revir-tenkning, sier generalsekretær i plan norge «sammen ... · Økologisk landbruk side 12, 13...

bistandsaktueltfagblad om utviklingssamarbeid . nr. 6 . 1999

NORAD medny strategiHelhetstenkning, merbruk av landanalyserog økt vekt på sam-ordning mellom bi-standsgivere står sentralt i NORADsnye strategi, som nylig ble lansert. – Strategien er enoverordnet visjon, et styringsverktøy forhvordan vi skal drivebistanden i årenefremover, fastslår NORAD-direktør Tove Strand (bildet).side 4

ForbrukertestMedmenneske. På flukt. Appell.Tankekors. ReddBarna-avisen. Hjelptil selvhjelp. Enhvernorsk hjelpeorganisa-sjon må ha sitt egetblad, og kanskje blirde lest.Bistandsaktuelt hartestet varene.side 16 og 17

Økologisklandbrukside 12, 13 og 14

A-post

RETURADRESSE: B

istandsaktuelt,

boks 8034 Dep., 0030 Oslo.

PLAN NORGE:

– Mye revir i norsk bistand– Vi har invitert til dialog, men har foreløpig møttliten interesse. Vår erfaring med norske hjelpe-organisasjoner så langt er at det dessverre er myerevir-tenkning, sier generalsekretær i PLAN NorgeSandro Parmeggiani (bildet). Den nye, ekspansive bistandsorganisasjonen følerseg uglesett av sentrale aktører i norsk bistands-bransje.

side 5

KIRKENS NØDHJELP:

Sier nei til utenlandsprofferGeneralsekretær i Kirkens Nødhjelp AtleSommerfeldt (bildet) kritiserer «multi-nasjonale» organisasjoners inntreden i norsk bistand. «Sammen med Leger uten Grenser har Plan bidratttil å gjenintrodusere i Norge den stor-europeiskeovertro om at effektiv bistand er avhengig av at ressursene er styrt av en organisasjon i nord», skriverSommerfeldt.

Debatt – side 20

99

Utgittav NORAD

sept.

2 millioner døde av aidsEpidemien brer seg med rekordfart i Afrika� Aids er nå den viktigste årsak til død

i Afrika, viser tall fra UNAIDS. Omlag 2 millioner mennesker døde i fjorsom følge av sykdommer knyttet tilaids. I land som Sør-Afrika, Namibiaog Zimbabwe eksploderer antalletsmittetilfeller.

� – Rike lands bistand til aids-forebyg-gende arbeid holder på ingen måtetritt med epidemiens raske vekst.Sett i forhold til katastrofens omfanger pengebeløpene minimale, sierUNAIDS-sjef Peter Piot.

� Midt oppe i sjokk-meldingene omaids fra Afrika er det også lyspunkter.

Ugandas president Yoweri Musevenihar gått i bresjen for økt åpenhetrundt aids-problemet, og nå begyn-ner resultatene å komme – i form aven kraftig reduksjon i antallet ny-smittede unge mennesker.

side 8, 9, 10 og 11.

Stadig flere afrikanske barn er født med hiv-smitte i kroppen, som her på et sykehus i Sør-Afrika. FOTO: A.K. ADAMS

«Although aidshas been a partof our lives for15 years or more,we have kept silent about itstrue presence inour midst. (...) It is the silencethat is lettingthis disease sweep throughour country, adding 1500 people a day tothe more than 3 million alreadyinfected.»

Nelson Mandela, tale i Kwa-Zulu Natal 1. desember 1998

AV ODDVAR ESPEGREN

VÅREN 1998 ble Norsk Hydro sterktkritisert for å bryte menneskerettig-hetene til urbefolkningen i Orissa iIndia i sitt arbeid med planleggingav en stor alumina-gruve. Gjennommangelfull planlegging, tvilsommelandoppkjøp, og hemmelighold avinformasjon ble grunnlaget for lo-kal mistro og avmakt lagt. Dette før-te blant annet til voldsepisoder mel-lom urbefolkningen (kalt adivasier iIndia) i prosjektområdet og pro-sjektfolk/myndighetene. Her bleogså Norsk Hydros egne norskemedarbeidere rammet.

NORSK HYDRO ga i mars i år ut etnytt direktiv om sosialt ansvar. Di-rektivet skal gjelde alle investering-er, prosjekter og forretninger hvorHydro er operatør. Dette kommer itillegg til eksisterende etiske og øko-logiske prinsipper og retningslinjerfor personell. Norsk Hydro har ogsåutsatt investeringen i Orissa, og be-grunnet det med nye og lave oljepri-ser. Ser vi et nytt ansikt, eller er dettebare en bedre sminke på det gamle?

I en kronikk (Aftenposten 25.juni 1998) har jeg tidligere belyst ur-befolkningens rettigheter til land,vann og skog i forhold til tvangsflyt-ting. Jeg belyste forskjellige standar-der som foreligger i indisk lov ogpraksis, Verdensbankens anbefa-linger, og standarder utarbeidet av1500 indiske frivillige organisasjo-ner (ISI). Disse tre tar i økende gradhensyn til menneskerettighetsfor-hold. Kun den siste (ISI) tar fullt utkonsekvensen av menneskerettighe-ter for den berørte lokalbefolkning.Prinsippene til ISI er blant annet:� minimal tvangsflytting er en for-utsetning i alle nasjonale utvik-lingsplaner

� rehabilitering er en rettighet,ikke et tilbud

� den sosiale og økonomiske situa-sjonen for de som blir tvangsflyt-tet skal være bedre etter enn førflytting

� land for land er grunnlaget. Eneventuell pengekompensasjonskal ta hensyn til «myke» verdier

� kvinner og menn skal ha lik sta-tus vedrørende rettigheter

� å delta i beslutningsorgan er enrettighet

Studier (se World Bank Reference Bi-bliography, 1994) har vist at sosialeog økonomiske forhold for lokalbe-folkningen etter en prosjektinveste-ring, i hovedsak ble betydelig forver-ret. Michael Cernea viser i sin analy-se en «høy risiko for økt fattigdom»uttrykt som tap av land, arbeidsløs-het, hjemløshet, sosial resignasjon,avmakt, øket dødelighet, og mang-lende matvaresikkerhet. Ved selvsynvil jeg legge til alkoholisme, prosti-tusjon og vold. I tillegg er adivasier,siden de skiller seg ut både språklig,kulturelt, og religiøst, utsatt forovergrep fra andre befolkningsgrup-per. Imidlertid har de også spesiellerettigheter nedfelt i det indiske lov-verket som blant annet beskytterdem mot salg av land og gir demkvoter ved høyere skoler. Til tross fordette har 1,5 millioner adivasier, idet gamle Koraput distriktet, Orissa,mistet over 2000 kvadratkilometerland til industriprosjekter de sisteårene. I dette området er leseferdig-heten gjennomsnittlig sju prosent(derav en prosent kvinner).

GENERALDIREKTØR EGIL MYKLE-BUST har 23.3.99 uttalt at «bærekraf-tig utvikling kan ikke skje uten etsosialt ansvar. Økonomisk vekst, so-sialt ansvar og økologisk ansvarlig-

het er gjensidig avhengig av hveran-dre». Han henviser til Hydros sosialeengasjement i Rjukan, men erkjen-ner at den sterke paternalismennoen industriselskap viste i lokal-samfunn også hadde negative kon-sekvenser. Men verken paternalis-men på Rjukan eller industrirøykenfra Herøya kan aksepteres i dag. Ut-kal-anlegget i Orissa må ikke bli enkopi av verken Rjukan eller Herøya.Våre kunnskaper og krav har endretseg, og vi har ingen grunn til å be-handle adivasiene annerledes enn viville ha behandlet nordmenn. Dettehandler om etikk og verdier, ikkehistorie og erfaring.

Videre sammenligner han Utkal-utbyggingen i Orissa med utbyg-gingen på Mongstad. Det er en me-get haltende sammenligning. Da erforståelsen av utbytting, undertryk-kelse, fremmedgjøring og avmaktmeget liten. Det er et hav av ulikhe-ter mellom befolkningen i Orissa ogpå Mongstad – alt fra utdannelse, til-pasningsevne, offentlig sikkerhets-nett, demokratiske prosesser, nasjo-nal lojalitet, og så videre. Imidlertider det i bibliografien nevnt ovenfor,også et eksempel på vellykket sam-arbeid mellom utbygger og lokalbe-folkning. Under planlegging av destore kraftanleggene i Sør-Brasilsnudde den lokale motstandsgrup-pen CRAB og ble en sterk og aktivforhandlingspartner som mellomannet reforhandlet tvangsflyttings-planene og kompensasjonene. Ved åinsistere på kollektive forhandling-er ble CRAB en likeverdig og delta-gende partner med utbyggeren.Kanskje noe for Myklebust å se nær-mere på?

MEN HAN TAR OPP et viktig punkt:Hvem skal vi lytte til? Han er ikkesikker på at velmenende nordmennvet hva som er best for et samfunnunder utvikling. Enig. Oss, i Strøm-mestiftelsen, trenger han ikke lyttetil for vi er kanskje, som han sier,«velmenende nordmenn som skalløse andres problemer».

Hvem vil Norsk Hydro så lyttetil? Myklebust tror på inderne, ogderes (verdens største) demokrati. Ja,var det bare så enkelt. Jeg påstårikke å være en kjenner av India,men noe enkelt og klart svar fra in-derne får Myklebust ikke. Men harNorsk Hydro spurt de som virkeligblir berørt, altså adivasiene, de på«motsatt» side? India har faktisk ensterk og aktiv frivillig sektor. Dissefinnes også i Orissa. Til og med i pro-sjektområdet er det flere slike som

2 . MENINGER 5/99 • bistandsaktuelt

Ansvarlig redaktør:

Raymond Johansen

Redaktør:

Gunnar Zachrisen

Redaksjonssekretær:

Arve Norheim

E-mail:

[email protected]

Journalister:

Bibiana Dahle Piene

Odd Iglebæk

Redaksjonsråd:

Karen Brit Feldberg,

Høgskolen i Oslo,

Ellen Hansen,

Fellesrådet for Afrika,

John Jones,

Diakonhjemmets

Internasjonale Senter,

Postadresse:

Boks 8034 Dep.,

0030 Oslo

Kontoradresse:

Ruseløkkv. 26 (6. etg.)

Telefon sentralbord:

22 24 20 30

Telefon redaksjon:

22 24 20 40 - 22 24 20 64

Fax:

22 24 20 66

Design / produksjon:

OK Design as, Larvik

Trykk:

Media Øst Trykk AS,

Lillestrøm

Abonnement:

Bistandsaktuelt,

c/o Norsk Fredskorpssamband

Drift A/S, boks 6747

St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Telefon: 22 99 46 00.

Fax: 22 99 46 01.

Abonnementet er gratis.

Artikler i Bistandsaktuelt

uttrykker ikke nødvendigvis

et offisielt syn.

Utgiver:

ISSN 1501-0201

Redaksjonen avsluttet:

Fredag 27. august 1999

nr. 6/99 – 2. årgangFagblad om utviklingssamarbeid

bistandsaktuelt

MÅNEDENS SITAT:

«Benin (marxis-tisk ettpartistat) fåri disse dager etter-gitt 225 millionerkr. av Norge, og dette skryter viav!»

Svenn Korseth sr. (Fr.p.), Oslo, leser-innlegg i Aftenposten 13. august 1999.

Sosialt ansvar – Hydros nye ansikt?

Studier har vist atsosiale ogøkonomiskeforhold for lokalbefolk-ningen etteren prosjekt-investering,i hovedsakble betydeligforverret.

består av adivasiene selv. Vi kjennerog arbeider med flere av dem. At detogså finnes en flora av organisasjo-ner på neste nivå kjenner Norsk Hy-dro godt til; utviklingsagenter, ret-tighetsforkjempere, de som arbeiderfor kvinner, for fri rettshjelp, motforurensning, mot avskoging, motkorrupsjon og mere. Disse arbeidermed og for adivasiene og har derestillit. For Norsk Hydro skulle detvære nok å velge mellom for å fåigang en meningsfylt dialog medadivasiene! Og i en slik dialog skulledet kanskje være unødvendig å be-stille flere sosialantropologiske un-dersøkelser og andre studier.

Det er påfallende hvor tausNorsk Hydro har vært overfor adiva-siene og organisasjoner i India somhar tillit blant disse. Og hvorforhemmeligholder Norsk Hydro sosi-aløkonomiske og antropologiske do-kumenter og undersøkelser? Nor-watch, Strømmestiftelsen og Kir-kens Nødhjelp, som er bedt om åvære talerør for adivasiene i Norge,venter fortsatt på å få se slike, somblant annet er skrevet av AIMS,B.K.Otta, R. Patniak, OMCOS og IndiaEngineers Ltd.

DET BLIR I DAG snakket mye ometikk i næringslivet. Investoren TerjeMikalsen har noen korte etiske test-spørsmål: Er saken OK fra vår side?Er saken OK fra motpartens side? Ersaken OK på første side?

Vi som har sagt ja til å tale adiva-sienes sak, er glad for Norsk Hydrosnye profil om sosial ansvarlighet. Vitror dette er veien å gå for alle indus-triselskap som ønsker å investere iutviklingsland. Men etter å ha hørtMyklebusts egne ord tviler vi ennåpå om dette er Hydros nye ansikt.Mye kan tyde på at det gamle ansik-tet fortsatt lever under et nytt lagtykk sminke.

I STRØMMESTIFTELSEN tror også viat industriell utvikling er fornuftigog riktig i et fattig lands utviklings-prosess. Men etter samtaler med lo-kale organisasjoner, adivasiene, ogut fra informasjon som Hydro og an-dre har gjort tilgjengelige er vi ikke itvil: Utkal må utsettes til lokalbe-folkningen kan delta i planlegging-en og implementeringen og til defår del i konkrete uttellinger somkan bli en reell forbedring for demsosialt og økonomisk. Derfor er viglad for utsettelsen Hydro har gitt,om det nå skyldes nye oljepriser, nysminke, eller et nytt ansikt.

Oddvar Espegren er programsjef i Strømmestiftelsen.

Vi har ingen grunn til å behandle adivasiene i India annerledes enn vi ville ha behandlet nordmenn.Dette handler om etikk og verdier, fastslår artikkelforfatteren. FOTO: TARJEI LEER SALVESEN, NORWATCH

debatt

bistandsaktuelt • 6/99 MENINGER . 3

Kampen motkorrupsjon«KORRUPSJON ER en trussel mot økonomisk ut-

vikling. Den fører til sløsing med offentlige res-

surser og tap av skatteinntekter. Den bidrar til

større økonomisk ulikhet, hindrer investeringer,

fører til kapitalflukt og økt arbeidsledighet. Det

er de fattige som taper. Korrupsjon kan bidra til

ødeleggelser av miljøet. Narkotikahandel og vå-

pensmugling blomstrer. Derfor er korrupsjon

ikke bare politisk, sosialt og økonomisk uansvar-

lig. Den er moralsk forkastelig. Fattige blir fattige-

re. Tillit brytes ned og menneskers ansvarsfølelse

og moral svekkes. Korrupsjon korrumperer.

Samfunn fanges i en ond sirkel.»

DETTE SLO utviklings- og menneskerettighetsmi-

nister Hilde Frafjord Johnson fast i sin utviklings-

politiske redegjørelse for 1999. Dermed er tonen

slått an: kampen mot korrupsjon skal stå sentralt

i vårt arbeid fremover. Dette stiller ikke minst NO-

RAD overfor store utfordringer, som ansvarlig for

å operasjonalisere politikken. NORAD har allere-

de i mange år jobbet med å styrke forvaltningen i

våre samarbeidsland.

RIKSREVISJONEN HAR vært fornøyd med de ruti-

nene som er etablert. Men fokuset skal i tillegg

legges på den omfattende kampen mot korrup-

sjon. Da er tilnærmingen av avgjørende betyd-

ning. Det er lett å trampe inn i glasshuset – kor-

rupsjon er ikke bare et problem for land i Sør. For

få måneder siden måtte hele EU-kommisjonen gå

av på grunn av korrupsjonsbeskyldninger. NATOs

generalsekretær har måttet takke for seg, og i dis-

se dager blir det avdekket en massiv hvitvasking

av penger som kan spores tilbake til den mektige

russiske presidenten. Også på vår egen kontinen-

talsokkel vet vi at det har foregått store uregel-

messigheter.

KUNNSKAP OM korrupsjon er avgjørende for å få

resultater. Men noe vet vi, blant annet at en åpen

og fri presse kan være en effektiv motvekt.

Kursing av journalister er kanskje noe av de vik-

tigste vi kan gjøre. En pågående og kritisk presse

er det verste de korrupte kan bli utsatt for. NO-

RAD vil intensivere støtten til dette.

KAMPEN MOT korrupsjon må i det hele tatt inten-

siveres, fordi dette tyveriet fra de fattigste hindrer

utvikling. I tillegg er en fortsatt bred oppslutning

om bistanden avhengig av at dette blir tatt alvor-

lig.

RJ

LEDER

Arusha (b-a): Korrupsjon ogineffektivitet har hittil pregetdet omstridte internasjonalekrigstribunalet for Rwanda.Men i høst har domstolenfått ny vind i seilet. Fleredommere og ytterligere enrettssal skal kunne ta seg avet trettitalls nøkkelpersonersom i påvente av rettssaksitter fengslet etter folke-mordet i 1994.

• I TANZANIA: JOHANNA MANNERGREN– Det foregår en revolusjon innenfolkeretten, sier Erik Møse om detsom utspiller seg i Rwanda-domsto-len. Den norske juristen er nytilsattdommer og visepresident for tribu-nalet, som pågår i den lille støvetebyen Arusha nord i Tanzania.

Mens man i søsterdomstolen iHaag hittil har syslet med Jugosla-via-krigens underordnede, har tri-bunalet i Arusha lykkes i å få tak påde riktig store fiskene. Blant de hek-tede finnes så godt som hele denforhenværende rwandiske regje-ringen, samt en rekke andre tjene-stemenn, mediarepresentanter ogforretningsmenn. Den forhenvæ-rende statsminister Jean Kambandaer allerede dømt til livsvarig feng-sel.

– Det var også her man for førstegang noensinne dømte en personfor folkemord, borgermesteren JeanPaul Akayesu. Det var her man forførste gang slo fast at voldtekt ut-gjør en del av folkemord. Dessutener journalister, som sterkt bidro tildrapene gjennom sin hatpropagan-da, blitt stilt til ansvar for sine gjer-ninger, sier han.

– Kan man snakke om en internasjonalsmitteeffekt av Rwanda-tribunalet ogsåfor andre krigssituasjoner og folke-mord?

– Disse dommene kommer medsikkerhet til å sette spor når krigs-forbryterne i for eksempel Kosovo-konflikten blir stilt for retten iHaag. Dommen mot Kambanda børvære en urovekkende pekepinn forJugoslavias tiltalte president Slobo-dan Milosevic. Ny praksis som heletiden skapes, bidrar til utvikling avinternasjonal rett, sier Møse og slårhånden i den tykke bunten på 294sider som utgjør dommen motAkayesu, altså verdens første domfor folkemord.

– Hvilken betydning har tribunalet forAfrika?

– Det er en utvikling som er vik-

tig i Afrika, hvor en stor del av denpolitiske kulturen er blitt bygget påstraff-frihet. Grove brudd mot demenneskelige rettighetene har blittbegått av den ene diktatoren etterden andre, uten at det ha fått følger.Vårt arbeid har positive virkningerpå hele det afrikanske kontinentet.Det handler ikke bare om å dømmede skyldige for folkemord, menogså om å bygge opp en tiltro til FNog internasjonal rett, mener Møse.

– Hvordan er det med samarbeidsviljenblant afrikanske land?

– Nå samarbeider flere land iAfrika åpent med domstolen. Enrekke land har utlevert tiltalte per-soner, og hittil har Mali tilbudtfengselsplass for de dømte. Zambiaog Benin ventes snart å følge etter,sier Møse.

At domstolen fikk sitt sete i Afri-ka tilskrives stor symbolsk verdi,men det kan virke uforståelig atden ble plassert akkurat i Arusha,en liten by med dårlig infrastruk-tur. I begynnelsen fantes det barenoen få telefonlinjer og ingen retts-saler, og det er ikke rart at domsto-len fungerte veldig dårlig i de første

årene. Etter vedtak i FNs sikkerhets-råd fikk likevel tribunalet ytterlige-re ressurser og i dag er rettssaleneutstyrt med den aller siste teknik-ken som elektroniske skjermer, til-hørerplasser bak skuddsikkert glassog videokameraer, i skarp kontrasttil det ellers så falleferdige byggettribunalet er plassert i, der dom-mernes livvakter løper omkring ikorridorene.

– Takten har økt reelt – de femdommene som har falt under dom-stolens fire år har alle falt i det sisteåret, og under den kommende fire-årsperioden regner man med ådømme samtlige i dag arresterte,sier Møse.

Men til tross for forbedringeneer det ennå Rwanda selv som tarhånd om det store antallet mistenk-te. Omkring 120.000 arresterte ertrengt sammen i Rwandas overfyltefengsler. Her skapes «rettferdighet»ofte på en mer brutal måte enn deninternasjonale retten forfekter. Foren tid siden ble det utført en offent-lig avretting på et idrettsstadion un-der tilskuerenes jubel.

Johanna Mannergren er svensk frilansjournalist.

– Dommene i Arusha kommer med sikkerhet til å sette spor når krigsforbryterne i for eksempel Kosovo-konflikten blir stilt for retten i Haag, sier Erik Møse, nytilsatt norsk dommer og visepresident for Rwanda-tribunalet i Arusha.

FOTO: JASENKO SELIMOVIC

Et garn for store fisker

rett på sak

Hvem: Erik Møse. Dommer i Borgarting lagmannsrett og professor ved Universitetet i Oslo med menneskerettigheter som sin spesialitet. For tiden: Dommer og vise-president for Rwanda-tribunalet, i Arusha nord i Tanzania. Hva: Rettssakene etter folkemordet i Rwanda i 1994.

BISTANDSTORGET SØKER FAGLIG LEDER TIL EVALUERINGSNETTVERKBistandstorget har nylig fått støtte fraUtenriksdepartementet til å opprette ettevalueringsnettverk for en tre års opp-startingsfase.

Det overordnede målet med nettverketer å oppnå et best mulig kvalitetsnivå avden bistand som skjer via frivillige norskeorganisasjoner. Det sentrale siktemålet er å oppnå en heving av organisasjonenes evalueringskompetanse, samt å bedre systemene for kvalitetsmessig oppfølging

av prosjekter i de medvirkende frivillige organisasjonene og deres partnere i Sør.

Vi søker i den anledning å knytte til oss en person for å lede dette arbeidet.Blant hovedoppgavene vil være:• stå for planlegging av arbeidet og dagligdrift• kartlegge kompetanse og behov for evaluering blant medlemsorganisasjonene

• utvikle og organisere kurs og seminar• holde kontakt med fagpersoner i og utenfor medlemsorganisasjonene

Faglig leder rapporterer til styret forBistandstorget.

Egenskaper: Bred kontaktflate, relevant erfaring fra bistand og evaluering, kontakt-skapende, god evne til muntlig og skriftligkommunikasjon, flytende engelsk.

Vi ønsker å komme i kontakt med ansatte i bistandsorganisasjoner og medkonsulenter som kan bruke en betydelig del av sin tid på dette arbeidet.

Godtgjørelse etter avtale.

For nærmere informasjon kan man kontaktestyreleder i Bistandstorget Michael Vitols,telefon 37 01 74 37, eller styremedlemArvid Solheim, telefon 22 35 10 10.Frist: 24. september 1999

Tanzania – pilot for norsk testflyvning av CDF

– Vi må tenke mer helhetlig Bedre landanalyser blir bærebjelken i NORADs nye strategi

NO

RA

D

– Vi må vite langt mer omlandene vi skal arbeide i,sier direktør i NORAD, ToveStrand. Den nye strategienmot år 2005, «NORAD investerer i framtida», leggeropp til at mer kunnskap om samarbeidslandene skal bli et bærende element i bistanden framover.

• BIBIANA D. PIENE– Det viktigste med den nye strategi-en er at den sier helt klart at NORADskal bekjempe fattigdom. En slik til-nærming gjør det lettere å formidletil det norske folket hva vi har somhovedmisjon, sier Tove Strand.

Etter to og et halvt år i sjefssto-len kan NORAD-direktøren stolt pre-sentere NORADs nye strategi. Nøy-tralt innpakket i grått papir står do-kumentet fram som en nøktern på-minnelse om å holde hodet kaldtnår man driver med bistand. Bi-standshverdagen er verken glossy el-ler særskilt fargerik; å bekjempe fat-tigdom er et møysommelig og lang-siktig prosjekt.

Tettere forbindelser. Partnerskapog mottakeransvar har vært nøkkel-ord for den norske bistanden det sis-te tiåret. Den nye strategien gårenda lenger i å sette mottakeren i fø-rersetet.

– Konkret betyr dette at vi leggeropp til en mer helhetlig tilnærmingav bistanden, sier Strand.

NORAD-direktøren fremholderat hun ønsker tettere forbindelsermellom ulike bistandskanaler, og atman jobber mer på sektornivå.

– Hva innebærer dette?– Til nå har vi hatt tre hovedka-

naler for bistanden, stat til stat-over-føringer, gjennom frivillige organi-sasjoner, og gjennom næringslivs-samarbeid. Tradisjonelt har dissekanalene vært adskilt. I framtida vilvi arbeide langt mer med landanaly-ser, og basere bistanden på en merhelhetlig oppfatning av behov og ut-fordringer i det enkelte land. Analy-sene må blant annet omfatte en vur-dering av kvaliteten på statsappara-tet, infrastruktur, hvor mange give-re som er inne, hvilke flaskehalsersom er i systemet, og så videre. Meddette som utgangspunkt skal vi, isamarbeid med mottakerne, finneut hva Norge best kan bidra med,sier Strand.

Må bli flinkere. Men selv om Norgeer bedre enn de fleste i å praktiseremottakeransvaret, er vi fortsatt ikkegode nok, påpeker Tove Strand. Menframtida vil by på rikelig anledningtil å øve seg:

– Innenfor Verdensbankens nyerammeverk – Comprehensive Deve-lopment Framework – har Norge fåttansvaret for Tanzania som pilot-land. Vi skal stille eksperthjelp tildisposisjon, men Tanzania må selv

legge planene og inngå kontrakte-ne. Her viser vi mottakeransvaret ipraksis, slår hun fast.

– Det som gjør at dette er vanske-lig er mangelen på kompetanse imange land, korrupsjon, og enkelteganger mangel på politisk vilje. Vimå være oppmerksomme på at detfinnes fallgruver her.

Økte byrder. For NORAD innebærerden nye strategien at mer tid skalbrukes på å analysere situasjonen ide enkelte land - på tvers av avde-lingsgrenser. Også ambassadene blirviktige medspillere i analysearbei-det. I tillegg skal ambassadene iframtida knyttes tettere til nærings-livssamarbeidet, opplyser NORAD-direktøren.

– For de frivillige organisasjone-ne ønsker vi at ambassadene tar merinitiativ når det gjelder koordine-ring, gjennom en dialog som er ba-sert på ærlige og gjennomgripendeanalyser av mulighetene i det enkel-te land, sier Strand.

– Dette vil jo innebære økt arbeids-byrde for ambassadene. Vil ressurseneøke tilsvarende?

– Vi er innstilt på at fagavdeling-en og servicekorpset i NORAD skalbistå i enda større grad og på merlangvarig basis enn i dag, især nårdet gjelder analysearbeidet og utvik-lingen av sektorprogrammene.

– I dag er det slik at bistanden gjen-nom frivillige organisasjoner (rundt énmilliard kroner) holdes utenfor landpro-gramforhandlingene. Skal det fortsattvære slik?

– For de frivillige organisasjonenvil det foreløpig ikke bli noen en-dringer. Det er for øvrig et politiskspørsmål hvor mye av bistandensom skal kanaliseres gjennom disse,

og hvordan dette skal gjøres. Men viønsker å bruke den nye fremgangs-måten også her, ved å først analyseresituasjonen i det aktuelle landet, ogdernest invitere organisasjonene tilen dialog om hva de har å bidra medi forhold til situasjonen.

– Det vil fortsatt være organisa-sjonene som bestemmer hvilke pro-sjekter og land de synes er interes-sante å jobbe med, men en bedre di-alog kan nok enkelte ganger føre tilat man velger andre alternativerenn opprinnelig planlagt – eller vel-ger å ikke gå inn, sier hun.

Parti-støtte. En demokratisk utvik-ling fordrer et levende sivilt sam-funn, slår den nye strategien fast.NORADs rolle skal være å bidra til atsamspillet mellom de forskjelligesamfunnsaktørene – staten, næ-ringslivet og det sivile samfunn - fø-rer til en positiv samfunnsutvikling.

– I strategien sier vi klart at sam-arbeidslandene må utvikle en statsom folk har tillit til, som tar ansvarfor grunnleggende oppgaver, ogsom har kapasitet og evne til å utvik-le samfunnet. I mange av våre sam-arbeidsland er dette ikke tilfelle idag. Svaret vårt kan ikke være at vitrekker oss ut, men at vi bidrar til åstyrke statens rolle.

I strategien fra 1992 ble det ut-trykkelig slått fast at Norge ikkeskulle gi bistand til politiske partier.Men frykten for å bli anklaget for åta side har dempet seg.

– Vi er åpne for at dette kan væreen fornuftig måte å støtte det sivilesamfunn på. Fra norsk side jobber vinå med å se hvordan vi kan støttepolitiske partier, uten å bli oppfattetsom en part i et politisk landskap,sier Strand, som blant annet vil trek-

ke på svenskenes erfaringer på detteområdet.

Front mot korrupsjon. NORAD erblitt utropt til internasjonal frontorgani-sasjon mot korrupsjon. Hvordan ser dufor deg at dette kan settes ut i praksis?

– Dette handler først og fremstom å intensivere et arbeid vi allere-de er i gang med, og vi har nylig sattned en arbeidsgruppe som skalkomme med konkrete innspill vedårsskiftet. Foreløpig gjør vi flereting - i nye kontrakter legges det innklausuler om åpenhet i anbudspro-sesser, i flere land bidrar Norge til åbygge opp riksrevisjoner, vi støtterutviklingen av en fri presse og visamler nå inn informasjon om hvaandre givere gjør. Alle ambassadeneer også blitt meget oppmerksommepå problematikken.

– Da jeg besøkte Mosambik nyligble jeg for øvrig spurt om hva NO-RAD synes om korrupsjon - og jeg gaet helt entydig svar på hvordan viser på dette. Det førte til store opp-slag i aviser og tv. I Mosambik har vigått inn med budsjettstøtte, men vifølte oss ikke bekvemme med detinnsynet vi fikk. Etter at vi, sammenmed andre givere, laget en utred-ning om hvordan vi synes det børvære, er vi kommet i en veldig goddialog med myndighetene.

– Strategien fokuserer nokså ensidigpå korrupsjonen i Sør. Men vestlige sel-skaper er også ofte innblandet i den storekorrupsjonen?

– Vårt utgangspunkt er situasjo-nen i Sør – jobben vår er å hjelpedem til å skaffe seg muligheter tilkontroll. Vi er mest opptatt av åpen-het, innsyn og kontrollmuligheter.Det er systemene som må forandres,sier Strand.

• GUNNAR ZACHRISENTanzania er valgt som pilotland forNorges oppfølging av Verdensban-kens initiativ Comprehensive Deve-lopment Framework (CDF). Verdens-bank-initiativet tar til orde for å bed-re giverkoordinering overfor land isør. Målet er mer kostnadseffektivbistand gjennom at alle aktører skal

samle seg om en felles utviklings-strategi for et gitt land.

– Vi satser på et nært samarbeidmed andre land som tenker på sam-me måte som oss, og vil også få medoss FN-institusjonene, sier mennes-kerettighets- og utviklingsministerHilde Frafjord Johnson.

Ifølge statsråden, har Tanzania,

etter en periode med noe skepsis,blitt veldig positive til opplegget forøkt koordinering.

– Målet med dette opplegget er åforbedre samarbeidslandenes situa-sjon.

Land med begrenset administra-tiv kapasitet skal ikke lenger behøveå bruke krefter på å forhandle og

forholde seg til et uendelig antall gi-vere. Med andre ord er det snakk omå få mer hjelp for hver krone, sierFrafjord Johnson.

De øvrige skandinaviske lande-ne ivrer også for Verdensbankensnye vyer. Sverige vil prøve ut oppleg-get i Vietnam, mens danskene satserpå Uganda.

Den nyestrategiensier heltklart at NORAD skalbekjempefattigdom.En slik til-nærminggjør det lettere å formidlevår hoved-misjon tildet norskefolk.NORAD-direktør ToveStrand.

’’

4 . AKTUELT 6/99 • bistandsaktuelt

Sju år etter den forrige strategien har NORAD-direktør Tove Strand lagt om kursen. Mot år 2005 skal NORAD arbeide langtmer med grunnleggende analyser av bistandsbehovene i samarbeidslandene. FOTO: SCANPIX/BERIT ROALD

Åpen for samarbeidUnorske PLAN er lei «fremmedfrykten» i norsk bistandsbransje

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

«Oppkomlingen» blant bistandsorganisasjonene,PLAN Norge, etterlyser nå ensterkere vilje til dialog ogsamarbeid fra toneangivendenorske hjelpeorganisasjoner.Generalsekretær SandroParmeggiani etterlater ingentvil om at hans organisasjontil tider har følt seg uglesettav storfuglene i bransjen.

• GUNNAR ZACHRISEN– Vi har invitert til dialog, men harforeløpig møtt liten interesse. Vårerfaring med norske hjelpeorganisa-sjoner så langt er at det dessverre ermye revir-tenkning, sier Parmeggia-ni.

Han mener utgangspunktet måvære at likhetene er flere enn sær-trekkene blant norske hjelpeorgani-sasjoner, og at fokus må være påinnholdet i utviklingsarbeidet.

– For brukerne vil det i praksis gåut på ett om den nye brønnen er fi-nansiert av PLAN, Redd Barna ellerKirkens Nødhjelp, så lenge den skaf-fer dem rent drikkevann. Jeg tror defleste norske bistandsorganisasjo-ner er veldig gode. Ulikhetene i felter ikke så ekstremt store, sier Par-meggiani.

Samarbeid i felt. – Betyr dette at dereogså kan tenke dere å gå sammen medandre norske organisasjoner om finansi-ering eller drift av prosjekter?

– Det kan være aktuelt. PLAN In-ternational har tidligere finansiertprosjekter som er blitt drevet avRedd Barna. Det er mange eksem-pler på at vi jobber tett sammenmed andre organisasjoner ute i felt.Nå mener vi at det er på tide at mandropper prestisjen, og tenker like-dan her hjemme også.

– Kan det også være aktuelt å inngåsamarbeid med de kristne bistandsorga-nisasjonene?

– Det finnes det allerede eksem-pler på at PLAN gjør i andre land, sådet vil vi ikke avvise.

«Faddere uten grenser». General-sekretær Parmeggiani og program-sjef Bjørn Rongevær er likevel i før-ste omgang mest opptatt av å få itale de mest barnefokuserte organi-

sasjonene. Men samtidig er dette or-ganisasjoner som delvis i er i en kon-kurransesituasjon – i kampen om åkapre nye faddere. Den tv-proffe, ogetter enkeltes mening «unorske», bi-standsorganisasjonen har i løpet avtre år, gått fra null til 52.000 fadde-re. Med det er den allerede størst iNorge på fadder-bistand.

– Vi ble møtt med mye skepsis,og ingen trodde på oss da vi sa at viikke ville «stjele» fra de andre, menfinne oss nye givere. Erfaringen har

vist at det var mulig å doble antalletfaddere i Norge, sier de to.

Dobling på tre år. Ifølge PLAN-ledel-sen var det for 3 år siden 110.000 fad-dere i Norge. I dag er det mellom220.000 og 230.000. Samtidig somPLAN har vokst seg stor og sterk, harSOS-barnebyer også vokst kraftig,Strømmestiftelsen har hatt en penframgang, mens antallet faddere iRedd Barna har ligget stabilt.

Parmeggiani tror ikke at man

ennå er i nærheten av å nå taket hvagjelder nordmenns givervilje. Hananser en dobling av PLANs fadder-portefølje i løpet av tre år som et rea-listisk mål.

Betaler en – får fire tilbake. 94 pro-sent av inntektene til den barnefo-kuserte bistandsorganisasjonenPLAN kommer i dag fra fadderne. Desamlede inntektene var i fjor på 100millioner kroner, hvorav cirka 8 pro-sent gikk til administrasjon og 16prosent til «inntektsfremmende til-tak».

– Inntektsfremmende tiltak erfor eksempel tv- og radioreklame,DM og informasjonsmateriell avulikt slag – det vil si alt vi gjør for åskaffe oss inntekter for å drive bi-stand. For hver krone vi bruker får vi4-5 kroner tilbake, så dette er vel sna-rere en investering enn en kostnads-post, sier Parmeggiani.

Første NORAD-utbetaling. Da NO-RAD ifjor sa ja til en programsøknadom å delfinansiere brønnboring iLuwero i Uganda, var det første gangPLAN Norge mottok bistandspengerfra staten. Programmet, som drivesav PLAN Uganda, går over tre år oginngår i et utviklingsprogram forlandsbygda. NORAD har en inten-sjon om å støtte prosjektet i tre år –med en samlet ramme på 10 millio-ner kroner. Første utbetalingsår er1999.

Nettverk i 43 land. – Vi er i disku-sjon med NORAD om å utvide porte-føljen fra og med neste år. Selv me-ner vi at vi har veldig gode program-mer og at vi har fokusert på dimen-sjoner som er svært viktige i et utvik-lingsarbeid. Dessuten har vi forde-len av et stort internasjonalt nett-verk – i 43 land, det vil si over detmeste av Asia, Afrika, Latin-Ameri-ka, Karibien og Balkan, sier Parmeg-giani.

Mens PLAN foreløpig har 17 an-satte ved kontoret i Oslo, kan denflernasjonale organisasjonen møn-stre 5000 på sine lønningslister in-ternasjonalt. Av disse er det bare 80«expatriates» (utestasjonerte).Resten er lokalt ansatte, framgår detav årsrapporten.

Se for øvrig Atle Sommerfeldts kritikk avPLAN Norge i debattinnlegg side 20.

Leger Uten Grenser fortset-ter å utvide sin virksomhet i og fra Norge. Så langt i1999 har Norges-kontoretsendt 20 norske helsearbei-dere ut i verden, og regnermed å plusse på ytterligere10 før året er omme.

• GUNNAR ZACHRISENÅrets mange oppdrag innebærer entredobling av aktiviteten sammen-lignet med fjoråret, da ni norske le-ger og sykepleiere ble utsendt (på tilsammen 11 oppdrag).

I øyeblikket har organisasjonennorsk-rekruttert helsepersonell iKosovo, Liberia (der Trond Heldaasble tatt som gissel 11.august), Geor-gia, Armenia, Afghanistan, Indone-

sia, Russland, Kenya og Sudan. Fler-tallet er sykepleiere.

Mens mange andre norske hjel-peorganisasjoner har redusert sinpersonellbistand de siste årene, sat-ser Leger Uten Grenser på å brukepenger på å sende ut norsk perso-nell. Men rik blir man ikke, dersomman skal jobbe som utestasjonertfor denne organisasjonen. Måneds-lønnen er i øyeblikket om lag 5000kroner for en sykepleier og cirka6000 for en lege – noe avhengig avfelterfaring. De heldige utvalgte mådessuten selv punge ut for et to tiltre måneders kurs i tropemedisin iUppsala eller Liverpool.

Magre lønninger. – Vi ønsker ossengasjerte og bevisste menneskersom ønsker å gjøre en innsats. Medvåre magre lønninger er det ingen

tvil om at en lege vil tenke seg godtom før han eller hun forlater sinjobb i Norge, sier avtroppende dag-lig leder i Leger Uten Grenser, KurtPeleman.

Han forteller at organisasjonensetter krav om minst to års erfaringfra helsevesenet og gjennomført totil tre måneders kurs i tropemedi-sin, alternativt praksis fra samme. Iøyeblikket er fem sykepleiere, fireleger, en logistikkmedarbeider ogen pedagog på oppdrag for organi-sasjonen – og flere står på tur for åreise ut.

Millioner fra UD. – Vi er en organi-sasjon med særlig fokus på helseknyttet til nødhjelp, men som ogsådriver med langsiktig bistand in-nenfor helse. Uansett vektlegger vialltid kommunikasjon og kontakt

med lokalbefolkningen, og det erderfor vi mener vi det er så viktig åsende ut eget helsepersonell. Våreutestasjonerte er en garanti for enutveksling av synspunkter mellomoss og de vi skal bistå, sier Peleman.

Vektleggingen av såkalt huma-nitær bistand (populært kalt «UD-bistand») framgår av organisasjo-nens regnskap. Det viser at støttenfra Utenriksdepartementet var pådrøyt 71 millioner kroner i fjor,mens NORAD, som støtter langsikti-ge prosjekter, sto for en mindre støt-tesum på rundt 370.000 kroner.Støtten fra private givere til LegerUten Grenser i Norge var i fjor på3,6 millioner kroner.

Belgieren Kurt Peleman går av inovember etter drøyt to år i jobbensom daglig leder, og organisasjonensøker for tiden etter hans erstatter.

Stadig flere helsearbeidere vil ut – på idealistisk lønn

bistandsaktuelt • 6/99 AKTUELT . 5

I løpet av tre år har PLAN – med generalsekretær Sandro Parmeggiani i spissen – kapret 52.000 norskefaddere. Nå ønsker han å bli tatt på alvor blant kolleger i bransjen. FOTO: SCANPIX

Den tv-proffe, ogetter enkel-tes mening«unorske»,bistands-organisasjo-nen har idag 52.000faddere.

Måneds-lønnen er om lag5.000 kroner for en syke-pleier og cirka 6.000for en lege.


Drap på politikerTilbakeslag for fredsprosessen i Sri Lanka

Storstilt satsing på barn i Nepal195 millioner norske bistandskroner til grunnutdanning

Den kjente ikke-voldsfor-kjemperen og parlaments-medlemmet NeelanTiruchelvam ble 29. julidrept av en bombe utenforhuset sitt i Colombo. Drapetble utført av en selvmords-bomber fra den tamilske geriljaen LTTE.

• HEGE M. LARSEN.45-årige Tiruchelvam er den siste ien lang rekke moderate tamilske po-litikere som er blitt drept av LTTE.Han var kjent som en forkjemper fordialog og forsoning mellom folke-gruppene på Sri Lanka, og ledet detNORAD-støttede ICES, InternationalCentre of Ethnical Studies i Colom-bo.

Forskningsinstitusjonen regnessom en av de ledende i verden på et-nisitetsspørsmål, minoritetsrettig-heter og etniske konflikter. NORADhar støttet ICES-prosjekter knyttettil demokratiseringsprosesser, sær-lig valgobservasjon i ulike deler avverden. Dessuten har institusjonenvært en viktig kilde til informasjonog analyser.

Fredsarkitekt. Den moderate oppo-sisjonspolitikeren og Harvard-juris-ten Tiruchelvam, som besøkte Oslounder konferansen «Freedom of Re-ligion or Belief» i 1998, ble regnetsom en av de sentrale arkitektenebak regjeringens forslag til konflikt-løsning i landet.

– Neelan var trolig den eneste po-litikeren utenfor regjeringen somvar involvert i de store nasjonalespørsmålene, og gjennom sitt enga-sjement bidro han til en demokrati-seringsprosess. Problemet var at hanvar det eneste parlamentsmedlem-met som fikk en sterk offentlige rol-le.

På den måten ble han sårbar, siersosialantropolog og tidligere ambas-

sadesekretær ved den norske ambas-saden i Colombo, Arild Skåra (i dagansatt i NORADs fagavdeling).

Korrupsjon og avmakt. – Samtidigsom den politiske volden fortsetter, rettesdet en rekke anklager mot regjeringenom korrupsjon og politisk avmakt. Er det i en slik situasjon hensiktsmessig atNORAD kanaliserer bistandspenger gjen-nom den srilankiske staten?

– Det kommer an på hvilke delerav statsapparatet man samarbeidermed. De man har brukt er i hoved-sak veldig bra. Ministry of planningand plan integration er et eksempelpå det – et departement med velutvi-klet desentralisering og en betydeligevne til å sette vedtak ut i livet, sierSkåra.

Brøt samtaler. Fredsforslaget, «TheDevolution Package», ble lansert tid-lig i 1995. Det ble inngått forhand-

Milliard-korrupsjon i BosniaKorrupte serbiske, kroatis-ke og muslimske offisielletjenestemenn har stjåletminst én milliard US dol-lar (om lag 7,7 milliarderkroner) av den bosniskestatskassen. Minst 160 mil-lioner kroner stammer fraden internasjonal bistan-den som skulle brukes tilgjenoppbyggingen av lan-det, skriver The New YorkTimes. Avisa har fått til-gang til en hemmeligstem-plet, 4000-siders rapportsom en amerikansk-ledetantikorrupsjons-gruppehar utarbeidet. Gruppenble opprettet av The Officeof the High Representative(OHR), det internasjonalebyrået som er ansvarlig forgjennomføringen av Day-tonavtalen.

Gruppen har avslørt såmye korrupsjon at bådeambassader og hjelpeorga-nisasjoner er tilbakehold-ne med å offentliggjøre tal-lene, av frykt for at detteskal skremme vekk giver-landene, skriver avisa.

Et av tilfellene som erbeskrevet i rapporten erhvordan mer en 20 millio-ner dollar (ca. 155 millio-ner kroner) som ti uten-landske ambassader og in-ternasjonale bistandsorga-nisasjoner hadde plassert ien bosnisk bank, ble borte.

Pengene skulle værtbrukt til blant annet veierog skoler. En rekke tjene-stemenn blir navngitt irapporten. 15 av dem skalha fått sparken av OHR,men de fleste har beholdtsine posisjoner. Ytterligere220 antatte svindel- og kor-rupsjonssaker er nå underetterforskning.

Bosnias president AlijaIzetbegovic skal flere gang-er ha avvist alle anklagerom omfattende korrupsjo-nen.

Norske myndigheter ertilbakeholdne med å over-føre penger til bosniskemyndigheter på grunn avfaren for korrupsjon, ifølgestatssekretær Janne Haa-land Matlary. Midlene ka-naliseres i stedet gjennomnorske og internasjonalehjelpeorganisasjoner somarbeider i området. I 1998ga Norge 210,5 millionerkroner i bistand til Bosnia.

Tregt tribunalRWANDA: Myndighetene iRwanda klager over at detinternasjonale krigsforbry-tertribunalet for Rwandabruker for lang tid i be-handlingen av sakene et-ter folkemordet i 1994,skriver Panafrican NewsAgency. Klagen ble formeltlagt frem for avtroppendeleder for tribunalet, LouiseArbour, da hun besøkteKigali, hovedstaden iRwanda i begynnelsen avaugust. I løpet av fem århar tribunalet bare avsagtfem dommer.

notiser

linger med LTTE, men høsten 1995brøt «de tamilske tigrene» samtale-ne.

LTTE kjemper for en selvstendigtamilsk stat i de nordlige og nordøst-lige delene i Sri Lanka. Den sittenderegjering med dens president Kume-ratunge (fra Sri Lanka Freedom Par-ty) gikk til valg i 1994 som et multi-etnisk alternativ og med formål omå igangsette fredsprosessen.

Den 23. juli i år kunngjorde pre-sidenten at det nye fredsforslagetville bli presentert i løpet av en må-ned. Få dager senere ble Neelan Tiru-chelvam «eliminert». LTTEs militæreledelse har tidligere uttalt at den vildrepe alle tamiler som støtter regje-ringens politiske pakke, en pakkesom går mot deres mål om et selv-stendig Tamil Eelam.

Hege M. Larsen er sosialantropolog og har flerelengre opphold bak seg i Sri Lanka.

SRI LA

NKA

NEP

AL

Fra og med i år støtter NORAD et storstilt utdan-ningsprogram i Nepal. De neste fem årene skal tilsammen 195 millioner nor-ske bistandskroner brukes til grunnutdanning i et avverdens fattigste land.

• BIBIANA DAHLE PIENEEtter lange forhandlinger med myn-dighetene i Nepal er den første nor-ske satsingen i landet endelig påplass. Det skjer tre år etter at Stor-tinget utpekte Nepal til et prioritertsamarbeidsland, og to år etter at detble åpnet en norsk ambassade i ho-vedstaden Katmandu.

I samarbeid med nepalske myn-digheter skal EU, Danmark, Finland,Verdensbanken og Norge være medpå å videreføre et nasjonalt programfor grunnutdanning i Nepal. Pro-grammet, som til sammen vil kosterundt 800 millioner kroner (hvoravNorge betaler nærmere en fjerdedel)skal bidra til et bedre grunnskoletil-bud i Nepals 75 distrikter, med jen-ter, lavkastebarn og funksjonshem-mede som spesielle målgrupper.

Testcase. Giverne deltar i en fellesfinansiering av programmet, såkalt«basket funding», som i korthet gårut på at giverne setter sine bidraginn på en felles konto som forvaltesav Nepals finansdepartement. Det erførste gang Norge deltar i denne for-men for finansiering. Nepal blir der-med «testcase» for et giversamarbeidsom norske bistandsmyndigheterlenge har gått i bresjen for.

Men et slikt samarbeid er ikkeuproblematisk.

– Giverne har hatt forskjelligemåter å jobbe på, og ulikt fokus. Deter opplagt vanskelig å skape en likforståelse av hvordan innsatsen skalhåndteres, sier rådgiver Marit Ved-eld i NORAD, som har arbeidet medå trekke opp linjene for det norskesamarbeidet med Nepal.

Korrupt. Nepal er kjent som et kor-rupt og nepotistisk samfunn, medtil dels ekstrem sentralstyring. Lan-det har få tradisjoner for lokalt selv-styre, og politiske motsetningermellom sentral- og distriktsnivå,svak infrastruktur og svake offentli-ge institusjoner er problemer somkan innvirke på programmet. En nylov skal sikre en større grad av lokalt

selvstyre, men det er et langt stykkefram til loven kan settes ut i praksis.

– Den største utfordringen blirdermed å sikre at lokalbefolkningenfår innflytelse over innholdet igrunnskolen, understreker Veldeld.

Programmet vil følge et konseptder aktører i lokalsamfunnet (deri-blant lærere og foreldre) og på dis-triktsnivå skal få utvidet makt tilselv å bestemme bruken av pengene,mens selve pengestrømmen vil blistyrt ovenfra og nedover. Et viktigpunkt er at lokalbefolkningen heletiden skal bli informert om hvormye penger som er tildelt deres dis-trikt, og hvordan de blir brukt.

Tester åpenhet. – Det blir spennen-de å se om myndighetene i Nepal vilvære interessert i å delegere makt oginnflytelse til lokalsamfunnene.Programmet blir dermed også entestcase på vilje til åpenhet og inn-syn, sier Vedeld. I tillegg blir pro-grammet gjenstand for et følgefors-kningsprosjekt, som Kirke,- utdan-nings- og forskningsdepartementetskal gjennomføre.

– Det skal sikre at vi uansett fårgod læring av dette programmet,sier Vedeld.

En srilankisk politimann er i ferd med å dekke til liket av den kjente opposisjonspolitikeren NeelanTiruchelvam etter drapsbomben 29. juli. FOTO: SCANPIX

FAKTA:

Norsk bilateralbistand til Nepal tre sisteår:

1996:72,3 mill. kr

1997:54,3 mill. kr

1998:59,9 mill. kr

Tiruchelvamble regnetsom en avde sentralearkitektenebak regje-ringens forslag tilkonflikt-løsning i landet


Globaliseringen rommer etstort potensial til å bekjempefattigdom, men uten styringvil kløften mellom fattige og rike bare bli større. Det skriver FNs utviklings-program (UNDP) i årets rapport om menneskelig utvikling, som denne gangentar for seg globaliseringensfordeler og ulemper.

• BIBIANA DAHLE PIENEVerden er blitt mindre, handelenstørre og forskjellene økende. Globa-liseringen er ikke i seg selv et godeeller onde – men kan være et kraft-fullt redskap til begge deler, finnerUNDP det betimelig å understreke.

Det siste tiåret har det vært enklar tendens til at mer og mer av vel-standen konsentreres rundt de somfra før tilhører den rike delen av ver-den. I 1960 var inntektsforskjellenmellom den rikeste og den fattigstedelen av verdens befolkning 30 til 1;i 1990 var forskjellen fordoblet til 60til 1, og i dag tjener den rikeste fem-tedelen 74 ganger så mye som denfattigste. Samtidig lever 1,3 milliar-der mennesker under fattigdoms-grensen på én dollar om dagen.

Lite styring. I ti år har UNDPs Hu-man Development Report vært ensentral premissleverandør i den in-ternasjonale diskusjonen om utvik-ling. I forordet til årets rapport skri-ver UNDPs nye leder Mark MallochBrown at vi nå ser begynnelsen på«en ny og mindre formell strukturrundt de globale styringsmekanis-

mene, der regjeringer og partnere idet sivile samfunn, næringsliv ogandre har formet et funksjoneltsamarbeid på tvers av geografiske ogtradisjonelle politiske grenser”.

Men, understreker Brown, globa-liseringen er altfor viktig til å blistyrt så lite som den blir i dag. Utenstyring vil forskjeller og fattigdomøke.

Sosial beskyttelse. UNDP menerdet er nødvendig med en aktiv sty-ring som dirigerer den globale ut-viklingen slik at godene kan kommealle til del.

Ikke bare produksjon og profitt,men også de sosiale sidene må tasmed i regnestykket. Til det nytterdet ikke bare med god, gammeldagsfordelingspolitikk, mener organisa-sjonen.

Først og fremst trengs det ensterkere politikk for å beskytte ogfremme menneskelig utvikling.Menneskerettigheter og retten tilhelse og utdanning står sentralt in-nen det som ofte blir kalt «sosial be-skyttelse».

Internasjonalt samarbeid. Globali-seringen gjør det også mer legitimtå bry seg med hva andre driver med,og UNDP tar til orde for et mer ut-strakt internasjonalt samarbeid pånettopp disse områdene. Mange na-sjoner greier ikke å takle probleme-ne rundt sosial beskyttelse på egenhånd.

Dessuten må ansvaret for at detskjer noe på dette området ikke bareligge hos myndigheter, men ogsåhos private organisasjoner, selska-per og i det sivile samfunn, skriverUNDP.

NORAD har opprettet en egen ar-beidsgruppe som skal utarbeide pla-ner for hvordan man kan styrke ar-beidet mot korrupsjon i samarbeids-landene. I sin bistandspolitiske rede-gjørelse tidligere i år utnevnte men-

neskerettighets- og utviklingsminis-ter Hilde Frafjord Johnson NORADtil en internasjonal frontorganisa-sjon i kampen mot korrupsjon.

I desember i år skal arbeidsgrup-pen presentere planer for anti-kor-

rupsjonsarbeidet videre. Disse skalinneholde følgende: en operasjonelldefinisjon og avgrensing av begre-pet ‘korrupsjon’, en oversikt over al-ternative innsatsområder og strate-gier i kampen mot korrupsjon, en

analyse av de erfaringene som fin-nes internt og eksternt og en vurde-ring av potensielle samarbeidspart-nere. I tillegg skal arbeidsgruppenforeslå konkrete tiltak som NORADskal jobbe videre med.

Planer mot korrupsjon

Tross sterk økonomisk vekst de siste årene er Mosambik nest sist blant de norske hovedsamarbeidslandene på UNDPs ranking av menneskelig utviklingsnivå. FOTO: SCANPIX/AFTENPOSTEN

NY

FN

-RA

PP

OR

T

Mer styring i det globale romUNDP vil beskytte de svake og kontrollere de sterke

Klipp fra Human Development Report 1999� OECD-landene, med 19 prosent

av verdens befolkning, har en an-del på 71 prosent av den globalehandelen av varer og tjenester, 58prosent av utenlandske direk-teinvesteringer, og 91 prosent avalle internett-brukere.

� Verdens 200 rikeste menneskermer enn doblet sine netto verdierfra 1994-98, til mer enn én billionUS dollar.

� Verdens tre rikeste menn rår sam-menlagt over større rikdommerenn det de 48 minst utvikledelandene greier å produsere i lø-pet av ett år. I disse landene borca. 600 millioner mennesker. Be-regninger viser at fire prosent avdisse formuene ville vært nok tilå dekke de grunnleggende beho-vene for verdens fattigste.

� I 1993 stod 10 land ansvarlig for84 prosent av utgiftene til globalforskning og utvikling, mens desamme landene kontrollerte 95prosent av alle patenter fra de sis-te 20 årene. I tillegg ble mer enn80 prosent av all patenter i utvik-lingsland gitt til innbyggere fravestlige land.

� Fusjonslysten blant verdens sel-skaper har ført til en sterkt øken-de konsentrasjon av makt ogmarkedsandeler. I 1998 kontrol-lerte de 10 største selskapene in-nen sprøytemidler 85 prosent avdet globale markedet, verdt 240milliarder kroner. De 10 størsteselskapene innen telekommuni-kasjon kontrollerte til sammen86 prosent av et marked verdthele 2030 milliarder kroner.

FAKTA OM FORDELING:Andel av verdens BNP: Rikeste 20 % . . . . . . . . . . . . .86 %Midlere 60 % . . . . . . . . . . . .13 %Fattigste 20 % . . . . . . . . . . . . .1 %

Andel av eksport av varer og tjenester:Rikeste 20 % . . . . . . . . . . . . .82 %Midlere 60 % . . . . . . . . . . . . .17 %Fattigste 20 % . . . . . . . . . . . . .1 %

Andel av utenlandske direkteinvesteringer:Rikeste 20 % . . . . . . . . . . . . .68 %Midlere 60 % . . . . . . . . . . . . .31 %Fattigste 20 % . . . . . . . . . . . . .1 %

Andel av internett-brukere:Rikeste 20 % . . . . . . . . . . .93,3 %Midlere 60 % . . . . . . . . . . . .6,5 %Fattigste 20 % . . . . . . . . . . . .0,2 %

HDI-RANGERING:Slik rangerer UNDP norske hovedsam-arbeidsland i sin Human DevelopmentIndex, der Norge for øvrig er rangertsom nummer 2 (etter Canada):90 . . . Sri Lanka121 . . . Nicaragua130 . . . Zimbabwe144 . . . Nepal150 . . . Bangladesh151 . . . Zambia156 . . . Tanzania158 . . . Uganda159 . . . Malawi167 . . . Eritrea169 . . . Mosambik172 . . . Etiopia

1,3 milliar-der mennes-ker lever un-der fattig-domsgrensenpå én dollarom dagen.Human Development Report 1999

’’

Hver fjerde kvinne er hiv-positiv

Aids drepte 2 millioner Mens epidemien brer seg i Sør-Afrika, gir Ugandas eksempel håp KAMPALA (b-a): Mens detkommer stadig nye sjokk-meldinger fra afrikanske landom aids-epidemiens raskespredning, står erfaringenefra Uganda i økende gradfram som et håp for restenav kontinentet.

• I UGANDA: GUNNAR ZACHRISENOppsummeringen av aids-situasjo-nen fra FNs spesialorganisasjonUNAIDS er dyster lesning:

� Aids er i dag den viktigste årsaktil død i Afrika sør for Sahara, ogdet antas at 2 millioner mennes-ker døde av sykdommer som føl-ge av aids i fjor.

� I Botswana, Namibia, Swazilandog Zimbabwe anslås det at enfemdel av befolkningen mellom15 og 49 år enten er hiv-smittet el-ler har utviklet aids.

� Forventet levealder for befolk-ningen synker dramatisk i flereland sør for Sahara. En innbyggeri Uganda kan nå bare regne medå leve i 39 år. I Zimbabwe har for-ventet levealder blitt redusertmed fem år siden 1994 – til 44 år.Disse er to av fem land der leveal-deren nå er lavere enn i 1970.

� I Sør-Afrika, som lenge har liggetbedre an enn sine naboland, økerantallet hiv-smittede dramatisk.Litt over halvparten av alle nyesmittetilfeller i det sørlige Afrikaregistreres nå i den tidligereapartheid-staten.

FN-organisasjonene UNAIDS og UNI-CEF mener at helsemessige, sosialeog økonomiske resultater av årtiersutviklingsarbeid kan stå på spill,dersom det ikke settes i verk omfat-tende tiltak mot hiv/aids-epidemi-en.

Det har vært FN-ekspertenesbudskap i flere år, men treghet ogmanglende politisk vilje til å erkjen-ne problemets omfang har kjenne-tegnet mange land. Og det gjeldersamtlige av de land som nå sliterhardt med økende spredning av syk-dommen.

I Sør-Afrika var det for eksempelførst i oktober 1998 at daværende vi-sepresident Thabo Mbeki brøt still-heten med flere større taler om aids-temaet.

I Tanzania, hvor 10 prosent avbefolkningen alt er hiv-positive, tal-te president Mkapa offentlig om epi-demien første gang i januar 1999.

Manglende politisk åpenhet oghandlekraft har igjen ført til et inef-fektivt aids-forebyggende arbeidoverfor de brede lag av folket. Resul-tatet er fortsatt kunnskapsløshet,nye millioner av smittede og fortsattstigmatisering av aids-syke og deresfamilier.

Tidlig rammet. I sterk kontrast tiltausheten og tabu-holdningene imange andre afrikanske land stårUgandas mangeårige åpenhet og en-gasjement for å få bukt med aidsepi-demien. Allerede i 1982, året etter atde første tilfeller av hiv/aids ble re-gistrert i USA, dukket epidemienopp i Uganda.

Under Milton Obotes skrekk-re-gime, som etterfulgte den beryktedeIdi Amin, ble ordet «aids» likevel al-dri nevnt offentlig, og sykdommenfikk spre seg upåaktet av offentlig-hetens søkelys. Men i 1986 grep mot-standsbevegelsen National Resistan-ce Army makten.

Den nye lederen Yoweri Museve-ni, som selv hadde opplevd at ven-ner fra motstandskampen ble sykeog døde av den mystiske «slim disea-se», var raskt ute med å innse alvoreti situasjonen: Uganda var alleredehardt rammet med titusener avhivsmittede.

Full åpenhet. Den nye presidentenproklamerte full åpenhet og aktivkamp mot epidemien som alleredehadde rukket å spre seg langs helehovedveien fra Tanzania-grensa ivest, via hovedstaden Kampala og tilKenya-grensa i øst. «Avholdenhet,kondomer og trofasthet» var slagor-dene for kampanjen som er blitt lan-sert i fjernsyn, radio og på hundre-

vis av møter over hele landet.«Presidentens klare tale har vært

alfa og omega for å kunne snakkeåpent og spre kunnskap om syk-dommen», er det temmelig sam-stemmige svaret vi får fra et titallsugandiske og internasjonale organi-sasjoner i landet under vårt besøk ijuni 1999.

– Når presidenten kan snakkeåpent om dette, så kan jo vi også,fastslår folk vi treffer – lokale ledere,helsepersonell, lærere, kirkeansatteog folk fra de hiv-positives organisa-sjoner. Alle er enige om at aids er ensykdom, og at hiv-positive og aidssy-ke skal behandles med den sammerespekt som andre mennesker. Imotsetning til i nabolandene harmange hiv-positive i Uganda stått

åpent fram og fortalt om sykdom-men.

Rømte fra «trolldom». – Det er sluttpå den tida da folk trodde at aidskunne smitte via en kopp kaffe elleret håndtrykk, fastslår Owor MaryFrancis, fylkeskvinne i Rakai.

Det var hennes distrikt som førstble rammet av epidemien. Folk fikkpanikk og rømte langt vekk da«trolldommen» plutselig rammet lo-kalsamfunnet.

– Vi vet om landsbyer i distriktetder alle husene ble forlatt og skogenhar overtatt, sier lederen av en lokalhjelpeorganisasjon.

Færre sex-partnere. Samme årsom den nye regjeringen tok mak-ten ble det dannet en nasjonal komi-te for aidsforebyggende arbeid, ogåret etter kom et nasjonalt aids-pro-gram på plass – med støtte fra Ver-dens helseorganisasjon (WHO). Ikjølvannet av dette skjøt det fram lo-kale og internasjonale initiativer in-nenfor aidsarbeidet. Prosjekter ogNGOer ble etablert. Skoler og menig-heter ble engasjert.

– I løpet av 12-13 år har vi opp-nådd en god del. Rundt 1993-94 re-gistrerte vi at antallet nye hiv-positi-ve begynte å flate ut, og deretter harvi fått en nedgang, sier Dr. Paul Wai-bale ved det statlige National Aids

Antallet nysmittede hiv-positive erpå vei nedover i Uganda, men fort-satt er landet blant de verst ramme-de i verden.

Ved AICs store test-stasjon i Kam-pala fikk i sommer 14 prosent avmennene og 26 prosent av kvinnenedet triste budskapet om at de ersmittet av den dødelige sykdom-men.

– Vi regner med at de som kom-

mer hit utgjør et gjennomsnitt avden seksuelt aktive del av befolk-ningen i hovedstadsområdet, sierdaglig leder Jane Harriet Namwe-bya.

De siste årene har AIC registrerten langsom, men tydelig nedgang iantall hiv-positive ved teststasjoneni hovedstaden. Ved sykehus i byeneligger antallet hiv-positive blant gra-vide kvinner i dag rundt 15 prosent,

mens det på det verste har værtrundt 30-40 prosent av samtlige.

Det er flere grunner til at flerekvinner enn menn i Kampala hiv-smittes: Lavere seksuell debut-alderfor kvinner enn menn, menn somutnytter kvinners svake økonomiskestilling i samfunnet og stor utbre-delse av kjønnssykdommer blantkvinner er blant de årsaker somframheves av ulike kilder.

En oversikt over hiv-positivitetblant gravide i 12 distrikter utenomhovedstaden viser at prosenten lig-ger mellom 7 og 15 prosent i 8 av distriktene, og enda lavere i de firesiste.

I samtlige fylker er det en mar-kant nedgang siden toppårene 1991-94. I landdistriktene er det kun ensvak overvekt av kvinner blant hiv-tilfellene.

8 . TEMA: AIDS 6/99 • bistandsaktuelt

To prikker – hiv-positiv – den brutale sannhet om at den dødelige sykdommen har nådd enda et offer i Uganda. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

Kampen mot aids forutsetterikke nye teknologiskegjennom-brudd, detfordrer gjen-nombrudd iform av poli-tisk vilje.Peter Piot, adm. direktør i UNAIDS

’’

AFR

IKA

Ugandas president Yoweri Musevenihar ført en mangeårig aktiv kamp mothiv/aids-epidemien – ulikt president-kolleger i andre afrikanske land.

FOTO: SCANPIX/EPA

Controlle Programme. En omfatten-de testing av gravide mødre i distrik-ter over hele Uganda har siden den

gang vist en klartrend mot redu-serte forekom-ster av nysmitte-de. De gravidemødrenes svarpå spørreskjema-er antyder samti-dig en holdnings-endring: denvanlige seksuelledebutalder forjenter har økt fra14 til 16 år, og detrapporteres om

færre irregulære seksualpartnere.

Kondomer overalt. Ved distriktshel-sekontoret i Iganga får Bistandsak-tuelt studere et omfattende tallma-teriale som viser en positiv utviklingfra 1998 til 1999 hva gjelder nysmit-tede hiv-positive nesten i samtligekommuner. Men tendensen er fore-løpig tydeligst i urbane områder,der antallet smittede har vært høy-est.

Endret seksualatferd som følgeav økt kunnskap blant folk flest omsykdommen og dens årsaker er ho-vedforklaringen. Mer omfattende ogmer effektiv behandling av kjønns-sykdommer (som syfilis), som økerfaren for å få hiv-smitte dramatisk,er en annen.

Tre dagers mange og lange kjøre-turer langs småveier i Rakai- ogIganga-provinsen gir en ytterligereforklaring. Tydelig merkede salgs-steder for kondomer finnes i denfjerneste avkrok, og plakater medbudskap om avholdenhet, trofast-het og kondombruk pryder enhverhelsestasjon.

– Selv biskopene har begynt åsnakke om viktigheten av å brukekondom, sier Dr. Waibale.

Seksualundervisning. På en land-sens skole en times kjøring fra ho-vedveien i Rakai er vi vitne til endaet utslag av den omseggripende opp-

lysningskampanjen. Et tyvetalls ele-ver, jenter og gutter i ungdomssko-lealder, er samlet for å ha time i sek-sual- og samlivsundervisning – ettema som fortsatt er tabu i de flesteugandiske hjem. Forhandlingstek-nikker og sexpress er dagens emne –i et prosjekt sponset av EU og denfranske hjelpeorganisasjonen Mede-cines du Monde. Sistnevnte arbeidermed holdningsskapende arbeid ogdistribusjon av kondomer.

– Hver og en av disse ungdomme-ne er valgt av elevene i sine klasserfor å delta i kurset – for å bli «peereducators». Etter kurset skal de til-bake for å bringe kunnskap videretil medelevene. På denne måten fårvi sprer vi holdninger effektivt in-nenfor ungdomsmiljøene, sier FredSekyewa i Medicine du Monde. Fraklasserommet i bakgrunnen lyderen klar appell fra den unge forelese-ren til tenåringsjentene i klassen:

– Mange menn sier at ei jentesnavn skal være «Yes». Gjør det heltklart i dag at ditt navn er «No!». Unn-gå alle de feller som menn setteropp for deg!

Bryllupet avlystAt kommende ektefeller må testeseg før bryllupet er etter hvert blitthelt vanlig i Uganda – et land derrundt 15 prosent av den voksne be-folkning er hiv-positive.

Lederen av de hiv-positives fore-ning, Charles Kasozi, forteller enhistorie som illustrerer den hold-ningsendringen til hiv/aids som erskjedd i landet: – Søsteren til envenn av meg skulle gifte seg denneuka. Men nå er bryllupet avlyst, for-di brudgommen nektet å etterkom-me kravet om å la seg hiv-teste.

Ifølge Kasozi var det brudens for-eldre som grep inn og satte en stop-per for bryllupet – av frykt for datte-rens liv og helse.

RAKAI, UGANDA (b-a): – Mamma har fortalt oss mye om hvordan vi skal dyrke jorda. Så det skal nokgå på et vis, sier 14-årigeNamawanda Prossy.

Sammen med den 11-årige søsterenbor hun i et lite mursteinshus endrøy halvtimes gange fra skolen iNakatoko. Faren døde som følge avaids i 1986. Moren ligger dødssyk påtredje måneden på et hospital i ho-vedstaden.

– Vi har to småbrødre, en på 2 årog en på 4. De er med mamma på sy-kehuset. De kommer vel hit igjen,når mamma er død, sier Namawan-da.

Skal klare det. Den fremmelige 14-åringen, som allerede i mange må-neder har pleiet sin syke mor, me-ner bestemt at hun og søsteren skal

klare å ta seg av brødrene når dekommer hjem. Men all mat må skaf-fes fra egen jord, og det gis ikkenoen slags økonomisk trygd til for-eldreløse barn. Rotet i bakgårdenvitner også om at ikke er alt er un-der full kontroll i husholdningen.

– Jeg har snakket med lærerne.Brødrene våre skal få lov til å sittesammen med førsteklassen, mensBirobwa og jeg er på skolen. Og såsender vi med dem et spann medgrøt, sier hun.

Bildene av en familie. Inne i detmørklagte to-romshuset viser hunoss bildene av det som en gang varen familie. Et ungt ugandisk ekteparsmiler til oss fra et 15 år gammeltbryllupsfoto. Bildene på veggen, tostoler og en stor plastbolle med bru-ne bønner er det eneste som finnes idet lille rommet som kanskje kankalles for «stuen».

– For noen uker siden hadde de

besøk av tyver. En gruppe menntrengte seg inn og tok med seg eien-deler og klær. Barna vet ikke hvemde var, men vi har anmeldt saken tilpolitiet for dem, forteller GerladBwetunge fra den lokale støtteorga-nisasjonen for foreldreløse barn –OCBO.

– Nei, vi kjente dem ikke, fastslårNamawanda og rister på hodet.

Skal brødfø 20 barnebarn. Noenlandrover-kilometer unna finner vigården til Teresa Nakamaji (69) ogmannen Dominikaru Nakamaji (70)– to slitne, gamle mennesker i Rakai-provinsen i Vest-Uganda.

En ubarmhjertig skjebne hargitt dem i oppgave å skulle mette enskokk med unger. En etter en harsyv av deres egne voksne barn buk-ket under av «magersykdommen» –«slim disease» – den som har ram-met så mange i Rakai-distriktet. Nåsitter de to gamle igjen med 20 forel-dreløse barnebarn.

Teresa og fem av barna er hjem-me denne dagen – midt i skoletida –da vi besøker gården, mens mannener i begravelse i landsbyen.

«Nå sulter vi.» – Det var nok mather før, da vi var få. Nå er vi mange.Nå sulter vi, forteller den gamlekvinnen og ser ned i støvet.

I skyggen bak det skjeve ogsprukne adobehuset står to små gei-ter, mens ei forskremt høne pilerover gårdsplassen. Noen bananplan-ter og litt cassava er det som for øv-rig skal sikre storfamilien trygg er-næring og god helse.

Jobb utenfor gården er det ogsåumulig å få og hjelp fra naboer inærheten må man se langt etter.

– Nei, vi har ikke fått noe somhelst, fastslår Teresa.

Solidaritet satt på prøve. Den tra-disjonelle afrikanske landsbysolida-riteten er satt på en sterk prøve somen følge av aids-epidemien. Mensdet tidligere var vanlig å supplerefattige naboer og slektninger medmat i tørketida, og ta foreldreløsebarn inn i familiene, er det blitt van-ligere å overse slike problemer.

– For mange familier er blitt forstore. De har nok med sine egne pro-blemer, fastslår Gerlad Bwetungefra OCBO.

Denne organisasjonen biståraids-rammede husholdninger medå sette i gang inntektsskapende til-tak, og gir noen ganger støtte i formav klær.

– Det skal nok gå på et vis

En fortsattspredning avdet dødeligeviruset kanha drama-tiske konse-kvenser.Med mindredet iverkset-tes drastisketiltak for å bekjempedet, vil detkunne drepeopp til 25prosent avlandets be-folkning.Sitat fra landrapport1998, Ugandas regjering i samarbeidmed UNICEF.

’’

bistandsaktuelt • 6/99 TEMA: AIDS . 9

afrikanere ifjor for kontinentet

– Her i Uganda sier menn at ei jentes navn skal være «Yes». Gjør det helt klart idag at ditt navn er «No!», prediker foreleseren for ungdomsskoleelevene i Rakai.

FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

To barn, to ofre for aids-epidemien. Namawanda (14) og Birobwa (11) må her-etter selv både skaffe mat, stelle hus og passe skolen for seg og to småbrødre.


Minner om et ektepar som blerammet av aids.FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

FAKTA:

• UNICEF anslår at 1,1 millioner ugandiske barn under 15 år (11 prosent av alle barn) har mistetenten sin mor eller begge foreldrene som følge av aids. Det er det høyeste tallet i Afrika.

• Mange barn i familier med aidssyke foreldre er selv hiv-smittet.

• De fleste barn som mister begge foreldrene tas inn i andre familier – enten hos slektninger ellernaboer.

• Barns rettslige stilling og status er lav og i stor grad overlatt til lokalsamfunnene, ifølge UNICEF-Uganda. Foreldreløse barn er svært sårbare, og kan bli misbrukt både som billig arbeidskraft ogseksuelt.

• I Botswana regner man med at aids vil være årsak til 64 prosent av alle dødsfall blant barn un-der 5 år innen år 2000.

Foreldreneer borte –14-årigeNamawandamå ta ansvarfor søsknene

Visedirektør i det statligeaidsprogrammetPaul Waibale.

Epidemien ruller raskere enn pengene

NORAD vurderer å støtte et program for frivillig hiv-testing i landdistriktene i Uganda. Testingen skal kombineres med rådgivning.Et norskstøttet pilotprosjekt i distriktene Iganga ogHoima ble evaluert i vår – med gode resultater.

• GUNNAR ZACHRISEN– Erfaringene var så positive at myn-dighetene nå ønsker at dette tilbu-det skal gjøres tilgjengelig i hele lan-det, sier rådgiver Marit Berggrav iNORAD.

Under pilot-prosjektet ble det fo-retatt ca 10.000 tester – kombinertmed rådgivning – ved ulike helsesta-sjoner i de to distriktene.

– Uganda gir høy prioritet til hiv-testing, kombinert med rådgivning,i sin nasjonale helsepolitikk, og det-te er også en strategi som anbefalesav UNAIDS som et viktig tiltak i ar-beidet mot spredning av aids, sierBerggrav.

Rådgivning viktig. Over 400.000mennesker har foreløpig latt seg tes-te i Uganda – i hovedsak ved teststa-sjonene til den private organisasjo-nen Aids Information Center (AIC) istørre byer.

Ugandiske myndigheter menerimidlertid at tilbudet bør gjøres til-gjengelig for alle, integrert i den ge-nerelle helsetjenesten. Dette skalskje i nært samarbeid med de frivil-lige organisasjonene som alleredeer involvert i dette arbeidet.

Den norske ambassaden i Kam-pala mottok 19. august et revidertprosjektforslag med søknad om 80millioner kroner over 5 år. NORADplanlegger i første omgang å gå innpå støtte for de tre første årene, ogdet kan være aktuelt å involvere fle-re givere.

– Det vil legges stor vekt på konfi-densialitet i testingen, og også atkvaliteten på rådgivningen blir god.Testingen vil gjennomføres med ge-nerell forhåndsinformasjon for helegruppen som skal testes den aktuel-le dagen, og individuell rådgivningetter at testresultatene foreligger.

Det vil være opp til de enkelte dis-triktene å avgjøre hvorvidt testenskal være gratis, eller om det skal be-tales en begrenset egenandel, sierBerggrav.

Større kontrakt. Test-systemet, somer benyttet i pilot-prosjektet, produ-seres av firmaet Bionor i Skien. Erfa-ringene med den diagnostiske tes-ten er så positive at myndighetene iUganda ønsker å fortsette å brukedenne.

Med en utvidelse av prosjektettil nasjonalt nivå kan det vente enstørre kontrakt for den norske part-neren. Firmaet har også levert lig-nende utstyr til Zambia.

Ambassadesekretær Britt HildeKjølås ved ambassaden i Kampalaunderstreker at test-systemet blevalgt av ugandiske myndigheter,som ønsket å sammenligne den nor-ske teknologien med tilsvarendeprodukter fra andre leverandører.

Med strøm fra bilbatteriet. I lands-byen Kigandalo, en times kjøring fraprovinsbyen Iganga, er vi vitne til

moderne aids-testing – med teknolo-gi tilpasset den afrikanske landsbyg-da.

På gresset utenfor helsestasjo-nen har distriktshelsesjefens teamrigget opp sitt utstyr – innkjøpt forNORAD-penger. Et bord og en stol erlånt fra helsestasjonen, teknisk ut-styr er medbrakt, mens strøm tas frateamets landrover.

I skyggen av store trær sitter ettrettitalls kvinner og 4-5 menn ogventer på resultatet. Etter mindreenn en time foreligger resultatet –til glede for noen, til sorg for andre.

«Bare» to testet positivt. – Her serdu. Det er ikke mange som tester po-sitivt her ute i landsbyene, sier labo-ratorieteknikeren fornøyd.

Bare» to av 30 mennesker vil fåvite at de har fått den dødelige syk-dommen denne vakre junidagen iKigandalo. En stab med erfarne lo-kale rådgivere – blant dem den hiv-positive seksbarnsmoren NaikobaApofia – vil bruke god tid på å for-midle budskapet til hver og en avdem.

Rike lands støtte til aidsforebyggen-de tiltak står ikke i noe rimelig for-hold til epidemiens raske vekst, me-ner FN-organisasjonen UNAIDS.

– Sammenlignet med den globa-le katastrofe som aids-epidemien ut-gjør, er nivået på midler til hiv-fore-byggende tiltak i verden minimalt,sier UNAIDS-direktør Peter Piot.

Veksten i epidemien er i dag 3ganger raskere enn veksten i nye

midler til aidsforebyggende tiltak.Selv om støtten til aids-tiltak ikkehar sunket på samme måte som ut-viklingsbistanden generelt, utgjørhiv/aids-satsingen mindre enn 1 pro-sent av giverlandenes årlige bi-standsbudsjetter.

– Giverlandene må innse at de-res øvrige investeringer i forbe-dringstiltak i utviklingsland i prak-sis vil bli tilintetgjort med mindre

de investerer i kampen mot aids,sier Piot.

Etter en rask vekst i giverstøttetil aids-tiltak på slutten av 1980-tal-let, avtok økningen rundt 1990 oghar ikke på langt nær holdt trittmed epidemiens vekst.

Ifølge UNAIDS-rapporten er USAverdens klart største givernasjon tilaidsforbyggende tiltak internasjo-nalt – 135 millioner dollar i 1997. I

prosent av brutto nasjonalprodukter derimot Nederland og Norge destørste bidragsyterne (1997).

De afrikanske landene brukerselv bare mindre deler av sine of-fentlige budsjetter på dette arbei-det. I Afrika Sør for Sahara er detbare fire land som bruker mer enn 1million dollar av egne midler. Giver-landene bidrar med rundt 350 milli-oner dollar til aids-arbeidet hvert år.

10 . TEMA: AIDS 6/99 • bistandsaktuelt

Etter mindreenn en timeforeligger resultatet – til gledefor noen, til sorg forandre.

Hiv-testing i landsbyen Kigandalo. FOTO: GUNNAR ZACHRISEN

UGANDA

NORAD vurderer støtte til hiv-testing på landsbygda

Hiv/aids øker kraftig i Sør-AfrikaManglende åpenhet hindrer forebyggende arbeid

SØR-AFR

IKA

SØR-AFR

IKA

JOHANNESBURG (b-a): Sør-Afrika har Afrikas bestekommunikasjonssystemer – og mer ressurser enn allesine naboland. Likevel harbudskapet om hiv/aids ikkenådd fram. Ingen land haren så kraftig vekst i antallnysmittede. Hver dag smittes1600 sørafrikanere av syk-dommen. Regjeringen måbære mye av skylden, menerhelsepersonell.

• I SØR-AFRIKA: GÖRREL ESPELUNDSør-Afrika har fått en ny presidentog en ny regjering. I løpet av ukermed valgkamp før valget, snakketpolitikerne om kriminalitet og vold,arbeidsledighet og økonomi. Meningen av dem tok opp det spørsmå-

let som kanskje er mest avgjørendefor hele landets framtid: hiv og aids.

– Aids burde ikke ses på som ethelsespørsmål, men som en trusselmot Sør-Afrikas økonomiske vekstog utvikling, sa Geraldine Fraser-Moleketi, minister for velferd og be-folkningsutvikling i president Man-delas regjering.

Våknet sent. Sør-Afrika våknetsent. Ikke før i 1993 ble det åpnet enspesiell klinikk for gravide hiv-smit-tede kvinner ved Baragwanath-syke-huset (Afrikas største) i utkanten avSoweto.

– Da vi åpnet klinikken var treprosent av de gravide kvinnene hiv-smittede. I dag er hele 25 prosent –hver fjerde kvinne – smittet. Tre fire-deler av barna som dør på sykehu-set, dør av hiv/aids, sier doktor Glen-da Gray på Baragwanath.

Tallene sjokkerer, men regje-ringen slår ikke alarm. Landets forri-

ge helseminister, Nkosazana Zuma,ble kritisert for at hun unnlot å gjø-re legemiddelet AZT tilgjengelig forgravide og voldtektsofre. IfølgeZuma ville det være ansvarsløst å be-nytte penger fra helsebudsjettet tilAZT.

Minsker smitte mor-barn. – Det eren beslutning tatt uten ettertanke,uten tilstrekkelig kunnskap. AZTkan ikke helbrede aids, men detminsker risikoen for å overføre smit-ten fra mor til barn med 50 prosent,sier Glenda Gray.

Ifølge henne vil det koste rundt80 millioner rand (100 millionerkroner) å gi AZT til alle smittede gra-vide kvinner.

– Det er bare 0,1 prosent av helse-budsjettet eller dobbelt så mye somThabo Mbekis presidentseremonikostet, sier Gray.

I Cape Town gis AZT til gravidemødre, til tross for helsedeparte-

JOHANNESBURG (b-a): På barne-hjemmet Cotlands i Johannesburger halvparten av de rundt 60 barnahiv-positive. De sykeste behandles ien spesiell avdeling hvor det er plasstil 18 barn. I løpet av årets seks førstemåneder døde 15 barn av hiv/aids.

– Det er vanskelig å forklare foret barn om døden. Men mange sy-nes å forstå at de bare har et kort livå leve. De har ikke de voksnes døds-angst, forteller Kathy Volkwyen, sy-kepleier på Cotlands.

Tid for mat. Det er tid for mat, ogsykepleierne forsøker å dele sin tidmellom sultne munner. Fem små-vokste barn kryper omkring på gul-vet, leker nysgjerrig med en plastbilog ser på oss med store, varme øyne.De er småvokste etter alderen pågrunn av sykdommen.

I dag er de fulle av energi, mensykepleierne vet at døden snart vilhøste igjen. Hiv-positive barn pend-ler mellom å være kritisk syke ognesten «friske». Diaré og infeksjo-ner, tuberkulose og lungebetennel-se slår ekstra hardt ut når immun-forsvaret er svakt.

Omsorg viktigst. – Noen av barnahar foreldre som kommer på besøk.Vi forsøker å lære opp mødrene til åkunne ta hånd om barna når de blirbedre, sier Kathy Volkwyn.

Hun mener det viktigste er å sik-re at barnet får en god omsorg un-der sin korte livstid.

– Vi vet at de kommer til å dø, deter livets gang her. Iblant kjennes detsom en lettelse når de slipper å lidemer. Et barn som dør som følge avhiv/aids har voldsomme plager. Ing-en barn skulle behøve å dø på denmåten, sier Kathy Volkwyn.

Zanele står fram. På sykehuset tilChristian Service Foundation i Jo-hannesburg, åpnet man for noenmåneder siden en spesiell hiv/aids-avdeling for voksne – drevet med pri-vate midler. Enda en avdeling hol-der på å åpnes.

Zanele Mkwanazi er 30 år ogmor til to barn. For syv år siden varhun innblandet i en trafikkulykkeog ble smittet av hiv etter blodover-føring. Dagen før vårt besøk er hunoppe og går for første gang på touker. Den hvite morgenkåpen heng-

er slapp på hennes magre skuldrer,men hun holder hodet høyt. Hun vilikke dø.

– Jeg tenker ikke på det. I dagkjenner jeg meg sterk igjen, sier Za-nele.

Da hun registrerte sykdommenførste gangen, reiste hun fra Johan-nesburg, hjem til KwaZulu-Natal østi Sør-Afrika. I hjemtraktene møttehun en venn som også var hiv-posi-tiv. Hun lærte Zanele om hvordandet gikk an å leve sunt, for å holdesykdommen på avstand så lengesom mulig.

Skjøt foreleseren, – Sammen reistevi rundt og snakket om hiv/aids.Men folk er så redde. De har hørt atdet har vært snakket om hiv, mentror fremdeles at den ikke finnes. Endag skjøt de min venninne fordihun var smittet, sier Zanele.

På sykehuset kan de ta imot 12kvinner. Helsetilstanden varierer.

Mange dør, an-dre kan reisehjem når de blirbedre.

– Da jeg fikkvite at jeg varsmittet, gråt jegmye. En sosialar-beider hjalp megog rådet meg til åfortelle det tilmin familie. Nåforsøker jeg å for-telle mine barnog min søstersbarn om hvordan de skal unngå hiv.Snart håper jeg å bli så bra at jeg kanreise hjem igjen, sier Zanele.

Hun strever seg ut av sengen oggår langsomt nedover korridoren.En ung, sårbar kvinne i en kroppsom er i ferd med å gi etter for virke-ligheten.Görrel Espelund er svensk frilansjournalist, bo-

satt i Sør-Afrika.

mentets beslutning. Selv på Barag-wanath får gravide AZT i 1999, menpengene kommer fra FN – ikke framyndighetene.

Fornekter virkeligheten. – Om vihadde hatt en krig som truet 25 pro-sent av befolkningen, hadde hærenmobilisert, men Sør-Afrika leverfremdeles på et fornektende stadi-um, sier Gray.

Den eneste måten å nå fram medbudskapet er utdannelse og infor-masjon, mener aids-ekspertise. Påsamme måte som sørafrikanerneble bombardert med informasjonom hvordan valgprosessen skulle fo-regå i juni, burde de bombarderesmed fakta og informasjon omhiv/aids.

For mytene om hiv/aids florererfortsatt: at det finnes mirakelmid-del mot sykdommen, at kondomerer uafrikanske, at hiv ble oppfunnetfor å drepe svarte, osv. osv.

bistandsaktuelt • 6/99 TEMA: AIDS . 11

Hvis en krigtruet 25 prosent avbefolkning-en, haddehæren mobi-lisert, menoverfor aids-trusselen lever Sør-Afrika frem-deles på etfornektendestadium. Glenda Gray, lege vedaids-klinikken, ChrisHani BaragwanathHospital.

’’

– Døden er vanskelig å forklare et barn

FAKTA:

• Hver dag smittes 1600 mennes-ker i Sør-Afrika.

• Om lag 3,8 millioner sørafrikane-re er hiv-positive – tilsvarende 10prosent av befolkningen. I gruppen15 til 19 år er rundt 21 prosentsmittet – og tallet øker raskt.

• Om Sør-Afrika ikke tar den øken-de spredningen av hiv/aids på alvor,risikerer landet å miste store delerav sin arbeidsføre befolkning. En-kelte eksperter tror at levealderen iår 2010 kan være nede i 40 år, istedet for 63 år som den er i dag.

• 180.000 sørafrikanske barn harmistet enten sin mor eller beggeforeldrene som følge av aids.80.000 barn er selv hiv-smittet.Barnedødelighet er ventet å økemed 100 prosent som følge av epidemien. (UNICEF)

Sykepleierne Kathy og Betty har den daglige omsorgen for de aids-syke barna på Cotlands-hospitalet. FOTO: A.K. ADAMS

Zanele Mkwanazikjemper for å hol-de seg i live sålenge som mulig.

FOTO: A.K. ADAMS

Nye strategier i knusk Småbønder oppnår lovende resultater med økologiske metoder

LANDBRUK

MACHAKOS (b-a): Omfangetav økologisk landbruk er fo-reløpig begrenset iMachakos-distriktet. Men nåhar enkelte småbrukere selvbegynt å trene hverandre oppi kunsten å lage sin egengjødsel. De beviser for segselv og andre at knøttsmågrønnsakhager kan gi mermatvekster enn noen våget å tro – og det langt ut i tørkesesongen.

• I KENYA: ARILD MEHN-ANDERSEN(TEKST OG FOTO)

Wakambafolket var, med sine godehandelsforbindelser i swahilikultu-ren langs kysten og blant de kvegno-madiske samfunn i høylandet, brite-nes sterkeste allierte. Men etterhvert utgjorde egenskapene en trus-sel for kolonimakten, og tross singode tjeneste ble folket henvist tildet tørkeutsatte Machakos området,et steinkast sør for «der elvene mø-tes» i Nairobi.Med for lite land til kvegnoma-

disk virksomhet, og for få kunnska-per om å grave i jorden, var folket et-terlatt med utilstrekkelige strategi-er for å forsørge seg selv gjennom dealtfor lange tørkeperiodene.

Mer folk, mindre erosjon. I 1930levde rundt 250.000 mennesker iMachakos. Her overlevde familienehovedsakelig gjennom kvegnoma-diske strategier, støttet av små hånd-dyrkede maisarealer. Skogen varkuttet for å gi plass til beitearealerog jordkvaliteten dårlig, med ut-bredt erosjon av toppjorden. Avling-ene minsket gradvis.Machakos var likevel velsignet

med sin korte avstand til hovedsta-den og den ekspanderende utvik-lingsindustrien etter kolonitiden.Tilgjengelighet gjorde derfor Ma-chakos til et populært forsøksområ-de for vestlige utviklingseksperi-menter. Snart lærte den lærenem-me befolkningen fordeler ved teras-sedyrking, skogdrift, vekstskifte ogreduserte husdyrflokker med egen-produksjon av fôrgress.

Mer folk, økte avlinger. Nå er om-rådet mest kjent for sin eneståendeutvikling; mer folk og mindre ero-sjon. I 1990 levde 1.500.000 mennes-ker i Machakos. Tilsvarende har av-lingene (melk, kjøtt, korn, mais)vokst fra 10 til 110 tonn per kvadrat-

kilometer i perioden fra 1930.Hovedsakelig er avlingsøkning-

en et resultat av at wakambafolkethar skiftet fra kvegnomadiske stra-tegier til jordbruksvirksomhet. I ste-det for å være ute på beite med kyr-ne, har familier redusert husdyr-flokken til noen få. Husdyrene blir værende på går-

den hvor familiene dyrker det høyenapiergresset til husdyrfôr og gjød-

selen går til jordforbedring.Men selv om folket gradvis be-

gynte med jordbruksutvikling siden50-årene, har matsikkerheten værtfor sårbar, med ensidig kosthold ogfor små avlinger. Og området havnerfremdeles til stadighet under mat-varehjelpens klientstatistikker.

Utsatt område. – En kopp maisgrøtog litt kwaheri om dagen, forklarerJulius Ithia om familiens bedrøveli-ge matsituasjon på 1980-tallet. Påtross av den sterke afrikanske tradi-sjonen om å dele maten med hver-andre, var de naturlige begrens-ningene i det regnfattige Machakos-distriktet nådeløse.– Når tørken slo inn var det ikke

engang mulig å få en skarve kopp tenår man besøkte naboene, forklarerJulius Ithia, fra sin gård utenforlandsbyen Changoli i Machakos.I likhet med de fleste familiene

var det kona, Veromera, som holdtgårdsdriften ved like. Selv gav hanopp gårdsdriften i 60-årene og opp-arbeidet seg lang erfaring som tu-ristguide med base i Nairobi. Dess-verre var lønningsposen for liten, ogproduksjonen på gården for skral.Hver gang tørken tok til, spratt mat-prisene i været og innsparte midler

viste seg å være kjedelig utilstrekke-lige.– Ungene ble stadig syke som føl-

ge av den ensidige og mangelfulledietten. Vi trodde det bare var muligå produsere mais og bønner i områ-det, forklarer han.

Kunsten å lage gjødsel. Da Juliuskom tilbake til familiegården i 1990,var det lite penger å kjøpe kunst-gjødsel for – og prisene fortsatte åstige. I 1993 hørte han ryktet om at

man kunne lære å lage sin egengjødsel, og han meldte seg på dis-triktets første kurs i økologisk land-bruk, arrangert av Kenyas instituttfor økologisk landbruk (KIOF). – Selv om teknikkene medfører

mye arbeid, gir det flerfoldige gang-er tilbake senere, konstaterer Julius,og peker ut over familiens åker. Fra åprodusere en eller to matvekster(helst mais og bønner), fremståråkerlappene som varierte forsik-ringsstrategier beredt til å møte detmeste. Vekstsesongen er lengre oghan slipper å selge produktene forspottpris på et overfylt marked.– I dag opplever vi velstand. Vi

sitter igjen med en profitt på 8,000shilling per måned, og har ingen ut-

12 . REPORTASJE 6/99 • bistandsaktuelt

– Nå dyrker jegmat hele året.Venner og naboerkommer til megfor å få råd i økologisk land-bruk, konstatererRose Nduku Willy fra sin lillefamiliegård uten-for Muumando i Machakos.

Bonden Julius Ithia og hans familie ved huset utenfor landsbyen Changoli.

Når tørkenslo til, vardet ikke en-gang mulig åfå en skarvekopp te nårman besøktenaboene. Julius Ithia, bonde.

’’

gifter til mat eller innførte nærings-midler, sier Julius.

Utvidet vekstsesong. Det var sær-lig evnen til å produsere grønt inn itørketiden med hjelp av kompost ogdobbelgravde senger som gjordegårdsdriften lønnsom igjen. For pri-sene er svært forskjellige fra regntidi juli til tørkesesongen i oktober.Derfor hentet han både eldstesønnog de yngre tilbake til familiegår-den.

– Arbeidsmarkedet i Nairobi erhåpløst likevel. Man sliter seg ut helt

fånyttes fordi all inntekt forsvinner ilevekostnader, forklarer eldstesønnGerard Muthoka. Selv er han en avKenyas få yngre som går tilbake tiljordbruksdriften.

Stor interesse. Ithaya familiensforbedringer har ikke gått upåaktetog nå er Julius leder i den lokalebondegruppen. Også hans kone, Ve-romena, nyter respekt gjennom sindeltakelse i fire forskjellige selv-hjelpgrupper. Gjennom gruppenesprer også kunnskapen om økologis-ke teknikker seg.

De åtte bondefamiliene somgjennomførte KIOFs ukelange kurs i1993, har effektivt spredd kunnska-pen videre. Nå er tre av åtte landsby-er rundt Changoli aktive innen øko-logisk landbruk og over 100 familierpraktiserer teknikkene.

Lavere utgifter. – Nå dyrker jeg mathele året, både for familien og forsalg. Venner og naboer kommer tilmeg for å få råd i økologisk land-bruk, konstaterer Rose Nduku Willyfra sin lille familiegård utenfor Mu-umando i Machakos.

På tross av betraktelig mindreutgifter, hovedsakelig til kunstgjød-sel og syntetiske plantevernmidler,opplever hun et oppsving i både pro-duksjonsvolum og jordkvalitet.

– Tidligere, når jeg brukte kunst-gjødsel, var jeg tvunget til kjøpe innmat for å brødfø familien, hverteneste år. Dessuten mistet jeg bådeavlingene og innsatsfaktorer nårregnet uteble, forklarer Rose.

Mer resistente frø. – Da jeg kom tilMachakos i begynnelsen av 90-åre-ne, var familiene avhengige av mat-varehjelp under tørketiden, forkla-rer Harry Asap Maina fra KIOF. Hanmener den stadige nødhjelpen gjor-de folk late i forhold til egen utvik-ling og ble sittende for å vente pågratis mat, gratis frø og gratis kunst-gjødsel uten å gjøre noe nevnever-dig for å forbedre egen situasjon.

– I dag bruker folket mye av tidenpå gårdene sine. De har gått over tilegne tradisjonelle frøvarianter somer mer resistent mot tørke. Dessutenhar det vokst en generell holdningat det er bortkastet tid å vente pånødhjelp, mener Maina.

Han mener det er de økologiskelandbruksteknikkene, og sørlig tek-nikker for kjøkkenhager som bidrartil den positive utvikling og nye hus-holdningsstrategier. Etter utstraktkursvirksomhet er det i dag rundt200 jordbruksgrupper, med rundttyve småbrukere i hver, som prakti-serer økologisk landbruk i Macha-kos. Men utbredelsen av teknikkeneer langt større fordi småbrukernetrener hverandre opp gjennom selv-hjelpsgrupper og nysgjerrige nabo-er som adopterer teknikkene.

Farvel til sultOm et fireårig utviklingsprosjekt iKenya hadde satt som målsetning i1992 at; småbrukeres selvforsyningav mais skulle øke fra 22 til 48 pro-sent, tilfeller med underernæringskulle reduseres fra 57 til 24 pro-sent, innkjøp av grønnsaker skullereduseres fra 85 til 11 prosent ogoverskuddssalg av grønnsaker skul-le øke med 77 prosent...

... Ja, da ville nok giversamfun-net ristet på hodet og erklært pro-sjekt planleggerne som utopiskedrømmere. Likevel, i den virkeligeverden er det akkurat dette som harskjedd, konkluderer doktor PatrikHamilton i sin rapport, «Goodbye tohunger». Rapporten tar for seg erfa-ringene til småbrukere i Kenya somhar lagt om til økologiske land-bruksteknikker.Arild Mehn-Andersen er frilansjournalist medspesiell interesse for økologisk landbruk.

– Økologisk landbruk er fremdelesbare en dråpe i havet blant distrik-tets småbrukerfamilier, menerjordkonservator, Paul Kimeu, fraJordbruksministeriet i Machakos.Han mener at selv om distriktetfortsatt er avhengig av nødhjelp itørkeperiodene, er behovet blittmindre i de seneste årene.

– På grunn av misjonsgrupper,ernæringseksperter og økologiske

jordbruksgrupper har folk fått tre-ning i matsikkerhet, jordbruk ogkjøkkenhager. Derfor er det mindrebehov for matvarehjelp i dag, for-klarer Kimeu.

Han er særlig imponert overkjøkkenhagene, som har innførtgrønne blader, kål og tomat i detdaglige kostholdet. Produkter somtidligere bare ble produsert rundtelveleiene, og bare for salg – ikke til

husholdningene. På tross av de posi-tive resultatene fra de økologiske fo-regangsprodusentene, er han for-siktig med å anbefale teknikkeneselv.

– Økologisk sykdomsbehand-ling er svært kontroversielle saker,men foreløpige studier har vært po-sitive, bekrefter han. Likevel ser hanbehovet for en økologisk dreiningav landsbruksproduksjonen, fordi

kunstgjødsel og sprøytemidler erblitt for dyrt for bøndene. JohnWamboa, fra det samme departe-ment, men med en lavere rang, vi-ser mer entusiasme for økologien.

– Økologiske landbruksgrupperproduserer forbløffende mengdermed mat. De trenger ikke kjøpe innmat i det hele tatt, men produsereroverskudd for salg, bekrefter Wam-boa.

– Mindre behov for matvare-hjelp utenfra

bistandsaktuelt • 6/99 REPORTASJE . 13

ktørre Machakos

Primær-næringer har lav status– Forskere er ofte lite interessert i utkantstrøk, mener NORAD-rådgiver

LANDBRUK

NYERI (b-a):Primærnæringer er fremdelessørgelig nedprioritert i utvik-lingsprogram, med en andelpå mindre enn 10 prosent avverdens bistandspenger.

•I KENYA: ARILD MEHN-ANDERSEN– Ressurssvake mennesker blir over-sett av utviklingsbyråkrater, forske-re og politikere, mener Mwangi Wa-chiri Muchire, fra en liten selv-hjelpsgruppe utenfor Nyeri. Selv harhan sett seg lei av ignorante bi-standsorganisasjoner og frivilligeorganisasjoner som gjør ære i deresnavn.– Alle givere snakker om å utvik-

le de menneskelige ressursene, menut hit kommer de aldri, forklarerhan. Den kenyanske bonden mener

giverne er sårbare uten direkte kon-takt med lokalsamfunnene somskal gjennomføre prosjekter, og atde frivillige organisasjonene mani-pulerer realiteten til egen fordel.– Det som står i deres prosjekt-

forslag og rapporter, er ikke det somleveres til lokalbefolkningen, sierMwangi

Forskerstøtte. Når giversamfunne-ne ser mot primærnæringene er detofte store prosjekter til sentrale en-heter som prioriteres. Institusjons-utvikling, forskning i samarbeidmed jordbruksuniversiteter og in-frastruktur har vært fokus for norsksatsing mot primærnæringer. Menden nyervervede kunnskapen yngleri liten grad utenfor forskningsinsti-tusjonenes egen bakgård.Per Mogstad i NORADs fagavde-

ling ser flaskehalsene ved oriente-ringen, at distriktsagronomene harfor lav lønn til å arbeide effektivt, ogmå konsentrere seg om tilleggsnæ-ringer for å få endene til å møtes. Atveiledningstjenesten er lite etter-spurt, fordi småbrukerne og særligkvinnene, ikke ser verdien når deikke får noe konkret tilbake.– Alle er klar over at veilednings-

og forskningstjenestene, hverken ergode nok i kvalitet eller kvantitet.Forskere som oppnår en master ellerPhD grad er lite interessert i å rotekarrieren vekk ute i distriktene, sierNORAD-rådgiveren. Derfor mener han at det skjer

minimal utvikling utenfor prosjekt-gårdene til forskningsinstitusjoner,og grasrota fortsetter å føle seg forbi-gått av utviklingshjelpen.

Stat til stat. Prosjekter rettet motde virkelige primærnæringene, defattige småbrukerne, har vært min-dre prioriterte for utviklingsbyrå-kratiet. Problemet er at de små en-hetene krever for lite midler og vilskape for mye overvåkingsarbeid for

bistandsorganisasjonene. For demer det mer oversiktlig med få ogkostbare prosjekter.I Tanzania er danske DANIDA

den mest progressive aktør innenforstøtte til primærnæringer, med enambisiøs fem-årsplan for samarbeidmed lokale jordbruksorganisasjo-ner og utvikling av bærekraftigeproduksjonssystemer, noe som ogsåkrever mer oppfølging og overvåk-ningsarbeid.– NORAD har satset mot dis-

triktsnivå tidligere, men prosjekte-ne ble for uoversiktlig og ressurskre-vende. Derfor har NORAD dreid støt-ten mot parastatlige organisasjoner,forklarer Mogstad.

Mottakerorientering. I tråd medmottakerorientering diskuteres pri-

oriterte områder med myndighete-ne i samarbeidslandene, som igjenhar ansvaret for å realisere prosjek-tene ute på distriktsnivå.– Norsk bilateral bistand er bun-

det til stat-til-stat-samarbeid for at viikke skal påvirke innenrikspolitiskeavgjørelser, forklarer Mogstad, og vi-ser til at småbrukerne betraktessom private næringsdrivende.Likevel er det tegn i tiden som ty-

der på en ny satsing hos NORAD. Ut-vikling av landbruket er definertsom prioritert område i samarbei-det med Malawi, Uganda og Tanza-nia. I Zambia og Nicaragua, hvorlandbruksstøtte allerede er priori-tert, økes støtten. Den nye satsingenbegrunnes med en erkjennelse av atfattigdomsbekjempelse forutsetterøkonomisk vekst ute på landsbygda.

14 . REPORTASJE 6/99 • bistandsaktuelt

Småbønder i distriktene er ressurssvake mennesker som blir oversett av utviklings-byråkrater, forskere og politikere, mener bonden Mwangi Wachiri Muchire.

«Norsk»elektrisitets-lov i UgandaI disse dager får Ugandasin nye elektrisitetslov.Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) harvært rådgiver i prosessen,mens NORAD har bidrattmed 5,6 millioner kroner.

• INGER STAVELIN– I Norge har vi mer enn 100 årserfaring med vannkraft og lovre-gulering knyttet til det. Derforble vi spurt om råd, sier prosjekt-ansvarlig Rolv Bjelland i NVE.Knappheten på elektrisk

strøm er stor i Uganda. Bare femprosent av landet er koblet tilstrømnettet, og til og med iKampala rasjoneres strømmen.Det har derfor vært stor enighetom å tillate mer vannkraftutbyg-ging, og at utbyggingen skal skjegjennom private selskaper.

Konsesjonsgiver. Men ifølgeelektrisitetsloven fra 1961 harUganda Electricity Board (UEB),det statseide kraftselskapet, værtreguleringsmyndighet og konse-sjonsgiver. Det har medført atdet statlige kraftselskapet harvurdert betingelser for privatekonkurrenter som vil inn påmarkedet. Statsbedriften har hatt dår-

lig rykte fordi effektivitet og ser-vicenivå har vært svært lavt. Sel-skapet har bare fått betaling forhalvparten av strømmen de harprodusert, og det er avslørt enrekke tilfeller av snusk blant deansatte. – Det er vedtatt å splitte opp

UEB i ulike enheter. Både pro-duksjon og deler av distribusjo-nen skal leies ut til private sel-skaper, sier juridisk rådgiver Es-pen Lier i NVE.

Ny lov. For å møte begge dissebehovene – ønsket om å slippeprivate kraftselskap inn på mar-kedet, og ønsket om å få et uav-hengig reguleringsorgan – bledet besluttet å utarbeide en nyelektrisitetslov. I oktober 1997ble en arbeidsgruppe oppnevnt iUganda. Gruppa ble forsterketmed Rolv Bjelland og Espen Lierfra NVE, pluss juridisk rådgiverØyvind Johansen fra Olje- ogenergidepartementet. Den norske innsatsen har

vært finansiert med 5,6 millio-ner kroner gjennom NORAD, tillønn, seminarer og reiser. Penge-ne er også brukt til kjøp av eks-terne konsulenttjenester og entariffstudie utført av Norplan.– Hensikten med den nye lo-

ven er å ivareta statens behov forkontroll med elforsyningen, og åregulere både statens, kraftbran-sjens og forbrukernes rettighe-ter og plikter. Loven åpner for athvem som helst kan søke omkonsesjon for produksjon, over-føring, distribusjon, salg, importog eksport av strøm. Den stillernaturligvis krav til kompetanse,erfaring og finansiering, menstatsmonopolets tid er over, sierRolv Bjelland.Lovforslaget har vært gjen-

nom kabinettet (regjeringen), oger nå til behandling i parlamen-tet. Det endelige vedtaket er ven-tet i løpet av september.

Inger Stavelin er journalist i Sørvis Presse & Informasjon.

MULTILATERAL STØTTE TIL LANDBRUKS- OG LANDBRUKS-FORSKNINGSTILTAK 1998 (I MILL. KR).

Tiltak/mottaker Generell Prosjekt Tverrsektor TotalFAO . . . . . . . . . . . 13 . . . . . . . 30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43WFP . . . . . . . . . . 110 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110CGIAR . . . . . . . . 49,5 . . . . . . . . 7 . . . . . . . 7,5 . . . . . . . . 64ICIPE . . . . . . . . . . . 4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4ILO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12UNDP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9,8UNESCO . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1,8WB . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,1 . . . . . . . . . . . . . . . . . 19,1IFAD . . . . . . . . . . . 70 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70PRIO . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 0,2TOTAL . . . . . . . 246,5 . . . . . . 79,9 . . . . . . . 7,5 . . . . . . 333,9

(Kilde: Utenriksdepartementet)

NORSK BILATERAL SATSING MOT PRIMÆRNÆRINGER(LANDBRUK/FISKE) I MILLIONER KR.

År Primærnæring Total bilateral bistand Prosent1998 . . . . . . . . 442,8 . . . . . . . . . . . . . 6.722,6 . . . . . . . . . . 6,61995 . . . . . . . . 423,6 . . . . . . . . . . . . . 5.450,8 . . . . . . . . . . 7,81990 . . . . . . . . 498,7 . . . . . . . . . . . . . 4.489,6 . . . . . . . . . 11,11985 . . . . . . . . 611,6 . . . . . . . . . . . . . 2.656,5 . . . . . . . . . 23,01980 . . . . . . . . 252,8 . . . . . . . . . . . . . 1.339,3 . . . . . . . . . 18,91975 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34,01970 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50,0

(Kilde: NORAD – økonomi- og budsjettkontoret)

Alle giveresnakker omå utvikle demenneske-lige ressurs-ene, men uthit kommerde aldri.Bonden Mwangi Wachiri Muchire.

’’

YEI (b-a): Vi er på vei tilbyen Yei i Sør-Sudan.Plutselig stopper sjåføren og vil vise oss noe i grøfta til venstre for veien: Gamleknokler og tøyrester. Hva erdette?

• I SØR-SUDAN: JOSTEIN SÆTH(TEKST OG FOTO)

Han forklarer at dette er levningeretter mennesker som falt i et stortslag her i mai 1997. Ingen har bryddseg med å fjerne de drepte, selv omdet er to år siden slaget.

I dag er Yei hovedsetet for SPLA-geriljaen i Sør-Sudan. Det er en byder det meste av infrastrukturen erødelagt og behovet for hjelp er stort– 17 år med krigshandlinger i områ-det.

Bombeangrepene fra Khartoum-regjeringens bombefly skjer hyppig.Hver gang innbyggerne hører fly-dur, frykter de for et nytt angrep.Men på spørsmål om hvordan det er

å leve med denne overhengende fa-ren hver eneste dag, kommer svaretganske fort: «Vi er blitt immune. Vibare løper fra det vi driver med derog da, prøver å finne oss et skjule-sted, og vender tilbake til arbeidetnår angrepet er over.»

Norskeid sykehus. Regjeringensbombefly har et helt spesielt mål deønsker å treffe i Yei – byens eneste sy-kehus. Dette er drevet av Norsk Fol-kehjelp, og har en svært sentral posi-sjon i området. En rekke ganger ersykehuset blitt utsatt for store ogsmå angrep.

På sykehuset i Yei møter vi ken-yaneren Dr. John Nyamwaya, som erinne i sitt andre år som lege her.

– Situasjonen er mest skrem-mende for pasientene. Noen av demhar nyfødte barn, andre ligger medintravenøst, og så må de begynne åløpe for å komme i sikkerhet, sierNyamwaya.

Han mener det er enklere for le-gene. – Vi visste før vi kom hit at det-te er et område som blir bombet, så

vi er forberedt på det. Det viktigsteer å vite at liv og død er i Guds hen-der og hvor, hvordan og når er detingen som kan kontrollere.

Avviser påstand. Dr. Nyamwayatror at regjeringen bomber sykehu-set, fordi man tror sykehuset be-

handler sør-sudanesiske soldater.Men ifølge den kenyanske legen erikke dette tilfelle.

– Derfor er disse angrepene heltumenneskelige. Dette sykehuset be-handler sivile sør-sudanesere, for altfra aids, malaria og andre sykdom-mer, til trafikkskader. Sykehuset heri Yei er samtidig det eneste sykehu-set i mils omkrets. Og derfor er pasi-entene nødt til å komme hit, sierhan.

Vil ikke gi opp. Det er Norsk Folke-hjelp som eier og driver dette hardtprøvede sykehuset, men ingen nord-menn er fast stasjonert i området.Noen mener at det er Folkehjelpensrolle i Sudan-konflikten som gjør atKhartoum-regjeringen har valgt utdette sykehuset som bombemål.Nettopp for å hevne seg på hjelpeor-ganisasjonen som har valgt å støttesør-sudanesernes sak. Men til trossfor at sykehuset til stadighet blirhardt skadet, nekter Folkehjelpen ågi opp driften.

Jostein Sæth er frilansjournalist.

Fra 21. til 23. juli slappSudan-regjeringen 22 bomber med kjemisk inn-hold over byene Kaya ogLainya i Sør-Sudan. Det hevder Norsk Folkehjelp – med basis i vitneutsagnfra hjelpearbeidere.

• JOSTEIN SÆTH– Ingen sivile ble drept, men mangeer blitt syke, og det er registrert fle-re spontanaborter, forteller ClaudioFeo, som er koordinator for NorskFolkehjelps Sudan-program.

Ifølge ham er det også tidligeresluppet slike bomber i dette områ-det, men det er første gang det erbekreftet av hjelpearbeidere somvar inne i området.

– Flere er blitt syke og har fått di-are, og mange spytter blod. En an-satt i Verdens Matvareprogram blefunnet bevisstløs i området, og deter funnet døde dyr, forteller Feo.

Frykter for medarbeidere. ByenKaya ligger på grensen mellomUganda og Sudan, mens Lainya lig-ger mellom Uganda-grensen i sørog sør-sudanesernes administra-sjonssentrum Yei. Det er derfor stor

trafikk av bistandsarbeidere i områ-det, og Feo frykter for Norsk Folke-hjelps ansatte i her.

Evakueringsplan. – Vi vet ikke hvasom skjer med vårt sykehus i Yeihvis denne typer bomber skulleslippes der. Vi har ikke gassmaskertil alle. Men de ansatte på sykehusethar en evakueringsplan i tilfelle demå flykte, sier han.

Feo frykter at Khartoum-regje-ringen nå kan skape ytterligere pro-blemer for organisasjonen, sidenFolkehjelpen nå går ut med opplys-ninger om disse siste bomberaide-ne.

– Khartoum-regjeringen likerikke at de frivillige organisasjonenesom arbeider her rapporterer omslike hendelser. Men vi må likevelrapportere, sier han.

Må reagere. – Nå må det interna-sjonale samfunnet reagere. Forelø-pig har det vært helt stille fra FN-hold, sier Feo.

Hjelpeorganisasjonene som ar-beider under FN-paraplyen har desiste årene flere ganger hatt proble-mer med å få tillatelse fra Khar-toum-regjeringen til å komme inn iSør-Sudan.

– Kjemisk krig i Sør-Sudan, hevder Norsk Folkehjelp

En rekkeganger er sykehusetblitt utsattfor store ogsmå angrep.

bistandsaktuelt • 6/99 REPORTASJE . 15SUDAN

Yei – geriljaby og bombemålFolkehjelp-sykehus opererer pasienter i bomberegn

Dr. John Nyamwaya er inne i sitt andreår som lege ved sykehuset.

Sykehuset i Yei – et yndet mål for Khartoum-regimets bombefly.

Med machete i blad-jungelenBistandsaktuelt tester hjelpeorganisasjonenes tidsskrifter

FORBRUKER

TEST

Blad-jungelen i det frivilligeorgani-sasjonslivet er stor og uoversiktlig. For hver stor eller mellomstor norsk hjelpeorganisasjon finnes det også minst ett blad.Hvert år brukes titalls millioner kroner på å produ-sere disse tidsskriftene – for medlemmer eller potensielle givere.Bistandsaktuelt har testetvarene.

• BIBIANA DAHLE PIENESelv om egenreklamen tar stor plassi fleste tidsskriftene, hevder de fles-te – med utsikt til en slump avNORADs informasjonspenger – ogsåå skulle gi et bredere bilde av situa-sjonen i samarbeidslandene.

Men hvor godt lykkes de?Hvordan fungerer informasjonen -vurdert med et kritisk og fagligblikk? Hvor appetittvekkende ellerlesbare er bladene for leseren?

Og hvor troverdige er de? Hvorkritisk er man for eksempel i valgog bruk av kilder? Kort sagt: Leggesdet opp til en kritisk journalistikkeller er artiklene skrevet kun foregenreklamens skyld.

Og hvilken virkelighet er detsom formidles? Hva slags bilder erdet som skapes av samarbeidslande-ne? Hører vi stemmene fra Sør – el-ler underbygges stereotypiene avhvor «jævlig» alt er, hvor snille giver-ne er og hvor takknemlige og fattigemottakerne er?

Dette var blant spørsmåleneBistandsaktuelt ba et kyndig panelom å besvare på basis av et utvalgutgaver av hvert tidsskrift. Hver pa-neldeltaker fikk minst ett eksem-plar av hvert blad til kritisk helge-lesning i sofakroken.

MEDMENNESKEUtgitt av Kirkens Nødhjelp. 6 nr. i året, 32 – 40 sider. Opplag: 100.000. Bladet sendes tilalle registrerte givere, samt skoler,journalister m.fl.Produksjonskostnader: Årlig budsjettpå 3 millioner kroner. Hvert nummer koster mellom400.000 og 450.000 kroner å produsere. Inntekter per nummer: Ukjent.

Ellen:– Dette likte jeg veldig dårlig. Det eret klassisk «menighetsblad» medveldig høy egenprofilering.Dessuten er det ekstremt mye an-nonser, nesten halve bladet er rekla-me. Layouten er veldig ukebladak-tig, og kriseprofilen er høy. Jeg sy-nes billedbruken er spekulativ, medet offerbetont fokus på nakne men-nesker. Dette er med på å forsterkeklientbildet av sør, noe jeg vil veldigtil livs. Syns det er negativt at manikke greier å bygge opp noe annetenn et klientbilde. I år 2000 burdedette vært passé. Temaene er ikkespesielt brennbare, bladet skrivermest om ting folk har gitt pengertil. I den grad bladet skriver om or-ganisasjonens egne prosjekter, vir-ker informasjonen lite oversiktlig.

Karen Brit:– Dette er rett og slett dårlig. Her erdet klientifisering og forjævligse-ring i fullt monn, temavalget er sne-vert og lite kritisk; jeg blir faktisklitt forskrekket. Jeg skjønner jo atdette gir penger i kassa, men dettestøtter virkelig opp om stereotypie-ne.

Reklameprofilen er overrasken-de høy. Her dreier det seg ikke omnoe annet enn det KN selv gjør. Menjeg synes layouten er ganske fiks -det er en litt annen måte å presente-re stoffet på. Det er veldig mange si-der for barn - hvorfor? Dette er ikkenoe å bruke i skolesammenheng.

Min konklusjon: KN bør heveambisjonsnivået betraktelig.

John:– Her er det en total mangel på sta-tistikker eller noe annet å bygge vi-dere på. Dette er et typisk menig-hetsblad, her er det lite å hente foren informert leser. Kildene er nes-ten uten unntak KNs egne ansatte.Artiklene er kanskje en tanke mervelskrevet enn i andre blader, menjeg hadde forventet mye mer av KN.

Konklusjon: Hev ambisjonsnivået.

HJELP TIL SELVHJELPUtgitt av Strømmestiftelsen. 5 nr. i året, 32 s.Opplag: ca. 50.000. Bladet sendes tilalle givere i ett kalenderår.Produksjonskostnader: Årlig budsjetter om lag 1,1 million kroner. Hvertnummer koster ca. 220.000 å produ-sere. I tillegg kommer 70.000 kroneri portoutgifter, pluss lønn til stabenog produksjonskostnader i huset.Inntekter: Annonser ca.100.000 pernr. Budsjetterte gaveinntekter på480.000 per nr.

Ellen:– Et helt tradisjonelt medlems-

blad med mye egenprofilering.Plusset i mitt nummer er en godoversikt over hva Strømmestiftelsenhar brukt pengene til. For giverne erdette sikkert nyttig informasjon. Tiltross for en ansiktsløfting er bilde-bruken nokså dårlig og tradisjonell.Artiklene er veldig personfokusertemed vekt på enkeltskjebner, men in-neholder ingen systemkritikk ellerbeskrivelse av politiske forhold.Men bildet av Sør er relativt balan-sert, bladet broderer ikke ut elen-dighet eller gir et stakkarslig bildeav mottakerne.

John:– Det som slår meg når jeg leser

dette er at bladet formidler et veldigpositivt 3. verden-fokus. Samtidig erdette et av de mest menighetsbaser-te bladene. Et redaksjonelt valg avspennende innfallsvinkler er heltborte. Her er ingen kritiske vink-linger, og ingen stemmer fra sør.Spesielt titlene har et klart forbe-dringspotensial. Det ser pent ut, lay-out’en er ryddig, men det skal mertil for å komme over middels.

Karen Brit:– Temaene er tidsriktige, og bladetlegger tydeligvis vekt på å nå utmed informasjon og opplysning omsituasjonen i Sør, men for meg erdet lite nytt å hente. Intensjonen ertydeligvis å gripe fatt i interessantetemaer, men resultatet kan ikkebrukes til noe særlig. Det er en delelendighetsbeskrivelser, men bildetav “de snille hvite som skal hjelpede stakkars svarte” er fraværende.Pluss for det. I en artikkel står detom hvordan man kan løse fattig-domsproblemene; argumentasjo-nen er veldig enkel, menStrømmestiftelsen tør tross alt åmene noe.

Konklusjon: Svært tradisjonelt og giverorientert.

TANKEKORSUtgitt av Røde Kors. Kommer i år med 5 nr., skal opp til 6nr. i året.Opplag: ca. 300.000. Bladet distribu-eres til alle medlemmer, samt abon-nenter, samarbeidspartnere, journa-lister, biblioteker mm.Produksjonskostnader: ca. 600.000kroner per nummer(trykking/layout/frilansere), pluss460.000 kroner i portoutgifter. Inntekter: Annonser for ca. 120.000kroner per nr.

Karen Brit:– Her kom reklamen fort, alleredepå side 5 er det en helsides annonse.Dette bladet har en helt annen an-nonsetyngde enn de øvrige.Artiklene er ensidig preget av RødeKors’ arbeid, det er en voldsomt høyegenprofilering. Veldig sterkt fokushele veien på hvor mye penger somer samlet inn her og der. Ellershandler det mest om hvor flinke RKer til å løse andres problemer. Detblir kjedelig i lengden, jeg får ikkenoe ut av dette.

John:– Dette er akkurat det jeg forventerav Røde Kors - et blad for den giver-glade menigheten. Men til å være etmenighetsblad, er dette ganske bra.Man lærer mye om Røde Kors, ogdet kan nok styrke følelsen av tilhø-righet for medlemmene. Bladet erveldig traust, korrekt og litt “tante-te”, men mer profesjonelt laget ennflere av de andre. Artiklene er tro-verdige og skikkelige i forhold til ut-trykk og språk, men aldri spennen-de, og det står lite om verden uten-for Europa. Det er lite faktainforma-sjon som kan gi grunnlag for egnemeninger. Dessuten er kildene utenunntak RKs egne folk. Bladet vil nokderfor ikke fungere utenfor “menig-heten”.

Ellen:– Et klassisk, påkostet giverblad. Herer det ingen tvil om hva du får. RødeKors gir menigheten det den vil ha.Pent og ryddig, en blanding av uke-blad og fagforeningsblad med myegod billedbruk - men kjedelig.Temaene er varierte, men vinkelener alltid hva RK gjør, noe som gir ensterk undertone av egenreklamehele veien. En påtrengende klient-profil på alt stoffet fra 3.verden. Detvirker som om bladet forsøker åvære tilgjengelig for mange, menden humanitære profilen som ermyntet på faste givere er høy.Informasjonen er selektiv, men ikkenødvendigvis manipulerende.

Konklusjon: Traust og kjedelig.

Hvert år brukes titalls millionerkroner på å produserehjelpeorga-nisasjonenesmedlems-tidsskrifter.


TESTPANELET:Ellen Hansen (32)Informasjonsleder i Fellesrådetfor Afrika siden 1994. EH har en Mastergrad i utviklingsstudi-er, og har sittet i redaksjonen for3. verden-magasinet «X» siden1992. Hun har også vært med-lem av redaksjonsrådet i Kvinner Sammen i tre år.

John Jones (48)Direktør ved DiakonhjemmetsInternasjonale Senter (DIS). JJ er utdannet filolog, med ho-vedvekt på engelsk språk, og har jobbet med utviklings- og3.verdensspørsmål siden 1985.Har tidligere vært informasjons-leder for den norske UNICEF-komiteen.

Karen Brit Feldberg (56)Høyskolelektor ved U-landsstudi-et ved Høgskolen i Oslo siden1986. KBF er u-landsgeograf av utdanning, og har lenge bruktmateriell fra de frivillige organi-sasjonene i læreryrket.

PÅ FLUKT(TEMA/AKTUELT)Utgitt av Flyktningerådet. «På flukt Tema» og «På flukt Aktuelt»kommer henholdsvis fire og seksganger i året.Opplag: Varierer mellom 4.000 -6.000. Temautgaven sendes til vide-regående skoler, media, politikere,statsforvaltningen, andre humanitæreorganisasjoner, biblioteker. Aktuelt errettet mer inn mot media/ journalis-ter, og befolkningen generelt.Produksjonskostnader: Årlig budsjettfor Aktuelt er 378 000 kroner, mensTema-numrene koster 352 000 i åretå produsere. Inntekter: Ingen.(Flyktningerådet utgir også På fluktMagasin, som sendes til alle giverne.Bladet er basert på lettere og mer«human touch»-preget informasjonom Flyktningerådets arbeid ute i fel-ten. Dette bladet er imidlertid ikkevurdert av panelet.)

John:– Rent visuelt har jeg sans for slikeblader. Layout’en er nøktern, og girgod presentasjon av statistikk ogfakta. Temabladet konsentrerer segom et område, og belyser situasjo-nen fra flere vinkler. Men det er formange spørsmål i titlene, noe somkan virke som en redaksjonell ret-ningsløshet. Artiklene er dessutenusignerte og anonyme, og jeg sav-ner et engasjement som kunnesmitte over på meg. Men disse bla-dene kan godt brukes i skolen - imotsetning til de andre.

Ellen:– Her er det lite visvas, men en mersaklig og nøktern nyhetsfokusering,med en tilstrebet objektiv tone. Deter positivt. Her er det lite egenrekla-me, i stedet vektlegges innsikt og in-formasjon. Artiklene fokusererbåde på politiske forhold og enkelt-saker. Temabladene går i dybden påett tema. Men stoffet er genereltuengasjerende, og usignerte arti-kler er et minus. I artiklene henvi-ses det også sjelden til hvilke kildersom er brukt, noe som gjør det van-skelig å vurdere troverdigheten.

Karen Brit:– Dette liker jeg godt. Disse bladenekunne jeg ha brukt i min undervis-ning. Her kan man lære noe, i størregrad enn de andre bladene.Temavalget er både aktuelt og ve-sentlig, og fremstillingen er kritisk,analyserende og informerende. Jegliker den kortfattede og klare for-men, jeg får mye informasjon utenå bruke for mye tid. Giverprofilen erlav – det er flyktninger, ikkeFlyktningerådet, som er temaet, ogpolitikk, konflikter og menneskeneoppi dette. Artiklene belyser pro-blemstillingene mer enn de tar stil-ling. Tonen er nøytral og objektiv,og informasjonen virker derfor tro-verdig.

Konklusjon: Saklig, men uengasjerende. Bør ikke anonymisere artikkelforfatterne.

REDD BARNA AVISENUtgis sju ganger i året. Opplag: 90.000. Sendes til faddere,givere, skoleverket, journalister, politikere, m.m.Produksjonskostnader: Årlig bud-sjett 2,17 mill kroner. Utgifter pernummer er ca. 380.000 kroner.Inntekter: Annonser og gaver (på giroblanketter som følger med avisa) er ca. 870.000 kroner pernummer i snitt (for tre nr. hittil i år).

Karen Brit:– Denne skiller seg ut på grunn avavis-formatet. Det er ålreit. Den ersvært Redd Barna-profilert, men tørsamtidig å ta stilling. Temavalget ervariert, men alt angår barn.Argumentasjonen er noe ensidig,men tydelig. Det virker som omman har bestemt seg for å tale bar-nas sak.

Det er befriende, men jeg skulleønske at fokuset på hva RB gjør ogbetyr hadde vært litt mindre.Anmeldelser av bøker fra den 3. ver-den hever interessenivået.

John:– Dette er det eneste bladet medegen formålsparagraf – trykket i avi-sen – og den lever de opp til. Avisahar den beste layout’en av samtlige.Mitt nummer av avisa er ikke spesi-elt Sør-fokusert, den handler merom RB i Norge. Vi hører ingen stem-mer fra Sør. Pluss for at artiklene erproblematiserende - også i forholdtil RBs egen rolle. Høy kvalitet påbilder. Liten ripe i lakken for unøy-aktigheter i datogjengivelser.

Ellen:– Et typisk medlemsblad med ung-dommelig stil. En påkostet layoutformidler stoffet bra, og billedbru-ken skaper interesse. Avisa er tem-melig giverorientert, og retter segspesielt mot faddere og faste givere.Temavalget har stor geografiskspredning, er informativt og enga-sjerende, men ikke spesielt dagsak-tuelt. Det er mye reportasjeaktigstoff med human touch-preg, menlite bakgrunnsstoff. Kan virke littoverfladisk, og gir følelsen av litesubstans. Egenprofileringen liggerunder i alle artiklene. Men det erlite stakkarsliggjøring - fokuset lig-ger mer på rettigheter enn på elen-dighetsbeskrivelser. Mange bilder avglade barn. Minus for mangel påfaktaopplysninger i prosjektbeskri-velsene. Avisa virker generelt trover-dig

Konklusjon: Tydelig stemme, men litt lite faktaorientert.

APPELLUtgitt av Norsk Folkehjelp. 4 nr i året.Opplag: 50.000. Distribueres til med-lemmer, givere, skoler, biblioteker,departementer, fagforbund, avisermm.Produksjonskostnader: Årlig budsjettpå grovt regnet 1 million kroner.Hvert nummer koster ca. 250.000kroner å produsere (inkl. porto/lønn,m.m.).Inntekter: Varierer fra 200.000 til800.000 (annonser).

John:– Klart best av alle bladene. Her

viser man vilje til å problematiserestoffet, gå utenfor “menigheten”, ogikke være navlebeskuende. Mangeartige artikler, stort tilfang av kil-der, generelt høy troverdighet. Hertar man journalistikken på alvor –det er et stort pluss. Nok et pluss forbruk av uavhengige nyhetsbyråer.Men layouten er litt traust og kjede-lig.

Ellen:– Dette ligner på et fagforenings-blad med human touch. Layoutener ryddig, men “glossy”, og bladetvirker unødvendig dyrt. Innholdeter variert, artiklene handler om pro-sjekter, aksjoner og andre ting, oger hentet både fra Norge og andreland. Men hensikten bak artikleneer veldig ofte å profilereFolkehjelpa. Bildet av Sør er relativtbalansert, med fokus på individer,men bladet går generelt lite i dyb-den. For eksempel settes ikke men-neskeskjebner inn i en politisk sam-menheng. Det finnes ingen tall elleroversikter. Kildene er stort sett inter-ne folk, og det oppgis lite om artik-kelforfatterne. Det svekker trover-digheten. Kommunikasjonen kanvære litt utydelig. For flere av arti-klene tenkte jeg “hvorfor skriver deom dette?”

Karen Brit:– Bladet gir et solid førsteinntrykk.Mange artikler med forskjelligevinklinger. Bladet er delt i en tema-del og en del om NF. Temadelen erpreget av fakta og analyser, mensresten er mer preget av egenrekla-me. Likevel fokuserer NF mindre påsitt eget bistandsarbeid enn andre,og gjennomgående er det lite pregav klientifisering eller stakkarslig-gjøring. Nord-sør dimensjonen erimidlertid borte i mitt nummer; deter den norske virkeligheten (situa-sjonen for eldre, journ.anm.) sompresenteres.

Konklusjon: Solid og lite navlebeskuende.

NORAD-STØTTET INFORMASJON

Organisasjonermed rammeav-tale med NORADmottar årlig enegen informa-sjonsstøtte. I 1999 fikk Kirkens Nød-hjelp, Norsk Folkehjelp,Flyktningerådet,Røde Kors ogRedd Barna tomillioner kronerhver i informa-sjonsstøtte,mens Strømme-stiftelsen fikk820.000 kroner.Deler av støttenblir brukt til åprodusere egneinformasjons-blader.


Testpanelet i arbeid. F.v.: Ellen Hansen, Karen Brit Feldberg og Johm Jones. FOTO: BIBIANA D. PIENE

Suksess for radioskoleNår ut til 500 000 elever, vil ha lønn fra Sør-Afrikas myndigheter


Skolen skal læreom folk på fluktFlyktningerådet retter segmot mellomtrinnet i sko-len med en ny publikasjon,«En verden på flukt». Hef-tet inneholder nyttig infor-masjon, mange fakta og in-teressante intervjuer medunge flyktninger i Europa,Asia og Afrika. Innholdetgir interessante kunnska-per og nærhet til flykt-ningers livssituasjon. Medspørsmål og oppgaver tilbruk i tema/prosjektunder-visning for elever i 5.-7.klasse, er heftet et engasje-rende hjelpemiddel til åskape innsikt, forståelse ogrespekt for verdens over 40mill. flyktninger og in-ternt fordrevne.

Tastetrykk for å stille sult Alt kan i dag bestilles viainternett. Ny bil, en venn,en reise og en restaurant-middag – eller et måltidmat om dagen til enukjent venn som trengerdet. På siden http://the-hungersite.com kan manmed et enkelt tastetrykkdonere gratis et måltid prdag til en av verdens 800millioner sultende men-nesker. Donasjonen, 0,3US dollar, betales av an-nonsører og forvaltes avulike organisasjoner, for ti-den av FN-organisasjonenVerdens matvareprogram(WFP).

Mot fred i DRKongo?Rwanda og Uganda, støtte-spillerne for geriljaen i DRKongo som vil styrte lan-dets president Laurent Ka-bila, har undertegnet enavtale om våpenhvile sam-men med de fire andre lan-dene som er mest innblan-det i borgerkrigen: DR Kon-go, Zimbabwe, Angola ogNamibia. Samtidig skriveruavhengige nyhetsbyråerat rundt 10 000 zimbabwis-ke soldater i Kongo er satt ihøy beredskap på grunn avrykter om at opprørssolda-ter i den geriljakontroller-te østlige delen av Kongonå forbereder en større of-fensiv. Ifølge militære myn-digheter i Kongo skalrundt 5000 opprørssolda-ter ha overgitt seg den sistetiden.

Utbytting av u-land90 prosent av verdens bio-logiske ressurser befinnerseg i utviklingslandene.Men patentlovene gir dår-lig beskyttelse mot vestligeselskapers utnytting avbiodiversiteten, skriverUNDP i sin siste rapportom menneskelig utvikling(Human Development Re-port). Bare unntaksvis be-taler selskapene patentav-gift for de genetiske ressur-sene fra u-landene, og dentradisjonelle kunnskapensom er utviklet der.

notiser

• THALIF DEENNEW YORK (IPS): Indias befolk-ning når en milepæl i detinnbygger nummer énmilliard blir født. Sann-synligvis har det alleredeskjedd i løpet av august1999.

– India er et utroligland - og dette er en histo-risk hendelse, sier JosephChamie, leder for FNs be-folkningsdivisjon, til IPS.

På spørsmål om begi-venheten bør feires ellervekke sorg sier Chamie:

– FN gjør ingen verdi-messige vurderinger avhendelsen. Men jeg kan sideg én ting: Dette kom-mer sannsynligvis aldri tilå skje igjen i noe land iverden.

Beregninger FN hargjort ut i fra eksisterende

tall om dødelighet og fød-selshyppighet tyder på atIndias befolkning vil nåén milliard i løpet de før-ste dagene.

Men ifølge indiske de-mografer kommer ikkeden historiske innbygge-ren til verden før til nesteår.

Indias årlige befolk-ningsvekst ligger på 1,6prosent – eller 18 millio-ner mennesker. Verdensaller mest folkerike stat erallikevel fremdeles Kinamed sine 1,3 milliardermennesker, ifølge tall fraFN.

Innen 2050 vil den in-diske befolkningen ha øktmed 530 millioner men-nesker, og dersom denneveksten fortsetter regnerFN med at India vil passe-

re Kina som verdens mestfolkerike nasjon innen2045.

Etter Kina og Indiakommer USA med 276millioner innbyggere, In-donesia med 209 millio-

ner, Brasil med 168 millio-ner, Pakistan med 152 mil-lioner, Russland med 147millioner, Bangladesh ogJapan med 127 millionerhver og Nigeria med 109millioner.

Innen 2050 vilden indiske be-folkningen ha økt med 530 mil-lioner mennesker,og dermed gå forbi Kina somverdens mest folkerike nasjon.FOTO: SCANPIX

Inder nr. 1 milliard født

For fem år sidennådde den norsk-støttede organisasjo-nen OLSET i Sør-Afrika ut til 15.000elever med sin radio-baserte engelskun-dervisning. I dag harelevtallet økt til overen halv million.

• BIBIANA DAHLE PIENE– Nå bør myndighetene be-gynne å betale for våre tje-nester, mener OLSET-di-rektør Gordon Naidoo.Han vil ut av bistandsav-hengigheten.

Siden 1995 har den fri-villige organisasjonenOpen Learning SystemsEducation Trust (OLSET)kringkastet engelskunder-visning til første-, andre-og tredjeklassinger overhele Sør-Afrika. Hver daggår en halvtimes programpå lufta fra OLSETs radio-stasjon i Johannesburg.

Opplegget har vært ensuksess, ifølge Naidoo,som slår følgende tall ibordet: Antall elever ermer enn trettidoblet påfem år. I dag skrur over12.000 lærere på radioenfor nærmere 500 000 sko-lebarn.

– Størsteparten av allesvarte lærere i Sør-Afrikaer ikke spesielt gode i eng-elsk. Programmet vårt eret viktig supplement tilundervisningen, sier ad-ministrerende direktør iOLSET Gordon Naidoo.Han er regnet som en ka-pasitet innen utdannings-politikk i Sør-Afrika, ognylig besøkte han Norgepå jakt etter partner til etnytt institusjonssamar-beid.

OLSETs skoleradio erpedagogisk lagt opp etterden nye og svært ambisiø-se læreplanen som blevedtatt etter apartheidre-gimets fall, med vekt påkommunikasjon, samar-

beid og gruppearbeid. NO-RAD har støttet organisa-sjonen siden starten i 1995med til sammen 14,5 mil-lioner kroner.

– Vår mål er at læringskal være moro, under-streker Naidoo, som ko-bler både musikk, dans ogdrama til puggingen avengelske gloser.

Pedagogisk snuopera-sjon. Men enda viktigereer innføringen av nye pe-dagogiske prinsipper forlærerstanden. Før lærernekan bruke radioprogram-met og skolematerielletsom følger med i sin un-dervisning, må de gjen-nom et to dagers intro-duksjonskurs.

– Opplæringen av læ-rerne er helt avgjørende,kanskje det viktigste vigjør. Flesteparten av lærer-ne trenger å oppgraderes.Gjennom apartheidtidenble Sør-Afrika hengendeetter i en svært gammel-modig form for pedago-gikk, og fortsatt står vihelt på siden av dagens ut-danningsmessige behov.Det er ikke lenger nok åkunne lese, et nytt årtu-sen krever noe helt annet.Skal vi snu dette må vi få

lærerne til å tenke anner-ledes, fremholder Naidoo.

Byråkratisk bremsekloss.Sør-Afrika er i dag det lan-det i Afrika som brukermest på utdanning. Siden1995 har bevilgningene tilutdanning økt med 25prosent, og tilsvarer i dag9-10 prosent av brutto na-sjonalprodukt. Et visjo-nært rammeverk for ut-danningspolitikken er påplass. Likevel har utvik-lingen gått tregere ennNaidoo skulle ønske.

– Det praktiske ansva-ret for skolepolitikken lig-ger hos administrasjoneni de forskjellige provinse-ne. Men her er det enakutt mangel på kompe-tanse og vilje til å få tinggjort. Provinsbyråkratietgreier verken å forstå for-andringene eller å gjen-nomføre dem. Det er orga-nisasjoner som oss som ermotoren i utviklingen,hevder han.

– Er det et problem at fri-villige organisasjoner gjør enjobb som egentlig er myndig-hetenes ansvar?

– Undervisningsdepar-tementet er ikke i stand tilå utvikle nye læringspro-grammer like effektivt

som oss. Vi har fingeren ijorda, og sliter ikke medmye byråkrati. Men visamarbeider tett med de-partementet, sier Naidoo.

Betaler ikke. Samtidig erdet et problem at myndig-hetene ikke betaler for detarbeidet som de frivilligeorganisasjonene gjør, inn-rømmer han.

– Donorene kommerikke til å være her for be-standig. Derfor er det vel-dig viktig vi blir økono-misk uavhengig så fortsom mulig. Dette betyr atmyndighetene må begyn-ne å betale for våre tjenes-ter. Dette er NGOene i Sør-Afrika veldig bevisste på.

– Kan det faktum at bi-standsvillige givere står klaremed åpen lommebok være ethinder for at myndigheteneinnser nødvendigheten av selvå betale dere?

– Man kan jo bare spe-kulere her, men jeg villetro at det er noe i dette. Ihvert fall burde givernevære mye flinkere til å gjø-re det klinkende klart formyndighetene, spesielt påprovinsnivå, at penge-strømmen utenfra ikkekommer til å vare for be-standig.

Gordon Naidoo i den sørafrikanske organisasjonen OLSET opplever stor suksess med sitt radiobaserte under-visningsprogram i engelsk. BIBIANA DAHLE PIENE

SØR-AFRIKA

INDIA

Giverne burde gjøre detklinkendeklart formyndig-hetene atpengestrøm-men utenfraikke kommertil å vare forbestandig. OLSET-direktør Gordon Naidoo.

’’

Solidaritet på kenyanskAV NEL LWALI, KENYA

Her en dag møtte jeg en venn pågaten i Nairobi. Han var vel-dig glad for å se meg, spesi-

elt fordi han holdt på med en inn-samling til en av sine slektninger.Denne slektningen hadde behov forvel 400 000 kroner (alle beløp er om-regnet fra kenyanske shilling,red.anm.) for å kunne studere data-teknologi ved et kostbart universiteti USA.

Jeg vet jo at utdanning gir utvik-ling, så jeg ga ham 100 kroner – selvom jeg egentlig hadde veldig godbruk for pengene selv. Min venn tak-ket så mye, og forklarte at mitt bi-drag på 100 kroner ville være ett av40 tilsvarende bidrag som ville belø-pe seg til 40 000 kroner. Ni andreslektninger skulle også skaffe sine40 000, og dermed ville hele datastu-diet være i boks.

400 000 kroner er vanvittig myepenger i Kenya. Det er egentlig ogsåhårreisende mye å bruke på en ut-danning i et land der en universi-tetsutdannet statsansatt tjener ca900 kroner i måneden. Det vil fak-tisk ta nesten 40 år å tjene like myepenger som utdannelsen i USA kos-ter.

Spørsmålene blir da: Hvordankan noen gi seg ut på en slikt pro-sjekt, som totalt overgår de økono-miske rammer for en vanlig kenya-ner? Hvordan kan noen finne på åsatse så mye penger på utdanning,som ikke vil bli belønnet verken istatus eller inntjening? Hvordankan noen gi penger til slike vidløfti-ge prosjekter som de selv aldri harhatt råd til å gjennomføre selv?Husk at en gjennomsnittlig kenya-ner sjelden har penger igjen når må-nedens utgifter er betalt – i alle fallhvis man inkluderer bidrag til ulikeinnsamlinger.

I Afrika er det imidlertid slik atman kan overleve, og av og til klareseg bra, på andre menneskers velvil-

je. Et kjent ordtak sier at «En kala-bass fylles litt etter litt». Kenyanerevet bedre enn de fleste at selv småmengder mat, penger eller klær littetter litt kan bidra til noe mer ogstørre. Dette er en videreutviklingog rasjonalisering av begrepet «ha-rambee» («å trekke sammen»), somvar frigjøringstidens honnørord fordugnad og innsamling.

Det var Kenyas første presidentJomo Kenyatta som innførteharambeene på 1960-tallet.

Han ville gjerne binde sammen lo-kalsamfunnene i landet, og sørgefor at alle kenyanere skulle byggeopp stolthet og tro på seg selv etterat koloniherrene var borte. Haram-bee-tanken fikk etter hvert vind i sei-lene, og både sykehus og skoler blebygget etter dette prinsippet. Me-ningen var at deltakerne i en haram-bee skulle føle eierskap og ansvaroverfor det prosjektet de hadde bi-dratt til.

Harambee-tanken er blitt utvan-net med årene, og har fått et gam-melmodig preg. De tradisjonelle lo-kalsamfunnene gikk opp i liming-en, og i byene var det lite samholdog solidaritet å hente i lokalsamfun-nene. Etter hvert ble det mer vanligå vende seg til venner og familie forå låne penger eller skaffe seg tjenes-ter.

Men harambee-tanken er ikkeborte, den har bare blitt omformetfra et samfunnsmessig til et privatanliggende. Nå er harambeene om-fattende innsamlinger, normalt tilfire viktige formål; operasjoner ellerannen kostbar medisinsk behand-ling, utdanning og skolepenger,bryllup og begravelser. Det mestvanlige er kanskje innsamlingenetil bryllup. Her foregår ofte innsam-lingen i selskaper før selve bryllu-pet. Der inviteres gjester til et mål-tid grillet geitekjøtt, og det legges etsterkt giverpress på gjestene etter atalle utgiftspostene er gjennomgått.

Utgiftene til brudekjole, medgift ogselve selskapet overgår normalt deten vanlig kenyaner kan forestille segå spare på egenhånd.

Dagens harambeer foregår etterstrenge regler. Først må detdannes en innsamlingsko-

mité, som selv må donere anseeligebeløp som et grunnlag for hele inn-samlingen. De første donasjoneneindikerer nivået på beløpene sombør gis, for ikke å tape ansikt. For etbryllup må også innsamlings- oggjestelister koordineres, slik atpengesterke og mektige gjester trek-kes inn som æresgjester og hoved-sponsorer. Noen klarer å få med re-gjeringsmedlemmer, eller til ogmed presidenten, på gjeste/sponsor-listen. Da er selvsagt alle økonomis-ke bekymringer borte. Det er ikkeuvanlig at gjester som føler de måbidra mye til slike innsamlinger selvsetter i gang innsamlinger i nabola-get eller på arbeidsplassen for å sam-le inn til sitt eget bidrag.

Om intensjonene med de mo-derne harambeene er de aller beste,begynner også dagens praksis å va-

kle. Et problem er at listene som sen-des rundt, der folk skriver navn, be-løp og signerer, indikerer hvor myeman er villig til å gi, ikke hvor myeman faktisk gir. Det er mye lettere åskrive 1000 kroner på et papir enn åskaffe 1000 kroner. Bidragslistenefår etter hvert imponerende totalbe-løp, men det dreier seg ofte om etslags uformelt aksjemarked dersummene er store, mens ingen serpengene.

Men mange av oss som virkeligbetaler for oss når det samles innpenger, møter andre problemer.Først og fremst at pengene ikke bru-kes til det formålet de er ment til.Bryllup avlyses, angivelig alvorligsyke blir mirakuløst friske dager førkostbare operasjoner og folk somskulle begraves går levende omkringi gatene.

Denne mistanken om at heleinnsamlingen kan være lureri gårhand i hand med ønske om virkeligå kunne hjelpe sine medmennesker,og skammen over ikke å kunne bi-dra når noen trenger hjelp. Fortsattgir folk sine siste shillinger til disseinnsamlingsprosjektene, fordi detkan være en investering eller en for-sikring for framtida.

Vi som bidrar kan vente oss noetil gjengjeld en dag. I omgivelsermed stor utrygghet og liten forutsig-barhet vever vi et finmasket sikker-hetsnett av positive forbindelser oggjentjenester som før eller siden vilkomme til nytte. Politikere og of-fentlige institusjoner klarer ikke å gioss sikkerhet, vi er rett og slett av-hengige av hverandre – mer ennnoen gang.

Nel Lwali er kenyansk journalist (bosatt i London) og redaktør for tidsskriftet Mango,utgitt av Norsk Fredskorpssamband.

bistandsaktuelt • 6/99 FASTE SPALTER . 19

Tanzanianeren Godfrey Mwampemb-wa, bedre kjent som «Gado»,er en av Afrikas mest profilerte karikaturtegnere. Han tegner blant annet for den uavhengige kenyanske avisenDaily Nation.

Gados verden

sett fra sørI spalten Sett fra Sør vil du møte ulikekorrespondenter fra afrikanske land.

Dugnadsånden lever fortsatt i Afrika, men selvhjelpsprosjek-tene på landsbygda overskygges ofte av vidløftige pengeinn-samlinger. FOTO: PER KR. LUNDEN

Kenyas første presidentJomoKenyattainnførte harambeene.

Om å yte tjenester og å endre samfunnAV ATLE SOMMERFELDT

BISTANDSAKTUELT har gitt spalte-plass til debatt om de frivillige orga-nisasjonenes rolle i bistanden i detnye århundret. Etter den første run-den med innlegg av Terje Tvedt, Hal-le Jørn Hanssen og Tor Elden, harogså Sandro Parmeggiani fra PlanNorge meldt seg på (b-a, nr 5/99). De-batten har forventede omleggingerav NORADs forståelse av frivillige or-ganisasjoners rolle i bistanden sombakteppe, og den er meget viktig forde faglige og strategiske veivalg somorganisasjonene står overfor.

FORANKRING OG LEGITIMITET. Kir-kens Nødhjelps og det internasjona-le kirkelige nettverks erfaring gjen-nom de siste 50 års deltagelse i fat-tigdomsbekjempelse er entydig: Fat-tigdom i et samfunn må bekjempesav befolkningen selv. Derfor er detavgjørende at utenlandske aktørerkobler seg opp til organisasjonermed folkelig legitimitet og bidrar tilat disse blir effektive produsenter avsosiale tjenester og sterke røster forrettferdig fordeling av ressursenenasjonalt og internasjonalt. Bareslik blir bistanden fra nord et effek-tivt bidrag til kampen for rettferdig-het. Halle Jørn Hanssens 10-15 årsperspektiv på å avvikle egne og in-ternasjonale organisasjoners opera-sjonalitet er for lenge.

Parmeggiani hevder at organisa-sjonenes legitimitet må søkes i de-res profesjonelle kompetanse. Orga-nisasjonens legitimitet må forank-res hos givere hjemme og er byggetpå at den kan sørge for synlig og do-kumenterbar levering av sosiale tje-nester til mennesker i nød. Sammenmed Leger uten Grenser har Plan bi-dratt til å gjenintrodusere i Norgeden stor-europeiske overtro om at ef-fektiv bistand er avhengig av at res-sursene er styrt av en organisasjon inord. Denne styringen skjer ved atvirksomheten ute styres og drivesfra de europeiske hovedsteder, påsamme måte som i et multinasjo-nalt selskap.

Svakheten med denne måten åbygge legitimitet på, er at den ikkeforankres i organisatoriske uttrykkfor samfunnsbærende og samfunns-endrende aktører i landet der en in-volverer seg. En gjør utvikling påvegne av andre. Slike organisasjonerhar ikke legitimitet til å håndtere destørste utfordringene vi alle ståroverfor: langsiktig bærekraft, redu-sert avhengighet, forsterking av fat-tige menneskers menneskeverd, ogkost-nytte effektivitet. Det alvorlig-ste er imidlertid at en slik forank-ring ikke har legitimitet til å endrestrukturer nasjonalt og internasjo-nalt som produserer fattigdom, en-ten disse er politiske, kulturelle el-ler sosiale.

PROFESJONALITET OG FOLKELIG-HET. Det har vært nødvendig å un-derstreke behovet for folkelig for-ankring ute for å sikre bærekraftigeresultater av vår innsats. Like nød-vendig har det vært å fastholde nød-vendigheten av folkelig forankringhjemme. Utfordringen vi står over-for er ikke bare å overføre størst mu-lig økonomiske ressurser. Like ve-sentlig er det å bidra til å byggeholdninger og handlinger i det nor-ske samfunnet slik at vi kan fasthol-de grunnleggende verdier som ledertil engasjement for andre og villig-het til global forandring. Mobilise-ring for forandring krever legitimi-tet. Den kan kanskje kjøpes forpenger, men blir først bærekraftignår den er forankret i en organisa-sjon utenfor driftsorganisasjon i sty-

re og administrasjon. Denne folkelige forankringen er

ikke et uttrykk for et ønske om åreintrodusere amatørenes inntogs-marsj i bistanden. Det er slett ingenforutsetning for profesjonalitet aten organiserer seg uten folkelig for-ankring slik Parmeggiani synes åmene. Tvert om er det slik at førstnår profesjonaliteten er bygget inn ien folkelig forankret struktur, kanden utvikles til å bli en tjenlig profe-sjonalitet. Det er ikke slik at kompe-tanse alene kan skape en mer rett-ferdig verden, kompetansen må sty-res av et verdigrunnlag som er orga-nisasjonsmessig og folkelig forank-ret. I Norge kaller vi dette demokratieller folkestyre. Organisasjoner sombare har forakt til overs for folkesty-re i Norge, er neppe velegnet som ak-tører i land der nettopp demokra-tisk underskudd er en del av de ut-fordringene samfunnene sliter med.

Det er denne verdimessige og de-mokratiske sikring av kompetansensom lett blir redusert i en stiftelses-modell som utelukkende styres av etstyre og en valgkomite. At mobilise-ringsevnen for samfunnsforandringogså er begrenset for en slik stiftel-se, sier seg selv. Den blir i grunnenavhengig av at kjente mennesker le-gitimerer organisasjonen i offentlig-heten. Og hvilken sikring er egentligdet, faglig og verdimessig?

STAT – MARKED – SIVILT SAMFUNN. Imøte med den globaliserte verdener det nødvendig å utvikle ulike rol-ler og funksjoner for de forskjelligesamfunnsinstitusjonene. Dersom viskal oppnå betydelige fremskritt ikampen mot fattigdom og for enmer rettferdig verden er det nødven-dig at alle aktører, gjerne gruppert ihovedkategoriene stat, marked ogsivilt samfunn, innretter sin virk-somhet slik at de gjensidig forster-ker en felles endringsprosess som re-aliserer grunnleggende menneske-rettigheter for alle. Dette betyr atdet må stilles krav både til hvordanvi opptrer og hvordan vi samhand-ler. Verken stat, marked eller det si-vile samfunn kan alene makte den-ne oppgaven. Jeg er forbauset over atTor Elden ikke er villig til å se at pro-blemene i en rekke utviklingslandikke er en for sterk stat, men en svak

stat med lav legitimitet og svært be-grensede resursser. Dette kan påkort sikt skape et større rom for or-ganisasjoner i det sivile samfunn.Men dersom vi skal makte å realise-re grunnleggende menneskerettig-heter, må statene oppfylle sine plik-ter og sørge for en politikk som leg-ger til rette for at dette kan skje.

Det betyr at vi for det første måarbeide aktivt for at stat-til-stat-bi-standen forsterkes og innrettes bed-re. For det andre må vi være villig tilå koordinere våre intervensjoner idet sivile samfunn med en total-stra-tegi for det enkelte land. For det tre-dje må vi sørge for at vi ikke bidrartil å multiplisere antallet pseudo-or-ganisasjoner uten folkelig forank-ring. Hanssens bilde fra India er vel-kjent, og gjelder også Latin-Amerikaog Afrika.

På dette punktet har vi alle gjortfeil og latt oss forføre av velartiku-lerte akademikere med gode analy-ser og prosjektsøknader for fattig-domsbekjempelse, men uten mobi-liseringskraft og mulighet til å ko-ble tjenesteytingen opp til en folke-lig bevegelse for samfunnsendring ilandene vi ønsker å engasjere oss i.

Erfaringene våre har vist at enutviklingsprosess der staten er enes-te aktør, ikke gir de nødvendige re-sultateter verken i forhold til økono-misk vekst eller levering av sosialetjenester. Men staten må sørge fornasjonale strategier der ulike aktø-rer arbeider innenfor en organiserthelhet. Muligheten for at dette kangjennomføres, stiger dersom de sosi-ale tjenester implementeres av na-sjonale organisasjoner med folkeligforankring som selv stiller krav over-for egne politiske myndigheter.

En av våre viktigste oppgaverfremover blir å sikre volum og kvali-tet på sosiale tjenester levert av fol-kelige organisasjoner. Det vil kunnemultiplisere antall aktører i et gittsamfunn som arbeider for en merrettferdig fordelingspolitikk og gidisse større samfunnsmessig legiti-mitet. Slik kan levering av sosialetjenester være et ledd i en størresamfunnsendrende prosess og blimer enn enkeltstående øyer av vel-ferd for noen, velegnet for markeds-føring av veldedighetsorganisasjo-ner i giverlandene.

KONKLUSJON: Kirkens Nødhjelp harsammen med våre søsterorganisa-

sjoner i Europa og Nord-Amerika ogi partnersamarbeidet med flerehundre organisasjoner i sør, selvføl-gelig erfart at forholdet mellom vi-sjon og virkelighet er vanskelig. Ipartnersamarbeidet er det ikke til åkomme fra at den økonomiske mak-ten ligger hos oss og derfor gir mu-lighet til dominans og avhengighet.Partnernes mobiliseringsevne erikke alltid slik vi ønsker.

Kampen mot korrupsjon i etsamfunn forutsetter at våre samar-beidsorganisasjoner og KN selv haren hundre prosent troverdig økono-miforvaltning med derav følgendekontrollmekanismer.

Organisasjonsmessige marke-ringsbehov både for KN og partnerei våre respektive samfunn skaperstore utfordringer. Prioriteringer avinnsatsen både på sektor, organisa-sjon og land er en løpende kilde tildebatt og utvikling.

Samspillet mellom nasjonal ka-pasitet og internasjonal kapasitet ikatastrofesituasjoner utløser kraftø-dende debatter og forsinkelser. Fat-tigfolks rettigheter i land der detikke er demokratisk rom for et ak-tivt sivilt samfunn skaper behov fornødvendige kompromisser.

Men dersom målet er å gi fattig-folk rettferdighet, finnes det ingenannen vei enn å satse på de riktigeaktørene. Disse er ikke multinasjo-nale hjelpekonserner på leting etternye inntektsbringende land og somtror at samfunnsendring skjer vedhjelp av profesjonelle fagfolk, legiti-mert av kjendiser innenfor kulturog samfunnsliv. Det kan bare skjeved organisasjoner som bygger pro-fesjonell kompetanse inn i folkeligog verdiforankret organisasjonsar-beid hjemme og ute.

Det er denne retningen politiskledelse i norsk bistandspolitikk ernødt til å velge i forhold til ulike or-ganisasjoner i Norge når den nå skalutforme en politikk for det neste tiå-ret.

Så får spesialiserte kompetanse-stiftelser i nord finne sin plass in-nenfor en slik strategi. Flere av ossvil uten tvil bruke dem dersom part-nersamarbeidet krever det. Men ho-vedaktører i kampen for rettferdig-het innenfor det sivile samfunn kande aldri bli.

Atle Sommerfeldt er generalsekretær i Kirkens Nødhjelp.

20 . MENINGER 6/99 • bistandsaktuelt

Sammenmed Legeruten Grenserhar Plan bidratt til å gjenintro-dusere iNorge denstor-euro-peiske over-tro om at effektiv bistand eravhengig avat ressurseneer styrt av enorganisasjoni nord.

debatt

Dersom målet er å gi fattigfolk rettferdighet, finnes det ingen annen vei enn å satse på aktører som selv har en folkelig basis, mener artikkel-forfatteren. FOTO: INGER A. HELDAL

AV TOR ELDEN

MITT INNLEGG om et kritisk blikkpå statens roller i utviklingsland,har avstedkommet en følelsesladetdebatt. Kanskje har en tråkket pånoen ømme tær?

Det er også lett å tillegge andresynspunkter en ikke har. Jeg harikke sagt: »glem staten- sats på det si-vile samfunn» (Oksholens kronikk),men reist spørsmålet om hva slagsroller/ansvar skal staten ha i etuland.

Jeg har reist en kritikk/selvkri-tikk mot oss som arbeidet i bistands-administrasjonen på 70-tallet. Viburde ha sett langt mer kritisk påden rolle staten la opp til i land somTanzania, Zambia og Mosambik. I et-tertid ser vi med stor beklagelse atstore utviklingsmidler ikke har gittutvikling til de fattige, men bidratttil korrupsjon og ineffektiv adminis-trasjon, hvor midler er sølt bort. Foross som har hatt vår hovedinteresseog fokus på bistand til fattige de sis-te 30 år, er dette et stort tankekorsog egentlig til å gråte over.

Oksholen har et prisverdig bi-drag i sin kronikk, hvor han lanserer5 påstander eller postulater hvor jegantar at mye sannhet er uttrykt i foreksempel dette: «Et fungerende si-vilt samfunn forutsetter en demo-kratisk stat; en stat som er under de-mokratisk kontroll, som er tilstrek-kelig institusjonalisert og som harreseptorer ut mot det sivile sam-funn».

Med blikket på Afrika og en rek-ke land i Asia og Mellom-Amerikamå en dessverre spørre seg hvor harvi slike stater i dag, og når er detgrunn til å forvente at vi får mangeslike demokratiske stater i de fattigeu-landene? Realitetene ligger megetlangt bort fra denne viktige tanken!

KJERNESPØRSMÅLET BLIR: Hvordanutvikles statens funksjoner? Nårmange utviklingsland mangler eteffektiv skatte- og avgiftssystem erdet katastrofalt. Staten må ha inn-tekter for å utøve sine primæroppga-ver. Et like sentralt spørsmål/oppga-ve for staten er å tilrettelegge for øktaktivitet i landet som kan skattleg-ges/avgiftsbelegges, dvs. øke skatte-grunnlaget.

I dag vil mange si at skatte-grunnlaget og skatte/avgiftssyste-met i flere utviklingsland i Afrika eren katastrofe. Imidlertid må vi hel-ler ikke glemme den manglende po-litiske viljen til å skattlegge de somhar midler. Hvorfor skal vi gi bistandtil Guatemala når den totale skattenskal utgjøre så lite som ca. 8 prosentav landets BNI.?

Mitt postulat er at staten må set-te fokus på sine primæroppgaver, ogikke søke å spille rollen ”Jack of alltrades.”

DEMOKRATIBYGGING ER ALLE medrette mer opptatt av. I et virkelig de-mokrati er politikerne på alle plan

ansvarlig overfor folket. Når jeg be-toner veksten i aktiviteter i det sivilesamfunn som et gode, er det net-topp med det perspektiv at folketskal kontrollere politikerne og ikkeomvendt. Norge har lange tradisjo-ner med grasrotbevegelser knyttettil lokalsamfunnets interesser ogfellesskap. Men er internasjonaleNGOer flinke til å styrke slike gras-rotbevegelser?

Oksholen, med sin erfaring fraNicaragua, har riktig observert atdet finnes mange ikke folkelig ba-serte bistandsstiftelser som tar opp-drag fra NORAD og internasjonaleNGOere. Her burde vi, som tar siktepå å hjelpe de fattige og utvikle de-res demokratiske rettigheter, bliflinke til å støtte/bidra til å utviklegrasrotbevegelsene. Kanskje er vårekontrollsystemer for pengebruk ogplanleggingssystemer for rigide til ånå grasrotbevegelsene på en adekvatmåte?

DET MEST LØFTERIKE er imidlertiddet lokale samarbeidet. Mitt inn-trykk er at samarbeidet ikke er dår-lig. Distriktsadministrasjonen i ut-viklingslandene ser utviklingsutfor-dringene, men har i liten grad mid-ler til å gjøre noe. Motivasjonen hosoffentlig ansatte ute i distriktenehar også vært lav.

Sett fra Redd Barnas ståsted hardet her skjedd en gledelig utviklingde senere år, med gode eksemplerfra Zambia, Kambodsja og Mongo-lia. Et godt samarbeid mellom NGO-ene, lokaladministrasjonen og lo-kalsamfunnet, har produsert løs-ninger på problemer som folk slitermed. Det hyggeligste å notere seg erat offentlig ansatte er blitt langtmer motiverte til å ta i bruk sin kom-

petanse til å bistå folk. Slike samar-beidsopplegg har også vist seg flek-sible i tilnærmingen til problemet,ikke minst ved tilføring av noe øko-nomiske ressurser, som igjen frigjørnye initiativ/ressurser hos lokalbe-folkningen.

For eksempel har ikke staten iSørprovinsen i Zambia bygd en enes-te ny folkeskole siden 1985. De utvik-lingstiltak som vi kan spore for å sik-re grunnutdanning, har skjedd iregi av lokalsamfunnet og frivilligeorganisasjoner. I en slik situasjonblir det absurd å hevde at grunnut-danning er statens eneansvar. Det erveldig mange u-land som deler Zam-bias skjebne, og saken kan ikke løsesved enkle omprioriteringer i stats-budsjettet.

HVORFOR SKULLE IKKE den lokaleadministrasjonen, frivillige organi-sasjoner og lokalsamfunnet kunnesamarbeide om denne oppgavensom krever mer ressurser enn statenvil være i stand til å skaffe ?

UTVILSOMT MÅ STATEN i u-landenebli bedre. Stat til stat-bistanden børhjelpe dem med dette. Den alvorligebekymringen er ikke om statensfunksjoner blir færre og forhåpent-ligvis bedre, men om folk rundt om-kring i lokalsamfunnet synker ned ien apati i mangel på tro på at statener et gode. Apati er sannsynligvisAfrikas største fiende. For oss i Nordgjelder det å holde oppe evnen tilanalyse og nytenkning. Statsdannel-ser hvor Partiet og staten var ett,som styrte alt i de totalitæres navn,er et avsluttet kapittel. Hvor lengeholder museumsvakten Nord-Koreaut ?

Tor Elden er (avtroppende) generalsekretær i Redd Barna.

bistandsaktuelt • 6/99 MENINGER . 21

1.Hvem er dette?

2.Hva er en sørøst-asiatiskdong?

3.Hvor tok opprørsbevegelsenTaliban makten i 1996?

4.Hvem er president i Det internasjonale forbundet avRøde Kors?

5.Burma har skiftet navn. Hva heter landet?

6.Hvem er arrangør av Norgesstørste massemobilisering avungdom, Operasjon Dags-verk?

7.Hvilket land er fattigst (BNP pr. innbygger) i Asia?

8.En amerikansk presidentfrueble menneskerettspionér i FN. Hvem?

9.En svenske sluttet nylig somleder for FNs barnekomité.Hvem?

10.Hvem var Florence Nightingale?

11.Myanmar grenser til femland. Hvilke?

12.NORAD ga i 1998 bistand til aktiviteter i 20, 35 eller50 land i Afrika?

13.Hvem ble nylig valgt til nyleder for Norsk Folkehjelpslandsstyre?

14.Hvor ligger byen Mandalay?

15.Hvilket land var først ute med en politikk for ensidiggjeldslette?

16.Hva er «Verden i Norden»?

17.Hva er en «feasibility-studie»?

18.Hvilket kontinent utgjør hovedtyngden innen norsk bilateral bistand?

19.Hvor går «Silkeveien»?

20.Hvor mange nasjoner deltok i årets Norway Cup? 11, 22 eller 33?

(Svar på side 23)Bistandsaktuelts spørrespalte er laget av Arve Norheim.

hvem? hvor? hva i all verden?Staten og det sivile samfunn

Utvid horisontenBesøk NORADs nye informasjonssenter i Ruseløkkveien 26.Åpningstider: 10.00 – 15.00. Tlf.: 22 24 20 60E-post: [email protected]

OObbss!! I september vises utstillingen «The Hidden Treasures of WomensWork». Her vises 85 håndverk laget av kvinner fra åtte forskjellige and.

I enkeltland i Afrika harstore utvik-lingsmidlerikke gitt utvikling tilde fattige,men bidratttil korrup-sjon og ineffektivadministra-sjon.

debatt

Offentlig ansatte er blitt langt mer motiverte til å ta i bruk sin kompetanse til å bistå folk, skriver artikkelforfatteren. FOTO: INGER A. HELDAL

Kulturminner under pressKan en hellig krokodilledam iGambia være et støtteverdig for-mål for bruk av norsk bistand? Ja,mener NORAD-rådgiver Anne-

Lise Langøy.Opplæring i forvaltning av afrikansk kul-

turarv står i hvert fall på programmet forstøtte fra NORADs kulturmidler. 500.000 fraden såkalte SADC-bevilgningen er i år bevil-get for et treårig program – med vekt på beva-ring og forvaltning av ikke-flyttbare kultur-minner.

– Afrika sør for Sahara kan vise til en rikkulturarv. Blant noen kan nevnes moskeene iTimbuktu, ruinene fra Great Zimbabwe, sla-vefortene i Senegal og Ghana og de gamleSwahili-byene på Zanzibar, i Mombasa ogLamu, forteller Langøy som nylig deltok på etførste kurs for deltakere i programmet «Afri-ca 2009» i Kenya.

Hun mener at slike kulturminner kanvære like viktige og meningsbærende ut-trykk for afrikansk kultur som norske helle-ristninger, stavkirker og samiske offerplas-ser.

Kulturarven er imidlertid under et sterktpress, ifølge Langøy, som på kurset i Momba-sa i Kenya deltok i en gruppe som diskuterteinteressekonflikter knyttet til den aktuellekrokodilledammen i Gambia. Deltakerne påkurset var for øvrig museumsansatte og kul-turforvaltere på lokalt og regionalt nivå iAfrika.

– Press fra kommersielle interesser og ut-byggere er bare en side av dette. I tillegg ut-settes kulturminner for naturlig forvitring,moderniseringspress, samt generelt mang-lende ressurser og ekspertise i konserveringog vern, sier Langøy.

Programmet «Africa 2009» har vokst framsom et stort samarbeidsprosjekt mellom mu-seums- og konserveringsorganisasjonen IC-CROM og land sør for Sahara. Målgruppeneer blant andre politikere og andre beslut-ningstakere, profesjonelle fagfolk og hånd-verkere som er involvert i planlegging, driftog vedlikehold av kulturminner. Likeledeshenvender programmet seg til lokalbefolk-ningen i nærmiljøet til kulturminnene.

Artikkelen er laget av NORADs avdeling for kultur og samfunnskontakt.

22 . KRONIKK 6/99 • bistandsaktuelt

Nestebistandsaktuelt kommer ca. 30. sept.

FØRSTEKONSULENT/NESTLEDER(VIKAR) – REGNSKAPSKONTORET

Regnskapskontoret har ansvar for føring og presen-tasjon av NORADs regnskaper til Finans-departe-mentet. Opplæring og veiledning av regnskaps-førere ved ambassadene er også en viktige opp-gave.Økonomisystemet AGRESSO ble tatt i bruk i

NORAD i 1996 og er under videreføring forUD/NORADs integrerte stasjoner.Stillingens hovedoppgave er vedlikehold, drift og

videreutvikling av AGRESSO og testing av nye ver-sjoner. Videre utarbeiding/utvikling av intern ogekstern rapportering.Det kreves høyere relevant utd. fra univ./ høg-

skole eller tilsv. kompetanse. Søkerne må i tilleggdokumentere kunnskaper om Agresso og ha godregnskaps- og systemforståelse. Erfaring fra inn-føring av øk.systemer, brukerstøtte, opplæring ogkjennskap til statlig regnskapsvirksomhet og øko-nomireglement vil være en fordel.Søkere må ha gode engelskkunnskaper, meget

gode samarbeidsevner og bør ha adm. erfaring.Reisevirksomhet må påregnes.Stillingen lønnes i lønnstrinn 37–43 avhengig av

kvalifikasjoner.Vikariatet utlyses foreløpig for 3 år med tiltredel-

se snarest mulig.

NNæærrmmeerree ooppppllyyssnniinnggeerr vveedd kkoonnttoorrssjjeeff AAuudd HHøøyymmoorrkk,, 2222 2244 2222 2200 eelllleerr uu..ddiirr.. RRoollff SSøørruumm,,2222 2244 2200 8855.. SSøøkknnaaddeerr mmeerrkkeett AADDMM 9999//2277 mmeeddCCVV oogg aatttteesstteerr sseennddeess NNOORRAADD,, PPOO--sseekkssjjoonneenn,,PPoossttbbookkss 88003344 DDeepp,, 00003300 OOSSLLOO iinnnneenn 99.. sseepptteemmbbeerr 11999999..

FORNYET KUNNGJØRING

SENIORRÅDGIVER –MILJØ – MIDLERTIDIGI forbindelse med målsettingen om å videreføre sat-singen på miljørettet bistand, er det i NORADsFagavdeling opprettet en midlertidig stilling somseniorrådgiver for miljøfaglige spørsmål. Stillingenskal være i stab, direkte underlagt avdelingsdirek-tør, og inngå i avdelingens ledergruppe.Stillingen vil bli tillagt arbeid med strategisk

planlegging og rådgivning innen miljøfaglige spørs-mål og med videreutvikling av NORADs systemerfor læring, kompetanseutvikling og kvalitetssikring.Arbeidet vil også omfatte videreutvikling av samar-beidet med norske fagsentre for miljø og bistand ogmed internasjonale fagmiljø.Det stilles krav om høyere utdanning og lang re-

levant erfaring innen fagområdet. Videre stilles detkrav om relevant internasjonal erfaring, lederegen-skaper og gode engelsk-kunnskaper. Erfaring fra bi-stand vil være en fordel. Personlig egnethet og sam-arbeidsevner vil bli tillagt vekt.Stillingen vil bli lønnet i ltr. 55-64 (seniorråd-

giver). Stillingen besettes midlertidig for tre år.Nærmere opplysninger kan fås fra fungerende

avdelingsdirektør Steinar Hagen, tlf. 22240200 ellerunderdirektør Inger Stoll, tlf. 22240210.

SSøøkknnaaddeerr mmeerrkkeess FFAAGG//9999//2288 oogg sseennddeess NNOORRAADD,,FFaaggaavvddeelliinnggeenn,, SSeerrvviicceekkoonnttoorreett,, PPoossttbbookkss 88003344DDeepp..,, 00003300 OOsslloo iinnnneenn 1166.. sseepptteemmbbeerr 11999999..

Kvinnerett og kamp mot korrupsjonInternational Develop-ment Law Institute, IDLIble stiftet i 1983. IDLI har17 medlemmer. Medlem-

mene er stater, hvorav halvparten erfattige land.

Instituttet blir gitt bred støtte avoffentlige og private givere. NORADhar støttet IDLI i ti år, vesentlig medstipendier (fellowships)og institu-sjonsstøtte. Stipendiene gis for-trinnsvis til kvinnelige jurister frasamarbeidsland.

Samlet støtte i perioden 1993-1998 var 5,8 millioner norske kro-ner. NORAD undertegnet en ny kon-trakt med IDLI i april 1999 med enramme på 2,5 millioner årlig i tre år.Instituttets formål er å trene juris-ter, rådgivere i juridiske spørsmål ogdommere fra utviklingsland og fratidligere østblokkland. Kursene erav ulik lengde og dekker fagområde-ne lovgivning, økonomisk utvikling,godt styresett og demokratiutvik-ling.

Resultatene viser at deltakernefår økt kunnskap og ferdigheterrundt juridiske spørsmål. Kursdelta-

kerne vil etter endt opplæring ha be-drede muligheter til å delta i for-handlinger og inngå internasjonaleavtaler. Dette bidrar til å bedre fi-nansiell styring av private og offent-lige selskaper i landet. Flere tidlige-re kursdeltakere har vært drivkref-ter for å fremme økonomiske lovre-former.

Hoveddelen av opplæringsakti-vitetene foregår ved hovedkvartereti Roma. Hvert år deltar 200-240 juris-ter fra utviklingsland på de sentralekursene.

Av de nyere, korte kursene kannevnes kursene i kvinnerett, kvin-ners deltakelse i det økonomiske livog menneskerettigheter. Stadig fle-re av IDLI-kursene holdes i Afrika,Asia, Latin-Amerika og Øst-Europa.

Programmene til IDLI var opp-rinnelig laget for å betjene offentligsektor. Forståelsen for at samspilletmellom offentlig og sivilt samfunner påkrevet for å skape positiv utvik-ling, har inspirert IDLI til også å star-te et program for sivilt samfunn.NORAD vil støtte videre arbeid pådenne sektoren.

Så langt har IDLI fått til samar-beid mellom en del frivillige organi-sasjoner, private selskaper og finan-sieringsinstitusjoner. IDLI har ogsåpåtatt seg å følge opp juridiske re-formprosesser i enkelte land.

Bekjempelse av korrupsjon er enviktig del av pensum i kursene og ennødvendig del av sivilt samfunnsar-beid. Forebygging av korrupsjon ersentrale elementer i moderne retts-vern men er foreløpig dårlig utbyg-get i jussutdanningen i mange land.IDLI løfter fram dette temaet og girkursdeltakerne en mulighet til åoppgradere kunnskapene og kan-skje endre holdningen til korrup-sjon og etiske spørsmål. Sentralepersoner fra Norges samarbeidslanddeltar i disse kursene. Dette kan bi-dra til at landene får bedre kreftertil å ruste opp kampen mot økendekriminalitet og korrupsjon.

Artikkelen er laget av NORADs avdeling for sivilt samfunn.

NORAD informerer

NORAD informerer

Havnebyen Mombasa er rik på kulturminner, men behovet for fagkyndigrestaurering og vedlikehold er stort. FOTO: ANNE-LISE LANGØY

Operasjon Dagsverk 28. oktoberDen 28. oktober vil 180 000 skolee-lever jobbe en dag og delta i solidari-tetsaksjonen Operasjon Dagsverk(OD), Norges største massemobilise-ring av ungdom. Årets kampanje

støtter jenter i Asia, Afrika og Latin-Amerika, i deres kamp for et verdigliv, rett til utdanning og frihet fra voldog undertrykking. Hanna Børø i ho-vedkomitéen skriver i aksjonens

«Ressurshefte for lærere» at elevene iungdoms- og videregående skole job-ber inn gjennomsnittlig 25 millionerkroner hvert år. OD ble startet avNorges gymnasiastsamband i 1964.

bistandsaktuelt • 6/99 FASTE SPALTER . 23

Kontakt redaksjonen på e-post: [email protected] eller på telefon 37 14 98 95.

nytt om navn?

Hans Inge Corneliussen begynte 15.august som landdirektør for KirkensNødhjelp i Sudan. I 1997 og 1998var Corneliussen koordinator for KN iZaire/DR Kongo. Han har også værtrektor ved Diakonia College i Nairobiog høyskolelektor ved Norsk Diakoni-høyskole. Av utdannelse er Cornelius-sen cand.polit. Aud Elisabeth Wasa er ansatt somnestleder ved Kirkens Nødhjelps Afghanistankontor. Hun er utdannetadjunkt og har mange års erfaring frainternasjonalt arbeid gjennom NorskLærerlag. Hun begynte i jobben 25.august. Egil Hauge er Kirkens Nødhjelps nyelanddirektør i Vietnam. Hauge har tid-ligere jobbet fem år for KN i Sudan,og var i seks år informasjonssjef i Kir-kens Nødhjelp. Hauge er nå sokne-prest i Eik prestegjeld. Han tiltrer istillingen i oktober.

Gro Brækken er ansatt som ny general-sekretær i Redd Barna. Hun tiltrerstillingen 1. november. Brækken harinntil nylig vært viseadministrerendedirektør i NHO, med ansvar for næ-rings- og utdanningspolitikk og inter-nasjonal virksomhet. Hun har omfat-tende erfaring fra internasjonalt ar-beid gjennom NHO, styreledervervet iFlyktningerådet og en rekke andrevirksomheter som hun har arbeidetmed.

Reiulf Steen er valgttil leder av Sentral-styret i Norsk Folke-hjelp etter HaraldØveraas. Steen hartidligere vært leder

av AUF, nestleder og leder av Det nor-ske Arbeiderparti og dessuten sam-ferdselsminister og handelsminister.Fra 1992 til 1996 var han ambassa-dør i Chile, Peru og Ecuador. Steen erfor tiden tilknyttet Forskningsstiftel-sen FAFO. Norsk Folkehjelps lands-møte valgte også Evy Buverud Peder-

sen som første nestleder, og EdvardKristian Tungland til andre nestleder.Buverud Pedersen er førstesekretær iLO. Tungland er pedagogisk konsulentog har vært leder for Norsk FolkehjelpRogaland og for Strand lokale lag.Han har også sittet i organisasjonenslandsstyre, sentralstyre og kontrollko-mite.

Informasjonssjef Ivar Christiansen til-trer stillingen som stedlig represen-tant for Norsk Folkehjelp i Kosovofrem til årsskiftet. Informasjonskon-sulent Jon Bakkerud vil fungere sominformasjonssjef i Norsk Folkehjelp idenne perioden. Informasjonskonsu-lent Heidi Karlsen tiltrer stillingen sominformasjonsrådgiver for Norsk Folke-hjelp i Kosovo i samme periode.Helga Marie Glomnes er ansatt sidenjuni på informasjonsavdelingen somskolekonsulent. Har tidligere arbeidetsom lærer i 5 år, men har også pro-sjekterfaring fra Redd Barna og kurs iu-landskunnskap.

Trude Falch har tiltrådt stillingen somprogramkoordinator Bosnia/Kroatia påinternasjonal avdeling, region Europa.Hun har også ansvar for menneskeret-tighetsarbeidet i Norsk Folkehjelp.Mads H. Almaas er ansatt siden juli påinternasjonal avdeling, region Europa,som fungerende programkoordinatorminer. Almaas har fra før tre års variert ar-beidserfaring fra internasjonal avde-ling i Norsk Folkehjelp, samt tre årsstudier innen utvikling, medier (HiO)og bedriftsøkonomi (BI).

Helle Planting Fløisand (28) er enga-sjert som informasjonskonsulent iCARE. Hun er engasjert for ett år, ogskal arbeide med mediarettede aktivi-teter. Planting Fløisand er cand. magog har journalistutdannelse fra Stor-britannia. Hun har tidligere jobbetsom redaksjonskonsulent i Cappelen.

Arne Wiig er tilbake på CMI etter hal-vannet år som seniorforsker ved Na-mibian Economic Policy ResearchUnit (NEPRU). Det siste halvåret varhan prosjektleder for et GTZ finansiertprosjekt: The 1999 Small BusinessBaseline Survey. Prosjektet tok siktepå å framskaffe mer informasjon omsmåbedrifter i Namibia.

Beate Bull og Kai Grieg forlater CMI forå reiser til Øst-Timor i en 3 månedersperiode i regi av NORDEM i forbindel-se med folkeavstemningen der til høs-ten.

Olav Myrholt (MA De-velopment Studies)har et vikariat somkoordinator for Afri-ka i Utviklingsfondetfor ett år. Myrholt

har tidligere i år hatt et vikariat medansvaret for Utviklingsfondets pro-sjekter i India, Sri Lanka og Nepal. Ved siden av fortsatt å være miljøråd-giver for den Internasjonale Olympis-ke Komite, har Myrholt bakgrunn sommiljøkonsulent i Lillehammer, medspesiell interesse for Sør-Asia, ogkjennskap til fjellmiljø og høyland-skulturer. Han har i mange år sittet istyret for Utviklingsfondet.

Unni Berge fra Bykstad i Sogn og Fjor-dane er valgt som leder for OperasjonDagsverk (OD) på elevorganisasjonensstiftelsesting den 23. mars. Unni er20 år, og har jobbet i OD på fylkes-plan i en årrekke. Unni sitter også iVerdikommisjonen.

Staale Berglund er ny leder for SAIHfra 1. juli. Han var tidligere interna-sjonalt ansvarlig i NSU. NestlederRolf Wermundsen avbryter geografi-studier i Bergen, resten av AU er As-trid Solgaard, Elisabeth Kjetilstad ogFrank Huset, alle studenter som job-ber i SAIH på frivillig basis.

... JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på Bistandsaktuelt.(Dersom du allerede har fått tilsendt Bistandsaktuelt, adressert til deg, trenger du ikke å krysse av. Da er du allerede i vårt adresseregister.)

Navn:........................................................................................

Adresse: ..................................................................................

Postnr./sted:.............................................................................

..................................................................................................

SENDES TIL: bistandsaktuelt , c/o Norsk Fredskorpssamband Drift A/S, boks 6747 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Er du opptatt av 3. verdenspørsmål? Er du interessert i å lese reportasjer om den økonomiske og politiske utvikling, om de mange små skritt for å unngå sultkatastrofer og krig, om vanlige mennesker som gjenvinner troen på fremtiden? Vil du gjerne følge med i de bistandspolitiske og bistandsfaglige debattene? Nå har du muligheten…

FOTO: INGER A. HELDAL FOTO: INGER A. HELDALFOTO: PER KR. LUNDEN

Litt mer enn krig og katastrofer…

Svarhvem? hvor? hva i all verden?

Prøv en stillings-annonse

i Bistands-aktuelt!

notiser

Afrika krever gigant-beløpEn afrikansk kommisjon,The African World Reparati-ons and Repatriation TruthCommission, krever intetmindre enn 777 billionerUS dollar fra vest-europeis-ke og amerikanske land oginstitusjoner som kompen-sasjon for tapene Afrika ledunder slavehandel og kolo-nitid. Omregnet i norskekroner blir summen 6 000billioner kroner – eller om-trent 600 000 norske bi-standsbudsjetter. Kommi-sjonen sier den vil sette oppet internasjonalt advokat-team for å undersøke alle le-gale muligheter for kompen-sasjon.Kommisjonen kreverogså at kompensasjonen ut-betales med renter, skriverPanafrican News Agency.

1.Sør-Afrikas nye president Thabo Mbeki.

2.Myntenheten i Vietnam.

3.Kabul, Afghanistan.

4.Astrid Nøklebye Heiberg.

5.Myanmar.

6.Elevorganisasjonene i Norge.

7.Myanmar.

8.Eleanor Roosevelt (1884-1962).

9.Lisbet Palme.

10.Grunnleggeren av den modernesykepleie.

11.Thailand, Laos, Kina, India ogBangladesh.

12.50.

13.Reiulf Steen.

14. I Myanmar.

15.Norge.

16.En årlig flerkulturell musikk-festival i Oslo.

17.En forstudie for bl.a. å vurdereom planlagte prosjekter er realistiske og vil kunne la seggjennomføre.

18.Afrika.

19.Fra Kina til Middelhavet.

20.33 nasjoner, hvorav 10 utviklingsland.

Karakterboka – fra null til 20:Alt riktig: Les spørsmålene før

svarene – ikke omvendt!

15-19: Verden trenger deg.

10-14: Du kan se framtiden lyst i møte.

5-9: Ikke så verst.

1-4: Din interesse for globale spørsmål er kanskje av ny dato?

0: Utenriksdepartementetsaspirantkurs er kanskje ikke det du burde søke på i år?

Mannen bak MathareCanadisk ildsjel dyrker fram lagånd og selvtillit hos slumbarn

FOTBALL

– Gjennom fotballen er tusenvis av barn og unge i ferd med å ta styringenover livet sitt. De er ikkelenger handlingslammet avfattigdommen, men ser atdet er mulig å skape en-dringer, sier kanadieren Bob Munro (57) – årets vin-ner av Strømmestiftelsens«Hjelp til Selvhjelp»-pris.

• BETHI DIRDAL JÅTUNUnder sommerens Norway Cup iOslo mottok den 57-årige ildsjelenprisen for sin innsats i Mathare-slummen utenfor Nairobi gjennommange år. Munro har ledet venn-skapsforeningen som har bistått 15000 barn og unge i slumområdetMathare.

«Gjennom sitt banebrytende ar-beid har han vist at fotball og idretter et enestående redskap i arbeidetmed å gi barn og unge i slummensjøltillit», skriver juryen blant anneti sin begrunnelse.

Forut for etableringen av venn-skapsforeningen arbeidet Munrosom rådgiver innen bistand og ut-vikling for regjeringer og internasjo-nale organisasjoner i mer enn 45land. Og han var sportsinteressert.Denne kombinasjonen bidro til eta-bleringen av Mathare Youth SportsAssociation (MYSA) i 1987. Arbeidetdrives nå i samarbeid med Strøm-mestiftelsen – og med støtte fra NO-RAD.

Trenger muligheter. – Fotballen girikke penger og rikdom, men den girmuligheter, sier Munro.

De unge i Mathare-slummen, etområde med rundt 700 000 mennes-ker, kjenner navnet hans og arbei-det han har fått i gang. Under mot-toet «You do something, we do so-mething. You do nothing, we do not-hing», har 15 000 av dem organisertseg i MYSA i 1100 forskjellige fotbal-lag – jenter som gutter.

Samfunnstjeneste. Barna må selvta initiativet til å danne et lag ogmelde seg på foreningens hovedkon-tor i slummen. MYSA organisererfotballkamper, kurser trenere og til-rettelegger for ligaspill og kamper,mens barna betaler tilbake på sinmåte: Gjennom å fjerne søppel, dri-ve sosialt arbeid for innsatte i fengs-lene og delta i informasjonskam-panjer om helsespørsmål, tar de an-svar for seg sjøl og samfunnet. Nyligsatte MYSA-ungdommene i gang etprogram for å kontrollere vannkva-liteten i slummen.

Ifølge Munro fungerer fotballenogså som et effektivt middel motdop. Sniffing er et alvorlig problemblant barn og unge i slummen. Mener du på fotballaget går det ikkelang tid før den slags laster forsvin-ner, hevder han.

– Det utøves et positivt gruppe-press. Hvert lag ønsker å vinne sine

kamper, og da må hver enkelt spillervære på topp. Nåde den som kom-mer påvirket til en viktig kamp.

Helter hjemme. Når Mathare Uni-teds Norway Cup-spillere setter kur-sen hjemover, skal de skoleres. Etfem dagers kurs om aids står på ti-meplanen. Til og med guttelaget un-der 12 år skal være med på dette.

– Barna kommer tilbake som hel-ter. De har vært i Norge, de har spilt ien internasjonal turnering – de blirforbilder for de andre barna. For osser det viktig å utnytte denne opini-onsleder-effekten positivt, blant an-net i arbeidet mot aids, sier Munro.

Pass gir selvtillit. Han fryder segover å se de endringene i selvbildesom skjer med Mathare-barna un-der Norway Cup-turneringen.

– Barna drar til Norge med egetpass. De stiller i turneringen medfotballstøvler og drakter. De, som ervant med å være lavest på rangsti-gen, er plutselig på lik linje med an-

dre, sier Munro. Lagene fra MathareUnited gjorde det godt under Nor-way Cup. Både de to guttelagene ogjentelaget feide motstanderne av ba-nen i de innledende rundene oggikk lett videre til sluttspillet. Bestgikk det for guttene i 12-års klassensom kunne dra hjem med vinnertro-féet i bagasjen. De slo Vålerenga 2-1på Bislett lørdag 7. august.

Seniorlaget til Mathare marke-rer seg også sterkt sportslig. Laget,som spiller i kenyansk 2. divisjon,var i fjor det første utenom eliteseri-en som har vunnet den prestisje-tunge turneringen «Moi GoldenCup». «En triumf for håp over despe-rasjon og fattigdom», skrev avisenThe East Africa den gang.

– Ser muligheter– Bob Munro leter etter mulighete-ne. Hans idérikdom og uortodoksemetoder har vært viktige i utvikling-en av MYSA, sier internasjonal sekre-tær i Norges Fotballforbund, HelgeSøvdsnes som første gang møtteMunro på Ekebergsletta i 1992.

Siden den gang har Søvdsnesvært i Nairobi og Mathare 18 ganger.Han er formann i MYSAs venner iNorge, som har samlet inn pengerog utstyr til Mathare i flere år.

Med sin jobb i fotballforbundethar Søvdsnes fartet verden over ogsett det meste. Men første møte medMathare-slummen var likevel ensjokkopplevelse.

– Aldri har jeg sett håpløshetenmer tydelig avtegnet enn i Mathare,husker han. Og her har altså Munroog hans forening, med fotballensom utgangspunkt, bidratt aktivt tilå skape samhold, fellesskap ogtrygghet, sier Søvdsnes.

VISSTE DU AT...fødselsratene faller raskt i en rekke utviklingsland – for eksempel i Iran, Syria,Kenya, Mongolia og Bangladesh.

Kilde: The Progress of Nations, UNICEF 1999si

ste «Den som har et horn

i siden til sin nabo, gir sine barn trompeter.»

Ordtak fra Kina

B I S T A N D S A K T U E L T , B O K S 8 0 3 4 D E P . , 0 0 3 0 O S L O . T L F . 2 2 2 4 2 0 4 0 / 2 2 2 4 2 0 6 4 . F A X : 2 2 2 4 2 0 6 6 .

15.000 jenter og gutter i Mathare-slummen driver med fotball.

FOTO: T. HAUGEN, STRØMMESTIFTELSEN

«You do something,we do something.You do nothing, wedo nothing»Motto for MathareYouth Sports Association (MYSA)

Hver lørdag stiller MYSAs gutter og jenter opp for lokalsamfunnet, bl.a. gjennom søppelrydding. FOTO: T. HAUGEN, STRØMMESTIFTELSEN

Gode GatesSelv om Microsoft-gründerBill Gates tjener over 11000 kroner per sekund, vilhan ikke belaste sine stak-kars arvinger med byrdenav alle pengene sine.Derfor har han opprettetverdens største filantropis-ke stiftelse – The WilliamH. Gates Foundation – somskal ha rundt 750 milliar-der kroner til disposisjon(tilsvarende om lag 75 nor-ske bistandsbudsjetter).Pengene skal blant annetbrukes til å bekjempe syk-dommer som aids og mala-ria. Bill Gates er god for over5000 milliarder kroner,men har tidligere måttettåle kritikk og stadigeslengbemerkninger for sinmanglende veldedighet. Desiste årene er han imidler-tid blitt stadig mer opp-finnsom på dette området:I fjor høst auksjonerte hanut en privat omvisning i sitteget luksuriøse hjem.Resultatet skal ha blitt 25000 dollar til de fattige,skriver Dagens Næringsliv.

Bob Munro mottok 2. august«Hjelp til Selvhjelp»-prisen forsin innsats blant barn og unge i slummen utenfor Nairobi.


revir-tenkning, sier generalsekretær i plan norge «sammen ... · Økologisk landbruk side 12, 13...

Documents