetalingar til andre verksemder 0 0 0 0

Sum overføringar frå verksemda 26 377 20 906 17 231 21 000

Tabell 4.6 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Noregs forskingsråd i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018





Andre finansielle utgifter 0 0 0 0


Sum utgifter 112 400 101 336 109 145 110 650


Rekneskap31.12.2017


Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester 0 0 0 0


Refusjonar 492 1 145 982 1 000

Andre driftsinntekter 0 5 0 0

Sum driftsinntekter 492 1 150 982 1 000



Sum investeringsinntekter 0 0 0 0


Inntekter frå statlege løyvingar 117 779 110 368 109 797 109 400

Andre innbetalingar 0 0 0 0

Sum overføringar til verksemda 117 779 110 368 109 797 109 400



Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 0 0 0 0


Sum inntekter 118 270 111 517 110 779 110 400

Netto endring i kontantbehaldning 5 871 10 182 1 634 −250

Tabell 4.7 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017



Tabell 4.8 Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI). Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017


Løyvingar til finansiering av stats-oppdraget


Løyvingar frå andre departement 37 268 40 730 0 0

Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan 3 163 2 875 40 386 46 000

Tildelingar frå Noregs forskingsråd 24 343 32 547 34 997 31 000

Sum løyvingar til statsoppdraget 89 719 96 848 98 066 98 400


Bidrag frå kommunar og fylkeskommu-nar 0 0 0 0

Bidrag frå private 2 234 −502 1 201 950

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 14 136 754 0 4 000

Sum bidrag 16 370 251 1 201 4 950


Oppdrag frå statlege verksemder 2 888 1 056 1 670 1 625


Oppdrag frå private 1 444 1 583 872 1 800

Andre inntekter og tidsavgrensingar 7 849 11 778 8 970 3 625

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 12 181 14 418 11 512 7 050

Sum inntekter 118 270 111 517 110 779 110 400


Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Endring 2017 til2018


Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 40 900 51 077 52 714 1 637

Behaldningar på andre bankkontoar 0 0 0 0

Andre kontantbehaldningar 0 5 2 −3

Sum kontantar og kontantekvivalentar 40 900 51 082 52 716 1 634

Avsetningar til dekning av påkomne kostnader som forfell neste bud-sjettår

Feriepengar m.m. 3 950 4 126 4 368 242

Skattetrekk og offentlege avgifter 4 100 3 994 4 802 808

Gjeld til leverandørar 1 941 1 020 2 418 1 398

Gjeld til oppdragsgivarar −1 637 −1 773 −3 182 −1 409

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 1 898 3 209 2 313 −896

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 10 252 10 575 10 719 144

Avsetningar til planlagde tiltak i fram-tidige budsjettår

Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 4 013 5 607 9 428 3 821

Større starta, fleirårige investeringspro-sjekt finansierte av grunnløyvinga frå fag-departementet 0 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fag-departementet 7 664 10 974 10 977 3

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje starta formål 0 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 6 982 12 010 0 −12 010

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 18 659 28 591 20 405 −8 186


Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål 6 587 6 504 16 136 9 632

Fri verksemdskapital 5 402 5 412 5 457 44

Sum andre avsetningar 11 989 11 916 21 592 9 676




Sum langsiktig gjeld 0 0 0 0

Sum netto gjeld og forpliktingar 40 900 51 082 52 716 1 634

Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017


Driftsutgifter

Lønnsutgifter – – 149 095 185 692

Varer og tenester – – 331 309 441 441

Sum driftsutgifter – – 480 404 627 133


Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald – – 1 653 0

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald – – 1 653 0


Utbetalingar til andre statlege rekne-skapar – – 8 836 0

Utbetalingar til andre verksemder – – 0 0

Sum overføringar frå verksemda – – 8 836 0

Tabell 4.9 Samanhengen mellom kontantbehaldning, kostnader og avsetningar ved Norsk utanrikspolitisk institutt (NUPI) i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Endring 2017 til2018


Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking blei oppretta 1. januar 2018 gjennom samanslåing avBIBSYS, CERES og delar av UNINETT AS.


Kjøp av aksjar og partar – – 0 0

Andre finansielle utgifter – – 0 0

Sum finansielle aktivitetar – – 0 0

Sum utgifter – – 490 893 627 133


Rekneskap31.12.2017


Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester – – 374 254 195 172

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar – – 0 0

Refusjonar – – 0 0

Andre driftsinntekter – – 23 813 220 000

Sum driftsinntekter – – 398 067 415 172


Sal av varige driftsmidlar – – 0 0

Sum investeringsinntekter – – 0 0


Inntekter frå statlege løyvingar – – 140 736 202 454

Andre innbetalingar – – 0 0

Sum overføringar til verksemda – – 140 736 202 454


Innbetaling ved sal av aksjar og partar – – 0 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) – – 0 0

Sum finansielle aktivitetar – – 0 0

Sum inntekter – – 538 803 617 626

Netto endring i kontantbehaldning – – 47 910 −9 507

Tabell 4.10 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017




Tabell 4.11 Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018

Budsjett for2019


Løyvingar frå fagdepartementet – – 133 649 199 882

Løyvingar frå andre departement – – 0 0

Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan – – −6 082 0

Tildelingar frå Noregs forskingsråd – – 963 0

Sum løyvingar til statsoppdraget – – 128 530 199 882


Bidrag frå kommunar og fylkes-kommunar – – 0 0

Bidrag frå private – – 0 0

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar – – 3 876 0

Sum bidrag – – 3 876 0


Oppdrag frå statlege verksemder – – 366 397 390 469

Oppdrag frå kommunale og fylkes-kommunale verksemder – – 1 308 1 386

Oppdrag frå private – - 19 205 23 316

Andre inntekter og tidsavgrensingar – – 19 487 2 573

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande – – 406 397 417 744

Sum inntekter – – 538 803 617 626


Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap01.01.2018

Rekneskap31.12.2018



Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank – 0 47 910 47 910

Behaldningar på andre bankkontoar – 0 0 0

Andre kontantbehaldningar – 0 0 0

Sum kontantar og kontantekvivalentar – 0 47 910 47 910


Feriepengar m.m. – 10 029 12 909 2 880

Skattetrekk og offentlege avgifter – 1 979 11 980 10 001

Gjeld til leverandørar – −1 471 28 912 30 383

Gjeld til oppdragsgivarar – 0 −5 269 −5 269

Anna gjeld / fordringar som forfell i neste budsjettår – −21 394 −450 20 944

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår – −10 857 48 082 58 939


Prosjekt finansierte av Noregs forskings-råd – 0 0 0

Større starta, fleirårige investerings-prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet – 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt, finansierte av grunnløyvinga frå fag-departementet – 0 0 0

Andre avsetningar til vedtekne ikkje starta formål – 0 0 0

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement – 0 0 0

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår – 0 0 0



Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål / ikkje spesifiserte formål – 11 418 5 −11 413

Fri verksemdskapital – 0 −177 −177

Sum andre avsetningar – 11 418 −172 −11 590


Langsiktige forpliktingar knytte til anleggsmidlar – −561 0 561

Anna langsiktig gjeld – 0 0 0

Sum langsiktig gjeld – −561 0 561

Sum netto gjeld og forpliktingar – 0 47 910 47 910

Tabell 4.12 Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar ved Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester i høgare utdanning og forsking i perioden 2016–18

(i 1 000 kroner)


Rekneskap01.01.2018

Rekneskap31.12.2018



Tabell 4.13 Universitet og høgskular. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017


Driftsutgifter

Lønnsutgifter 26 285 493 27 203 915 28 616 635 30 018 537

Varer og tenester 12 549 550 13 949 184 13 876 885 14 468 907

Sum driftsutgifter 38 835 043 41 153 099 42 493 520 44 487 443


Investeringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 2 498 781 2 395 616 2 890 685 1 132 946

Sum utgifter til større utstyrskjøp og vedlikehald 2 498 781 2 395 616 2 890 685 1 132 946


Utbetalingar til andre statlege rekneska-par 248 324 294 961 318 950 308 000

Utbetalingar til andre verksemder 391 411 288 191 265 541 260 000

Sum overføringar frå verksemda 639 735 583 153 584 491 568 000


Kjøp av aksjar og partar 7 607 10 257 46 464 90

Andre finansielle utgifter 6 637 1 877 1 687 802

Sum finansielle aktivitetar 14 244 12 133 48 151 892

Sum utgifter 41 987 804 44 144 001 46 016 848 46 189 281


Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonali-sering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 foruniversitet og høgskular er ikkje justerte for dette.Kommentar til tabellen: Driftsutgiftene har auka med 3,3 pst. frå 2017 til 2018 og utgjer 92,3 pst. av dei samla utgiftene i 2018, mot93,2 pst. i 2017. Dei samla utgiftene har auka med 4,2 pst. frå 2017 til 2018. Overføringane til verksemdene har auka med 3,3 pst. frå2017 til 2018, medan dei auka med 6,0 pst. frå 2016 til 2017. Det meste av overføringane er statlege løyvingar til verksemdene. Deitotale overføringane utgjer 88,9 pst. av dei samla inntektene. Det er noko lågare enn i 2017, då delen var 87,5 pst.

Driftsinntekter

Inntekter frå sal av varer og tenester2 555 467 2 724 545 2 654 053 2 368 403

Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 15 125 15 188 16 014 16 007

Refusjonar 513 396 206 337 231 288 225 387

Andre driftsinntekter 1 897 018 2 735 466 2 203 671 2 189 184

Sum driftsinntekter 4 981 006 5 681 535 5 105 026 4 798 981


Sal av varige driftsmidlar 6 716 33 324 67 080 140

Sum investeringsinntekter 6 716 33 324 67 080 140


Inntekter frå statlege løyvingar 37 634 058 40 011 321 41 348 032 41 708 843

Andre innbetalingar 103 583 5 4 5

Sum overføringar til verksemda 37 737 641 40 011 326 41 348 036 41 708 848


Innbetaling ved sal av aksjar og partar 35 656 8 948 5 644 0

Andre finansielle innbetalingar (t.d. innbetaling av rente) 2 289 11 698 1 779 2 324

Sum finansielle aktivitetar 37 945 20 646 7 424 2 324

Sum inntekter 42 763 308 45 746 830 46 527 566 46 510 293

Netto endring i kontantbehaldning 775 503 1 602 831 510 719 321 012

Tabell 4.13 Universitet og høgskular. Utgifter og inntekter etter art

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017



Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonali-sering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 foruniversitet og høgskular er ikkje justerte for dette.Kommentar til tabellen: Dei samla inntektene har auka med 1,7 pst. frå 2017 til 2018. Dette er lågare enn frå 2016 til 2017, då aukenvar på 7,0 pst. Løyvinga til statsoppdraget utgjer 86,2 pst. av inntektene i 2018. Dette er noko høgare enn i 2017, då delen var85,1 pst. Løyvinga til statsoppdraget dekker 87,1 pst. av dei samla utgiftene i 2018, mot 88,2 pst. i 2017.

Tabell 4.14 Universitet og høgskular. Inntekter etter inntektskjelde

(i 1 000 kroner)


Rekneskap31.12.2017


Løyvingar til finansiering av stats-oppdraget

Løyvingar frå fagdepartementet 32 212 846 33 687 924 34 694 046 35 405 560

Løyvingar frå andre departement 390 477 343 019 284 189 285 544

Tildelingar frå andre statlege forvaltningsorgan 1 272 731 1 555 651 1 595 338 1 047 638

Tildelingar frå Noregs forskingsråd 3 033 114 3 333 723 3 470 626 2 461 696

Sum løyvingar til statsoppdraget 36 909 167 38 920 317 40 044 199 39 200 437


Bidrag frå kommunar og fylkes-kommunar 193 091 201 837 229 651 150 954

Bidrag frå private 712 731 640 992 682 112 489 727

Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 461 914 562 518 699 297 428 392

Sum bidrag 1 367 736 1 405 348 1 611 060 1 069 073


Oppdrag frå statlege verksemder 525 404 579 587 539 916 275 733

Oppdrag frå kommunale og fylkes-kommunale verksemder 90 239 104 247 128 899 84 700

Oppdrag frå private 440 787 450 776 413 851 270 631

Andre inntekter og tidsavgrensingar 3 429 975 4 286 556 3 789 640 5 609 719

Sum oppdragsinntekter og tilsvarande 4 486 405 5 421 166 4 872 307 6 240 783

Sum inntekter 42 763 308 45 746 831 46 527 566 46 510 293


Tabell 4.15 Universitet og høgskular. Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskulesektoren i perioden 2016–18 (nettobalanse)

(i 1 000 kroner)

Balansedag 31. desemberRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018



Behaldningar på oppgjerskonto i Noregs Bank 11 037 604 12 442 505 12 954 402 511 897

Behaldningar på andre bankkontoar 453 997 672 906 671 633 −1 273

Andre kontantbehaldningar 324 580 674 95

Sum kontantar og kontantekvivalentar 11 491 925 13 115 991 13 626 710 510 719


Feriepengar m.m. 2 165 606 2 277 014 2 386 735 109 721

Skattetrekk og offentlege avgifter 1 746 072 1 846 258 2 055 212 208 955

Gjeld til leverandørar 1 795 303 1 975 723 2 011 124 35 401

Gjeld til oppdragsgivarar −437 238 −630 286 −571 792 58 494

Anna gjeld som forfell i neste budsjettår 578 661 572 781 957 221 384 440

Sum til dekning av påkomne kostnader som forfell i neste budsjettår 5 848 403 6 041 489 6 838 500 797 011


Prosjekt finansierte av Noregs forskingsråd 202 934 266 676 393 173 126 497

Større starta, fleirårige investeringsprosjekt finansi-erte av grunnløyvinga frå fagdepartementet −479 062 −497 600 621 199 1 118 799

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av grunnløyvinga frå fagdepartementet 1 978 915 2 577 320 1 577 596 −999 724

Andre avsetningar til vedtekne, ikkje starta formål 994 309 1 220 450 890 275 −330 176

Konkrete starta, ikkje fullførte prosjekt finansierte av løyvingar frå andre departement 97 890 85 514 73 995 −11 519

Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige bud-sjettår 2 794 986 3 652 360 3 556 238 −96 122


Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonali-sering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 er jus-terte for dette.Kommentar til tabellen: Kontantbehaldninga har auka med 3,9 pst. frå 2017 til 2018, mot 14,1 pst. frå 2016 til 2017. Avsetninganesom skal dekke påkomne kostnader til forfall neste budsjettår, har auka med 13,2 pst. Tilsvarande var det ein auke på 3,3 pst. frå2016 til 2017. Avsetningane til planlagde tiltak i komande budsjettår har gått ned med 2,6 pst. frå 2017 til 2018.

Andre avsetningar

Avsetningar til andre formål / ikkje-spesifiserte formål 2 141 519 2 717 764 2 688 704 −29 060

Fri verksemdskapital 590 192 616 184 630 737 14 553

Sum andre avsetningar 2 731 712 3 333 948 3 319 441 −14 507



Anna langsiktig gjeld 116 824 88 193 −87 470 −175 663

Sum langsiktig gjeld 116 824 88 193 −87 470 −175 663

Sum netto gjeld og forpliktingar 11 491 925 13 115 991 13 626 710 510 719

Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018

(i 1 000 kroner)

Rekneskap31.12.16

Rekneskap31.12.17

Rekneskap31.12.18

Eigedelar

A. Anleggsmidlar

I Immaterielle eigedelar 34 997 36 300 44 152

II Varige driftsmidlar 34 802 167 34 586 824 34 693 478

III Finansielle anleggsmidlar 230 564 267 427 399 849

Sum anleggsmidlar 35 067 728 34 890 551 35 137 480

B. Omløpsmidlar

I Behaldningar av varer og driftsmateriell 17 997 33 729 36 206

II Fordringar 1 603 360 1 965 972 1 781 421

III Bankinnskot, kontantar og liknande 11 731 753 13 431 980 13 626 710

Sum omløpsmidlar 13 353 110 15 431 681 15 444 337

Sum eigedelar 48 420 838 50 322 232 50 581 817

Tabell 4.15 Universitet og høgskular. Samanhengen mellom kontantbehaldning, påkomne kostnader og avsetningar i universitets- og høgskulesektoren i perioden 2016–18 (nettobalanse)

(i 1 000 kroner)

Balansedag 31. desemberRekneskap31.12.2016

Rekneskap31.12.2017

Rekneskap31.12.2018



Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) var i 2016 og 2017 inkludert i tabellverket for universitet og høgskular. 1. januar2018 blei SIU slått saman med Noregsuniversitetet og Program for kunstnarleg utviklingsarbeid til Direktoratet for internasjonali-sering og kvalitetsutvikling i høgare utdanning (Diku), som er presentert i eigne tabellar. Samanlikningstala for 2016 og 2017 foruniversitet og høgskular er ikkje justerte for dette.Kommentar til tabellen: Balanseverdiane har auka med 0,5 pst. frå 2017 til 2018. Verdien av anleggsmidlane har auka med 0,7 pst. ihøve til 2017, medan omløpsmidlane har auka med 0,1 pst. frå 2017 til 2018. Den kortsiktige gjelda har gått opp med 6 pst. frå 2017til 2018. Avrekningane har gått ned med 11,1 pst. frå 2017 til 2018.

Statens kapital og gjeld

C. Statens kapital

I Verksemdskapital 820 756 883 610 943 116

II Avrekningar 3 105 672 3 814 097 3 391 261

III Statens finansiering av immaterielle eigedelar og varige driftsmidlar 34 837 164 34 623 124 34 737 631

IV Statens finansiering av særskilde tiltak med utsett inntektsføring 0 257 556 213 933

Sum statens kapital 38 763 592 39 578 388 39 285 940

D. Gjeld

I Avsetning for langsiktige forpliktingar 3 656 38 193 0

II Anna langsiktig gjeld 50 000 50 000 0

III Kortsiktig gjeld 9 603 587 10 655 649 11 295 876

Sum gjeld 9 657 243 10 743 842 11 295 876

Sum statens kapital og gjeld 48 420 835 50 322 230 50 581 816

Tabell 4.16 Universitet og høgskular. Balanse per 31. desember 2018

(i 1 000 kroner)

Rekneskap31.12.16

Rekneskap31.12.17

Rekneskap31.12.18


Kommentar til tabellen: Dei samla avsetningane i 2016 utgjorde 9,6 pst. av løyvinga i 2016. I 2017 var dei samla avsetningane11,2 pst. av løyvinga.

Tabell 4.17 Universitet og høgskular. Avsetningar 2016–18

(i 1 000 kroner)

Rekneskap31.12.16

Rekneskap31.12.17

Rekneskap31.12.18

Andel av løy-ving i 2018 i pst.

Nord universitet 218 414 254 956 259 427 18,9

Noregs miljø- og biovitskaplege universitet 176 699 161 335 145 168 11,4

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet 418 241 662 126 331 432 5,0

OsloMet – storbyuniversitetet 175 188 165 218 133 283 5,6

Universitetet i Agder 393 141 468 776 389 093 30,2

Universitetet i Bergen 193 427 209 220 262 555 7,0

Universitetet i Oslo 112 739 213 741 206 388 3,5

Universitetet i Stavanger 129 920 150 098 123 283 8,1

Universitetet i Søraust-Noreg 168 816 202 227 220 285 12,1

Universitetet i Tromsø – Noregs arktiske universitet 368 158 461 883 457 054 14,3

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 22 472 21 826 18 111 10,3

Høgskolen i Molde, vitskapleg høgskole i logistikk 33 989 40 126 49 079 21,6

Kunsthøgskolen i Oslo 27 581 21 789 14 011 3,9

Noregs handelshøgskole 16 895 42 686 81 090 17,2

Noregs idrettshøgskole 92 849 84 004 20 605 12,2

Noregs musikkhøgskole 58 968 59 407 46 918 17,9

Høgskolen i Innlandet 120 179 130 256 145 161 13,0

Høgskolen i Østfold 92 624 105 015 100 759 15,6

Høgskulen i Volda 58 280 75 131 86 610 24,1

Høgskulen på Vestlandet 207 503 258 660 282 595 14,5

Samisk høgskole 7 940 20 171 18 353 19,4

Sum 3 094 023 3 808 648 3 391 261 9,7


Vedlegg 5

Underliggande verksemder o.a.

Figur 5.1 Underliggande verksemder o.a. per 1. januar 2020

Einingar som er markerte med grå farge, er ikkje statlege forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet.

Forklaringar og forkortingar:


Foreldreutvala er førte opp samla i tabellen, då deihar felles sekretariat og mottek eit felles tilde-lingsbrev.– FUG: Foreldreutvalet for grunnopplæringa– FUB: Foreldreutvalet for barnehagar– Statped: Statleg spesialpedagogisk støtte-

system– Sørsamisk kunnskapspark– Samiske vidaregåande skular:

– Samisk vidaregåande skule og reindrifts-skule i Kautokeino

– Samisk vidaregåande skule i Karasjok


– FEK: Dei nasjonale forskingsetiske komiteane

– NOKUT: Nasjonalt organ for kvalitet i utdan-ninga

– Diku: Direktoratet for internasjonalisering ogkvalitetsutvikling i høgare utdanning

– Unit – Direktoratet for IKT og fellestenester ihøgare utdanning og forsking

– NSD – Norsk senter for forskingsdata– Simula: Simula Research Laboratory– UNIS: Universitetssenteret på Svalbard

Kompetansepolitikk og integrering

– IMDi: Integrerings- og mangfaldsdirektoratet

Anna

– NUPI: Norsk utanrikspolitisk institutt– Vea: Noregs grøne fagskule – Vea– KSU: Kunnskapssenter for utdanning



FUB/FUG

Utdannings-direktoratet

Statped

Sørsamisk kunnskapspark

2 samiske vidaregåande skular

10 fylkesmenn

Høgare utdanningog forsking

21 statlege høgskular og universitet

Forskingsrådet

FEK NOKUT

Diku Unit

UNINETT

NSD Simula

UNIS14 student-

samskipnader

Kompetansepolitikk og integrering

Kompetanse Noreg

IMDi

Anna

Lånekassen

22. juli-senteret

NUPI

Vea

KSU

UNESCO-kommisjonen

Prop. 1 S(2019 – 2020)


Pro

p. 1

S (20

19

– 20

20

)

Utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410

Inntektskapittel: 3200 – 3292, 5310 og 5617


Det kongelege kunnskapsdepartem

ent

Bestilling av publikasjonar

Tryggings- og serviceorganisasjonen til departementawww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonane er også tilgjengelege påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2019

07 PRINTMEDIA – 2041 03

79

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

utgiftskapittel: 200 – 292 og 2410 inntektskapittel: 3200 ...€¦ · publikasjonane er også...

Documents