tromura del2
DESCRIPTION
ÂTRANSCRIPT
-
186 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
4.4. Skjrvika Nedre, Nordre del
Omrdet som er definert som den nordre delen av Skjrvika Nedre dekket et omrde midt i det flate partiet i Skjrvika, ca. 5,5-7,5 moh. (figur 4.4.1). I tillegg regnes platet inn mot berget i srst med, dette l ca. 11 moh. Platet i st var ca. 15 m langt, og l i omtrent nord-srlig retning. Det flate partiet hadde ei svak helling mot sr-srvest, noks jevnt skrnende, men med et par svakt markerte, naturlige strandvoller som strakte seg skrtt p tvers av vika, fra nord-nordvest til sr-srst. Omrdet var dekket av noks trr gresstorv fr avtorvingsarbeidet tok til, og torva var her noks tynn, ca. 5-15 cm. Under torv var det rullesteinsmasser, med de strste steinene liggende spredt nordvest og st i omrdet. Helt inn mot berget i nordvest var den nordlige delen av en stor voll av store rullesteiner.
Det befant seg svrt mange strukturer innenfor dette omrdet, de fleste l tett sammen midt
i det flate omrdet (figur 4.4.1). P platet var strukturene S53, S33, S46 og S47. I den srlige og srstlige delen av flata var hellegroper og aktivitetsomrder i tilknytning til disse; S7, S9, S36, S51, S57 og S11. I den nordlige delen var tuftene S10, S12, S39, S13 og S14. I vollen helt i nordvest var S23.
Omrdet ble avtorvet i 2009, men torva l igjen i et omrde brukt som kjretras for gravemaskin og dumper (se figur 3.2.1). Torva ble fjernet fra kjretrasen i 2010, og under l S51 og deler av S9 og S13. Alle strukturene i omrdet ble underskt i 2010.
S7 - hellegropS7 var lokalisert mellom hellegropene S9 og S5c som l henholdsvis nordst og srvest for S7 (figur 4.4.1). Strukturen l ca. 5,6 moh., med langsidene parallelt med fjra. Ved forunderskelsen i 2005
Figur 4.4.1 Den nordlige delen av Skjrvika Nedre med strukturene uthevet (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
S49
S6
S23
S16 S48S44
S45S55
S56
S5
S5c
S59
S58
S24
S14 S13
S11S54
S17b
S17
S8
S25
S37
S29
S7
S39 S12
S10 S36S57
S51S9
S42S52
S33
S53
S47S46
13
5
10
19
5
18
12
17
11
5
1610
15
14
13
9
12
11
10
6
9
7
8
180
180
185
185
190
190
195
195
200
200
205
205
210
210
215
215
220
220
225
225
230
230
465
465
470
470
475
475
480
480
485
485
490
490
495
495
500
500
505
505
0 10
Meter
Struktur
Avtorvet omrde
Steinur og stormvoll
Stor stein og rasblokkBerg
Grense for omrde
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET CRV12
-
187 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
ble det pnet ei sjakt som strakk seg fra senter av S9 og inn i nordstre voll av S7. Med bakgrunn i beliggenhet og form ble det konkludert med at dette mest sannsynlig var ei hellegrop (Gil et al., 2006:60).
S7 ble gravd ut i 2010. Sjakta fra 2005, som var 60 cm bred, ble renset frem og gravd slik at den fortsatte inn til senter av S7. Ei ny sjakt, sjakt 1, ble
gravd i forlengelsen av denne, fra senter av S7, gjennom srvestre voll og videre inn i hellegropa S5c. I plan ble halve hellegropa gravd, fordelt p to diagonalt plasserte sektorer. Feltene omfattet bde selve gropa og omrder utenfor forsenkningen. Strukturen ble underskt ved hjelp av Single Context.
Figur 4.4.3. Plantegning av hellegropas overflate, kontekst 311 og 312, henholdsvis raslag og nedgraving (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.2. Hellegrop S7 etter opprensing, sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
205x/475y202x/475y
202x/472y 205x/472y
Kontekstnummer fyllmasse600
Stein i kontekst 311
Stein
Kontekstnummer nedgravning[600]
Stein i kontekst 312
Sjak
t 1Sj
akt 2
Tegnet prol
Sjakt
Helle
[312]
311
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S7PlanKontekst 311 og 312
JTH/CRV/RAM 2010
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
N
1 meter
-
188 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
StrukturenS7 var ei oval hellegrop med en utbredelse p 3,4 x 2,6 m. Dybden var 67 cm, hvorav 36 cm utgjorde aktivitetssedimenter. Strukturen hadde en U-formet tverrsnitt og en flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa hadde noen av de karakteristiske steinhellene som man ofte finner i ei hellegrop. Den hadde derimot en klart definert steinsatt avgrensning av store rullesteiner i sidene og en voll rundt forsenkningen. Noen heller l spredt p toppen av brukslagene.
Den frste konteksten pvist i struktur S7 var [311], tolket som et raslag. Konteksten under [317] var en homogen kontekst som er tolket som et oppfyllingslag fra produksjonen i hellegropen, med en tykkelse p 25-30 cm. Under denne var steril undergrunn [314]. Denne hadde en sammensetning av pulveriserte, varmepvirkede steiner og grus.
Kontekst Tolking Beskrivelse
311 Kollaps. Raslag. Samling av lse steiner i overflata. Store til mellomstore steiner.
312 Konstruksjon. Nedgraving. Oval nedgraving 3,4 m x 2,6 m. U-formet med flat bunn.
314 Steril. Sm varmepvirkede steiner og grus. Utenfor S7 besto massene av hele rullesteiner.
317 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand, aske, trekull og spekkbetong.
318 Bruk. Utkast vestlig voll. Torv, skjrbrente steiner, svart sand, iblandet aske og trekull. En del rtter.
319 Bruk. Utkast stlig voll. Torv, sm til mellomstore steiner og et lag med homogen, mrk gr leiret sand, aske og Tilsvarer kontekst 302 i S9. skjrbrente stein samt konsentrasjoner av spekkbetong.
Tabell 4.4.1. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i struktur S7.
Figur 4.4.5. Plantegning av S7 utgravd, med dateringer. Datering Wk31241 er tatt med selv om den er registrert i kontekst 302 i hellegrop S9 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.4. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i struktur S7 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Kollaps
Bruk
Konstruksjon
Steril
317
1
311
318 319
[312]
314
317
317
314
314
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S7PlanKontekst 314, 317, 321, 318 og 319
JTH/CRV/RAM 2010
Kontekstnummer fyllmasse
Stein
Stein i kontekst 312
Stein i Kontekst 317 og 314
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
1 meter
N
Helle
DateringWk
600
Tegnet prol
319
318
205x/475y202x/475y
202x/473y 205x/473y
Wk31240166325BP
Wk29941149831BP
Wk31241131825BP
-
189 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Figur 4.4.6. Profiltegning
av S7 etter utgraving,
sett mot nord-nordst
(tegning: Rudi A. Mikalsen og
Christian Roll ValenTroms
Museum Universitets-
museet). M.o
.h
6,0
5,5
200x
/473
,5y
203x
/473
,5y
202x
/473
,5y
201x
/473
,5y
204x
/473
,5y
205x
/473
,5y
206x
/473
,5y
207x
/473
,5y
317
Stei
n i s
truk
tur
Stei
n i v
eggv
oll
Stei
n
Hel
le
Kont
ekst
318
og
319
Kont
ekst
314
Kont
eks
317
UN
IVER
SITE
TET
I TRO
MS
UiT
TRO
MS
MU
SEU
M -
UN
IVER
SITE
TSM
USE
ETSK
JRV
IKA
/FJE
LLV
IKA
-PRO
SJEK
TET
Skj
rvik
aH
amm
erfe
st k
.St
rukt
ur S
7Pr
ol
Sett
mot
NN
RAM
/CRV
201
1
1 m
eter
VNV
S
Vest
re d
el
st
re d
el
319
318
Figur 4.4.7. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot st-srst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitets-museet). M
.o.h 6,0
5,5
317
Stei
n i g
rop
Hel
le
Hva
lbei
n
UN
IVER
SITE
TET
I TRO
MS
UiT
TRO
MS
MU
SEU
M -
UN
IVER
SITE
TSM
USE
ETSK
JRV
IKA
/FJE
LLV
IKA
-PRO
SJEK
TET
Skj
rvik
aH
amm
erfe
st k
.St
rukt
ur S
7Pr
ol s
ett m
ot
S
RAM
/CRV
201
1
Stei
n i s
ide
vr
e pr
ol
Ned
re p
rol
319
318
314
317
314
203,
4x/4
76y
203,
4x/4
73y
203,
4x/4
74y
203,
4x/
475y
203,
4x/4
72y
203,
4x/4
71y
203,
4x/4
70y
SSV
1 m
eter
NN
-
190 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
I vestlig del av S7 var kontekst [318]. Den l utenfor selve nedgravingen [312]. Kontekst [318] ble tolket som et ytre aktivitetslag som knyttes til produksjonen i hellegropen. Denne konteksten var ca. 20 cm tykk og besto av utkastede masser fra hellegropa, med blant annet en del skjrbrent stein. Kontekst [319] ble registret i den stlige delen av struktur S7. Denne l ogs utenfor selve nedgravinga. Konteksten hadde samme oppbygning som kontekst [302] i S9, og ble derfor ansett for at vre en forlenget utbredelse av dette utkastlaget. Under disse kontekstene l sterile masser [314].
FunnmaterialetVed utgravingen av S7 ble det gjort tre gjenstandsfunn. Det ble funnet en stor slipestein som mlte 33 x 5 x 3 cm, og et lite skr p ca. 3 cm av brun og hvit keramikk. Keramikken er av ukjent type, men dekoren peker p ei datering til 1600-tallet. Begge funnene ble gjort i overflata, kontekst 1. Funnene tilhrer derfor ikke hellegropens bruksfase. I brukskontekster tilhrende S7 ble det funnet hvalbein og
spekkbetong. I alt var det innsamlet 44 fragmenter av hvalbein, hvor av de fleste ble funnet i kontekst 317 og 319.
I vollen mellom S7 og S9 ble det ved utgravning av S7 funnet et ildstl. Funnet ble gjort i kontekst [319] som er den samme som kontekst [302] i hellegrop S9 (figur 5.5.11).
Datering og naturvitenskapelige prverI forbindelse med underskelsene av strukturen, ble det tatt inn ca. 975 g spekkbetong til videre analyse, fra kontekstene [317] og [319].
Det ble innsamlet i alt 9 prver av trekull for 14C-datering. Prvene ble innsamlet fra kontekstene [317], [318] og [319]. Tre av prvene ble datert, en fra hver av kontekstene. Resultatet er forholdsvis sprikende da de kalibrerte resultatene strekker og seg fra 260 til 775 e.Kr. Den mest interessante dateringa er fra selve produksjonslaget, kontekst [317]. Prven ble tatt nederst i konteksten og viser bruk i folkevandringstid og i frste del merovingertid. Dateringa av kontekst [319] er fra utkastvollen mellom S7 og S9, og kan tilhre aktivitet i S9. Dateringa av kontekst [318], nedre voll til S7 synes samsvare med aktivitet i hellegropen S5c, som ligger rett nedenfor.
Figur 4.4.9. S7 etter avsluttet underskelse, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.8. Hvalbein i kontekst [317], en brukskontekst sentralt i hellegrop S7. Sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Tabell 4.4.2. Oversikt over resultat fra dateringer fra S7.
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk31239 318 130325 BP 660-775 e.Kr. Utkast vest
Wk29941 317 149831 BP 440-645 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk31240 319 166325 BP 260-435 e.Kr. Utkast st
-
191 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
I en makrofossilanalyse fra kontekst [319] er det pvist 6 blad og 2 fr av krkebr (Empetrum). Det ble ogs funnet to frbrere fra bjrk (Betula) (se appendiks 8).
S9 - hellegropStruktur S9 l lengst nordst i rekka av hellegropene S9, S7 og S5c (figur 4.4.1). Den l ca. 6,2 moh. Ved forunderskelsen i 2005 var kulturminnet registrert som en dyp oval forsenkning. Med bakgrunn i ei sjakt der kun overflata av srvestre voll ble fjernet, ble forsenkningen tolket som ei hellegrop, eventuelt hustuft. I vre del av sjakta, sentralt i strukturen, ble det gravd et prvestikk (SkPR15). I dette prvestikket ble det registrert tre separate lag (Gil et al., 2006:61).
S9 var den eneste hellegropa som ble totalgravd, dette ble gjort i 2010. Strukturen ble underskt
med Single Context som gravemetode. I alt ble det underskt et omrde p 40 m2 i og omkring S9. Innenfor dette omrdet ble det ogs registrert mengde skjrbrente stein.
StrukturenUnderskelsen i 2010 bekreftet at struktur S9 var ei hellegrop. Forsenkningen hadde en oval form, mlte 4,1 m x 2,36 m, og var 60 cm. dyp. I profil var gropa U-formet med en tilnrmet flat bunn. Verken sidene eller bunnen av gropa var satt med flate steinheller.
Det ble registrert ni kontekster i S9 (tabell 4.4.3 og figur 4.4.18). verst var oppfyllingslaget [300]. Utstrekningen av dette laget var avgrenset til selve nedgravingen [301]. Kontekst [300] hadde en tykkelse p 5-10 cm og er tolket som et erodert oppfyllingslag, en blanding av naturlige prosesser og aktivitet etter at hellegropen gikk ut av bruk.
Figur 4.4.10. Hellegrop S9 etter opprensning, sett mot vest-nordvest. Legg merke til de omrotede massene etter prvestikket fra 2005 i senter av strukturen (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.11. Arbeidsfoto fra opprensningen av strukturen sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
192 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
SK.PS15
206x/480y
206x/477y203x/477y
203x/480y
308
Stein i kontekst 308
Stein
Kontekst600
1 meter
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 308
JTH/CRV/RAM 2010
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
N[301]
[301]
Wk31244131225BP
Wk29944169132BP
Datering Wk
Prvestikk 2005SK.PS
Figur 4.4.12. Plantegning av vre oppfyllingslag, kontekst [308], med dateringer (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.13. Kontekst [309] og [310], sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Kontekst Tolking Beskrivelse
300 Bruk. Oppfyllingslag. Mellomstore til sm steiner, homogen lysgr ls sand, trekull og aske, mye rtter.
301 Konstruksjon. Nedgraving. Tverrsnittet er U-formet med en flat bunn. Store rullesteiner.
302 Bruk. Utkast. Samme som Sm til mellomstore steiner, homogen mrk gr sand, trekull, aske og skjrbrente stein, kontekst 304. samt konsentrasjoner av spekkbetong.
303 Kollaps. Raslag. Lse store stein i overflata, over kontekst 302.
308 Bruk. Oppfyllingslag. Samme som kontekst 300, men med spekkbetong, flere steiner og en mrkere grfarge. Mindre rtter.
309 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand. Mye trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein.
310 Bruk. Oppfyllingslag. Som kontekst 309, men med en strre mengde stein.
313 Bruk. Aktivitetslag. Homogen svart sand med mye trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein. Steinene varierer mye i strrelse.
314 Steril undergrunn. Rullestein og pulveriserte, varmepvirkede sm steiner.
Tabell 4.4.3. Oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S9.
-
193 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Det neste oppfyllingslag [308] l under [300], avgrenset av nedgravingen og med en tykkelse p ca. 20 cm (figur 4.4.12). [308] hadde samme innhold som [300], men inneholdt biter av spekkbetong og frre rtter. Konteksten tolkes derfor som det verste arkeologiske oppfyllingslag i struktur S9, og den yngste konteksten i strukturens bruk.
Neste pviste kontekst [309] representerer hellegropas bruksfase. Den fremsto som et markant skifte i massens sammensetning og inneholdt
homogen svart sand med store konsentrasjoner av trekull, spekkbetong, aske og skjrbrente stein (figur 4.4.13). Konteksten hadde en tykkelse p 11-16 cm. Kontekst [310] var ogs del av samme bruksfase, og befant seg i srstlig del av strukturen (figur 4.4.14).
I bunnen av disse kontekstene kom det fram flere store steiner som er bunnen av hellegropen (figur 4.4.15). Rundt steinene var kontekst [313] som bestod av store, varmepvirkede og skjrbrente steiner, svart sand med aske, trekull og
206x/479y
206x/478y203x/478y
203x/479y
309
310
Stein i kontekst 309
Stein
Kontekstnummer fyllmasse309
1 meter
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 309 og 310
RAM/CRV2012
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
N
302
Datering Wk
[301]
302
Prvestikk 2005
SK.PS 15
SK.PS
Wk31247165425BP
Wk31243174125BP
Wk31245168225BP
Wk31248176825BP
Wk17734177035BP
S51
Omriss S51
206x/480y
206x/477y202x/477y
202x/480y
Wk17734177035BP
Wk29945179533BP
Wk31241175925BP
DateringWk
Prvestikk 2005
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9PlanKontekst 313
JTH/CRV/RAM 2010
Stein i kontekst 313
Kontekstnummer fyllmasse600
[301]
Stein
313
Kontekstnummer nedgravning[600]
N
1 meter
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
302
302
SK.PS15
SK.PS
S51
Omriss S51
Figur 4.4.14. Plantegning av kontekst [309] og [310] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.15. Plantegning av kontekst [313] med dateringer (tegning: Rudi A. Mikalsen, Christian Roll Valen og Johan-Terje HoleTroms Museum Universitetsmuseet).
-
194 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
spekkbetong. Noen steder hadde spekkbetongen festet seg til de store steinene. Kontekst 313 er tolket som det eldste aktivitetslaget fra produksjonen i hellegropen.
Under kontekst [313] kom den sterile undergrunnen [314] fram. Den besto av lysbrunt varmepvirket grus og var markant forskjellig fra kontekstene over.
6,5 m.o.h.6,0
N
CRV12 1 meter
E
E
E
E
E
E
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
6
200x/475y
200x/480y
205x/475y
205x/480y
210x/475y
210x/480y
Skjrbrent stein i liter
!( 1
!( 10 !( 52
CRV12
0 3
Meter
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
Kontekst 302
S9
S51
S36
Kontekst 303
S7
S57
Figur. 4.4.16. Illustrasjon av forsenkning, kontekst [301], i hellegrop S9 etter utgraving (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.17. Spredning av skjrbrente steiner i S9 og S57 mlt i liter (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
195 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
I vestre halvdel av S9 ble det registrert en oppbygd voll som besto av utraste masser og avfall fra produksjon i S9, [302]. Konteksten sto i kontrast til den nordlige vollen. Kontekst [303] var et yngre raslag av lse stein uten masser mellom.
Ved utgravingen av [302] ble det registrert en stor mengde skjrbrente steiner. Konsentrasjonene var strst i hellegrop S9 og i vollen mellom S7 og S9 (figur 4.4.17). P kortsidene av hellegropene ble antallet skjrbrent stein gradvis mindre. Ettersom det er en relativt jevn mengde skjrbrent stein fra midten av S9 og mot vollen i srvest er det nrliggende tro at de skjrbrente steinene i [302] tilhrer aktiviteten i S9. Dateringer fra [302] viser imidlertid at srstlige del tilhrer samme tidsrom som S9 og S36, mens vestlige del er fra samme tidsrom som S7.
FunnmaterialetFunnene fra S9 ble katalogisert under Ts12178 sammen med funn fra S5c, S7, S36 og S56. Funnene besto av 57 fragmenter fordelt p 24 undernummer. Det var flest funn fra kontekst [302] (tabell 4.4.4). I kontekst [1] ble det funnet et fragment av et bryne samt et fragment av et blysegl. I kontekst [309] var det funnet 2 fragmenter av asbestkeramikk. Det ble funnet 24 fragmenter av brent never i kontekst [302], med en samlet vekt p 9,6 gram.
Det ble til sammen funnet 17 avslag, de fleste i chert. To av disse hadde retusj som kan vre resultat av at de ble brukt som ildslagningssteiner. Funn av asbestmagret keramikk og avslag av litisk materiale er sannsynligvis innblandet i strukturen fra andre aktiviteter.
De to strste funngruppene ved underskelsen av S9 var hvalbein og spekkbetong. Hvalbein, i alt ca. 8 kg, ble funnet pvist i kontekst 1 og 302, dvs. i overflatelag og avfallslag. Spekkbetong ble funnet i kontekstene 308, 309, 313 og 302 (tabell 4.4.5).
Datering og naturvitenskapelige prverI forbindelse med utgraving av strukturen i 2010 ble det i alt tatt 62 trekullprver. Disse ble samlet fra hver rutemeter av hver kontekst. Fra kontekst [302] var det 27 trekullprver. Mlet var at man gjennom dateringene skulle skape et bilde av hvordan raslaget var dannet. Det ble ogs innsamlet 77 jordprver til markkjemiske analyser etter samme prinsipp.
14 prver ble datert (tabell 4.4.6). Resultatene viser at strukturen hadde to separate bruksfaser. De yngste resultatene er fra avfall- og oppfyllingskontekstene [302] og [308], og tilhrer perioden 600-770 e.Kr. som er merovingertid. De kan vre spor av en kort bruksfase, men
Figur 4.4.18. Kontekstmatrise for hellegrop S9 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
1
300
308
310
309
313
[301]
314
304302
303
Kollaps
Bruk
Steril
Konstruksjon
Tabell 4.4.4. Oversikt over funn i struktur S9.
Tabell 4.4.5. Fordeling av spekkbetong, mlt i gram pr. kontekst.
1 300 302 309 Totalt
Avslag 5 4 2 11
Bein 9 9
Brent leire 4 4
Bryne 1 1
Ildflint 2 2
Keramikk 1 2 3
Never 24 24
Pimpstein 2 2
Segl 1 1
Totalt 2 7 44 4 57
Kontekst Spekkbetong i gram
302 3443,7
308 599,3
309 6892,6
313 4256,2
Totalt 15191,8
-
196 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
det er mest sannsynlig at de tilhrer sekundr aktivitet etter at produksjonen i hellegropa var over. Aktiviteten var samtidig med bruken av hellegropene S7 og S5c. Det er ogs ei eldre datering av kontekst [308] som viser bruk fra samme tid som de eldre lagene under. Dette kan henge sammen med at massene her har blitt omrotet av prvestikket fra 2005.
Figur 4.4.19. Hellegrop S36 etter at sjakt 3 var pbegynt (Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.20. Plantegning av hellegrop S36 og S9. Legg merke til kontekst 203 som strekker seg mellom begge hellegropene. Srstlige del tilhrer samme tidsrom som S36 (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. MikalsenTroms Museum Universitetsmuseet).
Tabell 4.4.6. Oversikt over dateringer fra hellegrop S9.
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk31244 308 131225 BP 655-755 e.Kr. Kollaps
Wk31241 302 131825 BP 650-770 e.Kr. Bruk, utkast
Wk29942 302 137330 BP 605-690 e.Kr. Bruk, utkast
Wk31247 310 165425 BP 260-530 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk29943 302 166631 BP 255-505 e.Kr. Bruk, utkast
Wk31245 309 168225 BP 255-425 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk31246 302 169025 BP 255-415 e.Kr. Bruk, utkast
Wk29944 308 169132 BP 255-420 e.Kr. Kollaps
Wk29946 302 169532 BP 255-420 e.Kr. Bruk, utkast
Wk31243 309 174125 BP 235-385 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk31242 313 175925 BP 215-385 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk31248 309 176825 BP 135-345 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk17734 309/313 177035 BP 136-337 e.Kr. Bruk, oppfylling
Wk29945 313 179533 BP 125-355 e.Kr. Bruk, oppfylling
198x/483y
198x/476y 207x/476y
207x/483y
316
300
[301]
302
302
303
[307]
Sjakt 22
Sjakt 3
S36
S9
S51S10
Wk29923173856BP
Wk31281171227BP
Wk29943166631BP
Wk29942137331BP
Wk31246169025BP
Wk29946169532BP
Stein i hellegrop
Stein i nedgravning
Stein
Sjakt
Grense for underskelse
N
1 meter
Tegnet prol
Omriss S10 og S51
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S9 og S36Plan, kontekst 300, 301, 303, 306, 307
CRV/RAM 2011
Kontekster600
Kontekster nedgravning[600]
DateringWK
-
197 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
De eldste dateringene er knyttet til aktivitetslagene [309], [310] og [313], samt avfallslaget [302], alle gode kontekster for datere gropas bruksfase. Resultatene viser at gropa har vrt i bruk i tidsrommet 135-500 e.Kr., samtidig med hellegrop S36 som ligger rett nord for S9.
S36 - hellegropStruktur S36 l mellom hellegrop S9, aktivitetsflate S11 og tuftene S10 og S12, ca. 6,4 moh. (figur 4.4.1). Den var den nordligste av hellegropene, og var orientert vest-nordvest st-srst, omtrent som de andre hellegropene. S36 var pvist ved forunderskelsene i 2005, og var da omtalt som en svak uklart markert forsenkning med uavklart funksjon (Gil et al., 2006:63).
S36 ble underskt i 2010 ved hjelp av to 1 m brede sjakter. Sjakt 3 var 4 m lang og l nordvest i hellegropa, p tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.20). Sjakt 22 ble gravd fra S10 i nordvest, vinkelrett i forhold til sjakt 3, og fulgte dermed strukturens lengdeakse. Denne sjakta viste den stratigrafiske sammenhengen mellom S36 og S10. S36 ble gravd med Single Context som utgravingsmetode
StrukturenS36 var ei hellegrop ca. 3,6 x 2,7 m stor og med en dybde p 65 cm. Selve gropa var ovalformet i plan, og hadde ei U-formet nedgraving med flat bunn. Verken bunn eller sider av gropa var kantsatt med heller, noe som er felles for de tre verste, og eldste, hellegropene i Skjrvika.
I plan var det tydelig at avfallslaget [302] ved S9 strakk seg helt opp til S36s nedre langside. Det tyder p at avfallet ogs stammer fra aktiviteter i S36, og at S9 og S36 trolig har vrt i bruk noenlunde samtidig. I sjakt 3 kom de stratigrafiske relasjonene mellom kontekstene [306], [316] og [314] frem i profil (figur 4.4.21). Kontekst [306] som var et oppfyllings- og raslag har en utbredelse som er begrenset til selve forsenkningen. Massene i dette laget er resultat av naturlige prosesser og forstyrrelser etter at gropen gikk ut av bruk. Nedgravingen [307] var U-formet nedgraving med flat bunn. Gropas aktivitetslag [316] l under [306], og hadde en tykkelse p ca. 50 cm.
Figur 4.4.21. Profiltegning av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot st-srst (tegning: Christian Roll Valen og Rudi A. MikalsenTroms Museum Universitets- museet).
316
306
[307]
0,5 meter
NN SSV
300
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S36ProlSett mot SKontekst 316, 307 og 306
RAM/CRV 2011
Stein i kontekst 316 og 306
Stein i kontekst 307
Stein
Kontekst fyllmasse
[300] Kontekst nedgravning
M.o.h
6,5
201x/482y 201x/481y201x/483y
6,9
6,1
Kontekst Tolking Beskrivelse
302 Bruk. Avfallslag. Sm til mellomstore steiner, homogen, mrk gr, lett leiret sand, trekull, aske og skjrbrente
stein, samt konsentrasjoner av spekkbetong.
306 Kollaps. Oppfyllingslag/ Mellomstore til sm steiner og torverester. raslag.
307 Konstruksjon. Nedgraving Nedgravingen er U-formet med en flat bunn. til konstruksjonen.
316 Bruk. Aktivitetslag. Homogen siltholdig sand med store konsentrasjoner av trekull, aske, spekkbetong og skjrbrente steiner.
354 Konstruksjon. Veggvoll i S10.
314 Steril. Rullesteiner og pulveriserte, varmepvirkede sm steiner.
Tabell 4.4.7. Tolking og beskrivelse av registrerte kontekster i S36.
-
198 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
FunnmaterialetI overflata, kontekst 1, var det funnet 4 skr av rd keramikk, en skraper i flint, en slipestein, samt noen fragmenter av en krittpipe. Ikke alle funnene tilhrer hellegropas bruksfase, men kan ha blitt transportert fra andre deler av feltet. Fra kontekst [316] var det i sjaktene innsamlet 740 g spekkbetong. Her var det ogs en del fragmenter av never.
Dateringer og naturvitenskapelige underskelserDet ble tatt en jordprve fra brukskontekst [316] til makrofossilanalyse. Her ble det funnet seks blad fra krkebr (Empetrum) og et funn av arve (Caryphyllaceae) (se appendiks 8).
Under utgravingen ble det tatt tte prver til dateringer i form av trekull fra kontekst [316]. Av disse ble to datert (tabell 4.4.8). Resultatet fra disse viser at hellegrop S36 har vrt i bruk i romertid og var samtidig med hellegrop S9.
Figur 4.4.22. Vestlige del av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.23. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S36 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.24. Ildsted S57 etter opprensing, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
1
316
[307] 354
314
306
302
Kollaps
Bruk
Konstruksjon
SterilTabell 4.4.8. Oversikt over dateringer fra hellegrop S36.
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk31281 316 171227BP 250-400 e.Kr. Bruk
Wk29923 316 173856 BP 130-420 e.Kr. Bruk
-
199 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
S51 og S57 aktivitetsomrde og ildstedBegge disse strukturene l umiddelbart st for hellegropa S9, nr berget og platet i stre del av Skjrvika, ca. 7 moh. (figur 4.4.1). Verken S51 eller S57 var registrert ved forunderskelsen. De er navngitt som to separate strukturer, men har penbare relasjoner til hverandre, og er derfor beskrevet i samme avsnitt.
Underskelsen av strukturene ble utfrt i 2010. Etter at strukturene var renset frem ble det i S51 pnet ei 3 m lang og 1 m bred sjakt sentralt i strukturen, p tvers av strukturens lengdeakse (figur 4.4.25). S57 ble delt i fire sektorer, hvorav tre ble gravd. Den ble gravd slik at det var mulig og dokumentere profilene bde mot nord-nordst og st- srst. Strukturene ble underskt ved bruk av Single Context.
Figur 4.4.26. Profiltegning av S51, sett mot st-srst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.25. Plantegning av S51 og S57 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Stein i kontekst 314
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S51Prol, sjakt 4Sett mot S
RAM/CRV 2011
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
M.o.h7,0
208x/482y 208x/481y 208x/480y 208x/479yNN SSV
Kontekstnummer fyllmasse600320
314
1 meter
Stein i kontekst 320
Sjakt
Wk29936156131BP
Wk29937148031BP
Wk33076147625BP
Sjak
t 4
Sjakt 6
206x/479y 212x/479y
206x/484y 212x/484y
Stein
Stein i kontekst 323 og 320
Stein i kontekst 321
Kontekstnummer fyllmasse600
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
1 meter
321
323
320
S9
N
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S51 og 57Plan
RAM /CRV 2011
Omriss S9
Grense for underskelse
Tegnet prol
Datering
!(
Spinnehjul
S57
S51
322
!(
Wk
Sjakt
-
200 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
StruktureneStruktur S57 fremsto som tydelig allerede ved avtorvingen og var tolket som et sirkulrt ildsted. Det var kantsatt med store steiner, og hadde et tverrsnitt p drye 2 m. Like vest for ildstedet l aktivitetsflata S51. Dette anlegget fremsto som en ryddet oval flate p 5,5 x 2 m, og hadde et tynt kulturlag [320] som var rester etter aktivitet p flata (tabell 4.4.9). Omrdet skilte seg tydelig fra den svakt hellende strandflata. Utbredelsen av laget var i hovedsak begrenset til flata, men det var ogs et tynt lag utenfor det planerte omrdet.
S57 var oppbygd av en halvsirkelformet konstruksjon av store rullesteiner [321] som ytre avgrensning av ildstedet. Inne i den den steinsatte halvsirkelen var det masser fra ildstedets aktivitetsfase [322] og [323], en heterogen sammensetning av sand og store mengder trekull og aske. Kontekst [323] var sirkulr, avgrenset av kontekst [321]. I tillegg var det mange skjrbrente og porse steiner som tydet p at ildstedet har hatt hy temperatur.
Bruksfase
Konstruksjon
Steril
1
323
322
321
314
320
Figur 4.4.27. Ildsted S57, kontekst [321] og kontekst [323], sett mot srvest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.29. I forgrunnen ildsted S51. I bakgrunnen ser man sjakt 4 og aktivitetsflaten S51. Begge etter utgraving, sett mot vest (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.28. Kontekstmatrise av S51 og S57 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Kontekst Tolking Beskrivelse
320 Bruk. Aktivitetslag. Store til mellomstore steiner med homogen mrkt sand og en del trekull, ca. 5 cm tykt.
321 Konstruksjon, S57 Halvsirkelformet veggforlp av 17 mellomstore og to store steiner.
322 Bruk. Aktivitetslag S57 Homogen sand med store mengder trekull og en del mellomstore til sm steiner
323 Bruk. Aktivitetslag S57 Heterogen mrkebrun til svart sand med mange spetter av lys gr sand. En del trekull, aske og skjrbrente stein samt enkelte forvitrede og opplste steiner.
314 Steril. Gulbrun grus og sand.
Tabell 4.4.9. Tolking og beskrivelse av kontekstene i S51og S57.
-
201 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Kontekst [322] viste seg frst i sin fulle utstrekning etter at kontekst [323] var gravd. Den fremsto som et mindre oppfyllingslag, lokalisert i ytterkant av utbredelsen til kontekst 323 (figur 4.4.30). Kontekst [322] dannet en form for grense mellom kontekst 323 og 321. Den er tolket som et oppfyllingslag eller en form for foring av ildstedet struktur S57. Konteksten kan primrt ha vrt et aktivitetslag, men hvor massene sentralt i ildstedet har blitt ryddet ut fr ny bruk. Under kontekst [322] l den sterile undergrunn, kontekst [314].
FunnmaterialetVed rensing av overflata, kontekst [1], ble det funnet 1025 g og 745 g hvalbein i henholdsvis struktur S57 og S51. I S51 ble det i kontekst [320] funnet et enkelt avslag i flint. I den nordvestlige delen av S57 ble det ved rensing av overflatemasser funnet et spinnehjul i kleber (figur 4.4.25 og 4.4.31).
DateringAlle tre trekullprver fra S57 ble datert. Resultatet viser at kontekst [322] var eldre enn kontekst [323], og representerte det som trolig er ildstedets eldste fase (tabell 4.4.10). Dateringene fra struktur S57 peker mot bruk i folkevandringstid og overgangen til merovingertid. Lokaliseringen av anlegget i forhold til hellegropene ga inntrykk av at S57 og S51 kunne ha vrt del av en strre organisering rundt oljeproduksjonen i S9, S7 og S36. Dateringa synes imidlertid vise et annet bilde, siden de peker mot et tidsrom med lite hellegropaktivitet.
Foruten prver til datering ble det tatt en enkelt jordprve av kontekst [322], i struktur S57, til makrofossilanalyse. Den er ikke analysert.
S11 - aktivitetsomrdeS11 var et aktivitetsomrde med uklar funksjon. Strukturen var lokalisert lengst nordst i nordre del av Skjrvika Nedre, mellom de nordligste hellegropene S9 og S36 i sr og tuft S13 i nord (figur 4.4.1). Anlegget l ca. 7,3 moh., og var orientert nord-nordst sr-srvest. I forunderskelsen fra 2005 ble ikke gjort noen inngrep, men strukturen var tolket som en mulig hellegrop av ukjent alder (Gil et al., 2006:61).
Figur 4.4.30. Profiltegning av ildsted S57, sett mot nord-nordst (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.31. Spinnehjul av kleber fra overflatemassene i ildsted S57 (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Stein i kontekst 321
M.o.h
7,0
209x/482y 210x/482y 211x/481y
0,5 meter
VNV S
Skjrbrent stein
Kontekstnummer 600
314
322
323
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S57Prol, sjakt 6Sett mot NN
RAM/CRV 2011
Stein i kontekst 323
321
Tabell 4.4.10. Oversikt over dateringer fra struktur S57.
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk33076 323 147625 BP 548-639 e.Kr. Bruk
Wk29937 323 148131 BP 535-645 e.Kr. Bruk
Wk29936 322 156131 BP 420-570 e.Kr. Bruk
-
202 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Det ble gravd ei 1 m bred sjakt p langs av strukturen, den ble gravd 7 m lang og 50 cm dypt. Deretter ble den srstre halvdelen av strukturen underskt, ca. 8,5 m2 (figur 4.4.33).
StrukturenUnderskelsen avdekket et rundovalt aktivitets- omrde p 5,1 x 4,8 m, med uavklart funksjon. Det kan ha vrt restene av en teltlignende bolig- konstruksjon. Strukturen var forstyrret av S13 i nord.
Gulvet eller aktivitetsflata i S11 hadde ei nedgraving [333] med en strste dybde p 33 cm. (figur 4.4.34). I flata var oppfyllingslaget [332] som blant annet innehold en del sand, trekull og skjrbrente steiner. Den hadde en ytre avgrensning av strre steiner. Det var ingen andre spor av vegg eller takbrende konstruksjoner.
332338
[333]
[339]
Stein
Stein i kontekst 332, 339 og 338
Stein i kontekst 337
Kontekstnummer 600
Kontekstnummer nedgravning[600]
Tegnet prol
Datering
337
337
337
Wk29900155725BP
Wk
N
1 meter
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S11Plan
RAM/CRV2011
202x/485y 204x/485y
202x/489y 204x/489y
Figur 4.4.32. Struktur S11 i plan fr utgraving, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.33. Plantegning av aktivitetsomrde S11 (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
203 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
I profilen kom det fram en uforstyrret, mindre nedgraving sentralt i S11, kontekst [339] med et tverrsnitt p ca. 1,35 m. Massene i denne forsenkningen, kontekst [338], lignet kontekst [332], men var mer kompakte.
I denne sammenheng er det vrt nevne at det srst for struktur S13 var registrert et mrkt gruslag bestende av steril strandgrus og trekullholdige masser, kontekst [518]. I laget var det funnet ildflint. Det er mulig laget representerer utkast fra S11.
FunnmaterialetDet ble gjort i alt 39 funn ved utgravingen av S11 (tabell 4.4.12). 5 av funnene kom for dagen ved rensningen av strukturen. Av disse var det to kjerner av flint som kan ha vrt brukt som ildflint, samt to slipesteiner, to avslag av flint og et enkelt hvalbein.
Figur 4.4.34. Profiltegning av S11, sett mot st-srst (tegning: Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum - Universitets-museet).
Figur 4.4.35. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S11 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Kontekst Tolking Beskrivelse
332 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart sand med store konsentra- sjoner av trekull og aske. Enkelte sm til mellomstore steiner, hvorav ca. 40 % s ut til vre varmepvirket.
333 Konstruksjon. Nedgraving. Sirkulr nedgraving, 5,1 x 4,8 m. Ned- gravinga hadde en dybde p 14 cm. Den nordvestlige delen av nedgravinga var forstyrret av S13.
337 Konstruksjon. Steinsatt ytre avgrensning av store til mellomstore steiner.
338 Bruk. Oppfyllingslag. Homogen svart til mrk brun sand med en del trekull. Mer kompakt enn kontekst 332.
339 Konstruksjon. Nedgraving. Ovalt formet nedgraving med en bredde p 1,35 m. Den vestlige delen var forstyrret av S13. Nedgravingen hadde en U-formet profil med en dybde p 55 cm.
Tabell 4.4.11. Oversikt over registrerte kontekster i S11.
M.o
.h
7,5
7,0
202x
/450
y20
2x/4
89y
202x
/488
y20
2x/4
87y
202x
/486
y20
2x/4
85y
202x
/484
y20
2x/4
83y
Stei
n i k
onte
kst 1
og
314
Kont
ekst
num
mer
fyllm
asse
600
UN
IVER
SITE
TET
I TRO
MS
UiT
TRO
MS
MU
SEU
M -
UN
IVER
SITE
TSM
USE
ETSK
JRV
IKA
/FJE
LLV
IKA
-PRO
SJEK
TET
Skj
rvik
aH
amm
erfe
st k
.St
rukt
ur S
11Pr
olte
gnin
gPr
ol
sett
mot
S
RAM
/CRV
201
1
Kont
ekst
num
mer
ned
grav
ning
[600
]
0,5
met
er
NN
SS
V
Stei
n i k
onte
kst 3
32 o
g 33
8
Stei
n i k
onte
kst 3
37
1
332
[333
]
338
[339
]
[339
]
131
4
314
314
314
314
[333
]
332
337
337
Bruk
Konstruksjon
Steril
1
332
338
[339]
[333]
314
337
-
204 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
De vrige funn ble gjort i aktivitetskontekstene [332] og [338]. Kontekst [332] hadde i alt 6 funn, 3 avslag, en kjerne, et kjernefragment og en knakkestein. I kontekst [338] var det 26 funn. Foruten om avslag ble det i denne konteksten funnet en skraper og en pimpstein med slipespor.
Datering og naturvitenskapelige prverDet ble tatt en prve til datering fra struktur S11, sentralt i kontekst [322]. Resultatet plasserer strukturen i folkevandringstid (tabell 4.4.13.).
Det ble innsamlet to jordprver til makrofossilanalyse fra kontekst [332] og [338]. I prven fra kontekst 338 ble det gjort funn av ett krkebrfr (se appendiks 8).
S33, med S46, S47 og S53 aktivitetsomrde med teltring og ildstedS33 var et aktivitetsomrde som l oppe p et ca. 15 m langt torvdekt plat, rett nedenfor en bratt fjellside helt st i nordre del av Skjrvika Nedre (figur 4.4.1 og 4.4.37). Omrdet omfattet ogs strukturene S46, S47 og S53. Platet l ca. 11 moh., var plassert med lengderetningen orientert nord-nordst sr-srvest, og flata hadde helling fra srvest mot nordst. Omrdet l noks pent til, og var utsatt for mye vind. I st var omrdet avgrenset av foten til en liten fjelltopp, og den stlige delen av platet som ble underskt hadde helling som gikk fra st mot vest. I nordst ble omrdet avgrenset av bergknauser, men i nord fortsatte en ca. 3 m bred passasje som hellet ned mot flata i Skjrvika. Sr for passasjen var platets vestlige avgrensning i form av en bergknaus ut mot kanten av platet.
Under forunderskelsen ble lokaliteten registrert som et aktivitetsomrde med flere bruksfaser. Det ble tatt fem prvestikk i et omrde p 100 m, hvorav det nordligste og det srligste var positive (SkPR1 og SkPR2). I det nordligste var det litisk materiale, og prvestikket ble datert til 159130 BP (Wk17726). Den sene dateringa tyder p at lag fra eldre bruksfaser har blitt forstyrret av senere aktivitet i lokaliteten (Gil et al., 2006:58-59).
Omrdet ble avtorvet i 2009 og gravd ut i 2010. Det utgravde omrdet strakk seg lenger mot st enn det registrerte. Et omrde p ca. 66 m ble renset for finne eventuelle strukturer. Massene p platet var pvirket vannsig fra fjellet, og vannet samlet seg inntil foten av bergknausen i srvest nr det regnet. Lokaliteten ble underskt med 50 cm brede sjakter (figur 4.4.38). Ei av sjaktene (sjakt C) ble utvidet 1 m mot nordvest der det viste seg og vre spesielt funnrikt. Den nordstligste sjakta (sjakt A) gikk gjennom S47. S53 ble delt i fire sektorer, hvorav to ble gravd.
Tabell 4.4.12. Oversikt over funn fra S11.
1 240 332 338 Totalt
Avslag 2 1 3 24 30
Ildflint 2 2
Kjerne 1 1
Kjernefragment 1 1
Knakkestein 1 1
Pimpstein 1 1
Skraper 1 1
Totalt 6 1 6 26 39
Tabell 4.4.13. Datering fra S11.
Figur 4.4.36. Oversiktsbilde av S11 etter utgraving (foto: Lars Sgaard SrensenTroms Museum Universitetsmuseet).
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk29900 322 155725 BP 425-560 e.Kr. Bruk, oppfyllingslag
-
205 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
StrukturerLokalitet S33 var et aktivitetsomrde med en teltring og flere ildsted. I tillegg var det flekker med sort kullholdig jord. Srst i lokaliteten l et ildsted i form av en steinpakning, S53 (figur 4.4.38). Lagene var omrotet og pvirket av vannsig. Innimellom lagene ble det funnet kull-linser i noen av sjaktene.
I den nordstlige delen av omrdet var det to konsentrasjoner med kullholdig jord, S46 og S47, adskilt av fremstikkende grunnfjell. Begge hadde en annen karakter enn de vrige kulljordflekkene; de var fuktigere, hadde kraftigere kullbiter og luktet sterkt av forrtnelse. De inneholdt ogs
organisk materiale som lignet gammel bark eller planterester. S47 hadde en uregelmessig form, ca. 3 x 5 m, og ble snittet av sjakt A. To adskilte lag ble observert. Det verste laget (lag 5) hadde mye kull, og ca. 1-2 cm store kullbiter (tabell 4.4.14). En kullprve fra dette laget ble datert til 1604 26 BP (Wk31278), kalibrert 1035-1210 e.Kr., og viser at det var aktivitet her i tidlig middelalder (tabell 4.4.15). Laget under (lag 6) besto av brun, omdannet torv. Struktur S46 l nordst for S47 og var en tilnrmet oval kullkonsentrasjon p ca. 1 x 1,5 m. S46 ble ikke underskt utover at det ble tatt en kullprve i plan.
Figur 4.4.37. Oversiktsfoto av platet der S33 ligger, med fjellskrninga bak. Bilet er tatt mot srst (foto: Anne TmmervgTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.38. Plantegning S33 (tegning: Johan-Terje Hole og Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Sjak
t B
Sjakt A
Sjakt C
Sjakt E
Sjak
t D
220x/495y
216x/495y
220x/505y
216x/505y
Stein i teltring
Stein
Forvitra stein/berg
Berg
Mrk sandjord med trekull
Trekull
Sjakt
Tegnet prol
N
2 meter
S53
S47
S46
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S33Plan
JTH/RAM/CRV 2010
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
Stein i ildsted
Wk Datering
Wk31277219827BP
Wk17726159130BP
Wk29922227532BP
Wk33071230425BP
Wk31289212925BP
Wk31278160426BP
Wk33073157325BP
-
206 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Srst i lokaliteten l det en tilnrmet oval steinpakning med kullholdig jord, S53, og denne strukturen ble tolket som et ildsted (figur 4.4.39). Ildstedet var ca. 1 x 0,65 m og var orientert st-vest. Steinene var runde og 10-20 cm store, og mange var skjrbrente. Jordmassen mellom steinene besto av et sort kullholdig jordlag, 2-5 cm tykt. Ildstedet ble datert 2129 25 BP (Wk31289), kalibrert 350-55 f.Kr., som er siste del av kjelmyfasen av tidlig metalltid.
Det l spredte steiner p lokaliteten, 20-50 cm store, og disse ble tolket som en teltring med ca. 3,5 x 2,5 stor gulvflate (figur 4.4.40). En kullflekk befant seg i nordlig del av teltringen. To kullholdige lag i strukturen og omrdet utenfor (lag 4 og 7) var muligens to deler av samme lag (figur 4.4.41). Lagene under var flekkvis spredt utover (figur 4.4.42). I bunnen av det utvidete omrdet ble det funnet et steinsatt ildsted (lag 9), ca. 110 x 100 cm stort, som l innenfor teltringen, like srvest for kullflekken. Ildstedet er datert til 2275 32 BP (Wk29922), kalibrert 402-205 f.Kr. Nok et kullag (lag 13) l innimellom de andre lagene. Trekullet fra lag 13 ga dateringa 2198 27BP (Wk31277), kalibrert 375-190 f.Kr. Hele det srvestlige omrdet utenfor teltringen hadde fete, kullholdige masser. Mot bunnen av sjaktene var det forvitret stein eller berggrunn (lag 3).
Lag Beskrivelse
1 Opprenskningslag, bunntorv.
2 Brun torvjord. Innslag av kullbiter og grus.
3 Lys gr sand. Sannsynligvis forvitret og oppsmuldret stein eller berggrunn.
4 Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 7.
5 Sort kullholdig jord med innslag av organisk materiale. Inneholder 1-2 cm store kullbiter. Lukter stramt.
6 Brun torvholdig jord med stram lukt.
7 Svart sandjord. En god del kull. Innslag av brun torv. Trolig samme lag som lag 4.
8 Brun feit jord. Innslag av sand, leire og kullbiter. Lukter stramt.
9 Ildsted. Bestr av grus iblandet svart kullholdig jord. L innenfor en rektangulr steinsetting.
13 Sort jordlag med kullbiter. Innslag av sand, trolig fra forvitret stein.
14 Slamdannelse p bunnen av halvmssjaktene.
15 Forvitret stein og berg under ildstedet.
Tabell 4.4.14. Beskrivelse av stratigrafiske lag i S33 og S47.
Tabell 4.4.15. Radiokarbondateringer fra S33, S47 og S53.
Wk-nr. Lag Datering BP Kalibrert Kontekst
Wk31278 5 160426 BP 1035-1210 e.Kr. Profil sjakt A, S47
Wk17726 159130 BP 411-542 e.Kr. Prvestikk 2005
Wk31289 212925 BP 350-55 f.Kr. Profil ildsted S53
Wk31277 13 219827 BP 375-190 f.Kr. Profil
Wk29922 9 227532 BP 402-205 f.Kr. Plan ildsted i sjakt
Wk33071 4 230425 BP 410-235 f.Kr. Profil sjakt B
Figur 4.4.39. S53 fr utgraving, sett mot srst (foto: Yassin N. KaroliussenTroms Museum - Universitetsmuseet).
Figur 4.4.40. Teltringen i S33, sett mot st (foto: Yassin N. KaroliussenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
207 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
FunnmaterialetFra lokaliteten er det 2545 enkeltfunn, fordelt p 512 undernummer. Funnene er katalogisert under
Ts12173. Alle er funnet innenfor avgrensninga av S33, i S46, S47 og S53 var det nesten ingen funn. De fleste funnene er fra lag 4 (figur 4.4.43).
Figur 4.4.41. Profiltegning av sjakt B, sett mot sr (tegning: Johan-Terje Hole og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.42 Plantegning utvidelse mellom sjaktene (tegning: Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
1 2 3 4 7 8 9 13 14 15
Stratigrafisk lag
Antall
Wk33071230425BP
1 meter
VNVS
220x/499,5y 219x/499,5y
M.o.h
11,0
11,5
218x/499,5y 217x/499,5y
Stein
Forvitra stein
Berg
Lag 3 - Sand
Lag 4 - Sandjord med trekull
Lag 7 - Sandjord med trekull
Trekull
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S33Prol, sjakt B Sett mot SSV
JTH/CRV 2010
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
DateringWk
219x/499y
218x/499y 218x/494y
219x/494y
Sjak
t B
Sjakt C
Sjak
t D
Sjakt E
Stein
Lag 8 - Brun feit jord OG sand
Lag 9 og 4 - Grus og trekull
Lag 10 - Trekull
Lag 11 - Fin til mellomgrov sand.
Lag 12 - Brun leire og sand
Lag 13 - Finkornet sand og trekull
Sjakt
Tegnet prol
N
1 meter
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S33Plan srlige del
RAM/CRV 2012
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
Stein i ildsted
Helle
Wk Datering
Berg
Wk31277219827BP
Wk17726159130BP
Wk299226227532BP
Wk33071230425BP
Figur 4.4.43. Funnmengde fordelt p lag.
-
208 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Det litiske materialet bestr av 2413 enkeltfunn (tabell 4.4.16). Av dette utgjr avslag hele 93,8 %. Andre gjenstander er pimpstein, kjerner og kjernefragment, skrapere, spisser og emne til spisser. I tillegg er det funnet to flekker, en amboltstein, en knakkestein, et retusjert avslag og en tyngde. Alle spisser og spissemner er i harde bergarter, og er flatehugget. Tre har spiss basis, en er lansettformet.
Tabell 4.4.16. Gjenstandstyper fordelt p lag.
1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %
Amboltstein 1 1 0,04
Emne, spiss 1 1 1 3 0,12
Flekke 2 2 0,08
Kjerne 1 1 2 0,08
Kjernefragment 3 1 4 0,17
Knakkestein 1 1 0,04
Pimpstein 3 2 5 0,21
Retusjert avslag 1 1 0,04
Skraper 2 1 3 0,12
Spiss 2 2 4 0,17
Tyngde 1 1 0,04
Avslag 218 5 30 1518 137 121 134 169 34 20 2386 98,88
Totalt 223 7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100
% 9,24 0,29 1,24 63,28 5,68 5,22 5,64 7,05 1,49 0,87 100
Det ble funnet en del asbestmagret keramikk og rasbest i strukturen. Asbestkeramikken ble funnet i de 4 verste lagene (tabell 4.4.17). Det meste er veggskr med brun farge. Rasbesten utgjorde en relativt stor mengde p 30,7 g, og av dette var det to store biter i lag 1. Det ble ogs funnet oker i lag 8, og noen brente leirebiter.
Tabell 4.4.17. Asbestkeramikk og rasbest i S33, mlt i gram.
1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt
Asbestkeramikk 3,7 2,7 4,6 5,4 16,4
Rasbest 15,8 0,1 14,0 0,3 0,5 0,1 30,7
Tabell 4.4.18. Litisk materiale i S33 fordelt p lag.
1 2 3 4 7 8 9 13 14 15 Totalt %
Bergart 1 1 1 3 0,12
Bergkrystall 5 1 4 2 12 0,50
Chert 13 4 13 994 106 104 72 12 8 17 1343 55,66
Flint 3 2 2 8 1 16 0,66
Kvarts 1 1 15 4 6 2 16 1 46 1,91
Kvartsitt 206 3 14 510 19 12 60 136 24 4 988 40,95
Pimpstein 3 2 5 0,21
Totalt 223 7 30 1527 137 126 136 170 36 21 2413 100
Chert er det dominerende rstoffet p lokaliteten, med 55,66 % av litisk materiale (tabell 4.4.18). Det var ogs en stor andel kvartsitt, 40,95 %. I tillegg er det kvarts og flint, og sm mengder av andre rstoff. Rstoffet bestr for det meste av harde bergarter, og en stor del av avslagsmaterialet er avfall fra flatehugging. Det litiske materialet er for det meste jevnt fordelt p alle lagene (figur 4.4.44).
-
209 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Den horisontale spredningen av funnene underbygger teorien om teltringen som boligstruktur (figur 4.4.45). Konsentrasjonen ligger ved vestsiden av teltringen, noe som sammen med resten av funnene mot srvest kan tyde p at det har vrt en pning her. Flere mindre konsentrasjoner ligger i det kullholdige omrdet i srvest. Chert og kvartsitt har omtrent lik utbredelse, men med hver sine konsentrasjoner henholdsvis i st og i midten av det srlige kullomrdet. Kvarts er frst og fremst funnet i det srvestlige omrdet. I det mulige inngangspartiet er det funnet spisser og emner til spisser, og lenger inn i mulig gulvomrdet er det funnet skrapere, rasbest og asbestkeramikk (figur 4.4.46 og 4.4.47). Srvest for teltringen og i det trekullholdige omrdet der er det funnet kjerner, kjernefragmenter, fiskeskke, en flekke og en knakkestein.
0
200
400
600
800
1000
1200
1400
1600
1800
1 2 3 4 7 8 9 13 14 15
bergart
bergkrystall
chert
int
kvarts
kvartsitt
pimpstein
Materiale
Stratigrafisk lag
Antall
E
E
E
E
E
E
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!( !(
!(!(!(
!(!( !(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(!(
!(
!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!( !(
!(
!(
!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!( !(
!( !(!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(!(!( !(
!( !(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(
!(!( !( !(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(!(
!( !(!(
!(!(
!(
!( !(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!( !(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!( !(
!(!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!( !(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(!(!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!( !(!(!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!( !(!(
!( !(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(!( !(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!( !(!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(!( !(!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!( !(
!(!(!( !(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!( !(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(!(!(
!(!(!(
!(
!(!( !(
!(!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(!( !(!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!( !( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(!( !(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
!( !(
!(!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(!( !(
!(
!(!(!(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!( !(!( !(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!( !(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!( !(
!(
!(!( !(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!( !(!(!(
!(!(
!(
!( !(
!(!(!( !(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!( !(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!( !(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(!(
!( !(!(!( !(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!( !(!(
!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(!(!(
!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!( !(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!( !(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!( !(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!( !(!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!( !(
!(
!( !(
!( !(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(!( !( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!( !(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!( !(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(
!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!( !(!(
!(!( !(
!( !(!(!(
!( !(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(!(
!(
!(
!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!( !(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(
!(
!( !(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(!(
!(
!(!(
!(!(!(
!(
!(!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
!(
!(!(!(
!(!(
!(!(
12
11
13
10
12
225x/505y
225x/500y
225x/495y
220x/505y
220x/500y
220x/495y
0 3
Meter
CRV12
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
!( Bergkrystall!( Chert!( Flint!( Kvarts!( Kvartsitt
Berg
Stein i ildsted
Stein i teltring
Lag med trekull
Feltavgrensning
Figur 4.4.44. Litisk materiale fordelt p lag.
Figur 4.4.45. Horisontal spredning av rstoff i S33 (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
210 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
OppsummeringLokaliteten S33 ligger p et plat med flere aktivitetsomrder spredt utover flata. Omrdene i nord med konsentrasjoner av trekull og fet jord er skilt ut som egne strukturer, S46 og S47. Et steinsatt ildsted, S53, l helt i srst. Omtrent midt i omrdet var det en teltring, med konsentrasjoner av funn og trekull. Ut fra funnspredning ser det ut til at det var en inngang i vest. I samme omrde som den mulige pningen i teltringen er det funnet et steinsatt ildsted. Dette ildstedet er sannsynligvis eldre enn teltringen, da det ble
funnet i bunnen av sjakta. Dateringer viser at aktiviteten i dette omrdet var noenlunde samtidig med teltringen. Srvest for dette var et omrde med trekull, feit jord og en god del funn, og dette kan tolkes som et separat aktivitetsomrde.
Lokaliteten har en komplisert og forstyrret stratigrafi. Den yngste dateringa er fra S46, og viser aktivitet i tidlig middelalder. Dateringa fra 2005 viser bruk av omrdet i folkevandringstid/samisk jernalder. For vrig synes det som det meste av aktiviteten fant sted i siste del av kjelmyfasen
E
E
E
E
E
E
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(!(
!(
#*!(
!(
!(
!(
#*
!(
!(
!(
!(
!(
!(
#*
!(
12
11
13
10
12
225x/505y
225x/500y
225x/495y
220x/505y
220x/500y
220x/495y
0 3
Meter
CRV12
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
!( Avslag, retusjert
#* Emne, spiss
!( Flekke
!( Kjerne
!( Kjernefragment
!( Knakkestein
!( Pimpstein med slipespor
!( Skraper
!( Spiss
!( Tyngde
Berg
Stein i ildsted
Stein i teltring
Trekullmasser
Feltavgrensning
Figur 4.4.46. Horisontal spredning av gjenstander i S33 (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
211 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
av tidlig metalltid. Dateringa av S53 viser at dette ildstedet var noe yngre. Funnene som viser bruk av flateretusjeringsteknikk kan peke mot at omrdet ogs var brukt i tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid.
S10 - tuftS10 var ei nedgravd hustuft som l i den nordlige delen av Skjrvika Nedre, like nord-nordvest for hellegropa S36, srvest for S12 og sr for S39, i et svakt hellende omrde ca. 6 moh. (figur 4.4.1).
Kulturminnet ble registrert under forunderskelsen i 2005 som ei mulig hellegrop, med en rund 20 cm dyp fordypning, 5,5 m i diameter og med en kraftig voll i sr (Gil et al., 2006:61).
F10 ble underskt i 2010. Frst ble det gravd ei 1 m bred sjakt (sjakt 17) fra S10 til S12 i nordst for underske relasjonen mellom veggvollene i disse strukturene. Deretter ble ei 1 m bred sjakt (sjakt 19) gravd mot sr (figur 4.4.48). Ei 1 m bred sjakt fra S10 og til S36 i srst ble gravd helt til slutt (se figur 4.4.20). F10 ble deretter tilnrmet totalgravd
E
E
E
E
E
E
!(
!(
!(
!(
!(
!(
12
11
13
10
12
225x/505y
225x/500y
225x/495y
220x/505y
220x/500y
220x/495y
0 3
Meter
CRV12
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSIT ETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
!( 0,3
!( 1,1 - 1,6
!( 2,7
!( 3,7 - 4,3
Berg
Stein i ildsted
Stein i teltring
Trekullmasser
Feltavgrensning
Asbestkeramikk i gr.
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!(
!( !(!(
3,3 - 4,1
!(
0,8 - 2,2
!(
0,1 - 0,5
!(
!(
Asbest i gr.
15,8
Figur 4.4.47. Horisontal spredning av keramikk og asbest (kart: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
212 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
ned til steril undergrunn, slik at kun deler av veggvollen i sr sto igjen. Til sammen 18 m2 ble gravd ut i S10. Strukturen ble underskt ved hjelp av Single Context som utgravingsmetode. En del av massene ble sldet, med 4 mm maskevidde.
StrukturenS10 var et nedgravd hus, tilnrmet rundt med 5,15 x 4,9 m stor gulvflate (figur 4.4.48). Et sirkulrt lag med kollaps [560] l i og delvis rundt strukturen (tabell 4.4.19). I den nordlige delen var det i tillegg deponerte masser [615] som inneholdt skjrbrente steiner over den generelle kollapsen, dette er
sannsynligvis masser som er ryddet ut av en annen struktur. I den vestre delen av strukturen var et tynt lag med lyse sandmasser [607], og utenfor strukturen i srvest var et lignende lag [593]. Disse lagene kan vre rester av et nedrast tak. Gulvlaget [588] var forholdsvis plant og homogent, men tykkest i srvest, som en utjevning av det hellende terrenget. Helt sr i gulvflata var restene av et omrotet ildsted [608], 0,85 x 0,55 m stort (figur 4.4.49). Den ene halvdelen av ildstedet ble funnet i sjakt 19 som en mindre markert kullflekk [594].
Veggvollen [596] var minst 40 cm hy og 1,4 m bred (figur 4.4.50). I sjaktene framsto den som oppbygd med dobbel oppmuring av rullesteiner, med to rekker med strre steiner ytterst og mindre steiner i midten. Den verste delen av vollen i sr [592] var noe omrotet (figur 4.4.51). Den nordlige delen av veggvollen var delagt av S12. Nord og sr i strukturen var det spor etter et 20-35 cm tykt fundament under veggvollen, fundamentet inneholdt en del kompakt sand og var ca. 1,7 m bredt. Tufta hadde en rundoval nedgraving [610] som gikk 40-50 cm ned i de sterile rullesteinsmassene [510].
588
591
596
592
608
S39 S12
593
[610]
Sjak
t 19
Sjak
t 17
[611]
616
Kontekstnummer fyllmasse600
Kontekstnummer nedgravning[600]
Stein i gulv
Stein i vegg
Stein i ildsted
Tegnede proler
Sjakt
N
1 meter
Stein utenfor struktur
Stein i sekundrt ildsted
SkjrvikaHammerfest k.Struktur S10Plan
JTH/RAM/CRV 2010
UNIVERSITETET I TROMS UiTTROMS MUSEUM - UNIVERSITETSMUSEETSKJRVIKA/FJELLVIKA-PROSJEKTET
Omriss S39 og S12
198x/477y193x/477y
193x/483y 198x/483y
Figur 4.4.48. Plantegning gulvniv S10 (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi Angell Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
-
213 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Figur 4.4.49. Struktur S10. Nedrast lag og ildsted, bildet er tatt mot st (foto: Mikael CerbingTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.50. Den srlige veggvollen i S10, i sjakt og i overflate. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Mikael CerbingTroms Museum Universitetsmuseet).
Tabell 4.4.19. Fullstendig kontekstliste for S10.
Kontekst Tolking Beskrivelse
560 Generell kollaps Brungr sandholdig torv med mye rullstein, 5-20 cm store. 7-15 cm tykt.
588 Gulv Mrk brun sandholdig silt med en god del rullestein, 5-25 cm store. 15-40 cm tykt.
591 Fundament nordlig vegg Rustrd og brunsvart silt med en del rullestein, 5-10 cm store. Trolig samme som [606].
592 Forstyrret veggvoll Lys brun sandholdig silt med lse rullesteinsmasser, 5-35 cm store.
593 Mulig nedrast tak Mellombrun silt med noen steiner, 5 cm store. Ca. 5 cm tykt.
594 Forstyrret ildsted Mrk brun sandholdig silt med sort kull. 2-10 cm tykt.
596 Veggvoll Forholdsvis kompakt, mrk brun sandholdig silt med mye rullestein, 5-40 cm store.
597 Naturlig strandvoll Ls, mellombrun sandholdig silt med ca. en del rullestein, 5-25 cm store.
606 Fundament srlig vegg Mrk brun sandholdig silt med en del rullestein, 5-22 cm store. Trolig samme som [591].
607 Nedrast tak Ls, lysbrun silt med noe rullestein, 7-15 cm store. 5-10 cm tykt.
608 Ildsted Ls, gr tilsort sandholdig silt med en del steiner, 5 cm store. 5-8 cm tykt.
610 Nedgraving tuft Rundoval nedgraving med nesten vertikale sider, ca. 60 cm dyp.
614 Sterile rullesteinsmasser Kompakt gr og mrk brun silt og sand med en del sm steiner, 1-7 cm store.
615 Deponerte masser Lse rullsteinsmasser med skjrbrente steiner. Opp til 45 cm tykt.
616 Mulig kantsetting ildsted Oval steinsetting med 10-20 cm store steiner.
-
214 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
Det foreligger ingen 14C-dateringer fra S10. Det kan likevel fastsettes ei relativ datering ettersom det framgr av stratigrafien at S10 er eldre enn S12, som er datert 360-50 f.Kr. Det er sannsynlig at S10 er relativt samtidig med S12, ettersom de to strukturene er svrt like, og S10 ligger nrmere strandlinja.
Det ble kun gjort ett funn i S10, fra rasmassene sr for selve strukturen. Det var en stor, avlang, slipt gjenstand av uviss type i grnnstein.
OppsummeringS10 var ei nedgravd tuft med tilnrmet rundt gulv, ca. 5 m i diameter. Veggvollen var relativt tykk, og besto av to oppmurte rekker av rullestein med et parti med mindre steiner mellom. Et kantsatt ildsted ble funnet i den srlige delen av gulvet. Den nordlige veggen var delagt av S12, noe som
560
592
596
593
560
597
614
606
588
594
[610
]
6,5
6,0
5,5
527
528
568
604
590
587
617
526
618
591
615
560
588
7,0
[611
]
605
M.o
.h
Skj
rvik
aH
amm
erfe
st k
.St
rukt
ur S
10 o
g S1
2Pr
ol
Sett
mot
VN
V
JTH
/RA
M/C
RV 2
011
1 m
eter
SSV
NN
194x
/477
y19
4x/4
78y
194x
/479
y19
4x/4
80y
UN
IVER
SITE
TET
I TRO
MS
UiT
TRO
MS
MU
SEU
M -
UN
IVER
SITE
TSM
USE
ETSK
JRV
IKA
/FJE
LLV
IKA
-PRO
SJEK
TET
196x
/481
y19
6x/4
82y
196x
/483
y19
6x/4
84y
196x
/485
y
Stei
n i i
ldst
ed St
ein
i gul
v
Stei
n i v
egg
Skj
rbre
nt s
tein
Kont
ekst
num
mer
ned
grav
ning
[600
]
Kont
ekst
num
mer
fyllm
asse
600
Stei
n
Figur 4.4.51. Profiltegning sjakt 17 og 19, sett mot vest (tegning: Johan-Terje Hole, Rudi A. Mikalsen og Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Figur 4.4.52. Kontekstmatrise for tuft S10 (illustrasjon: Christian Roll ValenTroms Museum Universitetsmuseet).
Vegg
Fundamentvegg
Kollapsvegg
Ildsted
Gulv
Innkastlag
Kollaps
Bruk
Konstruksjon
Steril
615
560
592
593 607
594
608
616
588
596
606 591
597
614
S12
[610]
-
215 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010
viser at S10 er eldst av disse to strukturene. Det var ogs et deponert lag med skjrbrente steiner i nordenden av tufta, muligens ryddet ut fra en yngre struktur.
S12 - tuftS12 var ei tuft som l plassert midt i den nordlige delen av Skjrvika Nedre, ca. 6,5 moh. (figur 4.4.1).