FortettingLAA250Gruppe2b.

MartineAbeloneLillevik,AnetteLundeSaastad,AnnaSolemWalseth,AnneKamstrupHovind

-hvordanskapeenlandligby?

1

Innholdsfortegnelse

Innledning.................................... s.3Metodikk...................................... s.4Analyse -Topografi.......................... s.5 -Natur................................. s.6 -Rekreasjon........................ s.8 -Kulturhistorisk.................. s.9 -Kollektivrutenett,gang- ogsykkelveier.................... s.10 -Bebyggelsesanalyse.......... s.11 -Romliganalyse................. s.12Verdivurdering............................. s.15InnledningfaseII......................... s.18Arbeidsområder............................ s.20Barrierer....................................... s.22Planforslag -Sentrumvest..................... s.23 -Sentrumøst....................... s.25 -Dysterjordet...................... s.26 -Industriområdet................. s.27 -Åsmåsan............................ s.28 -Heleområdet..................... s.29Litteraturliste.................................s.30

2

Innledning Bakgrunn Follo-regionenhardesenereårenehattenstorvekstibefolkningengrunnetsterksentraliseringihovedstadsområdet.Dennetrendenkommertilåfortsetteifølgealleprognoser.IfølgedenforeløpigeanbefalingenforKommuneplan2011-2023viserÅskommunetilenfremtidigbefolkningsvekstpåca6000menneskerfremtil2025(Folloprognosen2010).Itrådmedpolitiskemålomenbærekraftigby-ogregionsutviklingskalvekstenskjeitettstedetÅs.Utfordringeneiforholdtildettevilværeåplasserenyeboligerpåenhensiktsmessigmåte.ÅskommuneønskerenbymessigutviklingavÅssentrum,ogsieratpotensialetforfortettingogtransformasjonavgråarealerisentrumvurderesførverdifullejordbruks-arealeromdisponerestilutbygging.

IdentitetViønskeråivaretaÅssinidentitetunderarbeidetmedfortetting.Identiteterviktigfordidetgirbeboerneentilhørighettilstedet,ogdeterdetsomgjøratdevelgeråbosettesegakkuratpådetstedet.Detteharnærsammenhengmeddetsomgjørstedetunikt,altsådetsomskillerstedetfraandrestederiregionen.ForÅstettstedsvedkommendeeridentitetenforbundetmedfølgendekvaliteter:

• jordersomliggertettpåsentrum

• romsligearealerrundtbebyggelsenbådeisentrumogiboligfeltene

• mange”grønnearealer”,noesomharsammenhengmedateneboligermedtilhørendehagerliggersåtettinntilsentrum

• genereltlavhøydepåbygninger

DisseelementenegirÅstettstedetlandligogluftigpreg.DetteernoesomskillerÅstettstedfraforeksempelSkiogKolbotn,somerblitturbanesteder.

JordbruketiÅserviktigforidentiteten.Åsliggerienregionmedhøyestoppdyrkingsgradilandet,oghørertillandetsbestejordbruksbygder.INorgeerkun3%avdettotalearealetdyrkbarjord,arealersomtilstadighetståroverfortrusleromomdisponering.Jordvernerenviktigdelavregjeringensmiljøpolitikkogkansettesisammenhengmedfortettingimålsettingenomenbærekraftigby-ogregionsutvikling.Kommunenemåkunnedokumentereatpotensialetforfortettingogtransformasjonavgamleindustriområder,transportarealerogandre”grå”områdererutnyttetførenvurdereråfravikeviktigejordhensyn.Landbruks-ogmatdepartementetfortelleratdetietlangsiktigperspektiverviktigforsamfunnetåkunneproduserematpådeområdenesomerbestegnet,såkaltekjerneområder.SlikeområderharviiÅskommune.Deerstore,sammenhengendeogharlitenhellning.DetgisuttrykkforetallmentønskeomåbevarejordområdeneiÅs.ManønskeråbevareÅssittlandligeuttrykk.

Målsetninger for oppgaven Arbeideterdeltitofaser.Målsetning fase IeråfinnefremtildenellerdeområdeneiÅssombestegnersegtilfortetting,entendetgjeldernyeboligarealerellertransformasjonaveksisterendebebyggelse.Iarbeidetskalhensynetomåbevarejordbruksarealene,viktigefriluftsområderogverneverdigbebyggelsesettesoppmotbehovetforålokaliserenybebyggelsesånærsentrumsommulig.

Målsetning fase II eråforeslåhvilkebolgtyperogarealersamthvordanutformingsomegnersegbestmedsktepååskaffeboligertil6000nyeinnbyggere,samtidigsommanivaretarstedetsidentitet.Foråivaretastedetsidentitet,skalbygningsnormenfølges.

Oppgaveavgrensning Kommunenønskerførstogfremstenutbygginginnenforenradiuspå2kmfraÅsstasjon.Vårområdeavgrensningerderforgjortitrådmeddette.Definisjoner Fortettingkanbrukesomallbyggevirksomhetinnenfordagensutbygdeområdersomførertilhøyereellermereffektivarealutnyttelse.Hensiktenmedfortettingavbyområdereråforhindrebyspredningoghøytarealforbrukogåoppnåenmermiljøvennligbebyggelse.

Transformasjonvilsiåbenyttedårligutnyttedeområdertilnyeprosjekter.Eks:Parkeringsplasstilbolig.

Bygningsnormentilsier:• Ingenbygningerskalværehøyereennfireetasjer.

Ipraksisvildettesienmaxbygningshøydepå11meter.

• Foråsikregodenoksolforholdigatene,børforholdet:breddenmellombyggene/høydepåbyggikkeværemidreenn1.5.Faktiskforholdvilværestedsavhengig.

• Utearealerskalbeplantesmedhøytvoksendeogvariertvegetasjon.

• Allparkeringskalunderbygg,ogikkeunderuteareal.Pådennemåtenerdetlettereåanleggehøytvoksendetrærmellombyggene.

3

MetodikkForåkunnekommefremtilhvilkeområdersomerbestegnettilfortetting(alternativthvordeterminstsårbart),mådetgjøresenvurderingavlandskapet.Forholdsomvilpåvirkespositivtellernegativtavutbyggingmåidentifiseres.

Detfinnesmangebeskrevnemetodertilanalyseavlandskap.ViharsettpåmetodenebeskrevetiMetodertillandskabsanalyse(P.StahlschidtogV.Nellemann,2009)ogLandskapsanalyse(Direktoratetfornaturforvaltning,2010),ogvalgtåbrukeenmetodesomerinspirertavdisse,mensomertilpassetvårtformål.

Trinn I. AnalyserTemaenesomervalgthartilhensiktåskafferelevantkunnskapomvårtanalyseområde,ogvilhabetydningentenforlandskapetellerfordennyebebyggelsen.

1. Terreng.Avhengigavhvordennyebebyggelsenplasseresiterrenget,vildenkunnehaennegativellerpositiveffektpålandskapet.Itilleggerterrengetavgjørendeforhvaslagssolforholdbebyggelsenfår.

2. Natur. Naturarealerderdetfinnesetriktbiologiskmiljøellersomeretmyebruktturområde,vilofteværeviktigeåtavarepå.Herservipådeforholdsomharbetydningforbiologiskmangfoldogfriluftsliv,oghvorvidtdisseforholdertilstedeideforskjelligeområdene.

3. Rekreasjon.Viharkartlagtturstieneivårtanalyseområde.Viharogsåsettpådegrønnelungeneidebebygdeområdeneogderes”dekning”,ogdermedbetydningforlokalmiljøet.

4. Kulturhistorisk analyse.Herkartleggeskulturminner,kulturlandskapogSEFRAK-byggianalyseområdet,ogvivurdererhvorvidtdisseertilhinderforbebyggelse.

5. Kollektivrutenettet, sykkelstier og gangveier.Områdersomvurderesfortettetbørhelstværedekketavetgodtkollektivtilbud,oggjerneogsåavsykkelveieroggangveier,medtankepåbærekraftigutvikling.

6. Bebyggelse.MyeavfortettingeniÅsvilforekommeialleredebebygdeområder,viharderforkartlagtdagensbebyggelse.

7. Romlig-estetisk analyse.Landskapsrommetsromlighet,strukturoguttrykkharmyeåsifordenestetiskeopplevelsen.Idenneanalysenkartleggervideforskjelligetyperlandskapsromivårtområde,ogvidiskutererdeforholdsomavgjørhvorvidtetromsestetikkvilværesårbarfornybebyggelse.

Trinn II. Vurdering

Vurdering. Visetterlandskapsbegrensningeroppmotbebyggelseskravogvurdereraktuellefortettingsområderiforholdtildisse.Medlandskapsbegrensningermenervideforholdvedlandskapetsomvilkunnepåvirkesnegativtaveneventuellbebyggelsepåstedet.Mensbebyggelseskravvilsidekravsomdennyebebyggelsenstillertillandskapetforatdetskalblietgodtstedåbo.

Terreng Natur Rekreasjon Romlig-estetisk analyse

BebyggelseKollektivrutenett, gang-og sykkelveier

Kulturhistorisk analyse

Landskapsbegrensninger Bebyggelseskrav

Vurdering

Figur 1.

Hvilke områder er egnet til fortetting?

Fase II

4

TopografiskanalyseTopografieniÅskarakteriseresavetslaktbølgendejordbrukslandskapivekslingmedlaveåsrygger.

Åssentrumligger90-100mohogtopografienerganskeflat.Deteretsolriktområde,ogkunevtvegetasjonoghøyerebebyggelsesomskaperskygge.

Østforsentrumerdetenjevnskråningopptil140-150mohpådethøyeste.Dennevestvendteskråningenpregesavboligområder,ogeretnaturligvalgpgagodelysforhold.

Nordforsentrumfortsettertopografienfradetflatesentrummedunntakavtomindreåser.Deer110-120mohog120-130moh.Idetteområdeterdetlittboligbebyggelse,littskog,oglittjorder.

Vestforsentrumerhøydenoverhavetførstdensammesomisentrum,mensdetetterhvertbegynneråhellejevntnedovertillavestepunktpå60-70moh.Detteområdetpregesstortsettavjorder,menogsålittboligbebyggelse.

Sørforsentrumertopografienlitttodelt.Sørøstharvienlitendalhvorjernbanelinjagår.Ogsørvestenlangstraktkollemedhøyestepunktpå120-130moh.Hererdetboligfeltogturområde.

Debegrensningertopografikangitilboligbebyggelseogfortettinghandlerstortsettomlysforholdogutsikt.Detskalmyetilforatetterrengikkeegnersegforbebyggelsemedtankepåhellning.Daerdethellerandreelementersomspillerinn,somf.ekshvorpopulærtdeteråbotettinntilenhøyskrent.Bratterenordvendteskråningererhellerikkesærligpopulærepgadårligerelysforhold. Figur 2.

5

NaturanalyseForåkunnevurderepotensielleområderforfortetting,måmanhakunnskapomgrønnstrukturensinnholdogfordeling.RegistreringavgrønnstrukturenergjortvedhjelpavK-Nseriemetoden.Dennemetodenskillermellomvegetasjonsomernaturpreget,dvs.naturarealerdermarksjikteterubearbeidet,ogvegetasjonsomerkulturpreget.Itilleggvurderesdybdenavgrønnstrukturen,dvs.hvortettvegetasjonener.Figur3viserK-NserienforÅstettsted.

Deterdestoreåpnearealene(markertigult)ogskogsarealene(nyanseravgrønt)somdominereranalyseområdet.Deguleområdeneerstortsettdyrketmark.Skogeneharfordetmestetetttredekning,noesomerbraforetriktfugleliv.Innenforområdenemedtettdekningfinnesdetogsåhalvåpneogåpneområder.

Skogsområdeneernoksåstoreiutstrekning.Storearealererviktigforartsrikdom,dadeterenklarsammenhengmellomartsrikdomogstørrelsepågrøntarealer.Storeområdererogsåbestforfriluftsliv.Deoptimaleskogsområderislikhenseendeerkompakte,sirkulærearealer.Dafårmangodekjerneområdersomerviktigiforholdtilartsrikdom.Manskalderforværeforsiktigmedågjøreinngrepinnenforstoreområderellerbyggeveieristoreskogsarealer,daenfliketestruktureravmindreverdi.DeskogsarealenesomikkesynesåhasammenhengmedstørreskogsområderutenforvårtanalyseområdeerskogenvestforSørås,skogsholtetsørforÅsgårdskole,Askjumsskogenpåbeggesideravriksvei135,ogskogsområdetøstforDyster.SkogsarealersomkanbeskrivessommerfliketedeleriutkantenavstørreskogsområdererområdetsørforRustadmåsansomerklemtmellomriksvei120og131,skogsområdetøstforSolliogområdetøstforHerum.

K-Nserienviserogsågrønnestrekningersomliggeridyrketmark.Dersomstrekningeneforbinderstørreskogsarealerkallesdekorridorer.Korridorererviktigetrekkveierfordyr,ogbørikkeødelegges.

Figur3viseratdetfinnesenrekkegrønnelungerinnenfordealleredebebygdearealene.Dissekanværemerellermindrenaturpreget.Dissearealenekanværeviktigeforbiologiskmangfold,særligforfugleliv.Degrønnelungeneomtalesnærmerepåside7.

Figur 3.

6

Biologisk mangfoldDetbiologiskemangfoldetiÅserkartlagtavDirektoratetfornaturforvaltning.Tilsammener123lokaliteterkartfestetogbeskrevet.Dissefordelersegpå17ulikenaturtyper.Lokalitetenesnaturverdiervurdert.Dekartfestedebiologiskeområdeneinnenforvårtarbeidsfelter:

• Området på Dysterjordet:Enstor,gammeleikpågrunnlendtmarkikantenavkornåker.Ogendam,steinerogsurebergmedfattigflora.Artsmangfoldogutforminggirverdisomviktig.

• Området på Kjerringjordet:Stor,gammelfrittståendeeikikornåker.Pågrunnavlitekunnskapgistreetforeløpigverdisomviktig.

• Åsmyra:Denavgrensedelokalitetenergrøfta,menharlikevelbeholdtmyrkarakter.EnrekkeinteressanteplanterertidligereregistrertpåÅsmyra.Lokalverdi.

• Området nord for Åsmyra:Sjeldenintaktsumpskogikommunen.Verdieneknyttersegtilsjeldenhetilandskapetogrikesumpskogsmiljøer.Lokalverdi.

• UMB:Parkområdemedgamlemurbygninger,gamletrær,alléogdam.Områdetertilholdsstedforflerefuglearter.Funnavdirektetruetartogpotensialforflereinteressantetrelevendeartergirverdisomsværtviktig.

• Skogsdammen og smilehullet:Dammermedvann-ogvåtmarksvegetasjon.Hervokserkjempesøtgras,ogdeterfunnavrødlistetplanteart.Girverdisomviktig.

• Området ved Brekka:Riksumpskog.Lokalverdi.

Naturanalyse

• Sørås:Stor,gammelfrittståendeeikihage.Viktigverdi

• Området sør for Tomter:Litenkløftmedbekksom

munnerutidam.Dammenhuserdenrødlistedeartennikkebrønsle.Enstoreikståriåkerkantveddammen.Gisverdisomviktig.

Åsmyra

Kjerringjordet

UMB

Sørås

Tomter

Dysterjordet

Brekka

Skogsdammen og smilehullet

Figur 4.

7

Rekreasjonsanalyse

8

Follomarkabeståravenrekkemerellermindresammenhengendeskogsområder.InnenforvåravgrensningerdetteområdersomÅsmåsan,Burum,samtskogsområdeneøstforjernbanenfraRustadfeltetogsørovermotKroerogVestby.Disseområdeneerviktigefriluftsområderogblirbruktmyeavturgåere,idrettsutøvereogmosjonister.DeterviktigforÅstettstedatfriluftsområdeneikommunenblirbevartslikatinnbyggernehargodetilbudinnenfriluftsliv.Figur5viserenoversiktoverturstieneivårtanalyseomåde.

Somnevnttidligerefinnesdetgrønnelungerinnenfordealleredebebygdearealene.Dissearealeneerviktigespesieltforbeboernerundt.Slikestederfungerersommøteplasseroglekeplasser,ogerviktigforrekreasjonsområder.Grønnelungerharogsåenannenfunksjonennskogsområdersomliggeriutkantenavboligområder.Foreksempelopplevesgrønnelungersomtryggereområderforlek.Nærheterenviktigpremissforatdisselungeneskalblibrukt.Undersøkelserviseratbrukenfallermed56%dersomdenliggermerenn500meterfraboligen(Grønnby,Håndbok23-2003,Direktoratetfornaturforvaltning).PåFigur5viservihvilkeboligområdersomerdekketavetstørrefriområdeinnenforboligsonen.

Figur 5.

Åsmåsan

Burum

Kulturhistoriskanalyse

Figur 6.

9

InnenforvåravgrensningliggerSEFRAK-bygningeneiområdenerundtsentrumogUMB.Dissebyggeneerautomatiskfredetogdetmågjøresenvurderingføreneventuellrivingellertransformasjonavbygningeneforetas.Registreringeneavdissebygningeneskjerpågrunnlagavalder,allebygningersomereldreennår1900blirfredet.Derforermangeavdissebygningenenestenutenverneverdisettfrakulturminneståsted.

Figur6viserfredetekulturminner.Tildeautomatiskfrededekulturminneneerdetknyttetensikringssonepå5meterfrakulturminnetssynligeytterkant,hvorogsåsikringssonenerfredet.KulturminneneiÅsliggerspredtiutkantenavtettstedet.IrettningMoerfinnervimangekulturminnersamletiettliteområde,derforvildetblivanskeligåbyggenoeidetteområdepågrunnavsikringssonen.Iområdetvestforsentrumliggerkulturminneneiytterkantavboligfeltene.Dadissealleredeliggertettinnpådagensbebyggelsevildeikkeværehinderfornyutbyggingellertransformasjon.

Områdenemedkulturlandskapharstorgradavtidsdybdeogstorbetydningsomdokumentasjonpåkommunenslangejordbrukshistorie.KulturlandskapetpåDysterharverdisomdokumentasjonavstedshistorienforutviklingenavÅssentrum.DystermedgårdsbebyggelseoghusmannsplassergirenrepresentativdokumentasjonpåjordbrukshistorienlokaltogunderstrekerdennæretilknytningenÅssentrumharhattoghartillandbruket.

Åstettstedharetgodtkollektivtilbud.TogstasjonenliggermidtisentrumogskaperenforbindelsenordovertilOsloviabl.aSkiogKolbotn,ogsørovertilbl.aMoss,RyggeogHalden.

Menstogetskaperenforbindelsenord-sør,erbussenemedpååskapekontaktøst-vest.HovedsakeligfraDrøbaktilSki,menogsåmedfleredestinasjonerogmuligheterforulikebytter.

Innenforvårtarbeidsområdeerdetethøytantallbussholdeplasser.DeerfordetmestelagttilDrøbaksveiensomkrysserrettgjennomtettstedet,menogsålagtmedhensynpåstørreboligområder.VedenfortettingiÅstettstederdetderforikkenødvendigmedetstørreantallbussholdeplasser.Hellerevthyppigereavganger.

Omfortettingmågjennomføresiområdersomikkeerdekketaveksisterendekollektivtilbud,børdetvurderesåsetteoppnyebussholdeplasserforåbetjenedenyeboligområdene.

Deteretgodtogvidtgang-ogsykkelvei-nettiÅstettsted,ogmankantrygtoggodtbevegesegfraAtilB.Viharmarkertutdemestbruktebevegelseslinjeneforfotgjengereogsyklister,ogitilleggkommerferdselgjennombolig-områder.Vedåbrukelavefartsgrenseridisseområdeneerdettegodegang-ogsykkelforbindelser.

Analyseavkollektivrutenett,gang-ogsykkelveier

Figur 7.

10

BebyggelsesanalyseDetteanalysearbeideterdelvisgjortpågrunnlagavanbefalingerfraartikkelenFortetting med Kvalitet.Herleggesdetvektpåhvilkehensynsombørtasoghvamanmåleggemerketilispørsmåletomfortetting:-Områdermedopprinneligeogkarakteristiskelandskapstrekk.Ommanønskeråbeholdestedetsidentiteterdetviktigåtavarepålokalelandskapstrekk.Myeavetterkrigstidensutbyggingsprosjekterergjortkritikkverdigenettoppfordidetikkeertatthensyntildette.IÅs,somopplevessometrelativtflattlandskapbørmanikkebyggernedåssidene.

-Enhetligeområder.Områdermedfellestrekkibebyggelseognaturgiridentitetoggjøratmankanskilledemfranaboområder.Følgendetrekkgirtilsammenområdekarakter:bebyggelsesstruktur,tetthet,hustyper.

IarbeidetbeskrivervidelområderiÅstettstedsomerdeltinnpågrunnlagavområdelikhetogbarriereriformavjernbaneogvei.Områdeneernummerertmedtall,samtidigerbebyggelsentydeliggjortmedfargekoder.Viønskeråbemerkeatsentrumsnæreområderergrundigereundersøktenndeandrefordidetervedsentrumdetermestønskeligåfortette.

1/16)Karakteristiskvillaområdeavhistoriskbetydning.Høyestetiskverdi.Åpenbebyggelse,storetomter.Grønnearealer:privatehager,inkluderetstoretrær.

2/11/9/10/15)Tetteresmåhusbebyggelseavlikkarakter.Områdermedrekkehusogleilighetskompleksermednoehøyde(ca3etasjer).Grønnearealer:privatehager,samtfellesutearealertilknyttettilleilighetskompleksogrekkehus.Tettskog.Område9skillersegutlittvedåinneholdeeneboliger

medstørretomter.Område10skillersegutvedåinneholdevillaer.

3)Opprinneligvillastrøkmedstoretomteroghøyestetiskverdi.Åpenoglandligkarakteristikk.Tilkomstavstudentboligersamttettererekkehusbebyggelseavnyeredato.Grønnearealer:Hager,resteravskog,jorder.

4)Sentrumsområdemedblandetbebyggelseognæringer.Delvisåpen,noenstedertett.Flerebygningeridårligstandogmedlitenestetiskverdi.Grønnearealer:Park,hageogresteravskogogviltvoksende.Fleregråoguutnyttedearealer

5)Industriområde.

6)Områdemedvariertbebyggelseognæringm/parkeringsplasser.Detfinnesnoenverneverdigevillaer.Deterlitensammenhengitomtestørrelse,plasseringavhusogarkitektur.Grønnearealer:privatehager.Noenstoretomtermedmuligheterfortomtedeling.Områdetbærerpregavåliggevedentrafikkertbilveisomopplevessomenhindringietsentrumsnærtområde.

7)Variertbebyggelsemedovervektavvilla.Derettereneboligogrekkehus.Enkeltehusidårligforfatningogmedlitenestetiskverdi.Grønnearealeriformavprivatehager.Storetomtermedmuligheterfortomtedeling.

8/13/14)Bebyggelseiåser/delvisbrattterreng.Blandetbebyggelse.Enkelteeneboligermedstoreeiendommer.Endeltettsmåhusbebyggelse,rekkehusogleilighetskomplekser.Grønnearealer:Privatehager,resteravskog,tettskog,jorder.

Analysenharpektmotnoenområdersomegnersegforfortettingognoensomegnersegfortransformasjon.Område2harmuligheterforfortettingvedenkeltstående,spredtblokkbebyggelse.Område6og10erdisponiblefortransformasjonogfortetting.Område4harmangegråarealerogfalleferdigebygningersomkantransformeres.Område5erdisponibelfortransformasjon.

Figur 8.

11

Romlig-estetiskanalyseIllustrasjonpåfireulikeretningeråankommesentrumfra.

Togfranord(blå)

Bilveifravest(rød)

Bilveifranordøst(gul)

Bilveifraøst(grønn)

Figur 9.

12

Romlig-estetiskanalyseFormåletmeddenromlig-estetiskeanalyseneråundersøkelandskapsrommetsfysiskekarakteroghvordandenopplevesestetisk.Deterviktigåkartleggesærligopplevelsesrikeområder,daslikestederermedpåådefinereÅssinidentitet.BetydningenavlandskapetunderstøttesavdenEuropeiskeLandskapskonvensjonen,somNorgeharratifisert.Denharsommålåverneomområdersomfolkansersomverdifulle.OgsåPlan-ogbygningslovens§4harsomformålåsikreestetiskehensynilandskapet.Enromlig-estetiskanalyseinnbæreratmangårinnideenkelteromogforetarenregistreringavromlige-ogvisuelleforholdsomskala,avgrensninger,gradavsammensatthet,struktursamteventuellekarakteristiskeellerforstyrrendeelementer.

Analysenheromfattersentrumogåpneromilandskapet.Debebygdeområdeneerholdtutenomidennedelen,dadenerbeskrevetnærmerepåside11.

Sentrum erliteiÅs.SentrumkanseessomdebygningenesomomkranserRådhuset,somerdendominerendestrukturen.Rådhusetfremstårsomlukketmotomgivelsene,særlignårmanankommerfratogstasjoneniøst,mendannerogsåenveggmotRådhusplasseninord.DetersærligRådhusplassen,MoerveienøstforRådhuset,ogdenlilleveisnuttensomforbinderMoerveienogstasjonsområdetsomtilbyrhandelogtjenester,ogsomerdeviktigstegangtraséene.Detkanikkesiesatsentrumharetmangfoldigtilbudnårdetgjeldervarerogtjenester,ogdettelidersentrumav.

SentrumerskissertiFigur10,somerenvariantavenKevinLynchanalyse.Skissenviserferdselsårer(”Paths”),avgrensninger(”Edges”),karakteristiskeområder(”Districts”),landemerker(”Landmarks”),arealersomdisponerestilparkering,ogarealsomerdekketavtettvegetasjon.Detkommerklartfrem

fraskissenatdeteravsattmyeplasstilbilparkering.Skissenviserogsåatdeterstoreområdersomerdekketavvegetasjon,ogatdeterfleresmåbygg/boligerlangsdesentraleveiene.Hererdetmuligheterforåutnyttearealeneisentrumbedre.Videreerdetfåmøteplasserisentrum,særligmedtankepåhvormangemenneskersomjobberher,gårpåskoleellersombaregårforbipåveitiltogstasjonen.Mangelenpåmøteplasserkombinertmeddårlighandelstilbudgjør

atsentrumblirstille,ogdetteerenstorutfordringforkommunen.

Viharogsålagetetparsnittfrasentrumforåbelysederomligeforholdeneder.GatenerundtRådhuseterbrede,ogdenærmestebygningenehartreetasjer.Romfølelsenergod,menmyeavarealetpåbakkeplanblirbrukttilparkering.

Figur 10.

Figur 11. Figur 12.

SnittI SnittII

Rådhuset

Togstasjon

13

Romlig-estetiskanalyseÅpne landskapsromÅserikkebareenlandbrukskommune,mendensomharkjørtriksveienellertatttogetforbiÅsvilforbindestedetmedstore,åpneområderavdyrketmark.Påfigur9harvitattbildefradefireforskjelligeinnfartsårenemotsentrum.Bildeneviserstortsettskogogåpnejorder.Sidendetteerområdermangekjørerforbihverdag,viltroligÅssinidentitetsomenlandbrukskommunebefestesegifolksbevissthet.

Figur13erenromliganalyseavdeåpnelandskaprommene.Avfigurenkanmanseatjonærmeresentrum,jomersammensatterlandskapsrommet.Sørås-ogDysterjordeterstorejordersomgrensermyeoppmotbebyggelse.SpesieltsammensatterdennordligedelenavDysterjordet,somerklemtinnmellomÅsvideregåendeskoleogetboligfelt.Pådenannenside,harRustad-,Østby-ogBurumjordetbeholdtdetlandligeognærmesttidløsepreget,medromavgrensningermotskogogterreng.

Visainnledningsvisatjordeneholdesutenforfortettingsanalysen,ogatenavårsakenetildeteratviønskeristørstmuliggradåivaretaås-jordeneskarakter.Dakanmanikkebaresepårommetisegselv,menogsåpårommetsvegger.IetrelativtflattlandskapsomÅsvildehøydenesomerderdannemarkertesilhuetter.Dersomdetbyggesirandentiletjorde,ograndenerenskogskleddskråning,vildennyebebyggelsenbligodtsynligogvilkunneendrerommetskarakter.Hvorbrattskråningerer,oghvordanboligeneerutformet,vilhamyeåsiforomenbebyggelsevilværevellykketellerikke.OmrådermanbørværevarsomviletterdetteværededeleravÅsmåsansomliggeriterrengsomvendersegmotØstby,samtskogennordforEldor.

Åsharetrelativtflattlandskapogdermedfåutsiktssteder,mendesomfinneserorienteringspunkterogidentitetsskapendelandemerker.Manbørderforværevarsommedåfortetteiutsiktslinjenfrautsiktspunkten.ViktigeutsiktspunktererNordbykirkeogRamlapinnen.

Figur 13.

14

VerdivurderingUaktuelle fortettingsområder Grønne lunger i bebygde strøk:Sombeskrevetianalysedelenhardegrønnelungeneenviktigfunksjon,ogviønskerderforikkeåfortetteher.

Områdersomliggerinnenfor 60 meter fra høyspentmasterskalhellerikkebebygges.

Aktuelle fortettingsområder Sentrum: Sombeskrevetidenromligeanalysenerdetgodplassisentrum,ogmuligheterforfortettinggjennomtransformasjon.Viønskeråtameddeleravområdetøstforjernbanelinjaitransformasjonsområdet.

Boligområder: Iboliganalysenharvifunnetfremtilområdersomegnersegtilfortetting.Aktuelleområderviforeslårtilfortettingervistifigur8.

Næringområder: Industriområdetnordforsentrumogøstforjernbanenbeståridagavarealkrevendebyggmedrelativtfåansatte.Ensliktypeindustritrengerikkeværeplasserther,ogvimenerdettearealetkandisponerespåbedrevis.

Jordsbruksarealer:Ioppgavenharvihattsommålåikkebyggenedverdifullejordbruksarealer.Flerestorejordbruksarealernærsentrumharalleredeblittbyggetneddesenereårene,ogmangeÅs-beboereønskerikkeytterligerenedbygging.Jordbruks-arealeneerikkebareverdifulleområderfordesomdriverdem,deerogsåvakrelandskapsombyrpåopplevelsetilbeboerne,ogdesomferdesforbi.Hererdetenkonfliktmellomønsketomåbyggesentrumsnært,ogbehovetforåtavarepåjordbruksarealene.LikevelvurdererviåtadennordligedelenavDysterjordetogjordetøstforMoermedivurderingen.Detteerfordidebeggeharensentrumsnærbeliggenhet.Somnevntidenromlig-estetiskeanalysenerDysterjordetklemtinnmellomenskole

ogetboligfelt,ogfremstårsommersammensattsammenlignetmeddeandrejordene.DetsammekansiesomjordetøstforMoer.Detliggerinneklemtmellomjernbanelinjaogetboligfelt.

Skogsområder: alleskogsområdeneergjenstandforvurdering.

Ifigur14erområdenesomermarkerthvittgjenstandforentenfortetting,transformasjonellerutbygging.Disseområdeneinkluderersentrumognæringsområdenenæresentrum,samtDysterjordet,jordetøstforMoerogalleskogsområdene.Itilleggkommerfortettingiboligområder,noesomervurdertforsegpåside10.

Figur 14

Disseområdene(unntattfortettingiboligstrøk)ervurdertforegnethetiforholdtillandskapsbegrensningerogbebyggelseskravifigur15.

Egnethetenangisienskalafra-2(sværtuegnet)til+2(sværtegnet).Deterviktigåmerkesegatfaktoreneikkeharlikvekt,ogkandermedikkesummeres.Sentralbeliggenhetoglandskapsestetikkerfaktorersomblirhøytpriortert.Enverdipå-2herutelukkerdetaktuelleområdetforfortetting.

Deterviktigåmerkesegatskolekapasitetenvestfortoglinjenoginnenforvårtanalyseområdenærmersegfullkapasitet.Områdenevestforjernbanenharderforfått-2påskolekapasitet.UtifrabefolkningsprognosenevilkapasitetenvedBrønnerudskoleogsåværesprengtfraår2017.Iområdeneøstforjernbanenerskoledekningentilstrekkelig.

15

Verdivurdering

Lanskapsbegrensinger Bebyggelseskrav

Land

skap

este

tikk

Del a

v sa

mm

enhe

ngen

de

area

lN

atur

area

lets

form

Korr

idor

funk

sjon

Biol

ogis

k m

angf

old

Frilu

ftsl

iv

Kultu

rland

skap

Form

inne

r/SE

FRAK

Sent

ral b

elig

genh

etSo

lforh

old

Næ

rhet

til v

ei

Kolle

ktiv

forb

inde

lse

Næ

rhet

til f

riare

alN

ærh

et ti

l sko

le *

1. Sentrum 2 0 0 0 0 0 0 -1 2 1 2 2 2 -2

2. Åsmåsan og Ramlapinnen -1 -2 -2 0 0 -2 -1 -2 2 -1 1 -1 2 -2

3. Våtmark i Åsmåsan 1 -2 -1 -2 -2 -1 0 0 2 2 2 2 2 -2

4. Skog nord for våtmarken i Åsmåsan -1 -1 1 -1 -1 -1 0 0 2 -1 1 1 2 -2

5. Askjumskogen 1 0 -1 0 0 -2 0 0 -2 2 1 1 1 1

6. Skog vest for Nyborg -1 0 0 -1 0 0 0 0 1 -1 1 1 2 2

7. Skogsområdet sør for Rustadmåsan 1 -1 -1 0 0 0 0 0 -2 -1 2 2 2 2

8. Skogsområdet øst for nordre Eldor -1 -2 -2 0 0 -2 0 0 -1 2 1 1 2 2

9. Skogsområdet øst for Dyster -2 0 0 0 0 0 -1 -1 2 2 2 2 2 2

10. Skogsområdet øst for Solli -1 -1 -1 0 0 -1 0 0 -2 2 1 2 2 1

11. Skogsområdet vest for Søndre Moer -2 -1 0 0 -1 -2 -1 -1 -1 2 -1 -2 2 -2

12. Skog øst for Herumhagen -2 -1 0 -1 0 0 -1 0 -2 2 -2 -2 2 -2

13. Skogsområdet vest for Sørås 0 0 1 0 0 0 -1 0 -2 1 -1 -1 -1 -2

14. Nordre del av Dysterjordet 1 0 1 0 0 0 -2 0 2 1 2 2 -1 2

15. Jordbruksområdet øst for Moer 1 0 1 0 0 0 0 0 1 -2 2 1 1 -2

Oppsummering av Fase I Sentrum vestforjernbanelinjenskalfortettesgjennomtransformasjon.

Sentrum østforjernbanelinjenharogsåpotensialeforfortetting.Sentrumsområdetvilderforutvidesiforholdtildagenssituasjon.

Næringsområdet nord for sentrum østeregnetfortransformasjontilboligområde.

Den nordlige delen av Dysterjordetskalutbygges.Viharsagtatviønskeråskånejordbruksarealerfrautbygging,mendensentrumsnærebeliggenhetenveiertungt.VidereanserviatdennedelenavDysterjordet

ikkehardesammelandskapskvalitetenesomdeøvrigejordene.

Åsmåsan ernokogsåetkontroversieltvalgforutbygging.Igjenerdetbeliggenhetensombleavgjørendeivalget.Åmsåsaneridagetmyebruktturområde,sådetvilværenødvendigåstrykeandrefriarealer.DetvilværeviktigåsørgeforatdetfortsattskalfinnesgrøntområderiÅsmåsan.

Jordet øst for Moereridagregulerttilbolig-ognæringsformål,menvimeneratdetteområdetikkeeregnettilutbyggingavboliger.Områdetliggerienøstvendtskråningmeddårligesolforhold.Itilleggliggerstoredeleravdetteområdeiet

dalsøkk,noesominnebæreratkaldluftblirliggende,oppvarmingskostnadeneblirhøye.Slikeområderharoftedårligluftkvalitetpågrunnlitesirkulasjon.

KontroversiellevalgvilværeåomdisponeredeleravÅsmåsanogDysterjordet.Nårvinålikevelanserutbyggingsomønskeligher,erdetfordikommunenharsommålåreduseretransportbehovetogkonsentrereutbyggingen.Åleggenyeboligeriytterkantenavområdeavgrensningenvlikkebidratilenreduksjonibilbruk.Enkonsentrertutbyggingrundtsentrumvilogsåhapositiveringvirkninger,dadetvilgjøresentrummerlevendeogdynamisk.

16Figur 15.

Verdivurdering

Figur 16.

Figur16illustrererkonklusjonenfraanalysearbeidet,ogeretutgangspunkttilvårtarbeidifaseII.

17

18

InnledningfaseIIIFaseIfantvifremtildeområdenevimenerermestegnettilforetting.IFaseIIskalvisepåhvordanfortettingbørgjennomføres.FortettingsstategiensomvelgesvilhastorekonsekvenserforhvaslagsstedÅsvilbliifremtiden,oghvorattraktivtdetblir.Vitroratmedgodplanlegging,oggjennomføringavenkeltedristigegrep,vilgrunnlagetværelagtforåskapeetvakkertogtriveligstedmedetlivligbomiljøognyetableringeravnæringsvirksomhetogkunnskapsbedrifter.

Idennefasenskalvisenærmerepådeområdenesomblevalgtuttilfortetting/transformsjoniforrigefase.MålsetningenforFaseIIeråfinnefremtilboligtyper,arealbrukogutformingavarealerideutvalgteområdenemedsiktepååskaffeboligertil6000nyeinnbyggere,samtidigsommanivaretarstedetsidentitet.

Konsept

Identiteterviktigforinnbyggerne.Detskalgjøresplasstil6000nyeinnbyggere,ogderforuungåeligåendreutseendettilÅs.DetlandligepregettilÅsisammenhengmeddenlavetettheten.Utfordringeneråøketettheten,samtidigsommanivaretaridentiteten.

Konsepteter”Den landlige byen”.DetteinnebæreratviønskeråivaretadelandligekvalitetenetilÅs,samtidigsomfortettingenskaperetmerlevendesentrum.

Delmål

Itilleggtilhovedmålet,harforslagetfleredelmål:

Skape et livlig bomiljø Forslageteråtilretteleggeforetbredttilbudavbutikker,kulturtilbud,samtskapemøteplasserforfolk.

Skape et bærekraftig tettstedÅsskalfortettesslikatdetågå,sykleellertatogetblirdeforetruknefremkomstmidlene.DetskalogsåtilretteleggesforatflereÅs-boereennidagvelgeråtatoget.

Skape et attraktivt sted for næringsvirksomhetFortettingisentrumviløkekundegrunnlagetoggjøredetmerattraktivtåetablerenæringsvirksomhetiÅs.

Hvordan skape et levende sentrum?

Fjerne barrerier i sentrum Drøbaksveiensnorseggjennomsentrumogdannerenbarriereforsentrumsutvikingøstover.ViforeslåråleggeDrøbaksveienitunnelundersentrum.Forutenåskapebedrekontaktmellomøstogvest,vilbiltrafikkenisentrumreduseresogdetvilblitryggereformyketrafikanter.Toglinjenerendaenbarriere,ogundergangenerikketiltalende.Vivilforeslåågjøreundergangenbredereoglyssettedenpåeneffektfullmåte.

Funksjonsblanding i hovedgaterFunksjonsblandingogsamlokaliseringavboliger,næring/handel,kulturtilbud,arbeidsplasseroggodemøteplasservilbidratiletvariertbomiljø,ogtilreduserttransportbehov.

Variert botilbudPåhvertområdeskaldettilbysboligersomvariereristandardogstørrelse.Menneskeriulikelivsfaserharforskjelligebehov,ogdetmåskaffesboligersompasserfordenenkelte.Disseboligtypeneskalblandespåhvertsted.Dettevilbidratiletmermangfoldigoglevendetettsted.

Hvordan ivareta det landlige preget?

Følge en bygningsnorm Detskalfølgesenbygningsnorm,somhartilhensiktåsørgeforatbyggeneikkebyggeshøyereenfireetasjer,ogattetthetenikkeblirforhøy.

Avsette områder til friarealerIhvertområdeskaldetavsettesarealersomskaltjenesomgrønnelungertilbebyggelsenrundt.

Dysterjordetliggeretgodtstykkeunnabådestørreskogsrealeroggrønnelunger(sefigur5.),såhervildetværebehovforfriarealer.

Industriområdetmanglerogsånærhettilgrønnelunger,mengrensertilAskjumskogen.

Åsmåsaneretsentrumsnærtskogsområdesommangeansersometviktigfellesgode.Utbygginghervilderforværekontroversielt.Nårdetnåervalgtutbyggingher,vildetværeekstraviktigåbeholdedeleravÅsmåsansomgrønnelungeribebyggelsen.

Isentrumerdettenktkvartalsbebyggelsemedfellesarealer,ogviønskerogsåfleretorgsomkanfungerebådesombindeleddmellom”bydelene”ogsommøteplasser.

Parkering under bygg Parkeringskalisinhelhetbortfragateneoginnunderbygg.Derutearealererpålokkoverparkeringplasser,blirvegetasjonensparsomoglitevariertfordijorddybdenikkeerdypnok.Uteområdeneblirgjerneveldigåpne,ogbeboernesomoppholdersegderkankommetilåfølesegbegloddavandre.Resultatetblirdauteromsomblirlitebrukt.

19

Hvem skal det bygges for?

Folloprognosen(2010,Rambøll)definererfireforskjelligeflyttegenerasjoner.AlledissegruppenevilværerepresentertblantinnflytteretilÅs.Dissegruppenevilbeståav

Førstegangsetablerere,primærtstudenter.

Annengangsetablerere,foreksempelungefamiliersomavulikeårsakervilflytteutavOslo.

Tredjegangsetablerere,somgjerneeretablertefamilier.

Fjerdegangsetablerere,gjernelitteldreensligeellerparsomvilutaveneboligen.

HvaslagsboligersomskalbyggesmåreflekterehvemsomskalflyttetilÅs.Forskjelligegruppervilhaforskjelligbehovienbolig.

Vitrordetvilhovedsakeligværebehovfor:

1)Mindre,rimeligeleiligheter,gjerneikkedenbestebeliggenheten.Målgruppe:førstogfremststudenter,ogungeenslige.MangestudentervedUMBvilønskeåbosentrumsnært.Dettevilogsåværeønskeligsettfrakommunensside,daflerestudenterisentrumvilgisentrumetnyttgiv.FlerestudentervilogsåkommenårVetrinærhøyskolen,medsinerundt500studenter,samlokaliseresmedUMB.Gjennomsnittligpersonerpr.bolig:1,4.

2)Noestørreleilighetermedutgangtilfellesareal,rekkehusogflermannsboliger.Målgruppe:familiermedsmåbarn.Gjennomsnittligpersonerpr.bolig:3,0.

3)Leilighetermedgodbeliggenhetoghøystandard.Målgruppe:personersomønskeråflytteutaveneboligen,gjerneforåfånoemerlettstelt..

Gjennomsnittligpersonerpr.bolig:1,4.

Detforutsettesaltsåikkebyggingavtypiskeboligertiltredjegangsetablerere.Dennegruppenbestårgjerneavmenneskersomvilflytteutavrekkehusetoginnienstørreenebolig.Dadetikkebyggesfordennegruppen,berordetpåtoforhold:

1)DetfinnesmangeeneboligeriÅsfrafør,ogmedbyggingavleilighetertilfjerdegangsetablerereregnervimedatmangeeneboligerblirfrigjort.

2)Dennegruppeninnflyttereersannsynligvisnoksåliten(selvomdetsannsynligvisvilværenoenavVetrinærhøyskolens450ansattesomvilflyttetilÅs).

Åberegnenøyaktigarealstørrelsetilvårtformålervanskelig.Detavhengeravmangefaktorer,somtypeboliger,behovfornyeveierogfriarealer.Detteharvivalgtåsebortifraidennedelenavoppgaven.Idenneomgangserviderforkunpåheleområdersomegnersegforfortetting.

Fordeling av boligtyperÅskommunevilleggetilretteforenforventetboligvekstpåigjennomsnitt2%prårfremtil2023.75%avdennevekstenskalkanaliserestilÅstettsted.Åsregnermedatdetvilværebehovfor2150nyeboligerinnen2023.

20

Arbeidsområder

Åsmåsan

Sentrum

Undergang

Industriområdet

Boligområdetnordøstfortogstasjonen

Dysterjordet

Åsgårdskole

Ås vgs.

Ås u.skole

Figur 17

21

Arbeidsområder

Dagens sentrumsområde: Åssentrumerganskespredt.Næringstilbudetstrekkersegoveretlengre,smaltområde,ogparkeringsplasseropptarmyeplass.Parkområdetrundtrådhusetogkulturskolenblirlitebrukt,somannetennferdselsåre.Områdeneviønskeråtransformereermarkertmørkblå.

Barrierer:JernbanelinjenskjærerrettgjennomÅstettstedogdelerdetito.Idagersentrumogtyngdenavnæringsvirksomhetlokalisertvestforjernbanelinjen,mendetfinnesogsånoenæringpåøstsiden.

Boligområde nordøst for togstasjonen:Herfinnesdetnoenæring,menpgabarriereneovertilsentrumblirdetliggendelittalene.DeteretboligområdemedvillaersomliggerheltinntilDrøbaksveien.Boligfeltetliggerpåenbakketoppogienskråning.Etområdesomliggersånæresentrumbørutnyttespåenbedremåte,ogviønskeråtransformereområdenemarkertmørkgrønn.

Dysterjordet:DysterjordetstrekkersegheltinnmotÅssentrumogjernbanelinjen.Detharetarealpå488daa,hvorenmindredelpå97daaerinneklemtmellomÅsvideregåendeskole,Drøbaksveienogetboligområde.DetteområdetavjordetliggerveldigsentraltiÅs,ogviønskeråbyggedetuttiletboligområde.Restenavjordetvilfortsatthaetstortarealogliggesentrumsnært.

Industriområdet:Industriområdetligger500mfratogstasjonen,ogopptaretarealpå85daa.Deteretflattområdesomliggermellomjernbanelinjaogetboligområde.Områdetersentralt,ogburdebenyttesderetter.Viønskeråflytteindustrienogbyggeboligerpådetteområdet.

Åsmåsan:Åsmåsaneretsentrumsnærtturterreng.Deteretflattområdeogliggerheltinntiletboligområdesompregesavvillaerogmindreboligblokker.Viønskeråbyggeutdeleravdetteområde,ogfåenbebyggelsenærtknyttetbådetilsentrumogtilskogsområder.

Drøbaksveiengårtversgjennomdissetoområdene,ogskapersammenmedjernbanelinjentobarrierer.Detervanskeligåsenoenforbindelsermellomdissenæringsområdene.Enundergangogetfotgjengerfeltbenyttesavmyketrafikanterforåbevegesegfremogtilbake.

Figur 18.

Figur 19.

Figur 20.

Figur 21.

Figur 22.

Figur 23.

22

BarriererSomnevnttidligereskjærerjernbanelinjenrettgjennomÅstettstedogdelerdetito.Enunderganggjørdetmuligåbevegesegsommyktrafikantfradenenetildenandresiden.Mendagensundergangerikkeveldigattraktivåferdesi(figur17),ogkanopplevesmørkogskummelpåkvelds-ognatterstid.Deterhellerikkenoegodtoverblikkfradenenetildenandresiden.Jernbanenliggerdersomenbarrierebådefysiskogmentalt.

Viønskeråskapeenbedresammenhengmellomområdenepåhversideavjernbanelinjen.Deterviktigatmanharøyekontaktfradenenetildenandresiden,såmananerhvamanerpåveitil.F.eksbygningersomragerlitthøyereogviserstørrelsenpårommenepåandresiden.Selvedekketiundergangenerogsåviktig.Atdetersammedekkethersomigatenesomledertilundergangenskaperenhelhet.Ogtrekkeromgivelseneinniundergangen,ogomvendt.

Utsmykkingavundergangenerviktigforatdetskalblietgodtogtrygtromåferdesi.Viønskeråbyggedenutogskapeetbredererom,somblirtriveligereåbevegesegi.Figurene24og25viserenundergangiSandnessomSnøhettaharjobbetmed.Detteereteksempelpåengodstørrelsepåenundergang.Mankangåmangepersoneribredden,oglikevelikkedominerehelerommet.

Vivilogsåjobbemedlysoglydirommet.DettehardegjortpåT-banestasjonenNydaleniOslo(Figur26og27),noesomerblittsværtvellykket.Derhardemontertlysrøroghøytaleresompåvirkesavsensorersomreagerernårfolkferdes.SnøhettaarbeiderogsåmedlysiundergangeniSandnes.LysetoglydeniundergangenpåÅskanf.eksværeknyttettildeulikeårstidenen,ogvariereitaktmeddisse.

Figur 24.

Figur 26.

Figur 25.

Figur 27.

UndergangiSandnes

“TheTunnelofLight”NydalenT-banestasjon “TheTunnelofLight”NydalenT-banestasjon

UndergangiSandnes

23

PlanforslagsentrumvestHelesentrumvesterettransformasjonsområde.Tetthetenskalværestørsther,ogitrådmedbygningsnormen.Bygningeneskalhamaksimumfireetasjer.Gjennombygningsnormenskaldetsikresgodeutearealer.Romsligeuteromerviktigforåsikreatalleboligenefårgodenoksolforhold,ogogsåforåunngåtrangeogskyggefullegaterforgående.

Itilleggtildennordligedelenavsentrum,skalogsåSkoleveienogområdetlittsørforSkoleveienfortettes.Deternaturligatogsådennedelenavbyenutviklesitrådmedønsketomfleremenneskerisentrum.SkoleveienertenktutviklettilensentralhandlegateneiÅs.Dermedvilsentrumvestutviklestilen”U”formfradagens”L”formrundtrådhuset.MedsentralehandlegaterpåbeggesideravparkenbakRådhuset,vilparkenfungeresometbindeleddmellomdeulikedeleneavtettstedet,ogbørhapotensialetilåbliengodtbruktmøteplass.

Isentrumskaldetutelukkendebyggesleiligheter.Langshovedgateneisentrumvildetdogværeenfunksjonsblanding,mednæringslokaleriførsteetasje.

PåRådhusplassenføresbygningeneca15meterfrem.Rommetmellombygningenepådenenesiden,ogRådhusetpådenandre,vilmedsine25meterfortsattværeromslig.Parkeringsplasserskalviketilfordelforetbredtfortau,medplasstiluteservering.Ensmalenveiskjørtvei(medmulighetforstans)kanbestå,menkanomgjørestilgågateifremtidendersombehovettilsierdet.

IforlengelsenavRådhusplassenerplassenmellomgamleÅsLandhandlerioghusettilskulptørTandberggjortomtilettorg,sominnlemmerskulptursamlingentilkunstneren.ÅsLandhandleri,somidagstårtomt,skaligjentasibruk.Servering,eventueltkulturtilbud,vilpassegodther.

Figur 28.

Figur 29.

Figur 30.

Figur 31.

14m 14m40m

11m

11m

A B

A

B

24

PlanforslagsentrumvestTorget vil være et sentralt møtested, med sin beligghet langs handlegaten/miljøgaten og sin nære forbindelse til sentrum øst.

Et parkeringshus er tenkt oppført på den gamle parkeringplassen foran Coop Mega. Folk som bor usentralt i Ås, velger ofte å pendle med bil til jobb, fremfor å reise kollektivt. Et parkeringshus nær togstasjonen er et virkemiddel for å få disse menneskene til å velge å reise kollektivt fra Ås stasjon. Det vil også få flere i mennesker innom Ås tettsted i løpet av døgnet, slik at flere mennesker velger å gjøre sine ærender her fremfor andre steder.

Drøbaksveien er lagt i tunnel nord for sentrum vest. Dette vil frigjøre et større areal, som er vi tenker brukt som en lekeplass for store barn og ungdom. Behovenetilstørrebarnogungdommåogsåivaretas,dadereslekerkrevermerarealenndetetvanliggårdromkantilby. Her vil det være plass til arealkrevende aktiviteter som for eksempel ballspill og skating.

Figur 32.

25

Figur 36.

PlanforslagsentrumøstOmrådetøstforjernbaneneridagpregetavdearealkrevendeogprivateboligformenevilla,eneboligogrekkehus.Rema1000m/parkeringsplassogDrøbakveienoppmuntertilbilbrukogerenbidragsytertilågjøresentrumtiletinnesluttet,offentligrom.

Iarbeidetrundtetfortettetsentrumønskerviåtransformereområdetøstforjernbanen.Måletforområdeteratdetskalbliettettoglevendesentrummedlitebiltrafikkogmedgodtilgjengelighettilbutikker,kafeer,restauranter,arbeidsplasser,parkerogkulturtilbudforbeboerneogandre.Ommanønskeråunngåspøkelsesbyererdetnødvendigåblandedissefunksjoneneslikatmenneskerertilstedeibyrommettilfleretideravdøgnet.Idettearbedetvilviførstogfremstryddearealvedåfjerneendelavområdetsbygninger.Hvordeteksistererflattlandskapønskerviåplassereblokkerogkvartalbebyggelsemedleiligheter.Eneboligerogvillaerihøydenvilvibevareisamsvarmedatviønskeråbevarestedetslandligekarakter.Tettbebyggelseavblokkerihøydenskaperlukkederomogvilblokkereforlyssamtidigsomdetbyggernednaturligekurverilandskapet.Deterogsåønskeligatblokkbebyggelsenisentrumeravvariertkarakter:ulikform,størrelse,farge.slikatmanunngårmonotonebyrom.Viserimidliertidforossathushøydenikkeskaloverstigefireetasjer.Førsteetasjeidemestsentralebyggvilværeregulerttilnæring,deøvreetasjenevilværeregulerttilbolig.

VedåleggeDrøbaksveienitunnelfårvietroligereområdemellomboligområdeogÅsvgs,hvorviønskeråleggeettorg/parkanlegg.Viserforossatdette,itilleggtildeåpnerommene,vilvirkeinnkluderendeoverforeleverfraÅsv.g.s.

Grønneområdervilbefinnesegfordetmestesomfellesarealerinneiåpnekvartaler.Detvilikkeeksistereprivatehagerisentrum.

12m 12m15m

11m

11m

A B

A

B

Figur 33.

Figur 34.

Figur 35.

26

PlanforslagDysterjordetAreal:97daa

UtbyggingenavDysterjordet(deninneklemtedelenmellomboligfeltetogÅsvidergående)skjerpågrunnlagavanalysen.Jordetersentrumsnært,noesomerviktigvedfortetting,medhensyntilbrukavkollektivtransportistedenforbilogavstandtilfasiliteter.Åstettstedvilhellerikkemistesinlandligekaraktervedutbyggingavjordet,dadetfortsattvilværemangesentrumsnærejorder.

OmrådeavgrensningenersatttildeninneklemtedelenavDysterjordet,fradennåværendeeiendomsgrensenlengstnordiboligfeltetogvestovermotskolen.Ibakkantvildetværeigjenettstortjorde,utennoenbrudd.

Idennordligedelenavjordeterdetsattopp3og4etasjesboligermedleiligheter.Ibakkanterdetmulighetforrekkehusiskråningenogleilighetskompleksiforkant.Vedådraleilighetskompleksenesøroverlangsvideregåendeskapesdetherenslagsbygate,hvordetkanværenoenæringiførsteetasje,foråutvideogbindedettesammenmedsentrum.

Viharplassertrekkehuseneiskråningene,noesomerattraktivtmedtankepåsolforhold,utsiktogikkeminstdetåikkeføleseginneklemtmellommangeboliger.Eneventuellplaneringavområdetmellomleiligheteneogrekkehusenevilgjøredetmuligålageettfintgrøntområdeforboligene.

20m 25m

11m

11m

45mA B

B

A

Figur 37.

Figur 38.

Figur 39.

Figur 40.

27

PlanforslagindustriområdetAreal:85daa

Industriområdettransformerestilboligområde.Sidendetikkefinnesetbetydeligantallarbeidsplasseridetteområdetservimuligheteneforåflytteindustrientiletannetsted.

Områdeavgrensningenersatttilindustrienognoeneneboligersomlåklistrettildenenesidenavområdet,dettegjordeviforåskapeettmestmuligsammenhengendeoghelhetligområde.

Idetteområdetforeslårvileilighetskompleksmed3og4etasjerfordideterettsentrumsnærtområdeogvedhjelpavdissebygningstypeneutvidervisentrumslikatdetfåretstørrebypregoverseg.

Estetisksettvildethersebedreutmedleilighetskompleksenndetgjørmedindustri.Dissebygningenevilikkeskjermefordeandreboligeneiområdetdadeliggernedepåettflattparti,ogdennåværendebebyggelsenhelleroppoverderifra.

Plantegningenogdenaksonometrisketegningenerkuneksemplerpåhvordaneneventuellbebyggelseherkanseut.Deterikketatthensyntilarkitektoniskeuttrykkidenaksonometrisketegningen,denermedbareforåviseromfølelsen.

10m 10m40m

11m

11m

Figur 41.

Figur 42.

Figur 43.

Figur 44.

A B

A

B

28

PlanforslagÅsmåsanAreal:220daa

OmrådetiÅsmåsanbrukestilutbyggingavboligerdadetteeretsentrumsnærtområde,noeviharprioriterthøyt.Idetteområdetforeslårvibyggingav3og4etasjesleilighetskompleksmedstoregrøntarealernordoverlangstoglinjen,hervildettrengesettgodtdekkeavvegetasjonogstøyskjermingmellomboligeneogtoglinjen.Viønskeråplassereleilighetskompleksenelangstoglinjenforåbindedetsammenmedsentrum.Toavblokkeneidennåværendebebyggelsenharvitattmediområdet,dadisseblokkenehaddestoretomtermedmegetdårligutnyttetplass.

Nordforboligfeltetvildetværefinemuligheterforrekkehusogflermannsboliger,noesomkommunenønskeråbyggemerav.Rekkehuseneblirplassertderfordidetalleredefinnesflererekkehusinærheten,ogvivilderforskapeetthelhetligområde.Detstoregrøntarealetiforbindelsemedrekkehuseneplasseresnærmedetnåværendeboligfeltetforåskapeengrønnlungefordesomalleredeborder,dadissemisterskogensomnærmestenabo.

FiremannsboligeneerplassertlengstvestiÅsmåsan,forålageenmykereavgresningtilRamlapinnen,foråskapevariasjonibebyggelsenogfordiområdeterlengstfrasentrum.Detmestarealnyttigeoglønnsommehaddeværtåsattoppleilighetskompleksoverheleområdet,menforåbyggeboligertilforskjelligemålgruppermåbygningstypenevarieres.

Avgrensningenvårharvigjortforåbevarelittskogibakkantavbebyggelsen,istedenforåtaheleskogsområdetharvibarekuttetdetrettav.

10m 10m 10m20m 22,5m

11m

11m

8,5m

Figur 45.

Figur 46.

Figur 47.

Figur 48.

A B

A

B

29

PlanforslagIoppgavenomåutvikleogfortetteÅstettstedarbeidetviianalysedelenmedåkartleggeområderinnenforenradiuspåtokilometerfrasentrum.Viregnerimidlertidsentrumsnærhetsomdenviktigstekvaliteteniønsketomåskapeetmerlevendeogbærekraftigtettsted.Dermedendtevioppmedåfortette,transformereogutbyggeområderiognærtsentrum.Disseområdeneer,industriområdet,sentrum,deleravÅsmåsanogdennordredelenavDysterjordet.

ValgetomåutbyggeÅsmåsanogdennordredelenavDysterjordetvilsannsynligvisværekontroversielle.MendersomÅskommunemeneralvormedønsketomågjøreÅsbådemermiljøvennlig,samtmerattraktivfornyeinnbyggereognæringsvirksomhet,børdesentrumsnæreområdeneutbygges.Alternativet,utbyggingiytterkantenavområdeavgrensningen,vilføretilmerbilbrukogistørregradettomtsentrum.

ArgumenterfornedbyggingavDysternorderatdetliggerinneklemtmellombebyggelse,DrøbakksveienogÅsvideregående.Detmanglerdelandskapsestetiskeverdienesomdeandrejordenehar.Dessutenmenerviatengradvisnedbyggingavjorderikkeerideeltdalandskapetgradvismistersinestetiskeogfunksjonelleverdi.VedånedbyggeheleDysternordogstoredeleravÅsmåsan,vildetskaffesnokboligerisentrumtilatmankanvernedeandreskogs-ogjordbruksområdene.

DetharværtførendeforhelevårtarbeidatÅssittlandligesærpregskalbevaresogfremheves.Degrepvihargjortioppgavenharvikonsekventgjortmedtankepådette.Viharkonsentrertossomåbevareromlighetoggrønnearealerhvorviharbyggetnednaturområder.Itilleggharviógskaptmerutadvendteogoffentligeromhvorvihartransfomertogfortettet.

Figur 49.

30

LitteraturlisteAkershusfylkeskommune.(2005).KulturlandskapiFollo-registreringogverdivurdering(Høringsrapport2005).(Elektroniskversjon)

Direktoratetforkulturminneforvaltning.2010.Kulturminnesøk.http://www.kulturminnesok.no/

Direktoratetfornaturforvaltning.(2003)”Grønnby...arealplanleggingoggrønnstruktur”,håndbok23.

Direktoratetfornaturforvaltning.(2010)”Landskapsanalyse.Framgangsmåteforvurderingavlandskapskarakteroglandskapsverdi”.

Direktoratetfornaturforvaltning.(u.å)Naturbase.http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/

Direktoratetfornaturforvaltning.(u.å)Naturbase.http://dnweb12.dirnat.no/nbinnsyn/status/NBdata.asp?FyNr=0&Komm=0214&Datasett=BN&Overskrift=true&knrSort=true

Finn.noAS.(2010).http://kart.finn.no/

Folloprognosen.(2010)Rambøll.

Guttu,J.&Schmidt,L.(2008)”Fortettmedvett.Eksemplerfrafirenorskebyer”.Oslo.Husbanken.

Miljøverndepartmentet(1998):”Fortettingmedkvalitet”.Veileder.

Regjeringen.(u.å).Stedsutvikling.http://www.regjeringen.no/nb/sub/stedsutvikling/annet/emner-stedsutvikling/arealbruk.html?id=535557

Sem&StenersenProkom.(u.å)http://www.folloportalen.no/

Stahlschmidt,P.&Nellemann,V.(2009).”Metodertillandskabsanalyse-Kortlægningafstedetskarakterogpotentiale”.Fredriksberg.ForlagetGrøntMiljø.

Statskog.(u.å).Turplanlegger.http://www.godtur.no/godtur/forside.aspx?gui=1&lang=2

Åskommune.Utkasttilkommuneplan2011–2023.samfunnsdelsogarealdel.Åskommune.(u.å)http://www.as.kommune.no/

Bilder:

Askersentrum.(Bilde).(u.å)http://www.neonreklame.no/index.php?p=7-7-7

Firemannsbolig,Ålesund.(Bilde).(2010). http://www.finn.no/finn/realestate/homes/viewimagewide?finnkode=25181002

Guttu,J.&Schmidt,L.(2008.)”Fortettmedvett.Ek-semplerfrafirenorskebyer”.

Blokkbebyggelse,Lundekroken.(2010). http://opsalgabrielsen.no/

Nydalenundergrunnstasjon.(Bilde).(2007).http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Tunneloflight.jpg

Nydalenundergrunnstasjon.(Bilde).(2008).http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Tunnel_of_Light.JPG

Rekkehus,Ålesund.(Bilde).(2010). http://www.finn.no/finn/realestate/newbuildings/viewimagewide?reference=2010/10/14/6/24 4/462/96_460644457.jpg&finnkode=24446296

Undergang,Sandnes.(Bilde).(2007).http://www.af-

tenbladet.no/lokalt/article517685.ece

Undergang,Sandnes.(Bilde).(2008).http://www.aften-bladet.no/lokalt/sandnes/article670131.ece