RØRLEKKASJE

Foto: Bo Wingård

. POR.110KonsulliS Ole Dyrdel

FOR sTATar~rstsisriri.MasitinmesteKonstaint Arne

FOR .szsisnientsnesgørsfisroxinnsi)Tegner RrIt

FOR, RMIIRTOG pg141 NORSER mosxmiw

Overinientør øysteia A83:11

Fon woncati;INGENIØR,ORGAIRUIARiON (NFF0)A.

REDAIBMIRRN:Teletim 449800

Quo vadis?Gjennom mange år har vasskraftutbyggingen båret hovedtyngden

av angrepene i forbindelse med opinionens voksende interesse og for-ståelse for en rekke «nye» ord i dagliglivets debattvokabular. Detgjelder f. eks. naturfredning, naturvett, naturvern, miljøvern, økologi,økologisk nisje, biotop, næringskjeder m. fl.

Rekken av kjente og ukjente årsaker til at vasskraftutbyggingen haren så utsatt stilling, blir ikke diskutert her. Derimot skal det pekespå at de voldsomme angrepene i saklighetens navn i større grad burdevært rettet mot menneskenes totale livssituasjon og bruk av natur-ressurser.

For tiden synes store deler av allmennheten å være inne i enmodningsprosess fram mot et mer nyansert syn på naturforbruket.I forbindelse med kraftproduksjonen er prosessen bl. a. påvirket av atdet nylig for første gang ble aktuelt å ta stilling til et konkret pro-sjekt for et kraftverk basert på olje. Noe som særlig tidligere, avmange ble hevdet å være et ypperlig alternativ til vasskraften. Nåvet vi at denne planen er lagt godt til rette på en isblokk i Industri-departementet.

Vi opplever nå en intens debatt om det tredje alternativ kjerne-kraften. Atskillige tommelfingre vendes ned for dette alternativ ogsåblant de mange som for kort tid siden var uforbeholdne tilhengere.Også dette må vel betraktes som et ledd i nevnte modningsprosess,og har direkte sammenheng med at planer konkretiseres.

Nå er det naturgassen som er det eneste akseptable for «alternativ-hopperne». Dette hevdes gjerne med like stor sikkerhet som tidligereble olje- og kjernekraft til del.

Utviklingen synes etter hvert å ha brakt stadig flere mennesker tilå erkjenne at det i forbindelse med produksjon, fordeling og bruk avelektrisk kraft alltid skjer både et forbruk og et «lån» av natur-ressurser. Arten og graden både av forbruket og «lånet» kan varieresterkt. Det avhenger både av hvor godt en klarer å gjennomføre deenkelte prosjektene og av om en velger vasskraft, olje, kjernekrafteller gass som grunnlag for elektrisitetsproduksjonen.

Generelt vil som regel et valg være vanskeligere jo flere alternativsom foreligger. Men både for vår natur og vår energiforsyning, måvalgmulighetene i dette tilfelle betraktes som et privilegium. Håpetmå være at en både i det enkelte tilfelle og totalt sett, makter åfinne fram til alternativ som er best både i teknisk-økonomisk ogmiljømessig sammenheng. Ved slike vurderinger må en ikke føle segoverrasket om en fornuftig gjennomført vasskraftutbygging vil ståsterkt i bildet 1 en overskuelig framtid.

Knut Ove Hillestad.

INNHALD

Side

Quo vadis? 2LTP — hva er det? 3Informasjonsmøte 1972 5Elbil 6Rådgivende utvalg for fjord-

undersøkelser 8 Ny personalrepresentant i

Hovudstyret 10Bedriftsidrettslaget i NVE 12Idrettsaktiviteter 12Velkommen tilbake 13Malingsspesifikasjon nr. 1 —

72 . 13 Kurs om anleggsvegar og

landskap 14Kursdagene ved NTH 1973 15Arbeidsuhell på Bondhus-

breen 16Trykkstøt — en orientering 17Juletrefestane ved hovudkon-

toret 18Arsfest 1972 18Juletrefest ved NVE — Vest-

landsverkene 19Exit vann- og avløpskontoret! 19Spørsmål til Velferdskontoret

og Hovedsamarbeidsutval-get ved NVE 20

Informasjonsmøte i NVE 21Møte I Moss 21Hans Holten 21Elektrisitetstilsynet 75 år 22Erts-satellitten i NVE's arbeid 22«Dr. Peters prinsipp» 23Trimrom 23NVE's personale 24

LTP hva er det?Av firgen Sørensen

Den offentlige Eierene,opinion d.v.s. Staten.

Storting.

Norgeskraftforsyning.

NVE'shoved mål-settinger

Plannivåer:

Strategisk plan

Utviklingsplaner

De ansatte Strategien

i NVE.

og politikk

I nd ustr i ognæringsliv.Kunder

Andre lands kraftforsyning

Operativeplaner

Fig. 2. L.T.P. — oppbyggningen, et eksempel.

Bedriftsfunksjoner:

Administrasjon

økonomi

Personale

Salg/marked

Produksjon

Plan/utvikling.

Lokal-samfunnet ForskningNatur og Undervisningmiljø.

Fig. 1. NVE's strategier og politikk vil ha sittutgangspunkt i hovedmålsetting påvirketav omverdenen. Et eksempel på muliginndeling.

1. Eldre planleggingsmetoderer utilstrekkelige.

«Man kan som kjent planleggeseg i hjel,» uttalte en gang en tid-ligere statsminister. Han var ven-telig klok av skade — statsmini-steren — etter å ha tilbrakt senenattetimer over bincIsterke planer.Planer skrevet av planleggere sommente det var vesentlig å få vur-dert, dokumentert og planlagt alti en smell. Med en slik smellfintotalplan kan intet gå feil. Det ernettopp det en slik statsministertrenger, sa planleggerne. Men denarme minister var stort sett likeklok. Han var forvirret over de-taljrikdommen, lette febrilsk etterde korte konklusjoner, men framfor alt oppgitt fordi planen på enrekke punkter allerede var for-eldet.

Og det blir ofte de altomfat-tende, bindsterke planers fellesskjebne — selve planarbeidet er sålangvarig at tiden løper fra pri-mære forutsetninger.

Men ennå en avgjørende svak-het er eldre former for langsiktigplanlegging belastet med: Plan-leggingsarbeidet gjennomføres av

relativt isolerte, profesjonelleplanleggere etter oppdrag fra styreeller komité som selv blir fjernefra planleggingen.

Og siden planleggerne får merenn nok med sin plan og styre ellerkomité mener å ha sitt på det tørre,er det ofte ingen som tenker påkrefter og systematikk til å re-vurdere eller rullere det storeplanverket, altså i alt tre avgjø-rende svakheter:

Store, altomfattende planarbei-der blir fort foreldet.Planer utarbeidet av isolerte,profesjonelle planleggere blirofte lite motiverende for deutførende organer.Store planarbeider er vanskeligå holde å jour.

Sluttresultat, en statsik plan ut-arbeidet med liten forståelse forde utførende organers innstilling,sentrale betydning og dynamikkeni vår tid.

2. En ny bedriftsfunksjonetableres.

Mer enn en langtidsplan medgullskrift på permen ble monu-ment over tapt initiativ. Organi-

sasjoner og bedrifter i mangefremadskridende industriland tokderfor opp hele planleggingsfunk-sjonen til ny vurdering. Dette hargradvis ført til at det er tatt oppen ny funksjon overordnet de tra-disj onelle hovedfunksjoner somøkonomi, personale, produksjonosv, i virksomhetene.

Denne nye funksjon — lang-tidsplanvirksomheten — går un-der noe forskjellige navn, men be-nevnes vanligvis som «Long-RangePlanning — LRP» i sitt hjemland.I Norge vinner etter hvert «Lang-tidsplanlegging — LTP» hevd sombetegnelse for dette arbeidet. Be-grepet LTP med sin spesielle ter-minologi og arbeidsform er pårask marsj inn i norsk bedriftsliv,men også offentlig forvaltning ogstatsbedrifter tar den i bruk i entillempet form.

Det er heller ingen hemmelighetat NVE's direktorater mener LTPvil være et tjenlig instrument forå lede virksomheten på lang sikt.Denne lille artikkel tar imidlertidbare sikte på å fortelle i forenkletform hva LTP «ikke er» og «er»helt generelt.

FOSSEKALLEN 3

3. Hva L.T.P. ikke er.A drive LTP-arbeid er ikke detsamme som å utarbeide plan-leggingsdokumenter. Doku-mentene er uforanderlige, derepresenterer et statisk bilde,mens organisasjonen eller be-driften med sin omverden aldrier statisk, men meget dyna-misk i vår tid. Derfor repre-senterer plandokumentene enkonstant fare for å tvinge or-ganisasjon/bedriften inn i entvangstrøye. Plandokumenterer ikke sluttsteiner, men sta-sjoner på veien mot framtiden.Dette gjelder uansett bransjeog ikke minst i energisektoren.LTP er ikke plan, men plan-legging.A drive LTP er ikke å progno-stisere. Tradisjonelle planleg-gere har hatt en klippefast tropå prosessen: «Prognose-plan-legging-plan». Prognosen harofte vært den statiske plansfundament og ofte av like kort-varig verdi som den.Å drive LTP er ikke eksersismed tall og budsjetter, menidentifisering av vesentlig målog midler i kvalitative termer.Fram for alt er ikke LTP enmetode for å ekstrapolere seginn i framtiden. Ekstrapole-ring er bare interessant nårframtiden vil bli som fortiden.Endelig er LTP ikke et arbeidfor stab, utvalg eller komite,men hele organisasjonens/be-driftens fellesansvar. Vel er detbehov for stabsarbeid, men påen annen måte enn tradisjo-nelle planleggere gjerne så sinoppgave. I LTP er linjeledel-sen de sentrale aktører, inteter kanskje viktigere enn denneerkj ennelse.

4. L.T.P. er systematiskfremtidstenkning.

«Det er svært at spå,» sa Kolin-gen til sin venn. De to lasaronerlå og filosoferte i veggrøften. Som-merskyene drev henhover en blåhimmel. «Ja,» svarte vennen,«navnlig om fremtiden!» Histo-rien er god og velkjent, men harfor øvrig få likhetspunkter medLTP- arbeid.

En kompakt, fullgod definisjonav hva «langtidsplanlegging» er,finnes sannsynligvis ikke, like littsom bedriftsfunksjonen «admini-strasjon» kan forklares med eneneste dekkende definisjon. Be-

grepene har to ting felles: De erbegge sentrale «bedriftsfunksjo-ner» og vedrører som sådanne allevesentlige sider av arbeidet i envirksomhet, i alle fall bør de gjøredet. Litteraturen gir en rekke ek-sempler på definisjoner:

LTP er en fremadrettet, syste-matisk tenkning og kontinuer-lig planleggingsprosess i er-kjennelse av at samfunnet ogden teknologiske utviklingennå går så fort at et smidigplanleggingsverktøy er uunn-værlig for en større bedrift.(NVE-Statskraftverkene.)LTP er en systematisk under-søkelse av framtidens mulig-heter og trusler og et formali-sert system for å fastleggehvorledes man skal unngå trus-lene og utnytte mulighetene.(Prof. Steiner. University ogCalifornia.)LTP er en prosess der vi tardagens beslutninger med mor-gendagen i tankene på en slikmåte at framtidige beslutnin-ger forbedres og kan tas hurtigog økonomisk. (Prof. KirbyWarren. Columbia University.)

Etter disse velmente ord trorsannsynligvis leseren at LTP bådeer meget fint og vanskelig, mendet er nettopp det det ikke er —

prinsippet. Og det vil venteligbli forstått i det følgende.

5. L.T.P. er fremtidsplanlegging og ledelse på en ny måte.

Vår tids krav til hurtige avgjø-relser, effektivitet samt bedrifte-nes økende størrelse og kompleksi-bilitet, har etter hvert belastet be-driftenes ledelse slik at en rasjo-nalisering av den fremadrettede,langsiktige planleggingen hartvunget seg fram.

Et hovedproblem for toppledel-sen i større virksomheter er åkunne fordele sin tid mellom plan-legging på lengre sikt og de dag-lige eller operative oppgaver. Deter forståelig at mange toppledere,som ofte er rekruttert etter frem-ragende innsats i linjeledelse(operativ ledelse), har hatt pro-blemer med å fordele sin tid rik-tig. Ofte har planlegging på len-gre sikt blitt skjøvet til side, mentoppledere i store bedrifter og kon-serner verden over er nå enige omat langtidsplanleggingen er dereshovedoppgave. På den annen side

kan denne oppgave ikke løses til-fredsstillende hvis kontakten ogforståelsen for operativ virksomhetgår tapt. LTP kombinerer pågenial måte kontakt mellom lang-siktig og operativ ledelse. EnkelteLTP-entusiaster går så langt somå si at LTP er «et administrativtsystem for ledelse på høyeste ni-vå». Rasjonelt LTP fører til atledelsens innsats blir balansertfordelt mellom tre hovedområder:

Strategisk planlegging og be-slutning.Utviklingsplanlegging og be-slutning.Operativ planlegging og be-slutning.

Slik balanse har ofte vært van-skelig å oppnå fordi man i mangeorganisasjoner har vært pressetopp i et hjørne av de operativeproblemenes mangfoldighet. Ba-lansert ledelse oppnås ved:

Å etablere en kontinuerligstrategisk planlegging i virk-somheten. Dette resulterer i atvirksomheten til stadighet harsitt generelle idegrunnlag, ek-sistensberettigelse og hoved-målsetting planlagt under hen-syn til yttre rammebetingelserog egne forutsetninger.

Fig. 1 tar sikte på å klarleggebetydningen av «bedriftensytre rammebetingelser» for denstrategiske planleggingen. NVEer brukt som eksempel.Større virksomheter, privateeller offentlige, kan dele sinegjøremål i et begrenset antall«funksjoner», f. eks.:

administrasjon,økonomi,personalet,salg/marked,produksjon,planlegging/utvikling.

Med utgangspunkt i den stra-tegiske tenkningen og denne inn-delingen kan toppledelsen i sam-arbeid med sine linjeledere meisleut «strategier» for de enkeltefunksjoner. Ordet strategi harvunnet hevd innen bedriftsledelseselv om det har sin rot i militærvirksomhet. En strategi, f. eks. foradministrasjon, er en retningsgi-vende, styrende formulering avdenne del av bedriftens arbeid. Autvikle gode strategier er et van-skelig arbeid. Linje/avdelingsle-

4 FOSSEKALLEN

delsens medvrikning er vesentlig,for i neste omgang er det avdelin-gene som skal sette den strategi-ske tankegangen ut i livet:

c) Siden strategiene skal dekkealle «bedriftsfunksjonene» gårLTP like mye på «bredden»som «på lengden i tid». Stra-tegiene vil derfor bli retnings-givende for alle sider av avde-lingsarbeidet.

Via strategiene har topple-delsen nå klart å delegere noeav den langsiktige tenkningentil linjeorganisasjon uten åmiste styringen. De utmeisledestrategier gir linjelederne etfundament. Avdelingene in-volveres ennå sterkere og trek-ker konsekvenser og formule-rer tiltak for å bygge opp, altsåen utviklingsfase. Utviklings-tiltakene vil f. eks. kunne om-fatte:

— oppbygging av ekspertise,reorganisering,rasjonalisering,teknisk utredning,oppbygging av finansiellstyrkeOSV.

Antall tiltak vil vanligvis blistørre enn det bedriften mak-

ter å løse straks. Grupperingav tiltak i «løsningsfamilier»og prioritering blir igjen enoppgave for den øverste ledel-se, normalt topplederen plusshans linjeledere. De prioritertetiltak blir så å gjennomføre avallsidig sammensatte prosjekt-grupper.

Fig. 2 viser hvorledes en be-drifts samlede arbeid kan delesi bedriftsfunksjoner og for-skjellige planleggingsnivåer ihenhold til LTP-systemet.

Det sier seg selv at topple-deren er ansvarlig for på pas-sende stadier å få nødvendiggodkjennelse og korrektiver avsitt styre eller annen overord-net myndighet.

Utviklingstiltakene førergradvis til konsekvenser fordet operative arbeidet.

6. L.T.P. kan bare læres vedå praktisere det.

En framstående spesialist haruttalt «at langtidsplanlegging ernoe bedriften må lære seg selv».Prinsipper og systemer er rikeligbeskrevet, men gjennomføring vilvære svært beroende på menne-sker, tilvante former for ledelseog administrasjon, oppgaver osv.Derfor er LTP ingen snarvei tilmirakler, men en prosess som rik-

tig gj ennomført på sikt vil føretil at

toppledelsen får slik styringover utviklingen som det erbehov for uten å overbelasteseg selv,det etableres en ny kontakt-flate mellom medarbeidere ilinjen, toppledelsen og de lang-siktige målene. Linjeavdelin-gen blir derved både «opera-tiv» og «strategisk» i sin tenk-ning og arbeidsform,

— bedriften sett samlet blir på enmer bestemt og ny måte styrtmot sine primære mål.

LTP er derfor mer et admini-strativt system for rasjonell plan-legging enn planlegging. Fram foralt er det ikke tale om å ende oppmed en fast plan, men holde fram-tiden under kontinuerlig observa-sjon og vurdering.

En framtredende langtidsplan-teoretiker har uttalt: «Intet er såinteressant som framtiden, for deter jo der jeg skal tilbringe restenav mitt liv!» Framtidsforskningog LTP har kommet for å bli. Forde som måtte ha interesse av å lesemer om dette, gjør jeg oppmerk-som på at NVE's bibliotek inne-holder flere nyere fagbøker omemnet.

J. SØrensen.

INFORMASJONSMØTE 1912Ved brev av 15. november 1972 vart

det kalla inn til eit slikt møte 20. no-vember, svært kort frist.

Formannen i Samarbeidsutvalet ihuset, Arne Berg, ynskte dei fram-møtte velkomne og let møtestyringaover til sekretæren for utvalet, Graat-rud.

Første mann av talarane var gene-raldirektøren og han tok for seg aktu-elle spørsmål i etaten: Omorganise-ringa som han ville seie «løp ut» isand». Når det galt personale til kj er-nekraftutbygginga var ein ikkje komnelangt. Det var sterke krav frå fylkeog kommunar om å få vere med i ut-byggingane av vasskraftverk samanmed staten, ute i distriktet. Til sluttheldt han so ei førelesing om olje oggass og utvinning av det, om dette veitHveding mykje. Før noke slikt var

. aktuelt her i landet, arbeidde han iKuwait, og fekk godt innsyn i slikt.

Etter innlegget til generaldirektørenvar det høve til å kome med spørsmålom slikt som han hadde snakka om,og mange nytta høvet: Breiby, Hagen,

Gunnes, Tøndevold, øgaard, Stabell,Tveit og Storaker var frampå medspørsmål og fekk svar som dei varmeir eller mindre nøgde med.

Alefjær slapp so til og han snakkamest om kjernekraftverk og om sam-køyring. Når det galt kjernekraft-verka, fortalte han serleg om utgrei-ingane som skulle koma og om at detno var avgjort at det var NVE somskulle bygge det første verket. Omsamkøyring og samkøyringssentralanesa han at det vart so at andre bygdedesse og NVE vart leigebuarar, eit ut-slag av praktisk samarbeid.

Det var ogso her nokre som nyttahøvet til å kome med spørsmål: Ofte-dal, Ulfsby, E. Dahl, Aars, Vinjar,Hillestad, Smith, Mikkelborg og Mæh-lum. Utanom desse var det fleire avdei som hadde kome med spørsmål tilgeneraldirektøren, som var med idenne omgangen og.

Vatten og Moe slapp so til med sineinnlegg, men begge klaga over at detvar lite att til dei, det som skulle seiastvar sagt før. Nokre nye kom no med

innlegg. Vatnehol, Goyer, Rønniksenog Nesdal.

Innlegga frå salen var om mangeting. «No 50 stillingar ledige mot nor-malt 60,» sa Tøndevold. Tveit sa atdet er ille for etaten at våre kraftverkgår med underskot fordi vi ikkje fårlegge på prisane. øgaard ville vitekorleis det gjekk med ilandføring avolje. Storaker spurde korleis det gjekkmed flytting av økonomavdelinga.Oftedal fortalde om omorganiseringaav Televerket og trudde kanskje detder var noko å lære for NVE. Aarsville vete korleis det gjekk med miljø-vernarbeidet. Vinjar meinte NVE varsveltefora når det galdt atomutbyg-ginga samanlikna med Kjeller. Hille-stad meinte hefta om kjernekraftverkasom Aalefjær snakka om, burde komesnart. Verving av folk til etaten vartvigd stor interesse. Tøndevold opnahardt og Nybø, Vatten, Smith og fleirevar frampå med forsvar. Langtids-planlegging var det og noko ordskifteom, sameleis fleksibel arbeldstid ogkontorplass. Mæhlum viste interessefor serveringa på årsfesten (men varikkje på festen). Rønniksen haddeinnlegg om idrotten og Graatrud viste

Forts. side 20

FOSSEKALLEN 5

EL-BIL

Onsdag 22. november haddeNVE besøk av direktør Kjelland-Fosterud i A/S Elbil. Med seghadde han den første norskprodu-serte elektriske bil som under enkortere kjøretur viste sin beret-tigelse i bytrafikken. Ved sidenav at bilen ikke spyr ut exhaust,er det umiddelbart dens lave støy-nivå som slår en. Når bilen ope-rerer i nærheten av toppfart (59km/t), er vinduspusserne enestestøykilde. Ved lavere hastighetreguleres strømtilførselen ved thy-ristorstyring som gir en del støyfra seg, men det mente Kj elland-Fosterud man skulle eliminere vedvidere utvikling.

Elbil har to sett batterier og tomotorer (72 V — 14 W) som driverhvert sitt bakhjul. Dermed oppnåsen meget lav lastehøyde (39 cm),og det blir da enkelt å rulle tungeting rett fra fortauet og inn i bilen.Den effekten batteriene kan yte,er avhengig av temperaturen. Vedfor lav temperatur kan batterieneødelegges. Dette problem er løstved hjelp av varmekabler rundtbatteriene. Batterivekten liggermellom 800 og 1600 kg. Bilensnettovekt eksklusive batterier er1700 kg , og totalvekt lastet er satttil 4800 kg. Dermed blir nytte-lasten liggende mellom 1500 og2300 kg avhengig av batterivek-ten. Under føresetet sitter enhjelpestrømskilde, et 24 Volts buf-ferbatteri som lades fra hovedbat-

teriet over en elektronisk omfor-mer.

Man har valgt et dieselfyrt var-meapparat i Elbil av økonomiskehensyn. Skulle man benytte bat-teri til oppvarming på en kald dag,ville ca. 10 prosent av effekten gåmed. Dermed ville aksjonsradiusbli redusert fra 80 km til nærmere70 km. Nå må også innskytes atvirkningsgraden til et dieselfyrtvarmeapparat ligger på ca. 90 pro-sent. Forbrenningen er da så to-tal at det ikke blir noen forurens-ning av betydning.

Elbil er utstyrt med tre bremser.Den har vanlig håndbrekk forstopp og tokrets vakuum servo-hydraulisk trommelbrems som be-tjenes av fotpedal. Den tredjebremsen er regenerativ elektrisk,dvs, den lader opp batteriet underbremsingen. Denne passer fintNorge hvor vi har så bakket ter-reng, og den benyttes helt ned tilvanlig gangfart.

Mange av de vitale deler i Elbiler kjøpt fra British Leyland. Detmeste er imidlertid norskprodusert

Varmeverdi (kWh/l) Brenselsforbruk (1) Forbruk pr. mil (1/mil) Enhetspris Drivstoffutgifter pr. dag (kr.)

som f. eks. støtfangeren. Det er enhydraulisk sikkerhetsstøtfangersom er utviklet ved Raufoss Am-munisjonsfabrikker. Bilen forøvrig er ment å oppfylle de ventetstrengere sikkerhetskrav omkring1975.

En markedsanalyse foretatt avTØI har påvist at 90 prosent avalle varebilruter kjører mindreenn 60 km pr. døgn, samt at 40prosent av varebilene i Oslo kjørerunder 40 km pr. døgn. Elbil A/Shar derfor satset på en varebil medlasteevne rundt 2 tonn. Ved ensammenlikning på papiret mellomElbil og en to-tonns dieselbil kom-mer man fram til en kjørepris pr.km på 40,4 øre for Elbil og 55,8øre for diesel. Det er da regnetmed pris 78 000 kroner for Elbilm/batterier, avskrivningstid 14 årog km-avgift 8 øre, mens dieselenkoster 56 000 kroner med avskriv-ningstid 7 år og 7 øre i km-avgift.Foruten god driftsøkonomi har El-bil fordeler i bytrafikken hvor deter mye nedbremsing, venting ogoppstarting. Elbil er gear- ogclutchfri og kjøres som en konven-sjonel bil med automatgear. Dess-uten er det ikke noe som hetertomgang for Elbil. Ut fra kjentedata er satt opp en tabell overenergiforbruket for Elbil, diesel-og bensinbiler. (Tabell 1.)

Tabell 1.

Elbil forbruk (kWh/km)

Elbil

0,7

Diesel Bensin

Kjørelengde pr. dag (km) 80 80 80Energi til hjul (kWh) 56 56 56Virkningsgrad 0,9 0,32 0,24Tilført energi (kWh) 62,2 175 233

9,489,05

18,4525,8

2,43,342 øre/1150 øre/1

7,7538,703 øre/kWh

1,68

6 FOSSICALLEN

I dag finnes det i verden nær-mere 100 000 elektriske biler,hvorav de fleste i flatlandeneHolland og England. Skal en elbilkjøre i mer kupert terreng, må detstilles større krav til batteriene.Ved valg av batteri er det flereparametre å ta hensyn til: ytelse/vekt, indre motstand, levetid ogpris. Ytelse/vekt-forholdet sierhvor langt en bil kan kjøre medjevn hastighet. Stor indre mot-stand i batteriet medfører oppvar-ming og energitap som øker medbelastningen. Levetiden benevnesmed antall dyputladninger batte-riet tåler. Prismessige hensyn hargjort blybatteriet mest hensikts-messig. Av dem finnes tre hoved-typer. (Se tabell 2.) Nylig harengelskmennene framstilt et golf-cart batteri med levetid 1500 dyp-utladninger, og det har man tenktå anvende i elbiler. I USA harman utviklet et sølvbatteri medmeget gode tekniske data. Det fal-ler imidlertid for dyrt til å kunneutnyttes kommersielt.

Elbil er utstyrt med helautoma-tisk ladeapparat for tilkobling til60 A 3-fasenett. Et utladet batterilades ved hjelp av dette opp til80 prosent av full energi på 5 ti-mer og til 100 prosent på 8 timer.Fullt oppladet har Elbil tappetnettet for 62 kWh, dvs. 10 kW deførste 5 timer og 4,2 kW i gjen-nomsnitt de tre siste timene.Ladeapparatet tenkes utstyrt medklokke som kan bestemme tids-punktet for lading.

Når man skal utvikle og mar-kedsføre en helt ny vare, er detikke nok med gode i&er og dyk-tige folk. Man trenger også pen-ger, og mange penger. Her kanman risikere at foretagendet avmangel på kapital må gi opp ellerovertas av utenlandske storkapi-talister. Hittil har Elbil brukt 3

gjennom en utviklingskontraktmed Industridepartementet og 1mill, kroner fra private aksjonæ-rer. ELBIL A/S eies av følgende:

Bergens Privatbank A/S,Vesta-Hygea,Norcem A/S,Norsk Kollektiv Pensjonskasse

A/S,Platou Incentive A/S,Platou Investment A/S,Sigma elektroteknisk A/S,Strømmen Værksted A/S,Sverre Munck A/S,Vikingkonsernet,Wallem-Steckmest & Co.,Jonas Oglænd A/S.

Hittil har man bare fått trekunder: NSB, Postdirektoratet ogOslo Lysverker.

Elbilens rent mekaniske del erutviklet av ingeniørfirmaet R.Bjerck A/S, mens det øvrige er ut-prøvd ved Strømmen Værkstedhvor de første bilene produseres.Produksjonen av Elbil skal foregå

mill, kroner, derav 2 mill, kroneri Førde i Sunnfjord når fabrikk-bygget der blir ferdig. Anleggetbygges med støtte av SIVA ogventes å få mye å si for syssel-settingen i distriktet. Produksjo-nen ventes å ligge på 50-300 El-biler de første år.

Med den situasjon man har i dagi store befolkningssentra, burdeelbiler tas imot med åpne armer.Støy og luftforurensning er i dagfaretruende mange steder. I Tokiof. eks, bruker trafikk-konstablenegassmaske på jobben. Fra senateti Washington har det i den seneretid kommet mange nye lover ogpåbud som bilprodusentene kjem-per med å etterkomme. Spesieltønsker man å redusere bly-inn-holdet i bensin da undersøkelserhar påvist at høyt bly-innhold i

luften kan medføre hjerneskaderhos spedbarn. Det ser imidlertidforeløpig ut til at det er megetvanskelig å få redusert utslippeneav bly og svovel så mye som myn-dighetene «over there» krever, ogda er elektrisk drift det mest iøy-nefallende alternativ. Meget sann-synlig er det at de lovgivendemyndigheter her hjemme følgeretter med like strenge tiltak. Fore-løpig trenger imidlertid Elbil støtteav opinionen moralsk og også øko-nomisk. Nytegningen til oljesel-skapet A/S Sagapart viste nylig atdet finnes utrolig mye risikovilligkapital ute blant folk. Nå er joikke Elbilforetagendet av sammeklasse, men jeg er overbevist om,at dersom A/S Elbil utlyste teg-ning av nye aksjer, ville mangeframsynte og idealistiske sjelerstrømme til, slik at ikke fabrika-sjon og videreutvikling skullestanses av kapitalmangel. Støtte-tiltak fra det offentlige som redu-sert Moms burde overveies. Manhar ofte før sett at positive tiltakhar strandet på folks mangel påforståelse, men denne gang tror jegopinionen er vel forberedt.

Det er nok en del grupper somser sine interesser truet dersomElbil skulle vise seg å bli en suk-sess. Verkstedene og bensinstasjo-nene vil da bli tvunget til å om-stille seg til de nye tider. Sett påverdensbasis ville det være en for-del om vi brukte mindre av en såbegrenset energiressurs som olje.Dersom man regnet med at samt-lige lastebiler, busser og person-biler i Norge ble drevet av elek-trisitet, ville forbruket av elektriskkraft bare stige med 10 prosent.Hvis disse bilene lades om natten,ville det føre til en bedre lastfor-deling over døgnet.

I framtiden vil andelen avvannkraft i kraftsystemet måtteavta. Vil det da bli noen forskjellmellom å drive bilen med en die-selmotor og å lade Elbil med strømfra et dieselaggregat? Elbil A/Shar kommet fram til at dette for-holdet er 3 : 2. Tallene kan kan-skje diskuteres, men elbilen bidrarher til å flytte utslippet av for-brenningsgassene fra tettstedenetil mer grissgrendte strøk.

Hans Rist.

Tabell 2.

Startbatteri TransaksjonsbatteriGolf-cart batteri

*) Antall dyputladninger.

Ytelse/ vekt

høy lav

middels

Indre motstand

lav høy lav

Levetid*)

1007200 1800/3000 300/600

Pris

lav høy lav

FOSSEKALLEN 7

Rådgivende utvalg forfjordundersøkelserAv Erik Hansen og Randi Pytte Asvall

Forskningsfartøyet «Fridtjof Nansen» går månedlige tokter til Ryfylkefjordene. Fartøyet tilhører Biologisk stasjon ved Universitetet i Bergen.

Når en konsesjonssøknad forvassdragsregulering fremlegges,må det i tillegg til de tekniske ut-redningene også foreligge uttalel-ser om de endringer i naturforhol-dene som reguleringen kan tenkeså medføre. Utbyggeren blir vedkonsesjonen pålagt å gi erstatnin-ger for de skader og ulemper re-guleringen måtte medføre. Detteer uttrykt i Vassdragsregulerings-loven av 1917. I forbindelse medutbyggingen, eller oftest etter atdenne er avsluttet, blir det holdtvassdragsskjønn der utbyggerenblir pålagt å gi erstatninger til deskadelidende. I den første tidenmed vannkraftutbygging ble detgitt få erstatninger til grunneieresammenliknet med i dag. Vass-dragsloven har etter hvert fått envidere tolkning. Virkningene avvassdragsreguleringer på fløt-ningsf orhold var åpenbare, ogAursundreguleringen viste tydeligat en regulering kunne ha uheldigevirkninger på isforholdene i etvassdrag. Etter hvert har det blittalminnelig å kreve, og å gi, erstat-ninger også for andre ting. Dettekån f. eks, være skade på fisket,følgene av endringer i grunn-vannsforhold eller i lokalklimaet.Dette gjelder området langs selvevassdraget, men vassdragsregule-ringer kan også føre til forandrin-ger i de fjorder hvor regulerings-vannet kommer ut.

Når vintervannføringen til enfjord økes har det ofte vist seg åbli mer is i fjorden enn før. Detteskyldes at ferskvannet, som fryserlettere enn saltvannet, normaltblir liggende som et overflatelagdersom ikke strøm- og vindforholdsørger for effektiv blanding avvannmassene. Forholdene i Rana-fjorden, hvor det etter Rana-utbyggingen ble nødvendig å in-stallere et bobleanlegg for å sørgefor kunstig sirkulasjon av vann-massene for å holde havnen isfri,viser dette tydelig. Endringer av

isforhold i fjorder i forbindelsemed reguleringer blir vurdert avIskontoret.

Fra biologisk hold ble det på-pekt at de fysiske forandringersom forandringer i syklusen forferskvannstilførselen til en fjordmedfører, også kan ha virkning påde biologiske forhold i fjorden, ogmuligens også utenfor den. Dettekan få direkte praktiske følger,f. eks, for fisket.

Når ferskvann tilføres fjordenblir dette delvis blandet med un-derliggende sjøvann, og det opp-står en overflatestrøm ut av fjord-systemet. Som en følge av dettemå nytt sjøvann tilføres, og detteskjer ved en kompensasjonsstrømsom strømmer inn fjorden underden utgående overflatestrøm.Dette kalles estaurin transport.Den estaurine transport er nød-vendig for fornyelsen av dypvan-net i mange norske fjorder.

Dersom vårflommen fanges oppved en regulering kan bunnvanneti fjorden stagnere, dersom ikkekraftstasjonenes vannutslipp er såstort at en estaurin-transportlikevel opprettholdes.

Vinteromveltning, som skyldesvannets egenskaper med hensyntil saltholdighet, temperatur ogtetthet når vannet avkjøles motfrysepunktet, er en annen vanligventilasjonsmekanisme. Denne viltrolig bli mindre virksom etter enregulering, da ferskt overflatelagom høsten og vinteren vil stabili-sere vannmassene. En markertstabilisering vil føre til tidligereislegging av fjorden enn fØr, oghindre vertikalsirkulasjon og der-med åpne adgang for stagnasjonav bunnvannet i fjorden. Ved stag-nasjon av bunnvannet vil den na-turlige oksygentilfyirsel utebli, ogdet eksisterende plante- og dyre-liv vil dø ut etter hvert.

Det ble derfor i 1968 ytret ønskeav Reguleringsforeningens Lands-sammenslutning overfor NVE omat isproblemer i forbindelse medkraftverksutslipp i fjorder burdeundersøkes nærmere, og at dengenerelle forskning og systemati-sering av observasjonsmaterialemåtte være et offentlig anliggendeog bekostes av det offentlige. Ko-ordineringen av slike undersØkel-ser ble foreslått tillagt NVE's Is-

8 FOSSEKALLEN

På utvalgte steder i fjordene settes det ut bøyestasjoner. I et eller flere dyp monteres målere som registrere strømretning, strømstyrke og tempe-

ratur.

kontor. Også fra andre hold hardet vært arbeidet for å få organi-sert mer inngående undersøkelserom virkningen av vassdragsregu-leringer på våre fjorder.

I løpet av 1968 og 1969 ble detderfor fra flere interesserte insti-tusjoner sendt separate søknadertil Konsesjonsavgiftsfondet om til-skudd til slike undersøkelser. In-stitusjonene ble anmodet om å

koordinere sine planer, og i 1970ble det fremlagt en felles søknadom midler til undersøkelser avvirkningen av økt vintervassføringtil våre fjorder. Det ble foreslåttforholdsvis inngående undersØkel-ser i 2 fjorder hvor det var plan-lagt relativt store vassdragsutbyg-ginger, Hardangerfjorden i Sør-Norge og Skjomenfjorden i Nord-Norge, og dessuten mindre detalj-erte undersØkelser i andre fjorder.Det ble videre foreslått at under-søkelsene skulle koordineres av etrådgivende utvalg med represen-tanter fra de deltakende institu-sj oner.

De institusjoner som søkte ompenger var:

1. Tromsø Museum.2. Vassdrags- og havnelabora-

toriet.3. Universitetene i Bergen og

Oslo (UiB og Ui0).UiB, Biologisk stasjon,UiB, Geofysisk institutt,Ui0, Institutt for marin-biologi,Ui0, Institutt for geofy-sikk.

4. NVE, Hydrologisk avdeling.

Det hadde vært ført en langrekke forhåndsdrøftinger hvorman var blitt enig om en arbeids-fordeling der det var tatt hensyntil eksisterende kapasitet, institut-tenes beliggenhet, samt interesse-område og kvalifikasjoner. Hydro-logisk avdeling fikk tillagt under-søkelsenes sekretariat, og sekre-tariatets oppgave skulle være delsav koordinerende og dels av faglighydrografisk art.

Ved stortingsvedtak av 20. no-vember 1970 ble det bestemt atgenerelle undersøkelser av virk-ningene av reguleringer i vass-drag på isforholdene og de biolog-iske forhold i våre fjorder, måbekostes av det offentlige. Pågrunnlag av den felles søknad somvar innkommet til Konsesjons-avgiftsfondet ble det for 1971 be-vilget i alt kr. 1 616 000.00 til slikeundersøkelser etter de planer somvar fremlagt. Undersøkelsene erplanlagt å vare i 6 år med en to-tal kostnadsramme på omkring 6mill. kroner.

For å koordinere undersøkelses-arbeidet og bearbeidingen av un-dersøkelsesmaterialet ble det avNVE etter anmodning fra Indu-stridepartementet i april 1971oppnevnt et rådgivende utvalgmed representanter fra de del-

takende institusjoner. Fordi ut-valgets sekretariat er lagt til Hy-drologisk avdeling ble represen-tanten herfra utpekt som utval-gets formann.

Utvalget har følgende sammen-setning:

Statshydrolog Randi PytteAsvall, formann.

Avdelingsbestyrer Per T.Hognestad, Tromsø Museum.

Vit.ass. Stig Skreslet, TromsøMuseum.

Fagsjef Torkild Carstens, Vassdrags- og havnelaboratoriet.

Professor Hans Brattstrøm,Universitetet i Bergen, Biolog-isk stasjon.

Førsteamanuensis Herman G.Gade, Universitetet i Bergen,Geofysisk Institutt.

Prof essor Trygve Braarud,Universitetet i Oslo, Instiutt formarinbiologi.

Professor Odd H. Sælen, Uni-versitetet i Oslo, Institutt forgeofysikk.

Som teknisk sekretær for utval-get er engasjert statshydrologErik Hansen.

Det rådgivende utvalg skalholde Departementet orientert omundersøkelsenes gang ved å utar-beide samlete årsrapporter, ogetter behov avgi uttalelser om deresultater som til enhver tidmåtte foreligge.

Det ville være en altfor storoppgave å detaljundersøke hvereneste fjord som blir berørt. Un-der planleggingen av undersøkel-sene ble Hardangerfjorden i Sør-Norge og Skjomenfjorden i Nord-Norge valgt som prototyper.

Da disse fjordene ble valgt vardet ansett for høyst sannsynlig atdet her ville bli forholdsvis storevannkraftutbygginger, henholdsvisEidfjordanleggene og Skjomen-anleggene. Her hadde de delta-kende institusjoner spesiell inter-esse av å foreta undersøkelser, ogi Hardangerfjorden var det alle-rede foretatt endel undersøkelserav hydrografiske og biologiskeforhold, blant annet de såkalteFellesundersøkelsene fra 1955-56.

Det er regnet med at under-søkelsene må foregå i 3 år før enregulering og 3 år etter for å gitilfredsstillende mat eriale.

For å få tilstrekkelig lang ob-servasjonsrekke for undersøkel-sene i Skj omen var det nødvendigå begynne før utvalget formeltble etablert. Søknaden fra Tromsø

FOSSEKALLEN 9

Museum ble derfor behandlet se-parat, og Statskraftverkene harstøttet undersøkelsene her i tidenfør 1971. Tromsø Museum har be-nyttet sitt faste personell til ar-beidet, mens direkte driftsutgifterog utgifter til endel instrumenterog utstyr er dekket av Statskraft-verkene. Vassdrags- og havne-laboratoriet har foretatt strøm-og temperaturmålinger, og detteer utført som oppdrag for Stats-kraftverkene. Iskontoret har vi-dere foretatt endel isundersøkelseri området.

Ved Skjomenanleggene regneren med at tilsiget til fjorden blirinfluert av utbyggingen alleredekommende år, og det vil bli enpause i feltundersøkelsene inntilanlegget er kommet godt i gang.

Da Rådgivende utvalg ble eta-blert i 1971 inngikk Skjomenun-dersøkelsene som endel av utval-gets undersøkelser.

Undersøkelsene i Hardanger-fjorden skulle i det alt vesentligeutføres av Universitetene i Osloog Bergen, og arbeidet ble igang-satt sommeren 1971. Ved Univer-sitetet i Bergen er det engasjert2 oseanografer og 2 marinebiolo-ger som er lønnet av fjordutvalget,likeledes en besetningsmann påforskningsfartøyet «Fridtjof Nan-sen». Videre er det bevilget mid-ler til en stilling i marinbiologived Universitetet i Oslo, mendenne stillingen er ennå ikke be-

satt. Universitetene i Bergen ogOslo deltar altså ikke i under-søkelsene med sitt faste personelli samme grad som Tromsø Mu-seum.

I løpet av 1971 og våren 1972,etter hvert som behandlingen avverneplanen skred fram, ble detmer og mer usikkert hvor stor ut-byggingen til Hardangerfjordenville bli. Dersom Eidfjord Sør ikkeblir utbygd vil endringen i vinter-vannføringen til Hardangerfjor-den bli forholdsvis liten. Mulighe-tene til å påvise endringer i fjor-den som skyldes endringer i vin-tervannføringen blir da mindre.Den viktigste forutsetningen for åvelge Hardangerfjorden som pro-totypfjord ville da falle bort.

Etter endel dr øftelser komfjordutvalget fram til at Ry-fylkefjordene i forbindelse medUlla-Førre-prosjektet ville væreet bedre område for prototyp-undersøkelser. Undersøkelsenekan her gjennomføres slik at re-sultatene kan nyttes uansett hvil-ket alternativ for utbygging somvelges. Det ligger også til rette forå foreta referanseundersøkelser ien fjordarm som ikke i noen til-felle blir påvirket av reguleringen.Konsesjon er ennå ikke gitt, menbare små deler av området er tattmed i verneplanen. Én form forutbygging i dette området blirderfor ansett for å være megetsannsynlig. På dette grunnlag ble

det våren 1972 søkt om å få over-f øre undersøkelsene til Ryfylke.Dette ble godkjent av Industri-departementet i april 1972.

Det ble endel praktiske proble-mer å løse i forbindelse med denneforandringen, men undersøkelseneer nå kommet i gang i Ryfylke.Vassdrags- og havnelaboratoriethar også kommet med som aktivdeltaker i undersøkelsene her dade som oppdrag for Statskraftver-kene skal lage en modell overområdet. Arbeidet med modellenskjer i samarbeid med utvalget.

Undersøkelsene i Hardanger-fjorden er ikke bortkastet. Sam-men med de undersøkelser somforeligger fra før, regner en hermed å ha 3 årsserier, og dette ma-terialet regner en med vil væretilstrekkelig til å beskrive for-holdene i fjorden før en regule-ring. I tillegg vil dette arbeid for-håpentligvis gi nyttige erfaringeri forbindelse med opplegget forundersøkelsene i Ryfylke.

I andre fjorder hvor kraftut-bygging planlegges er det menin-gen å foreta mindre detaljerteundersøkelser, lagt opp slik at dekan sees i sammenheng med pro-totypundersøkelsene. Disse un-dersøkelsene, som kan sammen-liknes med de undersøkelsene Is-kontoret allerede har foretatt iendel fjorder, skal utføres i sam-arbeid mellom Iskontoret og ut-valgets sekretariat.

Ny personalrepresentant

Hovudstyret Knut SvendheimDet har vore skifte i personalrepre-

sentasjonen i hovudstyret vårt. Frå ogmed 1. januar i år er Knut Svendheimfrå Norsk Tjenestemannslag (NTL)oppnemnd for ein to-årsperiode til re-presentant for etaten sitt personellutan høgare utdaning. Den tidlegarerepresentanten, Martin Bråthen fråNorsk Elektrikar- og Kraftstasjonsfor-bund (NEKF) er no varamann. (Deter Statstjenestemannskartellet somnemner opp denne hovudstyrerepre-sentanten og etter gjeldande ordningdeler NEKF og NTL representasjonenmellom seg slik at i den to-årsperiodenNEKF har representanten, har NTLvaramann og omvendt.)

I høve skiftet har Fossekallen stelltSvendheim nokre spørsmål omkringhans nye tillitsmannsarbeid.

— Er det framleis berre i reine per-sonalsakar at personalrepresentantentek del i hovudstyremøta?

Nel, etter framlegg frå general-direktøren har begge personalrepre-sentantene det siste året vorte inn-bedne til også å vera til stades vedhandsaming av ein del andre saker såsom budsjettsaker, omorganiserings-saker sume administrative saker m. m.Dei har•i desse sakene hatt talerettmen ikkje røysterett. Det er diforframleis berre i personalsaker at re-presentanten har røysterett og såleiser fullverdig medlem av hovudstyret.

Har dei tilsette gjennom perso-nalrepresentanten nokon reell innverk-

nad på dei avgjerder hovudstyret tek?Ein viss innverknad på avgjerda

i ei sak vil nok personalrepresentantenalltid kunna øva i og med at han harhøve til detaljert å grunngjeva sitt syni dei tilfelle der han ikkje kan fylgjaadministrasjonen si tilråding i ei sak.Men både fordi personalet talmessig erreint for dårleg representert i hovud-

styret vårt og fordi røysteretten er av-grensa til reine personalsaker, har ettermitt syn personalet ikkje stor nok inn-verknad på dei sakene som vert hand-sama.

Etter gjeldande ordning har hovud-styret seks faste medlemer, dvs, gene-raldirektøren og fem stortingsopp-nemnde medlemer. I personalsaker teki tillegg anten representanten for per-sonale med eller utan høgare utdaningsete der, alt etter kva for saker somskal handsamast. Etter mitt syn erdenne personalrepresentasjonen alt fordårleg, det minste ein her må ha lovå krevja er ei dobling av talet slik atbegge representantane kan møta sam-stundes og ha full tale- og røysterett

alle saker hovudstyret handsamer,kanskje med unnatak av konsesjons-saker.

— Vil ikkje mange av desse pro-blema finna si løysing når vi også i

10 FOSSEKALLEN

statsforvaltninga får innført ordningamed dei såkalla «bedriftsforsamlin-gane»?

— Jau, det er heilt klårt at dei til-sette då vil verta mykje sterkare re-presentert i leiinga av NVE, og dermedogså kunna øva større innverknad nårsaker skal avgj erast. Såleis kan egnemna at i dei bedriftsforsamlinganesom fra 1. januar i år vart innført ialle private aksjeselskap over ein vissstorleik og som det no ligg føre ei til-råding om for statsaksjeselskap, så skaldei tilsette velgja 143av medlemene.Ein rekkje større statsverksemder, heri mellom NSB og Televerket har alt imange år hatt liknande ordningar.

Men det vel etter alt å dømaenno gå el tid før ei lov om medråde-rett for dei tilsette i forvaltninga erferdig utgreidd og vedteken. Og egtykkjer at ein inntil nyordninga vertinnført bør arbeida for å utvida ogstyrkja den ordninga vi har. Dette viltruleg også kunna letta overgangen tilei bedriftsforsamling når så langtkj em.

Fylgjer det mange praktiske van-skar med arbeidet som personalrepre-sentant?

Så lenge dette tillitsmannsarbei-det kjem i tillegg til det daglege arbei-det elles vil ein vel eigentleg aldrikunna vera nøgd med sin innsats fordei tilsette. Det vil alltid vera sakersom ein burde ta seg av men som einikkje har korkje tid eller overskot til.Elles fylgjer dei største vanskane avat etaten er så stor og så spreidd.Dette gjer m. a. at det er vanskeleg forikkje å seia umogeleg å halda denkontakt med dei tilsette og organisa-sjonane deira som ein burde. I dento-årsperioden som gjekk ordna MartinBråthen og eg det slik at han heldtkontakt med og handsama alle sakenesom vedkom dei tilsette ved Statskraft-verka si drift og ved anlegga medaneg stort sett tok meg av dei her i huset.Etter måten fungerte denne ordningabra tykte vi og vi har alt vorte samdeom å nytta ei liknande arbeidsdelingno i den nye perioden.

Elles har vi et svært godt samarbeidmed personalavdelinga og eg har ogsåinntrykk av at representantane forpersonalet med høgare utdaning og vier på line i svært mange saker.

Kva ser du som dine viktigasteoppgåver i perioden, er det nokon spe-sielle saker du tenkjer å taka opp?

Ved sida av å freista å fremja deitilsette sine interesser best mogelegved tilsetjingar, omorganiseringar medmeir, er det ei sak som eg er spesieltoppteken av og som eg i samråd medorganisasjonane gjerne vil arbeida for.Dette er løns- og avansementstilhøvafor del tilsette her i NVE.

Det er svært mange tilhøve som ermed og avgjer graden av trivsel på einarbeidsplass. Men om ein ikkje er —ja, eg hadde nær sagt — unormaltidealistisk, så er vel lønstilhøva ein avdei viktigaste for ikkje å seia den vik-tigaste faktoren.

Den lønsplassering den einskilde fårnår dei tek til i ein statsetat kunne detnaturlegvis seiast mykje om. Men omein ser bort frå den muligheit ein etathar til å gj eva eit ekstra alderstilleggeller to ved tilsetjinga så er ein noksvært bunden på dette området, statensitt regulativ er som kjent udiskuta-

belt. Det eg set spørsmålsteikn ved erom dei seinare avansementstilhøva forkvar einskild tilsett er så gode som deikunne og burde vera innanfor denråma regulativet set. Eg meiner åkunna påvisa at dei på langt nær erdet! Difor tør eg og påstå at løns-nivået i del gruppene eg representerargjennomsnittleg er lågare i NVE enni nokon annan statsetat — og det til-høvet må ein snøggast råd er freistaå rette på.

Etter det eg kan sjå er det tre ho-vudårsaker til dei dårlege avanse-mentstilhøva og det låge lønsnivåetrelativt sett dei utan den såkalla hø-gare utdaninga har her i etaten i dag.Og den viktigaste av desse er etter mimeining den utlysings- og tilsetjings-rutine som vert nytta når ein stillingvert ledig i NVE. Når ein nyopprettaeller ledig stilling i dag skal lysast utvert det etter mitt syn i svært mange,ja, ein kan vel mest seia i dei flestetilfelle, stellt alt for sterke krav tilteoretisk utdaning. Dette gjer at man-ge tilsette, som i kraft av den røynslesom årelang praksis i liknande arbeidhar gjeve kunne klara å dekkja elutlyst stilling sitt arbeidsfelt på einfullgod måte, vert sette utanfor fordidei vantar ein eller annan eksamen.Dermed går desse stillingane somburde vera naturlege avansementstil-lingar for etaten sine eigne tilsette tilfolk utanfrå. Desse har ofte lita elleringa røynsle, men er utstyrt med deinaudsynte papira og vert dermedvalde. Og så opplever ein ofte detparadoksale, at den som her er vegenog funnen for lett, vert sett til å læreopp den heilt ferske kvinna ellermannen utanfrå.

Dette med for store krav til teoretiskutdanning ved utlysing av og tilsetjingi ledige stillinger synest å gjelda foralle typar stillingar både ved hoved-kontoret og ute ved anlegga og veddrifta, men er nok mest utbreidd fordei tekniske gruppene (teknikar/kon-struktør / avdelingsingeniør / overin-geniørstillingane) og kanskje minst forsaksbehandlargruppa (sekretær/kon-sulentstillingane).

Den første oppgåva her må vera åfå redusert talet på utlyste stillingarmed krav om såkalla høgare utdaning,noko som einskilde avdelingar så ogseia konsekvent køyrer på, spesielt vedutlysing av ledige avdelingsingeniør-og overingeniørstillingar. Eit krav somdet berre i eit fåtall tilfelle viser segå vera sakleg grunnlag for. Som regelvil ein med lågare teoretisk utdaningkunna dekkja stillinga fullt ut ompraksisen er god og allsidig nok.

Kvifor vert det så sett slike sterkekrav til teoretisk utdaning når ledigestillingar skal lysast ut? Truleg er detmange årsaker til dette. Ei av dei eretter mitt syn at ein god og allsidigpraksis ikkje vert vurdert høgt nok.Men viktigast er nok vantande kjenn-skap til kva for kompetanse dei ymseutdaningar i dag gjev. Det har i deisiste 10-15 åra gått føre seg storeomveltningar innan skulesektoren,stadig nye skular og utdaningsformerhar vunne fram. Så snøgt har denneutviklinga gått at sjølv dei som arbei-der innan skuleverket har hatt vanskarmed å fylga med og halda oversynet.Då tykkjer eg at det er heilt galt at einavdelingsleiar i NVE, nær sagt utan

den ringaste kjennskap til kva forkompetanse dei ymse skuleslaga i daggjev, ikkje berre skal ha ein meiningom — en også i stor grad skal råda overkva for teoretisk utdaning som skal tilfor å dekkje el stilling sitt arbeids- ogansvarsområde. Eg trur at om ein iframtida skal få det heile ned på jorda,så må denne vurderinga fullt ut over-latast til personalavdelinga som så fårhøve til å halda seg å jour med utvik-linga på utdaningssektoren. Avdelings-leiaren sin del av denne oppgåva børavgrensast til å gjeva eit bilete avstillinga sitt innhald reint arbeids- ogansvarsmessig.

Dette kravet om høgare utdaningsom mange avdelingar køyrer så hardtpå har ved eit par høve vore diskuterti hovudstyret. Det er gledelig å sjåat det her synest å vera full semjeom at ein no må koma over på ut-lysingar med alternative krav til ut-daningar. Generaldirektøren har såleisgjeve uttrykk både for at slike utly-singar i dei fleste tilfeller bør kunnanyttast, og for at ein god praksis børvurderast høgt. Det skulle etter dettedifor vera von om at ein i tida fram-etter vil få ei merkbar betring når detgj eld problemet med at ein god ogallsidig praksis ikkje vert verdsetthøgt nok og med at det vert stellt altfor sterke krav til teoretisk utdaningved utlysing av og tilsetjing i ledigestillingar i NVE. Og eg trur ikkje atein treng ottast at dette skal gå utover arbeidskvaliteten.

Ein annan årsak til det relativt settlåge lønsnivået personalet i NVE har,er etter mi meining at vi på eit unna-tak nær ikkje har tilsette med person-leg avløning i etaten — dvs. tilsettesom får ei høgare avløning enn denstillinga dei er tilsette i tilseier. Elleser dette svært utbreidd innan sentral-administrasjonen. Då det ikkje vartteke omsyn til dette tilhøvet ved deisiste normerings- og justeringsfor-handlingane og etter alt å døma hellerikkje vil bli gjort det ved dei som nostår for døra, vert etaten vår liggjandestendig lenger etter dei andre etataneher. Spesielt gjer dette seg gjeldandeinnan saksbehandlar- og kontorgrup-pene som det vert førde sentrale for-handlingar for. Ved dei utjamninganeetatane i mellom som her vert føre-teke når dei normerte stillingane skalfordelast, nyttar ein nemleg kun deifaste, organiserte stillingane som sa-manlikningsgrunnlag. Når ein så veltat ein stor del av stilingane i dei andreetatane er løna heilt opp til 8 løns-klassar høgare enn det som kjem tilsyne i den samanliknande statistikkensom vert nytta, er det klårt at dettefell skeivt ut for oss som ikkje harpersonlege avløningar i det heile.Etter mi meining bør NVE snøggastråd er taka opp dette problemet medForbrukar- og administrasjonsdeparte-mentet — slik at vår etat stillingsmes-sig kan koma opp på line med deiandre etatane innan sentraladministra-sjonen, spesielt når det gjeld dei togruppene som her er nemnd.

Elles vil eg tru at om det kunne bli lettare å låna eller byta stillingar av-

delingane imellom, så ville dette også i monaleg grad kunne gjera avanse-

mentsmuligheitene større og dermed også auka lønsnivået i etaten. Slik

Forts. side 20

FOSSEKALLEN II

Bedriftsidrettslageti NVE

Redaktøren har hatt ein prat medformannen i bedriftsidrettslaget omplaner i det nye året og ymse anna.

Treng vi eit slikt lag Rønniksen?Mitt svar på dette spørsmålet er

klart og entydig: Selvfølgelig har viet behov. Så godt som alle har vel idag erkjent riktigheten av å driveaktiv mosjonsvirksomhet. Men alle harikke, jeg vil vel si de færreste, krafttil å drive seg selv i så henseende.Her kommer altså bedriftsidrettslagetinn med sine konkrete tilbud i formav åtte gruppeaktiviteter.

Våre gruppeaktiviteter omfatterhåndball, fotball, friidrett, mosjon,skyting, orientering, ski og bordtennis.Det skulle altså være noe for enhversmak og etter min mening passendefor så godt som alle aldersgrupper.

Får de med alle aldersgrupperbåde av kvinner og karar?

Selvsagt dominerer våre yngretjenestemenn på den aktive siden. Deter i det hele foregått litt av et gene-rasjonsskifte innen laget nå i løpet avde siste 2-3 årene. Dette har da ogsåresultert i økt interesse for lagsvirk-somheten og følgelig også økt aktivitet.

Det er vel ikkje sjølvsagt at deiyngre skal dominere, dei eldre trengvel minst like mykje mosjon, menmange er innmeldt i laget, ikkje sant?

Halvparten av de ansatte er nåmedlemmer av idrettslaget. Etter vårmening burde samtlige være med. Be-grensningen av tilgangen til f. eks.mosjon og bordtennis skyldes hoved-sakelig to faktorer: Mangel på egnetmosjonsrom og mangel på kvalifiserteledere. Med hensyn til å få etablertet brukbart mosjonsrom er vi dess-verre ikke så veldig optimistiske. Nårdet gjelder ledere for mosjon, sendervi nå tre herrer og to damer på tre-ningslederkurs. Disse håper vi nå se-nere på året skal lage «veg i vellinga».At interessen for organisert mosjons-virksomhet er til stede, vet vi desidertetter å ha foretatt en rundspørring iNVE-huset. Etter vår mening er detnettopp denne virksomhet som nå måprioriteres. Etter hvert er det nå skaf-fet til veie et meget bra utvalg avmosjonsapparater i vårt fridtidsrom.For de som ønsker å tyvstarte: Ta entur nedom å se hva vi kan tilby dereallerede!

Styret har mange jarn i elden,er det so?

Ja, vi driver på flere fronter. Jeghar såvidt allerede nevnt arbeidet medet mer høvlig mosjonsrom. Spesieltmå jeg da trekke fram fotballen. Denruller nå som aldri før. Det er hyg-gelig å erfare at damene nå er medfor alvor. Vi satser fortsatt på kampenmot ledelsen, kamp mot Grytten-an-legget og sist, men ikke minst, motVattenfall. I slutten av mai drarbåde herre- og damelaget til Stock-holm for å spille returkamp. På sam-me turen blir også våre orienterere

med. Dette blir våre 0-gutters førstestore internasjonale dyst. Vinteren1974 er det så meningen at våre skyt-tere, bordtenniskarer og skigutter skalmøte våre kolleger fra Vattenfall. Der-med kan vi si at denne utveksling nåer virkelig i ferd med å bli realisert.

Økonomien i laget, korleis er den?Det er vel knapt et idrettslag som

ikke sliter mer eller mindre med envanskelig økonomi. Slik er det dess-verre også hos oss. Selv med den fastestøtte fra NVE, utlodning, dugnadsar-beider osv, er det et markant gap mel-lom inntekts- og utgiftssiden på vårtbudsjett. Vår kontingent har stått fastpå 10 kroner i 8 år nå og det er velfare for at denne må taes et hakk opptil f. eks. 15 kroner. NVE's faste til-skudd bør etter vår mening også he-ves. Den nåværende store tilslutningog økte aktivitet skulle være begrun-nelse nok for dette.

Det har vore sagt at administra-sjonen gjer for lite for laget, er detnoko i det?

Bordtennis.NVE stiller med to lag i bedrifts-

idrettens bordtennisserie i sesongen1972-73. Ett lag i 4. divisjon og ett lagi 5. divisjon. Til jul, da serien varhalvspilt, var stillingen slik:

4. divisjon avd. A:

Norges Bank 5 5 0 0 36-14 10Br. Dahl I 5 4 0 1 35-15 8Shell III 4 3 0 1 28-12 6Skippern I . 5 2 2 1 26-24 6Isberg 5 2 1 2 29-21 5Grøndahl I 5 1 3 1 25-25 5SAS II 5 2 0 3 23-27 4A. Johnsen II 4 1 2 1 16-24 4NVE I 6 1 2 3 25-35 4Wittusen & J. I5 0 0 5 16-34 0Andr. Bank 5 0 0 5 11-39 0

5. divisjon avd. C:

Na-Fo 6 5 1 0 38-22 11N. Data Elektr. .5 4 1 0 38-12 9Mattis II 5 3 1 1 29-21 7NVE II 5 2 1 2 26-24 5Renh.verket IV .6 2 1 3 37-33 5Rank Xerox . 5 1 1 3 24-26 3NEBB IV 5 1 1 3 25-25 3Pakkepost 6 1 1 4 25-35 3Allers 5 0 0 5 8-42 0

Like før jul ble det satt i gang enintern bordtennisturnering der 13 styk-ker deltar. En regner med at i løpetav januar vil turneringen, som er ar-rangert som serie og der alle spillermot alle, være ferdigspilt.

Utstyret er i løpet av siste halvårblitt bedre. Det er nå tre bordtennis-

Etter forholdene gjør de vel sågodt de kan. Men dessverre er våradministrasjon sterkt bundet av deøkonomiske budsjettrammer og da erresultatet i grunnen gitt på forhånd.

Du har vore mykje med i styretav laget, trivst du med arbeidet der?

Arbeidet er meget stimulerendeog givende. Det fremmer i høy gradsamholdet og kameratskapet innenvårt NVE-lag. De tillitsmenn jeg nåetter hvert har lært å kjenne, må jegbare gi min beste anerkjennelse. Denfres og aktivitet som i dag finnes iNVE-Bil kan vi takke disse tillits-menns innsatsvilje for.

Alt då laget vart skipa var eg fram-på og meinte de burde ta opp gamal-dans som ei form for mosjon. Det ermeir moro enn å stå og hoppe opp ogned og god mosjon er det. Har detenkt alvorleg på å ta til med det,kanskje fekk de då med slike som noer passive?

Hva idrettslaget tidligere har mentom gammeldans, kjenner jeg ikke til;men vi har diskutert saken litt i sty-ret og er enig i at det sikkert er en finmosj onsform.

Men for å opprette en egen gruppeeller knytte den til mosjonsgruppa, børdet være en viss interesse for garn-meldans blant de ansatte, og ikkeminst trengs en ildsjel — eller flere—som kan ta seg av opplegget og væredrivkraften den første tiden. Kanskjevi kan la dette være en oppfordringtil leserne?

bord som bedriftsidrettslagets medlem-mer kan nytte. Videre er innkjøptflere racketer og baller. Lokalitetenesom bordtennisgruppa nå har, er bedreenn tidligere. Det viser seg imidlertidat når alle tre bordene nyttes sam-tidig, er det svært trangt. Under kam-per mot andre bedriftslag nyttes kunto bord.

Bordtennisgruppa vil nå i sterkeregrad utvide aktiviteten så langt plassog utstyr rekker. En har erfart at deter mange blant de ansatte i NVE somhar lyst til å prøve sine ferdigheterforan bordtennisbordet, men motetsvikter når de skal melde seg på tildyst mot de mer «erfarne».

Imidlertid har medlemmene avidrettslaget nå anledning til å benyttebord og utstyr hver ettermiddag sålangt plassen tillater det den enkeltedag. Racketer og baller ligger utlagti bordtennisrommet i kjelleren i nordredel av huset.

L. FjØrtoft,oppmann.

Håndbaligruppen.Aktiviteten i gruppen er fremdeles

god og det har utover høsten kommettil flere nye spillere. I motsetning tiltidligere da det kunne være vanskeligå få nok spillere til kampene, er en nåi den situasjon at ikke alle som ønskerå spille får slippe til. En har ennåikke mannskap til to lag, men det måsnart vurderes dersom interessen hol-der seg.

Gruppen har i hele høst trent ki

ldrettsaktiviteter

12 FOSSEKALLEN

Velkommentilbake

I referatet i nr. 5 av Fossekallen frå fotballkampen 21. septem-ber står at samanstøytane gjekk mest utover dei i damelaget.

Det vart likevel ein av karane som fekk størst skade. FagsjefOtnes fekk Øydelagt eine beinet og vart liggande lenge på sjuke-hus. Då han kom tilbake, møtte heile laget opp og ynskte hanvelkomen.

SN

gang i uka i Njårdhallen og oppmøtethar stabilisert seg på 8-10 mann. Itillegg har en sammenkalt til spiller-møter hvor en har forsøkt å diskutereopplegg og taktikk for trening og kam-per samt prøve å påpeke de feil somblir gjort. Gruppen har valgt en 3-manns uttakningskomité som setter opplaget til kampene og en har valgt enfast lagkaptein som også virker sominstruktør under treningen. En menerå se en betydelig bedring av spillet ogdet er alment ønske om å fortsette meddet ovennevnte opplegg.

Inntil årsskiftet var det avviklet åttekamper hvorav seks er vunnet. De totapene er begge knepne og det ene varnoe overraskende. Posisjonen på tabel-len er noe uklar, men jeg antar vi lig-ger noe over midten og har en teoretiskmulighet til 2. plass og opprykk der-som vi vinner de fire gjenståendekamper. Så en oppfordring til alle somer interessert i håndball: Kom på tre-ningen og kjemp om en plass på laget!Det er moro og i alle fall fin mosjon.

Tabell 3. div. avd. Dpr. 12. januar 1973:Fabritius 8 7 0 1 120— 48143M Klubben 8 7 0 1 101— 4814IBM II 9 6 0 3 124— 9112NVE 8 6 0 2 81— 6012Fellesm. 9 5 0 4 96-- 9410EGA 9 5 0 4 94-10210Fjeldhammer . 8 4 1 3 85— 859Fagersta/H . 8 3 1 4 91— 847Grimshei . 7 3 0 4 77— 866NEBB II... 9 3 0 6 87-1086Atlantic D. . 8 2 0 6 52— 754Nerlien 7 1 0 6 48-1112A. Johnsen 8 0 0 8 34— 990

Birger Stene,

håndballoppmann.

Skyttergruppa.

Siden utendørssesongen sluttet hardet vært stor aktivitet i gruppa, medpokalkamper, divisjonsskyting, cup-skyting og korrespondanseskyting. Vihar hatt pokalkamp mot Elkem og dervant vi knepent og tok vandrepokalentil odel og eie. Vi har også hatt pokal-kamp mot Steen & Strøm. Der vantvi overlegent og K. I. Simonsen opp-nådde årsbeste med fine 282 poeng på30 skudd. I første runde i cup-skytin-gen tapte vi dessverre for ElektriskBureau.

I oktober arrangerte vi landskorres-pondansestevne i miniatyrskyting ogca. 500 skyttere deltok. Her gjordevårt damelag en kjempeinnsats ved åta en solid førsteplass. Med på lagetvar Liv Wennevold, Eva Senstad ogHildegunn Midjås.

I divisjonsskytingen går det dess-verre ikke så bra. Vi ligger sist i 1.divisjon og situasjonen ser ikke særliglys ut. I 3. divisjon ligger vi på en6. plass. Håper at lagets medlemmernå ser alvoret i situasjonen og virkeliglegger seg i hardtrening.

Av programmet framover kan en

nevne at i slutten av januar står vi somarrangør av divisjonsskyting (4. runde)på St. Hanshaugen. Ellers skal vi hapokalkamp igjen mot Elkem og Steen& Strøm.

For å stimulere treningsinteressen nåvårsesongen, har vi lagt inn en ekstra

konkurranse med premiering når vår-sesongen er slutt. Ellers håper vi atflest mulig starter opp i de vanligemånedsturneringene våre.

Til slutt vil vi takke medlemmenefor en god innsats det siste året, oghåper på framgang i det nye.

Oppmannen.

Malingsspesifikasjon nr. 1-72Fra Statskraftverkenes maskin-

kontor:Vi på Maskinkontoret liker ikke

rust. Driftsfolkene våre liker denheller ikke, vi fører en evig kampmot rustangrepene på luker, rør-gater og turbiner.

I sjøluft er tæringshastighetenca. 0,25 mm pr. år, dette er da påubeskyttet stål eller der hvor ma-lingsfilmen er nedbrutt. Alle vårevannberørte stålkonstruksjonerhar et rust-tillegg på 2 mm, i sjø-

luft vil de dermed tåle 8 års rust-angrep uten å svekkes. Nå er sik-kert tæringshastigheten mindre ide omgivelser vi har for våre kon-struksjoner, men så skal også leve-tiden på f. eks, en bunntappelukei en dam ha en atskillig lengerlevetid enn 8-10 år.

Vi må derfor aktivt bekjemperustangrepene. Dette har vi selv-følgelig alltid gjort, men for 1 årtilbake ble arbeidet ført inn i enny fase med et bestemt siktemål.

Siktemålet var en Malingsspesi-fikasjon som på en klar og entydigmåte bestemte hvordan vår stål-konstruksjoner skulle behandles iverkstedet og etter sluttmontasje,den skulle være et tillegg til be-stillinger og kontrakter på nykon-struksjoner. Dette ble besluttetinternt på Maskinkontoret, mensamtidig sto det klart for oss at vii dette arbeid burde invitere til etbredest mulig samarbeid med denprivate industri. Det er ikke bare

FOSSEKALLEN 13

NVE som er kraftutbygger her tillands, og dvs, at det ikke bare erstatseide stålkonstruksjoner somruster i våre fjell.

IngeniØrfirmaene Nybro HansenA/S og Roald Bjerck A/S ble in-vitert til en samtale, og resultatetav dette uforpliktede møte ble enkomite hvor Norges Skipsforsk-ningsinstitutt (NSFI) deltok sommalingeksperter.

Komiteen ble ledet og admini-strert av NVE.

Komitesammensetning:

NVE-Statskraftverkene v/ing.Reimer Berg. Nybro Hansen A/Sv/siv.ing. Nordberg. Roald BjerckA/S v/siv.ing. Roald Bjerck. NSFIv/ing. Rinvoll.

Komiteen har arbeidet i nærkontakt med verkstedsindustriensom fikk de forskjellige spesifika-sjonsutkastene til uttalelse, og ko-miteen spanderte også en tur påseg til Tokke-verkene hvor drifts-ingeniør Aamol forklarte ship-pingmannen Rinvoll om våre spe-sielle problemer. Resultatet forelåi hØst i form av to papirer.

Papir 1: Malingsspesifikasjonfor maskinteknisk utstyr til vann-kraftanlegg. Nr. 1/72.

Papir 2: En orientering i for-bindelse med malingtyper benytteti ovennevnte spesifikasjon.

Malingspesifikasjonen er num-merert da komiteen regner medat denne stadig vil være underforandring i henhold til ny teknikkog egne erfaringer.

Det er vårt håp at spesifikasjo-nen vil være så praktisk og nyttigat industrien vil bruke den. Dettevil både bestillere og leverandørervære tjent med, da arbeidsopera-sjonene og kontrollarbeidet vil blimer ensartet. Dette vil gi oss etbedre malingmiljØ, og dermed enbedre korrosjonsbeskyttelse.

NVE betrakter ikke papirenesom hemmelige dokumenter, deter i alles interesse at de blir brukt.De kan derfor distribueres tileventuelle kraftutbyggere vedhenvendelse til Mette Nilsen, tlf.46 96 00, linje 501.

Internt i Statskraftverkene stop-per ikke arbeidet opp med disseto papirene. Informasjon om spe-sifikasjonen og dens innhold mådistribueres ut til de som dagligarbeider med beskyttelse av stål-konstruksjoner, dvs. verkene.

Informasjonsfasen startet i høstmed et meget vellykket maling-seminar. Maskinmestre og maskin-ingeniØrer fra våre verk og anleggmøtte der kjemikerne Thome ogRinvoll fra NSFI, som meget tje-nestevillige stilte seg til vår dispo-sisjon.

Spesifikasjonens hensikt og inn-hold ble diskutert, og instrumenter

for malingkontroll ble demon-strert. Det ble besluttet at instru-mentsett skulle bestilles til allevåre verk og anlegg.

Vi kan i hvert fall si at vi i daghar opparbeidet oss en plattforminnen malingsteknikken, men enrekke interssante spØrsmål gjen-står å løse.

I stikkords form kan jeg nevnefØlgende:

Kan lukene forbedres med hen-syn på en malingvennlig kon-struksjon?Hva med katodisk beskyttelseav våre inntaksluker?Hva med en intern organisa-sjon for maling av stØrre ar-beider kontra de private ma-lingfirmaene?Hvorfor ikke etablere en fellesrapporttjeneste slik at de en-kelte verkers erfaringer kankomme alle til nytte?Hva med utprøving av de en-kelte malinger?

Dette er noen av de spØrsmålvår driftsledelse vil drøfte i nærframtid. Vi har åpnet for interes-sante perspektiver innenfor NVE'sprevantive vedlikeholdssektor, ogdet er Makinskontorets håp atdette initiativ vil vokse til et posi-tivt handlingsmØnster for vår or-ganisasjon på dette feltet.

Reimer Berg.

Kurs oni anleggsvegar og landskapDen 6. og 7. desember 1972 skipa

Kontoret for landskapspleie og na-turvern i Vassdragsdirektoratet tileit kurs der dei tekniske og land-skapsmessige problema ved byg-ging av anleggsvegar vart hand-sama. Innbedne til kurset var alleselskap, foreningar og firma somer knytte til kraftutbygginga heri landet. Interessa for emnet synteseg stor, over 80 personar frå mestheile landet tok såleis del i kurset.Den store tilslutninga gjorde at einav plassomsyn fann å måtta delakursdeltakarne i to og arrangerakurset over to dagar.

DirektØr Hans Sperstad ynsktevelkomen og tok elles i sitt inn-leiingsforedrag spesielt fØre segkonsesjonslovene sine fØresegnernår det gjeld bygging av anleggs-vegar.

Elles sto fylgjande emner påprogrammet: «Anleggsvegen og

landskapet» ved landskapsarkitektKnut Ove Hillestad, «Stikking ogbygging av anleggsveger» vedoveringeniØr Ola Brekke frå Stats-kraftverka (er no knytt til an-leggsplanlegginga ved Eidfj ordNord), «Vegestetikk» ved over-ingeniØr Egil Lundebrekke i Veg-direktoratet, «Vegbygging på geo-logisk grunnlag» ved forstkandidatOddbjØrn Dammerud ved Kontoretfor landskapspleie og naturvernVassdragsdirektoratet og «Alter-native transportmåter», også vedoveringeniør Ola Brekke.

Kontoret for landskapspleie ognaturvern hausta mange lovord fordette tiltaket. Deltakarane var ogjamt over svært nøgde med sjØlveopplegget av kurset. Eit tilhØvesom enskilde fann litt uheldig varat det ikkje var sett av tid tilspørsmål etter kvart foredrag. Deimeinte at dette kanskje fØrde til

at einskilde kunne «brenna inne»med spørsmål av ålmenn interessefor deltakarane.

Dette er det andre dagskursetkontoret skipar til. I det fØrstesom vart halde i desember 1971,tok ein fØre seg dei tekniske oglandskapsmessige problema vedbygging av lukehus. Leiaren forkontoret, landskapsarkitekt Hille-stad, kunne opplysa at kontorettek sikte på å skipa til fleire kursi tida frametter, der andre emnervil bli tatt opp, m. a. er det planarom å taka fØre seg dei problemasom er knytte til framfØring avkraftliner, likeeins vil problemaikring bygging av grunndammarbli tatt opp i eit seinare kurs. Elleser det og meininga å taka opp attdei to kursa som no er halde omei tid, dersom det syner seg å verainteresse for dette.

14 FOSSEKALLEN

Kursdagene ved NTH 1973: Konferanse:

MILJØVERN GJENNOM AREALPLANLEGGING

Kurset hadde samlet ca. 80 del--takere hvorav en kvinne. Delta-kerene var personer som er invo-lert i miljøvernproblematikken påriks-, fylkes- og kommunalplanet,fra offentlig forvaltning, admini-strasjon, undervisning og forsk-ning, representanter fra nærings-livet foruten fagplanleggere enga-sjert i landsdels-, region-, gene-ral- og reguleringsplanlegging. Y.Mæhlum og A. Vinjar deltok fraNVE.

Konferansen gikk over to dager.Hensikten var å debattere hvasom kan gjøres for miljøvernetgjennom arealplanleggingen.

Hovedemnene for konferansenvar: Naturressursene i oversikts-planen og region- og generalplansom instrument i miljøvernet.

Utgangspunktet var naturres-sursene og meneskenes forvaltningav dem. Det ble referert til en rap-port som for kort tid siden blepresentert av en forskergruppeved Massachusetts Institute ofTechnology (MIH) «Limits togrowth» av D. L. Meadows, Jør-gen Randers og W. W. Behrens III.Rapporten er også oversatt tilnorsk under tittelen «Hvor gårgrensen» (Cappelens almabøker).Denne rapport drøfter den globalesituasjon med hensyn til uttøm-ming av jordens ressurser. Etterstudier over utviklingen i en «ver-densmodell indikeres hvordan ut-viklingen kan bli under ulike for-utsetninger. Utvikling henimot dekatastrofale tilstander angis å skjei løpet av de 2-3 kommende gene-rasjoner på grunn av overbefolk-ning, overbeskatning av ressurseneog forsøpling og forurensninger.

Konferansedeltakerne var stortsett enige om at MIT-rapportenvar tilstrekkelig realistisk til atdens innhold burde tas alvorlig.Spørsmålene som ble drøftet varda hvordan man kunne ta hensyntil disse dystre aspekter i planleg-gingen. Det ble anbefalt at man

setter i gang på det nasjonale planfor på den måten å ha noe å hen-vise til ved fremme av forslag tilglobale tiltak gjennom internasjo-nale organer som FN, OECD, osv.

Det ble også slått fast at plan-leggingsinstanser på alle nivåerog innenfor alle sektorer burdeprøve å forme retningslinjer ogplaner under hensyn til de aspek-ter som er skissert i MIT-rappor-ten. Som planleggingsinstans de-fineres fagplanleggeren sammenmed de politiske organer.

Det er ikke mulig å gå inn påalt som ble drøftet og hevdet idenne sammenheng under konfe-ransen. Konklusjonen var at mil-j øvernarbeidet må gj ennomsyreplanlegggingen på alle hold ellertil og med være selve utgangs-punktet.

I forbindelse med det siste ho-vedemne — om planene som in-strument i miljøvernet ble detredegjort for hvordan arbeidet hit-til har vært drevet på ulike hold.I dette planleggingsarbeidet opp-står en konflikt mellom hensyn tilkrav til nøyaktighet og omstende-lighet i planleggingen på den enesiden og ønsket om å få framskisseplaner til foreløpig oriente-ring på den annen side. Lokalpoli-tikerne vegrer seg for å ta en av-gjørelse og sentralmyndighetenepresser på for å få skisseplaner.Arbeidet med region- og general-planene har i alle fall ført til enaktivisering av planleggingsfunk-sjonene i lokalorganene. Selv ombare få av disse planene er blittpresentert hittil, regnes det med atdet ligger planer utarbeidet imange kommuner og som harverdi selv om de ikke er godkjenteller presentert.

Det vil nå bli satset på utbyg-ging av planleggingsinstitusjonenepå fylkesplanet.

Det ser ut til at el-forsyningensplanleggingsorganer passer bra inni krammet. Det ble på konferan-

sen fra vår side slått et slag forå få el-forsyningens plass i bildetanerkjent. Det er også tydelig foren som arbeider med planleggings-oppgaver innen el-forsyningen atde rutiner, den metodikk og detsystem som der møysommelig eropparbeidet gjennom årene, er len-ger utviklet enn på mange andrefelter. Dette har sin naturlige år-sak og skyldes el-forsyningensspesielle karakter — landsomfat-tende samkjøring av et produk-sjonssystem og overføringssystemfor å framskaffe elektrisk energitil hver eneste boligenhet og tilbedrifter og aktiviteter av nærsagt enhver art. Vi har derfor satti system såvel planlegging på lo-kalplanet som på riksplanet — tilog med internordisk — og fåttetablert det apparat som er nød-vendig. Vi har videre satt i systemarbeid med prognoser og program-utforming. Statsbudsjett, langtids-budsj ett, nasj onalbudsj ett, stor-tingsmelding o. 1. er plandokumen-.ter som gir retningslinjer, rammerosv. På mange andre sektorer kandet være vesentlig vanskeligere åfå satt det hele i system.

Kraftutbyggingen og el-forsy-ningens innflytelse på miljøet bleberørt flere ganger under konfe-ransen. Det var ingen spesielle an-grep på krafutbyggingssektoren.

Det synes klart at vi i NVE børfølge opp intensjonene som komtil uttrykk på konferansen — atplanleggerne på alle hold i endahøyere grad enn hittil bør ha inn-flytelsen på miljøet i tankene vedutformingen av planene. Vi børformodentlig også engasjere ossnoe mer i hva som skjer på andresektorer og som kan influere påeller influeres av våre egne pla-ner.

AsbjØrn Vinjar.PS.

MIT-rapporten er interessant ogtankevekkende lesning. Den blirnå anskaffet til NVE's bibliotek.

FOSSEKALLEN 15

BREENER FÅRLEG

Fossekallen har før og hatt stykke om kor fårleg det er å ferdastpå breeane i nr. 1-64 og nr. 2-69. Begge dei gongane var det påJostedalsbreen uhella var ute, denne gongen på Folgefonna. Nokoein alltid bør passe på når ein går på breturar er å gå i tau. I fjorvar det eit program i Fjernsynet om ein tur over Jostedalsbreenpå langs. I dette programmet vart det sagt at vi var så heldige atvi s/app å gå i tau, slikt er uansvarleg i eit massemedia. Dennegongen vert det fortalt om eit uhell på Folgefonna, det er anleisenn uhell plar vere, so her var det ikkje å vente at det vart brukttau.

SN

Arbeidsuhell på BondhusbreenI tiden 20. oktober-23. novem-

ber 1972 var tre mann i arbeidmed smelteboring på Bondhus-breen.

De tre var: Lars Holm fra Stock-holm, Anders Grov, Stord og OlaSolås fra NVE.

Ved begynnelsen av jobbenmerket vi opp god løype fra landog ut til arbeidsstedet på isen. Viborret ned i isen korte lakjepperog bolter av kamstål, og spente

•nylontau mellom disse, for at vibåde kunne holde oss i om detblåste sterkt og være trygge på atvi ikke falt ned i sprekker somkunne bli vanskelige å se om detkom mye snø.

'1 arbeidsområdet var det mangestore sprekker, men vi hadde pro-filene på tvers av brearmen ogfølgelig langs sprekkene.

Om onsdagen den 1. novemberkl.: 1200, gikk Anders Grov ogundertegnede i gang med gravingav en hule i en isvegg for ly underbruk av mobiltelefon som vibrukte to ganger daglig. LarsHolm oppholdt seg da inne i hyt-ten som vi hadde boltet fast tilisen i arbeidsområdet. Det blåstenoe aldeles forferdelig og detsnødde. Under vårt arbeid medishulen så jeg Holm var ute på is-kanten og knipset et bilde av megog Grov, for deretter å gå tilbaketil hytten.

Ferdig med jobben skulle vi inni hytten og varme oss, men Holm

var ikke inne så vi var i tvil omhan hadde begitt seg på land alene,eller om han hadde gått ut for åse etter smeltekablene.

Klokka var nå 1230 eller noeover, og Grov og jeg gikk straksbortover isen langs kablene for ommulig å finne Holm, men da vikom så langt at vi så til det bor-teste hullet, uten å se Holm, blevi engstelige for at han haddekommet ut for et uhell. Vi gikkalle med stigjern og isøks når vivar ute, men når vi ikke faseresprekker ble det ikke brukt tau,for vi var nå så godt kjent medalle farlige steder.

Det falt meg snart inn at Holmkunne ha falt, og begynte å under-søke nøye på isen etter spor ogfant like etter et punkt hvor snøenvar skurt vekk, ved å se utoveriskanten mot en sprekk var detogså spor etter noe som haddeskubbet vekk snøen av isveggenpå motsatte side av sprekken.

Nå var det ingen tvil om at Holmvar der nede, slik at jeg bøyde meggodt ut over kanten og lyttet etterrop, og hørte dem med det samme.Seler og tau ble så hentet i en fartog sendt ned til Holm, som vedegen hjelp fikk spent seg fast.

Etter at Grov hadde borret enjernbolt godt ned i isen for festeav tauet, begynte vi å hale. Dettegikk greit til Holm skulle trekkesover kanten, da var det så vidt atkreftene strakk til, for da fikk ikke

Holm tak til å hjelpe til noe selv.Men etter å ha samlet oss til etgodt tak, fikk vi lempet Holm påtrygg is. Med det samme vi haddeham vel inne på isen, nevnte hanselv at han greide å gå ved egenhjelp til hytta, men om litt ba hanom å bli lagt på båre. Båre bleså hentet og Holm pakket godt inni ullteppe så han ikke skulle fåfrost i seg før vi kom til hytta.Om lag kl. 1400 var vi så inne ihytta, og Holm følte seg ganskebra bortsett fra smerter i ene sidennår han rørte på seg. Nå var væretså dårlig at noen transportmulig-heter var ikke til å tenke på, menanleggskontoret i Austre Pollenble varslet over mobiltelefon, ogheldigvis lettet været dagen ettersåpass at helikopter kom inn kl.1030, for så å ta Holm ned i dalenog videre til sykehus på Stord.Han hadde fått noen indre skader,men ingen benbrudd eller ytreskader, tross et fall på nesten 20meter.

Det som hadde skjedd var at hanhadde bøyd seg for å ta inn noekabel, men ble tatt av et kraftigvinkast og sendt på hodet utsprekken.

Så en må si denne gangen vardet hell i uhell, da Holm kunnesendes hjem etter ca. 14 dager påsykehuset.

Ola Solås.

16 FOSSEKALLEN

Trykkstøt en orienteringFra Statskraftverkenes Maskinkontor

Arr/aq Fra 4// latt. /faraTfie er a,a,elere1 cla dia9r9rnpafiir

den frerre Ale dr/vAr sde/ogi av 4s. De egner teg

k,kefoio gra ferin ffler karpe nok (or ayel.

lakkr1:1

11177.

fOr 4^,c,nkali tddr.g kott

Ventden blir fai•

grdn5 er Med Milaelrele -

kel 7 fr 9dr iÆe /5e/I ..1711/J4,

cien xv;ng,, moden, ,POJ 19 Pe9 Le.*Æe fieveL

Tve r r paimperhatjar,

Ar/ag fra loot eder e i ri

.....STATSKRAFTVERKENE

frykk 0.

ita

eu.

SBM Nad S

Trykkstøt er et hydraulisk fe-nomen som er mer eller mindrevelkjent for en vannkraftingeniør.Trykkstøtet slik vi forstår det•opptrer i et lukket rørsystem, ogfenomenet inntreffer ved aksel-rasj on og retardasjon av en vann-streng. Trykkstøt er dynamikk,har jeg fått høre.

Det ligger under Maskinkonto-rets oppgaver å beherske dennedynamikken, og det er derfor gan-ske naturlig at vi har sterke in-teresser innen trykkstøtproblema-tikken, men personlig må jeg inn-rømme at det hele har virket velabstrakt på meg. Inntil jeg fikkoppleve trykkstøt på nært hold.Da forsto jeg at trykkstøt ikkebare er tall for masser i kompli-serte formler, men at det er far-lige krefter som kan settes i ak-sj on.

Det var under igangkjøringenav Tverrvatn pumpestasjon at jegstiftet et nærmere bekjentskapmed disse kreftene. På Tverrvatnhar vi en tappeventil som skaltømme pumpeledningen etter hverpumpestopp. Tappeventilen er enordinær spjeldventil med en dia-meter på 400 mm, og den er ut-styrt med en hydraulisk sylindersom holder ventilen lukket, og enloddarm med vekt som skal åpneventilen.

På grunn av en feilvurderingfra leverandørens side ble ventilenlevert med en for liten vekt, og daventilen for første gang gikk tilåpning med fullt pumperør (pum-perøret har en diameter på 1 m),hadde det nær skjedd en kata-strofe. Ved ca. 300 åpning stoppetventilbevegelsen opp. Jeg sto vedsiden av ventilen for å observere

ventilfunksjonen, jeg la hånden påloddearmen, men kunne ikke regi-strere vibrasjoner eler rystelserav noen slag. Vannet som strøm-met ut av ventilåpningen og inn ienergidreperen buldret i vei meden økende hastighet til ca. 23 mpr. sek., og i 30 sekunder sto ven-tilen stille mens vannet akselle-rerte seg opp i hastighet.

Det jeg ikke visste da, men jegvet det nå, er at et sentrisk opp-lagret spjeld får et økende hy-draulisk lukkemoment ved en øk-ende vannstrøm, og etter 30 sekun-der i stillstand skjedde det somnesten ble en katastrofe. Det hy-drauliske lukkemomentet ble stør-re enn åpnemomentet fra lodde-armen, og i løpet av 11/2 sek. sloventilen mot lukket stilling tilloddemomentet tok over og sloventilspjeldet mot åpning igjen.

FOSSEKALLEN 17

Loddearmen slo som øks, og vann-strømmen, som veide en ca. 950tonn, stanget mot ventilbladet oglaget trykkstøt som fikk mano-meternålen til å gå i pigg.

Tre ganger slo øksen, så sprangjeg opp og åpnet fullt for retur-oljen til den hydrauliske sylinde-ren. På grunn av massekreftene ilocldet klarte ventilen da å over-vinne det hydrauliske lukkemo-mentet, og ventilen gikk rolig tilfull åpning. Jeg skalv på håndenetter på, og ut av alle pakkbokserog mannlokk rant det vann. Bol-tene hadde forlenget seg, og jegtør ikke tenke på hva som kunneha hendt om de hadde røket.

For teknisk interesserte vedleg-ges et kurvblad hvor hendelsesfor-løpet kan følges i detalj.

Så trykkstøt kan være farlige.Normalt har vi disse under fullkontroll. Vi tillater en viss pro-

sent trykksvingninger, og aggre-gatets svingmasser, rørenes dia-metre og ventilene eller lederap-paratets lukketider bestemmes utfra denne verdi.

I kompliserte hydauliske syste-mer er trykksvingningene vanske-lig, eller rettere sagt komplisertog tidskrevende å beregne.

Dette gjelder spesielt pumpesta-sjoner, og for å få et sikrere be-regningsgrunnlag har vi engasjertNorges Vassdrags- og Havnelabo-ratorium, Trondheim, for å utar-beide et trykkstøt-program be-regnet for elektronisk regnema-skin. Dette programmet er nå del-vis ferdig, det som mangler er ve-sentlig en generalisering av pro-grammet. Rent praktisk har vi be-nyttet programmet på Mardal ogMonge pumpestasjoner, Grytten-verkene. Programmet kjøres fore-løpig på Høyskolen. Det er cand.-

real. Moshagen og siv.ing. Vigan-der, sistnevnte arbeider nå på en-gasjement her hos oss, som harvært saksbehandlere.

Programmet skal utformes slikat det lett lar seg bruke i prosjek-teringsarbeidet, og meningen er åkunne kjøre det her i huset påegen maskin.

Programmet er et nyttig og nød-vendig verktøy for å kunne få etsikkert overblikk over de hydrau-liske fenomener som våre moder-ne og kompliserte vannkraftpro-sjekter byr på.

Vi går ut fra at det er flere somkan ha interesse av å bruke pro-grammet, det kan f. eks, værekommunale vann- og kraftutbyg-gere. I så fall må de så gjerne hen-vende seg til oss.

Reimer Berg.

Juletre-festaneved hovud-kontoret

Også i år var det juletrefest i todagar i kantina i Middelthunsgt.

Opplegget var omlag som vanleg,den som styrde festen i år var «onkel»Rolf med ein nissegj eng frå Oppegårdog dei skilde seg godt frå oppgåva.

Torsdagen var det i tillegg til pro-grammet elles ein tryllekunstnar. Hanskulle vore der fredag og men haddevore ute for eit biluhell og kom ikkje.Dette at nokon av dei som skal veremed på programmet ikkje kjem, er littav ei påkjenning for dei som står fordet, men «onkel» Rolf greidde det godt.Han fekk borna opp på scena so at deilaga program sjølve og eg trur knaptdei sakna tryllekunstnar.

Stort frammøte var det begge kvel-dane, torsdag vel 200 og fredag vel300, noko fleire bom enn vaksne.

S N.

Årsfest 1972For å få ein frist på berre ei veke

til påmeldinga var det vel ikkje sostort å seie på frammøtet til festen.Om lag 130 var samla i den store salendå Lindboe reiste seg og ynskte fest-lyden velkomne. Ho sa ikkje so mangeorda, men overlet styringa til Graat-rud. Det vert sagt at kvinnene støttsnakkar so mykje, men sjeldan høyrerdu at dei står og nyt si eiga stemmei tilstellingar.

Middagen var i hjorteragou med po-teter og grønsaker, velsmakande ogfint servert av karar frå NVE. Det ergledeleg at det har vorte tradisjon atdet ikkje skal vere kvinnene som gjerslikt arbeid, serleg i etatar der dei eri so stort mindretal som hjå oss.

Av toppsjefar var det få, berrevelferdssjefen og redaktøren, ein fag-sjef, Voldhaug og ein kontorsjef, Iben-holt, ingen direktør denne gongen.(Aalefjær stakk innom utpå natta.)Tala for kvelden heldt overingeniørJørgen Sørensen og Voldhaug takkafor maten. Dansen gjekk livleg, sjel-dan såg du ei slik danseglede på slikefestar.

Av dei frammøtte var det om lag 50frå etaten som hadde teke med partnar.det vert 100 og so var det om lag 30som kom åleine, so det var om lag 80tilsette som var frammøtte, altso 13prosent og mindre og mindre har denvorte frå år til år.

Festnemnd var: Kari Lindboe, Laila

Strand, Hanna Bergseth, Torun Brå-then, Bjørg Fjellheim, Per Fladhagen,Terje Kristensen og Stein Christian-sen. Dei hadde gjort eit storarbeid førfesten. Ute på trappa vart vi motteknemed tende faklar. I salen var ventpynta med nye dukar på borda og blo-mar som høvde til dukane. Frågartneri hadde dei fått utlånt storegrøne plantar som pryda opp både irotounden og inne. Maten vart servertfrå blanke kopargryter og det var medå gjere det festleg. Det var ikkjeberre direktørar og fagsjefar ein saknapå festen, der var heller ikkje nokonfrå hovudstyret. Slike tider skulle deimøte opp for å verte kjende med sine«undersåttar». S N

18 FOSSEKALLEN

Juletrefest ved NVE Vestlands-verkeneVed Vestlands-verkene kom det fram

forslag om at man i år forsøkte å ar-rangere juletrefest for de ansatte ogderes barn. Forslaget ble meget godtmottatt og fredag 29. desember møttesman til fest på Austerheim skole.

Kristen Herheim ønsket velkommenpå vegne av komiten og ga ordet tildriftsstyrer Bern som bl. a. uttryktesin glede over at så mange var møttfram. Dessverre lot det seg ikke gjøreå samle alle de ansatte innen områdettil festen p. g. a. de geografiske forholdog store avstander, likevel er her idag gjester fra Jøsenfjorden og Suldal— noe som er spesielt hyggelig. Nesteår skulle det være mulig å arrangereto juletrefester innen vårt område

Sauda og i Rosendal — da beman-ningen ved Mauranger/Jukla-verkenevil øke betraktelig i året som kommerog om våre ansatte fra Norheimsundtil Akra samler seg i Rosendal, skullede være mange nok til å lage sin egenjuletrefest der borte.

Etter Berns hilsen var det den tra-disjonelle gangen rundt juletreet, ogsangen klang høyt og klart fra små ogstore. Til sangene spilte Randi Bernpiano og Kristen Herheim trekkspill.I pausen etterpå underholdt en gruppebarn med musikk og sang.

Da alle hadde forfrisket seg meddeilig mat og drikke fortsatte festenmed gang rundt juletreet. Etterpåklarte Herheim å få flere av de minstepikene til å komme fram på golvetog synge, flinke var de.

Som seg hør og bør kom også «nisse-far» på besøk med sekken full av inn-holdsrike poser til barna. Spretten ogopplagt som nissefar var, tok han segtid til å leke litt med barna og deminste fikk sittende på nissefars arm,danse rundt treet mens de andre barnasang «På låven sitter nissen». Til sluttmens barna koset seg med innholdeti posene, fikk vi se film. Filmen «WhiteWilderness» var i nydelige farger ogskildret livet i det øde ishavet for sel,

Exit vann- ogavlopskontoret!

Etter at vann- og avlØpskontoretble overført til Miljøverndeparte-mentet, har man kunnet iaktta enskremmende utvikling i NVE. Selven representant fra VN har slåtttil uten utslipps-sØknad. Til trossfor disig vcer og vanskelige foto-graferingsforhold er synderengjenkjent. Forholdet vil bli på-talt! (SVA har ikke stilt garantii denne sak.)

hvalross og isbjørner. Den engasjertebåde små og store, og særlig fengetvel isbjørnungenes lek.

Dessverre hadde tiden gått så altforfort, og det var bare én mening daman gikk hver til sitt: Det haddevært en meget hyggelig fest. Til stedevar 26 voksne og 36 barn.

Festkomiten var Randi Bern, Kri-sten Herheim og Inger Johanne Kirke-vold.

kjev.

FOSSEKALLEN 19

Spørsmål til VelferdskontoretogHovedsamarbeidsutvalget ved NVE

Hvordan gjør man seg fortjent til etmaleri innkjøpt for velferdsmidler?Etter flere års intenst studium av dettespørsmålet må jeg nå bare innrømmemin store falitt — fellesnevneren foret stadig økende antall lykkelige male-rieiere i etaten er fremdeles ikke un-net.

I løpet av disse årene er utalligeteorier blitt prøvet, og forlatt igjen,etter at de én for én er blitt gjortgrundig til skamme.

Jeg startet opp med de helt enkleteoriene basert på sannsynlighetsprin-sippet. Den første tanken som slo megvar derfor — naturlig nok vil vel defleste være enige i — at det hele varet ansiennitetsspørsmål. Bare jeg fåret tilstrekkelig antall år på baken heri huset, kommer nok min tur også —trøstet jeg meg med. Men etter hvertsom tiden gikk og den ene nykomlin-gen etter den andre fikk sitt maleri,mens min vegg forble like naken, for-sto jeg at dette nok var altfor enkeltenkning.

Heller ikke min neste innskytelse,en teori om at kunsten fortrinnsvisble plassert på arkiver, forværelser o. 1.steder hvor flest mulig kunne nytegodt av den, var avansert nok. Etterhvert som unntakelsene, dvs, antallenkeltværelser som ble utsmykket tokhelt overhånd, måtte også denne teo-rien forlates.

Etter grundige studier i markenmente jeg å øyne en ny tråd: A-ha,kunsten er forbeholdt den kvinneligedel av vårt personell! (Som en ser,atskillig mer avansert tankearbeiddette.) Men akk o ve, etter at ogsåflere mannlige NVE'ere hadde fått sittvelferdsmaleri, måtte også denne teo-rien skrinlegges.

Nye iakttakelser — ny teori: Etasje-plasseringen var nøkkelen! (Jfr.: «Johøyere vi kommer, vi kommerosv.») Denne teorien holdt lenge stand.Men da maleriene, om enn noe mot-strebende, men dog allikevel, etterhvert også begynte å dukke opp i de

lavere sfærer, slo også denne bokstav-lig talt høytflyvende tese sprekker.

Heller ikke «rangsteorien» holdt heltmål. Selv om en nok her kan øyne enrelativt klar trend. så finnes det flerefine eksempler på at regulativplas-seringen ikke er helt avgjørende.

En av mine siste og avgjort mestinteressante teorier vil jeg tro var«øyenfargeteorien». Teorien som bleunnfanget etter at en rekke brun-,sort- og gråøyde malerieiere var ob-servert, gikk ut på at det kun var demest blåøde NVE'ere som forbli male-riløse i lengden. Selv om en også herfinner unntakelser er vel dette den avmine teorier som har hatt mest for seg.

Fra spøk til alvor: Velferdskon-toret kjøper hvert år inn et anseeligantall malerier (oljemalerier, akvarel-ler, grafikk og reproduksjoner m. v.)for velferdsmidler og muligens ogsåandre offentlige midler. Disse blir for-delt både til anlegg, til driften og vedhovedkontoret.

Spørsmål til Velferdskontoret:

Etter hvilke retningslinjer skjerfordelingen av den innkjøpte kunsther ved hovedkontoret? Ved anleggog drift?

Hvorfor skjer ikke fordelingen avkunst ved hovedkontoret etter van-lige demokratiske prinsipper — dvs.etter ansiennitet i etaten?

Spørsmål til Hovedsamarbeidsutval-get ved NVE:

Har Hovedsamarbeidsutvalget isamsvar med «Lov om samarbeids-utvalg ved statens virksomheter»godkjent de retningslinjer Velferds-kontoret fordeler den innkjøptekunst etter her ved Hovedkontoret?

Er utvalget villige til straks å gåaktivt inn for utarbeidelse av nye,demokratiske retningslinjer for for-delingen, dvs. be Velferdskontoret

trekke inn all den kunst som hittiler fordelt (også til direktører, fag-sjefer, kontorsjefer, kontorlederem. v.) og fordele den på ny etteransiennitetsprinsippet, og utarbeidesirkulasj onslister m. v.?

Desillusjonert kunstelsker.

Desse spørsmåla har redaktø-ren sendt til Velferdskontoret ogtil Samarbeidsutvalet. Etter ved-tak i bladstyret skal det gjerast,so vedkomande kan få høve til åsvare i same nr. av b/adet sidanFossekallen kjem so sjeldan.

Dersom det er ei sak av ålmenninteresse, so tek Fossekallen, somandre blad, innlegg sjØlv om densom sender det inn, ikkje vii hanamnet sitt under.

S N

Henvendelse til Fossekallen fra«Desillusjonert kunstelsker».

Henvendelsen ble referert i ut-valgets møte 17. januar 1973, derfølgende ble protokollert:

«Samarbeidsutvaget er av redak-tøren blitt gjort kjent med den ano-nyme henvendelsen som er kommettil Fossekallen. — Disponeringenav bevilgede velferdsmidler vil påvanlig måte bli behandlet i et se-nere møte i utvalget. Forslag frade ansatte kan tas opp gjennom deansattes representanter eller direktemed utvalget.»

Samarbeidsutvalgenes sekretariat. Harald Graatrud.

I NFORMASJONSMØTEForts. fra side 5

til samarbeidsutvala med slikt. Nes-

dal meinte heile møte var feil opplagtDet var avgjort på førehand kva for

spørsmål som skulle takast opp og detvart på den måten eit bunde mandatover møtet. Direktørane kom medslikt som antan hadde vore eller komtil å kome i Fossekallen eller årsmel-

dinga frå etaten. Eit slikt møte burdevore for meir interne spørsmål. Graat-rud gjekk hardt mot eit slikt syn ogingen støtta Nesdal.

Spørjelysta auka på slutten og detvart bra livleg då. Ingen sov sistehalve tida av møtet, det såg eg i førstedelen.

Det skal vere minst eit slikt møtefor året, og generaldirektøren tykteslike møte var så viktige at han kunnetenkje seg eit til føre ferien.

Frammøte var bra, men det var litekvinner og dei som var der, levde etterlæra til Paulus om at «Quinder skaltie i forsamlinger». At dei likevel

fylgde med og hadde sine tankar, dethar eg høyrt seinare og dei seier dåslikt som eg ser som visdomsord. Illeat dei ikkje kjem med det på møtet.

Det vitnar om lite interesse for eta-ten når hovudstyremedlemane ikkjemøter fram for å høyre tankar og mei-ningar til menigmann i det «vesenet»dei er øvste styringa for. Dei har dereit godt høve til å få eit kjennskap tilproblem i vassdragsvesenet som deielles vanskeleg kan få med å samlasti sjette høgda i den store salen der,kvart hovudstyremøte.

Dette som ei påminning for seinare.S N

20 FOSSEICALLEN

Informasjonsmøte i NVETorsdag 1. februar 1973 hadde NVE

bede presse og kringkasting inn tilmøte for å orientere om arbeidet sittmed kjernekraftverk. Det var møttfram 21, 19 karar og 2 kvinner og mestalle fekk plass kring det store bordeti stasstova i 1. høgda her i huset.Hveding. Aalefjær og Vatten sat i høg-setet og svara på spørsmål, Storebø ogDiesen frå kjernekraftgruppa hjelptetil.

Det var først ei orientering av Hve-ding og Aalefjær og det dei sa stårstort sett i eit stensil som vart utlevertdå møtet tok til. So slapp spørjarane tilog det hagla med spørsmål.

Kvifor ikkje nytte kjølevatnet tiloppvarming i byane? Store vassmeng-der, men lite varme på vatnet oglange avstandar frå verk til varme-brukar.

Har NVE bunde seg til å bygge kj er-nekraftverk og ein viss sort? NVEhar ikkje bunde seg, vi står opne for

Møte i MossMåndag 5. februar 1973 var det til-

lyst almannamøte i Moss kino, om deiplanane NVE har for kjernekraftverki Oslofjord-området. Frammøtet varveldig, fullsett sal. Først var det ut-greiding om ymse sider av dei inverk-nadane eit slikt verk vil ha.

Aaleficer ynskte folk velkomne.Storebø fortalde om stader som var

aktuelle å bygge verk og om planane.Devik sitt emne var strålefåre.Skulberg om innverknaden det opp-

varma kjølevatnet ville ha for liv ifj orden.

Lien tok for seg dei juridiske spørs-måla.

Til desse innleiingane gjekk det omlag 13/4 time. So bar det ein pause påeit kvarter og so svara 10 mann somsat ved eit bord på scena på skrift-lege spørsmål som var innsende. Avdesse 10 var 3 frå NVE og eg vil gjedei honnør for måten dei svara på.Dei kalla ein spade ein spade og der-som dei fekk spørsmål dei ikkje kunnesvare på, so sa dei det.

Det var innkomne over 50 spørsmålog etter mitt syn skulle dei gjort somi ynskjekonserten, samla same slagynskje (spørsmål) og late desse fåsamla svar. Slik det no var, vart detmykje oppattaking.

Ofte var svara at det var delte mei-ningar om spørsmålet og vanskeleg åseia noko sikkert. Etter det ein veitvert det so eller so men det er uvisstalt enno.

Spørsmåla var om kvar og når an-legga skal byggjast, strålefare, fiske ifjorden etterpå, anlegg i fjell eller idagen, innverknad på arbeidstilhøva i

alle idear. Stortinget skal ta avgjerdaom bygginga.

Strålingsfåre ved uhell var eit spørs-mål som var mykje framme. Her varsvaret at det har ikkje vore uhell vedmoderne kjernekraftverk med skadarutanom området.

Hva innverknad vil det oppvarmakjølevatnet ha på liv i sjø og på land?Dette kunne ingen svare noko sikkertpå, men det vart vist til at i andreland har dei dreve med dette overlenger tid.

På spørsmål om kva tid ein reknamed at første verket kunne vere fer-digt, vart det svara, at skulle verketsetjast i gang i 1982-83, so måtte Stor-tinget gjere vedtak om bygging og byg-gestad i 1976.

Alt opplysningsmateriell som vartutdelt på møtet, vil bli sendt til deisom får Fossekallen, derfor berre den-ne vesle meldinga om møtet.

S N

området etter anleggstida, gass sombrensel i staden for uran.

Mange av spørsmåla var nok skrev-ne før innleiarane hadde vare framme,elles hadde dei fått onnor form, meneit eller anna svar fekk alle.

Folk i salen var stort sett nøgde medmøte sa dei eg snakka med.

S N

NY PERSONAL ...Forts. fra side 11

det er i dag, hender det ikkje så sjel-dan at ledige stillingar vert ståendeubrukte i ei avdeling i lengre tid avdidet der ikkje er serleg stor trong fordei akkurat då, medan andre avdelin-gar på same tid er opprådde for eiavansementsstilling eller ny stilling.I andre tilfelle kan endringar i ar-beidsoppgåvene gjera at det er grunn-lag for at to avdelingar byter ledigestillingar med ulik avløning seg i mel-lom.

Det som måtte til for å få ein smidi-gare ordning her, er truleg ei over-føring av disposisjonsretten over stil-lingane fra det einskilde direktorat tilei sentral avdeling — dvs. personalav-delinga, som så kan koordinera det.

I det heile så ser eg det som sersviktig at problemet med dei dårlegeavansementstilhøva og det relativt lågelønsnivået ein har i NVE, no vert tekeopp til ålvorleg drøfting.

HANSHOLTEN

Avgeneraldirektør Hveding,

Hans Holten er død, 80 år gam-mel. I 18 år, fra 1945-63, var hanmedlem av NVE's hovedstyre.

Hans Holten var en mann somruvet der han var med, og som ru-ver i minnet hos alle han var sam-men med. Det var aldri noen tvilom hvor han sto, i personlig hold-ning og i samfunnssyn. I 1920 varhan blant dem som stiftet Bonde-partiet, og i 1945 satte han seg isjefredaktørstolen i partiets ho-vedorgan, Nationen. Samme årvalgte Stortinget ham inn i ho-vedstyret for NVE. På begge ste-der, og flere til, talte han bygde-Norges sak. Og han kunne ord-legge seg, både i skrift og i tale,med ettertrykk og med saftige,malende ordelag. Det var en frydselv for en som titt og ofte varuenig med ham, å delta i et ord-skifte med Hans Holten. Ja, kan-skje nettopp derfor, fordi det erså godt når det først er uenighet,å møte klare standpunkter og klartale.

Ikke alltid klarte Holten å ryddevei for sine standpunkter. Menhans dissenser i hovedstyrevedtakfikk ofte striden til å rulle viderei andre fora. I det kjempearbeidsom det var å bygge ut Norgeselektrisitetsforsyning i etterkrigs-tiden, var det meget å strides om,selv om det var med en litt annenbakgrunn enn i dag. I dag står detom bymenneskets behov for å be-holde et større naturmiljø. Dengang sto det, som helt fra konse-sjonslovenes tid, om den beskyt-telse bygdenæring og bygdemiljøhadde krav på mot den framtren-gende industrialisering. Hans Hol-ten var i høy grad med på å be-stemme resultatene i striden.

Når det ble for innfløkt, og mot-gangen stor, var det ett uttrykkHolten ofte brukte: «Vi får velsi det er det vi har lønn av fedre-landet for.»

Hans Holten gjorde sannelig rettfor sin lønn. Fred være med hansminne.

FOSSEKALLEN 21

Elektrisitetstilsynet75 årElektrisitetstilsynet 75 år.Elektrisitetstilsynets opprettelse og

virkefelt.Av fagsjef Alf Johansen,

Konsesjons- og tilsynsavdelingen, Elektrisitetsdirektoratet, NVE.

I henhold til lov om foranstalt-ninger til betryggelse mot farer ogulemper ved elektriske anleggm. v. av 16. mai 1896, ble det opp-rettet en Elektrisitetskommisjon,som begynte sin virksomhet 1.januar 1897. Det ble en av elek-trisitetskommisjons første oppga-ver å framkomme med forslag tilorganisasjonen av Elektrisitetstil-synet. Kommisjonen foreslo lan-det inndelt i 5 tilsynsdistriktermed hver sin tilsynsmann. Over-ensstemmende med dette forslagbeskikket Arbeidsdepartementet11. januar 1898 tilsynsmennene, ogElektrisitetstilsynet trådte i virk-somhet 1. mars 1898.

I 1921 ble Elektrisitetstilsynetunderlagt det nyopprettede Ho-vedstyret for Norges vassdrags- ogelektristitetsvesen. Fagsjefen forKonsesjons- og tilsynsavdelingen.

Den første jordressurs-satellittble skutt opp i slutten av juli 1972og går over Skandinavia fra nordmot sør hver morgen ved 9-tiden.Banen forskyves litt for hvert om-løp og satellitten kommer overnøyaktig samme sted hver 18. dag.

Av de fem norske «PrincipalInvestigator»s som fikk godkjentsitt prosjekt av NASA er ikkemindre enn to i NVE: Helge Øde-gaard og Gunnar Østrem. Dissemottar bilder i fire spektralbånd,og bruker dem for smeltnings-stu-dier og for bremålinger. På grunn

Elektrisitetsdirektoratet er Elek-trisitetsdirektoratet er Elektrisi-tetstilsynets nærmeste overord-nede.

Elektrisitetstilsynet er nå delt i6 distrikter som følger:

Elektrisitetstilsynet 1. distrikt,Oslo, omfatter Oslo, Akershus ogØstfold.Sjef: Overingeniør H. Hesjedal.

Elektrisitetstilsynet 2. distrikt,Oslo, omfatter Hedmark, Oppland,Buskerud og Vestfold.

Sjef: Overingeniør H. P. Bergh.

Elektrisitetstilsynet 3. distrikt,Kristiansand S., omfatter Tele-mark og Agder samt søndre del avRogaland.

Sjef: Overingeniør J. Flood.

Elektrisitetstilsynet 4. distrikt,Bergen, omfatter nordre del avRogaland, Bergen, Hordaland ogSogn og Fjordane.

Sjef: Overingeniør H. J. Johan-sen.

av forsinket oppskyting har manennå ikke fått så mye ut av bil-dene, men det er helt klart at viher har fått et hjelpemiddel avuvurderlig betydning. Hvert bildedekker 180 x 180 km og viser de-taljer ned til 100 meter.

Variasjoner i snødekket på fjel-let og graden av avsmeltning påbreene vil nok kunne avlses på bil-dene, og vi venter oss meget di-rekte nyttig informasjon av dekommende ERTS-bildene.

G. Østrem.

Elektrisitetstilsynet 5. distrikt,Trondheim, omfatter Trøndelag,Møre og Romsdal.

Sjef: Overingeniør E. Østmo.

Elektrisitetstilsynet 6. distrikt,Harstad, omfatter Nordland, Tromsog Finnmark.

Sjef: Overingeniør A. Henrik-sen.

Elektrisitetstilsynets arbeids-oppgaver består først og fremst iå påse at bestemmelsene i For-skrif ter for elektriske anlegg over-holdes og ved regelmessig besik-tigelse av alle typer meldings-pliktige anlegg — unntatt anleggsom er underlagt stedlig tilsyn —å kontrollere at forskriftene føl-ges.

Ved nyanlegg om bord i skip ogved større nyanlegg som kommertil utførelse i industrien og vedelektrisitetsverkene, løses dissearbeidsoppgaver ved forhånds-gjennomgåelse og bearbeiding avde tekniske oppgavene for ved-kommende anlegg, ved besiktigelsepå stedet i byggeperioden og slutt-besiktigelse når anlegget er klartfor idriftsettelse. Ved høyspen-ningsanlegg har Elektrisitetstilsy-net dessuten bl. a. til oppgave åpåse at driften av anlegget til en-hver tid skjer i samsvar medDriftsforskrifter for høyspennings-anlegg.

Ved lavspenningsanlegg harElektrisitetstilsynet bl. a. til opp-gave å påse at de enkelte stedligetilsyn ved bedrifter og elektrisi-tetsverk gjennomfører sin del avtilsynsarbeidet på betryggende ogreglementert måte.

Til Elektrisitetstilsynets arbeids-oppgaver hører videre kontrollenmed at bestemmelsene om krav tilfaglig utdannelse for visse grupperelektrofagfolk overholdes.

Elektrisitetstilsynet har videretil oppgave å gi politiet tekniskbistand ved etterforskning avbrann- og ulykkesskader som harsammenheng med elektriske an-legg, elektriske apparater ellerelektrisiteten i sin alminnelighet.

Ved siden av den tilsynsmessigedel av arbeidet, drives også en be-tydelig virksomhet av rådgivendeog informativ art fra Elektrisitets-tilsynets side, alt med sikte påstørst mulig sikkerhet når detgjelder elektrisitetens anvendelsei vårt samfunn.

Erts-satellitten i NVE'sarbeid

22 FOSSEKALLEN

Den kanadiske professor LaurenceJ. Peter har forbløffet Amerika vedå vise svart på hvitt hvordan for-fremmelser alltid får det til å gå galther I verden.

På den annen side: Blir De over-sett, skyldes det nok at De er fordyktig...

Moden til ineffektivitetI en moden organisasjon, sier

professor Peter, — når man etterhvert dithen at alle medarbeiderneer inkompetente. Den eneste grunntil at en slik organisasjon — firma

får gjort noe, er at deler av denfremdeles er umoden, slik at det fin-nes små lommer av dyktighet — etstykke nede på stigen.

Tesen illustrerer mange amerikan-ske forretningsfolks situasjon, hev-der professoren. De finner I dette år-saken til sine foresattes slapphet oggiddeløshet og den urovekkende dy-

namikk hos dem som står under dem.Boken har lenge stått på bestsel-

lerlistene i USA — skjønt det tokmeget lang tid før noe forlag våget— eller ønsket — å, gi den ut.

Stor tenkerProfessoren sier: Det var Peter-

prinsippet som forsinket utsendelsenav boken I fem år. Seks store forlags-hus avviste manuskriptet inntil en«umoden organisasjon» skjønte noeav det hele.

Dr. Peter selv er ikke det minsteoverrasket over bokens suksess. Hanoppfatter seg selv som den siste i enlang rekke store tenkere, som begyn-te med Sigmund Freud og fortsattemed C. Northcote Parkinson — man-nen som formulerte den berømte«Parkinsons lov» om at «arbeid svul-mer inntil det fyller den til rådighetstående tid». Dr. Peter har alltidment at det bare var et spørsmål omtid før hans geni ble alminnelig aner-kjent.

FonofiliMens professoren skrev boken, lær-

te han seg til å kjenne igjen tegn påat en mann satt I en stilling somoversteg hans evner. Noen av dembeskrives i boken. Et tegn kalles«fonofili» og gir seg uttrykk i en be-settelse av kommunikasjonsredska-per som telefoner, båndopptagere, ly-sende lamper etc. Et annet er «papy-rofobi», som viser seg ved fullstendigrene skrivebord hos menn som I vir-keligheten bare skyver arbeidet tilside fordi de ikke er i stand til å ut-føre det.

Skinndyktighet — HartotekøkonomiDr. Peter forteller at udyktighet

ofte gir seg utslag på nokså over-raskende måte. En udyktig mann ar-beider som regel mye lengre enn endyktig kollega. Hans vesentligste ka-raktertrekk er at han forveksler ak-tivitet med handling. Han fyker om-kring med en eller annet selvoppfun-net oppgave som han føler seg kom-petent til å løse, mens han somlermed det arbeidet han er betalt for åutføre.

På høyeste plan kan dette føre tilbegravelse i arbeld med konstruksjonav bygninger kombinert med en dal-ende interesse for hva som egentligskal foregå i dem — for eksempel.

Professor Peter er nå, ganske over-bevist om at hans prinsipp gjelderlangt videre enn han fra først avtrodde. Eksempelvis medfører ar-beldsanalyser og organisasjonsråd-givning som regel at folk får for høyestillinger altfor tidlig, slik at de dab-ber av før det egentlig er nødvendig.Det er bare de få unntak som slipperut av disse stillinger, enten ved «per-kussiv sublimering», dvs, et sparkoppover, eller gjennom «den laterale

arabesk», dvs, ved å få en finere tit-tel med mindre ansvar.

Når organisasjonsrådgivning ofte er brukt, skyldes det at det råd-givende firma har nådd sin egen FKnull-posisjon. Rådgivning virker barehvis resultatet er: — Ansett flerefolk, fordi det igjen gjør organisasjo-nen umoden, slik at iallfall litt arbeidkan komme fra hånden i «motstands-lommer».

lireativ Inkompetanse— Alle organisasjoner, firmaer,

motsetter seg naturligvis slike trans-fusjoner, sier professor Peter. Menfor medarbeiderne selv har han etråd som skal sikre dem mot å bliforfremmet langt. Han kaller prin-sippet for «kreativ inkompetanse» ogsier at det følges ved at man uttryk-ker symptomer som gir utseende avat man ikke duger i stillingen, mensman i virkeligheten stille og lykkeliggjør nettopp det man er god for. Den-ne virkningen kan oppnås på forskjel-lig måte, f. eks. ved at man iførerseg ukonvensjonelle klær, tar bad på.de underligste tidspunkter, eller klip-per håret et par-tre ganger i åretbare.

Professor Peter sier at han betrak-ter sin teori som en videreføring avDarwins om artens opprinnelse ogutvelgelsesprinsippet.

Det tidspunkt må komme, sier han,da menneskeheten har hevet seg opptil fullstendig udugelighet — til fort-satt eksistens.

Fra «Kontorteknikk».

TrinwomI slottet ved parken med kantine oggarasje,der har vi eit rom opp i sjuande etasje.Det står for det meste tomt,men ei stasstove veit du er gromt.

Eit fåtal av folk i etaten har sett det,men staseleg er det og stort, det errett det.Eit utsyn so fint der er,klaustrofobi får du ikkje der.

So går du ned trappene hundrad trinden stova du no kjem til er ikkje fin.Der er ikkje utstyn til park,nei, taket ligg jamhØgt med mark.

Her står ikkje tomt, her er aktivitetar.Ja, her samlast alle slags helseprofetar.Her finn du samla aktivistar,med robåt og sykkel og romperistar.

Det er skyting, bordtennis og pilkastpå blink.På matta ligg ein som er plaga av kink.Det er trangt nfir du skal gå forbi,her kan du få klaustrofobi.

Lat stasstova brukast til trim og tilspel,til styrking av helse, av lekam og sjeLSnu opp ned på bruken av roma,vend om i frå gamle fordoma.

S N

„Dr. Peters prinsipp”Av Bjørn Holm-Hansen

I ethvert glass melk stiger fløteninntil den surner. Eller for å

det mer akademisk:I et stort firma er det en ten-

dens til at enhver ansatt blir for-fremmet til en stilling som hun ellerhan ikke greier, fordi den er forvanskelig for vedkommende.

Med andre ord: Dyktighet i enjobb fører til forfremmelse oppoverorganisasjonsstigen, trinn for trinn,under en uopphørlig prosess, inntilden ansatte når en stilling som hanikke har evner til. Vedkommende harda nådd en «forfremmelseskvotient»lik null. Heretter vil han ikke bli yt-terligere forfremmet — men han fårheller ikke sparken.

Dette kalles «Dr. Peters prinsipp»,et prinsipp som går ut på at alle iet stort firma blir forfremmet til stil-linger som er litt større enn de kanklare — hvoretter firmaet som hel-het blir ineffektivt og sløvet.

I International Business Machinesinnførte man for et par år siden etsystem som går ut på at medarbel-dere i høyere stillinger kan klatrenedover stigen igjen uten å miste an-sikt.

I en stor California-bank har maninnført et system som går ut på atkassererne forfremmes uten å blifjernet fra kassa, hvor de har gjort

og fortsatt skal gjøre — en frein-ragende innsats.

Denne nytekning skyldes først ogfremst boken «Dr. Peters Prinsipp— hvorfor det alltid går galt», skre-vet av kanadieren Laurence J. Peter,som er professor ved University ofSouth California. Professoren er for-lengst blitt en av USA's mest popu-lære talere ved forretningssammen-komster, hvor han meget inngåendeforteller at de fleste deltagerne ikkeduger i jobben sin og hvorfor.

FOSSEKALLEN 23

HARDE TIDERKåre og Ludvik slo av ein prat,

og Kåre lurte på korleis Ludvikhadde det med økonomien nett då.Han visste han hadde store ut-betalingar.

Om natta ligg ho Gerda og egrygg mot rygg. Det er einastemåten me kan få endane til åmøtast på, sa Ludvik.

NVE's PERSONALEEndrmger i november og desember 1972

Nutilsatte:Baltzersen, KnutBirkeland, Tor E.Bondhus, JohannesDahlen, Kåre H.Haslund, DagfinnHoen, Anton G. BlomJensen, øyvindLarsen, Leif Aa.Meek, Odd A.Mjaaland, JørundNøkleby, TorOlimstad, BeritPaulsen, Sven-ErikRobstad, EgilSmeby, Knut

InstrumentmakerKonstruktør IIElektromaskinistFagarbeiderElektromaskinistAvd.ingenlør IIMaskinm.assistentFagarbeiderFagarbeiderKonstruktør IIILedningsformannKtr.assistentBudOvering. IIKtr.assistent

Smestad trafost.Folgefonn-anl.Vestlands-verk.Område 1Tokke-verkeneSB -Hasle trafost.Område 2Område 2SBFVestlands-verk.SBF-LillesandAASBPSIM

ARBEID SKARNei no får det vera nok, skreik

Oline og dengde til mannen sin såhan ramla ned frå sof aen. — Komdeg ut og gjer noko, du har ikkjegjort ein nyttig ting dette året!

Ajau då, Oline, klynka man-nen. Du hugsar då at eg bar utjuletreet tjuandedagen.

Avansement og opprykk:Beheim, Einar Avd.ingeniør IBilldal, Viggo Sekretær IBråthen, Harald T. LedningsformannBu, Sverre Verksmester Edvardsen, Jan Roar Konstruktør IIEriksen, Eirik Smidt FørstesekretærFjeilheim, Johan Sekretær IGausdal, Andreas Konstruktør IIGodtland, Jane MaskinbokholderHaugen, Erik Overing. IIHegrenes, Truls E. Avd.ingenlør IJerndahl, Vivi Ktr.fullm. IJohansen, Odd E. MontørformannKristiansen, Pål MaskinbokholderLangnes, Ingvald Ktr.fullm. i særkl.Mjellekås, Jon LedningsformannNjå, Roald Avd.ingeniør IOlsbu, Tove May Konsulent ISagen, Øivind MontørformannSolheim, Oddmund Avd.ingeniør ISøbstad, Terje Konstruktør IITøndevold, Erik Overing. IVinjerui, Sondov Maskinm.assistent

Fratredelse med pensjon:Brokstad, Sverre Overing. IIEidsaaen, Knut TømmerinspektørHage, Einar ElektromaskinistStamnes, Alex ElektromaskinistTallerud, Gunnar Fagarbeider

Fratredelse annen:Brevik, Roar J.Dyrkorn, LarsHaugse, RuneHansen, Lill MarieHvatum, Ole ø.Krossli, BjørgMeleng, TrygveRuneberg, CharlesSimonsen, AlvhildSolhehn, RikardThorsen, Svein 0.Ziegler, TorAa, Jørgen

DØdsfall:Granmo, Aage

VFØAEOmråde 4Folgefonn-anl.EKTVFSBAFolgefonn-anl.Folgefonn-anl.SBFE T 4AESmestad trafost.AAØVik-anleggeneOmråde 7SBPAJSmestad trafost.\rFSREEETokke-verkene

SBFNore-verkeneAura-verkeneGlomfj. kr.verkSmestad trafost.

MINNETre gamle gubber sat og prata

om ekteskaplege problem før i tida.August sa helst lite, og dei andreville vita om ekteskapet hans had-de vore heilt problemfritt.

Nei, langt frå, sa August.Alma hadde 70 kroner då me giftaoss, og det fekk eg høyra mangegonger sidan.

KRAN GELGamle Jørgensen låg på det siste,

og kona sto ved senga hans.Bilen skal Hans ha, sa Jør-

gensen.Kvifor ikkje Jens? Han treng

han betre, meinte kona. Og motor-båten tykkjer eg du skulle gje tilFredrik.

Jaja, så seier me det. Gull-klokka mi skal Ola ha, han skalforresten ha fotografiapparatet og.

Kvifor skal du støtt gløymaAmanda? Ola har nok frå før.

Då reiste Jørgensen seg rasandeopp i senga og ropa:

Er det du eller eg som skaldøy, Hanna?

NATURLEGKva er det som er i vegen med

han Sjur, doktor?Tja, det er ikkje så godt å

seia, pulsen er noko sein . . .— Det skal du ikkje bry deg om,

doktor, han Sjur har alltid vorelitt sein av seg.

Konstruktør IIStatshydrolog IMaskinbokholderKtr.assistentAvd.ingeniør IKtr.fullm. IOppsynsmann IIKontorfullm.Kontorfullm.Overing. IIKonstruktør IIAvd.ingeniør IOppsynsmann II

Fagarbeider

SBPVHOAAØInnset-verkeneVVKSkjomen-anl.Skjomen-anl.Rana-anl.AASBPVHBVHGrytten-anl.

Rana-verkene

Aktietrykkeriet - Oslo, 1973