ti) z: >-3

~ :::

OG >- Pl

~ å I:"'l :o t""

;:,;

!J \Il .., ~ .

NR. 1 - 13. ÅRGANG LØRDAG 11. JANUAR 1964 LØSSALG 1 kro.

HALLGEIR HORDE: I ENGLAND MOTER RASEPROBLEMET Er vi kommet med på den «riktige siden»?1

--------

erobrere, skal vi gå i bresjen og ta hovedstøyten når stor­flommen kommer veltende. Vi skal være buffersone og kjempe på våre egne marker som leiesoldater i en krig som egentlig ikke angår oss. I Og dertil: vi vil efter alle I beregninger møte soldater fra et annet av Europas hjørner og for hvem premis­sene for krigen er like uhold­bare som for oss. De kjem­per tvunget i den bitreste av alle kriger - broderkrigen.

STRID OM HUS, SKOLER OG BESKJEFTIGELSE

London Idag, Skriftm på veggen: Alle hvite Jkal dø.

Det koht'ske prinsipp om at det gjelder å komme med på «den riktige siden» har· ingen generell gyldighet. og i dagens situasjon er det høyst urealistisk. Det er ik-kE: et spIll for Europa, men ?:n kjenn~gj.erniI?-g at den I problem som i noen byer et spill om Europa vi er vit- bnhs.ke .regJen~g. Ifølge en truer med å føre til alvorlige ne til, og hvor hensynet til meldmg ,l BBC l SIste del av I konflikter. Europas velbefinnende kom- 1.963 ~a~te be~v~mme :3eg! Den som i dag gjør et be­mer helt i bakgrunnen. Gan- hl for~)lga~nd: a mnføre et i søk i ~ngland og holder øy_· ske tydelig kommer dette raseskIlle I VIsse av landets I nene apne, den vil bli grepet frem i Tysklands-«proble- grt:nnskder, kaster et gre.It i av fcr?auseJse: hele gate-

NyttårJstemning ,,;;64: «Se til ven/le _ llwisk soldctt J)'l7gcr vakr:: I met» som aldri blir løst. lys over .et :ytterst alvorlIg i strøk l London, Birming-fredssanger». (Pallieterke _ Antwerpen). . Umulig--å--misforstå var proble~ l. vare. dage,: den l ham og andre storbyer har

utenriksminister Dean Rusks raske mnflltrermg pa aya ikke en eneste engelsk invå-

Gjennom sitt medlemskap men de ansvarlige later til å uttalelse da han besøkte av fargede fra forskjellige ner mere. I deres sted ser i NATO har Norge sikret seg være tungnemme. I Bonn nylig. Den var stilet til COJ?~onwealthl~nd, ~n slik man indere, pakistanere og

Men vi er selvsagt ikke I bunde. styskerne, men gJ·.el- offISIell erklærmg gJør det vestindere. billett til neste krig. En krig b 1> f t cl l' t E alene: sammen med alle de I der lIke meget de øvnge are a 'c or .y elg a ng- Riktignok utgjør tallet på som ikke dreier seg om noe NATO land med SIn A A f d' andre 'små nasjoner som sta- • -medlemmer. Han sa: - ~ m~re enn arge e Immigranter bare 1 mindre enn den nu så belas- dig må reddes og forsvares (,Vi amerikanere er ikke her 1500 000 fargede har et rase- prosent av den samlede be-tede programpost: verdens- mot store, stygge verdens-I Forts. side 7 ~JZ..l'UU\.AAAAA folkning, men de fargede herredømmet. Selvfølgelig opptrer konsentrert på få benytter man ikke åpenlyst steder. Hvis man for eksem-denne glose, men tyr til pe- pel fra i dag til i morgen nere omskrivninger som En ville trekke dem ut av drif-Verden og «sosialismens sei- ten av undergrunnsbanen i er». I praksis er betydnin- London, så ville driften gen den samme. I straks stanse helt.

Det er i sannhet store for- I I Londonforstaden Sout-andringer som er skjedd i det hall har den mørkhudede individualistisk _ nøytralistis- bdfolkning tiltatt slik at de ke Norge når det stiller seg til hvite allerede føler seg nes-rådighet i et spill med så av- ten i mindretall. Fra hvit side gjort udemokratisk, ja nes- l~rever man at regjeringen ten totalitær karakter. Som skal gripe inn og krever ad-kjent er det ikke så lenge si- skilte skoler. Forskjellige ra-den N orge fremsto så nøy- dikale elementer gikk til tralt og fredsælt at det ikke og med så vidt at de kastet engang ville ha en egen hær, . selvlagede bomber inn gjen-ja nesten ikke politi. Og på I nom vinduene og under bi-toppen av det hele har man '_.I~.lj, lene til de uønskede inn-alliert seg med en makt som & vandrere.

ikke engang er til stede på 1111111111111111111 Til slutt dukket undervis-det europeiske krigsteater ningsministeren personlig hvor slaget naturligvis kom- opp i en hvit foreldrefor-mer til å stå. Som før. samling i den største skole i

På slike dystre og temme- Southall og erklærte uten jig sjansebetonte _ for ikke omsvøp: «Regjeringen er av å si hasardiøse _ foretagen- den oppfatning at det ville der er det man satser folk og være galt og farlig å innføre land. Vi har tidligere ligget raseskille i skolene». Sett på på demokratiets offerbenk I Ell1"opas dype fornedr.else: Midt gjennom Tyskland går frontlinjen for fremmede maktblokkers lengere sikt måtte man an-og kommet ribbet derfra, kolde krig, Fortr,' side 6

:::o I:"l -v ?:. ..... ;..:.~

t::l t'" :> :";1: o

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Toralv Fanebust : NIELS NIELSEN:

Politistaten Norge De eXfiakte Vid ... nskaber oc den nye Tidsalder

l FARMAND FYRTE TORALV FANEBUST FØR JUL kV -'FØLGENDE KRAFTSALVE, SOM VI MED FOR­FATTERENS TILLATELSE GJENGIR:

rettsstenogrammet. . Denne Den tyske Filosof, 1m-I' som er kommet til Udtryk i onde hensikt ble i første om- manuel Kant, byggede sit Kvantemekanikk(~n, blev gang oppnådd ved at politi- System op i nær tilknyt- I ved et Møde af internationa­inspektør Asbjørn Bryhn i ning til den klassiske Me- Ile Fysikere og Filosoffer paa det nettopp nevnte departe- kanik, der som bærende Askov Højskole i 1951, op-

«Tillitskrisen rammer nær nyhetsendingen utbasunerte ment fikk kriminalavdelingen Grundlag havde det koper- fordret til at besvare dette sagt alle grener av statsmak- meg som «den illgjetne blad- i Stavanger til å advare alle nikanske Verdensbillede og vanskelige Spørgsmaal. ten, endog politi, påtalemyn- styraren». trykkeriene der i byen en den engelske Fysiker Isaac Niels Bohr, der var fortrolig dighet og domstoler», skrev Min første «fotsvarer» ble ukes tid før jeg gikk min Newtons betydningsfulde med at Menneskeaanden «Farmand» nylig, og jeg vil omgående skremt til å trek- runde for å finne en villig matematiske Arbejder. Kant gennemløber for:skellige Ud­derfor be om spalteplass for ke seg. Og h.r.advokat Frits trykker. Selvsagt var paastod at hvis vi var viklingsfaser, idet den frem­å illustrere denne påstands Willberg, kjent for å ha både der da ingen som hadde istand til at faa Indsigt i træ der som subjektiv, objek­berettigelse ut fra årelange nebb og klør, fikk sitt livs «tid»., hele den Kæde af Fæno- tiv og absolut Aand ._ og erfaringer som justismyrdet f~rste neryesvikt dagen før En boktrykker i Oslo gikk mener, som betinger et tillige at Allegorien om borger av «rettsstaten» Nor- Vi skulle i f~rhørsretten for deretter i gang med arbeidet Menneskes Opførsel, saa Sfinxen bety der at der fin­geo e~ ukes bevl8opp~ak.o Flere I i all stillhet, vi ante jo at ville vi indse at disse Fore- [des en bestemt Slags Spørgs-~ Det var etter grundige vi~te ~et seg umu~ig a ~pp- noe djevelskap var i gjære. teelser afhænger af en Lov, [maal, som Mennesket ikke

overveielser jeg provoserte dnve i løpet av ~tte mane- Og ganske riktig: Da ma- Frihedens Lov, som gives af . kan nærme sig med mindre påtalemyndigheten til å an- der, .og d;n so~ hl syve?d; skinsatsen var ferdig ~or- Mennesket selv, og som ikke det ved hvorledes de skal legge injuriesøksmål mot og Sist matte fmne seg l a rekturrettet og papir mn- tillader nogen fysisk For- besvares, udtalte: «Viljen meg ved Eidsivating lag- fungere i lagmannsretten, kjøpt, hadde Justisdeparte- klaring, fordi de fysiske er ligesaa fri, som det er mannsrett i juni 1947. Men beklaget at han som opp- mentets hemmelige politi Love n~ttopp er underord- muligt at definere Begreber­innen retten ble satt, hadde nevnt savnet lovens adgang skygget inn trykkestedet, net denne Lov. Den engelske ne Vilje og fri paa en ratio-påtalemyndigheten og politiet til å nekte. I der en provokatør troppet Astronom, Sir Arthur Ed- neI Maade». anvendt irregulære metoder Det var mot d~n her skis~ opp med forvarsel om at L. dington, der beskæftigede E.fterabelseslysten og Nys­mot mitt månedsskrift «§ serte bakgrunn Jeg møtte l O. hadde besluttet å blokere sig med Spørgsmaalet om gerrigheden er de Ejendom-100» og meg gjennom hele lagmannsretten, flankert av trykkeriet dersom min ste- Relativitetsteorien og Rum- meligheder, der preger Men­ti '- 10 .- måneder. Det vil fire fryktede stenografda- nogrambok ble trykket. Den mets Struktur, løser imid- nesket i dets Maade at føre for langt å gå i detaljer mer. På mitt spørsmål om rettsstridige blokade av min lertid Problemet vedrørende tænke og føle paa. De fleste her, men jeg vil nårsomhelst han hadde noe å innvende «§ 100» var en kjennsgjer- Forholdet mellem Viljens af de Konklusioner det kom­dokumentere fakta. Og be- mot at det ble tatt opp ste- ning i den tiden, hvorfor Frihed og Aarsagsloven paa mer til er ikke Følger af veggrunnen kunne ene og no grafisk rettsreferat, svarte provokatøren ble trodd og I en langt enklere Maade end den enkeltes Tankeliv, men alene være den at påtale- lagmannen at det var ha~ oppnådde å se satsen bli Kant. Han støttede sig paa de har dannet sig af Samti­myndighetens sak sto så I uvedkommende, det var mm styrtet i smeltegryta mot I Relativitetsteorien og Kvan- dens traditionelle Forestil­svakt og min -sak så sterkt at I rett e~ter loven. Men. han forsikring om arbeidsfred temekanikken, herunder linger. Det er meget vanske­man ved regulær rettspleie forutsa neppe at de st~llfer- for trykkeriet. især paa den tyske teoretis- ligt at forklare hvorledes ville komme til kort med å dige damene skulle bh den J eg fikk deretter ene- ke Fysiker Werner Heisen- den Mislighed man i daglig avverge «en skandale for indirekte årsak til at retts- værelse på Botsfengslet. Og ber@; Ubestemthedslov. Og Tale kalder for Verdens Norge» - som statsadvoka- staten strøk så fullstendig til vel er ikke L. O. et utpreget l under Henvisning til denne Ondskab, skal defineres. ten uttrykte det i lagmanns- eksamen! søndagsskolebarn, men aldri Lov paastaar Eddington, at Man forbinder gerne det retten. For ikke å spre~g~ «Far- har denne organisasjon blo- vi ikke kan finde et Grand af onde' Princip med Synden.

Den mest sesong-forvirre- mand»s ramme. m.a Jeg ved kert noen i dølgsmål. ~en 0yensynlighed til Gunst for Men det er så let at udslyn­de del av dagspressen syntes denne anlednmg hoppe det var først etter flere ars Nødvendighedslæren, og at J~e Ordet Synd, noget ganske i den tiden å tro at alt of- tvers over hele den temme- famlende forsøk som ama- \ vi ikke længere har nødig at andet er at analysere det fentlig var av det gode, og li~e ~iserable. rettssaken og t~rdetektiv at doet litt om tvivie paa vor umiddelbare syndiges og ondes Virke­all opposisjon og kritikk av gjengi et utsmtt av statsad- htt lyktes meg a kartlegge Erkendelse af en fri vilje. midler og inderste Væsen. det onde. Den hetzet derfor vokatens fryktbetonte b~e~ den her s~isserte gang i ur- Den tilsynelatende selv- Den tyske Filos.9f, Friedrich så det er en skam å minnes. til riksadvokaten den 16. J,u.h :rerkeot. -:- Anno 1~51 sen~te modsigende og urimelige Nietzsche ødelagde den gam­Selv hadde jeg ff?ll~ tidsån- 1947 - to u~er etter: at Jeg Jeg s~ m:n kla.ge til Stortm- Paastand, at vi paa den ene le forstenede Moral, der den tilstrekkelig}).! pulsen var dømt hl 9 maneders gets JustIskomite og bad om Side faktisk har en fri Vilje, forlænO'st var bleven umo­til å være meg bevisst at det fengsel, mer enn dobbelt h.jelp til nærmere oppkla- og paa den anden Side er ralsk. Han gjorde Oprør mod for mitt vedkommende bryg- så lenge som den da 34. ar rmg --:- først og frer:nst ved Led i en ubrydelig Aar- de uforanderlige Former, get opp til en høyst ulike gamle Norgesrekord for m- ,,:urd~nng av den sk?f~veks: sagskæde imødegik Kant som Folk rent teoretisk er styrkeprøve mellom den lille jurier. ... lmg .Jeg mente var a fm~e l ved sin fantastiske Teori om forpligtet til at følge - men mann og maktmennene i den «Man bør lmidlertid ha Justl8departemen;:ets arkiv. at Mennesket er Medlem af som aldrig bliver fulgt. Hans st~rke, av massene forgude- sin oppmerksomhet. hen- . Etter elleve ma~eder .uten to Verdener, den intelligible Stjerne er for nedadgaaen­de stat. Men jeg visste også vendt på de stenografiske re: livstegn fra Justiskomiteen Verden hvor Frihedens Lov de fordi han havde den at maktens «rett» er av be- ferater Fanebust lot oppta 1 ~lapp jeg til med et oppsett gælder,' og Fænomenverde- V~nskæbne at blive brugt grenset varighet, og at ret- injuriesaken - hvis de bl~r i «Far~an~».. nen, hvor Aarsagsloven gæl- som Symbol af Adolf Hitler tens makt er det varige. utgitt i trykken. :..- Jeg Vil Da fikk. Jeg omgaende det der i al sin Strenghed. og Benito Mussolini.

Jeg bestemte meg derfor forsøke å~å anken. avgjort svar at mm nye henvendelse I Modsetning til Kant hen- For at blive klar over til å ta injuriesaken og alt snarest muhg, og nar dom- med «Farmand» som ved- viser Eddington· til Kvante- hvad «SYND» egentlig er, det den førte med seg som men er blitt endelig, vil den legg var ~ottatt og over- mekanikkens statiske Natur aflagde jeg for nogle Aar si­en prøve på rettssikkerheten. straks bli sendt til fullbyr- sendt JustI~d:partementet.. og mener, at da ingen fysis- den «Metropol-Biografen» i Så fikk det bli opp til retts- deIse». .D~t ble. igjen et halvt. ar ke Processer er determine- Frederiksberggade et Besøg. staten å bestå prøven eller Jeg måtte altså hindres i pa l~. Pa henvendelse fikk rede i klassisk Forstand, saa Det var den franske Stor­stryke til eksamen. - At jeg å vinne tid til å redigere og da mm advo~at det svar at kan de menneskelige Hand- film «De syv Dødssynder», var og er og blir den eneste trykkel stenogramreferatet man hadde «mnher:tet ~ars linger heller ikke være det. der gik over Lærredet. Den her i landet som noen gang som ble å 360 maskinskrev- Ramndals underhandstilla- Vor verdensberømte Fy- havde faaet Prædikatet: er blitt arrestert og vare- ne ark A-4. Denne statsad- telse til å legge saken heri i siker, Niels Bohr, der var pikant, dramatisk og løs­tektfengslet for en injurie, vokat, som o~så var sakens departernente», og at ~en Grundlægger for hele den sluppen, forbudt for Børn. samt at det ble holdt ..l'etts- aktor og foreleser i straffe- foran nevnt~ brevvekslmg moderne Atomfysik, og for De syv Dødssynder var: stridig razzia i mitt hjem, rett ved Det Kongelige:rar stemI!let l~tem og kunn~ den Ændring i .vore Fore- Gerrighed, Dovenskab, U­var et illevarslende start- Norske Universitet, ble se- ~kke utlanes. - :a:ar VI stillinger om Fyslkens Love, kyskhed, Fraadseri o.s.v. grunnlag og gav allerede nere forfremmet til første- Ikke da en rett:s~tat l. nav- ~JUUUt}t.,tt Det var just ikke som en rettsstaten tre røde minus i lagmann. - net, men en politiStat l gav- skyldbetynget Synder jeg karakterboken. At jeg ble I den gode hensikt å av- net? . ket i forhørsretten tre må- forlod Biografen. Muligvis immatrikulert i kriminal- verge den fortsatt truende Hertil kommer at den neder senere, var han ennå vilde en fransk Turist paa kartoteket med nummer, «skandale for Norge», god- lensmann som skulle vært ikke funnet, og da lag- Visit i København sige, at navn, foto og fingeravtrykk tok ~ksadvok~ten prir:sippet første vitne i injuriesaken, mannsretten gikk for seg på det er en ganske umulig et halvt år før siktelsen ble om kjedereakSjon ved a kon- ikke ble avhørt da etter- det vis som var, var lens- Film, der kun kan more de utvidet til påtale, gav retts- t~kte «Det ~~mgelige Jus- forskeren ikke var kar om å mannen fortsatt forsvunnet. dumme Danskere, men blot staten det fjerde minus, og tl8- og Pol:h~epartement» finne ham. Som NS-medlem Det vil si: påtalemyndig- ikke gør Lykke i Frankrig. det femte da NRK gjennom I som lot regJenngens hem- var han trolig flyttet gjen- hetens representant hadde En dybsindig Filosof har

melige politi tre i aksJ'on for nom så mange ,leirer og F ·d. (ForIs. s. 7) OI'IJ. sr e J 2 FOLK OG LAND å hindre meg i å trykke fengsel. .- Til bevisoppta-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

FOLI{ OG LAND ___ _ .------ . JO' FAVHf~NGIG UKEAVIS ....

TENI( SELVl I forbindelse med Stor·tingets

forestående behandling av inn­stillingen «Om landssvikoppgjø­

I Mannen fra 1Vlenighets­efterretningsa~'ent R e 1:1 akt ør er : I fakultetet I ODD MELSOM. ansvar'li-g

ALEXANDER LANGE

Frankfurterm~se;1 ret» vil overrettssakfører Sverre 'Jeg har nettopp lest Sverre HelliksellS lille bok «Tenk selv» Norborgs bok «60 selsomme og Forbundets lille brosjyre år».

• l Ugler

«Om landssvikoppgjøret» være Det kan skjules meget rart av spesiell interesse, idet Stor- under prestekjolen, men fhv. tinget har fåft seg begge over- norsk prest Sverre Norborg sendt. Vi kan fremdeles skaffe slår alle rekorder. Den mann

. endel eksemplarer av nevnte lider ikke av anfektelser og Meningen med den prosess om tyve år gamle, til og skrifter og prisen er kroner 10,- skepsis, men går direkte fra

med tidligere pådømte forbrytelser i krigens tegn, som så for HelliksellS bok, og kroner prestestol til slakterbenk, fra smakfullt ble påbegynt i Frankfurt innunder jul, skulle en 1,- pr. stk. for brosjyren. Over- arbeidet for sjelers frelse til tro måtte være endelig en gang å få avdekket i all fall noe før p.engene til Forbundet, post- organisert folkemord på tys-

boks 3214, postgiro 15028 og ke kvm' ner og barn av sannheten om det Auschwitz som så beleilig ligger på . bøkene blir sendt portofritt.· J eg forstår efter lesningen

den annen side av jernteppet. Spesielt interessant måtte .............................................................. ". av denne bok av Hallesbys det jo være efter at det nå, kanskje vesentlig takket være Hitlers «Min Kamp» elev, som ble utgitt i 1962 på professor Rassinier og biskop Neuhiiusler, endelig er de- J. W. Cappelens Forlag, let-finitivt klarlagt og medgitt at de meget omskrevne gass- på norsk tere slike folkedommere som

Berggrav, eller slike avvikere ovner i Dachau og de andre leire på denne side av jerntep- Vi trenger 2-3 eksemplarer av fra kristen etikk og religion pet, som også norske aviser har levet høyt på, er fri fanta- den norske utgaven av Hitlers som likvidatorene Alex J ohn-si fra ende til annen. «Min kamp» (2 bind). sen og Bonnevie Svendsen.

Er det noen som kan skaffe Det var også all grunn til å tro at det denne gang ville Il fl k l Forsåvidt må vi rette en hjer-

oss ett e er ere e semp arer telig takk til forfatteren. Men være mulig å få frem noe av sannheten siden en hadde sik- er vi takknemlige for tilbud man må bitterlig beklage at ret seg den mann som størsteparten av tiden var komman- med pris-forlangende. slike folk som Norborg har dant i Auschwitz, og det dessuten ville være åpne retts- FOLK OG LANDS erholdt kirkens ordinasjon. forhandlinger på et sted hvor også skeptikere kunne føle BOKTJENESTE Hans eget tykke, underhold-seg noenlunde trygge for liv og frihet. . BOKS 3214, OSLO 4 ende skrift vidner tilstrekke­

lig om hva det kan skje når De siste hendelser peker imidlertid tydelig i en annen behagssyke «veiledere» får

retning .. Det er nok ikke sannheten en er ute efter denne De exakte myndighet og makt iblant gang heller, men den gamle svindel som skal underbygges (Forts. fra s. 2) oss. Man føler trang til med

den hellige skrift å utbryte: efter at så mange løgner er avdekket i den siste tid. udtalt, at den eneste Synd, For Eders skyld bespottes

Ingen tviler jo på, eller har tvilt på, at det som vok- der kan tillegges et Mennes- Guds rike iblant hedningene! tere også i de tyske fangeleire fantes en rekke råskinn. Det ke er at det er født til Ver- Det vil føre for langt å

den. Her i vort kolde Nor- kommentere hele den snakke­var jo ikke akkurat eliten som ble brukt som fangevoktere den, hvor vi den længste Tid salige, tykke bok. J eg skal

mens de andre dro i krigen, og de ble vel heller ikke bedre af Aaret· maaarbejde for at nøye meg med å se litt nær-efterhvert som krigen fra vestalliert side hovedsakelig ble holde Varmen, men dog mere på Norborgs i sannhet ført mot den tyske sivilbefolkning .. Det er altså visselig mest fordi vi skal tjene no- ikke meget evangeliske ar-• • o f· k kl k d 'get for at kunde leve an- b 'd 'k k ft Ikke vanskelIg a mne no av an agepun ter mot elt d' t b t l h el e som amen ans e er-

o o • l' s æn Ig og e a e en ver retningsoffiser fra 1943 til Auschwitz-voktere som na star for retten I Frankfurt, Ike sit inklusive Husleje, 1944. Man spør seg bare uvil-lite som det ville være vanskelig å finne anklagepunkter Mad, Brændsel og de kolos- kårlig hvilke særlige grunner mot vokterne i de grufulle allierte leire efter krigen eller i sale Skatter, som de social- som medvirket til at denne de norske konsentrasjonsleire efter krigen for den saks demokratiske Regeringer forholdsvis ferske emigrant,

l l · . 'kk d t anvender for at proletarise- efter eget utsagn ble han 'Sky d .. Men det er natur 19VIS lee t som er poenge. F Ik t hG· h d . • O. •• • re 'o e .- ar erng e 1 amerikansk borger 13. januar

HVIS det var forbrytelsen som sadan en Ville tIlhvs, sa var I de siste 3-4 Menneskealdre 1943 _ fikk en høy charge i det mere nærliggende nå å interessere seg for dem på den været den største Dyd. Office of Strategic Services i annen side som hittil har gått helt fri. Det saken i folks Marxisterne forlanger Washington D.C. oppfatning gjelder er derfor om det i Auschwitz efter ordre med brølende Demagogrøsl- Det er i sannhet selsomme fra den ansvarlige tyske ledelse virkelig foregikk en syste- terlsHerEregda~drdenes tødE~læg- år. Han sier selv: Jeg ble be-

ge e. n VI ere a ]erne trodd en stilling i den hem-matisk utryddelse av jøder eller andre folkeslag. betaler op mod 90 pCt. af meligeamerikanske efterret-

Kommandanten benektet dette kategoriJSk og hevdet at deres aarlige Indtægt i Skat. ningstjeneste. Hvorledes det han ikke kjente til gasskamre i Auschwitz. Han døde meget For at kunne betale deres skjedde skal taushet alltid

'l • d· Kreditorer er det nødven- skjule. . I beleilig i fengslet før han fikk anledning tI a gjenta ette l digt at de frie Erhverv spa- Før jeg går løs på den av- . retten for offentligheten. rer sammen til Kommunis-

Den foran nevnte professor ~assinier, en gammel mens Guder, Skattevæsenet, venstreorientert Dachaufange og fransk motstandsmann, der er umættelige Moloker.

o ···f l b k· l . Jo mere man giver dem, har i arevlS I skri t og ta e e lempet øgnen om gassmg av d f l ger de o es mere . or an .

fanger i leire på denne side av jernteppet, og han har ogsa I Nielts Nielsen. stilt seg uhyre skeptisk til beretningene om Auschwitz. I .., ............. _________ _ Han har påvist en lang rekke mot:stridende forklaringer fra I o kl

a tre {C disse tyske råskinn sannhetsvitnene og har også avdekket direkte og åpenbar f

or retten mens deres tall­løgn. Nå aktet han seg naturlig nok til Frankfurt for der å

rike ~ kolleger verden rundt kunne følge prosessen og kanskje finne frem til den ende-

går fri,og å dømme dem på­Iige sannhet slik han gjorde det da det gjaldt Dachau.

Men ny demokratiet ville det an der ledes. Profe3Sor Rassinier ble ganske enkelt stanset ved den tyske grense og 'nektet adgang til Tyskland, tiltross for at han represen­terte både franske og tyske aviser, foruten den amerikanske «Hoover-stiftelse».

ny for brutalitet og sadisme, er den ganske enkle dermed i å gi folk inntrykk av at også, beretningene om den syste-I matiske utryddelse av jøder I ved hjelp av gass da er

Kan det være noen annen forklaring på alt dette enn sanne? at det slett ikke er sannheten en vil frem til i Frankfurter- Med andre ord: Kan det

skyelige jobb med forfatter­ens egne ord å gjøre rede for hva Ole Hallesbys elev be­drev i Washington i de sel­somme krigsår, så må jeg nevne at hans barndom er tildels smukt og gripende skildret. Man kunne ønske med dikteren at Norborg gjennom sin strid og dåd had­de bevaret det barnlige skjær til det siste. Men King Dollar øver nedrigt verk både ute og hjemme. Norborg sier selv: «Det som foregår for åpen scene er for lite å regne mot trolltoget bak kulissene.» Det kunne være fristende å sitere utførlig hva dette tre hoders troll Norborg i «Morgenbla­det» 17. november 1962 be­retter om i sitt «arbeide» i propagandaens tjeneste, men følgende får være nok: I krigstid må fienden villedes. Det skjer ved direkte løgn eller ved frekk fortielse. Jeg orker simpelthen ikke sitere mere. Vi synes å fornemme den samme sataniske ånd som fikk Berggrav til å lov­prise løgnen.

Det sørgelige er at det nor­ske kristenfolk årlig gir hun­dretusener til utdannelse av menn aven slik djevelsk leg­ning. Sannelig, bak korset står djevlen. For det er sannheten som frigjør.

Hans Egede Nissen. .JUtAJtA}t}tJtA}t}tJU:U:!..JtAJtAJtA}t

NORDISKE RIKSPARTIET

NORDISK SAMLING MED TIDNINGEN

NORDISK KAMP

onslmr alla Dorska kamra­ter och meningsfrander

ETT GOTT

NYTT AR 1964 !

GODT NYTTAR

ønskes alle meningfeller, l&ærlig dei på Supplands­foss og Blødekjær

. fangeleir. NILS FJELLSTØLLlA - Vallekilen

prosessen? være tvil om at det er ugler Er det ikke heller trolig at hensikten med nok en gang i mOIsen ?

Dagens lille bilde fra Tyskland. Ikke alt er WirtschaftJUJunder. Krigsofre demonstrerer i Bonn.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

.le;: var Mussolinis hf~lnnleli;:e a;:ent

V. Imidlertid hadde eksplo-Jeg vent{'l på "'oloppgan5cn. sjonene og projektilhaglen I

øket. Jeg krøp sammen un-I ett nu nådde jeg fortauet der muren - det blåste en

på min høyre hånd og lent.e kald vind. Det begynte å lys-meg mot husveggen. Tydelig ne på det lille stykke av hørte jeg grinnen som lukket himlen som var over meg. seg bak meg. Nu var jeg helt Plutselig hørte jeg at et' alene. Nu begynte min mi- vindu ble åpnet voldsomt, sjon på fiendtlig område. Fra men jeg var ikke istand til

OLGA BARENYl: 60

Dødsdans • 1 Prag

En roman om pragerrevolusjonens dager

i 1945 dette øyeblikk ville jeg være å se hvor det var. Så kom et general og soldat på samme langt fløytesignal. Jeg ble Kvinnen reiser seg og presser I lik. Man tråkker på dem med vil-tid, som en tysk offiser sa til som lamslått, men klamret ansiktet mot vinduet, som lenken je. Folk som bare for et par dage meg. Alt kom nå an på min meg til muren av all makt dingler mot. Fru Bliimelein vil siden korset seg når en likvogn egen styrke og mitt eget av frykt for at en eller an- vite hvem ~om har røvet pape- passerte, tråk.~er med mellomrum mot. Ville jeg klare det? nen sten skulle gi efter og gøyen hennes og om det kan 1øn- på de gule, blodige ansikter, på

Jeg hadde ikke megen tid forråde meg. Jeg følte nær- ne seg å kreve den tilbake. mavene som bløtt gir efter med til å reflektere over dette, været av noe, men hvor det «Jeg må gå ut, den fordømte en pipende lyd. Revolusjonen som men så meg omkring. På vi- var kunne jeg ikke finne ut. kjerringen holder fast i lenken», utartet er blitt pervers. alen hersket det stillhet og Noen lange sekunder gikk. knurrer Martin. Men det er ikke «Ja, frue», begynner Martin mørke. Litt efter litt vendte Påny fløytesignalet, og så en nødvendig. Kvinnen har sloppet pludrende, i nøyaktig samme tone jeg meg til mørket. Fiendens dør som knirket og forsiktig lenken og kryper freidig inn i bi- som dengang i Aussig da han satt artilleri var ikke i virksom- ble lukket igjen. len. Med et hørbart sukk faller rett overfor fru Bliimelein i et het, jeg hørte bare gevær- Så intet mere. Om jeg ba- hun ned på baksetet. konferanserum. Det var en farlig skudd i det fjerne. : te nå dagslys"'t for derefter I re hadde kunnet se noe! «Så finnes det altså en vennlig transaksjon de dengang hadde

Det v~r blitt sagt meg at! å l~omme me~' over piazza-I Langsomt gled jeg ne~ av Gud», hikster Elvira Bliimelein. gjennomført. Nå, ja, dengang b~k; perSiennene og ve~ gate-I en, nå Via Cavour og blande muren ,?g gjemte meg pa den «De vil redde meg, ikke sant, herr hadde ordet «farlig» en annen be­kryssene h.oldt parhs~n~ne meg med folk. Husportene andre Siden av den. Jeg l~t- direktør? - Rettferdige Gud, .ik- tydning. Kort før Hitlerinnmar­vakt, men l mørket sa Jeg var alle lukket og å gå til- tet og hørte byen som htt ke engang Deres navn ~usker Jeg sjen i Sudetenland måtte noen jø­ingen og følte heller ikke at bake lønnet s~g ikke. Fort- efter litt Våk. net tilyv. D.ette I i øyeblikke. t!. Jeg var l.ghet~oen, diske fabrikker hurtig overføres det var mennesker l husene. satte jeg fremover ville jeg gav meg mot ~ltsa var .Ikke det ve~ De, Ikke sant? Je;g vd .-:- på tsjekkiske hender. La meg bare håpe at de hel- ganske sikkert støte på parti- F~orenz blitt hl en klrke- for ml~t vedkommende gjerne tll- «Tidene er ikke lenger så harm­ler ikke merker- meg, tenkte gard. Tross alt fortsatte li-I bake td ghettoen! Vredens Gud løse og lystig farlige, det vet De jeg. Så la jeg på sprang for- l-- -- -----~-~~~~~\ vet. Jeg kløv atter opp på hersker. over .Prag! .reg o;ker ~kke jo, fru Bliimelein. Hvis jeg ikke overbøyet for å gjøre meg i Av CARlA COSTA muren og kikket ned pa Pi- mere, Jeg vtl dø, Jeg taler Ikke tar feil, danset vi engang med enda mindre enn jeg var, . . ( azza Cavour. Der var ingen. lenger å se revolusjonen! En ung hverandre på et maskeball. Vent bortover mot Piazza Cavour .. /_~v-~,,~/~" -~/~~~~ Da bestemte jeg meg til å gutt sønderlemmet de derborte, litt, la meg tenke meg om. Riktig, Jeg stanset efter etpar hun-I sanpatruljer. Ved hjørnet av I gå videre, klatret over mu- javel, sønd.erlemmet .- -» De som farlig apachekvinne og dre meter. de~ hvor viale~ piazzacn på min venstre hånd I r~n og hoppe.t ne~, løp over . «Av vel~n der !», b!"oler ~ar- jeg som en stakkars gigolo. Idag kommer til plazzaen uten a I oppdaget jeg et forfallent plazzaen og gikk sa rolig som tm. «Av velen, ellers bbr det hk!» er vi påny forkledt. Betenkelig være blitt forstyrret av. rop I hus. Jeg så meg om - ingen. om intet var iveien inn i Via 11vfen?den viker. t!lside. Lik~- slikt noe, men hva skal man gjøre, eller skudd under sprmg-. Jeg sprang over gaten,kløv Cavour. Men hjertet satt i; gyldIg, uten nysgJernghet. En btl revolusjonen vil ikke noen storhet, marsjen. . over en liten mur og kom halsen på meg! med en lege er ikke noe spen- hvis man da ser bort fra selvopp-

Det begynte å lysne, jeg meg innenfor. Gjemt mellom Ikke før jeg hadde gått ca. nende. La ham kjøre hvis han ik- ofringens storhet. Om jeg kan måtte snarest .finne et gjem- ruinene ventet jeg på SOl-,10 meter kom en partisan lø- ke har noe .bedre å foreta seg. . redde Dem, vet jeg ikke. Muntre mested hvor Jeg kunne ven- oppgangen. pende i min retning fra en I revolusJonsgaten kaster meng· Dem opp kan jeg iallfall».

sidegate. Ja, tenkte jeg, nå den gatesten mot utstillingsvin- Fru Bliimelein skynder seg med

FOLK OG LANDS MINNEALBUM :

Falt i øst i kampen for Europa

Portr. side 6 duene. Uten grunn, bare tilfeldig. en kompliment i sin forvirring, Man gleder seg når de store ru- for mennene er jo alltid forfenge­=============- tene knuses. På fortauene ligger lige. «Ja, munter og vittig har De

41. I AAJUZJUUUUZ~JUUtJUUU1.. jo vært bestandig, herr direktør! Deres henrivende hustru er enda vakrere enn man sier om henne», knurrer hun søtt.

«Ja, ikke sant?» ler Martin. «En russisk fyrstinne», svermer

fru Bliimelein innsmigrende. «Var, fru Bliimelein! Idag ka­

merat. Faren en ynkelig hviterus­sisk kjeltring, moren en aristokra­tisk hore. Datteren hengir seg av motvilje til kommunismen. Nå er vi der, kamerat Bliimelein! I dette vertshus venter en venn på meg presis klokken seks om aftnen ef­ter krigen. Jeg er straks tilbake».

Og tøsene hadde et hjerte. Mellom Hlavabroen og Denis­

jernbanestasjonen gikk det en hm­neI. Ikke lang og ikke særlig mørk, men pragerne foretrakk som regel den lengere vei til Ka­rolinenthal. I denne tunnel kunne man bli tiltalt av tøsene og prylt opp av deres alfonser. Ikke for alvor, mest for moro skyld. Bak tunnelen løp en smal, stygg gate hurtig avsted. Med møbelforret­ninger, som alle viste frem de samme soveværelser i seks deler. To senger, to nattbord, ett speil

Forts. side 6

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

o. K.: MORDET PÅ LAVAL Idealisme kontra materialisme EN GRIPENDE SKILDRING AV BRUTALITET

OG HENSYNSLØSHET

Kirkens enh et avkom og leve lenge, - -». En livsanskuelse som nek­

ter sjelens evige liv, sier vi er materialistisk. J ødedom­men er altså en materia­listisk religion.

Disse to lærer, den idalis­tiske arierdom, og den ma­terialistiske jødedom møtte hverandre i Midtøsten for 2000 år siden, ved vår tids-regnings begynnelse. .

Der dannet seg materi­alistiske sekter innenfor arierdommen, men det dan­net seg også idealistiske sekter' innenfor jødedom- Laval forsøker å komme tilorde i

Hvis man gjennomgår ari- andliga krafttillskott den men. En slik idealistisk sekt l.. Id' innenfor J'ødedommen var en skandaløs rettssak av lignende

enes re IglOns ære ne g]en- dode hade æorskaffat sin nom tidene, finner man at slakt verkade framdeles i Esseerne. type som de norske den alltid har vært idealis- dess liv genom de efter- Flavius Josefus har skre-tisk. Det vil si, ariene har kommandes verksamMt» vet om denne sekt i sin bok bestandig ment at mennes- ~ (side 150). «Jødernes krig med Romer- Il. k:sjelep. har hatt evig liv. I Våre forfedres, de gamle ne». Han var selv jøde og Dr. Paul reiste seg opp fra sen­Bade de onde menneskers nordboeres tro, arierdom- deltok i krigen. I gen og erklærte: «Deime mann er og de gode menneskers. men, var hva man kaller en Om Ess~erne skriver h~n: i besiddelse aven usedvanlig livs­sjeler skulle leve evig. Bare: livsanskuelse. Arierne trod- «De er l den faste menmg, kraft. Pulsen hans slår ikke mere den forskjell skulle det de på sjelens evige liv. at deres. legemer er fOrgjen-\ men likevel er det av og til svak~ være, at de onde sjeler I motsetning til arier- gelige og deres materie ikke tegn på liv.» skulle ha det ondt og de dommen står jødedommen. evigvaren~e, men a~ sjelene Riksadvokaten så på dr. Paul og gode godt. Den lærer sjelens evige død. er udødelIge og blIr stedse sa: «Så må De ta ham under be-

Denne oppfatning finner Jeg siterer herfra Prediker- ved». «De kommer heri handling.» Men dr. Paul vendte vi hos Zoroaster (Zarathus- ens bok i Bibelen 3. kap. overens med grekerne - -» seg bort i avsky og mumlet: «Jeg tra) og hos de gamle gre- 19. v. : Efter funnet av de såkalte utfører obduksjoner på døde. Jeg kere, som hos våre forfedre. « .. for det går menne,ske- Dødehavsrullene, mener de behandler ikke levende menne-

Det var gJerning~ne det nes barn som det går dy- lærde med stor bestemthet sker.» kom an pa. HVIS man rene; den samme skjebne at Jesus av Na~aret tilhørte Imidlertid var det kommet en gjorde det som var rett, så rammer dem; som den ene denne sekt. I det nye testa- fengselslege og noen nonner fra var er: god og kom på den dør så dør den andre, og en mente..kall~~.s!J tilhengere fengselShospitalet. Mornet gjentok gode SIden. Hvis man gjorde livsånde har de alle' men- for nasareernes' s·ekt. sitt krav: Laval skulle kalles til­det som var ondt, så kom nesket har ikke no~ for- I apostlenes gjerninger 24. bake til livet. Man brettet tøyet n:an på de ondes side og trinn fremfor dyret; for alt 5. kalles Paulus en leder for hans tilside for å gi ham injek­fikk det ondt. Det var den er tomhet». nasareernes sekt. sjoner. Han krummet seg fra den

ene side til den annen da man stakk en gummislange ned i hal­sen på ham.

Mens sykepleierskene heldte den ene liter vann efter den an­dere ,i slangen, forlot eriksadvoka­ten, dommeren og sjefen for ek­sekusjonskommandoen sellen for å telefonere til general de Gaulles kontor i Rue Saint-Dominique.

Mornet kom tilbake til sellen og forkynte den avgjørelse som var truffet av de Gaulles tjenestested: Hvis den dødsdømte ikke alt var død, skulle dødsdommen fullbyr­des så omgående som muLig.

Man fortsatte med mavepump­ing, det var en skrekkelig stank ei luften, maveinnholdet fløt ut over kanten på skålen og ned på gulvet. Så ble det en skarp men­ingsu tveksling.

«Juridisk setter han ikke død, hjertet hans slår påny,» ropte Mornet, som var oppsatt på å ut­føre de instrukser han hadde fått nettopp. «Derfor må jeg la døds­dommen fullbyrde. Synes' ikke De også at det av humane gTun­ner vil være å foretrekke å gjøre det med det samme? Vi kan binde Laval fast på en båre og stille ham opp mot pelen. Så blir han skutt uten å l,ide mere.»

Naud bruste bittert opp: «De­res humane tankegang gjør Dem all mulig ære, min herre, men jeg vil si Dem en ting: Hvis De gjør det, så skal jeg sørge for' at hele verden får-vrte det» -.>

Dr. Paul gjorde slutt på stri­den. «De har ikke lov til å utføre

(Forts. s. 7)

evige retttferdighet som Og Paulus bebreider jøde- !or 2000 år ~iden er. altså hersket i U ni verset. ne at de ikke tror på sj elens _anernes . tro pa en eV.lg le. '@,'@/@/@/@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'Ol.i'®/@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,'Ol/@,'@,'@,'®'@,'@,'@,'@,'@,'@,'@,

Nordboerne tro?de at sje- evige liv. Jeg siterer Apost- yende sJel kommet mn l

len v~r. selvstendlg og kun-; lenes gjerninger 13. kap. 45. Jødedommen som en sekt-n: fng~øre seg fra kroppen' 46. vers: lær~. bade nar denne var død og «Men da jødene så folke- . Dlsse to helt motsatte når den var levende. I sin hopen ble de fulle av nid- l~vsanskuelser, ~en idea~is­bo~ «Tr~ och sed i for- kjærhet og motsa det som t~ske lære om s]ele~s. e;rlge kn~~ten tld» skriver Folke ble sagt av Paulus, ja mot- lIv og del! maten~hstlske Strom: «Medan manniskans sa og spottet. lære om sJelen.s eVIge død kropp. låg forsankt i somn Da tok 'Paulus og Barna- støtte s~mmen l en hard og v~r Sjelen tydligen verks am bas til orde og sa dem rent uforsonh~ kamp. Dette re­p.~ eg~n h.and. pen kunne ut: Det var nødvendig at sulterte l en ny lære: rora SIg fntt, pa ett ogon- Guds ord blev talt først til Oppstandelseslæren. Den­blic~ tilryggalagge vil ka eder; men siden I støter ne lære er .et k?~promiss avstand som helst, fardas i det fra eder og ikke akter melloI? . d~n Id~alIstlske og luftens element o.s.v.» (side eder verdige til det evige matenahstlske lIvsanskuelse. 147). I liv, så vender vi oss nu til 0pp~tandels~slæren går ut

Om sjelens skjebne efter hedningene (arierne).» p~ Sjelens tldsbestemte død. døden skriver. Strom: «Vad I Jødedommen har aldrig Sjelen dør sammen ~ed le­sc:.m skedde VId den fysiska I forkynt sjelens evige liv. I g~met'Te~ ~ft~r en .tldo skal do den va~, a~~ en oslakt- Ikke engang jødenes mes- Sjelen f.a lIv Ig]en. VI. far da medle.m glck over fran en si as skal ha et evig liv. Pro- ~ørst SJelens død slIk som avdelmg av. slakten till en feten Esaias sier at messias J~de?ommen. for~yn~er og ~nnan. Hans Jag levde vidare skal leve lenge. Jeg siterer sa. sJelens eVIge lIv slIk som l grav~ns eller i dodsrikets fra Esaias 53. kap. 10. vers: anerdommen forkynner. skuggtlllvaro eller i ett him- « .. når hans sjel bar frem Jesus av Nasaret forkyn melsk Valhall. Men det skyldom'eret, skulle han se ner denne lære. Jeg siterer

fra Lukas 20. kap. 34. vers: «Og Jesus sa til dem: Den­ne verdens barn tar til ekte og gis til ekte; men de som aktes verdige til å få del i hin verden, og i oppstan­delsen fra de døde, de hver­ken tar til ekte eller gis til ekte for de kan ikke mere

dø, for de er englene like og er Guds barn, idet de er oppstandelsens barn.»

Denne lære kaltes av jø dene for nasareernes sek­

(Forts. S. 8)

Minner om gammel gudsdyrkelse i Sachsen: Solens kammer.

LØRDAG 11. JANUAR 1964 FOLK OG LAND 5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Jel; var l Dødsdans-I (Fors. fra s. 4) Jeg så meg omkring. Skud- /. 1 (F~rs. fra s. 4)

dene kom fra et kvartal i rr;ed sn:uff td å trekke ut, og en er vi der, nå har de sett meg. l It b b d 1 Men til min forbauselse nærheten. Jeg ville bort for sam on on, en rUl; st~ ute~

å se hva som skJ' edde, men ~gg. De vente.t talmodlg pa stanser han utenfor et hus og k Id k h Il ble stanset av partisanene på Jøpere som a n om. og y et med et voldsomt spark åp- t å d et gatehjørne: «Bring deg i seg som egn p sorg.l : svarte ner han døren og hyler inn: sikkerhet, fascistene skyter røks~yene fra .de omknngltgl?ende «Skynd dere, fascistene sky- fra takene!» ropte de. fabnkker. Skjult bak staklttene ter fra vinduene!» Som et cl f Jeg nøyet meg med å hol- sto rukttrær, hvis forkrøblete ~n .kom iO partis~ner løp en- de meg tett opp til en lukket armer var for svake til å kunne

e mne~ ra ~gv~ ~ sammen port. Det fantes altså frem- bære frukt. I dag blomstret de spr:ng te ne DIa b a;our og deles fascister som kjempet imidlertid alle disse trær som in­~o . sen ~dm. te Drøt laVt .okg . i Florenz! Skytingen øket i gen hadde et rosende ord til overs mn l en Sl ega e. e o l -j' t' o for ke til at noen hadde merket mensItet. Sa kom m~d stor . mitt nærvær. I mitt stille I larm to engelske stndsyog- Denne grønne vogn ble stående sinn takket J' eg kameratene, ner, ~en de blandet seg ikke i en kort blindgate, hvis vinduer

opp k M k t ikke hadde noen rød-blå-hvit fest-som uten å vite det hadde • l. ampen. anns ape reddet meg fra det som kan- sa rolIg ut av lukene, helt lighet over seg. Et av vinduene

Ertaland .~

møter

skje kunne ha blitt min uanfe~te~ nød de denne scene innbød med en plakat til «Varm ulykke, og fortsatte så min hvor ItalIenerne s~aktet hver- frokost med lungemossuppe fra Black and White.

-

gang mot byens sentrum. andre ned .. Skytmgen varte klokken fire morgen». Ved siden No'en kvartaler fremover ne. sten en. time. Hvl, ban-o sov to nedstøvede oleanderbusker. F t f 'd 1 h h J Of s. ra Sl e , entet undretusner av hvi-

kom J'eg tl'l den første POll' tI' _ nmg sknk av .smerte.. Sa Gjestgiveriet kunne man rolig t . h ldt d t t l og uten a• forn k 11 strenge seg for a' lettf' ,""'pp- I.' e Immigranter fra det øds-

kontroll: to partisaner vep- o e opp l partIsane- ærme noen a e en - J l net med maskin. pistoler. De nes stor~ fryd. Jeg hørte et bule: Her møttes de billigste tø- tag~lsen av i~nv~ndrerne I a~~ E:ero~~ge medlemmer

rop' «VI har kverket dem' ser 1 Prag efter den sørgelige ar- og ikke vanskelIggjøre den. I stanset meg, men heldigvis '. .'» beidstid, her drakk alfonsene Fire hundre foreldre hørte I av Commonwealth, s~m ha:r_ var jeg kommet så langt ned ~ra der Jeg sto? k;mne ~eg ervervet s g h h t i gaten at J' eg kunne si at J'eg ll:tet se,. men l mItt stIlle deres og drømte om et bedre liv I på ham i isnende taushet og , Ide . uav engl.g e l

b d f d t kk med familie og barn. gikk så hJ' em. høpet av .. e SIste tyve .ar, be-var kommet ut fra et av de smn a Jeg or esa ars kk første husene i Via Cavour. kru:nerater. Så forlot jeg di.- Da Martin trådte inn i lokalet, Storbritannia roser seg av k øve; VI; ~lengang a snak-De lot meg gå. Jeg hadde strik~et. Klokke.n va! over 10 som bare bestod av et eneste å være sentrum :i Common- e. e este av dem klart å komme gJ'ennom da Jeg kom tIl Plazza del ru~, ble han seg for første gang wealth, som man gjerne be- er ~rvervelsen :av statsbor­fronten. Duomo. bevlsst at han ingen trikolor bar. tegner som «det største fel- f:~ ~p for hVIte helt uie-

Hittil hadde han ment å være lesskap i historien bestående ,. e.. . De første engelskmenn jeg Tre dager b~e jeg i Florenz tilstrekkelig legitimert ved den av forskjellige raser». Og l' Storbrltanma ~elv var de~

så stod på vakt på Piazza S. og drev omkrmg fra det ene hvite legekitlen. I gjestenes og dog er ikke et eneste med- s ste land som sa sent som l

Marco. Jeg kjente hjertet i til d~t annet mens je? iakttok vertens øyne ble han imidlertid lem av denne «folkefamiIie» 196~ gav lover so~ regule~te halsen. Der står våre fiender alt sa nøye som mulIg. Som legitimert nettopp ved det at han fullstendig fri for rasediskri- og mfnskrendrket tIlst;ømmn­tenkte jeg, rike, de svømme~ nevnt haodde j~g ikke noe be- ingen trikolor bar. minering, spesielt når det g~~k~a ~f e omrader ay sannelig i overflod av alt. Jeg sten~t mal og Jeg s~ulle hel- Det medtatte elektriske piano gjelder innvandringsbestem- «.0. amI ~en». Selv om re­så~haugevis av lastebiler, sto- ler Ikke sette meg l kontakt pe~ en polka. Men ingen danset. meIser. A,ustralia har for ek- f~;r~~~:nå tal'lrl atnstrend~ kris~~ re og mindre, og også strids- med de a~dre agentene. L 7- Kvmnene og mennene satt for <.lempel tIl beskyttelse mot .. a e r~e 18

vogner. Piazzaen var propp- deIsen . VIlle formod~ntlIg det meste stumme bak ølet sitt, infiltrering opprettet uover- mmerI~g - kanskje for !t full! prøve mme evner og mm ut- verten håndterte tappekranen. vinnelige skranker mot far- v~r~ l btafkt ~ed USA .-

Jeg sammenlignet med det hol~enhet. En. jentunge P~ Richard, begravelsesmannen gede innvandrere, mens man s~ at~· e olknmgens hold-lille vi hadde i nord biler 17 ar og som tIl og med sa satt helt alene ved et hjørnebord: efter annen verdenskrig har dnmgDII sf lutt .tvu.nget den til som gikk med trekuli, ingen enda yngr: ut, ville. ~ok ik- Han syntes ikke å bli overrasket et. en orbltrede motstand stridsvogner i det hele tatt ke det. allierte . polItI ~ære da han så Martin styre henimot J:tJUtJ:tJUUU:(;uu:u:tAJUOZAJUZJUt s?m blir. ydet I?ot infiltre­og lastebiler som var vrak! n?en mlstank~ tIl. Og pa det bordet hans. «Vert en øl til hit» rmgen gjør det ikke lett for

Jeg så på merkene som var VIS kunne Jeg kontrollere ropte han likegyidig og strakt~ Plutselig skammet han seg fordi den .fargede im~igrant å få malt på vognene: en kny tt- tr.oppene i sel,:e byen .• Jeg hånden ut mot Martin. han ville svindle disse enkle men- fo~ 1 landet: BolIgproblemet neve i en jernhanske. Hvis vaget meg ogsa over pa den Martin satte seg uten et ord. nesker. Han skammet seg over at ~lIr vanskelIgere og vanske­vi ikke hadde fått feil in- annen side av Arno bak han, uten trikolor, uten videre hgere for dem for hver dag struksjon, så var det merket fronten. De! v~r litt av en ~~IM~/~/®~~~~~~~~~~.., ... ,.,.., var blitt opptatt i kretsen av disse og i mange pensjonater til den engelsk-indiske V opplevelse a ga over elven. eller . risikere noe farlig. kvinner og menn. (Boarding Houses) og privat­panserdivisjon. Alle broene me~ undtagel.se Dessuten trengte jeg å få . «Nå, sjef?» smilte Richard boliger pranger skiltet «No

Jeg gikk over Piazza S. av Pante VecchlO var blItt legge meg ned og hvile noen svakt. «Synd på den vakre røde Colored People» (Ingen far­Marco mens soldatene ropte sprengt av de tyskoe ~aktrop- timer. Jeg tenkte at det bes- malingen, ikke sant? Blod er gede). efter !!leg «Signorina! Signa- per. 17. august sa Jeg :~- te var å gå ut av byen og billigere og meget penere.» Skoleproblemene er mang­rina!» De stod der i shorts og gelskmen~ene som la en mllI- gjemme meg i et eller annet «Er du ikke på arbeide?» foldige: Mange av de inn­gjorde morgentoalett. Jeg tærbro pa stolpene efter d:t uthus. Jeg behøvet ikke gå Det var ikke egentlig det spørs- vandrede barn snakker som svingte tilvenstre og kom inn s~m før var broen Santa Tn- langt. Idet jeg gikk gjennom målet Martin ville stille, han ~ne foreldre ikke engelsk og i Via Ricasoli. Det var første mta, men det ble forbudt si- Via Ori Oricillari ble jeg håpet på senere å kunne få kommer fra leveforhold og gang jeg så en «befridd» by v~e å passere. De~ samme oppmerksom på en port hvor snakke alene med Richard under en kulturkrets som uveger­og inntrykket var slik at jeg gjaldt Ponte VecChlO. det hang en plakat på to ett eller annet påskudd. Hg trekker nivået i skolene aldri kommer til å glemme Det lykkedes meg imidler- sprog som forbød adgang for «Mener du med likvognen ? sterkt ned. det. Der gikk en «signorina» tid å komme over elven ved militære. Det viste seg å væ- Nei, jeg har ferie. De kan bringe Selv i fagforeningene hvor arm i arm med en inder, og å hoppe fra sten til sten i en re et nonnekloster. Jeg ring- bort likene sine selv, jeg har ikke invandrerne hilses velkom­her lå en «fascist» i døds~ ødelagt bro. Jeg spiste noe te og fikk komme. Der over- vært med på å skaffe tilveie men som medlemmer, skjer kamp, alt sammen på åpen frukt, men jeg var ikke sul_nattet jeg. Dagen efter fort- nære på sytti .tusen lik p~ tre det megen diskriminering gate. ten. Synet av alle ruinene, satte jeg min vandring. På ~ager. Javel, Sjef, de fabnkerer (noe opposisjonsføreren Wil-

I distriktet mellom Arno død, gru og hat, all den Campo di :Marte-strøket så hk som pølsefabrikantene pølser!» son nødig vil medgi) så snart og Piazza Cavour fantes det blodsutgydelsen som stadig jeg store allierte styrker Verten stiller to ølglass på I en hvits arbeidsplass kom­hverken brød eller vann. Sto- fant sted i gatene i Florenz samlet. Antagelig forberedte ·bordet og spytter kunstferdig mer i faresonen.· Således re køer stod foran de lukke- mellom fascister og partisa- de seg på å eliminere de siste bort. i hjørnet over hodet på I kjempet buss-sjåførene i de bakerbutikker. Folk gikk I ner gjorde et sterkt inntrykk motstandskrefter i dette di- Martm. «Pølsefabrikanter er det Bristol lenge for at en så an­tilslutt sin vei da det intet på meg. Det jeg så gikk langt strikt. Jeg iakttok oppmerk- ikke? Richard. Pølsene er noe svarsfull beskjeftigelse ikke brød var å oppdrive. Andre ut over det jeg hadde tenkt somt de forskjellige typer nyttlg, dem kan man spise. Men måtte overlates fargede. køer foran biskopens hus, meg. stridsvogner og divisjonenes hva med disse likene? Hvorfor Atter viser det seg hvilke hvor brønnen i gården stod Ved solnedgang måtte jeg forskjellige kjennetegn. Ef- dette teater med revolusjonen? overveldende problemer som til disposisjon med en fiasco tenke over hvor jeg skulle termiddagen tilbragte jeg Der, herr doktor, der borte dukker opp når mennesker (ca 2 liter) til hver. Det hele overnatte. Om dagen var det med å plukke opp alle de ligger kjeltringen, massemor- fra forskjellige kulturkret­var en trageq.ie, et mareritt. ingen sak å forsvinne i mengder av kunngjøringer deren !». . . ser med vidtgående forskjel-

Plutselig haglet skuddene I mengden, men om natten _s()m lå strødd i gatene og de Ved sideq. av spyttebakken lige levenivå skal leve saro­gjennom luften. Folk ·skrek kunne jeg ikke streife om_lof~entlige proklamasjonene. ligger et knust radioapparat, trå- men på et trangt område -og reddet seg inn i portene. kring uten å vekke mistanke I Annen natt tilbragte jeg på der, spoler, lamper,. alt sammen og det i et av de eldste de­

den annen side av Arno mel- er der fremdeles. Bare stemmen mokratiske samfund. 6 FOLK OG LAND LØRDAG 11. JANUAR 1964 lom ruinene av et hus. til fyrsten mangler. (Afrika-Spiegel)

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Mord et på Laval Politistaten Fr "i kommet med - -? - Forts. fra side 2

Forts. fra side 5 forpinte mave, krummet han seg i ! glemt å spørre etter ham i en henrettelse under slike omsten- krampe. Støttet av Naud og Bara-I hans hjem på Grefsen! Av digheten), forklarte han Mornet. due kastet han opp på gulvet i I ukjent grunn var han den «Straffeloven forbyr Dem å hen- korridoren. Han gispet efter eneste NS-lensmann som rette en mann som ikke er i stand pusten, rettet seg opp og prose- ikke ble arrestert i 1945. til å avgi en siste erklæring om sjonen gikk videre. Han ble tvert om skaffet sin sak». Atter stanset Laval, atter stilling som fullmektig ved

Efter to timers arbeide hadde vendte han seg til Jaffre og ba et folkerikt offentlig kontor legene kalt Laval til bevissthet om vann. Det skjedde syv ganger i Oslo, og ble etter noen tid igjen. For å undgå ytterligere for- før de nådde den blå fengsels- forfremmet til førstefull­sinkeiser, ble eksekusjonskom- vognen. Naud steg opp i vognen, mektig i ett av dep arte­man doen, som hadde ventet i snudde seg og trakk Laval opp mentene, der jeg hører J!il.n Fort de Montrouge beordret til efter armene, mens Baradue hjalp ansees som meget vel kvali-Fresnes, så henrettelsen kunne til bakfra. fisert. . finne sted på fengslets område. Eksekusjonskommandoen stod Og vel er det så at der-

Noen hørte Laval si: «Jeg vil alt oppmarsjert. Ved siden av den som Industridepartementet ikke dø for franske kuler» Så opp mot fengselsmuren var det hadde vært bemannet med mumlet han noe, men det var så anbragt en pel mellom to popler. slike lensmenn, ville man I utydelig at det var uforståelig. Ba- Bak soldatene ventet likvognen hverken hatt tillitskrise eller radue bøyet seg ned over ham og og folkene fra begravelsesfirmaet. granskingskommisjon der. I mente at han hadde bedt om en Laval henvendte seg til offiseren, Det hindrer dog ikke at det prest. som førte eksekusjonskommando- må være av visse grunner

o 1 l l å . han er holdt unna min in-Efter at Laval hadde avlagt en: «Far jeg ov ti se v gl «Tillater Generalen? De sitter på regnskap for Gud, dikterte han ordre til å skyte?» spurte han. juriesak som avlet den u- alarmknappen I»

r kl"l «Nei», svarte obersten, «det er lykksalige stenogramsak som møysomme 19 en er ænng ti po- sammen med diverse andre iitikommissæren, i hvilken han forbudt efter reglementet. En mi- Forts. fra side 1 gav forsikring om at giften litær kommando er nødvendig i rettsfornektelser utgjør den fordi vi elsker Dere eller hadde vært i hans besiddelse si- Deres egen interesse, så alle sol- infløkte erterris som av ju- noen som helst annen. Vi er

rister har fått navn av «den den 1942. Hans ene munnvik datene fyrer samtidig og De spa- her i Tyskland for å forsva-d norske Dreyfus-saken».

sank mere og mere ned eftersom res for unø ig pine». Under Lyng-regjeringens re De forente stater». lammelsen tiltok og hånden rystet Laval så seg søkende omkring like fryktede som kortvarige At amerikanerne ikke el-da han underskrev erklæringen. og spurte så: «Hvor er dom- f k' 'd h dd' t sker oss, det visste vi natur-

~ . un :SJonstI a e Jeg e l' . D h d . d En fangevokter bragte Lavals meren r» Hans advokater gjentok lyst øyeblikk' Jeg skrev da IgVIS. et ar e JO emon-

blå drakt med striper. En nonne spørsmålet og et øyeblikk efter t'l d ·kk·· l' rt' strert ofte nok. At Rusk ville b l. en l e lmp Ise e JUs- . d o '1 l fO .

egynte å trekke på ham under-. dukket Mornet og dommeren I tisminister Petter Koren og I Sl et sa uti s øret ar VI ta bukser, sokker og benklær, idet frem bak likvognen og trådte I bad ham kontrollere at I som en gave. Og at de først hun først løftet hans venstre og hen til ham med hatten i hånden .. stenogramsakens «interne og fremst er her for å for­så hans høyre ben. «Hvis Gud ser «Jeg vil bare si Dem en ting» skriv» fortsatt var i behold svare USA, det kan ,:el in­oss i dette øyeblikk», sa hun kla- e.rklærte Laval. «Jeg har med- i departementets arkiv, og ge~ fortenk: ~em 1.. A~l gende, «så er han nok ikke stolt Ildenhet med Dem fordi De har merke seg innholdet. Han «hJ.elpen». mao VI naturlIgvIS

--------<JVeross». Politiprefekten snurret erklært Dem villig til å påta kom til det resultat at «dette se l relaSJon til .de~ nytte de ~ndt og snerret: Vi trenger Dem et slikt hverv. De har ønsket synes å være en sak for Si- kan ha av ~ss l SItt forsvar mgen kommentarer fra Dem». denne forestilling. Nå vel, De må vilombudsmannen» _ Jeg av USA. HVIS dette forsvaret

«Jeg skylder bare en lydighet», ta det hele med.» _ fulgte det gode råd. var best ~jent med a! de. dol-~a ~onnen, «og det er Gud som er Så vendte Laval seg til solda-I Men etter å ha vurdert ket OSLS l rygg~n,. ~a g)or~e 1 hlmlen». I tene, «Hva dere angår, så gjør mine opplysninger og de de, de~. NaturlIgvIs. For: h-

Laval ba om noe å drikke. De det meg vondt at dere skal være interne skriv, beklager Om- den vIrker det som om d; gav ham vann med sitronsaft og l de uskyldige deltagere i et poli- budsmannen at han ifølge har mest ~ytte a:r oss ved a sukker. Mens han ristet drikken I tisk overgrep, Jeg dør fordi jeg forskriftene ikke kan ta en sen~e oss :. forvel~n. , sammen i fengselskruset sitt,1 elsket mitt fedreland for høyt. iSak som er eldre enn ett år. VI v~t. lkk~, kJære, leser, ropte fengselsdirektøren inn i sel- i Jeg ber dere om å sikte på mitt Dette henger ikke ihop. med h;TllKen lver D~ b~'e:mer len: «Se nå til å få kledt på ham! hjerte», . For hva mente da herr Om- ef~er a ~aste Dem mn l en i en fart, ikke alt det somlet!» I Stolen var blit bragt ut av budsmannen med å melde kng for a forsvar~, eve~tuelt

Lavals stemme fikk plutselig j vognen og stillet opp ved pelen. seg til tjeneste vedk. mislig- dø for f. eks. U"~A. SIkkert mere kraft. Han mønstret man-l Laval avslo å sette seg på den. hetene innen Industridepar- e~ det at meget ~a ~uropeere nen ovenfra og ned og brum-, «En fransk ministerpresident dør tementet? Er ikke det gJoør det. KanskJe I~gen. O?

t · H Ddt å l do. nar alt kommer til alt sa me , « ar e e 5 trave t me staende» sa han. «Jeg skal nok grøvste der mer enn ars- kl' ; .- k ·'1 f k ? K D ' .. . s y der VI vel heller Ikke ~ om~e tt ro ost ., an . e samle den nødvendIge kraft ttl gammelt? Og skulle lkke 'k . o . Ikke gl meg fem mmutters ttd, det», kriminalpolitiet og statt;ad- damen anedrne. vare lIv. ~f~er •. k fO l l'? • . ette er et Ikke urealistisk

Sd jeg an a sam et meg ltt,» Han ble bundet pa hendene vokat Lous og granskmgs- o t t 'k . , . . a ro a amen anerne l stør-Det ble middag. Man forlot men man oppfyllte hans ønske kommIsJonen og byrett og g d . l k Il

'kk o bl' b d f ik tt k h d l re ra enn VI S€ V S u e

Ingen av de «suverene» medlemsstatene i henholds­vis NATO og Warzawa-pak­ten er suverene nok til på egen hånd å sette i verk mi"':" litære operasjoner. Når og hvor en væpnet konflikt bryter ut i Europa beror derfor helt og holdent på stormaktene og når de finner det beleilig å legge inn den «tekniske feil».

Da ingen av dem ennu kjenner den fulre rekke­vidde av de kjernefysiske våpen, våger de ikke uten videre å slippe A-B-C-re~­lene løs over hverandre. Derimot kan de utmerket godt bli enige om å begrense krigen til det europeiske rom og slik gjøre det hele til en ny spansk borgerkrig i for­størret målestokk, eller om man vil, et kjempeprøvefelt for atomalderens militære ødeleggelsesmidler. Når s~ krigen har bølget frem og tilbake noen ganger i umid­delbar nærhet av den· nu så beryktede «atomterskeh, blåser man det hele av og har da iallfall oppnådd en ting, nemlig ytterligere fl maltraktere Europa, den fel­les torn i øynene på disse to cyklopstatene, den torn som alltid kommer i veien for dem og deres verdensherre­dømme-bestrebelser.

Ute i verden går det mot de store integrasjoners tid. Et Pan-Arabia begynner å ta form, et forent Nord-Afrika kan vi ane og de Gaulle er i ferd med å konstruere et middelhavsimperium innen­for Romerrikets gamle gren­ser. Han har tydeligvis fått betenkeligheter med hensyn til nytten av å stå i NATO og satser isteden på egne krefter.

Begivenhetene vil tvinge Norden inn i de samme spor. En nordisk rikssamling eller utslettelse kulturelt og poli­tisk er de alternativer vi har. Hver for oss er vi prisgitt massekul turens forfla tning, samlet utgjør vi en faktor med et geografisk område som setter oss i stand til ik­ke bare å overleve, men også til å hevde oss internasjo­nalt. sellen og prosesj' onen stillet seg om I e a 1 un et or øynene. r sre og an en e agm. bIt t d lik • .. være e as e me en s

opp i korridoren' riksadvokaten Hans advokater. tradte frem for å rett og nks rett tilsammen he g' h t f t En nordisk nasjonalstat . , ,. Il' ... l dnlven e over or oss a dommeren politiprefekten feng- omfavne ham for slste gang. Ttl a lkevel kunne ~a at ette de t 'd t k' som er seg sin verdi og st yr-, , . .? U en VI ere ar en ng selsdirektøren, rettsmedisineren, Naud sa han: «Tli Dem, Naud, opp. for Europa. ke bevisst og som er fast be-et ~usin. andre embetsme~n og to ~ar:nen . fra n:otsta~dsbevege1sen Dersom. steno~ramrefera- Men dermed er vi ved vårt sluttet på å forsvare seg ,-polttibetjenter som bar pa en stol. vtl jeg gj.erne Sl før jeg ~ør: Jeg tets vanskJebne lkk~ er et problem: Hvem skal da for- eventuelt med atomvåpen ,-

«Politibetjentene kan bære elsket mItt fedreland ltke høyt resultat av korru~sJon, ~".a svare Norge og Europa? Sva- og som hevder sin suvereni­Dem», lovet Mornet. Laval ristet som Dem».. . er det. da? Og. hVIlken. tillit ret er enkelt nok og har til tet basert på en vilje til for­på hodet: «Mine advokater en En underofflse~ hadde fjernet kan ".1 da ha til den patale- alle tider vært det samme. svar, har ganske andre mu­unge og sterke, de vil hjelpe meg seg fra eks:kusjonskommandoen myndIghet, det d~partem~nt Hitler formulerte det slik: ligheter enn et splittet Nor­så jeg kan gå». og stod nå pa en stol. Han kom- of% det .. hemmelIge regJe- «For den som ikke er beredt den delvis lenket til hver sin

Støttet på høyre side av Naud, man derte : «Legg an !» rmgspolItI s?m. st~ller med til eller istand til å kjempe supermakt som vasallstat og Pi venstre av Baradue og fulgt av Da geværene pekte på ham, røklagte nusgJernmger av for sin tilværelse for d n offerbrikke i et vilkårlig

t L l V· l F 'denne art? ' . e kt '11 Jaffre som bragte med seg en rop e ava: « lve ~ ranee.» . . har det evig forsynet allere- ma Spl . flaske vann og glass, begynte Geværsalven gav gjenlyd mot . Men g~t og. vel, har Jeg de bestemt slutten». Med Derfor hilser vi velkom­han å vakle bort over korridoren. muren. Lavals legeme brøt sam- l sytten ar ekSIstert som en andre ord, vi må gjøre det men den nye bevegelsen

Laval stanset. Det lan e o to men for siste gang, det lammede permanent truse~ fo: de~ selv. Og det gjør vi ikke ved Nordisk Samling, der som -I b t g pp g høyre ben gav efter og han sank som· har vært Imphsert l å selge oss til det man i N A det første parti tar konse-a.V em e smenn stanset, mens '1' d den or ke DLe fus k - k t 'kl' Jaffre trådte hen til ham o ,tl jor en. . . n s '1- y ;sa en, TO kaller «det fremskutte vensen av u VI mgen og k' k 'l h g Underofflseren løp frem med kan Jeg saktens ta et ar eller forsvars strateg' g . åpner sin løpebane med å vi-

Sd jeknk ebt o~p l:ann ti kam'lHan en revolver av grovt kaliber og to til. På det at retts-staten praksis gaOr ut pl): °t kSO~ l se veien for . det som nu er ra egjær 19 og ra te gasset N k k f" a angen . l' d d'

tilbake. Da vannet ~ådde hans fyrte av. n~deskuddet i Lavals orge. no . e~ gang an. a skal føres på europeisk jord. uomgJenf%e 19 og ~ø ven 19 venstre tmnmg. Blodet strømmet anledmng tIl a bekrefte SItt Det er vi som er de drem- - n~mlIg en nordisk rilæ-ll<:;dover h.ans ansikt og ned over utsøkte omdømme. skutte» og som får lide ne-j samlIng. tncolor-skjerfet. Toralv Fanebust. gerregimentenes skjebne». -F=-0-=--L-K-0-G-L-A-N-D----........ 7 HUSK BLADPENGENE

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

lære. ;~~=~;~~:eav~;;ri~;a::;:fO~ ~~~:'J7~~~ ~ ~;T. ~:~ grekerne kalt kri,tendom-Ilens evige liv slik ,om ariske _ _ :: m _ .. _~~= ...... ~""" of .......... _ •••••••••••••••••••• ~ III - -". - - - ~. - ....... . - . -----"' . men og tilhengerne kalt i religioner hadde forkynt det kristne. I Apostlenes gjer- før, og Paulus forkynte opp­ninger 11. 26. står det: «Og standeisen, det Høye råd i et helt år var de sammen Jurusalem dømte Kristus til der i menigheten og lærte døden, for de mente at en stor skare, og i Antiokia oppstandelseslæren og læren fikk disiplene først navnet om det evige liv var guds kristne». bespottelse.

Paulus skriver i Korinter- Allikevel mener denne brevet 15. kap. 17. v. : «men krets innen kirken at en er Kristus ikk~ oppstanden, forsoning er mulig. da er eders tro unyttig, da Særlig er det biskop-er I ennu i eders synder». pene i Amerika som er ivri-

Om oppstandelseslæren I geo (kristendommen) kan man si I Det skal være en gammel at den danner et kompro-I tysk kardinal Bea som har miss mellom idealismen og utpekt seg som forsvars­materialismen. Efter denne I advokat. Han sier at grunn­lære skal sjelen først dø, og i laget for den kristne kirke være død i kortere eller, er lagt av jøder og at «Kir­Iengere tid, for så å gjen-' ken kan derfor ansees' som oppstå, og senere leve evig. I en fortsettelse av Israel, det

Jødene hadde den oppfat- nye Israel». - Den kristne ning at bare Gud kunne I verden skulle altså være et være i Himmelen. At et' slags Stor-IsraeL menneske kunne si at det Men Kristus sa ai! «mitt ville oppstå fra de døde og rike er ikke av denne ver­sitte ved Guds høyre hånd, den». anså de som den verste Kardinal Bea sier også at gudsbespottelse. Efter jødisk det bare var en minoritet lov var det dødsstraff for som ropte «korsfest, kors-det. fest».

Jesus ble derfor stillet for Men evangelisten Matheus det Høye råd i Jerusalem og sier at «alt folket» ropte dømt til døden for gudsbe- korsfest, og at «hans blod spotteise. J eg siterer fra komme over oss og over Matheus evangeliet 26. 63: våre barn». «Og ypperstetpresten tok til Kardinal Bea sier at Jesus orde og sa til ham: Jeg tar bad for jødene og at Gud deg i ed ved den levende hadde hørt hans bønn. Gud at du sier oss om du er Hvordan vet kardinal Bea Messias, Guds Sønn. at Gud har tilgitot j~dene?

Jesus sa til ham: Du har Jesus bad ogsa lIke foran sagt det. Dog, jeg sier eder: sin død: «Er det mulig da Fra nu av skal I se Men-I ta denne k~lk fra meg». Men neskesønnen sitte ved kraf- Gud ,hørte Ikke hans bønn. tens høyre hånd og komme i . Til jødene sa han: «Gr~t himmelens skyer. Ikke over meg, men grat

Da sønderrev ypperste-' over eder selv og eders presten sine klær og sa: I barn». Han har spottet Gud; hva I ?et ;Skulle tyde på. at skal vi mere med vitner?! Knstus mente at Gud Ikke Se nu har I hørt gudsbe- ville høre hans bønn om å sp~ttelsen ? tilgi jødene ..

Hva tykkes eder? De En forsonmg med jød~-svarte og sa: Han er skyl- dor:nmen synes bare mulig dig til døden». hVIS man sløyfer Jesu for-

Og vers 25. «Og alt folket soningsve~k, men da er Jesu svarte og sa: Hans blod død ~orgJ eves. Da. er hans komme over oss og over død mtet. Og ~nstend?m­våre barn». me~ og d~n knstI7,e klrke

Den materialistiske jøde- er mtet. ~ar m;=tn sa tenk~r dom har altså ikke bare for- rent praktISk pa . saken, VII kastet den idealistiske arier- k.onsekvensene bh forferde­dom, men den har også for- hge. kastet oppstandelseslæren, og Det .ty.ske. fol~ ha~ ~u be­dømt dens stifter til døden, talt lUllhoner. pa ~Ill~oner l

og ved press tvunget romer- skadeserstatnmg tIl. Jødene nes stattholder til å ekse- Men den katolske klrke har kvere dommen. !orfulgt jø~ene i st;-art. ~OOO

ALARMERENDE VEKST RASEKA~PEN. I SKRIVER I, I\ARLE? Efter anslagsvise beregnin- Det er Ikke bare l USA en I Vi leser så øyet blir stort

ger av FN's statistiske avde- strides om de svarte og hel- og vått at politiet også vil Hng stiger verdensbefolknin- ler ikke bare i Moskva, hvor gjøre ;forsøk, som det heter gen med 36,5 millioner pr. svart: studenter demonstre- meget betegnende, på å skri­år. Kina tellet for ti år siden rer ~a selv~st~ Den rø~e ~la~s ve sin okkupasjonshistorie. rundt regnet 350 millioner fordl de pastar seg dIsknml- I den anledning tigges det mennesker, idag nesten 700 n~rt av de hvite. Det m.eldes penger hos Norges Almen­millioner! Man regner med na ~t .det er rasemotsetnmger vitenskapelige Forsknings at jorden i år 2 000 vil ha 8 logsa l den farvede verden råd. «Medlemmer av Politi­milliarder mennesker. selv. I ~e~ing kom det såle- embedsmennenes forening

* UTVIKLINGSHJELPEN

Vi synes det er nyttig at folk får rede på hva all den velsignede utviklingshjelpen går til, siden vi her i Norge nå til og med har fått den som en egen post på skatte­sedlen. Her er et nytt bidrag i opplysningskampanjen:

«Stortingsmann» Kacaje i Nyassaland uttalte nylig: «Vår fører dr. Banda har ydet mere på fem år enn Napoleon noensinne har kun­net yde». Hans kollega Chi­bambo på sin side erklærte: «Hvis man ikke respekterer dr. Banda, så eter vi opp en­hver som våger ikke å gjøre det!» Betegnende er en for­ordning av den samme Ban­da om at intet kjøretøy må passere hans statsbil. I mot­satt fall vil det bli ilagt høy pengebot. En østerriksk lege ble for en tid siden prylt opp av Bandas folk på grunn av: denne «forgåelse».

FORLOVELSESRING-SPECIALEN

tillbyr moderne, garantert 14 karat stemplet håndarbeidede ringer fra kr. 95,- pr. par. Sender pr. postoppkr~v porto· fritt over hele landet. Dess­uten + 50/0 rabatt på grunn­prisen.

SKRIV EFTER RINGMAL ! Ringene blir sendt straks jeg

får bestillingen.

Gtlilsmedmeste,'

Thorvald A~ Olsen Skottegaten 20 vI Metodistkirken.

Bergen

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~I

TANNLEGE MAAMOEN I Hamteensgt. 2 I

des ny hg hl gatekamper mel- blir bedt om å underrette lom kinesiske og afrikanske sekretæren hvis man har studenter, hovedsakelig fra nedtegnet hendelser fra kri­Kamerun, som følge av rase- gens tid». Vi kunne eventu­motsetninger. Afrikanerne elt hjelpe herrene med noen skal derefter ha forlatt Kina. små minner fra feststemte

* Tysklandsbesøk midt under DEN STORE VERDENS- «krigen», for ikke å snakke REVOLUSJON om arrestasjoner av både jø-

«South African Observer», der og andre. En burde kan­Pretoria siterer en melding skje også ha med en liste i «New Stat,esman and Nati- over alle de som meldte seg on» i USA fra året 1942. Pro- inn i NS, men som fikk kol­fessor Harold J. L ask for- de føtter da tvskerne ikke kynner der meget betegnen- lenger vant pi frontene. Jo, de: «- - Denne annen ver- herrene i politiet fra den­denskrig er bare en del av gang, talte visselig med den store verdensrevolusjon, mangedobbelt bunn, for å si­som begynte i 1914 og til tere Berggrav. Så her blir hvilken også den russiske det nok historie av vanlig revolusjon hører --» godtjøssingmerke.

* * DET KATOLSKE KONSIL har ikke forløpet så fredelig DET STAR PENGER BAK som det synes å fremgå av norske pressemeldinger, hvor en vesentlig hører om den gamle tyske kardinal Bea som hører til på den venstre fløy og som vil bekjempe «antisemitismen» ved å opp­gi kristendow..men. På den annen fløy står bl. a. kardi­nal Ottaviani og den holland­ske kardinal Alfrink, som under skarpe sammenstøt begge ble fratatt ordet. Ot­tavani forlot derpå konsilet og holdt seg bort i 14 dage. I et 640' sider stort skrift til alle konsil fedrene avslører han «et gigantisk kommunis­

tisk -zionistisk -frim ure~sk komplott for å ødelegge kir­ken».

Daglig friske blomster Blomsterforretning·

SYNNØVE LIE Kranser til alle priser Frognerveien 30, O s l o

Tlf. 442230

Vatikanets aksjeformue beløper seg efter foreliggen­de oppgaver til 12 milliarder dollars. Det er dobbelt så meget som for eksempel den nominielle kapital for samt­lige vesttyske aksjeselskaper. Bortsett herfra disponerer Jesuiterordnen over en aksje­formue på 5 milliarder dol­lars.

FORBUNDETS KONTOR

i Kierj(hows gt. 5, Oslo el' åpent alle hverdager lIndtatt lørdage fra kl. 10 til 15. Sekretæren treffes bare ons­dag, torsdag og freda;; i hver fike mellom klokken 11 og

15 - Telefon 377696.

... F~ )LI( Hf~ LAl\Tl

K;erschowsgt. 5, Oslo Telefon 377696

Tlf. 444333 ------------ArkItekt

Boks 3214 Elspedisjonstid alle hverda­fl er undtatt lørdage kl. 10-·L5. Redaktør Melsom treffes onsdag - torsdag og fredag kl. 11 til 15.

Tannlege

MARTIN KJE'LDAA'S

Hamteensgt. 2 Tlf. 447554

HUSTAD Bærumsvn. 5 - 0. Ullern ,

Abonnementspriser:

--

I den senere tid er det ar. Skulle Jødene bh fnkJent innen kirken oppstått en for s~yld, så vil ~et bli et er­krets av geistlige som vil ha statmngsbeløp ~a eno~mt at det de kaller kirkens en- de? katolske ~Irke VIlle . bh het. I praksis vil det si at de ru~nert. Andelig og mat~nell vil ha en forsoning med jø- rum ~r den katolske kIrkes .. ___________ _

dedommen. fr~tId. dAN N E L ISE P A R O W

Telefon 556129 - Oslo I --- I

Kr. 36,- pr. år, kr. 18,­pr. halvår i Skandinavia. Ut· landet: Kr. 40,- pr. år, kr .. 20,-- pr. halv3.r. - I nøy-

Den som først tok kam- u er, et. sa.gt a~ pav.e TANNINNSETNING Pen opp mot jødedommen Paul VI. s pllgnmsre.lse tIl

'@,'@,'@,~~~~~~. Israel betyr en anerk]ennel- Trondheim I@i~'@,'@,~'@,'@,'@,'@,'@,'@, se av staten Israel. Det kan HAR DE SIKRET DEM true verdensfreden. «SANNHETEN OM Det er i sannhet dystre MALER ARBEIDE OG QUISLING»?, . I perspektiver når det gjelder RENGJØRING

Anfør kr. 9 -- til v3.r postgiro d b 'd I' UTF0RES ' • c d en nye paves ar el e.

16450 og De f3.r boken blsen t.1 Henv. Miller _ Tlf. 67 76 71 Folk og Lands boktjeneste O. K. .:.-__________ _

Rar De busli:et bladpenr:ene

? •

tralt omslag innenlands: Kr. 46,-- pr. 3.r, kr. 23,­

pr. halv3.r. Løssalg kr. 0,85.

Annonsepris k,r. 0,40 pr. mm og spalte.

Bruk postgironr. 16450 . U/Kiver AlL Folk og Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO