urban idé/ akershus fylkeskommune - konferanse …...1. en definert avgrenset byggesone hindrer...
TRANSCRIPT
«Top down» føringer – «bottom up» løsningerElin Børrud, professor by- og regionplanlegging NMBU
Urban Idé/ Akershus fylkeskommune - konferanse
14.3.2018 Røde Kors Konferansesenter, Oslo
Det gode livHvordan sikre gode stedskvaliteter ved konsentrert vekst?Hvordan tilrettelegge for et inkluderende samfunn?
bolighandel
barnevennlig
trærkulturminner
møteplassdyreliv
bilfritt
intimitetlokalt
arbeidsplasser
stedskvaliteter
gå og sykle
bo på mindre areal
spise ute
dele godene
stedskvaliteter
KONSENTRERT VEKST?
«Befolkningsveksten i Norge skyldes i stor gradinnvandring, og at vi lever lengre. Særlig er veksten stor i byer og tettsteder. Over 80 prosent av Norges befolkningbor i dag i byer og tettsteder, og det er også her viforventer den sterkeste veksten de kommende årene.
Samtidig med at byene og tettstedene vokser, ermanglende samordning av transportsystem og bolig-,nærings- og arbeidsplasslokaliseringer en utfordring.
For å redusere byspredning, transportbehov ogklimagassutslipp, må vi utvikle kompakte byer og tettsteder, og bygge tett rundt kollektivknutepunkt. Dette reduserer arealforbruk og transportbehov, og styrker grunnlaget for kollektivtransport, sykkel og gange.
Ny byutvikling og boligbygging skjer allerede gjennom transformasjon og fortetting mange steder, og det er fortsatt et stort potensial for å øke arealutnyttelsen i de fleste byer og tettsteder.»
2011
2015
1987
Bærekraftig utvikling
Samordnet areal- og transportplanlegging
• St.meld. nr. 31(1992–93), • St.meld. nr. 29 (1996-97) om «regional planlegging og arealpolitikk», • Stortingsmelding nr. 23 (2001-2002) “Bedre miljø i byer og
tettsteder”.
• Statlige planretningslinjer i 2014 • Nasjonale forventninger i 2015 og • Meld. St. 18 (2016–2017) – «Berekraftige byar og sterke distrikt»
Fortetting som nasjonal retning og ambisjon i arealpolitikken:
Som konsentrert utbygging
Som kompakt by
elin børrud/ inst.for landskapspl./NMBU
[politikkfeltet byutvikling i kortversjon]
Ca. 1890 Ca.1990
fortetting
Ca. 1790
fortynning fortetting
IndustrialiseringBefolkningsvekstboligspekulasjon
boligreformerforslumming/riving/saneringByutvidelse/drabantbyerbyspredning
byfornyelseBærekraftig byutviklingAvindustrialiseringtransformasjon
Fremveksten av moderne planleggingboligen
bilen
BYKVALITET :
Urbs (den fysiske byen)Civitas (bysamfunnet)
Gater og gatestruktur – forutsetning for distribusjon og mobilitet
Eiendommer og tomtestruktur – sted for private og offentlige initiativ
Bygninger (typologi) og bygningsstruktur - med ulike program og innhold
Parker og grønnstruktur – forutsetning for idrett og rekreasjon
urbscivitasSKI
M.R.G. Conzen (1907 – 2000)
[VIKTIG KILDE]
RETNING OG AMBISJON
TOP-DOWNFØRING
GJØRE TINGENE RIKTIG
STRATEGISKE FØRINGERGJØRE RIKTIGE TING
BærekraftigUtvikling
Samordne areal- og transportplanlegging,
Konsentrere utbyggingen,
Fortette byggesonen,Knutepunktutvikling,Kompakt bykvalitet
?
BOTTOM UP LØSNINGER
[GJØRE RIKTIGE TING]
MDs veileder: «Fortetting med kvalitet» (1996/1998) [moden for revisjon ?]
1. Fortetting gir relativt mindre transport.2. Fortetting kan bety forholdsvis mindre energi til bygningsoppvarming.3. Fortetting skåner landbruksområder, bevarer biologisk mangfold og
sammenhengende friluftsområder.4. Fortetting betyr mindre ressurser til drift av tettstedet.5. Fortetting kan gi urbane kvaliteter6. Fortetting kan gi et alternativt botilbud.7. Fortetting kan gi bedre servicetilbud.
1. Fortetting kan føre til at grønne lunger bygges ned.2. Fortetting kan gi uheldige trafikkbelastninger.3. Fortetting kan gi reduserte bokvaliteter4. Fortetting kan forstyrre eller ødelegge tettstedets særpreg, kulturhistoriske
elementer og landskapstrekk.
7 gode grunner for fortetting:
4 farer ved fortetting:
1. En definert avgrenset byggesone hindrer utbygging på dyrkbarmark og viktig friluftsområder.
2. Fortetting kan skje som konsentrert utbygging som korter ned avstander og reduserer transportbehov
3. eller som kompakt byutvikling for å endre bo- og transportvaner.
4. Gange, - sykkel og kollektivtransport prioriteres foran biltilgjengelighet
5. Kompakt byutvikling skaper variasjon og et mangfoldig botilbud.
6. Høyere funksjonell, demografisk og fysisk tetthet gir urbane bokvaliteter
7. Og bedre tilgjengelighet til handel, service og kulturtilbud.
8. Grønne lunger opparbeides og gjøres tilgjengelig
9. Fellesarealer får økt standard, drift og vedlikehold
10. Tettstedets særpreg, kulturhistoriske elementer og landskapstrekk utnyttes i en god fortettingsstrategi.
11. Gjennomføring av fortettingsstrategien forankres i både i stedets eiendomsregime og reguleringsregimet.
En kompakt by forutsetter både en • demografisk tetthet (nok mennesker til oppnå en kritisk masse for å drive handel, kafeer
etc.) og• fysisk tetthet (bygninger ligger nær nok til å skape gode byrom) og • funksjonell tetthet (mangfold av funksjoner som vi trenger i hverdagen).
En kompakt bærekraftig by er et «sammenpakket» byområde som kjennetegnes av i) bygningsmønstre som ligger inntil hverandre og danner definerte byrom, ii) byområdet er bundet sammen av et gatenett som gir bygningene tilnærmet lik
tilgjengelighet, iii) til kollektivtransportnett, til grøntarealer og rekreasjon, iv) tilgang til handel, service og
arbeidsmarked. (OECD 2012, s. 15)
Stedets urbane kapasitet bestemmes av
Stedets TAT = tetthet – arealblanding – tilgjengelighet
Lik menneskets DNA setter rammer for hvordan man blir, setter TAT rammen for hva stedet kan bli.
[GJØRE TINGENE RIKTIG]
KOMPAKT BY ?
?
?
?
?
?
(AKTIV FASADE)
Stedets TAT = tetthet – arealblanding – tilgjengelighet