tidsskriftet a 1/2015

1/2015

LAST NED GRATIS STUDENT-Over halvparten av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD som sitt BIM-program.

Sørenga byggetrinn 6Ark. MAD / Ill. Eve Images3 av 4 arkitektkontor på Sørenga bruker ArchiCAD.

ARCHICAD + ARCHITERRA FOR LANDSKAP

ArchiCAD med tilleggsapplikasjonen ArchiTerra gir god funksjonalitet for landskapsforming. Man kan importere SOSI- og DXF-filer og lett generere 3D-terreng.

www.graphisoft.no Tel: 21 55 58 00 [email protected]

VERSJON PÅ MYARCHICAD.COM

ALF arkitektur og landskap.indd 1 24.09.2013 08:57:22

LEDER OG FRA ARKIVET 07

LAST NED GRATIS STUDENT-Over halvparten av norske arkitekter bruker i dag ArchiCAD som sitt BIM-program.

Sørenga byggetrinn 6Ark. MAD / Ill. Eve Images3 av 4 arkitektkontor på Sørenga bruker ArchiCAD.

ARCHICAD + ARCHITERRA FOR LANDSKAP

ArchiCAD med tilleggsapplikasjonen ArchiTerra gir god funksjonalitet for landskapsforming. Man kan importere SOSI- og DXF-filer og lett generere 3D-terreng.

www.graphisoft.no Tel: 21 55 58 00 [email protected]

VERSJON PÅ MYARCHICAD.COM

ALF arkitektur og landskap.indd 1 24.09.2013 08:57:22

Byggutengrenser har et nært samarbeid med arkitekshøyskolene og NTNU, og hvert år er en rekke arkitektstudenter utplassert ved våre medlemsbedrifter for å få praktisk erfaring med materialene mur og betong.

Gå inn og opplev byggutengrenser.no – og besøk også våre sider på sosiale medier

Bilder av studentarbeider

ntnu og du / 04

Studene// /// Politikk / Gjesteforelesning / Utstilling / Workshop / 06

Studentenes stemme / 10

Hvor mange rom har du skapt? / 18

Undervisningskultur / 20

Muralske Marokko / 24

Kvalitetsstemplet fremtid? / 30

Skikkelig slum Zoom inn / 34

Den rette linje er gudløs! / 36

Tagg i hjerterota / 40

Å bygge i bytes / 42

Om arkitektur, natur og ukultur / 44

Det e vikti å tænk! / 46

Arkbib anbefaler / 47

INNHOLD

oppdateringer

leder og fra arkivet

hovedreportasje

omtale

artikkel

fjerneverdig

artikkel

kommentar

kommentar

illustrasjonreportasje

artikkel

metodeeksperiment

kranglekroken

bibliotekhjørnet

Forside

Mari Synnøve O. Gjertsen

maria wylleransvarlig redaktør

NTNU OG DU

fra arkivet

leder

fra tidsskriftet a sitt arkiv: A (1996), nr. 2. side 2

Det 5-årige masterprogrammet i arkitektur på ntnu går denne

våren igjennom en omfattende evaluering.

Jeg mener at dersom vi ønsker oss et bedre studieprogram, må

vi forstå hvilken ressursbank resten av ntnu er. Jeg mistenker

at vi er et av de fakultetene som har minst kontakt med studen-

ter fra andre studieretninger, og jeg tror vi taper mye på dette.

Når man utdanner seg til arkitekt, utdanner man seg til en pro-

blemløser. Det gjør man som ingeniør og som matematiker også,

men på en annen måte enn som arkitekt. Som arkitektstudent,

blir vi trent til å ta til oss informasjon fra vidt forskjellige fagom-

råder, og bruke det i utviklingen av et prosjekt. Vi må kombinere

vår kunnskap om alt fra hands-on bygging til kunsthistorie. På

grunn av dette, tror jeg vi er det fakultetet som ikke bare har mest

nytte av å stifte bekjentskap med studenter ved andre fakulteter,

men også å gjestestudere ved andre fakulteter.

Det hjelper ikke på utdannelsen vår at vi skal på disco med

Industirell design eller inviterer Bygg til å rasere Skiboli. Vi

burde ha bygningsfysikk med byggstudentene, tegne rekkehus

med materialer de utvikler på institutt for materialteknologi, vi

burde lære å tegne trær med kunststudentener fra kit. Kanskje

det ikke hadde vært så dumt med et økonomifag med indøk heller.

Vi må anerkjenne at resten av ntnu er matvarebutikken, og at

tegnesalen er kjøkkenet.

04 TIDSSKRIFTET A, UTG. 1, 2015

Fakultet for arkitektur og billedkunst

Kunnskap foren bedre verden

www.ntnu.no/ab - www.facebook.com/ab.ntnu

POLITIKK / GJESTEFORELESNING / UTSTILLING / WORKSHOP

oppdateringer

06 TIDSSKRIFTET A, UTG. 1, 2015, S. 6–9

tekst/ amund m. rolfsen, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

og ingeborg stavdal, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

POLITIKK

psfk.com

fagevaluering I løpet av våren vil det

foregå en omfattende evaluering av master-

programmet i arkitektur på ntnu. Den gjøres

som en del av ntnus kvalitetssikringssystem.

Evalueringen vil foregå i tre sesjoner, hver med

fokus på ulike aspekter ved utdannelsen. Til

høsten vil det bli en lignende evaluering på kit.

y-blokka – statsråd vs. samlet arkitektmiljø Tidligere i februar ble det kjent at aho, bas og ntnu

sammen har forfattet et brev til statsråd Jan Tore

Sanner der de uttrykker bekymring for at regjerings-

kvartalet står i fare for å bli et halvgodt prosjekt. «Dette

er kanskje Norges viktigste byggeoppgave i dette

århundret,» melder Ole Gustavsen, rektor på aho.

Mandag 9. februar møtte omlag 300 personer opp

på den første markeringen mot rivning av Y-blokka.

Lars Lillo-Stenberg akkompagnerte appellene med

«Stakkars Oslo».

Debatten er fortsatt het, og det blir spennende

å følge diskusjonen om Y-blokkas skjebne i tiden

framover.

foto: carl n

esjar. nasjon

almu

seet.no

ntnu.no

OPPDATERINGER 07

STUDENTENGASJEMENT

120 hours På 120 timer i midten av februar deltok studenter over hele verden på

120 Hours, en arkitektkonkurranse for studenter initiert på aho. I år fikk de inn hele 740

bidrag. Problemstillingen denne gang var «Architectural preservation can be seen as a

practice that still to this day is largely governed by the universal set of strategies set out

in the Venice Charter of 1964. But to what extent are such international guidelines still

relevant?» I oppgaven skulle de ta for seg Pyramiden på Svalbard, og se på muligheter

for bevaring/konservering/restaurering/utvikle stedet. Vinnerene stakk av med 30 000

kroner. Du kan sjekke ut alle bidragene på 120hours.no

punktet Et nytt visningsrom for kunst har

tatt plass i Kjøpmannsgata 27 (Trondheim) for

første utstilling med kunstnerne Øyvind Sørfjordmo

og Mikael André Jacobsson. Utstillingen går fra

13.–17. mars. Punktet skal være et stedsuavhengig

visningsrom som opptrer i øyeblikket. «Vi vil

synliggjøre en dialog mellom kunsthistorien og

samtidskunsten. Våren 2015 er temaet kunst og

sted» skriver de på sine nettsider punktet.wordpress.

com. De opplyser at resultatet vil være en syntese

mellom kreativitet og rom. 17.-21. april forflytter

Punktet seg til Bakke Gård for ny utstilling.

jarand nå og david ottosson

facebook.com/punktetvisningsrom

08 INGEBORG STAVDAL OG AMUND M. ROLFSEN

GJESTEFORELESNING

WORKSHOP

aho.nogjesteforelesninger 2015

aho Arkitekthøgskolen i Oslo

har gjesteforelesninger med fokus

på både arkitektur og design. Kjente

kontorer som Snøhetta, Williams

Tsien og Jensen Skodvin er på vårens

program. Det blir lagt ut opptak av

alle forelesningene fortløpende på

nettsiden.

ntnu Etter tørken i høst har ntnu Guest Lecture Series,

med Geir Brendeland og Olav Kristoffersen ved roret, satt opp en

ambisiøs rekke med gjesteforelesninger. Vi får besøk av arkitekter

fra fjern og nær – og kanskje ekstra nært boligkurset i Ark 4 der

Brendeland og Kristoffersen også er kursansvarlige. Det britiske

kontoret drdh, som har tegnet Stormen kulturhus i Bodø, og

danskene i Vandkundsten har allerede holdt gode forelesninger.

Men vi kan fortsatt glede oss til blant annet Longva arkitekter, emi

og Helen & Hard utover våren.

easa malta De første to ukene i august vil 500 arkitektstudenter samles på Malta for

den årlige European Architecture Students Assembly. Ukene vil bestå av ulike workshops

i regi av arkitektstudenter som går på alt fra å bygge konkrete installasjoner, til å skape

arkitektur med musikk og luft. For mer informasjon om hvordan melde seg på, besøk

den norske Facebook-siden: facebook.com/groups/EASA.Norge/

Vandkunsten(København)

Jens Thomas Arnfred

30.01 kl 14.15Auditorium F1

29.01 kl 19.00Folkebiblioteket

MDH(Oslo)

Dagfinn Sagen


05.02 kl 19.00Galleri KiT(åpning av Under 40 kl 18.00)

DRDH(London)

Daniel Rosbottom



LAN(Paris)

Umberto Napolitano



Critical Insights – Reflections on Practice and Education in Architecture and PlanningAlfredo Brillembourg, ETH, ZürichJulio Devila, DPU, UCL, LondonFarrokh Derakhshani, Aga Khan AwardHans Skotte, NTNU

13.03 (dagtid)NTNU

TAF International Celebration of ArchitectureBillie Tsien & Tod Williams USA, Andrew Freear, Rural Studio, USA, Todd Saunders, Norge/CanadaStig L Andersson, Danmark, Anupama Kundoo, IndiaRamin Mehdizadeh, Iran (med forbehold)Line Ramstad, Norge/Thailand, Ingerid Helsing Almaas, Norge

LONGVAarkitekter(Oslo)

Knut Longva



EMI Architekten(Zürich)

Elli Mosayebi

Guest lecture series spring 2015 byOlav Kristoffersen, Geir Brendeland, Ole TolstadThea Hougsrud Andreassen og Sixten Stavelin



Helen&Hard(Stavanger)

Siv Helene Stangeland



DIPLOM(Utstilling)

21.05 kl 18.00 KiT (åpning)22.-28.05 kl 14.00-19.00 KiT

Transformative Learning in Architectural Education

23.04 (dagtid) Dokkhuset Jane Anderson, Ray Land,Ingerid Helsing Almaas m.fl.

23.04 kl 19.00 Dokkhuset Andrew Freear (Rural Studio)

24.-26.04 på Røros

Faculy of Architecture and Fine Art

ntn

u.n

o

OPPDATERINGER 09

UTSTILLING

arkitektur på museum. et 40 års jubileum «Norsk

Arkitekturmuseum ble etablert

i 1975. 40-årsjubileet er en

anledning til å fortelle om

historien, gjøre opp status,

trekke lærdom av fortiden

og reflektere over fremtiden.

Utstillingen gir samtidig et

bilde av arkitekturen i disse

fire tiårene.»

Med 300 000 verk og 210

utstillinger; Presentasjonen

er organisert i fire temaer:

historikk, samling, utstilling,

forskning og formidling.

Utstillingen inkluderer også

en fotokavalkade der et utvalg

bygg for hvert av de 40 årene

vil gi et inntrykk av arkitektur-

utviklingen i Norge gjennom

perioden.

rake utstillingsrom: like pinning jelly to the wall Omskrive: «Like Pinning Jelly to the Wall består av en rom-

lig installasjon konstruert med tanke på arkitekturen i tkm

Gråmølna. I tillegg inviterer rake syv andre kunstnere til å

gjøre inngrep i utstillingen. Prosjektet er en undersøkelse av

hvordan Ohren og Rostad sin installasjon, de arkitektoniske

rammene og de ulike inngrepene påvirkes og forandres

ettersom utstillingen utvikler seg. Fra februar til mai skifter

utstillingen karakter og gjenåpnes tre ganger, hver gang med

nye arbeider eller stegvis utvikling av verk i utstillingen. Første

åpning var den 12. februar, og de to neste åpningene blir 19.

mars og 16. april.»

6. februar–26. aprilnasjonalmuseet – arkitektur, hvelvet

12. februar–3. maitkm gråmølna

trygve ohren og charlotte rostad, trondheimkunstmuseum.no

nasjonalmuseet.no

STUDENTENES STEMME

tekst/ mathias midbøe, fysisk planleggingsstudent, ntnu, [email protected] og mats heggernæs, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ johannes l. f. sunde, fotografistudent, nffs, [email protected]

hovedreportasje

arkitektutdanningen under kniven

Noen studenter har fått det med seg. For andre har det gått hus forbi.

Arkitektstudiet på ntnu går gjennom den største evalueringen på ti år.

«Innad i organisasjonen er det stor endringsvilje. Vi gjennomfører ikke dette

for å få et klapp på skulderen», sier programleder for arkitektutdanningen

ved ntnu, Bjørn Otto Braaten. Tidsskriftet A har spurt noen studenter

hvilke tanker de har om fremtiden til arkitektstudiet. Men først, hva er

egentlig evalueringen?


evalueringenI år skal arkitektstudiet gjennom en omfattende evaluering av en

ekstern fagkomité. Evalueringen vil foregå i tre faser i løpet av våren.

fagkomiteenanu yanar, leder for komiteen. Underviser i arkitektur ved Aalto-

universitetet og pedagogikk ved universitetet for teknologi i

Helsinki. Driver kontoret Orpheus sammen med sin mann.

tor inge hjemdal, fagsjef i nal, styremedlem i rom og jobber i

magasinet conditions.

line pedersen, nyutdannet arkitekt fra arkitektskolen i Aarhus.

kjetil trædal thorsen, partner i Snøhetta.

ray land, professor ved Durham University, en av nestorene innen-

for utdanningslæren «threshold concepts».

matthias schuler, underviser ved Harvard.

tanja lie, partner i Lie Øyen arkitekter.

STUDENTENES STEMME 11

12 MATHIAS MODBØE OG MATS HEGGERNÆS

valuering Hvert femte år skal studiepro-

grammene på Fakultet for arkitektur og billedkunst

gjennomgå en evaluering for å se hvordan studiepro-

grammet fungerer og om det er i tråd med tiden.

–Vi vil forsøke å få et overordnet blikk; Hvordan

fungerer studiet i dag og hvilke muligheter finnes for

studieløpet, spør Bjørn Otto Braaten.

Braaten er programleder for arkitektutdanningen ved

ntnu og kontaktperson for evalueringskomiteen.

–Denne gangen har vi valgt å gjøre studieeva-

lueringen til en prosess. Den består av tre komité-

besøk, hvorav ett besøk allerede er gjennomført.

Hva vil komiteen se på?

–Jeg synes Anu Yanar beskrev det godt;

«The main focus is valuation – not evaluation.»

Komiteen kan ikke ta for seg detaljer, men må

se på helheten av studiet. Er studieprogrammet

i stand til å iverksette de verdiene vi vil stå for?

Braaten mener ressurstilgang og kontinuitet vil

bli spesielt viktig å vektlegge i evalueringen.

– Vi har et studieløp som er basert på

team, men vi er ikke nok bemannet. Videre

må vi utfordre oss selv på helheten av

studiet. Dyrker vi mangfoldet godt nok?

Jeg skulle ønske jeg fikk mer teori fra starten. Metode

kunne vi hatt første året. –Maria Nervik, 5. år

Når det gjelder opplæring i programvare ligger ntnu –

det tekniske universitetet, milevis bak Europa og det er

skammelig. Egentlig litt ironisk. –Mikal Skodjereite, 5. år

Nei, jeg er kjempefornøyd jeg. –Espen Schiefloe Andersen, 5. år

maner studentene til diskusjon John

Haddal Mork er i gang med diplomoppgaven og

håper studentene blir hørt i prosessen.

–Jeg hørte på masterdebatten at det skal være en

stor evaluering. Senere stod det i Arkitektnytt. Det

kan være det er fordi vi er masterstudenter, men

jeg savner litt at de inkluderer studentene i denne

evalueringen. Jeg syns ikke det kun er «ftrene»

(fakultetstillitsrepresentantene journ.anm.) sitt

ansvar. Jeg håper vi blir mer inkludert i prosessen.

Bjørn Otto Braaten sier at det hele tiden er tenkt at

studentene skal bli sett og hørt, i tillegg til mulig-

heten man alltid har til å bli hørt gjennom student-

representantene.

–Samtidig som vi må prøve å få til en bred-

dedeltakelse, skal vi opprette fokusgrupper med

studenter fra ulike steder i studiet som kan være

tilgjengelige for komiteen for dyptgående samtaler.

Han understreker at det er viktig å være klar over

at en ting er deltakelsen i evalueringsrunder,

en annen ting er den etterfølgende prosessen.

Etter evalueringen skal man diskutere hvilke

tiltak som skal iverksettes.

–Evalueringen inviterer til å diskutere hvilken

retning studiet burde ta, sier Beate Slåttsveen. Hun

går tredje året ved ntnu og har vært ftr og spr.

–Denne diskusjonen burde studentene kaste seg

over. Mange studenter her er fornøyde når de titter

bort på ingeniørstudentene, og selv sitter med lim og

saks. Vi blir veldig komfortable fordi vi har det så bra,

men vi er kanskje litt for komfortable. Ting kan alltid

bli bedre og man blir alltid bedre av å diskutere. Der

tror jeg en førsteklassing kan ha like mye å komme

med som en femteklassing. Jeg tror studiet kan bli like

interessant for studentene som liker å nerde på venti-

lasjonsanlegg som for de som ville bli billedkunstner.

Det er åpent for diskusjoner, ingen professorer står med

bibelen i hånda. –Bendik Molnes, 4. år

Hva burde diskuteres mer?

–Vi er allerede i gang med å utfordre begrepet

bærekraftig. Ordet levedyktig er et viktig stikkord.

Et bygg må også være sosialt og kulturelt leve-

dyktig, slik at det kan brukes av nye generasjoner,

og man slipper å bygge nytt. Bærekraft som noe

rent teknisk er utdatert. Vi så på et transforma-

sjonsprosjekt av en kirke i Madrid, og hvis dette


1. John Haddal Mork er i gang med diplomprosjektet.

Han har tidligere stått bak flere workshops og oppstarten

av arbeidsfelleskapet Studio Beta.

2. Bjørn Otto Braaten er førsteamanuensis ved Institutt

for byggekunst, prosjektering og forvaltning på Fakultet

for arkitektur og billedkunst, ntnu og programleder for

5 årig Master i arkitektur.

Pedagogisk ligger det på to ytterpunkter. Enten vil de

fram til ett svar, eller så er alt greit. –Kari Svangstu, 5. år

Bra at vi skal ha praksis, men fakultetet burde hjulpet

mer til. –Kornelie Solenes, 4.år

bygget må transformeres på nytt om 20–30 år er

det ikke bærekraftig vellykket. Vi må begynne å

tenke 500 år i stedet for 50. Da blir det en utfor-

dring med hvordan folk vil tenke om 100 år. Vi

trenger romlige kvaliteter med potensiale til å endre

bruk etter hvert som behovene endres. En åpenlys

problemstilling er at 80 % av all bygningsmasse

vil stå. Fremtidens arkitekter må vite hvordan de

skal håndtere den, ikke bare rive og bygge nytt.

Bjørn Otto Braaten er enig i at miljøaspektet vil

være sentralt i evalueringen av arkitektfaget:

–Miljøhensyn skal tydeligere inn i studieløpet.

Her blir det blant annet viktig å styrke forbindelsen

mellom den toårige master i sustainable archi-

tecture og det femårige løpet. Bærekraftig som

begrep er utvannet, men temaet er noe vi ikke har

råd til å se bort fra. Det er også en forventning fra

samfunnet at vi som arkitekter har kunnskap og

kompetanse på dette feltet. Denne kompetansen er

også viktig for at vi kan nyansere miljødebatten. Det

er åpenbart at dette er et område vi må styrkes på.

Også de yngre studentene ønsker miljødebatten

velkommen.

–Det kunne kanskje vært hensiktsmessig

at levedyktighet og bærekraft ble imple-

mentert som en del av evalueringen av alle

våre prosjekter, sier Julia Kolacz og Sondre

Hebnes. De går første året ved ntnu.

–Vi hadde en spennende uke med fokus på

bærekraft det første semesteret. Det er kanskje

ikke nødvendig at man får et eget miljøfag,

men at tematikken blir en del av læringpro-

sessen i arkitekturfagene kan være en idé.

dannelse John Haddal Mork var med på å

starte både Rallar og Studio:Beta. Han mener ntnus

styrke ligger i den holdningsskapende delen.

–Her er det like mye fokus på å skape et godt

verdisett som utdanning innen software. Årene

på arkitektstudiet gjør at man forandrer seg mye

og ser omverdenen med nye øyne. Å tegne på en

tegnesal er kanskje 10 % av hva en arkitekt gjør.

Som nylig utdannet arkitekt mangler man mye

av de praktiske kunnskapene. Man kan kanskje

prøve å få inn mer reelle problemstillinger i studiet.

Men det er et stort kurs, og det er utfordrende å få

realisert dette på en god måte, mener Haddal Mork.

Førsteklassingene sitter med et inntrykk av en

lærerstab som åpner for frihet til å prioritere.

–Vi har et veldig lite og intimt miljø, og

lærerne er åpne og jordnære. Man føler det er en

lav terskel for å spørre om råd til ting som ikke

er direkte koblet til studieoppgaver. Det virker

som lærerne velvillig hjelper til når elevene har

egne workshops, sier Kolacz og Hebnes.

Beate Slåttsveen mener det er viktig å åpne for

inntrykk utenfor tegnesalen.

–Det skal man ikke kimse av. Jeg var med på

Trestykker og studentene fra Bergen Arkitektskole

slet med å være med fordi de ikke fikk fri fra

opplegget på skolen. Vi ble derimot oppfordret til

å bli med på prosjektet. Jeg vil si at ntnu er gode

på å støtte studenter som har lyst til å holde på

med egne prosjekter. De sender ikke ut budskap

om å være i alle forelesninger. Initiativ som ntnu

Live Studio er gode for å støtte gründerne blant

arkitektstudentene, og hjelpe dem med deres egne

prosjekter. I så måte har ntnu kommet langt i å

Jeg liker friheten til å selv sette rammer for egen læring.

–Jonas Falck, 2. år

Jeg syns sammenhengen mellom emnene i et semester

kan bli bedre. –Simen Trollvik, 3. år

14 TIDSSKRIFTET A, UTG. 1, 2015, S.10–17

1. Julia Kolacz går 1. året på arkitekturstudiet

ved NTNU.

2. Sondre: Sondre Hebnes er i gang med sitt første

år som arkitektstudent.


Jeg angrer på at jeg ikke har gått her

hele tiden. –Katrin Johanson, 4. år

Det er mer praktisk på ntnu enn Chalmers,

det synes jeg er bra. –Erik Hadin, 4. år

Ordningen med hvordan man velger prosjektemner er

ufattelig klønete. –Mikal Skodjereite, 5. år

De kan legge mer til rette for tverrfaglig samarbeid med

ingeniørene. –Anette Helstad, 4. år

diskutere hva utdannelsen av en arkitekt innebærer.

Bjørn Otto Braaten trekker også frem studenten-

gasjementet som en av styrkene ved studiet:

–ntnu Live Studio er et av tiltakene som er

viktig å ivareta. Dette skal vi ikke fjerne i endrings-

entusiasme. Bygging på fritiden startet som rene

studentinitiativ, og som en respons har ntnu

opprettet Live Studio som blant annet tilbyr veiled-

ning og fagkunnskap fra lærerne, sier han.

Nettopp å støtte friheten til studentene er noe

Beate Slåttsveen synes fakultetet er gode på.

Hun trekker frem at professorene bruker mange

fritimer på nettopp denne støtten. Samtidig sier

hun det er viktig at fakultetet trår varsomt.

–Hvis studentene mister eierskapet til bygge-

prosjektene vil mye av det gode engasjementet

forsvinne. Å inkorporere det som en større del

av undervisningen tror jeg ikke er noen målset-

ning. Når det er sagt tror jeg studiehverdagen

på ntnu er en katalysator for at man har lyst

til å drive med byggeprosjektene på fritiden.

Slåttsveen mener man fremdeles må utfordre

fakultetet på alle plan for å ikke blir for

konstellasjonsrettet.

–Vi lærer for eksempel å bruke dataprogram og

vi får en stor verktøykasse, men reflekterer kanskje

for lite på hva vi trenger verktøykassa til. Det er fint

å kunne mange verktøy, men man må ha en selvtillit

til det subjektive, klare å ta selvstendige valg på de

områdene hvor man ikke kan regne seg til svaret.

Folk i andre yrker kan kalle det en magefølelse. Jeg

vil si at vi opparbeider oss en sertifisert magefølelse.

Første gang man analyserer et bygg bruker man to

måneder, så én måned, og til sist en uke. Etter hvert

skjer det instinktivt. Man må underveis i studiet

begynne å stole på sin egen subjektivitet, ikke være en

jævla ntnuer og løse alle problemer med et diagram.

fra visjon til virkelighet De siste årene har

det vært utallige workshops satt i gang av engasjerte

studenter. Både universitetet og studentene trekker

det fram når de snakker om arkitektutdanningen,

men hvorfor er byggeprosjektene blitt så populære?

–Workshoptrenden som har bygget seg opp

handler blant annet om at man ønsker å gjøre noe

i praksis. Jeg tror det er en underbevisst trang til

å skape og forme noe reelt, svarer Slåttsveen.

John Haddal Mork har stått bak mange

byggeworkshoper. Han mener det er viktig

at studiet gjør at studentene klarer over-

gangen fra visjon til realisering.

–Hvis man er visjonær må man klare å realisere

det visjonære. Jeg kan lage en krussedull som er

kjempefin, men det hjelper ikke hvis vi ikke kan

bygge den. Det med det visjonære og realistiske

er et slogan i skipsdesign. «Turning vision into

reality». Det syns jeg er fint. La utdanningen speile

det at man ikke bare blir visjonær, ikke bare blir

realistisk, men klarer den overgangen. Da kan du

svare med løsninger hvis du møter en bygginge-

niør som mener tegningene dine er umulige.

Beate Slåttsveen var med på å arrangere møbel-

snekkerkurs i januar, og har engasjert seg for å

gi studenter mulighet til å lære mer håndverk.

–Tenk om man hadde klart å få bedre hånd-

verkskunnskap inn i byggeworkshopene. Da ville

også kvaliteten økt, og det hadde ikke kun blitt

Tegnesalene er veldig sosiale. Der lærer vi mye av hverandre.

–Hanne Gulowsen, 3. år

16 MATHIAS MIDBØE OG MATS HEGGERNÆS

Beate Slåttsveen studerer arkitektur ved ntnu på sjette

semester. Beate har vært fakultetstillitsrepresentant og

arrangert møbelsnekkerkurs for medstudenter.

Det er veldig mange muligheter. Både når det gjelder

teknisk utstyr vi kan bruke, men også fordi lærerne er

positive til studentiniterte prosjekter. –Ola Myrset, 4. år

panel og to-tom-to klistra sammen. Hvis arkitek-

tene hadde begynt å bry seg mer kunne vi fått en

bedre håndverkstradisjon. ntnu-studentene har

en enorm kapasitet, nesten alle studentene gjør

noe ved siden av studiet, som ofte er relatert til

faget. Interessen er der, men det må også komme

et initiativ med folk som sitter med fagkunnskap.

Og det sitter utrolig mange folk på fakultetet som

ikke utnyttes. For eksempel Pete som er møbel-

snekker, som ender opp med å kutte spiler. For å

være litt ambisiøs: Jeg håper diskusjonen vil åpne

øynene for den verdien det er å ha kunnskap til

håndverk generelt. Inkorporerer man godt hånd-

verk i bygget, vil bygget ha en bedre levedyktighet,

fordi det blir en verdi i seg selv. Om et bygg består

av stål, betong og prefabrikkerte elementer må

man ha andre gode kvaliteter. Håndverket kan

trigge sanselige opplevelser som gir bygget en

verdi som hindrer at man river og bygger nytt.

Evalueringsprosessen vil fortsette utover året.

Målsettingen er å få til noen endringer i studie-

programmet allerede innen november 2015.

Eventuelle større tiltak skal gjennomføres på sikt.

Omfanget av endringene som kan komme er

det fortsatt ingen som vet, men en total forvand-

ling tror ikke Bjørn Otto Braaten noe på.

–Vi vil sannsynligvis ikke få noen ny arkitektskole.



Hvor mange rom som har blitt skapt mens jeg har gått

på arkitektstudiet vet jeg ikke, men det er mange. Sidene

i mine notatbøker fra prosjektpresentasjoner har lister

med ord som blir brukt mye og uten mening. Bruken av

uttrykket «skape rom» har gjort seg spesielt bemerket. Jeg

vet fortsatt ikke hva det betyr, jeg forstår ikke hva som blir

sagt. Hvordan skaper man egentlig et rom? Er ikke alt

rom? Kanskje du skaper et annet rom? Et spennende rom,

sier du? Er ikke det subjektivt? Skal jeg være enig i det?

ny-ord Under kurset i tektonikk hadde mate-

rialene fått patina. Under boligkurset var rommene

interessante og planløsningene bar preg av sømløse

overganger. I byplanleggingssemesteret kunne vi

briljere med potensiale og diversitet. Det er som om

et utvalg nye ord hvert semester planter seg i hjernen

vår og løser alle de kommunikasjonsproblemene vi

har når det kommer til våre prosjekter. For arkitektur

er vanskelig å beskrive, subjektive følelser blir konkre-

tisert i fysisk form, og dette skal kommuniseres fra

en hjerne, opp et stemmebånd og ut en munn. Det er

ikke så rart at tunga slår krøll på seg.

ordflom Rom er spennende. Bygg snak-

ker sammen. Sted formes. Hvilke ord som renner

ut av oss ser ikke ut til å ha noen annen mening

enn å bedøve tilhørernes ører til de sitter og nikker

anerkjennende i takt med lysinnslipp og sansbare

forskjeller. Vi tror på det selv, nikker med dem og

ruser oss på konsept og form. Det er en flodbølge

av ord som skyller over oss og vi drukner i romdan-

nende elementer og bærekraft. Beruset på ord kjøper

vi prosjektet. Jo mindre vi forstår, desto flottere er

det.

ord på tape Språket vi bruker om arbeidet vårt

er dødt og uten innhold. I arbeidet utleverer vi oss

selv og etterlater blod, svette og tårer. Dette arbei-

det presenterer vi som en kassettspiller på repeat.

Hvilken kassett? Hva er det som gjør at vi ukritisk

adopterer disse utrykkene? Hvor har vi hørt om

oppadstrebende søyler? Hvem er det som stapper

oss full med svada og tom tale? Det er dere, kjære

veiledere. Det er dere, kjære arkitekter. Men mest av

alt er det dere, kjære medstudenter. Vet vi hva vi sier?

Hører vi oss selv?

ordblind Det er en likegyldig holdning til

utviklingen av arkitektspråket. Vi trenes ikke i språk

under studietiden. Det gis ikke tilbakemelding på

den muntlige presentasjonen under sensur. Språket

vårt blir ikke vurdert. I et fag hvis oppgave er å kom-

munisere verdier som ikke kan vises i et regne-

stykke, skulle man tro at språket var viktig. Hvordan

ordene vi bruker, og hvorfor de er problematiske

HVOR MANGE ROM HAR DU SKAPT?

tekst/ alice lødemel sandberg, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

illustrasjon/ tiina tinouschka nilsson, kunststudent, [email protected]

kommentar

HVOR MANGE ROM HAR DU SKAPT? 19

vi er i stand til å kommunisere med hverandre og

hvordan vi er i stand til å kommunisere med de vi

jobber med og for. Kommunikasjon av arkitektur til

de utenfor vårt fagfelt oppstår ikke med det språket

vi bruker i dag. Arkitektene har laget en liten klubb

hvor alle snakker røverspråk, der medlemmene later

som de forstår alt som blir sagt.

ordknapp Mangel på språk hemmer også

utviklingen av faget. Med mangel på språk vil det

være umulig å få gode diskusjoner rundt arkitektur.

Vi er ikke i stand til å kommunisere, og derfor ikke

i stand til å diskutere. Språket er viktig for mennes-

ket. Det vi ikke har ord for, kan vi ikke forstå. Hvis

påstanden her er at vi ikke har et nyansert og tydelig

språk for arkitektur, kan vi heller ikke tenke nyan-

sert og tydelig om arkitektur. Vår mangel på språk

hemmer slik vår evne til å reflektere rundt faget. En

neglisjering av språket i utdannelsen vil gi ureflek-

terte arkitekter. Arkitekter uten evne til å reflektere

over og diskutere sitt arbeid vil ikke kunne drive det

fremover.

ordvalg Et fokus på samtalen framfor

foredrag kan være en metode for å bli konfrontert

med språket man bruker. Under presentasjoner

vil en samtale mellom den som presenterer og

tilhørerne kreve at det som blir sagt blir forstått.

Samtalen er en kommunikasjonsform som

baserer seg på forståelse hos begge parter. Man vil

også få en høyere grad av involvering og delta-

gelse fra tilhørerne. Dette kan øke læringsutbyt-

tet rent faglig. Et større fokus på den skriftlige

kommunikasjonen vil kunne gi et bedre grunnlag

for vårt språk da man i teksten svart på hvitt blir

konfrontert med de ordene og det språket man

bruker. Tilhørere og lesere utenfor fagområdet

kan være god øvelse for å bli konfrontert med hva

man faktisk sier. Ideen er at denne teksten kan

øke vår bevissthet rundt språket vi bruker. Om

den kan provosere eller engasjere oss til å tenke

over hvilke ord og uttrykk vi lar trille over tunga,

er det en start på en klarere tale fra arkitektene.


UNDERVISNINGSKULTUR

tekst/ kristian ormhaug, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ Julie fosse, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

kommentar-

hvor mye ntnu er jeg?

UNDERVISNINGSKULTUR 21

22 KRISTIAN ORMHAUG

Kultur er vanskelig å definere. Det kan være et sett med

verdier, delt historie eller tradisjoner som en gruppe deler.

Begrepet rommer alt fra Tryllefløyten til råning. På tross

av denne diffusiteten har kultur stor innflytelse på livet

vårt. Som individer er vi et produkt av kulturen som omgir

oss. Våre kulturelle tilknytninger definerer oss som mennes-

ker, og som arkitekter. Det å prøve å nøste opp i labyrinten

av påvirkninger som utgjør oss er umulig. Det som skal

gjøre oss til arkitekter er ntnu.

Arkitektskoler har alltid hatt et differensierende syn

på hva som er den beste metoden for å lære arkitektur.

En periode var «mesterskolen» et vanlig fenomen.

Her fulgte alle studentene den geniale mesterens

visjon. I sin tid fjernet Bauhaus all arkitekturhis-

torie fra undervisningen sin. Dette var fordi man

ikke skulle søke tilflukt i fortiden. Denne formen

for skole har med tiden forsvunnet fra arkitektver-

denen. Tiden for -ismer og ekstreme institusjoner

er forbi. Arkitektutdanningen er blitt mer moderat,

og preget av moderne pedagogiske prinsipper, ikke

enkeltmenneskers overbevisninger. Uansett hvor

langt man fjerner seg fra denne formen for direkte

påvirkning er studentene et produkt av skolegangen.

Den kulturen som bevisst eller ubevisst har fotfeste,

er den som former deg inn i din profesjon.

heia norge Helt siden jeg begynte på ntnu har

jeg blitt eksponert for en rekke impulser. Lærere har

forskjellige meninger og kurs har varierende innfalls-

vinkler. Selv om det ikke hersker en entydig konsen-

sus, kan det virke som man er enige om de brede

strøkene. Figurer som Christian Nordberg-Schultz

opptrer tidlig, og hyppig i undervisningen. Hans

tanker om «genus loci» er svært toneangivende for

ntnus arkitekturprogram. Nordberg-Schultz’ teorier

er både viktige og anvendelige, men hva skyldes det at

han er gitt så stor plass i pensumet? Andre teoretikere

som Rossi, Venturi, Lynch og Cullen får en betydelig

mindre plass. Er dette den beste måten å få et konsist

og fullstendig bilde av arkitekturteorien?

gå over bekken etter vann Arkitektur er i en

særegen posisjon som fag. Den ordinære lærings-

prosessen på et universitet med forelesninger og en

skriftlig prøve på slutten av året er ikke egnet til å

utstyre elevene med de verktøyene de trenger. Enkelte

aspekter er umulige å lære med konvensjonelle meto-

der. Denne situasjonen gjør at læreren har en helt

annen rolle enn i andre fagfelt. Deres jobb er ikke bare

å holde forelesninger og lage eksamener. Det finnes

ingen standardisert måte å jobbe på, og dette gjenspei-

les i undervisningen. Måten studentene blir introdu-

sert til prosjektering og metodikk er derfor helt opp til

det enkelte universitet og lærerstaben .

Læreren kan sees på som en akademisk foreldre-

figur. Noen ganger ber de deg om å gjøre ting du ikke

ser noe poeng i. Jeg husker godt mitt første semester

ved ntnu. Førsteklasse dro på klassetur til Titran på

øya Frøya ute i Norskehavet. Hovedoppgaven på turen

var å lære om registrering av landskap. Dette skulle

gjøres ved å sette opp blå bambuspinner for å måle

fallet på en tomt. Arbeidet var frustrerende, pirkete

og tidkrevende. Under oppholdet skjønte jeg aldri

viktigheten av bruke en snau uke på dette. Teknikken

lærte man jo på et kvarter. Har lærernes vinkling på

undervisning gitt oss en egen måte å lese og prosjek-

tere arkitektur på?

Alt dette er usubstansielle formeninger og reflek-

sjoner. For en norsk arkitektstudent som aldri har vært

i kontakt med et annet arkitektprogram enn NTNU

er det vanskelig å belyse dette temaet. For å få et mer

helhetlig bilde på hva en arkitektutdannelse kan inne-

holde trenger man kontraster; og i den anledning har

jeg intervjuet to utvekslingsstudenter:

gertie van den bosch, belgia På hvilken skole har du tatt grunnutdannelsen din?

KU Leuven i Belgia.

Hva gjorde du det første året/innføring til arkitektur?

Det første semesteret besto av tre små prosjekter.

Det første gikk ut på å designe en parkinn-

gang. Det andre var mye i den samme banen.

UNDERVISNINGSKULTUR 23

Det tredje var å prosjektere et enkelt hus, som

et menneske kunne tilbringe en natt i. Vi ble

også testet i tekniske tegnekonvensjoner.

Var det en stor overvekt av undervisning om arkitekter

og arkitektur som har opprinnelse i ditt hjemland?

Nei, egentlig ikke. Mest internasjonale arkitekter

og teoretikere. I arkitekturteori og historiekurset var

det et kapittel viet til belgisk arkitektur og arkitekter.

Har ntnu-studenter en annen tilnær-

ming til arkitektur enn deg?

Ja, men jeg tror det er fordi mitt universitet er

mer fokusert på det realistiske og tekniske. Her

legger studentene fram mye villere ideer. Mer

galskap. Ideer som kanskje er umulige. I Belgia

er vi mer preget av ingeniørens måte å tenke på.

agustin ruvira, argentinaPå hvilken skole har du tatt grunnutdannelsen din?

Universidad de Buenos Aires, Argentina.

Hva gjorde du det første året/innføring til arkitektur?

Det første året er et introduksjonsår. Man

prøver seg på litt av alle typer design. Vi hadde

grafisk design, klesdesign og arkitektur.

Arkitekturdelen var å designe en park. Dette

programmet er ikke styrt av arkitekturfakultetet,

det er noe alle studenter må gjennom.

Etter dette tar du rene arkitektfag. Vi har muligheten

til å velge mellom 26 programmer. Du velger selv

den tilnærmingen du vil ha. Selv om det er det første

året. Du blir egentlig bare kastet inn i det, og lærer

mens du holder på. Du har et tett forhold til lærerne

dine og har alltid muligheten til å snakke med dem.

Var det en stor overvekt av undervisning om arkitekter

og arkitektur som har opprinnelse i ditt hjemland?

Det er helt opp til hva du velger selv. Man kan

ta kurs som fokuserer på internasjonal arkitektur

og man ta kurs som fokuserer på regional

arkitektur. Jeg tok et kurs som handlet om latin-

amerikansk arkitektur.

Har ntnu studenter en annen tilnærming til

arkitektur enn deg?

Mitt universitet fokuserer i mye større grad på det

tekniske. For eksempel skal du kunne prosjektere en

skyskraper når du er ferdig. I Buenos Aires har vi sju

semestre med konstruksjon. Dette gjenspeilte seg i

presentasjonene av prosjektene jeg hadde på ntnu

i fjor. Jeg var veldig opptatt av tekniske tegninger,

snitt og fasade. De norske studentene brukte mange

flere illustrasjoner og stemningsskapende bilder.

forskjeller Det er tydelig at det hersker

forskjellige oppfatninger om hvordan man skal lære

bort arkitektur. Universiteter har forskjellig hold-

ning, vektlegging og fagplaner. Hvor mye teknisk

arbeid man legger opp til i undervisningen er en

direkte konsekvens av det synet fakultetet har på

arkitektrollen. At ntnu, ku Leuven og Universidad

de Buenos Aires har så ulikt syn på viktigheten av

teknisk forståelse kan skyldes alt fra tilfeldigheter til

økonomi.

ntnu har en tre-årig introduksjon til arkitektu-

rens forskjellige grunnelementer. Programmet er

satt sammen av fakultetet for å gi alle studentene

en grunnleggende forståelse og plattform å jobbe ut

ifra. Andre universiteter har en langt friere oppbyg-

ning av studieprogrammet. På noen læresteder har

elevene muligheten til å selv velge sammensetnin-

gen av fag.

Fokus på formidling av nasjonal arkitektur og

arkitekter er varierende mellom de ulike universite-

tene. ntnu behandler arkitekturteori som en platt-

form alle må ha i grunnutdannelsen. I stedet for å

se på historie som et separat felt, er det en viktig del

av det å være en arkitekt. At ntnu vektlegger norsk

arkitektur så mye i sin undervisningen kan virke

selvforherligende, men med en verden som blir

stadig mer globalisert er det viktig å ha et bevisst for-

hold til egen kultur. Det å utdanne seg til en norsk

arkitekt og ikke en global arkitekt er i undertegnedes

øyne en god ting.

MURALSKE MAROKKO

illustrasjon/ vegard forbergskog, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

illustrasjonreportasje

en reise i fehns fotspor


«Jeg tenker tilbake på den gang da jeg

dro nedover til Marokko for å oppleve

den muralske arkitekturen fra den

primitive side. Jeg hadde en evighet av

tid den gangen, så jeg kjøpte tyve pak-

ker av Gold Flake og røkte i skyggen

av trær og murer mens jeg betraktet

hvordan solen i løpet av en dag skapte

en bevegelig skyggeverden i det kubiske

bylandskap.»

sitater fra sverre fehn, dokumentaren «rommet

og lyset» (1988)

MURALSKE MAROKKO 25

«I ørkenen blir du alene med din egen skygge. Det er

kun sandkornene og himmelen som er din verden. Det

eneste byggverk er skyggen av din kropp. Og i dette

landskapet oppdagen man intetheten og begrepet null

ble skapt. Nullet gir deg, sammen med vår tallrekke

uendeligheten, inngangen til den moderne tenkning, og

i tankens perspektiv til den moderne arkitekturs disku-

sjon om det uavsluttede. Og legger du en kubisk sten

ned i dette bevegelige landskap har du plutselig skapt

en fortelling.»

26 VEGARD FORBERGSKOG

«Med sitt ene materiale har arkitek-

turen ingenting annet å virke med

enn de evige skiftninger i lys og skygge.

(...) og ved jordens dreining forandret

arkitekturen seg fra stabil tyngde til en

mobil. Og gikk man inn i denne tette,

labyrintiske by, hvor lyset hentes ned

mellom trange murer og gårdsrom

og vannet hentes opp fra 10–15 meter

dype brønner, føler man at byen er én

organisme, et hus med mange innbyg-

gere, og at de flate takene er byens

gulv og virker som en kjempevestibyle

til det store naturrom.»

MURALSKE MAROKKO 27

«... det primitive virker klart og logisk

i sin oppbygning, som naturen selv.

Den er velsignet fri for det spekulative.

Husene vokser bokstavelig talt opp av

bakken de står på.»


«Jeg glemmer hele tiden at

arabernes vindu er taket.»


MURALSKE MAROKKO 29

«Og så huset på sletten. Med leirkrukken.

Det må være det enkleste.»


KVALITETSSTEMPLET FRAMTID?hva styrer den bærekraftige arkitekturen?

tekst/ amund rolfsen, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ hanne dahl geving, fotograf, [email protected]

artikkel

Da mennesket begynte å bygge for å beskytte seg mot vær,

vind, dyr og andre mennesker, var det ingen som tenkte

på utslipp, energieffektivitet, og miljøregnskap. Likevel

anses den tradisjonelle arkitekturen som bærekraftig.

Derfor er det et paradoks at mange forbinder dagens

bærekraftige arkitektur med tekniske løsninger, passivhus

og zeb (zero emission buildings). Sang Lee skriver i sin

bok Aesthetics of Sustainable Architecture at «helt

siden bærekraftsbegrepet ble innført i arkitekturen har

det hatt en sterkt teknisk konnotasjon, og en klar entydig

estetikk». En fraværende estetikk, som degraderer arkitek-

turen ifølge mange. Peter Eisenman sier for eksempel at

«Det grønne og bærekraftige har ingenting med arkitek-

tur å gjøre». Denne oppfatningen deles av Frank Gehry,

som har forkastet bærekraftig design som kun politisk.

Det vi vet (som Eisenman og Gehry kanskje ikke

vet) er at 40% av co2-utslippene ligger i byggene,

i form av både bruk og selve byggingen. Vi som

arkitekter er uløselig knyttet til dem. Ansvaret er

umulig å bestride. Derfor har vi rangeringssystem og

kvalitetsstempel som breeam, leed og Miljøbygg. I

tillegg stilles det strenge krav til norsk byggeri i tek

10. Hva skjer med arkitekturen, og måten vi designer

det nye grønne og bærekraftige? Er vi i mål når det

tekniske kvalitetsstempelet er satt på ytterveggen,

eller har den bærekraftige arkitekturen en annen

dimensjon? Trenden er i ferd med å snu, og Sang Lee

er en av flere som er med på å utvide bærekraft til å

være mer enn tall i et skjema. «Det vi burde snakke

om er bærekraftsbegrepet i selve arkitekturen, og

det ligger i krysningspunktet mellom det sansbare

perseptuelle, og de kvantifiserbare mål» sier han.

Uttrykket som skapes i forholdet mellom materia-

lene, kulturen og miljøet definerer arkitekturen.

Dermed legges grunnlaget for å redefinere måten vi

jobber bærekraftig og miljøvennlig i arkitekturen.

bærekraft vs. estetikk Den første myten som

må avlives er ulikhetstegnet mellom «grønn» bære-

kraftig design og god design. I boka Shape of Green

sier Lance Hosey at «konseptet bærekraft kom med

lovnad om å utvide meningen i samtidens design ved

å tilføye etikk til estetikken. Det har isteden endt opp

med å erstatte estetikken fordi den ene har klare ret-

ningslinjer, mens den andre mangler det helt». Dette

er et bilde på arkitekters oppfattelse av bærekraft som

noe rent teknisk.

Filosofen Alexander Gottlieb Baumgartner

(1714–1762) var den første som brukte begrepet

KVALITETSSTEMPLET FRAMTID? 31

estetikk, og forklarte det som kunnskap en får

gjennom sanselige inntrykk. Oppfattelsen av

objektets ytre eksteriør er en manifestasjon av

dets indre utenomfysiske kvaliteter. Immanuel

Kant (1724–1804) bygget videre på dette, og trakk

fram at objektets skjønnhet kommer fra dets evne

til å oppfylle sin mening. På 1800-tallet innførte

Karl Bötticher (1806–1889) enda et element i

oppfattelsen av arkitekturens estetikk: De sosio-

kulturelle forhold er ifølge ham vel så viktig som

materielle og fysiske krefter. Balansen mellom

disse kreftene ligger i arkitekturens strukturelle

orden, og uttrykkes i den romlige avgrensningen.

Dette legger grunnlaget for Sang Lees defini-

sjon: «estetikken i arkitekturen, som en ser i den

bygde forms uttrykk, er ikke bare en manifestasjon

av ideen, men også et produkt av et gitt formål og

en spesifikk kontekst. I forholdet mellom form,

funksjon og omgivelser skal en bygd form uttrykke

sine programmatiske, strukturelle, materielle og

romlige kvaliteter». Dermed kommer det bære-

kraftige til uttrykk hvis en bygning eller et miljø

er designet ut fra måten ideen manifesteres, og

hvordan bygget er plassert på etter gitte forhold. I

tillegg skal det være forståelig at det oppfyller sitt

formål når det gjelder funksjon og evnen til å

engasjere på det utenomfysiske menneskelige plan.

begrepsproblemet Ordet bærekraft har siden

sitt inntog med Brundtlandrapporten i 1987 blitt

kastet ut i tide og utide. Både i politisk tomprat og i

velment endringsvillighet, men kan vi konkretisere

det for arkitekturen? Temaet for Oslo arkitektur-

triennale i 2013 var nettopp begrepet bærekraft.

Utstillingen Behind the Green Door kuratert av de

belgiske arkitektene Maarten Gielen og Lionel

Devlieger i arkitektur- og designkontoret Rotor,

viste spennet i arkitekt- og byggebransjens egne

definisjoner. 600 gjenstander viste de tydelige

paradoksene innenfor området. Perforerte alumini-

umsplater var for eksempel lagt fram som bære-

kraftige fordi de er mer materialeffektive enn hele

plater. Likevel bestilles det samme antall meter alu-

minium til verkstedet som lager hullene. Ustillinga

la seg et sted midt mellom fanatiske miljøforkjem-

pere, som mener vi bør forkaste hele den vestlige

livsstil, og kyniske forretningsmenn med profitt-

maksimering på «miljøvennlig» teknologi. Den ga

ingen svar, men belyste tvetydigheten i forståelsen

av bærekraftsbegrepet.

32 AMUND M. ROLFSEN

Sang Lee er mer konkret, og forklarer at arkitek-

turen i et miljøbevisst perspektiv handler om både

bærekraft og holdbarhet. Det ideelle bærekraftige

er ifølge ham evnen til å opprettholde en endrings-

prosess. Det er strukturene og relasjonene et bygg

har som kan møte denne prosessen, slik at den ikke

degraderes eller stoppes. Holdbarheten går mer på

objektets fysiske levetid. Her inngår materialer og

byggemetoder. Både bærekraft og holdbarhet henger

sammen. «Det er ikke mulig å opprettholde en

bærekraftig endringsprosess uten å kunne forutsi

hvor lenge komponentene i et byggverk vil holde

over tid», sier Lee. Det er kanskje vel abstrakt, men

det kan hjelpe oss med å definere tre konkrete deler

i en bærekraftig design. Bevaring, effektiv utnyttelse

og regenerering. Bevaring som en reduksjon og

besparing av ressurser og materialer. Den effektive

utnyttelsen dreier seg om maksimering av utbyttet

fra en gitt enhet material, ressurs og energi, mens

regenerering handler om å tilbakeføre materialer og

energi til sin opprinnelige form for å kompensere for

det vi konsumerer i en industriell prosess.

I den vestlige verdens konsumsamfunn har arki-

tekturen tendert mot å bli en vare på linje med biler,

møbler, melk og brød. Den har gått inn i et forbruks-

drevet marked, og dermed også inn i et bruk-og-kast-

system. Når «stilen» eller estetikken er utdatert, må

bygget byttes ut. Verdien av bygget kommer fra dets

kvantifiserbare prestasjon, og går inn i et konkur-

ransesystem som passer inn i den kapitalistisk-

liberalistiske modell. Når det ikke lenger oppfyller

sin samtids spesifikke krav, har det mistet sin verdi.

men hva kan vi gjøre da? Det vanskeligste er

alltid å overføre teorien til praksis, og bærekraften

er intet unntak. Vi har vært på villspor en stund.

Arkitekturen må ikke se ut som en artisjokk, eller

et romskip. Bærekraftig design kan ikke genereres

gjennom kvalifikasjoner og lovverk med krav, der

de enkelte «miljøvennlige» delene er de som kan

markedsføres som bærekraftige. Teknologien løser

problemen som er med på å opprettholde status quo,

slik at vi kan leve akkurat som vi gjør i dag.

De tyske arkitektene Mathias Sauerbruch and

Louisa Hutton har forstått at det er menneskets

levemåte en må endre på. Og det må gjøres med

utformingen av omgivelsene. «Når du ser på hvilke

bygninger som beunderes og ivaretas av folk, er

det ikke bare fordi de er robuste, holdbare, men

også fordi de elskes for det de er: Bygninger som

er praktiske, romlige, og gir noe positivt til folks

liv». De jobber aktivt med å utvikle skjønne omgi-

velser som folk vil oppholde seg i. Dette rimer med

det Lance Hosey sier: «vi tar vare på det estetisk Solcellepanel som miljøvennlig image trumfer den bærekraftige

nytten. Hvis folk ikke ser det er det vel ikke noen vits, eller?

KVALITETSSTEMPLET FRAMTID? 33

Litteratur

Lee.S (red.) (2011) Aesthetics of Sustainable Architecture.

Rotterdam: Nai010 Publishers

Hosey.L (2012) Shape of Green. Washington: Icelandic press

Gielen.M og Dvelieger.L (2014) Behind the Green Door: A Critical Look at

Sustainable Architecture. Oslo: Oslo Arkitekturtriennale

Sauerbruch.M og Hutton.L (2011) “What does Sustainability Look Like”.

Lee.S (red.) Aesthetics of Sustainable Architecture.

Rotterdam: Nai010 Publishers

skjønne». «En ulv har større sjanse for å overleve

alene. Likevel er det langt færre ulver enn hunder

på jorda». Det vi som menneske oppfatter som

estetisk blir verdsatt, og får kanskje stå i 1000 år.

Sauerbruch og Hutton jobber aktivt med farge i sine

bygg, samtidig som de implementerer vegger som

lystrer brukernes behov for sollys, naturlig ventila-

sjon og temperatur. Folk bør være omgitt av det

skjønne, og ha mulighet til å regulere sine omgi-

velser selv. Slik blir bygget en levende organisme

som forhåpentligvis også takler endringer i tiden.

Arkitektur bygges i likhet med det bærekraftige

rundt samspillet mellom kultur og natur. Den

uttrykker vårt verdensbilde, og er samtidig med

på å skape det. Bærekraft og holdbarhet er med

på å definere dette verdensbildet. Det omfatter alt,

og i stor grad arkitekturen. Hvordan bærekraften

uttrykkes er umulig å gi et entydig svar på, fordi

det legger seg inn under alle delene i et bygg og

bak enhver avgjørelse i en designprosess. Det er

vanskelig å få tak på hva dette omfattende alt er, og

hva som faktisk viser seg å være det beste om 100

år. Framtida er umulig å spå, men det viktigste er

hvordan vi lever. Arkitekturen er en stor del av dette,

og påvirker oss. Den tradisjonelle arkitekturen kan

dermed avskrives som bærekraftig i seg selv. Det

var måten det tradisjonelle mennesket levde på,

ut fra de forutseningene som eksisterte, som var

bærekraftig. Nå er forutsetningene annerledes, og

svarene kan ikke gis, men vi kan ikke sitte på gjerdet

uten å ta stilling til det. Bærekraften kom for å bli

på slutten av 80-tallet, og uansett hvor utvannet

og meningsløst uttrykket har blitt må vi utfordre

det på nytt hver uke. Dermed kan det få innpass i

våre grunnleggende holdninger til design. Da vil

de gode skjønne løsningene komme av seg selv.

En grønn beplantet vegg er ikke bærekraftig fordi den er grønn.


hva skjer når tekst følger foto?

ZOOM INN

tekst/ tora vollset, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ sara solana, kunstner og fotograf, [email protected]

metodeeksperiment

Den minste skalaen er ofte den som påvirker oss mest. Ulla i

strømpebuksa klør, fibrene i sofatrekket stikker, tregulvet gir deg

flis i foten. De små tingene tar over og gjør det umulig å konsen-

trere seg om noe annet. En detalj kan stjele all oppmerksomhet.

Det vi legger merke til er det vi føler på kroppen, lukter og tar på.

Vi husker ikke helheten, vi husker en følelse av å sitte på en hard

stol, en overflate som var spesielt myk og en flue som surret rundt.

ZOOM INN 35

Det kan være nyttig å dykke ned i disse små tingene en gang

i blant. Hvordan ser egentlig snøen ut, sånn på nært hold?

Hvordan kjennes det å gå på den, ta på den, spise den? Om vi er

bevisste på hvordan den minste skalaen påvirker oss og samler på

disse erfaringene, kan de brukes til å forsiktig regissere opplevelser

i arkitekturen. For å skape det store bildet, må man sette pris på

og dyrke de minste detaljene.


DEN RETTE LINJE ER GUDLØS!

tekst/ eirik strand, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ vilde l. blom, kunststudent, ntnu, [email protected]

artikkel

om kunst som metode for arkitektur

Den rokker ved konstitusjoner, river ned regelverk og utfordrer det som ligger til grunn for utdan-nelsen av den moderne arkitekten.

DEN RETTE LINJE ER GUDLØS! 37

I 1958 skrev den østerrikske kunstneren Friedensreich

Regentag Dunkelbunt Hundertwasser sitt Mouldiness

Manifesto Against Rationalism in Architecture. Her

kommer han med utsagn som: «Den rette linje er gud-

løs» og «en slum er å foretrekke fremfor den funksjona-

listiske arkitekturen». Han proklamerer at den skolerte

arkitekten ikke er i stand til å lage god arkitektur samme

hvor god han måtte være i sitt fag. Arkitektutdannelsen

tar fra han den genuine kreativiteten, og den rette

linjes dominans driver han mot en arkitektur der total

ubeboelighet er en uunngåelig konsekvens. Litt over tjue

år etter Hundertwasser skrev sitt manifest fikk han reist

en bygning i hjembyen Wien basert på sine prinsipper og

teorier. Kunstneren var nå blitt arkitekt.

Historien om Friedensreich Hundertwasser er

meget interessant med tanke på spørsmålet om hva

som skal til for å skape arkitektur. Den rokker ved

konstitusjoner, river ned regelverk og utfordrer det

som ligger til grunn for utdannelsen av den moderne

arkitekten. Hundertwasser var selv aldri utdannet

arkitekt, han tok aldri et arkitekturfag, men baserte

sitt arbeid på egen ideologi og samfunnsoppfatning.

Hans viktigste byggverk Hundertwasserhaus står

tilbake som et bevis på hva han fikk til og dermed

også på en arkitektur utenfor akademiske rammer.

den faglige metode Gjennom arkitektutdan-

nelsen lærer vi forskjellige måter og systemer for å

skape arkitektur; tilsammen kan vi kalle det den fag-

lige arkitekturmetoden. Denne metoden er en mal,

basert på de felles utgangspunkt man kan enes om

i det faglige miljø. Metoden blir grunnlaget for det

vi tegner og dermed grunnlaget for den fremtidige

arkitekturen. Hva denne metoden skal være blir

derfor essensielt når vi snakker om hvilken retning

arkitekturen beveger seg i. Det er ikke slik at de

som opererer ut ifra samme metode skaper identisk

arkitektur, likevel er det vanskelig å nekte for at det

ikke finnes likhetstrekk mellom arkitektur basert på

samme metodiske rammeverk. Metoden handler om

hvilket spekter av arkitekturen man befinner seg i, og

hvilke rammer man legger til grunn for arbeidet.

Tidligere var den faglige arkitekturmetoden noe

annet enn i dag. Da var det regler for hva som kunne

bygges, man skulle følge en stil, og det vakre var

definert av denne stilen. Arkitektur var en kunstart,

og de som lagde arkitektur var sjeldent bare arki-

tekter. Hvis vi tar for oss renessansen og ser på

hvem som den gang bestemte hvordan bygninger

skulle se ut, blir det mentale bildet av arkitekten

nærmest ugjenkjennelig sammenlignet med dagens

fagfolk. Den viktigste er kanskje Michelangelo,

mannen som blant annet står bak Davidstatuen,

takmaleriene og Dommedagsfresken i Det Sixtinske

Kapell og kuppelen i Peterskirken. Eller universal-

geniet Leonardo da Vinci, oppfinneren og viten-

skapsmannen som utviklet Den vitruviske mann og

skapte malerier som Mona Lisa og Nattverden. Disse

menneskene jobbet hverken med arkitektur eller

kunst slik vi gjør i dag, likevel omtaler vi dem som

genier og priser deres verk, og renessansen regnes

som en storhetstid både for arkitektur og kunst.

Hvis dette anses som bra, hvorfor arbeider ikke

dagens fagfolk på samme måte? Er det fordi denne

metoden er utdatert? Er de moderne metodene

bedre? Eller er det mulig at vi beveger oss i feil

retning?

38 EIRIK STRAND

hundertwasserhaus og a house to die inDette leder oss tilbake til Hundertwasser som brukte

kunsten som sin metode for arkitektur. Han jobbet

med andre ord ut ifra andre rammer enn en skolert

arkitekt ville gjort, og resultatet ble ikke overraskende

– annerledes. Hundertwasser gikk også hardt ut mot

den etablerte arkitekturen, og sa egentlig at alt arki-

tekter gjør er feil. Grunnen til det er at metoden ikke

er riktig, de systemene og rammeverket som er satt

for å lage arkitektur er feil, og dermed blir all arkitek-

tur også feil. Han trekker frem noen unntak som for

eksempel Antoni Gaudi som han mener bryter med

den konvensjonelle arkitekturen, og derfor blir hans

arkitektur bedre.

Det høres ekstremt ut når man leser

Hundertwassers kritikk av modernismen og funksjo-

nalismen, men kanskje det må være ekstremt for at

poenget skal bli tydelig nok. Hundertwasser ønsket

å inspirere folk til å tenke annerledes om arkitek-

tur, fordi han mente arkitekturen hadde mistet noe

essensielt, og at den moderne arkitekturen virket

destruktiv på samfunnet. Det som kanskje er mest

fascinerende er at etter han har kommet med denne

kritikken tilslutt får mulighet til å tegne noe selv,

mulighet til å være arkitekt. Det han tegner vil være

en konkret modell for måten han mener vi skal

bygge på. Dette er manifestert i Hundertwasserhaus,

og spørsmålet blir da: Er dette et eksempel på god

arkitektur? Svaret blir selvsagt subjektivt, men det

kan ikke betviles at Hundertwasserhaus har fanget

oppmerksomheten til mange, og blitt anerkjent i

arkitektmiljøer. Betyr det at han har et poeng når han

sier at arkitektutdannelsen er mangelfull? Eller hand-

ler det om noe annet? Kunne Hundertwasserhaus

like gjerne vært tegnet av en skolert arkitekt?

I Oslo skal samtidskunstneren Bjarne Melgaard

bygge sitt kunstprosjekt A House to Die In. Dette

skal være en bolig der han kan «jobbe, leve og

dø». Melgaard samarbeider med arkitektkontoret

Snøhetta på dette prosjektet, men det er likevel

kunstnerens ide som skal skapes. Det er et bygg

som skal lages ut ifra den kunstneriske metode. Det

samme var tilfellet med Hundertwasserhaus som ble

tegnet av Hundertwasser i samarbeid med arkitekten

Peter Pelikan. Felles for disse prosjektene er at den

skolerte arkitekten blir mer et hjelpemiddel enn den

innovative kilden. Den skolerte arkitekten befinner

seg i en posisjon hvor man er fascinert av kunsten og

DEN RETTE LINJE ER GUDLØS! 39

ønsker å være med på å skape den, men på samme

tid har kjennskap til det byggetekniske. Likevel er

ikke arkitekten roten til byggets idé. Den som setter i

gang prosessen er ikke utdannet arkitekt, ergo fødes

ikke tankene utfra den faglige arkitektmetoden.

individualitet Store deler av funksjonalis-

mekritikken bygger på neglisjeringen av individet.

Le Corbusiers postulat om at «alle mennesker

har samme behov», og at en bolig skulle være «en

maskin å bo i» ble ikke lenger verdsatt da forstads-

høyblokkene dukket opp over hele verden i etter-

krigstiden. Man spurte etter individet og menneskets

særegenhet, hvorfor var det ikke plass til dette i

betongjungelen?

Motsvaret på funksjonalismen ble en hel kultur

med individet i fokus. En kultur vi fortsatt kan

identifisere oss med i dag. Hundertwasser var en

mann av sin tid, og hans menneskesyn var sterkt

individualistisk. Han mente det skjønne kommer

fram gjennom det kreative, og alle er kreative på sin

helt individuelle måte. Derfor er standardisering

det minst skjønne og det mest destruktive sjelen

kan oppleve. Dette gjør forakten for den rette linje

forståelig ettersom Hundertwasser beskriver den

som den eneste u-kreative linje, den tilhører alle

som kan bruke en linjal, den mangler individualitet.

Hundertwasserhaus viser individualitetsperspek-

tivet til Hundertwasser ved å la beboerne endre på

fasader og inventar for å tilpasse boligen til dem selv.

I Bjarne Melgaards prosjekt er dette tatt enda lenger,

ettersom han bygger hele huset spesielt tilpasset han

selv. Det handler ikke her om funksjon, men om

frihet til individuell kreativ utfoldelse. Kanskje en

identitet?

den beste metoden? I denne diskusjonen

rundt hva metoden for å skape arkitektur bør være

kan det virke håpløst å skulle finne et fullstendig svar.

Ettersom dette handler om en intersubjektivitet i

forskjellige samfunn og kulturer i konstant forandring

vil et svar både være tvetydig og foranderlig. Likevel er

spørsmålet interessant i seg selv fordi det lar oss tenke

over hva vi verdsetter som metode for å skape omgi-

velsene våre. Hva er den beste metoden for å skape

arkitektur? Renessansemenneskene visste det. De

fulgte sin metode for å skape arkitektur, som var den

beste metoden. Funksjonalistene visste det også. De

fulgte sin metode for å skape arkitektur, som var den

beste metoden.

Det handler kanskje mest om å forstå at man er

et resultat av samfunnet man lever i, av kulturen

man tar del i, og dermed også av utdannelsen man

tar. Det er derfor et tankekors hvis det kan skapes

god arkitektur av en idé bare en kunstner kan

komme på, ikke en arkitekt; det virker problema-

tisk når det faktisk er arkitekten som utdannes til

å tegne bygninger, ikke kunstneren. Er det slik at

den moderne arkitekten ikke er i stand til å lage et

Hundertwasserhaus eller A House to Die In? Betyr

det i så fall at arkitektutdannelsen er mangelfull?

Kilder Aftenposten (2015), Naboer skremt av Melgaards dødshus. www.aften-

posten.no/kultur/Naboer-skremt-av-Melgaards-dodshus--7896619.

html (14.02.15)

Hundertwasser, Friedensreich (1997) Hundertwasser architecture: For

a more human architecture in harmony with nature. Köln: Taschen

Koolhaas, R (1995), The Generic City. www.ntnu.no/wiki/download/

attachments/32539747/Koolhaas.pdf (10.02.2015)

Le Corbusier (1923), Vers Une Architecture/ Mot en arkitektur. Oversatt

av Steinar Lone. Oslo: Spartacus forlag

Den moderne arkitekturen virket destruktiv på samfunnet.


jo t. brochmann – tagging. en bok om stygt som pent. flamme forlag, 2014.

TAGG I HJERTEROTA

tekst/ hanna malene lindberg, litteraturstudent, ntnu, [email protected]

foto/ hentet fra boka tagging. en bok om stygt som pent

omtale

Bybildet består av mye mer enn det planlagte. På utal-

lige overflater møter vi bokstaver, bilder, tanker som er

slengt opp av andre enn beslutningstakerne i kommunen.

Tagging. Er det hærverk, kunst eller bare manifestering av

rastløshet? Det er dette Jo Brochmann ser på i denne man-

gefasetterte boka fra Flamme Forlag.

Boka er skrevet på ræddismål og har stadige

henvendelser til leseren. Vi har en preludie-,

interludie- og postludie-dialog mellom fortelleren

«JOslo» og «Du». I preludiet introduseres vi for

boka: «Den handler om graff generelt, og sånn

pax-trashy-tagging spesielt. Jeg er for realz den i

verda som veit mest om drætten! […] Tenk så fett

å lære litt om strekene du ser hver dag, på hvert

fakkings gatehjørne, men likkavæl ikke skjønner

drætten av. Elskede, la oss sammen fly gjennom

graffens hengende hager og dyppe tæra i historie

og aktualitet, stylewars og JOslos evige livsvisdom!»

taggingens definisjon Vi har altså å gjøre

med en «intelligent analyse av graffestetikken generelt

og taggeestetikken spesielt». Denne analysen blir gitt

oss av barnebarnet til Odd Brochmann, herreman-

nen som i sin tid skrev boka Om stygt og pent. Denne

gangen tas estetikkteorien inn i ukjent farvann. Boka

spenner vidt. Etter introduksjonen får vi en kjapp

gjennomgang av grafittens utviklings- og stilhistorie.

Deretter møter vi flere forsøk på å definere graffiti.

Vi får en kort introduksjon av kunstkritikeren Clement

Greenberg og hvordan han mente modernistisk

kunst handlet om å rendyrke det som er spesifikt ved

mediet. Dette bruker JOslo til å legge fram «graf-

fens helt ureduserbare betongklosser»: Tradisjon,

ulovlighet og eksponering. Disse betongklossene får

senere følge av et forsøk på å definere graffestetikkens

kjerne: guttekulheten. Som i kjent arkitekturteori er det

snakk om et guttekult tempel som holdes oppe av de

syv søylene spenstig energi, smudhet, trash, chillhet,

tegneseriekomikk, barskhet og lættis ironi. Disse

søylene er også da representert i forskjellig grad i de

stilene JOslo legger fram fra Tigerstaden; for eksempel

spiller naivistisk tæg mye på følelsen av lættis ironi.

stilistisk kaos Brochmann har skrevet en bok

med et virvar av stilnivå: Språket er som nevnt ræddis-

lættis, med utrop, utallige fotnoter av varierende sak-

lighetsgrad og en ekstremt pågående entusiasme. Inn

i dette kaoset skinner også en holdning om at det kun

er de kule gutta som kan tægge, en opprettholdelse av

stereotyper som gir mindre heder til Brochmann, men

som passer JOslo godt.

Boka har til tross for JOslos hyperaktivitet og

naivitet likevel et tydelig akademisk bakteppe, og det

skinner stadig gjennom at Brochmann er lærer. For

eksempel er han særs pedagogisk når han forklarer

TAGG I HJERTEROTA 41

grafittiens fire hovedbestanddeler: Tags, throws,

piecer og characters. Bakerst i boka er det også

en supplerende ordliste.

JOslo intervjuer tre taggere fra Tigerstaden:

Sympatiske karer med kunstbakgrunn, som av

forskjellige grunner synes at det å skrive ulovlig

på vegger er fett. JOslo er gjennomgående star-

struck. Men boka er ikke bare hyllest, vi får også

eksempler på kjipe tags, en kritikk av streetarten

som digges av middelklassen (tenk Banksy), og

forklaring på hvorfor det er litt i overkant mye trashy

tagging i hovedstaden, selv for fortellerens smak.

Årsaken er enkelt og greit at trashy taggepolitikk

fører til trashy tagging: «Politikere og media har

løgnaktig redusert graff til tagging, som igjen er

blitt redusert til dop, hærverk og allmenn downs».

kunst, hærverk og graffitiens kriterie Brochmann rekker også å komme innom disku-

sjonen om hvorvidt graffiti er kunst, hærverk eller

begge deler. JOslo sier det handler om følelser, dette

er folkesjelen, ja det er folkekunst! Selv om det er

mangel på grafittiteoretikere er det likevel mange

uskrevne lover i grafittiverden. Spørsmålet om hva

som er grafitti og hva som ikke er det får vi svar på

ut fra for eksempel kriterier som estitikk, utøver,

medium eller lokasjon (i prioritert rekkefølge).

Det er snakk om oppmerksomhet, kitch, provo-

kasjon, tilhørighet, mangetydighet, og i stor grad

Estetikk. JOslo uttaler: «Graffens sanne kjerne er

estetikken. Eventuelle budskap er alltid sekun-

dære». Om du er av den mindre rebelske typen

lærer du absolutt noe av å pløye gjennom 200

sider ved JOslos side. Det er til tider litt intenst,

men forfriskende å se på graffitien, og da særlig

tagginga, med nye øyne. JOslos visjon er at «tagging

skal bli like semi-legalt som pils i parken!».

Tagging blir presentert både som et estetisk

og et sosialt produkt, og etter å ha lest boka ser

du nok med litt blidere øyne selv på den intetsi-

gende bokstavkrusedullen som plutselig dukket

opp på bygårdsveggen din. Boka kan oppsum-

meres litt som «Du» gjør det i postlude 1: Jo da,

den har vært… bra, den. Som sagt litt slitsom».


Vi lever i fremtiden. Kanskje den ikke ser ut som den

gjorde i 2001: En romodyssé, men vi lever likevel i

fremtiden. Det gjør arkitekturen òg. I en fortsatt litt fjern

fremtid som vi enda ikke har tatt helt igjen. Arkitekturen

lever i den digitale fremtiden, i et tredimensjonalt

aksesystem som vi ikke kan ta på, lukte på, eller kjenne

solstrålene stryke over huden vår.

Vi kikker inn på den gjennom et 1920 x 1080

vindu og ser en virkelighet som kun eksisterer

i binære systemer. Her forsøker vi å skape et bilde

av vår egen fremtid.

Problemet er at vår virkelighets kompleksitet

umulig kan gjenskapes i en datamodell, som er

forbeholdt synssansen. Vi har mange flere opple-

velser av virkeligheten enn det visuelle: Vinden

som nesten blåser oss over ende mellom to litt

for høye bygninger, eller som røsker i håret

våret på takterrassene litt høyere opp. Regnet

som demper byens lyder og renser lufta vi

puster inn for støv- og eksossmak. Opplevelsene

som forsvinner i datamaskinen er mange.

hinsides godt og ondt Hver gang et nytt

verktøy eller en ny teknologi utvikles følger en ekspe-

rimenteringsperiode i bruksmulighetene. For to år

siden fortalte tysk-amerikanske arkitekten Michael

Hansmeyer, at man i ettertid gjerne ser på denne

utprøvingstiden som noe vulgært og utagerende,

men historisk tar man kunnskapen videre i faget,

på en mer moden måte. Vi assimilerer det vi lærer

av utprøvingen med det vi kan fra før og blir mer

kompetente mennesker og arkitekter.

Kanskje det er her svaret ligger. Vi er i en mod-

ningsfase. Vi tester ut de nye mulighetene vi har,

men glemmer det vi allerede kan og kompleksiteten

virkeligheten stiller med. Vi ender med å skape all

interesse selv.

Det er ikke datamaskinen som i seg selv er

problemet, den er det vi bruker den til. Nettopp her

ligger optimismen: Vi kan bruke verktøyet til å gjøre

verden litt bedre. Vi må bare forstå at datamaskinen

ikke er så forskjellig fra en kullstift eller en penn.

Ikke så annerledes enn en 1:20-modell. Den er bare

ett av mange verktøy.

digital materialitet Arkitektene Matthias

Kohler og hans kollega Fabio Gramazio beskri-

ver i en forelesning på Massachusetts Institute of

Technology den digitale materialiteten som en ny

mulighet i den digitale tiden. Fenomenet spenner

fra måten datamaskinen kan påvirke produksjons-

metoder i arkitekturen, som å programmere en

robotarm til å realisere den tenkte virkeligheten

uten å gå skrittet via arbeidstegninger, til at den lar

arkitekten få kontroll over et romskapende regelsett

hvor vi optimaliserer rommene til våre egne krav og

preferanser.

you cannot simply walk into cyberspace

Å BYGGE I BYTES

tekst/ nikolas søfting røshol, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

illustrasjon/ william fairminer, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

artikkel

Å BYGGE I BYTES 43

De forteller om hvordan parametrisk formgiv-

ning og additiv fabrikkering kan skape former

som resonnerer med mennesket, som mennesket

forstår men ikke kan forklare. Tankene flyter lett til

prosjekter som Hansmeyers The Sixth Order, som

han gjorde for Ai Weiweis 2011-biennale i Gwangju,

eller til årets Phenomena-prosjekt hos moma. De er

prosjekter som bruker nettopp disse konseptene.

De skaper rom ved å lage et regelverk for hvordan

det skal bli til, heller enn å lage rommet direkte, og

bruker moderne fabrikkeringsmetoder for å materia-

lisere de komplekse og barokkliknende rommene.

Matthias Kohler og Fabio Gramazio utdyper at

mulighetene i parametrisk formgivning går dypere

enn overflaten og estetikken i arkitekturen. Ettersom

det i bunn og grunn handler om å prioritere og

utforske hva de leder til, kan det brukes til alt fra

strukturene i materialene, for å optimalisere bruken

av ressurser, til planene og rommene i et bygg, og

videre til store byplaner. Om arkitekter legger opp til

det, kan vi bruke metodene til å involvere kunder og

brukere mer enn noensinne. Dermed defineres arki-

tektens rolle sterkere og smartere enn den er i dag.

integrasjon Gramazio og Kohler legger vekt

på at for at arkitekter skal kunne fylle de potensia-

lene verktøyene byr på, må vi lære dem – lære hvor-

dan de fungerer og hvordan vi programmerer dem

til å gjøre det vi vil de skal gjøre. I et intervju med

Metropolis Magazine forteller arkitekt Greg Lynn

hvordan Chuck Hoberman ble så frustrert over gapet

mellom datamaskinen og arkitekten at han lærte

seg å programmere dem allerede på åttitallet, og om

Peter Eisenman som brukte datamaskinen som et

teammedlem mer enn et verktøy.

Hvilken rolle bør datamaskinen spille i arkitekt-

praksisen? Den er uten tvil blitt en sentral del av

arbeidet vårt, og det finnes ingen vei tilbake. Tross

den sentrale plassen datamaskinen har i hverdagen

vår virker det ikke som om vi helt forstår hvordan

den bør brukes. Lynn beskriver det som at vi har

trådd et steg tilbake fra Hoberman og Eisenman

sine standpunkt, og glemt at vi må forstå verktøyet vi

bruker. Vi må snu trenden der datamaskinens mulig-

heter sees på som noe fjernt og tilfeldig, til å være

produktive i både hvordan vi bruker og ser dem.

Kilder

Metropolis: Computer Controll. http://www.metropolismag.com/

September-2013/Computer-Control/ (16.02.15)

Architecture: Kohler Reading 3. http://architecture.mit.edu/pdfs/

lecturereadings/030713-Kohler-Reading-3.pdf (17.02.15)

Google: Architecture in a Digital Age – Design and Manufacturing.

https://www.google.no/books?hl=no&lr=&id=L-p4AgAAQBA

J&oi=fnd&pg=PP1&dq=digital+influence+on+architecture&o

ts=Q3Xouy89Wr&sig=H4kW59WyLQAPqbT_4BjoLPi7Hok&

redir_esc=y#v=onepage&q=digital%20influence%20on%20

architecture&f=false (16.02.15)


OM ARKITEKTUR, NATUR OG UKULTUR

fjerneverdig

Fjerneverdig: adj. motsatt av verneverdig, brukes om

bygninger av anti-antikvarisk verdi, (jf. fjerneverdig

arkitektur)

tekst/ mikkel frengstad, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

foto/ hanne dahl geving, fotograf, [email protected]

Tema for denne utgaven er metode og det synes pas-

sende å raljere over en konseptuell framgangsmåte

som er mye brukt, for ikke å si misbrukt og utbrukt,

i moderne arkitektur, nemlig det å la seg inspirere av

og imitere naturen.

Det er ingenting i veien med natur, man kan

sågar hevde at naturen er fullkommen. Uansett

hvor nesegrust man beundrer greske templa,

palladianske villae eller corbusiansk modernisme

vil arkitekturen alltid være underlegen naturen.

Det er derfor et risikoprosjekt å begi seg ut på

en arkitektonisk tolkning av naturen. Arkitektene

i Pir ii har tatt en sjanse med nina-huset på

prosjketinformasjonadresse: Høgskoleringen 9, Trondheim

status: Ferdigstilt

byggherre: Norsk institutt for naturforskning, nina

arkitekter: Pir II (inkl. interiør)

prosjekt- og byggeperiode: 2008–2013

Gløshaugen med vekslende hell. nina ønsket at

bygget skulle gjenspeile fagfeltet deres og arkitek-

tene jublet. En autostrada av muligheter for syltynne

landskapsreferanser åpnet seg. Arkitektkontoret

selv beskriver bygget som en «Moderne kontor-

blokk i tre «svevende over» en sokkel utformet

med assosiasjoner til formasjoner i naturen:

isfjell, bresprekk, svaberg, lysning i skogen…»

Referansene følges naturlig i interiøret, for

eksempel glassveggene som er foliert med dyre-

fotografier, eller det akvamarine gulvet i sokkelen.

De oppleves som friske vindpust i en dampende

jungel. Apropos vind er det synd at bygget ikke

klarer seg med naturlig lufting, for makan til

OM ARKITEKTUR, NATUR OG UKULTUR 45

Kilder

Pir II.no: Kontorbygget Nina. http://pir2.no/prosjekter/

kontorbygg-nina/ (10.02.15)

Nina.no: Om Nina. http://www.nina.no/om-nina/nina-huset/ (10.02.15)

skjemmende ventilasjonsrør skal man lete lenge

etter. For å fritt sitere Førsteamanuensis Bryn;

«Hvem er det som kan fullstendig føkke opp et

bygg? Det er vvs-ingeniøren!». De lærdes strides

om hvorvidt det er Gud eller Djevelen som finnes

i detaljene, men det er i hvert fall sikkert at de gir

arkitekten mulighet til å tråkke skikkelig i salaten.

Det aller verste er likevel at hele den konseptuelle

ideen hviler på en rask skisse av en kasse «med asso-

siasjoner til skog, og med organiske bølgebevegelser

i tre og glass» over en «berglignende struktur.»

Nettopp dette berget er problemets morpotet.

Oversiden ligger på samme nivå som første etasje i

trekassa og kunne vært et lekent friluftsområde, men

den gang ei. Området er gjerdet inn og like øde som

den sibirske tundraen. Det undres om arkitektene

her har strukket konseptet forbi brukervennlighe-

tens ytterpunkt. Paradoksalt nok er de tilsynelatende

naturlige steinblokkene ikke annet enn ferdigstøpte

betongelementer. Det må naturligvis jukses litt,

når arkitektur leker natur og arkitekter leker Gud.

kranglekroken

46 TIDSSKRIFTET A, UTG. 1, 2015

DE E VIKTI Å TÆNK!

tekst/ andreas magerøy, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

illustrasjon/ maria wyller, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

«Går det ann å seie at ei metode e generelt betre

enn ei anna? At ei form for tilnærming har vist seg

å gje betre resultat enn alle andre?» spør Andreas,

før han bruker tapetkniven til å dele rundstykket

han har i hendene. «Æ veit ikke. Æ føle lissom æ har

funne min måte å gjør de på.» Lisa rører med gaf-

felen i hummusen. «Ja, ka gjer du då?» «Æ begynn

bare me å gjør nåkka! Teine eller lage skissemodell

eller nåkka.» «Det høyrast ut som du liksom ikkje

har ein fast metode?» Det er eit lite snev av skep-

sis i Andreas si stemme. «Neei ... Begynn bare en

plass! Åsså tru æ de e vikti å tænk! Uansett ka du

gjør.» «Men du har jo vore på kontor og. Korleis

arbeide dei ute i arkitektnorge?» «De e mest bare

skissa. Mang gang virke de som de ikke har nå særli

prosess engang.» Mari er ferdig i kassekøa i kantina

og har satt seg ned i sofaen. «Jeg tror det er veldig

få arkitektkontor som faktisk bruker modeller som

arbeidsmetode.» «Så det vi gjer på skulen kan ikkje

heilt samanliknast med arbeidslivet? Burde ikkje vi

då bruke studiet på å bli enda betre på arbeidsmeto-

dene som brukast der ute?» «Æ trur at erfaringa vi

får på skula fra modella, skissa og prosjekt, e nytti

når vi kjæm ut i arbeidslivet. Då forstår vi om nåkka

e bra eller dårli ut’n å mått lag modell eller tegn

hundre skissa.»

«Eg har fleire gonge skrive ein del i starten

av prosjekt for å blir godt kjent med tomta og

prosjektet. Då prøve eg å la tomta skrive seg

inn i valet av konsept.» Andreas stirrer litt ut i

tomrommet. «Men hører konseptet til tomten, eller

hører det til programmet?» spør Mari luftig. «Æ

syns konsept kan komme utanfra. Før mæ e det

vikti at konsepte e så abstrakt, så åpent, at det ikke

gir nåkka føringa på forma.» seier Lisa. «Ja, form

og uttrykk må liksom komme fra en prosess. Jeg

tror konsept som låser seg til en viss form er de

man lettest forelsker seg i.» «Og dei som klienten

lett forelske seg i!» skyt Andreas inn. «Ja. Sånn som

nina-bygget. Konseptet med å lage noe som ser

ut som en isbre har nok gjort en del ting vanske-

ligere enn nødvendig.» «Kan vi seie at å bruke

denne typen formlåsande konsept på sett og vis e ei

metode? Forma blir ganske låst og resten handlar

om å løse programmet innafor forma?» Andreas

stiller opp det spørande ansiktsuttrykket. «Men de

e jo likevel blidd et ganske bra bygg?» spør Lisa.

«Ja, det er vel mest isbreen som er problemet.»

«Astrup Fernley-Museet kan vel være eit anna

eksempel på at eit konsept som låser ei form tidleg

i prosessen? Forma skal jo angivelig være et resultat

av ei tidlig skisse.» «Men det er jo ingen som vet når

den egentlig ble tegnet. Og hvor mange lignende

skisser som var tegnet før denne.» Denne gangen

er det Mari som er skeptisk. «De e egentli rart at

vi ikke veit meir om kordan idea som finnes bak

byggan.» «Ja, det er sant! Det e tilgang på utruleg

mykje informasjon om forskjellige prosjekt. I

ArkitekturN for eksempel. Men kvifor blir arbeids-

metoden aldri beskrive?» «Det er vel kanskje litt

som den hemmelige ingrediensen i sausen til

bestemor» seier Mari. «Litt yrkeshemmelighet?»

BIBLIOTEKHJØRNET 47

metodelitteratur Hvilke metoder trenger en

arkitektstudent å lære om? Arkitekturfeltet «låner»

flere metoder fra andre fagtradisjoner. En arkitekt

kan ha bruk for så mangt i sitt arbeid, for eksempel

utforming av spørreundersøkelser, brukerinvolve-

ringsmetoder, bygningsanalyse og hvordan man

skriver om- og argumenterer for sine prosjekter.

I sist spalte skrev jeg om bruk av virkemidler fra

fiksjon som en måte å formidle arkitektur og design

på forståelig og engasjerende vis. Men det er også

viktig å lære seg å skrive korrekt rent formelt sett.

Man skal blant annet kunne bruke teori og argu-

mentere for egne påstander ut i fra disse, samt være

bevisst egen situering og ulike etiske retningslinjer.

Sannelig bra noen skriver bøker om alt dette.

tradisjonelle metoder Det finnes flust av

bøker om akademisk skriving, blant annet Metode og

oppgaveskriving av Olav Dalland. Han kommer med

blant annet med generelle skrivetips og tar for seg

regler for kildebruk og kildekritikk, hvordan man

siterer og refererer, samt ulike metoder for innsam-

ling av empiri – for eksempel intervju eller spørreun-

dersøkelser. Men: disse generelle metodebøkene er

ofte utlånt fra alle bibliotekene, siden de er relevante

for studenter fra mange ulike fagretninger.

Denne våren skal vi kjøpe inn flere bøker som er

rettet spesifikt mot arkitekters skriving og skri-

ving om arkitektur. En bok vi allerede har inne er

Writing about Architecture: Mastering the Language

of Buildings and Cities (finnes også som ebok), som

tar utgangspunkt i arbeidet til noen av de beste

arkitekturkritikerne. En annen mulig relevant bok

som er på vei inn er Urban Literacy –Reading and

Writing Architecture, som beskriver nye metoder

både for å lese og skrive arkitektur og urbane rom.

metoder for prosjekter Det finnes også mye

litteratur som er relevant når man skal jobbe mer

praktisk med konkrete prosjekter. Hvordan forholder

man seg for eksempel til de som skal leve med og i

arkitekturen? De bør kanskje involveres.

Biblioteket har mange bøker med eksempler

på metoder for å legge til rette for brukermed-

virkning. Det har nylig kommet inn to bøker om

dette: Architecture is Participation, som brukes i

undervisningen allerede, og We Own The City.

Førstnevnte bok inneholder forslag til hvordan

designe planprosesser med brukermedvirkning,

og sistnevnte tar for seg flere eksempler på ulike

«bottom-up»-initiativer i et knippe storbyer.

Vi har selvsagt en god del mer metoderelatert

litteratur enn dette i biblioteket, og mer kommer på

nybokhylla utover våren!

ARKBIB ANBEFALER

tekst/ stine thordarson moltubakk, [email protected], arkitektur- og byggbiblioteket

foto/ julie fosse, arkitektstudent, ntnu, [email protected]

bibliotekhjørnet

A er et tidsskrift driftet av studenter innen arkitektur

og kunst, med ønske om å bevisstgjøre og engasjere.

Tidsskriftet A vil, sammen med nettsiden, publisere

relevante saker innen temaer som krever en diskusjon

i samtiden, og tar sikte på å publisere både innsendte

og egenproduserte saker.

vil du skrive til tidsskriftet a?

Mener du noe, skriver du dikt, eller er det rett og slett på tide å sette i gang en diskusjon? Send dine tanker til tidsskriftet a.

Vi gir tilbakemelding på alle innsendte bidrag, om de trykkes eller ei.

Bidraget kan være så langt eller kort du vil, men om du vil ha plass på debattsiden i papirutgaven bør det være omkring 1500 tegn langt, inkludert kilder. Innlegg sendes sammen med eventuelle illustrasjo-ner til [email protected].

TIL BIDRAGSYTERNE

redaksjon

Maria Wyller (ansv. red., styreleder), ntnu

Ingeborg Stavdal (nestleder, jour.ansv.), ntnu

Amund M. Rolfsen (jour.ansv.), ntnu

Mikkel Evald H. Frengstad (økonomiansv.), ntnu

Henriette Bakke Nielsen (layoutansv.), ntnu

Mari Synnøve O. Gjertsen (foto- og ill.ansv.), ntnu

Julie Fosse (nettside- og sosiale medie.ansv.), ntnu

journalister Alice Lødemel Sandberg, Andreas

Magerøy, Mathias Midbøe, Kristian Ormhaug,

Nikolas Røshol, Tora Vollset, Mats Heggernæs,

Hanna Malene Lindberg, Eirik Strand, Ingvild

Stokke, Jonas Peter Falck, Magnus Knutsson.

fotografer og illustratører Vilde L. Blom, Johannes

Laukeland F. Sunde, Hanne Dahl Geving, Vegard

Forbergskog, William Fairminer, Tiina Tinouschka

Nilsson, Sara Solana, Anders Solhøy, Joana Bruno.

layoutHenriette Bakke Nielsen og Margunn Aksnes

forsideMari Synnøve O. Gjertsen

AnnonserMarkedsansv.: Olaf Godtland Røe

[email protected]

KontanktinformasjonAdr.: Tidsskriftet A c/o, Arkitektstudentenes

Broderskab, ntnu, 7491 Trondheim

E-post: [email protected]

Nett: www.tidsskriftetA.no

Printes av: Merkur-Trykk as

Trykkeriet er svanemerket

Opplag: 500

Trykk: 130 gr. matt, ScalaOT

Utgiver: Arkitektstudentenes Broderskab

issn 1894-1087

www.tidsskriftetA.no

TIDSSKRIFTET A

Studio:Beta og Stine Thordarson Moltubakk

TAKK TIL

TIL BIDRAGSYTERNE

TAKK TIL

Studerer du arkitektur?

Da er vi fagforbundet for deg!

Studentmedlemskap gir deg: •Gratisreise-,ulykkes-og/ eller innboforsikring •Rådgivningvedrørendearbeidsforhold, herunderlønn •Bank-ogforsikringsfordelergjennom DanskeBankogStorebrand •Gratisjuridiskrådgivningogbistand •TilgangtilAFAGslønnsstatistikker

Lesmerogmelddeginnpåwww.hvorforafag.no

Norske arkitekters landsforbund (NAL) jobber for å fremme god arkitektur og arkitekters felles interesser. NAL er en viktig rådgiver og tilrettelegger for gjennomføring av arkitektkonkurrans-er i Norge og prosjektleder for Wild-Card-ordningen. I tillegg arbeider vi med en rekke forbildeprosjekter innen miljø og bærekraft. Våre magasiner presenterer det fremste innen norsk arkitektur og oppdaterer deg på siste nytt innen fagfeltet.

- Vi er den nye generasjonen arkitekter. Som medlemmer i NAL kan vi påvirke våre rammebetingelser.

ANETTE HELSTAD, STUDENTMEDLEM

Bli studentmedlem du også!

Søknadsskjema og mer informasjon finner du på arkitektur.no

Som arkitektstudent får du en rekke fordeler:

- 8 utgaver av Arkitektur N og 11 utgaver av Arkitektnytt per år - rett i postkassen- Alle utgaver av Norske arkitektkonkurranser- Fri bruk av NALs bibliotek og databaser- Adgang til å søke NALs stipender og legater- Studentrabatt på utvalgte kurs og konferanser- Fri adgang til lokalforeningenes møter- Tilbud om ordinært medlemskap når mastergraden er fullført- Gunstige medlemsfordeler på produkter hos Eplehuset, Ventelo og Gjensidige

Studentmedlemskap kun kr 785,- pr år

tidsskriftet a 1/2015

Documents