uit.nouit.no/content/290681/innkomne delemnebeskrivelser.docx · web viewtil...

Utkast til delemnebeskrivelser – til møte i I-SPU 28.februar 2012

Til Interim-Studieplanutvalget

Innkomne delemnebeskrivelser – til møte i I-SPU 28.2.2012

InnholdMED-110, Medisin og odontologi år 1 (50 stp).............................................2Delemne 1.1: HEL-FEL, Felleskurs Helsefakultetet.......................................2Delemne 1.2: Introduksjon til medisin og odontologistudiet........................2Delemne 1.3: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1.............................12Delemne 1.4: Gener, cellevekst og kreft....................................................12Delemne 1.5: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1..........................25Delemne 1.6: Inflammasjon, infeksjon og reparasjon................................27Langsgående tema: Lege-, tannlegerollen og pasientmøtet (Profesjonell kompetanseutvikling)................................................................................27Langsgående tema: Vitenskapelig kompetanseutvikling...........................30MED-210, Medisin år 2 (60stp)...................................................................33Delemne 2.1: Reproduksjon, embryologi og genetikk...............................33Delemne 2.2: VITEN Samfunnsmedisin) ikke endelig fastsatt...................33Delemne 2.3: Bevegelse............................................................................35Delemne 2.4: Sanser og nervesystem 1....................................................35Delemne 2.5: Mentale funksjoner 1...........................................................38Delemne 2.6: Klinisk undersøkelsesmetodikk............................................40Delemne 2.7: Valgfritt fordypningstema 1.................................................40MED-310, Medisin år 3 (60stp)...................................................................41Delemne 3.1: Respirasjon 2.......................................................................41Delemne 3.2: Sirkulasjon 2........................................................................41Anbefalte læringsressurser........................................................................44Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2.....................................................................45Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner......................................45Delemne 3.5: Endokrine funksjoner...........................................................49Delemne 3.6: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2.............................51MED-411, International semester (30 stp).................................................51Delemne 4.1: Emergency Medicine...........................................................51Delemne 4.2: Woman and Child................................................................51Delemne 4.3: Global health.......................................................................51

1


Delemne 4.4: Valgfritt fordypningstema 2.................................................51MED-412, Medisin år 4, vår (30stp) (rekkefølge delemner ikke fastsatt)...51Delemne : Primærmedisin.........................................................................51Delemne : Hud...........................................................................................51Delemne : Mentale funksjoner 2................................................................51

MED-110, Medisin og odontologi år 1 (50 stp)

Delemne 1.1: HEL-FEL, Felleskurs Helsefakultetet

Delemne 1.2: Introduksjon til medisin og odontologistudietVersjon 2011-12-20

Delemne navn: 1.2 – Introduksjon til medisin- og odontologistudiet

Inngår i emne: MED110

Oppdatert dato: 15. februar 2012 Godkjent Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Arbeidsgruppen for delemne 1: IMB: Kjell Lindgård, Ellen Aasum, Nils-Erik Huseby, Gaute Hansen, Maria Perander, Karen Sørensen (delemneleder). IKO: Ulf Ørtengren. ISM: Ellen Pedersen. IKM: Anders Vik. Revisjonsgruppen/studentrepresentant: Christian Kjellmo

Omfang: Konsentrert tid i uker a 5 dager med 20-22 timer undervisning/uke: 6 uker. Introduksjonskurset går samtidig med HEL-FEL og Ex.phil og vil derfor måtte strekke seg over betydelig flere enn 6 uker (foreslått periode: uke 33 t.o.m. uke 46)(oppgi foreløpig antall uker)

Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne:

• Gi førstehjelp til pasienter • Læringsmål i langsgående emner, relatert til delemne, er under utarbeidelse• Gjøre rede for hva som ligger i begrepet “homeostase” samt funksjonen og

elementene i et homeostatisk kontrollsystem. • Beskrive lokalisasjon og hovedfunksjon til kroppens organsystemer og

deres viktigste bestanddeler, og forklare hvordan disse bidrar til opprettholdelse av homeostase

• Identifisere landemerker/strukturer på kroppens overflate (overflateanatomi) som er viktige i forbindelse med kliniske undersøkelser

• Anvende medisinsk terminologi knyttet til kroppsplan/-akser og retninger, større skjelettdeler, strukturer på kroppsoverflaten, munnhule, indre organer og kroppshuler

2


• Beskrive egenskaper ved buffere og biologiske løsninger, samt struktur og egenskaper til sentrale biomolekyler

• Gjøre rede for oppbyggingen av en eukaryot celle og basale mekanismer knyttet til membrantransport, organellefunksjoner, intracellulær membrantrafikk, cellebevegelse og kommunikasjon mellom celler.

• Gjøre rede for grunnlaget for membranpotensialer og ledning av nerveimpulser, og beskrive de grunnleggende prinsippene for sansing.

• Beskrive normal oppbygging og funksjon til de fem basale vevstyper, forklare stamcellers rolle i fornying av vev, og identifisere celler og vev basert på deres karakteristiske trekk i et lysmikroskop.

(Læringsutbytte skal være klart formulert – gjerne slik at det fremgår hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanse studenten skal ha når emnet er fullført og bestått. Læringsutbyttet skal formuleres slik at det kan etterprøves.)

Faglig innhold: Informasjon om medisin- og odontologistudiet i Tromsø. Introduksjon til arbeid med case Introduksjon til mennesket: Arbeid med temaer i langsgående emner. Kroppens oppbygging: lokalisasjon og hovedfunksjon til organer og organsystemer (funksjonell anatomi), basal sansefysiologi, kjemi, biokjemi, cellebiologi og histologi.Introduksjon til medisinsk terminologiGrunnleggende førstehjelp (kursansvarlig: Akuttmedisin og anestesiologi, IKM/UNN)Klinisk problemstilling: Case 1: Ung kvinne - fall fra hest – komplisert traume med indre og ytre skader, blant annet i kjeveregionen. Brukes til innlæring av anatomiske strukturer, lokalisasjon og funksjon av organer/organsystemer, kroppsplan/-akser, medisinsk terminologi. Casen vil også involvere oppgaver knyttet til klinisk undersøkelse, utredning i akuttfasen, senere oppfølging av pasienten/pasientmøte og rollefordeling mellom tannhelsetjenesten og de ulike aktørene i den øvrige helsetjenesten.(Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 62 timer (se vedlegg for spesifisering). Demonstrasjoner: 6 timer (Anatomisk avdeling, 1t/gruppe; Tannbygget, 3t/gruppe +2t felles intro)Laboratorieøvelser: 25 timer (Rottedisseksjon, 3t+2t intro; Sansefysiologi, 4t; Histologi, 8t, Kjemi: 8t)Gruppeundervisning: 8 timerCase 1: Innledning, midtukesamling, oppsummering: 5 timerFørstehjelpskurs: 20 timer

Sum: 126 timer. I tillegg kommer tid til informasjon om medisin- og odontologistudiet, den nye studieplanen, case-basert læring og fadderordningen(Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1)

Arbeidskrav: Obligatoriske elementer:Laboratorieøvelser

3


DemonstrasjonerFørstehjelpskursMidtukesamling i forbindelse med case Gjennomført delemneprøve(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis: Utplassering i kommune-/tannhelsetjenesten inngår i HELFEL(Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser: (foreløpige forslag)Tortora, Derrickson. Principles of Anatomy and Physiology, vol 1 og 2; 13th ed, 2011 (??)Alberts et al. Essential cell biology, 3rd ed, 2009Ross, Pawlina. Histology- A Text and Atlas, 6th ed, 2010Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry, 5th ed, 2008Kompendium i organisk og uorganisk kjemi, IMB, UiTE-læringsverktøy: Anatomy-TV m.fl. (Vi vil kontakte UB for råd)(Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.)

DELEMNE 1.2 – INTRODUKSJON TIL MEDISIN OG ODONTOLOGISTUDIET

Delemnet er inndelt i 3 hovedbolker:A. Informasjon om medisin- og odontologistudiet i Tromsø. Introduksjon til case-arbeid

og arbeid med temaer i langsgående emner. Kroppens oppbygging: lokalisasjon og funksjon til organer og organsystemer (enkel funksjonell anatomi). Introduksjon til medisinsk terminologi

B. Førstehjelpskurs

C. Biomolekyler, celler og vev (integrert kjemi, biokjemi, cellebiologi, fysiologi og histologi)

Dokumentet er utarbeidet av arbeidsgruppe 1: IMB: Kjell Lindgård, Ellen Aasum, Maria Perander, Nils-Erik Huseby, Gaute Hansen, Karen Kristine Sørensen (delemneleder) IKO: Ulf Ørtengren IKM: Anders Vik

4


ISM: Ellen B. Pedersen Studentrepresentant/revisjonsgruppen: Christian Kjellmo

5


Del A: Introduksjon til case-arbeid og langsgående emner. Funksjonell anatomi. Læringsutbytte: Langsgående emner, delemne 1:Studenten skal kunne:… (læringsutbytte for temaer som skal arbeides med i delemne 1 må defineres)Funksjonell anatomi: Studentene skal kunne:

Definere kroppens strukturelle organisasjonsnivåer. Gjøre rede for hva som ligger i begrepet “homeostase” samt funksjonen og elementene

i et homeostatisk kontrollsystem Navngi kroppens organsystemer og beskrive deres hovedfunksjoner og rolle i

opprettholdelse av homeostase. Navngi de viktigste strukturelle/funksjonelle elementer i de ulike organsystemene og

beskrive deres lokalisasjon/hovedfunksjon. Navngi kroppsplan/-akser og forklare betydningen av anatomiske begreper knyttet til

lokalisasjon av kroppsdeler Identifisere landemerker/strukturer på kroppens overflate (overflateanatomi) som er

viktige i forbindelse med kliniske undersøkelser (eksempelvis steder for pulstaking, blodprøvetaking, auskultasjon, perkusjon, palpasjon)

Anvende medisinsk terminologi knyttet til kroppsplan/-akser og retninger, større skjelettdeler, strukturer på kroppsoverflaten og i munnhulen, organer og kroppshuler.

Beskrive kort radiologiske metoder som brukes ved undersøkelse av anatomiske strukturer.

Lærings- og arbeidsformer:Forelesninger (23 timer) – Timebeskrivelse (detaljert timebeskrivelse er under utarbeidelse):Time Tema Fagkoder

IMB:1-2 Introduksjon – kroppens oppbygging fra biomolekyler

til organismeInformasjon om E-læringsverktøy til delemnet

FysiologiUB

3-8 Nervesystemer, sanser, endokrine system, homeostase, regulerings- og kontrollsystemer

Fysiologi

9-10 Introduksjon - medisinsk nomenklatur Anatomi11-15 Bevegelsesapparatet, overflateanatomi, anatomiske

begreperAnatomi

16-18 Fordøyelsessystemet, inkl. oral anatomi/fysiologi FysiologiAnatomi/IKO

19-22 Respirasjon, sirkulasjon, ekskresjon, reproduksjon Fysiologi23 Lymfatiske system, lymfoide organer Immunolo

gi?Kommentar: Vi har også diskutert en “teaser”-forelesning om radiologiske metoder for undersøkelse av anatomiske strukturer (røntgen, CT, MRI etc). Et alternativ er at oppgaver vedrørende dette legges inn i case.

6


Demonstrasjoner/omvisninger:1. Anatomisk avdeling - MH-bygget (1 time, obligatorisk):

Bevisstgjøre studentene om hvilke muligheter for læring som ligger ved bruk av modeller og preparater ved anatomisk avdeling

Gi praktisk informasjon om regler for bruk av avdelingen

2.Tannbygget (3 timer demonstrasjon (i grupper), 2 timer felles presentasjon, obligatorisk):

Tema: “Odontologien i medisinens tjeneste og vice versa” Presentere tannlegeyrket og odontologiske spesialiteter Demonstrere klinikk-/undervisningslokaler og laboratorier for ferdighetstrening

Laboratorieøvelse Disseksjon av rotte (3 timer praktisk øvelse + 2 timer felles introforelesning, obligatorisk):Øvelsen skal vise studenten hvordan de forskjellige organene ligger i forhold til hverandre hos et pattedyr. Den gir også den første erfaringen med de forskjellige vev og organers makroskopiske utseende og konsistens samt gi studentene praktisk erfaring med disseksjon. Under øvelsen skal studentene lokalisere og identifisere organer/anatomiske strukturer. De skal også svare på oppgaver relatert blant annet til oppbygging og funksjon av organer og medisinsk terminologi. Case 1: Tema: Ung kvinne – fall fra hest- komplisert traume med indre og ytre skader, blant annet i kjeveregionen. Brukes til innlæring av anatomiske strukturer, lokalisasjon og funksjon av organer/organsystemer, kroppsplan/-akser, medisinske terminologi. Casen vil også involvere temaer/oppgaver knyttet til læringsmål i langsgående emner: klinisk undersøkelse, utredning i akuttfasen, senere oppfølging av pasienten/pasientmøte og rollefordeling mellom tannhelsetjenesten og de ulike aktørene i den øvrige helsetjenesten. Caset kan utvides og føres videre ved at man for eksempel fokuserer på årsakene til at kvinnen falt av hesten (redusert bevissthet som følge av dårlig regulert diabetes?). Del B: Førstehjelpskurs (20 timer, obligatorisk)Kursansvarlig: Akuttmedisin og anestesiologi, IKM/UNNKurset holdes i uke 37, 2012

Del C: Biomolekyler, celler og vev (integrert kjemi, biokjemi, cellebiologi, fysiologi, histologi)Overordnet læringsutbytte:Studentene skal kunne:

Beskrive egenskaper ved buffere og biologiske løsninger, samt struktur og egenskaper til sentrale biomolekyler*

Gjøre rede for oppbyggingen av en eukaryot celle og basale mekanismer knyttet til membrantransport, organellefunksjoner, intracellulær membrantrafikk, cellebevegelse og kommunikasjon mellom celler**

7


Gjøre rede for grunnlaget for membranpotensialer og ledningen av nerveimpulser, og beskrive de grunnleggende prinsippene for sansing

Beskrive normal oppbygging og funksjon til de fem basale vevstyper, forklare stamcellers rolle i fornying av vev, og kunne identifisere celler og vev basert på deres karakteristiske trekk i et lysmikroskop

*Biokjemi metabolisme undervises i delemne 2. **Cellesyklus, mitose, genregulering, transkripsjon, translasjon og detaljert om cellesignalering undervises i delemne 3.

Detaljert læringsutbytte:Studenten skal kunne:Biomolekyler:

forklare begrepet funksjonelle grupper og beskrive deres kjemiske og fysiske egenskaper beskrive kjemiske bindinger i og mellom molekyler og forklare effekten av disse på

molekylers konformasjon og løselighet forklare begrepet isomeri og beskrive de tre hovedgrupper av isomeri forklare bufferbegrepet og beskrive egenskaper hos buffere gjøre rede for osmose, osmotisk trykk og løsningers kolligative egenskaper forklare og gjøre bruk av van't Hoffs faktor i biologiske løsninger beskrive løselighet og løselighetsprodukt Beskrive glukosidbindingen og forklare hvordan den dannes Beskrive strukturformelen til heksose og den mest stabile konformasjonen til heksose Beskrive den generelle formelen til aminosyrer og redegjøre for deres

speilbildeisomeri Beskrive peptidbindingen og dens egenskaper Forklare hvordan ladningen av aminosyrer varierer med pH Beskrive kjemiske karakteristika til sidegruppene hos de 20 vanlige aminosyrene Gjøre rede for ulike funksjoner til proteiner Navngi de fire nivåene av proteinstruktur, og beskrive strukturelle karakteristika til

alfa-helikser og beta-flak Gi eksempler på defekter i proteinstruktur som har betydning for utvikling av sjukdom Beskrive struktur og funksjon til ulike typer lipider i kroppen Beskrive den generelle oppbyggingen til fettsyrer og triglyserider, samt gjøre rede for

forekomst og klassifisering av fettsyrer Beskrive oppbyggingen av nukleotider og strukturformelen til ATP Beskrive oppbyggingen og egenskaper til nukleinsyrer (DNA og RNA)

Celler og vev Gjøre rede for basale egenskaper til celler, forklare forskjeller og likheter mellom

prokaryote og eukaryote celler, samt kjenne til hovedtrekk i organisering og bestanddelene til eukaryote celler.

Gi eksempler på modellorganismer som brukes innenfor vitenskapen Gjøre rede for struktur og funksjon til cellemembranen, forklare prinsipper for

membraners fluiditet, beskrive struktur og funksjon til membranproteiner og redegjøre

8


for molekylære mekanismer for transport over cellemembraner (kanalproteiner, bærerproteiner, passiv og aktiv transport)

Gjøre rede for hva en elektrokjemisk likevekt er, samt hvilke faktorer som bestemmer denne (Nernst ligning)

Gjøre kort rede for begrepene endokrin, parakrin, autokrin, neuronal og kontaktavhengig signalering, synapse, signalmolekyl, ligand, reseptor og sekundære budbringere

Gjøre rede for grunnlaget for membranpotensialer og beskrive de ionekanalene og strømmene som er involvert i dannelsen av et aksjonspotensial, samt årsaken til refraktæritet

Gjøre rede for faktorer som bestemmer en ionestrøm Beskrive ledning av aksjonspotensialet langs en myeliniserte og umyeliniserte

aksoner, samt nevne faktorer som bestemmer ledningshastigheten av aksjonspotensialer

Gjøre rede for ulike typer sansereseptorer og begrepet sansemodalitet Beskrive signaloverføringen fra stimulus til dannelse av impulser i sensoriske

nervefibre Gjøre rede for begreper som reseptorpotensialer, sanseenhet, reseptorfelt, lateral

inhibisjon, divergens og konvergens, adaptasjon og koding av sansesignaler Gjøre rede for hvordan en typisk eukaryot celle er delt inn i cytoplasmatiske

membransystemer/organeller, samt forklare deres struktur og funksjon Beskrive organeller og transportveier for biosyntese og sekresjon, og opptak og

nedbrytning av makromolekyler, samt mekanismer for opptak av proteiner i organeller.

Gjøre rede for organisering og hovedfunksjoner til cytoskjelettet, samt struktur, komposisjon og funksjon til mikrotubuli, intermediære filamenter og aktinfilamenter.

Forklare molekylære mekanismer for kontraksjon av tverrstripet og glatt muskulatur og bevegelse av celler som ikke er muskelceller

Gjøre rede for struktur og funksjon til komponenter som utgjør ekstracellulær matriks, samt struktur, komposisjon og funksjon til cellekontakter (tight junctions, adherens junctions, desmosomer, gap junctions)

Kjenne til hvordan vev er bygget opp av ulike celletyper, samt forklare begrepet stamcelle

Beskrive karakteristiske histologiske trekk ved epitelvev og navngi og beskrive oppbyggingen av ulike typer epitelvev, samt gjøre rede for lokalisasjon og hovedfunksjoner av disse

Forklare den strukturelle forskjellen mellom endokrine og eksokrine kjertler Beskrive hudens oppbygging og hovedfunksjoner Beskrive struktur, funksjon og lokalisasjon av ulike typer binde- og støttevev (løst og

fast fibret bindevev, fettvev, brusk, beinvev) Beskrive oppbygging, struktur og lokalisasjon av spongiøst og kompakt beinvev Beskrive den histologiske oppbyggingen av tenner Beskrive struktur, funksjon og lokalisasjon av de tre typene muskelvev

9


Beskrive oppbyggingen til en nervecelle (neuron), og forklare funksjon og beliggenhet til støtteceller (gliaceller) i det perifere og sentrale nervesystem

Beskrive oppbyggingen til en perifer nerve og identifisere nerver i et organ Navngi de ulike typene blodceller og beskrive deres hovedfunksjoner i kroppen og

karakteristiske utseende i et blodutstryk Identifisere de ulike cellene og vevene som er gjennomgått på laboratoriekurset basert

på deres typiske lysmikroskopiske karaktertrekk

Lærings- og arbeidsformer: Forelesninger (39 timer) – Timebeskrivelse:Time Tema Fagkoder

IMB1-2 Biomolekyler, kjemiske bindinger og løsninger:

Introduksjon til biomolekyler. Kovalente bindinger, polare og apolare bindinger, og inter- og intramolekylære bindinger. Vanlige konsentrasjonsenheter. Kjemiske løsningers fysiske egenskaper med vekt på osmose og betydningen av van’t Hoffs faktor. Løselighet og løselighetsprodukt, og hvordan pH kan påvirke løselighet

Kjemi

3-4 Biomolekyler, funksjonelle grupper og isomeri:Beskrivelse av biomolekylers funksjonelle egenskaper med vekt på sentrale kjemiske reaksjoner. Gjennomgang av ulike isomere former og begrepene konfigurasjon og konformasjon.

Kjemi

5-6 Syrer og baser. Buffere:Det gis en kort repetisjon av svake syrer og baser, og av pH og pKa begrepene. Gjennomgang av sentrale egenskaper ved buffere, hvordan de kan fremstilles og hva som menes med bufferkapasitet

Kjemi

7-8 Karbohydrater: Definisjon og navngiving av karbohydrater. Mono-, di- og polysakkarider. Heksoser og pentoser. Karbohydrater som energilager (glykogen, cellulose) og bestanddeler i DNA/RNA og cellemembraner

Biokjemi

9-10 Aminosyrer/proteiner: Gjennomgang av proteiners ulike funksjoner og beskrivelse av aminosyrene (fysiske og kjemiske egenskaper). Posttranslasjonelle proteinmodifikasjoner, enzymatisk fordøyelse i mage/tarm. Proteinstruktur. Sammenhenger mellom defekter i proteinstruktur og sykdom.

Biokjemi

11-12 Lipider: Lipidstruktur og funksjon. Definisjon av fettsyrer og triglyserider. Umettede/mettede fettsyrer. Ulike typer fosfolipider. Fosfolipider i cellemembranen. Lipidtransport i blod.

Biokjemi

13-14 Nukleotider/nukleinsyrer: Oppbygging av nukleotider og strukturformelen til ATP. Oppbygging

Biokjemi

10


av nukleinsyrer (DNA, RNA). Denaturering og renaturering av DNA. Litt om DNA skader.

15-16 Cellens oppbygning: Basale egenskaper til celler, forskjeller og likheter mellom prokaryote og eukaryote celler. Bestanddeler og indre organisering til eukaryote celler. Kort om modellorganismer som brukes innenfor vitenskapen

Cellebiologi

17-18 Membranstruktur og funksjon – membrantransport: Struktur og funksjon til cellemembraner, membraners fluiditet. Struktur og funksjon til membranproteiner og molekylære mekanismer for transport over cellemembraner (kanalproteiner, bærerproteiner, passiv og aktiv transport, Na+/K+ pumpen)

Cellebiologi

19-20 Membranpotensialer: Hvile-, graderte og aksjonspotensialer. Elektrokjemisk likevekt og beregning av likevektspotensialet (Nernst likning). Faktorer som bestemmer ionestrøm over en membran (med utgangspunkt i Ohms lov). Ionekanalene og strømmene som er involvert i dannelsen av et aksjonspotensial. Refraktæritet. Ledning av aksjonspotensialet langs et akson (myeliniserte og umyeliniserte aksoner). Faktorer som bestemmer ledningshastigheten

Fysiologi

21-22 Cellekommunikasjon: endokrin, parakrin, autokrin, neuronal og kontaktavhengig signalering. Reseptor, signalmolekyler og sekundære budbringere. Elektriske og kjemiske synapser. Den funksjonelle anatomien til en synapse og grunnleggende prinsipper ved signaloverføringen

Fysiologi(mer detaljert om signalering i cellebiologi i delemne 1.3)

23-24 Generell introduksjon til sanser: Sanseceller/reseptorer, signaloverføring og sanseopplevelse inklusive klassifisering av sansetyper. Definisjon av sansemodalitet, reseptorpotensial, sanseenhet, reseptorfelt, lateralinhibisjon, divergens og konvergens, adaptasjon. Koding av sansesignaler- Innledning til laboratorieøvelse

Fysiologi

25-26 Intracellulære kompartment og vesikkeltrafikk: Inndeling, struktur og funksjon av cytoplasmatiske membransystemer og organeller i eucaryote celler. Hovedtransportveier for biosyntese og sekresjon, og opptak og nedbrytning (endocytose) av makromolekyler, samt mekanismer for opptak av nysyntetiserte proteiner inn i organeller.

Cellebiologi

27-28 Cytoskjelettet og cellebevegelse: Cytoskjelettets oppbygging og funksjoner. Molekylære mekanismer for kontraksjon av tverrstripet og glatt muskulatur og bevegelse av celler som ikke er muskelceller

Cellebiologi

11


29-30 Celleforbindelser, ekstracellulær matriks, vev: Struktur og funksjon til komponenter som utgjør ekstracellulær matriks. Struktur, komposisjon og funksjon til celleforbindelser. Hvordan celler danner vev. Ulike typer vev. Introduksjon til histologi.

Cellebiologi/Histologi

31 Epitelvev: Generelle karakteristiske trekk og klassifisering av epitelvev. Oppbygging og beliggenhet ulike typer enlaget epitel. Mukøse hinner (=slimhinner) og serøse hinner. Artefakter.

Histologi

32 Endokrine og eksokrine kjertler: Oppbygning, beliggenhet og funksjon. Oppbygging og lokalisasjon av ulike typer flerlaget epitel. Fornying av epitel – kort om stamceller. Hudens funksjoner og oppbygning.

Histologi

33 Binde-/støttevev: Fast fibret bindevev, løst fibret bindevev og fettvev.

Histologi

34 Binde-/støttevev: Lokalisasjon, dannelse og oppbygging til de tre hovedtypene av bruskvev.

Histologi

35-36 Binde-/støttevev: Oppbygning av knokler: Kompakt og spongiøst beinvev. Oppbygging av tenner: Dentin, emalje, rotsement

Histologi

37 Blod: Blodets bestanddeler. Dannelse av blodceller. Utseende og funksjon til ulike typer blodceller.

Histologi

38 Muskelvev: Beliggenhet, funksjon og struktur av glatt muskulatur, skjelett- og hjertemuskulatur. Generell oppbygging av en skjelettmuskel

Histologi

39 Nervesystemet: Nervesystemets hoveddeler. Hovedtypene av celler i nervevev (gliaceller og nevroner). Oppbyggingen av en nerve. Ganglier.

Histologi

Laboratorieøvelser og gruppeundervisning i del C:

Biomolekyler:Laboratorieøvelser (8 timer, obligatorisk):

1. Kjemiske løsninger. Kvantitativ analyse med spektrofotometri (4 timer)2. Tillaging av buffere. Isotone løsninger (4 timer)

Gruppeundervisning (2 x 2 timer): Oppgavene er under revisjon. De vil være relatert til læringsmål og tilpasset medisinsk relevante problemstillinger

Celler, vev, sanser:Laboratorieøvelser (12 timer, obligatorisk) :

1. Sansefysiologi, 4 timer a. Studentene kartlegger hørsel og ulike sansereseptorer (kulde, varme, smerte)

og reseptive felter i huden på seg selv.b. Teorien undervises både i Del A og C.

12


Laboratorieøvelsen i sansefysiologi er designet for å øke forståelsen av grunnleggende prinsipper i sansefysiologi ved enkle forsøk på egen kropp.

2. Histologi – mikroskopi, 8 timera. Enlaget og flerlaget epitel, inkl. kjertelepitel (tarm, kjertelvev, hud, tunge), 2

timerb. Fibrøst bindevev og fettvev, 1 timec. Brusk, 1 timed. Beinvev, tenner, 1 timee. Blodceller, 1 timef. Muskelvev: glatt, skjelett- og hjertemuskulatur, 1 timeg. Nervevev, 1 time

Øvelsene i histologi skal hjelpe studentene til å lære seg normal vevsstruktur for seinere å kunne være i stand til å vurdere patologiske vevsforandringer. Det blir lagt vekt på å relatere histologisk oppbygging til funksjon av celler, vev og organer.Gruppeundervisning (2 x 2 timer): Oppgavene vil omfatte temaer i cellebiologi/fysiologi. De vil være relatert til læringsmål og tilpasset medisinsk relevante problemstillinger.

Anbefalte læringsressurser: (foreløpig forslag)Tortora, Derrickson. Principles of Anatomy and Physiology, 13th ed, John Wiley & Sons Inc, 2011. Læreverket inneholder også en del histologi, men har få histologiske bilder og skisserRoss, Pawlina. Histology – A Text and Atlas, 6th ed, Lippincott Williams and Wilkins, 2010. Læreverket kan brukes gjennom hele studiet.Alberts et al. Essential Cell Biology, 3rd ed, Garland Science, 2009Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry, 5th ed, 2008 Det anbefales ikke egne lærebøker i kjemi, men læreboka i biokjemi sammen med kompendium i generell og organisk kjemi anses som tilstrekkelig. E-læringsverktøy: Anatomy TV m.fl (vi vil kontakte UB for informasjon)

Delemne 1.3: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 1

Delemne 1.4: Gener, cellevekst og kreft

Versjon 2011-12-20Delemne navn: 3. Arvestoff, celleproliferasjon og kreft

Inngår i emne: MED/ODO-110

Oppdatert dato: 10. februar 2012 Godkjent Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Arbeidsgruppa for delemne 3:

13


Maria Perander (IMB, leder), Lars Uhlin-Hansen (IMB), Baldur Sveinbjørnsson (IMB), Roy Bremnes (IKM), Øivind Nilssen (IKM), Ingvild Mikkola (IFA), Iselin Tostrup (ODO-10, studentrepresentant)

Omfang: 5 uker(oppgi foreløpig antall uker)

Læringsutbytte: Etter å ha gjennomført delemnet skal studenten kunne:

• Beskrive organiseringa av DNA i kromosomer, DNA replikasjon samt prinsipper for og viktigheta av DNA reparasjon

• Beskrive trinnene i genuttrykk og reguleringa av disse• Redegjøre for grunnleggende mekanismer for cellulær signalering

og for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres • Beskrive hvordan monogene sykdommer følger et Mendelsk nedarvingsmønster

samt redegjøre for begrepene recessiv, dominant, autosomal og kjønnsbundet arv• Beskrive faktorer som gjør at noen arvelige sykdommer varierer i hyppighet fra en

populasjon til en annen.• Nevne kjennetegn til ei kreftcelle og redegjøre for molekylære mekanismer bak utvikling av kreft• Redegjøre for den prinsipielle forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft• Beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller

benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster • Nevne prinsipper for molekylærpatologisk diagnostikk• Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger, resistens og mulige senskader av cellegiftbehandling• Beskrive virkningsmekanismer av hhv endokrin behandling og målstyrt terapi ved kreftsykdom• Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger og mulige senskader av ioniserende strålebehandling


Faglig innhold: Delemnet inneholder biokjemi, cellebiologi, medisinsk genetikk, grunnleggende patologi og onkologi som gir kunnskaper om arvestoff, celleproliferasjon og kreft:Temaer som dekkes:- Struktur og vedlikehold av DNA- Mendelsk nedarving, mutasjoner, forskjellen mellom arvelig og spontan kreft- Regulering av genuttrykk- Cellulær signalering, regulering av celleproliferasjon, cellevekst og celledød- Molekylære mekanismer for utvikling av kreft- Grunnleggende kreftpatologi og definisjoner av ulike svulster- Prinsipper for diagnostikk og behandling av kreft

Case: Kul i brystet – brystkreft. Case presenteres og påbygges progressivt over 3 uker(Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

14


Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 48 timer Case (presentasjon, gruppearbeid og oppsummering): 15 timer (over 3 uker) Laboratoriekurs: 15-20 timer (intensivt over 1 uke) Omvisning (patologi): 1 time

(Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1)

Arbeidskrav: Obligatorisk undervisning: Laboratoriekurs – lab-journal skal godkjennes. Gruppearbeid i forbindelse med case Delemneprøve (dersom dette skal gjelde for alle delemnene)

(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis: (Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurserAlberts et al. Essential Cell Biology, Garland Science, 2010Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry (5 utg)Thomson & Thomson, GENETICS IN MEDICINE (2007), Seventh Edition.Robbins: Basic pathologyKreftsykdommer-en basisbok for helsepersonell: Eds: Kåresen & Wist. Gyldendal, 2009, s 23-63 og s 76-95

Anbefalt per februar 2012 – korrigeringer kan komme

(Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.)

Kursoversikt “arvestoff, celleproliferasjon og kreft” nye Med-100 – utkast 14. februar 2012

Inneholder:

15


Oversikt undervisning Detaljerte læringsmål Oppsummerte læringsmål Forslag lærebøker/ressurser

Arbeidsgruppe:

Øivind Nilssen (IKM)Roy Bremnes (IKM)Ingvild Mikkola (IFA)Baldur Sveinbjørnsson (IMB)Lars Uhlin-Hansen (IMB)Iselin Tostrup (ODO-10)Maria Perander (IMB)

16


Oversikt forelesningerTime Tema Fag Kalenderuke1-2 Introduksjon til kreft (superforelesning)

Historikk Kreft og DNA/proliferasjon Behandlingsprinsipper relatert til

DNA/proliferasjono Cellegifto Stråleo Nye behandlingsmodaliteter

Kreft omfang, insidensøkning, årsak Økt overlevelse

o Økt prevalens kreftoverlevere De vanligste kreftsykdommene Livsstilskreft – lungekreft Behandlingsrelatert kreft

Onkologi 2

3-4 DNA og kromosomer

DNA molekyletPakking av DNA i kromosomer og den dynamiske reguleringa av pakke-tetthet.

Biokj/CB 2

5-6 DNA replikasjon

Semikonservativ DNA syntese, replikasjonsstart, replikasjonsgaffelen. Replikasjons-initiering, elongering og terminering. Proteiner i DNA replikasjon (DNA pol.). Prokaryot DNA replikasjon.

-“- 2

7-8 Genetikk 1

Kromosomers struktur, meiose og mitose.Mendelsk nedarving: kromosomal basis for arv.Mendels lover, Autosomal recessiv og – dominantarv.Kjønnsbundet (X-bundet) arv. Mitokondriell arv.Risikoberegning ved Mendelsk nedarving

Med.gen 2

9-10 Mutasjoner og DNA reparasjon

DNA reparasjon: hvordan mutasjoner kan oppstå (depurinering, deaminering, thymidin dimer) og de basale mekanismer for DNA reparasjon (eksisjon, resyntese og ligering)

Biokj/CB 2

11-12 Transkripsjon

Fra DNA til RNA: transkripsjon av proteinkodende gener og ikke kodende gener. De tre RNA polymerasene (I, II, og III). Initiering av transkripsjon og prosessering av et pre-mRNA til mRNA (capping,

-“- 2

17


spleising og polyadenylering).

13-14 Translasjon

Kodon, mRNA, tRNA, rRNA, ribosom. Translasjon (fra mRNA til protein)

-“- 3

15-16 Regulering av genuttrykk

Prosessene som er involvert i regulering av genuttrykk (transkripsjon, RNA prosessering, transport, translasjon, protein aktivitet og degradering). Struktur og mekanismen til regulatoriske DNA sekvenser (Promoter, Enhancer, Silencer) og gen-regulatoriske proteiner (generelle og spesifikke transkripsjonsfaktorer). Kromatin modulering som regulator av transkripsjon.

-“- 3

17-18 Genetikk 2

Populasjonsgenetikk: Hardy - Weinbergs teori.Faktorer som påvirker genetisk ”likevekt” i en befolkning.Beregning av gen-, genotype og allelfrekvenser basert på sykdomsinsidens (og vice versa).

Med. gen 3

19-20 Kreft epidemiologi ISM 3

21-22 Celle kommunikasjon/Apoptose

Kommunikasjon mellom celler og deres omgivelser. Generelle prinsipper for celle-signalering (endokrin, parakrin, neuronal og kontakt-avhengig) og rollen til signalmolekyler, reseptorer, og fuksjonene til signal-overføringskaskader (overføring, amplifisering, distribuering og modulering). Mekanismen til lipid-løselige signalmolekyler (NO og hormoner). Struktur og mekanismer for signalering via ione-kanal bundete reseptorer, G-protein koplete reseptorer og enzymatiske reseptorer. Basale mekanismer for signalering: fosforylering/defosforylering, GTP-bindende proteiner. Sekundære budbringere og molekylær virkningsmekanisme: cAMP, lipid-deriverte budbringere, kalsium.

CB 3

23-24 Cellesyklus

Cellesyklus kontroll. Stadiene i cellesyklus: G1, S, G2, M. Mekanismer for kontroll av cellesyklus: cykliner og protein kinaser. Sjekkpunkter i cellesyklus. Apoptose: kontrollert celledød. Mekanismer og kontroll av celledød. Rollen til vekstfaktorer i cellevekst og celledød. Stadiene i mitose (profase, prometafase, metafase, anafase og telofase) og cytokinese. Meiose og genetisk rekombinering.

CB 3

18


25-26 Patologi 1

Definere begrep som beskriver ulike vekst og modningsforstyrrelser (atrofi, hypoplasi, hyperplasi, hypertrofi, metaplasi, dysplasi). De sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som er typisk for benigne svulster, forstadier til kreft og kreft. Tap av polaritet. Klassifikasjon og nomenklatur av benigne og maligne svulster.

Pat. 4

27-28 Patologi 2

Betydning av mikromiljøet for tumorvekst og kreftcellenes evne til invasiv vekst og metastasering. Stromale celler, vekstfaktorer, proteolytiske enzymer. Tumor stamceller. Tap av adhesjonsmolekyler. Epitelial-mesenchymal transformasjon. Angiogenese og lymfangiogenese.

Pat. 4

29 Patologi 3

Patologiens rolle i diagnostikken av kreft. Cytologi. Ulike undersøkelser av biopsimateriale. Ferskt vev og fiksert vev. Frysesnitt og paraffininnstøpt materiale.

30-31 Rekombinant DNA, teknikker, molekylær patologi 1

Ulike molekylærpatologiske teknikker som brukes i kreftdiagnostikk: PCR, RT-PCR, FISH.

32 Rekombinant DNA, teknikker, molekylær patologi 2

Eksempler på hvordan immunohistokjemiske og molekylærpatologiske undersøkelser kan brukes diagnostisk, samt til å bestemme valg av behandling.

33-34 Molekylære mekanismer kreft, onkogen, tumor-suppressor

Definisjon og funksjon til stam-celler.Kreft. Biologien til ei kreftcelle. Årsaker til kreft. Genetiske aspekter ved kreft: tumor suppressor gener (retinoblastoma og p53), onkogener.

CB 4

19


35-36 Genetikk 3

Mutasjoner: Konstitusjonelle vs ervervede.Genom-mutasjoner, kromosom-mutasjoner og gen-mutasjonerMutasjoner på DNA-nivå - konsekvenser på protein-nivå.Cancergenetikk: Sporadiske vs familiære cancere. Oncogener og tumor suppressor gener. Multi-step utvikling av cancere.

Med. gen 4

37 Genetikk 4 Med gen38-39 Virus og kreft HMI 240-41 Onkologi 2

Tittel: Hva er kreft 2t Hva kjennetegnes en malign tumor

o Tumorbiologi, genetikk (Weinberg, Hanahan)

Hvordan kan en kreftsvulst vokse og spre seg Ulike former for kreftbehandling

o Hva brukes når og hvorfor Forskjellige kliniske presentasjoner av

kreftsykdomo Kasuistikker med tumorbiologi, staging,

prinsipp for behandling Hvor i helsevesenet møter en kreftpasientene

o Symptomer, utredning, behandling, kontroller

Onkologi 6

42-43 Onkologi 3

Tittel: Medikamentell kreftbehandling, DNA og proliferasjon 2t

Cellegift og cellesyklus Tumorbiologi Selektivitetsproblemet Log kill Tumor heterogenitet og resistens Prinsipper ved kjemoterapi Grupper av cellegift og

virkningsmekanismer Cellegiftrelatert kreft Hormonell behandling og effekt Målstyrt behandling og cellulære

targets

Onkologi 6

44-45 Onkologi 4

Tittel: Ioniserende stråling, DNA og proliferasjon 2t Historikk ioniserende stråling Strålebiologi Hva er stråling Stråling og DNA. Mekanismer for stråleeffekt

Onkologi 6

20


Effekt på DNAo Baseendringer, basetap, SSB, DSB

Dose, volum, strålefølsomhet og akutte skader

46-47 Komplikasjoner i munnhule/hode/hals IKO 6

Caseundervising

Kalenderuke Case Problemstilling3 Kul i brystet Basal CB og genetikk, mutasjon, DNA

reparasjon, svulst som følgeav dys-regulert cellesyklus, cellekommunikasjon, apoptose

4 -“- Patologi, klassifisering, arvelig kreft, onkogen og tumor suppressor

6 -“- Behandling, følger av behandling

Labkurs

Kalenderuke Laboppgave Beskrivelse Timer5 Cellesignalering,

tyrosin kinase hemmer

5 Mitose i rotspiss til løk

5 PCR som diagnostisk metode

OmvisningKalenderuke Type Timer4 Omvisning patologi 1

21


Detaljerte læringsmål til studenter

Forslag læringsmål biokjemi/cellebiologi

Studentene skal kunne:

Beskrive oppbygging og pakking av DNA i kromosomer, kromosomenes rolle som

informasjonsbærere, samt hvordan dynamikken i pakkinga bidrar til å regulere

tilgjengeligheten av den genetiske informasjonen.

Beskrive DNA syntesen (initiering, elongering, terminering) i E. coli – tegne

replikasjonsgaffelen og ramse opp og beskrive funksjonen til de involverte enzymene

Redegjøre for de vanligste årsakene til at det kan oppstå feil i DNA, prinsippene for

hvordan slike feil repareres, samt mulige konsekvenser hvis feil ikke blir oppdaget og

reparert

Beskrive mekanismene for DNA rekombinasjon og spredning av mobile genetiske

elementer, samt redegjøre for hvordan disse prosessene bidrar til diversitet,

evolusjon og mutasjoner

Beskrive hovedtrinnene i livssyklusen til et retrovirus

Redegjøre for hvordan et proteinkodende gen transkriberes til pre-mRNA,

mekanismer for prosessering av et pre-mRNA til mRNA samt transport av mRNA ut av

cellekjerna

Redegjøre for mekanismene (DNA sekvenser og involverte proteiner) for initiering av

transkripsjon, som hvordan kombinasjonen av regulatoriske DNA sekvenser og DNA

bindende proteiner regulerer det celle-spesifikke uttrykket av et gen

Forklare hvordan et uttrykksmønster kan overføres fra mor til datter celler

Definere begrepet epigenetikk

Beskrive funksjonen til et microRNA samt skissere hvordan et microRNA prosesseres

fra en forløper

22


Definere begrepene Den genetiske koden og Det sentrale dogmet; DNA-RNA-protein.

Definere begrepet kodon og gjøre rede for funksjonen til mRNA, tRNA, rRNA og

ribosomer samt beskrive initiering, elongering og terminering av proteinsyntese i E.

coli.

Redegjøre for de viktigste hendelsene i de fire stadiene i cellesyklus(G1, S, G2, M) og

mekanismer for kontroll av cellesyklus (rollen til cykliner og protein kinaser).

Nevne sjekkpunktene i cellesyklus og redegjøre for hvilken betydning disse har

Definere begrepet apoptose og beskrive mekanismene for apoptose (funksjon til

kaspaser og BclII-famile proteiner).

Redegjøre for hvordan ekstracellulære signaler regulerer cellevekst, celleoverlevelse

og celledeling

Redegjøre for de viktigste hendelsene i de ulike stadiene i mitose (profase,

prometafase, metafase, anafase og telofase)og cytokinese, samt redegjøre for

dannelsen av haploide kjønnsceller ved meiose og genetisk rekombinering

Beskrive funksjonen til mikrotubuli i mitosen

Forklare begrepene endokrin, parakrin, neuronal og kontaktavhengig signalering,

reseptor, signalmolekyl og sekundære budbringere, samt hvordan signalmolekyler

slås av/på enten ved fosforylering eller GTP binding

Beskrive de basale mekanismene for signaloverføring for de tre hovedklasser av

membran-bundne reseptorer (ione-kanalreseptorer, G-protein koplete reseptorer og

enzym-assosierte reseptorer)

Beskrive hvordan Ras proteinet aktiveres og hvordan Ras aktiverer MAP kinase

signalveien

Beskrive hvordan PI3-kinase signalveien fører til celleoverlevelse

Definere begrepet stamcelle.

Redegjøre for begrepene onkogen, proto-onkogen og tumor suppressor gen

Redegjøre for funksjonen til p53 proteinet

Forklare prinsipper for rekombinant DNA teknologi, samt anvendelse av PCR

Forslag læringsmål genetikk


Beskrive forholdet mellom kromosomer og gener

23


Beskrive kromosomers oppbygning og prinsipper for identifikasjon.

Beskrive forskjellen på meiotisk og mitotisk celledeling.

Bruke prinsippet om meiotisk celledeling til å forklare Mendelsk nedarving.

Definere begrepene homozygot, heterozygot og hemizygot.

Forklare forskjellen mellom dominant og recessiv, autosomal og kjønnsbundet arv.

Beregne risiko for overføring (fra en generasjon til neste) av genetisk sykdom under

forskjellige forutsetninger.

Beskrive prinsippet om mitokondriell arv.

Angi forskjellen på gen-mutasjoner, kromosom-mutasjoner og genom-mutasjoner

Beskrive hvordan strukturelle og numeriske kromosomavvik avvik kan oppstå.

Definere begrepene mutasjon og ”sykdomsgen”.

Beskrive hvilke konsekvenser gen-mutasjoner kan ha på proteinnivå.

Forklare forholdet mellom ”sykdomsgeners” frekvens og tilsvarende sykdommers

innsidens/prevalens.

Beskrive faktorer som gjør at ”sykdomsgener” varierer i frekvens, fra en populasjon

til en annen.

Beskrive forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft.

Forklare hvordan ”kreft-mutasjoner” berører distinkte grupper av gener samt

redegjøre for deres rolle.

Beskrive prinsippet for ”multi-step” utvikling av tumorer.

Forslag til detaljerte læringsmål Med-100 Patologi


Beskrive ulike typer forstyrrelser i veksten av celler og vev

Beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller

benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster

Nevne sentrale morfologiske begreper som brukes til å beskrive svulster og deres

forstadier

Redegjøre for klassifisering av benigne og maligne svulster

Redegjøre for hvordan man ved hjelp av undersøkelse av biopsier ved hjelp av ulike

metoder kan påvise kreft og skille ulike krefttyper fra hverandre.

24


Redegjøre for muligheter og den usikkerhet som er forbundet med histopatologisk og

molekylærpatologisk kreftdiagnostikk

Redegjøre for hvordan resultater fra histopatologisk og molekylærgenetisk

undersøkelse kan benyttes i valg av behandling av kreftpasienter

Redegjøre for eksterne faktorer som kan føre til genetiske forandringer (virus,

stråling, toksiner)

Beskrive funksjoner til antioksidanter

Redegjøre for hvordan mikromiljøet som omgir de neoplastiske cellene påvirker

tumorvekst og tumorcellenes egenskaper

Beskrive hvordan tumorcellene kan initiere dannelsen av nye blodkar (angiogenese)

og lymfekar (lymfangiogenese)

Beskrive hvordan kreftceller kan bryte ned det omliggende vev og

migrere/metastasere

Redegjøre for betydningen av tumor stamceller for tumors evne til residiv

Definere begrepet Epitelial-mesenchymal transformasjon

Redegjøre for tumorcellers tap av polaritet

Forslag til detaljerte læringsmål Med-100 Onkologi


Redegjøre for forskjeller mellom normale celler og kreftceller og hva som

kjennetegner en malign tumor

Beskrive hva som må til og hvordan en kreftsvulst kan vokse og spre seg

Nevne hovedårsakene til kreftutvikling og forskjellige måter kreft kan presentere seg

på

Redegjøre for hva som er behandlingstarget for og effekt av cellegift- og

strålebehandling

Angi utviklingen innen kreftinsidens, kreft prevalens samt kreftoverlevelse og forklare

årsaker til denne utviklingen

Angi hvilke som er de fem vanligste kreftdiagnosene og hvordan utviklingen i

kreftoverlevelse har vært for disse.

25


Beskrive lungekreftsykdommens årsaksforhold og angi utviklingen av denne

sykdommen i et historisk perspektiv

Beskrive relasjonen mellom cellegifteffekt og cellesyklus og angi hva begrepene log

kill og selektivitetsproblemet innebærer

Angi hvorfor vevsheterogenitet er et problem i en malign tumor som i

utgangspunktet er klonalt

Redegjør for ulike mekanismer ved cytostatikaresistens og hva dette medfører

cellulært

Redegjør for hvilke faktorer som spiller inn mht effekt av cellegift

Angi hvilke hovedtyper cellegift vi har og beskrive effektmekanismer for to av disse

Redegjøre for akutte bivirkninger og mulige langtidseffekter av cellegift

Angi virkningsmekanismer ved bruk av endokrin behandling ved kreft

Beskrive prinsippene for målstyrt kreftbehandling

Beskriv hva strålebiologi omfatter og hvorfor strålebiologi og – toksisitet var godt

beskrevet allerede på 1930 og -40 tallet

Redegjøre for hva ioniserende stråling er og hva som er hovedmekanismer for denne

type behandling

Nevne hva som påvirker stråleeffekt, hvilke akuttskader en kan forvente og hvilke

senskader en risikerer ved høye doser

Læringsmål til studiekatalog/delemnebeskrivelse


Beskrive organiseringa av DNA i kromosomer, DNA replikasjon samt prinsipper for og

viktigheta av DNA reparasjon

Beskrive trinnene i genuttrykk og reguleringa av disse

Redegjøre for grunnleggende mekanismer for cellulær signalering

og for hvordan celleproliferasjon, cellevekst og celledød reguleres

Beskrive hvordan monogene sykdommer følger et Mendelsk nedarvingsmønster

samt redegjøre for begrepene recessiv, dominant, autosomal og kjønnsbundet arv

Beskrive faktorer som gjør at noen arvelige sykdommer varierer i hyppighet, fra en

populasjon til en annen.

26


Beskrive kjennetegn til ei kreftcelle og redegjøre for molekylære mekanismer bak

utvikling av kreft

Beskrive den prinsipielle forskjellen mellom sporadisk og arvelig kreft.

Beskrive sentrale morfologiske kjennetegn og funksjonelle egenskaper som skiller

benigne og maligne svulster, samt forstadiene til maligne svulster

Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger, resistens og mulige senskader av

cellegiftbehandling

Beskrive virkningsmekanismer av hhv endokrin behandling og målstyrt terapi ved

kreftsykdom

Beskrive virkningsmekanismer, bivirkninger og mulige senskader av ioniserende

strålebehandling

Anbefalte lærebøker/ressurser

Cellebiologi: Alberts et al. Essential Cell Biology, Garland Science, 2010

Biokjemi: Nelson, Cox: Lehninger. Principles of Biochemistry (5 utg)

Onkologi: Kreftsykdommer-en basisbok for helsepersonell: Eds: Kåresen & Wist. Gyldendal,

2009

Genetikk: Thomson & Thomson, GENETICS IN MEDICINE (2007), Seventh Edition.

Patologi: Robbins: Basic pathology

Delemne 1.5: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1

Versjon 2011-12-20Delemne navn: Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon I

Inngår i emne: MED-ODO110

Oppdatert dato: 15.02.2012 Godkjent Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Delemnekomiteleder Kirsti Ytrehus, delemnekomite: IMB: How OJ, Mortensen E, Richardsen E, Al , Lindgård K, Al-Saed S, IKM: Schirmer H, Åsebø U, Eriksen BO


27


Læringsutbytte: Beskrive hovedtrekkene ved lungenes makro og mikroanatomiske (histologiske)

struktur Redegjøre for normal respirasjon, inkludert gassveksling, luftstrøm og lungemekanikk

og de viktigste faktorer som påvirker disse Redegjøre for oksygen og CO2 transport i blod inkludert hemoglobinets rolle Beskrive hovedtrekkene ved hjertets og de forskjellige delene av kartreets oppbygging

inkludert det store og det lille kretsløpet Redegjøre for myokardcellens struktur og funksjon inkludert membranpotensial,

eksitasjons-kontraksjons kobling, kontraktile myofilamenter og intercellulær kommunikasjon

Beskrive hjertets funksjon som pumpe samt de elektrofysiologiske egenskapene Beskrive de generelle trekk ved karveggens oppbygging og de histologiske

karakteristika ved karveggens celler Redegjøre for betydningen av motstand, blodstrøm og blodstrømshastighet i

sirkulasjonen samt de viktigste faktorene som kan regulere sirkulasjon i et lukket system

Beskrive nyrens normale anatomi og nefronets prinsipielle oppbygging og histologiske særtrekk

Redegjøre for prosessene glomerulær filtrasjon, tubulær reabsorbsjon og sekresjon, samt nyrens rolle ved osmoregulering

Redegjøre for de prinsipielle forhold ved distribusjon og ekskresjon av legemidler (og andre substanser) via sirkulasjonen og nyren

Beskrive de mest sentrale forhold ved normal syrebase regulering og volum regulering hos mennesket inkludert nyrens rolle i denne sammenhengen.


Faglig innhold: Delemnet omhandler lungenes, nyrenes, hjertets og sirkulasjonssystemets normale fysiologi, anatomi og histologi. Delemnet omhandler også de mest sentrale forhold ved organismens regulering av syre-base balanse, blodtrykk og volumregulering, O2 tilførsel og CO2 eliminasjon samt generell farmakologi om distribusjon og eliminasjon av farmaka (kroppsfremmede agens). Billeddannende teknikk for undersøkelse av funksjon og struktur (eksempel ultralyd, termografi). Elementer fra statistikk og vitenskapelig metode. Introduksjon til kliniske problemstillinger innenfor lunge, hjerte og nyremedisin knyttet til case med hovedvekt på normal fysiologi, anatomi og histologi (Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Undervisning og arbeidsform: Forelesninger, laboratorieøvelser, demonstrasjoner (inkludert makro preparater) Case basert gruppearbeid

28


Kollokviearbeid (oppgaveløsning, regneøvelser og statistiske beregninger basert på blant annet eksempler fra laboratorieøvelser og eksperimenter)

(Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1)

Arbeidskrav: Deltagelse i casebasert gruppearbeid Deltagelse i lab kurs og timeplanfestede demonstrasjonerGjennomført delemneprøve(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis: (Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser Tortora, Derrickson; Principles of Anatomy and Physiology, vol 1 og 2; 13th

ed, 2011 Ross, Pawlina; Histology- A Text and Atlas, 6th ed, 2010 Wheater, Burkitt, Daniels; Functional Histology (siste utgave) http://www.histology-world.com/ Vander; Human Physiology (Widemaier, siste utgave) Sand et al ; Menneskets fysiologi (siste utgave, Gyldendal Akademiske

Forlag)

Delemne 1.6: Inflammasjon, infeksjon og reparasjon

Langsgående tema: Lege-, tannlegerollen og pasientmøtet (Profesjonell kompetanseutvikling)

Til Studieplanstyret profesjonsstudiet medisin/odontologiHelsefak

Delrapport I (15.2.2012) fra Arbeidsgruppe XII

Overordnede læringsmål for hele medisinstudiet og odontologistudiet

29

http://www.histology-world.com/


Arbeidsgruppen ble oppnevnt av ISM våren 2011 og ble supplert høsten 2011. Følgende personer har deltatt i gruppens arbeid:

MedlemmerNavn Institutt EpostadresseTor Anvik (leder) ISM [email protected]Åge Wifstad ISM [email protected] B. Pedersen ISM [email protected] Hasvold ISM [email protected] Risør ISM [email protected] Ringberg ISM [email protected] Endresen ISM [email protected] S. Mortensen IMB [email protected] Nordøy IKM [email protected] Svein Hugo IKM [email protected] Bergdahl IKO [email protected] Hensten IKO [email protected] M. Eriksen IKO [email protected] Thore Ørtengren IKO [email protected] Øvergård Student [email protected] Skogheim Student [email protected]

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat1: Foreslå oppbygging av undervisning i tema som angår profesjonell kompetanse i

medisinstudiet (kommunikasjon, etikk, legerollen, samhandling, samarbeid og ledelse), herunder

- fordeling på de ulike studieårene - samordning med annen undervisning

Foreslå læringsmål/forventet læringsutbytte for profesjonell kompetanse for studiet som helhet og for hvert enkelt studieår

Foreslå undervisningsformer/pedagogiske metoder – med spesiell fokus på casebasert undervisning

Foreslå evalueringsformer, eksamensordning, eksamensform og arbeidskrav

Arbeidsgruppen har hatt møter 15.12.2011, 5.1.2012, 19.1.2012, 9.2.2012 samt i forbindelse med seminaret på Scandic 25. - 26.1.2012. I tillegg har medlemmene utvekslet forslag og kommentarer via e-post.

Som avtalt legger vi med dette fram forslag til overordnede læringsmål for hele studiet for de langsgående tema som er beskrevet nedenfor. I Delrapport II som vil bli levert innen den oppsatte fristen 1.3.2012 vil vi presentere forslag til målbare læringsmål for hvert enkelt år i medisinstudiet, og de to første år i odontolgistudiet. Her vil vi også foreslå hvordan den langsgående undervisningen i disse tema kan organiseres, bygges opp og evalueres, samt hvordan de kan integreres i de enkelte emner og delemner.

1 Mandat godkjent i Revisjonsgruppen 9.6.2011, oppdatert 21.10.11

30


Vi anbefaler at temaet gis fellesbetegnelsen ”Langsgående tema Lege/tannlegerollen og Pasientmøtet (Profesjonell kompetanseutvikling)”. I tabellen nedenfor har vi listet opp hvert tema fra Fakultetsstyret beskrivelse av 24.10.2011 og sortert dem i tre underkategorier. Denne tre-delingen har vi videre benyttet når det gjelder utarbeidelse av overordnede læringsmål (som følger nedenfor) og i forslag til delemnebeskrivelser som vil komme i Delrapport II.

Langsgående delemne Lege/tannlegerollen og Pasientmøtet(Profesjonell kompetanseutvikling)

Kommunikasjon og konsultasjonsferdigheter

Etikk og profesjonell atferd Samhandling, samarbeid og ledelse

• Kommunikasjon• Teknologi og

lege pasient kommunikasjon

• Kliniske beslutninger

• Intervjuteknikk, undersøkelses-teknikk og profesjonell opptreden

• Helse i sammenheng med økonomiske, sosiale og kulturelle forhold

• Kulturelle og livssynsmessige aspekter

• Etikk• Teknologi og etiske

dilemma• Pasientmedbestemmelse

og pasientsikkerhet• Selvevaluering og

refleksjon over egen praksis

• Håndtering av feil• Forbedringskunnskap• Skikkethet og

profesjonell atferd

• Samarbeid, organisasjon og ledelse (teamarbeid)

• Samhandling mellom tjenestenivåene

• Teknologi og samhandling

• Helseøkonomi og lovverk

• Helsetjenestesystem

Vi foreslår følgende overordnede læringsmål for langsgående tema Legerollen og Pasientmøtet:

Kommunikasjon og konsultasjonsferdigheter

Det overordnede mål er at studentene ved fullført profesjonsstudium erkjenner betydningen av god kommunikasjon for et vellykket pasientforløp observerer, beskriver og reflekterer over egne kommunikasjonsferdigheter i møte med

pasienter og samarbeidspartnere erkjenner betydningen av at all kommunikasjon er tilpasset pasientens situasjon og

bakgrunn og pasientens kunnskaper om egen kropp og helse anvender anerkjente ferdigheter i kommunikasjon på en måte som respekterer

pasientens autonomi og rett til medbestemmelse kan gi og ta imot konstruktiv tilbakemelding til og fra kolleger og samarbeidspartnere

på ferdigheter i møte med pasienter

31


Etikk og profesjonell atferd

Det overordnede mål er at studentene ved fullført profesjonsstudium erkjenner betydningen av, og forholder seg konstruktivt til, klinisk og etisk usikkerhet erkjenner at verdier, holdninger og følelser påvirker egne beslutninger reflekterer kritisk over det etiske grunnlaget for medisinske avgjørelser erkjenner betydningen av, og vurderer sterke og svake sider ved, andre verdisyn enn

sitt eget identifiserer berørte parters synspunkter og verdier og gjør disse relevante for egne

faglige beslutninger anvender anerkjente metoder for etiske vurderinger

Samhandling, samarbeid og ledelse

Det overordnede mål er at studentene ved fullført profesjonsstudium kan beskrive helsetjenestens organisering i og mellom de ulike nivåene og

oppgavefordelingen mellom aktørene erkjenner at målet med god samhandling er gode pasientforløp, og at godt samarbeid

og god ledelse er viktige verktøy for måloppnåelsen kan delta aktivt i nettverk og tverrfaglige team og kjenner til suksessfaktorer for

gruppebasert samhandling

15.2.2012

Tor Anvik (sign.)Leder av Arbeidsgruppe XII

Langsgående tema: Vitenskapelig kompetanseutvikling

Mottatt 17.februar 2012

Delemnet “Vitenskapelig kompetanseutvikling”

Det er definert fem områder som det skal inngå i dette delemnet: 1. Masteroppgaven – inkludert spesifikke metodelæringselementer2. Forskningsmetoder

a. Må dekke både kvantitative og kvalitative metoder samt sannsynligvis noen om laboratoriemetoder

3. Statistikkopplæring4. Kunnskapshåndtering

a. Inkluderer det som hittil har vært kalt klinisk epidemiologi; kunnskapsoppsummering og andre temaer er nye i vår studieplan. Må få med klinikere i utviklingen av temaet.

5. Akademisk kompetanse / Scientific Physiciansa. Den største utfordringen – bidra til at medisinens vitenskapsgrunnlag

blir integrert i “all” undervisning/læring

32


Vi tror at delemnet med fordel kan ha en “overordnet” læringsutbyttebeskrivelse som definerer det som vi har kalt Akademisk kompetanse / Scientific Physicians.Vårt forslag er dette:

Den nyuddannede læge må i forhold til en patient kunne

1) Reflektere over den information som patienten har lagt frem i sin fortælling om sine helbredsproblemer og –

2) sammenholde patientens fortælling med sin viden om sygdom og helse og på baggrund af dette, og i samarbejde med patienten,

3) definere de(t) helbredsproblem(er) som der skal arbejdes med,4) foretage relevante valg af fokuserede spørgsmål, kliniske undersøgelsesmetoder og

parakliniske tests,5) foretage en samlet analyse baseret på resultaterne af disse undersøgelser sammenholdt med

de foreliggende informationer fra patient og journal, og endelig6) træffe valg om videre plan, inklusiv information til patienten, videre diagnostik, terapeutiske

handlinger og logistik.

I en række situationer i det kliniske arbejde vil det ikke være nødvendigt eller hensigtsmæssigt at foretage denne bevidste og reflekterede analyse. Undersøgelser i feltet ‘clinical reasoning’ viser at ‘analytical reasoning’ kun udgør en begrænset del af lægens arbejde i den kliniske beslutningsproces1. Men det er en fremgangsmåde, som med fordel kan anvendes når studenten eller lægen står overfor et nyt problem eller en variation af et problem, hvor ikke al given information tvangfrit kan indpasses i en indlært handlingssekvens. Det er derfor vigtigt, at den nyuddannede læge kan

7) Være opmærksom på om al foreliggende information er forenelig med en given hypotese om patientens tilstand, om andre hypoteser er mulige eller sandsynlige, og

8) Reflektere kritisk over egne diagnostiske og terapeutiske valg – særlig i situationer, hvor et eller flere elementer i patientens fortælling eller i lægens undersøgelse af patienten giver anledning til usikkerhed, tvivl eller undren, og

9) Indhente supplerende information fra relevante kilder der kan hjælpe til at kvalificere lægens usikkerhed og/eller anvise handlingsmuligheder.

For de fire øvrige områdene som vi har sagt delemnet består av har vi formulert disse læringsutbyttebeskrivelsene:

I forskningsmetode skal studenten kunne forklare formålet med og design av ulike epidemiologiske observasjonsstudier (tverrsnitt,

kohort, case-control) forklare formålet med og design av eksperimentelle studier (kliniske forsøk) og hvordan

deltakere i studien kan randomiseres til ulike typer behandling forklare mål for assosiasjoner mellom en risikofaktor og et helseutfall (relativ risiko, odds ratio,

tilskrivbar risiko) beregne ulike mål for risiko med kalkulator kunne lese og forstå vitenskapelige artikler der epidemiologiske metoder anvendes og kunne

diskutere artiklenes mulige betydning for kliniske problemområder …. kjenne til kvalitative metoder inkludert deltakerobservasjon, individuelle semistrukturerte

intervju, fokusgruppe intervju kunne lese og forstå vitenskapelige artikler der kvalitative metoder anvendes og kunne

diskutere mulig overførbarhet til kliniske problemområder

I statistikk skal studentene kunne

33


beskrive data ved hjelp av de vanligste deskriptive teknikker som benyttes på ulike datatyper (senter-og spredningsmål, histogram, frekvens- og krysstabell, spredningsplott, korrelasjonskoeffisient).

redegjøre for normalfordelingen og dens egenskaper vurdere om utvalg er representative og oppfyller vilkår for bruk av statistiske tester spesifisere hypoteser og kjenne til begreper relatert til hypotesetesting (Type I feil, Type II, feil, p-verdi,

styrke) velge korrekt statistisk testmetode (tester basert på t-fordelingen, kjikvadrat-tester, ikke-parametriske

tester, F-tester) beregne konfidensintervall (basert på t-fordeling eller normalfordelingen) og vite hva det angir

Kunnskapshåndtering: skal kunne redegjøre for kunnskapsgrunnlaget og tenke- og arbeidsmåter i medisinsk

yrkesutøvelse skal kjenne og kunne drøfte sterke og svake sider ved ulike kunnskapskilder skal kjenne prinsippene for og elementene i systematiske litteratur-sammenstillinger og medisinsk

metodevurderinger skal kunne formulere spørsmål, skrive prosjektplan, velge krav til studier, og vurdere og gradere

studiene og konklusjonene i en systematisk litteratursammenstilling. skal kjenne metodene for sammenstilling av resultater og metodene for vurdering av systematiske

feil i litteratursammenstillinger skal kjenne og kunne anvende de viktigste nettkildene for oppsummert kunnskap skal kjenne prinsippene for og kunne anvende de viktigste nettkildene for kunnskapsbaserte

faglige retningslinjer skal kjenne metodene for og problemene knyttet til implementasjon av kunnskapsbasert praksis Skal kjenne prinsippene for og kunne gjennomføre beslutningsanalyser for enkle kliniske

problemstillinger Skal kjenne prinsippene for og kunne anvende metodene for nyttevurdering av diagnostiske tester

Godkjent Masteroppgave i medisin viser at studenten/kandidaten:

Kan planlegge, gjennomføre og rapportere et selvstendig vitenskapelig arbeid

Kan:- Identifisere og formulere en vitenskapelig problemstilling og velge relevante metoder for å

besvare forskningsspørsmålet.- Gjennomføre nødvendig datainnsamling, relevante analyser og trekke holdbare konklusjoner.- Rapportere alle deler av prosjektet etter gjeldende retningslinjer og på et nivå som viser

grunnleggende kunnskap i temaet og innsikt i aktuell forskning på problemstillingens område.Har:

- Evne til kritisk å vurdere egne og andres forskningsresultater/publikasjoner- Kjennskap til de formelle krav og regler som gjelde for forskning innen valgte emne/område.

34


MED-210, Medisin år 2 (60stp)

Delemne 2.1: Reproduksjon, embryologi og genetikk

Delemne 2.2: VITEN Samfunnsmedisin) ikke endelig fastsatt

Mottatt 23.2.12Versjon 2011-12-20

Delemne navn: VITEN

Inngår i emne: MED-210

Oppdatert dato: 20.februar 2012 (foreløpig utkast) Godkjent Programstyret for medisin dato:

Skrevet av: Delemnekomité-leder Maja-Lisa Løchen (ISM) i samråd med Anne Sofie Furberg (ISM), Elise Klouman (ISM), Anne Elise Eggen (ISM), Tom Wilsgaard (ISM), Inger Torhild Gram (ISM), Tordis Trovik (IKO), Gerd Sissel Andorsen (IKM), Tore Jarl Gutteberg (IMB), Sigurd Hald (studentrepresentant)

Omfang: Foreløpig 4 uker av 5 dager med 20-22 timer undervisning per uke Bør utvides til 5 uker pga fagenes kompleksitet og stoffmengden

Læringsutbytte: Kunnskap: Redegjøre for hovedformålet med medisinsk og odontologisk epidemiologiKjenne til epidemiologiens betydning for kunnskapsgrunnlaget i forebygging og klinikkKjenne til ulike helseregistre i NorgeKjenne til noen meldesystemer for sykdom i Norge (MSIS, dødsårsaksregisteret)Kjenne til vanlige epidemiologiske tabeller over sykelighet og dødelighet i Norge (SSB)Forklare mål for sykdomsforekomstForklare mål for assosiasjoner mellom en risikofaktor og et helseutfall (relativ risiko, odds ratio, tilskrivbar risiko)Forklare behovet for aldersjusteringKjenne til tilfeldige og systematiske feilForklare formålet for epidemiologisk overvåking, og hvordan man kan følge risikofaktorer og sykdomsforekomst i en befolking over tidKjenne til grunnleggende prinsipper for formulering av spørsmål i et spørreskjemaForklare formålet med og design av ulike epidemiologiske observasjonsstudier (tverrsnitt, kohort, case-control)Forklare formålet med og design av eksperimentelle studier (klinisk forsøk)

35


Kjenne til begrepene sensitivitet, spesifisitet, prediktiv verdi, prevalensavhengighet og likelihood ratioKjenne til prinsippene for beslutningsanalyser for enkle kliniske problemstillingerKjenne til årsaksbegrepetKjenne til prinsipper for forebyggende medisin og odontologi (primær, sekundær, tertiær forebygging)Kjenne til at eksponering i arbeid og omgivelser kan gi sykdomForklare begrepene massestrategi og høyrisikostrategiKjenne til begrepene individrettet og miljørettet helsevernForklare begrepet screeningKjenne til bruken av bruken av multivariable regresjonsanalyserForklare metode og holdbarhet av statistiske beregninger i vitenskapelige artiklerKjenne til bruk av statistikkpakke (for eksempel SPSS) for enkle statistiske tester og for multivariabel lineær, logistisk og Cox regresjon.

Ferdigheter:Foreta utregning av ulike mål for sykdomsforekomst og aldersjusteringBeregne ulike mål for risiko med kalkulatorForklare hvordan man ved hjelp av epidemiologiske metoder kan undersøke sammenhengen mellom eksponering og sykdom i en befolkning Analysere enkle datasett ved hjelp av epidemiologiske metoderBeskrive effekter av vaksinasjon på individ- og befolkningsnivåBeskrive effekter av forebyggende livsstilstiltak (tobakk, kosthold, tannhygiene, fysisk aktivitet) på individ- og befolkningsnivåLese, forstå og kritisk vurdere en medisinsk og odontologisk epidemiologisk artikkel, forstå de grunnleggende epidemiologiske og statistiske begrepene, og kunne diskutere artikkelens mulige betydning for kliniske problemområderFormulere epidemiologiske forskningsspørsmål innenfor medisin og odontologi, skissere en prosjektplan, finne og vurdere relevant litteraturDrøfte årsaksbegrepet Redegjøre for noen screeningprogram i Norge og kostnad-nytte av disseDrøfte legens, tannlegens, helse/tannhelsetjenestens, medias og myndighetenes rolle og ansvar i det forebyggende helsearbeidet av livsstilssykdommer og ved epidemierBeskrive hva som gjøres for reduksjon av helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper i Norge og EuropaPlanlegge og utføre en enkel spørreskjema-undersøkelse, analysere den statistisk og presentere resultatet muntligPlanlegge og utføre en enkel måleundersøkelse, analysere den statistisk og presentere resultatet muntligAnvende metoder for nyttevurdering av diagnostiske testerGjennomføre beslutningsanalyser for enkle kliniske problemstillingerAnvende en statistikkpakke for enkle statistiske tester og for multivariabel lineær, logistisk og Cox regresjon.

Kompetanse:

36


Utvikle holdninger og ferdigheter for livslang læringVurdere kritisk vitenskapelig litteratur som er relevant for legens og tannlegens kliniske virksomhet Formidle bakgrunn for en vitenskapelig problemstilling Formulere et forskningsspørsmål og lage en kort prosjektplan Presentere en prosjektplan som et abstrakt og som en muntlig presentasjonAnvende det faglige innholdet til senere planlegging og gjennomføring av en masteroppgave med kvantitativ metode

Faglig innhold: Epidemiologi, klinisk epidemiologi, studiedesign, statistikk, forebyggende medisin og odontologi, grunnleggende kunnskapshåndtering for studenter i medisin og odontologiKlinisk problemstilling: 2 case a 2-2 ½ uke hver: 1 case om smittsomme sykdommer for eksempel HIV/AIDS og hepatitt, og 1 case om livsstil (risikofaktorer) for sykdom, for eksempel lavkarbo, snus

Undervisning og arbeidsform: Forelesninger maksimum 10 timer per ukeCasegrupper 10 timer per ukeStatistikk-kurs 4 timer daglig i 3-4 dager Epidemiologisk filmseminar 3 timerStatistisk filmseminar (Siffer) 2 timer

Arbeidskrav: Casegruppe-deltakelseStatistikk-kursSkriftlig (abstrakt) og muntlig presentasjon av prosjektbeskrivelseGjennomført delemneprøve

Praksis: Statistikk-kurs 4 timer daglig i 4 dager (16 timer)

Anbefalte læringsressurser: (foreløpig)Irgens L. Forebyggende helsearbeid og ditt arbeid som legeGordis L. EpidemiologyKirkwood BR. Essentials of Medical StatisticsJekel JF et al. Epidemiology, Biostatistics and preventive Medicine

Delemne 2.3: BevegelseDelemne 2.4: Sanser og nervesystem 1Referat revisjonsseminar Scandic 25-26 jaunar 2012 Sanser og nervesystem

37


Til stede: Ellisiv Mathiesen, Rune Hennig, Svein I Bekkelund, Rolf Salvesen (dag 1), Stein Harald Johnsen (dag 2), Nils Stenklev, Audny Anke (dag 1), Kurt Kristiansen, James Mercer, Kasper K Øvsthus, Iselin Tostrup (dag 2), Terje Christoffersen.Forfall: Eva Stensland, Hallvard Lilleng, Sissel Løseth, Åshild Miland, Sigurd Lindal.

I tillegg ble det holdt møter med representanter for andre delemner: Mentale funksjoner: Tore Sørlie, Odd Nilssen, Vidje Hansen, Siv Kvernmo, Torgeir Engstad, Aina Ravna Bevegelse: Oddmund Johansen, Gunnar Knutsen, Andrea Becker-Merok, + en tilAllmennmedisin: Ellen PedersenOdontologi: Ulf Thore ØrtengrenRadiologi: Petter Eldevik og Derk Avenarius

Noen avklaringer som vi legger til grunn videre internt i S&N: 6. studieår forventer vi ikke større endringer i våre fags plass. Det betyr at vi ikke må

flytte undervisningsstoff fram til 2. eller 4. studieår. En del basal sansefysiologi flyttes fra 1. studieår til S&N 1 (2. studieår). ØNH ønsker all sin undervisning i S&N 1. Studentene ønsker seg konkrete

ferdighetslister i forbindelse med PKU (praktisk klinisk undervisning). Slik blir det lettere å repetere og vite hvilke praktiske ferdigheter som kreves før man senere skal ut i praksis på 5. året.

Nevrofag og øye ønsker klinisk ferdighetstrening i S&N 2. Studentene spiller inn at mengden ferdighetstrening kan økes, og gjennomføres på kort

tid, vha “fadderundervisning” utført av eldre studenter. Slik kan “lærerne” få konsentrere sin tidsbruk om praktisk klinisk undervisning med pasienter.

Fysikalsk medisin og rehabilitering finner sin plass hos oss. Inntil videre er det mest hensiktsmessig at delemnekomiteene S&N 1 og 2 jobber

sammen.

Noen avklaringer i forhold til andre delemener og odontologi: Det kan kanskje bli noe fellesundervisning mellom odontologi og medisin i S&N 1

(hjernenervefunksjon i ansikt, munn og svelg). Om dette blir noe av, vil avhenge av om odontologi ser at vårt opplegg egner seg godt for å koble seg til eller om det blir bedre for dem å lage sitt eget opplegg.

Avklart med Mentale funksjoner (MF) at S&N overtar hovedansvar kliniske problemstillinger; 9 Bevissthetstap og koma. Det bli diskutert om 13 Søvnforstyrrelser og 5 Desorientering/Forvirring, som ligger i overgangsfasen mellom de to delemnene, også burde flyttes til S&N. Det er enighet om fellesmøte mellom MF og S&N for å avklare dette nærmere, samt for å diskutere samarbeid om læringsmål og undervisningsformer, for eksempel felles cases.

Geriatri ved Torgeir Engstad signaliserte at de kanskje er noe hjemløse i studieplanen til nå, men at S&N må ta opp i seg en del geriatriske problemstillinger. Jfr. diskusjonen om overlapp mellom S&N og Mentale funksjoner.

Avklart med Bevegelse at kliniske problemstillinger 96 Nedsatt kraft/kraftsvikt, 97 Unormal/ustødig gange, 98 Bevegelsesforstyrrelser overtas av S&N.

Radiologene gir generell undervisning om ulike modaliter innen bildediagnostikk i delemne bevegelse. De er på tilbudssida når det gjelder bistand i utforming av læringsmål og undervisningsformer som involverer bildediagnostikk i S&N.

38


Ellen Pedersen, som er i komiteen for det langsgående temaet Legerolle/pasientmøte, møtte her som representant for allmennmedisinerne. Fra S&N-representantenes side ble det uttrykt ønske om få til integrert undervisning slik at de kliniske problemstillingene blir belyst både fra allmennmedisinens og spesialisthelsetjenestens perspektiv. Allmennmedisin inviteres til å ha en representant i delemnekomiteen S&N framover sånn at også allmennmedisinske aspekter i varetas når læringsmål og undervisningsformer skal utformes i detalj. Ellen Pedersen tar kontakt med Allmennmedisin-gruppa for å finne representant.

Verktøyliste, liste over kliniske situasjoner/problemstillinger og læringsmål fra langsgående tema legerolle/pasientmøte ble overlevert oss, men ikke gått gjennom.

I plenum ble vi gjort oppmerksom på at langsgående tema vitenskapelig opplæring også har behov for innsmett i de ulike delemner. De vil være på tilbudssida.

Mulig innspill til studieplanutvalget om ønske om mer tid for S&N 2 (uavklart): Tid kan bli en begrensende faktor for å få god nok mengdetrening i kliniske ferdigheter og

praktisk klinisk undervisning i S&N 2. Dette kan kanskje kompenseres ved at ØNH tar alt sitt i S&N 1 og ved at litt ferdighetstrening (us av friske) legges til S&N 1 også for Øye og Nevrofag. Øye, ØNH og Nevrofag utgjør til sammen en ikke uvesentlig del av allmennpraktikerens kliniske hverdag. Det er derfor viktig at delemnekomiteen gjør seg opp ei meining om tilstrekkelig ferdighetstrening kan gjennomføres innen de foreslåtte tidsrammer slik at studentene kan dra nytte av praksistida i 5. studieår. Sterkere fokus på fysikalsk medisin, rehablilitering og geriatri blir også lettere å få til med noe mer tid.

Det videre arbeidet.

Dagsorden neste møte i delemnekomiteen 1) Kort gjennomgang av referatet fra arbeidet hittil, særlig mtp avklaring av punktet om tidsramme S&N 2.

2) Overordnede målsetninger for delemnene (5-10 nokså generelle punkter). Vi har enda ikke fått noen eksempler fra andre læresteder eller fra andre delemner her i Tromsø. For å komme videre legger jeg ved et utkast som kun står for min egne regning.Jeg tenker at vi i overordna målsetninger for S&N-1 bruker verb fra SOLO-taksonomien. Noen av de samme overordna læringsmål kan inngå i delemnebeskrivelsen for S&N-2, men da med andre verb for å signalisere spirallæring i retning fra basalfag til klinikk. Hvilke elementer må med, og hvilke verb bruker en?

Studentene skal kunne beskrive sanseorganenes og nervesystemets normale oppbygging (anatomi og histologi) og funksjon (fysiologi). (Er det behov for å dele opp CNS, øye/syn, øre/hørsel, nese,hals/smak, lukt og bruke ulike verb, for eksempel beskrive, tegne, skissere om noe og forklare om noe?).

Studentene skal kunne beskrive/forklare utvalgte viktige sykdomsprosesser (patofysiologi) i sanseorganene og nervesystemet, (med særlig vekt på at de kan skissere/sammenligne forskjellene mellom normalfunksjon og funksjonstap ved sykdom).

39


Studentene skal lære å ta opp en sykehistorie og gjennomføre en klinisk undersøkelse (slik dette utføres i allmennpraksis) slik at de kan anvende dette for å identifisere utvalgte symptomer og tegn på sykdom i sanseorganer og nervesystem.

Studentene skal kunne nevne behandlingsprinsipper for utvalgte tilstander i sanseorganer og nervesystem som tydelig illustrerer sammenhengen mellom anatomi, fysiologi, patologi og behandling (bygning, normal funksjon, sykdomsprosess og behandling)

Studentene skal kunne skissere utvalgte sanse- og funksjonstap ved sykdom og skade i sanseorganer og nervesystem og deres konsekvenser for habilitering/rehabilitering og mestring.

Flere aspekter som skal dekkes i overordna mål?

Ord og uttrykk – SOLO-taksonomi for læringsmål og eksamensoppgaver som kan være nyttige at vi alle lærer oss å bruke likt.

Enkleste nivå Neste nivå Høyt nivå Øverste nivåNevneDefinereMarkere

BeskriveTegneSkissereBeregne

ForklareAnalysereSammenligneKlassifisereAnvende

DiskutereVurdereEstimereReflektereTeoretisere

3) Forslag til videre arbeidsplan med tentative møtetider for delemnekommiteen(e).

Jeg ser for meg noe slikt:o Læringsmål anatomi, histologi, fysiologi S&N 1, viktig å få på plass av hensyn til

planlegging odontologi – møtedato 1 eller 2 marso Avklaringsmøte med delemne Mentale funksjoner – møtetid medio marso Øvrige læringsmål S&N – møtetider april-juni 2012o Arbeid med undervisningsformer – mye av det kan skje internt i faggruppene, men

det er nok mye å vinne på å involvere hele delemnekomiteen(e) og andre (allmennmedisin og de to langsgående temakomiteene) med jamne mellomrom. Dette arbeidet kan deles opp i avsnitt med ulike tidsfrister. Endelig sluttfrist er 1.4.2013 for S&N 1. 1.4.2015 for S&N 2 og 1.4 2017 for 6. studieår.

Delemne 2.5: Mentale funksjoner 1

Delemne navn: Mentale Funksjoner I


Oppdatert dato: 170212 Godkjent av Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Tore Sørlie

40



Læringsutbytte (læringsmål):

Holdninger• Undervisningen skal bidra til å øke studentenes respekt og forståelse for mennesker med psykiske problemer og rusavhengighet.

• Studentene skal forstå at god utredning, behandling og forebygging må være basert på størst mulig grad av helhetssyn og brukersamarbeid

Kunnskaper• Studentene skal kunne skille mellom normalitet og sykdom og kunne gjøre rede for hvordan samspillet mellom biologiske, psykologiske (inkludert eksistensielle), sosiale, nettverksrelaterte og kulturelle forhold kan ha betydning for hvordan psykiske problemer og rusavhengighet oppstår, kommer til uttrykk, vedlikeholdes og avhjelpes

• Studentene skal ha kunnskaper om individuelle, familiære og sosiale faktorer som fremmer eller hemmer mestring av stress og psykiske helse. Herunder barnets tilknytning til og avhengighet av sine foreldre og familiens, skolens og jevnaldergruppenes rolle som mulig ressurs eller belastning. Kjenne til normalt og patologisk samspill i familier og samfunnsfaktorer, inkludert arbeidsledighet, fremmedkultur, forskjellige typer sosialt nettverk, belastende livshendelser og stress, som kan influere psykisk helse og lidelse.

• Studentene skal ha kunnskaper om hvordan den enkelte ved bruk av egne og nettverkets ressurser kan forebygge og mestre stress og psykisk lidelse

• Kunne helsetjenestens oppbygning og betydningen av tverrfaglig samarbeid


Faglig innhold: Stress og kriserSøvnplagerKroppslige plager uten organiske funnAngstMisbruksproblematikk

41


DepressivitetSuicidalitet

AdferdsvanskerHyperaktivitet, oppmerksomhet og lærevansker

Kognitiv svikt, desorientering og forvirring

(SlitenhetPsykosesymptomerSammensatte problemstillingerIrritabel atferd)

(Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Undervisning og arbeidsform: 10 timer forelesning pr. uke10 timer seminar pr. uke (obligatorisk)25 timer gruppearbeid pr. uke

(Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1.xls)

Arbeidskrav:

(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis: Ingen klinisk praksis(Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser:

42


(Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.)

Delemne 2.6: Klinisk undersøkelsesmetodikkDelemne 2.7: Valgfritt fordypningstema 1

43


MED-310, Medisin år 3 (60stp)Delemne 3.1: Respirasjon 2Delemne 3.2: Sirkulasjon 2

Delemne navn: Sirkulasjon II


Oppdatert dato: 17.02.2012 Godkjent Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Henrik Schirmer

Omfang: 7 ukerKrav før kurs: Gjennomført Sirkulasjon I med kunnskap om hjertets normale anatomi, fysiologi og biokjemi (nytt) samt å kunne gjennomføre et generelt anamneseopptak og en generell pasientundersøkelse som lært i delemne 6 (tidl 7) (oppgi foreløpig antall uker)

Læringsutbytte: Kunne redegjøre for hjertets embryologiske utvikling og betydningen av dette for det

normale hjertet og for medfødt hjertefeil. Kunne redegjøre for hvordan hjertet reagerer på øket motstand som hypertensjon eller

klaffefeil og gjenkjenne dette anatomisk. Kunne redegjøre for hvordan fylning av hjerte påvirker pumpefunksjon og

oksygenforbruk og hvordan dette kan utnyttes i behandling av hjertesvikt og klaffefeil. Redegjøre for hvordan elektrolyttnivå påvirkes av hjertesvikt og hvordan dette kan

påvirke hjerterytmen. Ha kjennskap til genetisk variasjons betydning for rytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Redegjøre for hjertets metabolisme under hypoxi og anoksi, utløsende årsaker og hvordan

dette manifesterer seg anatomisk, histologisk, biokjemisk, elektrofysiologisk og hemodynamisk.

Kunne redegjøre for biokjemiske og anatomiske faktorer av betydning for aterosklerose, gjenkjenne de ulike stadier av aterosklerose histologisk.

Kunne redegjøre for lipidmetabolismen og hvordan genetisk variasjon og miljøendring påvirker denne.

Kunne beskrive betydningen av og for hjertet av tromboemboliske hendelser i store og lille kretsløp.

Ha kjennskap til de viktigste mikrober av betydning for sykdom i hjerte- karsystemet og hvordan disse manifesterer seg histologisk, anatomisk og hvordan de diagnostiseres og behandles.

Beskrive farmakokinetikk og farmakodynamikk samt indikasjonsområder og bruk av de aktuelle medikamentgrupper i forebygging og behandling av hjertekarsykdom ved inngående kjennskap til typiske substanser i hver medikamentgruppe på forskrivningsnivå.

Beskrive risikofaktorbegrepet og kjenne til de viktigste av betydning for utvikling av hjerte-karsykdom. Hvordan endring i risikofaktornivå over tid har påvirket sykelighet og dødelighet og hvordan behandling innvirker på denne utvikling.

Kjenne til individuell risikoestimering ved bruk av de viktigste risikofaktorer.

44


Studenten skal beherske klinisk undersøkelse med gjenkjenning av halsvenestase, clubbing, cyanose, ødem, og kunne fortolke auskultasjon av bilyder over hjertet og kar samt knatrelyder, dempning eller pipelyder over lungene, kunne perkutere ut lungedempning, påvise hepatojugulær reflux og venepuls, palpere forstørret lever v hjertesvikt, palpere perifere pulser og gjenkjenne rytmeforstyrrelser, måle blodtrykk manuelt.

Studenten skal kunne ta et 12 avlednings EKG og gjenkjenne et normalt EKG samt identifisere, AV blokk, SVES, VES, atrieflimmer, ventrikkeltakykardi og flimmer, akutt og gjennomgått hjerteinfarkt, forlenget QT tid og aksessoriske ledningsbaner.

Kunne beskrive indikasjoner for diagnostiske undersøkelser som rtg thorax, hjerte CT, invasiv angiografi, invasiv angiografi, ekkoardiografi, scintigrafi av hjertet, elektrofysiologisk undersøkelse, AEKG og biokjemiske undersøkelser som troponin, CK MB, proBNP, lipider.

Kunne benytte kommunikasjonsferdigheter i samtale med pasienter, og kjenne til betydningen av disse ferdigheter for diagnostikk, compliance og effekt av behndling.

Studenten skal kunne redegjøre for etiologi, symptomatologi, diagnostikk samt behandling ved akutte tilstander som ustabil angina, hjerteinfarkt, lungeødem, AV blokk, atrieflimmer, annen takyarytmi og endokarditt.

Kunne redegjøre for diagnostikk, behandlingsmål og muligheter ved atrieflimmer, hjertesvikt, angina, claudicatio, varicer, ventrikulær arytmi, klaffefeil, reentry takykardier, samt betydning disse sykdommer har for pasienten (prognose, livskvalitet, rettigheter og begrensinger).


Faglig innhold: Delemnet omhandler hjertets og sirkulasjonssystemets patologiske fysiologi, anatomi og histologi samt betydningen av embryologisk utvikling for normal hjertefunksjon og medfødt hjertesykdom. Særlig fokus på aterosklerose, hjerteinfarkt, hjertesvikt, hypertrofi, tromber i atrier, vener og hjertets hulrom, klaffefeil, endokarditt og perikarditt.Delemnet omhandler også diagnostisering av de vanligste og farligste hjertesykdommer, behandling og oppfølging av disse.HypertensjonAngina PectorisHjerteinfarktHjertesviktArytmi (atrieflimmer, ventrikkeltakykardi, supraventrikulær takykardi, SA og AV blokk)Ervervet klaffefeil (mitral og aortainsuffisiens, mitral og aortastenose)EndokardittPeri og myokardittOblitererende arteriesykdomVaricer og venøsinsuffisiensMedfødt hjertefeil (Coarctatio aortae, bicuspid aortaklaff, Fallot’s tetrade, septumdefekter)

45


Gjenkjenning av de aktuelle symptomer på hjertesykdom og differensialdiagnostisk tenkning knyttet til disse symptomer: Hypotesegenerering og testing ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og indikasjoner for videre undersøkelser.BrystsmerteBilydHjertebank,HjertestansUrolig hjerteSvime av / kollapsØdemTung pustHøyt blodtrykkLavt blodtrykkCyanoseHosteSmertefulle eller kalde ekstremiteterGenerell farmakologi om de aktuelle medikamentgrupper i behandling og forebygging av hjertesykdom foreleses:Betablokkere: metoprolol, atenololCalcium antagonister: Veracard, amlodipinPlatehemmere: Acetylsalisylsyre, KlopidogrelDiuretika: Furosemid, BumetanidAntiarytmika: Flekainid, Kordarone, sotalol, digitoxinACE-hemmere, ATII og aldosteronantagonister: Enalalpril, losartan, spironolaktonNitrater: glycerylnitratKolesterolsenkende medikamenter. Simvastatin, atorvastatinInteraksjoner og bivirkninger innen behandling og forebygging av hjertesykdom.Billeddannende, biokjemiske og elektrofysiologiske teknikk for diagnostisering av hjertesykdom (eksempel ekkokardiografi, scintigrafi, hjerte CT, rtg thorax, invasiv angiografi, EKG og arbeidsEKG samt ambulant hjerterytmeregistrering, lipider, hjertemarkører).Indikasjoner for bruk av de forskjellige diagnostiske hjelpemidler basert på klinikk og klinisk undersøkelse.Elementer av statistikk og vitenskapelig metode, særlig betydning av testegenskaper og prevalens av sykdom for bruk av diagnostiske verktøy (eksempel Troponiner). Betydningen av god pasient kommunikasjon og informasjon for korrekt diagnose, compliance og effekt av behandling samt komplikasjonsrate.

Hjertesykdommens epidemiologi nå og tidligere. Bruk av epidemiologiske data for identifisering av individuell risiko og til dimensjonering av kapasitet i helsevesenet ut fra prevalens og insidens data.Etikk knyttet til avslutning av behandling og prioritering av pasientbehandling/utredning.Praktisk ferdighet i kardiologisk anamneseopptak.

46


Praktisk ferdighet i kardiologisk auskultasjon, palpasjon, perkusjon, EKG og BT taking

7 caseoppgaver med tema: Bilyd – oppfølging – klaffefeil (medfødte, ervervede)– symptomer –

behandling - Dyspnoe – diff diagnoser – hjertesukk – angina ekvivalent vs KOLS –

utredning – beh. Hjertebank – atrieflimmer – WPW – AV blokk - Brystsmerter – angina – hjerteinfarkt akutt behandl- oppfølging –

familieoppfølging Hjertesvikt – myocarditt/atrieflimmer/hjerteinfarkt – utredning –

behandling Familiær risiko – arvelige tilstander – Familiær hyperlipidemi, Lang QT

tid, Kardiomyopati – utredning – dialog – risikoskår Kald arm – embolisering – endokarditt – atrieflimmer – hjerteinfarkt –

utredning – behandling mm (Beskrivelse av det faglige innholdet, hvilke kliniske problemstillinger som inngår)

Undervisning og arbeidsform: Forelesninger, laboratoriekurs og demonstrasjonerCase basert gruppe arbeid (nytt)Prioriteringsseminar, Kommunikasjonssemniar (nytt)Kollokviearbeid (oppgaveløsning i klaffefeilenes hemodynamikk, hjertets patofysiologi og karkirurgiske problemer, regneøvelser og statistiske beregninger basert på eksempler fra laboratoriet)(Undervisnings- og arbeidsform, undervisningsomfang samt undervisningsfrekvens skal beskrives. Det skal være tydelig sammenheng mellom emnets forventede læringsutbytte og de undervisnings- og arbeidsformer som er valgt for emnet. Detaljplanlegging av undervisning kan gjøres i regnearket Plan for undervisning v_1)

Arbeidskrav: Deltagelse i “case” grupper 5 timer x 7Deltagelse i seminar, lab kurs, og timeplanfestede demonstrasjonerDeltagelse i Praktiske klinisk undervisning 2 x 5 timer(Opplysninger om eventuelle arbeidskrav, omfanget av disse og hvilke som er obligatoriske, f.eks. forelesninger, metodekurs, praksis, øvinger, fremføringer, feltkurs, ekskursjoner, laboratoriearbeid, gruppeoppgaver, semesteroppgaver og andre skriftlige oppgaver. Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til eksamen, men der resultatet ikke inngår i beregningsgrunnlaget for den karakteren som angis på vitnemålet. Vurderingsuttrykket for arbeidskrav skal være godkjent/ikke godkjent.)

Praksis: Utplassering i indremedisin og almenpraksis 6 uker hver (5. året)(Opplysninger om praksis, eventuelt henvisning til egen praksisplan. Praksis defineres som praktisk undervisning/opplæring av mer enn en dags varighet. Opplegg for og gjennomføring av praksis skal være relatert til forventet læringsutbytte for emnet, den øvrige undervisningen og den kompetansen studenten skal ha når emnet er fullført og bestått.)

Anbefalte læringsressurser

47


Case seminarerPraktisk klinisk undervisningKursprøvesett3. års eksamenssettLærebøker:Pathopysiology of Heart Disease av L.S. LillyMedical Pharmacology and Therapeutics av Waller, Renwick og HillerGenerell indremedisin:Kumar & Clark: Clinical Medicine, Harrison: Principles of Internal Medicine,Davidsons Textbook of Medicine, eller Medisinsk Kompendium

Illustrated Textbook of Paediatrics av Lissauer & Clayden (embryologi og ped kardiologi)Only ECG Book You’ll Ever Need av Thaler(Angivelse av anbefalte læringsressurser er ikke en obligatorisk del av delemnebeskrivelsen, men det er et krav at dette er utarbeidet for det enkelte delemne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. Dersom den organiserte delen av undervisningen, som for eksempel forelesninger, laboratoriearbeid og seminarer etc., skal forstås som en del av pensum, og eksamensoppgaver skal kunne gis med utgangspunkt i dette, skal dette framgå av oversikten.)

Delemne 3.3: Nyrefunksjon 2Delemne 3.4: Blod, immunforsvar og infeksjoner

DELEMNEBESKRIVELSE

Delemnenavn: Blod, immunologi og infeksjon (BIIF)


Oppdatert dato: Godkjent Programstyret for medisin dato:

Omfang: 8 uker

Læringsutbytte:

Kunnskaper· Ha avansert kunnskap om i hvilke organer og vev hematopoiesen foregår i de ulike stadier av livet og forklare normal hematopoiese

· Ha kjennskap til vanlige histiopatologiske begreper ved diagnostikk, samt muligheter og begrensninger som finnes ved mikroskopisk undersøkelse av beinmargsbiopsi ved mistanke om hematologisk sykdom

48

Pr 21.2.12 ]


· Ha avansert kunnskap om forekomst, livsløp, egenskaper og funksjoner til granulocytter, monocytter/makrofager og mastceller hos friske personer og i kreftsvulster

· Ha kunnskaper om makroskopisk og mikroskopisk anatomi, samt funksjon, av primære og sekundære lymfoide organer og vev, samt kunnskap om hvor disse er lokalisert

· Ha kunnskap om de typiske mikroskopiske forandringene i lymfeknuter ved reaktiv hyperplasi, metastase og de vanligste typene lymfom

· Ha kunnskaper om lokalisering, struktur og funksjon til lymfekar, samt kjennskap til lymfekretsløpet

· Ha kunnskap om de vanligste årsakene til forstørret milt og de vanligste sykdommene i thymus

· Ha avansert kunnskap om modning av T-celler og B-celler til funksjonelle T-celler og B-celler i sekundære lymfoide organer og grunnlaget for T-celle og B-celle mangfold og antigen gjenkjenning samt utvikling av maligne T-celler og B-celler.

· Forklare antigen presentasjon og cellenes betydning i immunrespons

· Forklare begrepet toleransebrudd

· Forklare allo- og autoimmunisering og deres betydning for utvikling av blodsykdommer og autoimmun systemsykdom, samt effekter ved transfusjon, transplantasjon og i svangerskap

· Ha inngående kunnskap om hovedsymptomer ved forskjellige typer autoimmun systemsykdom, klassifisering av autoimmune systemsykdommer, og kunne vurdere behov for og kjenne begrensinger ved serologisk undersøkelse for autoimmune tilstander

· Beskrive prinsippene for stamcellehøsting og transplantasjon som en del av behandlingen av blodsykdommer

· Ha inngående kunnskap om medfødt og ervervet immunsvikt og prinsippene i behandlingen

· Beskrive tumorcellers evne (og manglende evne) til å indusere immunrespons og prinsippene for utvikling av kreftvaksiner

· Ha inngående kunnskap om blodtypesystemene, grunnlaget for forlikelighet, og alloimmunisering i forbindelse med blodtransfusjoner

· Ha avansert kunnskap om utvalget av blodkomponenter, indikasjoner for bruk, og potensielle komplikasjoner ved blodtransfusjoner

· Ha avansert kunnskap om biokjemiske mekanismer ved inflammasjon/ infeksjon, relevant laboratoriediagnostikk og deres plass i klinisk sammenheng

· Ha avansert kunnskap om utredning og diagnostikk hos pasienter med mistenkt infeksjon (feber, høy SR, organrelaterte symptomer og utfall i infeksjonsparametre (Hvite, differentialtelling, SR, CRP)).

49


· Ha avansert kunnskap om symptomatologi, diagnostikk og behandling av systemiske infeksjoner inklusive alvorlige infeksjoner med sepsis og systemiske virusinfeksjoner, infeksjoner hos pasienter med nedsatt infeksjonsresistens, HIV infeksjon. osteomyelitt og arthritt, tuberkulose, soppinfeksjoner og parasittinfeksjoner.

· Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike infeksjoner kan gis i allmennpraksis og når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/ innlegges i sykehus.

· Ha avansert kunnskap om forebygging av smittsomme sykdommer i primærhelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og ved utenlandsreise· Gjøre detaljert rede for hemoglobinsyntese, glykolyse i erytrocytter, og ulike hemoglobinkjedesammensetninger under fysiologiske forhold og patologiske tilstander, samt relevant laboratoriediagnostikk

· Ha avansert kunnskap om metabolisme av jern, vitamin B12, folat og nedbrytning av hemoglobin, relevant laboratoriediagnostikk, og kliniske tilstander som kan oppstå som en følge av forstyrrelser i de aktuelle metabolismene.

· Forklare de viktigste symptomer og tegn på anemi, målrettet laboratorieundersøkelser i utredning av anemi, og klassifisere anemier etter morfologi og patofysiologiske mekansimer som sviktende produksjon, økt destruksjon, økt blodtap og kombinasjon av disse.

· Beskrive virkninger, bivirkninger, farmakokinetiske parametre og bruksområder for jernpreparater, folat, vitamin B12, erytropoietin og kolonistimulerende faktorer

· Forklare funksjonen til blodplater, koagulasjonssystemet og det fibrinolytiske system, og hvordan samspillet mellom disse komponentene bidrar til en effektiv hemostase, og hvordan medfødte og ervervede defekter i hemostasen kan gi kliniske manifestasjoner i form av blødning eller trombose

· Ha avansert kunnskaper om risikofaktorer, symptomer og tegn, rasjonell utredning ved mistanke og prinsippene for behandling av venøs tromboembolisme (dyp venøs trombose og lungeemboli)

· Klassifisere blødningstilstander som primære eller sekundære etter hovedårsaker som defekt i karvegg, i blodplater og i koagulasjons/fibrinolysesystemet, symptomer og tegn, og prinsippene for målrettet diagnostikk. De skal også kjenne til de viktigste prinsippene i behandlingene av de mest sentrale arvelige blødningstilstandene (von Willebrand sykdom, Hemofili A og B)

· Klassifisere antitrombotisk behandling i hovedgruppene platehemmende behandling, antikoagulasjonsbehandling og trombolytisk behandling

· Forklare virkningsmekanismer, virkninger, bruksområder og bivirkninger til platehemmere ( som acetylsalisylsyre, ADP-reseptor antagonister og GP IIb-IIIa antagonister), antikoagulantia (som marevan, hepariner, direkte trombin-hemmere og direkte FXa-hemmere), samt fibrinolysehemmere (traneksamsyre), trombolytika (spesielt rekominant t-PA), og konsentrat av antitrombin og aktivert protein C.

50


· Kjenne til laboratoriemetoder (PCR og flowcytometri) til bruk i diagnostikk og oppfølging av maligne blodsykdommer

· Ha avansert kunnskap om symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, prinsippene for behandling, og prognose av akutte maligne blodsykdommer som akutt lymfatisk leukemi og akutt myelogen leukemi, og kronisk maligne blodsykdommer som kronisk lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi, og myelomatose

· Ha avansert kunnskap om symptomatologi, kliniske funn, diagnostikk, klassifikasjon (WHO), prinsippene for behandling, og prognose av malignt lymfom

· Klassifisere cytostatika i gruppene alkylerende midler, antimetabolitter, plantealkaloider, antibiotika med cytostatisk effekt og andre, samt beskrive virkningsmekanismer, virkninger og bivirkninger av cytostatika i de ulike gruppene

· Forklare hvilken diagnostikk og behandling som ved de ulike hematologiske sykdommer kan utføres i allmennpraksis, når pasienten bør henvises til spesialisthelsetjenesten/ innlegges i sykehus og hvordan pasienter med avklarte hematologiske tilstander kan følges opp i allmennpraksis Praktiske ferdigheter· Utføre venepunksjon med vacutainer · Framstille plasma og serum· Analysere Hb, CRP og PT-INR med utstyr/metoder som brukes utenfor sykehus· Lage utstryk fra perifert blod og analysere det systematisk i mikroskop inkludert kvaliteter ved røde blodlegemer og 5-differensialtelling av hvite blodlegemer· Ha kjennskap til prinsippene for vurdering av beinmargsutstryk og kunne gjenkjenne de ulike modningsstadiene i de ulike hematopoietiske cellerekkene· Ha kjennskap til prinsippene for mikroskopisk vurdering av beinmargsbiopsier og kunne gjenkjenne de modne cellene i de ulike hematopoietiske cellerekkene.· Ha kjennskap til prinsippene for mikroskopisk vurdering av patologiske lymfeknuter og kunne gjenkjenne de typiske forandringene ved reaktiv hyperplasi, metastase og lymfom.· Lage utstryk av puss, spinalvæske og ekspektorat, og kunne Gramfarge og bedømme utstryk med henblikk på bakterier og tegn til infeksjon· Kunne vurdere Ziehl Neelsen preparat med henblikk på infeksjon med mycobakterier· Kunne undersøke urin med stix og mikroskopi etter sentrifugering, og kunne bedømme funnene med henblikk på ulike urinveisinfeksjoner.· Kunne utføre og bedømme hurtigtester fra hals og urin med henblikk på diagnostikk av spesifikke bakterielle infeksjoner· Kunne diagnostisere malaria ved mikroskopi av perifert blodutstryk

Faglig innhold/kliniske problemstillinger:BlekhetRedusert allmenntilstandBlødningstendensHevelse i underekstremitetenInfeksjonstendensFeberForstørrede lymfeknuterØkt senkningsreaksjon

51


Undervisning og arbeidsform: Forelesninger: 80 timerPraktisk klinisk undervisning: 8 timer (2 timer hver til hematologi, hematologisk laboratorium, kreft, og infeksjon) (obligatorisk)

Laboratoriekurs: 16 timer (6 timer hematologi (mikroskopering), 4 timer infeksjon (mikroskopering og hurtigtester), 2 timer medisinsk biokjemi (Hb, CRP, INR), og 4 timer anatomi/patologi (lymfoide organer) (obligatorisk)

Case-basert læring: 16 timer (1 time til presentasjon og 1 time til oppsummering av hvert av 8 case ved relevante lærere)

Case-grupper: 32 timer (4 timer (2+2 timer) per case ledet av en viderekommet student)

Seminarer: 12 timer (2 timer hver til røde blodlegemer, hvite blodlegemer, trombose / hemostase, og immunologi og 4 timer til infeksjon)

Arbeidskrav:Deltakelse i praktisk klinisk undervisning, laboratoriekurs, og case-grupper er obligatorisk, og dokumentasjon av 80% oppmøte er nødvendig for å kunne framstille seg til eksamen i emnet MED-300.

Vurderingsform:Delsemneprøve (multiple choice) av 2 timers varighet. Frivillig.

Anbefalt litteratur:Hoffbrand, A.V, Moss, P.A.H og Pettit J.E Essential Haematology,(6.utgave 2011)

DG Waller et al: Medical Pharmacology and Therapeutics

F. Smith; Lecture notes on Clinical Biochemistry

B. Bannister, S. Gillespie, Jones J: Infection. Microbiology and Management

Iwarson S og Norrby R :Infektionsmedicin. Epidemiologi, klinik, terapi, 4. utg. - Säve Förlag, Sävedalen. ISBN 9197268984

Robbins: Basic pathology

Stokke og Hagve: Klinisk biokjemi og fysiologi. Gyldendal Akademisk , ISBN-13: 978-82-05--35176-9

Parham P: The immune system 3.utgave

Veileder i transfusjonsmedisin (elektronisk)

52


Delemne 3.5: Endokrine funksjoner Skjemaversjon 2012-02-13

Delemne navn: 3.5 Endokrine funksjoner

Inngår i emne: MED- 300

Oppdatert dato: 170212 Godkjent av Programstyret for medisin dato: Skrevet av: Rolf Jorde

Omfang: 5 uker

Læringsutbytte:

Studentene skal ved endt studium være i stand til å diagnostisere og behandle de vanligst forekommende endokrinologiske sykdommene. Studentene skal også kunne vurdere hvilke tilstander som henvises videre til endokrinologisk undersøkelse og behandling.

Faglig innhold:

Faget endokrinologi omfatter sykdommer i endokrine organer (hypofyse, thyreoidea, parathyreoidea, bukspyttkjertel, binyrer, gonader) samt overvekt og osteoporose.

En vil benytte seg av følgende kliniske problemstillinger:

70 vekttap71 vektoppgang72 økt hårvekst/hirsuitisme73 økt svetting74 økt tørste75 unormalt blodsukker76 unormalt serum natrium77 økt serum kalsium78 legemiddeleffekter

Undervisning og arbeidsform:

Undervisningen vil i endokrinologifaget bli gitt både i form av forelesninger, seminarer, kollokvier. Under forelesningen vil hele kullet være samlet. I seminarene og kollokviene vil kullet bli delt inn i grupper. Spesielt i kollokviene vil de over anførte kliniske problemstillinger blir gjennomgått

53


Arbeidskrav:

Det vil i endokrinologikurset IKKE være noen obligatorisk undervisning. Det forventes dog at en møter på forelesninger og seminarer. Det forventes også at studentene er aktive under forelesningene slik at disse kan ha et inter-aktivt preg. Ved slutten av kurset vil det være en frivillig nettbasert kursprøve i multiple-choice format.

Praksis:

Det vil ikke være en egen praksisplan i endokrinologikurset. En vil til pasient demonstrasjoner vesentlig benytte pasienter fra medisinsk poliklinikk


Endokrinologi kapitlene i de større lærebøkene (Harison, Cecil, Nordisk Kompendium) kan benyttes. Dersom en ønsker en større endokrinologi bok kan Basic and Clinical Endocrinology (Lange) anbefales. For spesielt interesserte anbefales Williams Textbook of Endocrinology . et finnes og to gode norske lærebøker i thyroidea (Aanderud og Bjøro: Thyrodeasykdommer. Årsaker, diagnostikk og behandling) og diabetes (Vaaler, Møinichen, Grendestad: Diabeteshåndboken).

Delemne 3.6: Fordøyelse, metabolisme og ernæring 2

MED-411, International semester (30 stp)Delemne 4.1: Emergency MedicineDelemne 4.2: Woman and ChildDelemne 4.3: Global healthDelemne 4.4: Valgfritt fordypningstema 2

MED-412, Medisin år 4, vår (30stp) (rekkefølge delemner ikke fastsatt)

54


Delemne : Primærmedisin

Delemne : Hud

Delemne : Mentale funksjoner 2

Delemnebeskrivelse Mentale funksjoner II

Inngår i emnet: MED-401

Oppdatert dato: 170212 Godkjent av Studieplanutvalget for medisin dato:

Skrevet av. Tore Sørlie

Omfang: 4 uker

Læringsutbytte (læringsmål):HOLDNINGER

EmpatiEvne til innlevelse med pasient uavhengig av dennes alder, intelligens og etniske og sosiale bakgrunn.

Ivareta en profesjonell posisjonKunne ivareta en hensiktmessig balanse mellom avstand og nærhet i forhold til pasienten og dennes familie.

HelhetssynEn holdning som inkluderer vilje til og forståelse for å ta i betraktningbio-psyko-sosio-kulturelt helhetssyn ved psykiske lidelser.

RespektHa full respekt for pasienten og dennes familie uansett type lidelse eller problem det søkes behandling for.

KUNNSKAPSMÅL Sykdomslære

Ha kunnskap om de viktigste symptomer og funn både ved de vanligste og dealvorlige psykiske forstyrrelser hos barn og voksne, diagnostisering, epidemiologiog prognose.

ForståelsesformerKjenne hovedtrekkene i en bio-psyko-sosio-kulturell modell og kjenne til identifiserte årsaksfaktorer ved spesifikke tilstander.

Forebygging av psykiske lidelserKunne hovedprinsippene for forebygging av psykiske lidelser både hos barn/unge og

55


voksne i form av primærforebygging og sekundærforebygging som stressmestring og rehabilitering. Herunder også individuelt ettervern, nettverks- og familie- og pårørendearbeid.

BehandlingsmetoderKjenne til prinsippene for evidensbasert behandling og de viktigste indikasjoner og kontraindikasjoner for kriseintervensjon, individuell psykoterapi (psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, atferdsterapi og støtteterapi), gruppeterapi, familieterapi/nettverksterapi og psykoedukasjon samt de viktigste indikasjoner for bruk av neuroleptika, antidepressiva, anxiolytika, hypnotika, sentralstimulantia og stemningsstabiliserende midler og kunne forklare deres virkemåte, bivirkninger og kontraindikasjoner. Kjenne til spesielle forhold ved medikamentell behandling av barn og unge.

EtikkKjenne til og kunne diskutere de etiske problemstillingene som er spesifikke for psykiatri og rusavhengighet

Kunne helsetjenestens oppbygning og hvordan samarbeid kan etableres

a) Ha kunnskap om oppbygningen av kommunenes helse- og sosialtjeneste med særlig fokus på tilbud til pasienter med psykiske lidelser og rusproblematikk (hjemmetjenester, tilrettelagte boligtilbud, miljøarbeidertjeneste, dagtilbud).

b) Ha kunnskap om organisering av spesialisthelsetjenesten med distriktspsykiatriske sentra (dag, døgn, poliklinikk og utadrettede tilbud), spesialisthelsetjenestens sykehustilbud og fordelingen av oppgaver i pasientbehandlingen mellom distriktspsykiatriske sentra og sykehusene. Ha kunnskap om barne- og ungdomspsykiatriens organisering med poliklinisk- og døgntilbud.

c) Kjenne sentrale faggruppers kompetanse og yrkesrolle (sykepleiere, psykologer, sosionomer, barnevernspedagoger/pedagoger, ergoterapeuter)

Samarbeid, konsultasjons- og veiledningsformera) Ha kunnskap om samhandlingsmodeller mellom ulike aktører i helse- og

sosialtjenesten i kommunene og mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

b) Ha kunnskap om arbeid i ansvarsgrupperc) Ha kunnskap om regler og nytteverdi av individuell plan.d) Kjenne til de vanligste konsultasjons- og veiledningsformer som

spesialisthelsetjenesten kan tilby med relevans for allmennpraksis.

LovverketKjenne lovverket i forhold til barn og voksne med særlig vekt på de viktigsteparagrafer i Psykisk helsevernloven, Pasientrettighetsloven, Helsepersonell loven og Lov om sosiale tjenester.

FERDIGHETSMÅL

Alle mål må tilpasses pasientens alder, intelligensnivå og kulturelle tilhørighet

56


Kunne bruke samtalen til:a) etablering av den nødvendige kontakt med pasienten og dennes familie for å

kunne gjennomføre en psykiatrisk undersøkelseb) gjennomføring av et anamneseopptak som gir tilstrekkelig oversikt over

pasientens bakgrunn, ressurser, nettverk og sykdomsutvikling.c) gjennomføring av en undersøkelse av psykisk status presens, herunder vurdering

av alvorlighetsgrad av psykiske lidelser, inkludert farlighet og suicidalitet og indikasjon for videre henvisning, gjenkjenning av signaler på sviktende omsorgsevne hos voksne og symptomer på omsorgssvikt og overgrep på barn.

d) behandlingsmetode hvor virksomme elementer i samtalen kan tilpasses individuelle og situasjonsmessige forutsetninger.

UtreningskompetanseStudenten skal ut fra sykehistorie og klinisk undersøkelse kunne stille tentativ diagnose, foreslå videre utredning og behandlingstiltak ved psykiatriske lidelser, personlighetsforstyrrelser og vedvarende atferdsavvik. Studentene skal hakjennskap til strukturerte diagnostiske intervjuer og enkelte relevante psykometriske og evnemessige tester.

BrukersamarbeidStudenten skal forstå hvorfor brukerens egne erfaringer må kartlegges og nyttiggjøres i all utredning, behandling og forebygging og kunne samarbeide med brukerne og deres nærmeste der det er aktuelt, i utrednings-, behandlings- og forebyggingsarbeid.

Kjenne egne reaksjonerStudentene skal kunne gjenkjenne de følelser pasienten (og familien) vekker i dem, og bruke disse følelsene som kilde til å forstå pasientens situasjon, mestre legepasient forholdet og som middel til selvivaretakelse og forebygging av utbrenthet.

Faglig innhold (kliniske problemstillinger):Stress og kriserSøvnplagerKroppslige plager uten organiske funnMisbruksproblematikkDepressivitetSuicidalitetAngstAdferdsvanskerHyperaktivitet, oppmerksomhet og lærevanskerKognitiv svikt, desorientering og forvirringSlitenhetPsykosesymptomerSammensatte problemstillingerIrritabel atferd

Undervisning og arbeidsform:10 timer forelesning pr. uke

57


10 timer seminar pr. uke (obligatorisk)25 timer gruppearbeid pr. uke

Arbeidskrav:

Praksis:En obligatorisk ukentlig klinisk dag


58

uit.nouit.no/content/290681/innkomne delemnebeskrivelser.docx · web viewtil...

Documents