Protestertei Brussel

ØKER MEST:

Side 4

2b|2010neitileu.noStandpunkt

STOPP EUs POSTDIREKTIV!

EU-vikarertil tjeneste Side 3

Meld deg inn i Nei til EU

20. årgang. Opplag: 15 000B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Den norske delegasjonen troppet mannsster-ke opp med mer enn 20 tillitsvalgte fra Post-kom. – Demonstrasjonen gikk over all for-ventning, sier forbundsleder Odd Christian Øverland. – Vi har også vært i møter med den norske EU-delegasjonen og EU-kommisjo-nen, og knyttet tettere bånd til den europeis-ke fagbevegelsen. Så å si samtlige EU-land var representert med sine posttillitsvalgte i demonstrasjonen, og det er unison enighet om at dette direktivet er en uønsket utvik-ling, sier han.

Kampen mot liberaliseringer i post-verket kommer ikke for første gang. Det har vært diskutert og foreslått før. Se-nest representert ved regjeringen Bondevik II, som hadde en uttalt målsetning om å gjen-nomføre dette allerede i 2007. Før den tid sat-te en rød-grønn regjering en stopper for det da de vant valget i 2005. Denne gangen kommer kravet om libe-ralisering fra Brussel. EU har nemlig vedtatt et EØS-relevant postdirektiv som vi få store konsekvenser for oss. Det er klart for en om-kamp om postliberaliseringen. Soria Moria II slår fast at direktivet skal utsettes, men den sier fint lite om et veto eller om andre måter å omgå denne liberaliseringen på.

Det har vært omlegginger og endrin-

ger i Posten, eller Posten og Bring, som det nå skal omtales som. Den nye logoen har fått pepper for å ligne mistenkelig på «Pokemon»-varemerket, mens Bring er blitt den nye, grønne og lønnsomme merkevaren som det nå skal satses på. Ved å gjøre disse endringene allerede nå, kan det spekuleres i om Posten allerede har gitt opp kampen om liberaliseringer og forsøker å redde stumpe-ne med denne nye «nordiske utfordreren». De konsesjonsbelagte oppgavene er igjen i Posten. Bring er altså skilt ut fordi det kan gå med overskudd. Dette er altså en tilpas-sing for framtidig salg av det til nå hundre prosent offentlig eide Posten.

EUs tredje postdirektiv skal etter in-tensjonen være innført i unionen før året er omme. Flere EU-land vurderer utsettelse. Danmark er et av dem. Når Danmark med sine relativt beskjedne avstander frykter di-rektivet, er det grunn til å være på vakt. Det vil nemlig ramme våre distrikter enda har-dere enn hva tilfellet er i vårt naboland i sør. I dag koster det det samme å sende et brev med Posten til seg selv som det koster å sen-de et brev fra Lindesnes til Kirkenes. Det sikrer ikke bare rettferdige vilkår for den jev-ne postkortavsender, men også for næringsli-vet i distriktene. Skal man som forbruker be-tale det det faktisk koster å sende brev eller

pakker de 2 267 kilometrene det faktisk er fra Lindesnes til Kirkenes, sier det seg selv at det vil bli dyrt.

Skal man gå inn med offentlig finansi-ering av posttjenester i distriktene, vil man i praksis sponse store internasjonale postsel-skaper med millioner av kroner. Det er ingen naturlov at disse selskapene vil drive bedre eller mer effektivt enn Posten. Til syvende og sist er det bare lønn og prisen på posttjenes-ter som kan «effektiviseres». Det betyr i klar-tekst dårligere lønn til postansatte og dyrere posttjenester.

Her hjemme er kampen allerede i full gang. Ordføreroppropet telte 151 kommuner allerede 26. august i fjor. Ordførere fra alle stortingspartiene har signert. Ordførere fra Gamvik og Nordkapp i nord til Arendal og Flekkefjord i sør. Det er ingen tvil om at postdirektivet vil få dramatiske konsekvenser. Det er helt sik-kert at det finnes dyktighet og kampvilje til å formidle et klart og tydelig nei. Spørsmå-let som gjenstår er om det finnes mot nok på Stortinget til nettopp det.

Eirik Solbø Lie

POSTEN SKAL GÅ MED POSTEN– IKKE MED OVERSKUDD.

Ekstrautgave 1. mai 2010

STADIG FLERE INNLEIDE:DANSK LæRLINGPLAN:

Møter EU-veggen Side 2

I april samlet tillitsvalgte fra hele Europa seg i Brussel for å diskutere postdirektivetog demonstrere mot dette.

foto: hans-jacob schultz, postkom

Ingrid Liland, leiar i EO

Hvorfor holdes det ikke en høring i Brussel med sentralbanksjef Jean-Claude Trichet om krisa i euro-sonen, om hvordan Hellas kunne lure seg inn i ØMU med fal-ske opplysninger, om situasjonen i Italia, Spania og Portugal og Irland? Hvorfor grilles han ikke om hva som skal til for å unngå massearbeidsløshet i EU? Hvorfor

er det ikke full åpenhet om alle bruddene på retningslinjene i ØMU om budsjettunderskudd og lånestørrelse? Hvorfor er de folkevalgte i både EU-parlamentet og de nasjonale parlamentene satt helt på sidelinja i forhold til en av de største økonomiske og sosiale utfordringene EU og ØMU (Den Økonomisk Monetære Union – euro) er stilt overfor? Svar: Fordi EU lider av et enormt demokratisk underskudd, der man har sikret seg mot innsyn i og politiske konsekvenser for hva lederen av den europeiske sentralbanken foretar seg. Markedet må hegnes mot politikk og folk. I en interessant artikkel i the Guardian 14. februar, skrevet av Gary Younge, påpekes nettopp slike sammenhenger. Han sammenlikner dessuten EU med USA, der sentralbanksjef Ben Bernanke så vidt slapp gjennom nåløyet i en kongresshøring om sitt ansvar for finanskrisa. Younge idylliserer på ingen måte forholdene i USA, men påpeker at i forhold til det begrensa amerikanske systemet, er EU likevel en demo-kratisk sinke. Den europeiske sentralbanksjefen er utnevnt av demokratisk valgte regjeringer, men ikke ansvarlig overfor dem, eller EU-parlamentet for den del. Når den greske krisa skal håndteres, så er det overordna målet å forsvare euroen, ikke folks levekår. Tvert imot er det vanlige folks levekår som skal forverres, via krav om lønnsnedslag, pensjonskutt og en redusert offentlig sektor. Dette er nøyaktig de sakene grekerne for kort tid siden har gått til valg og avgitt sin stemme i forhold til – med det resultat at den konservative regjeringa måtte gå, og en sosialdemo-kratisk regjering ble valgt inn av eget folk. Deres stemme viser seg så å være bortkastet når EUs sentralbank og finanskommisjonær trer inn på banen. Nå er Hellas langt på vei satt under administrasjon av EU. Uten at dette noen gang har vært klargjort som en opsjon for de samme vel-gerne. Nå protesteres det, i gatene og i streiker. Euro-LO støttet den greske generalstreiken, fordi EUs politikk vil kaste folk ut i arbeidsløshet og fordi EU griper direkte inn i nasjonal lønnsdannelse. Men hvem skal streikene rettes mot? Det er ingen å kaste, da den greske regjeringa må peke på EU-kommisjonen og sentralbanken. Men de kan ikke kastes. Det er en skjebnens ironi i at de tre landene som så EU-medlemskap som en garanti mot tilbakefall til diktatur de nylig var blitt kvitt – Hellas, Portugal og Spania – nå står i fare for å få sin økonomiske politikk diktert av ikke-valgte embedsmenn og utenlandske politikere som Merkel og Sarkozy. Dette er fundamentale spørsmål, som går rett til kjernen av det neo-liberalistiske eksperimentet – det fundamentale skillet mellom politikk og makt. Makta ligger i markedskreftene, ikke hos de folkevalgte. Der ligger avmakta. Velgerne har tatt tegninga, når bare 43 % synes det er bryet verdt å stemme på et avmektig parlament, eller når folkeavstem-mingsresultater aldri blir respektert. Det blir aldri folkestyre når folket ikke teller. Det er EUs største og mest grunnleggende problem. I krisetider ser det ut som om det siste EUs eliter vil forholde seg til, er folket. Elitene vet best hva som skal til, sjøl om de overhodet ikke forsto hva som traff dem da krisa satte inn. «Stol på oss – men vi stoler ikke på dere», er signalet de sender ut. Dette demokratiske underskuddet er, og vil være, en torpedo under hele EU. Skal vi forsvare folkestyret i Norge, er det siste vi skal gjøre, å innlemme Norge i den europeiske union. Det har det norske folket heldigvis skjønt.

I mars markerte vi fem år med sammenhengende nei-flertall på alle meningsmålinger i Norge. Det er noe ja-sida skjønner. De er også redd for sitt eget folk. Derfor får vi ikke noen EU-omkamp i Norge på veldig lenge. Ikke før ja-sida tror de kan vinne. Skulle det skje, blir det i så fall raskt slutt på alle folkeavstemminger. Et ja er nemlig endelig, mens «et nei er bare en omvei», som Brussel-eliten pleier å uttrykke det. Elitene er seg sjøl lik, både her og der. Folket stoler de ikke på.

2 Standpunkt2010-2b

Når folket ikke teller

Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen er alltid glad for tips fra leserne. Epost: standpunkt@neitileu.no | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030.

Ansvarlig redaktør: Heming OlaussenRedaktør: Inge Matland(Sindre Humberset har permisjon) Layout: Eivind Formoe Redaksjon: Hilde Loftesnes Nylén, Jens Kihl, Ingeborg Sanner, Torunn Kanutte Husvik.

Opplag: 15 000Post- og besøksadresse: Storgata 32, 0184 OsloKontakt oss: standpunkt@neitileu.noTelefon: 22 17 90 20Trykkansvarlig: Datatrykk

Medlemskap i Nei til EU koster 290,– kroner pr. år, og kan betales inn til kontonummer7874 05 01517.

Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og informasjon. Budskapet i annonser og istikk står for annonsørens regning, og trenger ikke være sammenfallende med Nei til EUs syn.

Heming OlaussenLeder i Nei til EU

DANSK LæRLINGPLAN:

Møter EU-veggen

Fleire norske rapportar har dei siste åra konklu-dert med at talet på tilgjengelege læreplassar er for lågt, og at dette er ein viktig grunn til fråfal-let i vidaregåande opplæring i Noreg. Tidlegare utdanningsminister Gudmund Hernes lanserte rapporten «Gull av gråstein» 4. mars. Der skriv han at ansvaret ikkje minst ligg hjå kommunar og fylkeskommunar for å skaffe til veges dei manglande plassane. Men når Kommunernes Landsforening (KL) no tilrår danske kommunar å krevje lærlingplassar når dei lyser ut anbod, møter KL konkurransereglane frå EU. Fråfallet i vidaregåande opplæring i Noreg er på 30 prosent, medan det er 35 prosent i Danmark. Hjå danskane manglar over 7000 elevar lærlingplass, og talet har stige med 85 prosent på eitt år. Difor ynskjer KL no å krevje lærlingplassar når dei inngår kontraktar med byggebransjen. Men Kim Boyter, leiar i Dansk Industri Øst-Jylland, meiner tiltaket er ulovleg. Grunnen er at han meiner kommunane ikkje har lov til å stille krav om at verksemdene skal ta inn lærlingar for å få kontraktar. Ettersom denne saka går inn under konkurranseregelverket og regelverket om offentlege anskaffingar, vil det høgst truleg òg gjelde norske kommunar. I Noreg meinte Ungdomsalliansen mot Tenestedirektivet at ei innføring av dette di-rektivet ville kunne føre til færre lærlingplassar i Noreg, av di fleire utanlandske verksemder, som ikkje tek inn lærlingar, vil kunne vinne kontraktar i Noreg. No syner det seg altså òg at andre delar av EØS-avtalen gjer det vanskeleg å nå målet om å gje lærlingplass til alle.

– Eit sjansespel– I dag er det slik at den som byrjar i ei utdan-ning ikkje kan vere sikker på å få fullføre. Den dårlege stoda for lærlingar gjer utdanning til eit sjansespel, seier Ingrid Liland. Ho er leiar i Elevorganisasjonen (EO), som organiserer titu-senvis av elevar som er på veg til å bli, er eller skulle ha vore lærlingar. – Dei som ikkje får lærlingplass må gå allmenn påbygging i staden for å få den praksisen dei treng. Dette gjer dei lite attraktive i arbeidsmark-naden, påpeikar Liland. Ho meiner det ikkje er ein akseptabel situasjon før alle elevar som treng det får lærlingplass og høve til å ta fagbrevet. Fem millionar arbeidslause ungdomarArbeidsløysa for ungdom (under 25 år) var på 20,6 prosent i februar 2010, i fylgje Eurostat, statistikkbyrået til EU. Til saman er det no fem millionar ungdomar i EU som står utan arbeid.

Arbeidsløysa for ungdom har auka med 2,2 pro-sentpoeng sidan februar i fjor, og både Latvia og Spania har no ei arbeidsløyse i denne gruppa på over førti prosent. I både Sverige og Finland går kvar fjerde ungdom arbeidsledig, medan talet er 14 prosent i Danmark. Det respektive talet for Noreg er 8,4 prosent, i fylgje same byrå, og talet er svakt på veg nedover. Det einaste EU-landet med ei ungdomsarbeidsløyse under ti prosent er Nederland, som kan skilte med 7,3. – Det offentlege møter stadig nye hinder frå EU i arbeidet med å finne gode tiltak for å betre lærlingstoda. Er mangelen på effektive verkty noko EO kjenner att? – I samband med finanskrisa kom regjeringa med ekstra midlar som skulle kompensere for ekstrautgiftene i verksemder som har lærlingar. Men utanom dette ser vi fåe tiltak med effekt. Alle snakkar mykje om at det er viktig å betre lærlingstoda i Noreg, men det er vanskeleg å sjå kva som faktisk kan fungere. Elevorganisasjonen meiner at det offentlege må stille større krav til næringslivet – men òg til seg sjølv, avsluttar EO-leiar Ingrid Liland.

Av Jens Kihljens.kihl@neitileu.no

Både Noreg og Danmark slit med å skaffe nok lærlingplassar. Men tiltakspakka danske kommunar no lanserer, strid mot EU-reglane.

Leiar i Elevorganisasjonen: – Den dårlege stoda for lærlingar gjer utdanning til eit sjansespel, seier Ingrid Liland.

neitileu.no | twitter.com/neitileu | identi.ca/neitileu | facebook.com(Meld deg inn i gruppen neitileu)

På nett med Nei til EU WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

3 Standpunkt2010-2b

– Bruken av vikarer fører til et dårligere arbeids-miljø, sier Lars Johnsen, nestleder i Norsk Trans-portarbeiderforbund. Han mener at et stadig skifte av arbeidstakere gir mindre ansvar for ar-beidsmiljøet, og både de

sosiale forhold, sikkerheten på jobben og det kollektive ansvaret for arbeidsplassen svekkes. – Bruk av vikarer og midlertidige ansettelser fører til lavere organisasjons-grad og dermed svekka kampkraft i den enkelte bedrift og i bransjen, noe som også gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de enkelte bedrift og for bransjen som hel-het, sier Johnsen. Dette får støtte fra Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse, som sier at man med stadig mer bruk av vikarer vil få et arbeidsmarked hvor de ansatte ikke får de rettighetene de har krav på.

LikebehandlingEUs nye bemanningsdirektiv (også kalt vikarbyrådirektivet) slår fast at vikarer skal ha de samme grunnleggende arbeids- og an-settelsesvilkår som om de var er fast ansatt i samme virksomhet (likebehandlingsprinsip-

pet). Dette er ifølge Lars Johnsen en klar fordel, men han frykter likevel at det kan by på problemer, fordi direktivet ikke sier noe tydelig om for eksem-pel hva slags lønn som skal legges til grunn for vikarene. – Bestemmelsen i vikardirektivet sikrer

ikke ansiennitetstillegg, pensjonsrettigheter og andre sosiale rettig-heter, sier Johnsen til Standpunkt.

Mer allmenngjøring?Også Stein Evju, pro-fessor i arbeidsrett ved

Universitetet i Oslo, mener at direktivets likebehandlingsprinsipp kan by på visse problemer. – I Norge er lønn i stor grad regulert gjennom tariffavtaler, og det er lite oversiktlig hva som faktisk vil være sam-menlignbar lønn. For en utleiebedrift kan det åpenbart være et problem, sier Evju til Standpunkt. Han mener en mulig løsning kan være at Arbeidstilsynet kan gis oppgaven som kontaktpunkt og informasjonsgiver om hvilke vilkår som gjelder for innleide arbeidstakere.

Ingen restriksjonerI tillegg til likebehandlingsprinsippet slår direktivet fast at begrensninger i bruk av innleie kun kan begrunnes i det som kalles «allmenne hensyn». Ifølge professor Evju innebærer ikke dette noe annet enn det som allerede følger av de alminnelige tjenestere-glene etter EF-traktaten og EØS-avtalen og EU-domstolens praksis. Likevel mener Evju at det er bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som vil kunne utgjøre restriksjoner i EØS-rettslig forstand. Han nevner § 14-12 om innleie og dens kobling til § 14-9 om midler-tidige ansettelser. Men han påpeker at det av-gjørende vil være om slike restriksjoner kan anses begrunnet i legitime hensyn og ikke er for vidtgående. – Dette er en omfattende

diskusjon, og svaret er diskutabelt, sier Evju til Standpunkt. Dette kan bety at det til syvende og sist er EU- og EFTA-domstolene som avgjør hvilke restriksjoner som er lovlige eller ikke. Lars Johnsen i Transportarbeiderfor-bundet frykter at dersom vikarbyrådirektivet fører til at dagens lov- og avtaleverk må ofres på fleksibilitetens alter, vil situasjonen i deler av transportbransjen forverres betraktelig. – I dag fører vi en kamp for faste anset-telser og heltidsstillinger på basis av dagens lov- og avtaleverk, sier han. – Til tross for dette regelverket er bruken av vikarer/mid-lertidige i mange bedrifter betydelig, ofte over 10 prosent. Uten dagens reguleringer ville det kun bli en minimumsbemanning i flere bedrifter, faste ansettelser ville bli unntaket og midlertidig ansatte regelen.

InnsynsrettJohnsen sier at det er viktig at dagens lov og hovedregel om faste ansettelser må opprett-holdes. Både han og Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet mener at det er viktig at fagfo-reninger får mulighet til å ta ut stevning mot

bedrifter for brudd på regelverket om bruk av vikarer og midlertidig ansettelser. – Uavhengig av vikardirektivets skjebne må de innleide sikres lønn minimum på nivå med innleiebedriften, og de tillitsvalgte må få innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår for både faste og midlertidig ansatte i egen be-drift, sier Lars Johnsen.

Ikke i faresonen?De to tillitsvalgte får noe hjelp fra professor Evju, som mener at bestemmelser om doku-mentasjon av innleides lønns- og arbeidsvil-kår må anses akseptable. – EU/EØS-retten setter begrensninger for hva slags ordninger man kan ha på nasjonalt plan, men det er ikke det samme som at ethvert tiltak for å ivareta nasjonale arbeids-takere og det nasjonale arbeidsmarkedet vil være forbudt, sier Evju. Så spørs det om fagbevegelsen skal ta sjansen på å stole på slike lovnader og slippe enda flere EU-direktiver inn i arbeidslivet.

Av Hilde Loftesnes Nylénhilde.nylen@neitileu.no

Bedriftsøkonomi preger EUs festtaler om like-lønn og likestilling, i stedet for hva samfunnet som helhet tjener på et mindre kjønnsdelt arbeidsmarked. Norsk ja-side argumenterer ofte for at EU er en pådriver i likestillingspolitikken, og at likestilling er et argument for norsk EU-medlemskap. Men når EU skal argumen-tere for sine likestillingsstiltak, er det kun markedsøkonomiske argumenter som teller: likestilling er bra for konkurranseevnen og den økonomiske veksten. Likestillingstiltak begrenses kun til vilkårene i arbeidslivet, og til likebehandling. Samtidig setter EU foten ned for særegne tiltak for å styrke kvinners stilling. Norge har for eksempel måtte bøye seg for EFTA-domstolens vedtak i saken om øremerking av høyere vitenskapelige stillinger for kvinner ved universitetene. EU-kommissær for sysselsetting og sosiale

saker, Vladimir Spidla, mener kvinner virker postitivt inn på effektiviteten i arbeidslivet, og at kvinnelige bedriftsledere kan skilte med bedre resultater for sine bedrifter enn bedrifter som har menn i ledelsen. – I krisetider er det riktig å være aktive på likestillingsområdet, fordi diskriminering er ineffektivt, sier kom-misjonær Spidla – og fokuserte dermed på bedriftsøkonomi framfor samfunnsøkonomi i det startskuddet for likelønnskampanjen gikk.

Sverige som foregangslandEU-kommisjonen mener medlemslandene kan endre sine lovverk for å tette lønnsgapet. Likestillingslover er ikke en selvfølge i alle EUs medlemsland og nå ønsker EU-kommisjonen å skilte med den svenske likestillingsloven som ett godt eksempel til etterfølgelse. Samtidig sier svenske kvinner at EU ikke prioriterer spørsmål om lønn, fødselspermisjoner og at

politikken er for mannsdominert, i følge en undersøkelse fra Europaparlamentet.

Dialog fremfor kravI Norge har kvotering vært ett av mange viktige tiltak for likestilling, og i et kjønnsdelt arbeidsmarked er kvotering et av tiltakene for likelønn. Men EU vil ikke stille krav om kvotering. Spørsmålet for EU blir om deres verktøykasse kan tas alvorlig når kommi-sjonen ikke stiller krav til medlemslandene og heller ikke bevilger penger. Den norske Likelønnskommisjonen slo i 2008 fast at sta-ten måtte gå inn med 3 milliarder for å tette lønnsgapet i offentlig sektor i Norge. Hvor stor sum det da vil være behov for i EU sier kommi-sjonen ingenting om. Men de gir gjerne gode råd og lager fine annonsekampanjer.

Av Ingeborg Sanneringeborg.sanner@neitileu.no

VIL FASTE STILLINGER BLI UNNTAKET?

EU-vikarer til tjeneste

DISKRIMINERING ER INEFFEKTIVT:

– EU som pådriver for likelønn?

Tillitsvalgte i flere bransjer er bekymret over det stadig voksende antallet vikarer og innleide i det norske arbeidsmarkedet.

Lars Johnsen

SteinGuldbrandsen

Stein Evju

EU-kommisjonens likelønnskampanje handler i hovedsak om gode råd og annonsering.

FAKTA

Lønnsforskjeller• EU-kommisjonen la i mars 2009 frem en kampanje for likes-tillingstiltak. Informasjonsarbeid og annonsering står høyt på listen i kommisjonens kampanje, og det foreslås at medlemslandene kan pålegge bedrifter å legge fram planer for å oppnå likelønn.

• Kvinner i EU tjener i snitt 17,4 prosent mindre enn menn. Til sammenligning er tallet for Norge 15 prosent.

Transportarbeiderforbundet: Frykter at vikarbyrådirektivet fører til at dagens lov- og avtaleverk må ofres på fleksibilitetens alter. foto: nobina

På nett med Nei til EU WEB: neitileu.no (Nei til EUs nettsider) TWITTER: twitter.com/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) IDENTI.CA: identi.ca/neitileu (Daglige nyheter og kommentarer) FACEBOOK: facebook.com (Meld deg inn i gruppen neitileu)

Fødestover:

Side 8

UNgdom mot eU:

Side 20

KriseN på sagaøya:støtt våre naboer Side 10

2|2010neitileu.no

partipisk? n motstanden mot eUs datalagringsdirektiv er nå så stor i Høyre at erna solberg vurderer å hente fram parti-pisken.

n – Hvis Høyre vil være skojernet som presser direktivet igjennom, så er det ikke det partiet jeg trodde det var, sier direktør i datatilsynet og tidligere stortingsrepresentant for Høyre, georg apenes, til standpunkt. Side 4-6

KommUNe-Norge:Ja-sidens lek med tallSide 14-16

verv & vinn!La det gå sport i det: Nei til EU lover flotte premier til de som verver 3 eller flere nye medlemmer.

side 17

Standpunkt

dataLagriNgsdireKtivet

alt for eU: Høyre og Erna Solberg har problemer iegne rekker.

Kroken på døra? eU er ikke

svaret

20. årgang. Opplag: 35 000

B-blad Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo

n Europabevegelsen vil ha enda en omkamp om norsk innlemmelse i EU, og tar sikte på en ny folkeav-stemning i 2015. En egen arbeids-gruppe, ledet av eks-president i Norges Rederiforbund,

Elisabeth Grieg (bildet), er nedsatt for å nå dette målet. Tidligere leder i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen, er også med i gruppen.

Hva er det som skjer med europeisk arbeidsliv når tusen tyske postan-satte demonstrerer mot lønnsøk-ning? Hvorfor har dommer i EUs domstol noe å si for Norge, som ikke er medlem? Svarene på det-te og mye mer finner vi i den nye boken til Dag Seierstad, Den nye kampen om arbeidslivet. Da de ansatte i Deutsche Post gikk i tog mot høyere lønninger, var det fordi konkurrentene til Deutsche Post betalte sine ansatte langt under minstelønn. Stilt over-for trusselen om å miste jobben hvis lønningene gikk opp, valgte de ansatte å demonstrere mot øknin-gen. – Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Seierstad. I forordet til boken skriver øko-nomen Erik S. Reinert følgende: «Vi befinner oss i dag i en alvorlig his-torisk og økonomisk krisesituasjon, og Dag Seierstads bok viser dra-matikken dette kan innebære for lønnstakere i hele Europa. Nemlig at økonomiske og politiske eliter, med EF-domstolen som verktøy, kan velge å møte krisen gjennom å la lønningene synke og arbeidsløs-heten stige.»

Rammer de svakeste På spørsmål om hvorfor han har skrevet boken, svarer Seierstad en-kelt at det er fordi ingen andre har

skrevet den. Han mener det som skjer med arbeidslivet i Europa er så dramatisk at det fortjener mer oppmerksomhet. – Det er to forhold som er viktige å få frem, sier han til Standpunkt. – Det ene forholdet er konse-kvensene av EUs indre marked, med full konkurranse på absolutt alle markeder. – Arbeidsmarkedet er sånn at hvis du slipper konkurranse til der det på forhånd er stor arbeidsløshet, så øker ulikhetene, og de svakeste rammes hardest, sier Seierstad. Han mener det nærmest er en naturlov at lønninger synker med stor arbeidsløshet og full konkur-ranse.

EUs domstol Det andre forholdet Seierstad trek-ker frem er situasjonen med at EUs domstol nå legger mye strammere rammer for hva myndigheter og fagbevegelse kan gjøre for å opp-rettholde lønnsnivået der hvor det er truet. – Laval-dommen rettet seg mot fagbevegelsen, mens Rüffert- og Luxembourg-dommene rettet seg mot myndighetene, men sjølsagt i neste skritt også mot hva fagbeve-gelsen kan oppnå, minner Seierstad oss på. Seierstad mener noe av det viktigste som dommene kan lære oss er at et system som gir en

domstol mulighet for å dømme på den måten, ikke er til å leve med. Dommene gjelder alle EU-land og Norge via EØS. Dommer i EU har også betydning for Norge. Dersom det reises en sak om noe som EF-domstolen alt har tatt stilling til, vil EFTA-domstolen tenke likedan. – Vi har ingen reservasjonsrett mot en dom, sier han. Han mener at hvis vi skal kunne verge oss mot slike dommer, må regjeringen gå i forhandlinger med EU om at de ikke skal gjelde oss. Men dette er et langsiktig mål, me-ner Seierstad, og forklarer dette med at det reiser spørsmål om hele EØS-avtalen.

Les boka! Hvis Seierstad skal komme med et godt råd til norske tillitsvalgte, er det å starte med å lese boka hans. – Du får ikke vite noe om dette andre steder, forklarer han. Når han innleder om dette stof-fet pleier han å spørre om de har hørt om det før, men det er sjelden noen er kjent med temaet, med mindre de har lest Klassekampen. – Dette dekkes ikke i media, sier han, og legger til at det finnes noen hederlige unntak i blant annet fag-bladene i fagbevegelsen.

Av Hilde Loftesnes Nylénhilde.nylen@neitileu.no

NY BOK FRA DAG SEIERSTAD:

Den nye kampenom arbeidslivet

– Dette er et sammenbrudd av så store dimensjoner at det er nesten ufattelig, sier Dag Seierstad om utviklingen i europeisk arbeidsliv.

Endepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

Tilbake til bulgarsk

nivå

For mer informasjon om arrangementene, sewww.neitileu.no/hva_skjer/

Januar17. januar: Askøy Nei til EU har årsmøte på Kleppestø. Kl. 18.00.25.-27. januar: Landsmøte i Ungdom mot EU går av stabelen på Mysen i Østfold.

Februar6. Februar: Årsmøte i Akers-hus Nei til EU. Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo, kl. 18.00. 13. februar: Bergen Nei til EU har ekstraordinært årsmøte. Øvre-gaten 25. Se http://www.neitileu.no/bergen for oppdatert info.14. februar: Tønsberg og Nøt-terøy Nei til EU. Fellesmøte med foredrag. Separate årsmøter for lagene. Sted: Avholdsfolkets hus, Tønsberg.23. februar: Buskerud Nei til EU har årsmøte på Folkemusikksentret i Prestfoss.23. februar: Årsmøte i Sør-Trøn-delag fylkeslag arrangeres på Bak-ke gård. Trondheim lokallag har års-møte samme dag, samme sted.

Mars5. mars: Vestfold Nei til EU. Års-møte. Sted: Grønt Fagsenter, Gjen-nestad, kl 19.00.7.-9. mars: Vårkonferanse i Ung-dom mot EU 6-9. mars. April4.-5. april: Landskonferanse for Nei til EU. Tema: Klima og EU. Oslo.6. april: Rådsmøte i Nei til EU.

Nei til EU ble «ukas helt»Rød Ungdoms nettsider kåret Nei til EU til «ukas helt» etter landsmøtet på Sørmarka.

«Etter å ha fått 3000 nye med-lemmer i fjor, er Nei til EU med sine 28000 medlemmer den tredje stør-ste politiske medlemsorganisasjo-nen i Norge etter Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Det er utro-lig viktig for organisasjonen at den beholder sin styrke og vokser også i tider der EU ikke står direkte på dagsorden, rett og slett fordi gras-rotmobilisering er det eneste for-trinnet Nei-siden har overfor en Ja-side som sitter med bukta og begge endene i Stortinget, ledelsen i Ar-beiderpartiet og i de store mediene. På grunn av glitrende organisato-risk og politisk arbeid mot EU kårer vi Nei til EU til Ukas Helt!» heter det på nettsidene til Rød Ungdom.

standpunktEndepunkt «Den siden som forsøker seg med triks og slagord vil tape»THORBJØRN JAGLAND, Dagbladet 12. mars 1994.

Nummer 1-2008

Kalender

B-blad Returadresse: Arbeider samfunnets plass 1 0181 Oslo

NEI TIL EUs MEDLEMSAVIS

KAMPEN MOT TJENESTEDIREKTIVET:

Fellesforbundet krever veto Seiersglade delegater og tilskuere reiste seg og applauderte da Fellesforbundet med overveldende flertall gikk inn for at Norge må bruke reservasjonsretten mot EUs tjenestedirektiv.

– La oss ikke få et tjeneste-direktiv som skal bestemme over vårt arbeidsliv. Vi må selv finne virkemidlene i kampen mot sosial dumping og økonomisk kriminalitet, sa Stein Aamdal fra talerstolen.

Ales Ree: Beklager slagside i NRK-program om 1994Side 4-5

Margot Wallström: Vil ha EU-kunnskap i skolene Side 7

Karina Rohr Sørensen: –Fri flyt vinner alltid i EUSide 8

Maria Hagberg: – EU gjør menneskene til varerSide 10-11

Side 14, 15 og 16

HEMING OLAUSSEN: SETT EU PÅ MILJØMUSEUM!Side 2

Neste Standpunkt Frist for innsendte bidrag er 10. februar.

Margot Wallström:

EU-sex på YouTube – «en genistrek»EU-kommisjonens sex-fikser-te filmsnutt på YouTube, tidli-gere omtalt her i Standpunkt og i utallige andre media, dis-kuteres fortsatt. På de svenske sosialdemokratenes webavis, Aktuelt i politiken, stiller EU-parlamentarikeren Anna Hedh spørsmålet: – Hvor sexy er EU egentlig?

Hedh tar utgangspunkt i EU-kommisjonens «Come together»-snutt, og sier at hun er så inderlig trøtt av dagens reklame som i så stor grad inne-holder seksuelle antydninger.

– Jeg synes det er bra at EU-kommisjonen legger ut filmer på YouTube, men akkurat den-ne kunne de ha spart seg, skri-ver hun.

EU-kommisjonens Margot Wallström svarer at hun synes den aktuelle filmsnutten var en genistrek.

– Videoklippet ble laget fo-ran lanseringen av EUs media-program. Det er en av fire korte filmer med klipp fra kvalitets-filmer som har fått EU-støtte, som «Amélie fra Montmartre», «Farvel, Lenin» og «Slik som i himmelen». Takket være disse klippene har millioner av men-nesker funnet EU-hjørnet på YouTube. Siden i sommer har vi publisert 77 videoklipp på EU-tube, som har hatt over 7 millio-ner treff hittil, skriver den sven-ske EU-kommissæren.

Margot Wallström beretter videre at folk ikke bare har tit-tet på videoklippet om kjærlig-het, men også filmsnutter med informasjon «om alt fra kam-pen mot brannene i Hellas, ut-viklingsbistand og klimafor-andringer til grensekontroller, forbrukerbeskyttelse og kultur-støtte til europeisk film».

– Som kommissær med an-svar for kommunikasjon er jeg stolt over å kunne presentere EU på EUtube, der de fleste bru-kerne er unge mennesker som vi ellers ikke når i vår daglige kom-munikasjon, skriver Wallström. Inge Matland

EU-kommisjonens videosnutter finner du her:http://youtube.com/user/eutube

Worst EU Lobbying Award ble i desember delt ut for tredje gang av organisasjonene Corporate Europe Observatory, Friends of the Earth Europe, LobbyCon-trol og SpinWatch. Hensikten er å øke offentlighetens kjenn-skap til den omstridte lobby-praksisen i Brussel. Fjorårets verstinger ble de tyske bilfabrikantene BMW, Daimler og Porsche. De har

WORST EU LOBBYiNG AWARD: Av Morten Harper

Årets lobby-verstinger

stått sammen om en massiv lobbykampanje som har ut-vannet og forsinket kravene til CO2-utslipp fra biler i EU. Tyske Atomic Forum, en interesseor-ganisasjon for atomindustrien, fikk prisen Worst EU Green-wash (verste grønnvasking) for en kampanje som skulle gi inn-trykk av at kjernekraft var mil-jø- og klimavennlig energi. Hen-sikten var å få oppslutning om

Høytidelig overrekkelse: En særdeles anonym representant for BMW, Daimler og Porsche får overrakt verstingeprisen under den satiriske seremonien på Witloof Bar i Brussel foto: sadaine/foee

Tyske bilfabrikanter er kåret til fjorårets verste EU-lobbyister.fortsatt drift av gamle reakto-rer. De satiriske prisene kåres gjennom en åpen nettavstem-ning, etter at arrangørene har nominert de verste kandidate-ne. Både privatpersoner og or-ganisasjoner kan sende inn for-slag. Full begrunnelse og omta-le av de andre kandidatene på prisens nettside: www.worstlobby.eu/2007

Er EU en umulighet?DN skriver i en leder 28. desember om den sterke motstanden mot EU-medlemskap hos det norske folk, Avisen refererer noen av årsakene, og legger selv til enda et argument, nemlig at våre

politikere unnlater å diskutere spørsmålet.DN har helt rett i sin analyse, men jeg er redd det

ikke vil føre noe steds hen. Nordmenn er av natur et svært endringsvegrende folk, og styres i denne saken av følelser.

Det betyr ikke at Norge trenger å forbli utenfor EU. Den enkleste måten er rett og slett at EU bestemmer seg for å «straffe» verdens rikeste og mest selvopptatte land. Ved å innføre eksklusivt tollregime mot norske va-rer vil vår økonomi raskt strupes og bli redusert til bul-garsk nivå. Da, men først da, vil EU-motstanden bli bor-te. Norske politikere som ønsker medlemskap bør derfor be Brussel om den nødvendige hjelpen.

Jon Aabye, Oslo

Rett skal være rett. Det finnes en rekke debattanter som skriver glitrende «nå-må-vi-inn-i-EU-dere»-innlegg i norsk presse. Som en service overfor våre lesere vil vi nå og da trekke frem noen av ja-sidens debattperler. Dagens bidrag er et leserbrev fra Dagens Næringsliv:

neitileu.no 2b|2010Standpunkt UNIONISTNYTT

BOKDag Seierstad:Den nye kampen om arbeidslivetBoka kan bestilles her: www.respublica.no

n Det er utenfor EU og med en uavhengig stemme i verdenssamfunnet at Norge best kan sikre folkestyret

og kjempe for miljø og solidaritet. I tunge forhandlinger om handel, klima eller miljø sitter vi ved forhandlingsbordet, mens Sverige og andre EU-land bokstavelig talt må stå på gangen og la seg representere av EU-kommisjonen. Nå vil ja-siden ha

enda en omkamp om norsk EU-medlemskap. Nei til EU vil gjerne ha deg med på laget. Meld deg inn i dag!

Bli med på laget ogfå Standpunkt i posten!

PÅ SISTE

Lang kø. På landsmøtet signerte Dag Seierstad den nye boka si, som viser sammenbruddet i europeisk arbeidsliv, drevet av EUs indre marked og EF-domstolens tolkninger. foto: eivind formoe

Epost: medlem@neitileu.no

SMS: «NTEU navn og

adresse» til 2030

Telefon: 22 17 90 20

Melddeg inn

i Nei til EU!