7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

1/44

MEDLEMSBLAD FOR NORGES SPEIDERFORBUND #1.2015

LEDERBOKA SPEIDERE VIL UT SPEIDERAKSJONENMidt i blinken or deg! vre ung i Japan En ramtid or syriske barn

NATT I NATURENMange speidergrupper slo leir sammen med politikere

i januar. Speiderne fra 17. Oslo Kampianerne fikk med

seg klima- og miljministeren p overnatting i skogen.

TEMA:SPEIDERE VIL UT2015 er Friluftslivets r i hele Norge.

Det passer bra for den som er speider!

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

2/44

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

3/44

3

ret var knappe to uker gammelt da vi speidere var med pNatt i naturen sammen med ordrere, lokalbeolkningen ogandre rilutslivsorganisasjoner over hele landet. Imponerendemange speidergrupper slo leir, enten det var stjerneklartog vindstille, eller vind, regn og tordenvr. Vi delte bdekunnskap og speiderkulturen raust med andre, det ga godeopplevelser utendrs or mange.

Klima- og miljminister Tine Sundtot var blant dem somovernattet sammen med speidere, og hun oppordret ossalle til gjenta det: Bruk Frilutslivets r til rigge til slike

opplevelser som disse, og inviter med dere andre. Derespeidere er trygge p ri lutslivet, og dere kan gjre andretrygge!

Det er en anerkjennelse ta med seg videre, men vi skal ogsbruke ret til styrke vr egen turkompetanse. Srlig retter vioppmerksomheten mot patruljen, og dens muligheter til drap tur uten voksne ledere. Det krever at mange av oss voksnestrekker seg litt lengre, srlig nr det gjelder g i speidernetillit, men vi vil ig jen s det monner: Speidere med ktkompetanse bde innenor rilutsliv og samarbeid, med kttiltro til egen mestring, og strre evne til vurdere risiko.

OM KOMPETANSEOG KOMPASS

Og sist, men ikke minst: Speidere som er mer motivert til ortsette i de kritiske ungdomsskolerene, hvor mange allerra, som blir enda stoltere over vre speidere, og som blirgode orbilder or de yngre!

I speideren vil v i at alle skal gode muligheter til ta ansvaror seg selv og andre. engasjere seg gjennom Speiderak-sjonen er en slik mulighet, og er med p orme oss. Fornoen r tilbake intervjuet vi Morten Harket i orbindelse medSpeideraksjonen. Han sa: engasjere seg er med p vise hvaslags person en er, og hva slags person en ikke er, det er som

et kompass. Det gjr at en blir bedre kjent med seg selv. Manhar utrolig mye igjen or engasjere seg. Som barn og ungdommerker en det kanskje ikke med en gang, men det plantesnoen r som vil g i resultater nr man blir voksen.

Med andre ord: Det delta i Speideraksjonen gir hp om enbedre verden, bde i det lille og i det store perspektivet!

SpeiderhilsenKirvil Kaasa

ansvarlig redaktr

LEDER

Forbundskontoret til Norgesspeiderforbund er sertifisertsom Miljfyrtrn.

BESKSADRESSE:St. Olavsgate 25, 0166 OsloPOSTADRESSE:Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 Oslo

TELEFON:22 99 22 30E-POST:nsf@speiding.nowww.speiding.noANSVARLIG REDAKTR:Kirvil KaasaDESIGN:Lwehjerte design AS

TRYKK:07 MediaOPPLAG 16+: 5 430 (totalt 17 890)FORSIDEFOTO:Carl-Frederic SalicathREDAKSJONEN AVSLUTTET: 6. februar

GENERALSEKRETR:Jens MorsSPEIDERSJEF:May-Britt RoaldBIDRAGSYTERE:Karoline B. Tetzlaff Hauge, Malin Hauge Erdal,Espen Willersrud, Ksenia Sazonova,

Sissel Skoge, Ragnhild Erevik Fosse,Kamilla Myrvg Assev, Hanne Lundanes,Bendik Fjeldstad, Cecilie Mariko Hara, Bente Ulvestad,Malene Celius Enoksen /Flyktninghjelpen

REDAKSJONEN:Tove Arntzen (tovearn@online.no)Carl-Frederic Salicath (cfsalicath@gmail.com)Alexander Vestrum (vestrum@gmail.com)Christina Eide (christinalarsen96@gmail.com)

NORGES SPEIDERFORBUND

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

4/44

4

Her presenterer vi notiser om sm og store speiderhendelser. Fortell oss hva du

driver med! Har dere vrt p en tur litt utenom det vanlige? Kanskje dere har gjort

noe som er blitt lagt merke til i lokalsamfunnet? Send bilde og en kort tekst til

Speideren, s kanskje det havner i bladet: kirvil.kaasa@speiding.no

KORTNYTTTEKST: ALEXANDER VESTRUM OG KIRVIL KAASA

I Stavanger og kommunene rundtvil speiderne ha speiderbaser irilutsomrder. De har tt med seget arkitektfirma t il tegne byggene, ogStavangers ordrer er positiv, skriver

Atenbladet. Vi trives best ute. De fleste av vre

aktiviteter er i naturen lokalt. Grunnentil at vi l ikevel sker om bygge dissebasene, er ordi vi trenger mtesteder.

Vi trenger en plass hvor vi kan oppholdeoss mellom aktivitetene, sier dagligleder Ivar Anton Nttestad i Vesterlen

SPEIDERNE VIL BYGGE MODERNE I STAVANGER

krets. Frst og remst nsker hanen uteplass or Madlaspeiderne ogGodesetspeiderne, srlig ettersomsistnevnte p grunn av sopp ikke kanvre i sine lokaler.

Stavanger-ordrer Christine SagenHelg har sett planene, blant annetbyggene tegnet av Link Arkitektur.

Dette er et godt orslag. Jeger positiv til disse planene, sier

ordreren. Samtidig understrekerhun at sknaden ikke er behandletenn. nn

Ordrer Bjrn Kahrs iRandaberg kommune iRogaland overnattet utesammen med speiderneor markere startenp Frilutslivets r. Og

overor Bygdebladetkunne han ortelle athan ikke gruet seg. Som gammel elitesoldat

F

OTO

:

RANDABERG

KOMMUNE

ELITESOLDAT-ORDFRER OVERNATTET UTE

ULSTEIN-ORDFRER SLAPP SOVE ALENE

Som nesten 200andre ordreresov Jan Berset iUlstein kommunei Mre ogRomsdal uteor markereFrilutslivets r.En stund s det uttil at han mtte sovealene, skriver Vikebladet

Vestposten. Ingen vits or meg sove ute

alene, uttalte ordreren. Heldigvisfikk han selskap bde av speidere ogRde Kors-medlemmer. nn

og speider klarer jeg velen natt ute, sa han til

avisa. Ordreren trakkogs ram at han hartatt bde Forsvaretsetterretningsskole

og Forsvaretssanitetsskole, samt athan var pionrdykker i

Nordsjen. nn

ILLUSTRASJON:LINKARKITEKTUR

FO

TO

:

ERIK

NORRUD

/HYRE

HEMMELIG SPEIDING I

FLOR

Sjspeiderne i Flor FA speider-gruppe, Sogn og Fjordane krets,driver med mye spennende. Mennyaktig hva, vil de ikke ortelle tillokalavisa Firdaposten:

Mange trur ein berre sit i ringog knyt knutar, men det er langtra sanninga, sier 15-rige SigurdHovden, som er roveraspirant.

Samtidig gjer vi nok ein del ting

vi ikkje burde gjere, men det kan viikkje seie noko om, legger 13-rigeOlai Bjerck Hovden til, mens hanssmiler. nn

FOTO:MAIKEN

SOLBAKKEN/FIRDAPOSTEN

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

5/44

5

SPEIDERNE RYDDETOPP I HORTEN

Tradisjonen tro ryddet speiderne opp vedFestningen, et populrt utsiktspunkt iHorten, etter estlighetene nyttrsaten.Det opplyser Espen Paulsen i Horten-speiding til avisa Gjengangeren. Speiderne gjr dette hvert r. Det bleem sekker ull av sppel denne gangen.

Jeg vil anmode olk vre flinkere til rydde selv, sier Paulsen.nn

ROVERE REDDETSAUER I SIRDAL

I Sirdal ant to rovere i vinter et parsauer som hadde gtt rundt i dyp sn itre uker. Temperaturen var ned mot 30

grader, ilge NRK. Speiderne trodderst de s en ulv, men det viste seg vre to sauer, orteller Ivar AntonNttestad, som var vaktleder.

Sauene slapp lurte seg nok unnarets pinnekjtt, men de hadde nok ikkelevd s mye lenger, sier Ivar Anton. I enslede ble sauene raktet til grden der dehar tilhold.

Sirdal ligger helt nordvest i Vest-Agderylke, og det er her speiderne har etablertkompetansesenteret Frikvarteret.nn

Sr-Trndelag krets har restaurertStykket grd i Trondheim bymark.Speiderne tar vare p eiendommennesten uten sttte ra kommunen,skriver Adresseavisen. Hovedhuset erpusset opp utvendig or 800 000 kroner,og det or midler som speiderne harskaffet selv, bortsett ra 40 000 kronersom kommunen stttet prosjektet med.De sikre inntektskildene er utleie av

ET GODT STYKKE ARBEID I SR-TRNDELAG

eiendommer og medlemskontingenten. Bidrag ra kommunen, ond, legater ogbedriter, er ren bonus, og det er ikke lett napp, orteller leder or speiderneshusrd, Svein Gunnes.: Vi skte over40 bedriter og ti orskjellige ond oglegater i orbindelse med oppussingen,uten et eneste positivt svar. Menspeiderne ga ikke opp: Har du trua, rdu til det du vil, slr Gunnes ast.nn

Roverlaget Faktotum i Tromsya speider-gruppe har bidratt i lederutdanningenp Universitetssykehuset i Nord Norge,og godt ornyde deltakerne har sendtdenne hilsenen til gruppeleder Oddgeir

Moe: Vi i PULS- teamet p HRU nsker gi en tilbakemelding og takk til deg ogroverne dine or en flott gjennomringav oppdrag treretters middag p bl,

ET LAG AV DYKTIGE VEILEDERE

med element av konkurranse.Opplegget var veldig bra, og

tilbakemeldingene ra oss ogdeltakerne p PULS var udelt positive.God organisering, god mat og, ikke

minst, flinke og hyggelige ungdommersom gjennomrte seansen p enimponerende mte. Dette rister tilgjentakelse.nn

FOTO:IVARANTON

NTTESTAD

FOTO:NILSH.TOLDNES,ADRESSEAVISEN

FOTO:HANNEK.EILERTSEN,TROMSYASPEIDERGRUPPE

FOTOGRAF:ELISABETH

PAULSEN

bildet av hortenspeiding

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

6/44

66

SKOGVOKTERNETEKST OG FOTO: SKOGVOKTERNE

Vi er en gjeng sprudlende speidere ra 16r og oppover som driver dugnadsarbeidp Solstlen og Tredalen. nsker du elle trr, brenne bl, t-skjorteskillemens du maler hyttevegg eller vil

du diske opp med de beste mltider?Vi er speidere ra hele landet, oguansett hvor du kommer ra, er vi dineuoppdagede bestevenner som nsker tilbringe noen helger i ret med DEG!Skogvokterne bestr av alt ra studenterog hndverkere til ingenirer og lrere.

BLI SKOGVOKTERDU OGS!Enten du aller innenor en av disseyrkesgruppene eller ikke, har du noe bidra med! Del din kunnskap og ditt humrmed oss og du r masse igjen; vennskap,kunnskap, ellesskap og ekteskap er noen

av tingene vi kan lokke med.

14. -17. mai har vi vrsamling p Solstlen,og du er hjertelig velkommen.Syns du vi virker interessante sjekkut www.skogvokter.no og finn oss pFacebook.nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

7/44

7

VINTERLEIR P LESJATEKST:KAMILLA MYRVG ASSEV,FOTO:HANNE LUNDANES

Det er lesundsspeiderne som eirer pske her hvert r,sammen med venner ra Sykkylven og 17. Oslo speidergruppe.I for hadde leiren 80 rs jubileum, og ret r eiret den 70 r.Hvordan kan dette ha seg? Jo det har vrt 71 leirer, men detvar i 2014 80 r siden den rste vinterleiren ble arrangert.Dette er verdens eldste vinterspeiderleir!

LITT HISTORIELeiren har holdt p uten rivillig stopp siden1934. Rundt andre verdenskrig, da speiderarbeid var orbudt,l leiren i dvale i 10 r, r det startet opp igjen i 1946. Sidenda har mange speidere tt delta p en leir der historie ogtradisjon str sterkt, og programmet remdeles har elementersom har vrt med siden starten.

SOL, MEN LITE SNEJubileet mtte selvsagt eires, oggrunneieren, odelsdattera og en representant or Kirkerdetkom p reullt besk, og hadde med kake. Det ble en koseligeiring der bde gamle og nye historier ble delt. De ble vist

rundt i leiren, og var imponert over alt speiderne hadde stelt istand. Hye telt var reist i trrne, og maten blir laget i ei litabu.

Pskesola strlte denne dagen, men det var s vidt sn p

VERDENS ELDSTE VINTERLEIROm du en gang rundt psketider kjrer gjennom Lesja kommune, m du se etter et segl det strSol og Sne. Da fr du kanskje ye p noen speidere med hvite toppluer nedenfor toglinja.

bakken! Sn eller ikke leiren gr sin vante gang, og av og tilgr man p ski i mosen, bare ordi det er her man al ltid hargtt. Tradisjon er tradisjon!

DUSKESPEIDERE Leiren har ogs som nevnt egne luer,med dusker som viser hvem som har vrt med r, og somman kan sprre om ting man lurer p. Jo flere dusker, destomer eraring, i a lle all i teorien! Den emte dusken er rd, og

markerer en ny tilvrelse p leiren som leder. En grnn duskmarkerer 10 leirer, og Runar vstegrd er i dag deltakerenmed flest dusker. P lua hans henger det tre grnne dusker, nrd og n hvit alts 36 r med vinterleir! nn

Korga, blet midt i teltet. Henrick og Emir synger gamle leirblssanger som er laget p leiren.

Seglet henger langseuropaveien forbileiren, og viser veitil leiren p andresiden. Henger detteoppe, er det bare ta turen innom.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

8/44

8

NORGES SPEIDERFORBUNDS VISJON:Visjon 2024 - Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding nr flere

I 2024 er Norges speiderforbund den mest attraktive organi-sasjonen for barn og unge som vil ut i naturen og i verden. Hososs opplever alle f og ta ansvar gjennom patruljesystemet.Speideren er en relevant bevegelse som nr flere. Vre speidereblir utfordret i mte med samfunnet, naturen og seg selv, og vger flytte egne grenser.

KORT OM INNHOLDET I VISJONEN:

Speidere vil ut.Speidere er nysgjerrige og utforskende, de vilut av komfortsonen og bli utfordret. Speidere vil ut i naturen ogoppleve nye ting, ut i verden og mte andre mennesker, bdespeidere og andre.

Patruljen tar ansvar.Patruljesystemet er ikke et system drive speiding etter, det er det eneste systemet, skrev Baden-Powell i sin rapport etter Brownsea Island-leiren i 1907. Detteer like aktuelt n, over 100 r etter. Ved vre i en patruljelrer speidere seg ta vare p hverandre, og ta ansvar forfellesskapet.

Speiding nr flere.I speideren skal barn og unge f unike opple-velser. De fr utvikle seg etter erfaring, kunnskapsniv og evner

innenfor trygge rammer. Vr metode speidermetoden er vroppskrift for skape selvstendige og ansvarsbevisste mennesker.Vi har en bredde i aktivitetene og en kompetanse som samfunnetetterspr, og dette vil vi dele med flere!

STRATEGISK ARBEIDTEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM

Berit mener den strategiske planen som gjaldt ra 2007 bleor overordnet, og at det krevde mye arbeid or bruktden i praksis. Den besto av en lang rekke punkter ordeltp omrdene lederkvalitet, samunnsansvar og vekst og blevedtatt p Speidertinget i 2006.

Visjonen og langtidsmlene or 2015-2024, og arbeids-planen or 2015-2016 ble vedtatt p Speidertinget sist hst.

Visjonen har tre hovedpunkter: Speidere vil ut, patruljentar ansvar og speiding nr flere.

MER KONKRETN er det jo et godt stykke ra speiderting ogorbundskontor til gruppemte med gri lling i Drammen, men

Berit har tro p den nye strategien i praksis.

EN STRATEGISOM FUNKERLeder Berit Roll Elgsaas fra 6. Drammen MS

speidergruppe er ikke i tvil: Norges speider-

forbunds nye strategi lar seg lett oversette

til konkret arbeid i gruppa.

Jeg synes denne strategien er mye lettere ned pgruppeniv enn den orrige. Den er mer konkret, og den lar

seg enklere oversette til konkrete ting en kan g jre i gruppa,sier hun.

P det kommende gruppetinget blir strategien og arbeids-planen or 2015-2016 tema, og de tre dokumentene sompresenterer strategien deles ut. Gruppeledelsen legger s ramorslag til hvordan den skal brukes.

Og vi skal vre pne or ta med flere punkter enn demvi har tenkt ut p orhnd. Strategien skal vre i aktiv bruki gruppa. Jeg oppatter visjonen, langtidsmlene og arbeids-planen som s konkrete at dette ikke skal bli vanskelig t il,orteller Berit, som inntil nylig ogs var korpsleder i Metodist-kirkens speiderkorps.

GENERASJONSSKIFTEArbeid med strategi er ikke noenytt or 6. Drammen MS. I 2012 startet det med drodling omgruppas ramtid, s langt som ti r ram.

Strategienskal vre i

aktiv bruk i gruppa.Jeg oppfatter visjonen,

langtidsmlene ogarbeidsplanen som skonkrete at dette ikke

skal bli vanskelig f til.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

9/44

9

BEGREPENE

Visjonenvr er en beskrivelse av hvordan vi vil at Norgesspeiderforbund skal vre i framtiden. En visjon er alts en slagsframtidsdrm eller en mlsetting.

Langtidsmlene, eller de langsiktige mlene, beskriver hva vivil oppn.

En strategier enkelt sagt en framgangsmte for n et ml(eller flere). Strategien vier mer oppmerksomhet til hva somskal gjres enn til hvordan noe skal gjres.

Arbeidsplanenkonkretiserer hvordan vi skal jobbe for oppfylle visjonen og langtidsmlene i den neste torsperioden,alts fram til neste speiderting.

LES MER OM DEN NYE STRATEGIEN HER:http://www.speiding.no/nyttig/?side=program.strategi

Det gikk opp or oss at en del begynner nrme seggilde-alder. Vi jobber med et generasjonsskite i ledergruppa

som ml, orteller Berit.Den rste samlingen ble holdt p danskebten,

og inkluderte n dag i Kbenhavn. Gruppa leide etkoneranserom p skipet, og markerte med det starten parbeidet p en kanskje utypisk speidermte mer som enkick-off en bedrit kunne hatt.

Det ble satt veldig pris p, og var noe litt utenom detvanlige. Jeg opplevde at de unge lederne lte seg verdsatt,og at de fikk vre med p noe som er litt mer enn de harvrt r, sier 6. Drammen-lederen.

Siden da har det vrt flere samlinger, bde lokalt og iOslo.

Vi har tt roverne litt tryggere, slik at de kan overtalederverv, spesielt i troppen, orklarer Berit. Men det er ting som tar tid, det er ikke gjort p et

halvr. Man m jobbe langsiktig.nn

Bruk QR-koden over for hre hva Mathea, Ella og Therese alle nir har si om strategi!

Speidere vil ut passer utmerket til 6. Drammen MS. Flokken harbare utemter, og resten av gruppa prver ogs vre minst muliginne selv om det denne kvelden var bde srpefre og regn ned motfrysepunktet. Leder Berit Roll Elgsaas (bakerst) tror den nye strategienblir enkel ta i bruk i gruppa.

Jeg synes denne strategien er mye lettere f ned p gruppeniv ennden forrige. Den er mer konkret, og den lar seg enklere oversette tilkonkrete ting en kan gjre i gruppa, sier Berit.

https://www.youtube.com/watch?v=H0rWbniUtlE

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

10/44

10

LEDERBOKATEKST: KIRVIL KAASA FOTO:IVER GJENDEM OG KIRVIL KAASA

DIN FRSTE BOKOM VRE LEDERLederboka er ingen tung og trr fagbok om et tema mange andre har skrevet om allerede.

Den er lettlest samtidig som den er solid gjennomarbeidet. Lederboka er spesielt beregnet p

deg som er fersk leder, men ogs den som har vrt leder en stund kan ha glede og nytte av den.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

11/44

11

I 2009 kom Speiderboka i ny versjon, med utgangspunkt ihundre r med speiderrilutsliv. Lederboka bygger p erar ingog kunnskap om ledelse i speideren, og er skrevet mestor unge ra ca. 15 r som nettopp har startet p sin rstelederoppgave, eller som trenger en liten oppmuntring or gjre det.

PATRULJEARBEID Lederboka er laget av speiderledere medmye eraring og kunnskap om lede andre i speideren. De antnemlig ut at det ikke antes noen bok om dette or de yngstelederne i speideren. Fra starten og helt til boka var erdig har

de jobbet som en patrulje.Det lede andre er av og til lett og av og til mer krevende.Som leder m en ote prve seg ram p egen hnd, men enkan ogs sttte og hjelp ra andre ledere, og en kan ta ulikekurs. Lederboka er et godt tillegg t il dette. Den tar or seg 20ulike temaer, or eksempel det inspirere andre, lagarbeid,planlegging, og hvordan en skal bli enige. Hvert tema innledesav et sitat ra en speider eller speiderleder. I likhet medSpeiderboka bestr Lederboka av en basisdel og en ekspertdel.

MANGE HAR BIDRATT Det har tatt noen r bli erdig medboka, og underveis har bokpatruljen tt mange gode rd av

speidere og rovere om hvordan boka burde vre.ERFAREN FORFATTER Karen Johanne Strmstad har hattansvaret or teksten i boka. Hun synes arbeidet har vrtspennende:

Den strste jobben var finne en god struktur or alle tipsog rd vi nsket med.

Hvordan har dere jobbet or sikre at boka treffer ungeledere, ogs patruljerere?

Ved vre tett p ungdom som har lederansvar! Jeg harhatt gleden av observere, diskutere med og lytte til unge somhar et oppriktig nske om lykkes med lederoppgaven sin.Hva tenker de, hva gjr de, hvordan reflekterer de? Det har

ogs vrt til stor nytte snakke med mange speiderledere.Jeg stilte hver av dem to viktige sprsml: Hva skulle du gjernevisst da du startet som leder?og Hva er ditt beste rd til ungeledere?

Karen Johanne har ogs involvert tenringene i selvemanusarbeidet:

De har helt klart gitt meg nyttige og rlige tilbakemel-dinger underveis! Da en av dem kommenterte det erdigemanuset med at hun lte at boka var skrevet or henne,tenkte jeg: Yess! N snakker vi!nn

Tone degaard er en av de 20 lederne som har bidratt med sitater ogstilt opp til fotografering hos Iver Gjendem.

Lederboka bestilles p Speider-sport.no og koster 299,-.

Da en av dem kommenterte detferdige manuset med at hun flte atboka var skrevet for henne, tenkte

jeg: Yess! N snakker vi!

500SOLG

TESIDEN

LANSERINGV

EDNYTTR

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

12/44

12

TEMATEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN

SPEIDEREVIL UTI r markeres Frilutslivets r ortredje gang. Regjeringen, medKlima- og miljdepartementet ispissen, nsker med det at flereskal komme seg otere ut og i

aktivitet, og at det skal re til atdet er noe de vil ortsette med. vre ute i risk lut og i ysiskaktivitet er bra or alle vi blirbde gladere og riskere av det!

Vi som er speidere har alltidvrt mye ute, vi vil rett og slett utor ske det gode ved oppleve,lre om og verne om naturen ogdet utemiljet vi er s heldige ha i Norge. Uansett hvor vi bor, erdet aldri langt til turomrder, til

skogen, fellet eller kysten. Finestunder ute, gir oss lyst til draut igjen og igjen.

N som resten av beolkingenskal oppmuntres til komme segmer ut, har vi speidere en unikmulighet til vise hva vi kan ogvil. Deror har vi allerede invitertmed oss ordrere og andre povernatting ute i januar, og derorplanlegger mange grupper ogkretser speideraktivitetsdagerover hele landet dette ret. Hva

med oppgradere din egenrilutslivskompetanse gjennomnye opplevelser? Her er detmangemuligheter til ta kurs,eller melde seg p turer som giren ekstra utordring!.

Speidere vil ut sier vi ivisjonen vr. Det kan ogs bety atvi vil ut i verden or oppleve nyespeidereventyr! I de fleste landfinnes det speidere vi kan beske,speidersentre som vi kan dra til,

kurs, jamboreer og andre leirevi kan delta p. Mulighetene ermange or speidere som vil ut! nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

13/44

13

Beverne og roverne inntok Rambergtoppen, som er lettesttilgjengelig. Smspeiderne var p Rdssen, som med sine 170

m.o.h. er den hyeste toppen i omrdet.Jeg beskte troppen p Bjrnsen. Her ble jeg mtt avspeiderlederne Andre Brnes og Peik Nsje.

Alle speiderne skal sove ute, ortalte de. De skal dessutenregistrere deltakere, og selge plser, kaker og kaffe eller pizzastekt p bl!

FLERE P TUR P Bjrnsen samarbeidet speiderne med DNT Vansj om opplegget, og mlet er vre synlige, olk til g tur i nrmiljet, samt nye medlemmer.

Rett r Trefellsturen har Ylvis sluppet videoen omknuteknyting, Truckers Hitch, og lta dundrer ra enhyttaler i huken til guttepatruljene. Speiderne orteller stolt

at de har lrt seg knuten r turen.

MERKESAMLING Den som besker alle tre toppene i lpetav helgen, r et jakkemerke. Mange har begynt samle pmerkene: Tre bronsemerker gir et slvmerke, tre slvmerkergir gull. I tillegg kan turgerne delta p aktiviteter, leker ellerkonkurranser p hver topp, or eksempel prve nattvandringp hylys dag ved hjelp av bind or ynene, klatre ned tilBjrnehulen (men ikke vekk bjrnen!), eller orske g p line.

SPEIDERNE FR NABOENE UT Det er gratis delta, ogspeiderne ser p det som en mulighet til gjre noe bra or

nrmiljet. Mange deltakere orteller at de aldri har vrt herr, selv om de har bodd i Moss i mange r.Trefellsturen er et fint eksempel p hvordan speiderne bidrar

til at olk kommer seg ut og i naturen og nye opplevelser! nn

SPEIDERE VIL UTTEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN

TOPPTUR P FLAT Y

Patruljene Ekorn og Bamse.

Familien Nesse sjekker inn: Sondre (2 r), Linnea (6 r), mamma Anine og pappa ystein. Hkon Schnning(11 r) og Richard Sandbk (11 r) registrerer deltakerne.

Linus Ekvold (10 r) balansererfint p lina.

Patruljene Elg og rn.

Pizza stekt p bl smaker ekstra godt, bare bunnen ikke blir brent!

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

14/44

14

FAKTA OM SPEIDING I JAPAN

Cecilie Mariko Hara (19) og broren Dag TakuroHara (16) fra 11. Trondheim MS speidergrup-

pe skal p jamboreen i Japan til sommeren.

Med japansk far og norsk mor er de mer kjent

med landet og kulturen enn de fleste av de

andre 900 norske deltakerne.

Vi er vokst opp i Norge, men reiser til Japan omtrentannethvert r, orklarer Cecilie, som er troppsassistent i

jamboreetroppen Frithjo Nansen.

Sist sommer dro jeg dit alene p sprkkurs.Japan er en lang reise unna, og vi lurer p hvordan deter vre barn og ungdom i Japan, og om speideren der erannerledes enn i Norge? Cecilie orteller:

BLI KJENT MED JAPAN!

SPEIDERE VIL UTTEKST: KIRVIL KAASA / CHRISTINA EIDEFOTO: CECILIE MARIKO HARA

Speiderloven bestr av tte paragrafer oghandler blant annet om det vre vennlig,takknemlig, modig, snill og glad.

Japanske speidere har myesamfunnsengasjement i programmet

1

6 7 8

121211

2

Japanske ungdommer er kanskje mindre redde or skilleseg ut enn det vi er i Norge, bde nr det gjelder interesser ogklr det virker som om det er mer tillatt vre seg sjl, utenat andre bryr seg eller kritiserer. De tr ote vre litt merbarnslige, de trenger ikke vre s kule. Japanske gutter grgjerne med veske! Det ser du ikke s ote i Norge.

P en erie i Japan or et par r siden traff amilien Hara,som alle er speidere, tileldigvis p en tropp med japanskespeidere, bde jenter og gutter. De var i ull sving utenorspeiderhuset sitt, med matlaging og spikk ing. Alle hadde helspeiderdrakt, skjorte og bukse, skjer og caps.

De var veldig hyggelige og inkluderende, det ble en

skikkelig fin speideropplevelse!Det er ellers ikke s vanlig at gutter og jenter er sammen pritiden, orteller Cecilie:

Jenter er sammen med jentevenner og gutter med andre

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

15/44

15

1. En av mange populre festivalenei Tokyo. Matboder, mennesker ogmasse hygge.

2. Tropp Dovrefjell (WSJ 2011) pbesk hos en japansk tropp.

3. Typisk kakedisk p et av mangemindre bakeri Japan. Her er det noefor enhver smak!

4. Tradisjonell festivaldans. Her kan alledelta liten som stor!

5. Cecilie i frt en tradisjonell yukata.

6. Vi tester norske ferdigheter hosjapanerne.

7. Cecilies etternavn Hara i kanji pet drskilt.

8. Cecilie med sin frste egenlagde,tradisjonelle Ikebana-dekorasjon.

9. Tradisjonell og typisk japanskfastfood. Anbefales virkelig!

10. Cecilie og Dag spiser fokost p ettypisk japansk hotell.

11. Troppsbilde av en japansk troppunder WSJ 2011.

12. Cecilie sammen med noen venner,traskende p vei til en festival i Tokyo.

13. Vakre Hamrikyu garden, midt iTokyo.

14. Vi nskes velkommen som gjesterunder WSJ 2011 av en japansk tropp.

gutter. Nr en gutt og en jente treffes, orventes det at jentaskal virke sjenert og vre st.

VENNER MTES UTE Jeg og vennene mine i Trondheim er ote med hverandre

hjem, og av og til lager vi mat sammen, men i Japan bormange trangt, og har liten plass hjemme. Deror er detvanligst at venner treffes ute, i butikker eller gr p restaurant,noe som ote er billigere enn i Norge. Det er bare amilie og dealler nrmeste vennene som inviteres hjem.

I japansk skole er det mer disiplin enn i norsk skole, ogelevene jobber hardt, men lekser er ikke vanlig. Det betyrikke at japanske barn og unge har mye mer ritid enn vi har iNorge: To kvelder i uka gr de fleste p skole, som otest ra kl.18 til 21, i tillegg til skole p dagen.

SOMMER ER FESTIVALTIDVi spr Cecilie hva unge i Japan

ellers gjr i ritiden, og hun orteller om sommerestivalene: De er veldig populre! De oregr ute, og det handler omorskjellige spill, og masse god mat, som tilbys ra boder pgatene, somyakisoba(stekte nudler),yakitori(stekt kylling p

spyd), niku manju(melboller med kjtt) og onigiri(risboller).Det er s mye godt !Hanabi, japansk yrverkeri, hrer ogsmed til sommerestivalene, og det er mange jenter og guttersom pynter seg iyukata, en tynnere og enklere variant av dentradisjonelle kimonoen, som passer godt om sommeren nr

det er varmt og uktig i Japan, og som finnes i mange arger ogmnstre!

Cecilie var med p jamboreen i Sverige i 2011 med troppenDovrefell. Tileldigvis var nabotroppen ra Japan:

Japanere er veldig pne og interesserte i bli kjent medandre, og vi ble invitert til spise sammen med dem. De lagdetypisk japansk mat av det som var tilgjengelig p jamboreen,nudelsuppe med kokt egg, or eksempel. Og s spiste deselvlgelig med pinner! De brukte ogs pinnene til rre igrytene over blet. Vi lekte en japansk lek sammen, hvor viskulle sl p en vannmelon med bind or ynene til den gikk istykker. Etterp viste vi dem hallingkast.

Cecilie gleder seg skikkelig ti l reise tilbake til sommeren: P vegne av Japan nsker jeg alle mine norskemedspeidere velkommen, og hper at alle r en kjempebra leirmed mange fine opplevelser!nn

9 10

1413

3 54

sitt. De var tidlig ute med hjelpe til etterkjernekraftverkulykken i Fukushima i 2011.

Speiderlftet lyder fritt oversatt fra japanskomtrent slik:P min re lover jeg gjre mitt beste for

gjre min plikt overfor Gud/Buddha og

landet mitt, lyde speiderloven, hjelpe alle

mennesker til alle tider, holde meg fysisk

sterk og mentalt vken, og vre rlig og

redelig.

Enhetsinndelingen er nesten helt likvr: Bevere (6-8r), Ulvunger (8-11 r),Stifinnere (11-14 r), Vandrere (14-20 r),Rovere (18-24 r)

Ml:V-11

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

16/44

16

SPEIDERE VIL UTTEKST:RAGNHILD EREVIK FOSSE FOTO:DAVE BIRD

Haikeligaen gr ut p samle poeng ved g p dagsturer,overnattingsturer, fisketurer, beske kulturminner og lsemnedsoppdrag. De som er mest p tur vinner! I lpet av retkommer det hver mned et nytt oppdrag, hvor deltakerne kanvre med og konkurrere om bde bonuspoeng og fine premier.Oppdragene er en inspirasjon til komme seg ut p tur, heleret.

HVORDAN FUNGERER DET? For samle poeng m man

danne et lag som kan best av tre til tte personer. Laget ogturene registreres p haikeligaen.no, og man poeng ut ira hvor langt man gr, sykler og padler. Det er ogs mangemuligheter or ekstrapoeng, .eks. hvis man sover ute. Det er

BLI MED I TURKONKURRANSENHAIKELIGAEN!Haikeligaen er KFUK-KFUM-speidernes turkonkurranse, hvor de som er mest p

tur vinner. I Friluftslivets r 2015 inviteres hele Norge til delta i Haikeligaen, og

speidere, rovere og ledere fra Norges speiderforbund er spesielt invitert.

enkelt legge inn turer. P nettsiden kan man se hvordan manligger an i orhold til andre lag i samme klasse.

HVEM KAN VRE MED? Haikeligaen er pen or alle, ogman stiller lag innenor aldersbestemte klasser. Dette er etfint utgangspunkt or patruljeturer, s tips speiderne dine omdanne lag. Rovere og ledere kan ogs stille med lag og delta.Kanskje Haikel igaen kan vre en fin aktivitet or roverlageteller lederne i gruppa? Hva med utordre speiderne til sl

lederne?Frste sesong i Haikeligaen gr ra januar t il august, og deter selvlgelig ikke or sent melde p et lag og begynne n!Les mer og register lag p haikeligaen.no.nn

Ml:F-1, 9,11, 12

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

17/44

17

SPEIDERE VIL UT

NATT INATUREN

Minst 60 speidergrupper over hele landet

overnattet ute sammen med ordfreren sin

eller andre lokalpolitikere fra 13. til 14. januarfor markere starten p Friluftslivets r 2015.

Det ga langt over 100 fine speideroppslag i

aviser, TV og radio. Her er et knippe av dem.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

18/44

18

UNDER STJERNENEMED STATSRDEN

PNING AV FRILUFTSLIVETS R:

17. Oslo Kampianerne gjorde som mange

andre speidergrupper over hele landet

13. januar: De dro p overnattingstur,

og gjesten deres var selveste klima- og

miljminister Tine Sundtoft, som haddeoppfordret alle landets ordfrere til

overnatte ute midt i uka.

Forholdene er perekte her i skogen: Vindstille, stjerneklart,trr nysn og noen minusgrader, bare en kort kjreturunna bygatene. Tine Sundtot hadde tidligere p dagen vist athun er en klpper til k lyve ved da hun beskte speidernei Tyenparken, men i leiren ved Ulsrudvann i stmarka erdet meste tatt hnd om nr hun ankommer sammen med

speidersje May-Britt Roald, styreleder or Norsk FrilutslivDag Kaas, et l ite NRK-team og et par medarbeidere ra Klima-og miljdepartementet.

DIREKTESENDT SPEIDERTUR Jeg har ikke vrt speider, men er vant med rilutsliv,orteller hun. Likevel er det rste gang jeg overnatter ute vinterstid, men

jeg er beredt: Jeg har en varm sovepose, og da jeg kledde pmeg i dag tidlig, tenkte jeg p at n skal jeg ha ull innerst i 24timer!

Middagen uraffinert lapskaus blir servert, og speidere,

ledere og gjester samles rundt blet som brenner lystig. NRKgjr klart til innslag p Dagsrevyen.P direkten lover Balder Trud Rmo (15) at statsrden kan

glede seg til vre sammen med mange hyggelige speidere,

SPEIDERE VIL UTTEKST:KIRVIL KAASA FOTO:CARL-FREDERIC SALICATH

vre med p kule leirblsanger, og at hun nok kan noensprsml om politikk. Forbindelsen til studioet p Marienlystblir snart brutt, men bde speiderne og ministeren kom pTV.

LEIRBLSPRAT OM KLIMAET OG MILJETTroppsleder

Bente Ulvestad innvier leirblet, og snart lyder det speider-sanger og leirblsrop i v interkvelden. S slipper speiderne tilmed sprsml om klima og mi lj, om nytten av klimakvoterog bruk av palmeolje. En av speiderne vil vite hva som eraller viktigst or Norge ramover nr det g jelder klimaet, ogSundtot svarer:

Vi m art p omstil lingen ra oljesamunnet til etsamunn som bruker andre og mer miljvennlige ormeror energi. Vi m jobbe med redusere energibruken, oreksempel ved at transportveiene blir kortere. Vi m senkeorbruket vrt, og ikke kjpe nytt hele tiden det tler ikkeverden!

De fleste her i Norge har ikke vondt av kjpe mindre,ortsetter hun. Vi kaster ogs altor mye, ikke minst mat! Det gr godt an

spise rester, og det m vi bli mer vant til. Det er nemlig slik

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

19/44

19

19

Bruk Friluftslivets r til riggetil slike opplevelser som disse,og inviter med dere andre. Dere

speidere er trygge p friluftslivet,og dere kan gjre andre trygge!

Tine Sundtoft, klima- og miljminister

Balder Anja, Ronja og Kristian er ikke redde for fryse, men meropptatt av at de trenger dusje av seg bllukten fr de skal p skolen

neste morgen.

Tine Sundtoft fikk overrakt Speiderboka og den helt ferske Lederboka igave fra speidersjef May-Britt Roald.

P direkten med Kari Toft fra NRK.

at vi fint kan gjre noen viktige endringer i hverdagen, uten atvi r et drligere liv.

Hun spiller ogs ballen tilbake til speiderne: Helt ram til og med min generasjon har vi vrt vant til

tenke at det det stadig bedre materielt sett, or eksempelstrre boliger, har vrt et ml strekke seg etter. Jeg lurer p

hva dere tenker om dette? Hvordan vil dere leve deres liv? Erdet noe dere er opptatt av og snakker om i vennegjengen?

Det er ingen som riktig dr ister seg til svare med en gang.Ministeren har tydelig gitt ungdommene noe tygge p. Atdet or eksempel gr med mer energi til en stor enn en litenbolig er det nok ikke s mange av dem som har tenkt p. Mensnart gr diskusjonen livlig om bevisste valg i hverdagen, omat de som er unge ikke trenger lge i de voksnes otspor, atman or eksempel kan g i stedet or kjre bil nr avstandener kort.

Speiderens journalist og otogra trekker seg tilbake mensleirblspraten ortsetter. Dagen etter r vi hre at ministeren

skryter av speiderarrangementene i bde Tyenparken ogstmarka. Hun er ogs godt ornyd med natten. Hun haddeikke rosset, men sov i rundt seks t imer, og rakk morgenmteti departementet. nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

20/44

20

SPEIDERE VIL UTTEKST:KIRVIL KAASA ILLUSTRASJONER: KSENIA SAZONOVA Finnutm

erom

Friluftslivetsr

p

www.speiding.no/

friluftsliv

FRILUFTSLIVETS R 2015:

PROSJEKTMERKETOPPDRAG FRILUFTSLIV!I Friluftslivets r kan speidere i alle enheter

ta prosjektmerket Oppdrag Friluftsliv!.

Det gir mange morsomme aktiviteter, mer

friluftslivserfaring og mye bra speiding!

Prosjektet er beskrevet i eget aktivitetshete som lger meddenne utgaven av Speideren. Alle som r bladet tilsendt iposten, r hetet. Ekstra heter kan bestilles av gruppene.

F MERKE Ideen er at speiderne skal samarbeide omprosjektet, gjerne i sine aste patruljer eller enheter, mengruppene kan ogs sette sammen prosjektgrupper p tvers av

patruljer og enheter. Nr prosjektet er ullrt, har alle somhar bidratt i det, gjort seg ortjent til prosjektmerket. Merketkan bestilles ra nettbutikken speider-sport.no. Les mer omhvordan dere kan jobbe med prosjektet i hetet.

EGET AKTIVITETSHEFTE Hetet beskriver prosjektmerketor alle aldersgrupper, og med en egen orklaring or ledere.Det inneholder ogs en oversikt over rilutslivet som emne ogramme i treningsprogrammet. I hetet finner du ogs en delandre tiltak og aktiviteter en kan vre med p i orbindelsemed Frilutslivets r 2015. nn

FRA ORD TIL HANDLINGOppdrag Friluftsliv! er et godt eksempelp hvordan speidergruppa kan gjreom forbundets ferske strategi fra ord tilhandling. Ved gjennomfre prosjektmerketoppnr en gruppe aller tre hoveddelene avvisjonen: speidere vil ut, patruljen tar ansvar og speidingnr flere.

FRILUFTSLIVETS

R

2015

HER ER OPPDRAG FRILUFTSLIV!I forbindelse med Friluftslivets r 2015 nsker vi gi alle speidere i

Norges speiderforbund et spesielt oppdrag:

Dere skal dele friluftslivsgleden med flere gjennom vre med

og arrangere en enkel aktivitet, tur eller en aktivitetsdag i nrmiljet.

For klare dette m dere samle erfaringer og lre dere nyttige

ferdigheter innen speiderfriluftslivet.

Ml:F-6, F-10,S-3, V-1,

L-5

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

21/44

21

SPEIDERE VIL UTTEKST:TOVE ARNTZEN OG KIRVIL KAASA FOTO:TOVE ARNTZEN

SLIK KAN DERE VISE FREMSPEIDERGRUPPAMange grupper har brukt starten p Friluftslivets r til vise andre hvor gy det enkle fri-

luftslivet er! De fleste liker godt prve seg p typiske speideraktiviteter: Under pningen

av Friluftslivets r i Tyenparken spikket Kronprinsesse Mette-Marit sitt eget stekespidd,

og hun og Kronprins Haakon koste seg ved speidernes bl mens de stekte pinnebrd.

Andre aktiviteter de beskende kunne prve seg p hosspeiderne var saging og klyving, klatre i tre, og yr vedhjelp av tennstl. Flere hundre barn ra barnehager og skoler,og noen voksne, hndterte ivrig pinnebrddeig, kniv, ks, sagog tennstl under god veiledning: I lpet av de mange timenearrangementet varte ble det ikke bruk or et eneste plaster!

SK OM UTSTYRSPAKKE TIL GRUPPA Speidergrupperog kretser kan ske om utstyrspakker til aktivitetsdagermed enkelt rilutsliv i nrmiljet (Hundremeterskogen) i2015, og mange har a llerede skt. Vil din gruppe eller kretsogs arrangere Hundremeterskogen, meld ra til orbunds-

kontoret s snart som mulig. Vi deler ut utstyrspakker,inkludert et reklamebanner til gruppa, s langt lageret rekker!

BRUK FANTASIEN Flere grupper har allerede godetradisjoner or aktivitetsdager or olk flest, andre er godt igang med orberede sin rste: I en park midt i byen haddeFredrikstad krets et stort og spennende speidertivoli sisthst: Dette var generalprven p rets tivoli, og speiderera hele kretsen testet aktiviteter som karusell bygget avrajer, ksekasting(!), 4-manns-labyrintspill, atomreaktor,balansering, bruskasseklatr ing og konsentrasjonsleker ogandre puslerier. Forbipasserende som gjerne ville deltatt kanglede seg til gjre det i r! nn

ANDRE TIPS TIL SYNLIGHETSAKTIVITETER:

Lista over alt en kan finne p er lang, her er noen f tips: tilby kanopadling i en dam eller elv i byen hold et minikurs i primitiv matlaging arranger natursti eller bymanver lr bort kunnskap om kart og kompass, og arranger et

miniorienteringslp

Husk innhente ndvendige tillatelser, alltid srge for sikkerheten og sjekke om forsikringen dekker eventuelle hendelser.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

22/44

22

Det blir litt snn Ida ogSilje mot verden

SPEIDERE VIL UTTEKST:KIRVIL KAASA FOTO:SINDRE THORESEN LNNES/DNT

Silje er en av NSFs 15 unge rilutslivsambassadrer somskal remme speiderrilutslivet lokalt. Da NRK og Turist-oreningen trengte noen som kunne dele sine eraringerp populre UT.no, ble hun ogs en av fire turtriksere.

Gjennom kampanjen UTeTriks, som bestr av kortefilmsnutter, skal de ukentlig vise ram smarte turtriks ogideer til ting en kan gjre ute.

TIL FILMEN De rste utetriksene blefilmet r jul.

Vi jobbet en hel dag, rst medfilmingen, og s med ta bilder. Det var

minus 10 grader, og vi skulle vre kleddor vre i aktivitet, men fikk ikkebeveget oss s mye, s det var litt kaldt. lre replikker er dessuten mye mer

krevende enn man skulle tro!Valgte du selv ut hva du ville v iseram?

P orhnd snakket jeg lengemed en ra UT-redaksjonen om hvaslags type triks de vil le ha. Detga meg rammene. Etterp spurte

jeg de andre speiderne somer rilutsliv-

sambas-sadrer

om

TURTRIKSERENSilje Kroken (18) kan mange friluftslivs-

knep. En god hndfull av dem skal hun

vise til tusenvis av andre gjennom hele

Friluftslivets r.

hva de syntes. De mente at den litt glemte speiderkunn-skapen, og temaet bl, var viktig ram.

Hva er det drligste r ilutslivstrikset du har testet? P en av de rste turene mine som smspeider la jeg

dopapir dynket i kaldt vann p et bldende gnagsr, r jegtok p sokk og sko og gikk videre. Haha, det var et skikkeligelendig tips ra en litt eldre jente som jeg s veldig opp til!

JOBBER P GRASROTASilje er troppsleder i Kjelss-speiderne, og trives med vre nedp hele tiden: Jeg blir nok ikke kretsleder, or si det snn! Kontaktenmed de 40 veldig orskjellige speiderne jeg er leder or,mtene med hver av dem, det liker jeg veldig godt. Speiderentar mye av tiden min, og noen av vennene mine synes nokdet blir vel mye. Men nr jeg m prioritere hva jeg vil bruketid p, blir det som otest speideren.

Hvilke orventninger har du til ambassadroppgaven? Jeg tror det kommer til bli spennende! Jeg vil brukemulighetene til ram det jeg str or. Medieoppmerk-somhet er bra, men mter med mennesker er ogs viktig!Hovedmlet mitt er ikke rst og remst olk inn ispeideren, men at de skal bli glade i vre ute. Jeg tror deter viktig og riktig begynne der. Starter en i eil ende, kanmange bli skremt vekk.

Hvilke ri lutslivsopplevelser gleder du deg mest til i r? Til sommeren skal en speidervenninne og jeg eire at 13

r med skolegang er over. Vi skal kjre nordover til Lootenog se hva Norge har by p. I to uker skal vi fiske, g langeturer og bo i telt. Det er jo i soveposen vi sover best! Det

nye or meg er at det bare blir oss to, vi tar alle beslutningerog skal klare oss alene. Det blir litt snn Ida og Silje mot

verden! nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

23/44

23

Borgerkrigen i Syria hardrevet over halvpartenav befolkningen p flukt.Det gr aller verst utoverbarn og ungdom.Speideraksjonen 2015 samler inn penger til Flyktninghjelpens

arbeid for gi syriske barn i Libanon mulighet til g p skole.

Du kan hjelpe barna, les mer p de neste sidene.

FOTO:BARAA

AL-HALABI,AFPNTB

SCANPIX

Ml:S-9-11

V-7

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

24/44

24

22 000 00011 000 000

INNBYGGERE I SYRIA

P FLUKT

Borgerkrigen i Syria har frt til den

alvorligste humanitre krisen og den

strste strmmen av flyktninger i dette

rhundret. Dette preger hele Midtsten-

regionen. Ikke siden andre verdenskrighar det vrt s mange mennesker p

flukt i verden som n.

nn

TEKST: KIRVIL KAASA OG MALENE CELIUS ENOKSEN/FLYKTNINGHJELPEN FOTO:REUTERS NTB OG KIRVIL KAASA

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

25/44

25

ret rundt er skole til barn p flukt fra krig noe av detviktigste Flyktninghjelpen arbeider med.

Skole er livreddende ndhjelp, og avgjrende for bdebarn og samfunns fremtid i konfliktomrder.

I fjor sikret/gav Flyktninghjelpen 286 000 barn ikonfliktomrder et skoletilbud.

Flyktninghjelpen har som ml sikre 1 million barn ikonfliktomrder et skoletilbud innen 2017.

g p skole er viktig for barnas personlige utvikling ogfremtid. Skolen er en arena hvor de kan bearbeide vondeopplevelser, og f en kjrkommen opplevelse av ennormal hverdag, rutiner og andre faste holdepunkter.

Barn p flukt er ekstra srbare og utsatte for overgrep.Det er dokumentert at barn som fr g p skole er mindreutsatt for seksuelle overgrep, rekruttering til vpnedegrupper og andre former for overgrep.

Utdanning er ogs nkkel til gjenoppbygging av et land,demokrati og konomisk utvikling.

Dessverre gr bare to prosent av alle humanitre midler

i verden til skoleprogrammer i dag. Flyktninghjelpen erpdriver internasjonalt for f endret p dette slik atutdanning for barn i krigsomrder skal f hyere prioritet.

I Libanon er over 300 000 syriske barn uten skoletilbud,og en hovedrsak er at verken libanesiske myndigheter,FN eller hjelpeorganisasjonene har nok ressurser til gidem det.

Inntektene fra Speideraksjonen 2015 er remerketskoletilbud til disse barna.

I Libanon har Flyktninghjelpen overordnet ansvar forhjelpearbeid innen husly for flyktningene fra Syria.

Flyktninghjelpen driver vann- og sanitrsystemer, infor-masjonssentre for flyktninger og har flere programmersom gir syriske flyktningbarn et skoletilbud.

Libanon er et lite land, og det er ikke plass til byggeflyktningleirer for alle som er kommet dit fra Syria.Huslyarbeidet gr derfor i stor grad ut p bidra til ruste opp bde ubrukte, offentlige bygninger, private hjemog andre bygninger som huser flyktninger.

Flere programmer skal ogs sttte lokalbefolkning somtar flyktningene inn i sine hjem. Mange av omrdene

hvor det er flest syriske flyktninger i Libanon er fattige.Menneskene der trenger sttte for kunne hjelpe sinesyriske naboer.

I tillegg til den store andelen internt ordrevne i Syriahar nabolandene tatt imot over 3, 7 millioner syrere. IAsia or vrig er antallet internt ordrevne p vei ned,men en rekke land preges av astlste konflikter, deretniske, religise, sosiale og politiske motsetningerstadig driver mennesker p flukt

VAR TRYGT For noen r siden strmmet mer ennn million irakiske flyktninger over grensen til Syriaor ske beskyttelse ra krigen i hjemlandet. Da bleSyria sett p som et relativt trygt land oppholdeseg i. N er situasjonen dramatisk endret. Etter trer med borgerkrig er Syria i dag det landet i verden

der flest mennesker er drevet p flukt, og Irak er et avlandene som tar imot syriske flyktninger.

HALVPARTEN FLYKTETI januar 2015 hadde FNshykommissr or flyktninger (UNHCR) registrertover 3, 7 millioner syriske flyktninger. I til legg vardet mer enn dobbelt s mange internt ordrevne ilandet. N regner man med at ca. 11 mil lioner syrerehar mttet orlate hjemmene sine, det er halvpartenav landets beolkning.

LIBANON TAR IMOT FLESTNabolandene Libanon,

Tyrkia, Jordan og Irak har tatt imot flest flyktningerra Syria. Pgangen har vrt strst i Libanon, dertallet p syriske flyktninger passerte n million orca. ett r siden, og antallet ker stadig.nn

SLIK HJELPER FLYKTNINGHJELPENSYRERE P FLUKT I LIBANON

FLYKTNINGHJELPENS ARBEID FORSKOLETILBUD DER DET ER KRIG ELLER URO

Ikke siden andreverdenskrig har det vrt smange mennesker p flukt i

verden som n.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

26/44

26

TEKST: KIRVIL KAASA FOTO: MALENE CELIUS ENOKSEN OG KIRVIL KAASA

Maha er et av syv barn i en vanlig amilie raHalab i Syria. Hun har tre brdre og tre sstre. Istarten av borgerkrigen i Syria ble Mahas pappasyk. Han mistet jobben sin, og amilien fikkdet s vanskelig at tre av barna mtte slutte pskolen, og begynne jobbe.

BLE REDDFor tre r siden ndde angrepeneog kampene den delen av Syria hvor amilienbodde. Maha s mange dde mennesker p

gatene i Halab. Hun ble s redd at hun i fleredager ikke klarte spise noen ting. Til slutt bleMaha syk.

FLUKTEN Familien bestemte seg or orlatealt de hadde i Halab, og flykte til Libanon. Detvar vinter, og vret var veldig drlig. Lyn ogtorden skremte Maha, det hrtes ut som lydenra gevrer og raketter, og Maha trodde at devar midt oppe i det de hadde flyktet ra.

Maha(7 r) er en av elevene vi mtte p skolen vi beskte i Saida i Libanon. Hun liker segp skolen, og synes lekser er gy! Her er Mahas historie, den likner p historien til mange

andre barn som har flyktet fra Syria.

Mahas skole:Flyktninghjelpensamarbeider med enlokal organisasjonsom driver skole forde yngste barna pbiblioteket i byen Saida.

Alder:7 r

Favorittfag: engelsk ogarabisk

Drmmer om bli:Lege

Lekser: Er gy!

Favoritteventyr: RobinHood

Etter skolen:Maha grhjem og er sammenmed familien. Hun liker tegne.

For et r siden dde plutselig Mahas ssterHuda av hjertestans. Huda var bare 1 r eldreenn Maha, og de to jentene var veldig glade ihverandre. Maha savnet ssteren sin ryktelig.Hun sa at hun helst ville d selv, i det minste orn dag, slik at hun kunne mte Huda igjen.

HAR DET TRYGT I Saida driver Flyktning-hjelpen et skoleprogram sammen med en lokalhjelpeorganisasjon. Etter at Maha begynte p

skolen i Saida er hun litt etter litt blitt mindretrist. Hun har begynt vre mer aktiv nr huner sammen med andre, hun snakker mer og leserbker, og drmmer om bli lege nr hun blirstor. Maha har tt venner p skolen, og tenkerikke lenger hele tiden p Huda som er dd.Mahas mamma er glad or skoletilbudet. N rMaha vre p et sted som er trygt og godt orbarn, og som gir henne ramtidshp.nn

BLI KJENT MED MAHAMaha og Mohammed er to av de mange barna som har flyktet fra Syria, og som n fr g pskolen i Libanon, takket vre Flyktninghjelpen.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

27/44

27

Yarmouk-leiren er en palestinsk flyktningleir iutenor Damaskus. En gang var den en viktigdel av det palestinske flyktningsamunnet iSyria. Leiren ble grunnlagt or nesten 60 rsiden, da mange palestinere hadde flyktet tilSyria p grunn av den arabisk-israelske krigen.Leiren hadde blant annet skoler og sykehusdrevet av myndighetene i Syria. Legene,sykepleierne, lrerne og andre yrkesgrupperi Yarmouk var selv flyktninger i leiren, hvor

bebyggelsen var av betong og stein, ikke avtynn teltduk.

MANGE DREPT I Yarmouk levde 160 000palestinere i ro og red med syrerne da leiren i2012 ble utsatt or lutangrep ra den syriskepresidentens styrker. Mange mennesker, ogsbarn, ble drept. Sommeren 2013 ble orholdeneenda vanskeligere or innbyggerne, da leirenble okkupert av president Assads militre,

OG MOHAMMEDMohammeder 13 r, og bodde allerede i en flyktningleir i Syria da det ble krig i 2011. To rsenere mtte han og foreldrene flykte fra leiren.

Mohammeds skole:Flyktninghjelpensamarbeider medUNICEF om skolenMohammed gr p.

Alder:13 r

Favorittfag:Engelsk

Kommer fra:Flyktet fraleiren Yarmouk, utenforDamaskus i Syria

Kjledyr:En katt

og innbyggerne tilgang til altor lite mat ogmedisiner. Situasjonen ble uutholdelig, olksultet og dde. Samme r flyktet Mohammedog oreldrene hans ra Yarmouk-leiren, og tilLibanon.

LIKER ENGELSK BEST Hjemme i Syria g ikkMohammed p skolen i Yarmouk. Favorittageter engelsk, og han vil gjerne lre bort sprkettil andre. Kanskje blir han lrer?

Det er viktig g p skole, jeg er veldig glad orat jeg har tt muligheten, sier Mohammed.

SYNES HAN ER HELDIG Han gr i 7. klassep en skole i Sr-Libanon. Skolen han gr p eret samarbeid mellom Flyktninghjelpen og FNsbarneond (UNICEF). Jeg begynte p skolen med n gang jeg kom tilLibanon, jeg var kjempeheldig, orteller han. nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

28/44

28

Nader Mozeen er en 29 r gammel flyktning ra Syria. Hankom til Norge or litt over ett r siden, etter at han rstflyktet til Tyrkia, som er et av nabo-landene til Syria. Naderer barnelege, men fikk ikke lov til jobbe eller studere iTyrkia. Deror bestemte han seg or reise videre, rst tilHellas med en liten bt. Til slutt havnet han i Norge, p et

flyktningmottak. N har Nader tt oppholdstillatelse, ogbor i egen leilighet i Fredrikstad. Han orteller at han lerseg trygg og respektert her. Han er glad, og har det bra i detnye hjemlandet sitt.

BESK P KJKKENETSpeideren-journalist Tove Arntzen fikk smake syrisk mat p sitt eget kjkken, og lurte ogs

p hvordan er det for en flyktning forholde seg til norske butikker og norsk mat?

P HANDLETURNader skal lage mat til oss. Frst drar vitil et par matbutikker jeg ikke visste om, og mens han velgerut de beste tomatene og leter etter det andre han trenger,orteller han at han synes norske butikker er kjempedyre, ogikke har s god kvalitet p grnnsaker og rukt som han ervant til.

Men jeg finner ikke alt i de utenlandske butikkene. Jegkjper brd, noe norsk mat, vaskemidler og slikt i norskebutikker.

TEKST OG FOTO: TOVE ARNTZEN

Anine Marie Bilet, Sindre Andre Bilet, Nader Mozeen, Elin SynnveOlsen og Joakim Sjveian Hagen nyter syrisk mat.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

29/44

29

4 store poteter 1 stor lk 6 tomater 2 fedd hvitlk 400 g kjttdeig (eller mindre, etter smak) 1 bunt persille

Saft fra sitron Smr til steking og smring av langpanne. Salt og pepper Valgfritt krydder, f.eks. krydder som passer

til lam

600 g sesampasta 2 toppede ss Tyrkisk Yoghurt 1 boks hvite og/eller brune bnner 1 stort glass kaldt vann 2 fedd hvitlk Sitronpepper bunt persille 2 ss hummus dl olivenolje Saft fra sitron

Skyll bnnene, ha i kjele, dekk bnnene med

vann, la det koke i 10 minutter. Bland deandre ingrediensene godt sammen i en storbolle. Avkjl bnnene og ha de oppi. Helles pet fat. Serveres med orientalsk tynnbrd ellerannet flatt, mykt brd.

HER ER OPPSKRIFTENE TIL NADERDette er maten Nader laget til oss.

Skjr potetene i skiver og legg dem i bunnenav en smurt langpanne. Skjr tomatene iskiver og fordel over potetene. Hakk lk oghvitlk. Stek kjttdeigen sammen med lk oghvitlk, og legg dette p toppen av tomatene.Krydre godt. Hakk persille og fordel dette

verst. Press sitronsaft over det hele.

Stekes p 180 grader i 20 minutter.

BRUNOST OG MAKRELL I TOMATP flyktningmottaketspiste de lite norsk mat, og han lager ikke norsk mat selv: Jeg ant et oppskritshete p Kiwi, men orsto ikke hva jegtrengte kjpe or lage maten. Hvis han ser noe som virkerinteressant, vet han ikke helt hva han skal bruke det t il. Hanm le nr han orteller at han trodde at hvitlk het rmme:Han s en flaske med Rmme p etiketten, og p den var detbilde av en hvitlk!

Men s orteller han litt stolt at han spiser brunost nestenhver dag, og mye makrell i tomat. Han har ogs smakttubekaviar og syntes ikke det var s al ler verst.

Jeg regner med at jeg r smake mer norsk mat etter hvertsom jeg r flere norske venner, sier Nader. Det gleder jeg meg til!

KJTTPANNE FRA SYRIA MED FOLLOG BRD

(ca. 6-7 porsjoner)

FOLLMED SESAMPASTA

(tykk saus til dyppe brd i)

Mens han lager mat sier han at synes det er dumt at norskebutikker ikke selger erdig stekt kjtt. Det er han vant til raSyria:

Kunden gr til slakteren, peker ut et slaktet dyr somhenger i slakteriet, og velger hvilket stykke av dyret han vil ha.Slakteren kutter opp kjttet, og steker det!

TAKK FOR MATEN!Det var veldig hyggelig oss ha besk aven som bde laget og serverte en god og eksotisk middag. Deter spennende med nye retter, og en annen gang kan det hendeat vi lager tradisjonell norsk mat til Nader!

Tusen takk for maten!

Ml:K-6

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

30/44

30

Hva med utdanning? Hva med slektninger og venner demtte orlate i Syria, og hva med remtiden deres?

Skolene i Libanon har plass til ta i mot bare noen av alle de syriske barna som bor i landet n. For dem

som klarer komme inn p en skole, kan det likevelvre store utordringer: I Libanon undervises det pengelsk og ransk, i tillegg til arabisk, mens i Syria oregrundervisningen p arabisk. Man kan ikke lre ag uten kunne sprket det blir lrt bort p, s mange sliter ogm slutte p skolen igjen. Syriske barn blir dessverre otesett ned p og plaget i den libanesiske skolen, noe somer en ekstra belastning. Mobbing, som i utgangspunkteter orerdelig og delegger mye or et hvilket som helstbarn, kan vre drpen som r begeret til renne over orbarna ra Syria.

TATT GOD IMOT P reisen vr i Libanon mtte vimange barn. Vi opplevde mangold, glede og det hardearbeidet som skal til or gi disse barna en utdanning.

Vi ble tatt godt i mot av bde barn, oreldre, lrere og

TEKST OG FOTO: MALIN HAUGE ERDAL OG KIRVIL KAASA

P BESK I LIBANON:

BARN ER BARNDa 2014 ndde sin siste dag, hadde over 3,3millioner mennesker flyktet fra Syria. Over

800 000 av disse er barn under 18 r.

Flyktninghjelpens medarbeidere, og vi har tt innsikt i hva

som m til or holde skoleprogrammene i gang.Da vi reiste til Libanon, visste vi l ite om hva som ville mte

oss: Vi lurte p om barna ville like ha oss der, hvordan dekom til oppre seg rundt oss, og om de var komortable med bli tatt bilder av. Men vi ble mtt av blide barn som helt klartvar glade or besk. De syntes det var kjempegy vise osshva de likte leke, tegninger de hadde tegnet, og stjerner defikk av lreren som belnning. Som mange norske barn varde ivrige etter vise seg ram, og det var om gjre mestmulig tid oran kamera.

VIL LEKE Besk et hvilket som helst land: Om menneskene

der har mye eller lite, vil barna leke og ha det gy hvis dekjenner seg trygge og r muligheten. De er nysgjerrige, de villre, de ler og smiler, vil ha oppmerksomhet og liker tulle ogtyse. For uansett hvor i verden du er, vil barn vre barn.nn

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

31/44

31

Vi som jobber med Speideraksjonen harlaget et rollespill i tre versjoner, en orbevere og smspeidere, en or troppenog en or roverlaget. Rollespillet passergodt p et utemte eller en tur med

kolonien, flokken, troppen eller laget.I versjonen or de yngste skalbeverne/smspeiderne vre flyktning-amilier. I spillet or speiderne ogi roverversjonen skal noen vreflyktninger, og noen innbyggere i etressursattig land som tar i mot demsom har mttet flykte ra krig og nd.Rollespill er en spennende mte lrep, og kan gjre det lettere orsthvordan Maha og Mohammed og mangeandre barn p flukt har det.

Synes du rollespill hres gy ut,kan du oresl or roverne i gruppa di,eller or de andre medlederne dine, atdere/speiderne deres spiller det or orberede dere til Speideraksjonen. nn

HVORDAN ERDET EGENTLIG

VREFLYKTNING?

SPILL ROLLESPILL:

Nesten ingen av oss som bor iNorge har vrt flyktninger. Vihar ikke prvd hvordan det er mtte reise fra hjemmet sitt,vennene sine, skolen og mangeav de tingene som er viktigefor oss, uten vite hva somkommer til skje. Vi vet ikkehvordan det er komme til etnytt sted uten vite hvor vi skalbo. Men vi kan lre om hvordandet kjennes, og en mte gjre

det p er spille et rollespill.

TEKST:KIRVIL KAASA FOTO: CHRISTIAN JEPSEN / FLYKTNINGHJELPEN

TIL DEG SOM ER ROVER ELLERLEDER: Rollespillet P flukt fra krig i treenhetstilpassede versjoner finner du i Speider-basen, se www.speiderbasen.no. Opplegget,inkludert forberedelser, utstyr, gjennomfringog evaluering/refleksjon, er enkelt gjen-

nomfre, og passer best for hele enheten.Opplegget er mindre egnet for gjennomfringi den enkelte patruljen, fordi spillederen brvre en voksen leder eller rover.

Ml:S-9, 10V-3, 7

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

32/44

32

TEKST: CHRISTINA EIDE, MALENE CELIUS ENOKSEN OG BENDIK FJELDSTAD FOTO:TONE DEGAARD OG KIRVIL KAASA

Tone dro til Nord- Irak med orventningen om at det kom til bli lt se leirene og hvordan flyktningene lever der. Dethun mtte var noe helt annet enn bare tristhet. Til hennesoverraskelse ble det en god opplevelse se blant annet

hvordan de hadde klart bygge et velungerende og organisertsamunn, p tross av en lang og traumatiserende flukt ormange.

Det ble brukt mye penger p srge or rent vann,orteller Tone. Rent vann er et av mange kjerneomrderFlyktninghjelpen jobber med i Nord-Irak. I tillegg tilutdanning, husly, matvaresikring og jur idisk hjelp tilmennesker p flukt, er srge or vann og sanitrorhold noeav det v iktigeste arbeidet Flyktninghjelpen gjr.

MER ENN AKUTT HJELPFlyktninghjelpen er til stede inoen av verdens verste krigs- og konfliktomrder og hjelper

mennesker p flukt der de er: Flyktninghjelpens innsats handler om mer en akutthjelp, orklarer Tone, og legger vekt p hvor viktige pengenera Speideraksjonen er. Jeg har selv sett at med penger raSpeideraksjonen r enda flere barn og unge hjelp. Detmotiverer meg veldig, og jeg vil oppordre al le speidergruppertil bli med p rets speideraksjon.

DET NYTTER!

STERKE INNTRYKK FRA LIBANON

Tone degaard fra Speiderstyret beskte i fjor vr to av Flyktninghjelpens flyktningleirer

i Nord-Irak. Inntrykkene derfra var mange, men viktigst var det se hvordan pengene fra

Speideraksjonen har bidratt til lette flyktningenes vanskelige situasjon.

Malin Hauge Erdal (18) var med som

speiderreporter til Libanon i desember for

formidle situasjonen der, og hun forteller at

turen gjorde sterkt inntrykk p henne.

Det betyr utrolig mye or Flyktninghjelpen at speiderei hele Norge stiller opp og str sammen or barn og ungep flukt. De er en srbar gruppe som trenger vr hjelp, ogsammen med speideren og pengene som samles inn gjennomSpeideraksjonen blir det mulig or oss n ut til enda flere, siergeneralsekretr i Flyktninghjelpen Jan Egeland. nn

Det sterkeste var mten barna oppfrte seg p, forteller Malin

engasjert. De var glade og sosiale, og det var sterkt se at de kunne ha

det s gy selv om situasjonen er slik den er. Hun forklarer at denstrste overraskelsen p reisen fikk hun da hun beskte en skolei byen Saida.

Der skulle barna vise oss en lek de likte leke. Leken de visteoss var den en jeg kjente fra fr, nemlig Sl p ring. Vi bor i tos forskjellige land, men leker de samme lekene! Etter at hun komhjem fra Libanon, har Malin jobbet med gjre ferdig filmen tilrets aksjon. Hun hper at hun gjennom filmen klarer formidlesine inntrykk fra reisen.

Frst og fremst nsker jeg vise fram situasjonen

flyktningene fra Syria er i. Jeg vil v ise hvordan de str p oghjelper hverandre i en vanskelig hverdag. Gjennom filmen hper

jeg gi et personlig portrett av forholdene for dem som n bor iLibanon, avslutter Malin. nn

Tone sammen med noen av barna hun mtte i Nord-Irak i fjor vr.

Malin mtte mangebarn og unge somhadde flyktet fra Syria,

og som n fr g pskole i Libanon. Detgjorde sterkt inntrykkp speideren fra 1.Lone speidergruppe.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

33/44

33

I for introduserte vi den elektroniske innsamlingsbssa,

og den er minst like aktuell i r, nr Speideraksjonen gr avstabelen den siste uka i april. Mange har ikke lenger kontanterp seg, men mobilteleonen, derimot, er sjelden mer enn enarmlengde unna.

SPEIDER TIL 2454Fremgangsmten or bidra med 100kroner til skole or syriske flyktningbarn er enkel: Send ensms med kodeord Speider til 2454 og vips har du stttetSpeideraksjonen med 100 kroner. For den som synes at enhundrelapp er litt i minste laget er det selvlgelig ullt mulig sende flere meldinger til 2454.

Elektronisk innsamling er enn ganske nytt og spennende,men ogs praktisk. For eksempel trenger du ikke ta medpengene i banken etter aksjonen de gr rett inn p Speider-aksjonens konto.

Den elektroniske bssa er et tillegg ti l den mer tradisjonelleinnsamlingsbssa som Norges speiderorbund og mangeandre organisasjoner har lang eraring med, og som enn erullt mulig benytte seg av. Vi anbealer en kombinasjon, skan al le muligheten til sttte Speideraksjonen p denmten som passer dem best. nn

INGEN KONTANTER?

Med f tastetrykk kan ogs den som ikke

har sedler og mynter i lommeboka sttte

Speideraksjonen. Enklere blir det ikke!

MOBILBSSAER LSNINGEN

TEKST:KIRVIL KAASA FOTO: ALEXANDER VESTRUM

SLIK BESTILLER GRUPPA MATERIELL TILAKSJONEN:

1. Gruppa mottar ett eksemplar av aksjonsmateriellet i posten

2. Materiellet bestilles p www.speideraksjonen.no3. Skjerfknuter, ID-kort, plakater, bsseetiketter og bsser

kommer i posten.

VISSTE DU AT?

Hvis alle medlemmer i Norges speiderforbund fr to stykker til sende en sms med Speider til 2454, vil det gi tre og en halvmillion kroner til Speideraksjonen det er mange penger, det!

I 1016 FINNER DU: om konflikten i Syria Flyktninghjelpens arbeid for barn og

unge portrett av Maha og Mohammed syrisk mat

tips til leker rollespill mobilbssa

I 610 FINNER DU: om konflikten i Syria

Flyktninghjelpens arbeid for barn og unge portrett av Maha og Mohammed syrisk mat tips til leker rollespill mobilbssa

Bde 6-10- og 10-16-versjonen av Speideren inneholder stoff omSpeideraksjonen 2015. Sakene er tilpasset aldersgruppene, ogegner seg godt som utgangspunkt for ett eller to mter i forkantav aksjonen. Alle versjonene av Speideren finnes elektronisk pwww.speiding.no/speideren.

Rollespillene finner du i Speiderbasen: www.speiderbasen.no

Her er stoffet i de andre bladene p ett blikk:

SPEIDERAKSJONENP ETT BLIKK

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

34/44

34

EKSPERTEN VS. SPEIDEREN

JRGEN MOLAND (41 R)prosjektleder for friluftsliv i Norges speiderforbund.

1. Friluftsliv er leve i naturen. Selve livet handler vel for de flesteom holde det gende, overleve, klare seg selv, vre noe forandre. Velger du friluftslivet, gr alle disse tingene mer av segselv. Jeg elsker friluftsliv fordi det gjr meg mer oppmerksom palt fra andre mennesker, til at kloden vr koker. Et liv ute gjr detvanskeligere ignorere hva vi kan miste av virkelig verdi. Tingenevi varmer opp kloden med blir samtidig mindre viktig.

2. Jeg har mange opplevelser i naturen som gir mening til alt jegdriver med som ikke handler om friluftsliv. Om jeg m trekke fremnoe, m det vre at jeg fikk sove ute p verandaen fra jeg var tter, hver natt, ret rundt. Min mor er 82 r og sover fortsatt ute,ret rundt.

1. Hva er friluftsliv for deg?

2. Hva er din beste friluftslivsopplevelse?TEKST OG FOTO : ALEXANDER VESTRUM

OLIVER SCHULTZEN (15)

assistent i Bever, 6. Drammen MS Nedre Buskerud krets.

1. Det er vre masse ute sammen med speiderne, og ha detkjempegy med bl og kos.

2. Det var p leir i Kandersteg i 2012. Vi gikk p en skikkelig hytopp, Klein Matterhorn (3 883 moh., red. anm.). Den er somToblerone-sjokoladen!

DET ER DIN TURSpeiderstyrets frste 100 dager sammen som patrulje har vrt enganske imponerende speidertur, i mte med mange engasjerte ledereog ansatte i Norges speiderforbund. Vi gleder oss til utgjre enforskjell sammen med dere de neste to rene. Og for en start vr nyestrategi speidere vil ut patruljen tar ansvar speiding nr flerehar ftt!pningen av Friluftslivets r 2015 ble en fantastisk opplevelse formange barn og unge i hele Norge. Vi har drevet med friluftsliv i over

hundre r, men aldri har vi opplevd at det enkle friluftslivet har ftt smye positiv oppmerksomhet p n gang. Sammen med andre frilufts-livsorganisasjoner har vi satt speiding og friluftsliv p agendaen ikommuner over hele landet.

Klima- og miljminister Tine Sundtoft sov ute sammen med oss iOslomarka. Hun var tydelig p hva vi speidere kan gjre for ta varep miljet og naturen der vi bor: Inviter andre med p speiderturen!

en ganske imponerende speidertur

Det bidrar til at flere tar i bruk og ser verdien i naturen vi har rundtoss. Det er dere som kan det enkle friluftslivet. Dere kan utgjre enforskjell for andre!

Nylig har vi gitt ut ei lederbok som viser andre at speiding ogs erledelse fra ung alder. skrive ei slik bok for s unge mennesker erganske unikt!

oppleve utgjre en forskjell er noe av det som sitter sterkt igjen

fra min tid som smspeider, da jeg ivrig deltok i Speiderjobben.N heter den Speideraksjonen, og er like om hjrnet. Gi speidernemuligheten til delta! Det har ikke vrt flere p flukt siden andreverdenskrig, samtidig som vi lever i verdens beste land. Det utgjreen forskjell hjemme og ute, er speiding.

SpeiderhilsenMay-Britt

SPEIDERSJEFENS HJRNEFOTO:ALEXANDER VESTRUM

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

35/44

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

36/44

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

37/44

37

Rnneberg vokste opp i lesund, og ble ort glad i rilutslivet.I et intervju med Turistoreningen beskriver han det slik: Jeg var veldig heldig. For jeg hadde oreldre som var opptatt

av natur, og var glade i g p tur. Og s hadde vi fellsidaoppover mot Fjellstua som leikeplass. Her or vi og k livra. Viplukka nyper om hsten, og vi leikte sisten i fellsida. Av og tilramla vi ned og slo oss. Men det var lring i det ogs. Senerekom jeg med i speideren, og gjennom den fikk vi god kontaktmed naturen. Vi var or eksempel p vinterleirer. Og det varlitt av en opplevelse or en bygutt ligge i 16-mannstelt oppep Lesjaskog, med masse sn, og bl hengende ned ra taket iteltet. Det var et eventyr vre med p!

I 1941 bestemte Rnneberg seg or delta i rihetskampenmot den tyske okkupasjonen. Han dro til Storbritannia, ogvel ramme ble han raskt med i Kompani Linge, en britisk

militravdeling som besto av norske rivillige. Rnneberg fikktrening or spesialoppdrag i England og Skottland. Snart varhan selv instruktr or mannskap, blant annet i sabotasje ogsprengingsteknikk.

AKSJONEN P VEMORK I 1942 ble han med i planleg-gingen av aksjoner mot tungtvannsabrikken p Vemork vedRjukan. Han ble leder or dem som skulle orske sprengeselve anlegget etter at et britisk orsk hadde sltt eil. Enorgruppe var allerede sendt til fellomrdet rundt Rjukanor orberede aksjonen. I ebruar 1943 hoppet Rnnebergog resten av gruppa Gunnerside ut over Hardangerviddai allskjerm. Her mtte de orgruppa, og gjorde klart or

aksjonen.Natten mellom 27. og 28. ebruar ledet 23 r gamle

Rnneberg, den yngste i gruppa, selve angrepet. Etter enkrevende erd kom de seg inn i abrikken, estet ladningeneog tente luntene. Da det smalt gikk alarmen, men sabotrenekom seg ut ra abrikkomrdet og til fells igjen uten blitatt, og uten at et eneste skudd ble lsnet. Eksplosjonen satteanlegget ut av drit i flere mneder. Den godt planlagte ogdristig gjennomrte aksjonen fikk en viktig symboleffekt ormotstandskampen i Norge. Etter aksjonen gikk Rnnebergog flere av de andre p ski tvers over Sr-Norge til Sverige, enmarsj som tok to uker, i temperaturer ned mot -20 grader. Fra

Sverige kom de seg raskt ti lbake til Storbritannia.

POPULR FOREDRAGSHOLDER Rnneberg fikk nyemotstandsoppgaver i Norge, blant annet brt han sammen

Motstandsmann og speider Joachim Rnneberg ledet sabotrene som gjennomfrte tungt-

vannsaksjonen p Vemork i februar 1943. Mange er blitt godt kjent med aksjonen gjennom

dramaserien Kampen om tungtvannet p NRK.

KILDE:SPEIDERMUS

EETOG

STORENORSKELEKSIKON,DEN

NORSKETURISTFORENINGEN

OG

BENTEULVESTAD

M.FL.

Vil du vite mer om Joachim Rnneberg og hans opplevelses-rike liv, kan du lese en eller flere av disse bkene:

OMSPALTEN:

Mange av norges-historiens strste helter

de siste hundre rene varogs aktive speidere idenne spalten blir du litt

bedre kjent med dem speiderheltene.

JOACHIM RNNEBERG

LR DEG MER

SPEIDERHELTENTEKST: KIRVIL KAASA FOTO: NORGES HJEMMEFRONTMUSEUM

med andre sabotrer jernbaneorbindelsen gjennom Romsdaltil ndalsnes ved sprenge Stuguflten bro i begynnelsen av

januar 1945. Resultatet ble tre ukers stopp p Raumabanen.Etter at krigen var slutt gikk det bare et par r r

Rnneberg startet som radiojournalist ved NRKs distrikts-kontor i Mre og Romsdal, hvor han jobbet i nesten 40 r. Hanvar ogs involvert i beredskapsplanlegging or NRK rem til1990, da han avsluttet yrkeslivet, 71 r gammel.

Joachim Rnneberg er blitt 95 r, og bor i dag i lesund.Han er den siste gjenlevende av tungtvannssabotrene, og harhele livet vrt opptatt av orsvarssaken. Han har holdt mangeoredrag i inn- og utland med utgangspunkt i sine krigsopp-

levelser, og har ote snakket varmt om hvi lken betydningeraringen og kunnskapen ra speidertiden i 5. lesundspeidergruppe hadde or utallet av oppdragene hans underandre verdenskrig. nn

AKSJON VEMORK VINTERKRIG PHARDANGERVIDDA av Jens Anton Poulsson

TUNGTVANNSSABOTREN JOACHIM H.RNNEBERG LINGE-KAROG FJELLMANNav Gunnar Myklebust

Leireneksisterer

fremdeles, lesmer p side 7.

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

38/44

38

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

39/44

39

EDDERKOPPENVr nye speidersjef, May-Britt Roald (48), var en gang i patruljen Edderkopp.

Siden da har hun spunnet mange nett i organisasjonen.

Speidersjeen understreker at hun vil ha de unge medlemmeneram i media.

Allerede n ser vi flere speidere enn voksenledere som blirintervjuet i avisene, sier hun.

Men selv med en snn holdning er vel ikke det obligatoriskeSpeideren-portrettet med vr nye toppsje til kommeutenom? Vi mter May-Britt p orbundskontoret i Oslo et

par uker etter Speidertinget. Mobilen hennes ringer nestenkonstant, og mye dreier seg om intervjuoresprsler.

FRA NDALSNES Men la oss spole tilbake ti l der det helebegynte, i det som den gang var 2. Rauma ndalsnes, i en tidda jenter og gutter ortsatt hadde hvert sitt orbund og hversine grupper. May-Britt var rst i patruljen Blklokke, s iPrestekrage. Deretter ble det litt tid i Edderkopp-patruljen.

Jeg er nok orsatt som en liten edderkopp, som liker spinne nett og binde organisasjonen sammen, ler May-Britt.

Men jeg liker ikke ange. Jeg liker jobbe strategisk,skynder hun seg legge til.

May-Britt beskrives som jordnr og samtidig visjonr, og

som en diplomatisk motivator. Mange i speider-Norge kjennerhenne allerede ra de to rene hun har vrt visespeidersje.Itillegg var hun programsje da landsleiren i 2009 ble holdt phjemstedet ndalsnes. Men det sterkeste leirminnet har hunra Stavanger 2013.

Der klarte vi rre ved en nerve i speideren, bdegjennom vre tydelige i at speidere er p tur alene, og i mtemed lederne under koneransen vi holdt. Det var en enormstolthet blant lederne. NSF ortjener mer stolthet internt, slrspeidersjeen ast.

HUNDREMETERSKOGENVi har tatt med oss May-Britt

til Slottsparken or ta bilder. Dette er nok det nrmestevi kommer vr egen hundremeterskog sentralt i Oslo.Men hjemme p ndalsnes har hun den rett utenor dra.Smbruket der hun bor med mann, ei datter p 16 r og en

katt ligger om lag 12 ki lometer rundt forden ra ndalsnessentrum.

Jeg har kajakk og padler en del. Ferie or meg er takajakken over forden og handle, orteller May-Britt.

Det som den gang het Speiderjobben var or May-Brittinngangen til smjobber ilge henne selv i altor ungalder, etter skoletid p slutten av barneskolen.

Jeg hadde alltid prosjekter p gang. Jeg leverte brev orbedriter og fikk ei krone per stykk, minnes hun. Og det var uansett vr og re. De som er vokst opp

p ndalsnes, vet at det kommer en isende kald vind raGudbrandsdalen.

HVER ENKELTS FERDIGHETER I det daglige er May-BrittRoald rdgiver i Mre og Romsdal ylkeskommune, medentreprenrskap som agelt. Blant annet sitter hun i styretor Ungt Entreprenrskap i ylket, et opplegg hun mener kansammenlignes med speideren.

Alle som gr p ungdomsskolen, r tilbud om en ukesgrndercamp, der de skal lse en utordring ra en bedrit i

sitt nrmilj. Nr gruppa m lse en utordring, blir elevenebevisste p at de trenger kvalitetene til hver enkelt, og deopplever en enorm mestring, orteller speidersjeen.

Det er overrbart til speideren. Hvis hver enkeltspeiderleder har som utgangspunkt at den enkelte speider harerdigheter som gjr at du som leder har noe lre, er du bortien nerve i speidingen. nn

PORTRETTTEKST OG FOTO: ALEXANDER VESTRUM

SPEIDER-CV

Navn: May-Britt Prsttun Roald

Alder: 48 r

Gruppe:3. Rauma Isfjorden, Romsdal og Nordmre krets

Aktuell: Valgt til ny speidersjef under Speidertinget i oktober2014

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

40/44

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

41/44

41

TEGNESERIE

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

42/44

42

KOMMENDE ARRANGEMENTER

LEDERTRENERKURSET 2015

Vil du bli ledertrener, og bidra til at andre blir enda bedre speider-ledere? Ledertrenerkurset gir deg muligheten! Etter kurset vil dukjenne deg enda tryggere p egne evner til veilede og underviseandre. Kurset gjennomfres over to helger, med en praksisperiodemellom disse. Du utvikler bde kunnskaper, ferdigheter og holdnin-gene dine til ledelse, og fr en enda strre forstelse for helheten i

Norges speiderforbunds lederopplring.

SKIPPERKURS

Rederi Havbraatt inviterer speidere og ledere med p skip-perkurs. Interesserte som er yngre enn 18 r kan ogs melde sininteresse, og kan komme i betraktning hvis det er ledige plassernr pmeldingsfristen er ute. Krav til kompetanse er at du har

frstestyrmannsmerket eller tilsvarende. Erfaring fra bruk av strrebter er en fordel. Temaer for kurset er teknisk innfring om btenog praktisk seilas med Havbraatt, bruk av ledelses- og programprin-sipper p seilas med en strre bt, og sikkerhet ved bruk av bter ispeiderarbeidet.

SPEIDERAKSJONEN 2015

Den siste uka i april er det Speideraksjonen. I r er det barn p fluktfra borgerkrigen i Syria vi vil hjelpe gjennom Flyktninghjelpensskoleprosjekter. Det gr fint an ha aksjon bde fr og etter denneuka, hvis datoene ikke passer for din gruppe. Nr vi deltar i aksjonengjr vi en stor forskjell for barn som ellers ikke fr mulighet til gp skole. Gjennom vr innsats fr de hp om en framtid, og vi fr

gleden over hjelpe!

JOSTEN P LANGS

g Jostedalsbreen p langs gir et minne for livet. Nettverk forfriluftsliv arrangerer denne klassiske vrskituren i pinsen, s gripmuligheten! Turen starter p havniv utenfor Stryn, der vren er ifull gang. S brer det oppover til snen og skifre. P breplateti nesten 1800 meters hyde skal vi g flere mil, en tur som byr pfascinerende opplevelser og fantastisk utsikt. En avstikker til 2 000m-toppene Lodalskpa og Brenibba er mulig, hvis vr og snforholdtillater det. Bli med p et breeventyr!

TURLEDERKURS KANO

Lr padle trygt og effektivt med speidere p tur. Dette kurset erstappfullt av tips, triks, velser, leker, filosofi, kaldt vann, padletak,turplanlegging og blkaffe! Med bedre padleteknikk, leker og artigeaktiviteter vil speiderne dine f strre utbytte av kanoturen. Lr

hvordan du liver opp turen med artige aktiviteter og lek i kano.Ledelse, samarbeid og sikkerhet kommer til g igjen i alle delerav kurset. Alt dette og vt natur i bttevis vil du oppleve p Turleder-kurset i kano. Vi jobber selvflgelig etter speidermetoden.

For hvem: Ledere

Hvor:Leikvinjar,Buskerud

Nr:17.-19. april

Pmeldingsfrist:1. mars

For hvem:Rovere og

ledere over 18 r

Hvor: Om bord pHavbraatt, utlps-havn:

Nr: 22.-26. mai

Pmeldingsfrist: 29. april

For hvem:Alle

Hvor: Hele landet

Nr: 20.-26. aprilPmeldingsfrist:Ingen,men husk bestillemateriellet i tide!

For hvem: Rovere og ledere

Hvor: Jostedals-breen

Nr: 21.-25. mai

Pmeldingsfrist: 29. april

For hvem:Rovere og ledere

over 18 r

Hvor:Salten krets

Nr:25.-28. juni

Pmeldingsfrist: 1. juni

MITT TRE (#MITTRE)

Du liker vel klatre i trr? Ser du et fint klatretre nr du er p tur,klatre i vei! Det gjr turen enda morsommere. 23. april kan du ogalle andre bli med p klatrekampanjen Mitt tre. Hvor mange tusenspeidere blir med ut og opp i trrne? Finn et tre sammen med envenn eller tre, det trenger ikke vre hyt, klatre et stykke opp, og fen en venn til ta et bilde av deg som dere deler p Instagram medemneknaggen #mittre.

For hvem: Alle

Hvor: Hele landet, i et trenr deg

Nr: 23. april, og s ofteog lenge du vil!

Pmeldingsfrist:Ingen

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

43/44

43

Som medlem i Norges speiderforbund har dubestemte rettigheter, muligheter og plikter.P denne siden har vi samlet en del praktisk

informasjon knyttet til ditt medlemskap.

MEDLEMSFORDELER Mange nye venner Unik praktisk kunnskap Tilbud om delta p en av landets beste

ledertreninger Mange flotte opplevelser p mter og turer Medlemsbladet Speideren for din alders-

gruppe tre ganger i ret Rabatt p leie av flotte speidereiendommer

og speiderbter Personskadeforsikring som gjelder p reise

til og fra og under alle aktiviteter i regi avgruppe, krets, korps eller forbund

MEDLEMSKONTINGENT drive godt speiderarbeid er ressurskre-vende og hadde ikke vrt mulig uten denenorme innsatsen fra alle vre frivillige

MEDLEMSINFORMASJON

HEDER OG REFlere har ftt tildelt Norges speiderforbundshederstegn og reskniv i organisasjonensiden forrige utgave av Speideren.

Torbjrn Larsen,tildelt fra Hinna speidergruppe

Tor Brge Salvesen,tildelt fra 1. Sandnes speidergruppe

Nils Lindaas,tildelt fra 1. Sandnes speidergruppe

Carl Christian Norberg,tildelt fra 1. Sandnes speidergruppe

NSF HEDERSTEGN FORIKKE-MEDLEMMER Linda Rrvik,

tildelt fra Hyggen speidergruppe

Vigdis Helene Johansen,tildelt fra Hyggen speidergruppe

Anita Karlsen,tildelt fra 8. Skien speidergruppe

RESKNIV Torgeir Feyling,

tildelt fra Hyggen speidergruppe

se Lien Aaberg,tildelt fra Hyggen speidergruppe

Hanne Lien Aaberg,tildelt fra Hyggen speidergruppe

Kari Lien Aaberg,

tildelt fra Hyggen speidergruppe Ove Grant Gundersen,

tildelt fra 8. Skien speidergruppe

ledere. Men vi er ogs avhengig av betydeligkonomisk sttte fra stat og kommune.Strrelsen p denne sttten er avhengig av

hvor mange registrerte medlemmer Norgesspeiderforbund har, det vil si medlemmersom har betalt medlemskontingenten.Betal kontingenten innen betalingsfristen.Da unngr du betalingspminnelser.Alle speidere fr medlemskort. For atmedlemskortet skal bli gyldig m du huske krysse av for Kvittering tilbake ellerOblat for medlemskort ved betaling overBrevgiro eller via Nettbank. Du fr da tilsendten oblat fra banken som skal festes pmedlemskortet. Sjekk at du betaler til riktigkontonummer, og bruker riktig KID-nummer.

MEDLEMSNUMMERET DITT

Alle medlemmer har et seks-sifret medlems-nummer. Nummeret str p kontingentgiroen,medlemskortet og sammen med adressen pbaksiden av Speideren. Nummeret skal blantannet oppgis ved henvendelser om endring

av medlemsinformasjon. nsker du meldedeg ut av speideren m du si i fra til din lokaleleder og/eller sende en e-post med navn og

medlemsnummer til nsf@speiding.no.

NORGES SPEIDERFORBUNDBESKSADRESSE:St. Olavs gate 25, 0166 Oslo

POSTADRESSE:Postboks 6910 St. Olavs plass, 0130 OsloTELEFON: 22 99 22 30E-POST:nsf@speiding.nowww.speiding.no

SPEIDEREN FOR 25 & 50 R SIDENTEKST: ALEXANDER VESTRUM

Fra 5. Skien ulveflokk har vi ftt en hyggelighilsen, og vi takker for den. Flokkens Akelafortalte dessuten at en av ulvungene haddereddet en 5-ring fra drukne i Skienselva,og sendte med et avisutklipp om rednings-dden. Hele utklippet fr vi ikke plass tilher, men det fortelles der om en 9-rs gutt,Leif Inge Aass, som reddet en 5-rs gutt fra drukne i det iskalde elvevannet. Leif Ingeer alts ulvunge i 5. Skien ulveflokk, og visender en hilsen til bde ham og resten avflokken. Jeg er sikker p at alle ulvunger overhele landet vil vre med p gi Leif Inge etkraftig:

En - to -tre - voff!

Et ekstra voff og mange hilsener senderBagheera.

ULVUNGE REDDET LITEN GUTTFRA DRUKNE

MIKKEL FRA HAMAR

Vi (Marte og Kristine) ville bli kjempegladeom vi fikk hre fra deg. Vi ble kjent med degp arbeidsleiren uka fr landsleiren. Duhar lyst hr og bl yne, heter Mikkel, og vimener du er 15 r, og du er fra Hamar. Duspiste pizza sammen med oss, og vi spikrap hovedscenen. Vet noen hvem vi mener - svis ham dette!

Vr s snill, skriv!

Hilsen to jenter med lyst hr

7/26/2019 Speideren 16+ #1.2015

44/44

TIL FIRE SULTNE SPEIDERE TRENGER DU: Litt olivenolje 2 edd hvitlk 3 sjalottlk 4 gulrtter 1 rd eller gul paprika 1 squash 2 bokser tomater a 400 g litt salt og pepper, eller -1 terning fiskebuljong Fullkornspasta, .eks. skruer (mengde iht. til pakken)

Lettsaltet uer, eller annen hvit fisk, som lettsaltet torsk(200-300 g per speider) Litt risk basilikum eller timian, om du har det or

hnden

SLIK GJR DU: Hakk hvitlk, sjalottlk og gulrtter og res det i en

kjele (evt. sammen med de riske urtene) som er stornok til plass til de vrige ingrediensene. Husk atkjelen br ha lokk hvis du lager maten ute.

Tilsett deretter salt og pepper (eller buljongterning),tomater, paprika og squash. La alt koke i noen minutter,

SPEIDERKOKKENS TIPS: Grnnsakene er det lurt dele opp/hakke r du drar

ut. Ha paprika og squash i en pose eller boks or seg,siden de skal tilsettes noen minutter etter de andregrnnsakene.

Kok ogs pastaen erdig hjemme, det sparer mye tid ogenergi v interstid!

Har du tilgjengelig to kjeler med lokk og to varmekilder

PASTAGRYTEMED LETT-SALTET UER

SPEIDERMATTEKST OG FOTO: ESPEN WILLERSRUD

P

vintertur er

det bde lurt og godt

lage en gryte eller annen

mat som er lett servere

varm. Denne gryteretten er uten

laktose og svinekjtt, og den kan

ogs lages uten gluten, hvis

du bruker glutenfri pasta.

Dessuten er den bdeskikkelig god og veldig

sunn!

Ml:

F-4, K-6