NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi November 2015 Nr. 76 – Årgang 33

BARNESTAFETTE

N

INNHOLDFra leder av faggruppen

Læreplan i kroppsøving

Kroppsøving - gøy for alle?

Innowalk - god effekt på spinal muskelatrofi

Ungdom i farta

Bokomtale - Pædiatrisk fysioterapi

Årsmøteseminar

Terapiridning for barn og unge

04

05

05

08

13

14

15

16

KJÆRE LESERDenne høsten skjer det mye spennende som kan påvirke

hvordan hverdagen til barnefysioterapeuter i kommune-

helsetjenesten blir i årene fremover.

Hovedfokus i denne utgaven av Barnestafetten er livslang

bevegelsesglede. I læreplanen for kroppsøvingsfaget er det

nettopp det som er hovedbudskapet, hvordan barn og unge

skal lære seg bevegelsesglede som de kan ta med seg videre

i livet. Vi redaksjonen ønsker å ta dette på kornet og har

derfor viet mye plass til dette i denne høstutgaven.

Vi gratulerer Susanne Collier Valle med flere (R. Støen,

R. Sæther, A. Refsum Jensenius og L. Adde) med publisering

i Aecta Paediactica! Artikkelen «Test–retest reliability of

computer–based video analysis of general movements in

healthy term–born infants» finner du hos Early Human

Development. God lesing!

Fred Hatlebrekke nevnte barnefysioterapeutene som en

gruppe det er svært ønskelig at skal få offentlig spesialist

godkjenning under høringen i Stortingets helse– og omsorgs-

komitè torsdag 1.oktober 2015. «NFF mener også at offentlig

spesialistgodkjenning må på plass for flere fysioterapeuter for

å løse utfordringene i kommunehelsetjenesten. Det er behov

for spesialister i fysioterapi for barn og ungdom, eldre og

almen fysioterapi». Blir spennende å følge med hva som

skjer videre når stortingsmelding nr. 26 skal vedtas

«Fremtidens primærhelsetjeneste– nærhet og helhet»

(Meld. St (2014–2016). Hvis du ønsker å se hele innlegget

så finner du det ved å trykke på lenken høring i

Stortingets helse– og omsorgskomitè her.

Ellers så kan vi også by på en spennende artikkel om Innowalk

hvor fysioterapeuten har prøvd ut hjelpemiddelet til et barn

med diagnosen spinal muskelatrofi, og en artikkel som presen-

terer Terapiridning som en intervensjon for barn og unge.

Håper vi ser mange av dere på Årsmøteseminar 2016 som

denne gangen blir holdt i Trondheim. Seminarkomiteen er godt

i gang med planleggingen og i denne utgave av Barnestafetten

kan du lese om hva de har tenkt å fylle programmet med.

Jeg må si at jeg gleder meg veldig til dette seminaret!

Ønsker dere en fortsatt god høst og en hyggelig førjulstid!

Hilsen Johanne

Side 3 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

STYRET ATLE AUNAAS

Leder av faggruppen

Tlf. privat: 924 69 904

E–post: barneogungdom@fysio.no

ANITA GALTERUDHØGDARedaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen

Tlf. privat: 970 22 749

E–post: galterudhøgda.anita@hotmail.com

JOHANNE RØNNINGStyremedlem og redaktør av «Barnestafetten»

Tlf. privat: 924 05 849

E–post: johanne.rebekka.ronning@gmail.com

JUKKA IMMONENKasserer

Tlf. privat: 979 95 977

E–post: jukka.immonen@trondheim.kommune.no

GRY OKKENHAUG BÆVREKasserer

Tlf. privat: 901 97 052

E–post: gry–okkenhaug.bevre@trondheim.kommune.no

TONJE THONSekretær

Tlf. privat: 975 32 829

E–post: tonje_thon@hotmail.com

RED

AK

SJO

NEN JOHANNE RØNNING

Redaktør

Tlf. privat: 924 05 849

E–post: johanne.rebekka.ronning@gmail.com

ANITA GALTERUDHØGDA

Redaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen

Tlf. privat: 970 22 749

E–post: galterudhøgda.anita@hotmail.com

LINDA SUNDSekretær i Barnestafetten

Tlf. privat: 970 46 307

E–post: lindasund@getmail.com

MARJON VAN WEELE

Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem

Tlf. privat: 975 42 592

Tlf. jobb: 488 96 360

E–post: marjon.van.weele@arendal.kommune.no

marjonvweele@hotmail.com

NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUNDNFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi

UTGIVERNFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi

ABONNEMENTKr 250,– pr år.

ANNONSER I BARNESTAFETTENHelside (A5 format) farger: 1 500,–Prisen er ved levering av elektroniske trykk– originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet). Innlegg ønskes levert pr. e–post.

GRAFISK PRODUKSJONBrosjyre Consult ASwww.b–c.no

Side 4 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

FRA LEDER AV FAGGRUPPEN

annet vite hvem de samarbeider mest med rundt barn i skolealder og hvilke type

helsefremmende og forebyggende tiltak de gjør for barn i skolealder. Resultatet var

en flott oversikt over flere hundre tiltak som ivrige fysioterapeuter gjør for barn med

og uten funksjonsnedsettelser i skolealder. Det ble gitt eksempler på ulike tiltak i alle

trinn i barneskole, de fleste trinn i ungdomsskole og spennende prosjekter og tiltak i

videregående skole. Mange jobbet med veiledning av skole og foreldre, ergonomi og

fysisk tilrettelegging i klasserommet, undervisning om kropp, plan– og systemarbeid

og gruppetiltak for barn med motoriske problemer, overvekt eller andre diagnoser.

Spørreundersøkelsen hadde også som mål å gi dere faggruppemedlemmer

informasjon om aktuelle offentlige dokumenter hvor fysioterapeutens rolle i

arbeidet med barn i skolealder er beskrevet. De fullstendige resultatene og en

oversikt over de ulike tiltakene vil bli publisert ved en senere anledning. Vi jobber

videre med at fysioterapeutens rolle skal bli tydelig i de nye nasjonale retnings-

linjene for skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste.

På den faglige agendaen står kursutvikling, forberedelser til årsmøteseminar 2016

og kurs i kinesiotaping. Det er etablert seminarkomite i Trondheim som jobber med

årsmøteseminar i Trondheim i 2016. Dette vil dere få mer informasjon om fortløpende.

Arbeidet med kursutvikling rundt NFFs kurs i barne– og ungdomsfysioterapi er

pågående. Fagseksjonen i NFF har utarbeidet et informasjonsskriv til dere

medlemmer som dere skal ha mottatt på epost. Har dere ikke det, ta kontakt på

barneogungdom@fysio.no – så skal dere få det tilsendt. Fagseksjonen har det faglige

og organisatoriske ansvaret for at det blir gjennomført kursutvikling i NFF. Fag-

gruppen er invitert inn som deltager i arbeidsgruppen og som høringsinstans for nye

rammeplaner som utarbeides i denne prosessen. De som representerer faggruppen er

Kirsti Krosby som sitter i faggruppens kurs– og fagutviklingsutvalg og jeg som leder.

Jeg vil også rette en stor takk til faggruppens kurs– og fagutviklingsutvalg som

arrangerer workshop i bruk av kinesiotape til barn. Worskshopen vil bli ledet av

internasjonal kursholder, Esther de Ru og finner sted i november. Jeg ønsker å opp-

fordre dere til å arrangere lignende workshop eller kurs der dere jobber. Faggruppen

vil hjelpe dere med det gjennom administrativ støtte og vi har også et fagutviklings-

stipend som kan brukes til dette.

Jeg ønsker dere en fin høst og førjulstid!

Hilsen Atle

Atle

Siden sist så har det vært kommunevalg og høsten har ankommet for fullt. Med nye

engasjerte kommunepolitikere valgt inn så har vi mulighet til å framsnakke barne-

fysioterapeutene og vår kompetanse til et nytt publikum. Vår forrige faggruppeleder

og nå regionsleder for Oslo–området Karianne Brun Haugen, var tidlig ute i sitt nye

verv med å fortelle fysioterapeuter at de må framsnakke fysioterapifaget

(Fysioterapeuten april 2014).

Skolehelsetjeneste og økt fysisk aktivitet i skolen er på den politiske dagsorden

denne høsten, og NFF er også aktivt med i utarbeidingen av nye nasjonale retnings-

linjer for helsestasjons– og skolehelsetjeneste. Regionleder for Oslo–området ga

oss i faggruppen en oppfordring til å bidra i dette påvirkningsarbeidet. Hva var vel

da mer naturlig enn å spørre dere flotte medlemmer om hjelp. Dette resulterte i en

spørreundersøkelse om helsefremmende og forebyggende tiltak for barn i skole-

alder. Denne spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle faggruppemedlemmer og litt

over halvparten svarte på undersøkelsen i de to ukene den var tilgjengelig.

Spørreundersøkelsen var spisset slik at den fanget opp de som gjør helsefremmende

og forebyggende oppgaver for barn i skolealder. Fra respondentene fikk vi blant

Side 5 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

LÆREPLAN I KROPPSØVING

KROPPSØVING – GØY FOR ALLE?

Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil

og livsslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende hos mennesket og fysisk

aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, dans,

svømming og friluftsliv er en del av den felles dannelsen og identitetsskapelsen i

samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesker sanser, opplever, lærer og skaper

med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig

arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.

Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon

ved å delta i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at

barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfattelse av egen kropp, selvforståelse

og opplevelse av identitet. Det skal ruste elevene til å vurdere hvordan kroppside-

al og hvordan bevegelseskulturer kan påvirke selvfølelse, helse, ernæring, trening

og livsstil. Elevene skal forstå hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke

faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening.

De to avsnittene over er hentet fra læreplanen for kroppsøvingfaget, og det er fra

avsnittene som utdyper formålet med læreplanen. Teksten er oversatt fra nynorsk

til bokmål. Læreplanen er gyldig fra 01.08.2015. For å lese læreplanen i sin helhet,

trykk på denne linken.

Trening og fysisk aktivitet er i vinden som aldri før. Hvorfor er det allikevel såpass

mange som misliker kroppsøvingsfaget? Hvorfor er fraværet i disse timene så høyt?

Og hvorfor tilbys det samme i kroppsøving som i idretten, når man vet at det er de

samme elevene som faller utenfor på begge arenaer?

En elev som hadde mye fravær i kroppsøving kunne fortelle dette; «I fjor pleide jeg

å late som om jeg var syk. Jeg bare fant på ting. I fjor var det verste året jeg noen

gang har hatt, fordi da hadde vi bare ballspill i kroppsøving». Kroppsøving har vært

forankret i et naturvitenskapelig paradigme frem til i dag, der begreper som effekt,

intensitet, krav og måling står i sentrum. Utfordringen i dagens Norge er å få barn og

unge til å utvikle et ønske om å drive med fysisk aktivitet også etter endt skolegang.

Hvordan kan kroppsøving tilrettelegges for best mulig å imøtekomme denne

utfordringen?

Mange fremhever lærerens kompetanse som helt avgjørende for å tilrettelegge gode

kroppsøvingstimer. Jeg er til dels enig i dette, selv om jeg i mitt møte med en rekke

kroppsøvingslærere både har fått bekreftet og avkreftet denne påstanden. I plan-

leggingen av en kroppsøvingstime trengs både pedagogisk og faglig utdannelse.

I tillegg trengs kanskje spesielle personlige egenskaper for å være i stand til (og

motivert for) å tilrettelegge best mulig for den enkelte og samtidig ta vare på mang-

foldet i faget. Hvilke aktiviteter som velges og hvordan aktivitetene tilrettelegges er

AV INGRID HALSETH

SPESIALIST I BARNEFYSIOTERAPI OG HAR JOBBET MED BARN PÅ HELTID SIDEN 2000. JOBBER I TROND-HEIM KOMMUNE, ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER.

Ingrid Halseth

Side 6 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

av stor betydning for den enkelte elevs trivsel i disse timene. Aktiviteter som dans

og friluftsliv blir nedprioritert i kroppsøvingsfaget, selv om slike aktiviteter står

tydelig oppført blant hovedområdene i læreplanen. Dette er kanskje en av

årsakene til at det viser seg at det er gutter som trives best i kroppsøvingstimene

og at kroppsøving er det eneste faget i skolen der guttene får bedre karakter

enn jentene.

Et læringsklima med fokus på gode mestringsopplevelser fremfor å ha fokus på

testing og prestasjoner virker å være gode tiltak for å hindre frafall i kroppsøvings-

timene, i følge undersøkelser foretatt blant elever. Revidert læreplan i kroppsøving

har forsøkt å få bukt med bruken av testing i kroppsøvingstimene, men det er kjent

at denne metoden er utbredt på mange skoler fremdeles. Ballspill er fremdeles en

dominerende aktivitet i kroppsøvingstimene, selv om det er nettopp denne

aktiviteten de som faller fra trekker frem som den aktiviteten de misliker sterkest.

Det er stor spredning når det gjelder bevegelseserfaring blant elevene i en klasse

som har kroppsøving. Det kan derfor være mange av elevene som lever i den tro

at de ikke liker å være i fysisk aktivitet. Jeg har selv erfart at fartsfylte lekaktivi-

teter har fungert som gode aktiviteter når målet er å inkludere alle uavhengig av

bakgrunn og bevegelseserfaring. De finnes mange gode ideer til hvordan man kan

tilrettelegge for mer lekbetonte, men samtidig fartsfylte aktiviteter i kroppsøving i

ulike artikler på nettet. Dette er aktiviteter som ivaretar både de ivrigste og de som

tidligere har mange negative opplevelser fra det å delta i kroppsøving. Tenk om vi

blant befolkningen kunne snu fokuset fra å tenke at vi må få nok aktivitet for å unn-

gå sykdom til at flere driver med aktivitet for at det har en egenverdi i seg selv! Da

hadde vi kanskje lykkes med å nå formålet om livslang bevegelsesglede også!

KROPPSØVING ER IKKE DET SAMME SOM IDRETT!

Denne erkjennelsen er kanskje det viktigste utgangspunktet for å kunne tilrettelegge

for gode opplevelser for alle i disse timene. I kroppsøvingstimene skal man øve med

kroppen, og da må man nødvendigvis ta utgangspunkt i både den kroppen man har

fått tildelt og i de ferdighetene denne kroppen mestrer. Det er som kjent mange dyr

i Arken og det er nå en gang dessverre slik at ikke alle passasjerene på denne båten

er bygd for å klatre i trær! Ja, jeg forstår godt at det er en noe større utfordring

å skulle vurdere elever når man velger og ikke benytte testing som redskap. Det

finnes imidlertid flere eksempler på lærere som får dette til gjennom å spesifisere

kompetansemål, så det skal være mulig! Her som på så mange andre områder

handler det vel mye om hvor mye arbeid man er villig til å legge ned i planarbeidet

i forkant.

HVORFOR SKAL MAN HA KROPPSØVING I SKOLEN?

Dette spørsmålet er det nok mange, kanskje spesielt de som ikke trives i faget, som

spør seg. Dette er et relevant spørsmål for alle oss andre som jobber med barn/

ungdom og fysisk aktivitet også. Spørsmål rundt hva kroppsøvingsfaget skal være

dukket stadig opp ved ulike foredrag under årets Kroppsøvingskonferanse. Sett i et

helseøkonomisk – og folkehelseperspektiv hadde kanskje fjerning av kroppsøvings-

karakteren vært det beste tiltaket for å unngå frafall i disse timene. Norges fot-

ballforbund jobber ut i fra at mål om å ha «flest mulig, lengst mulig og best mulig».

Kanskje skulle et slikt motto heller vært benyttet som mål for kroppsøving. Fotball

er tross alt en fritidsaktivitet et barn har valgt. I kroppsøving må alle være tilstede.

Det står i læreplanen at kroppsøving skal være et allmenndannende fag som skal

inspirere til en fysisk aktiv livsstil, og til livslang bevegelsesglede. Innholdet i kropps-

øvingstimene skal også gjenspeile samfunnet vi lever i, og med dette som utgangs-

punkt er det relevant å spørre seg: Lykkes skolen med dette? Det er forsket lite på

feltet kroppsøving. Forhåpentligvis vil utviklingen med frafall i kroppsøving måtte

tvinge frem mer forskning på feltet. I NIH sin strategiske plan for 2011–15 var i alle

Side 7 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

fall forskning på innhold og virkning av kroppsøvingsfaget et prioritert felt.

Se det forventes å se resultater av denne forskningen også i praksis.

I skolen har man en unik mulighet til å skape positive opplevelser for alle, fordi her

møter man alle type mennesker uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn og sosio-

økonomisk status. Det faktum at fravær i skolens kroppsøving har vært økende de

senere årene, er spesielt urovekkende sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, fordi

sammenhengen mellom høyt fravær på skolen og sykefravær i yrkeslivet er godt

dokumentert. Dagens samfunn kjennetegnes av et økt fokus på individualisering.

Er det kanskje for lite frihet i kroppsøvingsfaget som gjør at frafallet stadig øker?

Kroppsøvingstimer ligger til rette for å inneholde så mye mer enn testing av fysiske

ferdigheter. Kanskje skulle man legge til rette for kroppsøving i et mer sosiologisk

perspektiv, der den moderne eleven selv danner premissene for utvikling av faget.

Kanskje ville faget bli mer lystbetont og inneholde mer glede også for dem som

ikke nødvendigvis klatrer høyest eller løper raskest? Påstandene om økt motivasjon

til faget gjennom mer selvbestemmelse, tilhørighet og kompetanse er interessante.

En slik kompetanse ville kanskje være med å skape større variasjon og ivareta den

enkeltes interesser og behov i kroppsøving bedre enn hva som ofte er tilfelle i dag.

Under fjoråretsårets Kroppsøvingskonferanse ved Norges Idrettshøgskole var det

flere interessante foredrag som omhandlet temaet økt selvbestemmelse i kroppsø-

vingsfaget.

Min gamle kroppsøvingslærer vil ikke tro på at ordene ovenfor kommer fra min

munn. Jeg var en av dem som alltid ropte høyest og som krevde ballspill i absolutt

ALLE kroppsøvingstimer. Jeg var alltid svært opptatt av resultatet etter ulike ball-

aktiviteter. Jeg husker spesielt en gang da læreren avsluttet en spennende basket-

ballkamp med å påstå at kampen endte uavgjort. Konkurransemennesket i meg

kunne selvfølgelig ikke godta dette, i og med at jeg viste at mitt lag vant med tre

poeng. Jeg raste mot læreren og mot alle de andre som måpende stod rundt og

hørte på dette hissige lille vesenet. Timen endte med at jeg måtte stå igjen og

snakke med kroppsøvingslæreren, mens de andre lettere sjokkerte gikk inn i

garderoben. Tror forresten ikke vi klarte å bli enige heller.

Mye har forandret seg siden den gang i dette lille hodet. Jeg har etter hvert så

smått begynt å erkjenne at alle kropper er ulike og at ikke alle synes konkurranse-

elementet er det viktigste i all fysisk aktivitet. Et stort konkurranseinstinkt er ikke

nødvendigvis bare negativt, men jeg tror at et annet perspektiv der jeg hadde lagt

større vekt på positive opplevelser sammen med andre fremfor bare resultater i seg

selv hadde gitt meg mer glede underveis både i kroppsøvingstimene og i idrettslig

sammenheng.

Undertegnede er i dag ivrig mamma på sidelinjen i fotball og meget ivrig trener for

et jente 12–års lag i håndball. Når det gjelder mitt utpregede konkurranse instinkt så

er jeg nok dessverre ikke helt helbredet ennå, men jeg jobber stadig med saken :-)

Side 8 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

I dag finnes det mange spennende hjelpemidler på markedet. Ett av disse er Innowalk,

et motorisert hjelpemiddel som gir assistert bevegelse i stående posisjon – til barn med

nedsatt bevegelse. Det er såpass nytt på markedet at det ikke finnes studier rundt

effekten. Det er gjort flere casebeskrivelser på Innowalk, men det er så langt ikke

publisert noen artikler. Det er ett studie under publisering og flere studier er påbegynt.

I hovedsak er det på brukere med CP.

I denne artikkelen skal jeg presentere en case der jeg valgte å se på effekten av

trening i Innowalk for en gutt med muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA).

Jeg har sammenliknet resultatene med resultater fra andre studier med fokus på

trening/fysisk aktivitet for gruppen nevromuskulære sykdommer generelt og

SMA spesielt.

Det gis bistand til å anskaffe tekniske hjelpemidler fra NAV. Martin har fortsatt

gangfunksjon, men sommeren for to år siden anskaffet jeg en manuell rullestol. Den

har han tilgjengelig for lengre distanser og for å komme seg fort avgårde. Forut for

Innowalken hadde Martin hatt ukentlig fysioterapibehandling, trent tre ganger i uken

med assistent og gjort daglige bevegelses–og tøyningsøvelser med foresatte.

Høsten 2013 søkte jeg om utprøving av hjelpemiddelet Innowalk. Hensikten var å

bedre effekten av daglige bevegelser og tøyninger i hjemmet og få et alternativ/

supplement til tradisjonelle tøyninger der. I perioder var det vanskelig for foreldrene

å motivere Martin for trening fordi han var sliten. Det ble også en ekstrabelastning

for både Martin og foreldrene at det ble mas i forbindelse med trening/fysioterapi-

oppfølging hver eneste ettermiddag. Hensikten med Innowalken var at det skulle bli

mer motiverende for Martin og lettere for foreldrene å følge opp trening hjemme.

Målet videre var å forebygge kontrakturer, gi belastning på leddene i en «riktigere»

stilling, vedlikeholde muskelkraft og derigjennom gi Martin mulighet til å beholde

gangfunksjonen lengst mulig. Videre var målet å gi Martin motivasjon og bevegelses-

glede gjennom fysisk aktivitet på hans egne premisser.

INNOWALK – GOD EFFEKT PÅ SPINAL MUSKELATROFI

AV ULRIKA SKJELLVIK TOLLEFSEN

SPINAL MUSKELATROFISpinal muskelatrofi (SMA) er en arvelig,

nevrologisk sykdom med svakhet i

tverrstripet muskulatur som viktigste

symptom. Sykdommen er en av de

hyppigste muskelsykdommene (nevro-

muskulære sykdommer). Debut i løpet

av i fostertiden, i tidlig barnealder eller

i tenårene og kan ha svært forskjellige

alvorlighetsgrader.

SMA defineres i tre grupper:

Type 1:

kan bare ligge, starter før ½ års alder.

Type 2:

kan sitte og starter før 18mnd alder.

Type 3:

kan, eller har kunnet gå.

PRESENTASJON AV CASEN

Martin er syv år og har diagnosen spinal muskel-

atrofi, type 3. Han har nedsatt muskeltonus,

styrke og balanse som påvirker hans gangfunk-

sjon, den er ustø og vaggende. Han kan lett

miste balansen og falle og det er vanskelig og

energikrevende for ham å komme seg opp.

Martin må ofte sette seg ned, trenger hjelp til

å reise seg samt til påkledning. I løpet av de

to siste årene har foresatte og andre rundt ham

sett et synkende funksjonsnivå. Martin bekrefter

at han blir fort sliten både i lek og i forbindelse

med aktiviteter på skolen og hjemme. Diagnosen

er av progredierende art, og vil med tiden føre

til ytterligere funksjonsfall.

Fokus i fysioterapibehandlingen er tiltak for å

skape gode rutiner for kontrakturprofylakse, øke

utholdenhet, selvstendighet samt opprettholde

gangfunksjon lengst mulig.

Mitt navn er Ulrika Skjellvik Tollefsen, jeg er spesialfysio-

terapeut i kommunen. I sommer ble jeg også spesialist

i barne- og ungdomsfysioterapi. Våren 2014 avsluttet

jeg videreutdanningen i barnefysioterapi ved Høgskolen

i Oslo og Akershus. I forbindelse med eksamen skrev jeg

en case-oppgave, og det er denne jeg vil presentere her.

Artikkelen handler om spinal muskelatrofi og trening i

Innowalk som et supplement til tradisjonell fysioterapi.

Opplysningene i forhold til barnet er anonymisert (navn,

kjønn og alder). Artikkelen er publisert med foreldrenes

tillatelse.

Ulrika Skjellvik Tollefsen

Side 9 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

TEORI

Spinal muskelatrofi (SMA) er en arvelig, nevrologisk sykdom med svakhet i tverr-

stripet muskulatur som viktigste symptom. Sykdommen er en av de hyppigste muskel-

sykdommene (nevromuskulære sykdommer). Den kan debutere i fostertiden, i tidlig

barnealder eller i tenårene og kan ha svært forskjellige alvorlighetsgrader.

SMA defineres i tre grupper:

Type 1: kan bare ligge, starter før ½ års alder.

Type 2: kan sitte og starter før 18 mnd. alder.

Type 3: kan, eller har kunnet gå.

Denne inndelingen er praktisk for å gruppere variasjonene i sykdommen. Ved type 3

blir funksjonshemmingen vanligvis tydelig i løpet av det første tiåret. Den inkluderer

problemer med å reise seg opp fra gulvet, gå i trapper og følge med i leken med jevn-

aldrende barn. Dette gjelder for Martin. I følge Campbell er det patologiske trekket

ved SMA en abnormitet av de store fremre forhornceller i ryggmargen. I følge Oslo

Universitetssykehus (2013) når ikke viderekobling av signalene fra hjernen frem til

musklene. Musklene fungerer ikke, og dette fører til muskelsvinn/atrofi. Antall celler

som reduseres og progressiv degenerering av de gjenværende celler er samsvarende

med tap av funksjon.

 

Ut i fra et sosiokulturelt deltagelsesperspektiv er sosial deltagelse en forutsetning

for menneskers utvikling, velvære og selvdannelse (Rogoff, 2003). Gjennom sosial

deltagelse i kulturelt konstituerte meningsfelleskap, vil Martin forme sitt personlige

utviklingsforløp gjennom oppveksten sin og videre inn i det voksne livet (Gulbrandsen,

2006). Trening defineres her som en målrettet, systematisk og jevnlig aktivitet, for å

opprettholde og om mulig øke muskelkraft, fysisk funksjon og utholdenhet ved arve-

lige, kronisk progressive muskelsykdommer (ffm.no, 2013). I følge UNN (2010) fører

glede ved fysisk aktivitet til en mer positive holdning til sin egen kropp.

GJENNOMFØRING

I forkant av utprøvingen av Innowalken innhentet jeg opplysninger fra andre med

erfaringer med SMA og Innowalk, og jeg diskuterte med flere kollegaer mine inten-

sjoner i forhold til brukeren. For å få dette hjelpemiddelet på utprøving, måtte jeg

gjøre et grundig forarbeid, og jeg måtte få «godkjennelse til utprøving» fra både

fysioterapeutspesialisten på Habiliteringen og HMS– representanten. I forkant, under

og etter utprøvingen, tok jeg video av Martin ved gange med og uten

Side 10 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

DISKUSJON:

I ulike studier som er gjort på fysisk aktivitet for personer med neuromuskulære

sykdommer (Grimby, 2004, Abresh, 2009, El van der Kooi, 2013, Wahl, 2009) får jeg

støtte for flere av mine funn. Fysisk aktivitet og trening kan motvirke inaktivitet og

sekundæreffekter som overvekt, osteoporose(benskjørhet), hjerte–karsykdommer

og medvirke til økt overskudd (Grimby, 2004). I Martins tilfelle så vi vektreduksjon

allerede etter en uke, og han fikk raskt mer overskudd.

 

I følge Campbell (2012) gir tradisjonelle treningsprinsipper eksplisitt uttrykk for at

hvis en skal oppnå forbedring av formen, må man trene minimum tre ganger i uken

og det må opprettholdes i 8 uker eller mer for å få resultater. Flere små studier har

rapportert forbedring i gange, styrke og funksjon etter tredemølle–trening for barn

med CP. Jeg antar det kan trekkes paralleller til Innowalk, og mener derfor at bedret

gangfunksjon og overskudd i hverdagen kan være et resultat av bedring i formen.

Treningsprinsippene over er tilfredsstilt (45 min x 5 dager per uke) til tross for at

varigheten ikke har overskredet 8 uker ennå. Martin vil fortsatt bli fulgt opp ukentlig

på skolen samt jevnlig med hensyn til Innowalken. Dette mener jeg vil redusere faren

for overtrening, som bringer oss til neste punkt.

rullator, oppreisning fra sittende på gulvet til stående og tiden på dette. Hensikten

var å dokumentere eventuelle resultater/endringer, og for å ha et sammenliknings-

grunnlag (baseline).

 

Martin stod i Innowalken minst 45 minutter fem dager i uken i fire uker. Som en

viktig del av utprøvingen ble treningen loggført hver dag og jeg var på hjemmebesøk

1 gang hver uke for å følge opp. Dette sikret en god compliance, på den måten at det

sikrer at Martin bruker Innowalken slik det er ment og bevisstgjør oss alle på denne

bruken og effekten av treningen. Det var to dager han ikke fikk stått i Innowalken på

grunn av at han var syk.

 

RESULTATER

Allerede etter en uke kom noen positive resultater. Martin uttalte at det var lettere

å gå inn til foreldrene om natten, og mor hadde både registrert at treningen på

ettermiddagene gikk lettere og at Martin fikk en reduksjon av kroppsvekt. Halvveis

i utprøvingsperioden observerte jeg at Martin stod opp/reiste seg opp fra gulvet med

en bedre bevegelseskvalitet. Noe av grunnen til dette var at han nå valgte å reise seg

opp via halvt knestående. Videoen etter utprøvingsperioden viste at Martin ikke len-

ger trengte pauser for å gå samme distanse uten hjelpemiddel. Assistenten uttalte at

han var mer utholdende i skolehverdagen. Foreldrene oppsummerte resultatene slik:

Martin klager ikke på smerter i beina. Vi opplever at han økt sirkulasjon, han er

god og varm på beina. Han krabber opp trappene igjen, Martin har mer overskudd

i hverdagen. Martin har fått en vektreduksjon. Foreldrene fortalte også at de ser at

det generelt er lettere for ham å bevege seg. Martin selv sier at han «løper» som

andre barn. Daglige trening går greit. Martin er motivert og trives godt i det nye

hjelpemiddelet sitt.

Intensjonen med hjelpemiddelet i hjemmet fungerte, og mange av de andre målene

ser ut til å bli oppfylt. Det er interessant at resultatene kom etter kort tid. Musklene

hans ser ut til å fungere bedre. Foreldrene er både positive og optimistiske til hva

Martin får ut av treningen, den gjør ham godt på flere måter. Martin trives i

Innowalken og sier det er lettere å bevege seg. Dette er sannsynligvis grunnen

til at den omfattende treningen går bra.

Side 11 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

gangfunksjon mener jeg deltagelsesmuligheten hans kan styrkes. Deltagelse mht

funksjonshemming, i et individuelt og sosialt perspektiv (Grue, 1999, Ulvik, 2009).

Jeg tenker at hvis resultatene fortsetter i denne positive retningen, kan dette bli

meget bra for Martin. Han vil gjennom bedret funksjonsnivå oppleve en mestrings-

følelse som vil være med på å gi ham bedre selvbilde og selvtillit (Grue, 2013).

 

Mine erfaringer i dette caset mener jeg kan ha betydning for andre med samme

diagnose som Martin. Med Innowalk kan muligens gangfunksjonen og den generelle

fysiske formen vedlikeholdes og til og med muligens forbedres. Dette vil igjen ha

positive ringvirkninger, som beskrevet over.

KONKLUSJON:

Case–rapporten har vist at trening i Innowalk for Martin som har SMA, har gitt

positive resultater på kort tid i form av bedre gangfunksjon, mer energi og en reell

opplevelse av å bevege seg lettere. Det gjenstår å se om resultatene vedvarer. Et og

et halvt år etter oppstart av Innowalk, er han fortsatt meget fornøyd i Innowalken og

han har fortsatt bedre sittebalanse, bolkontroll, armkraft m.m. Tidsperspektivet på

casen var begrenset. Men jeg valgte å være positiv siden flere av resultatene støttes

av ulike studier gjort på trening blant mennesker med nevromuskulære sykdommer

(Grimby 2004, Abresh 2009 og El van der Kooi, 2013, Wahl, 2009). Dersom man

tilpasser treningen til det enkelte barn, tar hensyn til dets spesielle behov og for-

utsetninger og følger tett opp for å unngå overtrening, mener jeg at Innowalk kan

anbefales denne brukergruppen. Grimby (2004) fant at styrke– og kondisjonstrening

kan gjennomføres med positiv effekt. Forutsetningen for dette er at treningsprogram-

met må legges opp individuelt på bakgrunn av analyse og kjennskap til diagnose

og funksjonsnivå og tilrettelegges med kunnskap om den underliggende patologi.

Effekten av treningen må ifølge Grimby (2004) følges nøye.

 

Flere ser nytte av Innowalk i praksisen sin. Det hadde vært spennende og nyttig om

flere kollegaer dokumenterer sine resultater og bekrefter eventuelle effekter av dette

hjelpemiddelet. Denne case–rapporten har gjort meg bevisst på gjennom systemati-

sering hva, hvordan og hvorfor jeg har tenkt som jeg har gjort og gitt meg nye ideer

for det videre arbeidet med Martin og andre barn jeg møter i min praksis. Målet om

at Martin skulle bli mer motivert for treningen hjemme og at dette skulle gå bedre er

oppnådd – til tross for at treningen i Innowalken er en tidkrevende aktivitet. Men jeg

tror at Martin og foreldrene blir motiverte av at de ser resultater av det arbeidet de

legger ned, i form av bedret funksjonsnivå for Martin. Det betyr mye!

Ved sykdommer i den motoriske forhorncelle, her SMA, er man bekymret for at

for mye trening kan øke tapet av de muskelkontrollerende nervecellene. De friske

nervecellene kan bli overbelastet når de forsøker å kompensere for de tapte

( Abresh, 2009). Det er viktig at Martin ikke blir utsatt for overtrening, som igjen

kan medføre en form for utmattelsessyndrom. Derfor må det tas hensyn til

doseringen. Trening uten smerte skal ifølge barneendokrinolog Alfred Slonim,

være oppskriften (Abresh, 2009). Hans slagord for trening er kort og godt

«No gain with pain» altså ingen treningseffekt hvis det er smerter (ibid). Hans

anbefaling er lett aerob–trening som gange på tredemølle og sykling, alt under

kontroll ved lege/fysioterapeut som har den nødvendige kunnskapen (Abresh,

2009). Både tredemølle og Innowalk er motorisert treningsutstyr. Derfor mener jeg

at treningen i Innowalk er godt egnet dersom Martin ikke får smerter underveis eller

etterpå. Han har ikke angitt smerter ved trening. Smerter umiddelbart eller en dag

eller to etter trening, er et tegn på feil eller overtrening og bør medføre midlertidig

stans eller reduksjon av intensiteten av treningen (Abresh, 2009). Dette ble foreldrene

til Martin informert om slik at de kunne gi rask tilbakemelding hvis smerter kom i

forbindelse med trening eller i etterkant av trening.

 

Martin har ikke lenger smerter i beina. Og jeg tenker at den regelmessige bevegelsen

han har fått hjemme i Innowalken kan være årsaken til dette. Abresh (2009) skriver

at korrekt trening kan redusere noen former for smerte. Hvis smertene er en effekt

av stive ledd og lengre immobilitet, kan trening i form av strekking og leddbevege-

lighet være nyttig (Abresh, 2009). Ved å opprettholde selvstendig gangfunksjonen

lengst mulig, mener jeg muligheten for utvikling av kontrakturer i leddene, og da

også skolioseutvikling utsettes. Dette bekrefter Campbell (2012) som skriver at

individer som opprettholder selvstendig gangfunksjon, har en mindre insidens av

skoliose og mindre alvorlig kurver når skoliose eventuelt utvikles. Det er viktig å

legge vekt på Martin sin egne opplevelser i forbindelse med treningen. Etter kort tid

beskrev han med egne ord at «jeg løper som et vanlig barn» og han sa at «det er

godt å trene i Innowalken». Dette er viktig å bevisstgjøre Martin på for å opprett-

holde motivasjonen for videre trening, og gi ham bekreftelser.

 

All handling og samhandling er deltagelse. Ved å opprettholde gangfunksjonen til

Martin lengst mulig, mener jeg dette kan være med å sikre sosial deltagelse på

skolen og i hverdagslivet. Det blir lettere for ham å følge klassekameratene rundt.

Ved å delta i sosialt organiserte hverdagslivspraksiser og i meningsskapende

prosesser over tid, utvikler Martin seg (Gulbrandsen, 2006). Gjennom fortsatt

Side 12 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

LITTERATURLISTEAbre

1. Abresh, T. Svett eller ikke-det er spørsmålet.

Muskelnytt Tidsskrift for Foreningen for Muskelsyke Nr. 4•2009, s 6-9.

2. T.Abresch: ”Rehabilitation Management of neuromuscular Disease:

The role of exercise”. Neuromuscular Disease, vol 11, no 1, Sept.2009.

3. Campbell, S.K (2012) Physical Therapy for Children. 4th ed. Section 1-6.

London: W. B. Saunders.

4. El van der Kooi : “Strength training and aerobic exercise training for

muscle disease”. 2013 (klikk her for link).

5. Gulbrandsen, L.M (red) (2006) Oppvekst og psykologisk utvikling.

Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.

6. Grimby, G. : ”Positiv effekt av fysisk trening vid neuromuskulær sjukdom”.

Lakartidningen (svensk) nr. 23-2004- vol 1001, s 2008-2012.

7. Grue, L. (1999) Funksjonshemmet ungdom og livskvalitet.

Oslo: Ad notam Gyldendal.

8. Grue, L og Rua, M (2013) To skritt foran. Om funksjonshemming, oppvekst

og mestring. Gyldendal Norsk Forlag.

9. Oslo universitetssykehus Spinal Muskelatrofi (SMA).

10. Rogoff, B. (2003) The cultural nature of human development.

New York: Oxford University Press.

11. Ulvik, O. S Barns rett til deltakelse – teoretiske og praktiske utfordringer i

profesjonelle hjelperes samarbeid med barn Tidsskrift for Norsk Psykolog-

forening, 2009, Vol 46, nummer 12, side 1148-1154 (klikk her for link).

12. Universitetssykehuset i Nord-Norge Spinal muskelatrofi (SMA)

(klikk her for link).

13. Wahl, M. Quest Exercising with a Muscle Disease. Exercise Q&A Vol.16,

No2, 2009 (klikk her for link).

Innowalk er et unikt, motorisert hjelpemiddel. Innowalk gir

bevegelseshemmede en fantastisk mulighet for assistert,

guidet og gjentakende bevegelse – i oppreist posisjon med

vektbæring. For å bruke Innowalk kreves ingen selvstendig

stå- eller gå- funksjon.

INNOWALK

Mamma

‹‹Vår jente på 4 år har stor glede av både Innowalk og NF-Walker. Etter at hun fikk Innowalk har hun faktisk begynt å flytte beina selv i NF- Walker. Nå er hun mer fysisk aktiv.››

madeformovement.com facebook.com/madeformovementgroup

Side 13 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

Et samarbeidsprosjekt i Sør–Trøndelag hvor målet er å fremme bevegelsesglede og mer

fysisk aktivitet i skolehverdagen for elever ved en ungdomsskole i Trondheim kommune.

«Ungdom i farta» er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune ved

Markaplassen ungdomsskole, Enhet for fysioterapitjenester, Sør–Trøndelag fylkes-

kommune ved Den fysiske skolesekken og Høgskolen i Sør–Trøndelag. Formålet

med prosjekt var å se hvordan man kan styrke ungdomskolen som helsefremmende

arena, med særlig vekt på sammenhenger mellom fysisk aktivitet, læringsutbytte og

trivsel. Det finnes både sentrale og lokale føringer om tematikken, og det har vært

gjennomført flere ulike modeller som kan fremme økt fysisk aktivitet i skolen.

Tidlig i 2012 startet en dialog mellom HIST, NTNU og Enhet for fysioterapitjenester

om et forskningsprosjekt der målet var å fremme bevegelsesglede og generelt mer

fysisk aktivitet i skolehverdagen. Etter inspirasjon fra Geir Kåre Resalands arbeid for

å øke daglig fysisk aktivitet, samt modell utviklet ved Søndre Land Ungdomsskole,

begynte prosjektet å ta form. Det ble søkt samhandlingsmidler som ble innvilget

i 2013. Markaplassen ungdomskole i Trondheim ønsket å være med som inter-

vensjonsskole for den praktiske gjennomføring av prosjektet Ungdom i farta.

Prosjektet ble gjennomført i skoleåret 2014/2015, og prosjektrapport er nå under

utarbeidelse. En lærer med god forståelse for intensjonene i prosjektet ble lønnet

av prosjektmidler i 10% stilling som koordinator for planlegging og den praktiske

tilretteleggingen av aktivitetene. Som rektor Rune Haldorsen ved Markaplassen

skole påpeker har koordinatorrollen har vært helt avgjørende for gjennomføringen,

og representerer en betydelig suksessfaktor i prosjektet. Det ble innført 30 minutter

daglig fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Dette er enkel lekpreget aktivitet, som

turgåing i nærområdet, dans, yoga eller ulike ballspill. Elevenes medbestemmelse

om aktiviteter har vært avgjørende for oppslutningen om tiltaket. Det har vært

noen utfordringer underveis, og det er nyttige og lærerike prosesser når aktører fra

opplæring og helsesektoren møtes i denne type samarbeid. Det viktigste resultatet

fra prosjektet er at skolen har videreført opplegget på eget budsjett inneværende

skoleår, og elever, FAU og personalet i skolen opplever dette som en viktig del av

skoledagen. Som rektor sier: «Jeg ser ingen sure ansikter når elevene holder på

med Ungdom i farta, utenfor vinduet mitt».

For mer informasjon kontakt

Jukka Immonen (jukka.immonen@trondheim.kommune.no)

eller koordinator ved Markaplassen ungdomskole

Morten Ravlo (morten.ravlo@trondheim.kommune.no).

UNGDOM I FARTA

AV JUKKA IMMONEN

Ungdommene selv har laget en film om tiltaket Ungdom i farta, som de vant

Grønn Barneby’s pris for. Legg merke til hvilke begreper ungdommene selv

bruker, her snakker vi helsefremmende skole!: Klikk her

Jukka Immonen

Side 14 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

Denne danske læreboken om fysioterapi for barn

og unge ble utgitt i 2013. Boken er delt i to deler.

Første del tar for seg barnefysioterapeutens

grunnkunnskap som trengs for å ivareta arbeids-

oppgaver som barnefysioterapeut. Blant annet

kan du lese om tester og måleredskaper, familie-

sentrert fysioterapeutisk praksis og den kliniske

resonneringsprosessen i forhold til fysioterapi

for barn. Den andre del av boken tar for seg

spesifikke områder innen feltet barnefysioterapi,

og her beskrives de epidemiologiske forhold og

det kliniske bilde av barnet samt den kliniske

praksis. I boken møter du mange barn med

aktuelle diagnoser, familier og barnefysio-

terapeuter. Du får innsikt i hvordan fysiotera-

peutene undersøker, vurderer, behandler og

evaluerer intervensjonene for disse barna.

Målgruppen for boken er studenter i fysioterapi

og fysioterapeuter som jobber med barn og unge.

Andre med interesse innen området kan også ha

stor nytte av å lese boken.

BOKOMTALE

PÆDIATRISK FYSIOTERAPI

AV HELLE STEGGER OG HANNAH HARBOE

UTGITT 2013 – ISBN 978–87–628–1132–4

Å få kjenne vinden i ansiktet, snøen som fyker og fellesskap med alle i bakken

- gir en unik opplevelse. Vi har Sitski for ulike behov!

Felles for alle våre modeller er at de er brukervennlige og har super komfort.

Ta kontakt for mer informasjon eller se produktsiden.

tlf: 64 91 80 60

Sitski åpner for skibakkens gleder

Morsom vinterlek

- Mor til Lisa 9 år

Lisa viste enorm glede med latter og gledeshyl nedover hele bakken. Det var helt tydelig en befriende opplevelse!

- hjelpemidler for et bedre liv

+ Sikker og solid + Enkel i bruk + Individuell tilpasning

- hjelpemidler for et bedre liv

www.bardum.no • •post@bardum.no

Side 15 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

Seminarkomiteen er i full gang med å forberede et spennende årsmøteseminar

i Trondheim til våren. Programmet er ikke ferdigstilt enda, men noe kan vi røpe

allerede nå.

Første seminardag tenker vi å ta for oss de minste barna. Her vil dere blant annet få

presentert mye spennende forsking som er gjort i den siste tiden. Det vil bli en god

blanding av teori og praksis. Dag to rettes blikket mot skolebarna. Aktuelle statli-

ge føringer viser bred enighet om å vri fokuset fra risikoblikk og behandling – til

helsefremmende fokus og tverrfaglig tilnærming. Vi vil ta for oss fysioterapeutens

rolle i skolehelsetjenesten, og legger opp til en variert dag med som skal bidra til å

gi deltakerne inspirasjon og redskaper til videre arbeid lokalt. Siste seminardag vil

omhandle ungdom, og relevante utfordringer som vi møter i denne gruppen.

Seminaret vil finne sted i flotte omgivelser på Clarion Hotel & Congress Trondheim.

Dette er et nytt og moderne sentrumsnært hotell som det ligger helt ute ved fjorden

med Pirbadet og Rockheim som nærmeste naboer. Vi ser frem til noen flotte dager

med gode kollegaer.

Seminarkomiteen

Bamse Produkter AS

Bamse Produkter AS Titangaten 13 1630 Gml. Fredrikstad Tlf: 69300105 info@bamseprodukter.no www.bamseprodukter.no

www.bamseprodukter.no

TRONDHEIM 2. – 4. MARS 2016

ÅRSMØTESEMINAR

Side 16 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

Norge er et av de landene hvor Terapiridning har vært et tilbud for fysisk og psykisk

funksjonshemming i mange år. Fordelen med denne formen for behandling/intervensjon

er at hestens bevegelser gir rytteren en avspenning av muskulaturen slik at rytteren

oppnår større bevegelighet og bedret balanse. Når du sitter på hesten i gangarten

skritt (hesten går), gir dette det samme bevegelsesmønsteret av bekkenet slik som

normal gange gir. Ridning gjennom et tilbud om Terapiridning gir faktisk pasientene

bedre gange. I tillegg får de bedre bevegelighet, bedre balanse og bedret kroppskontroll.

HISTORIE

Norge var det første landet i verden som i 1953 begynte med terapiridning. Fysio-

terapeut Elsebet Bødtker begynte med dette i eplehagen hjemme hos seg selv

på Fornebu. Epletrærne ble hugget, ridebane ble laget og Bødtker brukte de to

ponniene til sønnene i trening av funksjonshemmede. Bødtker var initiativtaker til

dette flotte behandlingstilbudet til varig funksjonshemmede som i dag kan tilbys

på mange ridesentre i hele landet. I 1973 ble det dannet en forening til fremme

av terapiridning som i dag er en av faggruppene i Norsk fysioterapeutforbund for

fysioterapeuter som i dag vil jobbe med ridefysioterapi.

KROPPEN

Sitte på en hest i bevegelse er en fantastisk trening for mennesker med sterk

funksjonsnedsettelse. Det nærmeste et menneske uten gangfunksjon i treningssam-

menheng kan komme til en normal gange, er å sitte på en hest i bevegelse. Bekkenet

får det samme bevegelsesmønsteret som når vi går. Hestens tre gangarter; skritt

(gå), trav(jogge) og galopp gir raskt bedre balanse gjennom den intensive treningen

som styrker kjernemuskulaturen, mage– og ryggmuskler. Skritt er fire takter, trav to

takter og galopp tre takter. Alle mennesker blir tvunget til å bruke kjernemuskulatur,

TERAPIRIDNING FOR BARN OG UNGE–ET UNIKT TERAPITILBUD SOM KAN TILBYS AV FYSIOTERAPEUTER

AV SISSEL THORSON FALCH OG JOHANNE RØNNING

Foto: tilhører EKT rideskole

Side 17 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

EKT RIDESKOLE OG SISSEL THORSON FALCH

Ved EKT rideskole på Ekeberg i Oslo holder daglig leder av rideskolen og fysio-

terapeut (Mensendieck) Sissel Thorson Falch til. Her har hun drevet uavbrutt med

terapiridning for barn, unge og voksne siden 1967. Sissel forteller at EKT har et stort

utvalg av ponnier og hester som kan tilpasses rytterens alder, ferdighet og funksjons-

hemming.

Sissel Thorson Falch (f.1942) begynte å ri regelmessig fra 1950 og red 3–4 dager

per uke de neste 20–25 årene. Dette var mulig da hennes farfar Edvin Olav Thorson

kjøpte de første Shetlandsponnier i privat eie til privatboligen på Bekkelaget allerede

i 1927. Hennes far, Edvin Kjell Thorson, red på Oslo Ridehus fra 1928 og ble da kjent

med Elsebet Bødtker som også red der. Det gode vennskapet varte livet ut og

datteren Sissel ble sterkt inspirert av Elsebet Bødtker.

Edvin K. Thorson begynte rideskole på Ekeberg i 1954 og i 1964 bygget han ridehall

i Ekebergparken. Etter å ha fullført ridelærerutdanning i England og Mensendieck-

utdanningen begynte Sissel med terapiridningstilbud 2 ganger per uke ved EKT ride-

skole allerede i 1967. 90 pasienter kom ukentlig til trening på EKT rideskole.

mage– og ryggmuskulatur for å holde seg på hesteryggen. Erfaring viser at bare 30

minutter aktiv trening på hesteryggen uten sal gir meget bedre balanse. En studie

fra 1974 ved Idrettshøgskolen har vist at lunge– og hjerte kapasiteten stimuleres

ved ridning og at den er like intens som ved jogging. Hestens jevne bevegelsesrytme

er også med på å løsne spasme.

TERAPITIMEN

En terapitime er på 45 minutter. 30 minutter aktiv ridning og 15 minutter til å bli

kjent med hesten og på– og avsitting. Alt samvær med hesten blir et stimuli for seg

selv. EKT rideskole har 5–8 elever i hver gruppe og det kreves full konsentrasjon av

alle som deltar: elev, leier, støttekontakter og instruktør. Alle timer begynner med

gjentakende veksling mellom å skritte og å stoppe. Overganger (veksling mellom

for eksempel skritt og stopp) er en fin balanse– og styrketrening for eleven. Etter

5 minutter på hesteryggen begynner elevene å trave med støtte i korsryggen eller

på låret/benet etter behovet til eleven. Det traves i korte intervaller til å begynne

med, og når eleven har ridd en stund økes varigheten av hvert travintervall.

Balansetreningen forsterkes ved å ri med armene vekslende ut til siden og hengende

avspent ned bak elevens lår. Sittestillingen til eleven blir hele tiden fulgt nøye med

på og rettes fortløpende. Loddrett sits (rytteren er i tyngdelinjen hvor en tenkt linje

kan trekkes fra øret, gjennom skulderen, gjennom hofteleddet og ned til hælen)

er målet, med avspente ben fra hofteledd i alle gangarter. Ridning gir rytteren

full blodgjennomstrømming, styrker muskulatur og gir muskler og ledd vekslende

spenning og avspenning. Derfor løsner spasmer lett og den fulle konsentrasjon som

oppnås i ridning gir glede og gode impulser.

ELEVENES ERFARINGER

Mange elever har strevd med å tørre

å sitte opp på hesteryggen. En sterk

opplevelse var det da en ung jente

som satt rullestol på grunn av blok-

kerte nervebaner, kom til rideskolen

og begynte med terapiridning. Denne

jenta opplevde også vansker i for-

hold til psykisk helse og fikk jevnlig

behandling/oppfølging av psykiatrisk

sykepleier. Etter 8 ganger med intenst

arbeide gledesstrålende gikk jenta

med støtte av Sissel og psykiatrisk

sykepleier til hesten som ventet på

midtlinjen. Ridningen ble forløsende

og den psykiatriske behandlingen ble

enklere på grunn av den store gleden

hun fikk av ridningen.

Foto: tilhører EKT rideskole

Foto: tilhører EKT rideskole

Side 18 Barnestafetten nr. 76 - november 2015

Et annet eksempel er Morten, nå en voksen mann med Cerebral Parese, med store

kontrakturer og en del spasmer som bruker rullestol til å forflytte seg. Han greier å

ri hesten i galopp uten sal takket være bevegelsmønsteret til hesten og varmen fra

hesten. Han stråler og gleder seg over svevemomentet i galoppen! Sittende stille

i en rullestol hele dagen er en stor kontrast til hestens gode tretaktsbevegelser og

den herlige følelsen av å være et fritt menneske i bevegelse.

Ridefysioterapi er en meget effektiv treningsform og elevene får mye god trening

på kort tid. Ridning er sunt for kropp og sinn. Mennesker med funksjonshemminger

kommer seg ut og møter det levende, stimulerende livet i en stall. EKT har dessuten

mange andre dyreslag som er til stor glede for de som benytter seg av terapi-

ridningstilbudet. Kostnadsmessig er ridning dyrt, men sett i relasjon til hvilket

utbytte det gir i løpet av kort tid for deltakere ved terapiridning så er det lønnsomt

for samfunnet vårt. Livskvaliteten høynes enormt i kontakt med dyr på et senter

hvor alt er tilrettelagt for funksjonshemmede.

Sissel Thorson Falch har skrevet en bok om Terapiridning. I denne boken har

også andre fagfolk, erfarne hestemennesker og terapiryttere skrevet om

betydningen av og erfaring med terapiridning. Boken er godt illustrert med

foto og illustrasjoner. Den er utgitt med støtte fra Cerebral Parese–foreningen

og Hestehjelpskassa.

Mer informasjon om boken finner du her.