Side 12 og 13

09

00

35

79

00

17

7

Fikk inndrattekstrakvoten

-Har spilt fallitt- Systemet har spilt fallitt! Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag raser mot hånd-teringene av kontrollene for fiskeflåten.

Side 10 Siste side

Side 6 og 7

Torfinn Henriksen fra Røst fikk seg sitt livs sjokk da det viste seg at det formelle rundt ekstrakvoten han hadde kjøpt, ikke var i orden. Resultatet var inndrag-ning av fisk for 225.000 kroner.

Odd-Einar Tetlie i Mehamn har klokkertro på julenissen. Nå går han i gang med å omgjøre det gamle Wilsgårdbruket om til et eget nissemuseum.

Side 22 og 23

Side 2 og 3

Avgiften var det ingen som

hadde hørt om inntil de sto med reg-ninga i hånda.

Erik Jenssen

«Lofothav»er nå innført i fiskeri-direktoratets register over fiskefartøy i Lenvik kommune. Fartøyet får hjemmehavn på Husøy.

Side 22 og 23

Forsker videreEtter sju år utenfor forsk-ningen er Silje Kristoffersen tilbake i fiskeriforskningen. Nå har hun gitt seg i kast med innveiingssystemer.

mai 2016 Uke 18 Nr. 17, 6. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK

Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - firmapost@slippen.no - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no

”Velg oss nårkvalitet, effektivitet

og HMS teller!

Johan S. OlsenSkipsmegler/maritim sjøingeniør

KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER

mobile: +47 918 54 721e-mail: johan@oso-maritim.no

www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyer

Tredoblet i gruppenFiskerne som drifter innenfor åpen gruppe har tredoblet fangstene i løpet av de ti siste årene.

Side 8 og 9

Side 2 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 3 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Den nordnorske fiskeriavisen

På øverste hylle

21-åringer tar inn

lærlingerWilliam Sa

gen og Dag-Øyvind In

gilæ

har så vidt passert 20

, men har fått

godkjenning som opp

læringsbedrift

og søker etter lærling

er.

side 28

Misjonerer for torske

n

Paul Hauan og hans ko

lleger i

Stamsund kaller seg f

or torske-

misjonærer. Norway

Seafood skal

forsyne Norge med fe

rsk torsk

hele året.

side 16 og 17

Side 14 og 15Når

Helge Haugs produk

ter plasseres i italie

nske butikkhyller, h

avner

råskjæret hans sam

men med trøfler og

gåselever. – Samar

beidet med

Halvor Hansen i Tro

msø gir resultater, f

astslår fiskekjøpere

n på Ball-

stad.

side 2 og 3

I løpet av en tiår-

speriode brukte

Bodø kommune

og Tromsø kommune

en

prosent av sine investe

ringer

i utkantene, der ti pros

ent av

befolkningen bodde.

Trond Antonsen

Lisbet Kristine Hansen

i Lødingen i Nordland

har

fått båt innført i Fisker

id-

irektoratets register o

ver

fiskefartøy.

side 24 - 27

Olafur Fridbert

Einarssoner en anne

rledes kvoteflykt-

ning. Han er bosatt i Ta

na, på

fiske i Vesterålen.

side 18 og 19

09

00

35

79

00

17

7

Mars 2015 Uke 13

Nr. 13, 5. årgang, k

r 35,- www.kystog

fjord.no

(Foto: Bjørn Tore Fo

rberg)

Frykter at de ikke blir hørt

Side 4 og 5

Fiskere i Tromsø frykter at de ikke blir hørt, når kommunens kystso-neplan skal vedtas. Høringsperioden er midt under vinterfisket og i høringsbrevet konkluderer kommunen med at «det er lite fisk» på gode fiskeplasser.

Skreiinnsigfor fulltLeif Heløy er blant de som gleder seg over at innsiget av skrei i Lofoten har tatt seg kraftig opp.

side 20 og 21

Trond Inge Ludvigsenpå Sommarøy i Troms har fått båter innført i Fiskeridirektora-tets register over fiskefartøy.

side 28 - 31

Jan Tore Enoksensolgte huset for en båtdrøm. Lykken heter «Laila» og er 35 fot og 79 år.

side 22 og 23

side 2 og 3

Jeg tror sentrale politik-ere kan ha mye å lære av lokalpolitikerne i Kvænan-

gen. Nemlig å tørre og ta valg som kan virke helt ufornuftige.

Møller’s trankommer herfraNår du kjøper ei flaske tran på bu-tikken, er det stor sannsynlighet at råstoffet kommer fra anlegget hvor Vigilija Svezikiene er sjef.

side 16 og 17

09

00

35

79

00

17

7

Mars 2015 Uke 10 Nr. 10, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

Skreifest til tusen

Vil holde lenger åpentDet er store forventninger til mer aktivitet i Vardø etter at Svartnes-an-

legget nå får en ny start. Oscar De La

Cerda (bildet) satser på å motta fisk

og skalldyr større deler av året.

side 6 og 7

- For tidlig refordelingRoar Arne Robertsen mener det var altfor tidlig å refordele for flåten under 11 meter. – Det har vært mest dårlig vår og land-ligge.

side 4

Side 10 og 11

Ole Jack Grimestad (tv) og Trond Myklebust har god grunn til å

smile. Med kort gangtid til feltet og skrei i store mengder er dette

en skikkelig lofotsesong – når været tillater det.

side 2 og 3

Gjennom en kommunal strategi har altså

Hasvik laget et virksomt alternativ til dagens nas-jonale fiskeripolitikk.

Ragnar Elias Nilsen

Daniel Sørensenpå Rebbenes i Troms har fått båt innført i Fiskerid-irektoratets register over fiskefartøy.

side 18 og 19

Morten Jentoftpå Napp mener at fiskeluk-ta er den beste som fins.

side 14 og 15

09

00

35

79

00

17

7

Mars 2015 Uke 12 Nr. 12, 5. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

(Foto: Bjørn Tore Forberg)

…og få alt i én pakke – ukentlig papir-avis, PDF-utgave og nettavis!

Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavisKyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse-skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale bes ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse PFU, Rådhusgt. 17, pb 46, Sentrum 0101 Oslo. tlf: 22 40 50 40, fax 22 40 50 55, epost: pfu@presse.no

- en fri og uavhengig fiskeriavis -Ansvarlig redaktørØYSTEIN INGILÆ

•••

••••

••••

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• •• •

• ••

Rydd opp!Vi har de siste ukene fokusert på avgiftsnivået fiskerne pålegges som følge av det nye kon-trollregimet for fiskeflåten. Sjøfartsdirektoratet overlot kontrolloppgavene til private selskap for at det skulle bli billigere for fiskerne. Det stikk motsatte har skjedd. Sist uke kunne vi presentere en sak fra Kjøllefjord der en private kontrollør kort og godt dobbefakturerte sine an-givelige reiseomkostninger da to fiskere trodde de skulle spare penger på å gå sammen om å få kontrolløren til stedet.

Denne saken er ikke unik. Vi har hørt om lignende saker og har også forsøkt å få fiskere til å stå fram. Men de aller fleste kvier seg for å ta en slik belastning i frykt for at de kan få det tøft neste gang de skal inspiseres. Det vitner om en kultur der ordet korrupsjon er dekkende. For dersom det er tilfelle at klager på store reg-ninger kan bety tøffere kontroller, ja da må Sjø-fartsdirektoratet umiddelbart sette foten ned for private kontrollører. Det kan ikke på noen måter aksepteres at fiskerne skal gå rundt og frykte inspektørenes luner. Det hører ikke hjemme i velferdsnasjonen Norge i 2016.

Dessverre frykter vi at mange fiskere har ak-septert regninger som over hodet ikke står til truende som i tilfellet fra Kjøllefjord, og betalt skyhøye honorar nærmest som beskyttelses-penger for å få båten godkjent. Derfor vi helt enige med kystfiskarlagets leder Arne Pedersen når han nå tar til ordet krever en gjennomgang.

Saken er så omfattende at også Norges Fiskarlag bør inn på banen og sørge for at man får på plass et kontrollregime som er til hjelp og ikke til frykt slik det har utviklet seg.

I rekken av nye avgifter som blir innført under av-giftsmotstander Siv Jensens finansminister-regime har Kyst og Fjord i løpet av de siste ukene kunnet fortelle om den maritime «vegavgif-ten» som pålegges eiere av båter helt ned til ni meter. Den avgiften var det ingen som hadde hørt om inntil de sto med regninga i hånda, for øvrig en regning fra Statens innkrevingssentral

uten noen videre forklaring, annet enn at det var Sjøfarts-direktoratet som skulle ha pengene.Her var det bare å betale.

Kommunikasjonsdirek-tøren i Sjøfartsdirektoratet erkjenner at de kunne infor-mert bedre om den nye av-giften. Det er det vanskelig å være uenig i. En regning på 3.341 kroner for båter under 10 meter, og 5.011 for båter over, er stor nok til at det er

meninger

Avgiftsfarse med mange fasetter

KONTAKTTelefon 78 49 99 00Kyst og Fjord ASStrandveien 155Pb 45, 9790 Kjøllefjordorg.nr. NO 996 598 225 MVA

Post@kystogfjord.noredaksjonen@kystogfjord.no tips@kystogfjord.noabonnement@kystogfjord.noannonse@kystogfjord.no

Norge har gått fra fiskeri- og sjøfartsnasjon til høyteknologisk oljenasjon på få tiår. Fortsatt er det like vondt å miste dem som står i første rekke så brått. Det har vært mange dystre tall i offshore-industrien de siste to årene. Tall på permitteringer, nedbemanning, oppsigelser og tapte inntekter. Men det mørkeste, vondeste tallet blir det som offentliggjøres nå, når antallet omkomne etter helikopterulykken på Turøy blir kjent.Kommentator Anders Giæver i Verdens Gang

Dersom fiskeriminister Sandberg får vilja si får vi færre og sen-traliserte fiskemottak på kysten. Uten lokale mottak vil sjarkflåten mange steder slite med å få levert fisken. Fornybare arbeidsplasser både på båt og på landanlegg gruses i hopetall, mens trålredere får fortsette å tjene seg rike på våre felles naturressurser. Selv FrP-lagene i de tre nordligste fylkene har vedtak mot disse forsla-gene. Den minste kystflåten er i tillegg langt mer miljøvennlig enn trålerne, med kvartparten av klimagassutslippet, og fiskeredskaper som er skånsomme mot økosystemene i havet.Leserinnlegg i Bladet Vesterålen fra Natur og Ungdom

For det er ingen overdrivelse å si at ferske studenter møter ansatte i næringa som promoterer sitt yrke slik en trønder ville ha promotert Rosenborg Ballklub. Det å si til en 19-åring at disse ansatte i oppdrettsnæringa gjerne har interesser å beskytte og at man må ta inn denne promoteringa med en klype salt, er derfor selve grunnpilaren for kritisk tenkning. Det handler om å beskytte studentene mot hjernevasking og boikotting. Kronikk av student Marthe Bårdsen på NRK Ytring

Trykk Polaris Media Nord AS

Øysten IngilæAnsvarlig redaktøroystein@kystogfjord.no975 81 812

Siv Anita SteelØkonomikonsulentsiv.anita@kystogfjord.no469 20 003

Erik JenssenJournalisterik@kystogfjord.no412 18 487

Trond AntonsenJournalisttrond@kystogfjord.no958 27 911

Dag ErlandsenJournalistdag@kystogfjord.no906 00 270

Ørjan LarssenMarkedsansvarligorjan@kystogfjord.no472 59 568

Trine IngilæMarkedskonsulenttrine@kystogfjord.no951 49 105

Elin I. HolandMarkedskonsulentelin@kystogfjord.no948 66 873

Fartøykontroll 8-10,67 meter

Vi utfører krengeprøVe, stabilitets

beregninger og godkjenning

Vi har innlagte data for:

Kontakt oss for nærmere informasjon!

Tel: 924 77 970 / 459 55 844

Viksund 31

Viksund 35

Viksund Proff 1001

Viksund Proff1060

Malo 32’

Malo 35’

Kvaløy 35’

Stigfjord 35’

Sandøy 31’

Selfa 28’

Selfa 32’

Selfa 35’

Etter at flåten først er pålagt kostbare kontrollordninger må fiskerne nå betale for at staten skal kontrollere kontrollørene. Foto: Erik Jenssen

KOMMENTARErik JenssenJournalist i Kyst og Fjord

lov å forvente varsel i god tid.

Og i et velorganisert sam-funnsliv ville det heller ikke vært feil å flagge saken i god tid, slik at eventuelle motfo-restillinger kunne frembrin-ges gjennom demokratiske organer som for eksempel Norges Fiskarlag eller Kyst-fiskarlaget.

Eller kanskje ville det blitt for mye styr av det? Kanskje med fiskale følger for staten, til og med? Det er vanske-lig å fri seg fra tanken om at noen syntes det var best å bare sende ut kravene, og heller ta kjeften etterpå.

Avgiften henger sammen med en annen upopulær ord-ning, nemlig innføring av sertifisering for båtene helt ned til 8 meter. Tidligere gjaldt disse kravene båter over 10,67 meter, men etter omleggingen i 2015 ble også 2.359 fartøyer under 10,67

innlemmet i ordningen. Fra før hentet staten inn 3,9 mil-lioner avgiftskroner fra de 788 båtene mellom 10,67 og 15 meter. Men når man i år innlemmer de 2.359 båtene under 10,67 meter i avgifts-regimet, stiger statens inn-tekter til hele 13,7 millioner kroner. Det er en ny inn-tektspost for staten på nær 10 millioner kroner.

Finansministeren fikk til-navnet «tante pose» da hun ville balansere statsbud-sjettet med bæreposeavgift i dagligvarehandelen. Jeg skal ikke komme med lys-tige navneforslag knyttet til denne saken, annet enn å si at den minner sterkt om bærepose-historien. Å løfte inntektene er som kjent like godt som å senke utgiftene hvis det er balanse i budsjet-tet man er ute etter.

Men er det mindre by-råkrati man er ute etter, er

det neppe noen suksessopp-skrift. For hva er det avgif-ten er ment å finansiere? Jo, ifølge Sjøfartsdirektoratets kommunikasjonsdirektør skal de nye inntektene gå til å «dekke revisjon av god-kjente foretak, og uanmeldte kontroller av aktuelle fiske-fartøy, med mer.»

Statsansatte kontrollører i Sjøfartsdirektoratet skal med andre ord ut og kontrollere at de private godkjennings-foretakene gjør det de skal. De private kontrollørene har allerede fått betalt av fis-kerne for kontrollen, så her snakker vi om dobbeltarbeid på fiskernes regning.

Kystfiskarlaget har for lengst reist bust mot avgift-spåfunnet og varslet at de vil følge opp politisk. «Har avgiftsmotstander Siv Jen-sen virkelig godtatt dette?» spurte lagets leder Arne Pe-dersen da han fikk vite om ordningen.

Vi skjønner spørsmålet. Fra en regjering som har mumlet på mantraet om å «forenkle og forbedre» ved enhver anledning som har bydd seg, fremstår det merkelig å først pålegge næringsutøvere kostbart by-råkrati, for deretter å finan-siere byråkratiet gjennom en overraskende ny avgift.

Enda verre blir det når Kyst og Fjord i forrige uke kunne avsløre at en repre-sentant for et privat kon-trollforetak har fakturert fiskere høyst diskuterbare reiseregninger, uten at Sjø-fartsdirektoratet grep fatt i saken med en gang de fikk melding om saken fra den berørte fiskeren. Han skrev til direktoratet i den tro at staten ville ha meninger om hvordan kontrollørene som jobber på statens vegne opptrer. Men det hadde de i utgangspunktet ikke, før de skjønte at dette kom til å bli

en mediesak som det nok var lurt å komme på banen i.

Sjøfartsdirektoratet be-klaget etter hvert at de ikke hadde gitt fiskeren tilbake-melding, samt at de ville følge opp overfor kontrol-løren. Det er bra at direk-

toratet skal følge opp, men dette holder likevel ikke. Hvis fiskerne først har be-talt staten for å kontrollere at kontrollørene opptrer slik de skal, så får de værsågod gjøre jobben uten medias hjelp.

Side 4 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 5 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

- En van-skelig sak

Moen Marin opp 85 mill Moen Marin Group i Nærøy i Nord-Trøndelag økte omset-ninga i fjor med 40 prosent. Samlet økte de 9 selskapene i konsernet sine inntekter med drøyt 85 millioner kroner i fjor, til 294,7 millioner kroner. Driftsresultat økte fra 15,4 millioner i 2014 til 24,9 millioner kroner i fjor. Så sent som i 2013 viste konsernregnskapet røde tall, skriver selskapet.

Frykter dyrere fergerVegdirektoratet frykter mindre konkurranse og dyrere ferger som følge av at Torghatten får kjøpe Fjord1, melder NRK Sogn og Fjordane. - Da vi begynte med konkurranseutsetting av ferjedriften var det omtrent tyve uavhengige ferjeselskapet i markedet. Nå er det fire konsern som dominerer, sier senior-rådgiver i Vegdirektoratet Joachim Rønnevik til NRK.

Vil ha mer oppdrett i SaltenFiskeriminister vil ha mer oppdrett i Salten. Mandag morgen var han i helikopter over Skjerstadfjorden. - I diskusjoner kan man få inntrykk av at norske fjorder er teppelagte med oppdrettsmerder. Det er jo ikke tilfelle. Arealene er på langt nær fullt utnyttet, sier Sandberg til Avisa Nordland. Edel-farm og Wenberg Fiskeoppdrett betalte lufteturen.

På hvalfangst med kunstig fotFor et knapt år siden mistet kvalfanger Tommy Sedeniussen foten i ei ulykke. Nå er han tilbake med nytt bein og båten full av kval, melder Lofotposten. Fjorårets sesong fikk en brå avslutning for kvalfangeren fra Reine, da ei blokk løsna og knusten leggen hans, 50 mil øst av Bjørnøya. Da han til sist kom til sykehus, var det ikke mulig å redde beinet.nyheter

Krever havneutbedringAndøy Fiskarlag krever snarlig utbedring av havneforholdene på Dverberg. Blant annet helårlig tilgang til ferskvann. – Sp-esielt viktig i denne havna, hvor det ikke er noen fiskekjøpere, skriver leder Yngve Larsen til kommunen. Også bedre kaikran står på lista. Dagens kran løfter bare 300-400 kilo, og fiskere forlater havna, ifølge Bladet Vesterålen.

- Et veldig forsiktig anslag tilsier 35 prosent vekst

- Vi settes til sideFormann i Kvænangen Fiskarlag, Roy Iver Isak-sen føler at oppdrett-sinteressene blir vektet vesentlig tyngre enn fiskeri.

Denne høsten og vinteren har spørsmålet om oppdrett øst for øya Spildra i Kvænangen engasjert uvanlig bredt i nordnorske medier. Kommunen rullerte i 2014 kyst-soneplanen sin, og kort tid etter søkte Marine Harvest om dispen-sasjon fra planen for å anlegge en ny lokalitet øst for Spildra.

Selskapet vil da oppnå en mer rasjonell drift i for-hold til slakteriet i Jøkelfjord. Selskapet har samtidig varslet at de vil gi fra seg tre andre lokalite-ter dersom de får etablere seg øst for Spildra.

Flere sa neiDa søknaden om dispensasjon ble behandlet av kommunestyret seinhøstes 2015, forelå negative uttalelser fra en rekke av fagin-stansene. Fiskeridirektoratet ville heller flytte lokaliteten lenger sør og øst, mens Fylkesmannen og Kystverket ville si nei på prinsi-pielt grunnlag fordi kommunen nettopp hadde vedtatt kystsone-planen, og at dispensasjoner ikke er den beste måten å styre på.

Andre instanser, som for ek-sempel Fiskarlaget Nord og Sa-metinget påpekte at oppdrett kom i for sterk konflikt med fiskeriin-teressene, og følgelig måtte unn-gås. Det samme var meldingen fra lokale høringsinstanser.

EkstrarundeEt flertall i kommunestyret ved-tok likevel å gi Marine Harvest

Kvænangen-fiskerne får støtte fra naboene på Skjervøy.

Formann i Skjervøy fiskarlag, Dag Olav Mollan sier lokaliteten på Spildra øst kan komme til å ha fortøyninger helt inne på kan-ten av rekefeltene.

- Vi har gode rekefelt her, og vi er veldig spente på om vi mister disse. I tillegg til plassen et slikt anlegg tar, er vi selvsagt bekymret for hva avfallet og eventuelle lusemidler fra anleg-get vil føre til for rekebestan-

den. Erfaringen etter en tid med brakklegging av konsesjonene til Eidsfjord Sjøfarm og Arnøylaks på vestsiden av Reisafjorden er at rekebestandene der er i ferd med å ta seg opp. Så at oppdrett påvirker rekefisket, er vi ikke lenger i tvil om.

Mollan mener det be-gynner å bli trangt for fangstnæringa i området. - For eksempel gikk formann-skapet på Skjervøy inn for en ny lokalitet på østsida av Haukøya øst, en lokalitet som ble til i forbindelse med den nye kyst-soneplanen for Skjervøy og Nordreisa. Så det er fylt opp mellom Kvænangen og Lyngen

fra før, og nå ønsker de seg enda lenger inn på djupområdene der vi fisker reka.

Ordfører Eirik Losne-gaard Mevik (Ap) be-skriver Spildra-saken som krevende.

- Det har blitt noen søvnløse netter, ja. Jeg håper det ikke bare blir slike saker frem-over, for dette har vært kre-vende å stå i, sier Mevik.

Han har stått i det klas-siske spennet mellom en stor og tung aktør på den ene siden, og mange små på den andre, der hensynene har måttet vektes mot hverandre. Og han har måttet svare på korrupsjonslignende be-skyldninger og for å ha baga-tellisert fiskernes behov for feltet ved Spildra.

- Vi kommer ikke utenom at Marine Harvest er den ab-solutt største bedriften vi har her, og at dispensasjonen de nå har bedt om vil bedre for-holdene for driften av opp-drettsvirksomhet og slakteri der det i dag er til sammen 40 arbeidsplasser. Dispensasjo-nen vil føre til ytterligere åtte nye arbeidsplasser i selska-pet. Vi er ifølge en rapport fra Telemarksforskning en av de to kommunene i Nord-Troms som har absolutt størst behov for omstilling. 60 pro-sent av arbeidsplassene er offentlige, og vi er det man trygt kan omtale som en næ-ringssvak kommune. At vi ser på hva mulighetene som ligger i oppdrett er derfor ganske naturlig.

- Hva vil du si til dem som mener Marine Harvest bare henter ut ressurser, og bidrar lite til verdiskapning og skat-teinngang i kommunen?

- Man kunne jo gjort den kunstøvelsen å se for seg at Marine Harvest er borte. Hvordan ville vi da hatt det? Jeg vet om 10- 15 ungdom-mer og familiefolk her som plutselig ikke ville hatt jobb. Det er mange som nyter godt av dette. Og for meg er det viktig å si at vi jo ikke gjør dette for Marine Harvest eller John Fredriksen. Hvor-for skulle jeg bry meg om ham eller selskapet? Vi gjør jo dette for å ha næring, for å ha noe folk som bor her kan leve av.

Striden om oppdrett øst for Spildra:

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Roy Iver Isaksen mener det kun er oppdrettsnæringas interesser som blir vektlagt i Kvænangen. Foto: Privat

Kart over Kvænangen med Spildra i midten.

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Støtte fra naboene

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Dag Olav Mollan, formann i Skjervøy Fiskarlag. Foto: Privat

han opplever som en mer og mer ensidig høster av fellesressurser.

- Da Jøkelfjord laks i sin tid ble stiftet var det eid av folk fra fiskerinæringa som det gikk an å prate med. Det er klart de hadde ønsker de også, men de tok tross alt litt hensyn til hva vi mente. Men etter at selskapet ble solgt til polske Morpol for fire-fem år siden så vi en holdningsendring

hos dem som jobbet der. Plutselig var ikke alt så enkelt lenger med sameksistensen. Og seinere da Morpol ble kjøpt opp av Marine Harvest ble holdninga enda verre til småtjenester som å legge til ei kai for å hente folk i land og lig-nende.

Isaksen mener denne holdnin-gen reflekteres i Spildra-saken, der Marine Harvest vil ha enda en

bit av allmenningen i fjorden. - Mesteparten av Kvænangen

sitt fjordareal er allerede ødelagt av oppdrett. Spildra øst er et av de siste feltene vi har igjen inne i fjorden, og derfor er denne saken spesielt viktig for oss. Uten dette feltet må man ut av fjorden for å fiske, og da snakker vi Arnøya og Sørøya, noe som innebærer å reise hjemmefra i perioder.

dispensasjon, med den følge at åtte av høringsinstansene klaget på vedtaket. Dermed måtte saken opp i kommunestyret på nytt, og det skjedde sist torsdag. På ny fat-tet kommunestyret vedtak om å gi dispensasjon, og saken havner nå på Fylkesmannens bord.

- Dette er helt ordinær frem-gangsmåte når et politisk organ ikke tar en klage til følge, under-streker rådmann Frank Pedersen.

Fylkesmannen tar stilling til om saksbehandlingen har gått rik-tig for seg, ikke til selve sakens innhold.

Truer med lenkegjengMen på Spildra sitter formannen i Kvænangen Fiskarlag og håper Fylkesmannen vil sette foten ned. Roy Iver Isaksen fikk bred opp-merksomhet da han før helga gikk ut i media og truet med sivil uly-dighet.

Han gjentar gjerne trusselen. - Denne saken er vi beredt til å

ta rimelig langt. Vi er villige til å gå fysisk til verks for å stanse dette hvis myndighetene overkjører oss. Og jeg har fått rimelig mange som har kontaktet meg for å være med på dette. Har mange planer, men jeg vil ikke gå ut med hva vi har tenkt å gjøre. Og jeg håper jo ikke det blir nødvendig. Vi har tiltro til at Fylkesmannen vil gjøre det rik-tige i denne saken, for vi ønsker jo først å kjøre dette tjenesteveg, og håpe at myndighetene våkner.

- Men skjer ikke det, er vi klare til å aksjonere. Vi har jo fleire pensjonister her som aldri har kommet seg så langt på ferie, så de har sagt at de soner gjerne, ler Isaksen.

Endret holdningHan opplever at kampen står mel-lom utøvere av tradisjonell kyst-næring på den ene siden og på den andre siden et oppdrettsselskap

Fiskeridirektøren vil ikke trekke den siste innsigel-sen mot Kystsoneplanen i Midt- og Sør-Troms.

Fiskeridirektoratet hadde i alt 17 innsigelser mot forslagene til nye oppdrettslokaliteter i utkastet for regional kystsoneplan i Midt- og Sør-Troms. I erkjennelsen av at havstrømmer og kystsystemer ikke kjenner kommunegrenser, har 13 kommuner gått sammen om å utar-beide en plan Fiskeridirektøren har mye godt å si om rent generelt.

Prosessen og dialogen har også gått greit. Ifølge et brev fra Fiske-ridirektør Liv Holmefjord til Næ-rings- og fiskeridepartementet, har man holdt mekling slik at 16 av de 17 innvendingene nå er sjekket ut og løst.

Men på Stongodden i Tranøy, helt sørst på Senja, setter Fiske-ridirektøren foten ned. Tranøy kommune ønsker å åpne for opp-drett midt i det som av flere lokale fiskere er fremhevet som et viktig fiskefelt for både hjemmeflåte og tilreisende fiskere.

Gjøres utilgjengeligDet ble fra kystplanprosjektet og Tranøy kommunes side gjort en liten endring av det arealet som var avsatt til oppdrett, men Fiskeridi-rektøren mener det fortsatt tas for stor del av det direktoratet oppfat-ter som et viktig regionalt fiskefelt. - Ved etableringa av et akvakul-turalnegg vil dette området gjøres utilgjengelig for fiskeriaktivitet, skriver Holmefjord.

Direktoratet bygger sin holdning på registrerte fiskeridata, samt hø-ringsinnspill fra fiskere og deres organisasjoner. Fordi mange av far-tøyene er for små til å være pålagt bruk av AIS er dataene for bruken usikre, men direktoratet legger til grunn høringsuttalelser om at en be-tydelig hjemmeflåte har dette om-rådet som et av sine viktige felter.

Stor nok økning- Fiskeridirektoratet skal ivareta både fiskeri- og akvakulturinter-essene i kommunal arealplanleg-ging. I dette tilfellet står konflikten mellom et regionalt viktig fiskefelt og havbruksnæringens behov for arealer. Kystplan Midt- og Sør-Troms gir etter vår oppfatning store utviklingsmuligheter for akvakul-turnæringen. Per i dag er det 72 lokaliteter i planområdet. Det plan-legges 20 nye lokaliteter og utvidel-ser på 50 eksisterende lokaliteter. Et veldig forsiktig anslag tilsier da at økningen i totalt tillatt biomasse for Midt- og Sør-Troms er på over 35 prosent.

- Dette må sies å være en be-tydelig økning, med tanke på at Troms Fylkeskommune har anslått vekstbehovet i planområdet å være 20 – 30 prosent for neste planperi-ode (4 år), som er et rimelig tids-perpektiv, skriver Holmefjord, som dermed mener Stongodden ikke er avgjørende for videre utvikling av akvakulturnæringen i et regionalt perspektiv.

Bit for bitLiv Holmefjord understreker til slutt i brevet at det er behov for å stå vakt for fiskeriinteressene også i de tilfeller hvor det ikke er lokale

Fiskeridirektør Liv Holmefjord mener fiskeriinteressene taper bit for bit, og at man enkelte ste-der må sette foten ned for mer oppdrett. Foto: Erik Jenssen

De grå feltene viser aktive fiskefelt. Stongodden ligger midt i bildet. Oversikten over det nye oppdrettskartet i Midt- og Sør-Troms.

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Mener oppdrett har fått nok:

interesser som fremstår truet.- Det er et økende press på fis-

keriinteressene i form av en bit for bit utbygging. Stadig flere fiskefelt blir påvirket av akvakultur, også de viktigste fiskefeltene. Viktige fiskefelt er imidlertid ikke jevnt fordelt mellom kommuner. En helhetlig planlegging bør ha dette perspektivet for øye. Et nærlig-gende eksempel er brislingsfisket i Vestlandsfjordene. Dette fiske-riet er avhengig av låssettings-plasser som er lokalisert nær der fisket foregår og der de naturgitte forholdene er gunstige. Fiskerne er sjelden hjemmehørende i kom-munen og leverer fangsten uten-for kommunen. Imidlertid er det en nasjonal og regional interesse i å ivareta viktige låssettingsplas-ser. I et regionalt perspektiv har kommuner med regionalt viktige fiskefelt et ansvar for å ivareta disse. Akvakultur kan etableres i områder som egner seg for akva-

kultur, men en bør samtidig velge de områdene hvor det er minst mulig konflikt med viktige fiskeri-interesser, avslutter fiskeridirektør Holmefjord.

Side 6 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 7 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Sløying i HøyesterettHøyesterett har nå bestemt at Tufjordbrukets praksis med å ta betalt for sløying av fisk etter at den var levert, ikke er lov. Råfisklaget har hele tiden ment at denne sløyejobben må gjøres før fisken er innveid, ikke etter. Det var Høyesterett enig i. – Vi har nå fått en klok-keklar avgjørelse fra Høyesterett, sier førstes-tatsadvokat Lars Fause.

Østbanken-konklusjonen er klarSlagside, åpen drageluke og åpen laster-omsluke. Det er «Østbanken»-forliset i tre ord. Havarkommisjonen har gransket ferdig. Forliset skjedde under dramatiske omsten-digheter og i dårlig vær. Fartøyet sendte ut nødmelding og de fem om bord kom seg over i en av fartøyets redningsflåter og ble berget av helikopter.

Kvalen er i handelDe første kvalene er landet og sendt ut i omsetning. Det var Lofot-kjøperne Lofothval AS og Olavsen AS som onsdag og fredag sist uke mottok årets første fangst. Sistnevnte kjøper fikk kjøttet sendt med Hurtigruta fra Finnmark til Lofoten, og det skal visstnok være første gang i historien det har skjedd. Årsaken er dårlig fangst og lang gangtid.

Løsningen ligger klarHammerfest-ordfører sier til Ifinnmark.no at han «er forfær» over at fylkesrådmannen vil ha en utredning av behovet for godstransport langs kysten, samt mulige kostnader ved å skaffe ny godsbåt. - I utgangspunktet kunne dette vært løst uten noen ekstra godsturer. De har nå en re-servebåt som skal ligge i Hammerfest som heter Hornøy.

Utviklet rekerist for de småEt nyutviklet sorteringsristsystem for små reket-rålere er utviklet i samarbeid mellom næring og forskning. - Reketrålerne kan nå begrense fisket av småreke, fangstene blir mer tilpasset etter-spørselen, og innenfor kvotene kan de fiske og levere mer kokt reke til høy pris, skriver Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) i en pressemelding.

Retter seg etter Norsk StandardNorsk Standard NS 9405 – Krav til etiket-ter og merking av distribusjonsenheter og paller ved omsetning av fisk og fiske-produkter blir nå europeisk standard. Den europeiske standardiseringsorganisasjo-nen CEN skal sørge for at denne stand-arden blir utviklet videre i Europa, melder Fiskebåt.

Fikk 225.000 i inndragningTilbakeviser påstanden

KDS 6000BB: Verdens førstestepp sonar med variabelfrekvens og heldigital mottaker.Frekvensområde 130-210kHzPasser i 6" rør, valgfri skjerm.

kr. 104.500 eks moms.Kontakt oss for nærmeste forhandler:

office@moltech.no tlf: 701 02 880

For mer info:www.moltech.no

Bak ligger en muntlig avtale og en mulig misforståelse mellom Henriksen og en skipsmegler i Tromsø, som skulle forestå papir-arbeidet. Men det gikk ikke slik Henriksen hadde fått det forklart, og nå står ord mot ord.

– Alt jeg har, er at to av mann-

skapene var til stede da jeg snak-ket med megleren på mobilen og fikk høre at dette gikk i orden. Han sa at jeg uten problemer kunne fortsette fisket, og det gjorde jeg, sier en nedslått Hen-riksen.

Svir noe frykteligFor det gikk ikke i orden, og en drøy uke før påske passerte de

Trodde alt var i orden:Skipsmegler Kai-André Johansen i Maritime Competence AS tilbake-viser påstanden fra Tor-finn Henriksen.

- Vi som melgerfirma har abso-lutt ingen ting å tjene på å opp-fordre Henriksen til å fiske mere enn det han til enhver tid har lov til, skriver megleren i en epost til Kyst og Fjord.

- Kan ikke misforstås- Ved årets begynnelse fisket Henriksen opp 12-13 metersk-vota som påhvilte «Rosøy». I februar ble grunnkvotene byt-tet mellom «Lund Senior» og «Rosøy», deretter fisket Henrik-sen hele 14/15 meterskvota på «Rosøy», altså 100 prosent av

12/13 meterskvoten, pluss 100 prosent av 14/15 meterskvoten. Dette er selvfølgelig ikke lov med hensyn til kvoteutnyttelses-regelen i reguleringsforskriftene, skriver Johansen, og fortsetter:

- Henriksen hevder at vi har gitt beskjed/råd om at han kan fiske først hele 12/13 metersk-vota og deretter hele 14/15 me-terskvota. Det vi har gitt beskjed om, er at han kunne fiske hele 12/13 meterskvota og deretter differansen i kvantum mellom 12/13 meter og 14/15 meter. Det resterende kvantum vil kunne fiskes etter at 12/13 meterskvota ble strukturert inn på toppen av grunnkvota til 14/15 meter på «Rosøy».

- Kan dette ha blitt misfor-stått?

- Etter vårt syn burde det være åpenbart at en ikke kan fiske to grunnkvoter på ett fartøy. Samti-dig skjønner vi at dette kan være

komplisert, men igjen vil vi un-derstreke at vi aldri har anbefalt Henriksen å fiske 100 prosent av begge kvotene før 12/13 me-terskvota ble strukturert.

Byttet grunnkvoteI februar ble grunnkvotene for torsk mellom «Lund Senior» og «Rosøy» byttet, slik at «Rosøy» fikk tilført torsk 14/15 meter og «Lund Senior» 12/13 meter. Jo-hansen skriver at planen videre var å strukturere «Lund Senior», slik at den strukturerte torske-kvote på 12/13 meter skulle legges på topp av 14/15 metersk-vota på «Rosøy».

- Vi er involvert i svært mange prosesser i forbindelse med salg av fartøy med rettigheter, samt struktursaker gjennom hele året. Vi som meglerfirma har absolutt ingen ting å tjene på å oppfordre Henriksen til å fiske mer enn det han til enhver tid har lov til.

Rot rundt kvotene skjer fra tid til annen. Det sier kontrollsjef i Norges Rå-fisklag, Charles Ingebrig-tsen. Han har likevel ikke vært borti tilfeller helt likt inndragningsfore-legget på Røst.

- Generelt vil jeg si at dersom

man trenger hjelp til å få over-sikt over egen kvotesituasjon, bør man kontakte oss og ikke involvere en tredjepart. Temaet kan i enkelte tilfeller være svært komplisert, og også her på huset hender det vi må bruke svært lang tid på å få fram helt kor-rekte svar.

- Norges Råfisklag har ikke anledning til å fravike regelver-ket, selv om vi kan ha all mulig

sympati med fiskere som ram-mes. Avgjørelsen går videre til Fiskeridirektoratet, som kan vur-dere om avgjørelsen skal endres, sier han.

Verken daglig leder Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord eller daglig leder Steinar Jonassen i Nordland Fylkes Fiskarlag har hørt om lignende. Heller ikke Fiskarlagets advokat, Ståle Hel-lesø.

Dag Erlandsendag@kystogfjord.no

– Ergerlig. Jeg går ikke over ende, men dette svir noe fryktelig, sier Torfinn Henriksen, som har fått inndragningsforelegg på 225.000 kroner. Foto: Privat

- Skjer fra tid til annen

Dag Erlandsendag@kystogfjord.no

uten at det kom noen 12-me-terskvote på toppen. Det visste ikke Henriksen, og det er den direkte årsaken til fadesen.

- Nøyaktig hva som har skjedd, vet jeg ikke helt. Kjøp og salg av kvoter er kompli-sert. Både å utføre papirar-beidet og å følge med på dette underveis er problematisk for en alminnelig fisker, særlig midt i en vintersesong. Det var jo nettopp derfor jeg engasjerte selskapet i Tromsø til å gjøre jobben. Men erfaringa er altså

at selv om de gjør jobben - og får betalt for det - er det jeg som beholder risikoen, konsta-terer Henriksen, som spør om det nå er et A-lag og et B-lag på kvotebørsen.

- En får jo følelsen av at slike meglerselskap er mest opptatt av å legge forholdene til rette for en håndfull rederier som handler stort på kvote-børsen, og at alle vi andre går litt sånn for lut og kaldt vann. Men det kan jeg selvsagt ikke bevise.

Han trodde han hadde fått to kvoter på sjarken, Tor-finn Henriksen fra Røst. Det hadde han ikke. Nå har han fått inndragningsforelegg på 225.000 kroner.

kvotetaket, helt uvitende om hva som var i ferd med å skje. Godt over tillatt kvantum gjorde båten ytterligere tre gode sjøvær før alarmen gikk. Nå har Nor-ges Råfisklag, slik regelverket tilsier, inndratt verdien av 22,5 tonn torsk og 1,3 tonn til fordel for staten.

– Ergerlig. Jeg går ikke over ende, men dette svir noe frykte-lig, sier Henriksen.

- Jeg føler jo at jeg gjorde dette i god tro, og stolte hundre prosent på meglerens forsikringer. Han

var eksperten, han hadde gjort dette mange ganger før og visste hva han snakket om. Trodde jeg.

- I ettertid ser jeg at jeg står på bar bakke. Megleren sier at han aldri sa at jeg skulle fortsette se-songen, og jeg har lite å komme med, sier Henriksen, som har påklaget vedtaket inn for Fiske-ridirektoratet. Og han undrer seg på om flere fiskere har havnet i samme situasjon som han.

Strukturering i langdragHenriksen hadde 14,47 meter

lange «Rosøy» med ei 12-me-terskvote. Han kjøpte båten «Lund Senior» med ei 14-me-terskvote fra Øksnes-reder Mikal Steffensen, ei kvote som så ble overført «Rosøy». Så langt, alt vel: 14 meters båt, 14 meters kvote.

Men selv om den nye kvota ble registrert på båten allerede 24. februar, gikk ikke selve struktureringsprosessen like greit i statsapparatet. Dermed ble kvotegrunnlaget på «Rosøy» utvidet fra 12 til 14 meter, men

Side 8 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 9 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Fisker tredobbelt så bra som før

Blir lite igjen å dele

Kystfisket etter torsk er delt i en lukket gruppe der man må

eie kvote for å delta, og en åpen gruppe der alle kan delta, men med en lavere garantert kvote per båt. Grovt forenklet kan man si at de etablerte yrkesfiskerne

- Når stadig flere fiskere selger seg ut av den luk-kede gruppa, og fortset-ter å fiske i den åpne, blir det enda vanskeligere for unge krefter å slippe inn.

Det sier formann i Skjervøy Fiskarlag, Dag Olav Mollan. Han er bekymret for at strukture-ringen av kvoter i det lukkede fis-keriet forplanter seg nedover og skaper press på den åpne gruppa.

- Jeg vet jo ikke hvordan det er nasjonalt, men det man hører lokalt er i alle fall at de som kom-mer inn i den åpne gruppa nå er folk som har solgt kvotene sine i den lukkede gruppa. For de som ennå er i yrkesaktiv alder, så fort-setter de jo å fiske med samme båten og utstyret som de hadde fra før, og i hvert fall her i det samiske virkemiddelområdet, på et kvotegrunnlag som ikke er så ulikt det de hadde i den lukkede gruppa.

- I tillegg har vi også mange deltakere i åpen gruppe som egentlig er mannskap på større båter, og som fisker i åpen gruppe når de er heime på fritur.

En annen ordningMollan mener hele ordninga har endret karakter.

- Vi brukte jo å kalle det pen-sjonistkvoten før, men nå er så mange aktive yrkesfiskere som bruker den at det begrepet ikke holder lenger.

- Bør man være skeptisk til dette?

- Vel, enkelte har jo tatt til orde for at dem som forlater den lukkede kvotegruppa, skulle vært satt i en eget gruppe. De ødeleg-ger jo mulighetene for dem som skal inn i næringa via den åpne gruppa ved at det blir så lite å fiske på hver båt at det ikke blir mulig å få lønnsomhet nok til å finansiere båt og bruk.

Skeiv delingLokallagslederne mener også å se en geografisk skeivdeling. På grunn av at ikke alle deltakerne

Årstall Oppfisket kvantum Antall fartøyer per uke 16 år i åpen gruppe

2016 25 163 x2015 22 381 2 0892014 27 635 2 0152013 18 588 1 9892012 21 614 2 2192011 17 618 2 1382010 14 448 2 1622009 7 605 2 1112008 13 194 2 4452007 9 686 2 4052006 8 780 2 453

X: fartøyoversikten baserer seg på hele år, dermed er ikke 2016 inne.

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Åpen gruppe består av stadig mer driftige deltakere, viser tallene for de siste års vinterfisker. Foto: Erik Jenssen

- Åpen gruppe var jo ei gruppe som var ment for nedtrapping og for folk som vil inn i næringa. Nå er det ikke slik lenger, mener leder for Skjervøy Fiskarlag, Dag Olav Mollan. Foto: Irene Sandnes

- Tallene dere setter opp her bekrefter min påstand om at gruppa har blitt profesjona-lisert, mener Roger Hansen i Fiskarlaget Nord. Foto: Arkiv

i gruppa utnytter kvotene sine, settes det nemlig en totalkvote større enn summen av alle båt-kvotene, såkalt overregulering.

- Det innbyr til kappfiske med et stort fisketrykk tidlig om vinte-ren, som igjen fører til overfiske av gruppekvota og stadig tidli-gere stopp i det frie fisket. Dette fisket foregår i Lofoten og Vest-erålen, og dermed blir det mindre fisk til dem som fisker i nord og øst, som velger å ikke til lofoten. De får ikke ingen glede av den ekstra fisken som ligger i over-reguleringa.

Vil ha gjennomgangStyreleder i Fiskarlaget Nord, Roger Hansen er ikke overrasket over tallene Kyst og Fjord pre-senterer.

- Det bekrefter det vi tidligere har sagt om at vi har fått en spesi-alisering i den åpne gruuppa. Og det aktualiserer det Fiskarlaget Nord har sagt om at vi må ha en gjennomgang av gruppe to (åpen gruppe) for å se om utviklingen er som vi ønsker i henhold til hva som er intensjonen med gruppa. Vi mener jo at den skal være for dem som trapper ned, eller vil

være ikke fullt så aktiv. At den er for de som vil ha fiske som bi-næring.

- Det har rent mye vann i havet siden vi etablerte åpen gruppe i 1990, og vi må gå gjennom hvordan det fungerer, og tilpasse oss til hvordan ting er i dag. Er det hensiktsmessig at man skal få selge seg ut av lukket gruppe og fortsette 100 prosent aktivt i åpen? Og skal man kunne ha flere båter og bruke leieskipper?

- Jeg har ikke konkludert, men vi ser at skjorta ikke når buksa, og at det ikke blir fisk nok til alle.

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

holdt seg i lukket gruppe, mens åpen gruppe inneholdt en blan-ding av nye fiskere som vil inn i næringa, pensjonister som er på veg ut, eller andre som har fiske som binæring.

Dreining fra A til BDe senere årene er imidlertid den åpne gruppen dreid mer og mer mot ordinært næringsfiske. En indikator på dette er om fis-kerne i gruppa står på blad A (bi-næring) eller B (hovednæring) i fiskermanntallet. En oppstilling Fiskeridirektoratet gjorde i for-kant av reguleringsmøtet 2013 viste at deltakelsen i den åpne gruppa var delt tilnærmet 50/ 50 mellom de to kategoriene i 2008, men at dette viste en svak drei-ning over mot blad B frem mot 2012.

Oversikten er omfattende å utarbeide, og direktoratet har

ikke gjort en tilsvarende oppstil-ling for årene etter. Det er likevel ingen dristig påstand å hevde at dreiningen over mot blad B har fortsatt.

Hektisk vinterfiskeFisketakten i åpen gruppe tyder nemlig på at deltakerne i gruppa blir stadig mer effektive. Den åpne gruppa disponerer i un-derkant av 10 prosent av kyst-gruppens torskekvote, og et tilbakeblikk i fiskeridirektoratets ukestatistikk forteller at grup-pens deltakere de senere årene har blitt svært effektive.

Vår oversikt tar utgangspunkt i oppfisket kvantum per uke 16 tilbake til 2006. Denne uken er valgt fordi den oppsummerer perioden frem til Lofotfisket er over, et fiske mange deltakere i åpen gruppe deltar i. Samtidig vil deltakelsen svinge med vær,

pris og andre forhold, spesielt for deltakere i sør som har Lofotfis-ket som eneste torskefiskeri, og som enkelte år ikke deltar i det hele tatt.

Tredobling per båtFiskeridirektoratet har levert en oppstilling over antallet båter i åpen gruppe, basert på skrog-id til alle båtene som leverte fangst i torskefisket uten å være oppført med ret-tigheter i lukkede fiskerier. Tar man utgangspunkt i 2006 ser man at vinterfisket endte på 8.780 tonn. Årets vinterkvantum på 25.163 tonn innebærer mer enn en tredobling.

Antallet deltakende båter er ikke klart for 2016. Men ser man på 2015, da 2.453 båter deltok ble snittet 3,5 tonn per båt.

Sju år senere, i 2015 endte vinterfisket på 22.381 tonn.

Kvantumet fordeles dette året på 2.089 båter, og snittet blir følgelig 10,7 tonn per båt. Betydelige kvantaSnittet må imidlertid kun ses på som en illustrasjon, da for-delingen av fisk per båt i denne gruppa varierer sterkt, fra pen-sjonister som så vidt har vært på havet, til aktive heltidsfis-kere som har utnyttet sine kvo-ter fullt ut. En del av bildet er også at gruppas totalkvote har vært ulik fra år til år.

I 2016 kan en båt over 10 meter i åpen gruppe fiske inn-til 24 tonn som ordinær garan-tert kvote. Og om båten har adresse i det samiske virke-middelområdet får den inntil 26 tonn ekstra. Kvantumet blir enda større dersom man tar sitt garanterte kvantum tidligere, og kan sikre seg andeler av gruppas overregulering.

Selv med 364 færre deltakende båter fisker delta-kerne i åpen gruppe over tredobbelt så godt som for 10 år siden.

Fra tid til annen har vi også til salgs brukte helrenoverte maskiner av den tidligere velprøvde modellen Nordic FK-100

FLEKKEMASKIN NFT110Digitalisert flekkemaskin med stor fleksibilitet.

Stabil, skånsom og problemfri drift.Tar fisk fra 300 til 1100 mm (H/G). Stillegående og servicevennlig.

Side 10 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 11 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Raser mot Sjø-fartsdirektoratet

- Det går an å gjøre det billig. Det sier Bjørn Gundersen i Arcos AS i Tromsø. Største reise-regning i fjor var på 4700 kroner – en tiendepart av «skandaleregninga» i Kjøllefjord.

Gundersen, som er daglig leder i det godkjente foretaket Arcos AS, er opptatt av at det ikke fester seg et inntrykk av at fiskerne er «fritt vilt for kontrollørene».

- Bildet er nyansert. Vi håper ikke det etableres en oppfatning av at alle kontrollforetak presente-rer urimelig høye reiseregninger, sier han.

Det var i forrige uke at Kyst og Fjord fortalte om fiskerne Dag Øy-vind Ingilæ og Jahn Magnus Paul-sen fra Kjøllefjord, som betalte 40.000 i reisekostnader etter at en kontrollør fra Skjervøy hadde ut-stedt fartøysbevis på båtene deres.

- Det bare må bli så dyrt, sa in-spektøren, Stein-Are Paulsen, til Kyst og Fjord.

Det tilbakeviser Bjørn Gunder-sen.

- Arcos har kontrollert 47 far-tøy i 2015, hovedsak i hele Finn-mark, og den største enkeltkostnad til en reder i forbindelse med reise og opphold var 4 700 kroner, sier han.

- Det dyreste tilfellet i vår his-torie er en reisekostnad i 2016. Det gjelder en båt i Vardø som er kon-trollert og reisekostnader ble her kr. 8 400, altså kun ett fartøy.

Gundersen sier de har vært vel-dig bevisste på problemstillingen og at de derfor har gjort tiltak for å holde reisekostnader mot enkel-tredere på et lavest mulig nivå. For eksempel regnes ikke kjøretid som arbeidstid.

- Vi fordeler reise- og opp-holdskostnader mellom antall fartøy som kontrolleres. I tillegg oppnås det rabatt på fartøykon-trollen dersom det er flere fartøy som kontrolleres innenfor samme region samtidig. En region er for eksempel området Berlevåg – Båtsfjord eller Gamvik – Mehamn – Kjøllefjord eller Magerøya, og så videre.

- Vi er svært bevisste på av-stander og kostnader i Finnmark, og er svært nøye på å finne fram til rimeligste alternativ i hvert enkelt tilfelle.

Kystfiskarlagsleder Arne Pedersen raser mot Sjøfartsdirektoratet. – Skandaleregninga fra Kjøllefjord viser bare hvilket rom som er skapt for uansvarlige elemen-ter, sier han.

Pedersen, som møter fiskerimi-nister Per Sandberg på Kyst-fiskarlagets årsmøte i neste uke, håper politiske myndigheter i landet kan rydde opp i systemet. – Det er så mange elementer å ta tak i her, og Sjøfartsdirekto-ratet synes verken å være i stand til eller interessert i å gå kritisk gjennom systemet de har skapt. Det er klart at vi vil ta opp dette med statsråden.

10,3 millionerKyst og Fjord har de siste ukene satt fokus på Sjøfartsdirektora-tets nye sjarkavgift, som gir 10,3 millioner ekstra i statskassa. Pengene skal gå til å «kontrol-lere kontrollørene», det vi si de godkjente foretakene som utfø-rer sjarkkontrollene på vegne av staten.

Og så, i forrige uke, skrev vi

om fiskerne Dag Øyvind Ingilæ og Jahn Magnus Paulsen, som fikk en reiseregning på 40.000 kroner etter at en kontrollør fra Skjervøy hadde tatt turen til Kjøllefjord.

I en epost skrev kommunika-sjonsdirektør i Sjøfartsdirekto-ratet, Dag Inge Aarhus, at det i utgangspunktet er fri konkur-ranse mellom kontrollforetakene og at direktoratet derfor ikke har mulighet til å diktere hvilket prisnivå de legger seg på.

- Systemet har spilt fallittArne Pedersen mener hele systemet med ansvarlige fore-tak har spilt fallitt.

– Staten skulle outsource oppgavene til det private næ-ringsliv for at det skulle bli billigere for fiskerne. Men det motsatte har skjedd; prisene har gått til himmels, og i tillegg har vi altså fått en ekstraavgift, som skal finansiere direktora-tets egne kontroller av disse al-lerede godkjente kontrollørene. Det indikerer enten at de svært glade i å finne på nye avgifter de kan kreve av fiskerne eller at direktoratet har en mistillit til sitt kontrollsystemet de selv har skapt og derfor må bruke mil-lioner på å kontrollere folk de allerede har godkjent. Og reg-

ninga for denne mistilliten sen-der de altså til oss, uten at noen så mye som løfter et øyebryn.

- Det er helt uforståelig at ingen ansvarlige politikere har tatt tak i dette. Hadde bileiere fått pålegg av denne typen, ville det blitt ramaskrik over hele landet, men når fiskerne rammes, er det ingen som re-agerer.

- Bruk direktoratets egne folk- Hva ville du gjort, om du var sjøfartsdirektør?

- Da ville jeg latt mine egne statsansatte kontrollører overta. Direktoratet har et kontor med egne ansatte i Båtsfjord, midt i Øst-Finnmark som det skal være så vanskelig å nå for de private kontrollørene, men de har ikke en gang lov til å reise rundt og foreta denne type kontroller. Da ville dette foregått i ordnede for-mer, og ingen skulle være i tvil om de holdt seg til statens satser. Langs hele kysten har direkto-ratet egne kontorer, med høyt kompetente folk som kan gjøre jobben.

- Denne ansvarsfraskrivelsen har pågått alt for lenge. Det er flere år siden jeg henvendte meg til staten og spurte om det var korrekt at en konsulent kunne heve konsulentlønn fra det øye-

blikket han satte seg i bilen, selv om han ikke skulle gjøre annet enn å kjøre bil i svært mange timer framover. Svaret var å regne som et skuldertrekk.

- Denne historien ender med at de to Kjøllefjord-fiskerne får tilbakebetalt noe av regninga, fordi kontrolløren har brukt feil kilometersats. Burde flere gå igjennom reiseregningene de har fått fra foretaket og kreve det samme?

- Jeg tror ingen orker. Kon-trollører som opptrer på vegne av staten skulle man stole hundre prosent på. Å begynne med de-tektivarbeid i allerede oppgjorte reiseregninger framstår for meg som helt meningsløst.

Dag Erlandsendag@kystogfjord.no

- Systemet har spilt fallitt, sier Arne Pedersen.

Faksimile Kyst og Fjord uke 17

VI SØKER DEG SOM STAKER UT NY KURSEn elektrisk fiskeskøyte er i dag et sjeldent syn, men i morgen er kanskje hele fiskeflåten vår drevet av fornybar energi. Det er her vi kommer inn i bildet.

Enova har alltid vært opptatt av å gi støtte til de som har viljen til å investere i nye energi- og klimatiltak. Nå retter vi søkelyset mot transportsektoren, og ønsker å komme i kontakt med selskaper som vil realisere sine prosjekter og skape livskraftig forandring.

Nå tilbyr Enova støtte også for transportsektoren. Les mer på enova.no

Verdens første elektriske fiskeskøyte er utviklet av Selfa Arctic AS og Siemens AS.

Foto: Morten Borgestad

- Maks 4700 i reisekostnad

- Bildet er nyansert. Ikke alle kontrollforetak presenterer urimelig høye reiseregninger, sier Bjørn Gundersen.

Side 4 og 5

Dag Øyvind Ingilæ (bildet) og Jahn Paulsen i Kjøllefjord fikk reisereg-ninger på mer enn 40.000 kroner for samme tur fra inspektøren som kom fra Skjervøy for å kontrollere båtene deres. Nå frykter Ingilæ yt-terligere 20.000 kroner – ettersom han ennå ikke har fått regning på den siste båten som ble kontrollert samme dag.

09

00

35

79

00

17

7

Fikk sjokkregning etter sjarkkontroll

Store forventningerLill Tove Dahl og resten av tør-rfiskprodusentene i Lofoten er fulle av forventninger etter å ha avsluttet årets lofotsesong. Nå er det opp til markedet å avgjøre hvordan sluttresultatet blir.

Side 10 og 11 Siste side

Albert Mar EggertsonHar meldt seg på fiske med tilleggskvote etter torsk med fartøy i åpen gruppe registrert i virke-området til Sametingets tilskuddsordning.

Side 26 - 27

Steinar Jonassen

Roald MathisenSom har 50 års fartstid fra Melbu-trålerne blir eitren-de sint av krumspringene rundt leveringsforplik-telsene.

Side 20 - 21

Blir ny sjømatsjefRenate Larsen fra Rebbenesøya i Karlsøy, gjør seg nå klar til å overta roret i Sjømatrådet. Hun avløser Terje Marthinussen som takker av til høsten.

april 2016 Uke 17 Nr. 16, 6. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no

VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK

Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - firmapost@slippen.no - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no

”Velg oss nårkvalitet, effektivitet

og HMS teller!

Johan S. OlsenSkipsmegler/maritim sjøingeniør

KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER

mobile: +47 918 54 721e-mail: johan@oso-maritim.no

www.oso-maritim.noISM sertifisert for fiskefartøyer

Myre Fiskemottaktredobler bygningsarealet sitt i Gimsøystraumen ved kjøp av anlegget til Gimsøy Pelagisk AS.

Side 8

Jeg må dessverre konstatere at Schjøtt- Pedersen herblottlegger sin kunn-skapsløshet

Side 12 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 13 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

kystfolk

Bruker landligge på nissen

Lei deg et fyr!Hva med å leie et sjøhus, en losbu eller bo i et fyr i sommer? «Kystled» er et nettverk av hytter, fyr og båter langs kysten, som er tilgjengelig for alle, til en rimelig pris. Tanken er å gjøre mange fine steder tilgjengelig for folk, og sam-tidig slå et slag for det enkle miljøvennlige friluftslivet. Du kan leie utypiske hytter som losbuer og fyrstasjoner, tjenesteboliger og sjøhus. Stedene har alt fra 2 til 40 sengeplasser, du kan velge å dele med folk du ikke kjenner fra før, eller gå sammen flere familier og leie et stort sted sammen.

Heder til kystlagEtter mange års arbeid ble Kystlaget Trondhjem tildelt Kystlagsprisen 2015 for fremragende innsats for kystkulturen. Laget har ifølge forbundet Kysten utmerket seg i 2015 ved å arbeide aktivt for å ta vare på Fosenkaia slik at det også i frem-tiden skal kunne ligge verneverdige fartøyer der. Nye utbyggingsplaner i Trond-heim truer med å gjøre kanalhavna og Fosenkaia mindre egnet for aktiv bruk av de verneverdige fartøyene som har base der i dag. Kystlaget har derfor gått høyt på banen og argumentert for verdien av levende havnemiljøer.

Kystkultursenter fikk neiAursfjord Båthavn og Kystkultursenter vil øke bolysten og næringsaktiviteten i bygda. De får imidlertid ikke støtte fra fylkesrådet til å gjennomføre planene sine. Aursfjord Båthavn og Kystkultursenter AS har søkt Troms Fylkeskommune om 2,5 millioner kroner i regionale utviklingsmidler for å etablere en kaifront og en sikringsmolo ved den allerede eksisterende båthavna i Aursfjorden.

Restene av Wilsgårdbruket i Mehamn skal bli museum. Innholdet blir unikt, nemlig en enorm samling av julenisser, pynt og massevis av andre jule-effekter.

- Dette er seriøstBak prosjektet står brødrene Raymond Walsø Tetlie (55) og Odd-Einar Tetlie (59). De forsikrer at alt er svært seriøst, og brødrene er overbevist om at Mehamn får en unik turistat-traksjon.

Opprinnelig er de fra Ure i

Alf Helge Jensenredaksjonen@kystogfjord.no

Lofoten, men begge bor i Me-hamn. Odd-Einar har rodd fiske der i 37 år med 50-fotingen «Ureværing. I fjor flyttet Ray-mond etter for å være mannskap hos broren. Men brødrene satser på mer enn fisk.

Har samlet i 50 årFire år gammel fikk Raymond en julenisse. Det ble starten på en ekstrem interesse for jule-nisser. I 50 år har han samlet julenisser og andre juleeffekter. Tidligere hadde han den utstilt i Lofoten. Det ble en turistattrak-sjon av de sjeldne, og omtalt i mange aviser, ukeblad og Norge Rundt på NRK. Og Raymond

Brødrene Odd-Einar Tetlie (t.v.) og Raymond Walsø Tetlie skal gjøre den forfalte brygga i bakgrunnen om til museumm og mange tusen julenisser og utallige andre jule-effekter. Alle foto: Alf Helge Jensen

Raymond Tetlie med en plansje som viser hans enorme samling av julenisser. I forkant på bordet noen russiske nisser han har fått tak i nylig.

Det venter Odd-Einar Tetlie og broren et enormt oppryddings-arbeid. Her med noen gamle angler som han fant i skrothaugen.

Bokstavene på veggen skal erstattes av et stort veggma-leri av en kjent kunstner brødrene Odd-Einar Tetlie og Raymond Walsø Tetlie har alliert seg med.

kom i Guiness rekordbok.De siste årene har samlingen

vært stuet bort på en låve, men i løpet av et års tid skal den være flyttet til Mehamn. Men først må bygningen der julemuseet skal være, gjennom en omfat-tende restaurering.

Nylig ble de eiere av det som er igjen av Wilsgårdbruket, per-fekt plassert vegg i vegg med hurtigrutekaia. I sin tid var det et stort fiskebruk med to brygger og sløyeskur. Nå er bare litt av kaia og én brygge igjen. Selger var Gamvik kommune. Prisen var symbolsk, bare 10.000 kro-ner. Det har sammenheng med at brygga er forfalt.

Det har imidlertid ikke skremt de nevenyttige brødrene. De er mer enn klare til å ta fatt på det omfattende arbeidet. Først må massevis av skrot ryd-des bort. Deretter blir det nytt tak, nye vinduer og utvendig panel. De skal gjøre mye selv, men trenger en fagsnekker til å hjelpe med taket.

Budsjettet for prosjektet er ikke klart, men magefølelsen sier minst to millioner utenom arbeidet de selv skal gjøre. Sånn sett kommer det godt med at vårfisket har slått til.

EventyrfiskeFisket utenfor Mehamn har

At mehamnfiskeren Odd-Einar Tetlie har mange jern i ilden i utøvelsen av fiskeri, er ingen overraskelse. Men at han nå vil bruke tida mellom torske- og blåkveitesesongen til å etablere verdens største julenissemuseum på et nedlagt fiskebruk i Mehamn, hadde neppe noen sett for seg.

i likhet med resten av kys-ten vært eventyrlig, noe også «Ureværing» i høyeste grad også opplevde. De er derfor for lengst ferdige med torskekvota. Fram til blåkveitefisket starter 20. mai, blir det full innsats på Wilsgårdbruket.

– Planen er å komme så langt at vi kan invitere til brygge-dans under Nordkynfestivalen. Da skal brygga være ferdig utvendig og delvis innvendig, det vil kafeen som skal være del av museet, og toaletter, sier Odd-Einar.

Han er den mest optimis-tiske av brødrene. Raymond er mer forsiktig med å antyde noen tidsplan. Men begge er enige om at seinest neste vår/forsommer skal de være klare til stor åpning.

Selv om Raymond ikke har

utstilt julenissene de seinere år, har han fortsatt å samle. Han har nisser fra alle verdensdeler og utallige land. Da han kom i Guiness rekordbok med samlin-gen, hadde han bare rundt 3000.

Mangedoblet– Nå er samlingen mangedoblet. I dag er det en fra USA som er i rekordboka med godt over 20.000 nisser, men jeg er ikke i tvil om at jeg har flere. Jeg har imidlertid kommet ut av tallet for lenge siden, sier Raymond.

Han har også drevet med antikkhandel og bruktmarked. Med årene har han reist rundt og kjøpt opp dødsbo. Noe av det mest spesielle skal inn i museet.

– Jeg tror ikke vi har plass til alt, selv om det er to fulle etasjer pluss kvisten, sier Odd-Einar.

– Du har fort rett i det. Vi må

kanskje sortere ut noe, legger Raymond til.

Unike gjenstanderSamlingen til Raymond har flere unike gjenstander. Blant annet en Davidstjerne som na-zistene hadde i toppen av jule-treet.

Brødrene har stor tro på prosjektet. Beliggenheten ved siden av hurtigrutekaia gjør at turistene går til museet på et halvt minutt.

– Etter hvert som vi får mar-kedsført oss, vil det nok også komme mange turister lande-veien, sier Odd-Einar.

Dødsbo fra RusslandKona hans er fra Russland. Ved hjelp av henne og familien hen-nes er de begynt å kjøpe jule-effekter derfra. De skal også kjøpe opp interessante døsbo fra Russland med tanke på an-tikkhandel.

– Dette blir stort, sier Odd-Ei-nar. Raymond er enig, men litt mer tilbakeholden. Sånn sett er brødrene Tetlie litt forskjellig.

På nordsida av brygga står det «Velkommen til Mehamn» med slitte bokstaver. Dette skal erstattes av et storslått veggma-leri av kunstneren Jarle Ham-mer fra Lofoten. Da han hørte om planene til brødrene, meldte han seg frivillig til å bidra.

Spent ordførerOrdfører Trond Einar Olaussen er storfornøyd med satsingen til brødrene.

– Dette er et veldig spennende prosjekt som jeg gleder meg stort til å følge, sier Olaussen.

Side 14 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 15 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Sommerjobb på havet

Krever fri adgang til EU-markedet Revolusjonerte juksafisketDen 7. mai 2016 ville oppfinneren og grün-deren Thorbjørn Chris-tiansen fra Nyksund fylt 100 år. Få har hatt større betydning for juksaflå-ten enn oppfinneren av juksamaskinen.

Thorbjørn Christiansen, kjent som «juksamaskinens far», ble født i Langnes, som det sto i passet hans – eller mest sann-synligvis i Nyksund i en tid da Europa sto i brann. Faren hans var fiskekjøper og handelsmann – som farfaren og oldefaren, alle med tilhørighet og virksomhet i Nyksund. Moren var omrei-sende lærerinne og skolte blant annet i Nyksund, på Husjord, i Gisløya og i Alsvåg; en måned av gangen. Når moren reiste rundt fulgte sønnen med og fikk med dette en helt annen grunn-skole enn sine sambygdinger. Kanskje var det dette som gjorde at Thorbjørn kunne lese, skrive og regne i en alder av tre-fire år? Det året han fylte sju holdt han 17.-mai talen i Nyksund. Som enebarn vokste han opp i Nyk-sund, travelt opptatt med å hjelpe

til på bruket - når han ikke fulgte morens skolerute. Etter et års middelskole på Sortland med heller middelmådige resultater, var han tilbake på fiskebruket i Nyksund. I en alder av 15 be-stemte moren, Petra Elinde, at sønnen skulle overta styringen av firmaet, som deretter ble omdøpt Bjarne Christiansen & Sønn. Som 20-åring fikk han lov av moren å tilbringe et år på Otto Treiders handelsgymnas i Oslo og gikk ut som nest beste elev dette året. Tilbake i Nyk-sund var utfordringene mange – en ny krig var i emning. Thor-bjørn Christiansen var den første i Nyksund som startet pelsdyr-farm. Dette ble som kjent etter hvert en farsott i Nyksund på godt og vondt og kulminerte ikke før i 1967, da Norsk Skinnauk-sjon kollapset. Høsten 1939 ble Thorbjørn innkalt til militærtje-neste i hærens sanitet, og forlagt ved Kongsvinger festning. Der-etter bar det opp til Sætermoen i nøytralitetstjeneste sammen med mange andre unge menn fra yttersiden av Vesterålen. Ved krigsutbruddet befant han seg på Setermoen, klar til krigstjeneste. Under 2. verdenskrig hadde han stilling som sanitetsbefal

i tropp og fulgte bataljonen sin fra Sætermoen sørover og inn i Narvikavsnittet helt frem til ka-pitulasjonen. I følge dokumen-ter som ligger i riksarkivet fikk han svært gode skussmål fra sine overordnede, samt en ut-merkelse fra den franske staten på linje med ca. 300 andre nord-menn som kjempet under fransk ledelse.

Etter 2. verdenskrigRett etter krigen deltok Thor-bjørn sammen med andre næ-ringsdrivende i Nyksund i utviklingen av prosjektet «Nor-way cut». Det var Thorbjørn de sendte som sin ambassadør til blant annet Brygge i Belgia, for å etablere kontakter og starte direkte eksport av blåkveite fra Vesterålen. Dette var et samar-beid som involverte en rekke fiskekjøpere i Vesterålen og ga visstnok gode inntekter. Thor-bjørn satt i denne perioden i sty-ret for råfisklaget i Vesterålen.

Thorbjørn Christiansen pleide å si at aktiviteten var på sitt høy-este i Nyksund i 1952. Dette var året da majoriteten av folk fra Troms og Finnmark for alvor begynte å flytte tilbake til for-latte, nedbrente ruiner i nord.

Andre utviklingstrekk var at havna i Nyksund nå var for liten for den nye, havgående fiskeflå-ten og at det ble behov for store fryseanlegg, som det heller ikke var plass til i Nyksund. Et nytt vannverk ble likevel realisert, der Thorbjørn var en av flere initiativtakere. En dristig plan om en radikal utvidelse av Nyk-sunds havneområde til å omfatte området Seiskjæret – Støttskjæ-ret – Skåltofta – Ura – Delpen og Spira støttet han derimot ikke. Ei heller at deler av Nyksunddalen skulle gjøres om til nye bolig-tomter. På den annen side mot-arbeidet han heller ikke disse planene. Det at den kanskje vik-tigste aktøren i Nyksund, Gunnar Klo, hadde flyttet til Myre på 50-tallet ga også sterk bæring til en omorganisering av Nyk-sundsamfunnet. Da veien kom til Nyksund i 1961 hadde tiden løpt fra stedet.

Optimismen var likevel ikke helt borte enda. Så snart mo-loen mellom Nyksundøya og Langøya ble etablert, flyttet alle minkeierne minkfarmene sine fra Ungsmaløya og Nyksun-døya til Opplandet på Langøya. Bjarne Christiansen & Sønn hadde på et tidspunkt i overkant

av 15 000 mink inklusiv avls-dyr i Trollvika og var på dette tidspunktet Nord-Norges største pelsdyrfarmer. Samtidig satset man penger på å bygge ut 2. eta-sje av fryseriet med beliggenhet mot sør i forhold til brygga og fiskemottaket. Tilslutt fikk Thor-bjørn kr 80 000,- fra Ide-fondet, som Erik Bye administrerte, til å bygge en forsøksbåt for juksa-flåten. Denne båten var utstyrt med 4 juksamaskiner og tillot fiskeren å jobbe innendørs under tak. Båten var i drift i Skarsvåg i Finnmark frem til 1969.

Juksamaskinen er oppfunnet og utviklet i NyksundThorbjørn hadde innsett hva som kom til å skje tidlig på 50-tallet og søkte etter alternative aktivi-teter og inntekter. Juksamaski-nen ble en del av konklusjonen. Arbeidet med denne startet tid-lig på 50-tallet, men nærmet seg ikke funksjonell utførelse før tid-lig i 1957, da et elektronikkfirma fra Oslo konstruerte en maskin, som «nesten» fungerte basert på Christiansens anvisnin-ger og spesifikasjoner. Denne maskinen ble tatt med til fiskerimessa i Es-

Der var stil over produksjonen i gamle dage. I hatt og frakk lagde Thorbjørn Christiansen jukasamaskiner.

BlaomBLA OM

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

www.tromstrygd.no

Ditt eget forsikringsselskapTROMSTRYGD SJØFORSIKRING

Også i år blir det mulig for fiskeinteressert ung-dom å prøve seg på havet.

Deltakelsen i ungdomsfisket har de senere årene falt dramatisk, Fra 342 deltakere i toppåret 1995 til bare 82 i fjor. Mye av tilbakegan-gen ble i fjor forklart med at flere Finnmarks-kommuner som tidli-gere kjørte kommunale prosjekter med flere ungdommer på store båter, de senere årene ikke har klart å gjennomføre ordningen.

Fritt fiske, nestenMen i år er det altså nye mulig-heter. Åpningen gjelder ungdom mellom 12 og 25, som fra 20. juni til 12. august kan fiske fritt på alle fiskeslag, med unntak av rognkjeks hvor det også i år blir særlige regler. Vest for Nordkapp får man fiske rognkjeks frem til 20. juni, og øst for Nordkapp til 5. juli. Man får heller ikke levere mer enn 600 kilo utilvirket rogn-kjeksrogn per person og per far-tøy. Det kan ikke fiskes rognkjeks med mer enn 210 meter garn, og fartøyet kan ikke være mer enn 6 meter. Disse begrensningene er satt for å sikre at ordninga kom-mer ungdommene til gode.

Kan samlesI fisket etter de øvrige artene

I møte med EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker fredag ba Sjøma-talliansen om at norske myndigheter aktivt må bidra til å sikre markeds-adgangen til EU.

- Omstillingen i norsk økonomi viser at sjømatnæringen får en sta-dig viktigere betydning for norsk økonomi. Derfor er det av avgjø-rende betydning at vi får minst like gode eksportbetingelser til hovedmarkedet EU som våre kon-kurrenter, sier leder av Sjømatalli-ansen Kjell Ingebrigtsen.

Bakteppet for møtet er at flere land med en stor sjømatproduk-sjon har eller er i ferd med å fremforhandle fri markedsadgang til EU. Norske sjømateksportører har ikke de samme betingelsene. 70% av norsk sjømat eksportert til EU møter toll.

Land som Canada, Chile og Sør-Korea har frihandelsavta-ler med EU som inkluderer fri markedsadgang også på sjømat. Fremtidige frihandelsavtaler med USA, Japan, Australia og blant andre New Zealand kan gjøre si-tuasjonen for norsk sjømateksport enda vanskeligere til EU.

Derfor mener Sjømatalliansen at norske myndigheter snarest må gå i forhandlinger med EU om fri markedsadgang på sjømat.

Sjømatalliansen er derfor for-nøyd med at norske myndigheter har igangsatt en konsekvensvur-dering av frihandelsforhandlin-gene mellom USA og EU (TTIP), og mener at det også er viktig å gjøre tilsvarende vurderinger av frihandel med EU på sjømatom-rådet.

Sjømatalliansen ber også nor-ske myndigheter ha fokus på sjømattansporten sett i lys av Schengensamabeidet. I møtet med ministeren presenterte Sjømatalli-ansen innholdet i en rapport utar-beidet av Nord Universitetet på vegne av FHF (Fiskeri- og hav-bruksnæringens forskningsfond).

I rapporten går det blant annet frem at etablering av en midlertidig omfattende nasjonal grensekontroll i EU vil få store økonomiske konsekvenser for all varetransport i EU/Schengenom-rådet.

For norsk fiskerinæring vil en slik utvidet kontroll ha en kost-nad i området mellom 260 mil-lioner og 3,6 milliarder kroner årlig, dersom det blir innføring av nasjonal grensekontroll innen

Kent Raymond Sellevold fra Dverberg på Andøya drev i fjor heimsjyfiske etter kveita med bestefar Sam som solid mentor. Foto: Erik Jenssen

Erik Jenssenerik@kystogfjord.no

Schengenområdet. Allerede i dag er det økt tidsbruk og økte kostnader på grunn av økt gren-sekontroll ved enkelte grenseo-verganger.

- Ved skjerpet bruk av midler-tidig nasjonal grensekontroll, må

Norge fremme forslag som kan sikre eksport av norsk sjømat, og spesielt fersk kjølt fisk, sier Kjell Ingebrigtsen. Aktuelle tiltak som kan være etablering av spesielle akkrediterte ruter for transporter med lettbedervelige produkter,

etablering av en type «fast track» ordning ved viktige grensepas-seringsstasjoner, eller en utvidet ordning med plombering/forseg-ling av kjøretøy som transporterer med lettbedervelige produkter, sier Ingebrigtsen.

kan følgende redskaper brukes: Stang, handsnøre, juksemaskin, garn med samlet lengde på inntil 210 meter, liner med inntil 300 angler og inntil 20 teiner eller ruser. Alle redskapsavgrensnin-gene gjelder per fartøy.

Unntaket er de steder der ung-

domsfisket skjer i regi av en kom-mune, der flere ungdomsfiskere samles på samme fartøy. I disse tilfellene kan det gis dispensasjon til unntak fra redskapsavgrens-ningen per fartøy.

Registrering

Det er lov å bruke merkere-gistrerte fiskefartøy i ordninga med ungdomsfiske, men det er en forutsetning at avgrensinga i redskapsbruken blir fulgt. Derfor kan ikke merkeregistrerte fartøy brukes til ordinær drift eller ha redskap i sjøen i tillegg til redska-

pene som tilhører ungdommen. Skal et slikt fartøy brukes til ung-domsfiske må turen tas kun for å drifte med ungdommens redskap.

De som skal delta i ung-domsfisket må registrere seg hos Fiskeridirektoratets regionkontor i det distriktet man er bosatt.

Side 16 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 17 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

man en overproduksjonskrise i fiskeriet i Nord-Norge, som medførte en rekke konkurser. Dette gjaldt både for fiskemotta-ket i Nyksund og for salg av juk-samaskiner. Følgen ble at både Bjarne Christiansen & Sønn og Autofisker AS ble slått konkurs. Samtidig var Autofisker AS i ferd med å flytte produksjonen fra Nyksund til Romset utenfor Kavåsen, der den gamle skolen ble kjøpt og bygget om. Ved hjelp av Agnar Romset ble en og en maskin bygget etter nattens frembrudd for å til slutt finan-siere oppstart av et nytt firma, Fiskeriautomatikk AS. Den elektromagnetiske koblingen i juksamaskinen ble som del av konkursboet oppbevart i hvelvet til Sparebanken på Sortland og Thorbjørn fikk ved henvendelse til banken kjøpt ut en og en kob-ling av gangen. Fisket og følge-lig også salget av juksamaskiner og nå også agnskjæremaskiner og akkar-renner ekspanderte ut over 70-tallet. Som følge av ekspansjonen ble skolestua utbygget i flere trinn, nytt pro-duksjonsutstyr innkjøpt og nye medarbeidere ansatt for å holde

bjerg i Danmark samme år og tatt imot som en sensasjon. Men Oslo-maskinen var for kostbar, for tung og hadde så mange bar-nesykdommer at ingen av de 4 maskinene som ble produsert noen gang ble solgt. Likevel opprettet Thorbjørn Christiansen patent i 23 land for juksamaski-nen.

I 1959 ble det konstruert en mindre, enklere og lettere juk-samaskin, pakket i en egenstøpt plastkasse, basert på erfaringene fra de 4 første Oslo-maskinene. Disse ble bygget i Nyksund og en viktig medarbeider i denne fasen var Jens With, som ble hentet fra firmaets minkpro-duksjon. Første juksamaskin ble solgt til Martin Iversen i Kamøyvær ved Nordkapp. Ut-viklingen fra de tunge Oslo-pro-duserte aluminiumskassene til de lettere plastkassemaskinene gikk gjennom en enkeltmaskin bygget inn i en mindre grønnmalt alu-miniumskasse, og et sidespor der driften til maskinen skulle tas fra en ekstern reimskive.

Etter at byggearbeidene på det nye fryseriet begynte å bli ferdige ansatte Thorbjørn Chris-

tiansen formannen for disse byggeaktivitetene, Agnar Rom-set, som viste seg å bli en vik-tig medspiller og bidragsyter til praktisk utforming av detaljer på juksamaskinen og produksjonen av denne. Dette gjaldt etter hvert også blant annet agnskjæremas-kinen. Agnar hadde alt som Thorbjørn ikke hadde, et stort ta-lent for praktisk utførelse. Thor-bjørn var hjernen, oppfinneren og forretningsmannen. Produk-sjonen begynte rundt 1960 med å telle 10-talls maskiner produsert per år og solgte seg gjennom at Thorbjørn reiste systematisk fra fiskevær til fiskevær fra Smøla i sør til russergrensa i nordøst, der han utførte service, solgte maski-ner og snakket med fiskerne. Nå gikk anbefalingen om å kjøpe Christiansen-maskinen fra fisker til fisker. I 1961 startet oppfinne-ren selskapet Autofisker AS.

Det geniale, som de fleste ikke får med seg, er at Thor-bjørn Christiansen aldri så på juksamaskinen som et ferdig produkt – den kunne stadig forbedres. Ved å ferdes opp og ned langs kysten og snakke med 1000-vis av fiskere fikk han

korreksjon og ideer til stadig nye forbedringer. Som det kommer til uttrykk for så han potensiale i sine nærmeste medarbeidere og brukte deres talent og ideer til å finne praktiske løsninger og for-bedringer. Han alene bestemte hva han ønsket å inkludere eller endre. For eksempel lærte han at fiskere i Lofoten ønsket seg en raskere maskin med raskere bevegelser enn fiskerne på Finn-markskysten som foretrakk de rolige bevegelsene. Endring av koblingen og en annen brems løste den utformingen.

En av hans utfordringer var å få til en mekanisk innretning som kunne fortelle fiskeren som ikke hadde installert ekkolodd om hvor dypt han fisket. Kon-struksjonen av en mekanisk vek-sel kom fra stedets dyktige smed, Olaf Larsen.

En vanskelig tidMen intet tre vokser inn i him-melen. 1967 var beina slått vekk for fortsatt pelsdyrproduksjon i Nyksund og anlegget i «Troll-vika» og fôrfabrikken i Nyksund sto deretter tom for liv og aktivi-tet. Året etter, i 1968, opplevde

unna for etterspørselen. Produk-tet var nå en ubestridt suksess og mange glemte konkursbedriften Autofisker AS. Det gjorde aldri Thorbjørn Christiansen.

Oppgangen på 70-talletEn ny, elektronisk utgave av juksamaskinen ble utviklet på Sortland, der selskapet etablerte en utviklingsavdeling med to elektroingeniører, et salgskon-tor og ledelse. Produksjonen ble utført av Romset AS, som dannet et datterselskap av Fis-keriautomatikk. Thorbjørn del-tok på en rekke fiskerimesser rundt om i verden i denne peri-oden; blant annet i København og Lima i Peru. I tillegg reiste han systematisk rundt i verden til de nasjonene han anså som fiskerinasjoner, på samme måte som han hadde trålet norskekys-ten. Thorbjørn snakket flytende engelsk, brukbart tysk og forstå-elig spansk. Hans ånd om alltid å forbedre seg og sine produkter illustreres av en tidligere medar-beider hos Mustad AS som for-talte at Thorbjørn satt og pugget engelske gloser i fritiden på en messe i Canada. Dette forundret den norske delegasjonen. Da de derimot møttes fire måneder sei-nere i Lima på en ny messe satt alle og pugget språk, men denne gang spansk.

Han forsøkte å etablere en underavdeling i Island, men is-lendingene sverget til sin egen, halvautomatiske maskin og Fis-keriautomatikk fikk aldri noe gjennombrudd der. I USA ble det etablert et amerikansk dat-terselskap på vestkysten med en offisiell representant og en liten salgsadministrasjon. Dette siste kommer vi tilbake til.

Et tilbakeblikkThorbjørn Christiansen var en typisk gründer og i ettertidens lys skulle han nok fått inn mer profesjonelle krefter i ledelsen da selskapet skjøt fart på 70-tal-let. Fra starten av hadde han vært en «self made man» og tatt mange riktige, strategiske be-slutninger. Nå beveget han seg ut i fullstendig ukjent farvann,

det utenlandske markedet. Han gjorde 2 typiske gründerfeil på slutten av 70-tallet. Det første var at den ny-utviklede elektro-niske juksamaskinen ble valgt for det amerikanske markedet. Dette produktet var helt nytt og viste seg å ha en del barnesyk-dommer. Disse var vanskelige å få rettet opp etter at maski-nene var sendt over på grunn av språk, tidsbarrierer og avstand. «Regelen er at man alltid skal industrialisere nye produkter på hjemmemarkedet før man kan ta disse ut». De amerikan-ske fiskerne mistet også fort troen på maskinen, som fortsatt ikke fungerte slik den skulle og måtte repareres. Det andre som skjedde var at den amerikanske kontakten tok med seg alle juk-samaskinene (40-50 stk?) som representerte millionverdier etter den tids målestokk, oppløste det amerikanske selskapet og stakk av. Etter å ha brukt noen dollar på en amerikansk advokat kon-kluderte Thorbjørn Christiansen at kontrakten han hadde med den amerikanske agenten var for svak og amatørmessig og at det ville koste mye mer å få tak i den skyldige og de tapte maski-nene enn han ville oppnå. Derfor henla han hele saken.

StatusI 1961 fikk Thorbjørn tilsendt 1. premien i en oppfinnerutstilling holdt i New York, en utstilling han ikke visste at han deltok i. I 1978 mottok han Øksnes kommune utbygningspris. På 90-tallet, da det enda fantes telefonkataloger, prydet Thor-bjørn og juksamaskinen hans telefonkatalogen for Nordland.

Det reetablerte selskapet gjorde det godt utover 70-tallet og opplevde 1982 som beste driftsår med et resultat på over 30 prosent fortjeneste før skatt. I 1983 konkludere et konsulent-firma at Fiskeriautomatikk le-verte mellom 68 og 69 prosent av alle juksamaskiner produsert i verden.

Et siste eksempel på Thor-bjørn Christiansens kapasitet er hentet fra slutten av 60-tal-

let. Noen fiskere fortalte ham at «noen» var i gang med å utvikle en konkurrerende juksamaskin bygget på hydrauliske prinsip-per. I løpet av 2-3 måneder skaffet den handelsutdannede Christiansen seg all litteratur som var å få tak i om dette te-maet. Deretter leverte han et nytt patentforslag som han fikk antatt av Tandbergs Patentbyrå i Oslo. Dette tilleggspatentet kom konkurrenten i forkjøpet

og blokkerte dennes videre pla-ner.

Christiansens juksamaskiner revolusjonerte juksafiskerens hverdag ved å øke fangsten og minke yrkesslitasjen. En gang sa Thorbjørn Christiansen at det eneste han var stolt av i løpet av sitt liv var å bidra til denne end-ringen.

Den 11. mars 1982 døde Thorbjørn Christiansen brått i en alder av 65 år.

Juksamaskinen ble fort en vinner.

7. mai er det 100-år siden juksamaskinens far ble født.

Juksamaskinen revolusjonerte fiskeriene.

Autofisker dannet grunnlaget for dagens juksamaskiner.

Slik ble juksamaskinen presentert.

Side 18 • KYST OG FJORD KYST OG FJORD • Side 19 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18 kystogfjord.no • mai 2016, uke 18

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små innlegg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de øn-sker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.no

Medlemskap i Norges Fiskarlag innspill@kystogfjord.no

Kjære debattanter. Dette er Kyst og Fjords debattside - der leserne slipper til med store og små inn-legg. Alle innlegg vil bli lagt ut på kystogfjord.no sin debattseksjon, mens et utvalg vil bli tatt med i papiravisen. Vi håper å bli et viktig debattforum og oppfordrer alle som har innspill de ønsker å få fram om å sende innleggene til oss. Vi oppfordrer imidlertid til en ordentlig tone, samt å behandle motdebattanter med respekt. Innlegg sendes til innspill@kystogfjord.noinnspill

• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •

12

3 4 5

6

7

8

9

11

10

12

1314

15

16

1718

2021

19

22

23

2425

26

1. KJØLLEFJORD MOSSAKIOSKEN

2. MEHAMN MIX JOHANNES NILSEN COOP MARKED

3. HONNINGSVÅG NARVESEN

4. BERLEVÅG NARVESEN SPAR J. NILSEN

5. BÅTSFJORD NARVESEN

6. VARDØ SØNDREVÅG KIOSK AS

7. VADSØ NARVESEN

8. HAMMERFEST MIX HAMMERFEST

9. SKJERVØY WILTON AS

10. TANA MIX TIGERN KIOSK

11. TROMSØ KAKEKIOSKEN, TROMSDALEN NARVESEN, STORTORGET NARVESEN, STORGATA

12. ANDENES NARVESEN ANDENES

13. SORTLAND NARVESEN

14. STOKMARKNES MIX ARVID RØNNING

15. SVOLVÆR NARVESEN TORVET

16. HAVØYSUND VIMO NÆRBUTIKKEN

17. STAMSUND COOP PRIX

18. BALLSTAD JOKER

19. SØRVÅGEN JOKER

20. VÆRØY COOP PRIX

21. RØST JOKER

22. LØDINGEN NARVESEN

23. BODØ NARVESEN , ROYALSENTRET

24. HENNINGSVÆR MIX JOH MALNES HANDLERI 25. RAMBERG BUNNPRIS

26. MELBU MIX PÅ HJØRNE

27. SENJAHOPEN TO - SØSTRE AS

28. HUSØY JOKER

29. GRYLLEFJORD ICA NÆR

30. SØREISA COOP PRIX

31. BRØNNØYSUND TD PÅ KAIA

32. MYRE ESSO

Her får du kjøpt Kyst og Fjord i løssalg:

272829 30

32

Som fisker i åpen gruppe og der-med også deltaker i fiske etter Sild reagerer jeg sterkt på hvor-

dan Fiskeridirektoratet behandler oss. Jeg føler meg som en krimi-nell etter at jeg deltok på Silde-fisket utafor Kvaløya i fjord Høst. Jeg deltok i et samfiskelag der vi var to båter som samfisket. Fisket gikk greit, leveringa også, men nå i April dumper det ned brev ifra direktoratet om trussel om inn-

dragning av fangstverdi. Dette er begrunnet med en rekke påstan-der om omgåelse av regelverket.

Jeg blir både forbannet og skuffet over hvordan vi som fis-kere blir behandlet. Det kan se ut som om at man ønsker å krimina-lisere oss. Påstandene som frem-settes er så feilaktige som det går

an å bli. Tilsynelatende har fis-keridirektoratets kontrollører be-stemt seg på forhånd å lage mest mulig trøbbel for oss fiskere med å koke i sammen noe visvas i sin rapport tilbake til Fiskeridirekto-ratets hovedkontor. Nå viser det seg at flere samfiskelag som var i området også har fått tilnærmet

samme trusselbrev.Jeg er utrolig skuffet over

den kontrollfunksjonen Fiskeri-direktoratets kontrollører utførte og jeg stiller spørsmålstegn om deres kompetanse på regelverket. Jeg ser fram til en rettsak dersom Fiskeridirektoratet velger den veien.

Som aktiv medlem i Norges Fiskarlag i mange år har jeg fått nært innblikk i hva det betyr å ha en slik organisasjon å hen-vende seg til dersom en har inn-spill av fiskeripolitisk karakter. Vervet som styreleder i Nord-land Fylkes Fiskarlag siden i fjor høst har gitt meg enda mer inngående og positiv forståelse av organisasjonsarbeidet, og be-tydningen av dette.

Jeg vet at Norges Fiskarlag blir lyttet til av de enkelte of-fentlige etatene som både har di-rekte og et mer indirekte ansvar for fiskerinæringen. Selv om Fiskarlaget ikke alltid får fullt

gjennomslag for sine synspunk-ter så bidrar laget til at saker i alle fall trekkes i den rette ret-ningen. Det er mye bedre enn om en ikke hadde en organisa-sjon som kunne fremme fisker-nes synspunkter og påvirke i en bestemt retning.

Norges Fiskarlag har samlet alle fiskere i en organisasjon – både de som eier og arbeider om bord i store og små fiskefartøy. Gjennom Fiskarlagets 90 – årige historie har dyktige tillitsmenn påvirket den fiskeripolitikken som utøves av myndighetene.

Med en slik nokså uensartet medlemsmasse er det selvføl-gelig til tider utfordringer med hensyn til å utarbeide kompro-misser – for det handler mye om det. For Fiskarlaget er det vikti