2

3

Forord

Jødedommen er ikke bare en religion. Det settes ofte likhetstegn mellom jødedom og jødisk kultur — en kultur som i stor grad er basert på og gjennomsyret av religionen. Mange vil si at jødedom er en hel livsform. Sjalompakken begrenser seg til den religiøse siden av jødedommen. Her er det tatt med gjenstander som har tilknytning til de mest sentrale deler av religionsutfoldelsen. Dette heftet inneholder de mest grunnleggende kommentarene til gjenstandene og den sammenheng de benyttes i. Mer utfyllende informasjon finnes i den vedlagte boken «Kort om jødedommen». En aktiv bruk av gjenstandene i undervisningen anbefales. Med det menes at bønneremmer, kalott og bønnesjal tas på når det undervises i jødisk bønneliv. Forsøk videre å få lyd i bukkehornet, del ut smaksprøver på usyret brød osv. Ofte skal det ikke rare konkretiseringsmateriale til før undervisningen blir både levende og interessant. Sjalompakken er tenkt som et hjelpemiddel i så henseende. Lykke til! Heftet er utarbeidet av Arnfred Antonsen.

(Revidert av Johannes Kleppe 2005)

4

Sjalompakken inneholder: ● Et utvalg jødiske gjenstander:

1. Mezuza

2. Bønnebok (Hebraisk: Siddur)

3. Kalott (Kippa)

4. Bønnesjal (Tallit)

5. Bønnerem for hode (Tefillin shel rosh)

6. Bønnerem for hånd (Tefillin shel jad)

7. Pose(r) til bønnegjenstandene

8. Torarull i miniatyrutgave

9. Torakappe

10. Pekepinne (Jad)

11. Sederfat

12. Usyret brød (Matzot)

13. Duk til usyret brød

14. Haggada

15. Chanukkalysestake

16. Bukkehorn (Sjofar) ● Et hefte med litt bakgrunnsstoff til gjenstandene i pakken. ● Boken ”Kort om jødedommen” av Dagfinn Rian.

5

LOVEN: Guds rettesnor for Israelsfolket

• Mezuza (Nr.1)

Etter at Israelsfolket var befridd fra slaveriet i Egypt, ca.1445 år før vår tidsrekning, fikk det gjennom sin leder Moses Loven på Sinaifjellet. I Loven kunngjør Gud sin vilje overfor folket. Dette kommer til uttrykk i De ti bud (2. Mos.20) og det utdypes i 613 påbud og forbud. Loven er kjernen i den jødiske tro. Det viktigste for den troende jøde er å følge Guds bud.

«Skriv dem (budene) på dørstolpene i huset ditt og på portene dine» 5. Mos. 6:9. Dette tas bokstavelig. En liten beholder, mezuza (1) festes på dørkarmen i det jødiske hjem. I denne ligger et lite pergamentstykke med deler av Loven påskrevet. Bruken av mezuza understreker Lovens sentrale stilling i jødedommen: • Den minner om Loven hver gang man skal inn eller ut av sitt hus. Slike påminnelser har jødene flere av, f.eks. i forbindelse med bønn. • Når en troende jøde passerer en mezuza er det vanlig skikk å berøre den med høyre hånds fingertupper. Disse føres til munnen og kysses. Handlingen uttrykker ærbødighet og respekt overfor Gud og hans Lov.

6

Jødisk bønneliv

• Bønnebok (Nr.2) • Kalott (Nr.3) • Bønnesjal (Nr.4) • Bønnerem og kapsel for hode (Nr.5) • Bønnerem og kapsel for hånd (Nr.6) • Pose til bønnegjenstandene (Nr.7)

Jødenes religiøse liv er preget av bønner og lovprisninger. Hverdager skal det bes tre ganger — morgen, ettermiddag og kveld. På sabbaten kommer en fjerde bønn i tillegg. Ved bønn tas bønneboken (2) fram. I boken finnes bønner for alle situasjoner i livet.

En jøde ber alltid med tildekket hode. Dette uttrykker ærbødighet overfor Gud. Hodeplagget kan være en kalott (3) eller en hatt. Under morgenbønnen tar en del også bønnesjal (4) og bønneremmer (5 og 6) på. Bønnesjalet er gjerne av ull med blå eller sorte felt og striper. Det skal helst være vevd av fromme jøder under bønn. I hvert hjørne er det festet en dusk med fem knuter — en for hver av Mosebøkene. Dette er påbudt i 4. Mos. 15:39: «Slike dusker skal dere ha og hver gang dere ser på dem, skal dere komme Herrens bud i hu så dere lever etter dem». I Matteus 23:5 kalles disse «minnedusker».

7

Bruken av bønneremmer har sitt grunnlag i 5. Mos. 6:8 – «Bind dem (budene) på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel».

Kapslene inneholder pergamentstykker med deler av Loven påskrevet. Bønnerem og kapsel for hode (5) settes på slik at kapselen blir sittende på pannen og remmene hengende nedover brystet.

Bønnerem og kapsel for hånd (6) vikles rundt venstre hånd og arm, slik at kapselen kommer i høyde med hjertet. Bønneboken, kalotten, bønnesjalet og bønneremmene oppbevares i en liten, brodert fløyelspose (7). Når den troende jøde skal til synagogegudstjeneste eller på en lengre reise, er denne posen med.

8

Synagogen • Torarull, miniatyr (Nr.8) • Torakappe (Nr.9) • Pekepinne (Nr.10)

Etter Jerusalems fall i år 70 etter vår tidsrekning, har ikke jødene hatt noe tempel. Synagogen fikk etter dette en mye større religiøs betydning for jødene. De ble reist overalt hvor det fantes en jødisk menighet. Synagogen er bygd med tempelet som forbilde, med forhall, det hellige og det aller helligste. I forhallen er det en vask, hvor man ved enkel håndvasking gjennomgår en renselse. Det hellige er selve gudstjenestelokalet. Innerst i dette finner vi det aller helligste — toraskapet. Ved gudstjenesten er det bare menn og gutter over 13 år som deltar aktivt. Kvinnene sitter på galleriet eller bak et gitter. Den moderne tid har imidlertid også her forandret noe på kvinnens stilling.

9

Jødedommen og kristendommen har Det gamle testamentet felles. For jødene er de fem Mosebøkene viktigst. De inneholder Loven; på hebraisk «tora». Toraen skrives for hånd på pergamentstykker. Disse føyes sammen og rulles opp på to trestokker. Torarullen (8) er synagogens største skatt. Et avsnitt herfra leses i synagogegudstjenesten hver Sabbat. En torakappe (9) er trukket utenpå rullen når den ikke er i bruk. Torarullen oppbevares i toraskapet på synagogens østvegg. En lampe brenner alltid foran skapet. Lampen symboliserer Menoraen, den syvarmede lysestaken, som alltid brant i tempelet.

Teksten i Toraen regnes som hellig og må derfor ikke berøres med hånden. En pekepinne (10) av sølv brukes derfor når man leser fra skriften.

10

Jødiske fester Påske - Pesach • Sederfat (Nr.11) • Usyret brød (Nr.12) • Duk til usyret brød (Nr.13) • Haggada (Nr.l4)

Jødene feirer påske, «de usyrede brøds høytid» (2. Mos. 23:15 — 3. Mos. 23:6), til minne om utgangen fra Egypt. Høytiden faller tidlig på våren og varer i åtte dager. I påsken må ikke noe syret mat eller matrester finnes i hjemmet (2. Mos. 13:7). Alle kokekar og alt bestikk renses i kokende vann for eventuelle rester av syret mat.

Høydepunktet i påskefesten er måltidet som inntas påskens første kveld (sederaften). Da er bordet dekket med to lys, blomster, usyret brød, vin og et sederfat (11).

11

På sederfatet legges den symbolske påskematen: bitre urter, pepperrot, kjøttbein, hardkokt egg, en slags mursteinsfarget deig og saltvann. Ingrediensene symboliserer ulike sider ved Israelsfolkets opphold i Egypt. De bitre urtene og pepperroten skal f.eks. minne om lidelsene i dette trelldommens land.

Det usyrede brødet (12) står sentralt i påskefesten. På sederaften legges tre matzot inn i en spesiell duk (13). Duken har tre «rom» og er plassert på bordet foran den som leder seremonien. Siden Moseloven forbyr å spise noe som er gjæret i påsken, brukes matzot som brød hele uken.

«Hvorfor skiller denne kvelden seg fra alle andre kvelder?» spør minstegutten under måltidet sederaften. Husfaren forteller så om patriarkenes ferd til Egypt, og om utgangen derfra under Moses ledelse. Framstillingen følger stort sett 2.Mos.12 ff, og blir utfylt med sang og andre innslag. Det hele er samlet i en egen bok som kalles haggada (fortelling) (l 4).

12

Chanukka • Chanukkalysestake (Nr.15)

Chanukkafesten varer i åtte dager og faller som regel like før vår julefeiring. «Chanukka» betyr innvielse. Høytiden feires til minne om gjeninnvielsen av tempelet i Jerusalem i år 164 før vår tidsrekning, etter at det hadde vært vanhelliget av tyrannen Antiokus Epifanes. Det fortelles at da jødene skulle tenne lampene i tempelet, hadde de ikke olje til mer enn en dag. Ved et mirakel rakk oljen i åtte dager.

Chanukka er en lysfest. Hver dag tennes et nytt lys i den åttearmede chanukkalysestaken (15) ved hjelp av lyset i den niende armen —«tjeneren». Festen har tatt opp i seg skikker fra den kristne julefeiring. Man sender hilsener til slekt og venner, gir hverandre gaver og lignende.

13

Nyttår – Rosh Hashana

• Bukkehorn (Nr.16)

Det jødiske året begynner om høsten etter at innhøstningsarbeidet i jordbruket er avsluttet. Nyttårsfeiringen varer i to dager. Om kvelden første nyttårsdag samles folk ved bredden av en elv eller i strandkanten til en spesiell seremoni. Alle de synder man har begått det siste året skal man nå kvitte seg med, jfr. Mika 7:19. «...Du skal kaste alle våre synder ned i havets dyp». Hornblåsingen er en annen seremoni ved nyttårsfeiringen, jfr. 3. Mos. 23:24. Under gudstjenesten skal det da blåses hundre toner på en shofar; et bukkehorn (16). Hornets rungende toner skal kalle folket til omvendelse.

14

Dette heftet er utgitt av Den Norske Israelsmisjon.

Den Norske Israelsmisjon (DNI) er Norges nest eldste misjonsorganisasjon, stiftet som "Forening af Israels venner" 12. juni 1844 i Stavanger. Vi ønsker at det folk som Gud først åpenbarte seg i, og som først fikk høre evangeliet, fortsatt må få lære å kjenne ham som er Israels Messias og verdens frelser, Jesus fra Nasaret. Derfor har vi valgt Paulus sine ord som vårt motto: "For jøde først!" (Rom. 1,16) Samtidig ønsker vi å spre kunnskap om og forståelse for det folk som vi så sterkt er knyttet til, Israels folk. Vi tror og mener at vi som kristne i større grad vil oppdage våre jødiske røtter når vi lytter til og ser inn i den jødiske tradisjon og det pulserende liv i dagens Israel. Derfor vil vi:

● Vekke til ansvar for jødene ● Forkynne evangeliet for dem ● Vise dem kristen kjærlighet

DNI vil være en forbønnsbevegelse for det jødiske folk, en støttebevegelse for de messianske jødene og en evangeliseringsbevegelse i møte med jøder. Besøk våre hjemmesider: www.israelsmisjonen.no Vil du vite mer om Den Norske Israelsmisjon? Ta kontakt! Den Norske Israelsmisjon, Holbergs plass 4, 0166 Oslo Tlf: 22 98 85 00 Fax: 22 11 42 01 E-post: post@israelsmisjonen.no Kontonummer: 3000.15.24425 Org.nr: NO 970 167 978 MVA

15

16