ta vare på planteneplantearven.spektermedia.net/filarkiv/veiledningshefte_000.pdfknut langeland og...

Ta vare på planteneKnut Langeland og Åsmund Asdal

ve

ile

de

r i p

la

nte

be

va

rin

g

genressursutvalget for kulturplanter

Veiledningshefte 09.06.04 13:53 Side 1

2

Kulturplantene er en del av vår histo-rie og identitet! Planter av mangearter har lange tradisjoner i Norge,

både til matauk, pryd og annen nytte.Endringer i samfunnet påvirker også hvilkeplanter som brukes, og plantetyper som blebrukt i 50, 100 eller 200 år, forsvinner ogerstattes av nye. Gamle sorter av grønnsakereller poteter, stauder eller roser er imidlertidverdifulle og viktige å ta vare på.

Vi trenger dem for å gi gamle hagean-legg et tidsriktig innhold, de kan være vikti-ge ingredienser i kulturhistoriske matrettereller som råstoff til videreføring av gamlehåndverkstradisjoner. Dessuten kan de haegenskaper som er verdifulle for forskningog utvikling av nye plantesorter i fremtiden.

Men hvordan skal vi sikre at de gamlesortene overlever? Sorter og andre genetiskevarianter av kulturplantene kan tas vare på ifrøbanker eller i sortssamlinger i botaniskehager o.l. Det viktigste bidraget til å ta varepå plantetyper og verdifullt genmaterialeblir imidlertid gitt av personer som selvfinner glede i å dyrke og bruke planter medspesiell historie og spesielle egenskaper.Dette heftet er ment som en enkel veileder ihvordan vanlige hagebrukere kan bevareplanter de allerede har eller som de ønsker åta inn i hagen.

KulturplanterKulturplanter er de plantene som har værtdyrket og som har ervervet seg egenskapersom atskiller dem mer eller mindre fra deviltvoksende. I denne prosessen er de ogsåblitt en del av tradisjonene våre.

Heftet omhandler alle våre tradisjonellekulturplanter, men mest vekt er lagt pålengelevende planteslag som det fortsattfinnes mye gammelt av i norske hager. Det-te gjelder busker og trær, stauder, roser samtfrukt og bær. Gamle varianter av grønnsa-ker, korn og potet finnes det nok mindre av,men disse er også omtalt for å gjøre heftet

dekkende for alle planteslag som vi ønskerøkt bruk av.

Lang historieDe plantene som i dag vokser i norskehager, er kommet hit i løpet av en lang peri-ode; mange av dem har vært her i minst1000 år. Selv om de kanskje har sin opprin-nelse utenfor Norges grenser, har de tilpas-set seg våre forhold og fått en historie her ilandet som har gjort dem norske. De harogså gjennom lang tid bevist sin herdighetunder våre forhold.

Genetiske varianterInnen alle kulturplantene finnes et genetiskmangfold som det er viktig å ta vare på.Begrepet sort, landrase eller lignende,betegner en genetisk variant av en kultur-plante som har spesielle egenskaper. Sor-tene skilles på godt synlige ulikheter iblomster og blader, men noen ganger liggerforskjellen i mindre synlige egenskaper somvitalitet, herdighet og sykdomsresistens.

Sorter oppstår ved aktiv foredling ellerved at noen med øye for plantekvalitet harvalgt ut spesielle varianter og rendyrket ogutviklet dem. Sorter har også oppstått ved atinnførte planteslag er introdusert flereganger fra forskjellige steder.

Vedlikehold av sorterHvordan sorten vedlikeholdes avhenger avhvordan planteslaget formeres. Når plantenformeres ved hjelp av frø, gjøres det ved atkjente foreldreplanter bestøves og man høs-ter sortsekte frø. Rene arter kan også forme-res med frø.

Mange planteslag må imidlertid klon-formeres for at sorten skal beholdes, dvs. atman lager nye planter ved hjelp av plante-deler fra en morplante. Formeringsmaterialekan være avleggere, stiklinger, podekvist,løker, knoller eller rotdeler, og nye planterblir genetisk lik morplanten.

Ta vare på plantene


AutentisitetPlanter kan ha fått verdi i kraft av sin histo-rie. Når prydplanter har vært dyrket i etanlegg over lang tid, blir de en del av anleg-gets identitet. De er autentiske for anlegget.De kan også være autentiske for en tid slikat de kan være aktuelle å bruke i hageanleggfra denne tiden.

Tilsvarende vurderinger når det gjelderautentisitet kan gjøres for plantesorter sombenyttes som råstoff i matkultur eller tradi-sjonsrikt håndverk.

BevaringsmetoderSpørsmålet om bevaring kontra felling ogfjerning er noe som gjerne kommer opp iforbindelse med et eierskifte eller en vesent-lig forandring på eiendommen. De plantenedet er snakk om, har overlevd siden de varnyplantet til i dag, og som regel vil de klareseg utmerket også i fortsettelsen hvis dedyrkes videre på samme måten.

Noen planter er så vanlige at de ikketrenger noen spesiell innsats for å bevares. De fleste truete plantesorter er det aktueltå bevare på én eller flere av følgendemåter:● På stedet der de har vokst, dyrket slik dehar vært dyrket og brukt slik de har værtbrukt.● I produksjon og handel, men da må deførst samles inn og formeres. ● Dyrket i et klonarkiv/botanisk samling.● Som innsamlet frø i en frøbank.

Hva er hva?Det er interessant å finne ut hvilke plantersom vokser på en eiendom, og det gjelderå ha gode oppslagsbøker. Noen bøker er isalg, mens andre må lånes på et bibliotek.På siste side finnes en liste med relevant litteratur.

RessurspersonerDet er ikke alltid det klarer seg med vei-ledning via bøker. Både Det norske hage-

selskap sentralt og de lokale hagelagene be-sitter mye kunnskap om alle slags hageplan-ter. Norsk roseforening er spesialist på gam-le og nye roser. I kommunenes kulturkon-torer og landbrukskontorer kan man fåhjelp til å finne fram til ressurspersoner.

Genressursutvalget for kulturplanterleder arbeidet med å registrere, samle inn ogta vare på verdifullt plantemateriale i Norge.De har kontakt med dyktige plantefolk i allelandsdeler og kan formidle råd når det gjel-der registrering og bevaring av planter. Takontakt hvis du vet om verdifulle gamleplanter eller trenger hjelp til registrering:Genressursutvalget for kulturplanter,Planteforsk Landvik, 4886 Grimstad.e-post: [email protected]


Stauder er urteaktige, flerårige plantersom visner ned om vinteren og skyternye skudd fra rota hver vår. Hos noen

få stauder overlever bladene vinteren og blir

erstattet av nye neste vår. Det er imidlertiden flytende overgang fra stauder til knollerog løker på den ene siden og halvbusker ogbusker som har flerårige greiner, på denannen.

Stauder er en omfattende plantegruppesom inneholder både rene prydplanter ognytteplanter, dvs. det man ofte kaller urter.Ikke alle planter som ble dyrket som stauderi tidligere tider, blir oppfattet som pryd-eller nytteplanter i dag, men de kan være

tradisjonsbærere som det er verd å bevare.Gamle hagestauder kan være frøformer-

te, rene arter, vegetativt formerte hybrider/kultivarer av hagestauder eller villstaudersom er tatt inn i hagene ifølge lokal tradisjon.Frøformerte stauder trenger ikke alltid være

rene arter, de kan ha spesielle kvaliteter.Som for andre planter er det firehovedmåter å bevare dem på.

1. At de fortsatt dyrkes ihagene der de finnes.

2. At de samles inn tilplantesamlinger/ klon-arkiv med gode dyr-kingsforhold og dyk-tig personell.

3. At frø (bare av renearter og frøekte kultiva-

rer) samles inn til frø-arkiv.4. At planter samles inn,formeres opp og spres ellerselges slik at de ikke lenger

er sjeldne.

Stor variasjonStauder er en svært variert gruppeog trenger forskjellig behandling

for å klare seg gjennom mange år.Felles for dem alle er at de trenger hjelp til åhevde seg mot ugraset (luking). Det er ogsåviktig å opprettholde de lysforholdene somde trives med.

Noen stauder kan bli svært gamle, ogdet er nettopp slike som liker å stå i ro. Deter disse staudene som overlever i gamlehager. Noen planter blir gamle under forut-setning av at de deles og får ny jord med jev-ne mellomrom. Også slike stauder kan levelenge i en forsømt hage hvis de har mulighettil å spre seg med utløpere. Ved all omplan-ting er det viktig å forbedre jorda mednaturgjødsel, kompostjord, torv, sand ellergrus, alt etter plantenes behov. Andre stau-der er kortlivete, men kan overleve ved at destadig formeres opp vegetativt slik at man tilenhver tid har mange dubletter. Noen kort-

STAUDER

4


livete stauder formerer seg selv ved stadig åfrø seg. Slike stauder kan man ta vare på i enfrøbank, eller for vanlige folk ved å samleinn frøet og så det ut eller ved å ta vare påfrøplantene når de dukker opp. Hvilken avdisse gruppene staudene hører hjemme i, vilselvsagt bestemme hvordan de kan og børbehandles.

Gjemt i krattetMange gamle hager er gjengrodd og for-sømt gjennom flere år. Da er det ikke såenkelt å finne fram til de staudene som erverdifulle. Da må man begynne med å lukedet ugraset som man kjenner igjen, og tyn-

ne ut i krattet. Når staudene så får en sesongpå seg, vil de vise hvilke kvaliteter de har ogman kan ta stilling til hva som skal bevaresog hvordan. Det gjelder å gå forsiktig fram!

Det er store regionale forskjeller i bådeklima og plantetradisjoner. Planter som fager-fredløs, kanadagullris, japanlykt og såpeurtsom opptrer ugrasaktig i Sør-Norge, er ver-difulle hageplanter under mindre gunstigeforhold i Nord-Norge. Noen planter som ervanlige i nord, er nesten ukjente i sør. Ogsåmellom nabobygder kan det være forskjeller.

I internasjonal sammenheng er ofteplanter fra Nord-Norge spesielt verdifullepå grunn av sin store herdighet.

5

Stauder som ofte vokser oppav jorda og bør plantes dypereeller få en dressing:Anemone hupehensis, høst-anemoneAstilbe, spirCimicifuga, ormedrueGeum, humleblomHeliopsis helianthoides var. scabra, rusoløyePrimula, primula, nøkleblom

Planter som kanstå i ro i en langperiode:Aconitum, hjelm Alchemilla, mari-kåpe Aruncus, skog-skjegg Asparagus, aspar-ges Astilbe, spir, astilbeBergenia, berg-blomst, bergenia Cimicifuga, orme-drue Clematis, klematisDicentra spectabi-lis, løytnantshjerteDictamnus, askrot Epimedium, bispe-lue Filipendula, mjødurtHelleborus, juleroseHemerocallis, dag-lilje Hosta, bladlilje,hosta Inula, alantrot

Ligularia, nøkketungeLilium martagon, martagonliljeLychnis chalcedonica, bren-nende kjærlighetMacleaya, fjørvalmueMeum, bjørnerot Paeonia, peon Rheum, prydrabarbraRodgersia, bronseblad Smilacina racemosa, klasefjørThalictrum, frøstjerneVeratrum, nyserot

Omplantes for å bevare vitalitet:Achillea, ryllik, hvert 5.–6. år Ajuga, jonsokkoll Anthemis, gåseblom Armeria, fjørekoll Artemisia, malurt Aster, aster, hvert 2.–4. år Bellis, tusenfryd, sorterCampanula, klokkeCentaurea, knoppurt Coreopsis, vakkerøye, hvert3.–4. år Delphinium, ridderspore, hvert5.–6. årDoronicum, gullkorg, hvert 6.–8. årEchinacea, purpursolhatt, hvert5.–10. år Erigeron, bakkestjerne, hvert5.–6. årGentiana sino-ornata, kinasøte,hvert 2.–3. årHelenium, solbrud, hvert 5.–6. årIris, irisLeucanthemum, krage, hvert3.–4. årMonarda, hestemynte Phlox paniculata-hybrider, høst-floks, hvert 8.–10. årPrimula, primula, hvert 2.–3. årPolygonum affine, dvergslirekne,hvert 3.–6. årRudbeckia, solhatt, hvert 5.–10. årSolidago, gullris, hvert 5.–6. årTanacetum, rosekrage, reinfann,hvert 3.–4. årTrollius-hybrider, ballblom, hvert8.–10. år Viola, fiolHeuchera-hybrider, alunrot

Aster er blant de mest populære hagestaudene,men de begynner å skrante hvis de ikke plantesom i ny jord med noen års mellomrom.


Vegetativt formeres jevnlig forå sikre dubletter:Alyssum, dodre Artemisia, malurt , abroddCoreopsis, vakkerøye

Stauder som kan være aggres-sive under gunstige forhold:Fallopia japonica, japanslirekneSaponaria officinalis, såpeurt Solidago canadensis, kanada-gullrisTanacetum vulgare, reinfann

FORMERINGSMETODER:Frøformere:Alcea, stokkrose Aquilegia, akeleieAstrantia, stjerneskjermCorydalis, lerkespore Digitalis, revebjelle Hesperis, dagfiolLychnis coronaria, fløyelstjære-blomPolemonium, fjellflokkTanacetum parthenium, matrem Verbascum, kongslys

Deling om våren:Achillea, ryllikAconitum, hjelm, røttene skillesforsiktig fra hverandre. Hansker!Alchemilla mollis, praktmarikåpeAnthemis, gåseblomArmeria, fjørekollAster, aster, deles eller sideplan-ter fradeles (ikke A. amellus ellerA. x frikartii)Astilbe, spirAstrantia, stjerneskjermBergenia, bergblomst

Bistorta, ormeslirekneBrunnera, forglem-megeisøsterCampanula, klokkeDelphinium, ridder-sporeEchinacea, purpursol-hatt (i forbindelsemed nødvendigomplanting)Euphorbia, vortemelk.(Hansker!)Filipendula, mjødurtGeranium, storke-nebbGeum, humleblomHelenium, solbrudHelleborus, julerose (iaugust!)Hemerocallis, dagliljeHeuchera, alunrotHosta, bladliljeInula, alantrotLeucanthemum, krageLigularia, nøkketungeLysimachia punctata, fagerfredløsMonarda, hestemynteNepeta, kattemynteOmphalodes verna, vårkjærminnePolygonum affine, dvergslirekne Polygonatum, konvallPhysostegia, leddblomstPrimula, primula, aurikkelPulmonaria, lungeurtRudbeckia, solhattScabiosa, skabiosa Sedum, bergknappSalvia nemorosa, steppesalvieSidalcea, tvikattostSmilacina racemosa, klasefjørStachys, svinerot

Tanacetum, rosekrage, reinfannTelekia, telekiaThalictrum, frøstjerneTradescantia, blomstervandrerViola, fiolVeratrum, nyserot

Basisstiklinger: Achillea, ryllikAnaphalis, evigblomAruncus, skogskjeggAster amellus, bergaster, og A. xfrikartii, frikartasterCampanula, klokkeDelphinium, riddersporeDicentra spectabilis, løytnants-hjerteErigeron, bakkestjerneLupinus, lupinNepeta, kattemyntePhlox paniculata, høstfloksRudbeckia, solhattSalvia, salvie

Rotstiklinger:Achillea, ryllikAnemone, høstblomstrendeAruncus, skogskjeggAstilbe, spir, astilbeBergenia, bergblomst, bergeniaBrunnera, forglemmegeisøsterCrambe cordifolia, buskstrandkålEchinacea, purpursolhattEchinops, kuletistelEryngium, stikleGentiana sino-ornata, kinasøte Geranium, storkenebb (noen)Macleaya, fjørvalmuePaeonia, peon

STAUDER

6

Primulaer og aurikler bør regelmessig deles og plantes om etterblomstring for å trives og overleve.

Når man skal ta rotstiklinger av f.eks. peoner,kan man frilegge noen røtter og dele fra demuten at morplanten får alvorlig skade. Stiklingenesettes i sandjord med riktig ende opp. Toppenskal være bare 1–2 cm under overflaten.


7

Papaver orientale, orientvalmueog P. bracteatum, Phlox paniculata, høstfloks, iaugust/septemberPlatycodon, flatklokkePulmonaria longifolia, lungeurtPhysalis, japanlyktPulsatilla, kubjelle, mogop

Deling av rhizomer/rot-stokker:Asarum, hasselurtAster novi-belgii, virginia-asterBalsamita major, balsamCentaurea montana, honning-knoppurtConvallaria majalis, liljekonvallEpimedium, bispelue (etterblomstring eller høst)Geranium, storkenebbIris, irisPhysostegia, leddblomstPolygonatum, konvallRodgersia, bronseblad

Fradeling av utløpere:Acaena, krypAsarum, hasselurtPhalaris arundinacea ’Picta’,båndgrasLamiastrum galeobdolon, gull-tvetannOmphalodes verna, vårkjær-minneTiarella, skumblomstVinca, gravmyrtViola, fiolWaldsteinia, muregull

Skuddstiklinger på forsom-meren:Artemisia, abrodd, malurt, medhæl på ettersommerenAubrieta, blåputeCampanula, klokkeCerastium, sølvarveDianthus, nellikErigeron, bakkestjerneGypsophila paniculata, brude-slør, sideskudd med hæl Helenium, solbrudHeliopsis helianthoides var.scabra, rusoløyeNepeta, kattemynte, 3 cmlange skuddstiklingerOenothera, nattlysPenstemon, rørblomstPhlox paniculata, høstfloksPhysostegia, leddblomstSalvia nemorosa, steppesalvieSaxifraga x arendsii, arends-sildre

Scabiosa, skabiosa, lange stiklingerSolidago, gullrisVeronica, veronika

Stiklinger bør tas om morgenennår plantene står friske og saft-spente. Sett stiklingene ned i etkar med vann med det samme.Alle blomsteranlegg og frø fjer-nes.

Stiklingene skjæres av rettunder et bladfeste og skal værerundt 10 cm lange. Bladenenedover stilken fjernes.

Stiklingene stikkes 2/3 dypti jevnt fuktig såjord eller en blan-

ding av veksttorv og sand. Bla-dene skal ikke ned i jorda.

Stiklingene kan plasseres ien stor potte som graves ned i jorda i lett skygge under et treeller en busk.

Et stiklingsbed, f.eks. 1 x 1 m stort, 20 cm dypt,gravd ut i bakken, fôret medjordduk og fylt med såjord er et ypperlig sted for alle slagsstiklinger.

De fleste stauder vil danne røtter på nedgravde stengler. Det er det-te som kalles avlegging. Det tar fra 3 uker til ett år, avhengig avplanteslag, før avleggeren har satt egne røtter og kan deles fra. Gravforsiktig under avleggeren for å se om røttene er kommet. Dennemetoden kan også brukes for mange busker.


PRYDLØKER OG -KNOLLER

8

En del løker og knoller som opprinne-lig kom fra fjellområdene lenger søri Europa og i Midtøsten, har klart

seg så godt under våre forhold at de haroverlevd og blitt gamle i norske hager.

Disse knollene og løkene har til delsforvillet seg i naturen og klarerseg stort sett selv, og til delshar de blitt dyrket og hegnetom i hagene. Plantene kan fåproblemer når hagene ikkelenger stelles på samme måtesom før.

Når man kommer til enukjent og gjenvokst hage,er det ikke alltid så lett å sehva som finnes av planter.Dette gjelder særlig for løk- ogknollvekster som kan ligge i skjul ijorda. Derfor må det ryddes i gamlehager med forsiktighet. Første åretrydder man bare bort kjent ugras. Da fårman tid til å registrere hageplantene ogkan planlegge videre tiltak.

De fleste løk- og knollvekster ersolelskere og vil bare blomstre bedrehvis skyggefullt kratt blir ryddet bort.

Den gruppen av løker og knollersom kan overleve den norske vinte-ren, er liten i forhold til alle de som måtas inn om vinteren. Gamle sorter av geor-gine, tulipan, gladiol, værhane, svibel,knollbegonia og annet er utrolig interes-sante for alle som er opptatt av restaureringav gamle hageanlegg. Særlig av georginerfinnes det en del sorter som har vært tattvare på og dyrket gjennom lang tid.

NarsisserI nesten hele landet finnes det gamle sorterav påske- og pinseliljer, enkle eller doble,hvite eller gule. De har klart seg med mini-malt med stell, men hvis de står svært lengepå samme sted, vil det gå ut over vitalitet ogblomstring. Narsisser formerer seg hoved-sakelig ved å sette sideløker, og bestandenekan med tiden bli svært tette.

Det ideelle for narsisser er å plantes ommed noen års mellomrom, 6–8 år forpåskeliljer og 4–5 år for pinseliljer. Løkeneskal legges med omtrent 15 cm avstand ogcirka 15 cm dypt.

Jorda bør være næringsrik,litt sandblandet og jevnt fuk-

tig, men ikke våt.

Snøklokker og kloster-klokkerDette er to slekter av løk-planter som klarer seg spesi-elt godt i det milde og fukti-ge klimaet på Vestlandet.Det er der de er blitt et sik-kert vårtegn. Disse løkveks-tene sprer seg ved sideløker,snøklokkene også ved frø,og har fordel av å deles med5–6 års mellomrom. Det bør

helst gjøres snart etter av-blomstring.

Småløker som dette kan medfordel plantes om mens bladverketfremdeles er grønt. Løkene kanogså graves opp etter nedvisning,

oppbevares på et tørt sted oglegges igjen i august. Snøklok-

ke, Galanthus nivalis, 6–8 cmdypt, klosterklokke, Leucojum ver-

num, 8–10 cm dypt i jevnt fuktig moldjord.

AlliumDet finnes flere arter innen løkfamiliensom tåler den norske vinteren. Ramsløk,Allium ursinum, sprer seg sterkt og finnesofte forvillet i krattet rundt gamle hager.Seiersløk, A. victorialis, er en kulturplantesom særlig har vært dyrket i Nord-Norge,ofte på kirkegårder. Seiersløk bør plantesom med 5–6 års mellomrom og ca. 10 cmdypt.

TulipanerBlant tulipanene er det særlig skogtulipan,Tulipa sylvestris, med gule blomster som


klarer seg ute i Norge. Den sprer seg medutløpere og kan danne store tepper. Mangesteder slutter den å blomstre hvis den stårfor tett eller for mørkt. Halvskygge ogomplanting hvert 6–8 år er ideelt.

KrokusVårkrokus, Crocus vernus, har vokst i Norgei 400 år og har mange steder på Vestlandetklart seg så godt at den har forvillet seg. Deter spesielt vårkrokus som overlever over langtid. Tuer som blomstrer dårlig, bør plantesom etter nedvisning med noen års mellom-rom.

LiljeLiljene er viktige planter i kulturhistorien.Tigerlilje, Lilium lancifolium, og brannlilje,L. bulbiferum, sprer seg med yngleløker frabladhjørnene. Hvis disse ”sås” 2 cm dypt igod jord, vil de spire raskt og bli blomst-ringsdyktige planter i løpet av cirka 3 år.

Krølliljer/martagonliljer, L. martagon,er vanlig i hvitt og nyanser av rosa. De sprerseg med frø, og i lett løvskog kan de voksetett. Disse liljene skal ha kommet til landetmed munkene og er verdifulle antikviteter.Hvis man vil flytte planter, lønner det seg åta slike som ikke er fullt utvokst og plantedem så dypt som de har stått før.

Hollandske liljer, L. x hollandicum, varmoteplanter i første halvdel av 1900-tallet,og det kom inn nye sorter i gult, oransje ogrødt. De sprer seg med sideløk og er verd åstelle pent med. Plant dem om 15 cm dypt iny god jord med 4–6 års mellomrom.

PerleblomstVanligst i gamle hager, er krydderperle-blomst, Muscari botryoides, som har him-melblå blomster i tette klaser og 1 cm bredeblader. Klaseperleblomst har trådsmale bla-der og mørkeblå blomster.

Perleblomst ser ofte litt stusslig ut nårbladverket kommer om våren, men den kanvære i god form og blomstre godt likevel.Den setter sideløk slik at den ofte vokser seg

for tett, og blomstringen avtar. Derfor børde plantes om med 5–6 års mellomrom. Detskjer best etter blomstring og mens bladver-ket fremdeles er grønt. Løkene kan ogsågraves opp og oppbevares tørt til de legges ijorda igjen i august.

BlåstjerneBlåstjerne, Scilla, klarer seg stort sett selv ogsprer seg både med frø og sideløker. Særligrusseblåstjerne, S. siberica, har stor spred-ningsevne. På gunstige steder i Sør-Norgebør den ikke plantes i velstelte hager. Derden allerede finnes, er den et vakkert inn-slag om våren, men kan lett ta overhånd.

Løker plantes om mens bladverketfremdeles er grønt.

Nikke- og fuglestjerneNikkestjerne, Ornithogalum umbellatum, ogfuglestjerne, O. nutans, sprer seg også ut igrasbakken, men ikke i den grad at den erugrasaktig. Med sine hvite og grønne stjer-ner er de vakre i graset. De var populæreplanter i landskapsparkene på 1800-talletog er verdifulle i slike sammenhenger.Løkene av disse stjernene skal legges bare 5cm dypt.

Keiserkrone og kongekroneKongekrone/rutelilje, Fritillaria meleagris,er en løkvekst som mange steder klarer segselv når den først har vært plantet ut, menskeiserkrone, F. imperialis, må ha mer hjelpfor å greie seg.

Ruteliljen finnes i mange nyanser framørkt vinrødt til hvitt og med mer ellermindre tydelig rutemønster. Ruteliljeneklarer seg over hele landet og foretrekker åplantes 6–8 cm dypt i jevnt fuktig moldjord.

Keiserkrone liker seg best i næringsrikog kalkholdig jord. Etter noen år vil nærin-gen være oppbrukt og blomstringen blirdårligere. Da bør keiserkroneløken settes20–30 cm dypt, helst med et 2 cm tykt laggrov sand under seg. Keiserkrone liker littknust eggeskall i jorda.

9


Busker har hatt plass i norske hagersiden middelalderen, men hvilke slagdet dreier seg om og hvordan de har

vært brukt har skiftet gjennom tidene.Blant de tidligste prydbuskene i Norge

er hagtorn, eplerose, syrin, skjærsmin ogbuksbom. Når vi registrerer variasjoneninnenfor de enkelte artene, er det tydelig atde har vært innført flere ganger og fra for-skjellige kilder. Dessuten har det foregåttfrøformering og sortsutvalg her i landet, foreksempel for ungarsk syrin, S. josikaea. Deter ikke alltid lett å si hvilken art eller sort vihar for oss og hvor sjelden eller verdifull dener, men det er sikkert at de beste blant bådeinnførte og norskdyrkete sorter er verd å tavare på. Derfor bør det alltid samles innvegetativt materiale av gamle planter, så fårheller spesialistene senere finne ut hva sombør få plass i de faste samlingene.

Som alltid gjelder detførst og fremst å ta vare påbuskene der de finnes. Derhar de de beste mulighetenetil å overleve. Da får vi ogsågod tid til å ta formeringsma-teriale fra dem.

Mange busker kan blisvært gamle hvis de erstelt på riktig måte, men

beskjæringen av dem harofte vært mer preget avdet som er stilmessig

riktig, enn av det som ergunstig for planten.Vekstbetingelsene vilofte forandre seg over

tid, og endring av lys-forhold eller fuktighet i

jorda kan svekke buskeneslik at de plutselig dør i en

kald vinter.Buskene kan være brukt for

å markere hjørner i beplantninger, ved fasteinstallasjoner, som kanthekker eller vanligehekker, som lysthus, som avgrensninger, ibuskas eller som solitærbusker. I perioderhar buskene vært formklippet, og i andrehar de vokst fritt. Hvis vi studerer buskene,kan vi ofte se i hvilke sammenhenger de har vært brukt, en viktig del av planteneshistorie.

Busker som har vært forsømt over leng-re tid, utvikler seg gjerne til et villnis avskudd og trenger en grundig opprydding forå gjenvinne sin vekstkraft. Det kan imidler-tid være en skikkelig hestekur å bli utsatt foren grundig beskjæring, og samtidig skjer detofte andre ting i nærmiljøet som endrer lys-og jordforhold. Derfor er det viktig å tamateriale for vegetativ formering av bus-kene før beskjæringen utføres.

I dette kapittelet tar vi opp formerings-metoder, mens beskjæringsteknikk vil blibehandlet i kapittelet om hekker. Roseneomtales i et eget kapittel.

Det er tre hovedmetoder for vegetativformering av busker: ved avleggere, stik-linger og poding. Deling av rota er ogsåmulig for en del arter med mange stenglerfra rota.

BUSKER

10

Douglasspirea, Spiraea douglasii, er en av mangeforskjellige toppspireaer som finnes i norske hager.Hvilken art og sort det er, kan fortelle mye om deenkelte hageanleggenes historie.

Avlegging av en busk. En grein er gravd ned i jorda,og greinspissen er ført opp i luften. Det er ofte en for-del å skjære et lite snitt på undersiden av greinstykketnede i jorda. I løpet av ett–to år vil skuddet ha utvikletegne røtter og kan deles fra.


FORMERINGSMETODER

11

Aristolochia macrophylla, pipe-holurt, avlegging.Berberis, halvmodne stiklingermed hæl midt på sommeren.Buddleja, sommerfuglbusk,grønnstiklinger, 10 cm vedSt.Hans, 12 cm halvmodne ved-stiklinger med hæl på ettersom-meren eller 25 cm vedstiklingersenhøst/vinter.Buxus, halvmodne vedstiklinger idrivbenk på ettersommeren.Caragana, spesielle sorter podespå frøplanter av arten.Chaenomeles, eldkvede, avlegging.Clematis, klematis, avlegging.Cotoneaster, mispel, 10 cmgrønnstiklinger ved sankthans, 10cm halvmodne vedstiklinger medhæl på ettersommeren.Crataegus, hagtorn, podes ellerokuleres på grunnstammer av C.monogyna eller C. leavigata, somkan frøformeres.Forsythia, avlegging eller 10 cmgrønnstiklinger ved sankthans.Hamamelis, trollhassel, avlegging. Hedera helix, eføy/bergflette,grønnstiklinger midt på somme-ren, avlegging.Hydrangea, hortensia, 10 cmgrønnstiklinger av sideskudd uten

blomster ved sankthans. Klatre-hortensia, også avlegging.Ilex, kristtorn, 10 cm halvmodnevedstiklinger med hæl på etter-sommeren, helst med undervarme.Kolkwitzia, fagerbusk, avleggingom våren eller 15 cm halvmodnevedstiklinger med hæl om som-meren.Laburnum, gullregn, sorter podespå grunnstammer av L. alpinum.Lavandula, lavendel, 8–10 cmhalvmodne vedstiklinger om som-meren.Ligustrum, liguster, 10 cm grønn-stiklinger om våren.Lonicera, leddved, 10 cm grønn-stiklinger ved sankthans. Klat-rende vivendel og kaprifol, ogsåavlegging.Malus, prydeple, okulering ellerknopp-poding om sommereneller vanlig poding på våren, beg-ge deler på rotstokk for frukttre.Parthenocissus, villvin, grønnstik-linger, vedaktige stiklinger ogavlegging.Philadelphus, skjærsmin, 10 cmgrønnstiklinger i juni eller vedakti-ge stiklinger om høsten.Potentilla, buskmure, 10 cmgrønnstiklinger på forsommeren.

Prunus, kirsebær, plomme, 10 cmhalvmodne vedstiklinger med hælpå ettersommeren eller vanligpoding på grunnstamme omvåren.Rhododendron, 10 cm halvmod-ne vedstiklinger med hæl påettersommeren.Ribes, rips, stikkelsbær, solbær,10 cm grønnstiklinger på forsom-meren.Sambucus, hyll, 25 cm vedaktigestiklinger med hæl om høsten.Spiraea, spirea, 10 cm grønnstik-linger sist i juni.Symphoricarpos, snøbær, 25 cmvedaktige stiklinger om høsten.Fradeling av rotskudd vår ellerhøst. Syringa, syrin, grønnstiklinger påforsommeren av arter/sorter medsmå blader. Avlegging og fra-deling av rotskudd. Edelsyrinerpodes på grunnstammer av f.eks.S. reflexa.Viburnum, krossved, 10 cmgrønnstiklinger på forsommeren,avlegging.Vitis vinifera, vindrue, vedaktigestiklinger eller avlegging.Weigela, 12 cm grønnstiklingerpå forsommeren.

1 2 3

1. og 2. Bildene viser en stiklingskåret av rett under et bladfeste.Alle knopper, blomster og frø fjer-nes. Blad på stilken fjernes ogbladmassen i toppen reduseres.Stiklingene settes 2/3 ned i fuktig

såjord eller en jordblanding avsand og veksttorv.3. En drivbenk med såjord plasserti lett skygge under et frukttre er etgunstig sted for alle slags stiklin-ger. Benken må ikke stå i sterk sol,

og jordamå holdesjevnt fuktig,men ikkevåt. Legggjerne englassplateeller plast

over. Da blir luftfuktigheten høy-ere, og stiklingene røter seg let-tere. Pass på ventilasjon i benken!Gjødsel trenger stiklingene førstetter at de er begynt å vokse.4. Klatreplanter med ranker kanformeres som bildet viser. Rankenlegges i buktninger med bladhjør-ner eller knopper festet under jor-da og smågreiner opp. Metodenegner seg for planter som villvin,drue, klematis, kaprifol og blå-regn. Etter 6–12 måneder vilavleggerne kunne avdeles.

4


Hekker er et viktig innslag og fyller mangefunksjoner i en hage, som innhegning, rom-inndeling, avskjerming, lebeplantning ogikke minst som prydplanter med egenverdi.Funksjonene og formene til hekkene harskiftet opp gjennom tidene, og derfor er detviktig at hekkene blir holdt ved like og helsti den formen som var planlagt, enten det ersom frittvoksende eller formklipte.

Både trær og busker har vært brukt somhekker. Hekkene har variert i høyde ogutseende, avhengig av hva samtidens hage-stil har diktert. Gamle hekker som stammerfra da hagen var ny, er verdifulle, både somkulturminner og fordi de ofte er av kultiva-rer som ikke lenger er så vanlige. Dette gjel-der enten hekker fra 1800-tallet eller 1930-årene. Gamle hekker bør tas vare på, uansetthvilken tid de er fra.

Velholdte hekker med sunne planterkrever bare at de fortsatt holdes på sammemåte som før, men i virkelighetens verdenser ofte hekkene i gamle hager ganske lurve-te ut. Ikke sjelden er de blitt mye høyere ogmer åpne enn de var planlagt å være frabegynnelsen av.

RestaureringProblemer som går igjen når gamle hekkerrestaureres, er at hekken er for høy, den ernaken nederst og dessuten er det hull i hek-ken der enkeltplanter er gått ut. Ofte er deni tillegg invadert av ugras. Det vil værearbeidskrevende å bli kvitt ugraset fullsten-dig, men mye kan oppnås med å klippe detned og dekke jorda med flere lag våte avisereller svart fiberduk. Oppå dette må det leg-ges et lag av dekkbark eller grus, som nyttugras ikke kan spire i. Dette vil i alle fallhjelpe hekkplantene til å få et overtak påugraset.

Det er viktig at restaureringen suppleresmed gjødsling. Det er også en fordel at detlegges på et jorddekke, gjerne av et organiskmateriale som brytes ned og tilfører jorda nynæring.

Med sag og saksPlanteslaget i hekken vil bestemme hvordanden skal fornyes og restaureres. Kanthekkerav liguster, buksbom og alperips kan skjærestilbake til ønsket høyde, og de vil skyte nyeskudd og vokse seg tettere igjen. Andreganger ønsker man å fornye overvokste hek-ker ved å klippe dem helt tilbake og la demkomme fra rota igjen, og noen planteslagtåler slik behandling godt.

Gamle hekkplanter tåler som oftest ikkelike drastisk behandling som unge planter,og det er en fordel å utføre tilbakeskjæring-en over to–tre år. For eksempel kan den enesiden av hekken behandles det ene året ogden andre året etter. Eller man kan ta dealler lengste greinene helt ned ved rota detførste og de nest lengste året etter. Etter ensterk beskjæring, kommer det som regel enmengde nye skudd, og vi må passe på å tyn-ne ut slik at det blir omtrent så stor avstandmellom skuddene som det anbefales vednyplanting av hekk. Senere må hekken byg-ges opp slik det anbefales for planteslaget.

Gamle hekker av barlind, kristtorn ogliguster kan man klippe tilbake til stam-mene for å la nye greiner vokse og utvikleseg, men treslag som bøk, agnbøk, gran,tuja og sypress kan ikke skyte nye skuddverken fra rota eller gammelved.

Hvis det er hull etterdøde planter i hekken, kannaboplantene oppmuntrestil å vokse så de fyller dentomme plassen, eller detmå plantes inn nye plan-ter. Da vil det være enfordel å bruke det sam-me plantematerialet somellers i hekken,helst formertopp av de samme

HEKKER

12

Alle hekker må beskjæres slik at de beholder grei-ner og blader helt ned til bakken. Da er det viktig atde beskjæres hvert år. Dessuten må hekken væresmalere i toppen enn ved bunnen.


plantene. Lind er tradisjonsrik som hekk.Hvis en lindehekk er stygg og forvokst, vilen fullstendig nedskjæring som regel føre tilet det kommer nye skudd fra rota. Disseskuddene kan vokse opp til en ny hekk, ellernoen kan legges ned som avleggere som kanflyttes til andre steder.

InnplantingDet er flere problemer i forbindelse medinnplanting av nye planter i gammel hekk.Ofte vil de gamle plantene ta sol og lys fraen liten nykommer, og nede i jorda vil deetablerte røttene ta plass, vann og næring.Det vil derfor være en lang prosess å rehabi-litere en gammel hekk, særlig hvis det skalgjøres med plantemateriale fra egne planter.

I utlandet er det vanlig at det i storehageanlegg med hekker er en planteskolehvor hekkplanter holdes i omtrent riktigstørrelse. Når disse reserveplantene klippes,passer man også på å stikke røttene så plan-tene skal få et kompakt rotsystem som tålerflytting godt. Det er sjelden man er så forut-seende i norske hager, og vanligvis er nyehekkplanter mye mindre enn de gamle.

Derfor er det viktig å klippe naboplanteneen del tilbake for å gi plass for den nye. Der-nest er det viktig å grave et skikkelig plante-hull å sette planten ned i. Hullet kan gjernefôres i sidene med geoduk slik at røttene tilnaboplantene ikke straks invaderer den nyeog gode jorda i hullet.

Bevaring ved formeringHvis hekken må flyttes eller kanskje planteshelt om fordi den er for ujevn til å byggevidere på, er det viktig å ta stiklingsmateria-le og på den måten sikre seg at planteneoverlever. Selve hekkplantene kan det værevanskelig å flytte, men det er vel verd å prø-ve. Det går imidlertid lettest med busker,det vil si planter som får flere stammer frarota. Da kan vi i noen tilfeller dele rota slikat vi får flere planter.

Verdifulle hekkplanter bør man ta stik-linger, avleggere eller podekvister av. Semer om teknikkene for formering undertrær eller busker. På den måten kan hekkengjenskapes for eksempel på et bygde-museum, i en botanisk hage eller i et annetgammelt hageanlegg.

BESKJÆRING HEKKER

13

Foryngelsesbeskjæring ved åfjerne alle eldre greiner:Berberis, berberisCaragana arborescens, sibir-ertebuskCornus, kornellKolkwitzia, fagerbuskLiguster, ligusterLonicera, tatarleddvedRosa rubiginosa, epleroseSalix, pilSambucus, hyllSpiraea x arguta, brudespireaSyringa, syrinViburnum opulus, krossvedWeigela, klokkebusk

Foryngelsesbeskjæring ved åklippe helt ned:Corylus, hasselCotoneaster, mispelDeutzia, stjernetoppGenista, ginstHypericum, perikumLiguster, liguster (20–30 cmover bakken)Mahonia, mahoniaPhiladelphus, skjærsminPotentilla fruticosa, buskmureRibes alpinum, alperipsRosa rugosa, rynkeroseSorbus intermedia, svenskeasal(20–30 cm over bakken)Spiraea, spirea for klipt hekkSymphoricarpos, snøbærTilia, lind (20–30 cm over bak-ken, én side om gangen)Ulmus glabra, alm (20–30 cmover bakken)

Foryngelsesbeskjæring ved å klippe greiner inn tilstammen:Sorbus intermedia, svenskeasalTaxus, barlind

Trær som ikke skal beskjæ-res inn til gammel ved:Chamaecyparis, sypressFagus, bøkPicea, granThuja, tuja

Formklipte hekker som kantas langt ned:Buxus sempervirens, buksbomCarpinus, agnbøkCrataegus, hagtornLiguster, ligusterRibes alpium, alperips


Trær er miljøskapere, enten det erenkelttrær, grupper eller alleer. Nårvi studerer trærne, vil vi kunne lese

mye om deres historie. Er det enkelttrærsom har stått åpent og fritt og har utvikletseg harmonisk? Eller viser de ved veksten atde har vært del av en gruppe eller en allé oghar tilpasset seg de andre? Hvordan har defor eksempel vært beskåret? Knuter påstammen kan fortelle om det. Hvis mange

trær har knuter i samme høyde, har de kan-skje en gang i tiden utgjort en allé, en hekkeller et lysthus.

De trærne vi finner i våre kulturland-skap i dag kan være viktige å bevare av fleregrunner. De kan være svært gamle individersom har vært landemerker i mange slekts-ledd. De kan ha vært viktige i gårdens hus-holdning, og med sin styvete form står desom levende vitner om en driftsform somikke lenger er aktuell. Da ble unge greinermed friskt løv høstet som fôr til husdyreneeller for å gi trærne en spesiell arkitektoniskvirkning. Aktuelle treslag for slik beskjæ-ring var alm, ask, bjørk, selje, lønn, lind, pilog asal. Blødere som lønn og bjørk beskjæ-res på ettersommeren; de andre på ettervin-teren.

Denne formen for beskjæring gjorde attrærne ikke vokste så raskt i stammeom-fang som de ellers ville gjort, og noen tre-slag som f.eks. pil, som til tre å være har enkort levetid, ble mye eldre enn ved natur-lig vekst. Det er viktig at denne beskjæ-ringen fortsettes både av hensyn til tradi-sjoner og utseende, men også for å holdeliv i trærne.

Mange steder i Norge står det mer ellermindre intakte alleer fra 1600- og 1700-tallet, da det var vanlig å plante alleer vedstorgårdene for å understreke deres plas-sering i landskapet. Disse alleene er vik-tige kulturminner som har gitt landska-pet dets egenart, og bør tas vare på avden grunn. Samtidig har hvert enkelt

tre sin individuelle verdi. Noen trær, entende er plantet eller selv har slått rot på stedet,har spesiell god tilpasning til klimaet på ste-det og er derfor verd å bevare som frøkildeeller mortre.

Hager og parker er en egen form forkulturlandskap som stiller spesielle krav tiltrærne med hensyn til utseende, formbarhetog evne til å tåle flytting. De ble opprinne-lig plantet inn i en hage eller park for å giden form og karakter, og noen ganger over-lever de anlegget. Disse er det derfor viktig

TRÆR

14

• Stell trærne slik at de lever lengst

mulig.

• Stell trærne slik at de passer inn i

hagen.

• Ta vare på genmaterialet ved

vegetativ formering.

• Legg planer for å erstatte trær

som enten er døde eller i ferd med

å gå ut, med avleggere, stiklinger

eller podninger.

• Sikre gamle trær slik at de ikke

utgjør noen fare for folk, verdifulle

bygninger eller elektriske ledninger.


å ta vare på som autentiske minner frahagen/parken. Og ikke minst kan dissetrærne være av helt spesielle kultivarer somikke lenger er vanlige i salg eller dyrking.

I hagene har trær fra først av vært nytti-ge for å skape le for vinden og innhegningmot beitende dyr og kanskje også uvedkom-mende folk. Senere ble de også viktige somromskapere og vegger i hagen.

Særlig på 1800-tallet var interessen fortrær og busker med avvikende vekstform,bladform eller bladfarge stor. I den tiden blemange slike enkeltindivider lagt merke til inaturen, og de ble formert opp vegetativt.Senere ble avkommet plantet ut i hagene forå gi en stor variasjon. De fleste slike kultiva-rer som ble plantet ut i hager og parker på1800-tallet, er forsvunnet i dag, og de rela-

tivt få som er igjen, er i høy grad truet. Der-for er det viktig at vi nå gjør en innsats for åta vare på de som fremdeles finnes slik at vihar dem i fremtiden.

Det har vært mange diskusjoner om hvasom er riktig å gjøre når en allé eller engammel tregruppe begynner å miste enkelt-trær. Skal man la alleen/gruppen stå somden er med manglende trær, skal man plan-te inn nye for å fylle tomrommene eller skalman gå til det drastiske skrittet å nokså rasktta ned de gjenværende trærne og plante alle-en helt på nytt? Forskjellige typer av anleggvil kreve ulike løsninger.

Mange hundre årNoe av det som er fantastisk med trær, erlivslengden. Noen treslag kan bli svært

15


gamle, for eksempel finnes det lind og asksom er 500 år gamle, og eik og furu kan medoptimale forhold bli enda eldre. Spisslønnog bjørk blir sjelden eldre enn 150 år, mensplatanlønn kan bli 100 år mer. Hvor gamlefremmede treslag som hestekastanje og lerkkan bli i Norge, er det ingen som vet. Detfinnes individer som er godt over 200 år ogi sin beste alder.

Et gammelt tre er en opplevelse påmange plan og må ikke felles unødvendigog før det er nødvendig. Et tre som skranter,kan ved riktig stell ofte gjenvinne sin helseog leve en menneskegenerasjon eller to til.Trær har ikke godt av at det blir tatt årring-prøver fra levende stammer. Hvis det måkuttes noen greiner, er det viktig å ta vare påsnittflater og/eller telle årringer slik at manut fra det får kunnskap om greinens alder ogderved også en pekepinn om hvor gammelttreet er. Og før treet endelig må gi seg, børdet samles inn vegetativt formeringsmate-riale slik at livet kan fortsette i en ny plante.

TrepleieSelv om trær stort sett klarer seg selv, betyrdet ikke at de tåler all slags behandling.

Trepleiere kalles den yrkesgruppen somkan stelle trær på riktig måte og har en egenutdannelse for det. I løpet av de siste åreneer det kommet mye ny kunnskap om hvor-dan trær bør behandles. Dessverre må vi siat den behandlingen som ble gitt for 30–40år siden, ofte var direkte skadelig for

trærne. Dettegjelder be-skjæring,overmaling avsnittflater,plombering,renskjæringved råteska-der og dre-nering. Værforsiktigmed hvemdu tar imotråd omtrærnedine fra!Verdifulle trær bør behandles av kyndigpersonell, i alle fall når det gjelder størreinngrep.

Likevel har de aller fleste planter somikke formerer seg ved utløpere, sin tilmåltetid og vil på et eller annet tidspunkt visetegn på at det går mot slutten. Dette gjelderspesielt trærne, som ofte får forkortet sinlevetid på grunn av dagens miljøbelastning-er. Svært ofte har spesielle parktrær somavviker fra den viltvoksende arten, korterelevetid enn den rene arten. Det gjelder ogsåhvis treet er plantet på grensen av sin natur-lige herdighet. Det gjelder å sikre seg plan-temateriale av disse trærne før det er forsent.

Ofte prøver folk å ta vare på trær i forbin-delse med et anleggsarbeid, men så blir de

TRÆR

16

Tre eksempler påbeskjæring. Tegningenlengst til venstre viser atdet er satt igjen en tappsom tørker ut og slippertil råte. Den midterstetegningen viser beskjæ-ring innenfor greinkragen.Treet kan ikke lege såret.Tegningen til høyre viseret kutt i ytterkant avgreinkragen der treet haranlegg for å danne nybark og vokse over ska-den.

Skader trær kan få uten at viegentlig er klar over det: • Gal beskjæring• Støtskader, dvs. påkjørsel av bil, traktor og annen redskap. • Endret jordnivå. Røttene ligger i en viss dybde under jorda. • Gressklipperskade. • Tråkkskader særlig av husdyr. • Jordkomprimering ved veier, anleggsveier, traktorer under trær, men også ved tråkk av folk. • Saltskader• Forgiftninger • Endret grunnvannsnivå• Endret sol og vind• Graving i grunnen som gjør treet mer utsatt for tørke, eller at hele treet blåser over ende i sterk vind.


skadet og dør eller må hugges ned likevel.Det kan dreie seg om skader på stammenved at maskiner eller biler kjører på dem.Grunnarbeid kan endre forholdene når detgjelder fuktighet i bakken. Røttene kan bli

skadet ved at det kjøres tunge maskiner overdem. Særlig er bøk og lind ømfintlige forslike skader. Endringer i jordnivået eller enpakking av jorda vil påvirke trærnes mulig-het til å ta opp luft og næring.

17

Tåler ikke belastning på røt-tene og nivåforandringer:Fagus, bøkTilia, lind

Grådige røtter:Betula, bjørkFraxinus excelsior, askPicea, granTaxus, barlindUlmus, alm

Trær som ikke tåler sterkbeskjæring:Aesculus hippocastanum, hes-tekastanjeBetula, bjørkCarpinus, agnbøkChamaecyparis, sypressFagus, bøkPicea, granPinus, furuThuja, tuja

Store trær som ofte står igjenetter tidligere hager, ofte somalleer:Abies alba, eurpaedelgranAbies concolor, koloradoedel-granAbies nordmanniana, nord-mannsedelgranAcer platanoides, platanlønnAesculus hippocastanum, hes-tekastanjeAlnus glutinosa, svartorAlnus incana, gråorBetula pendula, hengebjørkCarpunus betulus, agnbøkFagus sylvatica, bøkFraxinus excelsior, askLarix decidua, europalerkLarix sibirica, sibirlerkPicea abies, granPicea glauca, hvitgranPicea pungens, blågranPinus nigra, svartfuruPinus sembra, sembrafuruPinus sylvestris, furuPopulus balsamifera, balsam-poppelPopulus tremula, ospPrunus avium, fuglekirsebærPrunus padus, hegg

Quercus robur, eikSalix, pil, seljeSorbus intermedia, svenskeasalTilia, lindUlmus glabra, alm

Mindre trær som ofte stårigjen etter tidligere hager,ofte som hekker:Acer negunda, Acer tataricum ssp. ginnala,sibirlønnAmelanchier lamarckii, storsøt-mispelChamaecyparis, sypressCorylus avellana, hasselCrataegus laevigata x media,rosehagtornCrataegus monogyna, hagtornEuonymus europaeus, beinvedHippophaë rhamnoides, tinnvedIlex aquifolium, kristtornLaburnum, gullregnMalus baccata, bærapalMalus floribunda, roseapalPrunus ceracifera, kirsebær-plommeRhamnus catharticus, geitvedSalix daphnoides, doggpilSambucus nigra, svarthyllSambucus racemosa, rødhyllSorbus aucaparia, rognSyringa x chinensis, kinasyrinSyringa x persica, persisk syrinSyringa reflexa, nikkesyrinSyringa vulgaris, vanlig syrinThuja occidentalis, tuja

Formeringsmetodene varierermed treslag:Stiklinger:Abies, små, halvmodne vedstik-lingerChamaecyparis, vedstiklinger,ev. halvmodneJuniperus, halvmodne stiklingerom vårenPopulus, vedaktige stiklingertatt om høstenTaxus, halvmodne stiklinger avtoppskudd med hæl tatt tidlighøstThuja occidentalis, vedstikling-er, ev. halvmodne, med hælhøst, tidlig vinter

Avleggere:Taxus, barlindTilia, lind

Poding (se frukttrær):Abies, sidepodning på 2 årsgrunnstammer av A. procera, A. balsamea eller A. grandisAcer, sidepoding ved sankt-hanstidBetula, sidepoding på ettervin-terenPicea, sidepodinger på grunn-stamme av P. abies

Okulering eller knopp-poding(se roser):Aesculus, hestekastanje

Noen trær kan man ta avleggere av. Fra stubben av et felt lindetrevil det ofte komme nye skudd som kan brukes som avleggere.


Prestegårdsroser er blitt et samlebegrepfor gamle rosersorter fra 1800-tallet.Navnet har de fått fordi det var på

prestegårder og embetsmannsgårder de somoftest ble dyrket, og derfra ble de spredd tilbondegårdshager, villahager og kirkegårdersom rotskudd og stiklinger.

I rosenes historie er 1867 et merkeår, forda ble den første moderne stilkrosen ’LaFrance’ introdusert, og vi regner roser somble introdusert før det, som ”historiskeroser” og de som kom etter, som moderneroser.

Her i Norge lå vi langt utenfor hoved-strømningene i hagekulturen, og bare demest hardføre rosene kunne trives hos oss.Mange andre sorter ble dyrket her lengeetter at de ellers i Europa var fortrengt av denyere sortene. Det foregikk også et visstsortsutvalg her hos oss ved at en del muta-sjoner og krysninger som viste seg å værevakre og herdige, ble tatt vare på.

Man skulle tro at alle roser som harsamme sortsnavn og opprinnelig hørte tilsamme klon, var identiske og kunne samlesinn en gang for alle, men slik er det faktiskikke. Hos rosene oppstår det ofte mutasjo-ner, det vil si plantedeler med avvikendeegenskaper som kan tas vare på ved vegeta-tiv formering. Noen ganger er forandringenså stor i for eksempel vekst, blomsterfargeeller blomstringstid at den nye planten får eteget sortsnavn. For eksempel finnes det avmange populære sorter både en buskaktigog en klatrende varietet.

Bevaringsverdig og hva så?Mange gamle roser står og vansmekter i ettett kratt. Hvis det lukes og ryddes opprundt dem og de beskjæres riktig, blir destraks mer vitale og blomstrer bedre. Littorganisk gjødsel om våren, gjør også godt.Gamle rosebusker må dyrkes og stellesvidere på funnstedet slik at de overlever.Bare i unntakstilfeller må man prøve å flyt-te dem til et nytt og eventuelt sikrere sted.

Dernestmå deforme-res oppslik atdet fin-nes dub-letter isammeog/ellerand-re ha-ger. Man-ge gamlerosersetterrotskudd som kan deles fra og flyttes. Dette er deneldste måten å formere roser på og så enkeltat alle kan gjøre det, men antallet nye plan-ter er begrenset.

Mange roser lar seg formere med avleg-gere eller stiklinger. Frø gir svært sjeldensortsekte avkom. Okulering er en vanligformeringsmetode for roser, men egner segbest for spesialistene. Stiklinger gir egentliggodt nok resultat for amatørene. Selv meden tilslagsprosent på bare 30–40, vil manlett få planter nok.

BeskjæringBuskroser kan være enten villroser ellerforedlete sorter. De stelles vanligvis tidlig påvåren som man gjør med prydbusker ellers.Døde og visne greiner fjernes, og hvis de harvokst seg tette, fjerner man de eldste greine-ne og tynner eventuelt ut blant nyere skudd.Man kan også skjære busken tilbake til 15cm over bakken og tynne ut blant de nyeskuddene som kommer. Selv en stor buskbør ikke få mer enn 8–10 nye greiner. Hvisdet dreier seg om en gammel busk, er detgunstig å gjennomføre denne foryngelses-kuren over to år slik som beskrevet i kapit-telet om hekker.

ROSER

18


De gammeldagse buskrosene blomstrervanligvis 2–3 uker fra slutten av juni. Etterblomstringen får villroser vanligvis nypersom har stor prydverdi, men på foredleteroser er det en fordel å fjerne blomstene nårde visner. Da klippes de av under de toøverste bladene og like over det tredje.

Klatreroser skal beskjæres med forsik-tighet. Døde og skadde greiner fjernes omvåren, og i tillegg skjæres også de eldstegreinene bort for å gi plass til nye greiner ogskudd. Visne blomster bør fjernes på sammemåte som for buskroser. Også klatreroserhar godt av et jorddekke av naturgjødsel omvåren.

Klaseroser er kultivarer som ofte er bådeherdige og vitale. Som regel er de okulert pågrunnstamme, men det betyr ikke at de ikkekan formeres med stiklinger og kan værerotekte. Den vanlige beskjæringen foretasom våren, og alle greiner skjæres ned til cir-ka 15 cm over bakken. Med en slik behand-ling blir buskene 40–70 cm høye, alt ettersort. Det er også mulig å beskjære greinenemer individuelt etter hvor mye de er frossettilbake etter vinteren. Da topper man grei-nene like over en kraftig knopp som venderutover. I så fall vil hele busken vokse segstørre enn ellers.

Uten mat og drikke …Roser trenger gjødsel for å vokse og trives,men det er viktig at den gis tidlig i sesong-en, helst før utløpet av juli. Engangs-blomstrende buskroser trenger bare lite, ogremonterende mer. Gjødselen skal helstvære organisk og ha lavt nitrogeninnhold.Ellers er det en fare for at buskene vil startenyvekst utover høsten. Disse skuddene vilikke klare seg i vinterkulden.

Podnings- eller okuleringsstedet er etsvakt punkt for rosene, og rosen bør vokseså dypt at det er dekket av jord. I tillegg børdet legges på et vinterdekke av for eksempelgrov kompost og granbar. Tidligere ble detofte anbefalt å bruke torv som vinterdekke,

men det er enfare for at dentrekker myefuktighet omhøsten og blirliggende somen iskake overplanten om vin-teren. Om vå-ren bør vinter-dekket ikkefjernes for tid-lig, men det kanlettes litt på såsolvarmen kantrenge ned ijorda.

Roser er ut-satt for å tørkeut i sol og vindom våren. Hvisjorda er frossenom våren, bør det skygges for greinene medfor eksempel sekkestrie eller granbar.

Hver vår bør rosene få et jorddekke avkompost/naturgjødsel. Det både beskytterog gir næring.

I juli er det aktuelt å ta stiklingsmateriale. Vanligvistar man stiklinger, 10–15 cm lange, med hæl, dvs.at man river av små sidegreiner slik at litt av barkenpå hovedgreinen følger med. Alt som heter bloms-teranlegg må fjernes. Stiklingene settes halvveisned i såjord.

V in te r -stiklinger harikke blader.De er ca. 15cm lange ogsettes trefiredeler nedi såjord, gjer-ne i potte, ogoppbevarespå et stedder tempera-turen holdeslike over fry-sepunktet.

Villskudd kan være et problem vedokulerte roser. Vi ser på blader ogtorner at det ikke tilhører den for-edlete rosen. Vi må grave oss nedtil der det vokser fra rota og riveeller skjære det av.


Frukttrærne kom til Nor-ge med munker og non-ner fra 1100-tallet av og

er en viktig del av vår kultur-arv. Både kunnskap om frukt-dyrking og plantemateriale bleformidlet til bygdene rundtklostrene, og det oppsto entradisjon for fruktdyrking.

De eldste frukttrærne iNorge som ennå lever, bleplantet på 1700-tallet, men dekan være podet med kvister fraeldre trær. Kanskje er plante-materiale fra klostertidenfremdeles i live?

Hvem og hva?Hvem skal ta seg av de gamlefrukttrærne? Først og fremster det interessant for denenkelte hageeier å fortsette ådyrke sine egne trær og på denmåten vise respekt for det tidligere eiere harønsket og gjort. Gamle frukttrær er levendeantikviteter som har en spennende historie.

Frukttrær trenger ikke være mangehundre år gamle for å være bevaringsverdi-ge. I løpet av 1800- og 1900-tallet kom detmange fruktsorter som var tilpasset tidensbehov og smak. Tidligere var det et myestørre behov for frukt som egnet seg for kon-servering, frukt som holdt seg lenge, selvom den kanskje ikke var så god på smak.

Det gjelder at vi tar vare på det rike sor-timentet av frukttrær fordi hver enkelt sorthar sin egen verdi, samtidig som den kanvære aktuell i fremtidig foredlingsarbeid.

Med saks og sagTrærne holder seg mye friskere hvis vi fjer-ner kratt og ugras rundt trærne slik at deslipper å konkurrere om lys, vann ognæring. Hvis vi også tar bort døde greinerog beskjærer trærne slik at det kommer lysog luft inn i trekronen, har vi lagt grunnla-get for et langt liv. Eple og pære beskjæres

vanligvis tidlig påvåren, mens plommeog kirsebær beskjæresom høsten. Passer vi påå tilføre næring, børogså avlingen bli god.

Hvis trær tross godhelse ikke bærer sågodt som før, skyldesdet ofte at en egnetpollengiver i nabolageter forsvunnet.

Trær som er forstore, kan reduseres istørrelse. Dette beskri-ves godt i bøker ombeskjæring, men det erfornuftig å få en profe-

sjonell trepleier til å foreta den førstetilbakeskjæringen.

Nytt liv av gamle trærNoen sorter av plomme og kirsebær forme-rer seg med rotskudd, men når det dreierseg om podete trær, vil rotskuddene være fragrunnstammen og har kanskje liten verdi.Eple og pære og foredlete sorter av plommeog kirsebær kan bare foredles med poding.Å pode frukttrær er beskrevet i mange bøkerog er ikke vanskeligere enn at mange ama-tører får det til og har stor glede av det, menvi kan også få spesialister til å utføre det foross.

Podekvister tas på ettervinteren og avgodt avmodnete, årsgamle skudd. Pode-kvistene oppbevares pakket i plast i kjøle-skapet, og podingen utføres når sevjen stigeri trærne om våren.

Når gamle trær skades, gjelder det å lastubben stå igjen og håpe at det kommernoen skudd som kan brukes til poding.Trær som må felles, kan bevares ved poding.

FRUKTTRÆR

20

Hva gjør vi med de gamle frukttrærne

• når de står i veien for utbygging?

• når de er blitt for store?

• når de er begynt å skrante?

• når de har sluttet å bære?

• når de er alvorlig skadet?


Bærbusker finnes over hele landet. Demest hardføre er rips, mens de somhar lengst kulturhistorie, er stikkels-

bær. De første stikkelsbærbuskene kom tillandet med munkene og hadde svært høyanseelse. Det var på 1600-tallet at rips ogsolbær kom i kultur. Bringebær kom om-trent samtidig, men det var et bærslag somogså var lett å finne i naturen. Derfor var detde gule bringebærene som oftest ble dyrket.

Bærbuskene ble ofte plantet i kjøkken-hagen eller frukthagen, eller de kunne bru-kes som hekk eller kantplanter i prydhagen.

Utvalget av stikkelsbærsorter på 1800-tallet var enormt stort, til sylting og konser-vering og til dessertbær. Det var en katastro-fe for stikkelsbærdyrkingen da stikkelsbær-dreper, en soppsykdom fra Amerika, komtidlig på 1900-tallet. Mange busker døde,

og enda fle-re ble fjer-net i et for-søk på å be-grense syk-dommen.

Gamlebærsorter ersvært inter-essante forbåde de somrestaurerergamle hage-anlegg ogfor plante-foredlerne.

Det erviktig atbuskene fårvokse frittog at debeskjæresslik at deholdes åpne

og med sterke, unge greiner. Unngå unød-vendig smitte, og redskap som har vært brukttil beskjæring av syke busker, må ikke bru-kes på andre busker uten sterilisering.

21

BÆRBUSKER POTETER

Rips, solbær og småfruktet stikkelsbærkan formeres om høsten med 20–30 cmlange vedaktige stiklinger. De stikkes15–20 cm dypt i sandblandet jord. Påstengelen som er under jorda, fjernes alleknopper og skudd. Avleggere er også enutmerket måte som egner seg for alle sor-ter av solbær, stikkelsbær og rips. Tidligom våren tar man et kraftig fjorårsskuddog fester slik at et mellomparti er underjorda mens skuddspissen kommer opp iluften. Knopper og skudd på mellomparti-et må fjernes. Om høsten kan avleggerneklippes fra og plantes for seg.

Bevaring av gamle sorter av tradisjo-nelle jord- og hagebruksvekster harvært en hovedoppgave for Nordisk

Genbank. Knoller av potet og frø av grønn-saker og korn er lagret i genbanken og gjø-res tilgjengelig for dem som ønsker å ta demi bruk. De følgende avsnittene gir enkelinformasjon om hvordan sorter av gamle ogtradisjonsrike matplanter kan formeres ogtas vare på.

Metodene avhenger av artens biologi ogvarierer mye i denne plantegruppen.

PoteterSorter av potet er enklest å vedlikeholde. Såer det da også mange privatpersoner somhar samling av potetsorter som hobby. Enpotetsort er en klon, det vil si at alle planterav sorten stammer fra samme plante. Opp-formering og bevaring av sorten fra år til årgjøres ved hjelp av settepoteter. Det skjeringen kjønnet formering, og knoller av enplante har samme arvemateriale som mor-planten. Forskjellige sorter kan dyrkes vedsiden av hverandre i planteraden. Enestefare for sortsblanding er at knoller fra ulikeplanter blandes så man mister oversikten overhvilke poteter som hører til hvilke sorter.

VirusPlanter som formeres vegetativt, blir oftesmittet med virus, og virusangrepet økersom regel for hver generasjon. For noensorter kan virus gjøre plantene så syke at dedør, mens andre sorter får redusert kvalite-ten på potetene så mye at det blir mindreinteressant å beholde dem.

Sykdomsfrie settepoteterDe som driver kommersiell potetproduk-sjon, kjøper virusfrie settepoteter av de van-lige sortene med jevne mellomrom. Spesiel-le sorter som vi ønsker å ta vare på av egeninteresse, blir ikke omsatt slik, og vi måeventuelt selv med noen års mellomromsørge for å få virusrensingen gjort, noe somkoster et par tusen kroner per sort.


Planteartene vi plasserer under samle-betegnelsen grønnsaker, er botanisksett en svært sammensatt gruppe

planter, og formering og frøavl varierer fraart til art. Noen grønnsaker formeres vege-tativt etter samme prinsipper som potet,mens andre formeres og tas vare på som frø.For disse må man kjenne til om de er sjøl-bestøvende eller kryssbestøvende og ominsekter er nødvendig for bestøvning. Ett-årige grønnsaker setter frø første år. Andrearter setter frø først andre år, og plantenemå overvintres slik at de kan blomstre ogprodusere frø året etter.

De fleste frøformerte grønnsaker er iNorge på grensen av det klimaet de tåler, ogdet vil ofte være nødvendig med klimafor-bedrende tiltak for å få modent frø. Når frøskal høstes, er det viktig å tørke og lagre detgodt slik at det får god kvalitet og holdbar-het. Verdt å vite er også hvor lenge frø av deulike grønnsakslagene beholder spireevnenog best kan lagres.

Av frøformerte grønnsaker som det fin-nes gamle sorter av, er erter, bønner ogartene i kålfamilien de viktigste. Av grønn-saker som bevares fra år til år og formeresmed levende plantedeler, finnes det gamleplantetyper av rabarbra, jordskokk, sjalott-løk, pepperrot og humle.

Erter og bønnerErter og bønner er ettårige og lett å for-mere. De er vanligvis selvbestøvere, meninsekter kan forårsake litt kryssbestøvning.Hvis sortene skal holdes helt rene, bør dederfor frøavles med minst 30 metersavstand. For øvrig er det enkelt å høste frøav modne belger og skolmer, tørke dem ogoppbevare dem for senere såing. Noenfamilier og gårdsbruk har tatt vare på sorterav bønner og erter i generasjoner og har påden måten berget verdifullt plantemateriale.

KålveksterSelv om kålvekstene (Brassica) er vanskeli-gere å frøavle, finnes det eksempler på atgårder har foretrukket egenprodusert frø avsine egne sorter selv lenge etter at det blevanlig å kjøpe frø av nye foredlete sorter. INordisk Genbank finnes bevart frø av cirka80 sorter av nepe, kålrot og hodekål medopphav i Norge.

Kålvekstene er toårige og kryssbestø-vere. De setter frø det andre året, og plan-tene som dyrkes det første året, må derforovervintres. Røtter av kålrot og nepe oghoder av kål lagres kjølig over vinteren ogplantes ut om våren. Da vil de blomstre ogprodusere frø i løpet av sesongen.

En mer sofistikert måte å sørge for å giplantene to vekstsesonger på, erå så plantene om høsten og gidem en kuldeperiode på 2–5 °Ci cirka tre måneder etter at dehar fått 8–10 varige blad. Dakan småplanter plantes ut omvåren, og de vil blomstre ogsette frø direkte uten å gå veienom overvintringsorgan somrøtter eller kålhoder.

Fordi kålvekstene er kryss-bestøvere, må frøavl av fleresorter av samme art gjøres medminst 200 meters avstand. Forå beholde kryssbestøvende sor-ters bredde av arvemateriale,

GRØNNSAKER OG KORN

22


må man høste frø av minst 25 planter.Man må også huske på at kålvekstene er

attraktive for mange skadegjørere. I tilleggtil sommerfugllarver, kålfluer, klumprot ogandre organismer som gjør skade i vanligkåldyrking, kan små glansbiller ødeleggekålblomstene. Hvis det ikke brukes netteller liknende under frømodningen, kansmåfugler gjøre store innhogg i frøavlingen.

Klima og lagring av frøKlimaet er svært forskjellig fra kyststrøk iSør-Norge til innlandet og Nord-Norge, ogklimaforbedring, f.eks. med veksthus, kanvære nødvendig for å få modent frø, både avett- og toårige planteslag. Varme og tørreforhold gir generelt bedre spireevne ogfrøkvalitet, så tilgang til veksthus er en for-del også i strøk med relativt lang sommer.

Høstet frø må tørkes før det lagres kjø-lig. Lufttette beholdere kan også lagres ifryseboks. Tørkingen gjøres best i romtem-peratur, og bruk av en liten vifte gjør tør-kingen mer effektiv. Frø av erter, bønner ogkålvekstene beholder spireevnen i 4–6 århvis det lagres tørt og kjølig, en god dellenger i fryseboks.

Av andre frøformerte grønnsakslag fin-nes det lite gammelt sortsmateriale. Disseomtales derfor ikke her, men prinsippene erde samme; hvis man kjenner artenes biolo-gi, spesielt klimakrav, om de er ett- ellertoårige og om de er selv- eller kryssbestø-vere, kan man dyrke frø på alle disse også.

Grønnsaker som ikke setter frøDe vegetativt formerte artene er lettere åbevare og formere, og derfor finnes det sværtgamle varianter av slike på gårdsbruk og ihager.

Rabarbra er den enkleste. Den klarerseg selv og finnes i de aller fleste gamlehager. Får du en rotbit og plasserer den pået sted rabarbraen trives, vil den overleveved egen hjelp lenge etter at gården er fra-flyttet eller hagen gitt opp.

Jordskokk, humle og pepperrot er ogsårobuste og konkurransesterke planter somstort sett klarer seg selv. Jordskokk formeresmed knoller som potet. Knollene tåler hardfrost og overvintres best utendørs. Pepper-rot har lange røtter og kan formeres ved rot-deling, og den overvintrer både utendørs ogpå kjølelager. Humle kan formeres veddeling av røtter og ved at stengler som leg-ges ned, setter røtter og gir nye planter.Viktigste forholdsregel ved vedlikehold avsorter og varianter av disse plantene er åholde sortene atskilt og å hindre at de overlang tid vokser ned i ugras.

Bevaring av sorter av sjalottløk er noemer komplisert. Sjalottløken formeres vedat setteløk som plantes om våren, settersideløk. Disse overvintrer ikke utendørs ogmå lagres kjølig over vinteren. Et annet pro-blem med sjalottløk er at den over tid smit-tes med virus. Løkene dør ikke av viruset,men for at løken skal ha verdi som kjøkken-hagevekst, vil det være en fordel å rense denfor virus av og til.

KornKornartene er ettårige planter som settermodent frø det samme året som de blirsådd, og bønder i Norge har en lang tradi-sjon med å ta neste års såfrø av egen avling.Av den grunn er gamle sorter og landraserav bygg og rug bevart i Nordisk Genbank.Hvis man regner med havre og nyere sorterog foredlingsmateriale, finnes det over 100varianter av korn lagret i genbanken.

Såkorn kan dyrkes i de deler av landetsom har klima for korndyrking. Hvete, byggog havre er selvbestøvere, og flere sorter kandyrkes side om side uten at man risikerersortsblanding. Rug er derimot kryssbestø-ver, og hvis sorten skal holdes ren, må mandyrke frø minst 200 meter fra en annen sort.Såkorn tørkes og lagres på samme måte somgrønnsakfrø, og da beholdes god spireevne iover 10 år.

23


Stauder:Cappelens store staudebok av Jane Schul,J.W. Cappelens Forlag, 2004. Gyldendals bok om stauder av Lena Måns-son, Gyldendal Fakta, 2002. Oldemors stauder i våre hager av KnutLangeland, Chr. Schibsteds Forlag, 1992.Staudeboka med plantebeskrivelser av RuneBengtson m.fl., Landbruksforlaget, 1993.Busker og trær:Gyldendals store rosebok av Lennart Mellbye,Gyldendal, 1994.Prydbusker og trær for norske hager av EgilHansen, Landbruksforlaget.Trær og busker i hagen av Inger Palmstierna,Orion Forlag, 1999.Planter fra spesielle perioder:Blomsterhagen av Maisen Pedersen, Asche-houg Forlag, 1950, og tidligere utgaver.Norsk Havebok av Peter Nøvik, Grøndal &Søns Forlag, 1911, og tidligere utgaver.Planteregistrering:Gömda växter i glömda trädgårdar – om att be-vara gamla kulturväxter av Birgitta Carlberg,Wahlström & Widstrand, Sverige 1988.Ta vare på gamle prydplanter – situasjonen idag. Forslag til bevaringstiltak av Unni DahlGrue (red.), NLH og Det norske hagesel-skap, 1999.Planteskjøtsel:Beskjæring av busker, roser, hekker og trær avDavid Squire, Gyldendal Fakta, 2004.Hageselskapets bok om beskjæring av GustavAlm m.fl., Landbruksforlaget 1988.Historiske hager:Ta vare på gamle hager av Unni Dahl Grue(red.), Statens fagtjeneste for landbruket ogDet norske hageselskap, 1993.Hager til lyst og Nytte av Madeleine vonEssen, Schibsted, 1997. Bevara & sköta en gammal trädgård avChristina Ilminge, Prisma, Sverige, 2002.Beskjæring av trær og busker av Lars-ErikSamuelsson og Ulf Schenkmanis, Schib-sted, 1990.

Gode hjelpere:Det norske hageselskap, Pb. 53 Manglerud, 0612 Oslo. www.hageselskapet.no

Norsk roseforening, v/Leonard Larsen,Storgata 12, 3484 Holmsbu. www.norskroseforening.com

Genressursutvalget for kulturplanter, Planteforsk Landvik, 4886 Grimstad, e-post: [email protected]

Genressursutvalg for kulturplanter arbeidermed bevaring og økt bruk av gamle varian-ter av kulturplantene. På nettsidenwww.genressurser.no/planter finnes infor-masjon om utvalgets arbeid: Program forbruk og bevaring av plantegenetiske ressurerfor landbruk og matproduksjon.

LITTERATUR ORGANISASJONER

24

Ta vare på planteneTekst og layout av Knut Langeland i samarbeid med Åsmund Asdal/

Genressursutvalget for kulturplanter

© Genressursutvalget for kulturplanter, 2004

genressursutvalget for kulturplanter

Innhold: sideTa vare på plantene 2Stauder 4Prydløker og -knoller 8Busker 10Hekker 12Trær 14Roser 18Frukttrær 20Bærbusker 21Poteter 21Grønnsaker og korn 22Litteratur 24Organisasjoner 24


ta vare på planteneplantearven.spektermedia.net/filarkiv/veiledningshefte_000.pdfknut langeland og...

Documents