MultimedieDesign

Skrevet avKåre Mosgren

Designet og illustrert av 364

InnholdInnledningKapittel 1 Hva er multimediedesign? 3

Kapittel 2 Hvor skal man begynne? 9 2.1 Målgruppe 2.2 Budskap(motto)/Mål 2.3 Omfang 2.4 Leveranseform

Kapittel 3 Medietypene (elementer) 21 3.1 Text 3.2 Layout 3.3Typografi 3.4 ikoner 3.5 farge 3.6grafikkogbilder 3.7video og animasjoner 3.8 lyd

Kapittel 4 Interaksjon 47 4.1 GAS 4.2 Kontekst 4.3 Brukermodell 4.4Feedback 4.5 Struktur 4.6 Navigasjon

Referanser 57

21

Da jeg først leste oppgaven hadde jeg raskt en ide om hvordan jeg ville ha det, men etter et par dager hadde jeg allerede gått lei, fargene var feil, designet var feil, ingenting stemte. Jeg fant derfor ut at jeg måttegjøredethelepånyttomjegskulleblifornøydtilslutt.Jeggikkpånettet foråfinne inspirasjonogfant en fargemodel jeg likte veldig godt, lyse varme farger som ikke var for sterke eller for lyse. Selv er jeg ingen fan av komplimentær farger så at disse var alle sammen på høyre side av sirkelen til itten og der-for varme likte jeg dem godt. Disse fargene jeg hadde funnet representerte for meg lekenhet, jeg fant derfor fort ut at jeg ville ha en font type til overskrift som representerte dette. Jeg søkte først gjennom arkivet til inDesign,meningentingfungerte.Pådafont.comfantjeg en font jeg likte godt og som for meg representere lekenhet. Denne fonten heter Mandala Home. Fonten ser håndskrevet ut samtidig som at den har klare linjer. Den passet også i forhold til farge valget mitt.

Etter å ha satt inn all tekst sytes jeg sidene virket så tomme,dettemåtteløsespåenmåte.Jeggikktilbaketiletwebdesignjeghaddeutvikletforenbloggogfantfort ut at dette ville jeg ha på designet. Alle sidene har denne layouten med stripla linjer rundt. Noen sider medegenefargebokserhardobbelt.Disseogsåhjalptil med å fullføre designet slik jeg ønsket det. I helhet tenkte jegatmultimedia ikkeskullebli framstiltsomstivt og seriøst, men morsomt og lekent. Det er tross alt dette det dreier seg om. Leke og lage ting i pro-

grammer som Photoshop, inDesign og Illustrator.

Den andre fonten jeg skulle velge var text fonten, den ogsåkunneikkeværeforstiv,menallikavellesbar.JegkomfortpåHelveticaNeue.Denneskriftypensåbraut imindreformatogsåkunneenkeltbrukes istørremedeffektersomthin,lightogultralight.Dennefont-envarnoejegvargodtkjentmedfraføraviwebsam-menheng. Den kunne også enkelt settes sammen med overskriftfontenderforbleivalgettilsluttenkelt.

Layoutstørrelsenpåbokenbruktejegenstundpååfinneutav.Jegvarusikkerpåomjegskullesatsepå3 kolonner eller 4. Etter en stund valgte jeg 4 og derfor er sidene delt i 2 med nytt side nummer på hver side. Jegforestiltejegåkunnegjøreomdennebokatilprintengang og velge 2 sidet layout ville gjort dette enklere iframtiden.Jegfølteogsådettevillebidratilåfågodplasstilillustrasjoner.Hvertkapittelfikksinegenka-pittel side istedet for en helt ark, noe jeg selv følte var unødvendigbrukavsider.

Hvert kapittel har en egen farge som er hentet fra for-siden, dette for å variere og for å enkelt kunne relatere stofftilkaptittel,hvoraltavdesignmessigmaterialeeri samme kapittelfarge.

2227283031394345

11141719

495052535456

Begrepet ”multimedia” er etter hvert blitt noksåutvannet.Detblirbruktomethvertsystemsomkanspille av lyd og bilde samtidig, og som kanskje eron-line i tillegg. InnenenslikdefinisjonvilTV-endinvære et multimediesystem. Og OK, det er det, akkurat somforestillingertilbakei60–70-årenesombenyttetkombinasjonavmusikk,teater,bilder,film,lysogrøyk.Detvaridennetidenbegrepet”multimedia”oppsto.Sidenhardetaltsåblittnoeuklarthva som er multimedia og hva som ikkeerdet.Derforbrukesavogtilbegrepet”ny-media”.

Ny-media kan vi si er bilde i vidforstand + lyd + interaktivitet, og + litt til. Det er interaktivitet som er det nye i denne sammenheng (siden rundt 1990). Imidlertid er ikke interaktivitet noe nytt i seg selv. I et kjøpesenter for eksempel, informeresduomhvordufinnerdetene og det andre, og om hvordan du skal komme dit. Du velger selv om du faktisk vil gå dit eller ikke. Samme sak er det med Metroen i Paris eller kartet over Papua Ny Guinea. Derfor må vi legge til den forutsetning at det i vår sammenheng dreier seg om elektroniske medier. Med”litttil”ovenformenervifysiskeekstra-effekter,sliksomlukt,vibrasjon,taktilitet,lys-ogrøykeffekterog andre saker som ikke er direkte påkrevde for at

systemetskalfalleinnunderbegrepet”ny-media”.

Når man skal produsere et ny-media-system (ord medbindestrekertungvinte,derforbrukerviheretterbegrepetmultimedia…)måman ha klart for seg atteknologibareerendelavdethele.Duharetbudskapsom er rettet mot en gitt målgruppe. Brukeren skal kunnefåtilfredsstiltsinebehovpåeneffektivmåte.Du

måværenøyemedåhjelpebrukerenmed navigasjonen i systemet og gi informasjon og/eller opplevelser på et tilpasset nivå. Det ideelle er at brukerenvendertilbaketilsystemetfordi hun fant den informasjonen hunvaruteetterpåeneffektiv,ogkanskje underholdende måte.

Multimediedesign er et tverrfaglig felt. Det dreier seg om pedagogikk, logistikk, språk, typografi,formidling, estetikk/design,

teknologi (programvare, foto, video, lydopptak etc.),programmering m.m. I tillegg er det en fordel å kunne kjøreprosjekterpåeneffektivmåte.Deterogsåbraå ha litt peiling på juss og økonomi. Ikke skader det å trene opp sin (forhåpentligvis) gode smak heller. Som utgangspunkt for deler av dette skriftet er det grepet fatt i et typisk multimedieprosjekt som ble produsert ved Høgskolen i Agder (UiA´s

Hva er multimediedesign?

Hva er multimediedesign?

Begrepet Mul-timedia er etter hvert blitt nokså

utvannet

4

Kapittel

1

forløper) våren 2006. Dette var et hovedprosjekt ved bachelorutdanningen i multimedieteknologi og-design,altsådenudanningendeflesteavderegårpå. Et slikt hovedprosjekt har noen typiske sider som det deler med oppdragsprosjekter ute i ”den virkelige verden”:

5

• Det skal ferdigstilles innen en viss frist og tilgjengelig tid er begrenset. • Innholdet i prosjektet, det gjelder både informasjon, bilder og

videomateriale kan leveres fra flere kilder (prosjektets deltakere, • oppdragsgiver, eller fra en tredje part).• Oppdragsgiver har ikke alltid den tekniske innsikt man kunne

ønske.• Oppdragsgiver har ikke alltid et realistisk syn på den detaljrikdom

man kan klare, eller bør forsøke å levere i en multimediepresentasjon.• Oppdragsgiver har ikke alltid et klart syn på hvilket produkt han

eller hun faktisk ønsker seg.

In my days you only

had paint.

Illustrasjon 1Oppdragsgiver har ikke alltid et realistisk syn på den detaljrik-dommankanklare,ellerbørforsøke å levere i en multimedie-presentasjon.

Slike potensielle uklarheter understreker at det er viktig at man skriver en skikkelig kontrakt når man skal utføre oppdrag. Hva denne kontrakten i korthetbøromtaleskalvikommeinnpåsenere.Vi legger fra oss pedagogikk, logistikk, språk,typografi, formidling, estetikk/design og slikt etøyeblikkogkonsentrererossom teknologi.Forå gjennomføre et multimedieprosjekt skal man beherskemangeteknologier:

En multimedieprosjektleveranse kan også bestå av fleremedier,foreksempeltilleggsmaterialesommanual,brosjyreeller plakat som skal leveres digitalt eller på papir. Derfor må man også ha kjennskap til en layout-programvare og begreperogformatspørsmålknyttetbl.a.tiltrykkeribransjen.

Hvis lyd skal være med, er man straks inne i en ny verden av opptaksteknikker og audiosoftware og -hardware. Råvareproduksjon av foto og video er ofte også nødvendig.

Det sier seg selv at man ikke kan gjøre dypdykk på alle typer teknologier og samtidig rekke å sove og spise. Det viktige er å haengodgenerelloversiktoghabruktteknologienipraksis,slikatdetikkekreverinnarbeidelseavforståelsenårmantardenibruknestegang,menkunoppfriskningavteknikk.

Deterentendensuteidebransjersomerknyttetistørreellermindre grad til multimediefeltet, at den smale spesialisten ikke nødvendigvis lenger er førstevalget. Dette gjelder mediehusene,reklamebransjen, IT-relatertebedriftero.s.v. IdagerdetslikatTV-journalistenhelstmåkunnegjørefilmingenogredigeringenogså,elleromvendt;filmfotografenmåværejournalistogså.Dengrafiskedesignerenmåbeherskegrafiskprogramvare og webteknikker. Den som har et skikkeligtverrfaglig utdanningsgrunnlag vil hadebestemuligheter ikonkurransen. Samtidig er det å anbefale atman gjør detnevntedypdykketpåetutvalgtfeltmanharlysttilåarbeidemer med. Det kan være slikt som videofeltet, 3D-modellering, spesialeffektertilvideo,lydo.s.v.

Øverst kan vi sette såkalte authoring-verktøy. Detteerprogrammenevibenyttertilåsettesammen ulike medietyper til en fungerende helhet. Leveringsplattformen vår er en sentral sideforsoftwarevalget.Skaldetpåweb,eninformasjonskiosk, DVD, mobiltelefon ellerannet? I praktisk talt alle tilfeller vil authoring-delenkreveprogrammering(ellerscriptingsomdet ofte kalles når programmeringsspråket er spesielt for den gitte programvaren). Mediebitene (grafikk, foto, video, 3D,animasjon, lyd, tekst) må tilpasses i egnede formater. Dette gjelder filtyper, størrelserog innbakte egenskaper. For bearbeidelsemåman beherske dedikert programvare avmange slag (f.eks. Photoshop, 3D Studio Max,Illustrator,Audition,FinalCut,Wordetc.)En multimedieprosjektleveranse kan også bestå av flere medier, for eksempeltilleggsmateriale sommanual, brosjyre ellerplakat som skal leveres digitalt eller på papir. Derfor må man også ha kjennskap til en layout-programvareogbegreperogformatspørsmålknyttetbl.a.tiltrykkeribransjen.Hvis lyd skal være med, er man straks inne i en ny verden av opptaksteknikker og audiosoftware og -hardware.Råvareproduksjon av foto og video er ofte også nødvendig.

8

Tilbaketilvårteksempelprosjekt.Senhøstes2005fikkHiAen henvendelse fra Havforskningsinstituttet om vi kunne, gjennom en Bachelor-oppgave i multimedieteknologi og–design,tapåosså lageenpresentasjonavMAR-ECO-prosjektet.

Dette prosjektet er et av de største internasjonale havforskningsprosjekter som noensinne har funnet sted, og skulle gjennom en 10 års periode forske på økologi og artssammensetning rundt den Midtatlantiske rygg fra Island til Azorene.

Det viktigste feltarbeidet fant sted i 2004 hvor man tokprøverogfilmetnedtil4500metersdyp.Høsten 2006 skulle presentasjonen, sammen med prøvemateriale, kunst (kunstneren Ørnulf Opdahl var med på toktet) og informasjon fra prosjektet på internasjonal vandreutstilling. En studentgruppe på tre tente på dette prosjektforslaget, og første møte med prosjektledelsen for MAR-ECO fant sted i begynnelsen av 2006. På slikeinnledende møter med en oppdragsgiver, stillermanmedrelativtblankeark.Deter noen sentrale spørsmål man børavklare:

Hvor skal man begynne?

Hvor skal man

Begynne?

• Hva skal vi lage?• Hva er målgruppen?• Hvilket omfang skal prosjektet ha?• Hva vet vi og hva har vi av materiale?• Hva må vi vite og hva må fremskaffes?• Hvilke teknologier skal/bør/kan

benyttes?

10

Kapittel

2

VårMAR-ECO-presentasjon skulle som nevnt rundtpå internasjonal vandreutstilling. Hvem går på en museumsutstilling om utforskning av det ukjente og fremmedartede dyphavet? Hvem som helst! Men det vivetompublikumeratdeflestenokerrimeliglangtinne i tåkanårdetgjeldermarinbiologi,ogkanskjespesielt dyphavsøkologi. I tillegg vet vi at mange familier tarmedsegbarnapåslikeutstillinger.Itilleggvardetønske fra MAR-ECO at det var et visst faglig nivå på den presenterteinformasjon.Informasjonsnivåetbleetterhvertsattslikatmålgruppenbleallenedtilca.10år.Ienslik produksjon som vi snakker om her, er det dog først ogfremstbildematerialetsomdriverbrukerenslysttilåhengepå.Medmyeflottogspennendevideomateriale,blir målgruppealderen senket til kanskje 5 – 6 år.Opprinnelig hadde oppdragsgiver tenkt seg en passiv, tekstbasertpresentasjonsomskullegå i looppåen42”flatskjerm. Imidlertiddiskutertemanseg frem tilå satse på en interaktiv presentasjon. Dette for så vidtavflerehensyn,hvoravdetenevaromfangetogvanskelightesgradenforBachelor-oppgaven.Etannethensyn var at mennesker i dag forventer interaktivitet. Dette gjelder spesielt for slike utstillingspresentasjoner. HvorlengeblirduselvståendeietutstillingslokaleogsepåetTV-programutenlyd?Ettredjehensynvaratinformasjonsmengdenkunnegjøresbetydeligstørre.Tekstbasert TV blir nødvendigvis slagordbasert. Iforlengelsen av dette så man også fordelene med å basere presentasjonen også på lyd. Et argumentmot interaktive presentasjoner hører også med i

MålgruppeDisse gruppene med spesielle behov måtte det ivårt tilfelle eventuelt legges til rette for i det enkelte utstillingslokale.

Foreløpig har vi vært inne på to kriterier i målgruppevurdering, alder og handicaps. Vi setterdem i listen og fyller på:

eventueltmåttebrukeoghvilkenkompetansebrukerenhar med hensyn på navigasjon i digitale medier. Men, kanskjeviktigere,hvisduikkekandefineremålgruppen,harduformodentligikkenoeklartbildeavhvadeterduskalpresentereog informereom,hvabudskapetditt faktisk er! Hvorfor skal du da lage noe i det hele tatt? (Her kan det være et hederlig unntak; nemlig når dulagernoeforkunålæreåbruketeknologi.Ganskeaktuelt i den situasjon du er i som student.)

Når man definerer målgruppen, bør man være såspesifikk som mulig og skrive setninger som foreksempel:

• Alder• Spesielle behov

(hensyntagen til handicaps)• Kjønn• Kulturbakgrunn (herunder

også språk)• Subkulturtilhørighet• Yrke

• ”Målgruppen er unge kvinner i aldersintervallet14–30somerinteressertiklesmote,beherskernorskogharsinerøtterivestlig kultur.”

• ”Målgruppenermennialdersintervallet14–60somharjapanskpapirbrettingsomhobby,harsinerøtterikasjubiskkulturogbeherskerswahili.”

• Ofte kan det, spesielt med tanke på kontrakter, være fornuftig å presisere ytterligere med for eksempel:

• ”Detvilikkebligjortspesielletilretteleggingerfor svaksynte. Prosjektet skal ikke rettes inn mot spesielle yrkesgrupper.”

11 12

målgruppesammenheng: det er en tendens til at man mister noen av de eldre. Dette momentet vil være aktueltikanskjeenda20år.Vurderingogfastsettelseav målgruppe bør være det første man gjør i alleinformasjons- og underholdningssammenhenger! Det gjelder i interaktive presentasjoner, det gjelder i TV-ogfilmsammenheng,detgjelder for komponister avrytmisk musikk og for forfattere, det gjelder for lærere oginformasjonsarbeidereavalleslag.Ogsikkertfleretil.

Ieksempeletvårtvarmålgruppensværtvid.Vihar igrunnenikkeekskludertrelativtsmåbarn.Viharkanhende ekskludert hørselshemmede og døve fra deler avpresentasjonen.Vivilogsåkanhendeekskludereblinde og svaksynte. Den siste gruppen kan trengespesiell oppmerksomhet i informasjonssamfunnet, der svært mye er avhengig av visuelle fremstillinger.

Hvorfor er det så viktig å definere målgruppen førvi starter på for eksempel et designarbeid? Vel,målgruppen gir en masse føringer på din grafiskedesign, informasjonsinnhold og hvordan dette er presentert,stilenpådinebilderogvideoer, lydendu

LaossvendetilbaketilvårMAR-ECO-presentasjon.I det tilfellet hadde man et relativt klart budskap.Presentasjonen skulle gjøre MAR-ECO-prosjektet så kjent som mulig ute i verden. Motivet var å øke oppmerksomheten rundt marin økologi og kanskje gjennom dette øke folks bevissthet om behovet fornaturforskning og miljøvern. Det ligger også inne en plikt i våre dager til å formidle resultater av større forskningsprosjekter. Det forlanges nemlig ofte av finansieringskildene (for eksempel Forskningsrådet).Naturligvis vil også deltakerne være interesserte i å formidle resultater siden det å ha et navn er viktig ogsåiforskningmiljøene,ikkebareikjendisverdenen.Mange ganger, og det er nok relevant i vårt eksempel, kanbegrepet”budskap”byttesutmed”motiv”.Detsentrale er å svare på spørsmålet:

I mange tilfeller er dette enklere å svare på enn i

”Hvorfor lager vi dette?”

13 14

Budskap (motiv)/mål

Illustrasjon 2Det er alltid viktig å bestemmemålgrup-pen før en starter et prosjekt.

MAR-ECO-eksempelet. Lager vi en presentasjon av den lille bedriften ”Slimposespesialistenas”, kan svaret være ”å gjøre bedriften ogdens produkter mer kjent i markedet”. Vi kantil og med sette opp kvantifiserbare mål som”å øke omsetningen av slimposer med 20 % i løpet av de første 12 måneder etter prosjektets publisering”. Lager vi en presentasjon av enideell organisasjon, slik som en miljø- eller menneskerettighetsorganisasjon, blir ikke dettesærlig annerledes med tanke på motiv og mål.

Svaretblirsomregelåselge,menidissetilfelleneetbudskapellerholdningersnarereennetfysiskprodukt. Her kan et kvantifiserbart mål væreå øke medlemsantallet fra 8 til 12 og/eller øke innsamlingsbeløpet fra 1/10 av gjennomsnittligukeomsetning av Lotto på Fevik til 2/10 av dette beløpetpr.år.Detanbefalesgenereltåforsøkeåsetteoppkvantifiserbaremålitilleggtilenpresisdefinisjonavmotivet.

Det er verd å skyte inn under dette temaet at detpåInternettfinnesganskemangenettstedersom ser ut til å ha motiver som:

•”Åspremestmuligfeilinformasjonomverdenspolitiske virkelighet.”• ”Å bidra til at vitenskapen blir maksimaltmisbruktogmisforstått.”•”Åholdepåbrukerensinntrykkavatdetteerviktig,slikatdenneikkebrukertidentilnoemerfornuftig.”

Her er en tendens til at Internett overtar mye av den rollen som aviser, magasiner og ikke minstfaglitteraturibok-ogartikkelformharhattgjennom nyere historie. Særlig med hensyn på det siste er det viktig å ha klart for seg at gamlemåten innebarenkvalitetssikringbl.a.gjennomforlags-/redaksjonsansvar. Denne kvalitetssikringen, la oss kalle det en viss garanti mot faktiske feil og fantasiprodukter,eristorgradbortepåInternett.Dubørderforværekritiskogsværtskeptisk tildeninformasjonendufinner.

I vårt MAR-ECO-eksempel er det litt vanskelig å setteoppkvantifiserbaremål.Riktignokkan viformulere mål som ”å øke den marinøkologiske bevissthet hos 10 % av befolkningen i enomkrets av 30 km fra utstillingsstedet”. I praksis kanvibaretelleantallbesøkendetilutstillingenog håpe på at disse får økt bevissthet.Skal vi komme lengre må vi operere med spørreundersøkelser og observasjoner. Slik erdet ganske generelt. Hvis ikke vi har noen enkelt målbare størrelser som salgs- eller besøkstall,kan det bli ressurskrevende åmåle suksessentil vår presentasjon. (Presentasjon her er ment i vidforstandogkandekkewebsite,reklamefilm,indirektegjennomweb-/mobilspilletc.)

16

Medomfangmenervihvorlangtviskalgåidybdeogbreddepådetpresenterte stoffet. I vårtMAR-ECO-eksempel var dette svært relevant. Oppdragsgiver haddestilttilrådighettusenvisavfotografierogfleredøgnmedfilmopptak. I tilleggerdetslikat fagfeltetmarinbiologierenormt.Detlevertusenerpåtuseneravulikearteravplanter(her:alger),en-ogflercellededyr,bakterierogsoppietmiljøderdetforegårutalligeprosesser av kjemisk, fysisk, biologiskoggeologiskart. Det er egentlig hele dette samspillet som sammenfattesibegrepet(marin)økologi.MAR-ECO-prosjektet gjorde undersøkelser på alle disse feltene, direkte eller indirekte, og hundrevis av spesialiserte forskere deltok. Det sier seg selv at det må settes grenser.Denneavgrensningenblegjortpåenslikmåteat det meste kom frem på en eller annen måte. Men man måtte ha klart for seg at det som forskerne synes er det mest interessante, ikke alltid er det samme som detsomegnersegbestimediesammenheng.Detblefortklartatbilderogvideobestkunneinndelesetterdybdenivå.Hovedmenyenblebasertpå5nivåer,derdet ene var prosjekt-/utstyrspresentasjon og deretter folkeliggjorte dybdenivåer (havforskerne benytterbegrepersom”abyssopelagisk”og”bathybenthisk”,liteegnetforeteksterntpublikum).Underdissenivåenekunnesåbrukerenvelgefrautvalgtetemaersomikkenødvendigvisvarbegrensettildettedybdenivået.Manmå ofte gjøre kompromisser i forhold til det å være pinligkorrektietbrukergrensesnitt.Manmåforsøke

ågjøreforklaringeroverflødige.Spesieltisliketilfellersomherhvorbrukerenmåantasåhabegrensetmedtid til rådighet. Man oppnådde å presentere MAR-ECO i så godt som hele dets bredde. Hva såmeddybdenpåstoffet–hvordetaljertburdedetvære?Nårforskerne ser en underlig sjøpølse der nede i dypet, stiller de seg spørsmål som ”Er det en ukjent art?”, ”Den tilhører åpenbart orden Aspidochirotida, menhvilken familie? ”Hva lever den av?” ”Hvilke spesielle tilpasninger har den til sitt miljø?” ”Hvilken plass har den i økosystemet?” Kort sagt, mange spesialistspørsmål som nok har begrenset relevans for Hvermannsen.Derfor må man skjære bort og gjøre komplisertesammenhenger og fenomener om til enkle, men spennende korte enkeltsetninger som kan fungere muntlig eller skriftlig i denne gitte sammenheng. Dette er ikke det samme som å ta faglige snarveier! Det som siesmåtrekkeenkorrektkvintessensutavstoffetoggjøredetteforståeligforbrukeren.

I disse moderne tider er folk generelt mer utålmodige enn før. Dette kommer formodentlig ikke av at de er blittdårligeremennesker,menatdetersåmyesomkjemper om oppmerksomheten. Dette fører til at enhver interaktivpresentasjonmåkunnegi denbesøkendeettavto:entenenenkelsaksbeskrivelsepåøverstenivå og mulighet til å trenge dypere hvis ønsket, eller uforpliktendesmakebiterforatvedkommendefortkanavgjøre om akkurat dette var interessant. Det siste vil ikke si noe annet enn å lage en teaser hvis vi snakker

video eller en ingress hvis vi snakker tekst.

Som regel har man en oppdragsgiver for de prosjekter manarbeidermed.Detbørnedfellesskriftligikontraktsformhvilketomfangprosjektetskalhabådeibreddeogdybde.Ikontraktenbørmyeannetogsåbeskrivesog fastsettes, for eksempel leveranseform. Til sist et viktig poeng når vi snakker om temaet omfang.Det er bedre å startemed videgrenser ogderetter innsnevre enn omvendt! Det er designmessig myelettereåfjerneennåleggetil.Ogdetgjelderbådeden interaktive og den visuelle designen

17 18

Bilde

Omfang

Illustrasjon 3 InterfacettilMAR-ECOprosjektet vist i en infor-masjonsboks

Ofte er leveranseformen gitt før man tenker på omfanget. Også her kan vi begynnemedvårtstadigtilbakevendendeeksempel.Vedførstekontaktmedoppdragsgiver (MAR-ECOs prosjektledelse) var som nevnt tidligere en passiv, tekstbasertvideoloopforstorskjermdetmanønsketseg.Dettebleetterhvertensekundærproduksjoniforholdtileninteraktivkioskpresentasjon(menbletil slutt levert som tillegg). Med kiosk mener man en dedikert stasjon som er plassertetspesieltsted-vanligsterslikepåflyplasserogimuseer-oghvorbrukerinterfacettypiskerberøringsskjerm.Tilnåharkioskpresentasjonerskiltseg fra web-baserte løsninger ved denmulighet for høymediekvalitet somgis av kjøring fra lokal harddisk. Fremover vil dette bli sekundært ettersombåndbreddenstadigøker.Web-baserte løsningerharnaturligvisdenstyrkenat oppdatering kan skje på ett sted og sendes over nett, i stedet for at en person må inn på hver enkelt kiosk og skifte ut innholdet. Det er ikke mange prinsipielle forskjeller mellom kiosk- og webpresentasjon. Men designerenskontroll over formater og oppløsning er dog en av kioskens styrker. En annen vanligleveranseformformultimedieproduksjonererDVD.DVDgirtypiskikkedensammefrihetenforbrukeren.Valgeneernormaltbegrensettilkapittelvalg.Etter hvert ervmobiltelefonen og andre håndholdte enheter en viktigleveringsplattform for interaktive multimedieproduksjoner. Dette gir spesielle utfordringer med hensyn på detaljeringsnivå. Skjermstørrelsen medfører store begrensningermedhensynpåhvamankanfåinnavinformasjon.Altdetteersikkertganskeenkeltåforstå.Detviktigebudskapether,eråfåtidligklarhetihvilkenformproduktetskalleveres.Nårmanharbestemtdet,erjobbenslettikke ferdig. Oppløsning?

19LeveranseformEt så enkelt spørsmål kan vokse til noe vesentlig. I MAR-ECO-produksjonen var det et høyst relevant spørsmål. Med hensyn på den passive loopen var deti2006greit(fordensomharlittTV-tekniskinnsikt);standardPAL16:9 vil si 720 x 576 punkter (piksler) av avlang type. Men hvilken oppløsning skullemanvelgepåberøringsskjermen?Menførst:hvorforerdetteviktig?Kanmanikkebarelagepresentasjonenienhøyoppløsningoghellerskalerenedetterpå?Vel,ensammensattmultimedieproduksjonmedanimasjoner,grafiskeelementer,videooglydetc.sattsammenietauthoring-program,er ikke uten videre enkelt for det samme programmet å reskalere. For den aktuelle programvaren her var reskalering i etterkant umulig. Imidlertid viste det seg med litt research at alle standard berøringsskjermer påmarkedet (våren 2006) hadde oppløsning 1280 x 1024 og det gode(?), gamlestørrelsesforholdet4:3.(Etopprinneligønskeom16:9blederforforlatt.) Selv om flere authoring-programmer etter hvert girmulighet forreskalering av hele prosjekter, kan det ikke understrekes sterkt nok: Gjør underbygde valg av oppløsning før produksjonsarbeidet starter! Dettehar også en sammenheng med utseendet på prosjektet. Inntrykket av hvordandetserutblirbestidenkorrekteoppløsningen.(Viskyterinnatskjerminnstillingerkanendres,ogsåpåberøringsskjermer.Mendeterslikatåsetteoppløsningentilskjermensfaktiskeantallbildepunkteribreddeoghøydegirdetskarpesteogbestebildet.)

Medietypene (elementene)

Kapittel

3

Tekst er i de aller fleste tilfeller den viktigsteinformasjonsbæreren. ”Informasjonsbæreren”, ikke”informasjons bæreren”. Feil orddeling er en av demestutbredtefeilinorsketteratretteprogrammeneiMicrosoftWordkompåmarkedet.Mangeavderevillesikkert skrive ”ord deling” og ”rette programmene”. Og der tryllet vi frem et svært godt eksempel, for ”retteprogrammene” og ”rette programmene” er ikke detsamme.Desistebetyr”deriktigeprogrammene”.Et eksempel fra en avisannonse: ”Rådyr rifle tilsalgs!”Detblirikkedetsammesom”rådyrrifle”(kaneventueltskrives”rådyr-rifle”).Ognårviherbruker””, anførselstegn eller sitattegn, så er det for å vise at vi siterer eller at ordet er nevnt stående for seg selv og ikke inngår i hovedteksten. Fra en annonselapp på en stolpe : ”Tre studerende ”jenter” søker leilighet!” Hva mener de med ”jenter” satt i anførselstegn? Er de ikke ordentlige jenter? Er de transvestitter? Eller ser de ut som uskyldige jenter, men er i virkeligheten parate til hva som helst for å få seg leilighet? Kanskje er de homser? Hvem vet? Leilighet får de nok bare hvis det er en ”skikkelig” mann som erhusvert…Hvorforkommervisåmedsliktspråkprather? Vel, som sagt: tekst er i de fleste tilfeller denviktigste informasjonsbæreren. Derfor bør den væregrammatikalsk og innholdsmessig riktig! Den bestemåten å sikre dette på, er å sørge for at andre leser gjennom og korrigerer. Helst bør disse andre værefaglig kompetente språkfolk som kan komme med rådombåde formidlingenog rettskrivingen.Etmye

benyttetbegrepomdetteer”språkvask”.

I multimedia-sammenheng er det som regel en dårlig idé å legge tekstinformasjonen opp som en roman. Vi har som regel en sak vi vil legge frem. Det børgå klart frem i første setning hva den saken dreier seg om. Vi kan med fordel benytte journalistenstankegang:Vibegynnermedenoverskriftfulgtaveningress.Overskriftenbørmed fåord fortelle leserenhva vi skriver om. Ingressen svarer på spørsmålene ”Hvem?”, ”hva?”, ”når?” og ”hvor?”. ”Hvorfor?” og ”hvordan?”følgergjerneibrødteksten.

Laosstaeteksempel.ViskalprodusereetnettstedforenbedriftsomselgereksklusivtHi-Fi-utstyr.LaosskallebedriftenLydlosjen.Headingenvildaprioriterenavnetogbedriftenslogo.Bildematerialetpåportalenbørnormaltgiriktigeassosiasjoner,ikkenødvendigvispresentere relevante produkter. Hvis produkter skal presenteres, tvinger dette bildene i retning avå vise hele produkter i stedet for mer kunstneriske og elegante utsnitt. På forsiden bør bedriftensarbeidsområdekommetydeligfremtekstligogså.Foreksempel ”Lydlosjen - for deg med eget lytterom”. Detaljeromprodukter,priser,bedriften,densansatte,dens beliggenhet, kontaktinfo, bestillingsprosedyre,ogeventueltannet,børværetydeligemenyelementer.Ettersom skrift er et viktig designelement, er det viktig at valgt(e) font(er) kommuniserer med øvrige designelementer og gir de riktige assosiasjoner til

Tekst 22

2423

Illustrasjon 5Tekstillagereterenbilligkjedeforklærpånett.Gulfargenpåbakgrunnensignaliseri-eratvarenepåsidenerbillige.Slikesiderbrukerogsåoftereklameforåøkeinntek-ten, noe som ofte gjør at siden ser rotete ut. Målgruppen for denne siden er hoved-sakelig kvinner i alderen 15-50 år.

Illustrasjon 4LydlosjenerenesklusivHI-FInettbutikk.Nettsidenerenkelmedlysefargersomgrått og hvitt. Bildene er professionelle og gjenspeiler kvalitet. Siden har nå også juletilbudsomerenkeltgjortogikkeoverdådig.Prisenepåvarenegjenspeilerdesig-net.Målgruppenhererforhifiinteresserteogdaspesieltmennialder18-60år.

25

emnet.ForenslikbedriftsomLydlosjenvildetkanskjevære mest typisk med en smal, elegant groteskfont, men man kan også tenke mer klassisk.

Vi har i websammenheng kun sekunder på å fangeden besøkendes oppmerksomhet. Vi må derforraskt fortellehvemvier.Tildetbrukervi, i tillegg tilteksten,bevisstdesignmedhensynpåfarger,layoutog eventuelle medie-elementer (bilder, lyd, animasjon, video). Altdette kommer vi tilbake til, menla oss foreløpig holde oss til det skrevne ord. Innholdet i teksten er naturligvis sentralt, men vi kan ikke sisåmyemeromdenbitenutenatdetblirpreik.Vi lardet væremedåpåpekeatdubørholdedegkortog konsist til saken og sørge for at språket er korrekt og velformulert. Lesbarheteretmomentsomaltforofte blir nedprioritert. Lesbarheten blir best når deter storkontrastmellombokstaveneogbakgrunnen.Sortebokstaverpåhvitbakgrunnerjogansketypisk,men lys grå eller enmild farge, slik som lys beige,grågrønn,blekrosaeller lignende fungererogsåbra.En viktig ting i multimedia-sammenheng er naturligvis hyperteksten. Interaktivitet er jo nettopp kjernepunktet i multimedia. Vi ser i det følgende bort fra lenkeri form av grafiske knapper, bilder og lignende, ogkonsentrererossomlenkeriformavtekst.Viervanttil

åsehypertekstsomunderstreket,blåtekstsomskifterfargetilenmer lillatonenår lenkenerbesøkt.Detteersåinnarbeidetatdeteråanbefaleåbrukedethvisdesignen din tillater det. Imidlertid har vi full mulighet i HTML (og andre plattformer) til å la hyperteksten fremstå med annen font og en annen farge. Men det er viktig at det fremstår som intuitivt at en lenke er en lenke.Derfor erdet kanskje lurt åbeholdeet av

disse gjennkjennelseselementene, blåfargen eller understrekningen.Det er nok det siste som er mest aktuelt, skifte fargen på teksten og beholde understrekningen. Envesentligtingeratbrukerenforstårhvor lenken fører før han klikker på den. En lenke er informasjon av den typen vi kaller ”meta-informasjon” og er informasjon om informasjonen. Vikanriktignokihypertekstbenyttemer beskrivende tekst enn på en

knapp,men likevel bør vi begrense oss til ett til treord. Lenker av typen Hvis du klikker her kommer du tilkapitteletomcopyrighter ikke ideelle.Tenkheller”Dette,somvikallercopyright,skalvikommetilbaketil”. Eller Copyright er et begrep som blir benyttetetc. Det siste kalles for øvrig ”front loading” og eravmultimedie-eksperter (hvis slikefinnes)denmestanbefaltemåtenågjøredetpå;atlenkenkommerførforklaringen.Detteerblantannetavhensyntilblindeogsvaksyntesombrukeraudio-browser.

Andre alternativer er å sette lenkene i parenteser, eller å samle dem på slutten av siden og/eller sette informasjon om lenken i parentes.Ofteerdettedenstadigtilbakevendendekonfliktmellominnhold/brukervennlighetogestetikk.Menenregelskaldu iallefall følge; ikke sett inn en hypertekst-lenke hvis ikke du mener at denbestemtbørværeder.Tekstermedhaugevisavlenkerorkeringenålese.Detbørogsåkommefremhvaslagslenkevisnakkerom.Hvislenkenstarterennedlastingavvideoellerlyd,børdettekommeklartfrem.Kanskjekandetbestgjøresv.h.a.etikon.Detbør også komme fremomdet dreier seg om en intern eller enekstern lenke.Vi introduserte begrepet ”meta-informasjon” ovenfor. Dettebegrepetblirogsåbenyttetiforbindelsemedskjultinformasjonpåwebsider.D.v.s.informasjonsomhjelpersøkemotorenetilåfinnesidenenårbrukerensøkerpåetbegrepellernavn.

Vi har i websam-menheng kun se-kunder på å fange

opp den besøkend-es oppmerksomhet.

LayoutLayouterhvordegrafiskevirkemidleneerplassertoghvordandeerplassertiforhold til hverandre. I de mer opprinnelige medier som for eksempel magasiner, snakker vi omgrafikk (bilder ogdekorasjonselementer) og tekstblokker. (Idagligtaleinkluderesgjernefargebrukenibegrepet,mendeterstrengttattikkekorrekt.)Isammenhengmedmultimediaharviitilleggbevegeliggrafikk(videooganimasjon)oginteraktivgrafikk(knapperogmenyer).Dettegirnyeutfordringerknyttettilatdenbevegeligegrafikkentaroppmerksomhet,ogatdeninteraktivegrafikkenmåprioritereshøyt.Pådenenesidengirdetøkedeantalllayout-elementerossmeråspillepå,menpådenannensidebegrenserdetvårfrihet.Vimåprioritereinteraktivitettil fordelforderelativtenkleogoversiktlige layout-målene i magasinsammenheng; vekke interessen og økte lesbarheten.Menitilleggbrukeslayouttilågiidentitet.Kanskjekanvibrukebegrepet”merkevarebygging”.Ta fordegnoenmagasineravulikkategoriog leggmerke til hvordandeteret rimeligsamsvarmellommåtenstoffeterpresentertpågjennombladet.Detteergjernegjennomført franummertilnummerogså.”Hjemmet”harenannengrafiskstilenn”Cosmopolitan”,”Jaktogfiske”enannenstilenn”Musikkpraksis”.Leggmerke tilatstilen(uavhengigavinnholdet)ergittnettoppavlayoutogfargebruk.Andreviktigeelementer er formene på grafikken (firkantet, rund, kantete etc.), fonteneognaturligvisbildeinnholdetog -stilen.Dukanderetter leggemerke til atdet samme gjelder aviser. Her er fontene et særlig viktig element. Gå så på nettet og legg merke til at profesjonelle nettsteder har mye det samme; en gjennomførtbrukavfonterog(innbyrdes)skriftstørrelser,engjennomgåendegjenkjennelse på grunn av felles plassering og stil på interaktiv og passiv grafikk,fargersomeravstemtmothverandreo.s.v.

2827 TypografiTypografiskalvikunsinoenfåordomher.Designavfonter er et eget fagfelt som vi ikke skal komme inn på, mennoensentralebegrepertarvimed.Hverenestebokstavog tall i en font er designet, ogde fontene(egentlig skriftfamilie) som er fullstendige har i tillegg til normale store og små bokstaver, utgaver i fet,halvfet, kursiv osv. I tilegg nevner vi at punktstørrelse, avstandmellombokstavene;knipingogsperring(eng.tracking og kerning) og linjeavstand også er viktigetypografisk elementer.Noen av de allermest kjentefontfamilieneerTimesNewRoman,Courier,Helvetica,VerdanaogArial.Denførstnevnteavdisseerdensomerbenyttether,ogerenavdegode,gamlefontersomfungerermegetbrapåpapir.Deterenantikvaskrift.En antikvaskrift har sine røtter langt tilbake og erkjennetegnet ved at den er oppdelt i grunnstrek og hårstrek og er utstyrt med seriffer. Seriffer betyregentlig ”engler” og er de små ”føttene” som avslutter strekene. I moderne tid ble skriftene formmessigforenklet til groteskskrifter som mangler seriffer ogsom har tilnærmet samme tykkelse på strekene. Av ogtilhenvisesdettetilsom”Sans-serif”(”sans”betyr”uten” på fransk), men det er ikke strengt tatt synonymt. HTML (hypertext markup language), språket man skriverwebsider i, forteller brukermaskinen hvadenskal vise,deriblantmedhvilken fontdenskal skriveteksten.Derforbørdualdribrukesærefonterpåenwebside(hvisikketekstenerrengrafikk(jpg,gifellerlignende), for eksempel i tittelen). Du risikerer at det blirtotalscrew-upiandreenden.Grafiskedesignere

har ofte en sterk trang til å unngå standard fonter. I en stand-alone multimediepresentasjon i for eksempel Scala InfoChannel eller Adobe Flash må man dainkorporeredenspesiellefonten(hvismanvilbeholdetekstensomediterbartekst).Deterogsåslikatenfontkan kostepenger åbruke. I for eksempelMicrosoftWordhardualleredebetaltforbruken,mennyefontermådugjernebetalefor.

Illustrasjon 6Font typen antikva(Times New Roman) kan

kjennetegnesvedatdebrukerserifferiendene.Serifferertilforåstyrkelesbarehetenogbrukesofteavaviser/bøkero.l.Groteskfonterellersans

serif, er uten og fremstår som mer forenkelt.

Illustasjon 6Forskjellige skrifttyper gir forskjel-lig uttrykk og preg. Dette kan være et vikrig virkemidler sammen med innholdetdujobbermed.Forek-sempel:Skaldulageenwebsidesomselgerantikkeobjektervilikke

modernepassespesieltbra.

Esklusive

HåndskriftModerne

Antikk

IkonerIkonereropprinnelighelligebilderidenøstromerske(nå den gresk- og den russisk-ortodokse) kirke. Dissebildenevar,ogblirdendag idag,maltut frarelativtklareregler,deeruforanderlige.Nårvibrukerbegrepet i dag har det noe av denne betydningen;noe som står der som noe uforanderlig, noe som er et fastholdepunkt.Imultimedie-sammenhengbenyttesbegrepet om små grafikkbiter som intuitivt fortelleross om hvorfor de er der. Det kan være som hjelp i navigasjon, som tekstløse knapper eller annet. Et symbol,derimot,erengrafikkbit(ellergjenstand)hvisbetydningmå læres, slik som et skrifttegn, et kors,eller logoen til et politisk parti. Et ikon skal forstås uten forklaringfordiviumiddelbartassosierergrafikkenmeddensbetydning.Sværtoftevildetdaværenødvendigmed avbildning av en fysisk gjenstand fra natur,husholdning,arbeidsliv,selskapslivellerlignende.Detersværtlettålagedårligeikonertilbrukieninteraktivpresentasjon.Grunnentildet,erattarmanførstibruket ikon,kommerfortbehovetforåbrukeikonermerkonsekvent. Dermed må man sitte og designe ikoner for begreper som kan være vanskelige å ikonisere(husk at de skal være intuitive). Når det er sagt, ikoner er ofte et godt supplement til tekst og kan gjøre navigasjonen raskere. Men det er så godt som umulig ågjøreforeksempeletnettstedrentikonbasert.Detbørbareforekommeiprograminterfacerderbrukerener tilbake gang på gang og må lære bruken avprogrammet (og selv da er pop-up hjelpetekster en storfordel).Deterogsåslikatharmanførstbestemt

segforåbenytteikoner,måmansomregellagedissei forskjellige versjoner. Det kan dreie seg om fargeskift vedrolloverogvedbesøktlenke.Detkanværeulikefargeversjoner på ulike deler av presentasjonen o.s.v. Det kan føre til at alt formye arbeid gårmed til ensekundær ting.Detviktigsteerå få frembudskapetog gjøre navigasjonen enkel og oversiktlig. Selv om ikoner kan hjelpe til det sistnevnte, er det ikke sjelden atdetvirkermotsinhensikt. Ikonregelenblirderfor:Utsett avgjørelsen til slutt. Hvis det da viser seg atikoner ikke er nødvendige, så, voilá, du er i havn med mindretidsforbruk.

Illustrasjon 7:Symbolerertegnvimålærebe-tydningen av. Illustrasjonen ovenfor viser kvinne,

fred og kristendom.

Illustrasjon 8: Ikoner ser mer ut som det faktiske objektetdetrepresenterer.Sliksomtelefon,post

eller mail og søk.

30

FargeFarge er et mangslungent tema som det kan skrives helebøkerom.Laossbegynnemedfysikken.Lyserdelvis elektromagnetisk stråling, altså samme fenomen somradiobølger,røntgenstråleroggammastråler,ogdelvis partikler som vi kaller fotoner. Når vi sier at lys erdelvisdetene,delvisdetandre,såbetyrdetatlysetfysiskoppførersegsombeggedeler.Hvitt lyserenblandingavstrålingmedbølgelengderfraca.390til760 nm (nanometer, 1/100 mm). Blir bølgelengdenkortereenn390nmerviiUV-området(ultrafiolett)Blirden lengre enn 760 nm er vi i IR-området (infrarødt/varmestråling).

Vårt øye registrerer kun stråling i det nevntebølgelengdeområdet. I den nedre delen av områdetharvifiolett(ca.390–430nm),deretterindigo,blått,grønt, gult, oransje og til slutt rødt. Når planter er grønne, er de det fordi den grønne delen av spekteret reflekteres, mens blått og rødt lys absorberes avklorofyllet.Nårhaveterblått,erdetfordiblått lyserdetsomabsorberesdårligstavvannmolekylene.Når

snøenerhviterdet fordidetallermestereflekteres,ognårnoeersort,erdetfordiallefargerabsorberes. Når lys treffer øyet, blir det fokusert på netthinnenbak iøyet.Hertreffer lysetsansecellersomeravtotyper; staver og tapper. Fra tappene blir det sendtut signalstoffer for primærfargene rødt, grønt ogblåttsomregistreresavnervecellersomsenderdatavidere til hjernen. Stavene er intensitetsmålere, mens tappene er bølgelengdemålere. Stavenemåler altsålysstyrke og tappene farge. Stavene er meget gode på å skille lyst og mørkt, mye bedre enn tappeneer til å skille farger. Kanskje litt sammenlikning av hummer og kanari, men poenget er at hvis to farger har lik intensitet, er det tappene som må skille dem fra hverandre. Spesielt svake er tappene på å skille blånyanser.Tekst,somjo ibunnoggrunnerrelativttynne streker på en bakgrunn, blir best lesbar pågrunnlag av kontrastforskjeller, ikke på fargeforskjeller. Sort på hvitt er maksimal kontrast. Farge på teksten nedsetterdenslesbarhet,mensålengebarekontrastentilbakgrunnenerstornok,gårdetlikevelbra.Somdusikkert har registrert, er det lettere å lese sort tekst påhvitbakgrunnennomvendt.Dettekommeravatlysstyrken i alt det hvite gir tilstrekkelige lysmengder til at øyet jobber effektivt. Med hvite bokstaver påsort bakgrunn er det tilgjengelige lyset bare gitt avbokstavene.Påpapirersortpåhvittoptimalt,menpåskjermkandethviteblilittforintenstavsammegrunnsom det er ubehagelig å lese avisen i sterkt sollys,

Jokorterebølgelengdeelektromagnetiskstrålinghar, jo mer energi er der i strålingen, og desto farligereblirden.VikantålerelativthøyedoserUV-stråling,menrøntgen-strålingersåenergirikat den går gjennom kroppen og kan skade eller drepecellenevåre.Gammastrålingerennåmerenergirik og kan være dødelig.

hvorreflektertlysmengdebliristørstelaget.Engodtalternativerderforsorttekstpåenlysgråbakgrunn.Kan hende er grått også en bedre designfarge ennhvitt på skjermer. Men den generelle regel er altså mørktekstpålysbakgrunn.Beggekanhafarge,mendissebørikkeværeforintense.

Farger er i seg selv meningsbærende. Det er hvavi assosierer fargene med som gjør dette. Rødt er kanskje den fargen som best illustrerer fenomentet.Dennefargenforbindesmedlidenskapogdød(blod),med ild og varme, men også med fare og forbud.Hvis vi for eksempel på et nettsted velger rødt som hovedfarge,må vi stille spørsmålet ombrukeren fårde riktige assosiasjonene til nettstedets tema. Hvis temaet ikke har noe å gjøre med lidenskap, fare eller varme, så er det antakelig ”feil” å bruke rødt. Detvil også være et dårlig valg å lage en knapp i rødt. Rødtlysogfareskiltitrafikkengjøratmangevilnølemed å klikke på en rød knapp, mens en grønn knapp vil virke inviterende. Varme farger (rødt, oransje oggult) er generelt gode til å fange oppmerksomhet, men mindre gode som hovedfarger på skjerm. Det ersomregelbedreåbenyttekjølige(sliksomgrønt)ellerkalde(blå)farger.Disseermeravslappende(menblirselvfølgeligsomrødt,voldsommeimettetform).Mange fargeassosiasjonererbiologiskbetingedeogdermed felles for alle mennesker. Dette gjelder spesielt de varme fargene og de kalde fargene (selv om nok ikke alle har sett is og hav). Men mennesker har også

mange sekundære assosiasjoner til farger. Disse er kulturelle, yrkesmessige eller individuelle. Det siste kan vi ikke forholde oss til i design, men kulturelle og yrkesmessigeassosiasjonerkanogbørvi tahensyntil i noen tilfeller. Eksempler kan være at i Japan er gult falskhetens farge. I Kina er hvitt sorgens farge. Lager vi enwebsite hvormålgruppen er en spesiellyrkesgruppe, kan fargekoder fra yrket være en god hjelper.Eksempelvisfargerpåenkeltledereitelekabler.Fargerkanogsåmedfordelbenyttestilåhjelpemedgruppering av informasjon. Dette er for eksempel benyttetendeltilåskillebøkeneienbokserieellertilåsignaliserehvorpåenwebsitedubefinnerdeg.Ulikefargerbenyttesogsåtilågiinformasjon.Tenkbarepåetatlas.Fargeneogulikemetningeravdembenyttestilåfortellehøydeoverhavetellerhavdybde.Dekanbenyttes til å fortelle om gjennomsnittstemperaturerog økonomiske forholdm.m. Farger benyttes til rendekorasjon også i multimedie-sammenheng. Vi børikkebli såsakligeatviglemmeratdetvi lager ikkebareskalværeså funksjonelt sommulig,menogsåskalsebraut.Mengenerelterregelenatdekorasjonerbare brukes hvis de ikke kommer i konflikt medfunksjonaliteten. Det er ikke slik at dekorasjoner nødvendigvisgjørskjermbildetellersidenfinere.Vimåværebevisstepåfargerogformer.

31 32

Et begrep som vi hører i design og layout er”fargevokubular”.Detteerdetsettetav funksjonellefargermanbenytter.Etenkelteksempelpåetetablertfargevokabular er de blå hyperlenkene og de lillabesøkte hyperlenkene. Eller den grønne knappenkontra den rød.

Historiens to store guruer med hensyn på farge er Johan Wolfgang von Goethe (1749 – 1832) ogJohannesItten(1888–1967).Beggevarskarpsynteobservatører av hvordan vi oppfatter farge, bådefysiologisk og psykologisk. Mens Goethe dannet det teoretiske grunnlaget for ”moderne” fargelære, kan vi hevde at det er Ittens system som fra utgivelsen i 1961 har vært det praktiske verktøyet for kunstnere, arkitekter, motedesignere, grafiske designere o.s.v.Ittens system er sentrert rundt hans fargesirkel.

Primær farger

Sekundær farger Tærtiær farger

Komplementær farger

Ittens Fargesirkel 3433

Illustrasjon 9: Johannes Itten var en sveitsik maler ogformgiver.Ittensfargesirkelbestårav12farger.Innerstfinnervide3primærfargenerød,gulogblå.Dissefargenekanmanikkeblandesegframtiloger derfor de 3 grunnleggende fargene vi har. Der-etterfinnervide3sekundærfargenegrønn,lillaogorange.Disseskapesvedåblande2primærfarger.blå+gul=grønn,rød+gul=orangeogblå+rød=lilla.Alledissefargenefinnerviiittenssirkel.Etteråhafunnetsekundærfargenekanvibrukedissetilåkommeframtiltærtiærfargene,disseerenbland-ing av sekundær og primær fargene. På høyre side avsirkelenfinnervivarmefargerogkaldefargerpåvenstre. Ser vi på for eksempel rød også på fargen i rettlinjefradenfinnervigrønn.Dissefargenesam-menkaleskomplementærfarger.Ittenbeskrevdis-se fargene som par og at de utfylte hverandre. En vilalltidfåenkaldmotenvarmfarge.Ittenbruktedenne sirkelen som utgangspunkt når han tenkte ut de 7 fagrekontrastene.

Viskalogsånevneatca.8%avdenmannligebefolkninger fargeblinde. Idetoverveiendeantall tilfellerdreierdette seg om å ha vanskeligheter med å skille rødt og grønt (som har sin årsak i mangler i dannelsen av de tidligere nevnte signalsubstanser i øyet). Det ertilrådeligåunngådennefargekombinasjonen,særligisystemerderdissefargeneerinformasjonsbærende.Vikanigrunnennestenikkehaetunderligerevalgpålanternerogtrafikklys…

Nårviåpnerengrafiskapplikasjon,sliksomAdobePhotoshop, og skal lage et nytt dokument, får vi spørsmål om hvilken fargegamut vi vil ha. Fargegamut er det farge-område som kan gjengis av et system. Det fargeområdet som kan gjengis på skjerm (RGB) er ikke helt det samme som kan gjengis på papir (f.eks.CMYK).Viskalforklaredettelittnærmere.Vårtøyeeretmegetbrafargeinstrument.Vikansiatdetøyet (med tilkoplet hjerne) kan oppfatte av farger og kontrastnyansererdenultimatefargegamut.(Vilagerjohellersjeldengrafikkforandrearter,menlaossskyteinn at for eksempel insektøyet har en ganske annen fargegamut.Mange insekter kan se ultrafiolett,menikke rødt.) Intet teknisk system pr. i dag kan gjengi alle de farger og kontrastforskjeller som øyet kan oppfatte. På skjermer blander vi lys av de tre primærfargenerødt,grøntogblått.Utfradissekanviteoretisklagealle andre farger. Har vi alle slukket, har vi sort. Alt på gir hvitt, og av den grunn kaller vi RGB et additivt fargespekter.Imidlertiderdervissebegrensinger.Vi

361

2

3

4

5

6

7 Illustrasjon 10:1: Herviservifargenesegenkontrast.Hvitbakgrunnsvekker de tre primærfargene, mens svart forsterker dem.

2: Lys/Mørk kontrast vist med svart-hvitt og gråtone skala. Lyskontrasten mellom hvit og svart er den sterk-estevihar,imellomfinnervigråtonene.

3: Kald/varmkontrast.Hergårvitilbaketilittenssirkel.Blå er en kald farge, mens gul er varm. Disse fargene er på hver sin side av sirkelen og utfyller hverandre.

4: Komplementær kontrast er fargene sett rett ovenfor hverandre på sirkelen, her illustrert med rødt og grønt.

5:Simultankontrast.Øyevårtprøveråfargebalansereved å hente fram komplementærfargen til fargen vi ser på.Fargeneerdaletteråsemedenkrafigkontrastsattopp mot, slik som grå.

6: Kvaliteskontrast er kontrasten mellom rene og urene farger.Primærfargeneerrene,menommanblanderinnsvart,hvittellerkomplementærfargerinnblirdeurene.

7: Kvantitetskontrast er kontrasten i fargenes lyssty-rke. Megde og størrelse har mye å si da noen farger har høyere lysstyrke enn andre. Slik som gul satt opp mot lilla da gul er lysere.

RGB CMYK Spot fargerIllustrasjon 11RGB er en fargemodell som brukes ved addiktiv fargebland-ing. Dette er farger som oppstår ved utsendt lys av ulike bølge-lengder. Fargemodellen benytterseg av de tre fargene rødt, blåttog grønt. Når fargene overlap-pesdannesfargenegul,cyanogmagenta. Det er disse fargene somblirbruktiCMYKmodellen.RGB angis i en skala fra 0 til 255. Blander vi grønn 255, rød 255 og blå255fårvihvitblanderviver-dien 0 får vi svart. RGB brukesmange forskjellige steder slik som skjermer, kameraer og redigering-sprogrammer.

Illustrasjon 12CMYK er en fargemodell som brukes masse i trykk og repro-duksjon. Trykkfargene er magen-ta,cyan,gul(yellow)ogsvart(key).Hver farge angis i prosent fra 0 til 100. Der 0 er ingeting og 100 er fullstyrke.CMYKeretsubtraktivtfargesystem. Blandes like verdier av alle fargene dannes det i teor-iensvart,menegentligblirfargenbrun.SliksomRGBdannesdetiCMYKRGBsinefarger. Detbe-tyr at primærfargene i CMYK er komplementær til primærfargene i RGB.

Illustrasjon 13Spot farger er rene farger. Dis-se blir ofte brukt som supplemti trykk. Det er flere farger somer vanskelig å gjengi i CMYK og derforbrukesdetitillegdissefar-gene. Om vi ikke får fargen vi øn-skerkanvibrukefargeravtypenPMS(PantoneMatchingSystem).Trykk blir dyrere om spot fargerbrukes.Derforerdetmestøkon-omiskåbrukekunCMYKgjenn-barefarger.Nårendesignerskallageenlogomåfargebrukenvur-deres nøye i forhold til firmaetsbudskjettogønsker.

38

klarer for eksempel ikke å gjengi alle nyanser av rødt som vi kan klare på trykk. Til gjengjelderskjermenistandtilågjenginyanseravblåttsomervanskeligågjengipåtrykk.Når viblander fargepigmenterbruker vi i stedet for rødt,grøntogblått i ulikeblandinger,forskyvningertilcyan,magentaoggult.Nårviikkeharnoenavpigmentene,fårvihvitt(papiret).Derforkallesdetteetsubtraktivtfargespekter.Hvisviblanderalletrefarger,skulleviiteorienfåsort,mendetgjørviikke,vifårenmørkbrungrå.Derformåvispepåmedsortpigment.SidenBsomiBlackalleredeeropptatttilåbetegneblått,ersortgittbokstavenK(key).Vistårdaigjenmedcyan,magenta,yellowogkey;CMYK.Dette er navnet på fargegamuten for normalt fargetrykk. RGB og CMYK er de viktigste gamuteneforvårebruksområder,mendeerikkedeeneste.Skaldetdulagergjengispåskjerm,brukerduRGB.Skaldetprintesut,brukerduCMYK.Ivåredagererdergodeoversettelsesprogrammer som gjengir RGB og CMYK ganske godt om hverandre. En regelerimidlertidatfargenealdriblirdesammeitrykkensompåskjermen.Manerfarerf.eks.gjerneatgråttikkeblirgråttpåenfargeprinter,ogatblåttkanbliforskjøvetmotrødt.

Tradisjonelletrykketeknikkerbenyttersegikkebareavblandingeravprimærfargeblekk,men også av såkalte ”spot-farger”. Dette er spesialpigmenter som for det meste er produsentunike. (Malingprodusenter har også sine spotfarger som ligger utenfor slikt som JotunsMulticolor-system.Dekanhetesliktsom”Engelskrød”og”Lavendel”.)Pantoneer den største produsenten,men det finnes andre. Slike spotfarger er tilgjengelige ialleprofesjonellegrafiskedataverktøy.Bedrifter,iallefalldestørre,harsomregelisindesignhåndbokdefinertlogofargerogsliktiformavspotfarger.Designerduforbedriftermeddesignhåndbok,måduforholdedegtildefastsattefargene.VinevnertilsluttatdetgenerelterbilligereåtrykkeiCMYKennmedspotfarger,menikkehvisproduksjonenbareharetparulikefarger.

Grafikkogbilderkanværemyeforskjellig.Fotografier,manipulertefotografier,kunstverkavulikeslag,grafiskedekorasjonselementer, forklarende figurer, interaktivgrafikk (knapper/menyelementer) m.m. Grafikkenkanvære2Dog3D.(Detsistebegrepetbøregentligreserveresforgrafikksombrukerenfaktiskkansefraflere(elleralle)sider).Detervissegrunnreglervibørforholdeosstilmedhensynpågrafikkbruk.Først:Enpresentasjonutengrafikk(kuntekstmedhyperlenkeer)harbareinteressefordenmegetspesieltinteresserte!Bilderoggrafikksombenyttespåsammeskjermbildebør være visuelt nært beslektet. Ikke sjelden vil detvære fornuftig åmanipulere fotografier til å få dettefelles preget. Det vil nesten alltid la seg gjøre ved hjelp avetbildebehandlingsprogramsomPhotoshop.Detsomkanskapeproblemereriførsterekkeskarphetogmotiv. Bilder tatt av amatører med amatørkamera må nestenalltidmanipuleresførdeernoenlundebrukbaretilbrukinoeannetennfotoalbumethjemme.Feileneligger typisk på 1) komposisjon, hvor den vanligste tabbeneråikkegånærnokpåmotivet,2)Skarphet,hvor for eksempel autofokusen har innstilt seg på noe annet enn eller på uønskede deler av hovedmotivet, 3) Ugunstigelysforholdsomgjernemedførerproblemermedfarger, lysogkontrast.Hvite,utbrentehimlererofteåsepåamatørbilder.

Grafikk av ikke-fotografisk type, altså som manlager selv med dataverktøy, kan vi si er av tre typer. Enten produserer vi den i et rastergrafikkprogram

somPhotoshop,ellerietvektorbaserttegneprogramsomIllustrator.Menvikanogsålagegrafikki3D,ogmå da bruke et 3D-designprogram som 3D StudioMax.Produksjonav3D-grafikkogstøtteforekte3Di presentasjonssammenheng er et eget tema som vi ikke skal komme inn på her.

Rastergrafikk er den typiske fotografi-måten å settesammenbilderpå.Bildetbestårdaavbildepunkter,piksler, der hver piksel har en, og kun én, farge gitt avmengdenrødt,grøntogblått(RGB-fargesystemet).Hveravprimærfargeneernormalt lagret ienbyte(8bits),slikatvikanha256ulikeverdier for rødt,256for grønt og 256 for blått. En piksel krever da somvi kan skjønne 24 bitsminne (ofte blir det brukt 32bits, for en byte ekstra benyttes til alfa-kanal somdefinerer gjennomsiktighet). Et ukomprimert bildepå 800 x 600 piksler krever da (800 x 600) piksel x 24bits/piksel=1.44MB(megabyte).Vikanklartseat komprimeringsteknikker er helt nødvendige for rastergrafikken når denne skal lastes ned, vises påwebsider o.l. De vanligste komprimeringsformaterkommer vi tilbake til under teknologi-kapittelet. I etprogram som Photoshop har vi i tillegg til alle slags verktøyformanipuleringavfotografier,ogsåenmengdeverktøyforkreativtarbeid.Photoshopharogsåverktøyfor vektorbasert grafikk, men har ikke de sammemulighetene som et dedikert vektorgrafikkprogramsom Illustrator.

Vektorbasert grafikk består avmatematisk definertelinjer og kurver. Som regel vil vi ha sluttede former der streken (vektoren) gis utseende-egenskaper (stroke) av en gitt farge (eller andre vektorformer med gitt farger). Hvis vi har en sluttet strek, kan vi fylle innsiden med en farge eller en fargegradient. Den store fordelen med vektorgrafikkeratvikanskalereenfiguroppognedutenkonsekvenserforskarphetellerminnebruk.Dettefordi de matematiske forhold ikke endrer seg. Hvis vitegneren logoforetfirma,skaldennekanhendebefinnesegbådepåbrevarkeneogsmurtopppåsidenaventrailer.Ikkenoeproblem,menoppskaleringavrastergrafikkerenannenhistorie.Hvisviskalforstørreetbilde,kanikkedataprogrammetvårtgjørenoeannetennåleggetilflerepiksler.Ogdettekansnautgjørespånoen annen måte enn å gjøre antagelser på grunnlag av eksisterende piksler. Selv om denne jobben oftegjøresimponerendegodt,vilbildetblidårligere.Vifårhakkete kanter og fargeartifakter. Hvis rastergrafikkmå forstørres, er det en regel å ikke forstørre mer enn ca.125%.Dettetaklesrelativtbra.Men,ogdettekanikkepresiseresforsterkt,beholdforalldeloriginalen!Slett aldri en høyoppløst original!

Grafikk og bilder 39 40

Illustrasjon 14:Rastergrafikkgjenkjennesvedatkvalitetenblirbetydeligredusertvedforstørrelse.Rastergrafikkerbasertpåpixler(bildepunkter)

somdablirsynelige.

Illustrasjon 15:Vektorgrafikkerderimotbasertpåetmattestykkeogkanderforblibehandletsom man ønsker uten at kvaliteten reduseres.

Mankanutenproblemforstørrebildeogderetterforminskebildeutenreduksjonavkvalitet.

Illustrasjon 16:Kreativtbildelagetiphotoshopvedbrukavlayers,brushes,maskeringer, farge

effekterect.

Video og animasjon har den egenskap at våroppmerksomhetumiddelbartblirfanget.Detteerikketil å undres over sidenbevegelse er nært knyttet tiloverlevelse.Ivåredageritrafikken,itidligeretidervarmenneskenebådejegerogbytte.Vieridetheletattautomatiskoppmerksommepåbråforandring.Dettegjelder også lyd. Bare tenk deg når ventilasjonsanlegget blir slått av. Du var ikke oppmerksom på lyden daden var der, og du vil ikke være oppmerksom på den når den ikke er der.Deterøyeblikketinneimellomsom krever din oppmerksomhet, endringen. Video og animasjonererforandringogbevegelse.Særlighvis en video løper på skjermen, kanduikkeregnemedatbrukerenvil ha oppmerksomheten rettet mot noe annet enn den. Det faktum at det er mulig å bruke video påwebsiderogandrepresentasjoner,er ikke et argument for å benyttedet. Vi bør ha gode grunner. For det første er detdette med at video tar oppmerksomhet. Også uten å bliavspilt,faktisk.Psykologiskharmangeavossdetslikatdenmediebitensomerpådenteknisketronen,oppfattes som det viktigste. Bare tull, selvfølgelig, men mange vil hoppe rett på videoen og overse resten. Andremotargumentermotbrukavvideoeratdeterressurskrevende på flere plan. Hvis brukeren sitterutenbredbånd,kannedlastingavvideoblienalvorlig

tidsforbruker.Og hakkende video er ikke noe gøy. Ikiosksammenheng kan vi også få problemer medhakking.Vanligsterdettehvistoellerflerevideoerkjøresparallelt.Dataressursererenting,menutarbeidelsenav video er en alvorlig kostnad som kanskje krever innleidekspertise(filmteam,skuespillere,lyddesignero.a.). Imidlertid vil videomateriale kunne være noe som oppdragsgiveren leverer. La oss returnere til

vårt MAR-ECO-eksempel. Her leverte oppdragsgiver tonnevis med råmateriale. Vel og bra, menminst et månedsverk gikk med til å sortere, redigere, konvertere og komprimere materialet. Videorutapå presentasjonen var i 4 : 3-format og skulle ha MPEG-2 i en oppløsning på 720 x 576 piksler (standard PAL-format). Noe av det leverte materialet var i 16 : 9 og annet i 4 : 3. Oppløsningene var varierte (720 x 576, 640 x 480, 621 x 512, 560 x

420og320x240).Formatenevarierte(DV-CAM,DV,MPEG-2,wmv,avi,vob-filerpåDVDm.m.).Noebletilogmedlevertiamerikanskvideostandard(NTSC).Viskal ikke ta opp temaet videoteknikk her, det lærer du omiandreemner,menvierinnepåetproblemsommanbørhuskeåtahøydefor.Oppdragsgiverenharsom regel ikke dyp innsikt i formater og standarder på andrefagfeltennsitteget.KanskjeburdemaniMAR-ECOs instrukser ha standardisert videoformat, men

det tenkte nok ingen på. Konvertering er alltid mulig, men det vil dog ofte ta tid og kan føre til forringet kvalitet.

Et par andre argumenter mot bruk av video er atbrukerenblirpassivtilskuermensvideoenspillerogatvideodesignmessigerogblirenfirkantetrute.Detteer ikke veldig viktige argumenter sett opp mot at video kan ha høy underholdningsverdi og er det kanskje største trekkplasteret i en multimediepresentasjon. Sett fra et helt saklig synspunkt er det tilrådelig å benytte video til instruksjonomhvordanutførenoe,og informasjonomutviklingover tid.Videogirogsåmulighet for å uttrykke følelser og gir en helt annen virkelighetsfølelse.

Hvisduskalbenyttevideoienmultimediesammenheng(særligweb)erdetiallefallheltnødvendigåhaklartforseg hvilket format du skal levere den i. Og da snakker vi bådeomstørrelsesforholdogkomprimeringsformater.Filstørrelse og overføringshastighet er alltid emner i forbindelsemeddigitalvideo.Deterstoredatamengdersom skal kvernes gjennom. En av de tingene som komprimeringsarkitekturenegjør,eråanalyserebildetogseomdererdelersombareergjentagelseavdesamme pikslene. Blå himmel er et typisk eksempel på en bildedel som kan komprimeres kraftig. Hvisvideobildeterurolig,vilkompresjonenblilangtmindreeffektiv.Derforerdetiwebsammenhengengodregelå bruke stativ og ha en rolig bakgrunn der du kan.

Paneringog zoombørunngås.Haogså i bakhodetat videoen kanskje skal vises i et lite vindu. Gå derfor ekstra tett innpå motivet.

Animasjon er tatt med i samme kapittel som video, for prinsipielt er det samme sak. Imidlertid har vi som regelandrefilformaterennforvideo.DentradisjonelleanimasjonenforweberdenanimerteGIF’en.Detteerenseriemedstillbildersomvisesienvalgtrateogersåledes nokså parallelt til video. I Internetts tenåringstid ble animerte logoer og sliktrene farsotten. I dag har man innsett at loopende animasjoner mest er et forstyrrende element. Fremdeleseranimasjonermyebruktireklamebannere,siden reklamen nettopp er opptatt av å stjele oppmerksomheten. Plassering av slike bannerepå websider er en viktig måte å skaffe inntekterpå, men de fleste brukere finner det irriterende. Isaklig sammenheng bør animasjoner benyttes til åillustrere for eksempel prosesser og utviklinger over tid.Detblirstadigmerbrukt ie-læringoginteraktivtinformasjonsmateriell. Animasjon, litt avhengig av stilen, assosieres naturligvis med tegnefilmer oghumor. Dette kan med fordel utnyttes også i ”seriøse” animasjoner.

Video og animasjon 43 44

Video og Animasjon har den egenskap-en at vår oppmerk-somhet umiddelbart

blir fanget.

Lydkallesavnoen”multimediasglemtebarn”.Det er mye riktig i det, for multimediefeltet er dominert av visuell design. Vi skal her liggenesten helt unna tekniske sider. Lyd har noen spesielle sider som skiller den fra grafikk.Den er aktiv og dynamisk, ikke lokalisert, og forbigående. Med dette mener vi at viikke uten videre kan velge å la være å høre, og selv om lyden kommer ut av et punkt, en høyttaler, så vil den jo spre seg rundt i luften (eller rettere sagt med luften som medium). Når den ikke spilles lengre, blir den borte.Harviikkeoppfattethvasomblehørt,erdetfor sent. Lyd i multimediesammenheng blirofte oppfattet som plagsom, særlig hvis den går i loop. Selv var jeg med på produksjonen avenDVDhvor jeg laget en lydmessigmildloop som skulle spille når hovedmenyen var fremme. Resultatet var at du etter kort tid ikke orketåsehovedmenyenutenåmuteTV´en,for selv ommusikken var stille og mild, bleman lei på grensen til det desperate. Her er vi ved huskeregel 1: Gjerne lyd og musikk, men ikke i loop! I alle fall ikke uten volumkontroll og muteknapp på skjermen (ikke aktuelt for video-DVD).La oss nok en gang vende oss til MAR-ECO. I dette prosjektet var der mye informasjon som skulle frem. Det utkrystalliserte seg på et tidlig tidspunkt at få ville være interessert

i å skulle lese alt for mye, så tale (engelsk) måtte til på hovedkapitlene (introduksjonsvideoer til de ulike dypoguliketemaer).Itilleggbledetavgjortatmildebakgrunnslydervilleværesværtstemningsskapende.En del video hadde også kontentumlyd. Video utenkontentumvirkerveldigmerkeligogbørnesten ikkeforekomme. Det ble også laget interaktiv lyddesignderstille,sonarlignendeplingbleutløstvedmenyvalg.Altdettebletilsammenenlydmessigenhetsomgainformasjon, følelse av realisme og deltagelse, og en følelseavdyhavsmystikk.Altdetteervelogbra,menmedenplanomtreellerfirekioskerietutstillingslokale,kan det fort gi et lydkaos som vil være spesielt nerveslitende på museumspersonalet. Løsningen er lyddusjer. Dette er parabolskjermer (ser ut som enliten parasoll) med høyttaler innmontert. Lydstrålen rettes nedover mot den som står ved kiosken. Hvis kiosken så er plassert på en lyddempende matte, slipper lite lyd ut til omgivelsene. Denne relativt nye lydteknologien øker mulighetene for bruk av tale iinformasjonskiosker. Tidligere har man advart mot brukavlydfordidetkanvirkesværtforstyrrendeietmiljøogværelittpinligforbrukerensompåenmåtebliransvarliggjortforaltbråket.Menfremdeleserdetetargumentattaltinformasjonerforbigåendeoggjøratbrukerenfratasinnflytelsepåinformasjonsstrømmen.Den presentasjonen du lager, krever vanligvis spesialprodusert lyd. Det er ikke uten kostnader. Kommentarmanus må skrives i effektivt og korrektspråk. Noen må lese dette inn og kommentarstemmen

bør være profesjonell med hensyn på diksjon,tempoog innlevelse.Manmåha lydstudiofaciliteter.I etterkant er det som regel nødvendig med noe redigering og prosessering. Lyddesign/musikk krever gjerne enda mer tidsressurser og nok en type kompetanse. Men det er naturligvis allerede laget og innspilt mye musikk som kan passe. Men innhenting av tillatelse krever tid og penger det også. Tillatelse tilbrukavmusikkfrakjenteartisterervanskeligåfå,og om du får det, koster det gjerne en formue. I MAR-ECOblekommentareneforfattetpåengelskdelvisavforskerne, delvis av multimedieteamet. Deretter blemanus sendt til Skottland for gratis innlesing gjort av en prosjektdeltaker som hadde noe erfaring, sendt på CD til Norge og prosessert og lydvasket. Kommentaren blesåsattinniderespektivevideoer.Kommentarenevistesegåblietavdemestforsinkendeelementerihele prosessen. Det understreker at lydplanlegging må inn i starten av et multimedieprosjekt. I noen tilfeller skaletproduktleverespåflerespråkogdetblirgjerneen tidkrevende prosess med mye venting.

Lyd 4645Illustrasjon 17: Loopetlydkanblifor mye og skape irritasjon.

Interaskjon

Kapittel

4 InteraskjonI dette kapittelet skal vi ta for oss tenkemåter, tips og teknikker for å nå det mål at vår presentasjon er en drøm å navigere i. Om det dreier seg om et nettsted, en kioskpresentasjon, et e-læringssystem eller et dataprogram, så er prinsippene de samme. Det er om å gjøre at brukeren ikke blir i tvil om hvor den ønskedeinformasjon er å finne, eller hvordan gjøre enspesifikkhandlingo.s.v.Foråoppnådette,måvi på forhånd ha tenkt i gjennom hvordan vi overførervårtankegangtilbrukeren.Altvinormaltharåspillepåerbrukergrensesnittet.Mankanjoopereremedbrukermanualoghjelpesider,menmankanikkebaseresegpåatdisseblirbrukt.

48

GAS er en forkortelse for Goals, Audience ogScopeogerenmetodeforåanalyseredeviktigemomenter som vi var inne på i starten, nemlig budskap/mål,målgruppeogomfang.Budskap/mål er som vi påsto tidlig i dette dokumentet, alltid å selge, men ikke nødvendigvis produkter for penger. Mulige mål og delmål for en multimediepresentasjon kan være:

• Etablere en virksomhets eller et produkts identitet vedå levere ønsket informasjon og/eller underholdning. På dennemåtenkanvibyggeoppetpublikumsomegentligutsettes for reklame.

• Levereservicetilalleredekjøpteprodukterogtjenester.Det kan være support og utvidet/ oppdatert informasjon. Oppfølgingersværtviktighvismanvilbeholdekundene.

• Web-butikk blir et større og større forretningsområde.Det samme blir ren informasjonsleveranse ogkommunikasjonstjenester som utveksling av informasjon, musikk,bilderetc.

Istartenvarviinnepåmyedetsamme.Mål/budskapkan kokes ned til å svare på spørsmålet

Målgruppetekningen har vi allerede behandlet. Detsammemed omfang.Gå gjerne tilbake til start ogrepetér før du går videre.

GasKontekstharviogsåværtsåvidtinnepåiforbindelsemed bruk av lyd (museumspresentasjon av MAR-ECO).Medkontekstenmenervidetmiljøbrukerensinteraksjonmed systemet finner sted i. Den fysiskekontekst er en ting, men man skal også ta hensyn til brukerens kontekst og systemets teknologiskekontekst.Vitarforossdissehverforseg.

Den fysiske konteksten interaksjonen finner sted ihar vi noen ganger kontroll over, andre ganger ikke. Mest relevant er dette for informasjonskiosker, men det gjelder også mange programvarer. På det siste feltetkanvi taeteksempelsombrukergrensesnittetforetmåleprogramsombrukesifelt.Isliketilfellermåknappene kanskje være store og lyse for å ta høyde for brukutendørsidagslys.Hvisvivetatetsystemikkeskalværemobilt,menståiethektisk,offentligmiljø,vil det å basere informasjonen på lyd kanskje væreet dårlig valg. I vårt MAR-ECO-eksempel valgte man lyddusj for at systemet skal fungere i et stort sett stille museumsmiljø uten å forstyrre omgivelsene (lyddusjer erforøvrigbruktpåGardermoensinfokiosker.Sjekkdet ut neste gang!). Altså: hvis du vet noe om hva slags fysiskmiljøsystemetskalbenyttesi,måduspørredegselv om dette har konsekvenser for designen din, og i så fall hvilke. Lys- og lydforhold er det mest relevante. Det kan her komme inn noen sidetemaer som har mest å gjøre med ergonomi og praktiske detaljer. Det er for eksempelsliktsomathvisvikanantaatbrukerneharhåndbagasjemedseg,måkioskenutformesslikatde

kan sette denne fra seg risikofritt. Kanskje kan vi også utstyredenmedavlastningsbord,slikatdeikkesetterkaffekoppenpåtastaturet?

Brukerkontekst er knyttet til målgruppedefinisjonenvår. Kulturell kontekst er en side av dette. Enklest er detå forholdeseg til begrepethvis vi tenkerossetmultimedieprodukt laget for små barn. Vi kan ikkebasere oss på tekst, men må benytte ikoner. Såskal vi lage et ikon for ”jul” og et for ”hav”. Ingen av dissebegrepenehar iutgangspunktetmening foretmuslimskbarnsomboriørkenstrøk.Ermålgruppenvårtverrkulturell,måvitenkegjennomomkulturbakgrunnhar konsekvenser for designen. Mer skal vi ikke si omden saken her og nå. En annen brukerkontekstkan vi kalle brukergruppekontekst. Må vi ta høydefor store kompetanseforskjeller, handicaps, brukeresom bruker systemet en gang i året og andre sombrukerdetdaglig? I vårtMAR-ECO-eksempel tokviutgangspunktiatbrukerenvarhvemsomhelstogatdeantageligbarevillebrukesystemetengang.Damådetværeintuitivt.Mestintuitivtvilledetkanskjeblihvisbrukergrensesnittetvarinnsidenavenminiubåtmedvindu ut mot dypet. Et annet tilfelle kan være et nettsted for en akademisk institusjon. Den informasjonen som den utdanningssøkende er ute etter er ikke den samme somdenetablertestudentenvilha.

Kontekst

“Hvorfor lager vi dette?”

5049

Et tredjebehoverdetsomdeansattehar,et fjerdedet som eksterne besøkende har og et femte dettidligere studenter har. På et slikt stort nettsted med mangeulikebrukergrupper,erdetofteetproblematallebliroverdyngetmedinformasjon.Dakandetværefornuftigmedenportalderbrukerenmådefineresegog deretter få mer tilpasset informasjon.

Teknologisk kontekst er spørsmålet om hva slags plattform og hva slags utstyr vi skal tilrettelegge for. For programvareutvikling snakker vi da om Windows, MacOS,Linuxm.fl.,forwebsidertypisklinjehastighet,skjermoppløsning,multimedietilgang,plug-insetc.Deterdumtåbrukeethalvtårpåålageverdensflottestemultimediellewebsitehvisdenbarekanopplevesavdefåmedbestebredbåndogtokjerneprosessorpå4GHz,Operanettleser,samtensærplug-infraGnobaldtSystems i Karpatene. Å forholde seg til teknologiskkontekst er kurant for kioskproduksjoner, siden vi kjenner alle forutsetningene, men er vanskeligere for web. Det er en tendens til at den profesjonellemå forholde seg til webstandarder. ISO-standarder(International Standardisation Organisation) og W3C (WorldWideWebConsortium)er ialle fallper idagdetmanbør forholdeseg til.Detteer internasjonaleorganisasjon av eksperter som setter opp slike standarder. Det er frivillig å forholde seg til dem, men sterktåanbefale.

Brukermodellerdetbildetbrukerenharavhvordansystemeteroppbygdogfungerer.Duharsikkertopplevdåbesøkeetnettstedderduharblittsittendeåspørredegselvomhvordubefinnerdegistrukturen,oghvordandukommertilbakeutenåklikkepåbrowserens ”Back”-knapp ti ganger.Kanskjehardubenyttetprogramvarefor”profesjonelle”somkangjøredeteneogdetandre,menhvormanharfeilettotaltiåfortelleviabrukergrensesnittethvordan.Densomdesigneretinteraktivtmultimediesystemharforhåpentligvisetklartbildeav hva systemet skal gjøre og inneholde. Denne designermodellen må via brukergrensesnittet formidles til brukeren, slik atbrukermodellenblir korrekt.Brukermodellenskalhelstblikorrektpåhvasystemetkanog ikkekangjøre,hva innholdet er og hvilket omfang det har. Generelt må du huske på at brukeren ikke vet det du vet, bare det du forteller ham eller henne. IMAR-ECO-presentasjonenerdetviktigåbyggeenkorrektbrukermodellvedførstegangs bruk, ettersombrukeren sannsynligvis bare har den ene gangen. Forkompliserte informasjonssystemer og programgrensesnitt er det ofte håpløst. Menmanmå gjøre det lettestmulig for brukeren. Somdesigner og utviklervil produksjonendinbli enbaby somdu kjenner ned tilminstedetalj.Dettediskvalifisererdegpåmangemåterforågjøreengodvurderingavhvorskoenviltrykkehosbrukeren.Derforbørdualltidbenyttetestpanelavantattetypiskebrukereunderveis.Dettegjelderogsåietspesielttilfellederdufaktiskønskeråbyggeoppfeilbrukermodell:nemligdataspillavdentypenhvordetåfinneveienerselvepoenget.Mendabrukerdutestpanelettilåfinneutomdefaktiskhar en utfordring, og om de synes det er morsomt. Testpanel er naturligvis nødvendigogsåforåfinnerenefeilogbugs.Huskpåatdusomdesignerikkeerendelavinterfacet.Nårtestpaneletprøverutproduktetditt,måduikkeståibakgrunnenogsi”nei,ikkeklikkder!Dumåhuskeatdueriedit-modusnå,damådu…nei,lamegvisedeg!”

Brukermodell 5251Illustrasjon 18Lydioffentligmiljøhaddeikkealltidværtheldig.

Du har 2 kroner igjen på kon-

toen!

Feedback,ellerpånorsktilbakemelding,ernoebrukerenønskerog trenger foråbyggeoppriktigbrukermodell.Detteerdentilbakemeldingsystemetgiretteratbrukerenhargjortetvalg,ellerdentilbakemeldingbrukerfårvedroll-over. Brukeren må informeres om hva systemet gjør og eventuelt hva brukeren har gjort feil. Det er ugreithvissystemetikkegirnoefeedback.Tenkdegatduiennettbutikkikkefårbekreftelsepåatvarenerbestiltelleromduharbetalt.Likeilleerdetomsystemetgirfeilellertvetydigtilbakemelding.Vibørgibrukerenfeedbackførhandling, f. eks. slik som at ”klikk her for å gå til kassen (dubetalerførstnårduklikker’Betal’”).Vibørgibrukerfeedback når brukeren har valgt og systemet jobber.Detkanværesliktsomenloadbar,eller”Ventlittmensdin forespørselblirbehandlet”.Tilsluttmåsystemetgifeedbacknårjobbenergjort.”Takkfordinbestilling!Dukanfremdelesendredenvedå….”

Feedbackbørværepositiv.D.v.s.atistedetforåskrive”Du er nektet adgang!”, skriver du ”Slik kan du få tilgang!” Manmåikkeoverdrivefeedbacken.Detkanbliformyeinformasjon, og signalisere at man ikke har tillit til at brukerenervettug.Dengoderegelforfeedbackeratduskalfortellebrukerendethanellerhuntrengeråvite,ikkemer, ikke mindre.

Feedback Struktur, eller informasjonsstruktur, eller informasjonsarkitektur, er hvordan informasjonen i systemet er delt opp i grupper og hvordan forholdet mellom disse er. Det er ikke annerledes enn kapitlene ienfagbokomforeksempelhunderaser.Detvilværenaturligådeleenslikbokoppideler.Hvaskalvivelge?Dele opp i små, mellomstore og store hunder? Dele opp etter hundegrupper, slik som terriere, retrievere, polarhundero.s.v.Skalvideleinnetterbruksområde?Familiehunder, jakthunder, trekkhunder, kamphunder, vakthundero.s.v.Kanskjeskalvibareramseoppraseetterraseogblåseitypeinndeling.Valgeteravhengigav målgruppen, men det er også avhengig av hva som girenoversiktlignavigasjonsstruktur.Ienbokkanvislåoppiregisteret.Vikanblaidenogviteatvierpåside 67 av 121. På et nettsted må vi sørge for at der er enhelstlikeforståeligstruktur.Detvilblisværtmangemenyelementer hvis vi skal velge den siste strukturen. Kanskje er det beste å la brukeren få velge hvilkeninformasjonsstruktur hun foretrekker? Her har vi noe av nettstedetsstyrkefremforboken.Detkosternaturligviskalorierålageflerealternativeinformasjonsstrukturer,men det kan skape et fortrinn i konkurransen. Hvis bruker i tillegg kan velge informasjonsdybde, er detkanhendeendabedre?Ivårthunde-eksempelerdetpå denne måten mulig å tilfredsstille de som skal kjøpe hund for første gang, men også de erfarne kjennerne. Viøkertreffantalletoggjørnettstedetmerattraktivtforsponsorer og reklamekjøpere, får økt tilfredsstillelse ogprestisje,imponererbestemorogøkersjansenetil

åbligodtgifto.s.v.Strukturen på et nettsted eller en annen informasjonspresentasjon kan være av forskjellige typer. Lineær struktur er struktur etter togmodellen. Du kan ikke komme fra forreste vogn til bakersteuten å gå gjennom hele toget. Strengt tatt er det bare romaner som er lagt opp slik i våre dager. Imultimediesammenheng, særlig e-læring, kan det likevel hende at du vil strukturere lineært, men da gjerne med sidespor. Et eksempel kan være et nettsted omcelledeling.Brukerenfølgerutviklingenfrastadiumtil stadium og kan få ytterligere informasjon om hvert stadium hvis han ønsker det. Den vanligste strukturen påbådenettogkioskkallestrestruktur.Davilvitypiskha en portal (førsteside, indexside) med en meny. Når et valg er gjort i menyen kan vi gå videre ned i neste menynivå, så videre til neste etc. Styrken i en slikstruktureratdethelekanblivelorganisertogoppdeltiklare,logiskenivåer.Problemeteråkunnegjøredethelt klart for bruker hvor hun befinner seg. Derforbøralltidentrestruktur,særlighvisdenerdyp,haenknappsomførertilbaketilportalen.Etterhverthardetutkrystallisert seg et oppsett der hovedmenyen alltid ertilgjengelig,normaltpåvenstreside.Vedklikkpåetelement, får man frem undermenyen og velger så der. Dette er streng tatt så oversiktlig man kan få det. En annen variant er arkivskapmapper der hovedmenyen er virtuelle mapper. Det å benytte kjente fysiskeelementer tilåhjelpebrukerenmednavigasjonenerofteenbrating.

Struktur 5453

Illustrasjon 19Facebooksin“thumbsup”erentypefeedbackfraandrebrukere.

Navigasjon. Forrige kapittel var om struktur, altså litt omhvordandeleoppinformasjonenifornuftigebolker.Vikantenkeossparallellenhvordandeleoppenboki kapitler, eller hvordan dele opp utstillingsartikler og plassere dem i forskjellige rom i museet. Navigasjonen er om hvordan brukeren forholder seg til denneinformasjonsoppdelingen. Hvordan hjelper du den museumsbesøkende å finne veien og få en logisksammenheng i utstillingen? Navigasjon betyr ”åfinneveien”.Dereringenveiåfinnehvisikkedereretbestemmelsessted.Ogetbestemmelsesstedkanikke nås uten navigasjon. Struktur og navigasjon er derfor gjensidig avhengige. Og skal vi navigere, må vi vite mer enn bestemmelsesstedet, vi må kjennevår posisjon. Det er i multimediepresentasjoner og informasjonssystemer som i et kongressenter. En rød prikk der det står ”Her er du” og kart over områdetsom fortellerhvadukanfinnehvor. I storekongressentre og på ferjer er det vanlig å dele inn i soner med forskjellig farge. Dette er en stor hjelp når folk skal finne veien. Det kan være en god ideogså i multimediesammenheng (men må gjøres med nennsomhet; fargene må tilpasses hverandre) for å hjelpebruker.Farge,ikonerogandrelandemerkererintuitive hjelpemidler. Ingen forklaring er nødvendig. Et nettstedskart og nummerering kalles spesifikkehjelpemidler.Gigjernebrukerenbeggedeler.

Navigasjon 56

Noen ganger må vi forholde oss til innhold som ikke faller naturlig inn i strukturen. Dette kan være slike digresjonstekster (som i dette dokumentet ergittgråskriftfarge).Mankanvelgeåbryteoppdettestoffetogsnikedet inn i strukturen.Mankan gjøre strukturen litt mindre perfekt slik at stoffetfallerinn.Ellermankanutelatedet.Slikevalg må man gjøre støtt og stadig, og jo tidligere de tas, jo lettere erproblemeneåhåndtere.Etannetpoengerålastrukturengjenspeileatstoffetkommer fra ulike kilder. Det typiske eksempel er åskilleprodusentinformasjonfrabrukerkritikker.Til slutt: Du skal aldri la navigasjonsstrukturen væreavhengigavbrowserens”back”-knapp!

Illustrasjon 20Struktur er når informasjon er samlet sammen i kategorier og navigasjon når vi under struktur har samlet rele-vant info for den kategorien. Over ser dere et eksempel på en drop-down menybruktiwebsammenheng.

Referanser 57

Illustrasjon1-simpsons.wikia.comIllustrasjon2-immeadiateentourage.com,flickriver.com,internationalcounselor.com,futurekids.us,fregreatpicture.com.Illustrasjon3-EksamensmaterialebruktIllustrasjon4-hifiklubben.noIllustrasjon5-Nelly.com,shakeout.orgogrollup.noIllustrasjon 6 - PhotoshopIllustrasjon 7 - PhotoshopIllustrasjon 8 -PhotoshopIllustrasjon 9 - Eksamen materiale og photoshopIllustrasjon 10 - Egene orginaler og slideshare.net/jorunnO/johannes-ittens-fargelreIllustrasjon11-blog.imulus.comIllustrasjon12-blog.imulus.comIllustrasjon 13 - PhotoshopIllustrasjon14-Twitterfuglbrushfrabrushezzy.comIllustrasjon15-Twitterfuglbrushfrabrushezzy.comIllustrasjon16-mrwallpaper.com(bakgrunn).Egeneorginaler.Illustrasjon17-kitchen.netIllustrasjon18-atmexperts.comogthegrindstone.comIllustrasjon18-facebook.comIllustrasjon 20 - Photoshop