smm-rapport 02-05 pci ved akutt hjerteinfarkt
TRANSCRIPT
SMM-rapport Nr. 5/2002
PCI ved akutt hjerteinfarkt
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
3
Forord
Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) besluttet våren 2001 å vurdere detvitenskapelige grunnlaget for bruk av angioplastikk (PCI, perkutan koronar intervensjon- tidligere kalt PTCA, perkutan transluminal koronar angioplastikk) ved akutthjerteinfarkt.
Denne medisinske metodevurderingen er utført i form av en systematisk oversikt overden kliniske effekten av slik behandling. I tillegg tar rapporten for seg endelorganisatoriske aspekter.
Utredningsgruppen som har bistått SMM i dette arbeidet har bestått av følgendepersoner:
Torstein Gundersen, Seksjonsoverlege, Medisinsk avdeling/Kardiologisk seksjon,Aust-Agder SentralsjukehusSigrun Halvorsen, Kst. overlege dr. med, Hjertemedisinsk avdeling, Ullevål sykehusJan Erik Nordrehaug, Avd. overlege professor dr. med, Hjertemedisinsk avdeling,Haukeland sykehusTerje Steigen, Overlege dr. med, Med. avd, Kardiologisk seksjon,Universitetssykehuset Nord-NorgeRune Wiseth, Overlege dr. med, Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital (leder)
Prosjektleder ved SMM har vært cand. med. Kurt I. Myhre.
Alle medlemmene i utredningsgruppen har avlevert en habilitetserklæring om at de ikkehar kommersielle interesser eller bindinger som kan influere på en objektiv vurdering avkunnskapsgrunnlaget. Det er også redegjort for økonomiske og faglige forhold, samtoppgaver eller verv som er av relevans for prosjektet.
Rapporten er godkjent av styringsgruppen for SMM.
Berit MørlandDirektør
Kurt I. MyhreProsjektleder
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
5
Innhold
FORORD ............................................................................................................................ 3
INNHOLD .......................................................................................................................... 5
SMMS KOMMENTAR ....................................................................................................... 7
1. INNLEDNING ...................................................................................................... 91.1 BAKGRUNN ............................................................................................................. 91.2 HYPPIGHET AV KORONARSYKDOM OG INFARKTER HVOR DET KAN VÆRE AKTUELT MED PCI 91.3 HISTORIKK: UTVIKLING AV TROMBOLYSE...................................................................... 101.4 HISTORIKK: UTVIKLING AV PCI.................................................................................. 12
2. METODE............................................................................................................... 142.1 PCI VERSUS TROMBOLYSE ......................................................................................... 142.2 VOLUM-KVALITET ASPEKTER...................................................................................... 15
3. RESULTATER ....................................................................................................... 173.1 RANDOMISERT KONTROLLERTE STUDIER AV PCI OG TROMBOLYSE................................... 173.1.1 IDENTIFISERTE STUDIER............................................................................................. 173.1.2 TIDLIG EFFEKT AV PCI OG TROMBOLYSE ...................................................................... 193.1.3 LANGTIDSEFFEKTER AV PCI OG TROMBOLYSE .............................................................. 213.2 PASIENTVOLUM OG KVALITET VED PCI ........................................................................ 223.2.1 IDENTIFISERTE STUDIER............................................................................................. 223.2.2 BETYDNING AV SYKEHUSETS VOLUM ........................................................................... 223.2.3 BETYDNING AV OPERATØRENS VOLUM ......................................................................... 223.2.4 VOLUM VED PCI SOM ØYEBLIKKELIG-HJELP................................................................ 23
4. DISKUSJON......................................................................................................... 244.1 METAANALYSEN ....................................................................................................... 244.2 VOLUM-KVALITET ASPEKTER...................................................................................... 254.3 TID FRA SYMPTOMDEBUT TIL BEHANDLINGSSTART ........................................................ 264.4 PCI VED LANG TRANSPORTVEI ................................................................................... 264.5 PCI I SPESIELLE SITUASJONER .................................................................................. 274.5.1 KONTRAINDIKASJONER MOT TROMBOLYSE.................................................................... 274.5.2 ”RESCUE ”- PCI ...................................................................................................... 284.5.3 PCI VED KARDIOGENT SJOKK..................................................................................... 284.6 FARMAKOLOGISK FORBEHANDLING – BETYDNING FOR PCI-RESULTAT OG KLINISK FORLØP 294.7 ORGANISATORISKE FORHOLD ..................................................................................... 294.7.1 PROSEDYRENIVÅ VED NORSKE SYKEHUS...................................................................... 294.7.2 KRAV TIL SENTER OG OPERATØR................................................................................. 30
5. KONKLUSJONER................................................................................................ 31
ENGLISH SUMMARY........................................................................................................ 32
REFERANSER................................................................................................................... 34
APPENDIKS 1. EVIDENSTABELLER: RANDOMISERT KONTROLLERTE STUDIER ................................. 43APPENDIKS 2. EVIDENSTABELLER: VOLUM-KVALITET STUDIER.................................................... 55
FormålForeliggende rapport sammenligner effekten av angioplastikk (PCI, perkutan koronarintervensjon - tidligere kalt PTCA, perkutan transluminal koronar angioplastikk) ogtrombolyse ved akutt hjerteinfarkt. I tillegg vurderes hvilken betydning antall PCI somutføres av det enkelte sykehus og den enkelte operatør har for resultatet, og hvilkenrelevans dette kan ha for organiseringen av disse tjenestene i det norske helsevesenet.
Metode og arbeidsformMetodevurderingen er utført av en ekspertgruppe ved Senter for medisinskmetodevurdering under ledelse av overlege dr. med. Rune Wiseth og med cand. med.Kurt I. Myhre som prosjektkoordinator.
Arbeidsgruppen har forsøkt å identifisere og samle informasjon om alle randomisertkontrollerte studier som sammenligner PCI og trombolyse ved akutt hjerteinfarkt. Detteer gjort ved å innhente alle referanser fra Cochrane-rapporten om PCI ved akutt infarkt,ved eget litteratursøk i Medline og Embase og ved å gå gjennom programmene for desiste års sentrale hjertemedisinske kongresser.
Arbeidsgruppen har lagt til grunn SMM-rapport nr 2/2001 “Pasientvolum og behand-lingskvalitet” supplert med eget litteratursøk for volum-kvalitet delen av rapporten.
Resultater• Primær PCI er bedre behandling enn intravenøs trombolyse ved akutt ST-
elevasjonsinfarkt hos pasienter innlagt ved invasivt senter.
• En metaanalyse av 17 randomiserte studier med til sammen 6 873 pasienter viser atprimær PCI gir lavere dødelighet, færre reinfarkt og færre slagtilfeller. Den samledeforekomsten av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Forhver 16. pasient behandlet med PCI fremfor trombolyse unngås en slik hendelse.Resultatene mer enn tolv måneder etter infarktet er også i favør av primær PCI.
• Pasienter innlagt ved sykehus uten PCI-laboratorium har bedre behandlingsresultat vedtransport til invasivt senter for primær PCI sammenlignet med trombolytisk behandlingi lokalsykehuset. I studier hvor dette er vist har transporttiden vært under tre timer.
• Transport av pasienter til invasivt senter i akuttfasen av hjerteinfarkt kangjennomføres med lav risiko.
• Tidstap påvirker behandlingresultatet negativt både for primær PCI og trombolytiskbehandling. Dette er mest uttalt for trombolytisk behandling og gevinsten i favør avprimær PCI blir med det større.
• Medikamentell forbehandling kan påvirke PCI-resultatet gunstig. Studier er i gang for
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
7
SMMs kommentar
å kartlegge hvordan medikamentell behandling (inklusive trombolytisk behandling)og PCI best kan kombineres.
• Det er dokumentert sammenheng mellom pasientvolum og behandlingsresultat vedprimær PCI. Dette gjelder både sykehus- og operatørvolum. Studier tyder imidlertidpå at god kvalitet av behandlingen kan opprettholdes ved tett samarbeide mellomhøyvolum- og lavvolumsentra (senter-satelitt modellen).
KommentarI følge Norsk Pasientregister ble diagnosen akutt hjerteinfarkt brukt ved 22 000 oppholdved norske sykehus i 2001.Vi har ikke registerdata som kan si hvor mange av disse som erhjerteinfarkt med ST-elevasjon (infarkt med markert EKG-forandring i tidlig fase), ogdermed aktuelle for PCI behandling. Et rimelig anslag er 4 000 pasienter per år i Norge. Idag utføres PCI ved alle universitetsklinikkene, ved Rogaland sykehus HF og vedFeiringklinikken. Omfanget av PCI ved akutt hjerteinfarkt er fortsatt begrenset, og anslått tillitt over 600 pasienter i 2001. Vårt land ligger klart etter flere europeiske land i å ta metodeni bruk. Basert på dagens kunnskap er gevinsten av primær PCI i forhold til trombolytiskbehandling så klar at den peker seg ut som standardbehandling for utvalgte pasienter medakutte hjerteinfarkt som kan nå et invasivt senter innen de tidsrammer som er dokumenter.
De randomiserte studiene som har vist at primær PCI gir bedre resultater enn intravenøstrombolytisk behandling er i hovedsak utført ved høyvolumsentre. Forskjellene mellomde to behandlingsmetodene er i aggregerte analyser markerte, men likevel ikke størreenn at de på senternivå kan utviskes eller skifte fortegn om kvaliteten på PCI-behandlingen ikke er tilfredsstillende.
Det meste av kunnskapen om volum-kvalitet er basert på informasjon fra studier utført iUSA. Funnene i litteraturen er likevel vurdert å ha relevans for norske forhold.
Kunnskap om forhold ved norske sykehus burde ideelt sett benyttes som utgangspunktfor vurderinger om volum-kvalitet. Slik kunnskap finnes i noen grad tilgjengelige ellerkan bli det gjennom kliniske kvalitetsregistere. Oppretting av kvalitetsregistre innenfordette området vil kunne være et viktig kvalitetsfremmende tiltak i Norge.
PCI-resultatet og det videre klinisk forløpet synes å påvirkes av den farmakologiskeforbehandling som gis og hvor tidlig i forløpet slik behandling gis. Økt anvendelse avprehospital trombolyse og utvidet bruk av PCI kan komme til å bli kompletterende ogikke konkurrerende strategier. Det er ikke avklart hva som er den optimaleforbehandling for primær PCI.
Tidsaspektets betydning krever gode rutiner hvor tidstap i alle ledd søkes minimalisert.Hva som er hensiktsmessig videreutvikling av hjerteinfarktbehandlingen kan varieremellom de forskjellige delene av landet avhengig av sykehusstruktur, geografi ogorganisering av ambulansetjenesten. Dersom optimal behandling skal kunne tilbys måklare transport- og behandlingsalgoritmer utvikles for hvert geografiske område.
Denne rapporten bør kunne danne en god basis så vel for diskusjoner i fagmiljøene somfor etableringen av tjenesten i de regionale foretakene.
SMM vil takke medlemmene av ekspertgruppen for et meget grundig arbeid.
8
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
1.1 BakgrunnHjerteinfarkt er en viktig årsak til død og helsesvikt i den vestlige verden. I følge NorskPasientregister ble diagnosen akutt hjerteinfarkt brukt ved 22 000 sykehusopphold i20011.
Akutt hjerteinfarkt oppstår ved at det dannes blodpropp som tilstopper en av hjertetskransårer (koronarkar). Det er vesentlig for pasientens prognose at blodforsyningen tilden affiserte delen av hjertemuskulaturen gjenopprettes raskt og fullstendig (1).Intravenøs behandling med trombolytiske medikamenter supplert med heparin ogacetylsalicylsyre har lenge vært standardbehandling av hjerteinfarkt med ST-elevasjon(infarkt med markert EKG-forandring allerede i tidlig fase). Effekten er godtdokumentert (2, 3). Behandlingen er enkel å administrere og kan gis før pasientenkommer til sykehuset (prehospital trombolyse). En viktig begrensning ved trombolytiskbehandling er at det lykkes å gjenopprette normal blodtilførsel til hjertemuskulaturenhos bare halvparten av pasientene (1).
Mekanisk åpning av den tilstoppede arterien med angioplastikk (PCI, perkutan koronarintervensjon - tidligere kalt PTCA, perkutan transluminal koronar angioplastikk) er etalternativ til trombolytisk behandling. Flere randomiserte studier er gjennomført for åsammenligne trombolytisk behandling og primær PCI ved akutt hjerteinfarkt. Akutt PCIer allerede tatt i bruk ved universitetssykehusene i Norge og det diskuteres i fagmiljøeneom tiden er inne til å desentralisere denne behandlingen (4).
1.2 Hyppighet av koronarsykdom og infarkter hvor det kan væreaktuelt med PCI
Primær PCI og intravenøs trombolytisk behandling har de samme indikasjoner. Dissebehandlingsmetodene har vært benyttet ved ST-elevasjonsinfarkt som i praksis betyrhjerteinfarkt på grunn av tilstoppning (okklusjon) av en noe større koronararterie. For atPCI-teknikken kan anvendes med effekt er det nødvendig med en viss dimensjon påarterien. Studiene som danner grunnlag for denne rapporten har hatt ST-elevasjon somkrav for inklusjon.
I en vurdering av hvordan tilbudet om primær PCI best kan organiseres gir insidensdataviktige premisser, spesielt i forhold til spørsmålet om eventuell desentralisering avbehandlingstilbudet.
Høsten 2000 publiserte European Society of Cardiology og American College ofCardiology nye retningslinjer for hjerteinfarktdiagnosen (5) og disse ble tatt i bruk i
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
9
1. Innledning
1 ICD-10 diagnose I21 (Akutt hjerteinfarkt 1. gang) eller I22 (Akutt hjerteinfarkt 2. gang eller senere)som hoveddiagnose eller bidiagnose i NPRs avdelingsoppholdsfil.
Norge i løpet av 2001. De nye kriteriene fører til at flere får infarktdiagnosen på grunnav at følsomme biokjemiske markører på hjertemuskelskade nå benyttes. Pasienter medsmå og minimale skader av hjertemuskulaturen (myokard) får nå diagnosenhjerteinfarkt, mens de tidligere fikk diagnosen ustabil angina pectoris eller andrediagnoser. Konsekvensen av de nye retningslinjene er at antall pasienter som fårdiagnosen hjerteinfarkt vil øke med 30-40% sammenlignet med da de gamle WHO-kriteriene ble benyttet (6).
De nye infarktkriteriene påvirker ikke antall pasienter som er kandidater for primær PCIeller trombolytisk behandling fordi antall ST-elevasjonsinfarkter ikke øker. I 2001utgjorde ST-elevasjonsinfarktene omkring en fjerdedel av alle registrerte infarkter iMidt-Norge, og det var 1,6 pasienter/100 000 innbyggere/uke som fikk intravenøstrombolytisk behandling eller primær PCI (Stig Slørdahl, Hjerteinfarktregisteret i Midt-Norge, personlig meddelelse).
I Norge mangler vi et landsdekkende hjerteinfarktregister, og vi har derfor ikke sikrenasjonale data som kan si nøyaktig hvor mange pasienter som er aktuelle for primærPCI, men det er rimelig å anslå dette til omkring 4 000 pasienter per år.
Med dagens 7 PCI-sentre i Norge betyr ovenstående beregninger at om alle pasienteraktuelle for primær PCI skulle tilbys slik behandling, ville hvert senter i snitt ha 1-2pasient pr. døgn. Alternativt kunne omfanget uttrykkes ved å si at hvis et PCI-senter isnitt skal behandle en infarktpasient med primær PCI hvert døgn kreves et nedslagsfeltpå 450 000 innbyggere.
1.3 Historikk: Utvikling av trombolyseDen første rapporten om trombolytisk behandling av pasienter med akutt hjerteinfarktkom allerede i 1958 (7). Det var imidlertid liten interesse for denne behandlingsformenfram til 1980-tallet, da flere store randomiserte studier ble igangsatt. De viste alle en klarreduksjon i dødeligheten ved bruk av trombolytisk behandling, og fra midten av 1980-tallet har trombolytisk behandling vært standardbehandling av akutt hjerteinfarkt (8).
Prinsippet for behandlingen er at pasienten får intravenøst et medikament som løser oppblodpropper (tromber) i koronararterier, slik at blodstrøm i arterien gjenopprettes.Deretter gis tilleggsbehandling med medikamenter som virker på blodplatene ogkoagulasjonssystemet for å hindre ny tilstoppning (reokklusjon). Det er de siste åreneutviklet nye trombolytiske medikamenter og nye regimer for tilleggsbehandling, i forsøkpå å bedre effekten av behandlingen.
De trombolytiske midlene som brukes idag er alle såkalte plasminogenaktivatorer, dvs.de aktiverer kroppens eget plasminogen til plasmin, som er det aktive enzym som løseropp trombene. I Norge er for tiden 4 ulike plasminogen aktivatorer registrert:Streptokinase (Streptase®), alteplase (Actilyse®), reteplase (Rapilysin®) ogtenecteplase (Metalyse®).
Streptokinase, som produseres av betahemolytiske streptokokker, var det førstetrombolytiske middel som ble anvendt, og streptokinase har lenge vært den dominerendesubstansen innen trombolysebehandling. Både fibrinbundet og sirkulerende plasminogen
10
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
blir aktivert, og det settes derfor i gang en kraftig generalisert aktivering avtrombolysesystemet. Rapportert 30-dagers dødelighet med streptokinase i de storedødelighetsstudiene varierer mellom 7,5 % og 10,7 % (2, 3, 9, 10).
Alteplase eller human vevsplasminogen aktivator fremstilles med genteknologi(“recombinant human tissue type plasminogen activator”, rt-PA eller t-PA). De senereårene har alteplase blitt brukt stadig mer. Denne aktivator har den fordelen at den ikke erimmunogen, og fortrinnsvis aktiverer fibrinbundet plasminogen. 30-dagers dødelighetener mellom 6,3 % og 10,3 % (9-11), dvs. omtrent det samme som for streptokinase.
Utviklingen innen molekylærbiologien har gitt muligheter for å lage varianter avalteplase som varierer i fibrinspesifisitet og halveringstid i sirkulasjonen. En av dissevariantene er reteplase. Reteplase har lavere fibrinspesifisitet, men lenger halveringstidenn alteplase. I angiografiske studier har man oppnådd normal blodstrøm hos ca. 60 %med reteplase (12). Man har ikke kunnet vise noen særlig effekt på dødelighet ved brukav reteplase sammenliknet med de eldre fibrinolytiske substanser (13), men den kan gissom to støtdoser med 30 minutters mellomrom og er dermed enklere å administrere.
Tenecteplase er en annen modifisert variant av alteplase, som nylig er registrert påmarkedet i Norge (Metalyse®). Tenecteplase har høyere fibrinspesifisitet og lengerhalveringstid, men kliniske studier har vist samme 30-dagers dødelighet som foralteplase (6,2%) (14). Da tenecteplase kan gis som èn enkelt støtdose egner den segimidlertid for prehospital behandling med de muligheter for kortere tid til reetableringav blodtilførselen (reperfusjon) dette innebærer.
Det arbeides stadig med å forbedre de trombolytiske regimer, dels ved å utvikle nyeplasminogenaktivatorer, dels ved å bedre tilleggsbehandlingen. Acetylsalisylsyre ogheparin intravenøst eller subkutant er i dag standard tilleggsbehandling. Det er ogsåutført studier hvor kombinasjon av plasminogenaktivator og aktiv platehemming vedbruk av såkalt glykoprotein IIb/IIIa reseptor antagonister (GP IIb/IIIa hemmer) erbenyttet. Det er da gitt redusert dose plasminogenaktivator kombinert med GP IIb/IIIahemmer. Angiografiske studier har vist lovende resultater (15), og det er publisert tokliniske studier med bruk av slike behandlingsregimer (16, 17).
I GUSTO V (16) sammenliknet man full dose reteplase med halv dose reteplase plussGPIIb/IIIa hemmer, men påviste ingen signifikant forskjell i dødelighet (5,9% versus5,6%, p=0,43). 30-dagers dødeligheten var imidlertid svært lav, både i denne studien ogi ASSENT-3 (17). I ASSENT-3 kom kombinasjonen tenecteplase og lavmolekylærtheparin like godt ut som tenecteplase kombinert med GPIIb-IIIa hemmer. Konklusjonenfra disse studiene er at kombinasjon av plasminogenaktivator og GP IIb/IIIa hemmerikke ga resultater som forventet. Denne kombinasjonsbehandlingen har derfor ikke fåttinnpass i klinisk rutine.
Standard trombolytisk behandling består fortsatt av trombolytisk medikament i full dosemed tilleggsbehandling av acetylsalicylsyre og heparin.
Tid fra symptomstart til behandling iverksettes har stor betydning for effekten avtrombolytisk behandling (18, 19). I en fersk metaanalyse som så på resultatet avtrombolyse avhengig av tiden fra symptomstart til behandlingen fant man at det
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
11
kombinerte endepunkt død, reinfarkt og/eller slag etter 30 dager opptrådte hoshenholdsvis 12,5%, 14,2% og 19,4% blant dem som kom til behandling innen to timer,mellom to og fire timer og mer enn fire timer etter symptomstart (20).
1.4 Historikk: Utvikling av PCII 1977 introduserte Andreas Gruentzig koronar angioplastikk (senere kalt “percutaneouscoronary intervention”- PCI) som en alternativ metode til bypassoperasjon (21).Metoden innebærer at en ballong føres inn i en forsnevring i koronarkaret. Ballongenblåses opp og det trange partiet i blodåren utvides. Tidlige rapporter viste at dennemetoden kunne redusere grad av forsnevring, redusere tegn til manglende blodtilførseltil hjertemuskulaturen (iskemi) og bedre symptomene (22-24).
Metoden representerte et mindre inngrep enn bypasskirugi, men hadde begrensningerved at ikke alle lesjoner var egnet for angioplastikk. Metoden kunne også medføre akutttillukking av koronarkaret med hjerteinfarkt som følge. Det var derfor nødvendig medakutt hjertekirurgisk beredskap (25). Etter hvert som man fikk erfaring med metoden bleteknikkene og utstyret bedre. Store pasientmaterialer bekreftet at angioplastikk kunnebrukes hos mange koronarpasienter med stadig mer kompleks patologi og stadig færrekomplikasjoner sammenlignet med de tidlige resultatene (26, 27).
Angioplastikk har også vært vurdert og sammenlignet med andre teknikker forgjenoppretting av blodtilførselen (revaskularisering). Randomiserte kliniske studier harsammenlignet angioplastikk med medisinsk behandling og med koronarkirurgi (28-33).Resultatene fra disse studiene har belyst bruken av angioplastikk i forhold til effektivitet,komplikasjoner og pasientseleksjon. Videre har nyere teknikker utvidet indikasjonen forangioplastikk ved hjelp av utstyr som supplerer eller erstatter ballongteknikken. Dissenyere teknikkene har også blitt grundig testet og vurdert og har hatt betydeliginnvirkning på bruken av angioplastikk med tanke på kort- og langsiktig sikkerhet ogeffektivitet.
Moderne utstyr har utvidet det kliniske og anatomiske indikasjonsområdet for perkutanrevaskularisering. For eksempel har bruk av stenter (metallproteser, “armeringer”)redusert både den akutte risikoen for komplikasjoner og risikoen for tilbakefall(restenoser).
I de første studiene som sammenlignet trombolytisk behandling og primær PCI vedakutt hjerteinfarkt ble det ikke benyttet stentimplantasjon. Etter at det tidlig på 90-talletble dokumentert bedre PCI-resultater ved bruk av stent ved planlagte inngrep ble detigangsatt flere studier hvor primær PCI med og uten stent ble sammenlignet. Dette varsmå til mellomstore studier med fra 88-900 pasienter (34-39). Det er nå godtdokumentert at stentimplantasjon ved primær PCI reduserer forekomst av reinfarkt,restenose og behov for ny revaskularisering. Stentimplantasjon regnes derfor somstandard ved primær PCI såfremt det teknisk ligger til rette for dette.
Det anvendes nå stent i mer enn 80% av alle PCI-behandlinger. Nylig er det utvikletstenter kledd med medikament som frigis til karveggen og hindrer cellevekst (“drugeluting stents”). En publisert studie (40) og to studier som foreløpig bare kjennes framuntlige presentasjoner (Moses JW. The SIRIUS Trial I: Clinical and angiographic
12
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
outcomes og Colombo A. The TAXUS-II trial, begge presentert ved TranscatheterCardiovascular Therapeutics, Washington DC september 2002) tyder på at med de nyestentene kan risikoen for restenose reduseres til omkring 5% hos elektive pasienter. Detforeligger imidlertid ikke dokumentasjon på om disse stentene bedrer PCI-resultateneved akutt hjerteinfarkt.
En vesentlig begrensning ved PCI som metode ved akutt hjerteinfarkt er problemet meddistal embolisering, dvs. at blodproppmateriale løsner og flytter seg med blodstrømmen ikransarterien. Når dette skjer vil blodforsyningen til hjertemuskelvevet bli hindret selvom det er foretatt blokking og stentimplantasjon på det sted hvor åren ble tilstoppet. Deter utviklet filtersystemer som skal fange opp blodproppmateriale og hindre at detteemboliserer distalt. Dette er utstyr som er under utprøvning og foreløpig foreliggeringen god dokumentasjon på nytten av slikt utstyr ved primær PCI.
I forsøk på å redusere problemet med trombedannelse og trombevandring i kransårenbenyttes ofte blodplatehemmende medikament av typen glycoprotein IIb/IIIa reseptorblokker i forbindelse med primær PCI. Studier er gjennomført for å se på effekten avslik tilleggsbehandling (41-42). Resultatene kan tyde på at det oppnås best effekt avglykoprotein IIb/IIIa reseptor blokker om denne gis så tidlig som mulig og før pasientenkommer til laboratoriet (42). Men det er fortsatt uavklart hva som er den optimalefarmakologiske forbehandling for pasienter som skal til primær PCI.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
13
2.1 PCI versus trombolyseGruppen har forsøkt å identifisere og innhente alle randomisert kontrollerte studier somsammenligner akutt PCI og trombolyse ved akutt hjerteinfarkt. Gruppen har :
1. Innhentet kopi av alle studier det ble henvist til i Cochrane-rapporten om PCI vedakutt hjerteinfarkt (43).
2. Gjort litteratursøk i databasene Medline og EMBASE (sist i september 2002) medsøkestrategien:
( “CORONARY ANGIOPLASTY, TRANSLUMINAL BALLOON” or“PERCUTANEOUS TRANSLUMINAL CORONARY ANGIOPLASTY” or PTCA orANGIOPLASTY or “PERCUTANEOUS CORONARY INTERVENTION” or PCI)and (“MYOCARDIAL INFARCTION” or “THROMBOLYTIC AGENTS” or“FIBRINOLYTIC AGENTS” or “PLASMINOGEN ACTIVATORS” orALTEPLASE or ANCROD or ANISTREPLASE or BRINOLASE orPLASMINOGEN or REPTILASE or STREPTOKINASE or UROKINASE)
Alle treff ble oversendt to personer som uavhengig av hverandre vurderte om det varomtale av en randomisert kontrollert studie. Dersom minst en av dem mente det ble detinnhentet kopi av artikkelen.
3. Gått gjennom abstractsamlingene fra de mest sentrale internasjonale kardiologiskekonferansene i 2001 og 2002 (European Society of Cardiology, American College ofCardiology og American Heart Association).
Alle randomisert kontrollerte studier ble lest og vurdert av minst to av gruppensmedlemmer, og det ble utarbeidet Jadad score2 (44).
Data fra de randomisert kontrollerte studiene ble analysert ved hjelp av dataprogrammet“Comprehensive Metaanalysis TM” (Biostat, NJ, USA). Dataene er analysert både med“fixed effect” og “random effect”-metodologi3. Ettersom de forskjellige studienerapporterer endepunktene ved noe forskjellige tidspunkter har man brukt resultatene fra“random effect”-analysen ved presentasjonen av dataene. Odds ratio er beregnet medinvers - varians metoden.
14
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
2. Metode
2 Jadad score (0-5) er en gradering av endel formelle kriterier ved gjennomføring og rapportering av enrandomisert kontrollert studie: Randomiseringen, graden av blinding og oppfølgingen.3 Ved “fixed effect”-metode forutsetter man at resultatene kommer fra samme populasjon, mens man ved“random effect”-analyse åpner for at studiepopulasjonene kan være forskjellige.
2.2 Volum-kvalitet aspekter1. Alle referansene relatert til PCI i SMM-rapport Nr. 2/2001 “Pasientvolum og
behandlingskvalitet” (45) ble gjennomgått.
2. Det ble gjort nytt litteratursøk i Medline og EMBASE (sist i september 2002) medsamme søkestrategien som beskrevet i vedlegg 1 til volum-kvalitet rapporten (45).
To personer vurderte uavhengig av hverandre om identifiserte artikler inneholdtprimærdata om volum-kvalitet aspekter ved PCI. Dersom minst en av dem mente det bledet innhentet kopi av artikkelen.
Inklusjonskriterier Studier som tilfredsstilte følgende kriterier ble inkludert i volum-kvalitet analysen:• Studier som oppgir behandlingsresultater for pasienter behandlet ved sykehus/sentere
eller av leger med forskjellig pasientvolum• Studier av behandlingsresultater ved høy- eller lavvolum sykehus sammenlignet med
publiserte resultater fra andre sykehus
Endepunkter som ble vurdert var:• dødelighet• morbiditet, komplikasjoner, herunder akutt koronarkirurgi
EksklusjonskriterierArtikler som ikke eksplisitt handlet om volum ble ekskludert. Dette omfattet artiklersom vurderte effekten av regionalisering/sentralisering, organisering av sykehus elleravdelinger, spesialisering av sykehus eller leger og betydningen av kliniskeretningslinjer for behandlingskvalitet. Artikler som la til grunn beregnede og ikkeregistrerte volumtall ble ekskludert.
Ved vurdering av studiekvalitet er følgende vektlagt:En innvending mot studier om volum-kvalitet er at forskjeller i utfall (dødelighet,komplikasjoner, morbiditet) kan skyldes ukjente pasientrelaterte risikofaktorer som detikke er mulig å korrigere for. For å redusere bidraget fra denne og andre muligefeilkilder ble det lagt vekt på følgende elementer ved vurdering av studiekvalitet.
a) Studiedesign: Prospektive studier har generelt en bedre design enn retrospektive,men det er for flere studier vanskelig å avgjøre hvilken design som faktisk erbenyttet.
b) Pasientdata: Studier som har kombinert administrative data med kliniskinformasjon eller har analysert pasientjournaler eller kliniske registerdata kanjustere for pasientenes risikofaktorer (case-mix justering). Studier basert påadministrative data har begrenset informasjon om pasientenes kliniske situasjon, ogkan derfor ikke korrigere tilstrekkelig for eventuelle forskjeller i pasientenesrisikofaktorer.
c) Seleksjonsbias: Beskrivelse av antall pasienter som er inkludert og begrunnelse foreksklusjon.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
15
d) Konfunderende faktorer: Ved sammenligning av sykehus er det spesielt viktig atpasientgrunnlaget er så likt som mulig eller at det er korrigert for forskjeller (case-mix).
Følgende skala for gradering av studier i henhold til justering for case-mix ble benyttet:
Gradering for case-mix
Ved syntese av resultatene er det lagt vekt på studier som har grad II eller III justeringfor case-mix.
16
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
0 Ingen korreksjonI Korreksjon for alder og kjønnII Korreksjon for alder, kjønn og sykdommens alvorlighetsgrad eller alvorlig
komorbiditetIII Korreksjon for alder, kjønn, sykdommens alvorlighetsgrad og alvorlig
komorbiditet
3.1 Randomisert kontrollerte studier av PCI og trombolyse
3.1.1 Identifiserte studierDet ble identifisert 19 randomisert kontrollerte studier som sammenlignet trombolyse ogPCI ved akutt hjerteinfarkt. To små tidlige studier er kun kjent fra kongressreferater (46,47). Disse er ikke tatt med i metaanalysen og vil ikke bli videre omtalt. Tabell 1 gir enoversikt over inkluderte studier (48-66), noen av studiene rapporterer korttids- oglangtidsresultatene i separate publikasjoner. Evidenstabellene som omhandler deinkluderte studiene er samlet i Appendiks 1.
De fleste studiene er små og har hver for seg for svak styrke til å kunne påvise noensignifikant bedre effekt av PCI-behandling. Dersom en studie skal ha 80% sjanse for åpåvise en reduksjon i antall hendelser fra 8% til 6% med signifikansnivå p<0,05 kreves2 568 forsøkspersoner i hver gruppe, for å påvise en reduksjon fra 8% til 4% kreves 553i hver gruppe.
Oppfølgingstiden varierer mellom studiene. Mest vanlig har det vært å rapporterehendelser som fant sted i løpet av sykehusoppholdet, men noen av studiene rapportertehendelser første uke, første 30 dager eller første 42 dager etter det akutte infarktet. Et liteantall studier angir også resultater ved oppfølging etter ett, to eller fem år.
Alle studier oppgir total dødelighet i akutt stadium. De fleste oppgir også forekomstenav reinfarkt, og har definert dette begrepet i studieprotokollen. To små tidlige studier(48,49) bruker begrepet “recurrent ischemia”. Dette er et vagere begrep som er videreenn reinfarkt, og disse dataene er ikke tatt med i metaanalysen, men er nevnt ievidenstabellene. Med unntak av nevnte to tidlige studier oppgir alle også forekomstenav slag i akuttfasen, og kombinert forekomst av disse tre uønskede utfall (som er mindreenn summen ettersom noen pasienter som fikk reinfarkt eller slag døde).
I de tidlige studiene ble det ikke benyttet stent, mens andelen som fikk stent i de sistestudiene var nær 100%. Også den medikamentelle behandlingen endret seg i perioden.Mens det i de tidligste studiene ble brukt streptokinase har det senere blitt mest vanlig åbruke t-PA.
Det foreligger flere publikasjoner fra Zwolle. I 1993 ble deres protokoll endret og bare“lavrisikopasienter” ble inkludert i den randomisert kontrollerte studien.Korttidsresultater fra pasientene inkludert før og etter denne protokollendringen errapportert i to separate publikasjoner (50, 55), mens langtidsresultatene er rapportert formaterialet som helhet (51). I metaanalysen har vi regnet dette som to separatekorttidsstudier og en langtidsstudie. Zwolle-gruppen har også publisert en studie somsammenligner PCI og trombolyse hos personer over 75 år (60).
I Madrid-studien (54) inngår 31 pasienter som også gikk inn i GUSTO IIb (58). Det
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
17
3. Resultater
foreligger ingen nærmere beskrivelse av disse pasientene, i metaanalysen er disse altsåtatt med to ganger.
Limburg-studien (59) og den første PRAGUE-studien (62) hadde tre armer. Imetaanalysen er inkludert data fra pasientene som ble randomisert til primær PCI ellertrombolyse.
DANAMI-2 (Danish trial in Acute Myocardial Infarction 2) (63) er den størsterandomiserte studie som sammenligner primær PCI med trombolytisk behandling vedakutt hjerteinfarkt. Moderne behandlingsprinsipper er benyttet. PCI ble gjennomførtmed bruk av stent og det trombolytiske regimet bestod av “front-loaded” t-PA. Studieninkluderte også pasienter innlagt ved sykehus uten PCI-laboratorium.
Tabell 1. Oversikt over inkluderte studier som sammenligner klinisk effekt av PCIsammenlignet med trombolyse.Tidlige resultater er oppgitt som i løpet av sykehusoppholdet (Hosp), etter 7 dager, 30dager eller 42 dager.
18
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Navn eller sted Forfatter Land Inkl. Tid Antall DeravPCI
Deravtr.l.
Stent % Trombolyse-regime
Tidligeresultater
Sao Paulo Ribeiro 1993 (48) Brasil 1989 100 50 50 0 % Streptokinase HospMayo Gibbons 1993 (49) USA 1989-91 108 47 56 n.a. t-PA Hosp
Zwolle 1 Zijlstra 1993 (50),Zijlstra 1999 (51)
Nederland 1990-93 301 152 149 0 % Streptokinase Hosp
PAMI-I Grines 1993 (52),Nunn 1999 (53)
Flere 1990-92 395 195 200 0 % t-PA Hosp
Madrid Garcia 1999 (54) Spania 1991-96 220 111 109 13 % t-PA HospZwolle 2 Zijlstra 1997 (55),
Zijlstra 1999 (51)Nederland 1993-95 95 45 50 0% Streptokinase 7d
Cuneo Ribichini 1998 (56) Italia 1993-96 110 55 55 58 % rt-PA HospC-PORT Aversano 2002 (57) USA 1993-99 451 225 226 63 % t-PA HospGusto IIb Anon 1997 (58) USA 1994-96 1138 565 573 5 % t-PA 30dLimburg Vermeer 1999 (59) Nederland 1995-97 150 75 75 21% Alteplase 42dZwolle 3 de Boer 2002 (60) Nederland 1996-99 87 46 41 51% Streptokinase 30d
STAT Le May 2001 (61) Canada 1997-99 123 62 61 100 % t-PA HospPRAGUE Widimsky 2000 (62) Tsjekkia 1997-99 200 101 99 79% Streptokinase 30dDANAMI-2 Anon 2002 (63) Danmark 1997-01 1572 790 782 93 % t-PA 30dCAPTIM Bonnefoy 2002 (64) Frankrike 1997-00 840 421 419 83% Alteplase 30d
PRAGUE-2 Anon 2002 (65) Tsjekkia 850 429 421 Streptokinase 30dAir-PAMI Grines 2002(66) Flere 138 71 67 34% t-PA eller str.k. 30d
3.1.2 Tidlig effekt av PCI og trombolyseFigur 1-4: Forekomst av uønskede utfall i tidlig fase.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
19
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR P-verdi
Mayo 1989 2 / 47 2 / 56 1,200 1,294 ,858Sao Paulo 1989 3 / 50 1 / 50 3,128 ,986 ,307PAMI-1 1990 5 / 195 13 / 200 ,379 4,401 ,061Zwolle 1 1990 3 / 152 11 / 149 ,253 2,974 ,026Madrid 1991 3 / 109 12 / 111 ,233 2,986 ,018Zwolle 2 1993 1 / 45 0 / 50 3,404 ,505 ,430Cuneo 1993 1 / 55 3 / 55 ,321 ,988 ,308C-PORT 1993 12 / 225 14 / 226 ,853 7,252 ,695GUSTO IIb 1994 32 / 565 40 / 573 ,800 16,010 ,361Limburg 1995 5 / 75 5 / 75 1,000 3,037 1,000Zwolle 3 1996 3 / 46 9 / 41 ,248 2,630 ,037STAT 1997 3 / 62 2 / 61 1,500 1,546 ,661PRAGUE 1997 7 / 101 14 / 99 ,452 5,252 ,096DANAMI-2 1997 52 / 790 59 / 782 ,863 21,189 ,456CAPTIM 1997 20 / 421 16 / 419 1,256 9,609 ,505PRAGUE-2 29 / 429 42 / 421 ,654 15,398 ,090Air-PAMI 6 / 71 8 / 67 ,681 3,943 ,497
Fixed effect kombinert 187 / 3438 251 / 3435 ,738 ,003Random e. kombinert 187 / 3438 251 / 3435 ,721 ,005
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
Vekt %
Fig. 1. Død i tidlig fase (OR)
Fig. 2. Reinfarkt i tidlig fase (OR)
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR Vekt % P-verdi
Zwolle 1 1990 2 / 152 15 / 149 ,119 4,976 ,001PAMI-1 1990 5 / 195 13 / 200 ,379 8,820 ,061Madrid 1991 4 / 109 6 / 111 ,667 6,344 ,537Cuneo 1993 1 / 55 5 / 55 ,185 2,516 ,093C-PORT 1993 9 / 225 20 / 226 ,429 12,746 ,036Zwolle 2 1993 0 / 45 5 / 50 ,091 1,445 ,048GUSTO IIb 1994 25 / 565 37 / 573 ,671 20,560 ,131Limburg 1995 1 / 75 7 / 75 ,131 2,651 ,029Zwolle 3 1996 1 / 46 6 / 41 ,130 2,557 ,033STAT 1997 3 / 62 5 / 61 ,569 5,071 ,450DANAMI-2 1997 13 / 790 49 / 782 ,250 17,431 ,000PRAGUE 1997 1 / 101 10 / 99 ,089 2,760 ,005CAPTIM 1997 7 / 421 15 / 419 ,455 10,924 ,082Air-PAMI 1 / 71 0 / 67 2,872 1,201 ,502
Fixed effect Kombinert 73 / 2912 193 / 2908 ,395 ,000Random e. Kombinert 73 / 2912 193 / 2908 ,368 ,000
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
20
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR Vekt % P-verdi
Zwolle 1 1990 1 / 152 3 / 149 ,322 5,076 ,305PAMI-1 1990 0 / 195 7 / 200 ,066 3,189 ,014Madrid 1991 0 / 109 3 / 111 ,142 2,967 ,135Cuneo 1993 0 / 55 0 / 55 1,000 1,694 1,000Zwolle 2 1993 1 / 45 2 / 50 ,545 4,429 ,621C-PORT 1993 3 / 225 8 / 226 ,368 14,627 ,129GUSTO IIb 1994 1 / 565 5 / 573 ,201 5,681 ,105Limburg 1995 2 / 75 2 / 75 1,000 6,655 1,000Zwolle 3 1996 1 / 46 3 / 41 ,281 4,948 ,253STAT 1997 1 / 62 1 / 61 ,984 3,363 ,991PRAGUE 1997 0 / 101 1 / 99 ,323 2,545 ,469DANAMI-2 1997 9 / 790 16 / 782 ,552 38,803 ,151CAPTIM 1997 0 / 421 4 / 419 ,110 3,070 ,072Air-PAMI 0 / 71 3 / 67 ,129 2,953 ,114
Fixed effect Kombinert 19 / 291258 / 2908 ,400 ,000Random e. Kombinert 19 / 291258 / 2908 ,400 ,000
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
Fig. 3. Slag i tidlig fase (OR)
Fig. 4. Død, reinfarkt og/eller slag i tidlig fase (OR)
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR Vekt % P-verdi
PAMI-1 1990 10 / 195 27 / 200 ,346 5,450 ,004Zwolle 1 1990 6 / 152 25 / 149 ,204 3,784 ,000Madrid 1991 7 / 109 20 / 111 ,312 3,913 ,009Cuneo 1993 2 / 55 5 / 55 ,377 1,199 ,241Zwolle 2 1993 2 / 45 7 / 50 ,286 1,283 ,112C-PORT 1993 22 / 225 38 / 226 ,536 9,041 ,028GUSTO IIb 1994 54 / 565 78 / 573 ,671 16,893 ,033Limburg 1995 8 / 75 14 / 75 ,520 3,689 ,166Zwolle 3 1996 4 / 46 12 / 41 ,230 2,215 ,013CAPTIM 1997 26 / 421 34 / 419 ,745 9,932 ,275PRAGUE 1997 8 / 101 23 / 99 ,284 4,308 ,003STAT 1997 7 / 62 6 / 61 1,167 2,493 ,793DANAMI-2 1997 63 / 790 107 / 782 ,547 19,521 ,000Air-PAMI 6 / 71 9 / 67 ,595 2,762 ,347PRAGUE-2 36 / 429 64 / 421 ,511 13,516 ,002
Fixed effect kombinert 261 / 3341 469 / 3329 ,523 ,000Random e. kombinert 261 / 3341 469 / 3329 ,510 ,000
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
I alle de randomiserte studiene er det rapportert lavere forekomst av slag og i alle unntattair-PAMI lavere forekomst av reinfarkt i PCI-gruppen sammenlignet medtrombolysegruppen. Med unntak av fire små studier og CAPTIM-studien er det ogsåfærre dødsfall i PCI-gruppen. Men ettersom de fleste studiene er små blireffektestimatene usikre. Når resultatene kombineres i metaanalysen blir resultatetsignifikant til fordel for PCI.
Resultatene kan oppsummeres på følgende måte:
Tr.lyse PCI Reduksjon NNT OR SignifikansDød 7,3% 5,4% 1,9% 53 0,72 p=0,005Reinfarkt 6,6% 2,5% 4,1% 24 0,37 p<0,001Slag 2,0% 0,7% 1,3% 75 0,40 p<0,001Kombinert 14,1% 7,8% 6,3% 16 0,51 p<0,001
Blant pasientene inkludert i de randomisert kontrollerte studiene nesten halverte PCI densamlede forekomsten av død, reinfarkt og slag i akuttfasen og man måtte behandle 16pasienter med PCI fremfor trombolyse for å unngå en slik hendelse.
3.1.3 Langtidseffekter av PCI og trombolyseDet er foreløpig publisert langtidsresultater fra relativt få av de randomisert kontrollertestudiene. Med langtidsresultater mener vi her resultater etter minst 12 månedersoppfølging.
Oppfølgingstiden i studier som har rapportert langtidsdata har vært ganske ulik:
Vi har funnet data om total dødelighet og reinfarkt inntil minst 12 måneder etter detakutte infarktet fra henholdsvis seks og fire studier, se fig. 5 og 6.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
21
Studie Kilde OppfølgingstidZwolle 1 og 2 Zijlstra 1999 (51) 5 +/- 2år
PAMI-I Nunn 1999 (53) 2 årCuneo Ribichini 1998 (56) 1 år
Limburg Vermeer 1999 (59) 1 årZwolle 3 de Boer 2002 (60) 2 år
DANAMI-2 Thuesen 2002 (67) Median 600 dager
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR Vekt % P-verdi
Zwolle 1990 26 / 194 48 / 201 ,493 23,428 ,008PAMI-1 1990 12 / 195 19 / 200 ,625 13,901 ,216Cuneo 1993 2 / 55 4 / 55 ,481 3,109 ,401Limburg 1995 9 / 75 6 / 75 1,568 7,441 ,414Zwolle 3 1996 7 / 46 13 / 41 ,387 8,054 ,068DANAMI-2 1997 106 / 790 125 / 782 ,815 44,066 ,151
Fixed effect Kombinert 162 / 1355 215 / 1354 ,716 ,003Random e. Kombinert 162 / 1355 215 / 1354 ,679 ,016
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
Studie Inkl. start PCI Tr.l. OR Vekt % P-verdi
Zwolle 1990 12 / 19444 / 201 ,235 34,420 ,000PAMI-1 1990 21 / 19532 / 200 ,634 38,409 ,127Cuneo 1993 2 / 55 5 / 55 ,377 10,252 ,241Limburg 1995 4 / 75 9 / 75 ,413 16,920 ,147
Fixed effect Kombinert 39 / 51990 / 531 ,410 ,000Random e. Kombinert 39 / 51990 / 531 ,397 ,002
0,1 0,2 0,5 1 2 5 10
PCI bedre Tr.l. bedre
Fig. 5. Død inntil minst 12 måneder (OR)
Fig. 6. Reinfarkt inntil minst 12 måneder (OR)
DANAMI-2 planlegger å registrere resultatene etter hver 12. måned etter randomiseringinntil den siste randomiserte pasient har vært fulgt i 12 måneder. Ett-års data for helematerialet vil være tilgjengelig første halvår 2003. Det er offentliggjort preliminære dataetter median oppfølgingstid på 600 dager som er brukt i metaanalysen (67).
GUSTO IIb har ikke publisert langtidsresultater, men i denne studien var forekomstenav kombinerte endepunkter seks måneder etter randomiseringen 15,7% i t-PA gruppenog 13,3% i PCI-gruppen (58). Forskjellen var ikke signifikant.
Metaanalysen tyder på at det er en sikker reduksjon i forekomsten av død (p=0,016) ogreinfarkter (p=0,002) også ved oppfølging ut over 12 måneder.
3.2 Pasientvolum og kvalitet ved PCI
3.2.1 Identifiserte studierSMM har tidligere analysert forholdet mellom volum og kvalitet ved PCI (45). I tilleggtil de 18 studiene som ble omtalt i denne rapporten (68-85) ble det identifisert ytterligeretre relevante arbeider (86-88). Evidenstabeller som oppsummerer disse studiene ersamlet i Appendiks 2.
En studie er fra Tyskland (75), de øvrige fra USA. Ni er retrospektive analyser avadministrative eller kliniske databaser, én studie har en prospektiv design, og for deresterende er studiedesign ikke angitt. Studiene omhandler betydning av sykehusvolum,betydning av operatørvolum, og øyeblikkelig hjelp versus planlagte prosedyrer. Deoppgir prosedyrerelaterte akutte komplikasjoner, i noen tilfeller også kardiale hendelseretter 1 måned.
3.2.2 Betydning av sykehusets volumSykehus med et høyt volum av PCI prosedyrer har enten lavere sykehusdødelighet,lavere behov for akutt koronarkirurgi eller lavere frekvens av andre komplikasjoner (70-77). Alle disse åtte studiene justerte for ulikheter i risikofaktorer som alder, kjønn,sykdommens alvorlighetsgrad og alvorlig komorbiditet (case-mix III). Seks av studienehadde inkludert data fra 80-1000 sykehus. Mens sykehus i byer hadde forskjell idødelighet for lav- og høyvolumsentre, var det ikke slik forskjell for landsykehus.Derimot var akutt koronar kirurgi oftere brukt ved lavvolums landsykehus (72).
Bruk av koronare stenter influerer ikke på betydningen av volum (68). Det er fortsattlavere dødelighet og mindre behov for akutt koronarkirurgi i høyvolum sentre (>160prosedyrer) i forhold til sentre med lavt volum (<60 prosedyrer). Andre studier medsamme resultater definerer høyvolum som >400 prosedyrer, og lavt volum som <200(69).
3.2.3 Betydning av operatørens volumNi studier av ordinær PCI har vurdert betydningen av operatørens volum. Seks av dissehadde god (III) og 2 relativt god (II) justering for case-mix. Volumverdiene for legervarierer, men majoriteten av studiene definerte lavt volum som mindre enn 50-85prosedyrer pr år. Seks av studiene viste at operatører med lavt volum hadde flerekomplikasjoner og oftere behov for akutt hjertekirurgi enn operatører med høyt volum(68, 75, 77-80).
En studie analyserte betydningen av legevolum for leger som arbeidet i sykehus medhøyt volum (79). Denne konkluderte med at det ikke var noen forskjell i dødelighet eller
22
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
komplikasjoner mellom leger med høyt og lavt PCI volum så lenge sykehuset haddehøyt volum totalt. En annen studie fant at leger med samme nivå av PCI hadde sammefrekvens av komplikasjoner enten de jobbet i sykehus med lavt eller høyt volum av PCI(80).
I alt 167 208 pasienter mellom 65-99 år har inngått i studier hvor betydningen av stent erundersøkt, 57,7% fikk implantert en eller flere stenter. Leger med lave volumer (<30prosedyrer pr år) hadde over dobbelt så stor sannsynlighet for at pasientene trengte akuttkoronar kirurgi sammenliknet med leger med høyt volum (>60 prosedyrer pr år), mengenerelt er det i studiene ikke forskjell på 30 dagers dødelighet.
3.2.4 Volum ved PCI som øyeblikkelig-hjelpDette dreier seg vesentlig om primær PCI ved akutt hjerteinfarkt publisert i til sammen 5studier (82, 83, 85-87). En stor studie basert på det nasjonale registeret for hjerteinfarkt iUSA, viste at sykehus med lavt volum hadde 28% høyere dødelighet enn sykehus medhøyt volum. Det var en lineær sammenheng mellom dødelighet og volum (82). I enstudie fra 2001 ved New York State registeret ble dødeligheten redusert med 57% og44% for henholdsvis operatør og sykehus med lavt sammenlignet med høyt volum (87).
Primær PCI blir vanligvis vurdert mot trombolyse. En retrospektiv studie (83) indikererat for sykehus med moderate (17-48 PCI pr år) eller høye (>49) volum var dødelighetenlavere ved primær PCI sammenlignet med trombolytisk behandling. Ved mindre enn 17prosedyrer per år var det ingen forskjell mellom behandlingsgruppene.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
23
4.1 MetaanalysenEn samlet vurdering av de randomiserte studier som har sammenlignet primær PCI ogintravenøs trombolytisk behandling ved akutt hjerteinfarkt gir grunn til følgendekonklusjon: Primær PCI gir lavere tidlig dødelighet, færre reinfarkt og færre slagtilfellersammenlignet med trombolytisk behandling. Total dødelighet er fremdeles lavere merenn ett år etter infarktet.
De studier som inngår i meta-analysen er gjennomført i løpet av en tiårsperiode. I dettetidsrommet har begge behandlingsmetodene gjennomgått en utvikling. I de førstestudiene ble PCI-behandlingen foretatt uten bruk av stent, i de siste har stentbruk værtvanlig. Den trombolytiske behandling har også endret seg. I starten var streptokinasemest brukt, senere ble bruk av fibrinspesifikk plasminogenaktivator vanlig. Et unntak erstudiene fra PRAGUE-gruppen (62, 65) hvor det har vært benyttet streptokinase også inylig gjennomførte studier.
En viktig forutsetning for å tillegge studieresultatene vekt er at de har sammenlignet debeste regimer innen hver behandlingsstrategi. Den største enkeltstudien i meta-analysenvar DANAMI-2 (63) og i denne ble moderne behandlingsprinsipper benyttet både forPCI og trombolyse. Det ble implantert stent der det var mulig og den trombolytiskebehandling ble gjennomført med bruk av fibrinspesifikk plasminogenaktivator (“front-loaded” vevsplasminogenaktivator). En kan innvende mot behandlingsprotokollen atved mer bruk av glykoprotein IIb/IIIa reseptor blokker kunne flere reinfarkter værtunngått både i PCI og trombolysegruppen. Det kan også innvendes at bruk avlavmolekylært heparin som tilleggsbehandling i trombolysegruppen kunne gitt bedreresultater for denne gruppen. Behandlingsprotokollen i DANAMI-2 er likevel nær opptil det som i dag vurderes som optimal behandlingsstrategi for både primær PCI ogtrombolytisk behandling. At DANAMI-2 resultatene samsvarer med meta-analyse av deøvrige studier gir derfor ekstra styrke til konklusjonene.
Inklusjonskriteriene har variert mellom de ulike studiene. Pasienter med kardiogentsjokk er ekskludert og i enkelte studier er det bare inkludert lavrisikopasienter. Det måderfor tas noe forbehold om hvor representative resultatene i metaanalysen er i forholdtil en uselektert infarktpopulasjon. Eksklusjon av høyrisikopasienter kan ha påvirketforskjellen mellom primær PCI og trombolytisk behandling.
I vurdering av foreliggende dokumentasjon på effekt av primær PCI ved akutthjerteinfarkt må det tas i betraktning at flere studier ble avbrutt før planlagt antallpasienter var inkludert. I to studier (DANAMI-2 og PRAGUE-2) (63, 65) ble inklusjonstoppet fordi resultatene var i favør av PCI. Andre studier ble avbrutt på grunn avlangsom inklusjon (Air-PAMI) (66) eller mangelfull finansiering(CAPTIM) (64). Ibegge disse studiene var resultatene i favør av primær PCI, men uten at det varsignifikante forskjeller i primært endepunkt.
24
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
4. Diskusjon
I CAPTIM-studien (64) ble prehospital trombolyse og primær PCI sammenlignet. Allepasientene ble lagt inn i invasivt senter og ved tegn til manglende effekt av dentrombolytiske behandlingen ble det utført “rescue-PCI” (“redningsangioplastikk”). Vedvurdering av resultatene i denne studien må en ta hensyn til at en fjerdedel av depasientene som fikk prehospital trombolyse fikk utført “rescue-PCI”.
Man har beregnet at det i Norge hvert år forekommer omkring 4 000 infarkter som egnerseg for PCI. Dersom man legger til grunn metaanalysens effektestimat ville bruk av PCIistedenfor trombolyse føre til at man årlig unngikk omkring 75 dødsfall, 165 reinfarkterog 50 slagtilfeller i akuttfasen. Omkring 250 personer ville unngå ett eller flere av disseutfallene.
4.2 Volum-kvalitet aspekterStudiene av volum-kvalitetsaspektene har med få unntak kunnet ta hensyn til faktorersom potensielt kan forstyrre forholdet mellom volum og “endepunkt”. Således har defleste studiene justert for sykdommens alvorlighetsgrad og for andre samtidigesykdommer, noe som er en styrke ved disse undersøkelsene.
De fleste studiene har brukt store databaser eller pasientregister, som i utgangspunktet erklinisk eller administrativt motivert. Det er en svakhet ved slike registre at de ikke erplanlagt ut fra forskningshensyn. På den annen side dreier det seg om til dels megetstore databaser som til sammen omfatter en enorm erfaring. Det er vanskelig å se atstudier som bygger på informasjon fra disse registrene er spesielt utsatt for “bias” på enslik måte at resultatene for sammenhengen mellom volum og komplikasjoner kan væreforstyrret i vesentlig grad.
Samlet sett peker resultatene både fra planlagt PCI og fra primær PCI ved akutt infarktsterkt i retning av at høye sykehusvolum og operatørvolum er viktig for å holde lavkomplikasjonsfrekvens og lavest mulig dødelighet. Ved primær PCI for akutt infarktindikerer studiene at lave operatørvolum kan oppheve den gunstige effekten av PCI iforhold til trombolyse.
De randomiserte studiene som har vist at primær PCI gir bedre resultater enn intravenøstrombolytisk behandling er i hovedsak utført ved høyvolumsentre. Forskjellene mellomde to behandlingsmetodene er ikke større enn at de kan utviskes eller skifte fortegn omkvaliteten på PCI-behandlingen ikke er tilfredsstillende.
Ved høyvolumsentra synes den enkelte leges volum ikke å spille så stor rolle. Dette kanindikere at sykehus med høye volum antakelig har bedre rutiner rundt prosedyrene ennlavvolumsentra, og at høye volum dermed bare er en markør for gode rutiner. Det ermulig at fokusering på rutinene ved lavvolumsentra i fremtiden kan vise seg å utviskeforskjellene mellom høy-og lavvolumsentra.
Det er også viktig å merke seg at en høyvolumsoperatør ser ut til å beholde sin lavekomplikasjonsfrekvens hvis vedkommende starter arbeid ved et lavvolumsenter. Dettetyder altså på at mindre sykehus som starter opp virksomhet kan drive forsvarlig dersomlegen som utfører inngrepet har god erfaring.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
25
4.3 Tid fra symptomdebut til behandlingsstartVed intravenøs trombolytisk behandling er det godt dokumentert at tidlig oppstart avbehandling har stor betydning for utfallet (2, 18). Data fra de randomiserte studiene hvortrombolytisk behandling og primær PCI sammenlignes er også analysert med henblikkpå hvordan tid fra symptomstart til behandling påvirker resultatet.
I en meta-analyse av 10 randomiserte studier med tilsammen 2 635 pasienter blematerialet inndelt i tre grupper avhengig av tid fra symptomdebut til randomisering (20).Ved 30 dager var det for alle tre grupper lavere forekomst av det kombinerte endepunktdød, reinfarkt eller slag hos pasienter behandlet med primær PCI. Analysen viser atbehandlingsresultatet forringes med tiden for begge metoder, men det kan samtidig tydepå at resultatene ved primær PCI i mindre grad påvirkes negativt av tidstap:
Etter denne meta-analysen ble publisert er det også kommet data fra PRAGUE-2 ogDANAMI-2 hvor tidsaspektet er analysert.
I PRAGUE-2 studien (65) ble det foretatt en post hoc subgruppeanalyse som vistesignifikant lavere dødelighet ved primær PCI enn ved trombolyse hos pasienter med merenn tre timers sykehistorie (6,0 vs 15,3%, p<0,02), mens det ikke var noendødelighetsforskjell mellom pasienter behandlet med primær PCI eller trombolyse innentre timer fra symptomdebut (7,3 vs 7,4%). Disse resultatene må tolkes med forsiktighetda en slik subgruppeanalyse ikke var definert i den opprinnelige protokollen.
I DANAMI-2 (63) er også tidstapets betydning for behandlingsresultatet analysert.Behandlingsresultatet ble for begge metoder påvirket av tidstapet, men forekomst avprimært endepunkt (død, reinfarkt eller slag) var lavere i PCI-gruppen ved alletidsintervaller:
Primær PCI gir altså de beste resultater uansett tid fra symptomdebut. Ved beggemetoder forringes behandlingsresultatet ved tidstap og begrepet “golden hour” harrelevans også ved primær PCI. Ved tidstap ut over 3-4 timer ser det ut til at gevinsten avprimær PCI i forhold til intravenøs trombolytisk behandling vil være enda større enn nårmetodene sammenlignes hos pasienter som kommer tidlig til behandling.
4.4 PCI ved lang transportveiSikkerheten ved transport av pasienter med akutt hjerteinfarkt til PCI-senter erundersøkt i de fem randomiserte studiene hvor det har vært en transportarm:
26
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Tid til randomisering: <2 timer 2-4 timer >4 timerPCI 5,8% 8,6% 7,7%Trombolyse 12,5% 14,2% 19,4%
Tid til randomisering: <1,5 time 1,5-2,5 timer 2,5-4 timer 4-12 timerPCI 4,7% 7,6% 8,8% 12,2%Trombolyse 9,5% 12,7% 13,4% 19,9%
Disse dataene tyder på at det er trygt å transportere pasienter med akutt hjerteinfarkt tilPCI-senter for primær eller rescue-PCI, men det er grunn til å merke seg at det etternorske forhold var relativt korte transportavstander i disse studiene. I DANAMI-2 varmedian transportavstand 56 km.
Det foreligger også en norsk publikasjon som omtaler 50 pasienter overflyttet fralokalsykehus til Rikshospitalet (89). Transportavstanden var 12-110 km og to bletransportert med helikopter. Transporten mellom sykehusene medførte ingen alvorligekomplikasjoner.
4.5 PCI i spesielle situasjoner
4.5.1 Kontraindikasjoner mot trombolyseTrombolytisk behandling medfører blødningsrisiko og behandlingen er absolutt ellerrelativt kontraindisert hos enkelte pasienter. Absolutte kontraindikasjoner er pågåendeindre blødning, tidligere hjerneblødning, større traume, operativt inngrep ellerorganbiopsi i løpet av de siste ti dager. Pågående warfarinbehandling, gastrointestinalblødning siste tre måneder, traumatisk resuscitering og diabetisk retinopati er relativekontraindikasjoner hvor vurdering av potensiell og antatt risiko må veies mot hverandrenår beslutning om behandling skal tas. Selv om det er nødvendig med platehemmendeog antitrombotisk behandling også ved primær PCI er blødningsrisikoen mindre enn vedtrombolytisk behandling.
Det finnes ingen randomiserte studier som har sammenlignet primær PCI medkonservativ behandling ved kontraindikasjon mot trombolyse, og med dagens kunnskapville det være uetisk å gjennomføre noen slik studie.
Det foreligger en registerstudie fra Tyskland der utfallet hos 337 pasienter med akutt ST-elevasjonsinfarkt og minst en kontraindikasjon mot trombolytisk behandling erundersøkt (90). Av disse ble 46 behandlet med primær PCI, resten ble behandletkonservativt. Sykehusdødeligheten var 27,1% i den konservativt behandlede gruppenmot 2,2% i gruppen som fikk primær PCI. Ved multivariatanalyse fremstod primær PCIsom en selvstendig variabel som påvirket sykehusdødeligheten gunstig (OR 0,46,p=0,023). Selv om resultatene fra en slik studie må tolkes med forsiktighet, taler de forat pasienter med kontraindikasjon mot trombolytisk behandling bør tilbys primær PCIsåfremt mulig.
Kontraindikasjon mot trombolytisk behandling ansees som en sterk indikasjon forprimær PCI også i norske sentra og for slike pasienter kan det være aktuelt å vurderetransport til PCI-senter selv ved lang transportavstand.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
27
p
Studie Totalt antall pasientertransportert
Transportdødsfallantall (%)
Ventrikkelflimmerantall (%)
Limburg (59) 146 0 2 (1,4%)PRAGUE (62) 201 0 2 (1,0%)DANAMI-2 (63) 559 0 8 (1,4%)PRAGUE-2, (65) 425 2 (0,4%) 3 (0,7%)AIR-Pami (66) 71 0 0Totalt 1402 2 (0,14%) 15 (1,1%)
4.5.2 ”Rescue ”- PCIVed trombolytisk behandling vil det lykkes å gjenopprette normal blodtilførsel tilhjertemuskulaturen hos omkring halvparten av pasientene (1). Gjentatt behandling medtrombolytikum er forsøkt (91, 92), men det er manglende dokumentasjon for effekt aven slik strategi.
Ved manglende effekt av trombolytisk behandling kan forsøk på forsinket reperfusjonmed PCI (“rescue”-PCI , “redningsangioplastikk”) være aktuelt. Nytten av “rescue”-PCIer undersøkt i noen få randomiserte studier som har vært av begrenset størrelse (93, 94).Resultater fra disse studiene viser en trend i favør av “rescue”-PCI, spesielt kan det se uttil at det er effekt hos pasienter med middels store og store infarkter (95).Dokumentasjon fra større, randomiserte studier mangler.
Ved flere sentre er det likevel etablert en praksis med “rescue”-PCI hvis det 60-90minutter etter start av trombolytisk behandling ikke er tegn til effekt. I CAPTIM-studienhvor prehospital trombolyse og primær PCI ble sammenlignet hadde 26% av pasientenei trombolysegruppen tegn til manglende effekt av trombolyse og fikk “rescue”-PCI (64).Det er også nylig offentliggjort data fra en studie hvor pasienter behandlet medtrombolytisk behandling ble randomisert til rutinemessig angiografi og eventuellrevaskularisering innen 24 timer etter trombolyse eller fortsatt medikamentellbehandling. Resultatene var i favør av tidlig intervensjon. Denne gruppen hadde færrekardiovaskulære hendelser etter 30 dager og de hadde kortere sykehusopphold. Det varingen forskjell i dødelighet i studien som inkluderte 500 pasienter (Fernandes-Aviles,(GRACIA), presentert ved Congress of the European Society of Cardiology, Berlin Sept2002).
4.5.3 PCI ved kardiogent sjokkEffekten av PCI hos pasienter med akutt hjerteinfarkt komplisert med kardiogent sjokker også mangelfullt dokumentert. To randomiserte studier som har vurdert denneproblemstillingen er identifisert (SHOCK, SMASH) (96-98). De studier som inngår imeta-analysen i denne rapporten har ekskludert pasienter med kardiogent sjokk.
I SHOCK studien ble 302 pasienter med kardiogent sjokk randomisert tilrevaskularisering eller til medisinsk stabilisering (96). Det primære endepunkt vardødelighet uansett årsak ved 30 dager. Sekundært endepunkt var dødelighet etter seksmåneder. Det var ingen signifikant forskjell ved 30 dager, men en trend i favør avrevaskularisering. Ved seks måneder var det signifikant lavere dødelighet irevaskulariseringsgruppen og ettårsresultatene bekreftet bedre overlevelse irevaskulariseringsgruppen (97). I en på forhånd definert subgruppeanalyse ble det visten signifikant reduksjon i dødelighet fra 56,8% på medisinsk behandling til 41,4% vedrevaskularisering av pasienter under 75 år mens pasienter over 75 år kom dårligere utmed revaskularisering.
En europeisk studie (SMASH) (98) ble igangsatt for å studere effekten avrevaskularisering med PCI hos pasienter med akutt hjerteinfarkt komplisert medkardiogent sjokk. Denne studien ble avbrutt på grunn av problemer med inklusjon. Bare55 pasienter ble randomisert. Dødelighet etter 30 dager var 69% i revaskulariserings-gruppen mot 78% i den konservative gruppen. Bare halvparten av pasientene som fylte
28
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
inklusjonskriteriene ble randomisert. Årsaken til manglende inklusjon var utelukkendeat pasient og/eller behandlende lege foretrakk invasiv behandling.
Foreliggende data kan tale for at aggressiv holdning med revaskularisering og bruk avaortaballongpumpe bedrer resultatene ved hjerteinfarkt komplisert med kardiogentsjokk, men dette er ikke godt dokumentert gjennom randomiserte studier. Det kan se utsom behandlende institusjoner har funnet det vanskelig å randomisere denne kritisk sykepopulasjonen til ikke-invasiv strategi.
4.6 Farmakologisk forbehandling – betydning for PCI-resultat ogklinisk forløp
I de studier som inngår i vår meta-analyse har det vært benyttet standard forbehandlingmed acetylsalisylsyre og heparin intravenøst før PCI. I studier med transportarm har detvært vanlig å gi denne behandlingen før transport til invasivt senter.
Det foreligger data som tyder på at tidlig behandling med acetylsalisylsyre og heparinintravenøst påvirker PCI-resultatet gunstig (42, 99).
I en studie av 1 702 pasienter behandlet med primær angioplastikk fikk 860acetylsalicylsyre og intravenøs heparin prehospitalt, resten fikk denne behandlingen etterankomst til sykehuset (99). I gruppen som fikk prehospital behandling var det flere somhadde blodstrøm i den infarktrelaterte arterie ved ankomst PCI-laboratoriet, og dissehadde høyere suksessrate ved PCI, utviklet hjerteinfarkter som var mindre og haddelavere 30-dagers dødelighet.
I ADMIRAL-studien (42) ble nytten av glykoprotein IIb/IIIa reseptor antagonist(abciximab) før primær PCI undersøkt. Pasienter som fikk behandling med abciximab avambulansepersonellet før innleggelsen hadde bedre blodtilførsel til infarktområdet vedankomst PCI-laboratoriet og bedre resultat av PCI.
Disse studiene gir holdepunkter for at både PCI-resultat og klinisk forløp kan påvirkesav den farmakologiske forbehandling som gis og hvor tidlig i forløpet slik behandlinggis. Det er ikke avklart hva som er den optimale forbehandling før primær PCI. Begrepet“fasilitert PCI” (“facilitated PCI”) benyttes om en behandlingsstrategi hvor det benyttesfarmakologisk intervensjon fulgt av PCI. Store studier er satt i gang for å finne ut hvasom er den optimale kombinasjonen av farmakologisk og mekanisk intervensjon vedakutt hjerteinfarkt.
4.7 Organisatoriske forhold
4.7.1 Prosedyrenivå ved norske sykehusAntall PCI-behandlinger totalt i Norge har økt jevnt gjennom mange år (tabell 2) (100). Idag utføres PCI ved alle universitesklinikkene, ved Feiringklinikken og ved Rogalandsykehus HF. Alle sykehusene med unntak av Rogaland hadde i 2001 volum tilsvarendehøyvolumsenter slik det er definert i de ulike volum-kvalitet studiene.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
29
Antall PCI-behandlinger ved akutt hjerteinfarkt er også økende (100). I de tall som eranført inngår både primær PCI og for noen sykehus “rescue”-PCI. Omfanget av dennevirksomheten er fortsatt begrenset. PCI ved akutt hjerteinfarkt utgjorde 8,3% av totaleantall PCI-behandlinger i Norge i 2001. Hvis antall ST-elevasjonsinfarkter estimeres til4 000 pr år var det i 2001 rundt 15% av disse som fikk utført PCI i akuttfasen og bare tresykehus gjennomførte > 150 PCI-behandlinger i akuttfasen av hjerteinfarkt.
Tabell 2. PCI ved norske sykehus, totalt og ved akutt hjerteinfarkt. Tall fra (100) og deenkelte sentra.
4.7.2 Krav til senter og operatørDet er god dokumentasjon på sammenheng mellom volum og kvalitet ved PCI-behandling. Dette gjelder både operatør- og sykehusvolum, planlagt og akutt PCI.
Basert på publiserte volum-kvalitet analyser er det i USA definert retningslinjer forhvilke minimumsvolum et senter og en operatør bør ha (101). I følge disseretningslinjene må et senter ha minimum 400 PCI-prosedyrer hvert år ogminimumsvolum per operatør defineres til 75 behandlinger per år. Samtidig stillesstrenge krav til monitorering av virksomheten ved de enkelte sentra. For at et senter skalbli vurdert til å ha akseptabel kvalitet på sin virksomhet kreves dødelighet <0,9% ogbehov for akutt bypasskirurgi må være < 3,0 % etter elektiv PCI.
Tilsvarende europeiske retningslinjer er ikke utarbeidet. I Sverige utarbeidetSocialstyrelsen i 1999 en rapport om PCI-virksomheten (102). Der anbefales de sammeminimumsvolum som i de amerikanske retningslinjene. I tillegg presiseres betydningenav at det finnes høyvolumsentre som kan opprettholde et bredere metodologiskrepertoar, drive undervisning og forskning. I Socialstyrelsens rapport anbefales enregional organisering av PCI-virksomheten med ett, eventuelt to større sentre i hverregion og i tillegg satelittlaboratorier der geografi og befolkningsgrunnlag gjør detteaktuelt. I Sverige har man i flere år hatt et velfungerende PCI-register og dermed hattgode muligheter til å monitorere PCI-aktiviteten ved de ulike sentrene, inklusive denyetablerte.
I Norge har det ikke lykkes å etablere et nasjonalt PCI-register og foreløpig har vi ikkede samme muligheter som svenskene til å monitorere PCI-resultatene. Vi har helleringen offisielle retningslinjer for volumkrav for invasive kardiologiske sentre eller foroperatører. Norsk Cardiologisk Selskaps arbeidsgruppe i Invasiv kardiologi har i et notatfremhevet betydningen av at eventuelle nye sentre etableres i samråd med og undersupervisjon av etablert referansesykehus i regionen, og en modell med satelitter underetablert høyvolumsenter skisseres (Knut Endresen, personlig meddelelse).
30
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
År 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001Totalt 2147 2637 3230 3544 4026 4677 5062 5515 7381Akutt 94 188 279 407 614
• Primær PCI er bedre behandling enn intravenøs trombolyse ved akutt ST-elevasjonsinfarkt hos pasienter innlagt ved invasivt senter.
• En metaanalyse av 17 randomiserte studier med til sammen 6 873 pasienter viser atprimær PCI gir lavere dødelighet, færre reinfarkt og færre slagtilfeller. Den samledeforekomsten av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Forhver 16. pasient behandlet med PCI fremfor trombolyse unngås en slik hendelse.Resultatene mer enn tolv måneder etter infarktet er også i favør av primær PCI.
• Pasienter innlagt ved sykehus uten PCI-laboratorium har bedre behandlingsresultatved transport til invasivt senter for primær PCI sammenlignet med trombolytiskbehandling i lokalsykehuset. I studier hvor dette er vist har transporttiden vært undertre timer.
• Transport av pasienter til invasivt senter i akuttfasen av hjerteinfarkt kangjennomføres med lav risiko.
• Tidstap påvirker behandlingresultatet negativt både for primær PCI og trombolytiskbehandling. Dette er mest uttalt for trombolytisk behandling.
• Medikamentell forbehandling kan påvirke PCI-resultatet gunstig. Studier er i gangfor å kartlegge hvordan medikamentell behandling (inklusive trombolytiskbehandling) og PCI best kan kombineres (“fasilitert PCI”).
• Det er dokumentert sammenheng mellom pasientvolum og behandlingsresultat vedprimær PCI. Dette gjelder både sykehus- og operatørvolum. Studier tyder imidlertidpå at god kvalitet av behandlingen kan opprettholdes ved tett samarbeide mellomhøyvolum- og lavvolumsentra (senter-satelitt modellen).
Tidsaspektets betydning krever gode rutiner hvor tidstap i alle ledd søkes minimalisert.Hva som er hensiktsmessig videreutvikling av hjerteinfarktbehandlingen kan varieremellom de forskjellige delene av landet avhengig av sykehusstruktur, geografi ogdemografi. Økt anvendelse av prehospital trombolyse og utvidet bruk av PCI erkompletterende og ikke konkurrerende strategier. Dersom optimal behandling skalkunne tilbys må klare behandlingsalgoritmer utvikles for hvert geografiske område.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
31
5. Konklusjoner
BackgroundIntravenous thrombolytic therapy is the standard care for patients with acute myocardialinfarction. However, thrombolytic therapy only succeeds in reestablishing normalcoronary perfusion in about half the patients. Primary angioplasty (primary PCI) hasbeen advocated as a better treatment of myocardial infarction.
ObjectivesThe objective of the current report was to assess the scientific evidence comparing PCIand thrombolysis in acute myocardial infarction.
The assessment was performed by an expert group of Norwegian cardiologistscoordinated by an HTA expert from the Norwegian Centre for Health TechnologyAssessment (SMM).
Search strategyRandomized clinical trials comparing PCI and thrombolysis as acute treatment ofmyocardial infarction were identified from references in a recent Cochrane review“Primary angioplasty versus intravenous thrombolysis for acute myocardial infarction”(43), Medline, Embase and the abstract collections from recent cardiologicalconferences.
The relationship between hospital and physician volume and the outcome of PCI hasbeen studied in a recent report from SMM (45). A literature search was performed inMedline and Embase in order to find additional studies.
Data collection and analysisTwo reviewers independently assessed trial quality and extracted data. A metaanalysiswas performed using the computer program “Comprehensive Metaanalysis TM”(Biostat, NJ, USA).
The report has been evaluated against an HTA checklist developed by the InternationalNetwork of Agencies for Health Technology Assessment.
ResultsNineteen randomized clinical trials were identified. Two older trials were identified onlyfrom congress abstracts and were excluded (46, 47). A metaanalysis of the data from theremaining seventeen trials (48-66) including 6 873 patients showed that there werefewer deaths, reinfactions and strokes in the acute phase among the patients who weretreated with PCI:
32
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
English summary
Six trials including 2 709 patients have reported the number of deaths up to at least oneyear from the acute infarction, it was still significantly lower among the patients treatedwith PCI (OR 0.679, p=0.016).
Time from the start of symptoms to initiation of treatment was important for the resultsof both thrombolysis and PCI, but more so for thrombolysis.
Patients admitted to hospitals without facilities for PCI profited more by beingtransported to another hospital able to perform PCI then by receiving thrombolysis inthe local hospital as long as the transfer did not delay treatment more than three hours.
The group identified 21 articles (68-88) containing original data about operator andhospital volume and the outcome after PCI. One was from Germany (75), the rest fromthe USA. Patients at high-volume hospitals had lower mortality and less often neededacute coronary surgery. Operators with low volumes more frequently had complicationsand their patients more frequently needed acute cardiac surgery.
The randomized studies showing better results after PCI have usually been performed inhigh-volume hospitals. There is a danger that the difference between the treatmentresults may disappear or become reversed if the quality of the PCI is not good enough.
Main conclusionsPrimary PCI is a better treatment than thrombolysis for patients with acute myocardialinfarction admitted to an invasive centre. The combined outcomes of death, reinfarctionor stroke in the acute phase is nearly halved, one such outcome is avoided for every 16patients treated with PCI. Results more than one year after the infarction stillsignificantly favour PCI.
Patients with acute infarction can safely be transported to an invasive centre as long asthe transport time is less than three hours.
As both time to treatment start and hospital and operator volume are important for theoutcome, the optimal treatment for acute myocardial infarction will differ in differentsettings. Clear treatment algorithms should be established for each geographical area.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
33
Tr.lysis PCI Reduction NNT OR p-valueDeath 7.3% 5.4% 1.9% 53 0.72 0.005Reinfarction 6.6% 2.5% 4.1% 24 0.37 <0.001Stroke 2.0% 0.7% 1.3% 75 0.40 <0.001Combined 14.1% 7.8% 6.3% 16 0.51 <0.001
1. The GUSTO Angiographic Investigators. The effect of tissue plasminogen activator,streptokinase, or both on coronary artery patency, ventricular function, and survival afteracute myocardial infarction. N Engl J Med 1993;329:1615-22.
2. Gruppo Italiano per lo Studio della Streptochinasi nell’Infarto Miocardico (GISSI).Effectiveness of intravenous thrombolytic treatment in acute myocardial infarction.Lancet 1986;8478:397-401.
3. ISIS-2. (Second International Study of Infarct Survival) Collaborative Group.Randomised trial of intravenous streptokinase, oral aspirin, both, or neither among17187 cases of suspected acute myocardial infarction: ISIS-2. Lancet 1988;8607:349-60.
4. Wiseth R. Skal alle infarktpasienter vurderes for primær angioplastikk? Tidsskr NorLægeforen 2001;121:2914.
5. The Joint European Society of Cardiology/American College of CardiologyCommittee. Myocardial infarction redefined – A consensus document of The JointEuropean Society of Cardiology/ Cardiology/American College of CardiologyCommittee for the redefinition of myocardial infarction. Eur Heart J 2000;21:1502-13.
6. Graven T, Krûger Ø, Brønstad G. Epidemiological consequences of introducing newbiochemical markers for detection of acute myocardial infarction. Scand Cardiovasc J2001;35:233-7.
7. Fletcher AP, Alkjaersig N, Smyrniotis FE, Sherry S. The treatment of patientssuffering from early myocardial infarction with massive and prolonged streptokinastherapy. Trans Assoc Am Physicians 1958;303:897-902.
8. White H D, Van de Werf F JJ. Thrombolysis for acute myocardial infarction.Circulation 1998;97:1632-1646.
9. The International Study Group. In-hospital mortality and clinical course of 20 891patients with suspected acute myocardial infarction randomised between alteplase andstreptokinase with or without heparin. Lancet 1990;336:71-5.
10. The GUSTO Investigators. An international randomized trial comparing fourthrombolytic strategies for acute myocardial infarction. N Engl J Med 1993;329:673-82.
11. Third international study of infarct survival collaborative group. ISIS-3: arandomised comparison of streptokinase vs tissue plasminogen activator vs anistreplaseand of aspirin plus heparin vs aspirin alone among 41 299 cases of suspected acutemyocardial infarction. Lancet 1992;339:753-70.
34
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Referanser
12. Bode C, Smalling R W, Berg G, Burnett C, Lorch G, Kalbfleisch J M et al.Randomized comparison of coronary thrombolysis achieved with double-bolus reteplaseand front-loaded, accelerated alteplase in patients with acute myocardial infarction.Circulation 1996; 94:891-898.
13. GUSTO III investigators. A comparison of reteplase with alteplase for acutemyocardial infarction. N Engl J Med 1997;337:1118-23.
14. ASSENT-2 Investigators. Single-bolus tenecteplase compared with front-loadedalteplase in acute myocardial infarction: the ASSENT-2 double-blind randomised trial.Lancet 1999;354:716-22.
15. SPEED Group. Trial of abciximab with and without low-dose reteplase for acutemyocardial infarction. Circulation 2000;101:2788-2794.
16. GUSTO V Investigators. Reperfusion therapy for acute myocardial infarction withfibrinolytic therapy or combination reduced fibrinolytic therapy and plateletglycoprotein IIb/IIIa inhibition: the GUSTO V randomised trial. Lancet 2001;357:1905-14.
17. ASSENT-3 Investigators. Efficacy and safety of tenecteplase in combination withenoxaparin, abciximab, or unfractionated heparin: the ASSENT-3 randomised trial inacute myocardial infarction. Lancet 2001;358:605-13.
18. Boersma E, Maas ACP, Simoons ML, Deckers JW. Early thrombolytic treatment inacute myocardial infarction: reappraisal of the Golden Hour. Lancet 1996;348:771–5.
19. Chareonthaitawee P. Gibbons RJ. Roberts RS. Christian TF. Burns R. Yusuf S. Theimpact of time to thrombolytic treatment on outcome in patients with acute myocardialinfarction. For the CORE investigators (Collaborative Organisation for RheothRxEvaluation). Heart 2000;84:142-8.
20. Zijlstra F, Patel A, Jones M, Grines CL, Ellis S, Garcia E et al. Clinicalcharacteristics and outcome of patients with early (<2 h), intermediate (2-4 h) and late(>4 h) presentation treated by primary coronary angioplasty or thrombolytic therapy foracute myocardial infarction. Eur Heart J 2002;23:550-7.
21. Gruentzig AR, Senning A, Siegenthaler WE. Nonoperative dilatation of coronary-artery stenosis: percutaneous transluminal coronary angioplasty. N Engl J Med1979;301:61-8.
22. Kent KM, Bentivoglio LG, Block PC, et al. Percutaneous transluminal coronaryangioplasty: report from the Registry of the National Heart, Lung, and Blood Institute.Am J Cardiol 1982;49:2011-20.
23. Williams DO, Riley RS, Singh AK, Most AS. Restoration of normal coronaryhemodynamics and myocardial metabolism after percutaneous transluminal coronaryangioplasty. Circulation 1980;62:653-6.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
35
24. Miller DD, Verani MS. Current status of myocardial perfusion imaging afterpercutaneous transluminal coronary angioplasty. J Am Coll Cardiol 1994;24:260-6.
25. Detre KM, Holmes DR Jr, Holubkov R, et al. Incidence and consequences ofperiprocedural occlusion: the 1985-1986 National Heart, Lung, and Blood InstitutePercutaneous Transluminal Coronary Angioplasty Registry. Circulation 1990;82:739-50.
26. Detre KM, Holubkov R, Kelsey S, et al. Percutaneous transluminal coronaryangioplasty in 1985-1986 and 1977-1981: the National Heart, Lung, and Blood InstituteRegistry. N Engl J Med 1988;318:265-70.
27. O’Keefe JHJr, Rutherford BD, McConahay DR, et.al. Multivessel coronaryangioplasty from 1980 to 1989: procedural results and long-term outcome. J Am CollCardiol 1990;16:1097-1102.
28. Comparison of coronary bypass surgery with angioplasty in patients withmultivessel disease: the Bypass Angioplasty Revascularization Investigation (BARI)Investigators. [published erratum appears in N Engl J Med 1997; 336:147]. N Engl JMed 1996;335:217-25.
29. Coronary angioplasty versus coronary artery bypass surgery: the RandomizedIntervention Treatment of Angina (RITA) trial. Lancet 1993;341:573-580.
30. King SB, III, Lembo NJ, Weintraub WS, et al. A randomized trial comparingcoronary angioplasty with coronary bypass surgery: Emory Angioplasty versus SurgeryTrial (EAST). N Engl J Med 1994;331:1044-50.
31. Hamm CW, Reimers J, Ischinger T, Rupprecht HJ, Berger J, Bleifeld W. Arandomized study of coronary angioplasty compared with bypass surgery in patientswith symptomatic multivessel coronary disease: German Angioplasty Bypass SurgeryInvestigation (GABI). N Engl J Med 1994;331:1037-43.
32. Rodriguez A, Boullon F, Perez-Balino N, et.al. Argentine randomized trial ofpercutaneous transluminal coronary angioplasty versus coronary artery bypass surgeryin multivessel disease (ERACI): in-hospital results and 1-year follow-up. J Am CollCardiol 1993;22:1060-7.
33. Pocock SJ, Henderson RA, Riockards AF, et.al. Meta-analysis of randomized trialscomparing coronary angioplasty with bypass surgery. Lancet 1995;346:1184-9.
34. Rodríguez A, Bernardi V, Fernández M, Maucevín C, Ayala F, Santaera O et al. In-hospital and late results of coronary stents versus conventional balloon angioplasty inacute myocardial infarction (GRAMI trial). Am J Cardiol 1998;81:1286-91.
35. Suryapranta H, van’t Hof AWJ, Hoorntje JCA, de Boer MJ, Zijlstra F. Randomizedcomparison of coronary stenting with balloon angioplasty in selected patients with acutemyocardial infarction. Circulation 1998;97:2502-5.
36
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
36. Grines CL, Cox DA, Stone GW, Garcia E, Mattos LA, Giambartolomei A et al.Coronary angioplasty with or without stent implantation for acute myocardial infarction.N Engl J Med 1999;341:1949-56.
37. Maillard L, Hamon M, Khalife K, Steg PG, Beygui F, Guermonprez JL et al. Acomparison of systematic stenting and conventional balloon angioplasty during primarypercutanous transluminal coronary angioplasty for acute myocardial infarction. J AmColl Cardiol 2000;35:1729-36.
38. Saito S, Hosokawa G, Tanaki S, Nakamura S. Primary stent implantation issuperiour to balloon angioplasty in acute myocardial infarction: Final results of theprimary angioplasty versus stent implantation in acute myocardial infarction (PASTA)trial. Cathet Cardiovasc Intervent 1999;48:262-268.
39. Scheller B, Hennen B, Severin-Kneib S, Özbek C, Schieffer H, Markwirth T. Long-term follow-up of a randomized study of primary stenting versus angioplasty in acutemyocardial infarction. Am J Med 2001;110:1-6.
40. Morice MC, Serruys PW, Sousa JE et al. A randomized comparison of a sirolimus-eluting stent bwith a standard stentfor coronary revascularization. N Engl J Med2002;346:1773-80.
41. Stone G, Grines CL, Cox DA et al. Comparison of angioplasty with stenting withand without abciximab, in acute myocardial infarction. N Engl J Med 2002;346:957-66.
42. Montalescot G, Barragan P, Wittenberg O et al. Platelet glycoprotein IIb/IIIainhibition with coronary stenting for acute myocardial infarctin. N Engl J Med2001;344:1895-903.
43. Cucherat M, Bonnefoy E, Tremeau G. Primary angioplasty versus intravenousthrombolysis for acute myocardial infarction (Cochrane Review). In: The CochraneLibrary, Issue 2, 2002. Oxford: Update Software.
44. Jadad AR, Moore A, Carroll D, et al. Assessing the quality of reports of randomizedclinical trials: is blinding necessary? Controlled Clin Trials 1996;17:1-12.
45. Teisberg T, Hansen FH, Hotvedt R, Ingebriktsen T, Kvalvik AG, Lund E et al.Pasientvolum og behandlingskvalitet. SMM-rapport nr. 2/2002. Oslo: Senter formedisinsk metodevurdering 2001.
46. DeWood MA, Fisher MJ, for the Spokane Heart Research Group. Direct PTCAversus intravenous rt-PA in acute myocardial infarction: Preliminary results from aprospective randomized trial. Circulation 1989;80(S2):II418.
47. Grinfeld L, Berrocal D, Belardi J, et al. Fibrinolytics vs primary angioplasty in acutemyocardial infarction (FAP): A randomized trial in a community hospital in Argentina. JAm Coll Card 1996;27:22A.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
37
48. Ribeiro EE, Silva LA, Carneiro R, d’Oliveida LG,Gasquez A, Amino JG et al.Randomized trial of direct coronary angioplasty versus entravenous streptokinase inacute myocardial infarction. J Am Coll Cardiol 1993;22:376-80.
49. Gibbons RJ, Holmes DR, Reeder GS, Bailey KR, Hopfenspirger MR, Gersh BJ.Immediate angioplasty compared with the administartion of a thrombolytic agentfollowed by conservative treatment for myocardial infarction. N Engl J Med1993;328:685-91.
50. Zijlstra F, de Boer MJ, Hoorntje JCA, Reiffers S, Reiber JHC, Suryapranata H. Acomparison of immediate coronary angioplasty with intravenous streptokinase in acutemyocardial infarction. N Engl J Med 1993;328:680-4.
51. Zijlstra F, Hoorntje JCA, de Boer MJ, Reiffers S, Miedema K, Ottervanger JP et al.Long-term benefit of primary angioplasty as compared with thrombolytic therapy foracute myocardial infarction. N Engl J Med 1999;341:1413-9.
52. Grines CL, Browne KF, Marco J, Rothbaum D, Stone GW, O’Keefe J et al. Acomparison of immediate angioplasty with thrombolytic therapy for acute myocardialinfarction. N Engl J Med 1993;328:673-9.
53. Nunn CM, O’Neill WW, Rothbaum D, Stone GW, O’Keefe J, Overlie P et al. Long-term outcome after primary angioplasty: Report from the primary angioplasty inmyocardial infarction (PAMI-I) trial. J Am Coll Cardiol 1999;33:640-6.
54. García E, Elízaga J, Pérez-Castellano N, Serrano JA, Soriano J, Abeytua M et al.Primary angioplasty versus systemic thrombolysis in anterior myocardial infarction. JAm Coll Cardiol 1999;33:605-11.
55. Zijlstra F, Beukema WP, van’t Hof AWJ et al. Randomized comparison of primarycoronary angioplasty with thrombolytic therapy in low risk patients with acutemyocardial infarction. J Am Coll Cardiol 1997;29:908-12.
56. Ribichini F, Steffenino G, Dellavalle A, Ferrero V, Vado A, Feola M et al.Comparison of thrombolytic therapy and primary coronary angioplasty with liberalstenting for inferior myocardial infarction with precordial ST-segment depression. J AmColl Cardiol 1998;32:1687-94.
57. Aversano T, Aversano LT, Passamani E, Knatterud GL, Terrin ML, Williams DO etal. Thrombolytic therapy vs primary percutanous coronary intervention for myocardialinfarction in patients presenting to hospitals without on-site cardiac surgery. Arandomized trial. JAMA 2002;287:1943-51.
58. GUSTO IIb angioplasty substudy investigators. A clinical trial comparing primarycoronary angioplasty with tissue plasminogen activator for acute myocardial infarction.N Engl J Med 1997;336:1621-8.
59. Vermeer F, Oude Ophuis AJM, vd Berg EJ, Brunninkhuis LG, Werter CJ, BoehmerAG et al. Prospective randomized comparison between thrombolysis, rescue PTCA, and
38
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
primary PTCA in patients with extensive myocardial infarction admitted to a hospitalwithout PTCA facilities: a safety and feasability study. Heart 1999;82:426-31.
60. de Boer MJ, Ottervanger JP, van’t Hof AWJ, Hoorntje JCA, Suryapranata H, ZijlstraF. Reperfusion therapy in elderly patients with acute myocardial infarction. J Am CollCard 2002;39:1723-8.
61. LeMay MR, Labinaz M, Davies RF, Marquis JF, Laramée LA, O’Brian ER et al.Stenting versus thrombolysis in acute myocardial infarction trial (STAT). J Am CollCardiol 2001;37:985-91.
62. Widimsky P, Groch L, Zelísko M, Aschermann M, Bednár F, Suryapranata H onbehalf of the PRAGUE study group investigators. Multicentre randomized trialcomparing transport to primary angioplasty vs immidiate thrombolysis vs combinedstrategy for patients with acute myocardial infarction presenting to a community hospitalwithout a catheterization laboratory. The PRAGUE study. Eur Heart J 2000;21:823-31.
63. DANAMI-2. http://www.danami-2.dk/ (02.10.02)
64. Bonnefoy E, Lapostolle F, Leizorovicz A, Steg G, McFadden EP, Dubien PY et al.Primary angioplasty versus prehospital fibrinolysis in acute myocardial infarction: Arandomized study. Lancet 2002;360:825-9.
65. PRAGUE-2 Investigators. Presented at European Society of Cardiology Congress,Berlin, September 2002.
66 Grines CL, Westerhausen DR, Grines LL, Hanlon JT, Logemann TL, Niemela M etal. A randomized trial of transfer for primary angioplasty versus on-site thrombolysis inpatients with high-risk myocardial infarction. J Am Coll Card 2002;39:1713-9.
67. Thuesen L on behalf of the DANAMI-2 investigators. DANAMI-2. Follow-upresults. Presented at Finnish Cardiac Society Autumn Meeting October 2-3, 2002.
68. McGrath PD, Wennberg DE, Dickens JD, Jr., Siewers AE, Lucas FL, Malenka DJ etal. Relation between operator and hospital volume and outcomes followingpercutaneous coronary interventions in the era of the coronary stent. JAMA2000;284:3139-3144.
69. Ritchie JL, Maynard C, Chapko MK, Every NR, Martin DC. Association betweenpercutaneous transluminal coronary angioplasty volumes and outcomes in the HealthcareCost and Utilization Project 1993-1994. American Journal of Cardiology 1999; 83:493-497.
70. Gilchrist IC, Gardner LH, Muhlestein JB, Arnold AM, Lincoff AM, Califf RM et al.Effect of institutional volume and academic status on outcomes of coronaryinterventions: the IMPACT-II experience. Am Heart J 1999;138(5 Pt 1):976-82.
71. Hannan EL, Racz M, Ryan TJ, McCallister BD, Johnson LW, Arani DT et al.Coronary angioplasty volume-outcome relationships for hospitals and cardiologists.JAMA 1997;277:892-8.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
39
72. Maynard C, Every NR, Chapko MK, Ritchie JL. Outcomes of coronary angioplastyprocedures performed in rural hospitals. Am J Med 2000;108:710-3.
73. Jollis JG, Peterson ED, Nelson CL, Stafford JA, DeLong ER, Muhlbaier LH et al.Relationship between physician and hospital coronary angioplasty volume and outcomein elderly patients. Circulation 1997;95:2485-91.
74. Maynard C, Every NR, Chapko MK, Ritchie JL. Institutional volumes and coronaryangioplasty outcomes before and after the introduction of stenting. Eff Clin Pract1999;2:108-13.
75. Kastrati A, Neumann FJ, Schomig A. Operator volume and outcome of patientsundergoing coronary stent placement. Journal of the American College of Cardiology1998;32:970-6.
76. McGrath PD, Wennberg DE, Malenka DJ, Kellett MA, Jr., Ryan TJ, Jr., O’Meara JRet al. Operator volume and outcomes in 12,998 percutaneous coronary interventions.Northern New England Cardiovascular Disease Study Group. Journal of the AmericanCollege of Cardiology 1998;31:570-6.
77. Ellis SG, Weintraub W, Holmes D, Shaw R, Block PC, King SB, III. Relation ofoperator volume and experience to procedural outcome of percutaneous coronaryrevascularization at hospitals with high interventional volumes. Circulation1997;95:2479-84.
78. Lindsay J, Jr., Pinnow EE, Pichard AD. Frequency of major adverse cardiac eventswithin one month of coronary angioplasty: a useful measure of operator performance.Journal of the American College of Cardiology 1999;34:1916-23.
79. Malenka DJ, McGrath PD, Wennberg DE, Ryan TJ, Jr., Kellett MA, Jr., ShubrooksSJ, Jr. et al. The relationship between operator volume and outcomes after percutaneouscoronary interventions in high volume hospitals in 1994-1996: the northern NewEngland experience. Northern New England Cardiovascular Disease Study Group.Journal of the American College of Cardiology 1999;34:1471-80.
80. Klein LW, Schaer GL, Calvin JE, Palvas B, Allen J, Loew J et al. Does lowindividual operator coronary interventional procedural volume correlate with worseinstitutional procedural outcome?. Journal of the American College of Cardiology1997;30:870-77.
81. Rill V, Brown DL. Practice of coronary angioplasty in California in 1995 :comparison to 1989 and impact of coronary stenting. Circulation 1999;99:e12.
82. Canto JG, Every NR, Magid DJ, Rogers WJ, Malmgren JA, Frederick PD et al. Thevolume of primary angioplasty procedures and survival after acute myocardialinfarction. National Registry of Myocardial Infarction 2 Investigators. New EnglandJournal of Medicine 2000;342:1573-1580.
40
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
83. Magid DJ, Calonge BN, Rumsfeld JS, Canto JG, Frederick PD, Every NR et al.Relation between hospital primary angioplasty volume and mortality for patients withacute MI treated with primary angioplasty vs thrombolytic therapy. JAMA2000;284:3131-3138.
84. Ho V. Evolution of the volume-outcome relation for hospitals performing coronaryangioplasty. Circulation 2000;101:1806-11.
85. Every NR, Maynard C, Schulman K, Ritchie JL. The association betweeninstitutional primary angioplasty procedure volume and outcome in elderly Americans. J Inv Cardiol 2000;12:303-8.
86. Thiemann DR, Coresh J, Oetgen WJ, Powe NR. The association between hospitalvolume and survival after acute myocardial infarction in elderly patients. N Engl J Med.1999;340:1640-8.
87. Vakili BA, Kaplan R, Brown DL. Volume-outcome relation for physicians andhospitals performing angioplasty for acute myocardial infarction in New York State.Circulation 2001;104:2171-6.
88. Kimmel SE, Sauer WH, Brensinger C, Hirshfeld J, Haber HL, Localio AR.Relationship between coronary angioplasty laboratory volume and outcomes afterhospital discharge. Am Heart J 2002;143:833-40.
89. Andreassen AK, Nanbjør A, Endresen K, Offstad J. Angioplastikk ved akutthjerteinfarkt hos pasienter overflyttet fra lokalsykehus. Tidsskr Nor Lægeforen2001;121:2933-7.
90. Zahn R, Schuster S, Schiele R et al. Comparison of primary angioplasty withconservative therapy in patients with acute myovardial infarction and contraindicationsfor thrombolytic therapy. Maximal Individual Therapy in Acute Myocardial Infarction(MITRA) Study Group. Catheter Cardiovasc Interv 1999;46:127-33.
91. Mounsey JP, Skinner S, Hawkins T et al. Rescue thrombolysis: alteplase as adjuvanttreatment after streptokinase in acute myocardial infarction. Br Heart J 1995;74:348-53.
92. Vergheugt FWA, Veen G, de Cock CC et al. An angiographic study of intracoronarystreptokinase versus intrvenous tissue plasminogen activator after failed coronarythrombolysis with intravenous streptokinase. J Thrombolysis 1996;3:239-43.
93. Belenkie I, Traboulsi M, Hall A et al. Rescue angioplasty during myocardialinfarction has a beneficial effect on mortality: a tenable hypothesis. Can J Cardiol1992;8:357-62.
94. Ellis SG, da Silva ER, Heyndrickx G et al. Randomized comparison of rescueangioplasty with conservative management of patients with early failure of thrombolysisfor acute myocardial infarction. Circulation 1994;90:2280-4.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
41
95. Ellis SG, da Silva ER, Spaulding CM, Nobuyoshi M, Weiner B, Talley JD. Reviewof immediate angioplasty after fibrinolytic therapy for acute myocardi infarction:insightsfrom The RESCUE I, RESCUE II, and other contemporary clinical experiences. AmHeart J 2000;139:1046-53.
96. Hochman JS, Sleeper LA, Webb JG, Sanborn TA, White HD, Talley JD et al. Earlyrevascularization in acute myocardial infarction complicated by cardiogenic shock.SHOCK Investigators. Should We Emergently Revascularize Occluded Coronaries forCardiogenic Shock. N Engl J Med 1999;341:625-34.
97. Hochman JS, Sleeper LA, White HD, et al. SHOCK Investigators. One-year survivalfollowing early revascularization for cardiogenic shock. Am Heart J 2001;141:964-70.
98. Urban P, Stauffer JC, Bleed D, Khatchatrian N, Amann W, Bertel O et al. Arandomized evaluation of early revascularization to treat shock complicating acutemyocardial infarction. Eur Heart J 1999;20:1030-8.
99. Ziljstra F, Ernst N, de Boer MJ et al. Influence of prehospital administration ofaspirin and heparin on initial patency of the infarct-related artery in patients with acuteST-elevation myocardial infarction. J Am Coll Cardiol 2002;39:1733-7.
100. Vik-Mo H, Svennevig JL. Store regiaonale forskjeller i bruk av hjertekirurgi ogkoronar angioplastikk ved norske sykehus. Årsstatistikk for koronar angiografi,hjertekirurgi og koronar intervensjonsbehandling ved norske sykehus i år 2000.Hjerteforum 2002;15:31-7.
101. ACC/AHA Guidelines for percutaneous coronary intervention. J Am Coll Cardiol2001;37:2239i-lxv.
102. Wester PO, Nyberg L. Rapport från hearing om PTCA-verksamheten i Sverige.Socialstyrelsen, Stockholm 1999. http://www.sos.se/mars/pub033/pub033.htm(22.10.02)
42
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
43
App
endi
ks 1
.Ev
iden
stab
elle
r: R
ando
mis
ert k
ontr
olle
rte
stud
ier
Sao
Paul
o
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Rib
eiro
1993
Bra
zil
Ran
dom
ized
Tri
alof
Dir
ect
Cor
onar
yA
ngio
plas
tyV
ersu
sIn
trav
enou
sSt
rept
okin
ase
inA
cute
Myo
card
ialI
nfar
ctio
n
(48)
Stud
yde
sign
:O
nehu
ndre
dco
nsec
utiv
epa
tient
sw
ithac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
nw
ithST
-se
gmen
tele
vatio
nw
ere
rand
omiz
edto
rece
ive
Stre
ptok
inas
eor
PTC
A
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:Fe
brua
ry19
89to
Sept
embe
r19
89.
Stud
ypo
pula
tion:
100
cons
ecut
ive
patie
nts
that
met
pred
efin
edin
clus
ion
crite
ria.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:10
0T
hrom
boly
sis
n=50
PTC
An=
50
Prim
ary
endp
oint
:In
farc
t-re
late
dar
tery
pate
ncy
at48
hour
s.
Pres
peci
fied
seco
ndar
yen
dpoi
nts
incl
uded
in-
hosp
itald
eath
,lef
tven
tric
ular
ejec
tion
frac
tion
at48
hour
s,bl
ood
prod
uctt
rans
fusi
onan
dtim
eto
trea
tmen
t.
Follo
w-u
ptim
e:A
ngio
grap
hyat
48h
(pri
mar
yen
dpoi
nt)
and
until
hosp
itald
isch
arge
(sec
onda
ryen
dpoi
nts)
.
Stat
istic
alan
alys
is:
Ana
lysi
sbe
twee
ngr
oups
:Chi
squa
reB
etw
een
trea
tmen
tgro
ups:
Stud
ents
T-t
est
Res
ults
:T
here
wer
eno
sign
ific
antd
iffe
renc
ebe
twee
nth
etw
ogr
oups
exce
pttim
eto
trea
tmen
t.
Isch
emia
recu
rred
amon
g4
patie
nts
inth
ePC
Igr
oup
and
5pa
tient
sin
the
thro
mbo
lysi
sgr
oup.
Com
men
ts:
The
stud
yis
unde
rpow
ered
toan
swer
the
prim
ary
endp
oint
.T
hefo
llow
uptim
eis
shor
t.T
ime
totr
eatm
entw
aslo
ngin
both
grou
ps.I
tw
assi
gnif
ican
tlylo
nger
time
tofr
omin
clus
ion
totr
eatm
enti
nth
ePT
CA
grou
pco
mpa
red
toth
eSt
rept
okin
ase
grou
p.
PTC
A:2
38±
112
min
SK:1
79±
98m
in
The
stud
yw
asdo
nebe
fore
the
sten
tera
and
befo
rem
onito
ring
ofhe
pari
nef
fica
cyin
the
cath
eter
izat
ion
labo
rato
ryw
asin
trod
uced
.
44
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
May
o
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Gib
bons
1993
USA
Prim
ary
PCI
vers
usin
trav
enou
st-
PA
(49)
Stud
yde
sign
:R
ando
miz
ed(c
ompu
ter
gene
rate
d)st
udy
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:198
9-19
91
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
ches
tpai
nla
stin
gfo
r30
min
–12
hrs
that
was
thou
ghtt
obe
myo
card
iali
nor
igin
,with
ST-s
egm
ente
leva
tion
ofat
leas
t0.1
mV
inat
leas
t2ad
jace
ntle
ads.
Exc
lusi
oncr
iteri
a:C
ardi
ogen
icsh
ock
and
cont
rain
dica
tion
toth
rom
boly
ticth
erap
y.
Num
ber
ofpa
tient
sra
ndom
ized
:108
Thr
ombo
lysi
sn=
56PC
In=
47
Prim
ary
endp
oint
:C
hang
ein
the
size
ofth
epe
rfus
ion
defe
ctas
sess
edat
adm
issi
onan
ddi
scha
rge
byto
mog
raph
icim
agin
g.
Follo
w-u
ptim
e:Fo
rpr
imar
yen
dpoi
nt6
–14
days
Stat
istic
alan
alys
is:
Unp
aire
dt-
test
Res
ults
:N
osi
gnif
ican
tdif
fere
nce
(0±
6%
)in
myo
card
ials
alva
gebe
twee
nth
etw
ogr
oups
.Is
chem
iare
curr
edin
7pa
tient
sin
the
PCI
grou
pan
d20
patie
nts
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p.
Com
men
t:In
tent
ion-
to-t
reat
anal
ysis
was
notd
one.
Zol
le-1
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Zijl
stra
1993
Net
herl
and
Com
pari
son
ofim
med
iate
coro
nary
angi
opla
sty
with
intr
aven
ous
stre
ptok
inas
ein
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion
(50)
.
Stud
yde
sign
:Pr
ospe
ctiv
era
ndom
ised
sing
lece
nter
stud
y.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:A
ugus
t199
0-Fe
brua
ry19
92.
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
6ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.A
ge<
76ye
ars,
noco
ntra
indi
catio
nto
thro
mbo
lysi
s.
Num
ber
ofpa
tient
sra
ndom
ized
:142
Thr
ombo
lysi
sn=
72PT
CA
n=70
Prim
ary
endp
oint
:In
-ho
spita
ldea
th,i
n-ho
spita
lrec
urre
ntm
yoca
rdia
lin
farc
tion,
left
vent
ricu
lar
ejec
tion
frac
tion
befo
redi
scha
rge
from
hosp
ital.
Follo
w-u
ptim
e:H
ospi
tals
tay
Stat
istic
alan
alys
is:
Inte
ntio
nto
trea
t.D
iffe
renc
esbe
twee
ngr
oups
wer
ete
sted
bya
two-
taile
dSt
uden
ttte
st.D
iffe
renc
esbe
twee
npr
opor
tions
:Chi
squa
re.
Res
ults
:In
-hos
pita
lmor
talit
y:SK
6%PC
I0%
(p=
0,13
)R
ecur
rent
myo
card
iali
nfar
ctio
n:SK
13%
PCI
0%(p
<0,
003)
LV
EF:
SK45
±12%
PCI
51±1
1%(p
<0,
004)
Acu
tePT
CA
with
outa
ntec
ende
ntad
min
istr
atio
nof
ath
rom
boly
ticag
ent
resu
ltsin
bette
rle
ftve
ntri
cula
rfu
nctio
nan
da
low
erin
-hos
pita
linc
iden
ceof
recu
rren
tin
farc
tion
and
deat
hth
antr
eatm
entw
ithin
trav
enou
sst
rept
okin
ase.
Com
men
ts:
Lim
ited
num
ber
ofpa
tient
s
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
45Z
wol
le1+
2
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Zijl
stra
1999
Net
herl
and
Lon
g-te
rmbe
nefi
tof
prim
ary
angi
opla
sty
asco
mpa
red
with
thro
mbo
lytic
ther
apy
for
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion.
(51)
Stud
yde
sign
:Pr
ospe
ctiv
era
ndom
ized
,sin
gle
cent
erst
udy.
Jada
dsc
ore:
2
Tim
ePe
riod
:A
ugus
t199
0–
Apr
il19
95
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
6ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I,or
with
in6
to24
hour
saf
ter
the
onse
tof
sym
ptom
sif
ther
ew
asev
iden
ceof
cont
inui
ngis
chem
ia.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:St
rept
okin
ase;
n=20
1PT
CA
;n=
194
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
and
nonf
atal
rein
farc
tion
Follo
w-u
ptim
e:5
±2
year
s
Stat
istic
alan
alys
is:
Dif
fere
nces
betw
een
grou
pm
eans
wer
eas
sess
edw
ithth
etw
o-ta
iled
Stud
entt
-tes
t.C
hi-s
quar
ean
alys
isor
Fish
er's
exac
ttes
twas
used
tote
stdi
ffer
ence
sbe
twee
npr
opor
tions
.
Res
ults
:M
orta
lity
was
13%
inth
ean
giop
last
ygr
oup,
asco
mpa
red
with
24%
inth
est
rept
okin
ase
grou
p(r
elat
ive
risk
,0,5
4;95
%co
nfid
ence
inte
rval
,0,3
6–
0,87
)
Non
fata
lrei
nfar
ctio
noc
curr
edin
6%
and
22%
inth
etw
ogr
oup
resp
ectiv
ely
(rel
ativ
eri
sk,0
,27;
95%
conf
iden
cein
terv
al,0
,15-
0,52
).
PAM
I-I
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Gri
nes
1993
USA
,Fra
nce,
Ger
man
y
Aco
mpa
riso
nof
imm
edia
tean
giop
last
yw
ithth
rom
boly
ticth
erap
yfo
rac
ute
MI.
(52)
Stud
yde
sign
:R
ando
mis
ed,p
rosp
ectiv
em
ultic
ente
r(n
=12
)cl
inic
altr
ial.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:Ju
ne19
90–
Apr
il19
92
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
12ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:In
trav
enou
st-
PA:n
=20
0PT
CA
:n=
195
Prim
ary
endp
oint
:C
ombi
ned
occu
rren
ceof
nonf
atal
rein
farc
tion
orde
ath.
Follo
w-u
ptim
e:6
wee
ks
Stat
istic
alan
alys
is:
Cat
egor
ialv
aria
bles
wer
eco
mpa
red
bych
i-sq
uare
anal
ysis
,and
cont
inuo
usva
riab
les
bySt
uden
tt-t
est.
Res
ults
:R
einf
arct
ion
orde
ath
had
occu
rred
in32
patie
nts
who
rece
ived
t-PA
(16,
8%
)an
d16
trea
ted
with
PTC
A(8
,5%
,p=
0,02
)
Com
men
ts:
Imm
edia
tePT
CA
was
asso
ciat
edw
itha
low
erra
teof
intr
acra
nial
haem
orrh
age
com
pare
dw
itht-
PA(2
,0%
vs.0
%p=
0,05
)L
eftv
entr
icul
arsy
stol
icfu
nctio
nw
assi
mila
rin
the
two
grou
ps.
46
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
PAM
I-I
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Nun
n19
99.
USA
,Fra
nce,
Ger
man
y
Tw
oye
arou
tcom
eaf
ter
prim
ary
perc
utan
eous
coro
nary
angi
opla
sty
orth
rom
boly
ticth
erap
yfo
rac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
n.(R
epor
tfro
mPA
MI-
Itr
ial)
(53)
Stud
yde
sign
:39
5pa
tient
sw
ithac
ute
myo
card
ial
infa
rctio
nw
ere
rand
omis
edto
unde
rgo
prim
ary
angi
opla
sty
orto
rece
ive
tissu
e-ty
pepl
asm
inog
enac
tivat
orfo
llow
edby
cons
erva
tive
care
.
Jada
dsc
ore:
3(?
)
Tim
ePe
riod
:Ju
ne19
90–
Apr
il19
92
Stud
ypo
pula
tion:
At1
2cl
inic
alce
ntre
s,39
5pa
tient
sw
hopr
esen
ted
with
in12
hour
sof
the
onse
tof
myo
card
iali
nfar
ctio
nw
ere
rand
omis
edto
unde
rgo
prim
ary
angi
opla
sty
orto
rece
ive
tissu
e-ty
pepl
asm
inog
enac
tivat
orfo
llow
edby
cons
erva
tive
care
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:39
5T
hrom
boly
sis
n=20
0PT
CA
n=20
0
Prim
ary
endp
oint
:In
-hos
pita
ldea
th,r
ecur
rent
myo
card
ial
infa
rctio
n,re
curr
enti
sche
mic
even
treq
uiri
ngin
terv
entio
n
Follo
w-u
ptim
e:2
year
s
Stat
istic
alan
alys
is:
Cat
egor
ical
vari
able
sw
ere
com
pare
dby
chi-
squa
rean
alys
isan
dco
ntin
uous
vari
able
sby
Stud
entt
-tes
t.Su
rviv
orfu
nctio
nsw
ere
estim
ated
usin
gth
eK
apla
n-M
eier
life
tabl
em
etho
d.M
ante
l-C
oxno
npar
amet
ric
linea
rlo
g-ra
nkte
sts
wer
eem
ploy
edfo
rm
akin
ggr
oup
com
pari
sons
.M
ultiv
aria
tean
alys
isus
ing
step
wis
em
ultip
lelo
gist
icre
gres
sion
was
unde
rtak
enfo
rth
een
dpo
into
fde
ath,
rein
farc
tion
orta
rget
vess
elre
vasc
ular
izat
ion
attw
oye
ars.
Res
ults
:A
ttw
oye
ars,
patie
nts
unde
rgoi
ngpr
imar
yan
giop
last
yha
dle
ssre
curr
enti
sche
mia
(36.
4%vs
.48%
for
t-PA
,p=
0.02
6),l
ower
rein
terv
entio
nra
tes
(27.
2%vs
.46.
5%fo
rt-
PA,p
<0.
0001
)an
dre
duce
dho
spita
lre
adm
issi
onra
tes
(58.
5%vs
.69.
0%fo
rt-
PA,
p=
0.03
5).T
heco
mbi
ned
end
poin
tof
deat
hor
rein
farc
tion
was
14.9
%fo
ran
giop
last
yve
rsus
23%
for
t-PA
,p=
0.03
4.M
ultiv
aria
tean
alys
isfo
und
angi
opla
sty
tobe
inde
pend
ently
pred
ictiv
eof
are
duct
ion
inde
ath,
rein
farc
tion
orta
rget
vess
elre
vasc
ular
izat
ion
(p=
0.00
01).
Com
men
ts:
No
sten
tsor
IIb/
IIIa
rece
ptor
bloc
kers
wer
eus
ed.A
maj
orlim
itatio
nis
the
86.3
%fo
llow
upra
te.
Mad
rid
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Gar
cia
1999
Spai
n
Prim
ary
angi
opla
syve
rsus
syst
emic
thro
mbo
lysi
sin
ante
rior
myo
card
iali
nfar
ctio
n.
(54)
Stud
yde
sign
:Pr
ospe
ctiv
era
ndom
ized
sing
lece
nter
stud
y.
Jada
dsc
ore:
2
Tim
ePe
riod
:Ju
ly19
91–
May
1996
.
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
5ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:A
ccel
erat
edt-
PA:n
=10
9PT
CA
:n=
111
Prim
ary
endp
oint
:In
hosp
italm
orta
lity
Follo
w-u
ptim
e:H
ospi
tals
tay
Stat
istic
alan
alys
is:
Dif
fere
nces
inm
eans
betw
een
both
grou
psw
ere
anal
ysed
with
Stud
entt
-tes
t.Fo
rco
mpa
riso
nsof
prop
ortio
nsbe
twee
ngr
oups
the
Chi
-squ
are
test
was
used
.
Res
ults
:Pr
imar
yan
giop
last
yw
asas
soci
ated
with
alo
wer
inho
spita
lmor
talit
yco
mpa
red
with
t-PA
(2,8
%vs
10,8
%,p
=0,
02)
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
47
Zw
olle
-2
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Zijl
stra
1997
Net
herl
and
To
com
pare
prim
ary
coro
nary
angi
opla
sty
and
thro
mbo
lysi
sin
low
risk
patie
nts
with
anac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
n.
(55)
Stud
yde
sign
:R
ando
miz
edst
udy
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:199
3-95
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
sym
ptom
sof
myo
card
ial
infa
rctio
nfo
r>
30m
in,w
ithin
6h
ofsy
mpt
omon
seto
rbe
twee
n6
and
24h
ifth
ere
wer
esi
gns
and
sym
ptom
sof
ongo
ing
isch
emia
.Pat
ient
scl
assi
fied
aslo
wri
skw
ere
incl
uded
.
Hig
hri
sk:
-Con
trai
ndic
atio
nsto
thro
mbo
lytic
ther
apy
-Kill
ipcl
ass
>2
-EC
Gev
iden
ceof
ante
rior
wal
lin
farc
tion
orev
iden
ceof
exte
nsiv
eno
nant
erio
rin
farc
tion.
Hig
hri
skpa
tient
sun
derw
entp
rim
ary
PTC
A
Patie
nts
with
ST-e
leva
tion
with
outa
nyof
thes
ecr
iteri
aw
ere
defi
ned
low
risk
and
rand
omiz
ed.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:T
hrom
boly
sis
n=50
PTC
An=
45
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
,fat
alst
roke
orre
infa
rctio
n.
Follo
w-u
ptim
e:6
mon
ths
Stat
istic
alan
alys
is:
Stud
ents
ttes
tC
hi-S
quar
eor
Fish
erex
actt
ote
stdi
ffer
ence
sbe
twee
npr
opor
tions
Res
ults
:Pr
imar
yen
dpoi
ntw
asre
ache
din
4%in
angi
opla
sty
grou
pvs
20%
inth
rom
boly
sis
grou
p(p
<0.
02).
Mor
talit
ydi
dno
tdif
fer
(ang
iopl
asty
2%,
thro
mbo
lysi
s0%
,ns)
,nei
ther
any
diff
eren
cein
inci
denc
eof
stro
ke(2
%vs
4%,n
s).
The
favo
urab
lere
sults
ofan
giop
last
yw
asen
tirel
ydu
eto
the
redu
ced
rate
ofre
infa
rctio
n(a
ngio
plas
ty4%
,thr
ombo
lysi
s20
%,p
<0.
01)
Com
men
ts:
Smal
lstu
dyin
ave
rylo
wri
skpo
pula
tion.
Due
tode
sign
infa
rctr
elat
edve
ssel
vas
CX
,RC
Aor
graf
tin
allp
atie
nts.
As
ase
cond
ary
end
poin
ttot
alm
edic
alch
arge
sat
6m
onth
sw
ere
com
pare
dw
ithno
diff
eren
cebe
twee
ngr
oups
.
48
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Cun
eo
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Rib
ichi
ni19
98.
Ital
y
Thr
ombo
lytic
ther
apy
vers
usPT
CA
with
liber
alst
entin
gfo
r"h
igh-
risk
"in
feri
orM
I
(56)
Stud
yde
sign
:R
ando
miz
edst
udy
(sea
led
enve
lope
s)
Jada
dsc
ore:
3
Tim
epe
riod
:199
3-96
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
infe
rior
MI
with
prec
ordi
alST
-seg
men
tdep
ress
ion,
with
in6
hour
sof
sym
ptom
s
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:n=
110
PTC
A:n
=55
rt-P
A:n
=55
Stud
yen
d-po
ints
:In
-hos
pita
l:m
orta
lity,
rein
farc
tion,
recu
rren
ceof
angi
na,n
eed
for
new
TV
R,n
onfa
tals
trok
e,L
VE
Fat
disc
harg
e.A
t1ye
ar:i
ncid
ence
ofde
ath,
rein
farc
tion
orre
peat
TV
R.
Follo
w-u
ptim
e:12
mon
ths
Stat
istic
alan
alys
is:S
tude
nt’s
t-te
st,c
hi-s
quar
ete
st
Res
ults
:In
-hos
pita
lmor
talit
yan
dre
infa
rctio
nw
aslo
wer
inth
ePT
CA
-gro
up(3
.6%
)th
anin
the
rt-P
Agr
oup
(9.1
%)
(p=
0.04
).N
ewT
VR
was
used
in3.
6%in
the
PTC
Agr
oup
vers
us29
.1%
inth
ert
-PA
grou
p(p
=0.
0003
).A
t1ye
ar,t
hein
cide
nce
ofde
ath,
rein
farc
tion
orre
peat
TV
Rw
as11
%in
the
PTC
Agr
oup
vers
us52
.7%
inth
ert
-PA
grou
p(p
<0.
0001
).
Com
men
ts:
The
stud
yw
asno
tpow
ered
tode
tect
diff
eren
ces
inm
orta
lity
orre
infa
rctio
nbe
twee
nth
etw
ogr
oups
.
C-P
OR
T
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Ave
rsan
o20
02U
SA
To
dete
rmin
ew
heth
ertr
eatm
ento
fac
ute
MI
with
prim
ary
PCI
issu
peri
orto
thro
mbo
lytic
ther
apy
atho
spita
lsw
ithou
ton-
site
surg
ery.
(57)
Stud
yde
sign
:M
ultic
ente
r.R
ando
miz
ed.B
lock
rand
omiz
atio
n,se
para
tera
ndom
izat
ion
atea
chcl
inic
alsi
te.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:199
6-99
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
adm
itted
with
in12
hrs
ofon
seto
fch
estp
ain
and
ST-e
leva
tion
inE
CG
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:PC
I=22
5t-
PA=
226
Prim
ary
endp
oint
:Si
xm
onth
sco
mpo
site
inci
denc
eof
deat
h,re
curr
entM
Ian
dst
roke
.M
edia
ntim
eof
hosp
itals
tay
was
seco
ndar
yen
dpoi
ntFo
llow
-up
time:
6m
onth
s
Stat
istic
alan
alys
is:
Stud
ents
ttes
t,lo
g-ra
nkte
st,C
hi-S
quar
e
Res
ults
:6
mon
ths
maj
orco
mpo
site
endp
oint
occu
rred
in12
.4%
inth
ePC
Igr
oup
vs.1
9.9%
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p,p
0.03
.N
odi
ffer
ence
in6
mon
ths
mor
talit
y,PC
I6.
2%,t
-PA
7.1%
,ns.
Com
men
ts:
Afo
rmal
deve
lopm
entp
rogr
amw
aspe
rfor
med
atea
chce
nter
befo
rein
clus
ion
star
ted.
The
stud
yde
mon
stra
tes
that
prim
ary
PCI
may
besu
peri
orto
thro
mbo
lysi
sal
soat
cent
ers
with
outs
urgi
calb
acku
p.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
49G
UST
OII
b
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
GU
STO
IIb
inve
stig
ator
s19
97N
ine
diff
eren
tcou
ntri
es
Acl
inic
altr
ialc
ompa
ring
prim
ary
coro
nary
angi
opla
sty
with
tissu
epl
asm
ioge
nac
tivat
orfo
rac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
n.
(58)
Stud
yde
sign
:Pr
ospe
ctiv
era
ndom
ized
mul
ticen
tre
tria
l(57
hosp
itals
)
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:Ju
ly19
94-
Janu
ary
1996
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
12ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:A
ccel
erat
edt-
PA:n
=57
3PT
CA
:n=
565
Prim
ary
endp
oint
:C
ompo
site
outc
ome
ofde
ath,
non
fata
lre
infa
rctio
nan
dno
nfa
tald
isab
ling
stro
ke
Follo
w-u
ptim
e:30
days
Stat
istic
alan
alys
is:
Clin
ical
outc
omes
wer
eco
mpa
red
betw
een
trea
tmen
tgro
ups
byth
eC
hi-s
quar
ete
st.
Res
ults
:T
hein
cide
nce
ofth
epr
imar
yen
dpoi
ntin
the
PTC
Aan
dt-
PAgr
oups
was
9,6
%an
d13
,7%
(odd
sra
tio,0
,67;
95%
conf
iden
cein
terv
al0,
47-0
,97;
p=
0,03
3)
Com
men
ts:
Ats
ixm
onth
sth
ere
was
nosi
gnif
ican
tdi
ffer
ence
inth
ein
cide
nce
ofth
eco
mpo
site
outc
ome
(14,
1%
vs16
,1%
)
Lim
burg
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Ver
mee
r19
99N
ethe
rlan
d
To
asse
ssth
esa
fety
and
feas
abili
tyof
acut
etr
ansp
ort
follo
wed
byre
scue
PTC
Aor
prim
ary
PTC
Ain
patie
nts
with
AM
Iad
mitt
edto
aho
spita
lw
ithou
tPT
CA
faci
litie
s.
(59)
Stud
yde
sign
:M
ultic
entr
e,ra
ndom
ized
pilo
tstu
dyR
ando
miz
atio
nby
com
pute
r.
Jada
dsc
ore:
3
Thr
eear
ms:
1)A
ltepl
ase
2)A
ltepl
ase
and
imm
edia
tetr
ansf
erto
PTC
A-c
entr
ean
dif
indi
cate
dre
scue
PTC
A3)
Tra
nsfe
rfo
rpr
imar
yPT
CA
Tim
ePe
riod
:199
5-97
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
exte
nsiv
eA
MI
wer
eca
ndid
ates
ifth
eyha
dno
cont
rain
dica
tions
toth
rom
boly
ticth
erap
y.A
ge<
80C
hest
pain
atle
ast3
0m
inut
es,p
ain
<6
hrs
and
ST-e
leva
tion
>15
mm
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:1)
75pa
tient
s2)
74pa
tient
s3)
75pa
tient
s
Prim
ary
endp
oint
:Sa
fety
and
feas
abili
tyof
acut
etr
ansf
erto
aPT
CA
cent
re.
Seco
ndar
yen
dpoi
nt:C
ombi
ned
inci
denc
eof
deat
han
dre
curr
entM
Iw
ithin
42da
ys.
Follo
w-u
ptim
e:M
ean
42da
ys
Stat
istic
alan
alys
is:
Fish
ers
exac
ttes
t
Res
ults
:N
ose
vere
com
plic
atio
nsw
ere
reco
rded
duri
ngtr
ansp
ort.
Dea
thor
recu
rren
tMI
with
in42
days
ocur
red
in12
patie
nts
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p,10
patie
nts
inth
ere
scue
grou
pan
d6
patie
nts
inth
epr
imar
yPT
CA
grou
p.T
hese
diff
eren
ces
wer
eno
tsig
nifi
cant
.
Com
men
ts:
Thi
sst
udy
dem
onst
rate
sth
attr
ansp
ortf
rom
aco
mm
unity
hosp
italt
oa
PTC
Ace
ntre
issa
fe
50
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Zw
olle
3
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
De
Boe
r20
02N
ethe
rlan
d
To
dete
rmin
esh
ort-
and
long
-te
rmou
tcom
eof
prim
ary
angi
opla
sty
and
thro
mbo
lytic
ther
apy
for
acut
em
yoca
rdia
lin
farc
tion
inpa
tient
s>
75ye
ars
ofag
e.
(60)
Stud
yde
sign
:Pr
ospe
ctiv
era
ndom
ized
sing
lece
nter
stud
y.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:M
arch
1996
-Apr
il19
99
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
>75
yrs
with
sym
ptom
sof
AM
I>
30m
inut
esan
dST
-ele
vatio
n>
1m
min
>2
cont
iguo
usle
ads.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:PC
In=
46(s
tent
in51
%)
Thr
ombo
lysi
sn=
41(s
trep
toki
nase
)
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
,rei
nfar
ctio
nor
stro
keat
30da
ys.
Seco
ndar
yen
dpoi
nts:
1)D
eath
,rei
nfar
ctio
nor
stro
keat
one
year
.2)
Enz
ymat
icin
farc
tsiz
e.3)
Eje
ctio
nfr
actio
nm
easu
red
befo
redi
scha
rge
byre
dion
uclid
eve
ntri
culo
grap
hy.
Follo
w-u
ptim
e:30
days
12m
onth
s24
mon
ths
Stat
istic
alan
alys
is:
Chi
-squ
are
stat
istic
sFi
sher
exac
ttes
tSt
uden
tst-
test
Man
n-W
hitn
eyU
test
Cox
prop
ortio
nalh
azar
dm
odel
Res
ults
:Pr
imar
yen
dpo
int(
deat
h,re
infa
rctio
nor
stro
ke)
occu
rred
in9%
inth
ean
giop
last
ygr
oup
com
pare
dto
29%
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p,p=
0.01
.
At1
2m
onth
sde
ath,
rein
farc
tion
orst
roke
ocur
red
in13
%in
the
angi
opla
sty
grou
pvs
.44
%in
the
thro
mbo
lysi
sgr
oup,
p=0.
001.
At2
4m
onth
sde
ath,
rein
farc
tion
orst
roke
ocur
red
in20
%in
the
angi
opla
sty
grou
pvs
.44
%in
the
thro
mbo
lysi
sgr
oup,
p=0.
003.
Mor
talit
yw
assi
gnif
ican
tlylo
wer
inth
ean
giop
last
ygr
oup
atal
lthr
eetim
ein
terv
als.
30da
ys:
7%vs
22%
,p=
0.04
.12
mon
ths:
11%
vs29
%,p
=0.
0324
mon
ths:
15%
vs32
%,p
=0.
04
No
sign
fica
ntdi
ffer
ence
sbe
twee
ngr
oups
rega
rdin
gin
farc
tsiz
eor
left
vent
ricu
lar
ejec
tion
frac
tion.
Com
men
ts:
The
stud
yw
asst
oppe
dpr
emat
urel
ydu
eto
bene
fiti
nth
ean
giop
last
ygr
oup.
STA
T
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Le
May
2001
Can
ada
Sten
ting
vers
usth
rom
boly
sis
inac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
ntr
ial
(ST
AT
)
(61)
Stud
yde
sign
:R
ando
miz
ed,s
ingl
ece
nter
stud
y.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:A
ugus
t199
7–
June
1999
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
12ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:A
ccel
erat
edt-
PA:n
=61
prim
ary
sten
ting:
n=62
Prim
ary
endp
oint
:C
ompo
site
ofde
ath,
rein
farc
tion,
stro
keor
repe
atta
rget
vess
elre
vasc
ular
isat
ion.
Follo
w-u
ptim
e:6
mon
ths
Stat
istic
alan
alys
is:
Cat
egor
ialv
aria
bles
wer
eco
mpa
red
byth
ech
i-sq
uare
met
hod,
and
cont
inuo
sva
riab
les
byth
eSt
uden
tt-t
est.
Res
ults
:T
hepr
imar
yen
dpoi
ntw
assi
gnif
ican
tlyre
duce
din
the
sten
tgro
upco
mpa
red
with
the
acce
lera
ted
t-PA
grou
p,24
,2%
vs55
,7%
(P<
0,00
1)
Com
men
ts:
The
med
ian
leng
thof
the
initi
alho
spita
lisat
ion
was
4da
ysin
the
sten
tgro
upan
d7
days
inth
et-
PAgr
oup
(p<
0,00
1).
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
51PR
AG
UE
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Wid
imsk
y20
00T
sjek
kia
Mul
ticen
tre
rand
omiz
edtr
ial
com
pari
ngtr
ansp
ortt
opr
imar
yan
giop
last
yve
rsus
imm
edia
teth
rom
boly
sis
vers
usco
mbi
ned
stra
tegy
for
patie
nts
with
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion
pres
entin
gto
aco
mm
unity
hosp
italw
ithou
taca
thet
eriz
atio
nla
bora
tory
.T
hePR
AG
UE
stud
y.
(62)
Stud
yde
sign
:R
ando
mis
ed,p
rosp
ectiv
em
ultic
entr
est
udy
Jada
dsc
ore:
2
Tim
ePe
riod
:Ju
ne19
97–
Mac
h19
99
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
pres
ente
dw
ithin
6ho
urs
ofth
eon
seto
fM
I.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:A
)T
hrom
boly
ticth
erap
yin
com
mun
ityho
spita
ls.n
=99
B)
Thr
ombo
lytic
ther
apy
duri
ngtr
ansp
orta
tion
toan
giop
last
y:n=
100
C)
Imm
edia
tetr
ansp
orta
tion
for
prim
ary
angi
opla
sty
with
outp
re-t
reat
men
twith
thro
mbo
lysi
s:n=
101
Prim
ary
endp
oint
:C
ombi
ned
deat
h/re
infa
rctio
n/st
roke
.
Follo
w-u
ptim
e:30
days
Stat
istic
alan
alys
is:
Chi
-squ
are
stat
istic
sfo
rca
tego
rial
vari
able
s.
Res
ults
:T
heco
mbi
ned
prim
ary
endp
oint
was
less
freq
uent
ingr
oup
C(8
%)
com
pare
dto
grou
pB
(15
%)
and
A(2
3%
,p<
0,02
)
DA
NA
MI-
2
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
DA
NA
MI-
2in
vest
igat
ors
2002
Den
mar
k
Obj
ectiv
e:T
oco
mpa
repr
imar
yPC
Ian
dth
rom
boly
sis.
Patie
nts
adm
itted
both
atin
vasi
vece
nter
san
dlo
cal
hosp
itals
wer
ein
clud
edgi
ven
that
tran
sfer
toa
PCI
cent
erco
uld
bepe
rfor
med
with
in3
hour
sof
sym
ptom
onse
tfor
the
latte
rgr
oup.
(63)
Stud
yde
sign
:M
ultic
ente
r,ra
ndom
ized
stud
y.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:199
7-20
01
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
ST-e
leva
tion
>4
mm
and
sym
ptom
sla
stin
gno
mor
eth
an12
hour
sat
time
ofra
ndom
izat
ion.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
dPC
I=79
0T
hrom
boly
sis=
782
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
,rei
nfar
ctio
nor
stro
ke
Follo
w-u
ptim
e:30
days
600
days
Stat
istic
alan
alys
is:
n.a.
Res
ults
:C
ombi
ned
endp
oint
was
sign
ific
antly
low
erin
the
PCI
grou
pat
30da
ys,8
.0%
vs13
.7%
,p=
0.00
03.
Prim
ary
PCI
was
supe
rior
toth
rom
boly
sis
also
inth
egr
oup
bein
gtr
ansf
erre
dfr
omlo
calh
ospi
tals
(8.5
%vs
14.2
%,p
<0.
05).
Mor
talit
ydi
dno
tsig
nifi
cant
lydi
ffer
,6.6
%in
the
PCI
grou
pvs
7.6
inth
efi
brin
olys
isgr
oup,
ns.
Com
men
ts:
The
stud
yw
asst
oppe
dpr
emat
urel
ydu
eto
clea
rbe
nefi
tin
the
PCI
grou
p.T
hest
udy
conf
irm
sre
sults
from
prev
ious
tria
lssh
owin
gsu
peri
ority
for
PCI
inpa
tient
sbe
ing
adm
itted
toin
vasi
vece
nter
s.Im
port
antly
,whe
npa
tient
sca
nbe
tran
sfer
red
toan
inva
sive
cent
erw
ithin
3ho
urs
ofsy
mpt
omde
butp
rim
ary
PCI
isst
illsu
peri
orto
thro
mbo
lysi
s.T
hest
udy
also
dem
onst
rate
sth
ata
rnsp
orto
fpa
tient
sto
aPC
I-ce
nter
issa
fe.
52
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
CA
PTIM
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Bon
nefo
y20
02Fr
ance
To
com
pare
prim
ary
angi
opla
sty
with
preh
ospi
tal
thro
mbo
lytic
ther
apy.
(64)
Stud
yde
sign
:M
ultic
ente
rPr
ospe
ctiv
era
ndom
ized
stud
y.
Jada
dsc
ore:
3
Tim
ePe
riod
:Ju
ne19
97-S
epte
mbe
r20
00
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
sym
ptom
sof
AM
Iof
less
than
6hr
sdu
ratio
nan
dST
-ele
vatio
n>
2m
min
>2
cont
iguo
usle
ads
orle
ftbu
ndle
bran
chbl
ock.
Patie
nts
wer
era
ndom
ised
whi
lebe
ing
take
nca
reof
byth
eam
bula
nce
team
san
dei
ther
give
npr
ehos
pita
lthr
ombo
lysi
sbe
fore
tran
spor
tto
aPC
Ice
nter
ordi
rect
tran
spor
tfor
prim
ary
PCI.
Patie
nts
inth
epr
ehos
pita
lthr
ombo
lysi
sar
mw
ere
cons
ider
edfo
rre
scue
PCI
whe
nar
rivi
ngth
ePC
Ice
nter
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:Pr
ehos
pita
lthr
ombo
lysi
s41
9(a
ltepl
ase)
Prim
ary
PCI
421
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
,non
-fat
alre
infa
rctio
nor
non-
fata
ldi
sabl
ing
stro
keat
30da
ys.
Follo
w-u
ptim
e:30
days
Stat
istic
alan
alys
is:
Chi
-squ
are
stat
istic
sFi
sher
exac
ttes
tW
ilcox
onra
nk-s
um
Res
ults
:Pr
imar
yen
dpo
into
ccur
red
in8.
2%in
the
preh
ospi
talt
hrom
boly
sis
grou
pco
mpa
red
to6.
2%in
the
prim
ary
angi
opla
sty
grou
p,ns
.
At3
0da
ysm
orta
lity
was
3.8%
inth
epr
ehos
pita
lthr
ombo
lysi
sgr
oup
com
pare
dto
4.8%
inth
epr
imar
yan
giop
last
ygr
oup,
ns.
Inth
eth
rom
boly
sis
grou
p26
%ha
dre
scue
PCI
imm
edia
teaf
ter
fibr
inol
ysis
.
Com
men
ts:
Thi
sst
udy
com
pare
stw
om
anag
emen
tst
rate
gies
;dir
ectt
rans
port
for
prim
ary
PCI
vs.
preh
ospi
talt
hrom
boly
sis
follo
wed
bytr
ansp
ort
toa
PCI
cent
eran
dlib
eral
use
ofre
scue
PCI
Ato
talo
f20
00pa
tient
sw
ere
plan
ned
incl
uded
,the
stud
yw
asst
oppe
dpr
emat
urel
ydu
eto
lack
offu
ndin
g.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
53
PRA
GU
E-2
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
PRA
GU
E-2
Inve
stig
ator
s20
02T
sjek
kia
To
com
pare
thro
mbo
lysi
son
site
and
tran
sfer
for
prim
ary
PCI
inpa
tient
sad
mitt
edto
hosp
itals
with
outP
CI
faci
litie
s.
(65)
Stud
yde
sign
:M
ultic
ente
r,ra
ndom
ized
stud
y.N
oda
taon
how
rand
omiz
atio
nw
aspe
rfor
med
.
Jada
dsc
ore:
2
Tim
ePe
riod
:N
.a.
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
adm
itted
tolo
calh
ospi
tals
with
in12
hour
sof
onse
tof
anM
I.T
rans
port
dist
ance
was
5-12
0km
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:PC
I=42
9T
hrom
boly
sis=
421
(str
epto
kina
se)
Prim
ary
endp
oint
:30
-day
mor
talit
y
Seco
ndar
yen
dpoi
nt:
Dea
th,r
einf
arct
ion
orst
roke
Follo
w-u
ptim
e:30
days
Stat
istic
alan
alys
is:
n.a.
Res
ults
:30
-day
mor
talit
yw
as10
%in
the
stre
ptok
inas
egr
oup
com
pare
dto
6.8%
inth
ePC
Igr
oup,
p=0.
12.
Com
bine
den
dpoi
ntw
assi
gnif
ican
tlylo
wer
inth
ePC
Igr
oup
at30
days
,15.
2%vs
8.4%
.A
post
-hoc
subg
roup
anal
ysis
onth
etim
eto
trea
tmen
trev
eale
dth
atam
ong
patie
nts
with
<3h
rsto
trea
tmen
t30-
day
mor
talit
yw
assi
mila
rbe
twee
nth
egr
oups
(thr
ombo
lysi
s7.
4%,P
CI
7.3%
).In
patie
nts
trea
ted
betw
een
3-12
hrs
30-
day
mor
talit
yw
assi
gnif
ican
tlylo
wer
inth
ePC
Igr
oup
(15.
3%vs
.6%
,p<
0.02
).
Inth
etr
ansp
orta
rm4
patie
nts
wer
eno
ttr
ansp
orta
ted
beca
use
ofde
teri
orat
ion
into
card
ioge
nic
shoc
k.O
fth
ere
mai
ning
425
tran
spor
tpat
ient
s2
died
and
3de
velo
ped
VF
duri
ngtr
ansp
ort,
givi
nga
com
plic
atio
nra
teof
1.2%
.
Com
men
ts:
The
stud
yw
asst
oppe
dpr
emat
urel
ydu
eto
clea
rbe
nefi
tin
the
PCI
grou
pfo
rla
tepr
esen
ting
patie
nt.
The
stud
yco
nfir
ms
resu
ltsfr
omD
AN
AM
I-2
tria
land
also
dem
onst
rate
sth
attr
ansp
orto
fpa
tient
sto
aPC
I-ce
nter
issa
fe.
54
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Air
-PA
MI
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Mat
eria
lsan
dm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Gri
nes
2002
.U
SA,F
inla
nd,A
rgen
tina
To
dete
rmin
eth
ebe
stre
perf
usio
nst
rate
gyfo
rpa
tient
sw
ithhi
gh-r
isk
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion
atho
spita
lsw
ithou
tPC
I-fa
cilit
ies.
(66)
Stud
yde
sign
:M
ultic
ente
r,ra
ndom
ized
.
Jada
dsc
ore:
3
Ran
dom
izat
ion
was
stra
tifie
dby
site
and
acco
mpl
ishe
dby
phon
e(U
Ssi
tes)
orse
aled
enve
lope
s(n
onU
Ssi
tes)
.
Tim
ePe
riod
:N.a
.
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
with
sym
ptom
sof
MI
<12
hrs
and
ST-e
leva
tion
adm
itted
toho
spita
lsw
ithou
tPC
Ifa
cilit
ies.
Atl
east
one
ofth
efo
llow
ing
mar
kers
ofhi
ghri
skha
dto
bem
et:A
ge>
70yr
s,he
artr
ate
>10
0,sy
stol
icbl
ood
pres
sure
<10
0m
mH
g,K
illip
clas
sII
/III
orE
CG
with
left
bund
lebr
anch
bloc
k.
Patie
nts
wer
era
ndom
ized
toth
rom
boly
sis
onsi
teor
tran
sfer
for
PCI.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:T
rans
fer
for
PCI
=71
(34%
rece
ived
one
orm
ore
sten
ts)
Thr
ombo
lysi
son
site
=66
(str
epto
kina
se32
%,a
ltepl
ase/
rete
plas
e68
%)
Prim
ary
endp
oint
:D
eath
,rei
nfar
ctio
nor
disa
blin
gst
roke
at30
days
.
Follo
w-u
ptim
e:30
days
Stat
istic
alan
alys
is:
Chi
-squ
are
stat
istic
sFi
sher
exac
ttes
tW
ilcox
onra
nk-s
umte
stSt
epw
ise
logi
stic
regr
essi
onan
alys
is
Res
ults
:Pr
imar
yen
dpo
into
ccur
red
in8.
4%in
the
tran
sfer
for
angi
opla
sty
grou
pco
mpa
red
to13
.6%
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p(n
s).
At3
0da
ysm
orta
lity
was
8.4%
inth
etr
ansf
ergr
oup
vs.1
2.1%
inth
eth
rom
boly
sis
grou
p(n
s).
By
mul
ivar
iate
anal
ysis
rand
omiz
atio
nto
tran
sfer
for
prim
ary
PCI
was
inde
pend
ently
asso
ciat
edw
itha
redu
ctio
nin
the
prim
ary
end
poin
t.
No
patie
ntdi
edor
requ
ired
card
iopu
lmon
ary
resu
scita
tion
duri
ngtr
ansf
er.
Com
men
ts:
The
stud
yw
aste
rmin
ated
afte
r39
mon
ths
beca
use
ofpo
orre
crui
tmen
t.A
ttha
ttim
eon
ly32
%(1
38pt
s)of
the
antic
ipat
edsa
mpl
esi
zew
asin
clud
ed.
The
time
from
arri
valt
otr
eatm
entw
asde
laye
din
the
tran
sfer
grou
p(1
55vs
.51
min
utes
,lar
gely
due
toth
ein
itiat
ion
oftr
ansf
er.
Tra
nspo
rtat
ion
was
safe
for
the
patie
nts.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
55
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
McG
rath
2000
USA
Rel
atio
nbe
twee
nop
erat
oran
dho
spita
lvol
ume
and
outc
omes
follo
win
gPT
CA
inth
eer
aof
the
coro
nary
sten
t.
(68)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
data
from
Med
icar
eN
atio
nalC
laim
sH
isto
ryfi
les.
Tim
epe
riod
:199
7.
Stud
ypo
pula
tion:
1672
08pa
tient
sag
ed65
to99
year
sfr
om10
03ho
spita
ls.6
534
phys
icia
nspe
rfor
med
coro
nary
proc
edur
es.H
ospi
tals
with
<5
and
phys
icia
nsw
ithon
ly1
annu
alpr
oced
ures
wer
eex
clud
ed.
Out
com
em
easu
red:
Rat
esof
CA
BG
surg
ery
and
30-d
aym
orta
lity.
Est
imat
edho
spita
lann
ualp
roce
dure
volu
me:
Hig
hvo
lum
e:>
160
(n=
52)
Med
ium
:80-
160
(N=
175)
Low
volu
me:
<80
(n=
483)
Est
imat
edph
ysic
ian
annu
alpr
oced
ure
volu
me:
Hig
hvo
lum
e:>
60(n
=12
05)
Med
ium
:30-
60(n
=17
67)
Low
volu
me:
<30
(n=
3562
)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,r
ace,
com
orbi
dity
(Dar
tmou
th-
Man
itoba
mod
ific
atio
nof
Cha
rlso
nsco
mor
bidi
tyin
dex)
,AM
I,ur
genc
yof
adm
issi
on,n
umbe
rsof
vess
els
reva
scul
ariz
edC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Log
istic
regr
essi
on,x
²,cl
uste
ring
anal
ysis
,m
ultiv
aria
tean
alys
isw
ithlo
gist
icre
gres
sion
Res
ults
:Pa
tient
str
eate
dby
low
volu
me
phys
icia
nsha
din
crea
sed
rate
ofC
AB
G(2
,25%
vs.1
,55%
,p<
0,00
1),b
utno
diff
eren
cein
30-d
aym
orta
lity
rate
s(3
,25
%vs
3,39
%).
Patie
nts
trea
ted
inlo
wvo
lum
eho
spita
lhad
incr
ease
dm
orta
lity
rate
s(4
,29
%vs
3,15
%,p
<0,
001)
,but
nodi
ffer
ence
inth
era
teof
CA
BG
.
Patie
nts
rece
ivin
gco
rona
ryst
enth
adre
duce
dra
tes
ofC
AB
G(1
,20
%vs
2,78
%)
and
mor
talit
y(2
,83
%vs
3,94
%).
Com
men
ts:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
is.B
asel
ine
char
acte
rist
ics
are
notg
iven
and
may
beun
bala
nced
.
App
endi
ks 2
.Ev
iden
stab
elle
r: V
olum
-kva
litet
stu
dier
56
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Ritc
hie
1999
USA
Ass
ocia
tion
betw
een
PTC
Avo
lum
esan
dou
tcom
esin
the
heal
thca
reco
stan
dut
iliza
tion
proj
ect1
993-
1994
(69)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
data
from
natio
nwid
ein
patie
ntsa
mpl
efr
omth
eH
ealth
Car
eC
osta
ndU
tiliz
atio
npr
ojec
tre
leas
es2
and
3
Tim
epe
riod
:199
3-94
Stud
ypo
pula
tion:
163
527
patie
nts
(442
70w
ithA
MI
and
1192
57w
ithou
tAM
I),2
14ho
spita
lsPa
tient
s<
18y
and
patie
nts
with
outc
ardi
acdi
agno
sis
code
and
hosp
itals
<5
proc
edur
es/y
ear
wer
eex
clud
ed
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talm
orta
lity,
acut
eco
rona
ryby
pass
afte
rPT
CA
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:H
igh
volu
me:
>40
0(n
=90
)M
ediu
m:2
01-4
00(n
=66
)L
owvo
lum
e:<
200
(n=
58)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
exan
dse
veri
tyof
illne
ssC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Log
istic
regr
essi
onC
hisq
uare
,U
niva
riat
ean
alys
is
Res
ults
:L
ower
mor
talit
yan
dlo
wer
use
ofac
ute
coro
nary
bypa
ssin
high
volu
me
hosp
ital(
>40
0pr
oced
ure/
year
)fo
rA
MI
and
non
AM
Ipa
tient
s:
Mor
talit
y:A
MI
non-
AM
IH
igh
volh
ospi
tal3
.8%
0.8%
Low
volh
ospi
tal
4.6%
1.0%
Acu
teco
rona
ryby
pass
:A
MI
non-
AM
IH
igh
volh
ospi
tal4
.3%
2.8%
Low
volh
ospi
tal
4.6%
4.0%
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Gilc
hris
t199
9U
SA
Eff
ecto
fin
stitu
tiona
lvol
ume
and
acad
emic
stat
uson
outc
omes
ofco
rona
ryin
terv
entio
ns
(70)
Pros
pect
ive
stud
yof
clin
ical
data
from
the
IMPA
CT
-II
tria
l
Tim
epe
riod
:199
3-94
Stud
ypo
pula
tion:
4010
patie
nts,
82ho
spita
ls
Out
com
em
easu
red:
Com
posi
teen
d-po
into
fde
ath,
myo
card
ial
infa
rctio
n,ur
gent
CA
BG
,rep
eat
coro
nary
inte
rven
tion
at30
days
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:V
ery
high
volu
me:
1493
-330
0pr
oc.
Hig
hvo
lum
e:12
01-1
492
Med
ium
volu
me:
555-
1200
Low
volu
me:
90-5
54
Cas
e-m
ixad
just
men
t:ag
e,se
x,se
veri
tyof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
ty.
Cas
e-m
ixsc
ore=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Log
istic
regr
essi
on
Res
ults
:T
here
latio
nbe
twee
nvo
lum
ean
dou
tcom
ew
asco
mpl
ex,n
onlin
ear,
butt
hehi
ghes
tvol
ume
inst
itutio
nsha
dbe
tter
outc
omes
than
the
low
est
volu
me
inst
itutio
ns.
Aca
dem
icst
atus
did
notp
redi
ctou
tcom
e.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
57A
utho
ran
dob
ject
ives
Stud
ych
arac
teri
stic
sV
olum
em
easu
re,v
aria
bles
cont
rolle
dfo
ran
dst
atis
tica
lmet
hods
Res
ults
and
com
men
ts
Han
nan
1997
USA
Cor
onar
yan
giop
last
yvo
lum
e-ou
tcom
ere
latio
nshi
psfo
rho
spita
lsan
dca
rdio
logi
sts
(71)
Dia
gnos
is:A
ngin
ape
ctor
isD
esig
nan
dda
taso
urce
:Ana
lysi
sof
coro
nary
angi
opla
sty
repo
rtin
gsy
stem
ofth
eN
ewY
ork
stat
ede
part
men
tof
Hea
lth.
Tim
epe
riod
:199
1-94
Stud
ypo
pula
tion:
6267
0pt
s30
-31
hosp
itals
,13
0-16
3op
erat
ors
Out
com
em
easu
red:
Inho
spita
lmor
talit
y,sa
me-
stay
CA
BG
Com
plic
atio
nra
tein
stud
ypo
pula
tion:
Inho
spita
lmor
talit
y:0.
9%Sa
me-
stay
CA
BG
:3.4
3%
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:L
owes
tvol
ume
<40
0L
owvo
lum
e<
600
Hig
hvo
lum
e>
600
Ope
rato
rsan
nual
volu
me:
Low
volu
me:
<75
Hig
hvo
lum
e:>
75
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
exan
dse
veri
tyof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Step
wis
elo
gist
ics
regr
essi
on
Res
ults
:L
owes
tvol
ume
(<40
0)ho
spita
lsha
dsi
gnif
ican
tlyhi
gher
inho
spita
lmor
talit
y(1
.12%
vs.s
tate
wid
e0.
9%)
and
sign
ific
antly
high
erra
tes
ofsa
me-
stay
CA
BG
(<40
0:4.
19%
,40
0-59
9:3.
70%
vs.s
tate
wid
e3.
43%
)
Low
volu
me
oper
ator
sha
dsi
gnif
ican
tlyhi
gher
mor
talit
y(1
.03%
)an
dsa
me-
stay
CA
BG
(3.9
3%)
com
pare
dto
high
volu
me
oper
ator
s.
No
sign
ific
anth
ospi
talv
olum
e/ca
rdio
logi
stvo
lum
ein
tera
ctio
nm
eani
ngth
atne
ither
hosp
italP
TC
Avo
lum
eno
rop
erat
orvo
lum
eha
sa
prot
ectiv
eef
fect
agai
nsta
smal
lvol
ume
for
the
othe
rvo
lum
em
easu
re.
Com
men
ts:
Lar
gepo
pula
tion
stud
ied.
Atr
end
tow
ard
high
erm
orta
lity
also
byop
erat
ors
with
75-1
24pr
oced
ures
.R
esul
tsar
gue
for
high
erm
inim
umvo
lum
esth
anth
ose
reco
mm
ende
dby
AH
A/A
CC
(>75
/ope
rato
r)
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
May
nard
2000
USA
Out
com
esof
coro
nary
angi
opla
sty
proc
edur
espe
rfor
med
inru
ralv
s.ur
ban
hosp
itals
.
(72)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
Med
icar
ePr
ovid
erA
naly
sis
and
Rev
iew
file
s
Tim
epe
riod
:Oct
ober
1995
–O
ctob
er19
96
Stud
ypo
pula
tion:
51ru
rala
nd94
5ur
ban
hosp
itals
,201
869
proc
edur
eson
patie
nts
>65
year
s.In
stitu
tions
perf
orm
ing
<5
case
s/ye
arw
ere
excl
uded
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talb
ypas
ssu
rger
yor
deat
h
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:H
igh
volu
me:
>20
0M
ediu
mvo
lum
e:10
1-20
0L
owvo
lum
e:≤
100
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
ty.
Cas
e-m
ixsc
ore=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
-squ
are-
test
,t-t
est,
step
wis
elo
gist
icre
gres
sion
.
Res
ults
:In
-hos
pita
lmor
talit
yw
asgr
eate
rin
rura
lho
spita
ls(8
.1%
vers
us6,
4%,p
=0.
001)
amon
gpa
tient
sw
ithac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
n,bu
tw
asno
tdif
fere
ntfo
rpa
tient
sw
ithou
tinf
arct
ion
(1.4
%ve
rsus
1.3%
,p=
0.41
).In
-hos
pita
lCA
BG
rate
sw
ere
sim
ilar
inru
rala
ndur
ban
hosp
itals
.In
-hos
pita
lmor
talit
yan
din
-hos
pita
lnee
dfo
rC
AB
Gw
ere
low
erin
high
-vou
me
cent
ers
inbo
thru
rala
ndur
ban
area
s.
Com
men
ts:
Onl
y4
%of
allP
TC
Apr
oced
ures
wer
epe
rfor
med
inru
ralh
ospi
tals
58
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Jolli
s19
97U
SA
Rel
atio
nshi
pbe
twee
nph
ysic
ian
and
hosp
ital
coro
nary
angi
opla
sty
volu
me
and
outc
ome
inel
derl
ypa
tient
s
(73)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
Med
icar
ena
tiona
lcla
ims
hist
ory
file
sA
and
B
Tim
epe
riod
:199
2
Stud
ypo
pula
tion:
9747
8pa
tient
s>
65ye
ars
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talm
orta
lity,
acut
eco
rona
ryby
pass
,30-
day
mor
talit
y
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:R
ange
:1-1
209
Med
ian:
98H
igh
volu
me:
>20
0M
ediu
m:1
00-2
00L
owvo
lum
e:<
100
Ope
rato
ran
nual
volu
me:
Ran
ge:1
-494
Med
ian:
13H
igh
volu
me:
>50
Med
ium
:25-
50L
owvo
lum
e:<
25
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Log
istic
regr
essi
on
Res
ults
:L
owvo
lum
eop
erat
ors
had
high
erra
tes
ofac
ute
coro
nary
bypa
sssu
rger
y(p
<0.
001)
com
pare
dto
high
volu
me
oper
ator
s.L
owvo
lum
eho
spita
lsha
dhi
gher
rate
sof
acut
eco
rona
ryby
pass
surg
ery
(p<
0.00
1)th
anhi
ghvo
lum
eho
spita
ls.
Out
com
efo
rlo
wvs
high
volu
me
hosp
itals
:in
hosp
italm
orta
lity:
2.9%
vs2.
3%p
<0.
001
30–d
aym
orta
lity:
3.6
vs2.
6%p
<0.
001
acut
eC
AB
G:3
.9vs
3.0
%p
<0.
001
Out
com
efo
rlo
wvs
high
volu
me
oper
ator
s:in
hosp
italm
orta
lity:
2.5
vs2.
4%p
=0.
830
–day
mor
talit
y:2.
9vs
2.8%
p=
0.6
acut
eC
AB
G:
3.8
vs2.
6%p
<0.
001
Inte
rctio
nbe
twee
nop
erat
oran
dho
spita
lvo
lum
e:H
igh
volu
me
oper
ator
sha
dsi
mila
rou
tcom
esac
ross
hosp
italc
ateg
orie
s.L
owvo
lum
eop
erat
ors
did
nots
igni
fica
ntly
impr
ove
resu
ltsac
ross
hosp
italv
olum
eca
tego
ries
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
59
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
May
nard
1999
USA
Inst
itutio
nalv
olum
esan
dco
rona
ryan
giop
last
you
tcom
esbe
fore
and
afte
rth
ein
trod
uctio
nof
sten
ting
(74)
1993
:No
sten
ting
1996
:43%
rece
ived
sten
t
Dia
gnos
is:A
ngin
ape
ctor
is
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ana
lysi
sof
the
Cal
ifor
nia
adm
inis
trat
ive
data
base
.
Tim
epe
riod
:199
3an
d19
96
Stud
ypo
pula
tion:
PTC
A:1
22ho
spita
ls,s
tent
:120
hosp
itals
.35
350
patie
nts
in19
93an
d43
040
in19
96.
Out
com
em
easu
red:
Inho
spita
lmor
talit
y,ne
edfo
rac
ute
coro
nary
bypa
ss
Com
plic
atio
nra
tein
stud
ypo
pula
tion:
Inho
spita
lmor
talit
y:19
93:0
.9%
(non
-A
MI)
1996
:0.8
%(n
on-A
MI)
(No
sign
ific
antd
iffe
renc
e)
Nee
dfo
rC
AB
G:
1993
:3.7
%(n
on-A
MI)
1996
:2.6
%(n
on-A
MI)
(Sig
nifi
cant
lylo
wer
in19
96)
Hos
pita
lann
ualv
olum
e-
PTC
A(t
otal
):L
owvo
lum
e<
200
Med
ium
volu
me
201-
400
Hig
hvo
lum
e>
400
Ann
uals
tent
volu
mes
:L
owvo
lum
e<
85M
ediu
mvo
lum
e85
-167
Hig
hvo
lum
e>
167
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
gean
dse
x.C
ase-
mix
scor
e=
I
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
squa
re,m
ultiv
aria
telo
gist
icre
gres
sion
Res
ults
:N
oas
soci
atio
nbe
twee
nto
talP
TC
Aor
sten
ting
volu
me
and
hosp
italm
orta
lity.
The
need
for
acut
eco
rona
ryby
pass
was
redu
ced
afte
rth
ein
trod
uctio
nof
sten
ting
and
was
low
erin
hosp
itals
with
high
sten
tvol
ume.
60
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
McG
rath
1998
USA
Ope
rato
rvo
lum
ean
dou
tcom
esin
12,9
88pe
rcut
aneo
usco
rona
ryin
terv
entio
ns
(76)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
clin
ical
jour
nals
Tim
epe
riod
:199
0-93
Dia
gnos
is:A
ngin
ape
ctor
isSt
udy
popu
latio
n:12
988
PTC
A's
,5ho
spita
ls,3
1op
erat
ors
Out
com
em
easu
red:
Myo
card
iali
nfar
ctio
n,ac
ute
coro
nary
bypa
ss
Ope
rato
ran
nual
volu
me:
Hig
hvo
lum
e:15
3-46
3m
ean
238
(n=
10)
Med
ium
:89-
144
mea
n10
2(
n=
10)
Low
volu
me:
23-8
5m
ean
62(n
=11
)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
squa
refo
run
ivar
iate
asso
ciat
ions
,m
ultiv
aria
tean
alys
esus
ing
step
wis
elo
gist
icre
gres
sion
.
Res
ults
:L
owvo
lum
eph
ysic
ians
had
low
eran
giog
raph
ican
dcl
inic
alsu
cces
s,an
dhi
gher
rate
ofac
ute
coro
nary
bypa
ss
Hig
hvo
lum
e/lo
wvo
lum
e(i
n%
)A
ngio
grap
hic
succ
ess.
90.3
/84.
7C
linic
alsu
cces
s:90
.7/8
5.8
AC
B:2
.49
/4.5
4M
yoca
rdia
linf
arct
ion:
2.57
/2.0
No
sign
ific
antv
aria
tion
inra
teof
mor
talit
ybe
twee
nhi
ghor
low
volu
me
phys
icia
ns
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Kas
trat
i199
8G
erm
any
Ope
rato
rvo
lum
ean
dou
tcom
eof
patie
nts
unde
rgoi
ngco
rona
ryst
ent
plac
emen
t
(75)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
acl
inic
alda
taba
se
Tim
epe
riod
:199
2-97
Stud
ypo
pula
tion:
3409
patie
nts,
1ho
spita
l,10
oper
ator
s
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talm
orta
lity,
myo
card
ial
infa
rctio
n,A
CB
with
in30
days
Ope
rato
rto
talv
olum
era
nges
:<
8080
-168
169-
198
299-
483
>48
3
Cut
poin
tH
igh
volu
me:
>48
3L
owvo
lum
e:<
90
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:U
niva
riat
ean
dm
ultiv
aria
tean
alys
is,m
ultip
lelo
gist
icre
gres
sion
,C
hiSq
uare
Res
ults
:H
igh
volu
me
oper
ator
sha
dlo
wer
rate
sof
com
plic
atio
nsth
anlo
wvo
lum
eop
erat
ors.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
61A
utho
ran
dob
ject
ives
Stud
ych
arac
teri
stic
sV
olum
em
easu
re,v
aria
bles
cont
rolle
dfo
ran
dst
atis
tica
lmet
hods
Res
ults
and
com
men
ts
Elli
s19
97U
SA
Rel
atio
nof
oper
ator
volu
me
and
expe
rien
ceto
proc
edur
alou
tcom
eof
PTC
A
(77)
Dia
gnos
is:A
ngin
ape
ctor
isD
esig
nan
dda
taso
urce
:A
naly
sis
ofa
clin
ical
data
base
Tim
epe
riod
:199
3-94
Stud
ypo
pula
tion:
1298
5pt
s5
hosp
itals
(>10
00pr
oced
ures
/yea
r)
Out
com
em
easu
red:
Inho
spita
lmor
talit
y,m
yoca
rdia
lin
farc
tion,
emer
genc
yco
rona
ryby
pass
Com
plic
atio
nra
tein
stud
ypo
pula
tion:
Inho
spita
lmor
talit
y:1.
3%
Inho
spita
lmor
talit
y,m
yoca
rdia
lin
farc
tion,
emer
genc
yco
rona
ryby
pass
(any
ofth
eab
ove)
:4.5
%
Ope
rato
rsan
nual
volu
me:
Ran
ge:3
0-62
8M
ean:
163+
24
<70
proc
edur
es70
-99
100-
142
143-
270
>27
0
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
exan
dse
veri
tyof
illn
ess
Cas
e-m
ixsc
ore
=II
Stat
istic
alm
etho
ds:M
ultip
lelo
gist
icre
gres
sion
Res
ults
:Pa
tient
str
eate
dby
low
volu
me
oper
ator
s(<
70ca
ses
prye
ar)
had
mor
eco
mpl
icat
ions
than
patie
nts
trea
ted
byhi
ghvo
lum
eop
erat
ors
(P<
0.00
1)
No
rela
tion
betw
een
rate
ofco
mpl
icat
ions
and
the
oper
ator
sto
tal
year
sof
expe
rien
ce
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Lin
dsay
1999
USA
Freq
uenc
yof
maj
orad
vers
eca
rdia
cev
ents
afte
rco
rona
ryan
giop
last
yas
anou
tcom
em
easu
reof
oper
ator
perf
orm
ance
.
(78)
Des
ign
and
date
sour
ce:
Ana
lysi
sof
acl
inic
alda
taba
se.
Tim
epe
riod
:199
6(4
mon
th)
and
1997
(1ye
ar)
Stud
ypo
pula
tion:
1ho
spita
l,37
phys
icia
nan
d96
7pa
tient
s
Out
com
em
easu
re:
(MA
CE
)M
ajor
Adv
erse
Car
diac
Eve
nts
=in
hosp
italm
otili
ty,a
cute
myo
card
ial
infa
rctio
nor
sym
ptom
-dri
ven
reva
scul
ariz
atio
n
Ope
rato
ran
nual
volu
me:
Ver
yhi
ghvo
lum
e:>
200
(n=
6)H
igh
volu
me:
75-2
00(n
=4)
Med
ium
:50-
74(n
=9)
Low
volu
me:
<50
(n=
18)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
exan
dse
veri
tyof
illne
ssC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
squa
re,F
ishe
rex
act,
step
wis
em
ultiv
aria
telo
gist
icre
gres
sion
.
Res
ults
:L
owvo
lum
eop
erat
ors
had
high
erra
tes
ofM
AC
E(1
5,1
%)
than
high
volu
me
oper
ator
s(1
0,2
%).
Com
men
ts:
Sym
ptom
-dri
ven
reva
scul
ariz
atio
nco
ntri
bute
dm
ostt
oth
edi
ffer
ence
inou
tcom
e.
62
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Mal
enka
1999
USA
The
rela
tions
hip
betw
een
oper
ator
volu
me
and
outc
omes
afte
rpe
rcut
aneo
usco
rona
ryin
terv
entio
nsin
high
volu
me
hosp
itals
(79)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
acl
inic
alda
taba
sefr
omth
eN
orth
ern
New
Eng
land
Car
diov
ascu
lar
Dis
ease
Stud
yG
roup
Tim
epe
riod
:199
4-96
Stud
ypo
pula
tion:
1508
0PC
Isby
47op
erat
ors
in5
high
volu
me
hosp
itals
(>60
0pr
oced
ures
per
hosp
italp
erye
ar).
Ope
rato
rsdo
ing
<5
proc
edur
es/y
ear
wer
eex
clud
ed
Out
com
em
easu
red:
in-h
ospi
tald
eath
,in-
hosp
italC
AB
G,
post
proc
edur
em
yoca
rdia
linf
arct
ion,
clin
ical
succ
ess
Ann
ualo
pera
tor
volu
me:
Hig
hvo
lum
e:13
8-37
0(m
ean
209)
Med
ium
volu
me:
88-1
29(m
ean
115)
Low
volu
me:
22–
84(m
ean
68)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:ag
e,se
x,se
veri
tyof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Log
istic
regr
essi
on,C
hi-s
quar
ete
st
Res
ults
:N
osi
gnif
ican
trel
atio
nbe
twee
nop
erat
orvo
lum
esan
dou
tcom
esat
high
volu
me
hosp
itals
.
Com
men
ts:
Ope
rato
rvo
lum
esav
erag
ing
less
than
68pe
rye
arw
ere
nots
tudi
ed
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Kle
in19
97U
SA
Doe
slo
win
divi
dual
oper
ator
coro
nary
inte
rven
tiona
lpr
oced
ural
volu
me
corr
elat
ew
ithw
orse
inst
itutio
nal
outc
ome
(80)
Dia
gnos
is:A
ngin
ape
ctor
isD
esig
nan
dda
taso
urce
:R
etro
spec
tive
anal
ysis
clin
ical
data
Tim
epe
riod
:199
3-95
Stud
ypo
pula
tion:
1389
patie
nts
1ho
spita
l,22
oper
ator
s
Out
com
em
easu
red:
Myo
card
iali
nfar
ctio
n,em
erge
ncy
coro
nary
bypa
ss,v
entr
icul
arar
rhyt
mia
Com
plic
atio
nra
tein
stud
ypo
pula
tion:
Inho
spita
lmor
talit
y:0.
002%
Inho
spita
lmor
talit
y,m
yoca
rdia
lin
farc
tion,
emer
genc
yco
rona
ryby
pass
(any
ofth
eab
ove)
:1.3
%
Ope
rato
rsan
nual
volu
me:
Low
volu
me:
<15
(n=
13)
Hig
hvo
lum
e:26
-83
(mea
n51
+26
)(n
=9)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
exan
dse
veri
tyof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
-Squ
are,
Fish
erex
actt
estu
niva
riat
ean
alys
is,K
rusk
al-W
allis
,lea
stsq
uare
regr
essi
onan
alys
is,S
pear
man
corr
elat
ion
Res
ults
:N
osi
gnif
ican
trel
atio
nde
tect
edbe
twee
nop
erat
orvo
lum
ean
dco
mpl
icat
ion
rate
.
Res
ults
(com
plic
atio
nra
tes)
com
pare
dw
ithda
tafr
omot
her
regi
stri
esco
nclu
ding
that
outc
ome
was
atle
astc
ompa
rabl
e.
Com
men
ts:
Thi
sis
ast
udy
com
pari
ngon
lylo
wvo
lum
eop
erat
ors.
Lim
ited
num
ber
ofca
ses
and
this
stud
ydo
esno
trul
eou
tthe
poss
ibili
tyof
are
latio
nbe
twee
nop
erat
orvo
lum
ean
dco
mpl
icat
ions
.
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
63
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Rill
1999
USA
Prac
tice
ofco
rona
ryan
giop
last
yin
Cal
ifor
nia
in19
95
(81)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
data
from
the
OSH
Pda
taba
se
Tim
epe
riod
:Com
pari
ng19
89an
d19
95
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts:
1989
:248
83(P
TC
A);
1995
:37
118
(PT
CA
);19
95:3
087
(Ste
nt)
Hos
pita
ls:
1989
1995
46hi
ghvo
lum
e79
high
volu
me
64lo
wvo
lum
e67
low
volu
me
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talm
orta
lity
PTC
Aho
spita
lann
ualv
olum
e:H
igh
volu
me:
>40
0pr
oced
ures
Low
volu
me:
<20
0pr
oced
ures
Sten
thos
pita
lann
ualv
olum
e:H
igh
volu
me:
>75
proc
edur
esL
owvo
lum
e:<
75pr
oced
ures
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Fish
erex
act,
Tw
o-ta
iled
T-t
est,
Yat
esco
rrec
tion
for
x2
Res
ults
:
PTC
AH
igh
volu
me
hosp
itals
(>40
0pa
tient
s/ye
ar)
had
low
erm
orta
lity
(1.6
%ve
rsus
2.9%
)th
anpa
tient
str
eate
din
low
volu
me
hosp
itals
(<40
0pa
tient
s/ye
ar)
p=0.
0001
Sten
tB
ette
rre
sults
(mor
talit
yan
dac
ute
coro
nary
bypa
ss)
obta
ined
for
patie
nts
trea
ted
inhi
ghvo
lum
eho
spita
ls(>
75pa
tient
s/ye
ar).
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Can
to20
00U
SA
The
volu
me
ofan
giop
last
ypr
oced
ures
and
surv
ival
afte
rac
ute
myo
card
iali
nfar
ctio
n.
(82)
Proc
edur
ean
ddi
agno
sis:
Prim
ary
PTC
Ain
acut
em
yoca
rdia
lin
farc
tion.
Des
ign
and
data
sour
ce:
The
Nat
iona
lReg
istr
yof
Myo
card
ial
Infa
rctio
n.
Tim
epe
riod
:Jun
e19
94–
Mac
h19
98
Stud
ypo
pula
tion:
2576
02pa
tient
sat
450
hosp
itals
.
Out
com
em
easu
red:
Inho
spita
lmor
talit
y
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:(q
uart
iles)
:5-
11pr
oced
ures
(n=
113)
12-2
0pr
oced
ures
(n=
112)
21-3
3pr
oced
ures
(n=
113)
>33
proc
edur
es(n
=11
2)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,s
ever
ityof
illne
ssan
dse
riou
sco
mor
bidi
tyC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Mul
tiple
logi
stic
regr
essi
onM
ante
lHan
zel,
x²
Res
ults
:T
helo
wes
tvol
ume
hosp
itals
had
28%
high
erm
orta
lity
rate
sth
anth
ehi
ghes
tvol
ume
hosp
itals
.Lin
ear
decr
ease
inm
orta
lity
with
incr
ease
invo
lum
e.
Com
men
ts:
No
asso
ciat
ion
betw
een
volu
me
and
mor
talit
yfo
rth
rom
boly
ticth
erap
y.
64
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Mag
id20
00U
SA
Rel
atio
nbe
twee
nho
spita
lpr
imar
yan
giop
last
yvo
lum
ean
dm
orta
lity
for
patie
nts
with
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion
trea
ted
with
prim
ary
angi
opla
sty
vsth
rom
boly
ticth
erap
y
(83)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
the
Nat
iona
lR
egis
try
ofM
yoca
rdia
lInf
arct
ion.
Tim
epe
riod
:Jun
e1,
1994
–Ju
ly31
,199
9
Stud
ypo
pula
tion:
446
of61
6el
igib
leho
spita
lsre
port
ing
toth
ere
gist
ryar
ein
clud
ed.
2197
3pa
tient
sw
ere
incl
uded
inth
epr
imar
yan
giop
last
ygr
oup
and
4032
6in
the
thro
mbo
lytic
ther
apy
grou
p.
Hos
pita
lsex
clud
ed:
<5
prim
ary
angi
opla
sty
orin
trav
enou
str
ombo
lysi
spr
oced
ures
and/
orho
spita
lsw
ithpa
tient
tran
sfer
rate
s>
15%
(n=
36),
hosp
itals
with
irre
gula
rre
port
ing
toth
ere
gist
ry(n
=9)
and
hosp
itals
with
<si
xm
onth
part
icip
atio
n(n
=43
)
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talm
orta
lity,
nonf
atal
stro
ke,m
ajor
blee
ding
,acu
teco
rona
ryby
pass
afte
rPT
CA
,tim
eto
trea
tmen
t.
Hos
pita
lann
ualp
roce
dure
volu
me:
Hig
hvo
lum
e:>
48(n
=11
1)M
ediu
m:1
7-48
(n=
223)
Low
volu
me:
<17
(n=
112)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,r
ace,
com
orbi
dity
and
seve
rity
ofill
ness
Cas
e-m
ixsc
ore
=II
I
Stat
istic
alm
etho
ds:
Gen
eral
ised
estim
atin
geq
uatio
nre
gres
sion
.
Res
ults
:M
orta
lity
was
low
erfo
rpa
tient
sth
atre
ceiv
edPT
CA
com
pare
dw
ithth
ose
who
rece
ived
thro
mbo
lysi
sat
hosp
itals
with
inte
rmed
iate
(4,5
%vs
5,9%
,p<
0,00
1)an
dhi
ghvo
lum
es(3
,4%
vs5,
4%,p
<0,
001)
.N
osi
gnif
ican
tdif
fere
nce
inm
orta
lity
betw
een
patie
nts
that
rece
ived
PTC
Aor
thro
mbo
lytic
ther
apy
inlo
wvo
lum
eho
spita
ls(6
,2%
vs5,
9%,
p0,
59).
Com
men
ts:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
is.U
nbal
ance
dgr
oups
atba
selin
e.
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Ho
2000
USA
Evo
lutio
nof
volu
me–
outc
ome
rela
tion
over
time
for
hosp
itals
perf
orm
ing
coro
nary
angi
opla
sty
(84)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
OSH
PDdi
scha
rge
data
(adm
inis
trat
ive
data
)
Tim
epe
riod
:3pe
riod
s(1
984
–19
87,1
988-
1992
,199
3-19
96).
Stud
ypo
pula
tion:
353
488
patie
nts
(age
20-1
00),
129
hosp
itals
.
Hos
pita
lsex
clud
ed:<
15an
nual
PTC
A
Out
com
em
easu
red:
In-h
ospi
talb
ypas
ssu
rger
yor
deat
h
Hos
pita
lann
ualv
olum
e:H
igh
volu
me:
>40
0pr
oced
ures
per
year
,in
term
edia
tevo
lum
e:20
0-40
0,lo
wvo
lum
e:<
200
Cas
e-m
ixad
just
men
t:ag
e,se
x,A
MI,
com
orbi
dity
and
seve
rity
ofill
ness
(Rom
anos
mod
ific
atio
nof
Cha
rlso
nsco
mor
bidi
tyin
dex)
Cas
e-m
ixsc
ore
=II
I
Stat
istic
alm
etho
ds:l
ogis
ticre
gres
sion
Res
ults
:H
igh
volu
me
hosp
itals
had
low
erra
tes
ofin
-ho
spita
lmor
talit
yan
dC
AB
Gco
mpa
red
tolo
wvo
lum
eho
spita
lsfo
ral
ltim
epe
riod
s.O
ver
time,
the
disp
arity
inou
tcom
esna
rrow
ed,a
ndim
prov
edsi
gnif
ican
tlyfo
ral
lvol
ume
cate
gori
es.
Com
men
ts:
93%
ofho
spita
lsw
ere
clas
sifi
edas
low
volu
me
in19
84-8
7,an
d36
.2%
ofal
lpat
ient
sw
ere
trea
ted
inlo
wvo
lum
eho
spita
ls.I
n19
93-9
6,on
ly44
%of
the
hosp
itals
wer
elo
wvo
lum
ean
d11
%of
the
patie
nts
wer
etr
eate
din
thes
eho
spita
ls
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
65
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Eve
ry20
00U
SA
The
asso
ciat
ion
betw
een
inst
itutio
nalp
rim
ary
angi
opla
sty
proc
edur
evo
lum
ean
dou
tcom
ein
elde
rly
Am
eric
ans
(85)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
Coo
pera
tive
Car
diov
ascu
lar
Proj
ect
Tim
epe
riod
:Spe
cifi
ed8
mon
ths
peri
odbe
twee
nFe
brua
ry19
94an
dJu
ly19
95
Stud
ypo
pula
tion:
6124
Med
icar
epa
tient
s(a
ge>
65)
at80
2ho
spita
ls.
Patie
nts
with
card
ioge
nic
shoc
kor
patie
nts
rece
ivin
gth
rom
boly
ticth
erap
ypr
ior
toPT
CA
wer
eex
clud
ed.
Out
com
em
easu
red:
30-d
ayan
d1
year
mor
talit
y
Est
imat
edho
spita
lann
ualv
olum
e:(q
uart
iles)
:M
ean
10,2
proc
edur
es(n
=48
2)M
ean
31,4
proc
edur
es(n
=17
5)M
ean
56,5
proc
edur
es(n
=93
)M
ean
109,
8pr
oced
ures
(n=
52)
Cas
e-m
ixad
just
men
t:A
ge,s
ex,r
ace,
com
orbi
dity
(Apa
che
scor
e)an
dse
veri
tyof
illne
ssC
ase-
mix
scor
e=
III
Stat
istic
alm
etho
ds:
Chi
squa
re,l
ogis
ticre
gres
sion
Res
ults
:Pa
tient
str
eate
din
the
low
estv
olum
equ
artil
eha
d31
%hi
gher
30-d
aym
oral
ityra
teco
mpa
red
topa
tient
str
eate
din
the
high
estv
olum
equ
artil
e.O
Rpe
rvo
lum
equ
artil
e0,
91(9
5%
CI:
0,83
-0,9
9)
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
cal
met
hods
Res
ults
and
com
men
ts
Thi
eman
n19
99U
SA
The
asso
ciat
ion
betw
een
hosp
italv
olum
ean
dsu
rviv
alaf
ter
AM
Iin
elde
rly
patie
nts.
(86)
Proc
edur
e:in
itial
hosp
italc
are
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
Med
icar
eda
ta.
Tim
epe
riod
:199
4-95
Stud
ypo
pula
tion:
9889
8pa
tient
s65
year
sof
age
orol
der
with
AM
I
Out
com
em
easu
red:
30-d
ays
and
1yr
mor
talit
y
Hos
pita
lvol
ume:
<1.
4pa
tient
s/w
k,1.
4-2.
5pa
tient
s/w
k,2.
6-4.
4pa
tient
s/w
k,>
4.4
patie
nts/
wk
Cas
e-m
ixsc
ore:
II
Stat
istic
alan
alys
is:
logi
stic
regr
essi
on
Res
ults
:T
here
was
anin
vers
edo
se-r
espo
nse
rela
tion
betw
een
hosp
italv
olum
ean
dth
eri
skof
deat
h.Su
rviv
alat
high
volu
me
hosp
itals
was
cons
iste
ntly
bette
rth
anat
low
-vol
ume
hosp
itals
.
Com
men
ts:
The
avai
libili
tyof
angi
opla
sty
and
bypa
sssu
rger
yw
asno
tind
epen
dent
lyas
soci
ated
with
over
all
mor
talit
y.
66
SMM 5/2002: PCI ved akutt hjerteinfarkt
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Vak
iliB
A(2
001)
Vol
ume
–ou
tcom
ere
latio
nfo
rph
ysic
ians
and
hosp
itals
perf
orm
ing
angi
opla
sty
for
acut
em
yoca
rdia
linf
arct
ion
inN
ewY
ork
Stat
e.
(87)
Des
ign
and
data
sour
ce:
Ret
rosp
ectiv
ean
alys
isof
data
from
New
Yor
kSt
ate
Cor
onar
yA
ngio
plas
tyR
epor
ting
Syst
emR
egis
try.
Tim
ePe
riod
:199
5
Stud
ypo
pula
tion:
Patie
nts
who
unde
rwen
tang
iopl
asty
with
in23
hour
sof
the
onse
tof
MI
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:13
42
Prim
ary
endp
oint
:In
hosp
italm
orta
lity.
Stat
istic
alan
alys
is:
Cat
egor
ialv
aria
bles
wer
eco
mpa
red
byx2
anal
ysis
,and
cont
inou
sva
riab
les
wer
eco
mpa
red
bySt
uden
t´s
t-te
st.
Res
ults
:A
high
ervo
lum
eof
prim
ary
angi
opla
sty
proc
edur
espe
rfor
med
byph
ysic
ians
and/
orho
spita
lsw
asas
soci
ated
with
alo
wer
mor
talit
yra
te.
Aut
hor
and
obje
ctiv
esSt
udy
char
acte
rist
ics
Vol
ume
mea
sure
,var
iabl
esco
ntro
lled
for
and
stat
isti
calm
etho
dsR
esul
tsan
dco
mm
ents
Kim
mel
2002
USA
Rel
atio
nshi
pbe
twee
nco
rona
ryan
giop
last
yla
bora
tory
volu
me
and
outc
omes
afte
rho
spita
ldi
scha
rge.
(88)
Stud
yde
sign
:A
coho
rtst
udy
of25
222
patie
nts
unde
rgoi
ngPC
Iin
43la
bora
tori
esin
Penn
sylv
ania
from
Oct
ober
1994
toD
ecem
ber
1995
.Dat
afr
omPe
nnsy
lvan
iaH
ealth
Car
eC
ostC
onta
inm
ent
Cou
ncil
data
base
.
Tim
ePe
riod
:Oct
ober
1994
toD
ecem
ber
1995
.
Num
ber
ofpa
tient
str
eate
d:25
222
Com
pari
nghi
ghvo
lum
ela
bora
tori
es(>
400
proc
edur
es/y
ear)
with
low
ervo
lum
ela
bora
tori
es(<
400
proc
edur
es/y
ear)
Stat
istic
alan
alys
is:M
ultiv
aria
ble
Cox
and
logi
stic
regr
essi
on.T
estf
ortr
end
Pva
lue.
Odd
sra
tio(O
R)
and
Hrs
.
Res
ults
:H
igh
volu
me
>40
0pr
oced
ures
/yea
rw
asas
soci
ated
with
redu
ced
inho
spita
lCA
BG
but
notw
ithC
AB
Goc
curr
ing
with
in1
mon
thaf
ter
disc
harg
e.L
abor
ator
yvo
lum
ew
asal
sono
tsig
nifi
cant
lyas
soci
ated
with
post
disc
harg
ere
vasc
ular
izat
ions
(PC
Ior
CA
BG
).L
abor
ator
yvo
lum
ew
asno
tass
ocia
ted
with
rate
sof
myo
card
iali
nfar
ctio
nor
the
com
bine
dou
tcom
eof
PCI,
CA
BG
,MI
orde
ath
afte
r1
mon
th.