tidsskrift for camphill- landsbyene i norge · 4 landsbyliv nr 12 • sommeren 2007 nytt fra...

Tidsskrift for Camphill-landsbyene i NorgeNr. 12SOMMEREN 2007

Landsbyliv er et forum for mennesker somlever, arbeider og er engasjert i Camphill-landsbylivet i Norge. Tidsskriftet vil være ”etvindu i verden” for interne og eksterne aktører.Det skal berike miljø, kommunikasjon og livs-kvalitet. Bladet kommer ut fire ganger i året.

Redaksjonsgruppen består av:Jan Bang (ansv. for denne utg.)Dag Balavoine, Nils Langeland, Richard Monsen, Mari KristiansenMarius Ulleberg ([email protected])

Kontaktpersoner på stedene• Grobunn: Christiana Bringeland• Kristoffertunet: Nils Langeland• Det Økologiske Hus: Tonje Nilssen• Jøssåsen: Birgit Hammer

Landsbystiftelsen består av:• Vidaråsen Landsby, Vestfold• Jøssåsen Landsby, Sør-Trøndelag• Vallersund Gård, Sør-Trøndelag• Hogganvik Landsby, Rogaland• Kristoffertunet, Trondheim• Det Økologiske Hus, Trondheim• Solborg Landsby, Buskerud• Asbjørnsen og Moe Seminarsenter,

Buskerud• Dialogos, Oslo• FRAMskolen, Vallersund Gård

Landsbystiftelsens formål er å understøttesosiale samarbeids- og livsformer utgått fraRudolf Steiners tredelte samfunnsbilde, slikdisse er forsøkt virkeliggjort i andre Camphill-steder grunnlagt av legen Karl König, og hvorden sosiale grunnlov forsøkes gjennomført.

De holdninger og synspunkter som er tryk-ket i artikler i Landsbyliv, er uttrykk for for-fatternes egne tanker og holdninger og ikkenødvendigvis redaksjonens synspunkter.

Frister for innlegg for de neste to utgaver:31. august for høstutgaven15. november for juleutgaven

Org. Nr. 954 475 492Bankkonto nr. 1254 05 18562ISSN 1504-0720

Alle utgaver av Landsbyliv ligger påwww.camphill.noEpost: [email protected]

Abonnement kr. 250,-

Distribusjons adresse:Dialogos, Ressurssenter for Sivile initiativerHolbergs Plass 4, 0166 OsloEpost: [email protected]: 21 69 77 70 Fax: 21 69 77 75www.dialogos.oslo.no

FORSIDEN: Anne Holta fra Jøssåsen.Foto: Borgny Berglund.

Leder

2 landsbyliv nr 12 • SOMMEREN 2007

Først og fremst vil vi ønske alle våre lesere en god sommer. Vi håper derefår tid til å kose dere med denne utgaven av Landsbyliv, i tillegg til alt detandre sommerlige som vi kan gjøre når solen står høyt på himmelen.

Dere vil finne noen endringer i denne utgaven av Landsbyliv. PåRepresentantskapsmøtet i begynnelsen av juni ble det nemlig foreslått atLandsbyliv skulle trykke en rapport fra hver landsby i sommerutgaveneframover. Den fullstendige årsrapporten fra Landsbystiftelsen for 2006 ertilgjengelig gjennom Dialogos i Oslo for de som er interessert i det.

Vi har flere bokanmeldelser, og for første gang har vi også en anmeldelseav en CD. Vi har vært på besøk hos Antropos Bokhandel i Oslo, og vilgjerne støtte dem ved å gjøre deres bøker mer kjent. I denne anledningeninviterer vi våre lesere til å melde dere som bokanmeldere dersom derehar funnet en bok som dere mener flere kunne ha utbytte av å lese. Hvisdere ikke vil eller kan skrive den selv, så vær vennligst ta kontakt med ossså skal vi finne råd.

Dere vil kanskje merke at kontakt e-post adressen er forandret. Jan Banggår ut i permisjon for ett år fra september av og skal erstattes av enannen. Han kommer til å fortsette å skrive om steder han besøker i løpetav året, og gleder seg til å komme tilbake til Landsbyliv i september 2008.

Vi har i de siste ukene vært opptatt av å organisere en storstilt feiring i2008. Det er nemlig ett hundre år siden Rudolf Steiner kom til Norge forførste gang. Dette har gitt en anledning til et samarbeid med andreantroposofiske tidsskrifter og virksomheter. Vi vil holde våre lesere opp-datert i utgavene fremover.

Etter flere møter over de siste månedene er Landsbystiftelsen nå på veiinn i et mye tettere samarbeid med Grobunn og Granly stiftelser. Grobunner nå fast medlem av både Mellomstedsmøtet og Representantskaps-møtet, og har i tillegg en fast kontaktperson for Landsbyliv, ChristianaBringeland. Vi ønsker dem hjertelig velkommen! De fleste andre steder har også etablert faste medarbeidere som er kontaktpersoner forLandsbyliv. For Kristoffertunet er det Nils Langeland, for Det ØkologiskeHus, Tonje Nilssen, og for Jøssåsen, Birgit Hammer. På Solborg og iVallersund har vi redaksjonsmedlemmer, og vi avventer kontaktpersonerfra Vidaråsen og Hogganvik.

Vi blir jo ikke noe yngre noen av oss, og vi vet at ”eldrebølgen” kommer oveross som en tsunami de neste fem til ti år. Dette er et tema vi trenger å ta opppå alle stedene. Omsorg for de eldre vil kreve stor innsats fra hvert sted. Deter et ønske om å lufte dette i Landsbyliv, og vi inviterer alle som har tanker,bekymringer, gode løsninger og ideer til å skrive inn til oss. ■ ■ ■

Red

Foto: Jan Bang

InnholdNYHETERNYTT FRA landsbyene S 4

nytt fra landsbyskolen S 7

nytt fra helsepedagogikken S 8

nytt fra landsbystiftelsen s 10

glimt fra verden s 18

kronikkerklimaendringer og biodynamisk utvikling S 20

LANDSBYSTIFTELSEN DELTAR PÅDAGS-SEMINAR OM ØKOLOGISK BOSETTING S 21

LEVENDE MAT – VEIEN TIL VÅRT NESTE UTVIKLINGSTRINN S 23

HVA SKILLER ANTROPOSOFISKLEGEKUNST FRA ANDRE HELBREDELSESMETODER? S 24

FASTE SPALTERskoleringsveien s 25

superpraktikant s 25

broder dyr s 26

landbruksliv s 27

bokanmeldelser s 28

om landsbystiftelsen S 32

landsbyliv nr 12 • sommeren 2007 3

Denne verden holder på å gå av hengslene!Eller er det kan hende meg?

Nu har du altså ikke lov til å selge frøsom ikke er EU-godkjent.Du har heller ikke lov å gi bort frø somsom ikke er EU-godkjent.Du får ennå lov å dyrke dine egne potetermen du har bare lov å dyrke EU-godkjente poteter.

Tidligere var det bøndene som eide sine frø, korn, poteter og såvarer.Gjennom generasjoner har de dyrket frem sorter.Pleiet og tatt vare på dem.Nu har noen andre tatt patent på dem.Og til dem må du nå betale avgift.

Snille borgere!Aksepterer vi også dette?Såvarene må jo kontrolleres! De kan jo være smittefarlige ogha all mulig slags faenskap i seg!Og de skaper frykt! Og vi – tilpasser oss dette uten spørsmål?

Ole Vestergaard

Tørking av biologisk dyrketfrø i Tyrkia. Foto: Jan Bang.

Tradisjonell dyrking i Tyrkia.Foto: Jan Bang.

Foto: Dag Balavoine

Tradisjonell dyrking i Tyrkia.Foto: Jan Bang.


nytt fra landsbyene

I Pinsen holdt Framskolen sitt første introduksjonskurs. Det bleen milepæl på veien mot Fram-skolestart.

Tekst DAG BALAVOINE

Pinsehelgen kom med sol og god-vær. 3 av de 5 vordende Framskole-elevene kom reisende med sine fore-satte.

Det ble et spennende møte. Bådefor elevene, elevenes foresatte. Deframtidige lærere og medarbeideremøtte hverandre for første gang –med store forventninger i blikket. Allepresenterte seg kort for hverandre.Forventninger og spesielle ønsker forårene som kommer ble behandlet ogformaliteter ble gjennomgått. Elevenefikk møte gården og ri på hesten. Detvar hyggelige måltider og landsbyeninviterte til en festlig kveld medmusikk og litt dans.

Det er som om Framskolen er blittsjøsatt og nå gjør den seg klar tildåpen den 20. august 2007, for daskal elevene begynne på det førsteav to år i Framskolen på VallersundGård. ■ ■ ■

Den 26. mars i år ble Finn Beck født!Vallersund Gård er nå beriket medenda en gledesspreder! ■ ■ ■

Den 12. mai 2007 var det foreldre- og pårørende-dag på Solborg.

Tekst RICHARD MONSEN

Dagen startet kl. 11.30 med kaffe ogkake i Olavdalen. Det var stort opp-møte av pårørende / foreldre, lands-byboere og medarbeidere.

Det startet med en meget morsompresentasjon av landsbyboere ogmedarbeidere fra hvert hus, der denenkelte presenterte seg selv, hvilkeoppgaver som ble utført og med hvilken glød arbeidet ble utført.

Deretter var det årsmøte der driftenble presentert. Det ble fortalt omoffentlig støtte og om videre utsikterfremover.

Det har i lengre tid vært arbeidetmed å stifte en pårørende-foreningpå Solborg. Undertegnede som imange år har vært pårørende / forel-drerepresentant og styremedlem påSolborg, tok opp spørsmålet om det

var nødvendig med en egen forening.Det var meninger for og mot, men deter ingen som er villig til å påta segarbeidet med organisering og drift.Det endte med at alle sa seg fornøydmed at det ble avholdt foreldre /pårørende-møte en gang i året sam-men med årsmøte.

Det ble etter anmodning fra under-tegnede foreslått å velge en ny forel-dre / pårørende-representant. Valgetfalt på Erik Norderhaug. Han blir dafast medlem i Solborgs styre.

Foreldre / pårørende på Solborgsom ønsker saker tatt opp i styret,kan ta kontakt direkte.

Møte ble avsluttet med middag i deforskjellige husene. ■ ■ ■

Introduksjonskurs i Vallersund. Foto: Fredrik Schmeding.

Patric, Finn og Steffi.Foto: Dag Balavoine.

Richard Monsen. Foto: Jan Bang.Richard Monsen. Foto: Jan Bang.

nytt fra landsbyene


Fødsel påGrobunnHei alle sammen!Her er det første bilde av vår flottesønn. Han er født den 5. mai, kl 19.38i Elverum. Han var 50 cm lang ogveide 3550 gr. Mor og barn er friskeog faren er veldig stolt og glad! Storkos til alle, livet er deilig, Gud velsig-ne dere alle, slik som han har velsig-net oss.

Stor hilsen fra Benno, Marje ogBjarne Graef. ■ ■ ■

Marja de Haan fyller 60 år 21. juli

Marja har bodd hele sitt voksne livi Norge, de siste 27 år har hunhovedsaklig tilbrakt på Jøssåsen,som husansvarlig, gartner, bonde-kone, medmenneske, mor ogbestemor.

Dagene hennes starter fremdelesgjerne under ei ku før frokost. Videregår det slag i slag, med koking,møter, postutdeling, gjerne et plastertil en eller to, for ikke å snakke omalle de som kan komme innom oglette litt på trykket av sorger, vanske-lige spørsmål, eller andre ting en kanha på hjerte, da er hun ikke sen omå sette over kaffekjelen og legge detlyttende øret til.

Om ikke lenge skal hun og Ericflytte til sin egen leilighet i sokkel-etasjen, der blir det plass for bådekaffedrikking, filmkos og kanskjeovernattingsbesøk av barnebarnet.

Vi ønsker Marja en kjempefin bursdagsfeiring den 21. juli.

Vennlig hilsen fra Kristine de Haan,Jøssåsen, hele Landsbystiftelsen ogfra Landsbyliv! ■ ■ ■

Leserbrev fra Ole

VannVannet vi drikker i dag er de flestesteder tilsatt klor for å drepe eventu-elle uønskede bakterier. Hva gjør dettestoffet med oss mennesker? At dethar videre virkninger, etter at vi harinntatt vannet, må være klart for defleste: det dreper også bakterier vitrenger for å leve. Vårt immunforsvarsvekkes, og vi må ty til Tine's Yoghurt,Biola, m.m. for å få bakteriefloraenopp å stå igjen.

Det er jo fantastisk at storindustri-ene kan hjelpe hverandre slik at vi(tilsynelatende) kan leve videre.

Hvis det jeg nå har nevnt er sant,er det dekket for enorme erstatnings-krav mot det offentlige og vannver-kene for svekket helse. Det kan ut-løse en gigantisk henvendelse omerstatning – som, dersom den ble tattpå alvor, ville kunne slå bunnen ut avselv et bunnsolid oljefond.

Vær dermed trygg, ingen offentliginstans vil innrømme dette. Ikkedesto mindre våger jeg å påstå at detklor som tilsettes vann med den hen-

sikt å drepe bakterier, slett ikke stop-per med dét, men vil fortsette å øvesine virkninger.

Det finnes alternativer til klor. Mende er kostbare, og et rikt land må jospare på sine oppsparte midler avhensyn til fremtiden. FN bekjentgjørat 1,1 milliard mennesker ikke har til-gang til rent drikkevann i dag. Menhva med en EU-borger - hvordan erdet med denne tilgangen der? Jo, til-gang på et 'kjemisk rent' vann - menikke et livgivende vann, nei, et vannuten liv. Og som i verste fall dreper.■ ■ ■

Vennlig hilsen fra Ole Vestergaard

Leserbrev fra Vallersund

Ta toget!Hvorfor ta tog hvis fly er forter ogbilligere? På det spørsmålet tyggetjeg en god stund.

Tekst PETER SCHMEDING

Selv om jeg hadde egentlig et annetspørsmål. Nemlig: Hvorfor er det billi-gere å reise med fly enn å reise medtog? Fordi svaret på det første spørs-målet er helt klart for meg. Jeg tar toghovedsakelig for miljøets skyld og vårkjære jords og vår egen framtid.

Så på vei fra Trondheim til Järnatok jeg sitteplass i nattog for åkomme ennå litt under flyprisen.Diskusjonen om hvorfor en togreisemed sovelugar er omtrent like dyrt,som en flyreise pluss hotell, vil jegikke ta her. Her vil jeg bare berettefra noen reaksjoner som jeg fikk.Fordi både i Järna og i toget snakkerman jo med folk om alt mulig, hvorman kommer fra, når man kommerhjem og – hver gang – hvorfor manikke tar fly.

Fortsetter på side 6

Marja de Haan.Foto: Borgny Berglund.

Foto: Jan Bang.

Foto: Benno Graef.


nytt fra landsbyene

Jeg svarte da alltid det samme, atjeg gjør det egentlig for miljøets skyldog at jeg vil gi et lite bidrag til åunngå en klimaforverring. Noen vis-ste med en gang hva jeg snakketom. De fleste var full av beundringover innsatsen min. Det utviklet segfine samtaler ut fra det. En veldig finbekreftelse for valget mitt. Men noenvisste ikke i det hele tatt, hva jegsnakket om. At en flyreise brukermye mer energi enn en togreise, atforurensning av miljøet og den nega-tive effekten på klimaet er mye størreved en flyreise enn en togreise varnoe helt nytt for noen. Noen ristet påhodet og tenkte hva slags merkeligkar jeg var. Og noen begynte vel åtenke litt nytt. Også jeg tenkte litt nytt.

Fordi jeg aldri hadde tenkt, at detfinnes fortsatt folk, som ikke har hørtnoe om at klimaet på jorden blirpåvirket av vårt energiforbruk. Vi gikkikke inn i detaljene og jeg heller ikkegjør det nå.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd medreisemåten, ikke minst fordi det varen reise gjennom veldig vakkert land-skap. Men også pga all de samtalenesom har utviklet seg ut av det; ogkanskje noen nye tanker som har spiret. Det hadde vært fint, hvis noenordentlig store bevissthetstrær villevokse ut av det.

Og jeg skal fortsatt ta toget og snakke med folk om det. ■ ■ ■

Leserbrev fra Solborg

Miljø – barepå det ytre?Hele Påsken var vi morgen og kveldsamlet i Olavsalen og mitt inntrykkvar at miljøet sto i sentrum. Redu-sering av klimagasser, forurensing,global oppvarming, etc. etc.helt inn i det private…

Men hva med det sjeleåndeligemiljø, hvor sjelene våre blir avfalls-tønner for glasskårmusikk, skrik ogskrål og dunk-dunk?! Øreplugger er velog bra, funker ikke helt, men såpass atdu ikke hører hva en medpassasjerspør deg om. Åh, har du øreplugger?

Alle er skjønt enige om at samtale er bedre enn tiltale. Mer vennlig,også mer seriøst. Tiltale er mer men-neske-hundrelatert, eller dommer-tiltaltre-latert.

Hva er større enn lyset? Samtalen.Alle har et behov for å bli tatt alvorlig.Dette er to generelle epistler jeg vilha med som innlegg i Landsbyliv.

Og til slutt: Mange tusen takk formange varmende, oppklarende,bevisstgjørende og trøstende sam-taler jeg selv har hatt med flere for-skjellige mennesker her på Solborg.Mennesket er menneskets glede! ■ ■ ■

Klem fra Nina Maria Brun, Solborg

Tekst WENCHE MONSEN

Jeg har ønsket å ta landbrukspraksispå gården på Hogganvik. For førstegang tok jeg Haukeliekspressen. Jegreiste alene. Jeg bodde i Garborgs-huset sammen med nye venner. Pågården hadde jeg forskjellige opp-gaver: fôret kuene og sauene, sattopp strømgjerde, børstet kuene, varmed på saueklipping og mye mer.

Det er noen forskjell mellomSolborg og Hogganvik:

• De har geiter og griser.• De lager ost av melken.• De melker for hånd.• De har også ammekuer.

Jeg hadde det virkelig fint.■ ■ ■

Reis med toget! Foto: Dag Balavoine.

Wenche MonsenFoto: Jan Bang.Landbrukspraksis på Hogganvik

nytt fra landsbySKOLEN


Dette er den fjerde gangen vi samlet deltagere fra Grobunn,Helsepedagogiske skoler påHedemarken og i Oslo, og fraSolborg, til å være sammen en hel uke og samarbeide om å frem-føre en forestilling for landsbyenog besøkende fra de andre ste-dene. Det har blitt tradisjon!

Tekst JAN BANG

I år fokuserte vi på eventyret”Følgesvennen”, sikkert godt kjent formange som leser Asbjørnsen ogMoe. Vi øvet hardt i flere dager, detble snekret og bygget og malt og sattopp scene for spillet. Musikk var godtivaretatt av Eilif Daatland og SivannMahanaymi, og fremføringen var enstor suksess med Olavsalen fylt tilbristepunktet. Det kom elever, forel-dre og lærere fra de tre stedene, ogdet var mange fra Solborg som tokseg fri fra verksteder for å være med.

Men spillet er bare en knagg, enkrok å henge sammentreffet på.Tanken bak disse ungdomstreffene

er å få elever og landsbyboere sam-let for å bli kjent med hverandre, tadem ut av det vanlige livet for noendager, oppleve landsbylivet og define omgivelsene her på Solborg.Fjøs og gartneri sto på topp på listen

over steder som fikk besøk, og avhøydepunktene var å kjøre opp tilDronningens utsikt ovenfor Krok-kleiva, som var et virkelig høyde-punkt, med utsikt til Norefjell, oglangt utover Buskerud. Der satt vi ivarm vårbris, fortalte eventyr, og hygget oss sammen.

Vi gleder oss allerede til neste årstreff! ■ ■ ■

Ungdomstreff 2007 på Seminarsenteret på Solborg

Den nydelige prinsessen.Foto: Jan Bang.

Følgesvennen og den forheksete prinsessenrir til trollet på bukken. Foto: Jan Bang.

Folkedans med Solborg.Foto: Petra Goldberger.

Følgesvennen og den forheksete prinsessenrir til trollet på bukken. Foto: Jan Bang.


nytt fra helsepedagogikken

Den Sosialterapeutiske Arbeids-gruppen er et arbeidsorgan underKonferenz for Helsepedagogikk og Sosialterapi i Dornach.

Tekst og foto NILS LANGELAND

Gruppen beskjeftiger seg med allesider av arbeidet med og for voksnemennesker som har et behov for enbeskyttet bo- og/eller arbeidssitua-sjon. Gruppen møtes to ganger i året.Møtet om våren legges til forskjelligevirksomheter rundt omkring i verden.Dels for at gruppen kan ha en konti-nuerlig bevissthet om hvordan densosialterapeutiske situasjonen er iverden, men også for å kunne gimuligheten for at en faglig sammen-komst kan finne sted, en utvekslingav erfaringer og spørsmålsstillinger,og en anledning for å samle kollegersom kanskje ellers ikke ville ha møt-tes. Vintermøtet er mer et interntarbeidsmøte for å fordype aktuellespørsmål innenfor sosialterapien. Enhovedoppgave er også å forberededen faglige konferansen for sosial-terapi som vanligvis holdes hvertannet år i Dornach. Temaer som vihar forberedt i den tiden jeg har værtmed har for eksempel vært ”Religioni sosialterapeutiske samfunn” og”Seksualitet og partnerskap”.

Det var i 2002 at jeg ble bedt om åvære med i gruppen, da Lars HenrikNesheim etter mange års deltagelse,gikk ut. Margit Engel var også med imange år. Gjennom årene har vibesøkt sosialterapeutiske steder iSpania, Irland og Nederland, og ivåres var vi i Romania. Besøkene hargitt oss innsikt i hvordan situasjonen er på de forskjellige stedene, internt på hvert sted, samarbeidet mellomstedene, forholdet til myndigheteneosv. En kan tenke seg hvor forskjelligearbeidsforholdene kan være i Neder-land sammenlignet med Romania, ogvi husker vel alle bildene vi så på fjern-synet fra barnehjemmene i nettoppRomania. Det er ikke lett å endre sliketradisjoner på noen tiår, selv om det eren vilje til å gå inn i nye tider.

Den mektige fjellkjeden Karpateneslynger seg som en drake gjennomlandet, og i en av buktningene iNord-Romania ligger Simeria, enliten og sliten landsby. En elv rennerforbi, og i sine siste år haddeCeausescu, eller var det hans kone,bestemt at elven skulle demmes oppog at det skulle bygges et kraftverkder. En stor brakkeleir ble bygget forarbeiderne som skulle gjøre jobben,men så kom revolusjonen og alleslike store planer stoppet opp. I flereår sto husene ubrukte, inntil i begyn-nelsen av ’90-årene, folk fra landsby-en Humanus Haus i Sveits kom for ågrunnlegge en landsby i Romania.Hans Spalinger, en sikker utøverinnenfor mulighetenes kunst, såmulighetene i nettopp denne brakke-leiren, og fikk til at den Rumenskestat stilte det hele til gratis disposi-sjon. I dag huser leiren en helsepe-dagogisk skole for nær 200 elever ogen sosialterapeutisk virksomhet.

Vår gruppe fikk bo i et av ”landsby-husene”. Beboerne var enten reisthjem til sine foreldre eller hadde flyt-tet over i andre hus. Rommene varspartanske, noe klesskap var det foreksempel ikke å finne, hver beboerhadde sitt eget skap ute i gangen.Måltidene ble inntatt i en stor spise-sal. Det var flere enkle verksteder: etlysstøperi, et lite snekkerverksted,

tekstilverksted og et flott veveri. Detvar på veveriet at de hadde en vissproduksjon som gikk utover beskjefti-gelse og terapi. Tidligere hadde degårdsdrift, men da bonden forlot demmåtte dette opphøre.

Når jeg gikk rundt og så meg om,var det lett å sammenligne med for-holdene hjemme. Jeg vet ikke om jegville kalle det en landsby det jeg så,men dét jeg så var mennesker, bådebarn og voksne, som har en uendeligmye bedre mulighet til å leve et ver-dig liv enn det de hadde tidligere.

Det er nå 4 – 5 steder i Romaniasom arbeider ut fra antroposofiskeideer. Så vidt jeg kan forstå har de

Litt om den sosialterapeutiske arbeids-gruppen, og et besøk i Romania

nytt fra helsepedagogikken


alle en bakgrunn i etablerte ”vestlige”Camphill-steder. Tre av stedene lig-ger nær hverandre rundt Simeria, to nær hovedstaden Bucuresti påsørsiden av Karpatene. Ikke så langtunna slik som kråka flyr, men med en høy fjellkjede imellom allikevelganske langt unna. Ett av stedenedrives for innsamlede midler, mensde andre har statlig driftsstøtte. Detteer noe de ønsker å endre, da detbegrenser deres frihet i stor grad. Deter mye korrupsjon i systemet, og deer helt avhengige av de enkelte funk-sjonærene som ”har” dem. Foreksempel går innkjøp av alt de treng-er via myndighetene; så når de treng-er det ene eller det andre, det væreseg mat, eller klær, så må de skriveen rekvisisjon og så får de det levertom en måned eller tre. De kan ikkegjøre innkjøp selv, og om de bestillersko, kan det godt være at det kom-mer gummistøvler i stedet. Det ertydelig at veldig mange av dem somsatt i stillinger under kommunismenennå sitter der, og vi fikk det å forståat det nok går en generasjon før degamle ”tradisjoner” dør hen. Samtidigskal man leve, og det øves mye godfantasi for å bryte systemet.

Romania er et utrolig vakkert land,frodig og variert. I vest, rundtTimisoara der vi landet, er landska-pet paddeflatt og som etter kollek-tiviseringen av landbruket ligger heltrasert. De gamle gårdene ble revetog grensene mellom dem utradert.Alle bekker og elver lagt i rør, hekkerog skoger ryddet, slik at det er ensammenhengende flate av jorder sålangt øyet kan se. Dette var en del avEuropas kornkammer. Nå, etter revo-lusjonen, har mange fått tilbake denjorda som de eide før kommunis-mens tid, men de gamle gårdene er borte og nå ligger mye jord brakk.Østover, mot Transsylvania ogKarpatene, endrer landskapet segmed skogkledde åser opp mot fjell-kjeden. Her har de mindre gårdenefått ligge, og landbruket er intakt.

Hester og kjerrer er det over alt, ogdet arbeides med håndredskaper påjordene. Store flokker av sauer gres-ser, voktet av en gjeter med sinhund. Da jeg ble kjørt til flyplassen,og fortalte at man i Norge ganskeenkelt slipper sauene ut i på beitefjellet, uten gjeter, og at det er etmotsetningsforhold mellom ulv ogbjørn og sauehold, fikk jeg spørsmålom jeg trodde at det var jobb å få iNorge, som gjeter.

En dag, innimellom møtene,besøkte vi et eldgammelt mysterie-sted oppe i fjellene, ved enden av envei som var så gjørmete at det varmed nød og neppe at vi kom fram.Her var det steinsettinger og templerreist for 2 500 år siden. Et sted sompå mange måter er tilsvarendeStonehenge i England. Her traff vi en

kvinne som feide den brede, stein-satte prosesjonsveien som ledet nedtil helligdommen. Hun fortalte at hunhver dag går 18 km, fram og tilbake,for å holde orden!

Et slikt besøk blir noe helt annetenn en reise for å inspisere utkant-strøk. Det det virkelig dreier seg omer å knytte nettverk, hjelpe mennes-ker å komme sammen og se at detde prøver å gjøre, hver på sitt sted,og ut fra sine muligheter, hengersammen med arbeidet som blir gjortav andre mennesker på andre steder,og at det å arbeide ut ifra felles ideerkan gi kraft og styrke til å overvinnede fleste hindringer. En kan føle segganske ydmyk når man ser hva men-nesker kan få til under forhold som vi bare ville holde for umulige. ■ ■ ■

Ursel er en Camphill-pioner og harlevet, arbeidet og grundet i Camphill-skoler for barn og tenåringer sidenhun selv var litt over 20 år. Hun var iCamphill Skottland og Irland, og harnå vært i Amerika siden 1960. Det ersikkert mange her i Skandinavia som

kjenner henne og hennes datter,Christiana Bringeland.

Fødselsdagen ble feiret med fami-lie i Italia (et stort ønske hun har hattlenge!), og hun feirer videre i BeaverRun rundt selve dagen. ■ ■ ■

Ursel Pietzner ble 80 ården 16. juni

Ursel Pietzner, Clemens Pietzner,Christiana Bringeland og CorneliusPietzner. Foto: Christiana Bringeland

nytt fra landsbystiftelsen


Landsbystiftelsen har nå vært tilstede i Sør-Trøndelag i 30 år.De siste 18 år med 3 steder;Jøssåsen, Vallersund og Kris-toffertunet. I 2000 kom også Det Økologiske Hus med.

Tekst ANNE LANGELAND

Til tross for dette, synes det igjen og igjen som om vi er usynlige i detkommunale landskapet, og at få harhørt om det omvendte integrasjons-tilbudet som Landsbystiftelsens ste-der gir. Vi vet jo at ikke alle blir lykke-lige med egen leilighet, men trives i felleskap med andre.

Med hjelp og initiativ fra Åge Rund-berget, styremedlem på Vallersundog godt kjent med byråkrater og poli-tikere i Trøndelag, og Representant-skapsmedlem Per Øverland fikkLandsbystiftelsen lov til å presentereseg på Kommunenes Sentralfor-bunds konferanse på Hell hotell iStjørdal den 30. mai i år. Tilstede på konferansen var det et par repre-sentanter fra alle kommunene i SørTrøndelag, det var ordførere og råd-menn og andre i det kommunaletoppsjiktet.

Produkter fra alle 4 steders verk-steder, bilder og brosjyrer ble stilt ut i

foajeen der konferansen ble holdt.Folk som representerte hvert stedvar til stede hele formiddagen for åkunne snakke med deltakerne når dehadde sine kaffepauser og var nødtfor å passere utstillingen.

Kjell Helge Johansen hadde sam-men med sine elever på Vidarskolenpå Rotvoll laget en 12 minutters videosom presenterte Jøssåsen, Vallersund,Kristoffertunet og Det Økologiske Hus.Den ble vist i foajeen og alle som villekunne få med seg. Hver deltaker fikkogså med seg en mappe med infor-masjon om Landsbystiftelsen, samt et nummer av Landsbyliv.

Som første post på deres konfe-ranse-program fikk Landsbystiftelsenlov til å presentere seg:

Åge Rundberget plasserte Lands-bystiftelsen på det statlige og kommu-nale kartet og redegjorde for hvordanvi står i det offentlige lovverket. Annegav en beskrivelse av det tilbudet ste-dene i Trøndelag gir, og Dag fortalteom Framskolen som skal starte frahøsten av. Det hele fikk ikke ta merenn 15 minutter totalt, men vi tror at vilikevel fikk gitt en god presentasjon,så nå er vi spent på om vi blir litt mersynlig i tiden som kommer. ■ ■ ■

Årsrapporter forlandsbyene i 2006På Mellomstedsmøte i mai bleLandsbyliv oppfordret til å ha med årsrapporter fra alle stedeneen gang i året. Det som følger erredigert fra årsrapporten tilLandsbystiftelsen. Hele rapportener tilgjengelig gjennom Dialogos.

Vidaråsen Virksomheten Vidaråsen Landsby harsin virksomhet i Andebu Kommune.

Regnskapet gjelder for institusjo-nens drift på Vidaråsen. Medarbei-dernes felles økonomi holdes utenfor.

Driftens årsregnskap er avlagtunder forutsetning av fortsatt drift.Hovedinntekten til Vidaråsen Landsbyer rammetilskuddet som Staten over-fører til Landsbystiftelsen. Styret eroptimistisk med hensyn til myndighe-tenes videre satsning i årene somkommer på det tilbudet som Landsby-stiftelsen gir.

Hovedtrekk i år 2006Ved utgangen av 2006 var det 48beboere. To beboere har flyttet ut, to beboere gikk bort i løpet av året,og så har vi endelig fått en ny lands-byboer.

Fra 1.1.2006 kom vi inn underLoven om Sosiale tjenester. Det harblant annet medført at landsbyboernefår utbetalt full trygd, mens Landsby-stiftelsen har fått trekk i sin ramme-overføring. Som kompensasjon fornedgang i rammeinntekten har lands-byboerne begynt å betale for kost oglosji. De dekker også en større del avsine egne private utgifter enn tidligere.

Oppbygging av kvalitetssikrings-arbeidet har pågått gjennom hele året og begynner nå å falle på plass. Hverthus har fått sin perm. Det ble gjen-nomført to-dagers førstehjelpskurs, og et teoretisk og praktisk brannvern-kurs for medarbeidere og ansatte.

Det ble avholdt 3 kurs gjennom2006 med Julia Wolfson som konsu-lent, langtids Camphill-medarbeider,doktorgrad i sosialøkologi og god-

Landsbystiftelsen presentert forKommunenes Sentralforbund i Sør-Trøndelag

Foto: Dag Balavoine



kjent megler. Alle faste medarbeiderekunne delta i prosessen som byggesopp først og fremst rundt beboernestrygghet og trivsel. De skal støttes påden måten at de blir sett, hørt og fårbedre muligheter til å tilretteleggesine egne omgivelser, utvide venne-kretsen og lære nye ting. Det bleogså utarbeidet rutiner for håndteringav overgrep, inkl. seksuelle overgrep.Det blir nå opprettet en ny, funksjons-basert ledelse som resultat av arbei-det. Denne ”styringsgruppe” skal,sammen med en ansatt prosjektle-der, gjennomføre en omstrukture-ringsplan i løpet av en 3-årsperiode.

Lederne for Dukkeverkstedet ogSnekkerverkstedet sluttet i løpet avåret. Rosemarie Bühler har lagetToveverksted i stedet for Dukkeverk-sted. De har vært kreative og lagetflere nye fine produkter. Snekkerverk-stedet er foreløpig ute av drift.

Reparasjon av taket på Hallenstartet før sommeren. Skadene varikke så omfattende som først antatt.Det gjenstår nå å legge på plass ski-feren. Det gjøres i løpet av neste år.

Karin Krogstads hus har fått instal-lert vannbåren varme som er koplettil fyringsanlegget på Korczak hus.Ulstein hus har stått tomt siden sep-tember. Huset pusses opp og detmonteres nytt kjøkken. Det ble innre-det leiligheter for landsbyboerpar, enpå Korczak hus og en på Karins hus.Det ble utført landskapsarbeid ogoppgradering av uteområdet vedKapellet og Wergelands hus. Nyttvedskjul ble bygget til tørking av vedfor fyringsanlegg. Nytt redskapsskurtil hesteutstyr ble bygget. På gården

ble det bygget ny gjødselstank. Defleste hus har fått tilgang til internett iløpet av dette året.

I år var det 40 år siden VidaråsenLandsby ble stiftet. Jubileumsfeiringvar lagt til pinsehelgen i begynnelsenav juni. Som innledning til feiringenble det arrangert en meget vellykketfagdag som var åpen for alle interes-serte. Selve feiringen startet på fre-dagen og varte hele pinsehelgen.Alle Landsbyene i Norge var repre-sentert og bidro med konserter, dansog skuespill. En meget vellykket ogminneverdig feiring for landsbyboere,gjester og medarbeidere som fore-gikk i en ramme av nydelige vår-farger og fint vær.

På kultursiden har det som vanligvært stor aktivitet. Vi hadde en megetsnørik vinter og kunne arrangere skidag på Vidaråsen til glede for storeog små. I mars ble ungdommens kulturmønstring for Andebu, Re ogStokke lagt til Vidaråsen og Kristoffer-hallen. Nanset Blåseorkester harholdt konsert med 45 musikere somga fullt trøkk i hallen. Vi har hattbesøk av en gruppe fra Steinerskoleni Armenia som ga en flott sirkus/tea-ter-oppvisning. Fliflet og Hamre harogså vært på besøk med musikk ogmasse godt humør. Landsbyboerneog medarbeiderne har oppført Goet-hes eventyr til påske og Mikkelsmess.De har også oppført stykket på Camp-hill Northern regional festival i Latvia.

Det har vært avholdt 2 foreldre-møter. Åpen dag ble arrangert andrehelg i september og julemarked idesember med et jevnt godt besøk.

RegnskapsresultatStatens rammeoverføring til Landsby-stiftelsen gikk ned med 6,7% somfølge av overgang til det nye lovver-ket. Vidaråsen Landsbys andel avrammen, som fordeles etter antallLandsbyboere, gikk ned med 12,2%.Nedgang i rammeinntekten ble kom-pensert ved at Landsbyboerne betaltefor kost og losji, slik at inntekten frarammen og Landsbyboerne settunder ett, økte med 4,2% i forhold tilåret før.

Inntekter uten verkstedene ble i 2006 på kr 25.537.000 mot kr24.202.000 året før. Driftsutgifteneuten verkstedene ble kr 25.102.000mot kr 24.128.000 året før.Verkstedenes inntekter ble i 2006 på kr 2.885.000 og utgiftene på kr 2.758.000 mot kr 3.236.000 i inntekter og kr 2.964.000 i utgifteråret før.

Fra verkstedenes regnskap kan det nevnes at butikken hadde noenedgang i omsetning og resultat, og endte opp med et overskudd på ca 180.000. Betong- og Keramikk-verkstedet ga også positive bidrag,mens bakeriet fikk et underskudd påkr 130.000 på grunn av lønnsutgifter og vedlikehold. Øvrige verksteder ga mindre positive og negative resultater.Totalt ga virksomheten et overskuddpå kr 562.150 mot kr 336.000 i2005.

I 2006 har det blitt aktivert investe-ringer på til sammen kr 1.209.000 somgjelder kjøp av ny buss kr 848.000 ogto biler på til sammen kr 361.000.

PersonaletTo familier med småbarn flyttet hit isommer og har overtatt hvert sittfamiliehus. Tendensen fra tidligere år har fortsatt ved at andelen fastemedarbeidere er synkende, og dethar vært vanskelig å få praktikantenetil å være her tiden ut.

Personalsituasjonen for omsorgs-huset Ita Wegman viser fortsatt atpleiebehovet må dekkes med økendeandel av ansatte som bor utenforVidaråsen. Det er totalt utført ca. 65årsverk av medarbeidere og ansatte.


Rolf Kåre Håland, gartner på Vidaråsen.Foto: Jan Bang.



Indre og ytre miljøI mars ble det tatt luftprøver i flere avhusene i Landsbyen hvor det harvært mistanke om sopp. I de husenehvor det var gjort tiltak, viser prøveneforbedringer. Ytterligere tiltak er gjort ietterkant. Større arbeider har blittgjort på Bernhards hus og Egediushus som hadde de største proble-mene. Grundig drenering er foretattrundt Bernhards hus og kontoret.Det er utført kontroll av el-anlegget ihele Landsbyen. Tre gamle sikrings-tavler ble byttet ut og det ble installertinterne strømmålere i alle hus.

Arbeidsmiljøet anses som tilfreds-stillende. Det er ikke iverksatt tiltakutover det som anses som normaloppfølging.

Vidaråsen Landsby er bygget rundtdriften av en biodynamisk gård. Dettepreger holdningen og bevisstheten forhele det ytre miljø ved at virksomhetensøker å forurense i minst mulig grad.

Solborg

DriftenI 2006 hadde landsbyen gjennom-snittlig 19 landsbyboere og 25 med-arbeidere.

Kostholdet beløper seg totalt til kr 1.008.277 (inkl. landsbruksbidrag).Kostøre per dag er omtrent kr 51 perperson. Det er avsatt kr 61.000 tilutstyr (avskrivning) og kr 1.082.335som husleie til Landsbystiftelsen.

Landbruket hadde utgifter på kr430.266 og inntekter på kr 506.170(det var ført landbruksbidrag frahusene i 2006 på kr 90.945). En nytraktor ble kjøpt. Verkstedenes utgif-ter beløper seg til kr 192.257 og inn-tekter kr 116.143. Butikkens utgiftervar kr 516.492 og inntekter kr624.337. Vareopptelling av butikkenviste en varelagerverdi på kr 77.136ved slutten av året.

Solborgs energikostnader har værtstabile. I 2005 var de kr 359.265, og i2006 kr 354.012. Solborgs bilkostna-der (uten forsikring) var kr 721.621 i2006, opp fra kr 570.002 i 2005.Solborg begynte langtidsleie-avtalefor 1 bil ekstra i 2006.

Internkontrollsystemet er videreut-viklet, og er tatt mer i bruk i løpet av2006.

Solborg har hatt noen større admi-nistrative utgifter p.g.a. at en del avLandsbystiftelsen felles administra-sjon foregikk på Solborg. Solborg fikkstort sett disse merutgifter dekket avekstra inntekter fra Landsbystiftelsen.

Solborg har begynt å motta kr6000 per måned fra landsbybeboerefor kost og losji, kr 300 per månedsom kulturbidrag og kr 550 permåned for bil og andre diverse kost-nader. Totalt har landsbybeboerebetalt kr 1.353.650 til Solborg.

PensjonSolborg har inntil 2003 finansiert sinepensjonsforpliktelser gjennom en kol-lektiv pensjonsordning (KLP) som

administreres av Landsbystiftelsen,og kostnadene gjenspeiles ikke iSolborgs årsregnskap. Med virkningfra 2003 har man trådt ut av ordning-en, og betaler inn midler til et egetpensjonsfond organisert som enegen stiftelse med formål å sikreLandsbystiftelsens medarbeideresfremtidige pensjon. Pensjonsfondet erformelt stiftet 21.11.04, og er regis-trert i Stiftelsesregisteret/Enhetsre-gisteret i juli 2005.

Fortsatt driftSolborg får sin største inntekt fraLandsbystiftelsen. Denne mottarstatstilskudd og fordeler disse for-holdsmessig ut på de respektivelandsbyer i Norge. Rammetilskuddettil Solborg er gått ned for året 2006p.g.a at rammetilskudd fra staten blirredusert etter at landsbybeboerebetaler kost og losji.

Landsbystiftelsen er optimistisk iforhold til myndighetenes videre sat-sing på tilbudet som landsbyene girtil gruppen av psykisk utviklingshem-mede.

Resultatregnskapet for 2006avsluttes med et bokført overskuddpå kr 114.000, og et kontant resultatpå kr 0,-.

Arbeidsmiljø/ytre miljøStyret er kjent med at det har værtvisse konflikter i medarbeidergruppenog at enkelte tiltak har blitt iverksatt,men at arbeidsmiljøet ellers i virk-somheten er godt. Det er ikke iverk-satt spesielle tiltak i 2006.

Medarbeidere og ansatte i virk-somheten har ikke vært utsatt foralvorlige ulykker eller skader i forbin-delse med utførelse av arbeidet.Sykefravær er et minimalt problempå Solborg.

Landsbyene har et biodynamisk(økologisk) jordbruk som basis for sinsosiale virksomhet. Det tilstrebes idet hele tatt en økologisk bevissthetog handlemåte på så mange områ-der av livet som mulig, og man søkerå forurense de omliggende miljø sålite som mulig. Solborg har en god-kjent, velfungerende biologiske ren-seanlegg for å ta seg av kloakk ogavløpsvann.

Fra Olavsalen på Solborg.Foto: Jan Bang.



Asbjørnsen og MoeHus Seminarsenter

Seminarsenter – driftenI 2006 hadde Seminarsenteret 1432betalende gjester og 294 gjester fraCamphill Norge. Seminarsenteret fikk kr 521.565 i rammetilskudd fra Lands-bystiftelsen og hadde andre inntekterfra kurs og pensjonatleie på kr 596.218.Husholdningsutgifter beløper seg totalttil kr 138.213. ”Husholdningsøre” perdag var omtrent kr 61 per person.Lønnskostnader for 2006 var kr650.000.

Internkontrollsystemet er videreut-viklet, og er tatt mer i bruk i løpet av2006.

Fortsatt driftSeminarsenter får sin største inntektfra Landsbystiftelsen. Denne mottarstatstilskudd og fordeler disse for-holdsmessig ut på de respektiveavdelinger i Norge. Regnskapet ergjort opp under forutsetning om fort-satt drift. Resultatregnskapet for 2006avsluttes med et bokført overskuddpå kr 136 856.

Arbeidsmiljø/ytre miljøStyret anser at arbeidsmiljøet i virk-somheten er godt. Det er ikke iverksattspesielle tiltak i 2006. Medarbeidereog ansatte i virksomheten har ikkevært utsatt for alvorlige ulykker ellerskader i forbindelse med utførelse avarbeidet. Sykefravær har vært på 9%.

Virksomheten forurenser ikke detytre miljø. Det tilstrebes i det hele tatten økologisk bevissthet og handlemå-te på så mange områder av livet sommulig, og man søker å forurense deomliggende miljø så lite som mulig.Seminarsenter bruker et godkjent,velfungerende biologiske renseanleggfor å ta seg av kloakk og avløpsvann.

Hogganvik

LandsbybebuararHogganvik Landsby har nå 16 trufastebebuarar som ber det daglege livetmed stor entusiasme. Ein flytta til hei-mekommunen i august. Eit par harvore sjuke i lengre tid, og for den einehar vi innsett at vedkommande byrjarå bli eldre, så vi ordna ein litt lettarekvardag med mellom anna lengremiddagspause.

Frå byrjinga av året kom CamphillLandsbystifting inn under Sosialtje-nesteloven. Som fylgje av dette fårbebuarane heile trygda utbetalt og dei har søkt om bustønad. Etter dettebetaler dei husleige og alle sine per-sonlege utgifter sjølve. Deira økonomihar blitt svært mykje betre.

MedarbeidararMedarbeidarsituasjon: Den har vorerelativt stabilt i forhold til i fjor. Ein tidlegare medarbeidar med sine treborn har flytta tilbake til Hogganviketter nokre år i Tsjekkia. Ein frå leiar-gruppa som tar deltids sosionom-utdanning har vore borte myke sidani sommar, og ein annan har vorelangtids sjukemeldt. Dette har gjortadministrasjon ganske tungvint tiltider. Status ved årsskiftet var: 5 ileiargruppa, 4 andre faste medarbei-darar og 4 unge medarbeidarar fråTyskland og Latvia. Utanom dettehadde vi 1 pensjonist og 6 medarbei-darbarn. Andre som arbeidde her varein skogsarbeidar og 2 bønder somdeler ei og ei halv stilling. Vi har og einkontorfullmektig og ein lærar i deltids-stillingar, og ein vaktmeister to dagar iveka. I tillegg har vi ein medarbeidar

som er tilsett som personleg assistentfor ein av våre bebuarar, dette i sam-arbeid med heimekommunen.

ØkonomiVi starta året med eit lite overskot.I løpet av året har vi selt/gitt bort dengamle bussen som ingen av dei fast-buande i landsbyen har løyve til åkøyre lengre. Vi har kjøpt ein litenpersonbil. Arbeidsbilen har blitt skiftaut med ein nyare.

Garden har endelig kunna få plat-tingen til kompost ferdig, noko som er alfa og omega for økologisk/bio-dynamisk jordbruk.

Likviditeten i drifta er mykje betreetter at vi fekk ordning med refusjonav MVA. Gjelda til Stiftelsen som harbygd seg opp gjennom mange år, harblitt redusert til om lag halvparten.Vi prøver heile tida å skapa medvitomkring økonomien i landsbyen.

ArbeidGardsdrifta har gått bra dette året.Bøndene har stadig mykje å ta tak i,men har nok etter vel eit år funne sindriftsmåte. Av større prosjekt dei hargjennomført dette året kan einnemna kompostplattingen og den nye bær- og frukthagen. Hagen tokmykje av tida i sommar og førte til at det vart produsert noko mindregrønsaker. Me har skaffa oss nokreKasjmirgeiter som i løpet av somma-ren fikk to kje. Det er meininga at geitene skal hjelpe til med å haldakulturlandskapet i hevd.

På skogen har dei skore mykjetømmer til det nye huset i tillegg tilvedproduksjon.


Gårdsgjengen på Hogganvik. Arkivfoto.

Foto: Jan Bang.



Snikkarverkstaden er i full gang ogde har produsert ein del leiker som mehar selt på ”Åpen dag” og forskjelligandre lokale marknadar. Dei arbeidarheile tida med å utvikla nye produkt.

Den kanskje viktigaste arbeids-plassen vår er i dei ulike husa. Dervert det gjort eit stort arbeid med ågjera det triveleg for alle i samfunnet,både med vask og stell, og ikkjeminst med mykje god mat.

Skule5 bebuarar har hatt skuletilbod detteåret. Det vert undervist i lesing, skri-ving, rekning, data og musikk. Hog-ganvik orkester øver trufast og syterfor gode kulturopplevingar i landsbyen.

Fleire av medarbeidarane er og påskulebenken og studerer mellom annatil sosionom, økonomi og leiing. Allepraktikantar som kjem frå utlandet fårregelmessig norskundervisning.

BygninganeVi satsar framleis på vedlikehald påhusa, noko vår vaktmeister brukardet meste av arbeidstida si på.

Vi har arbeida intenst saman medarkitekten med teikning av vårt nyefamiliehus. Dette er ein del av Nor-wegian Wood-prosjektet i sambandmed at Stavanger blei EuropeiskKulturby i 2008.

Samstundes arbeidar me i felles-skap med naboane med eit nyttvassverk. I samband med vassverketer det og under planlegging eit mini-kraftverk for Hogganvik Landsby.

KulturlivetPå kulturfronten har vi vore litt min-dre aktive dette året. Vi feira gull-bryllaupet til ekteparet Hedetoft somstifta Hogganvik i si tid, og ein 80 og ein 60-års fødselsdag.

”Åpen dag” var også dette året eitvellukka arrangement med bra opp-møte. Scheherasade var eit avhovudverka.

Julebord var så populært året før atvi hadde det igjen. Overskotet gjekk tilSOS barnebyar.

Vi har elles hatt ein del konsertarog arrangement i landsbyen, og ikkjeminst har vi besøkt mange ulike arran-gement i nærmiljøet og i Haugesund.

Det Økologiske Hus Camphilll Landsbystiftelse’s avdelingDet Økologiske Hus driver Corona safteri, Rotvoll bakeri og Rotvoll land-handel på Rotvoll Nedre, Ranheim.Virksomheten driver i lokaler leid avStiftelsen Rotvoll Gård. Det ØkologiskeHus er representert i styret forStiftelsen Rotvoll Gård.

Det Økologiske Hus har utarbeidetinternkontroll som er godkjent avMattilsynet. Virksomheten er dess-uten godkjent av Debio. Debio erkontrollorgan for økologisk landbrukog foredling i Norge.

Virksomheten har pr. 31.12.06 8 medarbeidere. 1 av disse jobberdeltid, 2 har lønnet permisjon. I tillegghar Det Økologiske Hus 2 praktikan-ter. Det tilbys tilrettelagt arbeid for 9personer. Disse har imidlertid varie-rende arbeidstid. Omregnet utgjørdette 5,5 fulltidsstillinger. 1 medar-beider sluttet 1. september, og 2 nyekom til. 1 begynte i oktober, og 1 idesember. 1 praktikant sluttet i mars,og 1 praktikant sluttet i juni. Disse bleerstattet av 3 nye praktikanter.

Virksomheten har hatt en del syke-fravær i 2006, dog av kortere varig-het. Virksomheten har vært forskånetfor ulykker av noe slag.

Virksomheten er tilknyttet offentligvann og kloakk. Det brukes ingensterke kjemikalier i virksomheten. Alle

vaskemidler er framstilt av økologisknedbrytbart materiale.

Avfallhåndtering skjer i samarbeidmed Trondheim renholdsverk.Komposthåndtering skjer i samarbeidmed Jøssåsen landsby. Virksomhetenforurenser ikke det ytre miljø. Styretmener at det er fortsatt grunn tilvidere drift, og årsregnskapet er sattopp under denne forutsetning.

Jøssåsen

Generelt om virksomhetenJøssåsen Landsby har fire heldagsverksteder samt gårdsdrift. 2006 harvært et år med en del forandringer.Det har vært 22 på faste plasser og13 på dagtilbud.

I år har vi blitt ferdig med rehabili-tering av den gamle realskolen. Vihar skiftet vinduer og malt husetutvendig. Bygget ser i dag ut som det så ut i 1905. Vi hadde offisiellåpning med ordfører, rådmann ogandre gjester. Vi har skiftet tak påJonsok-huset.

Vevstua: her jobber det 5-7 formid-dag og ettermiddag sammen med 2-3 medarbeidere. 2 av disse kommerpå dagtid. Her strikkes og veves det.

Bokverkstedet: Her er det 9 formid-dag og ettermiddag, 6 er på dagtil-bud med 2-3 medarbeidere. Herlages det silkebøker til skoler og barnehager. Dette verkstedet har nå flyttet til Hommelvik. Og vi gledet ossveldig til å ta i bruk de nye lokalene.

Snekkerverkstedet: Her jobber 3-4med 2 medarbeidere. Her lages ser-viettringer, nøkkelringer og knapper.

Keramikkverksted: Etter å ha værtprøveprosjekt i et år er keramikk-verkstedet vel etablert. Her jobber 2-3 formiddag og ettermiddag, med 1-2medarbeidere.

Gården: Her jobbes det i fjøset ogmed gårdsarbeid, antall varierer etterbehov. Gården har mistet 15 sauer ilynnedslag.

Vedgruppa: Denne sager og pak-ker ved. Her jobber 4, 2 fra landsby-en og 2 fra Hommelvik, sammenmed 2 medarbeidere.

Husarbeid: dette foregår mest påformiddagen. Det lages mat samtforefallende husarbeid.

Foto: Det Økologiske Hus.



Skoletilbud er for 2 beboere engang i uka. I tillegg til dette er detnorskundervisning for medarbeideresom kommer på praksis fra utlandet.

Alle familiehus var i drift dette året.Tilgangen på kvalifiserte ansvarligemedarbeidere og departementets(Landsbystiftelsens del-) tak på antallbeboere begrenser full utnyttelse avvirksomhetens kapasitet. Fjoråretsunderskudd er dekket i årets regn-skap. Regnskapet viser et overskuddpå kr. 71.364,-. Fjorårets underskuddble dekket av årets overskudd i åretsregnskap.

Ansettelser og arbeidsmiljø Jøssåsen har flat lederstruktur,ansvarlig koordinator ved årsskiftetog for 2006 er Birgit Hammer.Leder teamet pr 31.12.05 var:Frank Schmiemann, Marja de Haan,Kristine de Haan, Birgit Hammer.Lønn er vanlig medarbeiderlønn.

Medarbeidersituasjonen. Dennehar vært ganske stabil dette året.Alle husene kom i drift og vi er godt i gang med å finne nye veier å gå for å fullføre våre oppgaver.

Kulturlivet: Vi har framført flereskuespill og eventyr. Vi har hatt en delkonserter, og foredrag m.m. Vi harvært på en del turer til utlandet. Lions-klubb har hatt natursti og skirenn. Vihar feiret 50-årsdag og 60-årsdagmed hele landsbyen og gjester.

Sosialt har vi nye mennesker somhar gitt ny input til landsbyen. Vi hartatt imot en god del besøk, og prak-tikanter på praksis fra videregåendeskole.

Internkontrollsystemet er kommetvidere og er nesten avsluttet.

Sykefraværet har vært 7%. Det harvært ingen tilfeller av personskade.

Ytre miljø Jøssåsen Landsby har vannforsyningfra kommunalt vannverk men hareget renseanlegg for spillvann.Septikken blir tømt på forskriftsmes-sig måte. Virksomheten har kilde-sortering med egen kompostering,papir og restavfall hentes som del avden kommunale renovasjon.Jøssåsen Landsby har fjernvarme-anlegg til de fleste hus. Dette drivesmed ved med utnyttelse av 90% avvedens brennverdi.

Årsregnskapet 2006Virksomheten er så godt som uen-dret fra tidligere års drift. Landsbyenhar ingen løpende rettstvister.Virksomheten er stabil, langsiktig ogmed høy grad av forutsigbarhet. Etterstyrets oppfatning gir resultatregn-skapet en tilfredsstillende beskrivelseav selskapets virksomhet i 2006.

Styre, revisjon og honorarer: Styretfor Jøssåsen Landsby har møtt 4ganger, et fellesstyre på Vallersundog Representantskapsmøte påVidaråsen. Det har ikke blitt utbetaltstyrehonorar i 2006.

Resultatregnskapet for 2006avsluttes med et overskudd på kr135.291. Dette går med på å betalened underskuddet fra 2005 som varpå kr 63.929. Resultatet blir da etoverskudd på kr 71.364.

Vallersund Gård

Driften I 2006 hadde landsbyen gjennom-snittlig 10 landsbyboere og 8 fastemedarbeidere. Det var 2 ansatte i fullstilling, 1 i 20% stilling og 1 i 56%stilling, 3 timesansatte og mellom 3og 4 årspraktikanter. Kostholdet be-løper seg totalt til kr 670.146.Vallersund Gårds energikostnaderhar vært kr 251.652. Vallersund Gårdhar kjøpt en bil (Opel Vivaro 9-seter)for kr 334.000. Arbeidet med etinternkontroll-system er videreført.

Vallersund Gård har nå mer til-skudd fra sosialkontorene fordi vi harhatt omsorg for en rusmisbruker meddobbeldiagnose, og to ressurskre-vende landsbyboere som får tilskuddfra sosialkontorene. Landbruksutgifterog -inntekter har vært kr 258.030.

Verkstedsutgifter og -inntekter harvært kr 177.791. Vedlikeholdsutgifterhar vært kr 470.255. Lønnskostnadenehar vært kr 3.206.987. Resultatregn-skapet for 2006 avsluttes med et drifts-resultat av 19 674 kr.

Arbeidsmiljø/ytre miljøStyret vurderer arbeidsmiljøet til åvære tilfredsstillende. Det er ikkeiverksatt spesielle tiltak i 2006.Medarbeidere og ansatte i virksom-heten har ikke vært utsatt for ulykkereller skader i forbindelse med utfø-relse av arbeidet. I 2006 har det totalesykefraværet vært ca. 199 dager, og102 dager i en 50% sykemelding.Dette tilsvarer ca. 7,2% av den totalearbeidstiden i regnskapsåret.

Virksomheten forurenser ikke detytre miljø. Landsbyene har et bio-dynamisk (økologisk) jordbruk somgrunnlag for sin sosiale virksomhet.Det tilstrebes i det hele tatt en økolo-gisk bevissthet og handlemåte på såmange områder av livet som mulig,og man søker å forurense de om-liggende miljø så lite som råd er.

Foto: Borgny Berglund.



Kristoffertunet

Generelt om verksemdaVerksemda forureinar ikkje i betyde-leg grad det ytre miljøet, men etter-strevar tvert imot gjennom eit biody-namisk/økologisk landbruk å berikaog forbetra miljøet. Økologisk medvitog handlemåte vert streva etter på såmange område av livet som moge-leg, og ein går inn for å belasta miljø-et omkring så lite som råd er. Avfallvert handtert etter kommunens for-skrifter.

Menneskje og arbeidstilhøveI 2006 hadde Kristoffertunet i snitt 9landsbybuarar, og 3,5 personar pådagplass.

Det er no 9 faste medarbeidarar (2 av dei kom i november) og 7 eks-terne tilsette; 2 av dei i full stilling, 2 i 80%, 1 i 50%, og 2 på timetilsetjing.I tillegg kjem praktikantar og sumar-hjelparar, vanlegvis 3-4 til ei kvar tid.Av dei tilsette er det 50% av kvartkjønn.

Styret vurderar arbeidsmiljøet somtilfredsstillande. Det totale sjukefråve-ret i 2006 var 150 dagar. Dette svarertil 4% av den totale arbeidstida. Detmeste av fråveret, 120 dagar, var éinperson med långtidsfråver.

Det har vert halde tre styremøte i2006.

Økonomi og utvikling i resultat og stillingGrunnlaget for å halde fram drifta ertil stades, og årsrekneskapen er tuftapå dette.

Kristoffertunet får størstedelen avinnkoma si gjennom StatensRammetilskot til CSL, som delastmellom stadene. Frå 01.01.06 harlandsbybuarane fått full trygd, ogbetalar frå same tidspunkt for hus-leige og mat til Kristoffertunet, og eitmindre bidrag til kulturverksemd ogbilkostnader. Dei har òg fått ein roms-legare personleg økonomi, slik at deii større grad enn før kan betala sjølvefor ferieturar o.s.b. Kommunen beta-lar tilskot for dei som er her på dag-plass.

Den totale innkoma gjekk opp frå4,6 millionar i 2005 til 5,3 millionar i2006.

Lønsutgiftene gjekk opp om lag kr 400.000. Prosentvis auke i taktmed innkoma.

Det har kome til ein ny budsjett-post – kompetanseutvikling – på omlag kr 35.000.

Vedlikehaldsutgifter gjekk opp mednesten kr 200.000, og me kjem til åhalda fram med å gjera så mykjevedlikehald som me berre har råd til.Kosthald gjekk ned om lag kr 65.000frå i fjor, utan at nokon har vorte syn-leg magrare. Landsbybuarutgifter harvorte halvert, etter at dei fekk full trygd.

Monadleg husleige til Stiftelsen hargått opp, om lag kr 160.000. Detteheng saman med husleigeinnkomafrå landsbybuarane. Forsikringar serut som dei har gått kraftig ned, irøynda vart det i 2005 betalt forsik-ring også for 2004, for bygningane påRotvoll Gard. På verkstaden(Vevstova) har utgiftene gått nokoned, og innkoma opp, så dei endamed eit pent overskot på om lag kr 20.000.

Av ”andre driftsutgifter” på kr205.000 er litt over helvta, kr 106.000,driftsreiser. Dette gjenspeglar atKristoffertunets medarbeidarar harmange verv både nasjonalt og inter-nasjonalt for Camphill-rørsla.Resten av posten er ymse medlems-kontingentar og kontorutgifter.

Driftsresultatet for 2006 vart minuskr 99.845. Tar me omsyn til avskriving-ane, vert underskotet på kr 26.894.■ ■ ■

MellomstedsmøteMellomstedsmøte ble holdt på Solborg fra 1. til 3. mai.

Tekst JAN BANG

Møte begynte i Olavsalen på en varmog stille kveld, ute var bonden i ferdmed våronn, og traktorduren minnetoss på hvor tidlig varmt det var i år.Jeg satt og tenkte litt på global opp-varming mens vi hørte på et referatfra Northern Regionmøte. Vi var velen 15 stykker, med folk fra hvert sted.

Fremleggelsen av referatet munnetut i en samtale om å stifte en Camp-hill Northern Region Association(CNRA) hvor alle våre steder i Norge,Sverige, Finland, Russland, Estlandog Latvia ville være medlemmer.Dette var lagt frem som en måte å for-malisere og forsterke måten vi i Norgestøttet stedene i øst. Selv om noen avdem har vært i drift i flere år, er deenda preget av en pionerånd og harstor behov for støtte. Forholdene i de baltiske land er ikke lette, og de får ikke på langt nær så mye støtte fra myndighetene som vi får her iNorge. CNRA vil også ha enerett påbruken av navnet Camphill, noe somvi trenger for å beskytte oss mot uan-svarlig bruk av navnet. Forslaget gikkut på at hvert sted betaler inn 1%(men det kunne også være mindre) avsine statlige bevilgninger, og søkerderetter om støtte, som kan være merenn de betaler inn, avhengig av hvor-dan økonomien er på hvert enkeltsted. Dette kunne gi et total beløp forCNRA i størrelse på ca. 1 million Nkr.

Det slo meg at den første pioner-fasen i øst er over fra vår side. Fortiår siden var det stor entusiasme, ogstore beløp og mange dugnadsreisersom gikk fra våre steder østover for å hjelpe til å etablere nye steder.I dag er iveren og bevisstheten noemindre, og vi er i ferd med å glemmevåre forpliktelser overfor steder somhar like mye behov for støtte som dehadde da. Dette dreier seg ikke bareom penger, men også om de men-neskelige forbindelser. En måte åfortsette denne støtten på er å for-malisere den, stifte en forening medvedtekter, statutter og et styre.Bevisstheten av å være et Camphill-

Arne Næss på Kristoffertunet.



nettverk vil da ivaretas ved å påleggehvert sted en slags skatt eller med-lemskontingent som deretter forede-les etter behov. En slags økonomiskfellesskap på det internasjonale plan.

Mellomstedsmøte er jo ikke etbestemmende organ, det er et stedhvor vi lufter ideer og får en fornem-melse av hvordan de tas imot av desom er tilstede. Fra samtalen forstojeg at det var mange ubesvarte detal-jer, men at prinsippet falt i god jord.

På onsdag morgen var vi litt fleremennesker, og vi tok en runde hvorhvert sted presenterte en kort rap-port og svarte på spørsmål. PåVallersund er Framskolen godt igang. De har 8 søknader, og det eringen tvil om at de kommer i gangdenne høsten. Kristoffertunet er pres-set økonomisk av gravarbeid rundthusene pålagt av kommunen, mendet Økologiske Hus som de samar-beider med har nå en mer stabilarbeidsgruppe etter utskiftning avmedarbeidere. Jøssåsen har også enny gruppe av bærende medarbeideresom overtar ansvaret for stedet.Solborg skal ha sin 30 års feiring den8. september. På Hogganvik er detstore planer om bygging av et nytthus, men prosjektet med vannkraftstår stille for tiden.

Denne runden med nyheter fra hvertsted er veldig verdifullt for oss alle, denskaper en samlet bevissthet at vi er enstiftelse, at vi har glede av hverandresfremgang og prøver å støtte hverandrenår ting blir vanskelige.

Verena Aalders fra Vidaråsen lufteten ide om å opprette et sted for barn iOslo. Dette kan dere lese mer om ihennes innlegg i denne utgaven avLandsbyliv. Vi hadde et innlegg fraRegula Knup fra Ita Wegman Hus påVidaråsen om eldreomsorg, og detteer et tema vi trenger å ta opp på allestedene. Eldrebølgen kommer som entsunami, og vil kreve store innsats frahvert eneste sted. Det er ønsket atdette luftes i Landsbyliv, og vi invitereralle som har tanker, bekymringer oggode løsninger til å skrive inn til oss.

Det som slo meg som en av destørre sakene som kom opp og bledrøftet over de tre dagene vi varsammen, var samarbeidet med

stiftelsen Grobunn. Hans og Chris-tiana Bringeland var til stede, og bletilslutt bedt om å delta på mellom-steds møter fremover. Det var tydeligat de har mye å bidra med i erfaringog med forhandlinger med myndig-hetene. Vi har også større ressurserog hele nettverket vårt. Dette kommertil å bli et tema senere.

Torsdag var vår siste dag, ogdagen begynte for oss med sang,mens utenfor vinduene til Olavsalenvar det Solborgs morgenmøte medbursdagsfeiring og sang. Det er fint åkunne ha disse møtene i en levendelandsby, og høre det daglige livetrundt oss. I dag så vi fremover, tilSolborgs 30-års feiring, og til 2008,da vi feirer at det er 100 år sidenRudolf Steiners første besøk i Norge.

Dette er en anledning for et størresamarbeid mellom alle antroposofiskevirksomheter i Norge, og å gjøre ossmer synlige i det offentlige. Neste årblir også Jøssåsen 30 år gammel.

Mellomstedsmøte er en anledningfor oss å treffes uten presset fra åvære formelle. Vi tar ingen avgjørelser,vi lufter ideer, og skaper et størrenasjonalt fellesskap. Vanligvis holdervi møtet noen uker før Representant-skapsmøte, og mye av det vi gjør eren forberedelse til det møtet. Menmest av alt er dette hvor vi kommersammen for å være sammen, for åprate, for å høre siste nytt, for å ta oppvåre vennskap, og det er det somegentlig holder oss sammen som etfelles Camphill-samfunn. ■ ■ ■

Etter jeg hadde tenkt på det lengekunne det være viktig og et spen-nende prosjekt å begynne etarbeid med barn med spesiellebehov i Norge i forhold til bolig.

Tekst VERENA AALDERS

Jeg tok derfor kontakt med den hel-sepedagogiske Steinerskolen i Oslotil å finne ut hvordan det er medbehovene der. Det ble en positivtilbakemelding og en fruktbar samtalemellom Stine og Fernando fra skolenog meg, hvor vi så på hvilke skrittsom burde tas i første omgang oghva vi skulle gjøre. Siden kom vi fremtil at det største behovet er for barnaog familiene å ha et avlastningsbe-hov for helgene, en del av ferie og endel av skoleukene. I tillegg finnes detet behov for noen ungdommer ogunge voksne å ha et dagstilbud i for-hold til arbeid. Vi ble enige om at detskulle taes opp på foreldremøtene påskolen av Stine og Fernando, og atjeg for min del skulle lage en skriftligrapport om ideen og henvende megtil landsbystiftelsens mellomsteds- ogrepresentantskapsmøte.

Det er viktig for meg å bygge oppnoe slikt i samarbeid med Camphill i

Norge, på den ene siden p.g.a. etbedre ståsted i forhold til samarbeidmed kommunene og i forhold til lov-verket, men også innholdsmessig.Min største erfaring ligger i antropo-sofisk helsepedagogikk særlig iCamphill-’sammenheng og det er noejeg gjerne vil stå for. Også fra Stineog Fernando fikk jeg tilbakemelding-en at det er interesse hos den helse-pedagogiske skolen å ha et samar-beid med landsbystiftelsen. ■ ■ ■

Landsbyliv er begeistret over detteinitiativet, og avventer med spenningvidere utvikling. Red.

Planer om å starte et hus for barn i Oslo-området

Elever fra helsepedagoiske skoler påutflukt ved Solborg. Foto: Jan Bang.


GLIMT FRA VERDEN

Et besøk iTipherethI mai fikk jeg anledning til å til-bringe et par dager på TipherethCamphill Fellesskap i Edinburgh i Skottland.

Tekst og foto JAN BANG

Det var en lang bussreise gjennomforstaden. Oppover bar det, og etter-hvert åpnet landskapet seg opp rundtmeg. Vi kom til det siste huset igaten, herfra var det bare hekker påhver side av veien, enger med gress

og kuer. Men utsikten var upåklage-lig! Bak meg og under meg lå helebyen Edinburgh, med sine rare fjell,Arthur’s Seat og Castle Mount, oglengre vekk lå havet, som her heterFirtrh of Forth og er nærmest enslags fjord som strekker seg innoveri landet. Langt borte i nord kunne jegskimte The Highlands, og ett ellerannet sted der oppe på østsiden, ligger Camphill, hvor eventyret vårtbegynte for så mange år siden.

Ja, bare fortsett oppover sa buss-sjåføren, da kommer du til nr. 49.

Og jeg gikk, og lurte litt på hvor jeg skulle, her var ingen hus, ingenbeboelse, bare omringet av kuer.Men der, rundt hjørnet, et lavt hus igrå stein, med et beskyttende lite fjellbak seg. Jeg ble varmt tatt imot avJames, en beboer som hadde sittetog ventet på meg, og medarbeiderenKersty som jeg hadde vært i kontaktmed.

Tiphereth er et lite sted, bare firefaste beboere, og tre fire medarbei-dere, de fleste årspraktikanter. Menhver morgen vokser stedet til detmangedobbelte når dagsansatte ogdagsarbeidere kommer strømmendeopp veien fra byen. Her har de eta-blert en stor virksomhet med kom-postering og salg av ved. De brennerogså trekull, og har flere typer kom-post og jorddekke til salgs,

Vi som bor og arbeider i Camphill-landsbyene er heldige med detteinternasjonale nettverket. Det er fint å benytte seg av det når man haranledning, besøke andre steder, knytte personlig kontakt og finne ut littom hvordan det er på andre steder.Mitt opphold på Tiphereth varte bareto netter, men jeg fikk et fint inntrykkav stedet, og var veldig imponert overkompostbedriften. ■ ■ ■

James i stuen på Tiphereth.

Mitt første glimt av Tiphereth.Mitt første glimt av Tiphereth.

To dagsarbeidere i Community Compost-virksomheten.To dagsarbeidere i Community Compost-virksomheten.


GLIMT FRA VERDEN

Jeg ble invitert på besøk til minevenner i Dolahena, Sri Lanka. Åreise var ikke en enkel avgjørelse,verken i forhold til jobb og familie.Dessuten klarte Tamiltigrene åbombe Katunayake flyplass en kortstund i forveien, noe som sikkertskulle være en påminnelse om atkrigen mellom tamilgeriljaen ogregjeringsstyrkene er i gang igjen.

Tekst og foto ASBJØRN TUFTO

Siripala møtte meg på flyplassen. Jeghadde ikke regnet med det, siden sik-kerhetstiltakene er kraftig skjerpet. Handriver for tiden hjelpeorganisasjonenManawa Parisara Sanraksana (HumanEnvironmental League for Preserva-tion) på heltid. Jeg var temmelig slitenetter to netter på vingene, og fikk etpar timers søvn i 35 varmegrader.

Vi dro videre natt til tirsdag. For åspare tid leide vi bil og sjåfør. Under-veis bestemte vi å bruke tiden pånaturreservatet Diyadawa ForestReserve. Vår sjåfør Wictor, som for-øvrig er en fremragende amatør-botaniker, ble med på marsjen.

Vårt utgangspunkt var SamuhaGovipala (Pallegamas kollektivbruk),innerst i dalen. Vi vandret rimelig rettoppover den bratte åssiden, gjennomteland, frukthager med kittul-palmerfør skogen omsluttet oss på alle kan-ter. Stien som tydeligvis ble brukt avmange, sikkert også til ulovlig hogst,var tydelig erodert de første 100

meterne. Deretter fulgte vi et tråkkoppover, ca. 2 km til 650 m.o.h.Underveis så vi ulike arter av høy-vokste trær som beraliiya, hora ogkäkuna. Vi så vill kardemomme, vee-val (kalles også for cane som brukestil flettverk), lianer av ulike slag, utall-lige epifytter, moser og sopp, antage-lig Mycorhizza-sopp. Hva gjelder fau-naen, er den lettere å høre enn å se.Fargerike fugler synger i det øvre tre-sjiktet ca. 35-40 meter over bakken,en og annen vakker sommerfugl farergjennom skogen, og selvfølgelig; detvrimler av blodigler som fester seg på føttene eller andre steder på kroppen. Vi brukte saft av lime for åbeskytte oss. Mitt personlige tips varsunlight-såpe; det fungerte utmerketda jeg var i Sri Lanka i 1981.

Sunil stoppet ved restene av en tre-stubbe og fortalte at dette treet haddehan og naboer felt en kveldstime forflere år siden. De sagde materialer avtreet på stedet i løpet av noen netter.Han trengte dette da han bygde hus,men innrømmet samtidig at dette nåer strengt ulovlig. Naturreservatet ergrensemerket, men har dårlig tilsyn.Problemet er naturligvis at mangefortsatt skaffer seg byggematerialerog henter ved i skogen. Også andreformer for høsting og matauk fore-kommer. Selv hadde vi medbrakt iform av hällape (kaker laget av kurak-kan, kitul og kokos) som matpakke,pakket i store blader, som vi åt veden bekk inne i skogen.

Grenda innerst i Pallegama, bakRatnaikes tefabrikk, bungalow og rekkehus for tamil-arbeidere, har nyligetablert et lokallag av Siripalas hjel-peorganisasjon Manawa Parisara etc.(fork. HELP). De ønsker å dyrke flereav regnskogens nyttevekster, bl.a.plantemedisin, også trær og brensel-virke på egen eiendom nede i dalen.

Dette skal avlaste presset på regn-skogsreservatet. Vi så for så vidtandre utslag av dette presset pånaturressursene i form av store jord-skred øverst i randsonen mot sko-gen. Også erosjonsforebyggende til-tak er aktuelle. Lokallaget av HELPsøkte midler til dette arbeidet i fjor,men fikk avslag. Jeg var invitert tilstyremøtet deres i skumringen og fikkpå ny spørsmål om jeg kunne hjelpetil med søknadene i år. Jeg tror dettekan bli et svært godt prosjekt, medmuligheter for støtte, ikke minst fordiså mye midler over flere år har blittkanalisert til Sinharaja 10 km lengernord. Lite er offentlig kjent omDiyadawa. Min betingelse for å bidraer at lokallaget står ett hundre pro-sent ansvarlig for selve prosjektet.Det betyr at (mesteparten) av søkna-den skal fremmes på sinhala.Betingelsene ble godtatt.

Neste dag brukte vi til å hilse pågamle venner i landsbyene Indiga-hahena og Watalabahena som beggeligger nærmere Deniyaya, oppe påte-åsene nord for Pallegama-veien.De fleste husene er rehabilitert ellernybygde, nå reist i sementblokk ogmed eternitt tak etter at vi var der tidlig på 80-tallet.


Solborgs styreformann i Sri Lanka!

Lila med barna i Pallegama Montessori barnehage.

Asbjørn Tufto som engelsklærer.Asbjørn Tufto som engelsklærer.


kronikker

Basert på referat tatt av BrigitteWuthrich på seminar arrangert avbiodynamisk forening og antropo-sofisk selskap på Fokhol Gård imars 2007.

Karbon og klimaendringerOveralt hvor det er liv finnes det karbon. Hvis man betrakter alt detlevende og prøver å finne ut hvordandet er satt sammen, så har man medkullstoffkjemien og fotosyntesen ågjøre.

I Tertiær (Atlantis) var jordensatmosfære rik på kullstoff, det vokstestore skoger og havet var rikt påplankton. Plantene tok karbonet opp iseg og lagret det inn som fett.

Stor vulkan aktivitet sørget for kullog oljereservene ble dannet og ned-sunket i havet.

Mye karbon ble altså tatt ut avatmosfæren og lagret under jorden.Det reduserte karboninnholdet i luftenga menneske mulighet til klar bevisst-het. Oljen (fettet) i jorden er et varme-og lyslager. Ved brenning av jordoljekan vi produsere lys og varme.

Når menneskene spiser fett/stivelse/eggehvite blir de varme og puster utkarbondioksid (Oksidasjon). Plantenånder inn igjen karbondioksid, den tri-ves, vokser, blomstrer og setter frukt.

Plantens form oppløser seg etterhvert, men planteformen (Gestalt) ernoe åndelig som begynner å leve og

veve i jorden som følge av denneoppløsningen.

Heterotrofe organismer henternæring fra plantematerialet.Mikroorganismer oppløser planten og bringer den i en mer flytende form(nærings-humus). Denne nærings-humus, som er gammel plantesub-stans, kan da tas opp av en ny plante.

Meitemarken bygger næringshu-mus og varighumus sammen meddet jordaktige (leire). Dette kansammenlignes med et bryllup mellomto riker, det mineralaktige nedenfraog det planteaktige ovenfra, og der-med blir det skapt noe nytt og stabilt.

Humus har som regel en mørk, nes-ten svart farge (pga. karbon). Humuskan ses som en slags morskake tilkosmos. Nede i denne morskaken faller plantenes frø. Frøet representererfader prinsippet, mens humus repre-senterer moder prinsippet.

Alkymistene kalte humus for “uni-versal frø” (utvidet endosperm).Planten henter krefter fra dette uni-versal-frø når frøets egne krefter erbrukt opp. Alle former fra tidligereplanter er innplantet i denne humussom en stor hukommelse. En hukom-melse som er universell. Hvis vi levermed slike tanker/bilder så skaper viet nytt humus-begrep, og humus blirda noe mer enn bare rester av orga-nisk substans.

Klimaendringer og bio-dynamisk utvikling

Komposthauger på Jøssåsen.Foto: Jan Bang.

Det er langt mellom jordhusene idag. Vannforsyningen er fortsatt pro-blematisk; i følge Liyanarachi var detegentlig bare Sarvodayas selvfalls-nett som fortsatt fungerte, mensandre, private ledninger ga for litevann i tørre perioder.

Den største forandringen er nokelektrifiseringen som kom på 90-tallet. I praksis har de fleste fått TV,og dermed mulighet for å følge cric-ket-kampene til National Team ut i desmå nattetimer (du skal ha god tid forå følge en hel match). Selvfølgelig girTV også andre muligheter, men spørdu meg – stort sett negative. (Jeg erimidlertid blitt en eldre og mer kultur-konservativ mann med årene.) Medelektrisiteten kommer også telefonen.I dette området slåss mobilselska-pene Suntel og Dailog om kundene.Indigahahena og Watalabahena harfått hver sitt stygge antennetårn.Hvor er konsesjonsmyndigheten somburde stilt vilkår om én mast?

Dagen i Pallegama ble avsluttetmed svalende bad i Gin Gangas fos-sefall (Satmaala Âlla) og middag hosSunil og Rohini. Retur via Morawakaog Neluwa til Horana. Dette er JVP-land, med posters på veggene medbilder av president Rajapakse omgittav hærens beste menn, klare til ånedkjempe tamilgeriljaen. Siripala trorimidlertid at et flertall i folket vil haforlenget våpenhvile. MahindaRajapakse vil antagelig også havåpenhvile, men vil be folket avgjørespørsmålet ved folkeavstemning. Vipasserte et par militære sjekkpunkterpå veien; regjeringen frykter transportav eksplosiver på de mange små-veiene inn til Colombo. ■ ■ ■

Fra ”skogdagen” i Diyadawa – Siripala studerer käkuna med sine buttress-røtter.Fra ”skogdagen” i Diyadawa – Siripala studerer käkuna med sine buttress-røtter.


kronikker

Siden vi i dag ikke lenger lever iden tertiære tidsalder, må vi omgåskarbon på en ny måte. Det vi faktiskgjør i dag er, at vi tar ut lagrede resur-ser fra tertiær (kull og olje), forbren-ner dem og gir dem ut i atmosfæren.

Hvis vi brenner opp alle reserveneav olje og kull, får vi till slutt over-skudds karbondioksid i atmosfæren.Spørsmålet om hvordan vi kan økehumusnivået mest mulig er derforhøyst aktuelt i dag.

Det har vist seg ved diverse forsøkog undersøkelser at biologisk dyna-misk pleiet jord har et høyere humus-nivå en konvensjonell bearbeidet jord.

Dyrehold er en viktig del av bio-logisk dynamisk jordbruk fordi mantrenger gjødsel. Man dyrker da kløversom dyrefôr. I dag er melkeproduk-sjonen ikke rentabel lenger formange bønder og derfor er det flereog flere som legger om til kjøttpro-duksjon. Det har som konsekvens atkløverinnslaget ikke er så nødvendiglenger. Hva er det spesielle med kløver? Det er ikke nok å se på

karbon alene, men man må også sepå dens søster, nitrogen. Humus bygges i det vesentlige opp av gress-planter. Vi trenger kløveren for å puffepå karbonstoffskifte i jorden.

Vi må bli opptatt av å se hvordansamarbeidet i naturen forgår og avhva som skjer i rotesystemet. I sittforedrag på seminaret foreslo NikolaiFuchs fra Dornach flere ting vi kangjøre. Vi kan for eksempel tilføre jor-den gjødsel i en mer rå, frisk tilstandom våren, og passe på at vi ikke girfersk rå gjødsel på jorden om høsten.Om høsten er det viktig å brukemoden kompost fordi da skaper vimer universal-frø for plantene til detneste året.

Å lage kompost er en viktig del avdet biodynamiske jordbruket og børtas mer alvorlig. Å lage kompost er en”agrikulturell” handling. Det er en pro-sess som ikke skjer av seg selv inaturen, som er impulsert av mennes-ker, men samtidlig er det en naturligprosess. Gjennom opphoping av orga-nisk material utløses varmeprosesser.

Kompostering inneholder bådeoppbyggings- og nedbrytningspro-sesser. Komposten er som et organ igårds-individualiteten. Moden kom-post må tilføres jorden om høsten nårjorden ånder inn. Modenhet er etsentralt begrep i biodynamisk jord-bruk. Det økologiske jordbruk er merorientert mot vekst/ungdommeligfriskhet, mens det biodynamiske jord-bruk er mer orientert mot modnings-prosessene. Ved modning frigjøresdet alltid åndelig aktivitet.

Mennesker opptar kullstoff gjennomernæring og puster den ut igjen.Kullstoffer som er tatt opp blir levendei blodet. Ved utånding tar vi dem ut avblodet i form av en gass og da opp-står det et lite frirom (i blodet). Jordenånder ut om våren, når planteneånder inn. Jorden ånder inn om høs-ten, når plantene ånder ut. Vi må setteoss sterkere inn i åndedrettsproses-sene, både til plantene og til jorden.

Klimaendringene er menneske-skapte og dermed er mennesket detstørste problemet i denne debatten.Vi mennesker må begynne å handlepå en ny måte. ■ ■ ■

Landsbystiftelsendeltar på dags-seminar om økologisk bosetting

Tekst JAN BANG Foto RON BRUINVIS

Det er ikke lenger noen tvil. Vårt klimablir mer kaotisk og vår livsstil er en avårsakene. Global oppvarming, klima-kaos, miljøforverring og stigendebekymring at dette er vår skyld har nåblitt akseptert som en del av vårbevissthet, vår måte å se verden på.Nå er det lett å bli deprimert, lammetav en så stor situasjon at det ikke teller hva vi gjør som små mennesker.Men dette er feil. Vi teller, hva vi dri-ver med har skapt situasjonen, oghvis vi endrer hva vi gjør, kan detteomskape det som skjer.

Hvordan vi designer og planleggervåre bosettinger har stor betydningfor hvor mye energi og ressurser vibruker, og hvor mye forurensing vi erårsaken til. Pendler vi en time i bilalene til arbeidet vårt eller kan vi gånoen minutter på våre ben? Brukerhuset vårt massevis av energi foroppvarming eller klarer vi oss meden liten andel til å plusse på det vi får gratis og fornybar fra sol, vindeller jordvarme? Spiser vi mat somstort sett er produsert industrielt iArgentina eller New Zealand ellerdyrker vi biodynamisk så mye vi kan i våre egne gartnerier?

Alt dette har å gjøre med hvordanvi organiserer våre liv, eller mer nøy-aktig, hvordan vi designer og formervår livsstil. Dette er noe vi i Camphill-landsbyene har drevet med lenge, ogdet står klart i våre vedtekter at”Landsbystiftelsen ser det også somsitt ansvar å vise omsorg for natur ogmiljø gjennom biodynamisk/økologiskjordbruk og annen aktivitet”. I dag finnes det også andre hjelpemidler.En av de verktøy jeg har vært veldigopptatt av er noe som heter Perma-kultur. Dette er en måte å planleggepå som først ble utviklet i Australia for30 år siden.


Kompostsamling på et kjøkken i USA. Foto: Jan Bang.

Foto: Jan Bang.


kronikker

Permakultur er et helhetlig plan-leggingssystem basert på å jobbemed, ikke mot naturen. Kort sagtbetyr det å lage sammenhengendesystemer hvor hver enkelt del harflere funksjoner og hvor hver enkeltfunksjon er tilgodesett av flere deler.Et stabilt og vedvarende system.Permakultur brukes i dag som plan-leggingsredskap over hele verden ogknytter seg alltid til lokale ressurser,mulighetene til dyrking og å dekkegrunnleggende menneskelige behovmed minst mulig ressursbruk.

For 15 år siden ble en gruppePermakultur-lærere opptatt av åsamle så mange Permakultur-prosjekter som mulig i integrertebosettinger, og de skapte konseptet”økolandsbyer”. Dette fant gjenklangblant mange aktivister, og i 1995 bleGlobal Ecovillage Network (GEN) stiftet. Det har nå spredt seg overhele verden, med tusenvis av ulikeprosjekter. En av inspirasjonene tildette initiativet var besøk på Bottonog Camphill Skottland av to av desom var med på å stifte GEN.

Økolandsbyer er veldig forskjellige,tilpasset klima og samfunn. I de sisteårene har FN sponset en designer-utdannelse i økolandsby-design påuniversitetsnivå. Noen Camphill-landsbyer har vært med i GEN, foreksempel Vallersund her i Norge ogClanabogan i Irland.

Økolandsbyer har mange mulighe-ter til å bidra til en mer miljøvennliglivsstil. De kan være modeller til merøkologisk bosetting. De kan være”drivhus” eller forskningssentra for

nye tekniske og sosiale ideer. De haren inspirerende effekt, og det viserseg at flere og flere mennesker vilengasjere seg i dem.

Et viktig Permakultur-prinsipp er atdet finnes mer liv og aktivitet i detområdet vi kaller for ”randsoner”. Detteer grenseområder mellom to eller fleremiljøsystemer. Mellom skog og eng foreksempel oppstår det mange flereøkologiske muligheter der hvor disseto blandes. Dette ”randsoneprinsippet”ser vi også i andre sammenheng.

Det er mange som i dag er motiverttil å skape økolandsbyer og andre lignende økologiske bosettinger. Deter flere prosjekter i gang i Norge nå.De må forhandle med en mengde forskjellige myndigheter, både påkommune- og fylkesnivå, for å få godkjente reguleringsplaner, og i detfinansielle og organisatoriske. I rand-

sonen mellom aktivister og myndig-heter kan det oppstå mange fruktbareog positive ting, men bare hvis de togruppene kommer sammen på enåpen og samarbeidsvillig måte. Detteer ”randsoneprinsippet” i virksomhet.

I mars i år klarte Stiftelsen NorskeØkosamfunn, i samarbeid med enrekke andre organisasjoner, inkludertLandsbystiftelsen, å arrangere etdags-seminar akkurat om temaet.Det var flere andre antroposofiskinspirerte virksomheter tilstede, VGSteinerskoler i Røyken og Fyresdal,Cultura Bank, Gustav Koots gård,Skaarbu og Dialogos.

Dette var det en blanding av aktivis-ter og myndigheter, bankfolk og plan-leggere, arkitekter og kommunefolk.Spørsmålene vi stilte oss var hvordankan vi gjøre det lettere for de som vilskape økosamfunn, og hvilke fordelerhar økolandsbyer for lokale myndig-heter? Hvordan kan vi bruke Plan- ogBygningsloven og dens muligheter til å utvikle mer miljøvennlig bosetting?

Det er i dag en gammel idé atarbeid og bo-områder må skilles frahverandre. Dette er sikkert en god idénår vi tenker på de store industrivirk-somheter som skaper bråk og for-urensing, men hva med små verkste-der? Kunne ikke de ligge spredtmellom bolighus, så de som jobberder bare har minutter å gå til sittarbeid? Det er stort sett slik det er ivåre landsbyer, og det fungerer jo bra.

Bosetting er avhengig av planleg-gingssystemer og reguleringer.Gjenspeiler disse realiteten i dag?

Maria Bjune fra Norges Vel.

Ordstyrer Torge Øverli fraStiftelsen Norske Økosamfunn og innleder Jan Bang fra Lands-bystiftelsen i evalueringen påslutten av dagen.


kronikker

Hvordan kan vi gjøre det lettere forde som vil engasjere seg? Hvordanløser vi opp flaskehalser i godkjen-ningsprosesser? Hurdal ØkologiskeLandsby ble først lansert som en idéover 7 år siden. Det tok flere år medforhandlinger før planene ble godkjent,og enda flere år før de første husenevar på plass. Og dette var med bådelokale myndigheter og banker som varsamarbeidsvillige og positivt innstilt tilprosjektet. Andre lignende ideer påandre steder i Sør-Norge som jeg vetom ble aldri realisert på grunn avskepsis i kommunen.

Finansiering er et stort spørsmål,og her har flere banker, spesieltCultura Bank, nå utviklet kompetanse,og er villige til å sette sammen enpakke med flere ulike løsninger sam-let under ett. Et viktig skritt er å få mil-jøaktivistene til å koble seg sammenmed disse finansieringsmulighetene.

Hva slags fordeler gir dette forlokalsamfunn i bygde Norge? En ord-fører som deltok i dagsseminaret gautrykk for hvor fint det var å ha enøkolandsby i sin kommune. Denhadde allerede begynt å skapearbeidsplasser, den trakk til segyngre, selvstendige mennesker, oftesmåbarnsfamilier som ga mulighetfor barnehager og skoler til å utvideseg. Den ble mediasensasjon somledet til positiv omtale av kommunen iaviser og på TV. For fraflytningskom-muner kan en økolandsby være enverdifull måte å snu strømmen.

Det er ikke min visjon at alle ifremtiden kommer til å bo i økolands-byer eller i Camphill, med hjemme-strikkede gensere og sykler, og matfra egen kompostgjødslet kjøkken-hage. Jeg tror det er urealistisk.

Mitt håp er at de ideene som utvik-ler seg fra Camphill, Permakultur ogGlobal Ecovillage Network, og somblir realisert i små økolandsbyer, vilbidra til at vi alle bor, arbeider oglever mer miljøvennlig. Om vi bor i byeller på landet.

Jeg håper at dette vil snu strøm-men som fører oss stadig inn i etverre klimakaos. ■ ■ ■

Artikkelen er tatt fra Lilipoh-bladet(USA) og oversatt av Kaja Krussand

Tekst GABRIEL COUSENS

Levende eller rå mat er slik som ikkeer blitt kokt (heller ikke i mikrobølge-ovn), giftsprøytet, bestrålt, genmani-pulert eller gitt noen slags kunstigforedling. Det å forstå at maten er enenergisk helhet større enn de deleneden er sammensatt av, gir oss et nyttsyn på ernæringens rolle.

Dr. Brekhman, en forsker i det tid-ligere Sovjetunionen, fant ut at nårhan gav dyrene levende mat, blederes utholdenhet to-tre ganger størreenn når de fikk kokt mat.

Ut fra et tradisjonelt syn på matenskulle det ikke være noen forskjell,siden kokt og rå mat har samme antallkalorier, og derfor burde gi like myeenergi. Men koking ødelegger matensøkologiske balanse. Den gjør at 50%av proteinene ikke kan taes opp avkroppen, og at 60-70% av vitamineneødelegges, ja, av B12 er det opptil96%! Nærmere 100% av mangeandre stoffer som gibberelliner,anthrocynaner, nobelitin og tangeretin.Disse stoffene styrker immunforsvaretog andre kroppsfunksjoner.

Å koke maten ødelegger også denbio-elektriske struktur som forsyner ogopprettholder kroppens energibaner.

Den kjente sveitsiske naturlegeMaximilian Bircher-Brenner grunnladen første moderne levende-mat-klinikken i 1897. Han forsto at råkostvar veien til å helbrede sykdommer,og til å styrke både kropp og sjel.

Når maten kokes, ødelegges også enzymene i den. Disse er bio-kjemiske stoffer som forsterker allebiologiske prosesser som fordøyelse,nerveimpulser, avgiftsprosesser,

arbeidet til DNA/RNA- og alle helbre-delsesfunksjoner – ja de styrker ogsåsinnet. De ser også ut til å spille enviktig rolle i dette å forsinke aldrings-prosessen. Koking forandrer ogsåmolekylstrukturen i maten, også en uheldig følge.

Eskimoer spiser som kjent hval-spekk. Men så lenge de spiste den rå, og opp til 1 kilo om dagen, fantman aldri hjertesykdom eller arterio-sklerose hos dem. Men da de begynteå koke spekket før de spiste det, komogså alle sivilisasjonssykdommene.

Det er mye senere forsking somunderstøtter dette. Dr. Hans Eppingerved den medisinske klinikk vedUniversitetet i Wien fant at celleneselektriske utstråling synker under etsykdomsforløp. Men når pasientenefår levende mat, skjer helbredelsenraskere.

Harry Oldfield og Roger Caghillviser i sin bok ”Hjernens mørke side”at levende mat er omgitt av et myestørre lysende felt enn kokt mat.Dette fant de ut ved hjelp av Kirlian-fotografering, som er en metode somviser alt levendes utstråling.


Foto: Jan Bang.


kronikker

Den ungarske kjemiker og nobel-prisvinner Szent-Györgyi beskrevselve livsprosessen som en svakelektrisk strøm. Den har sitt utspring isollyset og gjennomvever all levendematerie. Men koking ødelegger dissesol-elektronene.

Den tyske lege Johanna Budwig,med universitetsgrader både i fysikk,biokjemi og farmasi, har arbeidetisær med å finne et bøtemiddel motkreft. Hun fant at levende mat var etgodt middel. Hun ser på den som enslags kraft-transformator som gir osssolenergi. Den kan både helbrede ogholde oss friske.

Mange folkegrupper har levd avlevende mat i tusenvis av år, og levdgodt på den måten. Herodot forteller atden gamle greske folkegruppen pele-gasianerne ble omkring 200 år gamle.Esserne (som levde på Jesu tid) bleogså svært gamle, og holdt seg sunneog friske. Begge disse gruppene spistebare rå, ubehandlet mat.

Når man så kombinerer levendemat med en spirituell livsstil som inn-befatter meditasjon, hatha yoga(kroppsøvelser), pranayama (pusteø-velser), bønn og en hengiven og tje-nende innstilling til alt og alle, vil dethjelpe oss til å utvikle vårt energifelt(anza) så vi kan få en direkte kontaktmed det guddommelige.

Levende mat er Guds gave til osssom kan hjelpe oss til å ta det nestesteget i menneskehetens utvikling, såvi kan bli de fredelige, frie og gladevesener som vi var ment å være.■ ■ ■

Dette fant vi i Lilipoh Blad (USA)og er tatt av dem fra boken”Anthroposophic Medicine: ItsNature, Its Aims, Its Possibilities.”Oversatt av Kaja Krussand.

Hovedforskjellen mellom disse to erat antroposofiske leger ikke bare seretter sykdommen i personen, menheller personen i sykdommen.Symptomene man finner er gjerne desamme, men en holistisk tolkning avsykdomsbildet kan lede til en annenbehandling, eller at tradisjonell terapisuppleres med annet i tillegg.

Den behandlingsmetode som barebaserer seg på den materielle viten-skap vil definere en sykdom ut frafysikkens og kjemiens lover. Denantroposofiske medisin vil ha medalle faktorer som kan tenkes å på-virke pasientens liv, generelle så velsom individuelle. Et menneskestanke- og følelsesliv gir en mengdefysiske utslag, som i vekst og rege-nerering, i kroppens omløpssystemer,væskeansamlinger, muskeltonus, biorytmer, temperatursvingninger,

kroppsholdning, ganglag, mentalfokusering, tale…

Når en sykdom viser seg, kan enundersøkelse av det ovenfor nevntepåvise avvik og ubalanser, dvs. diag-nostiske trekk som må telle med nårman velger helbredelsesmetode.

Antroposofisk medisin legger ogsåmer vekt på pasientens rolle i helbre-delsesprosessen. Han eller hun seespå som en likeverdig partner avlegen. For ingen kjenner jo pasientenbedre enn han/hun selv. Vedkom-mende er jo den som er nærmest tilå observere kroppens ubalanse, ogmå da også være med på å gjenopp-rette systemet. Sykdom kan derfor bypå en anledning til å lære seg å levepå en bedre måte. Situasjonen kan gien nye innsikter og større modenhet.

Den antroposofiske leges oppgave erda å gi pasienten hjelp og støtte idenne prosessen. Slik får han ellerhun mer ansvar for egen helbredelse,og evnen til å styre eget liv vil styrkes.■ ■ ■

Hva skiller antroposofisklegekunst fra andre helbredelsesmetoder?

Foto: Dag Balavoine.


skoleringsveien

Naturen er og blir en utilgjengelig, ogpå mange måter, en fjern verden foross mennesker. Kanskje er det bareved poesi og med åpent undrende ogsøkende blikk den blir tilgjengelig foross. Denne teksten fra Rilke og JohnO’Donohue kan være et eksempel tiletterfølgelse for hvordan en heltannen, ny og kjærlighetsfull tilnær-ming til naturens liv kan gi oss nyeog andre perspektiver på livet hvis vivåger å la en slik betraktningsmåtevirke på oss. Red.

Hvordan kan vi noensinne vite hvilket inntrykk vi gjør på jordenssjel? Når jordens evige stillhet møtervårt øyes lidenskap, strekker usynligedybder seg inn mot navnets speil ogordet bryter jordens stillheten. Denhar ventet lenge på ordet.

Gjemt bak nærvær og stillhet hol-der jorden seg tilbake og det falleross aldri inn å spørre hvordan jordenser på oss.

Er det mulig at et område av jor-den kan nære stor kjærlighet for demsom bor der? Kanskje er stedet derdu bor glad for at du finnes? At detsavner deg når du er bortreist og atdet på en usynlig måte jubler når dukommer tilbake. Kan det være muligat et landskap nærer et dyptfølt venn-skap til deg? At det kan fornemmeditt nærvær og føle den omsorg fordeg som du føler for den? Kanskjeføler yndlingsstedet ditt seg æret avdeg og ditt besøk. Vi pleier å tenkepå døden som en overgivelse til jor-den, og en seier for naturen. Menkanskje er det motsatt: At når du dørblir ditt hjemsted hjemsøkt av sorg.Det vil savne stemmen din, pustendin, dine tankers lyse bølger, hvordandu skred gjennom lyset og braktebudskap fra andre steder. Når etgravfølge går forbi hjemmet til densom har gått bort, er det da hjem-stedet som får en siste sjanse til å ta

avskjed fra sin kjære beboer eller erdet den avdøde som får et siste glimtav sitt hjem? Eller kanskje er detbegge deler? Kanskje våre liv hverdag utfører hemmelige gjerninger inaturens stille sinn og unevneligesjel.

Dets nærvær gjennom millioner avår, kanskje ventet den også på oss;

på våre øyne, våre ord. Hver enkeltav oss er jordens hemmelige bud-bringer. ■ ■ ■

Utsnitt fra boken Beauty av JohnO’Donohue oversatt av Corinna og Dag Balavoine.

Foto Borgny Berglund

Naturens sjel

Kanskje er vi her for å kunne si:

Hus, bro, brønn, grind, krukke, frukttre,

vindu….

For å erfare dem mer intenst enn tingene

selv har drømt om å eksistere.Rilke


BRODER DYR

Skrevet av Karl König.Oversatt av Sigrunn Balavoine.

Dyrene lever i en verden av tildra-gelser og erfaringer som er en inte-grert del av deres vesen. Dette utnyt-ter dyret mer eller mindre godt til sinegen fordel eller ikke i det hele tatt.Men innenfor denne omgivelse, somdet har fått tildelt av en høyere vis-dom, fyller det sitt fenomenologiskeuttrykk. Et dyr er aldri noe som er i tilblivelse, det er det bare mennesketsom er. Et dyr er alltid noe som er full-stendig i seg selv og som er henvist tilbestemte omgivelser. I årtusener viserdette mønsteret seg innenfor dissebestemte omgivelsene, som er mentfor denne gruppe eller artsfamilie.

Dyret spiller den rollen som erbestemt for det, på livets scene, i enperiode. Dets publikum er gudeneselv, det er de som har skapt segdette verdensteatret. På denne sce-nen spiller også mennesket en rolle;også til ham lytter gudene. De følgermed og griper ofte selv inn i skuespil-let. Men mennesket ser seg selv ogvet at han spiller på en scene og athan samtidig både er skuespiller ogtilskuer. Dyret derimot er kun skue-spiller.

Slik ble Latimeria plassert på detteverdensteaterets scene. Slik komålenes trekk i rampelyset, og blir nåsett svært tydelig. Der hvor de jordiskeog himmelske kreftene møttes og vir-ket sammen, engang for mange tusenår siden, der ble ålens vandringer sattinn i jordtilværelsen.

Siden den gang har de bestått ogsynliggjør den tid og den epoke dadette skjedde. Dit må blikket værerettet for å finne, ikke en forklaringpå, men en innsikt i, dette selsommegrandiose skuespill som har utspiltseg siden dette øyeblikket i jordenshistorie.

Nå fins det mange slags vandrendefisker. Hav-niøyene f.eks., og stør,laks og sild. For alle disse gjelder detsom nettopp ble sagt om ålen. Baredet at laksen viser en type vandringog liv som nesten er diametralt mot-satt av det ålen gjør. For laksen, somogså vandrer oppover elvene for så åvende tilbake til sjøen, har sin vugge ikildeområdet til enhver elv og bekk.Der blir egg og melke gytt ut, og deunge laksene utvikler seg i disse

områdene. Da først, etter en kortereeller lengre tid. drar de til det åpnehav, for siden igjen å vandre tilbake tilsine barndoms trakter for selv å fåetterkommere.

Ålene går inn i sjøen for å få sineunger, mens laksene derimot går oppi elvene for å få dem. Ålene trekkerfra sjøen til elvene og så tilbake tilsjøen. Laksene vandrer fra elvene tilsjøen og så tilbake til elvene. Slikoppstår to motsetningspar, som nårman betrakter polariteten, kanskjekan by på innsikter i noe som inntilnå har ligget i mørke.

Vitenskapen har satt to navn pådenne polariteten. Den kaller lakseneog alle de fiskene som stiger opp ielvene for å forplante seg, for ana-drome. Og deres motsetning, ålene,som har sin vugge i havet, for katad-rome. Men med disse betegnelsenealene, er ikke mye gjort, dersom detikke samtidig ble funnet en levendeanskuelse av de foreliggende feno-mener. Det er i dag nok kjente detal-jer til å få et noenlunde fullstendigbilde av vandringsmønstrene.

Dersom vi, gjennom et helt år, bleværende ved munningen av en av deåpne elvene ved Nordsjøen ellerØstersjøen og med et våkent øyehadde muligheten til å iaktta trekketav fisker ut og inn, da kunne vi bli varen helt overveldende overflod avfenomener. Men da måtte det væreslik at vår iakttakelse ble gjort påmidten av 1800-tallet, da enda ingendemning sperret elvene og ingenfabrikker forstyrret livet i vannet medsine tilsig av forurenset vann. ■ ■ ■

Ålenes og laksenes vandringer

landbruksliv

Våren har kommet og med denkommer, som overalt på landet,masse arbeid.

Tekst KATHARINA WILGENROTH

For meg var det en ny utfordring i år. Jeg skulle være med under lam-mingen. Det betyr å gå inn i sauefjøsettil hvilken som helst tid om dagen ellermidt på natten for å se om et lam blirfødt og om alle har det bra. Det høresegentlig ikke så vanskelig ut, og det erdet teoretisk heller ikke, men i år vardet i hvert fall ikke så lett.

Vanligvis blir lam født med hodetog frambeinene først. Hvis hodet erute en gang så er det verste overståttog resten følger bare etter. Nå er detslik at sauer ofte får tvillinger eller tilog med tre. Hvis da for eksempel etlam er kommet og den vil drikke, såkommer akkurat da den andre. Men,hvem bestemmer egentlig hvilket lamsom blir født først?

Våre lam kunne i hvert fall ofte ikkebli enige om akkurat det. Av og tilville de absolutt komme samtidig.

Og av og til var de så høflige at deventet og ventet for at den andreskulle være først. Det var ikke lett forsaue-mammaene. Det føles nemligikke bra for en sauemamma hvisbabyene deres krangler allerede imaven deres. Og det tar rett og slettfor lang tid.

Noen ganger måtte vi hjelpe tilmed beslutningen, ellers ville morahar mistet tålmodigheten og kraften.Men også det er vanskelig. Dennegangen for oss. Fordi man ikke vetom det går bra eller ikke, og om manskal gjøre noe og når og hva. Det eret kjempestress. Og verden rundt for-svinner helt. Det eneste som gjelderer at dyrene har det bra.

Så hver gang en sau gjør seg klartil å føde dukker angsten opp; at altskulle gå bra, og sørge for at man

selv er ennå våken nok til å gjør detriktige. Hvis det går over flere dagerog flere netter i rad, så spør manseg, hvor lenge klarer jeg det ennå?

Men! En vakker dag fikk vi besøk i sauefjøset. Noen, som ellers ikkesnakker noe, kom for å hilse på lammene. Hun sto bare der og så.Jeg ville gi henne et lam for å holde i armen. Men det trengte hun ikke.Hun strålte over hele sitt ansikt ogvesen, fordi hun hadde sett noe somvi i all den stress og sorg nestenhadde glemt; hver fødsel er et under.Og vi som få lov å være med, vi bliren del av det.

Jeg er så glad for hennes besøk.

Så vanskelig den tiden enn var, en gang hadde alle sauene klart det.De fleste hadde tvillinger, en haddetil og med trillinger. Og alle, også desom hadde det vanskelig å bli født,springer nå spreke og lystige overbergene. De har blitt en ordentligfrekk barnehage.

Og av og til hvis jeg ser på denmorsomme gjengen, må jeg tenke pådette besøket, hvor noen sa meg detvesentlige, men uten ord. ■ ■ ■

Et blikk for det vesentlige

Landsbyene er integrerte livsfellesskap der usedvanligemennesker med ulike behov for bistand og hjelp leverside om side med medarbeiderne i et levende og aktivtsamfunn.

I arbeidstiden er alle sysselsatt med landsbyens mangeoppgaver; håndverk i forskjellige verksteder, jordbruk,matlaging og hushold. Det legges vekt på nærhet tilnatur og mennesker. Arbeidet gir livsnære erfaringer og har en positiv og styrkende virkning. Familiehus ogverksteder, hverdag og fest danner grunnlaget for etspennende og utfordrende liv i et internasjonalt miljø.I landsbyene pleies et variert kulturliv med teateropp-førelser, sang og musikk, høytidsfeiringer og utflukter.

For nye medarbeidere tilbyr landsbyene et introduk-sjonskurs i landsbylivet og antroposofi, og en treårigyrkesveiledende utdannelse i helsepedagogikk og sosialterapi.

For deg med spesielle behov gir landsbyen en trygghverdag sammen med likesinnede der dine evner ogmuligheter kan utvikles gjennom opplæring, arbeid iverkstedene og det sosiale og kulturelle liv.

Camphill er et landsdekkende tilbud og eies avLandsbystiftelsen som driver 6 landsbyer i Norge – 3 i Trøndelag, 1 på Vestlandet og 2 på Østlandet.

Er du interessert? Ta kontakt:Dialogos – Ressurssenter for Sivile InitiativerHolbergs pl. 4, 0166 OSLO Telefon 21 69 77 70 Telefaks 21 69 77 75 Epost: [email protected]

www.camphill.no

27



bokanmeldelser

Dør språket?Hvordan ordet kan belives

Av Heinz ZimmermannOversatt av Bente Katja BøeAntropos Forlag, 2006

Bokanmeldelse av KNUT ARILD MELBØE

Heinz Zimmermanns bok ”VomBilderwelt des Wortes” foreligger nåpå norsk med tittelen ”Dør språket?Hvordan ordet kan belives”. Bokengir en fortettet, innholdsrik og verdi-full innføring i et svært omfattendeemne som fortjener vid oppmerksom-het. Det var ikke så lett å begrenseseg til bare å presentere boken.Noen kommentarer blir det under-veis.

I bokens første del tar forfatterenfor seg språkutviklingen i lys avbevissthetsutviklingen. Opprinneligble språket like mye sunget som taltog tillagt magisk kraft. Dette kommertil uttrykk også nærmere vår tid iJohannesprologen der det tales omOrdet som den grunnleggende ska-perkraft i universet (I begynnelsen

Av Rudolf SteinerAntropos Forlag, 2006

Bokanmeldelse av DAG BALAVOINE

I 2006 kom Antropos forlag for førstegang ut med en bok som inneholderRudolf Steiners foredragsverk i Norge,16. – 21. mai 1923. Dette, Steiners 8. besøk i Norge, skulle vise seg å blidet siste han hadde i Norden.Foredragsrekken; ” Menneskevesen,Menneskeskjebne og verdensutvik-ling” gir en god innføring i mennes-kets bevissthetstilstander og livetmellom døden og en ny fødsel.Spesielt sterkt og klart kommer Kristiinnvirkning på jordens og menneske-hetens utvikling fram. I nær forbin-delse med foredragssyklusen holderSteiner et pinseforedrag; ”verdens-pinsen, antroposofiens budskap”.

Det er bemerkelsesverdig atRudolf Steiners foredrag i Norge haren stadig tilbakevendende tematikk,nemlig kristologien. I ingen andreland har Rudolf Steiner så tydelig visthen til antroposofiens nære og av-

gjørende forhold til kristendommen,og til Kristus selv, som i Norge.I denne sammenheng sier han;

”Ser vi tilbake på menneskehetensutviklingshistorie, finner vi større ogmindre hendelser som på iøynefal-lende måte har grepet inn i helemenneskehetens liv. Den største avalle disse hendelsene er det vi beteg-ner som mysteriet på Golgata, hvorkristendommen grep inn i menneske-hetens utvikling. I den tiden detskjedde, ble dette Golgata-mysterietforstått helt annerledes enn det ble isenere tider. I vår tid må det igjen bliforstått og grepet på nytt. Å forståmysteriet på Golgata riktig, ut fra vårtid, er antroposofiens oppgave.”

Foredragene er godt oversatt avAksel Hugo og Martina Cabo. AkselHugo gir også et hjelpsomt forord tilforedragene. Boka inneholder ogsåRudolf Steiners redegjørelse vedgrunnleggelsen av det antroposofiskeselskap 17. mai 1923.

Til sist i boka skriver TerjeChristiansen om Rudolf Steiners norgesbesøk i fra 16. – 21. mai1923.Christiansen følger Steiners og hans18 offentlige og halvoffentlige fore-drag disse maidagene i Kristiania.Vi får høre litt om hvordan de blemottatt og omstendighetene omkringåpningen av det norske landsselska-pet den 17. mai. Steiners møte medBokken Lasson og reaksjonene hansbesøk hadde fått i Norge. ■ ■ ■

Boken kan kjøpes på Antropos,Josefines Gate 12. 0351 Oslo.Telefon 22 46 03 74www.antropos.no

Menneskevesen, menneske-skjebne og verdensutvikling


bokanmeldelser

var ordet). Fram til det 20. århundresspråkteoretikere som oppfatter språ-ket kun som ett tegnsystem blantandre, ligger det altså et veldigsprang i menneskelig bevissthet ogspråklig avvitalisering. Etter denneutviklingen, hvor språket har tapt sinmagi, sin musikalitet og nå på mangemåter er i en avmaktssituasjon, trek-ker Zimmermann også fram en viktigfrukt: det at tenkningen er stilt fri.

Han trekker også inn resultater fraspråkforskningen. Vi vet nå tilstrekke-lig om det uendelig kompliserte sam-spillet mellom språkorganismens 120muskler, vårt åndedrett, hjernenssentre og de psykologiske proses-sene som må finne sted før talen ibrøkdelen av et sekund dannes at vimå si; et rent under finner sted! Herstøtter Zimmermann seg til klassike-ren innen den fysiologiske språk-forskningen, Eric Lenneberg, sompeker på nødvendigheten av å postu-lere en høyere styrt mekanisme. MedZimmermanns ord står vi ovenfor enhøyere intelligens eller åndelighet, ethøyere språkformende prinsipp somvirker i oss. En visdomsfull språk-

strøm kommer oss til hjelp slik at vimed god grunn kan snakke om enspråkånd når vi taler.

Andre del av boken er viet vårtansvar for den videre språkutviklingen.Heller ikke her bærer tradisjonen ossvidere. Zimmermann ber oss retteoppmerksomheten mot tre plan ellernivåer i språket. Betydningsplanet hvorsetninger dannes. I dette språkets hvaer vi klart bevisste. Så har vi ordplanethvor bilder formidles. Her i dettespråkets hvordan er vi mer drøm-mende til stede. Enda mer grunnleg-gende er lyd-, rytme- og klangnivåethvor vi nærmest er sovende (om viikke da av yrkesmessige grunnergjennom for eksempel ulike språk-øvelser må gi dette planet vår opp-merksomhet).

Leseren kan i denne del av bokenglede seg over mange verdifulleeksempler og iakttagelser med hen-syn til lydenes virkninger og språketsbilder. I avsnittet ”Bilde mellom fraseog fastlåsthet” peker forfatteren i klar-tekst på hvordan utvalgte ord over tidtappes for sitt billedinnhold, idet de

kommersialiseres, fremstår somskjellsord, fratas sin uskyld eller stiv-ner til slagord. Insider-ord, det kanvære svulmende antroposofiske for-muleringer like godt som oppblåsteord og utsagn med tilsynelatendevitenskapelighet, føyer seg inn i tids-tendensen. Eksempler fra tyske aviserog ukepresse, hentet fra ti år tilbake,skiller seg ikke nevneverdig fra dagensnorske medievirkelighet. Når artiklerskal skrives for gjennomsnittsleseren,skal de både forfattes og leses kjapt.Resultatet blir daglige tekster som sløver vår evne til å overskue og tydehelhetlige tidskronologier som nettoppgode forfattere vet å mestre.

Som en innledning til bokens sistedel stiller Zimmermann seg tre opp-gaver:

1. Hvordan fornye musikaliteten ut fra lydene.

2. Hvordan få billedverdenen til å gjenoppstå i ordene.

3. Hvordan oppleve setningen som formet tid og ikke stivnet.



BOKanmeldelser

Forfatteren støtter seg nå i detvesentligste på Rudolf Steiners anvis-ninger. Språkskepsisen var allerededels formulert på Steiners tid, om denenn ikke var del av det allmenne kul-turlivet før utover i det 20. århundreført an av språkkritikken som vokstefrem i og med strukturalismen ogspråkfilosofenes dekonstruksjon avspråket. Denne kritikken savner jeg forøvrig mer kommentert i Zimmermannsfremstilling. I Norge holdt vi ellerslenge stand. Riktignok skrev Jan ErikVold sin ”Kulturulke” og Rolf Jacobsen”Stillheten etterpå” (1965): …”For detfinnes ikke flere ord, Fra nu av skal alttale med stemmene til sten og trær…”, men enda skulle det gå tiår førTor Ulven og andre skraper ned ispråkets grunnfjell.

Steiner kjempet imidlertid lenge førdet på en annen front med språket.For ham gjaldt det å uttrykke forsk-ningsresultater og meddelelser fraden åndelige verden – der samtidig-het og ikke tid-rom-lovmessigheterråder – gjennom et egnet språk. Merlikt mystikerne før ham og kvante-fysikere i tiden etter kunne han ikkeuttrykke seg gjennom enten eller.Som kvantefysikerne sa både bølgeog partikkel, formulerer Steiner et såvel som også eller det ene gjennomdet andre. I boken Frihetens filosofi(jf. betydningsplanet over) utviklethan en særegen musikalsk språkstil,en gradvis tankeutfoldelse som tone-følgen i et musikkverk. På ordetsområde innførte han noe verbaktig isubstantiver som vesensglans,begjærglød, ånds-havs-vesen. Vimerker hvordan tid og rom forrykkesog hvordan vi som lyttere selv måføye noe til. Som lesere må vi selvvære aktive og årvåkne for detsamme begrepet kan være betegnetmed ulike ord og det samme ordetmed ulike begreper. Steiners stil kre-ver altså tankebevegelse av leseren.

Det Steiner utviklet på tenkningensområde (jf. Frihetens filosofi), anvis-ningene han gav til språkforming påspråkets område og eurytmi på beve-gelsens, er ifølge Zimmermann barekommet til en første begynnelse. Detviktige er at et nytt forhold til språket,

en belivelse av ordet er mulig. Her eren vei beskrevet: gradvis kan tenk-ningen frigjøres fra hjernen og talenløsgjøres fra strupehodet. Vi læreross å lytte til det indre ordet. Språketkan stå friere til bevegelsen, en ikke-fysisk bevegelse trer frem, lydene fåri seg selv vesenskarakter. Riktignokuten å bli lydsymbolikk eller dogma-tikk – for med påståelighet, sånn ogsånn og ikke sånn, stivner språket pånytt. Lydene kan like godt vise mot-satte kvaliteter, noe eurytmisten ogspråkformeren kan og bør oppdagenår de øver.

Det er imidlertid et erfaringsfeltdette for oss alle, og Zimmermann

avslutter sin utmerkede bok med åpeke på at å arbeide med språk ogbevegelse også formidler fremtidigeerkjennelsestrinn. Et slikt arbeid (ja,noen ganger kan det også anta for-men av lek) gjør det mulig å oppleveimaginasjon, intuisjon og inspirasjon ien kunstnerisk form. Den frigjøring ogforvandling av krefter som slik settesi gang harmonerer også med anvis-ninger Steiner gir av skoleringsveienannetsteds. ■ ■ ■

Boken kan kjøpes på Antropos,Josefines Gate 12. 0351 Oslo.Telefon 22 46 03 74www.antropos.no

Knut Arild Melbøe, eller kort oggodt Knut Ariel som han kaller segsom artist, er nok kjent for mangei Landsbybevegelsen her i Norge.

Tekst JAN BANG og KNUT ARIEL

I nærmere ti år nå har han gjestetlandsbyene med ulike kulturprogramalene eller sammen med andre. PåVallersund, Solborg, Kristoffertunetog nå sist Jøssåsen har han ogsåholdt årvisse språkformings- og for-tellerkurs. I 2005 gav han ut sin før-ste CD Dykk, hjerte! og i år kom opp-følgeren Maskerade. Det faller derfornå Landsbyliv naturlig å for-telle sinelesere litt om CD’ene og invitere KnutArild til en prat.

Selv beskriver Knut Arild Maske-rade som en utadvendt, men også følsom utgivelse. Sangene på den stårpå flere måter i kontrast til det mankan høre på Dykk, hjerte! Den var merinnadvendt og meditativ i uttrykket.Maskerade har mange røffe sangermed trøkk fra trommer og bass, menogså inderlige viser blant de 13 spo-rene. ”Her refser jeg, som narren gjorde mot øvrigheten i middelalderen,dagens økonomiske og politiske globalmakt”, sier han. Men ”pilegrims-sangene er fortsatt med. Gjennomdem forsøker jeg å avlytte den livs-meningen vi tross alt føler midt oppigalskapen”.

Knut Ariels musikk er nøye forbun-det med hans tekster. De åpner for

mange spenn-ende musikalskeløsninger som produsenten, Knut Nyheim vedKamerina kultur-verksted, har hattet godt øre for.Sangtekstene in-viterer til bruk avulike instrumenterog musikere. I alt15 musikere er med i produksjonen,bl.a. Eivind Kløverød (trommer) ogFinn Tore Tokle (bass), begge stødigemusikanter for Ole Paus, UnniWilhelmsen og Jonas Fjeld. Ellers girBettine Hjertholms cello, Tiina Ulénsnøkkelharpe og smakfull koring noenav sangene et klassisk eller folkemu-sikalsk preg. Bruk av el. gitarer ogmunnspill bringer oss inn i bluesensog rockens verden, og sist, men ikkeminst legger sangtrioen Sara Lade,Heidi Nyheim og Signe MarieSørensen inn jazz- og pop-elementeri den musikalske gryte, noe som støtter utmerket opp om Ariels ber-genske røst.

Hvem er Knut Ariel?En viktig bakgrunn for meg, fortellerKnut Arild, har vært 1970-tallets vise-og rockpoeter, de var med da jeg som14-15 åring begynte å skrive dikt,sanger og sceniske forløp. Det var like-vel naturforvaltning som ble hovedstu-diet, tiltrukket som jeg var av den grøn-ne bølgen. Men allerede før fullendteksamen i 1983, hadde en kunstnerisk

To CDer og to skuespill

anmeldelser

drøm vist seg: å arbeide med vårt for-hold til Moder Jord med kunstneriskemidler. Noe av grunnen for dette lå noki det rike og aktive revy- og musikkmil-jøet ved NLH i studietiden, som stimu-lerte både manusarbeid og sangsnek-ring og resulterte i rockeoperaeneKjære, bombe (1981) og Menneske-bilder (1983).

Etter 7 år som miljøvernkonsulent istat og kommune, og noen år somlærer ved Steinerskolen pressetdrømmen seg på. Han studertespråkforming og drama under ledelseav Trond Solstad i Norge og SylviaBaur i Sveits og startet en turnevirk-somhet i 1996 med temaforestillingerknyttet til hav, fjell og moder Jord.Sentralt i dette arbeidet var Verse-kompaniet, startet sammen med tospråkformer-kolleger: BettineHjertholm og Bjørg Snerting. Medpoesikabareten Dykk, hjerte! gjordegruppen over 70 forestillinger og enengelsk versjon Dive, heart! som tur-nerte England og Skottland i 2003.Samme året dannet SynnøveRognlien, Bettine og Knut Arild Glørmed den musikalsk-poetiske utfluktenFara i fjell på programmet.

Knut Arild har også skrevet dramainspirert av temakretsen natursyn-menneskebilde. Gjennom skuespilletSpyttprøven, skrevet i 1994, tok hanet oppgjør med det neo-darwinistiskenatursynet samtidig som han selvuttrykker det ”rettet skarp kritikk mot meningsløst arbeid i et Kafka-lignende samfunn”. Stykket turnerte iØstfold og i Oslo i 1996. Siden ble detulike turneprosjekter, lyrikkprogramog en rekke resitatør-oppdrag både iNorge, Sverige og Tyskland, bl.a. medeurytmiforestillingen "Kassandra" påtysk med Boreasensemblet. I 2006debuterte han som skjønnlitterær forfatter med boka "Rop møter lys –to skuespill". De to stykkene derfra,Gallionsfiguren og Lysskipet, blefremført henholdsvis 1995 og 2005.

Etter studier i historiefortelling vedEmerson College i England underAshley Ramsden i 2000 og 2003 tokarbeidet mitt en ny retning, fortellerKnut Arild videre. Dette har de sisteårene resultert i oppbyggingen av enbetydelig fortellervirksomhet. Såledeshar det siden 2003 blitt nærmere 600fremføringer i fem av landets fylker

av det musikk-poetiske verket"Sølvfell og eg" (med rikskonserteneog gitaristen Robert Åkerberg).Parallelt har han også fortalt SelmaLagerlöfs Kristuslegender, og såle-des også gjestet flere av landsbyenemed sine musikere.

De som kjenner Knut Arild, vil viteom hans interesse for antroposofi. Forham er Rudolf Steiner skrifter enkraftkilde til stadig fordypelse. ”Noenhar kalt musikken min for antropop”,sier han videre, "men nå synes ikkejeg om å sette merkelappen antropo-sofisk verken på musikk eller andrekunstformer. I den grad jeg klarer åfremme bevissthet om mennesketsom åndelig vesen, kan 'antro' gjernenyttes. Men det er jo lite pop i minesanger, så kanskje er både antrofolk,antrojazz og hva vet jeg antrorock,bedre”. ■ ■ ■

Mer informasjon og muligheten til åbestille CD’ene kan dere finne påhjemmesiden www.knutariel.no

31


landsbystiftelsen

BakgrunnCamphill-bevegelsen ble startet i1940 i Camphill, en liten landeien-dom ved Aberdeen i Skottland. Detvar en gruppe krigsflyktninger, medden østerrikske legen Karl König ispissen, som her grunnla en skolefor barn med spesielle behov. Dadisse barna var ferdige med skole-gangen, ble den første Camphill-landsbyen opprettet. Nå var det ikkelenger undervisning og oppdragelsesom var siktemålet, men en livsformtilpasset den voksne alderen.

Arbeidet i Camphill-landsbyene erinspirert av antroposofien som i storgrad er basert på Rudolf Steiners(1861-1925) verk. Sentralt stårbevisstheten om alle menneskerslikeverd og menneskelivets åndeligeperspektiv. Menneskets innerstevesen forstås i forhold til en størreutviklingsprosess, overordnet livetsytre forhold og begrensninger. I enCamphill-landsby har derfor alle densamme rett til meningsfulle livsopp-gaver og et innholdsrikt liv.

Det finnes ca. 100 Camphill-lands-byer og -skoler fordelt på flere konti-nenter. De fleste ligger i Europa ogNord-Amerika, men det er ogsålandsbyer i drift i Afrika, samt noensmå spirer i Asia. De norskeCamphill-landsbyene har gitt praktiskog økonomisk støtte ved etableringenav landsbyer i Russland, Estland,Latvia og Tsjekkia.

Alle har et arbeid å gå tilDe fleste Camphill-landsbyene erbygget opp rundt en biodynamiskgård med kuer, hester, griser, sauer,høns og andre dyr. Det dyrkes frukt,korn og grønnsaker til eget bruk ogfor videreforedling og salg. Mange avarbeidsoppgavene er knyttet til stelletav dyrene og dyrkingen av jorda.Dette er konkrete gjøremål der denenkelte kan finne sine oppgaver til-passet evner og behov. Friskt luft, en varm hesteflanke, snøftende gris-unger, fisk i en dam, grønnsaker somvokser, våronn og vedhugging; altdette er hverdag og arbeid i enCamphill-landsby. Ved noen av lands-byene gir fjorden eller havet mulig-

heter for fiske. Naturnære og utvik-lende virksomheter prioriteres nårnye arbeidsplasser skapes.

I tillegg til jordbruk har hver landsbyforskjellige håndverksaktiviteter, blantannet snekkerverksted, bakeri ogverksteder for tekstil og keramikk.Overalt legges det til rette slik at mennesker med ulike funksjonsnivåerarbeider side ved side. Flere avlandsbyene har egne butikker hvorbåde matvarer og håndverksartiklerer til salgs.

Husarbeidet er en vesentlig del avvirksomheten. Husene skal stelles ogmåltidene forberedes. Folk er sultneetter en god dags arbeid. Det er enmålsetting at alle har oppgaver åutføre som dekker reelle behov ilandsbyen, verkstedet eller nabo-laget, og at alle utførerer sitt arbeidetter egne evner og muligheter.

Livet selv er en kunstartKunst og kultur vever seg inn i alleaspekter av landsbylivet og skaperinspirasjon og glede i et større per-spektiv. I skuespill, dans, musikk,sang, maling eller modellering lokkesde kreative evnene frem som finnes ialle mennesker. Like før hele lands-byen setter opp et skuespill til jul ellersankthans, er atmosfæren full av for-

ventning og prestasjonsglede. Noestort skal skje, og alle gir det besteav seg selv for at forestillingen skallykkes. Feiringen av årets høytider erkulturelle og sosiale høydepunkter ilandsbylivet. De kristne høytider girinspirasjon til å søke i dybdene avlivets gåter.

Det sees lite på fjernsyn, men kinofinnes, enten i selve landsbyen eller inærmiljøet. Landsbyene gjestes jevn-lig av musikere og andre kunstnere.Det legges forøvrig vekt på aktiviteterhvor alle kan være med, og hvormedskaping gjør tilskuerrollen mermeningsfull.

UtdanningDet er mulig å gjennomføre et stu-dium ved Landsbyseminaret mensman arbeider i en av Camphill-lands-byene. Det første året er et introduk-sjonsår der de grunnleggende ideenefor landsbylivet studeres. Etter dettekan man fortsette med Grunnkurs iHelsepedagogikk og Sosialterapi,som er en treårig norsk grunnutdan-nelse og gir fagbrev. Grunnkurset tarsikte på en helhetlig og allsidig utvik-ling av kunnskaper og ferdighetermed integrering av teori, kunstneriskeøvelser og praksis. Det daglige arbei-det med mennesker med behov for

Opplysninger om Landsbystiftelsen

Fra Ungdomstreffet 2007 på Solborg. Foto: Jan Bang.


landsbystiftelsen

særlig omsorg og støtte danner tyng-depunktet i læreprosessen. Det finneset fjerde år på høyskolenivå som kangjennomføres i Sverige, Tyskland ellerSveits. Utdanningen tilbys gratis tilmedarbeidere som bor og arbeider ilandsbyene.

Lære å leve, lære å bo som voksenEnten det gjelder ønsket om et livs-langt engasjement eller et tidsbe-grenset opphold for å tilegne segnødvendige ferdigheter, kan landsby-ene gi omsorg, livskvalitet og utvik-lingsmuligheter.

Å bo i en landsby betyr å finne sinplass i et fellesskap i hverdag og fest,i fritid og arbeid. Gjennom mennes-kelig nærhet og gjensidig innsats forlivet i landsbyen, dannes en trygg ogutviklende atmosfære. Her oppstår etlevende miljø som stimulerer denenkelte til å ta ansvar for seg selv ogfor andre.

Slik øves kunsten å skape et hjem:De omsorgstrengende og medarbei-derne danner husfellesskap. Her hol-des mange av de tradisjonelle familie-verdiene i hevd. Alle måltider er felles.Landsbyene er opptatt av god bord-kultur. Ofte utgjør gårdens egne pro-dukter et innslag i menyen, noe sominnebærer både velsmakende ogsunn kost. Økologisk bevissthet kjen-netegner alle aspekter av landsbylivet:matvarer, jordbruk, byggematerialer,energiforvaltning og resirkulering.

En levende og menneskevennligarkitektur preger landsbyene. Huseneer moderne utstyrt, og det er lagtvekt på fargevalg og materialkvalitet iinnredningen. Det finnes hus i ulikstørrelse, fra små én-familie-hus tilstorhusholdninger med plass til 10-12mennesker. Egen hybel kan også tilbys.

Økonomi og finansieringLandsbystiftelsen mottar statsstøttetil driften i form av et rammetilskuddfra Sosial- og helsedirektoratet. Deter ment å dekke bo-, arbeids- og fri-tidstilbud.

Arbeid er en vesentlig side avlandsbylivet, og landsbyboere ogmedarbeidere står side ved side ommange av oppgavene i landsbyen.Det var fra starten av klart at lands-byene ikke ville vurdere lønn i forhold

til arbeidsinnsats. Konsekvensen avdette ble at ingen i landsbyen, verkenmedarbeidere eller landsbyboere fårlønn i vanlig forstand, men hverenkelt får sine individuelle behovdekket. Landsbyboerne tilgodeseesvia driftsregnskapet og mottar sinordinære trygd som lommepenger,mens medarbeiderne forvalter debudsjetterte lønnsmidler i fellesskap.Både Landsbyboerne og medarbei-derne betaler for kost og losji til stif-telsen. I tillegg mottar landsbyboernebostøtte fra Husbanken.

Rammebidraget fra staten gir romfor vedlikehold og noe oppgraderingav bygningsmassen, men all nyeta-blering må realiseres gjennom gaver.En slik felles økonomi, der landsby-enes mennesker bestreber seg på enbroderlighet overfor hverandre, harvist seg å være fruktbar. Sammenmed gaver og bidrag fra mange holder det blitt mulig å bygge kulturbyggog aldershjem, verksteder og andrehus, som det ellers ikke ville ha værtkapital til å realisere.

Gjennom nittiårene har de norskelandsbyene engasjert seg i utviklingenav Camphill-landsbyer i tidligere øst-blokkland.

Den som måtte ønske å vite mer,eller kanskje være med på å støtteLandsbystiftelsens bestrebelser, kanta kontakt med:

Landsbystiftelsen i NorgeDialogos – Ressurssenter for Sivile Initiativer Adresse: Holbergs pl. 4, N-0166 OsloEpost: [email protected].: +47 21 69 77 70Fax: +47 21 69 77 75www.dialogos.oslo.no

SøknadEn søknad om plass i landsbyen ret-tes til den enkelte landsby.Landsbyene mottar mennesker medpsykisk utviklingshemming og andrevoksne med særlige omsorgsbehov.Søkeren må være over 18 år gam-mel. Nye beboere til landsbyen tasetter dette kun inn på bakgrunn avkommunale søknader Det er vanlig atsøkeren inviteres til en personligsamtale og et besøk i landsbyen.Dersom interessen er til stede, vil detarrangeres et prøveopphold.

Dersom du ønsker å arbeide i enav landsbyene for kortere eller lengretid, ta direkte kontakt med det aktuel-le stedet. Camphill-landsbyene tarogså i mot unge mennesker somønsker et praksisopphold før ellerunder studietiden. ■ ■ ■


Foto: Dag Balavoine.Foto: Dag Balavoine.


landsbystiftelsen

VIDARÅSENVidaråsen er den eldste og størsteav landsbyene i Norge og ligger iAndebu i Vestfold. I dag bor detomkring 150 mennesker her.

Landsbyen ligger fredelig til i etkupert landskap omkranset av skogerog jordbruksarealer. Vidaråsen driverforuten gården; bakeri, ysteri, snek-kerverksted, dukkeverksted, veveri,pottemakerverksted, urteverksted,butikk og en liten betongvarefabrikk.Her finnes et kapell og en stor salhvor det holdes konserter, teaterfore-stillinger, foredrag og allmøter.Vidaråsen har også et terapihus formennesker som trenger ekstra pleie.

Henvendelse:Vidaråsen Landsby, 3158 AndebuTlf: (kl. 9-12, man-fre) 33 44 41 00Faks: 33 44 40 01E-post: [email protected]

SOLBORGSolborg ligger ved Hønefoss i Buskerud. Her bor det omtrent 50mennesker. Fra Solborg er det vakkert utsyn mot Norefjell mang-foldige mil vestover. Bak landsbyenbegynner skogen som grenser tilOslomarka. Foruten gård og gartnerihar landsbyen et snekkerverksted,veveri, bakeri og en gruppe somarbeider i skogen.

På Solborg holder Landsbyskolentil, et tilbud for både yrkesopplæring,videregående utdannelse og fritidstil-bud for landsbyboere i hele stiftelsen.

Henvendelse:Solborg, 3520 Jevnaker Tlf: (kl. 9-12, man-fre) 32 13 24 80Faks: 32 13 20 20E-post: [email protected]: Telefon: 32 13 34 56 Faks: 32 13 20 20.E-post: [email protected]

ASBJØRNSEN OG MOE HUSSEMINARSENTERI løpet av 2006 har Seminarsenteretetablert seg som en egen virksomhetinnenfor Landsbystiftelsen. Landsby-stiftelsens møter holdes gratis for medarbeidere, og det tilbys flere arr-angementer for landsbyboere i løpetav året. Ved å markedsføre stedetblant Camphill nettverket og antropo-sofiske grupper, har Seminarsenteretblitt et møtested mellom Landsbystif-telsen og andre virksomheter.

Henvendelse:Asbjørnsen og Moe Hus SeminarsenterSolborg, 3520 JevnakerTlf.: 32 13 30 58/Fax: 47 32 13 20 20E-post:[email protected]

HOGGANVIKHogganvik ligger i et typiskVestlands-landskap ved Vindafjordeni Ryfylke. Landsbyen har utsikt motfjorder og fjell. Gården og skogs-driften gir arbeid til de fleste. Her er også ysteri, veveri og et lite snekkerverksted. 45-50 menneskerbor i Hogganvik.

Henvendelse:Hogganvik Landsby, 5583 VikedalTlf: (kl. 9-12, man-fre) 52 76 01 11Faks: 52 76 04 08, E-post: [email protected]

Virksomhetene i Landsbystiftelsen

Fra 40-års feiringen på Vidaråsen 2006.Foto: Jan Bang.

Besøk på gården på Solborg.Foto: Jan Bang.Besøk på gården på Solborg.Foto: Jan Bang.


landsbystiftelsen

JØSSÅSENJøssåsen ligger i Malvik kommune iSør-Trøndelag. Landsbyen ligger etstykke inn i skogen ved Jøssåstjernet.Her bor omtrent 50 mennesker.I tillegg kommer det på dagtid ca. 7-8personer fra lokalmiljøet som tar del i arbeidet. Foruten gårdsdriften harlandsbyen et veveri, et bokbinderi og en gruppe som arbeider med vedhugst.

Henvendelse:Jøssåsen Landsby, 7550 HommelvikTlf/faks: (kl. 9-13, man-fre) 73 97 12 22E-post: [email protected] (kontoret)[email protected] (informasjon)

VALLERSUND GÅRD OG FRAMSKOLENVallersund Gård ligger vest påFosenhalvøya, helt ute ved havet.Her er det øyer, hav og fantasifullefjell-formasjoner så langt øyet kan se.Vallersund er et gammelt kysthan-delssted som nå er blitt til Camphill-landsby. Her drives foruten gårdsbruk;bakeri, urteverksted og butikk. Valler-sund Gård tar også imot voksne rus-middelskadede mennesker. Det boromtrent 50 mennesker i landsbyen.

Framskolen er et toårig folkehøy-skolelignende lærested for ungevoksne utviklingshemmede mellomvideregående skole og et aktivtyrkesliv.

Henvendelse:Vallersund Gård, 7167 VallersundTlf: (kl. 9-12, man-fre) 72 52 70 80Faks: ++47 72 52 70 99E-post: [email protected]

Framskolen:Vallersund gård, 7167 VallersundTelefon ++47 72 52 70 80E-post: [email protected]

KRISTOFFERTUNETKristoffertunet ligger landlig til vedRotvoll, i kort avstand til Trondheimby. Dette er et av Trondheims vak-reste områder, bare noen steinkastfra sjøen og omkranset av parklig-nende arealer. På Kristoffertunet ut-føres først og fremst gårdsarbeid oggartnerivirksomhet, blant annet i stedets store drivhus. Landsbyen harogså et lite veveverksted. Det bor ca. 30 mennesker på Kristoffertunet.

Henvendelse:Kristoffertunet, Hans Collins vei 5,7053 RanheimTlf: (kl. 9-12, man-fre) 73 82 68 50Faks: ++47 73 82 68 51E-post: [email protected]

DET ØKOLOGISKE HUS»«Det Økologiske Hus» vil bygge oppforedlingsverksteder og butikker forbiodynamiske og økologiske produkter.Samtidig skal det gis et godt arbeidstil-bud til mennesker med ulike behov for

tilrettelagt arbeid. Det er et mål å ta ibruk moderne utstyr som kan forbedreprosessen og den enkeltes mulighet til å utføre sine arbeidsoppgaver.«Det Økologiske Hus» består avCorona (safteri, sylting og tørking),Rotvoll Landhandel (økologiske daglig-varer og gaveartikler), Rotvoll Bakeriog Biodynamisk Forening for Trønde-lag. Andre aktiviteter vil bli utviklet etter hvert.

Henvendelse:«Det Økologiske Hus», Rotvoll Allé 1,7053 RanheimTlf: 73 84 76 00 Faks: 73 84 79 00E-post:[email protected]

Fra Jøssåsen. Arkivfoto.

Fra Kristoffertunet.

Fra Vallersund. Foto: Dag Balavoine.

Pro

duks

jon:

Ulle

berg

Wol

d /

Fos

en T

rykk

eri,

Bre

ksta

d •

Pro

duse

rt p

å M

iljøv

ennl

ig p

apir

i hen

hold

til

EM

AS

milj

østif

tels

e se

rtifi

kat

nr.S

-000

061.

RETURADRESSE:Dialogos – Ressurssenter for Sivile initiativerHolbergs Plass 4, 0166 Oslo

camphill – norgeskalender 2007

JULIOnsdag 4. – onsdag 11.Sommerleir for landsbyboere –Seminarsenteret, Solborg.

Mandag 9. – torsdag 12.Tysk sosialterapeutisk seminar –Rozkalni? Tapola?

Onsdag 25. – søndag 29.Pilegrimstur i Trøndelag –Kristoffertunet.

AUGUSTTorsdag 23. – søndag 26.Seminarkollegiet for Helsepedagogikkog sosialterapi møtes i Oslo.

Fredag 31. august – mandag 3. sept.Handlingsholdermøte – Vidaråsen.

SEPTEMBERTirsdag 4.Hovedstyremøte – Oslo.

Mandag 3. – søndag 16.Linda Thomas, putzfrau fra Dornachpå Vidaråsen og Vallersund.

Søndag 9. – fredag 14.Første blokkuke i Helsepedagogikkog sosialterapi.

Søndag 23. – søndag 30.Mikkelsmesskonferanse – Dornach,Sveits.

OKTOBERTirsdag 9. – torsdag 11.Mellomstedsmøte – Solborg.

Torsdag 18. – søndag 21.Northern Regional Group –Seminarsenteret, Solborg.

Mandag 29. – fredag 2. novemberEventyruke: sang, rytme og drama –Seminarsenteret, Solborg.

Mandag 29. – søndag 4. novemberBaltik Seminar – Hermannsberg.

NOVEMBERFredag 9. – søndag 11.Representantskapsmøte – Vidaråsen.

Torsdag 15. – søndag 18.Village lectures & work – Turmalin,Moskva.

Tirsdag 27.Hovedstyremøte – Oslo.

200810. – 13. januarNorthern Region Community meeting– Haggatorp.

7. – 11. februarBaltik seminar – Svetlana.

3. – 7. aprilBaltik seminar – Rozkalni.

8. til 12. aprilDialog 2008 – Holland.

For oppdatering og endringer ta kontakt med:DIALOGOS – Ressurssenter for Sivile Initiativer Holbergs pl. 4, N-0166 OSLOEpost: [email protected] + 47 21 69 77 70 Telefax + 47 21 69 77 75www.dialogos.oslo.no

tidsskrift for camphill- landsbyene i norge · 4 landsbyliv nr 12 • sommeren 2007 nytt fra...

Documents