Reaksjoner på krig og flukt (hos voksne)IMDI 291007

• Med fokus på: Avmakt Identitet Posttraumatisk stress Hva bidrar til helse? Gudrun Nordmo Spesialrådgiver RVTS

Flyktningers psykiske helse – mellom sårbarhet og mestring

Offer eller overlever?

• Forskning viser at flyktninger har økt risiko for psykiske lidelser, særlig posttraumatiske symptomer, depresjoner og somatisering.

• Symptomene skyldes i stor grad belastninger de har vært utsatt for.

• Eksiltilværelsen kan gi økt stress og belastninger som kan utløse eller forverre lidelse.

Sverre Varvin 2005

Avmakt

Avmakt springer ut av mangel på:-forutsigbarhet-oversikt-kontroll-innflytelse-påvirkningsmuligheter-løsningsmuligheter-utveier-beskyttelse og trygghet-kontakt (bli sett og hørt)

(Isdal 2006)

Hvilke utslag kan avmakt gi?

• Aggresjon, irritabilitet, utålmodighet

• Tilbaketrekning, angst, resignasjon,

passivitet – depresjon

• Hos hjelperne: Kan føle seg overveldet, eller bli utålmodige eller svært tiltaksorienterte uten at klient ’er med.’

Flyktningers avmaktsopplevelse før flukt

– Påført skader uten mulighet til å påvirke situasjonen, eller komme seg unna

– Krig, fengsling, tortur, massakre, konsentrasjons-leire,”etnisk rensning”, langvarige opphold i flyktningleire.Tap av familie, slektninger. Sult

– Fratas grunnleggende psykologiske behov, som: - forutsigbarhet, trygghet, tillit til andre, mening /sammenheng

– Torturens vesen og mål er å nedbryte personligheten

– Mer enn 50 % av de som opplever tortur og voldtekt, utvikler posttraumatisk stresslidelse

(Atle Dyregrov, Green 1994)

De fem identitetssøyler kilde: Petzold, Integrativ Terapi

  

VitalitetKropp/Helse

FamilieSosialt nettverk

ArbeidBeskjeftigelse

Materielltrygghet

MeningVerdier, religion

Avmakt (retraumatisering i nytt land)

• Blir ’avmakts-sensitiv’: Sårbar for ny traumatisering og nye krenkelser.

• Å få innvilget flyktningstatus vil for mange være anerkjennelse for innsats og tap. Alternative oppholdsformer kan tolkes som ikke å bli tatt på alvor

• Mindre krenkelser oppleves sterkere enn konteksten skulle tilsi (i våre øyne). ”Liten tue velter stort lass”,

”Dråpen som fikk begeret til å flyte over”

• Misforståelser, paranoid beredskap, ’rasisme’. • 44 % av flyktninger oppga opphold i vertslandet som det største

traumet

• Mens bare 1 av 3 mente problemene skyldtes forhold i hjemlandet

(stortingsmelding 49)

Posttraumatisk stresslidelse

• Traumatisk hendelse:• Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert

med en hendelse/hendelser som involverte dødsfall eller truende død eller alvorlig skade eller en trussel mot ens egen eller andres fysiske integritet.

• Personens respons involverte frykt, hjelpeløshet eller skrekk.

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD )

Symptomene kan settes i tre kategorier:

1. Gjenopplevelser

2. Unngåelsesatferd

3. Hyperaktivering

1. Gjenopplevelser

• Flashback ( ”som om det skjer igjen”)

• Mareritt

• Tanker, fornemmelser

• Følelser og atferd som om en fortsatt var i den traumatiske situasjonen

2. Unngåelse

• Av opplevelser som minner om traumet

• Distansering fra andre mennesker

• Vansker med å huske

• Minsket interesse for andre

• Ser ikke for seg en framtid

• Minsket følelsesregister- nummenhet

3. Hyperaktivering

• Økt alarmberedskap/ stress

• Skvettenhet

• Søvnproblemer

• Lavere impulskontroll

• Irritabilitet

• Konsentrasjonsproblemer

Dissosiasjon

• Dissosiering starter som en beskyttende forsvarsmekanisme når individet står overfor et overveldende traume.

• Dissosiasjon kan bli en ’hjelp’ til å holde smertefulle og invaderende minner unna.

• Den traumatiserte vil ofte skifte mellom å huske for mye og å huske for lite – Skifter mellom gjenopplevelse av traumet og å være helt avsondret fra det.

• Fortiden blir mer virkelig enn nåtiden.

• Etter hvert kan dissosiasjonen bli selve problemet.

• Arbeid med stabilisering vil derfor oftest bli det første steget i behandlingen.

Vanlig hos den traumatiserte (flyktningen)

• Overlevelsesskyld

• Skam - over egne reaksjoner (er jeg så svak?)

• Kroppslig ubehag og smerte gir frykt for alvorlig sykdom

• Frykt for å miste kontrollen, bli ”gal” kan gi et enormt behov for forutsigbarhet og kontroll.

• Bekymring for barna her og familiemedlemmer i hjemlandet.

• Å forsøke å glemme det vonde, - en vanlig mestrings-strategi som vanligvis ikke fungerer ved PTSD

Redsel for galskap og psykiatriske institusjoner

• I mange land er psykiatrisk helsevern ikke-eksisterende eller forbindes med total innesperring og galskap.

• Det vil derfor være av største viktighet å utforske personens syn på egne plager/forslag om henvisning/syn på å ha blitt henvist.

• Redsel for å bli stemplet som ”gal” kan også påvirke personens holdning til medikasjon.

• Psykoedukasjon viktig der det er mulig.

Hvordan kan avmakt motvirkes?:

• Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) gir høy mestringsevne.

• Situasjonen må oppleves forståelig. F.eks oversikt over muligheter i nåværende situasjon.

• Man må ha mulighet til påvirkning – å kunne kontrollere og håndtere flest mulig forhold i egen situasjon er vesentlig.

• Man må oppleve situasjonen som meningsfull. Den eksistensielle dimensjonen er viktig.

Antonovskys salutogeneseteori

I terapi/terapeutiske samtaler

• Hva i flyktningens historie forteller om resiliens (beskyttelsesfaktorer og mestring).

• Hvordan kan den terapeutiske konteksten formidle det motsatte av avmakt/nederlag/problemer, nemlig respekt, forutsigbarhet, innflytelsesmuligheter.

• Finne minner om trygghet, glede, tillit, mestring etc.

• Hva i aktuell livssituasjon gir mulighet for kontroll, egenverd osv.

Utforskende spørsmål• Hva har du allerede gjort for å lindre plagene dine? Har noe av dette

hjulpet deg?

• Hvis du var syk/plaget slik som nå i hjemlandet ditt; hva ville du gjort da?

• Hvem ville ha hjulpet deg? Hvordan ville de hjulpet deg?

• Hva ville de tenke om plagene dine og årsaken til plagene?/Hva tenker du om plagene og om årsaken…

• Kjenner du eller har du hørt om andre i hjemlandet ditt som strever med det samme?

• Hva gjør de? Tenker du at disse plagene kan ramme alle?

• Hvordan vil dine landsmenn/venner/familie her i Norge tenke om det du plages av?

• Kan du snakke med noen? Tror du det kan hjelpe deg å snakke med meg/oss om plagene dine?

Utforsking av hvem personen var i hjemlandet – på leting etter ressurser

• Hvis du var guide i ditt hjemland og skulle fortelle om landet ditt, hva ville du ha fortalt?

• Hvordan var din hverdag før flukt/fengsel/krig?

• Hva arbeidet du med/hva studerte du?

• Hva likte du å gjøre med hvem? Gjør du noe av dette i dag?

• Hvilke egenskaper ved deg selv satte du mest pris på?

• Hvilke egenskaper ved deg selv satte vennene dine og familien din mest pris på?

• Hvilke av disse egenskapene har du klart å beholde til tross av det du har opplevd?

• Hvordan klarte du å hindre at forfølgerne/krigen klarte å ødelegge disse egenskapene?

• På hvilken måte kan disse egenskapene hjelpe deg i din situasjon i dag?

Reaksjoner hos hjelperne

Vegring: Ønsker ikke å arbeide med en gruppe som er stigmatisert og går for å være ”vanskelig” –unngåelse av co-stigmatisering.

Avmakt: Kan gi seg forskjellige utslag, distansering, irritasjon, skyld- og hjelpeløshet

Utbrenthet: en reaksjon på langvarig stress kan skyldes konflikt i hjelperen mellom idealer og muligheter til å

oppnå dem eller konflikt mellom hjelperen og ’systemet’

Sekundær traumatisering: - møtet med den traumatiserte kan gi lignende symptomer hos hjelper

Mottiltak: Gode kollegaer med mulighet for deling, veiledning, tverrfaglig- og etatlig samarbeid