Pedagogisk opplegg til forestillingen

”Meg eier ingen

Manuskriptet er basert på Åsa Linderborgs selvbiografiske roman ”Mig äger

ingen”.Dramatisert av Emma Broström og bearbeidet av Michaela Granit

Kort handlingsreferat av ”Meg eier ingen” av Åsa Linderborg

”Meg eier ingen” er en selvbiografisk roman om forfatterens oppvekst sammen

med pappaen Leif i Västerås i Sverige på 1970-tallet. Fortellingen begynner der

Åsa går gjennom dødsboet etter faren og finner lommeboken hans med

telefonnummer, småmynter og identitetspapirer. Dette vekker minner og undring.

Sorgen etter faren tvinger frem et behov for å minnes, for å finne ut hvem faren

var, og hvordan oppveksten med ham har formet henne. Romanen bygges opp

rundt minnebilder av det de hadde sammen i barndommen og livet frem til voksen

alder, og av farens død. I sluttkapittelet av boken er hun tilbake i nåtiden og står

ved kisten i hans begravelse.

Fra scene 46, s. 129 i manus (Emma Boströms dramatisering etter bearbeidelse av Michaela Granit) Åsa nå .....Det er bare du og jeg. Jeg husker den store trygge skulderen din og de lyse, grove armhåra som lignet litt på sivet nede på båthavna. Jeg husker at jeg tenkte at du var en dragetemmer, når det egentlig var dragene som hadde temt deg. Du lengta ikke tilbake til Metallverket en eneste gang etter at du stempla ut for siste gang. Jeg husker, jeg skal ikke glemme. Han var så trøtt. Han var nødt til å gå av sykkelen og bare stå og hvile en stund. Det er nervene, sa han. Jeg husker at det var vondt i ryggen. At det verket i kjøttkrokene. At han ga dem sine beste år. Ga metallverket sine beste år. Jeg hører lyden når pappa åpner døra til barnehagen og tørker av skoene. Hei Snuppelure, fint å se deg, sier han og tar imot klemmen min, og tegningen av prinsessa i brudekjole. Han setter meg på bagasjebrettet og tråkker i vei. Vi skal til farmor og farfar og spise abbor. Pappa. Jeg husker. Jeg husker at jeg ikke heter Åsa. Jeg heter Natasja, Parvlan, Åsik, Mymlan, Søtnosen, Tussigull Jeg husker Leif Boris Andersson! Herdemester og min pappa.

Boken skildrer et nært og kjærlighetsfullt forhold mellom far og datter, men den

forteller også historien om et barn som vokser opp med foreldre som svikter, og

ikke alltid evner å gi den omsorgen et barn trenger. Moren Tanja forlot Åsa og

faren da Åsa var fire år, og etterlater både Leif og Åsa i sjokk og sorg. Åsa er hos

Tanja i helgene, men det er faren som får den daglige omsorgen for henne. Boken

skildrer barnets opplevelse av en rastløs ”pakketilværelse” med opprivende

avskjedsscener når Åsa blir sendt frem og tilbake mellom mor og far. Hun blir et

kjærlighetsoffer for morens dårlige samvittighet og farens bunnløse savn og

ensomhet. Når Åsa spør Tanja hvorfor hun overlot henne til pappaen, så svarer

Tanja, s.37 ”Jeg syntes så synd på ham. Jeg syntes så fryktelig synd på din pappa at jeg

ga ham det beste jeg hadde.”

Romanen handler også om klassetilhørighet, det venstreradikale miljøet, og

arbeiderklassens kår i sosialdemokratiets Sverige på 70-tallet.

Leif er herder på metallverket. Et hardt arbeid som medfører fysiske plager og

smerter. Han er stolt av arbeidet sitt, og en lojal arbeider som aldri skulker unna

selv om arbeidet sliter ut kroppen hans. Etter arbeidstid drikker Leif sprit og øl for

å døyve de fysiske smertene, like mye som for å døyve sorgen over å bli forlatt av

sin elskede Tanja. Farens rusmisbruk setter mer og mer preg på hverdagen og gjør

livet vanskelig. Samtidig som Åsa har barnets totale lojalitet og hengivenhet

overfor pappaen, skammer hun seg over drikkingen og livsførselen hans. Hun

dekker over og later som om alt er ok, både fordi hun skammer seg over ham, og

fordi hun ikke vil sette ham i et dårlig lys. Åsa elsker sin pappa og han elsker

henne, men drikkingen ligger som en usynlig mur mellom de to. Noe som de aldri

klarer å snakke om og ta et oppgjør med. I tenårene blir det umulig for Åsa å

fortsette å bo sammen med Leif. Hun får forakt for hans livsførsel og rusmisbruk,

og flytter hjem til Tanja og hennes nye mann. Samtidig sliter hun med dårlig

samvittighet og skyldfølelse fordi hun ikke orker å ha kontakt med ham. Den

totale ruinen kommer da han i en alder av 50 år blir offer for nedskjæringer og

rasjonalisering av industriarbeidsplasser. Arbeidsgiveren gir ham sparken, skyver

ansvaret over på Leif, og begrunner det med alkoholmisbruket hans.

Leif mister jobben sin og også sin identitet. Han blir etterlatt uten ære eller tilbud

om rehabilitering. Herdermester Leif Andersson sitter igjen med to tomme,

ødelagte hender og bitterhet over å ha gitt sine beste år til en arbeidsgiver som

med et pennestrøk setter punktum for livet hans.

Boken handler om å restaurere bildet av en kjærlig far og en stolt arbeider som på

tross av mange begrensinger og store problemer klarer å gi henne en barndom og

oppvekst hun ikke ville vært foruten.

”Jag har 22 bitar i ett pussel där tusentals bitar fattas,” sier Åsa om sin søken etter

historien om faren og sin egen barndom. Dette er også inngangen til Michaela

Granits iscenesettelse av ”Meg eier ingen”.

A. Oppgaver egnet til forarbeid i samfunnsfagene

Arbeid og identitet

Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ”Meg eier ingen” og scene

39. 112–114 fra manus

Oppgave 1: Diskusjonsoppgave

Del klassen inn i grupper på fire elever. Hver gruppe diskuterer betydningen av

arbeid og identitet.

a. Hvilken betydning har det å ha et arbeid for selvaktelsen, følelsen av

tilhørighet og det å ha en verdi i et samfunn. Skriv ned tre setninger om

dette.

b. Tror dere holdningene til, og verdien av, det å ha et lønnet arbeid i dag er

de samme som på 70-tallet? Hver gruppe skriver ned tre setninger om

dette.

c. ”Lediggang er roten til alt ondt”, sier et gammelt ordtak. Diskuter

sannhetsgehalten i ordtaket, og redegjør for hvilke konsekvenser det kan

ha for et menneske å miste arbeidet etter lang og tro tjeneste

d. Hva er det viktigste for dere når dere skal tenke på yrkesvalg og valg av

fremtidig arbeidsplass? Alle i gruppen formulerer et synspunkt hver om

dette.

Gruppene legger frem og diskuterer hverandres synspunkter i plenum. Klassen nedfeller

fem felles rettigheter for arbeidstakere som dere synes er viktigst på bakgrunn av det

som er kommet frem i gruppediskusjonene

Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 2: Rollespill

Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ”Meg eier ingen” og scene

39. 112–114 fra manus

Rollespill med fire deltakere i hver gruppe. Som forberedelse til rollespill bør

elevene sette seg litt inn i arbeidsrett. Dere finner tips og info her.

http://www.oppsigelse.no/visartikkel.asp?art=244

Situasjon:

Tenk dere en bedrift som produserer og selger et produkt der etterspørselen i

markedet svikter. Ledelsen finner det nødvendig å permittere to ansatte som

begge har hatt fast ansettelse. Den ene er 55 år og har arbeidet for bedriften i 30

år. Den andre er nyutdannet og har arbeidet ett år i bedriften. Han/hun har

nettopp stiftet familie, tatt opp lån og kjøpt seg hus. En elev i gruppen

representerer ledelsen, to representerer de ansatte som har fått

permitteringsvarsel, og den tredje er tillitsvalgt. Dere møtes til forhandling. Hvilke

rettigheter har de ansatte, og hvilke krav kan de komme med til arbeidsgiveren?

Alle gruppene viser rollespillet og hva som ble utfallet. Etter visningene diskuterer

klassen hvorvidt rollespillene speilet virkeligheten på arbeidsmarkedet i dag.

Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Rollespill

Læreren leser for klassen vedlagte handlingsreferat fra boken ” Meg eier ingen” og

scene 39. 112–114 fra manus

Rollespill med tre deltakere i hver gruppe. Som forberedelse til rollespillet bør

elevene sette seg inn i hva HMS og AKAN står for:

http://www.akan.no/publisher/publisher.asp?id=63&tekstid=462

http://www.arbeidstilsynet.no/hms.html

Situasjon:

Leif Andersson hadde et tungt arbeid som herder på metallverket. Han pådro seg

skader som medførte store fysiske smerter. I tillegg hadde han et alkoholproblem.

Tenk dere denne situasjonen i dag: Leif blir innkalt til møte med en AKAN-

kontakt og en HMS-kontakt for arbeidsplassen. De skal diskutere Leifs problem

og mulige tiltak.

Hver gruppe kommer frem til ett eller flere tiltak som forplikter Leif til å ta imot

hjelp, og som ivaretar ham som arbeidstaker.

Gruppene legger frem resultatet for klassen.

Tidsbruk: 2 skoletimer

Endring i familiestruktur og samlivsform

Oppgave 4: Diskusjonsoppgave

Kjernefamiliens fallitt

Klassen leser vedlagte handlingsreferat og tekstutdrag 2. Scene 6 s. 17–20, og utdrag 1

s. 60 i fra boken. Diskuter deretter hvordan ulike samlivsformer og familiestrukturer har

endret seg fra tiden da Åsa var barn, og frem til i dag.

Elevene går i grupper og diskuterer følgende spørsmål:

Kjernefamilien ble fremstilt som den ideelle familiemodellen under byggingen av

velferdsstaten etter andre verdenskrig. Det var ennå uvanlig å skille seg på 70-

tallet, og i Leif Anderssons familie og omgangskrets var ingen skilte.

a. Hvilke utfordringer tror dere Leif hadde som alenepappa på 70-tallet, og er

utfordringene annerledes i dag for aleneforeldre?

b. Det var ikke vanlig for kvinner å overlate foreldreansvaret til fedrene på 70-

tallet. Hvilke utfordringer tror du Åsas mor møtte etter at hun forlot Leif og

Åsa i forhold til datidens kjønnsrollemønster?

c. På hvilke måter tror dere oppveksten til Åsa hadde vært annerledes hvis

moren hadde hatt den daglige omsorgen?

d. Er kjernefamilien (”mor, far, to barn, hund, rekkehus og bil”) fremdeles

idealet for de fleste som ønsker å stifte familie i vår del av verden? Hvorfor

går da nesten 50 % av alle ekteskap i oppløsning?

e. Tror dere det finnes bedre alternativer for samliv og familiestruktur?

f. Hvordan ser den ideelle familien ut i 2040? Dramatiser en familiemiddag i

2040.

Gruppene viser for klassen.

Tidsbruk: 2 skoletimer

B. Oppgaver spesielt egnet for programfaget Psykologi 1 og 2

Oppgavene er egnet både til for- og etterarbeid

Oppgave 1

Les vedlagte handlingsreferat fra boken og vedlagte brev fra Pål André Grinderud til

Riksteatret. Grinderud har selv skrevet bok om sin oppvekst med en alkoholisert mor.

Han startet Wandasenteret i Drammen i 1992. Det er et ressurssenter for barn som

vokser opp med foreldre som ruser seg. I brevet skriver han om skuffelsen og fortvilelsen

over at ingen andre voksne som så hva som skjedde, våget å gripe inn og varsle

myndighetene.

a. Diskusjon i klassen: Hvorfor det er så vanskelig for andre voksne å bry

seg, å ta ansvar når de ser at barn har det vanskelig i en familie?

b. Lag et ”hot seat-intervju” med voksne som så hvordan Åsa hadde det.

Eksempel på ”hot seat-intervju”:

En elev setter seg på en stol foran klassen. Han/hun går inn i rollen som en av de

voksne som kjenner Åsa og familien. Eleven svarer på spørsmål ut fra hva han/hun

tror rollefiguren ville ha svart. Dette krever at eleven lever seg inn i rollen og får

hjelp til det ut fra hvilke spørsmål klassen stiller.

Eksempel på spørsmål:

- Hvordan kjenner du Åsa og familien? Hva slags relasjon har du til Åsa?

Hvordan tror du Åsa har det sammen med faren sin?

- Noen ganger har du sett at Leif er full når han er sammen med Åsa. Hva

tenker du om det? Har du snakket med Åsa, Leif eller andre om det du har

sett? Hvorfor ikke? Osv.

Rollefigurer: ”Barnehagefrøken”, tante Nina, onkel Guido, mormor Vera, farfar

Karl, mamma Tanja

Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 2

Organisasjonen VOKSNE FOR BARN har laget et informasjonshefte for barn som

handler om barn som lever med foreldre som ruser seg. Det er et stort hefte som belyser

mange sider ved det å vokse opp med rusmisbruk i familien:

• Fakta om rusmisbruk og rusmidler.

• Hvordan barn opplever å vokse opp i familier der voksne sliter med dette

problemet.

• Hvilke følelsesmessige problemer og tanker barna strever med.

• I den siste delen av heftet gis informasjon og tips om hva barna kan

gjøre for å hjelpe seg selv, og informasjon om ulike hjelpeinstanser de

kan kontakte.

a. Del klassen i grupper som tar for seg hver sin del av heftet. Gruppene

legger frem det de synes er viktig å dele med de andre i klassen fra den

delen de har lest om. Heftet kan leses på denne linken eller også printes ut:

http://www.vfb.no/xp/pub/mx/filer/web_RUShefte_nov07.pdf

b. Klassen diskuterer følgende spørsmål i plenum:

- Hvorfor føler mange barn skyld og ansvar for at foreldrene ruser seg?

- Hvorfor er rusproblemer er tabubelagt område og vanskelig å snakke om?

- Hvorfor føler mange barn skam over foreldrenes rusproblem?

Tidsbruk: 2 skoletimer

Relevante kompetansemål for samfunnsfag vg1

Fra Læreplan i samfunnsfag vg1:

Individ og samfunn

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• definere sentrale omgrep knytte til sosialisering og bruke dei til å

undersøkje trekk ved sosialiseringa av ungdom i Noreg

• forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar, og

diskutere kvifor kjønnsrollene endrar seg over tid

• gjere greie for endringar i familie- og samlivsformer

• gjere greie for økonomiske og juridiske sider ved å gå inn i eit samliv, og

diskutere følgjer av samlivsbrot

Arbeids- og næringsliv

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke digitale verktøy til å hente informasjon om ulike yrke og diskutere

moglegheiter og utfordringar på arbeidsmarknaden i dag

• reflektere over verdien av å ha eit arbeid og kva som kjenneteiknar eit godt

arbeidsmiljø

• gjere greie for årsaker til arbeidsløyse, og drøfte måtar å redusere

arbeidsløysa på

• diskutere hovudprinsippa for den norske velferdsstaten og dei

utfordringane den står overfor

Fra læreplan i programfaget Psykologi 1 og 2

Mennesket og helse

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• definere helse og reflektere over livskvalitet

• gjøre rede for sammenheng mellom rus og psykisk helse

• drøfte forhold som påvirker psykisk helse særlig knyttet til ungdomskultur

• gjøre rede for ulike emosjoner og behov, og hvordan disse påvirker og

styrer atferd

• beskrive hvordan mennesket utvikler sitt selvbilde og sin identitet

• gjøre rede for forsvarsmekanismer og mestringsstrategier

C. Oppgaver spesielt egnet for norskfaget

Den selvbiografiske romanen

Oppgaven er egnet til forarbeid

Oppgave 1: Litterær debatt

Innledningsvis bør elevene lese vedlagte korte handlingsreferat av ”Meg eier ingen” og

bokanmeldelsen fra Dagbladet.no

Instruksjon til oppgave:

I de siste årene har det kommet flere selvbiografiske romaner. Man kan si at det er

en litterær trend. Den mest kjente og omdiskuterte her i landet er ”Min kamp”, en

seks binds selvbiografisk roman skrevet av Karl Ove Knausgård. Det har vært stor

debatt om hans bokprosjekt i media, blant annet fordi flere personer i bøkene har

følt seg brukt og delvis uthengt. Det som kjennetegner den biografiske romanen,

er at den refererer til, og forteller om, virkelige hendelser og personer. Likevel vil

den alltid ha noe av fiksjonen i seg fordi det er forfatterens subjektive tolkninger

og opplevelser av disse hendelsene og personene det fortelles om. Forfatteren

forteller historien ut fra sitt perspektiv, og samme hendelse kan oppleves og

huskes helt annerledes for andre som var til stede der og da. Det å skrive om

levende, lett gjenkjennelige personer er følsomt. Mange har følt seg uthengt,

misbrukt og blottlagt gjennom forfatterens personlige prosjekt.

Organiser en litterær debatt i klassen. Lag gjerne en paneldebatt der noen elever

representerer et positivt syn på den biografiske romanen, og forsvarer kunstnerens

(forfatterens) frihet til å bruke sitt eget liv og sine egne erfaringer når han/hun skriver

skjønnlitterære bøker. Andre representerer et mer kritisk syn på den biografiske romanen

og fremholder de egosentriske og navlebeskuende trekkene i sjangeren, i tillegg til den

enkeltes rett til personvern. Som inspirasjon og støtte kan elevene i forkant av debatten

kikke på disse innleggene i debatten rundt Knausgårds bokprosjekt.

http://www.aftenposten.no/meninger/kommentatorer/okland/article3471175.ece

http://www.dagbladet.no/2010/08/20/kultur/debatt/debattinnlegg/kronikk/komme

ntar/13034191/

Tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 2 og oppgave 3 er egnet til å arbeide med etter at elevene har sett

forestillingen.

Oppgave 2: Fra roman til teatermanuskript til teaterforestilling

Skriv et essay der du gjør en sammenligning mellom vedlagte utdrag fra boken,

utdrag 2 s. 48, og utdrag fra manus (scene 2 s. 8–11) og scenen slik den utspiller

seg i forestillingen. Du skal belyse forskjellene i fortellemåte, bruk av virkemidler

og hvordan eventuelt din egen forståelse og opplevelse av samme situasjon

forandrer seg med de tre ulike fortellemåtene.

Forslag til tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Teateranmeldelse

Skriv en teateranmeldelse av forestillingen ”Meg eier ingen”

Før forestilling bør elevene lese det korte handlingsreferatet og bokanmeldelsen

Dagbladet.no som forberedelse.

En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn én side i

Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene

noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestillingen og skrive ned nødvendige

opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndsomtale på Riksteatrets

hjemmeside

Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen:

- Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf, eventuelt koreograf) - Kort om sjanger og handling

- Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

- Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt

- Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder:

• regi • scenografi, kostymer, lys og andre effekter • spillestil

Relevante kompetansemål i norskfaget Muntlige tekster

Vg1

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne mestre ulike muntlige roller i gruppesamtaler, foredrag, dramatiseringer,

presentasjoner og framføringer beskrive samspillet mellom muntlig og skriftlig språk, bilder, lyd og musikk,

bevegelse grafikk og design og vise sammenhengen mellom innhold, form og formål beskrive estetiske uttrykk i teater, film, musikkvideo, aviser og reklame og

drøfte ulike funksjoner knyttet til språk og bilde Vg3 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

sammenligne og vurdere tekster som overføres fra ett medium til et annet

D. Oppgaver egnet for teaterfagene på studieretning i

Musikk, dans og drama

Oppgave 1: Dramatiseringer

Del klassen i tre grupper som jobber med en oppgave hver.

a. Dramatiser følgende scene og gi den et fysisk uttrykk gjennom bevegelse,

dans, mime eller andre fysiske uttrykk.

Utdrag fra scene 46, manus:

Åsa nå

Det er over. Endelig er vi alene. Han er ikke våken. Jeg er ikke redd. Det er ikke noe

mellom oss. Ikke et ølglass eller et sjarmerende smil. Ikke et tankefullt rykk i munnviken,

en sigarett, en vits. Ikke en uuttalt lengsel etter mamma, ikke lengselen etter en annen

tilværelse, ikke noen drøm om et annet liv.

Det er bare du og jeg.

Jeg husker den store, trygge ryggen din og de lyse, grove armhåra som ligna litt på sivet

nede i småbåthavna.

Jeg husker at jeg tenkte at du var en dragetemmer, når det egentlig var dragene som

hadde temt deg.

Du lengta ikke tilbake til metallverket en eneste gang etter at du stempla ut for siste

gang.

Jeg husker, jeg skal ikke glemme.

b. Dramatiser følgende utdrag av scene 46, og lag en dialog. Elevene er frie til

å velge hvem Åsa snakker med.

Åsa nå

......Han var så trøtt. Han var nødt til å gå av sykkelen og bare stå der og hvile en stund.

Det er nervene, sa han. Jeg husker at det var vondt i ryggen. At det verket i

kjøttkrokene. At han ga dem sine beste år. Ga metallverket sine beste år.

Jeg hører lyden når pappa åpner døra til barnehagen og tørker av skoene. Hei

Snuppelure, fint å se deg, sier han og tar imot klemmen min og tegninga av prinsessa i

brudekjole. Han setter meg på bagasjebrettet og tråkker i vei. Vi skal til farmor og

farfar og spiser abbor.

Pappa, jeg husker.

Jeg husker at jeg ikke heter Åsa. Jeg heter Natasja, Parvlan, Åsik, Mymlan, Søtnosen,

Tussigull.

Jeg husker Leif Boris Andersson!

Herdemester og min pappa.

c. Dramatiser følgende utdrag fra scene 11 i manus, og bygg videre på scenen,

der dere tenker dere at mormor Vera fortsetter samtalen med Åsa og Tanja

om de vanskelige tingene.

(det ringer på døren. Julius (morfar) og Vera (mormor) kommer inn)

Åsa

Morfar Julle!

Julius

Fine Åsa!

Vera

Der har vi jo lille Åsaklump. Hvordan har du det?

Åsa

Bra

Vera

Er det sant?

Åsa

Ja

Vera

Og hvordan har pappaen det?

Tanja

Nå tror jeg maten er klar.

Vera

Er du sikker på at du har det bra?

Tanja

Maten er klar

Åsa

Bra. Bra. Bra.

Tanja

Vi er på kjøkkenet

Åsa

Har du sett noe til Alexej og Majken da?

Tanja

På kjøkkenet!

Vera

Hva gjør dere da, du og pappa?

Åsa

Forskjellige ting. Noen ganger drar vi ut med båten. Vet du at den heter Åsa akkurat

som meg?

Vera

Det vet jeg, fine Åsaklumpen.

Tanja

Hva er det du driver med?

Vera

Et barn trenger mora si.

Oppgave 2: Forestillingsanalyse

Skriv en forestillingsanalyse med utgangspunkt i en av følgende oppgaver:

a. Hvilken funksjon har scenografien i forhold til dramaturgien? Skriv en

analyse av forestillingen med hovedfokus på dramaturgi og scenografi.

b. Skriv en analyse av forestillingen med fokus på bevegelse, koreografi og

bruk av film i forestillingen. Hvilken funksjon og betydning har disse

virkemidlene for forestillingen som helhet?

Forslag til tidsbruk: 2 skoletimer

Oppgave 3: Teateranmeldelse

Skriv en teateranmeldelse av ”Meg eier ingen”

Før forestillingen bør elevene lese det korte handlingsreferatet og bokanmeldelsen

Dagbladet.no som forberedelse.

En teateranmeldelse skal ikke være for lang – man får sjelden mer enn en side i

Dagbladet. Dessuten skal teateranmeldelsen være subjektiv. Du har faktisk lov til å mene

noe. Det er lurt å gjøre litt research før forestilling og skrive ned nødvendige

opplysninger som du skal ha med i anmeldelsen. Se forhåndsomtale på Riksteatrets

hjemmeside.

Disse momentene bør du ha med i anmeldelsen:

• Presentasjon av stykket/oppsetningen (Navnet på stykket og dramatiker, regissør, scenograf, eventuelt koreograf) • Kort om sjanger og handling

• Beskrivelse av oppsetningen både når det gjelder regi og scenografi

• Skriv om skuespillernes enkeltprestasjoner – samspill og publikumskontakt Spesielle vinklinger, valg og enkeltprestasjoner når det gjelder: regi scenografi, kostymer, lys og andre effekter spillestil

Leseprøvestart.

Relevante kompetansemål fra fagplaner i Musikk, dans og

drama

Kompetansemål fra læreplan i Teaterproduksjon 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne – beherske grunnleggende skuespillerteknikk og skape et selvstendig uttrykk

- – bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid

og samspill

- – bruke sjangrer og beherske spillestiler fra ulike epoker

Kompetansemål fra læreplan i Teater i perspektiv 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

– beskrive og drøfte teater som uttrykks- og ytringsform og vurdere

sammenhengen mellom

- teori og praksis

- – analysere forestillinger i et sosialt og kulturelt perspektiv

- – analysere og drøfte sammenhenger og påvirkninger mellom sceneteater og andre

medieuttrykk

Kompetansemål i Teater og Bevegelse 1 og 2

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

– drøfte bevegelse og handling som virkemidler i en forestilling

– gjøre rede for betydningen av fysisk ekspressivitet i kunstnerisk utøvende

virksomhet

– bruke komposisjon og koreografi i kunstnerisk arbeid

- – lage og framføre uttrykk med bevegelse og handling

Vedlegg 1

Utdrag fra manuset Meg eier ingen

SCENE 39

En mann stanser Leif.

MANN

Heisann, Leffe.

LEIF

Heisann.

MANN

Hvordan går det her, da?

LEIF

Det går seg til.

MANN

Det går ikke lenger det her.

LEIF

Hva mener du?

MANN

Jobben.

LEIF

Jeg klarer jobben min.

MANN

Vi må nedbemanne.

LEIF

Gi deg.

MANN

Og så vet jo både du og jeg at du ikke klarer jobben lenger. Og hvis du skulle få bli

ville du være nødt til å legge deg inn på avrusning.

LEIF

Jasså.

MANN

Ja.

LEIF

Jeg må gå?

MANN

Ja.

/MANNEN går. LEIF alene igjen./

LEIF

Jeg ga dem de beste åra mine. Fy faen, jeg ga dem de beste åra mine.

/Han åpner en flaske og tar seg en slurk.

Åsa Nå står stille med ryggen mot publikum.

Film/Projeksjon: En murstensvegg./

Vedlegg 2

Utdrag fra boken Meg eier ingen

Jeg kjente ingen andre som bodde alene med faren sin. Det var mange skilsmissebarn i

gården, barnehagen, fritidsordningen og på skolen, men alle bodde hos moren sin. Det var

mange som ikke hadde kontakt med faren sin engang. Jeg syntes synd på dem. De

beklaget seg overfor meg. Så det var så merkelig med pappa og meg. Annerledes på alle

måter.

-Har du ingen mor? Er hun død?

Jeg spurte mamma hvorfor jeg ikke fikk bli med henne den kvelden. Ikke fordi jeg hadde

ønsket det, men fordi jeg ville vite hvorfor.

Hun svarte alltid det samme.

Hun syntes så synd på pappa at hun ga ham det fineste hun hadde.

Utdrag fra manuset Meg eier ingen

SCENE 6

I skinnet fra et gatelys utenfor barnehagen.

LEIF

Ha det fint i dag da, snuppelure.

/ÅSA ser seg rundt, slipper ikke sykkelen til Leif./

ÅSA

Pappa, vet du hva jeg gjorde i barnehagen i går?

LEIF

/Svarer ikke./

ÅSA

Jeg tegna en tegning. Og vet du hva det var på tegningen?

LEIF

/Svarer ikke./

ÅSA

Jo, det var en…

LEIF

Jeg må gå nå.

ÅSA

Det var en liten prinsesse som skulle gifte seg med en prins. Men da sa prinsen…

LEIF

Jeg kommer for sent.

/LEIF forsøker å få bort ÅSA´s hånd som holde krampeaktig rundt

bagasjebrettet./

ÅSA

Men det var faktisk en liten prinsesse som skulle…

LEIF

Nå må du slutte, Åsa!

/LEIF bøyer bort den lille hånda til ÅSA. Setter seg på sykkelen og tråkker av

gårde. ÅSA ser etter pappaen sin. Først ser det ut som hun skal gråte, men i stedet

begynner hun å synge en liten sang for seg selv./

/Skritt som kommer nærmere, skritt som først skremmer ÅSA, men som når de kommer

fram viser seg å være Gunn, kokka./

GUNN

Neimen Åsa, står du her i mørket.

ÅSA

Pappa gikk akkurat nå, for bare et sekund sida. Han gikk nettopp. For et øyeblikk

sida.

GUNN

Javel.

ÅSA

Nettopp. For bare bittebitte litt siden.

GUNN

Bli med meg inn så skal du få brødskive og kakao.

/Skrik og bråk. Barnestemmer. Barn på alle kanter. Åsa alene i midten./

GUTT

Hvorfor er det pappaen din som alltid henter deg?

ÅSA

Fordi.

JENTE

Har du ikke noen mamma, eller?

ÅSA

Jo.

JENTE

Hvorfor henter aldri hun deg da?

ÅSA

Fordi.

GUTT

Er mammaen din liksom død eller?

ÅSA

Slutt. Jeg vil ikke snakke med deg.

GUTT

Pappaen din lukter tiss.

ÅSA

Det gjør han ikke det!

JENTE

Jo, det lukter som han har tissa på seg.

GUTT

Og så vet han ikke hva du heter.

ÅSA

Det vet han det.

JENTE

Hvorfor kaller han deg for Tarzan da?

/Da står LEIF i døra. Han er rød i kinna etter den raske sykkelturen. Han

tørker nøye av seg på dørmatta før han går inn i rommet./

LEIF

Hei snuppelure.

ÅSA

Pappa!

/ÅSA styrter fram til pappaen sin./

ÅSA

Pappa, se hva jeg har laget i dag.

/Viser ivrig en tegning./

Det der er en prinsesse, og hun skal gifte seg med den prinsen her, og her har vi en…

LEIF

Det går seg til det, Åsavennen.

/Åsa Nå bryter ut av situasjonen, overgang 6 – 7/

ÅSA NÅ

Vi skal hjem til farmor og farfar og spise abbor.

Bilde/filmprojeksjon: Igjen jenta (i kyllinggul jakke) bak pappa på sykkelen, og veien

som farer forbi – dette overgår i bildet hjemme hos farmor og farfar: kvinne i knallgul

bikini (beskrivelse: Hun ligger i vannkanten, har langt svart hår og smiler til

betrakteren)

ÅSA NÅ

Bakgrunnsbildene ruller i hjernen min for tusende gang. Jeg ville være nær ham hele

tida. Jeg holdt ham i buksebeinet i butikken, på bagasjebrettet klemte jeg rundt ryggen

hans, hvis han gikk på do fulgte jeg etter, jeg sov tett inntil kroppen hans.

Vedlegg 3

Meg eier ingen – Jeg er! Det var en stor glede for meg da jeg fikk vite at Riksteatret skulle sette opp et

teaterstykke basert på boken til Åsa Lindborg: Meg eier ingen.

På mange måter kjenner jeg meg igjen i Lindborgs bok. Jeg følte nok at når far døde

da jeg var 10 år gammel, døde også mor på sin måte. Ikke fysisk, men hun døde for

meg, som mor.

Jeg elsket min mor som barn. Hun fødte meg inn i en verden i 1962, liten og for tidlig

født. Hun ammet meg på livet løs den første tiden, slik at jeg skulle komme opp i

vekt, og det gjorde jeg. En periode som spedbarn, ble jeg faktisk ganske lubben og

god, som min mormor så flott sa det.

Men, hvordan kunne det skje?

Hvorfor begynte min elskede mor å drikke uten å kunne stoppe?

Jeg kommer aldri til å få svar på de to spørsmålene, fordi mamma er død, og kan ikke

fortelle meg det. Men, jeg har begynt å nøste i et par tråder, som har gitt meg en

indikasjon på hvorfor. Jeg vil gjerne dele det med deg, fordi du kanskje vil kjenne

igjen noe av det i den forestillingen du nå skal se, eller akkurat har sett.

Åsa Lindborg vokste opp med sin far som var alkoholiker.

Det har blitt skrevet følgende om hennes nære og vare bok:

“… Slik er det med Åsa Linderborgs fortelling om oppveksten alene med sin

pappa, som arbeider på metallverket.. Han har de fineste blomstene på

balkongen, men på senga har de hverken laken eller putevar. Han setter av Åsa

i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Og hun synes

han er verdens beste pappa.

Meg eier ingen er Åsas fortelling om dyp kjærlighet til en pappa som hun samtidig

skammer seg over, og om klassetilhørighet og alkoholens makt”.

Dette er en utrolig enkel og god beskrivelse av hennes bok, som berører meg som

leser. Min bok Alene- nå igjen, som kom i 1992, er nok også en hyllest til min mor

som kjempet sin kamp, men også en fortvilelse over alle de som så hva som skjedde,

men ikke våget å gripe inn, eller melde fra til myndighetene.

Forskjellen mellom Linderborg oppvekst og min, er at jeg vokste opp i en meget

ressurssterk familie, hvor min far var en anerkjent person både i lokalpolitikken og

som idrettsleder. Han var journalist, og elsket sitt fag. Jeg var trygg frem til jeg var ti

år, og manglet ingen ting.

Sorgen ble derfor stor da min far døde, og jeg oppdaget at mor ikke lenger var tilstede

i denne verden. Hun fulgte sin elskede mann til himmelen, selv om hun var høyst

levende.

Wanda Othilie, min mor, sørget og sørget. Hun tenkte nok at far ville komme tilbake

en dag, at det ikke var sant at han var død. Mor kunne ikke lenger forholde seg til at

hun var alene i verden. Hun var det uten min far, Walther. Jeg vet at mor og far elsket

hverandre, selv om jeg aldri så de kysse hverandre. For dem tilhørte det det private

rom. De berørte hverandres hender over bordet, og øynene deres lyste mot hverandre.

Lyste respekt og godhet.

Derfor ble det for hardt for mor.

Det er så forståelig, slik jeg ser det i dag.

Min sterkeste smerte den dag i dag er to ting:

Hvorfor var det ingen som våget å se det som skjedde med sanne øyne, og hvorfor ble

tillatt å la min mor dø i sorg og alkoholisme?

Noen ganger er det ikke lett å forstå når jeg leser Lindborgs bok, at kjærligheten

hennes var så stor til faren. Hvor ble det av raseriet, skrikene og oppgittheten?

Samtidig forstår jeg henne, og det er komplekst å vokse opp under omsorgssvikt.

Nå i februar fyller jeg 49 år. Min far døde da han var 49 år, likeså min mor. Mitt sinne

mot henne er ikke der lenger, men det har vært sterkt tidligere i livet mitt.

Nå ser jeg hennes enorme kjærlighet, som bar alkoholen tette slør.

Hvordan kan vi elske noen som har påført oss så mye smerte og sorg?

Kan vi tilgi?

Jeg gleder meg til forestillingen som riksteatret så modig har valgt å gi premiere i

denne kalde vintermåneden. Gleder meg til å bare være tilstede med hjertet og maven,

og la hodet få fri. Kjenne på de følelsene som kommer, og uansett tillate dem, akkurat

som jeg gjorde i terapi for mange år siden.

Jeg er et annet sted nå.

Jeg lever i sannhet uten skygger og ufred.

Gleden over at sannheten ikke er farlig, men en trofast følgesvenn.

Paal Andre Grinderud,

Forfatter.