SPRÅKLIGE VIRKEMIDLER I LYRIKKEN

Kapittel 5, Norsk for yrkesfag

Tove Janne Blom

Å LESE MED ANALYTISK BLIKK

Begynn alltid med å formulere tanker om disse

tre, og så leter du frem virkemidlene som blir

brukt i teksten etterpå.

1. Motiv (ikke alltid at dette går an i lyrikk/dikt)

2. Tema (går nesten alltid an i lyrikk)

3. Budskap (går veldig ofte an i lyrikk)

MOTIV

Det du kan se/beskrive konkret i et bilde eller tekst.

Det som står skrevet på linjene. Det en tekst

handler om på det ytre planet.

Dikt har ofte ett motiv, lengre tekster har ofte flere.

Se på bildet – hva er motivet?

TEMA OG BUDSKAP

Tema – hva en tekst handler om på et dypere plan. Vi

ser på bildet fra forrige lysark igjen. Hva er temaet?

Budskap – når forfatteren har noe spesielt på hjertet

som han/hun vil formidle til oss gjennom litteraturen.

Ofte vil man gjennom budskapet prøve å få en

reaksjon fra leseren.

Tilbake til bildet. Hva kan være budskapet?

NB! Tema og budskap blir gjerne tolket forskjellig av

ulike personer, og det er helt i orden så lenge du kan

begrunne tolkningen din med eksempler fra teksten.

(EIT DIKT FOR DEI UNGE)

Les på s. 201 i norskboka

Hva er motivet?

Hva er temaet?

Har diktet et budskap?

STROFER OG VERS/VERSELINJER

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm –

vi deg til strid!

Kringsatt av fiender,

Strofe (avsnitt)

Vers/verselinje

Setningsbygning, linjeskift og tegnsetting

er ofte et viktig virkemiddel i lyrikken.

RIM

Bokstavrim

Enderim

«Kringsatt av fiender, gå inn i din tid!Under en blodig storm –vi deg til strid!»

RimmønsterF.eks. fra strofen over: ABCB. Andre og fjerde verselinje rimer.

METAFORER

«Du var vinden»

Eg er ein båtutan vind.Du var vinden.Var det den leidi eg skulde?Kven spør etter leidinår ein har slik vind!

Olav H. Hauge

Betydningen fra ett område overføres til et annet, utenbruk av sammenligningsordet som.

Klisje – metaforer som har mistet sin kraft: Hvit som sne.

PERSONIFIKASJON OG BESJELING

(METAFORER)

Personifikasjon

Døden lurte bak hjørnet.

Vinden rusket henne i håret.

Abstrakte fenomener får menneskelige

egenskaper.

Besjeling

Kjøkkenbenken vil gjerne bli ryddet.

Gulvet på rommet ditt roper etter luft.

Konkrete ting får menneskelige egenskaper.

SAMMENLIGNING

«NOT FOR COLOURED PEOPLE»

Belysningen i vår kafe

er effektiv og god.

Vår røk er blå. På dukens sne

er vinens skygge rød som blod.

Astrid Tollefsen

Du kan lese hele diktet her hvis du vil.

KONTRAST

F.eks. hos Frode Grytten, se side 201:

«skyt meg i venstre arm, og eg skal kalle såret

solidaritet»

Eller på dette bildet:

Vietnam, 1972

GJENTAKELSE

Nok et eksempel fra Frode Grytten, side 201:

«skyt meg…, og eg skal…

skyt meg…, og eg skal…

skyt meg…, og eg skal…

skyt meg…, og eg skal…»

etc.

SYMBOLER

Betyr noe mer enn selve tingen som blir beskrevet.

A. Faste og allmenne symboler.

eplet (Eva og Adam, Snøhvit)

slangen (som fikk Eva til å ta eplet)

due (fredssymbol)

anker (håp)

B. Nyskapte/forfatterskapte symboler/litterære symboler

F.eks. måten Tolkien bruker ringen som symbol i

Ringenes herre.

ORDVALG

En kjempe eller en terrorist?

En due eller ei kråke?

Et vindpust eller trekk fra vinduet?

Er glasset halvfullt eller halvtomt?

DET FINNES FLERE…

…men jeg tror dette holder i første omgang.

Til sist: Når en tekst blir fremført muntlig, så er også

fremføringen et virkemiddel.

Hør f.eks. Kim Larsen fremføre diktet (sangen) «Til

ungdommen» . Sammenlign med f.eks. måten Herborg

Kråkevik synger det samme. Eller når Aksel Hennie

leser diktet.

Hvilket presentasjon liker du best? Og hvorfor det?

HAR VI TID IGJEN NÅ?

I så fall, les «Til ungdommen» på side 61 i

læreboka.

Diktet blir gjennomgått på side 62 og 63.

Finner du flere virkemidler?

Er det et klart motiv i dette diktet?

Klarer du å formulere et tema og et budskap?