st.meld. nr. 14 (2006–2007) - regjeringen.no...2006–2007 st.meld. nr. 14 7 sammen for et...

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.odin.dep.no/

Omslagsillustrasjon: Jette Førby Rasmussen/Scanpix

Trykk: PDC Tangen, Aurskog - 12/2006

St.meld. nr. 14(2006–2007)

Sammen for et giftfritt miljø –forutsetninger for en tryggere fremtid

St.meld

. nr. 14 (2006–2007)

Samm

en for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere frem

tid

241 379Trykksak

MILJØMERKET omslag.pmd 12.12.2006, 12:451

Innhold

1 Regjeringens politikk for en giftfri fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

2 Utfordringer fra helse- og miljøfarlige kjemikalier . . . . . . . . . 7

2.1 Om kjemikalier. . . . . . . . . . . . . . . . . . 72.2 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

kan gi uopprettelige skader . . . . . . . 92.3 Miljøgiftene er den største

langsiktige trusselen . . . . . . . . . . . . . 92.4 Helse- og miljøfarlige kjemikalier

kjenner ingen landegrenser . . . . . . 112.5 Stor kunnskapsmangel om

kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

3 Mål og prinsipper i kjemikaliepolitikken . . . . . . . . . 12

3.1 Viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken . . . . . . . . . . . 12

3.2 Mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

4 En verden med mindre risiko fra kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . 22

4.1 Farlige kjemikalier er en global utfordring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

4.2 Nye internasjonale løsninger og initiativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

4.3 Miljørettet utviklingssamarbeid for å redusere utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier . . . . . . . 27

4.4 Nytt globalt system for klassifisering og merking av farlige kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . 29

5 Et Europa med tryggere bruk av kjemikalier. . . . . . . . . . . . . . . . . 30

5.1 REACH – en ny europeisk kjemikaliepolitikk. . . . . . . . . . . . . . . 30

6 Økt innsats for kunnskap om kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

6.1 Utfordringene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 356.2 Initiativ for bedre kunnskap . . . . . . 36

7 Ren verdiskapning . . . . . . . . . . . . 417.1 Verdiskapning bygger på ren

natur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417.2 Reduserte utslipp fra landbasert

industri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

7.3 Olje- og gassvirksomhet . . . . . . . . . 447.4 Reduserte utslipp fra bygge-

næringen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 477.5 Utslipp fra sykehus . . . . . . . . . . . . . 477.6 Landbruk og skogbruk . . . . . . . . . . 487.7 Akvakultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507.8 Redusere utslipp fra Forsvarets

aktiviteter og sivile skytebaner. . . . 517.9 Markedsmuligheter for norsk

næringsliv og økonomiske virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52

7.10 Transport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 527.11 Akutte utslipp – forebygging

og beredskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . 547.11.1 Forebygging av akutte utslipp

og ulykker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 547.11.2 Beredskap mot akutte utslipp. . . . . 55

8 Et trygt kjemisk arbeidsmiljø . . 578.1 Omfang av kjemikalieeksponering

og helsekonsekvenser – Status . . . 578.1.1 Særlig om eksponering

i petroleumsvirksomheten . . . . . . . 598.2 Hovedgrep for å beskytte

arbeidstakere mot farlige kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

8.3 Forholdet mellom hensyn til arbeidsmiljø, helse og ytre miljø . . 60

8.4 Oppfølging og tiltak . . . . . . . . . . . . . 62

9 Et forbruk med trygge produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

9.1 Utfordringer fra produkter . . . . . . . 649.2 Stanse bruken av miljøgifter

i forbrukerprodukter . . . . . . . . . . . . 659.3 Innsats mot enkelte helse- og

miljøfarlige kjemikalier . . . . . . . . . . 679.3.1 Kvikksølv – finnes fortsatt

i produkter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 679.3.2 PFOS – evigvarende miljøgift

i klær og brannskum . . . . . . . . . . . . 689.3.3 Bromerte flammehemmere –

nytte gir også risiko . . . . . . . . . . . . . 689.3.4 Triklosan – fremmer

antibiotikaresistens . . . . . . . . . . . . . 709.3.5 Kobber – vekk fra hjem og

fritidssysler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 719.4 Kosmetiske produkter (kropps-

pleieprodukter) og legemidler . . . . 719.5 Økt mattrygghet. . . . . . . . . . . . . . . . 73

9.6 Folkehelsearbeid . . . . . . . . . . . . . . . 749.7 Vedfyring og utslipp av helse- og

miljøfarlige stoffer. . . . . . . . . . . . . . . 749.8 Utvidet opplysningsplikt og

utvidet substitusjonsplikt . . . . . . . . . 759.9 Et informasjonsløft for helse- og

miljøfarlige kjemikalier . . . . . . . . . . 769.9.1 Styrke kjemikaliekunnskap hos

importører og detaljhandel . . . . . . . 769.9.2 Mer merking av produkter . . . . . . . 779.9.3 Videreutvikle informasjons-

kanaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 809.9.4 Økt informasjon om helseeffekter

av kjemikalier . . . . . . . . . . . . . . . . . . 819.10 Miljøansvarlige innkjøp i offentlig

sektor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

10 Et trygt miljø uten miljøgifter . . . 8310.1 Forurenset sjøbunn . . . . . . . . . . . . . 8310.2 Handlingsplan for opprydding

i forurenset sjøbunn . . . . . . . . . . . . . 84

10.3 Forurenset jord . . . . . . . . . . . . . . . . . 8710.3.1 Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8710.3.2 Økt opprydding og kartlegging. . . . 8710.3.3 Handlingsplan for opprydding

i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser . . . . . . . . . . . . . . . 89

10.4 Mindre farlig avfall . . . . . . . . . . . . . . 9210.5 Avløp og slam . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

11 Mer effektiv forvaltning . . . . . . . . 9511.1 Organisering av forvaltningen. . . . . 9511.2 Styrket kontroll, tilsyn og

håndhevelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10011.2.1 Status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10111.2.2 Økt kontroll og tilsyn . . . . . . . . . . . 10511.2.3 Strengere reaksjoner på ulovlige

forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109

12 Økonomiske/administrative konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Miljøverndepartementet

St.meld. nr. 14(2006–2007)

Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

Tilråding fra Miljøverndepartementet av 15. desember 2006, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Stoltenberg II)

1 Regjeringens politikk for en giftfri fremtid

Regjeringen ønsker med denne stortingsmeldin-gen å legge til rette for at vi sammen kan skape etgiftfritt miljø og en tryggere fremtid. Norge skalvære et foregangsland for å hindre at kjemikalierskader helse og miljø.

Mye er gjort for å redusere risikoen for helseog miljø fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, mendet er ikke tilstrekkelig for å møte de langsiktigeutfordringene. Miljøgifter samler seg i naturen og imaten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selvde små mengdene hver enkelt av oss legger igjen imiljøet uten å tenke oss om, vil skape store proble-mer for våre barn og barnebarn. De er derfor enalvorlig trussel mot kommende generasjonershelse, mot miljøet og den fremtidige matforsynin-gen. På dette området er konsekvensene så alvor-lige at det er nødvendig å ha store ambisjoner.

Allerede i dag gir eksponering av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier akutte og kroniske helseska-der, og de kan skade miljøet når de slippes ut. Flerehundre tusen arbeidstakere er utsatt for helseska-delige kjemikalier i arbeidet og slike kjemikalierbidrar til sykdom. Forbrukere eksponeres forhelse- og miljøfarlige kjemikalier i de produkter dekjøper og kan for eksempel utvikle alvorlige aller-gier. Regjeringen vil minimere risiko for både

helse og miljø fra utslipp av og eksponering fra allefarlige kjemikalier. Også genereringen av uliketyper farlig avfall skal reduseres. Kjemikaliepolitik-ken og tiltak som gjennomføres skal sikre et høytbeskyttelsesnivå for både forbrukere, arbeidsta-kere, mennesker via miljøet og miljøet. Føre var-prinsippet skal brukes når kunnskapen om risikofor helse og miljø er usikker.

Norge skal være en aktiv talsmann og pådriverfor strengere internasjonal regulering av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier. Norge skal ha en leder-rolle i å fremme flere miljøgifter inn i de internasjo-nale avtalene som forbyr eller strengt regulererbruk av miljøgifter. Regjeringen vil konkret sikre atto nye stoffer; endosulfan og heksabromcyklodo-dekan (HBCDD) blir foreslått regulert. Norge skalaktivt arbeide for en ny global avtale som stanserutslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. Helse-og miljøfarlige kjemikalier skal være et prioritertområde i bistandspolitikken.

Norge skal være en aktiv talsmann for et høytbeskyttelsesnivå for helse og miljø i utviklingen avdet nye europeiske kjemikalieregelverket REACH(Registration, Evaluation and Authorisation ofCHemicals). Norge skal aktivt bidra til at helse- ogmiljørisikoen for prioriterte stoffer blir vurdert og

6 St.meld. nr. 14 2006– 2007Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

at det innføres reguleringer der det er nødvendigpå europeisk nivå.

Vi vet hvilke konsekvenser noen kjemikalierkan få for helse og miljø. For de fleste kjemikaliervet vi svært lite. For å velge helse- og miljøvennligealternativer trenger vi alle kunnskap om hvilkestoffer og løsninger som er minst skadelige for vårhelse og bedre for miljøet. Regjeringen ønsker enkunnskapsbasert forvaltning av kjemikalier og gårderfor inn for en kraftig opptrapping av forsknings-og overvåkingsinnsatsen på miljøgifter og andrehelse- og miljøfarlige kjemikalier. I nordområdenehar vi en unik mulighet til å følge utviklingen glo-balt, og regjeringen vil legge særlig vekt på kartleg-ging og overvåking av miljøgifter i disse områdene.

Mye av norsk verdiskapning og produksjon eravhengig av rent miljø. Et rent miljø er også nød-vendig for produksjonen av ren mat i Norge. Regje-ringen ønsker at all verdiskapning i Norge skalbidra til å holde miljøet rent, og vil føre en politikkfor at næringslivet tar ansvar for at produksjonenog produktene er trygge for vår helse og vårt miljø.Verdiskapningen i Norge bør i fremtiden så langtsom mulig være uten miljøgiftsutslipp, og innen2020 skal slike utslipp som hovedregel være stan-set.

I fremtiden bør alle produkter vi omgir oss medvære trygge for både helse og miljø. Det er derforbehov for å skape alternativer til helse- og miljøfar-lige kjemikalier. Regjeringen vil innføre forbudmot flere av de farligste stoffene, særlig i produkterrettet mot forbrukere. Dette kan omfatte kvikksølv,perfluoroktylsulfonat (PFOS), bromerte flamme-hemmere og flere andre stoffer. Regjeringenønsker mer informasjon om helse- og miljøfarligekjemikalier slik at alle kan beskytte seg selv, andreog miljøet gjennom å kunne selv velge produktermed lite helse- og miljøfarlige kjemikalier i sineinnkjøp.

Miljøgifter skal som hovedregel tas ut av sirku-lasjon, og materialer eller masser med miljøgifter iseg bør ikke gjenvinnes eller gjenbrukes. Gamleforurensninger i jorden eller i vannet skal hindres iå spre seg videre eller bli tatt opp i planter, dyr ellermennesker. Regjeringen vil gjennomføre nyehandlingsplaner for opprydding i forurenset sjø-bunn og for opprydding i forurenset jord i barneha-ger og på lekeplasser, for å sikre dette. Ulike sorteravfall og restprodukter som inneholder miljøgifterskal håndteres forsvarlig, og miljøgiftene skal tasut av sirkulasjon og produktkretsløpet.

Regjeringen vil at kjemikalieforvaltningen sik-rer at hensynet til helse og miljø ivaretas på en hel-

hetlig og best mulig måte. Tilsynet med regelver-ket skal være av et slikt omfang at det blir et godtverktøy for å sikre etterlevelse. Alle nye regler påmiljøvernmyndighetenes ansvarsområde skal kon-trolleres innen to år fra ikrafttredelse. Brudd påregelverket skal medføre reell risiko for sanksjo-ner. Regjeringen vil styrke kontrollen og håndhe-velsen av regelverket for blant annet å oppnå færreutslipp og produkter på markedet som ikke er itråd med regelverket. Dette vil gi større sikkerhetfor helse og miljø og større sikkerhet for forbru-kere samt større bevissthet rundt regelverket ogstørre likhet for loven.

Regjeringen inviterer alle; som bedriftsledere,som ansatte og som privatpersoner, til å gjøre eninnsats for å løse de store utfordringene vi ståroverfor. Sammen kan vi gjøre mye. Vi kommeringen vei dersom ikke hver enkelt av oss bidrar.Miljøvern tar tid – men det virker!

Figur 1.1 Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

2006– 2007 St.meld. nr. 14 7Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid

2 Utfordringer fra helse- og miljøfarlige kjemikalier

2.1 Om kjemikalier

Kjemikalier er i alt

Kjemiske stoffer er byggesteinene som verdenbestår av, og som inngår i alt vi omgir oss med. Dekan være enten grunnstoffer eller kjemiske forbin-delser der grunnstoffene er bundet sammen. Van-lig bordsalt er for eksempel en kjemisk forbindelsemellom grunnstoffene natrium og klor. Kjemiskestoffer kan blandes uten å reagere kjemisk medhverandre, og da snakker vi om stoffblandinger.Begrepet kjemikalier omfatter både grunnstoffer,kjemiske forbindelser og stoffblandinger, enten deforekommer i naturlig tilstand eller er industrieltfremstilt, uavhengig av om fremstillingen er tilsik-tet eller ikke. Kjemikalier kan derfor være bådenyttige og unyttige, farlige og ikke-farlige, natur-lige og menneskeskapte.

Radioaktive stoffer omfattes ikke av denne stor-tingsmeldingen.

Kjemikalier flest er nyttige

Kjemikalier, og handel med kjemikalier, bidrar istor grad til økt velferd og til bedre produkter ogtjenester i samfunnet. Kjemikalier generelt er der-for et gode vi skal kunne høste gevinstene av. Ogsåbruken av farlige stoffer vil ofte bidra til verdiskap-ning. Risikoen ved bruk må derfor avveies mot den

nytte kjemikaliet gir og mot den risiko alternati-vene medfører. Selv om de fleste kjemikalier ernyttige, kan bruk av visse kjemikalier utgjøre enuakseptabel risiko for helse og miljø.

Noen kjemikalier kan skade helse og miljø

Kjemikalier som kan være farlige for helse ogmiljø, betegnes som helse- og miljøfarlige kjemika-lier. De kan blant annet være akutt giftige, etsende,hudirriterende, allergifremkallende, eksplosjons-farlige. Kreftfremkallende, reproduksjonsskade-lige og arvestoffskadelige stoffer oppfattes som demest helsefarlige stoffene. En undergruppe helse-og miljøfarlige kjemikalier som er lite nedbrytbarei naturen og som lett akkumuleres i naturen og imenneskekroppen, omtales gjerne som miljøgif-ter. Miljøgifter er de mest miljøfarlige stoffene, ogmiljøgifter kan også ha alvorlige helsefarlige egen-skaper.

Gjennom utslipp fra produksjonsprosesser, iarbeidsmiljøet, ved bruk av produkter og fra avfallblir miljøet og mennesker utsatt for helse- og miljø-farlige kjemikalier. Utslipp og eksponering for kje-mikalier kan utgjøre en risiko for befolkningenshelse, inkludert arbeidstakeres helse, og helsen tildyr og andre levende organismer i miljøet.

Kjemikalier kan også forårsake skader på miljøog menneske i forbindelse med ulykker (industri-utslipp, transport av farlige kjemikalier på vei, bane

Figur 2.1 Kjemikalier finnes både i faste produkter og i flytende eller faste stoffer og stoffblandingerFoto: Statens forurensningstilsyn og Scanpix


og til sjøs, brann), uhell (arbeidsplass, hjem) ogmisbruk (sniffing, rus).

I arbeidsmiljøsammenheng har man tradisjo-nelt et bredere kjemikaliefokus enn i miljøsam-menheng ved at arbeidstakere kan eksponeres foret stort antall kjemiske forbindelser som kan fore-komme i forskjellige arbeidsmiljø. I tillegg til deklassiske miljøgiftene er dette ofte reaktive forbin-delser som lett brytes ned i naturen og således ikkeutgjør noen miljøtrussel eller helserisiko for nor-malbefolkningen, men som kan utgjøre en helseri-siko for arbeidstakere.

Risiko for miljø- og helseskader fra kjemikalierhenger sammen med eksponeringsnivået, se boks2.2. Vanligvis er det verken mulig eller ønskelig athelse- og miljøfarlige stoffer overhodet ikke skalkunne anvendes. Det viktige er derimot at ekspo-neringsnivået holdes på et tilstrekkelig lavt og sik-kert nivå. Dette forutsetter selvsagt at vi har kunn-skapen som trengs for å fastsette hvor dette sikrenivået er. At et stoff gjenfinnes i miljøet eller i men-nesker betyr ikke at det nødvendigvis foreligger en

miljø- eller helserisiko. At man i økende grad kanpåvise en rekke stoffer i miljøet og i mennesker ogdyr er imidlertid en indikasjon på spredning av

Boks 2.1 Miljøgifter – et kort tilbakeblikk

Figur 2.2 En sky av DDT sprayes over en strand i New York, 1945Foto: UPI/Bettmann, National Geographic

Miljøgifter ble for alvor satt på den offent-lige dagsorden for over 40 år siden. I 1962publiserte Rachel Carson sin bok SilentSpring. Boken tok blant annet for seg konse-kvensene av å bruke insektmiddelet dichloro-diphenyltrichloroethane (DDT), som også iNorge ble sett på som akseptabelt. Carsonpåviste at DDT blir konsentrert oppover inæringskjedene og at bruken av insektmidlet

skaper alvorlige problemer i naturen, blantannet ved å skade reproduksjon hos fugler.Frem til da var DDT ansett som et svært effek-tivt middel til å bekjempe skadelige insekter.Eksempler på andre stoffer hvor bruken økteetter 2. verdenskrig, var polyklorerte bifenyler(PCB) og kvikksølvforbindelser. Den viten-skapelige dokumentasjonen som ble framlagtpå 1960- og 1970-tallet førte blant annet til eta-blering av internasjonale konvensjoner somskulle forhindre utslipp. En tidlig avtale varOslo-konvensjonen fra 1972 om forbud motdumping av kjemiske forbindelser til havs iNordøst-Atlanteren, og Stockholm-konvensjo-nen fra 2001 som regulerer miljøgifter globalt.

På 1980-tallet ble det innført omfattende sys-temer for kontroll av industriutslipp, og utslip-pene av stoffer som PCB og dioksiner er i dagdramatisk redusert fra den gang. Man innførteogså forbud mot enkelte stoffer, slik som PCB.Bly i bensin ble faset ut.

Historien viser at det nytter, og at man kanbeskytte helse og miljø mot miljøgifter gjen-nom langsiktig arbeid. Samtidig viser histo-rien at det ofte har tatt lang tid å stanse brukenav miljøgifter.

Boks 2.2 Farlighet og risiko

Kjemikalier har ulike såkalte iboende egen-skaper, for eksempel forskjellig vann- ogfettløselighet og ulike måter å være farligepå for helse og miljø. De kan for eksempelfremkalle allergi eller kreft eller være gif-tige for vannlevende dyr og planter. Farlig-het sier altså noe om et stoffs iboendeegenskaper. Når mennesker eller dyreksponeres for farlige stoffer, kan de utset-tes for en risiko avhengig av hvor storeksponeringen er. Hvorvidt et stoff utgjøren risiko, vil dermed avhenge ikke bare avstoffets farlighet, men av mengden utslippeller av graden av eksponering.


stoffer til miljøet og at disse tas opp, men skyldesogså at det utvikles stadig mer sensitive analytisketeknikker for å påvise slike stoffer.

2.2 Helse- og miljøfarlige kjemikalier kan gi uopprettelige skader

Helse- og miljøfarlige stoffer kan føre til en rekkeuopprettelige, langsiktige skader. I medisinsk fød-selsregister har det siden 1999 blitt registrert antallnyfødte med ikke-nedfalt testikkel. Antallet stiger,og en hypotese er at hormonliknende stoffer kanvære en av flere medvirkende årsaker til denne hel-sedefekten.

Forekomsten av visse typer kreftformer som erhormonpåvirkelige (testikkelkreft og brystkreft),øker. Blant kreftformene som har økt mest fra1953–57 til 1999–2003, er testikkelkreft(270 prosent), se figur 2.3, prostatakreft(219 prosent) og brystkreft (102 prosent). Norgeer nå det landet som har den høyeste andelsviseforekomst av testikkelkreft. Eksponering for helse-og miljøfarlige kjemikalier, blant annet stoffer somkan forstyrre hormonbalansen, er en av mange fak-torer som mistenkes for å kunne ha betydning forøkningen i forekomsten av kreft, blant annet kaneksponering på fosterstadiet ha betydning forutvikling av testikkelkreft.

Allergi er et økende helseproblem. For eksem-pel vil en person som er blitt allergisk overfor nik-kel, ha allergien hele livet.

Det er dokumentert fruktbarhetsforstyrrelserhos sel, fugler og isbjørn på grunn av miljøgiften PCB og forstyrrelser i utviklingen av kjønnsorga-

ner og forplantning hos purpursnegl (imposex)som skyldes utlekking av tinnorganiske stoffer(TBT – tributyltinn) fra bunnstoff på båter.

2.3 Miljøgiftene er den største langsiktige trusselen

De største globale miljøutfordringene fra kjemika-lier kommer fra miljøgiftene. Miljøgifter er lite ned-brytbare helse- og miljøfarlige kjemikalier somhoper seg opp i næringskjedene og i miljøet. Nårmiljøgiftene tas opp i næringskjedene, kan de over-føres fra et ledd til neste ledd i næringskjeden.Bruk og utslipp av miljøgifter medfører en gradvisforgiftning av jord, luft, vann, mennesker og dyr.

Eksempler på miljøgifter er kvikksølv og PCB.I tillegg til organiske miljøgifter regnes også noenmetaller som blant annet krom og bly, og stoffersom kan forstyrre hormonbalansen, for å være mil-jøgifter.

Figur 2.3 Forekomst av testikkelkreft i Norge (årlig gjennomsnitt av aldersjusterte insidensrater per 100 000)Kilde: Statens forurensningstilsyn

0

2

4

6

8

10

12

1953-19571999-2003

Boks 2.3 Hormonforstyrrende stoffer

Hormonforstyrrende stoffer er kjemikaliersom kan påvirke hormonbalansen hos men-nesker eller dyr og føre til uønskede effek-ter. Effektene kan for eksempel værefosterskader, nedsatt forplantningsevne,nedsatt immunforsvar eller økning av vissekreftformer. Eksempler på industrielt frem-stilte kjemikalier som kan ha hormonfor-styrrende effekter, er PCB, DDT,tinnorganiske forbindelser (TBT), nonyl- ogoktylfenol og bisfenol A.

Nedgangen i reproduksjon hos seler iØstersjøen og Nordsjøen på 1960-talletantas å ha sammenheng med PCB-forurens-ning. Undersøkelser av selene viste blantannet høy forekomst av aborter, skader pålivmoren og sterile hunndyr. Samtidig somnivåene av PCB er blitt redusert, har bestan-dene tatt seg opp igjen de siste tiårene.

Når det gjelder mennesker, er sammen-hengen mellom forstyrrelser i hormonsyste-met og eksponering for kjemikalier ikkeklarlagt, men det er stilt spørsmål om foreksempel redusert sædkvalitet, endretkjønnsutvikling og økt hyppighet av testik-kelkreft kan ha sammenheng med ekspone-ring for kjemikalier.


I dag blir barn født med flere hundre mennes-keskapte stoffer i blodet som de får overført framoren under svangerskapet, og barna blir viamorsmelk utsatt for ytterligere eksponering av mil-jøgifter. Tilstedeværelse av disse stoffene repre-senterer ingen umiddelbar risiko, og morsmelk erpå andre måter sunt. Barnas fremtidige mulighetertil livsutfoldelse kan likevel reduseres på grunn avmiljøgiftene. For eksempel er det dokumentert enklar sammenheng mellom barns eksponering forhøye nivåer av kvikksølv og bly og deres intellektu-elle kapasitet og læringsevne. Nivåene målt hosnorske barn er likevel under nivåene der en slikeffekt er dokumentert, og nivåene av tradisjonellemiljøgifter i morsmelk har gått ned de senere år.Samtidig er det funnet nyoppdagede miljøgiftersom bromerte flammehemmere og PFOS.

Mange miljøgifter konsentreres oppover inæringskjedene. Selv små utslipp kan derfor overtid gi så høye konsentrasjoner at det innebærer en

uhåndterlig risiko og føre til skadelige effekter påmennesker og dyr. For miljøgifter er det følgeligvanskelig å fastsette hvilke utslipp som innebæreren akseptabel risiko. For de fleste kjente miljøgif-tene kan det likevel fastsettes trygge nivåer når det

Boks 2.4 Barn og ungdom mest utsatt

PINCHE (Policy Interpretation Network onChildren’s Health and Environment), et EU-prosjekt, viser at barn og ungdom ofte erspesielt sårbare for miljøgifter. For norskebarn er giftige stoffer som påvirker nerve-systemet, en av de største truslene.

Figur 2.4 Barn utsettes for miljøgifter via mors-melkFoto: Marianne Otterdahl-Jensen

Figur 2.5 Oppkonsentrering av organisk kvikksølv i næringskjedenKilde: Statens forurensningstilsyn/Norsk institutt for vannforskning


gjelder menneskelig eksponering. Grundig kon-troll av maten vi spiser bør derfor kunne hindrenegative effekter som følge av inntak av kjente mil-jøgifter.

Når miljøgifter først er kommet ut i miljøet, tardet lang tid å redusere nivåene igjen. Selv 30 åretter at PCB ble forbudt, utgjør stoffet fortsatt etbetydelig forurensningsproblem i Norge og Arktis,og nivåene avtar bare langsomt. PCB er også en avårsakene til at matmyndighetene for 31 fjorder oghavner i Norge har gitt råd om å begrense inntaketav fisk og skalldyr fanget i området.

I tillegg er det gitt landsdekkende råd om åbegrense inntak av stor ferskvannsfisk somgjedde, ørret og abbor, fordi slik fisk er forurensetav langtransporterte tilførsler og tidligere utslippav kvikksølv i Norge.

2.4 Helse- og miljøfarlige kjemikalier kjenner ingen landegrenser

Miljøgifter kan transporteres med luft- og hav-strømmer langt fra utslippskilden. Bruk av miljøgif-ter er høy i utviklingsland og i Asias voksende øko-nomier. I utviklingsland fører bruk av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier til store lokale skader, ogmanglende forurensningskontroll hemmer vekstog utvikling samtidig som utslippene får globalekonsekvenser. Der miljøgiftene slippes ut, er kon-sentrasjonen gjerne høyest, men også områdersom ligger langt fra de viktigste kildene rammes avutslippene. Norge og nordområdene tilføres bety-

delige mengder langtransporterte forurensningerfra andre land, i tillegg har vi våre egne utslipp.Arktis er spesielt utsatt for langtransporterte til-førsler av miljøgifter på grunn av de dominerendeluft- og havstrømmene.

Tidligere kom utslippene av helse- og miljøfar-lige kjemikalier hovedsakelig fra produksjonspro-sesser i industrien. I dag utgjør utslipp fra ulikeprodukter en større kilde.

Verdens kjemikalieindustri vokser og er en avde største sektorene i verdensøkonomien. Interna-sjonal handel med produkter bidrar samtidig tilspredning av helse- og miljøfarlige stoffer. Hoved-mengden produkter som brukes i Norge, er impor-tert fra andre land. De som importerer og omsetterprodukter, har ofte for dårlig kunnskap om innholdav kjemiske stoffer og mulige skadelige effekter avproduktene de omsetter. Dette gjelder eksempel-vis produkter som tekstiler tilsatt bromerte flam-mehemmere og perfluorerte stoffer i tillegg tilelektroniske produkter med innhold av tungmetal-ler og bromerte flammehemmere.

2.5 Stor kunnskapsmangel om kjemikalier

For de fleste kjemiske stoffene mangler vi grunn-leggende kunnskap om deres farlige egenskaperfor helse og miljø. Dette gjør det umulig å kunnevurdere hvilken risiko de utgjør for helse og miljø.Vi vet enda mindre om effekter på naturen, ikkeminst om langsiktige konsekvenser av at miljøgif-ter forurenser næringskjedene. For mange stoffermangler vi også kunnskap om sammenhengenmellom et stoff og nedbrytningsproduktene somdannes i miljøet.

Boks 2.5 Arktis sterkt påvirket av miljøgifter

Arktis overvåkingsprogram AMAP har gjen-nom to grundige vurderinger av det ark-tiske miljø dokumentert at Arktis er sterktpåvirket av miljøgifter fra industrialiserteområder i sør. En rekke effekter på mennes-ker og dyr er vist i deres rapporter.

Boks 2.6 Kvikksølvutslipp finner veien til nordområdene fra Asia

Utslipp av kvikksølv fra kullkraftverk i Asiaer den største kilden til nedfall av kvikksølvi nordområdene.

Boks 2.7 Nyoppdagete miljøgifter

Det kan ta lang tid fra et stoff tas i bruk tilman får kunnskap om at stoffet er farlig forhelse og miljø. PFOS (perfluoroktylsul-fonat) og PFOA (perfluoroktansyre) blebrukt lenge før man ble klar over at de varmiljøgifter. PFOS er reproduksjonsskadeligog brytes overhodet ikke ned i naturen. Mil-jøovervåking har de siste årene avdekket atdisse stoffene nå finnes i naturens nærings-kjeder, og de er også funnet i Arktis, blantannet i isbjørn.


3 Mål og prinsipper i kjemikaliepolitikken

Mye er gjort for å redusere risikoen for helse ogmiljø fra helse- og miljøfarlige kjemikalier, men deter ikke tilstrekkelig for å møte de langsiktige utfor-dringene. Miljøgifter samler seg i naturen og imaten vi spiser. Miljøgiftene vi slipper ut i dag, selvde små mengdene hver enkelt av oss legger igjen imiljøet uten å tenke oss om, vil kunne skape storeproblemer for våre barn og barnebarn. De er der-for en alvorlig trussel mot kommende generasjo-ners helse, mot miljøet og mot den fremtidige mat-tryggheten. Konsekvensene kan bli så alvorlige atdet er nødvendig å ha store ambisjoner.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier gir i dagakutte og kroniske helseskader og skader miljøet.Flere hundre tusen er utsatt for helseskadelige kje-mikalier i arbeidet som kan bidra til sykdom. For-brukere eksponeres for helse- og miljøfarlige kje-mikalier i de produkter de kjøper og kan for eksem-pel utvikle alvorlige allergier. Regjeringen vilminimere risiko for både helse og miljø fra utslippog eksponering fra alle farlige kjemikalier. Kjemi-kaliepolitikken og tiltak som gjennomføres, skalsikre et høyt beskyttelsesnivå for både forbrukere,arbeidstakere, mennesker via miljøet og miljøet.

Regjeringen vil– nedsette et utvalg som skal foreslå hvordan ut-

slippene av miljøgifter skal stanses innen 2020

– avklare hvilke miljøgifter som omfattes avstans innen 2020

– stanse bruk og utslipp av fem nye miljøgifter– innføre et mål om å redusere ulike typer farlig

avfall innen 2020 sammenlignet med 2005-nivå.

3.1 Viktige prinsipper i kjemikaliepolitikken

Regjeringen legger sentrale prinsipper til grunn ikjemikaliepolitikken for å sikre en konsistent ogforutsigbar politikk. Prinsippene angir generellehandlingsregler for regjeringens arbeid med å nåmålene for helse- og miljøfarlige kjemikalier. Prin-sippene vil også være viktige handlingsregler fornæringslivet og andre aktører.

Føre var-prinsippet

Regjeringen legger til grunn at det i arbeidet medå nå kjemikaliemålene skal iverksettes tiltak for åmøte en identifisert trussel fra helse- og miljøfar-lige kjemikalier selv om det vitenskaplige grunnla-get kan være usikkert.

Regulering for å redusere eller stanse bruk ogutslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier erbasert på eksisterende kunnskap om kjemikaliershelse- og miljøegenskaper og de effekter disse kan

Boks 3.1 Mye er gjort, men utfordringene er der ennå

Politikken for å stanse bruken av miljøgifterhar gitt resultater. Vi eksponeres i dag i min-dre grad for velkjente miljøgifter. Nivået erlavere enn på 1970-tallet, både i naturen oghos befolkningen. Blant annet er PCB-nivåenei morsmelk målt i Norge på 1990-tallet, langtlavere enn de nivåer som ble funnet på sluttenav 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet, sefigur 3.1. Dioksinutslippene og kvikksølvut-slippene fra industrien er kraftig redusert. Off-shorebransjen som slapp ut store mengderkjemikalier inntil midt på 1990-tallet, har ogsåredusert utslippene kraftig.

Samtidig slippes det fortsatt ut miljøgifterfra industriprosesser og avfallsbehandling, ogforbruksveksten innebærer at et økende antallprodukter er i omløp. Disse kan inneholdemiljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kje-mikalier. Internasjonalt handelsregelverk leg-ger en begrensning på hva hvert enkelt landkan gjøre gjennom forbud av produkter der-som det ikke gjøres gjennom internasjonaltsamarbeid.


ha på kort og lang sikt. Denne kunnskapen vil såses i sammenheng med de krav til beskyttelse avhelse og miljø som samfunnet har. Kunnskapen erimidlertid svært ofte usikker. Føre var-prinsippettilsier at når man har identifisert en konkret trusselmot helse eller miljø fra kjemikalier, skal det iverk-settes tiltak for å redusere eller eliminere dennetrusselen selv om kunnskapsgrunnlaget er usik-kert. Føre var-prinsippet er derfor ikke et prinsippsom sier at man skal se bort fra vitenskaplige fakta,og betyr heller ikke at man skal hoppe over viten-skaplige vurderinger av risiko. Det er derimot etprinsipp som gir oss en handlingsregel for tiltak isituasjoner preget av vitenskaplig usikkerhet.Siden vitenskaplig usikkerhet omkring risikobildetfor kjemikalier er svært vanlig, er føre var-prinsip-pet særlig relevant i kjemikaliepolitikken.

Risikohåndtering i arbeidslivet

Ved risiko for arbeidstakere er det i arbeidslivetlagt til grunn at høy grad av usikkerhet om risikoenvanligvis gir grunn til en forsiktighetstilnærming,for eksempel gjennom konservative vurderingerog anslag, som krav til barrierer og robuste løsnin-ger eller anvendelse av prinsipper som ALARP (Aslow as reasonable practicable). Hvis det er mangel-full kunnskap om hvilke virkninger et forebyg-gende tiltak kan ha, skal det ifølge regelverket

iverksettes ytterligere tiltak for å unngå muligeskadevirkninger.

Substitusjonsprinsippet

Regjeringen mener at substitusjonsprinsippet er etsærlig viktig prinsipp i kjemikaliepolitikken. Regje-ringen forventer at brukere av helse- og miljøfar-lige kjemikalier skal gå over til alternativer medmindre risiko, og at fortsatt bruk av de farligstestoffene som hovedregel ikke skal forekomme der-som mer helse- og miljøvennlige alternativer er til-gjengelige.

Substitusjonsprinsippet innebærer at brukereav helse- og miljøfarlige kjemikalier skal erstattebruk av farlige kjemikalier med alternativer som

Figur 3.1 PCB i brystmelk i Norge i perioden 1970–2002Kilde: Folkehelseinstituttet

Boks 3.2 Føre var-prinsippet ga løsning for ozonlaget

Montreal-protokollen for ozonreduserendestoffer ble opprettet for å fase ut bruk avozonreduserende stoffer. Den ble innført i1987 da vitenskaplig usikkerhet omkringårsakssammenhengene fremdeles var stor.Ettertiden har vist at dette var avgjørendefor å møte truslene tidlig nok.


utgjør en mindre risiko for helse og miljø, inkluderthelserisiko på arbeidsplassen.

Substitusjonsprinsippet støtter opp om en pro-sess der mer helse- og miljøvennlige nyvinningerog innovasjoner tas i bruk etter hvert som de blirkommersielt tilgjengelige. Tiltak på helse, arbeids-miljø- eller miljøområdet vil vanligvis ha en positiveffekt på de andre områdene. Det kan likevel væretilfeller der man må veie disse hensynene mothverandre.

Forurenser betaler-prinsippet

Regjeringen legger til grunn som overordnet prin-sipp at kostnader ved forurensning, inklusive opp-rydding i slik forurensning, skal bæres av den somer ansvarlig for forurensningen.

Kostnader for helse og miljø ved bruk ogutslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier skalbæres av dem som forårsaker kostnadene slik atman bærer de fulle kostnadene som produksjoneneller markedsføringen av produktene medfører.Det er også viktig at helse- og miljøkostnaderreflekteres i prisene slik at forbrukere kan ta hen-syn til dette i valg av produkter.

Forebygging er bedre enn å rydde opp

Regjeringen vil forebygge utslipp av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier fremfor å reparere skader slikat vi unngår fremtidig kostbar opprydding. Ofte erdet relativt moderate kostnader knyttet til å fore-bygge en skade sammenlignet med de ressursersom kreves for å reparere skaden. Dette er særligtydelig knyttet til utslipp av miljøgifter der det ersvært vanskelig og kostbart å fjerne miljøgifter franaturen når de først er sluppet ut. Det kan oppnåsstor effekt av forebyggende tiltak med hensyn til åredusere og unngå skader på liv og helse, for

eksempel ved forebygging av utslipp av brannfarligeller giftig gass.

Beredskap mot akutte utslipp

Regjeringen vil ha en effektiv og god beredskapmot akutte utslipp av farlige kjemikalier. Beredska-pen mot akutte utslipp av farlige kjemikalier erbasert på industriens egen beredskap og et offent-lig beredskapsapparat. Det er viktig at det er enkontinuerlig prosess med tanke på å optimaliseredenne beredskapen, slik at konsekvensene for liv,helse og miljø kan reduseres mest mulig.

Livsløpsperspektivet

Regjeringen legger til grunn at regelverk og tiltakoverfor kjemiske stoffer i ulike faser av livsløpetstøtter opp om målsettingene for helse- og miljøfar-lige kjemikalier.

Livsløpsperspektivet er at hele livsløpet for pro-dukter bør legges til grunn når man vurderer etprodukts helse- og miljøegenskaper. Dette betyr atman skal vurdere alle produktfaser fra råvareneblir utvunnet, gjennom produksjon, bruk, transportog til produktet ender som avfall.

Rett til å vite

Regjeringen mener at alle skal kunne finne ut hvaprodukter inneholder av helse- og miljøfarlige kje-mikalier, hva arbeidstakere eksponeres for oghvilke utslipp produksjonen gir til miljøet. Det eren rett for allmennheten å kunne få informasjon omhelse- og miljøeffekter som bruk eller utslipp avkjemiske stoffer i produksjon eller i produkter kangi. Internasjonalt er retten til miljøinformasjon ned-felt i Århus-konvensjonen, mens den i Norge erutvidet og styrket gjennom reglene i miljøinforma-sjonsloven. Retten til miljøinformasjon er også ned-felt i Grunnloven. Allmennhetens rett til informa-sjon gjelder både overfor offentlige organer ogoffentlige og private virksomheter. Prinsippet omretten til å vite er også nedfelt i produktkontrol-loven, samt i brann- og eksplosjonsvernloven og istorulykkeforskriften.

Næringslivets eget ansvar

Regjeringen vil at industri og næringsliv skal haansvaret for å dokumentere at produkter som mar-kedsføres, inneholder kjemikalier som er tryggefor helse og miljø. Næringslivet har selv ansvaretfor de produktene de markedsfører. Næringslivetskal ha ansvaret for å dokumentere at produktene

Boks 3.3 Store kostnader ved sen handling

En nordisk rapport, Cost of late action –PCB, anslår kostnadene for EUs 25 med-lemsland ved opprydding av foruensetgrunn og sjø på grunn av PCB-forurensningog innsamling av gamle produkter til å værei størrelsesorden 120 milliarder kroner iperioden 1971–2018. Studien bekrefter atman kan oppnå stor nytte for miljøet ved åunngå kjemisk forurensning, og at det kos-ter samfunnet dyrt å utsette miljøtiltak.


er trygge for helse og miljø og skal selv iverksettetiltak for å oppnå dette dersom de ser at produk-tene, også de kasserte, kan medføre en risiko forhelse og miljø.

3.2 Mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det overordnede, langsiktige målet i miljøgifts- ogkjemikaliepolitikken er at utslipp og bruk av helse-og miljøfarlige stoffer ikke skal føre til helseskader,skader på økosystemer eller skader på naturens evnetil produksjon og selvfornyelse. Konsentrasjonen avde farligste kjemikaliene i miljøet skal bringes nedmot bakgrunnsnivået for naturlig forekommendestoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbin-delser. Dette er et svært ambisiøst mål når vi vet atmiljøgiftene forblir i miljøet i flere tiår eller århun-drer etter at de er sluppet ut, se figur 3.2 som viserinneholdet av PCB i blåskjell. Regjeringen menervi må ha så ambisiøse mål fordi den langsiktigetrusselen er så alvorlig.

Regjeringen foreslår en liten endring ved at ska-der på økosystemer inngår i målet. Med skader påøkosystemer vil det også menes skader på deler avøkosystemet, eksempelvis enkelte arter.

Mål om å redusere og stanse utslipp av miljøgifter

Miljøgiftenes evne til å hope seg opp i miljøet gjørat selv beskjedne utslipp kan medføre en uaksepta-bel risiko for helse og miljø. Det er derfor vanske-lig å anslå tålegrenser for miljøgifter i naturen, ellerå finne «akseptable» nivåer av miljøgiftsutslipp.Regjeringen vil i stedet søke å helt unngå denuhåndterlige risikoen som bruk og utslipp av miljø-gifter innebærer. Dette er reflektert i det såkalte«generasjonsmålet»: Utslipp og bruk av stoffer som

utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kon-tinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippeneinnen 2020. Noen miljøgifter er det likevel ikkemulig helt å stanse utslippene av fordi de kan dan-nes utilsiktet i ulike prosesser1, målet innebærerda at man søker å stanse utslippene så langt sommulig. Som et første skritt på veien til å nå genera-sjonsmålet i 2020 er det tidligere fastsatt et mål omå stanse eller vesentlig redusere utslippene av pri-oriterte miljøgifter senest innen 2010. Listen overde prioriterte miljøgiftene omtales ofte som regje-ringens prioritetsliste.

Det er ikke tidligere konkretisert hvilke stoffersom omfattes av generasjonsmålet. Regjeringenlegger til grunn at det er de samme miljøgiftenesom omfattes av generasjonsmålet, som er oppførtpå regjeringens prioritetsliste. At målene omfatterde samme miljøgiftene, styrker innsatsen og gjørdet tydelig at arbeidet med å redusere utslippeneav de prioriterte miljøgiftene bare er et første skrittmot stans i utslippene innen 2020.

Figur 3.2 PCB-konsentrasjon i blåskjell fra Oslofjor-denKilde: Statens forurensningstilsyn

1 Eksempler på miljøgifter som kan dannes utilsiktet, er dioksi-ner og PAH

Boks 3.4 Nasjonale resultatmål for helse- og miljøfarlige kjemikalier

Nasjonale resultatmål:

1. Utslipp av enkelte miljøgifter (se priori-tetslisten i figur 3.4 og kriteriene i boks3.5) skal stanses eller reduseres vesent-lig innen 2000, 2005 og 2010.

2. Utslipp og bruk av kjemikalier somutgjør en alvorlig trussel mot helse ogmiljø, skal kontinuerlig reduseres i denhensikt å stanse utslippene innen engenerasjon (dvs. innen 2020).

3. Risiko for at utslipp og bruk av kjemika-lier forårsaker skade på helse og miljøskal minimeres.

4. Spredning av miljøgifter fra forurensetgrunn skal stanses eller reduseresvesentlig. Spredning av andre helse-eller miljøfarlige kjemikalier skal reduse-res på bakgrunn av en konkret risikovur-dering.

5. Sedimenter (bunnmasser i vann) som erforurenset med helse- eller miljøfarligekjemikalier, skal ikke medføre fare foralvorlige forurensningsproblemer.


Et kompliserende element i forhold til å någenerasjonsmålet er at det mangler kunnskap omde fleste kjemikalienes egenskaper, både for kjemi-kalier på markedet og nye kjemiske forbindelsersom produseres rundt om i verden. Noen av dissekjemiske forbindelsene og deres nedbrytingspro-dukter kan vise seg å være miljøgifter som børomfattes av målet. For å fange opp stoffer man blirklar over at er miljøgifter, er det viktig at måletknyttes til klare miljøgiftskriterier for hvilke stofferregjeringen anser som miljøgifter og derfor omfat-tes av utfasingsmålet.

Boks 3.5 viser kriterier for hvilke stoffer somskal fases ut innen 2020. Regjeringen foreslår enjustering av tidligere kriterier. Dersom miljøgiftergjenfinnes i naturen, skal det være tilstrekkelig atnivåene gir grunn til bekymring, det skal ikke værenødvendig å dokumentere risiko for helse og miljø.Endringen er i tråd med føre var-prinsippet og gjørdet mulig å inkludere stoffer i målet på et tidlig sta-dium.

Målet om å stanse utslipp av miljøgifter innen2020 er et ambisiøst mål. Det er ikke et mål miljø-vernmyndighetene kan nå uten innsats fra alle sek-torer og fra alle involverte organisasjoner. For åinvolvere flest mulig vil regjeringen nedsette etutvalg som skal involvere ulike organisasjoner ogandre berørte. Utvalget skal foreslå hvordan måletom å stanse utslipp av miljøgifter innen 2020 skalnås.

Regjeringens liste over prioriterte miljøgifteromfatter 25 konkrete stoffer/stoffgrupper derutslipp skal stanses eller reduseres vesentlig innenkonkrete frister. Vesentlige reduksjoner betyr 50–90 prosent reduksjon av utslippene i forhold til1995. Fristene angir delmål, siden bruk og utslippav miljøgiftene skal fases ut innen 2020 i tråd medgenerasjonsmålet. Figur 3.3 viser anslag for utvik-

Figur 3.3 Indeks for utslipp av kjemikalier på prioritetslisten veiet etter farlighet for helse og miljø. Totale utslipp i 1995=100Kilde: Statens forurensningstilsyn

0

100

200

300

400

500

600

1985 1990 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Relat

ive ut

slipp

Totalt Luft Vann

Boks 3.5 Kriterier for prioriterte miljøgifter der utslippene skal reduseres

vesentlig innen 2010 og stanses innen 2020

1. Lite nedbrytbare stoffer som hoper segopp i levende organismer, og soma) har alvorlige langtidsvirkninger for

helse, ellerb) er svært giftige i miljøet.

2. Svært lite nedbrytbare stoffer som sværtlett hoper seg opp i levende organismer(uten krav til kjente giftvirkninger).

3. Stoffer som gjenfinnes i næringskjeden inivåer som gir tilsvarende grunn tilbekymring.

4. Andre stoffer, slik som hormonforstyr-rende stoffer og tungmetaller, som gir til-svarende grunn til bekymring.


lingen de totale utslippene av kjemikalier på priori-tetslisten.

I figur 3.4 er det en oversikt over prioriterte mil-jøgifter, oppnådde utslippsreduksjoner i 2004 ogprognose for utslippsreduksjoner innen 2010.Grønn farge indikerer en prognose i tråd medmålet, gul farge at måloppnåelsen er usikker ellerutilstrekkelig og rød farge at målet ikke vil nås utenytterligere tiltak.

For rundt halvparten av de prioriterte miljøgif-tene er det allerede oppnådd vesentlige reduksjo-ner i utslippene, og med planlagte tiltak vil måletom vesentlige reduksjoner i utslippene nås for fler-tallet av stoffene. Utslippsreduksjonene er hoved-sakelig oppnådd gjennom strenge utslippskrav tilindustrien, produktreguleringer og krav til avfalls-håndtering. For disse stoffene vil regjeringen nøyefølge utviklingen for å sikre at det ikke blir noenøkning av utslippene. Implementering av planlagtetiltak, kontroller og medvirkning i internasjonaltarbeid for å begrense bruk vil være de viktigste til-takene.

For flere av miljøgiftene på prioritetslisten stårvi imidlertid foran flere utfordringer. For arsen,bromerte flammehemmere, kobber, krom, musk-xylener, og PAH tilsier prognosene at det må innfø-res ytterligere tiltak for å oppnå tilstrekkeligeutslippsreduksjoner. Bruk i produkter er de viktig-ste kildene til utslipp av arsen, bromerte flamme-hemmere, kobber og muskxylener. For PAH er deviktigste kildene utslipp fra industri, vedfyring ogtrafikk. Tiltak for å nå målene for disse stoffeneomtales i kapitlene 7 og 9.

Miljøvernmyndighetene vil kontinuerlig vur-dere hvilke stoffer som på bakgrunn av kriterienevil omfattes av miljøgiftsmålene. Ny vitenskapeliginformasjon og endrede bruksmønstre kan aktuali-sere nye stoffer i Norge eller gjøre andre mindreaktuelle. Det kan ut fra ny kunnskap være aktueltbåde å legge til eller ta bort stoffer fra regjeringensprioritetsliste.

SFT har på basis av ny kunnskap identifisertfem nye miljøgifter ut fra kriteriene i boks 3.5.Regjeringen legger derfor følgende nye stoffer tilgenerasjonsmålet, og prioritetslisten med mål omvesentlig reduksjon innen 2010.

Perfluorinert oktansyre (PFOA)

PFOA er påvist i økende konsentrasjoner i dyr,blant annet i isbjørn. PFOA er påvist i lave konsen-trasjoner i blod hos mennesker. Stoffet brytessvært sakte ned i naturen. I mennesker er utskillel-sen av PFOA svært langsom. Dyreforsøk indikererat PFOA er reproduksjonsskadelig. Hovedkilden

til nivåene av PFOA i miljøet er ikke tilstrekkeligkartlagt.

2,4,6 tri-tert-butylfenol

Stoffet er lite nedbrytbart, veldig bioakkumule-rende og giftig for vannlevende organismer. Detforeligger ingen data for forekomst i miljøet. Stoffetbrukes blant annet som smøremiddel.

Dodecylfenol m. isomerer

Stoffet er lite nedbrytbart, bioakkumulerende ogmeget giftig for vannlevende organismer. Det fore-ligger ingen data for forekomst i miljøet. Stoffetbrukes blant annet som smøremiddel og lakk.

Bisfenol A

Bisfenol A er påvist i slam, sedimenter og fisk fraMjøsa, Drammenselva og indre Drammensfjord,samt i sedimenter, blåskjell og torskelever langsnorskekysten.

Stoffet er forholdsvis lett nedbrytbart og litebioakkumulerende, men stoffet er hormonforstyr-rende. Hormoneffekter er påvist i fisk og snegl, ogdet er bekymring for at stoffet kan påvirke mennes-kets forplantningsevne. Bisfenol A brukes blantannet i plastprodukter, maling, lim og EE-produk-ter.

Decametylcyklopentasiloxan (D5)

D5 er påvist i luft, slam, sediment og biota. Stoffetbindes til partikler og har høy flyktighet og høytpotensial for langtransport. D5 viser langsom ned-brytning i vann og sediment og er bioakkumule-rende. Det foreligger mistanke om at stoffet erkreftfremkallende.

D5 brukes blant annet i rengjøringsmidlermaling, lakk og tettemidler.

Mål om å redusere risiko for andre helse- og miljøfarlige kjemikalier

For farlige kjemikalier generelt er det vedtatt etmål om at risiko for utslipp og bruk av kjemikaliersom forårsaker skade på helse og miljø, skal redu-seres vesentlig. Dette betyr å iverksette risikoredu-serende tiltak der man kan identifisere en uaksep-tabel risiko. Dette målet omfatter de fleste farligestoffene. Risikoen avhenger av både hvor farligstoffet er, hvor store mengder som brukes og slip-pes ut og i hvilken grad dyr og mennesker ekspo-neres for stoffet.


Figur 3.4 Liste over stoffer der utslipp av enkelte miljøgifter skal stanses eller reduseres vesentlig innen 2000, 2005 og 2010* stående bygningmasse for PCB

** forbruk av bromerte flammehemmere

*** utslipp fra bremseklosser og ammunisjon ikke medregnet

Kilde: Statens forurensningstilsyn

Stoff/stoffgruppe Utslipp* Utslippsreduksjoner Prognose for 2004 1995–2004 utslippsreduksjon (tonn) (i prosent) (i prosent)

1995–2005

Klorparafiner, kortkjedete 0 96 100

Nonyl/oktylfenoler og deres etoksilater 11 93 99

Pentaklorfenol 0 100 100

Enkelte tensider (DTDMAC, DSDMAC, DHTMAC) 2 82 90

Polyklorerte bifenyler (PCB)* 202 48 60

1995–2010

Arsen (As) 31 8 30–40

Bly (Pb) 457 24 60–90

Bromerte flammehemmere** Ca. 2 Stor økning Ikke kjent

Dietylheksylftalat (DEHP) Ca. 3 I størrelsesorden

80-90I størrelsesorden

80–90

1,2-dikloretan (EDC) 5 86 Ca. 80

Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ) 35 53 55–60

Heksaklorbenzen (HCB) Ca. 0.001 Ca. 99 Ca. 99

Kadmium (Cd) 1 71 65–70

Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl) 0,02 75 Ca. 75

Klorparafiner, mellomkjedete 3 80 >80

Kobber (Cu)*** 663 13 25-35

Krom (Cr) 61 39 40–50

Kvikksølv (Hg) 1,0 56 Ca. 60

Muskxylener 1 44 Ca. 50

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) 166 4 10–30

Tetrakloreten (PER) 23 94 >90

Tributyltinnforbindelser (TBT) 0 100 100

Triklorbenzen (TCB) 0,003 86I størrelsesorden

70-90

Trikloreten (TRI) 58 91 Ca. 90

Perfluoroktylsulfonat (PFOS)-relaterte stoffer 22 Ikke kjent 100

Stoffer med mål om vesentlig reduksjon i 2010:

Stoffer med mål om stans i utslipp i 2005:


Det finnes ikke et presist mål for samlet risikofra bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige kjemi-kalier. Antallet produkter med helse- og miljøfar-lige kjemikalier i bruk gir likevel en indikasjon.Tall fra Produktregisteret, se figur 3.5, viser atantallet slike produkter har økt fra 1999 til 2005.Regjeringen ønsker å få et bedre bilde av risikoenved å ta hensyn til volumet, ikke bare antallet far-lige stoffer. Det tas sikte på å utvikle en overordnetrisikoindikator som avspeiler måloppnåelsedirekte ved å vise utviklingstrender på en oversikt-lig og lettfattelig måte, samtidig som det vil gi merdetaljert informasjon om næringer og produkt-grupper som er brukere av farlige kjemikalier.

Regjeringen foreslår å heve ambisjonsnivåetgjennom å innføre en sterkere målsetting om åminimere risikoen for skade på helse og miljø.

Dette betyr at selv om risikoen reduseres kan denlikevel være for stor fordi bruk og utslipp fortsattfører til uakseptable skader på helse og miljø.Målet blir også mer i tråd med det globale måletvedtatt på verdenstoppmøtet i Johannesburg i 2002om innen 2020 å minimere negative effekter påhelse og miljø fra bruk og produksjon av kjemika-ler.

Mål for opprydding i forurenset jord

Målet for arbeidet med å rydde opp i jord som alle-rede er forurenset med miljøgifter, er at spredningav miljøgifter fra forurenset grunn skal stanseseller reduseres vesentlig. Spredning av andrehelse- eller miljøfarlige kjemikalier fra forurensetgrunn skal reduseres på bakgrunn av en konkret

Figur 3.5 Antall produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier registrert i ulike bransjer deklarert i Pro-duktregisteret i 1999 og i 2005, fordelt på fareklasser.Kilde: Statens forurensningstilsyn


risikovurdering. Med spredning menes her bådeavrenning til omkringliggende områder og ekspo-nering av mennesker, dyr og planter som opphol-der seg på forurenset grunn.

Regjeringen har avsluttet gjennomføringen avnødvendig opprydding på de 100 mest forurensedeeiendommene i Norge og undersøkelse av de ca.500 nest mest forurensede stedene. Det gjenstårlikevel flere tusen steder med forurenset grunn iNorge. Disse må kartlegges og identifiseres, opp-lysningene om stedene må gjøres lett tilgjengeligfor allmennheten, og der det er behov for det mådet følges opp og ryddes opp. Barn er særlig sår-bare for forurenset jord, og en egen handlingsplanfor opprydding i forurenset jord i barnehager mv.er presentert i kapittel 10.3.3.

Mål for opprydding i forurenset sjøbunn

Regjeringen viderefører målet om at sedimenter(bunnmasser i vann) som er forurenset av helse-eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medførefare for alvorlige forurensningsproblemer.

Gamle utslipp av miljø- og helsefarlige kjemika-lier kan utgjøre en trussel mot planter og dyr somlever i sjøen. Et bredt sammensatt nasjonalt råd forforurensede sedimenter, oppnevnt av Miljøvernde-

partementet i 2003, la i juni (2006) frem sine anbe-falinger og synspunkt knyttet til tiltak mot foruren-sede sedimenter. Pilotprosjekter, forskning ogovervåking er gjennomført for å øke kunnskapen.Det er laget forslag til tiltaksplaner for de 17 mestforurensede havne- og fjordområdene fra Hammer-fest til Oslofjorden.

Regjeringen legger frem en egen handlings-plan for forurenset sjøbunn som er presentert ikapittel 10.2.

Mål for farlig avfall

Farlig avfall inneholder helse- og miljøfarlige stof-fer og er en kilde til utslipp. Fordi flere produkterinneholder helse- og miljøfarlige stoffer, øker ogsåmengden av farlig avfall. I dag genereres det nes-ten 1 million tonn farlig avfall i Norge. Det meste avavfallet håndteres på en miljømessig forsvarligmåte, selv om nesten 60 000 tonn tas hånd om påukjent vis. Deler av dette avfallet kan i verste fallhavne i naturen.

Dagens mål for farlig avfall er at praktisk talt altfarlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gåtil gjenvinning eller være sikret tilstrekkelig nasjo-nal behandlingskapasitet. Regjeringen mener atdagens mål for farlig avfall i liten grad reflektererutfordringene knyttet til farlig avfall og foreslår atman i det nasjonale målet legger til at genereringenav de ulike typer farlig avfall skal reduseres innen2020 sammenlignet med 2005-nivå. Regjeringensinnsats for å identifisere nye prioriterte typer farligavfall, kan likevel på kort sikt føre til at generertmengde farlig avfall øker.

Nullutslippsmålet for petroleumssektoren

Nullutslippsmålet gir som hovedregel at det ikkeskal forekomme utslipp av miljøfarlige stoffer. Påbakgrunn av de særlige utfordringer som utslipp tilmarine områder gir, har man hatt et ambisiøst målsom har bidratt til å drive frem et høyt beskyttelses-nivå i sektoren. Det har vært en betydelig nedgangi utslippene av miljøfarlige stoffer de siste årene, ogytterligere reduksjoner er forventet. I forbindelsemed produksjon er utslippene av miljøfarlige stof-fer redusert med 85 prosent fra år 2000 til 2004.

For petroleumsvirksomhet i nordområdene harregjeringen skjerpet kravene til utslipp. De nyekravene betyr at det ikke skal være utslipp av noeslag ved normaldrift. Unntatt fra kravet er vedboring av topphullseksjonen og ved driftsavviksom åpner for utslipp av inntil 5 prosent av denårlige mengden produsert vann. Regjeringen leg-ger stor vekt på videreføring av dette målet.

Figur 3.6 I mange fjorder og havner er sjøbunnen forurenset med miljøgifterFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


Arbeidsmiljømål

I takt med et økende kunnskapsnivå, strengereregulering og bedre organisering av arbeidslivethar man i moderne tid klart å redusere arbeidsta-kernes eksponering for skadelige kjemikalierbetraktelig. Likevel er eksponering for kjemikalierfortsatt en av de enkeltfaktorer som i størst gradbidrar til yrkessykdommer, -skader og arbeidsrela-terte dødsfall. Tall fra Statistisk sentralbyrås leve-kårsundersøkelser gir grunn til å anta at ca.13 prosent av arbeidsstokken, dvs. ca. 310 000arbeidstakere, i stor grad (over 50 prosent avarbeidstiden) er eksponert for kjemikalier i form avstøv, gass eller damp, mens 7 prosent avarbeidstokken, dvs. ca. 170 000 arbeidstakere, istor grad er eksponert for hudirriterende stoffer.Estimater fra Arbeidstilsynet indikerer at ca.3 prosent av sykefraværet i Norge skyldes ekspo-nering for kjemikalier. Helsefarlige kjemikaler iarbeidslivet er således en viktig årsak til utstøtingfra arbeidslivet.

Regjeringen har som mål å hindre at ekspone-ring for helse- og miljøfarlige kjemikalier i arbeidetog på arbeidsplassen forårsaker sykdom ellerskade. Dette skal gjøres ved at regjeringen– vil legge til rette for bedre oversikt over kje-

misk yrkeseksponering i norsk arbeidsliv– skal stimulere til større HMS-bevissthet ved

krav om bedre risikostyring i industrien, gjen-nom tilsyn, målrettede kampanjer og informa-sjon

– har til hensikt å stimulere til videre forsknings-innsats på feltet kjemisk yrkeseksponering oghelseeffekter av dette, både på sokkelen og idet landbaserte arbeidslivet

– har som målsetting at norsk petroleumsvirk-somhet skal være verdensledende og banebryt-ende på HMS.

Målsettinger for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Landbruks- og matmyndighetene har i en årrekkearbeidet aktivt for å redusere både bruk og risikoknyttet til bruk av plantevernmidler. Handlings-plan for redusert risiko ved bruk av plantevernmid-del (1998–2002) ble evaluert i 2003. Det ble konklu-dert med at en samlet vurdering av effekten av til-takene i handlingsplanen tyder på at det har skjedden risikoreduksjon på minst 25 prosent både forhelse og for miljø i løpet av planperioden. Til trossfor denne positive trenden er det rom og behov forforbedringer. Flere av tiltakene i handlingsplanener også av langsiktig karakter og er avhengig avvidereføring dersom effekten skal opprettholdes.På denne bakgrunn ble det utarbeidet en videreførthandlingsplan for perioden 2004–2008. Planen fast-setter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet.

Følgende mål er fastsatt:– gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kje-

miske plantevernmidler– risiko for helse- og miljøskader ved bruk av

plantevernmidler skal i planperioden reduse-res med 25 % slik at den samlede reduksjonen iperioden 1998–2008 blir minst 50 prosent– forekomst av plantevernmidler i nærings-

midler og drikkevann skal reduseres sålangt som mulig og ikke overskride vedtattegrenseverdier

– plantevernmidler i grunnvann bør ikkeforekomme og skal ikke overskride grense-verdiene for drikkevann

– forekomst av plantevernmidler i bekker ogoverflatevann skal reduseres så langt sommulig og ikke overskride verdier som kangi skade på miljøet.


4 En verden med mindre risiko fra kjemikalier

Norge skal være en aktiv og sterk talsmann ogpådriver for en strengere internasjonal reguleringav helse- og miljøfarlige kjemikalier. Regjeringenvil at flere miljøgifter skal forbys globalt og vil fore-slå at flere miljøgifter tas inn i de internasjonale mil-jøgiftsavtalene. Norge skal aktivt arbeide for en nyglobal avtale for å begrense utslipp av kvikksølv ogandre tungmetaller. Helse- og miljøfarlige kjemika-lier vil være et prioritert område i bistandspolitik-ken som gradvis skal bygges videre opp.

Regjeringen vil– arbeide for en global avtale som strengt begren-

ser bruk og utslipp av kvikksølv og andre tung-metaller, og bidra til å finansiere en internasjo-nal forhandlingsprosess for dette

– arbeide for en streng regulering av flere miljø-gifter i de internasjonale miljøgiftsavtalene,herunder global regulering av endosulfan ogheksabromcyklododekan (HBCDD)

– arbeide for strengere utslippsforpliktelser i for-bindelse med revisjonen av miljøgiftsprotokol-lene under langtransportkonvensjonen i ECE-området

– bidra til at kunnskap om nordområdene sombarometer for miljøgifter skaffes og utnyttesaktivt for å oppnå strengere regulering av mil-jøgifter, blant annet ved å dokumentere kilder,forekomster og effekter av miljøgifter i Arktis

– arbeide for at den nye globale kjemikaliestrate-gien SAICM (Strategic Approach to Internatio-nal Chemicals Management) blir et effektivtverktøy for å minimere globale, skadeligeeffekter av farlige kjemikalier innen 2020

– være førende i arbeidet i IMO med å få vedtattet helhetlig globalt regime for opphugging avskip for å sikre et godt internasjonalt regelverksom vil redusere bruken av miljøgifter/kjemi-kaler i og om bord på skip og sikre en forsvar-lig håndtering av miljøgiftavfall

– arbeide for at det nye globale harmoniserteklassifiserings- og merkingssystemet innføresså raskt som mulig i Norge og i andre land

– prioritere og øke bistanden til tiltak mot helse-og miljøfarlige kjemikalier i utviklingsland,både multilateralt og bilateralt, og bidra til atutviklingsland i sin utvikling sikres tilstrekke-

lig kapasitet for å håndterte farlige kjemikalierog farlig avfall.

4.1 Farlige kjemikalier er en global utfordring

Miljøgiftene kjenner ingen landegrenser. Luft- oghavstrømmer transporterer miljøgifter over lande-grensene og særlig mot nordområdene, se figur4.2. Arktis er derfor mer belastet med miljøgifterenn det avstanden til befolkningssentra og mer for-urensede områder skulle tilsi. Dette går særlig utover dyr som står øverst i næringskjeden, slik somisbjørn, polarmåke og spekkhoggere. Også befolk-ningsgrupper som har sjøpattedyr og sjøfugl somen vesentlig del av sin diett, er utsatt. Det er godtdokumentert at både organiske miljøgifter og tung-metaller forurenser nordområdene. Miljøgiftenetransporteres langt bort fra kildene. For eksempelmottar Norge mer enn dobbelt så store kvikksølv-utslipp fra kilder utenfor Norge som fra de samledenorske utslippene. For tungmetaller som bly ogkadmium er andelen langtransporterte forurens-ninger enda høyere. Det finnes derfor ingen annenmåte å stanse utslippene på enn gjennom interna-sjonale løsninger.

Figur 4.1 Langtransportert forurensning belaster spekkhoggere som står øverst i næringsskjedenFoto: John Stenersen


I dag står OECD-landene for rundt 75 prosentav kjemikalieproduksjonen i verden. Samtidig medat verdens kjemikalieproduksjon forventes å øke,forventes det at OECDs andel faller til 63 prosent i2030. Dette betyr at kjemikalieproduksjon i størregrad vil skje i utviklingsland der kontroll medutslippene er dårligere.

Internasjonal handel med produkter gjør ogsåat helse- og miljøfarlige kjemikalier blir transpor-tert, og ved bruk og som avfall kan gi opphav tilutslipp langt fra produksjonsstedet. I Norge har vien høy grad av import. Få produkter vi bruker erprodusert i Norge eller for det norske markedet.Det internasjonale handelsregelverket setter gren-ser for nasjonal virkemiddelbruk, og internasjonalereguleringer er derfor ekstra viktige.

Verdenssamfunnet har erkjent at bruk ogutslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke erforenlig med en bærekraftig utvikling. FN-toppmø-tet i Johannesburg i 2002 vedtok derfor et nytt målom at skadelige effekter på helse og miljø fra brukog utslipp av kjemikalier skal være minimert innen2020.

4.2 Nye internasjonale løsninger og initiativer

Det er inngått en rekke internasjonale avtaler omfarlige kjemikalier og farlig avfall for å møte deinternasjonale utfordringene. Regjeringen leggervekt på at avtalene gjensidig skal styrke hverandre.Norge arbeider derfor for økt samarbeid mellomde internasjonale avtalene for miljøgifter og farligavfall. I tillegg vil regjeringen arbeide for strengereglobal regulering av de farligste kjemikaliene.

Ny global kvikksølvavtale?

Regjeringen mener det bør innføres en streng glo-bal regulering av bruk og utslipp av kvikksølv. Idag er en rekke miljøgifter forbudt gjennom denglobale Stockholm-konvensjonen, men konvensjo-nen omfatter kun organiske miljøgifter og ikkemetaller. Regjeringen vil derfor arbeide for en glo-bal, bindende avtale om kvikksølv. En slik avtalemå også være åpen for andre stoffer som bly ogkadmium etter modell av Stockholm-konvensjo-nen. Etter norsk initiativ er det nå etablert et nor-disk samarbeid for å arbeide videre med dette.

Kvikksølv er blant de aller farligste miljøgif-tene, og utgjør i dag en trussel mot miljøet og men-neskers helse både i Norge og globalt. Fostre ogbarns nervesystem er særlig utsatt for skader av

Figur 4.2 Luft- og havstrømmer transporterer miljøgifter mot nordområdeneKilde: NILU og Havforskningsinstituttet


organiske kvikksølvforbindelser, se boks 4.1.Kvikksølv er som grunnstoff ikke nedbrytbart.Organiske kvikksølvforbindelser, som dannes inaturen fra kvikksølvutslipp, hoper seg opp inæringskjedene og kommer til slutt tilbake til vårteget matfat, særlig gjennom fisk. I Norge er det gittlandsdekkende råd om å begrense inntaket av storrovfisk fra ferskvann på grunn av høye verdier avkvikksølv. Kvikksølv utgjør et tilsvarende globaltproblem som de farligste organiske miljøgiftenesom PCB, dioksiner og bromerte flammehem-mere. De globale utslippene av kvikksølv øker. IArktis øker kvikksølvforurensningen som følge avlangtransportert forurensning, og utgjør i dag enhelse- og miljørisiko.

Global utfasing av flere miljøgifter

Regjeringen ønsker å utvide Stockholm-konvensjo-nen slik at nye miljøgifter forbys globalt. Norge harallerede foreslått at en bromert flammehemmer(penta-BDE) skal forbys i konvensjonen og i POPs-protokollen i ECE-området. Penta-BDE er en miljø-gift som blant annet er funnet i fisk fra Mjøsa isvært høye nivåer. Norge vil nå sørge for at miljø-giftene endosulfan og HBCDD blir foreslått tatt inni konvensjonen. Endosulfan er et plantevernmiddelsom er i utstrakt bruk og medfører store helseska-der i utviklingsland. HBCDD er en type bromertflammehemmer som er i utstrakt bruk i industri-elle produkter over hele verden, blant annet i tek-stiler og elektronikk. Analyser av sjøfuglegg fraNord-Norge viser at sjøfugl de siste 20 år har værtutsatt for økende mengder av disse stoffene. Etternorsk initiativ er det i 2006 etablert et nordisk sam-

arbeid for å utvikle forslag om å ta inn i avtaleneytterligere stoffer.

Regjeringen ønsker også at kravene i POPs- ogtungmetallprotokollene i langtransportkonvensjo-nen (LRTAP) styrkes. Det bør innføres flere pro-duktreguleringer i tungmetallprotokollen, særlignår det gjelder produkter som inneholder kvikk-sølv.

En global strategi mot farlige kjemikalier

Utfordringene fra bruk og utslipp av farlige kjemi-kalier kan vanskelig møtes gjennom tiltak fra miljø-sektoren alene. Det er også nødvendig med innsatsblant annet innen helse-, arbeidsmiljø-, bistands- oglandbrukssektoren. Utviklingen og vedtakelsen aven global kjemikaliestrategi (SAICM) i februar2006 er et helhetlig grep for å møte utfordringeneknyttet til kjemikalier. Regjeringen vil arbeide forat SAICM blir et effektivt overordnet rammeverkfor aktiviteter for å styrke kontroll med bruk av far-lige kjemikalier internasjonalt. Norge var en av ini-tiativtakerne til utviklingen av SAICM og harbidratt økonomisk til gjennomføringen av proses-sen gjennom den bilaterale avtalen med UNEP.Norge har også bidratt med betydelige midler for åstøtte aktiviteter i utviklingsland, se kapittel 4.3.

En ny konvensjon for opphugging av skip

Nitti prosent av all opphugging av gamle skip skjeri asiatiske land. India, Bangladesh, Pakistan og

Boks 4.1 Barn og fostre er særlig utsatt for skader av kvikksølv

Studier på Færøyene viser at høyt inntak avorganisk kvikksølv kan skade fosteret.Enkelte barn på Færøyene, hvor det er van-lig å spise hvalkjøtt som inneholder myeorganiske kvikksølvforbindelser (metyl-kvikksølv), hadde nedsatte læringsevnerknyttet til skader på nervesystemet. Dettetolkes som å være en følge av at fosterethadde vært utsatt for høye nivåer av kvikk-sølv.

I USA har undersøkelser vist at hversjette kvinne i fruktbar alder har kvikksølv-verdier i blodet som gir risiko for utviklings-skader på barnet.

Boks 4.2 Sheila Watt-Cloutier og hennes arbeid mot miljøgiftsforurensning

Inuittbefolkningen i Canada, Grønland ogRussland har svært høye nivåer av flereorganiske miljøgifter (POPs) og kvikksølv.Høye nivåer er funnet i blod til gravide kvin-ner og i morsmelk. Mors blod gir en godindikasjon på påvirkningen fosteret utsettesfor og morsmelk gir klare mål på hva barnautsettes for etter fødsel.

Sheila Watt-Cloutier er leder for deninternasjonale organisasjonen for inuitter(ICC, Inuit Circumpolar Conference). Gjen-nom sitt arbeid fokuserer hun på de spesi-elle utfordringene som langtransportertetilførsler av miljøgifter og klimaendingermedfører for urbefolkningen i Arktis. Hunble tildelt Sofieprisen for miljø og utvikling i2005 for sitt arbeid.


Kina dominerer markedet. Skipsvrak vil ofte inne-holde farlig avfall med alvorlige miljøgifter somPCB, tungmetaller, TBT (antibegroingsmiddel) ogasbest. I dag skjer håndteringen av skipsvrakenemed utilstrekkelig kontroll av disse kjemikaliene.Regjeringen vil derfor ha vesentlig strengere inter-nasjonale regler for kontroll med at håndtering avutrangerte skip skjer forsvarlig både av hensyn tilhelse og miljø. Et norsk ukast til en ny konvensjonble lagt frem for IMO i mars 2006, og forslagetutgjør nå grunnlaget for det videre arbeidet. Det erhelt avgjørende å sikre et system som gjør at dettas miljøhensyn gjennom hele skipets levetid, sær-lig for å redusere bruken av farlige stoffer i og ombord på skipet, og sikre forsvarlig håndtering påopphuggingsstedene.

Det foreslås i konvensjonsutkastet at opphug-gingsanleggene må godkjennes for å kunne ta imotskip, samtidig som skip bare kan gå til godkjentopphuggingssted. Utkastet inneholder også for-

slag til regler om forbud og reduksjon i bruken avfarlige stoffer og om at det skal føres lister overhvilke farlige stoffer skipet inneholder. Dissereglene skal følges opp ved utstedelse av sertifika-ter og ved kontroll av skipene. Det skal lages rap-porteringssystemer for å sikre kontroll med overle-vering av skipet, og krav om en plan for resirkule-ring. Regjeringen vil at Norge skal være førende iarbeidet med å få vedtatt en ny helhetlig konven-sjon, senest i 2009.

Nordområdene som globalt miljøgiftsbarometer

Akkumulering av miljøgifter i næringskjeden i ark-tiske områder gir grunn til bekymring. Nivåene avmiljøgifter som PCB og kvikksølv i både mennes-ker og dyr er urovekkende høye i flere arktiskeområder, og nivåene av flere nye miljøgifter øker.

Selv om det finnes lokale kilder til miljøgifterenkelte steder i Arktis, er det de langtransporterte

Boks 4.3 Viktigste konvensjoner på miljøområdet

Stockholm-konvensjonen om persistente organiske forbindelser (POPs)

Stockholm-konvensjonen om organiske miljø-gifter er den viktigste avtalen for å regulereglobale miljøgifter, en avtale som de nordiskeland var sterke pådrivere for å få etablert. Over130 land har ratifisert konvensjonen siden denble undertegnet i 2001, blant annet store, vik-tige land som India og Kina, se figur 4.3. I dagomfatter den de tolv farligste miljøgiftene ver-den kjenner, slike som PCB, DDT og dioksi-ner. Den setter forbud mot fortsatt bruk av defleste av stoffene.

Rotterdam-konvensjonen om internasjonal handel med farlige kjemikalier

Konvensjonen ble opprettet for å unngå at utvi-klingsland blir dumpingland for kjemiske pro-dukter som industrilandene selv har forbudt.Utviklingsland skal forhåndsgodkjenne importav farlige stoffer, som oppføres på en egenliste. Regjeringen vil at Norge under konven-sjonen aktivt skal notifisere stoffer som er for-budt her i landet, og støtter at flest mulig stof-fer blir oppført på listen. Særlig viktig er det atalle typer asbest blir inkludert.

Basel-konvensjonen om farlig avfall

Basel-konvensjonen ble opprettet for å unngådumping av farlig avfall i utviklingsland. For-målet er å minimere avfallsgenerering og sikremiljømessig forsvarlig destruksjon av farligavfall. Regjeringen arbeider for at forpliktendemål om å redusere mengden farlig avfall skalinntas i konvensjonen. Norge arbeider ogsåaktivt for at det skal opprettes et helhetlig glo-balt regime for håndtering av skipsavfall

ECE-protokollene under LRTAP-konvensjonen

Under konvensjonen om langtransporterte,grenseoverskridende luftforurensninger iECE-området er det protokoller om tungmetal-ler og persistente organiske miljøgifter(POPs). Tungmetallprotokollen forplikter par-tene til å redusere sine samlede årlige utslippav kadmium, bly og kvikksølv til atmosfærentil 1990-nivå. Dette regelverket er viktig for åredusere de samlede europeiske utslippene,og har derfor stor betydning for å redusere delangtransporterte tilførslene til Norge og Ark-tis.


tilførslene som dominerer forurensningsbildet.Dette gjelder særlig «nye» miljøgifter. Fordi det erfå lokale kilder av betydning, er nivåene av miljøgif-ter i det arktiske miljøet et godt barometer for glo-bal langtransport og spredning av miljøgifter.Regjeringen legger til grunn at nordområdene

egner seg godt til å registrere forekomsten av nyelangtransporterte kjemikalier og til å følge med iutviklingen av forurensningssituasjonen over tidved regulering av skadelige stoffer.

Regjeringen vil skaffe mer kunnskap fra nord-områdene som globalt miljøgiftsbarometer ogutnytte dette aktivt for å oppnå strengere interna-sjonal regulering av miljøgifter. Økt dokumenta-sjon av nivåer og effekter av miljøgifter i Arktis vilvære nødvendig for å utnytte dette bedre.

I St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvalt-ningsplan for Barentshavet foreslås en utvidet og

Figur 4.3 Land som per september 2006 har undertegnet (grønt) og ratifisert (rødt) Stockholm-konven-sjonenKilde: UNEP

Figur 4.4 Organiske miljøgifter oppkonsentreres i næringskjeden. Lundefugl i Lofoten.Foto: John Stenersen

Boks 4.4 Nordisk samarbeid mot miljøgifter i Arktis

En nordisk strategi for klima og miljøgifter iArktis ble vedtatt på det nordiske miljømi-nistermøtet i København i mars 2006. Denordiske landene vil i fellesskap arbeide forå øke og spre kunnskap om forekomster ogeffekter av miljøgifter i det arktiske miljø ogsamfunn med målsetting om å redusere glo-bale utslipp av miljøgifter. Se http://www.norden.org


samordnet overvåking av blant annet miljøgifter.Meldingen foreslår at en overvåkingsgruppe, ledetav Havforskningsinstituttet, skal samordne miljø-overvåkingen i nordområdene samt gjøre resulta-tene fortløpende tilgjengelige. Gruppen ble eta-blert høsten 2006, og den utvidede overvåkingenav miljøgifter vil begynne fra 2007. Dette vil være etviktig bidrag til den løpende dokumentasjonen avtilstanden i nordområdene og er dermed også avvesentlig betydning for arbeidet med å få interna-sjonal aksept for reduksjon i de globale utslippene.

FNs konvensjon om grenseoverskridende virkninger ved industriulykker

Konvensjonen om grenseoverskridende virknin-ger ved industriulykker i ECE-området fastsetteren plikt for medlemsstatene til å etablere forebyg-gende og beredskapsmessige tiltak mot industri-ulykker med grenseoverskridende konsekvenser.Norge har ratifisert FNs industriulykkekonven-sjon, og har forpliktet seg til å bidra med økono-misk støtte til deler av arbeidet med konvensjonen.Regjeringen vil prioritere dette arbeidet i åreneframover.

4.3 Miljørettet utviklingssamarbeid for å redusere utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier

Det er viktig å redusere utslippene av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier gjennom bistand, både fordidet er de fattige som i stor grad lider under effek-tene av slik forurensning, men også fordi kontrollmed helse- og miljøfarlige utslipp er en forutset-ning for bærekraftig vekst i utviklingslandene.Dette har Norge også forpliktet seg til gjennominternasjonale avtaler. Regjeringen vil prioritereinnsats mot miljøgifter i bistandsarbeidet, og haridentifisert miljøgifter som et prioritert tema iregjeringens handlingsplan for miljørettet utvi-klingssamarbeid.

Kjemiske produkter utgjør nesten 10 prosent avverdenshandelen. OECD anslår at den globale pro-duksjonen nesten vil dobles innen 2020. Den klartstørste veksten vil kunne komme i utviklingsland.Utviklingslandene henger imidlertid langt etterOECD–landene når det gjelder kontroll og forvalt-ning av kjemikalier. Dersom veksten ikke følges avøkt innsats for å bedre systemene for kjemikalie-forvaltning er det usikkert om økonomisk vekst tilføre til økt velferd.

Manglende kjemikaliekontroll bidrar til atlokale virksomheter forurenser nærområdene ogforurenser vann, luft og jord. Det er de fattige somrammes hardest av miljøgifter gjennom maten despiser, farlig avfall i nærområdene, industriutslippog bruk av produkter, herunder plantevernmidler.Kroniske sykdommer, blant annet forårsaket avfarlige kjemikalier, er et økende problem, og i 2020vil de ifølge Verdens Helseorganisasjon kunne hastørre betydning for folkehelsen i utviklingslandenn smittsomme sykdommer. Barn er særligutsatt. For eksempel viser studier fra India at etflertall av forgiftningsofrene er barn under fem år.Miljøgifter overføres også til fostre under gravidi-

Boks 4.5 Nye miljøgifter i Arktis

Prøver tatt av polarmåke og isbjørn i Arktisviser at de inneholder PFOS og andre per-fluoralkylstoffer. Nivåene av enkelte bro-merte flammehemmere i sedimenter iArktis er økende. Bromerte flammehem-mere er funnet i fugleegg fra polarmåke,gråmåke, lomvi, krykkje og lundefugl inorsk Arktis i en ny studie fra 2005. Stoffenebrukes i en rekke ulike produkter, menutslippene stammer i liten grad fra Arktis.Både PFOS og bromerte flammehemmereer også påvist i blodet hos kvinner i Nord-Norge og Sibir. Det er tidligere dokumen-tert høye nivåer av miljøgifter som PCB ogDDT i dyr og mennesker. Man vet lite omhvordan den samlede belastningen av miljø-gifter påvirker dyr og mennesker over tid.Mennesker er særlig sårbare overfor miljø-gifter på fosterstadiet og i de første årene avlivet.

Figur 4.5 Nivåer av bromerte flamme-hemmere i sedimentkjerner fra BjørnøyaKilde: Statens forurensningstilsyn


tet og til spedbarn gjennom brystmelk, og kanblant annet føre til varige utviklingsskader. I GlobalOutlook for Africa av 2006 peker UNEP på at utvik-lingen i Afrika vil hindres dersom kjemikaliefor-valtningen regionalt og i landene ikke utvikles.

Manglende kontroll med plantevernmidler,innhold av kjemikalier i produkter og høye utslippfra den voksende industrien i utviklingsland, foreksempel i Asias voksende økonomier, gjør utvi-klingsland særlig utsatt for forurensning fra helse-og miljøfarlige kjemikalier. Utviklingsland måbeskytte vann mot forurensning fra kjemikalier, forå slippe å gjøre seg avhengige av ressurskrevendevannrensing. Helhetlig nedbørfeltforvaltning ogsærlig bevaring av våtmarker som fungerer sombiologiske rensesystemer er også viktig i dennesammenhengen.

Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier kanføre til manglende tillit i befolkningen til nærings-virksomhet. Dårlig kjemikalieforvaltning kan ogsåføre til at utviklingsland ikke får adgang til et inter-nasjonalt marked med sine produkter. Internasjo-nale krav til mattrygghet krever for eksempel sys-

temer for regulering av bruk av og overvåking medmatvarer. Eksempelvis har Vietnam gjort en inn-sats for å stanse bruk av farlige plantevernmidlerfordi de opplevde at plantevernmiddelrester i deresprodukter gjorde dem uegnet for internasjonalhandel. Dette er også et stort problem i andre delerav verden, for eksempel i Afrika.

Miljøgiftsutslipp gir ikke bare lokale effekter,men forurenser miljøet regionalt. Mange stoffersprer seg over hele verden når de først er sluppetut, slik som miljøgiftene som er omfattet av Stock-holm-konvensjonen. I tillegg spres farlige kjemika-lier gjennom handel med produkter. Men selv omutslippene sprer seg over landegrensene, vil belast-ningen være størst i regionen der utslippene skjer.Tiltak for å redusere forurensning eller bruk av far-lige kjemikalier gir derfor positive ringvirkningerbåde i landet der tiltak skjer og for hele regionen,ofte også globalt.

Økt bistandsaktivitet avhenger av at utviklings-landene kan foreta vurderinger og prioriteringer avkjemikalietiltak, samt utarbeider planer ellergrunnlag for hvordan kapasiteten og rammene forkjemikalieforvaltning skal bygges opp. Oppstarts-programmet under den globale kjemikaliestrate-gien (SAICM) skal gjøre utviklingslandene i standtil å foreta slike prioriteringer. Regjeringen har der-for i 2006 forpliktet seg til å støtte oppstartspro-grammet med 25 millioner kroner over fem år.

Regjeringens bistand på kjemikalieområdet vilomfatte bistand til forurensningskontroll, inkludertfarlig avfall. I tillegg kan flere temaer og tiltak værerelatert til kjemikaliebistand, for eksempel– helsespørsmål (akutte og kroniske sykdommer

på grunn av kjemikalier)– jordbruksspørsmål (plantevernmidler, mat-

trygghet i utviklingsland)– fiske (forekomster av miljøgifter i fisk)– arbeidsmiljøsaker (kjemikalieeksponering i

arbeid, barnearbeid)– industri, teknologiutvikling (tiltak kan kreve

mer bærekraftig industri)– vannressursforvaltning (vannforurensning,

forebygging og rensing).

Arbeidet med miljøgifter vil særlig bli kanalisertgjennom UNEP, Verdensbanken, WHO, UNDP,ILO og FAO. GEFs innsats er også svært viktig1. Pålandnivå vil koordinering gjennom UNDP stå sen-

Boks 4.6 Bruk av kvikksølv til gullutvinning

Bruk av kvikksølv til gullutvinning i små-skala er særlig risikofylt fordi det ofte med-fører at barn og voksne arbeider ubeskyttetmed kvikksølv. Ifølge tall fra FN (UNIDO)er ca. seks millioner mennesker i Asia,Afrika og Sør-Amerika sysselsatt med gull-utvinning i småskala. Denne aktiviteten vilantakelig øke.

Figur 4.6 Gullutvinning i småskalaKilde: UNIDO

1 UNEP: United Nations Environment ProgrammeWHO: World Health OrganizationUNDP: United Nations Development ProgrammeILO: International Labour OrganizationFAO: Food and Agriculture OrganizationGEF: Global Environment Facility


tralt. Det blir også viktig å støtte programmene forkompetanse- og kapasitetsbygging under de glo-bale kjemikaliekonvensjonene. Disse er rettet innmot å bidra til å sikre gjennomføring av konvensjo-nenes forpliktelser.

Regjeringen vil øke bistandsinnsatsen mot mil-jøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier, og vilat Norge skal bidra til– oppbygging av kompetanse og kapasitet på kje-

mikalieområdet for å sette samarbeidsland be-dre i stand til å gjennomføre internasjonale for-pliktelser, samt følge opp den globale kjemika-liestrategien (SAICM)

– utvikling av nasjonalt regelverk og effektivkontroll med gjennomføringen i samarbeids-land

– samarbeid og støtte knyttet til sektorer sombruker og slipper ut miljøgifter med storenegative effekter, inkludert tiltak for oppryd-ding i helse- og miljøskadelig virksomhet.

Regjeringen vil fortsette samarbeidet om å redu-sere utslippene av miljøgifter fra russisk industriog deponier, både gjennom bilaterale samarbeids-programmer og prosjekter i regi av Arktisk råd.

4.4 Nytt globalt system for klassifisering og merking av farlige kjemikalier

FN vedtok i 2003 et nytt globalt system for klassifi-sering og merking av farlige kjemikalier som gjel-der all bruk og håndtering av slike stoffer. Dettenye systemet, United Nations Globally Harmoni-zed System of Classification and Labelling of Che-micals (GHS), inneholder klassifiseringsregler forhvilke fysiske, kjemiske, helse- og miljøegenska-per som er å anse som farlige. I tillegg inneholderGHS bestemmelser om hvordan disse farlige kje-

mikaliene skal merkes og hvordan såkalte HMS-datablader som skal følge kjemikaliene skal utfor-mes. De internasjonale regelverkene for transportav farlig gods har lenge vært harmonisert globalt.Det nye systemet for GHS innebærer en harmoni-sering også mot dette regelverket med hensyn tilklassifisering.

Formålet er å gi informasjon om kjemikalienesfarlige egenskaper slik at helse og miljø kanbeskyttes gjennom riktig bruk, og samtidig letteglobal handel med kjemikalier. Regelverket er etviktig virkemiddel for å øke kunnskapen om kjemi-kalienes helse- og miljøskadelige egenskaper ogsikre en mest mulig forsvarlig håndtering av demover hele verden. Dette vil også kunne medvirke tilen reduksjon i bruken av disse stoffene i produk-ter. Dermed unngås spredning i miljøet. Norge harbidratt vesentlig til utviklingen av systemet, særligtil reglene for klassifisering og merking av kreft-fremkallende stoffer. Dette har bidratt til et resultatsom vil opprettholde det beskyttelsesnivået manallerede hadde i dagens norske regler.

Alle land er oppfordret til å ta GHS i bruk så fortsom mulig, og FN har forhåpninger om en fullimplementering på verdensbasis i 2008.

Regjeringen vil arbeide for en innføring av GHSbåde i aktuelle norske og internasjonale regelverk,og støtte innføring og effektiv bruk av systemet iutviklingslandene. EU vil innføre GHS-systemet isitt nye samlede regelverk for klassifisering ogmerking av farlige kjemikalier, mens reglene forHMS-datablader vil bli innført i REACH. Detteinnebærer at det globale arbeidet med GHS vil fådirekte konsekvenser for det regelverket Norgeinnfører i henhold til EØS-avtalen.

Regjeringen vil prioritere arbeidet i FN-komi-teen for videre utvikling av dette systemet bådefordi det gir høyere helse- og miljøbeskyttelse glo-balt, men også fordi dette vil være bestemmendefor EU/EØS-regelverket.


5 Et Europa med tryggere bruk av kjemikalier

Norge har felles regelverk med EU på kjemikalie-området, unntatt for plantevernmiddelområdet derNorge har et eget og mer restriktivt regelverk. EUsregelverk får derfor direkte betydning for oss. EUer verdens største kjemikalieprodusent, og utslip-pene i EU-området blir også våre utslipp fordi mil-jøgiftene transporteres hit med hav- og luftstrøm-mer. Norge skal derfor være en aktiv talsmann ogpådriver for et høyt beskyttelsesnivå for helse ogmiljø i utviklingen av det nye europeiske kjemikali-eregelverket REACH (Registration, Evaluation andAuthorisation of CHemicals). Norge skal ved gjen-nomføringen av REACH aktivt bidra til vurderingerog reguleringer av prioriterte stoffer på europeisknivå.

Regjeringen vil– bidra til at det nye europeiske kjemikalieregel-

verket REACH blir så ambisiøst som mulig forå beskytte helse og miljø, inkludert arbeidsmil-jø, ved at:– de farligste stoffene i EØS-området må re-

guleres strengt– REACH sikrer kunnskap om kjemikalier

som markedsføres– industrien får et klart ansvar for alle kjemi-

kalier som markedsføres– vurdere norske unntak fra REACH dersom det

er nødvendig for å gjennomføre generasjons-målet for miljøgifter, eller om REACH påannen måte vil redusere norsk beskyttelses-nivå for helse og miljø

– at Norge evaluerer rundt 5–15 prioriterte stof-fer og foreslår regulering av disse i REACH.

5.1 REACH – en ny europeisk kjemikaliepolitikk

Det at Norge har felles kjemikalieregelverk medEU legger begrensninger på Norges handlingsromnår Norge ønsker å gjennomføre en mer ambisiøskjemikaliepolitikk enn EU, særlig der dette berø-rer handel med produkter. Gjennom flere direkti-ver og forordninger er det gitt regler for hvordankjemikalier skal forhåndsmeldes, risikovurderes,klassifiseres og merkes, og eventuelt hvordan bru-

ken av kjemikaliene er begrenset eller forbudt. EUhar gjennom sitt regelverk kommet langt i arbeidetmed å regulere kjemikalier. De fleste unntakeneNorge hadde ved inngåelsen av EØS-avtalen harblitt fjernet gjennom at EU har hevet sitt beskyttel-sesnivå til det nivået Norge har ønsket. Regelver-ket har likevel vært utsatt for meget hard kritikk,både fra miljøvernsiden og fra næringslivet, særligpå grunn av manglende evne til å vurdere og regu-lere det store flertall av stoffer som finnes på EUsmarked i større eller mindre mengder.

En ny politikk trengs fordi kjemikalieregelver-ket i EU og EØS-området ikke har klart å redusere

Figur 5.1 I forslaget til nytt kjemikalieregelverk i EU legges det opp til at industrien pålegges et større ansvar for å fremskaffe og gi informasjon om kjemiske stofferFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


den offentlige bekymring som knytter seg til brukog utslipp av farlige kjemikalier. Offentlige myn-digheter i dag har bevisbyrden for å bevise risikofor helse og/eller miljø. Det er for lite ansvar pånæringslivet selv. Bare rundt 70 stoffer har værtgjennom programmet for risikovurdering som bleetablert i 1993, noe som viser den manglende frem-drift under dagens regelverk. Bruk og utslipp av

kjemiske stoffer i dag tillates uten at vi kjenner delangsiktige konsekvensene for helse og miljø av defleste stoffene. Et strengere regelverk vil derforkunne gi store gevinster gjennom bedre beskyt-telse av miljøet, forbrukere og arbeidstakere.

Behandlingen av REACH i EUs politiske orga-ner er preget av en dragkamp mellom helse- ogmiljøhensyn og hensynet til industrien. Under før-

* Fra engelsk betegnelse Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals.

Boks 5.1 Hva er REACH?

EU-kommisjonen la høsten 2003 frem et for-slag til nytt kjemikalieregelverk med forkor-telsen REACH*. Formålet med REACH erblant annet å skaffe mer kunnskap om etstørre antall kjemiske stoffer og begrense bru-ken av de mest skadelige stoffene slik at men-nesker og det ytre miljøet får bedrebeskyttelse. Målsettingen er at industrien iEØS-området pålegges større ansvar for åskaffe og gi informasjon om kjemiske stoffer,utarbeide en såkalt kjemisk sikkerhetsrap-port, foreta risikohåndtering og sikre tryggbruk av kjemikalier. Dette skal gjøres samti-dig som industriens konkurranseevne opprett-holdes eller forbedres.

Hovedelementene i REACH er:– Registrering av kjemiske stoffer. Alle kjemis-

ke stoffer, både rene stoffer, stoffer i stoff-blandinger og til dels stoffer i faste produk-ter, stoffer som omsettes/produseres imengder større eller lik ett tonn per år perprodusent eller importør skal registreresmed informasjon om helse og miljøegenska-per og bruksområder. For stoffene skal detogså utarbeides en enkel risikovurdering.Informasjonskravene er større for kjemiskestoffer som omsettes i store volumer. Forstoffer som omsettes i lave volumer, dvs.mellom ett og ti tonn, er det mindre krav tilinformasjon. Registreringen skal utføres avnæringslivet selv og sendes til et nytt uav-hengig kjemikaliebyrå. Registrering av stof-fer som allerede er på markedet skal gjøresskrittvis i løpet av 11 år. Stoffer som omset-tes i store volumer, de mest helsefarlige stof-fene og de miljøfarlige stoffene skal registre-res først, i løpet av tre år.

– Evaluering av alle stoffer, som er registrert imengder større eller lik 100 tonn per år. Itillegg kan nasjonale myndigheter, for

eksempel norske myndigheter, foreslå atandre stoffer også bør evalueres dersomstoffene mistenkes for å utgjøre en alvorlighelse- og/eller miljørisiko. Myndigheteneskal vurdere om det er behov for mer data,for eksempel ytterligere testing, informa-sjon om eksponeringsforhold og eventueltbehov for oppfølging og tiltak.

– Autorisasjon – en godkjenningsordning forde farligste stoffene slik at disse ikke skalbrukes uten at myndighetene har gitt tilla-telse. Stoffer som blir underlagt autorisa-sjonsordningen er stoffer som er:– kreftfremkallende, arvestoffskadelige og/

eller reproduksjonsskadelige– persistente, bioakkumulerende og tok-

siske (PBT – Persistent Bioaccumulativeand Toxic) og/eller veldig persistente ogveldig bioakkumulerende, hormonfor-styrrende eller med egenskaper som giren tilsvarende grunn til bekymring.

– tidsbegrensede tillatelser vil bli innvilgetav EU-kommisjonen, og det skal tas hen-syn til om mer miljøvennlige alternativerfinnes. Hvis det ikke gis tillatelse tilbestemte bruksområder, blir stoffeneulovlige å benytte innen EØS-området.

– Restriksjoner gjennom forbud og bruksbe-grensninger er et sikkerhetsnett for å kom-plettere autorisasjonsordningen. Dersomrisikoen ikke er under tilstrekkelig kontroll,kan det iverksettes generelle forbud motstoffer eller spesifikk bruk av stoffer somutgjør en betydelig helse- og/eller miljøri-siko. Dagens forbud og reguleringer motenkeltstoffer skal videreføres i REACH medmulighet for å inkludere nye stoffer forrestriksjoner.

– Etablering av et nytt, uavhengig kjemikalie-byrå, besluttet lagt til Helsinki.


stegangs lesning høsten 2005 ble det i Rådet ogEuropaparlamentet vedtatt kompromisser somresulterte i enda svakere krav til registrering avstoffer som omsettes i lave volumer. Samtidig ved-tok Europaparlamentet flere ambisiøse elementer itråd med hva også Norge ønsker, slik som å styrkeautorisasjonsordningen. Blant annet vedtok dekrav om at tillatelse ikke kunne gis dersom mermiljøvennlige alternativer er tilgjengelig (obligato-risk substitusjon). Europaparlamentet ønsket ogsåå innføre en generell aktsomhetsplikt i regelverket.Under andregangs lesning høsten 2006 kom Europa-parlamentet og Rådet til enighet om disse spørsmå-lene slik at det ligger an til at REACH kan vedtasfør utløpet av året, og tre i kraft sommeren 2007.

Hva vil endres som følge av REACH?

Fire EU-rettsakter, som er en del av dagens norskelovgivning, opphører når REACH-regelverket trer ikraft, og omfattende endringer av dagens forskrif-

ter vil måtte gjennomføres. Dette gjelder regelver-ket om– forhåndsmelding av nye kjemiske stoffer– vurdering og kontroll av risikoer ved eksiste-

rende stoffer– begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige

kjemikalier og andre produkter– utarbeidelse og distribusjon av helse-, miljø- og

sikkerhetsdatablad for farlige kjemikalier(HMS-databladforskriften).

De to første EU-rettsaktene skal erstattes avREACH, mens de to siste skal inkluderes i REACH-regelverket.

Reglene for klassifisering og merking skalbestå som eget regelverk. Et globalt klassifise-rings- og merkingssystem (GHS) skal innføresgjennom reglene om klassifisering og merking avfarlige kjemikalier. Det skal imidlertid gjøres vissetilpasninger til REACH ved at industrien får et kla-rere ansvar for å klassifisere og merke sine kjemi-kalier. Eksisterende lovgivning på arbeidsmiljøom-rådet skal videreføres. Stoffer som inngår i kosme-tikk og matvareemballasje skal registreres tilkjemikaliebyrået, men den kjemiske sikkerhets-rapporten skal kun omfatte en vurdering av miljøef-fekter. Miljøgifter i kosmetikk og matvareemballa-sje blir omfattet av autorisasjonsordningen ogrestriksjonsordningen, noe som er en klar forbe-dring i forhold til dagens regelverk. Plantevern-midler reguleres allerede av annet regelverk, og vilikke omfattes av REACH.

Det legges til grunn at REACH også vil gjeldefor petroleumsvirksomheten på norsk kontinental-sokkel slik flere av dagens regelverk gjør, blantannet forskrift om forhåndsmelding av nye kje-miske stoffer, forskrift om klassifisering og mer-

Boks 5.2 Anvendelse av føre var-prinsippet i Europa

EU er i internasjonal sammenheng en for-svarer av føre var-prinsippet. Med utgangs-punkt i Mastricht-avtalen fra 1993, og medytterligere presisering i Nice-traktaten fra2000, er det såkalte føre var-prinsippet etterhvert blitt et vesentlig element i EUs lovgiv-ning og prinsippet er nedfelt i traktaten.

EU-kommisjonen la i 2000 frem en mel-ding med veiledning om hvordan den villeanvende føre var-prinsippet. Bakgrunnenvar at de så et behov for et innspill både iden internasjonale debatten om føre var-prinsippet og til anvendelsen av prinsippet iEU. EU-kommisjonen pekte i sin meldingpå at prinsippet er relevant i forhold tilhåndtering av risiko under usikkerhet. Depekte videre på at anvendelse av føre var-prinsippet også måtte ta hensyn til kravblant annet om ikke-diskrimenering, pro-porsjonalitet, at kostnader og nytte skulleutredes og at føre var-tiltak som hovedregelskulle revideres etter en viss tid etter atman hadde søkt å redusere den usikkerhe-ten som lå til grunn for reguleringen ellertiltaket. EU vil også gjøre disse vurderin-gene gjeldende når de vurderer eventuellenorske reguleringer basert på føre var-prin-sippet. Figur 5.2 Norge har felles kjemikalieregelverk

med EU gjennom EØS-avtalen


king av farlige kjemikalier og HMS-databladfor-skriften.

Hvorfor er REACH viktig for regjeringen?

Regjeringen arbeider for å «snu bevisbyrden» i kje-mikalieregelverket slik at industrien får ansvaretfor å vise at kjemikaliene deres er trygge, fremforat det er myndighetene som skal ha dette ansvaret.EUs forslag til nytt kjemikalieregelverk er et viktigskritt i riktig retning ved at man ønsker å gi indus-trien ansvaret for å dokumentere at kjemikalienede markedsfører er trygge nok. Slik dokumenta-sjon skal være en forutsetning for å få adgang tilmarkedet – ingen data, intet marked.

Norge og nordområdene mottar langtranspor-tert forurensning av miljøgifter fra EU. Regulerin-ger i EU har derfor direkte betydning for foruren-singsnivået i Norge.

Norge har arbeidet for å få et så høyt beskyttel-sesnivå for helse og miljø som mulig. Under utvik-lingen av forslaget har Norge flere ganger sendtuttalelser, og regjeringen har ved flere anledningergitt innspill til EU om at REACH må bli så ambisi-øst som mulig for å beskytte helse og miljø, inklu-dert arbeidsmiljø. Det er særlig viktig at Norge fåranledning til å delta i det nye kjemikaliebyrået somer under etablering i Helsinki. Norge har god erfa-ring med å delta i EUs ekspertsamarbeid fordi detgir anledning til å bidra med kunnskap og fagligevurderinger om helse- og miljøfarlige kjemikalier.Deltakelse i kjemikaliebyrået er viktig for at slikpåvirkning skal kunne fortsette under REACH.

Regjeringens viktigste innspill til REACH harvært at

1. Regulering av de farligste stoffene i EØS-området må være streng:– REACH må bli et instrument for å stanse bru-

ken av miljøgiftene og de mest helsefarligestoffene, ikke bli et instrument for å adminis-trere fortsatt bruk.

– Autorisasjon for bruk av de farligste stoffenebør normalt ikke gis dersom det finnes mermiljøvennlige alternativer på markedet, jf.substitusjonsprinsippet.

– Når bruk av de farligste stoffene autoriseres,bør informasjon om dette være tydelig forbrukere av produktet gjennom for eksempelmerking.

Regjeringen ønsker ambisiøse mål om å stansebruk og utslipp av miljøgifter både i EU og Norge,og å snu bevisbyrden i regulering av kjemikalierslik at næringslivet selv må vise at de kjemiske stof-fene er trygge. Det er derfor nødvendig for Norge

at autorisasjonsordningen blir et verktøy for åoppnå dette. Strenge krav til substitusjon er nød-vendig for å unngå at det gis autorisasjon til fortsattbruk av miljøgifter der miljøvennlige alternativerfinnes. Regjeringen mener at det er sentralt at sub-stitusjonsprinsippet ligger til grunn, og har ved enrekke anledninger gitt synspunkter om dette til EU.

2. REACH må sikre kunnskap om kjemikali-er som markedsføres:– Det må sikres grunnleggende informasjon om

alle stoffer.– Mer informasjon bør kreves for mistenkte

miljøgifter, de mest helsefarlige stoffene ogandre stoffer med høy forventet risiko

Regjeringen ønsker at REACH møter utfordringenknyttet til kunnskapsmangel for kjemikalier gene-relt. Det er da viktig at ikke flertallet av kjemikalierblir unntatt reelle informasjonskrav. Det er samti-dig viktig at man i en prioritering av innsatsen førstsikrer tilstrekkelig informasjon om de farligstestoffene og om stoffer som man ut fra tilgjengeligkunnskap kan anslå har høy forventet risiko.

3. Industrien må ha et klart ansvar for allekjemikalier som markedsføres:– Det bør innføres en generell aktsomhetsplikt i

det nye regelverket, som klargjør industriensgrunnleggende ansvar for sine kjemiske stof-fer og produkter.

Regjeringen har i tillegg til de mer spesifikke kra-vene i REACH ment at det er nødvendig med engenerell aktsomhetsplikt (duty of care) i regelver-ket. Formuleringen av en aktsomhetsplikt børogså reflektere substitusjonsprinsippet. En slikplikt vil tydeliggjøre næringslivets grunnleggendeansvar for tryggheten til alle kjemiske stoffer – noesom er særlig viktig når det er færre obligatoriskeinformasjonskrav for stoffer som omsettes i lavevolumer. Det er også viktig for Norge at vi for kje-mikalier ikke må slakke på vår eksisterende akt-somhetsplikt i produktkontrolloven.

Endelig behandling og EØS-avtalen

REACH vil bidra til å øke beskyttelsesnivået forhelse og miljø i Norge fordi det vil bidra til mindrehelseskader, og mindre skader på miljøet somfølge av at mennesker og miljø blir mindre ekspo-nert for helse- og miljøfarlige kjemikalier fra pro-dukter og prosesser. For Norge er det også viktigå redusere langtransportert forurensning fra EU tilNorge. Det er særlig fordi REACH bidrar til mergrunnleggende kunnskap om kjemikalier at disse


nytteeffektene kommer. Konsekvensvurderinger iEU og i Norge viser at nytten for helse og miljø avREACH-regelverket, slik det ble lagt frem, langtoverstiger kostnadene for næringslivet.

Under annengangs behandling i EUs politiskeorganer har Norge fokusert på å påvirke resultatetfor å sikre høy beskyttelse av helse og miljø. Detligger nå an til at REACH blir vedtatt i EU før utlø-pet av 2006. Når REACH er endelig vedtatt, vilNorge også vurdere eventuelle behov for unntakgjennom tilpasninger i EØS-avtalen. Unntak kan bliaktuelt dersom reguleringen av de farligste stof-fene vil hindre Norge i å oppfylle sine mål, eller omdet skulle bli vanskelig å opprettholde den eksiste-rende aktsomhetsplikten overfor kjemiske stofferog produkter.

Muligheter for norsk påvirkning

Regjeringen mener at norsk næringsliv har inter-esse av at det legges til grunn et høyt beskyttelses-

nivå i hele EØS-området. Norske myndigheter børutnytte fullt ut de muligheter REACH vil gi.REACH gir blant annet nasjonale myndigheter retttil å evaluere prioriterte stoffer og fremme forslagom regulering eller autorisasjon. Dette innebærerat Norge aktivt kan bidra til regulering på euro-peisk nivå av prioriterte miljøgifter. Regjeringen vilat Norge ved gjennomføringen av REACH tilenhver tid skal arbeide med evalueringer, risiko-vurderinger og forslag til reguleringer for ca. 5–15prioriterte stoffer i gjennomføringsperioden, somstrekker seg over 11 år. Stoffene som prioriteresbør særlig inkludere stoffer som står på regjerin-gens prioritetsliste og er omfattet av målet om åstanse bruk og utslipp innen 2020 (generasjonsmå-let). Dette tilsier en betydelig økning i innsatsen franorsk side sammenlignet med i dag.


6 Økt innsats for kunnskap om kjemikalier

Vi kjenner godt hvilke konsekvenser noen kjemi-kalier kan ha for helse og miljø. For de fleste kjemi-kaliene vet vi imidlertid svært lite. For å velgehelse- og miljøvennlige alternativer trenger vi allekunnskap om hvilke stoffer, bruksområder og løs-ninger som er helse- og miljøvennlige. Regjeringenønsker en kunnskapsbasert forvaltning av kjemika-lier og går derfor inn for å øke forsknings- og over-våkingsinnsatsen på miljøgifter og andre helse- ogmiljøfarlige kjemikalier. Regjeringen vil at Norgeskal være ledende i arbeidet med å hindre spred-ning av, og skade på grunn av, helse- og miljøfar-lige stoffer. En viktig forutsetning for dette er at vihar forsknings- og overvåkingsresultater som kanbrukes som grunnlag i arbeidet med reguleringernasjonalt og internasjonalt. Regjeringen ser ogsåbehov for å styrke formidling av kunnskap om kil-der, risiko og konsekvenser for helse og miljø påen helhetlig og målrettet måte.

Regjeringen vil– styrke forskningen på helse- og miljøfarlige kje-

mikalier og i større grad stimulere til sektoro-vergripende forskning

– utvikle et helhetlig kartleggings- og overvå-kingsprogram for miljøgifter innen 2009

– arbeide for at REACH fremskaffer grunnleg-gende kunnskap for flest mulig stoffer

– styrke kunnskapen om miljøgifter i Arktis– kartlegge bruken av nanomaterialer og vur-

dere hvordan regelverket for bruk og utslippav kjemiske stoffer skal sikre beskyttelse avhelse og miljø ved bruk og utslipp av nanoma-terialer

– bygge opp en norsk miljøprøvebank for fors-knings- og overvåkningsformål på miljøgifter.

6.1 Utfordringene

Vi må vite hva som er farlig for å kunne gjøre noemed det. Vi må også kunne dokumentere nivåer ogtrender av de farlige stoffene i miljøet for å vitehvilke tiltak som må iverksettes. Vi mangler kunn-skap om de fleste kjemiske stoffers helse- og miljø-egenskaper og effekter. Dette gjelder ikke bare forstoffer som er lite brukt. Vi mangler tilstrekkelig

informasjon om 65 prosent av alle stoffer som pro-duseres eller importeres i flere tusen tonn hvert år,mens det helt mangler informasjon for 21 prosentav disse. Det nye europeiske kjemikalieregelver-ket REACH vil få stor betydning for å bøte på dette.

Vi må kunne dokumentere sannsynlig helse- ogmiljørisiko for å få gjennomslag for internasjonalereguleringer. De internasjonale konvensjonenesom begrenser bruken av miljøgifter, krever doku-mentasjon før stoffene kan vurderes regulert. Tiltross for aktiv bruk av føre var-prinsippet vil man-gler i kunnskapen om stoffers egenskaper, utbre-delse, transportveier og effekter begrense frem-driften og mulighetene vi har til å kunne regulerestoffene optimalt både nasjonalt og internasjonalt.For mange stoffer foreligger det i dag ikke tilstrek-kelig dokumentasjon, til tross for at vi har mistankeom at stoffene har svært alvorlige virkninger, ogmener det er ønskelig med global regulering. Ogsåkunnskapen om forekomst av helse- og miljøfarligekjemikalier i produkter, og om bedre alternativer,er mangelfull.

Det store antall stoffer som vi i dag manglergrunnleggende informasjon om, gir grunn til

Boks 6.1 Samvirkeeffekter av miljøgifter

Det er svært liten kunnskap om samvirkemellom ulike miljøgifter, som både kan for-sterke og svekke hverandres virkning.Internasjonal forskning om slike spørsmåler blitt intensivert, men er spesielt vanske-lig fordi antallet kjemikalier er stort og prin-sippene for samvirke er kompliserte.Tungmetaller er eksempel på miljøgiftersom kan forsterke virkningen av andretyper eksponering. En studie*, presentertpå Dioxin 2006-konferansen i Oslo, viser atPCB eller PBDE sammen med metylkvikk-sølv gir større nevrotoksiske effekter ennstoffene hver for seg. Dette kan forklarehvorfor barn noen steder kan få større nev-rologiske skader.

* Fischer C, Fredriksson A, Eriksson P; Proc. Dioxin 2006, Oslo, Norway


bekymring. Stoffene finnes i en rekke vanlige for-brukerprodukter og tilføres miljøet på ulike måter.Det er behov for å kartlegge spredning og fore-komst, og hvilken effekt de har på naturlige øko-systemer og menneskers og dyrs helse. Av storbetydning er det også å få klarlagt virkningsmeka-nismer og hvilken helsemessig betydning de van-ligst forekommende stoffene faktisk har. Økt kunn-skap krever mer testing og risikovurderinger franæringslivet selv. Dette krever at det settes innøkte ressurser fra næringslivet til dette.

Det er et særlig behov for mer kunnskap omeffekter av langtidseksponering, og om den sam-lede eksponeringen for miljøgifter hos menneskerog dyr. Bekymringen er spesielt knyttet til muligehelseeffekter for kommende generasjoner, da flereav stoffene overføres til foster gjennom navlestren-gen og til spedbarn gjennom amming.

Det er internasjonal mangel på målinger av tra-disjonelle og nye miljøgifter i miljøet, i dyr og imennesker. Norges bidrag er derfor viktig.Eksempelvis har Statens forurensningstilsyns ogNorsk Polarinstitutts overvåking av nye miljøgifteri Arktis bidratt til å rette stor oppmerksomhet inter-nasjonalt på miljøgifters egenskaper og potensialfor langtransport til fjerntliggende områder.

Arctic Monitoring and Assessement Pro-gramme, AMAP, der Norge har sekretariatsfunk-sjonen, er viktig for å belyse utbredelsen av miljø-gifter i Arktis. Resultatene har blitt sterkt vektlagt ibåde EUs arbeid med nye miljøgifter og i tilsva-rende arbeid under OSPAR-konvensjonen forbeskyttelse av det marine miljø i nordøst-Atlante-ren. Den utvidete og samordnete overvåkingen avmiljøgifter i nordområdene som St.meld. nr. 8

(2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marinemiljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofo-ten foreslår, vil også bidra i betydelig grad til åbelyse problemene med spredning av miljøgifter.

For å få en oversikt over miljøsituasjonen forstoffer som det er lite eller ingen kunnskap om, erdet et stort behov for kartlegging av flere stoffer imiljøet. Med kartlegging (screening) menes ensystematisk innsamling av prøvemateriale for åfremskaffe en første oversikt over forekomst ogkonsentrasjon av «nye» stoffer som ikke inngår i devanlige overvåkingsprogrammene. Ofte er detogså få internasjonale data om disse stoffene, slikat vår kunnskap blir svært viktig i internasjonalsammenheng, noe som resultatene fra kartleg-gingsarbeidet i Arktis viser.

6.2 Initiativ for bedre kunnskap

REACH – industrien vil ta et krafttak for mer kunnskap

Det er behov for omfattende testing av kjemiskestoffer for å finne ut om de har helse- eller miljøfar-lige egenskaper. Dagens regelverk har i liten gradpålagt næringslivet å teste sine kjemikalier. Nytteuropeisk regelverk (REACH) er svært viktig for åendre på dette, og industrien vil derfor i de kom-mende år bidra med store mengder grunnleg-gende kunnskap om kjemiske stoffer for å oppfyllesine forpliktelser i REACH. Det vises til kapittel 5for en beskrivelse av REACH. Det er viktig at detutvikles og tas i bruk metoder for å teste og vur-dere kjemikalier uten bruk av forsøksdyr.

Boks 6.2 Helse- og miljøfarlige kjemikalier i blod hos gravide

Analyser har vist at blodplasma fra gravidekvinner inneholder flere helse- og miljøfar-lige stoffer som finnes i vanlige forbrukspro-dukter, som bromerte flammehemmere ogperfluoralkylstoffer. Nivåene var ikke spesi-elt høye og tilsier ikke at kvinnene eller fos-trene er utsatt for noen akutt helserisiko.Helseeffektene av disse stoffene er ikke heltklarlagt, men det at de påvises i befolknin-gen og akkumuleres, gir uansett grunn tilbekymring.

Figur 6.1 Forskningsskipet Lance på tokt i WahlenbergfjordenKilde: Norsk Polarinstitutt


Satsing på forskning

Regjeringen vil styrke forskningen på helse- ogmiljøfarlige kjemikalier. Dette innebærer både åstyrke forskningsaktivitetene på dette området, ogå styrke forskningsmiljøer og offentlige organersom arbeider med vurdering av dokumentasjon oginformasjon om helse- og miljøfarlige kjemikalier.

For å sørge for raskest mulig fremdrift i detnasjonale og internasjonale arbeidet med å vurderetiltak knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier,vil regjeringen gjennomføre en satsing som priori-terer å øke kunnskapen om– metabolisering i organismer og effekter på dyr

og mennesker– kilder, forekomst, spredning og effekter av mil-

jøgifter i matvarekjedene fra jord og fjord tilbord

– skadevirkninger av helse- og miljøskadeligestoffer, blant annet kreft, reproduksjons-skader, samt skader på arvestoff, immunsyste-met og nervesystemet

– helse- og miljøeffekter av langvarig lavdoseek-sponering og kombinasjonseffekter mellomflere stoffer

– biotilgjengelighet knyttet til partikkelbundnemiljøgifter og transport i næringskjeden

– tilførsler, avsetninger og virkninger av lang-transporterte miljøgifter og mulige synergiermed klimaendringer, spesielt i nordområ-dene/Arktis

– nye miljøgifter, eksempelvis halogenerte for-bindelser

– miljøutfordringer knyttet til legemidler, lege-middelmetabolitter og kosmetikk

– helse- og miljøutfordringer og effekter av øktbruk av nanoteknologi

– akutt forgiftningsfare for mennesker vedeksponering for helse- og miljøfarlige kjemika-lier.

I tillegg skal satsingen bidra til å utvikle og forbe-dre analysemetoder for nye helse- og miljøfarligekjemikalier, samt bedre kunnskapen om fore-komst av helse- og miljøfarlige kjemikalier i fasteprodukter, og om alternativer til slik bruk.

Det er et stort behov for sektorovergripendeforskning om kjemikalier, og regjeringen ønsker åstimulere til samarbeid på dette området. Det erblant annet behov for mer kunnskap om helseutfallav kjemisk eksponering og epidemiologiske under-søkelser hvor man kopler informasjon om ekspo-nering og helseeffekt. Eksempelvis vil kunnskapervervet på arbeidsmiljøfeltet, hvor eksponerings-nivåene for problemkjemikalier ofte er høyere enn

i miljøet ellers, kunne bidra med viktig og nødven-dig informasjon om kritiske eksponeringsnivåerog helseutfall hos mennesker etter slik ekspone-ring. I tillegg er det behov for å styrke kunnskapenom human eksponering av kjemikalier via miljøetellers. Samarbeid mellom forskjellige profesjons-grupper og mellom fagfolk innen forskjellige sek-torer vil være av stor verdi for videre forskning påkjemikalieområdet.

Arktis som globalt barometer for miljøgifter

Bedre kunnskap om miljøgifter i Arktis vil være avstrategisk betydning i det videre internasjonalearbeidet for å redusere utslipp av miljøgifter. Regje-ringen legger derfor vekt på å styrke kunnskapenom forekomst og spredning av helse- og miljøska-delige kjemikalier i nordområdene, klimaets betyd-

Boks 6.3 Zeppelinstasjonen ved Ny-Ålesund

Zeppelinstasjonen ligger 474 meter overhavet på Zeppelinfjellet, ved Ny-Ålesund,Svalbard. Målingene ved stasjonen startet iseptember 1989. Stasjonen er en del av detlandsomfattende målenettverket for lang-transporterte luftforurensninger, og resulta-tene rapporteres også til internasjonalemålenettverk. Stasjonen er viktig fordi denligger langt fra utslippskildene og resulta-tene dokumenterer tilførsler av forurensnin-ger til Arktis, og hvilke områder tilførslenekommer fra. Måleprogrammet omfatterblant annet 11 metaller og seks grupper avpersistente organiske forbindelser i luft.

Figur 6.2 ZeppelinstasjonenKilde: NILU


ning for transport av miljøgifter, og akkumuleringog nedbrytning av miljøgifter i Arktis. Utvikling avmodeller for transport, opptak og omsetning avstoffene i næringskjedene vil være en viktig del avdette arbeidet.

Det forventes at klimaendringene vil føre tilstore endringer i transport, spredning og ekspone-ringsområder for miljøgifter. Det forventes mernedbør, sterkere vind, større utvasking, mer over-flateavrenning og høyere temperatur, noe som isum vil føre til at mennesker og miljø i større gradog på en annerledes måte vil bli eksponert for mil-jøgifter.

Data fra Arktis er svært nyttig fordi det er enutbredt internasjonal enighet om at stoffer somgjenfinnes i Arktis, langt fra utslippskildene, utgjøralvorlige problemer. Fordi de lokale utslippene iområdet er lave, egner nordområdene seg godt tilå registrere langtransporterte miljøgifter og til åfølge utviklingen over tid. Kombinasjonen av flerefysiske, kjemiske og biologiske faktorer underkalde forhold gir høye nivåer av miljøgifter i artene

på toppen av næringskjedene i fastlands-Norge ogi Arktis. For eksempel er resultater av overvåkingav bromerte flammehemmere i våre nordområderbrukt i arbeidet for å begrense bruken av dissestoffene internasjonalt.

Figur 6.3 illustrerer at miljøgiftsforurensningoppstår på flere måter og viser behovet for øktkunnskap. Perfluoralkylsyrer, eksempelvis PFOA,kan slippes ut i miljøet ved produksjon av stoffeneog fra produkter som inneholder stoffene. Kildenetil perfluoralkylsyrer i miljøet kan være langtran-sport av selve perfluoralkylsyrene og/eller av stof-fer som brytes ned til perfluoralkylsyrer. Det man-gler i dag kunnskap om hva som er hovedkildenetil perfluoralkylsyrer i miljøet.

Nanomaterialer

Nanomaterialer er materialer som inneholder par-tikler med svært liten dimensjon (under 100 nano-meter). Det satses store summer på å utvikle og tai bruk materialer og produkter basert på nanotek-

Figur 6.3 Transport og akkumulering i arktiske næringsnett av perfluoralkylsyrerKilde: Derek Muir, National Water Research Institute, Canada


nologi. Ut fra dagens kunnskap har man ikkegrunnlag for å tro at nanopartikler skulle være etspesielt helse- og miljøproblem. Det er likevel knyt-tet stor usikkerhet til dette. Blant annet finnes detliten kunnskap om eventuelle helseeffekter forarbeidstakere som jobber i nanoteknologibasertindustri.

Det forventes at utviklingen av nanoteknolo-gien vil medføre økt eksponering av mennesker ogmiljø for nanopartikler. Kjemiske stoffer på nano-nivå synes å ha andre helse- og miljømessige egen-skaper enn det de har når de foreligger i størreskala. Det er derfor et raskt voksende behov for øktkunnskap om mulige helse- og miljøeffekter knyt-tet til slike materialer. Blant annet er det behov forkunnskap om potensial for persistens og bioakku-mulering og interaksjon med biologiske systemer.Det er viktig at dette behovet dekkes tilfredsstil-lende i en tidlig fase av utviklingen og implemente-ringen av teknologien. Regjeringen vil derfor økeforskningsinnsatsen på helse- og miljøeffekterknyttet til nanomaterialer.

Regjeringen vil kartlegge omfanget av brukenav nanomaterialer, og vurdere hvordan regelverketfor bruk og utslipp av kjemiske stoffer skal kunnesikre beskyttelse av helse og miljø ved bruk ogutslipp av nanomaterialer.

Miljøovervåking

Miljøovervåkingen retter søkelys på forekomst avkjente stoffer og på nye miljøgifter og problemstil-linger, utviklingen i miljøet, og behov for kontrollog tiltak. Regjeringen ønsker å øke kunnskapenom forekomst av persistente, bioakkumulerendeog toksiske stoffer i miljøet, og vil innen 2009utvikle et styrket helhetlig overvåkingsprogram(inkludert screening) for miljøgifter.

Regjeringen vil at Norge skal gå foran i oppføl-ging av internasjonale forpliktelser og anbefalin-ger. Regjeringen vil sørge for tilstrekkelig doku-mentasjon fra våre territoriale områder, og belysemiljøgiftsforurensningen i nordområdene. Blantannet vil eksisterende infrastruktur vil bli utnyttetfor å oppnå dette. Den utvidete overvåkingen somSt.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning avdet marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor Lofoten initierer vil være viktig i denne sam-menheng. EUs rammedirektiv for vann har en listepå 33 helse- og miljøfarlige stoffer som skal begren-ses. Regjeringen vil derfor styrke overvåkingen avflere av disse stoffene, spesielt i tilknytning til opp-følging av EUs rammedirektiv for vann.

Statens forurensningstilsyn har et overordnetansvar for å ha helhetlig kunnskap om tilførsler,

spredning og nivåer av helse- og miljøfarlige kjemi-kalier i Norge, og for å fastlegge hvilke parametereog metoder som kreves for overvåkingen. Samtidighar andre etater og brukere ansvar for å fremskaffekunnskap om sitt eget bidrag til påvirkningen avhelse- og miljø.

Det er viktig å sikre god koordinering og for-midling av resultater fra overvåkingen. Tiltak for åsikre dette vil bli vurdert i forbindelse med utarbei-delse av et helhetlig overvåkningsprogram for mil-jøgifter.

Overvåking av plantevernmiddelrester i miljøetviser at en stor del av midlene det analyseres for,påvises i elver og bekker. Det er begrenset kunn-skap om forekomst av plantevernmiddelrester igrunnvann i Norge. Dette er et problemområde imange land i Europa. Forekomst av rester av plan-tevernmidler i de nasjonalt viktigste grunnvanns-magasinene bør derfor kartlegges. Videre bør søke-spekteret for rester av plantevernmidler utvides tilå omfatte alle midler som kan være miljøskadelige,herunder lavdosemidler og nedbrytningsproduk-ter. En økt satsing på overvåking av plantevernmid-ler blir også viktig i forhold til oppfølgingen av ram-medirektivet for vann.

JOVA er en modell for overvåking og grunnlagfor modellering av vann- og stofftransport i jord oglandskap/nedbørsfelt. Det bør vurderes om pro-grammet bør utvides til å omfatte stasjoner somdekker flere typer jord/grunn i Norge der konse-kvensene ved forurensning av jord og jordvann vilvære alvorlige for mennesket og miljø. En slikutbygging vil kunne fungere som et stasjonsnettfor terrestrisk miljøgiftovervåking som kan tilbake-føres til norske kilder som landbruk. For bak-grunnsverdier av helse- og miljøfarlige kjemikalierbør det også tas hensyn til stasjonsnettet i programfor terrestrisk naturovervåking (TOV) og programfor overvåkning av små nedbørsfelt.

Økt kartlegging (screening)

Det er et behov for intensive og kortvarige kartleg-ginger og analyser for å påvise miljøgifter i miljøetsom ikke omfattes av miljøovervåkingen. Slikekartlegginger kalles gjerne screening. Regjeringenvil øke slik kartlegging av miljøgifter. Både antallstoffer, medier (sedimenter, vann, levende organis-mer) og lokaliteter for prøvetaking skal økes. Bådemiljøprøver og humane prøver (blod, morsmelk)vil inngå i kartleggingen. Ved å styrke kartleggin-gen vil man kunne få et langt bedre bilde av helse-og miljøtilstanden. Bakgrunnsstasjoner i Arktis erviktige i en slik sammenheng.


Satsing på nasjonal overvåking av arbeid og helse

Det er for dårlig oversikt over data og dokumenta-sjon om arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte helseska-der. Regjeringen vil bedre dette gjennom Nasjonaltovervåkingssystem for arbeid og helse (NOA) vedStatens arbeidsmiljøinstitutt. Det ble etablert i 2006og skal fremskaffe, bearbeide og formidle relevantkunnskap samt utarbeide tidstrender over blantannet kjemisk yrkeseksponering og helseeffekterav dette.

Etablere en god miljøprøvebank

En miljøprøvebank er en samling prøver som ersystematisk samlet inn over flere år på samme stedtil samme tid for nedfrysing. Ved å systematisksamle inn prøver fra ulike lokaliteter kan manraskt, f.eks. ved problemstillinger knyttet til nyestoffer, kunne hente frem prøver fra en miljøprøve-bank og etablere tidstrender, og dermed kunnefølge utviklingen over tid. Statens forurensningstil-syn har satt i gang et pilotprosjekt med miljøprøve-bank for nedfrosne biologiske prøver fra blåskjellog fisk.

Regjeringen vil vurdere å utvide og videreutvi-kle den norske miljøprøvebanken slik at dette kanbli en fullgod løsning for forsknings- og overvå-kingsformål på miljøgifter. For at miljøprøveban-ken skal bli et godt verktøy knyttet til fremtidige

kunnskapsbehov, er det nødvendig å utvide ogvidereutvikle den relativt mye, for eksempel medbåde slam, nedbørsprøver, fugleegg og humaneprøver fra flere lokaliteter. Økt nedfrysing av prø-ver fra Arktis vil bli prioritert.

Utviklingen av en miljøprøvebank vil ses i sam-menheng med forslaget i St.meld. nr. 8 (2005–2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø iBarentshavet og havområdene utenfor Lofoten omen miljøprøvebank for det marine miljø, med helse-myndighetens Mor og Barn-prosjekt og med denallerede etablerte Marbank i Tromsø.

Boks 6.4 Mor og Barn-prosjektet

Helsemyndighetenes prosjekt Mor og Barnomfatter innsamling av biomateriale (blodog urin) fra mor, far og barn. 100 000 føds-ler er målsettingen, og prøveinnsamlingforegår i 8 år frem til 2007. Denne og andreforskningsbiobanker kan utvides til åomfatte annet biomateriale (for eksempelbrystmelk) og vil kunne være et viktigutgangspunkt for en miljøprøvebank. Ana-lyse av mange miljøprøver krever en vissmengde biomateriale for at man kan dranytte av dem når det gjelder overvåking avbefolkningens eksponering.


7 Ren verdiskapning

Regjeringen vil ha verdiskapning i Norge som ikkebelaster naturen og næringsgrunnlaget med helse-og miljøfarlige kjemikalier, herunder miljøgifter.Regjeringen ønsker at næringslivet tar ansvar forat produksjonen og produktene er trygge for helseog miljø. Verdiskapningen i Norge bør i fremtidenskje uten miljøgiftsutslipp, og innen 2020 skalutslippene være stanset så langt som mulig. Detskal stilles strenge krav til industrien samtidig somdet forventes at industrien selv gjør de tilpasnin-gene som er nødvendige for å sikre at målet nås.Regjeringen ønsker et nærmere samarbeid medberørte bransjer og bransjeorganisasjoner, både påarbeidsgiver- og arbeidstakersiden, for å finneveien frem mot målet. Videre vil regjeringen stillestrengere krav til annen verdiskapende virksom-het slik som landbruk, skogbruk, akvakultur ogtransportsektoren for å begrense og stanse utslip-pene av miljøgifter.

7.1 Verdiskapning bygger på ren natur

En vesentlig del av verdiskapningen i Norgeavhenger av ren natur. Fiske, fiskeoppdrett, jord-bruk, næringsmiddelindustri, turisme og rekrea-sjonsaktiviteter avhenger av natur som ikke er for-urenset. Det er dermed på lang sikt ikke en kon-flikt mellom miljøhensyn og verdiskapning, tvertimot bidrar ren natur til økt verdiskapning og tiløkt aksept for verdiskapningen. Samtidig harstrenge miljøkrav ført til vekst i bransjer som foreksempel leverandører innen renseteknologi.Myndighetenes virkemiddelbruk er nødvendig forå stimulere til miljøtiltak og vri utviklingen i ret-ning av miljøvennlig teknologi og miljøvennligeprodukter. Samtidig påvirker markedet utviklin-gen av «grønnere teknologi» gjennom etterspørseletter mer miljøvennlige varer og tjenester. Et bære-kraftig næringsliv er på lang sikt avhengig avbefolkningens tillit til at produkter ikke inneholderkjemikalier som utgjør en uakseptabel helse- ellermiljørisiko.

7.2 Reduserte utslipp fra landbasert industri

Regjeringen vil– stille strenge miljøkrav som bidrar til at utslipp

av miljøgifter fra industrielle prosesser reduse-res og til at ny og renere teknologi utvikles

– sørge for at utslipp av prioriterte miljøgifter fraproduksjonsprosesser ikke skal forekommeetter 2008 dersom det ikke foreligger tungtvei-ende grunner

– at næringslivet innen 2010 skal utarbeide pla-ner for hvordan de skal sikre at utslipp av mil-jøgifter stanses så langt som mulig innen 2020

– stille krav til virksomheter som har særligeutfordringer knyttet til utslipp av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier som for eksempel verftsin-dustrien, og samtidig inngå et samarbeid medrelevante bransjeorganisasjoner om opplæringav virksomhetene.

Utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier fraindustrivirksomheter er vesentlig redusert de

Figur 7.1 Ren natur bidrar til økt verdiskapningFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


senere årene, se figur 7.2. Dette har skjedd gjen-nom en kombinasjon av myndighetenes krav iutslippstillatelser, markedets krav og bransjensegeninnsats. Likevel står vi fortsatt overfor utfor-dringer. Tabell 7.1 viser at industrien står for bety-delige utslipp av enkelte miljøgifter. Det oppdagesogså stadig nye miljøgifter. De siste årene har detforekommet utslipp av miljøgifter som man ikkevar klar over fordi egenskapene til stoffene ikke vargodt nok kjent da krav og tillatelser ble utformet. I

tillegg kommer utslipp fra andre og mindre utslipp-skilder enn tradisjonelle industrikilder, slik somfor eksempel sykehus.

I tillegg til at miljøgiftene sprer seg med luft- oghavstrømmer vil også direkte utslipp gi storelokale problemer og behov for opprydding. Beho-vet for opprydding i fjorder der det tidligere harvært industrivirksomhet viser dette.

Fortsatt gjenstår det betydelige utslipp som til-sier at man må legge til grunn en streng politikkoverfor forurensende industri fremover. Det ersærlig metallurgisk og kjemisk industri og trefor-edlingsbransjen som fortsatt står for en betydeligdel av de nasjonale utslippene av flere av de priori-terte miljøgiftene. Fremover må fokuset også istørre grad rettes mot de mange små enkeltkildeneog diffuse utslippene som i sum kan bidra vel såmye til skade på helse og miljø. Manglende kunn-skap er en særlig ufordring i arbeidet for å stanseutslippene, og økt informasjon, opplysning, kon-troll og tilsyn med nye målgrupper vil derfor værehelt sentralt. Kunnskapen om helse- og miljøfarligestoffer i små bedrifter varierer mye, og behovet foroppfølging kan ofte være stort.

Figur 7.2 Reduserte dioksinutslipp fra industrien fra 1995 til 2003Kilde: Norsk industri

g t

oks

isit

etse

kviv

alen

ter

(TEQ

)

* data finnes ikke, men utslippenes fordeling på kilder er tro-lig forholdsvis lik som for dioksiner

** forholdsvis stor usikkerhet i andelsberegningene som følge av forholdsvis stor usikkerhet i dataene for utslipps-mengder

*** grove anslag, meget stor usikkerhetKilde: Statens forurensningstilsyn

Tabell 7.1 Andel industriutslipp av nasjonalt miljøgiftutslipp 2004

Industri-utslipp (tonn)

Industriutslipp

(%)

1,2-dikloretan (EDC) 5 100Dioksiner (mengdeenhet i g TEQ)**

35 41

Heksaklorbenzen (HCB)** ca 0,001*** *Kadmium (Cd)** 1,4 44Klorerte alkylbenzener (KAB, som EOCl)

0,02 100

Kvikksølv (Hg)** 1,1 32Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH)**

166 46

Triklorbenzen (TCB)** ca 0,003*** *



Før det gis tillatelse til utslipp etter forurens-ningsloven, skal det foretas en avveining av de for-urensnings- og helsemessige ulempene ved et til-tak i forhold til fordelene og ulempene som tiltaketfor øvrig vil medføre. For enkelte stoffer kan utslip-pene være så små at gjennomføring av ytterligeretiltak vil kunne medføre forholdsvis store kostna-der i forhold til reduksjonene som kan oppnås.

Virkemidler og tiltak for å oppnå reduserte utslipp

For å møte de gjenstående miljøutfordringene fraindustriutslipp vil regjeringen fortsatt stille strengekrav til industrien. Kravene vil også innskjerpes itråd med ny kunnskap og tilgjengelig teknologi.Samtidig vil regjeringen stimulere til bruk av nyebærekraftige teknologier. Regjeringen arbeidersystematisk for å stanse industriens utslipp av deprioriterte miljøgiftene så langt som det er økono-misk og teknologisk mulig. Dette arbeidet skjerbåde nasjonalt og internasjonalt.

Regjeringen forutsetter heretter at virksomhe-ter kun har tillatelse til å slippe ut prioriterte miljø-gifter dersom dette går spesifikt frem av utslipps-grensene i tillatelsen. Dette innebærer at bedriftenmå ha god oversikt og ha kartlagt i hvilket omfangslike utslipp vil forekomme, også når utslippet skyl-des råvarenes innhold av naturlig forekommendemiljøgifter. I utformingen av nye tillatelser vil detpresiseres at bedriftene har ansvaret for å kart-legge og vurdere egen håndtering av kjemikalier.Etter 2008 skal det kun gis tillatelse til utslipp avprioriterte miljøgifter dersom det foreligger tungt-veiende grunner. Det skal også stilles utslippskravfor å sikre god vannkvalitet, god luftkvalitet, renesedimenter og ren grunn i omgivelsene. For virk-somheter der utslippene skyldes bruk av innsats-

stoffer vil myndighetene legge opp til at bedriftenemå finne frem til erstatninger slik at utslippenestanses.

Det vil i mange tilfeller ikke være teknisk muligeller svært kostnadskrevende å rense utslipp dermiljøgiftene forekommer i svært lave konsentrasjo-ner. Det kan derfor være vanskelig å eliminereutslipp fullstendig, med mindre utslippet stammerfra tilsetninger i prosessen som kan erstattes avandre, mindre farlige kjemikalier. Hva som er tek-nisk og økonomisk mulig vil inngå i vurderingen avom en industribedrift har tungtveiende grunner tilå få tillatelse til visse utslipp av prioriterte miljøgif-ter.

Regjeringen forventer at industrien selv taransvar og arbeider aktivt med å finne frem til tiltakfor å oppnå stadig mindre utslipp av prioriterte mil-jøgifter. For å redusere utslippene ytterligere vilbåde teknologiutvikling og prosessoptimaliseringvære nødvendig. For å kunne følge med og vurdereom fremdriften er god nok til å sikre at utslippenestanser helt eller minimeres så langt som mulig i2020, vil regjeringen kreve at industrien innen 2010lager planer for hvordan utslippsreduksjoner skaloppnås. Dette vil sikre at de miljømessige utfor-dringene man står overfor frem mot år 2020 erkjent. Industrien vil gjennom dette få et incitamenttil og et ansvar for å tilpasse seg nye krav på en godmåte, blant annet ved å ta i bruk eksisterende, ogskape ny, miljøteknologi.

For virksomheter som har et stort potensial forutslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, skaldet foretas en individuell vurdering av krav tilutslipp etter søknad. Som hovedregel vil det stillesstrenge krav til utslipp av miljøgifter uavhengig avhvilken resipient utslippet går til. Dette er virksom-heter som i stor utstrekning er omfattet av direkti-vet om integrert forebygging og begrensning avforurensning (IPPC-direktivet). Direktivet bidrartil en miljømessig heving av nivået i Europa ved atbeste tilgjengelige teknikker (BAT) skal legges tilgrunn ved utslippstillatelser, se boks 7.2. Direkti-vet er gjennomført i norsk rett og stiller krav tilopplistede bransjer med et særlig stort potensialfor forurensende utslipp. Direktivet er særlig viktignår det gjelder å utvikle gode standarder for bran-sjer som har utslipp av prioriterte stoffer. Norskemyndigheter skal være en internasjonal pådriverfor å oppnå reduksjon og stans i utslipp av miljøfar-lige stoffer, og skal arbeide for at kravet om at BATskal legges til grunn i tillatelser tolkes dynamisk ogstadig oppdateres. Det er igangsatt et større arbeidmed å vurdere behovet for revisjon av direktivet.Norge vil følge arbeidet nøye og komme med inn-spill. Blant annet er det aktuelt å utvide direktivet

Boks 7.1 Utslipp av miljøgifter har flere årsaker

Utslipp av miljøgifter fra industri skyldesbruk av tilsetninger og innsatsstoffer. Miljø-giftene kan dannes utilsiktet i prosessereller de kan stamme fra selve råstoffet somprosessen er basert på. Miljøgifter som kandannes utilsiktet i industrielle prosesser erfor eksempel PAH og dioksiner. For eksem-pel kan spor av tungmetaller forekommenaturlig i trær og frigjøres ved bearbeiding itreforedling, tilsvarende kan skje i metal-lurgiske prosesser.


til å omfatte andre bransjer, slik som akvakultur,noe regjeringen stiller seg positiv til. Regjeringenvil samtidig understreke at IPPC-direktivet er etminimumsdirektiv, og at norske myndigheter skalstille strengere krav enn hva som er å anse somBAT der dette er nødvendig ut fra nasjonale ellerlokale hensyn.

EUs nye kjemikalieregelverk REACH får ikkedirekte betydning for de utslippskravene som stil-les til industrien, men REACH vil likevel ha storinnflytelse på bedriftenes utslipp. Produksjonsut-slipp vil være omfattet av de risikovurderingenesom skal gjøres under REACH av næringslivet selvog av evalueringer fra myndighetene. Når produ-senter og importører registrerer kjemiske stofferunder REACH, vil dette også gi økt kunnskap forindustrien som bruker stoffene.

Regjeringen vil innføre spesifikke bransje- ogprosesskrav for en lang rekke virksomheter gjen-nom nye bestemmelser i forskrift om begrensningav forurensning (forurensningsforskriften). For-skriftskravene vil erstatte i størrelsesorden 600enkelttillatelser. I tillegg vil bedrifter som hittilikke har hatt konkrete reguleringer rettet mot seg,ved denne forskriften få eksplisitte miljøkrav. For-skriften vil etter hvert bygges på med miljøkrav tilflere bransjer og vil dermed gi gode og forutsig-bare rammebetingelser for små- og mellomstoreindustrivirksomheter. Forskriftskravene vil ogsåinnebære en vesentlig forenkling og effektiviseringav konsesjonssystemet etter forurensningslovenfor både myndigheter og virksomheter. Regulerin-

gen vil blant annet omfatte mekaniske verkstedersom overflatebehandler skip og offshoreinstallasjo-ner som i dag i betydelig grad bidrar til spredningav miljøgifter. Forskriften vil være et verktøy somkan gi nye utslippsreduksjoner etter hvert somflere bransjer omfattes, og regjeringen vil fortlø-pende vurdere krav til nye bransjer som kan inklu-deres i forskriften. Regjeringen vil inngå et samar-beid med enkelte bransjer og bransjeorganisasjo-ner hvor det er utfordringer knyttet til å redusereutslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier, sliksom for eksempel verftene.

Regjeringen vil fortsatt prioritere satsingen på åtilrettelegge for god kommunikasjon om regelverktil virksomheter slik som ved Regelhjelp.no, seboks 7.3.

7.3 Olje- og gassvirksomhet

Regjeringen vil– foreta en omfattende gjennomgang av målopp-

nåelse og status for nullutslippsmålet, og påbakgrunn av denne vurdere behovet for eventu-elle ytterligere tiltak

– innføre nasjonalt forbud mot PFOS i brann-skum offshore

– kartlegge utslipp, tilførsler og nivå av miljøfar-lige stoffer og annen forurensning i kyststrøm-men, og på denne bakgrunn vurdere behovet

Boks 7.2 Beste tilgjengelige teknikker (BAT)

Et sentralt prinsipp i IPPC-direktivet er atde beste tilgjengelige teknikker (BAT) skallegges til grunn ved kravstilling. Det er utar-beidet felleseuropeiske veiledninger(såkalte BAT Fefence Doucuments (BREF),på hva som kan regnes for BAT innenforulike bransjer. BREF-dokumentene dekkerikke per i dag alle utslipp som stammer frainnhold i råstoffer som for eksempel utslippav tungmetaller (inkludert kvikksølv) fraferrolegeringsindustri og sekundær stålpro-duksjon. Norske myndigheter stiller kravsom innebærer bruk av det som anses somBAT og som gir minst mulig utslipp av far-lige stoffer. Norge jobber samtidig for atBREF-dokumentene også skal omfatte disseutslippene.

Boks 7.3 Regelhjelp.no

Regelhjelp.no bidrar til å gjøre det enkelt åholde seg orientert om gjeldende krav, og åetterleve disse. Det er et felles nettsted forflere forvaltningsgrener. Regelhjelp.noomfatter disse regelverksområdene:– arbeidsmiljø– brann- og eksplosjonsvern– dyrehelse og dyrevelferd– elektriske anlegg og utstyr– forbrukertjenester– forurensning– industrivern– mattrygghet– plantehelse– produktsikkerhet

Du finner også samordnet informasjon ominternkontroll etter helse-, miljø- og sikker-hetsregelverket og matloven.


for ytterligere utslippskrav fra ulike kilder,inkludert offshoresektoren

– bidra til at det utvikles gode modeller for enhelhetlig kjemikaliestyring offshore som tarhensyn både til helse-, miljø- og sikkerhets-messige konsekvenser av kjemikaliebruk.

Olje- og gassvirksomhet fører til utslipp av olje ogkjemiske stoffer til miljøet både ved at det benytteskjemikalier ved utbygging, boring og drift, og vedat det slippes ut olje og naturlig forekommende kje-miske stoffer i produsert vann fra reservoarene.Utslippene av helse- og miljøfarlige kjemikalier fraolje- og gassvirksomheten var store på 90-tallet,men har siden introduksjonen av målet om nullut-slipp blitt vesentlig redusert, se figur 7.4. Det erlagt ned en betydelig innsats for å nå målet og dethar gitt positive resultater. Det er imidlertid fort-satt stor usikkerhet med hensyn til langtidseffek-tene av utslippene av produsert vann.

Hovedårsaken til at myndighetene i 1997 eta-blerte nullutslippsmålet for utslipp til sjø fra petro-

leumssektoren, var store og økende utslipp av oljeog kjemikalier til sjø, samt prognoser om økendeutslipp, hovedsakelig på grunn av stadig økendemengder produsert vann fra oljefeltene. Nullut-slippsmålet er et førevar-mål som vil bidra til atutslipp til sjø av olje og miljøfarlige stoffer ikkemedfører uakseptabel helse- eller miljøskade.

Nullutslippsmålet innebærer at det som hoved-regel ikke skal slippes ut olje og miljøfarlige stof-fer, verken tilsatte eller naturlig forekommendekjemiske stoffer, se boks 7.4. Nullutslippsmålet erbasert på førevar-prinsippet og skulle vært nådd forbåde nye og eksisterende installasjoner innen2005. Dette innebærer at fra 1. januar 2006 skalnullutslippsmålet være oppfylt ved alle operasjoner

Boks 7.4 Nullutslippsmål for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø

Miljøfarlige stoffer

– Ingen utslipp, eller minimering av utslipp,av naturlig forekommende miljøgifter om-fattet av resultatmål 1 for helse- og miljø-farlige kjemikalier, jf. figur 3.4.

– Ingen utslipp av tilsatte kjemikalier innenStatens forurensningstilsyns svarte kate-gori (i utgangspunktet forbudt å bruke ogslippe ut) og Statens forurensningstilsynsrøde kategori (høyt prioritert for utfasingved substitusjon), jf. forskrift om utføringav aktiviteter i petroleumsvirksomheten(aktivitetsforskriften).

Andre kjemiske stoffer:

Ingen utslipp eller minimering av utslippsom kan føre til miljøskade av:– olje (komponenter som ikke er miljøfarli-

ge)– stoffer innen Statens forurensningstilsyns

gule og grønne kategori– borekaks– andre stoffer som kan føre til miljøskade

Figur 7.4 Utslipp fra petroleumsvirksomheten av miljøfarlige stoffer på prioritetslisten i perioden 1997–2004.Kilde: Statens forurensningstilsyn

Boks 7.5 Hva er produsert vann?

Produsert vann er vann som følger medoljen opp fra reservoarene. Dette vannet fin-nes naturlig i reservoarene. Med vannet føl-ger både stoffer som finnes naturlig ireservoarene og kjemikalier som er tilsatt iproduksjonsprosessen. Produsert vann vilinneholde varierende mengder (feltavhen-gig) av olje og miljøfarlige stoffer som foreksempel PAH og tungmetaller.


offshore. I Barentshavet og havområdene utenforLofoten er det lagt til grunn enda strengere kravenn for sokkelen for øvrig. I dette området er detsatt krav om at det ikke skal være utslipp til sjø vednormal drift, se boks 7.6. I Innst. S.nr.225 (2005–2006) sier Stortinget at «det eksisterende nullut-slippsregimet for havområdet utenfor Lofoten ogBarentshavet må så langt det er mulig også gjeldelandanlegg.»

Det legges opp til å foreta en omfattende gjen-nomgang av måloppnåelse og status for nullut-slippsmålet, og på bakgrunn av denne vurderebehovet for eventuelle ytterligere tiltak for å nåmålet, i neste stortingsmelding om regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand i 2007.

En foreløpig evaluering av måloppnåelse viserat det har vært en reduksjon i utslippene av tilsattekjemikalier fra produksjonen på om lag 85 % i peri-oden 2000 til 2004. Av tekniske og sikkerhetsmes-sige årsaker vil det imidlertid i en tid fortsatt væreutslipp til sjø av enkelte tilsatte miljøfarlige kjemi-kalier også etter 2005. Dette vil hovedsakeligomfatte enkelte hydraulikkvæsker, emulsjonsbry-tere og gjengefett. Det vil imidlertid kontinuerligarbeides med substitusjon også av disse stoffene,jf. krav i produktkontrolloven og HMS-forskriftene,se boks 7.7. Det vil ikke bli åpnet for økt bruk avmiljøfarlige kjemikalier for å øke produksjonen påeldre felt dersom disse kjemikaliene slippes ut.Nedgangen i utslippene er gledelig og viser atmyndighetenes mål, kombinert med næringensevne til selv å ta i bruk mer miljøvennlig teknologi,kan resultere i at virksomheten kan drives tilnær-met uten utslipp til sjø.

Målet for naturlig forekommende miljøfarligestoffer er ikke nådd i samme grad. Produsert vann

inneholder rester av olje og kjemiske stoffer, bådekjemikalier tilsatt i prosessen og naturlig forekom-mende kjemiske stoffer. Olje- og gassindustrienhar i løpet av de siste årene gjennomført betydeligetiltak for å redusere utslippene av produsert vannfor å oppfylle nullutslippsmålsettingen. Industrienhar besluttet investeringer på om lag 5 milliarderkroner for å få gjennomført disse tiltakene. Tilta-kene har ført til en reduksjon i oljeinnhold per litervann som slippes ut til sjø. Utfordringen industrienstår overfor er at den totale mengden produsertvann i samme periode har økt, noe som har med-ført at det ennå ikke er registrert nedgang i de sam-lede utslippene av olje og naturlig forekommendestoffer i produsert vann på norsk sokkel. Utviklin-gen i utslipp til sjø må ses i sammenheng medutviklingen i petroleumsvirksomheten på norsksokkel. Mange av oljefeltene er nå i en moden fasehvor det i tråd med god forvaltning av petroleums-ressursene er en målsetting å opprettholde pro-duksjonen og øke utvinningsgraden fra feltene. Påmange oljefelt fører dette til økt vannproduksjon.Mengden produsert vann vil ifølge prognoser fraOljedirektoratet øke frem til 2011, for deretter å bliredusert fra 2012 og utover, se figur 7.5. Høy olje-pris kan bidra til økt levetid for feltene og dermedøkt kjemikaliebruk og økt mengde produsert vanntil sjø. Prognoser for utviklingen i oljeog vannpro-duksjonen og utslipp av miljøfarlige stoffer fra olje-og gassfeltene skal inngå som en del av gjennom-gangen av måloppnåelse og status for nullutslipps-arbeidet.

Offshoresektoren og landbasert petroleums-virksomhet har bidratt vesentlig til utslipp av miljø-giften Perfluoroktylsulfonat (PFOS). PFOS harvært brukt i brannslukkingsskum, og utslippenehar vært knyttet til testing av brannberedskap.Næringen har andre kjemikalier til dette formåletsom vurderes å være sikkerhetsmessig aksepta-

Boks 7.6 Særskilte forutsetninger for petroleumsvirksomhet i Barentshavet

For utslipp til sjø under normal drift gjelder:– Ingen utslipp av borekaks og borevæske.

Borekaks fra topphull kan normalt slippesut under forutsetning av at utslippet ikkeinneholder stoffer med uakseptable miljø-egenskaper og kun i områder hvor poten-sialet for skade på sårbare miljøkompo-nenter vurderes som lavt.

– Ingen utslipp av produsert vann. Maksi-mum 5 % av det produserte vannet kanved driftsavvik slippes ut under forutset-ning av at det renses før utslipp.

– Ingen utslipp til sjø fra brønntesting.

Figur 7.5 Historiske tall og prognoser for produk-sjon og utslipp av produsert vann på norsk sokkelKilde: Oljedirektoratet


ble. Arbeidet med å fase ut PFOS i ny bruk er igang, og mengden PFOS i offshoreindustrien ermer enn halvert som følge av frivillig utfasing. Deter imidlertid fortsatt vesentlige mengder PFOS ibruk offshore, tilsvarende ca. 2,5 tonn elleromtrent en tredjedel av de totale nasjonale meng-dene.

Utslipp av miljøfarlige stoffer og annen foru-rensning fra kystnære petroleumsinstallasjoner oglandanlegg, samt fra øvrig landbasert industri, kantilføres kyststrømmen og øke forurensningsbelast-ningen på denne. Slike utslipp rammer mer sår-bare deler av økosystemet enn andre utslipp tilhavs, inkludert gyte- og oppvekstområder for fiske-larver og -yngel. Utslipp av miljøfarlige stoffer ogandre forurensninger som ender opp i kyststrøm-men, vil også kunne transporteres nordover ogende opp i de mer sårbare områdene i nordområ-dene. For å vurdere hvilken miljørisiko slik foru-rensning kan gi opphav til, vil regjeringen kart-legge utslipp, tilførsler og nivå av forurensning ikyststrømmen, og blant annet offshorenæringensbidrag til disse.

For petroleumsvirksomheten til havs er det eta-blert et helhetlig HMS-regelverk, se boks 7.7.Dette betyr at helse-, miljø- og sikkerhet skal vur-deres i sammenheng. Gjennom samarbeid mellomtilsynsmyndighetene vil det legges til rette for at til-takene samlet sett gir best mulig reduksjon avrisiko, både for helse og miljø, herunder arbeids-miljø. I St.meld. nr. 12 (2006–2007) om helse, miljøog sikkerhet i petroleumsvirksomheten er det enbred omtale av helserisiko knyttet til kjemikalie-bruk, og det skisseres en rekke tiltak for å oppnårisikoreduksjon.

7.4 Reduserte utslipp fra byggenæringen

Regjeringen vil– sikre at byggenæringen stanser bruk og utslipp

av prioriterte miljøgifter– samarbeide med byggenæringen om fremtidig

utvikling og bruk av mer miljøvennlige løsnin-ger.

Bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen bidrar,gjennom sin betydelige aktivitet, til miljøbelastningved bruk av stoffer og produkter som inneholderhelse- og miljøfarlige kjemikalier, og ved genere-ring av betydelige mengder avfall. Disse utslippeneomfattes bl. a. av målet for det prioriterte miljøgif-tene, se kapittel 3.

For å nå målene på kjemikalieområdet er dethelt nødvendig at byggenæringen bidrar aktivt.Regjeringen vil invitere næringen til å foreslå hvor-dan den kan bidra aktivt til å nå de nasjonalemålene på kjemikalieområdet. Regjeringen vil ogsåsamarbeide med bransjen om å spre kunnskap oginformasjon om substitusjon, og ut fra livsløpsvur-deringer identifisere områder for fremtidig utvik-ling og bruk av mer miljøvennlige løsninger gjen-nom valg av materialer, metoder eller teknologi.

7.5 Utslipp fra sykehus

Regjeringen vil– utrede alle utslipp til miljøet fra sykehus– vurdere om det bør stilles konkrete krav til

utslipp fra sykehusvirksomhet i egne tillatelseretter forurensningsloven.

Sykehusene bruker store mengder legemidler ogrengjøringsmidler. Bruken har i mange tilfeller vistseg å medføre utslipp til miljøet via avløpsnettet.Utslipp av kjemikalier og medisinrester fra syke-hus rammes i prinsippet av forurensningsforbudeti forurensningsloven, men det er ikke stilt kon-krete krav til sykehusene hittil. Det er heller ikkesatt grenseverdier for hva som kan slippes ut påavløpsnettet av medisinrester. Det er kjent at detinngår miljøskadelige stoffer i legemidler, menkunnskapen om miljøegenskaper og miljørisikoved kjemikalier i legemidler er lav.

Nye avløpsbestemmelser i forurensningsfor-skriften gir kommunene en klarere adgang til åstille krav til påslipp for å ivareta slamkvalitet ogdrift av renseanlegg. Regjeringen vil at kommu-nene skal bruke adgangen i forurensningsforskrif-ten til å stille krav til påslippet fra virksomheter for

Boks 7.7 Felles regelverk offshore for helse, arbeidsmiljø, miljø og sikkerhet

Petroleumsvirksomheten har et felles HMS-regelverk (Petroleumstilsynet, Statens foru-rensningstilsyn og Helsetilsynet) gjennomforskriften om helse, miljø og sikkerhet ipetroleumsvirksomhetene (rammeforskrif-ten). Forskriften omfatter både sikkerhet,arbeidsmiljø, helse, ytre miljø og økono-miske verdier.


å ivareta slamkvaliteten ved eget renseanlegg.Regjeringen vil vurdere strengere regulering avmedisinrester til avløpsnettet, se kapittel 10.5.

Regjeringen vil at miljøvernmyndighetene sør-ger for kartlegging av alle utslipp til miljøet frasykehus. På bakgrunn av kartleggingen vil det vur-deres å regulere utslipp fra sykehus i enkelttillatel-ser eller i egen forskrift etter forurensningsloven.

7.6 Landbruk og skogbruk

Regjeringen vil– at 15 prosent av matproduksjonen og matfor-

bruket skal være økologisk i 2015– redusere bruken av plantevernmidler i land-

bruket og redusere risiko for helse- og miljø-skade ved bruk av plantevernmidler

– sikre at systemet for forvaltning og bruk avmineral- og organisk gjødselvare til en hver tid

etter dagens kunnskap, er optimal. Det vil fort-satt arbeides med å holde kadmium i fosforhol-dig gjødsel på et lavt nivå

– bidra til forskning og utredning som kanbelyse sammenhengen mellom kvikksølvav-renning og ulike typer skogsdrift.

De viktigste kildene til utslipp av helse- og miljøfar-lige kjemikalier fra landbruksvirksomhet er brukav plantevernmidler og organisk og mineralskgjødsel.

Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Landbruks- og matmyndighetene har arbeidetaktivt for å redusere både bruk og risiko knyttet tilbruk av plantevernmidler. Handlingsplanen forredusert risiko ved bruk av plantevernmidler(1998–2002) ble evaluert i 2003. Evalueringsgrup-pen konkluderte med at en samlet vurdering aveffekten av tiltakene i handlingsplanen tyder på atdet har skjedd en risikoreduksjon på minst25 prosent både for helse og for miljø i løpet avplanperioden. Til tross for denne positive trenden,er det rom og behov for forbedringer. Blant annetgjenfinnes det rester av plantevernmidler i vann-miljøet. Flere av tiltakene i handlingsplanen erogså av langsiktig karakter og er avhengig av vide-reføring dersom effekten skal opprettholdes. Pådenne bakgrunnen ble det utarbeidet en videreførthandlingsplan for perioden 2004–2008, se boks7.10. Planen fastsetter mål og tiltak på plantevern-middelområdet. Regjeringen vil fortsatt fokuserepå området fremover.

Boks 7.8 Miljøledelse i sykehusene

Alle statlige virksomheter skulle innen 2005ha innført et enkelt system for miljøledelse idriften av egen virksomhet gjennom pro-sjektet Grønn stat. Miljøledelse er et verk-tøy for å begrense miljøpåvirkningen fraegen virksomhet. Enkelte virksomheter harogså innført et tredjeparts sertifisert systemsom ISO-14001, blant annet Sykehuset Inn-landet HF på Kongsvinger og Sankt Olavshospital i Trondheim. Ved å sertifisere segviser sykehusene at de arbeider systema-tisk med å redusere sin miljøbelastning ogfor stadig å forbedre sitt miljøarbeid.

Boks 7.9 DDT-forurensning

Landbruks- og matmyndighetene og Sta-tens forurensningstilsyn fullførte i 2003 isamarbeid et omfattende prosjekt med åundersøke og rydde opp i avfallsdeponiermed DDT-holdig slam på skogplantesko-lene. På et stort antall planteskoler bleDDT-holdig masse gravd opp og deponertforsvarlig. På noen planteskoler ble detdokumentert at DDT-hold masse liggertrygt i grunnen ved dagens arealbruk.

Figur 7.6 Rester av plantevernmidler gjenfinnes i vannmiljøetFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


Indikatorer for plantevernmidler

Det er utviklet risikoindikatorer for å kunnebeskrive utviklingen over tid i helse- og miljørisikoved bruk av plantevernmidler. Hvert stoff eller pre-parat blir gitt poeng på grunnlag av iboende egen-skaper og kalkulert risiko. Ved å kombinere dissepoengene med årlig mengde brukt for hvert prepa-rat, får en et samlet uttrykk for risiko for helse ogmiljø.

Avgiftssystem for plantevernmidler

I 1988 ble det innført miljøavgift på plantevernmid-ler. I 1999 ble avgiftssystemet lagt om fra prosent-avgift på omsetningsverdien, til en differensiertavgift avhengig av helse- og miljøegenskaper. Sys-temet består av ulike avgiftsklasser differensiertetter helse- og miljørisiko. Med utgangspunkt iavgiftsklassene og normert arealdose, blir avgifts-nivået for hvert enkelt preparat beregnet. I tilleggtil en omlegging av avgiftssystemet, har avgiftenogså vært hevet flere ganger i løpet av de sisteårene. Avgiftssystemet som ble innført i 1999 harbidratt til en dreining av bruken av plantevernmid-ler til mindre risikofylte preparater.

Gjødsel og jordforbedringsmidler

Slam fra avløpsanlegg benyttes som jordforbed-ringsmiddel og gjødsel i landbruket. I 2004 ble ca.112 000 tonn slam disponert i Norge. Av dette ble51 500 tonn brukt i landbruket.

Det er gitt maksimumsgrenser for tillatt inn-hold av tungmetaller i avløpsslam som skal brukessom jordforbedringsmiddel. Produsenten eller densom omsetter produktet, må treffe rimelige tiltakfor å begrense og forebygge at produktet innehol-der organiske miljøgifter, plantevernmidler, anti-biotika/kjemoterapeutika eller andre miljøfrem-mede organiske stoffer i mengder som kan med-føre skade på helse eller miljø ved bruk.Produsenter av avløpsslam er rapporteringsplik-tige via KOSTRA til Mattilsynet med informasjonom både produsert og omsatt mengde, dispone-ringsmåte samt slammets sammensetning. Motta-kerkommunene skal motta melding om bruk. Sombeskrevet i kapittel 10.5 vil Regjeringen vurdere til-tak og krav til organiske miljøgifter i avløpsvann ogslam.

Organisk gjødsel basert på avfall/avløpsslam –kunnskapsbehov

Det er behov for å styrke forskning for å fremskaffemer kunnskap om innhold og konsentrasjoner avmiljøgifter, eventuelle helse- og miljøeffekter avdisse og om hvilke tiltak som bør iverksettes. Deter bestilt en risikovurdering av Vitenskapskomi-teen for mattrygghet som omfatter bruk av slam ogulike miljøfarlige stoffer som man forventer finnesi slam.

Boks 7.10 Handlingsplan for landbruket for perioden 2004–2008

Følgende mål er fastsatt

– Gjøre norsk landbruk mindre avhengig avkjemiske plantevernmidler

– Risiko for helse- og miljøskader ved brukav plantevernmidler skal i planperiodenreduseres med 25 slik at den samledereduksjonen i perioden 1998–2008 blirminst 50– Forekomst av plantevernmidler i næ-

ringsmidler og drikkevann skal reduse-res så langt som mulig og ikke overskri-de vedtatte grenseverdier

– Plantevernmidler i grunnvann bør ikkeforekomme og skal ikke overskridegrenseverdiene for drikkevann

– Forekomst av plantevernmidler i bek-ker og overflatevann skal reduseres sålangt som mulig og ikke overskrideverdier som kan gi skade på miljøet.

Figur 7.7 Slam fra avløpsanlegg benyttes til jord-forbedring og gjødslingFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


Mineralgjødsel

Det er behov for å styrke kunnskapen om bestmulig bruk av mineralgjødsel slik at miljøkonse-kvensene ved bruk blir redusert. Mineralgjødselkan inneholde kadmium. Det er ikke mistanke omandre utilsiktede miljøfarlige stoffer i mineralgjød-sel. Det vil fortsatt arbeides med å holde kadmiumi fosforholdig mineralgjødsel på et lavt nivå og ikkeover vedtatte grenseverdier. EU-kommisjonenarbeider med et felles regelverk for å fastsette engrenseverdi for kadmium i gjødsel for alle land iEuropa. Regelverket skal baseres på en generellrisikovurdering av kadmium som forventes å væreferdig i 2006.

Økologisk mat

Regjeringen har som mål at 15 prosent av matpro-duksjonen og matforbruket skal være økologisk i2015, og har satt i gang et tverrdepartementalt sam-arbeid for å nå denne målsettingen. Metoder somer utviklet med mindre bruk og utslipp av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier innen det økologiske land-bruket kan også anvendes i konvensjonelt land-bruk.

Skogsdrift

De atmosfæriske avsetningene av kvikksølv tilskogsområder holdes for en stor del tilbake ihumussjiktet. Økt nedbryting av organisk materi-ale vil mobilisere kvikksølvet og forårsake øktavrenning. Undersøkelser i Norden og Canadaviser en klar sammenheng mellom skogsdrift medflatehugst og terrenginngrep, og kvikksølvavren-ning til vann. Potensialet for kvikksølvavrenningfra humussjiktet i skogbunnen kan være stort, ogdet er ønskelig at disse forholdene blir nærmereundersøkt i Norge. Regjeringen vil bidra til fors-kning og utredning som kan belyse sammenhen-gen mellom kvikksølvavrenning og ulike typerskogsdrift i Norge.

7.7 Akvakultur

Regjeringen vil– stimulere til økt bruk av alternative miljøvennli-

ge behandlingsmetoder og forebyggende stra-tegier, for å redusere utslipp av legemidler fraoppdrettsnæringen

– overvåke antibiotikaforbruket innen oppdrettetav nye marine oppdrettsarter og mulige miljø-

effekter ved bruk av helse- og miljøfarlige kje-mikalier i næringen

– vurdere de best egnede virkemidler, herunderforbud eller avgift, for å redusere utslipp avkobber i notimpregnering.

Akvakultur er en stor og voksende næring i Norge.I 1995 ble det blant annet produsert omkring220 000 tonn laks og ørret, mens produksjonen i2005 var på ca. 600 000 tonn. Akvakulturnæringener etablert langs hele kysten fra Vest-Agder tilFinnmark, med den største produksjonen i Nord-land og Hordaland. Virksomhetene bidrar tilutslipp av kobber fra notimpregneringsmidler ogutslipp av legemidler.

Regjeringen vil vurdere de best egnede virke-midlene, herunder forbud eller avgift, for å redu-sere utslipp av kobber i notimpregnering. Hensik-ten med nye virkemidler vil være å stimulere tilbruk av alternative metoder, økt vask og lignende,samt stimulere til bruk og utvikling av alternativeprodukter over tid. Utslipp av kobber fra notim-pregneringsmidler er en av to hovedkilder til kob-berutslipp til vann i Norge. Utslippet fra notimpreg-neringsmidler har ligget stabilt på rundt 200 tonnper år de siste årene. Selv om utslipp fra notvaske-riene ble regulert fra sommeren 2005 og det arbei-des for å utvikle og benytte alternative metoder tilbruk av kobberholdige notimpregneringsmidler,forventes det en økning av kobberutslippene.Målet om vesentlig reduksjon i kobberutslippenevil ikke kunne overholdes uten ytterligere tiltak.

Legemidler som benyttes i oppdrettsnæringen,slippes til dels ut i det marine miljø og kan påvirkeviltlevende organismer. Bruken av antibiotika erredusert med om lag 98 prosent siden 1987, fra50 000 til rundt 1 000 kg per år, se figur 7.9. Likevel

Figur 7.8 Matfiskeanlegg for laks og ørret i Auste-vollFoto: Inge Røskeland


mener regjeringen at det er viktig å fortsatt over-våke nivået og stimulere videre til forbedret fore-bygging mot sykdom, spesielt hos nye oppdrettsar-ter av kommersiell karakter.

Selv om leppefisk i dag i noen grad brukes tilbiologisk avlusing, holdes i realiteten lakselusen isjakk ved hjelp av relativt omfattende bruk av noenfå typer avlusningsmidler. Avlusningsmidlene kangi miljøeffekter lokalt, blant annet ved å skadekrepsdyr i øvre vannlag nær oppdrettsanleggene.Medikamentene bioakkumuleres ikke og stoffenebrytes ned i løpet av kort tid i de store vannmas-sene som de brukes i. Lakselusmedikamentene vilfortsatt være i bruk for å hindre at lakselus skaperhelseproblemer både for oppdrettslaks og vill laks.Det er ønskelig med økt bruk av leppefisk som bio-logisk avlusning for å redusere bruken av kjemika-lier.

Regjeringen vil legge til rette for en forvaltningsom bidrar til at vi er føre var i henhold til eksiste-rende kunnskap og fortsatt regulere næringenstrengt. Det er spesielt viktig med en videre over-våking av forbruket av antibiotika innen næringen,og da særlig innen oppdrett av marine arter. Regje-ringen vil videre redusere risikoen for å utvikleantibiotikaresistens gjennom å fremme forebyg-gende tiltak i stedet for økt bruk av antibiotika.

Det forventes en vekst i produksjon av laks ogørret, men også oppdrett av marin fisk og skjell oghavbeite øker. Regjeringen ønsker å legge til rettefor at den videre veksten i akvakultur gir produk-sjon av ren mat og reduserer den samlede miljøbe-lastningen fra næringen.

7.8 Redusere utslipp fra Forsvarets aktiviteter og sivile skytebaner

Regjeringen vil– sette krav i tillatelser til militære og sivile skyte-

baner for å minimere utslipp av tungmetaller.Krav om oppsamling av ammunisjon vil bli stiltder dette er mulig. Innen 2020 skal nye utslippav prioriterte miljøgifter fra skytebaner stanses

– stramme inn reguleringen av Forsvarets brukav hvitt fosfor ved kun å tillate bruken i områ-der hvor man er sikret fullstendig forbrenningav fosforet og med det forhindre at hvitt fosforblir liggende igjen i naturen.

Skyteaktivitet på sivile og militære skytebanerfører til at store mengder tungmetaller slippes ut inaturen. Det er beregnet at Forsvarets og Heime-vernets skyteaktiviteter fører til årlige utslipp av istørrelsesorden 150 tonn bly, 16 tonn antimon, 35tonn kobber og 6 tonn sink. Sivile skyteaktiviteterfører til årlige utslipp på rundt 38 tonn bly, 5 tonnantimon, 18 tonn kobber og 2 tonn sink. Dissemetallene lagres i hovedsak i skytevollene på sky-tebanene og kan medføre avrenning av tungmetalllokalt. Forbudet mot bruk av blyhagl på skyteba-nene i 2002 fører til mindre utslipp av bly, i hoved-sak på de sivile skytebanene. Forsvaret vil ta i brukhåndvåpenammunisjon uten bly og antimon innen2009.

For å minimere de pågående utslippene vilRegjeringen vurdere hvilke krav som skal settes tilutforming av skytevoller og kontroll med tungme-tallavrenning. Innen 2020 skal nye utslipp av priori-

Figur 7.9 Antibiotika i fiskeoppdrett 1980–2005Kilde: Fiskeridirektoratet/Mattilsynet

0

10

20

30

40

50

60

70

1980

1985

1990

1995

2000

2005

0

100

200

300

400

500

600

700

Regnbueørret Atlantisk laks Antibiotika

Pro

duks

jon

i 100

0 to

nn

Ant

ibio

tika

i ton

n

Boks 7.11 Nordmenn generelt kan spise mer fisk.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet harforetatt en vurdering som omfatter ernæ-ringsmessige fordeler ved konsum av fiskog annen sjømat sett i forhold til helserisikoforbundet med inntak av forurensninger ogandre uønskede stoffer som fisk og annensjømat kan inneholde. En samlet vurderingav de ernæringsmessige og toksikologiskeforholdene konkluderer med at nordmenngenerelt kan spise mer fisk, og at fiskekon-sumet bør inkludere både mager og fet fisk.


terte tungmetaller (bly, antimon og kobber) ikkeforekomme.

Hvitt fosfor brukes av Forsvaret til røykleggingunder øvelser på ulike skytefelt. Hvitt fosfor er etakutt giftig uorganisk stoff. Ved normal tilgang påluft forbrennes hvitt fosfor fullstendig ved detona-sjon og medfører da ingen vesentlig miljøpå-virkning. Dersom granatene med hvitt fosfor lan-der i områder med dårlig lufttilgang, som i vanneller myr, er det risiko for at det hvite fosforet ikkeblir fullstendig forbrent. Det vil da beholde sin gift-virkning i mange år og representere en alvorlig for-giftningsfare for dyr i området. Forsvaret har i daget foreløpig selvpålagt forbud mot bruk av hvitt fos-for. Regjeringen vil stramme inn reguleringen avForsvarets bruk av hvitt fosfor ved kun å tillate bru-ken i områder hvor man er sikret fullstendig for-brenning av fosforet og med det forhindre at hvittfosfor blir liggende igjen i naturen. Oppfølging avde utslippene som allerede er skjedd, omtales nær-mere i kapittel 10.3.

7.9 Markedsmuligheter for norsk næringsliv og økonomiske virkemidler

Regjeringen vil– medvirke til at norsk næringsliv får et for-

sprang og nye markedsmuligheter når marke-dene for miljøteknologi vokser

– vurdere å øke bruken av miljøavgifter på helse-og miljøfarlige kjemikalier, som for eksempelpå utslipp av kobber

– vurdere de best egnede virkemidlene for åredusere bruk og utslipp av triklosan.

Miljø som vekstnæring

Det ligger betydelige markedsmuligheter i ny mil-jøvennlig teknologi, blant annet på grunn av stren-gere internasjonale krav til utslipp av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier og mer miljøbevisste for-brukere og virksomheter. OECD estimerer ver-densmarkedet for miljøteknologi til å utgjøre 4000milliarder kr. per år. Markedet vokser med 5-20prosent årlig, noe som er raskere enn mange andreteknologimarkeder.

Det er et mål at Norge skal være et foregangs-land for miljøteknologi, og det finnes mange godeeksempler på at norsk næringsliv er i front på detteområdet, blant annet innen teknologier som girreduserte utslipp av helse- og miljøfarlige kjemika-lier. Dette har gitt positiv vekst og sysselsetting iNorge. Miljøvennlig teknologi blir fremmet blant

annet gjennom reguleringer og gjennom forskningog utvikling. Det er også opprettet et eget miljøtek-nologiprosjekt ved Statens forurensningstilsynsom skal bidra til utvikling, økt bruk og eksport avmiljøteknologi. Bygg- og anleggsbransjen er et avsatsingsområdene til prosjektet.

Økt bruk av miljøavgifter på helse- og miljøfarlige kjemikalier

Som alternativ til direkte reguleringer kan økono-miske virkemidler være et verdifullt instrument forå forebygge miljøskadelig aktivitet. Økonomiskevirkemidler, i form av for eksempel miljøavgifter,gir direkte prissignaler til produsenter og forbru-kere om miljøkostnadene, de eksterne kostna-dene, ved forurensning. Miljøkostnader som erinkludert i prisen på forurensende produksjon ogprodukter, vil derfor kunne påvirke valget mellomulike produkter eller tjenester. Økonomiske virke-midler gir også insentiver for industrien til valg avrenere teknologi og rensing, valg av mer miljø-vennlig råstoff og produksjon av mer miljøvennligeprodukter. Bruk av økonomiske virkemidler vil giinsentiver til en vedvarende utvikling av miljøvenn-lig teknologi og reduserte utslipp, også utoveralternativt fastsatte grenseverdier.

Miljøavgifter er blant annet innført på plante-vernmiddelområdet. Avgiftssystemet har herbidratt til en dreining av bruken av plantevernmid-ler til mindre risikofylte preparater, se kapittel 7.6.

En miljøavgift gir insentiver for effektive rense-tiltak på tvers av ulike virksomheter, der de med delaveste tiltakskostnadene også reduserer utslip-pene relativt mest. Man oppnår dermed en mindremiljøbelastning til den lavest mulige kostnaden.Miljøavgifter har også den effekten at miljøkostna-der som følger av produksjonen, også blir reflek-tert i høyere priser på produkter eller tjenester.Forbrukere påvirkes dermed i retning av å foretamiljøvennlige valg.

Regjeringen vil øke bruken av miljøavgifter påhelse- og miljøfarlige kjemikalier og utrede egnedekandidater. Regjeringen foreslår å vurdere nye vir-kemidler på kobber, der også miljøavgift kan væreaktuelt, se avsnittene 7.7 og 9.3.5, og på triklosan,se avsnitt 9.3.4.

7.10 Transport

Regjeringen vil– innen 2008 vurdere behovet for nasjonale tiltak

for å redusere utslipp av PAH fra samferdsel– bidra til trygg transport av farlig gods


– styrke beredskapen mot ulykker med miljøfar-lige kjemikalier og farlig gods på vei og bane,til sjøs og i luften

– styrke arbeidet med å innføre industrisikkeremballasje og forbrukersikre pakninger påhelse- og miljøfarlige kjemikalier

– arbeide for at IMOs bunnstoffkonvensjon trer ikraft internasjonalt, og at skipsfarten– så langt det er praktisk mulig følger IMOs

eksisterende retningslinjer for resirkule-ring av skip

– implementerer IMOs reviderte og styrkedekjemikalieregelverk.

Utslipp fra vei

Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra kjøretøyskyldes stoffer i avgasser og fra slitasjedeler, somfor eksempel bremseklosser og dekk. Avgassenebestår blant annet av kvikksølv, kobber, benzen,PAH, arsen og krom.

Kravene til utslipp fra nye kjøretøy fastsettesinternasjonalt og har blitt gradvis skjerpet de siste10–15 årene. Kravene retter seg særlig mot utslippav NOx og partikler, men vil også medføre redu-serte utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer iavgassene. Fordi utskiftning av bilparken tar rela-tivt lang tid, vil det imidlertid ta tid før kravene fårsærlig effekt.

Gjennomføring av EU-regelverk som krevernye målinger, vil gi bedre informasjon om konsen-trasjoner av PAH. Målingene vil starte i 2007 og vilvise om det er behov for å gjennomføre nasjonaletiltak.

Utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier fraslitasje av asfalt, bremseklosser og dekk har størsthelsemessig betydning i byområder. Det erenkelte steder påvist høye konsentrasjoner av PAHi asfalt. Bildekk inneholder tungmetaller (bly, kob-ber, sink) og organiske miljøgifter som oktylfenolog PAH. EU besluttet i juni 2005 å innføre en regu-lering for maksimalt innhold av PAH i HA-oljersom benyttes i bildekk. Reguleringen gjelder foralle typer nye dekk og trer i kraft 1. januar 2010.Regjeringen ønsker å klarlegge veitrafikkensbetydning for helse og miljø ytterligere og vil påbasis av dette vurdere mulige nye tiltak.

Transport av farlig gods

Transport av farlig gods er en potensiell kilde tilstørre akutte utslipp av helse- og miljøfarlige kjemi-kalier. Nye omfattende bestemmelser om sikring(security) er gjort gjeldende for transport av farliggods både nasjonalt og internasjonalt. For å opp-rettholde et samfunnsmessig akseptabelt risiko-nivå vil det prioriteres virkemidler som samarbeidmed andre myndigheter og sentrale brukergrup-per, regelverksutvikling, informasjon, opplæringog kontroll.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap har utarbeidet en veiledning om hvordan sik-ringstiltak kan iverksettes og en mal for sikrings-plan for virksomheter som er involvert i transportav farlig gods. Denne veiledningen vil også værenyttig for andre virksomheter som håndterer far-lige kjemikalier.

Håndtering av farlig gods i havner, ved jernba-neanlegg og andre godshåndteringsterminaler kanmedføre en risiko for uhell. Regjeringen vil utar-beide en systematisk oversikt over risikoen forbun-det med transport av farlig gods og avdekke even-tuelle behov for forebyggende og beredskapsmes-

Figur 7.10 Avgasser fra kjøretøy inneholder helse- og miljøfarlige stofferFoto: Marianne Otterdahl-Jensen

Boks 7.12 Bromerte flammehemmere i tunneler

Isolasjonsmaterialer i tunneler kan inne-holde bromerte flammehemmere. Det erviktig å få kartlagt dette før eventuelleutskiftninger i tunneler fordi tunnelmateria-lene ved kassering kan bli klassifisert somfarlig avfall på grunn av innholdet av bro-merte flammehemmere. Disse stoffene vilogså kunne gjenfinnes i tilstøtende betong-masser og sigevann.


sige tiltak for å redusere risikoen knyttet tiltransport av farlig gods til et samfunnsmessigakseptabelt nivå, blant annet gjennom å:– vurdere om uhellsdata og kunnskap om hvor

store mengder farlig gods som transporteres påde ulike veiene og transportmåtene, kan benyt-tes til å vurdere overordnede risikoreduseren-de tiltak

– utrede den samlede forvaltningen og regelver-ket for transport av farlig gods i Norge ut fra etoverordnet samfunnssikkerhetsperspektiv,samt se til at transport av farlig gods skjer påden samfunnssikkerhetsmessig sikrestemåten på tvers av de ulike transportsektorene,med utgangspunkt i resultatet av forsknings-prosjektet Risiko og aktørroller i forbindelsemed transport av farlig gods, under forsknings-programmet RISIT (RIsiko og Sikkerhet iTransportsektoren)

– bidra til å bygge opp redningsetatenes kompe-tanse og evne til effektiv innsats ved uhell medfarlige stoffer, blant annet ved å tilretteleggefor øvelser.

Utslipp fra skipsfart

Skipstrafikk er en potensiell kilde til akutte utslippav farlige eller forurensende stoffer. I tillegg erdriftsutslipp fra skipsfarten en kilde til utslipp av enrekke forurensende stoffer, både til sjø og luft. Nårdet gjelder akutte utslipp, vil regjeringen videre-føre arbeidet med sjøsikkerhet og beredskapstiltaksom fremgår av St.meld. nr. 14 (2004–2005) På densikre siden.

Skipsfarten reguleres av et internasjonalt ram-meverk fastsatt i FNs skipsfartsorganisasjon, IMO.Utslipp av vaskevann fra oljetankskip og kjemika-lietankskip reguleres henholdsvis gjennom ved-legg I og vedlegg II til MARPOL-konvensjonen.Det internasjonale regelverket for utslipp av oljeog kjemikalier er nylig revidert. Det reviderteregelverket trer i kraft 1. januar 2007 og er megetstrengt.

Spesielt for utslipp av kjemikalier er reglenestrammet mye inn i forbindelse med revisjonen.Hovedprinsippet er at ingen kjemikalier kan trans-porteres i bulk på kjemikalietankskip uten at kjemi-kaliene har vært klassifisert i forhold til sikkerhetog miljø. I det nye regelverket gis det kun adgangtil utslipp av lasterester som regnes som lite miljø-farlige. Regjeringen vil sørge for rask gjennomfø-ring av det reviderte regelverket.

Organotinnforbindelser (spesielt TBT) fører tilbetydelige skader på det marine miljøet. IMO ved-tok derfor 5. oktober 2001 en konvensjon som

regulerer bunnstoffsystemer om bord på skip(bunnstoffkonvensjonen). Konvensjonen forbyrpåføring av organiske tinnforbindelser i bunnstoffpå skip fra 1. januar 2003, og tilstedeværelse avdisse stoffene fra 1. januar 2008. Regjeringen vilarbeide for at konvensjonen trer i kraft internasjo-nalt.

7.11 Akutte utslipp – forebygging og beredskap

Regjeringen vil– forbedre regelverket for å øke sikkerheten for

at tredjeperson eller miljø ikke utsettes for uak-septabel risiko dersom det skulle oppstå etakutt og ukontrollerbart utslipp av kjemikalier

– prioritere arbeidet med en effektiv beredskapfor å begrense skade på liv, helse og miljø vedakutte utslipp av kjemikalier

– bidra til et styrket samarbeid mellom alleberedskapsressursene for effektiv innsats veduhellhendelser med farlige kjemikalier

– at det skal utarbeides retningslinjer for hvor-dan nødetatene kan utnytte Sivilforsvarets res-surser på en effektiv og riktig måte ved storekjemikalieulykker.

7.11.1 Forebygging av akutte utslipp og ulykker

Virksomheter som håndterer farlige kjemikalier

Det er viktig at samfunnet stiller krav til forebyg-gende tiltak når virksomheter håndterer farligekjemikalier, slik at de ikke utgjør en uakseptabelsamfunnsrisiko med hensyn til liv, helse og miljø.Dette gjelder både hendelser som kan oppståunder normal drift og uønskede villede (tilsiktede)handlinger. Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap vil ta inn bestemmelser om sikring(security) i sin forskriftsrevisjon om forebyggendetiltak i virksomhet som håndterer farlige kjemika-lier.

Brann- og eksplosjonsvernloven regulerer fore-byggende og beredskapsmessige forhold vedhåndtering av brannfarlige stoffer, eksplosjonsfar-lige stoffer, stoffer under trykk og forhold vedtransport av farlig gods på vei og jernbane. Et avhovedsiktemålene er å stille krav til forebyggendetiltak som skal sikre tredjeperson mot uønskedekonsekvenser av ulykker med de farlige kjemikali-ene som er regulert i loven. Loven hjemler i dagbestemmelser for oppbevaring av gassen svoveldi-oksid, mens det ikke er bestemmelser for oppbeva-ring av svovelsyre. Akuttutslipp av store mengder


svovelsyre kan gi en gass-sky av svoveldioksid vedkontakt med vann, slik det skjedde i Helsingborg iSverige i mai 2005. Regjeringen vil derfor at defini-sjonen av farlig stoff i brann- og eksplosjonsvernlo-ven utvides til å omfatte stoffer som reagerer farligmed andre stoffer, og vil om kort tid fremlegge enlovproposisjon om dette. Dette vil styrke regelver-ket når det gjelder å redusere risiko for tredjeper-sons liv og helse.

Storulykkevirksomheter – Sevesodirektivet

EU stiller i det såkalte Sevesodirektivet særskiltekrav til virksomheter som benytter eller produse-rer kjemikalier som er vurdert som spesielt farlige,og hvor uhell kan forårsake store skader på men-nesker, materiell og miljø. Direktivet navngir spe-sielle kjemikalier og grupper av kjemikalier, og stil-ler krav til at de som håndterer slike kjemikalierhar en meldeplikt eller en rapporteringsplikt tilmyndighetene. Norge har gjennomført direktivetskrav i storulykkeforskriften. Storulykkeforskriftenhar som mål å forebygge storulykker og begrenseskadene dersom det skjer en ulykke ved slike virk-somheter. Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap er utpekt som koordinerende etat formyndighetenes oppfølging av storulykkeforskrif-ten og har etablert et sekretariat for å ivareta denneoppgaven. På bakgrunn av flere alvorlige hendel-ser ved storulykkebedrifter i utlandet, vil regjerin-gen gjennomgå erfaringene fra utlandet med hen-blikk på norske forhold.

7.11.2 Beredskap mot akutte utslipp

En effektiv kommunikasjon til innsatsmannskaperom de farlige kjemikalienes egenskaper og fareso-ner er sentral for å begrense skader på liv, helse ogmiljø. Det er derfor viktig at de involverte myndig-hetene – Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap, Statens forurensningstilsyn og Kyst-verket (Kystdirektoratet) – i fellesskap vurdererhvordan dette kan oppnås på en effektiv måte foralle typer hendelser.

Det er viktig at alle som har oppgaver i å hånd-tere kjemikalieulykker, har nødvendig kompe-tanse og utstyr slik at riktig innsats og tiltak kangjennomføres. Sivilforsvaret er en svært viktig res-surs dersom det oppstår store akutte utslipp av kje-mikalier og nødetatene har behov for ekstra res-surser. Regjeringen vil at det skal utvikles gode ret-ningslinjer for nødetatene for hvordanSivilforsvarets ressurser kan utnyttes på en effektivog riktig måte ved store kjemikalieulykker.

Statlig beredskap mot akutt forurensning

Etter forurensningsloven ligger det primæreansvaret for beredskap mot akutt forurensning påvirksomhetene som håndterer kjemikaliene. Detsekundære beredskapsansvaret ligger på kommu-nene. Staten skal etter forurensningsloven sørgefor beredskap mot større tilfeller av akutt forurens-ning som ikke er dekket av privat eller kommunalberedskap. Kystverket er ansvarlig for å ivareta sta-tens beredskap. Beredskapen er dimensjonert utfra miljørettede risiko- og beredskapsanalyser oger som på andre beredskapsområder ikke basertpå en «verst tenkelig hendelse» eller flere samti-dige hendelser. Den statlige beredskapen motakutt forurensning baserer seg i stor utstrekningpå samordning med andre myndigheter, organisa-sjoner og institusjoner. Beredskapen er først ogfremst rettet inn mot større tilfeller av oljeforurens-ning fra skipsfarten. Det er utplassert statligeberedskapsressurser og utstyr i 15 depoter langskysten og på Svalbard. Kystverket har også firemindre oljevernfartøy og ett overvåkingsfly. I til-legg er det plassert oljevernutstyr om bord på flereav Kystvaktens fartøy.

Den statlige beredskapen ved kjemikalieulyk-ker omfatter i første rekke å gi faglige råd og vei-ledning. Det er etablert en landsdekkende ord-ning, «Rådgivning ved kjemikalieuhell», hvor etberedskapsnettverk av kompetansebedrifter kanyte faglig bistand ved landtransport med farliggods. Dette nasjonale nettverket er også knyttetsammen med et felles europeisk beredskaps-nettverk som omfatter 14 land. Dersom det inntref-fer en kjemikalieulykke, sørger Kystverket gjen-nom sin 24-timers vaktordning for at det raskt kangis bistand til skadestedet fra eksperter fra kje-miske bedrifter og andre institusjoner.

Kystverkets myndighetsutøvelse består i åpåse at det aksjoneres enten av ansvarlig foruren-ser, eller fra kommunens eller statens side, og atdisse tiltakene mot akutt oljeog kjemikalieforu-rensning er tilfredsstillende for å hindre ogbegrense miljøskader.

Analyser av skipstrafikken langs norskekystengenerelt, og kjemikalietransporten langs kysten ogi norske havner spesielt, viser at det frem mot 2015vil være en økt generell miljørisiko langs norske-kysten som følge av økningen i oljetransport medskip. Når det gjelder miljørisiko knyttet til kjemika-lietransport på skip i norske farvann, anses densom liten. I noen geografiske områder er risikoenknyttet til kjemikalietransporter med skip noe høy-ere. I disse områdene er det iverksatt særlige ulyk-


kesforebyggende tiltak som trafikksentraler ogsærlige regler om seilas og ferdsel.

Industriens kjemikalieberedskap

Virksomheter som håndterer farlige kjemikalier erpålagt å etablere en egenberedskap i henhold tilkrav i både forurensningsloven, brann- og eksplo-sjonsvernloven og sivilforsvarsloven. I tillegg erdet spesifikke krav til industriens egenberedskap istorulykkeforskriften. Bedriftenes oppfølging avkravene er underlagt tilsyn av de myndighetenesom forvalter nevnte lovgivning. Beredskapen medtilhørende planverk skal ta sikte på å begrense ska-devirkningene for mennesker, miljø og materielleverdier og skal kunne iverksettes umiddelbart i til-felle det skjer en ulykke. Planene skal oppdateresjevnlig og beredskapen skal øves, blant annet isamvirke med den eksterne, offentlige beredska-pen. De 10 største virksomhetene som håndtererkjemikalier har i samarbeid med Hovedrednings-sentralen i Sør-Norge, Luftforsvarets 335-skvadronog Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon etablerten felles ordning for gjensidig bistand ved ulykkes-hendelser gjennom den såkalte RFGA-ordningen(Ressursbedrifter For Gjensidig Assistanse).

Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA)

Den offentlige beredskapen for uhell med farliggods og kjemikalier er basert på de kommunalebrannvesenene som innsatsstyrke. De fleste

brannvesen har god kompetanse på innsats mot devanligste brannfarlige varene. Mange farlige stof-fer og kjemikalier krever imidlertid en spesiell typeinnsats og utstyr. Den kommunale beredskapen erorganisert i 34 regioner, som er administrert gjen-nom interkommunale utvalg mot akutt forurens-ning (IUA). Denne interkommunale beredskapener dimensjonert for å håndtere akutte kjemikalieut-slipp som kan oppstå som følge av normal virksom-het i regionen, der dette ikke er dekket av privatberedskap. I de fleste IUAene er det vertsbrann-vesenet som har spesialkompetanse og utstyr forhåndtering av farlig gods- og kjemikalieuhell.

Lokale, regionale og sentrale myndigheters ansvar for eksterne beredskapsplaner

I EUs Seveso II-direktiv stilles krav til at myndighe-tene sørger for at det utarbeides lokale og regio-nale beredskapsplaner som ivaretar nødvendigeberedskapsmessige tiltak i forbindelse med virk-somheter som er underlagt storulykkeforskriften,og at beredskapen blir øvet og testet. Virksomhe-ter som er rapporteringspliktige skal fremleggeopplysninger til offentlige myndigheter, slik ateksterne beredskapsplaner kan utarbeides.

Regjeringen forutsetter at alle som har en rolleå ivareta (inkludert helsevesenet), har etablertberedskapsplaner og gjennomført øvelser for åvære forberedt på å håndtere en eventuell hen-delse. Regjeringen vil styrke samarbeidet mellomalle beredskapsressursene for å sikre best muliginnsats ved kjemikalieulykker.


8 Et trygt kjemisk arbeidsmiljø

Regjeringens mål er et inkluderende arbeidslivhvor så vel psykiske som fysiske sider ved arbeids-takernes helse settes i fokus.

Regjeringen vil derfor legge til rette for etarbeidsliv hvor arbeidstakere tilbys et effektivtvern mot helseskadelige effekter av kjemikalier påarbeidsplassen. For å nå målet er det nødvendig åutvikle og formidle kunnskap om kjemikaliers hel-seskadelige egenskaper. Det er videre et krav atden enkelte bedrift tar kjemisk helsefare på alvorog gjennomfører systematiske kartlegginger ogrisikovurderinger av kjemisk helsefare og iverkset-ter forebyggende tiltak.

8.1 Omfang av kjemikalieeksponering og helsekonsekvenser – Status

Tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkel-ser fra 2003 gir grunn til å anta at 13 prosent avarbeidsstokken, dvs. ca. 310 000 arbeidstakere, istor grad (over 50 prosent av arbeidstiden) ereksponert for helseskadelige kjemikalier i form avstøv, gass eller damp, mens 7 prosent avarbeidstokken, dvs. ca. 170 000 arbeidstakere, istor grad er eksponert for hudirriterende stoffer. Itillegg kommer alle de arbeidstakerne som ereksponert for kjemikalier i mindre enn 50 prosentav arbeidstiden. I 1998 estimerte Arbeidstilsynet at3 prosent av sykefraværet i Norge skyldes ekspo-nering for kjemikalier. Det ble samtidig beregnetet årlig verdiskapningstap i Norge på grunn avsykefravær og utstøting fra arbeidslivet som skyl-des omgang med kjemikalier på ca. 3.5 milliarderkroner. Kostnadene som skyldes sykehusinnleg-gelsene på grunn av dette problemet ble beregnettil 54 millioner kroner årlig. I tillegg til at kjemika-lieeksponering er en viktig årsak til utstøting fraarbeidslivet, fører det i mange tilfeller til helsekon-sekvenser som gir vesentlig redusert livskvalitetfor arbeidstakerne. På generell basis kan man fast-slå at den betydelige andelen av direkte kjemikali-erelaterte helseskader blant Norges befolkninghar sitt opphav i yrkeseksponering.

I en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt(STAMI) i 2005 vises det til at internasjonale viten-skapelige studier anslår at ca. 15 prosent av astma,

kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og lunge-kreft blant menn har sin bakgrunn i arbeidsmiljøet.I Norge estimerer Arbeidstilsynet at 700–800 per-soner i året dør av kreft og KOLS som følge aveksponering for kjemikalier under arbeid. Luftvei-slidelser er den tredje viktigste årsak til sykefraværog utstøting fra arbeidslivet, etter muskel/skjelett-plager og psykiske lidelser, og Arbeidstilsynet harestimert at minst 20 prosent av disse luftveislidel-sene er yrkesbetingete og knyttet til forurensnin-ger i arbeidsatmosfæren. Kontakteksem er detvanligste hudproblemet i arbeidslivet. Både luftvei-slidelser og hudlidelser har et langt forløp, er oftekroniske, og kan også oppstå etter at eksponerin-gen er avsluttet. Andre luftveissykdommer somkronisk bronkitt og allergiske reaksjoner somastma og lungesykdommer blir også rapportertmed jevne mellomrom. Meldte tilfeller av kontakt-eksem og allergiske eksemer er også utbredt. Fort-satt meldes opp til 100 tilfeller per år av varig skadepå sentralnervesystemet på grunn av yrkesekspo-nering for organiske løsemidler.

I tillegg til luftveis- og hudlidelser, kreft og ska-der på sentralnervesystemet kan også yrkesmes-sig eksponering for kjemikalier medføre reproduk-sjonsskader og akutte forgiftninger i meget sjeldnetilfeller.

Ifølge tall fra Produktregisteret er det registrertca. 15 000 kjemiske produkter som er klassifisertsom helse- og/eller miljøfarlige. I tillegg er detregistrert ca. 10 000 produkter som kan inneholdehelse- og/eller miljøfarlige stoffer. Det er registrerten økning i antall allergi- og kreftfremkallende kje-mikalier, men dette kan delvis skyldes bedre regis-trering og delvis at flere stoffer er klassifisert avmyndighetene, og er ikke nødvendigvis en reelløkning i forbruk. Hovedmengden av registrertekjemikalier er stoffer med allergifremkallende,etsende og irriterende egenskaper og løsemidler,som kan medføre skader på sentralnervesystemet.Kosmetiske produkter som er i bruk i for eksempelfrisørbransjen, er unntatt fra denne registrerings-ordningen og kommer i tillegg.

Eksponering for kjemikalier forekommer i allehovedsektorer i arbeidslivet, for eksempel gjennomrengjøringsmidler, smøremidler/skjærevæsker,metallstøv/-røyk, mineralstøv, fibre, organisk/uor-


ganisk/biologisk støv, organiske løsemidler, uor-ganiske- og organiske gasser, plantevernmidler,plastkjemikalier og monomere/polymere forbin-delser og tilsetningsstoffer i maling, lakk, lim, isola-sjons-/tetningsmidler. Enkelte bransjer er likevelmer belastet enn andre. I de mest risikofylte bran-sjene kan arbeidstakerne bli utsatt for flere kjemi-kalier samtidig. Et eksponeringsnivå som er vur-dert som uten risiko basert på et enkelt stoff, er ikkenødvendigvis uten risiko når arbeidstakeren samti-dig eksponeres for andre stoffer. Kunnskap om hel-seeffekter av denne type blandingseksponeringerer svært lite tilgjengelig per i dag.

Sekundæreksponering for kjemikalier kanogså forekomme i arbeidslivet. Eksempelvis kanoppvarming av ulike overflater medføre termisknedbryting av kjemiske forbindelser med resulte-rende frigivelse og dannelse av komplekse gass-blandinger av potensielt sterkt reaktive, irrite-rende, sensibiliserende og helseskadelige stoffer.Slike stoffer kan oppstå ved varmt arbeid og ivarme prosesser ved for eksempel verksteder, stø-perier og smelteverk.

Varmt arbeid som sveising, termisk skjæring,termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sli-ping, kan føre til at det dannes en rekke giftige, luft-veisirriterende og luftveissensibiliserende stofferav potensielt ukjent struktur. Dette er blant anneten utfordring innenfor petroleumssektoren hvorman i tiden fremover står foran fjerning av enrekke innretninger. Denne problematikken følges

særskilt opp i samarbeid mellom Petroleumstilsy-net, Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet, jf.St.meld. nr. 12 (2005–2006) Helse, miljø og sikker-het i petroleumsvirksomheten.

Eksponeringsdatabasen EXPO lokalisert vedStatens arbeidsmiljøinstitutt inneholder en over-sikt over noen av de eksponeringsmålingene somer gjort i norsk arbeidsliv, og kan med enkelte for-behold peke på trender i kjemisk eksponering iarbeidslivet. Statens arbeidsmiljøinstitutt er detnasjonale forskningsinstituttet for arbeidsmiljø ogarbeidshelse. Virksomheten omfatter forskning,utredning, service, utdanning og formidling. Sta-tens arbeidsmiljøinstitutts overordnede mål er åskape og formidle kunnskap om sammenhengenmellom arbeid og helse. Ett av de sentrale felteneinstituttet prioriterer tungt er kjemisk/biologiskyrkeseksponering og helseeffekter av dette.EXPO-basen inneholder over 120 000 prøver fra ca.5000 bedrifter fra 1984 og frem til i dag. Figur 8.2viser en oversikt fra EXPO over hva slags kjemika-lier som det er foretatt eksponeringsmålinger på inorsk arbeidsliv i de siste 20 årene.

Til tross for datamengden som finnes i EXPO erdet i dag begrenset kunnskap om og i liten gradsamlet oversikt over eksponeringsnivåene i norskarbeidsliv, og det er usikkerhet knyttet til data-grunnlaget for vurderingen av kjemikalieekspone-ring og helseeffekter av dette.

I takt med et økende kunnskapsnivå, strengereregulering og bedre organisering av arbeidslivethar man i moderne tid klart å redusere arbeidsta-kernes eksponering for skadelige kjemikalier

Figur 8.1 Eksempel på yrkeseksponering for kje-mikalier ved varmt arbeidKilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Figur 8.2 Eksponeringsmålinger fra EXPOKilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet


betraktelig. I tillegg til en reduksjon i ekspone-ringsnivåene, er også antallet eksponerte redusertved at en mindre del av arbeidstokken er i jobbersom innebærer eksponeringssituasjoner.

Figur 8.3 viser eksempel på en slik avtagendetrend, hvor man ser at eksponeringen for styren ipolyesterindustrien er betydelig redusert fra 1971og frem til i dag på grunn av målrettet arbeid fraindustrien selv og arbeidsmiljømyndighetene.Figur 8.4 viser en typisk eksponeringssituasjon frasmelteverksindustrien, som illustrerer godtarbeidstakeres potensielt forhøyede eksponeringfor tjærestoffer sammenlignet med normalbefolk-ningens eksponering for de samme forbindelseneetter industriutslipp og fortynning i miljøet.

I forebyggende arbeid er det et godt prinsipp åfokusere på tiltak der det forebyggende potensialeter størst. Forebygging av helseskader som følge avkjemikalieeksponering vil følgelig ha stor effekt iarbeidsmiljøet, hvor langt de fleste påviselige ska-der oppstår.

Sykdomsutvikling i dag kan ofte skyldes ekspo-nering langt tilbake i tid. Eksempelvis vil utviklingav kreftsykdom fra eksponeringstidspunktetkunne ta opp til 30 år. Således beskriver ikke helse-utfall man diagnostiserer i dag nødvendigvisdagens eksponeringsnivåer, men kan like gjernevære en konsekvens av tidligere tiders ekspone-ringsnivåer. Utvikling av lungekreft etter asbestek-sponering i arbeidet, hvor man fortsatt haddemange lungekrefttilfeller lenge etter at asbestfor-budet ble innført, er et eksempel på en slik forsin-ket effekt. Følgelig kan det i mange sammenhen-ger være vanskelig å dokumentere klare sammen-henger mellom eksponering på den enkeltearbeidsplass og de helsemessige konsekvenser aveksponeringen hvis sykdommer inntreffer etterlang tid og muligens etter at arbeidsforholdet somhar medført eksponeringer er avsluttet.

8.1.1 Særlig om eksponering

i petroleumsvirksomheten

I St.meld. nr. 12 (2005–2006) Helse, miljø og sikker-het i petroleumsvirksomheten redegjøres det blantannet for status for kjemisk eksponering. Underforberedelse av stortingsmeldingen ble det sattned en partssammensatt arbeidsgruppe for å vur-dere tidligere og nåværende eksponering for kje-mikalier i petroleumssektoren. Gruppen konklu-derte med at det kjemiske arbeidsmiljøet på sokke-len er forsvarlig, men pekte på en del utfordringermed dagens bruk av kjemikalier. Gruppen pekteimidlertid på at det fra petroleumsvirksomhetenstartet i 1966 og frem til ca. 1980 var mangelfullekunnskaper om risiko ved kjemikaliebruk ogeksponering, samt ulike helseeffekter knyttet tildette. I tillegg konkluderte gruppen med at det errimelig å anta, med bakgrunn i dagens kunnskap,at enkelte arbeidstakergrupper historisk kan hablitt eksponert for høye konsentrasjoner av kje-miske stoffer, og det er sannsynlig at dette kan hamedført langtidsvirkninger. Det er derfor tatt initi-ativ til at denne historiske eksponeringen så langtdet er mulig blir kartlagt.

Resultatene fra Petroleumstilsynets prosjektUtvikling av risikonivå på norsk sokkel 2005(RNNS) viser at mange selskaper ikke oppfyllerkravene til risikovurderinger av kjemikaliebruk, de

Figur 8.3 Historisk utvikling av styrenkonsentra-sjoner målt i arbeidsatmosfæren i polyesterindus-trien i Norge i periode 1971–2006. Rød kurve er en tilpasset trendlinje.Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Figur 8.4 Eksponering for tjærestoffer under arbeid i smelteverksindustrienKilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet


har en unødvendig stor portefølje av kjemikaliermed stor helsefare og driver i liten grad med utfa-sing av helsefarlige stoffer.

8.2 Hovedgrep for å beskytte arbeidstakere mot farlige kjemikalier

I kapittel 3.1. er noen viktige prinsipper i kjemikal-iepolitikken omtalt. Prinsippene handler blantannet om at forebygging må foretrekkes fremforopprydding, at næringsutøvere har et ansvar forbruken av kjemikalier, at substitusjon fra farlige tilmindre farlige kjemikalier skal gjennomføres der-som det er mulig og at forbrukere og arbeidstakerehar rett til å få relevant kunnskap om kjemikalier.

Disse overordnede prinsippene avspeiles også ihovedgrepene for å beskytte arbeidstakere motfarlige kjemikalier.

Det er arbeidsgiver som har ansvaret for åverne arbeidstakere mot skadelig eksponering forkjemikalier og for etterlevelse av regelverket. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsmiljøet væretilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulyk-ker, helseskader og særlig ubehag ved håndteringav kjemisk eller biologisk materiale. Arbeidsgivereer pålagt å vurdere risikofaktorer i arbeidsmiljøetog gjennomføre tiltak for å redusere risiko.Arbeidstaker har plikt til å medvirke til utforming,gjennomføring og oppfølging av det systematiskeHMS-arbeidet, og herunder bruke påbudt verneut-styr, vise aktsomhet og ellers medvirke til å hindreulykker og helseskader.

Det er et godt etablert og grunnleggende prin-sipp på arbeidsmiljøfeltet at beskyttelse av arbeids-takerne i størst mulig grad skal skje ved at man fjer-ner eksponeringskilden.

I følge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiverundersøke hvilke muligheter for substitusjon somforeligger, jf. kravet om risikoanalyse og risikore-duserende tiltak. Kjemikalier som kan innebærehelsefare skal ikke brukes dersom de kan erstattesmed ufarlige eller mindre farlige kjemikalier, ellermed en prosess som er mindre farlig for arbeidsta-kerne. Det er videre prinsipper om at ekspone-ringstiden skal reduseres til et minimum og at fær-rest mulig arbeidstakere bør utsettes for ekspone-ring. Verneutstyr skal fortrinnsvis bare benyttesdersom eksponering ikke kan unngås ved andre til-tak.

Eksponering for kjemiske stoffer/kjemikalierer regulert gjennom fastsettelse av administrativenormer for forurensning i arbeidsatmosfæren.Normene er såkalte terskelverdier som betyr at

eksponering for kjemikaliene i en full arbeidsuke i40 arbeidsår ikke skal føre til helseskader. Grensersatt for å hindre helseskader ved eksponering fornoen luftforurensningskomponenter er ofte basertpå livslang eksponering i 70 år i 24 timer per døgnog tar hensyn til at den alminnelige befolkningenogså består av svært følsomme individer som barn,eldre og syke mennesker som også skal beskyttes.

Eksponering nær forurensningskilden, som iarbeidsmiljøet, innebærer som regel en mye høy-ere eksponering enn hva normalbefolkningen vilutsettes for når forurensningene er distribuert ogsåledes fortynnet i det ytre miljø. På den annen sideer det potensielt flere eksponerte i normalbefolk-ningen enn i arbeidsstokken, og man fokusererikke bare på menneskenes helse, men på miljøetgenerelt. Svært forenklet kan man si at i ytre miljøer det mange mennesker og liv for øvrig someksponeres for relativt sett lave konsentrasjoner,mens man i arbeidsmiljøet relativt sett har færremennesker som eksponeres for høyere konsentra-sjoner. Disse ulike utgangspunktene har resultert inoe forskjellig praksis for kjemikaliepolitikk ogutarbeidelse av regelverk mellom de to sektorer.Eksempelvis settes normer for akseptable grense-verdier i ytre miljø av fageksperter alene, oftebasert på ekstrapolering fra dyreforsøk eller biolo-giske testsystemer. Normer for akseptable grense-verdier i ytre miljø brukes imidlertid i liten grad. Påarbeidsmiljøsiden derimot, har man eksperter somgir et faglig grunnlag for de administrative nor-mene i forhold til kritisk human dose, før denneprosessen sluttføres av Arbeidstilsynet i dialogmed partene i arbeidslivet. Dette medfører i prak-sis at anbefalte grenseverdier for akseptabel luftek-sponering for normalbefolkningen er lavere enn deadministrative normene man opererer med iarbeidslivet. Det må være et bærende prinsipp atkunnskap om helse- og miljøeffekter og etterle-velse av regelverk skal være utgangspunktet forenhver bruk av kjemikaler i arbeidslivet.

8.3 Forholdet mellom hensyn til arbeidsmiljø, helse og ytre miljø

Innføring av tiltak mot helse- og miljøskadelige kje-mikalier vil regelmessig bidra til at man oppnårgevinster i form av lavere eksponering eller lavereutslipp på flere områder.

Generelt kan det derfor sies at det er storesynergieffekter mellom arbeidsmiljø- og miljøsek-toren, såfremt det er balansert fokus og ressursinn-sats på de to feltene.


På de fleste områder innen forvaltning av kjemi-kalier vil tiltak kunne gavne både arbeidsmiljø,helse og miljø. For eksempel vil tiltak for å fremmekunnskap om de iboende farlige egenskapene vedkjemikalier være verdifullt for alle områdene. Stof-fer som har miljøfarlige egenskaper vil for eksem-pel ikke bare kunne medføre en miljørisiko, menogså en risiko for menneskers helse via miljøeteller arbeidsmiljøet, for eksempel gjelder dette oftereproduksjons- og arvestoffskadelige egenskaper.Siden eksponeringsnivåene i arbeidsmiljøsammen-heng generelt er høyere enn i miljøsammenheng,vil også mulige helseeffekter av kjemikalieekspo-nering lettere kunne påvises der. Således er poten-sialet for kunnskapsoverføring fra arbeidsmiljøfel-tet til miljøfeltet stort. Eksempelvis ble miljøgiftenPFOS først påvist i blodet til arbeiderne som jobbetved 3M-konsernet i Canada, noe som førte til at desluttet å benytte dette stoffet i sine produkter. Utendette varselet ville trolig omfanget av PFOS-spred-ningen i miljøet vært betydelig større i dag.

Det kan likevel oppstå konflikter mellom tiltaksom iverksettes på ett område og de hensyn somgjør seg gjeldende på det andre. Man har sett dettei enkelte sammenhenger hvor målrettede miljøtil-tak har ført til en økt risiko for skadelig ekspone-ring blant arbeidstakere. På samme måte kan tiltakfor vern av arbeidstakere føre til økte utslipp avskadelige kjemikalier til miljøet. En effektiv forvalt-ning av kjemikalieproblematikken forutsetter engod koordinering, hvor helsemessige og miljømes-sige data innarbeides i risikovurderinger og tiltak,og regjeringen legger vekt på at konsekvensvurde-ringer må sikre at konsekvenser for både arbeids-miljø, helse og miljø må være godt utredet vedreguleringer på kjemikalieområdet.

Enhver innføring av forbud eller restriksjonermot enkelte kjemiske forbindelser vil kunne med-føre en substitusjon med andre kjemikalier med til-svarende bruksegenskaper men med andre miljø-og helseeffekter. I slike tilfeller vil det kunne opp-stå motstridende interesser mellom arbeidsmiljø-og miljøsektoren, og et behov for å vurdere supple-rende tiltak for å bøte på dette. For eksempel kandet tenkes at persistente forbindelser erstattesmed mer nedbrytbare forbindelser av hensyn tildet ytre miljøet, uten å vurdere mulige helsekonse-kvenser hos arbeidstakere som eksponeres forsubstituttkjemikaliet nær forurensningskilden,eller at man substituerer forbindelser som harrisiko for arbeidsmiljøet med forbindelser somutgjør en risiko for miljøet.

Når regulering av et stoff av hensyn til etområde kan ha som konsekvens at beskyttelsesni-vået på andre områder kan bli dårligere, bør det på

forhånd vurderes regulering også på det andreområdet for å sikre et høyt beskyttelsesnivå forbåde helse, arbeidstakeres helse og miljø. I de til-feller hvor interessene ikke lar seg forene innenfornormale tiltak og mekanismer vil det være behovfor å vurdere den samfunnsøkonomiske nytten avulike tiltak og prioritere mellom disse. Etterlevelseav arbeidsmiljølovens krav om et fullt ut forsvarligarbeidsmiljø og forurensningslovens forbud mot åforurense vil uansett legge føringer for slike vurde-ringer.

Sanering, retur og innsamling av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier og -produkter er en raskt vok-sende og nødvendig bransje, på lik linje med kilde-sortering og renseanlegg. Ethvert slikt tiltak vilimidlertid medføre yrkeseksponering blant arbei-derne på området for de uønskede kjemikalieneman ønsker å skjerme miljøet fra. Regjeringen vilderfor legge til rette for en praksis på dette områ-det som sikrer både hensynet til arbeidstakerneshelse, befolkningens helse og miljøet. Arbeidsta-kere i sanerings- og oppryddingsvirksomhet vilogså kunne bli eksponert for helsefarlige stoffer ilang tid etter at de eventuelt er blitt forbudt. Nyemiljøoppryddingstiltak må derfor før iverksettelseunderkastes en risikovurdering som inkluderer dehelsemessige effekter for arbeidstakerne ved opp-ryddingen og mulige tiltak for å beskytte arbeidsta-keres helse må også vurderes. Et praktisk eksem-pel er nye teknologiske løsninger for kjøretøy sombenyttes under innsamling av kildesortert avfall forå minimere risiko for skadelig eksponering for bio-aerosoler blant renovasjonsmedarbeidere.

Substituttkjemikalier eller nye forurensningersom måtte inntreffe etter teknologiendringer mådokumenteres godt i forhold til mulig helsefare forarbeidstakerne, inkludert vurderinger av kritiskhuman dose. Både i forhold til forbud og substitu-sjon er det viktig med en helhetlig tilnærming tilproblemstillingene, hvor man vurderer og avveierhensynet til både helse, miljø og sikkerhet basertpå konsekvensanalyser og samarbeid mellomindustrien og tilsynsmyndigheter fra relevante sek-torer. Tiltak for samarbeid og samordning i forvalt-ning av kjemikaliepolitikken drøftes nærmere ikapittel 11.

Også tiltak for å sikre at informasjon om kjemi-kalier er allment tilgjenglig vil bidra til bedre for-valtning av kjemikalier både ut fra hensyn tilarbeidsmiljø, helse og miljø. Økt forståelse foreksponeringsveier og effekter vil også kunne økeforståelsen for hvilke risikoreduserende tiltak somer nødvendige på de ulike områder, jf. behovet forsektorovergripende forskning som Regjeringen tartil orde for i kapittel 6.


8.4 Oppfølging og tiltak

Regjeringen uttaler en klar forventing til virksom-hetene om å bruke risikostyring som verktøy vedbruk av kjemikalier, og regjeringen vil– prioritere tilsyn med virksomhetenes innsats

for å forebygge helseskader som følge av kjemi-kalieeksponering i arbeidet, både på land og ipetroleumsvirksomheten

– sørge for medisinsk oppfølging av gruppersom frykter konsekvenser av tidligere ekspo-nering for kjemikalier i petroleumsvirksomhe-ten

– prioritere forbedring av kunnskapsgrunnlagetpå kjemikalieområdet gjennom fortsatt videre-føring av FoU-innsatsen på området

– prioritere oppbygging og bedre utnyttelse aveksisterende datagrunnlag gjennom overvåk-ing og bedre innsamling og systematisering avdata.

Arbeidstilsynet gjennomførte i perioden 2003–2006 en landsdekkende kampanje mot helsefarligkjemisk eksponering – «Få orden på kjemikali-ene!». Målet er at virksomhetene skal få et bevisstforhold til sin bruk av kjemikalier, gjennom kart-legging og risikovurdering av kjemisk helsefare ieget arbeidsmiljø. På bakgrunn av dette, vil virk-somhetene kunne lage en plan for hvordan risi-koen for helseskader kan reduseres. Samtidig måde ansatte gis økt kunnskap om arbeidsoperasjo-nene de utfører, slik at de blir bedre i stand til selvå ivareta egen sikkerhet. Kampanjen fokuserte pånoen bransjer der kjemikalier forekommer hyppig,og som til sammen omfatter over 10 000 virksom-heter og 110 000 arbeidstakere:– Bilverksteder– Mekanisk industri– Verkstedindustrien– Armert herdeplast-industri (støping av plastbå-

ter, glassfibertanker o.l.)– Grafisk industri

Evaluering av kampanjen ble ferdigstilt i november2006.

I petroleumsvirksomheten fokuseres det på atnæringen integrerer kjemisk arbeidsmiljø i denhelhetlige risikostyringen, og at en i større gradevner å balansere de ulike HMS-aspektene som erknyttet til kjemikaliebruk.

Petroleumstilsynet gjennomfører i 2006 og2007 i samarbeid med partene i arbeidslivet et pro-sjekt som skal legge grunnlag for en historisk risi-kovurdering og for prioritering av fremtidig fors-kningsinnsats om kjemikalier. Som del av dette

arbeidet skal det kartlegges problemområder ogkunnskapshull, og legges grunnlag for en fellesprosess i næringen for historisk risikovurdering.Arbeids- og sosialkomiteen peker i Innst. S. nr. 197(2005–2006) på at det er viktig å få konkret oppføl-ging fra medisinsk ekspertise overfor de gruppersom nå frykter konsekvenser av tidligere ekspone-ring for kjemisk helsefare i petroleumsvirksomhe-ten. Regjeringen har lagt til rette for slik oppfølginggjennom yrkesmedisinske spesialistutredninger.Arbeidsmiljømyndighetene har tatt initiativ til utar-beiding av felles retningslinjer for pasientutrednin-ger ved de regionale arbeidsmedisinske avdelin-gene, samt til tiltak for koordinering og samord-ning av disse pasientutredningene. Dette vil blantannet gi et bedre grunnlag for å vurdere eventuellesøknader om yrkesskadeerstatning.

Regjeringen legger opp til en videreføring avforskningsinnsatsen knyttet til HMS i petroleums-virksomheten, og det pekes i denne sammenhengblant annet på behov for kunnskap om kjemikalie-eksponering. Det vil også bli stilt store krav tilnæringen i forhold til utvikling av ny kunnskap,risikoindikatorer og overvåking og kontroll av kje-misk arbeidsmiljø.

Regjeringen vil øke kunnskapen om kjemiskhelsefare i arbeidslivet. Det har tidligere værtpåpekt (jf. blant annet Dok 3:9 (2001–2002) fraRiksrevisjonen og Stortingets oppfølging avdenne) at myndighetene i for liten grad har over-sikt over bruken av kjemikalier som forårsaker kje-misk helsefare i arbeidslivet, og at det ikke i til-strekkelig grad tas hensyn til arbeidsmiljølovensbestemmelser om å erstatte helsefarlige kjemika-lier. Regjeringen ønsker derfor å signalisere en for-sterket vilje til å styrke dette kunnskapsgrunnlagetved opprettelsen av Nasjonalt overvåkingssystemfor arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statensarbeidsmiljøinstitutt i 2006, samt etableringen aven dokumentasjons- og analyseavdeling ved Direk-toratet for Arbeidstilsynet i Trondheim.

For å bedre dokumentasjonsgrunnlaget når detgjelder omsetning og bruk av farlige kjemikaler, vilregjeringen vurdere blant annet en mulig utvidelseav deklarasjonsplikten til Produktregisteret, slik atden utvides til kjemiske stoffer og produkter somikke er omfattet av bestemmelsene i merkeforskrif-ten. Som eksempel på slike kan nevnes kosmetikkog løsemidler. Se nærmere omtale av dette forsla-get i kapittel 9.9.

Resultatene fra eksponeringsmålingene for kje-miske/biologiske/fysiske faktorer fra de bedrif-tene som kartlegger dette, er bedriftenes eiendom.Disse inngår i noen grad som dokumentasjon ibedriftenes egne risikovurderinger, og er i dag


vanskelig tilgjengelig for å få en oversikt overeksponeringsnivåer og trender utover på enkeltbe-driftsnivå. I dag er det derfor svært begrensetkunnskap på nasjonalt nivå angående ekspone-ringstrender i norsk arbeidsliv som er tilgjengeligfor myndigheter og beslutningstakere. Samtidigintroduseres hvert år et stort antall nye kjemikalierog endrede arbeidsprosesser til industrielt bruk.Dette fører til at forurensningsbildet kontinuerliger i utvikling og at «nye» problemstillinger knyttettil kjemiske, biologiske og fysiske eksponerings-faktorer fortløpende oppstår. Dette medfører at deter et stort behov for å innhente og systematiserekunnskap på dette feltet. For å sikre bedre data-fangst bør eksponeringsdata fra bedrifter foreligge

på et egnet format. Det vurderes å utarbeide et sys-tem hjemlet i eksisterende lovverk slik at ekspone-ringsdata fra bedriftene systematisk oversendesArbeidstilsynet og Petroleumstilsynet og videre-sendes til Statens arbeidsmiljøinstitutt for innleg-ging i EXPO-basen. Videre er det behov for syste-matiske eksponeringskartlegginger i utvalgte rele-vante bransjer for å få representative måledata forutvalgte forurensninger i norsk arbeidsliv. Slikedata vil kunne legges inn i EXPO og danne basis forå studere trender i eksponeringsnivåer over tid.Dette forbedrete kunnskapsgrunnlagt vil såledesogså inngå som grunnlag for det Nasjonale overvå-kingssystemet for arbeidsmiljø og -helse.


9 Et forbruk med trygge produkter

Alle produkter vi omgir oss med i fremtiden børvære trygge for både helsen og miljøet. Det betyrat kjemikalier må brukes og lages på en måte somminimerer risiko for helse eller miljø. Produkterskal ikke inneholde kjemikalier som kommer til-bake i vårt matfat og hoper seg opp i oss, våre barnog fremtidige generasjoner. Produktene vi brukerskal ikke forurense verken lokalmiljøet eller detglobale miljøet. Det er nødvendig med et samletkrafttak for å skape og ta i bruk alternativer tilhelse- og miljøfarlige kjemikalier, og å oppnåtrygge produkter i en giftfri hverdag.

Regjeringen vil stanse bruk av de farligste mil-jøgiftene, innføre strengere virkemidler mot de far-ligste stoffene, gjennomføre et informasjonsløft forhelse- og miljøfarlige kjemikalier for å sikre rettentil å vite slik at vi kan velge produkter med få elleringen helse- og miljøfarlige kjemikalier og produk-ter som ikke har hatt negative konsekvenser forhelse og miljø under produksjonen.

9.1 Utfordringer fra produkter

Forbrukere påvirker miljøet gjennom sin atferd –gjennom blant annet innkjøp av produkter. Skal vilykkes med å få både en god levestandard og et for-bruk som ikke forurenser miljøet, må vi alle bidratil et mer miljøvennlig forbruksmønster. Skal for-brukere kunne bidra må det imidlertid først sikresnok informasjon til at de har en reell mulighet til åunngå helse- og miljøfarlige kjemikalier i forbru-ket.

Kjemiske stoffer brukes i alle typer produkterfor å gjøre dem bedre. Det betyr at vi finner helse-og miljøfarlige kjemikalier i for eksempel tekstiler,møbler, leketøy, hobbyprodukter, altså helt van-lige produkter som vi omgir oss med til daglig. Desenere år har produktenes bidrag til utslipp av mil-jøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalierøkt sammenlignet med de tradisjonelle utslippskil-dene som for eksempel industri og forbrennings-anlegg. I stedet for at helse- og miljøfarlige kjemi-kalier først og fremst slippes ut i produksjonspro-sessen, er utfordringen i dag at de kommer ut somen del av produktene som produseres og fører tilutslipp når produktene brukes eller blir avfall.

Helse- og miljøfarlige kjemikalier som spres viaforbrukerprodukter, spres ekstra bredt, og de er åfinne igjen i naturen, i hjemmet vårt, i husstøvet, imaten vi spiser og i blodet vårt. Utslipp forekom-

Boks 9.1 Produkter og utslipp

For en rekke stoffer som for eksempel per-fluorerte stoffer, kortkjedete og mellomkje-dete klorparafiner og muskxylener erprodukter den eneste kilde til nasjonaleutslipp. Produkter er også den domine-rende utslippskilden for en rekke tungme-taller som bly, arsen, kobber og krom.

Figur 9.1 Helse- og miljøfarlige kjemikalier finnes i mange produkter vi omgir oss medFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


mer når produktene blir laget, når vi bruker dem,eller når de kastes og blir avfall. Generasjonsmåletom å stanse utslipp og bruk av kjemikalier somutgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, kanderfor ikke nås innen 2020 dersom miljøgifter fort-settes å brukes i alminnelige forbrukerprodukter.

Barn utsettes som andre for helse- og miljøfar-lige kjemikalier fra produkter. Samtidig er barn ensærlig sårbar gruppe fordi de er i utvikling og da ermer utsatt for skadelige effekter av helsefarlige kje-mikalier. Noen stoffer kan gi varige utviklingsska-der, eller føre til alvorlige sykdommer senere i livetdersom man eksponeres for disse stoffene i høyenivåer som barn eller på fosterstadiet. Ikke minster allergier et voksende problem, og de fleste somblir allergiske, utvikler allergien i barndommen.

Det er liten kunnskap om innholdet i produk-ter. Med en økende andel importerte produkter,særlig fra land utenfor EU, blir utfordringen størremed å fremskaffe tilstrekkelig informasjon. Kon-troller viser at mange importører og forhandlereikke vet hvilke stoffer produktene deres innehol-der. Konsekvensen er at det omsettes produktermed helse- og miljøfarlige kjemikalier uten at ver-ken selger eller kjøper vet dette. Det er også behovfor å øke kunnskap i små og mellomstore virksom-heter som bruker produkter med helse- og miljø-farlige kjemikalier.

Handel med produkter bidrar betydelig til ver-diskapning i Norge. Restriksjoner på handelen vilnormalt medføre kostnader for næringslivet. Dissekostnadene vil være større dersom mer miljøvenn-lige alternativer ikke er kommersielt tilgjengelige.Produkter handles internasjonalt, og eventuellenorske forbud og andre reguleringer må samtidigvære i overensstemmelse med Norges internasjo-nale forpliktelser om produktregulering og handel.

Autorisasjonsordningen under REACH kanvise seg å bli et effektivt verktøy for å stanse brukav de farligste stoffene, både de mest helsefarligestoffene og miljøgiftene, se omtale av REACH ikapittel 5.

9.2 Stanse bruken av miljøgifter i forbrukerprodukter

Regjeringen vil– vurdere innføring av et bredt forbud mot miljø-

gifter i produkter rettet mot private forbrukere.

For å redusere spredning av miljøgifter fra produk-ter og for at forbrukere skal få trygge produkter påmarkedet, vil regjeringen ha et særlig fokus på åstanse bruken av miljøgifter i forbrukerprodukter.

Regjeringen utreder derfor et omfattende for-bud mot miljøgifter i vanlige forbrukerprodukter.Et slikt forbud vil bidra både til å stanse bruk ogutslipp av miljøgifter fra produktene, og samtidigbidra til at forurensning fra produkter reduseresnår produktene blir avfall eller havner i avløpet.Regjeringen legger stor vekt på at et slikt bredt for-bud vil være en speilvending av dagens regelverkder spesifiserte bruksområder er regulert. Det vur-deres altså om bestemte miljøgifter som hovedre-gel skal være forbudt i forbrukerprodukter. Dettevil innebære at de aktuelle stoffene i utgangspunk-

Boks 9.2 Biocider

Biocider er stoffer som benyttes til bekjem-pelse av uønskede organismer. Det er inn-ført en egen godkjenningsordning forprodukter med biocider i EØS-området.Eksempler på produkttyper som faller innunder biocidregelverket er treimpregne-ringsmidler, rottemidler, insektrepellenterog bunnstoff til båter. Mange biocider ogbiocidprodukter har svært betenkeligeegenskaper i forhold til helse og miljø. Bio-cidregelverket innfører felles regler for god-kjenning av aktive stoffer (biocider) ogbiocidprodukter som inneholder disseaktive stoffene for markedsføring i EØS-lan-dene.

Godkjenning av aktive biocidstoffer ogbiocidprodukter baseres på en grundig vur-dering og vil derfor bidra til økt beskyttel-sesnivå for menneskers helse og det ytremiljø.

Boks 9.3 Dagens produktreguleringer

En rekke stoffer er regulert i forskrift ombegrensning i bruk av helse- og miljøfarligekjemikalier og andre produkter. Eksemplerpå reguleringer av bestemte forbrukerpro-dukter er forbud mot ftalater i leketøy forbarn under tre år, forbud mot bruk enkeltestoffer i tekstil og lærvarer, og forbud motenkelte nikkelholdige smykker, briller,kroppspynt mv.


tet forbys, men med konkrete unntak fra forbudetder det ikke finnes gode nok alternativer eller derman vet at bruken ikke utgjør noen risiko for helseog miljø. Muligheten for, og kostnadene ved å inn-føre handelshindrende tiltak vil også bli tillagt vektnår man vurderer mulige unntak. Dette vil bety atandre bruksområder enn dem man kjente til da for-budet ble innført, samt nye bruksområder, bliromfattet av forbudet av det aktuelle stoffet. Ansvarfor å synliggjøre at det ikke finnes tilfredsstillendealternativer vil dermed ligge på produsenter ogimportører.

Det vurderes også om andre virkemidler kaniverksettes overfor stoffer der forbud av ulike årsa-ker er lite egnet.

Regjeringen tar sikte på å la et bredt forbudomfatte stoffer hvor det er rimelig godt dokumen-tert at de er giftige, lite nedbrytbare og bioakkumu-lerende og at de i tilstrekkelig grad gjenfinnes i mil-

jøet. Foreløpig er det 21 stoffer som vurderes somrelevante for et forbud i forbrukerprodukter i til-legg til de stoffene som allerede er tilstrekkeligregulert i produktforskriften, se tabell 9.1. De flesteer stoffer som er oppført på regjeringens prioritets-liste. Flere stoffer vil kunne vurderes omfattet avforbudet. Forbud vil omfatte en rekke ulike pro-dukter der de aktuelle stoffene forekommer.

Mange av de aktuelle stoffene er allerede for-budt i kosmetiske produkter. Regjeringen vil ogsåvurdere ytterligere forbud mot enkelte stoffer ikosmetikk og hårpleieprodukter ut i fra miljømes-sig årsaker.

Norsk regulering av miljøgifter i forbrukerpro-dukter vil ha store konsekvenser for handelen meddisse produktene. Regulering vil måtte være i over-ensstemmelse med Norges internasjonale forplik-telser om produktregulering og handel. Kjemikali-eregelverket i Norge og EU er gjennom EØS-avta-

Tabell 9.1 Miljøgifter som kan bli forbudt i forbrukerprodukter

Stoff/miljøgift Eksempler på bruksområde/produkt

Kadmium og kadmiumforbindelser Diverse plastprodukter og malingBly og blyforbindelser Diverse plastprodukter og fiskeredskaperArsen og arsenforbindelser EE-produkter, diverse plastprodukterDietylheksylftalat (DEHP) Myknere til plast, gummi, maling, lim, fugemasseDekabromdifenyleter (deka-BDE) Tekstiler, transportmidler (biler, tog, fly), møbler, lakk, lim og

fugemidler, EE-produkter, isolasjon og diverse plastprodukterMellomkjedete klorparafiner (MCCP) Isolasjonsmaterialer, lærimpregneringsmidler, myke plastpro-

dukter, maling, gummi og polyesterTetrabrombisfenol A (TBBPA) Diverse plastkomponenter i EE-produkter, isolasjonsproduk-

ter, maling, lim og lakkHeksabromsyklododekan (HBCDD) Plastvarer, tekstiler til møbler/interiør, isolasjonsmaterialer,

lakk, lim og fugemidler, EE-produkter, transportmidlerNitromuskforbindelser (muskxylenerog muskketoner)

Parfyme i rengjørings- og vaskemidler, bilvoks, gulv- og møbel-poleringsprodukter

Perfluoroktylsulfonat (PFOS) TekstilerKatoniske tensider (DODMAC/DSD-MAC, DTDMAC, DHTMAC)

Båt og bilpleiemidler, gulvvoks, rengjøringsmidler

Bisfenol A Polykarbonatplast (plast»glass»), elektriske apparater, maling,lim og diverse plastprodukter

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser EE-produkter, plastprodukter, amalgamPerfluorinert oktansyre (PFOA) Tekstiler, impregneringsmidler, gulvvoks og polish, maling og

lakk

Pentaklorferol Malte produkter

Triklosan Tekstiler, vaske- og rengjøringsmidler, plastprodukter og ma-ling

Tributyltinn- og trifentyltinnforbindel-ser (TBT og TFT)

Impregnerte trevarer, tekstiler, malte produkter (hovedsakeligmed antibegroingsmidler)


len såkalt harmonisert, dvs. at hovedregelen er atde samme krav skal gjelde i Norge og EU. For enrekke konkrete stoffer og bruksområder er detlikevel rom for nasjonal regulering. Norges hand-lingsrom ligger særlig i de områdene som ikke kansies å være regulert gjennom totalharmonisertregelverk. For stoffer og bruksområder som kon-kret er regulert i totalharmoniserte forordningerog direktiver, vil det være vanskeligere for Norge åfastsette strengere regler, selv om det er mulighetfor også dette.

Regjeringen fokuserer på forbrukerprodukterfordi forbrukere generelt har mindre kunnskapenn profesjonelle og industrielle brukere av pro-dukter, og utslipp fra forbrukerprodukter innebæ-rer en bredere spredning til miljøet enn annenbruk. Forbrukere har også dårligere forutsetnin-ger for å velge mer miljøvennlige produkter ennprofesjonelle brukere, og dårligere forutsetningerfor å beskytte seg gjennom sikkerhetstiltak. Noenav de samme utfordringene gjør seg imidlertidogså gjeldende for produkter som omsettes til pro-fesjonelle brukere. Regjeringen vil derfor vurdere

om det er behov for et tilsvarende forbud mot mil-jøgifter i produkter rettet mot profesjonelle bru-kere.

9.3 Innsats mot enkelte helse- og miljøfarlige kjemikalier

I tillegg til et bredt forbud mot miljøgifter i forbru-kerprodukter, vil regjeringen også sørge for stansi bruk av enkelte stoffer gjennom å innføre regule-ringer. Disse beskrives nedenfor.

9.3.1 Kvikksølv – finnes fortsatt i produkter

Regjeringen vil– vurdere å innføre forbud mot kvikksølv i pro-

dukter og arbeide for at kvikksølv i produkterogså utfases i EU/EØS-området.

Kvikksølv er en av de farligste miljøgiftene ogutgjør en trussel for miljøet og menneskers helse.Kvikksølvforurensning er årsak til at næringsmid-delmyndighetene fortsatt fraråder for stort inntakav for eksempel ørret og røye i hele landet. Selv omkvikksølv allerede er forbudt i en rekke produkter,benyttes kvikksølv i dag fortsatt i tannfyllingsmate-rialer, lyskilder og måleinstrumenter. Utslipp avkvikksølv fra produkter utgjør om lag 20 prosent(206 kg) av de totale kvikksølvutslippene i Norge.For å nå målet om vesentlig reduksjon i kvikksølv-utslippene innen 2010 vil derfor regjeringen innføreet generelt forbud mot kvikksølv i produkter medunntak for noen særlig viktige bruksområder og ivisse elektriske og elektroniske produkter. Det tassikte på at forbudet innføres våren 2007. Et norskforbud vil styrke norsk påvirkning av arbeidet i EU

Boks 9.4 I hvilke produkter finner vi miljøgifter?

Miljøgifter som kan bli forbudt, er å finne ihelt vanlige forbrukerprodukter vi omgiross med som for eksempel:– Plastprodukter – for eksempel leker,

regntøy, gulvbelegg– Bygningsmaterialer – for eksempel isola-

sjon, våtromspaneler, takbelegg, rør– Maling, lakk og lim– Tekstiler– Bilpleiemidler/bilvoks– Kosmetiske produkter

Figur 9.2 Kilde: Statens forurensningstilsyn

Boks 9.5 Kvikksølv i termometre

Produksjon, import, eksport og omsetningav kvikksølvholdige termometre ble forbudtfra og med 1. oktober 1998. For å hindre atkvikksølvtermometre som var solgt før for-budet trådte i kraft havnet blant vanlig hus-holdningsavfall, tok SFT initiativ til enlandsomfattende innsamlingsaksjon. Gjen-nom denne aksjonen ble ca. 110 000 termo-metre samlet inn og forsvarlig behandlet.Det vil si at ca. hver 14. husstand i Norgeleverte inn ett termometer. Til sammeninneholdt disse termometrene ca. 220 kgkvikksølv.


og norske innspill til internasjonalt arbeid om enmulig avtale for kvikksølv. For de produkter somomfattes av forbudet, finnes det gode alternativertilgjengelige, og forbudet vil sannsynligvis ikkemedføre vesentlige kostnader for næringslivet.

Et nasjonalt forbud mot kvikksølv i produktervil først og fremst bidra til en raskere utfasing avkvikksølv i amalgam. Det foreligger i dag sterkeføringer i retningslinjer for bruk av tannfyllingsma-terialer fra helsemyndighetene som har ført til envesentlig reduksjon av bruk av amalgam. Et forbudvil imidlertid sikre at denne reduksjonen fortsetter,og det er forventet at reduksjonen vil skje raskeremed et forbud. Amalgam vil likevel være en betyde-lig kilde til utslipp en tid fremover på grunn av tids-forskyvelsen mellom bruk og utslipp.

9.3.2 PFOS – evigvarende miljøgift i klær og

brannskum

Regjeringen vil– innføre forbud fra 2007 mot PFOS i brannskum,

impregneringsmidler og tekstiler og arbeidefor at EU-regulering blir mest mulig omfatten-de.

PFOS er en miljøgift man er blitt klar over de sisteårene. Det er en svært alvorlig global miljøgift oger av Sverige foreslått inn i den globale Stockholm-konvensjonen om organiske miljøgifter. PFOS bry-tes overhodet ikke ned i naturen, kan skade for-plantningsevnen og kan gi fosterskader. Denutgjør derfor en særlig trussel på lang sikt motbåde helse og miljø. PFOS gjenfinnes i miljøet bådei Europa, i Norge og i Arktis, og økende nivåer erogså funnet i blod hos mennesker.

Regjeringen vil forby bruk av PFOS i brann-skum, impregneringsmidler og tekstiler. Detteomfatter nesten all bruk i Norge. Det største bruks-området i Norge er i brannskum offshore, se kapit-tel 7.3. Regjeringen vil videre arbeide for at detkommende forbudet i EU blir så omfattende sommulig, og støtter aktivt et forslag fra Sverige om åinkludere PFOS i de internasjonale miljøgiftsavta-lene. PFOS er i stor grad allerede faset ut av teksti-ler og impregneringsmidler, og kostnadene fornæringen vil derfor være små. Utskifting av gjen-værende PFOS-holdig brannskum vil imidlertidmedføre kostnader.

Flere stoffer brytes ned til PFOS, og regjerin-gen vil utrede hvordan disse kan reguleres. I til-legg ønsker regjeringen å få kunnskaper om andrePFAS-forbindelser og om de kan være like farligesom PFOS.

9.3.3 Bromerte flammehemmere – nytte gir

også risiko

Regjeringen vil– vurdere streng regulering av deka-BDE i

Norge– aktivt støtte Danmark og Europaparlamentet i

deres sak for å få gjeninnført forbud mot deka-BDE i elektriske og elektroniske produkter iEU

– utrede forbud mot HBCDD (heksabromsyklo-dodekan) og TBBPA (tetrabrombisfenol A), ogforeslå at HBCDD omfattes av internasjonalemiljøgiftavtaler.

Figur 9.3 Utslipp av kvikksølv fra produkter i 2004Kilde: Statens forurensningstilsyn

Figur 9.4 Mengder PFOS i brannskum innen for-skjellige industrigrener i Norge i 2006Kilde: Statens forurensningstilsyn


Bromerte flammehemmere er en gruppe kjemiskestoffer som hemmer brann. De brukes derforutstrakt i elektriske og elektroniske produkter,tekstiler og plast i transportmidler, byggemateria-ler, maling og fugemidler. Samtidig er mange bro-merte flammehemmere alvorlige miljøgifter somhoper seg opp i næringskjedene og som kan føre tilleverskade og skader på nervesystemet. Det erøkende nivåer av bromerte flammehemmere inaturen, også i Arktis. Regjeringen vil derforstanse bruk og utslipp av flere bromerte flamme-hemmere gjennom å arbeide for strengere regule-ring på nasjonalt og europeisk nivå.

Sterkere regulering av deka-BDE

Dekabromdifenyleter (deka-BDE) er svært litenedbrytbart, er påvist høyt oppe i næringskjedenog gir mulig kroniske helsevirkninger. Det kanetter all sannsynlighet omdannes til enda farligerebromerte flammehemmere (penta-BDE – penta-bromdifenyleter). Det påvises stadig en brederespredning av stoffet. Deka-BDE er blant annetpåvist i arktiske områder – i isbjørn og polarmåker.I Norge er det funnet i moser, bunnslam i vann ogsjø og ved utlekking fra deponier.

På denne bakgrunnen ble derfor et særnorskforslag om et forbud mot deka-BDE, med unntakfor transportsektoren, sendt på høring våren 2005.Regjeringen vurderer nå innføring av et slikt for-bud.

Gjennom EØS-avtalen har Norge implementertEU-direktiv 2002/95/EF, det såkalte RoHs direkti-vet (Restrictions on Hazardous Substances), somregulerer visse farlige stoffer i elektriske og elek-troniske produkter (EE-produkter). Gjennomdette direktivet var det opprinnelig forbudt å brukedeka-BDE i elektriske produkter. EU har imidler-

tid besluttet i ettertid å unnta deka-BDE fra direkti-vets forbud. Kommisjonsbeslutningen har en klarnegativ miljømessig signalvirkning, og innebæreret uheldig tilbakeskritt i utviklingen av RoHS-direktivet. Norge har derfor arbeidet aktivt for åhindre innføring av et slikt unntak. Den danskeregjeringen og Europaparlamentet har anlagt sakmot EU-kommisjonen med sikte på å få annullertdenne beslutningen slik at deka-BDE igjen kanomfattes av det opprinnelige forbudet. Norge skalhjelpeintervenere til støtte for Europaparlamentetog Danmark, og vil fortsette det aktive arbeidetmed å få gjennomslag for vårt syn.

Strengere regulering av HBCDD og TBBPA

Det er dokumentert at stoffene heksabromsyklo-dodekan (HBCDD) og tetrabrombisfenol A(TBBPA) har svært alvorlige miljøeffekter. De ermeget giftige for vannlevende organismer, lite ned-brytbare i naturen og kan forårsake langtidsvirk-ninger i miljøet. HBCDD hoper seg svært lett opp ilevende organismer, og funn i arktiske områderlangt fra kildene viser at HBCDD transporteresover lange avstander.

For å stanse bruk og utslipp av disse miljøgif-tene ønsker regjeringen å vurdere forbud motbåde HBCDD og TBBPA. Totalforbud mot produk-sjon, import, eksport og bruk vil sikre at både bru-ken av stoffene og bruken av produkter som inne-holder miljøgiftene, opphører. Det er imidlertidfortsatt usikkerhet med hensyn tilgjengelighetenav alternativer, kostnader og konsekvenser for en

Boks 9.6 Flere typer bromerte flammehemmere

Det finnes mange typer bromerte flamme-hemmere. De som vurderes å kunneutgjøre størst risiko er:

– polybromerte difenyletere (PBDE) som be-står blant annet av penta-, okta- og dekabrom-difenyleter (penta-, okta- og deka-BDE)

– polybromerte bifenyler (PBB)– tetrabrombisfenol A (TBBPA)– heksabromsyklododekan (HBCDD).

Boks 9.7 TBBPA i blod

TBBPA er den bromerte flammehemmerensom brukes mest i Norge, blant annet i elek-triske og elektroniske produkter. Disse pro-duktene er i stor grad importert til Norge.TBBPA er påvist i blod i en undersøkelse avden generelle befolkningen i Norge. Stoffetble ikke påvist i norske prøver fra 1977 og1981, men det ble påvist økende nivåer iperioden fra 1986 til 1999. I en studie fra2005 ble TBBPA påvist i 40 % av blodprø-vene fra norske, gravide kvinner fra Bodø,men stoffet ble ikke påvist hos gravide kvin-ner fra Taimyr i Russland. TBBPA er ogsåpåvist i prøver av morsmelk i Norge ogandre land.


del bruksområder. Det er derfor behov for å utredekonsekvensene og behovet for eventuelle unntaknærmere. Regjeringen tar sikte på å foreslå å inklu-dere HBCDD i protokollen for miljøgifter underden europeiske langtransportkonvensjonen og iden globale Stockholm-konvensjonen.

9.3.4 Triklosan – fremmer

antibiotikaresistens

Regjeringen vil– vurdere de best egnede virkemidler for å redu-

sere bruk og utslipp av triklosan.

Det bakteriehemmende stoffet triklosan mistenkesfor å bidra til økende antibiotikaresistens hos bak-terier. I tillegg er triklosan svært giftig for vannle-vende organismer. Stoffet kan forårsake langtidsef-fekter i miljøet fordi det hoper seg opp i levendeorganismer, og fordi det ikke er lett nedbrytbart imiljøet. Triklosan brukes i produkter som omset-tes i store volumer, blant annet i tannkrem (motplakk), annen kosmetikk (som konserveringsmid-del), i antimikrobielle midler i helsesektoren samttekstilimpregnering.

På helsemyndighetens bestilling la Vitenskaps-komiteen for mattrygghet frem en risikovurderingav triklosan 31. januar 20051. Det ble konkludert

med at bruk i kosmetiske produkter innebærer enrisiko for folkehelsen fordi bruken medfører risikofor utvikling av resistens overfor klinisk viktigeantimikrobielle midler. Det ble også dokumentertat gjeldende regulering i EØS-regelverket for kos-metikk ikke er tilstrekkelig streng ut fra toksikolo-giske risikovurderinger. Norske helsemyndighe-ter har på denne bakgrunn vært pådriver for videreutredningsarbeid i EU. Kommisjonens vitenskaps-komité på området går nå gjennom vitenskapsko-miteens fremlagte materiale. Norske miljømyndig-heter har tidligere fått gjennomslag i EU for attriklosan skulle klassifiseres som et miljøfarligstoff.

Norske myndigheter har på nasjonalt plananmodet kosmetikkbransjen om å slutte å bruketriklosan, og bruken av stoffet har over en viss tidblitt halvert i tannkremer ved at et alternativt anti-plakkmiddel er tatt i bruk i noen tannkremer.Regjeringen mener at bruken og utslippet av triklo-san bør reduseres ytterligere, ut fra både helse- ogmiljøhensyn, og vil vurdere de best egnede virke-midler for å oppnå en reduksjon.

1 Risk assessment on the use of triclosan in cosmetics / I:Development of antimicrobila resistance in bacteria/panel onBioological Hazards/04406-10 final

Boks 9.8 Arsen, muskxylener og krom

For enkelte stoffer er det behov for ytterligeretiltak for å nå utslippsmålene.

Arsen

Utslippene av arsen og krom kommer i dag ihovedsak fra CCA-impregnert trevirke. Årligutslipp av arsen i Norge forventes i perioden1995–2010 å bli redusert med ca. 30–40 pro-sent. Utslippet av arsen og krom fra CCA-impregnert trevirke vil reduseres fremoverfordi bruken av slikt virke er sterkt begrensetsiden 2003, og bruk av arsen og krom iimpregnert trevirke er totalforbudt i EU- ogEØS-land etter 1. september 2006 i henhold tilEUs biociddirektiv. Utslipp fra stående masseCCA-impregnert trevirke vil imidlertid væreder i lang tid fremover. Utslipp av arsen frablyhagl opphørte med forbudet mot bruk avblyhagl fra og med 2005.

Muskxylener

Muskxylener og muskketoner forekommer iprodukter og utslippene skyldes bruk av pro-dukter. Produktutslippene går enten direkteut til miljø eller indirekte via kommunaleavløp. Det nasjonale utslippet av muskxylenerble i perioden 1995–2004 redusert med ca.44 prosent. Utslippsmengdene i 2004 var for-holdsvis små, kun 0,4 tonn.

Krom

Årlig utslipp av krom i Norge forventes i perio-den 1995–2010 å bli redusert med ca. 40–50 prosent. Det forventes redusert bruk av blå-sesand som vil gi ytterligere reduksjon iutslipp av krom.

For arsen og muskxylener er et genereltforbud i forbrukerprodukter under vurdering,se kapittel 9.2. Regjeringen vil også vurdereandre virkemidler.


9.3.5 Kobber – vekk fra hjem og fritidssysler

Regjeringen vil– vurdere innføring av avgift eller forbud for å re-

dusere utslippene av kobber i bunnstoff og im-pregnert trevirke.

Kobber er naturlig forekommende metall. Kobberhoper seg ikke opp i næringskjedene. Det er etnødvendig stoff for planter og dyr, men noen kob-berforbindelser er meget giftige for vannlevendeorganismer. Spesielt i vannmiljø med lite organiskmateriale, som i en del innsjøer og i åpent hav, kankobber utgjøre en risiko for miljøet.

Kobber inngår i mange produkter enten sommetallisk kobber eller som kobberforbindelser.Produkter som inneholder metallisk kobber, somfor eksempel messinglysestaker, medfører lite for-urensningsproblemer, mens kobberforbindelsersom inngår i produkter som for eksempel treim-pregneringsmidler og bunnstoff til båter medførerutslipp til miljøet. Regulering av kobber gjennomforbud eller avgift vil begrense omsetning og han-del med disse produktene.

De viktigste kildene til kobberutslipp i Norgeer produkter, særlig bunnstoff til båter, notimpreg-neringsmidler og i økende grad også treimpregne-ringsmidler. Utslipp fra produkter utgjorde ca. 80prosent av det nasjonale utslippet av kobber i 2003.Det nasjonale utslippet av kobber har gått ned 13prosent i perioden 1995 til 2004.

For å redusere utslippene av kobber til miljøetvil regjeringen vurdere å innføre avgifter eller for-bud mot kobber i impregnert trevirke og bunnstoff.Det er utviklet kobberfrie impregneringsmetodersom etter hvert kan erstatte kobberimpregnert tre-virke. For bunnstoff til fritidsbåter er alternativeneennå ikke tilstrekkelig gode. Regjeringen vil foreslået virkemiddel som over tid vil stimulere fremvek-sten av kobberfrie løsninger. For omtale av kobber-utslipp fra oppdrettsnøter, se kapittel 7.7.

9.4 Kosmetiske produkter (kroppspleieprodukter) og legemidler

Regjeringen vil– ut fra produktkontrolloven vurdere innføring av

restriksjoner for kosmetiske produkter som re-presenterer en spesiell miljørisiko

– opprette et register for allergiske reaksjoner påkosmetikk ved Folkehelseinstituttet

– inkludere kosmetiske produkter i Produktin-formasjonsbanken (PIB)

– fremme økt miljømerking av kosmetiske pro-dukter

– gjennom nordisk samarbeid øke kunnskapenom forekomst av kjemikalier fra legemidler ogkosmetiske produkter i miljøet og om miljøeg-enskapene ved disse kjemikaliene.

Legemidler og kosmetiske produkter er produktermed høy økonomisk verdi i samfunnet. Bruk avlegemidler og kosmetiske produkter gir utslipp aven del helse- og miljøfarlige stoffer via avløpet tilfjorder og sjøen. Vi har imidlertid i dag ikke til-strekkelig kunnskap om eventuelle negative miljø-messige konsekvenser av utslippene.

Fra forbrukersiden har det vært mye oppmerk-somhet knyttet til allergiske reaksjoner på spesi-fikke kjemiske ingredienser som inngår i kosme-tikk. Kjemikaliene i legemidler og kosmetiske pro-

Boks 9.9 Ftalater og parabener

Gruppen ftalater består av mange forskjel-lige kjemisk beslektede stoffer. Ftalater blirprodusert i store mengder og inngår imange produkter. Enkelte ftalater er mis-tenkt å være hormonforstyrrende. FtalateneDEHP, BBP og DBP er klassifisert somreproduksjonsskadelige, siden de kanskade forplantningsevnen og gi fosterska-der. BBP og DBP er i tillegg klassifisertsom miljøskadelige.

Ftalater brukes hovedsakelig som myk-ner i plast, særlig i PVC. Forbudet mot enrekke ftalater i leketøy for barn og i små-barnsprodukter vil bli innskjerpet i 2007.Ftalatene DEHP, BBP og DBP er forbudt ikosmetikk.

Parabener er betegnelsen på en gruppekjemiske beslektede stoffer som brukessom konserveringsmiddel for å hindre bak-terievekst. Parabener brukes hovedsaklig ikosmetikk og legemidler, men også i ren-gjøringsmidler. Stoffene har svært lav akuttgiftighet, men butylparaben og propylpara-ben er mistenkt å være hormonforstyrrendebasert på at stoffene har gitt negative effek-ter på hannlige reproduksjonsorganer idyreforsøk. Anvendelse av parabener i kos-metikk er regulert, men Vitenskapskomi-teen for mattrygghet (VKM) mener at dettrengs ytterligere data om de langkjedeteparabenene (propyl- og butylparaben) for åvurdere om disse er tilstrekkelig regulert.


dukter testes og vurderes grundig forhelseeffekter, dette inkluderer også allergiskeeffekter. I 2006 etablerer helsemyndighetene etnytt bivirkningssystem for kosmetiske produkterlikt det man har på legemiddel- og matvareområdetfor ytterligere å redusere helseproblemer relaterttil bruken av disse produktene. Den nye kosme-tikkloven som trådte i kraft 1. januar 2006 åpner forå innføre meldeplikt for helsepersonell som obser-verer bivirkninger som kan komme av bruk av kos-metiske produkter. Regjeringen går inn for å inn-føre denne plikten fra og med 1. januar 2007.

Kosmetiske produkter er et fullharmonisertproduktområde i EØS-området og Norge har gjen-nom EØS- avtalen forpliktet seg til å følge EUs kos-metikkdirektiv. Etter kosmetikkforskriften skalingredienslistene i henhold til direktivet stå på allekosmetiske produkter.

Kosmetikkindustrien har siden 2003 værtpålagt å sende EU-kommisjonen en beskrivelse avtilgjengelige miljømessige effekter av deres ingre-dienser. Få kjemiske stoffer som anvendes for kos-metikkformål har imidlertid så langt blitt testet formiljøegenskaper. EU stiller også krav til at lege-middelkjemikalier som kom på markedet etter1995 skal være miljørisikovurdert, men retningslin-jene for hvordan miljørisikovurderingen skal gjen-nomføres var først ferdig i mai 2006.

Det har lenge vært et krav om at alle kosme-tiske produkter som bringes i handelen ikke skalmedføre helserisiko ved normal bruk. Siden etstoff må være tilstede i høy nok konsentrasjon for åutgjøre en helsefare ved normal bruk, kan enkeltestoffer som inngår i kosmetiske produkter likevelvære klassifisert som helse- og/eller miljøfarlige.

Det er gjennomført undersøkelser av fore-komst i miljøet av utvalgte legemiddelstoffer ogstoffer som anvendes i kosmetiske produkter (menogså i andre produkter). Flere legemiddelstoffersamt flere av stoffene som anvendes i kosmetiskeprodukter (blant annet triklosan), ble gjenfunnet iavløpsslammet, i sjøen og på sjøbunnen i lave kon-sentrasjoner. De stoffene som ble påvist anvendesi stor grad også i andre produkter, slik at forurens-ningen kan stamme fra flere kilder. Regjeringen vilvurdere å innføre restriksjoner for kosmetiske pro-dukter som representerer en spesiell miljørisiko.Blant annet vil det bli vurdert om det er behov forå regulere bruk av parabener og ftalater i kosme-tiske produkter ut fra miljømessige hensyn. Vedeventuelle restriksjoner vil kostnader for nærings-livet og virkninger for handelen med disse produk-tene bli tillagt vekt.

Regjeringen vil i fortsettelsen arbeide for enbred kartlegging av miljøeffektene av kosmetiske

produkter og legemidler i samarbeid med de nor-diske landene. Slik kanvi øke kunnskapen om fore-komst av kjemikalier i legemidler og kosmetiske


Boks 9.10 Svenske undersøkelser av miljørisiko for kosmetikk og legemidler

Svenske helsemyndigheter konkluderteetter en undersøkelse i 2004 med at de ikkehadde kunnet påvise alvorlig miljørisiko frakosmetikk og legemidler og at kostnadeneved en utvidelse av Produktregisteret villevære større enn nytten.* Utslippene til mil-jøet av stoffer som anvendes i kosmetiskeprodukter i Sverige er trolig omtrent dob-belt så store som de tilsvarende utslippene iNorge. En utvidelse ble også frarådet fordiden ville ha handelshindrende effekter.

* Rapport 24. august 2004: Miljøpåverkan frånläkemedel samt kosmetiske og hygieniska produk-ter – en utredningsrapport fra Läkemedelsverket


produkter i miljøet, om miljøegenskapene ved dissekjemikaliene, og vi kan bedre bedømme effekteneav viktige miljøgifter i våre felles resipienter. Enkartlegging vil bidra til å tette kunnskapshullene vihar, og til å utforme nasjonal politikk for å sikre ethøyt beskyttelsesnivå for både helse og miljø.

Regjeringen ønsker å fremme at kosmetikk-bransjen miljømerker sine produkter med Svane-merket eller EU-blomsten. Et styrket samarbeidmed Kosmetikkleverandørenes forening vil bidratil å øke fokus på miljøfarlige kjemikalier i kosme-tikk. Gjennom samarbeid med Stiftelsen miljømer-king og Kosmetikkleverandørenes forening vilregjeringen øke kunnskapen om substitusjonskra-vet til kjemikalier i produktkontrolloven og utredetiltak som kan øke graden av miljømerking av kos-metiske produkter.

Regjeringen ønsker å bidra til at informasjonom kosmetikkingrediensene gjøres bedre kjent,gjennom at ingrediensene meldes til Produktinfor-masjonsbanken, se kapittel 9.9.3. Det vil da bli

enklere for forbrukeren å velge det riktige kosme-tiske produktet ut fra sitt behov, der en også skalkunne ta miljøhensyn

Mattilsynet skal i samarbeid med NasjonaltFolkehelseinstitutt opprette et rapporteringssys-tem for bivirkninger av kosmetikk. For å øke kunn-skapen om allergifremkallende stoffer i kosmetikk,vil regjeringen opprette et register for allergiskereaksjoner på kosmetikk ved Folkehelseinstituttet.

Regjeringen vil peke på behovet for økt overvå-king av legemidler i miljøet, og behovet for å frem-skaffe kunnskap om risiko og årsakssammenhen-ger mellom bruk og funn i miljøet. Regjeringen viløke kunnskapen om miljøegenskapene ved kjemi-kaliene i legemidler.

9.5 Økt mattrygghet

For å møte utfordringene knyttet til mattrygghet,vil regjeringen videreføre og styrke innsatsen ved å– identifisere hvilke farlige stoffer vi bør konsen-

trere oss om fremover, samt avklare hvor dissestoffene finnes

Boks 9.11 Legemidler til dyr og vurdering av miljøeffekter

– Krav om reell miljøvurdering har eksis-tert i mange år.

– Alle søknader om markedsføringstilla-telse skal inneholde en ekspertrap-port/risikovurdering i henhold tilretningslinjer for et første vurderings-trinn (fase 1).

– Legemidlets egenskaper og bruksom-råde avgjør om produsenten må gåvidere til fase 2, det vil si at det må sen-des inn spesifikk dokumentasjon avmiljøeffekter. Bruk til fisk utløser foreksempel omfattende krav til miljødo-kumentasjon.

– Produsenten må også foreslå tiltak somkan begrense eventuelt uheldige miljø-effekter.

– Miljøeffektene inngår i den endeligenytte-/risikovurdering som legges tilgrunn for avgjørelsen om legemidletskal godkjennes eller avslås, og lege-midler kan avslås dersom de har uak-septable miljøeffekter.

– Relevante retningslinjer finnes påhttp://www.emea.europa.eu/index/indexv1.htm

Figur 9.6 Rapportert allergisk reaksjon på hårfar-gestoff etter hårfarging hos frisørKilde: Det danske Videncenter for Allergi


– utvide eksisterende miljøovervåkingsprogram-mer til også å omfatte uønskede stoffer i dendelen av næringskjeden som har betydning formattryggheten, ved et nært samarbeid mellommiljø- og matmyndighetene

– øke overvåkingen av uønskede stoffer i villfiskog viltlevende skalldyr.

Regjeringens matpolitikk er basert på at mat skalvære trygg og oppleves som trygg.

Det faglige ansvaret på det matpolitiske områ-det er delt mellom Fiskeri- og kystdepartementet,Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks-og matdepartementet. Landbruks- og matdeparte-mentet har administrativt ansvar for Mattilsynet.Mattilsynet har en sentral rolle i gjennomføringenav politikken på matområdet gjennom å ta del iutviklingen av regelverk og gjennom rettledning,tilsyn og overvåking langs matproduksjonskjedenog der maten blir omsatt til forbruker.

For å sikre høy mattrygghet er det avgjørendeå ha oversikt over alle stoffer som kan gjenfinnes inæringskjeden i konsentrasjoner som gir en uak-septabel helserisiko. For mange av stoffene fore-går det et kontinuerlig arbeid nasjonalt og interna-sjonalt for å stoppe eller redusere utslippene. Nyestoffer kommer stadig på listen over mulig risiko-faktorer for trygg mat, samtidig som kjente stoffertilføres miljøet og spres til næringskjeden fradagens bruksområder. Det er behov for å identifi-sere de stoffene som er viktige for mattrygghetenslik at disse kan håndteres på best mulig måte.

Dagens overvåkingsprogram på matområdetfokuserer på oppdrett og landdyrproduksjon og errettet inn mot uønskede stoffer som det er etablertgrenseverdier for i EU. Det er imidlertid kunn-skapsmangel om nivåene av uønskede stoffer bådei forhold til villfisk/-skalldyr og i forhold til stofferder grenseverdier ennå ikke er etablert.

Det er viktig å kunne forutsi at et visst stoff vilkunne utgjøre en risiko i mat før de finnes i meng-

der som gjør at det blir et helseproblem. Dette for-utsetter et nært samarbeid mellom miljø- og mat-myndighetene.

Mange råvarer og matvarer inneholdernæringsstoffer som er positive for folkehelsen sam-tidig som de kan inneholde forurensninger ogandre uønskede stoffer i mengder som kan reisesikkerhetsspørsmål. Det er derfor viktig at det gjø-res helhetsvurderinger, slik at de råd som gis tilbefolkningen er vitenskapelig basert og gir en sam-let vurdering av de ernæringsmessige fordeler vur-dert i forhold til helserisiko ved inntak av dissematvarene.

9.6 Folkehelsearbeid

Regjeringen vil– bidra til å styrke forebygging av helseskader av

kjemikalier, både kjemikalier som fører til akut-te helseskader og som gir helseskader ved len-gre tids eksponering.

Forebygging av helse- og miljøskader forutsettergod kunnskap om kjemikalienes virkning på helseog miljø. Oppbygging av slik kunnskap er en viktigdel av folkehelsearbeidet. For forbrukerne er detav stor betydning at de har god tilgang til informa-sjon om stoffenes egenskaper og om deres fore-komst i forskjellige produkter. Gjennom slik kunn-skap får forbrukerne bedre mulighet til å velge pro-dukter som er minst betenkelige, de kan lettereunngå å bli utsatt for helserisiko, og de kan med-virke til at helse- og miljøfarlige kjemikalier ikkeslippes ut i miljøet. For å forebygge helseskader avkjemikalier, vil regjeringen satse på folkehelsear-beid som bygger opp kunnskapen om mulige hel-seeffekter for befolkningen.

9.7 Vedfyring og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Regjeringen vil– vurdere virkemidler som reduserer utslipp av

miljøgiften PAH og andre miljøgifter fra vedfy-ring

– bedre informasjonen om riktig vedfyring.

Vedfyring fører til utslipp av en rekke stoffer,hvorav flere er helse- og miljøfarlige. Stoffene somslippes ut er blant annet PAH, kadmium, arsen ogdioksiner. Disse er alle prioriterte miljøgifter. Ifølge Statistisk sentralbyrås utslippsregnskap for2003 var utslipp fra vedfyring den nest største kil-

Boks 9.12 Folk er bekymret for miljøgifter

Mattilsynets årlige markedsundersøkelse(MMI) om befolkningens kunnskap om ogholdninger til mattrygghet viser at det ermiljøgifter folk er mest bekymret for i mat.For 2006 viste undersøkelsen at 42 prosentav befolkningen var bekymret for miljøgif-ter i maten.


den til utslipp av dioksiner. Knapt en tredjedel avdet nasjonale utslippet av PAH skyldes vedfyring.

Utviklingen i utslippene av PAH vil blant annetvære betinget av omfanget av vedfyring og avutskiftningstakten til nye rentbrennende vedovnereller pelletskaminer. Statistisk sentralbyrå harberegnet at utslippet av partikler i Oslo vil bli redu-sert med 270 tonn hvis alle gamle ovner ble skiftet uttil nye rentbrennende. Et slikt tiltak ville også betystore reduksjoner i utslippene av PAH. Flere kom-muner gir i dag et mindre tilskudd ved kjøp av nyvedovn. Denne andelen representerer en liten del avtotalomsetningen av vedovner. Utslippet av sot ogsotassosierte miljøgifter, som for eksempel PAH,blir også redusert ved bruk av pelletsbasert vedfy-ring. Som et tiltak for å redusere utslippene fra ved-

fyring, vil regjeringen utrede muligheten for en ord-ning for å øke utskiftingstakten til nye rentbren-nende ovner, samt installering av renseteknologi.

Undersøkelser fra Statistisk sentralbyrå indike-rer at opptil 15 prosent av det totale vedforbruket iOslo er planker og andre bygningsmaterialer. Selvom en stor andel oppgir at de kun bruker renematerialer, er det grunn til å anta at også materialersom inneholder lakk- og malingsrester, brennes.Ved forbrenning vil det dannes helse- og miljøfar-lige stoffer som i liten grad renses, og som derforslippes ut. Regjeringen vil bedre informasjon omriktig vedfyring.

9.8 Utvidet opplysningsplikt og utvidet substitusjonsplikt

Regjeringen vil– vurdere å presisere bestemmelsene i produkt-

kontrolloven slik at det blir klarere krav tilkunnskap og opplysningsplikt for importørerog omsettere av produkter som inneholder hel-se- og miljøfarlige kjemikalier

– vurdere å styrke substitusjonsplikten til også ågjelde importører og omsettere.

En utvidet opplysningsplikt

Plikten til å informere om et produkts innhold avhelse- og miljøfarlige stoffer er i liten grad nedfelt ibestemmelsene som regulerer forurensning. I pro-duktkontrolloven er det få bestemmelser sompålegger aktørene en aktiv opplysningsplikt.

Regjeringen ønsker at informasjon om helse-og miljøegenskaper skal følge produktene slik atneste ledd i produktkjeden gjøres i stand til å foretainformerte valg. Derfor ønsker regjeringen å inn-føre en mer aktiv opplysningsplikt gjennom pro-duktkjeden, for eksempel gjennom en endring iproduktkontrolloven eller gjennom en forskrift.

Dagens krav etter produktkontrolloven om atden som tilvirker eller importerer et produkt harplikt til å skaffe seg kunnskap om et produktsmulige helse- eller miljøskade, har vist seg vanske-lig å håndheve. Med utgangspunkt i den nåvæ-rende aktsomhetsplikten foreslås derfor å vurdereen presisering i dagens regelverk slik at den somtilvirker eller importerer et produkt, også har enaktiv opplysningsplikt. Plikten bør utformes slik atneste ledd i produktkjeden sikres tilstrekkeliginformasjon til å gjøre sine valg i tråd med krav tilfor eksempel avfallshåndtering, se kapittel 10.4.Videre foreslås også at det må kunne dokumente-res at det er foretatt undersøkelser for å fremskaffe

Boks 9.13 PAH – Polyaromatiske hydrokarboner

Stoffgruppen PAH består av mange forskjel-lige forbindelser. Noen av disse er arvestoff-skadelige og kreftfremkallende. PAHdannes ved all ufullstendig forbrenning avorganisk materiale. Vedfyring er en viktigkilde for utslipp av PAH.

Figur 9.7 Vedfyring er en vesentlig kilde til utslipp av PAHFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


slik informasjon. En slik plikt vil hindre at produk-ter med innhold som er forbudt i Norge, f.eks.CCA-impregnert trevirke (trevirke impregnertmed kobber, krom og arsen), kommer på marke-det, og vil sikre at omsetningen og bruken begren-ses. Et slikt krav vil også legge til rette for meraktiv substitusjon av farlige kjemikalier med kjemi-kalier som utgjør en mindre risiko.

Utvidelse av substitusjonsplikten

Substitusjonsplikten etter produktkontrolloveninnebærer en plikt til å bytte ut helse- og miljøfar-lige kjemikalier med mindre farlige alternativer nårdet er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig.Dette innebærer en dynamisk prosess dernæringslivet skal ta i bruk mer helse- og miljøvenn-lige alternativer etter hvert som de blir tilgjenge-lige uten for store kostnader eller annen ulempe.Plikten retter seg i dag bare mot virksomheter sombruker kjemikaliene, typisk tilvirkere. Omsettereog distributører av kjemikalier har i dag ingen sub-stitusjonsplikt.

Regjeringen mener det er uheldig at omsettereikke er omfattet av substitusjonsplikten og vil vur-dere å foreslå å inkludere omsettere og distributø-rer i produktkontrollovens substitusjonsplikt. Hen-sikten er å legge til rette for en mer aktiv substitu-sjon, slik at omsettere vil måtte vurdere hva slagsprodukter som skal komme på markedet. Foreksempel bør visse skadelige produkter ikke tilbyspå markedet, og importører eller andre omsetterekan ofte være nærmest til å vurdere hvilke produktsom i stedet bør tilbys ut fra helse- og miljøhensyn.I dag kan importører oppleve at det er vanskelig åfå kunder til å bytte til mer helse- og miljøvennligeprodukter fordi disse er kostbare, og fordi andre til-bydere har andre, rimeligere, men mindre miljø-vennlige produkter som utkonkurrerer disse.

Dersom substitusjonsplikten blir endret tilogså å gjelde andre enn brukere av kjemikalier, vilden få et annet innhold enn i dag. En slik plikt somogså skal omfatte omsettere vil gå ut på å leggebedre til rette for at andre kan foreta en fornuftigsubstitusjon.

Statens forurensningstilsyns tilsynsvirksomhetviser at omsettere og importører har for dårligekunnskaper om gjeldende regelverk. For å styrkeprinsippet om substitusjon vil regjeringen økeinformasjonen om at importører og omsettere for-ventes å vurdere substitusjon av produkter sominneholder helse- og miljøfarlige stoffer.

9.9 Et informasjonsløft for helse- og miljøfarlige kjemikalier

Forbrukere har rett til informasjon om helse- ogmiljøfarlige kjemikalier i produkter, både for åkunne beskytte seg selv og for å kunne velge mermiljøvennlige produkter av hensyn til miljøet ellerseg og sin familie. Sårbare grupper som barn ogallergikere har et særskilt behov for at det finnesinformasjon om hvordan de, eller foreldrene, kanvelge mindre helsefarlige produkter.

Det er en utfordring at forbrukere har lite kunn-skap om kjemiske stoffer og ikke vet hvordan dekan velge mindre helse- og miljøfarlige produkter.Utvalget av produkter er enormt, og det manglerklassifisering og merkekrav for bearbeidede pro-dukter i dag.

Kosmetiske produkter er merket med alle stof-fer produktet inneholder. Utfordringen for forbru-ker ligger her i å forstå hvilke stoffer som kan væremiljøfarlige eller som mistenkes å ha helsefarligeeffekter.

REACH-regelverket legger opp til vesentligøkning i informasjonsstrømmen om kjemiske stof-fer. Informasjon om kjemiske stoffer skal følge pro-duktkjeden gjennom forbedrede HMS-datablad.Det er særlig næringslivet selv som skal bidra medinformasjon om stoffer. Myndighetene, og særligStatens forurensningstilsyn som utpekt myndighetunder REACH, vil ha en viktig rolle i å være kon-taktpunkt og ha en helpdesk-funksjon for små ogmellomstore bedrifter for å hjelpe dem i å oppfyllesine forpliktelser under REACH.

Det er likevel ikke å forvente at forbrukere harfull kunnskap om innholdet av farlige stoffer, ei hel-ler har forutsetning for å kunne utnytte informa-sjon om kjemikalienavn, handelsnavn med mer.

Regjeringen vil styrke informasjonen om helse-og miljøfarlige kjemikalier i produkter for å bidratil at forbrukere skal kunne foreta informerte valg.

9.9.1 Styrke kjemikaliekunnskap hos

importører og detaljhandel

Regjeringen vil– gjøre retten til produktspesifikk informasjon et-

ter miljøinformasjonsloven og produktkontrol-loven enda bedre kjent

– øke kunnskapen til importører og detaljhande-len om helse- og miljøfarlige kjemikalier ogrelevant regelverk gjennom blant annet tilrette-lagt kursvirksomhet i samarbeid med bransje-organisasjoner.


Retten til miljøinformasjon ble nedfelt i Grunnlo-ven allerede i 1992. For å styrke retten ytterligereble det vedtatt en ny samlet lov om rett til miljøin-formasjon og deltakelse i beslutningsprosesser avbetydning for miljøet. Loven trådte i kraft 1. januar2004. Loven skal sette innbyggerne i stand til åbidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- ogmiljøskade og påvirke offentlige og private beslut-ningstakere i miljøspørsmål.

Loven gir alle borgere rett til opplysninger bådefra offentlige myndigheter og fra offentlige og pri-vate virksomheter om forhold som har betydningfor miljøet. Videre inneholder loven en plikt foroffentlige myndigheter til aktivt å gjøre allment til-gjengelig informasjon om miljøtilstanden og miljø-forhold. Dette gjør innbyggerne i stand til å følgemed og ha oversikt over utviklingen av ulike miljø-problemer lokalt og globalt.

Samtidig med at loven trådte i kraft ble det ned-satt en egen klagenemnd for miljøinformasjon sombehandler klager over avslag på innsyn hos privatevirksomheter. En stor andel av de sakene somnemnda har behandlet, har nettopp omhandlet retttil å få informasjon om innholdet av helse- og miljø-farlige kjemikalier i ulike forbrukerprodukter.Dette viser at loven benyttes og er av særlig betyd-ning på dette området.

Regler om rett til produktspesifikk informasjonfinnes i produktkontrolloven og gir enhver rett til åfå informasjon om produkter som kan forårsakehelseskade eller miljøforstyrrelse direkte fra alleledd i en salgskjede. Som forbruker har man kravpå å få informasjon om produktenes innhold avhelse- og miljøfarlige kjemikalier, og informasjonfor å kunne forebygge skadevirkninger.

Regjeringen ønsker å gjøre rettighetene i miljø-informasjonsloven og tilsvarende regler i produkt-kontrolloven enda bedre kjent. Det vil særlig leg-ges vekt på å øke miljøinformasjonen til forbru-kere, for på den måten å legge til rette for atforbrukerne skal kunne ta miljøriktige valg. Min-dre virksomheter slik som i detaljhandelen, harliten kjennskap til loven, og regjeringen vil bidramed mer målrettet informasjon om loven nettopptil disse aktørene. Regjeringen er i ferd med å eva-luere miljøinformasjonsloven og vil etter det vur-dere eventuelle initiativ og tiltak som kan bidra til ågjøre rettighetene og pliktene enda bedre kjent sliksom blant annet utarbeidelse av veiledere. Her vildet samarbeides med både næringsliv, forbruker-og miljøvernorganisasjoner.

Erfaringer fra blant annet kontroll og tilsyn medregelverket for helse- og miljøfarlige kjemikalierviser at særlig import- og detaljhandelen til dels harmanglende kunnskap om innholdet av helse- og mil-jøfarlige kjemikalier i de produkter som importeresog omsettes. Det er derfor viktig å heve kompetan-sen særlig hos disse aktørene. Økt kunnskap omhelse- og miljøfarlige kjemikalier vil samtidig bidratil at forbrukere enklere får tilgang til slik informa-sjon når de spør om det. For å oppnå dette har regje-ringen og Handels- og Servicenæringens hovedor-ganisasjon tatt initiativ til å innlede et nærmere sam-arbeid. Samarbeidsprosjektet mellom Handels- ogServicenæringens hovedorganisasjon og Statensforurensningstilsyn vil blant annet legge til rette forkompetansehevende opplæring av berørte bransjer,og bidra til at blant annet sentrale innkjøpere fårkunnskap som kan gjøre dem i stand til både å etter-leve regelverket på en bedre måte og på eget initia-tiv treffe miljøvennlige valg. En viktig del av opplæ-ringen vil være rettet mot de plikter som følger avEUs kommende kjemikalieregelverk, REACH.

9.9.2 Mer merking av produkter

Regjeringen vil– arbeide for at det innføres en felles europeisk

pliktig merkeordning for faste, bearbeidedeprodukter med innhold av miljøfarlige stoffer

– utrede muligheten for merking av eller annentype aktiv informasjon om produkter rettet motbarn eller som inngår i barns leke- og opp-holdsmiljø

– arbeide for å styrke de frivillige, offisielle miljø-merkeordningene, blant annet gjennom infor-masjon og tilskudd til utarbeidelse av miljø-kriterier

– arbeide for at flere miljømerker sine produkter

Boks 9.14 Miljøstatus i Norge – www.miljostatus.no

Miljøstatus i Norge gir den nyeste informa-sjonen om miljøets tilstand og utvikling.Kjemikalier er et av hovedtemaene på nett-siden. På de fleste temasidene finnes lenkertil gjeldende lover og avtaler, nasjonale mil-jømål, utfyllende informasjon, samt lenkertil viktige relevante nettsteder.

Miljøstatus i Norge er utviklet av miljødi-rektoratene på oppdrag av Miljøverndepar-tementet. Nettsidene blir løpendeoppdatert, og all informasjon og alle data iMiljøstatus i Norge kvalitetssikres mini-mum to ganger i året.


– bidra konstruktivt til utviklingen av kjemikalie-informasjon i miljødeklarasjoner med utgangs-punkt i næringslivets eget ansvar formiljødeklarasjoner.

I dag er det ikke pliktig å merke faste bearbeidedeprodukter som inneholder helse- og miljøfarligekjemikalier. Dette innebærer at forbrukerne van-skelig kan gjøre seg kjent med produktets innholdav slike stoffer. Et nasjonalt krav om merking avprodukter som inneholder helse- og miljøfarligekjemikalier, vil kun omfatte en liten del av produk-tene som selges i landet. Siden produkter spresverden rundt gjennom import og eksport, er detnødvendig med en felles ordning som når brukerebredt i flere land.

Obligatorisk merking av faste bearbeidede produkter

Selv om det er et mål at farlige stoffer ikke skal fin-nes i vanlige forbrukerprodukter på markedet, vildet ta tid før alle produkter er frie for miljøgifter. Idet nye kjemikalieregimet i EU – REACH – vil brukav de farligste miljøgiftene og mest helsefarligestoffene kreve autorisasjon. Regjeringen vil

arbeide for at produkter som inneholder stoffersom har fått autorisasjon under REACH, skal mer-kes slik at forbrukere kan vite at produktet innehol-der et eller flere stoffer som er særlig farlige. Barner en særlig sårbar gruppe. Regjeringen vil derforsærlig utrede mulighetene for å merke eller påannen måte synliggjøre helse- og miljøfarlige kje-mikalier i produkter som er rettet mot barn ellersom inngår i barns leke- og oppholdsmiljø.

Regjeringen vil også utrede tiltak og virkemid-ler som kan gi brukere og forbrukere mer informa-

Boks 9.15 Klassifisering og merking av farlige kjemikalier

Regelverket om klassifisering og merkingav kjemikalier for helse-, miljø-, brann- ogeksplosjonsfare er et viktig verktøy for åredusere og forebygge helse- og miljøska-der forårsaket av kjemikalier. Regelverketangir hvor farlige ulike kjemikalier er oghvordan disse skal merkes. Klassifiseringenog merkingen av et stoff kan også få betyd-ning for omsetningen. Stoff som merkes«giftig» eller «meget giftig» kan i praksisikke selges til vanlige forbrukere. Merkingkombineres med såkalte sikkerhetssetnin-ger (for eksempel «oppbevares utilgjengeligfor barn») og risikosetninger (for eksempel«farlig ved svelging») på emballasjen. Syste-met skal sikre at brukere, både arbeidsta-kere og vanlige forbrukere, skal fåinformasjon om kjemikalienes farlige egen-skaper og mulige skadevirkninger slik at dekan ta nødvendige forhåndsregler. Syste-met omfatter kjemiske stoffer og kjemiskeprodukter (som for eksempel vaskemidler),ikke faste, bearbeidede produkter (som foreksempel møbler, tekstiler).

Boks 9.16 Økologiske landbruksprodukter

I økologisk landbruk tas det ekstra miljø-hensyn, og det er en målsetting å basereproduksjonen på lokale og fornybare res-surser. For eksempel er det ikke tillatt åbenytte kunstgjødsel og kjemisk-syntetiskeplantevernmidler. Området økologisk pro-duksjon er en del av EØS-avtalen. Forskriftom økologisk produksjon og merking avøkologiske landbruksprodukter ognæringsmidler gjennomfører EU-forordnin-gene på området. Gjennom forskriften erbetegnelsen økologisk lovbeskyttet for delandbruksproduktene som omfattes av for-skriften.

Debio eier Ø-merket. Produsenter ogvirksomheter som oppfyller offentlige kravtil økologisk produksjon, kan benytte Ø-merket. Ø-merket bekrefter at produksjo-nen er kontrollert og godkjent i henhold tiløkologiforskriften. Det er også tilgjengeligen EU-logo for økologiske produkter.

Figur 9.8 Debios merke for økologiske pro-dukter


sjon om produkter som ender opp som farlig avfallog EE-avfall. Utredningen vil bredt gjennomgåaktuelle aktive informasjonstiltak, se nærmereomtale i kapittel 10.4.

Frivillig merking– offisielle merkeordninger

Regjeringen ser på de frivillige, offisielle miljømer-keordningene som viktige for å gi forbrukernemulighet til å velge de mest miljøvennlige produk-tene. Miljømerking er også viktig for å fremme mil-jøtiltak langs hele produktkjeden, fra uttak av råva-rer og produksjon, til produktene blir avfall, og kanderfor også bidra til å redusere utslipp utenfor Nor-ges grenser. Helse- og miljøfarlige kjemikalier eren viktig del av dette, og regjeringen anser de offi-sielle ordningene for miljømerking som et viktigsupplement til lovpålagte krav.

Stiftelsen Miljømerking jobber innenfor mangeområder med høy miljøbelastning knyttet til inn-

hold av helse og miljøfarlige stoffer, for eksempelmaling, bilpleiemidler, industrielle rengjørings-midler og smøreoljer. Det som styrer valg av pro-dukter for miljømerking er hvorvidt det finnes for-bedringspotensialer som kan synliggjøres medmiljømerking. Miljømerking vil også i fortsettelsenprioritere områder hvor innhold av helse- og miljø-farlige stoffer er et problem.

Det er viktig å utarbeide miljøkriterier for flereprodukter som forbrukerne kommer i kontaktmed. I tillegg til økonomisk støtte fra regjeringentil ordningen vil økt etterspørsel etter miljømer-kede produkter fra forbrukerne bidra til at detkommer flere miljømerkede produkter på marke-det. Næringslivet har også et ansvar for å miljø-merke sine produkter, samt å fremme flere miljø-merkede produkter på markedet.

Regjeringen vil vurdere å ta initiativ for åfremme miljømerking av enkelte produktgruppermed helse- og miljøfarlige stoffer som blant annetreiseeffekter av plast og skinn, kjøkkenredskaperav plast og hobbyprodukter. Regjeringen vil ta ini-tiativ til kampanjer i samarbeid med Stiftelsen Mil-jømerking blant annet med fokus på at miljømer-kede produkter inneholder mindre helse- og miljø-farlige kjemikalier.

Miljødeklarasjoner

Detaljert og verifisert miljøinformasjon om produk-ter blir stadig viktigere internasjonalt, og flere nor-ske produsenter opplever tøffe miljøkrav fra sineinternasjonale kunder.

Norsk næringsliv har deltatt i norske og nor-diske utviklingsprosjekter for miljødeklarasjoner. ISverige etablerte Miljöstyrningsrådet i 1997 et pro-gram for sertifisering av miljødeklarasjoner og i1999 etablerte Næringslivets Hovedorganisasjonen tilsvarende ordning for godkjenning og registre-ring av miljødeklarasjoner i tråd med standardut-kastet. I 2002 ble Næringslivets Stiftelse for Miljø-deklarasjoner opprettet, med NæringslivetsHovedorganisasjon og Byggenæringens Lands-forening som stiftere.

Det er utarbeidet miljødeklarasjoner for uliketyper produkter, møbler, byggevarer, energi,emballasje og papir med mer. Fokus i arbeidet nåer hvordan opplysninger om kjemikalier og miljø-gifter best kan presenteres i en miljødeklarasjon.

Regjeringen er positiv til næringslivets initiativmed miljødeklarasjoner og legger vekt på at dettevil gi bedre miljøinformasjon om produkter. Detkan blant annet være et bidrag til det videre arbei-det med miljømerking til forbrukere og med offent-lige innkjøp. Regjeringen ønsker et samarbeid om

Boks 9.17 Blomsten og Svanen

Det finnes i dag to offisielle miljømerkeord-ninger på det norske markedet, Svanemer-ket og EU-blomsten. Svanemerket er enfelles miljømerkeordning for Norge, Fin-land, Sverige, Island og Danmark. Formåletmed ordningene er å veilede forbrukerne tilå velge de minst miljøbelastende produk-tene på markedet. For at et produkt skalkunne bli godkjent, må produsenten leggefrem dokumentasjon for at produktet oppfyl-ler en rekke krav til blant annet råmateria-ler, utslipp fra produksjonen, energiforbruk,helse- og miljøskadelige stoffer, emballasjeog til produktets kvalitet og funksjon. Foralle produktgruppene settes det kjemikalie-krav, som oftest ut fra et «føre var»-prinsipp.Utviklingen av miljøkriterier for Svanen ogBlomsten skjer i full åpenhet, i samarbeidmed eksperter og produsenter.

Figur 9.9 EU-blomsten og Svanemerket


å utvikle bedre kjemikalieinformasjon i miljødekla-rasjoner med utgangspunkt i næringslivets ansvarfor å arbeide frem miljødeklarasjonene.

9.9.3 Videreutvikle informasjonskanaler

Regjeringen vil– vurdere utvidelse av deklarasjonsplikten til Pro-

duktregisteret til å omfatte alle produkter hvordet kreves HMS-datablader og kosmetiske pro-dukter, eller andre måter å øke tilgangen påproduktbestemt informasjon

– forbedre Produktinformasjonsbanken (PIB) – vurdere obligatoriske krav om at HMS-databla-

der skal legges ut på en offentlig database– synliggjøre miljømerkede produkter og kjemi-

kalier, slik som Svanen og Blomsten i Produkt-informasjonsbanken

– vurdere opprettelsen av forbrukernettsider isamarbeid mellom miljøvernmyndighetene,helsemyndighetene og forbrukermyndighe-tene, og særlig arbeide for å gi småbarnsforel-dre informasjon om en mest mulig giftfrihverdag for små barn

Produktregisteret

Produktregisteret er myndighetenes sentraleregister over kjemiske stoffer og produkter somomsettes i Norge. Bedrifter som importerer,omsetter eller produserer merkepliktige kjemika-

lier over 100 kg per år, er pliktige til å deklarereproduktet til Produktregisteret. For tiden er i over-kant av 25 000 produkter deklarert. Antallet økermed ca. 500 produkter per år. Fullstendig kjemisksammensetning registreres, i tillegg til blant annetomsetningsvolum og bruksområdet for produk-tene. For å bedre dokumentasjonsgrunnlaget nårdet gjelder omsetning og bruk av farlige kjemika-lier, vil regjeringen, som et første skritt utrede enutvidelse av deklarasjonsplikten til å omfatte alleprodukter som det kreves datablader for. Blantannet vil en slik utvidelse gi styrket informasjonom løsemidler. Regjeringen vil også vurdere åinkludere kosmetiske produkter i deklarasjons-plikten. Ved deklareringen bør tolltariffnummerpåføres produktet for å koble registreringen i Pro-duktregisteret til Statistisk sentralbyrås handels-statistikk. På lengre sikt kan også innføring av toll-tariff som deklarasjonsgrunnlag utredes. En slikutvidelse av datatilfanget til Produktregisteret erønskelig både i overvåkingssammenheng, direktefor brukere som tilsynsmyndighetene og for åkunne formidle informasjon videre til allmennhe-ten gjennom for eksempel Produktinformasjons-banken (se forslag om dette nedenfor). Utvidelseav deklarasjonsplikten fordrer imidlertid regel-verksendringer, klargjøring av administrative ogøkonomiske konsekvenser, og vil derfor måtteutredes nærmere. Regjeringen vil utrede fordelerog ulemper ved utvidelse av deklarasjonsplikteneller andre måter å øke tilgangen på produktbe-stemt informasjon, slik at produktinformasjonenkan bli bedre tilgjengelig for forbrukeren.

Produktinformasjonsbanken

Produktinformasjonsbanken er en database for ågjøre helse- og miljøinformasjon om kjemikalierlettere tilgjengelig. Produktinformasjonsbanken eri dag primært et register for lagring og distribusjonav HMS-datablader. Hensikten har vært å gjøre detenklere å velge det riktige produktet til et aktueltformål, samtidig som man får tilstrekkelig informa-

Boks 9.18 Internasjonal satsing på miljødeklarasjoner

En miljødeklarasjon, også kalt EPD (Envi-ronmental Product Declaration), er basertpå livsløpsvurderinger av miljødata fra råva-reuttak, produksjon, bruksfase og avhen-ding. Miljødeklarasjoner er basert påinternasjonale standarder. Miljøvaredekla-rasjoner er et kortfattet dokument som opp-summerer miljøprofilen til en komponent,et ferdig produkt eller en tjeneste. De stan-dardiserte metodene sikrer at miljøinforma-sjon innenfor samme produktkategori larseg sammenligne fra produkt til produkt,uavhengig av region eller land. Deklarasjo-nene skal verifiseres av en uavhengig tred-jepart og utformes i tråd med ISO-14025standarden. Standarden er tilgjengelig påengelsk og norsk. Les mer: www.epd-norge.no

Boks 9.19 God start

Prosjektet «God start» har til nå gitt infor-masjon til 500 000 nybakte familier om hvor-dan det går an å velge produkter hvor det ertatt hensyn til både miljø og helse. Godstart-prosjektet er videreført til å omfattegode råd til barnehagebarn, ansatte og for-eldre.


sjon til å forhindre at det oppstår helse- eller miljø-problemer.

Det er frivillig å registrere produktinformasjoni databasen. Det er i mange år arbeidet for å styrkekunnskapen om og for å øke innholdet i databasen,uten at resultatet er blitt tilfredsstillende.

Regjeringen ønsker å styrke forbrukernes pro-duktinformasjon. Regjeringen vil derfor utformeProduktinformasjonsbanken slik at produktinfor-masjon, inkludert informasjon om kosmetiske pro-dukter, blir tilgjengelig, og vurdere eventuelle end-ringer i regelverket som kan være nødvendige forå oppnå dette. Det vil også vurderes krav om atHMS-datablader skal legges ut på en offentlig data-base slik som Produktinformsasjonsbanken ellerandre databaser, og andre krav for å sikre produkt-informasjon om flest mulig produkter. Det vil ogsåvære viktig å synliggjøre svanemerkede produkteri Produktinformasjonsbanken. Videre vil det vur-deres hvordan innholdsstoffer i faste bearbeideprodukter på sikt kan synliggjøres.

Forbrukernettside

Regjeringen ønsker et samarbeid mellom miljø-vern-, helse- og forbrukermyndighetene om infor-masjon om forbrukerprodukter. Det bør vurderesom det er behov for en uavhengig instans, forumeller lignende for å gjennomføre et slikt samarbeid.Regjeringen vil også vurdere muligheten og beho-vet for å opprette egne forbrukernettsider medsærlig vekt på helse- og miljøaspekter for familieog barn, blant annet helse- og miljøfarlige kjemika-lier.

9.9.4 Økt informasjon om helseeffekter av

kjemikalier

Regjeringen vil– styrke arbeidet med å unngå helsekader etter

lavgradig eksponering, ved blant annet å– intensivere og systematisere dokumenta-

sjonsarbeidet om kjemikalier som kan føretil helseskader ved lavgradig eksponering

– forbedre kunnskapsnivået om helseskaderetter lavgradig og langvarig eksponering

– bygge opp kompetanse knyttet til kombina-sjonseffekter – det vil si helseeffekter somskyldes samtidig eksponering for flere kje-mikalier

– styrke samarbeidet mellom miljømedisin-ske fagmiljøer

– styrke Giftinformasjonens arbeid som offent-lig informasjons- og rådgivningskanal forakutte forgiftninger og dennes rådgivningstele-fon, ved blant annet å– vurdere lov- eller forskriftsmessig forank-

ring av Giftinformasjonens virksomhet– sikre at Giftinformasjonen får sammenset-

ningsopplysninger for alle teknisk/kje-miske produkter på det norske markedet,for eksempel gjennom pålegg overfor leve-randørene

– styrke Giftinformasjonens dokumenta-sjonsarbeid, og bidra til at dokumentasjonom forgiftninger og forgiftningsbehand-ling inngår i Helsebiblioteket.

Kroniske effekter og lave eksponering

Mens Giftinformasjonen gir råd om akutte ekspo-neringer, er det andre institusjoner – først ogfremst Folkehelseinstuttet og Statens arbeidsmiljø-institutt – som vurderer lavgradig eksponering ogkroniske effekter. Eksponering i arbeidslivet vilofte kunne være betydelig høyere enn for dengenerelle befolkningen. Helseeffekter av dennetypen er ofte alvorlige (for eksempel kreft), mendet er vanligvis store problemer med å knytte etsykdomsutfall til en bestemt eksponering. Detmedfører at arbeidsmåte og kompetanse ofte erforskjellig når det gjelder akutt og kronisk ekspo-nering og sykdommer som dette kan føre til.Arbeidsdelingen på disse fagområdene mellomGiftinformasjonen og Folkehelseinstituttet/Sta-tens arbeidsmiljøinstitutt fungerer godt. Det ersamtidig en målsetting at befolkningen får bedreog lettere tilgang på informasjon om kjemikalier.Styrket kompetanse og bedre systematisering avkunnskap er de beste verktøyene for å oppnå dette.

Figur 9.10 Produktinformasjonsbanken skal bidra til å gjøre helse- og miljøinformasjon om kjemika-lier lettere tilgjengeligFoto: Scanpix


Styrkingen skal gjelde både akutt og kroniskeksponering.

Akutte forgiftinger – Giftinformasjonen

Alle land innen EU/EØS har et system med giftin-formasjonssentraler. Disse er etablert for å støttemyndighetene med å gi informasjon, råd og veiled-ning angående akutte eksponeringer og forgift-ningsrisiko for alle typer kjemikalier og produkter(inkludert legemidler). Giftinformasjonen (tidli-gere Giftinformasjonssentralen) har fra 2002 værten avdeling i Sosial- og helsedirektoratet og haddei 2005 ca. 40 000 henvendelser, hvorav ca. 2/3 komfra publikum (allmennhet). Andre henvendelserkom i hovedsak fra helsevesenet og andre nødeta-ter. Giftinformasjonen samarbeider med giftinfor-masjonssentraler i andre land, spesielt de nor-diske.

Regjeringen vil vurdere lov- eller forskriftsmes-sig forankring av Giftinformasjonens virksomhet.Det er også viktig å sikre at Giftinformasjonen fårsammensetningsopplysninger for alle teknisk/kje-miske produkter på det norske markedet, foreksempel gjennom pålegg overfor leverandørene.Dokumentasjonsarbeidet skal styrkes, med kunn-skapsbasert vurdering av akutt giftighet og tiltakved forgiftninger. Det er et spesielt behov for å økeden medisinske kompetansen. Regjeringen vilogså bidra til at oppdatert dokumentasjon om for-giftninger og forgiftningsbehandling inngår i Hel-sebiblioteket – det nye nasjonale nettstedet for opp-datert fagkunnskap til alt helsepersonell. Regjerin-gen vil også styrke C-helseberedskapen vedkjemiske ulykker/terror og klargjøre Giftinforma-sjonens plass.

9.10 Miljøansvarlige innkjøp i offentlig sektor

Regjeringen vil– utarbeide en handlingsplan for miljø- og sam-

funnsansvar i offentlige innkjøp. Det skal blantannet vurderes særskilte tiltak knyttet til inn-kjøp av produkter som inneholder miljøgifter.

Offentlig sektor kjøper inn varer og tjenester for256 milliarder kroner (2004), hvorav statens andeler ca. 100 milliarder kroner. Offentlig sektor er enbetydelig kunde på markedet og har mulighet til åpåvirke markedet for produkter med innhold avhelse- og miljøfarlige kjemikaler. I lov om offent-lige anskaffelser er det stilt krav om at det ved plan-legging av den enkelte anskaffelse skal tas hensyntil livssykluskostnader og miljømessige konse-kvenser av anskaffelsen.

Offentlig sektor har en viktig rolle gjennom ågå foran som ansvarlig forbruker og sikre at pro-dukter og tjenester som anskaffes, holder en høymiljømessig standard. Offentlig sektor har en sær-lig viktig rolle som en stor forbruker til å unngåprodukter med innhold av miljøgifter. Ved å handlemiljøbevisst og etterspørre miljøinformasjon, sti-mulerer også offentlig sektor til utvikling av pro-dukter og teknologi med mindre innhold av helse-og miljøfarlige kjemikalier. For flere produktgrup-per kan offentlige innkjøp være en pådriver slik atalternativer blir tilgjengelig på markedet, foreksempel IKT-utstyr, tekstiler eller særlige hygi-ene- og hudpleieprodukter. Dette vil i neste instanskomme private forbrukere og hele samfunnet tilgode. Offentlige virksomheter kan således spilleen viktig rolle når det gjelder å fremme en giftfrihverdag. Regjeringen vil utarbeide en handlings-plan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige kjøp.Det skal vurderes særskilte tiltak knyttet til inn-kjøp av produkter som inneholder miljøgifter.


10 Et trygt miljø uten miljøgifter

Regjeringen vil arbeide for å rydde opp langs nor-skekysten og i fjordene våre, og gjenskape et rentmiljø der gamle forurensninger finnes. Gamle foru-rensninger i jorden eller i vannet skal hindres fra åspre seg videre eller å bli tatt opp i planter, dyr ellermennesker. Miljøgifter skal som hovedregel tas utav sirkulasjon. Det betyr at materialer eller massermed miljøgifter i utgangspunktet ikke bør gjenvin-nes eller gjenbrukes. Avfall og restprodukter sominneholder miljøgifter skal håndteres forsvarlig, ogmiljøgiftene skal tas ut av sirkulasjon og produkt-kretsløpet.

Regjeringen vil– gjennomføre en handlingsplan for oppryddin-

gen i forurenset sjøbunn– gjennomføre en handlingsplan for opprydding

i forurenset jord i barnehager og lekeplasser– sørge for få gjennomført nødvendige tiltak

innen 2012– på steder med forurenset grunn med utslipp

til områder som er prioritert for oppryddingav forurenset sjøbunn,

– på steder der forurensningen medfører hel-serisiko for mennesker

– på steder med forurenset grunn på Sval-bard

– vurdere å kreve at virksomheter før avviklingeller flytting må dokumentere at grunnforu-rensning på eiendommen ikke medfører farefor helse og miljø, og eventuelt gjennomføreavbøtende tiltak derom grunnforurensningenmedfører uakseptabel risiko

– identifisere nye prioriterte typer farlig avfall ogøke innsamlingen av farlig avfall fra forbru-kere, herunder utrede tiltak og virkemidlersom gir brukere/forbrukere mer informasjonom produkter som blir farlig avfall

– vurdere strengere regulering av utslipp av pri-oriterte miljøgifter og medisinrester til avløps-nettet, og innen 2012 vurdere behovet forstrengere krav til utslipp av miljøgifter fraavløpsanlegg

– vurdere å innføre nye grenseverdier for inn-hold av prioriterte miljøgifter i gjødselvare.

10.1 Forurenset sjøbunn

Utfordringer

Fjordene og kystområdene våre representerer noeav det flotteste og mest særegne ved norsk natur.De utgjør et viktig grunnlag for verdiskapninginnen fiske, oppdrett og turisme, og spiller en vik-tig rolle for folks rekreasjon og fritidsaktiviteter.En sjøbunn fri for miljøgifter og andre helse- ogmiljøskadelige kjemikalier er en forutsetning for etrikt dyre- og planteliv, for at man fritt kan spiseeller omsette fisk og skalldyr, og for at områdenekan bygges ut uten ekstra kostnader ved oppryd-ding av miljøgiftene.

Forurensninger fra utslipp fra tidligere tidersaktiviteter ligger avleiret i sjøbunnen i mange hav-

Figur 10.1 I mange havner og fjordområder er sjø-bunnen forurenset med miljøgifterFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


ner og fjordområder langs kysten. Disse forurens-ningene er først og fremst en trussel mot planterog dyr i sjøen, både gjennom akutt påvirkning, menogså gjennom mer langsiktige effekter som forstyr-relser i forplantning og arvestoff. En del typer foru-rensninger føres også videre gjennom næringskje-dene i sjøen og kan ende opp i fisk og skalldyr somfolk spiser.

Også på Svalbard er sjøbunnen utenfor nåvæ-rende og tidligere bosettinger og gruveområderforurenset av miljøgifter. Tilførslene fra enkeltelokaliteter kan være betydelige, og Sysselmannenprioriterer derfor arbeidet med å identifisere kil-dene og stanse ytterligere tilførsler av miljøgifter tilsjøområdene utenfor.

Påvirkning fra direkte utslipp, langtranspor-terte tilførsler og bidrag fra forurenset sjøbunn harmedført at flere fjordområder er betydelig foruren-set. Mattilsynet har derfor innført kostholdsråd for31 fjordområder hvor det er gitt anbefalinger omhvor mye og hva folk kan spise av fisk og skalldyrfanget i fjorden, se figur 10.2.

Opprydding i forurenset sjøbunn er kostbart ogtidkrevende. Målet med tiltakene som gjennomfø-res er at forurensningen tas ut av sirkulasjon ogbort fra økosystemet. Dette vil gi en renere sjø-bunn og et sunnere livsgrunnlag for planter, fisk,skalldyr, sjøfugl og sjøpattedyr. Oppryddingen iforurenset sjøbunn vil bidra til at kostholdsrådenepå lengre sikt kan fjernes, og at fisk og skalldyrtrygt kan spises og omsettes uten fare for mennes-kers helse.

Norge har siden 1970-tallet brukt ca. 45 milliar-der kroner på kloakkrensing. Industriutslippene avorganisk materiale ble også sterkt redusert isamme tidsrom. Derfor er vannet i de fleste elveneog fjordene blitt rent nok til å bade og fiske i, det erblitt klart nok til at man kan se bunnen igjen, ogalgeoppblomstringene er sjeldnere. Forurensnin-gen av sjøbunnen er likevel fremdeles der, ogregjeringen ønsker en bred innsats for å rydde oppi forurenset sjøbunn for å fullføre arbeidet med årestituere sjøområdene våre.

Det ble lagt frem en helhetlig strategi for arbei-det med forurenset sjøbunn i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav. Gjennomføring av strate-gien har i tiden frem til 2005/2006 fokusert påkunnskapsoppbygging og planlegging av oppryd-ding i den forurensede sjøbunnen. Enkelte oppryd-dingsprosjekter og pilotprosjekter har bidratt medverdifull erfaring og kunnskap. Også det bredtsammensatte Nasjonalt råd for forurensede sedi-menter, som Miljøverndepartementet oppnevnte ioktober 2003, har bidratt med råd og innspill omhvordan sedimentoppryddingen bør gjennomfø-res. Nå vil regjeringen igangsette et helhetlignasjonalt oppryddingsarbeid. Regjeringen leggerher frem en handlingsplan for hvordan oppryd-dingsarbeidet skal gjennomføres i en første fase.

10.2 Handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn

Behovene for opprydding i forurenset sjøbunn erstore og kostnadskrevende. Begrensede ressursertil opprydding fra ulike aktører gjør det likevel nød-vendig å prioritere innsatsen. Det er nylig blitt utar-beidet forslag til fylkesvise tiltaksplaner for opp-rydding i forurenset sjøbunn for de 17 høyest prio-riterte områdene i Norge.

De fylkesvise tiltaksplanene er avgrenset til dedeler av fjordene hvor sjøbunnen er sterkest foru-renset, samt kildeområder på land i tilknytning tildisse. Formålet med tiltaksplanene er å se kilder påland og forurenset sjøbunn i sammenheng, og åidentifisere de tiltak som er nødvendige for å nåaktuelle miljømål for området. Så langt som muligidentifiserer også tiltaksplanene kostnadene somer forbundet med de foreslåtte tiltak og de ansvar-lige som skal bidra i finansieringen. Planene erutarbeidet av fylkesmannsembetene i samarbeidmed instanser som blir berørt av planene (kommu-ner, industri, organisasjoner). Figur 10.3 viser forhvilke områder det er utarbeidet tiltaksplaner. Pla-ner for håndtering av øvrige områder med foruren-set sjøbunn vil bli utarbeidet innen 2009, som en

Figur 10.2 Kostholdsråd, august 2006Kilde: Matportalen.no


del av planen for vannforvaltning. Planer for vann-forvaltning utarbeides i henhold til rammedirekti-vet for vann.

Prioritering av oppryddingstiltak er nødvendigfor å sikre at innsatsen ut fra tilgjengelige ressur-ser rettes mot de områdene der det gir best resul-tater. Dette er blant annet avhengig av i hvilkengrad forurensningssituasjonen er avklart i tiltaks-området og hvorvidt pågående forurensningskil-der er under kontroll.

Det er sentralt å koble oppryddingen i foruren-set sjøbunn sammen med relevante utbyggings-prosjekter, der det også kan være pådrivere lokaltsom kan bidra til å sikre finansiering og fremdriftav oppryddingsprosjektene. For eksempel utførerKystverket utdyping av farleder og fiskerihavner. Iden forbindelse utføres miljømudring, eller fjer-ning av forurensede bunnmasser, som en del avutdypingsarbeidet. Det vil være kostnadsbespa-rende å koble Fylkesmannens betingelser om mil-jømudring i slike prosjekter til den helhetlige pla-nen for opprydding i forurenset sjøbunn. Spleisela-get i forbindelse med oppryddingen i Oslo havn eret godt eksempel på dette. Regjeringen vil derforførst prioritere opprydding i områder der det bådeer et særlig behov for opprydding på grunn avalvorlig forurensning, samtidig som det foreliggerplaner for andre tiltak i sjøområdene. Dette gjelderHammerfest, Harstad, Farsund, Kristiansand ogOslo.

I noen områder tilsier forurensningssituasjo-nen at det er et særlig behov for oppryddingstiltak,samtidig som kartlegging og kontroll med kilderpå land er tilstrekkelig til at tiltak i sjø kan vurde-res. For en del av disse gjenstår imidlertid fortsattnoen tiltak overfor pågående kilder, og noe merplanlegging før selve oppryddingsarbeidet kanstarte opp. Regjeringen vil prioritere tiltak i disseområdene i annen fase av oppryddingsarbeidet.Dette gjelder Bergen, Grenland, Sandefjord ogDrammen.

For andre områder vil regjeringen legge opp tilulik oppfølging. Enkelte steder er det behov for ennærmere vurdering av sjøbunnens bidrag til foru-rensningssituasjonen. I noen områder er en slikvurdering først mulig etter til dels omfattende kart-legging av landbaserte kilder og tiltak for å bringedisse under kontroll. For andre områder visernyere undersøkelser klare forbedringer i forurens-ningssituasjonen, slik at utviklingen bør overvåkesvidere før oppryddingstiltak vurderes.

Regjeringen vil på denne bakgrunn sørge for atde 17 fylkesvise tiltaksplanene gjennomføres i tretrinn, se tabell 10.1.

Gjennom aktiviteter som overvåking, kontrol-ler og utbygginger avdekkes det stadig nye områ-der med forurenset sjøbunn hvor det er behov fortiltaksvurderinger. Det er derfor behov for fleksibi-litet i planen for videre opprydding, og det kan bliendringer i forhold til prioriteringer og finansier-ingsløsninger.

Kostnader og virkemiddelbruk

Kostnadene er avhengig av omfanget på tiltakeneog valgte løsninger. Få av tiltaksplanområdene harfullstendig oversikt over dette. Ut fra anslag i til-taksplanene kan kostnadene forventes å være mel-lom 800 millioner og 2 milliarder kroner. Det presi-seres at kostnadsanslaget er svært usikkert.

Hovedprinsippet i arbeidet er at det er foruren-seren som skal betale for sin forurensning. Det kangis pålegg om undersøkelser og opprydding i med-hold av forurensningsloven. Det vil imidlertid væretilfeller hvor den ansvarlige ikke kan identifiseres,ikke lenger eksisterer, ikke er betalingsdyktigeller det av andre grunner ville være urimelig åpålegge den ansvarlige de fulle kostnadene. Regje-ringen vil derfor også bidra med statlige midler tilundersøkelser og opprydding i forurenset sjøbunn.I tillegg vil det være tilfeller hvor staten selv kan haansvar for forurensningen. Det vil bli tilstrebet åetablere spleiselag så langt som mulig, spesielt derdet er mange forurensningskilder eller vanskelig åidentifisere klare ansvarsforhold. Regjeringen leg-

Figur 10.3 Områder med tiltaksplanerKilde: Statens forurensningstilsyn


ger samtidig til grunn at pålegg om undersøkelserog eventuelt opprydding overfor den eller deansvarlige vil kunne benyttes i de fleste saker hvortiltak anses nødvendig. Ved eventuelle pålegg omopprydding vil en vurdering av kostnader og nytteligge til grunn.

Videre arbeid med å redusere forurensning i sjøbunnen fra havner, skipsverft og småbåthavner

I tillegg til områdene i oversikten ovenfor, som ihovedsak er store områder med sammensatte for-urensningsproblemer og flere ansvarlige, finnesdet et stort antall mindre områder hvor et fåtalleller enkeltstående virksomheter har stått for foru-rensning av sjøbunnen.

Statens forurensningstilsyn vil i løpet av 2006pålegge flere av de større offentlige havnene å rede-gjøre for omfanget av spredning av helse- og miljø-farlige stoffer fra havnene til sjø og sjøbunn. Dissehavnene er: Oslo, Drammen, Sandefjord, Gren-land, Arendal, Kristiansand, Stavanger, Bergen,Ålesund, Trondheim, Harstad, Tromsø og Ham-merfest. Undersøkelsene skal være gjennomførtog rapportert innen 2007. Det vurderes også åpålegge de store industrihavnene tilsvarendeutredning. Regjeringen legger opp til at nødven-dige tiltak skal være gjennomført innen 10 år, jf.

St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikt hav. Mednødvendige tiltak menes tiltak som tar sikte på åstanse spredningen av miljøgifter. Den ansvarligeetter forurensningsloven vil så langt det er muligog etter en rimelighetsvurdering bli pålagt å dekkekostnadene ved slike tiltak. I havner vil det likevelvære aktuelt med spleiselag, der staten også bidrarøkonomisk. Det tas sikte på at de øvrige trafikkhav-nene i løpet av neste tiårsperiode vil bli pålagt til-svarende undersøkelser.

Regjeringen legger opp til at oppryddingstiltaki forurenset sjøbunn i småbåthavner som hovedre-gel skal samordnes med annen opprydding av sjø-bunn som pågår i nærområdet der småbåthavnenligger. Fylkesmannen vil være ansvarlig for å påseat dette skjer.

Undersøkelser gjort av Statens forurensnings-tilsyn viser at sjøbunnen i områder hvor det i dag eraktive skipsverft, eller hvor det har vært skipsverfti tidligere tider, mange steder er meget alvorlig for-urenset med miljøgiften tributyltinn (TBT). TBTble brukt som bunnstoff på båter i mange år.

Regjeringen legger opp til at det i løpet av 2007skal igangsettes undersøkelser av sjøbunn utenforaktive og nedlagte skipsverft i og utenfor de fylkes-vise tiltaksplanområdene. Lokaliteter som har høytpotensial for forurensing og/eller hvor data viser

Tabell 10.1 Tiltaksplanene fordelt i tre grupper

Trinn 1Hammerfest Utbygginger vil gi kontroll med kilder og delvis opprydding langs landHarstad Planlagt mudring av havneområdeFarsund Boligutbygging i tilknytning til mindre sedimentlokalitetKristiansand Omfattende tiltak gjennomført. Videreføring i nye delområderOslo Samordning av ny E18, utbygging av Fjordbyen og omlegging av havnTrinn 2Bergen Vesentlige, pågående kilder. Stanse mulig spredning fra delområder i sjøGrenland Sterkt forurenset og grundig dokumentertSandefjord Mulig spredningsområde i sjø. Behov for oppfølging av gjennomførte tiltakDrammen Avgrensede delområder med spredningsfare. Mulig tilgang på masserTrinn 3Tromsø Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Ranfjorden Kildesporing og -tiltak på land. Overvåket naturlig forbedring i sjøTrondheim Tiltak gjennomført, men behov for utredning av flere delområderSunndalsfjorden Overvåket, naturlig forbedringÅlesund Kildekartlegging og -tiltak. Sedimenttiltak må vurderes på lengre siktSørfjorden Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Stavanger Behov for nærmere utredning av ev. tiltak mot kilder og mindre «hot-spot»Arendal Overvåket, naturlig forbedring. Delområder vurderes ved ev. bruksendring


sterk forurensing i sjøbunnen i nærområdet vil bliprioritert. Resultatene av undersøkelsene vil dannegrunnlag for eventuell videre oppfølging med nød-vendige undersøkelser og tiltak på land og i sjø.Innen 2010 skal forurensningstilstanden i sjøbunnenfor de høyest prioriterte lokalitetene være undersøktog eventuelle behov for tiltak være avklart.

Rådgivning

Nasjonalt råd for forurensede sedimenter ble opp-rettet av Miljøverndepartementet i 2003, og opp-hørte i forbindelse med utløpet av rådets funk-sjonsperiode 30. juni 2006. Sedimentrådet var til-passet oppstartfasen i arbeidet med opprydding iforurenset sjøbunn. Hovedfokus i sedimentrådetsarbeid har vært å bidra til kunnskapsinnhenting, giråd til Statens forurensningstilsyn om utvikling avulike typer beslutningsverktøy, og sørge for for-ankring av gjennomføringsstrategier og planer iulike miljøer. Det er fortsatt et behov for rådgiv-ning og innspill fra fagmiljøer m.v. i forbindelsemed det videre arbeidet med forurenset sjøbunn,og miljøvernmyndighetene vil sørge for at slikutveksling av råd og innspill fortsatt vil skje frem-over, på egnet måte.

10.3 Forurenset jord

10.3.1 Utfordringer

Utslipp fra tidligere tiders aktiviteter har ført til for-urensning av jorden mange steder i Norge. Dettekan ha vært lokale utslipp fra industri og nærings-virksomhet, gamle fyllinger o.l., og mer generellforurensing fra for eksempel trafikk, vedfyring,bybranner, overflatebehandling og bygningsmate-rialer. Miljøgifter som kommer ut i jordmasser for-tynnes lite. De blir værende på samme sted overlang tid og lekker sakte ut til omgivelsene.

Opprydding i slike gamle forurensninger harpågått i flere tiår allerede. Miljøvernmyndighetenehar nylig sørget for gjennomføring av nødvendigopprydding på rundt 100 og kartlegging på rundt500 særlig prioriterte steder med forurenset grunn.I forbindelse med oppryddingen av de ca. 100 prio-riterte stedene, har det siden 1990 påløpt ca. 1 mil-liard kroner totalt i oppryddings- og undersøkel-seskostnader.

Det gjenstår imidlertid fortsatt flere tusen ste-der hvor det er – eller grunn til å tro at det er – for-urenset grunn. For de fleste av disse stedene vilforurensningene trolig ikke utgjøre særlig miljø-eller helsefare med dagens arealbruk. Likevel erdet fortsatt mange steder der det er behov forvidere oppfølging fordi forurensningen kan med-føre helserisiko for mennesker eller der det lekkerut forurensninger til områder hvor det skal ryddesopp i forurenset sjøbunn.

Det foregår også en utlekking av farlige stofferfra stående bygningsmasse. For eksempel skjerdet en transport av PCB fra husfasader med PCB imaling, fugemasse og betong til omkringliggendegrunn og nærliggende sedimenter. Regjeringen vilvurdere tiltak mot denne type kilder og grunnforu-rensning.

Bygging eller graving i forurenset byjord med-fører ofte at overskuddsmengder av forurensetjord blir fraktet bort. Det må sikres at slik foruren-set jord håndteres forsvarlig etter oppgraving.

10.3.2 Økt opprydding og kartlegging

På ca. 130 av de 500 lokalitetene som er undersøktde siste årene, representerer forurensning i jordenen risiko for menneskers helse og for spredning avmiljøgifter. I tillegg er det parallelt identifisertandre saker med tilsvarende risiko. Regjeringen vilsørge for at det blir gjennomført tiltak på de doku-mentert alvorligste av disse slik at det innen 2012er gjennomført tiltak på grunnforurensningslokali-teter med utslipp til områder som er prioritert i

Figur 10.4 Kart over forekomst av skipsverft langs kystenKilde: Statens forurensningstilsyn


arbeidet med forurenset sjøbunn (høyrisikoområ-der og områder med kostholdsråd i sjø) og på ste-der hvor forurensningen kan medføre helserisikofor mennesker. Også på Svalbard vil Sysselmannenprioritere arbeidet med å identifisere og gjennom-føre nødvendig oppfølging av steder med foruren-set grunn som gir pågående utlekking av miljøgif-ter til sjøområdene utenfor.

Regjeringen legger til grunn at pålegg omundersøkelser og eventuelt opprydding i foruren-set grunn vil kunne benyttes i de fleste saker hvortiltak anses nødvendig. Ved eventuelle pålegg omopprydding vil en vurdering av kostnader og nytteligge til grunn.

Regjeringen vil innen utgangen av 2009 utar-beide en mer fullstendig oversikt over eiendom-mer som trolig har forurensning i grunnen. En slikoversikt vil ta utgangspunkt i de gjenværendepotensielt mest forurensende virksomhetstypeneog stoffene som ikke har vært kartlagt grundig tid-ligere. Dette dreier seg f.eks. om virksomheter

som gartnerier/drivhus (plantevernmidler), skips-verft, galvaniske bedrifter, mellomstore og smågruver, brannøvingsfelt og bensinstasjoner. Virk-somheter der det kan antas at de nye prioritertekjemikaliene som bromerte flammehemmere, fta-later, PFOS-relaterte stoffer og klorerte parafinerkan finnes i grunnen, må også kartlegges. En full-stendig undersøkelse av tungmetallavrenning frasivile og militære skytebaner skal være gjennom-ført innen utgangen av 2007.

For å sikre forsvarlig håndtering av forurensetjord fra bygge- og graveaktiviteter vil regjeringenvurdere å utvikle et egnet system for håndtering ogdisponering av forurensede masser som sørger forat man får kontroll på de typene gravemasse som idag er på avveier og som legger til rette for enfremtidig bedre håndtering av forurenset jord.Regjeringen vil også vurdere om det bør etableresen produktstandard for rene jord- og fyllmasser,med krav til dokumentasjon på innhold av helse- ogmiljøfarlige kjemikalier. Krav om at all ren jord

Boks 10.1 Hvor farlig er forurenset sjøbunn?

Forurenset sjøbunn består i hovedsak av sand,silt og leire. Konsentrasjoner av miljøgiftersom bly, kvikksølv, PCB eller TBT ligger somregel langt under nedre grense for å klassifi-sere produkter som farlig avfall. (Grafer). Inn-hold av organisk materiale (døde planterester,rester fra gamle kloakkutslipp o.l.) vil ofte gimørk farge på bunnmassene, og gir råtten luktnår massene tas opp i luft. Det er sjelden detvil være konsentrasjoner av farlige stoffer somutgjør noen direkte, akutt fare for mennesker,f.eks. ved bading. Hovedårsaken til at viønsker å rydde opp i forurensninger i sjøbun-nen, er å bedre forholdene for livet i sjøen, ogogså på lenger sikt bidra til økt matvaretrygg-het.

Figur 10.5 Konsentrasjon av noen miljøgifter i sjøbunnen i Oslo havn, sett i forhold til nedre grense for farlig avfall.Kilde: Statens forurensningstilsyn


som selges skal oppfylle en slik standard vil kunneforhindre at forurenset jord brukes ukontrollert oghavner som fyllmasser i for eksempel barnehager,slik vi ser eksempler på i dag.

For å minimere risiko knyttet til grunnforurens-ning på tidligere næringseiendommer, vil regjerin-gen vurdere å kreve at virksomheter før avviklingeller flytting må dokumentere at grunnforurens-ning på eiendommen ikke medfører fare for helseog miljø, og ev. gjennomføre avbøtende tiltak der-som grunnforurensningen medfører uakseptabelrisiko. Slike krav er allerede fastsatt av forurens-ningsmyndighetene i enkeltsaker.

10.3.3 Handlingsplan for opprydding i forurenset jord i barnehager og på lekeplasser

Utslipp fra tidligere tiders aktiviteter har ført til for-urensning av jorden mange steder i Norge.

Opprydding i slike gamle forurensninger harpågått i flere tiår allerede. Arbeidet har så langtvært konsentrert om de mest forurensede eien-dommene. Regjeringen ønsker nå i tillegg å gjøreen spesiell innsats for å beskytte barn. Hensiktenmed dette arbeidet vil være å redusere miljøgiftbe-lastningen på norske barn og å skape en reel trygg-het blant foreldre for at det er helsemessig uproble-matisk å ha sine barn i barnehager og på lekeplas-ser.

Utfordringene

I Norge har vi rundt 40 000 lekeplasser, inkludertca. 6000 barnehager. Målinger har vist at i de stør-ste byene og i de mest utsatte industristedene dergrunnen jevnt over er forurenset, finner vi også for-høyde verdier av bly, PAH og arsen i mange barne-hager og på andre lekeplasser. Kildene er industri-forurensning, forurensning fra trafikk, generell

Boks 10.2 Oppryddingstiltak i sjøbunnen

Når forurensede bunnmasser tas opp(mudres), vil det alltid bli en viss oppvirvlingog spredning av partikler – og dermed spred-ning av forurensning. Dette gjelder uansettvalg av opptaksmetode og uavhengig av hvaman gjør med bunnmassene etter at de er tattopp. Derfor er den hittil viktigste behandlings-metoden å dekke til forurenset sjøbunn medrene masser der de ligger. Dermed forseglesforurensningene og er ikke lenger tilgjenge-lige for opptak i dyr eller planter i sjøen.

Det er ikke alle steder det kan dekkes over– for eksempel fordi sjøbunnen utsettes forsærlig sterk strøm, skipstrafikken virvler oppsjøbunnen, eller det er for bratt eller for gruntfor tildekking. Innerst ved havne- og kaian-legg, eller ved sjøkanten ellers, vil det oftevære behov for å grave i bunnmassene, entenfor å skaffe tilstrekkelig seilingsdybde ellerfordi det pågår bygge- og anleggsarbeider. Islike områder er det ikke mulig å dekke til for-urensede bunnmasser. Da er alternativet ågrave opp de forurensede massene og leggedem et annet sted, hvor de sikres mot viderespredning eller utlekking. Slik deponeringkan skje både på land og i vann.

Vi har i dag ikke teknologiske løsningersom gjør at det er praktisk mulig å rense sjø-bunnen for forurensningene i stor skala på ste-

det. Forurenset sjøbunn er heller ikke godtegnet for kjente destruksjonsmetoder, sombrenning.

En sentral utfordring når det gjelder depo-nering av forurensede bunnmasser fra sjø, erat det dreier seg om svært store mengder. Detvil for eksempel bli tatt opp mellom 0,5 til 1million m3 forurensede bunnmasser i forbin-delse med oppryddingsarbeidet i Oslo havne-område i 2006–2007. Dette tilsvarer 50 000 til100 000 lastebillass eller 2500 til 5000 lekter-lass. Deponikapasiteten på land er begrenset,slik at landdeponering som hovedløsning foralle oppryddingsprosjekter vil være vanskeligå gjennomføre. Det er også andre særlige pro-blemstillinger ved å ta sjøbunn på land – foreksempel håndtering og rensing av sigevann,fysisk, kjemisk og biologisk stabilitet, muligluktproblematikk, biologiske behandlingsmu-ligheter, transport og konflikt mellom lokaleog nasjonale interesser. Det bør arbeides forutvikling av teknologi der forurensede massersepareres og (små) fraksjoner med et oppkon-sentrert innhold av miljøgifter behandles sepa-rat (fortrinnsvis biologisk; bioremediering).Dette kan gjøre at behovet for behandlingsare-aler reduseres, restprodukter kan gjenbrukesog kostnadene holdes nede.


byvirksomhet forøvrig eller at det er brukt foruren-sede fyllmasser. Noen steder finner vi også for-høyde verdier av PCB og kvikksølv. Nivåene medmiljøgifter som finnes i barnehagejord vil typiskvære lik det som finnes i jord rundt om i byen ellerpå tettstedet.

I tillegg til slik forurensning, har alle barneha-ger og lekeplasser med CCA-impregnerte lekein-stallasjoner (treverk impregnert med kobber,krom og arsen) arsenforurensning i jordsmonnetrundt installasjonene. Eksisterende data tyder påat utenom de utsatte industristedene og størstebyene vil normalt bare grunnen rundt CCA-lekeap-parater være forurenset. Dette bør imidlertid doku-menteres bedre.

Det er ikke forventet å finne konsentrasjoner avstoffer i jorden som medfører akutt helsefare forbarna, men miljøvernmyndighetene ønsker å redu-sere den totale eksponeringen mennesker blirutsatt for gjennom et helt liv. Regjeringen har der-for valgt å utarbeide en handlingsplan for oppryd-ding i forurenset jord i barnehager og på lekeplas-ser.

Hvor og når skal det foretas undersøkelser og ryddes opp?

1. I de 10 største byene og 5 store industriområder iNorge skal det gjennomføres undersøkelser av for-urenset jord i barnehager og på særlig utsatteutendørs lekeområder innen utgangen av 2008.

Rundt en tredjedel av Norges befolkning bor i de10 største byene og 5 store industriområder, sefigur 10.8. De fleste av utelekeområdene som inne-holder forurensning i grunnen ut over det som føl-ger av utlekking av arsen fra lekeapparatene, viltrolig være i disse byene og industristedene. Detlegges derfor opp til at det i de 10 største byene og5 store industriområder skal gjennomføres under-søkelser av forurenset jord i barnehager og på sær-lig utsatte utendørs lekeområder innen utgangenav 2008. Dette vil omfatte rundt 2.000 barnehager,og 40–50 særlig utsatte utendørs lekeområder. Detskal også foretas undersøkelser i et utvalg andrebarnehager som er antatt å ikke være særlig utsattfor forurensningspåvirkning, som referansesteder.

2. Nødvendige tiltak som følge av undersøkelseneskal gjennomføres innen sommeren 2010.

Undersøkelsene vil bli fulgt opp gjennom nødven-dig opprydding av forurenset jord og andre tiltakinnen sommeren 2010. Forurensningsmyndighe-tene vil ved eventuelle pålegg om gjennomføringav oppryddingstiltak vurdere om tiltakene står irimelig forhold til de skader og ulemper forurens-ningen forårsaker. Den enkelte barnehages økono-


Figur 10.7 Undersøkelser har vist at jorden er for-urenset i mange barnehager i de største byeneFoto: Kristin Kink Rannem


miske bæreevne vil inngå som et moment i en slikvurdering. Dette vil sikre sammenheng i regjerin-gens politikk om makspris i barnehager, målet omfull barnehagedekning og målet om å redusere mil-jøgiftbelastningen på norske barn.

3. Plan for videre håndtering av landets øvrige bar-nehager og utendørs lekeplasser skal utarbeidesinnen sommeren 2010.

På bakgrunn av erfaringen og kunnskapen fraundersøkelsene i disse 15 første byene og industri-stedene, samt referansebarnehagene, skal detutarbeides en plan for videre håndtering av landetsøvrige barnehager og utendørs lekeplasser. Slikplan skal være ferdig innen sommeren 2010.

Mange kommuner har allerede på eget initiativsatt i gang undersøkelser og oppryddingstiltak ibarnehager. Dette er veldig positivt, og kommunerutenom de 15 utvalgte som ønsker å undersøkebarnehagene sine før sommeren 2010, vil oppmun-tres til det.

Hva skal gjøres?

Jord som er forurenset fra generell by- og industriak-tiviteter over grenser satt i henhold til nye kvali-tetskriterier for jord i barnehager og utendørs leke-områder, vil enten blir fjernet og erstattet med renjord, eller dekket med fiberduk og ren jord. Der deter aktuelt vil det sås gress eller lignende.

Kvalitetskriterier for jord i barnehager og uten-dørs lekeområder er under utarbeidelse av Nasjo-

nalt folkehelseinstitutt med bistand fra Statens for-urensningstilsyn. Kriteriene skal ta hensyn til ombarna bare vil komme i kontakt med eventuelle mil-jøgifter gjennom vanlig lek, graving, spising avjord, skitne hender og så videre, eller om det i til-legg er mer spesielle eksponeringsveier som vannfra lokale brønner, eller bær, frukt og grønnsakersom dyrkes lokalt på barnehagens eget område.

Jord som er forurenset med arsen fra impregnerttrevirke på stedet, fjernes og skiftes ut med renemasser. Samtidig fjernes CCA-impregnerte kant-stokker rundt sandbassenger og erstattes medannet treverk uten slik impregnering. Gjenvæ-rende impregnert treverk skiftes ut så snart sommulig, og det skal i mellomtiden sørges for hyppigoverflatebehandling ved oljebeising (minst annethvert år), slik at videre utlekking av arsen holdespå et minimum.

Det er vurdert at kantstokkene på sandbassen-gene er den viktigste arsenkilden for direkteeksponering av barna for arsen og for utlekking tilgrunnen. Å stille krav om å skifte ut alt som finnesav CCA-impregnert trevirke på en gang – utoverkantstokken i sandbassengene – er vurdert å væreuforholdsmessig dyrt, sett i sammenheng med risi-koen for utslipp og barns eksponering.

For å unngå at det oppstår ny forurensning avjorden i barnehager og på lekeplasser skal alle tom-ter som planlegges til nye barnehager kontrolleresfor forurensninger før bygging starter. Det skalogså dokumenteres at tilkjørte jordmasser til nyeog eksisterende barnehager er rene. Hyppig bei-sing av eventuelt gjenstående CCA-impregnert tre-virke vil også være viktig.

Hvem skal sørge for undersøkelser og eventuell opprydning?

Det er i utgangspunktet den ansvarlige (foruren-ser, grunneier, barnehageeier) som skal sørge forat det ikke er forurenset jord i barnehager, på leke-plasser eller lignende som kan føre til helse- ellermiljøskader. Imidlertid stammer mye av jordforu-rensningene fra tidligere tider og diffuse kilder(trafikk, branner osv.). Det er beregnet at medforeslåtte ambisjonsnivå for opprydding, vil detotale kostnadene for undersøkelse og oppryd-dingstiltak som angitt over bli i overkant av 200 mil-lioner kroner i perioden 2007–2010.

Der det av ulike grunner vil være urimelig at defulle kostnadene blir belastet den ansvarlige, vil detbli vurdert bidrag fra statlige midler.

Flere kommuner har allerede satt i gang arbeidmed kartlegging og undersøkelser av forurensetjord i barnehager. I Bergen er det ryddet opp i bar-

Figur 10.8 De 10 største byene og 5 store industri-stederKilde: Statens forurensningstilsyn


nehager og særlig forurensede lekeplasser i desentrale delene av byen (44 steder). I Oslo settesopprydningsarbeid i gang fortløpende på bakgrunnav undersøkelser gjennomført i byens 750–800barnehager. Flere andre kommuner har også gjen-nomført eller skal sette i gang med undersøkelser.Dette er veldig positivt, og det er viktig å ikke øde-legge den store iveren mange kommuner viser forå undersøke og rydde opp i sine barnehager. Sam-tidig må undersøkelse og nødvendige tiltak skje til-strekkelig raskt og med nødvendig kvalitet. Sta-tens forurensningstilsyn vil sørge for gjennomfø-ringen av handlingsplanen, i samarbeid med deberørte parter.

10.4 Mindre farlig avfall

Avfall er farlig avfall når det inneholder helse- ogmiljøfarlige stoffer over visse nivåer. Fordi stadigflere produkter inneholder helse- og miljøfarligestoffer, øker også mengden av farlig avfall fra slikeprodukter. For å redusere risiko for helse og miljøfra farlig avfall vil regjeringen derfor reduseremengden farlig avfall som oppstår og samle innmest mulig og sikre forsvarlig behandling av detfarlige avfallet.

Det er i dag noen få deponier for farlig avfall iNorge, samt 100 kommunale deponier og 30–40industrideponier. Gjennom tidene er også farligavfall lagt på noen av disse deponiene. Deponieneutgjør derfor en miljørisiko for utslipp både til luft,vann og jord av miljøgifter. Størst forurensningspo-tensial knytter det seg trolig til eldre deponier.

Om lag 60 000 tonn, av totalt nesten 1 milliontonn farlig avfall, går til ukjent håndtering. Detmeste av dette avfallet håndteres trolig på en miljø-

messig forsvarlig måte, men kan i verste fall havnei naturen. På grunn av potensialet for alvorlige ska-der på helse og miljø som stoffene kan represen-tere, vil regjeringen intensivere innsatsen for åsikre forsvarlig håndtering av det farlige avfallet,særlig avfall som inneholder miljøgifter. Regjerin-gen vil arbeide for at genereringen av ulike typerfarlig avfall skal reduseres innen 2020 sammenlig-net med 2005-nivå. Regjeringens innsats for å iden-tifisere nye prioriterte typer farlig avfall kan likevelpå kort sikt føre til at generert mengde farlig avfalløker.

Feildisponering av farlig avfall forekommerblant annet fordi det for enkelte avfallstyper eruklart om det defineres som farlig avfall. For denenkelte forbruker kan det også være vanskelig åskaffe oversikt over hvilke produkter som er farligavfall ved kassering. Regjeringen vil derfor utredehvordan informasjon om hva som er farlig avfall ogelektronisk og elektrisk avfall kan bli gjort bedretilgjengelig for bruker/forbruker. Dette for å sikreen mer effektiv innsamling av disse produktene.En slik utredning skal inneholde en bred vurderingav mulige tiltak og virkemidler slik som merkingog andre typer informasjon.

Figur 10.9 Farlig avfall til ukjent håndteringKilde: Statistisk sentralbyrå

Boks 10.3 Innsamling av PCB

All ny bruk av PCB har vært forbudt siden1980. Mengden PCB som var tatt i bruk førforbudet trådte i kraft utgjør om lag 1136tonn. Av denne mengden er anslagsvis 155tonn (14 prosent) fortsatt i bruk, mens 981tonn (86 prosent) er tatt ut av bruk i løpet avde siste 26 årene. 560 tonn PCB anslås sam-let inn og håndtert forsvarlig mens 421 tonner gått til ukjent håndtering. Dette gir eninnsamlingsgrad i underkant av 60 prosentfor hele perioden.

Utlekking av PCB fra kasserte produkterog bygningsavfall som har gått utenom inn-samlingsordningene er ikke kjent, men for-urensningen fra disse kildene er likeveltydelig gjennom at man registrerer effekteri miljøet. Effektene er i flere tilfeller betyde-lige, og en del fjorder har for eksempel fåttkostholdsrestriksjoner på grunn av atmarine dyr inneholder så mye PCB at dekan være helseskadelige å spise.


10.5 Avløp og slam

Bruk av miljøgifter i produkter og industriproses-ser medfører utslipp av miljøgifter via avløpsan-legg, fordi avløpsanlegg transporterer avløpsvannfra husholdninger, industri, virksomheter somsykehus, deponier og bensinstasjoner, samt over-flateavrenning fra tette flater (for eksempel veier,parkeringsplasser og tak).

Norsk avløpspolitikk har hatt som mål å fjernemiljøgiftene ved kilden før de slippes på avløpsnet-tet. Dette har redusert, men ikke fjernet tilførslerav miljøgifter til avløpsanlegg. I dag påvises fortsattmiljøgifter i avløpsvann, se tabell 10.2, men usik-kerheten i tallene er store.

På grunn av høyt innhold av organisk materialeog næringssalter er avløpsslam en ressurs somjordforbedringsmiddel og gjødsel. I 2004 ble ca.112 000 tonn slam disponert i Norge. De mest van-lige måtene å disponere slammet på er som gjødselog jordforbedringsmiddel i jordbruk, på grøntom-råder og som toppdekke på avfallsdeponier.Avløpsslam kan inneholde miljøgifter som stam-mer fra påslipp til avløpsnettet.

Økt fokus på mattrygghet krever økt kunnskapom effektene ved utnyttelse av avløpsslam. Denpotensielle risikoen er usikker og henger delvissammen med den faktiske bruken av slammet.Vitenskapskomiteen for mattrygghet er derfor igang med å gjennomføre risikovurderinger av mil-jøgifter i avløpsslam. Resultatene fra risikovurde-ringene er viktig for arbeidet med videre priorite-ring av tiltak for å forbedre avløpsslammet og bru-ken av dette. Overvåkingsprogrammer ogrisikovurderinger for å sikre nødvendig beslut-ningsgrunnlag for tiltak skal gjennomføres, jf. ogsåkapittel 6.

For å nå generasjonsmålet om stans i utslipp avmiljøgifter innen 2020 vil regjeringen styrke arbei-det med å stanse utslippene fra avløpsanleggene.Hovedinnsatsen vil bli gjort ved å stanse utslippeneved kilden, dvs. redusere tilførslene fra produkterog aktiviteter som i dag bidrar med slike utslipp.

I de tilfellene tiltak ved kilden er vanskelig, errensing ved kommunale renseanlegg et ønskelig,men kostbart og teknisk vanskelig alternativ. I dagfinnes det ingen etablert renseteknologi som fjer-ner tungmetaller, organiske miljøgifter og medisin-rester fra kommunalt avløpsvann på en driftssikkerog økonomisk forsvarlig måte. Regjeringen vil økekunnskapen om forekomst av medisinrester iavløpsvann og legge til rette for at det satses på tek-nologiutvikling for fjerning av medisinrester ogmiljøgifter i avløpsvannet. Regjeringen vil vurdereom det er behov for å stille strengere krav tilutslipp fra avløpsanlegg innen 2012 for unngåutslipp av miljøgifter og medisinrester til fjord ogsjø. Det vil i denne sammenheng vurderes om

Figur 10.10 Farlig avfallFoto: Marianne Otterdahl-Jensen

Figur 10.11 Gjennomsnittlig innhold av tung-metaller i avløpsslam i Norge fra 1993–2003Kilde: Statistisk sentralbyrå – Avløp, SESAM (SFT), KOSTRA


fokuset på å redusere utslippet ved kilden gjennomutslippstillatelser og produktregulering fortsatt ersamfunnsøkonomisk mest lønnsomt, eller om deter grunn til å stille krav om økt rensing ved noenrenseanlegg.

Håndtering og bruk av avløpsslam er regulertgjennom forskift om gjødselvarer mv. av organiskopphav. I forskriften er det blant annet stilt krav tilhvor mye tungmetaller avløpsslammet kan inne-holde. Forskriften begrenser også mengde avløps-

slam som kan brukes per arealenhet når avløps-slam brukes i jordbruket. Det stilles i forskriftenikke konkrete krav til innhold av organiske miljø-gifter.

For å sikre forsvarlig anvendelse av slammet vilregjeringen vurdere å innføre maksimumsgrenserfor innhold av organiske miljøgifter i slammet.Grenseverdier for innhold av prioriterte miljøgiftervil bidra til trygghet for fortsatt bruk.

1 Estimert på grunnlag av PCB-innhold i avløpsslam

Tabell 10.2 Nasjonale utslipp fra kommunalt avløpsvann (ekskl. slam) i 2005. Tallene er basert på målinger og estimater.

Organiske miljøgifter Tungmetaller

Parameter Enhet Utslipp i 2005 Parameter Enhet Utslipp i 2005

Ftalater (DEHP) tonn 1,5 Arsen tonn 1,5Nonylfenol kg 850 Bly tonn 1,8

PAH kg 80 Kadmium kg 80

Bromerte flammehemmere kg 65 Krom tonn 2,3

PCB1 kg 1 Kobber tonn 21

Kvikksølv kg 80

Nikkel tonn 6,6

Sink tonn 42


11 Mer effektiv forvaltning

Regjeringen vil at kjemikalieforvaltningen organi-seres på en måte som sikrer at hensynet til helse,miljø og arbeidsmiljø ivaretas på en helhetlig ogbest mulig måte.

Krav som skal gi bedre helse, miljø og sikker-het må overholdes for at det skal gi resultater. Til-synet med regelverket skal være av et slikt omfangat det blir et godt verktøy for å sikre etterlevelse.Brudd på regelverket skal medføre risiko for sank-sjoner. Regjeringen vil styrke kontrollen og hånd-hevelsen av regelverket for å oppnå reduserteutslipp og færre produkter på markedet som ikkeer i tråd med regelverket. Dette skal gi større sik-kerhet for helse og miljø, større sikkerhet for for-brukere samt større bevissthet rundt regelverketog større likhet for loven. Offentliggjøring av resul-tater fra kontroll skal samtidig bidra til økt kunn-skapsformidling og informasjon til forbrukere somskal gå til innkjøp av produkter.

11.1 Organisering av forvaltningen

Regjeringen vil– vurdere om det er behov for å styrke samarbeid

og koordinering mellom ulike etater slik at for-valtningen av legemidler og kosmetikk sikreseffektive og helhetlige helse- og miljøvurderin-ger og risikoreduserende tiltak

– vurdere å styrke samarbeidet mellom forvalt-ningsmyndighetene om overvåking av spred-ning av plantevernmidler og biocider tilmiljøet. Hensiktsmessigheten av dette vilinngå i en slik vurdering.

– vurdere konsekvenser av eventuelt å samlehovedansvaret for regelverket om klassifise-ring og merking med hensyn til helse- og mil-jøfarlige egenskaper hos én etat

– integrere Produktregisteret og Statens foru-rensningstilsyn, samt opprette et fagråd forProduktregisteret

– styrke samarbeidet om internasjonale spørs-mål av betydning for helse- og miljøfarlige kje-mikalier.

Generelt

Kjemikalieforvaltningen er i dag dels organisertetter kjemikalienes bruksområder (for eksempelhar Landbruks- og matdepartementet ansvaret forplantevernmidler og Helse- og omsorgsdeparte-mentet har ansvaret for legemidler), dels etterhvilke hensyn som skal ivaretas (for eksempel harArbeids- og inkluderingsdepartementet ansvaretfor virkemidler for å ivareta arbeidstakeres helse,mens Miljøverndepartementet har ansvaret for vir-kemidler for å ivareta forbrukeres helse), og delsetter hvilke egenskaper kjemikaliene har (foreksempel miljøfarlige stoffer i kosmetikk i Miljø-verndepartementet, helsefarlige stoffer i kosme-tikk i Helse- og omsorgsdepartementet). Justis- ogpolitidepartementet har ansvaret for virkemidlerknyttet til brannfarlige, trykksatte og eksplosjons-farlige kjemikalier og da særlig sikkerheten fortredje person. I tillegg har Justis- og politideparte-



mentet ansvaret for regelverket for transport av far-lig gods (herunder kjemikalier) på vei og jernbane.Fiskeri- og kystdepartementet har ansvar for denstatlige beredskapen mot akutt forurensning. Mil-jøverndepartementet har ellers ansvaret for regule-ringen av direkte utslipp av helse- og miljøfarligekjemikalier, også fra skip.

Vurderingen av skadepotensialet ved kjemika-lier kan med andre ord i spesielle tilfeller foretas avulike etater, avhengig av om skadepotensialet erknyttet til den ordinære forbruker, pasient,arbeidstaker, arbeider i landbruket, arbeidsgivereller naturmiljø. Denne fordelingen fører blantannet til at de samme kjemikaliene kan reguleresulikt for ulike produkter, og at hensynet til miljø oghelse i enkelte tilfeller ikke ivaretas i tilstrekkeliggrad. Den begrensede tilgang på kompetanse omeffektene på helse og ytre miljø forårsaket av kje-mikaliebruk, er spredd på flere etater.

Det er allerede gjennomført flere utredningerom organisering av kjemikalieforvaltningen. I 2001utarbeidet blant annet Statskonsult en analyse avansvarsfordeling og samarbeid mellom etater i kje-mikalieforvaltningen. Statskonsult foreslo tiltak forøkt samordning på kjemikalieområdet. På dennebakgrunnen er det etablert samarbeid om fellesforskrifter, slik som forskrift om klassifisering ogmerking av farlige kjemikalier.

Det er i tillegg opprettet et samarbeidsforumfor kjemikaliesaker der Miljøverndepartementet,Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet, Justisdepartementet ogLandbruks- og matdepartementet med tilhørendeetater er representert. Bakgrunnen for opprettel-sen av Samarbeidsforumet for kjemikaliesaker varRiksrevisjonens undersøkelse av myndigheteneskontroll med helse- og miljøfarlige kjemikalier ogdens konklusjon om at det var behov for å styrkesamordningen mellom ansvarlige departementerog etater. Regjeringen vil vurdere om dette samar-beidet mellom berørte departementer og direkto-rater kan bli enda bedre og mer effektivt.

Det samarbeides også om deltakelse og utvik-ling av regelverk i internasjonale fora som foreksempel ekspert- og arbeidsgrupper i EU. I tilleggtil utvikling av regelverk på EU/EØS-området er detinngått en rekke internasjonale avtaler og program-mer om helse- og miljøfarlige kjemikalier som føl-ges opp av ulike nasjonale myndigheter. Regjerin-gen anser det som særlig viktig med god kontaktmellom ulike departementer og etater om det inter-nasjonale arbeidet. Norge kan da bidra med fagliggodt funderte innspill og enhetlige synspunktersom pådriver for utarbeidelse av effektive regler i deulike fora. Det samarbeides i dag om utvikling av

synspunkter og deltakelse i ulike internasjonalefora. For å oppnå enda bedre resultater internasjo-nalt mener regjeringen dette samarbeidet kan for-bedres ytterligere, og vil derfor styrke samarbeidetom internasjonale spørsmål om helse- og miljøfar-lige kjemikalier. Dette forutsetter at arbeidet pånasjonalt plan har tyngde og konsistens.

Når EUs nye kjemikalieregelverk REACH inn-føres, forsterkes behovet for en enhetlig og sam-ordnet kjemikalieforvaltning i Norge.

Den globale kjemikaliestrategien (SAICM) taret helhetlig grep for å møte utfordringene fra kje-mikalier fra alle sektorer (blant annet helse,arbeidsmiljø, matvarer, landbruk), og vil være etoverordnet rammeverk for å styrke kontrollen medfarlige kjemikalier internasjonalt. Strategien forut-setter at statene nedsetter et eget forum for nasjo-nal koordinering. Samarbeidsforumet for kjemika-liesaker fungerer i dag som et slikt koordinerendeforum, og regjeringen vil ved vurderingen av detteforumet særlig vurdere hvordan våre internasjo-nale forpliktelser ivaretas på best mulig måte.

Særskilte områder

Miljøverndepartementet har i dag ansvaret for allregulering av både helse- og miljøeffekter ved brukav kjemikalier der det ikke eksisterer annen sær-skilt regulering. Slik særskilt regulering gjelderblant annet for legemidler, kosmetikk, plantevern-midler og kjemikalier til yrkesmessig bruk.

Kosmetikk

I dag har helsemyndighetene ansvaret for å sikre atkosmetikk ikke forårsaker helseskade på forbru-kere, mens miljøvernmyndighetene har ansvaretfor å hindre at de samme produktene forårsakerskade på miljøet. Arbeidstilsynet fører tilsyn medat frisører og andre som benytter kosmetiske pro-dukter i sitt yrke ikke utsettes for skadelig ekspo-nering for kosmetiske produkter.

Kosmetikkloven med tilhørende forskrifter erdet sentrale regelverket når det gjelder å sikre atkosmetiske produkter ikke utgjør helsefare formennesker og dyr. Dette regelverket forvaltes avMattilsynet, og er blant annet en gjennomføring avEUs kosmetikkdirektiv. I tillegg til å regulere denproduktkategorien som omfattes av EUs kosme-tikkdirektiv, har den norske kosmetikkloven ogsåbestemmelser om kroppspleieprodukter til dyr,tatoveringsprodukter og andre stoffer som injise-res direkte inn i huden i kosmetisk hensikt, ogkroppspleieprodukter som brukes til å forebygge,lindre og/eller behandle helseplager som ikke


skyldes sykdom. Kosmetikk omfatter følgelig etstort produktspekter som påføres direkte på krop-pen for å sikre hygiene og helse. Etter dette regel-verket er det forbudt å omsette produkter som kantenkes å medføre helsefare.

Produktkontrolloven og tilhørende forskrifter,som forvaltes av Statens forurensningstilsyn ogDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,omfatter alle produkter som kan medføre helse-skade og/eller miljøforstyrrelse. Med hjemmel iproduktkontrolloven kan slike produkter blantannet forbys og kreves merket. Da det i regelver-ket som helsemyndighetene forvalter er gitt reglertil forebyggelse av direkte helseskader av kosme-tikk, er imidlertid miljøvernmyndighetens ansvarpå dette området begrenset til å forbygge kun mil-jøskader av kosmetiske produkter. Mange kje-miske stoffer har både helse- og miljøeffekter. Detkan derfor i enkelte tilfelle være vanskelig å fastslåen eksakt grense mellom hva som er å betraktesom henholdsvis helse- og miljøeffektene ved brukav kosmetiske produkter. Det kan forekomme til-feller der et kjemikalie i kosmetikk kan være uhel-dig for miljøet, men ikke være helseskadelig fordet enkelte individet som bruker dette. Yrkesmes-sig eksponering for kosmetikk medfører også pro-blemer. Frisører og andre yrkesgrupper som bru-ker kosmetikk i arbeidet vil normalt være utsatt foren høyere eksponering enn allmennheten. Bruk avprodukter som ikke vil være skadelig for den van-lige forbruker vil kunne være skadelig ved yrkes-messig bruk. Som følge av mange helseskaderblant frisører forårsaket av eksponering forhårpleieprodukter har Arbeidstilsynet gjennom-ført flere kampanjer innenfor frisørbransjen.

På felleseuropeisk nivå er hensynet til miljø idag regulert gjennom direktivene for klassifiseringog merking og risikovurderinger. Disse er gjen-nomført i forskrifter i medhold av produktkontrol-loven. EU-regelverket omfatter også helseeffekter.Ivaretakelse av miljøet blir styrket i det kommendekjemikalieregelverket i EU (REACH). REACH vilstille krav til registrering av kjemiske stoffer somogså brukes i kosmetikk, og til fremskaffing avopplysninger og vurderinger av miljørisiko vedbruk av miljøfarlige stoffer. Dette får dermeddirekte betydning for hvilke stoffer som kan anven-des i kosmetiske produkter. Systemet for klassifi-sering og merking med hensyn til helse- og miljø-effekter, som videreføres med REACH, er grunn-leggende for formidling av risiko til forbrukerne.Kosmetiske produkter blir imidlertid ikke merket ihenhold til dette regelverket, da det er kosmetikk-direktivet som i disse tilfellene kommer til anven-delse.

Kosmetikk kan inneholde kjemiske stoffer somogså inngår i andre forbrukerprodukter (som foreksempel maling og rengjøringsmidler). Miljø-vernforvaltningen har ansvaret for at både helseef-fektene og miljøeffektene av disse andre forbruker-produktene blir vurdert. Vurderingene av helseef-fektene på befolkningen utføres blant annet avhelsesektorens etater slik at risikovurderingenforetas av Vitenskapskomiteen for mattrygghet,mens den samlede vurderingen av helse- og miljø-hensyn foretas av miljøvernmyndighetene.

Regjeringen mener det er behov for en merenhetlig regulering av helse- og miljøfarlige kjemi-kalier i ulike produktgrupper. Dette må i hovedsaksikres gjennom å påvirke utviklingen av EU-regel-verket på disse områdene. For at Norge skal kunneføre en aktiv europapolitikk og påvirke utvikling avfelleseuropeiske regler som ivaretar hensynet tilbåde helse og miljø på en best mulig måte, anserregjeringen det som viktig at det nasjonalt foretasenhetlige vurderinger av helse- og miljøeffekter avstoffer som benyttes både i kosmetiske produkterog andre forbrukerprodukter. Dette innebærer atsynspunktene som fremmes i de ulike EU-fora børvære godt koordinerte og samstemte. Dette vilstyrke muligheten for at regelverk som er begrun-net i et stoffs negative helsevirkninger, vil væremest mulig sammenfallende både for kosmetikkog andre forbrukerprodukter.

Allerede i dag er det godt samarbeid mellom deulike etatene, men det bør vurderes ytterligeregrep som skal sikre at hensynet til både helse ogmiljø ivaretas på best mulig måte på kosmetikkom-rådet. Etatene under Miljøverndepartementet,Helse og omsorgsdepartementet og Arbeids- oginkluderingsdepartementet (Statens forurens-ningstilsyn, Mattilsynet, Statens legemiddelverkog Arbeidstilsynet) starter nå et arbeid for å vur-dere mulige tiltak som kan bidra til å sikre en mestmulig konsistent vurdering av helse- og miljøfar-lige stoffer i kosmetiske produkter og andre for-brukerprodukter. Kosmetikk omfatter også helse-produkter, og vurderingen vil også belyse andrehelseprodukter som legemidler og medisinskutstyr. Mulighetene for styrket oppfølging av regel-verket gjennom tilsyn og kontroll vil også inngå ivurderingen.

Legemidler

Miljøfarlige stoffer i legemidler kan spres til miljøetblant annet via kommunale avløp. Undersøkelserviser at vi finner flere legemiddelkjemikalier i mil-jøet. Sannsynligvis er den største kilden normalbruk av legemidler hos mennesker og dyr. Det er


Statens legemiddelverk som har ansvaret for god-kjenning av legemidler i henhold til legemiddelfor-skriften. Vårt nasjonale regelverk er tilpasset EU-reglene fordi den utvidede EØS-avtalen på lege-middelområdet medfører at Norge deltar fullt ut idet europeiske samarbeidet på dette feltet. Statensforurensningstilsyn har imidlertid ansvaret forovervåking av miljøtilstanden. Det innebærer athelse- og miljøeffektene fra stoffer som inngårbåde i legemidler og i andre produkter vurderes avulike etater. I dag foregår det lite samordning avdisse vurderingene.

Det vil vurderes om det er behov for å styrkesamarbeid og koordinering mellom ulike etaterslik at forvaltningen av legemidler sikres effektiveog konsistente helse- og miljøvurderinger og risi-koreduserende tiltak.

Biocider og plantevernmidler

Hovedansvaret for regelverket for godkjenning avbiocider og plantevernmidler, som er to produkt-grupper som i en del tilfeller inneholder de sammevirksomme stoffene, er plassert hos henholdsvisStatens forurensningstilsyn og Mattilsynet. Biocid-forskriften krever vurdering av både arbeidsmiljø,helse og ytre miljø, og regelverket er derfor fastsattbåde av miljøvern- og arbeidsmiljømyndighetenemed hjemmel i henholdsvis produktkontroll- ogarbeidsmiljøloven. Landbruksmyndighetene haralene ansvar for regelverket om plantevernmidler.

Det er svært omfattende og sammenfallendedokumentasjonskrav til biocider og plantevernmid-ler, og den faglige kompetanse som trengs for for-valtningen av disse to produktgruppene er nærbeslektet. Godkjenning av plantevernmidler ogbiocider er blant annet betinget av at preparatetikke har uakseptable skadevirkninger overformennesker, husdyr, dyre- og planteliv, biologiskmangfold og miljøet for øvrig.

Den nye matforvaltningsmodellen er basert påen helhetlig, risikobasert jord-til-bord-tilnærming,der alle forhold som angår matproduksjon er inklu-dert. Mattilsynet er ansvarlig myndighet vedbehandling av søknader om godkjenning av plante-vernmidler. Risikovurderingen av plantevernmid-ler tilligger Vitenskapskomitéen for mattrygghetunder Helse- og omsorgsdepartementet, mensMattilsynet har ansvaret for risikohåndteringen.

Forvaltningsmessig er arbeidet med biocidernoe forskjellig fra arbeidet med plantevernmidler.Aktive biocidstoffer vurderes i et eget vurderings-program organisert av EU der Statens forurens-ningstilsyn deltar. All endelig godkjenning avaktive biocidstoffer bestemmes av EU. Ved gjen-

nomføringen av direktivet og norsk forskrift bledet avtalt hensiktmessige samarbeidsformer mel-lom aktuelle direktorater. Arbeidsmiljømyndighe-tene ved Statens arbeidsmiljøinstitutt og helsemyn-dighetene ved Folkehelseinstituttet bidrar i dagmed vurderinger av aktive biocidstoffer.

Norge har unntak for gjennomføring av EUsdirektiv om plantevernmidler, men EUs arbeid inn-går som en del av grunnlaget for norske vurderin-ger, og Mattilsynet følger EUs arbeid nøye. Detteinnebærer at arbeidet med biocider vil være nær-mere tilknyttet krav, forpliktelser og tidsfrister iEU enn nasjonalt arbeid med plantevernmidler iNorge er i dag.

I EU er ansvaret for vurdering av biocider ogplantevernmidler lagt til henholdsvis DG Miljø ogDG Sanco. DG miljø arbeider imidlertid med åutarbeide en strategi for bærekraftig bruk av plan-tevernmidler. Det er viktig at Norge på en koordi-nert måte også på dette området kan bidra i aktu-elle faglige fora og dra nytte av internasjonal kunn-skapsutvikling på hele området som berørerkjemikalieforvaltningen. Målet må være en forsvar-lig bruk av plantevernmidler og biocider, både forat maten skal være trygg å spise og at miljø og men-nesker ikke skal utsettes for unødig negativ påvirk-ning.

Samarbeidet mellom Mattilsynet og Statensforurensningstilsyn om plantervernmidler og bio-cider er i dag godt forankret. Det er imidlertidbehov for å samarbeide tettere om overvåking avspredning av plantevernmidler og biocider til miljøog å samarbeide om å fremskaffe økt kunnskap omrisiko og årsakssammenhengene mellom bruk,utslipp og funn i miljøet. Regjeringen går derfor innfor å styrke samarbeid og kunnskap på dette områ-det, se forøvrig kapittel 5 om kunnskap.

EUs generelle kjemikalieregelverk

I utviklingen av europeisk kjemikalieregelverkskal Norge være talsmann for et høyt beskyttelses-nivå for helse og miljø, og vi skal være en aktivpådriver i alle relevante fora hvor det fattes beslut-ninger på kjemikalieområdet.

Det er en særlig utfordring for en effektiv kje-mikalieforvaltning at Norge gjennom EØS-avtalener knyttet til EUs kjemikalieregelverk, som i storgrad krever totalharmonisering. Mange av premis-sene for norske kjemikalieregler legges derfor iEU. Norges muligheter for å påvirke utviklingen pådette området er dermed gjennom deltakelse i EUsekspertgrupper og komitéer. For å nå frem i EU måNorge stille med god kompetanse, solide fagligeargumenter og omforente norske posisjoner. Til-


svarende gjelder forhandlinger om øvrig interna-sjonalt regelverk.

Norge har, med unntak av plantevernmiddel-området, felles kjemikalieregelverk med EU gjen-nom EØS-avtalen. Et nytt omfattende regelverk,REACH, er nå til behandling i EUs organer (seegen omtale av REACH i kapittel 5). En ny politikktrengs blant annet fordi dagens regelverk tillaterbruk og utslipp av kjemiske stoffer uten at vi kjen-ner de langsiktige konsekvensene for helse ogmiljø av de fleste stoffene. Dagens kjemikalieregel-verk har vist seg å være lite effektivt til å fremskaffeopplysninger om kjemikaliers helse- og miljøeffek-ter, og til å identifisere og redusere risiko knyttet tilkjemikaliebruk, -håndtering og -utslipp. Et stren-gere regelverk vil kunne gi store gevinster gjen-nom bedre beskyttelse av miljøet, forbrukere ogarbeidstakere.

Med EUs generelle og grunnleggende kjemi-kalieregelverk menes i denne sammenhengdagens regler om eksisterende og nye kjemikalier,samt regelverket om klassifisering og merking avfarlige kjemikalier (direktivene om henholdsvisstoffer og stoffblandinger) og regelverket omHMS-datablad. Forvaltningen av det norske regel-verket som gjennomfører EU-regelverket er deltmellom flere etater. Både Statens forurensningstil-syn, Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet og Direk-toratet for samfunnssikkerhet og beredskap harmyndighet under regelverket for klassifisering ogmerking. Statens forurensningstilsyn og Arbeids-tilsynet forvalter regelverket om nye stoffer ogHMS-datablad. Forskriftene er vedtatt av Miljø-verndepartementet og Arbeids- og inkluderingsde-partementet.

REACH vil erstatte regelverket om eksiste-rende og nye stoffer og HMS-datablad. Regelver-ket for klassifisering og merking vil trolig fortsattfremstå som eget regelverk, men samtidig værenært knyttet til en rekke bestemmelser i REACH.Regelverket for klassifisering og merking bestem-mer klassifisering av stoffenes helse- og miljøfar-lige egenskaper, og hvordan de skal merkes når deinngår i kjemiske produkter. Klassifiseringen fårvidere følger for hvordan stoffet ellers tillatesbrukt. På nåværende tidspunkt ser det ut som omREACH ikke vil medføre endringer i regelverketpå arbeidsmiljøområdet. REACH vil heller ikkemedføre endringer innen brann- og eksplosjons-området. Med hensyn til kosmetiske produkter vilmiljøvurderinger av kosmetikk omfattes avREACH, mens kosmetikkdirektivet som er rettetmot å forhindre helseskader ved kosmetiske pro-dukter ikke vil berøres, se ovenfor.

Med REACH blir klarere ansvar lagt på indus-trien til å fremskaffe kunnskap og klassifisere sinekjemikalier, mens myndighetene får større ansvarfor å fastsette underliggende krav til testing ogrisikovurderinger, kvalitetssikre og evaluere dataog for å iverksette tiltak for å begrense og fase utde farligste kjemikaliene. EU vektlegger at det måsikres en effektiv styring av forordningen på felles-skapsplan. Det skal opprettes et nytt sentralt kjemi-kaliebyrå i EU som skal ivareta myndighetsopp-gavene på felleskapsnivå og koordinere arbeidetmot én utpekt nasjonal myndighet i medlemslan-dene.

Når REACH innføres, styrkes behovet for eneffektivisering av kjemikalieforvaltningen nasjo-nalt. REACH vil danne en basis for kjemikaliefor-valtningen, både ved å fastsette helse- og miljøef-fekter og risiko ved kjemiske stoffer og ved å iden-tifisere kjemikalier med uakseptable egenskaper.Dette er grunnleggende arbeid som skal gjeldegenerelt og danne utgangspunkt for iverksettelseav tiltak innen de ulike myndighetsområdene

Statens forurensningstilsyn er utpekt myndig-het og har koordineringsansvar for oppfølgning ognasjonal gjennomføring av REACH. Direktivet forklassifisering og merking vil, selv om det videre-føres som et eget direktiv, være nært knyttet til degrunnleggende bestemmelsene i REACH. Regel-verket for klassifisering og merking vil ogsåendres i lys av blant annet et internasjonalt harmo-niseringssystem på området (Globally Harmo-nised System (GHS)), se kapittel 4. Regjeringen vilvurdere konsekvensene av eventuelt å overføreforvaltningen av dette direktivet med hensyn tilhelse- og miljøeffekter til den etaten som skal for-valte REACH, slik at man nasjonalt får samlet detgrunnleggende kjemikalieregelverket i én sentralforvaltning. Dette vil tilsvare den kjemikalieorgani-seringen man har på dette området i blant annetSverige og Danmark. Det skal ikke ses på overfø-ring av ansvar for å klassifisere fysisk-kjemiskefarer.

Arbeidet med det grunnleggende kjemikaliere-gelverket omfatter i hovedtrekk direkte arbeid motEU i arbeidsgrupper og i det kommende byrået,implementering av nasjonalt regelverk, tolkning avregelverket, samt tilsyn. Statens forurensningstil-syn har i dag et koordineringsansvar for å iverk-sette nasjonal implementering av EUs grunnleg-gende kjemikalieregelverk, og har i den forbin-delse et utstrakt samarbeid med andre berørtemyndigheter som involveres i prosessen og førertilsyn innen sitt ansvarsområde.

En tverrdepartemental styringsgruppe somvurderte ansvarsfordeling og samarbeid mellom


etater i kjemikalieforvaltningen anbefalte i 2001 atspørsmålet om å gi én etat ansvaret for reglene omklassifisering og merking ble vurdert nærmere.Konsekvensene av en slik eventuell endring avansvarsfordeling vil bli vurdert i et eget sam-arbeidsprosjekt mellom berørte myndigheter ogsom ledd i pågående arbeid med å forberede kon-sekvenser av REACH. Arbeidet må gi et tilstrekke-lig beslutningsgrunnlag for eventuell overføring avfagansvar mellom myndigheter, og må såledesomfatte blant annet en gjennomgang av nåværenderoller, ansvar og oppgaver på dette feltet, samt kon-sekvenser og fordeler av en eventuell ny organise-ring. Dette berører ikke etatenes tilsynsarbeid.Etatene skal uansett føre tilsyn med etterlevelse avregelverket innenfor egne forvaltningsområderslik tilfellet er i dag.

Produktregisteret

REACH vil kreve en omfattende registrering avkjemiske stoffer til det sentrale kjemikaliebyrået.Ved innføring av REACH vil vi, for å unngå dobbelt-registreringer og sikre en effektiv utnyttelse avdata, vurdere kravene til deklarering til Produktre-gistret. Produktregisteret inneholder imidlertidopplysninger om den kjemiske sammensetningenav produkter som ikke vil fremkomme i REACH-registreringen, og som er opplysninger som ervesentlige i kjemikaliearbeidet. I videreføringen avProduktregisteret blir det viktig med forenklingerog god kommunikasjon til det sentrale REACH-registeret. Det legges til grunn at sikkerheten ogdatakvaliteten vil bli ivaretatt på samme nivå som idag. Det er derfor hensiktsmessig at Produktregis-tret er integrert i Statens forurensningstilsyn vedinnføring av REACH, både for å opprettholde nasjo-nale krav og for å sikre utnyttelse av data.

Kompetansen som ligger i Produktregistret ogStatens forurensningstilsyn kan utnyttes bedre veden sammenslåing av de to etatene. Ved en integre-ring av Produktregistrets kompetanse om registre-ring og systematisering av data og Statens foru-rensningstilsyns kompetanse om vurderinger avkjemikaliers helse- og miljørisiko, vil det kunnelegges et bedre grunnlag for helhetlige analyser ogkjemikalieinformasjon til allmennheten. Dette kangi et bedre grunnlag for alle brukerne i deres kje-mikaliearbeid. Det vil legges til rette for at tverrfag-lige analyser utføres i samarbeidsprosjekter istørre grad enn i dag.

Produktregisteret spiller en vesentlig rolle forgjennomføringen av EUs biociddirektiv. Blantannet skal alle biocidprodukter registreres i Pro-duktregisteret. En sammenslåing av Produkt-

registret og Statens forurensningstilsyn vil kunneeffektivisere arbeidet med registrering og godkjen-ning av biocidprodukter.

Produktregistret er et viktig instrument forarbeidsmiljømyndighetene. Registeret spiller enavgjørende rolle for at tilsynsmyndigheter ogarbeidstakere skal få nødvendig informasjon omhelse- og miljøfarlige kjemikalier som benyttes iindustrien og næringslivet for øvrig. Det er derforviktig å sikre at en sammenslåing av Produktregis-tret og Statens forurensningstilsyn ikke vil redu-sere registerets fokus på stoffer som først ogfremst er et problem i arbeidslivet i forbindelsemed yrkesmessig bruk. Det vil derfor tas flere grepfor å sikre at hensynet til slike stoffer blir bedre iva-retatt under den nye ordningen.

Sammenslåingen vil gi Produktregistret bedretilgang til et bredt kompetansemiljø internt i Sta-tens forurensningstilsyn. Samlet sett vil myndighe-tene dermed stå bedre rustet til å bistå utsatteyrkesgrupper. Videre anses det sentralt å videre-føre det viktige samarbeidet mellom Produktregis-teret og berørte aktører, spesielt med henblikk påde som var representert i det tidligere styret forProduktregisteret. Etter sammenslåingen vil Pro-duktregistret ha en godt synlig plass i Statens foru-rensningstilsyns organisasjon slik at både nærings-liv og myndigheter lett vil kjenne igjen det aktuellefagmiljøet på lik linje med dagens situasjon. Regje-ringen vil etablere et faglig råd for registeret, hvorberørte parter og myndigheter skal være represen-tert. Siktemålet med et fagråd vil være å ivaretabrukernes interesser og videreføre det viktigesamarbeidet mellom Produktregisteret og berørteaktører. Produktregisteret har utarbeidet et forslagtil mandat og sammensetning av fagrådet som nåer til vurdering. Det vil i tillegg etableres formellesamarbeidsavtaler på aktuelle områder for å sikreat arbeidsmiljømyndighetene og andre berørtemyndigheters ansvarsområder og interesser ivare-tas. Videre vil det bli utarbeidet nye rutiner somsikrer en god informasjonsflyt på tvers av etateneog mellom kjemikaliemyndighetene og aktørene iarbeidslivet.

11.2 Styrket kontroll, tilsyn og håndhevelse

Regjeringen vil– utøve kontroll med nytt regelverk på miljøvern-

myndighetenes ansvarsområde innen to år fraikrafttredelse

– øke kontrollen og særlig prioritere å– øke kontrollen hvor vi har særnorske regler


– gjennomføre flere tilsynskampanjer forutvalgte produktgrupper

– øke kontrollen med små og mellomstorevirksomheter som belaster miljøet medhelse- og miljøfarlige stoffer

– øke bruken av målrettede tilsynskampanjeroverfor små og mellomstore virksomheterhvor arbeidstakere utsettes for skadeligeksponering fra kjemikalier

– øke kontrollen med importerte produktersom kommer fra land som ikke har tilsva-rende regelverk som i EU/EØS-området

– delta aktivt for å styrke det internasjonaletilsynsarbeidet

– styrke grensekontrollen i samarbeid medtollmyndighetene og ytterligere styrkesamarbeidet med andre tilsynsetater ogForbrukerrådet

– gjennomføre særlig tilsyn med krav til bruk ogutslipp av kjemikalier, samt krav til og håndte-ring av kjemikalier ved uhell fra små og mel-lomstore virksomheter

– gjennomføre særlig tilsyn med virksomhetersom bruker farlige kjemikalier som hjelpestof-fer i sin produksjon og som erfaringsmessighar liten kunnskap om virkningene av kjemika-lier ved uhell

– innen arbeidsmiljøområdet prioritere tilsynmed virksomhetenes innsats for å forebyggehelseskader som følge av kjemikalieekspone-ring i arbeidet, både på land og i petroleums-virksomheten

– ha et særlig fokus på importører og forhand-lere av kjemikalier og faste, bearbeidede pro-dukter og reagere strengere ved lovbruddoverfor disse

– styrke tilsyn med virksomheter som har farligekjemikalier i et slikt omfang at de kan forår-sake storulykker eller har et potensial for storeulykker.

11.2.1 Status

Det er flere etater som utøver tilsyn på kjemikalie-området. Statens forurensningstilsyn og fylkes-mannsembetene fører tilsyn med utslipp av helse-og miljøfarlige kjemikalier til miljøet og med inn-hold i produkter generelt der det ikke eksistererannen særskilt regulering. Annen særskilt regule-ring finnes for legemidler, kosmetikk og plante-vernmidler samt kjemikalier til yrkesmessig bruk.Arbeidstilsynet fører tilsyn med bruk av helsefar-lige kjemikalier i arbeidsmiljøet, mens Petroleums-tilsynet i tillegg til å være arbeidsmiljømyndighetogså er sikkerhetsmyndighet for petroleumsvirk-

somheten på norsk sokkel og for enkelte petrole-umsanlegg på land og tilknyttede rørledningssys-temer. Mattilsynet, Statens legemiddelverk og Hel-setilsynet fører tilsyn med blant annet legemidler,kosmetiske produkter for mennesker og dyr, medi-sinsk utstyr, drikkevann og kjemikalirester i mat-varer. Mattilsynet fører også tilsyn med plantevern-midler, veterinærprodukter, forvarer, gjødselvarerog matvareemballasje. Både hensynet til miljø oghelse inngår i formålet med matloven og er rele-vant blant annet i forhold til plantevernmidler. Forandre produktgrupper er det helsesikkerhetsdelenved produktene som ovennevnte etater fører tilsynmed. Se for øvrig kapittel 11.1 om den nærmereorganiseringen på dette området

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap fører på kjemikalieområdet tilsyn med allhåndtering av brann- og eksplosjonsfarlige kjemi-kalier, med særlig sikte på sikkerhet for omgivel-sene og tredje person. I tillegg har direktoratettotalansvaret for oppfølgning av regelverket fortransport av farlig gods på vei og jernbane for samt-lige fareklasser. Direktoratet for samfunnssikker-het og beredskap har også et tverrsektorielt koor-dineringsansvar med vekt på store ulykker ogekstraordinære situasjoner hvor det offentlige måha beredskap. Næringslivets sikkerhetsorganisa-sjon organiserer og fører tilsyn med beredskapenhos virksomheter med flere enn 40 sysselsatte somhåndterer farlige kjemikalier.

Det er et formalisert samarbeid mellom tilsyns-etatene som forvalter forskrift om systematiskhelse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (det såkalteHMS-arbeidet) i virksomheter (Statens forurens-ningstilsyn, Arbeidstilsynet, Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap, Næringslivets sik-kerhetsorganisasjon og Petroleumstilsynet). Deter også et nært samarbeid mellom disse etatene ogøvrige tilsynsetater som ikke er omfattet av for-skriften, slik som Mattilsynet og Statens legemid-delverk.

I praksis har kontroll vist seg å være et effektivtinstrument. Særlig på produktområdet er det oftekun myndighetenes kontroll som vil avsløre over-tredelser av regelverket.

Særlig om Statens forurensningstilsyn og fylkesmannsembetenes tilsynsvirksomhet

Tilsynet til Statens forurensningstilsyn og fylkes-mannsembetene er rettet mot import og salg avprodukter og kjemikalier, mot produksjonsvirk-somhet, mot tiltak som skal forhindre forurensningfra forurenset grunn og forurensede sedimenter ogmot ulike typer avfallshåndtering. I de senere


årene er tilsynet med mindre virksomheter utenkonsesjon prioritert, eksempelvis importører ogforhandlere av faste, bearbeidede produkter, min-dre mekanisk industri, bygg og anlegg og virksom-heter som mottar og håndterer farlig avfall. Et mål-rettet og effektivt tilsyn kjennetegnes ved at det errisikobasert. Det vil si at tilsynet planlegges og pri-oriteres slik at fokus rettes mot de områdene hvordet er størst fare for helse- eller miljøskade. Tilsynpå alle de ovennevnte områdene vil blant annet hasom mål å hindre utslipp eller spredning av helse-og miljøfarlige stoffer der myndighetene har priori-terte reduksjons- eller utfasingsmål.

Det systematiske, risikobaserte tilsynet harbidratt til reduksjon av utslipp av helse- og miljøfar-lige komponenter. Erfaringen er imidlertid at virk-somhetene fortsatt mangler kunnskap om og vur-deringer av risiko for de kjemikalier og innsatsstof-fer som brukes. Bedriftene med utslippstillatelsefra Statens forurensningstilsyn kontrolleres regel-messig. Bedriftene er inndelt i fire risikoklasserhvor kontrollenes hyppighet bestemmes av bedrif-tenes potensial for miljøbelastning.

Ytterligere regulering etter forurensningslovengjennom krav i forskrift vil øke behovet for kontrollog tilsyn ytterligere, se mer om dette i kapittel 7.

På produktområdet fører Statens forurens-ningstilsyn kontroll med etterlevelse av produkt-kontrolloven og forskrifter gitt i medhold av loven.De siste års tilsyn har særlig avdekket brudd påregelverk om innhold av helse- og miljøfarlige kje-mikalier i faste, bearbeidede produkter. Videre hardet vist seg at en rekke importører av kjemikalierhar mangelfull kunnskap om regelverket og ikkeoverholder reglene om deklarering til Produktre-gisteret, eller merker kjemikaliene på en mangel-

full måte. I 2005 medførte blant annet kontrolleneav importører av kjemikalier at åtte produkter bletrukket fra markedet. Det er særlig små og mel-lomstore virksomheter som ikke overholder dekravene som er stilt.

Landsdekkende tilsynsaksjoner har vist seg åvære et meget godt egnet virkemiddel til å nåmange av aktørene som importerer, omsetter ellerbruker faste, bearbeidede produkter som innehol-der helse- og miljøfarlige stoffer. Det samme gjelderoverfor virksomheter som mottar og håndterer far-lig avfall. Statens forurensningstilsyn har ledet plan-leggingen, gjennomføringen og rapporteringen fraaksjonene, mens fylkesmannsembetene gjennomfø-rer de fleste av kontrollene og sørger for lokal opp-følging av resultatene. Aksjonene gjentas med etteller flere års mellomrom. Flere av aksjonene harblitt gjentatt slik at utviklingen kan følges over tid.Eksempelvis ble det i 2003 og 2004 gjennomførtlandsdekkende aksjoner mot CCA-impregnert tre-virke, i alt rundt 650 kontroller. I forbindelse med til-synsaksjonene ble det brukt ulike virkemidler somvarselbrev, kontroll, analyser og informasjon tilbransjen og media. Det økte fokus som aksjonenega og den tette dialogen med de store aktørene ibransjen, førte til at markedet etter aksjonene varryddet for ulovlig impregnert trevirke.

Erfaringen fra systematiske kontroller ogaksjoner over en lengre tidsperiode er at det kanregistreres en reduksjon i omsetning og bruk avprodukter med innhold av forbudte stoffer som harblitt kontrollert. Eksempler på dette er de flerårigetilsynsaktivitetene rettet mot produkter med inn-hold av PCB, impregnerte produkter med krom ogarsen og produkter til småbarn som inneholder fta-later.

Figur 11.2 Måling av innhold av tungmetaller i produkter, her i impregnert trevirkeKilde: Statens forurensningstilsyn

Figur 11.3 Repeterende tilsynsaksjoner mot importen og omsetningen av trykkimpregnert virke har medført en langt bedre overholdelse av gjeldende regelverkKilde: Statens forurensningstilsyn


Særlig om Arbeidstilsynets tilsynsvirksomhet

Arbeidstilsynets overordnede mål er å bidra til åforebygge helseskader og fremme et inkluderendearbeidsliv. Etaten baserer seg på et risikobasert til-syn hvor innsatsen fokuseres mot de risikoforholdi arbeidsmiljøet som innebærer størst fare for hel-seskader og utstøting. Helseskadelig eksponeringfor kjemikalier er et av de prioriterte områdene.

Arbeidsmiljømyndighetene har to ulike tilsyns-funksjoner knyttet til kjemikalier. Det ene er kon-trollen med at arbeidsgiver ivaretar sine forpliktel-ser for å beskytte arbeidstakerne mot skadeligeksponering for kjemikalier. Den andre kontrollak-tiviteten er markedskontroll gjennom oppfølgingav merking og klassifisering og utarbeidelse avdatablader for kjemikalier til yrkesmessig bruk, senærmere omtale nedenfor. Arbeidstilsynets regel-verk rettet mot bruk av kjemikalier er i stor gradgitt tilsvarende anvendelse innenfor Petroleumstil-synet myndighetsområde.

Det er arbeidsgiver som har det primæreansvaret for å verne arbeidstakere mot skadeligeksponering for kjemikalier og etterlevelse av

regelverket. Arbeidstilsynet rolle er å kontrollereat virksomhetene følger opp arbeidsmiljølovgivnin-gen i forhold til kjemikalier, brukt i all yrkesmessigsammenheng. Det føres tilsyn med alle forholdsom kan gi uønsket eksponering for kjemikalier iarbeidsmiljøet, herunder produksjon, bruk, oppbe-varing og destruksjon.

Arbeidstilsynet gjennomførte i 2003 til 2006 enkampanje «Få orden på kjemikaliene». Formåletmed kampanjen var å kartlegge kjemikalieoppføl-gingen i utvalgte bransjer.

Resultatene så langt viser at ca. 75 prosent avbedriftene ikke har etablert en systematisk tilnær-ming til kjemikalier og at det ikke er foretatt risiko-vurdering av kjemikalieeksponering på arbeids-plassene. Av de som har foretatt en risikovurderinghar objektive eksponeringsmålinger av kjemiskeforbindelser i arbeidsatmosfæren inngått som endel av risikovurderingen i godt under halvparten avtilfellene. Utfordringene og manglene er størst ismå og mellomstore bedrifter. Arbeidstilsynet harogså nylig fokusert særlig på kjemikalieoppfølgingav utsatte virksomheter som frisørbransjen, klo-akk/septikk og helseforetakene hvor man fant at

Boks 11.1 Tilsyn som virkemiddel for å stanse PCB-utslipp

Kontroll rettet mot innholdet av PCB i gamlekondensatorer og i kasserte isolerglassruterer et viktig virkemiddel for å hindre at stoffetkommer på avveie. PCB-holdige kondensato-rer skulle i utgangspunktet være tatt ut avbruk 1. januar 2005, eller senest innen 1.januar 2008 dersom bestemte vilkår er oppfylt.Før den tid skal det iverksettes tiltak for åsikre utskiftning. Kontrollaksjonen i 2005 visteat bare halvparten av de kontrollerte aktøreneoppfylte miljøvernmyndighetenes krav. En avfire hadde ikke gjort tiltak for utfasing av PCB-holdige kondensatorer overhodet. For isoler-glassruter viste resultatene at en av fire kon-trollerte glassmestere ikke håndterte rutene ihenhold til regelverket, mens en av tre virk-somheter var gratispassasjerer i returordnin-gen for PCB-isolerglassruter. Aksjonen starteti 2004 og gjentas årlig til og med 2007. Progno-sene for de nærmeste årene viser at riving,renovering og bygging fortsatt vil finne sted iet stort omfang. Utfasing av PCB-produkter inorske bygg og anlegg vil skje raskt. Erfa-ringsmessig vil deler av dette PCB-avfalletkomme på avveie.

Figur 11.4 Hunden Rix kan lukte seg frem til om gjenstander som innholder PCBKilde: Statens forurensningstilsyn

Miljøvernmyndighetene jobber derfor sys-tematisk med nasjonale kontrollaksjoner, for-sterket informasjonsvirksomhet og skjerpedesanksjoner. Erfaringen er at de som overhol-der regelverket etterspør økt kontrollvirksom-het fra myndighetene for å opprettholde likekonkurransevilkår. Kontrollaksjonene har førttil økt innsamling av PCB-produkter.


15 prosent av enhetene som hadde vurdert temaethadde gjennomført opplæring og kan vise til opp-læringsplan for håndtering av kjemikalier.

Arbeidstilsynet har et koordineringsansvarinnenfor HMS-tilsynet i forhold til alle virksomhe-ter på land, unntatt landanleggene innenfor petro-leumsvirksomheten. I utgangspunktet skalArbeidstilsynets koordineringsansvar omfatte desamme etater som fører tilsyn med HMS-forskrif-ten i dag: Arbeidstilsynet, Statens forurensningstil-syn, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Direk-toratet for samfunnssikkerhet og beredskap ogStatens strålevern, samt Helsetilsynet når det gjel-der tilsyn med genteknologiloven. Formålet medkoordineringen er blant annet å sikre en effektiv ogenhetlig opptreden ovenfor virksomhetene, hindremotstridende vedtak eller uheldig vedtak ut fra ethelhetlig HMS-perspektiv og å unngå unødvendigdobbeltrapportering.

Koordineringsarbeidet skal foregå sentralt oglokalt, og Arbeidstilsynet skal blant annet haansvar for styrende dokumenter for tilsyn, fellesopplæring av tilsynspersonell, tilsynsdatabase,kampanjer og aksjoner, felles nettsted og fellesregelverksgruppe.

Ut ifra den vide definisjonen av helsefarlige kje-mikalier i arbeidsmiljøloven, har i tillegg Arbeids-tilsynet et samarbeid med Mattilsynet (veterinær-myndighetene) ved bruk av stoffer i blant annethavbruksnæringen og plantevernmidler, samt kos-metikk i frisørbransjen og Statens legemiddelkon-troll ved eksponering av medisiner, for eksempelcytostatika til kreftbehandling og helsemyndighe-tene i forhold til for eksempel akrylater til tannhel-sebehandling.

Særlig om Petroleumstilsynets tilsynsvirksomhet

Innenfor Petroleumstilsynets myndighetsområdeer kjemikalieområdet et viktig og prioritert felt. Forvirksomheten som skjer offshore er Petroleumstil-synet koordinerende myndighet og har utviklet ethelhetlig HMS-regelverk sammen med Statens for-urensningstilsyn og Helsetilsynet. Tilsynet harpositiv erfaring med oppfølging av helhetlig kjemi-kaliestyring sammen med Statens forurensnings-tilsyn. Petroleumstilsynet har som sikkerhetsmyn-dighet tekniske og styringsmessige krav hvor sik-temålet er å forebygge utslipp av kjemikalier,inkludert olje og gass til ytre miljø. Til oppfølgingav disse kravene bruker tilsynet betydelige ressur-ser. Petroleumstilsynet har videre tilsynsansvaretfor storulykkeforskriften på norsk sokkel og forenkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede

rørledningssystemer. Det vises for øvrig til kapittel7.3 og 8.

Særlig om Mattilsynets tilsynsvirksomhet

På Mattilsynets forvaltningsområder legges prin-sippet om et effektivt og målrettet tilsyn til grunnfor innsatsen. Det utføres omfattende tilsynsvirk-somhet etter henholdsvis matloven, dyrevern-loven, dyrehelsepersonelloven og kosmetikkloven.Tilsynet er av forskjellig karakter. For eksempelføres det tilsyn med veterinærenes bruk av lege-midler til behandling av dyr. Det produktrettede til-synet inkluderer tilsyn med forekomst og regulertbruk av kjemiske stoffer i maten, drikkevann, mat-vareemballasje, fôrprodukter og kosmetiske pro-dukter. I tillegg føres det også tilsyn med bruk ogomsetning. Tilsynet retter seg også mot produk-sjonsforhold. For flere av produktene består tilsy-net av kontroll av merkingen og bruken av inn-holdsstoffer, men også i noen grad av om vareneholder det som loves i markedsføringen. Kontrollmed mikrobiologiske, smittevernmessige forholder viktig blant annet i forhold til kosmetiske pro-dukter. I 2005 implementerte Norge en dyrevern-relatert bestemmelse knyttet til kosmetiske pro-dukter. Det føres tilsyn med at det ikke omsettesvarer som er utprøvd på dyr når det finnes alterna-tive metoder. I tillegg til de EU-regulerte kosme-tiske produktene omfatter kosmetikkloven ogsåforskjellige injeksjonsprodukter for kosmetiskeformål, produkter for helseproblemer som ikkeskyldes sykdom, samt dyrepleieprodukter. Detutarbeides egne forskrifter for disse produktenesom det også føres tilsyn med.

Det gjennomføres også overvåkingsprogram-mer for plantevernmidler, matvareemballasje,fremmedstoffer (inklusive legemiddelrester), til-setningsstoffer og kosmetiske produkter.

Særlig om tilsynsvirksomheten til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Virksomheter som er sikkerhetsrapportpliktige(85 virksomheter) etter storulykkeforskriften fårårlig tilsyn fra en av de fem tilsynsmyndighetenesom forvalter forskriften. Alene representererdette tilsynet minimum 1–1 ½ årsverk. Direktora-tet for samfunnssikkerhet og beredskap alene bru-ker ca. 35 årsverk på tilsyn og tilsynsrelaterte fore-byggende aktiviteter i forhold til brann- og eksplo-sjonsfarlige kjemikalier og transport av farlig gods,i tillegg kommer tilsyn utført av kommunalt brann-vesen.


Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap legger innenfor sine ansvarsområder nedmye ressurser i oppfølgingen av virksomheter ogaktiviteter som involverer farlige kjemikalier, bådegjennom tilsyn, forebyggende arbeid som informa-sjon og veiledning, utrednings- og kartleggingsar-beider og regelverksarbeid. For Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap er oppfølging avvirksomhetenes eget forebyggende arbeid knyttettil sikkerhet for omgivelsene og tredjepersonmeget høyt prioritert. Dette gir også indirekte ogdirekte gevinster på miljøsiden. Et annet områdesom blir mer aktuelt i tilsynssammenheng er hvor-dan de arealmessige begrensningene i områdenerundt denne type virksomheter håndheves avbedriften selv og av kommunene gjennom deresreguleringsplaner. I tillegg til allerede omtalt til-synsaktivitet, har Direktoratet for samfunnssikker-het og beredskap blant annet lagt ned mye ressur-ser i å kartlegge transportmønsteret for farlige kje-mikalier. Formålet med denne kartleggingen harvært å forberede samfunnet på sikkerhets-, bered-skaps- og miljømessige utfordringer forbundetmed denne transporten. Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap har også et utstraktsamarbeid med andre offentlige etater (politi, vei-myndigheter, tollvesen) for å sørge for tilfredsstil-lende styring og kontroll med dette området.

Særlig om tilsynsvirksomheten til Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon stiller kravom organisering av kjemikalieberedskap. Dettegjelder for virksomheter som gjennom egen kart-legging og analyse av risiko har kommet frem til atdenne beredskapen er nødvendig. 187 størreindustrivirksomheter har krav om særskilt bered-skap for å håndtere eventuelle uhell med farligekjemikalier. Regelverket krever at virksomhetenhar etablert en dimensjonert beredskap med bak-grunn i identifisert risiko. Beredskapen består avopplært, øvet og utstyrt personell som med tilpas-set beredskapsutstyr skal kunne håndtere hendel-ser på egen virksomhet. Denne beredskapen erkoordinert med den lokale offentlige beredskap ogskal fullt ut tilfredsstille andre myndigheters lovpå-lagte krav om beredskap for forurensning.Næringslivets sikkerhetsorganisasjon bruker ca.syv årsverk på å føre tilsyn med beredskap i plik-tige virksomheter sivilforsvarsloven.

De store virksomhetene har økt fokus påberedskap for kjemikalieuhell. Næringslivets sik-kerhetsorganisasjon har etablert en opplæring forkjemikaliedykkere i industrien som et ledd i denne

beredskapen. Imidlertid ser Næringslivets sikker-hetsorganisasjon et behov for styrket tilsyn overforsmå og mellomstore virksomheter.

11.2.2 Økt kontroll og tilsyn

Tilsynet innenfor kjemikalieområdet utføres av enrekke etater som forholder seg til ulike tilsynsob-jekter. Gjennom tilsyn og kontroll oppdages detjevnlig manglende overholdelse av regelverket omhelse- og miljøfarlige kjemikalier. Et effektivt tilsyner nødvendig for å forebygge og sikre en forsvarligog lovlig håndtering av kjemikalier og forebyggeulovlige utslipp, og uhell, slik at hensynet til helseog miljø blir ivaretatt. Tilsyn med etterlevelse avregelverk som har størst betydning for folks helse,miljøet og sikkerheten skal ha størst prioritet.

Et helhetlig, systematisk, risikobasert og resultatfokusert tilsyn

Tilsynet skal fortsatt være fokusert på utslipp av ogeksponering for helse- og miljøfarlige stoffer fraproduksjonsvirksomheter på land og offshore, fraavfall, fra forurenset grunn og sedimenter, og ikkeminst fra produkter. Tilsynet vil fortsette å priori-tere de mange, men mindre kildene som sprerhelse- og miljøfarlige stoffer i naturen og arbeids-miljøet.

For å sikre bred etterlevelse av nytt regelverker det viktig at det foretas enkelte kontroller i alleledd i omsetningskjeden. Regjeringen leggerderfor opp til å utøve kontroll med alt nytt kjemika-lieregelverk på miljøvernmyndighetenes ansvars-område innen minimum to år fra regelverketsikrafttredelse.

Det nye europeiske kjemikalieregelverketREACH vil medføre store nye oppgaver. Statensforurensningstilsyn skal som nasjonal ansvarligmyndighet delta aktivt i dette samarbeidet, og detvil kreve nye ressurser i forhold til dagens system.For fremtidig håndheving og kontroll må det eta-bleres hensiktsmessige arbeidsmetoder som ivare-tar både våre nasjonale og internasjonale krav ogmålsettinger. Statens forurensningstilsyn vil ha ensentral rolle som koordinator mot det kommendeeuropeiske kontrollnettverket (FORUM) som skaletableres under REACH. Regjeringen vil ogsåaktivt bidra i det arbeidet som planlegges underden globale kjemikaliestrategien (SAICM) og deinternasjonale konvensjonene for helse- og miljø-farlige kjemikalier og farlig avfall for å styrke til-synssiden.

De gode erfaringene med tilsynsaksjoner inne-bærer at denne kontrollformen videreføres og vide-


reutvikles. Det gode samarbeidet som er etablertmellom fylkesmannsembetene og Statens foru-rensningstilsyn skal videreutvikles. Det sammegjelder samarbeidet mellom HMS-etatene. Et målfor fremtidens produkt- og kjemikalietilsyn er å fåtil en mer systematisk og risikobasert oppfølgingav importørene som sikrer læring og etterlevelseav regelverket hos dem som trenger det mest.Dette kan oppnås innenfor rammene av et samord-net tilsynsapparat.

Regjeringen vil systematisk arbeide for å inte-grere fylkesmannsembetene ytterligere i tilsynetmed produkter og stoffer og stoffblandinger, slikdet hittil er gjort etter forurensningsloven.Ansvarsfordelingen må vurderes nøye ut fra typeregelverk, kompetanse og hvilke aktører som skalkontrolleres. I lys av dette, og for å effektivisere til-synsarbeidet, vil fylkesmannsembetene fra årsskif-tet få myndighet til å utøve tilsyn også med pro-duktkontrollovens bestemmelser og relevante for-skrifter fastsatt av miljøvernmyndighetene. Detteinnebærer at fylkesmennene kan utøve et helhetligtilsyn knyttet til den enkelte bedrift.

Erfaring viser at det særlig er de små og mel-lomstore virksomhetene, inkludert importører ogforhandlere, som ikke overholder de kravene somer stilt. Det vil derfor bli en hovedoppgave å fådisse til å bedre sitt systematiske arbeid for å innfrikravene i lovverket på miljøområdet. Dersom detteikke lykkes, vil myndighetene øke sin veiledningog tilsyn overfor denne type virksomheter. Tilsy-net skal fokuseres mot første ledds aktører, somimportører og produsenter, for å hindre viderebruk og spredning av farlige kjemikalier og pro-dukter. Fremtidens produkt- og kjemikalietilsynskal være enda mer systematisk og risikobasert ogskal sikre en regelmessig tilsynsfrekvens, på liklinje med det som har eksistert for bedrifter medutslippstillatelser. Virksomhetene skal følges opptett og systematisk slik at de i betydelig grad økersin kunnskap om og oppfølging av regelverket. Enviktig samarbeidspartner i denne sammenhengener Tollvesenet, som har mye informasjon omimportørene, typer produkter som importeres,importmengder og produksjonsland. Denne typeninformasjon er svært viktig for å avgjøre hvilkevirksomheter som bør prioriteres for kontroll.

Som ledd i koordineringsarbeidet mellom til-synsetatene på HMS-området er det allerede eta-blert en felles tilsynsgruppe for HMS-etatene (Sta-tens forurensningstilsyn, Arbeidstilsynet, Direkto-ratet for samfunnssikkerhet og beredskap ogPetroleumstilsynet) der også Helsetilsynet og Mat-tilsynet deltar regelmessig. Gruppen skal sikresamordning av prosedyreverk og tilsynsaktiviteter

med en felles tilsynsdatabase som sentral i koordi-neringen og samarbeidet. Gruppen ledes avArbeidstilsynet. Regjeringen ønsker å videreføredet gode samarbeidet som er etablert mellom disseetatene på nasjonalt nivå, for eksempel ved fellestilsynsaksjoner regionalt og nasjonalt. For å oppnået mer målrettet og effektivt tilsyn skal det viderearbeides aktivt med å styrke tilsynsarbeidet medandre relevante forvaltningsetater og institusjonerinnenfor kjemikalieområdet. Dette innebærer eta-blering av et bredere samarbeid med andre virk-somheter slik som, Forbrukerrådet, Statistisk sen-tralbyrå og Tollvesenet. Det bør spesielt leggesopp til et tettere samarbeid med Tollvesenet for såraskt som mulig å stoppe eksport og import av far-lige kjemikalier som det er forbudt å eksportere ogimportere. For slike produkter er det viktig med etgodt samarbeid og eventuelt felles aksjoner ogsåmed tilsyns- og tollmyndigheter i andre land.

Regjeringen ser det som ønskelig å kommefrem til hensiktsmessige indikatorer for å viseeffektiviteten av ulike typer tilsyn. Det har interna-sjonalt pågått et omfattende arbeid på dette områ-det uten at en god løsning er funnet. Tilsyn vil være

Figur 11.5 Tollvesenet har en viktig rolle i kontrol-len med etterlevelse av kjemikalieregelverketFoto: Marianne Otterdahl-Jensen


et virkemiddel som brukes sammen med andre vir-kemidler, og det vil derfor være vanskelig å skilleeffekten av de ulike virkemidlene fra hverandre.For å måle effekten av tilsynet overfor de mindrebedriftene skal Statens forurensningstilsyn og fyl-kesmannsembetene regelmessig gjennomførerepeterbare kontrollaksjoner over flere år. Det vilgi en mulighet for å kontrollere om virksomheteneover tid bedrer sin overholdelse av regelverket.Dersom det ikke skjer, vil det være en indikator påat myndighetenes kontrolltrykk, inkludert veiled-ning, er for lavt og at kontrollintensiteten børheves. Erfaringen fra de flerårige kontrollaksjo-nene mot importen og omsetningen av trykkim-pregnert CCA-virke, jf. figur 11.1, viste at aksjo-nene førte til langt bedre etterlevelse av regelver-ket. Ved tilsynet etter storulykkeforskriften harslikt repeterbart tilsyn vært gjennomført de sistetre årene, og gitt tilsynsmyndighetene god oversiktover virksomhetenes overholdelse av regelverketog utviklingen på dette området. Det er registrerten betydelig forbedring av virksomhetenes oppfyl-lelse av prinsippet om rett til å vite gjennom sininformasjon til omgivelsene.

Særlig om tilsyn med produkter

Regjeringen vil videreutvikle bruken av tilsyn somet virkemiddel for å redusere ulovlig eller uforsvar-lig bruk av helse- og miljøfarlige stoffer hvor over-holdelse av reglene har størst betydning for folkshelse og miljø. Sterkere regulering av kjemikalierog produkter rettet mot forbrukere vil øke behovetfor kontroll og tilsyn ytterligere. Regjeringen anserdet som særlig effektivt å gjennomføre egne til-synskampanjer rettet mot bestemte produktgrup-per, og vil gjennomføre tilsynskampanjer i forholdtil følgende faste, bearbeidede produkter:– elektriske og elektroniske produkter– leker– plast– tekstilprodukter– PCB-holdige produkter– byggevarer

Samarbeid mellom berørte myndigheter er her vik-tig. Statens forurensningstilsyn samarbeider alle-rede i dag med Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap i forhold til blant annet elektriskeprodukter og PCB-holdige produkter og dette sam-arbeidet vil videreføres.

Videre vil regjeringen øke kontrollen med kje-mikalier i forbrukerprodukter. Regjeringen vilogså øke tilsynet med kjemikalieimportører medfokus på temaer som klassifisering og merking,deklarering til Produktregisteret og import ogbruk av ulovlige stoffer og produkter. Miljøvern-myndighetenes kontroller vil ha særlig fokus påimportører av forbrukerprodukter.

Arbeidstilsynets kontroll på dette området ret-tes mot produsenter, importører og/eller omset-tere av kjemikalier. Virksomheter som produserer,importerer og/eller omsetter faremerkede kjemi-kalier i mengder over 100 kg skal sørge for å dekla-rere disse til Produktregisteret. Det legges opp tilet systematisk og risikobasert tilsyn med produ-senter, importører og omsettere av kjemikalier tilyrkesmessig bruk gjennom postale og stedlige til-syn og revisjoner. Spesielle tilsynsaksjoner sliksom uanmeldte kontroller og sentrale kampanjervil bli brukt.

De relevante tilsynsetatene skal samordne ogkoordinere seg slik at ressursbruk og måloppnå-else blir optimal.

Videre vil regjeringen styrke kunnskapsformid-lingen og informasjonen til forbrukerne i forbin-delse med kontroller av forbrukerprodukter. Detlegges blant annet opp til en felles forbrukerportalfor alle tilsynsetatene for lettere tilgang til informa-sjon om farlige produkter som er funnet i EU/

Boks 11.2 Samarbeid om storulykkeforskriften

I forhold til storulykkeforskriften samarbei-der tilsynsmyndighetene (Direktoratet forsamfunnssikkerhet og beredskap, Statensforurensningstilsyn, Arbeidstilsynet,Næringslivets sikkerhetsorganisasjon ogPetroleumstilsynet) gjennom en koordine-ringsgruppe hvor Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap har ledelse ogsekretariat. All saksbehandling av forholdsom gjelder storulykkeforskriften skjer iregi av denne gruppen. I tillegg avtales for-deling av tilsyn i denne gruppen, resultaterfra gjennomførte tilsyn sammenstilles ogdanner basis for føringer for neste års til-syn, og gjennom årlige samlinger sørgerman for oppdatering av, og erfaringsutveks-ling mellom, etatenes tilsynspersonell.Denne formen for myndighetssamarbeid erunik i europeisk sammenheng, og andreEU-myndigheter har vist stor interesse forsamarbeidsformen. Samarbeidet har med-ført en betydelig forenkling for både myn-digheter og næringsliv, og bidrar til å sikrelikebehandling.


Norge. Dette innebærer blant annet at det vil blilagt ut informasjon om ulovlige forbrukerproduk-ter på markedet og annen relevant informasjonsom vil hjelpe forbrukerne til å ta miljøriktige valg.

Regjeringen vil videre skjerpe kontrollen der vihar regler i Norge som ikke er felles med EU. Idisse tilfellene kan vi i enda mindre grad stole på atde produktene som innføres i Norge, er i overens-stemmelse med regelverket. Det er også særligeutfordringer knyttet til importerte produkter fraland utenfor EU, og tilsynet bør derfor rettes særligmot slike produkter.

Særlig om tilsyn knyttet til industrielle prosesser

Regjeringen vil at tilsynsvirksomheten skal støtteopp om gjennomføringen av kjemikaliepolitikken.For virksomheter med utslippstillatelse vil viktigetemaer være overholdelse av substitusjonsplikten,aktsomhetsplikten, innholdet av helse- og miljøfar-lige stoffer i råvarer og produksjonskjemikalier,håndteringen av helse- og miljøfarlige stoffer,HMS-datablad for kjemikalier, levering av farligavfall og tilfredsstillende internkontroll.

Når det gjelder tilsyn med virksomheter utenutslippstillatelser vil regjeringen gjennomføre sær-lig tilsyn med overholdelse av plikten til å ha intern-kontroll, bruken av forbudte og farlige stoffer,håndtering og innlevering av farlig avfall hos min-dre virksomheter, kommunale og private mottakav farlig avfall og sluttbehandling av farlig avfall.Denne typen kontroller gjennomføres oftest somnasjonale og regionale tilsynsaksjoner i samarbeidmellom Statens forurensningstilsyn og fylkes-mannsembetene. Forurensningsmyndighetene vilfølge opp innsatsen i 2006, der tilsynsaksjonenehar vært rettet mot kommunale og private mottakav farlig avfall, kjemikaliebruk og håndtering avfarlig avfall i mindre industri og verksteder, innle-vering og håndtering av kasserte PCB-holdigeglassruter, utfasing av PCB–holdig lysarmatur ogskipsverft.

For å bidra til å forebygge ulykker i virksomhe-ter som håndterer farlige stoffer skal Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap gjennom sintilsynsvirksomhet bidra til at virksomheter medpotensial for store ulykker driftes på en sikkerhets-messig forsvarlig måte basert på et systematisk oghelhetlig HMS-arbeid.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap skal også gjennom sitt tilsyn se til at industri-virksomheter som håndterer farlige stoffer skalprioritere sikringstiltak (securityforhold) slik at til-gjengeligheten til de farlige stoffene reduseres iforhold til ondsinnede/ villede handlinger. Direk-

toratet for samfunnssikkerhet og beredskap skalsærlig følge opp virksomheter der lekkasje av far-lige stoffer kan gi store konsekvenser for befolk-ningen rundt, og særlig virksomheter som ikke haren klar bevissthet rundt sin håndtering av farligestoffer skal prioriteres i oppfølgingen.

Regjeringen vil fortsette det systematiskearbeidet med industriell virksomhet med krav tilkunnskap og vurdering av risiko og substitusjonfor prosesskjemikaliene. Videre vil det aksjonsret-tete tilsynet der fylkesmannsembetene fører tilsynunder ledelse av Statens forurensningstilsyn bru-kes og utvikles videre både i disse etatene og somen samarbeidsform med andre tilsynsetater.

Øke fokus på internasjonalt samarbeid om tilsyn

Norge er et importland for kjemikalier og produk-ter, og dagens kjemikaliemarked reflekterer derfordet internasjonale markedet. Norsk kjemikaliere-gelverk er stort sett harmonisert med EU. Underdet nye kjemikalieregelverket REACH vil det væreviktig å styrke det internasjonale tilsynsarbeidet,se ovenfor. I tillegg er Norge bundet av internasjo-nale konvensjoner som gjør det nødvendig med enfelles forståelse av regelverket.

Norge deltar allerede i dag aktivt i det nordiskeog europeiske tilsynssamarbeidet, blant annet veddeltakelse i det uformelle tilsynsnettverket CLEENsom organiserer og gjennomfører europeiske til-synsaksjoner. Siktemålet er å kontrollere overhol-delsen av EU/EØS-regelverket for helse- og miljø-farlige stoffer. Temaer det har vært fokusert på desenere årene har vært kontroll av regelverket omklassifisering og merking av kjemiske stoffer ogprodukter, HMS-datablad, kadmiuminnhold i pro-dukter, bruken av ozonreduserende stoffer, innhol-det av azofargestoffer i produkter og salg av kjemi-kalier via internett.

Det eksisterer et uformelt nettverk, IMPEL, forgjennomføring og håndhevelse av annen miljø-vernlovgivning i EU/EØS-området, særlig knyttettil gjennomføringen av direktivet om integrert fore-bygging og begrensning av forurensning (IPPC-direktivet) og avfallsdirektiver. I IMPEL deltarNorge på lik linje med EU-landene og får gjennomdet en mulighet for å påvirke det europeiske til-synsarbeidet og få informasjon om hvordan EUsmedlemsland prioriterer og utvikler sitt tilsyn påforurensningssiden. Regjeringen vil derfor priori-tere dette arbeidet.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap deltar aktivt i et samarbeid i regi av EU omerfaringsutveksling, utvikling og harmonisering avtilsynet med storulykkevirksomheter.


Kjemikalieregelverket er komplisert og kreverspisskompetanse for å sikre og utøve en forsvarlighåndheving. Regjeringen vil derfor legge til rettefor kompetanseoppbygging på alle forvaltningsni-våer. Det er også viktig at fremtidig kontroll etable-rer hensiktsmessige arbeidsmetoder som ivaretarbåde våre nasjonale og internasjonale krav og mål-settinger. I tillegg er det viktig å sørge for mestmulig lik tolkning og håndheving av felles regel-verk i de ulike EU/EØS- landene. Regjeringen vilderfor at norske myndigheter skal være aktive i denordiske og europeiske tilsynsnettverkene.

11.2.3 Strengere reaksjoner på ulovlige

forhold

Dersom overtredelser oppdages ved utøvelse av til-syn, er det viktig at det gis klare signaler om å retteopp det ulovlige forholdet. Dette er nødvendig forå sikre etterlevelsen av kravene som innføres. Enpåpeking av en plikt når det gjelder overtredelserknyttet til utslipp av helse- og miljøfarlige kjemika-lier, er i enkelte alvorlige tilfeller ikke en strengnok reaksjonsform. Det skal koste å bryte kravsom er gitt for å beskytte miljø og helse.

Tilsynsmyndighetene avdekker årlig en rekkelovbrudd. De fleste er mindre brudd som virksom-hetene retter opp i løpet av kort tid. Normal reak-sjon vil da være å gi et pålegg. I et pålegg kan detogså fastsettes løpende tvangsmulkt som løper frafristen for å oppfylle pålegget. Tvangsmulkt kanogså fastsettes som engangsmulkt. Tvangsmulktskal gi virksomheten et ekstra press for å rette oppulovlige forhold innen en nærmere angitt frist.Størrelsen på mulkten settes slik at det ikke skallønne seg å fortsette det ulovlige forholdet, og kani enkelte tilfeller settes til flere millioner kroner.Vanligvis blir de fleste lovbrudd rettet opp etter atvirksomheter er varslet om tvangsmulkt. Regjerin-gen anser dette som et svært effektivt virkemiddelsom også i fremtiden skal benyttes i stor grad.

De mest alvorlige sakene anmeldes til politiet.Anmeldelse vurderes først og fremst i tilfeller hvordet foreligger omfattende brudd på lov, forskrifteller enkelttillatelse, sterkt klanderverdig opptre-den fra bedriftens side eller omfattende potensielleeller faktiske miljøvirkninger. Anmeldelse er ogsåsærlig egnet når det oppdages overtredelser hosden samme virksomheten ved gjentatte kontroller.Straff har en klar allmennpreventiv virkning, ogforurensningsmyndighetens praksis er i tråd medØkokrims anbefalinger. Når det er kjent i bran-sjene som arbeider med avfall, forurensning ellerprodukter at overtredelser blir anmeldt, øker etter-levelsen av lovverket. Det har imidlertid hittil vært

relativt få anmeldelser på produktområdet. Det erderfor viktig at også politi- og påtalemyndighet fårbedre kjennskap til regelverket på produkt- og kje-mikalieområdet. På ekplosivområdet har imidler-tid Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap hatt en stor økning i antall politianmeldelsermed begrunnelse i brudd på reglene for sikkeroppbevaring.

Det er viktig å øke etterlevelsen av regleverketslik at omfanget av ulovlige helse- og miljøfarligestoffer i salg og bruk reduseres. Etter at det nå ergjennomført gjentatte tilsynsaksjoner overfor endel bransjer, vil regjeringen legge opp til at det rea-geres strengere mot virksomheter som fortsattikke etterlever de viktigste bestemmelsene for åivareta helse- og miljømessige ulemper. Bådetvangsmulkt og anmeldelse vil derfor tas meraktivt i bruk på dette området. Også forvaltnings-sanksjoner i form av bøter kan i fremtiden bli vur-dert som et effektivt virkemiddel på dette området.

I tillegg til bruk av tvangsmulkt og anmeldelsekan arbeidsmiljømyndighetene, dersom påleggikke oppfylles etter arbeidsmiljøloven innen fristeneller hvor det er overhengende fare for arbeidsta-kers liv eller helse, bestemme at virksomhetenskal stanses. Også forurensningsmyndigheten kanpålegge en virksomhet som har høye utslipp i stridmed tillatelsen, å stanse produksjonen helt ellerdelvis. Produksjonsstans kan få alvorlige konse-kvenser for bedriften og oppleves ofte som merinngripende enn en anmeldelse. Det benyttes der-for bare i helt spesielle tilfeller. Dette er et reak-sjonsmiddel som også ligger i brann- og eksplo-sjonsvernloven, og som tas i bruk dersom det harvært uhell eller alvorlige nestenulykker. Groveovertredelser av brann- og eksplosjonsvernlovgiv-

Figur 11.6 Regjeringen vil øke kontrollen med for-brukerprodukterKilde: Statens forurensningstilsyn


ningen har i de siste to årene blitt fulgt opp medreaksjoner i form av høyere bøter for brudd på iva-retakelsen av sikkerheten for tredjeperson.

Tabell 11.1 viser Arbeidstilsynets markedskon-troll i perioden 1999 til 2005. Produktkontrollenomfatter helsefareetiketter, HMS-datablader ogdeklarasjoner til Produktregisteret for kjemikalier

til yrkesmessig bruk. De fleste avvikene retter segmot mangelfulle HMS-datablad. Figur 11.7 viserArbeidstilsynets reaksjoner på kjemikalieområdetrettet mot arbeidsgiver i perioden 1995 til 2005.Diagrammet viser at det er et relativt stort antallreaksjoner totalt sett, samtidig som det viser hvor-dan reaksjonene fordeler seg på de ulike områder.

Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Tabell 11.1 Arbeidstilsynets markedskontroll med produsent, importør og omsetter av kjemikalier til yrkesmessig bruk – 1999 til 2005.

Årstall/reaksjoner 1999 2000 2001 2002 2003 2004

1. Tilsyn 164 121 97 89 99 972. Varsel om pålegg 152 113 74 66 69 563. Varsel om tvangsmulkt 20 11 7 11 38 224. Innkrevd tvangsmulkt 2 1 1 1 0 05. Stans av omsetning av produkt 1 0 0 0 0 06. Politianmeldelser 2 1 2 3 1 0

Boks 11.3 Rettspraksis

Grove brudd på forurensningsloven de sisteårene har medført at flere saker er bragt innfor domstolene og at straffenivået er blittskjerpet. I et tilfelle dømte Høyesterett tobedriftsledere til ubetinget fengselstraff forgrov miljøkriminalitet. De ble funnet skyl-dig i å ha sluppet ut anslagsvis 40 000 tonnmetallholdig avløpsvann. Høyesterettpåpekte at det ut fra allmennpreventive hen-syn er viktig å skjerpe straffenivået for mil-jøkriminalitet.

Figur 11.7 Arbeidstilsynets reaksjoner på kjemika-liområdet rettet mot arbeidsgiver i perioden 1995 til 2005.Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet


12 Økonomiske/administrative konsekvenser

Forslagene i meldingen vil bidra til økt kunnskapog informasjon om kjemikalier, noe som kommeralle brukere av kjemikalier til nytte, både i produk-sjonen og arbeidsmiljøet og i dagliglivet. Forbru-kere får en gevinst gjennom høyere beskyttelse avhelse og miljø, først og fremst ved at produktene dekjøper vil inneholde færre farlige stoffer. Berørtebedrifter vil tilsvarende være tjent med et senketrisikonivå for sine ansatte, og dessuten kunneoppnå økt tillit hos forbrukerne. Disse gevinstenevil bare i begrenset grad kunne måles i kroner ogøre, men vil like fullt representere økninger i sam-funnets velferd.

Enkelte virksomheter vil få økte kostnader somfølge av forslag om nasjonalt å forby salg og/ellerbruk av enkelte prioriterte miljøgifter. Dette vilimidlertid være relativt små kostnader dersom detfinnes mer miljøvennlige alternativer. Hvis slikealternativ ikke finnes, må det gjøres avveiinger avulempene for berørte parter ved ulike typer virke-midler, satt opp mot gevinsten virkemidlene vil gi iform av økt beskyttelse av helse og miljø.

Samfunnsøkonomiske beregninger vil utarbei-des for hvert forslag om forbud, innføring av avgiftog andre reguleringer, og det forutsettes at tiltakfor å nå målene er kostnadseffektive. Tiltakenegjennomføres kun dersom de er samfunnsøkono-misk lønnsomme.

Satsingen på opprydding i forurenset sjøbunnkrever betydelig økte ressurser avsatt til formålet.Nytten ved opprydding ligger i et bedre miljø,redusert helserisiko og forbedrede muligheter forøkonomisk aktivitet basert på ren natur. Noenaktører, herunder havner, er ofte ikke ansvarlig forforurensningen. Havnene har heller ikke økonomitil å finansiere opprydding av forurenset sjøbunn.Det vil derfor være behov for statlige bidrag knyt-tet til undersøkelser og opprydding i forurensetsjøbunn og havner. Dette prinsippet er tidligerenedfelt i St.meld. nr. 12 (2001–2002) Rent og rikthav og St.meld. nr. 21 (2004–2005) Regjeringensmiljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Regjerin-gen har derfor understreket i Soria Moria-erklæ-

ringen at arbeidet med opprydning av forurensedesedimenter i blant annet havner skal finansieres iet spleiselag mellom forurenser og staten.

Som beskrevet i handlingsplanen for opp-rydding i forurenset jord i barnehager og utendørslekeområder er det i utgangspunktet den ansvar-lige (forurenser, grunneier, barnehageeier) somskal sørge for nødvendig opprydding. Der det avulike grunner vil være urimelig at de fulle kostna-dene blir belastet den ansvarlige, vil det likevel blivurdert bidrag fra statlige midler. Regjeringen hari forslag til statsbudsjett for 2007 satt av 10 millio-ner kroner til dette arbeidet.

En eventuell inkludering av kosmetiske pro-dukter i Produktregisteret kan føre til merkostna-der for kosmetikkbransjen og Produktregisteret.Samtidig vil det bidra til økt informasjon om inn-hold av kjemiske stoffer i kosmetiske produkterslik at forhandlere og brukere bedre vil kunneunngå produkter som kan medføre en risiko forhelse eller miljø. Både nytte og kostnader vil utre-des nærmere før beslutning om å utvide deklara-sjonsplikten fattes.

Forslag om økt innsats fra miljøvernforvaltnin-gen innebærer på noen områder økte administra-tive kostnader. Dette gjelder forslaget om øktnorsk aktivitet under det nye kjemikalieregelver-ket REACH, men også forslag om å styrke kontrollog tilsyn fra miljøvernmyndighetene. Det vil imid-lertid ikke være indirekte kostnader for andre for-valtningsområder, snarere bidrar dette til gevin-ster også for andre tilsynsområder. Økt kontroll ogtilsyn kan føre til noe flere saker og økt ressurs-bruk på dette området for politi og rettsvesen.

De budsjettmessige konsekvensene av tilta-kene vil bli avklart som ledd i budsjettprosesseneog vil på vanlig måte bli presentert i departemente-nes budsjettproposisjoner. Den årlige budsjettmes-sige oppfølgingen og gjennomføringen av tiltak iårene fremover vil være avhengig av den økono-miske utviklingen og budsjettsituasjonen. Regje-ringen vil vurdere tiltakene opp mot øvrige priori-terte formål i de ordinære budsjettprosessene.


Miljøverndepartementet

t i l r å r :

Tilråding fra Miljøverndepartementet av15. desember 2006 om Sammen for et giftfrittmiljø – forutsetninger for en tryggere fremtid blirsendt Stortinget.

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Departementenes servicesenterKopi- og distribusjonsservicewww.publikasjoner.dep.noE-post: [email protected]: 22 24 27 86

Abonnement, løssalg og pris fåes ved henvendelse til:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 84 Blindern0314 OSLOE-post: [email protected]: 22 18 81 00Telefaks: 22 18 81 01Grønt nummer: 800 80 960

Publikasjonen finnes på internett:www.odin.dep.no/

Omslagsillustrasjon: Jette Førby Rasmussen/Scanpix

Trykk: PDC Tangen, Aurskog - 12/2006

St.meld. nr. 14(2006–2007)

Sammen for et giftfritt miljø –forutsetninger for en tryggere fremtid

St.meld

. nr. 14 (2006–2007)

Samm

en for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere frem

tid

241 379Trykksak

MILJØMERKET

omslag.pmd 12.12.2006, 12:451

st.meld. nr. 14 (2006–2007) - regjeringen.no...2006–2007 st.meld. nr. 14 7 sammen for et...

Documents