sae vind - hvor trykker skoen mest
TRANSCRIPT
HVOR TRYKKER SKOEN MEST?
Bellonahuset, Oslo, 15. mai 2013
Anders Gaudestad,
Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA
2
Statkraft Agder Energi Vinds ambisjoner om å være den ledende aktøren i Norge
Visjon
Selskapet skal være den ledende aktøren for
landbasert vindkraft i Norge
Frem til 2020 sikter SAE Vind mot 30-40% av
de beste prosjektene i Norge
Målbilde
Forretningsidé
SAE Vind skal utvikle, kjøpe opp, bygge og drifte
vindparker på land i Norge
3
Selskapet skal forvalte og videreutvikle eiernes interesser i norsk landbasert vindkraft og har Norges største prosjektportefølje
Statkraft og Agder Energi besitter i dag Norges
største prosjektportefølje innenfor vindkraft1)
– 4 parker i drift2)
– 1 prosjekt med rettskraftig konsesjon
– 5 prosjekter med konsesjon gitt fra NVE
– 6 prosjekter under konsesjonsbehandling
– 2 prosjekter meldt til NVE
– Andre ikke meldte prosjekter
Porteføljen er i 4 geografiske områder:
– Finnmark
– Trøndelag / Nordmøre
– Vestlandet
– Rogaland / Agder
SAE Vind skal i tillegg vokse gjennom
– Oppkjøp av eksisterende prosjekter
– Utvikling av greenfield prosjekter
1) Status desember 2012
2) Parker i drift ved selskapsetablering ble igjen i hos eierselskapene
7
11
2
3 4
8
5
6
1
9
14 13
10
12
Endelig konsesjon fra OED – 75 MW 1 Hitra 2, Hitra, Sør-Trøndelag, 75 MW
Konsesjon fra NVE – 700 MW 2 Kvinesheia, Kvinesdal, Vest- Agder, 60 MW 3 Kvenndalsfjellet, Åfjord, Sør-Trøndelag, 100 MW 4 Storheia, Åfjord og Bjugn, Sør-Trøndelag, 220 MW 5 Svarthammeren/Pållifjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 150 MW 6 Geitfjellet, Snillfjord, Sør-Trøndelag, 170 MW
Konsesjonsøkt – 550 MW 7 Hammerfest, Hammerfest, Finnmark, 110 MW 8 Breivikfjellet, Namdalseid og Namsos, Nord-Trøndelag, 60 MW 9 Skardsøya, Aure, Møre og Romsdal, 60 MW 10 Ulvegreina, Solund, Sogn og Fjordane, 140 MW 11 Brosviksåta, Gulen, Sogn og Fjordane, 105 MW 12 Sandøy, Gulen, Sogn og Fjordane, 75 MW
Melding sendt – 820 MW 13 Laukvikdalsfjellet, Berlevåg, Finnmark, 70 MW 14 Nordkyn, Lebesby og Gamvik, Finnmark, 750 MW
31
2 windwind p air rotorP C A v
Noen årsaker til liten investering i vindkraft i Norge:
Få opsjoner (prosjekter med rettskraftig konsesjon)
Begrenset tilgang til nett
Krevende finansielt marked
Norsk kraftbransje i «trippel skvis»
Forskyvning mot Sverige grunnet ulike rammevilkår
(bl.a. skatt og avskrivningsregler)
4
Hvor trykker skoen mest?
Norge har i dag 18 landbaserte vindkraftparker i drift med en total effekt på 755 MW1)
Det ble produsert 1,3 TWh1) vindkraft i Norge i 2011
755 MW er i drift. Det er en økning på 250 MW på 1 år2)
1 anlegg er under bygging. Økning av vindkraft-produksjonen de neste 2-3 årene vil være moderat
Markedet er fragmentert hvor 5 hovedaktører dominerer markedet med 60% av samlet effekt
1) Vindportalen oktober 2012, SAE Vind analyse desember 2012. Antall parker er færre enn antall gitte konsesjoner da noen vindparker består av
flere konsesjoner (demo, ulike byggetrinn etc)
2) SAE Vind / Xrgia analyse desember 2012, Status pr. Q4 2012
3) 62 prosjekt med konsesjon hvorav 1 offshore prosjekt , 3 små testanlegg, 7 testanlegg offshore og 4 småanlegg
Status for Vindkraftprosjekter i Norge
MW effekt
755
Konsesjon gitt
fra NVE
Konsesjon
søkt
57,5
I drift
4033
Under
bygging
Meldt til NVE
17 174
8 164
Totalt
4 165
#
Prosj. 18 1 62 43 57 164
Nesten 250 MW vindkraft ble bygd
ut i Norge i 2012, alle med
investeringsstøtte fra Enova:
– Nygårdsfjellet II 25,3 MW
– Ytre Vikna I 39 MW
– Fakken 54 MW
– Lista 71,3 MW
– Midtfjellet I 52,5 MW
Dette er en kraftig økning i forhold
til tilvekst i 2010 (11 MW) og
2011(72) MW
De neste 3 årene forventes bare
en utbygging (med elsertifikater)
på litt over 400 MW totalt, dvs et
årlig snitt på halvparten av 2012!
5
3)
6
Det blir krevende for Norge å nå 2020 målet for vindkraft
I perioden 2012 til og med 2015, blir trolig bare ~400
MW realisert i elsertifikat ordningen
Dvs Norge må bygge ut ~400 MW/år i perioden 2016-
2020
Anslag for vind og vann/bio i Norge iht. nasjonal
handlingsplan for fornybar energi1)
Forutsetter at halvparten bygges ut i Norge, hvor
vind utgjør ~7 TWh
Ved 27502) fullasttimer tilsvarer det ~2500 MW
1) Nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv 2009/28/EC, OED juni 2012
2) Handlingsplan legger til grunn 3000 MW i perioden, dvs 2400 fullasttimer. NVE bruker normalt 2750 fullasttimer som vil gi ~2500 MW
~EN Bjerkreims klynge/år i perioden
2016-2020
7
Vindkraft
Norge
Vann / Bio
Norge
Fornybar
Sverige
Ny fornybar
NO/SV 2020
6,2
~2500 MW
TWh
MW
7
13,2 26,4
2016-20 2012-15 Mål 2020
400
2100
2500
Status 04.desember 2012
7
Myndighetene må sørge for at flere prosjekter får endelig konsesjon og rask utbygging av nettet
~1200 MW vil ikke bidra i el.sert markedet
~1800 MW er under klagebehandling i OED
~ 600 MW mangler nett
~ 500 MW har kvalitetsutfordringer
~ 600 MW er gryteklare prosjekter
Myndighetene må ta tak i
klagebehandling og nettproblematikk
for å realisere målet
536
MW
603
MW
1.824
MW
1.230
MW
Rettskraftig,
men mangler
nett
Gryteklar Kvalitets-
utford-
ringer
Utbygd
+ under
utbygging
+ offshore
(ikke elsert)
Påklaget
til OED
(og mye
mangler
nett)
NVE –
konsesjon
~13,31)
TWh
595
MW
Under
utbygg-
ing med
elsert
57,5
MW
4.845
MW 3,4
TWh
0,16
TWh
5,0
TWh
1,7
TWh
1,5
TWh
1,6
TWh
1) NVE bruker normalt 2750 fullasttimer som vil gi ~13,3 TWh. OED bruker i nasjonal handlingsplan for fornybar energi i henhold til Direktiv
2009/28/EC, OED juni 2012, kun 2400 fullasttimer i sine beregninger
8
Realisering av fornybarmålene krever et kraftig taktskifte i investeringene innenfor produksjon og nett, men har aktørene tilstrekkelig kapasitet og insentiver?
Betydelig risiko for at nett ikke kommer
på plass i tide
Behov for konsolidering av nettselskaper
Kilder: Statnetts oppdatert investeringsplan fra okt. 2012, Energi Norge januar 2012, Xrgia Analyse oktober 2012
1) Antatt kr. 12,1 MNOK pr. MW installert vindkraft, kr. 5 mrd NOK per TWh vannkraft.
2) Energi Norge 3. januar 2012
Investeringer i mrd NOK1)
Investeringer i fornybar og nett 2012-20
Indikative tall
190
30
Totalt Reg
Dist nett
70
Sentralnett
60
Vann
30
Vindkraft 2)
Nettplan angir en utbygging av sentral-nettet
på kr. 50-70 mrd NOK frem til 2022
– en økning på mer enn 5-gangeren i forhold til
foregående 10 år
Tilsvarende behov for oppgradering av
regional/distr. nettet er ca. kr. 70 mrd NOK
frem til 2020
– en dobling av investeringsvolumet i forhold til
tidligere
NVEs forslag til endringer i regulerings-
regimet er et skritt i riktig retning (økt ref.
rente), men det mangler fortsatt økonomiske
insentiver for nettselskapene til å investere i
nett for tilknytning av vindkraft
Kraftig oppskalering, umoden portefølje og fokus på kost og kvalitet gir betydelig risiko for forsinkelser
Kraftig opptrapping av utbyggingskapasitet
nødvendig
9
Over 80% i tidlig fase gir betydelig
usikkerhet
Kilde: Statnett ved Erik Skjelbred – presentasjon på Energidagene til NVE oktober 2012
«Hensynet til kostnader og ressurssituasjonen i leverandørmarkeder tilsier at vi skyver deler
av disse aktivitetene ut i tid» Statnett på NVE Energidagene 2012
Statnett prioriterer kvalitet og kost
Footnote optional text
10
Kilde:
1) Statnett foredrag av Auke Lont, Pareto konferanse 13.januar 2011
2) Statnett Erik Skjelbred, Energidagene NVE 2012
• Forskyningssikkerhet
• Ny produksjon
• Krafthandel
• Nytt forbruk
Drivere for invest1 i sentralnett
• Statnett skal nå mer enn
tredoble årlige sentralnett
investeringer fra 2012 til
2018.
Midt-Norge kan bli forsinket pga. skvis mellom Sør- og Vestlandet og linjen Ofoten-Balsfjord-Hammerfest
11
• Betydelig risiko for forsinkelser i
Statnetts utbygging av sentralnettet
• Utbygging på Sør- og Vestlandet har
høyest prioritet iflg. Statnett1
• Strekningen Ofoten – Hammerfest på
over 500 km er et av Statnetts høyeste
prioriterte prosjekter2
• Midt-Norge kan komme i skvis på grunn
av manglende utbyggingskapasitet.
• Viktig å være proaktiv overfor Statnetts
utbyggingstempo i Midt-Norge.
Vurdering av Statnetts planer
1 Statnetts Nettutviklingsplan 2011 samt oppdateringsnotat sept. 2012, presentasjon på NVE Energidagene 2012 samt samtaler med relevante prosjektledere i Statnett 2 Statnetts oppdaterte investeringsplan for 2012
12
NOEN REFLEKSJONER…
Bjerkreim
klyngen… 1 Fosen
klyngen... 2 Kvinesheia
vindpark… 3
MED TANKE PÅ FREMTIDEN MÅ VI TA VINDEN I BRUK! FLERE GENERASJONER HAR GJORT DET FØR OSS.
TAKK!
Kontaktinfo
Anders Gaudestad
Adm. direktør
Statkraft Agder Energi Vind DA
Email: [email protected]
Mobil: 469 58 588
14
Kraft- og nettselskapene står overfor massive investeringer….
Kilde: Statnett foredrag av Erik Skjelbred på Energidagene NVE 2012
1) Forskyningssikkerhet er den største investeringsposten, men ny produksjon og krafthandel utgjør antydningsvis 50% av totale investeringer 15
• Forskyningssikkerhet
• Ny produksjon
• Krafthandel
• Nytt forbruk
Drivere for invest1 i sentralnett
• Statnett skal mer enn
tredoble årlige sentralnett
investeringer fra 2012 til
2018.