ten · skolehelsetjeneste og økt fysisk aktivitet i skolen er på den politiske dagsorden denne...
TRANSCRIPT
NFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi November 2015 Nr. 76 – Årgang 33
BARNESTAFETTE
N
INNHOLDFra leder av faggruppen
Læreplan i kroppsøving
Kroppsøving - gøy for alle?
Innowalk - god effekt på spinal muskelatrofi
Ungdom i farta
Bokomtale - Pædiatrisk fysioterapi
Årsmøteseminar
Terapiridning for barn og unge
04
05
05
08
13
14
15
16
KJÆRE LESERDenne høsten skjer det mye spennende som kan påvirke
hvordan hverdagen til barnefysioterapeuter i kommune-
helsetjenesten blir i årene fremover.
Hovedfokus i denne utgaven av Barnestafetten er livslang
bevegelsesglede. I læreplanen for kroppsøvingsfaget er det
nettopp det som er hovedbudskapet, hvordan barn og unge
skal lære seg bevegelsesglede som de kan ta med seg videre
i livet. Vi redaksjonen ønsker å ta dette på kornet og har
derfor viet mye plass til dette i denne høstutgaven.
Vi gratulerer Susanne Collier Valle med flere (R. Støen,
R. Sæther, A. Refsum Jensenius og L. Adde) med publisering
i Aecta Paediactica! Artikkelen «Test–retest reliability of
computer–based video analysis of general movements in
healthy term–born infants» finner du hos Early Human
Development. God lesing!
Fred Hatlebrekke nevnte barnefysioterapeutene som en
gruppe det er svært ønskelig at skal få offentlig spesialist
godkjenning under høringen i Stortingets helse– og omsorgs-
komitè torsdag 1.oktober 2015. «NFF mener også at offentlig
spesialistgodkjenning må på plass for flere fysioterapeuter for
å løse utfordringene i kommunehelsetjenesten. Det er behov
for spesialister i fysioterapi for barn og ungdom, eldre og
almen fysioterapi». Blir spennende å følge med hva som
skjer videre når stortingsmelding nr. 26 skal vedtas
«Fremtidens primærhelsetjeneste– nærhet og helhet»
(Meld. St (2014–2016). Hvis du ønsker å se hele innlegget
så finner du det ved å trykke på lenken høring i
Stortingets helse– og omsorgskomitè her.
Ellers så kan vi også by på en spennende artikkel om Innowalk
hvor fysioterapeuten har prøvd ut hjelpemiddelet til et barn
med diagnosen spinal muskelatrofi, og en artikkel som presen-
terer Terapiridning som en intervensjon for barn og unge.
Håper vi ser mange av dere på Årsmøteseminar 2016 som
denne gangen blir holdt i Trondheim. Seminarkomiteen er godt
i gang med planleggingen og i denne utgave av Barnestafetten
kan du lese om hva de har tenkt å fylle programmet med.
Jeg må si at jeg gleder meg veldig til dette seminaret!
Ønsker dere en fortsatt god høst og en hyggelig førjulstid!
Hilsen Johanne
Side 3 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
STYRET ATLE AUNAAS
Leder av faggruppen
Tlf. privat: 924 69 904
E–post: [email protected]
ANITA GALTERUDHØGDARedaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen
Tlf. privat: 970 22 749
E–post: galterudhø[email protected]
JOHANNE RØNNINGStyremedlem og redaktør av «Barnestafetten»
Tlf. privat: 924 05 849
E–post: [email protected]
JUKKA IMMONENKasserer
Tlf. privat: 979 95 977
E–post: [email protected]
GRY OKKENHAUG BÆVREKasserer
Tlf. privat: 901 97 052
E–post: gry–[email protected]
TONJE THONSekretær
Tlf. privat: 975 32 829
E–post: [email protected]
RED
AK
SJO
NEN JOHANNE RØNNING
Redaktør
Tlf. privat: 924 05 849
E–post: [email protected]
ANITA GALTERUDHØGDA
Redaksjonsmedlem og nestleder i faggruppen
Tlf. privat: 970 22 749
E–post: galterudhø[email protected]
LINDA SUNDSekretær i Barnestafetten
Tlf. privat: 970 46 307
E–post: [email protected]
MARJON VAN WEELE
Annonseansvarlig og redaksjonsmedlem
Tlf. privat: 975 42 592
Tlf. jobb: 488 96 360
E–post: [email protected]
NORSKE FYSIOTERAPEUTERS FORBUNDNFFs faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi
UTGIVERNFF’s faggruppe for barne– og ungdomsfysioterapi
ABONNEMENTKr 250,– pr år.
ANNONSER I BARNESTAFETTENHelside (A5 format) farger: 1 500,–Prisen er ved levering av elektroniske trykk– originaler som ferdig PDF–format (trykkvalitet). Innlegg ønskes levert pr. e–post.
GRAFISK PRODUKSJONBrosjyre Consult ASwww.b–c.no
Side 4 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
FRA LEDER AV FAGGRUPPEN
annet vite hvem de samarbeider mest med rundt barn i skolealder og hvilke type
helsefremmende og forebyggende tiltak de gjør for barn i skolealder. Resultatet var
en flott oversikt over flere hundre tiltak som ivrige fysioterapeuter gjør for barn med
og uten funksjonsnedsettelser i skolealder. Det ble gitt eksempler på ulike tiltak i alle
trinn i barneskole, de fleste trinn i ungdomsskole og spennende prosjekter og tiltak i
videregående skole. Mange jobbet med veiledning av skole og foreldre, ergonomi og
fysisk tilrettelegging i klasserommet, undervisning om kropp, plan– og systemarbeid
og gruppetiltak for barn med motoriske problemer, overvekt eller andre diagnoser.
Spørreundersøkelsen hadde også som mål å gi dere faggruppemedlemmer
informasjon om aktuelle offentlige dokumenter hvor fysioterapeutens rolle i
arbeidet med barn i skolealder er beskrevet. De fullstendige resultatene og en
oversikt over de ulike tiltakene vil bli publisert ved en senere anledning. Vi jobber
videre med at fysioterapeutens rolle skal bli tydelig i de nye nasjonale retnings-
linjene for skolehelsetjeneste og helsestasjonstjeneste.
På den faglige agendaen står kursutvikling, forberedelser til årsmøteseminar 2016
og kurs i kinesiotaping. Det er etablert seminarkomite i Trondheim som jobber med
årsmøteseminar i Trondheim i 2016. Dette vil dere få mer informasjon om fortløpende.
Arbeidet med kursutvikling rundt NFFs kurs i barne– og ungdomsfysioterapi er
pågående. Fagseksjonen i NFF har utarbeidet et informasjonsskriv til dere
medlemmer som dere skal ha mottatt på epost. Har dere ikke det, ta kontakt på
[email protected] – så skal dere få det tilsendt. Fagseksjonen har det faglige
og organisatoriske ansvaret for at det blir gjennomført kursutvikling i NFF. Fag-
gruppen er invitert inn som deltager i arbeidsgruppen og som høringsinstans for nye
rammeplaner som utarbeides i denne prosessen. De som representerer faggruppen er
Kirsti Krosby som sitter i faggruppens kurs– og fagutviklingsutvalg og jeg som leder.
Jeg vil også rette en stor takk til faggruppens kurs– og fagutviklingsutvalg som
arrangerer workshop i bruk av kinesiotape til barn. Worskshopen vil bli ledet av
internasjonal kursholder, Esther de Ru og finner sted i november. Jeg ønsker å opp-
fordre dere til å arrangere lignende workshop eller kurs der dere jobber. Faggruppen
vil hjelpe dere med det gjennom administrativ støtte og vi har også et fagutviklings-
stipend som kan brukes til dette.
Jeg ønsker dere en fin høst og førjulstid!
Hilsen Atle
Atle
Siden sist så har det vært kommunevalg og høsten har ankommet for fullt. Med nye
engasjerte kommunepolitikere valgt inn så har vi mulighet til å framsnakke barne-
fysioterapeutene og vår kompetanse til et nytt publikum. Vår forrige faggruppeleder
og nå regionsleder for Oslo–området Karianne Brun Haugen, var tidlig ute i sitt nye
verv med å fortelle fysioterapeuter at de må framsnakke fysioterapifaget
(Fysioterapeuten april 2014).
Skolehelsetjeneste og økt fysisk aktivitet i skolen er på den politiske dagsorden
denne høsten, og NFF er også aktivt med i utarbeidingen av nye nasjonale retnings-
linjer for helsestasjons– og skolehelsetjeneste. Regionleder for Oslo–området ga
oss i faggruppen en oppfordring til å bidra i dette påvirkningsarbeidet. Hva var vel
da mer naturlig enn å spørre dere flotte medlemmer om hjelp. Dette resulterte i en
spørreundersøkelse om helsefremmende og forebyggende tiltak for barn i skole-
alder. Denne spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle faggruppemedlemmer og litt
over halvparten svarte på undersøkelsen i de to ukene den var tilgjengelig.
Spørreundersøkelsen var spisset slik at den fanget opp de som gjør helsefremmende
og forebyggende oppgaver for barn i skolealder. Fra respondentene fikk vi blant
Side 5 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
LÆREPLAN I KROPPSØVING
KROPPSØVING – GØY FOR ALLE?
Kroppsøving er et allmenndannende fag som skal inspirere til en fysisk aktiv livsstil
og livsslang bevegelsesglede. Bevegelse er grunnleggende hos mennesket og fysisk
aktivitet er viktig for å fremme god helse. Bevegelseskultur i form av lek, dans,
svømming og friluftsliv er en del av den felles dannelsen og identitetsskapelsen i
samfunnet. Faget skal medvirke til at mennesker sanser, opplever, lærer og skaper
med kroppen. Det sosiale aspektet ved fysisk aktivitet gjør kroppsøving til en viktig
arena for å fremme fair play og respekt for hverandre.
Kroppsøving skal medvirke til at elevene opplever glede, mestring og inspirasjon
ved å delta i ulike aktiviteter og i aktivitet sammen med andre. Faget skal bidra til at
barn og unge utvikler selvfølelse, positiv oppfattelse av egen kropp, selvforståelse
og opplevelse av identitet. Det skal ruste elevene til å vurdere hvordan kroppside-
al og hvordan bevegelseskulturer kan påvirke selvfølelse, helse, ernæring, trening
og livsstil. Elevene skal forstå hva egen innsats har å si for å oppnå mål og hvilke
faktorer som påvirker motivasjon til aktivitet og trening.
De to avsnittene over er hentet fra læreplanen for kroppsøvingfaget, og det er fra
avsnittene som utdyper formålet med læreplanen. Teksten er oversatt fra nynorsk
til bokmål. Læreplanen er gyldig fra 01.08.2015. For å lese læreplanen i sin helhet,
trykk på denne linken.
Trening og fysisk aktivitet er i vinden som aldri før. Hvorfor er det allikevel såpass
mange som misliker kroppsøvingsfaget? Hvorfor er fraværet i disse timene så høyt?
Og hvorfor tilbys det samme i kroppsøving som i idretten, når man vet at det er de
samme elevene som faller utenfor på begge arenaer?
En elev som hadde mye fravær i kroppsøving kunne fortelle dette; «I fjor pleide jeg
å late som om jeg var syk. Jeg bare fant på ting. I fjor var det verste året jeg noen
gang har hatt, fordi da hadde vi bare ballspill i kroppsøving». Kroppsøving har vært
forankret i et naturvitenskapelig paradigme frem til i dag, der begreper som effekt,
intensitet, krav og måling står i sentrum. Utfordringen i dagens Norge er å få barn og
unge til å utvikle et ønske om å drive med fysisk aktivitet også etter endt skolegang.
Hvordan kan kroppsøving tilrettelegges for best mulig å imøtekomme denne
utfordringen?
Mange fremhever lærerens kompetanse som helt avgjørende for å tilrettelegge gode
kroppsøvingstimer. Jeg er til dels enig i dette, selv om jeg i mitt møte med en rekke
kroppsøvingslærere både har fått bekreftet og avkreftet denne påstanden. I plan-
leggingen av en kroppsøvingstime trengs både pedagogisk og faglig utdannelse.
I tillegg trengs kanskje spesielle personlige egenskaper for å være i stand til (og
motivert for) å tilrettelegge best mulig for den enkelte og samtidig ta vare på mang-
foldet i faget. Hvilke aktiviteter som velges og hvordan aktivitetene tilrettelegges er
AV INGRID HALSETH
SPESIALIST I BARNEFYSIOTERAPI OG HAR JOBBET MED BARN PÅ HELTID SIDEN 2000. JOBBER I TROND-HEIM KOMMUNE, ENHET FOR FYSIOTERAPITJENESTER.
Ingrid Halseth
Side 6 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
av stor betydning for den enkelte elevs trivsel i disse timene. Aktiviteter som dans
og friluftsliv blir nedprioritert i kroppsøvingsfaget, selv om slike aktiviteter står
tydelig oppført blant hovedområdene i læreplanen. Dette er kanskje en av
årsakene til at det viser seg at det er gutter som trives best i kroppsøvingstimene
og at kroppsøving er det eneste faget i skolen der guttene får bedre karakter
enn jentene.
Et læringsklima med fokus på gode mestringsopplevelser fremfor å ha fokus på
testing og prestasjoner virker å være gode tiltak for å hindre frafall i kroppsøvings-
timene, i følge undersøkelser foretatt blant elever. Revidert læreplan i kroppsøving
har forsøkt å få bukt med bruken av testing i kroppsøvingstimene, men det er kjent
at denne metoden er utbredt på mange skoler fremdeles. Ballspill er fremdeles en
dominerende aktivitet i kroppsøvingstimene, selv om det er nettopp denne
aktiviteten de som faller fra trekker frem som den aktiviteten de misliker sterkest.
Det er stor spredning når det gjelder bevegelseserfaring blant elevene i en klasse
som har kroppsøving. Det kan derfor være mange av elevene som lever i den tro
at de ikke liker å være i fysisk aktivitet. Jeg har selv erfart at fartsfylte lekaktivi-
teter har fungert som gode aktiviteter når målet er å inkludere alle uavhengig av
bakgrunn og bevegelseserfaring. De finnes mange gode ideer til hvordan man kan
tilrettelegge for mer lekbetonte, men samtidig fartsfylte aktiviteter i kroppsøving i
ulike artikler på nettet. Dette er aktiviteter som ivaretar både de ivrigste og de som
tidligere har mange negative opplevelser fra det å delta i kroppsøving. Tenk om vi
blant befolkningen kunne snu fokuset fra å tenke at vi må få nok aktivitet for å unn-
gå sykdom til at flere driver med aktivitet for at det har en egenverdi i seg selv! Da
hadde vi kanskje lykkes med å nå formålet om livslang bevegelsesglede også!
KROPPSØVING ER IKKE DET SAMME SOM IDRETT!
Denne erkjennelsen er kanskje det viktigste utgangspunktet for å kunne tilrettelegge
for gode opplevelser for alle i disse timene. I kroppsøvingstimene skal man øve med
kroppen, og da må man nødvendigvis ta utgangspunkt i både den kroppen man har
fått tildelt og i de ferdighetene denne kroppen mestrer. Det er som kjent mange dyr
i Arken og det er nå en gang dessverre slik at ikke alle passasjerene på denne båten
er bygd for å klatre i trær! Ja, jeg forstår godt at det er en noe større utfordring
å skulle vurdere elever når man velger og ikke benytte testing som redskap. Det
finnes imidlertid flere eksempler på lærere som får dette til gjennom å spesifisere
kompetansemål, så det skal være mulig! Her som på så mange andre områder
handler det vel mye om hvor mye arbeid man er villig til å legge ned i planarbeidet
i forkant.
HVORFOR SKAL MAN HA KROPPSØVING I SKOLEN?
Dette spørsmålet er det nok mange, kanskje spesielt de som ikke trives i faget, som
spør seg. Dette er et relevant spørsmål for alle oss andre som jobber med barn/
ungdom og fysisk aktivitet også. Spørsmål rundt hva kroppsøvingsfaget skal være
dukket stadig opp ved ulike foredrag under årets Kroppsøvingskonferanse. Sett i et
helseøkonomisk – og folkehelseperspektiv hadde kanskje fjerning av kroppsøvings-
karakteren vært det beste tiltaket for å unngå frafall i disse timene. Norges fot-
ballforbund jobber ut i fra at mål om å ha «flest mulig, lengst mulig og best mulig».
Kanskje skulle et slikt motto heller vært benyttet som mål for kroppsøving. Fotball
er tross alt en fritidsaktivitet et barn har valgt. I kroppsøving må alle være tilstede.
Det står i læreplanen at kroppsøving skal være et allmenndannende fag som skal
inspirere til en fysisk aktiv livsstil, og til livslang bevegelsesglede. Innholdet i kropps-
øvingstimene skal også gjenspeile samfunnet vi lever i, og med dette som utgangs-
punkt er det relevant å spørre seg: Lykkes skolen med dette? Det er forsket lite på
feltet kroppsøving. Forhåpentligvis vil utviklingen med frafall i kroppsøving måtte
tvinge frem mer forskning på feltet. I NIH sin strategiske plan for 2011–15 var i alle
Side 7 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
fall forskning på innhold og virkning av kroppsøvingsfaget et prioritert felt.
Se det forventes å se resultater av denne forskningen også i praksis.
I skolen har man en unik mulighet til å skape positive opplevelser for alle, fordi her
møter man alle type mennesker uavhengig av kjønn, kulturell bakgrunn og sosio-
økonomisk status. Det faktum at fravær i skolens kroppsøving har vært økende de
senere årene, er spesielt urovekkende sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, fordi
sammenhengen mellom høyt fravær på skolen og sykefravær i yrkeslivet er godt
dokumentert. Dagens samfunn kjennetegnes av et økt fokus på individualisering.
Er det kanskje for lite frihet i kroppsøvingsfaget som gjør at frafallet stadig øker?
Kroppsøvingstimer ligger til rette for å inneholde så mye mer enn testing av fysiske
ferdigheter. Kanskje skulle man legge til rette for kroppsøving i et mer sosiologisk
perspektiv, der den moderne eleven selv danner premissene for utvikling av faget.
Kanskje ville faget bli mer lystbetont og inneholde mer glede også for dem som
ikke nødvendigvis klatrer høyest eller løper raskest? Påstandene om økt motivasjon
til faget gjennom mer selvbestemmelse, tilhørighet og kompetanse er interessante.
En slik kompetanse ville kanskje være med å skape større variasjon og ivareta den
enkeltes interesser og behov i kroppsøving bedre enn hva som ofte er tilfelle i dag.
Under fjoråretsårets Kroppsøvingskonferanse ved Norges Idrettshøgskole var det
flere interessante foredrag som omhandlet temaet økt selvbestemmelse i kroppsø-
vingsfaget.
Min gamle kroppsøvingslærer vil ikke tro på at ordene ovenfor kommer fra min
munn. Jeg var en av dem som alltid ropte høyest og som krevde ballspill i absolutt
ALLE kroppsøvingstimer. Jeg var alltid svært opptatt av resultatet etter ulike ball-
aktiviteter. Jeg husker spesielt en gang da læreren avsluttet en spennende basket-
ballkamp med å påstå at kampen endte uavgjort. Konkurransemennesket i meg
kunne selvfølgelig ikke godta dette, i og med at jeg viste at mitt lag vant med tre
poeng. Jeg raste mot læreren og mot alle de andre som måpende stod rundt og
hørte på dette hissige lille vesenet. Timen endte med at jeg måtte stå igjen og
snakke med kroppsøvingslæreren, mens de andre lettere sjokkerte gikk inn i
garderoben. Tror forresten ikke vi klarte å bli enige heller.
Mye har forandret seg siden den gang i dette lille hodet. Jeg har etter hvert så
smått begynt å erkjenne at alle kropper er ulike og at ikke alle synes konkurranse-
elementet er det viktigste i all fysisk aktivitet. Et stort konkurranseinstinkt er ikke
nødvendigvis bare negativt, men jeg tror at et annet perspektiv der jeg hadde lagt
større vekt på positive opplevelser sammen med andre fremfor bare resultater i seg
selv hadde gitt meg mer glede underveis både i kroppsøvingstimene og i idrettslig
sammenheng.
Undertegnede er i dag ivrig mamma på sidelinjen i fotball og meget ivrig trener for
et jente 12–års lag i håndball. Når det gjelder mitt utpregede konkurranse instinkt så
er jeg nok dessverre ikke helt helbredet ennå, men jeg jobber stadig med saken :-)
Side 8 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
I dag finnes det mange spennende hjelpemidler på markedet. Ett av disse er Innowalk,
et motorisert hjelpemiddel som gir assistert bevegelse i stående posisjon – til barn med
nedsatt bevegelse. Det er såpass nytt på markedet at det ikke finnes studier rundt
effekten. Det er gjort flere casebeskrivelser på Innowalk, men det er så langt ikke
publisert noen artikler. Det er ett studie under publisering og flere studier er påbegynt.
I hovedsak er det på brukere med CP.
I denne artikkelen skal jeg presentere en case der jeg valgte å se på effekten av
trening i Innowalk for en gutt med muskelsykdommen spinal muskelatrofi (SMA).
Jeg har sammenliknet resultatene med resultater fra andre studier med fokus på
trening/fysisk aktivitet for gruppen nevromuskulære sykdommer generelt og
SMA spesielt.
Det gis bistand til å anskaffe tekniske hjelpemidler fra NAV. Martin har fortsatt
gangfunksjon, men sommeren for to år siden anskaffet jeg en manuell rullestol. Den
har han tilgjengelig for lengre distanser og for å komme seg fort avgårde. Forut for
Innowalken hadde Martin hatt ukentlig fysioterapibehandling, trent tre ganger i uken
med assistent og gjort daglige bevegelses–og tøyningsøvelser med foresatte.
Høsten 2013 søkte jeg om utprøving av hjelpemiddelet Innowalk. Hensikten var å
bedre effekten av daglige bevegelser og tøyninger i hjemmet og få et alternativ/
supplement til tradisjonelle tøyninger der. I perioder var det vanskelig for foreldrene
å motivere Martin for trening fordi han var sliten. Det ble også en ekstrabelastning
for både Martin og foreldrene at det ble mas i forbindelse med trening/fysioterapi-
oppfølging hver eneste ettermiddag. Hensikten med Innowalken var at det skulle bli
mer motiverende for Martin og lettere for foreldrene å følge opp trening hjemme.
Målet videre var å forebygge kontrakturer, gi belastning på leddene i en «riktigere»
stilling, vedlikeholde muskelkraft og derigjennom gi Martin mulighet til å beholde
gangfunksjonen lengst mulig. Videre var målet å gi Martin motivasjon og bevegelses-
glede gjennom fysisk aktivitet på hans egne premisser.
INNOWALK – GOD EFFEKT PÅ SPINAL MUSKELATROFI
AV ULRIKA SKJELLVIK TOLLEFSEN
SPINAL MUSKELATROFISpinal muskelatrofi (SMA) er en arvelig,
nevrologisk sykdom med svakhet i
tverrstripet muskulatur som viktigste
symptom. Sykdommen er en av de
hyppigste muskelsykdommene (nevro-
muskulære sykdommer). Debut i løpet
av i fostertiden, i tidlig barnealder eller
i tenårene og kan ha svært forskjellige
alvorlighetsgrader.
SMA defineres i tre grupper:
Type 1:
kan bare ligge, starter før ½ års alder.
Type 2:
kan sitte og starter før 18mnd alder.
Type 3:
kan, eller har kunnet gå.
PRESENTASJON AV CASEN
Martin er syv år og har diagnosen spinal muskel-
atrofi, type 3. Han har nedsatt muskeltonus,
styrke og balanse som påvirker hans gangfunk-
sjon, den er ustø og vaggende. Han kan lett
miste balansen og falle og det er vanskelig og
energikrevende for ham å komme seg opp.
Martin må ofte sette seg ned, trenger hjelp til
å reise seg samt til påkledning. I løpet av de
to siste årene har foresatte og andre rundt ham
sett et synkende funksjonsnivå. Martin bekrefter
at han blir fort sliten både i lek og i forbindelse
med aktiviteter på skolen og hjemme. Diagnosen
er av progredierende art, og vil med tiden føre
til ytterligere funksjonsfall.
Fokus i fysioterapibehandlingen er tiltak for å
skape gode rutiner for kontrakturprofylakse, øke
utholdenhet, selvstendighet samt opprettholde
gangfunksjon lengst mulig.
Mitt navn er Ulrika Skjellvik Tollefsen, jeg er spesialfysio-
terapeut i kommunen. I sommer ble jeg også spesialist
i barne- og ungdomsfysioterapi. Våren 2014 avsluttet
jeg videreutdanningen i barnefysioterapi ved Høgskolen
i Oslo og Akershus. I forbindelse med eksamen skrev jeg
en case-oppgave, og det er denne jeg vil presentere her.
Artikkelen handler om spinal muskelatrofi og trening i
Innowalk som et supplement til tradisjonell fysioterapi.
Opplysningene i forhold til barnet er anonymisert (navn,
kjønn og alder). Artikkelen er publisert med foreldrenes
tillatelse.
Ulrika Skjellvik Tollefsen
Side 9 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
TEORI
Spinal muskelatrofi (SMA) er en arvelig, nevrologisk sykdom med svakhet i tverr-
stripet muskulatur som viktigste symptom. Sykdommen er en av de hyppigste muskel-
sykdommene (nevromuskulære sykdommer). Den kan debutere i fostertiden, i tidlig
barnealder eller i tenårene og kan ha svært forskjellige alvorlighetsgrader.
SMA defineres i tre grupper:
Type 1: kan bare ligge, starter før ½ års alder.
Type 2: kan sitte og starter før 18 mnd. alder.
Type 3: kan, eller har kunnet gå.
Denne inndelingen er praktisk for å gruppere variasjonene i sykdommen. Ved type 3
blir funksjonshemmingen vanligvis tydelig i løpet av det første tiåret. Den inkluderer
problemer med å reise seg opp fra gulvet, gå i trapper og følge med i leken med jevn-
aldrende barn. Dette gjelder for Martin. I følge Campbell er det patologiske trekket
ved SMA en abnormitet av de store fremre forhornceller i ryggmargen. I følge Oslo
Universitetssykehus (2013) når ikke viderekobling av signalene fra hjernen frem til
musklene. Musklene fungerer ikke, og dette fører til muskelsvinn/atrofi. Antall celler
som reduseres og progressiv degenerering av de gjenværende celler er samsvarende
med tap av funksjon.
Ut i fra et sosiokulturelt deltagelsesperspektiv er sosial deltagelse en forutsetning
for menneskers utvikling, velvære og selvdannelse (Rogoff, 2003). Gjennom sosial
deltagelse i kulturelt konstituerte meningsfelleskap, vil Martin forme sitt personlige
utviklingsforløp gjennom oppveksten sin og videre inn i det voksne livet (Gulbrandsen,
2006). Trening defineres her som en målrettet, systematisk og jevnlig aktivitet, for å
opprettholde og om mulig øke muskelkraft, fysisk funksjon og utholdenhet ved arve-
lige, kronisk progressive muskelsykdommer (ffm.no, 2013). I følge UNN (2010) fører
glede ved fysisk aktivitet til en mer positive holdning til sin egen kropp.
GJENNOMFØRING
I forkant av utprøvingen av Innowalken innhentet jeg opplysninger fra andre med
erfaringer med SMA og Innowalk, og jeg diskuterte med flere kollegaer mine inten-
sjoner i forhold til brukeren. For å få dette hjelpemiddelet på utprøving, måtte jeg
gjøre et grundig forarbeid, og jeg måtte få «godkjennelse til utprøving» fra både
fysioterapeutspesialisten på Habiliteringen og HMS– representanten. I forkant, under
og etter utprøvingen, tok jeg video av Martin ved gange med og uten
Side 10 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
DISKUSJON:
I ulike studier som er gjort på fysisk aktivitet for personer med neuromuskulære
sykdommer (Grimby, 2004, Abresh, 2009, El van der Kooi, 2013, Wahl, 2009) får jeg
støtte for flere av mine funn. Fysisk aktivitet og trening kan motvirke inaktivitet og
sekundæreffekter som overvekt, osteoporose(benskjørhet), hjerte–karsykdommer
og medvirke til økt overskudd (Grimby, 2004). I Martins tilfelle så vi vektreduksjon
allerede etter en uke, og han fikk raskt mer overskudd.
I følge Campbell (2012) gir tradisjonelle treningsprinsipper eksplisitt uttrykk for at
hvis en skal oppnå forbedring av formen, må man trene minimum tre ganger i uken
og det må opprettholdes i 8 uker eller mer for å få resultater. Flere små studier har
rapportert forbedring i gange, styrke og funksjon etter tredemølle–trening for barn
med CP. Jeg antar det kan trekkes paralleller til Innowalk, og mener derfor at bedret
gangfunksjon og overskudd i hverdagen kan være et resultat av bedring i formen.
Treningsprinsippene over er tilfredsstilt (45 min x 5 dager per uke) til tross for at
varigheten ikke har overskredet 8 uker ennå. Martin vil fortsatt bli fulgt opp ukentlig
på skolen samt jevnlig med hensyn til Innowalken. Dette mener jeg vil redusere faren
for overtrening, som bringer oss til neste punkt.
rullator, oppreisning fra sittende på gulvet til stående og tiden på dette. Hensikten
var å dokumentere eventuelle resultater/endringer, og for å ha et sammenliknings-
grunnlag (baseline).
Martin stod i Innowalken minst 45 minutter fem dager i uken i fire uker. Som en
viktig del av utprøvingen ble treningen loggført hver dag og jeg var på hjemmebesøk
1 gang hver uke for å følge opp. Dette sikret en god compliance, på den måten at det
sikrer at Martin bruker Innowalken slik det er ment og bevisstgjør oss alle på denne
bruken og effekten av treningen. Det var to dager han ikke fikk stått i Innowalken på
grunn av at han var syk.
RESULTATER
Allerede etter en uke kom noen positive resultater. Martin uttalte at det var lettere
å gå inn til foreldrene om natten, og mor hadde både registrert at treningen på
ettermiddagene gikk lettere og at Martin fikk en reduksjon av kroppsvekt. Halvveis
i utprøvingsperioden observerte jeg at Martin stod opp/reiste seg opp fra gulvet med
en bedre bevegelseskvalitet. Noe av grunnen til dette var at han nå valgte å reise seg
opp via halvt knestående. Videoen etter utprøvingsperioden viste at Martin ikke len-
ger trengte pauser for å gå samme distanse uten hjelpemiddel. Assistenten uttalte at
han var mer utholdende i skolehverdagen. Foreldrene oppsummerte resultatene slik:
Martin klager ikke på smerter i beina. Vi opplever at han økt sirkulasjon, han er
god og varm på beina. Han krabber opp trappene igjen, Martin har mer overskudd
i hverdagen. Martin har fått en vektreduksjon. Foreldrene fortalte også at de ser at
det generelt er lettere for ham å bevege seg. Martin selv sier at han «løper» som
andre barn. Daglige trening går greit. Martin er motivert og trives godt i det nye
hjelpemiddelet sitt.
Intensjonen med hjelpemiddelet i hjemmet fungerte, og mange av de andre målene
ser ut til å bli oppfylt. Det er interessant at resultatene kom etter kort tid. Musklene
hans ser ut til å fungere bedre. Foreldrene er både positive og optimistiske til hva
Martin får ut av treningen, den gjør ham godt på flere måter. Martin trives i
Innowalken og sier det er lettere å bevege seg. Dette er sannsynligvis grunnen
til at den omfattende treningen går bra.
Side 11 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
gangfunksjon mener jeg deltagelsesmuligheten hans kan styrkes. Deltagelse mht
funksjonshemming, i et individuelt og sosialt perspektiv (Grue, 1999, Ulvik, 2009).
Jeg tenker at hvis resultatene fortsetter i denne positive retningen, kan dette bli
meget bra for Martin. Han vil gjennom bedret funksjonsnivå oppleve en mestrings-
følelse som vil være med på å gi ham bedre selvbilde og selvtillit (Grue, 2013).
Mine erfaringer i dette caset mener jeg kan ha betydning for andre med samme
diagnose som Martin. Med Innowalk kan muligens gangfunksjonen og den generelle
fysiske formen vedlikeholdes og til og med muligens forbedres. Dette vil igjen ha
positive ringvirkninger, som beskrevet over.
KONKLUSJON:
Case–rapporten har vist at trening i Innowalk for Martin som har SMA, har gitt
positive resultater på kort tid i form av bedre gangfunksjon, mer energi og en reell
opplevelse av å bevege seg lettere. Det gjenstår å se om resultatene vedvarer. Et og
et halvt år etter oppstart av Innowalk, er han fortsatt meget fornøyd i Innowalken og
han har fortsatt bedre sittebalanse, bolkontroll, armkraft m.m. Tidsperspektivet på
casen var begrenset. Men jeg valgte å være positiv siden flere av resultatene støttes
av ulike studier gjort på trening blant mennesker med nevromuskulære sykdommer
(Grimby 2004, Abresh 2009 og El van der Kooi, 2013, Wahl, 2009). Dersom man
tilpasser treningen til det enkelte barn, tar hensyn til dets spesielle behov og for-
utsetninger og følger tett opp for å unngå overtrening, mener jeg at Innowalk kan
anbefales denne brukergruppen. Grimby (2004) fant at styrke– og kondisjonstrening
kan gjennomføres med positiv effekt. Forutsetningen for dette er at treningsprogram-
met må legges opp individuelt på bakgrunn av analyse og kjennskap til diagnose
og funksjonsnivå og tilrettelegges med kunnskap om den underliggende patologi.
Effekten av treningen må ifølge Grimby (2004) følges nøye.
Flere ser nytte av Innowalk i praksisen sin. Det hadde vært spennende og nyttig om
flere kollegaer dokumenterer sine resultater og bekrefter eventuelle effekter av dette
hjelpemiddelet. Denne case–rapporten har gjort meg bevisst på gjennom systemati-
sering hva, hvordan og hvorfor jeg har tenkt som jeg har gjort og gitt meg nye ideer
for det videre arbeidet med Martin og andre barn jeg møter i min praksis. Målet om
at Martin skulle bli mer motivert for treningen hjemme og at dette skulle gå bedre er
oppnådd – til tross for at treningen i Innowalken er en tidkrevende aktivitet. Men jeg
tror at Martin og foreldrene blir motiverte av at de ser resultater av det arbeidet de
legger ned, i form av bedret funksjonsnivå for Martin. Det betyr mye!
Ved sykdommer i den motoriske forhorncelle, her SMA, er man bekymret for at
for mye trening kan øke tapet av de muskelkontrollerende nervecellene. De friske
nervecellene kan bli overbelastet når de forsøker å kompensere for de tapte
( Abresh, 2009). Det er viktig at Martin ikke blir utsatt for overtrening, som igjen
kan medføre en form for utmattelsessyndrom. Derfor må det tas hensyn til
doseringen. Trening uten smerte skal ifølge barneendokrinolog Alfred Slonim,
være oppskriften (Abresh, 2009). Hans slagord for trening er kort og godt
«No gain with pain» altså ingen treningseffekt hvis det er smerter (ibid). Hans
anbefaling er lett aerob–trening som gange på tredemølle og sykling, alt under
kontroll ved lege/fysioterapeut som har den nødvendige kunnskapen (Abresh,
2009). Både tredemølle og Innowalk er motorisert treningsutstyr. Derfor mener jeg
at treningen i Innowalk er godt egnet dersom Martin ikke får smerter underveis eller
etterpå. Han har ikke angitt smerter ved trening. Smerter umiddelbart eller en dag
eller to etter trening, er et tegn på feil eller overtrening og bør medføre midlertidig
stans eller reduksjon av intensiteten av treningen (Abresh, 2009). Dette ble foreldrene
til Martin informert om slik at de kunne gi rask tilbakemelding hvis smerter kom i
forbindelse med trening eller i etterkant av trening.
Martin har ikke lenger smerter i beina. Og jeg tenker at den regelmessige bevegelsen
han har fått hjemme i Innowalken kan være årsaken til dette. Abresh (2009) skriver
at korrekt trening kan redusere noen former for smerte. Hvis smertene er en effekt
av stive ledd og lengre immobilitet, kan trening i form av strekking og leddbevege-
lighet være nyttig (Abresh, 2009). Ved å opprettholde selvstendig gangfunksjonen
lengst mulig, mener jeg muligheten for utvikling av kontrakturer i leddene, og da
også skolioseutvikling utsettes. Dette bekrefter Campbell (2012) som skriver at
individer som opprettholder selvstendig gangfunksjon, har en mindre insidens av
skoliose og mindre alvorlig kurver når skoliose eventuelt utvikles. Det er viktig å
legge vekt på Martin sin egne opplevelser i forbindelse med treningen. Etter kort tid
beskrev han med egne ord at «jeg løper som et vanlig barn» og han sa at «det er
godt å trene i Innowalken». Dette er viktig å bevisstgjøre Martin på for å opprett-
holde motivasjonen for videre trening, og gi ham bekreftelser.
All handling og samhandling er deltagelse. Ved å opprettholde gangfunksjonen til
Martin lengst mulig, mener jeg dette kan være med å sikre sosial deltagelse på
skolen og i hverdagslivet. Det blir lettere for ham å følge klassekameratene rundt.
Ved å delta i sosialt organiserte hverdagslivspraksiser og i meningsskapende
prosesser over tid, utvikler Martin seg (Gulbrandsen, 2006). Gjennom fortsatt
Side 12 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
LITTERATURLISTEAbre
1. Abresh, T. Svett eller ikke-det er spørsmålet.
Muskelnytt Tidsskrift for Foreningen for Muskelsyke Nr. 4•2009, s 6-9.
2. T.Abresch: ”Rehabilitation Management of neuromuscular Disease:
The role of exercise”. Neuromuscular Disease, vol 11, no 1, Sept.2009.
3. Campbell, S.K (2012) Physical Therapy for Children. 4th ed. Section 1-6.
London: W. B. Saunders.
4. El van der Kooi : “Strength training and aerobic exercise training for
muscle disease”. 2013 (klikk her for link).
5. Gulbrandsen, L.M (red) (2006) Oppvekst og psykologisk utvikling.
Innføring i psykologiske perspektiver. Oslo: Universitetsforlaget.
6. Grimby, G. : ”Positiv effekt av fysisk trening vid neuromuskulær sjukdom”.
Lakartidningen (svensk) nr. 23-2004- vol 1001, s 2008-2012.
7. Grue, L. (1999) Funksjonshemmet ungdom og livskvalitet.
Oslo: Ad notam Gyldendal.
8. Grue, L og Rua, M (2013) To skritt foran. Om funksjonshemming, oppvekst
og mestring. Gyldendal Norsk Forlag.
9. Oslo universitetssykehus Spinal Muskelatrofi (SMA).
10. Rogoff, B. (2003) The cultural nature of human development.
New York: Oxford University Press.
11. Ulvik, O. S Barns rett til deltakelse – teoretiske og praktiske utfordringer i
profesjonelle hjelperes samarbeid med barn Tidsskrift for Norsk Psykolog-
forening, 2009, Vol 46, nummer 12, side 1148-1154 (klikk her for link).
12. Universitetssykehuset i Nord-Norge Spinal muskelatrofi (SMA)
(klikk her for link).
13. Wahl, M. Quest Exercising with a Muscle Disease. Exercise Q&A Vol.16,
No2, 2009 (klikk her for link).
Innowalk er et unikt, motorisert hjelpemiddel. Innowalk gir
bevegelseshemmede en fantastisk mulighet for assistert,
guidet og gjentakende bevegelse – i oppreist posisjon med
vektbæring. For å bruke Innowalk kreves ingen selvstendig
stå- eller gå- funksjon.
INNOWALK
Mamma
‹‹Vår jente på 4 år har stor glede av både Innowalk og NF-Walker. Etter at hun fikk Innowalk har hun faktisk begynt å flytte beina selv i NF- Walker. Nå er hun mer fysisk aktiv.››
madeformovement.com facebook.com/madeformovementgroup
Side 13 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
Et samarbeidsprosjekt i Sør–Trøndelag hvor målet er å fremme bevegelsesglede og mer
fysisk aktivitet i skolehverdagen for elever ved en ungdomsskole i Trondheim kommune.
«Ungdom i farta» er et samarbeidsprosjekt mellom Trondheim kommune ved
Markaplassen ungdomsskole, Enhet for fysioterapitjenester, Sør–Trøndelag fylkes-
kommune ved Den fysiske skolesekken og Høgskolen i Sør–Trøndelag. Formålet
med prosjekt var å se hvordan man kan styrke ungdomskolen som helsefremmende
arena, med særlig vekt på sammenhenger mellom fysisk aktivitet, læringsutbytte og
trivsel. Det finnes både sentrale og lokale føringer om tematikken, og det har vært
gjennomført flere ulike modeller som kan fremme økt fysisk aktivitet i skolen.
Tidlig i 2012 startet en dialog mellom HIST, NTNU og Enhet for fysioterapitjenester
om et forskningsprosjekt der målet var å fremme bevegelsesglede og generelt mer
fysisk aktivitet i skolehverdagen. Etter inspirasjon fra Geir Kåre Resalands arbeid for
å øke daglig fysisk aktivitet, samt modell utviklet ved Søndre Land Ungdomsskole,
begynte prosjektet å ta form. Det ble søkt samhandlingsmidler som ble innvilget
i 2013. Markaplassen ungdomskole i Trondheim ønsket å være med som inter-
vensjonsskole for den praktiske gjennomføring av prosjektet Ungdom i farta.
Prosjektet ble gjennomført i skoleåret 2014/2015, og prosjektrapport er nå under
utarbeidelse. En lærer med god forståelse for intensjonene i prosjektet ble lønnet
av prosjektmidler i 10% stilling som koordinator for planlegging og den praktiske
tilretteleggingen av aktivitetene. Som rektor Rune Haldorsen ved Markaplassen
skole påpeker har koordinatorrollen har vært helt avgjørende for gjennomføringen,
og representerer en betydelig suksessfaktor i prosjektet. Det ble innført 30 minutter
daglig fysisk aktivitet i løpet av skoledagen. Dette er enkel lekpreget aktivitet, som
turgåing i nærområdet, dans, yoga eller ulike ballspill. Elevenes medbestemmelse
om aktiviteter har vært avgjørende for oppslutningen om tiltaket. Det har vært
noen utfordringer underveis, og det er nyttige og lærerike prosesser når aktører fra
opplæring og helsesektoren møtes i denne type samarbeid. Det viktigste resultatet
fra prosjektet er at skolen har videreført opplegget på eget budsjett inneværende
skoleår, og elever, FAU og personalet i skolen opplever dette som en viktig del av
skoledagen. Som rektor sier: «Jeg ser ingen sure ansikter når elevene holder på
med Ungdom i farta, utenfor vinduet mitt».
For mer informasjon kontakt
Jukka Immonen ([email protected])
eller koordinator ved Markaplassen ungdomskole
Morten Ravlo ([email protected]).
UNGDOM I FARTA
AV JUKKA IMMONEN
Ungdommene selv har laget en film om tiltaket Ungdom i farta, som de vant
Grønn Barneby’s pris for. Legg merke til hvilke begreper ungdommene selv
bruker, her snakker vi helsefremmende skole!: Klikk her
Jukka Immonen
Side 14 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
Denne danske læreboken om fysioterapi for barn
og unge ble utgitt i 2013. Boken er delt i to deler.
Første del tar for seg barnefysioterapeutens
grunnkunnskap som trengs for å ivareta arbeids-
oppgaver som barnefysioterapeut. Blant annet
kan du lese om tester og måleredskaper, familie-
sentrert fysioterapeutisk praksis og den kliniske
resonneringsprosessen i forhold til fysioterapi
for barn. Den andre del av boken tar for seg
spesifikke områder innen feltet barnefysioterapi,
og her beskrives de epidemiologiske forhold og
det kliniske bilde av barnet samt den kliniske
praksis. I boken møter du mange barn med
aktuelle diagnoser, familier og barnefysio-
terapeuter. Du får innsikt i hvordan fysiotera-
peutene undersøker, vurderer, behandler og
evaluerer intervensjonene for disse barna.
Målgruppen for boken er studenter i fysioterapi
og fysioterapeuter som jobber med barn og unge.
Andre med interesse innen området kan også ha
stor nytte av å lese boken.
BOKOMTALE
PÆDIATRISK FYSIOTERAPI
AV HELLE STEGGER OG HANNAH HARBOE
UTGITT 2013 – ISBN 978–87–628–1132–4
Å få kjenne vinden i ansiktet, snøen som fyker og fellesskap med alle i bakken
- gir en unik opplevelse. Vi har Sitski for ulike behov!
Felles for alle våre modeller er at de er brukervennlige og har super komfort.
Ta kontakt for mer informasjon eller se produktsiden.
tlf: 64 91 80 60
Sitski åpner for skibakkens gleder
Morsom vinterlek
- Mor til Lisa 9 år
Lisa viste enorm glede med latter og gledeshyl nedover hele bakken. Det var helt tydelig en befriende opplevelse!
- hjelpemidler for et bedre liv
+ Sikker og solid + Enkel i bruk + Individuell tilpasning
- hjelpemidler for et bedre liv
www.bardum.no • •[email protected]
Side 15 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
Seminarkomiteen er i full gang med å forberede et spennende årsmøteseminar
i Trondheim til våren. Programmet er ikke ferdigstilt enda, men noe kan vi røpe
allerede nå.
Første seminardag tenker vi å ta for oss de minste barna. Her vil dere blant annet få
presentert mye spennende forsking som er gjort i den siste tiden. Det vil bli en god
blanding av teori og praksis. Dag to rettes blikket mot skolebarna. Aktuelle statli-
ge føringer viser bred enighet om å vri fokuset fra risikoblikk og behandling – til
helsefremmende fokus og tverrfaglig tilnærming. Vi vil ta for oss fysioterapeutens
rolle i skolehelsetjenesten, og legger opp til en variert dag med som skal bidra til å
gi deltakerne inspirasjon og redskaper til videre arbeid lokalt. Siste seminardag vil
omhandle ungdom, og relevante utfordringer som vi møter i denne gruppen.
Seminaret vil finne sted i flotte omgivelser på Clarion Hotel & Congress Trondheim.
Dette er et nytt og moderne sentrumsnært hotell som det ligger helt ute ved fjorden
med Pirbadet og Rockheim som nærmeste naboer. Vi ser frem til noen flotte dager
med gode kollegaer.
Seminarkomiteen
Bamse Produkter AS
Bamse Produkter AS Titangaten 13 1630 Gml. Fredrikstad Tlf: 69300105 [email protected] www.bamseprodukter.no
www.bamseprodukter.no
TRONDHEIM 2. – 4. MARS 2016
ÅRSMØTESEMINAR
Side 16 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
Norge er et av de landene hvor Terapiridning har vært et tilbud for fysisk og psykisk
funksjonshemming i mange år. Fordelen med denne formen for behandling/intervensjon
er at hestens bevegelser gir rytteren en avspenning av muskulaturen slik at rytteren
oppnår større bevegelighet og bedret balanse. Når du sitter på hesten i gangarten
skritt (hesten går), gir dette det samme bevegelsesmønsteret av bekkenet slik som
normal gange gir. Ridning gjennom et tilbud om Terapiridning gir faktisk pasientene
bedre gange. I tillegg får de bedre bevegelighet, bedre balanse og bedret kroppskontroll.
HISTORIE
Norge var det første landet i verden som i 1953 begynte med terapiridning. Fysio-
terapeut Elsebet Bødtker begynte med dette i eplehagen hjemme hos seg selv
på Fornebu. Epletrærne ble hugget, ridebane ble laget og Bødtker brukte de to
ponniene til sønnene i trening av funksjonshemmede. Bødtker var initiativtaker til
dette flotte behandlingstilbudet til varig funksjonshemmede som i dag kan tilbys
på mange ridesentre i hele landet. I 1973 ble det dannet en forening til fremme
av terapiridning som i dag er en av faggruppene i Norsk fysioterapeutforbund for
fysioterapeuter som i dag vil jobbe med ridefysioterapi.
KROPPEN
Sitte på en hest i bevegelse er en fantastisk trening for mennesker med sterk
funksjonsnedsettelse. Det nærmeste et menneske uten gangfunksjon i treningssam-
menheng kan komme til en normal gange, er å sitte på en hest i bevegelse. Bekkenet
får det samme bevegelsesmønsteret som når vi går. Hestens tre gangarter; skritt
(gå), trav(jogge) og galopp gir raskt bedre balanse gjennom den intensive treningen
som styrker kjernemuskulaturen, mage– og ryggmuskler. Skritt er fire takter, trav to
takter og galopp tre takter. Alle mennesker blir tvunget til å bruke kjernemuskulatur,
TERAPIRIDNING FOR BARN OG UNGE–ET UNIKT TERAPITILBUD SOM KAN TILBYS AV FYSIOTERAPEUTER
AV SISSEL THORSON FALCH OG JOHANNE RØNNING
Foto: tilhører EKT rideskole
Side 17 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
EKT RIDESKOLE OG SISSEL THORSON FALCH
Ved EKT rideskole på Ekeberg i Oslo holder daglig leder av rideskolen og fysio-
terapeut (Mensendieck) Sissel Thorson Falch til. Her har hun drevet uavbrutt med
terapiridning for barn, unge og voksne siden 1967. Sissel forteller at EKT har et stort
utvalg av ponnier og hester som kan tilpasses rytterens alder, ferdighet og funksjons-
hemming.
Sissel Thorson Falch (f.1942) begynte å ri regelmessig fra 1950 og red 3–4 dager
per uke de neste 20–25 årene. Dette var mulig da hennes farfar Edvin Olav Thorson
kjøpte de første Shetlandsponnier i privat eie til privatboligen på Bekkelaget allerede
i 1927. Hennes far, Edvin Kjell Thorson, red på Oslo Ridehus fra 1928 og ble da kjent
med Elsebet Bødtker som også red der. Det gode vennskapet varte livet ut og
datteren Sissel ble sterkt inspirert av Elsebet Bødtker.
Edvin K. Thorson begynte rideskole på Ekeberg i 1954 og i 1964 bygget han ridehall
i Ekebergparken. Etter å ha fullført ridelærerutdanning i England og Mensendieck-
utdanningen begynte Sissel med terapiridningstilbud 2 ganger per uke ved EKT ride-
skole allerede i 1967. 90 pasienter kom ukentlig til trening på EKT rideskole.
mage– og ryggmuskulatur for å holde seg på hesteryggen. Erfaring viser at bare 30
minutter aktiv trening på hesteryggen uten sal gir meget bedre balanse. En studie
fra 1974 ved Idrettshøgskolen har vist at lunge– og hjerte kapasiteten stimuleres
ved ridning og at den er like intens som ved jogging. Hestens jevne bevegelsesrytme
er også med på å løsne spasme.
TERAPITIMEN
En terapitime er på 45 minutter. 30 minutter aktiv ridning og 15 minutter til å bli
kjent med hesten og på– og avsitting. Alt samvær med hesten blir et stimuli for seg
selv. EKT rideskole har 5–8 elever i hver gruppe og det kreves full konsentrasjon av
alle som deltar: elev, leier, støttekontakter og instruktør. Alle timer begynner med
gjentakende veksling mellom å skritte og å stoppe. Overganger (veksling mellom
for eksempel skritt og stopp) er en fin balanse– og styrketrening for eleven. Etter
5 minutter på hesteryggen begynner elevene å trave med støtte i korsryggen eller
på låret/benet etter behovet til eleven. Det traves i korte intervaller til å begynne
med, og når eleven har ridd en stund økes varigheten av hvert travintervall.
Balansetreningen forsterkes ved å ri med armene vekslende ut til siden og hengende
avspent ned bak elevens lår. Sittestillingen til eleven blir hele tiden fulgt nøye med
på og rettes fortløpende. Loddrett sits (rytteren er i tyngdelinjen hvor en tenkt linje
kan trekkes fra øret, gjennom skulderen, gjennom hofteleddet og ned til hælen)
er målet, med avspente ben fra hofteledd i alle gangarter. Ridning gir rytteren
full blodgjennomstrømming, styrker muskulatur og gir muskler og ledd vekslende
spenning og avspenning. Derfor løsner spasmer lett og den fulle konsentrasjon som
oppnås i ridning gir glede og gode impulser.
ELEVENES ERFARINGER
Mange elever har strevd med å tørre
å sitte opp på hesteryggen. En sterk
opplevelse var det da en ung jente
som satt rullestol på grunn av blok-
kerte nervebaner, kom til rideskolen
og begynte med terapiridning. Denne
jenta opplevde også vansker i for-
hold til psykisk helse og fikk jevnlig
behandling/oppfølging av psykiatrisk
sykepleier. Etter 8 ganger med intenst
arbeide gledesstrålende gikk jenta
med støtte av Sissel og psykiatrisk
sykepleier til hesten som ventet på
midtlinjen. Ridningen ble forløsende
og den psykiatriske behandlingen ble
enklere på grunn av den store gleden
hun fikk av ridningen.
Foto: tilhører EKT rideskole
Foto: tilhører EKT rideskole
Side 18 Barnestafetten nr. 76 - november 2015
Et annet eksempel er Morten, nå en voksen mann med Cerebral Parese, med store
kontrakturer og en del spasmer som bruker rullestol til å forflytte seg. Han greier å
ri hesten i galopp uten sal takket være bevegelsmønsteret til hesten og varmen fra
hesten. Han stråler og gleder seg over svevemomentet i galoppen! Sittende stille
i en rullestol hele dagen er en stor kontrast til hestens gode tretaktsbevegelser og
den herlige følelsen av å være et fritt menneske i bevegelse.
Ridefysioterapi er en meget effektiv treningsform og elevene får mye god trening
på kort tid. Ridning er sunt for kropp og sinn. Mennesker med funksjonshemminger
kommer seg ut og møter det levende, stimulerende livet i en stall. EKT har dessuten
mange andre dyreslag som er til stor glede for de som benytter seg av terapi-
ridningstilbudet. Kostnadsmessig er ridning dyrt, men sett i relasjon til hvilket
utbytte det gir i løpet av kort tid for deltakere ved terapiridning så er det lønnsomt
for samfunnet vårt. Livskvaliteten høynes enormt i kontakt med dyr på et senter
hvor alt er tilrettelagt for funksjonshemmede.
Sissel Thorson Falch har skrevet en bok om Terapiridning. I denne boken har
også andre fagfolk, erfarne hestemennesker og terapiryttere skrevet om
betydningen av og erfaring med terapiridning. Boken er godt illustrert med
foto og illustrasjoner. Den er utgitt med støtte fra Cerebral Parese–foreningen
og Hestehjelpskassa.
Mer informasjon om boken finner du her.