Struktur for læringUtredning og analyse av alternative strukturer for videregående opplæring i Finnmark

Oppdraget

• framtidige strukturer som rangerer fra 3 til 8 videregående skoler, og med ulike grader av desentralisert opplæring.

• ikke opprettes nye skolesteder.

Hensikt med studien

• frambringe kunnskap om hvordan endringer i skolestrukturen i Finnmark vil kunne påvirke perspektiver som tilgjengelighet, faglig kvalitet og økonomi.

• et godt beslutningsgrunnlag for beslutningstakere.

Organisering

• Fylkeskommunen etablerte en fast kontaktperson og prosjektansvarlig.

• Fylkeskommunen har vært ansvarlig for å innhente relevant datagrunnlag for skolevirksomheten.

• Det har vært avholdt 4 møter på videokonferanse mellom konsulent og styringsgruppe.

Perspektiv

• utgangspunkt i eksisterende struktur og skoleanlegg.• urealistisk å tro at man skal komme frem til nye strukturer som

vil kreve enorme investeringer i utvidelser og ombygginger av eksisterende anlegg

• ikke en teoretisk vurdering av skolestrukturen, men en praktisk konsulentutredning der konkrete skolestrukturer vurderes opp mot hverandre og konkluderer på et skoleplanfaglig grunnlag i forhold til perspektivene tilgjengelighet, faglig kvalitet og økonomi.

Eksisterende skolestruktur

Elevfordeling på skoler

Alta Hammerfest Kirkenes Tana Vadsø Vardø Lakselv Nordkapp

Antall borteboende elever 285 80 150 35 58 39 78 73

Borteboende elever i % av elevtalet

27 % 18 % 29 % 63 % 22 % 35 % 40 % 35 %

Skoleåret 2010/11Skoler med elevhjem Skoler uten elevhjem

LOSA

• 8 kommuner (inkl. Båtsfjord)• 121 elever

Skoleanleggene - høy arealbruk

• Dobbelt opp med arealer• Høy andel arealkrevende yrkesfag i Finnmark• Dårlig utnyttede spesialutstyrte arealer• Dårlig utnyttede fellesarealer

• og i tillegg er det en tendens til synkende elevtall

Skolestørrelse

• Stor skolestørrelse er bedre i forhold til å nå noen av skolens mål, mens mindre skoler er bedre med hensyn til å oppnå andre av skolens mål– elevenes faglige resultater og tilstedeværelse på skolen. – en tendens til at elevene føler seg mindre knyttet til de større skolene.

• Det er relativt få studier som undersøker sammenhengen mellom skolestørrelse og læreres oppfatninger av skolemiljøet, – en tendens til at lærerne følte noe mindre tilfredshet med læringsmiljøet

i de større skolene enn i de mindre skolene.

• Kostnader per elev blir redusert med økt skolestørrelse.

Gjennomføring av videregående opplæring

Positivt• å få sitt førstevalg på studieprogram innfridd, • at opplæringen er organisert på en slik måte at elevene ser

relevansen med undervisningen i større grad, f.eks. med praksisperioder eller alternative skoleløp,

• at skolen møter eleven på en god måte.

Negativt• flytting• skolebytte

• i forhold til eksisterende struktur og LOSA?

Netto driftsutgifter

Modell 1 Modell 2 Modell 3

Max tilgjengelighet: antall borteboere, avstand til hjemsted hybelordning

x x (x)

Max faglig kvalitet: antall lærere og antall elever på lærestedet tilknytning til bransje gjennomstrømming karaktersnitt elever lærernes formelle kompetanse

x x (x)

Max økonomiske hensyn: kostnad per elev antall elevhybler undervisningsbygg/ antall skolesteder overkapasitet

(x) x x

Dagens skolestruktur

Styrking av LOSA og av fagmiljøer

En gyllen middelvei

Sentralisert modell

Tiltak på tvers av strukturmodeller

• sluse LOSA-elevene inn i VG2• formalisere fagnettverk for lærere• konsentrere fagtilbud