MENIGHETSBLAD FOR STORETVEIT – NR 3/05 – ÅRGANG 42med artikler og reportasjer fra hele Fana prosti

Hvem-hva-hvor side 13 Menighetskalender side 16

Dramatisk i kirkenKirkerommet er absolutt eg-net for dramatikk av teater-messig karakter. Det har stu-denter ved NLA Lærerhøg-skolen bevist. Side 4

En STORM-løsning Der andre klubber må gi oppetter kort tid, har klubben iStoretveit eksistert et halvthundre år. Via STORM-pro-sjektet skal suksessoppskif-ten eksporteres, og med i ar-beidet finner vi ingen ringereenn klubblederen fra 1958,Dag Møller. Side 8-9

Optimisten AtleGeneralsekretær Atle Som-merfeldt i Kirkens Nødhjelp(bildet) har sett mye elen-dighet. Men optimist er han -tross alt: -Min oppgave somnødhjelpsarbeider er å letefram de kreftene som bidrartil å skape en fremtid, sierhan. Og har kanskje også etsvar på hvor Gud er i all nø-den. Side 10-11

Skoleelever tar tak i historien

Unionsoppløsningsjubileet:

Skoleelever tar tak i historienDenne sommeren blir preget av 100-årsjubiléet for unions-oppløsningen. Hverdag og helg har besøkt Paradis skole, etsteinkast fra statsminister- og kongeboligen Gamlehaugen.Hvordan har elevene forberedt hundreårsmarkeringen?

Side 2-3

FOTO

: GUL

LBOR

G AA

RLI

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 1

2 juni 2005

Hverdag og helg 3/05

Bladet utgis av menig-hetsrådet i samarbeid med

BKF og de andre menighete-ne i Fana, og sendes til alle

hjem i menigheten. Vi tar medglede i mot artikler av ulike slagog gjerne også reportasjetips.

Lokalredaksjon: Therese Mokkelbost.Kasserer: Kjell-Erik WiborgLevering av stoff:Stoff kan leveres til menighets-kontoret eller på e-post: storetveit.menighet@bkf.noDigitale bilder bør ha høy oppløsning. Lokal kontaktinformasjon: Se side 13

Sentralredaksjon:Red. (konst.): Jan Hanchen MichelsenRed.råd: Hans J. Morvik, Jan-Erik Lien,Lisen Skarstein og Gulborg Aarli, Frode Høyte, Dag Vaula og SigmundAustrheim. Telefon: 55 27 04 07Mobil: 412 16 644 Epost: amyland@online.no

Grafisk produksjon: Dragefjellet ProduksjonTlf: 55 23 25 47 - www.dragefjellet.nostørre filer sendes jan.hm@frisurf.no

Trykk: Grafisk Trykk, Straume

Neste nummer: 31. augustStoffdeadline: 15. august

AV LISEN SKARSTEIN

Ivrig forteller elevene atskolen har valgt en heltny rute for barnetoget 17.mai 2005, som utnytterde mange kulturhistoris-ke minnene i nærmiljøet.Noen av disse stedenehar direkte tilknytning til1905 og prosessen somførte til at unionen mel-lom Norge og Sverige bleoppløst på fredelig vis.

TroldhaugenMange i klassen har skre-vet om Troldhaugen, Ed-vard Griegs hjem, der 17.mai toget for Paradis sko-le skal starte. Elevene for-teller om Edvard Griegsom ble født 15. juni1843, og om onkelen, OleBull, som mente at Ed-vard måtte dra til utlan-det for å utvikle sine mu-sikalske evner. EdvardGrieg giftet seg med kusi-nen sin, Nina Hagerup.Den datteren de fikk, Ale-xandra, døde av hjerne-hinnebetennelse før hunvar fylt ett år. Dette hargjort inntrykk på elevene.

Grieg ble en skikkeligkjendis, og over 200 000turister kommer langveis

fra hvert år for å besøkeTroldhaugen, hjemmettil han som regnes for åvære Norges mest kjentekomponist.

WernersholmNeste stopp på ruten erWernersholm der Bjørn-stjerne Bjørnson skrev«Ja vi elsker». Katerine i7a, som bor i nærheten,syntes det var spennendeå skrive om den herska-pelige boligen som bleoppført i 1784.

Nordahl Griegs hjemVidere passerer man

AV JOHANNE. B. KROHN OG SARA S. MEYER

Nå er konfirmanttiden snart overog den store dagen nærmer seg.Dette året har vært fylt medmange flotte og spennende be-givenheter, og noen ikke fullt såspennende.

Vi er begge klubbkonfirmanter,og har vært på gruppemøter engang i uken. I tillegg har vi værtpå seks gudstjenester og seksundervisninger.

Årets høydepunkter var ture-ne. Der fikk vi sjansen til å blikjent med andre ungdommer franærmiljøet. Turene var fylt medmye tull, moro og sang, menogså alvorlige stunder somgudstjenester og BBBer (Bibel,Bønn og Brorskap). Det var enspesiell følelse å tilbringe helepåsken i en liten hytte på fjellet,med så mange ungdommer sam-let. Det var sosialt artig, og da vikom hjem, føltes huset stille ogtomt.

Klubbmøtene har vært koseli-ge. Vi møtes hjemme hos hver-andre, spiser noe godt, leker oghar det gøy. Undervisningen erderimot noe annet. Det har vihatt ca. en gang i måneden. Derble det en del snakking om noenlitt uforståelige temaer. Vi had-de håpet på noen gøyere timerder vi skulle få delta mer i disku-sjoner, men alt kan jo ikke værelike gøy.

Alt i alt har dette vært en opp-levelsesrik tid, og vi sitter igjenmed gode minner. Vi er beggeglade for at vi valgte kirkeligkonfirmasjon. Denne menighe-ten har et virkelig godt opplegg.Og selv om konfirmasjonstidensnart er over, kan alle klubbkon-firmanter fortsette i klubben, ogdet er veldig bra, synes vi. ●

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

SARA OG JOHANNE: To av vårens konfirmanter skriver om hvordan de har opp-levd dette året med konfirmasjonsforberedelse. FOTO: GULLBORG AARLI

Det var en spesiell følelse å tilbringe hele påsken ien liten hytte på fjellet, med så mange ungdommersamlet. Det var sosialt artig, og da vi kom hjem,føltes huset stille og tomt.

Konfirmasjonstid

I anledning 100-årsjubiléet for unions-oppløsningen besøkte vi Paradis skole. Viønsket å ta en prat med noen av eleveneom hvordan de forbereder hundreårs-markeringen. Vi møtte klasse 7a en tidligmorgen i april, og allerede da var de godtorientert.

Besøk på

EVENTYRSLOTTET: Kongeboli-gen på Gamlehaugen ligger sen-tralt i Storetveit prestegjeld ogminner oss om Christian Michel-sens rolle i gjenopprettelsen avNorges selvstendighet.

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 2

Nordahl Griegs hjem på Hop. Megetav det han har skrevet er blitt folkeeie,som «Vår ære og vår makt», «Til ung-dommen», «Nederlaget» og massemer. Nordahl Grieg døde i 1943 da detbritiske bombeflyet han var med i, bleskutt ned. Han ligger begravet underen motorvei i Berlin.

GamlehaugenBarnetoget ender på Gamlehaugensom var hjemmet til Christian Mi-chelsen(1857-1925). Han var Norgesstatsminister i 1905, og hovedman-nen bak unionsoppløsningen. Mar-cus i 7a forteller at etter Chris-tian Michelsen død ble

eiendommen overtatt av staten ogstilt til disposisjon for kongefamilien.I dag er Gamlehaugen bolig for kon-gefamilien når de er i Bergen. KongHaakon og dronning Maud besøktestedet gjentatte ganger, og Keiser Wil-helm av Tyskland la gjerne turen inn-om når han var i Norge. BjørnstjerneBjørnson var også en populær gjest.En av Michelsens nærmeste naboervar Edvard Grieg. Han bodde påTroldhaugen som bare ligger en kortrotur unna.

Haakon i 7a skriver i sin tekst omGamlehaugen: «Løsrivelsen fra Sveri-ge blir markert på mange måter overhele landet. Det er likevel få steder enkommer nærmere nasjonens fødselenn på Gamlehaugen – her sitter uni-onsoppløsningen formelig i vegge-

ne!» ●

BLIDE GUTTER: F.v. Petter Sælen ogMarcus Edwards. Petter samlet fakta ogskrev om Nordahl Grieg, og Marcus lageten tekst om Gamlehaugen og Christian

Michelsen.

3 juni 2005

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

på Paradis skole JUBILEUMS-PINS: Elevene selger pins i jubileumsåret med

motiv fra Gamlehaugen.

TRE VINNERE: Disse tre jentene vant tre av fire konkurranseoppgaver i Fanaposten, der klasse 7a del-tok, og fikk tekstene sine på trykk i bladet. F. v. Katerina Bernhoft som skrev om Wernersholm, SarahAndrea Vabø som skrev om Nordahl Grieg og Ingrid Adele Selvik som skrev om Troldhaugen.

ALLE FOTO: GULLBORG AARLI

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 3

AV LISEN SKARSTEIN OG GULLBORG AARLI

En dag i mars ble vi invitert tilpresentasjonen av fire gruppe-oppgaver laget av studenter vedNLA Lærerhøgskolen.

Framføringen skulle foregå iStoretveit kirke. Disse studentenetar videreutdanning i blant annetmusikk, drama, kunst og hånd-verk.

Utnytte kirkerommetMål for framføringen var å utnyt-te kirkerommet med muligheterog begrensninger, både fysisk oginnholdsmessig. Framføringenskulle gi en estetisk opplevelsefor publikum.

Elevene kunne bruke utstyrsom finnes i kirken: Orgelpiper,korkrakker, levende lys, lyskaste-re, medbrakte ferdig monterteelementer og annet utstyr. Grup-pene hadde hatt mulighet til å ar-beide i kirken under innøvingenog valgte selv hvilket emne de vil-le dramatisere og hvilken årsklas-se som skulle være målgruppe.

Spennende prosjektDet ble en spennende formid-dag sammen med en kreativgjeng. Vi fikk oppleve skapelsen,Jesu inntog i Jerusalem palme-søndag, oppstandelsen og vårenog lystige munker som inntokkirkerommet.

Studentene hadde funnetmange forskjellige måter å bru-ke kirkerommet på, og med far-gerike kulisser og kostymer,bruk av mikrofon og lys, storslåttmusikk og vakker salmesang gade oss en seriøs, stemningsfull,høytidelig og verdig opplevelse.

FornøydeBare så synd at ikke flere fikkvære med på denne fine presen-tasjonen, men lærerne, Inger-Lisa Møen, Edle Svendsen Lun-de og Grete Skjeggestad Meyervirket godt fornøyde med sinestudenter.

Vi har på vår side fått erfare atkirkerommet kan brukes påmange, nye og spennende må-ter. ●

4 juni 2005

Dramai kirken

Dramai kirken

Når man slipper lærerskolestudenter fra NLA Lærerhøgskolen til med drama i kirken vår, skjer det store ting.

SKUESPILLERE: Biskopen og de lystige munker (over).HØGSKOLELÆRERNE: Fra v.: Grete Skjeggestad Meyer (drama),Edle Svendsen Lunde (kunst og håndverk) og Inger-Lisa Møen(musikk). ALLE FOTO: GULLBORG AARLI

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 4

5 juni 2005

Fana, fredag 29. juli

Kl. 18.00: FANA KYRKJEOlsokmesse v/prost Per BarsnesSong av Olsokkoret.

Etter gudstenesta: FOLKEFEST PÅ HORDAMUSÉET:Festtale ved dr. polit. Geir Magnus Nyborg, generalsekretær i Familie & Medier. Leik og dans på vollen. Korgafest og hyggeleg pratOLSOKBÅL ved Fanafjorden. Arr: Fana prosti

AV ARRANGØRENE OG JAN H. MICHELSEN

Det er en stor glede og ære at statsmi-nisteren i jubileumsåret, Kjell MagneBondevik, har prioritert å delta i mar-keringen av unionsjubileet på stats-minister Chr. Michelsens lokalarena.

Fanas rolleDet stemmer godt med datidens kul-turelle og politiske strømninger iFana-miljøet for 100 år siden at åp-ningen av byens markering av jubile-et skjer i nettopp i Fana.

Her fant vi den gang en kulturell ogpolitisk bevissthet som gikk langt ut-over lokalmiljøet. Statsminister Mi-chelsen bodde i Fana og i Bergen, ogblant flere andre kan også nevnesstatsminister Wollert Konow fraStend og kjøpmann Conrad Mohr,tysk konsul og keiserens nære venn.Mohr var en viktig brobygger i detstorpolitiske spillet.

Når statsministeren anno 2005kommer til Fana 12. juni er det enhonnør fra regjeringen i jubileumså-ret til både den innsatsen for nasjo-nen disse herrene sto for - og det mil-jøet de kom fra.

Norsk-svensk vennskapsfest Samtidig som Norge og Sverige er to

selvstendige nasjoner er vi nære bro-derfolk. For å understreke vårt venn-skap ønsker vi av hele vårt hjertesvensk deltakelse i festmarkeringen.

Sluttforhandlingene i 1905 ble ført iKarlstad. Der opptrådde ChristianMichelsen som stjernediplomat, ogder ble de endelige dokumenteneundertegnet.

Derfor er det en stor gledeat Domkören ved Dom-kyrkan i Karlstad hartakket ja til å delta ifestlighetene.

Med blikket festet på fremtidenTema for program-met er FORSO-NING, og vil samti-dig som det er i paktmed historien, vekkeoppmerksomhetenmot de utfordringer ogmuligheter som børoppta oss når fremtidenskal bygges i vårt land, i Eu-ropa og i den verden vi alle le-ver. ●

Åpning av Norge 2005 i BergenSøndag 12. juni åpner Bergen kommunes markering av unions-jubileet. Og det skjer på byens tusenårssted, Fana kirke, i nært samarbeid mellom Bergen kommune og Den norske kirke.

ProgramNorge 2005 – 12. juni

Kl. 11.00: Fana kirke: Festgudstjeneste. Med deltakelseav biskop Ole D Hagesæther, generalsekretær Kjell Bertel Ny-

land, prost Per Barsnes, res.kap Gunnar Nesse, kapellan Eirik Mills,kantor Jostein Aarvik, domkantor Eneken Berglund, Fana kyrkjekor

og Karlstad domkör.

I flukt med gudstjenesten: Bespisning i Fana kulturparkKirkekaffe/folkefest hvor det bl.a. serveres fanasodd og bakverk etter lokale oppskrifter.

Kulturprogram i Fana amfi: Prolog av Trond Ytre-Arne - framført av te-atersjef Vera Rostin Wexelsen. Musikk: Cantus, Sola Fide, Skjold ogNesttun Janisjar og Karlstad domkör. Blåsegruppe fra Fana musikk-lag og gruppe fra Fana kammerorkester. Taler: Ordfører Herman

Friele og statsminister Kjell Magne Bondevik. Dueslepp:100 fredsduer slippes. Konferansier: Stein Skorpholm.

Dirigent og produsent: Tom Brevik. Antrekk: Alle som har bunad oppfordres

til å komme bunadskledd.

OLSOKFESTOLSOKFEST

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

AktueltAktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:37 Page 5

juni 2005 6

Men for Sommerfeldt er likevel ikke pre-ventiver og tekniske hjelpemidler basi-sen i kampen mot verdens nød og fattig-dom. Utgangspunktet tar han i Bibelensord om at mennesket er skapt i Guds bil-de. I bunnen ligger det en tro på at men-neskene hviler i Guds allmektige hånd.

- Dypest sett er min oppgave å hjelpemennesker til å leve i tråd med den ver-digheten de er gitt i skapelsen. Gud opp-reiste mennesket slik at vi skal være istand til å forvalte skaperverket. Han gavoss myndighet. Og Gud har gitt oss et løf-te om at han vil holde verden oppe.

Regnbuen- Regnbuen er et flott symbolpå at Gud ikke har sveket ver-den, selv om menneskene kanha sveket Gud. I Bibelen stårdet at Gud satte regnbuen påhimmelen som et tegn på athan ikke flere ganger ville øde-legge verden. Gud vil ikkeoverlate oss til destruksjon.Derfor oppreiser han oss tilforvaltere av skaperverket oget livsrom under regnbuen!

- Men hva med alle de milli-oner som dør en meningsløsdød og den fjerdedelen avjordens befolkning som leveret liv i ekstrem fattigdom?

- Tragedien er at menneske-ne ødelegger hverandres liv. Likevel trorjeg at Gud arbeider for at menneskenesliv ikke skal ødelegges. Og Guds instru-ment er menneskene, skapt i Guds bilde.

Våre hender - Guds handling- Du kjenner sikkert spørsmålet: Hvor-dan er det mulig å tro på Gud i en ver-den med overveldenede fattigdom, fol-kemord, meningsløse kriger og epide-mier som dreper millioner?

- Jeg synes det er vanskeligere å tro påmennesket enn å tro på Gud, jeg. Det erikke Gud som svikter oss, det er vi som

gang på gang svik-ter Gud. Likevelhar vi ikke annetvalg enn å fort-sette å kjempe fordet gode. Og Gudhar heller ikke noeannet valg enn åbruke oss. Gudshender er vårt livog vårt virke!

-Er Gud virkelighjelpeløs utenoss? Hvor er tro-en på Guds unde-re og suvereneinn gripen?

- Kanskje vi ikkealltid oppdager

Guds inngripen. Vi ber om at ting må gåbra, at ulykken ikke skal ramme. Når detgode skjer, glemmer vi å takke. Som hjel-pearbeider er utgangspunktet mitt like-vel at Gud arbeider gjennom våre hen-der, men jeg utelukker ikke at Gud ogsåarbeider på en måte jeg ikke forstår.

Ingen dommedagGeneralsekretæren deler tross verdensnød ikke dommedagsprofetenes diag-nose om at alt bare blir verre. Fra sitt egetarbeid ser han gang på gang at mennes-ker får livsmot og verdighet tilbake. Han

never hvordan lokalsamfunn i India ogSri Lanka mobiliserte etter tsunamienog fredsavtalen i Sudan som kan gjøreslutt å store menneskelige lidelser.

Og verden går jo fremover på en delområder; diktaturene falt i Øst-Europa,vi lever ikke lenger med overhengendefare for atomkrig, og ikke minst apar-theidregimet som smuldret bort pågrunn av menneskelig mot og tilgivelse.

Men på noen områder går det unekte-lig verre. Aids er vår tids svartedau. BakSommerfeldts uttalelse om kondomerog paven, ligger det uhyggelige tall. 40millioner mennesker bærer det død-bringende viruset. Hvert år dør flere mil-lioner av sykdommen som for en stor delkunne vært hindret om folk hadde be-skyttet seg med kondom.

- Epidemien er så omfattende at det erlett å bli dratt ned i pessimisme. Men vihar også sett mobilisering av nye, storemenneskelige ressurser lokalt, og det harblitt mulig å ta opp tabubelagt urett somdiskriminering av homofile, seksualisertvold og overgrep i familiene og skolene,sier Sommerfeldt.

Sakkeus-prinsippetHjelpearbeideren med det frodige skjeg-get og den like frodige magen, er ingenasket. Han tror ikke det nytter at alle sel-ger alt de eier og gir det til de fattige.

- Kondomer er OK! Det er det viktigste den nye paven kan si. Ordene kan sikkert få mange til åsette kirkekaffen i halsen. Mannenbak uttalelsen er den fargerikesjefen for kirkens internasjonalehumanitære arbeid, generalsekretærAtle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp.

AV DAG KVARSTEIN (TEKST OG FOTO)

RegnbuemannFor mye sol, forlite vannDarfur, Sudan 2005: 140 000fortvilede mennesker, de flestekvinner og barn, på flukt fra mi-litsgrupper og bander som terro-riserer og dreper. Menneskersom du og meg uten tak over ho-det eller tilgang på rent vann,prøver å unnslippe ørkenstormerog 40 graders hete under enbrennende sol. For mye sol, forlite vann. Regnbuens elementerer i ulage. Over en milliard men-nesker på jorden mangler rentvann, hundretusener rammes avtørke og ødelagte avlinger.

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:37 Page 6

7 juni 2005

Velkommen til

tlf.55 91 98 00www.fanasparebank.no

ET MENNESKE Å PRATE MEDNÅR LIVET ER SOM VERST

EGENTLIG?Krisetelefon E-posttjeneste815 33 300 www.kirkens-sos.no

- Alt for mange vil dø før viklarer å innrette våre liv slik.Da har jeg mer tro på Sakkeus-prinsippet. Sakkeus fulgte Je-sus ved å gjøre opp for seg.Han ga tilbake det han grab-bet til seg som toller.

Men kva kan vi så gjøre, visom er fanget inn av et forbru-kersamfunn, og der vi dagligbruker nesten like mye pengerpå oss selv som en afrikanerbruker på et år. Blir ikke vårehandlinger, almisser og velde-dighet, bare et slag i luften?

- Alt henger sammen. Vi bor ien global landsby. Valg vi gjørlokalt, har betydning for vårebrødre i Mosambik, handleva-nene våre, bilkjøringen vår,hvordan vi prioriterer penge-ne. Atle Sommerfeldt nevnerfire konkrete måter å bidra på:

■ Gi til bistandsarbeid■ Delta i kampanjer for

menneskeretter og rett-ferdig handel

■ Inkludere flyktninger og innvandrere i lokalmiljøet

■ Be for land og lidende mennesker på en plan-messig måte

Nødbekjempelsens gene-ralsekretær gir ikke opp kam-pen, men han har forsonet segmed at vi som mennesker ikkekommer utenom lidelsen.

- Menneskets kår er å leve ikampen mellom hat og kjær-lighet, mellom det onde ogdet gode. Det finnes ikke noeannet liv for mennesket. Minoppgave som nødhjelpsar-beider er å lete fram de krefte-ne som bidrar til å skape enfremtid, sier Sommerfeldt. ●

- Jeg synes det er vanskelige-

re å tro på mennesket enn

å tro på Gud, jeg.

ATLE SOMMERFELDT

Nei til subsidiertdansk sukker Atle Sommerfeldt liker Sakkeus,og han er faktisk ganske glad i tol-

lerne. For mangel på toll innenfor EUstenger ute fattige land fra verdens mest kjøpekraf-tige markeder. Fra Danmark derimot, der EU subsidi-erer 60 prosent av kostnadene med sukkerproduk-sjonen, flommer sukkeret til Norge. Atle Sommerfeldt er for tiden en reisende i sukker.Han står i spissen for den såkalte sukkerkampanjensom krever at Norge innfører straffetoll på det dan-ske sukkeret. Kirkens Nødhjelp har kjøpt inn 60 000små sukkerposter med påskriften «Dumpet sukker –hindrer utvikling». Disse posene er aktivister nå iferd med å smugle inn på kaféer og restauranterover hele landet. ●

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, Atle Sommerfeldt, holdt ny-lig et engasjert foredrag for Bjørgvin Kirkeakademi i Bergen.

Barndom til salgsAlbania 2004: Elena er 14 årog vakker. Uimotståelig vak-ker. Den spinkle, kantete jen-tekroppen er i ferd med å fåkvinnelige former. Brutalemannshender griper etter hen-ne. Ingen er der for å beskytte.For en 10-er fallbys hennesbarndom og uskyld på begjæ-rets og grådighetens marked.For noen 100-lapper er ogsåhennes selvrespekt til salgs, ien skitten bakgate ikke langtfra Karl Johan i Oslo. Fire milli-oner mennesker verden overutsettes årlig for menneske-handel, vår tids slavehandel.

nnen

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:37 Page 7

8 juni 2005

Dag Møller gründetklubbarbeidet i Store-tveit menighet for femtiår siden. Nå har hanigjen vært en viktigperson i etableringen av stiftelsen STORM,som skal spre måten ådrive klubb på til andre menigheter.

AV ANNE MYKLEBUST ODLAND

- Det er flott at klubben lever femti år et-ter at jeg startet klubbarbeidet i Store-tveit, men det er et skår i gleden at vi ikkehar formådd å utvikle klubber i andremenigheter, sier Dag Møller.

Etter at klubben fikk prisen for bestedåpsopplæring i 2001, begynte flere avmedlemmene å reflektere over klub-ben sin: Hva er det som gjør at denfremdeles lever? Hvorfor er det så po-pulært å være med? Hvorfor har ikkeandre menigheter etablert en lignendeklubb?

Stiftelsen STORMSammen med Dag Møller begynteet utvalg å arbeide med å etablereen stiftelse – STORM – som net-topp skal arbeide for å spre må-ten å drive klubb på til andrekommuner.

Eidsvåg menighet skalallerede ha gitt signalerom at de ønsker å starteklubb etter Storetveit-modellen. Det foregårdessuten samtaler medFana og Søreide menighe-ter.

Speiderarbeid

Dag Møller kom flyt-tende fra Ris menig-het i Oslo til Storetveitsom 28-åring. I Ris hadde han værtmed i speiderbeve-gelsen KFUM, menreagerte på at spei-

deren var et rent guttearbeid. - Jeg fant det unaturlig at kjønnene

skulle være adskilt. Jeg syntes jenter oggutter burde omgås hverandre. Dessu-ten likte jeg ikke helt dette med unifor-men, sier han.

Dag Møller bar på et kall om å starteungdomsarbeid for jenter og guttersamlet, og da sogneprest Otto Irgens gauttrykk for at det sårt trengtes en ung-domsarbeider i menigheten, startetDag Møller med å reorganisere heleklubbarbeidet i Storetveit – bygget påspeidernes grunnmodell.

- Den gang var det bare en ti ung-dommer med, så jeg startet i

grunnen på bar bakke. Det var et trøkkfor min familie. Jeg var gift og hadde etlite barn. Men min hustru var veldig for-ståelsesfull. Hun forstod betydningenav det jeg gjorde og etter hvert begynteogså en del ungdommer å vanke hjem-me hos oss, sier Dag og presiserer: - Formeg var dette et kall. Det er veldig hyg-gelig at arbeidet har gått videre i de fot-sporene jeg tråkket opp, men jeg synessamtidig det er veldig dumt at tanke-gangen ikke har hatt evne til å spre seg.

HemmelighetenNår klubben likevel har overlevd i femtiår i Storetveit, tror Dag det har å gjøremed at klubbarbeidet drives på gruppe-nivå.

- Små grupper på åtte-ni personermøtes jevnlig i hjemmene til BBB; Bibel,bønn og brorskap. Man samtaler omproblemer, eller tar opp et emne. I små

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

Vil spre klubbarbeid tVil spre klubbarbeid tDag Møller.

OPP OG FRAM: Elisabeth Ulset(f.v),Cathrine Gjellereide Wirs-ching, Kaja Christine Graue Berg,Paal Ø. Lohne, Rune K. Sørensen,Christian Enger Lien.

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:37 Page 8

9 juni 2005

til andre menigheter

AV ANNE MYKLEBUST ODLAND

- Det er så utrolig godt miljø iklubben, sier Caroline Mjeldr-heim (17). – Man blir så knyttettil folk på turene og gjennomBBB (Bibel, bønn, brorskap),sier hun, og Gunnar Nielsennikker enig. – Vi får enormt myeigjen for å være med i klubben,mener han.

Nå går begge lederkurset, slikat de til høsten kan bli gruppe-ledere for de nye konfirmante-ne som starter i klubben.

Klubben rekrutterer fra Bø-nes, Paradis og Hop, forutenStoretveitområdet.

- Vi har en god oppslutning,de siste årene har vi tatt inn 40nye medlemmer hver høst, sierKjartan Steffensen, hovedleder

i Klubben. - Dessverre hadde viikke kapasitet til å ta imot allede hundre konfirmantene somønsket plass sist høst.

- Derfor er det bra om klubb-modellen spres til andre me-nigheter. Nå rekrutterer jo vifra et stort område, sier KjartanSteffensen. ●

grupper får trygghet og vekst de beste vil-kår og ungdom får mulighet til å åpne seg.Det er en god ramme å bygge vennskap i,mener Dag. Han fremhever dessuten atdet forpliktende medlemskapet i klubbenhar hatt stor betydning for at klubben haroverlevd: - Klubben er noe ungdommeneforplikter seg til å være med i. Det er ikkenoe man kommer og går til som det passeren. Det skal prioriteres som nummer enetter hjem og skole. Ungdom er jo alltid såtravle. Det er viktig at man binder seg tilklubben. Nettopp det er et viktig grunnlagfor å bygge dype vennskap, sier Dag.

LederkursEn av kongstankene til klubben er dessu-ten at unge skal ledes av unge. Det ett-åri-ge lederkurset er derfor sentralt i arbeidet.

- Vi startet med lederkurs lenge førKFUM-KFUK. Etter to år i klubben kanman starte på lederkurs, forteller Dag.

Der får de unge 16-17-åringene trene segpå å holde bibeltime, andakt, de lærer før-stehjelp, får innføring i bruk av kart ogkompass, og snø og skredlære.

- Dette er fordi rammen vi driver i er i fri-luft, understreker Dag. ●

PÅSKEN 2003: Fri-luftsliv står sentralt iklubbarbeidet i Store-tveit. Nå skal klubb-modellen spres til an-dre menigheter. Her erMads Fredrik Heiervangog Madeleine Mjelde påtur med klubben.

Populær klubbGunnar og Caroline har vært med i klubben i tre år og går nåpå lederkurset. – Vi kunne sluttet i klubben etter ett år, mendet var helt utelukket, sier de.

Kjartan Steffensen

til andre menigheterDu finner flere bilder og info på hjemmesidenwww.klubbis.no Mer info omSTORM i menyenøverst til høyre(trykk direkte påSTORM-lenken,ikke på ressurs-kartlegging).

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:38 Page 9

2005 er friluftslivets år, og åretblir viktig for pilegrimsvegene.Norsk Kulturarv har sammen medPilegrimsutvalget i Nidaros fått etav hovedprosjektene under densentrale markeringen av frilufts-livets år.

AV KIRKEN.NO OG JAN H. MICHELSEN

Hensikten med prosjektet er å sette fo-kus på de flotte pilegrimsvegene og in-spirere til økt bruk av dem.

-Hva skal skje?Spørsmålet går til pilegrimsprest i Ni-

daros, Rolf Synnes.- Vi tar sikte på å arrangere en gjen-

nomgående vandring langs alle de offisi-elle pilegrimsvegene mot Nidaros. Van-dringen følger en fast etappeplan slik atde som ikke har anledning til å følge helevandringen fritt kan koble seg på eller avvandringen, der det måtte passe. Detteblir den mest omfattende langvandringsom er arrangert i Norge i nyere tid.

For alle-Men er ikke pilegrimsvandring mestfor unge mennesker i god form?

Synnes er ikke uten videre enig i det. – Ofte er det mennesker godt oppe i åre-

ne som bryter opp for å gå langs pilegrims-vegene. De klarer vandringen like godtsom yngre. Vi går ikke fortere enn den somgår saktest, dette er jo ikke ekstremsport.Og fordelen med en slik organisert van-dring er at vi kan sørge for transport av ba-gasjen. Dermed kan pilegrimen nøye segmed å bære det som er nødvendig av matog ekstra klær til bruk underveis.

OvernattingHvordan skal pilegrimene overnatte un-derveis? Her kan nok både standard ogpris variere en god del.

-Heldigvis vil de fleste pilegrimer sovegodt selv under enkle forhold. Det sørgervandringen for, mener Rolf Synnes.

Hva er det som skiller en pilegrimsvan-dring fra en alminnelig spasertur? En pi-legrimsvandring gir stillhet og ro somenhver annen tur i skog og mark.

Indre begevelseMen samtidig er det en vandring somsetter oss i bevegelse også på det indre

10 juni 2005

Felles menighetsblad:

ProsjektetvidereføresAlt tyder nå på at prøve-prosjektet med «delvisfelles» menighetsblad forFana prosti videreføressom fast ordning.

AV JAN HANCHEN MICHELSEN

Denne løsningen, der bladpro-duksjonen koordineres og styresav en dels profesjonell redak-sjon, kombinert med dugnads-arbeid på lokalt nivå har vært ut-prøvd i to år nå.

Hver menighet har hatt sju si-der pluss mesteparten av forsi-den til disposisjon for lokaltstoff, mens sentralredaksjonenhar utarbeidet de åtte midtside-ne.

Til vurderingDenne våren har bladprosjektetvært oppe til vurdering i menig-hetsråd og prostiråd, og tilbake-meldingene har vært overveien-de positive.

Flere menigheter føler at ar-beidet med å få ut menighets-bladene har blitt lettere medprøveordningen, ved siden av aten gunstig trykkeriavtale ogstort opplag på fellessidene harholdt totalkostnadene nede.

Kritiske røsterPå den negative siden er det an-ført at «terskelen» for å bidramed stoff ikke må bli for høy rentfaglig sett, og at det har værtuheldig at kun fellesstoffet harkommet i farger. Dette siste skyl-des kostandene ved å trykke allelokalsidene i farger, og har ikkevært uttrykk for en nedpriorite-ring av lokalstoffet.

Selv om detaljer angående an-svarsfordeling mellom lokalred-aksjoner og sentralredaksjon,samt fastsettelse av utgivelses-datoer fortsatt diskuteres, bliraltså prøveprosjektet med allsannsynlighet gjort om til en fastordning til høsten. ●

■ ■ BARNAS KATEDRAL GIR BARN i alderen10-14 år mulighet til et forlenget skoleår!Sommerskolen starter 22.juni, dagen etterskoleslutt, men det blir ingen tavle eller pult!Teater er faget og elevene skal utfolde seg somskuespillere i en uke. Scenen er kirkerommet,sceneteppet er talerstolen og orgelgalleri. In-

struktør er Gabrielle Barth; medlem i teater-gruppen Dukkenikkerne og instruktør for Kir-kenarrene. Uken avsluttes med en forestilling29. mai. Barn fra hele Bergen er velkomne. ●

Tid: Kl. 10-14, 22.- 29.juni (fri lør-søn) Pris: 800 kr. For mer info kontakt GabrielleBarth, 97 14 60 94

En rekke ruter og organiserte turforlag er nåtilgjengelige. Naturligvis står pilegrimsturertil Hellig-Olavs gravkirke i Trondheim sen-tralt, men det finnes også turer nærmerevårt nærområde - se spalten til høyre.

■ Oslo - Trondheim, vestlig veg■ Oslo - Øyer, østlig veg ■ Østerdalsvegen ■ Romboleden■ Jämtlandsvegen ■ Nordvegen ■ St.Olavsvegen

Ruteforslag og informasjo

Pilegrimsvegene,Pilegrimsvegene,

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:38 Page 10

plan. Gjennom vandring, tidebønner og felles-skap kommer vi på sporet av livets egentligesammenhenger.

-Det blir et møte både med en selv og det hel-lige. Gudserkjennelse og selverkjennelse heng-er jo sammen: Den som reiser sakte nok, risike-rer å innhente seg selv… avslutter pilegrims-prest i Nidaros, Rolf Synnes. ●

11 juni 2005

Ragnhild NedrebøIversen er valgt til nyviselandssjef i NorgesKFUK-KFUM-speidere.

På landstinget i Oslo 8.-10.april var det valg av nyttlandsstyre, og RagnhildIversen fra Hjelestad går nåfra å lede i overkant av 800speidere i Bjørgvin krets, tilå sjefe over mer enn 13.000speidere.

Ragnhild Nedrebø Iversen(29) er speiderleder i Stein-svik KFUK-KFUM-speidere,som tilhører Skjold menig-het. Hun arbeider som dagligleder i daVinci Montessori-skole i Bergen. ●

Nytt verv forRagnhild

I fjor sommer skrev vi om Kirsten Almås’pilegrimsferd fra Edland i Telemark til Røl-dal. Også i år arrangeres det pilgrimsferdertil Røldal, og de som har formen inne kanjo prøve seg på følgende styrkeprøve:

Søndag 26. juni: Seljord - Morgedal. 22km.

Lett etappe. Delvis på asfalt/Søndag 26.juni: Kviteseid - Morgedal. 21 km, sju i

båt/bil/buss. Relativt hard etappe.

Mandag 27. juni: Morgedal - Trovassli. 22km,

seks av disse i bil. Fjell- og skogsterreng

Tirsdag 28. juni: Trovassli - Åmot. 16km. En

del vandring på asfalt.

Onsdag 29. juni: Etappe: Åmot - Mjonøy.

20km. Hard etappe

Torsdag 30. juni: Mjonøy - Grungedal. 10km.

Lett etappe. Mye asfalt. En del fri på etter-

middagen.

Fredag 1. juli: Grungedal - Edland. 12km inkl.

roing. Lett terreng.

Lørdag 2. juli: Edland - Botn. 16 km. Hard

etappe.

Søndag 3. juli: Botn - Haukelisæter. 23 km.

Hard etappe i variert terreng

Mandag 4. juli: Haukelisæter - Svandalsfloe.

18 km. Rel. lett etappe i variert fjellterreng.

Tirsdag 5. juli: Svandalsfloe - Røldal. 10km

Enkel etappe i variert terreng.

Onsdag 6. juli: Hjemreise

Les artikkelen fra nr 4/04 på www.bkf.no -se lenke fra startsiden.

a en pilegrimsa vandring

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:marianne@fanaposten.no E-post:annonseavd@fanaposten.no

■ ■ OMKRING 7000 GIVERE FIKK SKATTEFRADRAG for sine gaver tilDen norske kirke i fjor. Fra og med 2004 gir gaver til Den norske kirkerett til skattefradrag. Det ble gitt skaffefradrag for gaver til Den nor-ske kirke på til sammen 21 millioner kroner i 2004. Det vil si at de7000 giverne i gjennomsnitt ga 3.000 kroner som de søkte skattefra-drag for. 335 menigheter eller kirkelige fellesråd rapporterte innopplysninger om gaver og givere etter denne ordningen i fjor. ●

Nyttig informasjon på internett:www.kulturarv.nowww.nidarosdomen.nowww.vest-telemark.museum.nowww.pilegrim.nowww.katolsk.no/artikler/pilegrim.htm

Kontakt:Pilegrimsprest Arne Bakken (Hamar)tlf 62 55 03 52 - 926 55 102/arne.bakken@kirken.no Pilegrimsprest Rolf Synnes (Nidaros)tlf 73 53 84 87 - 975 87 758/rolf.synnes@nidarosdomen.no

asjonskilder

, Norges turveg nr 1, Norges turveg nr 1

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:38 Page 11

12 juni 2005

Olav Fjose (1912-2005) in memoriam.

Høsten 1966 sluttet Fanas populæreprost Theodor Hovda etter 18 års pres-tetjeneste ved middelalderkirken ogsom alltid var det stor spenning om et-terfølgeren. Statsråden kunne velge fraen lang søkerliste, men de voksne varikke i tvil: Det måtte bli Lars Bergo i Ul-lensvang eller Olav Fjose i Årdal. Valgetfalt på Fjose, og i desember 1966 komden nye prestefamilien til Fana.

På nyåret 1967 hadde Rå og Hopkristelige skolelag femårsjubileums-fest i aulaen på Rå realskole, og Fjosetalte. Ikke bare var han en god taler,,han var også en utmerket talentspei-der, og senere på våren ble skolelag-styret «innkalt» til å lede en konfir-mantkveld. På en behendig måte (vardet hans lederegenskaper fra mot-standskamp og det militære som låbak?) sørget den nye presten for atkvelden gikk sin gang med lagsung-dom og kretssekretær i Norges Kr.Ungdomsforbund, Olav Alvsåker vedroret. Om et oppfølgingsmøte for le-dere samme høst skriver Fjose:

«Formannen i det kristelege skulelaget varmed, og han overtok heile styringa. Dettevart starten på eit ungdomsarbeid sombygde seg meir og meir opp på grunn avgode medarbeidarar, både av dei unge sjølvog andre.»

Som kjent gikk det ikke mer enn ettår til Alvsåker var hentet til Fana somhjelpeprest, og så fra 1970 somres.kap. I dette valget viste Fjose hvil-ken god strateg han var, og et godtprestefellesskap som skulle vare i syvår tok til. «Eg måtte ha kollegial hjelp,og fekk Olav Alvsåker til kapellan. Hanvar spesialist, og var snart hovudleiarfor ungdomsarbeidet.»

Men allerede høsten 1967 var skole-lagsstyret blitt konvertert til klubbsty-re og 15.oktober hadde Fana Kr. Ung-domsklubb presentasjonsfest. Detteble begynnelsen til det store og frodi-ge kristne ungdomsarbeidet i Fana,som i storhetstiden rundt TT i Bergenog Jesusvekkelsen 1972 rommet 200ungdommer.

Tiden med Fjose var flott. Han had-

de stor romslighet og raushet overfoross som fikk lov til å være unge i Fana ihans presteår. Han maktet å værebåde mild, tolerant og dannende. Påen vár måte fikk vi grunnleggendelivsholdninger.

Han var en avholdt forkynner og li-turg som også uhøytidelig kunne spillesketsjer av hjertens fryd på konfir-mantleirene. Her ga han også med fri-modig overlegg fra seg forkynneropp-gaver til oss unge. Leirtiden demon-strerte særlig godt ideologien i ung-domsarbeidet til KFUK/M: «Et liv un-der trekanten, Ånd, Sjel og Legeme».

«Konfirmantleirane på Kvamshaug varnoko for seg. No var leiarane komne sålangt i åndeleg utvikling at det var dei somsto for det meste av forkynninga. Ein av deihadde bibeltimane i fem år etter einannan.Han kunne forkynna mykje meir aktueltenn eg kunne for konfirmantar.»

Han var várt, men tydelig tilstede ide ofte dramatiske følelser rundt fo-relskelser og kjærlighet. Han rådet tilat «gutar og jenter skulle treffast somvener» før de knyttet fastere forbin-delser. Fjoses presteår i Fana rommetogså tiden med Jesusvekkelse og ka-rismatisk vekkelse, som slo sterkt inn iungdomsarbeidet. I møte med ny spi-ritualitet sa han forstandig: Det er joJesus som står i sentrum!

Fjoses hadde et åpent hus, og var

svært gjestfrie. Vi følte vi var velkom-men både i stue, på kjøkken og kontor.At han orket oss!

«Eg gløymer ikkje då eg første året inviter-te ein flokk potensielle leiarar til møte iprestebustaden ein haustkveld…det låggummistøvlar og regntøy overalt i entréen.Og inne sat ungdomane på golvet og haddedet gildt. Flokken song så det var ei lyst.»

Vi synes det er stort at vi 30-40 år se-nere kan kjenne takknemlighet tilprest, prestefrue og familie, og samti-dig kjenne på god kontakt med hver-andre.

Vi lyser Herrens Fred over Olav Fjo-ses gode minne!

OTTAR ARNESTAD, INGUNN AADLAND, GERD DØSKELAND,

RUNE KYSNES, SVENN MARTINSEN, TORHILD MARTINSEN

GRETHE ELISABETH HANSEN, HARALD HOVDA, SOLVEIG

LILAND, PÅ VEGNE AV FLERE

Sitatene er fra «Dagar me aldri gløymer»Innlegget er noe forkortet. Red.

«Dagar me aldri gløymer»

GJENFORENING: Fana prestegård november1996: Fra v. Olav Fjose, Bergfrid Fjose, HildurAlvsåker, og sokneprest Olav Alvsåker, hjelpe-prest/res.kap. i Fana 1968-1975. FOTO: SM

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

MinneordMinneord

felles 3-05.qxp 27.05.05 10:38 Page 12

STABEN, STORETVEIT MENIGHET

Storetveit kirkeKirkeveien 27, 5072 Bergentelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 10telefaks . . . . . . . . . . . .55 30 81 19epost storetveit.menighet@bkf .noKontortid man-fre 10.00-12.00.

Sogneprest Bjarte HolmeKirkevn. 47atelefon . . . . . . . . . .55 30 81 12 (a)telefon . . . . . . . . . .55 28 36 58 (p)

Vikarprest Inge Høyland telefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 16e-post: . . . . . . . . prest@epost.no

Kapellan Kari Vatnetelefon . . . . . . . . . .55 30 81 15 (a)telefon . . . . . . . . . .91 33 05 56 (p)

Kirketjener Per Atle Holsen telefon . . . . . . . . . .55 28 17 10 (a)

Organist Ruth Bakke Haug e-post: . .ruthhaug@broadpark.no tir.-tor. 14-16telefon . . . . . . . . . .55 30 81 14 (a)

Kateket Bodil Dyrøy Bredholttelefon . . . . . . . . . .55 30 81 18 (a)

Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . .55 30 81 17 (a)

Daglig leder Therese Mokkelbosttelefon . . . . . . . . . . 55 30 81 11 (a)

ANDRE KONTAKTER

Storetveit menighetsrådLeder Guri Westfal-Larsentelefon . . . . . . . . . . . . .55 91 21 42Nestleder Mette Lawlortelefon . . . . . . . . . . . . .55 28 08 87

KulturutvalgetKontakt: Jon Wigum Dahltelefon . . . . . . . . . . . . .55 28 43 02Kari Blomtelefon . . . . . . . . . . . . .55 91 08 83

BibelgruppetjenestenFlere grupper aktivitet ulike dagerKontakt vikarprest Inge Høylandtelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 16

Storetveit MenighetsbarnehageKirkeveien 27telefon . . . . . . . . . . . . .55 28 24 28

SøndagsskoleHver søndag når det ikke er familiegudstjeneste. Kontakt: Kari Bakketelefon . . . . . . . . . . . . .55 28 33 70

Storetveit BarnegospelØvelse hver onsdag kl. 17.45-18.45 i menighetshusetKontakt: Grete S. Meyertelefon . . . . . . . . . . . . .55 28 39 60

AGAPE GospelkorØver hver tirsdag i kirken kl. 19.30Kontakt: Ruth Bakke Haugtelefon . . . . . . . . . . . . .55 12 45 87e-post: . . . . ruth@agapegospel.noNettside: . . . .www.agapegospel.no

Kontaktklubben for psykisk utviklingshemmedeMøtes hver 2. torsdag i menighetshuset.Kontakt: Kirketjener VibekeKristiansentelefon . . 55 92 93 20/55 28 17 10

DiakoniutvalgetKontakt: Diakontelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 17Bankgiro . . . . . . . . .9524.05.03493

Aktiv FritidAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30Pensjonister: Kontakt EvelynMehl Nilsentelefon . . . . . . . . . . . . .55 28 49 43Ragnhild Thisteltelefon . . . . . . . . . . . . .55 29 14 56

Tirsdagssamvær for eldreAnnenhver tirsdag kl. 11.30-13.30Kontakt Diakon Reidun Laastad Dyviktelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 17

Kjøring: Guri Westfal-Larsentelefon . . . . . . . . . . . . .55 91 21 42

SmåbarnstreffHver torsdag kl. 10.30-12.30 MenighetshusetKontakt vikarprest Inge Høylandtelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 16

1. Fjøsanger NSFKontakt: Njål Farestveittelefon . .55 10 51 13 / 99 71 51 16

FELLES AKTIVITETER BØNES OG STORETVEIT

KlubbenKontakt: Kjartan Steffensenepost kjartansteffensen@yahoo.nomobil . . . . . . . . . . . . . . .90737973

BibelgruppetjenestenFor sosialt samvær og samtale omkristen tro

Alpha-kursEt lite halvår kurs (10 kvelder og en helg) for alle, uansett tvil og tro.Kveldsmat, tema og samtale om desentrale deler av den kristne tro.

MisjonsforeningerDiakoniutvalgetBankgiro . . . . . . . . .9524.05.03493

BesøkstjenesteFor den som ønsker besøk eller å bli besøker. Sorggruppe ved skils-misse/dødsfall.Kontaktperson for alle disse fel-les aktiviteter: Diakontelefon . . . . . . . . . . . . .55 30 81 17

Givertjenesten: Bankgiro . . . . . . . . .9524.05.03493

Åpen kirke på BønesTorsdager kl. 12-13 er Bønes kirkeåpen. Om du vil søke stillheten, ten-ne lys, eller samtale med noen, så erdu hjertelig velkommen. diakon Rei-dun Laastad Dyvik eller noen fra dia-koniutvalget på Bønes er tilstede pådisse onsdagene.

Hvem-hva-hvor i Storetveit menighet

13 juni 2005

Karlstad DomkörFana kirke, lørdag 11.juni kl 19.30. Dir. Eneken Berglund. Pro-gram: Variert kormusikk, innslag med strykekvartett, fløyte,horn.Orgel-/pianoakk. Ines Maidre. Gratis adgang. Kollekt

Karlstad Domkör har 40 medlemmer, og dirigenten, domkantorEneken Berglund, har vært leder for koret siden 1998. Hun er fraEstland og har sin kirkemusikkutdannelse fra Finland. Ved den-ne konserten får vi bl.a. høre W.Lloyd-Webbers messe «The Prin-ce of Peace», Södermans «Andliga sånger» og en rekke vakresvenske sommersanger. Blant solistinnslagene kan nevnesJ.S.Bachs dobbel-konsert for to fioliner. Koret vil ha en sentralmusikalsk rolle under søndagens festgudstjeneste sammen medFana kyrkjekor, blåsere fra Fana Musikklag og strykere fra Fanakammerorkester. ●

OrgelkonsertFana kirke, tirsdag 14.juni kl 19.30: Orgelkonsert med MattiasWager, Stockholm. Variert program med bl.a. improvisasjoner,norsk og svensk orgelmusikk fra tiden omkring 1905. Billetter kr75,- ved inngangen

Mattias Wager hører til blant de fremste i den yngre musikerge-nerasjonen i Sverige. Han har sitt solistdiplom fra Stockholm ogvideregående studier fra Bonn og Paris. Ved flere orgelkonkur-ranser har han gjort seg bemerket som førsteprisvinner og hankan se tilbake på en omfattende internasjonal virksomhet somkonsertorganist. I Stockholm ble han utnevnt til organist i Hed-vig Eleonora kyrka i 2002 og han underviser ved Kungliga Mu-sikhögskolan. Denne kvelden kan vi særlig se frem til flotte im-provisasjoner over ulike musikalske temaer. ●

Svenske gjester i jubileumskirken

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 13

«Når basunen

lyder, skal han sende

ut sine engler, og de

skal samle hans ut-

valgte fra de fire ver-

denshjørner, fra him-

melens ene ende til den

andre.» MATT.24.31).

AV LISEN SKARSTEIN

Lysgloben kom fra KirkeligKulturverksted og er tegnetav metallkunstner KjellGunnar Overøye.

Bak formgivingen liggertanken om verden symboli-sert som et kvadrat, og Kris-tussymbolet som et stort lysplassert i sentrum av firesøyler/verdenshjørner Somholder for dette lyset er detlaget et misjonskors, medønsket om å knytte det tilevangeliseringen i verden.

Fra lyset i sentrum, somsymboliserer Jesus som ver-dens lys, kan vi tenne smålys som er plassert i en sirkelrundt. Sirkelen uttrykkerher enhet og fellesskap iverden.

Flere materialerStaken består av tre forskjellige metal-ler. Selve globen og ringene er laget avirret kopper. Lysholderne, både småog de store, pluss korset på toppen erlaget av messing. Resten er sort smi-jern.

Lysgloben er et tjenlig liturgisk mid-

del til hjelp for den enkeltes og menig-hetens bønn.

Den synliggjør misjonens plass i me-nigheten, og minner oss om at jordenhører Herren til og at vi har et kristentansvar for miljøet og livet på kloden.

Lysgloben kan brukes påmange måter. Kristusly-set tennes i god tid slik atde som kommer tilgudstjeneste kan tenneet bønnelys.

Ved enkelte høytids-gudstjenester kan glo-ben stå fremme i koretmed alle lysene tent. Detskaper fest.

Barn kan tenneEn annen mulighet er atett og ett lys tennes, gjer-ne av barn, konfirmanterog andre samtidig somdet leses bibeltekster el-ler bønner. Lysglobenkan også tas i bruk i sør-gegudstjenester. Lyset ertil trøst og peker på Jesussom livets og oppstan-delsens lys. Levende lysgir en god følelse av har-moni, stillhet, medita-sjon og undring. Det erviktig med samhandlingi våre gudstjenester.

Gleden i -94I menighetsbladet nr.1/1994 skrev jeg en artik-

kel om lysgloben. Vi i menighetsrådetvar svært stolte og glade over nyanskaf-felsen, og jeg avsluttet artikkelen slik: -Det»gamle» menighetsrådet håper atbruken av lysgloben vil berike gudstje-nestelivet også i Storetveit kirke. ●

KILDE: KIRKEAKTUELT NR.4/5 1993

14 juni 2005

Bruken av lysglobe har i hovedsak nådd oss fraSverige og Finland. Storetveit kirke ble utstyrt med

lysglobe i januar 1994. Den gang var det ganskenytt med lysglober i norske kirker, men på kort tid

har de fått stor utbredelse.

LLyyssgglloobbeenn LYSGLOBEN: Levende lys giren god følelse av harmoni,stillhet, meditasjon og un-dring. FOTO: GULLBORG AARLI

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 14

15 juni 2005

B. Fondenes A/S

Vi kan hjelpe til med rådgivning/

tilrettelegging ved begravelser/bisettelser

Hele døgnetTlf. 55 28 05 22

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:11 Page 15

Sondre Jenssen OrnellSamson Erdal KlyveDaniel Van WykEndre Ljotebø Noa LøvikVilliam LøvikMia Myklebust GaltungChristiane LarsenIngrid Marie Walderhaug Jør-gensenLea Therkelsen VenøHelene Kobbeltvedt HagaOlav FjoseHerman Reed SkagenSander Kristoffersen SeimHenrik Moe-NilssenNicholas JørgensenWilliam BjørgeLeo Spade-NodelandCamilla SkorpenStefhanie Elena HatlandAlida Celebiodlu HolckSelma Lade UnnelandKristin Strønen RiiseFrida Lindstrøm- NydalKaspar Cornelius GreveGullaksenAleksander Njøten

Leif Malvin TvedtFrank HaarveiGeorg Steen-JacobsenTorry EikåsHelge MartinussenTerje Johan MonsenEdith FurubottenEdith DrangevågSigrunn KnudtzonJohanne Sofie EideRigmor HansenOddny Johanne MaarstuenKirsten Angell NilsenLiv Rustad RokneHildur JensenBorghild DaleRandi LøvikSvanhild Helland

I tiden 20. juni til 20. august erdet gudstjeneste annenhversøndag kl. 11.00 i henholdsvisBønes og Storetveit kirker. Ne-denfor er det spesielt merket ihvilken kirke det er gudstje-neste i dette tidspunktet.

29. mai, 2. søndag etter pinseLuk. 16, 19- 31

11.00 Gudstjeneste med nattverd og dåpKari Vatne

5. juni, 3. søndag etter pinseLuk. 14,16-24

11.00 Gudstjeneste med nattverd. Bjarte Holme

12. Juni, 4. søndag etter pinseLuk. 15,1-10

11.00 Fana kirkeFestgudstjeneste i anledning markering av unionsopp-løsningen.

19.00 Bønes kirke: Taize-gudstjeneste

19. juni, 5. søndag etter pinseMatt. 7,1-5

11.00 Gudstjeneste med nattverd og dåpKari Vatne

Sommerguds-tjenesteplan:

26 juni, 6. søndag etter pinseLuk. 5,1-11

11.00 Gudstjeneste i Store-tveit kirke. Bjarte Holme

3. juli, 7. søndag etter pinseMatt.5,20-24 (-26)

11.00 Gudstjeneste i Bønes kirke. Bjarte Holme

10. juli, 8. søndag etter pinseMark. 8,1-9

11.00 Gudstjeneste i Store-tveit kirkeBjarte Holme

17. juli, 9. søndag etter pinseMatt. 7,15- 20

11.00 Gudstjeneste i Bønes kirke. Inge Høyland

24. juli, 10.søndag etter pinseMatt. 25, 14- 30

11.00 Gudstjeneste i Store-tveit kirke.Inge Høyland

31. juli, 11. søndag etter pinseLuk. 19,41-48

11.00 Gudstjeneste i Bønes kirke. Kari Vatne

7. august, 12. søn. etter pinse Luk. 18,9-14

11.00 Gudstjeneste i Store-tveit kirke. Kari Vatne

14. august, 13. søn. etter pinseMark. 7,31 - 37

11.00 Gudstjeneste i Bønes kirke. Bjarte Holme

Sommergudstjeneste-plan slutt

21. august, 14. søn. etter pinseLuk. 10,25 – 37

11.00 Gudstjeneste med nattverd. Bjarte Holme

28. august, 15. søn etter pinseLuk. 17,11-19

11.00 G2-Gudstjeneste med nattverd. Bjarte Holme

4. sept. 16. søndag etter pinseMatt. 6,24-34

11.00 FamiliegudstjenesteInge Høyland

Odland tilbake etter permisjonFra og med neste nummer erAnne Myklebust Odland igjenpå plass som redaktør for defelles menighetsbladene i Fanaprosti etter sin fødselspermi-sjon, mens Jan Hanchen Mi-chelsen går tilbake til å kun fyl-le de vanlige arbeidsoppgave-ne som datamaskinkusk. Bi-dragsytere og redaksjonsmed-lemmer bør derfor notere segden oppdaterte kontaktinfor-masjonen på side to. - red.

SommerkonsertFolketoner i Fantoft stavkirke12. juni kl 21.00 ved tenor JanErik Endresen og Ruth BakkeHaug

Olsokfest29.07 kl. 18.00 i Fana Kyrkje:Olsokmesse v/prost Per Bars-nes, song av Olsokkoret.

I flukt med gudstenesta: Fol-kefest på Hordamuséet. Fest-tale v/dr. polit. Geir MagnusNyborg, generalsekretær i Fa-milie & Medier. Leik og danspå vollen. Korgafest og hygge-leg prat. Olsokbål ved Fana-fjorden. Arr: Fana prosti

gudstjenester

døde

døpte

Returadresse:Storetveit kirkeKirkeveien 275072 Bergen

BFULLDISTRIBUSJON

Nytt

Leder

Gjesteskribenten

Mitt valg

Aktuelt

Respons

Kommentar

Replikk

Orientering

Til ettertanke

Innspill

Kronikk

Omtale

Minneord

storetveit 3-05.qxp 25.05.05 10:12 Page 16