SYDVESTENLOKAL- OG SLEKTSHISTORISK MAGASIN FOR ROGALAND

Kr 30,- NR. 1 – 2011 – 37. ÅRGANG

Hermetikkindustriens behov for salgsfremmende innpakking av sine produkter resulterte blant annet i en voldsom mengde forskjellige etiketter til sardinbokser, såkalte ”iddissar”. I dag er disse ettertraktede samleobjekter. Les mer om sammenhengen mellom hermetikkindustrien og grafisk virksomhet i Stavanger inne i bladet.

– Barna som reiste til Sverige i 1945

– Norsk Grafisk Museum

– Invitasjon til årsmøtet i RHÆ 2011

– Nytt historielag på Kvitsøy

Av innholdet:

SYDVESTENLokal- og slektshistoriskmagasin for RogalandISSN 0802-8486

Utgitt av:Rogaland Historie-og Ættesogelag

Opplag 4000

Adresse:Bergelandsgt. 30,4012 StavangerTlf. 51 89 56 36E-post: histori@online.nowww.rogaland-historie.no

Kontonr. 3290.52.44581

Organisasjonssekretær:Tove Solli

Redaksjon:Tove Solli (ansv.)tlf. 980 34 632Dagfinn SilgjerdTlf. 52 77 88 94Åse Kristine MelingKristensenTlf. 51 62 12 04Atle SkarstenTlf. 51 69 92 92

Åpningstider:Man, tir, tor, fre.Kl. 09.00-15.00Ons. 11.00-19.00

Statsarkivets lesesal:Man, tir, tor, fre.Kl. 09.00-15.00Ons. 09.00-19.00

Neste Sydvesten kommer:uke 21 – 2011.

Frist for innlevering til:Sydvesten nr. 2-2011er mandag 2. mai.

Feil klodeJeg er visst kommet på en feil klode!

Her er så underlig.

Da Sigbjørn Obstfelder var 27 år, skrev han dette berømte diktet, ”Jeg ser”. Han var utdannet tekniker, et moderne yrke. Likevel følte han seg tydeligvis ikke hjemme i denne verden. Tidligere i denne spalten har jeg filosofert over de store forandringene som våre foreldre opplevde i sin levetid. Det så ut som folk tok forandrin-gene med fatning, og livet gikk videre. Nå er det jeg som skal ta alle foran-dringer som de kommer. Det finner jeg ganske vanskelig. Jeg har nesten aldri lyst til å følge massen. Jeg bryr meg om ting som folk flest overser. Synspunktene mine går ofte på tvers av gjengse oppfatninger, …dessverre? Nå befinner jeg meg i en situasjon som jeg aldri ville trodd jeg skulle komme i. Jeg er vel det som kalles en funksjonell analfabet. Mine venner mener at jeg ikke er dum. Jeg kan lære hvis jeg vil, men vil jeg? Jeg lærer best hvis noe interesserer meg. Dette interesserer meg bare måtelig. Hva snakker jeg om? Datamaskinen og dataverdenen, selvfølgelig. Jeg vet at en datamaskin er et under, at hvis jeg hadde kunnet bruke den, ville jeg hatt muligheten til å utføre utrolig mye spennende. Jeg ville hatt fantastiske opplevelser. Mye nytt ville jeg blitt kjent med, men har jeg bruk for å vite alt? Det blir vel som å lete i det gamle leksikonet. En finner så mye interes-sant på veien at en risikerer å glemme hva en egentlig begynte å lete etter. Jeg elsker blyanter, penner og papir. Jeg skriver ofte og gjerne. Har jeg skrivesaker i vesken, er jeg reddet hvis jeg må vente på noe eller noen. Jeg har en brukbar håndskrift og lysten til å skrive har jeg alltid hatt. ”Tenk hva du ville kunnet produsere hvis du brukte data!”. Dette har jeg hørt rett som det er. Det er jo sant, men det er ikke slik jeg ønsker å arbeide. Det jeg driver er håndarbeide eller et slags håndverk, ikke fullkomment, men menneskelig. Mine oppdagelser i slektsgranskingen er dokumentert med håndskrift og fotografier fra den store samlingen min i ca 40 store familiebøker, som jeg kaller dem. De er blitt til glede for hele slekten. De kan holdes i fanget og leses. Bildene kan studeres og man kan diskutere familielikheter. Det føles litt mer sosialt enn å samles rundt en datamaskin. Millioner på millioner av fotografier ligger lagret i like mange data-maskiner. Jeg tror at mange bilder glemmes der inne i datamaskinene. Da er de ikke interessante for noen og vel kanskje ikke for eieren av maskinen heller. Flere personer har snakket med meg om styrearbeid og datakunnskap. Vi er jo eldre mennesker de fleste av oss som engasjerer oss i historielagene. Mange har nok samme forhold til datamaskinen som jeg har. Jeg vet at de synes datasnakk tar for stor plass på styremøtene. Tenk dere om, dere som tar dataarbeid for gitt. Mange oppgaver i styrene kan utføres uten hjelp eller bruk av en datamaskin. Ikke skrem vekk folk som har lyst til å være med i et styre, fordi de ikke har datakunnskap. Det er bruk for alle. Informasjon til medlemmene skal ikke bare sendes til dem som e-post. Den skal sendes til alle medlemmer. Det blir dyrt, sies det. Kontingenten skal dekke porto. Jobben med å sende ut brev kan gjøres på dugnad, slik vi har gjort det i alle år jeg har vært med i dette arbeidet.

Åse Kristine Meling Kristensen

3

Invitasjon til årsmøtet 2011Rogaland Historie- og Ættesogelag

Suldal Sogelag er vertskap for årsmøtet 2011Årsmøtet finner sted i Kulturhuset på Sand i Suldal

Lørdag 26. mars kl. 10.00-16.00

PRogRam: Kl. 10.00-11.00 Frammøte og registrering Kl. 11.00-13.00 Årsmøte Åpning ved ordfører i Suldal Torkel Myklebust Vanlige årsmøtesaker Kl. 13.00-14.00 Lunsj Kl. 14.00-16.00 Foredrag ved Ernst Berge Drange: Jelsa, eit lærdomssete i fjordane

I tillegg til medlemslagenes delegater kan alle medlemmer av Rogaland Historie- og Ættesogelag være med på årsmøtet. Deltakeravgiften er

kr. 250,- pr. person som inkluderer lunsj. Interesserte må melde seg til kontoret senest fredag 11. mars.

Velkommen!

Ny bygdebokErnst Berge Drange: Jelsa gardar og folk, bind 1

Utgjeven av Suldal kommune. Pris kr. 400,-

Omfattar gardane Landsnes, Fuglastein, Økstra, Romsbotn, Tveitarå, Barkeland, Jelsa med strandstaden, Berakvam. Dessutan bygdestoff fra Økstrafjorden og kyrkjebygda Jelsa.

4

ÅRSMELDIng 2010

TillitsvaldeStyret har i 2010 vore:

Valperiode

Leiar Birger Lindanger Bokn 2010-2011Nestleiar Olav Skjervik Hjelmeland 2009-2010Styremedl. Rolf Hetland Gjesdal 2010-2011Styremedl. Åse Kristine Meling Kristensen Sandnes 2009-2010Styremedl. Atle Skarsten Tananger 2009-2010Styremedl. Turid Skimmeland Haugesund 2010-2011Styremedl Jørg Eirik Waula Jåttå og Hinna 2010-2011

Varamedl. Brit H. Hansen Sola 2011Varamedl. Dagfinn Silgjerd Tysvær 2011Varamedl. John A. Aasland Madla 2011Varamedl. Karl Eik Lund 2011

Revisorar Thorsen, Wigestrand og C. ANS

ValnemndLeiar Sigmar Myhre Tysvær 2010Medlem Rasman Polden Eigersund 2010Medlem Mari Anne Næsheim Hall Lura 2010Varamedlem Einar Sanstøl Jåttå og Hinna 2010

Utval utnemnde av styret:ArbeidsutvalStyreleiar: Birger LindangerMedlem: Atle SkarstenFylkessekretær: Tove Solli

Redaksjonsutval ”Sydvesten”Ansv. red. Tove Solli

Åse Kristine Meling KristensenAtle SkarstenDagfinn Silgjerd

Redaksjon ”Ætt og Heim”Ansv. Red. Turid Skimmeland

Olav SkjervikJohn A. AaslandJørg Eirik Waula (foto og lay-out)

5

Økonomiutval Olav Skjervik, Karl Eik, Rolf Hetland

Kjeldeskriftutval Atle Skarsten, Rolf Hetland, Jørg Eirik Waula

Jubileumsbokutvalet Jørg Eirik Waula, Atle Skarsten, Tove Solli

Jubileumskomite Vidar Aarhus (Tysvær Historielag)Per Spødervold (Bjerkreim Ættesogelag)Brit Hansen (fylkesstyret RHÆ)Tove Solli (fylkessekretær)Mari Anne Næsheim Hall (Lura Historielag)Einar Sandstøl (Jåttå og Hinna Historielag)

Verksemda i lagetStyretDet har blitt arrangert 8 styremøte og behandla 45 saksnummer. Hovudoppgåva har vore å fylgja opp handlingsplanen for perioden 2008 – 2011. Elles har lagersitua-sjonen og RHÆs arkiv kravd tid. I høve til medlemslaga, har me også tilbode ei forsøksordning der fylkeslaget står for kontingentinnkrevjinga. Fylgjande lag har gjort seg nytte av denne ordninga: Klepp Historielag, Nord-Karmøy Historie-lag, Hillevåg Historielag og Suldal Sogelag. I løpet av 2010, har representantar frå fylkesstyret besøkt Lund Historielag, Stor-haug Historielag, Sola Historielag, Bokn Historielag, Haugesund historielag, Sand-nes historie- og ættesogelag, Jåttå og Hinna Historielag. Åse Kristine Meling Kristensen og Birger Lindanger har delteke i arbeidet med å etablera eit historielag på Kvitsøy. Til-svarande har John Aasland og Tove Solli delteke i arbeidet med å etablera eit historielag for Eiganes og Våland. Åse, John og Rolf Hetland har elles arbeidd for å laga eit opplegg for lokalhis-torie i skulen. Vidare har RHÆ i samarbeid med UiS arbeidd med å få avfotografert og digitalisert stadnamnsamlinga. Vidare har kjeldeavskriftsnemnda nære på fullført avskrivinga av Torkel Maulands samling om napoleonskrigane i Rogaland. Dessutan har jubileumsboknemnda vore i

aktivitet for å få tilretteleggja for eit histo-risk kartbok for Rogaland.

MedlemmarMedlemstalet i RHÆ var pr. 31.12.2010 36 medlemslag og årboka hadde 1191 abonnentar. Til saman hadde fylkeslaget 3800 medlemmar.

Drift av lagskontoretLagskontoret har vore ope måndag – fredag med langope kvar onsdag i opningstidene for Statsarkivets lesesal. Fylkessekretær er Tove Solli tilsett i full stilling. Lars Asbjørn Nag har også i 2010 vore engasjert som rekneskapsførar.

Kontorlokalitetar Det at me disponerar kontor i tilknyting til Statsarkivet, har mykje å seia for oss. Plasseringa av størsteparten av våre bøker og avskrifter på Statsarkivets lesesal gjer at me klarar oss med mykje mindre kontorplass enn det me elles ville hatt behov for. RHÆ sit også både i referansegruppa og brukargruppa i referansegruppa som arbeidar med eit nytt ”Arkivenes Hus” knytt opp mot UiS. Styre-leiar har representert laget i desse gruppene. I det heile har me hatt eit godt forhold til Statsarkivet i året som var og me ser fram til eit nært og konstruktivt samarbeid om felles utfordringar i året som kjem. 27. oktober var Birger og Tove i møte med Statsarkivaren for å drøfta felles utfordringar.

6

Lager / ArkivLaget leiger framleis lager i Kirkebakken 8. Det er i løpet av perioden gjort mykje dugnad her, mellom i samband med regis-trering og flytting.

Møte / kursverksemd – ÅrsmøtetÅrsmøtet blei halde i Vitenfabrikken i Sandnes 13. mars 2010. Det møtte fram til saman 95 personar. Av desse var 85 utsendingar frå 31 lokallag. Frå styret i RHÆ møtte åtte personar. Sandnes historie- og ættesogelag var vertskap for årsmøtet, og årsmøtet blei opna med helsing frå lagsleiar Odd Jansen. Deretter ynskte ordførar i Sandnes kommune, Torunn Østråt Koksvik, velkommen til kommunen.

SlektsgranskarkursI løpet av året gjennomførte Jørg Eirik og Åse eit slektsgranskarkurs med 10 del- takarar. Kurset skulle skolere medlemmer som kan hjelpe til med slektsgransking i sine eigne lag.

Møte 7/12 2010 om å arrangera kurs i LokalhistoriewikimedJarle Vines, Styreleiar Wikimedia NorgeOla Alsvik, Forskar Norsk lokalhistorisk Institutt (NLI)Marianne Wiig, Rådgjevar Norsk lokal-historisk Institutt (NLI)Birger Lindanger, Styreleiar Rogaland Historie- og Ættesogelag (RHÆ)Tove Solli, Fylkessekretær Rogaland Historie- og Ættesogelag (RHÆ)

RådsmøtaDei blei haldne 13. oktober i Ølen, 21. oktober i Riska og 26.oktober i Vikeså. Temaet var profilering og marknadsføring av historielaga og verksemda deira. Del-takinga låg kvar stad kring 25 deltakarar.

SeminarI samarbeid med UiS blei det 28/4 2010 arrangert eit seminar om avfotografering og digitalisering av avfotografert stad-namnmateriale. Seminaret blei fylgd opp på haustparten med at interesserte lag fekk fotografera av det materialet som galdt deira område. Det blei også organisert møte mellom RHÆ og fylkeskultursjefen om å leggja ut stadnamn på Kulturnett. Laurdag 13. november blei det i samar-beid med Statsarkivet arrangert seminar i samband med ”Arkivenes Dag”. Seminaret gjekk føre seg på Statsarkivet. Det møtte fram 25 seminardeltakarar.

Publikasjonar – ÅrbokaÅrbok 2010 kom ut i november 2010. Boka var på 222 sider, opplaget var på 1800 eks. og innhaldet ei variert blanding av slekts-historie og lokalhistorisk stoff. Boka er gjennomillustrert, mellom anna i fargar.

SydvestenSydvesten kom ut med fire nummer på 20 sider. Tilgangen på stoff har vore god det siste året. Bladet blei sendt til alle årbokabonnentar og alle lokallagsmedlem-mar. Opplaget var på 4.000 eksemplar.

Fotografering av dødsannonser Avfotograferinga og digitaliseringa av samlinga av dødsannonsar heldt fram. Det er brunne ein CD for sal.

Andre aktivitetarAtle Skarsten representerar laget i samband med utvandrarprosjektet ”Migrasjon Roga-land” I samarbeid med Utvandrarsenteret.

SlektsgranskerdagenRogaland Historie og Ættesogelag var del-takarar på årets DIS-Rogalands arrangement ”Slektsgranskerdag i Rogaland” og hadde stand på Haugesund folkebibliotek i Hauge-sund og Rådhuset i Klepp 30. oktober.

7

Deltaking på andre arrangementLaget deltok med stand under Riskafestiva-len, Slusedagene, Tysvær, Bjerkreimsmar-ken, Orremessa, Ryfylkedagane i Sand og Hamnedagane i Haugesund.

Økonomi Laget har gått med eit underskot på mest kr. 90.000 i året som var. Likviditeten er likevel god, men det bør i løpet av det kom-ande året gjerast tiltak for å få rekneskapen i balanse. Elles viser styret til rekneskap og revisjonsrapport.

KontaktarGjennom året har det vore kontakt med HIFO der mellom anna leiaren for HIFO har vore med på årsmøtet som gjest.

Mål og utfordringarEi viktig oppgåve i det komande året, er å få balanse i rekneskapen.• For det fyrste må det vera ei prioritert oppgåve å få profilert oss betre. Det bør takast eit initiativ til systematisk og effektiv marknadsføring som både kan føra til eit auka medlemstal, som kan fremja salet av årboka og generelt fremja salet av både eigne publikasjonar og dei me har for kommisjonssal.• Ei anna hovudoppgåve er produksjon av eigne publikasjonar, både kjeldeskrift og andre.• I løpet av 2011 bør det også utarbeidast ein handlingsplan for perioden 2011 – 2014.

Hinna, januar 2011Birger Lindanger

REGNSKAP FOR 2010 2010 2009RESULTATREGNSKAPSalgsinntekter 748 266 718 723 Medlemskontingent 195 221 197 220 Fylkestilskudd 50 000 50 000 Andre driftsinntekter 30 435 55 865 Sum driftsinntekter 1 023 922 1 021 808 Varekostnader 332 310 309 638 Personalkostnader 487 159 366 886 Andre salgs- og adm.kostn. 292 150 344 374 Sum driftskostnader 1 111 619 1 020 898 Driftsresultat -87 697 910 Finansposter netto -1 025 -549 Årsresultat -88 722 361

BALANSE PER 31.12EIENDELEROmløpsmidler Varebeholdning 36 210 28 380 Fordringer 122 864 166 578 Bankinnskudd og kontanter 272 999 320 902 Sum eiendeler 432 073 515 860

EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 296 241 384 963 Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld 9 600 7 600 Skyldige off. avgifter, skattetrekk 23 365 25 007 Annen kortsiktig gjeld 102 867 98 290 Sum kortsiktig gjeld 135 832 130 897 Sum egenkapital og gjeld 432 073 515 860

Spesifikasjon av endring egenkapital:Egenkapital 1.1 384 963 384 602 Årsresultat -88 722 361 Egenkapital 31.12 296 241 384 963

8

I fjor fikk Rogaland Historie- og Ættesoge-lag besøk av Kjell Magne Hansen fra Hil-levåg Historielag. Han hadde et litt spesielt ærend. Som liten gutt, rett etter 2. verdenskrig, ble han sendt til Sverige for å fetes opp, som han selv sa. Den lille familien hans hadde fått en tøff skjebne under krigen. Faren hans døde av hjernehinnebetennelse

i 1941, i 1943 dør lillebror av krupp. Der-med er det bare mor Lilly og Kjell Magne igjen, og det var hardt for den unge enken å klare seg gjennom krigen. Men høsten 1945 kommer det tilbud fra den svenske foreningen Räda Barnen om at 57 barn fra Rogaland kunne få reise til Sverige på det vi vel i dag vil kalle for et rekreasjonsopphold.

SVERIgEBaRnaaV TOVE SOLLI

Faksimile fra Stavanger Aftenblad 28.09.2010. Her fortalte Kjell Magne Hansen sin historie om oppholdet i Sverige.

9

Kjell Magne var en av dem som kom med, og nå, 65 år etterpå, hadde han begynt å tenke på at det ville vært kjekt å treffe igjen de andre barna som også reiste. Han husket lite om omstendighetene, men hadde noen minner som han gjerne ville få bekreftet og utfylt ved hjelp av sine medreisende. I 1. mai og Stavanger Aftenblad fant vi i felles-skap fram til informasjon om Sverigebarna.

I 1. Mai blir det annonsert 4. september 1945 at interesserte kan henvende seg til Stavanger Sanitetsforening som har fått i oppdrag å plukke ut barna som skal reise. Det reiste 57 barn i alderen 4-7 år, 10. okto-ber samme år kan vi lese følgende: ”Sverigebarna fra Stavanger er plassert i Jønkøping og omegn. (-----) Det var nok litt gråt på stasjonen da de små skulle ta av-skjed med mor, men en var ikke kommet langt før barna var i strålende humør og hadde glemt mor og heim og alt, forteller søster Bergholm (----) I Oslo ble barna inn-kvartert i Frimurerlosjen, og her hadde de det strålende helt til turen gikk videre med ekstratog til Sverige. (___) Her fikk barna sove, og plassen var mye bedre. De fleste av Stavangerbarna ble sendt til Jønkøping og omegn, og her er de alle kommet i soli-de, svenske heimer. De svenske pleieforel-drene uttalte sin glede over at det var tatt ut barn som tydelig trengte et styrkende opp-hold, og de gledet seg til å få barna i pen-sjon og pleie. De synes bare 3 måneder var noe kort tid”. For Kjell Magnes del ble de 3 månedene til ett år, og han var svensktalende da han vendte tilbake til Stavanger. Gjennom oppslag i Stavanger Aftenblad 28. september 2010 kom Kjell Magne i kon-takt med andre sverigefarere, bl.a. Edith Hellestø. Hennes historie kan du også lese i dette nummeret av Sydvesten. Men Kjell Magne og Rogaland Historie- og Ættesoge-lag vil gjerne komme i kontakt med så mange som mulig av de 57 barna fra sørfyl-ket som reiste til Sverige i 1945 . Dette er en interessant del av Norges etterkrigshis-torie som det, så vidt vi vet, er skrevet lite om fram til nå. Var du selv et av barna som reiste, eller kjenner du noen som var det, så kontakt Rogaland Historie- og Ættesogelag. Vi hører gjerne fra deg!

Lilly Hansen med sine to sønner, Kjell Magne til venstre og Leif til høyre. Leif døde av krupp i 1943. Foto i privat eie.

Annonse 4. september 1945 i avisen 1. Mai.

10

Edith Hellestø, født Kristiansen i Horten, var en av dem som henvendte seg til Kjell Magne Hansen etter å ha lest om hans opplevelser i Sverige etter 2. verdenskrig. Hun hadde selv blitt sendt til Sverige fra Horten, men flyttet til Rogaland 18 år gammel og er nå bosatt på Sola. Her er hennes historie om oppholdet i Sverige.

Det var sensommer 1945 og det hadde vært fred i noen måne-der. En dag spurte foreldrene mine meg om jeg hadde lyst til å reise til Sverige og være der i 3 måneder. Jeg var bare fem og et halvt år gammel, liten og tynn, og selvfølgelig hadde jeg ikke lyst til å reise fra mamma og pappa og tre søsken! Men mor sa at hvis jeg reiste, ville jeg helt sikkert få en dukke. Og det var jo min store drøm. Der-med ble det til at jeg sammen med flere andre barn ble satt på toget til Oslo og deretter inn-kvartert i en stor sal. Jeg hadde fått med meg en fin sel-skinnslommebok med hele ti kroner i, men noen var lang-fingret og stjal den. Vi reiste videre fra Oslo med et tog som var satt opp bare for oss, og i kupeene var det satt opp bord mellom benkene hvor vi lå og sov. Her fikk jeg lus! Omsider kom vi til et stort hus med en stor hage. Jeg har i alle år lurt på hvor vi var, men nå har jeg fått vite at det var i Jönköping. Der fikk jeg for før-

ste gang smake sukkertøyet vi kaller for polkagris. Det smakte himmelsk! Fra Jönköping bar det sørøstover til Ble-kinge. En gutt, to jenter (Laila og Reidun) og jeg havnet i Ronneby. Gutten var fra Holmestrand og het Øystein. Men som yngst av 4 gutter ble han bare kalt Lillebror. Han var liten og tynn som meg, 5 år gam-

EDITHS HISTORIETEKST: EDITH HELLESTØ

Edith 4 år gammel, året før hun reiste til Sverige

11

mel, og sko hadde han ikke, så han gikk i beksømstøvler størrelse 38. Vi hadde alle merkelapper rundt halsen med vårt eget navn og mottakerfamiliens, og da toget stoppet i Ronneby, havnet vi i armene på vilt fremmede mennesker. I drosjen på vei til pleieforeldrene våre gråt Lillebror: ”Jeg vil hjem til jul!”. Dette var i oktober, og han fikk faktisk reise hjem til jul. Det skulle gå annerledes med meg.

Lillebror og jeg kom til to familier som var naboer. Rett ved var det en militær flyplass, og flykorridoren gikk rett over huset vårt. Et par dager etter at vi var kommet fram, var det en øvelse med forferdelig flystøy. Jeg ble livredd, sprang alt jeg kunne og ropte: ”Tyskerne kommer, vi må gjemme oss!” Huset mitt var stort med stor hage full av all slags bær og frukt og var eid av et barn-løst ektepar, Greta og Erik Lööf. De visste ikke hva godt de skulle gjøre for meg. Til jul fikk jeg min første dukke i celluloid, ut-styrt med full garderobe. For en lykke! Jeg vendte meg også til den svenske ma-ten. Mitt første måltid hos familien Lööf

husker jeg ennå. Det var kroppkaker, det som her i Rogaland heter komle. Jeg var jo fra Horten og var ikke vant med den slags mat, men jeg lærte å like det etter hvert. Det var meningen at jeg skulle være i Sverige i tre måneder for å få medisiner og fetes opp, men Greta og Erik hadde vondt for å gi slipp på meg. Etter avtale med for-eldrene mine ble jeg derfor værende hos dem utover tre måneders perioden. Hver sommer kom mine foreldre til Sverige, eller Greta, Erik og jeg reiste til Horten. Dette varte i hele 7 år, men da ville mine foreldre ha meg tilbake for godt, og jeg flyttet hjem igjen. Min fosterfar Erik døde i 1978, men min fostermor Greta lever fremdeles og blir 100 år i 2011. Jeg besøker henne hver sommer, og hun blir like glad hver gang hennes ”dat-ter” kommer hjem. Min beste venninne bor også i Ronneby. Vi traff hverandre første dag i første klasse og har holdt god kontakt i alle år etterpå.

Edith vinteren 1945-46, sammen med Seppy, pleiefamiliens hund. Seppy var den første som møtte Edith da hun kom til pleiefamilien. Han stod i hagen og logret da Edith steg ut av drosjen, og det var kjærlighet ved første blikk for dem begge.

Edith vinteren 1945-46 sammen med sine pleie-foreldre Greta og Erik Lööf. De bodde i Kallinge, 4 km. utenfor Ronneby i Blekinge.

12

nORSK gRaFISK MUSEUM TEKST Og FOTO: ÅSE KRISTInE MELIng KRISTEnSEn

Jeg fortsetter museumsrunden min gjennom Sydvesten. Denne gangen besøker jeg Norsk Grafisk Museum i Sandvigå 24 i Stavanger. Sandvigå grenser på den ene siden til Bjerg-stedparken og den andre siden til havnen i Stavanger. Du går forbi det nye konserthuset og da er du straks fremme.

I en liten brosjyre om museet heter det: ”Stavanger har vært, og er et tyngdepunkt innen norsk grafisk industri, og vi har tatt mål av oss til å bli et nasjonalt museum for ”svartekunsten”.

Norsk Grafisk Museum åpnet i 1993 og var da en stiftelse. I 2006 ble museet en del av Stavanger museum. Museet er laget som et stort trykkeri og dekker tidsrommet ca. 1850 til 1970. Her finnes nærmest en komplett samling av maskiner og utstyr til en slik bedrift. Museumsbygningen var tidligere hermetikklager og den er nå ført tilbake til slik den var i 1913, da den var ny.

En bjelle ringer når du åpner døren. En li-tografisk sten ønsker deg velkommen. En skjønn fagforeningsfane er også en del av inngangspartiet.

Jeg besøkte museet en onsdag formiddag. Da har venneforeningen dugnad. Fagfolk møtes, prater og koser seg, viser publikum rundt og så forteller de om sine maskiner og sitt fag. Ellers blir maskinene holdt i stand av de forskjellige fagfolkene.

Jeg har tidligere besøkt museet og blitt vel-dig fascinert av en verden jeg aldri har kjent. Dette besøket var spesielt fordi jeg fikk hele oppmerksomheten alene. Jeg ble meget godt mottatt og kunne spørre om alt mulig. Jeg fikk svar av de forskjellige som var tilstede. Over alt, på vegger og gulv er det ting, plansjer og bilder, som alle kan fortelle om deler av den grafiske historien.

Prosessen det var da man tidligere trykket aviser får jeg være med på. Her vises den siste forsiden av Stavanger Aftenblad, som ble fremstilt på gamle måten. Denne siden ble trykket lørdag, 28. august, 1976. Avis-siden ble satt med maskinsats. Først er si-den skrevet speilvendt. Så blir den rett-vendt på våt papp, som presses på den

Det var ikke akkurat ufarlige kjemikalier som var i bruk i grafisk virksomhet. Legg merke til giftf lasken.

I museet kan man se den siste siden av Stavanger Aftenblad trykket på gamlemåten.

13

speilvendte siden. Pappen blir tørket i en ovn, så blir pappen ført over på en halvsy-linder av metall, da blir skriften speilvendt igjen, for at det endelige resultatet skal bli rettvendt. – Skjønner du? Gå og se og la deg imponere!

Settemaskinen fikk jeg full opplæring på av Karl Johan Hope. Han brukte denne maskinen på Aktietrykkeriet, der han hadde sitt arbeid tidligere. Maskinen har et kjempestort tastatur som dekker mange oppgaver. Små blybokstaver, eller matriser heter de visstnok, ligger i renner over mas-kinen. De faller ned når bokstaven kommer opp på tastaturet. Bak på maski-nen er det en beholder med flytende bly, den holder 200 grader Celsius. Det henger en blybarre i et par kjettinger ned i behol-deren. Etter hvert som blyet blir brukt opp, smeltes noe av barren. Så blir det laget matriser i bly av teksten, som er ”satt” på maskinen. Når skrifttegnene er brukt sendes de automatisk tilbake til rennene der de hører til. Det høres ut som en telle-myntmaskin i bank. Det går utrolig kvikt. Jeg fikk med meg en liten matrise til minne. Den ble laget mens jeg så på.

Et sted er settekassene samlet, som tynne, tynne skuffer i kommoder. Det finnes utrolig mange skrifttyper. Det ble fortalt at hvis man skal ha alle variantene av en spe-siell type skrift, vil man trenge 100 sette-kasser. Den skriften som heter GILL finnes her, og det er også den typen som brukes i datamaskiner i dag. Han som setter en tekst for hånd, må vite i hvilket lille rom han må hente bokstaven han skal bruke. Bokstavene som brukes minst, ligger lengst fra midten av settekassen.

Et annet sted i Sydvesten har jeg antydet at jeg ikke har teknisk innsikt i det hele tatt. Men når jeg ser hva jeg har fått med meg av aldeles ukjent stoff, denne for- middagen, tror jeg nesten at det kanskje ikke kan være helt sant?

Historien om litografiet er også en del av museet. En spesiell sten blir brukt til å fremstille et litografi. Der mønsteret skal være er stenen innsatt med fett. Fet trykk-farge blir påført, resten av stenen er innsatt med vann. Mønsteret er også her speil-vendt.

Rundt 1870 var alle trykk-saker i svart og grått. Litografiet brakte fargene inn i verden. Det var rela-tivt billig å trykke farge-bilder. Folk kunne skaffe rimelige fargebilder til å ha på veggene. Stavanger var langt fremme når det gjaldt grafisk industri.Grunnen var at herme-tikkindustrien trengte blikkfang for å selge sine produkter. Etikettene, i Stavanger kalt ”Iddisar”, var små kunstverk. De hadde kraftige farger med mange forskjellige flotte motiver. Det skal være

Det var ikke få settekassser som gikk med for å få plass til alle typene som var i bruk

14

flere tusen ulike bilder på etikettene. For at disse skulle være så uimotståelige som mulig, fikk de også en omgang med en slags lakk. Å samle på ”Iddisar” er frem-deles en kjær hobby for mange, kanskje spesielt i vårt område.

Typografene var en av de første arbeider- gruppene som fagorganiserte seg. Den gamle fanen holder seg godt.

Hermetikkindustriens behov for salgsfremmende innpakking av sine produkter resulterte blant annet i en voldsom mengde forskjellige etikketter til sardinbokser, såkalte ”iddissar”.

En av museumsvennene denne dagen, som viste meg den gamle måten å lage aviser på, og som viste meg settekunsten for hånd, var nok litt for beskjeden til å si meg navnet sitt. Jeg takker ham og de andre som brukte så mye tid på meg denne formiddagen.

Leder av venneforeningen, Erik Chr. Martens, takker jeg spesielt. Han ga meg noen trykksaker som jeg har brukt i tillegg til mine egne notater. Han skriver også i et lite jubileumshefte: Norsk Grafisk Museum presenterer de faglærte hånd- verkeres kunnskaper og deres utstyr, som muliggjorde produksjonen av aviser, bøker, tidsskrifter, emballasje, etiketter og alle andre trykksaker i store opplag.

Åpningstider for museet er første søndag i måneden fra 11.00 til 16.00. Ellers hver onsdag fra 11.00 til 14.00.

15

Det har lenge vært arbeidet med tanken om å danne et historielag på Kvitsøy. Birger Lindanger har hatt i oppdrag å skrive bygde-bok for Kvitsøy. I denne tiden har ideen om et historielag funnet grobunn hos flere kvitsøy-buer. Høsten 2010 ble et interimsstyre etablert. Dette styret har gjort et grundig forarbeide. Det var viktig å finne et tema som mange har minner fra, tanker om og forhold til. ”Krigen på Kvitsøy” ble temaet for første møtet. Invitasjonen ble lagt i alle postkasser. Kommunen støttet tiltaket med gratis lokale i den nye idrettshallen. Onsdag 26. januar 2011 kl. 1800, var ca 60 forventningsfulle personer på plass. På Kvitsøy bor det omtrent 550 personer, det var et fremmøte over all forventning. Gro Steine fra interimsstyret innledet med å fortelle hva styret hadde tenkt om dette møtet. Som medlem av styret i RHÆ og fritids-beboer på Kvitsøy var jeg blitt bedt om å si noe om hva jeg vet om krigstiden på Kvits-øy. I en gammel dagbok og gjesteboken for huset vårt hadde jeg funnet opplysninger fra denne tiden. I tillegg hadde jeg aktuelt stoff som ellers er overlatt meg. Dette ble starten på mange innlegg fra tilhørerne i salen. Mange som var tilstede var barn og ungdom i denne tiden. Derfor var det mange minner om hvordan barn og ungdom opplever ting. Ellers ble det fortalt historier som foreldregenerasjonen hadde opplevd og fortalt videre til neste generasjon. Alt ble tatt opp ”på bånd”. Torvald Nøstvold er født og oppvokst på Kvitsøy. Han må være født med et sterkt his-torie – og samlergen. Tidlig begynte han å samle gjenstander og minner på papir. Han var bedt om å vise noe av det han har i sam-

nyTT HISTORIELag PÅ KVITSØyTEKST Og FOTO: ÅSE KRISTInE MELIng KRISTEnSEn

lingen sin. Han hadde med seg forskjellige store og små gjenstander han hadde funnet etter tyskerne, som for eksempel permisjons-sedler, skriftlige tillatelser for øyfolket til å drive alkejakt og spesielle øypass som var utstedt i tillegg til de vanlige grenseboer- bevisene. Han hadde også forskjellig som hadde tilhørt våpen og kanoner. I tillegg kunne han fortelle om hvor og hvordan han fant disse tingene, det hadde vært morsomt, spennende og kunne også vært direkte farlig. Folk var ikke klar over hva som var brann-farlig og hva som var sprengstoff. Gro Steine snakket til slutt om hvilke temaer som det kan tenkes å arbeide med fremover. En liste var også sendt rundt i salen med anmodning om å bli medlemmer i det nye laget. Det sto adskillige navn på den, forsto jeg. Møtet varte i 2 timer og hadde det ikke vært for at flere av oss måtte ta båten til fast-landet, ville vi ha kunnet holde på lenger. Nå skal det innkalles til årsmøte og velges et styre. Vi i RHÆ håper på deltagelse fra Kvitsøy på vårt årsmøte på Sand, i slutten av mars.

Kulturkonsulent Oddbjørg Sætre og samler Torvald Nøstvold deltok begge på det første møtet i det nystiftede historielaget på kvitsøy

16

Vårprogram 2011NB! Endringer kan forekomme. Følg med i lokalpressen.

Storhaug HistorielagOnsdag 16. mars Kl. 18.30 i Bergeland bydelssenter Årsmøte

Kl. 1930: Storhaug og den store mannedauden v/Birger Lindanger

Onsdag 27. april Kl. 18.00. Oppmøte ved Rødne A/S, Skagenkaien 35Byvandring: Den store bybrannen. Ved Rune Helgø

Suldal SogelagLaurdag 26. mars Kulturhuset. Årsmøtet i Rogaland Historie- og Ættesogelag.

Etter årsmøtet:Ernst Berge Drange: Jelsa, eit lærdomssete i fjordane

April Vinjar skule: Rydd eit kulturminne.Sand og Vinjar skule: Quiz på historiske bruksting.

Søndag 29. mai Tur til Ulladalen kl. 10.00Frå Kjødnarhaugen til Holmen

Laurdag 4. juni Ryfylkedagane.- Sal av bøker- Me lagar noko på bakstehedlå saman med borna

Hillevåg HistorielagAlle våre møter foregår i Frida Hansens hus – Frida Hansens vei 7 kl. 19.00.

Torsdag 24. mars Engwall Pahr-Iversen: Pahr-Iversen forteller om sin nye bok Sangen fra Hillevåg

Torsdag 28. april Medlemsmøte med Kjell Pahr-Iversen

Tirsdag 24. mai Odin Leirvåg: Hvorfor tyskerne ville ta Sola Flyplass

Tirsdag 7. juni Medlemsmøte om Hillevåg. Alle forteller

Strand Historie og ÆttesogelagAlle møtene er i Strand bibliotek på Jørpeland kl. 18.30

Onsdag 2.mars Slektskveld

Onsdag 6. april Slektskveld

17

Sandnes historie- og ættesogelagRegulære møter holdes i Kartevollrommet på Sandnes Bibliotek kl. 19.00

Mandag 7. mars Årsmøte og foredrag. Bjørn Stangeland: Historien om GBW

Mandag 11. april Filmkveld

Søndag 29. mai Sommertur. Påmelding innen 20. mai til tlf. 51663206 eller tlf. 51665145

Onsdag 15. juni Byvandring langs Oalsbekken. Oppmøte v/ Ruten kl. 18.00

Klepp HistorielagMøta er på Fredheim Akivitetsenter og byrjar kl. 19,00.

Tirsdag 1. mars Bernt Øvregaard: Kva har marahalmen hatt å seia for kystlandskapet på Jæren?

Tirsdag 5. april Hallvard Nordås: Skulen i Klepp

Tirsdag 3. mai Tur i nærmiljøet. Turen går til Særheim.

gjesdal Historie- og ÆttesogelagTorsdag 24. mars Steinar Lima: Historien om Figgjo A/S

ÅBOAS kl. 19.00

Lura HistorielagMøtene er på Lura Bistro kl. 19.00

Mandag 14. mars Arne Sømme: Privatbilder fra 2. verdenskrig

Fredag 25. mars Lurakveld med middag

Mandag 11. april Odd Jan Andersen: Bilder fra gamle fjellveier i Gjesdal

Mandag 9. mai Svein Stueland: Rutebilhistorie

Søndag 22. mai Dagstur med gammel buss fra 1969. Svein Stueland er sjåfør og turen går til Sokndal. Kontakt laget for mer informasjon og påmelding

Lørdag 18. juni Hyttetur til Lutsi. Tidsrammen er ikke klar. Ta kontakt med laget hvis du ønsker å være med

Time HistorielagTirsdag 31. mai Tur til museet til Agnes Våland på Våland. Kontakt laget for

nærmere informasjon.

Stokka Kultur- og HistorielagStokka kirke kl. 19.00

Torsdag 22. mars Fredrik Hagemann: Stavanger og oljå

18

I ”Sydvesten” nr 3, 2010, kunne man lese om ”Smeden fra Hjelmeland”. Jeg reagerte på siste delen av artikkelen, fordi det var ikke slik jeg husket denne hen-delsen. Den gjorde den gangen et meget sterkt inntrykk på meg. Jeg var ennå ikke fylt 8 år da jeg sto i folkemengden utenfor domkirken da byen tok farvel med ”de 11”. Salmen ”Vår Gud han er så fast en borg” minner meg alltid om denne dagen. Jeg forstår nå hvorfor. Bisettelsen ble overført via høyttaler til publikum som sto utenfor kirken. Presten som hadde vært sjelesørger for de dødsdømte da de var fengslet på Akers-hus, var Dagfinn Hauge. Han ble senere biskop. Han skrev en liten bok i 1946 som heter ”Slik dør menn”. Der forteller han at salmen ble veldig viktig for ”de 11”. Dagfinn Hauge var også til stede ved høy-tideligheten i Domkirken denne septem-berdagen i 1945. Det er derfor helt sann-synlig at salmen også ble sunget da. Ifølge referatet i Stavanger Aftenblad, fra bisettelsen, står det at det var æresvakt ved de 11 urnene inne i kirken. Det var altså ikke 11 kister som sto der.

RETTELSE Og KOMMEnTaR

Til slutt ble urnene overlevert til en repre-sentant for hver familie. Urnene ble båret i prosesjon til Eiganes gravlund, med æresvakt. Jeg går ut fra at mange mennes-ker var med i denne prosesjonen – på tross av ganske surt vær denne dagen. Mitt minne om hendelsen var litt anner-ledes. En venn av familien var også tilste-de. Som 12-13 åring var han nok mest opp-tatt av æresvakten, av uniformene og våpnene de sikkert bar. Han synes også han husker hester i følget. Etter innlegget i Sydvesten, undersøkte jeg hva som var skrevet i Aftenbladet og fant ut at min husk bare delvis var riktig. Lisabet Risa undersøkte hva som sto i avi-sen Stavangeren om alt dette. På den måten ble bildet av hendelsen fullstendig, tror jeg. Her fikk jeg altså erfare at en god hukom-melse ikke alltid er en riktig hukommelse. Det var ingen fotografier i avisene, dess-verre. Minnelunden for disse tapre menn er like nedenfor krematoriet på Eiganes grav-lund, i retning mot Wesselsgaten.

Åse Kristine Meling Kristensen

Transsibirske jernbanen med stopp i Jekaterinburg, IrkutskMongolia 10. - 28.07 2011 Tematur til Tibet 24.08 - 7.09 2011

Transsibirske eller Tibet

Påmelding og info hos Tore Nærland tlf. 51 48 77 77 eller tore.naerland@jkn.nowww.bikeforpeace.no

Arr. Iventus, Stockholm (medlem i det svenske reisegarantifondet)

Gamleveien 87 - 4315 SANDNESTlf. 51961240 Fax 51961251

www.commentum.no

HISTORIEBØKER FRA COMMENTUM FORLAG

Bøkene kan kjøpes hos:

Rogaland Historie og ættesogelagBergelandsg. 304012 Stavanger

Jack Rostøl og Ingeborg Anzjøn

- ennå marr gamle, friske minne fra Sandnes

Ei teEi te

Ei teKR 298,-

Mitt kjære StavangerKR 298,-

MITT KJÆRE

Stavanger

HANS JAKOB ANDREASSEN

Sangen fra HillevågKR 298,-

ENGWALL PAHR-IVERSEN � KJELL PAHR-IVERSEN (ILL.)

Norestraen - i tårer og smilKR 298,-

NORESTRAEN- i tarer og smil

TOR M. SIMONSEN

.

Ung motstandKR 249,-

BLOD OG TÅRER- historien om sovjetiske krigsfangerog sivile tvangsarbeidere i Rogaland1941 - 1945

ATLE SKARSTENMICHAEL STOKKE

BLOD OG TÅRER- sovjetiske krigs-fanger og tvangs-arbeidere i RogalandTusenvis av sovjetiske krigs-fanger og sivile tvangsarbeidereofret blod og tårer for den tyskeokkupasjonsmakten i Rogaland.Mange ga livet. Denne boken giret samlet bilde av grusomhetenesom utspant seg fra de førstefangene ankom fylket i 1941 ogfram til freden i 1945.

Kr 348,-

B-BLADReturadresse:ROGALAND HISTORIE- OGÆTTESOGELAGBergelandsgt. 30, 4012 StavangerTlf. 51 89 56 36

Tilbud til nye og gamle abonnenter av Ætt og Heim, årboka til Rogaland Historie- og Ættesogelag

Er du interessert i lokalhistorie, får du nye historier fra og om Rogaland hvert år hvis du abonnerer på Ætt og Heim. Abonnementet koster kr. 345,- hvis du er medlem av et lokalt historielag tilsluttet RHÆ. Hvis ikke, er prisen kr. 395,-. Som abonnent får du boka fritt tilsendt. For nye abonnenter våren 2011 tilbyr vi nå en velkomstpakke på de 4 siste årgangene av Ætt og Heim samt Ætt og Heim 2010 for til sammen kr. 500,-. Evt. porto kommer i tillegg. NB! Tilbudet gjelder fram til 1. juni 2011. Er du allerede abonnent, kan du nå supplere samlingen din med tidligere årganger av Ætt og Heim for kr. 75,-. Bestiller du minst 5 årganger, er prisen kr. 50,- pr. stk. Evt. porto kommer i tillegg.

opptrykk eldre årganger av årboka

Rogaland Historie- og Ættesogelag har tatt opp igjen arbeidet med opptrykk av eldre årganger av årboka. I 2010 ga vi ut årsheftet for 1927. Våren 2011 kommer årboka for 1928. Årshefte 1929 planlegges for høsten 2011. Hvis du ønsker å tegne abonnement på opptryk-kene, send oss en e-post eller ring inn. Heftene koster kr. 100,- pr. stk fritt tilsendt. Hvis du har tegnet/fornyet abonnementet i 2010, vil du få heftene i posten så snart de er trykket.