spenningsnytt oktober 2017 - fysio.no · tidsskrift for psykomotorisk fysioterapi, nr 3, oktober...

Spenningsnytt

Tidsskrift for Psykomotorisk Fysioterapi, nr 3, Oktober 2017, Årgang 35

Foto: Jahn Gustav


¨ Vi er den fysioterapeut faggruppen som retter seg mest mot sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, etablert på masternivå. Det må derfor være naturlig og sannsynlig at faggruppen vår inkluderes i en offentlig spesialistgodkjenning dersom Helsedirektoratet er kloke nok til å inkludere flere faggrupper enn

manuellterapeutgruppen. ¨

Fra «Noen ord fra leder´n», skrevet av Merete Tønder på sidene 4-6.

¨Uhensiktsmessige bevegelser er hensiktsmessige for denne personen (en tenkt aktuell pasient). Hva er det som gjør at denne personen gjør det han / hun gjør?¨

Fra Anne Gretlands foredrag på «Fysioterapiens dag på Akershus Universitetssykehus», på sidene 7-8

Bildefremvisning i Spesialfysioterapeut Vegar Hjermundrud´s foredrag «Konservativ behandling av knelidelser - hvordan oppnå suksess gjennom trening når pasienten egentlig ønsker en quick fix» på fysioterapiens dag på Ahus 8 september. Ortopedens selvfølelse er truet. Nyere forskning indikerer at kirurgi ikke nødvendigvis er bedre enn fysioterapi.


Fra redaksjonen Høsten har gjort sitt inntog. Det blir fortere mørkt på ettermiddagene og er mørkt lengre på morgenene. Nye og mer jordnære farger trer frem i naturen. Da kjennes det bedre å sitte inne foran pcén for å skrive denne redaksjonsartikkelen, enn hvis sollyset og klorofyll-fargene på trebladene hadde «trengende invitert» meg og oppmerksomheten min for mye vekk fra skrivearbeidet.

Denne utgaven av bladet har et mindre omfang enn foregående utgave, og undertegnede har levert flere tekstbidrag. Keep sending in, folkens! Spesielt gøy er det å se at den faste spalten «Rett fra klinikken» går sin gode gang, denne gangen representert av en psykomotoriker som jobber på Allmennpoliklinisk psykiatrisk avdeling i spesialisthelsetjenesten.

Faggruppeleder Merete Tønder skriver i sin faste spalte «Noen ord fra lederń» om faggruppestyrets arbeid med saken om offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Helsedirektoratet fikk i september oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å vurdere inkludering av fysioterapeuter (også andre enn MT) i en offentlig spesialitordning.

Psykomotoriske fysioterapeuters fagkompetanse er forankret i en unik helhetlig grunnlagstenkning om kropp, funksjon og sykdom. Vi har daglig klinisk omgang med pasienter som har kompleke, langvarige helseproblemer. Vår behandlingform er unik med hensyn til at våre faglige vurderinger bygger på en felles forståelse sammen med pasienten, basert på at pasientens kropp både er en kilde til informasjon og bærer av erfaringer. Slik fagkompetanse synes unnværlig i møte med behovene for helsefaglig kompetanse i fremtidens primærhelsetjeneste som er skissert i Stortingsmelding nr 26 - fremtidens primærhelsetjeneste.

Kari Irene og jeg i redaksjonen ønsker Hege Karin Zeiner velkommen som redaksjonsmedlem! Hun presenterer seg på side 20, med en tekst som vitner om en engasjert pådriver for faget vårt! Det er godt, med bakgrunn i at vår langvarig, faglig solide redaksjonskollega Inger Vetlesen ga seg i Spenningsnyttredaksjonen etter juniutgaven. God lesing!

Jahn Gustav

Innhold Redaksjonsartikkel 3 Noen ord fra lederń 4-6 Nytt fra styret 7 Rett fra klinikken 8-9 Fysioterapiens dag på Akershus Universitetssykehus 8. september 9-14 En psykomotorikers refleksjoner - Siste del 15-17 Annonser 18-19 Nytt redaksjonsmedlem! 20 Oppgaver i fagfeltet 21-25 Kriterier for støtte til fagutvikling 26

Redaksjonskomitéen

Jahn Gustav Johansen Daletoppen 16 1387 Asker 93 04 55 47 [email protected]

Kari Irene H. Busvold Humlestien 27 1387 Asker 99 03 19 81 [email protected]

Hege Karin Zeiner Asker terasse 31 1384 Asker 47 75 82 95 [email protected]

Spenningsnytt er medlemsbladet til NFFs faggruppe for psykomotorisk fysioterapi. Bladet sendes ut til alle medlemmer. Kun abonnement koster kr 800. Opplag: ca 420. Det er 3 utgivelser per år. Spenningsnytt er et fagtidsskrift, og abonnementsprisen kan fradragsføres både for abonnenter og faggruppemedlemmer. Bladet er for alle fysioterapeuter med interesse for fagfeltet fysioterapi innen sammensatte helseproblemer og psykisk helse. Tidsskriftet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten.

Frist for innsendelse av stoff til februarutgaven 2018: 25 januar 2018

3

mailto:[email protected]




NOEN ORD FRA LEDER´ N

Høsten er en fin tid for refleksjon og gir oss mulighet til å ta retningen på vårt liv til en ny vurdering, og spørre «Er det dette jeg vil?» Selv har jeg skrevet ned noen stikkord for min vei videre som leder av faggruppen. Det klargjør for meg hvor jeg er nå og hvilke tiltak som må gjøres videre.

Veien videre for faggruppen er å være engasjert, samtidsrettet, inkluderende og samarbeidsvillig, nytenkende og omstillbar.

OFFENTLIG SPESIALISTGODKJENNING VURDERES PÅ NYTT

Vi går inn i en spennende periode nå hvor den offentlige spesialistgodkjenningen skal vurderes på nytt. Dette er en sak faggruppen og hele NFF har jobbet med i mange år. På bakgrunn av føringer lagt i primærhelsemeldingen, Meld. St. 26 (2014-2015), har Helse- og omsorgsdepartementet gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere behovet for kliniske videreutdanninger for fysioterapeuter, og i den sammenheng også vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Det pekes bl.a på behov for høyt utdannet personell med bred klinisk kompetanse og mer teambasert tjenesteyting. Faggruppen har mange sterke kort her med tanke på at det etterspørres etablerte masterutdanninger som retter seg mot behovene i helsetjenestene innenfor psykisk helse, rus, psykiatri og sammensatte plager. I tillegg har vi nå en regjering som i 2016 var med på å støtte at fysioterapeuter er en viktig faggruppe i habilitering- og rehabiliteringstilbud, og er kjent med at det er lang ventetid hos spesialiserte fysioterapeuter.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2017 uttalte et flertall i Helse- og omsorgskomiteen bestående av Høyre, FrP og Venstre ; Når vi vet at stadig flere rammes av psykiske helseproblemer og langvarige muskel- og skjelettlidelser, ser f l e r t a l l e t det som svært viktig at fysioterapeutenes rolle i kommunene nå styrkes ved at det innføres direkte tilgang til alle spesialitetene innen fysioterapi, også fysioterapeuter med spesialisert kompetanse innen psykomotorisk fysioterapi. Stortingets flertallsmerknad forutsetter at fysioterapeuter har særskilte kvalifikasjoner utover grunnutdanningen (er spesialister).

Vi er den fysioterapeut faggruppen som retter seg mest mot sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, etablert på masternivå. Det må derfor være naturlig og sannsynlig at faggruppen vår inkluderes i en offentlig spesialistgodkjenning dersom Helsedirektoratet er kloke nok til å inkludere flere faggrupper enn manuellterapeutgruppen. Vi krysser fingrene videre og arbeider hardt med denne saken frem til 15.12.2017. Du kan lese mer om saken her;

http://fysio.no/Forbundsforsiden/Aktuelt/Fag-helse-og-arbeidslivspolitikk/Videreutdanning-og-offentlig-spesialistgodkjenning


Styret i faggruppen:

Leder: Merete Tønder Tingstuveien 44 0281 Oslo [email protected] mob: 41 73 02 45

Nestleder: Anne Gretland Knausen 41, 9018 Tromsø [email protected] mob: 90 03 14 63

Økonomiansvarlig: Grete Dafne Røe Nordnesveien 37, 5005 Bergen [email protected] mob: 40 86 72 98

Web-ansvarlig: Vidar Øien Asbjørnsgate 14, 5053 Bergen. [email protected] mob: 95 85 74 13

Styremedlem: Elisabeth Rygge Ullevålsveien 54 0454 Oslo [email protected] mob: 95777696

Sekretær og kontaktperson kurskomité: Hilde Røger Løtveit Otto Valstadsvei 86, 1395 Hvalstad [email protected] mob: 48 06 20 36

Varamedlem: Bente Stangnes Holmquist [email protected] mob: 99 70 87 97

Gro Marit Hellesø [email protected] mob: 90100113

Faggruppens nettside: www.fysio.no/psyk

Planlagte styremøter: 27. oktober

4










Fysioterapikongressen 2018- Hold av dagene 12-14 februar 2018

Nicholls og Finn Skårderud og mange andre dyktige psykomotoriske fysioterapeuter kommer denne gangen til å være blant foredragsholderne. Litt mer informasjon angående kursholdere og tema finner du her: Nicholls er leder av Critical Physiotherapy Network (CPN), et verdensspennende nettverk av fysioterapeuter som tenker kritisk og innovativt om eget fagfelt. Han vil nok denne gangen også sette kritiske blikk på vårt fagfelt under foredraget.

Finn Skårderud er psykiater, professor og forfatter, og er en anerkjent ekspert på spiseforstyrrelser. Han har en tydelig stemme i det offentlige rom og er en aktiv formidler. Han skal delta i parallellsesjonen «Hvordan er det å være ung i en prestasjonskultur?». Det er for tiden stort fokus på at unge sliter. Psykiske lidelser blant ungdom er økende, unge faller fra i skolen og kommer seg ikke inn i arbeidslivet. Hvorfor er det slik? Hvem er disse ungdommene? Og hva kan vi som fysioterapeuter gjøre – og bidra med? Dette er spørsmål som blir berørt i denne sesjonen. Spiseforstyrrelser og kroppsbildeforstyrrelser blant ungdom blir fokuset spesielt på. Enten du er interessert i samfunnsutviklingen generelt og/eller arbeider med barn og ungdom, kan dette være en spennende sesjon for deg.

Fysioterapeut Inger Lise Åmodt er faglig leder ved Nasjonal kompetansetjeneste. Temaet vil være «trening som medisin».

Thorgeir Hernes, avdelingsdirektør i NAV. Fysioterapeut og forsker ved Rehabiliteringssenteret Air i Rauland, Irene Øyeflaten, vil holde foredrag omhvordan man i praksis kan få til samhandling i arbeidsrettet rehabilitering.

Lorimer Moseley, Professor i klinisk nevrofysiologi, og leder av Physiotherapy School of Health Sciences, University of South Australia. Han forsker på smerte og er kanskje mest kjent blant norske fysioterapeuter for boka «Explain Pain Supercharged». Foruten å holde foredrag i plenum skal Mosely også delta på en av parallell-sesjonene. Flere andre profilerte navn innen vårt fagfelt som Anne Gretland, Jorunn Lien, Marit Danielsen, Kristin Storm, Hilde Løtveit og Gro Cecilie Meisingseth Montarou kommer.

Se nærmere på programmet her http://www.fysioterapikongressen.no Påmeldingen åpner nå i september. Meld deg på og del gleden med andre kollegaer.

ARENDALSUKA 13-15 AUGUST


Faggruppeleder Merete Tønder og Sekretær i faggruppestyret, Hilde Røger Løtveit på Arendalsuka 2017 Foto: Ukjent.

http://www.fysioterapikongressen.no

http://www.fysioterapikongressen.no


Hilde Løtveit og u.t deltok to dager på Arendals uka. Der deltok vi på NFF sine arrangementer, ulike helsedebatter, på foredrag både hos Alternativ til Vold og Spiseforstyrrelse foreningen. Styrket relasjonen til NFF`s regionledere og andre fagfolk i ulike nettverk i Norge. Vi tenker det er viktig å være tilstede der Helse Norge møtes for å diskutere veien videre innenfor helsetjenestene.

HØRINGER

Det har den siste tiden vært flere høringer som er relevante for oss. Den ene var om «Høring om Forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i den kommunale fysioterapitjenesten». Tidsskriftet Fysioterapeuten nr 7 skrev om NFF sitt høringssvar, noe som vil være interessant for flere: http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Frykter-fragmentering-av-tjenesten

Vi har også svart på de tre første pakkeforløpene for psykisk helse og rus: - Pakkeforløp for tverrfaglig spesialisert

rusbehandling (TSB) - Pakkeforløp for utredning av psykiske

lidelser, voksne. - Pakkeforløp for utredning av psykiske

lidelser, barn og unge.

Dere kan lese mer om de her: https://helsedirektoratet.no/nyheter/pakkeforlop-for-psykisk-helse-og-rus-pa-horing

Høring om Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov. Her har faggruppen sendt inn et høringssvar og den er for tiden på intern høring. Dere kan lese mer om denne her:https://helsedirektoratet.no/Sider/veileder-for-kommunens-oppfolging-av-brukere-med-store-og-sammensatte-behov.aspx#høringsbrev NYT HØSTEN OG LA DEG INSPIRERE AV HØSTFARGENE HØSTKLEM IFRA LEDER AV FAGGRUPPEN MERETE TØNDER, OSLO


Fra Arendalsuke i August Foto: Merete Tønder Foto 1: Begivenheter under Arendalsuken.

Foto 2: Politikerne Torgeir Micaelsen Arbeiderpartiet og Bent Høie fra Høyre i paneldebatt.

http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Frykter-fragmentering-av-tjenesten

http://fysioterapeuten.no/Aktuelt/Nyheter/Frykter-fragmentering-av-tjenesten

https://helsedirektoratet.no/nyheter/pakkeforlop-for-psykisk-helse-og-rus-pa-horing



http://manuellterapeutene.us4.list-manage1.com/track/click?u=2db6044b8f3b939083afb743c&id=c7d492ab13&e=d954963547




NYTT FRA STYRET

Styret har hatt ett skypemøte og ett styremøte siden i vår. I juni vedtok Forbundsstyret at faggruppa tildeles 175 000 kr fra arven. Beløpet skal gå til produksjon av en liten informasjonsfilm om psykomotorisk fysioterapi som skal legges ut på sosiale medier. Videogruppen i styret, ved Elisabeth Rygge og Vidar Øien, skal ferdigstille manus og kontakte et produksjonsselskap som kan hjelpe oss med å lage videoen. Dette kan bli spennende!

Det var seks gode søkere til midlene fra arven i år. Styret vedtok å tildele de resterende 75000 kr til Eli Rongved. Hun vil bruke midlene til å skrive en artikkel og utarbeide et foredrag med arbeidstittel: «Psykomotorisk fysioterapi i møte med arbeidsmiljølovens krav».

Faggruppa er i ferd med å få på plass en ny kursrekke innen fagfeltet vårt. Arbeidsgruppa for utarbeiding av kursrekka består av faggruppas kursansvarlige, Marit L. Magnussen, Albert Braae-Johannessen fra Fagseksjonen, Jannicke Smith, Anne Gretland fra utdanningsinstitusjonene (og styret), samt Hilde Løtveit fra styret. Kursutviklingsgruppa lager rammeplaner for kursene

«Psykomotorisk tilnærming ved psykiske og sammensatte lidelser», «Bevegelsesgrupper i et psykomotorisk perspektiv», «Fordypningskurs i fysioterapi og traumer», samt «workshop for psykomotoriske dypdykk».

I august var styret representert på Arendalsuka ved Merete Tønder og Hilde Løtveit. Det var nyttig å være tilstede og observere organisasjoner og politikere, samt se muligheter for påvirkning og synliggjøring. Vi var blant annet tilstede på helsedebattene og deltok da barnefysioterapeuter ledet yoga for barn og ungdom på torget. Vi utvekslet også informasjon med aktører som Alternativ til vold og Spiseforstyrrelsesforeningen.

Styret har fått på plass en egen Instagramkonto som vi kan bruke til synliggjøring av faggruppa vår og deling av aktuelle hendelser. Elisabeth Rygge og Merete Tønder er administratorer av kontoen. Alle oppfordres til å sende bilder til Elisabeth eller Merete hvis det er noe dere vil ha lagt ut på Instagram.

Sekretær i faggruppestyret og kontaktperson for kurskomitéen Hilde Røger Løtveit

FORESPØRSEL OG NOTIS

Kan noen skrive en stemningsrapport fra symposiumet «Movement Quality and Movement Awareness Learning in Mental Health Physiotherapy», som holdes i Bergen torsdag 26. og fredag 27. oktober? Spenningsnyttredaksjonen har hatt et ønske om å dekke denne begivenheten, og skrive om det i neste utgave (februarnummeret 2018). Dessverre har ikke redaksjonen anledning til å delta. Vi vet at Liv Helvik Skjerven har jobbet mye med dette symposiumet, og håper noen følger opp denne forespørselen.

Forskningsprosjektet «Psykomotoriske fysioterapeuter i primærhelsetjenesten - Forholdet mellom praksisens innhold og dens rammer» skulle etter planen vært ferdigstilt innen juli, med innsendt manus til et anerkjent helsefaglig tidsskrift. Prosjektet er forsinket pga undertegnede ble pappa i mai, og herlige Leander fikk førsteprioritet en god periode. Så langt, tusen takk for alle som svarte på spørreskjemaet, og det jobbes for at prosjektet skal føre frem til en artikkelpublikasjon.

Tidsskrift for Psykomotorisk Fysioterapi, nr 3, Oktober 2017, Årgang 35 7

Hilsen Jahn Gustav

Hilsen Spenningsnyttredaksjonen

AKTUELT

Rett fra klinikken

Det komplekse i det enkle

Jeg jobber på en allmennpsykiatrisk poliklinikk hvor det henvises mange pasienter. Utfordringen blir derfor å skape en god allianse på kort tid, være rask med å få et overblikk over hva pasienten trenger, og ikke minst fremme pasientens egen autonomi. Noen behandlingsforløp blir selvsagt lengre enn andre, og det er det rom for, men samtidig har jeg erfart at mye kan skje i løpet av få timer.

Pasienten jeg avsluttet i går, etter kun tre timer, er et fint eksempel på dette. Hun er en kvinne på 35 år, som til tross for en rekke belastninger i livet egentlig hadde klart seg bra. Hun hadde nylig fullført en bachelorgrad og skulle starte opp i jobb. I vår ble hun deprimert, utløst av en vanskelig hendelse, og hun ble henvist til poliklinikken. Behandler her henviste videre til meg da pasienten beskrev mye smerter og anspenthet sammen med hodepine. Allerede etter første time kom hun og fortalte om nye tanker og store endringer. I timen hadde vi blant annet jobbet med sittestilling, og mellom timene hadde hun fokusert på å sette seg godt nedpå fremfor å bare sitte. Dette hadde igjen ført til at hun hadde kjent på en styrke og stabilitet i ryggen. Hun opplevde det som om hun plutselig hadde vokst 10 cm, og det hadde gått opp for henne at også hun kunne være sterk og tydelig. Hun hadde begynt å kjenne mer etter, utforsket hvem hun var og hva hun egentlig hadde lyst til, og dette var en ny erfaring. Hun hadde samtidig gode refleksjoner rundt hvorfor hennes oppvekst som fosterbarn hadde ført til at hun alltid justerte seg inn mot andre, alltid følte seg

frem på hva som var greit, og hvorfor hun hele tiden prøvde å ikke ta så mye plass. Denne bevisstheten rundt kropp hadde ført til nye tanker om at hun var voksen og kunne gjøre mer som hun ville, og at det hun tidligere tenkte om seg selv kanskje ikke var gjeldende lengre. Hun illustrerte dette ved å komme med et eksempel da hun hadde kjøpt seg en is. Hun hadde bestilt seg sin vante kule fordi det var det eneste hun kunne unne seg. Men så hadde hun tatt seg i det, bestilt de tre kulene som hun egentlig alltid hadde hatt lyst til å bestille, og kost seg uten dårlig samvittighet. Nettopp fordi hun kunne gjøre mer som hun selv ville. Og denne oppdagelsen av frihet hadde for pasienten vært både forløsende og ikke minst gitt henne troen på at fremtiden kunne bli bra.

Når alt oppleves kaotisk for pasienten, er det mange som opplever det som godt å jobbe så konkret med kroppen. Situasjonen som jeg beskrev over er bare nok et bevis på hvor viktig det er å ha (psykomotorisk) fysioterapeut i psykisk helsevern. Denne pasienten traff jeg på rett sted til rett tid, men det finnes flere av disse «magiske øyeblikkene» i hverdagen, og de er det viktig å ta vare på.

Silje Storbæk,

Spesialfysioterapeut og psykomotorisk fysioterapeut.

4 etappe:

Silje Storbæk har gitt stafettpinnen til psykomotorisk fysioterapeut Kristine Myksvoll ved Vor Frue Hospital v/ Ullevål i Oslo i februarutgaven av Spenningsnytt! Vi gleder oss!


AKTUELT

Fysioterapiens dag - 8 september Seminar på Akershus Universitetssykehus

Seminaret ble annonsert på kompetansebroen.no, som er en internettportal mellom 21 kommuner og tre bydeler i opptaksområdet til Akershus universitetssykehus, Høgskolen i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Her stod det: ¨Den 8. september er Fysioterapiens dag. Mennesket er spennende og sammensatt, og helseproblemer kan gi seg utslag på ulike kroppslige måter. Vi ønsker å synliggjøre noe av dette gjennom foredrag fra forskjellige ståsted¨. Og, det fikk vi! Her var det både den relasjonelle kroppen, behandling av funksjonelle knelidelser, en psykiaters forståelse av kroppslige fenomener på psykoseavdeling, fysioterapi i psykiatrien, kreft og trening, med mer. Siden jeg har en forkjælighet for vårt fagfelt, går jeg mer i dybden på foredrag som er forankret i feltet.

Seminaret ble åpnet av Helle Aasgaard, seksjonsleder fysioterapi v/ Ahus. Publikum ble ønsket velkommen, og Helle spurte retorisk ¨Hva er fysioterapi?¨ Noen svar på det spørsmålet håpet hun at vi ville få gjennom om å få presentert en bredde av fysioterapifaget i løpet av dagen.

Anne Gretland - Den relasjonelle kroppen

Anne holdt et fyldig og viktig foredrag. Det var gøy å se læreren min formidle sammenhenger mellom vitenskapsteori og implikasjoner teori har eller kan ha for klinisk praksis. Jeg opplevde at hun klarte å konkretisere teorien slik at potensielle bruksmåter av den i praksis kunne bli gjenkjennelig og forståelig for klinikeren i meg.

Anne mente at ¨Alle har en tendens til å tenke med gamle begreper¨, og refererte her

til filosofen og matematikeren Rene Descartes; kropp og sjel- dualismen. Alle var egentlig enige i at dualistisk tenkning er hemmende for å forstå den kroppen som vi møter i virkeligheten (i klinikken). Slik kunne en ikke skille natur fra kultur. Vi trengte en utvidet forståelse utover hva naturvitenskapelig kunnskap kan tilby. Noe som kunne settes inn i en ramme av personlige forhold og liv.

Biopsykososial modellen ble løftet frem som et nåtidens alternativ til dualismen. Her viste hun til boken Explain Pain, skrevet av Butler og Moseley. Anne var kritisk til denne modellen, da den ikke hadde blitt utviklet på en ordentlig måte. Argumentet hentet hun fra legen Anna Louise Kirkengen, med at modellen ¨..sier ikke noe om hvordan delene står i forhold til hverandre¨. Kroppen er fortsatt en maskin i denne modellen, mente hun. Språket som en bruker, vil fortsatt være dualistisk. Modellen manglet teori som gir et overgripende blikk; sentralt her var kunnskap om kroppen som kommuniserende og meningsbærende, erfarende og handlende.

Anne trakk fram Merleau Pontys kroppsfenomenologi som et godt alternativ til bio-psyko-sosial modellen. Denne vitenskapsteorien er integrert som grunnlagstenkning i flere fysioterapiretninger ved Universitetet i Tromsø.

Anne presenterte flere sentrale begreper fra denne teorien om kroppen vår. Vi har både en objektiv kropp (en materiell kropp med fysiske egenskaper) og en subjektiv, levd kropp (kroppssubjekt rettet mot omverdenen).

Begrepet intensjonalitet og ¨intensjon i handling¨ er ekstremt viktig for fysioterapeuter, mente hun. ¨Vi må tillegge pasienter en intensjon, enten det er (for dem) bevisst eller ikke.¨ Begrepet hadde noe å gjøre med det å gjøre noe selv eller bli gjort


http://kompetansebroen.no

AKTUELT

noe med.

Kroppsbilde (definert av en kroppsfenomenolog; Gallagher) ble definert som ¨et system av oppfatninger, holdninger og antakelser om den egne kroppen¨.

Kroppsskjema ble definert som ¨perifere sensomotoriske prosesser som regulerer kroppens holdning, bevegelser og posisjonering i rommet og er tilpasset det sosiale rommet¨. Fysioterapeuters kunnskap om begrepet kunne danne grunnlag for intersubjektivitet i møte med pasienten. Kroppsskjema styrer bevegelser på måter som er funksjonelle i sosiale møter.

Anne laget en kobling mellom intersubjektivitet og barns utvikling, og understreket at intersubjektivitet var essensielt for barns utvikling. Det understreker aktørers aktive roller i samhandling. Kroppen er en biologisk mulighet som blir virkeliggjort i en sosial sammenheng.

Her beskrev hun kroppen som ¨det naturlige jeg¨. Vi er i en handlingssammenheng med verden rundt oss; forutsetningen for persepsjon av omverden, og omverdenens persepsjon av oss. I vår omgang med verden (sensomotorisk) er det et møte mellom oss som kropper og det rundt oss.


Kommunikative lag og utvikling. Fra Anne Gretlands presentasjon. Foto: Jahn Gustav.

AKTUELT

Anne gjorde et veldig viktig poeng av at bevegelser som kunne være uhensiktsmessige sett med fysioterapeuters øyne, er hensiktsmessige for denne aktuelle personen (pasienten). Da må fysioterapeuten utforske: ¨Hva er det som gjør at denne personen gjør det han / hun gjør?¨ Bevegelser og væremåter er intensjonale, hensiktsmessige og meningsbærende. Anne mente denne erkjennelsen er relevant, uansett hvilken retning i fysioterapi vi tilhører.

Anne løftet frem fagfeltet utviklingspsykologi. Dette sier bl.a. at vi har en medfødt evne til å skape forestillinger av den andre (vi samspiller med); fordi selvet er sosialt av natur. Vi danner oss enkelterfaringer og generaliserte erfaringer av andre; hvem er de andre og hvem er jeg? Her viste hun til kunnskap om speilnevroner, som impliserer at vi kan lese andres kropper uten at ¨det skal innom¨ bevisstheten.

Det ble vist til flere kroppsfenomenologiske kilder. Toombs ang. erfaringer av å være syk. Sheets-Johnson; ¨Bevegelsen er grunnlaget for all erfaring; hvordan kan jeg bli kjent med meg selv og andre¨. Shaun Gallaghers bok How the body shapes the mind var et annet eksempel Hun viste også til empirisk teori; Daniel Stern (implisitt relasjonell kompetanse; kroppslige væremåter som legger til rette for det barnet trenger), Antonio Damasio og Steets-Johnson.

Neste tematiske innhold var kommunikative lag og utvikling. ¨Kroppskontakten¨ som ligger i samhandlingen, innbyr til det Anne kalte proto-dialog. Dette er et dialogpreget samspill, hvor deltakerne utfyller hverandre. Benevnelser som hører til denne dialogen er tur-taking, affektiv innstemming (det å gi repsons på følelsesmessige tilstander) og gjensidig oppfølging og utfylling. Anne mente at fysioterapeuten må følge opp det som skjer hos pasienten. En skaper sammenheng i

kliniske møter ved å bygge på hverandres bidrag.

Proto-dialogen er preget av en oppmerksomhetskontakt. Deltakerne holder på med det samme. Dette kan godt foregå uten at en sier noe. Dialogen skaper et fellesskap gjennom den ¨kroppsspråklige¨ kontakten. Anne understrekte betydningen av slik kunnskap for fysioterapeuter eksempelvis der pasienter har et svakt vokabular knyttet til erfaringer med og i egen kropp. Spennende at hun her trakk frem psykologen Daniel Sterns begrep turbulent sone, som handler om at personer kan ha utviklet et språk som ikke står i kontakt med det virkelige liv. De utvikler ¨feil¨ språk med feilaktige begreper som gjerne blir feiltolket av omverdenen. Fysioterapeuten kan stille spørsmål slik at pasienter kan bli mer kjent med seg selv og egen kropp, eksempelvis gjennom spørsmål som: ¨Hva kjenner du? Hva legger du merke til i deg selv?¨

Anne´s påstand var altså at disse grunnleggende nivåer av menneskelig utvikling innebar avgjørende betydning for måtene som fysioterapeuter kan jobbe på, og at vi er den eneste helseprofesjonen som jobber i en slik samspills-kontakt. Fysioterapeuten hjelper pasienten til å få bedre kontakt med seg selv (selvtillit, selvfølelse), gjennom at de gjør noen meningsfylte, terapeutiske aktiviteter sammen.

Anne mente det var viktig å ha med et sosialt perspektiv inn i klinikken. Vi blir oss selv gjennom andre gjennom felles erfaringer (intersubjektivitet). Kroppslig kommunikasjon er noe som ligger i alle møter, og som vedvarer livet ut.

Det er vanlig med brudd i samhandlingen, hevdet hun. Bruddet måtte oppdages og


AKTUELT

repareres. Begrepspar med positive og negative egenskaper kunne være illustrerende for utvikling av kroppslig samhandling og god kontakt med egen kropp: tillit - svik, tilhørighet - forsømmelse, respekt - krenkelse, omsorg - forlatthet og stolthet - skam.

Fysioterapeuter måtte være omtenksomme med deres bidrag i samspillet med pasientene. Fysioterapeuten har makt som faglig autoritet, og fysioterapeutens fortolkninger kan oppleves invaderende for pasienten. Her kunne det være nyttig å ha med seg kunnskap om kulturelle normer og verdier, væremåter og språk. Sosiologen og filosofen Dag Østerberg har sagt: ¨Vi er ikke så unike som vi ønsker å tro¨. En kan altså si at det er sannsynlig at en kan forvente å bli rimelig godt forstått i kliniske møter.

Kliniske potensialer av at fysioterapeuter ¨bor¨ i og benytter seg av denne kroppslige samspillskompetansen kan være å bekrefte og anerkjenne pasienters erfaringer. Det kan for eksempel være tabuiserte erfaringer, som ikke finner sted i språket - og derfor fort kan falle utenfor en felles virkelighet.

Teori fra sosiologen og antropologen Pierre Bourdieu handler om hvordan sosiale strukturer og maktforhold nedfeller seg kroppslig (i kroppsskjema, slik jeg forstår det); mønstre som gjør at vi passer inn hos de vi ønsker å identifisere oss med. Teorien hans går inn i hva slags kropps- og bevegelsesvaner / -måter som verdsettes. Disse er en praktisk måte å vise sin selvfølelse på. Disse ¨kroppspraksisene¨ tilegnes ureflektert gjennom deltakelse i sosiale spill og avspeiler sosiale gruppers normer. Et annet begrep han bruker, er kapital. Dette omhandler personens (eller aktørens, i Bourdiues terminologi) evne til å fremvise det som er verdsatt i feltet, for eksempel

aksepterte måter å snakke på i en sosial gruppe (på et kroppslig, førbevisst nivå).

Anne gjorde et poeng av at slik teori er viktig i en tid da så mange gjør noe / former kroppen sin for å få anerkjennelse / bedre selvfølelsen. Anne nevnte raskt at Bradbury brukte Bourdieu i en studie, men uten å gå videre inn på innholdet i denne (for de som ønsker å forfølge potensialer i Bourdieus teorier).

Anne løftet frem et kjønnsperspektiv, og refererte til Youngs artikkel, Throwing like a girl. Bevegelsesmønsteret kommuniserer kvinnelighet, og kan få konsekvenser for hva kvinner får til og mestrer. Den politiske aktivisten, feministen og filosofen De Beauvoir ble nevnt angående menns dominans i patriarkalske samfunn, hvor kvinner blir objektivisert. Kvinnene selv kan i slike samfunn utvikle en selvobjektivisering. Uhensiktsmessig oppmerksomhet på seg selv kan være til hinder for å engasjere seg i prosjekter utenfor seg selv.

Her kom Anne med nok en viktig kjepphest: ¨Fysioterapeuter sitter med en kunnskap (makt) som kan dominere eller objektivisere. Det må unngås¨. Her nevnte hun begrepene dissosiasjon eller selvsplittelse. Det var vesentlig å fremme subjektstatus hos våre pasienter, gjennom den intersubjektive dialogen. En pasientgruppe dette kunne være aktuelt for var psykiatriske pasienter som hadde lært en form for avmakt, og ikke hadde lært å håndtere (mestre) denne negative kroppskompetansen.

Anne hoppet videre til at kunnskap om emosjoner er vesentlig for å forstå hvordan sykdommer utvikles. Eksempler kan være utvikling av fysiologisk ¨giftige¨ kropplige erfaringer hos pasienter som står i eller har stått i truende relasjoner.

Foredraget ble avsluttet med presentasjon av


AKTUELT

følgende nøkkelbegrep: Aktiv og likeverdig. deltakelse, terapeutens interesse for pasienten / personen. Og, kroppsfenomenologi gir et felles utgangspunkt for klinisk resonnering.

Spesialfysioterapeut Vegar Hjermundrud - Konservativ behandling av knelidelser - hvordan oppnå suksess gjennom trening når pasienten egentlig ønsker en quick-fix?

Vegar svarte vel egentlig ikke helt på spørsmålet i hans foredragstittel, opplevde jeg. Det gjøres over 1 mill partiell ruptur operasjoner globalt. RCT 2002: Ikke forskjell mellom partiell meniskotomi og ¨narrekirurgi¨. Trening er like bra som partiell meniskotomi. Alternativer til artroskopi ble beskrevet som å avstå fra behandling, vektreduksjon, ikke-steroide antiinflammatoriske midler, injeksjoner, menisktransplantasjon (eksperimentelt) og trening med fysioterapeut. Vegar gjorde et poeng av at pasienter skal ha et kne som skal fungere resten av livet, de skal ikke bli toppidrettsuttøvere. På MR finnes alltid noe som ikke er normalt; MR gir gjerne flere spørsmål enn svar. Struktur er ikke det samme som smerte og redusert funksjon. Vi vet at progressiv styrketrening virker. Quadriceps er ofte svekket som en konsekvens av meniskskaden. Opptrening krever betydelig egeninnsats, etter god instruksjon fra fysioterapeut. Færre meniskoperasjoner de siste årene.

Overlege i psykiatri Christine Esbensen - Psyke og soma. Kroppslig fenomener.

Christines foredrag ble værende i en overflatepresentasjon av en rekke sykdomsfenomener i psykiatrien. Hun beskrev at hun tenker at alle har en kropp, og et hode. En artig uttalelse for meg å høre, som psykomotoriker. Hun sidestilte en holistisk tilnærming med biopsykososial modellen. Kunnskapsmessig måtte vi erkjenne at det finnes en vekselsvirkning

mellom fysisk sykdom og psykiatriske symptomer. Somatiske plager bør ikke nødvendigvis behandles i psykiatrien, selv om de kunne gi psykiatriske symptomer. Flere sykdomsdefinisjoner og -tilstander ble presentert: Somatoforme lidelser (symptomer som ikke har en somatisk forklaring, kronisk og svingende forløp, symptomer kan være relatert til ulike organer / deler av kroppen), depersonalisasjons- og derealisasjonssyndrom (kjenner ikke igjen kroppen sin, svever over, et eller annet stemmer ikke, kan de si), dissosiasjon, dissosiative motoriske forstyrelser, psykoser med somatiske symptomer, hallusinasjoner, katatoni. Grounding kunne være en teknikk som hjalp pasienter til å holde seg i virkeligheten. Fysisk aktivitet viktig for disse pasientene. Ikke alltid pasientene oppnår innsikt.

Psykomotorisk fysioterapeut Morten Henriksen - Fysioterapi i psykiatrien.

Innebandy, styrke- og intervalltrening og kroppsbevissthetsgruppe kunne være gode tiltak i møte med pasienter i akuttpsykiatrien og på psykoseposten. Pasienter ble henvist videre til psykomotoriker eller frisklivssentral i kommunen. I behandlingsgrupper kunne en observere pasientenes reaksjoner i fht bevegelser, instruksjoner og interaksjoner med andre. Fysioterapi utfyller andre fag i psykisk helsearbeid. Noen pasienter kunne ha vanskelig for å uttrykke seg verbalt; fysioterapeuten kunne da bruke observasjoner av pasientens kroppsuttrykk for å få igang en meningsfylt relasjon. Pasienter med psykose hadde ofte endret kroppsbilde og kroppsopplevelse. Det var Ikke alltid at pasienter tålte en ROK undersøkelse, da mange var ganske fragmenterte og skjøre. Tiltak var også psykoedukasjon (informere, anerkjenne, avdramatisere / trygge), etter at pasienten var somatisk avklart, øvelser for forankring, sentrering og avgrensning, støttende grep og trenings- og øvelsesveiledning.


AKTUELT

Spesialfysioterapeut Renate Strand Sterud - Kreft og trening. Fatigue og andre sekundærplager.

Renate jobbet på Pusterommet på Ahus, åpnet i 2015. Pasientene skulle få en positiv opplevelse (treningsglede) gjennom tilpasset trening. De kunne oppleve felleskap og forståelse for at ikke alle dager er like bra. Trening har mange gunstige effekter. Den reduserer bi- og senvirkninger, opprettholder og bedrer fysisk form, øker psykisk velvære, de tåler kreftbehandlingen bedre og fungerer bedre i hverdagen. De som trener regelmessig har bedre overlevelse og mindre risiko for tilbakefall.

De med fatigue er ikke trette eller slitne, de er fullstendig utmattet. Kjemoterapien kan gjøre pasienter utslitte. Viktig at treningen tar hensyn til dagsform, er dosert med gradvis progresjon. Intensiteten i en treningsøkt skal ikke være høyere enn de klarer å gjennomføre, og de skal føle seg bedre etterpå. De bør ikke ha for mye ¨opplegg¨ i løpet av dagen. Litt aktivitet er bedre enn ingenting.

Cellegift kan skade nervevev, som ved Cellegiftindusert polynevropati (CIPP). De kan gjerne ha putefølelse under føttene, med stikking og brennende fornemmelser, redusert hørsel, tinnitus og redusert styrke i dorsalflektorer. Treningstiltak kan være balansetrening (stimulere sensomotorikken litt hver dag), koordinasjonsøvelser (ball, aerobicsteg), styrketrening av dorsalfleksorene (gå på hæler, vippebrett) eller tøyninger.

Trening gir ikke økt risiko for utvkling av lymfødem. Pasienter som gjennomgår kjemoterapi kan få økt risiko for senebetennelser, overbelastningsskader og respirasjonsproblemer. Sistnevnte kan stamme fra tumorinnvekst, pleura- og ascitesvæske etter strålebehandlingen, komorbiditet eller mer anpustne etter

kjemoterapien. Tiltak: sekret(thorax)mobilisering og tilpasset trening. Stråleskader kan være muskelkontrakaturer eller lungefibrose. Etter stråling er det økt risiko for ny kreft i stråleområdet og for utvikling av lymfødem.

Renate avsluttet med å vektlegge betydningen av balansen mellom aktivitet og hvile og at fysioterapeuter tar hensyn til senvirkninger og komorbiditeter. ¨Trening kan og skal ikke alltid følge boka.¨

Spesialfysioterapeut Aina Kristin Paulsen - Svimmelhet - med blikket mot stjernene og beina på jorda.

Svimmelhet rammer 15-20 % av den voksne befolkningen. Halvparten har vestibulær opprinnelse. Essensielt å få tak i hvordan pasientene beveger seg, for å forstå sykdomsuttrykket. Økende forekomst ved økende alder. Betydelig økt fallrisiko. Innvirker mye på funksjon; bevegelse, sosialt og livskvalitet. 31 % av hoftebrudd har en vestibulær diagnose. Balanse består av sensoriske informasjonssystemer; vestibulære, visuelle og somatosensoriske. Balanseorganet har med orientering i rommet, blikkstabilitet og balanse å gjøre. Vesentlig å kartlegge årsaken til svimmelhet, om den er sentral eller perifer. For eksempel ved hjerneslag i bakre hjernekretsløp kan symptombildet være liknende som vestibulær dysfunksjon, med symptomer som svimmelhet, kvalme, nystagmus, ustøhet og falltendens. Vestibulær rehabilitering handler om øvelsesbasert behandling for å redusere svimmelheten og bedre balansefunksjonen. Hensikten er å få ned sensitiviteten til symptomene / plagene. Eksempler på sentrale prinsipper er adaptasjon (øvelser for blikkstabilitet, stimulere evnen til å se et klart bilde av omgivelsene selv om vi er i bevegelse) og habituering (svimmelheten avtar som svar på svimmelhetsprovoserende bevegelser).


14

EN PSYKOMOTORIKERS REFLEKSJONER

Oppsummerte erfaringer

En psykomotorikers deltakelse på den tredje og fjerde av totalt fire samlinger av etterutdanningen «Sporene i kroppen etter traumer» av Jahn Gustav

Nå jeg nå skriver denne teksten, er det over 1 mnd siden siste samling og over 3 mnd siden samling nr 3. Dette, og at jeg har ca 3 sider til rådighet, gjør at denne teksten blir preget av personlig oppsummering, sammenlignet med de to foregående tekstene i serien «En psykomotorikers refleksjoner». Jeg hviler også litt på refleksjonsnotatene som jeg skrev etter jeg hadde deltatt på kursdagene.

Jeg er glad for at jeg har gjennomført og deltatt på denne etterutdanningen.

Mye av kunnskapsteorien som ble presentert på utdanningen, var jeg til dels eller relativt godt kjent med før kursstart. Teori kunne for eksempel være hentet fra mindfulness, nevroaffektiv utviklingsteori, eller Polyvagal teorien. Slik kunnskap var jeg vant til å tenke med og bruke aktivt i min faglige tilnærming i klinisk praksis. Det er alltid godt å kjenne at jeg har litt peiling på det jeg presenteres for i en slik læringssituasjon, slik at jeg ihvertfall ikke er helt ut av balanse!

Det som var så deilig og befriende med denne etterutdanningen for meg som psykomotorisk fysioterapeut, var fokuset på

viktigheten av å ta hensyn og til å ta meg tid til å ta vare på meg selv som terapeut.

Det var en lang setning, som jeg på en måte ikke helt unte leserne. Men jeg følte jeg måtte si det slik, for å ivareta godbitene i setningens kompleksitet :-)

Vi psykomotorikere gir jo så veldig mye til de vi møter i klinikkene våre og i andre sammenhenger. Vi er ikke supermennesker som reparerer og regenererer våre tøffe inntrykk og sår fra pasienters overføringer og tøffe historier, slik som hulken eller supermann kan. Samtidig kan jeg ane at jeg som hjelper / terapeut jo har en indre forventning om å være et slags terapeutisk supermenneske, som skal være så ekstremt kapabel. Vel er jeg veldig kapabel, men jeg er ikke et terapeutisk supermenneske. Jeg trenger å ta innover meg og bearbeide følelsene og de kroppslige fornemmelsene som tøffe pasientmøter kan bringe frem hos meg.

Dette hensynet, omsorgen og medfølelsen for meg selv (og i meg selv) vokste seg frem utover i deltakelsen på utdanningen, mer tydelig enn tidligere i min faglige karriere. Kurslederne gav oss god tid til å reflektere faglig og personlig (i oss selv og høyt i plenum). Kursdagene hadde også variert innhold mellom teoriundervisning og bevegelser / øvelser og / eller terapi trening (bestående av grupper på 3 stk; 1 terapeut, 1 klient / pasient og en observatør). Denne variasjonen opprettholdt min våkne vitale

Tidsskrift for Psykomotorisk Fysioterapi, nr 3, Oktober 2017, Årgang 3515Grini Mølle i Bærum. Kamaklinikken, samt denne etterutdanningens lokaler.

Foto: Jahn Gustav


deltakelse på samlingene.

Dessuten var det veldig godt å kronisk øve på å snakke om hverandres ressurser som terapeut, etter oppfordring fra kurslederne. Dette var bla noe vi SKULLE gjør i terapitreningen. Vi fikk faktisk påpakning om BARE å snakke om ressurser, noe som opplevdes litt uvant. En skal jo egentlig alltid være en (stor) smule kritisk til seg selv og sin faglige prestasjon. Men denne overgangen til å øve mer på positiv kritikk var forfriskende, kjentes godt og var utrolig virksomt. Jeg kjente veldig på en takknemlighet for lettelse for at jeg har mange gode egenskaper som menneske og at jeg trenger å ta vare på meg selv gjennom den kliniske jobbhverdagen. Jeg har allerede god nok trening i å være selvkritisk som terapeut. Da mener jeg den litt negativt, emosjonelt ladede kritikken som jo følger litt med terapeutpakka på fysioterapiutdanninger! - ‟Er dette et godt og passende tiltak for denne personen og hans / hennes funksjonsproblemer?‟ Eller, - ‟Det viser seg å være så veldig vanskelig å få denne personen til å endre seg. Hva gjør jeg galt?! (fortvilet og litt forvirret)‟.

Skal vi ikke ta litt fra arbeidet på samlingene med de nevnte teoriene? Jo, det gjør vi. Variasjon gjør godt! Mange lesere vil være kjente med Stephen Porges Poly Vagal teori. Kurslederene gikk inn i denne teorien i den tredje samlingen før vi bl.a. gjorde en terapiøvelse forankret og fokusert i denne teorien.

Teorien beskriver i hovedtrekk at menneskers parasympatiske nervesystem (vagus nerven) blir aktivert gjennom opplevelse av trygge og gode kroppslige eks ansiktsuttrykk i en sosial interaksjon. Det er den fremre og myeliniserte delen av vagus nerven som påvirkes i samspillet. Det stimuleres da eks til rolig og balansert hjerterytme og pust, balansert fordøyelse og en opplevelse av velvære. Vagus nerven har for eks nevrale forbindelser mellom CNS, hjertet og

fordøyelsen. Teoriens tese er at det er en sammenheng mellom graden av aktivering av denne delen av parasympatikus og vitalitet, sunnhet og et robust immunsystem.

Så kom det til den praktiske øvelsen knyttet til denne teorien. Vi skulle jobbe sammen to og to. Person A skulle fortelle en historie til person B, og person A skulle veksle mellom stillface og et vanlig ansiktsuttrykk. Mens A fortalte historien, plinget plutselig kurslederne på en bjelle eller noe liknende, og da skulle person B vende seg vekk mens person A fortsatte å fortelle historien sin. Nytt pling etterhvert, og da skulle person B vende tilbake med ansiktsmimikken og til å være lyttende til person A.

Jeg fortalte en historie, som jeg kom på der og da i dialogen med dialogpartneren min. Historien min ble plutselig «brutt» når partneren vendte seg vekk. Jeg ble naturlig opptatt av at hun mistet interessen. - ¨Hallo? Hører du meg?¨, tenkte jeg. Jeg opplevde at historien min mistet moment. Slik var min fortelling nært vevet sammen med den sosiale mimiske kontakten jeg hadde med dialogpartneren i vårt intersubjektive samspill (intersubjektivitet som begrep ble ikke brukt på kurset, men naturlig å bruke for meg med min utdanningsbakgrunn på masterutdanningen psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved UiT. Jeg fikk bare et behov for å gjøre denne distinksjonen. Samspill og dialog var vel benevnelser som ble brukt på denne utdanningen).

Jeg opplevde også at det var utrolig vanskelig og krevende å «ta imot» et stillface. Det var forstyrrende og forvirrende. Et slags brudd i samhandlingen.

Når så turen kom til at jeg skulle være person B, dvs den som skulle vende seg vekk fra dialogpartneren sin, opplevdes det helt unaturlig for meg. Jeg bare lo og lo, og klarte ikke enten å avvise eller å være stillface. Jeg fikk rett og slett snart latterkrampe. Innen kort



tid trillet lattertårene! Det var så unaturlig for meg å avvise en dialogpartner på denne måten. Jeg måtte kanskje rett og slett ha øvd mye på å være kald og kynisk for å kunne klare å spille stillface rollen. Det var slike gøyale øvelser som dette kurset hadde så mye av, ofte fulle av oppdagelser og læring! Gjennom kombinasjonen av teori og praksis. Det å konkretisere og levdendegjøre teori gjennom å gjøre seg erfaringer i praksis. Når jeg hadde utdanningen min som psykomotorisk fysioterapeut i boks fra før av, var det godt å kunne «meske seg» med variert, terapeutisk gøyale øvelser som dette.

En annen ting som jeg erfarte og lærte på kurset var å tørre å uttrykke mine behov tydeligere. Ikke være fullt så flink til å være pliktoppfyllende, der det går an å «slække» på slike holdninger i løpet av jobbhverdagen. Når fysioterapeuter som studenter skal gjøre øvelser, er vi jo veldig flinke! Det er klart vi skal være det, men det kan gå litt over styr. Og, det kan føre oss vekk fra å kjenne på egne impulser og behov. For eksempel:

I en øvelse 2 og 2, der vi i stående skulle ha en «gi-og-ta-imot» dynamikk mellom massasje av rygg, hofter, skuldre og nakke, turte jeg å si ifra til dialogpartneren fra starten av at dersom vedkommende ønsket å jobbe sammen med meg på akkurat denne dagen, ville jeg ikke orke å gi massasje tilbake. Jeg husker nå ikke helt hvorfor jeg på det tidspunktet ikke hadde ork til det, men det hadde kanskje noe med småbarnsperiode og «pappatåke» å gjøre. I´m just guessing! NOT! Hehe

Dialogpartneren var en trygg og godt voksen dame, og bekreftet meg på at det var helt ok, og at hun vi kunne jobbe sammen. Hun bad meg dessuten legge vekk min dårlige samvittighet for at hun ikke ville kunne få ta imot, slik som øvelsen la opp til. Hennes gitte tillatelse til meg hjalp meg etterhvert til å slippe ganske mye av den dårlige samvittigheten.

Jeg tok imot og la meg deretter ned på gulvet for å hvile mens de andre gjorde øvelsen mens de sto på beina. Etterhvert satte kurslederne på musikk, og de andre beveget seg fritt til musikken slik de ønsket. Jeg så ikke så mye til dette, for jeg lå med øynene lukket i min egen erfaringsverden. Jeg bare kikket rundt et fåtall ganger for å se hva som skjedde rundt om i rommet.

Det beste av alt - kurslederne hadde kontinuerlig gjennom utdanningen oppmuntret oss til å uttrykke en bevegelses- og værensfrihet på denne måten. Det føltes faktisk ganske naturlig å finne min egen bevegelseserfaring på denne måten, innenfor de tidsrammene som kurslederne gav til hver enkelt aktivitet. Og, det tror jeg de fleste andre deltakerne på kurset også opplevde.

Avslutningvis på den siste samlingen satt vi sammen i en sirkel. Jeg viste takknemlighet for min deltakelse, både overfor kursledernes dyktighet og tilstedeværelse, og overfor de andre deltakerne. Konklusjon: Et verdifullt faglig oppdatert og tverrfaglig klinisk (ikke bare fysioterapeuter på kurset!) orientert kurs som gav næring til at jeg har blitt en tryggere person i terapirommet.


Grini Mølle. Foto: Jahn Gustav

ANNONSER

Ledig plass for Psykomotorisk Fysioterapeut på Slottsparken Fys. Inst. fra 1. januar 2018. Vi er tre fysioterapeuter som har driftsavtaler med Bydel Frogner og Oslo Kommune. Vi har 2 gode behandlingsrom, hvor vi arbeider 3 dager hver per uke. Vi har også en eller to studenter på videreutdanningen ved HiOA hos oss. Vi har et godt fagmiljø med fagmøter, og diskusjon i lunsjen. Ved årsskiftet går en av oss av med pensjon. Hun har 50% byomfattende driftsavtale med Oslo kommune. Det er søkt om at avtalen utlyses, enten som 50% eller 60, 80 eller 100%. Oslo Kommune har svart at det avgjøres i budsjettbehandlingen. Uansett hva kommunen avgjør, blir det ledig plass hos oss 3 – 4 dager per uke. 100% kan det bli med en kveld i tillegg, hjemmebehandlinger eller om man leier rom til grupper annet sted. Alle som arbeider her har enkeltmannsforetak. 2 av oss står ansvarlige for fellesutgiftene. Vi tenker oss at vi kan være to eller tre som fortsetter dette ansvaret. De andre betaler fastsatt leie. Vi vil gjerne at interesserte melder sin interesse til oss.

Tlf. 22445920 eller 48188933 (Ellen) eller 90593749 (Else) eller 92299052 (Berit)

Sporene i kroppen etter traumer - 12 dagers etterutdanning

Etterutdanningen henvender seg til fagpersoner (psykologer, psykoterapeuter, psykomotoriske fysioterapeuter, gestaltterapeuter) som vil undersøke og lære en konkret, helhetlig og kroppslig forståelses- og behandlingstilnærming av traumer. Undervisningen inkluderer fokus på direkte egenerfaring, mindfulness/terapeutisk nærvær og med grunnbase fra bl.a. nevroaffektiv utviklingsteori og psykoterapi.

Introduksjonskurs: 30.-31. oktober. Pris 3.200,-. inkl. varm lunch. 9-10. februar 2018. Pris 3.200,- (2.900 early bird pris ved betaling og påmelding innen 5. kanuar) Etterutdanning 12 dager. Oppstart neste kull: 6.-8. september 2018.

Sted: Kamaklinikken, Grini Mølle, Bærum. Kursavgift pr. samling: kr 4.800 inkl. lunch (4.400 for påmelding og betaling innen 15.4.) Kursledere: Fysioterapeut/kroppspsykoterapeut Espen Andli og Psykologspesialist/kroppspsykoterapeut Veslemøy Merton

Påmelding og mer info, kontakt; [email protected].

Se også informasjon på www.sporeneikroppenettertraumer.com og www.kamaklinikken.com.


Retningslinjer for annonsering i Spenningsnytt

Faggruppens medlemmer kan sette inn ”stilling ledig” - annonse i Spenningsnytt gratis.

Annonsering av møter og kurs hvor faggruppen eller faggruppe medlemmer står som arrangør, eventuelt andre av NFFs interessegrupper, er gratis. Annonsene skal ha faglig relevans/interesse.

http://www.kamaklinikken.com

ANNONSER

De nevroaffektive kompasser - Kart for navigering i menneskets landskap av tanker, følelser og kropp / sansning. 22 - 24. Mars 2018, Oslo

Kurs for fagpersoner Lærer: Espen Andli, fysioterapeut, kroppspsykoterapeut, MPF, Somatic Experiencing

pract., sertifisert i Nevroaffektiv psykoterapi (Bentzen og Hart). www.espenandli.com

Teori om nevroaffektiv utvikling og den evolusjonære hjerne kan gi fysioterapeuter og andre kroppsorienterte terapeuter meningsfulle og praktisk anvendbare modeller i kliniske møter. De tre nevroaffektive kompassene er nyttige verktøy når den helhetsorienterte terapeut skal orientere seg og navigere i pasienters og klienters kroppslige landskap. Det vil bli gitt eksempler for å levendegjøre modellene, både fra pasient -og terapeut perspektivet. Det vil bli presentert teori og øvelser samt analyse av video med mer.

Alle er velkomne!

Super early bird; kr. 2.000 ved påmelding før 15.11.17

Målgruppe: psykologer, psykoterapeuter, psykomotoriske fysioterapeuter og andre som arbeider med terapeutiske eller pedagogiske oppgaver. Sted: Sted bestemmes nærmere. Dato/tid: torsdag 22. - lørdag 24. mars 2018. Torsdag kl. 1100 -1700 Fredag kl. 1000 -1700 Lørdag kl. 1000 -1400

Pris: kr. 3.000,-. Ordinær early bird, kr. 2.500,- ved påmelding innen 15.1.18

Påmelding sendes til Espen: [email protected] med • Navn • Telefonnummer • Arbeidssted

Innbetaling til kontonr: 0540 96 44875 (DNB), faktura kan tilsendes.



AKTUELT

Nytt redaksjonsmedlem f.o.m. neste nummer av Spenningsnytt! Navn: Hege Karin Zeiner Bosted: Asker kommune Alder: 46 år Sivilstand: Enslig, 2 barn, 17 og 19. Stilling: UPI - Ullensaker Psykomotoriske Institutt; 100 prosent driftstilskudd. Utdanning: - Grunnutdanning i fysioterapi ved HiO 1995-99. - Master i helsefag, psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi ved UiT 2010-2013. - Kursleder i KIB og KID (kognitiv terapi) og mindfulness.

Jeg er opptatt av at barn og unge med psykosomatiske plager skal kunne få tilgang til psykomotorisk fysioterapi på lik linje med voksne.

Et annet område som opptar meg er helsevesenets og NAV's manglende kjennskap til Pmf og hva vi faktisk gjør og kan bidra med i en P's forløp i retning AAP og UFT. At rapporter og arbeidsevne-vurderinger fra psykomotorikere ikke godtgjøres økonomisk og vektlegges i like stor grad som rapporter fra lege og psykolog, er et symptom på og resultat av

vår faggruppes (meg og deg) manglende markedsføring, veiledning og undervisning i hva vi kan tilby overfor våre ønskede samarbeidspartnere. Her må det jobbes på 2 plan; lokalt og sentralt.

Jeg gleder meg til å bidra med fagstoff til Spenningsnytt og være med alle dere dyktige psykomotorikere som jobber iherdig for å fremme faget vårt! Til befolkningens beste.

Mvh Hege Karin Zeiner Psykomotorisk Fysioterapeut / UPI Mobil: 47758295


20

OPPGAVER I FAGFELTET

Kurs- og fagutviklingskomiteen har samlet en oversikt over oppgaver som er relevante for fagfeltet vårt fra 1993 og frem til idag. Denne oversikten trykkes vanligvis i sin helhet i hvert oktobernummer av Spenningsnytt. Listen er ikke uttømmende denne gangen, pga plass prioriteringer av bladets innhold. Redaksjonskomiteen har i denne utgaven oppdatert oversikten med årets masteroppgaver fra det nye kullet på UiT og med andre.

Gi beskjed til oss i redaksjonen om nye oppgaver som skrives, slik at listen kan være oppdatert da vi ønsker å presentere nye oppgaver i fagfeltet.

2016 Aspenes, Marte Thoresen: Overvektens kompleksitet. Psykomotorisk fysioterapi som behandling ved overvekt. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Bakkene, Kari-Line: Privatpraktiserende psykomotoriske fysioterapeuters erfaringer med henvisningsdiagnoser. Masteroppgave, Høgskolen i Sørøst-Norge.

Bjørlykhaug, Stime Kvammen: Psykomotorisk fysioterapi for ¨flinke piker¨ - fysioterapeuters erfaringer og refleksjoner fra klinikken. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Grøntoft, Inger: Kroppslige uttrykk hos spedbarn. Hva kan spedbarn fortelle med sine kroppslige uttrykk når slike uttrykk avviker fra forventet normalutvikling - fortellinger og forståelser. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Halvorsen, Maren Johanne Lundskog: Terapeutiske potensialer i kroppslig og verbal samhandling. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Hansen, Ida Elie: Slitenhetssyndrom i lys av en psykomotorisk undersøkelse. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Henriksen, Nina Elisabeth: Psykomotorisk fysioterapi til ungdom. Å erfare seg selv, det er det viktigste. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Kise, Kaja: Støttende behandling i psykomotorisk fysioterapi - behov for avklaring? Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Lien, Linda Aarøen: Hva er det mennesker som har vært utsatt for traumer opplever har gitt mening i behandlingen hos psykomotorisk fysioterapeut når det gjelder å leve videre med traumene? Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Mosvold, Gunvor: Balanse i psykomotorisk fysioterapi. En kvalitativ studie av psykomotoriske fysioterapeuters forståelse av balansefenomenet. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Myklestad, Kristin Sørdahl: ¨Når kroppen husker¨. En kvalitativ undersøkelse i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Paulsen, Sigrid Karine: Fra kvalme til grensesetting. En videoanalyse om selvhjelpsprinsippet i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

Vangen, Jeanette: Behandlingshyppighet i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Norges Arktiske Universitet.

2015 Andersen, Tor Kåre: ¨Å våkne kroppslig¨ - tilnærmingsmåter og verktøy i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark.


21


Dalelid, Emilie Hagelsteen: Psykomotorisk fysioterapi i evidensens tidsalder. En kvalitativ studie om perspektiver på kunnskap, praksis og fagets fremtid sett fra praksisfeltet. Masteroppgave, Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

2014 Ahlsen, Birgitte: Making sene of chronic muscle pain. Analyzing gender in illness narratives. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

Sviland, Randi: Norwegian Psychomotor Physiotherapy and Embodied Narrative Identity. A theory generating study. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

2013 Andersen, Tina Hostrup: Kroppslig dialog - dialog om kroppen. Fysiterapeutisk samhandling. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Bilden, Unni: Assosiasjoner mellom erfaring og vold og muskel- og skjellettplager og psykisk helse i en generell populasjon. En studie basert på Tromsøundersøkelsen. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Brådalen, Tuva Vaage: Med klump i halsen og knute i magen. En kvalitativ litteraturstudie om tre retningers forståelse av sammenhengen mellom stemmebruk/pust og kroppslige spenninger. Masteroppgave, Norges musikkhøgskole.

Busvold, Kari Irene: Den kliniske fortellingen som utgangspunkt for helsefremmende dialog: En kvalitativ studie av pasienters erfaring med fortelling og samtale i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Børsum, Karine: Psykomotorisk fysioterapi som en del av behandlingen for pasienter med spiseforstyrrelser. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Følstad, Gunhild Bentzen: Norsk psykomotorisk fysioterapi i psykiatrien. En kvalitativ undersøkelse av erfaringer knyttet til det å bruke psykomotorisk fysioterapi i behandling av pasienter som henvises til allmennpsykiatriske poliklinikker. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Gabrielsen, Jane: Kontakt med egen kropp i psykomotorisk fysioterapi - kroppslige opplevelser,meningsdannelse og mestring. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Henden, Trudi: Håndverkets betydning i psykomotorisk fysioterapi i møte med pasienter med psykosomatiske lidelser. En case studie basert på Gudrun Øvrebergs kunnskaper og erfaringer. Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark.

Johansen, Jahn Gustav: Omstilling som et profesjonsspesifikt begrep og fenomen i norsk psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Kristensen, Gry Enge: Psykomotorisk fysioterapi i forhold til pasienter som strever med ettervirkninger etter alvorlige livshendelser i nære relasjoner. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Lauridsen, Anders: Psykomotorikeres bidrag i sykemeldingsarbeid - en intervjustudie. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Lygren, Nathalie Sanchez: I klinikken - en nærstudie av en praksissituasjon. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.


22


Nyre, Hildegunn: Mellom relasjon og refleksjon; en kvalitativ intervjuundersøkelse om profesjonell utvikling blant fysioterapeuter i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Renander, Snorre: Hvordan forstår og begrunner fysioterapeuter støttende behandling i psykomotorisk fysioterapi? Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Vold, Anne Tine: Kronisk bekkensmerte, muskelspenninger og selvopplevde helseplager. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Weideborg, Marit: Betydningen av egenbehandling for studenter i psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Zeiner, Hege Karin: Intersubjektiv samhandling og gyldne øyeblikk i norsk psykomotorisk fysioterapi. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Øien, Vidar: Elektroniske refusjonskrav til HELFO - en kilde til kunnskap om psykomotoriske fysioterapeuter? Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

2012 Dragesund, Tove: Development of a Self-report Questionairre in the Context of Norwegian Psychomotoric Physiotherapy. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

Haugli, Nils Harald: Psykomotorisk fysioterapi og psykisk helsearbeid. Psykomotoriske fysioterapeuters refleksjoner. Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark.

Opaas, Bjørn Erik: Psykomotorisk fysioterapi til tenåringer - en kartleggingsstudie med fokus på mestring og utfordringer. Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark.

2011 Hansen, Tove: En appell om hjelp: Tverrfaglig vurdering av langvarige smertetilstander: En intervjuundersøkelse. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Løtveit, Hilder Røger: Den omfattende kroppsundersøkelsen DOK. Et nyttig redskap for kartlegging og evaluering av pasienter med angst og depresjon. Masteroppgave, Høgskolen i Buskerud.

Ottesen, Alette: En bærekraftig kropp; En diskursanalytisk tilnærming til kroppen i psykisk helsearbeid. Masteroppgave, Høgskolen i Hedmark.

Tveten, Nina: Å være i bevegelse. Fysioterapeuters kunnskapsutvikling i egen bevegelsespraksis. Masteroppgave, Universitetet i Nordland.

2010 Øien, Aud Marie: Change and Communication. Long-Term Norwegian PsychoMotor Physiotherapy for Patiens Chronic Muscle Pain. Doktoravhandling, Universitetet i Bergen.

2009 Bentzen, Randi: Inter-tester reliability of the Resource Oriented Assessment of Movement (ROAM) applied in healthy young adolescents. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.


23


Liv Stray Larsen: Motor Problems in Children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.

Bentzen, Randi: Inter-tester reliability of the Resource Oriented Assessment of Movement (ROAM) applied in healthy young adolescents. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Liv Stray Larsen: Motor Problems in Children with ADHD and clinical effects of Methylphenidate as assessed with the MFNU. Doktoravhandling, Universitetet i Stavanger.

2008 Friberg, Anne Sofie Langfeldt: Fra fragmentering til integrering - psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi hos klient som har opplevd traumatiske hendelser. Masteroppgave, Høgskolen i Buskerud.

Johnsen, Ragnhild Wikene: Å vere stabil - du føler sentrum og du blir sterkere, og! Ein kvalitativ studie om erfaringer med basal kroppskjennskap i psykiatrisk gruppebehandling. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Steinsvik, Kari: Kunnskap om kroppen mellom grep og begrep. Doktoravhandling, Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm, i samarbeid med Høgskolen i Bodø.

2007 Abazari, Akram: Psykomotorisk undersøkelse av pasienter med kroniske mageveggssmerter. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Ahlsen, Birgitte: Et sted å være. Noen kvinners erfaringer med å delta i behandlingsgruppe. Masteroppgave, Universitetet i Oslo.

Hegnes, Brit: Når følelser blir ¨vondt¨. Sammenheng mellom smerter og affektopplevelse belyst gjennom psykodynamisk kroppsterapi. Masteroppgave, Høgskolen i Buskerud. Eldøy, Aahild: Feldenkraismetoden i praksis erfaringer med å delta i rørslegrupper. Ein kvalitativ studie.

Schumacher, Britt: Stødighetsrom. Erfaringers betydning for balanse. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Sundal, Mary-Anne: Measurement properties of the body awareness rating scale (BARS). Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Swan, Inge R: Ulike måter å tenke helse og sykdom på. Med menneske i sentrum. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

2006 Corneliussen, Trine Lill: Erfaringer med fysioterapi som del av palliativ behandling. En kvalitativ studie av hvordan pasienter opplever å motte fysioterapi i palliativ fase, og fysioterapeuters erfaringer med å gi palliativ behandling. Masteroppgave, Universitetet i Bergen.

Kåresen, Synnøve: Kronisk tretthetssyndrom. Et fysioterapeutisk perspektiv. Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.

Grav, Siv: Å ta inn den andre. Kan moralsk praksis bidra til å frem-provosere utagering i en psykiatrisk avdeling? Hvordan kan en slik praksis forstås? Masteroppgave, Universitetet i Tromsø.



2005 Kydland, Anne Grethe (sykepleier): Legevisitten i endring. Hvordan gjøre legevisitten til et møte mellom pasient, lege og sykepleier som ivaretar tausheisplikten og pasientens autonomi. Master?

Langerød, Hilde (vernepleier): Oppfølging av mennesker som har forsøkt å bryte livet. En utforskende studie omkring hjelpernes opp-levelse av å stå i en arbeidssituasjon til andres selvmordsprosess. Master?

Øyeflaten, Irene: Kjennetegn ved langtidssykemeldte personer som kommer tilbake i yrkesaktivitet etter arbeidsrettet rehabilitering. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. Wanvik, Anne Kristin Grønn: Sammenhengen mellom kvinners kroppslige erfaringer og utviklingen av fibromyalgi. Master?

2004 Andersen, Bodil: Psykomotorisk fysioterapi som gruppetrening. Et langvarig oppfølgingstilbud til pasienter med kroniske utbredte smerter etter et tverrfaglig behandlingsopplegg. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Bergen.

Berg, Kjersti Hognes: Bevissthet i bevegelse. Afrikansk dans og meningsskapning. UiO Master? Frøyen, Gro: Pasientstemmer fra en døgnavdeling i et distrikts-psykiatrisk senter. En kvalitativ studie om pasienterfaringer. Master?

Hauksdottir, Nanna: Berøring - bevegelse, tale og taushet. En studie kommunikasjon i fysioterapipraksis. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Tromsø.

Lunåsmo, Mette Jorun (sykepleier): Kvinner og psykiske lidelser sett i lys av Simone de Beauvoirs filosofi. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.

Møyner, Elisabeth: Jeg har gått mer i meg selv. Gange anvendt i en fysioterapeutisk behandlingsprosess. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.

Rugseth, Gro: Når perspektivet endres: Fra fett til erfaring. Hovedfagsoppgave, Universitet i Oslo.

Sylliaas, Hilde: Hva med relasjonen mellom pasienten og fysioterapeuten i behandlingssituasjonen. En kvalitativ studie med fokus på hvordan en gruppe fysioterapeuter omtaler og vektlegger relasjonen i behandlingssituasjonen. Hovedfagsoppgave, Universitetet i Oslo.

Sætrang, Tone: Deltakelse - et sentralt og mangetydig begrep i habilitering. En kvalitativ studie med fokus på hvordan deltakelse kommer til uttrykk i relasjonen mellom fysioterapeut og barn i klinisk praksis. Master?

Tveten, Kjell Erik: Møte med den kroniske smertepasient. Master?

Bunkan, Berit H.: Comprehensive Body Examination (CBE). A psychometric evaluation. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.

Steinsvik, Kari: Fysioterapi - praktisk metode og profesjonell balansekunst. Hovedfagsoppgave, Høgskolen i Bodø.


24

25

STØTTE TIL FAGUTVIKLING



Anne G

retlands presentasjon i anledning fysioterapiens dag 8 september på

Akershus U

niversitetssykehus Foto: Jahn G

ustav.


Foto: Monica Slinning

spenningsnytt oktober 2017 - fysio.no · tidsskrift for psykomotorisk fysioterapi, nr 3, oktober...

Documents