1

Høsten 2010 startet opplæringsavdelingen i Rogaland fylkeskommune arbeidet med å lage en rammeplan for opplæring i mindre grupper. I den forbindelse ble det etablert to arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har bestått av lærere fra spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening. I tillegg har avdelingsledere fra skolene, representanter fra PPT og seksjon opplæring i skole deltatt. Hensikten med en felles rammeplan for spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening, er å kvalitetssikre elevenes opplæringstilbud, uavhengig av hvilken skole i Rogaland fylkeskommune eleven får sitt tilbud. Rammeplanen skal være et styringsdokument og et verktøy i planleggingen av undervisningstilbudet og utarbeiding av de individuelle opplæringsplanene. Som navnet tilsier, er planen en ramme, og skolene må selv operasjonalisere og bryte ned kompetanse målene i forhold til den enkelte elev.

FORORD

Arbeidsgrupper

Arbeidstrening: Torill Bruvoll, Karmsund vgs.

Solbjørg Sætrevik, Karmsund vgs.

Audny Fiskå, Strand vgs.

Hildegunn Harboe, Øksnevad vgs.

Solveig Rørtveit, Time vgs.

Vivian Skretteberg, Bergeland vgs.

Tone Fjermestad, Randaberg vgs.

Hverdagslivstrening: Liv Oddny Haaland, Dalane vgs.

Marianne Röise Lygren, Time vgs.

Stina Runestad, Strand vgs.

Lidun Skår Johannessen, Åkrehamn vgs.

Ole Magne Sæther, Karmsund vgs.

Skole : Linda Gilje, avdelingsleder

Randaberg vgs

Einar Hansen, avdelingsleder Åkrehamn vgs

Opplæringsavdelingen: Ellen Heber, PPT

Reidun Angell, opplæring i skole

Idebank

De grønne boksene inneholder

ideer og lenker til mer utfyllende

informasjon og hjelpemateriell

innenfor fagområdene.

2

Innholdsfortegnelse FORORD ........................................................ 1

INNLEDNING ................................................ 3

MÅLSETNING ............................................... 4

GENERELL DEL ........................................... 5

STYRINGSDOKUMENTER ........................ 6

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN.......... 8

ORGANISERING OG OMFANG ................ 9

PRINSIPP FOR OPPLÆRINGEN ........... 10

SOSIAL KOMPETANSE ............................ 11

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER .... 13

Grunnleggende ferdigheter i

Arbeidstrening ............................................. 14

Grunnleggende ferdigheter i

Hverdagslivstrening .................................... 15

VURDERING ............................................... 16

DOKUMENTASJON ................................... 18

PROGRAMOMRÅDET FOR

ARBEIDSTRENING ................................... 19

Innledning .................................................... 19

FELLES PROGRAMFAG FOR

ARBEIDSTRENING ................................... 20

FELLESFAG ................................................ 22

Norsk ............................................................ 22

Matematikk .................................................. 24

Naturfag ........................................................ 27

Kroppsøving ................................................ 28

Engelsk ......................................................... 29

PROGRAMOMRÅDET FOR

HVERDAGSLIVSTRENING ...................... 30

Innledning .................................................... 30

FELLES PROGRAMFAG FOR

HVERDAGSLIVSTRENING ...................... 31

Hverdagslivsaktiviteter ............................... 31

Kommunikasjon og sosial kompetanse ... 32

Estetiske aktiviteter .................................... 33

FELLESFAG ............................................... 34

Norsk ............................................................ 34

Natur og samfunnsorientering .................. 35

Kroppsøving ................................................ 36

PROSJEKT TIL FORDYPNING ............... 37

VURDERINGSFORMER .......................... 38

LÆRINGSPLAKATEN ............................... 39

RESSURSER ............................................. 40

Læremidler i skolen ................................... 40

3

Bakgrunn for arbeidet

All opplæring må ta utgangspunkt i elevenes funksjonsnivå, Læringsforutsetninger og utviklings- muligheter og danne grunnlag for at eleven skal bli mest mulig selvhjulpen i hjem, arbeid/dagtilbud og fritid. Dersom eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har han eller hun rett til spesialundervisning, jf. Opplæringslova § 5-1. Retten til spesialundervisning vil som regel innebære avvik eller fritak fra hele eller deler av fagplanene. Dette vil ofte føre til at undervisningen må organiseres annerledes. Opplærings-tilbudene Arbeidstrening og Hverdagslivstrening er begge definert som spesialundervisning. Spesialundervisning i mindre grupper er et tilbud til elever i videregående opplæring som har omfattende tilpasningsbehov, og som trenger tett oppfølging. Felles for disse elevene er at de i tillegg er avhengige av gode relasjoner mellom lærer og elev. Innholdet i opplæringen vil avvike fra de ordinære læreplanene. Det er i stedet lagt vekt på opplæring innen områdene arbeid, bolig og fritid.

Dette gjelder også for elever med svært omfattende hjelpebehov som kan trenge hjelp til alt, fra på - og av-kledning, hjelp i forbindelse med mat, toalettbesøk og annen trening i hverdagslivsaktiviter. Slike tiltak regnes som opplæring når de gis under skolens ansvar og ledelse og er en del av skolens opplæringsplan. Enkelte elever har like store sosiale utfordringer som faglige. Disse ele-vene vil ha behov for konkrete tiltak knyttet til sosiale mål. Slike tiltak vil gjerne være lengre fra kjernen i begrepet opplæring, men kan like fullt regnes som en del av videregående opplæring. Elevene som får tilpasset opplæring i mindre grupper, skal ha IOP/IODP i alle fag. Det blir gjort store avvik og bortvalg fra læreplanverket noe som fører til at det ikke er grunnlag for vurdering med karakter. Elevene har også rett til en individuell plan (IP). Den skal utarbeides av kommunen. Det bør være en ansvarsgruppe som ivaretar samordning av tjenester rundt eleven. Etter endt opplæring får elevene et kompetansebevis som dokumenterer den opplæringen de har hatt i videregående skole.

INNLEDNING

4

Målgruppen

Elever med omfattende tilpasnings-behov tas inn i videregående skole til et særskilt prioritert utdannings-program. I Rogaland er dette organisert som spesialundervisning i mindre grupper, Arbeidstrening og Hverdagslivstrening, tilknyttet studiespesialiserende utdanningsprogram. Det fattes et enkeltvedtak både om inntak og rett til spesialundervisning. Enkeltvedtaket om rett til spesialundervisning setter rammene for innholdet i opplæringen til den enkelte elev. Elevene skal ha en individuell opplæringsplan (IOP) eller individuell deltakelsesplan (IODP). Opplæringen består av arbeidstrening og/eller hverdagslivstrening og blir gitt

i egen /mindre gruppe

som eneundervisning

på alternativ opplæringsarena. Sluttdokumentasjon er kompetansebevis.

Rammeplanen Rammeplanen skal gi føringer for inn-holdet i opplæringen og er inndelt i tre hovedområder:

Programfag.

Fellesfag.

Prosjekt til fordypning. Grunnleggende ferdigheter, sosial kompetanse, mestring, elevmedvirkning og inkludering skal implementeres i alle fag. Kompetansemålene hentes fra rammeplanen. Det kan velges hele kompetansemål eller deler av kompetansemålene som læringsmål. Konkretisering av læringsmålene i IOP 'en vil være et resultat av den sakkyndige vurderingen og kartleggingen av elevenes styrke, vansker og behov. Læringsmålene/konkretiseringene i IOP 'en må være realistiske og målbare.

MÅLSETNING

Mer er informasjon om opplæringstilbudene finnes på den enkelte skoles

hjemmeside.

5

Retningslinjer for utforming av

læreplaner

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet retningslinjer som beskriver prinsippene for LK06 og sentrale begreper og elementer i læreplanverket. Retningslinjene skal benyttes som verktøy og referanse for å utarbeide læreplaner for fag, inkludert bestemmelser for sluttvurderingen. Læreplaner for fag er forskrifter og inneholder forpliktende kompetanse-mål. Forskriftene beskriver nasjonale forventninger til hva eleven skal mestre i fagene etter avsluttet opplæring. Målformuleringene i læreplanene skal være egnet som grunnlag for dialog mellom alle som er involvert i opplæringen både elever, lærere, foresatte, skoleledere og skoleeiere. Gjeldende styringsdokumenter som meldinger og innstillinger til Stortinget, samt lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn når læreplaner for fag utformes.

Lokale læreplaner

Skolen skal utarbeide lokale læreplaner i prosjekt til fordypning. Disse skal tilpasses elevens nivå og formålet med faget. De lokale læreplanene skal angi hva elevene skal kunne etter endt opplæring. De lokale læreplanene skal være formulert slik at de kan danne grunnlag for dialog mellom elever, lærere og andre samarbeidspartnere, som for eksempel lokalt arbeidsliv.

Den lokale læreplanen, elevens arbeid og kompetanseutvikling underveis, skal være dokumentert i et vedlegg til elevens kompetansebevis.

GENERELL DEL

Arbeid med lokale læreplaner

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veiledning til lokalt arbeid med læreplaner. Her fins råd og eksempler på hvordan det lokale arbeidet med læreplaner kan systematiseres med utgangspunkt i læreplan-kategoriene • kompetansemål • innhold • arbeidsmåter • vurdering. Det er også utarbeidet retningslinjer for utforming av læreplaner.

6

Gjeldende styrings-dokumenter som meldinger og innstillinger til Stortinget

og lover og forskrifter som omtaler læreplaner, skal legges til grunn i all planlegging av elevenes opplæring.

Opplæringslova med forskrifter

Opplæringslova regulerer retten og plikten til grunnskoleopplæringen og retten til videregående opplæring.

Områder

Kapittel 1

Formål og virkeområder

Retten til opplæring

Kapittel 3

Videregående opplæring

Kapittel 5

Spesialundervisning

Forskrift til opplæringsloven

Forskrift til opplæringslova regulerer nærmere ulike sider ved opplæringen:

Innholdet i opplæringen

Vurderingsformer

Retten til dokumentasjon

Vilkår for inntak

Spesialundervisning

Utdanningsdirektoratet har gitt ut «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning.» Veilederen gir en samlet oversikt over bestemmelsene i Opplæringslova kapittel 5.

Områder

Retten til opplæring

Rett til spesialundervisning

Saksgang knyttet til spesial-undervisning

Særlige bestemmelser knyttet til videregående opplæring og spesialundervisning

Rammeplan

Rammeplan for spesialundervisning i

mindre grupper skal sammen med

nasjonale lover og forskrifter, være et

styringsdokument for innholdet i

opplæringstilbudene Arbeidstrening

og Hverdagslivstrening i Rogaland

fylkeskommune.

STYRINGSDOKUMENTER

7

Læreplanverket for

Kunnskapsløftet (LK06)

De nasjonale læreplanene er forskrifter til Opplæringslova og består av følgende deler:

Generell del.

Prinsipper for opplæringen.

Fag- og timefordeling i grunnopplæringen.

Læreplaner for fag.

Generell del

Læreplanverkets generelle del er et nasjonalt styringsdokument som beskriver den verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige overbygningen for grunnopplæringen. Den generelle delen i læreplanverket er forankret i Opplæringslova § 1- 2 og henvender seg til:

alle som har ansvar for planlegging og gjennomføring av opplæringen

foreldre og foresatte

samfunnet for øvrig.

Læreplaner for fag

Læreplanene for de ulike fagene inneholder en beskrivelse av:

formål

hovedområder

grunnleggende ferdigheter

kompetansemål

bestemmelser for sluttvurdering. I fag der det er mulig, er læreplanene gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring. Dette er gjort for å synliggjøre sammenheng, helhet og progresjon i grunnopplæringen.

1 Læreplan i elevrådsarbeid Opplæringen i faget elevrådsarbeid omfatter alle elever.

1 Faget skal bidra til at elevene utvikler sin evne til

å uttrykke selvstendige meninger og sin evne og vilje til å samarbeide.

Barnehagens rammeplan

Områder

• Kommunikasjon, språk og tekst

• Kropp, bevegelse og helse • Kunst, kultur og kreativitet • Natur, miljø og teknikk • Etikk, religion og filosofi • Nærmiljø og samfunn • Antall, rom og form

8

Alle elever som har rett på spesialundervisning skal ha en individuell opplæringsplan (IOP), jfr. Opplæringslova § 5-5. For elever som har omfattende tilpasningsbehov, kan det være mest hensiktsmessig å utarbeide en individuell deltakelsesplan (IODP). Denne rammeplanen skal sammen med det nasjonale læreplanverket danne grunnlaget for arbeidet med IOP 'en eller IODP ’en. Det er stort sprik i funkjsonsnivået for elevene som får spesialundervisning i mindre grupper. Det medfører at ikke alle målene innenfor de ulike områdene i rammeplanen vil være aktuelle for alle elevene. For noen elever kan det være aktuelt å hente opplæringsmål fra flere nivå og områder i den lokale rammeplanen, fra læreplaner for fag og/eller fra Rammeplan for barnehagen. Alle opplæringsmålene skal nedfelles i IOP/IODP 'en og tilpasses den enkelte elev. Målene skal være relevante, realistiske og målbare. Konkretiseringen av læringsmålene vil være et resultat av sakkyndig vurdering og kartlegging av den enkelte elevs styrke, vansker og behov. Elevens IOP/IODP skal evalueres to ganger i året, jf. Opplæringslova § 5-5. 2Statped

2 Statleg spesialpedagogisk støttesystem er et nettverk av spesialpedagogiske senter under Utdanningsdirektoratet

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN

Arbeid med IOPD

Torshov kompetansesenter har laget en veileder i individuelle opplærings- og deltagelsesplaner (IODP), for å hjelpe pedagogiske team som arbeider med slike planer for elever med multifunksjons-hemming.

Arbeid med IOP

Boken er utformet som et konkret hjelpemiddel i arbeid med IOP.

9

Fag- og timefordeling for grunnskolen og videregående opplæring er gjort kjent i egne rundskriv og gir rammene for læreplanarbeidet. Det totale timetallet skal ikke være mindre enn det som fremgår av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette gjelder også for elever som har rett til spesialundervisning etter Opplæringslova § 5-1.

Fag- og timefordeling

Målet for opplæringen og planlagt sluttkompetanse for den enkelte elev må være utgangspunktet for fag- og timefordelingen. Det endelige opplæringstilbudet vil være avhengig av flere faktorer, som tidspunkt for både intern og ekstern arbeidstrening, bruk av spesialrom osv. Antall timer og progresjon i arbeidstreningen må tilpasses den enkelte elev. Det vil også være naturlig at det legges opp til tverrfaglig tilnærming til ulike tema/fag.

Teamorganisering

Personalet i Arbeidstrening og Hverdagslivstrening er som hovedregel organisert i team. Dette teamet kan bestå av pedagoger, miljøpersonalet og andre fagarbeidere. Personalet samarbeider tett med foresatte, PPT (pedagogisk psykologisk rådgivningstjeneste) og andre støttetjenester rundt eleven, og deltar på ansvarsgruppemøter.

ORGANISERING OG OMFANG

Forslag til progresjon og omfang av fag

Fag 1. år/årstimer 2.

år/årstimer

3.

år/årstimer

Fellesfag 400 årstimer 400 årstimer 200 årstimer

Programfag /PTF 441 årstimer 441 årstimer 641 årstimer

Omfang 841 årstimer 841 årstimer 841 årstimer

Opplæringstilbudet i mindre gruppe skal ha et omfang på 841årstimer (30 t/u i 38 uker) per skoleår

Fag- og timefordeling

er en oversikt over fordeling av det samlede timetallet for fagene på barne- og ungdomstrinnet med utfyllende bestemmelser.

Timetall er fastsatt som minstetimetall som den enkelte elev har rett til å få, og som skoleeier har plikt til å gi.

10

Prinsippene gjelder for alle fag og alle trinn i grunnskolen og videregående opplæring og inkluderer også “Læringsplakaten“. Prinsippene sammenfatter og utdyper bestemmelsene i opplæringsloven og i forskrift til loven, inkludert Generell del.

3 Læringsplakaten

3 Se vedlegg – læringsplakaten

Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for at opplæringen er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. Prinsippene skal inngå i grunnlaget for videreutvikling av kvaliteten i grunn-opplæringen og for systematisk vurdering av skole og lærebedrift. Skolen skal bygge på og ivareta mangfoldet i elevenes bakgrunn og forutsetninger. Opplæringen skal fremme elevenes allsidige utvikling, kunnskapene og ferdighetene deres. Skolen skal ha ambisjoner på elevenes vegne, gi dem utfordringer og mål å strekke seg etter. Samtidig skal skolen og lærebedriften ta hensyn til elevenes ulike forutsetninger og progresjon, slik at alle kan oppleve gleden ved å mestre og å nå sine mål. Sammen med skolens og lære-bedriftens ledelse skal lærere og instruktører fremme et godt læringsmiljø for alle. (Læreplanverkets generelle del)

PRINSIPP FOR OPPLÆRINGEN

Prinsippene generelt

• Likeverd og like muligheter

• Inkluderende læringsmiljø

• Tilpasset opplæring

11

Sosial kompetanse er vesentlig for å få innpass i arbeidslivet og for å kunne fungere godt i fritiden. Utvikling av sosial kompetanse må derfor prioriteres høyt innen tilpasset opplæring.

Formål

Formålet med sosial kompetanse er å øke læring og trivsel, mestre ulike sosiale miljøer og kunne etablere og vedlikeholde relasjoner. Sosial kompetanse er ikke definert som eget fag, derfor presenteres kompetansemål- områdene her:

ansvarlighet

selvhevdelse

selvkontroll

samarbeid

empati.

Enkelte elever har like store sosiale vansker som faglige, og vil trenge langt tettere oppfølging enn andre. Arbeidet med sosial kompetanse skal være gjennomgående i all opplæring.

4 Manifest mot mobbing 2011-2014

4 Årlige kampanjer mot mobbing.

SOSIAL KOMPETANSE

Utvikling av sosial kompetanse

Følgende forhold synes særlig viktige

når man skal legge til rette for utvikling

av sosial kompetanse hos elever

(Nordahl 2005):

relasjoner mellom elever og lærere

relasjoner mellom elever og

elevroller

sosial og faglig læring

sosial kompetanse i naturlige

situasjoner

lærerens evne til å lede grupper av

elever

samarbeid med foreldre.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet en veileder for utvikling av sosial kompetanse i tråd med føringene Kunnskapsløftet.

utvikling av sosial

kompetanse

relasjon elev -

elevrolle

sosial læring

faglig læring

situasjons-betinget

samarbeid med

foresatte

relasjon elev - lærer

12

Kompetansemål

Ansvarlighet:

vise respekt for andres eiendeler og arbeid

å utføre gitte arbeidsoppgaver

kunne være punktlig Selvhevdelse:

kunne uttrykke egne meninger

kunne uttrykke egne ønsker

kunne be om hjelp Selvkontroll:

kunne vente på tur

kunne utsette egne behov

kunne tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre

Samarbeid:

kunne følge regler og beskjeder og endre aktivitet uten å protestere

kunne utføre gitte arbeidsoppgaver i fellesskap

kunne hjelpe andre

kunne ta initiativ til samarbeid Empati:

kunne vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter

kunne se en situasjon fra ulike perspektiv

Vurdering av sosial kompetanse

Fire nivå

sjelden/nesten aldri

av og til

ofte

som regel

Alternativt innhold

For elever med behov som

forutsetter et alternativt innhold i

større deler av opplæringen, kan

målene også være knyttet til

grunnleggende ferdigheter på

områder som:

• egenomsorg – å kunne ta vare på seg selv, kropp og helse

• kommunikasjon – å kunne gjøre seg forstått og forstå andre

• nærhet og samhørighet – å ha

kontakt med og tilhørighet til

andre mennesker

• verdsatte sosial roller

• praktiske ferdigheter.

Læringsmiljø

Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. Det et er utarbeidet materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljøet.

13

Grunnleggende ferdigheter er viktige redskaper for læring og utvikling i skole, arbeids- og samfunnsliv. De er også viktige for elevers personlige utvikling og allmenndannelse.

Målsetting

Betegnelsen grunnleggende ferdigheter innebærer at disse ferdighetene anses som grunnleggende for læring og utvikling i alle fag. De fem grunnleggende ferdighetene er definert som

å kunne uttrykke seg muntlig

å kunne utrykke seg skriftlig

å kunne lese

å kunne regne

å kunne bruke digitale verktøy. De grunnleggende ferdighetene er integrert i de ulike kompetansemålene. De skal være en del av elevens fagkompetanse og skal bidra til videre utvikling av denne kompetansen. Valget av kompetansemål, operasjonaliseringen av kompetansemålene til læringsmål og valg av arbeidsmåter og innhold i hvert undervisningsopplegg avgjør hvilke grunnleggende ferdigheter som er relevante. I arbeidet med de grunnleggende ferdighetene må både oppgavene og metodene tilpasses elevgruppen og skal så langt det lar seg gjøre, integreres i alle undervisningsopplegg for elevene.

Målet må alltid være å hente fram potensialet i eleven og skape progresjon i de ulike ferdighetene. Relevante forventninger til de grunnleggende ferdighetene må være knyttet til den enkelte elevs funksjonsnivå. 5 Endringer i betegnelsene for grunnleggende ferdigheter.

5 Betegnelsen "å kunne uttrykke seg muntlig" er

endret til "muntlige ferdigheter" og betegnelsen "å kunne bruke digitale verktøy" til "digitale ferdigheter. Endringene gjøres gjeldende høsten 2013

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Rammeverk

Utdanningsdirektoratet

har utviklet et rammeverk for de fem

grunnleggende ferdighetene

muntlige ferdigheter

å kunne utrykke seg skriftlig

å kunne lese

å kunne regne

digitale ferdigheter

14

Grunnleggende ferdigheter i

Arbeidstrening

I Arbeidstrening kan de fem grunnleggende ferdighetene forstås slik:

Muntlige ferdigheter

Elevene skal bygge opp en muntlig kompetanse fra det første ordet man sier i en gruppe, til å holde foredrag for en hel forsamling; fra å reprodusere kunnskap, til å uttrykke egne meninger og refleksjoner gjennom å begrunne og argumentere.

Å kunne uttrykke seg skriftlig

Elevene skal utvikle sine skriftlige ferdigheter fra å stave enkeltord og formulere enkle setninger, til å kunne skrive både skjønnlitterære tekster og sakprosatekster, først og fremst på hovedmålet. Elevene skal etter hvert bli sikre både på innhold, form, språk.

Å kunne lese

Leseferdigheter er sentrale i alle fag. Elevene skal utvikle ferdighetene fra å kunne trekke sammen bokstaver til ord, til å bli funksjonelle lesere som kan lese og tolke alle typer tekster, fra romaner til tabeller og bruksanvisninger.

6 Vox

6 Kunnskapsdepartementet har etablert et

nasjonalt fagorgan som har ansvar for voksenopplæring – Vox.

Å kunne regne

Det er ikke alltid like enkelt å integrere regning i alle undervisningsopplegg. Læreren må være bevisst på hvilke grunnleggende ferdigheter hvert undervisningsopplegg kan spille på og trekke fram de ferdighetene som faller naturlig i enhver sammenheng. Der hvor det er naturlig, bør matematiske begreper og regning integreres.

Digitale ferdigheter

handler om alt fra å betjene digitale hjelpemidler som mp3-spillere, mobiltelefoner og pc, til å kunne beherske presentasjonsverktøy, redigeringsprogrammer, kildebruk og opphavsrett.

Veiledning

Vox har utarbeidet læreplaner,

metoder og kartleggings-verktøy

som kan være gode hjelpemidler i

målvalgsarbeidet.

15

Grunnleggende ferdigheter i

Hverdagslivstrening

I Hverdagslivstrening kan de fem grunnleggende ferdigheter forstås slik:

Muntlige ferdigheter

Å kunne utrykke seg muntlig innebærer å kommunisere med tale, kroppsspråk, tegn eller IKT.

Å kunne uttrykke seg skriftlig

Å kunne uttrykke seg skriftlig innebærer å uttrykke seg med skrift, tegn, symbol, bilde eller konkreter.

Å kunne lese

Å kunne lese innebærer å forstå og nyttiggjøre seg skriftspråk, tegn, bilde, symbol eller konkreter.

Å kunne regne.

Å kunne regne innebærer å forstå og/eller kjenne igjen enkle matematiske begreper, tall og mengder.

Digitale ferdigheter

Å kunne bruke digitale verktøy innebærer å bruke disse som kommunikasjonsmiddel og som læremiddel/hjelpemiddel i hverdagen.

Barnehagens Rammeplan

Temahefter

Ikt I Barnehagen

Språklig og kulturelt

mangfold

16

Individuell vurdering

I følge Opplæringslova har alle elever rett til individuell vurdering. Dette gjelder både underveisvurdering og sluttvurdering.

Underveisvurdering

Underveisvurdering er all vurdering i grunnskolen fra 1. trinn og fram til sluttvurdering på 10. trinn og på hvert trinn i videregående opplæring. Underveisvurdering skal brukes som et redskap i læreprosessen og som grunnlag for å tilpasse opplæringen til elevens evner og ferdigheter. Elever med IOP skal ha både underveisvurdering og veiledning i samsvar med sin individuelle opplæringsplan. Hensikten med underveisvurdering er å hjelpe elevene videre i lærings-prosessen. Underveisvurderingen blir derfor kalt ”vurdering for læring”.

Sluttvurdering

Sluttvurdering skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutningen av opplæringen i faget.

Dialog om utvikling

Gjennom dialog om utvikling har elev, lærere og foresatte mulighet til å samtale om elevens utvikling både faglig og sosialt.

Orden og oppførsel

Alle elever i videregående skole skal ha vurdering i orden og oppførsel. Vurdering av orden og oppførsel er et viktig element i utviklingen av sosial kompetanse og bygging av positive relasjoner mellom elever og lærer – elev.

Vurderingen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter og lærer hvordan man bør opptre i et sosialt felleskap. I vurderingen skal det tas hensyn til elevenes forutsetninger, ut fra en vurdering av hva som vil være god orden og oppførsel på bakgrunn av elevens vansker. Dette betyr at vurdering av elevens orden og oppførsel må sees i sammenheng med målene for utvikling av elevens sosiale kompetanse nedfelt i IOP ’en. Vurdering av orden og oppførsel graderes i

god

nokså god

lite god Ved fare for nedsettelse av karakteren i orden og oppførsel skal det gis skriftlig varsel.

VURDERING

17

Kompetansemål

Kompetansemålene beskriver hva eleven skal mestre etter endt opplæring. Elever vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene. Konkretisering av kompetansemål er skolens ansvar. Kompetansemålene gir lokal handlefrihet når det gjelder å velge innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes.

Vurderingskriterier

Vurderingskriteriene skal ta utgangs-punkt i kompetansemålene for det enkelte fag/opplæringsområde. Sluttvurdering skal gi informasjon om kompetansenivået til eleven i de ulike fagene ved avslutningen av opplæringen og skal gis i form av et kompetansebevis. 7 Vurdering av måloppnåelse

7 Se vedlegg - vurderingsformer

Måloppnåelse

I vurdering av måloppnåelse kan følgende kriterier benyttes:

grad av selvstendighet og

grad av kvalitet som igjen deles i tre kompetansenivå

lav

middels

høy.

Annen vurdering

For elever hvor det ikke er aktuelt å vurdere med grad av selvstendighet og kvalitet benyttes

deltatt

ikke deltatt.

Veiledere i vurdering

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere til vurderingsarbeidet for grunnskolen og videregående skole

18

Kompetansebevis

Alle elever i videregående skole har rett på dokumentasjon på gjennomgått opplæring For elever med enkeltvedtak om spe-sialundervisning og omfattende avvik fra læreplanene for fag, vil det ikke foreligge vurderingsgrunnlag etter Forskrift til Opplæringslova § 3-3. Disse elevene vil likevel få dokumentert sin kompetanse gjennom et kompetansebevis. Kompetansebeviset skal være en dokumentasjon av all gjennomgått videregående opplæring som ikke kvalifiserer for vitnemål eller fag-/ svennebrev. I vedlegg til kompetansebeviset skal elevens kompetanse etter endt opplæring dokumenteres. Her skal det føres opp hvilken opplæring eleven har fått, jf. forskriftene § 3-46, og hvilke av de individuelle målene som er nådd. Fravær føres som ordinært på 1., 2. og 3. år. Dersom eleven har hatt utvidet opplæringstid etter reglene i Opplæringslova § 3-1 femte ledd, skal fravær også føres på 4. år og/eventuelt 5. år. 8 Kompetansebevis, vedlegg til kompetansebevis.

8 Se vedlegg – kompetansebevis og eksempler på

vedlegg til kompetansebevis

DOKUMENTASJON

Kompetansebevis

Utdanningsdirektoratet har fastsatt formular for kompetansebevis som skal benyttes som dokumentasjon på gjennomgått videregående opplæring, jf. Forskrift til Opplæringslova § 3-38.

19

Innledning

Rammeplan for programområdet Arbeidstrening tar utgangspunkt i LK06. Opplæringstilbudet er beregnet på elever med generelle, sammensatte og/eller spesifikke lærevansker som har behov for individuelt tilrettelagt opplæring.

Hovedmål for opplæringen

Det sentrale målet i opplæringstilbudet er gjennom arbeidstrening, trening på daglige gjøremål og teori, å legge til rette for framtidig arbeid eller dagtilbud. Opplæringen skal legge vekt på mest-ring gjennom å gi den enkelte elev både praktiske og sosiale utfordringer etter evner og forutsetninger, jf. Opplæringslova § 1- 3. En viktig del av opplæringen er kombinasjon av skole med arbeidstrening og utplassering i bedrift. Som en del av opplæringstilbudet kan eleven også inngå opplæringsavtale med arbeidsplass. Alternativene utplassering i vernet bedrift eller tilrettelagt arbeidsplass må vurderes etter behov og tilgjengelighet. Elevene bør likevel, så langt det er mulig, delta i skolens fellesarrangementer. Praktisk arbeidstrening det første skoleåret blir hovedsakelig organisert internt på skolen. Intern arbeidstrening kan være aktuelt for noen elever allerede i løpet av det første skoleåret.

9 Arbeidslivsfag .

9 Veilederen til læreplanen i arbeidslivsfag sier noe

om hvordan læreplanen kan tolkes. Den har en rekke eksempler på undervisningsopplegg, maler

PROGRAMOMRÅDET FOR ARBEIDSTRENING

Arbeidslivsfaget

Arbeidslivsfaget skal knyttes til

arbeidsoppgaver fra de ni

yrkesfaglige utdannings-

programmene i videregående

opplæring, men tilpasses

ungdomstrinnets nivå.

Faget skal gi elevene kunnskap om

krav til yrkesutøvelse og yrkes-

utøvere, praktisk trening og innsikt i

hvordan arbeidslivet fungerer.

20

Formål

Formålet med programfaget er å legge til rette for og forberede eleven til et fremtidig arbeids- eller dagtilbud. Opplæringen skal ta sikte på at eleven skal oppnå jobbkompetanse eller mulighet for å tegne opplæringsavtale. Med utgangspunkt i praktisk rettet opplæring skal eleven få kunnskap om hvordan det er å være i et arbeid og hvilke krav som stilles i arbeidslivet. Dette gjelder både faglige, arbeidsmessige og sosiale kvalifikasjoner. Opplæringen må også ha fokus på å videreutvikle elevens kompetanse innen et fagfelt og evne til selvinnsikt i egen kompetanse. Sentralt i opplæringen står elevens muligheter for å kunne ta ansvar for seg selv og egen læring.

og vurdering i arbeidslivsfag for 8. trinn. Den vil bli revidert med nye eksempler for 9. og 10. trinn.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne utrykke seg muntlig i arbeidstrening er å ha evne til å lytte, tale og forstå innholdet i en samtale.

Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeids-trening innebærer å beskrive, forklare og dokumentere arbeidsoppgaver.

Å kunne regne i arbeidstrening er å utvide begrepsforståelsen for å kunne løse oppgaver i arbeidslivet.

Å kunne lese i arbeidstrening handler om å kunne forstå og følge en arbeids-instruks og tilegne seg ny kunnskap og innsikt.

Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidstrening handler om å finne, dele, dokumentere, rapportere og publisere informasjon.

FELLES PROGRAMFAG FOR ARBEIDSTRENING

Kompetansemål for muntlig kommunikasjon og digital kompetanse

Vox har utarbeidet kompetansemål for muntlig kommunikasjon og digital kompetanse.

21

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i programfaget Arbeidstrening:

Yrkesutøvelse

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne

planlegge å gjennomføre ulike arbeidsoppgaver i henhold til arbeidsplassens krav om kvalitet og effektivitet

forholde seg til regler og rutiner ved arbeidsplassen.

Kommunikasjon og samhandling

Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:

kommunisere i arbeidslivet på en sosialt akseptert måte

samhandle med andre og være aktiv og positiv i arbeidsmiljøet.

10 Læringsmappe

10 Læringsmappe for arbeidslivet

En læringsmappe er en fleksibel læringsressurs for praksisnær opplæring i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, regning og data.

11 Helse- og oppvekstfag

11

Helse- og sosialfag bytter navn til helse- og oppvekstfag fra og med høsten 2012. Det nye navnet gir en mer presis beskrivelse av innholdet i faget, fordi utdanningsprogrammet ikke tilbyr eget fagbrev innenfor sosiale fag.

Praksisnær opplæring for unge voksne

Læringsmapper for arbeidslivet

Veiledningen gir en generell

innføring i det teorigrunnlaget en

læringsmappe baserer seg på, og

viser hvordan du kan bygge opp en

læringsmappe i praksis.

22

Norsk

Formål

Formål med norskfaget er at elevene skal kunne bruke språket i kommunikasjon med andre, både muntlig og skriftlig. Gjennom aktiv bruk av språket skal elevene kunne delta i

arbeidslivet

kulturlivet

samfunnslivet.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norskfaget er å ha evne til å lytte, tale og forstå innholdet i en muntlig kommunikasjon. Å kunne skrive i norskfaget er en måte å utvikle og strukturere idéer og tanker på. Skriving er også kommunikasjon og en metode for å lære. Å kunne regne i norskfaget er å utvide begrepsforståelsen for å kunne løse problemer i arbeid og fritid. Å kunne lese i norskfaget omfatter å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag, oppleve å forstå resonnementer og fremstillinger. Digitale ferdigheter i norskfaget er å støtte og utvikle elevenes muntlige og skriftlige kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner.

12 Gjennomgang av læreplaner

12 Læreplanene i engelsk, matematikk, naturfag,

norsk og samfunnsfag e blir gjennomgått, for å

tydeliggjøre progresjonen i de grunnleggende

ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet.

FELLESFAG

Lesing og skriving

Vox har utarbeidet kompetansemål

for arbeid med lesing og skriving.

Kompetansemålene for lesing og

skriving er utformet med tanke på

de behov voksne har for lese- og

skrivekompetanse på ulike arenaer.

Det er tatt utgangspunkt i hvordan

lese- og skriveferdigheter normalt

utvikles, slik at kompetansemålene

skal gi en god rettledning ved

utforming av lese- og skrivekurs.

23

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i norskfaget og kunne

uttrykke meninger og delta i samtaler og diskusjoner om ulike tema, bl.a. innen nyheter, litteratur, film og teater

gjennomføre enkle presentasjoner

lese og uttrykke innhold i tekster

skrive enkle tekster i ulike sjangre

bruke digitale verktøy til å arkivere, systematisere, presentere og publisere eget arbeid

hente informasjon og bruke tekster fra internett, bibliotek og andre medier på en kritisk måte.

Språklige minoriteter

Det er utarbeidet læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter og en veileder til læreplanen. Veiledningene gir konkrete råd om og eksempler på hvordan du kan arbeide med læreplanene.

Det er utarbeidet kartleggings-verktøy i tilknytning til læreplanen som kan være til hjelp i vurdering av elevens kompetanse i norskfaget.

Veiledning

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplan i norsk.

Områder

Skriftlige tekster

Sammensatte tekster

Grunnleggende ferdigheter

Vurdering

Tilpasset opplæring

24

Matematikk

Formål

Formålet med matematikk er å kunne systematisere erfaringer, beskrive og forstå sammenhenger i naturen og i samfunnet. Faget må være mest mulig praktisk rettet og knyttet til elevens hverdag.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i matematikk-faget, er å stille spørsmål, gjøre seg opp en mening, argumentere og forklare en tankegang. Å kunne skrive i matematikkfaget innebærer å løse problemer ved hjelp av matematiske symboler og begreper. Å kunne regne i matematikkfaget er å kjenne til og bruke ulike regneoperasjoner. Å kunne lese i matematikkfaget er å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra hverdags- og arbeidsliv. Digitale ferdigheter i matematikkfaget er å utforske, systematisere, visualisere og publisere informasjon. 13 Matematikk og naturfag - kompetansemålsett for yrkesfag

13

Læreplanene i naturfag og matematikk fellesfag er publisert med egne kompetansemålsett for yrkesfag. Omtalen av fag og rekkefølgen av hovedområder i alle de tre planene i fellesfaget matematikk er korrigert. Det er ingen innholdsmessige endringer.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledninger til læreplanen i matematikk. Veiledningene viser eksempler på

hvordan lærere kan arbeide med

læreplanen, tolke den og legge

opp undervisningen slik at

elevene i størst mulig grad kan

oppnå kompetansen som er

beskrevet i kompetansemålene i

læreplanen.

Områder

Tall og algebra

Tilpasset opplæring og

tallforståelse

Grunnleggende ferdigheter

25

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen, er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i matematikkfaget innenfor et eller flere av områdene:

Tall

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

utvide tallbegrep/-forståelse

kjenne til og bruke de fire regneartene

kjenne til og bruke enkel brøk, prosentregning og desimaltall i praktiske sammenhenger.

Geometri

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

navnet på ulike geometriske figurer og kjenne igjen disse

tegne enkle geometriske figurer.

Målinger

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

digital og analog tidsangivelse

kjenne til kalenderens oppdeling

foreta praktisk bruk av mål, vekt og lengde.

Økonomi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

kjenne igjen norske penger og vite pengenes verdi

gjøre overslag, regne praktiske oppgaver og vurdere resultater av egne kjøp og betalinger

ha kunnskap om personlig økonomi og bruk av ulike betalings- og banktjenester

ha kunnskap om annen valuta, og kunne sammenligne med verdien av norske kroner.

Statistikk

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram

planlegge og samle inn data i forbindelse med observasjoner og spørreundersøkelser.

Hverdagsmatematikk

Vox har utarbeidet kompetansemål

for hverdagsmatematikk som retter

seg inn mot å mestre situasjoner

hvor tallforståelse, måleferdighet

og tallbehandling inngår.

Begrepet hverdagsmatematikk er

valgt for å synliggjøre den

praktiske vinklingen.

26

Samfunnsfag

Formål

Formål med samfunnsfag er at elevene skal få en forståelse av samfunnet de bor i.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i samfunnsfag innebærer å fortelle om hendelser fra fortid og nåtid. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne sette seg inn i og tolke tekster både fra fortid og nåtid for å kunne forstå og delta aktivt i samfunnet. Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å gjøre undersøkelser med telling, bruke målestokk på kart og regne med tid. Å kunne bruke digitale verktøy i samfunnsfag innebærer å kunne utarbeide, presentere og publisere egne produkt.

Kompetansemål Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor et eller flere av områdene i samfunnsfaget.

Historie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

bruke begrepene fortid, nåtid og framtid om seg selv og familien

gjenkjenne historiske spor i sitt eget lokalmiljø og undersøke lokale samlinger og minnesmerker.

Geografi

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

navnsette og plassere hjemstedet, hjemkommunen, hjemfylket og landet på et kart

planlegge og presentere reiser til aktuelle steder ved hjelp av kart og internett.

Samfunnskunnskap

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

samtale om oppgavene til familien og om ulike familieformer

beskrive ulike roller i sin egen hverdag

kjenne til begrepet elevdemokrati og hvordan dette praktiseres på egen skole

samtale om toleranse

samtale om hvordan man kan møte ulike kulturer

gjøre rede for politiske institusjoner i Norge

følge enkle regler for nettvett

kjenne til enkle forbrukerrettigheter.

Veiledninger

Utdanningsdirektoratet har

utarbeidet veiledning til læreplan i

samfunnsfag

Vox har utarbeidet ressursperm i

samfunnsfag

27

Naturfag

Formål

Formålet med naturfag er at elevene skal få kjennskap til og utvikle en forståelse for naturen og for den rollen naturen spiller i hverdagen. Faget skal også gi elevene grunnleggende kunnskaper om menneskekroppen.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag handler om å kunne formidle opplevelser og observasjoner. Å kunne regne i naturfag handler om å kunne eksperimentere med mengder og tall. Å kunne lese i naturfag handler om å samle informasjon og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag innebærer å kunne innhente informasjon og presentere og publisere egne produkt.

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor et eller flere av temaene i naturfaget.

Oppleve og utforske naturen

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

kjenne til årstidenes påvirkning på naturen

kjenne igjen enkelte planter og dyrearter

kjenne til og praktisere kildesortering

kjenne til og praktisere forsvarlig framferd i naturen

presentere og publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy.

Kropp og helse

Mål for opplæringen er at elevene skal kunne:

ha kunnskap om menneske-kroppens oppbygning og funksjon

ha kunnskap om hygiene og kostholdets betydning for egen helse

ha kunnskap om hva som skjer i puberteten

ha kunnskap om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell orientering

kjenne til hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader

kjenne til egne muligheter og begrensninger.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har

utarbeidet veiledninger til læreplan i

naturfag

Områder

Tilpasset opplæring

Vurdering

Tolkning av læreplanen i

naturfag

Hva er naturfag

28

Kroppsøving

Formål

Formålet med faget kroppsøving er at faget skal bidra til å oppleve glede ved å være i fysisk aktivitet og fremme god helse. Faget skal også medvirke til at elevene får naturopplevelser og innsikt i å kunne bruke naturen til idrett og friluftsliv på en miljøvennlig måte.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne utrykke seg muntlig og skriftlig i kroppsøving handler om å kunne formidle inntrykk og opplevelser fra ulike aktiviteter. Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Å kunne regne i kroppsøving handler om å kunne måle avstand og tid. Å kunne bruke digitale verktøy i kroppsøving handler om å hente inn informasjon for å planlegge, dokumentere og rapportere aktiviteter.

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse innenfor ett eller flere av områdene i kroppsøvingsfaget:

Aktivitet i ulike bevegelsesmiljø

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

bruke grunnleggende bevegelser i varierte miljø og i tilrettelagte aktiviteter

være med i aktiviteter som utfordrer hele sanseapparatet og koordinasjonen

være med i ulike sangleker og enkle danser fra ulike kulturer.

Friluftsliv

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

delta i fotturer i ulendt terreng

planlegge, gjennomføre og dokumentere ulike turer ved hjelp av digitale verktøy

ha kunnskap om førstehjelp

ha kunnskap om hvilket yttertøy en trenger for ulike aktiviteter ute.

Trening og livsstil

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

mestre personlig hygiene og av- og påkledning

videreutvikle ferdigheter i individuelle idretter og lagidretter

kjenne til sammenhenger mellom fysisk aktivitet, livsstil og helse.

14 Ny revidert læreplan i kroppsøving

14

Kunnskapsdepartementet har fastsatt læreplanen i kroppsøving 13. juni 2012. Den skal brukes fra og med skoleåret 2012/2013.

Veiledning

Utdanningsdirektoratet har

utarbeidet veiledning til

læreplanen i kroppsøving.

Områder

Aktiviteter i ulike bevegelsesmiljø

Trafikkopplæring

Idrettsaktivitet og dans

Friluftsliv

Trening og livsstil

Idrett og dans

29

Engelsk

Formål

Formålet med faget er å gi elevene kunnskap og trygghet slik at de vil og kan bruke språket. Faget skal også gi elevene kjennskap til hverdagsliv og kultur i ulike engelsktalende land.

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne uttrykke seg skriftlig og muntlig i engelsk er sentralt i utviklingen av språkkompetanse. Muntlige ferdigheter innebærer å kunne lytte til, forstå og uttrykke engelsk tale. Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese enkle tekster og forstå hva de betyr. Å kunne regne i engelsk innebærer at en kan bruke regnekompetansen på norsk med uttrykk fra dagliglivets matematikk på engelsk. Digitale ferdigheter i engelsk åpner for flere læringsarenaer i faget. Engelskspråklig kompetanse er i mange tilfeller en forutsetning for å kunne ta i bruk digitale verktøy. Samtidig kan bruk av digitale verktøy medvirke til utvikling av engelsk språkkompetanse.

Kompetansemål

Når elevene har fått opplæring i tråd med rammeplanen er målet at de skal ha opparbeidet følgende kompetanse i engelsk:

Språkopplæring

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

lytte til, lese og skrive enkle engelske tekster

gi eksempler på engelske ord og uttrykk ut fra egne interesser.

Kommunikasjon

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

forstå enkel tale

delta i samtaler om hverdagslige og kjente tema og situasjoner

hilse, stille spørsmål og svare på enkle muntlige spørsmål

forstå enkle instruksjoner gitt på engelsk

bruke tall i kommunikasjon

skrive korte beskjeder og enkle tekster

bruke digitalt verktøy til å skaffe seg kompetanse i engelsk.

Kultur

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

utvalgte engelske sanger, rim og regler.

Veileder

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledning til læreplan i engelsk. Veilederen inneholder eksempler som viser hvordan lærere og elever kan arbeide

med Kunnskapsløftets kompetansemål for engelskfaget gjennom konkrete

undervisnings- og læringsopplegg og -aktiviteter.

30

Innledning

Rammeplan for programområdet Hverdagslivstrening tar utgangspunkt i læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Opplæringstilbudet er rettet mot elever med omfattende hjelpebehov. Elevene har ulik grad av funksjonshemminger og store sammensatte- og/eller spesifikke lærevansker.

Hovedmål for opplæringen

Trening i hverdagslivets aktiviteter vil ligge utenfor det vi legger i begrepet opplæring for ordinære elever. Selv om aktiviteten regnes som helse- og omsorgstiltak i andre sammen-henger vil den imidlertid regnes som opplæring i opplæringslovens forstand. Opplæringen skal ta utgangspunkt i den enkelte elev og legge grunnlaget for at eleven blir mest mulig selvhjul-pen i hjem, arbeid eller dagtilbud og fritid. Kommunikasjon og sosial kompetanse er derfor en viktig del av opplæringen. For noen elever med omfattende hjelpebehov vil en del av opplæringen ha til hensikt å gi livskvalitet her og nå, med fokus på elevens deltakelse og opplevelse i ulike situasjoner. Målet vil være at eleven i størst mulig grad skal kunne påvirke sin hverdag og kunne ta egne valg.

PROGRAMOMRÅDET FOR HVERDAGSLIVSTRENING

Statped.no

Her finnes mye ressursmateriell

som handler om multifunksjons-

hemming og

Kommunikasjon

Kroppen

Læringsmiljø

Læringslandskap

Faglig miljø

Lover og regelverk

Hefte

Elever med svært store og sammensatte lærevansker

31

Hverdagslivsaktiviteter

Formål med faget

Formålet med programfaget Hverdagslivsaktiviteter er å utvikle eleven sin evne og vilje til å delta mest mulig selvstendig i framtidig bosituasjon.

Kompetansemål/deltakermål

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

gi utrykk for basale behov

være mest mulig selvstendig ved måltid

bruke sansene i forbindelse med matlaging

delta i enkel matlaging, tilbereding og opprydding

forstå oppskrifter ved bruk av digitale verktøy eller andre kommunikasjonshjelpemidler

være selvstendig i egne hygienerutiner

delta aktivt i av- og påkledning

delta aktivt i vask og stell av tøy

delta i planlegging og gjennomføring av innkjøp

delta i planlegging og gjennomføring av sosiale sammenkomster og høytidsrelaterte aktiviteter.

FELLES PROGRAMFAG FOR HVERDAGSLIVSTRENING

Ressurshefter

Torshov kompetansesenter har

utarbeidet ressurs- og ideheftene

Støttemateriell for god praksis

Brytere

Veiledning

Utdanningsdirektoratet har

utarbeidet veiledning til

læreplanen for mat og helse.

32

Kommunikasjon og sosial

kompetanse

Formål med faget

Faget kommunikasjon og sosial kompetanse skal bidra til å gi eleven best mulig forutsetninger for en aktiv kontakt med omgivelsene. Sosial kompetanse er en forutsetning for å erfare samhørighet med andre personer og for å etablere og opprettholde vennskap. Den enkelte elevs kommunikasjons-form og utviklingsnivå må være utgangspunktet for arbeidet i faget.

Kompetansemål/deltakermål:

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

vise akseptabel atferd i ulike situasjoner

mestre hensiktsmessige kommunikasjonsferdigheter- og former

delta i sosialt samspill med jevnaldrende og voksne

ta kontakt, holde fast på og avslutte kommunikasjon med personer i omgivelsene

samhandle med andre i turtaking, lek, dramatisering og samtale

lytte og gi respons til andre i samtaler, under framføringer og ved høytlesing

bruke sosiale medier

bruke supplerende kommunikasjonshjelpemidler i kommunikasjon med andre.

Barnehagens Rammeplan

"Mer" "ja" "få"

Det er utarbeidet mange gode bøker og hefter om kommunikasjon blant annet fra Torshov kompetansesenter.

Heftet inneholder praktiske ideer, beskriver mulige framgangsmåter og inspirerer til opplæring i enkle alternative uttrykksformer.

33

Estetiske aktiviteter

Formål med faget

Estetiske aktiviteter skal gi eleven opplevelser og motivere til egenaktivitet og skaperglede. Gjennom innhold og aktivitetsformer som søker å møte elevens uttrykksevne, kan faget medvirke til innlevelse, utfoldelse og deltakelse.

Kompetansemål/deltakermål

Mål for opplæringen er at eleven skal:

oppleve et mangfold av lyd, rytme, sang, musikk, smak, lukt, bevegelse, berøring og synsinntrykk

være åpen og mottakelig for ulike sanseinntrykk

delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleker og danser

framføre sang, spill, dans og drama i samhandling med andre

spille på ulike instrumenter

oppleve ulike kunst- og håndverkformer

eksperimentere med ulike farger, former og materialer

bruke måling og telling som hjelpemidler i kunst og håndverk

kunne bruke IKT i estetiske fag.

Læreplaner

Kunst – og håndverk

Musikk

34

Norsk

Formål

Norsk er et fag der en arbeider med et bredt spekter av muntlige, skriftlige og sammensatte tekster gjennom ulike medier, slik at både skrift, symboler, lyd og bilde inkluderes. Faget skal gi rom for opplevelse og refleksjon. Faget skal også ut fra den enkelte elevs evner og forutsetninger legge til rette for utvikling av språk- og begrepsforståelse.

Kompetansemål/deltakermål

Mål for opplæringen er at eleven skal:

erfare og få kjennskap til tekster, bildebøker, lydbøker, tegneserier, aviser, reklame, nettsider, sanger, filmer og teater

leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer

kunne samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og turtaking

delta i bruk av sang, musikk, drama og bilde i framføringer og presentasjoner

kunne bruke digitale hjelpemidler til lesing, skriving og presentasjon

kunne bruke bokstaver og eksperimentere med ord, i egen håndskrift og på tastatur

arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing

kunne finne materiell på et bibliotek.

FELLESFAG

Rammeplan for barnehagen

Språklig miljø og språkstimulering

Hefte

Med tilpassede spill siktes det til

lystbetonte samhandlings-

aktiviteter med to eller flere

deltagere, hvor alle har en

oppgave innenfor en strukturert

ramme. Spillene utformes med

spilleregler som har basis i den

enkeltes interesser, ferdigheter

og muligheter.

35

Natur og samfunnsorientering

Formål

Natur- og samfunnsorientering skal gi eleven opplevelser og styrke elevens forståelse av rom, tid, kvalitet, kvantitet og årsak og virkning. Faget skal også gi eleven kjennskap til levesett i Norge og andre land, kroppen vår, planter og dyr, landskap, årstider og vær.

Kompetansemål/deltakermål

Mål for opplæringen er at eleven skal:

kjenne til ulike aktuelle kulturtilbud i kommunen

kjenne til temaer som for eksempel vennskap, menneskeverd, rettferdighet og barn i andre land, ut fra egne forutsetninger

kunne erfare og ha kjennskap til dagsrytme, rekkefølger, klokka og årets inndeling

utvikle bevissthet om kroppen, sansene og egen identitet

kunne bruke ulike sanser ved aktiviteter ute og inne

gjenkjenne og/eller ha forventning til tilbakevendende situasjoner og temaer i undervisningen

utvikle kunnskap om og få erfaring med ulike manuelle og elektriske redskaper, digitale verktøy og bruken av disse i ulike situasjoner

kunne utforske og lære å kjenne skolens nærmiljø, og få erfaring med rom, retning og avstand både innendørs og utendørs

utvikle en forståelse av årsak og virkning ved å eksperimentere i nærmiljøet

erfare og utforske naturen ved alle årstider og i allslags vær

eksperimentere med mengde-forståelse og talloppfatning

Temahefter

Rammeplan for barnehagen –

temahefter

36

Kroppsøving

Formål

Kroppsøving skal medvirke til at eleven opplever glede, inspirasjon og selvinnsikt i det å være i bevegelse og fysisk aktivitet i samhandling med andre. Opplæringen skal ta sikte på å utvikle positive holdninger til egen kropp og egne aktivitetsmuligheter. Faget skal bidra til å opprettholde og styrke elevens fysiske funksjonsnivå.

Kompetansemål/deltakermål

Mål for opplæringen er at eleven skal:

kunne gjøre erfaringer med hvordan egen kropp fungerer

utnytte sitt eget bevegelsespotensial

vedlikeholde og bedre kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og koordinasjon

styrke psykisk og fysisk utvikling gjennom grovmotoriske og finmotoriske aktiviteter inne og ute og i ulike terreng

styrke sosial kompetanse gjennom å delta i ulike spill og aktiviteter

oppleve glede og motivasjon med å drive med fysisk aktivitet

mestre personlig hygiene etter fysisk aktivitet

Veiledere

Utdanningsdirektoratet har utarbeidet veiledere til læreplan i kroppsøving innen områdene:

Fysisk aktivitet i skolen

Aktivitets og læringsmiljø

Motorisk utvikling

Tilpasset opplæring

Svømme og livrednings-opplæring

Daglig fysisk aktivitet i skolen

Aktivitetsbanken

37

Formål

Prosjekt til fordypning skal medvirke til å gi eleven erfaring i aktiviteter som relateres til framtidig dag-/arbeidstilbud og fritid. Elevens interesser, forutsetninger og behov skal være utgangspunktet for innholdet i faget. Skolen skal utarbeide lokale læreplaner i prosjekt til fordypning.

Kompetansemål:

Mål for opplæringen er at eleven skal:

kunne utnytte sine sterke sider i opplæring mot et framtidig dag- eller arbeidstilbud

bli bevisst egne muligheter og begrensninger

kunne mestre aktiviteter på skolen som tilsvarer aktiviteter og arbeidsoppgaver i et dagtilbud

kunne utføre aktiviteter og arbeidsoppgaver ved utplassering på framtidig dagtilbud

kunne videreutvikle særinteresser og styrke egne fritidsmuligheter

erfare andre utdanningsprogram eller andre arenaer utenfor skolen

kunne videreutvikle sin IKT-kompetanse

Områder

Forslag til områder i Prosjekt til fordypning • Hverdagslivsaktiviteter • Estetiske fag • Mat og helse • Friluftsliv • Fordypning i fellesfag • Fordypning i programfag

15 Valgfag på ungdomstrinnet

15

Det kommer syv nye valgfag fra 2013/2014.

PROSJEKT TIL FORDYPNING

Veileder

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder for prosjekt til fordypning:

Valgfag

Fra og med skoleåret 2012/2013 blir det innført valgfag på ungdomstrinnet for elever på 8. trinn.

Design og redesign

Forskning i praksis

Fysisk aktivitet og helse

Internasjonalt samarbeid

Medier og informasjon

Produksjon av varer og tjenester

Sal og scene

Teknologi i praksis

38

Mål/Vurderingsbegreper Kommentarer

Kompetansemål

Kompetansemålene er overordnede

mål for opplæringen innen et fag eller

område

Læringsmål/konkretiseringer

Læringsmål sier noe om hva eleven

skal ha lært etter gjennomført

opplæring

Vurdering

Det er tre ulike måter å vurdere grad

av måloppnåelse på.

Det er elevens læringsutbytte som skal vurderes i forhold til oppsatte læringsmål.

Grad av

selv-stendighet

Grad av kvalitet

Annen

vurdering

Det er 3 ulike vurderingsmetoder. Bruk de vurderingskodene som er aktuelle.

Se

lvs

ten

dig

Hø

y

Mid

dels

Lav

Hø

y

Mid

dels

Lav

D

ID

ID

Vurderingskriterier

Vurdering for læring

Vurderingskriteriene skal nedfelles i

IOP og skal skje i samsvar med

retningslinjer for vurdering

Fremovermelding

Vurdering er å fortelle hva som er

status og gi en fremovermelding.

Hva har eleven tilegnet seg av kunnskap?

Hva må eleven gjøre/lære for å få økt selvstendighet/kvalitet?

VURDERINGSFORMER

39

LÆRINGSPLAKATEN

40

Læremidler i skolen

Informasjon om læremidler for grunnopplæringen, veiledninger og vurderinger finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider. Det finnes også lenker til digitale læremidler på ulike nettsteder for utdanningssektoren. På skolenettet finner du digitale læremidler for en rekke fag og temaer i grunnopplæringen, og lenker til nettsteder med læringsressurser innenfor for ulike. På utdanningsportalen Utdanning.no finnes en database over digitale læremidler for hele utdanningsløpet.

Nyttige lenker

Lesesenteret

Skrivesenteret

Matematikksenteret

Fremmedspråksenteret

Dataspill i skolen

Medietilsynet og Spillforeningen har utviklet den norske siden www.dataspilliskolen.no

– en pedagogisk vei inn i underholdningens verden.

Det er utarbeidet læremidler i forbindelse med

RESSURSER

Nasjonale digitale læringsarenaer