bakgrunn og noen utgangspunkter - tannlegeforeningen · web viewogså et slikt forbud utvider i...

Den norske tannlegeforening. Oppdragstakeravtalen er revidert 23.11 2017

AVTALE OM KJØP AV TANNHELSETJENESTER MED KOMMENTARER

(ASSISTENTTANNLEGE – OPPDRAGSTAKERMODELLEN)

Standardavtalen (6 sider) må leses i sammenheng med kommentarene til avtalen. Standardavtalen kan benyttes i sin helhet, eller danne grunnlag for kontraktsforhandlinger

mellom partene. Balanserte kontrakter som ivaretar begge parters interesser, forebygger fremtidige tid- og

ressurskrevende konflikter. Noen punkter i avtalen har valgmuligheter som partene må ta stilling til. Eventuelle endringer i standardavtalen må nedtegnes skriftlig, og markeres i avtaleteksten.

Vær oppmerksom på konsekvensene av endringer som foretas. Det er rettslige begrensninger i avtalefriheten mellom næringsdrivende. Avtalen må formelt og

reelt gjenspeile at oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, og ikke ansatt. Endringer av betydning, spesielt i oppdragstakeravtalen, kan innebære økt risiko for «gjennomskjæring» fra skatteetaten, se kommentarene til avtalen punkt 3.

Partene har en gjensidig lojalitetsplikt, se punkt 8 i avtalen, med kommentarer.

1. Parter Tannlege/virksomhet (heretter kalt praksiseier):

Navn: Org.nr:Adresse:

Tannlege (heretter kalt oppdragstaker):Navn: Org.nr:

2. Formål Praksiseier kjøper tannlegetjenester av oppdragstaker for behandling av praksiseiers pasienter i praksiseiers lokaler, på de vilkår som fremgår av denne avtale.

Avtalen gjelder med virkning fra …… / …. 20…..

Avtale om felles journal eller databehandleravtale inngås før samarbeidet igangsettes, se vedlegg …...

3. Omfang Oppdraget anslås å utgjøre ……… timer per uke, fordelt på følgende dager ……..

Oppdragstakers tilstedeværelse forutsetter at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag, se pkt. 9.1.

Side 1 av 27


4. Praksiseiers forpliktelser

4.1 Praksiseiers ansvar for virksomhetens utgifterPraksiseier dekker alle utgifter som er nødvendig for at oppdragstaker skal kunne utføre den avtalte tannbehandling i praksiseiers virksomhet, med de unntak som er presisert i pkt. 5.2.

4.2 LokalerPraksiseier stiller lokaler og behandlingsrom til oppdragstakers disposisjon, herunder fellesarealer, for utøvelse av tannlegevirksomhet.

4.3 HjelpepersonellPraksiseier stiller nødvendig hjelpepersonell til disposisjon for oppdragstaker ved pasientbehandling. Endringer i ansettelsesforholdet for hjelpepersonell som stilles til rådighet for oppdragstaker, og vikar ved hjelpepersonells sykdom eller annet fravær, skal drøftes med oppdragstaker. Hjelpepersonellets arbeidstid avtales i samarbeid med oppdragstaker.

4.4 UtstyrPraksiseier sørger for nødvendige driftsmidler, teknisk utstyr og forbruksmateriell. Utskifting og fjerning av utstyr og innredning som har betydning for oppdragstaker, bør drøftes før endringer gjennomføres.

Dersom oppdragstaker ønsker å benytte eget utstyr skal dette avtales med oppdragsgiver.

4.5 PasientgrunnlagPraksiseier stiller sitt pasientarkiv til disposisjon for oppdragstaker, og har ansvar for at oppdragstaker har et tilstrekkelig pasientgrunnlag i samsvar med avtalens omfang, se pkt. 3, med mindre noe annet er skriftlig avtalt.

5. Oppdragstakers forpliktelser

5.1 Oppdragstakers ansvar som selvstendig næringsdrivendeOppdragstaker fører sitt eget regnskap, er faglig, økonomisk og juridisk ansvarlig for egen tannlegevirksomhet, og opptrer i enhver sammenheng som selvstendig næringsdrivende.

5.2 Oppdragstakers ansvar for utgifterOppdragstaker dekker sine egne kostnader til etterutdanning og kurs, faglitteratur, egne regnskapsutgifter, arbeidstøy, medlemskontingent i Den norske tannlegeforening (NTF) og egne forsikringer, herunder sykeavbruddsforsikring og pliktig ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).

5.3 AnnetOppdragstaker skal behandle praksiseiers hjelpepersonell med respekt, og praksiseiers

Side 2 av 27


utstyr og inventar med alminnelig forsiktighet.

6. Pasientbetaling og honorar til oppdragstaker

6.1 Fakturering av oppdragstakers pasientbehandling og HELFOPasienter som behandles av oppdragstaker faktureres av praksiseier. Oppgjør for pasientbehandling betales til praksiseiers konto.

Oppdragstaker må ha egen avtale om direkteoppgjør med HELFO, og skal sende inn egne refusjonskrav med eget buypasskort. Oppdragstaker har ansvar for korrekt og rettidig innsending av refusjonskrav til HELFO. Praksiseier skal holdes skadesløs dersom HELFO avslår refusjonskrav fra oppdragstaker, ved krav om tilbakebetaling fra HELFO for urettmessige refusjonskrav el.l. Dette gjelder også dersom oppdragstaker unnlater å gjøre gjeldende refusjonskrav, eller refusjonskravet avvises som for sent fremsatt.

6.2 Honorar til oppdragstakerSom oppgjør for kjøp av tannhelsetjenester i henhold til denne avtale, betaler praksiseier honorar til oppdragstaker.

Oppdragstakers honorar utgjør …….. % av honorargrunnlaget, som er egenproduserte og innbetalte behandlerhonorarer, etter fradrag for kostnader til tannteknikk. 1

Praksiseier betaler honorar til oppdragstakers konto …………………… senest den 15. i hver måned, for pasienthonorar innbetalt i foregående måned. Honoraret betraktes som fullt oppgjør for leverte tannlegetjenester.

Praksiseier plikter å gi oppdragstaker tilgang til regnskapstall og opplysninger som er nødvendige for å beregne honorargrunnlag og honorar.

7. Tanntekniker Praksiseier er ansvarlig for avtaler og oppgjør med tanntekniker (NB! velg ett alternativ).

Alternativ I: Oppdragstaker bruker samme tanntekniker som praksiseier.Alternativ II: Oppdragstaker står fritt til å velge tanntekniker.

8. Lojalitetsplikt og etiske reglerPartene har i alle henseende som angår samarbeidsavtalen en gjensidig lojalitetsplikt. Begge parter er forpliktet til, i rimelig grad, å ta hensyn til den andre partens interesser. Dette gjelder også med hensyn til forhold og situasjoner som eventuelt ikke er uttrykkelig regulert i denne kontrakt.

Begge parter legger NTFs etiske regler til grunn for sin yrkesutøvelse.9. Ferie, sykdom og foreldrepermisjon

1 NTF fraråder klausuler om fast dagsats til praksiseier, se kommentarene til punkt 6.2 og 9.Side 3 av 27


9.1 Generelt om fraværPartene vil forsøke å finne rimelige løsninger ved oppdragstakers fravær, slik at praksiseiers virksomhet og pasienter ikke blir skadelidende.

At oppdragstaker ikke er til stede når det ikke er avtalt pasientbehandling, regnes ikke som fravær etter dette punkt.

9.2 FeriefraværOppdragstaker bestemmer selv tidspunkt for ferie. Oppdragstaker gir beskjed til praksiseier i god tid, og senest …. uker før feriefravær. Av hensyn til forutsigbarhet for praksiseiers virksomhet og hjelpepersonell, skal ferieavvikling drøftes med praksiseier.

9.3 SykefraværVed sykefravær kan oppdragstaker avtale behandling av pasientene med annen tannlege som er tilknyttet praksiseiers virksomhet.

Oppdragstaker forplikter seg til å tegne sykeavbruddsforsikring til dekning av sitt ansvar for utgifter ved fravær som skyldes sykdom, senest ved avtalens inngåelse.

Oppdragstaker er forpliktet til å betale en forholdsmessig andel av praksiseiers driftsutgifter for hver sykefraværsdag etter karenstidens utløp. Oppdragstakers forpliktelser er begrenset til det beløp som utbetales fra sykeavbruddsforsikringen.

Riktig dagpengeklasse/forsikringsbeløp beregnes ut fra virksomhetens faktiske kostnader (regnskapstall), i samråd med forsikringsselskapet.

Følgende dagpengeklasse/forsikringsbeløp er avtalt ……, se forsikringsavtalen vedlegg …

9.4 Foreldrepermisjon Oppdragstaker plikter å informere praksiseier i god tid før planlagt foreldrepermisjon.

Praksiseier skal legge til rette for at foreldrepermisjon kan gjennomføres. Ved kortvarig foreldrepermisjon kan oppdragstaker avtale behandling av pasientene med en annen tannlege som er tilknyttet praksiseiers virksomhet. Ved lengre foreldrepermisjon, ut over den periode som etter folketrygdloven er forbeholdt én av foreldrene, skal begge parter bidra til å finne gode og praktiske løsninger.

Ved fravær i forbindelse med fødsel og omsorg for små barn, har oppdragstaker rett til å overdra denne kontrakt til en annen tannlege (vikar) i en på forhånd fastsatt periode. Praksiseier må godkjenne den nye oppdragstakeren, men kan ikke nekte slik godkjennelse med mindre det foreligger saklig grunn.

10. Reklamasjoner fra pasientSide 4 av 27


Oppdragstaker skal ta stilling til reklamasjoner på eget arbeid, og har ansvar for å utbedre arbeidet slik at grunnlaget for reklamasjonen bortfaller.

Dersom det er uenighet om reklamasjonen er rettmessig, skal en uavhengig tannlege som partene blir enige om, avgjøre spørsmålet med bindende virkning.

Oppdragstakers reklamasjonsansvar bortfaller ikke ved opphør av denne avtalen. Oppdragstaker skal alltid gis anledning til å ta stilling til reklamasjoner på eget arbeid også etter avtalens opphør, før eventuelle utbedringer iverksettes.

Pasientene skal tilbys behandling i praksiseiers lokaler. Oppdragstaker kan velge selv å utføre reklamasjonsarbeidet i praksiseiers lokaler, med mindre dette er upraktisk eller urimelig byrdefullt for praksiseier, eller å inngå avtale med annen tannlege som er tilknyttet praksiseier om å utføre slikt arbeid på oppdragstakers regning. Oppdragstaker må da dekke virksomhetens kostnader i forbindelse med reklamasjonsarbeidet, i henhold til avtale.

11. Pasientfordeling og journaler ved opphør av avtalenAlle recallavtaler (avtale om uoppfordret innkalling av pasient) og tilhørende journaler, tilhører praksiseier. Oppdragstaker kan ikke benytte pasientkartoteket til annonsering i ny praksis, med mindre annet avtales skriftlig.

Recallavtaler som oppdragstaker har med seg ved avtalens inngåelse, og tilhørende journaler, tilhører oppdragstaker. Dette gjelder også oppdragstakers familie og venner som er kommet til praksisen etter avtalens inngåelse.

Ved opphør av samarbeidsavtalen informerer praksiseier alle sine recallpasienter som er behandlet av oppdragstaker om at oppdragstaker skal slutte, og hvilken tannlege de heretter vil motta innkalling fra, med mindre de selv gir beskjed om annet. Hver av partene informerer for øvrig de pasienter de har rett til å fortsette å innkalle etter samarbeidets opphør.

12. ReforhandlingHver av partene kan kreve reforhandling av avtalen én gang i året, regnet fra avtalens inngåelse.

Endring av avtalen forutsetter enighet mellom partene. Krav om endring av honorarsats må basere seg på fremlagte regnskapstall, sammenholdt med tidligere årsregnskap for praksiseiers virksomhet.

Avtalte endringer tas inn i et signert vedlegg til avtalen, og gjelder med virkning fra 3 måneder etter at partene kom til enighet, med mindre partene skriftlig avtaler noe annet.

13 Varighet og opphørSide 5 av 27


Denne avtalen gjelder inntil den blir sagt opp av en av partene. Avtalen kan sies opp med 3 måneders skriftlig varsel. Begge parter har rett og plikt til å oppfylle avtalens bestemmelser i oppsigelsestiden, med mindre annet avtales skriftlig.

14. Mislighold av kontraktsforpliktelserDersom en part misligholder sine plikter etter avtalen kan den annen part kreve at misligholdet rettes så snart som mulig. Det kan også kreves erstatning for økonomisk tap som følge av misligholdet, etter alminnelige erstatningsrettslige regler. Den part som krever erstatning, skal ved rimelige tiltak begrense sitt tap. Forsømmes dette, må parten selv bære den tilsvarende del av tapet.

Dersom en part begår et vesentlig kontraktsbrudd, kan den annen part heve avtalen med umiddelbar virkning. I tillegg kan det kreves erstatning for økonomisk tap. Varsel om heving må sendes innen rimelig tid etter at parten fikk kjennskap til det aktuelle forhold, med mindre den annen part har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.

Ved force majeure eller annen oppfyllelseshindring utenfor en parts kontroll, kan den annen part ikke fremsette krav som følge av mislighold av avtalen, så lenge hindringen består. Den annen parts motytelse suspenderes så lenge hindringen foreligger. Dersom hindringen fortsatt foreligger to måneder etter at den inntrådte, kan den skadelidende part si opp avtalen med 1 måneds skriftlig varsel.

15. Overdragelse Ingen av partene har anledning til å overdra sine rettigheter etter denne kontrakt, med de unntak som følger av pkt. 9.4 om foreldrepermisjon.

16. Taushetsplikt Oppdragstaker har taushetsplikt om forretningsidéer, investeringsplaner, pasientforhold og annet som han får kjennskap til gjennom arbeidet.

17. KonfliktløsningVed uenighet om hvordan denne avtale skal forstås, skal partene forsøke å løse tvisten i minnelighet før saken bringes inn for retten. Partene er enige om å forsøke mekling med bistand fra NTFs sekretariat.

Nærværende avtale i 2 –to- eksemplarer, hvorav partene beholder hvert sitt.

........................................den ....................

…………………………………………. ………………………………………….Praksiseier (signatur) Oppdragstaker (signatur)

Side 6 av 27


KOMMENTARER TIL OPPDRAGSTAKERAVTALEN (revidert november 2017)

1. Innledning. NTFs standardavtaler er ment å være et utgangspunkt for forhandlinger. De tar sikte på å bistå medlemmene med å inngå balanserte kontrakter, som ivaretar begge parters interesser og forebygger fremtidige konflikter. Gjennomtenkte kontrakter er den beste forsikringen mot fremtidige tid- og ressurskrevende konflikter.

Dersom det foretas endringer i avtalen vil balansen mellom partene kunne forrykkes. Partene må være oppmerksomme på konsekvensene av endringer som foretas, slik at avtaleteksten gjenspeiler partenes felles forutsetninger ved avtalens inngåelse.

Begge parter anbefales å lese kommentarene til avtalen før avtaleinngåelsen, og være bevisst på valg av assistenttannlegemodell. Kommentarene gir forslag til løsninger og eksempler på klausuler som NTF ikke kan anbefale, enten fordi de bidrar til ubalanserte avtaler, eller hvor det er risiko for at de er i strid med rettslige begrensninger.

2. To ulike assistenttannlegemodellerSamarbeidsavtaler mellom praksiseiere og såkalte assistenttannleger er svært vanlig i privat tannhelsetjeneste. NTF har utarbeidet forslag til kontrakter med kommentarer for to ulike assistenttannlegemodeller; «leietannlege» og «oppdragstakertannlege». Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende i begge modeller.

Leietannlegeavtale: Dette er den tradisjonelle assistenttannlegeavtalen. Leietannlegen sender faktura til og mottar betaling fra pasientene. Leietannlegen betaler en nærmere avtalt leie av innarbeidet pasienthonorar (dvs. utført arbeid) til praksiseier, for å få tilgang til dennes

(1) lokaler, (2) utstyr, (3) hjelpepersonell og (4) (i varierende grad) pasientportefølje.

Leietannlegemodellen kan benyttes dersom assistenttannlegen ikke har egne recallpasienter. Den er imidlertid kanskje best egnet dersom assistenttannlegen helt eller delvis har egen pasientportefølje, dersom partene er enige om at det er assistenttannlegens ansvar å opparbeide pasientportefølje, eller hvor assistenttannlegen skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet. I sistnevnte tilfelle er det viktig å være oppmerksom på at det kan oppstå plikt til å betale merverdiavgift (mva) for praksiseier på deler av leien, se neste avsnitt.

Fra 1. mars 2006 ble det presisert at praksiseiere er forpliktet til å betale merverdiavgift for den delen av leieinntektene som gjelder leie av utstyr og goodwill (tilgang til pasientportefølje), hvis denne overstiger praksiseiers egen inntjening fra tannlegevirksomhet. Praksiseiere har fritak fra merverdiavgiftsplikt dersom egen omsetning av tannhelsetjenester er høyere enn denne typen

Side 7 av 27


leieinntekter.2 Den delen av leieinntektene som gjeler leie av lokaler og hjelpepersonell er derimot ikke merverdiavgiftspliktig. Merverdiavgift på leieinntekter fra assistenttannlegen er derfor vanligvis kun aktuelt dersom praksiseier jobber redusert, eller har flere assistenttannleger.

Oppdragstakeravtale: I denne modellen kjøper praksiseier tannhelsetjenester fra assistenttannlegen (som oppdragstaker, underleverandør eller kontraktør). Praksiseier sender faktura til og mottar betaling fra pasientene, og betaler et nærmere avtalt honorar til oppdragstakertannlegen. Oppdragstakers honorar beregnes av innbetalt pasienthonorar, og ikke av innarbeidet honorar (dvs. utført arbeid). Oppdragstakermodellen kan f.eks. egne seg dersom praksiseier har behov for å kjøpe tannlegetjenester, for å få ekstra kapasitet til å behandle virksomhetens pasienter.

Oppdragstakermodellen ble opprinnelig utviklet som et alternativ til leietannlegemodellen, på grunn av et behov for tilpasning til avgiftslovgivning (merverdiavgift). Det er ikke merverdiavgiftsplikt på salg av helsetjenester. Praksiseier som kjøper helsetjenester fra en annen tannlege har dermed ingen merverdiavgiftspliktig leieinntekt.

Bindende forhåndsuttalelser fra skattemyndighetene fra 2003 og 20063 og en dom fra Eidsivating lagmannsrett av 20074, bidro til en rettslig avklaring av adgangen til og vilkårene for å benytte oppdragstakermodellen for selvstendig næringsdrivende helsepersonell. Avgjørelsene berører mange av de aktuelle problemstillingene i oppdragstakermodellen, bl.a. grensen mot merverdiavgiftsplikt og ansettelsesforhold (utløser arbeidsgiveravgift), og dannet grunnlaget for NTFs oppdragstakeravtale.

NTFs reviderte oppdragstakeravtale ble forelagt skatteetaten i 2017. På bakgrunn av tilbakemeldinger fra skatteetaten, anses avtalen å ligger innenfor rammene for hva som kan avtales mellom næringsdrivende. Det gjøres oppmerksom på at endringer av betydning i standardavtalen kan innebære økt risiko for gjennomskjæring, se punkt 3 under.

3. Forskjell på selvstendig næringsdrivende og ansatte- «Gjennomskjæringsprinsippet»

Assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende og ikke arbeidstaker hos praksiseier.

Både praksiseiere og assistenttannleger oppfordres til å gjøre seg kjent med forskjellen på arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Informasjon finnes på www.skatteetaten.no, se bl.a. artikkelen «Grensedragningen mellom arbeidstakere og næringsdrivende».

Denne grensedragningen er spesielt viktig å være oppmerksom på ved valg av oppdragstakermodellen, som har flere likhetstrekk med ansettelsesforhold enn leietannlegemodellen. 2 Merverdiavgiftsloven § 3-2. Se mer om dette i artikkelen i Tidende nr. 5 2006 «Momssaken ved veis ende –slik ble reglene»3 Referanse: BFU 61/2003 (veterinær) og BFU 23/06 (lege) publisert hhv 12.9 2003 og 27.6 20064 Referanse: LE-2007-20565 og RG-2007-1196 «Mjøskirurgdommen»

Side 8 av 27


Det er viktig at samarbeidsavtaler både formelt og reelt gjenspeiler at assistenttannlegen er selvstendig næringsdrivende. Likningsmyndighetene kan ved bokettersyn foreta en vurdering av den enkelte samarbeidsavtale, og har mulighet til å foreta en såkalt «gjennomskjæring». Gjennomskjæring vil medføre at assistenttannlegen etter en konkret vurdering i realiteten anses for å være ansatt, hvilket medfører store konsekvenser for praksiseier. Godtgjørelsen til assistenttannlegen blir dermed å anse som lønn, og praksiseier blir bl.a. pålagt å betale arbeidsgiveravgift av lønnsinntekten. Videre vil assistenttannlegen som ansatt ha rettigheter etter arbeidsmiljøloven og ferieloven, rett til pensjonsordning, yrkesskadeforsikring, minstefradrag og lavere trygdeavgift mv.

Assistenttannlegen har en friere arbeidssituasjon enn en ansatt tannlege, men færre lovbestemte rettigheter, se forrige avsnitt. For å bli ansett som selvstendig næringsdrivende må assistenttannlegens virksomhet ha en viss varighet og omfang, være egnet til å gå med overskudd og drives for egen regning og risiko. Det momentet som synes å være tillagt størst betydning i rettspraksis er at oppdragstaker har selvstendig faglig og økonomisk ansvar, bl.a. for pasienters betalingsmislighold og reklamasjoner. Virksomheten må etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, drives for egen regning og risiko.

Praksiseier har ikke styringsrett over en assistenttannlege, slik en arbeidsgiver har for ansatte tannleger. Praksiseier kan ikke ensidig fastsette assistenttannlegens arbeidstid, ferieavvikling eller hvordan assistenttannlegen skal utøve sitt yrke. Partene har imidlertid en gjensidig lojalitetsplikt overfor hverandre, se kommentarene til punkt 8. Assistenttannleger kan i noen grad undergi seg praksiseiers instruksjonsmyndighet hva angår administrative og kontormessige forhold.

4. Standardavtaler, kontraktsforhandlinger og rettslige begrensninger Å etablere en tannlegevirksomhet innebærer høye investeringskostnader, og det tar ofte tid å bygge opp en fast kundekrets/pasientportefølje. Dette er gjerne bakgrunnen for at tannleger med egen praksis (praksiseiere), inngår samarbeidsavtale med andre tannleger (assistenttannleger).

Bakgrunnen for samarbeidsavtaler varierer, f.eks. at assistenttannlegen etter en tid skal overta/kjøpe praksiseiers virksomhet, at en nyutdannet tannlege ønsker et faglig fellesskap og erfaring fra privat tannlegevirksomhet, at praksiseier ønsker å knytte til seg en erfaren tannlege med egen pasientportefølje eller en spesialist med henvisningspraksis.

Partene bør bruke god tid på kontraktsforhandlinger og sørge for å inngå gjennomtenkte, balanserte kontrakter med sikte på å forebygge fremtidige konflikter. Kontrakten bør tilpasses den aktuelle situasjon og partenes forutsetninger og forventninger.

Det er i utgangspunktet avtalefrihet mellom næringsdrivende. Det er imidlertid lovbestemte og andre rettslige begrensninger for hva som kan avtales, bl.a. likestillingsloven, konkurranseloven, avtaleloven og markedsføringsloven, i tillegg til den gjensidige lojalitetsplikten i kontraktsforhold (se kommentarene til punkt 8) og gjennomskjæringsprinsippet (se punkt 2 i innledningen til

Side 9 av 27


kommentarene). Ubalanserte avtaler vil helt eller delvis kunne settes til side etter avtaleloven § 36 om urimelige avtaler.

Det bør alltid inngås en skriftlig avtale, uavhengig av varigheten og omfanget av samarbeidet. En skriftlig avtale dokumenterer hva partene har blitt enige om, og er et godt utgangspunkt for å løse eventuelle tvister ved mekling. Også muntlige avtaler er bindende, men frarådes. Ved uenighet er det ofte vanskelig for begge parter å dokumentere hva som ble avtalt.

5. Merknader til de enkelte punkter i kontrakten

Til punkt 1 Parter:Begge parter må identifiseres med det navn og organisasjonsnummer virksomheten er registrert med i Brønnøysundregistrene. Praksiseier (oppdragsgiver) er den part som kjøper tannhelsetjenester. Oppdragstaker er den tannlegen som selger tannhelsetjenester. Praksiseiere og oppdragstakere er oftest organisert som enkeltpersonforetak eller aksjeselskap. For mer informasjon om ulike selskapsformer, se NTFs veileder «Etablering og organisering av tannlegevirksomhet» som finnes tilgjengelig på www.tannlegeforeningen.no under Jus og arbeidsliv/Privat sektor/Dokumenter (lukkede medlemssider).

Til punkt 2 Formål:Avtalen gjelder kjøp av tannhelsetjenester, og forutsetter vanligvis at praksiseier har behov for å kjøpe tannhelsetjenester til behandling av sine pasienter. Partene bør vurdere om det er mer hensiktsmessig å benytte leietannlegemodellen hvis assistenttannlegen har egen pasientportefølje, eller i stor grad skal opparbeide egen pasientportefølje.

Dersom praksiseier har flere klinikker/avdelinger og oppdragstakers virksomhet skal drives et annet sted enn den forretningsadresse som er angitt under punkt 1, bør dette presiseres.

Det bør presiseres når samarbeidet påbegynnes, dersom dette ikke skjer umiddelbart etter inngåelsen av avtalen.

Avtale om felles pasientjournal/databehandleravtaleBegge parter oppfordres til å sette seg inn i Norm for informasjonssikkerhet i helse-, omsorgs- og sosialsektoren som finnes på www.ehelse.no.

Tidligere helseregisterlov ble 1. januar 2015 erstattet av to nye lover - pasientjournalloven og helseregisterloven. Pasientjournalloven av 21. juni 2014 nr. 42 åpner for økt samarbeid om pasientjournaler og felles journalsystem, samtidig som de strenge kravene til personvern og innsyn ivaretas.

Pasientjournalloven § 9 om samarbeid mellom virksomheter om behandlingsrettede registre Side 10 av 27

http://www.ehelse.no/

http://www.tannlegeforeningen.no/


regulerer dette nærmere5.

Det antas at praksiseiere og assistenttannleger i de fleste tilfeller i realiteten har felles pasientjournal. Partene må i slike tilfeller inngå en avtale om felles journal, se Veileder for samarbeid om felles journal på: https://ehelse.no/personvern-og-informasjonssikkerhet/norm-for-informasjonssikkerhet/normen/veileder-med-avtaleeksempler-ved-samarbeid-om-felles-journal.

De som ikke har avtale om felles pasientjournal, må inngå en databehandleravtale, som bl.a. angir hvem som er behandlingsansvarlig for et pasientregister, se mal på www.ehelse.no. Avtalen om felles journal / databehandleravtalen bør vedlegges kontrakten.

Til punkt 3 Omfang:Oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende bestemmer i utgangspunktet sin egen arbeidstid, og praksiseier har ikke styringsrett. Begge parter har imidlertid behov for forutsigbarhet, og kan derfor avtale det forventede omfanget av oppdraget.

Avtalens omfang forutsetter at oppdragstaker har et tilstrekkelig pasientgrunnlag, se punkt 4.5. Praksiseier bør derfor gjøre en realistisk vurdering av behovet for å kjøpe tannhelsetjenester.

Det er viktig at begge parter har klart for seg hvilke forutsetninger avtalen baserer seg på når man skal bli enige om størrelsen på honorarsatsen og øvrige forhold ved samarbeidet.

Det er ofte en forutsetning for avtalen og for fastsettelsen av oppdragstakers honorar at oppdragstaker arbeider tilnærmet full tid.

Dersom oppdragstaker ønsker å jobbe redusert, eller praksiseier ikke har behov for, eller nok pasienter til, at oppdragstaker kan arbeide fulle arbeidsuker, bør forventet omfang fremgå av kontrakten. Det er i tilfelle naturlig at oppdragstaker kan ta annet arbeid som tannlege, såfremt det ikke er i konflikt med oppdragstakers forpliktelser etter avtalen. Dersom oppdragstaker skal jobbe for flere praksiseiere, må dette avtales skriftlig, se punkt 8 om partenes lojalitetsplikt.

Oppdragstaker er selvstendig næringsdrivende. Det kan derfor ikke avtales eller forventes at oppdragstaker er til stede når det ikke er avtalt pasientbehandling. Praksiseier som ønsker styringsrett med hensyn til arbeidstid bør i stedet vurdere å ansette en tannlege.

Dersom praksiseier f.eks. vil etablere en tannlegevakt (akuttpasienter), forutsettes det at det

5 Pasientjournalloven § 9 Samarbeid mellom virksomheter om behandlingsrettede helseregistre, lyder;«To eller flere virksomheter kan samarbeide om behandlingsrettede helseregistre, jf. § 8. Virksomhetene skal da inngå skriftlig avtale oma) hva samarbeidet omfatter,b) hvordan pasientens eller brukerens rettigheter skal ivaretas,c) hvordan helseopplysningene skal behandles og sikres, også ved endringer i eller opphør av samarbeidet, ogd) databehandlingsansvar».

Side 11 av 27

https://ehelse.no/personvern-og-informasjonssikkerhet/norm-for-informasjonssikkerhet/normen/veileder-med-avtaleeksempler-ved-samarbeid-om-felles-journal




inngås en særskilt avtale om dette med et nærmere avtalt fast honorar til oppdragstaker per time el.l.

Til punkt 4 Praksiseiers forpliktelser:

Til punkt 4.1 Praksiseiers ansvar for virksomhetens utgifterAssistenttannlegeordningen er tradisjonelt basert på at praksiseier dekker alle utgifter som er forbundet med driften av assistenttannlegens virksomhet, med unntak av direkte kostnader knyttet til assistenttannlegens tannlegevirksomhet, se punkt 5.2.

Praksiseier dekker typisk utgifter til husleie (med mindre praksiseier eier lokalene, og da må dekke utgiftene som gårdeier), lønnsutgifter til hjelpepersonell, utgifter til renhold, kontormateriell, forbruksmateriell til pasientbehandling, strøm, telefon, forsikring av lokaler/inventar og yrkesskadeforsikring for ansatte, vedlikehold av utstyr/inventar, nyinvesteringer, annonseutgifter, datautstyr, programvare, leie/drift av betalingsterminal, og administrasjonskostnader i forbindelse med purring på utestående honorarer mv.

Administrasjonskostnader til purring på utestående honorarer bør dekkes av praksiseier, som også fakturerer pasient og er nærmest til å forestå arbeidet. Slike kostnader kan til dels belastes pasient gjennom et purregebyr, se inkassoforskriften av 14. juli 1989 nr. 562 på www.lovdata.no.

Vanligvis omfatter en assistenttannlegeavtale tilgang til lokaler, hjelpepersonell, utstyr og pasientgrunnlag, se punkt 4.2 – 4.5 nedenfor. Eventuelle andre løsninger bør presiseres i avtaleteksten, og ses i sammenheng med partenes øvrige rettigheter og forpliktelser etter kontrakten. Honorarsatsen må tilpasses hva hver av partene bærer risiko og ansvar for.

Hvis praksiseier ikke oppfyller sine forpliktelser etter kontrakten, kan dette bl.a. gi grunnlag for et krav om endret honorar. Se for øvrig punkt 14 om mislighold.

Til punkt 4.2 LokalerPartene bør vurdere om det er behov for presiseringer, f.eks. hvilket behandlingsrom oppdragstaker disponerer, om det er begrensninger i bruk av fellesrom, om bruk av lokalene er begrenset til bestemte dager mv. Med mindre noe annet fremgår av kontrakten, vil oppdragstaker selvsagt ha tilgang til garderobe, toalett og andre fellesrom.

Til punkt 4.3 HjelpepersonellOm forholdet til hjelpepersonellet, se også kommentarer til punkt 5.3. Det er naturlig at oppdragstaker høres ved innleie av vikar ved sykefravær hos hjelpepersonell som er stilt til rådighet for oppdragstakeren.

Med nødvendig hjelpepersonell menes at det stilles hjelpepersonell til disposisjon i den grad det er behov. Hva som er nødvendig kan presiseres nærmere i avtalen. Hjelpepersonellet må være kvalifisert og i stand til å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte, men assistenttannlegen kan ikke stille krav om at hjelpepersonellet har autorisasjon som tannhelsesekretær.

Side 12 av 27


Eventuelle endringer i hjelpepersonellets ansettelsesforhold kan bare gjøres etter avtale mellom praksiseier (som arbeidsgiver) og den enkelte ansatte, og må inntas i dennes arbeidskontrakt.

Når avtalen omfatter hjelpepersonell, kan fravær av hjelpepersonell gi grunnlag for redusert leie, se også punkt 14 om mislighold. Dette er særlig aktuelt ved langvarige eller hyppige fravær, dersom praksiseier ikke skaffer vikar. Kortvarige fravær ligger imidlertid innenfor det en assistenttannlege må påregne uten å kunne kreve kompensasjon. Praksiseier må tilstrebe at assistenttannlegen har hjelpepersonell også ved kortvarig fravær, ev. ved å dele på andre sekretærer i virksomheten dersom det ikke er mulig å skaffe vikar.

Til punkt 4.4 UtstyrMed nødvendig menes utstyr mv. som assistenttannlegen trenger for å utøve tannlegevirksomhet. Selv om praksiseier bestemmer hvilke endringer som skal gjøres, bør endringene så langt det er mulig gjøres i samarbeid med dem som arbeider i virksomheten. Oppdragstaker kan imidlertid ikke kreve at utstyret skiftes ut og tilpasses dennes ønsker.

Til punkt 4.5 PasientgrunnlagOppdragstaker er vanligvis avhengig av å ha tilstrekkelig pasientgrunnlag og inntjening til at vedkommende har et levebrød. Dersom det ikke er tilstrekkelig pasientgrunnlag til oppdragstaker, bør begge parter vurdere om det er hensiktsmessig å inngå en avtale. Det bør avklares hvor oppdragstaker har planer om å arbeide den resterende delen av tiden, dersom avtalen ikke inngås for fulle arbeidsuker, se kommentarene til punkt 3.

Oppdragstakermodellen forutsetter at praksiseier har et pasientgrunnlag som medfører et behov for å kjøpe tannlegetjenester. Et avvik av betydning over tid mellom oppdragstakers pasientgrunnlag og avtalens omfang, se punkt 3, vil kunne være et mislighold av kontrakten fra praksiseiers side, se punkt 14.

Dersom oppdragstaker, helt eller for en vesentlig del, har egen pasientportefølje, eller avtalen i stor grad forutsetter at oppdragstaker selv skal opparbeide egen pasientportefølje etter avtalens inngåelse, bør partene vurdere å benytte leietannlegemodellen.

Dersom oppdragstaker delvis har egen pasientportefølje ved avtalens inngåelse bør dette presiseres skriftlig i kontrakten. Pasientliste bør tas inn som vedlegg til kontrakten. Enkelte assistenttannleger har over tid selv opparbeidet egen pasientportefølje enten i offentlig eller privat virksomhet, eller de kan ha kjøpt eller arvet recallavtaler. Dette vil dokumentere hvilke recallavtaler og journaler oppdragstaker har rett til å ta med seg ved avslutning av samarbeidsforholdet. Se avtalen pkt. 11 andre avsnitt og kommentarene til denne.

Til punkt 5 Oppdragstakers forpliktelser

Til punkt 5.1 Oppdragstakers ansvar som selvstendig næringsdrivendeOppdragstaker er selvstendig næringsdrivende, og et eget rettssubjekt etter skatteloven, regnskapsloven, bokføringsloven og lov om helsepersonell mv. Oppdragstaker har plikt til å fremlegge et dokumenterbart regnskap.

Side 13 av 27


Det er av vesentlig betydning at oppdragstaker har et selvstendig faglig ansvar for arbeidsresultatet, og ikke kan instrueres av praksiseier. Dette gjelder også ansvar for eventuelle reklamasjoner og erstatningskrav mv.

Dersom det gjøres endringer av betydning i standardavtalen, må partene være oppmerksom på at det sannsynligvis er større risiko for gjennomskjæring i oppdragstakermodellen enn i leietannlegemodellen, se kommentarer til avtalens innledende punkt 2.

Oppdragstaker kan i noen grad forplikter seg til å følge praksiseiers administrative og kontormessige rutiner, f.eks. HMS, IT- reglement m.m. Den nærmere grense for hvor langt avtalen kan gå med hensyn til å begrense oppdragstakers stilling som selvstendig næringsdrivende, er ikke avklart i rettspraksis.

Oppdragstaker har, som selvstendig næringsdrivende, ikke plikt til å være til stede på klinikken dersom det ikke er pasienter. NTF ser eksempler på klausuler som frarådes, bl.a. plikt til å være til stede «i senterets åpningstid», selv om det ikke er pasienter, og plikt til å være til stede, gjøre administrativt arbeid, telefonvakt, postlevering og annet uten vederlag.

Partene må finne frem til en praktisk form for journalføring, som oppfyller helsepersonelloven og krav i journalforskriften (forskrift om pasientjournal av 21. desember 2000 nr. 1385).

Oppdragstaker må føre egne journaler, men kan føre sine opptegnelser på journaler som benyttes av begge parter.

Om dokumentasjon av datasikkerhet, se kommentarene til punkt 2.

Til punkt 5.2 Oppdragstakers ansvar for utgifterDet er av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende dekker utgiftene som er direkte knyttet til egen næringsvirksomhet. Praksiseier dekker alle kostnader som ikke uttrykkelig fremgår av dette punkt, se kommentarer til punkt 4.1.

Oppdragstaker må dekke kostnader til føring av eget regnskap og eventuelt regnskapsfører, fordi regnskapsplikten omfattes av det å være selvstendig næringsdrivende.

Oppdragstaker må dekke sin egen ansvarsforsikring i Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). NPE har en annen praksis for oppdragstakere enn for leietannleger. Praksiseier må melde til NPE at han har oppdragstaker i sin virksomhet. Oppdragstaker må likevel bære kostnaden, dvs. refundere praksiseier kostnaden ved ekstra premie. Dette er en del av det å være selvstendig næringsdrivende, og drive for egen regning og risiko.

Oppdragstaker må dekke eventuell avbruddsforsikring, dersom praksiseiers forsikring ikke allerede dekker oppdragstaker, se kommentarene til punkt 9.3. Det samme gjelder utgifter til egen deltakelse på kurs, møter og etterutdanning samt utgifter til faglitteratur og foreningskontingenter. Oppdragstaker har vanligvis ikke egne ansatte, men må i tilfelle også

Side 14 av 27


dekke kostnader til sine ansattes yrkesskadeforsikring og pensjonsordning.

Praksiseier kan ikke ensidig bestemme at assistenttannlegen skal dekke ekstrakostnader f.eks. ved behov for nye investeringer i praksiseiers virksomhet (OPG, elektronisk journalføringssystem, tilknytning til Norsk Helsenett mv). Et betydelig økt kostnadsnivå for praksiseier som påvirker virksomhetens økonomiske situasjon, må i tilfelle løses gjennom en reforhandling av kontrakten, se kommentarene til punkt 12.

Til punkt 5.3 AnnetOppdragstaker inngår i et arbeidsfellesskap, og må opptre lojalt og respektfullt overfor praksiseiers hjelpepersonell. Oppdragstaker må være oppmerksom på at det er praksiseier som har arbeidsgiverfunksjoner overfor tannhelsesekretærer/assistenter, og forholde seg til praksiseier som sin kontraktspart. Eventuelle arbeidskonflikter med hjelpepersonell, ønske om endrede arbeidstider mv. må tas opp med praksiseier, som så må ta dette videre med sine ansatte.

Til punkt 6 Honorar

Til punkt 6.1 Fakturering av oppdragstakers pasientbehandling og HELFODet følger av denne modellen at pasientene faktureres fra oppdragsgiver, og at oppgjør skjer til praksiseiers konto. Dette er noe av det som kjennetegner oppdragstakermodellen, i motsetning til leietannlegemodellen hvor pengestrømmen går via leietannlegens konto.

Oppdragstaker har imidlertid alltid egen avtale om direkte oppgjør med HELFO, og må sende inn egne refusjonskrav med eget buypasskort, med mindre noe annet er uttrykkelig avtalt med HELFO.

HELFO er kjent med at en del oppdragstakere oppgir praksiseiers kontonummer på egne refusjonskrav. HELFO fremmer i utgangspunktet et eventuelt tilbakebetalingskrav mot oppdragstaker som har fremsatt kravet. HELFO kan imidlertid rette tilbakebetalingskravet mot mottakeren av feilutbetalingen, jf. folketrygdloven § 22 - 15a fjerde ledd. HELFO kan med andre ord velge å rette tilbakebetalingskrav mot praksiseier ved feil oppgjør for arbeid utført av oppdragstaker, dersom oppgjør skjer til praksiseiers konto. HELFO har hittil ikke brukt hjemmelen, men det kan være aktuelt f.eks. hvis oppdragstaker går konkurs eller er utilgjengelig. Det kan eventuelt avtales at oppdragstakers HELFO-oppgjør betales til oppdragstakers driftskonto, og at det foretas et etteroppgjør med praksiseier når oppgjør er mottatt.

Punktet om ansvar for HELFO-oppgjør understreker oppdragstakers rolle som selvstendig næringsdrivende. Selv om pasientene faktureres av praksiseier i oppdragstakermodellen, har oppdragstaker alene det faglige og økonomiske ansvaret for korrekt og rettidig innsending av refusjonskrav til HELFO.

Praksiseier kan fastsette pris for pasientbehandling også når det gjelder oppdragstakers arbeid, i motsetning til etter leietannlegemodellen. Dette anses ikke som ulovlig prissamarbeid såfremt det er en underliggende avtale om kjøp av tannhelsetjenester.

Side 15 av 27


Oppdragstakertannleger kan i utgangspunktet ikke omsette forbruksmateriell mv. i egen praksis, i motsetning til leietannleger, med mindre dette er uttrykkelig avtalt. Eventuell omsetning av forbruksmateriell inngår heller ikke i honorargrunnlaget, se punkt 6.2.

Til punkt 6.2 Honorar til oppdragstaker Det er full avtalefrihet med hensyn til hvilket honorar som skal betales til oppdragstaker. Avtalt honorar bør ses i sammenheng med avtalen for øvrig.

Partene bør ha en gjensidig forståelse av hverandres situasjon: Assistenttannlegen må være oppmerksom på at praksiseier tar størst økonomisk risiko,

og har relativt høye løpende driftskostnader (husleie, lønn til hjelpepersonell mv.). Praksiseier må være oppmerksom på at næringsinntekt for assistenttannlegen ikke er

sammenlignbart med arbeidsinntekt for en ansatt tannlege. Assistenttannlegen har selv ansvar for mange ytelser som en arbeidstaker får dekket i et ansettelsesforhold; bl.a. feriepenger, sykepenger i arbeidsgiver-/karensperioden og pensjon.

For oppdragstaker kan det være vel så viktig å forsikre seg om at det er et tilstrekkelig pasientgrunnlag, som hvilken prosentsats som avtales i honorar. Partene bør før avtalen inngås avklare hvilket omsetningsnivå som kan forventes i oppdragstakers virksomhet, på grunnlag av tidligere regnskapstall i praksiseiers virksomhet.

Oppdragstaker mottar vanligvis honorar for utført arbeid som en andel av egen omsetning. Den del av pasientens innbetaling som direkte dekker fakturerte utlegg til tanntekniker skal fratrekkes. Med egenprodusert menes at det ikke betales honorar dersom det ikke er satt opp pasienter til behandling, eller der pasienten ikke møter til avtalt time.

Dersom avtalen innebærer at oppdragstaker skal inngå i en tannlegevakt (akuttpasienter), eller det avtales at oppdragstaker skal være til stede uten at det på forhånd er satt opp pasientbehandling, bør det avtales en annen form for godtgjørelse til oppdragstaker, f.eks. honorar per time.

NTF ser enkelte oppdragstakerkontrakter hvor såkalte «hygienetillegg» holdes utenom oppdragstakers honorargrunnlag. I den grad «hygienetillegg» fortsatt er spesifisert på faktura til pasient, bør dette betraktes som en del av ordinær omsetning som inngår i oppdragstakers honorargrunnlag. Slike bestemmelser stammer fra tiden med offentlig honorartariff, og før tannleger fikk fri prisfastsetting i 1995.

Det er av vesentlig betydning at honorar til oppdragstaker beregnes av innbetalt pasienthonorar (og ikke av innarbeidet). Dette understreker oppdragstakers status som selvstendig næringsdrivende. Det er sentralt at den som selger sine tjenester også har risiko for manglende betalingsevne/vilje hos pasienten. Oppdragstakermodellen legger opp til at pasientene betaler til klinikken. Det er naturlig at praksiseier forestår inkasso og purringer, men slik at oppdragstaker også bærer økonomisk risiko for betalingen. Dette gir oppdragstaker en oppfordring til å gjøre sitt til at honorarene kommer inn.

Side 16 av 27


Om administrasjonskostnader til purring på utestående honorar, se punkt 4.1. Faktura for pasientbehandling som ikke betales av pasienten, vil etter denne modellen måtte tapsføres med en forholdsmessig andel på hver av partene, basert på den avtalte honorarsats, med mindre annet avtales. Tapet fordeles slik at praksiseier tapsfører den andel av omsetning som skulle ha tilfalt praksiseier etter avtalen, og oppdragstaker tapsfører ikke-mottatt honorar for utført pasientbehandling.

NTF ser enkelte avtaler som innebærer at en prosentandel av oppdragstakers opptjente honorar til enhver tid skal settes på en sperret konto til bruk for reklamasjoner i inntil 5 år etter opphør av avtalen. NTF fraråder denne typen klausuler, som kan bidra til ubalanserte kontraktsvilkår og undergraver oppdragstakers uavhengighet og posisjon som økonomisk og faglig ansvarlig for egen pasientbehandling. Kontrakten punkt 10 om oppdragstakers ansvar for reklamasjoner bidrar til å understreke oppdragstakers status som selvstendig næringsdrivende, og bør være tilstrekkelig til å ivareta begge parters interesser.

Om fast leie/dagsats ved fravær:Oppdragstakermodellen er en avtale om kjøp av tannhelsetjenester, basert på honorar for pasientbehandling fra praksiseier til oppdragstaker, og ikke leie (eller dagsats) til praksiseier fra oppdragstaker.

NTF fraråder klausuler om dagsats ved fravær i oppdragstakermodellen, unntatt ved sykefravær som dekkes gjennom sykeavbruddsforsikring. Situasjonen ved fravær beskrives nærmere i kommentarene til punkt 9.

NTF fraråder på det sterkeste klausuler som innebærer at oppdragstaker må betale en høy dagsats til praksiseier ved fravær, uavhengig av årsak, ut over noen få dager eller uker per år. Dette innebærer en høy og uforutsigbar økonomisk risiko for oppdragstaker ved ordinært fravær som det ikke er mulig å forsikre seg mot, og gir spesielt store konsekvenser dersom praksiseier ikke sørger for at oppdragstaker har et tilstrekkelig pasientgrunnlag. Dette kan i ytterste konsekvens oppfattes som en kontraktsfestet styringsrett for praksiseier.

Slike klausuler frarådes av hensyn til både praksiseiere og assistenttannleger. NTF mener balanserte kontrakter, over tid, er i begge parters interesse.

Dersom klausuler om dagsats ved fravær likevel benyttes, må det under enhver omstendighet alltid avtales unntak, f.eks. at dette ikke gjelder ved ordinær ferie, når virksomheten er stengt i forbindelse med jul og påske, fravær som er nødvendig for å oppfylle NTFs krav til obligatorisk etterutdanning eller planlagt foreldrepermisjon, se punkt 9.4. Situasjonen ved fravær beskrives nærmere i kommentarene til punkt 9.

Klausul om dagsats bør heller ikke benyttes uten at praksiseier garanterer at oppdragstaker har tilgang til pasientportefølje av en viss størrelse, i samsvar med avtalens omfang, se punkt 3 og 4.5.Forfallstidspunkt for honorar:

Side 17 av 27


Siden oppdragstaker mottar vederlag som en andel av innbetalt omsetning, skal honorar betales etterskuddsvis, dvs. måneden etter at pasientbehandlingen har funnet sted og honorar faktisk er innbetalt fra pasienten eller HELFO.

Til punkt 7 Tanntekniker:Praksiseier fakturerer pasienten i oppdragstakermodellen, og har av den grunn vanligvis også ansvar for avtaler og oppgjør med tanntekniker. Avtalen innebærer at partene aktivt må ta stilling til om oppdragstaker kan velge tanntekniker, eller om oppdragstaker skal benytte samme tanntekniker som praksiseier.

Dersom oppdragstaker har et godt samarbeid med en bestemt tanntekniker ved inngåelse av kontrakten, kan dette være et aktuelt alternativ. Partene har anledning til å avtale at oppdragstaker skal benytte den samme tannteknikeren som oppdragsgiver, selv om dette innebærer begrensninger for oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende. Dette kan være hensiktsmessig f.eks. dersom oppdragsgiver har fremforhandlet gode avtaler med en bestemt tekniker. Dette punktet er annerledes i leietannlegeavtalen.

Til punkt 8 Lojalitetsplikt og etiske reglerLojalitetsplikt betyr at begge parter er forpliktet til, i rimelig grad, å ta hensyn til den andre partens interesser. Mange konflikter er mulig å forebygge eller løse gjennom kommunikasjon og gjensidig forståelse og respekt for hverandres synspunkter og interesser.

NTF erfarer konflikter hvor medlemmer ikke tar tilstrekkelig hensyn til at de har en gjensidig lojalitetsplikt, og har derfor valgt å presisere dette i kontrakten.

Den gjensidige lojalitetsplikt i kontraktsforhold er en rettslig standard utviklet gjennom rettspraksis, og som gjelder også der det ikke fremgår av avtalen. Det er viktig å være oppmerksom på at det i samarbeidsavtaler mellom tannleger gjelder en særlig streng lojalitetsplikt. Dette er bl.a. påpekt i en dom fra Bergen tingrett fra 2015.6

Lojalitetsplikten gjelder før, under og til en viss grad også etter at samarbeidet er avsluttet. Dette gjelder også forhold som ikke er uttrykkelig regulert i kontrakten. Brudd på lojalitetsplikten vil kunne medføre erstatningsplikt.

NTFs medlemmer er forpliktet til å overholde NTFs etiske regler. NTFs råd for tannlegeetikk behandler kun klager som gjelder NTFs medlemmer, men ikke-medlemmer kan forplikte seg til å følge de etiske reglene i kontrakten. Grove brudd på de etiske reglene vil kunne være grunnlag for å heve en kontrakt med umiddelbar virkning, selv om man har avtalt gjensidig oppsigelsestid, se kommentarene til punkt 14.

Til punkt 9 Ferie, sykdom og annet fravær:

6 Bergen tingrett legger følgende til grunn i dommen (15-112386TVI-BBYR/02): «Det er rettens syn at det samarbeidsforhold denne kontrakten gjelder – forholdet mellom en assistenttannlege og en praksiseier for et tannlegesenter – typisk vil omfattes av et type samarbeidsforhold som etablerer en særlig streng lojalitetsplikt»

Side 18 av 27


Til punkt 9.1 Generelt om fraværOppdragstaker er selvstendig næringsdrivende. Manglende tilstedeværelse når det ikke er pasienter regnes av den grunn ikke som fravær etter dette punkt. Dette gjenspeiler den frihet leietannlegen har som selvstendig næringsdrivende, i motsetning til en ansatt tannlege.

Avtale om minimumsleie, fast leie eller fast dagsats ved fravær, anbefales ikke i oppdragstakeravtaler, unntatt ved sykdom som dekkes av sykeavbruddsforsikring. NTF fraråder slike klausuler fordi det innebærer en høy og uforutsigbar økonomisk belastning for oppdragstaker ved ordinært fravær som det ikke er mulig å forsikre seg mot. Se mer om dette under kommentarene til punkt 6.2.

Dersom klausuler om dagsats ved fravær likevel benyttes, må det under enhver omstendighet alltid avtales unntak, f.eks. ved ordinær ferie, når virksomheten er stengt i forbindelse med jul og påske, fravær som er nødvendig for å oppfylle NTFs krav til obligatorisk etterutdanning eller planlagt foreldrepermisjon, se punkt 9.4.

Til punkt 9.2 Feriefravær Oppdragstaker skal, som selvstendig næringsdrivende, i utgangspunktet selv fastsette tidspunkt for sin ferie. Praksiseier har ikke styringsrett. Oppdragstaker har imidlertid lojalitetsplikt, og må gi beskjed i god tid og ta rimelig hensyn til virksomhetens øvrige ansatte og pasienter. Det kan avtales frist for varsel om ferieavvikling til praksiseier.

Det er en grense for hvor mange og lange feriefravær oppdragstaker kan ha uten nærmere avtale, før det vil være i strid med partenes gjensidige lojalitetsplikt.

Til punkt 9.3 Sykefravær Oppdragstakers sykefravær vil være en økonomisk belastning for begge parter. Oppdragstaker mister sin inntjeningsevne, og praksiseiers driftskostnader løper også ved assistenttannlegens sykefravær. Delt risiko for partene ved assistenttannlegens sykefravær anses å være en rimelig løsning som ivaretar begge parters interesser.

De fleste forsikringsselskapene tilbyr sykeavbruddsforsikring. NTFs medlemmer har tilbud om sykeavbruddsforsikring gjennom Akademikeravtalen (Storebrand) og Tannlegenes Gjensidige Sykeavbruddskasse (TGS), som er et uavhengig forsikringsselskap som eies av NTFs medlemmer. For nærmere informasjon om oppdaterte vilkår, årspremie mv., se www.storebrand.no/tannlegeforeningen og www.sykeavbruddskassen.no.

Det kan være vanskelig å sammenlikne de ulike forsikringene. Sykeavbruddsforsikringen i Storebrand dekker både løpende driftsutgifter og bortfall av inntekt. TGS dekker kun driftsutgifter. Alle tannleger får imidlertid dekket inntektsbortfall som følge av sykdom fra Sykehjelpsordningen for tannleger, i tillegg til det de får etter folketrygdloven, og vil sjelden eller aldri ha behov for en forsikring som dekker slikt inntektsbortfall, se www.tannlegeforeningen.no/Jus og arbeidsliv /Ved sykdom og svangerskap.

Informasjon om driftsavbruddforsikring/kontorforsikring, for tilfeller som ikke skyldes sykdom, Side 19 av 27

http://www.tannlegeforeningen.no/

http://www.sykeavbruddskassen.no/

http://www.storebrand.no/tannlegeforeningen


finnes på https://www.storebrand.no/site/akademikerne.nsf/kontor/tannlegeforeningen; «Avbrudd er inkludert i forsikringen fra 1. april 2017. Forsikringen dekker avbruddstap i inntil 12 måneder. Tapet erstattes med inntil to ganger forsikringssummen for maskiner, inventar og løsøre, maksimalt kr 10 000 000. Se vilkår for ytterligere detaljer.»

Praksiseier vil ofte ha behov for å få dekket oppdragstakers andel av sine løpende driftsutgifter. Det er derfor vanlig at partene avtaler at oppdragstaker skal tegne sykeavbruddsforsikring. Slik forsikring kan tegnes både av praksiseier og oppdragstaker.

Sykeavbruddsforsikring forutsetter at det er avtalt at oppdragstaker er forpliktet til å bære en forholdsmessig andel av driftsutgifter i praksiseiers virksomhet ved sykefravær, slik at det faktisk eksisterer en forpliktelse som kan forsikres. Forsikringsutbetaling kan også dekke oppdragstakers driftskostnader i egen virksomhet.

Det er vanlig at praksiseiers rett til kompensasjon ved oppdragstakers sykefravær er begrenset til det som utbetales fra forsikringen. Karenstiden (sykedager før forsikringen gjelder) er 14 dager i TGS og 16 dager i Storebrand. NTF ser enkelte kontrakter som pålegger assistenttannlegen å dekke driftsutgifter ved sykefravær i karenstiden. NTF fraråder slike klausuler. Dette er ikke i tråd med vanlig praksis i tannlegebransjen, og vil kunne bidra til at assistenttannlegen får en uforholdsmessig stor byrde ved sykdom.

Sykeavbruddsforsikringen dekker vanligvis gradert sykefravær mellom 50-100%. Praksiseier vil derfor ikke ha rett til kompensasjon for driftskostnader ved lavere sykmeldingsgrad.

Størrelsen på beløpet som skal utbetales til praksiseier bør presiseres i avtalen, enten som en fast daglig godtgjørelse beregnet ut fra faktiske driftskostnader, eller en dagsats i en nærmere avtalt klasse i TGS eller annen sykeavbruddsforsikring. Forsikringsavtalen bør tas inn som vedlegg til kontrakten.

Når det er avtalt en klausul om godtgjørelse ved sykefravær vil det kunne være behov for å foreta reguleringer av dagsatsen. Ytelser fra TGS oppreguleres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, hvilket ofte gjør det mindre nødvendig med individuelle reguleringer av dagsats eller dagpengeklasse i kontrakt. Se kommentarene til punkt 12 om reforhandling.

Til punkt 9.4 Foreldrepermisjon:Foreldrepermisjon vil kunne være en aktuell problemstilling for mange assistenttannleger. Likestillingsloven gjelder også mellom selvstendig næringsdrivende, og setter begrensninger både i avtale- og handlefrihet ved fødsel og omsorg for små barn. Også den gjensidige lojalitetsplikten innebærer at praksiseier må legge til rette slik at foreldrepermisjon kan gjennomføres. Praksiseier er forpliktet til å legge til rette for at assistenttannleger av begge kjønn kan gjennomføre foreldrepermisjon.

NTF erfarer konflikter hvor medlemmer ikke tar tilstrekkelig hensyn til sine forpliktelser etter likestillingsloven, og har derfor valgt å presisere dette i kontrakten. Brudd på likestillingsloven

Side 20 av 27

https://www.storebrand.no/site/akademikerne.nsf/kontor/tannlegeforeningen


kan medføre erstatningsansvar.

Partene kan avtale en frist for å søke om permisjon. Assistenttannleger bør gi beskjed i god tid før foreldrepermisjon om oppstart og ønsket varighet. Partene bør i god tid før permisjonsstart forhandle seg frem til en løsning som, så langt det lar seg gjøre, bidrar til å ivareta begge parters interesser. Ta gjerne kontakt med sekretariatet for bistand.

I enkelte virksomheter løses situasjonen med fravær ved at kolleger overtar behandlingsansvaret for oppdragstakers pasienter, spesielt dersom det er snakk om en relativt kortvarig permisjon. Ved lengre permisjoner må oppdragstaker til en viss grad være innstilt på å ta hensyn til driftsmessige forhold i praksiseiers virksomhet.

NTF anbefaler at partene betrakter dette som en vikarsituasjon. Partene oppfordres til å finne gode og praktiske løsninger, herunder avklare behov for vikar, innenfor likestillingslovens rammer. Saklig grunn til at oppdragsgiver kan nekte å godkjenne en vikar kan være kunnskap som gjør et samarbeid vanskelig. Dette kan f.eks. være konkret kunnskap om tannlegens manglende faglige dyktighet, tidligere samarbeidsproblemer eller økonomiske forhold.Assistenttannlegen kan ikke forsikre seg mot kostnader ved driftsavbrudd grunnet foreldrepermisjon, i motsetning til ved sykefravær. Avtale om fast eller minimumsleie frarådes generelt i oppdragstakerkontrakter, og spesielt ved foreldrepermisjon.

Partene kan ved behov også regulere mulighet for permisjon og vikarløsninger ved spesialistutdanning i kontrakten.

Til punkt 10 Reklamasjoner fra pasient:I oppdragstakermodellen vil praksiseier utad fremstå som ansvarlig ovenfor pasienten.

Det er imidlertid av vesentlig betydning at oppdragstaker som selvstendig næringsdrivende selv bærer det faglige og økonomiske ansvaret ved rettmessige reklamasjoner fra pasienter på utført behandling, også etter avtalens opphør. Denne plikten innebærer også en økonomisk risiko i den grad arbeidet må utføres på bekostning av andre oppdrag.

Det kan avtales at en annen tannlege hos praksiseier skal utføre reklamasjonsarbeidet, f.eks. dersom oppdragstaker har flyttet, eller det av andre årsaker er praktisk vanskelig for oppdragstaker selv å utføre arbeidet. Oppdragstaker må da dekke virksomhetens kostnader ved å utføre reklamasjonsarbeidet, bl.a. honoraret til utførende tannlege, påløpte kostnader til forbruksmateriell, teknikerutgifter og eventuell narkose. I tillegg kan det avtales at oppdragstaker må dekke andre direkte kostnader knyttet til reklamasjonen, f.eks. lønn til hjelpepersonell.

For praksiseier vil det ofte være viktig at omgjøringen skjer i hans lokaler for ikke å miste båndene til pasienten. Oppdragstaker må under enhver omstendighet alltid kontaktes før omgjøring. Oppdragstaker må ha mulighet til å ta stilling til om reklamasjonen er rettmessig eller ikke, og bestemme om han selv vil utføre eventuelt reklamasjonsarbeid i praksiseiers lokaler. Det

Side 21 av 27


kan tenkes situasjoner der det kan være upraktisk eller byrdefullt for praksiseier å la leietannlegen utføre reklamasjonsarbeider i sine lokaler, f.eks. dersom antallet reklamasjonssaker er høyt eller det ikke er tilstrekkelig ledig kapasitet hos nødvendig hjelpepersonell, slik at disse må pålegges å arbeide overtid for at leietannlegen skal kunne utføre reklamasjonsarbeidene.

Pasienten vil på sin side alltid kunne klage tannlegens arbeid inn for NTFs klagenemnder på ordinært vis og få vurdert den faglige utførelsen der. Se mer informasjon om klagenemndene på www.tannlegeforeningen.no

Til punkt. 11 Pasientfordeling og journaler ved opphør av avtalen:Dette punktet regulerer kun forholdet mellom praksiseier og assistenttannlegen, og er ment å ivareta hensynet til videre behandling og oppfølging av pasienten. Formålet med dokumentasjonsplikt (journalføring) etter helsepersonelloven er imidlertid også å kunne etterprøve helsepersonells yrkesutøvelse, bl.a. overfor HELFO og tilsynsmyndighetene. Om oppbevaring av journalnotater ved opphør av samarbeid, se bl.a. https://ehelse.no/personvern-og-informasjonssikkerhet/norm-for-informasjonssikkerhet/normen/veileder-med-avtaleeksempler-ved-samarbeid-om-felles-journal.

Ingen av partene kan kalle inn pasienter som de ikke har inngått recallavtale (avtale om uoppfordret innkalling) med. Avtalen kan derfor bare regulere forholdet til pasienter som har recallavtale med en av partene, og tilhørende journaler.

Pasientene har fritt tannlegevalg. Partene kan ikke hindre pasienten i å gå til den tannlegen vedkommende ønsker etter opphør av samarbeidet. En assistenttannlege som arbeider i en annen tannleges praksis må imidlertid ikke reklamere for egen fremtidig praksis, med mindre annet er avtalt, jf. partenes gjensidige lojalitetsplikt. Om etableringsrestriksjoner og karanteneklausuler, se kommentarer til punkt 13.

Både praksiseier og oppdragstaker bør tenke nøye gjennom opphørssituasjonen før samarbeidet inngås, og presisere skriftlig hva man har blitt enige om med hensyn til pasientfordeling ved opphør av avtalen. Både pasienten og partene er tjent med å forebygge konflikter om dette. Det anbefales at partene inngår en avtale tilpasset den aktuelle situasjon og som fremstår som rimelig for begge parter.

I oppdragstakermodellen kjøper praksiseier tannhelsetjenester av en annen tannlege for å behandle sine pasienter. Utgangspunktet er da at alle recallavtaler og tilhørende journaler tilhører praksiseier også når samarbeidet avsluttes, med mindre partene avtaler noe annet. Dette innebærer at oppdragstaker ikke kan benytte pasientkartoteket dette til annonsering i ny praksis. (Se punkt 4.5 og kommentarene nedenfor dersom oppdragstaker har delvis har egen pasientportefølje ved avtalens inngåelse.) Assistenttannlegen må være oppmerksom på at pasientporteføljen/verdien av recallavtaler er en del av omsetningsverdien (goodwill) i praksiseiers virksomhet.

Side 22 av 27





Det bør alltid lages en pasientliste som godkjennes av praksiseier, for recallavtaler og tilhørende journaler som oppdragstaker skal ha rett til å ta med seg ved opphør av samarbeidet, for å forebygge konflikter om pasientfordeling i ettertid.

Dersom oppdragstaker hadde med seg pasienter ved avtalens inngåelse, eller har familie og venner som kommer til praksisen etter avtalens inngåelse, bør det presiseres at oppdragstaker kan ta med recallavtaler og tilhørende journaler for disse pasientene ved avtalens opphør.

Dersom oppdragstaker er spesialist og har henvisningspraksis, bør det uttrykkelig avtales hvem av partene som skal fortsette å innkalle pasienter som er midt i et behandlingsopplegg, og som skal ha rett til tilhørende journaler ved opphør av samarbeidet. Det bør i slike tilfeller tas spesielt hensyn til pasienten ved informasjon om opphør av samarbeidet. Dersom praksiseier etter opphør av samarbeidet ikke har kompetanse til å fortsette å behandle pasienten, er det naturlig at oppdragstaker som etablerer seg i nærheten har rett til å ta med seg henviste pasienter og deres journaler.

Høyesterett har i en sak om «eierskap» til pasientjournaler konkludert med at den tannlegen som har taushetsplikt i utgangspunktet også «eier» journalene7. Saken gjaldt journaler hvor det kun hadde vært én behandler. Det kan imidlertid lovlig avtales eierskap til recallavtaler og journaler, og også et vederlag for å ta med journaler. Ved en eventuell rettslig vurdering vil domstolene kunne foreta en rimelighetsvurdering av vederlaget størrelse.

Når samarbeidsforholdet opphører blir partene ofte uenige om hvordan pasientene skal informeres om at oppdragstaker ikke lenger vil være tilgjengelig som behandler ved praksiseiers klinikk. Av hensyn til pasientene og for å unngå konflikter, bør det avtales hvordan pasienter som har vært behandlet av oppdragstaker skal informeres. Pasienter bør informeres senest ved neste innkalling om at de vil møte en ny behandler med mindre de selv gir beskjed om noe annet. Det bør også avtales hvordan pasienter som er midt i et behandlingsopplegg skal informeres, dersom de vil møte en ny behandler hos praksiseier neste time. I oppdragstakermodellen hvor de fleste pasientene vanligvis tilhører praksiseier, er det naturlig at praksiseier sender ut informasjonsbrev til pasienter. Dersom oppdragstaker har egne recallpasienter må disse selvsagt også informeres om adresse til nytt behandlingssted.

Journalforskriften8 § 15 og pasientjournalloven9 § 24, har bestemmelser om overføring av pasientjournal ved overdragelse eller opphør av virksomhet, ved krav fra pasienten mv.10 At en oppdragsavtale avsluttes, anses vanligvis ikke å falle inn under denne bestemmelsen.

Til punkt 12 Reforhandling7 Referanse for dommen er Rt 2006-1275.8 Forskrift av 21. desember 2000 nr. 1385.9 Lov av av 20. juni 2014 nr. 42.10 Pasientjournalloven § 24. Overdragelse eller opphør av virksomhet, lyder slik: «Ved overdragelse eller opphør av virksomhet kan behandlingsrettet helseregister overføres til en annen virksomhet. Den enkelte pasient eller bruker kan motsette seg overføring av sin journal og i stedet kreve at registeret overføres til en annen bestemt virksomhet. Dersom det er praktisk mulig, skal pasienten eller brukeren gjøres kjent med denne retten.»

Side 23 av 27


Pasientmengde, utgiftsposter og arbeidskapasitet kan endres over tid. Nye offentlige pålegg vil også kunne medføre økte kostnader både for praksiseier og assistenttannlege. Partene bør derfor én gang hvert år vurdere om det kan være behov for endringer i avtalen.

Det anbefales at krav fra praksiseier om endring av honorarsats, må basere seg på fremlagte regnskapstall for praksiseiers virksomhet. Dette innebærer en begrensning for når praksiseier kan kreve reforhandling. En påstand om at «oppdragstaker har for god prosentsats» eller «tjener for mye» anses ikke i seg selv å være et gyldig grunnlag for reforhandling.

Når det er avtalt en klausul om godtgjørelse ved sykefravær vil det også kunne være behov for å foreta reguleringer av dagsatsen. Ytelser fra TGS oppreguleres årlig i tråd med folketrygdens grunnbeløp, hvilket ofte gjør det mindre nødvendig med individuelle reguleringer av dagsats eller dagpengeklasse i kontrakt.

Ingen av partene kan ensidig kreve endringer i avtalen. Endringer må forhandles frem, og forutsetter enighet mellom partene. Husk å ta eventuelle endringer inn i den skriftlige avtalen eller i et vedlegg, med begge parters underskrift. Avtalte endringer gjennomføres vanligvis etter en periode som tilsvarer den avtalte oppsigelsestiden i avtalen. Dersom avtalte endringer skal kunne gjennomføres umiddelbart, bør dette fremgå uttrykkelig av avtalen.

Til punkt 13 Varighet og opphør Assistenttannleger har ikke oppsigelsesvern på samme måte som arbeidstakere, og har heller ikke krav på fornyelse etter et eventuelt utløp av en avtaleperiode. Partene kan som hovedregel fritt si opp avtalen med de avtalte frister. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at en oppsigelse av avtalen i strid med likestillingsloven eller partenes gjensidige lojalitetsplikt vil kunne utløse erstatningsansvar for praksiseier, og kan også ha betydning for rettsvirkningene av en oppsigelse f.eks. hvis det er avtalt etableringsrestriksjoner.

Oppsigelsesfristen kan endres, men bør ikke være kortere enn 3 måneder, idet opphør av samarbeid kan kreve store omstillinger for partene. Partene kan vurdere om det er hensiktsmessig med en kortere oppsigelsesfrist f.eks. de første 6 månedene etter at avtalen er inngått. Dersom ikke annet er avtalt skal fristen regnes fra dato til dato, dvs. 3 måneder fra den dagen oppsigelsen er mottatt.

Begge parter har rett og plikt til å oppfylle avtalens bestemmelser i oppsigelsestiden, med mindre annet avtales. Dette innebærer at assistenttannlegen må utføre pasientbehandling som planlagt, og at praksiseier ikke kan la være å sette opp pasienter til behandling hos oppdragstaker. Frykt for pasientlekkasje hos praksiseier må løses på andre måter. Begge parter må også i oppsigelsestiden opptre i samsvar med den gjensidige lojalitetsplikt. Brudd på lojalitetsplikten kan som tidligere nevnt utgjøre grunnlag for et erstatningskrav, se kommentarene til punkt 8 og punkt 14.

Karanteneklausuler og etableringsrestriksjoner:Tannleger har i utgangspunktet fri etableringsrett. Dette innebærer at en oppdragstaker etter opphør av en samarbeidsavtale i utgangspunktet kan etablere seg fritt, med mindre noe annet er

Side 24 av 27


avtalt.

Ifølge Konkurransetilsynet kan NTF og andre bransjeorganisasjoner ikke innta karanteneklausuler/etableringsrestriksjoner i sine standardavtaler, fordi det vil kunne ha en uønsket virkning på konkurransen i bransjen. Det er imidlertid relativt vanlig at det avtales etableringsrestriksjoner for assistenttannleger etter opphør av kontrakten. Konkurranseloven setter begrensinger.

En karanteneklausul må begrenses både i tid og geografisk utstrekning. Konkurransetilsynet erkjenner at praksiseiere på visse vilkår kan ha behov for å beskytte seg mot pasientlekkasje. Konkurransetilsynet uttalte i 2005 om karanteneklausuler mellom tannleger at en karanteneklausul må være rimelig og nødvendig, «direkte knyttet til og objektivt nødvendig for gjennomføring av avtalen». Videre må klausulen «være proporsjonal til det beskyttelsesverdige godet i tid, geografisk omfang og art».

En tommelfingerregel kan være at en etableringsrestriksjon inntil 2 år som kun omfatter det nærmest omkringliggende området (dvs. der klinikken har sitt naturlige pasientgrunnlag) vanligvis er akseptabel. Lovligheten må imidlertid vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. En karanteneklausul kan ikke gi oppdragsgiver en total beskyttelse mot fremtidig konkurranse fra oppdragstaker, og vil kunne settes til side av retten dersom den er urimelig eller strekker seg lenger enn nødvendig for å verne mot konkurranse, jf. avtaleloven § 38.

NTF ser ofte klausuler som er for vidtrekkende og som dermed vil være i strid med konkurranseloven. Et forbud mot å «behandle» pasienter, vil f.eks. være i strid med helsepersonelloven § 7 om øyeblikkelig hjelp og er i realiteten en utvidet geografisk begrensning.

Et forbud mot «generell markedsføring i nærområdet» vil kunne være i strid med både markedsføringsloven og avtaleloven. Også et slikt forbud utvider i realiteten det geografiske området for en karanteneklausul, og fremstår som et tilnærmet generelt markedsføringsforbud i både sosiale og tradisjonelle medier. Det følger for øvrig av NTFs etiske regler § 16 at navn på alle tannleger som yter tannlegetjenester i en virksomhet skal fremgå av virksomhetens nettside. Denne type markedsføring bør derfor ikke begrenses.

Partene oppfordres til å ha en bevisst bruk av etableringsrestriksjoner. Det er vanskelig å se behovet ved svært små oppdrag, hvor risikoen for pasientlekkasje vil være tilsvarende lav. Tilsvarende dersom assistenttannlegen har, kjøper eller arver egen pasientportefølje. Det bør presiseres i avtalen om eventuelle etableringsrestriksjoner også gjelder ved senere offentlig ansettelse.

Det er viktig å understreke at en oppdragstaker er rettslig forpliktet til å ikke etablere seg i strid med avtalte og gyldige karanteneklausuler.

Til punkt 14 Mislighold av kontraktsforpliktelser:Bestemmelsen følger langt på vei av alminnelige kontraktsrettslige regler også når en slik klausul ikke er tatt inn kontrakten.

Side 25 av 27


Inngår man en avtale er den bindende. Begge parter har som hovedregel plikt til å oppfylle sine forpliktelser etter avtalen så lenge samarbeidsforholdet består. Bestemmelsen regulerer partenes sanksjonsmuligheter, i tillegg til oppsigelse av kontrakten, dersom en av partene misligholder sine forpliktelser etter kontrakten. Mislighold vil kunne danne grunnlag både for krav om endret honorar pga. mangelfull levering, og erstatningskrav etter de alminnelige erstatningsrettslige regler som følge av tapt inntjening eller annet økonomisk tap.

Misligholdssituasjoner som kan tenkes kan f.eks. være brudd på karanteneklausul eller avtale om fordeling av pasientportefølje, langvarig eller hyppig fravær av hjelpepersonell i strid med avtalen, sviktende pasientgrunnlag over noe tid, manglende oppgjør av honorar/leie, uvanlig mange reklamasjoner, illojal opptreden fra en av partene, f.eks. ved å unnlate å tilføre oppdragstaker pasienter i en oppsigelsesperiode.

Dersom en av partene vesentlig misligholder samarbeidsavtalen følger det av generelle kontraktsrettslige prinsipper at den andre parten kan heve avtalen. Dette betyr at avtalen termineres/avsluttes, og at begge parters rettigheter og forpliktelser bortfaller med umiddelbar virkning. Det skal relativt mye til før hevingsretten kan gjøres gjeldende. Risikoen for at vilkårene for heving foreligger påhviler den av partene som hever kontrakten, og kan utløse erstatningskrav dersom domstolene kommer til at det ikke forelå et vesentlig mislighold. Heving bør forbeholdes de mest alvorlige tilfellene av kontraktsbrudd.

Med force majeure menes en oppfyllelseshindring utenfor partens kontroll, f.eks. brann eller naturkatastrofer.

Konvensjonalbot:Det kan være vanskelig å dokumentere og beregne begge parters økonomiske tap. Det er ikke vanlig, men dog anledning til, å avtaler konvensjonalbøter, f.eks. som et fastsatt beløp ved kontraktsbrudd, eller som en bestemt prosent av gjennomsnittlig omsetning i et visst antall år.

NTF ser enkelte avtaler med konvensjonalbøter, som kun gjelder ved assistenttannlegens mislighold. Slike klausuler bør i tilfelle gjelde ved mislighold fra begge parters side. Begge parter bør tenke gjennom om det er hensiktsmessig med slike klausuler. Vær oppmerksom på at også slike klausuler kan være gjenstand for rimelighetssensur etter avtalelovens bestemmelser. Det betyr at en domstol kan redusere en avtalt konvensjonalbot dersom den er urimelig høy.

Formålet med slike klausuler er at partene skal være garantert en viss kompensasjon ved kontraktsbrudd. En slik klausul bør utelukke dobbel dekning slik at partene ikke i tillegg kan kreve erstatning for økonomisk tap. Det kan imidlertid tas forbehold om erstatning for dokumentert økonomisk tap som følge av kontraktsbrudd som overstiger den fastsatte summen (konvensjonalboten).

Til punkt 15 Overdragelse:Ingen av partene har rett til å overdra sine rettigheter etter kontrakten, med unntak av ved foreldrepermisjon, som etter punkt 9.4 anses som en vikarsituasjon. Det kan avtales at også

Side 26 av 27


annet fravær, f.eks. spesialistutdanning, skal gi oppdragstaker en rett til å overføre avtalen til en vikar, eventuelt for en nærmere tidsavgrenset periode, jf. kommentarene til punkt 9.4.

Til punkt 16 Taushetsplikt:Partene bør vurdere om det er behov for en bestemmelse om taushetsplikt. En avtalt taushetsplikt gjelder ikke informasjon til offentlige myndigheter med hjemmel i lov, f.eks. likningsmyndigheter eller tilsynsmyndigheter som fylkesmannen, Statens Helsetilsyn eller HELFO.

Til punkt 17 Konfliktløsning: NTF tilbyr mekling ved kontraktsrettslig uenighet mellom tannleger som er medlemmer av NTF. Mekling innebærer forhandlinger om en minnelig løsning, etter at begge parter har lagt frem sitt syn på konflikten, enten per telefon eller i møte. Bistand fra sekretariatet til mekling er kostnadsfritt for medlemmene, utover medlemmenes eventuelle egne reiseutgifter hvis det avtales møter.

Mekler skal tilrettelegge og bidra til best mulig dialog mellom partene. Mekler skal opptre nøytralt, det vil si være en upartisk og uavhengig forhandlingsmedhjelper. Mekler skal hjelpe partene til selv å komme frem til en frivillig forliksavtale, som i størst mulig grad samsvarer med deres interesser og behov, og som innebærer en endelig avslutning på konflikten. Mekleren opptrer ikke som dommer ved meklingen, og har ikke rett til å gi bindende pålegg til noen av partene.

Meklingen er på et hvert tidspunkt frivillig. Partene kan kreve meklingen avsluttet uten å måtte angi grunn for dette. Partene plikter å holde meklingens innhold konfidensielt, og kan ikke uten skriftlig avtale, overfor en utenforstående tredjepart, henvise til forslag fra motparten fremsatt under mekling med henblikk på å finne en løsning.

Meklingen avsluttes ved et skriftlig forlik mellom partene, ved at mekleren meddeler partene at det ikke anses hensiktsmessig å fortsette meklingen, eller ved at en eller begge parter meddeler mekleren at vedkommende ikke ønsker å fortsette meklingen.

Dersom mekling ikke fører frem vil tvisten eventuelt måtte avgjøres i rettssystemet, noe som vil være tid- og kostnadskrevende for begge parter. Prosessrisiko og prosessøkonomiske hensyn innebærer at det ofte er en fordel for begge parter å avslutte saken i minnelighet.

Partene kan avtale at tvisten skal avgjøres ved privat voldgift. Partene må også bære kostnadene ved voldgiftssaken. En dom fra en voldgiftsdomstol er bindende og kan ikke ankes. Se voldgiftsloven (LOV-2004-05-14-25) på http://www.lovdata.no.

Avtaler som henviser til NTFs tvistenemnd må endres, da nemnda ble avviklet høsten 2015.

* * * * *

Side 27 av 27

http://www.lovdata.no/

bakgrunn og noen utgangspunkter - tannlegeforeningen · web viewogså et slikt forbud utvider i...

Documents