st.meld. nr. 5 (2006–2007) - regjeringen.no · 2014. 11. 16. · 8 st.meld. nr. 5 2006–2007...

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.odin.dep.no/

Forsidefoto: Olav Heggø, FotovisjonTrykk: PDC Tangen, Aurskog - 10/2006

St.meld. nr. 5(2006–2007)

Opptjening og uttak av alderspensjoni folketrygden

241 379Trykksak

MILJØMERKET

St.meld

. nr. 5 (2006–2007)

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

omslag.pmd 17.10.2006, 13:141

Innhold

1 Et bærekraftig pensjonssystem med god sosial profil . . . . . . . . . . . 7

1.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71.2 Stortingets pensjonsforlik . . . . . . . . . 81.3 Utfordringer for pensjonssystemet 121.4 Hovedpunkter i Regjeringens

forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131.4.1 Mål for et nytt pensjonssystem. . . . 131.4.2 Ny modell for opptjening. . . . . . . . . 141.4.3 Ny modell for uttak . . . . . . . . . . . . . 151.4.4 Pensjonsopptjening for omsorgs-

arbeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171.4.5 Pensjonsopptjening for arbeids-

ledige, studenter og vernepliktige . 181.4.6 Innføringen av levealdersjustering

og regulering av pensjoner under utbetaling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

1.5 Virkninger av Regjeringens forslag 181.6 Videre arbeid med

pensjonsreformen . . . . . . . . . . . . . . 201.6.1 Videre konkretisering av

Regjeringens forslag . . . . . . . . . . . . 201.6.2 Uføre- og etterlattepensjon . . . . . . . 201.6.3 Folketrygdens autonomi . . . . . . . . . 211.6.4 Tilpasning av AFP . . . . . . . . . . . . . . 211.6.5 Tjenestepensjoner . . . . . . . . . . . . . . 22

2 Økonomiske utfordringer for dagens pensjonssystem . . . . . . . . 24

2.1 Innledning og sammendrag . . . . . . 242.2 Folketrygdens pensjonsutgifter og

endringen i befolkningens sammensetning . . . . . . . . . . . . . . . . 25

2.3 Langsiktige utfordringer for offentlige finanser . . . . . . . . . . . . . . 27

2.4 Eldres yrkesdeltakelse og pensjoneringsmønstre . . . . . . . . . . . 29

3 Dagens pensjonssystem . . . . . . . 353.1 Innledning og sammendrag . . . . . . 353.2 Dagens folketrygd . . . . . . . . . . . . . . 383.2.1 Alderspensjon fra folketrygden . . . 383.2.2 Uførepensjon fra folketrygden . . . . 413.2.3 Folketrygdens ytelser til

gjenlevende ektefelle, samboer eller partner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

3.3 Tjenestepensjon i offentlig sektor . 423.4 Tjenestepensjon i privat sektor. . . . 433.5 Tidligpensjonsordninger . . . . . . . . . 45

3.5.1 Oversikt over ulike tidligpensjonsordninger . . . . . . . . . 46

3.5.2 Nærmere om ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) . . . . . . . 47

3.6 Skatteregler for pensjonister . . . . . 503.6.1 Innledning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 503.6.2 Skattefordeler for pensjonsinntekt. 503.6.3 Skattefordeler for pensjonssparing 523.7 Pensjonssystemer i andre land. . . . 523.7.1 Pensjonssystemene er i endring . . 523.7.2 Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 533.7.3 Finland . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 543.7.4 Danmark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 553.7.5 Island. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

4 Pensjonsopptjening og alderspensjonisters inntekts-forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57

4.1 Innledning og sammendrag . . . . . . 574.2 Pensjonsopptjening blant

yrkesaktive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 584.2.1 Utvikling i pensjonsgivende

inntekt over livsløpet . . . . . . . . . . . . 584.2.2 Variasjoner i årlig arbeidstid og

antall yrkesaktive år. . . . . . . . . . . . . 584.3 Inntektsforhold blant dagens

alderspensjonister . . . . . . . . . . . . . . 614.3.1 Alderspensjonisters bruttoinntekter 614.3.2 Alderspensjonisters disponible

inntekter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 624.4 Framtidige pensjonsnivåer med

dagens pensjonssystem. . . . . . . . . . 634.4.1 Antall opptjeningsår for framtidens

alderspensjonister . . . . . . . . . . . . . . 634.4.2 Alderspensjon fra dagens folke-

trygd for framtidens pensjonister. . 644.4.3 Dagens tjenestepensjonsordninger 65

5 Ny modell for alderspensjon i folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

5.1 Innledning og sammendrag . . . . . . 685.2 Stortingets vedtak . . . . . . . . . . . . . . 695.3 Mål for en ny alderspensjon

i folketrygden . . . . . . . . . . . . . . . . . . 695.4 Ulike opptjeningsmodeller for

alderspensjon i folketrygden . . . . . 715.4.1 Kort omtale av alternative

opptjeningsmodeller . . . . . . . . . . . . 715.4.2 Dagens folketrygd . . . . . . . . . . . . . . 74

5.4.3 Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd . . . . . . . . . . 75

5.4.4 Knekkpunktmodeller . . . . . . . . . . . . 755.4.5 Modell D . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.4.6 Konklusjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 815.5 Regjeringens forslag til ny modell

for alderspensjon i folketrygden . . . 815.5.1 Presentasjon av Regjeringens

forslag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 815.5.2 Vurdering i forhold til mål for en

ny alderspensjon i folketrygden . . . 825.5.3 Økonomiske virkninger . . . . . . . . . . 845.6 Nærmere om arbeidsinsentiver . . . 845.6.1 Sammenheng mellom arbeids-

inntekt og pensjon . . . . . . . . . . . . . . 855.6.2 Beregninger av effekten på

arbeidstilbudet . . . . . . . . . . . . . . . . . 855.7 Nærmere om fordelingsvirkninger. 875.7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 875.7.2 Sammenlikning med dagens

folketrygd – jevn inntekt over livet . 875.7.3 Sammenlikning med dagens

folketrygd – utvalgte yrkesgrupper 905.7.4 Pensjon i forhold til tidligere

inntekt – kompensasjonsgrad . . . . . 915.7.5 Beregninger av pensjonsnivåer

i 2050 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 925.7.6 Sammenlikning med

Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd . . . . . . . . . . 95

6 Opptjening av pensjon ved omsorgsarbeid, arbeidsledighet, studier og verneplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

6.1 Innledning og sammendrag. . . . . . . 966.2 Pensjonsopptjening for omsorgs-

arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.2.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.2.2 Dagens ordning for omsorgs-

opptjening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 976.2.3 Nivået på omsorgsopptjeningen . . . 986.2.4 Antall år det skal gis

omsorgsopptjening . . . . . . . . . . . . . . 996.2.5 Virkninger av Regjeringens forslag 1006.2.6 Innfasing av omsorgsopptjening i ny

folketrygd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1006.2.7 Tilbakevirkende omsorgsopptjening

i dagens folketrygd . . . . . . . . . . . . . 1016.3 Pensjonsopptjening for verne-

pliktige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1026.4 Spørsmål om pensjonsopptjening for

studenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1036.4.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

6.4.2 Sammenhengen mellom studier og livsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103

6.4.3 Kostnadsanslag for pensjons-opptjening for studier . . . . . . . . . . . 104

6.4.4 Regjeringens vurdering . . . . . . . . . 1046.5 Spørsmål om pensjonsgrunnlag

ved sykdom og arbeidsledighet . . 105

7 Ny modell for uttak av alderspensjon . . . . . . . . . . . . . . . . 107

7.1 Innledning og sammendrag . . . . . 1077.2 Stortingets vedtak og oppfølgingen

av dette. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1097.3 Mål for modell for uttak av

alderspensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . 1107.4 Samspillet med andre ordninger. . 1117.5 Forslag til regler for uttak av

folketrygdens alderspensjon . . . . 1127.5.1 Fleksibelt uttak av folketrygdens

alderspensjon fra 62 år . . . . . . . . . . 1127.5.2 Pensjonsnivå – pensjonerings-

aldereffekt og opptjeningseffekt . . 1137.5.3 Kombinasjon av arbeid og pensjon 1177.5.4 Øvre aldersgrense for pensjons-

uttak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1197.6 Fleksibilitet for alle arbeidstakere 1197.6.1 Uttak av inntektspensjon og

garantipensjon før 67 år . . . . . . . . . 1197.6.2 Krav til yrkesaktivitet . . . . . . . . . . . 1207.7 Regler for fleksibelt uttak innenfor

dagens folketrygd . . . . . . . . . . . . . 1217.8 Levealdersjustering og fleksibilitet 1227.9 Viktige forutsetninger for en nøytral

utforming. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1237.9.1 Forventet levealder. . . . . . . . . . . . . 1237.9.2 Rente . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1247.10 Effekter på arbeidstilbud og

fordeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1267.10.1 Arbeidstilbud. . . . . . . . . . . . . . . . . . 1267.10.2 Fordelingseffekter . . . . . . . . . . . . . 1267.11 En tilpasset AFP-ordning . . . . . . . . 1277.11.1 Stortingets pensjonsforlik . . . . . . . 1277.11.2 AFP-ordningen som en del av

pensjonsreformen. . . . . . . . . . . . . . 1277.11.3 Rammer for videre arbeid . . . . . . . 1297.12 Fleksibilitet

i tjenestepensjonsordningene . . . . 1307.12.1 Tjenestepensjonsordninger

i privat sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . 1307.12.2 Fleksibilitet i offentlige

tjenestepensjonsordninger . . . . . . 1317.12.3 Særaldersgrenser . . . . . . . . . . . . . . 1317.13 Tilpasning av skattereglene. . . . . . 132

8 Økonomiske og administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . 134

8.1 Innledning og sammendrag . . . . . 1348.2 Innfasing av nye opptjeningsregler 1358.3 Økonomiske virkninger av

levealdersjustering og endret regulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

8.4 Økonomiske virkninger av ny alderspensjon i folketrygden . . . . 139

8.5 Virkninger av pensjonsreformen for den enkelte . . . . . . . . . . . . . . . . 142

8.6 Informasjon om opparbeidede pensjonsrettigheter . . . . . . . . . . . . 146

8.7 Administrative konsekvenser av pensjonsreformen . . . . . . . . . . . . . 147

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

St.meld. nr. 5(2006–2007)


Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 20. oktober 2006, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Et bærekraftig pensjonssystem med god sosial profil

1.1 Innledning

Folketrygden er en hovedpilar i den norske vel-ferdsstaten. Regjeringen legger avgjørende vekt påå trygge framtidens pensjoner slik at den enkelteskal ha sikkerhet for en god pensjon. Folketryg-dens alderspensjon skal gi et rimelig inntektsnivå iforhold til tidligere inntekt og tilvendt standard.Samtidig skal personer uten eller med liten tilknyt-ning til arbeidsmarkedet få en god grunnsikring ialderdommen. Alle som har hatt inntekt ellerannen pensjonsopptjening skal få noe igjen i tilleggtil grunnsikringen.

Den beste garantien for framtidens pensjonerer at det samlede pensjonssystemet er økonomiskog sosialt bærekraftig. I tillegg mener Regjeringenat pensjonssystemet skal ha en god fordelings- oglikestillingsprofil, og være enkelt.

Dagens pensjonssystem står overfor store ogøkende økonomiske utfordringer gjennom sva-kere vekst i den yrkesaktive befolkningen, høyeregjennomsnittlige pensjoner og stigende levealder.I tillegg stimulerer dagens pensjonssystem for litetil arbeid og har urettferdige sider, blant annet veden svak og uklar sammenheng mellom inntekt og

pensjon og ved at like livsinntekter kan gi til delsmeget ulik pensjon.

Med dagens pensjonssystem vil folketrygdensutgifter til alders-, uføre-, og etterlattepensjonerkunne dobles som andel av verdiskapningen i fast-landsøkonomien fram mot 2050. Fire femdeler avdenne økningen skyldes vekst i alderspensjonene.Aldringen av befolkningen vil også påvirke andreoffentlige inntekter og utgifter, først og fremstutgifter til helse og omsorg. Den sterke økningen ipensjonsutgiftene ved en videreføring av dagenspensjonssystem innebærer en urimelig belastningpå de yrkesaktive som neppe er opprettholdbar idet lange løp. Det er derfor behov for en pensjons-reform.

Selv om det bygges opp betydelige reserver iStatens pensjonsfond, er arbeidskraften den viktig-ste ressursen for å sikre verdiskaping og et godtvelferdssamfunn. Et nytt pensjonssystem som sti-mulerer til arbeid er en del av Regjeringens poli-tikk for å få flere mennesker i arbeid.

Regjeringen Stoltenberg I nedsatte 30. mars2001 en pensjonskommisjon med medlemmer frapartiene på Stortinget og uavhengige eksperter.Kommisjonen fikk i mandat å utrede hovedmål og

8 St.meld. nr. 5 2006– 2007Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

prinsipper for en reform av det samlede pensjons-systemet.

Pensjonskommisjonen la fram sin sluttrapport13. januar 2004 som NOU 2004:1 Modernisert fol-ketrygd – Bærekraftig pensjon for framtida. Pågrunnlag av Pensjonskommisjonens rapport laRegjeringen Bondevik II fram St.meld. nr. 12 (2004– 2005), Pensjonsreform – trygghet for pensjonene10. desember 2004. Stortinget fattet 26. mai 2005vedtak nr. 354 om hovedprinsippene for en pen-sjonsreform, jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005).

Stortinget ba Regjeringen om å komme tilbakemed vurderinger og forslag til endringer i pen-sjonssystemet på en rekke områder. Regjeringenvil gjennomføre pensjonsforliket som forutsatt ogvedtatt. Pensjonsreformen gjennomføres i tretrinn:– Gjennom Stortingets pensjonsforlik ble hoved-

prinsippene for et nytt pensjonssystem vedtatt,jf. avsnitt 1.2. Stortinget har videre vedtatt obli-gatorisk tjenestepensjon med virkning fra 2006.

– I denne meldingen fremmer Regjeringen for-slag til en ny modell for opptjening og uttak avalderspensjon i folketrygden som fundament idet samlede pensjonssystemet, jf. avsnitt 1.4.

– Etter at Stortinget har behandlet denne meldin-gen vil Regjeringen følge opp med et konkretlovforslag for ny alderspensjon i folketrygden.Tilpasninger i regelverket for tjenestepensjo-ner, vil bli fulgt opp etter at endringene i ny fol-ketrygdlov er vedtatt. Tilpasninger i offentligetjenestepensjonsordninger vil bli vurdert i sam-råd med partene i arbeidslivet, jf. avsnitt 1.6.

Et nytt pensjonssystem skal virke langt framover itid. Utformingen av det nye pensjonssystemet måderfor baseres på framtidens arbeids- og inntekts-mønstre. Det forventes at antall år i arbeidslivetøker når levealderen i befolkningen øker. Viderelegger Regjeringen til grunn og arbeider for størregrad av likhet mellom kvinners og menns arbeids-og inntektsmønster. Det vil over tid føre til at kvin-ner opparbeider pensjonsrettigheter mer på linjemed menn.

Mange har i tillegg til folketrygden supple-rende pensjonsordninger, både tidligpensjons- ogtjenestepensjonsordninger. Etter innføringen avobligatorisk tjenestepensjon fra 2006 er allearbeidstakere sikret tjenestepensjon i tillegg tilalderspensjon fra folketrygden. Dermed er en storurettferdighet i pensjonssystemet opphevet, for-skjellen på de som har og ikke har tjenestepensjon.

Det er en forutsetning for å nå målene for pen-sjonsreformen at en ikke vurderer folketrygdens

alderspensjon isolert, men ser på pensjonssyste-met samlet. Når ny modell for opptjening og uttakav alderspensjon i folketrygden er vedtatt, er detnødvendig å foreta tilpasninger i supplerende ord-ninger slik at disse støtter opp om en god samletpensjonsreform.

I denne stortingsmeldingen foreslår Regjerin-gen:– Ny modell for opptjening og uttak av alderspen-

sjon i folketrygden.– Endring av pensjonsopptjening ved ulønnet

omsorgsarbeid.– Pensjonsopptjening for vernepliktige.– Justering av reglene for pensjonsopptjening for

arbeidsledige.– Tidspunkt for innføring av levealdersjusterin-

gen.– Tidspunkt for innføring av nye regler for regu-

lering av utbetalte pensjoner.

1.2 Stortingets pensjonsforlik

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 12(2004–2005), Pensjonsreform – trygghet for pen-sjonene fattet Stortinget 26. mai 2006 følgende ved-tak (nr. 354), jf. Innst. S. nr. 195 (2004–2005):

«Stortinget viser til avtale om pensjonsreforminngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kriste-lig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre (heret-ter kalt «avtalepartene») og ber Regjeringenom å iverksette det videre arbeidet med en pen-sjonsreform i tråd med nevnte avtale som gårfram av det følgende:

Dagens pensjonssystem står overfor storeog økende økonomiske utfordringer gjennomsvakere vekst i den yrkesaktive befolkningen,høyere gjennomsnittlige pensjonsytelser og sti-gende levealder. I tillegg stimulerer dagenspensjonssystem for lite til arbeid og har noenurettferdige sider, blant annet ved en gradvissvekkelse av sammenhengen mellom inntektog pensjon og at like livsinntekter kan gi til delsmeget ulik pensjon. Det er derfor behov for enpensjonsreform.

1. Modell for alderspensjon i folketrygden

Folketrygdens alderspensjon skal fortsatt beståav en grunnsikring (garantipensjon) og en inn-tektsavhengig tilleggspensjon.

Alderspensjonen i folketrygden skal byggepå prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide.Det må derfor være en sammenheng mellomarbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pen-sjonsytelsen, og alle år må telle med. folketryg-

2006– 2007 St.meld. nr. 5 9Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

dens alderspensjon må ha en god sosial profilog bidra til utjevning av inntektsforskjeller.

Avtalepartene er enige om at utformingenav en ny alderspensjon i folketrygden skalbygge på at:– De som har hatt liten eller ingen inntekt

skal fortsatt sikres en pensjon på nivå meddagens minstepensjon.

– De som har hatt lave inntekter skal få merigjen for sin pensjonsopptjening enn idagens system, slik at det blir færre minste-pensjonister. Det betyr at de som har hatten jevn inntekt på mellom 2 og 4 G i 40 årskal få en høyere pensjon enn med dagensfolketrygd.

– De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inn-tekter i underkant av gjennomsnittet for hel-tidsansatte, må ikke få en lavere alderspen-sjon enn med dagens system. Det betyr atpersoner som har en jevn inntekt på mellom4 og 5 G i 40 år ikke skal ha en lavere pen-sjon enn de ville ha fått med dagens folke-trygd. Etter 43 år i yrkeslivet vil disse inn-tektsgruppene få en høyere pensjon enn idag.

– Omsorgsarbeid skal gi pensjonsopptjening.Omsorgsopptjeningen skal utformes slik atalle som innfrir kravene til omsorgsopptje-ning får en minste pensjonsopptjening på4,5 G. Pensjonsopptjening ut over minsteni-vået skal utformes slik at den premiererarbeidsinnsats. Omsorgsopptjeningen skalikke gi klare stimulanser til en skjev forde-ling av omsorgsarbeid mellom kvinner ogmenn. Svar på spørsmål 15 fra Arbeiderpar-tiet viser eksempel på en alternativ modellfor omsorgsopptjening.

– Regjeringen arbeider videre med konkreteforslag om tilbakevirkende kraft for pen-sjonsopptjening for omsorgsarbeid også idagens folketrygd.

– Vernepliktige gis pensjonsopptjening.– Regjeringen vurderer pensjonsopptjening

for studenter i lys av modellvalg og kommertilbake med forslag.

– Folketrygdens ytelser under sykdom ogarbeidsledighet, herunder ufrivillig deltids-arbeidende som mottar dagpenger, gis pen-sjonsopptjening på linje med lønnsinntek-ter.

En modell for pensjonsopptjening i folketryg-den som både har en god fordelingsprofil ogsom gir pensjonsopptjening for alle årene iarbeidslivet kan uformes på flere måter, blantannet en knekkpunktmodell og modell medgrunnpensjon og jevn opptjening av pensjons-rettigheter over grunnpensjonen. I en knekk-punktmodell gir den laveste delen av inntektenen høyere pensjonsopptjening som andel av inn-tekten enn den høyeste delen av inntekten.Eksempler på en slik type modell finnes i svarpå spørsmål 8 fra Arbeiderpartiets fraksjon derFinansdepartementet har regnet på to varianterav denne typen modell, modell A og B. I beggemodellene gir alle år i arbeidslivet pensjonsopp-tjening. Modell A gir en inntektspensjon som til-svarer 1,7 % av inntekten opp til 3 G og 0,8 % avinntekten mellom 3 og 8 G. I denne modellenavkortes garantipensjonen mot inntektspensjo-nen på samme måten som i pensjonskommisjo-nens forslag til modernisert folketrygd. ModellB gir en inntektspensjon som tilsvarer 2,3 % avinntekten opp til 2 G og 0,7 % av inntekten mel-lom 2 og 8 G. Garantipensjonen avkortes fullt utmot inntektspensjonen.

I en modell med en grunnpensjon og jevnopptjening gir all inntekt over grunnpensjonensamme pensjonsopptjening. Eksempler pådenne typen modell er forslaget til modell D isvar på spørsmål 23 fra Arbeiderpartiets frak-sjon. I modell D får alle en grunnpensjon tilsva-rende dagens minstepensjon på 1,79 G for ens-lige og 1,62 G for par, og en inntektspensjon på0,85 % av inntekten ut over grunnpensjonen.

Tabell 1.1 Inntekt og pensjon med dagens folketrygd, modernisert folketrygd modell A, B og D etter 43 år. Kroner i hele tusen.

Inntekt i G Inntekt

Dagensfolketrygd

(enslige)

Dagensfolketrygd

(gifte)

Modernisertfolketrygd

(alle)Modell A

(alle)Modell B

(alle)Modell D(enslige)

Modell D(gifte)

3,0 176.000 108.000 99.000 120.000 133.000 134.000 131.000 125.0004,5 265.000 145.000 136.000 142.000 159.000 160.000 163.000 157.0006,0 353.000 182.000 173.000 190.000 190.000 187.000 196.000 189.0008,0 470.000 199.000 190.000 253.000 230.000 222.000 239.000 232.00012,0 705.000 232.000 223.000 253.000 230.000 222.000 239.000 232.000


Det gis ikke pensjonsopptjening for inntek-ter over 8 G i noen av modellene.

Tabell 1 viser sammenhengen mellom pen-sjon og inntekt i dagens folketrygd, moderni-sert folketrygd modell A, B og D etter 43 årmed jevn inntekt. Tabellen og de øvrige bereg-ningene fra Finansdepartementet viser at bådemodell A, B og D gir en bedre fordelingsprofilenn pensjonskommisjonens forslag til moderni-sert folketrygd.

Regjeringen må utforme en pensjonsmodellmed en fordelingsprofil som ligger nær opp tilprofilen i modell A, B og D.

Figur 1 viser fordelingsprofilen i dagens fol-ketrygd, modernisert folketrygd og modell A, Bog D for en enslige som har hatt en jevn inntektgjennom 43 år.

Det følger av modellene at etter 43 år vil allemed jevne inntekter mellom 2 og 8 G få en høy-ere pensjon enn med dagens folketrygd.

2. Tjenestepensjoner

2.1 Obligatorisk tjenestepensjon

Det innføres obligatorisk tjenestepensjon iarbeidsforhold. Loven trer i kraft 1. januar 2006.

Ordningene utformes innenfor Lov om fore-takspensjon og Lov om innskuddspensjon.

Obligatorisk tjenestepensjon i arbeidsfor-hold skal omfatte alle arbeidstakere som opp-

fyller kravene til medlemskap etter Lov om inn-skuddspensjon og Lov om foretakspensjon.Kravet om tjenestepensjon for ansatte somogså delvis er eiere må avklares nærmere.

Regjeringen vurderer hvordan det kan eta-bleres gode kontrollordninger som kan sikre atalle bedrifter tilbyr tjenestepensjon til sineansatte.

De obligatoriske ordningene må utformesslik at det blir enkelt å utvide dem, slik at deikke hindrer videreføring av eksisterende tje-nestepensjonsordninger og slik at det blirenkelt for små og mellomstore bedrifter å opp-rette og administrere ordningene.

I den obligatoriske ordningen er arbeidsgi-ver pålagt å betale et innskudd på minst 2 % avlønnen over 1 G for den enkelte arbeidstaker.Dersom foretaket ikke velger en innskuddsba-sert ordning, skal kostnadene til premier i deandre ordningene tilsvare et innskudd på 2 % avlønn over 1 G. Arbeidsgiver og arbeidstakerkan avtale at arbeidstaker i tillegg skal betaleinn et innskudd eller en premie i pensjonsord-ningen.

For bedrifter som hittil ikke har hatt tjenes-tepensjon, kan innføringen av obligatorisk tje-nestepensjon medføre en økonomisk belast-ning. Regjeringen bes vurdere nærmere deøkonomiske og administrative konsekvensenefor disse.

Figur 1.1 Sammenhengen mellom lønn og pensjon i dagens folketrygd, modernisert folketrygd, modell A, B og D etter 43 års opptjening. Tall i grunnbeløp i folketrygden (G).


2.2 Samordning av tjenestepensjoner for flere foretak

Det må være mulig for flere foretak å oppretteen felles innkjøpsordning for tjenestepensjo-ner. En innkjøpsordning kan opprettes gjen-nom avtale mellom foretakene eller gjennomavtaler mellom partene i arbeidslivet.

Innkjøpsordningen kan på vegne av med-lemsforetakene inngå avtaler om kjøp av pen-sjonsprodukter fra forsikringsselskaper, ban-ker og andre tilbydere. En slik felles innkjøps-ordning må kunne omfatte både lovpålagteminimumsordninger, avtalte tilleggsytelser foralle medlemsforetakene og tilleggsytelser sommedlemsforetakene selv kan velge om de vil ha.

Regjeringen bes komme tilbake til Stortin-get med eventuelle lovendringer som måttevære nødvendig for å opprette slike fellesord-ninger, og bes særlig om å vurdere:

– en avtalt standard pensjonsordning for allemedlemsforetakene

– felles kapitalforvaltning, rentegaranti mv.– felles administrasjon av tjenestepensjonene– avtaler om medregning av tjenestetid når en

arbeidstaker bytter jobb fra et medlemsfo-retak til et annet

– avtaler om premieutjamning knyttet til alderog kjønn mellom medlemsforetakene

Avtalepartene har under behandlingen avSt.prp. nr. 68 (2004–2005) gått inn for at det såsnart som mulig skal åpnes for at flere foretakskal kunne opprette en felles pensjonskasseetter modell av de interkommunale pensjons-kassene.

2.3 Tilpasning av lovgivningen for tjenestepensjoner

Etter at det er vedtatt en ny modell for folke-trygdens alderspensjon, må lovverket for tje-nestepensjonsordningene tilpasses den nye fol-ketrygdmodellen. Det vil blant annet være nød-vendig å se nærmere på hvilke konsekvenserinnføring av livsløpsbasert opptjening, delings-tall og ny indeksering i folketrygden bør få forutformingen av tjenestepensjonsordningene.Det vil også være nødvendig å se nærmere påregelverket for midlertidig ansatte og deltids-ansatte.

Det opprettes snarest mulig et fripolisere-gister, og Regjeringen vurderer hvordan pen-sjonsrettigheter fra ulike ordninger kan sam-les.

Det åpnes for kjønns- og aldersnøytrale pre-mier i tjenestepensjoner i privat sektor.

2.4 Offentlige tjenestepensjoner

Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler avsluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger)videreføres.

Etter at det er vedtatt en ny modell for folke-trygdens alderspensjon, må de offentlige tje-nestepensjonsordningene tilpasses den nye fol-ketrygdmodellen, uten at dette svekker deoffentlige tjenestepensjonene, men slik at deogså omfattes av delingstall og ny indeksering.

Den endelige tilpasningen skal skje gjen-nom forhandlinger mellom partene i offentligsektor.

Pensjonsordningene til statsråder, stor-tingsrepresentanter mv. må tilpasses en ny fol-ketrygdmodell.

Stortinget tar ikke nå stilling til om forplik-telsene til Statens Pensjonskasse skal fonderes.Før Stortinget tar stilling til fondering av Sta-tens Pensjonskasse, må det gjøres en grundigvurdering av blant annet utviklingen av StatensPensjonskasse som selskap, konkurransen omtjenestepensjonene til fristilte offentlige virk-somheter, mobiliteten i arbeidsmarkedet ogmulighetene for kostnadskontroll i offentligsektor.

2.5 Selvstendig næringsdrivende

Enkeltmannsforetak skal også kunne oppretteen felles innkjøpsordning for tjenestepensjo-ner.

Det arbeides videre med endringer i Lovom innskuddspensjon (eventuelt etter Lov omforetakspensjon) slik at ordningene også åpnesfor foretak med færre enn 2 sysselsatte. Tilslut-ning til en slik ordning bør gjøres frivillig forselvstendig næringsdrivende og andre medeierinteresser i foretak. Også for de med frivil-lig tilslutning til en kollektiv tjenestepensjons-ordning, må det gis større skattemessig likebe-handling med ordninger med tjenestepensjonfor arbeidstakere, blant annet med fradrag forpremien i skattbar næringsinntekt.

3. AFP og tidligpensjon

Det må være en tidligpensjonsordning for allearbeidstakere fra 62 år, også for de som har hattlave inntekter. En slik ordning må bygge viderepå AFP-ordningen.

Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statenssamlede økonomiske bidrag i AFP-ordningenvidereføres. Eventuelle endringer i AFP-ord-ningen kan først skje etter forhandlinger medpartene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dettevil være en oppfølging av regjeringens brev til


partene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte ele-menter i AFP-ordningen ble varslet revurdert i2007.

I tillegg til at AFP-ordningen videreføres,arbeides det videre med en allmenn fleksibeltidligpensjonsordning i folketrygden. Stortin-get tar ikke nå stilling til hvordan et slikt fram-tidig tidligpensjonssystem i folketrygden skalse ut, men ber Regjeringen komme tilbake tilhvordan dette kan utformes etter at uførepen-sjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjø-ret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderin-gen bør blant annet være at:

– det skal lønne seg å jobbe for de som er over62 år

– det skal være bedre muligheter til å kombi-nere pensjon og arbeid

– den øvre grensen for pensjonsopptjening på70 år fjernes. Særaldersgrensene i privat ogoffentlig sektor må vurderes

Den alminnelige pensjonsalderen må ikkereduseres, og arbeidstakere over 62 år må moti-veres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet medet inkluderende arbeidsliv må videreføres sådet blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsettei jobb. Staten må i samarbeid med partene iarbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikksom motiverer godt voksne arbeidstakere til åfortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansetteog beholde disse arbeidstakerne.

4. Et bærekraftig pensjonssystem

Som et ledd i å sikre bærekraft i pensjonssyste-met innføres en ordning med levealderjuste-ring (delingstall) som innebærer at pensjonsal-deren i folketrygdens alderspensjon justeresmed endring i forventet levealder. Den enkeltekan motvirke effekten av delingstall ved åarbeide lenger.

Etter at pensjonsreformen er trådt i kraft,justeres løpende pensjoner i folketrygden medet gjennomsnitt av lønns- og prisveksten.

Opparbeidede pensjonsrettigheter justeresmed lønnsveksten. Garantipensjonen lønnsin-dekseres justert for utviklingen i levealder.

5. Fondering av folketrygden

Petroleumsfondet og Folketrygdefondetomgjøres til et pensjonsfond.

Stortinget ber Regjeringen arbeide videremed å vurdere om pensjonssystemet bør få enmer selvstendig rolle i forhold til de øvrigestatsfinansene, og hvordan dette eventuelt kangjøres. Regjeringen skal også vurdere hvordanden rollen det nye pensjonsfondet har som buf-

ferfond for de generasjonsmessige ubalansenei folketrygden, kan styrkes. Videre skal Regje-ringen vurdere en egen pensjonspremie i skat-tesystemet, som synliggjør at dette er sparingtil egen alderdom.

6. Uføre- og etterlattepensjoner

En ny uføretrygdordning utredes nærmere avet eget utvalg, og må ses i sammenheng medtidligpensjonsordningene.

Uføretrygden skal også i den nye ordningenjusteres i takt med lønnsveksten.

Berettigelsen av en etterlattepensjon i folke-trygden vil være avhengig av om alderspensjo-nen i framtiden vil bli samordnet mellom ekte-feller/samboere/partnere eller ikke. Dettespørsmålet må derfor utredes videre etter atStortinget har tatt stilling til ny opptjeningsmo-dell i folketrygdens alderspensjon.»

Regjeringen legger stor vekt på at forslagene idenne meldingen er gjenstand for reelle forhand-linger mellom partiene på Stortinget. Det er Regje-ringens mål at dette skal danne grunnlag for etbredt politisk forlik om pensjonsreform.

1.3 Utfordringer for pensjonssystemet

Fra slutten av dette tiåret vil en markert aldring avbefolkningen stille pensjonssystemet overforøkende utfordringer. I den første perioden etter2010 vil de store fødselskullene etter krigennærme seg pensjonsalderen. På lengre sikt skyl-des aldringen av befolkningen at den enkelte pen-sjonist kan forvente å leve lenger enn tidligere. I1967 var det 3,9 yrkesaktive pr. pensjonist, i 2003var forholdstallet sunket til 2,6 og i 2050 forventesdet, med usikre forutsetninger og uendret politikk,å bli 1,7 yrkesaktive pr. pensjonist. Befolkningenover 65 år vil kunne bli nesten fordoblet fram til2050 regnet som andel av befolkningen i yrkesaktivalder, fra vel 22 pst. i dag til om lag 40 pst. i 2050.Samtidig vil de gjennomsnittlige alderspensjonenekunne øke med vel 20 pst. i forhold til lønnsnivået isamfunnet. Det skyldes i hovedsak at dagens folke-trygd ennå ikke er fullt innfaset, og at det må for-ventes at kvinnelige alderspensjonister i framtidenhar hatt høyere yrkesdeltakelse og dermed ogsåhøyere pensjonsopptjening enn dagens pensjonis-ter.

Kombinasjonen av en økende andel eldre oghøyere gjennomsnittlige pensjoner vil føre til endramatisk økning i pensjonsutgiftene i folketryg-den. Utgiftene til alders-, uføre- og etterlattepensjo-


ner i folketrygden ved en videreføring av dagenssystem vil kunne dobles fra 10 pst. av verdiskapin-gen i fastlandsøkonomien i dag til 20 pst. i 2050.Utgiftene til alderspensjoner alene anslås å øke fra6 til om lag 15 pst. av verdiskapingen.

Aldringen av befolkningen bidrar ikke bare tiløkte pensjonsutgifter, men vil også gi økte offent-lige utgifter på andre områder. Særlig vil veksten iandelen av befolkningen over 80 år trekke i retningav en betydelig vekst i utgiftene til helse- ogomsorgstjenester, selv om en gradvis bedring i hel-setilstanden for denne aldersgruppen trolig vilmoderere veksten. Den forventede økningen ioffentlige utgifter gjelder under et relativt vidtspenn av forutsetninger om oljepris, befolkningsut-vikling og økonomisk vekst.

I tillegg til de statsfinansielle problemstillin-gene er det en rekke andre systemmessige utfor-dringer i pensjonssystemet som er blitt mer og mertydelige gjennom de snart 40 årene som er gåttsiden dagens folketrygd ble etablert:– Det er i dag dårlig samsvar mellom inntekt over

yrkeskarrieren og pensjon, og pensjonssyste-met gir til dels tilfeldige pensjonsmessigeutslag. Stortingets vedtak om alleårsregel er etviktig skritt for å rette opp dette, men det er vik-tig at sammenhengen mellom inntekt og pen-sjon også reflekteres i utformingen av alders-pensjonen for øvrig.

– Mange opplever det som urimelig at personermed en god del år i arbeidslivet kan ende oppmed samme pensjon som personer uten tidli-gere arbeidsinntekt.

– Muligheten til å gå av med pensjon før den ordi-nære pensjonsalderen i folketrygden på 67 år erulikt fordelt. Store deler av arbeidslivet omfat-tes av AFP-ordningen. Enkelte arbeidstaker-grupper har særaldersgrenser. Det er imidler-tid også en stor gruppe som ikke har noe reelttilbud om tidligpensjonering. Stortingets ved-tak innebærer at det skal være en tidligpensjonfor alle, og Regjeringen fremmer forslag omdette i denne meldingen.

– De fleste særaldersgrensene ble fastsatt langtid tilbake, og de gjenspeiler ikke de omfat-tende endringene som har skjedd i arbeidslivet.

– AFP-ordningen gir mulighet for en verdigavgang fra arbeidslivet for slitne arbeidstakere,men er utformet slik at man får samme pensjonved 62 år som om man hadde stått i arbeid til 67år. Ordningen gir samlet sett svake insentivertil å stå i arbeid etter 62 år, og innebærer en farefor at 62 år skal feste seg som en norm for pen-sjonering.

– Det samlede pensjonssystemet framstår i dagsom komplisert. Det er et problem at inntekts-systemet for de eldre i befolkningen ikke er til-strekkelig forståelig og enkelt.

Gjennom Stortingets vedtak om levealdersjuste-ring, endret regulering av utbetalte pensjoner, inn-føring av en alleårsregel, innføring av obligatorisktjenestepensjon og videreføring av AFP-ordningermed eventuelle endringer, er det tatt viktige skrittfor å gjøre pensjonssystemet mer bærekraftig ogrettferdig.

1.4 Hovedpunkter i Regjeringens forslag

1.4.1 Mål for et nytt pensjonssystem

Folketrygdens alderspensjon er kjernen i det sam-lede pensjonssystemet, og virker også som basisfor andre pensjonsordninger. Folketrygdensalderspensjon har to hovedformål, standard- oggrunnsikring. Standardsikringen bidrar til at denenkelte ikke går for mye ned i inntekt etter pensjo-nering. Standardsikring kan oppfattes som sparingtil egen alderdom. Grunnsikringen skal gi et aksep-tabelt inntektsnivå for personer uten eller medliten tilknytning til arbeidsmarkedet.

Regjeringens forslag til ny modell for opptje-ning og uttak av alderspensjon i folketrygden erbasert på at pensjonssystemet skal:– Være økonomisk og sosialt bærekraftig.– Ha god fordelings- og likestillingsprofil.– Være enkelt og forståelig.

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssys-tem innebærer at pensjonssystemet over tid ikkemedfører for stor økonomisk belastning for deyrkesaktive. Det er viktig at de yrkesaktive harbåde evne og vilje til å finansiere pensjonssyste-met. Den enkelte må dessuten oppleve at han ellerhun får igjen for innbetalingene til systemet, entendette skjer gjennom skatt eller egne pensjonspre-mier. Det vil bidra til å sikre oppslutning om syste-met. Et økonomisk og sosialt bærekraftig pen-sjonssystem er den beste garanti for å sikre pensjo-nene for framtidens pensjonister.

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjons-system forutsetter at det gir god motivasjon tilarbeid. Dette er spesielt viktig i den situasjonen vinå har med en økende andel eldre i forhold til yrkes-aktive og stabil utvikling i faktisk pensjoneringsal-der til tross for en aldrende befolkning. Utformin-gen av pensjonssystemet påvirker arbeidstilbudetbåde i det enkelte år som yrkesaktiv og i forhold til


valg av pensjoneringstidspunkt. Virkningen erstørst de senere årene i yrkeskarrieren. I detenkelte år som yrkesaktiv er det særlig sammen-hengen mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptje-ning som kan ha betydning for arbeidstilbudet.

Stortingets pensjonsforlik innebærer at det skalvære en tidligpensjonsordning for alle arbeidsta-kere fra 62 år. Mulighet for pensjonering fra 62 årfor alle er en stor velferdsreform. Det er viktig atdenne økte valgmuligheten ikke går på bekostningav bærekraften i pensjonssystemet. En utformingav pensjonssystemet der det årlige pensjonsnivåetogså reflekterer forventet antall år som pensjonistbidrar til at den enkelte stilles overfor de reellesamfunnsøkonomiske kostnadene ved valg av pen-sjoneringstidspunkt.

Pensjonssystemet skal ha en god fordelings-profil. Personer med lave og midlere inntekter skalsikres en god pensjon i alderdommen. Pensjonensom andel av tidligere inntekt skal fortsatt værehøyere for personer med lave og midlere inntekterenn for dem med de høyeste inntektene. Så lengekvinner har lavere inntekter enn menn, vil detteinnebærer en pensjonsmessig fordel for kvinner.Etter hvert som kvinners arbeids- og inntektsmøn-ster nærmer seg mønsteret for menn vil dette fåmindre betydning. Det vises i denne forbindelse tilarbeidet i Likelønnskommisjonen.

Det er også viktig at alle med pensjonsopptje-ning skal få noe igjen ut over minstepensjonen. Idag får mange yrkesaktive kvinner minstepensjonpå linje med personer uten tidligere arbeidsinn-tekt.

Pensjonsopptjeningen må reflektere arbeids-innsatsen gjennom livet. Likevel er det viktig atpensjonssystemet kompenserer for tapt arbeids-inntekt for personer som utfører viktige samfunns-oppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Denneordningen har til nå særlig kommet kvinner tilgode.

Pensjonssystemet skal være oversiktlig og pen-sjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Enkelhetog forståelighet i pensjonssystemet er en forutset-ning for å kunne fatte velbegrunnede beslutningerom pensjoneringstidspunkt og behovet for egensparing til pensjonsalderen. Dessuten vil enkelhetbidra til at den enkelte kan beregne hvor mye enfår utbetalt i pensjon under ulike forutsetninger.

1.4.2 Ny modell for opptjening

I Stortingets pensjonsforlik ble det ikke tatt stillingtil valg av opptjeningsmodell for alderspensjon i fol-ketrygden, og heller ikke til de nærmere parame-trene knyttet til modellvalget. Vedtaket skisserer

tre ulike modeller: A, B og D. Modell A og B ersåkalte knekkpunktmodeller. Det vil si at opptje-ningen er høyere for lave enn for høyere inntekter.Pensjonsopptjeningen starter fra første krone.Modell D består av en grunnpensjon på nivå meddagens minstepensjon som gis til alle og en inn-tektsavhengig tilleggspensjon på toppen av denne.Pensjonsopptjeningen starter når den årlige inn-tekten overstiger grunnpensjonen.

Regjeringen er bedt om å utforme en pensjons-modell som ligger nær opp til profilen i dissemodellene.

Stortingets krav til fordelingsprofil er blantannet knyttet til at personer med jevne inntekter i40 år fra 2 G til 4 G (124 000 til 249 000 kroner) skalfå høyere pensjon enn med dagens folketrygd. Per-soner med jevn inntekt mellom 4 G og 5 G (249 000til 311 000 kroner) i 40 år skal ikke få en lavere pen-sjon enn de ville fått med dagens system, og etter43 år skal de ha høyere pensjon enn i dag. I tilleggbør ulike modeller vurderes i forhold til om debidrar til en rimelig standardsikring, insentiver tilarbeid og enkelhet. Ikke minst må valg av opptje-ningsmodell i folketrygden vurderes som en del aven samlet pensjonsreform.

I Stortingets pensjonsforlik heter det at dagenspensjonssystem stimulerer for lite til arbeid og harnoen urettferdige sider, blant annet at like livsinn-tekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Bådeknekkpunktmodellene og modell D har egenska-per som gjør det vanskelig å oppnå en god sam-menheng mellom livsinntekt og pensjon. I tillegger de kompliserte, og særlig modell D er anslått ågi noe svakere insentiver til arbeid og mindre ver-diskaping enn modeller med en tettere sammen-heng mellom livsinntekt og pensjon.

Regjeringen har kommet til at en framtidigalderspensjon i folketrygden bør baseres på pro-porsjonal opptjening fra første krone opp til en øvregrense. Personer med liten eller ingen pensjons-opptjening får en grunnsikring i alderdommengjennom en garantipensjon. Denne avkortes motopptjent inntektspensjon.

Regjeringen foreslår en ny opptjeningsmodellfor alderspensjon med følgende egenskaper:– En inntektspensjon som innebærer at en hvert

år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende1,35 pst. av inntekten for en person som tar utpensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.

– All inntekt mellom 0 G og 7 G (435 000 kroner)skal være pensjonsgivende.

– En garantipensjon på nivå med dagens minste-pensjon.

– Garantipensjonen avkortes med 80 pst. motopptjent inntektspensjon.


Regjeringens forslag er i tråd med pensjonsforliketskrav til profil, men er likevel en annerledes utformetmodell enn de tre modellene som er skissert i forli-ket, såvel som Pensjonskommisjonens forslag.

Opptjening fra første krone og en pensjonspro-sent på 1,35 innebærer at et klart flertall av befolk-ningen vil få høyere marginal pensjonsopptjeningsammenliknet med de øvrige modellene som ervurdert. Ifølge beregninger gjort av Statistisk sen-tralbyrå gir Regjeringens forslag samlet sett bedreinsentiver til arbeid både i tiden som yrkesaktiv ogved valg av pensjoneringstidspunkt sammenliknetmed de andre modellene som er vurdert. Bedremotivasjon til arbeid gir økt verdiskaping ogbedrer dermed grunnlaget for finansiering av vel-ferdsstaten i forhold til de andre modellene.

Regjeringens forslag sikrer lik pensjon for liklivsinntekt uansett hvordan denne fordeles overyrkeskarrieren, så lenge den årlige inntekten erunder 7 G.

I tråd med Stortingets vedtak har Regjeringenlagt vekt på at ny modell for opptjening av alders-pensjon skal ha en god fordelingsprofil. Den fore-slåtte modellen har vesentlig bedre fordelingspro-fil enn Pensjonskommisjonens forslag til moderni-sert folketrygd. Modellen innfrir også Stortingetskrav om at personer med jevn inntekt mellom 2 Gog 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal ha lik ellerhøyere pensjon enn i dag når en ser på pensjonist-gruppen som helhet. Det innebærer at et gjennom-snitt av enslige og gifte pensjonister med Stortin-gets forutsetninger kommer bedre ut enn i dagensfolketrygd. Enslige pensjonister med 40 års jevnopptjening vil i et mindre inntektsintervall kunne fånoe lavere pensjon enn i dagens folketrygd. Slike«statiske» anslag på pensjonsnivåer med jevn inn-tekt og gitt antall år ser bort fra at mange vil kunnevelge å stå lenger i arbeid med Regjeringens for-slag enn ved dagens folketrygd, siden Regjerin-gens forslag motiverer bedre til arbeid. Ved å stålenger i arbeid vil pensjonen for den enkelte øke,samtidig som den samlede virkningen på pensjons-nivået også vil avhenge av blant annet leveal-dersjusteringen og den enkeltes tilpasning tildenne.

Modellen gir høyere kompensasjon enn i dagfor personer med lave inntekter og få opptjeningsårfordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i til-legg til grunnsikringen. Forslaget bidrar således tilat en unngår den såkalte minstepensjonsfella. Detvil si at også de med mer begrenset pensjonsopp-tjening får høyere pensjon enn de som ikke harhatt opptjening. En høy pensjonsprosent fra førstekrone gir god kompensasjon også for personermed midlere inntekter.

Sammenliknet med dagens folketrygd og dealternative opptjeningsmodellene som er vurdert,har Regjeringens forslag en lavere øvre grense foropptjening. Flere vil dermed ha årlige inntekterutover denne grensen. På grunn av den høye pen-sjonsprosenten vil personer med de høyeste inn-tektene likevel få høyere pensjon enn i dagens fol-ketrygd.

For størstedelen av befolkningen vil modellenbestå av kun ett element – inntektspensjonen. Defleste får en pensjon som står i direkte forhold tilarbeidsinntekten gjennom hele yrkeskarrieren, sålenge inntekten er under 7 G. Hvis det på pensjone-ringstidspunktet viser seg at pensjonsopptjeningenikke har vært stor nok, vil den opptjente pensjonenbli supplert med en garantipensjon. Den klare sam-menhengen mellom arbeid gjennom livet og pen-sjon gjør at modellen er enkel å forstå, og at denbør kunne være robust over tid som kjernen i detsamlede pensjonssystemet.

Den enkeltes pensjon vil i de fleste tilfellerbestå av folketrygden kombinert med pensjon frasupplerende ordninger. Regjeringens forslag til nyopptjeningsmodell for alderspensjon i folketryg-den vil, gjennom insentivene til arbeid, gode forde-lingsvirkninger og sin enkelhet, være et godt fun-dament for supplerende pensjonsordninger. Der-med er det lagt et godt grunnlag for en reform avdet samlede pensjonssystemet.

1.4.3 Ny modell for uttak

I Stortingets pensjonsforlik bes Regjeringen om åkomme tilbake med forslag til en allmenn fleksibelalderspensjon i folketrygden fra 62 år. I henhold tilforliket skal AFP videreføres, men det åpnes forjusteringer i ordningen etter forhandlinger medpartene i arbeidslivet.

Den ordinære pensjonsalderen i dagens folke-trygd er 67 år. Et stort flertall av de yrkesaktiveslutter likevel i arbeid før de er 67 år gjennomandre pensjons- eller trygdeordninger. Tidligpen-sjonering som ikke har helserelaterte årsaker, er idag forbeholdt de som har tilgang til pensjonsord-ninger utenfor folketrygden, som for eksempelavtalefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjons-ordninger med særaldersgrenser.

Det er store individuelle forskjeller i forhold tilnår den enkelte ønsker eller har behov for å trappened arbeidsinnsatsen eller tre ut av arbeidslivet.Pensjoneringsbeslutningen påvirkes av en rekkefaktorer, blant annet hvor lenge den enkelte harstått i arbeid, belastningen i stillingen, forhold påarbeidsplassen og den enkeltes helsetilstand. Deøkonomiske insentivene i det samlede skatte-, pen-


sjons- og overføringssystemet er bare ett av flereelementer som påvirker eldre arbeidstakeresmuligheter til og motivasjon for å stå i arbeid. Nor-ske og internasjonale studier viser imidlertid atutformingen av pensjonssystemet, og da spesieltreglene for tidligpensjonering, har en vesentligeffekt på eldres deltakelse i arbeidsmarkedet. Sam-tidig er det viktig at forholdene legges til rette slikat eldre arbeidstakere som ønsker det, faktisk harmulighet til å fortsette i arbeid.

I henhold til stortingsvedtaket skal en nymodell for uttak av alderspensjon i folketrygden giøkte valgmuligheter for den enkelte i forhold tildagens folketrygd, både når det gjelder avgangsal-der og grad av pensjonering. På denne måten vilpensjonssystemet være bedre tilpasset ulike indivi-duelle behov og ønsker om fritid. Alle – ikke barede med AFP eller tilsvarende ordninger – kan davelge pensjoneringstidspunkt og grad av pensjone-ring selv.

Et viktig mål med pensjonsreformen er å skapeet pensjonssystem som fører til at eldre arbeidsta-kere står lenger i arbeid, noe som bidrar til at finan-sieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir for stor.Stortingsvedtaket slår fast at grunnlaget for en all-menn fleksibel pensjonsordning skal være at detlønner seg å arbeide for de over 62 år. Regjeringenunderstreker at muligheten til pensjon fra 62 årikke skal oppfattes som en generell nedsettelse avpensjonsalderen.

Regjeringen legger vekt på at det samlede pen-sjonssystemet utformes slik at det gir god motiva-sjon til arbeid. Samtidig skal alle sikres reellemuligheter til å trappe ned arbeidsinnsatsen og taut hel eller delvis pensjon. Regjeringens forslag tilregler for uttak av alderspensjon i folketrygden erutformet med sikte på god balanse mellom hensy-nene til arbeidsinsentiver og valgfrihet.

Regjeringens forslag til fleksibel alderspensjoni folketrygden innebærer at:– Det åpnes for uttak av alderspensjon i folketryg-

den fra fylte 62 år.– Den fleksible alderspensjonen utformes slik at

årlig pensjon reflekterer forventet antall år sompensjonist.

– Det åpnes for uttak av hel eller delvis alders-pensjon så lenge pensjonen fra fylte 67 år over-stiger minstepensjonsnivået.

– Det åpnes for å kombinere uttak av alderspen-sjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

Innføring av fleksibel pensjonsalder i folketrygdenfra 62 år innebærer at folketrygdens utbetaling avalderspensjon vil kunne strekke seg over flere årenn hva som er tilfelle med dagens pensjonsalder

på 67 år. For å unngå at 62 år danner seg som en all-menn norm for pensjonering, og for å sikre at eldrearbeidstakere motiveres til arbeid – og derigjen-nom trygge framtidens pensjoner for alle – bør ensom venter med å ta ut pensjonen, kompenseresfor dette i form av høyere årlige ytelser. Når vi ståroverfor store utfordringer som følge av enaldrende befolkning og et sterkt behov for å økeavgangsalderen fra arbeidslivet, er det viktig atpensjonssystemet gir et signal om at fortsattarbeidsinnsats er verdifullt for samfunnet.

Regjeringens forslag til modell for uttak avalderspensjon i folketrygden er utformet med siktepå at opptjente pensjonsrettigheter skal gi om laglik samlet alderspensjon over perioden som pensjo-nist, uavhengig av når den enkelte velger å ta utpensjon. Uttaksmodellen skal altså på denne måtenvære nøytral i forhold til uttakstidspunkt. De somstår lenger i arbeid øker dessuten sine pensjonsret-tigheter. Med en slik innretting blir det også muligå legge til rette for å kombinere pensjon og arbeiduten avkorting av pensjonen.

En nøytral utforming av uttaksmodellen inne-bærer at den årlige pensjonen øker med om lag 5pst. for hvert år uttak av pensjon utsettes fordi detblir ett år mindre å dele opparbeidede pensjonsret-tigheter på. I tillegg vil ett år lenger i arbeid giekstra pensjonsrettigheter som øker den årligepensjonen med om lag 2,5 pst. I sum vil forslaget tiluttaksmodell øke den årlige pensjonen med om lag7,5 pst. for hvert ekstra år i arbeid uten pensjonsut-tak. Eksempelvis vil en person med gjennomsnitt-lig inntekt på 5 G (311 000 kroner) i 40 år ved pen-sjonering 62 år få en pensjon fra folketrygden på131 000 kroner årlig. Hvis han eller hun utsetterpensjonering med ett år, vil pensjonen stige til141 000 kroner årlig. Ved å utsette pensjoneringentil 67 år, øker pensjonen til 189 000 kroner. Kom-pensasjonsgradene før skatt vil i dette tilfellet økefra 42 pst. ved 62 år til 45 pst. ved 63 år, og 61 pst.ved 67 år. I tillegg kommer eventuell pensjon frasupplerende pensjonsordninger, for eksempel entilpasset AFP.

Dersom nye alderskull av pensjonister forven-tes å leve lenger, vil ordningen med levealdersjus-tering innebære at en må arbeide noe lenger for åopprettholde samme kompensasjonsnivå som tidli-gere alderskull. Modellen for fleksibelt uttak avalderspensjon gir den enkelte mulighet til å velgeom en vil kompensere for levealdersjusteringenved å arbeide lenger eller gå av med lavere årligpensjon. Regjeringens forslag til modell for uttakav alderspensjon understøtter således Stortingetsvedtak om levealdersjustering.


Regjeringens forslag til ny modell for uttak avalderspensjon bidrar til å redusere det skarpe skil-let mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse.Mange eldre arbeidstakere ønsker å trappe nedyrkesaktiviteten uten helt å avslutte tilknytningentil arbeidslivet. Når det åpnes for å kombinerearbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen, leg-ges forholdene til rette for en gradvis overgang frayrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen. I det viderearbeidet vil Regjeringen også gå inn for å styrkeretten til å stå i arbeid etter 62 år gjennom endrin-ger i arbeidsmiljøloven, i samarbeid med partene iarbeidslivet.

Regjeringens forslag om økte muligheter bådetil å gå av tidlig og til å kombinere pensjon ogarbeid, er en betydelig velferdsreform for denenkelte. Ved at reglene for uttak av alderspensjonutformes slik at arbeidsinnsats belønnes, vil ord-ningen samtidig bidra til styrket bærekraft i pen-sjonssystemet.

Regjeringen foreslår at fleksibelt uttak avalderspensjon i folketrygden gjennomføres fra2010. Regjeringens forslag til ny modell for opptje-ning av alderspensjon i folketrygden vil fases grad-vis inn, og tidlig uttak av alderspensjon i de førsteårene etter 2010 vil dermed baseres på opptjentpensjon etter reglene i dagens folketrygd.

I arbeidet med å reformere folketrygdensalderspensjon legger Regjeringen vekt på at perso-ner med svekket helse og personer som blirarbeidsledige fortsatt skal ha tilgang til andre godetrygdeordninger. Den fleksible alderspensjonen ifolketrygden er utformet for at arbeidsføre kanvelge mellom arbeid og pensjon etter 62 år.

Fordelingsprofilen i forslaget til ny opptjenings-modell gjenspeiler seg også i pensjonsnivåene vedfleksibelt uttak. For personer med lik opptjenings-tid ved pensjonering innebærer det at kompensa-sjonsgraden vil være høyere for personer med laveog midlere inntekter enn for personer med høyereinntekter.

I et fleksibelt pensjonssystem kan den enkeltevelge pensjoneringstidspunkt. Tidliguttak girlavere årlig pensjon, men motsvares av en lengreperiode som pensjonist. Sent uttak gir høyere årligpensjon som motsvares av en kortere periode sompensjonist. I et fleksibelt pensjonssystem vil for-skjellene i årlig pensjon derfor kunne øke, som enkonsekvens av egne valg av pensjoneringstids-punkt.

Alle vil imidlertid ikke ha samme muligheter tilå stå i arbeid ut over 62 år. Regjeringen vil føre enpolitikk med sikte på å utjevne sosiale ulikheter ihelse slik at flere kan velge å stå i arbeid, også etter62 år. Våren 2007 vil Regjeringen legge fram en

stortingsmelding med en strategi mot sosial ulik-het i helse. Strategien vil også omhandle helseef-fektene av det fysiske og psykososiale arbeidsmil-jøet, helseeffektene av ikke å være inkludert iarbeidslivet og virkemidler for å utjevne sosialeulikheter i arbeidsmiljøet.

Et viktig mål med pensjonsreformen er å få desom har helse til det og ønske om det, til å stå lengei arbeid slik at finansieringsgrunnlaget for velferds-staten sikres. Reformen innebærer at sen pensjo-nering skal gi bedre uttelling fra pensjonssystemetenn i dag. Personer som står lenge i arbeid får pen-sjonsmessig uttelling for dette og gir samtidig etbidrag til fellesskapet gjennom skatteinnbetalin-ger.

Effektene av nye regler for uttak av alderspen-sjon i folketrygden avhenger av tilpasningene i sup-plerende pensjonsordninger, jf. omtale i avsnitt 1.6.

Spørsmålet om tidligpensjon fra folketrygdenfor personer med spesielle behov for tidlig avgangfra arbeidslivet og personer med lave inntekter måvurderes nærmere i lys av samarbeidet med par-tene i arbeidslivet om utformingen og omfanget aven tilpasset AFP-ordning og tilpasningene i tjenes-tepensjonsordningene. Det vil uansett ikke væreaktuelt å legge til rette for uttak av alderspensjonfra folketrygden slik at man får varig samlet pen-sjon lavere enn minstepensjonsnivået.

1.4.4 Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

Som en del av pensjonsforliket vedtok Stortinget åforbedre minstesikringen ved pensjonsopptjeningfor ulønnet omsorgsarbeid i folketrygden. I dag gisdet pensjonsopptjening ved ulønnet omsorg forbarn under syv år og ved pleie av eldre, syke ogfunksjonshemmede. Ordningen ble etablert i 1992.Formålet er å gi en kompensasjon for manglendepensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeid.Det godskrives tre pensjonspoeng årlig. Det tilsva-rer det en ville fått med en årlig inntekt på 4 G(249 000 kroner).

Regjeringen foreslår i tråd med Stortingets ved-tak at alle får en minste pensjonsopptjening vedulønnet omsorgsarbeid tilsvarende en årlig inntektpå 4,5 G (280 000 kroner), altså ½ G høyere enn idag.

Etter Regjeringens oppfatning bør ordningenmed pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsar-beid også ses i lys av målet om full barnehage-dekning, som vil bidra til at flere foreldre kankombinere arbeid med omsorg for små barn.Regjeringen foreslår på denne bakgrunn omsorgs-opptjening for barn opp til fire år.


Det vises for øvrig til omtale av spørsmålet omtilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folke-trygd i punkt 1.6.1.

1.4.5 Pensjonsopptjening for arbeidsledige, studenter og vernepliktige

Regjeringen foreslår å forbedre reglene for pen-sjonsopptjening for arbeidsledige, herunder perso-ner som arbeider ufrivillig deltid og med dagpen-ger, slik at arbeidsledige får pensjonsopptjeningbasert på tidligere arbeidsinntekt. I dag baserespensjonsopptjeningen på dagpenger underarbeidsledighet. Forslaget om fleksibel pensjon fra62 år – med økende årlig pensjon hvis en arbeiderlenger og venter med å ta ut pensjon – understre-ker behovet for at man ikke skal tape pensjonsmes-sig på å være arbeidsledig. Forslaget konkretiseresi det videre arbeidet med pensjonsreformen.

I henhold til Stortingets pensjonsforlik erRegjeringen bedt om å vurdere pensjonsopptje-ning for studenter i lys av ny modell for alderspen-sjon i folketrygden. Personer med høyere utdan-ning vil ofte ha høyere samlet livsinntekt sammen-liknet med personer uten høyere utdanning, noesom igjen vil avspeile seg i høyere pensjoner. Pen-sjonsopptjening for studenter vil derfor isolert settbidra til å svekke fordelingsprofilen i pensjonsre-formen. På denne bakgrunn har Regjeringen kom-met til at det ikke bør etableres en ordning medpensjonsopptjening for studenter.

Regjeringen foreslår i tråd med Stortingets pen-sjonsforlik at det etableres en ordning med pen-sjonsopptjening for vernepliktige. Verneplikten eren pålagt samfunnstjeneste. Avtjening av verne-plikt innebærer at en må avstå fra vanlig arbeids-inntekt og dermed pensjonsopptjening. Samtidigblir en relativt stor andel av ulike årsaker fritatt fortjeneste. Etter Regjeringens oppfatning er det der-for gode grunner til å innføre en ordning med pen-sjonsopptjening for de som avtjener verneplikt. Detforeslås at grunnlaget for pensjonsopptjening foravtjent verneplikt settes til 2,5 G (155 000 kroner).Det foreslås at pensjonsopptjeningen gis i tillegg tileventuell pensjonsopptjening basert på inntektsgi-vende arbeid. Det legges opp til at ordningen gjø-res gjeldende for nye vernepliktige fra 2010.

1.4.6 Innføringen av levealdersjustering og regulering av pensjoner under utbetaling

Stortinget har vedtatt å innføre levealdersjusteringi folketrygdens alderspensjon. Det innebærer atopparbeidede pensjonsrettigheter må fordeles

over flere gjenværende leveår etter hvert som leve-alderen i befolkningen ventelig kommer til å øke itiårene framover. Levealdersjusteringen er det vik-tigste tiltaket for å gjøre folketrygden bærekraftigpå lang sikt hvis levealderen fortsetter å øke. Nården årlige pensjonen til nye alderspensjonister blirjustert, i praksis gjennom et såkalt delingstall, vilfolketrygdens utgifter til alderspensjon bli om lagupåvirket av økt levealder over tid. Den enkelte vilkunne motvirke virkningen på årlig pensjon ved åutsette nedtrapping av arbeidsinnsats og uttak avpensjon.

I pensjonsforliket er det ikke tatt eksplisitt stil-ling til når levealdersjusteringen skal iverksettes.Regjeringen foreslår at ordningen med levealders-justering iverksettes fra 2010 med virkning for nyealderspensjonister. Den konkrete gjennomføringenav prinsippet vil bli drøftet i lovarbeidet i etterkant avdenne meldingen. I tillegg vil det være nødvendig åfølge opp praktiseringen av ordningen over tid.

Pensjonsforliket innebærer at opptjente pen-sjonsrettigheter fortsatt skal reguleres med lønns-veksten fram til pensjoneringstidspunktet, menspensjoner under utbetaling skal reguleres med etgjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. I pensjons-forliket ble det ikke tatt stilling til når det endredereguleringsprinsippet for utbetalte pensjoner skaliverksettes. Regjeringen foreslår at endrede reglerfor regulering av utbetalte pensjoner gis virkningfor alle alderspensjonister fra og med 2010.

1.5 Virkninger av Regjeringens forslag

Med Stortingets pensjonsforlik, Regjeringens for-slag i denne meldingen og Stortingets etterfølgendebehandling vil andre fase av pensjonsreformen væregjennomført. Dermed er det lagt et godt grunnlagfor tilpasninger i supplerende pensjonsordninger itredje fase av reformen. De ønskede virkningene avpensjonsreformen avhenger av at disse tilpasnin-gene bygger opp under intensjonene med reformen.Det vises også til nærmere vurderinger av blantannet fordelingsvirkninger av forslaget til opptje-nings- og uttaksmodell i avsnitt 1.4 over.

Forslaget til ny alderspensjon i folketrygdenbygger videre på hovedprinsippene for dagens fol-ketrygd, men innebærer en vesentlig tilpasning tilnye rammebetingelser og framtidige utsikter.Hovedmålene for alderspensjon i folketrygdens lig-ger fast, det vil si sikring av tilvant levestandard oggrunnsikring for dem uten eller med liten tilknyt-ning til arbeidslivet. Folketrygdens alderspensjonskal fortsatt ha en god fordelingsprofil der perso-ner med lave og midlere inntekter får større kom-


pensasjon i forhold til personer med de høyesteinntektene. Innføringen av mulig uttak av alders-pensjon fra 62 år innebærer imidlertid en betydeligvelferdsreform.

Selv om Regjeringen i henhold til Stortingetsvedtak skal vurdere enkelte sider ved folketryg-dens finansiering, vil fortsatt de yrkesaktive ihovedsak finansiere alderspensjonene til den eld-ste delen av befolkningen. Det innebærer at pen-sjonssystemet som i dag vil være basert på en soli-daritetskontrakt på tvers av generasjonene.

Regjeringen legger vekt på at det offentlige fort-satt skal ha et betydelig ansvar for det samlede pen-sjonssystemet i Norge. Det innebærer at vi skal haen god alderspensjon i folketrygden. I tillegg skaldet gis gode rammebetingelser for supplerende tje-nestepensjonsordninger og en videreført tilpassetAFP-ordning.

Stortingets har vedtatt innføring av leveal-dersjustering og endret regulering av utbetalte pen-sjoner. Endret regulering av utbetalte pensjoner vili hovedsak slå prosentvis likt ut for alle alderspen-sjonister og har dermed slik sett ingen omforde-lende effekt. Heller ikke levealdersjusteringen harnoen slik omfordelende effekt fordi alle innenfor etalderskull står overfor samme delingstall.

Det anslås at levealdersjusteringen innebærerat den enkelte må arbeide 8 måneder ekstra for åopprettholde samme pensjonsnivå når levealdereni befolkningen øker med ett år. Det representer2 ½ til 3 år mer i arbeid i 2050 med den forventedeveksten i levealderen.

Endret regulering av løpende pensjoner anslåsisolert sett i gjennomsnitt å redusere pensjonsni-vået med 7–8 pst. etter 10 år som pensjonist sam-menliknet med om pensjonene ble regulert i taktmed lønnsveksten. Pensjonistene vil likevel ta del ivelstandsutviklingen gjennom en tilsvarende rela-tiv vekst i kjøpekraften, siden reguleringen nor-malt vil innebære at pensjonene øker mer enn pris-veksten.

Den gjennomsnittlige årlige realveksten i pen-sjonen for pensjonister med tilleggspensjon harvært om lag 60 pst. av reallønnsveksten i periodenfra 1967 fram til i dag. Det vil si at det vedtatte regu-leringsprinsippet med gjennomsnitt av pris- oglønnsvekst ikke er veldig ulikt den faktiske regule-ringen i denne perioden.

Regjeringens forslag til opptjeningsmodell gir igjennomsnitt høyere pensjoner enn dagens folke-trygd, særlig hvis en tar hensyn til at reformenmotiverer den enkelte til å arbeide mer og lenger,som vil gi høyere pensjon. Dette bildet nyanseresnår en også tar hensyn til vedtakene om leveal-dersjustering og endret regulering. Isolert sett vil

personer med gjennomsnittlig inntekt og forventetgjennomsnittlig opptjeningstid få en kompensa-sjonsgrad på 58 pst. mot 54 pst. i dag. Forslaget harogså god fordelingsprofil. Med forventet antallopptjeningsår i framtiden vil personer med lave ogmidlere inntekter komme bedre ut med Regjerin-gens forslag enn med dagens folketrygd. Fortsattvil personer med lave og midlere inntekter ha høy-ere kompensasjonsgrad enn de med høyere inn-tekter.

Forslaget om fleksibelt uttak av alderspensjonfra folketrygden og muligheten for å kombinerearbeid og pensjon er en betydelig velferdsreform.Det gir den enkelte stor grad av valgfrihet ogmulighet for gradvis overgang til pensjonstilværel-sen. Fordelingsprofilen i opptjeningsmodellenpåvirkes ikke av når pensjonen tas ut, det vil si atden gode fordelingsprofilen i opptjeningen ogsåivaretas ved uttak av alderspensjon. For personermed lik opptjeningstid ved pensjonering innebæ-rer det at kompensasjonsgraden vil være høyerefor personer med lave og midlere inntekter enn forpersoner med høyere inntekter.

Statistisk sentralbyrå har anslått at Regjerin-gens forslag til ny opptjeningsmodell kan øke sys-selsettingen i 2050 med om lag 4 pst. Reglene foruttak av alderspensjon kombinert med leveal-dersjusteringen anslås å øke arbeidstilbudet i 2050med ytterligere 4 pst. slik at forslagene i sum antaså øke arbeidstilbudet med 8 pst. i 2050.

Regjeringens forslag innebærer at utgiftene tilalderspensjon reduseres fra 224 mrd. 2006-kroneri 2050 med videreføring av dagens system til omlag 196 mrd. kroner. Forslaget innebærer at utgif-tene til alderspensjon som andel av BNP for Fast-lands-Norge reduseres fra 15 til 12 pst. i 2050, ellermed om lag 20 pst. sammenliknet med å videreføredagens folketrygd. Bare en mindre del av detteskyldes lavere pensjoner. Reduksjonen ellers ernoenlunde likt fordelt på færre alderspensjonister,siden Regjeringens forslag stimulerer eldrearbeidstakere til å stå lenger i arbeid, og økt verdi-skaping. De økonomiske effektene av Regjerin-gens forslag tilsvarer det Pensjonskommisjonen latil grunn for sitt forslag.

Som følge av pensjonsreformen må det etable-res nye IKT-systemer og rutiner for håndtering avpensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Deløsningene som skal etableres i forhold til kompe-tanse, arbeidsprosesser, organisasjon og IKT-sys-temer skal være pålitelige, og servicenivået skalopprettholdes på et høyt nivå. Alle medlemmene ifolketrygden skal ha trygghet og sikkerhet for atregistrering av pensjonsrettigheter og utbetalingav pensjoner er korrekte, slik at rett beløp blir utbe-


talt til rett tid. Dette er avgjørende for tilliten til fol-ketrygden.

For å skape trygghet og redusert risiko i gjen-nomføringen av IKT-prosjektet, er det valgt enoverordnet gjennomføringsstrategi i 3 faser:– Fase 1 er en forprosjektfase.– Fase 2 er implementering av dagens pensjons-

regler i ny systemløsning.– Fase 3 er implementering av nye pensjonsre-

gler i ny systemløsning.

Fase 1 (forprosjektet) startet opp i 2005 og skaletter planen avsluttes høsten 2006. Fase 2 gjelderimplementering av dagens pensjonsregler i nyeIKT-løsninger. Det planlegges oppstart av fase 2 ibegynnelsen av 2007 med sikte på avslutning i2009. Forberedelsene til fase 3 startet opp høsten2006, og vil fortsette helt fram til pensjonsreformentrer i kraft.

1.6 Videre arbeid med pensjonsreformen

1.6.1 Videre konkretisering av Regjeringens forslag

Innfasing og nærmere utforming av ny modell for opptjening av alderspensjon

Regjeringen har ikke tatt stilling til overgangsre-gler for ny modell for opptjening av alderspensjon ifolketrygden. En avklaring av dette spørsmålet erviktig for hvem som vil bli berørt av den nye opptje-ningsmodellen.

Overgangsreglene skal ivareta hensynet til atden enkeltes pensjon blir forutsigbar, og at en fårrimelig tid til å tilpasse seg nye regler. Overgangs-ordningene skal videre ta hensyn til samfunnetsinteresser i at gjennomføringen av det nye syste-met blir enklest mulig og ikke strekker seg altforlangt ut i tid.

Det er to alternativer for den nærmere utfor-mingen av opptjening av alderspensjonen i folke-trygden innenfor de rammene som er foreslått iavsnitt 1.4.2. En mulighet er at pensjonen beregnesved en pensjonsprosent slik at hvert år medarbeidsinntekt opp til grensen på 7 G definerer enandel av den framtidige årlige alderspensjonen.Med denne måten å definere pensjonen på vil detvære en direkte sammenheng mellom årlig inntektog den framtidige årlige pensjonsytelsen.

Alternativt kan alderspensjonen utformes somet spareliknende system, der en hvert år byggeropp framtidige pensjonsrettigheter som tilsvareren bestemt andel av pensjonsgivende inntekt opptil grensen på 7 G. Den årlige alderspensjon fram-

kommer så ved å dele den opparbeidede pensjons-formuen på antall år som pensjonist.

Regjeringen kommer tilbake til spørsmåleneom innfasing og nærmere utforming av opptje-ningsmodellen i en lovproposisjon for ny alders-pensjon i folketrygden. Den skal etter planen frem-mes i 2007.

Informasjon om opparbeidede pensjonsrettigheter

I Stortingets pensjonsforlik heter det at det snarestmulig skal opprettes et fripoliseregister, og Regje-ringen skal vurdere hvordan pensjonsrettigheterfra ulike ordninger kan samles.

Det er viktig for å nå målene for pensjonsrefor-men at informasjonen til den enkelte om samledepensjonsrettigheter styrkes. Ulike private aktørerhar etablert informasjonsportaler som tar sikte påå gi en oversikt over samlet pensjon. Det pågårogså et arbeid i Arbeids- og velferdsetaten for å eta-blere tekniske løsninger med samme formål.Regjeringen ønsker å bidra til en felles informa-sjonsportal, men tar ikke nå stilling til om denneskal være i regi av en offentlig instans, byggevidere på en av de løsningene som allerede er eta-blert eller organiseres på annen måte.

Oppfølgingen av Stortingets vedtak om fripoli-seregister omtales under punkt 1.6.5.

Tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folketrygd

I Stortingets pensjonsforlik bes Regjeringenarbeide videre med konkrete forslag om tilbakevir-kende kraft for pensjonsopptjening for ulønnetomsorgsarbeid også i dagens folketrygd.

Spørsmålet om å gi ordningen med pensjons-opptjening for ulønnet omsorgsarbeid tilbakevir-kende kraft for år før 1992 må ses i sammenhengmed Stortingets vedtak om innføringen av alleårs-regel i den nye alderspensjonen i folketrygden.

Desto lenger tilbake i tid omsorgsopptjeningengodskrives, desto flere kvinner vil få fordel i formav økt pensjon. Dette må veies opp mot at det blirøkonomisk mer kostbart og administrativt merkrevende jo lengre tilbake i tid man går.

Regjeringen kommer tilbake med vurdering avtilbakevirkende omsorgsopptjening i forbindelsemed lovproposisjonen for ny alderspensjon i folke-trygden som etter planen skal fremmes i 2007.

1.6.2 Uføre- og etterlattepensjon

Regjeringen Bondevik II nedsatte 5. august 2005 etoffentlig utvalg under ledelse av Oluf Arntsen, som


fikk i oppdrag å utrede en ny uførepensjonsord-ning. Utvalget har frist til 15. mars 2007.

Utvalget skal blant annet vurdere tildelingsre-glene for uførepensjon, foreslå hvordan uførepen-sjonen skal utmåles og vurdere hvordan uførepen-sjonister skal opparbeide rett til alderspensjon,herunder når uførepensjonister skal gå over påalderspensjon. Etter at innstillingen fra utvalgetforeligger, vil Regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med vurdering og forslag til hvordan uføre-ordningen bør tilpasses pensjonsreformen.

I henhold til pensjonsforliket skal etterlattepen-sjonen i folketrygden vurderes i sammenheng medom alderspensjonen i framtiden vil bli samordnetmellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke.Regjeringen bes om å utrede dette spørsmåletvidere etter at Stortinget har tatt stilling til ny opp-tjeningsmodell i folketrygdens alderspensjon.Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget meden vurdering og anbefaling i forhold til etterlatte-pensjon.

1.6.3 Folketrygdens autonomi

I tråd med pensjonsforliket ble Statens petroleums-fond og Folketrygdefondet slått sammen til Statenspensjonsfond fra 1. januar 2006. Stortinget berRegjeringen arbeide videre med å vurdere om pen-sjonssystemet bør få en mer selvstendig rolle i for-hold til de øvrige statsfinansene, og hvordan detteeventuelt kan gjøres. Regjeringen skal også vur-dere hvordan den rollen det nye pensjonsfondethar som bufferfond for de generasjonsmessigeubalansene i folketrygden, kan styrkes. Videre skalRegjeringen vurdere en egen pensjonspremie iskattesystemet, som synliggjør at dette er sparingtil egen alderdom.

Statens pensjonsfonds rolle som bufferfond forde generasjonsmessige ubalansene i folketrygdenble fulgt opp i Ot.prp. nr. 2 (2005–2006). Regjerin-gen vil komme tilbake til Stortinget med en vurde-ring og forslag i de øvrige spørsmålene.

1.6.4 Tilpasning av AFP

I forbindelse med lønnsoppgjøret våren 2006 med-delte statsminister Jens Stoltenberg i brev av 31.mars 2006 til Landsorganisasjonen i Norge blantannet:

«Det nåværende regelverket for AFP-ordnin-gen er tilpasset dagens pensjonssystem, dergrensen for å ta ut pensjon i folketrygden er 67år. Når det innføres en fleksibel modell medmulighet for uttak av pensjon i folketrygden fra

62 år, må regelverket i AFP tilpasses dette.Regjeringen legger vekt på at denne tilpasnin-gen må skje i samarbeid og forståelse med par-tene i arbeidslivet, og med respekt for de oppar-beidede rettigheter som ligger i ordningen.Samtidig må en tilpasset AFP-modell under-støtte de målene som er satt for et nytt pen-sjonssystem, bl.a. slik at samlet årlig pensjonfra folketrygden og andre ordninger øker ved åfortsette i arbeid etter fylte 62 år.

(…) Endringer av ordningene med sær-skilte skattefordeler må ses i sammenhengmed andre endringer i tidligpensjonssystemet.Jeg forutsetter at organisasjonene i arbeidslivetvil delta i en bred prosess for tilpasning av AFPi tråd med de prinsippene som ligger til grunnfor pensjonsforliket, og som er gjengitt ovenfor.Regjeringen vil da for sin del være innstilt på åfremme en proposisjon for Stortinget om vide-reføring av de særskilte skattefordelene til 1.januar 2010, samt å videreføre dagens regler forpoengopptjening i samme periode.

Regjeringen forutsetter at prosessen med åkomme frem til en tilpasning av AFP-ordningenmå være sluttført så tidlig at arbeidstakerne irimelig tid kan forberede seg på et tilpasset sys-tem, og slik at det er tid til lovmessige og sys-temmessige tilpasninger før ny folketrygd inn-føres i 2010.»

Forslag om å videreføre av de særskilte skatte-fordelene til 1. januar 2010 er fremmet i forbindelsemed statsbudsjettet 2007 (Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007-lovendrin-ger).

En tilpasset AFP-ordning skal, på tilsvarendemåte som Regjeringens forslag til ny alderspensjoni folketrygden, ha et langsiktig perspektiv, væretroverdig og forutsigbar. Statens bidrag til AFP-ordningen skal forankres i lov. I tillegg vil oppbyg-ging av Statens pensjonsfond og et bredt politiskforlik om pensjoner sikre folketrygden og AFP-ord-ningen.

I det videre arbeidet med tilpasning av AFP-ord-ningene bør det vurderes en organisatorisk sam-ordning av de ulike ordningene.

Regjeringen vil i det videre arbeidet gå inn for åstyrke retten til å stå i arbeid etter 62 år i arbeids-miljøloven, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

På denne bakgrunn vil Regjeringen inviterepartene i arbeidslivet til en bred prosess om utfor-mingen av en tilpasset ordning for avtalefestet pen-sjon (AFP). I dette arbeidet vil Regjeringen leggevekt på:– AFP-ordningen skal også i framtiden bidra til et

godt tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpas-set ordning skal understøtte målene for et nytt


pensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stor-tingets vedtak våren 2005.

– Staten viderefører sitt samlede økonomiskebidrag til AFP-ordningen. Dette omfatter ogsåverdien av skattefordeler og poengopptjening ifolketrygden. Det økonomiske bidraget bereg-nes ut fra dagens uttaksrate, men justeres fordet antallet som omfattes av ordningen. Statenbidrar med samme andel av den totale finansi-eringen som i dag.

– AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det,kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sik-res ved at AFP videreføres i form av et årligpåslag til alderspensjonen i folketrygden.Alderspensjon fra folketrygden og AFP skalkunne kombineres med arbeidsinntekt utenavkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptje-ning i folketrygden for eventuell arbeidsinn-tekt, men ikke for pensjonen.

– Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurde-res i lys av Regjeringens forslag til innfasing avden nye alderspensjonen i folketrygden. Et for-slag til ny AFP skal foreligge i god tid før hoved-oppgjøret i 2008.

1.6.5 Tjenestepensjoner

Private tjenestepensjoner

I privat sektor gis det særskilte skattemessige sti-mulanser til foretak som oppretter tjenestepen-sjonsordninger som tilfredsstiller kravene i fore-taks- eller innskuddspensjonsloven. Som et ledd ipensjonsreformen er det fra 1. januar 2006 innførten plikt for foretak til å opprette en tjenestepen-sjonsordning som sikrer arbeidstakere i foretaketalderspensjon i samsvar med kravene i lov om obli-gatorisk tjenestepensjon. Plikten skal gjelde slik atdet er frist for foretakene fram til 31. desember2006 med å etablere en slik obligatorisk tjeneste-pensjon, men den må uansett ha økonomisk virk-ning for de ansatte fra 1. juli 2006.

I henhold til Stortingets vedtak av 26. mai 2005skal lovverket for de private tjenestepensjonsord-ningene tilpasses ny folketrygd etter at det er ved-tatt en ny modell for folketrygdens alderspensjon.I tilknytning til ny modell for alderspensjon i folke-trygden reiser det seg spørsmål om i hvilken graddette bør få enkelte konsekvensendringer for lovom foretakspensjon og lov om innskuddspensjon.Konsekvensene av livsløpsbasert opptjening, leve-aldersjustering og nye regler for regulering avutbetalte pensjoner i folketrygden er av de forholdsom da vil bli gått gjennom.

Det tas sikte på å gjennomføre en samlet vurde-ring av behovet for endringer i lovene for tjeneste-

pensjon i privat sektor, herunder nærmere spørs-mål om hvordan en eventuell fleksibel pensjonsal-der i disse ordningene skal utformes, etter at denye lovbestemmelsene for folketrygden er vedtatt.

I Soria Moria-erklæringen heter det blantannet:

«Lovverket må legge til rette for tjenestepen-sjonsordninger med lavest mulig administra-sjonsomkostninger. Regjeringen vil legge tilrette for ikke-kommersielle tjenestepensjons-ordninger, med best mulig tilbud til arbeidsta-kere og bedrifter.»

Regjeringen vil legge til rette for et bredere sys-tem for tjenestepensjon ved raskt å følge opp Bank-lovkommisjonens lovforslag om at en pensjons-kasse kan forvalte pensjonsordninger for flere uav-hengige foretak. Dette vil kunne bidra til øktkonkurranse og til at administrasjonsomkostnin-gene knyttet til forvaltningen av pensjonsordnin-gene, blir redusert. Regjeringen vil også vurderebredere ordninger som kan forvaltes i samarbeidmed arbeidslivets parter.

Det heter i Stortingets vedtak at det åpnes forkjønns- og aldersnøytrale premier i tjenestepensjo-ner i privat sektor. Dette er gjennomført ved lov av30. juni 2006 nr. 40, jf. lovvedtak basert på Ot.prp.nr. 52 (2005–2006) om lov om endringer i forsi-kringsloven (utlikning av fellesordninger for pre-mieberegninger) og Innst.O. nr. 72 (2005–2006).

Offentlige tjenestepensjoner

Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 innebæ-rer at offentlig tjenestepensjon tilsvarende to trede-ler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordninger)skal videreføres. Etter at det er vedtatt en nymodell for folketrygdens alderspensjon, skal deoffentlige tjenestepensjonsordningene i henhold tilvedtaket tilpasses den nye folketrygdmodellen,uten at dette svekker de offentlige tjenestepensjo-nene, men slik at de også omfattes av levealdersjus-tering og endret regulering av utbetalte pensjoner.Det heter videre at den endelige tilpasningen skalskje gjennom forhandlinger mellom partene ioffentlig sektor. Pensjonsordningene til statsråder,stortingsrepresentanter med videre skal tilpassesen ny alderspensjon i folketrygden.

Stortinget tok ikke stilling til om forpliktelsenetil Statens Pensjonskasse skal fonderes. Før Stor-tinget tar stilling til fondering av Statens Pensjons-kasse, må det i henhold til vedtaket gjøres en grun-dig vurdering av blant annet utviklingen av StatensPensjonskasse som virksomhet, konkurransen omtjenestepensjonene til fristilte offentlige virksom-


heter, mobiliteten i arbeidsmarkedet og mulighe-tene for kostnadskontroll i offentlig sektor.

Det vil være et siktemål at utformingen avoffentlige tjenestepensjonsordninger skal bidra tilå underbygge de overordnede målene for pen-sjonsreformen.

Regjeringen vil følge opp Stortingets vedtak omoffentlige tjenestepensjoner etter at Stortinget harbehandlet forslaget til ny modell for opptjening oguttak av alderspensjon i folketrygden.

Særaldersgrenser

Stortingsvedtaket om pensjonsreform legger opptil at særaldersgrensene i offentlig og privat sektorskal vurderes. Særaldersgrenser som system byg-ger på en forutsetning om at grupper av arbeidsta-kere, sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid utover en gitt alder. Dagens system tar ikke hensyntil individuelle variasjoner når det gjelder fysisk ogpsykisk helse. Det tar heller ikke hensyn til at kra-vene til tjenesten kan ha endret seg over tid uten atsæraldersgrensene har blitt endret. En del av demsom fratrer sin stilling ved oppnådd særalders-grense, fortsetter å arbeide i omtrent samme

omfang som tidligere i andre stillinger. Dette tyderpå at arbeidstakere som er omfattet av laverealdersgrenser, fortsatt besitter en arbeidsevne somkan benyttes til annet arbeid.

Det er iverksatt et prosjekt for å kartleggegrunnlaget for særaldersgrenser for ulike yrkes-grupper både i privat og offentlig sektor. Prosjektettar blant annet sikte på å vurdere hvilke endringersom har skjedd siden innføringen av dagens særal-dersgrenser når det gjelder krav til arbeidstakerne,helsemessig utvikling og gjennomsnittlig levealderfor ulike yrkesgrupper.

Resultatet av dette prosjektet vil danne grunn-lag for det videre arbeid med særaldersgrenser.Omfanget av særaldersgrenser er størst i offentligsektor. I tilknytning til arbeidet med særalders-grensene vil en også vurdere nærmere hvordanberegningen av tjenestepensjon kan løsrives fraaldersgrensen og hvordan reglene for beregningav tjenestepensjon før 67 år kan endres. Dissespørsmålene vil bli tatt opp i forbindelse med tilpas-ningen av offentlige tjenestepensjoner.

Regjeringen vil komme tilbake med en vurde-ring og forslag vedrørende særaldersgrensene.


2 Økonomiske utfordringer for dagens pensjonssystem

2.1 Innledning og sammendrag

Gjennom de siste 50 årene er velferdsordningene iNorge bygget vesentlig ut. Veksten i det offentligetjenestetilbudet innen utdanning, helse og omsorghar vært sterk. Samtidig er det gjennom folketryg-den etablert et system som sikrer den enkeltes inn-tekt i alderdommen og ved arbeidsledighet, syk-dom og uførhet med videre. Parallelt med utvidel-sen av velferdsordningene har det vært en sterkvekst i offentlige utgifter, fra rundt 25 pst. av verdi-skapingen (BNP) i fastlandsøkonomien i 1960 tilvel 55 pst. i dag.

De norske velferdsordningene, inkludert folke-trygden, finansieres løpende over statsbudsjettet.Det innebærer at belastningen på offentlige bud-sjetter er avhengig av hvor stor andel av befolknin-gen som til en hver tid er inne i de enkelte ordnin-gene. Dermed vil endringer i befolkningens sam-mensetning kunne få store konsekvenser foroffentlige finanser. Mens de yrkesaktive er nettobidragsytere til finansieringen av velferdsordnin-gene, er unge – og særlig eldre – netto mottakere,jf. avsnitt 2.2. De siste 15 årene har den yrkesaktiveandelen av befolkningen økt. Befolkningsutviklin-gen har således isolert sett bidratt til å lette pressetpå statsfinansene i disse årene.

Den statsfinansielt sett gunstige utviklingen ibefolkningens sammensetning vil snart snu, jf.figur 2.1. De store fødselskullene fra de førsteetterkrigsårene nærmer seg nå pensjonsalderen.Samtidig falt fødselstallene på 1970- og 1980-tallet,og antall barn pr. kvinne er nå under det som skaltil for å unngå befolkningsnedgang på lang sikt,uten netto innvandring. Det trekker i retning avsvakere vekst i tallet på yrkesaktive framover. Enfortsatt økning i forventet levealder vil også bidratil at det blir færre yrkesaktive i forhold til antalleldre gjennom de neste tiårene. Mens det i 1967var 3,9 personer i arbeidsstyrken pr. alders- og ufø-repensjonist, anslår Statistisk sentralbyrå at detteforholdstallet kan gå ned til 1,7 i 2050, forutsattuendret politikk. Nå er det 2,6 personer i arbeids-styrken pr. pensjonist.

I tillegg til at det i framtiden blir flere alderspen-sjonister pr. sysselsatt enn i dag, vil pensjonistene igjennomsnitt ha opptjent større pensjonsrettighe-

ter. Sammen bidrar disse utviklingstrekkene til atdet vil bli vesentlig dyrere for de yrkesaktive åfinansiere folketrygdens utgifter enn det som er til-fellet i dag. Framskrivinger av dagens pensjonssys-tem viser at folketrygdens utgifter til alders-, uføre-,og etterlattepensjoner vil kunne dobles som andelav verdiskapingen i fastlandsøkonomien fram mot2050. Fire femdeler av økningen skyldes vekst ialderspensjoner. Aldringen av befolkningen vilogså påvirke andre offentlige inntekts- og utgifts-poster, først og fremst utgifter til helse og omsorg.Samtidig kan en gradvis eldre arbeidsstyrke tilsi enfortsatt økning i andelen uførepensjonister. Øktvelstand som følge av produktivitetsvekst kan imid-lertid gjøre det lettere for de yrkesaktive å bære etgitt skattenivå.

Også andre vestlige land står overfor storestatsfinansielle utfordringer knyttet til en aldrendebefolkning. Mens den demografiske utfordringener noe mindre i Norge enn i mange andre land, erden beregnede veksten i utgiftene til alderspensjon

Figur 2.1 Den demografiske utviklingens direkte bidrag til endring i offentlig forvaltnings netto-utgifter sammenliknet med 2004. Basert på netto-utgiftene etter alder i 2004. Mrd. 2004-kronerKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

-20

0

20

40

60

80

100

120

140

160

1970 1985 2000 2015 2030 2045 2060

-20

0

20

40

60

80

100

120

140

160

Vekst i offentlig forvaltnings nettoutgifter


med dagens system i Norge høy i OECD-sammen-heng. Dette må ses i lys av at dagens pensjonssys-tem ennå ikke er fullt innfaset. En rekke land harogså gjennomført, eller er i ferd med å gjennom-føre, reformer av sine pensjonssystemer med siktepå å styrke bærekraften i de offentlige finansene.

Sammenliknet med andre OECD-land er deoffentlige finansene i Norge i utgangspunktetgode. Ved fornuftig forvaltning kan våre petrole-umsressurser bidra til å finansiere et varig høyerenivå på de offentlige utgiftene enn det den løpendeverdiskapingen gir rom for med et gitt skattenivå.Handlingsregelen for budsjettpolitikken sier at denårlige bruken av oljepenger over tid skal tilsvare 4pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond – Utland(tidligere Statens petroleumsfond). Regelen leggersåledes til rette for en økning i bruken av petrole-umsinntekter i årene framover, i takt med oppbyg-gingen av fondskapitalen. Over tid kan likeveløkningen i de aldersrelaterte utgiftene bli så sterkat det vil bli behov for betydelig økte skatter ellertilpasninger i velferdsordningene for å balansereoffentlige budsjetter.

I avsnitt 2.3 presenteres beregninger av hvasom kreves for å skape balanse mellom offentligeinntekter og utgifter på lang sikt. Behovet for nyeinntekter eller reduserte utgifter (det såkalte inn-dekningsbehovet) ble i Nasjonalbudsjettet 2007anslått til 4 ½ pst. av BNP for Fastlands-Norge i2050 og 7 ½ pst. i 2060. En innstramningen på 4 ½pst. av Fastlands-BNP tilsvarer i 2006 om lag 75mrd. kroner. Beregningene er basert på gjeldendepensjonssystem og en videreføring av dagens vel-ferdsordninger uten endringer i standard eller dek-ningsgrad.

Langsiktige budsjettframskrivinger er usikre.Andre forløp for befolkningsutvikling, arbeidstil-bud, oljepris mv. enn de som er lagt til grunn kangi andre resultater. Blant annet vil en vedvarendehøyere oljepris enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjet-tet 2007 kunne dempe presset på offentligefinanser. Det forutsettes da at økt handlingsrom denærmeste årene ikke anvendes til å gjøre det eksis-terende velferdstilbudet mer omfattende. Utviklin-gen i oljeprisen er usikker, og utformingen av pen-sjonssystemet og andre velferdsordninger kanikke baseres på at oljeprisen vil ligge på et historisksvært høyt nivå i all framtid.

Høy produktivitetsvekst vil heller ikke i segselv løse de statsfinansielle utfordringene, selv omhøyere produktivitet gir økte inntekter i privat sek-tor og høyere skatteinntekter for stat og kommune.Siden reallønninger og overføringer gjennomgå-ende stiger i takt med produktiviteten, vil høyere

produktivitet også innebære økte offentlige utgif-ter.

Økt sysselsetting vil derimot kunne gi en bety-delig styrking av offentlige finanser. Det vil væresærlig gunstig dersom en greier å trekke personersom ellers ville mottatt alderspensjon eller andreoffentlige overføringer, tilbake til arbeidslivet. Lyk-kes en med en slik politikk, vil skatteinntekteneøke samtidig som utgiftene reduseres. Dette illus-trerer at en pensjonsreform som bidrar til at folkstår lenger i arbeid i vesentlig grad kan bidra til åtrygge et velferdssamfunn med godt utbygde fel-lesskapsløsninger. Utviklingen i pensjonerings-mønstre og yrkesdeltakelsen blant eldre diskute-res nærmere i avsnitt 2.4.

2.2 Folketrygdens pensjonsutgifter og endringen i befolkningens sammensetning

Folketrygdens utgifter til alderspensjon finansi-eres løpende over statsbudsjettet. Dagens yrkesak-tive finansierer overføringene til dagens alderspen-sjonister, samtidig som de tjener opp rettigheter tilegen framtidig pensjon. Denne vil i sin tur finansi-eres av morgendagens yrkesaktive. Pensjonssyste-met kan således ses på som en kontrakt mellomgenerasjonene.

Perioden som yrkesaktiv utgjør nå en vesentligmindre del av livet enn da folketrygden ble innført

Figur 2.2 Forventet levealder, gjennomsnittlig pensjonsalder og alder ved avsluttet utdanningKilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0

20

40

60

80

100

1967 2004

0

20

40

60

80

100

Gjennomsnittlig pensjonsalder

Alder ved avsluttet utdanning

Forventet levealder

Den yrkesaktive delen av livet er redusert


i 1967. Dette skyldes både økt forventet levealderog lavere gjennomsnittsalder ved pensjonering. Itillegg har alderen ved avsluttet utdanning steget,jf. figur 2.2. Disse utviklingstrekkene represente-rer en betydelig utfordring for bærekraften i pen-sjonssystemet. Utviklingen i gjennomsnittlig pen-sjoneringsalder er nærmere omtalt i avsnitt 2.4.

Figur 2.3 illustrerer den forventede utviklingeni antall personer i yrkesaktiv alder (mellom 20 årog 66 år) pr. alderspensjonist (67 år og eldre) iårene framover. Det går fram at andelen i yrkesak-tiv alder vil falle fra rundt 2010 etter en periode derantall personer i yrkesaktiv alder økte raskere ennantall eldre. Figuren viser at høyere forventet leve-alder forklarer mye av det anslåtte fallet i forholdetmellom befolkningen i yrkesaktiv alder og befolk-ningen over 67 år. Forutsetningen om høyere for-ventet levealder innebærer også at den økte forsør-gelsesbyrden er permanent.

Folketrygdens utgifter til alderspensjoner lig-ger med dagens pensjonssystem an til å øke frarundt 6 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkono-mien i dag til vel 15 pst. av verdiskapingen i 2060. Itillegg til den demografiske utviklingen tar bereg-ningene hensyn til at framtidens pensjonister vil haopptjent større tilleggspensjoner. Befolkningsut-viklingen innebærer også at folketrygdens utgiftertil uføre- og etterlattepensjoner kan øke i åreneframover. Samlet anslås folketrygdens pensjonsut-gifter å gå opp fra 10 pst. av verdiskapingen i fast-

landsøkonomien i dag til 20 pst. i 2060. Anslageneer om lag som i Pensjonskommisjonens rapport ogi Pensjonsmeldingen fra Regjeringen Bondevik II.

En del av de anslåtte framtidige pensjonsutbe-talingene er allerede opptjent som rettigheter forden enkelte pensjonist, mens resten vil bli tjent oppi den tiden som gjenstår fram til pensjonering. Denneddiskonterte verdien av de opptjente rettighe-tene til framtidige utbetalinger av alderspensjonkan oppfattes som en forpliktelse for staten. Sta-tens forpliktelser til alderspensjon i folketrygdenanslås til 3 872 mrd. kroner ved utgangen av 2006.

Til sammenlikning er markedsverdien av densamlede kapitalen i Statens pensjonsfond anslått til1 857 mrd. kroner ved utgangen av 2006. Beregnin-gene illustrerer at kapitalen i Statens pensjonsfondpå langt nær er tilstrekkelig til å finansiere framti-dige alderspensjoner. Finansieringen av pensjons-utbetalingene må derfor i all hovedsak fortsatt skjeover det ordinære statsbudsjettet, det vil si gjen-nom skatter og avgifter fra fastlandsbedrifter oghusholdninger.

Med fortsatt høye oljepriser ventes kapitalen iPensjonsfondet å øke svært raskt de nærmesteårene. Inntektene fra petroleumsvirksomheten vil

Figur 2.3 Demografiske utviklingstrekk. Antall personer i alderen 20–66 år pr. person i alderen 67 år og overKilde: Finansdepartementet.

0

1

2

3

4

5

6

7

8

1950 1972 1994 2016 2038 2060

0

1

2

3

4

5

6

7

8

Forventet levealder som i 2005

Middelalternativ SSB

Antall yrkesaktive pr. pensjonist

Figur 2.4 Statens pensjonsfond og statens alders-pensjonsforpliktelser i folketrygden.1 Prosent av BNP for Fastlands-Norge1 Nåverdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige al-

derspensjonsutbetalinger fra folketrygden. Det er lagt tilgrunn en nettorente, forholdet mellom realrente og real-lønnsvekst, på 2 pst. Anslaget omfatter ikke pensjonister i ut-landet, eller folketrygdens forpliktelser til uføre og etterlatte-pensjoner.

Kilde: Finansdepartementet.

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2005 2016 2027 2038 2049 2060

0

50

100

150

200

250

300

350

400

Statens pensjonsfond

Alderspensjonsforpliktelser

Noen langsiktige utviklingstrekk


imidlertid avta etter hvert, og dette vil trekke vek-sten i fondskapitalen ned. Samtidig vil pensjonsfor-pliktelsene, med dagens pensjonssystem, fortsetteå øke sterkt framover, jf. figur 2.4.

Ifølge tall fra OECD vil en videreføring avdagens folketrygd gi en vesentlig sterkere vekst iutgiftene til alderspensjon i Norge enn i andreOECD-land, jf. tabell 2.1. Norge har i dag relativtlave utgifter til alderspensjoner sammenliknet medmange andre land, mens det anslåtte nivået i 2050er høyere enn for de fleste OECD-landene. Somnevnt innledningsvis skyldes dette at Norge er etav få land der kompensasjonsgraden vil øke i åreneframover, som følge av at systemet fortsatt mod-nes. I tallene for Norge er det ikke tatt hensyn tilforslagene om delingstall, endret regulering avløpende pensjoner og alleårsregelen, som Stortin-get har vedtatt.

2.3 Langsiktige utfordringer for offentlige finanser

Langsiktige framskrivinger av offentlige finanserviser at vi etter hvert vil stå overfor store utfordrin-ger i fiananspolitikken. Framskrivingene kan opp-summeres i form av et anslått inndekningsbehov,det vil si et anslag for hvor mye inntektene må økeseller utgiftene reduseres, når bruken av petrole-umsinntekter holdes innenfor rammer som erbærekraftige over tid.

I Regjeringen Bondeviks Perspektivmeldingble det anslått et langsiktig inndekningsbehov ioffentlige finanser tilsvarende 5 ½ pst. av fastlands-BNP i 2050 og 8 pst. i 2060. Oppdaterte framskri-vinger i Nasjonalbudsjettet 2007 viser et inndek-ningsbehov tilsvarende 4 ½ pst. av fastlands-BNP i2050 og 7 ¼ pst. i 2060, det vil si noe lavere ennanslått i Perspektivmeldingen. Det lavere inndek-ningsbehovet må først og fremst ses i sammen-heng med at beregningene i Nasjonalbudsjettet2007 tar utgangspunkt i høyere anslag for framtidigoljepris og petroleumsinntekter enn lagt til grunn iPerspektivmeldingen. I framskrivingene er det lagttil grunn at bruken av oljeinntekter følger hand-lingsregelen for budsjettpolitikken. Videre erberegningene blant annet basert på en viderefø-ring av dagens folketrygd og øvrige velferdsord-ninger, samt uendret arbeidsmarkedstilknytningfor ulike grupper i befolkningen. Dette er bereg-ningstekniske forutsetninger som ikke gir uttrykkfor Regjeringens politikk.

Beregningene viser en betydelig økning i detberegnede inndekningsbehovet fra 2050 til 2060.Dette skyldes først og fremst en fortsatt økning ibefolkningens gjennomsnittsalder, samt en fortsatttrendmessig høyere kostnadsvekst for offentligeutgifter enn for økonomien som helhet. I tillegg vilrealavkastningen av Statens pensjonsfond – Utlandetter hvert avta målt som andel av fastlands-BNP.Fondsavkastningen vil dermed finansiere en grad-vis mindre andel av de offentlige utgiftene.

Langsiktige budsjettframskrivinger er usikre.De makroøkonomiske framskrivingene tarutgangspunkt i at produktivitetsveksten i privatsektor vil ligge noe lavere gjennom de neste 50årene enn i de siste 35 årene. Den anslåtte produk-tivitetsveksten er likevel tilstrekkelig til at verdi-skapingen i fastlandsøkonomien målt pr. innbyg-ger vil bli mer enn doblet gjennom de neste 50årene. Dette gir økte skatteinntekter, men ogsåøkte offentlige utgifter til blant annet lønn og over-føringer. Samlet bidrar dermed høyere produktivi-tet i liten grad til å redusere inndekningsbehovet ioffentlige finanser.

Kilde: OECD (2006a) og Finansdepartementet.

Tabell 2.1 Alderspensjoner i noen OECD-land. Nivå i prosent av BNP, endringer i prosentpoeng av BNP

Nivå 2000 Endring 2000–2050

Australia 3,0 1,6Østerrike 9,5 2,2Belgia 8,8 3,3Canada 5,1 5,8Tsjekkia 7,8 6,8Danmark 6,1 2,7Finland 8,1 4,8Frankrike 12,1 3,9Tyskland 11,8 5,0Ungarn 6,0 1,2Italia 14,2 -0,3Japan 7,9 0,6Korea 2,1 8,0Nederland 5,2 4,8New Zealand 4,8 5,7Norge 5,9 9,2Polen 10,8 -2,5Spania 9,4 8,0Sverige 9,2 1,6Storbritannia 4,3 -0,7USA 4,4 1,8Gjennomsnitt 7,4 3,4


Det er stor usikkerhet om utviklingen i oljepri-sen i årene framover. Dersom oljeprisen blir lig-gende 50 2007-kroner over den oljeprisbanen somble lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2007, vil inn-dekningsbehovet reduseres tilsvarende 1 ½ pst. avfastlands-BNP i 2050. Dersom oljeprisen skulle bliliggende 50 2007-kroner lavere enn lagt til grunn,vil inndekningsbehovet øke tilsvarende, jf. figur2.5. Beregningene viser at oljeprisen må holde segpå et historisk sett svært høyt nivå i mange år fram-over for å løse de langsiktige utfordringene i offent-lige finanser. Siden tidlig på 1970-tallet har det vært

flere markerte endringer i prisen på olje, jf. figur2.6. Det store oljeprisfallet i 1986 og fallet videre i1998 kom uventet på de fleste. Tilsvarende var deten rekke aktører i oljemarkedet som antok at detlave prisnivået i 1998 ville holde seg i lang tid fram-over.

Økt yrkesdeltaking vil kunne gi et vesentligbidrag til å redusere inndekningsbehovet i offent-lige finanser. Beregninger i Nasjonalbudsjettet2007 viste at en økning i arbeidsstyrken med 4 pst.i 2050 isolert sett ville bidra til å redusere inndek-ningsbehovet tilsvarende 2 pst. av BNP for Fast-lands-Norge.

De langsiktige budsjettframskrivingene erbasert på at den observerte nedgangen i gjennom-snittlig arbeidstid de siste tiårene stopper opp. Der-som vi også i årene framover velger å ta ut deler avinntektsveksten i form av økt fritid, vil nedgangen igjennomsnittlig arbeidstid kunne fortsette. Enreduksjon i gjennomsnittlig arbeidstid på i under-kant av 0,1 pst. årlig, som tilsvarer en tidel av denobserverte reduksjonen i perioden 1970–2005, viløke inndekningsbehovet tilsvarende 1 ¼ pst. avBNP for Fastlands-Norge i 2050. En reduksjon igjennomsnittlig arbeidstid med 0,1 pst. årlig vildermed langt på vei tilsvare virkningen på inndek-ningsbehovet av en varig oljeprisøkning på 502007-kroner pr. fat.

Beregningene ovenfor viser at konklusjonenom at vi på sikt står overfor et betydelig og økendeinndekningsbehov er forholdsvis robust overforalternative forutsetninger om oljepris og arbeids-

Figur 2.5 Det udekkede finansieringsbehovet ved ulike forutsetninger. Prosent av BNP for Fastlands-NorgeKilde: Finansdepartementet

-6

-3

0

3

6

9

12

15

18

2005 2016 2027 2038 2049 2060

-6

-3

0

3

6

9

12

15

18

Framskriving NB07

Høyere oljepris

Lavere oljepris

B. Ulike forutsetninger om tilgang på arbeidskraft

-6

-3

0

3

6

9

12

15

18

2005 2016 2027 2038 2049 2060

-6

-3

0

3

6

9

12

15

18

Framskriving NB07

Høyere yrkesdeltaking

Lavere arbeidstid

A. Ulike oljeprisforutsetninger

Inndekningsbehov

Figur 2.6 Råoljepris. 2006-kroner pr. fatKilde: Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030

0

100

200

300

400

500

Råoljepris 2006-kroner pr. fat


styrke. Samtidig viser beregningene at en vesent-lig høyere oljepris eller en høyere arbeidsstyrke vilkunne redusere inndekningsbehovet i offentligefinanser. Mens oljeprisen bestemmes i det interna-sjonale oljemarkedet, kan arbeidsstyrken påvirkesav den økonomiske politikken. Sysselsetting avpersoner som ellers ville motta alderspensjon ellerandre offentlige overføringer, vil ha særlig gunstigvirkning på offentlige finanser, siden det vil bidratil både lavere overføringer og høyere skatteinn-tekter.

Den forventede svekkelsen av offentligefinanser kan ikke møtes ved skatteøkninger utenrisiko for at skattegrunnlagene påvirkes negativt.En del av det beregnede finansieringsbehovet vildermed måtte dekkes ved at det gjennomføres til-tak som styrker andre offentlige inntekter og/ellerbidrar til å begrense veksten i offentlige utgiftersammenliknet med dagens system.

2.4 Eldres yrkesdeltakelse og pensjoneringsmønstre

Høy yrkesdeltakelse, men lav gjennomsnittlig arbeidstid og fallende yrkesfrekvenser blant eldre

Den samlede yrkesdeltakelsen i Norge ligger høyti internasjonal sammenheng, jf. figur 2.7. Yrkesdel-takelsen blant 16–64-åringer var om lag 79 pst. i2005. Dette er vel 13 prosentpoeng høyere enn i1972, og det fjerde høyeste nivået av landene somer med i figuren. En viktig grunn til dette er kvin-ners markante inntreden i arbeidsmarkedet iNorge i perioden etter 1970.

Figuren viser også at gjennomsnittlig arbeids-tid pr. arbeidstaker er lavere i Norge enn i mangeandre land. Siden 1970 har den gjennomsnittligearbeidstiden falt med nærmere 25 pst. En årsak tildette er at høyere yrkesdeltaking blant kvinner istor grad har kommet som deltidsarbeid. Det harogså vært en økning i antall eldre arbeidstakeresom arbeider deltid. Som følge av dette har tilgan-gen på arbeidskraft målt i timeverk økt langt min-dre enn utviklingen i antall sysselsatte isolert settkunne tilsi. Av figuren ser en at den gjennomsnitt-lige arbeidstiden i Norge også ligger klart lavereenn i de tre landene som har høyere yrkesdelta-kelse enn Norge, det vil si Island, Sveits og Dan-mark.

Selv om yrkesdeltakelsen blant eldre også errelativt høy internasjonalt sett, har det over tid værten klar nedgang i yrkesdeltakelsen blant eldremenn, jf. figur 2.8 som viser utviklingen i yrkesdel-takelsen til personer i alderen 60–66 år. Et slåendeutviklingstrekk er den betydelige reduksjonen i

yrkesaktiviteten blant menn over 62 år. I periodenetter 1970 har yrkesdeltakelsen for menn i alderenfra 63 år til 66 år falt med over 30 prosentpoeng.Viktige årsaker er trolig økt uførepensjonering,samt innføring og utvidelse av AFP-ordningen. Tid-ligpensjonsordningen AFP ble innført for 66-årin-ger i 1989. Fram til 1998 ble aldergrensen gradvisredusert til 62 år. Figuren kan indikere at tidligpen-sjonsordninger har hatt markant betydning for denreduserte yrkesdeltakelsen for menn i alderen 62–66 år, mens yrkesfrekvensene for menn under 62år derimot har økt de siste 10–15 årene.

Den sterke økningen i kvinners yrkesdelta-kelse etter 1970 har også slått ut i økte yrkesfre-kvenser for eldre kvinner. Etter 1990-tallet harimidlertid yrkesfrekvensene for kvinner over 62 årstabilisert seg eller gått svakt ned.

Eldres yrkesdeltakelse øker med utdanningsnivået

En rekke faktorer påvirker eldres yrkesdeltakelse,blant annet helse, sivilstand, bosted, inntekt, antattpensjonsutbetaling, arbeidsmiljø og andre forholdpå arbeidsplassen. Statistikken viser at det også eren klar sammenheng mellom utdanningsnivå ogyrkesdeltaking.

Personer med høy utdanning har gjennomgå-ende høyere yrkesaktivitet enn personer med lavutdanning, og utdanningsnivåets betydning for

Figur 2.7 Yrkesfrekvenser i pst. og antall timeverk pr. arbeidstaker (16–64 år). 2005Kilde: OECD (2006b).

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Island S

veitsD

anmark

Norge

Sverige

Canada

Nederland

Storbritan

US

A

Finland

Australia

Tyskland

JapanT

sjekkiaS

pania F

rankrikeIrlandB

elgiaItalia

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1800

2000

2200

2400Yrkesfrekvens

Arbeidstid (høyre akse)

Yrkesdeltakelse og arbeidstid i OECD-området


yrkesdeltakelsen øker med alder, jf. figur 2.9.Utdanning synes å ha særlig stor betydning forkvinners yrkesdeltakelse. Blant kvinner i alders-gruppen 50–59 år med utdanning på grunnskole-nivå er bare vel halvparten i arbeid, mens nærmere

90 pst. av kvinnene med universitets- eller høysko-leutdanning er yrkesaktive.

Forskjellen mellom utdanningsgruppenesyrkesaktivitet er særlig stor i alderen fra 50 år til 62år. Personer med grunnskole og til dels videregå-

Figur 2.8 Yrkesdeltakelse over 60 år1. 1972–2005. Prosent1 Alderen er målt ved utgangen av året, dvs. at av personer i aldersgruppen 62 år, er det i gjennomsnitt halvparten som har rukket

å fylle 62 år og dermed hatt mulighet til å gå av med AFP.Kilde: Arbeidskraftsundersøkelsen, Statistisk sentralbyrå.

60 år

62 år

61 år

63 år64 år

65 år

66 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1972-1979

1980-1984

1984-1989

1990-1994

1995-1999

2000-2005

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100Kvinner

60 år

62 år

63 år

64 år

66 år

61 år

65 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1972-1979

1980-1984

1984-1989

1990-1994

1995-1999

2000-2005

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100Menn

Yrkesdeltakelse over 60 år

Figur 2.9 Yrkesaktivitet etter utdanningsnivå og alder. 2004. ProsentKilde: Lohne og Næsheim (2006).

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

45år

50år

55år

60 år65

år70 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Grunnskole

Universitet oghøyskole

Videregående

Yrkesaktivitet etter utdanningsnivå og alder

Menn Kvinner

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

45 år50 år

55år

60 år65 år

70 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Grunnskole

Universitet oghøyskole

Videregående


ende skole som høyeste utdanning har fallendeyrkesaktivitet fra begynnelsen av 50-årsalderen.Selv om det er relativt små kjønnsforskjeller iyrkesaktiviteten for personer med universitets- oghøyskoleutdanning, holder yrkesaktiviteten seglikevel høy noe lenger for menn enn for kvinner.Det er et tydelig fall i yrkesaktiviteten ved 62-årsal-deren, og nedgangen er sterk for både for menn ogkvinner og uavhengig av utdanningsnivå.

Utdanningsnivået i Norge øker stadig. De siste20 årene har andelen kvinner i aldersgruppen 60–66 år med høyere utdanning økt fra vel 5 pst. tilover 17 pst. For menn i samme aldersgruppe harøkningen vært fra knapt 10 pst. til over 23 pst. I daghar om lag 35 pst. av kvinner mellom 25 år og 50 årutdanning på universitets- eller høyskolenivå.Blant menn i denne aldersgruppen har rundt 30pst. høyere utdanning.

Vekst i antallet på trygde- og tidligpensjonsordninger før 67 år

Stadig færre står i arbeid helt fram til folketrygdenspensjonsalder på 67 år. Figur 2.10 viser andelen avbefolkningen i ulike aldersgrupper som mottartrygdeytelser eller tidligpensjon. Mer enn halvpar-ten av alle 62-åringer er trygdede eller tidligpensjo-

nister, og hele tre av fire mottar slike ytelser før degår av med alderspensjon. I tillegg er det om lag 10pst. av 66-åringene som verken mottar trygd ellerhar pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet.Dette innebærer at godt under 20 pst. har arbeids-inntekt som hovedinntektskilde ved overgang tilalderspensjon som 67-åring. Noen personer kombi-nerer arbeid med uttak av trygd eller tidligpensjoni tiden før 67 år. Denne gruppen framgår ikke avfiguren, men utgjør en beskjeden andel. Av tidlig-pensjonistene i aldersgruppen 55–66 år hadde 7pst. deltidsarbeid i 2005.

Andelen av befolkningen i aldersgruppen 60–66 år som mottar trygd eller tidligpensjon, harvokst kraftig de siste ti årene, fra 40 pst. i 1995 til 60pst. i 2005. Som figur 2.10 viser, er flertallet av desom er på trygd uførepensjonister. Nærmere 40pst. av befolkningen i aldersgruppen 60–66 år mot-tar uførepensjon, mens mellom 5 pst. og 10 pst. harlengre perioder med sykepenger, rehabiliterings-penger, attføringspenger, dagpenger mv. i årenefør overgang til alderspensjon. Det er også en litengruppe som mottar etterlattepensjon. Gjennomordningene med avtalefestet pensjon (AFP) hartidlig pensjonsavgang også blitt mulig for bredearbeidstakergrupper uten helsemessige grunnerfor slik avgang. Av dem som ikke er på andre tryg-

Figur 2.10 Andelen av befolkningen i ulike aldersgrupper på trygdeordninger og AFP i 20051

1 Figuren omfatter ikke tidligpensjonsordninger for bl.a. sjøfolk, fiskere eller særaldersgrenser i offentlig eller privat sektor.Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

AFPDagpenger

SykepengerEtterlattepensjon

Tidsbegrenset uførestønad, attføring - og rehabiliteringspenger.Uførepensjon

Andel av befolkningen på ulike trygde- og pensjonsordninger


deordninger, har om lag 35 pst. mellom 62 og 66 årtatt ut AFP. Ved 66 år har to av tre med AFP-rettbenyttet seg av dette tilbudet.

I tillegg til ordningene som er illustrert i figurenhar enkelte yrker særaldersgrenser som innebæ-

rer både en rett og en plikt til pensjonering. Det ertidligere anslått at om lag 8 pst. av arbeidstakeremed tjenestepensjon i privat sektor har slike særal-dersgrenser. I offentlig sektor er i underkant av 30pst. omfattet av særaldersgrenser, og aldersgren-

Figur 2.11 Formell pensjonsalder og effektiv avgangsalder fra arbeidslivet. 2004Kilde: OECD (2006c).

55

57

59

61

63

65

67

69

71

Japan

Island

Sveits

Portugal

Irland

Danm

ark

New

Zealand

US

A

Sverige

Norge

Canada

Australia

Storbritannia

Hellas

Spania

Nederland

Tyskland

Polen

Italia

Finland

Frankrike

Belgia

Østerrike

Luxemburg

55

57

59

61

63

65

67

69

71

Effektiv avgangsalder

Formell pensjonsalder

Effektiv avgangsalder

Formell pensjonsalder

Menn

55

57

59

61

63

65

67

69

71

Japan

Portugal

Island

Irland

Sveits

New

Zealand

US

A

Spania

Norge

Canada

Danm

ark

Sverige

Storbritannia

Italia

Australia

Hellas

Finland

Tyskland

Nederland

Frankrike

Luxemburg

Østerrike

Polen

Belgia

55

57

59

61

63

65

67

69

71

Kvinner

Formell pensjonsalder og effektiv avgangsalder


sen for de fleste av disse arbeidstakerne er 60 åreller 65 år. 85-årsregelen, jf. nærmere omtale ikapittel 3, innebærer imidlertid at arbeidstakerekan ta ut alderspensjon inntil tre år før aldersgren-sen under forutsetning av at summen av vedkom-mendes alder og opptjeningstid er 85 år eller mer.Det medfører at offentlige arbeidstakere med sær-aldersgrensene 60 år og 65 år kan gå av med pen-sjon så tidlig som ved 57 år og 62 år.

Det eksisterer også lovbestemte pensjonsord-ninger for visse yrkesgrupper der pensjonsalderener lavere enn 67 år. De viktigste er ordningene forsjømenn og fiskere. I 2005 var om lag 8 500 perso-ner i aldersgruppen mellom 60 år og 66 år pensjo-nert på tidligpensjonsordningene for sjømenn ogfiskere. Til sammen utgjør gruppen tidligpensjo-

nister med særaldersgrenser i offentlig sektor ogordningene for sjømenn og fiskere i underkant av5 pst. av befolkningen mellom 60 år og 66 år.

Økende levealder og fallende pensjoneringsalder

I 1973 ble pensjonsalderen i folketrygden senketfra 70 år til 67 år. Da kunne en 67-åring statistiskforvente å leve fram til 81 år. Dagens 67-åringerkan forvente å leve fram til de er 84 år, og fram til2050 forventes levealderen å øke til 89 år. Fra 1970-tallet og fram til i dag er pensjoneringsalderen blittbetydelig lavere. Mens pensjonistperioden på1970-tallet i gjennomsnitt var 14 år for kvinner og12 år for menn, kan pensjonerte kvinner nå for-vente en periode som pensjonist på nærmere 22 år,

Boks 2.1 Gjennomsnittlig pensjoneringsalder

Med pensjonsalder menes det tidligste tids-punktet en kan ta ut alderpensjon fra en tje-nestepensjonsordning eller folketrygden. Pen-sjoneringsalder sier derimot noe om ved hvil-ken alder befolkningen i gjennomsnitt faktisktrekker seg ut av arbeidslivet og tar ut en pen-sjonsytelse. Det er flere begreper som benyt-tes for å vise utviklingen i pensjoneringsalde-ren.

Gjennomsnittsalder ved pensjonering bereg-nes ved å summere alderen til alle nye pensjo-nister og dividere denne summen på antallnye pensjonister. Arbeids- og velferdsdirekto-ratets tall for gjennomsnittsalderen ved pen-sjonering er beregnet på bakgrunn av deytelsene som administreres av arbeids- og vel-ferdsetaten, det vil si alderspensjon og uføre-pensjon. Først fra 1995 er AFP-pensjonistertatt med i beregningen. Tidsbegrenset uføre-pensjon er med i beregningene fra 2004.

En fordel med å bruke gjennomsnittet sommål er at det er et lettfattelig begrep. Det harimidlertid også en del egenskaper som kanvære uheldige. For eksempel vil innføring avnye pensjonsordninger som medfører et pressnedover på avgangsalderen på lengre sikt,kunne resultere i at gjennomsnittlig pensjone-ringsalder øker i en overgangsperiode. Dettegjelder så lenge pensjonsalderen i den nyeordningen er høyere enn den gjennomsnitt-lige pensjoneringsalderen i utgangspunktet.Dette gjør at gjennomsnittet er et lite egnet målhvis en er interessert i å vurdere utviklingen

gjennom en periode der det innføres nye ord-ninger, eller dersom en ønsker å anslå virknin-ger av nye tiltak på pensjoneringsatferden.

Gjennomsnittlig pensjoneringsalder påvir-kes også av aldersfordelingen i befolkningen.Under ellers like betingelser vil gjennom-snittsalderen for nye pensjonister være høyerei en befolkning med mange eldre enn i enbefolkning med forholdsvis flere yngre. Hvisbefolkningen gradvis blir eldre, vil derfor dengjennomsnittlige pensjoneringsalderen grad-vis øke selv om pensjoneringshyppigheten erkonstant i alle aldersgrupper. Aldersstandardi-sering – der en korrigerer for slike endringer ialderssammensetninger – kan kompenserefor dette, slik at en får et riktigere bilde avutviklingen.

Ved å studere utviklingen i forventet pensjo-neringsalder får en et bedre bilde av endringeri pensjoneringsatferd fra år til år. Forventetpensjoneringsalder er et mål på når en kan for-vente at personer ved en viss alder vil pensjo-nere seg. Dette målet tilsvarer begrepet for-ventet levealder fra demografien, og beregnesi prinsippet på samme måte.

Det er også andre måter å illustrere gjen-nomsnittlig pensjoneringsalder på. OECDbenytter begrepet effektiv avgangsalder fraarbeidslivet. Metoden er et anslag på forventetuttreden fra arbeidslivet for en 40-åring, og erbasert på endringer i yrkesdeltakelsen mel-lom 5-årige aldersgrupper.


basert på effektiv avgangsalder fra arbeidslivet.Perioden som pensjonist blir altså klart lengre, noesom bidrar til at forsørgingsbyrden øker, jf.avsnitt 2.2.

Synkende pensjoneringsalder er en tendenssom også gjør seg gjeldende i andre OECD-land.Figur 2.11 viser OECDs tall over effektiv avgangs-alder fra arbeidslivet for personer over 40 år i ulikeland. Figuren viser også den formelle pensjonsal-deren, og i de fleste landene er den effektiveavgangsalderen lavere enn den formelle pensjons-alderen. Norge er blant de land som har høyesteformell pensjonsalder i OECD-området. Ifølgeoversikten har imidlertid ni land, blant annet Sve-rige og Danmark, høyere effektiv avgangsalder formenn, og åtte land har høyere effektiv avgangsal-der for kvinner enn Norge.

Nærmere om utviklingen i pensjoneringsalderen

Gjennomsnittsalderen for nye pensjonister i folke-trygden har gått merkbart ned siden 1970, jf. figur2.12. At gjennomsnittsalderen blant pensjonistene ifolketrygden er lavere enn den offisielle pensjons-alderen på 67 år, skyldes uførepensjonistene ogAFP-pensjonistene. I 2005 var gjennomsnittsalde-ren ved pensjonering 57,3 år for menn og 56,8 årfor kvinner. Sammenliknet med 1970 utgjør detteen nedgang i pensjoneringsalder på nærmere 6 årfor begge kjønn.

Utviklingen fram til 1990 var først og fremstpreget av den økte tilgangen til uførepensjon. Idenne perioden var det visse variasjoner i tilstrøm-mingen av nye uføre fra år til år, men likevel en klartrend i retning av økende tilgang og dermed ned-gang i gjennomsnittlig pensjoneringsalder. Varia-sjonene i gjennomsnittsalderen ved pensjoneringhar vært relativt store i tiden etter 1990. Hovedår-sakene er de store variasjonene i tilgangsratene tiluførepensjon, i tillegg til høy AFP-tilgang fra 1995.

I perioden fram til 1998 ble pensjonsalderen iAFP etappevis redusert til 62 år. Det førte til at deti enkelte år var mer enn ett alderskull som tok utAFP for første gang, noe som påvirket gjennom-snittsalderen for pensjonering disse årene.

Den forventede pensjoneringsalderen i folke-trygden (alders- og uførepensjonister) og i AFP-ordningene samlet var i 2005 på 59,5 år. For perso-ner over 50 år var forventet pensjoneringsalder påsamme tid 63,6 år. Tas uførepensjonistene helt utav beregningene, blir den forventede pensjone-ringsalderen 66 år. Forventet pensjoneringsalderfor alderspensjonister uten forutgående uførepen-sjon eller AFP var 67,3 år. Figur 2.13 viser utviklin-

gen i den forventede pensjoneringsalderen forulike grupper for årene 1995–2005.

Figur 2.13 illustrerer at uførepensjoneringblant yngre er en vesentlig årsak til den lave gjen-nomsnittlige pensjoneringsalderen som er vist ifigur 2.12.

Figur 2.12 Gjennomsnittsalder ved pensjonering. 1970–2005. 18 (16)-70 årKilde: Rikstrygdeverket (2002 og 2006).

53

55

57

59

61

63

65

1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005

53

55

57

59

61

63

65

Menn

Kvinner

Gjennomsnittsalder ved pensjonering

Figur 2.13 Forventet pensjoneringsalder for ulike grupper. 1995–2005. 18 (16)-70 årKilde: Rikstrygdeverket (2006).

53

55

57

59

61

63

65

67

69

1995 1997 1999 2001 2003 2005

53

55

57

59

61

63

65

67

69

Uførepensjo n, alderspensjo n o g A FP , alle aldre

Uførepensjo n, alderspensjo n o g A FP , etter fylte 50 år

A lderspensjo n o g A FP fo r den ikke-uføre delen av befo lkningen

Forventet pensjoneringsalder


3 Dagens pensjonssystem


Formålet med dette kapitlet er å gi en oversikt overdagens alderspensjonssystem. Hovedvekten erlagt på folketrygden og samspillet mellom folke-trygden og de øvrige delene av pensjonssystemet.Kapitlet beskriver også ulike førtidspensjonsord-ninger som gir mulighet til å ta ut pensjon før denalminnelige pensjonsalderen på 67 år, og hoved-trekkene i skattereglene for pensjonister. Til sluttomtales alderspensjonssystemet i enkelte andreland.

Pensjonssystemet skal sikre inntekt i alder-dommen. Forbruk kan finansieres med løpendeinntekter eller ved å trekke på netto fordringer, foreksempel reduserte bankinnskudd eller låneopp-tak med basis i boligformue. For den enkelte er dettre kilder til forbruk i alderdommen: utbetalingerfra folketrygden, fra tjenestepensjonsordninger ogindividuell sparing til alderdommen i perioden førpensjonering. Folketrygden er den viktigste inn-tektskilden for flertallet av pensjonistene og der-med bærebjelken i pensjonssystemet. Tjeneste-pensjonsordningene og individuell sparing gir vik-tige bidrag til standardsikringen for mangepensjonister, særlig for de med høye inntekter somyrkesaktive.

Alderspensjon fra folketrygden

Alle som bor eller arbeider i Norge opparbeiderrett til alderspensjon fra folketrygden. Pensjonenutbetales fra fylte 67 år, og ved utgangen av 2005var det nær 630 000 personer som mottok alders-pensjon fra folketrygden. For å få full pensjon kre-ves det en opptjeningstid på minst 40 år.

Folketrygden gir dels en grunnsikring i form avminstepensjon, og dels en standardsikring ved atalderspensjonen avhenger av inntekten som yrkes-aktiv. Andelen minstepensjonister er fallende ogvar ved utgangen av 2005 rundt 30 pst., tilsvarende192 000 personer. Av disse var 88 pst. kvinner.

Graden av standardsikring i folketrygdenavhenger av inntekten som yrkesaktiv. Kompensa-sjonsgraden – pensjonen målt som andel av inntek-ten – er lavere desto høyere inntekten har vært.

For inntekter rundt gjennomsnittslønn for heltids-ansatte i 20061 tilsvarer alderspensjonen fra folke-trygden med dagens regelverk om lag 52 pst. avinntekten før skatt og 62 pst. etter skatt.

Alle har nå tjenestepensjon

Tjenestepensjonsordninger er en fellesbetegnelsepå ulike ordninger der det opparbeides rett tilalderspensjon gjennom arbeidsforholdet. Ordning-ene gir supplerende ytelser til folketrygden og yterfor mange et viktig bidrag til standardsikringen ialderdommen. Fra 2006 er det innført obligatorisktjenestepensjon. Alle ansatte som oppfyller visseminstekrav vil dermed opparbeide rett til supple-rende alderspensjon gjennom arbeidsforholdet. Etflertall av arbeidstakerne var medlem av en tjenes-tepensjonsordning også før dette ble obligatorisk.

Alle arbeidstakere i offentlig sektor som har enarbeidstid på minst 14 timer per uke er medlem-mer av en tjenestepensjonsordning. Ordningenesikrer, etter gjeldende regler, offentlig ansatte ensamlet pensjon fra folketrygden og tjenestepen-sjonsordningen på minst 66 pst. av sluttlønnenetter 30 års ansettelse, opp til en øvre grense på 12ganger grunnbeløpet i folketrygden (G), dvs.755 000 kroner. De offentlige tjenestepensjonsord-ningene er såkalte bruttoordninger. Det innebærerat samlet pensjon i hovedsak er uavhengig av end-ringer i regelverket i folketrygden. Regelverket forutmåling av tjenestepensjon i offentlig sektor inne-bærer at de fleste i praksis er sikret en samlet kom-pensasjon som er høyere enn 66 pst. etter 30 år.

Siden alderspensjonen i de offentlige tjeneste-pensjonsordningene i utgangspunktet er fastsattsom en andel av sluttlønn, oppheves i stor grad for-delingsvirkningene av alderspensjon fra folketryg-den. Personer med lave inntekter som yrkesaktivevil få lite utbetalt fra tjenestepensjonsordningen,fordi kompensasjonen fra folketrygden er høy,mens personer med høye inntekter kan få mer fratjenestepensjonsordningen enn fra folketrygden.

1 Med utgangspunkt i statistikk for 2004 anslått til 6 gangergrunnbeløpet i folketrygden, dvs om lag 373 000 kroner i2006. Gjennomsnittlig lønn for hel- og deltidsansatte er omlag 5 G.


Også mange i privat sektor var ved inngangentil 2006 medlem av en tjenestepensjonsordningsom gir alderspensjon. Dette er normalt bedrifts-vise ordninger. Bedriftene står fritt til å utformepensjonsordninger for sine ansatte, men i praksisvelger de fleste å utforme ordningene slik at de fårrett til skattefradrag for premien. Det innebærer atde må tilfredsstille kravene i pensjonslovene, lovom foretakspensjon og lov om innskuddspensjon iarbeidsforhold.

Markedet for skattefavoriserte private tjeneste-pensjoner er i endring. Fram til 2001 var det baretillatt med såkalte ytelsesordninger, der alderspen-sjonen normalt blir utmålt som en andel av slutt-lønn, slik som i de offentlige ordningene. De flesteytelsesordningene i privat sektor er såkalte diffe-ranseordninger, der ordningen betaler ut differan-sen mellom et spesifisert kompensasjonsnivå og enstandardberegnet folketrygd. Veland og Midtsund-stad (2006) gir en oversikt over ytelsene fra dagenstjenestepensjonsordninger. Rapporten viser at detspesifiserte kompensasjonsnivået før skatt i de pri-vate ordningene varierer fra i underkant av 60 pst.av brutto sluttlønn til 70 pst., som er maksimumifølge lov om foretakspensjon. Ordningene i privatsektor er såkalte nettoordninger, som innebærer atordningene ikke gir noen automatisk kompensa-sjon dersom det skjer endringer i utbetalingene frafolketrygden. Om lag 630 000 arbeidstakere i pri-vat sektor var medlem av en ytelsesordning vedinngangen til 2006, ifølge Veland og Midtsundstad(2006).

I 2001 fikk bedriftene adgang til å etablere inn-skuddsordninger med skattefradrag. I disse ord-ningene blir de årlige innbetalingene gjerne fast-satt som en prosentandel av lønn. Det kan maksi-malt betales inn fem pst. av lønn mellom en og seksganger grunnbeløpet i folketrygden (G), og åttepst. av lønn mellom 6 og 12 G. Hvor stor alderspen-sjon en innskuddsordning vil gi, avhenger av stør-relsen på de årlige innbetalingene, hvor mange årdet betales inn premie, avkastningen på de opp-sparte midlene og hvor lenge pensjonen skal utbe-tales. Både bunnfradraget på 1 G og adgangen til åbenytte høyere premiesatser på inntekter fra 6 til12 G, gjør at innskuddsordningene kan gi relativtmer pensjon til høytlønte enn til lavtlønte. Forskjel-lene er imidlertid klart mindre enn i ytelsesordnin-gene, og innskuddsordningene motvirker derforfordelingsvirkningene i folketrygden i mindre gradenn ytelsesordningene. Anslagsvis 130 000 arbeids-takere i privat sektor var medlem av en innskudds-ordning ved inngangen til 2006, jf. Veland og Midt-sundstad (2006).

Som nevnt følger det av lov om obligatorisk tje-nestepensjon (OTP-loven) at alle foretak som til-fredsstiller visse minstekrav må etablere en tjenes-tepensjonsordning for de ansatte i løpet av 2006.Ordningen skal ha økonomisk virkning fra 1. juli2006. Ifølge OTP-loven skal ordningene minstomfatte alderspensjon og såkalt premiefritak veduførhet. Premiefritak er en forsikringsordning sominnebærer at den ansatte fortsetter å opparbeiderett til alderspensjon selv om han bli ufør. OTP-loven spesifiserer minstekrav til pensjonsordnin-gene: I innskuddsordninger skal arbeidsgiverminst innbetale tilsvarende to pst. av årlig lønn mel-lom 1 og 12 G. Dersom ordningen er ytelsesbasert,skal ordningen sikre «en klart overveiende del avarbeidstakerne» en alderspensjon som minst tilsva-rer alderspensjonen fra en innskuddsordning somtilfredsstiller minimumskravene. De produktenesom selskapene har lansert, og statistikk for førstehalvår 2006, tyder på at de fleste velger innskudds-ordninger. De fleste innskuddsordningene harbegrenset utbetalingsperiode.

Individuell pensjonssparing

I tillegg til alderspensjon fra folketrygden og fra tje-nestepensjonsordningene kan den enkelte selvspare til alderdommen. Særlig de pensjonistenesom har høyest inntekt, har en stor del av inntek-tene sine fra andre kilder enn folketrygden og tje-nestepensjon, jf. kapittel 4. Tidligere har det værtgitt skattemessig gunstig behandling av visse for-mer for individuell pensjonssparing i form av skat-tefavoriserte individuelle pensjonsavtaler (IPA) oglivrenter. Stortinget har vedtatt å avvikle skattefa-voriseringen av nye innskudd i IPA fra og med12. mai 2006, og Regjeringen har, i statsbudsjettetfor 2007, foreslått at skattefavoriseringen av indivi-duelle livrenter avvikles fra 2007. Internasjonaleempiriske undersøkelser tyder på at individuellpensjonssparing først og fremst påvirker hvordanden enkelte sparer, men ikke det totale omfangetav sparingen. Avviklingen av skattefavoriseringenav IPA og individuelle og kollektive livrenter fra2007 må ses i sammenheng med innføringen avobligatorisk tjenestepensjon, og med at selvsten-dig næringsdrivende er gitt adgang til å spare iskattebegunstige supplerende pensjonsordningerinnenfor lov om innskuddspensjon.

Mange har adgang til tidligpensjon

Det finnes ulike ordninger som gir mulighet til å taut pensjon før den alminnelige pensjonsalderen.Enkelte grupper har såkalte særaldersgrenser,


som gir rett og plikt til å gå av med pensjon før fylte67 år. Dette gjelder om lag 5 pst. av ansatte i privatsektor og knapt 30 pst. av ansatte i offentlig sektor.Den såkalte 85-årsregelen gjør at personer medsæraldersgrense i offentlig sektor kan gå av inntiltre år før aldersgrensen dersom summen av alderog tjenestetid er 85 år. Pensjonen beregnes som«full pensjon» i perioden fram til fylte 67 år.

Avtalefestet pensjon (AFP) er den pensjonsord-ningen som gjør at flest kan gå av før fylte 67 år.AFP-ordningene gir rett til å gå av med pensjon frafylte 62 år, og pensjonen beregnes som om en sto iarbeid til fylte 67 år. Alderspensjonen fra 67 år erdermed uavhengig av når man tar ut alderspensjoni perioden 62–67 år. Vel ¾ av arbeidstakerne i denaktuelle aldersgruppen har tilgang til AFP fra fylte62 år, og ved utgangen av 2. kvartal 2006 var det38 600 AFP-pensjonister. Det finnes flere ulikeAFP-ordninger, med svært ulike finansieringsmo-deller, men ordningene er relativt like sett fraarbeidstakernes side.

Sammensetningen av inntektene til alderspensjonistene

Den enkeltes økonomiske situasjon i alderdom-men vil normalt være resultatet av hendelser ogbeslutninger gjennom mange år. Fulle rettigheter ialderspensjonsordningene bygges opp gjennomlang tid, og først i 2007 vil de første alderspensjo-nistene ha 40 års opptjening i folketrygden, somble innført i 1967. Inntektene til dagens pensjonis-ter er derfor primært et resultat av hvordan pen-sjonssystemet tidligere har vært, mens «dagenspensjonssystem» først vil bestemme inntektene tilnye alderspensjonister dersom det får virke imange år framover.

Alderspensjon fra folketrygden er bærebjelkeni pensjonistenes økonomi. Nesten 2/3 av inntek-tene til husholdninger der hovedinntektstakerener alderspensjonist kommer fra folketrygden, jf.figur 3.1. Figuren viser videre at 17 pst. inntektenekom fra tjenestepensjon. Denne andelen vil troligøke framover, både fordi andelen som har tjeneste-pensjon er økende, og pga. innføringen av obligato-risk tjenestepensjon. I Ot.prp. nr. 10 (2005–2006)Om lov om obligatorisk tjenestepensjon, er det gjen-gitt beregninger som viser at en innskuddsordningsom tilfredsstiller minstekravene i loven, kan gi enpensjonsdekning tilsvarende 8–11 pst. av lønnetter 40 år for arbeidstakere med en inntekt iområdet 4–8 G dersom utbetalingsperioden er på10 år. De fleste vil ha en ordning som gir høyereytelser enn minstekravene.

Alderspensjonister har skattefordeler

Det er en rekke særskilte skatteregler som skal sti-mulere til supplerende pensjonssparing. De viktig-ste gjelder tjenestepensjonsordningene, der bedrif-tene får fradrag for løpende utgifter, mens deansatte først inntektsbeskattes når pensjonen utbe-tales. Den løpende avkastningen på oppsparingenskattlegges ikke, og det er heller ingen formues-skatt på midlene i pensjonsordningen.

Det er også enkelte regler som gjør at alders-pensjonister betaler lavere skatt enn yrkesaktivemed tilsvarende inntekt. Alderspensjonister beta-ler lavere trygdeavgift, det er et eget særfradrag foralder og en skattebegrensningsregel som sikrer atpensjonister med lav inntekt ikke betaler skatt.Etter reglene for 2006 betaler en enslig pensjonistførst skatt når inntekten overstiger 125 400 kroner.Formålet med de særskilte skattereglene for pen-sjonsinntekt er dels å øke disponibel inntekt forpensjonistene og dels å påvirke inntektsfordelin-gen blant pensjonistene.

Pensjonsreformer også i andre land

Reform av pensjonssystemet er et viktig tema i defleste industrilandene. Formålet er særlig å sikre atsystemene blir finansielt bærekraftige; å øke trygg-

Figur 3.1 Inntektsregnskap for husholdninger der hovedinntektstaker er alderspensjonist. Andel av samlet inntekt i husholdningen i pst. 2003Kilde: Økonomi og levekår for ulike grupper, 2005. Rapporter 2006/3 fra Statistisk sentralbyrå.

Ytelser fra folketrygden

63 %

Tjenestepensjon

17 %

Andre inntekter 3 %

Kapitalinntekt

12 %

Yrkesinntekt

5 %

Inntektsregnskap for alderspensjonister


heten for at pensjonsløftene faktisk kan innfris. Deter stor variasjon mellom OECD-landene både mht.oppbyggingen av pensjonssystemene og mht. ytel-sesnivå. Det er likevel en del tendenser ved dereformene som gjennomføres vi finner igjen i flereland:– Lengre opptjeningsperiode for pensjonen– Svakere regulering av opptjente rettigheter– Svakere regulering av løpende pensjoner– Levealdersjustering av pensjonene– Økt pensjonsalder– Høyere pensjon desto lenger en arbeider– Økt innslag av innskuddspensjon

De fleste av disse punktene er velkjente fra dennorske pensjonsdebatten.

Det norske pensjonssystemet i 2006

Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon gjør atde aller fleste arbeidstakere vil være sikret alders-pensjon i tillegg til ytelsene fra folketrygden. OTPvil øke standardtryggheten for en stor gruppearbeidstakere, men folketrygden vil fortsatt værebærebjelken i pensjonssystemet.

Dagens supplerende pensjonsytelser er utfor-met med utgangspunkt i dagens folketrygd. Nårfolketrygden endres, er det naturlig å vurdere omregelverket for supplerende pensjoner bør tilpas-ses, for å sikre at målene med pensjonsreformennås. Formålet med en slik vurdering skal være åsikre at supplerende pensjoner spiller godtsammen med folketrygden, slik at de ansatte haren god og forutsigbar alderspensjon, mens bedrif-tene har relativt forutsigbare pensjonskostnader.For samfunnet er det viktig at pensjonssystemetsamlet gir en god balanse mellom ulike hensyn,blant annet en rimelig inntektsfordeling mellomindivider og generasjoner og hensynet til at syste-met må være sosialt og økonomisk bærekraftig.

Dagens pensjonssystem har svakheter. Det erdårlig samsvar mellom inntekt over yrkeskarrierenog nivået på alderspensjonen, jf. kapittel 5. Stor-tingets vedtak om innføring av alleårsregel i folke-trygden er et viktig skritt for styrke sammenhen-gen mellom livsinntekt og pensjon. Videre hardagens folketrygd en minstepensjonsfelle ved atpersoner med mange år i arbeidslivet kan ende oppsom minstepensjonister. Muligheten til å gå avmed pensjon før 67 år er dessuten svært ulikt for-delt. Regjeringens forslag i denne meldingen erviktige bidrag til å rette opp disse svakhetene veddagens pensjonssystem.

3.2 Dagens folketrygd

Folketrygden utbetaler ulike typer pensjon og tryg-deytelser ved alderdom og inntektsbortfall somfinansieres løpende over statsbudsjettet. Omtalenunder er konsentrert om alderspensjon, mensreglene for uførepensjon og ytelser til gjenlevendeektefelle omtales kort.

3.2.1 Alderspensjon fra folketrygden

Ved utgangen av 2005 mottok nær 630 000 perso-ner alderspensjon fra folketrygden. Utbetalingeneav alderspensjon var nær 86 mrd. kroner i 2005, ogdet utgjorde 37 pst. av folketrygdens samlede utgif-ter.

For å ha rett til alderspensjon fra folketrygdenmå en ha fylt 67 år og ha minst tre års botid i Norgeetter fylte 16 år (trygdetid). Alderspensjonen frafolketrygden gir både en grunnsikring i form avminstepensjon og en standardsikring ved at pen-sjonen avhenger av inntekten som yrkesaktiv (til-leggspensjon).

Med pensjonsalder menes det tidligste tids-punktet som en kan ta ut alderspensjon. Pensjons-alderen i folketrygden er i dag 67 år. Mellom 67 og70 år er det fleksibel pensjonsalder og en fortsetterå tjene opp pensjonspoeng fram til fylte 70 år ved åfortsette i arbeid.

Oppbygging og opptjening av rettigheter

Alderspensjon fra folketrygden kan bestå av treelementer: Grunnpensjon, tilleggspensjon og sær-tillegg, jf. figur 3.2. Grunnbeløpet i folketrygden(G), som utgjør 62 892 kroner på årsbasis fra 1. mai2006, er sentralt ved beregningen av alderspensjo-nen. G fastsettes årlig av Stortinget og reguleres itakt med den generelle lønnsutviklingen.

Grunnpensjonen er uavhengig av inntekten somyrkesaktiv. For å få full grunnpensjon kreves det 40års trygdetid, og pensjonen avkortes proporsjonaltdersom trygdetida er kortere. For enslige tilsvarergrunnpensjonen 1 G, mens den utgjør 0,85 G der-som personen lever sammen med ektefelle sommottar pensjon fra folketrygden eller har en inn-tekt, inklusive kapitalinntekt, på minst 2 G.

Tilleggspensjonen opptjenes på grunnlag av pen-sjonsgivende inntekt. Lønn og næringsinntekt reg-nes som pensjonsgivende inntekt, og også vissestønader som sykepenger og dagpenger vedarbeidsledighet. Tilleggspensjonen for personermed 40 års trygdetid regnes etter hovedregelen utfra følgende formel:


G x sluttpoengtallet x pensjonsprosenten

Pensjonsprosenten er 42 for år fra og med 1992og 45 for tidligere år. Sluttpoengtallet er gjennom-snittet av de 20 beste pensjonspoengene (besteårs-regelen). Med færre enn 20 år med pensjonspoeng(poengår) er sluttpoengtallet lik gjennomsnittet avalle årene, men det er et minstekrav om tre år medpensjonspoeng for å få tilleggspensjon. Pensjons-poeng opptjenes i år der pensjonsgivende inntekter høyere enn grunnbeløpet. Antall pensjonspoengi et år beregnes ved å ta differansen mellom pen-sjonsgivende inntekt og grunnbeløpet og dividereresultatet på grunnbeløpet. Ved denne beregn-ingen er det en øvre inntektsgrense på 12 G, ogbare 1/3 av inntekten mellom 6 og 12 G regnesmed. For å få full tilleggspensjon må man ha minst40 år med pensjonspoeng. Ved færre poengåravkortes tilleggspensjonen proporsjonalt.

Personer med lav opptjening i folketrygden fåret særtillegg som avkortes krone for krone mot til-leggspensjonen. Særtillegget fastsettes som enprosentandel av G. For enslige er satsen for fulltsærtillegg 79,33 pst., og mistepensjonen for ensligeblir dermed 1,7933 G, som tilsvarer 112 788 kronerfra 1. mai 2006. Satsen for særtillegg er lavere (74,0pst.) for pensjonister som er gift med en pensjonistsom har en pensjon som er høyere enn minstepen-

sjonen, og høyere (158,66 pst.) for pensjonist somforsørger ektefelle som er 60 år eller eldre. Særtil-legget avkortes på samme måte som grunnpensjo-nen dersom trygdetida er mindre enn 40 år.

Pensjonist som forsørger ektefelle har dessu-ten rett til et inntektsprøvd ektefelletillegg somutgjør ½ G, eller 31 452 kroner fra mai 2006. Tabell3.1 viser minstepensjonen, inklusive ektefelletilleg-get, for ulike grupper pensjonister.

Nivået på alderspensjonen

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygdenvar ved utgangen av 2005 på 139 033 kroner. Mennhadde klart høyere pensjon enn kvinner; 165 128mot 120 388 kroner. Årsakene til kjønnsforskjel-lene er både at flere menn enn kvinner har arbeidetog dermed opptjent rett til tilleggspensjon, og atmennene har hatt høyere inntekter som yrkesak-tive enn kvinner.

Fram til 1970 var alle alderspensjonister i folke-trygden minstepensjonister. Andelen som bare harminstepensjon har siden gradvis blitt redusert itakt med at nye alderspensjonister har opparbeidetstadig høyere gjennomsnittlig tilleggspensjon.Andelen minstepensjonister var ved utgangen av2005 kommet ned i 30,5 pst. Blant menn var ande-len 9,1 pst., mens den var 45,8 pst. for kvinner.

Figur 3.2 Folketrygdens alderspensjon. Sammenhengen mellom pensjon og inntekt som yrkesaktiv for enslig med jevn inntekt i 40 år. G = 62 892 kroner. Beløp i tusen kronerKilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

0

50

100

150

200

250

Inntekt

0

50

100

150

200

250SærtilleggTilleggspensjonGrunnpensjon

Folketrygdens alderspensjon

0 100 200 300 400 500 600 700 800


Andelen var 23,7 pst. blant alderspensjonister ialderen 67–69 år, mens den var 63,7 pst. for alders-pensjonister som var 90 år eller eldre. Først i 2007vil nye 67-åringer kunne ha 40 års opptjening av til-leggspensjon.

Alderspensjonen fra folketrygden har økt bådemålt ved kjøpekraften og målt som andel av gjen-nomsnittslønn for sysselsatte. Figur 3.3 viser hvor-dan minstepensjon og gjennomsnittlig pensjon harutviklet seg siden 1967 sammenliknet med gjen-nomsnittlig lønn per årsverk. Årsakene til veksteni minstepensjonen i perioden fram til 1982, er sær-lig innføringen av, og økningen i satsene for særtil-legget. Det samme gjelder økningen i 1998. Vek-sten i gjennomsnittlig alderspensjon skyldes pri-mært at tilleggspensjonene har blitt høyere, fordisystemet har vært under innfasing i hele perioden.

Figur 3.3 viser forholdet mellom brutto pensjonog brutto lønn. Dette gir ikke nødvendigvis noegodt uttrykk for forskjellene og endringene i leve-kår mellom alderspensjonister og lønnstakere.Alderspensjonister er på flere områder bedre stiltenn lønnstakere. Pensjonister betaler lavere skattenn lønnstakere med samme inntekt, de har i gjen-nomsnitt langt høyere formue og de har tilgang påulike rabattordninger og stønader. Det finnes imid-lertid ingen samlet oversikt over hvordan disse for-holdene har påvirket forholdet mellom alderspen-sjonistenes og lønnstakernes økonomi over tid.Inntektsfordelingen blant pensjonistene diskute-res i kapittel 4.

Standardsikring og grunnsikring

Et nytt og viktig element da folketrygden ble inn-ført i 1967 var standardsikringen. Tilleggspensjo-nen skulle gi en sammenheng mellom inntektensom yrkesaktiv og alderspensjonen. Figur 3.4 visersammenhengen mellom inntekt og pensjon meddagens regelverk. Det går fram at kompensasjons-graden – forholdet mellom alderspensjonen og inn-tekten som yrkesaktiv – faller med økende inntekt.

Etter skatt er kompensasjonsgraden med 2006-regelene rundt 80 pst. for en årlig inntekt på175 000 kroner, mens den faller til 60 pst. når inn-tekten kommer opp i 390 000 kroner.

Grunnsikringen i folketrygden har stadig blittbedre ved at minstepensjonen har økt i forhold tilgjennomsnittlig lønn, jf. figur 3.3. Dette har samti-dig bidratt til å svekke standardsikringen i folke-trygden – sammenhengen mellom inntekt somyrkesaktiv og pensjon – både fordi økt minstepen-sjon gjennom økt særtillegg skaper flere minste-pensjonister og ved at forholdet mellom maksimalpensjon fra folketrygden og minstepensjonen harblitt redusert. Standardsikringen har også blittsvekket av ulike endringer som har redusert de

Tabell 3.1 Årlig minstepensjon for ulike grupper alderspensjonister fra 1. mai 2006. (G = 62 892 kroner). Kroner

Enslig 112 788 = (1 + 0,7933) GPensjonist gift med minstepensjonist 103 356 = (0,85 + 0,7933) GPensjonist gift med pensjonist som har tilleggspensjon større enn særtillegget

99 996 = (0,85 + 0,74) G

Pensjonist som forsørger ektefelle som er 60 år eller eldre 194 124 = (1 + 1,5866 + 0,5) GPensjonist som forsørger ektefelle som er yngre enn 60 år 144 240 = (1 + 0,7933 + 0,5) G

Figur 3.3 Pensjon1 i prosent av lønn pr. normalårs-verk1 Gjennomsnittlig pensjon er beregnet som sum utbetalt pen-

sjon dividert på gjennomsnittlig antall mottakere ved inngan-gen og utgangen av året.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1967 1973 1979 1985 1991 1997 2003

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Minstepensjon enslig

Gjennomsnittlig pensjon

Minstepensjonist ektepar. Perpensjonist.

Pensjon i prosent av lønn


høyeste pensjonene. Særlig viktig er reduksjonen ipensjonsprosenten fra 45 til 42 pst. og reduksjonenav knekkpunktet fra 8 til 6 G i 1992. Endringene harført til at den maksimale pensjonen fra folketryg-den er redusert, både målt i forhold til minstepen-sjonen og i forhold til gjennomsnittslønn for syssel-satte. Etter opptjeningsreglene i 1971 tilsvartemaksimal pensjon 4,75 G, mens tilsvarende tall for2006 er 3,94 G. Den maksimale alderspensjonenvar etter reglene i 1971 på linje med gjennomsnitts-lønnen, mens den etter reglene i 2005 var om lag2/3 av gjennomsnittslønnen.

3.2.2 Uførepensjon fra folketrygden

Folketrygden gir også ytelser til personer som harfått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av syk-dom, skade eller lyte. Fra 2004 finnes det to ulikeuføreytelser, tidsbegrenset uførestønad og (varig)uførepensjon. Inngangskriteriene for de to ytel-sene er i hovedsak de samme, men kravet til varig-heten av den nedsatte inntektsevnen er strengerefor få innvilget uførepensjon: Dersom det er en vissmulighet for at stønadsmottakeren kan komme til-bake i arbeid, skal det innvilges tidsbegrenset ufø-restønad for en periode på fra ett til fire år. Uføre-pensjon er i utgangspunktet en varig ytelse fram tilovergangen til alderspensjon, men ytelsen skalrevurderes dersom det skjer vesentlige endringersom har betydning for inntektsevnen.

Tidsbegrenset uførestønad og uførepensjonberegnes på ulike måter. Den tidsbegrensede ytel-sen utmåles som 66 pst. av inntekten i perioden rettfør den reduserte inntektsevnen oppsto, altså ettersamme prinsipper som korttidsytelsene i folketryg-den (attførings- og rehabiliteringspenger). Bereg-ningen av (varig) uførepensjon er nært knyttet tilberegningen av alderspensjon i folketrygden.Hovedprinsippet er at uførepensjonen beregnessom den alderspensjonen vedkommende ville fåttdersom han eller hun sto i arbeid til fylte 67 år. Ufø-repensjonen kan derfor, som alderspensjonen,bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventu-elt særtillegg. I perioden fra inntektsevnen bleredusert fram til fylte 67 år får man godskrevet en(fiktiv) inntekt, som ligger til grunn for beregningav tilleggspensjonen. Unge uføre får beregnet til-leggspensjonen etter spesielt gunstige regler.Også uførepensjonister kan ha rett til forsørgings-tillegg for ektefelle og barn under 18 år.

Ved utgangen av 2005 var det vel 300 000 perso-ner som mottok (varig) uførepensjon, mens om lag19 000 mottok tidsbegrenset uførestønad. I førstehalvår 2006 fikk 42 pst. av nye mottakere av uføre-ytelser tidsbegrenset uførestønad. Samlede utbeta-linger ved uførhet fra folketrygden var på 45,3 mrd.kroner i 2005.

3.2.3 Folketrygdens ytelser til gjenlevende ektefelle, samboer eller partner

Når en person dør, kan gjenlevende ektefelle, sam-boer eller partner ha rett til etterlattepensjon. Deter et vilkår at avdøde de siste tre årene før dødsfal-let var medlem av, eller mottok pensjon eller tids-begrenset uførestønad fra, folketrygden. Etterlatte-pensjonen er inntektsprøvd, og består av grunn-pensjon og tilleggspensjon. Grunnpensjonenavhenger av den trygdetida avdøde hadde, ellerville hatt, ved fylte 67 år. Tilleggspensjonen utgjør55 pst. av den tilleggspensjonen avdøde hadde ellerville fått som alderspensjonist. Gjenlevende kanogså ha rett til særtillegg, etter samme regler somalderspensjonister.

Ved utgangen 2005 var det vel 24 000 personersom mottok etterlattepensjon. De samlede utbeta-lingene av etterlatteytelser fra folketrygden var vel2,3 mrd. kroner i 2005.

Når gjenlevende fyller 67 år og har rett tilalderspensjon fra folketrygden, får vedkommendeutbetalt en tilleggspensjon på 55 pst. av summen avegen og avdødes tilleggspensjon, dersom dette ermer enn gjenlevendes egen tilleggspensjon.

Figur 3.4 Pensjon fra folketrygden før og etter skatt som prosentandel av inntekten som yrkes-aktiv. Enslig med jevn inntekt i 40 år. 2006-regler

0

25

50

75

100

125

150

100 200 300 400 500 600 700 800

0

25

50

75

100

125

150

Kompensasjons-grad etter skatt

Kompensasjons-grad før skatt

Pensjon som andel av lønn

Inntekt som yrkesaktiv i tusen kroner


3.3 Tjenestepensjon i offentlig sektor

Om lag 1/3 av norske arbeidstakerne omfattes aven offentlig tjenestepensjonsordning. Dette gjelderansatte i staten, kommunene og fylkeskommu-nene, samt enkelte fristilte offentlige virksomhe-ter. Medlemskapet i de offentlige ordningene erkollektivt; alle ansatte som tilfredsstiller visse min-stekrav, blant annet til alder og arbeidstid, er med-lemmer.

Flere ordninger, men like ytelser

Det finnes ulike offentlige pensjonsordninger. Ytel-sene fra de ulike ordningene er relativt like, mende har ulik hjemmel og finansiering. I staten er tje-nestepensjonen lovfestet og dels finansiert løpendeover statsbudsjettet og dels ved at medlemmenebetaler en avgift tilsvarende to pst. av lønn. Stats-forvaltningen betaler ingen pensjonsavgift for egneansatte, men vel 60 pst. av bedriftsmedlemmene iStatens Pensjonskasse betaler en forsikringsmes-sig beregnet arbeidsgiverpremie. Ytelsene fra Sta-tens Pensjonskasse er garanterte av staten.

I kommunesektoren er ordningene avtalefestetog forskuddsfinansierte (fonderte) ved årlige pre-mieinnbetalinger. Arbeidstakerne betaler to pst. avlønn, mens arbeidsgiverne betaler resten av pen-sjonspremien. Ved forskrift er det bestemt at pen-sjonsordninger for kommunalt eller fylkeskommu-nalt ansatte ikke skal gi høyere ytelser enn etter lovom Statens Pensjonskasse. Dette betyr i praksis atpensjonsytelsene fra kommunale og fylkeskommu-nale pensjonsordninger i hovedsak er lik ytelsenefra Statens Pensjonskasse.

Kommuner og fylkeskommuner har enten pen-sjonsordningen sin i et forsikringsselskap (KLP,Storebrand eller Vital), eller de har en egen pen-sjonskasse. KLP er størst, med 290 000 yrkesaktivemedlemmer, inklusive 70 000 i spesialisthelsetje-nesten. Ordningene i forsikringsselskapene ersamlet i ulike kollektiver (pooler) med kjønns- ogaldersnøytrale premier. De som har valgt egenpensjonskasse finansierer fullt ut pensjonene tilegne ansatte.

De kommunale og fylkekommunale ordnin-gene har inngått en overføringsavtale med StatensPensjonskasse. Avtalen sikrer at ansatte ikke taperpensjonsrettigheter ved bytte av arbeidsgiver sombegge har en pensjonsordning som er tilsluttetavtalen. Avtalen innebærer at den siste tjeneste-pensjonsordningen som arbeidstakeren var med-lem av utbetaler pensjon som om alle pensjonsgi-vende tjenestetid var i denne ordningen.

Type ytelser

De viktigste ytelsene fra de offentlige tjenestepen-sjonsordningene er alderspensjon, uførepensjonog pensjon til etterlatte (ektefelle og barn). Pensjo-nene er ytelsesbaserte ved at de er spesifisert somen prosentandel av arbeidstakerens pensjons-grunnlag. Pensjonsgrunnlaget er normalt lik slutt-lønn. De offentlige pensjonsordningene sikreroffentlig ansatte en alderspensjon før skatt som til-svarer minst 66 pst. av sluttlønn ved full opptje-ningstid. Uførepensjonen utmåles som et anslag påden alderspensjonen en ville fått ved å stå i arbeidtil aldergrensen, altså på tilsvarende måte som i fol-ketrygden. Med full opptjeningstid tilsvarer der-med også uførepensjonen minst 66 pst. av sluttløn-nen.

Både alders- og uførepensjonen fra de offent-lige ordningene er såkalte bruttoordninger, derpensjonsytelsen er spesifisert som en prosentandelav sluttlønn, inklusive pensjonen fra folketrygden.2

Ytelsene til etterlatte er imidlertid nettoordninger,der pensjonen er spesifisert som et tillegg til ytel-sene fra folketrygden. Etterlatte ektefeller kan fåen pensjon som tilsvarer inntil ni pst. av avdødespensjonsgrunnlag, mens gjenlevende barn kan fåinntil 15 pst. av pensjonsgrunnlaget.

Reguleringen av løpende pensjoner fra StatensPensjonskasse fastsettes årlig av Stortinget. Siden1986 har pensjonene blitt regulert i takt medgrunnbeløpet i folketrygden. I kommunesektorener det fastsatt i hovedtariffavtalen at pensjonen skalreguleres i takt med grunnbeløpet.

Offentlig tjenestepensjon og folketrygden

De offentlige tjenestepensjonsordningene garante-rer et samlet pensjonsnivå fra folketrygden og tje-nestepensjonsordningen. For å kunne fastsetteutbetalingen fra tjenestepensjonsordningen måderfor utbetalingen fra folketrygden trekkes fra. Ipraksis gjøres dette ikke ved å benytte den faktiskeutbetalingen fra folketrygden, men gjennom ensåkalt samordning, der det gjøres fratrekk i tjenes-tepensjonen for pensjon fra folketrygden etter etkomplisert samordningsregelverk. Hovedprinsip-pet for samordningen er at det gjøres et fradrag for

2 Begrepet bruttoordning benyttes normalt om det faktum atordningen garanterer et framtidig (brutto) ytelsesnivå, uav-hengig av eventuelle endringer i folketrygden. Også i privatsektor er normalt ytelsesordningene spesifisert som et ambi-sjonsnivå for samlet (brutto) pensjon fra ordningen og folke-trygden, men det er der ingen garanti for at endringer ifolketrygden vil kompenseres av endringer i tjenestepensjo-nen.


grunnpensjon på ¾ G, mens tilleggspensjon/sær-tillegg fra folketrygden trekkes fra i sin helhet.Siden ¼ av grunnpensjonen skjermes for samord-ning, blir samlet pensjon etter hovedregelen ¼ Ghøyere enn 66 pst. Den gjennomsnittlige kompen-sasjonsgraden (før skatt) er trolig over 70 pst. forpersoner med full opptjening.

Utformingen av de offentlige tjenestepensjons-ordningene innebærer at alderspensjonen tiloffentlig ansatte i stor grad er uavhengig av folke-trygden. Offentlig ansatte har det som ofte omtalessom en regelverksgaranti, som skjermer dem fraeventuelle endringer i regelverket for folketryg-den. I tillegg gis det en individuell garanti somblant annet innebærer at personer med full opptje-ningstid i tjenestepensjonsordningen (30 år), menuten full opptjening i folketrygden (40 år) likevelfår full pensjon.

Figur 3.4 viste at alderspensjonen fra folketryg-den målt som andel av inntekten som yrkesaktiv,faller med økende inntekt. De offentlige tjeneste-pensjonsordningene sikrer imidlertid alle med fullopptjeningstid en alderspensjon på minst 66 pst. avsluttlønn, opp til en øvre grense på 12 G. Figur 3.5viser kompensasjonsgraden før skatt fra folketryg-den og samlet kompensasjon før og etter skatt, foren person som har en offentlig tjenestepensjons-ordning. Det går fram at kompensasjonsgraden

etter skatt ligger nær 80 pst. selv for relativt høyeinntekter. Avstanden mellom de to nederste linjenei figuren viser brutto utbetaling fra tjenestepen-sjonsordningen. Det går fram at utbetalingen, bådemålt i kroner og som andel av samlet pensjon, erstørre jo høyere inntekten er. Personer med laveinntekter får lite igjen for innbetalingen av to pst.pensjonsavgift. De offentlige tjenestepensjonsord-ningene skal gi standardsikring i alderdommen,men en konsekvens er at de i stor grad oppheverfordelingsvirkningene i folketrygden.

3.4 Tjenestepensjon i privat sektor

Reglene for private tjenestepensjonsordninger erganske ulike reglene for offentlig tjenestepensjon.En grunnleggende forskjell er at det innenforoffentlig sektor er ett, felles pensjonsprodukt,mens reglene for private tjenestepensjoner gir viderammer som de enkelte ordningene kan variereinnenfor.

Fra 1. januar 2006 er det innført en plikt for alleforetak til å opprette en obligatorisk tjenestepen-sjonsordning (OTP). Dette sikrer arbeidstakere iforetaket alderspensjon i samsvar med kravene ilov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretakenehar frist fram til 31. desember 2006 med å etablereen tjenestepensjonsordning, men den må ha øko-nomisk virkning for de ansatte senest fra 1. juli2006.

Alle arbeidstakere som tilfredsstiller visse min-stekrav har rett til en nærmere angitt pensjonsopp-tjening for arbeid utført etter 1. juli 2006. Lov omobligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) inne-holder et krav om at det årlig skal innbetales minstto pst. av lønn mellom 1 G og 12 G i alderspensjons-premie. Etter loven skal tjenestepensjonsordnin-gene omfatte alderspensjon og en forsikring somdekker videre opptjening av alderspensjon veduførhet (innskudds- eller premiefritak ved ufør-het). Tjenestepensjonsordningene kan i tillegginneholde elementer som uførepensjon, pensjon tiletterlatte m.m., men dette er ikke et krav.

Det er anslått, jf. St.meld. nr. 12 (2004–2005), atOTP vil sikre alderspensjon til vel ½ million ansattei private sektor, som i utgangspunktet ikke varmedlem av noen pensjonsordning. Fordi pensjons-rettighetene opparbeides gradvis, betyr innførin-gen av OTP lite for arbeidstakere som går av medpensjon de nærmeste årene. Etter hvert vil imidler-tid kravene i OTP sikre alle yrkesaktive i privat sek-tor et viktig supplement til ytelsene fra folketryg-den.

Figur 3.5 Samlet pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjonsordning som prosent-andel av inntekten som yrkesaktiv. Enslig med jevn inntekt i 40 år. 2006-regler. Beløp i tusen kro-ner

0

20

40

60

80

100

120

140

100 200 300 400 500 600 700 800

Inntekt som yrkesaktiv, i tusen kroner

0

20

40

60

80

100

120

140Samlet pensjonfør skatt

Samlet pensjonetter skattFra folketrygdenfør skatt

Samlet pensjon fra folketrygden og offentlig tjenestepensjon

Inntekt som yrkesaktiv


Før innføringen av OTP var et flertall avarbeidstakere i privat sektor medlem av en pen-sjonsordning. De fleste foretakene valgte å utformeordningene slik at de ga rett til fradrag i skatteplik-tig inntekt. Det innebar at de måtte tilfredsstillekravene i pensjonslovene, lov om foretakspensjonog lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold. Pre-mien har tradisjonelt vært betalt av arbeidsgiver,men det er nå åpnet for at foretakene kanbestemme at også arbeidstakerne skal bidra tilfinansieringen av pensjonsordningene.

Ytelsesbaserte ordninger

Fram til 2001 var det bare tillatt med ytelsesbaserteskattefavoriserte pensjonsordninger. Ytelsesba-serte ordninger reguleres av lov om foretakspen-sjon, som blant annet setter krav om likebehand-ling av ansatte og øvre grense for ytelsene.

Ytelsene kan spesifiseres på ulike måter, menmest vanlig er ordninger der ytelsen er spesifisertpå tilsvarende måte som i offentlig sektor, det vil sisom en prosentandel av sluttlønn. Ytelsesordnin-ger som tar sikte på å gi medlemmene en viss andelav sluttlønn i alderspensjon, utbetaler mer til høyt-lønte enn til personer med lav lønn, både målt i kro-ner og som andel av inntekten. Dette skyldes atkompensasjonsgraden i folketrygden er fallendemed økende inntekt. Lov om foretakspensjon set-ter en øvre grense på 70 pst. kompensasjon for inn-tekter opp til 12 G, og inntekter over 12 G gir ikkepensjonsopptjening. For å forhindre at pensjons-kostnadene konsentreres rundt medlemmenessiste yrkesaktive år, er det innført krav om såkaltlineær opptjening. Pensjon som er opptjent skalvære sikret ved betryggende fond i pensjonsinnret-ningen. Eventuell overskytende avkastning tilførespremiefondet som blant annet benyttes til å betaleframtidige premier. Selv om ytelsen kan være spe-sifisert på tilsvarende måte som i offentlig sektor,er det en viktig forskjell ved at ordningene i privatsektor ikke gir noen automatisk kompensasjondersom ytelsene fra folketrygden reduseres. Deprivate ordningene omtales derfor gjerne som net-toordninger, siden garantien i ordningen gjelderforskjellen mellom ytelsesnivået i ordningen og enforventet folketrygd. For at en i praksis skal oppnåden fastsatte kompensasjonsgraden i ytelsesba-serte ordninger i privat sektor er det en forutset-ning at en har full opptjeningstid i folketrygden.

En annen forskjell mellom tjenestepensjon ioffentlig og privat sektor gjelder reguleringen avløpende pensjoner. I privat sektor bestemmesmedlemmets rett til regulering av avkastningen på

fondsmidlene, og pensjonene kan ikke øke merenn økningen i grunnbeløpet i folketrygden.

Alderspensjon fra private, skattefavoriserte tje-nestepensjonsordninger skal som hovedregelutbetales i minst 10 år fra fylte 67 år. Flertallet avytelsesordningene gir livsvarig utbetaling. IfølgeVeland og Midtsundstad (2006) har rundt 2/3 avde eksisterende ytelsesordningene i industrien ogmediebransjen livsvarig utbetaling.

For enkelte stillinger er det fastsatt lavere pen-sjonsalder – såkalte særaldersgrenser. Pensjonslo-vene gir ikke hjemmel for utbetaling av førtidspen-sjon, altså utbetaling før medlemmet når den pen-sjonsalderen som er fastsatt i regelverket forordningen. Avsluttes arbeidsforholdet før oppnåddpensjonsalder, avsluttes medlemskapet i pensjons-ordningen, og vedkommende får en såkalt fripo-lise, som betyr at kontrakten med de innbetaltemidlene lever videre, tilføres avkastning og over-skudd, og utbetales i samsvar med vilkårene i kon-trakten. Dette gjelder likevel ikke for AFP-pensjo-nister og uførepensjonister. For å få full pensjonskal det kreves en opptjeningstid på minst 30 ogmaksimalt 40 år.

Innskuddsbaserte ordninger

Fra 2001 fikk bedriftene adgang til å opprette skat-tefavoriserte innskuddsbaserte pensjonsordningeretter lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.En innskuddspensjonsordning er en avtale omårlige pensjonsinnskudd, normalt en prosentandelav lønn. Størrelsen på alderspensjonen avhengerav størrelsen på det årlige innskuddet, avkastnin-gen på kapitalen, lengden på spareperioden oglengden på utbetalingsperioden.

Innskuddsbaserte ordninger skiller seg påulike måter fra ytelsesbaserte ordninger. Normalter de ytelsesbaserte ordningene utformet med etambisjonsnivå for samlet pensjon fra tjenestepen-sjonsordningen og folketrygden. Innskuddsord-ningene er rene spareordninger uten noen koblingtil ytelsene fra folketrygden. Ytelsesordningene girderfor størst forutsigbarhet med hensyn til framti-dig pensjonsnivå, mens innskuddsordningene girstørst forutsigbarhet med hensyn til kostnadeneved pensjonsordningen,

Innskuddsordningene har ingen definert opp-tjeningstid; en opptjener pensjonsrettigheter sålenge en er medlem av ordningen, og den årligeinnbetalingen er uavhengig av alder og hvor lengedet er til pensjonsalderen. Også for innskuddsba-serte ordninger er det et krav om minst ti års utbe-talingstid fra oppnådd pensjonsalder. De fleste inn-


skuddsordningene har en tidsbegrenset utbeta-lingsperiode.

Innskuddsordningene kan gi høyere kompen-sasjonsgrad til høytlønte enn til lavtlønte, fordi ord-ningene har bunnfradrag i premien og kan ha høy-ere innbetaling for inntekter over 6 G. Men for-skjellene er vesentlig mindre enn i ytelses-ordningene. Innskuddsordninger vil, sammen medfolketrygden, normalt gi lavtlønte en høyere kom-pensasjonsgrad enn i en ytelsesbasert ordning.

Skifte av arbeidsgiver

De fleste private pensjonsordninger er foretaksba-serte. Det innebærer at hvis en arbeidstaker slutterfør pensjonsalderen, så meldes vedkommende utav pensjonsordningen og mottar en fripolise (ytel-sesordninger) eller et pensjonskapitalbevis (inn-skuddsordninger). Fripoliser/pensjonskapitalbe-vis gir rett til alderspensjon. En person som harhatt flere arbeidsgivere i løpet av yrkeslivet, kan hamange, ulike fripoliser/pensjonskapitalbevis påpensjoneringstidspunktet. En arbeidstaker somhar flere fripoliser utstedt av samme pensjonsinn-retning, kan imidlertid kreve at rettighetene etterpolisene blir slått sammen og at ny fripolise blirutstedt. Normalt vil det være gunstigere å ha opp-arbeidet pensjonsrettigheter hos én arbeidsgiverframfor å ha mange fripoliser, blant annet fordiadministrasjonskostnadene kan bli høye når rettig-hetene er spredt på ulike kilder (administrasjons-kostnader for fripoliser samt pensjonskapitalbevismed alminnelig forvaltning dekkes av administra-sjonsreserve). Særlig gjelder dette for ytelsesord-ningene, der tjenestetid hos siste arbeidsgiver erviktig for pensjonsutmålingen. De private pen-sjonsordningene er på dette punktet klart mindregunstig enn pensjonsordningene i offentlig sektor,der ansatte akkumulerer tjenestetid fra ulikearbeidsgivere.

Utbredelsen av ulike ordninger og endringstendenser

Markedet for tjenestepensjon i privat sektor er iendring. Det er flere grunner til dette, blant annethar arbeidet med pensjonsreformen gitt økt opp-merksomhet om pensjonsspørsmål, og innførin-gen av obligatorisk tjenestepensjon har ført til atmange nye bedrifter oppretter pensjonsordninger.Økte kostnader og ønske om mer forutsigbare pen-sjonskostnader, har gjort at mange bedrifter harforetatt endringer i eksisterende pensjonsord-ninger.

Siden det ble åpnet for innskuddsbaserte ord-ninger i 2001, har det vært sterk vekst i slike ord-ninger. Ifølge statistikken fra Finansnæringenshovedorganisasjon hadde vel 130 000 yrkesaktiveen innskuddsbasert tjenestepensjonsordning vedutgangen av 2005. Over 90 pst. av disse hadde enordning som tilfredsstilte innskuddspensjonslo-ven.

Ifølge Veland m.fl. (2006) hadde rundt 630 000arbeidstakere i privat sektor en ytelsesbasert pen-sjonsordning ved årsskiftet 2005/2006. Deknings-graden – andelen som har en tjenestepensjonsord-ning – varierte betydelig mellom ulike næringer.Tradisjonelt har dekningen vært god i finansnærin-gen, mens få ansatte i varehandel og hotell- ogrestaurantnæringen har hatt tjenestepensjonsord-ning, jf. Pedersen (2000). Ytelsesnivået har variert,men 65–66 pst. kompensasjon har vært relativtvanlig. I finansnæringen har ytelsesnivået vært 70pst., mens en del industribedrifter har hatt ordnin-ger med rundt 60 pst. kompensasjonsgrad. Defleste bedriftene har hatt uføredekning og etterlat-tepensjon som en del av tjenestepensjonsordnin-gen.

Det er anslått at innføringen av obligatorisk tje-nestepensjon vil sikre mer enn ½ million arbeidsta-kere supplerende alderspensjon. Erfaringene fraførste del av 2006 tyder på at de fleste avtalene sominngås er avtaler om innskuddspensjon.

Mange bedrifter planlegger eller har foretattendringer i eksisterende pensjonsordninger, jf.Veland m.fl. (2006). I 2005 ble 56 000 arbeidstakereberørt av omlegging fra ytelses- til innskuddspen-sjon, en økning fra 37 000 i 2004. I industrien har23 pst. av de bedriftene som tidligere hadde ytel-sesordninger gått over til innskuddspensjon. Sam-let anslår Veland m.fl. (2006) at antall arbeidsta-kere i privat sektor som har innskuddspensjon vilpassere antallet som har ytelsespensjon allerede i2007, og at det i 2010 kan være dobbelt så mangesom har innskudds- som ytelsespensjon.

3.5 Tidligpensjonsordninger

Det eksisterer en rekke ordninger utenfor folke-trygden som gir pensjonsytelser før fylte 67 år.Nedenfor omtales de vanligste tidligpensjonsord-ningene og enkelte andre ordninger som gir inn-tektssikring av en viss varighet før 67 år. Til slutt iavsnittet gis en mer utfyllende omtale av AFP-ord-ningen.


3.5.1 Oversikt over ulike tidligpensjonsordninger

Avtalefestet pensjon

I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1988 bledet i privat sektor (LO-NHO-området) avtalt enordning med avtalefestet pensjon (AFP). Hoved-innholdet i ordningen er at yrkesaktive på visse vil-kår får adgang til å gå av med pensjon før den ordi-nære pensjonsalderen i folketrygden. Pensjonensvarer i hovedsak til folketrygdens uførepensjonsamt et AFP-tillegg. Pensjonsalderen i ordningenble avtalt til 66 år fra 1. januar 1989, men er seneregradvis senket til 62 år. I dag er drøyt tre av firearbeidstakere omfattet av en AFP-ordning ved 61-årsalderen. Det vises til nærmere omtale i avsnitt3.5.2.

Særaldersgrenser

Både i det offentlige og i det private tjenestepen-sjonssystemet er det fastsatt aldersgrenser lavereenn 67 år for bestemte yrkesgrupper der tjenestenmedfører «uvanlig fysisk eller psykisk belastningfor de ansatte, eller krever at de ansatte har særligefysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidetskal bli tilfredsstillende utført på forsvarlig måte»(§ 4.1 i lov om foretakspensjon). I offentlig sektorer underkant av 30 pst. av arbeidstakerne omfattetav særaldersgrenser, og det er tidligere anslått atåtte pst. av de arbeidstakerne i privat sektor somhadde tjenestepensjonsordning hadde særalders-grense. Det vises til nærmere omtale i avsnitt 7.12.

Lovbestemte tidligpensjonsordninger for sjømenn og fiskere

For visse yrker som anses fysisk krevende, medvir-ket staten på 1950- og 1960-tallet til lovfestede ord-ninger (pensjonstrygder) som gir pensjon før denallmenne pensjonsalderen. Det gjaldt sjømenn, fis-kere og skogsarbeidere. Medlemskap i ordning-ene er pliktig. Pensjonstrygdene finansieres i prin-sippet av arbeidsgiverne og arbeidstakerne, menmed statlig garanti for pensjonene. Pensjonstryg-dene fungerer i dag som særskilte tidligpensjons-ordninger fram til fylte 67 år. Pensjonstrygden forskogsarbeidere ble avviklet ved utgangen av 2005.

Tidligpensjon for jordbrukere

I forbindelse med jordbruksoppgjøret mellom sta-ten og Norges bondelag/Norsk bonde- og småbru-karlag, ble det enighet om en førtidspensjonsord-ning for jordbruket fra 1. januar 1999. Jordbrukere

kan ved 62 år gå av med tidligpensjon dersom dehar drevet med jordbruk i minst 15 år, og oppfyllervisse betingelser blant annet om inntekt i en refe-ranseperiode på 5 år. Det er også en forutsetning atbruket blir overdratt til ny eier.

Førtidspensjon ved omstillinger i staten

Spesiell førtidspensjon er et virkemiddel statligevirksomheter i omstilling har anledning til åbenytte etter samtykke fra Stortinget. Det kan datilbys alderspensjon fra fylte 60 år. Praksis for åanvende førtidspensjoner er streng. De senere årer det bare i et par tilfeller gitt adgang til å gi før-tidspensjon, ved opprettelsen av Mesta (StatensVegvesen) og Secora (Fyr- og merkevesenet).

Kollektive livrenter

Med kollektive livrenter menes her det som i skat-temessig sammenheng behandles som kollektivelivrenter. Forsikringsteknisk er det kollektive liv-renter som faller utenfor lov om foretakspensjonfordi de ufravikelige vilkårene etter denne lovenikke er oppfylt. I tillegg til de forsikringstekniskekravene, stilles det etter skattelovgivningen vissekrav til at ordningen er generell og gjelder en nær-mere definert gruppe ansatte. Alle de ansatte somfaller inn under gruppedefinisjonen, må omfattesav ordningen. Det er ingen lovmessige skrankermed hensyn til hvordan gruppen avgrenses, ytel-sesnivå eller pensjonsalder med videre. Kollektivelivrenter brukes derfor ofte som en supplerendepensjonsordning til ansatte som tilbys lavere pen-sjonsalder enn 67 år og/eller har avtale om pen-sjonsytelser utover det som kan tilbys i de skattefa-voriserte pensjonsordningene. I forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett 2006 har Regjeringenforeslått å avvikle det vesentligste av skattefavori-seringen av kollektive livrenter fra og med 2007.Nødvendige lovendringer er fremmet i statsbud-sjettet for 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007).

Pensjon over drift/gavepensjon

Avtale om rett til pensjon kan i arbeidsforholdenten forplikte arbeidsgiver til selv å utbetale pen-sjon på et senere tidspunkt eller sikre senere pen-sjonsutbetaling fra en tredjeperson, for eksempelet livsforsikringsselskap. Når krav om pensjon skalrettes til arbeidsgiver og arbeidsgiver er ansvarligfor utbetalingene, beskrives vanligvis pensjonsav-talen som «pensjon over driften» eller driftspen-sjon. Det stilles ingen krav fra lovgivers side medhensyn til innhold i avtalene, og det foreligger der-


for heller ingen samlet oversikt over slike avtaler. Ienkelte sammenhenger benyttes begrepet gave-pensjon om denne typen avtaler. Det er særlig nårpensjonsavtalen benyttes i kombinasjon med AFPeller som en førtidspensjonsordning.

3.5.2 Nærmere om ordningen med avtalefestet pensjon (AFP)

Historikk og gjeldende regler

I forbindelse med inntektsoppgjøret for 1988 bledet i privat sektor (LO-NHO-området) avtalt enordning med avtalefestet pensjon (AFP). I avtalenheter det at formålet er å gi «et verdig alternativ tilde ordninger som i dag praktiseres» for pensjone-ring før fylte 67 år. Hovedinnholdet i AFP-ordni-ngen er at yrkesaktive på visse vilkår får adgang tilå gå av med pensjon før pensjonsalderen i folke-trygden. Pensjonen svarer i hovedsak til folketryg-dens uførepensjon samt et AFP-tillegg. Pensjonsal-deren i ordningen ble avtalt til 66 år fra 1. januar1989 og 65 år fra 1. januar 1990. Det ble også inn-ført AFP-ordninger ved hovedtariffoppgjørene i sta-ten og kommunesektoren i 1988, men tidligpensjo-nen var her bygget på reglene i de offentlige tjenes-tepensjonsordninger. Pensjonsalderen i AFP-ordningene er siden blitt redusert i forbindelsemed inntektsoppgjørene, og siden 1998 har detvært mulig å gå av med AFP fra fylte 62 år. For AFPfør fylte 65 år er det i alle tariffområder gitt rett tilAFP-pensjon bygget på folketrygdens regelverk.

AFP-ordningene er tariffestet, men utform-ingen er i stor grad påvirket av bestemmelsene ilov om statstilskott til ordninger med avtalefestetpensjon, folketrygdloven, lov om Statens Pensjons-kasse med tilleggslover og skatteloven. Etter lovom statstilskott dekker staten 40 pst. av pensjons-utgiftene for 64-, 65- og 66-åringer i privat sektoreksklusive eventuelle vedtektsfestede AFP-tillegg.Videre medregnes det framtidige poengår i folke-trygden etter uttak av pensjon, slik det gjøres foruførepensjonister i folketrygden. I tillegg er detbestemmelser i skatteloven som sier at AFP-tilleg-get i privat sektor er skattefritt og at AFP-pensjonis-tene beskattes etter skattebegrensningsregelenfor pensjonister.

AFP kan tas ut som hel- eller delpensjon. I 2000ble det innført nye regler for avkorting av AFP motarbeidsinntekt, såkalt pro rata avkorting, slik atpensjonen reduseres med samme prosent somarbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt.Arbeidsinntekt over 15 000 kroner fører til avkor-ting av pensjonen.

Det finnes i hovedsak fem forskjellige AFP-ord-ninger for ulike grupper av arbeidstakere. Disse er:

– LO/NHO-ordningen– Ordningen i NAVO-bedriftene– Ordningen i finansnæringen– Ordningen i kommunesektoren– Ordningen i staten

Ordningene er relativt like sett fra arbeidstakersside, men har til dels svært ulike finansieringsmo-deller, jf. boks 3.1.

Det er tidligere anslått at om lag 1,3 millionerarbeidstakere er tilknyttet en virksomhet medAFP-ordning, jf. Midtsundstad (2004). I privat sek-tor er LO/NHO-ordningen den klart største ord-ningen med om lag 550 000 arbeidstakere, mensordningene i NAVO og Finansnæringen tilsammen omfatter om lag 50 000 arbeidstakere. Foroffentlig sektor, med over 700 000 arbeidstakere,er ordningene for stat og kommune omtrent likestore. Det er en større andel menn som tar ut AFPi LO/NHO-ordningen, mens det er flest kvinneligeAFP-pensjonister i den kommunale ordningen.Blant det totale antall sysselsatte er det om lag 60pst. som har tilgang på AFP. I 2004 var vel tre avfire sysselsatte 61-åringer ansatt i en virksomhetmed AFP-ordning.

Bruk av ordningen

Ved utgangen av 2005 var det nærmere 37 500 per-soner som mottok AFP-pensjon, jf. figur 3.6. Antall62–66-åringer vil øke markert i de kommende

Figur 3.6 Antall AFP-pensjonister 1995–2005. Tall i tusenKilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1995 1997 1999 2001 2003 2005

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Offentlig

Privat

AFP-pensjonister


Boks 3.1 Finansieringen av AFP og effekter på arbeidsgivers insentiver til å holde på eldre arbeidstakere

De ulike AFP-ordningene har svært ulikefinansieringsmodeller, og det varierer betyde-lig hvor mye den enkelte virksomheten beta-ler når ansatte tar ut AFP. Når en virksomhetbetaler en liten del av utgiftene, betyr det delsat AFP-ordningen kan være en billig måte forvirksomhetene å redusere antall ansatte på inedbemanningssituasjoner. Men det betyrogså at det kan være attraktivt for virksomhe-tene å oppmuntre eldre ansatte til å gå av medAFP i situasjoner der de ansatte trenger tilpas-ning av arbeidsoppgaver eller andre tiltak for åkunne fortsette i arbeid.

Den største ordningen, LO/NHO-ordnin-gen, finansieres dels ved at staten gir tilskuddtilsvarende 40 pst. av pensjonen eksl. AFP-til-legget fra 64 år. Resten dekkes av arbeidsgi-verne. Arbeidsgivernes andel finansieres påulike måter:– AFP-tillegget betales fra den såkalte slutt-

vederlagsordningen. Denne ordningen fi-nansieres ved at bedriftene betaler en av-gift pr. ansatt. Premien var ved inngangentil 2006 på 45 kroner pr. måned for ansattemed arbeidstid på 30 timer eller mer pr.uke.

– Den enkelte arbeidsgiver betaler en egen-andel på 25 pst. av pensjonen til «egne»AFP-pensjonister.

– Resten av utgiftene betales av AFP-ordnin-gen, altså arbeidsgiverne i fellesskap.Medlemsbedriftene betaler en avgift tilordningen basert på antall ansatte i ord-ningen. For arbeidstakere med ukentligarbeidstid på 30 timer eller mer, var pre-mien ved inngangen til 2006 på 230 kronerpr. måned.

Dette innebærer at AFP i LO/NHO-ordningener finansiert i felleskap av staten, den enkeltearbeidsgiver, og arbeidsgiverne som kollektiv.En gjennomsnittlig medlemsbedrift med etgjennomsnittlig uttak av AFP vil dermed, overtid, betale alle utgiftene til egne AFP-pensjo-nister, når vi ser bort fra statstilskuddet.

På marginen betaler den enkelte arbeidsgi-ver imidlertid bare egenandelen på 25 pst. avutgiftene: Dersom en bedrift får én ekstraAFP-pensjonist betaler bedriften bare en rela-tivt liten del av pensjonen i perioden 62–66 år.

Det gis ikke statstilskudd til AFP for arbeids-takere som har offentlige tjenestepensjonsord-ninger.

Generelt blir arbeidsgivere i staten ikkebelastet noen kostnader ved at ansatte gårover på AFP. Medlemmer av Statens Pen-sjonskasse (SPK) i departementene og under-liggende etater har rett til AFP, og ordningenfinansieres over statsbudsjettet.

Enkelte etater med egne inntekter betaleren forsikringsmessig beregnet premie somogså inkluderer AFP-kostnadene. Regjeringenhar satt i gang et internt utredningsarbeid forå vurdere på hvilken måte pensjonskostna-dene i staten, herunder utgifter til AFP, kansynliggjøres bedre.

SPK administrerer også ulike ordninger foransatte i skoleverket. Også innenfor disse ord-ningene blir kostnadene ved at ansatte tar utAFP i liten grad synliggjort for arbeidsgiverne.Kostnaden utlignes på hele det kommunaleskoleverket. Det kommunale skoleverket, devideregående fylkeskommunale skolene ogprivate skoler er likevel separate premiegrup-per, slik at det ikke overføres AFP-kostnadermellom disse gruppene. For mellomstore ogstore foretak i SPK belastes den enkelte kundefor sine AFP-kostnader, slik at det for disse eren direkte sammenheng mellom pensjone-ringsalder og arbeidsgivers kostnader.

Ansatte i kommunesektoren har også rett tilAFP. Her er det ulike ordninger. Kommunermed egen pensjonskasse betaler alle kostnadertil egne AFP-pensjonister, men det er ikke van-lig at disse kostnadene belastes budsjettene tilde enkelte virksomhetene. Den største AFP-ordningen i kommunesektoren er fellesordnin-gen i KLP. Her ble alle utgiftene til AFP-pensjo-ner tidligere fordelt mellom medlemmene. Nåkan medlemskommunene velge mellom ulikefinansieringsmodeller for AFP-utgiftene for års-klassene 62–64 år – fra full egendekning til fullutjevning av kostnadene – mens AFP-utgiftenetil årsklassene 65–66 år fortsatt fordeles mel-lom medlemmene av ordningen.

AFP-ordningene i finansnæringen og i NAVOhar litt ulike tekniske finansieringsløsninger.Realiteten er imidlertid i begge ordningene atden enkelte virksomheten over tid betaler alleutgifter knyttet til egne AFP-pensjonister, bort-sett fra statstilskuddet på 40 pst. fra 64 år.


årene. Dersom andelen som tar ut AFP i de ulikealdersgruppene holder seg konstant, vil derforogså antall AFP-pensjonister øke betydelig.

Ved utgangen av 2005 var om lag 55 pst. av demsom mottok AFP menn. Tall for nye AFP-pensjonis-ter de siste årene kan tyde på at det er en økendeandel kvinner som velger denne avgangen fraarbeidslivet. Det var en tilgang på nesten 11 000nye pensjonister i 2005, og i overkant av 47 pst. avdem var kvinner.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har beregnetuttaksrater i AFP-ordningen ved å koble opplysnin-ger om AFP-pensjonister med Arbeidstaker-arbeidsgiver-registrene, jf. tabell 3.2. Uttaksrateneviser hvor mange som tar ut AFP på de ulikealderstrinnene mellom 62 og 66 år, regnet somandel av de som var yrkesaktive ved 61 år og harrett til AFP. Beregningene viser at om lag ¼ avyrkesaktive med rett til å ta ut AFP, gjør dette vedførste anledning, altså ved 62 år. Over 70 pst. avmennene som kan ta ut AFP har valgt å ta ut dennepensjonen ved 66 år, gitt at de ikke har forlattarbeidslivet på andre ordninger, som uførepensjonmed videre.

Det finnes ikke sammenliknbare tall for utvik-lingen i uttaksratene over tid. Forholdet mellomantall AFP-pensjonister og antall personer i alderen62–66 år har imidlertid vært relativt konstant siden2000. Det tyder på at uttaksratene har endret seglite de siste årene.

Det er en større andel av de som har mulighetentil det som velger AFP-pensjon i privat enn i offent-lig sektor. Det kan ha sammenheng med enkelteforskjeller i regelverket mellom de offentlige og de

private ordningene. Blant annet har mange bedrif-ter i privat sektor gitt gavepensjon i tillegg til AFP,jf. Midtsundstad (2002). En annen årsak er atreglene for offentlig tjenestepensjon gjør at flereoffentlige ansatte venter med å ta ut AFP til de fyller65 år. 75 pst. av mennene i privat sektor har gått avmed AFP ved 66 år, og 30 pst. har gått av alleredeved 62 år. De laveste uttakene av AFP er blant stats-ansatte. Ved 66 år har bare vel halvparten av destatsansatte benyttet seg av AFP. Det er noe størreandel kvinner enn menn som benytter den statligeordningen ved første anledning.

Egen arbeidsinntekt vil også ha betydning forom personer ønsker å gå av med AFP. Tabell 3.3viser uttaksrater fordelt på tidligere arbeidsinntektmålt i folketrygdens grunnbeløp (G), kjønn ogalder for yrkesaktive som omfattes av AFP-ordnin-gen. Tabellen viser et ulikt mønster for menn ogkvinner. For menn er uttaksratene høyest ved gjen-nomsnittlige inntekter (mellom 5 G og 6 G). Bådemenn med inntekter godt over og godt under gjen-nomsnittet benytter seg noe sjeldnere av AFP. Deter imidlertid få menn som har hatt inntekter mel-lom 1 G og 2 G, slik at beregningene for dette inter-vallet er svært usikre. For kvinner er det like vanligå benytte seg av AFP dersom de har hatt lav inntektsom middels inntekt. For inntekter godt over gjen-nomsnittet er derimot tendensen til noe lavereuttaksrater den samme for kvinner som for menn.

I 2005 var pensjoneringsgraden for nye AFP-pensjonister i gjennomsnitt 90 pst. ved pensjone-ringstidspunktet. I gjennomsnitt tok vel 85 pst. avAFP-pensjonistene ut full pensjon. Det er nesten tiprosentpoeng flere som tar ut full pensjon i de pri-

1 Uttaksratene er for hvert alderstrinn beregnet som andelen AFP-pensjonister av alle som var yrkesaktive i AFP-foretak og oppfylte opptjeningskravet for AFP ved 61 år, og som ikke hadde forlatt arbeidsstyrken av andre grunner (uførepensjon, død mv.) på dette alderstrinnet.

2 Siden alder er målt ved utgangen av året vil den målte kohorten i gjennomsnitt være 1/2 år eldre enn det som oppgis i tabellen.

Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Tabell 3.2 Andel AFP-pensjonister av antall mulige AFP-pensjonister etter alder1

Sektor Kjønn Alder pr. 31.12.20052

62 63 64 65 66

Privat Menn 30,9 51,1 62,0 71,4 75,4Kvinner 30,4 47,2 56,7 64,7 70,2

Kommunal Menn 24,7 39,4 50,1 62,2 69,9Kvinner 21,2 33,3 40,5 51,0 57,9

Stat Menn 13,4 23,9 37,4 47,6 54,3Kvinner 16,7 29,5 38,5 45,6 54,1

I alt Menn 27,0 44,6 55,6 65,8 71,3Kvinner 23,1 37,0 45,4 54,4 61,8


vate enn i de offentlige ordningene. Andelen pen-sjonister som tar ut full pensjon har økt de sisteårene. I 2000 var andelen 67 pst. Da var differansenmellom andelen som tok ut full pensjon i offentligog privat ordning på over 20 prosentpoeng. Det ersmå forskjeller i graden av pensjonering mellomkvinner og menn.

3.6 Skatteregler for pensjonister

3.6.1 Innledning

Skattereglene for pensjonsinntekt og pensjonsspa-ring brukes aktivt som et virkemiddel for– å øke verdien av «nettopensjonen», altså pen-

sjon etter skatt,– å omfordele inntekt mellom pensjonister, og– å stimulere til bruk av kollektive tjenestepen-

sjonsordninger.

Det er nettopensjonen som avgjør hvilke forbruks-muligheter alderspensjonen gir. Skattereglene erutformet slik at en minstepensjonist ikke betalerskatt, mens skatten deretter øker relativt kraftigmed nivået på pensjonen. For en minstepensjonister bruttopensjon lik nettopensjon, mens nettopen-sjonen blir vesentlig lavere enn bruttopensjonen påhøyere inntektsnivåer. Nivået på bruttopensjonen

og nivået på skatten er to alternative virkemidlerbåde for å oppnå et gitt nivå på forbruksmulighe-tene (nettopensjon) og for å oppnå en bestemt for-delingsprofil blant pensjonistene.

Det er en betydelig skattefavorisering av tjenes-tepensjon. Den fører trolig til at tjenestepensjonenefår større betydning for framtidige pensjonisterslevekår enn de ellers ville hatt. Innføringen av obli-gatorisk tjenestepensjon tilsier at en bør ta hensyntil tjenestepensjonene både i vurderingen av nivåetpå bruttopensjonene i folketrygden og ved analy-ser av inntektsfordelingen blant pensjonister.

3.6.2 Skattefordeler for pensjonsinntekt

Pensjonsinntekt inngår i prinsippet på lik linje medlønnsinntekt i skattegrunnlaget for personer, detvil si at pensjonsinntekt ilegges skatt på alminneliginntekt, trygdeavgift og toppskatt. I praksis er detimidlertid flere særskilte skatteregler for alders- oguførepensjon:– Trygdeavgiften på pensjonsinntekt er på 3 pst.,

mot 7,8 pst. for lønnsinntekter.– Det er et eget særfradrag i alminnelig inntekt

for alder og uførhet, men på den annen side erminstefradraget høyere for lønnsinntekter ennfor pensjonsinntekt.


Tabell 3.3 Uttaksrater av AFP for personer med ulik alder og gjennomsnittlig arbeidsinntekt

Tidligere inntekt, regnet i G Kjønn Alder pr.31.12.2005

62 63 64 65 66

1–2 Menn 20,0 20,0 0,0 0,0 33,3Kvinner 22,4 36,1 50,2 58,2 66,5

2–3 Menn 2,2 10,3 15,4 29,4 16,7Kvinner 23,3 35,4 45,1 57,4 63,2

3–4 Menn 16,1 29,1 42,5 57,9 61,4Kvinner 22,0 36,5 43,8 51,1 61,4

4–5 Menn 31,0 49,1 62,3 74,6 74,7Kvinner 24,9 39,5 46,7 54,6 62,3

5–6 Menn 33,9 54,3 65,9 73,5 80,0Kvinner 24,8 39,6 49,2 56,1 59,2

6–7 Menn 28,3 47,6 57,3 68,3 74,9Kvinner 18,6 34,0 43,7 57,9 59,3

7–8 Menn 24,4 40,9 49,3 62,6 70,0Kvinner 13,3 26,5 27,4 41,1 57,8

8 + Menn 15,4 27,7 35,7 44,0 51,4Kvinner 10,0 15,3 28,1 34,0 34,0


– Skattebegrensningsregelen for pensjonistermed videre sikrer at pensjonister med lav inn-tekt ikke betaler skatt.

Skattereglene varierer noe med hva slags pen-sjonsytelse man mottar (alders- og uførepensjon,tidsbegrenset uførestønad, AFP-pensjon, pensjo-nister med særaldersgrenser, tidsbegrensede ytel-ser), jf. tabell 3.4.

Skatteytere som fyller vilkårene har krav påskattebegrensning hvis alminnelig inntekt etterkorreksjon for eventuell formue, men før særfra-drag, ligger under et fastsatt nivå. Det skal ikkeberegnes skatt på alminnelig inntekt eller trygde-avgift når beregningsgrunnlaget er lavere enn detfastsatte nivået, som i ligningåret 2006 er 95 300kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar.Hvis grunnlaget overstiger grensen, skal skatt påalminnelig inntekt og trygdeavgiften begrenses til55 pst. av det overskytende grunnlaget.3 Også høyformue fører til avkorting av skattebegrensnings-regelen ved at to pst. av nettoformue over 200 000kroner legges til inntekt for dette formålet.

Når vi også tar hensyn til minstefradraget blirinntektsgrensen for å betale skatt i praksis 125 400kroner for en enslig pensjonist og 205 700 kronerfor et pensjonistektepar der begge har samme pen-sjon. Minstepensjonen er til sammenlikning om lag111 500 kroner for enslige og om lag 204 300 kro-ner for ektepar. En enslig pensjonist vil ha om lag

211 600 kroner før vedkommende blir skattlagtetter ordinære regler (kommer ut av skattebe-grensningsregelen), mens tilsvarende beløp forpensjonistekteparet er om lag 346 600 kroner (hvisde har ett særfradrag).4

Effekten av disse skattereglene er for det førsteat skatten på pensjonsinntekt er lavere enn skattenpå lønnsinntekt. Dette skyldes både skattebe-grensningsregelen og lavere trygdeavgift. I tilleggskjer det en kraftigere omfordeling gjennom skat-tesystemet for pensjonsinntekt enn for andre typerinntekter (sterkere progressivitet). Denne effektenforsterkes av toppskatten, ettersom pensjonsinn-tekter i praksis er lavere enn arbeidsinntekter ogsåledes i mindre grad blir ilagt toppskatt. Detteillustreres av figur 3.7.

I nasjonalbudsjettet presenterer Finansdepar-tementet hvert år anslag for den samlede verdienav de særskilte skattereglene for pensjonsinntekt.For 2005 anslås verdien av lav trygdeavgift, særfra-draget for alder og skattebegrensningsregelen tilom lag 15,8 mrd. kroner sammenliknet med omdisse inntektene hadde blitt skattlagt på sammemåte som lønnsinntekt. Det foretas også en bereg-ning der en eventuell avvikling av de særskilteskattereglene kombineres med en økning i brut-toytelsene, og der de økte bruttoytelsene er såhøye at mottakerne sitter igjen med om lag sammeinntekt etter skatt som før. Disse beregningene,som riktignok er svært usikre, indikerer at brut-toytelsene måtte blitt økt med anslagsvis23,3 mrd. kroner i 2005 for at nettoytelsene skullevære uendret ved en avvikling av de særskilte skat-

3 Som følge av at det gis minstefradrag i pensjonsinntekt, erden effektive marginalskattesatsen på økt pensjonsinntektom lag 42 pst. for de pensjonistene som får minstefradragetter sats (som er 24 pst.). Satsen er 55 pst. for alle andre inn-tekter enn pensjonsinntekt og for dem som får minstefradragetter øvre grense.

1 Mottakere av pensjon som er under 70 år og som skattlegges etter ordinære regler, betaler 7,8 pst. trygdeavgift av ev. supplerende arbeidsinntekt.

2 >2/3 betyr at uføregraden er over 2/3.


Tabell 3.4 Oversikt over de viktigste skattereglene for ulike pensjonsinntekter. 2006

Ved beskatning etter ordinære skatteregler: Rett til skattebegrens-ningsregelen?

3 pst. trygdeavgift1? Særfradrag?

Alderspensjon Ja Ja JaAFP-pensjon Ja Nei JaPensjon iht. særaldersgrenser Ja Nei NeiVarig uførepensjon (>2/3)2 Ja Ja JaVarig uførepensjon (<2/3) Ja 1/2 NeiTidsbegr. uførestønad (>2/3) Ja Ja NeiTidsbegr. uførestønad (<2/3) Ja 1/2 Nei

4 Gjennomsnittlig grunnbeløp (G) for 2006 (62 161 kroner) erlagt til grunn.


tereglene. Selv om beregningene er usikre, illus-trerer de at verdien av de særskilte skattereglenefor pensjonsinntekt er betydelige. Det understre-kes at disse beregningene inkluderer mer ennalderspensjon fra folketrygden, blant annet ogsåtjenestepensjon, uførepensjon og AFP-pensjon.

3.6.3 Skattefordeler for pensjonssparing

I tillegg til de særskilte skattereglene for pensjons-inntekt gis det en rekke skattefordeler for pen-sjonssparing som ikke gis til andre former for spa-ring. Dette følger det såkalte p-prinsippet. Manbetaler ikke inntektsskatt av midler som settes avtil pensjonssparing gjennom tjenestepensjon, meni stedet inntektsskatt når pensjonen betales ut.5

Det er altså en skatteutsettelse og ikke et skattefri-tak. Reglene for skatt på arbeids- og pensjonsinn-tekt gjør at dette normalt vil være en skattefordelutover fordelen av skatteutsettelsen. Men det kanogså være en ulempe, spesielt for de som vil få enpensjonsinntekt slik at de befinner seg i avkor-tingsintervallet til skattebegrensningsregelen ogdermed har høy marginalskatt.

I tillegg kommer at midlene som er avsatt i pen-sjonssparing er unntatt formuesbeskatning i perio-den de står i pensjonsspareordningen, og atløpende avkastning er skattefri. Dette er betyde-lige skattefritak. Det er øvre grense for beløpenesom kan avsettes til pensjonssparing, men dissegrensene er relativt høye og utgjør således sjeldennoen reell beskrankning.

Skattefordelene videreføres i ordningen medobligatorisk tjenestepensjon. Selvstendig nærings-drivende har fått rett (men ingen plikt) til skattefra-drag for pensjonssparing innenfor visse grenser.

Finansdepartementet har anslått at skatteutgif-ten for premie og innskudd til pensjonsordninger iarbeidsforhold utgjorde 11,5 mrd. kroner i 2005.6

Foretak med pensjonsordninger etter lov om fore-takspensjon og lov om innskuddspensjon gis i daganledning til å sette av midler i henholdsvispremiefond eller innskuddsfond. Ordningen anslåså utgjøre en ytterligere skatteutgift på 260 mill. kro-ner i 2005. Foretak med pensjonsordninger etterlov om innskuddspensjon gis tilsvarende anled-ning til å sette av midler i innskuddsfond. Skatteut-giften i 2005 antas å være relativt liten fordi ordnin-gen foreløpig er lite benyttet.

3.7 Pensjonssystemer i andre land

I dette avsnittet oppsummeres først noen trekk vedutviklingen av pensjonssystemene i OECD-lan-dene. Deretter presenteres pensjonssystemene ide nordiske landene nærmere.

3.7.1 Pensjonssystemene er i endring

Pensjonssystemene i de industrialiserte landene erutformet svært ulikt, jf. OECD (2005). De fleste

Figur 3.7 Beregnet skatt1 på pensjonsinntekt for enslige alderspensjonister sammenliknet med skatt på lønnsinntekt for lønnstakere i klasse 1. 2006-regler. Beløp i tusen kroner1 Det er lagt til grunn at skattyterne ikke har andre inntekter

enn lønn eller pensjon, og at pensjonistene ikke har nettofor-mue over 200 000 kroner. Skattyterne har heller ingen andrefradrag enn standardfradrag.


0

20

40

60

80

100

120

140

0 50 100 150 200 250 300 350 400

0

20

40

60

80

100

120

140

Skatt på pensjonsinntekt (utenskattebegrensning)

Skatt på pensjonsinntekt(m/skattebegrensning)

Skatt på lønnsinntekt

Skatt på pensjons- og lønnsinntekt

Inntekt

5 Fram til og med 11. mai 2006 har det også vært anledning tilå få fradrag i alminnelig inntekt på inntil 40 000 kroner pr. årfor innskudd i individuelle pensjonsavtaler (IPA). Man har daikke vært unntatt trygdeavgift og eventuell toppskatt på inn-skuddet. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006har Regjeringen varslet at man vil avvikle denne fradragsret-ten for nye premieinnbetalinger fra og med 12. mai 2006.Dette må ses i sammenheng med innføringen av obligatorisktjenestepensjon. Også det vesentligste av skattefavoriserin-gen av individuelle og kollektive livrenteordninger avviklesfra 2007. Nødvendige lovendringer er fremmet i statsbudsjet-tet for 2007, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007).

6 Skatteutgiften er beregnet som om innbetalingene alternativthadde blitt utbetalt som lønn og spart i bank. Den beregnedenåverdien av skattebesparelsen tar hensyn til at utbetalin-gene skattlegges som pensjonsinntekt. Det er lagt til grunnat midlene i gjennomsnitt står 15 år i ordningen, og at utbeta-lingen skjer over 15 år. Beregningen tar utgangspunkt i inn-betalinger fra både arbeidsgiver og eventuelt fraarbeidstaker.


land har systemer som både gir eldre et økono-misk sikkerhetsnett i alderdommen og som girstandardsikring for yrkesaktive. Oppbyggingen avsystemene samt ytelsesnivåene varierer imidlertidbetydelig. Arbeidsmarkedsbaserte ordninger – tje-nestepensjon – spiller typisk en viktigere rolle enni Norge.

De fleste OECD-landene har foretatt vesentligeendringer i pensjonssystemene sine i løpet av desiste 25 årene. Bakgrunnen for reformene er særligaldringen av befolkningen, som er antatt å føre tilsterk vekst i pensjonsutgiftene og økte utgifter tilhelse og omsorg.

Å sikre at pensjonssystemene er økonomiskbærekraftige synes å være en sentral drivkraft forreformene i de fleste land. Én måte å styrke bære-kraften på er å redusere nivået på pensjonene. Iflere land er imidlertid dagens ytelsesnivå så lavt atdette ikke kan gjøres uten fare for økte fattigdoms-problemer. For å kunne opprettholde pensjonsni-våene har derfor tiltak som kan påvirke forholdetmellom antall pensjonister og antall yrkesaktivefått økende oppmerksomhet, jf. OECD (2006c).Ved å snu tendensen til stadig lavere effektiv pen-sjoneringsalder, vil pensjonsutgiftene reduseresog skattegrunnlaget vokse.

Whiteford og Whitehouse (2006) har gjennom-gått utfordringene for pensjonssystemene i OECD-landene, og identifisert fellestrekk ved reformene.De peker på sju viktige endringstendenser, defleste med klare paralleller til den norske pensjons-reformen:

Lengre opptjeningsperiode

I mange land har de inntektsavhengige pensjons-ordningene hatt en besteårsregel, der alderspen-sjonen ble beregnet med utgangpunkt i inntekten iet begrenset antall år. De fleste OECD-landene harbeveget seg i retning av at livsinntekten legges tilgrunn for pensjonsberegningen. Sju OECD-landhar økt lengden på perioden som pensjoneneberegnes ut fra. Av disse har Sverige og Finlandgått lengst ved å legge inntekten i alle år til grunnfor pensjonsberegningen.

Svakere regulering av opptjente rettigheter

Opptjente pensjonsrettigheter blir som regel regu-lert med den generelle inntektsveksten i samfun-net fram til pensjoneringstidspunktet. Enkelteland, blant dem Frankrike og Finland, har imidler-tid innført systemer med svakere regulering av ret-tighetene.

Svakere regulering av løpende pensjoner

Mange OECD-land har de siste årene gått over til åregulere pensjoner under utbetaling, helt eller del-vis, med prisveksten. I Østerrike og Italia regule-res de høyeste pensjonene nå med en faktor som ermindre enn prisveksten.

Levealdersjustering av pensjonene

Flere land har innført, eller har vedtatt å innføre,mekanismer som gjør pensjonsnivåene avhengigav den demografiske utviklingen. Dette gjelderblant annet Sverige, Finland og Tyskland. Normaltgjøres dette ved å knytte pensjonsnivåene til utvik-lingen i levealderen; såkalt levealdersjustering.Tyskland har imidlertid valgt en løsning der pen-sjonsnivået er avhengig av utviklingen i sysselset-tingen.

Økt pensjonsalder

En del land har hatt lavere pensjonsalder for kvin-ner enn for menn, men vedtatt å øke pensjonsalde-ren for kvinner til samme alder som for menn. Detgjelder blant annet Storbritannia og Belgia. I tillegghar flere land, blant annet Danmark, vedtatt å økepensjonsalderen både for kvinner og menn.

Mer lønnsomt å arbeide

Mange OECD-land har styrket sammenhengenmellom pensjonsnivå og pensjoneringsalder ved åøke antall år som kreves for å kunne ta ut full pen-sjon, eller ved at pensjonsnivået reduseres ved tid-ligavgang. Flere land har også innført tillegg i pen-sjonen dersom en fortsetter i arbeid etter den nor-male pensjonsalderen, eller økt eksisterendetillegg.

Obligatoriske innskuddsordninger

Flertallet av de offentlige pensjonsordningene iOECD-landene er ytelsesbaserte. Innskuddsord-ninger får imidlertid stadig økt betydning, ikkebare blant de frivillige tjenestepensjonsord-ningene, men også i de obligatoriske ordningene. Ide fleste tilfellene er det deler av de obligatoriskesystemene som gjøres innskuddsbaserte.

3.7.2 Sverige

Det svenske alderspensjonssystemet ble reformerti 1999. Det gamle systemet hadde store likhetermed dagens norske system, med besteårsregel,


maksimal aldersgrense for opptjening av pensjons-rettigheter og, i hovedsak, ytelsesbaserte ordnin-ger. I det nye systemet teller inntekten i alle årmed, det er ingen øvre aldersgrense for opptjeningav pensjonsrettigheter og systemet er innskudds-liknende. Det gamle systemet skal være fullstendigfaset ut over en periode på 15 år. Personer som erfødt etter 1953 vil få hele sin pensjon beregnet utfra det nye systemet.

Det obligatoriske pensjonssystemet gir bådeminstesikring og standardsikring. Systemet bestårav tre elementer: inntektspensjon, premiepensjonog garantipensjon. Inntekts- og premiepensjonenavhenger av livsinntekten, mens garantipensjonener uavhengig av tidligere inntekt og gir en minste-sikring.

Inntektspensjonen er et innskuddsliknende sys-tem. Den enkelte tjener opp rett til inntektspensjonmed utgangspunkt i en innbetalt pensjonspremiepå 16 pst. av pensjonsgivende inntekt, opp til enøvre grense tilsvarende om lag 290 000 norske kro-ner i 2006. «Innskuddene» godskrives en fiktiv,individuell pensjonskonto i trygdeetaten, og regu-leres fram til pensjoneringstidspunktet med lønns-veksten i samfunnet. Pensjonsopptjeningen kanstarte fra fylte 16 år, og det er ingen øvre alders-grense for opptjening av pensjonsrettigheter. Denårlige inntektspensjonen avhenger av oppspartpensjonsformue og forventet gjenstående leveal-der, som beregnes for hver kohort med utgangs-punkt i dødelighetsstatistikk for de siste fem årenefør avgangstidspunktet.

Premiepensjonen er en innskuddpensjon med etårlig innskudd på 2,5 pst. av pensjonsgivende inn-tekt. Den enkelte kan velge hvordan innskuddeneskal plasseres. Verdien av de akkumulerte inn-skuddene, tillagt avkastning og fratrukket adminis-trasjonskostnader, skal tas ut som en livsvarigytelse etter forsikringstekniske prinsipper.

Garantipensjonen ytes til personer med lav elleringen opptjent inntekts- og premiepensjon og giren minstesikring. Den er differensiert mellom ens-lige og gifte/samboende. Maksimal garantipen-sjon tilsvarer fra 1. januar 2006 om lag 73 000 nor-ske kroner for enslige og 65 000 norske kroner forgifte/samboende. Garantipensjonen avkortes moteventuell inntektspensjon, slik at personer medinntektspensjon høyere enn tilsvarende 105 000norske kroner, ikke mottar garantipensjon.

Inntektspensjon og premiepensjon kan tas utfra fylte 61 år, mens garantipensjonen først utbeta-les fra fylte 65 år. Størrelsen på pensjonen avhen-ger av pensjoneringsalderen, og fastsettes etteraktuarielle prinsipper. Den enkelte kan velge å taut 25, 50, 75 eller 100 pst. pensjon og samtidig fort-

sette i arbeid uten at pensjonen avkortes motarbeidsinntekt. Dersom vedkommende fortsetter åarbeide etter uttak av pensjon, opptjenes nye pen-sjonsrettigheter. Det er ingen øvre aldersgrensefor opptjening av pensjonsrettigheter.

Hele 90 pst. av arbeidstakerne har tjenestepen-sjonsordninger som gir supplerende alderspen-sjon. Det finnes fire store tjenestepensjonsordnin-ger som omfatter henholdsvis statsansatte, ansattei kommuner og landsting, funksjonærer i privatsektor og arbeidere i privat sektor. Tjenestepen-sjonsordningene kan som hovedregel tas ut bådefør og etter 65 år, med aktuariell justering av ytel-sen. Ordningene er dels ytelsesbaserte og dels inn-skuddsbaserte.

3.7.3 Finland

Det obligatoriske finske pensjonssystemet bestårav en offentlig minstesikring (folkepensjon), oglovfestet tjenestepensjon som gir standardsikring.Pensjonssystemet i Finland ble reformert i 2003,med gradvis innføring fra 2005. En viktig endringer overgangen fra en fast pensjonsalder på 65 år, tilen ordning med fleksibel pensjonering fra 63 år.Det nye systemet har også livsløpsopptjening,mens det tidligere var inntekten de ti siste årene iarbeidslivet som var grunnlaget for beregningen avpensjonen.

Folkepensjonen er en offentlig minstesikringsom utbetales uavkortet fra 65 år uavhengig av tid-ligere inntekt. Pensjonen er differensiert etterbostedskommune og sivilstand og tilsvarer i 2006maksimalt knapt 50 000 norske kroner pr. år. Fol-kepensjonen avkortes mot annen pensjonsinntektog faller helt bort dersom annen pensjonsinntektoverstiger tilsvarende 100 000 norske kroner. Per-soner med vanlige yrkeskarrierer vil dermed nor-malt ikke motta folkepensjon når tjenestepensjons-ordningene er fullt innfaset. Folkepensjonen regu-leres i takt med prisveksten.

De obligatoriske tjenestepensjonene yter alders-pensjon og er det viktigste elementet i pensjons-systemet for yrkesaktive. Tjenestepensjonsordnin-gene er desentraliserte, men rettighetene adminis-treres av en lovfestet sentral enhet, Pensions-skyddscentralen, som også informerer den enkelteom opptjente pensjonsrettigheter. Fra 2005 er opp-tjeningen av pensjonsrettigheter livsløpsbasert ogproporsjonal med lønn. Det er ingen øvre grensefor pensjonsgivende inntekt. Pensjonsprosentenøker med alder:– fra fylte 18 år: 1,5 pst. pr. år– fra fylte 53 år: 1,9 pst. pr. år– fra fylte 63 år: 4,5 pst. pr. år


Den årlige pensjonen er ikke avhengig av pensjo-neringsalderen, men den høyere opptjeningspro-senten fra fylte 63 år innebærer at pensjonen blirhøyere desto lenger en arbeider. Det er en forut-setning for å ta ut alderspensjon at arbeidsforhol-det avsluttes. Eventuelle arbeidsinntekter etter atalderspensjonen er tatt ut, gir en opptjening på 1,5prosent. Fra 2009 skal nye tjenestepensjoner juste-res for eventuell økning i levealderen.

Opptjente pensjonsrettigheter reguleres årligmed en indeks der lønnsveksten teller 80 pst. ogprisveksten 20 pst., mens pensjoner under utbeta-ling reguleres med 20 pst. av lønnsveksten og 80pst. av prisveksten.

Tjenestepensjonene er delvis fondert og delvisløpende finansiert. Både arbeidsgiver og arbeidsta-ker betaler en årlig pensjonspremie. Deler av pen-sjonspremien blir innbetalt til en poolordning somadministreres av Pensionsskyddscentralen, hvor-fra pensjonsinnretningene får refundert ufondertepensjonsutbetalinger. Det er egne pensjonsordnin-ger for ansatte i offentlig sektor.

Folkepensjonen utbetales uavkortet fra fylte 65år. Ved senere uttak øker pensjonen med 0,6 pst.pr. måned. Folkepensjonen kan tas ut som tidlig-pensjon fra fylte 62 år, men pensjonen avkortes damed 0,4 pst. for hver måned før fylte 65 år som pen-sjonen tas ut.

Tjenestepensjonene kan tas ut fra fylte 63 år.Etter fylte 69 år tjenes det ikke opp ytterligere pen-sjonsrettigheter, men opptjent pensjon øker med0,4 pst. pr. måned dersom uttaket utsettes ytterli-gere. Det finnes også en ordning med delvis pen-sjonering, som gir mulighet til å redusere arbeids-tiden fra fylte 56 år. Denne aldersgrensen skal økestil 58 år.

3.7.4 Danmark

Alderspensjonssystemet i Danmark har tre hoved-elementer: en offentlig folkepensjon som girgrunnsikring, en obligatorisk tilleggspensjon(ATP) og avtalefestede tjenestepensjoner.

Folkepensjonen er uavhengig av tidligerearbeidsinntekt og kan tas ut fra 65 år. Den består avet grunnbeløp, et pensjonstillegg, en supplerendepensjonsytelse og personlige tillegg. Elementeneavkortes etter ulike regler mot annen inntekt sompensjonist, delvis også mot ektefelles inntekt. Sum-men av de tre første elementene tilsvarer maksi-malt om lag 131 000 norske kroner i 2006. De per-sonlige tilleggene kan utbetales av kommunene tilpensjonister med dårlig økonomi. Hovedprinsippetfor den årlige reguleringen av folkepensjonen er atden skal vokse i takt med lønnsutviklingen, men

med et tidsetterslep. Fra 2004 har det vært mulig åutsette uttaket av folkepensjonen i inntil ti år der-som en jobber minimum 1 500 timer i året. Vedutsatt uttak øker folkepensjonen, fordi den skalbetales ut i en kortere periode.

Den obligatoriske tilleggspensjonen, arbeidsmar-kedets tilleggspensjon (ATP), er en innskuddsba-sert tilleggspensjon som kan tas ut som en livsvarigytelse fra fylte 65 år. Ordningen er obligatorisk foralle lønnsmottakere fra 16 til 66 år som arbeidermer enn ni timer pr. uke. Selvstendig næringsdri-vende og tidligpensjonister har frivillig medlem-skap i ordningen. Det årlige innskuddet varierermed arbeidstid og sektor, men ikke med inntekt.Arbeidstaker betaler 1/3 av innskuddet, mensarbeidsgiver betaler de resterende 2/3. For hel-tidsansatte i privat sektor tilsvarer innskuddetknapt 3 200 norske kroner årlig. Uttak av ATP kanutsettes, og pensjonen øker da tilnærmet aktuari-elt. En opparbeider ikke ytterligere rett til ATPetter fylte 70 år.

Om lag 90 pst. av arbeidstakerne i Danmark haren avtalefestet tjenestepensjonsordning. Utformin-gen av ordningene varierer, men de fleste er inn-skuddsbaserte og gir mulighet til fleksibelt uttakfra 60 år. Premiene er normalt fordelt mellomarbeidstaker (1/3) og arbeidsgiver (2/3). Pen-sjonspremien utgjør gjerne 12–16 pst. av lønnen ide eldre ordningene, og om lag 9 pst. i ordningenesom ble opprettet i forbindelse med inntektsopp-gjørene tidlig på 1990-tallet. Utbetalingene kanenten være livsvarige eller tidsbegrensede. Tjenes-tepensjonsordningene er fullt fonderte, med unn-tak av noen få offentlige, ytelsesbaserte ordninger,som finansieres over statsbudsjettet.

Det finnes ulike ordninger som gir mulighet tildelvis eller hel førtidspensjonering. Den viktigsteer den såkalte etterlønnsordningen, som gir mulig-het til tidligpensjonering fra fylte 60 år. I alders-gruppen 60–64 år er mer enn fire av ti personer påetterlønn.

Det er planlagt en rekke endringer i det danskepensjonssystemet. Blant annet skal pensjonsalde-ren økes dersom forventet levealder øker.

3.7.5 Island

Alderspensjonssystemet på Island består av tohovedelementer: en offentlig grunnsikring og obli-gatoriske supplerende tjenestepensjonsordninger.Det finnes i tillegg en ordning med individuell, fri-villig skattefavorisert pensjonssparing hvorarbeidsgiver må bidra dersom den ansattes inn-skudd overstiger 1 pst. av lønn. Pensjonssystemetpå Island ble vesentlig endret på 1990-tallet.


Den offentlige grunnsikringen utbetales uav-hengig av tidligere arbeidsinntekt, men behovs-prøves mot inntekt som pensjonist. Den er derforet rent minstesikringsverktøy som skal forhindrefattigdom blant eldre. Pensjonsalderen er 67 år, ogdersom pensjonen tas ut senere økes pensjonsni-vået (nær) aktuarielt. Pensjoner under utbetalingreguleres med den generelle lønnsutviklingen,men skal ikke øke mindre enn veksten i konsum-prisene. Alderspensjon beskattes på linje medlønnsinntekt, men pensjonistene betaler ikke avgifttil de obligatoriske tjenestepensjonsordningene.

Grunnsikringen består av en grunnpensjongrunnlifeyrir, et pensjonstillegg tekjutrygging og etekstra pensjonstillegg tekutrygingarauke. I tillegggis det barnetillegg og en del behovsprøvde ytel-ser. De ulike delene av grunnsikringen avkortesetter forskjellige regler mot annen inntekt sompensjonist. Grunnpensjonen avhenger av sivil-stand, og det gis dessuten en ekstra tilleggspen-sjon til enslige og samboende pensjonister.

De obligatoriske tjenestepensjonsordningene iprivat sektor omfatter både arbeidstakere og selv-stendig næringsdrivende i alderen 16–70 år. Det erlovfestet et minste årlig pensjonsinnskudd på ti pst.av lønnen, og innskuddet deles mellom arbeidsgi-ver og arbeidstaker. Det er ingen øvre inntekts-grense for pensjonsopptjening. De obligatoriske

tjenestepensjonsordningene har en lovfestet kom-pensasjonsgrad på minimum 56 pst. etter 40 årsopptjening. I praksis yter de fleste ordningene merenn dette. Tjenestepensjoner under utbetalingreguleres med prisveksten.

I offentlig sektor fases det nå inn et nytt, fonderttjenestepensjonssystem med et årlig innskudd på15,5 pst. av lønn. Alle nyansatte etter 1996 er med idenne ordningen, mens personer som ble ansatttidligere kan velge mellom ny og gammel ordning.

I de obligatoriske tjenestepensjonsordningenekan alderspensjonen som hovedregel tas ut fra 65år. Ytelsene justeres ned (opp) med 0,6 pst. pr.måned ved uttak før (etter) 67 år. Det er ikke muligå tjene opp nye pensjonsrettigheter etter fylte 70 år.I den nye offentlige tjenestepensjonsordningenkan det tas ut en avkortet alderspensjon fra fylte 60år.

I tillegg til de obligatoriske ordningene, harmange tegnet frivillige avtaler om pensjonsspa-ring. Disse har individuelle investeringsvalg, ogkan tas ut fra 60 år i form av en livrente med mini-mum sju års utbetalingstid. Innskuddene i slike fri-villige ordninger gir arbeidstaker et skattefradragfor opp til fire pst. av lønnsinntekt. I tariffavtalene iprivat sektor er det bestemt at arbeidsgiver skalsupplere arbeidstakers innskudd i disse ordnin-gene, med maksimalt 2,4 pst.


4 Pensjonsopptjening og alderspensjonisters inntektsforhold


Folketrygdens alderspensjonssystem innebærerbåde en omfordeling av den enkeltes inntekt gjen-nom livet og en omfordeling fra de med høy inntekttil de med lav inntekt. Pensjonssystemet sikrer atyrkesaktive ikke går for mye ned i inntekt ved pen-sjonering, og det gis større kompensasjon til perso-ner med lave inntekter enn til dem med høyere inn-tekter. Pensjonssystemet sikrer dessuten en minste-inntekt i alderdommen for dem uten eller med litenarbeidsinntekt og/eller få år med arbeidsinntekt.

For lavinntektsgruppene utgjør folketrygdensalderspensjon gjennomgående den dominerendeinntekten etter pensjonering. Mange alderspensjo-nister har imidlertid også tjenestepensjon i tilleggtil inntekter fra folketrygden. I et lengre tidsper-spektiv vil tjenestepensjon få økt betydning for pen-sjonistenes samlede inntekter, både fordi utbredel-sen har økt i de senere årene og ikke minst pågrunn av innføringen av obligatorisk tjenestepen-sjon fra 2006. Obligatorisk tjenestepensjon vil slågunstig ut for mange grupper med lav inntekt somtidligere ikke har hatt tjenestepensjon.

Den enkeltes alderspensjon fra folketrygdenfastsettes på grunnlag av pensjonsgivende inntektgjennom hele den yrkesaktive delen av livet ogdenne inntekten består hovedsakelig av arbeids-inntekt. Både arbeidsinntekten i det enkelte år ogantall år med arbeidsinntekt er bestemmende fornivået på alderspensjonen. Selv om det for mangeformål kan være hensiktsmessig å vurdere inn-tektsfordeling med utgangspunkt i inntekter i etenkelt år, er det fordelingen av livsløpsinntektersom er mest relevant i en analyse av hvilke effekterpensjonssystemet har på inntektsfordelingen.Eksempelvis vil de fleste som observeres med lavinntekt i et enkelt år ha høyere inntekter i andre år.

Utviklingen av pensjonsgivende inntekt gjen-nom yrkeskarrieren har typisk et forløp der inntek-ten er lavest i begynnelsen av yrkeskarrieren for såå øke i midten av karrieren, for deretter å avta noei de siste årene før pensjonering. De laveste inn-tektsnivåene som fremkommer når en ser på inn-tektsfordelingen for alle personer i et enkelt år kanfor en stor del henføres til begynnelsen og sluttenav yrkeskarrieren.

Arbeidsinntekten i det enkelte år og yrkeskarri-erens lengde er avgjørende for livsløpsinntektenog den pensjon denne gir rett til. Det har siden fol-ketrygden ble etablert i 1967 vært en betydeligøkning i kvinners yrkesdeltakelse, og det forventesfortsatt økning i framtiden. Kvinner har hittil gjen-nomgående arbeidet mer deltid, og har i tilleggfærre år som yrkesaktive enn menn. Det er imidler-tid over tid en tendens til at kvinners og menns til-knytning til arbeidslivet blir mer lik, både ved atkvinner i større grad arbeider heltid og fordi dearbeider i flere år. Dette vil igjen bety at kvinneretter hvert opparbeider seg pensjon som nærmerseg nivået for menn.

Det er nødvendig å se fordelingsvirkningene avpensjonssystemet i sammenheng med skattesyste-met som favoriserer pensjonister sammenliknetmed lønnstakere, spesielt pensjonister med laveinntekter. I tillegg bør en også ta utgangspunkt iinntektene på husholdningsnivå framfor individ-nivå. Det er den samlede inntekten for husholdnin-gen som påvirker levestandarden, og personersom bor sammen kan dele på enkelte utgifter.

Når en tar hensyn til skatt og husholdningensstørrelse er det mindre forskjell i inntekt blantalderspensjonister enn for befolkningen som hel-het. Mange alderspensjonister har også egen ned-betalt bolig. Det betyr at den disponible inntektenbidrar til bedre levestandard enn det inntektenalene tilsier.

Folketrygdens alderspensjonssystem er fort-satt under innfasing. De nye alderspensjonistene i2007 er det første årskullet som har hatt anledningtil full opptjening av dagens alderspensjon, det vil si40 år. Det vil ennå ta lang tid før dagens alderspen-sjonssystem er fullt innfaset og får full effekt forhele bestanden av alderspensjonister.

Både fordi dagens alderspensjonssystem ikkeer fullt innfaset og fordi det framover kan forventesendringer i yrkesmønstrene bør en vurdering av etnytt alderspensjonssystem ta utgangspunkt ianslåtte pensjonsnivåer og fordelingen av disse iframtiden. Slike vurderinger vil være følsomme fordet som forutsettes om framtidige yrkesmønstre,særlig for kvinner.


4.2 Pensjonsopptjening blant yrkesaktive

4.2.1 Utvikling i pensjonsgivende inntekt over livsløpet

Den enkeltes alderspensjon fra folketrygden fast-settes på grunnlag av pensjonsgivende inntektgjennom hele den yrkesaktive delen av livet. Idagens folketrygd medregnes pensjonsgivendeinntekt mellom 1 G og 12 G i alderen 17 til 69 år.Som pensjonsgivende inntekt regnes personinn-tekt etter skatteloven med visse unntak, blantannet for pensjonsinntekter. Pensjonsgivende inn-tekt består hovedsakelig av arbeidsinntekter, menogså av enkelte ytelser som erstatter arbeidsinn-tekter (dagpenger under arbeidsløshet, sykepen-ger, rehabiliteringspenger, attføringspenger ogtidsbegrenset uførestønad).

I alt har om lag 2,7 mill. personer pensjonsgi-vende inntekt. For menn og kvinner er pensjonsgi-vende inntekt i gjennomsnitt henholdsvis 5,5 G og3,7 G, eller 342 000 kroner og 230 000 kroner reg-net med gjennomsnittelig grunnbeløp for 2006.

Utviklingen i pensjonsgivende inntekt gjennomyrkeskarrieren har typisk et forløp der inntekten erlavest i begynnelsen, for så å øke til midten av kar-rieren, for deretter å avta i de siste årene før pensjo-nering. De laveste inntektsnivåene som framkom-mer når en ser på inntektsfordelingen for alle per-soner i et enkelt år kan for en stor del henføres tilpersoner som er i begynnelsen eller slutten avyrkeskarrieren. Fordelingen av pensjonsgivendeinntekt i et enkelt år kan ikke alene belyse forde-lingsvirkninger av alderspensjonssystemet. Envurdering av pensjonssystemets fordelingsvirknin-ger må også ta utgangspunkt i inntektsutviklingenfor yrkesaktive gjennom hele karrieren.

Figur 4.1 illustrerer utviklingen i pensjonsgi-vende inntekt gjennom yrkeskarrieren. Figuren erbasert på tall for faktisk gjennomsnittlig pensjons-givende inntekt for personer født i 1970 i periodenfra 1987 til og med 2004, det vil si fra alderskulletvar 17 til 34 år. Fra og med 35 år er tallene konstru-ert med basis i tilsvarende tall for eldre kohorter.Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt blantmenn er rundt 2 G i begynnelsen av yrkeskarrie-ren, og øker fram til 50 år da den er i underkant av7 G. Mot slutten av karrieren avtar den mot 4,5 G.Gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt blantkvinner har det samme forløpet, men på et laverenivå. Den er noe lavere enn 2 G i begynnelsen avkarrieren, og øker fram til 50 år da den er i under-kant av 5 G. Mot slutten av karrieren avtar den tilnoe under 4 G. Inntektsnedgangen etter 50-årsal-

deren er dermed større for menn enn for kvinner.Det skjer en tilnærming i inntektsnivåene mellommenn og kvinner mot slutten av yrkeskarrieren, jf.Skrede (2006).

4.2.2 Variasjoner i årlig arbeidstid og antall yrkesaktive år

En persons årlige arbeidsinntekt avhenger både avtimelønn og arbeidstid. En stor del av forskjellenei arbeidsinntekt, herunder mellom kvinner ogmenn, skyldes forskjeller i arbeidstid, jf. Barth ogSchøne (2006).

Gjennomsnittlig årlig lønnsinntekt var i 2004henholdsvis 5,8 G for menn og 4,1 G for kvinner,eller 361 000 kroner og 255 000 kroner regnet medgjennomsnittlig grunnbeløp for 2006. Gjennom-snittstallene for lønnsinntekt ligger noe over de til-svarende tallene for pensjonsgivende inntekt fordipensjonsgivende inntekt utover arbeidsinntektomfatter flere inntektsarter som gjennomgåendeer lavere enn lønnsinntektene, se avsnitt 4.2.1.

Figur 4.2 viser menns og kvinners lønnsinntekti 2004 delt inn i grupper, ordnet i stigende rekke-følge etter lønn, og det er her anvendt inndeling i10 desilgrupper. Første desilgruppe viser gjennom-

Figur 4.1 Utviklingen i pensjonsgivende inntekt gjennom yrkeskarrieren for menn og kvinner. Basert på faktisk og framskrevet inntekt for 1970-kohorten. Pensjonsgivende inntekt (over 1 G) i GKilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

0

1

2

3

4

5

6

7

17 22 27 32 37 42 47 52 57 62 67

Alder

0

1

2

3

4

5

6

7

M enn

Kvinner

Gjennomsnitt menn

Gjennomsnitt kvinner

Utviklingen av pensjonsgivende inntekt gjennom yrkeskarrieren


snittlig årlig lønnsinntekt for de 10 pst. som harlavest årlig lønnsinntekt og så videre. Figuren erbasert på data fra Statistisk sentralbyrås lønnsstati-stikk og arbeidskraftundersøkelser. Blant alle sys-selsatte hadde om lag 60 pst. av mennene inntektover 5 G, mens 70 pst. av kvinnene hadde inntektunder samme nivå. Hvis vi bare ser på heltidsan-satte, er menns gjennomsnittlige årsinntekt 6,3 G(392 000 kroner), mens kvinners gjennomsnittligeårsinntekt er 5,5 G (342 000 kroner).

Inntektsfordelingen blant heltidsansatte mennviser om lag samme bilde som for alle sysselsattemenn, mens inntektsfordelingen blant kvinner erbetydelig endret. Blant heltidsansatte kvinner erandelen med årsinntekt under 5 G redusert til 40pst. Forskjellen mellom menn og kvinner reflekte-rer i stor grad at flere kvinner enn menn arbeiderdeltid.

Mens bare 10 pst. av de heltidsansatte haddeinntekt under 4 G eller 249 000 kroner, hadde nes-ten alle deltidsansatte – både kvinner og menn –inntekt under 5 G. Tallene basert på lønnstatistik-ken og arbeidskraftundersøkelsene bekreftes i enanalyse utført av Frischsenteret for samfunnsøko-nomisk analyse, jf. Vestad (2006). Analysen erutført ved å kombinere opplysninger om pensjons-givende inntekt med data om arbeidstid og andrerelevante kjennetegn. Frischsenteret konkluderermed at de laveste arbeidsinntektene for en stor delkan forklares med deltidsarbeid blant kvinner.Analysen viser blant annet at andelen med pen-sjonsgivende inntekt under 4 G reduseres med 30prosentpoeng når arbeidsledige og deltidsarbei-dende trekkes ut av utvalget, hvilket betyr atarbeidsledighet og deltidsarbeid kan forklare over73 pst. av de laveste inntektene.

Deltidsarbeidende har ofte lavere timelønn ennheltidsarbeidende. Imidlertid forklarer arbeidsti-den det vesentlige av forskjellen i inntekt mellomheltids- og deltidsarbeidende. Deltidsarbeidendekvinners årsinntekt øker med arbeidstiden, jf. figur4.3 som viser årsinntekt og gjennomsnittlig ukent-lig arbeidstid blant deltidsarbeidende kvinner for-delt på desilgrupper.

Blant yrkesaktive kvinner arbeidet om lag 42pst. deltid i 2005, og rundt halvparten av dissearbeidet kort deltid, det vil si under 20 timer pr.uke. Andelen deltidsarbeidende kvinner i alt haravtatt med om lag 5 prosentpoeng fra 1990 til 2005.Ser man bort fra de eldste og yngste kvinnene, erandelen deltidsarbeidende redusert enda mer,samtidig som lang deltid har økt på bekostning avkort deltid. Den nedadgående trenden i deltidsan-del må ses i sammenheng med at utdanningsnivåetblant kvinner har økt i perioden og at arbeidstiden

Figur 4.2 Kvinners og menns lønnsinntekter i G fordelt på desilgrupper. 2004Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0

2

4

6

8

10

12

14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

2

4

6

8

10

12

14

Menn

Kvinner

5 G

0

2

4

6

8

10

12

14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 100

2

4

6

8

10

12

14Menn

Kvinner

5 G

0

2

4

6

8

10

12

14

1 2 3 4 5 6 7 8 9 100

2

4

6

8

10

12

14

Menn

Kvinner

5 G

C. Deltidsansatte

B. Heltidsansatte

A. Alle sysselsatte

Fordeling av lønnsinntekter

Desilgruppe

Desilgruppe

Desilgruppe


synes å øke med utdanningsnivå. Når yngre kvin-ner med høyere utdanning erstatter eldre kvinner iarbeidsstyrken, vil dermed deltidsandelen avta.Denne kohorteffekten er ennå ikke uttømt, slik atden trendmessige økningen i kvinners yrkesdelta-kelse trolig vil fortsette ennå en tid, jf. avsnitt 4.4.

I følge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fraStatistisk sentralbyrå arbeidet 458 000 kvinner del-tid i 2005. Flesteparten av disse ønsker ifølgeundersøkelsen ikke å øke arbeidstiden. Blant kvin-ner på deltid i 2005 var likevel 16 pst. (73 000 per-soner) undersysselsatte. Undersysselsatte er dadefinert som deltidsansatte som har forsøkt å fålengre arbeidstid og som kan utvide arbeidstideninnen en måned. Av de som hadde arbeid somhovedaktivitet, var undersysselsettingen på iunderkant av 13 pst. (58 000 personer).

Blant de deltidsarbeidende kvinnene i 2005hadde 43 pst. barn under 16 år. Vel halvparten avdisse hadde imidlertid barn opp til 6 år, og er pen-sjonsmessig ivaretatt gjennom pensjonsopptjeningfor ulønnet omsorgsarbeid. De øvrige deltidssys-selsatte kvinnene hadde ikke barn, eller haddebarn over 16 år.

Økningen i kvinners yrkesdeltakelse er en vik-tig grunn til at gjennomsnittlig pensjonsopptjening

blant kvinner har økt betydelig i de siste tjue årene,jf. figur 4.4. Gjennomsnittlig pensjonsopptjeninghar økt med 70 pst. for kvinner fra 1967 til 2003.Økningen var i samme periode 22 pst. for menn.Kvinner ligger fremdeles et godt stykke undermenns pensjonsopptjening.

Grunnlaget for størrelsen på pensjonen avhen-ger ikke bare av hvor mye en arbeider i det enkelteår, men også av hvor mange år en arbeider. Nyealderspensjonister i 2004 hadde mulighet til mak-simalt 37 år med opptjening til alderspensjon frafolketrygden, fra 1967 til 2003. Blant nye alderspen-sjonister i 2004 som ikke hadde mottatt uførepen-sjon, AFP, etterlattepensjon eller rehabiliterings-penger, hadde menn i gjennomsnitt 30 opptje-ningsår, mens det tilsvarende tallet var 20 år forkvinner.

Det er også betydelig variasjon i antall år medpensjonsopptjening blant dagens alderspensjonis-ter. Av nye alderspensjonister i 2004 hadde 80 pst.av menn minst 29 år med pensjonsopptjening,mens tilsvarende andel for kvinner var 30 pst.

Frischsenteret for samfunnsøkonomisk ana-lyse, jf. Vestad (2006) har med utgangspunkt i datafor de to alderskullene som ble født i 1941og 1959,analysert pensjonsopptjening over en 15-års peri-ode, fra årskullene var 30 til 44 år. I 1941-årskullethadde 55 pst. pensjonsgivende inntekt i hele perio-den, og 25 pst. av disse var kvinner. I 1959-årskulletøkte andelen med pensjonsgivende inntekt i heleperioden til over 75 pst., og blant disse var andelen

Figur 4.3 Deltidsarbeidende kvinners lønnsinn-tekter og ukentlig arbeidstid fordelt på desilgrup-per. 2004. Årlig lønnsinntekt i G (venstre akse) og gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid (høyre akse)Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0

1

2

3

4

5

6

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

5

10

15

20

25

30

Lønnsinntekt (venstre akse)

Ukentlig arbeidstid (høyre akse)

Deltidsarbeidende kvinnersinntekter og arbeidstid

Desilgruppe

Lønnsinntekt (venstre akse)

Ukentlig arbeidstid (høyre akse)

Figur 4.4 Utvikling i gjennomsnittlig pensjons-opptjening for kvinner og menn 1967 til 2003. 1967=100Kilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

80

100

120

140

160

180

1967 1972 1977 1982 1987 1992 1997 2002

80

100

120

140

160

180

Kvinner

Menn

Utvikling i pensjonsopptjening


kvinner økt til 43 pst. Undersøkelsen viser at yngrealderskohorter blant kvinner arbeider i flere år ennkvinner gjorde tidligere.

Det er en klar sammenheng mellom antall årmed pensjonsopptjening og nivået på alderspensjo-nen fra folketrygden, jf. figur 4.5 som viser gjen-nomsnittlig pensjon i G i forhold til antall år medpensjonsopptjening (pensjonsgivende inntekt over1 G) for nye alderspensjonister i 2004. Figurenillustrerer at det i gjennomsnitt kreves om lag 10 årmed pensjonsopptjening for å komme over minste-pensjonsnivå. Det er en klar økning i menns pen-sjon for hvert ekstra opptjeningsår utover 10 år.For kvinner derimot er det først etter 25 års opptje-ning at pensjonen blir vesentlig større enn minste-pensjon. Forskjellen skyldes at de fleste mennarbeider heltid, mens mange kvinner arbeider del-tid.

4.3 Inntektsforhold blant dagens alderspensjonister

4.3.1 Alderspensjonisters bruttoinntekter

Den årlige minstepensjonen i 2006 utgjør 111 000kroner for enslige. For ektepar og samboende derbegge er minstepensjonister, er pensjonen 102 000kroner pr. år.

Gjennomsnittlig alderspensjon fra folketrygdenvar i 2005 164 000 kroner for menn og 119 000 kro-ner for kvinner. Gifte menn hadde høyere pensjonenn enslige menn, mens det motsatte var tilfelletfor kvinner. Realverdien av gjennomsnittlig alders-pensjon har økt med 18,5 pst. fra 2001 til 2005.Dette skyldes dels økningen i grunnbeløpet, menogså at pensjonssystemet fortsatt er under utbyg-ging i den forstand at nye pensjonister har flereopptjeningsår, og dermed høyere tilleggspensjon.

Alderspensjon fra folketrygden og tjenestepen-sjoner utgjør størstedelen av inntekten til alders-pensjonister, og sammensetningen av inntekterhar vært stabil i de senere årene. I 2004 utgjordealderspensjonen fra folketrygden 67 pst. av inntek-ten for alle alderspensjonister, mens tjenestepen-sjonen stod for 18 pst. og annen inntekt utgjorde 16pst.

Det er betydelig forskjell i bruttoinntekt blantalderspensjonister. Figur 4.6 viser alderspensjonis-ter rangert etter stigende bruttoinntekt i ti likestore grupper (desilgrupper). Desilgruppe 1 repre-senter de 10 pst. med lavest bruttoinntekt, mensdesilgruppe 10 representerer de 10 pst. med høy-est bruttoinntekt. Tallene er korrigert for hushold-ningsstørrelse, jf. omtalen i tilknytning til tabell 4.1nedenfor. I bruttoinntekten inngår brutto pensjonfra folketrygden, øvrige pensjoner og annen inn-tekt (lønns- og kapitatalinntekter). Folketrygden

Figur 4.5 Alderspensjon i forhold til antall år med pensjonsopptjening for nye alderspensjonister i 2004. Menn og kvinner. Gjennomsnittlig alders-pensjon i GKilde: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

0

1

2

3

4

1 5 9 13 17 21 25 29 33 37

0

1

2

3

4

Kvinner

Menn

Minstepensjon

Alderspensjon og antall opptjeningsår

Antall opptjeningsår med pensjonsgivende inntekt over 1 G

Figur 4.6 Alderspensjonisters bruttoinntekter for-delt på desilgrupper. Anslag for 2006 basert på tallgrunnlag for 2004. Bruttoinntekt i tusen kronerKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

0

100

200

300

400

500

600

700

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

100

200

300

400

500

600

700

Annen inntekt

Pensjoner el lers

Folketrygd

Sammensetning av bruttoinntekt blant alderpensjonister

Desilgruppe

Annen inntekt

Pensjoner ellers

Folketrygd


utgjør den største inntektskilden for alderspensjo-nistene med de laveste inntektene, mens tjeneste-pensjonenes betydning øker med inntekten.

Forskjellen i bruttoinntekt mellom høyeste oglaveste desilgruppe er om lag 450 000 kroner. Avdette kan bare 17 pst. forklares med ulik alderspen-sjon fra folketrygden. Den øvrige forskjellen i brut-toinntekt kan forklares med tjenestepensjoner ogsærlig med annen inntekt som består av lønns- ogkapitalinntekter. Alderspensjon fra folketrygden erjevnere fordelt enn øvrige inntekter, slik at alders-pensjonen fra folketrygden bidrar til en jevnereinntektsfordeling blant alderspensjonistene.

4.3.2 Alderspensjonisters disponible inntekter

Fordeling av inntekt blant alderspensjonister girikke nødvendigvis et fullstendig uttrykk for hvor-dan inntektene slår ut i forbruksmuligheter og vel-ferd. Personer som bor sammen, kan dele på fastekostnader, for eksempel til bolig, bil og strøm,mens personer uten egen inntekt kan ha forbruks-muligheter ved å tilhøre en husholdning hvorandre har inntekter. Husholdninger med flere per-soner trenger som regel lavere inntekt pr. personfor å ha samme konsummuligheter som en énper-sonhusholdning. Samtidig vil konsummulighetenepr. person bli lavere når en eller flere av medlem-mene i husholdningen er uten inntekt. I beregnin-gene tas det hensyn til dette ved å korrigere forantallet personer i husholdningene.

Tabell 4.1 viser alderspensjonisters disponibleinntekter i 2005 fordelt på ti like store desilgrupper.

Disponibel inntekt omfatter alle inntekter, her-under kapitalinntekter og diverse ytelser fra detoffentlige. Kapitalutgifter, som for eksempel ren-ter, er ikke trukket fra. Skatt er trukket fra, slik atinntekten som gjenstår kan brukes til forbruk ogeventuelle renteutgifter.

Tabellen er basert på beregninger utført vedhjelp av Statistisk sentralbyrås skattemodell,LOTTE. Beregningene er basert på data fra 2004,men framskrevet til 2006 med skjønnsmessig veksti forskjellige typer inntekter. Beregningene tarhensyn til størrelsen på husholdningen og densamlede husholdningsinntekten og til stordriftsfor-deler i husholdninger med flere personer ved åberegne en persons ekvivalentinntekt. Dette inn-tektsbegrepet er ment å gi uttrykk for en personsforbruksmuligheter. Ekvivalentinntekten skal iprinsippet uttrykke inntekten et husholdnings-medlem måtte hatt som enslig for å ha samme for-bruksmuligheter som et medlem av en større hus-holdning. En person kan eksempelvis ha lav ekvi-valentinntekt fordi hennes egen bruttoinntekt erlav, eller fordi hun har forsørgeransvar for andremedlemmer av husholdningen som ikke har inn-tekt.

Tabellen viser også alderspensjonistenes lig-ningsformuer og renteutgifter samt andel av desil-gruppene der (minst ett av) husholdningsmedlem-mene eier egen bolig.

En enslig minstepensjonist uten andre inntek-ter har om lag 111 500 kroner i disponibel inntekt i2006, og befinner seg i den laveste desilgruppen.To samboende eller gifte minstepensjonister vilkomme ut med om lag 145 000 kroner hver (korri-

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet

Tabell 4.1 Fordeling av disponibel inntekt blant alderspensjonistene. Anslag for 2006 basert på tallgrunnlag for 2004

Desilgruppe Disponibel inntekt Formue Gjeldsrenter Andel med egenbolig i pst.

Alle 216 900 724 900 4 100 741 114 700 381100 1 500 502 136 300 404 600 900 593 151 500 389 900 1 100 624 168 500 483 900 1 800 765 184 800 498 500 2 300 766 202 500 595 500 2 700 777 222 900 676 300 4 400 838 248 600 672 700 4 900 869 286 400 984 000 7 000 8410 452 400 2161 900 14 500 85


gert opp fra 102 000 kroner for husholdningsstør-relse) og vil altså havne i den tredje desilgruppen.

Inntektsulikheten blant alderspensjonister ergodt under nivået i befolkningen generelt. Et avmange vanlige mål på spredningen i en inntektsfor-deling er forholdet mellom første og niende desil,det vil si forholdet mellom ekvivalentinntektensom skiller henholdsvis første og andre desil-gruppe og niende og tiende desilgruppe. Forbefolkningen som helhet er dette forholdet 0,34.Det vil si at de blant hele befolkningen med lavestdisponibel inntekt har en tredel så mye inntekt ådisponere som de med høyest disponibel inntekt.For alderspensjonistene er tilsvarende mål 0,40.Pensjonistene har altså jevnere inntektsfordelingenn befolkningen som helhet, jf. Statistisk sentral-byrå (2006).

Alderspensjonister har betydelig nettoformue,også de med lavest disponibel inntekt. Alderspen-sjonistene har i gjennomsnitt 724 900 kroner i lig-ningsformue (korrigert for husholdningsstør-relse). I den nederste inntektsgruppen er gjennom-snittlig ligningsformue 381 100 kroner. En storandel av alderspensjonistene har også boligfor-mue, som i denne sammenheng betyr at de bor i enhusholdning der ett av medlemmene eier bolig.Tallene for gjeldsrenter viser at boligene i allhovedsak er nedbetalt. Egen nedbetalt bolig bidrartil en høyere levestandard enn hva nivået på de dis-ponible inntektene alene tilsier. Halvparten dispo-nerer egen bolig selv i de nederste inntekstgrup-pene blant alderspensjonistene.

Utviklingen i gjennomsnittlig reell vekst i netto-formue viser at nye pensjonistkull har blitt rikere.68-åringenes nettoformue har i perioden 1993–2003 steget med 137 pst., mens den for befolknin-gen totalt har økt med kun 22 pst.

En større andel av alderspensjonistene ennbefolkningen for øvrig oppgir å ha en romslig øko-nomi. Av alderspensjonister i 2004 oppga 55 pst. åha en romslig økonomi («lett eller svært lett å fåendene til å møtes»), mens tilsvarende andel er 35pst. av alle i alderen 16–66 år, jf. Statistisk sentral-byrå (2006).

4.4 Framtidige pensjonsnivåer med dagens pensjonssystem

Det nye pensjonssystemet etter pensjonsreformenvil gjelde for framtidens pensjonister. For en vurde-ring av effekten av pensjonsreformen er det merrelevant å ta utgangspunkt i forventede framtidigepensjonsnivåer med nåværende pensjonssystemenn i pensjonsnivåer blant dagens pensjonister.

Det er dessuten nødvendig å ta hensyn til tjeneste-pensjon i tillegg til alderspensjonen fra folketryg-den hvis en skal få et mer fullstendig bilde av pen-sjonsnivåer for framtidens pensjonister.

Pensjonsnivåer for framtidens pensjonister vilav flere grunner avvike fra pensjonsnivåene i dag.For det første vil det ta lang tid før dagens folke-trygd er fullt innfaset. Dernest kan det forventesendringer både i menns og særlig i kvinners yrkes-deltakelse. Endelig kan det forventes betydeligeendringer i tjenestepensjonenes betydning for pen-sjonisters inntekter. Det har vært en klar vekst iomfanget av tjenestepensjonsordninger de sistetiårene, og det vil ta lang tid før disse er fullt innfa-set. Tilsvarende gjelder for obligatorisk tjeneste-pensjon som ble innført fra 2006. Det må også for-ventes at det vil bli endringer i tjenestepensjonenesutforming, herunder vil mange bedrifter venteliggå over fra ytelses- til innskuddsordninger, jf.Veland og Midtsundstad (2006).

I dette avsnittet forutsettes det beregningsmes-sig at dagens folketrygd kan videreføres uten end-ringer.

4.4.1 Antall opptjeningsår for framtidens alderspensjonister

Nye alderspensjonister i 2007 er det første alders-kullet som har hatt mulighet for 40 år med pen-sjonsopptjening i folketrygden, det vil si full opptje-ning. Nye alderspensjonister i 2004 hadde somnevnt i punkt 4.2.2 mulighet til maksimalt 37 opp-tjeningsår, fra 1967 til 2003. Av disse hadde mann-lige alderspensjonister i gjennomsnitt 34 opptje-ningsår, mens det tilsvarende var 22 år for kvinner.Som redegjort for i punkt 4.2.2 har det innenforrammen av maksimal opptjening vært en betydeligøkning i antall år med pensjonsopptjening sidenfolketrygden ble innført, noe som i første rekkeskyldes kvinners økte yrkesdeltaking. Det er imid-lertid fortsatt betydelig variasjon i antall år medpensjonsopptjening, herunder mellom menn ogkvinner.

Statistisk sentralbyrå har framskrevet opptje-ningstider for pensjonsgivende inntekt med syssel-settings- og pensjoneringsmønster basert pådagens folketrygd. Resultatene fra beregningeneframgår av figur 4.7, der pensjonistbestanden erdelt i desilgrupper ut fra størrelsen på alderspen-sjonen. Desilgruppe 1 representer de 10 pst. medlavest alderspensjon, mens desilgruppe 10 repre-senterer de 10 pst. med høyest alderspensjon.Figuren viser gjennomsnittlig antall opptjeningsårfor desilene. I figuren er det også tatt med tilsva-


rende fordeling på desilgrupper for nye alderspen-sjonister i 2004.

I henhold til beregningene kan det forventes enbetydelig økning i antall år med pensjonsopptjeningfram til 2050. Gjennomsnittlig opptjeningstid antaså øke fra 27,5 til 43,0 år. Antall opptjeningsår anslåsdessuten å bli jevnere fordelt i 2050 sammenliknetmed 2004, også mellom menn og kvinner som i hen-hold til beregningene vil ha om lag like mange opp-tjeningsår i 2050. I tråd med dette vil gjennomsnitt-lig antall opptjeningsår for kvinner dobles fra nyealderspensjonister i 2004 til alle kvinner i 2050,mens gjennomsnittlig antall opptjeningsår formenn vil øke med 30 pst. i samme periode.

Anslaget for antall opptjeningsår i 2050 er spe-sielt lavt for desilgruppe 1 sammenliknet med deøvrige desilgruppene. I desilgruppe 1 er gjennom-snittlig antall opptjeningsår under 28 år, mens gjen-nomsnittet for desilgruppe 2 til 10 er over 44 år.Desilgruppe 1 omfatter i stor grad personer medsvak tilnytning til arbeidslivet, og disse får minste-pensjonen i dagens folketrygd. Når formålet er åbelyse egenskaper ved standardsikringen i pen-sjonssystemet kan det derfor være mer relevant åse bort fra desilgruppe 1. Beregningene indikereruansett at 43 opptjeningsår er et rimelig anslag pågjennomsnittlig antall opptjeningsår for alderspen-sjonister i 2050 med en videreføring av dagens pen-sjonssystem.

Opptjeningsår betyr ikke nødvendigvis antall åren har hatt arbeid som hovedaktivitet. I dagens fol-ketrygd vil for eksempel studenter med deltidsjobbeller sommerjobb som tjener over 1 G tjene opppensjonsrettigheter, og dette året vil dermed bliregistrert som opptjeningsår. Tallene med opptje-ningsår omfatter også år med omsorgsopptjeningog opptjeningsår som følge av at uførepensjonistergodskrives opptjening fra uføretidspunktet og framtil 67 år. Også andre ytelser som sykepenger, dag-penger, attføringspenger med videre gir opptje-ning i folketrygden og blir registrert som år medpensjonsopptjening. Imidlertid vil noen opptje-ningsår med lav inntekt ikke bety så mye for dentotale pensjonsytelsen.

4.4.2 Alderspensjon fra dagens folketrygd for framtidens pensjonister

Dagens folketrygd ble innført i 1967 og er fortsattunder innfasing. Det vil ta lang tid før hele bestan-den av alderspensjonister har hatt mulighet for fullopptjening. I tråd med dette vil gjennomsnittligalderspensjon fortsette å øke i årene framover.Dette er illustrert i figur 4.8 som viser gjennomsnittog fordelingen av alderspensjonister i 2004 og til-svarende basert på beregninger for 2050 fordelt pådesilgrupper etter nivå på alderspensjon fra folke-trygden. Tallene for 2004 er basert på ligningsstati-stikk mens tallene for 2050 er basert på beregnin-ger utført av Statistisk sentralbyrå. Beløpene er i2006-kroner slik at tallene for de to årene er sam-menliknbare.

Blant menn er gjennomsnittet for den øverstedesilgruppen i begge årene noe under maksimalalderspensjon fra folketrygden etter dagens regler.Gjennomsnittlig pensjonsnivå i laveste desilgruppei 2004 ligger under minstepensjonsnivå fordi en delav alderspensjonistene pensjoneres i løpet av åretog fordi enkelte får avkortet minstepensjonen pågrunn av manglende botid. Hvis vi legger til grunnat alle har utbetalt alderspensjon i hele året så vil degjennomsnittlige pensjonsnivåene i nederste desilvære mer like i 2004 og 2050. Gjennomsnittlig pen-sjonsnivå i desilgruppe 1 i 2050 ligger noe overgjennomsnittlig minstepensjon om det tas hensyntil antatt fordeling mellom enslige og gifte alders-pensjonister.

I henhold til beregningene kan det forventes atgjennomsnittlig alderspensjon blant menn vil økemed 12 pst. fra 2004 til 2050. Økningen kan forven-tes å komme i desilgruppene 2 til 9 og økningen erstørst i de laveste desilgruppene. Ulikhet målt vedforholdet mellom øverste og nederste desilgruppe

Figur 4.7 Antall år med inntekt over 1 G. Nye alderspensjonister i 2004 og alle alderspensjonis-ter i 2050 fordelt på desilgrupperKilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

0

10

20

30

40

50

60

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

10

20

30

40

50

60Alle alderspensjonister 2004Alle alderspensjonister 2050Gjennomsnitt 2004Gjennomsnitt 2050

Desilgruppe

Antall opptjeningsår – 2004 og 2050

Alle alderspensjonister 2004Alle alderspensjonister 2050Gjennomsnitt 2004 Gjennomsnitt 2050


reduseres med 38 pst. fram til 2050. Det kan såle-des forventes at dagens alderspensjon i folketryg-den vil gi en jevnere fordeling blant menn fram til2050.

I tillegg til effekten av innfasing av folketryg-dens alderspensjon vil også endringer i kvinnersyrkesdeltakelse i årene framover få konsekvenserfor deres pensjonsrettigheter i folketrygden. Blantannet som følge av økt utdanning forventes det atkvinner vil øke sin arbeidsinnsats både ved at flerearbeider heltid og ved at kvinner arbeider i flere år.I tråd med dette kan det forventes at kvinnersalderspensjon i gjennomsnitt vil øke med 38 pst.mot 12 pst. for menn i perioden fram til 2050.

Tilsvarende som for menn – og med sammeårsaker – ligger gjennomsnittet for kvinner i neder-ste desilgruppe i 2004 under nivået for minstepen-sjon, men gjennomsnittlig nivå i 2050 ligger på omlag minstepensjonsnivå. Til forskjell fra menn lig-ger gjennomsnittet for øverste desilgruppe i daggodt under maksimal alderspensjon, mens nivået idenne desilgruppen øker markert til 2050. Blantkvinner kan det forventes en økning i alderspen-sjon fram til 2050 i alle desilgruppene. Også forkvinner vil dagens folketrygd gi jevnere fordeling i2050 enn i dag, men i klart mindre grad enn formenn. Ulikhet målt ved forholdet mellom øversteog nederste desilgruppe reduseres med 12 pst.fram til 2050 mot 38 pst. for menn.

Når det kan forventes at kvinner får en størreøkning i alderspensjon enn menn fram til 2050, vildet bli jevnere fordeling av alderspensjon mellomkvinner og menn.

4.4.3 Dagens tjenestepensjonsordninger

Et stort flertall av dagens yrkesaktive er medlem-mer av en tjenestepensjonsordning. Alle ansatte istaten og kommunene har tjenestepensjonsord-ning. Det har vært en betydelig vekst i tjenestepen-sjonsordningenes utbredelse i privat sektor i løpetav de siste årene, og vel 50 pst. av sysselsatte i pri-vat sektor var medlemmer av en tjenestepensjons-ordning ved årsskiftet 2005/2006.

Tjenestepensjonenes utbredelse i privat sektorvarierer mellom ulike bransjer, fra olje/bergverk,kraftforsyning og finansielle tjenester som har til-nærmet 100 pst. utbredelse, til varehandel, bygg oganlegg og hotell og restaurant der henholdsvis 57,42 og 30 pst. av de ansatte var medlem av en tjenes-tepensjonsordning i 2003. Det er små forskjeller iutbredelse mellom menn og kvinner innenforsamme bransjer. Tjenestepensjonsordningene ermest utbredt i de største virksomhetene, i virksom-heter med høyt utdanningsnivå, og sannsynlighe-

Figur 4.8 Pensjon med dagens folketrygd i 2004 og 2050. Menn og kvinner fordelt på desilgrupper. Pensjon i 2006-kronerKilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og velferdsdirektora-tet.

0

50

100

150

200

250

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

0

50

100

150

200

250

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

2004 2050Gjennomsnitt 2004 Gjennomsnitt 2050

C. Kvinner

B. Menn

A. Alle

Fordeling av alderspensjon i 2004 og 2050

Desilgruppe

Desilgruppe

Desilgruppe


ten for at en bedrift har en tjenestepensjonsord-ning øker med bedriftens gjennomsnittelige lønns-nivå når det korrigeres for bransje ogbedriftsstørrelse.

I størrelsesorden 500 000 ansatte i privat sektorvar uten tjenestepensjonsordning ved inngangentil 2006. Disse vil fra 2006 være sikret tjenestepen-sjon etter innføringen av obligatorisk tjenestepen-sjon.

Det er betydelig variasjon mellom tjenestepen-sjonsordningene både med hensyn til utforming oghvilke kompensasjonsnivåer de gir. Tjenestepen-sjonsordningene i offentlig sektor er ytelsesba-serte og sikrer alle ansatte med full opptjening 66pst. av sluttlønnen. Et hovedskille i tjenestepen-sjonsordningene i privat sektor går mellom ytelses-baserte og innskuddsbaserte ordninger. Ytelses-ordningene har hittil vært dominerende, men inn-skuddsbaserte ordninger øker i omfang. Både iytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordningervarierer blant annet kompensasjonsgrad og utbeta-lingsperiodens lengde.

Variasjonen i kompensasjonsnivå innenfor deeksisterende tjenestepensjonsordningene i ulikebransjer framgår av figur 4.9 som viser kompensa-sjonsgrad for alderspensjon fra folketrygden og tje-

nestepensjon for dagens yrkesaktive. Figuren erbasert på Veland og Midtsundstad (2006). Det ertatt utgangspunkt i typiske inntektsnivåer i de ulikebransjene. Det er beregningsteknisk forutsatt fullopptjening både i forhold til alderspensjon i folke-trygden og i tjenestepensjonsordningene. Ansla-gene for nivåer for tjenestepensjon er basert påopplysninger om utbredelse av ulike tjenestepen-sjonsordninger i og mellom bransjer, herunder for-skjeller i kompensasjonsgrad.

Kommune, stat og finansnæringen har høyestkompensasjonsgrad med om lag to tredeler. Deøvrige har en kompensasjonsgrad på mellom 62 og64 pst. Det er lite forskjell i kompensasjonsgradmellom menn og kvinner i samme bransje.

Fra 2006 må alle bedrifter ha etablert en tjenes-tepensjonsordning. For personer med kort tidigjen til pensjonsalder, gir innføringen av obligato-risk tjenestepensjon lite i økt pensjon. Personersom pensjoneres senere, vil ha flere opptjeningsåri ordningen.

Figur 4.10 viser variasjonen i kompensasjons-nivå fra folketrygden og obligatorisk tjenestepen-sjon for dagens yrkesaktive fordelt på bransjer. Deter lagt til grunn 40 opptjeningsår i ordningen. Figu-ren er basert på Veland og Midtsundstad (2006).

Figur 4.9 Brutto kompensasjonsgrad med alderspensjon fra folketrygden og tjenestepensjon i prosent. Dagens yrkesaktive fordelt på bransjer. Menn og kvinnerKilde: Geir Veland og Tove Midtsundstad, Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning, Fafo-rapport 526, 2006.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Kraftforsyning

Olje

Industrien

Varehandel

Hotell og restaur.

Transport og kom

m.

Bygg og anlegg

Forretningsm

. tj.yting

Finansnæ

ringen

Stat

Kom

mune

0

10

20

30

40

50

60

70

80Tjenestepensjon

Folketrygd

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Kraftforsyning

Olje

Industrien

Varehandel

Hotell og restau.

Transport og kom

m.

Bygg og anlegg

Forretningsm

. tj.yting

Finansnæ

ringen

Stat

Kom

mune

0

10

20

30

40

50

60

70

80Tjenestepensjon

Folketrygd

Menn Kvinner

Brutto kompensasjonsgrad – folketrygden og tjenestepensjon


Staten, kommunene samt olje, kraftforsyning ogfinansielle tjenester har som nevnt tilnærmet 100prosent utbredelse av tjenestepensjonsordningermed høy kompensasjonsgrad, og obligatorisk tje-nestepensjon er dermed ikke aktuelt for disse.Blant bedrifter som har etablert obligatorisk tje-nestepensjon har de aller fleste valgt en innskudds-ordning med 10 års utbetalingstid, og beregnin-gene er basert på en slik ordning. Det er bereg-ningsteknisk forutsatt 40 års opptjening.Anslagene for kompensasjonsgrad for tjenestepen-sjon er basert på opplysninger om utbredelse avulike tjenestepensjonsordninger i og mellom bran-sjer. Det er også tatt utgangspunkt i at inntektsni-våer i bedrifter med obligatorisk tjenestepensjon erlavere enn i øvrige bedrifter i de samme bransjene.Av den grunn er kompensasjonsgraden fra folke-

trygden høyere i bedrifter med obligatorisk tjenes-tepensjon. Det er forutsatt 2 pst. innskudd av lønn(over 1 G), og 1 pst. realavkastning utover lønns-vekst.

Når obligatorisk tjenestepensjon er fullt innfa-set vil den sammen med alderspensjon fra folke-trygden sikre rundt 60 pst. kompensasjonsgrad.Menn som omfattes av obligatorisk tjenestepen-sjon har gjennomgående noe lavere kompensa-sjonsgrad enn menn i samme bransjer for øvrig, jf.figur 4.10. Kvinner med obligatorisk tjenestepen-sjon i varehandel og hotell og restaurant kommernoe bedre ut enn øvrige bransjer. Det hengersammen med at lønnsnivået i disse bransjene lig-ger lavere enn i de øvrige bransjene slik at folke-trygden dermed gir høyere kompensasjonsgrad.

Figur 4.10 Brutto kompensasjonsgrad med alderspensjon fra folketrygden og obligatorisk tjenestepen-sjon i prosent. Dagens yrkesaktive fordelt på bransjer. Menn og kvinnerKilde: Geir Veland og Tove Midtsundstad, Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning, Fafo-rapport 526, 2006.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Bygg og

anlegg

Transport og

komm

.

Industrien

Forretningsm

.tj.yting

Varehandel

Hotell og

restaurant

0

10

20

30

40

50

60

70

80Tjenestepensjon

Folketrygd

0

10

20

30

40

50

60

70

80

Bygg oganlegg

Transport og

komm

.

Industrien

Forretningsm

.tj.yting

Varehandel

Hotell og

restaurant

0

10

20

30

40

50

60

70

80Tjenestepensjon

Folketrygd

Menn Kvinner

Brutto kompensasjonsgrad – folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon

Byg

g o

g anle

gg

Tra

nsport o

g ko

mm

.

Ind

ustrien

Forretnin

gsm. tj.ytin

g

Vare

ha

nd

el

Hotell o

g resta

uran

t

Byg

g o

g anle

gg

Tra

nsport o

g ko

mm

.

Ind

ustrien

Forretnin

gsm. tj.ytin

g

Vare

ha

nd

el

Hotell o

g resta

uran

t


5 Ny modell for alderspensjon i folketrygden


I Stortingets pensjonsforlik ble det ikke tatt stillingtil valg av opptjeningsmodell for alderspensjon i fol-ketrygden, og heller ikke til de nærmere parame-trene knyttet til modellvalget. Vedtaket skisserertre ulike modeller: A, B og D. Modell A og B ersåkalte knekkpunktmodeller. Det vil si at opptje-ningen er høyere for lave enn for høyere inntekter.Pensjonsopptjeningen starter fra første krone.Modell D består av en grunnpensjon på nivå meddagens minstepensjon som gis til alle og en inn-tektsavhengig tilleggspensjon på toppen av denne.Pensjonsopptjeningen starter når den årlige inn-tekten overstiger grunnpensjonen.

Regjeringen er bedt om å utforme en pensjons-modell som ligger nær opp til profilen i dissemodellene.

Stortingets krav til fordelingsprofil er blantannet knyttet til at personer med jevne inntekter i40 år fra 2 G til 4 G (124 000 til 249 000 kroner) skalfå høyere pensjon enn med dagens folketrygd. Per-soner med jevn inntekt mellom 4 G og 5 G (249 000til 311 000 kroner) i 40 år skal ikke få en lavere pen-sjon enn de ville fått med dagens system, og etter43 år skal de ha høyere pensjon enn i dag. I tilleggbør ulike modeller vurderes i forhold til om debidrar til en rimelig standardsikring, insentiver tilarbeid og enkelhet. Ikke minst må valg av opptje-ningsmodell i folketrygden vurderes som en del aven samlet pensjonsreform.

I Stortingets pensjonsforlik heter det at dagenspensjonssystem stimulerer for lite til arbeid og harnoen urettferdige sider, blant annet at like livsinn-tekter kan gi til dels meget ulik pensjon. Bådeknekkpunktmodellene og modell D har egenska-per som gjør det vanskelig å oppnå en god sam-menheng mellom livsinntekt og pensjon. I tillegger de kompliserte, og særlig modell D er anslått ågi noe svakere insentiver til arbeid og mindre ver-diskaping enn modeller med en tettere sammen-heng mellom livsinntekt og pensjon.

Regjeringen har kommet til at en framtidigalderspensjon i folketrygden bør baseres på pro-porsjonal opptjening fra første krone opp til en øvregrense. Personer med liten eller ingen pensjons-opptjening får en grunnsikring i alderdommen

gjennom en garantipensjon. Denne avkortes motopptjent inntektspensjon.

Regjeringen foreslår en ny opptjeningsmodellfor alderspensjon med følgende egenskaper:– En inntektspensjon som innebærer at en hvert

år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende1,35 pst. av inntekten for en person som tar utpensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010.

– All inntekt mellom 0 G og 7 G (435 000 kroner)skal være pensjonsgivende.

– En garantipensjon på nivå med dagens minste-pensjon.


Regjeringens forslag er i tråd med pensjonsforliketskrav til profil, men er likevel en annerledes utformetmodell enn de tre modellene som er skissert i forli-ket, såvel som Pensjonskommisjonens forslag.

Opptjening fra første krone og en pensjonspro-sent på 1,35 innebærer at et klart flertall av befolk-ningen vil få høyere marginal pensjonsopptjeningsammenliknet med de øvrige modellene som ervurdert. Ifølge beregninger gjort av Statistisk sen-tralbyrå gir Regjeringens forslag samlet sett bedreinsentiver til arbeid både i tiden som yrkesaktiv ogved valg av pensjoneringstidspunkt sammenliknetmed de andre modellene som er vurdert. Bedremotivasjon til arbeid gir økt verdiskaping ogbedrer dermed grunnlaget for finansiering av vel-ferdsstaten i forhold til de andre modellene.

Regjeringens forslag sikrer lik pensjon for liklivsinntekt uansett hvordan denne fordeles overyrkeskarrieren, så lenge den årlige inntekten erunder 7 G.

I tråd med Stortingets vedtak har Regjeringenlagt vekt på at ny modell for opptjening av alders-pensjon skal ha en god fordelingsprofil. Den fore-slåtte modellen har vesentlig bedre fordelingspro-fil enn Pensjonskommisjonens forslag til moderni-sert folketrygd. Modellen innfrir også Stortingetskrav om at personer med jevn inntekt mellom 2 Gog 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal ha lik ellerhøyere pensjon enn i dag når en ser på pensjonist-gruppen som helhet. Det innebærer at et gjennom-snitt av enslige og gifte pensjonister med Stortin-gets forutsetninger kommer bedre ut enn i dagens


folketrygd. Enslige pensjonister med 40 års jevnopptjening vil i et mindre inntektsintervall kunne fånoe lavere pensjon enn i dagens folketrygd. Slike«statiske» anslag på pensjonsnivåer med jevn inn-tekt og gitt antall år ser bort fra at mange vil kunnevelge å stå lenger i arbeid med Regjeringens for-slag enn ved dagens folketrygd, siden Regjerin-gens forslag motiverer bedre til arbeid. Ved å stålenger i arbeid vil pensjonen for den enkelte øke,samtidig som den samlede virkningen på pensjons-nivået også vil avhenge av blant annet leveal-dersjusteringen og den enkeltes tilpasning tildenne.

Modellen gir høyere kompensasjon enn i dagfor personer med lave inntekter og få opptjeningsårfordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i til-legg til grunnsikringen. Forslaget bidrar således tilat en unngår den såkalte minstepensjonsfella. Detvil si at også de med mer begrenset pensjonsopp-tjening får høyere pensjon enn de som ikke harhatt opptjening. En høy pensjonsprosent fra førstekrone gir god kompensasjon også for personermed midlere inntekter.

Sammenliknet med dagens folketrygd og dealternative opptjeningsmodellene som er vurdert,har Regjeringens forslag en lavere øvre grense foropptjening. Flere vil dermed ha årlige inntekterutover denne grensen. På grunn av den høye pen-sjonsprosenten vil personer med de høyeste inn-tektene likevel få høyere pensjon enn i dagens fol-ketrygd.

For størstedelen av befolkningen vil modellenbestå av kun ett element – inntektspensjonen. Defleste får en pensjon som står i direkte forhold tilarbeidsinntekten gjennom hele yrkeskarrieren, sålenge inntekten er under 7 G. Hvis det på pensjone-ringstidspunktet viser seg at pensjonsopptjeningenikke har vært stor nok, vil den opptjente pensjonenbli supplert med en garantipensjon. Den klare sam-menhengen mellom arbeid gjennom livet og pen-sjon gjør at modellen er enkel å forstå, og at denbør kunne være robust over tid som kjernen i detsamlede pensjonssystemet.

Den enkeltes pensjon vil i de fleste tilfellerbestå av folketrygden kombinert med pensjon frasupplerende ordninger. Regjeringens forslag til nyopptjeningsmodell for alderspensjon i folketryg-den vil, gjennom insentivene til arbeid, gode forde-lingsvirkninger og sin enkelhet, være et godt fun-dament for supplerende pensjonsordninger. Der-med er det lagt et godt grunnlag for en reform avdet samlede pensjonssystemet.

5.2 Stortingets vedtak

Regjeringen Bondevik II sluttet seg i St.meld. nr 12(2004–2005) til hovedprinsippene i forslaget ommodernisert folketrygd fra flertallet i Pensjons-kommisjonen, uten å foreslå konkrete beløpsgren-ser og satser i et nytt pensjonssystem.

Stortinget tok i pensjonsforliket av 26. mai 2005ikke stilling til opptjeningsmodell for alderspen-sjon, men ba Regjeringen komme tilbake med for-slag som oppfyller bestemte kriterier knyttet til for-delingsprofilen. I pensjonsforliket heter det blantannet:

«Alderspensjonen i folketrygden skal bygge påprinsippet om at det skal lønne seg å arbeide.Det må derfor være en sammenheng mellomarbeidsinnsatsen gjennom hele livet og pen-sjonsytelsen, og alle år må telle med. Folketryg-dens alderspensjon må ha en god sosial profilog bidra til utjevning av inntektsforskjeller.Avtalepartene er enige om at utformingen av enny alderspensjon i folketrygden skal bygge påat:

..– De som har hatt lave inntekter skal få mer

igjen for sin pensjonsopptjening enn i dagenssystem, slik at det blir færre minstepensjonis-ter. Det betyr at de som har hatt jevn inntekt påmellom 2 og 4 G i 40 år skal få en høyere pen-sjon enn med dagens folketrygd.

– De som etter 40 år i yrkeslivet har hatt inn-tekter i underkant av gjennomsnittet for hel-tidsansatte, må ikke få en lavere pensjon ennmed dagens system. Det betyr at personer somhar hatt en jevn inntekt på mellom 4 og 5 G i 40år ikke skal ha en lavere pensjon enn de ville hafått med dagens folketrygd. Etter 43 år i yrkes-livet vil disse gruppene få en høyere pensjonenn i dag.»

…

«Regjeringen må utforme en pensjonsmodellmed en fordelingsprofil som ligger nær opp tilprofilen i modell A, B og D.»

Modellene i Stortingets pensjonsforlik er illus-trert i figur 1.1 i kapittel 1.

5.3 Mål for en ny alderspensjon i folketrygden

Folketrygdens alderspensjon er kjernen i det sam-lede pensjonssystemet og har to hovedformål,standardsikring og grunnsikring. Standardsikrin-gen bidrar til at den enkelte ikke går for mye ned iinntekt etter pensjonering. Standardsikringen kan


oppfattes som sparing til egen alderdom. Grunn-sikringen skal gi et akseptabelt inntektsnivå forpersoner med liten eller ingen tilknytning tilarbeidsmarkedet.

Regjeringens forslag til ny modell for opptje-ning og uttak av alderspensjon i folketrygden erblant annet basert på at pensjonssystemet skal:– Være økonomisk og sosialt bærekraftig– Ha en god fordelings- og likestillingsprofil– Være enkelt og forståelig

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssys-tem innebærer at systemet over tid ikke medførerfor stor økonomisk belastning for de yrkesaktive.Det er viktig at de yrkesaktive har både evne ogvilje til å finansiere folketrygdens alderspensjon.Den enkelte må dessuten oppleve at han eller hunfår igjen for innbetalingene til systemet, entendette skjer gjennom skatt eller egne pensjonspre-mier. Dette vil bidra til å sikre oppslutning om sys-temet. Jo høyere pensjonsnivået er i folketrygden,jo høyere må nivået på skatter og avgifter være forå finansiere systemet. Med et gitt skattenivå vildette gå utover andre velferdsgoder som skole,helse og omsorg. Et økonomisk og sosialt bære-kraftig pensjonssystem er den beste garantien forå sikre pensjonene for framtidens pensjonister.

De samlede pensjonsutgiftene bør være mestmulig jevnt fordelt mellom generasjoner. Dette vilogså bidra til at systemet er robust over tid, ogreduserer risikoen for at en skal bli tvunget til åforeta innstramminger i framtiden som følge av atbefolkningen eldes.

Grunnlaget for vår felles velferd er arbeid og deinntektene dette gir oss. Arbeidskraften er vårklart viktigste ressurs. Et bærekraftig pensjonssys-tem bør gi god motivasjon til arbeid, både i denyrkesaktive delen av livet og ved valg av pensjone-ringstidspunkt. Dette er spesielt viktig i den situa-sjonen vi er i ferd med å gå inn i, med en økendeandel eldre i forhold til yrkesaktive, og en stabilutvikling i faktisk pensjoneringsalder til tross foraldrende befolkning. Utformingen av pensjonssys-temet påvirker arbeidstilbudet både i det enkelte årsom yrkesaktiv, og i forhold til valg av pensjone-ringstidspunkt. Virkningen er størst de senereårene i yrkeskarrieren. I det enkelte år som yrkes-aktiv er det særlig sammenhengen mellomarbeidsinntekt og pensjonsopptjening som kan habetydning for arbeidstilbudet. Alderspensjonen ifolketrygden bør derfor utformes slik at innbetalin-ger fra de yrkesaktive i form av skatter og avgifterstår i rimelig forhold til det de kan forvente å få til-bake i form av pensjon.

Stortinget har vedtatt at alderspensjonen i fol-ketrygden skal bygge på prinsippet om at det skallønne seg å arbeide. For at pensjonssystemet skalstøtte opp under arbeidslinjen bør det derfor væreen sammenheng mellom arbeidsinnsatsen gjen-nom hele livet og pensjonsytelsen, og alle år måtelle med. Personer med samme livsinntekt bør fåom lag lik pensjon, og inntekter bør gi samme pen-sjonsmessige uttelling uavhengig av når de er opp-tjent. En slik likebehandling av inntekt vil bidra tilå gjøre systemet sosialt bærekraftig.

Stortingsvedtaket innebærer at det skal væreen tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra62 år. Mulighet for pensjonering fra 62 år for alle eren stor velferdsreform. Det er viktig at denne øktevalgmuligheten ikke går på bekostning av bære-kraften i pensjonssystemet. En utforming av pen-sjonssystemet der det årlige pensjonsnivået ogsåreflekterer forventet antall år som pensjonist,bidrar til at den enkelte stilles overfor de riktigesamfunnsøkonomiske kostnadene ved valg av pen-sjoneringstidspunkt.

Pensjonssystemet skal ha en god fordelings-profil. Personer med lave og midlere inntekter skalsikres en god pensjon i alderdommen. Innenfor engitt økonomisk ramme, innebærer dette at de medmidlere og lavere inntekter skal få en høyere kom-pensasjonsgrad enn de med høye inntekter. Sålenge kvinner har lavere inntekter enn menn, vildette innebære en pensjonsmessig fordel for kvin-ner. Etter hvert som kvinners arbeidsmønster nær-mer seg mønsteret for menn, vil dette få mindrebetydning.

Det er viktig at alderspensjonen i folketrygdenoppleves som rettferdig. Det innebærer blant annetat alle som har hatt arbeidsinntekt bør få noe igjenfor dette i form av pensjon ut over minstepensjo-nen, også de med lave inntekter.

Det er viktig at pensjonssystemet legger tilrette for å kombinere yrkesdeltakelse og ulønnetomsorgsarbeid, ved at slikt arbeid gir pensjonsopp-tjening. Det er til nå særlig kvinner som har utførtulønnet omsorgsarbeid, og ordningen medomsorgsopptjening har derfor i stor grad kommetkvinner til gode. Med en god likestillingspolitikkvil yrkesmønsteret for kvinner og menn over tid blimer likt, og omsorgsoppgavene i familien jevnerefordelt. Dermed vil også menn i større grad få for-del av ordningen.

Pensjonssystemet skal være oversiktlig, ogpensjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Enkel-het og forståelighet i pensjonssystemet er en forut-setning for å kunne fatte velbegrunnede beslutnin-ger om eventuelt behov for egen sparing til pen-sjonsalderen. Et enkelt system vil bidra til at det


blir lett å beregne hvor mye en får utbetalt i pen-sjon under ulike forutsetninger. Siktemålet er atden enkelte skal kunne forholde seg til hvilkemuligheter en har, og se konsekvensene av de valgen foretar. Forenkling vil også gjøre reglene lettereå praktisere for dem som skal administrere ordnin-gen og vil begrense mulighetene for feilutbetalin-ger.

5.4 Ulike opptjeningsmodeller for alderspensjon i folketrygden

5.4.1 Kort omtale av alternative opptjeningsmodeller

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 ble detstilt krav om at yrkesaktive med jevn opptjening

mellom 2 G og 5 G i 40 år skal komme minst likegodt ut som i dagens folketrygd. I tillegg ble detvist til tre alternative opptjeningsmodeller tilmodernisert folketrygd. De tre modellene A, B ogD, blir nærmere presentert og drøftet i punktene5.4.4 og 5.4.5.

I oppfølgingen av Stortingets pensjonsforlik harRegjeringen vurdert ulike pensjonsmodeller. Valgav ny modell må gjøres ut fra hvordan den ivaretarde samlede målene for pensjonsreformen. Valg avmodell må i tillegg til fordelingshensyn også ses isammenheng med de øvrige målene for pensjons-reformen som økonomisk bærekraft og enkelhet.Videre må inntektsfordelingen mellom grupperogså vurderes ut fra andre forutsetninger enn type-eksempler med jevn inntekt i henholdsvis 40 og 43år. Ny opptjeningsmodell for alderspensjon i folke-

Boks 5.1 Alleårsregel, levealdersjustering og endret regulering av utbetalte pensjoner

Alleårsregel

Alleårsregelen innebærer at alle år med pen-sjonsopptjening skal telle likt ved beregningav alderspensjon. Dagens besteårsregel, derde 20 beste opptjeningsårene bestemmer pen-sjonsnivået, og den øvre grensen på 40 opptje-ningsår, fjernes i det nye alderspensjonssyste-met.

Levealdersjustering

Prinsippet med levealdersjustering (delings-tall) skal sikre at folketrygdens utgifter tilalderspensjon er om lag upåvirket av endrin-ger i levealderen i befolkningen. Dersom leve-alderen i befolkningen øker, må de opptjentepensjonsrettighetene fordeles på flere gjenvæ-rende leveår. Effekten av levealdersjusterin-gen kan kompenseres for ved å stå lenger iarbeid. Mekanismen illustreres med eksem-pelet nedenfor.

Person A har i 2010 opparbeidet samledepensjonsrettigheter tilsvarende en årlig pen-sjon på 222 000 kroner, og den forventedegjenstående levealderen ved pensjonerings-tidspunktet er 18 år. Person B har i 2030 tilsva-rende opptjening som person A har i 2010.Hvis den forventede gjenstående levealderenfor hans årskull er 20 år, må hans opptjentepensjonsrettigheter fordeles over en lengregjenstående levetid enn person A, noe som giren årlig pensjon på 200 000 kroner.

Det er sett bort fra renteeffekter og årlig regulering av utbe-talte pensjoner.

Endret regulering av utbetalte pensjoner

I dagens system blir både opparbeidede pen-sjonsrettigheter og pensjoner under utbetaling ifolketrygden regulert med utviklingen i grunn-beløpet (G). Etter gjeldende retningslinjer inne-bærer dette at de i prinsippet blir regulert i taktmed lønnsutviklingen i samfunnet. I henhold tilpensjonsforliket, skal opparbeidede pensjonsret-tigheter fremdeles lønnsreguleres. Utbetaltepensjoner skal derimot reguleres med et gjen-nomsnitt av pris- og lønnsveksten. Dette innebæ-rer normalt en noe svakere regulering ennlønnsveksten. Garantipensjonen skal lønnsregu-leres justert for utviklingen i levealder. Med deforutsetningene som er lagt til grunn om vekst ireallønningene og endringer i levealderen fram-over, vil garantipensjonen få en noe bedre regu-lering over tid enn utbetalt tilleggs/inntektspen-sjon.

Pensjon-erings-

tidspunkt

Forventetgjenstående

levealder vedpensjonering

Årligpensjon

Person A 2010 18 222 000Person B 2030 20 200 000


trygden må vurderes ut fra hvordan den ivaretar desamlede målene for pensjonsreformen.

Stortinget har vedtatt at det skal etableres enordning med pensjonsopptjening for vernepliktige,og at minstegarantien i ordningen med omsorgs-opptjening skal økes fra 4 G til 4,5 G. I dagens fol-ketrygd godskrives tre pensjonspoeng årlig vedulønnet omsorg for barn under sju år, og ved pleieav eldre, syke og funksjonshemmede. Opptjenin-gen tilsvarer det en ville fått med en årlig inntekt på4 G. Samtidig er Regjeringen bedt om å vurderepensjonsopptjening for studenter i lys av opptje-ningsmodell. Disse spørsmålene omtales i kapittel6. Innenfor en gitt økonomisk ramme, vil ordnin-ger for disse gruppene måtte motsvares medlavere utgifter i andre deler av pensjonssystemet.

En mindre del av pensjonsopptjeningen vil da knyt-tes til arbeidsinntekt, og en større del vil knyttes tiloverføringer til utvalgte grupper.

I alle modellene er det, i samsvar med Stortin-gets pensjonsforlik, lagt til grunn at det innføresalleårsregel, levealdersjustering og endret regule-ring av utbetalte pensjoner. Disse begrepene blirforklart i boks 5.1. Det er videre lagt til grunn atreglene for uttak av pensjon utformes nøytralt i for-hold til uttakstidspunkt. Regjeringens forslag tilregler for uttak av alderspensjon er nærmereomtalt i kapittel 7.

De alternative modellene er av Statistisk sen-tralbyrå anslått å ha om lag samme økonomiskekonsekvenser målt ved pensjonsutgiftene somandel av verdiskapingen i økonomien.

Boks 5.2 Opptjeningsmodeller – ulike begreper

Tilleggspensjon

Tilleggspensjonen står i forhold til den pen-sjonsgivende inntekten man har hatt somyrkesaktiv. Jo høyere inntekt, og jo flere årmed pensjonsgivende inntekt, desto høyereblir tilleggspensjonen. Tilleggspensjonenkommer i tillegg til en grunnpensjon. Tilleggs-pensjonen er markert med rødt i figur 5.1 A ogE. Høy opptjeningsprosent gir bratt helning påkurven, mens en lav opptjeningsprosent gir enflatere kurve. Tilsvarende egenskaper gjelderfor inntektspensjonen.

Inntektspensjon

Inntektspensjonen er, i likhet med tilleggspen-sjonen, basert på tidligere arbeidsinntekt.Også inntektspensjonen øker med størrelsenpå og antall år med, pensjonsgivende inntekt.Inntektspensjonen beregnes av all arbeidsinn-tekt, det vil si opptjening fra første krone opp tilet nærmere definert tak. Inntektspensjonen ermarkert med rødt i figur 5.1 B, C og D.

Grunnpensjon

Grunnpensjonen er uavhengig av tidligere inn-tekt og beregnes i dag på grunnlag av botid iNorge. Grunnpensjonen er markert med svarti figur 5.1 A og E.

Særtillegg

Særtillegget i dagens folketrygd gis til perso-ner som ikke har rett til tilleggspensjon, ellersom har opptjent en tilleggspensjon som erlavere enn særtillegget. Særtillegget er mar-kert med grått i figur 5.1 A og utgjør en hori-sontal linje fordi det avkortes fullt ut mot til-leggspensjonen.

Garantipensjon

Garantipensjonen tilsvarer dagens minstepen-sjon. Alle garanteres en pensjon fra folketryg-den tilsvarende dagens nivå på minstepensjo-nen, uansett tidligere arbeidsinntekt. Garanti-pensjonen gis til personer som har tjent opplite eller ingen inntektspensjon, og har dermedlikhetstrekk med særtillegget i dagens folke-trygd. I figur 5.1 B, C og D er garantipensjonenmarkert med grått. Helningen på det grå ele-mentet viser hvor sterk avkortingen er. Jo fla-tere kurven er, jo høyere er avkortingen avgarantipensjonen mot opptjent inntektspen-sjon.

Minstepensjon

Minstepensjonen er minste pensjonsytelse frafolketrygden, og forutsetter ikke pensjonsopp-tjening. Minstepensjonen utgjør i dagens folke-trygd summen av grunnpensjonen og særtil-legget.


De samfunnsøkonomiske effektene av pen-sjonsreformen vil avhenge av i hvilken grad pen-sjonssystemet stimulerer til arbeid og verdiska-ping. Et hovedsiktemål er at et nytt system skal sti-mulere til arbeid i større grad enn i dag. Modellermed gode arbeidsinsentiver kan føre til øktarbeidstilbud, og dermed muliggjøre verdiskapingsom igjen kan gi økte inntekter for det offentlige tilå finansiere velferdsstaten. Modeller med svakeinsentiver til arbeid vil på sin side kunne føre til etlavere arbeidstilbud og dermed flere alderspensjo-nister. Gjennomsnittlig alderspensjon må dermed

bli noe lavere i disse modellene for at de skal kunneholdes innenfor en gitt økonomisk ramme.

Alle modellene Regjeringen har vurdert, omfat-ter både grunnsikring og standardsikring. Utfor-mingen av grunnsikringen og standardsikringenvarierer mellom de ulike modellene, men nivået pågrunnsikringen er den samme, og tilsvarer dagensminstepensjonsnivå. I boks 5.2 defineres de ulikebegrepene som benyttes for å beskrive de forskjel-lige modellene.

Utformingen av grunnpensjonen i dagens fol-ketrygd innebærer at enslige pensjonister får ennoe høyere pensjon enn gifte/samboende pensjo-

Figur 5.1 Sammenhengen mellom inntekt og pensjon i ulike pensjonsmodeller

0

5

0

Særtillegg

Tilleggspensjon

Grunnpensjon

C. Modell A

0

5

Garantipensjon

Inntektspensjon

A. Dagens folketrygd

E. Modell D

Pensjonsmodeller

0

3

0

Garantipensjon

Inntektspensjon

Modell B

0

5

Garantipensjon

Inntektspensjon

B. Modernisert folketrygd

Pe

nsjo

n

Pe

nsjo

n

Inntekt Inntekt

Pe

nsjo

n

Pe

nsjo

n

Pe

nsjo

n

Inntekt Inntekt

Inntekt

D. Modell B

0

5

0

Tilleggspensjon

Grunnpensjon


nister med samme pensjonsopptjening. Denne dif-ferensieringen er begrunnet med at en rekke kost-nader er uavhengig av sivilstand som gifte/sambo-ende pensjonister kan dele. I drøftingen av de ulikemodellene er differensieringen i grunnsikringenmellom gifte/samboende og enslige pensjonisterforutsatt videreført. Modellene kan deles i to grup-per, avhengig av om tillegget for enslige pensjonis-ter inngår i grunnpensjonen eller om det inngår igarantipensjonen. Dersom differensieringen skjergjennom en grunnpensjon, vil tillegget for ensligepensjonister være det samme for alle pensjonsni-våer. Dersom tillegget inngår i garantipensjonen,målrettes det mot pensjonister med relativt lav pen-sjon. Pensjonen vil da være fullt ut individualisertog uavhengig av sivilstand for dem som ikke omfat-tes av garantipensjonen.

Oppbyggingen av de ulike opptjeningsmodel-lene er illustrert i figur 5.1. I punktene 5.4.2–5.4.5følger en beskrivelse og vurdering av de alternativealderspensjonsmodellene.

Figurene illustrerer sammenhengen mellominntekt og pensjon i ulike modeller gitt en fast årliginntekt. Alle modellene er basert på en alleårsregelbortsett fra dagens system hvor det er en grense på40 opptjeningsår for full pensjon.

5.4.2 Dagens folketrygd

Alderspensjonen i dagens folketrygd består avgrunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg:– Grunnpensjonen utgjør 1 G for enslige pensjo-

nister, og 0,85 G for gifte/samboende pensjo-nister.

– Tilleggspensjonen opptjenes på grunnlag avpensjonsgivende inntekt. Inntekter mellom 1 Gog 6 G har en pensjonsprosent på 42. For inn-tekter mellom 6 G og 12 G er pensjonsprosen-ten en tredel av dette (14 pst.). Detteinnebærer at en hvert år tjener opp en årligpensjon på 1,05 pst. av inntekt mellom 1 G og6 G, og 0,35 pst. av inntekt mellom 6 G og12 G. Ved mindre enn 40 års opptjening avkor-tes tilleggspensjonen forholdsmessig.

– Særtillegget gis til pensjonister som ikke harrett til tilleggspensjon eller har tilleggspensjonlavere enn særtillegget. Sammen med grunn-pensjonen, utgjør særtillegget folketrygdensminstepensjon. Særtillegget utgjør 0,7933 Gfor enslige og for pensjonister som er gift/sam-boende med pensjonist som mottar særtillegg.For pensjonister som er gift/samboende medpensjonist som mottar tilleggspensjon er sær-tillegget minst 0,74 G. Særtillegget avkortesfullt ut mot opptjent tilleggspensjon.

Dagens folketrygd er illustrert i figur 5.1 A.Full tilleggspensjon opptjenes etter 40 år.

Beregningen av tilleggspensjonen er basert på de20 beste poengårene (besteårsregelen). Med færreenn 20 poengår benyttes et gjennomsnitt av alle år.Poengår er i dagens folketrygd år med pensjonsgi-vende inntekt over 1 G.

I Stortingets pensjonsforlik heter det at

«Dagens folketrygd stimulerer for lite til arbeidog har noen urettferdige sider, blant annet veden gradvis svekkelse av sammenhengen mel-lom inntekt og pensjon og at like livsinntekterkan gi til dels meget ulik pensjon.»

I dagens folketrygd er det for svak sammen-heng mellom arbeid og pensjon. Høyere opptje-ning for inntekter under 6 G enn for inntekter over6 G fører til en svak sammenheng mellom arbeids-inntekt og pensjon for personer som har inntekterover knekkpunktet. Besteårsregelen fører til en til-feldig omfordeling, ved at personer med sammelivsinntekt kan få svært ulik pensjon, mens perso-ner med svært ulik livsinntekt kan få lik pensjon.Dagens folketrygd kan være til fordel for personermed varierende inntekt over livsløpet. Personersom har vekslet mellom å arbeide heltid og deltid,samt personer med varierende inntekt, vil kunnetjene på besteårsregelen. Videre vil en del medlavere inntekter i dagens system kunne ende oppmed kun minstepensjon på lik linje med personersom aldri har hatt inntekt. Dette omtales gjernesom den såkalte minstepensjonsfella.

Dagens folketrygd gir ikke pensjonsopptjeningfor mer enn 40 år, og stimulerer derfor ikke til len-gre yrkeskarriere. Regelverket fører samlet sett tildårlig samsvar mellom pensjonsgivende inntektover yrkeskarrieren og de ytelsene en senere fårsom pensjonist. Denne uklare sammenhengen kanigjen føre til svake arbeidsinsentiver ved at arbeids-innsatsen til en person med full opptjeningstid ogen årslønn som er lavere enn de beste 20 årene, påmarginen ikke vil få betydning for utbetalt alders-pensjon senere.

Det vil være mulig å innføre alleårsregel, leveal-dersjustering og endret regulering av løpende pen-sjon i dagens folketrygd. Også dette ville ha krevdomfattende overgangsordninger. Fortsatt villeimidlertid bare inntekter over 1 G gi pensjonsopp-tjening, og en ville hatt et knekkpunkt for inntektover 6 G. Et slikt system ville dermed gi en svaksammenheng mellom livsinntekt og pensjon, ogfremdeles være komplisert på grunn av varierendeopptjeningsprosent for ulike inntekter. I tilleggmåtte grunnpensjonen blitt justert i forhold til


eventuelt fleksibelt uttak av pensjon og leveal-dersjustering, jf. punkt 5.4.5 om modell D.

5.4.3 Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd

I NOU 2004: 1 foreslo flertallet i Pensjonskommi-sjonen modernisert folketrygd som ny opptjenings-modell i folketrygden. I St.meld. nr. 12 (2004–2005) sluttet Regjeringen Bondevik II seg tilhovedprinsippene i modernisert folketrygd, mentok ikke stilling til konkrete beløpsgrenser, satsereller andre enkeltelementer i modellen.

Alderspensjonen i modernisert folketrygdbestår av inntektspensjon og garantipensjon:– Inntektspensjonen står i forhold til pensjonsgi-

vende inntekt og antall år som yrkesaktiv.Hvert år tjener en opp en årlig pensjon på 1,25pst. av all inntekt mellom 0 og 8 G.

– Garantipensjonen avkortes fullt ut mot opptjentinntektspensjon opp til 1 G, og med 60 pst. avopptjent inntektspensjon over 1 G. Garantipen-sjonen differensieres mellom enslige og gifte/samboende på samme måte som i dag.

Modernisert folketrygd er illustrert i figur 5.1 B.Modellen har opptjening fra første krone, og gir

lik pensjon for lik livsinntekt opp til taket på 8 G forårlig inntekt. Utformingen av modernisert folke-trygd sikrer at det er en sterk sammenheng mel-lom arbeid og pensjon. Proporsjonal opptjening giret enkelt system for personer som bare omfattes avinntektspensjonen. En tjener opp pensjon basert påall inntekt gjennom livet opp til 8 G pr. år. For etflertall av befolkningen innebærer systemet ensterkere sammenheng mellom arbeid og pensjon,og dermed sterkere arbeidsinsentiver enn i dagenssystem.

Prinsippet med levealdersjustering (delingstall)lar seg relativt enkelt implementere i modellen, ogmodellen kan enkelt kombineres med fleksibeltuttak av pensjon fra 62 år.

Modernisert folketrygd oppfyller imidlertidikke fullt ut kravene til pensjonsnivå for nærmerebestemte grupper i Stortingets pensjonsforlik.Enkelte kan få noe lavere pensjon enn ved dagenssystem. Ved jevn inntekt i 40 år vil personer medårlig inntekt i intervallet 3,7 G til 5,0 G få lavere pen-sjon med modernisert folketrygd enn med dagenssystem. Kravet om høyere pensjon etter 43 år iyrkeslivet vil heller ikke fullt ut oppfylles for ens-lige pensjonister med årlig inntekt i intervallet 4,0G til 4,9 G.

Modellen kan framstå som noe komplisert forpersoner med lav inntekt gjennom livet som blir

berørt av garantipensjonen. Garantipensjonen harto avkortingssatser, avhengig av hvor høy den opp-tjente inntektspensjonen er. For opptjent inntekts-pensjon opp til 1 G blir garantipensjonen avkortetfullt ut, mens for inntektspensjon over 1 G blir denavkortet med 60 pst.

Personer som blir omfattet av garantipensjonenvil stå overfor svakere arbeidsinsentiver enn desom omfattes av hovedmodellen. Dette skyldes atde på marginen får ingen eller lav økning i pensjon,som følge av at opptjeningen av inntektspensjonhelt eller delvis motvirkes av lavere garantipen-sjon. Dette er imidlertid ikke en egenskap kun veddenne modellen, men vil gjelde alle modeller somivaretar hensynet til personer med lav eller ingenpensjonsopptjening gjennom en garantipensjoneller et særtillegg.

5.4.4 Knekkpunktmodeller

I Stortingets pensjonsforlik omtales to såkalteknekkpunktmodeller, A og B. Begge har opptje-ning fra første krone, og har høyere opptjening forlave inntekter enn for midlere og høye inntekter.Modellene er relativt like, men har noe ulike opp-tjeningssatser, ulik avkorting av garantipensjonenog ulike nivåer for hvor det gis høyere opptjeningfor lave inntekter.

Modell A

– Inntektspensjonen er basert på pensjonsgiven-de inntekt alle år i arbeidslivet. Hvert år tjenesdet opp en årlig pensjon på 1,7 pst. av inntektopp til 3 G, og 0,8 pst. av inntekt mellom 3 G og8 G.

– Garantipensjonen gis til personer som ikke haropptjent inntektspensjon eller som bare hartjent opp lite inntektspensjon. Garantipensjo-nen avkortes fullt ut mot opptjent inntektspen-sjon opp til 1 G, og med 60 pst. av opptjentinntektspensjon utover 1 G.

Modell B

– Inntektspensjonen er basert på pensjonsgiven-de inntekt alle år i arbeidslivet. Hvert år tjenesdet opp en årlig pensjon på 2,3 pst. av inntektopp til 2 G, og 0,7 pst. av inntekt mellom 2 G og8 G.

– Garantipensjonen gis til personer som ikke haropptjent inntektspensjon eller som bare hartjent opp lite inntektspensjon. Garantipensjo-nen avkortes fullt ut mot opptjent inntektspen-sjon.


I begge modellene er det forutsatt at garantipensjo-nen differensieres mellom enslige og gifte/sambo-ende på samme måte som i dagens system. Model-lene er illustrert i figur 5.1 C og D.

Knekkpunktmodellene gir samlet sett høyerekompensasjonsgrader for personer med lave inn-tekter enn for personer med høye inntekter. Deoppfyller Stortingets krav til pensjonsnivå for per-soner med jevne inntekter mellom 2 G og 4 G i 40år, og for inntekter mellom 4 G og 5 G i 40 og 43 år.

I dagens folketrygd har inntekter mellom 6 Gog 12 G lavere opptjening enn inntekter under 6 G.Modellene A og B skiller seg fra dagens folketrygdved at knekkpunktet ligger langt lavere. Nestenalle vil i disse modellene bli berørt av at det er ulikopptjening for ulike deler av inntekten.

Inntektspensjonen i modellene vil avhenge avhvor mye av livsinntekten som er lavere ennknekkpunktene på henholdsvis 2 G i modell B og 3G i modell A. Lavere pensjonsprosent for inntekterover knekkpunktet betyr isolert sett at en får min-

dre igjen for økt arbeidsinntekt i intervallet mellom2(3) G og 8 G. Dette vil, for et klart flertall av deyrkesaktive, føre til relativt svake insentiver tilarbeid. Kun deltidsansatte har årlige arbeidsinn-tekter under 2(3) G, og for inntekter over dettenivået blir den marginale pensjonsopptjeningenlavere enn i dagens folketrygd. Insentivene i formav økt pensjonsopptjening til å øke yrkesdeltakel-sen i et gitt år blir dermed svake.

På grunn av at knekkpunktmodellene har toopptjeningsprosenter, er de kompliserte. Model-lene kompliseres ytterligere for personer som bliromfattet av garantipensjonen. Dette gjelder spesi-elt i modell A, der garantipensjonen enten avkortesfullt ut eller gradvis mot opptjent inntektspensjon,avhengig av størrelsen på inntektspensjonen. Imodell B er avkortingsreglene enklere, og garanti-pensjonen avkortes fullt ut uavhengig av størrelsenpå inntektspensjonen.

Regjeringen viser til at et av hovedmålene forpensjonsreformen er å styrke sammenhengen mel-

Boks 5.3 Lik livsinntekt – ulik pensjon

Personene 1–5 har en livsinntekt på 200 G,eller om lag 12,4 mill. kroner. Dette tilsvareren årlig inntekt på 5 G i 40 år. En gjennom-snittlig lønnsinntekt er om lag 5 G. Personenehar hatt ulike yrkeskarrierer, jf. tabellen ned-enfor. Pensjonsopptjeningen i modell A og Bfor de enkelte personene illustreres i figur 5.2.

Figur 5.2 viser at det er store forskjeller i utbe-talt pensjon mellom de ulike personene. Størster ulikhetene i modell B, fordi forskjellen mel-lom opptjeningsprosentene over og underknekkpunktet er større enn i modell A. Ibegge modeller er det imidlertid slik at perso-ner med lang yrkeskarriere som fordeler livs-inntekten over mange år, oppnår høy pensjon,mens personer med kort yrkeskarriere somkomprimerer livsinntekten over færre år, får

Figur 5.2 Årlig pensjon for personene 1 –5 i modell A og B. Beløp i tusen kroner. Tallene er beregnet med gjennomsnittlig G for 2006 (62 161 kroner)

lavere pensjon selv om de har lik samlet inn-tekt gjennom livet. Person 3 har den kortesteyrkeskarrieren, og får også den laveste pen-sjonen. Person 1 har den lengste yrkeskarrie-ren, og den klart høyeste pensjonen.

Inntektshistorikk Antall opp-tjeningsår

Person 1 4 G i 50 år 50Person 2 5 G i 40 år 40Person 3 7 G i 29 år 29Person 4 4 G i 20 år, 6 G i 20 år 40Person 5 5 G i 26 år, 7 G i 10 år 36

120

130

140

150

160

170

180

190

Person 1 Person 2 Person 3 Person 4 Person 5

120

130

140

150

160

170

180

190

Modell A Modell B

Årlig pensjon i modell A og B


lom arbeid og pensjon. Det er da en svakhet vedknekkpunktmodellene at pensjonsprosenten overknekkpunktet blir lavere for store grupper enn idagens folketrygd. Høy pensjonsprosent på laveinntekter bidrar til at personer som arbeider deltidfår en bedre pensjonsdekning enn personer somarbeider heltid.

En modell med knekkpunkt kan i tillegg føre tilat personer med lik livsinntekt kan få betydeligeforskjeller i utbetalt pensjon avhengig av hvordanlivsinntekten blir fordelt, mens personer med bety-delige forskjeller i livsinntekt kan få samme pen-sjon. Dette illustreres i boks 5.3.

Den høye opptjeningen for lave inntekter gjørdet fordelaktig å fordele en gitt livsinntekt på flestmulig år i yrkeslivet. En person som tjener 4 G i 50år kan for eksempel i modell B få nesten 30 pst.høyere pensjon enn en person som tjener 7 G i 29år, selv om livsinntekten er den samme. Forskjel-len utgjør om lag 41 000 kroner i årlig pensjon målti gjennomsnittlig G for 2006. Tilsvarende forskjell imodell A er 35 000 kroner eller 24 pst. Den høyeopptjeningen på lave inntekter i knekkpunktmodel-lene premierer spesielt deltidsarbeidende og sti-mulerer dermed i liten grad til økt arbeid i detenkelte år.

I knekkpunktmodellene kan en også få lik pen-sjon for ulik inntekt. I modell B må for eksempel enindustriarbeider som tjener 300 000 kronerarbeide i 3 ½ år for å tjene opp like mye pensjonsom en student som tjener 125 000 kroner årlig ifem år. Dette til tross for at industriarbeideren pådisse 3 ½ årene har hatt en inntekt som er nesten70 pst. høyere enn studenten har hatt på fem år.Dette illustreres i figur 5.3. I eksempelet får stu-denten en opptjening tilsvarende 2,3 pst. av all inn-tekt, mens industriarbeideren får en opptjening til-svarende 1,4 pst. av inntekten. Studentens prosent-messige opptjening tilsvarer opptjeningen på 2,3pst. for inntekter under knekkpunktet i modell B,mens industriarbeiderens opptjening tilsvarer etgjennomsnitt av opptjeningsprosentene for inntek-ten over og under knekkpunktet.

Statistisk sentralbyrå har anslått at arbeidstil-budet i knekkpunktmodellene blant de som er iyrkesaktiv alder, kan øke med 2 pst. sammenliknetmed en videreføring av dagens system. Dette til-svarer halvparten av den anslåtte effekten i moder-nisert folketrygd, og skyldes blant annet svak sam-menheng mellom arbeid og pensjon. Anslaget erusikkert. Modellene vil imidlertid ifølge Statistisksentralbyrå kunne ha om lag samme effekt somPensjonskommisjonens forslag til modernisert fol-ketrygd når det gjelder insentiver til å stå lenger iarbeid, jf. omtale i avsnitt 5.6.

Effekten i form av økt årlig pensjon av å arbeideett år lenger er relativt høy i knekkpunktmodel-lene. Når levealderen øker med ett år er det anslåttat man i knekkpunktmodellene må arbeide om lag8 måneder for å motvirke levealderseffekten. Detteer om lag like lang tid som man må arbeide for åkompensere for ett års økt levealder i modernisertfolketrygd.

Selv om knekkpunktmodellene gir høy opptje-ning for lave inntekter, vil en likevel ikke unngå aten kan ende opp som minstepensjonist til tross forflere år med arbeidsinntekt. Dette har sammen-heng med at i begge modellene, slik de er skisserti Stortingets pensjonsforlik, vil personer med lavpensjonsopptjening få avkortet garantipensjonenfullt ut mot inntektspensjonen. I modell B vil det bliflere minstepensjonister enn i modell A, fordi helegarantipensjonen i modell B avkortes mot inntekts-pensjonen, mens det i modell A kun er personermed lavest livsinntekt som omfattes av full avkor-ting. Personer med noe høyere livsinntekt vil imodell A få avkortet inntektspensjonen med 60pst., og vil dermed ikke bli minstepensjonister. Detkan oppleves som urettferdig at en som har arbei-det en god del gjennom livet får samme pensjonsom en som aldri har vært i arbeid.

Figur 5.3 Inntekt og pensjonsopptjening for industriarbeider og student. Industriarbeideren har hatt en årlig inntekt på 300 000 kroner i 3 ½ år, mens studenten har hatt en årlig inntekt på 125 000 kroner i 5 år. Modell B. Beløp i tusen kro-ner

0

200

400

600

800

1000

1200

Industriarbeider Student

0

3

6

9

12

15

18

Inntekt

Pensjonsopptjening

Pensjonsopptjening for student og industriarbeider

InntektPensjons

opptjeningPensjons-opptjening


5.4.5 Modell D

Modell D består av en grunnpensjon og en tilleggs-pensjon:– Grunnpensjonen tilsvarer dagens minstepen-

sjon, og utbetales uavkortet til alle alderspen-sjonister. Grunnpensjonen er grunnsikringen imodellen, og differensieres mellom enslige oggifte/samboende på samme måte som i dag.

– Tilleggspensjonen innebærer at en hvert år tje-ner opp en årlig pensjon på 0,85 pst. av inntek-ten over et bunnfradrag på 1,79 G og opp til8 G.

Modell D er illustrert i figur 5.1 E.I modell D vil alle få utbetalt grunnpensjon uav-

hengig av hvor høy opptjening de har hatt somyrkesaktive. Innenfor en gitt økonomisk rammeinnebærer dette at tilleggspensjonen blir klartredusert i forhold til dagens folketrygd. Tilleggs-pensjonen beregnes på grunnlag av pensjonsgi-vende inntekt utover et nærmere bestemt bunnfra-drag og opp til en øvre grense på 8 G. Dette bunn-fradraget vil svare til garantipensjonen for ensligepensjonister på det tidspunktet pensjonsreformeninnføres.

Også modell D oppfyller Stortingets krav tilpensjonsnivå for personer med jevn inntekt mel-lom 2 G og 4 G i 40 år, og for inntekter mellom 4 Gog 5 G i 40 og 43 år. Dette sikres gjennom den høyegrunnpensjonen som utbetales uavhengig av tidli-gere inntekt, og ikke gjennom en høy opptjenings-prosent for lave inntekter som i knekkpunktmodel-lene. Den høye grunnpensjonen i modell D inne-bærer en betydelig omfordeling fra personer medlivsinntekter over gjennomsnittet til personer medlivsinntekter under gjennomsnittet.

Da folketrygden ble etablert i 1967, besto folke-trygden av en grunnpensjon og en tilleggspensjon.Minstepensjonen var lik grunnpensjonen. I 1969ble særtillegget innført. Særtillegget har senereblitt gradvis økt i forhold til grunnpensjonen, i alt25 ganger. Utviklingen siden 1967 har dermed gåtti retning av at en større del av minstepensjonen harbestått av et særtillegg og en mindre del av grunn-pensjonen. Modell D vil innebære en reverseringav denne utviklingen, ved at hele grunnsikringenigjen vil bestå av en grunnpensjon.

Et bunnfradrag på 1,79 G innebærer at opptje-ningen av pensjonsrettigheter først vil starte nården årlige inntekten overstiger dette nivået. Medgjeldende gjennomsnittlig grunnbeløp må denårlige inntekten derfor overstige om lag 111 000kroner før pensjonsopptjeningen begynner.Modellen gir proporsjonal opptjening for inntekter

utover dette bunnfradraget opp til en øvre grensepå 8 G. Grunnsikringen avkortes ikke mot den inn-tektsavhengig pensjonen for personer med laveinntekter som i de andre modellene. Dette innebæ-rer isolert sett et relativt enkelt system, og at denårlige pensjonsopptjeningen vil være forutsigbar.

Med modell D unngår en ikke fullt ut densåkalte minstepensjonsfella, som innebærer at enkan ende opp som minstepensjonist til tross forflere år med arbeidsinntekt. Personer som aldrihar hatt en årlig inntekt høyere enn 1,79 G, vil få likpensjon som personer som aldri har hatt inntekt.For eksempel vil en person som har hatt en inntektpå 100 000 kroner i 43 år bli mistepensjonist. Enperson som kun i ett år i løpet av yrkeskarrierenhar hatt inntekt på 112 000 kroner vil få et høyerepensjonsnivå enn minstepensjon.

Når opptjeningen i modellen først starter veden årlig pensjonsgivende inntekt på 1,79 G, inne-bærer det at en kan få ulik pensjon for lik livsinn-tekt. For en person med en inntekt på 4 G vil foreksempel kun 55 pst. av inntekten være pensjons-givende. For en pensjonsgivende inntekt på 7 G vil74 pst. av inntekten være pensjonsgivende. I enopptjeningsmodell med opptjening fra første kronevil hele inntekten opp til et tak være pensjons-givende, jf. figur 5.1.

Hvordan inntekten fordeles over livet vil fåbetydning for hvor mye man vil motta i årlig pen-sjon i modell D. Utslagene vil imidlertid gjennom-gående være mindre enn med knekkpunktmodel-lene. Grunnpensjonen og bunnfradraget i modell Dinnebærer at det for en gitt livsinntekt er ønskeligå fordele inntekten på færrest mulig år. Personermed korte yrkeskarrierer vil få høyere pensjon ennpersoner med lengre yrkeskarrierer, selv om sam-let livsinntekt er den samme. Dette illustreres iboks 5.4. Denne effekten er motsatt av knekk-punktmodellene, hvor en for en gitt livsinntekt fikkhøyest pensjon ved å fordele inntekten på flestmulig år, jf. punkt 5.4.4.

I modell D vil for eksempel en person som tje-ner 7 G i 29 år få 12 pst. mer i pensjon enn en per-son som tjener 4 G i 50 år selv om de har sammelivsinntekt. Det vil være uheldig å ha et pensjons-system som gir høyest pensjon ved en gitt livsinn-tekt for korte yrkeskarrierer når et viktig mål er åstimulere til lang yrkesdeltakelse.

Modell D skiller seg fra de øvrige opptjenings-modellene ved at den samlede pensjonen består aven svært stor del som er uavhengig av inntekten.En konsekvens av dette er at å øke antall opptje-ningsår får vesentlig mindre betydning for pen-sjonsnivået enn i de andre modellene. For eksem-pel vil pensjonsopptjeningen til en person som har


40 års opptjening med en inntekt på 4 G, bare økemed 3 pst. hvis vedkommende arbeider ytterligere4 år – eller 10 pst. – lenger. Selv for de med høyestinntekt vil den prosentvise økningen i pensjons-opptjeningen bare være vel halvparten av den pro-sentvise økningen i antall opptjeningsår.

I stortingsvedtaket heter det at den enkelte skalha mulighet til å motvirke levealdersjusteringenved å arbeide lenger. Som følge av at antall opptje-ningsår har relativt liten betydning i modell D, måen person med inntekt på 5 G arbeide i om lag 10måneder ekstra for å motvirke effekten av ett årsøkt levealder. Til sammenlikning er tilsvarende tallfor de øvrige modellene 8 måneder.

Legitimiteten til levealdersjusteringen kan blisvekket i modeller der den enkelte må stå lenge iarbeid for å kompensere for levealdersjusteringen.Levealdersjusteringen vil da i større grad framståsom en mekanisme for å redusere pensjonen, og imindre grad som en mekanisme for å få folk til å stå

lengre i arbeid når levealderen øker. Modell D for-utsetter dermed en sterkere økning i pensjone-ringsalderen i framtiden enn de andre modellenehvis en skal unngå en gradvis reduksjon i kompen-sasjonsnivået i folketrygden.

Statistisk sentralbyrå har anslått at arbeidstil-budet blant de som er i yrkesaktiv alder kan økemed 2 pst. med modell D, sammenliknet meddagens folketrygd. Dette er halvparten av effektensom ble anslått i modernisert folketrygd. Anslageter usikkert. Svakere insentiver til arbeid kan sam-let gi noe lavere arbeidsstyrke og verdiskaping,flere alderspensjonister og noe svakere offentligefinanser enn det som er anslått å følge av Pensjons-kommisjonens forslag til modernisert folketrygd.

For at levealdersjusteringen i modell D skal haom lag samme økonomiske effekt som i Pensjons-kommisjonens forslag, må både grunnpensjonenog tilleggspensjonen justeres for delingstallet nårlevealderen øker. Grunnpensjonen vil derfor ikke

Boks 5.4 Lik livsinntekt – ulik pensjon

Personene 1–5 har en livsinntekt på 200 G,eller om lag 12,4 mill. kroner. Dette tilsvareren inntekt på 5 G i 40 år. En gjennomsnittliglønnsinntekt er om lag 5 G. Personene harhatt ulike yrkeskarrierer, jf. tabellen nedenfor.Eksemplene er tilsvarende som i boks 5.3.Pensjonsopptjeningen for de enkelte illustre-res i figur 5.4.

Figur 5.4 viser at det er forskjeller i utbetaltpensjon mellom de ulike personene. I modellD oppnår personer med kort yrkeskarriere oghøy årlig inntekt (person 3), høy pensjon. Per-soner som fordeler inntekten over en langyrkeskarriere (person 1) får lavere pensjon.Forskjell i pensjonsnivå mellom person 1 ogperson 3 utgjør 12 pst., eller 20 000 kroner i

Figur 5.4 Årlig pensjon for personene 1–5 i modell D. Beløp i tusen kroner. Tallene er beregnet med gjennomsnittlig G for 2006 (62 161 kroner)

årlig pensjon. Forskjellene er imidlertid min-dre i modell D enn i knekkpunktmodellene.Dette skyldes at den inntektsavhengige delenav pensjonen i modell D er lav.

Inntektshistorikk Antall opp-tjeningsår

Person 1 4 G i 50 år 50Person 2 5 G i 40 år 40Person 3 7 G i 29 år 29Person 4 4 G i 20 år, 6 G i 20 år 40Person 5 5 G i 26 år, 7 G i 10 år 36

120

130

140

150

160

170

180

190

200

Person 1 Person 2 Person 3 Person 4 Person 5

120

130

140

150

160

170

180

190

200

Årlig pensjon i modell D


være en gitt størrelse, men vil måtte avta over tid itakt med levealdersjusteringen.

Grunnpensjonen vil variere avhengig av uttakav fleksibel pensjon, og blir lavere jo tidligere en tarut pensjon og høyere jo senere en tar ut pensjonen.Alt i alt bidrar justeringene av grunnpensjonen somfølge av levealdersjustering og valg av pensjone-ringstidspunkt til å øke kompleksiteten i modell D.

Selv om grunnpensjonen justeres avhengig avpensjoneringsalder, vil forskjellen i årlig pensjonmellom de som velger å ta ut pensjon tidlig og desom velger å stå lenge i arbeid, bli noe mindre imodell D enn i de andre modellene. Dette følger avat det opptjeningsbaserte elementet har mindrebetydning i modell D og at en derfor får mindreigjen for å stå lenge i arbeid. Modellen vil derfor gien viss omfordeling i favør av personer som tar utpensjon tidlig, sammenliknet med modeller medopptjening fra første krone og garantipensjon.Dette vil være en lite ønskelig effekt, når et viktigmål med pensjonsreformen er å stimulere til langyrkesdeltakelse.

Modell D gir en svak målretting av grunnsikrin-gen fordi alle får en grunnpensjon tilsvarendedagens minstepensjon. Modellen vil derfor kunnebli lite robust over tid, siden det ikke vil være muligå justere grunnsikringen i pensjonssystemet utenat alle omfattes. En økning i minstepensjonen vilogså være langt mer kostbar i denne modellen enni modeller der grunnsikringen er utformet som engarantipensjon. Dersom minstepensjonen skaløkes, kan det gi press i retning av å innføre et nyttsærtillegg. I så fall vil en komme tilbake til et sys-tem som i dag med tre elementer.

Modell D er av Statistisk sentralbyrå anslått å giom lag 17 pst. innsparing i pensjonsutgiftene i 2050i forhold til en videreføring av dagens system.Utgiftene er anslått å bli noe lavere enn medmodernisert folketrygd og knekkpunktmodellene.På den annen side har denne modellen noe svakerevirkninger på arbeidstilbudet. Pensjonsutgiftenesom andel av pensjonsgivende inntekt er dermedanslått å bli om lag den samme i modell D som i deandre modellene.

Modellforslag fra YS og Akademikerne

Arbeidstakerorganisasjonene YS og Akademi-kerne har i fellesskap lansert et forslag til opptje-ningsmodell for alderspensjon i folketrygden.Modellen har flere likhetstrekk med modell D iStortingets vedtak.

Modellen består av to elementer; en grunnpen-sjon og en tilleggspensjon. Grunnpensjonen er på

100 000 kroner (1,61 G). Tilleggspensjonen har enopptjeningsprosent på 0,65, og arbeidsinntekt opptil 10 G (622 000 kroner) er pensjonsgivende. Deter fleksibel pensjoneringsalder fra 62 år. Grunn-pensjonen avkortes med 4 pst. for hvert år pensjo-nen tas ut før 67 år. Tilsvarende økes grunnpensjo-nen med 2 pst. for hvert år pensjonsuttaket utsettesetter 67 år. Ved omsorgsarbeid gis det pensjons-opptjening på minimum 4,5 G (280 000 kroner) ogmaksimum 6 G (373 000 kroner) i inntil seks år pr.barn. Studier og verneplikt gis pensjonsopptjening.Modellen oppfyller Stortingets krav til ytelsesnivåfor de spesifiserte inntektsgruppene.

Den øvre grensen på 10 G for pensjonsgivendeinntekt begrunnes med at et lavere tak vil medføreen økning i bruken av private tjenestepensjonsord-ninger, og således redusere folketrygdens betyd-ning som en allmenn pensjonsordning.

YS og Akademikerne legger opp til at grunn-pensjonen ikke skal differensieres etter sivilstand.Dette begrunnes med hensynet til enkelhet i pen-sjonssystemet, samtidig som de vektlegger at pen-sjonsopptjening er en individuelt opptjent rettighetog derfor ikke bør være avhengig av sivilstand.

Et av hovedkravene til YS og Akademikerne erat studier skal gi pensjonsopptjening. Dette skalsikre at personer med høyere utdanning vil ha likmulighet til å gå av med pensjon fra 62 år som per-soner uten høyere utdanning til tross for senereinntreden i arbeidslivet.

Den foreslåtte modellen fra YS og Akademi-kerne innebærer at alle gis en grunnpensjon på100 000 kroner fra 67 år. Det vil dermed ikke væremulig å justere minste pensjonsnivå uten at alleomfattes. En økning i grunnsikringen vil dermedpå tilsvarende måte som modell D bli mer kostbarenn om grunnsikringen hadde vært utformet somen garantipensjon.

I Stortingets pensjonsforlik legges det vekt påat den nye folketrygden skal ha gode arbeidsinsen-tiver. YS og Akademikerne foreslår en modell meden opptjeningsprosent på 0,65. Kombinert med denhøye grunnpensjonen i modellen, vil den lave opp-tjeningsprosenten gi relativt svake arbeidsinsenti-ver fordi ett ekstra år i arbeid gir lite ekstra pen-sjonsopptjening.

Videre legges det vekt på at den enkelte skal hamulighet til å kompensere for effekten av leveal-dersjusteringen ved å stå lenger i arbeid i Stortin-gets pensjonsforlik. Jo høyere opptjeningsprosen-ten er, desto kortere tid vil den enkelte måtte stå iarbeid for å kompensere for levealderseffekten.


5.4.6 Konklusjon

Alderspensjonsmodellene som er skissert i Stortin-gets pensjonsforlik av 26. mai 2005 har alle bådestyrker og svakheter

Pensjonskommisjonens forslag til modernisertfolketrygd oppfyller ikke kravene i Stortingets pen-sjonsforlik til pensjonsnivå for personer med laveog midlere inntekter. Med modellen unngår manheller ikke fullt ut den såkalte minstepensjonsfella,ved at en del personer med lav livsinntekt fortsattikke vil få pensjonsmessig uttelling for inntekten.

Knekkpunktmodellene vil oppfattes som kom-pliserte fordi de er basert på to opptjeningsprosen-ter, i tillegg til en garantipensjon. Et viktig formålmed pensjonsreformen er å styrke sammenhengenmellom arbeid og pensjon. Det er derfor en svak-het ved modellene at pensjonsprosenten overknekkpunktet blir lavere for store grupper enn idagens folketrygd. Høy pensjonsprosent på laveinntekter bidrar til at personer som arbeider deltidfår en bedre pensjonsdekning enn heltidsarbei-dende. Videre vil fordelingen av inntekten overlivet kunne gi store utslag på pensjonsutbetalin-gene i modeller med knekkpunkt.

Etter Regjeringens oppfatning tilsier komplek-siteten, avviket fra livsløpsopptjening, og den lavepensjonsopptjeningen på midlere og høyere inn-tekter at knekkpunktmodellene ikke bør velgessom ny opptjeningsmodell i folketrygden.

Modell D innebærer isolert sett forholdsmes-sig høyere pensjon til personer med lav inntekt.Pensjonsopptjeningen blir imidlertid lavere forstore grupper enn i dagens folketrygd, noe sominnebærer en svakere sammenheng mellomarbeid og pensjon. Videre må en i modell D arbeidelenger for å kompensere for effekten av leveal-dersjusteringen. Dette kan på sikt svekke legitimi-teten til ordningen med levealdersjustering. Mot-stykket til dette er at det vil være noe lettere for lav-inntektsgrupper å gå av ved 62 år. Fordelingen avinntekten over livet vil dessuten få betydning forhvor mye man vil motta i årlig pensjon, selv omutslagene gjennomgående vil være mindre ennmed knekkpunktmodellene. Personer med korteyrkeskarrierer vil få høyere pensjon enn personermed lengre yrkeskarrierer, selv om samlet livsinn-tekt er den samme. Dette kan framstå som literimelig.

Modell D kan være lite robust over tid, sidendet ikke vil være mulig å justere grunnsikringen isystemet uten at alle omfattes. En økning i minste-pensjonen vil derfor være langt mer kostbar idenne modellen enn i modeller der grunnsikrin-gen utformes som en garantipensjon. Det kan gi

press i retning av å innføre et nytt særtillegg slik atvi havner i et system som i dag med tre elementer.

Regjeringen har på denne bakgrunn kommet tilat modell D heller ikke bør velges som ny opp-tjeningsmodell for folketrygden.

5.5 Regjeringens forslag til ny modell for alderspensjon i folketrygden

5.5.1 Presentasjon av Regjeringens forslag

På bakgrunn av de målene Regjeringen har trukketopp for en ny alderspensjon i folketrygden foreslåsen opptjeningsmodell med følgende egenskaper:– En inntektspensjon som innebærer at en hvert

år tjener opp pensjonsrettigheter tilsvarende1,35 pst. av inntekten for en som tar ut pensjonfra 67 år gitt levealderen i 2010.

– All inntekt mellom 0 G og 7 G skal være pen-sjonsgivende.

– En garantipensjon på nivå med dagens minste-pensjon som differensieres etter sivilstand påsamme måte som i dagens folketrygd.


Modellen er illustrert i figur 5.5. I punkt 5.5.2 vur-deres den nye modellen i forhold til viktige mål forpensjonsreformen.

Regjeringens samlede forslag inneholder i til-legg til opptjeningsmodell forslag til fleksibeltuttak av pensjon, levealdersjustering og endretregulering av utbetalte pensjoner. Opptjeningspro-senten på 1,35 vil bare gjelde for en person som tarut pensjon fra 67 år gitt levealderen i 2010. Ved høy-ere forventet levealder over tid må en utsette pen-sjoneringen utover 67 år for å få samme opptje-ningsprosent.

Det er to alternativer for den konkrete utfor-mingen av opptjening av alderspensjon i folketryg-den innenfor den modellen som Regjeringen harforeslått. En mulighet er at pensjonen beregnesved en pensjonsprosent slik at hvert år medarbeidsinntekt opp til grensen på 7 G definerer enandel av den framtidige årlige alderspensjonen.Dette kalles ytelsestilnærmingen fordi det er endirekte sammenheng mellom årlig inntekt og denframtidige årlige pensjonsytelsen.

Alternativt kan pensjonen utformes som et spa-reliknende system, der en hvert år bygger oppframtidige pensjonsrettigheter som tilsvarer enbestemt andel av pensjonsgivende inntekt opp tilgrensen på 7 G. Den årlige alderspensjonen fram-kommer så ved å dele den opparbeidede pensjons-formuen på antall år som pensjonist.


Regjeringen kommer tilbake til dette spørsmå-let i lovproposisjonen for ny alderspensjon i folke-trygden som etter planen skal fremmes i 2007.

5.5.2 Vurdering i forhold til mål for en ny alderspensjon i folketrygden

Økonomisk og sosialt bærekraftig

Et økonomisk og sosialt bærekraftig pensjonssys-tem forutsetter gode insentiver til arbeid. Dette erspesielt viktig i den situasjonen vi nå er i, med enøkende andel eldre i forhold til yrkesaktive. Utfor-mingen av pensjonssystemet påvirker arbeidstilbu-det både i det enkelte år som yrkesaktiv og i for-hold til valg av pensjoneringstidspunkt. I detenkelte år som yrkesaktiv er det særlig sammen-hengen mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptje-ning som kan ha betydning for arbeidstilbudet.Sammenhengen mellom arbeidsinntekt gjennomlivet og pensjon er klar og tydelig i Regjeringensforslag. Lik livsinntekt gir lik pensjon ved årlig opp-tjening opp til taket på 7 G. I tillegg gir modellenekstra pensjonsopptjening for hvert år i arbeid.Pensjonsprosenten ved 43 års opptjening vil iRegjeringens forslag være 58 pst., gitt pensjone-ring ved 67 år og forventet levealder i 2010.

Den ekstra pensjonsopptjeningen ved å arbeideett år lenger er relativ høy i Regjeringens forslagsammenliknet med modellene som er omtalt iavsnitt 5.4. Den marginale opptjeningen er om lagden samme som i knekkpunktmodellene, og merenn to og en halv ganger så høy som opptjeningeni modell D for en gjennomsnittlig inntekt, jf. nær-mere omtale i avsnitt 5.6.

Regjeringens forslag gir en god standard-sikring for personer med lavere og midlere inntek-ter. Som dagens folketrygd, gir også denne model-len høyere kompensasjonsgrad for personer medlav inntekt enn for personer med høy inntekt. Detteskyldes blant annet grunnsikringen i systemet ogtaket på årlig opptjening.

I Regjeringens forslag kreves det relativt korttid i arbeid for å kompensere for effekten avlevealdersjusteringen sammenliknet med model-ler med grunnpensjon. Dette følger av den høyemarginale pensjonsopptjeningen. Personer somkun omfattes av inntektspensjonen, må arbeide iom lag 8 måneder ekstra for hvert år levealderenøker for å motvirke levealderseffekten. I modell Dmå en arbeide om lag 10 måneder.

Som følge av den tettere sammenhengen mel-lom arbeidsinntekt og pensjon, og at sammenhen-gen blir klarere for den enkelte, har Statistisk sen-

Figur 5.5 Sammenheng mellom lønn og pensjon i Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketryg-den. Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år. Inntekt og pensjon i G

0

1

2

3

4

5

0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12

0

1

2

3

4

5

Inntektspensjon Garantipensjon Dagens folketrygd

Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden

GarantipensjonInntektspensjon Dagens folketrygd

Inntekt

Pe

nsjo

n

1,35Pensjonsprosent

7 GTak for opptjening

80 pst.Avkorting

Første kroneOpptjeningsstart

Modellegenskaper


tralbyrå anslått at arbeidstilbudet i Regjeringensforslag kan komme til å øke med 4 pst. sammenlik-net med dagens folketrygd. Dette er 2 pst. mer ennhva som er anslått for modell D og knekkpunktmo-dellene. Anslagene er usikre.

Personer med lav inntekt som forventer åomfattes av garantipensjon og gradvis avkorting,vil ha svakere arbeidsinsentiver enn personer somomfattes av hovedmodellen. Dette skyldes at opp-tjeningen av inntektspensjon delvis motvirkes avlavere garantipensjon. Avkortingen av garantipen-sjonen må ses i lys av den høye kompensasjonsgra-den som gis til pensjonister med lav livsinntekt.Det er i all hovedsak personer som arbeider deltid,og personer med kort yrkeskarriere som vil omfat-tes av garantipensjonen i Regjeringens forslag.

I dagens system er det slik at enkelte som harjobbet i mange år, men med relativt lav lønn, ikkefår høyere pensjon enn folketrygdens minstepen-sjon. Dette kan oppleves som urettferdig. Regjerin-gen foreslår at garantipensjonen skal avkortesgradvis fra første krone mot opptjent inntektspen-sjon. Dette retter opp en av de største urettferdig-hetene i dagens pensjonssystem, og sørger for atalle som har opptjent noe inntektspensjon vil fåhøyere pensjon enn garantipensjonen. En unngårderfor den såkalte minstepensjonsfella. Ingen somhar pensjonsopptjening i løpet av livet vil bli min-stepensjonister. Med Regjeringens forslag vil deeneste som i framtiden blir minstepensjonistervære personer som ikke har hatt omsorg for barnog som aldri har hatt lønnsinntekt eller avtjent ver-neplikt.

Fordelings- og likestillingsprofil

Regjeringens forslag innfrir Stortingets krav til for-delingsprofil for inntekter mellom 2 G og 5 G i 40år når en ser på gruppen pensjonister under ett.For enslige pensjonister med jevn opptjening i 40år er det imidlertid et lite inntektsområde hvordagens pensjonssystem gir noe høyere pensjon, jf.nærmere omtale i punkt 5.7.2.

Pensjonsopptjeningen må reflektere arbeids-innsatsen gjennom livet. Likevel er det viktig atpensjonssystemet kompenserer for tapt arbeids-inntekt for personer som utfører viktige samfunns-oppgaver gjennom ulønnet omsorgsarbeid. Denneordningen har til nå i stor grad kommet kvinner tilgode. Ordningen med pensjonsopptjening for uløn-net omsorgsarbeid bidrar også til å ivareta forde-lingshensyn. I tillegg er den særlig til fordel for per-soner med lav inntekt. Regjeringen foreslår at ord-ningen med omsorgsopptjening utformes slik atalle som har små barn er sikret en pensjonsopptje-

ning på minst 4,5 G pr. år inntil barnet er 4 år, jf.nærmere omtale i kapittel 6.

Sammenliknet med dagens folketrygd og dealternative opptjeningsmodellene som er vurdert,har Regjeringens forslag et lavere tak for den årligeinntekten som gir opptjening av pensjon. Taket ersatt til 7 G, mot 8 G i de andre modellene. Med enanslått gjennomsnittlig opptjeningstid på 43 år, vilRegjeringens forslag likevel gi høyere pensjon forde høyeste inntektene enn dagens system gjør.

I dagens folketrygd differensieres pensjonenavhengig av sivilstand, og enslige pensjonister fårhøyere pensjon enn gifte/samboende pensjonisteruansett hvor stor tilleggspensjon de har opptjent. IRegjeringens forslag vil pensjonen være fullt utindividualisert dersom en ikke omfattes av garanti-pensjonen. Regjeringen legger imidlertid til grunnat garantipensjonen skal differensieres etter sivil-stand, slik at enslige pensjonister med liten pen-sjonsopptjening vil få noe høyere pensjon enngifte/samboende pensjonister med samme opptje-ning.

Statistisk sentralbyrå har anslått at med envidereføring av dagens system vil 5 pst. av alders-pensjonistene i 2050 være minstepensjonister.Med Regjeringens forslag er det anslått at kun 1pst. av pensjonistene i 2050 bare vil motta garanti-pensjon. Om lag 17 pst. er anslått å motta garanti-pensjon ved siden av inntektspensjonen. Ansla-gene er usikre og avhenger blant annet av forutset-ninger om framtidig yrkesdeltakelse. Iforutsetningene er det blant annet lagt til grunnkonservative anslag for kvinners yrkesaktivitet.Med høyere yrkesdeltakelse, vil andelen medgarantipensjon gå ned.

Regjeringens forslag til ny opptjeningsmodell ifolketrygden har en bedre fordelingsprofil ennPensjonskommisjonens forslag. Dette er oppnåddved at:– Taket for opptjening er senket fra 8 G til 7 G, el-

ler fra 497 000 til 435 000 kroner. Dette gir lave-re pensjonsopptjening for de høyeste inntekts-nivåene.

– Opptjeningsprosenten er økt fra 1,25 pst. til1,35 pst. av årlig inntekt. I kombinasjon medsenkingen av taket for opptjening, er dette tilfordel for personer med lave og midlere inn-tekter fordi pensjonsnivået øker med høyereopptjeningsprosent.

– Avkortingen av garantipensjonen er forskjellig.I Pensjonskommisjonens forslag avkortesgarantipensjonen fullt ut mot opptjent inntekts-pensjon opp til 1 G, og med 60 pst. av opptjentinntektspensjon over 1 G. I Regjeringens for-slag avkortes garantipensjonen mot inntekts-


pensjonen med 80 pst. Den mildereavkortingen i Regjeringens forslag gir høyerepensjon for de laveste inntektsnivåene. Regje-ringens forslag til garantipensjon er samtidigenklere og sikrer avvikling av minstepensjons-fella.

Enkelhet

Pensjonssystemet skal være oversiktlig og pen-sjonsvilkårene klarest og enklest mulig. Enkelhetog forståelighet i pensjonssystemet er en forutset-ning for å kunne fatte velbegrunnede beslutningerom pensjoneringstidspunkt og behov for eventuellegen sparing til pensjonsalderen. Dessuten vilenkelhet bidra til at den enkelte kan beregne hvormye en får utbetalt i pensjon under ulike forutset-ninger.

Regjeringens forslag til ny alderspensjon i fol-ketrygden består kun av de to elementene inn-tektspensjon og garantipensjon. For de aller flesteinnebærer forslaget at de kun vil motta inntekts-pensjon fra folketrygden. Modellen er enkel, selvom avkortingen av garantipensjonen er komplise-rende for personer med lave inntekter.

Den klare sammenhengen mellom arbeid gjen-nom livet og pensjon, gjør at modellen vil værerobust over tid som kjernen i det samlede pen-sjonssystemet. At modellen gjør det enkelt å sesammenhengen mellom arbeid og pensjon førerogså til bedre arbeidsinsentiver.

5.5.3 Økonomiske virkninger

Ved utformingen av forslaget til ny alderspensjon ifolketrygden har Regjeringen lagt vekt på atmodellen skal holdes innenfor samme økonomiskeramme som Pensjonskommisjonen la til grunn isitt forslag til alderspensjon i folketrygden, samti-dig som den skal gi en bedre fordelingsprofil.

Regjeringen har i den nye modellen lagt tilgrunn levealdersjustering og endret regulering avutbetalte pensjoner, i samsvar med Stortingets ved-tak. Det foreslås videre en modell for pensjonsopp-tjening og fleksibel pensjon som gir god motiva-sjon til høy yrkesaktivitet gjennom livet og til å stålenge i arbeid, jf. omtale i kapittel 7.

Regjeringen foreslår en høyere opptjeningspro-sent, noe som isolert sett bidrar til høyere utgifter.Det samme gjør en gunstigere avkorting av garan-tipensjonen mot inntektspensjonen. Samlet sett girdisse forslagene høyere pensjon særlig til de medlavere og midlere inntekter.

På den annen side bidrar en senking av taket tillavere utgifter og lavere pensjoner, særlig til de

med høye inntekter. En mindre sjenerøs ordningfor omsorgsopptjening bidrar også til lavere utgif-ter sammenliknet med Pensjonskommisjonens for-slag.

Utgiftene til alderspensjoner som andel av BNPfor Fastlands-Norge er i Regjeringens forslaganslått å reduseres fra 15 pst. til 12 pst. i 2050. Detvil være stor usikkerhet knyttet til slike langsiktigeberegninger.

Samlet sett anslår Statistisk sentralbyrå at deøkonomiske virkningene av Regjeringens forslagtilsvarer det Pensjonskommisjonen la til grunn forsitt forslag. Beregninger av økonomiske virknin-ger av Regjeringens forslag er nærmere omtalt ikapittel 8.

5.6 Nærmere om arbeidsinsentiver

Pensjonssystemets utforming har betydning formotivasjonen til arbeid på ulike måter:– Sammenhengen mellom arbeidsinntekt og pen-

sjonsopptjening kan påvirke arbeidstilbudet iyrkesaktiv alder.

– Reglene for fleksibelt uttak av pensjon kanpåvirke valg av pensjoneringsalder.

– Reglene for kombinasjon og arbeidsinntektkan påvirke arbeidstilbudet blant pensjonister.

I dette avsnittet drøftes hvordan opptjeningsre-glene i folketrygden påvirker arbeidstilbudet iyrkesaktiv alder. Arbeidsinsentivene knyttet tilfleksibelt uttak av pensjon i folketrygden, utformin-gen av AFP og reglene for kombinasjon av arbeidog pensjon drøftes i kapittel 7.

Med Regjeringens forslag til ny alderspensjon ifolketrygden blir sammenhengen mellom arbeids-inntekt gjennom livet og pensjon sterkere og mertydelig enn i dagens system. Utsiktene til å få bedrepensjon vil dermed bli en viktigere drivkraft forden enkeltes arbeidstilbud. En slik klar sammen-heng kan også påvirke normene til arbeid i samfun-net. En sterkere sammenheng mellom inntekt ogpensjonsopptjening vil føre til at en større del av desamlede skatteinnbetalingene som yrkesaktiv, vilkunne ses på som sparing for egen alderdom, ogmindre som ordinær skatt. Hvor sterke virkningeropptjeningsmodellen har på arbeidsinsentiver vilogså være avhengig av det generelle skattenivået iutgangspunktet. En økt skatt som kommer på top-pen av et allerede høyt skattenivå, vil kunne ha meruheldige virkninger for arbeidstilbudet enn omskattenivået i utgangspunktet er lavt.


5.6.1 Sammenheng mellom arbeidsinntekt og pensjon

I valget av opptjeningsmodell bør en vurderehvilke konsekvenser de ulike modellene har forhvor mye av den samlede beskatningen som kanses på som sparing til egen alderdom, og hvor myesom er «ordinær» beskatning til finansiering av fel-lesutgifter. En indikator for dette vil være hvor høyden beregnede pensjonspremien knyttet til inn-tektspensjonen er i de ulike opptjeningsmodellene.Den beregnede pensjonspremien viser hvor myepensjonsopptjeningen er verdt for den enkelte, reg-net som andel av arbeidsinntekten. Jo høyeredenne premien er, jo lavere vil den «reelle margi-nalskatten» for de yrkesaktive være, for et gitt nivåpå de samlede skattene. For modeller med propor-sjonal opptjening fra første krone, vil den bereg-nede pensjonspremien være en fast prosentsatsopp til taket for pensjonopptjening. På samme måtesom i den ytelsesbaserte tilnærmingen er det iberegningene lagt til grunn at verdien av de bereg-nede pensjonspremiene oppjusteres med lønns-veksten fram til pensjoneringsalder.

Den beregnede pensjonspremien i Regjerin-gens forslag er anslagsvis 18,9 pst. av årlig arbeids-inntekt opp til et tak på 7 G. I dagens folketrygd erden beregnede pensjonspremien 16,3 pst. for inn-tekter i intervallet 1 G – 6 G, og 5,4 pst. for inntekteri intervallet 6 G – 12 G. Etter 40 opptjeningsår erpensjonspremien 0 pst., fordi dagens folketrygdikke gir pensjonsmessig uttelling for mer enn 40år. I tillegg innebærer besteårsregelen i dagens fol-ketrygd at det vil være vanskelig for den enkelte åvurdere hvor mye pensjonsopptjeningen øker somfølge av et års ekstra arbeidsinnsats.

Regjeringens forslag har, som vist i tabell 5.1,den høyeste beregnede pensjonspremien, mensmodell D og knekkpunktmodellene har de lavestepensjonspremiene for inntekter over knekkpunk-tet. Dette skyldes den lave opptjeningsprosenten imodellene. Knekkpunktmodellene har en høyereberegnet pensjonspremie for inntekter underknekkpunktet. De fleste vil imidlertid ha inntekteri intervallet 3 G – 7 G der Regjeringens forslag girhøyest opptjening.

De beregnede pensjonspremiene illustrererpensjonsopptjeningen før skatt på pensjonsutbeta-lingene. For den enkelte er det beregnet pensjons-premie etter skatt som vil være mest relevant i for-hold til virkninger på arbeidstilbudet. De yrkesak-tives verdsetting av pensjonsrettigheter vil videreavhenge av hvordan de neddiskonterer framtidigeinntekter. For unge yrkesaktive vil økt pensjons-opptjening innebære økte pensjoner svært langt

fram i tid, da en vanlig yrkeskarriere strekker segover 40–50 år. En del personer, særlig unge, vilkunne oppfatte tvungen sparing som noe negativt,og mer sammenliknbart med skatter.

En annen side ved sammenhengen mellomarbeidsinntekt og pensjonsytelse er hvor mye pen-sjonen øker hvis en står ett lenger i arbeid. Dette erillustrert i figur 5.6, forutsatt at en ikke omfattes avgarantipensjonen. Den økte pensjonsopptjeningenved å arbeide ett år lenger er relativt høy i Regjerin-gens forslag og i knekkpunktmodellene. Ved gjen-nomsnittlig inntektsnivå (om lag 300 000 kroner),vil ett år lenger opptjening isolert sett gi et påslag iårlig pensjon på om lag 4100 kroner før skatt i dissemodellene. Modell D gir klart lavere opptjening,med et påslag i årlig pensjon på kun 1600 kroner.Dette skyldes den lave opptjeningsprosenten, og atopptjeningen av pensjonsrettigheter først starternår den årlige inntekten overstiger 1,79 G (111 000kroner).

Pensjoneringsalderseffekten i de ulike model-lene illustreres ikke i figur 5.6. Pensjonerings-alderseffekten innebærer at senere uttak av pen-sjon vil gi økt årlig pensjon som følge av at samletpensjon kan fordeles over færre år. Pensjonerings-alderseffekten er lik for alle modellene, og er nær-mere omtalt i kapittel 7.

5.6.2 Beregninger av effekten på arbeidstilbudet

Regjeringens forslag gir en klarere sammenhengmellom arbeidsinntekt gjennom livet og pensjons-opptjeningen enn dagens system, blant annet somfølge av opptjening fra første krone og overgang tilat alle år skal gi pensjonsopptjening. Den økte inn-

Beregnet pensjonspremie illustrerer hvor mye pensjonsopptje-ningen er verdt for den enkelte regnet som en andel av arbeids-inntekten.

Tabell 5.1 Beregnet pensjonspremie for ulike opptjeningsmodeller

Opptjeningsmodell Inntekt somyrkesaktiv

(i G)

Beregnetpensjons-

premie

Regjeringens forslag 0–7 18,9Dagens folketrygd 1–6

6–1216,3

5,4Modernisert folketrygd 0–8 17,5Modell A 3–8 11,2Modell B 2–8 9,8Modell D 1,79–8 11,9


tektsavhengigheten innebærer økt avkastning avarbeidsinnsatsen, som igjen forventes å stimulerearbeidstilbudet.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til arbeids-tilbudsvirkninger av forslag til ny modell for alders-pensjon i folketrygden. Statistisk sentralbyråsanslag på arbeidstilbudsvirkninger er basert pårelativt grove og gjennomsnittlige effekter. Endrin-ger i sysselsettings- og pensjoneringsmønster ervidere et resultat av den enkeltes valg.

I alle de omtalte modellene er det avvik fra enren proporsjonal opptjening, blant annet ved at allehar en grunnsikring og et tak på opptjeningen.Effekten vil derfor avhenge av hvordan ulike grup-per påvirkes av endringer i folketrygden. I tilleggvil virkningene avhenge av at den enkelte forstårsammenhengen mellom arbeidsinntekt og pen-sjon, og av utformingen av skattesystemet.

Statistisk sentralbyrå har på usikkert grunnlaganslått at Pensjonskommisjonens forslag til moder-nisert folketrygd ville gi samme utslag på arbeids-tilbudet som en reduksjon i marginalskatten på omlag 8 prosentpoeng. Dette skyldes både at sam-menhengen mellom arbeidsinntekt og pensjons-ytelse reelt sett vil bli sterkere enn i dagens folke-trygd, og at sammenhengen vil bli klarere for denenkelte. Dette er igjen med de forutsetninger somer lagt til grunn anslått å øke det årlige arbeidstil-budet som yrkesaktiv med om lag 4 pst. i forhold tilå videreføre dagens system. Anslaget er en gjen-nomsnittseffekt, og er beregnet uavhengig av inn-

tektsnivå. Arbeidstilbudseffektene vil i praksiskunne variere betydelig mellom ulike grupper.

Personer over en viss alder vil for eksempel iliten grad delta i arbeidslivet, uansett hvilke reglerfor pensjonsopptjening som gjelder. Andre grup-per vil trolig jobbe heltid uansett. Opptjenings-modellen har antakelig lite å si for arbeidstilbudettil hjemmeværende eller deltidsarbeidende medbarn under fire år, da disse dekkes av ordningenmed omsorgsopptjening. Eldre arbeidstakere ogøvrige deltidsarbeidende er eksempler på gruppersom kan endre arbeidstilbudet mer som følge av enny opptjeningsmodell.

Statistisk sentralbyrå anslår at Regjeringens for-slag har om lag like gode virkninger på arbeidstilbu-det som Pensjonskommisjonens forslag til moderni-sert folketrygd. Pensjonsopptjeningen på inntekteropp til 7 G er noe høyere i Regjeringens forslag, noesom isolert sett gir en litt sterkere sammenhengmellom arbeidsinntekt og opptjening av pensjons-rettigheter for de som omfattes av hovedmodellen.

På den annen side er taket lavere, noe sominnebærer at en større andel av de yrkesaktivehvert år vil ha inntekter over taket for opptjening avpensjonsrettigheter, jf. omtale i punkt 5.7.6.

For de som har hatt lav inntekt som yrkesaktiv,vil høyere inntektsavhengig pensjon helt eller del-vis bli motvirket av at en mottar lavere garantipen-sjon som alderspensjonist. En avkortingssats på 80pst., som i Regjeringens forslag, vil bety at 80 pst.av pensjonspremien kan ses på som ordinær skatt.

Figur 5.6 Økt pensjonsopptjening i kroner ved å arbeide ett år lenger i ulike modeller

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Inntekt i tusen kroner

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

Forslag til ny alderspensjonModell AModell BModell D

Økt pensjonsopptjening ved å arbeide ett år lenger


Ulike tjenestepensjonsordninger kan ogsåpåvirke i hvilken grad opptjeningsmodellen i folke-trygden har betydning for den enkeltes samledepensjon og insentiver til arbeid. Dersom tjeneste-pensjonsordningene fullt ut motvirker sammenhen-gen mellom ytelsesnivå og opptjeningsmodell, harikke opptjeningen i folketrygden noen betydning forden enkeltes pensjonsnivå eller arbeidsinsentiver.

Høyere arbeidstilbud vil bidra til større verdi-skaping og høyere skatteinntekter. Økte skatteinn-tekter vil styrke de offentlige finansene, og dermedgrunnlaget for velferdsstaten. Høyere arbeidstil-bud vil imidlertid også gi høyere pensjoner på sikt.Den beregnede bidragsraten som de yrkesaktivemå betale for å finansiere folketrygdens utgifter tilalderspensjon over tid, er derfor ikke så sterktpåvirket av forutsetninger om arbeidstilbudet forde yrkesaktive.

5.7 Nærmere om fordelingsvirkninger

5.7.1 Innledning

Regjeringens forslag til ny modell for alderspen-sjon i folketrygden kombinerer gode arbeidsinsen-tiver med en god fordelingsprofil. I dette avsnittetvurderes fordelingsvirkninger av Regjeringens for-slag. Fordelingsvirkninger kan illustreres ved type-eksempler, som viser hvordan pensjonen forenkeltindivider vil endres som følge av et nyttregelverk. Slike eksempler for varierende antallopptjeningsår er vist nedenfor. I eksemplene er detforutsatt jevn inntekt over livet.

I Regjeringens forslag har det ingen betydninghvordan inntekten er fordelt over livet, så lengeden årlige inntekten er under taket på 7 G, eller omlag 435 000 kroner. For personer med jevn inntektgjennom livet trekker en del faktorer i retning av aten kan få høyere pensjon i det nye systemet. Dissefaktorene er høyere opptjeningsprosent, bortfall avknekkpunktet på 6 G, bortfall av taket på 40 opptje-ningsår og gradvis avkorting av garantipensjonen.På den annen side bidrar bortfallet av grunnpensjo-nen i det nye systemet, samt at det ikke gis pen-sjonsopptjening for inntekter over 7 G, til at pensjo-nen kan bli lavere i Regjeringens forslag.

I dagens folketrygd kan også fordelingen avinntekt over yrkeskarrieren ha stor betydning somfølge av besteårsregelen og taket på 40 opptje-ningsår. I eksemplene nedenfor belyses derfor for-slaget også under ulike forutsetninger om blantannet utdanningsnivå og yrkeskarriere.

Fordelingsvirkningene av forslaget er også vur-dert ved hjelp av Statistisk sentralbyrås mikrosi-muleringsmodell MOSART. Modellen simulererlivsløp for et utvalg av befolkningen, og framskri-ver blant annet arbeidsmarkedstilknytning, inntek-ter og pensjoneringstidspunkt. I simuleringsmo-dellen vil de fleste ha økende inntekter over yrkes-karrieren, men noe reduserte inntekter i årenefram mot pensjonsalderen sammenliknet med detgenerelle inntektsnivået i samfunnet. Pensjonenfor den enkelte beregnes på individnivå, og gruppe-res på kvinner og menn. Pensjonene inndelesvidere i ti like grupper (desilgrupper) etter nivåetpå utbetalt alderspensjon. Statistisk sentralbyråhar anslått at Regjeringens forslag vil gi bedre ins-entiver til arbeid enn dagens system både i detenkelte år som yrkesaktiv og ved valg av pensjone-ringsalder. I vurderingen nedenfor ses det bort fraslike ulikheter i arbeidstilbudet.

Innføring av levealdersjustering og endretregulering av utbetalte pensjoner er avgjørende forå få et bærekraftig pensjonssystem. For å rendyrkefordelingseffektene av endret opptjeningsmodell iRegjeringens forslag sammenliknet med dagensfolketrygd, ses det imidlertid bort fra effektene avdisse elementene. Disse elementene vil ikkepåvirke fordelingsprofilen, og vil gi samme utslag idagens folketrygd som i Regjeringens forslag.

Nedenfor ses det kun på alderspensjon fra fol-ketrygden. Ytelser fra tjenestepensjonsordningerkommer i tillegg. I vurderingen av kompensasjons-grad, ytelsesprofil og fordelingseffekter i folketryg-den må det derfor tas hensyn til dette. Innføringenav obligatorisk tjenestepensjon i 2006 innebærer atalle arbeidstakere vil omfattes av tjenestepensjons-ordninger i tillegg til ytelsene fra folketrygden.

Det er heller ikke tatt hensyn til fordelingsvirk-ningene av skattesystemet. Skattesystemet erutformet slik at det favoriserer pensjonister sam-menliknet med lønnstakere, spesielt pensjonistermed lave inntekter.

5.7.2 Sammenlikning med dagens folketrygd – jevn inntekt over livet

Regjeringens forslag innfrir Stortingets forutset-ninger om at en ny opptjeningsmodell for alders-pensjon i folketrygden skal gi personer med jevninntekt mellom 2 G og 5 G i henholdsvis 40 og 43år lik eller høyere pensjon enn i dag for dennegruppen som helhet. For gifte/samboende pensjo-nister, gir Regjeringens forslag høyere ytelser enn


dagens system både ved 40 og 43 opptjeningsår.For enslige pensjonister oppfyller modellen kra-vene ved 43 opptjeningsår fullt ut. Enslige pensjo-nister med jevn inntekt i intervallet 3,9 G til 4,8 G i40 år, vil med Regjeringens forslag få noe lavere

ytelser enn ved dagens folketrygd. Det maksimaleårlige avviket er om lag 5000 kroner før skatt, elleri overkant av 400 kroner før skatt pr. måned.

Figur 5.7 viser pensjonsnivåer for enslige oggifte/samboende pensjonister. Videre vises pen-

Figur 5.7 Pensjon ved jevn inntekt i 40 og 43 år med Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketryg-den sammenliknet med dagens folketrygd. Gjennomsnitt for enslige og gifte/samboende pensjonister, gifte/samboende pensjonister og enslige pensjonister. Beløp i tusen kroner

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd

Forslag til ny alderspensjon

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygdForslag til ny alderspensjon

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


A. Gjennomsnitt for enslige og gifte – 40 år B. Gjennomsnitt for enslige og gifte – 43 år

C. Gifte/samboende – 40 år D. Gifte/samboende – 43 år

E. Enslige – 40 år

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 8000

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


F. Enslige – 43 år

Pe

nsjo

nP

ens

jon

Pe

nsjo

n

Inntekt Inntekt

Inntekt Inntekt

Inntekt Inntekt

Pe

nsjo

nP

ens

jon

Pe

nsjo

n

Pensjonsnivåer


sjonsnivået for gjennomsnittet av enslige og gifte/samboende pensjonister når en legger til grunn atom lag halvparten av pensjonistene er gift. I 2050 erdet imidlertid anslått at to tredeler av alle pensjo-nister vil være gift. Årsaken til at andelen gifte viløke, er at menn forventes å få en større økning ilevealderen enn kvinner.

Pensjonsnivået i dagens folketrygd er detsamme ved 40 og 43 opptjeningsår siden en ikketjener opp pensjonsrettigheter utover 40 år. Figur5.7 viser at Regjeringens forslag gir lik eller høyerepensjon for inntektsnivåer opp til i overkant700 000 kroner ved 40 års opptjening. Ved 43 opp-tjeningsår gir Regjeringens forslag høyere pensjonenn dagens folketrygd for alle inntektsnivåer. For-skjellen i pensjonsnivå mellom dagens folketrygdog Regjeringens forslag er størst ved om lag435 000 kroner eller 7 G.

Figuren viser også at alle som har hatt arbeids-inntekt eller omsorgsopptjening får pensjon utoverminstepensjon med Regjeringens forslag. Detteskyldes at garantipensjonen gradvis avkortes motopptjent inntektspensjon fra første krone. I dagensfolketrygd må man ha en inntekt på minst 2,89 G,eller 180 000 kroner i 40 år for å komme overminstepensjonsnivået.

Figur 5.8 og figur 5.9 illustrerer pensjonsnivåmed Regjeringens forslag til ny alderspensjon i fol-ketrygden og dagens folketrygd for ulike inntekts-nivåer for enslige pensjonister med 30 og 46 opptje-ningsår.

Figur 5.8 illustrerer at personer med lave inn-tekter vil få et høyere pensjonsnivå med Regjerin-gens forslag enn med dagens folketrygd ved jevninntekt i 30 år. For lave inntekter skyldes dette dengradvise avkortingen av garantipensjonen.

Gitt jevn inntekt i 30 år, vil en enslig pensjonistmed inntekt mellom om lag 300 000 og 400 000 kro-ner få noe høyere pensjon med dagens folketrygdenn med Regjeringens forslag. For inntekter overom lag 550 000 kroner gir en videreføring avdagens folketrygd også noe høyere ytelser. Detteskyldes at dagens system gir pensjonsopptjeningopp til 12 G.

Framskrivinger av antall opptjeningsår viser atom lag 10 pst. av alderspensjonistene vil kunne haen opptjeningstid på 30 år eller mindre i 2050, jf.tabell 5.3 i punkt 5.7.5. I tabellen er befolkningendelt inn i grupper (desilgrupper), ordnet i stigenderekkefølge etter antall opptjeningsår.

Figur 5.9 illustrerer at flere opptjeningsår økerforskjellen i pensjon mellom dagens folketrygd ogRegjeringens forslag ytterligere i forhold til 40 og

43 opptjeningsår. Dette følger av grensen på 40opptjeningsår i dagens folketrygd, mens det iRegjeringens forslag ikke er noen slik grense forantall opptjeningsår. Pensjonen vil dermed øke itakt med antall opptjeningsår. En økning i antallopptjeningsår på 10 pst., for eksempel fra 40 til 44år, vil øke pensjonen tilsvarende med 10 pst. for engitt pensjoneringsalder.

Figur 5.8 Pensjon ved jevn inntekt i 30 år med dagens folketrygd og Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden. Enslig pensjonist. Beløp i tusen kroner

Figur 5.9 Pensjon ved jevn inntekt i 46 år med dagens folketrygd og Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden. Enslig pensjonist. Beløp i tusen kroner

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Inntekt

0

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


Pensjon ved jevn inntekt i 30 år

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Inntekt

0

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


Pensjon ved jevn inntekt i 46 år


5.7.3 Sammenlikning med dagens folketrygd – utvalgte yrkesgrupper

Nedenfor gis det en sammenlikning av pensjons-nivået i Regjeringens forslag til ny alderspensjon ifolketrygden med dagens folketrygd for enkelteutvalgte yrkesgrupper. Inntekten varierer overyrkeskarrieren, slik at eksemplene forsøksvis skalvære noenlunde realistiske.

Det er forutsatt at en viss inntekt i periodensom skoleelev og/eller student. Kvinnene er god-skrevet omsorgsopptjening i perioder medavbrudd i yrkeskarrieren, mens menn har fått pen-sjonsopptjening for avtjent verneplikt, jf. nærmereomtale av Regjeringens forslag i kapittel 6. Ieksemplene går alle av med pensjon ved 67 år. Deter sett bort fra levealdersjustering og endret regu-lering av utbetalt pensjon. Det er også sett bort fraeventuell tjenestepensjon. I tillegg er det sett bortfra at Regjeringens forslag stimulerer bedre tilarbeid og dermed på denne måten vil bidra til øktpensjon i forhold til dagens folketrygd.

Grunnpensjonen i dagens folketrygd er høyerefor enslige pensjonister enn for gifte og sambo-ende pensjonister. Forskjellen utgjør om lag 9000kroner målt i dagens grunnbeløp. I Regjeringensforslag til ny alderspensjon vil pensjonen være likuansett sivilstand, når ytelser er over garantipen-sjonsnivået.

I tillegg er det sett bort fra at Regjeringens for-slag stimulerer bedre til arbeid, og dermed pådenne måten vil bidra til økt pensjon i forhold tildagens folketrygd.

Typeeksempel 1 – Ansatt i industrien

– Utdanning: videregående skole– Oppstart arbeid: 20 år– Opptjeningstid: 47 år– Gjennomsnittsinntekt: 345 000 kroner– Gjennomsnittsinntekt de 20 beste år: 367 000

kroner

Med Regjeringens forslag til ny alderspensjon, vilårlig pensjon være klart høyere enn med dagenssystem. Forskjellen i årlig pensjon er 42 000 kronerdersom personen er gift, og 33 000 kroner dersomvedkommende er enslig. I hovedsak skyldes for-skjellen at det ikke gis pensjonsopptjening for mer

enn 40 år i dagens folketrygd. I Regjeringens for-slag får vedkommende i dette eksempelet pen-sjonsopptjening for 7 år mer enn han eller hun villefått i dagens folketrygd, det vil si 18 pst. flere opp-tjeningsår.

Typeeksempel 2 – Ansatt i finansnæringen

– Utdanning: 5 års utdanning utover videregåen-de skole

– Oppstart arbeid: 26 år– Opptjeningstid: 41 år– Gjennomsnittsinntekt: 653 000 kroner– Gjennomsnittsinntekt de 20 beste år: 746 000

kroner

Vedkommende har hatt en høy, og relativt raskt sti-gende inntekt over yrkeskarrieren. I eksempelet erdet forutsatt at vedkommende har hatt en inntektpå 12 G (746 000 kroner) i 20 år, og får som følge avbesteårsregelen dermed maksimal pensjon fradagens folketrygd. I Regjeringens forslag til nyalderpensjon i folketrygden teller imidlertid hvertår like mye for pensjonsberegningen. Til tross forat store deler av inntekten overstiger den øvre inn-tektsgrensen på 7 G (435 000 kroner), får vedkom-mende bare 1000 kroner mindre i årlig pensjonsom enslig med Regjeringens forslag enn meddagens folketrygd. Som gift eller samboende vilvedkommende få 8000 kroner mer med Regjerin-gens forslag enn med dagens folketrygd.

Typeeksempel 3 – Ansatt i helse – og sosialsektoren


– Oppstart arbeid: 24 år– Opptjeningstid: 43 år (hvorav omsorgsopp-

tjening i 4 år)– Gjennomsnittsinntekt: 331 000 kroner– Gjennomsnittsinntekt de 20 beste år: 349 000

kroner

Årlig pensjon Gift Enslig

Dagens folketrygd 180 000 189 000Regjeringens forslag 222 000 222 000






Vedkommende får 17 000 kroner mer i årlig pen-sjon med Regjeringens forslag enn han eller hungjør med dagens folketrygd som gift/samboende,og 8000 kroner mer som enslig. Med Regjeringensforslag har personen pensjonsopptjening i 3 år len-ger enn med dagens folketrygd. Denne personenvil i hovedsak omfattes av hovedmodellen for pen-sjonsopptjening i begge modellene.

Typeeksempel 4 – Ansatt i undervisningssektoren


– Oppstart arbeid: 27 år– Opptjeningstid: 40 år (hvorav heltid i 37 år og

omsorgsopptjening i 3 år)– Gjennomsnittsinntekt: 423 000 kroner– Gjennomsnittsinntekt de 20 beste år: 439 000

kroner

Vedkommende vil med Regjeringens forslag få34 000 kroner mer i årlig pensjon enn med dagensfolketrygd som gift/samboende, og 25 000 kronermer som enslig. Årsaken til den store forskjellenmellom modellene er at gjennomsnittsinntekten er6,9 G. I dagens folketrygd regnes bare en tredjedelav inntekter over 6 G som pensjonsgivende, mensall inntekt opp til 7 G er pensjonsgivende i Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon i folketrygden.Vedkommende har 10 år med inntekt noe over 7 G.

Disse typeeksemplene viser stort sett at Regje-ringens forslag vil gi bedre pensjon med de forut-setninger som er valgt. Dette betyr likevel ikke atalle vil komme bedre ut med Regjeringens forslagenn med en videreføring av dagens folketrygd.Generelt vil de med kortere opptjeningstid, frivilligdeltidsarbeid og sterkt stigende inntekt over livslø-pet komme bedre ut med dagens folketrygd ennmed Regjeringens forslag.

5.7.4 Pensjon i forhold til tidligere inntekt – kompensasjonsgrad

Kompensasjonsgraden er et relevant mål for vur-dering av pensjonssystemets fordelingsegenska-per. Kompensasjonsgraden uttrykker pensjon somandel av lønn som yrkesaktiv, og kan beregnesbåde før og etter skatt. Pensjonssystemets egen-skaper belyses best ved kompensasjonsgraden før

skatt, men det er også nødvendig å belyse effektenav skattesystemets fordelingsegenskaper. Kom-pensasjonsgraden etter skatt belyser fordelings-egenskapene både av pensjons- og skattesystemet.For arbeidstakere som vurderer å gå av med pen-sjon, vil kompensasjonsgraden etter skatt væremest relevant. Pensjon skattlegges mildere ennarbeidsinntekt, og kompensasjonsgraden etterskatt er derfor høyere enn før skatt.

Figur 5.10 illustrerer kompensasjonsgrad førog etter skatt med Regjeringens forslag til nyalderspensjon i folketrygden for en enslig pensjo-nist med jevn inntekt i 43 år.

Som i dagens system, gir Regjeringens forslaghøyest kompensasjon ved lavere inntektsnivåer,noe som skyldes garantipensjonen. For midlereinntektsnivåer er kompensasjonsgraden 58 pst.Forskjellen i kompensasjonsgrad før og etter skatter i tillegg større for lavere inntektsnivåer enn forhøyere nivåer fordi skattesystemet er progressivt,og fordi minstepensjonister uten andre inntekterikke betaler skatt.

Kompensasjonsgraden etter skatt er om lag 20prosentpoeng høyere enn kompensasjonsgradenfør skatt for inntekter opp til 150 000 kroner, og omlag 15 prosentpoeng høyere for inntekter mellom200 000 og 300 000 kroner. For inntekter over300 000 kroner er kompensasjonsgraden etter skattom lag 10 prosentpoeng høyere enn kompensa-



Figur 5.10 Kompensasjonsgrad før og etter skatt i Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folke-trygden. Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år. Prosent

0

25

50

75

100

125

150

100 200 300 400 500 600 700 800

0

25

50

75

100

125

150

Etter skatt

Før skatt

Kompensasjonsgrad

Inntekt


sjonsgraden før skatt. Figur 5.10 viser at kompensa-sjonsgraden etter skatt er på hele 84 pst. for en inn-tekt på 200 000 kroner, mens den før skatt er 67 pst.For en inntekt på 500 000 kroner er kompensa-sjonsgraden 60 pst. etter skatt og 51 pst. før skatt.

5.7.5 Beregninger av pensjonsnivåer i 2050

Statistisk sentralbyrå har, ved hjelp av mikrosimu-leringsmodellen MOSART, foretatt beregninger avRegjeringens forslag til ny alderspensjon, her-under også fordelingsvirkninger i 2050. Beregnin-gene er basert på et utvalg av befolkningen medsimulerte livsløp med forutsetninger om blantannet arbeidsmarkedstilknytning, inntektsforde-ling og pensjoneringstidspunkt.

Fordelingsvirkningene blir belyst ved å delebefolkningen inn i desilgrupper basert på nivået påutbetalt pensjon innenfor hvert alternativ til pen-sjonsmodell. Beregningene er basert på en rekkeforutsetninger om utviklingen framover, blantannet om inntektsfordeling og yrkesaktivitet, og erdermed usikre. For eksempel vil forholdet mellommenns og kvinners pensjon avhenge av hvor storandel av menn og kvinner som er yrkesaktive, samtforskjeller i arbeidstid og lønnsnivå for de som eryrkesaktive.

Beregningene gir videre et partielt bilde av for-delingsvirkningene i den forstand at de bare giranslag for pensjon fra folketrygden, kun viser pen-sjoner på individnivå, ser bort fra virkninger avskattesystemet, og bare tar utgangspunkt i forde-lingen i et enkelt år. De samlede virkningene avpensjonsreformen vil blant annet avhenge avhvilke tilpasninger som gjøres i AFP-ordningen ogi tjenestepensjonsordningene.

Som nevnt ses det bort fra levealdersjusteringog endret regulering av utbetalte pensjoner for årendyrke fordelingseffektene av endret opptje-ningsmodell i Regjeringens forslag sammenliknetmed dagens folketrygd. Disse elementene vil ikkepåvirke fordelingsprofilen og vil gi samme utslag idagens folketrygd som i Regjeringens forslag.

For alderspensjonistene som gruppe utgjør fol-ketrygden den viktigste inntektskilden. I 2003utgjorde alderspensjonen fra folketrygden 65 pst. avden samlede inntekten for alle alderspensjonister.De fleste pensjonister har inntekter også fra andrekilder. I 2003 utgjorde tjenestepensjonen 18 pst. ogannen inntekt 17 pst. av den samlede inntekten.

De personlige inntektene er ikke alltid en full-god indikator på den økonomiske levestandardenfor det enkelte individ. Mange pensjonister borsammen med ektefelle eller andre husholdnings-medlemmer som også bidrar med inntekter eller

som skal forsørges. For en husholdning vil detvære den samlede inntekten til alle personer sominngår i husholdet, justert for husholdningsstør-relse, som er avgjørende for den økonomiske leve-standarden.

Beregningene som vises i figurene nedenfor tarikke hensyn til virkninger av skattesystemet. For-skjellene mellom inntektsgruppene vil gjennomgå-ende være mindre etter skatt, fordi skattesystemeter utjevnende.

I beregningene er det lagt til grunn anslag forhvordan sysselsettings- og pensjoneringsmønste-ret kommer til å være i 2050 basert på Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon i folketrygden.Dette gjelder også beregningene av dagens folke-trygd. Tilsvarende ble gjort i NOU 2004: 1 Moder-nisert folketrygd og St.meld. nr. 12 (2004–2005).Disse forutsetningene er gjort for å rendyrke forde-lingseffektene.

Slike «statiske» anslag på pensjonsnivåer medjevn inntekt og gitt antall år ser bort fra at mangevil kunne velge å stå lenger i arbeid med Regjerin-gens forslag enn ved dagens folketrygd, sidenRegjeringens forslag motiverer bedre til arbeid.Ved å stå lenger i arbeid vil pensjonen for denenkelte øke. Samtidig vil den samlede virkningenpå pensjonsnivået avhenge blant annet av leveal-dersjusteringen og regelverket for fleksibelt uttakav pensjon, og av hvordan den enkelte vil tilpasseseg til dette.

Pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsarbeider også behandlet ulikt i de tre modellene. I dagensfolketrygd forutsettes omsorgsopptjening tilsva-rende 4 G i maksimalt sju år pr. barn. I Regjeringensforslag er det forutsatt opptjening tilsvarende 4,5 Gi maksimalt fire år pr. barn. I Pensjonskommisjo-nens forslag er det lagt til grunn omsorgsopptjeningtilsvarende 4,5 G–6 G i maksimalt seks år pr. barn.

Beregningene som er illustrert i figur 5.11 viserat gjennomsnittlig pensjon i 2050 med Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon i folketrygden vilvære om lag 12 000 kroner, eller 6 pst., høyere ennved en videreføring av dagens pensjonssystem.Dette følger av at opptjeningsmodellen i Regjerin-gens forslag isolert sett gir høyere utgifter enndagens system når en ser bort fra effektene avdelingstall og endret regulering. Den nederstedesilgruppen vil få noe høyere pensjon i Regjerin-gens forslag sammenliknet med dagens folketrygdsom følge av at også de laveste inntektene vil fåpensjonsmessig uttelling. Desilgruppene 5 til 10 vilogså få høyere pensjoner. I desilgruppene 2, 3 og 4er pensjonsnivåene beregnet å bli noe lavere enn idag, der desilgruppe 2 vil få om lag 5 000 kronermindre.


Figur 5.11 Fordeling av alderspensjon i 2050 i dagens folketrygd, modernisert folketrygd og Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon i folketrygden. Beløp i tusen kroner. Sysselsettings- og pensjonerings-mønster i Regjeringens forslag er lagt til grunn i alle modeller. Hvis en sammenlikner beregningene av Regjeringens forslag med dagens folketrygd og et sysselsettingsmønster som følger av denne, vil for-skjellene mellom pensjonsnivåene for desilgruppe 2, 3 og 4 bli mindre enn det figuren viserKilde: Statistisk sentralbyrå.

0

50

100

150

200

250

300

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd


Modernisert folketrygd

0

50

100

150

200

250

300

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd



0

50

100

150

200

250

300

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

0

50

100

150

200

250

300

Dagens folketrygd



Kvinner

Menn

Alle pensjonister

Fordeling av alderspensjon

Desilgruppe

Desilgruppe

Desilgruppe


For menn vil den gjennomsnittlige pensjonenvære 17 000 kroner høyere enn i dag, og alle desil-gruppene med unntak av 2 og 3, får høyere pen-sjon. Det største avviket er desilgruppe 2 der denårlige pensjonene vil være 10 000 kroner lavere.For kvinner øker den gjennomsnittlige pensjonenmed 7 000 kroner, og alle desilgrupper bortsett fra2, 3 og 4 får økt pensjon. Det største avviket erdesilgruppe 3, med 5 000 kroner lavere årlig pen-sjon. Disse gruppene har i hovedsak relativt lavlønnsinntekt, blant annet som følge av deltidsar-beid, og relativt korte yrkeskarrierer.

En årsak til at noen grupper er anslått å fålavere pensjon med Regjeringens forslag enn meddagens system, er at en del med varierende inntek-ter og korte yrkeskarrierer har fordel av besteårs-regelen i dagens system. Slike grupper vil meddagens regelverk få en høy utbetalt pensjon i for-hold til den inntekten de har hatt over livet.

Hvis en sammenlikner beregningene av Regje-ringens forslag med dagens folketrygd og et sys-selsettingsmønster som følger av denne, vil for-skjellene mellom pensjonsnivåene for desilgruppe2, 3 og 4 bli mindre enn det som er omtalt ovenfor.Dette følger av at arbeidsinsentivene er bedre i dennye modellen, og at den enkelte dermed er forut-satt å arbeide flere timer over livet og å gå avsenere med pensjon.

Når grupper med høy livsinntekt kommerbedre ut med Regjeringens forslag enn meddagens folketrygd har dette sammenheng med atde med høyest pensjon også forventes å ha flestopptjeningsår. I dagens system er det en øvregrense på 40 opptjeningsår i folketrygden, mensgjennomsnittlig antall opptjeningsår i 2050 antas åvære om lag 43 år. Siden alle år teller med i pen-sjonsopptjeningen i Regjeringens forslag, vil desom står lenge i arbeid i større grad belønnes medhøyere pensjon enn i dagens system. I tillegg erpensjonsprosenten høyere i Regjeringens forslag.

Anslag for antall opptjeningsår i Regjeringensforslag fordelt etter desilgrupper i 2050 vises itabell 5.2. I desilgruppe 1 er gjennomsnittlig antallopptjeningsår anslått til 27 år, mens gjennomsnitt-lig opptjeningstid i 10. desilgruppe er anslått tilhele 51 år. Personene i desilgruppe 10 vil i gjen-nomsnitt få pensjonsopptjening for 11 flere opptje-ningsår i Regjeringens forslag enn med dagens fol-ketrygd. I tabellen over antall opptjeningsår er årmed omsorgsopptjening og beregnede opptje-ningsår som uførepensjonist inkludert i tillegg til årmed arbeidsinntekt.

Avviket mellom dagens folketrygd og Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon for desilgruppe 2og 3 ville vært noe lavere dersom dagens omsorgs-

opptjening var lagt til grunn i begge modeller. Forgitte forutsetninger om kvinners yrkesaktivitet,bidrar en kortere periode med omsorgsopptjeningogså til lavere pensjoner. Figur 5.11 sammenligneri tillegg Regjeringens forslag med Pensjonskommi-sjonens forslag til modernisert folketrygd. Regje-ringens forslag gir på de fleste inntektsnivåer litthøyere pensjon enn Pensjonskommisjonens for-slag. Det skyldes høyere opptjeningsprosent og enmer gradvis avkorting av garantipensjonen. På denannen side foreslår Regjeringen en ordning foromsorgsopptjening som ikke er så gunstig som iPensjonskommisjonens forslag. Dette bidrar iso-lert sett til litt lavere pensjonsnivåer. For de høy-este inntektene er Regjeringens forslag anslått å ginoe lavere pensjon enn Pensjonskommisjonensforslag som følge av at taket for pensjonsopptje-ning er senket fra 8 G til 7 G.

I beregningene over er det lagt til grunn at detmeste av dagens forskjeller mellom menns og kvin-ners yrkesaktivitet også vil gjelde i 2050. Ansla-gene om utviklingen i kvinners yrkesaktivitet erderfor forsiktige. Med større grad av utjevning iyrkesaktivitet, arbeidstid og inntekter, vil forskjel-lene i pensjon mellom menn og kvinner bli mindreenn det som er anslått i beregningene ovenfor.

Statistisk sentralbyrå har foretatt beregningertilsvarende det som ligger til grunn i figur 5.11,men med forutsetninger om en viss utjevning mel-lom kvinners og menns yrkesdeltakelse de neste20 årene. Utjevningen skjer ved at kvinner utenomsorg for barn nærmer seg menns arbeidstid ogyrkesfrekvens, mens forskjellene i timelønn vedva-

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Tabell 5.2 Gjennomsnittlig antall opptjeningsår med inntekt over 1 G for hver desilgruppe med Regjeringens forslag til ny alderspensjon i folketrygden i 2050. Alle alderspensjonister

Desilgruppe Antall opptjeningsår

1 27,42 38,03 41,64 42,35 43,26 44,27 45,28 47,19 49,610 51,3


rer. Den høyere yrkesaktiviteten vil redusere for-skjellen i forhold til menn. I 2004 var kvinners pen-sjon 70 pst. av menns pensjon. I 2050 er denneandelen ventet å øke til noe over 85 pst. Med forut-setninger om økt kvinnelig yrkesdeltakelse erandelen anslått til nær 90 pst.

5.7.6 Sammenlikning med Pensjonskommisjonens forslag til modernisert folketrygd

Regjeringen har gjort flere endringer i opptjenings-modellen slik at den får en bedre fordelingsprofilenn Pensjonskommisjonens forslag til modernisertfolketrygd. Endringene som er foretatt er en høy-ere opptjeningsprosent, lavere tak på pensjonsopp-tjeningen, og en gunstigere avkorting av garanti-pensjonen mot inntektspensjonen.

I figur 5.12 illustreres den bedrede fordelings-profilen i Regjeringens forslag sammenliknet medPensjonskommisjonens forslag. En person medgjennomsnittlig inntekt (om lag 300 000 kroner) i43 år, vil få om lag 13 000 kroner mer i årlig pensjonmed Regjeringens forslag sammenliknet medmodernisert folketrygd. En person med 100 000kroner i inntekt vil få 12 000 kroner mer i årlig pen-sjon. Motsatt vil personer med inntekt på 500 000kroner eller høyere få om lag 15 000 kroner laverepensjon med Regjeringens forslag.

Avkortingsintervallet i forslaget til ny alders-pensjon er mindre enn i Pensjonskommisjonens

forslag, slik at noen færre berøres av avkortingen.I modernisert folketrygd må en enslig pensjonistha en gjennomsnittlig årlig inntekt over 4,32 G(269 000 kroner) i 43 år for å komme over garanti-pensjonen, mens den tilsvarende inntektsgrensen iRegjeringens forslag er 3,87 G (241 000 kroner).Inntektsgrensen blir lavere jo lengre opptjeningsti-den er.

Statistisk sentralbyrå har anslått at gjennom-snittlig antall opptjeningsår i Regjeringens forslagvil være 43 år i 2050. Få heltidsarbeidende vil ha engjennomsnittlig årlig inntekt over sin yrkeskarri-ere under 4 G. Bare en svært liten gruppe av hel-tidsarbeidende med gjennomsnittlig opptjenings-tid vil omfattes av garantipensjonen i Regjeringensforslag.

Taket for pensjonsopptjening er lavere i Regje-ringens forslag sammenliknet med Pensjonskom-misjonens forslag og de øvrige modellene som ervurdert i avsnitt 5.4. Med Regjeringens forslag villikevel de aller fleste i et enkelt år få opptjening forall arbeidsinntekt. Ifølge Arbeids- og velferdsdirek-toratet hadde om lag 16 pst. av de yrkesaktive mel-lom 17 og 69 år i 2004 en pensjonsgivende inntektover 7 G, mens andelen som hadde pensjonsgi-vende inntekt over 8 G var om lag 11 pst. Av samletpensjonsgivende inntekt i 2004 utgjorde inntektopptjent i intervallet 0 G – 7 G 89 pst. Andel av sam-let inntekt opptjent i intervallet 0 G – 7 G var 96 pst.for kvinner og 84 pst. for menn.

Figur 5.12 Pensjonsnivå ved ulike inntektsnivå i Regjeringens forslag sammenliknet med modernisert folketrygd. Enslig pensjonist med jevn inntekt i 43 år

Sammenlikning av Regjeringens forslag og modernisert folketrygd

100 000:

+12 000

300 000: +13 000

500 000: -15 000

0

50

100

150

200

250

300

0 100 200 300 400 500 600 700 800

Inntekt

0

50

100

150

200

250

300




6 Opptjening av pensjon ved omsorgsarbeid, arbeidsledighet, studier og verneplikt


I forbindelse med Stortingets pensjonsforlik av26. mai 2005 vedtok Stortinget å videreføre en ord-ning med pensjonsopptjening for omsorgsarbeid ifolketrygdens alderspensjonssystem. I vedtaketheter det blant annet at omsorgsopptjeningen skalutformes slik at alle som innfrir kravene tilomsorgsopptjening får en minste pensjonsopptje-ning på 4,5 G. Dette nivået er ½ G høyere enn idagens folketrygd. I tillegg vedtok Stortinget atvernepliktige skal gis pensjonsopptjening. Samti-dig ble Regjeringen bedt om å vurdere pensjons-opptjening for studenter i lys av valg av opptje-ningsmodell.

Et grunnleggende mål med Regjeringens for-slag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon ifolketrygden er å stimulere til arbeid. Arbeid er detviktigste grunnlag for å opprettholde og videreutvi-kle våre gode velferdsordninger. Folketrygdensalderspensjon bør derfor i størst mulig grad reflek-tere tidligere arbeidsinntekt og innbetalinger tilpensjonssystemet. Hovedregelen må være at det erarbeidsinntekt som gir pensjonsopptjening, og atdet bare gjøres unntak når det foreligger sterke for-delingsmessige grunner.

I dagens folketrygd gis det pensjonsopptjeningved ulønnet omsorg for barn under sju år og vedpleie av eldre, syke og funksjonshemmede. Videreer viktige livsoppholdsytelser fra folketrygden pen-sjonsgivende i dagens system. Dette gjelder syke-penger, dagpenger ved arbeidsløshet, attførings-penger, rehabiliteringspenger og tidsbegrensetuførestønad. Uførepensjonister godskrives pen-sjonsopptjening basert på tidligere inntekt. Det gisi dag ikke pensjonsopptjening i folketrygdensalderspensjonssystem for avtjening av verneplikteller for studier.

Ordningen med pensjonsopptjening ved uløn-net omsorgsarbeid ble etablert i 1992. Formålet erå gi en kompensasjon for manglende pensjonsopp-tjening for ulønnet omsorgsarbeid for barn, syke,eldre og funksjonshemmede. Etableringen bleblant annet begrunnet med at mange kvinnerender opp som minstepensjonister på grunn av lavpensjonsopptjening som følge av hovedansvar for

familiens omsorgsoppgaver. I dagens folketrygdgodskrives tre pensjonspoeng årlig ved ulønnetomsorg for barn under sju år, og ved pleie av eldre,syke og funksjonshemmede. Opptjeningen tilsva-rer det en ville fått med en årlig inntekt på 4 G(249 000 kroner).

Stortinget har vedtatt at minstegarantien forpensjonsopptjening ved ulønnet omsorgsarbeidskal øke fra 4 til 4,5 G (280 000 kroner). Regjerin-gen vil ikke anbefale en ordning som gir pensjons-opptjening høyere enn 4,5 G, for eksempel knyttettil inntekten før omsorgsfraværet. En slik utfor-ming vil kunne gi betydelige økte kostnader samti-dig som mange vil få høyere pensjonsopptjeninggjennom omsorgsopptjening enn de vil få i lønnetarbeid.

Når det i årene framover er forventet et betyde-lig behov for arbeidskraft, vil det kunne være uhel-dig å etablere eller videreutvikle velferdsordord-ninger som ikke i tilstrekkelig grad stimulerer tilinntektsgivende arbeid. Etter Regjeringens oppfat-ning bør ordningen med pensjonsopptjening forulønnet omsorgsarbeid også ses i lys av målet omfull barnehagedekning, som vil bidra til at flere for-eldre kan kombinere arbeid med omsorg for småbarn. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn atperioden med omsorgsopptjening for små barn gisfram til det året barnet fyller fire år. Ved omsorg forflere barn vil man kunne få flere år med omsorgs-opptjening.

Stortinget har vedtatt at Regjeringen skalarbeide videre med konkrete forslag om tilbakevir-kende kraft for pensjonsopptjening for ulønnetomsorgsarbeid. Regjeringen vil komme tilbakemed en vurdering av tilbakevirkende omsorgsopp-tjening i forbindelse med lovforslaget til over-gangsregler som etter planen skal fremmes i 2007.

I Stortingets pensjonsforlik heter det at folke-trygdens ytelser under sykdom og arbeidsledig-het, herunder ufrivillig deltidsarbeidende sommottar dagpenger, gis pensjonsopptjening på liklinje med lønnsinntekter. Regjeringen foreslår enforbedring av reglene for pensjonsopptjening forarbeidsledige som mottar dagpenger, herunderdelvis arbeidsledige slik at opptjeningen baserespå arbeidsinntekten før man ble helt eller delvis


ledig. Regjeringen vil komme tilbake til utformin-gen av ordningen i det videre oppfølgingsarbeidettil pensjonsreformen.

Regjeringen vil ikke foreslå at det etableres enegen ordning med pensjonsopptjening for studier.I de fleste tilfeller vil personer som tar høyereutdanning få høyere livsinntekt og dermed høyerepensjon sammenliknet med andre grupper. Dessu-ten vil studentopptjening kunne gi betydelige kost-nader for folketrygden på sikt, avhengig av nivåetpå opptjeningen.

Regjeringen foreslår at det etableres en ord-ning med pensjonsopptjening for vernepliktige.Verneplikten er en pålagt samfunnstjeneste. Avtje-ning av verneplikt innebærer at en må avstå fra van-lig arbeidsinntekt og dermed pensjonsopptjening.Samtidig blir en relativt stor andel av ulike årsakerfritatt for tjeneste. Etter Regjeringens oppfatning erdet derfor gode grunner til å innføre en ordningmed pensjonsopptjening for de som avtjener verne-plikt. Det foreslås at pensjonsopptjeningen foravtjent verneplikt settes til 2,5 G. Dette tilsvarer omlag 50 pst. av årlig gjennomsnittsinntekt i Norge.Siden vernepliktens lengde varierer med forsvars-gren/siviltjeneste, foreslås det at pensjonsrettighe-tene opptjenes på månedsbasis. En månedlig opp-tjening sikrer at personer som avtjener vernepliktover to kalenderår får godskrevet pensjonsopptje-ning tilsvarende faktisk tjenestetid. Det foreslås atpensjonsopptjeningen gis i tillegg til eventuell pen-sjonsopptjening basert på inntektsgivende arbeid.Videre legges det opp til at ordningen gjøres gjel-dende for nye vernepliktige fra 2010.

6.2 Pensjonsopptjening for omsorgsarbeid

6.2.1 Innledning

Overgang til en ny opptjeningsmodell for alders-pensjon i folketrygden der alle år skal telle vedberegning av årlig pensjon, vil ha betydning forpersoner som skifter mellom heltids- og deltidsar-beid gjennom yrkeskarrieren. Personer som utfø-rer omsorgsarbeid vil ofte ha et slikt karrieremøn-ster. Med en alleårsregel vil alle år med omsorgs-opptjening bidra til å øke den årlige pensjonen.Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i dagens folke-trygd der det kun tas hensyn til maksimalt 40 opp-tjeningsår, og der den årlige pensjonen baseres påde 20 beste opptjeningsårene. Pensjonskommisjo-nen gikk derfor inn for å øke nivået på omsorgs-opptjeningen.

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 blefølgende vedtatt:

«Omsorgsopptjeningen skal utformes slik atalle som innfrir kravene til omsorgsopptjeningfår en minste pensjonsopptjening på 4,5 G. Pen-sjonsopptjening utover minstenivået skal utfor-mes slik at den premierer arbeidsinnsats.Omsorgsopptjeningen skal ikke gi klare stimu-lanser til en skjev fordeling av omsorgsarbeidmellom kvinner og menn. Regjeringen arbeidervidere med konkrete forslag om tilbakevir-kende kraft for pensjonsopptjening foromsorgsarbeid også i dagens folketrygd.»

6.2.2 Dagens ordning for omsorgsopptjening

Bakgrunnen for den ordningen med pensjonsopp-tjening for omsorgsarbeid som ble etablert i 1992er at kvinner ofte har hatt fravær fra yrkeslivet ellerarbeidet deltid i forbindelse med ulønnet omsorgs-arbeid. Hensikten er å kompensere for tapt pen-sjonsopptjening på grunn av omsorgsarbeid, ogdermed å øke kvinners pensjonsrettigheter.

Ordningen med omsorgsopptjening gir pen-sjonsopptjening ved omsorg for barn under sju årog ved pleie av eldre, syke og funksjonshemmede.I dagens ordning godskrives 3 pensjonspoengårlig, noe som tilsvarer en pensjonsgivende inntektpå 4 G.

Da ordningen ble etablert, ble den kun gitt virk-ning framover i tid, det vil si for omsorgsårene fraog med 1992. Ved omsorg for pass av barn undersju år er hovedregelen at omsorgsopptjeningen gistil den av foreldrene som mottar barnetrygden. Forat alle skal kunne få omsorgspoeng i sju år, blir bar-nets fødselsår alltid regnet med, selv om barnet erfødt i slutten av kalenderåret. Opptjeningen kangodskrives den andre av foreldrene ved søknad.

Ved omsorg for syke, funksjonshemmede ogeldre godskrives pensjonsopptjening etter søknad.Hovedregelen er at omsorgsarbeidet har vart iminimum 22 timer pr. uke i minst seks måneder avkalenderåret. I vurderingen av ordningen harRegjeringen ikke gått nærmere inn på regelverketfor hvem som skal omfattes av ordningen. I det føl-gende legges det til grunn at dagens krav til kvali-fisering videreføres.

I 2004 kvalifiserte til sammen 305 799 personerfor omsorgsopptjening. Av disse var over 98 pst.kvinner. Andelen som fikk godskrevet pensjonspo-eng for omsorg av barn var 98 pst., mens 2 pst. avomsorgsopptjeningen skyldes omsorg for eldre,syke og funksjonshemmede.

Dagens ordning er utformet som en minstega-ranti, hvor personer som kvalifiserer for omsorgs-opptjening godskrives tre pensjonspoeng hvis pen-


sjonsgivende inntekt er lavere enn 4 G. Personersom har inntekt høyere enn 4 G godskrives i stedetpensjonspoeng basert på den ordinære arbeidsinn-tekten.

Tabell 6.1 viser antall personer som kvalifisertefor omsorgsopptjening i 2004 fordelt på pensjonsgi-vende inntekt. Når 57 000 personer (19 pst.) haddeingen egen pensjonsopptjening på grunnlag av fød-selspenger eller arbeidsinntekt. I alt 127 000 perso-ner (41 pst.) av de som kvalifiserte for omsorgspo-eng, hadde annen pensjonsgivende inntekt mellom1 G og 4 G. Den siste gruppen på vel 122 000 perso-ner hadde høyere pensjonsgivende inntekt enn4 G. For denne gruppen var ordningen uten prak-tisk betydning i inntektsåret 2004.

I dagens folketrygd med besteårsregel og enbegrensning på 40 opptjeningsår innebærer et årmed omsorgsopptjening ikke nødvendigvis at denenkeltes pensjon øker. Tabell 6.2 viser årlig pen-sjon for gifte, med og uten omsorgsopptjening. Deter lagt til grunn at personene kvalifiserer for ord-ningen i 10 år.

Personer med mange yrkesaktive år og inntektover 4 G vil ikke få høyere pensjon (jf. person A).På den annen side kan pensjonen bli høyere forpersoner som har avbrutt yrkesaktivitet i forbin-delse med omsorgsarbeid (jf. person C som har 10

år uten arbeidsinntekt på grunn av omsorgsarbeidi hjemmet). Personer med deltidsarbeid i omsorgs-perioden (jf. person B som kombinerer deltidsar-beid med omsorgsarbeid) vil og kunne få høyerepensjon. Personer som ikke har vært yrkesaktive(jf. person D) vil ikke få høyere pensjon. Personersom aldri har opptjent pensjonspoeng som yrkes-aktive må ha minst 27 år med omsorgsopptjeningfor at pensjonen skal bli høyere enn minstepensjo-nen.

Fordi ordningen med omsorgsopptjening førstble innført i 1992 er det først fra omkring 2020 atordningen med opptjening av omsorgspoeng vilbidra til å øke alderspensjonene. Ordningen medomsorgsopptjening har størst betydning for kvin-ner med lave tilleggspensjoner og er tilnærmetuten betydning for kvinner med høye tilleggspen-sjoner. Dette skyldes at kvinner med høye arbeids-inntekter også har høy yrkesdeltaking, slik at defleste kombinerer lønnet arbeid med ulønnetomsorgsarbeid. Framskrivinger av antall pensjo-nister og andelen som får omsorgsopptjening i2050 viser at under halvparten av de som har fåttgodskrevet omsorgsopptjening, faktisk får enøkning i alderspensjonen (Arbeids- og velferdsdi-rektoratet).

6.2.3 Nivået på omsorgsopptjeningen

Dagens ordning med pensjonsopptjening i folke-trygden for ulønnet omsorgsarbeid er utformetsom en minstegaranti. Alle som kvalifiserer for ord-ningen og som har lavere arbeidsinntekt enn 4 Gfår godskrevet omsorgsopptjening som tilsvarer 3pensjonspoeng årlig. Minstegarantien sikrer atlavtlønte og deltidsarbeidende kan få høyere pen-sjonsopptjening enn de ellers ville ha fått i lønnetarbeid. Personer som før omsorgsperioden haddelavere inntekt enn minstegarantien får mer enn fullkompensasjon i forhold til tidligere inntekt, mensandre får en kompensasjon som er lavere enn tidli-gere inntekt. Personer som er yrkesaktive og harhøyere arbeidsinntekt enn 4 G, får godskrevetarbeidsinntekten som pensjonsgivende i stedet forminstegarantien.

Pensjonskommisjonen foreslo at minstegaran-tien skulle øke til 4,5 G. Det ble også foreslått høy-ere kompensasjon for personer med inntekt høy-ere enn 4,5 G før omsorgsfraværet. Kommisjonengikk ikke inn for full kompensasjon, men foreslo attidligere inntekt opptil 6 G (tilsvarende fødselspen-gegrunnlaget) skulle gi omsorgsopptjening. For-slaget innebar at den årlige pensjonsopptjeningenskulle fastsettes som det beste av minstegarantienpå 4,5 G, fødselspengegrunnlaget og faktisk


Tabell 6.1 Personer som kvalifiserte for omsorgsopptjening i 2004. Etter pensjonsgivende inntekt

I alt Ingenopptjening

0–1 G

Pensjons-givendeinntekt1–4 G

Pensjons-givendeinntekt

4G og over

305 799 56 845 126 511 122 443

1 Basert på gjennomsnittlig G for 2006, G = 62 161.

Tabell 6.2 Pensjon med og uten omsorgsopptjening i dagens folketrygd

Arbeidsinntekt Pensjon utenomsorgs-

opptjening

Pensjon medomsorgs-

opptjening

A: 5 G i 40 år 157 300 157 300B: 2 G i 10 år

3 G i 30 år105 100 118 100

C: 0 G i 10 år5 G i 30 år

131 200 157 300

D: 0 G i 40 år 102 200 102 200


arbeidsinntekt. Pensjonskommisjonens forslaginnebar at andelen som (i 2004) ville ha fått god-skrevet pensjonsopptjening på grunnlag avomsorgsopptjening i stedet for den faktiskearbeidsinntekten, ville ha økt fra 60 pst. til nær-mere 90 pst. av de som kvalifiserte for ordningen.

I pensjonsforliket var Stortinget opptatt av atordningen med omsorgsopptjening ikke skulle sti-mulere til skjev fordeling av omsorgsarbeid mel-lom kvinner og menn. Et høyt nivå på omsorgsopp-tjeningen kombinert med at kvinner ofte tjenermindre enn menn, innebærer at mange par vil opp-arbeide seg større pensjonsrettigheter hvis kvin-nen står for størstedelen av omsorgsarbeidet sam-menlignet med en mer lik fordeling av omsorgsar-beid og lønnet arbeid.

I pensjonsforliket i Stortinget ble et alternativ tilpensjonskommisjonens forslag omtalt – jf. spørs-mål 15 fra Arbeiderpartiets gruppe i Finanskomi-teen. I spørsmålet skisseres en modell der beggeforeldrene gis omsorgsopptjening som kompense-rer for 75 pst. av forskjellen mellom nåværende ogtidligere inntekt opp til 8 G. Gitt at det samtidigskal være en minstegaranti på opptjeningen på 4,5G, som Stortinget har vedtatt, innebærer imidlertiddette betydelige merkostnader sammenlignet medi dag hvor kun en av foreldrene får omsorgsopptje-ning. Sammenlignet med Regjeringens forslag ermerkostnaden for denne ordningen anslått til 2–3mrd. kroner i 2050.

En hovedinnvending mot en slik alternativmodell er at den i tillegg til å kompensere for redu-serte inntekter som følge av deltidsarbeid vedomsorg for barn, også kompenserer for andre vari-asjoner i inntekten. For mange vil reduksjon i inn-tekt ha sammenheng med reduksjon i stillingsan-del, jobbskifte eller overgang til studier. Beregnin-ger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet tyder på ati praksis ville et klart flertall av mennene som villeblitt omfattet av den alternative modellen, fått god-skrevet omsorgsopptjening som følge av andre for-hold enn omsorgsoppgaver.

Et sentralt spørsmål i denne sammenheng er ihvor stor grad ordningen med omsorgsopptjeningpåvirker hvordan menn og kvinner fordeler tid ilønnet arbeid og ulønnet omsorgsarbeid seg i mel-lom, sammenlignet med andre faktorer som hold-ninger, lønn mv. Regjeringen mener at likestil-lingshensyn i første rekke må ivaretas på andreområder. Bedre informasjon om muligheten for åoverføre omsorgsopptjening fra mor til far og engjennomgang av rutinene på dette området kanbidra til å øke andelen fedre med godskrevetomsorgsopptjening.

Regjeringen har i tillegg vurdert en ordning derden av foreldrene som kvalifiserer for omsorgsopp-tjening får et fast tillegg i pensjonsopptjeningen,uavhengig av om en er yrkesaktiv eller hjemmevæ-rende og uavhengig av nivået på eventuell arbeids-inntekt. En ordning med et fast tillegg vil trolig habedre arbeidsinsentiver enn en ordning med mins-tegaranti siden tillegget kommer i tillegg til (ogikke i stedet for) pensjonsgivende inntekt. Samti-dig ivaretas likestillingsperspektivet ved at model-len ikke stimulerer til en skjev fordeling avomsorgsarbeid mellom kvinner og menn. Regjerin-gen vil likevel ikke anbefale en ordning med fast til-legg siden ordningen vil gi en omfordeling fra lavt-lønte til høytlønte kvinner og motvirke fordelings-profilen i ny folketrygd.

Innføring av ny folketrygd hvor alle år tellermed i beregningen av pensjonsytelsen innebærerat ordningen med omsorgsopptjening får størrebetydning for nivået på årlig pensjon. Stortingetsvedtak om økning av minstegarantien fra 4 G til4,5 G vil bidra til at verdien av omsorgsopptjenin-gen øker samtidig som alle med omsorgsopptje-ning vil få høyere pensjon ved overgang til alleårs-opptjening.

Regjeringen mener at en ytterligere økning avminstegarantien eller pensjonsopptjening utoverminstegarantien kan bidra til å svekke arbeidsins-entivene i pensjonssystemet. Den vedtatte forbe-dringen av minstegarantien innebærer at personermed inntekter opp til 4,5 G ikke vil få noe ekstraigjen for dette pensjonsmessig så lenge de harulønnede omsorgsoppgaver. Ifølge Arbeidskraft-undersøkelsen 2004 fra Statistisk sentralbyråhadde over 70 pst. av kvinner mellom 20 og 39 årpensjonsgivende inntekt under 4,5 G. Gjennom-snittsinntekten for heltidsansatte kvinner var påom lag 5,5 G. På denne bakgrunn vil Regjeringenikke anbefale en ordning med høyere minstega-ranti eller en ordning som gir pensjonsopptjeningbasert på inntekten før omsorgsfraværet.

6.2.4 Antall år det skal gis omsorgsopptjening

I dag godskrives omsorgsopptjening for inntil sjuår pr. barn. Da ordningen med omsorgsopptjeningble etablert i 1992 ble aldersgrensen på sju år blantannet begrunnet med at behovet for tilsyn medbarn er mindre etter skolepliktig alder enn i de før-ste barneårene. Regjeringen foreslår å redusereperioden en kan få omsorgsopptjening til inntil fireår pr. barn, mot sju år i dag. Forslaget må ses i sam-menheng med tidligere skolestart og målet om fullbarnehagedekning innen utgangen av 2007. Det


vises i denne sammenheng til at det i Sverige god-skrives pensjonsopptjening for ulønnet omsorgsar-beid for barn under fire år, og i Finland for barnunder tre år.

Utgiftsanslag fra Arbeids- og velferdsdirektora-tet viser at økningen i minstegarantien til 4,5 G girmerutgifter på nivå med innsparingene som følgeav reduksjonen i perioden fra sju år til fire år pr.barn. Selv om perioden en kan få omsorgsopptje-ning reduseres fra sju til fire år pr. barn, vil endrin-gen for mange være uten betydning. For det førstevil mange være i full jobb når barnet er mellom fireog sju år. Dessuten vil personer som får mer enn etbarn i større grad kvalifisere for omsorgsopptje-ning for et barn av gangen, i stedet for flere barnsamtidig.

6.2.5 Virkninger av Regjeringens forslag

Økt pensjon i foreslått modell for omsorgsopptjening

Regjeringens forslag til omsorgsopptjening vil –sammen med forslaget til nytt opptjeningssystem –gi høyere pensjonsopptjening for de som har uløn-nede omsorgsoppgaver enn i dag. Tabell 6.3 visereffekten av omsorgsopptjening på årlig pensjon forpersoner som har arbeidsinntekt på 4,5 G i deyrkesaktive årene og ingen inntekt i omsorgs-årene. Personen med ett års omsorgsopptjeninghar 39 år med arbeidsinntekt, mens personenemed fem og ti år med omsorgsopptjening har hen-holdsvis 35 og 30 år med arbeidsinntekt.

I dagens folketrygd vil personen med 39 år medarbeidsinntekt på 4,5 G øke sin årlige pensjon med2 300 kroner som følge av godskriving av etomsorgsår. Personer med flere omsorgsår vil få ethøyere tillegg i årlig pensjon. Personer som utenomsorgsopptjening ville ha blitt minstepensjonis-ter vil få en mindre økning i pensjonen enn vist itabellen siden særtillegget blir avkortet mot denøkte opptjeningen. Andre, som oppnår 40 ellerflere poengår (uten omsorgsopptjening) vil ikke fånoen fordel av ordningen med omsorgsopptjening.

Unntaket er de tilfeller hvor verdien av omsorgs-opptjening gir utslag på besteårsregelen.

Av tabell 6.3 ser vi at tillegget i årlig pensjonøker mest i ny folketrygd for alle kombinasjoner avår med arbeidsinntekt og omsorgsarbeid. Det skyl-des at opptjeningsprosenten er høyere i ny folke-trygd sammenlignet med dagens folketrygd.

Kostnader

I dagens folketrygd innebærer besteårsregelen,grensen på 40 opptjeningsår og regelen om fullavkorting av tilleggspensjonen mot særtillegget, atmange som har fått godskrevet omsorgsopptjeninglikevel ikke får høyere pensjon. I ny folketrygdmed alleårsopptjening og gradvis avkorting avgarantipensjonen, vil alle som har fått godskrevetomsorgsopptjening få høyere alderspensjon. Kost-nadene til ordningen med omsorgsopptjening vilderfor, når vi ser på opptjeningsmodellen isolertsett, bli høyere i ny folketrygd enn i dagens folke-trygd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har anslåttkostnadene knyttet til omsorgsopptjening foralderspensjon i dagens folketrygd til 2,3 mrd. kro-ner i 2050. I ny folketrygd med 4,5 G i minstesik-ring i inntil fire år pr. barn, er kostnadene knyttettil omsorgsopptjening for alderspensjon anslått til4,7 mrd. kroner i 2050. Anslagene er uten effektenav levealdersjustering og endret regulering.Økningen i minstegarantien fra 4 G til 4,5 G, høy-ere opptjeningsprosent og overgangen til alleårs-opptjening bidrar isolert sett til at kostnadene øker,mens reduksjonen i antall omsorgsår (fra sju år tilfire år) bidrar til å redusere utgiftene. Samlet settoppveies merutgiftene knyttet til økningen i mins-tegarantien av innsparingen ved reduksjonen iantall omsorgsår. Utgiftsøkningen fra 2,3 til 4,7mrd. kroner kan forklares ved overgangen til nyopptjeningsmodell som innebærer at alle med god-skrevet omsorgsopptjening får økt pensjon somfølge av ordningen.

6.2.6 Innfasing av omsorgsopptjening i ny folketrygd

Pensjonsreformen skal i henhold til Regjeringensforslag innføres med virkning fra 2010. Regjerin-gen vil komme tilbake med en vurdering av tilbake-virkende omsorgsopptjening i den nye opptje-ningsmodellen i forbindelse med lovforslaget tilovergangsregler som etter planen skal fremmes i2007.

1 Gift pensjonist med jevn inntekt 4,5 G, basert pågjennomsnittlig G for 2006, 62 161 kr.

Tabell 6.3 Økning i årlig pensjon som følge av omsorgsopptjening1

1 år 5 år 10 år

Dagens folketrygd 2 300 11 400 22 800Ny folketrygd 3 800 18 900 26 200


6.2.7 Tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens folketrygd

Ordningen med omsorgsopptjening ble etablert i1992 med virkning for omsorgsår i 1992 ellersenere. Spørsmålet om tilbakevirkende omsorgs-opptjening har vært oppe til vurdering tidligere,sist ved behandlingen av St.meld. nr 12 (2004/2005) der Stortinget vedtok følgende:

«Regjeringen arbeider videre med konkreteforslag om tilbakevirkende kraft for pensjons-opptjening for omsorgsarbeid også i dagens fol-ketrygd»

Det sentrale spørsmålet er hvem som skalomfattes og hvor langt tilbake i tid omsorgsopptje-ning eventuelt skal gis.

Hvor mange som vil få en fordel i form av øktpensjon vil være høyere jo lenger tilbake i tidomsorgsopptjeningen godskrives. Vurderingen avhvilke grupper som skal omfattes av tilbakevir-kende omsorgsopptjening er komplisert og det eringen åpenbar begrunnelse for at noen årskull skalfå slik opptjening, mens andre utelates. En slikavgrensning vil kunne oppfattes som svært urime-lig for grupper som holdes utenfor ordningen. Sær-lig gjelder dette dersom det blir beløpsmessigstore forskjeller i utbetalt pensjon for grupper somfår omsorgsopptjening sammenlignet med de somikke får.

I det følgende skisseres tre alternativer forhvem som skal omfattes av tilbakevirkendeomsorgsopptjening. I det første alternativet gispensjonsopptjening for omsorgsfravær full tilbake-virkning til 1967, også for dagens pensjonister.Dette alternativet ble frarådet av pensjonskommi-sjonen siden en slik regelendring vil innebærestore merutgifter til alderspensjon og betydeligeadministrative kostnader knyttet til dokumenta-sjon av omsorg langt tilbake i tid.

I det andre alternativet begrenses tilbakevir-kende omsorgsopptjening i dagens system til endel av dem som kunne hatt rett til omsorgsopptje-

ning i perioden 1967–1991, ved at ordningenavgrenses til personer som går av med alderspen-sjon fra 2010. Nye pensjonister fra 2010 tilsvarer iberegningene personer født i 1943 og senere, vedat det er lagt til grunn pensjoneringsalder 67 år.Mange født på 1940- og 1950-tallet, som ellers villeha blitt minstepensjonister på grunn av få opptje-ningsår og lave poengtall, vil kunne få økte pensjo-ner. I dagens folketrygd vil et år med omsorgsopp-tjening gi 2 300 kroner i økt årlig pensjon når inn-tekten i de yrkesaktive årene er 4,5 G ogopptjeningstiden er 40 år medregnet omsorgsår.Med 10 års omsorgsfravær vil økningen i årlig pen-sjon kunne utgjøre omlag 23 000 kroner. Pensjons-nivået vil øke mindre for kvinner som har fått barnetter 1992 og som i større grad har vært yrkesak-tive. Økningen i pensjon vil avhenge av hvordanovergangsreglene (og en eventuell garantiord-ning) utformes.

En ulempe med de to første alternativene er aten vil få store terskeleffekter ved at ett års forskjelli fødselsår får stor effekt på utbetalt pensjon for per-soner som har hatt omsorgsansvar. Dette unngåsved å begrense tilbakevirkende omsorgsopptje-ning i dagens folketrygd til de som omfattes avovergangsreglene. I det tredje alternativet tenkeren seg at tilbakevirkningen begrenses til å kungjelde nye pensjonister født i 1951 eller senere. Detvil si personer som omfattes av overgangsreglene ipensjonskommisjonens forslag. Regjeringen vilkomme tilbake med en nærmere vurdering avdette alternativet i forbindelse med lovforslaget tilovergangsregler som etter planen skal fremmes i2007.

Tabell 6.4 gir anslag for merkostnader tilalderspensjon i dagens folketrygd i de tre førstealternativene. Kostnaden vil gradvis øke fra 2010for å deretter avta fra 2030 etter hvert som pensjo-nister med omsorgsår før 1992 dør ut. Anslageneer beregnet ut fra dagens regelverk tilsvarende enårlig godskriving av tre pensjonspoeng (tilsva-rende en inntekt på 4 G) i inntil sju år pr. barn.Anslaget gjelder kun ordningen med omsorgsopp-


Tabell 6.4 Anslag for merkostnader til alderspensjon ved tilbakevirkende omsorgsopptjening i dagens system etter ulike alternativer. Beløp i mill. kroner basert på G = 62 161 kroner

2010 2020 2030 2040 2050

Full tilbakevirkning i dagens system 1 311 2 712 2 183 874 156Tilbakevirkning for nye pensjonister fra 2010 97 1 815 1 827 847 156Tilbakevirkning for nye pensjonister født 1951 eller senere 0 331 769 506 143


tjening for barn. Det er ikke tatt hensyn til effektenav levealderjustering og endret regulering.

I det første alternativet tenker en seg at dagensordning med pensjonsopptjening for ulønnetomsorgsarbeid gis tilbakevirkning også for dagenspensjonister slik at alle, både pensjonister ogyrkesaktive får omsorgsopptjening for år før 1992.En slik regelendring vil innebære betydelige mer-kostnader.

I alternativet med tilbakevirkning for nye pen-sjonister fra 2010 er en betydelig del av kostnadeneknyttet til personer født på 1940-tallet som i litengrad var yrkesaktive i omsorgsperioden. Lavest erkostnaden i det siste alternativet siden kvinner fødtpå 1950- og 1960-tallet i større grad har kombinertarbeid med omsorg for små barn.

Pensjonsopptjening med tilbakevirkende kraftvil kunne få betydelige administrative konsekven-ser. Det vil blant annet være utfordringer knyttet tildokumentasjon for ulønnet omsorgsarbeid. Blantannet var registre over barn og tilhørende foreldremangelfull før barnetrygdregisteret ble opprettet i1988.

De administrative kostnadene ved godskrivingav opptjening tilbake i tid vil avhenge av utformin-gen av det konkrete regelverket. Andelen personersom må godskrives omsorgsopptjening manueltog saksbehandlingstid pr. sak vil være viktige kost-nadsfaktorer. Arbeids- og velferdsdirektoratet haranslått engangskostnaden knyttet til godskrivingav omsorgsopptjening for nye pensjonister fra 2010til mellom 100 og 200 mill. kroner. Det store spen-net i anslaget skyldes at kostnaden vil varieresterkt avhengig av hvilke krav som stilles til doku-mentasjon og forventet tidsbruk på manuellesaker.

Utformingen av en eventuell ordning med tilba-kevirkende omsorgsopptjening må ses i sammen-heng med oppfølgingsarbeidet til pensjonsrefor-men og spesielt i tilknytning til arbeidet med over-gangsregler. Regjeringen vil komme tilbake meden vurdering vedrørende tilbakevirkendeomsorgsopptjening i forbindelse med lovforslagettil ny alderspensjon i folketrygden.

6.3 Pensjonsopptjening for vernepliktige

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 ble detvedtatt at vernepliktige skal gis pensjonsopptje-ning. I dagens folketrygd er det ingen særskilt pen-sjonsopptjening for personer som avtjener verne-plikt. Mange opptjener likevel pensjonsrettigheter

gjennom ordinært inntektsgivende arbeid i løpet avperioden verneplikten avtjenes.

I utgangspunktet er alle menn som blir kjenttjenestedyktig vernepliktig. Om en person er tje-nestedyktig eller ikke blir avgjort ut fra vedkom-mendes helsetilstand, både fysisk og psykisk.Kvinner påtar seg de samme forpliktelser som ver-nepliktige menn når de underskriver en villighets-erklæring.

Man kan få innvilget fritak fra den militære ver-neplikten når man ikke kan gjøre militærtjenesteav noen art uten å komme i konflikt med alvorligoverbevisning. En alvorlig overbevisning kan væreetisk, religiøst eller politisk fundert. Det kreves atman har en grunnleggende pasifistisk innstilling.

I 2005 var det om lag 8 600 personer som gjen-nomførte den militære verneplikten. I all hovedsakvar dette menn. Fra 2007 vil også kvinner bli inn-kalt til frivillig sesjon. Dette vil trolig føre til at enstørre andel av de vernepliktige i framtiden vilvære kvinner. I 2005 var det i tillegg om lag 1 000personer som gjennomførte siviltjeneste.

Verneplikten er en pålagt samfunnstjenestesom innebærer at den enkelte må avstå fra studiereller ordinært inntektsgivende arbeid i opptil tolvmåneder. Med en overgang til et pensjonssystemder alle år i arbeid skal telle ved beregning av pen-sjon, vil avtjent verneplikt få betydning for nivået påårlig pensjon. Samtidig blir en relativt stor og tildels økende andel av ulike årsaker fritatt for åavtjene verneplikten. Regjeringen vil derfor foreslåat det innføres en ordning med pensjonsopptjeningfor de som avtjener verneplikten. Ordningen skalomfatte både militær og sivil verneplikt. Også kvin-ner som avtjener verneplikt skal omfattes av ord-ningen selv om tjenesten er frivillig. Avtjening avverneplikt innebærer at en må avstå fra en muligarbeidsinntekt og dermed pensjonsopptjening. Detlegges til grunn at de som kalles inn til førstegangs-tjeneste er relativt unge og med lav eller ingenarbeidsinntekt før de går ut i tjeneste. På dennebakgrunn foreslår Regjeringen at pensjonsopptje-ning for avtjent verneplikt settes til 2,5 G. Dette til-svarer om lag 50 pst. av årlig gjennomsnittsinntekti Norge. I det nye svenske pensjonssystemet erpensjonsopptjeningen for vernepliktige også satt tilom lag halvparten av gjennomsnittsinntekten i Sve-rige.

Siden vernepliktens lengde kan variere medforsvarsgren/siviltjeneste er det rimelig at pen-sjonsrettighetene opptjenes pr. måned. En måned-lig opptjening sikrer dessuten at personer somavtjener verneplikt over to kalenderår får godskre-vet antall måneder tilsvarende faktisk tjenestetid.Med månedlig opptjening er det ikke naturlig å


avkorte mot arbeidsinntekt, siden de aller flestevernepliktige vil ha begrenset mulighet til annetarbeid i tjenestetiden. Når ett års verneplikt gir enpensjonsopptjening tilsvarende 2,5 G i pensjonsgi-vende inntekt, vil ni måneder avtjent verneplikt gien opptjening tilsvarende en pensjonsgivende inn-tekt på 1,875 G.

I utgangspunktet er førstegangstjenesten påtolv måneder. En relativt stor andel av de som avtje-ner verneplikten dimitterer imidlertid opp til fleremåneder før dette. For at ordningen med pensjons-opptjening for vernepliktige skal komme til godede som fullfører tjenesten, bør det stilles krav om atverneplikten er avtjent i et visst antall måneder. Pådenne bakgrunn foreslår Regjeringen at det stilleskrav om avtjent verneplikt i minimum ni månederfor å godskrives pensjonsopptjening. Videre fore-slås det at ordningen med pensjonsopptjening forvernepliktige innføres fra 2010 gjeldende for nyevernepliktige.

I 2050 vil kostnadene ved ordningen væresvært lave siden de færreste alderspensjonister i2050 har avtjent verneplikt etter 2010. Ordningenmed pensjonsopptjening for vernepliktige vil førstvære fullt innfaset rundt 2080. Av menn født i peri-oden 1977–83 fullførte om lag 55 pst. førstegangs-tjenesten. De senere årene har imidlertid fullfø-ringsgraden vært under 25 pst. Basert på fullfø-ringsgrad i perioden 1977–83 har Arbeids- ogvelferdsdirektoratet utført beregninger for pen-sjonsopptjening for verneplikt med pensjonsgi-vende inntekt 2,5 G, og anslått merutgiftene tilalderspensjon fra folketrygden i 2080 til å utgjøreom lag 1 mrd. kroner. Det er da ikke tatt hensyn tileffekten av levealdersjustering og endret regule-ring, som kan anslås å redusere disse merutgiftenemed om lag 20 pst. i 2050, og er ventet å øke grad-vis over tid. Dersom de siste årenes utvikling medfullføringsgrad under 25 pst. av årskullet varer ved,vil kostnadene mer enn halveres i forhold til ansla-get på 1 mrd. kroner.

6.4 Spørsmål om pensjonsopptjening for studenter

6.4.1 Innledning

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 ble detvedtatt å be Regjeringen vurdere en ordning medpensjonsopptjening for studenter i lys av modell-valg og komme tilbake med forslag.

I dagens folketrygd kan pensjonsrettigheteropptjenes i årene mellom 17 og 70 år, det vil si iløpet av en 53-årsperiode. Samtidig oppnås full pen-sjon etter 40 års opptjening. Det innebærer at man

i dag kan ha 13 år uten pensjonsgivende inntektuten at dette trenger å påvirke den årlige pensjo-nen. Med overgang til en alleårsregel vil alle årenemed yrkesaktivitet gi pensjonsopptjening, slik atalle år uten inntekt isolert sett betyr lavere årligpensjon.

Studier vil føre til senere inntreden i arbeidsli-vet. Gitt en fast pensjonsalder vil derfor personersom studerer få færre opptjeningsår sammenliknetmed personer som ikke tar høyere utdanning. Påden annen side vil innføring av en alleårsregel gipersoner med høyere utdanning mulighet til å taigjen manglende pensjonsopptjening i studietidenved å arbeide lenger.

Dagens folketrygd gir kun pensjonsopptjeningfor inntekter over 1 G. Den foreslåtte opptjenings-modellen for alderspensjon i folketrygden innebæ-rer at det tjenes opp pensjonsrettigheter fra førstekrone. Dette vil være en fordel for de som har noearbeidsinntekt ved siden av studiene, sammenlig-net med dagens pensjonssystem.

6.4.2 Sammenhengen mellom studier og livsinntekt

Rapporten «Utdanning og livsinntekt i Norge» fraFrischsenteret (Rapport 5/1999) undersøker sam-menhengen mellom utdanning og inntekt. Under-søkelsen viser at utdanning i de fleste tilfeller girhøyere livsinntekt enn hvis man ikke hadde tatthøyere utdanning.

Figur 6.1 viser anslått livsinntekt (for inntekteropp til 12 G) relativt til tolv års utdanning for kvin-ner og menn født i 1953. Livsinntekten er neddis-kontert med en realrente på 3,5 pst.

Livsinntekten for personer med tolv års utdan-nelse er brukt som referanse, noe som tilsvarerfullført videregående skole. I figuren tilsvarer der-med 12 års utdanning tallet 1 på skalaen. Utdan-ningslengden er målt ved standard antall skoleårfor personens høyeste utdanning.

Figuren viser at høyere utdanning i hovedsakgir høyere livsinntekt sammenlignet med om manikke hadde tatt høyere utdanning. I de tilfellene derett års høyere utdanning ikke nødvendigvis gir inn-tektsgevinst har dette ifølge Frischsenteret sam-menheng med at noen studier gir høyere avkast-ning enn andre.

Når gruppen med 17 års utdanning for eksem-pel tjener mer enn de med 18 års utdanning hengerdet nært sammen med hvilke utdanninger somdominerer på henholdsvis 17 og 18 år. Sivilingeni-ører og jurister utgjør til sammen rundt 60 pst. avde som har 17 års utdanning blant menn, menshovedfagsstudier innen samfunns- og historisk-


filosofiske fag utgjør rundt 50 pst. av de med 18 årsutdanning. I undersøkelsen har den første gruppenom lag 40 pst. høyere livsinntekt sammenlignetmed den andre gruppen. Blant kvinnene vises deten markant nedgang for de med 15 års utdanning.Dette skyldes at nesten 80 pst. av denne gruppenhar utdannelse som lærer eller sykepleier. Blantmennene har det lave inntektsnivået for de med 16års utdanning, sammenheng med den høye ande-len lærere og cand.mag.

Figuren viser også at den relative avkastningenav høyere utdanning gjennomgående er større forkvinner enn for menn. Kvinner som tar høyereutdanning arbeider mindre deltid enn kvinner utenhøyere utdanning. Den sterke samvariasjonen mel-lom arbeidstid og utdanningsnivå er sannsynligvisen viktig forklaring bak den store forskjellen iavkastningen for kvinner i forhold til menn. Nårhøyere utdanning har en sterkere effekt påarbeidstid for kvinner enn menn vil man også for-vente at inntektsforskjellene er høyere for kvinner.

6.4.3 Kostnadsanslag for pensjonsopptjening for studier

En eventuell ordning med pensjonsopptjening forstudenter som gis virkning for studier fra og med2010, vil ikke være fullt ut innfaset før alle pensjo-

nister som har studert og kvalifisert for ordningenhar fått godskrevet studentopptjening. Dette vilvære om ca. 70 år.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har medutgangspunkt i gjennomsnittlig antall studieår forpersoner født i perioden 1965–74 anslått kostna-dene ved innføring av pensjonsopptjening for stu-denter. De årlige merutgiftene til alderspensjon i2080 er anslått til om lag 2 mrd. kroner dersom detgis en pensjonsopptjening tilsvarende ett grunnbe-løp for hvert år med studier. Et høyere nivå på pen-sjonsopptjeningen vil øke merkostnadene propor-sjonalt. Det er da ikke tatt hensyn til effekten avlevealdersjustering og endret regulering i anslaget.Videre er pensjonsopptjeningen ikke avkortet moteventuell arbeidsinntekt ved siden av studiene.Utgiftene vil bli lavere dersom pensjonsopptjenin-gen avkortes mot arbeidsinntekt.

Andelen som studerer i hvert årskull har værtjevnt økende og andelen som studerer i dag er høy-ere enn for fødselskullene født på slutten av 1960-og 1970-tallet. Dersom tendensen fortsetter vil dereelle merutgiftene ved studentopptjening kunnebli høyere enn anslått her.

6.4.4 Regjeringens vurdering

Norge står overfor en situasjon med økt behov forarbeidskraft i årene framover samtidig som folke-trygdens utgifter til alderspensjon øker sterkt. Forå møte denne utfordringen best mulig, er den fore-slåtte opptjeningsmodellen for alderspensjon i fol-ketrygden basert på gode insentiver til arbeid gjen-nom en klar sammenheng mellom arbeidsinntek-ten over livet og den årlige pensjonsytelsen.Pensjonsopptjening for studier vil bryte med detgrunnleggende prinsippet om at pensjonen fra fol-ketrygden skal være knyttet til tidligere arbeids-inntekt. Unntak fra dette prinsippet bør etter Regje-ringens syn bare skje når det har en sterk forde-lingsmessig begrunnelse. Utdanning bør i denneforbindelse ses på som en investering som normaltgir høyere inntekt senere.

Et pensjonssystem der alle år i arbeid teller vedutmåling av pensjon vil kunne være en ulempe forpersoner som kommer sent ut i arbeidslivet pågrunn av utdanning, sammenlignet med dagensfolketrygd hvor man ikke tjener opp pensjonutover 40 år. Til gjengjeld vil mange som tar høyereutdanning ha fordel av at pensjonsnivået øker forhøyere inntekter. I ny opptjeningsmodell vilarbeidsinntekt opp til 7G gi høyere pensjonsopptje-ning. Ulike studier av effekten av utdanning på inn-tektsnivå, viser at et års ekstra utdanning i gjen-nomsnitt gir om lag 5 pst. høyere inntekt (“Økono-

Figur 6.1 Livsinntekt etter utdanning. Menn og kvinner født i 1953. 3,5 pst. diskonteringsrenteKilde: «Utdanning og livsinntekt i Norge» fra Frischsenteret (Rapport 5/1999).


misk avkastning av utdanning». TorbjørnHægeland, Statistisk sentralbyrå). Det vil si at enperson med fire års høyere utdanning i gjennom-snitt vil ha 20 pst. høyere årlig inntekt sammenlig-net med en person som ikke har høyere utdanning.I ny opptjeningsmodell vil en person med fire årshøyere utdanning, 36 opptjeningsår og 11 pst. høy-ere årlig inntekt, få like høy pensjon som en personuten høyere utdanning og 40 opptjeningsår.

Siden det er en klar tendens til at livsinntektenøker med utdanningsnivået vil pensjonsopptjeningfor studenter bidra til større forskjeller i pensjons-nivå mellom grupper med høyere utdanning oggrupper uten slik utdanning. En eventuell ordningmed pensjonsopptjening for studier vil kunne inne-bære at mange får uforholdsmessig høy pensjon,siden både studier og høyere livsinntekt vil bidra tilhøyere pensjonsopptjening. Etter Regjeringensoppfatning kan en ordning med pensjonsopptje-ning for studier dermed bidra til å svekke forde-lingsprofilen i forslaget til ny opptjeningsmodell foralderspensjon i folketrygden.

Det er imidlertid også klart at enkelte grupperlangtidsutdannede ikke kan forvente å gå til godtbetalte jobber. Et eventuelt system som gir kom-pensasjon kun til personer som ikke oppnår en pri-vatøkonomisk gevinst i form av høyere livsinntekt,vil imidlertid være vanskelig å gjennomføre sidendet kan ta lang tid før man kjenner avkastningen påstudier samtidig som det vil være vanskelig å måle.Utfordringene knyttet til lav inntekt blant de medhøyere utdanning bør etter Regjeringens syn ikkemøtes med særskilte tiltak innenfor folketrygdensalderspensjon. I den forbindelse vises det til offent-lig støtte til utdanning blant annet gjennom reglenefor stipend og lån til utdanning.

På denne bakgrunn vil ikke Regjeringen foreslåå innføre pensjonsopptjening for studier i den nyeopptjeningsmodellen for alderspensjon i folketryg-den.

6.5 Spørsmål om pensjonsgrunnlag ved sykdom og arbeidsledighet

I pensjonsforliket vedtok Stortinget følgende:

«Folketrygdens ytelser under sykdom ogarbeidsledighet, herunder ufrivillig deltidsar-beidende som mottar dagpenger, gis pensjons-opptjening på linje med lønnsinntekter.»

Folketrygdens ytelser som gis i forbindelsemed sykdom og arbeidsledighet er sykepenger,rehabiliteringspenger, attføringspenger, tidsbe-

grenset uførestønad og dagpenger. Samtlige ytel-ser er i dag pensjonsgivende.– Dagpenger utgjør 62,4 pst. av tidligere arbeids-

inntekt opp til 6 G.– Sykepenger utgjør 100 pst. av tidligere arbeids-

inntekt opp til 6 G.– Tidsbegrenset uførestønad, attførings- og reha-

biliteringspenger utgjør 66 pst. av tidligerearbeidsinntekt opp til 6 G.

Personer som er delvis arbeidsledige (ufrivillig del-tid) kan få graderte dagpenger. En forutsetning forat delvis arbeidsledige skal ha rett til dagpenger erat arbeidstiden er redusert med minst 50 pst.

Dersom pensjonsopptjeningen for disse stø-nadsgruppene skal være på linje med lønnsinntek-ter, må pensjonsgrunnlaget endres fra utbetaltytelse til inntekten som stønaden beregnes ut fra.En slik regelendring vil i de aller fleste tilfeller gihøyere pensjonsopptjening ved sykdom ogarbeidsledighet.

Arbeid er det viktigste grunnlag for å opprett-holde og videreutvikle våre gode velferdsordnin-ger. Et grunnleggende mål for Regjeringens for-slag til ny opptjeningsmodell for alderspensjon ifolketrygden er derfor å stimulere til arbeid. Detkrever tydelige koblinger mellom arbeidsinnsatsog pensjonsopptjening. Dette taler for at man hol-der fast på at personer som ikke er disponible forarbeidsmarkedet får sin pensjonsopptjening bereg-net ut fra faktisk ytelse.

Dagpenger ved arbeidsledighet er i likhet medde øvrige ytelsene til livsopphold i folketrygden enordning som skal sikre mot inntektsbortfall. Samti-dig er ordningen et sysselsettingspolitisk virke-middel for å stimulere arbeidsledige til å ta arbeid.For å motta ytelsen kreves det at man er tilgjenge-lig for arbeid. Regjeringen mener derfor at arbeids-ledige som mottar dagpenger står i en særstillingsammenliknet med personer som mottar sykepen-ger, attføringspenger, rehabiliteringspenger ellertidsbegrenset uførestønad.

De økonomiske konsekvensene av å forbedrepensjonsopptjeningen for arbeidsledige som mot-tar dagpenger, slik at opptjeningen baseres påarbeidsinntekten før man blir ledig, vil være kon-junkturavhengig. Arbeids- og velferdsdirektoratethar anslått at folketrygdens alderspensjonsutgifterøker med 1 mrd. kroner i 2050, forutsatt at om lag3 pst. av den yrkesaktive befolkningen mottar dag-penger. Dette omfatter også delvis arbeidsledige.Det er tatt hensyn til effekten av delingstallet ianslaget.

Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at pen-sjonsopptjeningen for arbeidsledige som mottar


dagpenger forbedres, slik at opptjeningen baserespå arbeidsinntekten før man ble ledig. Det sammeskal gjelde personer som er delvis arbeidsledige og

mottar graderte dagpenger. Forslaget konkretise-res i det videre arbeidet.


7 Ny modell for uttak av alderspensjon


I Stortingets pensjonsforlik bes Regjeringen om åkomme tilbake med forslag til en allmenn fleksibelalderspensjon i folketrygden fra 62 år. I henhold tilforliket skal AFP videreføres, men det åpnes forjusteringer i ordningen etter forhandlinger medpartene i arbeidslivet.

Den ordinære pensjonsalderen i dagens folke-trygd er 67 år. Et stort flertall av de yrkesaktiveslutter likevel i arbeid før de er 67 år gjennomandre pensjons- eller trygdeordninger. Tidligpen-sjonering som ikke har helserelaterte årsaker, er idag forbeholdt de som har tilgang til pensjonsord-ninger utenfor folketrygden, som for eksempelavtalefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjons-ordninger med særaldersgrenser.

Det er store individuelle forskjeller på når denenkelte ønsker eller har behov for å trappe nedarbeidsinnsatsen eller tre ut av arbeidslivet. Pen-sjoneringsbeslutningen påvirkes av en rekke fakto-rer, blant annet hvor lenge den enkelte har stått iarbeid, belastningen i stillingen, forhold påarbeidsplassen og den enkeltes helsetilstand. Deøkonomiske insentivene i det samlede skatte-, pen-sjons- og overføringssystemet er bare ett av flereelementer som påvirker eldre arbeidstakeresmuligheter til og motivasjon for å stå i arbeid. Nor-ske og internasjonale studier viser imidlertid atutformingen av pensjonssystemet, og da spesieltreglene for tidligpensjonering, har en vesentligeffekt på eldres deltakelse i arbeidsmarkedet. Sam-tidig er det viktig at forholdene legges til rette slikat eldre arbeidstakere som ønsker det, faktisk harmulighet til å fortsette i arbeid.

I henhold til stortingsvedtaket skal en nymodell for uttak av alderspensjon i folketrygden giøkte valgmuligheter for den enkelte i forhold tildagens folketrygd, både når det gjelder avgangsal-der og grad av pensjonering. På denne måten vilpensjonssystemet være bedre tilpasset ulike indivi-duelle behov og ønsker om fritid. Alle – ikke barede med AFP eller tilsvarende ordninger – kan davelge pensjoneringstidspunkt og grad av pensjone-ring selv.

Et viktig mål med pensjonsreformen er å skapeet pensjonssystem som fører til at eldre arbeidsta-

kere står lenger i arbeid, noe som bidrar til at finan-sieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir for stor.Stortingsvedtaket slår fast at grunnlaget for en all-menn fleksibel pensjonsordning skal være at detlønner seg å arbeide for de over 62 år. Regjeringenunderstreker at muligheten til pensjon fra 62 årikke skal oppfattes som en generell nedsettelse avpensjonsalderen.

Regjeringen legger vekt på at det samlede pen-sjonssystemet utformes slik at det gir god motiva-sjon til arbeid. Samtidig skal alle fra 62 år sikresreelle muligheter til å trappe ned arbeidsinnsatsenog ta ut hel eller delvis pensjon. Regjeringens for-slag til regler for uttak av alderspensjon i folketryg-den er utformet med sikte på å gi en god balansemellom hensynene til arbeidsinsentiver og valgfri-het.

Regjeringens forslag til fleksibel alderspensjoni folketrygden innebærer at:– Det åpnes for uttak av alderspensjon i folketryg-

den fra fylte 62 år.– Den fleksible alderspensjonen utformes slik at

årlig pensjon reflekterer antall år som pensjo-nist.

– Det åpnes for uttak av hel eller delvis alders-pensjon så lenge pensjonen fra fylte 67 år over-stiger minstepensjonsnivået.

– Det åpnes for å kombinere uttak av alderspen-sjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

Innføring av fleksibel pensjonsalder i folketrygdenfra 62 år innebærer at folketrygdens utbetaling avalderspensjon vil kunne strekke seg over flere årenn hva som er tilfelle med dagens pensjonsalderpå 67 år. For å unngå at 62 år festner seg som en all-menn norm for pensjonering og for å sikre at eldrearbeidstakere motiveres til arbeid – og derigjen-nom bidrar til å trygge framtidens pensjoner foralle – bør en som venter med å ta ut pensjonenkompenseres for dette i form av høyere årlige ytel-ser. Når vi står overfor store utfordringer som følgeav en aldrende befolkning og et sterkt behov for åøke avgangsalderen fra arbeidslivet, er det viktig atpensjonssystemet gir et signal om at fortsattarbeidsinnsats er verdifullt for samfunnet.

Regjeringens forslag til modell for uttak avalderspensjon i folketrygden er utformet med sikte


på at opptjente pensjonsrettigheter skal gi lik sam-let alderspensjon over perioden som pensjonistuavhengig av når den enkelte velger å ta ut pen-sjon. Uttaksmodellen skal altså på denne måtenvære nøytral i forhold til uttakstidspunkt. Det betyrat den årlige pensjonen øker for hvert år uttaketutsettes. De som står lenger i arbeid øker dessutensine pensjonsrettigheter. Med en slik innrettingblir det også mulig å legge til rette for å kombinerepensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.

En nøytral utforming av uttaksmodellen inne-bærer at den årlige pensjonen øker med om lag 5pst. for hvert år uttak av pensjon utsettes fordi detblir ett år mindre å dele opptjente rettigheter på. Itillegg vil ett år lenger i arbeid gi ekstra pensjons-rettigheter som øker den årlige pensjonen med omlag 2,5 pst. I sum innebærer Regjeringens forslagtil uttaksmodell at den årlige pensjonen øker medom lag 7,5 pst. for hvert ekstra år i arbeid. Eksem-pelvis vil en person med gjennomsnittlig inntekt på5 G (311 000 kroner) i 40 år ved pensjonering 62 årfå en pensjon fra folketrygden på 131 000 kronerårlig. Hvis han eller hun utsetter pensjonering medett år, vil pensjonen stige til 140 000 kroner årlig.Ved å utsette pensjoneringen til 67 år, øker pensjo-nen til 189 000 kroner. Kompensasjonsgradene førskatt vil i dette tilfellet øke fra 42 pst. ved 62 år til 45pst. ved 63 år og 61 pst. ved 67 år. I tillegg kommereventuell pensjon fra supplerende pensjonsordnin-ger, for eksempel en tilpasset AFP.

Dersom nye alderskull av pensjonister forven-tes å leve lenger, vil ordningen med levealdersjus-tering innebære at en må arbeide noe lenger for åopprettholde samme kompensasjonsnivå som tidli-gere årskull. Modellen for fleksibelt uttak avalderspensjon gir den enkelte mulighet til å velgeom en vil kompensere for levealdersjusteringenved å arbeide lenger eller gå av med lavere årligpensjon. Regjeringens forslag til modell for uttakav alderspensjon understøtter således Stortingetsvedtak om levealdersjustering.

Regjeringens forslag til ny modell for uttak avalderspensjon bidrar til å redusere det skarpe skil-let mellom arbeidsliv og pensjonisttilværelse.Mange eldre arbeidstakere ønsker å trappe nedyrkesaktiviteten uten helt å avslutte tilknytningentil arbeidslivet. Når det åpnes for å kombinerearbeid og pensjon uten avkorting i pensjonen, leg-ges forholdene til rette for en gradvis overgang frayrkesaktivitet til pensjonisttilværelsen.

I det videre arbeidet vil Regjeringen gå inn forå styrke retten til å stå i arbeid etter 62 år iarbeidsmiljøloven, i samarbeid med partene iarbeidslivet.

Regjeringens forslag om økte muligheter bådetil å gå av tidlig og til å kombinere pensjon ogarbeid, er en betydelig velferdsreform for denenkelte. Ved at reglene for uttak av alderspensjonutformes slik at arbeidsinnsats belønnes vil ordnin-gen bidra til styrket bærekraft i pensjonssystemet.

Regjeringen foreslår at fleksibelt uttak avalderspensjon i folketrygden gjennomføres fra2010. Regjeringens forslag til ny modell for opptje-ning av alderspensjon i folketrygden vil fases grad-vis inn, og tidlig uttak av alderspensjon i de førsteårene etter 2010 vil dermed baseres på opptjentpensjon etter reglene i dagens folketrygd.

I arbeidet med å reformere folketrygdensalderspensjon legger regjeringen vekt på at perso-ner med svekket helse og personer som blirarbeidsledige fortsatt skal ha tilgang til andre godetrygdeordninger. Den fleksible alderspensjonen ifolketrygden er utformet for at arbeidsføre kanvelge mellom arbeid og pensjon etter 62 år.

Fordelingsprofilen i forslaget til ny opptjenings-modell gjenspeiler seg også i pensjonsnivåene vedfleksibelt uttak. For personer med lik opptjenings-tid ved pensjonering innebærer det at kompensa-sjonsgraden vil være høyere for personer med laveog midlere inntekter enn for personer med høyereinntekter.

I et fleksibelt pensjonssystem kan den enkeltevelge pensjoneringstidspunkt. Tidliguttak girlavere årlig pensjon, men motsvares av en lengreperiode som pensjonist. Sent uttak gir høyere årligpensjon som motsvares av en kortere periode sompensjonist. I et fleksibelt pensjonssystem vil for-skjellene i årlig pensjon derfor kunne øke, som enkonsekvens av egne valg av pensjoneringstids-punkt.

Alle vil imidlertid ikke ha samme muligheter tilå stå i arbeid ut over 62 år. Regjeringen vil føre enpolitikk med sikte på å utjevne sosiale ulikheter ihelse slik at flere kan velge å stå i arbeid, også etter62 år. Våren 2007 vil Regjeringen legge fram enstortingsmelding med en strategi mot sosial ulik-het i helse. Strategien vil også omhandle helseef-fektene av det fysiske og psykososiale arbeidsmil-jøet, helseeffektene av ikke å være inkludert iarbeidslivet og virkemidler for å utjevne sosialeulikheter i arbeidsmiljøet.

Et viktig mål med pensjonsreformen er å få desom har helse til det og ønske om det, til å stå lengei arbeid slik at finansieringsgrunnlaget for velferds-staten sikres. Reformen innebærer at sen pensjo-nering skal gi bedre uttelling fra pensjonssystemetenn i dag. Personer som står lenge i arbeid får pen-sjonsmessig uttelling for dette og gir samtidig et


bidrag til fellesskapet gjennom skatteinnbetalin-ger.

Spørsmålet om tidligpensjon fra folketrygdenfor personer med spesielle behov for tidlig avgangfra arbeidslivet og personer med lave inntekter måvurderes nærmere i lys av samarbeidet med par-tene i arbeidslivet om utformingen og omfanget aven tilpasset AFP-ordning og tilpasningene i tjenes-tepensjonsordningene. Det vil uansett ikke væreaktuelt å legge til rette for uttak av alderspensjonfra folketrygden slik at man får varig samlet pen-sjon lavere enn minstepensjonsnivået.

I arbeidet med tilpasning av AFP vil Regjerin-gen legge vekt på følgende:1. AFP-ordningen skal også i framtiden bidra til et

godt tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpas-set ordning skal understøtte målene for et nyttpensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stor-tingets vedtak våren 2005.

2. Staten viderefører sitt samlede økonomiskebidrag til AFP-ordningen. Dette omfatter ogsåverdien av skattefordeler og poengopptjening ifolketrygden. Det økonomiske bidraget bereg-nes ut fra dagens uttaksrate, men justeres fordet antallet som omfattes av ordningen. Statenbidrar med samme andel av den totale finansi-eringen som i dag.

3. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det,kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sik-res ved at AFP videreføres i form av et årligpåslag til alderspensjonen i folketrygden.Alderspensjon fra folketrygden og AFP skalkunne kombineres med arbeidsinntekt utenavkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptje-ning i folketrygden for eventuell arbeidsinn-tekt, men ikke for pensjonen.

4. Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurde-res i lys av Regjeringens forslag til innfasing avden nye alderspensjonen i folketrygden. Et for-slag til ny AFP skal foreligge i god tid før hoved-oppgjøret i 2008.

7.2 Stortingets vedtak og oppfølgingen av dette

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 ble detikke tatt stilling til utformingen av en allmenn flek-sibel pensjonsordning i folketrygden. I punkt 3 ivedtaket heter det:

«Det må være en tidligpensjonsordning for allearbeidstakere fra 62 år, også for de som har hattlave inntekter. En slik ordning må bygge viderepå AFP- ordningen.

Aldersgrensen i AFP ligger fast. Statenssamlede økonomiske bidrag i AFP-ordningenvidereføres. Eventuelle endringer i AFP-ord-ningen kan først skje etter forhandlinger medpartene ved hovedtariffoppgjøret i 2006. Dettevil være en oppfølging av regjeringens brev tilpartene i tariffoppgjøret i 1997, hvor enkelte ele-menter i AFP-ordningen ble varslet revurdert i2007.

I tillegg til at AFP-ordningen videreføres,arbeides det videre med en allmenn fleksibeltidligpensjonsordning i folketrygden. Stortin-get tar ikke nå stilling til hvordan et slikt fram-tidig tidligpensjonssystem i folketrygden skalse ut, men ber Regjeringen komme tilbake tilhvordan dette kan utformes etter at uførepen-sjonen er utredet og etter at hovedtariffoppgjø-ret i 2006 er avsluttet. Grunnlaget for vurderin-gen bør blant annet være at:

– det skal lønne seg å jobbe for de som erover 62 år

– det skal være bedre muligheter til å kom-binere pensjon og arbeid

– den øvre grensen for pensjonsopptjeningpå 70 år fjernes. Særaldersgrensene i privat ogoffentlig sektor må vurderes.

Den alminnelige pensjonsalderen må ikkereduseres, og arbeidstakere over 62 år må moti-veres til fortsatt arbeidsinnsats. Arbeidet medet inkluderende arbeidsliv må videreføres sådet blir mulig for eldre arbeidstakere å fortsettei jobb. Staten må i samarbeid med partene iarbeidslivet utforme tiltak for en seniorpolitikksom motiverer godt voksne arbeidstakere til åfortsette i arbeid, og arbeidsgivere til å ansetteog beholde disse arbeidstakerne.»

Stortingsvedtaket legger vekt på at AFP skalvære en del av det fleksible pensjonssystemet, ogat utformingen av reglene for tidligpensjoneringmå ses i sammenheng med uførepensjonsordnin-gen. Det er imidlertid praktisk vanskelig åbehandle alt samtidig. Etter Regjeringens syn erdet derfor mest hensiktsmessig få på plass det all-menne og grunnleggende alderspensjonssyste-met, for deretter å tilpasse de supplerende pen-sjonsordningene som AFP og tjenestepensjonssys-temet samt uførepensjon. Ved å gjennomførearbeidet med pensjonsreformen i faser, vil en i til-legg sikre konsistens og god kontroll med gjen-nomføringen.

Regjeringen Bondevik II satte 5. august 2005ned et utvalg som blant annet skal komme med for-slag til nye regler for beregning av uførepensjonsom følge av endringer i folketrygdens alderspen-sjon. Hovedprinsippene for opptjening og uttak avalderspensjon i folketrygden, som Regjeringenpresenterer i denne meldingen, er viktige premis-


ser for utvalgets arbeid. Fristen for utvalgets slutt-rapport er derfor utsatt til 15. mars 2007.

AFP var tema i lønnsoppgjøret 2006. Regjerin-gen Jagland varslet i 1997 at skattefordeler for 62-og 63-årige AFP-pensjonister skulle fases ut for nyepensjonstilfeller fra 2007 og at reglene om poeng-opptjening for AFP-pensjonister i folketrygdenskulle vurderes fjernet fra samme tidspunkt.Landsorganisasjonen i Norge (LO) ga i brev av 20.mars 2006 til Statsministeren uttrykk for at Stortin-gets pensjonsforlik våren 2005, etter deres syn,endret forutsetningene for dette, og ba Regjerin-gen om å medvirke til at vilkårene for dagens AFPvidereføres fram til 2010. I brev av 31. mars 2006 tilLO meddelte Statsministeren at Regjeringen erinnstilt på å fremme en proposisjon for Stortingetom videreføring av de særskilte skattefordelene til1. januar 2010, samt å videreføre dagens regler forpoengopptjening i samme periode, under forutset-ning av at organisasjonene i arbeidslivet vil delta ien bred prosess for tilpasning i AFP i tråd med deprinsippene som ligger til grunn for pensjonsforli-ket.

Forslag om å videreføre de særskilte skattefor-delene til 1. januar 2010 er fremmet i forbindelsemed statsbudsjettet 2007 (Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- og avgiftsopplegget 2007-lovendrin-ger). Regjeringen vil invitere partene i arbeidslivettil en bred prosess om utformingen av en tilpassetordning for avtalefestet pensjon (AFP) medrespekt for de framforhandlede rettighetene somligger i dagens ordning.

I denne meldingen presenterer Regjeringenmål for et fleksibelt pensjonssystem og forslag tilregler for uttak av alderspensjon i folketrygdensom kan bidra til at man når disse målene. Deretterpresenterer Regjeringen en ramme for det videresamarbeidet med partene i arbeidslivet om tilpas-ninger i AFP. Til slutt omtales kort behovet for til-pasninger i tjenestepensjoner og skatteregler.

7.3 Mål for modell for uttak av alderspensjon

I tråd med stortingsvedtaket foreslår Regjeringenen ny modell for opptjening og uttak av alderspen-sjon i folketrygden. Regjeringens forslag til nymodell for opptjening av alderspensjon framgår avkapittel 5. Forslaget til regler for uttak av alders-pensjon må støtte opp om hovedmålene for pen-sjonsreformen, slik disse er omtalt i avsnitt 5.3.Pensjonssystemet skal være økonomisk og sosialtbærekraftig, ha en god fordelingsprofil og væreenkelt. I tråd med Stortingets vedtak har Regjerin-

gen lagt vekt på at ny modell for opptjening avalderspensjon i folketrygden skal ha en god forde-lingsprofil.

Innenfor rammen av de overordnede målenefor pensjonsreformen, har Regjeringen to mål somligger til grunn for utforming av modellen for uttakav alderspensjon:– økte valgmuligheter for uttak av alderspensjon – gode stimulanser til arbeid

Valgmuligheter

Pensjonsalderen i folketrygden er i dag 67 år. Detinnebærer at alle har rett til å ta ut alderspensjonfra folketrygden ved fylte 67 år. Ved å fortsette iarbeid fram til fylte 70 år opparbeides det ytterli-gere pensjonsrettigheter.

Det er store individuelle forskjeller på når denenkelte ønsker eller har behov for å tre ut avarbeidslivet. Pensjoneringsønskene påvirkes av enrekke faktorer, blant annet ulike preferanser for fri-tid, normene for hva som er en normal avgangsal-der, hvor lenge en har stått i arbeid, belastningen istillingen, forhold på arbeidsplassen og helsetil-standen. Tidligpensjonering som ikke har helsere-laterte årsaker, er i dag forbeholdt de som har til-gang til ordninger utenfor folketrygden, som avta-lefestet pensjon (AFP) eller tjenestepensjonsord-ninger med særaldersgrenser.

Stortingsvedtaket legger vekt på at en nymodell for uttak av alderspensjon i folketrygdenskal gi økt fleksibilitet i forhold til dagens system,både når det gjelder avgangsalder og grad av pen-sjonering. Når alle fra fylte 62 år, kan velge når pen-sjonen skal tas ut, vil pensjonssystemet bedre tahensyn forskjeller i individuelle behov for ogønsker om fritid.

Regjeringen legger vekt på at også personermed lav inntekt i den yrkesaktive perioden skal hareelle valgmuligheter med hensyn til pensjone-ringstidspunkt. Spørsmålet om tidligpensjon forpersoner med lave inntekter må vurderes nærmerei lys av samarbeidet med partene i arbeidslivet omutformingen og omfanget av en tilpasset AFP-ord-ning.

Stimulanser til arbeid

Stortingsvedtaket slår fast at grunnlaget for en all-menn fleksibel pensjonsordning skal være at detskal lønne seg å jobbe. Reglene for fleksibelt uttakav pensjon skal stimulere til arbeid og bidra til åøke avgangsalderen fra arbeidslivet. Utformingenav fleksibiliteten i pensjonssystemet er avgjørendefor sysselsettingseffektene av pensjonsreformen.


Det er mange forhold som påvirker når denenkelte ønsker å ta ut pensjon. Mange studierdokumenterer imidlertid at utformingen av pen-sjonssystemet, og da spesielt reglene for tidligpen-sjonering, har stor betydning for eldres deltakelsei arbeidslivet. Gunstige tidligpensjonsordningerbidrar til at eldre trekker seg tidligere ut avarbeidsmarkedet enn de ellers ville ha gjort. Detmå derfor være økonomisk fordelaktig å utsettepensjoneringstidspunktet dersom systemet skalstimulere til arbeid.

En forutsetning for at systemet skal gi gode ins-entiver til arbeid, er at den enkelte forstår de pen-sjonsmessige konsekvensene av valg av pensjone-ringstidspunkt. Det er derfor viktig at systemetutformes slik at det er forståelig for den enkelte.

Mange eldre ønsker å trappe ned yrkesaktivite-ten uten helt å bryte båndene til arbeidslivet.Begrensningene i dagens system på muligheten tilå kombinere arbeid og pensjon uten avkortning avpensjonen oppleves som urimelig. Når pensjons-rettighetene er opparbeidet gjennom et langtyrkesliv, reagerer mange på at arbeidsinntekt med-fører reduksjon i pensjonen. Ved å åpne for at pen-sjon kan kombineres uavkortet med arbeidsinn-tekt, vil systemet legge bedre til rette for en gradvisovergang fra yrkesaktivitet til pensjonisttilværelse.Det vil dessuten innebære en betydelig forenkling.

Regjeringen legger videre vekt på at utformin-gen av fleksibiliteten må støtte opp om leveal-dersjusteringen. Levealdersjusteringen i folketryg-den bygger på prinsippet om at når levealderenøker, kan den enkelte velge enten– å gå av på samme tidspunkt som tidligere års-

kull, men med en lavere kompensasjonsgrad,eller

– å arbeide noe lenger for å opprettholde kom-pensasjonsgraden.

Reglene for uttak av alderspensjon må derfor utfor-mes slik at det er mulig for den enkelte å kompen-sere for effekten av levealdersjusteringen.

Målene om gode arbeidsinsentiver og valgmu-lighet for alle kan delvis stå i konflikt med hveran-dre. En høy kompensasjonsgrad – pensjon somandel av inntekten som yrkesaktiv – ved tidlig pen-sjonering svekker stimulansen til å jobbe lenger,mens en lav kompensasjonsgrad gjør det urealis-tisk for mange å gå av tidlig. Hensynet til godearbeidsinsentiver tilsier at pensjonsnivået må værelavere desto tidligere en går av, mens hensynet tilreell valgmulighet for alle tilsier akseptable pen-sjonsnivåer også ved tidliguttak.

En modell for opptjening av alderspensjon medgod sosial profil kombinert med regler for uttak av

alderspensjon der den enkelte står overfor de sam-funnsøkonomiske kostnadene knyttet til valg avpensjoneringstidspunkt vil, sammen med en tilpas-set AFP, ivareta de ulike hensynene på en godmåte.

7.4 Samspillet med andre ordninger

Selv om folketrygden i dag ikke gir mulighet til å taut alderspensjon før 67 år, går likevel et flertall utav arbeidslivet før de fyller 67 år. Knapt to av ti hari dag arbeid som hovedaktivitet ved overgangen tilalderspensjon fra folketrygden. De viktigste veieneut av arbeidslivet er uførepensjon og ordningenmed avtalefestet pensjon (AFP). I 2004 kom 42 pst.av nye alderspensjonister fra uførepensjon, mens22 pst. hadde vært AFP-pensjonister. I tillegg erdet, som det framgår av omtalen i kapittel 2,enkelte som er på midlertidige trygdeordninger førde går over på alderspensjon. Det er viktig atmodellen for uttak av alderspensjon fra folketryg-den, og utformingen av de alternative ordningenefor uttreden fra arbeidslivet, ses i sammenheng.

Regjeringen legger stor vekt på at eldrearbeidstakere skal oppmuntres til å fortsette iarbeid så lenge de har helse til det. I St.meld. nr. 6(2006–2007)Om seniorpolitikk gjennomgås politik-ken på dette området.

Det har blitt stadig flere som mottar en helsere-latert stønad, og særlig mange er det som har ufø-repensjon. Regjeringen ønsker gode ordninger forde som får problemer i arbeidsmarkedet på grunnav sviktende helse. I en stortingsmelding som leg-ges fram senere i høst, vil Regjeringen presentereforslag til forbedringer av stønadsordningene forpersoner som har helseproblemer og som trengermidlertidig inntektssikring. Forslag til en reformav uføreordningen vil bli presentert etter at Uføre-pensjonsutvalget har lagt fram sin rapport 15. mars2007.

Mange har i dag mulighet til å forlate arbeidsli-vet før de er 67 år gjennom AFP-ordningen, ved atde har særaldersgrenser eller drar nytte av densåkalte 85-årsregelen i offentlige tjenestepensjons-ordniger. Disse ordningene er utformet medutgangspunkt i dagens folketrygd med en fastaldersgrense på 67 år. Med innføring av fleksibelpensjonsalder i folketrygden, er det behov for åvurdere hvordan disse ordningene bør tilpassesslik at formålet med ordningene ivaretas, samtidigsom målene for pensjonsreformen nås. Det eravgjørende for at pensjonsreformen skal lykkes atpensjonsordningene utenom folketrygden ikkemotvirker de endringene i folketrygden som ved-


tas, men spiller sammen med folketrygden på engod og hensiktsmessig måte.

AFP skal videreføres innenfor et nytt pensjons-system, men må tilpasses endringene i folketryg-den. Det er i hovedsak tre hovedproblemstillingersom må vurderes:– Regeltekniske tilpasninger som følge av innfø-

ring av alleårsregel, ny pensjonsmodell, leveal-dersjustering og nye indekseringsregler

– Hvordan reglene for uttak av alderspensjon ifolketrygden eventuelt skal påvirke AFP

– Hvordan insentivstrukturen kan endres slik atden støtter opp om målene for pensjonsrefor-men.

Det må også gjøres tilpasninger i tjenestepensjons-ordningene, både i forhold til de nye opptjenings-reglene og de nye reglene for uttak av alders-pensjon i folketrygden. I dagens skattefavorisertetjenestepensjonsordninger er det en fast pensjons-alder, som for de fleste er 67 år. Når det åpnes forfleksibel pensjonsalder i folketrygden, må detvurderes om det skal innføres mulighet til å ta uttjenestepensjon fra 62 år. I tråd med Stortingsved-taket skal spørsmålet om særaldersgrenser vurde-res nærmere.

Den framtidige utformingen av AFP og offent-lige tjenestepensjonsordninger skal drøftes medpartene i arbeidslivet. Regjeringen legger her framforslag til regler for uttak av alderspensjon som måsees i sammenheng med tilpasninger i AFP, i tje-nestepensjonsordningene og i folketrygdens uføre-pensjon.

Noen blir arbeidsledige i høy alder og andre vilha behov for å avslutte yrkeskarrieren før de fyller67 år som følge av helseproblemer. Slike personerskal ha gode trygde- og pensjonsordninger, ogutformingen av disse ordningene er sentralt i detvidere arbeidet med pensjonsreformen. Fleksibili-teten i folketrygdens alderpensjon er imidlertid ettilbud til de som fortsatt kan arbeide og som til-fredsstiller visse minstekrav til tidligere deltakelsei arbeidslivet.

Regjeringen er opptatt av å finne en hensikts-messig balanse mellom hensynene til arbeidsins-entiver og ambisjonen om fleksibilitet for alle. Tilsyvende og sist vil det være den samlede løsningen(der tjenestepensjonsordninger og AFP inngår)som er avgjørende for hvor godt en lykkes i å nå demålene som er satt.

7.5 Forslag til regler for uttak av

folketrygdens alderspensjon

7.5.1 Fleksibelt uttak av folketrygdens alderspensjon fra 62 år

Regjeringen foreslår at det åpnes for fleksibeltuttak av folketrygdens alderspensjon fra 62 år.Modellen for fleksibelt uttak av alderspensjon fra62 år skal være enkel, rettferdig og motivere denenkelte til å stå i arbeid. Hovedprinsippet bakRegjeringens forslag til uttaksmodell, er at likestore opparbeidede pensjonsrettigheter bør gi omlag lik samlet pensjon i perioden som alderspensjo-nist, uavhengig av pensjoneringstidspunktet. I detfølgende omtales dette som en nøytral ordning.

Med en slik utforming av uttaksmodellen, vilårlig alderspensjon fra folketrygden bli høyeredesto senere pensjonen tas ut. Dette skyldes fordet første en pensjoneringsaldereffekt; senere pen-sjonering betyr at gitte pensjonsrettigheter skalfordeles over en kortere forventet tid som pensjo-nist. For det andre en opptjeningseffekt; senerepensjonering betyr økt opptjening av rettigheter.Opptjeningseffekten og pensjoneringsaldereffek-ten er nærmere illustrert i punkt 7.5.2.

Regjeringen har vurdert om den økonomiskeeffekten av utsatt pensjonering bør være mindreenn det en nøytral ordning innebærer. I så tilfelleville den enkelte få større samlet forventet pensjondesto tidligere en pensjonerte seg, hvilket kanbetraktes som en særlig subsidiering av tidligpen-sjonering. Det ville også være et brudd med hensy-net til at lik livsinntekt skal gi lik samlet pensjon. Etannet viktig moment, er at det ville gjøre det van-skeligere å tillate at arbeid og pensjon kombineresfritt.

Innføringen av fleksibel pensjonsalder fra 62 åri folketrygden er en velferdsreform som gir øktevalgmuligheter for den enkelte. Dersom systemetutformes slik at det subsidierer tidligavgang sær-lig, vil utgiftene til pensjoner øke. Uten vesentligsubsidiering av tidligpensjon kan en tillate at denenkelte kombinerer pensjonsuttak med fortsattarbeidsinnsats uten avkorting av pensjonen. Dettevil gi en klar forenkling i forhold til dagens systemog bidra til et pensjonssystem som støtter opp omen gradvis overgang fra arbeidsliv til pensjonisttil-værelse.

Økende årlig pensjon ved senere pensjonsuttakvil motivere til arbeid. Presset i arbeidsmarkedetvil trolig øke i årene framover, jf. omtale i kapittel2, og det vil være spesielt viktig å motivere eldre tilå stå lenger i arbeid, fordi antall personer i dennegruppen, både absolutt og relativt, vil vokse mye i


årene framover. Det er derfor avgjørende at pen-sjonssystemet får en utforming som gjør at det løn-ner seg, også pensjonsmessig, å jobbe.

Regjeringens forslag til modell for uttak avalderspensjon bygger på samme prinsipp som ord-ningen med levealdersjustering, som er vedtatt avStortinget. Dersom nye alderskull av pensjonisterforventes å leve lenger, innebærer ordningen medlevealdersjustering at en må arbeide noe lenger forå opprettholde samme kompensasjonsnivå som tid-ligere alderskull. Levealdersjusteringen virker påtvers av årskullene ved at en økning i forventetgjenstående levetid i befolkningen gir lavere pen-sjon for et gitt uttakstidspunkt. Pensjoneringsal-dereffekten virker innenfor et årskull ved at pen-sjonsnivået reflekterer forskjell i forventet gjenstå-ende levetid på ulike uttakstidspunkt. Modellen forfleksibelt uttak av alderspensjon gir den enkeltemulighet til å velge mellom å arbeide lenger forsamme kompensasjonsgrad eller å gå av medlavere årlig pensjon når levealderen i befolkningenøker. Regjeringens forslag til modell for uttak avalderspensjon understøtter således Stortingetsvedtak om levealdersjustering.

Regjeringen foreslår at fleksibelt uttak av pen-sjon fra 62 år skal innføres fra 2010. Personer somer født i 1948 og fyller 62 år i 2010, vil ha opptjentpensjonsrettighetene sine innenfor dagens folke-trygd. I avsnitt 7.7 forklares hvordan modellen foruttak av alderspensjon vil virke for personer som

har opptjent rettighetene sine innenfor dagens fol-ketrygd.

Regjeringens forslag til uttaksmodell som pre-senteres her følger de samme hovedprinsippenesom har vært retningsgivende for pensjonsrefor-mer i en rekke andre land. Det vises til nærmereomtale i boks 7.1 når det gjelder utformingen avregelverket for uttak av alderspensjon i enkelteandre land.

7.5.2 Pensjonsnivå –

pensjoneringsaldereffekt og opptjeningseffekt

Regjeringen foreslår at reglene for uttak av alders-pensjon utformes med sikte på at gitte opptjenterettigheter skal gi samme samlede forventede pen-sjonsutbetaling uavhengig av når pensjonen tas ut.

Med alleårsregel for opptjening av pensjonsret-tigheter og fleksibel pensjonsalder fra 62 år derpensjonen utmåles etter antall forventede år sompensjonist, vil utsettelse av pensjoneringstidspunk-tet ha to effekter. For det første en pensjonerings-aldereffekt som innebærer at pensjonsnivået økerfordi det blir færre år å fordele opptjente rettighe-ter på. For det andre en opptjeningseffekt ved at enforlengelse av yrkeskarrieren bidrar til høyere pen-sjonsopptjening, slik at pensjonsnivået øker ytterli-gere.

Ett års utsatt pensjonsuttak gir ett år kortere tidsom pensjonist. Tabell 7.1 viser gjennomsnittligforventet gjenstående levetid på ulike alderstrinnfor en som blir 67 år i 2010. Ved pensjonering som67-åring, er forventet tid som pensjonist 17 år. Der-som samme person hadde pensjonert seg ved 62år, ville forventet tid som pensjonist vært 21 år.

Pensjoneringsaldereffekten er sammenhengenmellom årlig pensjon og pensjoneringsalder for engitt pensjonsopptjening. Tabell 7.2 viser hvordanårlig pensjon øker i forhold til pensjonsnivået veduttak 62 år dersom uttakstidspunktet utsettes.Dagens levealder er lagt til grunn og reallønnsvek-sten benyttet som rente, jf. nærmere omtale avdette i avsnitt 7.9. Isolert sett betyr ett års utsattavgangstidspunkt at pensjonsnivået øker med omlag 5 pst. Effekten av ett års utsatt uttak øker medalder, ettersom ett år da betyr relativt mer i forholdtil forventet gjenstående levetid. Ved å utsette pen-sjoneringen i fem år, øker årlig pensjon med nær-mere 30 pst. Dersom levealderen øker, vil forskjel-len mellom uttak fra 62 år og fra 67 år reduseresnoe ettersom de fem årene mellom 62 og 67 år dabetyr relativt mindre i forhold til den samlede for-


Tabell 7.1 Forventet gjenstående levetid (antall år) på ulike årstrinn, basert på sammenvekting av kvinner og menns overlevelsessannsynligheter (2003)

Alder Forventet gjenstående levetid

62 21,063 20,264 19,465 18,666 17,867 17,068 16,269 15,570 14,871 14,072 13,3


Boks 7.1 Prinsipper for fleksibelt uttak i andre land

Flere land står overfor de samme utfordringenesom Norge knyttet til en aldrende befolkning oglav yrkesaktivitet blant eldre. Innenfor EU harmedlemslandene hatt spesielt fokus på hvordanen skal sikre finansielt bærekraftige pensjons-system med akseptable pensjonsnivåer også iframtiden. Flere land har iverksatt eller planleg-ger å gjennomføre pensjonsreformer med siktepå å styrke eldre arbeidstakeres insentiver til åstå i arbeid. Reformene omfatter endringer ipensjonsalderen, endringer i opptjeningsreglerog kompensasjonsgrad og økt fleksibilitet til åkombinere arbeid og pensjon. Flere land harinnført fleksibel pensjonsalder innenfor model-ler som er utformet med sikte på at pensjonssys-temet skal være tilnærmet nøytralt i forhold tilavgangstidspunkt.

Reglene for uttak av pensjon varierer. I hoved-trekk synes det å være tre ulike tilnærminger:– Justering av årlig ytelse etter uttakstidspunkt

med en fast prosentsats, for eksempel 0,5 pst.pr. måned, slik at samlet effekt av å ta ut pen-sjonen ett år tidligere/senere er 6 pst. lavere/høyere pensjon.

– Ulik opptjeningsprosent før og etter en vissalder, og der høyere pensjonsprosent foreldre har innebygd en pensjoneringsalderef-fekt (i tillegg til ren opptjeningseffekt), foreksempel slik at opptjeningen er 1,9 pst. før63 år og 4,5 pst. etter 63 år.

– Justering av årlig ytelse etter uttakstids-punkt basert på gjenstående forventet leveal-der

Regelverket i pensjonsordningene på Island eret eksempel på det første, regelverket i Finlandet eksempel på det andre, mens Sverige har gåttfra et regelverk med en justering en fast faktortil et system som bygger på justering etter for-ventet gjenstående levetid.

Hovedtrekkene ved det islandske pensjons-systemet når det gjelder fleksibel pensjonering,er en høy pensjonsalder i det offentlige pen-sjonssystemet (67 år) og sterk vekt på arbeids-markedspensjon og individuelle pensjonsordnin-ger med nær aktuariell justering av den årligepensjonen avhengig av når pensjonen tas ut.Den enkelte kan selv velge når pensjonen skaltas ut etter 65 år. For hver måned pensjonsutta-ket starter før (etter) 67 år, reduseres (øker)den årlige ytelsen med 0,6 pst., det vil si 7,2 pst.pr. år.

Det finske alderspensjonssystemet omfatter enstatlig grunnpensjon og arbeidsmarkedsbasertetilleggspensjoner. I den arbeidsmarkedsbasertetilleggspensjonen tjener arbeidsstakere mellom18 og 52 år opp rett til en årlig alderspensjon som

tilsvarer 1,5 pst. av arbeidsinntekten. Opptje-ningssatsen øker til 1,9 pst. for arbeidstakeremellom 53 og 62 år, og videre til 4,5 pst. forarbeidstakere mellom 63 og 67 år. Den årligepensjonen justeres dermed ikke direkte for å tahensyn til at tidlig pensjonering innebærer at enkan forvente å motta pensjon i flere år. Jo tidli-gere en pensjonerer seg, jo lavere blir likevelårlig pensjon, siden en går glipp av pensjonsopp-tjening nettopp i de årene som gir høyest opptje-ning. Ved pensjonering mellom 62 og 63 årreduseres pensjonsytelsen med 0,6 pst. for hvermåned pensjonen tas ut før fylte 63 år, menspensjonering etter fylte 68 år gir en tilsvarendeøkning på 0,4 pst. pr. måned.

Det svenske offentlige pensjonssystemetbestår av garantipensjon, inntektspensjon ogpremiepensjon. Inntektspensjonen og premie-pensjonen kan tas ut fra 61 år. Ytelsene utmålesaktuarielt i forhold til antall forventede år sompensjonist. Dette gir om lag 5 pst. lavere/høyereårlig ytelse for hvert år pensjonen tas ut før/etter 65 år (pensjoneringsaldereffekt). I tilleggvil en ved å jobbe lenger øke opptjeningen.Mens det finske systemet har en egen meka-nisme for levealdersjustering, tas det i det sven-ske systemet automatisk hensyn til endringer iforventet levealder ved at ytelsen er definertgjennom forventet gjenstående levealder påulike tidspunkt for det enkelte årskull.

I det danske pensjonssystemet har den offent-lige folkepensjonen, Arbeidsmarkedstilleggs-pensjonen (ATP) og arbeidsmarkedspensjoneneen fleksibel pensjoneringsalder fra 65 år medaktuariell justering av den årlige ytelsen. Avdisse ordningene er det imidlertid bare arbeids-markedspensjonen som kan tas ut før 65 år. Pen-sjoneringsønsker og -behov før 65 år dekkes istedet av «efterlønsordningen» som bidrar til envesentlig reduksjon i insentivene til å fortsette iarbeid. Ordningen gjør det mulig å gå av medpensjon fra 60 år, og i aldersgruppen 60–64 år ermer enn 4 av 10 på efterløn. For å få efterløn, måman ha vært medlem av en a-kasse og betaltefterlønsbidrag i 25 av de siste 30 årene. I juni2006 ble det inngått et bredt politisk forlik omendringer i pensjonssystemene. Vedtaket inne-bærer at det legges opp til en opptrapping avpensjonsalderen i efterlønsordningen, og som etledd i å øke målrettingen mot «sliterne» i sam-funnet økes kravet om innbetalingsperiode fra25 år til 30 år. Også i de øvrige ordningene skalpensjonsalderen øke. Målet er at den forventedeperioden med efterløn og pensjon på lengre siktskal fastholdes på om lag 19,5 år.

Pensjonssystemene i de nordiske landene ogregler for fleksibelt uttak er nærmere omtalt ikapittel 3.


ventede tiden som pensjonist. I 2050 er forskjellenmellom uttak 62 og 67 år anslått til 23 pst.

Tabell 7.2 viser også pensjonsnivået ved ulikeuttakstidspunkt relativt til pensjonsnivået ved uttak67 år slik det er vist i kapittel 5. Her er det også tatthensyn til at ytelsen etter uttak reguleres svakereenn opptjente rettigheter. Sett i forhold til uttak 67år, vil pensjonsnivået være om lag 26 pst. lavere omden tas ut ved 62 år. I Regjeringens forslag til nyalderspensjon med mulighet for fleksibelt uttak vildet ikke lenger være en fast pensjonsalder. Sam-menlikningen med 67 år vil dermed være mindrerelevant.

OECD har kartlagt justeringssatsene i fleksiblepensjonsordninger i 18 OECD land. Gjennomsnitt-lig justeringssats i disse landene er, ifølge OECD,5,1 pst. reduksjon for hvert år pensjonen tas ut førordinær pensjonsalder og en økning på 6,2 pst. forhvert år pensjonen tas ut etter ordinær pensjonsal-der. Regjeringens forslag synes således å være pålinje med det som er vanlig i mange andre land.

Figur 7.1 viser årlig alderspensjon fra folketryg-den ved uttak på ulike tidspunkt med Regjeringensforslag til ny alderspensjon når ytelsen justeresnøytralt etter avgangstidspunktet (gitt dagens leve-alder) og lengre yrkesaktivitet gir økt opptjening.Det er tatt utgangspunkt i et typeeksempel medgjennomsnittlig inntekt på 5 G (311 000 kroner) i

40 år ved 62 år, tilsvarende en livsinntekt på 200 G.Andre kombinasjoner av årlig inntekt (under 7 G)og opptjening som gir en livsinntekt på 200 G vil gisamme årlige pensjon fra 62 år.

Årlig pensjon ved 62 år er i dette typeeksempe-let på 131 000 kroner. Ved å arbeide fram til 67 årtjenes det opp fem år ekstra med pensjonsrettighe-ter. Med en inntekt på 5 G gir dette en økning iårlig pensjon fra 67 år på 21 000 kroner (16 pst.).Kortere tid som pensjonist øker pensjonsnivåetmed 37 000 kroner (28 pst.). Samlet økning i årligpensjon ved å utsette pensjoneringen i fem år er idette typeeksempelet på nærmere 58 000 kronereller 44 pst.

Pensjoneringsaldereffekten og opptjeningsef-fekten gir til sammen en betydelig forskjell i årligpensjonsnivå etter uttakstidspunkt. Når vi ståroverfor store utfordringer som følge av enaldrende befolkning og et sterkt behov for å økeavgangsalderen fra arbeidslivet, er det imidlertidviktig at pensjonssystemet gir et signal om at fort-satt arbeidsinnsats er verdifullt for samfunnet.

Kapittel 5 viser pensjonsnivå og kompensa-sjonsgrad (pensjon som andel av tidligere arbeids-inntekt) med Regjeringens forslag til ny folketrygdved uttak ved fylte 67 år og gitt forventet levealderi 2010. Figurene 7.2 og 7.3 viser kompensasjons-grad på ulike uttakstidspunkt med Regjeringens

1 Forutsatt reallønnsvekst 1,5 pst og regulering av løpende pensjon 0,75 pst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderings-departementet.

Tabell 7.2 Økning i pensjonsnivå fra folketrygden som følge av utsatt uttakstidspunkt for gitt opp-tjening, gitt levealder som i tabell 7.1. Prosent

Alder for uttak

Justering i årligytelse i forhold til

uttak 62 år

Forskjell i årlig ytelsesammenliknet med

uttak 67 år, inkl. effektav regulering1

62 0 – 2663 5 – 2264 10 – 1765 15 – 1266 22 – 667 28 068 36 769 44 1470 54 2271 64 3172 76 41

Figur 7.1 Pensjonsnivå etter uttakstidspunkt, ny alderspensjon med nøytral justering av ytelsen etter uttakstidspunkt, forutsatt gjennomsnittlig inntekt på 5 G i 40 år ved 62 år. Tusen kroner


forslag til modell for uttak av alderspensjon. Det erikke tatt hensyn til levealdersjusteringen som inne-bærer at man må jobbe lenger for å oppnå sammekompensasjonsgrad når levealderen øker. Detvises til avsnitt 7.8 for en nærmere omtale av dette.

Kompensasjonsgraden er beregnet før skatt fortypetilfeller med henholdsvis 40 og 35 års opptje-ning ved 62 år, det vil si at det er lagt til grunn atyrkeskarrieren startet ved henholdsvis 22 år og 27år. Opptjeningstiden ved pensjonering 67 år er femår lenger enn opptjeningstiden ved 62 år. Kompen-sasjonsgraden ved 67 år med 45 års opptjening vilvære 61 pst. for inntekter mellom 4 G og 7 G. Veduttak 62 år er kompensasjonsgraden nesten 20 pro-sentpoeng lavere som følge av kortere opptjenings-tid og en lenger periode som pensjonist.

Kompensasjonsgraden er høyere for de medlav inntekt enn for de med høy inntekt. For de medlav opptjening, vil en justering av ytelsen etteruttakstidspunkt som skissert over, likevel kunneinnebære et lavt pensjonsnivå ved tidliguttak.Dette kan begrense den reelle valgmuligheten iforhold til avgangstidspunkt.

I vurderingen av kompensasjonsgraden påulike uttakstidspunkt må det imidlertid også tashensyn til at:– Skattereglene påvirker nettoytelser og kom-

pensasjonsgrad etter skatt. – Den enkelte kan kombinere arbeid og uttak av

alderspensjon fra folketrygden uten avkortingav pensjonen.

– Ytelser fra tjenestepensjonsordninger og AFPvil være avgjørende for den enkeltes samledepensjonsdekning.

Kompensasjonsgraden etter skatt er høyere ennkompensasjonsgraden før skatt. Det skyldes delsprogressiviteten i skattesystemet som innebærerat gjennomsnittsskatten øker når inntekten øker,men også at pensjonister betaler lavere skatt ennyrkesaktive med samme inntekt, jf. avsnitt 3.6. Der-som dagens skatteregler legges til grunn, vil kom-pensasjonsgraden etter skatt med en inntekt på 5 G(311 000 kroner) i Regjeringens forslag til opptje-ningsmodell for alderspensjon i folketrygden væreom lag 57 pst. ved 40 års opptjening og uttak ved 62år, mens kompensasjonsgraden før skatt er 42 pst.Det må imidlertid vurderes nærmere hvordan skat-tereglene skal tilpasses muligheten for fleksibeltuttak av alderspensjon fra folketrygden, jf. avsnitt7.13.

Regjeringen foreslår at uttak av pensjon kankombineres med fortsatt arbeidsinntekt uten

Figur 7.2 Kompensasjonsgrad før skatt etter uttakstidspunkt, Regjeringens forslag til ny alders-pensjon, forutsatt jevn inntekt på henholdsvis 3 G (186 000 kroner), 5 G (311 000 kroner) og 8 G (497 000 kroner) i 40 år ved 62 år (45 år ved 67 år). Prosent

Figur 7.3 Kompensasjonsgrad før skatt etter uttakstidspunkt, Regjeringens forslag til ny alders-pensjon, forutsatt jevn inntekt på henholdsvis 3 G (186 000 kroner), 5 G (311 000 kroner) og 8 G (497 000 kroner) i 35 år ved 62 år (40 år ved 67 år). Prosent

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72

Alder for uttak av pensjon

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

3 G

5 G

8 G

Kompensasjonsgrad før skatt etter uttakstidspunkt

40 års opptjening ved 62 år

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72


0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

3 G

5 G

8 G

Kompensasjonsgrad før skatt etter uttakstidspunkt

35 års opptjening ved 62 år


avkorting av pensjonen, jf. punkt 7.5.3. Dette viløke fleksibiliteten for den enkelte.

Spørsmålet om utformingen av AFP og eventu-ell fleksibilitet i tjenestepensjonsordningene omta-les i avsnittene 7.11 og 7.12.

7.5.3 Kombinasjon av arbeid og pensjon

Stortingsvedtaket legger vekt på at en ny allmennfleksibel pensjonsordning skal gi bedre mulighetertil å kombinere arbeid og pensjon. Et skarpt skillemellom arbeid og pensjonisttilværelse, gjør atmange velger enten arbeid eller pensjon. Gjennom-gangen i St.meld. nr. 6 (2006–2007) Om seniorpoli-tikk viser at mange ønsker bedre muligheter tilfleksibel pensjonering/delpensjonering. Utformin-gen av pensjonssystemet påvirker muligheten forslike tilpasninger og hvor økonomisk attraktivtdette er.

I OECDs rapport «Live longer, work longer»(2006c) framheves det at gode muligheter til grad-vis nedtrapping av arbeidsinnsatsen kan være vik-tig for å få eldre til å stå lenge i arbeid. Det leggesvekt på at mange foretrekker en gradvis overgangfra arbeidsliv til pensjonisttilværelse i stedet for enenten-eller situasjon. Flere land, blant annet Sve-rige, Finland og Storbritannia, har økt fleksibilite-ten i pensjonssystemet og åpnet for muligheten tilå kombinere arbeid og pensjon uten avkorting avpensjonen.

I dagens folketrygd kan ikke alderspensjonentas ut før 67 år. Mellom 67 og 70 år avkortes pensjo-nen med 40 pst. av inntekter ut over 2 G. Dette vir-ker som en ekstra marginalskatt på arbeidsinntek-ter over 2 G på 40 prosentpoeng. For eksempel girdette en effektiv marginalskatt på arbeidsinntektpå opp mot 70 pst. for personer med en gjennom-snittlig inntekt og opptjening. For de som alleredeer pensjonister innebærer reglene om avkorting avpensjonen mot eventuell arbeidsinntekt, svekkedeinsentiver til å ta lønnet arbeid. Undersøkelser fraStorbritannia og USA, jf. Disney og Tanner (2002)og Manchester og Song (2006), viser at fjerning avavkortingsregler kan ha positiv virkning påarbeidstilbudet.

For personer i alderen 62–66 år som mottarAFP, er det mulig å ta ut delvis AFP, for eksempelå fortsette i 60 pst. stilling og ta ut 40 pst. pensjon.For personer som fortsetter å arbeide, skal AFP-pensjonen generelt beregnes med utgangspunkt inedgangen i lønnsinntekten etter uttak av AFP. Ensom har halvparten av tidligere lønnsinntekt skalha 50 pst. pensjon. I praksis godtas det et såkalt«toleransebeløp» på 15 000 kroner. Det betyr atden faktiske lønnsinntekten kan være 15 000 kro-

ner høyere enn det som lå til grunn for beregnin-gen av AFP-pensjonen, uten at pensjonen avkortes.Dersom lønnsinntekten blir høyere enn toleranse-beløpet, skjer det et etteroppgjør. Reglene omavkorting av pensjon mot arbeidsinntekt innebæ-rer at den effektive marginalskatten på arbeid kanbli over 80 pst.

Dagens avkortingsregler i AFP-ordningen er etuttrykk for at ordningen var ment som et tilbud tilpersoner som hadde behov for å gå ut av arbeidsli-vet før pensjonsalderen i folketrygden på 67 år, ogdet ville derfor være urimelig å kunne ta ut AFP itillegg til full lønn.

Dagens pensjonssystem bygger på at 67 år skalvære normen for overgang til alderspensjon. Syste-met stimulerer i liten grad til å arbeide etter fylte 67år, og de ordningene som finnes for pensjoneringfør 67 år, er utformet med utgangspunkt i at ordnin-gene skal være reservert for personer som har spe-sielle behov for å gå av før 67 år og dermed – pr.definisjon – ikke har evne til å skaffe seg særligarbeidsinntekt.

I et pensjonssystem som er tilnærmet nøytraltutformet med hensyn til avgangstidspunktet, erdet i utgangspunktet ikke behov for restriksjonerpå eventuell arbeidsinntekt ved siden av pensjo-nen. Et nøytralt system er utformet med sikte på atuttakstidspunktet ikke skal påvirke verdien av opp-arbeidede rettigheter. Å fjerne regler om avkortingav pensjon mot eventuell arbeidsinntekt, vil væreen betydelig administrativ forenkling, og det vilrydde unna en kilde til irritasjon og misforståelserblant mange pensjonister.

Dersom det er elementer av subsidiering av tid-ligpensjonering, og systemet dermed ikke er nøy-tralt, er det mer problematisk å tillate arbeid vedsiden av pensjonen uten avkorting. Da vil det foralle lønne seg å ta ut pensjonen tidlig, uavhengig avom man har sluttet å arbeide eller ikke.

Den tradisjonelle oppfatningen har vært atalderspensjonen skal erstatte bortfalt arbeidsinn-tekt. Hensynet til et enkelt pensjonssystem, øktfleksibilitet for den enkelte, lavere administrasjons-kostnader og mulig positiv effekt på arbeidstilbu-det, taler imidlertid for at den enkelte bør stå rela-tivt fritt i valg av uttakstidspunkt etter 62 år, uav-hengig av om man har trukket seg tilbake fraarbeidslivet eller ikke.

Figur 7.4 viser hvordan regler for uttak i Regje-ringens forslag til ny alderspensjon åpner for ulikeveier til endelig pensjonering. I figuren sammenlik-nes inntektsnivået (før skatt) for to personer (A ogB) med samme inntektshistorikk før fylte 62 år,men med ulike overganger til pensjonisttilværel-sen. Personene har begge hatt 40 år med jevn inn-


tekt på 5 G fram til 62 år. Person A jobber deretterfullt fram til 67 år da han tar ut full pensjon, mensperson B trapper ned til ¾ stilling ved 62 år samti-dig som han tar ut 50 pst. pensjon. Fra 67 år arbei-der han ½ stilling fram til han tar ut hel pensjon ved69 års alder. Figuren viser at selv om person B trap-per ned ved 62 år, kan han likevel opprettholde etinntektsnivå på om lag samme nivå som tidligere.

I prinsippet kan den enkelte jobbe for fullt etter62 år og samtidig ta ut hel pensjon. Ved å fortsettei jobb etter at pensjonen er tatt ut, kan den enkelteredusere arbeidsinnsatsen og fremdeles komme utmed en inntekt etter skatt som er nesten like høysom inntekten før uttaket av pensjon. Dette vilkunne medføre at mange ønsker å ta ut pensjon tid-lig, selv om inntekten reduseres betydelig dendagen yrkesaktiviteten opphører. Inntektsbortfal-let dempes noe av at fortsatt yrkesaktivitet innebæ-rer at vedkommende fortsetter å tjene opp pen-sjonsrettigheter etter uttaket av pensjonen.

Det må vurderes hvordan uttak av alderspen-sjon skal påvirke retten til andre trygdeytelser(sykepenger med videre). Alderspensjonen fra fol-ketrygden gir inntektssikring ved bortfall avarbeidsinntekt, og det er et spørsmål om en skal harett på andre inntektssikringsordninger fra folke-trygden samtidig som en mottar alderspensjon.Etter dagens regelverk mister du retten til syke-penger når du tar ut hel alderspensjon. Ved gradertalderspensjon ytes sykepenger fra trygden i inntil

90 dager ut i fra den arbeidsinntekten som ved-kommende har i tillegg til pensjonen.

Skatte- og trygderegler kan gjøre det mindreattraktivt å ta ut pensjonen i kombinasjon med fulllønn. Enkelte kan likevel ønske å ta ut pensjonentidlig, for eksempel ut fra en vurdering av at detkan være økonomisk gunstig over tid.

I et pensjonssystem hvor pensjonen blant annetblir bestemt ut fra forventet gjenværende levetidfor det årskull pensjonisten tilhører, gitt alders-trinn for pensjonsuttaket, vil det generelt væremulig for personer/grupper med levetidsforventin-ger som skiller seg betydelig fra gjennomsnittet åpåvirke sin samlede forventede pensjon gjennomvalg av uttakstidspunkt. Dette er omtalt i St.meld.nr. 12 (2004–2005) s. 103. Det fremgår at det vilkunne foreligge motiv for både tidligere og senereuttak enn det en ville velge dersom en så bort fraegne levetidsforventninger:

«... Et annet motiv som kan trekke i retning avat en del vil ønske å ta ut pensjon tidlig, er at jus-teringen for forventet antall år som pensjonisttar utgangspunkt i gjennomsnittlig dødsrisikofor en aldersgruppe som helhet. For gruppersom forventer å leve kortere enn gjennomsnit-tet vil det isolert sett være lønnsomt å ta ut pen-sjonen tidlig. Generelt er det slik at menn leverkortere enn kvinner, men også innen beggekjønn vil det finnes grupper som ut fra kunn-skap om egen helse og andre individuelle kjen-netegn kan vurdere det slik at de har en lavereforventet levealder enn gjennomsnittet.

På den annen side er det også forhold somtrekker i retning av å utsette uttaket av pensjon.Progressiv inntektsbeskatning fører til atnåverdien av fremtidige inntekter blir høyesthvis de er spredd ut i tid. Ingen vil ha så høyepensjonsytelser fra folketrygden at de alene girtoppskatt. Derimot vil enkelte kunne utløsetoppskatt hvis de tar ut pensjon i tillegg til at defortsetter å jobbe. Dette begrenser gevinsten avå ta ut pensjon tidlig i kombinasjon med arbeid.For enkelte lavtlønte kan derimot tidlig pen-sjonsuttak i kombinasjon med arbeidsinntektvære lønnsomt, siden skatteregelverket forpensjonister i dag gir lavinntektsgrupper mulig-het for å bli liknet etter skattebegrensningsre-gelen for all inntekt.»

I tillegg til forventninger om egne levealdersut-sikter, vil også forventninger om alternative avkast-ningsmuligheter kunne påvirke uttaksbeslutnin-gen. For mange vil det også være av betydning atutbetalt pensjon kan etterlates arvinger, mens ret-tigheter opptjent i pensjonssystemet ikke kanarves.

Figur 7.4 Inntektsnivå (før skatt) ved ulike over-ganger til pensjonisttilværelsen. Tusen kroner

0

50

100

150

200

250

300

350

400

59 61 63 65 67 69 71 73 75

Alder

0

50

100

150

200

250

300

350

400

Person A

Person B

Ulike veier til full pensjonering

Alder


Dersom mange opptrer strategisk på dennemåten, vil folketrygdens utgifter til alderspensjonkunne øke. Departementet har foretatt et kartleg-gingsarbeid for å få bedre kunnskap om problem-stillingen. Studier som foreligger viser at pensjone-ringsbeslutningen påvirkes av en rekke faktorer.Det vises til nærmere omtale i punkt 7.9.1. Stili-serte beregninger viser at strategiske tilpasningerut i fra levealdersforventninger, isolert sett vilkunne øke kostnadene i folketrygden noe. For åbegrense omfanget av slike tilpasninger, kan detvære aktuelt å innføre visse restriksjoner på mulig-heten til å kombinere arbeid og pensjon og eventu-elt også begrensninger når det gjelder mulighetentil å vente svært lenge med å ta ut pensjon. Regje-ringen vil vurdere dette i den konkrete regelverks-utformingen. Det kan for eksempel være aktuelt åinnføre et tak på summen av pensjon og inntekt.Spørsmålet om en øvre aldersgrense for uttak avpensjon omtales i punkt 7.5.4.

Regjeringens forslag til modell for uttak avalderspensjon gir gode muligheter til å kombinerearbeid og pensjon og støtter opp om en gradvisovergang fra arbeid til pensjon.

I det videre arbeidet vil Regjeringen gå inn forå styrke retten til å stå i arbeid etter 62 år iarbeidsmiljøloven, i samarbeid med partene iarbeidslivet.

7.5.4 Øvre aldersgrense for pensjonsuttak

Det må vurderes om pensjonssystemet skal ha enøvre grense for hvor lenge man kan utsette uttak avpensjonen. I dagens folketrygd utbetales pensjo-nen ubetinget fra fylte 70 år, og det gis ikke pen-sjonsopptjening etter dette. Pensjonskommisjonenforeslo at aldersgrensen for opptjening av pensjonpå 70 år og en tilsvarende øvre aldersgrense for nårpensjonen kommer til utbetaling, skulle økes overtid etter hvert som den generelle levealderen øker.I pensjonsforliket heter det at «alle år i arbeid måtelle med og den øvre grensen for pensjonsopptje-ning skal fjernes». Vedtaket sier imidlertid ikkenoe om en eventuell grense for hvor lenge man kanutsette uttak av pensjon.

I pensjonssystemene i andre land, synes det åvære vanlig med en øvre aldersgrense der pensjo-nen uansett kommer til utbetaling. Det svenskepensjonssystemet har imidlertid ingen øvregrense. Det kan vurderes om regelverket skalutformes slik at pensjonen uansett kommer tilutbetaling fra en gitt alder. På denne måten kan enunngå at enkelte venter lenge med å ta ut pensjo-nen og dermed får en svært høy årlig pensjon, noesom kan bli oppfattet som urimelig – selv om det

reflekterer en kortere forventet tid som pensjonist.Dette kan også være et tiltak for å forhindre atenkelte ut fra kunnskap om egne leveutsikter, jf.omtale i punkt 7.9.1, spekulerer i et svært sent pen-sjonsuttak for å øke samlet pensjon.

En kan tenke seg en løsning der pensjonen uan-sett kommer til utbetaling fra for eksempel 70 eller75 år (som justeres opp når levealderen øker), mender man kan fortsette å tjene opp pensjonsrettighe-ter. Ekstra opptjening må da komme som et påslagi årlig ytelse fra et senere tidspunkt. Et alternativ tildette, er å sette et tak på maksimal årlig pensjonsom utbetales fra folketrygden. Dette kan imidler-tid oppfattes som et inngrep i opptjente rettigheterog svekke insentivene til arbeid. Regjeringen vilkomme tilbake til dette i forbindelse med den kon-krete regelverksutformingen.

7.6 Fleksibilitet for alle arbeidstakere

Pensjonsforliket slår fast at det skal være en tidlig-pensjonsordning for alle arbeidstakere – også forde med lav inntekt. Vedtaket må ses i lys av Pen-sjonskommisjonens forslag til fleksibelt uttakinnenfor modernisert folketrygd i NOU 2004: 1,som innebar relativt høye krav til tidligere inntektog yrkesdeltakelse for å kunne benytte seg av denfleksible ordningen. Regjeringens forslag til uttaks-modell for ny alderspensjon innebærer at flere vilfå anledning til å ta ut pensjon fra 62 år. Regjerin-gen vil samtidig vurdere spørsmålet om tidligpen-sjonering for personer med lav inntekt nærmere ilys av drøftingen med partene i arbeidslivet omutformingen og omfanget av en tilpasset AFP-ord-ning.

7.6.1 Uttak av inntektspensjon og

garantipensjon før 67 år

Regjeringens forslag til ny alderspensjon består avgrunnsikring i form av en garantipensjon og inn-tektssikring i form av en inntektspensjon. I Pen-sjonskommisjonens forslag til modernisert folke-trygd ble det lagt til grunn at det kun var inntekts-pensjonen som kunne tas ut før 67 år. Dette ersamme løsning som er valgt i Sverige. Utgangs-punktet er at den enkelte selv kan velge å dispo-nere sine pensjonsrettigheter fra 62 år, mens utbe-talingen av grunnsikringen er knyttet til den ordi-nære pensjonsalderen på 67 år.

Regjeringen har vurdert om også garantipen-sjonen skal kunne tas ut før 67 år. Det er viktig atalle skal være sikret et minste inntektsnivå i alder-dommen. Regjeringen mener dette bør gjøres ved


å stille krav om at pensjonsnivået ved fylte 67 årikke er lavere enn nivået for folketrygdens minste-pensjon. I det videre arbeidet vil det bli vurdert ihvilken grad det også skal tas hensyn til ytelserutenom folketrygden når kravene presiseres.Beskrivelsen under er basert på at andre ytelserikke skal tas hensyn til. Det innebærer at ytelsenefra folketrygden minst skal være på nivå medgarantipensjonen ved fylte 67 år.

For at pensjonssystemet samlet skal være nøy-tralt, forutsetter det at også garantipensjonenavkortes ved tidlig uttak. Personer som ikke haropptjent noen inntektspensjon vil derfor ikkekunne ta ut alderspensjon før de fyller 67 år.

Alle som har tjent opp inntektspensjon vil få enalderspensjon ved uttak fra fylte 67 år som er høy-ere enn garantipensjonen. Dette skaper rom for åtillate uttak av garantipensjon før fylte 67 år, sålenge samlet pensjon ved fylte 67 år er høyere ennminstepensjonsnivået. Dette bidrar til å øke pen-sjonsnivået ved tidliguttak og gir dermed økt valg-frihet for personer som har hatt lav inntekt gjen-nom livet og ellers ikke ville hatt mulighet til å gåav før de fylte 67 år.

Regjeringen foreslår at både inntektspensjonog garantipensjon skal kunne tas ut før 67 år sålenge samlet pensjon etter justering for uttakstids-punkt overstiger minstepensjonsnivået. Hele pen-sjonen justeres etter uttakstidspunktet i tråd medde prinsippene som er lagt til grunn i 7.5.2. Enkeltespørsmål, blant annet om utmåling av garantipen-sjon ved videre opptjening av inntektspensjon, måvurderes nærmere.

7.6.2 Krav til yrkesaktivitet

Inntekten som yrkesaktiv og antall opptjeningsårpåvirker muligheten til å ta ut alderspensjon fra fol-ketrygden. Tabell 7.3 viser hvilken inntekt som girmulighet for å kunne ta ut hel pensjon ved 40 års

opptjening dersom det settes krav om at folketryg-dens ytelser må overstige minstepensjonsnivåetved 67 år.1 Kravene kan oppfylles ved andre kombi-nasjoner av tidligere inntekt og opptjeningstid.Høyere opptjeningstid gir lavere krav til tidligereinntekt enn det som framgår av tabellen, menslavere opptjeningstid gir høyere krav til tidligereinntekt. Kravene til tidligere inntekt og opptjeningsom følger av Regjeringens forslag (både inntekts-pensjon og garantipensjon kan tas ut før 67 år) ersammenliknet med kravene i Pensjonskommisjo-nens forslag til modernisert folketrygd og hva kra-vene ville ha vært med Regjeringens forslag tiluttaksmodell dersom det bare er inntektspensjo-nen som kan tas ut før 67 år.

Når det åpnes for at garantipensjonen kan tas utfør fylte 67 år, innebærer det at en stor andel kan gåav før fylte 67 år. Av tabell 7.3 framgår det at kravettil tidligere inntekt reduseres betydelig fra 63 årnår det også åpnes for uttak av garantipensjon før67 år.

Anslag fra Arbeids- og velferdsdirektoratetviser at med Regjeringens forslag til ny alderspen-sjon vil en stor andel kunne få en årlig alderspen-sjon fra folketrygden som er høyere enn minste-pensjonen også etter justering av ytelsen som følgeav tidliguttak. I 2050 vil seks av ti kvinner og åtte avti menn ha en pensjonsopptjening med Regjerin-gens forslag til ny alderspensjon som vil gi enytelse fra folketrygden minst på nivå med garanti-pensjonen ved uttak av hel pensjon allerede frafylte 62 år. Ved fylte 63 år vil nærmere ni av tikunne ta ut en pensjon som minst er på nivå medminstepensjonen. I tillegg til den allmenne ordnin-gen i folketrygden, vil AFP-ordningen og tjeneste-pensjonsordninger være viktige elementer i det

Tabell 7.3 Krav til tidligere inntekt i grunnbeløp ved 40 års opptjening for å kunne ta ut hel pensjon, enslig pensjonist

Alder for uttak

Regjeringens forslag til nyalderspensjon:

Inntektspensjon og garanti-pensjon kan tas ut før 67 år

Ny alderspensjon:Bare inntektspensjon

kan tas ut før 67 år

Pensjonskommisjonen:Bare inntektspensjon

kan tas ut før 67 år

62 4,3 (267 000 kr) 4,3 (267 000 kr) 4,6 (286 000 kr)63 3,8 (236 000 kr) 4,1 (255 000 kr) 4,4 (274 000 kr)64 2,8 (174 000 kr) 3,9 (242 000 kr) 4,2 (261 000 kr)65 1,9 (118 000 kr) 3,7 (230 000 kr) 4,0 (249 000 kr)66 0,9 ( 56 000 kr) 3,5 (218 000 kr) 3,8 (236 000 kr)

1 I beregningene av kravene er det ikke tatt hensyn til ulikindeksering av inntektspensjon under utbetaling og garanti-pensjonen. Dette vil isolert sett kunne øke kravene til tidli-gere inntekt en–to tideler målt i grunnbeløp.


samlede pensjonssystemet som påvirker denenkeltes pensjonsdekning.

Regjeringen mener at det også bør åpnes for atdet kan tas ut delpensjon før fylte 67 år. Dette vilgjøre det mulig med gradvis nedtrapping avarbeidsinnsatsen uten at samlet inntekt går formye ned. Det vil også øke mulighetene for (delvis)pensjonering før fylte 67 år ytterligere i forhold tiltabell 7.3. Så lenge pensjonsnivået fra 67 år oversti-ger garantipensjonen, bør det være mulig å ta utdelpensjon tidligere.

Reglene for uttak av alderspensjon i folketryg-den som er skissert i denne meldingen innebærerdermed at det blir stor valgfrihet med hensyn tilnår den enkelte kan ta ut pensjon.

Regjeringen vil i det videre arbeidet vurdereom også ytelser fra supplerende pensjonsordnin-ger kan inngå i vurderingen av om kravet til åbenytte seg av den fleksible ordningen i folketryg-den er oppfylt, og tar sikte på å komme tilbake tilnærmere regler for dette når utformingen av AFPog tjenestepensjonsordningene er avklart. Spørs-målet om tidligpensjonering for personer med lavinntekt vurderes nærmere i lys av drøftingen medpartene i arbeidslivet om utformingen og omfangetav AFP-ordningen.

7.7 Regler for fleksibelt uttak innenfor dagens folketrygd

Omtalen i avsnitt 7.5 og 7.6 viser fleksibiliteteninnenfor Regjeringens forslag til ny alderspensjonnår denne er fullt innfaset, og gitt dagens levealder.Regjeringen foreslår at muligheten for fleksibeltuttak av alderspensjon innføres fra 2010. Det inne-bærer at regler om fleksibelt uttak også berørerdagens regelverk for alderspensjon i folketrygden.

Regjeringens forslag innebærer at 1948-kulletvil være det første som kan ta ut alderspensjon som62-åringer. Disse vil i sin helhet få pensjonenberegnet etter dagens regler for folketrygdensalderspensjon, men slik at årlig ytelse ved uttak føreller etter 67 år justeres i tråd med de prinsippenesom fastlegges for fleksibelt uttak i forslaget til nyalderspensjon. I de første årene etter 2010 vil nyepensjonister få beregnet pensjonen delvis etterreglene i dagens folketrygd og delvis etter reglenei Regjeringens forslag til ny alderspensjon. Utfor-mingen av overgangsreglene vil avgjøre hvor rasktny opptjeningsmodell fases inn. Regjeringen vilkomme tilbake med forslag til iverksettelsestids-punkt og overgangsregler.

Pensjoneringsaldereffekten – justeringen avårlig pensjon på grunn av pensjoneringstidspunk-

tet – vil være lik for pensjon opptjent i dagens folke-trygd og pensjon opptjent i ny folketrygd. Opptje-ningseffekten vil imidlertid være ulik som følge avat dagens folketrygd har besteårsregel, en øvregrense på 40 opptjeningsår og lavere opptjenings-prosent enn i Regjeringens forslag til ny folke-trygd. En person med 40 års opptjening og de 20beste årene bak seg ved fylte 62 år, vil ikke tjeneopp ytterligere pensjonsrettigheter i dagens folke-trygd ved å fortsette i arbeid.

Figur 7.5 viser kompensasjonsgraden før skattved uttak av alderspensjon på ulike alderstrinn foren person som har jevn inntekt på 5 G i 40 år ved 62år. Figuren viser kompensasjonsgraden dersompensjonen beregnes etter reglene i dagens folke-trygd og kompensasjonsgraden dersom pensjonenberegnes etter reglene i Regjeringens forslag til nyalderspensjon. Kompensasjonsgraden før skattved 62 år er 42 pst. i begge modellene. Taket på 40opptjeningsår i dagens folketrygd innebærer atpensjonsnivået ved utsatt pensjonering øker min-dre ved å fortsette i arbeid etter 62 år i dagens fol-ketrygd enn i Regjeringens forslag til ny alderspen-sjon, der alle år gir økt opptjening. Kompensasjons-graden før skatt i Regjeringens forslag til nyalderspensjon er med 45 års opptjening 61 pst. veduttak 67 år, mens i dagens folketrygd er kompensa-

Figur 7.5 Kompensasjonsgrad (før skatt) dagens folketrygd og Regjeringens forslag til ny alders-pensjon, typeeksempel, jevn inntekt på 5 G i 40 år ved uttak 62 år (45 år ved 67 år)

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72

Alder

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Regjeringens forslag

Dagens folketrygd medfleksibilitet

Kompensasjonsgrad etter uttakstidspunkt, dagens folketrygd

og forslag til ny modell

Alder


sjonsgraden 54 pst. Regjeringens forslag til ny fol-ketrygd belønner lange yrkeskarrierer i størregrad enn dagens folketrygd.

I 2010 vil andelen som har opparbeidet rettighe-ter som etter justering for uttakstidspunkt gir enytelse som overstiger minstepensjonen, værelavere enn i 2050 med Regjeringens forslag til nyalderspensjon. Dette skyldes særlig at mange kvin-ner som er aktuelle pensjonister i 2010, ikke haropparbeidet seg rettigheter utover det som gir min-stepensjon fra 67 år. Arbeids- og velferdsdirektora-tet anslår at om lag 1/3 av kvinnene i den aktuellealdersgruppen vil være minstepensjonister. Enordning med omsorgspoeng med tilbakevirkendekraft innenfor dagens system vil kunne bedre pen-sjonsdekningen og muligheten til tidligpensjon fordisse kvinnene. Pensjonskommisjonen drøftet enordning der personer født i 1950 og tidligere kunnefå godskrevet omsorgsopptjening i folketrygdenetter 1967 inn i en fleksibel ordning. Spørsmåletom det skal gis omsorgsopptjening med tilbakevir-kende kraft innenfor dagens system må ses i sam-menheng med tilpasningene i AFP-ordningen ogvil bli vurdert i forbindelse med utformingen avovergangsreglene.

7.8 Levealdersjustering og fleksibilitet

I avsnitt 7.5 og 7.6 er pensjonsnivåene på ulikeuttakstidspunkt vist gitt forventet levealder i 20032.Stortinget har vedtatt at det skal innføres en ord-ning med levealdersjustering. Det innebærer atfolketrygdens ytelser skal justeres dersom leveal-deren i befolkningen endrer seg. Levealdersjuste-ringen skal bidra til å stabilisere utgiftene i folke-trygden ved endringer i levealderen.

Levealdersjusteringen og reglene for uttak avpensjon er nært knyttet sammen. Når levealderenøker, kan den enkelte kompensere for den reduk-sjonen i pensjonen dette isolert sett innebærer, vedå arbeide noe lenger. Systemet stimulerer derfor tilarbeid, men gir også den enkelte muligheten til åvelge pensjonering og lavere pensjon.

Reglene for uttak av pensjon påvirker hvor myelenger den enkelte må jobbe for å kompensere foreffekten av levealdersjusteringen. Regjeringensforslag til uttaksregler i ny alderspensjon i folke-trygden innebærer at ytelsen justeres etter forven-tet antall år som pensjonist. Ett års utsatt pensjons-uttak vil i seg selv kompensere for effekten av ettårs økning i forventet levealder. Ettersom en ved åjobbe lenger også tjener opp nye rettigheter, er detimidlertid tilstrekkelig å utsette pensjoneringen iom lag 8 måneder når levealderen øker med ett år.I figur 7.6 vises kompensasjonsgraden på ulikeuttakstidspunkt i henholdsvis 2010 og 2050 medendringer i levealderen som anslått av Statistisksentralbyrå (middelalternativet). Figuren omfatterbare folketrygden og ikke eventuelle ytelser fraAFP eller tjenestepensjon.

Levealderen forventes å øke med om lag 4 år fra2010 til 2050. Ett års økning i levealderen betyrrelativt sett mer jo eldre man er. I 2050 er detanslått at en må arbeide til 64 ½ år for å oppnåsamme kompensasjonsgrad som en 62 åring i2010. Alternativt kan man gå av tidligere, men damed en lavere årlig pensjon. Kompensasjonsgra-den ved uttak 62 år er i 2050 anslått til 36 pst., 6 pro-sentpoeng lavere enn i 2010.

Ettersom både pensjoneringsaldereffekten oglevealderseffekten bygger på det samme prinsip-pet om at pensjonsnivået skal reflektere antall årsom pensjonist, kan disse to mekanismene uttryk-kes gjennom et og samme tall – delingstallet.Delingstallet er nærmere omtalt i kapittel 8. Figur 7.6 Kompensasjonsgrad før skatt etter

uttakstidspunkt, gitt Statistisk sentralbyrås anslag for utviklingen i forventet levealder, typeeksempel gjennomsnittlig inntekt på 5 G i 40 år ved 62 år (45 år ved 67 år). Prosent

2 2003 er lagt inn som basisår i beregningene. En som pensjo-nerer seg i 2010, vil få delingstall beregnet ut i fra levealde-ren i 2003.


7.9 Viktige forutsetninger for en nøytral utforming

Regjeringens forslag til modell for uttak av alders-pensjon fra folketrygden innebærer at regleneutformes slik at den årlige pensjonen utmåles etterforventet tid som pensjonist på ulike avgangstids-punkt med sikte på at verdien av samlet pensjonskal være upåvirket av avgangstidspunktet. Iberegningen av verdien av en livsvarig årlig ytelsemå en, i tillegg til forventet gjenstående levealder,ta hensyn til reglene for årlig regulering av ytelsen(indeksering) og diskonteringsrenten, som reflek-terer at en utbetaling i dag er mer verdt enn en til-svarende utbetaling 10 eller 20 år fram i tid.

Målet er at ordningen skal utformes slik at pen-sjonssystemet er nøytralt i forhold til avgangstids-punkt, gitt de forutsetninger om diskonterings-rente og forventet levealder som legges inn i bereg-ningene. I praksis vil det være individuelleforskjeller i forventet levealder og diskonterings-rente som gjør at ordningen ikke er strengt nøytral.Dette drøftes nærmere i det følgende.

7.9.1 Forventet levealder

Dagens ytelser i folketrygden differensieres ikkeetter kjønn eller andre individuelle kjennetegn,med unntak av grunnpensjonen som differensieresetter sivilstatus. De som lever lenge vil derfor, forsamme pensjonsopptjening, motta mer fra folke-trygden enn de som lever kort. Dette innebærerblant annet en ikke ubetydelig omfordeling framenn til kvinner.

Regjeringen legger til grunn at regelverket foruttak av pensjon ikke skal differensieres etterkjønn eller andre individuelle kjennetegn. Bereg-ningen av forventet verdi av livsvarig pensjon fraulike uttakstidspunkt skal baseres på gjennom-snittlig forventet levealder i befolkningen, kvinnerog menn sett under ett.

Personer med lav forventet levealder vil kunneøke sin samlede forventede utbetaling ved å ta utpensjon tidlig og således få fordel av at det åpnesfor mulighet for uttak av pensjon før 67 år. Et foren-klet eksempel illustrerer mekanismen: Pensjonenved 67 år fastsettes med utgangspunkt i en gjen-nomsnittlig forventet tid som alderspensjonist på17 år. En person med forventet gjenstående leveal-der på 10 år ved 67 år, altså lavere enn gjennomsnit-tet, vil øke sin forventede periode som pensjonistfra 10 til 11 år ved å gå av som 66-åring, altså med10 pst. Pensjonen vil imidlertid bli beregnet medutgangspunkt i gjennomsnittstallene i befolknin-gen, at pensjonen skal betales ut i 18 i stedet for 17

år, en økning på knapt 6 pst. Økningen i den for-ventede perioden som pensjonist vil dermed blistørre enn reduksjonen i den årlige pensjonen vedå redusere pensjoneringstidspunktet fra 67 til 66år, og den samlede, forventede pensjonsutbetalin-gen vil bli høyere desto tidligere personen tar utalderspensjon. Tilsvarende vil personer med høyforventet levealder kunne øke sin samlede forven-tede utbetaling ved å ta ut pensjonen sent. Årsakener at reduksjonen i antall år som alderspensjonister prosentvis mindre enn økningen i den årligepensjonen.

Reglene for fleksibelt uttak i folketrygden vildermed ikke være nøytrale for personer som haren forventet levealder som avviker fra gjennom-snittet. Dersom de som tar ut pensjon tidlig har lavforventet levealder og de som tar ut pensjon senthar høy forventet levealder, vil det innebære at ord-ningen heller ikke er nøytral på aggregert nivå. I såfall vil innføring av valgfritt uttakstidspunkt kunneøke kostnadene i pensjonssystemet.

Boks 7.2 omtaler ulikheter i forventet levealder.Historisk har det vært en klar forskjell mellomkvinners og menns dødelighet, og både for kvinnerog menn synes det å være en sammenheng mellomsosioøkonomisk status og dødelighet.

Pensjoneringsbeslutningen påvirkes av enrekke faktorer, og det er vanskelig å påvise en klarsammenheng mellom pensjoneringssalder og leve-alder. I litteraturen pekes det på mange forholdsom påvirker pensjoneringsbeslutningen og somtrekker i ulik retning. For eksempel viser tall fraArbeids- og velferdsdirektoratet at kvinner pensjo-nerer seg i gjennomsnitt tidligere enn menn, påtross av at kvinner lever lenger. Videre viserenkelte internasjonale studier at inntektsnivået harbetydning for pensjoneringsbeslutningen: En høyinntekt (formue) gir bedre muligheter til å gå avtidlig, og mange benytter seg av denne mulighe-ten, jf. Heidler m.fl. (2006). Midtsundstad og Dahl(2000) viser på den annen side til at omfanget avførtidspensjon er størst i grupper som ufaglærte oglavt utdannede som gjennomgående har lav forven-tet levealder, mens høyt utdannede med høy for-ventet levealder blir stående i stillingen lenge. Bil-det er imidlertid ikke entydig. Andelen som går avtidlig er også høy blant grupper med høy forventetlevealder som lærere, sykepleiere og fagarbeideresom hjelpepleiere og barnearbeidere. Mulighetentil å ta ut pensjon før eller etter man har redusertarbeidsinnsatsen, kan medføre strategiske tilpas-ninger ut i fra forventninger om egne levealdersut-sikter, jf. punkt 7.5.3. Hovedbildet er likevel atulike faktorer trekker i ulik retning, og at nettoef-fekten på fordeling og samlede kostnader er usik-


ker. Effektene påvirkes av renten i pensjonssyste-met (jf. 7.9.2), av skattereglene og av samspilletmed andre trygdeordninger. Fordelingseffekter avRegjeringens forslag til uttaksmodell omtales nær-mere i avsnitt 7.10.

Departementet kjenner ikke til at andre landeksplisitt tar hensyn til statistiske forskjeller i for-ventet levealder mellom ulike grupper når ytelsenved tidlig eller utsatt avgang utmåles.

7.9.2 Rente

Regjeringens forslag bygger på at verdien av sam-let forventet utbetalt pensjon skal være upåvirketav avgangstidspunktet. For å sammenlikne verdienav ytelser fram i tid, må det benyttes en rente. Ren-ten skal reflektere at en krone i dag verdsettes høy-

ere enn en krone om 10 eller 20 år. Det er imidler-tid ikke opplagt hvilken rente som skal benyttesnår man fastsetter verdien av en framtidig ytelse.Pensjonskommisjonen la til grunn en realrente på4 pst. og viste til at dette er et vanlig anslag på denmarginale avkastningen staten alternativt kunnefått på midlene. Størrelsen benyttes også i andresammenhenger og er knyttet til forventningen omavkastningen i Statens Pensjonsfond – Utland.OECD gir uttrykk for at det er den risikofrie rentensom bør benyttes, tilsvarende renten på statsobli-gasjoner. Dette ble også lagt til grunn i NOU1998:10 Fondering av folketrygden ved beregnin-gen av anslaget på folketrygdens forpliktelser.

En høy rente gir lavere pensjon ved tidliguttakog høyere pensjon ved utsatt uttak enn en lav rente.Opptjente rettigheter reguleres med lønnsveksten,

Boks 7.2 Forventet levealder

Forventet levealder varierer mellom ulike grupper av befolkningen. Kvinner lever i gjennomsnitt len-ger enn menn. Det er også påvist at dødeligheten varierer mellom sosioøkonomiske grupper. Flerestudier har påvist en sammenheng mellom utdanning og dødelighet. Det samme gjelder for yrke ogdødelighet og inntekt og dødelighet. Gjennomgående er det slik at grupper med høyere sosial posi-sjon har lavere dødelighet enn grupper med lavere posisjon. Statistisk sentralbyrås levealdersbereg-ninger fra 2004 viser sammenhengen mellom yrke og levealder i Norge. Menn i akademiske yrker oghøyere funksjonærstillinger lever lenger enn ufaglærte arbeidere. Dødelighetsforskjellen mellomyrker er høyere blant menn enn blant kvinner. Mens forskjellen mellom yrkene med høyest og lavestforventet levealder blant menn var 6,5 år, var tilsvarende forskjell blant kvinner på 3,8 år. Samtidigviser beregningene til Statistisk sentralbyrå at kvinner med relativt (i forhold til andre kvinner) lav for-ventet levealder har om lag samme forventet levealder ved 67 år som menn med relativt (i forhold tilandre menn) høy levealder.


Beregningene til Statistisk sentralbyrå er basert på yrkesstrukturen og de som var yrkesaktiverundt 1980. Det påpekes at en er i ferd med å få en økning i yrker med lav dødelighet, mens yrker medhøy dødelighet får en lavere andel av arbeidsstyrken.

Forventet gjenstående levetid ved 62 og 67 år for ulike yrkesgrupper

Menn 62 år 67 år Kvinner 62 år 67 år

Universitets- og høgskolelektorer 22,0 17,7 Fysioterapeuter 25,2 20,8Prester 21,6 17,4 Lærere 24,4 20,1Lærere 19,6 15,9 Sykepleiere 23,5 18,8Bedriftsledere 19,6 15,7 Bedriftsledere 22,8 18,6Bussjåfører 17,9 14,3 Butikkekspeditører 22,7 18,5Lagerarbeidere 16,9 13,4 Renholdere 21,5 17,4Kokker 15,7 12,5 Hovmestere, servitører 20,9 17,1Hovmestere, servitører 14,9 11,2 Jern- og metallarbeidere 20,7 17,0


som normalt er lavere enn realrenten. Bruk av real-renten som diskonteringsfaktor innebærer at pen-sjonering før 67 år gir en lavere årlig ytelse ogutsatt pensjonering gir en høyere årlig ytelse enndet avkastningen (oppjusteringen av opptjente ret-tigheter) i pensjonssystemet skulle tilsi.

Bruk av en realrente på 4 pst. innebærer enrelativt sterk nedjustering i årlig pensjon ved tidlig-avgang, og gjør at tidligpensjonering blir et mindrereelt alternativ for de med lave inntekter. Pensjons-kommisjonen gikk derfor inn for å legge inn et jus-teringsfritt beløp på 30 000 kroner (0,53 G). Et jus-teringsfritt beløp innbærer at deler av pensjonsytel-sen er upåvirket av uttakstidspunkt. Dettemotvirker effekten av en høy rente.

Pensjonskommisjonen sammenliknet bruk av4 pst. realrente, kombinert med et justeringsfrittbeløp, med bruk av reallønnsveksten som diskon-teringsfaktor. Bruk av realrente med justeringsfrittbeløp vil, sammenliknet med å bruke reallønnsvek-sten, gi noe høyere tidligpensjon til personer medlav opptjening, men samtidig også noe høyere pen-sjon ved utsatt uttak for de med høy opptjening.Dette skyldes at det justeringsfrie beløpet, somskjermer en del av opptjent pensjon fra justeringetter uttakstidspunkt, betyr relativt mest for perso-ner med lav inntekt, mens rentesatsen betyr mestfor personer med høy inntekt/opptjening.

I tabellene 7.4 og 7.5 sammenliknes bruk avhenholdsvis reallønnsvekst og realrente kombi-nert med justeringsfritt beløp for typetilfeller medRegjeringens forslag til ny alderspensjon i folke-trygden. Tabell 7.4 viser at realrente og justerings-fritt beløp kan gi om lag samme eller høyere pen-sjon ved tidliguttak enn alternativet med lønnsjus-tert avkorting for høyere og midlere inntekter,mens pensjonen kan bli noe høyere for lavere inn-tekter. I beregningene her er det lagt inn en forut-setning om antatt reallønnsvekst på 1,5 pst. slik detble gjort i Pensjonskommisjonens beregninger.Dette gir en nettorente – forskjell mellom realren-ten og reallønnsveksten – på 2,46 pst. I beregnin-gene av pensjonsforpliktelsene i Nasjonalbudsjet-tet 2007, jf. St.meld. nr. 1 (2006–2007), er nettoren-ten i hovedalternativet på 2 pst. Mindre forskjellmellom realrenten og reallønnsveksten redusererbetydningen av renten og øker betydningen av detjusteringsfrie beløpet i alternativet med realrentepluss justeringsfritt beløp. Det betyr at alternativetmed realrente pluss justeringsfritt beløp ville havært noe mer fordelaktig ved tidliguttak for de medlav/middels inntekt og opptjening og noe mindrefordelaktig ved sent uttak for de med over gjen-nomsnittlig opptjening enn det som framgår av

tabell 7.4 og 7.5. Hovedbildet endrer seg likevelikke vesentlig.

Tabellene 7.4 og 7.5 viser at realrente med jus-teringsfritt beløp, sammenliknet med lønnsjuste-ring, er fordelaktig ved tidligavgang for de som harlav inntekt, men samtidig også fordelaktig vedutsatt avgang for de som har høy inntekt. Kombina-sjon av realrente med justeringsfritt beløp er såle-des lite treffsikkert dersom man ønsker å styrkepensjonsnivået ved tidliguttak for personer medlavest opptjening.

Siden fordelingsvirkningene av å erstatte real-lønnsveksten med realrenten kombinert med jus-teringsfritt beløp er små og avhenger av om en serpå avgang før eller etter 67 år, bør en i vurderingenav de to alternativene legge vekt på praktiske ogsystemmessige vurderinger. Det legges til grunnat en i beregningen av levealdersjusteringen skalbenytte lønnsveksten som diskonteringsrente.Dersom en legger til grunn realrenten i justeringenav pensjonsnivået ved tidlig eller sen pensjonering,innebærer dette at en behandler endringer i for-ventet levealder blant pensjonistene og den enkel-tes valg av pensjoneringsalder ulikt. Dette vil kom-plisere systemet betraktelig. Kompleksiteten økerytterligere som følge av forslaget om at et beløp påom lag 30 000 kroner skal holdes utenom den ren-

Tabell 7.4 Årlig pensjon i kroner ved uttak 62 år, realrente med justeringsfritt beløp sammenliknet med lønnsjustering, basert på G= 62 161 kroner

Inntekt (1)Reallønn 1,5 pst.

(2)Realrente 4 pst + just. beløp (33 000 kr.)

DifferanseRealrente (2) vs. reallønn (1)

5 G i 40 år 130 700 130 000 - 7003 G i 30 år 98 600 100 300 + 1 7007 G i 40 år 183 000 178 300 - 4 700

Tabell 7.5 Årlig pensjon i kroner ved uttak 70 år, realrente med justeringsfritt beløp sammenliknet med lønnsjustering, Basert på G= 62 161 kroner

Inntekt (1)Reallønn 1,5 pst.

(2)Realrente 4 pst + just. beløp (33 000 kr.)

DifferanseRealrente (2) vs. reallønn (1)

5 G i 48 år 241 300 244 900 + 3 6003 G i 38 år 156 500 155 800 - 7007 G i 48 år 337 900 346 300 + 8 400


tebaserte avkortingen. Ved bruk av realrenten viljusteringen som foretas for å ta hensyn til når denenkelte tar ut pensjonen, videre avhenge av hvilkeforutsetninger en gjør om rentenivået og lønnsvek-sten framover. Dette problemet kan man unngådersom man benytter lønnsveksten som diskon-teringsrente. Det er videre et spørsmål om hvor-dan det justeringsfrie beløpet skal håndteres i kom-binasjon med levealdersjusteringen. Alt i alt vil etsystem som bygger på rentejusterintg med juste-ringsfritt beløp gi et svært komplisert system.

Også i det svenske pensjonssystemet, der ytel-sen justeres etter forventede år som pensjonist, erdet reallønnsveksten som benyttes. Renten kanvise seg å være noe lav i forhold til det som gir etpensjonssystem som er strengt nøytralt i forhold tilavgangstidspunktet. Det innebærer isolert sett ensvak favorisering av tidliguttak framfor sent uttak.Forskjellen i pensjonsnivå ved tidlig og sent uttakvil likevel være betydelig, og renten anses ikke åvære så gunstig at den undergraver Regjeringensmålsettinger. Regjeringen foreslår derfor at lønns-veksten benyttes som diskonteringsrente. Detvises i denne sammenheng også til at Regjeringenforeslår en opptjeningsmodell med en vesentligbedre fordelingsprofil enn Pensjonskommisjonensforslag til modernisert folketrygd. I stortingsvedta-ket er det dessuten forutsatt at AFP-ordningen skalvidereføres i tillegg til den allmenne fleksible ord-ningen i folketrygden.

7.10 Effekter på arbeidstilbud og

fordeling

7.10.1 Arbeidstilbud

Det er dokumentert i en rekke studier at utformin-gen av pensjonssystemet og da spesielt regler forfleksibel pensjonering påvirker valg av avgangs-tidspunkt. Regjeringen har derfor lagt vekt på atreglene for uttak av pensjon skal stimulere til å stålenge i arbeid.

I kapittel 5 omtales effekter av Regjeringensforslag til ny alderspensjon på arbeidstilbudet iyrkesaktiv alder som følge av en sterkere sammen-heng mellom arbeidsinntekt og pensjonsopptje-ning. Statistisk sentralbyrå har anslått at Regjerin-gens forslag til ny opptjeningsmodell kan øke sys-selsettingen i 2050 med om lag 4 pst.sammenliknet med en videreføring av dagens opp-tjeningsmodell. Reglene for uttak av alderspensjonkombinert med levealdersjusteringen anslås å økearbeidstilbudet i 2050 med ytterligere 4 pst. somfølge av at avgangstidspunktet for de som ikke eruføre i gjennomsnitt utsettes med 2 ½ år. Denne

effekten kan deles i to: En del som skyldes innfø-ring av en nøytral modell for uttak av pensjon og endel som skyldes effekten av at de ikke-uføre vilarbeide lenger for å kompensere for effekten avlevealdersjusteringen. Det er forutsatt at ordnin-gen med AFP tilpasses slik at den ikke motvirkereffektene av arbeidsinsentivene i Regjeringens for-slag til ny alderspensjon i folketrygden, jf. omtale iavsnitt 7.11. Utformingen av AFP vil være viktig forsysselsettingsvirkningene av pensjonsreformen.

7.10.2 Fordelingseffekter

Regjeringen legger vekt på at folketrygdens alders-pensjon skal ha en god sosial profil. Fordelingspro-filen i forslaget til ny opptjeningsmodell gjenspeilerseg også i pensjonsnivåene ved fleksibelt uttak.For personer med lik opptjeningstid ved pensjone-ring innebærer det at kompensasjonsgraden vilvære høyere for personer med lave og midlere inn-tekter enn for personer med høyere inntekter.

I kapittel 5 sammenliknes pensjonsnivåer forulike grupper rangert etter pensjonsnivå (desil-grupper) gitt at alle tar ut opptjente rettigheter ved67 år. En slik framstilling inkluderer opptjeningsef-fekten, men ser bort fra forskjeller som skyldesulike uttakstidspunkt (pensjoneringsaldereffek-ten). Et pensjonssystem med fleksibel pensjonsal-der der pensjonsnivået reflekterer gjennomsnittligforventet tid som pensjonist, vil gi større forskjelleri årlig pensjonsnivå enn et pensjonssystem med enfelles pensjonsalder. De økte forskjellene er etresultat av den enkeltes behov og valg. Tidliguttakgir lavere årlig pensjon, men dette motsvares av enlengre periode som pensjonist. Sent uttak gir høy-ere årlig pensjon som motsvares av en kortere peri-ode som pensjonist. Alle kan ikke velge hvor lengede skal stå i arbeid etter 62 år. Personer med svek-ket helse og personer som blir arbeidsledige skalfortsatt ha tilgang til andre gode trygdeordninger.Den fleksible alderspensjonen i folketrygden erutformet for at arbeidsføre kan velge mellomarbeid og pensjon etter 62 år.

I ethvert pensjonssystem skjer det en omforde-ling fra de som lever kort til de som lever lenge.Denne omfordelingen er sterkere jo høyere pen-sjonsalderen er. I dagens pensjonssystem med enpensjonsalder på 67 år, skjer det altså en betydeligomfordeling, blant annet fra menn til kvinner, somfølge av at kvinner lever lenger enn menn. Innenforet system med fleksibel pensjonsalder der ytelsenutmåles etter gjennomsnittlig forventet tid sompensjonist, vil personer med kort forventet leveal-der ha fordel av å ta ut pensjonen tidlig, mens per-soner med høy forventet levealder kan ha fordel av


å ta ut pensjonen sent. Som omtalt i punkt 7.9.1, vilulike faktorer trekker i ulik retning, og nettoeffek-ten på fordeling og samlede kostnader er usikker.

Et viktig mål med reformen er å få de som harhelse til det og ønske om det, til å stå lenge i arbeidslik at finansieringsgrunnlaget for velferdsstatensikres. Reformen innebærer at sen pensjoneringgir bedre uttelling fra pensjonssystemet enn idag.Personer som står lenge i arbeid får pensjonsmes-sig uttelling for dette. Samtidig gir de som står iarbeid et viktig bidrag til offentlige finanser gjen-nom skatteinnbetalinger som gjør det mulig å opp-rettholde velferdstjenester som kommer fellesska-pet til gode.

Regjeringen understreker at den er opptatt avat forskjeller i helsetilstand mellom sosiale grupperi befolkningen skal utjevnes slik at flere kan velgeå stå lenge i arbeid. Regjeringen vil våren 2007legge fram en stortingsmelding som presentereren strategi mot sosial ulikhet i helse. Strategien vilogså omhandle helseeffektene av det fysiske ogpsykososiale arbeidsmiljøet, helseeffektene avikke å være inkludert i arbeidslivet og virkemidlerfor å utjevne sosiale ulikheter i arbeidsmiljøet.

Enkelte mister jobben på grunn av nedbeman-ning eller omstilling og må trekke seg ufrivillig utav arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten blant seni-orene er i dag lav, men blant arbeidsledige seniorerblir mange langtidsarbeidsledige. Sannsynlighetenfor overgang fra arbeidsledighet til jobb faller i dagkraftig etter 60 år.

Den demografiske utviklingen tilsier at eldresarbeidskraft vil bli svært viktig for å sikre økono-misk vekst og økt velferd framover. Et pensjons-system som legger til rette for å kombinere arbeidog pensjon er en del av seniorpolitikken. Samtidigvil Regjeringen understreke betydningen av seni-orarbeidet på arbeidsplassene, kunnskap om seni-orene som viktig arbeidskraftsressurs, livslanglæring og innsats blant annet gjennom arbeidsmil-jøpolitikken for å motvirke diskriminering og utstø-ting fra arbeidslivet, jf. Stortingsmelding nr. 6(2006–2007) Om seniorpolitikk.

Regjeringens forslag om at arbeidsledige skalfå pensjonsopptjening basert på arbeidsinntektenfør man ble ledig, jf. kapittel 6, tar sikte på at enikke skal tape pensjonsmessig på å bli arbeidsle-dig.

Fordelingseffektene av Regjeringens forslag tilny alderspensjon må vurderes innenfor en helhetder andre trygdeordninger, tjenestepensjon ogAFP inngår. Folketrygdens alderspensjon vil værebasis for det samlede fleksible pensjonssystemet.Etter at Stortinget har fattet vedtak på grunnlag avdenne meldingen vil det arbeides videre med til-

pasninger i AFP og supplerende ordninger i pen-sjonsreformens fase tre.

7.11 En tilpasset AFP-ordning

7.11.1 Stortingets pensjonsforlik

I henhold til Stortingets pensjonsforlik av 26. mai2005 skal det være en tidligpensjonsordning foralle arbeidstakere fra 62 år. Det heter i vedtaket aten slik ordning skal bygge videre på AFP, og at sta-tens økonomiske bidrag til ordningen skal videre-føres. Eventuelle endringer i AFP-ordningen kanførst skje etter forhandlinger med partene vedhovedtariffoppgjøret i 2006.

I Statsministerens brev av 31. mars 2006 tilLandsorganisasjonen i Norge forutsettes det atorganisasjonene i arbeidslivet deltar i en bred pro-sess for tilpasning av AFP i tråd med de prinsip-pene som ligger til grunn for pensjonsforliket. Ibrevet heter det videre at Regjeringen i så fall erinnstilt på å fremme en proposisjon for Stortingetom videreføring av de særskilte skattefordeleneknyttet AFP til 1. januar 2010, samt å videreføredagens regler for pensjonsopptjening i folketryg-den som AFP-pensjonist i samme periode.

Regjeringen har fulgt opp brevet med forslagom å videreføre de særskilte skattefordelene til 1.januar 2010, jf. Ot.prp. nr. 1 (2006–2007) Skatte- ogavgiftsopplegget 2007 – lovendringer.

7.11.2 AFP-ordningen som en del av pensjonsreformen

Det nåværende regelverket for AFP-ordningen ertilpasset dagens alderspensjon i folketrygden, dergrensen for å ta ut pensjon er 67 år. Når det innfø-res en ny modell for opptjening og uttak av alders-pensjon i folketrygden med mulighet for uttak fra62 år, må AFP tilpasses dette. Regjeringen leggervekt på at denne tilpasningen må skje i samarbeidog forståelse med partene i arbeidslivet, og medrespekt for framforhandlede rettigheter. En tilpas-set AFP-ordning må understøtte målene for et nyttpensjonssystem, herunder at det skal lønne seg åstå i arbeid etter 62 år.

De samlede årlige utgiftene til AFP er for 2005anslått til 6,3 mrd. kroner. Av dette betaler arbeids-giverne i offentlig sektor 3,1 mrd. kroner, arbeids-giverne i privat sektor 2,4 mrd. kroner, mens 0,8mrd. av utgiftene i privat sektor dekkes ved statstil-skudd. I tillegg kommer kostnadene knyttet tilgunstige skatteregler og pensjonsopptjening forAFP-pensjonister i folketrygden.


Boks 7.3 Lønnsoppgjøret 2006 og AFP

AFP-ordningen ble i 1997 utvidet til også åomfatte 62- og 63-åringer. I forbindelse med utvi-delsen meddelte statsminister Jagland i brev tilpartene i arbeidslivet at gunstige skatteregler ogregler om poengopptjening i folketrygden ogsåskulle omfatte den nye gruppen av AFP-pensjo-nister, men slik at gunstige skatteregler bareskulle gjelde for de som pensjonerte seg før1. januar 2007 og reglene om poengopptjeningskulle vurderes utfaset fra samme tidspunkt.

I forbindelse med lønnsoppgjøret 2006, under-streket Landsorganisasjonen i Norge (LO) i brevav 20. mars 2006 til Statsministeren at behandlin-gen av pensjonsreformen i 2005 etter deres syn,endret forutsetningene for utfasingen av skattere-glene og vurderingen av poengopptjeningen.

I brevet heter det:

«LO er på det rene at det skal utredes en tidlig-pensjonsordning. LO forutsetter at en slik ord-ning tidligst vil kunne virke fra 2010 (sammenmed den øvrige pensjonsreform). Dagens AFP-ordning må derfor gjøres gjeldende til 2010(…)

LO ber på dette grunnlag Regjeringenmedvirke til en løsning på AFP-spørsmålet iforbindelse med årets tariffrevisjon»

Med brev av 31. mars 2006 uttalte Statsministe-ren følgende:

«Tariffrevisjonen 2006 – AFP-ordningenJeg viser til ditt brev datert 20. mars i år.Stortinget har i forliket om pensjonsreform

våren 2005 (Innst. S. nr. 195 (2004–2005)) bl.a.forutsatt at alderspensjonen i folketrygden skalbygge på prinsippet om at det skal lønne seg åarbeide. Stortinget forutsatte videre at detskulle være en tidligpensjonsordning for allearbeidstakere fra 62 år, også for de som harhatt lave inntekter, og at en slik ordning skullebygge videre på AFP-ordningen.

Regjeringen har i Soria Moria-erklæringenfastslått at pensjonsforliket skal gjennomføressom forutsatt og vedtatt.

Regjeringen vil på bakgrunn av dettefremme en stortingsmelding om pensjonsre-form senere i år. Meldingen vil bl.a. inneholdeforslag til opptjeningsmodell i folketrygden ogregler for fleksibelt uttak av alderspensjon i fol-ketrygden fra 62 år i tråd med Stortingets for-utsetninger. Dette innebærer at det skal lønneseg å arbeide for de som er over 62 år, og atdet skal være bedre muligheter til å kombinerepensjon og arbeid.

Det nåværende regelverket for AFP-ordningen ertilpasset dagens pensjonssystem, der grensen for åta ut pensjon i folketrygden er 67 år. Når det innfø-res en fleksibel modell med mulighet for uttak avpensjon i folketrygden fra 62 år, må regelverket iAFP tilpasses dette. Regjeringen legger vekt på atdenne tilpasningen må skje i samarbeid og forstå-else med partene i arbeidslivet, og med respekt forde opparbeidede rettigheter som ligger i ordningen.Samtidig må en tilpasset AFP-modell understøtte demålene som er satt for et nytt pensjonssystem, bl.a.slik at samlet årlig pensjon fra folketrygden ogandre ordninger øker ved å fortsette i arbeid etterfylte 62 år.

I stortingsmeldingen som legges fram senere iår, vil Regjeringen legge vekt på å kunne synlig-gjøre at uttak av pensjon fra 62 år vil gi akseptablekompensasjonsnivåer etter skatt når en ser på desamlede ytelsene fra folketrygden og andre pen-sjonsordninger.

Jeg viser til at daværende statsminister Jagland ibrev til Landsorganisasjonen i Norge og Næringsli-vets Hovedorganisasjon den 5. april 1997 bl.a.uttalte at regjeringen ville gå inn for at skattebe-grensningsregelen skulle omfatte tidligpensjonis-ter mellom 62 og 64 år, og at AFP-tillegget skullevære skattefritt for 62- og 63-åringer. Det ble samti-dig uttalt at lovbestemmelsene om dette ville bliutformet slik at de for nye pensjonstilfeller fases utmed virkning fra 1. januar 2007. I tillegg ble detvarslet at ordningen med at personer som tar ut tid-ligpensjon får poengår i folketrygden som tidligpen-sjonist, skulle bli vurdert utfaset fra sammetidspunkt.

Endringer av ordningene med særskilte skatte-fordeler må ses i sammenheng med andre endrin-ger i tidligpensjonssystemet. Jeg forutsetter atorganisasjonene i arbeidslivet vil delta i en bred pro-sess for tilpasning av AFP i tråd med de prinsippenesom ligger til grunn for pensjonsforliket, og som ergjengitt ovenfor. Regjeringen vil da for sin del væreinnstilt på å fremme en proposisjon for Stortingetom videreføring av de særskilte skattefordelene til1. januar 2010, samt å videreføre dagens regler forpoengopptjening i samme periode. Regjeringen for-utsetter samtidig at det gjennomføres et moderatlønnsoppgjør, med en lønnsvekst mer på linje medvåre handelspartnere, slik at arbeidsplassene tryg-ges.

Regjeringen forutsetter at prosessen med åkomme frem til en tilpasning av AFP-ordningen måvære sluttført så tidlig at arbeidstakerne i rimelig tidkan forberede seg på et tilpasset system, og slik atdet er tid til lovmessige og systemmessige tilpasnin-ger før ny folketrygd innføres i 2010.»


Stortinget har vedtatt at statens økonomiskebidrag til ordningen skal videreføres. Regjeringenlegger til grunn at dette også omfatter verdien avskattefordeler og poengopptjening i folketrygden. Idet videre arbeidet legger Regjeringen til grunn atstaten skal bidra med samme andel av den totalefinansieringen som i dag. Den endelige konkretise-ringen av statens framtidige økonomiske bidrag ogvilkårene for et slikt bidrag, vil bli vurdert i proses-sen med tilpasning av AFP.

Dagens AFP er en egen tidligpensjonsordningfra 62 år fram til den ordinære pensjonsalderen på67 år, og omfatter vel 3/4 av arbeidstakerne i denaktuelle aldersgruppen. Ordningen er i dag utfor-met slik at den gir samme pensjon ved 62 år somom man hadde arbeidet til 67 år. En videreføring avordningen som egen tidligpensjonsordning samti-dig som det etableres mulighet for pensjoneringfra 62 år i folketrygden, innebærer at man mellom62 og 67 år vil ha to paralelle pensjonsordninger.

En videreføring av AFP-ordningen som egentidligpensjonsordning med dagens omfang ogutmålingsprinsipper, innebærer at Regjeringensforslag til et nytt pensjonssystem får begrenseteffekt for de fleste av arbeidstakerne ved valg avpensjoneringstidspunkt. Et alternativ kan da væreå begrense hvem som skal ha tilgang til AFP-ord-ningen. Erfaring tilsier imidlertid at dette er van-skelig. En videreføring av dagens utmålingsprin-sipper vil dessuten gjøre at det ikke kan forsvareså åpne for å kombinere pensjon og arbeid utenavkorting i pensjonen.

AFP-ordningen har i tråd med intensjonene gittslitne arbeidstakere mulighet for pensjonering førfolketrygdens pensjonsalder. Med Regjeringensforslag åpnes det for at alle kan ta ut alderspensjonfra 62 år. Dermed vil folketrygden ivareta storedeler av AFP-ordningens funksjon. Med detteutgangspunkt er det naturlig å vurdere en tilpas-ning av AFP-ordningen som et påslag som gis i til-legg til folketrygdens alderspensjon. Et slikt påslagvil gi et høyere samlet pensjonsnivå for de somomfattes av ordningen, og samtidig gi god motiva-sjon til videre arbeid.

For å utnytte dagens AFP-ordning må mantrekke seg helt eller delvis ut av arbeidslivet før 67år. Noe over halvparten av de som er berettigetAFP, benytter ordningen. Med AFP utformet sompåslag vil alle berettigede få den samme samledeutbetalingen fra ordningen uavhengig av uttaks-tidspunkt. Dette vil sammen med ny alderspensjoni folketrygden motivere til arbeid.

Med mulighet for å kombinere pensjon ogarbeid uten avkorting av pensjonen, vil flere kunnetrappe ned gradvis fra arbeidslivet. Med begrenset

arbeidsinnsats vil mange kunne få høyere samletinntekt enn i dag. Samtidig vil samfunnet få nytteav eldre arbeidstakere som ellers ville pensjonertseg. Både for brukerne og administrativt vil bedremuligheter for å kombinere pensjon og arbeidvære en betydelig forenkling.

7.11.3 Rammer for videre arbeid

En tilpasset AFP-ordning skal, på tilsvarende måtesom Regjeringens forslag til ny alderspensjon i fol-ketrygden, ha et langsiktig perspektiv, være trover-dig og forutsigbar. Statens bidrag til AFP-ordnin-gen skal forankres i lov. I tillegg vil oppbygging avStatens pensjonsfond og et bredt politisk forlik ompensjoner sikre folketrygden og AFP-ordningen.

I det videre arbeidet med tilpasning av AFP-ord-ningene bør det vurderes en organisatorisk sam-ordning av de ulike ordningene.

Regjeringen vil i det videre arbeidet gå inn for åstyrke retten til å stå i arbeid etter 62 år i arbeids-miljøloven, i samarbeid med partene i arbeidslivet.

På denne bakgrunn vil Regjeringen inviterepartene i arbeidslivet til en bred prosess om utfor-mingen av en tilpasset ordning for avtalefestet pen-sjon (AFP). I dette arbeidet vil Regjeringen leggevekt på:1. AFP-ordningen skal også i framtiden bidra til et

godt tidligpensjonssystem fra 62 år. En tilpas-set ordning skal understøtte målene for et nyttpensjonssystem, slik disse er trukket opp i Stor-tingets vedtak våren 2005.

2. Staten viderefører sitt samlede økonomiskebidrag til AFP-ordningen. Dette omfatter ogsåverdien av skattefordeler og poengopptjening ifolketrygden. Det økonomiske bidraget bereg-nes ut fra dagens uttaksrate, men justeres fordet antallet som omfattes av ordningen. Statenbidrar med samme andel av den totale finansi-eringen som i dag.

3. AFP skal fortsatt sikre at de som ønsker det,kan gå av ved 62 år på en verdig måte. Dette sik-res ved at AFP videreføres i form av et årligpåslag til alderspensjonen i folketrygden.Alderspensjon fra folketrygden og AFP skalkunne kombineres med arbeidsinntekt utenavkorting i pensjonen. Det gis pensjonsopptje-ning i folketrygden for eventuell arbeidsinn-tekt, men ikke for pensjonen.

4. Overgangen til en tilpasset AFP-ordning vurde-res i lys av Regjeringens forslag til innfasing avden nye alderspensjonen i folketrygden. Et for-slag til ny AFP skal foreligge i god tid før hoved-oppgjøret i 2008.


7.12 Fleksibilitet i tjenestepensjonsordningene

Tjenestepensjonsordningene i privat og offentligsektor er et viktig supplement til folketrygden formange arbeidstakere. De fleste ordningene erutformet slik at det tilfredsstiller det myndighets-bestemte regelverket, blant annet pensjonsloveneog skatteloven. Ordningene er videre utformetmed sikte på at samlet alderspensjon fra folketryg-den og den supplerende pensjonsordningen skal giarbeidstakerne en tilfredsstillende pensjonsdek-ning. Når det gjøres omfattende endringer i folke-trygden oppstår det et behov for å vurdere konse-kvensmessige endringer i regelverket for tjeneste-pensjoner (lov om foretakspensjon og lov ominnskuddspensjon i arbeidsforhold). Regjeringentar sikte på å foreta en slik vurdering for tjeneste-pensjoner etter at lovendring for folketrygden ervedtatt.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at detkan etableres gode supplerende pensjonsordnin-ger. Det er imidlertid viktig at regelverket for tje-nestepensjon ikke motvirker målene for pensjons-reformen gjennom at store arbeidstakergrupperskjermes for virkningene av endringene i folke-trygden. Også tjenestepensjonsordningene måutformes på en slik måte at det gir en økonomiskgevinst i form av høyere alderspensjon for denenkelte å fortsette å arbeide.

I dagens tjenestepensjonsordninger er det enfast pensjonsalder, som for de fleste er 67 år. Vedgjennomgangen av regelverket for tjenestepensjoner det naturlig å vurdere spørsmålet om fleksibelpensjonsalder også i tjenestepensjonsordningene.I punkt 7.12.1 følger en foreløpig drøfting av dette.

I punkt 7.12.2 omtales fleksibilitet i offentligetjenestepensjonsordninger. Mens lov om foretaks-pensjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsfor-hold gir vide rammer for utforming av private tje-nestepensjonsordninger, er pensjonsordningene ioffentlig sektor i stor grad utformet med ett fellespensjonsprodukt. Dette innebærer at nye offent-lige tjenestepensjonsordninger konkret må tilpas-ses forslagene til ny folketrygd. Dette gjelder ogsåi forhold til regler om fleksibilitet.

Spørsmålet om særaldersgrenser omtales ipunkt 7.12.3.

7.12.1 Tjenestepensjonsordninger i privat

sektor

Private tjenestepensjonsordninger består både avskattefavoriserte tjenestepensjonsordninger etterforetaks- og innskuddspensjonsloven, og ikke-skat-

tefavoriserte pensjonsordninger og avtaler som eropprettet utenfor de ordninger som er hjemlet i tje-nestepensjonslovgivningen (lov om foretakspen-sjon og lov om innskuddspensjon i arbeidsfor-hold). Etter innføringen av obligatorisk tjeneste-pensjon ble nærmere angitte foretak pålagt å hapensjonsordninger på et visst minimumsnivå etterforetaks- eller innskuddspensjonsloven. Hovedre-gelen etter pensjonslovene er at foretaket ikke kansette en lavere pensjonsalder enn 67 år, jf. foretaks-pensjonsloven § 4–1 og innskuddspensjonsloven§ 7–13.

Lov om foretakspensjon og lov om innskudds-pensjon gir ingen hjemler for utbetaling av førtids-pensjon, altså utbetaling av alderspensjon før med-lemmet når den pensjonsalder som er fastsatt i ord-ningens regelverk. Avsluttes arbeidsforholdet føroppnådd pensjonsalder, avsluttes medlemskapet ipensjonsordningen og vedkommende får en fripo-lise (rettigheter basert på oppspart kapital somogså forrentes framover). Dette gjelder likevelikke for AFP – pensjonister og uførepensjonister(dersom ordningen inneholder premie- eller inn-skuddsfritak ved uførhet).

Finansdepartementet har i brev av 7. februar2006 bedt om synspunkter på forsikringstekniskeproblemstillinger ved en eventuell innføring avfleksibel pensjonsalder i de skattefavoriserte tje-nestepensjonsordningene fra De selvstendigekommunale pensjonskasser, FinansnæringensHovedorganisasjon, Norske Pensjonskassers For-ening, Kommunal Landpensjonskasse, Kredittilsy-net, Sparebankforeningen i Norge og Verdipapir-fondenes Forening. Generelt mener samtlige insti-tusjoner at innføring av en allmenn fleksibeltidligpensjonsordning i folketrygden også børgjenspeiles i tjenestepensjonsordninger. Hørings-instansene peker på at det oppstår en del problem-stillinger av forsikringsteknisk art dersom for-holdsvis mange personer med forventet korteregjenstående levetid enn gjennomsnittet, tar ut tid-ligpensjon, men anser at utfordringene knyttet tilfleksibel pensjonsalder bør være løsbare.

Problemstillinger som må vurderes ved innfø-ring av fleksibel pensjonsalder er ulike for pen-sjonsordninger som er rene spareordninger ogpensjonsordninger med dødelighetsarv (forsi-kringsbaserte). I de tilfeller alderspensjonen frapensjonsordningen er sikret i rene spareordninger

3 Finansdepartementet har i forskrift av 01.12.2000 nr. 1212 tillov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon og i forskriftav 22.12.2000 nr. 1213 til lov av 24. november 2000 nr. 81 ominnskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonslo-ven) fastsatt for enkelte typer stillinger lavere pensjonsalder(særaldersgrenser).


uten dødelighetsarv, utmåles årlig pensjon fra for-holdet mellom pensjonskapitalen og antall utbeta-lingsår for pensjonen. Tidlig uttak av alderspensjonvil i slike pensjonsordninger påvirke pensjonsytel-sene ved at pensjonskapitalen blir lavere (på grunnav færre år med innskudd og avkastning) og fordipensjonen skal fordeles over flere år. Prinsippet foromregning av årlig pensjon ved tidlig uttak vil islike pensjonsordninger være nokså ukomplisert.

Ytelsesbaserte pensjoner er i sin form byggetopp slik at det ved pensjonsalder skal være så myemidler oppspart som det trengs til utbetaling avpensjonene. Dette er forsikringsbaserte ordningerhvor ordningens pensjonsalder tjener flere formål.Pensjonsalderen angir den alder den pensjonsbe-rettigede må oppnå før utbetaling av alderspensjonkan starte. I dag er denne pensjonsalderen satt til67 år i lov om foretakspensjon og lov om inn-skuddspensjon, men med adgang for foretaket til åsette en pensjonsalder opp til 70 år.

Videre benyttes pensjonsalderen også til åberegne medlemmets årlige pensjonsopptjening,fremtidig dødelighetsarv fra forsikringskollektivet,samt finansiell avkastning på oppsparte midler.Dersom utbetalingen av alderspensjon starter vedfylte 62 år, mens foretakets pensjonsplan – og der-for også innbetalinger – er basert på at medlemmetskal arbeide til det er 67 år, vil det beregningsmes-sig mangle 5 år med betalinger og avkastning nårpensjonsutbetalingene starter. Hvis medlemmetvelger å gå av med pensjon ved 62 år, må derforårlige pensjonsytelser omregnes på utbetalings-tidspunktet. En slik omregning vil føre til en aktua-riell avkorting av medlemmets årlige pensjon. Der-som en slik omregning kan baseres på korrekte,standardiserte forutsetninger om hvordan adgan-gen til tidligpensjoneringen påvirker forsikrings-selskapenes samlede dødelighetsarv, vil omregnin-gen kunne gjennomføres uten særskilte økono-miske eller administrative byrder. Dersom det ernødvendig med mer individuelle vurderinger avden ytelsesberettigedes helsetilstand, vil bereg-ningsmetoden bli mer komplisert. Ved slike indivi-duelle omregninger vil også utfallet av omregnin-gen bli mindre forutsigelig for den berettigede tilytelsene. I vurderingen av omregningsproblema-tikken, må derfor virkningene av ulike metoder foromregning vurderes særskilt.

På bakgrunn av tilbakemeldingene som er gjortav de forsikringstekniske problemstillinger, antasdet å være mulig å innføre fleksibel pensjonsalder iforetaks- og innskuddspensjonsordninger, selv omdet må vurderes nærmere om dette også er ønske-lig. En må da i tilfelle også søke å få til å innføredenne adgangen slik at den enkelte kan reversere

en beslutning om tidligpensjonering i tjenestepen-sjonsordningene samt eventuelt kombinere arbeidog tjenestepensjon. Avveiningen av ulike hensynved fastsetting av omregningsmetodikk, kan værenoe ulike i folketrygden og i tjenestepensjonsord-ningen i privat sektor.

Det vil også være nødvendig å se på hvilke kon-sekvenser innføring av livsløpbasert opptjening,delingstall og ny indeksering i folketrygden vil fåfor tjenestepensjonsordningene.

Finansdepartementet tar sikte på å gjennom-føre en samlet vurdering av behovet for endringeri lovene for tjenestepensjonsordningene i privatsektor, herunder nærmere spørsmål om hvordanen eventuelt fleksibel pensjonsalder i disse ordnin-gene skal utformes, etter at de nye lovbestemmel-sene for folketrygden er vedtatt.

7.12.2 Fleksibilitet i offentlige

tjenestepensjonsordninger

I Stortingsvedtaket heter det at tjenestepensjon til-svarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor(bruttoordninger) videreføres. Stortingsvedtaketpåpeker samtidig at de offentlige tjenestepensjons-ordningene må tilpasses den nye folketrygdmodel-len, uten at dette svekker de offentlige tjenestepen-sjonene, men slik at de også omfattes av delingstallog ny indeksering. Vedtaket om levealdersjuste-ring kan under gitte forutsetninger innebære enbegrensning i retten til 66 pst. pensjon.

Muligheten og ønskeligheten av fleksibeltuttak av offentlig tjenestepensjon fra 62 år vil vur-deres nærmere som ledd i tilpasningene til ny fol-ketrygdmodell og innføring av delingstall. Detsamlede systemet for fleksibel tjenestepensjon måinnenfor en forsvarlig økonomisk ramme innrettesslik at det skal lønne seg for arbeidstakere å fort-sette å arbeide. Utformingen av tilpasset offentligtjenestepensjon vil bli vurdert i det videre arbeidmed pensjonsreformen i samarbeid med partene iarbeidslivet og i tråd med intensjonen i Stortingetspensjonsforlik av 26. mai 2005.

7.12.3 Særaldersgrenser

Stortingsvedtaket om pensjonsreform legger opptil at særaldersgrensene i offentlig og privat sektorskal vurderes. Særaldersgrenser som system byg-ger på en forutsetning om at grupper av arbeidsta-kere, sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid utover en gitt alder. Dagens system tar ikke hensyntil individuelle variasjoner når det gjelder fysisk ogpsykisk helse. Systemet tar heller ikke hensyn til atkravene til tjenesten kan endre seg over tid. En del


av dem som fratrer sin stilling ved oppnådd særal-dersgrense, fortsetter å arbeide i omtrent sammeomfang som tidligere, men i andre stillinger. Enundersøkelse av Midtsundstad (2005) viste atdrøyt 50 pst. av de pensjonerte innen politi og for-svar med en særaldersgrense på 60 år, var i arbeid.Dette tyder på at en del arbeidstakere som har gåttav ved særaldersgrensen, fortsatt har en arbeids-evne.

Arbeidsmiljølovens § 13-1 har forbud mot dis-kriminering på grunn av alder. Forskjellsbehand-ling som har et saklig formål anses imidlertid ikkesom diskriminering etter loven. Det er uttalt ataldersgrenser som er fastsatt ut fra hensynet til sik-kerhet og utøvelse av yrke eller nasjonale mål forsysselsettingspolitikken utover det, i utgangspunk-tet kan anses for å være innenfor det som er sakligetter unntaksregelen. Aldersgrenser kan imidler-tid ikke fastsettes vilkårlig.

I forbindelse med behandlingen av Ot.prp.nr. 24 (2005–2006) ba Arbeids- og sosialkomiteen iInnst. O. nr. 18 (2005–2006) Regjeringen om åforeta en særskilt gjennomgang av de ulike særal-dersgrenser i arbeidslivet. Det vil bli iverksatt etarbeid for å kartlegge grunnlaget for særalders-grenser for ulike yrkesgrupper både i privat ogoffentlig sektor. Prosjektet skal vurdere hvilke end-ringer som har skjedd siden innføringen av dagenssæraldersgrenser når det gjelder krav til arbeidsta-kerne, helsemessig utvikling og gjennomsnittliglevealder for ulike yrkesgrupper. Arbeidslivets par-ter vil bli involvert i dette arbeidet.

Kartleggingen vil danne grunnlag for det viderearbeidet med spørsmålet om særaldersgrenser.Arbeidet skal legge til grunn det tverrpolitiskeønsket om å motvirke diskriminering i arbeidsli-vet, fremming av et inkluderende arbeidsliv og hin-dre utstøting av eldre arbeidstakere, i den hensiktat det i framtiden blir arbeidets art og risiko, ogikke en bestemt alder, som avgjør behovet for entidlig pensjonering. (Se Komiteens merknader iInnst. O. nr. 18 (2005–2006)).

Omfanget av særaldersgrenser er størst ioffentlig sektor. I tilknytning til arbeidet med sær-aldersgrensene vil det utarbeides forslag til hvor-dan beregningen av tjenestepensjon kan løsrivesfra aldersgrensen og hvordan reglene for bereg-ning av tjenestepensjon før 67 år kan endres.

Spørsmålene vil bli tatt opp i forbindelse medgjennomgangen av offentlige tjenestepensjoner.Når det, som omtalt over, i framtiden blir arbeidetsart og risiko, og ikke en bestemt alder, som avgjørbehovet for en tidlig pensjonering, er det viktig atreglene for beregning av tjenestepensjoner ikkehindrer at aldersgrensene som arbeidsrettslig

begrep eventuelt kan revurderes. En slik revurde-ring må ta sikte på å motvirke diskriminering aveldre i arbeidslivet. Dette er forhold som liggerutenfor pensjonsreformen; siktemålet her blir medandre ord å legge til rette for en hensiktsmessig til-pasning til arbeidsmiljøloven og EUs diskrimine-ringsdirektiv.

7.13 Tilpasning av skattereglene

Innføringen av fleksibel pensjonering i folketryg-den og innpassing av AFP og tjenestepensjonsord-ninger reiser flere problemstillinger i forhold tilutformingen av skattereglene for henholdsvisarbeids- og pensjonsinntekter. Dette gjelder særliguformingen av minstefradraget og de særskiltereglene om særfradraget for alder og skattebe-grensning. Ved en omlegging i retning av et merfleksibelt pensjonssystem vil det være behov for åtilpasse skattesystemet slik at målene bak pen-sjonsreformen opprettholdes. Det vises til kapittel3.6 for en nærmere omtale av gjeldende skattere-gler.

Et av hovedmålene med en omlegging i retningav et nøytralt utformet fleksibelt pensjonssystemfra 62 år i kombinasjon med tilpasninger itjenestepensjonsordningene og AFP, er at det skalbli mer lønnsomt å fortsette å arbeide etter 62 år. Etviktig mål i denne sammenhengen er også at detskal bli lettere å kombinere arbeidsinntekt medpensjonsinntekt, slik at den enkelte også står frieretil å gradvis trappe ned arbeidsinnsatsen etter 62år. Dette oppnås ved at det i større grad blir muligå kombinere arbeids- og pensjonsinntekt utenavkorting. En naturlig konsekvens av dette er atdet vil bli mer vanlig å kombinere arbeids- og pen-sjonsinntekt.

Både målet om å gjøre det lønnsomt å arbeidelengre og tilretteleggingen for i større grad åkunne kombinere pensjon og arbeid, reiser derforenkelte skattemessige problemstillinger. Det ersærlig skattebegrensningsregelen som er proble-matisk.

Skattebegrensningsregelen øker de økono-miske insentivene til å ta ut pensjon som gir rett tilskattebegrensning, noe som særlig vil være et pro-blem dersom skattebegrensningsregelen skalgjelde for personer som kombinerer arbeid og pen-sjon. Det bør derfor vurderes om det er behov forjusteringer i skattebegrensningsregelen i lys avdette, herunder om den bør gjøres gjeldende forpersoner mellom 62 og 67 år (i dag gjelder den fra67 år og for AFP/uførepensjon med videre) og


hvilke inntekter som eventuelt skal gi rett til ord-ningen.

I den sammenheng er det særlig relevant å tahensyn til at skattebegrensningsregelen ikke barefører til at pensjonsinntekter skattlegges lavere.Siden skattebegrensningen regnes i forhold tilsamlet inntekt, kan man også redusere skatten påen eventuell arbeidsinntekt ved å ta ut pensjon.Dette skaper en uheldig terskelvirkning hvor mankan øke nettoinntekten ved å pensjonere seg del-vis. Også dette tilsier at innretningen av ordningenbør vurderes nærmere. En mulighet kan være åknytte verdien av skattebegrensningen nærmereopp mot nivået på pensjonsinntekten, for eksempelved å gjøre ordningen om til et inntektsfradragbasert på pensjonsinntekten.

Særfradraget for alder reiser også en del pro-blemstillinger. En avvikling av avkortningen avpensjonen mot arbeidsinntekt innebærer blantannet at man må vurdere i hvilken grad dette ogsåskal gjelde særfradraget for alder. Etter gjeldenderegler avkortes særfradraget mot arbeidsinntektpå samme måte som pensjon avkortes fra 67 år.Dersom heller ikke særfradraget skal avkortes, vildette skape en terskelvirkning av samme type sommed skattebegrensningsregelen. Særfradraget erlikevel trolig et mindre problem, gitt at verdien ernoe mindre og at fradraget kun gjelder for perso-ner som er 67 år og eldre (problemstillingen erimidlertid relevant i forhold til uføre).

Også minstefradraget reiser enkelte problem-stillinger. I den grad det blir mer vanlig å kombi-nere arbeids- og pensjonsinntekt, kan utformingenav minstefradraget gjøre det vanskeligere for skatt-yter å vite hvilke skattemessige konsekvenser valgom kombinasjon av pensjon og arbeid vil ha, særlig

på lave inntektsnivåer. Det kan derfor være grunntil å vurdere i hvilken grad minstefradraget på hen-holdsvis arbeidsinntekter og pensjonsinntekterkan samordnes. En samordning vi imidlertid iso-lert sett svekke insentivene til å arbeide, ettersomminstefradraget på arbeidsinntekter er høyere ennpå pensjonsinntekter. En eventuell samordningbør derfor ses i sammenheng med justeringer iskattebegrensningsregelen og særfradraget foralder, for å bidra til at det skal bli mer lønnsomt åarbeide. I denne forbindelsen bør det også vurde-res i hvilken grad man kan redusere kompleksite-ten i skattesystemet ved å slå sammen særreglenefor pensjonsinntekter til færre ordninger.

Det er mindre problematisk å videreføre lavtrygdeavgift etter dagens regler.4 Lav trygdeavgifter koblet opp mot om inntekten er pensjonsgi-vende eller ikke, og det er mye som taler for atdette prinsippet også bør gjelde med nytt pensjons-system. Utformingen av trygdeavgiften må imidler-tid ses i sammenheng med vurderingen av pen-sjonspremie i eller utenfor skattesystemet, jf. pen-sjonsforliket pkt. 5.

Regjeringen tar sikte på å komme tilbake tilStortinget med en nærmere vurdering av i hvilkengrad omleggingen av pensjonssystemet kreverendringer i skattereglene, og særlig av skattebe-grensningsregelen, særfradraget for alder og min-stefradraget. I denne vurderingen vil det leggesvekt på at skattereglene skal støtte opp underhovedmålene med pensjonsreformen, og på forde-lingshensyn.

4 I den grad trygdeavgiften er å anse som en ren skatt, kan detimidlertid prinsipielt sett være riktig å fjerne forskjellen pådenne også.


8 Økonomiske og administrative konsekvenser


Kapittelet drøfter økonomiske og administrativekonsekvenser av Regjeringens forslag til opp-tjeningsmodell og fleksibelt uttak av alderspensjoni folketrygden. De økonomiske konsekvensene vilavhenge av hva slags overgangsregler som leggestil grunn. Det er foreløpig ikke tatt stilling til over-gangsregler når det gjelder ny opptjeningsmodell,og beregningene må derfor baseres på ett sett medforutsetninger. Videre vil beregningene væreusikre, blant annet når det gjelder anslag for hvor-dan et reformert pensjonssystem vil påvirkearbeidsstyrken og antall alderspensjonister.

Stortingets vedtak om levealdersjustering i fol-ketrygdens alderspensjon innebærer at samletpensjon må fordeles over flere gjenværende leveårnår levealderen i befolkningen øker. Leveal-dersjusteringen er det viktigste tiltaket for å gjørefolketrygden økonomisk bærekraftig på lang sikt,og vil innebære at utgiftene til alderspensjon blirom lag upåvirket av økt levealder over tid. Denenkelte vil kunne motvirke virkningen på årlig pen-sjon ved å utsette nedtrapping av arbeidsinnsats oguttak av pensjon.

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 erdet ikke tatt stilling til når levealdersjusteringenskal iverksettes. Regjeringen foreslår at dennereguleringsmekanismen innføres fra 2010 medvirkning for nye alderspensjonister. Levealdersjus-teringen vil dermed etter 2010 omfatte nye alders-pensjonister som går av med pensjon både etterdagens opptjeningsregler og de nye opptjenings-reglene.

Prinsippet for levealdersjustering sikrer framti-das pensjoner hvis levealderen fortsetter å øke.Den konkrete gjennomføringen av prinsippet vil blidrøftet i lovarbeidet i etterkant av Stortingsmeldin-gen. I tillegg vil det være nødvendig å følge opppraktiseringen av ordningen over tid.

Stortingets pensjonsforlik innebærer videre atopptjente pensjonsrettigheter skal reguleres medlønnsveksten fram til pensjoneringstidspunktet,mens pensjoner under utbetaling reguleres med etgjennomsnitt av pris- og lønnsveksten. I pensjons-forliket ble det ikke tatt stilling til når det endredereguleringsprinsippet skal tre i kraft. Regjeringen

foreslår at endrede reguleringsregler gis virkningfor alle alderspensjonister fra og med 2010.

Regjeringen tar i denne meldingen ikke stillingtil hvordan den nye opptjeningsmodellen i folke-trygden skal fases inn. Overgangsordningene skalpå den ene siden ivareta hensynet til at den enkel-tes pensjon blir forutsigbar, og at en har rimelig tidtil å tilpasse seg nye regler. Samtidig skal de ta hen-syn til samfunnets interesser i at en gjennomføringav det nye systemet blir enklest mulig og ikkestrekker seg altfor langt ut i tid.

Pensjonskommisjonen foreslo en gradvis innfa-sing av et nytt opptjeningssystem i folketrygden.Med Pensjonskommisjonens forslag vil det nyesystemet få full effekt for dem som er født fra 1965og en gradvis økende betydning for dem som erfødt mellom 1951 og 1964.

Nye opptjeningsregler kan også vurderes fasetinn på andre måter, for eksempel slik det ble gjorti forbindelse med endringene i folketrygden i 1992.Den gang ble opptjening fram til 1992 regnet etterdet gamle regelverket, mens opptjening etter 1992ble regnet etter nytt regelverk. Bortfallet av beste-årsregelen innebærer imidlertid at en slik måte åhåndtere overgangsreglene på, vil være mer kom-plisert enn det var i 1992. Et tredje alternativ kunnevære at personer født før et bestemt år følgerdagens opptjeningsregler, og personer født etter etbestemt år følger nye opptjeningsregler.

Regjeringen vil i forbindelse med lovforslagetfor ny alderspensjon i folketrygden, som en tarsikte på å legge fram i 2007, komme tilbake til etkonkret forslag til overgangsregler.

De økonomiske effektene av Regjeringens for-slag til ny modell for opptjening og uttak av alders-pensjon i folketrygden tilsvarer det som Pensjons-kommisjonen la til grunn for sitt forslag.

Utgiftene til alderspensjon målt i fast grunnbe-løp er i 2050, som følge av reformen anslått å redu-seres fra 224 mrd. kroner til 196 mrd. kroner. I til-legg er reformen anslått å ha positive effekter påarbeidstilbudet. Andelen av pensjonsgivende inn-tekt som er nødvendig for å finansiere pensjonenei 2050 er anslått å reduseres fra 21,8 pst. meddagens system til 17,6 pst. med Regjeringens for-slag, det vil si en nedgang på 19 pst.


Alderspensjonsutgiftene, målt som andel avverdiskapingen i Fastlands-Norge vil, med Regje-ringens forslag reduseres med om lag 20 pst. i 2050sammenliknet med å videreføre dagens system.Det vil si fra 15 pst. til 12 pst. Utgiftene til alders-pensjon kan likevel bli fordoblet sammenliknetmed dagens nivå på om lag 6 pst.

Innføring av levealdersjustering og endretregulering av utbetalte pensjoner vil bidra til åbegrense veksten i utgiftene til folketrygdensalderspensjon etter 2010. Samtidig vil bedre insen-tiver til å stå i arbeid gi en større arbeidsstyrkesammenlignet med om dagens system videreføres.Dette vil igjen gi økte skatteinntekter til finansier-ing av andre offentlige formål. Over tid vil de inn-sparingene som ligger i levealdersjustering ogendret regulering gradvis bli noe motvirket av atopptjeningsmodellen i Regjeringens forslag isolertsett er anslått å gi noe høyere utgifter.

Med en nøytral ordning for fleksibelt uttak i fol-ketrygden, vil den enkelte få høyere årlig pensjonved å vente med å ta ut pensjon. Levealdersjuste-ringen innebærer isolert sett at nye årskull måutsette pensjoneringen noe for å oppnå sammekompensasjonsgrad som i dag. Forventet levealderved 67 år er anslått å øke med om lag ett år pr. tiår.For å kompensere for dette, må den enkelte medRegjeringens forslag til opptjeningsmodell utsettepensjoneringen med om lag 8 måneder for hvert årlevealderen øker.

Opptjeningsmodellen er isolert sett anslått å ginoe høyere utgifter enn om dagens system videre-føres. Særlig vil de som har mange opptjeningsårkomme bedre ut enn i dag.

Nye regler for regulering av utbetalt pensjon vilgi noe svakere vekst i kjøpekraften for pensjonisterenn dagens regler. Alderspensjonistene vil likevelvære sikret økt kjøpekraft i hele perioden som pen-sjonist så lenge reallønningene fortsetter å vokse.

Regjeringen legger, som en del av pensjonsre-formen, vekt på at den enkelte skal få god informa-sjon om sine opptjente pensjonsrettigheter, og hvil-ken pensjon en kan vente å få ved ulike tidspunktfor pensjonering. Arbeids- og velferdsetaten arbei-der med å legge til rette for god informasjon i detnye systemet. I tillegg bør den enkelte få bestmulig informasjon om sine samlede rettigheter fraulike ordninger, der folketrygden og kollektive ogindividuelle ordninger ses i sammenheng. Regje-ringen vil komme tilbake til spørsmålet om hvor-dan en slik samlet informasjon best mulig kan til-rettelegges.

Innføringen av et nytt pensjonssystem vil kreveomfattende tilpasninger i IKT-systemene i Arbeids-og velferdsetaten. Den nye systemløsningen må

kunne håndtere både dagens pensjonsregler, nyepensjonsregler, og de overgangsreglene som leg-ges inn.

8.2 Innfasing av nye opptjeningsregler

Innfasing av nye opptjeningsregler i folketrygdenkan i prinsippet skje på mange ulike måter. Neden-for omtales kort Pensjonskommisjonens forslag,den innfasingen som ble benyttet ved endringene ifolketrygden i 1992, samt et alternativ der overgan-gen til nytt pensjonssystem gjøres gjeldende forpersoner født etter et bestemt år. Regjeringen tar idenne meldingen ikke stilling til valg av overgangs-regler, men vil komme tilbake til dette i opp-følgingsarbeidet.

Ulike overgangsregler må vurderes i forhold tilspørsmål om rettslig vern av opptjente rettigheter.Justisdepartementet ga i sin høringsuttalelseuttrykk for at den overgangsordningen som Pen-sjonskommisjonen foreslo, ikke vurderes å være istrid med Grunnlovens § 97 om at ingen lover skalha tilbakevirkende kraft. I vurderingen ble detblant annet lagt vekt på at overgangen til nytt regel-verk vil skje gradvis over en lang periode, og at deberørte vil ha mulighet til å innrette seg i forhold tildette. Ved eventuelle andre overgangsordningersom innebærer en raskere overgang til nytt sys-tem, vil disse spørsmålene måtte vurderes på nytt.

Ved valg av overgangsordninger må en ta stil-ling til om det er behov for særskilte garantiordnin-ger. Dette vil blant annet kunne gjelde personersom har hatt variable inntekter, og dermed får goduttelling for besteårsregelen i dagens system. Detkan være aktuelt å vurdere en garantiordning fordenne gruppen, som hindrer at pensjonsopptjenin-gen blir lavere enn det som er opptjent fram til 2010i henhold til dagens regelverk i folketrygden. Meden raskere overgang til nytt system kan behovetfor eventuelle garantiordninger bli større.

Levealdersjustering er foreslått å gjelde for allenye alderspensjonister etter 2010. Endret regule-ring er foreslått å gjelde for alle alderspensjonisterfra og med 2010. Begge disse endringene vil gigradvis effekt på pensjonsnivåene, og etter Regje-ringens forslag berøre pensjonister både med opp-tjening i dagens system og opptjening etter nyttsystem. Eventuelle garantiordninger vil derforikke omfatte effekter av levealdersjustering ogendret regulering.

Overgangsordningene må også vurderes i for-hold til økonomiske effekter. Regjeringens forslagtil ny opptjeningsmodell er anslått å gi noe høyereutgifter i gjennomsnitt enn dagens system når en


ser bort fra virkninger av levealdersjustering ogendret regulering. En rask innfasing av forslaget tilny opptjeningsmodell kan derfor isolert sett gi noehøyere utgifter i en overgangsperiode. I tilleggkommer effekten av eventuelle garantiordninger,som også vil bidra til økte utgifter i en overgangs-periode.

Regjeringen tar i denne meldingen ikke stillingtil hvordan ny modell for opptjening av alderspen-sjon i folketrygden skal innfases. Overgangsord-ningene skal ivareta hensynet til at den enkeltespensjon blir forutsigbar, og at en har rimelig tid tilå tilpasse seg nye regler. Overgangsreglene skalsamtidig ta hensyn til samfunnets interesser ved atgjennomføringen av det nye systemet blir enklestmulig og ikke strekker seg altfor langt ut i tid. Vedvurdering av overgangsregler må en også ta hen-syn til økonomiske virkninger og hva som vil værehensiktsmessige systemtekniske løsninger.

Pensjonskommisjonens forslag

Pensjonskommisjonen foreslo i sin rapport engradvis innfasing av nye opptjeningsregler. Perso-ner som er født i 1950 eller tidligere vil etter detteforslaget få sin pensjonsopptjening beregnet fulltut etter dagens system. De vil være 60 år eller eldrei 2010.

Personer som er født i 1965 eller senere, ville fåsin pensjonsopptjening beregnet fullt ut etter detnye systemet. De vil være 45 år eller yngre i 2010.

Personer som er født i årene 1951–1964 ville fåsin pensjonsopptjening beregnet som et veid gjen-nomsnitt av opptjeningen i dagens system og nyttsystem. Med dette forslaget ville de første som fårsin pensjon delvis basert på det nye systemet, værepersoner født i 1951. Disse vil være 62 år i 2013 ogvil da ha 1/15 pensjonsopptjening fra nytt systemog 14/15 fra dagens system. Personer som er fødti 1952 vil få 2/15 fra nytt system og 13/15 ettergammelt system. Nytt system vil være innfaset for

62-åringer som tar ut alderspensjon i 2027. Frammot 2060 vil det utbetales alderspensjoner som del-vis er beregnet etter dagens system. Pensjonskom-misjonens forslag illustreres i tabell 8.1.

Pensjonskommisjonens forslag til nye opptje-ningsregler ble isolert sett anslått å gi noe høyeregjennomsnittsytelser og noe økte utgifter til alders-pensjon i folketrygden sammenliknet med dagenssystem. En ser da bort fra virkningen av leve-aldersjustering og endret regulering av pensjons-ytelsene. Økningen i pensjon gjelder særlig for per-soner med lange yrkeskarrierer. Regjeringens for-slag til ny opptjeningsmodell er anslått å giytterligere litt høyere gjennomsnittspensjoner nåropptjeningsmodellen vurderes isolert sett.

Overgangsreglene som ble benyttet i 1992

Et alternativ til Pensjonskommisjonens forslag kanvære å bruke de overgangsreglene som ble benyt-tet i 1992. Den gang ble prosentsatsen for bereg-ning av folketrygdens tilleggspensjon redusert fra45 pst. til 42 pst., samtidig som knekkpunktet i fol-ketrygden ble redusert fra 8 G til 6 G. Den gangenla en vekt på at allerede opptjente rettigheter behol-des i henhold til det gamle regelverket, mens pen-sjonsopptjening fra 1992 skulle beregnes etter denye reglene.

Ved en slik overgangsordning vil den enkeltebeholde opptjente rettigheter, mens det bare eropptjening av nye rettigheter som berøres av regel-endringen. Denne typen overgangsordning gjør atomleggingen vil kunne ta meget lang tid før den fårfull effekt. For eksempel innebærer omleggingen i1992 at det først er personer som pensjoneres i2032 som vil kunne ha all opptjening basert på nyeregler.

Reformen som foreslås nå er videre mer omfat-tende, og på mange måter ikke sammenliknbarmed regelendringene som ble gjennomført i 1992.I 1992 ble opptjeningsprosent og knekkpunkt

Tabell 8.1 Andel av pensjon fra dagens opptjeningssystem og ny modell med Pensjonskommisjonens forslag til overgangsregler

Fødselsår Tidspunkt for overgang til alderspensjon gitt pensjonering ved 62 år

Tidspunkt for overgang til alderspensjon gitt pensjonering ved 67 år

Andel fra dagens system

Andel fra ny modell

1950 2012 2017 15/15 -1955 2017 2022 10/15 5/151960 2022 2027 5/15 10/151965 2027 2032 - 15/15


endret innenfor eksisterende system. Besteårs-regelen og 40-årsregelen ble beholdt. Forslaget vardermed en ensidig innstramming i ytelsene sam-menliknet med regelverket før 1992. Regjeringensforslag til ny opptjeningsmodell vil isolert settkunne gi vesentlige endringer i utbetalt pensjon påindividnivå sammenliknet med dagens system.Mange vil kunne få høyere pensjon sammenliknetmed dagens regelverk, mens det for andre vil væremotsatt.

Overgang til nytt opptjeningssystem for personer født etter et bestemt år

Et tredje alternativ kan være at personer født før etbestemt år følger dagens opptjeningsregler, menspersoner født etter et bestemt år følger nye opptje-ningsregler.

Om et slikt alternativ vil gi en raskere overgangtil et nytt opptjeningssystem enn Pensjonskommi-sjonens forslag, vil avhenge av hvem som eventueltskal omfattes av det nye regelverket. Et ytterpunktkunne være at bare nye arbeidstakere født foreksempel etter 1990 omfattes av nytt regelverk.Dette vil innebære at innfasingen av det nye syste-met vil ta svært lang tid sammenliknet med Pen-sjonskommisjonens forslag. Et annet ytterpunktkunne være at personer nær pensjonsalderen ogsåfikk sine rettigheter beregnet etter nytt regelverk,for eksempel alle personer født etter 1950. Detteville gi en kortere innfasingsperiode enn Pensjons-kommisjonens forslag.

8.3 Økonomiske virkninger av levealdersjustering og endret regulering

Levealdersjustering og fleksibel pensjonering

Stortinget vedtok i pensjonsforliket våren 2005 åinnføre levealdersjustering i folketrygden. Leveal-dersjustering innebærer at samlet pensjon må for-deles over flere gjenværende leveår når levealde-ren i befolkningen øker. Levealdersjusteringen erdet viktigste tiltaket for å gjøre folketrygden øko-nomisk bærekraftig på lang sikt. Når den årligepensjonen til nye alderspensjonister justeres somfølge av levealdersjusteringen, vil folketrygdensutgifter til alderspensjon bli om lag upåvirket av øktlevealder over tid. Den enkelte vil kunne motvirkeeffekten på årlig pensjon ved å utsette uttaket avalderspensjon.

Levealdersjusteringen tar hensyn til usikkerhetom utviklingen i levealderen framover. Ved en ster-kere vekst i levealderen, får levealdersjusteringen

større betydning for den enkeltes pensjonsnivå, ogved en lavere vekst i levealderen blir virkningenmindre.

Statistisk sentralbyrå har anslått at innføring avlevealdersjustering isolert sett kan innebære atden enkelte må arbeide i 2 ½–3 år ekstra i 2050 forå opprettholde kompensasjonsgraden. Alternativtreduseres pensjonen for en ny alderspensjonistsom tar ut pensjon ved 67 år i 2050, med om lag 18pst. sammenliknet med et system uten leveal-dersjustering, jf. tabell 8.2. Levealdersjusteringenvil dermed kunne redusere pensjonsnivået ved 67år for nye alderspensjonister med i underkant av 5pst. pr. tiår, eller i underkant av 0,5 pst. pr. år.

Virkningen på gjennomsnittlig pensjon for allealderspensjonister i 2050 vil være noe mindre.Dette har sammenheng med at gruppen av alders-pensjonister i 2050 i gjennomsnitt vil ha gått avmed pensjon om lag 10 år tidligere. Disse har der-med fått sin pensjon beregnet på grunnlag av ennoe lavere faktor for levealdersjustering enn denye alderspensjonistene i 2050. Levealdersjusterin-gen er isolert sett anslått å redusere utgiftene tilalderspensjon i 2050 med 15 pst.

Levealdersjusteringen og reglene for fleksibelpensjon er nært knyttet sammen i Regjeringensforslag. Levealdersjusteringen skal bidra til å stabi-lisere pensjonsutgiftene ved en økning i levealde-ren over tid. Reglene for uttak av pensjon skal bidratil å stabilisere pensjonsutgiftene ved ulike forut-setninger om når den enkelte velger å ta ut pen-sjon. Dette oppnås gjennom en nøytral fleksibelpensjonsordning, der nåverdien av opptjent pen-sjon skal være om lag upåvirket av når en starter åta ut pensjonen, jf. nærmere omtale i kapittel 7.Innenfor en nøytral fleksibel ordning vil den enkel-tes valg av tidspunkt for uttak av pensjon ikke havesentlig betydning for pensjonsutgiftene. Denenkelte kan videre kompensere for levealdersjuster-ingen ved å utsette nedtrapping av arbeidsinnsatsog uttak av pensjon.


Tabell 8.2 Prosentvis nedjustering av ytelsen ved 67 år som følge av levealdersjustering

Årstall Nedjustering av ytelse

2010 02020 -4,12030 -9,12040 -13,62050 -17,9


Tabell 8.2 Prosentvis nedjustering av ytelsen ved 67 år som følge av levealdersjustering

Årstall Nedjustering av ytelse

2010 02020 -4,12030 -9,12040 -13,62050 -17,9


I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 bledet ikke tatt stilling til når ordningen med leveal-dersjusteringen skal iverksettes. Regjeringen fore-slår at ordningen innføres fra 2010. Levealdersjus-teringen vil omfatte nye alderspensjonister somgår av med pensjon både etter dagens opptjenings-regler og de nye opptjeningsreglene.

Prinsippet om levealdersjustering (delingstall)i pensjonsforliket sikrer framtidas pensjoner hvislevealderen fortsetter å øke. Den konkrete gjen-nomføringen av prinsippet vil bli drøftet i lovarbei-det i etterkant av Stortingsmeldingen. I tillegg vildet være nødvendig å følge opp praktiseringen avordningen over tid.


Etter gjeldende retningslinjer for regulering av fol-ketrygdens grunnbeløp, som Stortinget vedtok 28.mai 2003, jf. Inst. S. nr. 223 (2002–2003), er sikte-målet å sikre pensjonister en inntektsutviklingminst på linje med utviklingen for yrkesaktive.

I tidligere retningslinjer var ikke sammenhen-gen mellom grunnbeløpsregulering og lønnsvekstså eksplisitt formulert, og en kunne blant annet iva-reta andre hensyn i forhandlingene. Grunnbeløpethar siden 1967 i gjennomsnitt hatt en lavere vekstenn lønningene. På den annen side har folketryg-dens minstepensjon hatt en sterkere vekst enn løn-ningene gjennom økningen i særtillegget.

I de senere årene har grunnbeløpet og minste-pensjonen for enslige blitt regulert om lag i taktmed lønningene. Gjennomsnittlig alderspensjonhar økt noe mer enn lønningene som følge av atnye alderspensjonister har tjent opp høyere pen-sjonsrettigheter enn de alderspensjonistene somfaller fra.

Reguleringen av grunnbeløpet er i dagens sys-tem gjenstand for drøftinger mellom Regjeringenog pensjonistorganisasjonene. Drøftingsordnin-gen omfattet tidligere Norges Pensjonistforbund,Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Lands-organisasjonen i Norge. Fra 2006 ble ordningenutvidet med Samarbeidsforumet av funksjonshem-medes organisasjoner, Unio, Yrkesorganisasjone-nes sentralforbund og Akademikerne.

I Stortingets pensjonsforlik heter det at utbe-talte pensjoner i folketrygden skal justeres med etgjennomsnitt av lønns- og prisveksten etter at pen-sjonsreformen er trådt i kraft. Ifølge vedtaket skalopparbeidede pensjonsrettigheter reguleres medlønnsveksten. Garantipensjonen skal lønnsregule-res justert for utviklingen i forventet levealder.

Forslaget til endret regulering av inntektspen-sjon/tilleggspensjon og garantipensjon/minste-

pensjon ble i St.meld. nr. 12 (2004–2005) isolertsett anslått å redusere utgiftene til alderspensjonmed om lag 8 pst. i 2050 sammenliknet med et sys-tem med lønnsregulering.

Effekten vil i hovedsak være et resultat av at til-leggspensjon/inntektspensjon reguleres svakereenn i dagens system. Det ble i disse beregningeneforutsatt en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 1,5pst. pr. år, og dermed en årlig realvekst i regulerin-gen av inntektspensjon på 0,75 pst. pr. år. Personermed garantipensjon vil få pensjonen lønnsregulertfratrukket knapt ½ pst. pr. år gitt Statistisk sentral-byrås framskrivinger av forventet levealder ved 67år. Personer som omfattes av garantipensjonen vildermed få en vekst i kjøpekraften på vel 1 pst. pr år.Figur 8.8 i avsnitt 8.5 viser utviklingen i kjøpekraftfor en pensjonist i ulike antall år etter pensjoneringmed forslaget til endret regulering.

Med en høyere regulering av garantipensjonenenn av inntektspensjonen, vil enkelte med inntekts-pensjon som er litt høyere enn grensen for å mottagarantipensjonen, kunne gå over til å motta noegarantipensjon i løpet av perioden som pensjonist.Forskjellen mellom reguleringen av garantipensjo-nen og inntektspensjonen er imidlertid ikke så stormed de forutsetningene som er lagt til grunn, ogeffekten vil være relativt svak.

I framtiden vil alle som har hatt arbeidsinntekteller utført ulønnet omsorgsarbeid få en pensjonsom er høyere enn det laveste nivået på garantipen-sjonen. Det er videre anslått at færre vil omfattes avgarantipensjonen i framtiden enn de som mottarminstepensjon i dag, også når en tar hensyn til desom omfattes av gradvis avkorting. Det følger blantannet av at kvinnelige alderspensjonister i framti-den vil ha flere yrkesaktive år og høyere opptjeningbak seg.

Over tid har andelen minstepensjonister gåttned i dagens folketrygd som følge av at folk har fåtthøyere tilleggspensjoner. Den gradvise økningen isærtillegget etter 1967 har på den annen side hattmotsatt effekt, og isolert sett bidratt til et høyerenivå på minstepensjonen og flere minstepensjonis-ter enn det en ville hatt med et lavere særtillegg.

Virkningene av forslaget til endret reguleringav løpende pensjoner vil i hovedsak være innfasetetter 20–30 år. Etter dette vil ikke innsparingene iforhold til dagens system øke vesentlig. Innsparin-gene kan imidlertid øke litt over tid som følge av atantall år som alderspensjonist øker over tid.

Innenfor Regjeringens forslag til ny modell foropptjening og uttak av alderspensjon, vil endretregulering av løpende pensjoner isolert sett gjøredet mulig å øke pensjonsnivået ved pensjonerings-tidspunktet. Samtidig vil pensjonistene få en del av


reallønnsveksten i samfunnet. Det er i dag fåOECD-land som regulerer utbetalte pensjoner itakt med reallønnsveksten i samfunnet. Mangeland har en prisregulering av utbetalte pensjoner,som gir svakere regulering av pensjonene ennRegjeringens forslag.

Regjeringen foreslår at endret regulering avutbetalte alderspensjoner skal gjelde alle alders-pensjonister fra 2010. Regjeringen vil ta stilling tilden konkrete utformingen av forslaget i det viderearbeidet med pensjonsreformen.

8.4 Økonomiske virkninger av ny alderspensjon i folketrygden

Virkningene av Regjeringens forslag til ny modellfor opptjening og uttak av alderspensjon kan illus-treres ved å se på utviklingen i pensjonsutgifter,utviklingen i pensjonsutgiftene som andel av pen-sjonsgivende inntekt (bidragsraten), samt utviklin-gen i pensjonsutgifter som andel av BNP for Fast-lands-Norge. De samlede virkningene av forslageter komplekse og usikre og vil komme gradvis overlang tid. Effektene vil videre avhenge av hvordanovergangsreglene utformes, og av hvilke tilpasnin-ger som gjøres i andre pensjonsordninger.

Statistisk sentralbyrå har gjennomført bereg-ninger av økonomiske virkninger av pensjonsrefor-men. Beregningene forutsetter at levealdersjuste-ringen innføres fra 2010 med virkning for nyealderspensjonister, jf. omtale i avsnitt 8.3. Det for-utsettes videre at det innføres en nøytral modell forfleksibelt uttak i folketrygden fra 2010 som skisserti kapittel 7. Endret regulering av utbetalte pensjo-ner er forutsatt å gjelde for alle alderspensjonisterfra 2010.

I beregningene er det som en teknisk forutset-ning lagt til grunn at uførepensjonister får om lagsamme gjennomsnittlig uførepensjon som meddagens regelverk, og at de går over på alderspen-sjon ved fylte 67 år. Det er videre forutsatt at uføre-pensjonistene omfattes av levealderjusteringen ogav endret regulering av utbetalt pensjon i periodensom alderspensjonist. Tilpasninger i uførepen-sjonsordningen som følge av ny modell for alders-pensjon utredes nærmere av et offentlig utvalgmed frist 15. mars 2007.

Det er videre lagt til grunn at andre tidligpen-sjonsordninger og supplerende pensjonsordningertilpasses slik at de ikke motvirker de insentivene tilyrkesaktivitet som ligger i forslaget til opptjeningog uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Det er som en teknisk forutsetning lagt tilgrunn at nye opptjeningsregler fases inn gradvis,

på samme måte som foreslått av Pensjonskommi-sjonen.

Videre er Regjeringen forslag til nye regler foromsorgsopptjening lagt til grunn.

Pensjonsopptjening for vernepliktige er ikkelagt inn i beregningene, men ordningen vil baremedføre ubetydelige utgifter i 2050 forutsatt at detgis pensjonsopptjening for nye vernepliktige fra2010.

Utgifter til alderspensjon

Også i Regjeringens forslag til ny alderspensjon ifolketrygden vil utgiftene til alderspensjon økesterkt i de kommende tiårene. Dette følger bl.a. avden sterke veksten i antall alderspensjonister og atnye alderspensjonister vil ha opptjent høyere pen-sjonsrettigheter enn de som etter hvert faller fra.

Figur 8.1 viser utgifter til alderspensjon idagens system og i Regjeringens forslag. Alders-pensjonsutgiftene med dagens folketrygd eranslått å øke sterkt fra 2010 til 2020 som følge avøkende antall alderspensjonister og høyere gjen-nomsnittlige pensjoner. Utgiftene vil fortsette åøke sterkt i de etterfølgende år særlig fordi antallalderspensjonister vil øke.

Regjeringens forslag vil bidra til å dempe vek-sten i utgiftene til alderspensjon gjennom endretregulering av utbetalte pensjoner og innføring avlevealdersjustering. Bedre insentiver til arbeid vil

Figur 8.1 Utgifter til alderspensjon i dagens sys-tem og i Regjeringens forslag til ny alderspensjon. Mrd. kroner. Tallene er i fast grunnbeløp, basert på G = 62 161 kroner som er gjennomsnittlig G i 2006Kilde: Statistisk sentralbyrå.

0

50

100

150

200

250

2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040 2045 20500

50

100

150

200

250

Dagens system


Utgifter til alderspensjon


videre føre til en høyere arbeidsstyrke og senerepensjonering. Dette motvirkes i noen grad av atden nye opptjeningsmodellen isolert sett er anslåttå gi noe høyere utgifter enn dagens system. Refor-men er anslått å bidra til at utgiftene i 2050 reduse-res fra 224 mrd. kroner til 196 mrd. kroner målt ifast grunnbeløp for 2006.

Pensjonsutgifter som andel av pensjonsgivende inntekt

Siden reformen innebærer bedre motivasjon til åstå i arbeid, vil de yrkesaktives pensjonsgivendeinntekt øke som følge av reformen. Det følger bådeav at de yrkesaktive vil arbeide mer, og at de vilutsette pensjoneringsalderen. Forskjellen i yrkes-aktivitet mellom dagens system og Regjeringensforslag øker over tid.

Figur 8.2 viser utviklingen i bidragsraten.Bidragsraten er et mål på hvor stor del av de yrkes-aktives inntekter som vil gå med til å finansiereutgiftene til alderspensjon, forutsatt løpende finan-siering av utgiftene. I 2010 er bidragsraten bereg-net til vel 11 pst.

Utviklingen i bidragsraten vil gi en indikasjonpå om pensjonssystemet er bærekraftig på langsikt. En utflating av bidragsraten over tid er oftesett på som en målsetting ved reformer av pen-sjonssystemet.

Avviket mellom bidragsraten i Regjeringensforslag og dagens system kan dekomponeres iulike elementer. I figur 8.2 er det valgt en dekom-ponering i fire trinn basert på beregninger fra Sta-tistisk sentralbyrå:– Isolerte virkninger av ny opptjeningsmodell– Levealdersjustering og fleksibel pensjone-

ringsalder– Endret regulering av utbetalte pensjoner– Inkludering av sysselsettingseffekter

Omleggingen av systemet for opptjening av pen-sjonsrettigheter bidrar isolert sett til en økning iutgiftene til alderspensjon. Økningen er anslått til6,7 pst. i 2050. Målt ved bidragsraten er økningen1,5 prosentpoeng sammenlignet med en viderefø-ring av dagens system. Dette illustreres i figur 8.2i kurven «Ny opptjeningsmodell».

Kurven «Med delingstall» inkluderer effektenav levealdersjustering og innføring av mulighetentil fleksibel pensjonering. Det er i hovedsak detteelementet som begrenser veksten i den framtidigepensjonsbyrden for de yrkesaktive. I alt reduseresbidragsraten med 3,8 prosentpoeng i 2050 somfølge av dette.

Hvilke forutsetninger som legges til grunn forpensjoneringsatferden har ingen stor betydningfor utgiftene innenfor en nøytral modell for fleksi-belt uttak. Personer som utsetter pensjoneringenfor å kompensere for levealdersjusteringen vil opp-rettholde kompensasjonsgraden. Personer somikke utsetter pensjoneringsalderen vil over tid fågradvis lavere kompensasjonsgrad.

Avstanden mellom kurvene «Med delingstall»og «Med endret regulering» illustrerer den isolerteeffekten av den endrete reguleringen av utbetaltepensjoner. Dette bidrar til å redusere bidragsratenmed 1,2 prosentpoeng i 2050.

Avstanden mellom de to nederste kurvene skyl-des arbeidstilbudseffektene for de yrkesaktive somfølge av endret opptjeningsmodell. Statistisk sen-tralbyrå har anslått at pensjonsreformen øker sys-selsettingen for de yrkesaktive med 4 pst. Høyerearbeidstilbud vil øke pensjonsgivende inntekt, ogeffekten av dette på bidragsraten er anslått åutgjøre 0,5 prosentpoeng i 2050. Betydningen avelementet avtar over tid ettersom økt sysselsettinggir økt opptjening av pensjonsrettigheter.

I alt reduseres bidragsraten i 2050 fra 21,8 pst.med en videreføring av dagens system til 17,6 pst.med Regjeringens forslag, det vil si en reduksjon ibidragsraten med 4,2 prosentpoeng. Dette innebæ-rer en reduksjon i bidragsraten på 19 pst.

Figur 8.2 Bidragsrater til alderspensjon. Dekom-ponering av ulike elementer i Regjeringens for-slag til ny modell for opptjening og uttak av alderspensjonKilde: Statistisk sentralbyrå.

0

5

10

15

20

25

2000 2010 2020 2030 2040 2050

0

5

10

15

20

25

Dagens sys tem

Ny opptjeningsm odell

Med delings tall

Med endret regulering

Regjeringens fors lag

Bidragsrater


Pensjonsutgifter som andel av Fastlands-BNP

I Pensjonskommisjonens rapport ble det også gittanslag for endringer i utgiftene til folketrygdensalderspensjon som andel av BNP for Fastlands-Norge. Denne andelen vil, i tillegg til framskrivin-ger av pensjonssystemet og arbeidsstyrken,avhenge av utviklingstrekk i den samlede økono-mien.

Kommisjonen anslo at utgiftene til alderspen-sjon i folketrygden som andel av BNP for Fast-lands-Norge kan vokse fra om lag 6 pst. i 2001 til 15pst. i 2050 med en videreføring av dagens system.Med Pensjonskommisjonens forslag til moderni-sert folketrygd ble det anslått at utgiftene kan bliom lag 12 pst. i 2050, eller 20 pst. lavere enn dagenssystem. Utgiftene vil likevel om lag kunne fordo-bles fram mot 2050. Dette er illustrert i figur 8.3.

Regjeringens forslag til ny alderspensjon eranslått å ha tilsvarende økonomiske effekter somPensjonskommisjonen la til grunn for sitt forslagom modernisert folketrygd. Regjeringens forslager også anslått å ha tilsvarende sysselsettingseffek-ter og tilsvarende effekter på antall alderspensjo-nister som modernisert folketrygd. Virkningen påverdiskapingen er dermed anslått å være om lagden samme i de to modellene. Gitt den usikkerhe-ten som ligger i denne type beregninger, vil model-len kunne gi tilsvarende endring i pensjonsutgif-tene som andel av BNP for Fastlands-Norge sommodernisert folketrygd.

Innenfor denne rammen har Regjeringen prio-ritert forbedringer i opptjeningsmodellen som iso-lert sett er anslått å gi en merutgift i 2050 på om lag3–4 pst., sammenliknet med Pensjonskommisjo-nens forslag. Forslaget til omsorgsopptjeninganslås på den annen side å gi en innsparing på 1,5pst. Videre er det foretatt endringer i beregnings-opplegget knyttet til levealdersjusteringen og denfleksible pensjonsordningen som trekker nedutgiftene i 2050 med vel 2 pst. Samlet sett svarerderfor Regjeringens forslag til det Pensjonskommi-sjonen la til grunn i sitt forslag om å redusere folke-trygdens alderspensjonsutgifter fra 15 pst. til 12pst. av BNP for Fastlands-Norge i 2050.

Høyere verdiskaping vil også ha en positiveffekt på offentlige finanser. BNP for Fastlands-Norge utgjorde om lag 1400 mrd. kroner i 2005. Enøkning i verdiskapingen på 6 pst. utgjør dermedom lag 85 mrd. kroner pr. år målt i forhold tildagens verdi på BNP. Den offentlige budsjettbalan-sen vil isolert sett kunne bedres med om lag 1/3 avøkningen i verdiskapingen. Det vil si at en økning iBNP for Fastlands-Norge på 6 pst. kan bedre bud-sjettbalansen med nær 30 mrd. kroner pr. år. Dettevil igjen gi økt rom for bedre offentlige tjenestereller reduserte skatter.

Folketrygdens alderspensjon i et helhetlig perspektiv

Regjeringen mener med sitt forslag å ha kommetfram til en bærekraftig og god ny alderspensjon ifolketrygden. Utgiftene til alderspensjon i folke-trygden må som det framgår av avsnittene overfortsatt påregnes å øke kraftig i tiårene framover.De vil dermed belaste de offentlige budsjettenebetydelig mer enn i dag og redusere handlings-rommet for andre offentlige utgifter. Regjeringenmener det er naturlig og nødvendig å kanalisere enstørre andel av verdiskapingen i samfunnet tilalderspensjoner etter hvert som antall alderspen-sjonister vil øke, og sett i lys av at nye alderspensjo-nister vil ha opptjent høyere pensjonsrettigheter.

Forslaget til ny alderpensjon i folketrygden måses i sammenheng med en rekke tiltak regjeringengjennomfører for å styrke arbeidslinja og få folk tilå stå lenger i arbeid. Et godt arbeidsmiljø, bedremuligheter for etter- og videreutdanning, mindresosiale forskjeller i helse, og tettere og mer kompe-tent oppfølging gjennom den nye arbeids- og vel-ferdsetaten er, sammen med pensjonsreformen,helt nødvendige ledd i en politikk for å møte utfor-dringene med en aldrende befolkning. En vellyk-ket og helhetlig politikk på disse områdene vilbidra til at de statsøkonomiske så vel som de sam-

Figur 8.3 Utgifter til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP med dagens system og med Regje-ringens forslag

0

3

6

9

12

15

18

2005 2050

0

3

6

9

12

15

18

Utgifter til alderspensjon som andel av Fastlands-BNP

- 20 pst. Regjeringens forslag

Dagenssystem

2050


funnsøkonomiske utfordringene de nærmeste tiå-rene blir håndterbare. For nærmere omtale avandre politikkområder vises det til kapittel 7 idenne meldingen, samt stortingsmeldingen omseniorpolitikk og meldingen om arbeid-, velferd oginkludering, som også legges fram høsten 2006.

Det er etter Regjeringens syn ikke tilrådelig ålegge opp til høyere alderspensjonsutgifter i folke-trygden enn forslaget innebærer, ikke minst fordiet økende antall eldre også vil kreve økte utgifterfra fellesskapet til helse og omsorg. Blir utgiftenetil alderspensjon for høye, vil det kunne krevessterke innstramminger i framtiden. En folketrygdmed et forsvarlig forventet utgiftsnivå er derfor enforutsetning for at folk skal kunne føle trygghet forframtidens pensjoner. Heller ikke dagens utsiktertil høyere olje- og gasspriser framover enn Pen-sjonskommisjonen la til grunn, endrer etter Regje-ringens syn på dette hovedbildet, siden prisutvik-lingen for olje og gass framover er så usikker ogpensjonssystemet må ligge fast i mange tiår.

Samtidig vil en alderspensjon i folketrygdensom er mye lavere enn det de fleste ønsker seg isamlet pensjon, over tid føre til en tendens til øktomfang av andre pensjonsordninger, tjenestepen-sjonsordninger så vel som individuelle ordninger.Disse, og særlig individuelle ordninger, vil kunnevære mindre samfunnsøkonomisk effektive ennfolketrygden, blant annet ved at de ikke kanutnytte stordriftsfordeler. Slike ordninger vil der-med kunne ha høye administrasjonskostnader.Skattefavoriserte ordninger vil også gi staten etprovenytap i form av lavere skatteinntekter. Det erdermed ikke opplagt at innstramminger i folke-trygden vil føre til en bedre samfunnsøkonomiskløsning, men heller slik at man bør tilstrebe et nivåpå folketrygdens alderspensjon som står i et rime-lig forhold til de flestes behov for samlet pensjon.

Regjeringen mener med sitt forslag til alders-pensjon i folketrygden å ha funnet en god balansemellom ulike hensyn i forhold til å sikre rimeliggode pensjoner, statens økonomi og samfunnsøko-nonomisk effektivitet. Reformen vil bidra til å sikreflere ressurser til fellesoppgaver som helse,omsorg og utdanning, gitt de utfordringer som lig-ger i en stadig eldre befolkning.

8.5 Virkninger av pensjonsreformen for den enkelte

I kapittel 5 er omtale og vurdering av Regjeringensforslag til ny alderspensjon i folketrygden i allhovedsak knyttet til opptjening av inntektspensjon

og garantipensjon. I kapittel 7 er tilsvarende omtaleog vurdering gitt for Regjeringens forslag til fleksi-bilitet i folketrygden. Dette er gjort for å rendyrkevirkningene av henholdsvis opptjening og uttak avalderspensjon. Det er i stor grad sett bort fra andreviktige sider av pensjonsreformen som levealders-justering, endret regulering av utbetalte pensjonerog innføring av obligatorisk tjenestepensjon.

Den enkeltes alderspensjon fra folketrygden vilmed Regjeringens forslag blant annet avhenge avårlig inntekt, antall år med inntekt og valg av tids-punkt for uttak av pensjon. Den enkeltes samledepensjon vil i tillegg avhenge av pensjon fra supple-rende ordninger. Også overgangsregler vil habetydning for de som berøres. Regjeringen harikke tatt stilling til overgangsregler for opptje-ningsmodellen i denne meldingen, og dette blirderfor ikke belyst i denne omgang.

Nedenfor er virkninger av pensjonsreformenfor den enkelte illustrert når det tas hensyn til virk-ningen av:– ny opptjeningsmodell i kombinasjon med leve-

aldersjustering og regelverket for uttak av flek-sibel pensjon

– obligatorisk tjenestepensjon i kombinasjonmed alderspensjon fra folketrygden

– endret regulering av utbetalte pensjoner– økning i pensjonisters kjøpekraft i framtiden

Det tas utgangspunkt i en person med inntekt på 5G, som har henholdsvis 40 opptjeningsår ved 62 år,45 opptjeningsår ved 67 år og 48 opptjeningsår ved70 år. Med Regjeringens forslag er kompensa-sjonsgraden i inntektspensjonen konstant opp til7 G, og deretter fallende.

Den nye opptjeningsmodellen vil isolert sett ginoe høyere pensjonsnivåer for de fleste enn omdagens pensjonssystem videreføres, jf. omtalen ikapittel 5. Dette vil bidra til å motvirke noe av ned-gangen i pensjon ved en gitt pensjoneringsaldersom ellers følger av levealdersjustering og endretregulering av utbetalte pensjoner.

Virkningene av levealdersjustering og regelver-ket for fleksibel pensjon vil være likt for alle sommottar inntektspensjon, i den forstand at justerin-gen av pensjonen i forhold til uttakstidspunkt vilvære den samme for alle. Tilsvarende gjelderbetydningen av endret regulering av utbetalte pen-sjoner, og økningen i kjøpekraft over tid.

For obligatorisk tjenestepensjon er regelverketi dag slik at det foretas innbetalinger på inntektover 1 G. Kompensasjonsgraden i denne ordningenstiger dermed svakt med økende inntekt.


Virkninger av ny opptjeningsmodell i kombinasjon med levealdersjustering og fleksibelt uttak

Når levealderen i befolkningen øker over tid er detgrunn til å forvente at også antall leveår med godhelse øker, og at den enkelte kan stå noe lenger iarbeid. I det nye pensjonssystemet må nye årskullarbeide litt lenger enn tidligere årskull for å opp-rettholde kompensasjonsgraden etter hvert somlevealderen øker. I figurene nedenfor illustreresdenne effekten, samt hvordan kompensasjonsgra-dene kan utvikle seg for personer som ikke kom-penserer for økende levealder ved å arbeide len-ger.

I henhold til Regjeringens forslag skallevealdersjusteringen og fleksibelt uttak av alders-pensjon innføres fra 2010. For å belyse effekten avdisse forslagene i kombinasjon med forslaget til nyopptjeningsmodell, forutsettes det av illustrasjons-messige grunner at den nye opptjeningsmodellener fullt innfaset i 2010. I praksis vil ny opptjenings-modell fases gradvis inn avhengig av hvilke over-gangsregler som legges til grunn, jf. omtalen iavsnitt 8.2.

Figur 8.4 illustrerer effekten av levealdersjuste-ring. Figuren viser pensjonsnivå målt i prosent vedovergang til pensjon for ulike år. For personer somgår av med pensjon i 2010, vil pensjonsnivå væreupåvirket av levealdersjusteringen. En person somgår av ved 67 år, gitt levealderen i 2010, vil med 45

års opptjening få en kompensasjonsgrad på 61 pst.(1,35 x 45). Figuren illustrerer at kompensasjons-graden faller til om lag 50 pst. i 2050, gitt at perso-nen, til tross for at forventet levealder er økt med 4år, fortsatt velger å gå av ved 67 år.

Figur 8.5 illustrerer at utsetting av pensjonerin-gen vil gi økt pensjon. Ved utsetting av pensjonsut-tak og fortsatt arbeid vil årlig pensjon øke av togrunner. Samlet pensjon vil fordeles på færre år,pensjoneringsalderseffekten. I tillegg vil samletpensjon øke som følge av at en får flere opptje-ningsår, opptjeningseffekten. Opptjeningseffektenutgjør en økning i årlig pensjon på om lag 2,5 pst.,og pensjoneringsalderseffekten utgjør om lag 5pst. I dette eksemplet øker pensjonen fra 122 000kroner ved pensjonering 62 år til 172 000 kronerved 67 år og 216 000 ved 70 år.

Obligatorisk tjenestepensjon

Fra 2006 må alle bedrifter ha etablert en tjeneste-pensjonsordning. Minstekravet til ordningen erinnenfor en innskuddsbasert ordning at alle måbetale et innskudd tilsvarene 2 pst. av lønn på inn-tekter i intervallet 1–12 G. Eventuelt må bedrifteneha en ytelsesbasert ordning som minst gir tilsva-rende ytelser.

Figur 8.4 Kompensasjonsgrad ved 67 år i 2010, 2030 og 2050. Jevn inntekt på 5 G i 45 år. ProsentKilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderings-departementet.

0

20

40

60

80

100

2010 2030 2050

0

20

40

60

80

100

Kompensasjonsgrad ved 67 år

Årstall for uttak av pensjon Figur 8.5 Økt pensjon ved utsatt pensjonering fordelt på opptjeningseffekt og pensjonsalderef-fekt. Person født i 1963. Jevn inntekt på 5 G i 40 år ved 62 år, 45 år ved 67 år og 48 år ved 70 årKilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderings-departementet.

0

50

100

150

200

250

62 år 67 år 70 år

0

50

100

150

200

250P ensjo neringsalderseffekt

Opptjeningseffekt

P ensjo nso pptjening ved 62 år

Høyere pensjon ved senere pensjonering



Figur 8.6 A viser den samlede effekten av leve-aldersjustering og innfasing av obligatorisk tjenes-tepensjon (OTP) over tid for en som pensjoneresved 67 år. En person som går av ved 67 år, gitt leve-alderen i 2010, vil med 45 års opptjening få en kom-pensasjon på 61 pst. I 2050 kan kompensasjonsgra-den bli om lag 10 prosentpoeng lavere som følge avlevealdersjusteringen hvis en går av ved 67 år.Utslaget vil avhenge av hvordan forventet leveal-der utvikler seg framover.

Tjenestepensjonen er beregnet med 2 pst. inn-skudd av inntekt over 1 G. Det er lagt til grunn atinnskuddskapitalen forrentes med 1 pst. realrenteutover lønnsvekst fra innføringstidspunktet i 2006.For personer som pensjoneres i 2010, vil innførin-gen av obligatorisk tjenestepensjon bety lite sidendisse bare vil få 4 opptjeningsår i ordningen. Dettevises i figuren ved at obligatorisk tjenestepensjon i2010 gir et lite tillegg i kompensasjonsgraden.Fram mot 2050 vil ordningen fases fullt inn ved atnye pensjonister da har betalt inn til ordningen ihele sitt yrkesaktive liv. Figur 8.6 A illustrerer atobligatorisk tjenestepensjon over tid, under gitteforutsetninger, vil kunne bidra til at samlet kom-pensasjonsgrad om lag opprettholdes ved pensjo-neringsalder 67.

Figur 8.6 B viser kompensasjonsgrad for enperson som kompenserer for levealdersjusterin-

gen ved å arbeide lenger. Kompensasjonsgradenfra folketrygden vil da være uendret over tid. Innfa-singen av obligatorisk tjenestepensjon vil bidra til åøke den samlede kompensasjonsgraden. Med obli-gatorisk tjenestepensjon vil en ny pensjonist i 2050kunne få økt kompensasjonsgraden med om lag 10prosentpoeng til om lag 70 pst. Denne personen vilda ha jobbet til nærmere 70 år.

Beregningene tar utgangspunkt i en personsom får tjenestepensjonen utbetalt som en livsvarigytelse. Hvilken kompensasjonsgrad OTP vil gi i for-hold til lønn, vil blant annet avhenge av avkastnin-gen på de innbetalte midlene. I ordninger med kor-tere utbetalingstid, for eksempel begrenset til 10år, vil årlig ytelse og kompensasjonsgrad være høy-ere. Det er ikke tatt stilling til om OTP etter pen-sjonsreformen også skal kunne tas ut for eksempelfra 62 år. Ordningen vil ved et eventuelt tidligereuttak gi lavere årlig pensjon, da de som tar ut pen-sjon tidlig vil ha færre opptjeningsår og opptjentpensjon må fordeles over flere år.

Andre supplerende ordninger og betydningen av skatt

De fleste eksisterende tjenestepensjonsordningerhar høyere ytelser enn det som følger av minste-kravene for OTP, jf. nærmere omtale i kapitlene 3

Figur 8.6 A Kompensasjonsgrad i folketrygden og obligatorisk tjenestepensjon (OTP) ved pensjonering 67 år. B Kompensasjonsgrad i folketrygden og OTP for en som kompenserer for levealdersjusteringen ved å utsette pensjoneringstidspunktet. Forutsetninger bak figurene er jevn inntekt på 5 G i 45 år ved 67 årKilde: Statistisk sentralbyrå og Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

0

10

20

30

40

50

60

70

2010 2020 2030 2040 2050

0

10

20

30

40

50

60

70

0

10

20

30

40

50

60

70

2010 2020 2030 2040 2050

0

10

20

30

40

50

60

70

A. Kompensasjonsgrad ved pensjoneringsalder 67 år. Folketrygden og OTP

B. Kompensasjonsgrad for en som kompenserer for levealdersjusteringen. Folketrygden og OTP

Regjeringens forslag Obligatorisk tjenestepensjon


og 4. Offentlige tjenestepensjonsordninger gir etsamlet ytelsesnivå på minst 66 pst. av sluttlønn vedfull opptjeningstid. Mange private ytelsesbaserteordninger gir tilsvarende samlet ytelsesnivå. Sam-let kompensasjonsgrad for personer som omfattesav disse ordningene vil avhenge av hvilke tilpasnin-ger som gjøres i tjenestepensjonsordningene.

I tillegg bidrar skattereglene til at kompensa-sjonsgraden i pensjonsordningene er betydelighøyere etter skatt enn før skatt, jf. nærmere omtalei kapittel 5. Mange som går av med pensjon og somomfattes av tjenestepensjonsordninger vil derforkunne ha en samlet kompensasjonsgrad på oppmot 80 pst. etter skatt. For personer med lave inn-tekter kan kompensasjonsgraden bli enda høyere.

I kapittel 7 skisseres hvordan AFP-ordningenkan tilpasses til Regjeringens forslag til modell foropptjening og uttak av alderspensjon fra folketryg-den. Det foreslås her at AFP gjøres om til et påslagtil den fleksible pensjonsordningen i folketrygden.Påslaget er ikke ment å motvirke insentivene til åstå lenge i arbeid som følger av uttaksmodellen ifolketrygden. I denne sammenheng må ulike pro-blemstillinger utredes videre. Et AFP-tillegg vil forde som omfattes bidra til å øke kompensasjonsgra-den utover det en får fra folketrygden ved alle pen-sjoneringsaldre.


Regjeringen foreslår i samsvar med Stortingetsvedtak at utbetalte pensjoner skal reguleres med etgjennomsnitt av prisveksten og lønnsveksten.

Figur 8.7 viser utviklingen i kjøpekraft foralderspensjonen etter pensjonering og med enårlig regulering med gjennomsnittet av pris oglønnsveksten, sammenliknet med prisvekst oglønnsvekst i samfunnet. I eksempelet er det lagt tilgrunn en forutsetning om 1,5 pst. årlig reallønns-vekst. Med Stortingets vedtak om endret regule-ring vil alderspensjonistene fortsatt få en vekst ikjøpekraften i perioden som pensjonist, men denvil være svakere enn ved lønnsregulering. Endrin-gen i kjøpekraft vil avhenge av hvilke forutsetnin-ger som legges inn om reallønnsvekst i framtiden.

Grunnbeløpet har siden 2003 vært regulert itakt med lønnsveksten. I perioden fra 1967 og framtil 2002 har grunnbeløpet vært regulert etter varier-ende prinsipper og i gjennomsnitt svakere ennlønnsveksten. Fra 1967 og fram til i dag har pensjo-nister med tilleggspensjon (over minstepensjonen)hatt en realvekst i sin pensjon som i gjennomsnitthar vært om lag 60 pst. av reallønnsveksten. Detbetyr at den vedtatte reguleringen av utbetalte pen-

sjoner med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekstikke er helt ulik den faktiske reguleringen av utbe-talte pensjoner for pensjonister med tilleggspen-sjon for hele perioden fra 1967 fram til i dag.

Utviklingen i pensjonisters kjøpekraft i framtiden

I omtalen ovenfor er pensjonen målt i fast grunnbe-løp. Dette må ses i sammenheng med at pensjons-systemet over tid er ment å sikre et rimelig kom-pensasjonsnivå ved overgang til pensjon som står iforhold til lønnsnivået i samfunnet. Ved realvekst ilønningene må også pensjonene øke for å holdekompensasjonsgraden ved overgang til pensjonkonstant. Dette sikres både i dagens system og iRegjeringens forslag til ny alderspensjon i folke-trygden ved at opptjente pensjonsrettigheter lønns-reguleres.

Med økonomisk vekst vil både yrkesaktive ogpensjonister i framtiden få et høyere inntektsnivåenn dagens yrkesaktive og pensjonister. En real-lønnsvekst på 1,5 pst. pr. år framover innebærerisolert sett at kjøpekraften til en som går av medpensjon i 2050, vil være nær det dobbelte av kjøpe-kraften til en som går av med pensjon i dag, jf. figur8.8. I langsiktige framskrivinger av den økono-miske utviklingen anslås gjerne potensialet forreallønnsvekst til 1,5–2,5 pst. pr. år. Med en høy-ere reallønnsvekst framover vil veksten i kjøpekraf-

Figur 8.7 Utviklingen i kjøpekraft etter pensjone-ring. Person med jevn inntekt på 5 G i 45 år og pensjonering ved 67 år. Beløp i tusen kroner

0

50

100

150

200

250

300

0 5 10 15 20 25 30

0

50

100

150

200

250

300Gjenno msnitt av lønns- o g prisvekst

Lønnsvekst

P risvekst

Utvikling i kjøpekraft etter pensjonering

Antall år etter pensjonering


ten for nye pensjonister bli sterkere enn illustrert ifiguren.

Den røde søylen i figuren viser en person somgår av med pensjon slik at en i framtiden kompen-serer for effekten av delingstallet og opprettholderkompensasjonsgraden. Pensjonen ved overgang tilpensjon for framtidige årskull vil da øke i takt medreallønnsveksten for yrkesaktive. Den sorte søylenviser utvikling i kjøpekraft gitt pensjonering ved 67år. Ved 67 år vil kompensasjonsgraden til nye pen-sjonister reduseres noe over tid som følge av leve-aldersjusteringen. Ved fortsatt reallønnsvekst på1,5 pst. pr år vil likevel nye pensjonister få om lag60 pst. høyere kjøpekraft enn pensjonister i dag,selv om de ikke skulle kompensere for effekten avlevealdersjusteringen ved å gå av senere med pen-sjon.

8.6 Informasjon om opparbeidede pensjonsrettigheter

Regjeringen har lagt vekt på at ny alderspensjon ifolketrygden skal være enkel og gi gode insentivertil arbeid. For at pensjonssystemet skal stimuleretil arbeidsinnsats, må den enkelte forstå de pen-sjonsmessige konsekvensene av sine valg.

Mange har i dag lite eller mangelfull kunnskapom sine framtidige pensjonsrettigheter. Et stortantall ordninger med forskjellige vilkår og bereg-ningsregler, gjør det vanskelig for den enkelte åskaffe seg oversikt over egne pensjonsrettigheterog framtidige pensjonsytelser. En sentral utfor-dring i det videre arbeidet vil være å bedre informa-sjonen til den enkelte.

Myndighetene gir i dag informasjon om pen-sjonsrettigheter i forbindelse med skatteoppgjøret,og arbeids- og velferdsetaten tilbyr i tillegg såkalteserviceberegninger. I et nytt pensjonssystem børden enkelte få god og relevant informasjon om opp-tjente pensjonsrettigheter i folketrygden, forventetframtidig pensjonsnivå og hvordan levealdersjuste-ring og ulike uttakstidspunkt kan påvirke årligytelse. Arbeids- og velferdsdirektoratet er i ferdmed å gjennomføre en undersøkelse som skalidentifisere befolkningens kunnskap og informa-sjonsbehov om pensjonssystemet. Målet medundersøkelsen er å etablere et kunnskapsgrunnlagfor å kunne tilrettelegge og målrette informasjon iet nytt pensjonssystem.

Samspillet med supplerende pensjonsordnin-ger gjør at en isolert informasjon om ytelsene frafolketrygden ikke vil være tilstrekkelig til at denenkelte forstår de pensjonsmessige konsekven-sene av sine valg. Særlig ved jobbskifter kan detvære vanskelig for den enkelte å skaffe totalover-sikt over sine pensjonsrettigheter.

I Stortingsvedtaket heter det:

«Det opprettes snarest mulig et fripoliseregis-ter, og Regjeringen vurderer hvordan pensjons-rettigheter fra ulike ordninger kan samles.»

Både i Sverige og Danmark er det etablertinternettbaserte portaler der den enkelte kan fåinformasjon om sine pensjonsrettigheter og hva deforventes å gi i pensjonsytelser. Departementet erkjent med at ulike aktører har tatt initiativ til lik-nende internettbaserte tjenester i Norge.Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) harfått konsesjon for, og har opprettet, et registerover, livsforsikringsavtaler og pensjonsspareavta-ler. Registeret gir opplysninger om hvor denenkelte har pensjonsrettigheter, men ikke om hvaslags, og hvor store, rettigheter en har i de ulikeinstitusjonene. Det er også etablert en egen nett-side i regi av Norsk Pensjonsregister ASA. Denneer nylig overtatt av Norsk Pensjon AS som eies avlivsforsikringsselskapene som er medlem iFinansnæringens Hovedorganisasjon. Også andreaktører har meldt sin interesse for å etablere etslikt register.

Figur 8.8 Illustrasjon av realvekst i kjøpekraft fram mot 2050 for personer som går av med pensjon på ulike tidspunkt. Rød søyle viser en som går av med pensjon slik at en kompenserer for levealder-justeringen. Svart søyle viser utvikling i kjøpekraft ved pensjonering 67 år. Beløp i tusen kroner

0

50

100

150

200

250

300

350

400

2010 2020 2030 2040 2050

0

50

100

150

200

250

300

350

400Økt kjøpekraf t

Delingstallet

Utvikling i kjøpekraft for nye pensjonister

År for uttak av pensjon

Kompenserer for levealdersjusteringen

Pensjonering ved 67 år


Regjeringen vil i tråd med Stortingsvedtaketvurdere hvordan informasjon om pensjonsrettig-heter fra ulike ordninger kan samles. Målet er atden enkelte skal få samlet oversikt over sine pen-sjonsrettigheter i folketrygden, i kollektive og iindividuelle pensjonsordninger og hva disse kanforventes å gi i pensjon fra en viss alder.

De private løsningene som allerede er etablert,har ulik dekningsgrad og funksjonalitet. Arbeids-og velferdsetaten er i ferd med å gjennomføreomfattende endringer i sine IT- systemer. I den for-bindelse vurderes også simuleringsverktøy somkan gi oversikt over samlet pensjon. Departemen-tet ser det derfor som hensiktsmessig at spørsmå-let om en informasjonsportal for samlede pensjons-rettigheter vurderes i tilknytning til dette prosjek-tet.

Et hovedspørsmål ved etableringen av en infor-masjonsportal som skal omfatte rettigheter i folke-trygden og andre pensjonsordninger, vil være omdenne skal være i regi av en offentlig instans,bygge videre på en av de løsningene som alleredeer etablert, eller organiseres på annen måte.Departementet mener det er naturlig at Arbeids-og velferdsdirektoratet får en sentral rolle i oppret-telsen av en slik portal, men tar ikke nå stilling tilom datainnsamling og administrasjon skal skje iregi av etaten eller gjennom en egen juridisk enhetetablert for formålet (i privat/offentlig regi) ellerpå annen måte. I Sverige er internettportalen somgir informasjon om samlet forventet pensjon(www.minpension.se) organisert som en stiftelseog finansiert av staten og pensjonsinnretningene ifellesskap. En liknende løsning kan være aktuellogså i Norge. Regjeringen vil komme tilbake meden nærmere vurdering av dette spørsmålet. Regje-ringen vil også komme tilbake med forslag til ret-ningslinjer for hvilken informasjon som bør gis,krav til deltakelse i en felles løsning, finansierings-løsning, tilgangsmuligheter med videre. Utformin-gen av retningslinjene vil ta hensyn til innspill frade berørte aktører.

Et omfattende pensjonsregister, hvor pensjons-rettigheter opptjent både i offentlig og privat sektorinngår, vil ha en vesentlig større informasjonsverdienn et register som er begrenset til fripoliser ogpensjonskapitalbevis utstedt fra pensjonsordnin-ger i privat sektor. Et eventuelt fripoliseregisterbør derfor utformes slik at dette fripoliseregisteretsenere kan utvides til også å omfatte pensjon opp-tjent i offentlige pensjonsordninger. Regjeringenvil legge dette fram for Stortinget som egen sak.

8.7 Administrative konsekvenser av pensjonsreformen

Den 1. juli 2006 ble Arbeids- og velferdsetaten eta-blert, jf. St.prp. nr. 46 (2004–2005) Ny arbeids- ogvelferdsforvaltning og Innst.S. nr. 198 (2004–2005). Fra og med 2010 skal Arbeids- og velferds-etaten og kommunene ha felles lokale kontorer(NAV-kontor) som dekker alle kommuner og sompublikum kan henvende seg til, blant annet vedspørsmål om pensjoner.

På grunn av det store antallet alderspensjonis-ter står denne gruppen for et stort antall henven-delser til Arbeids- og velferdsetaten. For å betjenealle disse henvendelsene er det i dag knyttet etbetydelig administrativt apparat til forvaltning avpensjonsområdet. Den enkeltes pensjonsrettig-heter skal registreres, beregnes og utbetales i trådmed regelverket. Alle som henvender seg til etatenskal gis god veiledning og informasjon. Dette kre-ver blant annet at IKT-løsningene på pensjonsom-rådet skal være driftssikre, og at ansatte skal hahøy kompetanse.

Som følge av pensjonsreformen, må det etable-res nye IKT-systemer og rutiner for håndtering avpensjonsområdet i Arbeids- og velferdsetaten. Deløsningene som skal etableres i forhold til kompe-tanse, arbeidsprosesser, organisasjon og IKT-sys-temer skal være pålitelige og servicenivået skalopprettholdes på et høyt nivå. Alle medlemmene ifolketrygden skal ha trygghet og sikkerhet for atopptjening av pensjonsrettigheter og utbetaling avpensjoner er korrekt, slik at rett beløp blir utbetalttil rett tid. Dette er avgjørende for tilliten til folke-trygden.

Det skal legges til rette for en omfattende kom-petanse- og fagutvikling i etaten slik at alle kan fånødvendig veiledning og bistand i pensjonsspørs-mål. Det tas videre sikte på å gi god informasjon tilbefolkningen om det nye pensjonssystemet og atdet skal gis nødvendig informasjon for å kunne ta ibruk internettbaserte selvbetjeningsløsninger. Nårdet gjelder selvbetjeningsløsninger vil dette blantannet omfatte mulighetene for den enkelte til selvå beregne sine pensjonsytelser.

Gjennomføringen av prosjektet vil påvirke enrekke av etatens samarbeidspartnere, som foreksempel Statens Pensjonskasse og andre offent-lige pensjonskasser, Skatteetaten, og forsikrings-bransjen. Det tas sikte på at det etableres løsningerog opplegg for effektiv samhandling med dissesamarbeidspartnerne.

For å skape trygghet og redusert risiko i gjen-nomføringen av IKT-prosjektet, er det valgt enoverordnet gjennomføringsstrategi i 3 faser:


– Fase 1 er en forprosjektfase– Fase 2 er implementering av dagens pensjons-

regler i ny systemløsning– Fase 3 er implementering av nye pensjons-

regler i ny systemløsning

Et slikt faseinndelt opplegg skal sikre at etaten kanprøve ut det nye IKT-systemet med dagens regel-verk (fase 2). Når de nye pensjonsreglene skalimplementeres, gjøres dette i et system som alle-rede er utprøvd og tatt i bruk. På denne måtenreduseres risiko knyttet til den korte tiden fra detnye regelverket er ferdigstilt til det skal settes idrift.

Fase 1 (forprosjektet) startet opp i 2005 og skaletter planen avsluttes høsten 2006. I St.prp. nr. 65(2004–2005), jf. B.innst.S.nr. 240 (2004–2005) bledet bevilget 67 mill. kroner til forprosjektet. Det blepresisert at formålet med forprosjektet var å utar-beide en behovsanalyse, overordnet design ogplanlegging i forhold til implementering av dagenspensjonsregler i ny systemløsning, samt å utar-beide kostnadsoverslag og tidsplan for utvikling avnye IKT-løsninger. Det ble understreket at imple-menteringen av pensjonsreformen vil kreve omfat-tende forberedelser.

Det er viktig å komme raskt i gang med å forbe-rede de administrative tilpasningene for at pen-sjonsreformen skal kunne tre i kraft fra 2010 somforutsatt.

I forbindelse med Statsbudsjettet for 2006 bledet bevilget 53 mill. kroner til IKT-prosjektet, jf.B.innst.S. nr. 15 (2005–2006). Det ble lagt til grunnat midlene skulle brukes til gjennomføring av enforstudie/forprosjektet vedrørende IKT-utvikling itrygdeetaten som følge av Stortingets vedtak ompensjonsreformen.

I St.prp. nr. 66 (2005–2006) ble det bevilget 28mill. kroner, jf. B.Innst.S. nr. 205 (2005–2006). Herble det blant annet presisert at noe av midleneskulle brukes til oppstart av både fase 2 og 3. Enbegrunnelse for at det ble bevilget noen midler tilfase 2 og 3 var knyttet til en stram tidsplan, og atdet var viktig å komme tidlig i gang med det viderearbeidet.

Fase 2 gjelder implementering av dagens pen-sjonsregler i nye IKT-løsninger. Det tas sikte på åstarte opp fase 2 i begynnelsen av 2007, med siktepå avslutning i 2009. Hovedhensikten med fase 2 erå tilrettelegge for at pensjonsprosjektet som helhetkan ferdigstilles innen reformen trer i kraft, slik at

Arbeids- og velferdsetaten skal være i stand til åhåndtere den nye pensjonsordningen når deniverksettes.

Fase 2 omfatter nye IKT-løsninger, nye arbeids-prosesser og ny organisering på dagens pensjons-regelverk. Når det gjelder nye IKT-løsninger påpensjonsområdet innebærer dette at dagens tohoved IKT-systemer for pensjon, Infotrygd og DetSentrale Folketrygdsystem (DSF), erstattes medet nytt system, herunder systemet for selve bereg-ningen av pensjoner.

Det er lagt opp til at realiseringen av fase 2 skalredusere manuelt arbeid i saksbehandlingen.Dette vil redusere behovet for økt kapasitet til åhåndtere pensjonsreformen og framtidige øknin-ger i saksvolum og saksbestand. Manuell saksbe-handling skal reduseres ved økt grad av automati-sering og innføring av internettbaserte selvbetje-ningsløsninger.

Fase 2 skal kun håndtere eksisterende regel-verk. Fase 2 kan derfor starte opp og bli gjennom-ført uten at detaljene i nytt regelverk er klare. Sam-tidig er det viktig at fase 2 hensyntar helheten ipensjonsreformen. Når hovedinnholdet i reformener vedtatt, vil det være behov for et omfattendearbeid med å fastlegge detaljerte pensjonsregler,samt omfattende tilpasninger i Arbeids- og vel-ferdsetatens IKT-systemer.

Forberedelsene til fase 3 startet opp høsten2006, og vil fortsette helt fram til pensjonsreformentrer i kraft. Hovedarbeidet i fase 3 vil starte etter atdepartementet har fremmet lovforslag om nymodell for opptjening og uttak av alderspensjon ifolketrygden.

For tiden pågår det en ekstern kvalitetssikringav blant annet kostnadsramme og usikkerhet forIKT-prosjektet fase 2. Til grunn for denne kvalitets-sikringen ligger det et styringsdokument for fase 2utarbeidet av etaten. Denne kvalitetssikringengjennomføres i tråd med retningslinjene for kvali-tetssikring av statlige investeringsprosjekter over500 mill. kroner som er utarbeidet av Finansdepar-tementet, jf. Bestemmelser om økonomistyring istaten pkt. 5.3.8. I St.prp.nr.1 (2006–2007) forArbeids- og inkluderingsdepartementet er det fore-slått en bevilgning på 503 mill. kroner for 2007 tilIKT pensjonsprosjektet. Det vil bli gjennomført enekstern kvalitetssikring av IKT-prosjektets fase 3etter at Stortinget har vedtatt det nye pensjons-systemet. Stortinget vil bli orientert om dette påegnet måte.


Arbeids- og inkluderingsdepartementet

t i l r å r :

Tilrådning fra Arbeids- og inkluderingsdeparte-mentet av 20. oktober 2006 om opptjening og uttak

av alderspensjon i folketrygden blir sendt Stortin-get.


Referanser

Barth, E., P. Schøne (2006). «Undersøkelser avlønnsforskjeller mellom kvinner og menn2000–2005». NOU 2006: 11 Om grunnlaget forinntektsoppgjørene 2006, vedlegg 3.

Borgan, J.C. (2004). «Prester og fysioterapeuterlever lengst». Samfunnsspeilet nr. 3, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Disney, R., S. Tanner (2002). «The Labour SupplyEffect of the Abolition of the Earnings Rule forOlder Workers in the United Kingdom». Econ-omic Journal no. 112 (478).

Duval, R. (2003). «The Retirement Effects of Old-Age Pension and Early Retirement Schemes inOECD Countries». OECD Economics Depart-ment Working Papers no. 370, OECD, Paris.

Gruber, J., D. Wise (red) (2004). Social Securityand Retirement around the World: Micro-Esti-mation. University of Chicago Press, Chicago/London.

Heidler, M., A. Leifels, B. Raffelhüschen (2006).Heterogeneous life expectancies, adverse selectionand retirement behaviour. Freiburg UniversityResearch Center for Generational Contracts.

Hernæs, E., K. Røed, S. Strøm (2002). Yrkesdelta-kelse, pensjoneringsadferd og økonomiske incen-tiver. Rapport nr. 4/2002, Frischsenteret, Oslo.

Kirkeberg et. al. (2006). Sosiale indikatorer for tryg-demottakere. Rapporter 2006/3, Statistisk sen-tralbyrå, Oslo.

Lohne, Y., H.N. Næsheim (2006) «Eldre i Arbeids-livet». Rapporter 2006/9. Statistisk sentralbyrå,Oslo.

Manchester J., J.G. Song (2006). «New Evidenceon Earnings and Benefit Claims FollowingChanges in the Retirement Earnings Test in2000». Working paper Series 107, Social Secu-rity Administration, ORES.

Midtsundstad, T., E. Dahl (2000). Yrke og forventetlevealder. FAFO-notat 2000:20, Fagbevegelsensforskningsinstitutt, Oslo.

Midtsundstad T. (2002). AFP-pensjonisten: sliten –eller frisk og arbeidsfør?- En analyse av tidligpensjonering og bruk av AFP i privat sektor.FAFO-rapport nr. 385, Fagbevegelsens fors-kningsinstitutt, Oslo.

Midtsundstad, T. (2004). Hvor mange har rett tilAFP? FAFO-notat 2004:04, Fagbevegelsensforskningsinstitutt, Oslo.

NOU (2004:1) Modernisert folketrygd. Bærekraftigpensjon for framtida. Oslo.

OECD (2005). Pensions at a Glance: Public Policiesacross OECD Countries. Paris.

OECD (2006a). «The ageing challenge in Norway:Ensuring a sustainable pension and welfaresystem». Economics Department WorkingPaper, No. 480, Paris.

OECD (2006b). Employment Outlook 2006.Boosting jobs and incomes. Paris.

OECD (2006c). Live Longer, Work Longer. Paris.Ot.prp. nr. 1 (2006–2007). Skatte- og avgiftsoppleg-

get 2007 – lovendringer.Ot.prp. nr. 10 (2005–2006) Om lov om obligatorisk

tjenestepensjon.Pedersen, A.W. (2000). Konkurranseutsetting og

pensjon. En kvalitativ undersøkelse av pensjons-forholdene blant private bedrifter i tre utvalgtebransjer. FAFO-rapport nr. 338, Fagbevegel-sens forskningsinstitutt, Oslo.

Rikstrygdeverket (2006). Forventet pensjonerings-alder 1995–2005. Rikstrygdeverkets publika-sjon 12.06.2006.

Rikstrygdeverket (2002). Gjennomsnittlig pensjone-ringsalder i Norge 1970–2001. Rikstrygdever-ket Rapport 06/02.

Raaum, O., T.E. Aabø, T. Karterud (1999). Utdan-ning og livsinntekt i Norge. Rapport nr. 5/1999,Frischsenteret, Oslo.

Skrede, K. (2006). «Hovedtrekk ved inntektsutvik-lingen for kvinner og menn i perioden 1982–2003». Økonomiske Analyser 2/2006, Statistisksentralbyrå, Oslo.

Statistisk sentralbyrå (2006). «Økonomi og levekårfor ulike grupper, 2005». Rapport nr. 3 (2006),Statistisk sentralbyrå, Oslo.

St.meld. nr. 12 (2004–2005): Pensjonsreform –trygghet for pensjonene.

St.meld. nr. 1 (2006–2007): Nasjonalbudsjettet2007.

Veland, G., J.M. Hippe, R.K. Andersen (2006). Denye tjenestepensjonene. Fafo-rapport nr. 529,Fagbevegelsens forskningsinstitutt, Oslo,2006.


Veland, G., T. Midtsundstad (2006). Tjenestepensjo-nenes inntektsmessige betydning. Fafo-rapportnr. 526. Fagbevegelsens forskningsinstitutt,Oslo.

Vestad, O.L. (2006). Inntektsfordeling og inntekts-mobilitet – pensjonsgivende inntekt i Norge 1971

– 2003. Rapport nr. 7/2006, Frischsenteret,Oslo.

Whiteford, P., E. Whitehouse (2006) «PensionChallenges and Pension Reforms in OECDCountries». Oxford Review of Economic Policyvol. 22 no. 1. Oxford University Press, Oxford.

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.odin.dep.no/

Forsidefoto: Olav Heggø, FotovisjonTrykk: PDC Tangen, Aurskog - 10/2006

St.meld. nr. 5(2006–2007)

Opptjening og uttak av alderspensjoni folketrygden

241 379Trykksak

MILJØMERKET

St.meld

. nr. 5 (2006–2007)


omslag.pmd 17.10.2006, 13:141

st.meld. nr. 5 (2006–2007) - regjeringen.no · 2014. 11. 16. · 8 st.meld. nr. 5 2006–2007...

Documents