samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk 2018/tidlig inn dag 5 siste forslag.pdf · mønster...

Helsedirektoratet • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet • R-BUP/RKBU • RVTS • De regionale kompetansesentrene på rusfeltet • Bufetat • NKVTS

DAG

5

Dag 5 – side 1

Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk

Sandnessjøen den 6. juni 2018Laila Krogh, Bufetat


Dag 5 – side 2

BARNEPERSPEKTIVET


Dag 5 – side 3

Barneperspektivet

■ (Astrid Strandbu 2007)

Hva er til barnets beste?

Hva ønsker

barnet?

Hva ønsker

jeg?

Hva mener

jeg?


Dag 5 – side 4

Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk

■ For barnet er foreldrenes diagnose (eller fravær av diagnose) underordnet

■ Hvordan forelderen klarer å være sensitiv overfor barnets behov er avgjørende

– Det er usikkert å predikere hvordan barnet påvirkes av forelderens psykiske vansker/lidelse. Det som er vesentlig er at forelderen klarer å utøve god nok omsorg til tross for egne vansker

– Sensitiviteten er svekket hos noen foreldre med psykisk problematikk, rusmiddelmisbruk og/eller voldsproblematikk. Dette får dramatiske konsekvenser for barnet


Dag 5 – side 5

Barneperspektivet

■ Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende


Dag 5 – side 6

Barns utvikling

■ Spedbarns hjerne er umoden og de er totalt avhengige av omsorgspersonen.

■ Det første leveår er spesielt viktig i utvikling av nervestystemog hjerne. – Bl.a. stress- respons systemet etableres første leveår.

– Våkenhet og søvnrytme (kortisolnivå)

■ Utvikling skjer i stor grad gjennom relasjon spedbarn og omsorgsgiver. Gjennom samspill og tilknytning.


Dag 5 – side 7

Traumer : Type I og Type IIDet «klassiske» traume


Dag 5 – side 8

Traumer

■ Relasjonstraume• Barnet er forlatt og blir ikke til i

omsorgspersonens sinn (mentalisert)

• Barnet forstås og speiles som uønsket og avskyelig

• Det finnes ingen «selvregulerende annen»

• Barnet henvises til egne utilstrekkelige strategier for regulere tilstand og affekt

• Det indre landskap blir goldt og ensomt og selvfølelsen rammes

• Desorganisering er en alvorlig form for trauma


Dag 5 – side 9

7 sentrale funksjonsområder som påvirker barn som er komplekst traumatisert


Dag 5 – side 10

Hva er traumatisk for små barn?

■ Det klassiske traume■ Relasjonstraume; neglekt, barnemishandling, familievold, alvorlig

omsorgssvikt■ Tap av/adskillelse fra omsorgsperson, fravær av omsorg■ Sammenbrudd av struktur, mening og forutsigbarhet

■ Viktig: -Dette er risikofaktorer for utviklings- og helseskader. Påvirker normalutvikling og fører til uforutsigbare konsekvenser både umiddelbart og som senskader.– Eksponeringen av påkjenninger på flere arenaer skader personen sterkere enn

repeterte overgrep på samme arena.– En påkjenning kommer sjelden alene (multiviktimisering)– Stressbelastninger som oppleves i tidlig levealder, pågår over tid og skjer i nære

relasjoner


Dag 5 – side 11

Toleransevinduet


Dag 5 – side 12

Kompetansevindu – tegn og symptomer


Dag 5 – side 13

Tidlig omsorgssvikt

■ Spedbarn under stress: hyperaktiviering og økt aktivitet■ Vedvarende stress: et skifte til hypo-aktivering. Som hos dyr

som spiller død. Freezing og dissosiasjon er flukt når det ikke er mulig å flykte

■ Mønster av svikt i affektreguleringen blir nevrobiologiske møsnstre

■ Nevrobiologiske mønstre utvikler seg til personlighetsmønster.


Dag 5 – side 14

Tilknytningsproblemer

Hvis to av fire følgende kjennetegn opptrer, er det tegn på tilknytnings-problemer: Fravær av tilbakeholdenhet med å ta

kontakt med fremmede voksne For familiær atferd med fremmede

voksne - verbal eller fysisk brudd med sosiale normer

Fravær av avskjedsatferd med omsorgspersoner i adskillelsessituasjoner

Villig til å være med en fremmed voksenperson med minimal eller ingen motstand

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjl-PfMqLfaAhWrE5oKHSiZDl8QjRx6BAgAEAU&url=http://www.fabulousfoto.no/inspirerende-og-laererik-workshop/&psig=AOvVaw16uzU1XsFiIsgKx5wzCuIl&ust=1523711066469700

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjl-PfMqLfaAhWrE5oKHSiZDl8QjRx6BAgAEAU&url=http://www.fabulousfoto.no/inspirerende-og-laererik-workshop/&psig=AOvVaw16uzU1XsFiIsgKx5wzCuIl&ust=1523711066469700


Dag 5 – side 15

Desorganisert sirkel trygghetssirkelen


Dag 5 – side 16

Hva kan vi se?

De minste barna: Forvirret, selvmotstridende, skremt adferd Barna virker kaotiske og kan være vanskelig å forstå, både veiledende og villedende

signaler Barn som «spinner av gårde«

Når barna blir større (3-6 år): Kontrollerende

Styrende/aggresiv


Dag 5 – side 17

Mentalisering - reflekterende funksjon som utvikles gjennom barne- og ungdomsårene

■ Sterk forbindelse mellom foreldrenes evne til å mentalisere og utvikling av trygg tilknytning hos barnet.

■ Mentalisering, hva er det?: - Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om mentale tilstander hos seg selv og andre, men alltid med usikkerhet.

- Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander.- Å forstå misforståelser= Mentalisering er grunnlaget for selvforståelse og sensitivitet overfor andre. Vi forsøker å forstå tanker og følelser som ligger bak egne ogandres handlinger og utsagn (Allen, 2005)

■ Forutsetning for mentalisering: – Foreldre er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander– Nysgjerrig på å – og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet.– Se barnet som separat individ

Viktig?: - Grunnlaget for sensitiv omsorgsadferd

- Sårbarhet ved stress (psykiske problemer, rusproblematikk ol.

Mentaliseringssvikt er nært knyttet til sensitiviteten for andre som raskt fører til dårlig regulering av følelser og impulsivitet- Kan også føre til vanskeligheter i relasjoner til andre mennesker

– http://www.youtube.com/watch?v=MLErNXIYjMg (Father goes into baby crib)

http://www.youtube.com/watch?v=MLErNXIYjMg


Dag 5 – side 18

Mentalisering, en kjernefunksjon i god nok omsorg?


Dag 5 – side 19

Mentaliseringshuskeliste

• Viktigst: empatisk holdning

• Stopp opp! Nå må jeg stoppe opp, barnet gråter/viser sinne – og barnet trenger ….

• Time out? (trenger jeg time-out for meg selv for å klare å støtte barnet, eller er jeg rolig nok til å være med han (overmannet over egne følelser: avvisning/tristhet/sinne – autopiloten tar over eller er jeg rolig nok for å gå inn i situasjonen

• Tanker og følelser – mentalisere barnet (gjette seg til hvordan barnet har det inni seg, hva føler barnet

• Advokat- mentalisere eksplisitt – si ting høyt, dvs sette ord på det jeg tror han føler og si det høyt

• Holde ut og være sammen med barnet (vise at jeg er sammen med barnet og tåler barnets uttrykk/adferd)

Eksempel på bruk av huskelisten


Dag 5 – side 20

■ Eksekutive funksjoner (EF) er en paraplybetegnelse som omfatter flere ulike kognitive funksjoner/prosesser som har med vurdering og utføring av handlinger å gjøre. Ordet eksekutiv kommer fra latin “executio”; utføre, fullføre.

■ EF er viktig for å utføre handlinger på en fornuftig og effektiv måte og er av vesentlig betydning i en persons daglige fungering. Både planlegging, problemløsning, beslutningstaking, sette i gang, endre og sluttføre handlinger og evaluere resultatene, dømmekraft og impulshemming påvirkes dersom EF av ulike grunner fungerer dårlig.

■ EF-funksjonene reguleres og styres fra hjernens fremre deler; de såkalte frontallappene. Denne delen av hjernen er umoden ved fødsel, noe en ser ved at spedbarn ikke har viljestyrt kontroll over egne handlinger. Frontallappene har forbindelser til alle andre deler av hjernen og har som oppgave å innhente informasjon fra ytre sansning og indre forhold, vurdere, ta beslutninger, sette i gang, endre og sluttføre handlinger og evaluere resultatene.

■ EF utvikles gjennom biologisk modning og erfaring og er påvirkbare (lar seg endre) gjennom hele livsløpet, men den viktigste utviklingen skjer fra fødsel til cirka 20 år.

■ Noen teoretikere inkluderer oppmerksomhet, spesielt arbeidsminne, i EF. Sikkert er det at oppmerksomheten er av stor betydning for at disse prosessene skal fungere, likeledes påvirkes de av motivasjon (som igjen er nært knyttet til emosjonelle forhold).

Eksekutive funksjoner


Dag 5 – side 21

Eksekutive funksjoner

■ Det er flere kognitive funksjoner som kan bli påvirket ved eksekutiv dysfunksjon. Avhengig av hvor i hjernen skaden er, skadeomfang, og andre personlige og miljømessige faktorer sees forskjellige kombinasjoner av eksekutiv dysfunksjon. Her nevnes noen av de viktigste konsekvensene.

– Eksekutiv dysfunksjon kan medføre redusert evne til planlegging, problemløsning, igangsetting og strukturering av aktiviteter.

– Det kan føre til problemer med å konsentrere seg over tid og om mer enn en ting av gangen.– Man kan få vansker med å få oversikt over komplekse situasjoner, og med å tilpasse seg uforutsette

hendelser og endrede krav i hverdagen.– Noen kan oppleve nedsatt dømmekraft, impulskontroll og begrenset innsikt.– Korttidshukommelsen eller arbeidsminnet påvirkes ofte. Dette er en del av hukommelsen som er

sentral for midlertidig lagring og bearbeiding av informasjon, det er for eksempel den delen av hukommelsen som brukes i en samtale.

– De eksekutive funksjonene har en sterk sammenheng med hverandre, men de er ikke helt overlappende. Det betyr at man kan ha bra korttidshukommelse, selv om den mentale fleksibiliteten er nedsatt.

– Svikt i en eller flere av de eksekutive kognitive funksjonene kan påvirke menneskets evne til å lære seg nye ferdigheter, løse problemer i hverdagen, leve et uavhengig liv og fungere sosialt, i jobb eller på skole.


Dag 5 – side 22

Summeoppgave

■ Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med mentalisering?


Dag 5 – side 23

Utfordrende

■ Trekke mening ut av det man ser og opplever■ Omsette forståelsen i handling


Dag 5 – side 24


Dag 5 – side 25

Vanskelige heimeforhold

Hvordan kan vi mentalisere i møte med gutten?

https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8

https://www.youtube.com/watch?v=1SsXQ8M4Ee8


Dag 5 – side 26

Voksne sine kommunikasjonsmåter og holdninger i samspill

Voksnes kommunikasjonsmåter og holdninger til samspill med barn kan deles inn i ulike kategorier:- Sensitivitet/tilgjengelighet/responderende- Kontrollerende/invaderende/styrende- Passivt/utilgjengelig/uresponderende

Barnets reaksjon deles inn som følger:- Samarbeidende- Vanskelig- Tvangsmessig underkastelse- Passivt


Dag 5 – side 27

Viktige vurderinger

■ «gode nok» samspill

■ «risikosamspill»

■ «omsorgssviktsamspill»

Referanse Kari Killén: "Forebyggende arbeid i barnehagen - samspill og tilknytning«, 2012

27


Dag 5 – side 28

Oppgave: Summing – omsorgsvurdering

Barn 7 mnd: Barnet ligger på magen og utforsker en leke. Mor viser ikke interesse for leken som barnet er opptatt av.. Hun leter etter flere leker i kurven og bringer en etter en til barnet uten å vise eller stimulere barnet til å engasjere seg i dem. Barnet fortsetter med sin leke, men får ikke ro. Etter ett minutt, mister barnet balansen, ruller over på siden og blir liggende i en ubehagelig stilling. Barnet gir uttrykk for dette med sutring , uten at moren gjør noe for å hjelpe. Barnet klarer å rulle tilbake og blir liggende på ryggen. Etter å ha sittet passiv og ledd for seg selv, bøyer mor seg brått over barnet med sitt lange hår som dekker barnets ansikt. Barnet fekter urolig med armene, og sender små protestlyder. Mor ler.

Barn 3 mnd: Barnet ligger på ryggen med ansikt vendt mot kamera, smiler. Moren forsøker å få kontakt ved å pirke litt på kinnet og tromme på barnets lepper. Barnet reagerer ikke, ligger i samme stilling med samme smil. Moren dytter hodet sitt ned mot barnets mage, ingen reaksjon. Hun forsøker dra det i armene, stryker det over hodet og bøyer seg ned slik at de er ansikt til ansikt. Barnet vrir seg lenger vekk. Mor løfter barnet , slik at det må se på henne et øyeblikk, men snur seg raskt mot den andre siden. Mor tar da hodet til barnet og holder det fast, i vinkel mot henne og kysser det på kropp og hode. Barnet fekter med armene, snur seg vekk og ser i kamera, fortsatt med samme uforanderlige smil. Mor spør flere ganger: Skal du ikke se på mamma litt? Hun løfter det opp i stående stilling og rister og vrir på det, fniser. Barnet er som en filledukke. Mor tar barnet og løfter det flere ganger høgt opp i lufta. Legger det ned igjen. Barnet snur seg ganske raskt vekk og kommer med noen lyder.


DAG

5

Dag 5 – side 29

Hva er en alvorlig og kompleks problematikk?


Dag 5 – side 30

Hvem er foreldrene og hva strever de med?

■ Psykisk vansker og psykiske lidelser– Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker – til foreldre

med alvorlig psykisk lidelse

■ Bruk av rusmidler– Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk – til vedvarende

rusmiddelmisbruk og avhengighet. Alkohol, medikamenter og/eller illegale stoffer

■ Voldsproblematikk– Foreldre med voldsproblematikk eller foreldre som er voldsofre

■ Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor behandlingsapparatet


Dag 5 – side 31

Alvorlig og kompleks problematikk- hva er det?

■ A) Bekymring for barnets utvikling pga. biomedisinsk eller nevrobiologisk risiko/sårbarhet (feks. prematuritet, ruseksponering, store regulerings - og rytmeforstyrrelser, senere utvikling av uro/ADHD problematikk, utviklingsforstyrrelser; gjennomgripende, i autismespekteret, kompliserte og komorbide lidelser, begynnende atferdsforstyrrelser, tilknytningsforstyrrelser).

■ B) Bekymring for barnets utvikling pga. at foreldrene har egne vansker, slik som psykiske lidelser, rusproblematikk, svært vanskelige familieforhold, sosiale forhold etc. som igjen påvirker omsorgen og relasjonen mellom foreldre og barn

■ C) Bekymring både pga. sårbarhet hos barnet og foreldrene –mange risikofaktorer ved miljøet.


Dag 5 – side 32

Formålet med Lov om barneverntjenester er:

■ -å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid

■ -å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

For at barneverntjenesten skal kunne utøve sin jobb jf lovverket må de få meldinger/bekymringer fra andre.

Med andre ord, SAMARBEID ER VIKTIG!

Barnevern, er vern av barn, og er et samfunnsansvar!


Dag 5 – side 33

Barnevernmelding

■ For å melde til barnevernet:- Må vi ha sikre bevis?- Må vi ha en klar beskrivelse av hva problemet er?

Barn og foreldre trenger: Tydelige, tillitsvekkende og støttende fagpersoner som tematiserer bekymring rundt familien og foreldrefungering på en ivaretakende og handlingsorientert måte


Dag 5 – side 34

Å tenke på risiko

Omsorg Autoritet


Dag 5 – side 35

Å tenke risiko

■ Å tenke risiko er alltid en balanse mellom omsorg og autoritet■ Hvor mye av hver avhenger av

– Hvem du er som person

– Hvilken arbeidsplass du har

– Hvilken relaskjon du har med familien

– Hva du bærer med deg av barrierer

■ Risiko å være for mye i den ene eller andre rundingen– Skyve familien fra seg

– Bli omsorgsperson og dermed overse risikoen

– «Å holde hodet kaldt, men hjertet varmt»

• Hva når vi blir utfordret på vår faglighet, personlighet, autoritet, omsorg

• For noen er det alltid ubehagelig å tenke på seg selv som autoritet, hos andre er det alltid ubehagelig å tenke på seg selv i en omsorgsrolle


Dag 5 – side 36

Å vurdere risiko

For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves■ Sammenheng – se situasjonen helhetlig■ Klarhet – holde hodet klart■ Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv


Dag 5 – side 37

OppgaveDu møter en mamma og en 11 mnd gammel baby for første gang. Jenta virker nysgjerring på deg og hun smiler og ler mye. Du og mammaen sitter ned og snakker sammen, mens jenta leker og småsnakker med seg selv. Ved et tidspunkt slår hun seg litt på en bordkant, men det ser ikke ut til å plage henne så mye til tross for at du ser at det blør litt.

Etter en stund ser det ut som jenta blir trøtt, du ser hun gnir seg i øynene. Etter å ha krabbet litt rundt i rommet, kryper hun opp i fanget ditt, krøller seg sammen og sovner med tommelen i munnen. Der sover hun tungt til hun og mor skal gå!

Hvordan vil du vurdere og håndtere denne situasjonen?


Dag 5 – side 38

Utfordringer ved å identifisere og intervenere(Solbakken og Lauritzen 2004)

FORELDRENE

Problemet hos foreldre er kjent Problemet hos foreldre er IKKE kjent

BARNA

Tegn til mistil-pasning hos barnet

A: Disse barna er lettest å identifisere. Barna viser tydelige

tegn på mistilpasning for eksempel gjennom utagerende adferd eller tilbaketrekning og depresjon. Omsorgssituasjonen er generelt for dårlig. Barna har behov for behandling og annen hjelp.

B: Barna viser tydelige tegn på

mistilpasning, og hjelpebehovene kan være de samme som for gruppen A. Når en ikke kjenner til foreldrenes problemer og konsekvensene av disse for barnas dagligliv, kan en ende opp med å behandle barnas symptomer uten å forholde seg til problemet til foreldrene som sentral årsak til barnas problemer.

IKKE tegn til mistil-pasning hos barnet

C: Barna framstår som upåfallende eller til og med ekstra

ressurssterke og tilpasningsdyktige. Barna vil ofte kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å innta rollen som den voksne og ansvarlige. Selv om barna framstår som velfungerende, kan de slite med emosjonelle og kognitive vansker, og det kan på sikt medføre en større sårbarhet for utvikling av psykiske lidelser i voksen alder.

D: Det er disse barna det er vanskeligst

både å identifisere og intervenere overfor. Når det gjelder disse barna, er det viktig å legge merke til de vage signalene som gir følelse av uro, selv om en ikke umiddelbart klarer å identifisere og sette ord på hva somforårsaker den.


Dag 5 – side 39

Vanskelig å oppdage skjevutvikling hos de minste

■ De kan ikke selv med verbalspråk formidle hvordan de har det.■ Symptomer hos de minste barna er mer globale enn hos de eldre

barn.■ Barns medfødte evne til tilpasning tildekker hvordan de har det.■ Spedbarnet i risiko kan gi opp. Vi skal bli bekymret når spedbarnet:

– Snur seg vekk og ikke vender tilbake i naturlig turtaking

– Framstår med få forventninger til et samspill

– Søker lite kontakt

– Har et depressivt/apatisk uttrykk

Spedbarnets unnvikelse fra kontakt – som vedvarende tilbaketrekkingsadferd – er et tydelig og tidlig signal på at barnet er i ferd med å komme i skjevutvikling.


Dag 5 – side 40

Hvordan høre de minste barnas stemme?

■ Barn har rett til å bli hørt, gjelder også de yngste barna■ Det fordrer at vi forstår deres språk

– Som uttrykkes gjennom kropp, bevegelser, ansiktsuttrykk, lyder, regulering, samspill og relasjon til omsorgsgiver

■ Det fordrer at vi har god kunnskap om tidlig utvikling, metoder for «å få tak i barnets stemme» … og mengdetrening

■ Vi må kunne si noe om historiens betydning: predikere hva som vil skje framover, ikke bare en her og nå vurdering.– Det som predikerer framtida best, er historien


Dag 5 – side 41

To innfallsporter for å forstå

Hvordan forstå hva som er belastende og skadelig for barn i familier med rus/voldsproblematikk/psykisk uhelse:

• Det vonde som skjer

• Den gode opplevelsen som uteblir – Mangeltilstand

Begge forståelsesrammer er av like stor betydning for utvikling av problematikk og hjelpebehov hos barnet.


Dag 5 – side 42

Summeoppgave

■ Hva kan være vanskelige barrierer hos oss i møte med vanskelig problematikk


Dag 5 – side 43

Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte

■ Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre

■ Redd for å gjøre noe galt■ Redd for å ta feil■ Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over■ Redde for at vi overdriver■ Redde for reaksjoner hos foreldrene■ Redde for å gjøre vondt verre

Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide


Dag 5 – side 44

Hva skaper handlingsbarrierer?

Faglige/teoretiske barrierer/tabuer■ Å ikke stole på egen bekymring■ Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap■ Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet

Samfunnsmessige barrierer/tabuer■ Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av

livet – hos foreldre og hos fagpersoner■ Tematikken tilhører privatlivets fred


Dag 5 – side 45

Hva skaper handlingsbarrierer? Forts.

Personlige barrierer/tabuer■ Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold■ Egen historie fra egen oppvekst■ Fordommer og moral■ Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint

/ lei seg / avvisende?)

Tverrfaglige barrierer/tabuer■ Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?)■ Manglende samhandling■ Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres

kvalifikasjoner


Dag 5 – side 46

Handlingskompetanse

■ Læringskompetanse (tilegnelse av ny kunnskap) ■ Fagkompetanse (innsikt i enkelt fagområder) ■ Metodekompetanse (evne til å analysere og bruke kunnskap) ■ Sosial kompetanse (evne til samarbeid og å løse konflikter

etc.)


Dag 5 – side 47

Handlingskompetanse

■ Erfaring handler om å kunne se.■ Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre.

■ Handlingskompetanse- Hos den enkelte- I tjenester

■ Samhandling- Innad i hver etat

- Mellom etater i kommunen- Mellom familier og fagpersoner

■ Praktiske rutiner i kommunen- Hva gjør dere i dag?- Hva bestemmer dere for å gjøre annerledes?- Hvordan skal dere gjøre det?


Dag 5 – side 48

Risiko og beskyttelse

Risiko: En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden

Beskyttelse: En hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert

sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling- Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005.

Beskyttelses- og risikofaktorer finns på flere nivå:Samfunnsnivå: høy/lav sosioøkonomisk status, rikdom/fattigdom, arbeidstaker/arbeidsløshet, trygt/utrugt bomiljøGruppenivå: familieforhold, oppdragerstil og konfliktnivå, sosiale problemer og sosial innflytelse (tilknytning, tilhørighet og tilpasning)Individnivå: personlighet, egenskaper, robusthet, tilknytningsevne

Forskning: Konsekvenser av risiko eskalerer i takt med antall risikofaktorer, samtidigheten av risikofaktorene og varighetene av dem (Johannesen, 2009?)Fram til barnet er to år er de to sikreste prediktorer for barns utvikling karakteristika av foreldre og foreldrenes samspill med barna (Vaglum, 2005)

Mål i arbeidet med tidlig intervensjon: å styrke beskyttelsesfaktorene for å minske den totale belastningen for den enkelte


Dag 5 – side 49

Barns utvikling, foreldrenes kapasitet og familie- og miljøforhold Rapport IS-2696 Kunnskapsgrunnlag-Metoder for tidlig identifisering av risiko hos barn og unge


Dag 5 – side 50

Kunnskap om barns behov og risikofaktorer


Dag 5 – side 51

Kunnskap om barns behov – risikofaktorer – tegn og signaler


Dag 5 – side 52

Beskyttelses- og risikofaktorer i forhold til barns behov


Dag 5 – side 53

Beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til foreldrenes kapasitet på barns behov


Dag 5 – side 54

Beskyttelses- og risikofaktorer knyttet til familie og miljø på barns utvikling


Dag 5 – side 55

Hovedkategorier av tegn og signaler omsorgssvikt

Grupper av tegn og signaler

Barn Følelsesmessige uttrykk og atferd

Uvanlig atferd og utviklingstrekk

Sosiale forhold

Fysiske tegn og signaler

Foreldre Relasjon til barn og trekk ved foreldre


Dag 5 – side 56

Tegn og signaler

■ Bruken av tegn og signaler er (bare) indikasjoner på at noe er galt■ Oversiktene er hjelpemiddel for å gjøre en generell vurdering av – eller fatte beslutning – om

det er grunn til bekymring■ Tegn og signaler må brukes i kombinasjon med begreper som skjønn og magefølelse■ Tegn og signaler må tolkes. Tegn som vedvarer over tid gir større grunn til bekymring. Dvs at

vedvarende tegn og signaler øker sannsynligheten for at barnet er risikoutsatt. Tilsvarende vil flere ulike tegn observert samtidig øke sannsynligheten tilsvarende. Vi snakker om opphoping av tegn.

■ Observasjon av tegn og signaler er første fase■ Tolkning av tegn og signaler er andre fase■ Tegn og signaler inngår i en prosess bestående av -> observasjon -> forklaring -> deling med

andre -> dokumentasjon -> vurdering og beslutning om prosessen tilsier at det handler om omsorgssvikt


Dag 5 – side 57

Samarbeid og samhandling

■ Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi med det – og sammen med hvem?

©B

anan

aSto

ck Ltd


Dag 5 – side 58

Taushetsplikt


Dag 5 – side 59

Taushetsplikt og unntaksbestemmelser

Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger.

Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste.

Viktige unntaksbestemmelser■ Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an

å utlese hvem det dreier seg om■ Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og

gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert.

■ Tematisering av problemstilling


Dag 5 – side 60

Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier

http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/fou/Veileder-Taushetsplikt-og-samhandling-i-kommunalt-arbeid-for-barn-ungdom-og-familier-

http://www.ks.no/tema/Innovasjon-og-forskning/fou/Veileder-Taushetsplikt-og-samhandling-i-kommunalt-arbeid-for-barn-ungdom-og-familier-


Dag 5 – side 61

Veilederen fra 2013

■ KS ønsker med denne veilederen å gi støtte til kommuner som vurderer å etablere tverrfaglig samarbeid eller samorganisering av arbeidet for barn, unge og familier. Veilederen gir kommunen innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har innenfor dagens lovverk knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid.


Dag 5 – side 62

Det juridiske rammeverketHovedprinsipper

■ Offentlig ansatte, som i kraft av sin stilling får kjennskap til forhold som kan tyde på at barn lever under omsorgssvikt eller blir utsatt for overgrep har et personlig ansvar for å melde til barnevernet (Meldeplikten)

■ Når barnevernet ber om det, har de samme plikt til å gi fra seg opplysninger uten hinder av taushetsplikten (Opplysningsplikten)

■ Bestemmelsene dekkes av flere lover , som barnevernloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven og diverse profesjonslover

■ Helsepersonell har den samme opplysnings- og meldeplikt overfor kommunens helse-og omsorgstjeneste når en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade.

■ § 196 i straffeloven (strl). Avvergeplikten utløses dersom den aktuelle handlingen er omfattet av en disse straffebestemmelsene: Voldtekt (strl § 291 og strl § 299), incest (strl § 312) og alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner (strl §282 og strl § 283) og kjønnlemlestelse (strl § 284) er eksempler på slike handlinger.


Dag 5 – side 63

Taushetsplikten….

■ Fra fokus på taushetsplikt til fokus på samarbeid


Dag 5 – side 64

Tuckman sin samarbeidsmodell

Forming: Teamets innledende fase, usikker på saken og prosessen. Hva er ressursene, målsetningen og kompetanseområder. Uklarhet og utydelighet råder, liten produktivitet i

gruppa.

Storming: Uenighet kommer til overflaten, men nødvendig for å komme nærmere et

samarbeid. Kjennetegnes av konflikter, uro og forvirring. Deltakerne handler ut fra individuelle behov og kjemper om tilgang til problemløsning, retning og kontroll

Norming: Teamet løser konflikter og utvikler gode arbeidsrutiner. Normer oppstår om hvordan arbeidet skal

utføres. Tillit mellom deltakerne under utvikling og man får en følelse av å jobbe mot felles mål.

Performing: Gode resultater oppnås. Alle har en

betydningsfull plass i teamet. Kollektivt ansvar der alle er vinnere/tapere synonymt med teamets suksess/fiasko. Fare med uproduktiv selvtilfredshet og selvtilstrekkelighet, lite

endringsvilje for det føles godt å fokusere på oppnådde mål. Tilbake til start…


Dag 5 – side 65

Gruppeoppgave: kommunevis

■ Faser dere kjenner igjen fra tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i deres kommune?

■ Hva var det som gjorde at dere har fått samarbeid å fungere i deres kommune?

■ Hva vil være nyttig at dere har fokus på nå som Tidlig Inn implementeres hos dere?


Dag 5 – side 66

Prinsipper om samarbeid

Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene■ For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne

samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt.

■ Snakke med barnet, barnets medvirkning■ Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger

grunnlag for tillit på lengre sikt. Verktøy: Den nødvendige samtalen -http://barnirusfamilier.no/den-nodvendige-samtalen

Et viktig unntak■ Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske

eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi


Dag 5 – side 67

Hattfjelldal

Bakgrunnsinformasjon

Norge Hattfjelldal Nordland

Andel barn i befolkningen % 21,5 19,7 20,4

Andel barn som bor i lavinntektsfamilier % 11,9 17,0 11,0

Andel enslige forsørgere med barn under 18 år % 18,7 19,8 21,0

Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole % 73,5 60,0 68,1

Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år kr 2 354 5 056 2 402

Andel barn med bekymringsmelding i forhold til barnebefolkningen % 4,6 2,5 5,4


Dag 5 – side 68

Alstahaug med samarbeidende kommuner

Bakgrunnsinformasjon

Norge Alstahaug Nordland

Andel barn i befolkningen % 21,5 20,5 20,4

Andel barn som bor i lavinntektsfamilier % 11,9 13,3 11,0

Andel enslige forsørgere med barn under 18 år % 18,7 21,5 21,0

Andel i befolkningen med utdanning utover grunnskole % 73,5 66,4 68,1

Utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste per innbygger 0-20 år kr 2 354 2 253 2 402

Andel barn med bekymringsmelding i forhold til barnebefolkningen % 4,6 6,1 5,4


Dag 5 – side 69

Barn 0-5 år i husholdninger som bor i leid bolig

Andel Antall Andel Antall

Alstahaug 21 % 101 barn Hattfjelldal 25 % 21 barn

Nordland 19,8 % Nordland 19,8 %

Norge 17,3 % Norge 17,3 %


Dag 5 – side 70

Barn 0-5 år i husholdninger med lavinntekt som bor i leid bolig

■ Ingen data fra Hattfjelldal■ Alstahaug :

Andel Antall

Alstahaug 55,5 % 39 barn

Nordland 64,8 %

Norge 62,3 %


Dag 5 – side 71

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&ved=2ahUKEwj5zoSo58DaAhWsO5oKHZPzA58QjRx6BAgAEAU&url=https://forskning.no/arbeid-juridiske-fag-samfunnskunnskap-velferdsstat/2012/10/sosialarbeidere-under-press&psig=AOvVaw1YS_Ombuy-fC9iB17u-g5k&ust=1524037143954293

https://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&ved=2ahUKEwj5zoSo58DaAhWsO5oKHZPzA58QjRx6BAgAEAU&url=https://forskning.no/arbeid-juridiske-fag-samfunnskunnskap-velferdsstat/2012/10/sosialarbeidere-under-press&psig=AOvVaw1YS_Ombuy-fC9iB17u-g5k&ust=1524037143954293


Dag 5 – side 72

Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for venter vi generelt for lenge med å ta dette opp

Summeoppgave:

Hva hindrer deg i å snakke med barn og foreldre når du er bekymret

Og Hvorfor???


Dag 5 – side 73

Barrierer for tidlig intervensjon. Analyseramme: hovedfaktorer i analyse av potensielle

barrierer for tidlig intervensjon

Holdninger til alkoholproblemer, (vold, psykisk uhelse)Når er alkoholbruken/voldsbruken et problem – Integrert del av vår kulturNår bør det gripes inn – ved mistanke, barnets mistrivsel, ved tegn og signaler, den enkeltes faglige skjønn og ubehag ved å gripe inn, frykt for hva kan skje under en konfrontasjon av foreldre og konsekvenser konfrontasjon har å si på sikt (foreldresamarbeid)

KompetanserErfaring med mistanke f.eks det siste året. (Mangel på) kompetanse på oppdaging/ avdekking. Kompetanse på å handle. Kompetanse på tematikken. Etterspør retningslinjer, verktøy og erfaring

Internt samarbeidSparring med personalgruppe/leder.. Manglende prosedyrer for håndtering av problemet

Eksternt samarbeidMangel på informasjon/belastende at man ikke får svar tilbake=enveiskommunikasjon, taushetsplikt,

Tidlig avdekking av (alkohol)problemer i barnas familie


Dag 5 – side 74

Bekymret – hva gjør jeg?

■TENK

SIKKERHET

Drøft bekymringen• Med en kollega• Ta det opp med nærmeste leder *

Oppsummer og systematiser• Signaler/tegn? Barnets følelsesmessig og fysiske tilstand,

barnets utvikling i forhold til alder og evne til å inngå i sosiale relasjoner

Analyser bekymringen din• Analyser magefølelsen! Hva sier den?• Hvilke signaler har du sett? Hva har barnet/foreldre fortalt?• Skriv loggbok• Hvor lenge og hvor ofte har du vært bekymret?

Høy bekymring/fare for

vold, overgrep, omskjæring, bortføring…

Ta direkte kontakt med

barnevern/politi


Dag 5 – side 75

Bekymret forts…

■TENK

SIKKERHETN

Planlegg den nødvendige samtalen med barn og foreldre• Barnet først, så foreldrene, eventuelt sammen (ikke ved vold og

overgrep)• Trenger du assistanse og av hvem?• Rammen for samtalen (dagsorden, tidsbruk, møtested,

møteledelse)• Presenter det du ser – ikke det du tror/mistenker• Deler foreldrene din bekymring?

Vurder barnets og foreldrenes situasjon: Barnets relasjon til foreldre, omsorgssituasjonen, foreldresamarbeid


Dag 5 – side 76

Bekymret forts…

■Tenk

sIkke r h e t

Oppsummer samtalen med kollega/leder• Er jeg/vi fortsatt bekymret? Har bekymringen økt?

Velg framgangsmåteA. Vi ordner opp selv internt i vår tjenesteB. Vi trenger hjelp –> tidlig tverrfaglig vurderingC. Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenesten kontaktes


Dag 5 – side 77

Bekymret forts…

■

■

T ENK

S IKKERHET

A. Ordner selvTiltak og oppfølging

i samarbeid med barn og foreldre

B. Bistand Velg i samarbeid med

tverrfaglig team/samarbeid

med andre instanser hvem som bistår. Plan for veien

videre og ansvarsfordeling

C. BarnevernMeld til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten koordinerer


Dag 5 – side 78

Tverretatlig og – faglig samarbeid og samhandling

Gruppeoppgave

■ Hva kan vi gjøre for å få et bedre samarbeid rundt de mest utsatte barna?

■ Leder presenterer gruppearbeidet og planer for prosessen videre


Dag 5 – side 79

Samarbeidsrelasjoner Atkinson med fl, 2007


Dag 5 – side 80

Samarbeidsprosesser


Dag 5 – side 81

Ressurser til tverrfaglig og tverretatlig samarbeid


Dag 5 – side 82

Suksessfaktorer for vellykket samarbeid Atkinson m fl., 2005


Dag 5 – side 83

Selv om man får gode prosedyrer og har god kompetanse….

Så ikke gløm:

…. nødvendig med støtte, veiledning, kollegadrøfting, overkommelig arbeidsmengde, debriefing….


Dag 5 – side 84

Kontaktinformasjon

■ Prosjektleder/seniorrådgiver Laila [email protected] tlf 4661 5335

mailto:[email protected]


Dag 5 – side 85

Takk for meg

■ https://www.youtube.com/watch?v=-Jp4FFVfXo0&list=PL-g1bZoyN-I-gtjbLE2FIWpEiOhYCetiq

https://www.youtube.com/watch?v=-Jp4FFVfXo0&list=PL-g1bZoyN-I-gtjbLE2FIWpEiOhYCetiq

samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk 2018/tidlig inn dag 5 siste forslag.pdf · mønster...

Documents