rapport om nedre eiker kommunes håndtering av … · gravde store skader på vei og oversvømte...

Rapport om Nedre Eiker kommunes

håndtering av flommen Frida 6.–7. august 2012

Håndteringen av Frida august 2012

2

Forord

6. og 7. august 2012 rammet ekstremværet Frida kommunen hardt. Uoffisielle målinger viste at det i

løpet av noen timer kom 170 mm nedbør i Mjøndalen og Krokstadelva. De store nedbørsmengdene

ble varslet sent og førte derfor til store utfordringer for kommunen. Disse ble i stor grad godt

håndtert.

Formålet med denne rapporten er å orientere om håndteringen av krisen og gi innspill til

forbedringspunkter i forhold til fremtidig generell krisehåndtering. Rapporten oversendes

kommunens beredskapsgruppe for videre behandling. Rapporten omhandler ikke flomforebyggende

tiltak.

Rapporten er utarbeidet av en gruppe bestående av representanter for de etatene/avdelingene som

ble sterkest involvert i flommen;

Siri Skøien, kommunalsjef tekniske tjenester

Truls Bølgen, beredskapskoordinator

Knut R. Nilsen, vakt kommunalteknisk drift

Øyvind B. Johansen, fagansvarlig vann

Randi Benjaminsen, leder for kommunens kriseteam

Cathrina de Lange, informasjonsrådgiver/beredskapssekretær

Mjøndalen 30. april 2013


3

Innholdsfortegnelse

1. Fakta om Frida (fra Meteorologisk institutt)................................................................................... 4

2. Varsling ............................................................................................................................................ 5

3. Håndteringen av Frida i kommunen................................................................................................ 6

3.1 Kriseledelse.............................................................................................................................. 6

3.2 Evakuerings- og pårørendesenter (EPS) .................................................................................. 6

3.3 Informasjon og kommunikasjon.............................................................................................. 7

3.4 Kommunens arbeid under flommen ....................................................................................... 7

3.5 Oppfølgingsarbeidet................................................................................................................ 9

4. Økonomiske følger av Frida........................................................................................................... 11

5. Viktige læringspunkter og foreslåtte tiltak.................................................................................... 12

Vedlegg 1 – Skader på vei, vann og avløp

Vedlegg 2 – Skader på kommunale bygg og eiendommer


4

1. Fakta omFrida(fraMeteorologiskinstitutt)Kilde: Met.no – http://met.no/filestore/met.noinfonr.15_FridaEkstremvaerrapport3.pdf

Om morgenen den 6. august beveget et frontsystem med kraftig bygeaktivitet seg nordover fra

Danmark. Det ga intens bygenedbør i Agder om formiddagen, med lokale oversvømmelser. Om

kvelden lå lavtrykkssenteret i Ytre Oslofjord, med fronten og nedbøren inn over det sørlige

Østlandsområdet. I løpet av få timer gav kraftige byger anslagsvis 70–100 mm nedbør i en smal sone

gjennom Vestfold og Buskerud. De store nedbørmengdene førte til oversvømmelser og jordras som

gjorde skade på hus, veier og jernbane.

De tilgjengelige værprognosene i forkant av hendelsen var svært sprikende med hensyn til

lavtrykkets utvikling, også med hensyn til mengde nedbør som var forventet, og hvor denne

nedbøren ville komme. Det var sterke indikasjoner på uvanlig mye nedbør i Sør-Norge, med en

sannsynlighetsovervekt på Agder-fylkene. Da det utover dagen ble klart at systemet beveget seg

lenger mot nord enn først antatt, ble det utstedt varsler om uvanlig mye nedbør i Telemark og de

sørlige delene av Østlandet.

Den kraftigste nedbøren i Buskerud kom i en svært smal sone, som unngikk de fleste av met.nos

nedbørstasjoner. Nedbørstasjonen Hakavik i Øvre Eiker registrerte 99,3 mm i løpet av en 24-timers-

periode. Bioforsk-stasjonen i Hokksund registrerte 97,4 mm, av dette kom 51,8 mm i løpet av bare 2

timer fra kl. 21 til 23 lokal tid. Ingen av met.nos stasjoner i samme område har noen gang målt like

mye nedbør på et døgn, uavhengig av årstid.

Uoffisielle målinger fra kommunens værstasjon på renseanlegget i Mjøndalen viste 144 mm i løpet av

flommen. Privatpersoner målte 170-190 mm i samme periode.


5

Bildet viser radarbilde av nedbøren i perioden kl. 06:00 mandag 6.august til kl. 06:00 tirsdag 7.

august. De gule feltene viser døgnnedbør på 25 mm eller mer. Piler markerer bøtteverdier. Stiplet

område er estimat basert på 1-times-nedbør fra radar.(Kilde met.no)

2. VarslingFrida kom svært overraskende på kommunen. Kl. 18.22 sendte NVE ut varsel om lokalt mye nedbør

til fylkesmannen i Buskerud (FM). Fordi FM ikke har vakttjeneste ble ikke varselet fanget opp og

videresendt kommunene før kl. 19.28. Varselet tilsa at vannmengdene ikke ville ventes å utgjøre nivå

for 5-årsflom, mens vannmengdene som faktisk kom tilsvarte minst 200-årsflom. Varselet var

dermed heller ikke presist nok til at kommunen kunne forutse hvilke store utfordringer

nedbørsmengdene ville forårsake. NVE sender for øvrig kun varsel om flom i hovedvassdrag, ikke

sidevassdrag. Kommunen hadde derfor heller ingen indikasjoner på at vannføringen i

sidevassdragene skulle bli så enorm som den ble under Frida.

Før varselet fra FM nådde kommunen, ble det i 19-tiden varslet overløp via kommunens

overvåkningssystem. I tillegg ble det observert tiltakende nedbørsmengder. Ekstramannskaper, samt

fagansvarlige ble tilkalt. Da det senere på kvelden ble klart at nedbørsmengdene utgjorde en krise,

ble kriseledelsen varslet.

Kommunens kontakt med nødetatene skjedde først kl. 2238 da leder for kommunens kriseteam fikk

telefon fra legevakten med beskjed om at kommunen måtte opprette et evakuerings- og

pårørendesenter (EPS) for evakuerte innbyggere. Dette er i henhold til politiets rutiner, men det kan

stilles spørsmål ved om ikke politiet bør varsle kommunens øverste leder når slike krisesituasjoner

oppstår. Lederen for kriseteamet varslet for øvrig rådmannen umiddelbart, som igjen varslet

ordfører. Sammen ble de ble enige om å opprette et EPS på rådhuset.


6

Vannet steg raskt i Mjøndalen i 22-tiden 6. august. Her fra krysset Korvaldveien/Nedbergkollveien.

3. Håndteringen avFridaikommunen

3.1 Kriseledelse

Under flommen var kommunens øverste kriseledelse (ordfører, rådmann, kommunalsjef tekniske

tjenester og etter hvert kommunens beredskapssekretær) lokalisert på rådhuset. Kommunalsjef

tekniske tjenester alternerte mellom rådhuset og teknisk sentral. Denne todelingen var utfordrende,

blant annet med hensyn til informasjonsutveksling disse imellom samt at media måtte håndteres

begge steder. Deler av kriseledelsen deltok også i arbeidet på EPS.

3.2 Evakuerings- ogpårørendesenter(EPS)

Rådhuset ble tatt i bruk som EPS og bemannet med to personer fra kriseteamet. På grunn av

samlokaliseringen av kriseledelsen og EPS ble det litt uklare grense mellom de ulike rollene.

Det ble på et tidlig tidspunkt tatt kontakt med hjemmetjenesten. Nattevaktene i hjemmetjenesten

var i løpet av kvelden og natten i jevnlig kontakt med EPS og bidro med å løse praktiske oppgaver.

Sivilforsvaret var raskt på plass med ulltepper og nødstrømsaggregat siden rådhuset var uten strøm.

På EPS ble de evakuerte registrert med navn, adresse og telefonnummer og forholdsvis raskt sendt

videre til familie/venner eller hotell i Drammen. Kl. 0300 var det ingen igjen på EPS og arbeidet der

kunne avsluttes.


7

3.3 Informasjonogkommunikasjon

Det ble raskt satt fokus på informasjon og kommunikasjon. Kommunen forsøkte å åpne sentralbordet

slik at det skulle bli lettere å komme igjennom til kommunen. Dette ble vanskeliggjort ved at leder for

sentralbordet ikke kom seg på jobb fra Vestfossen på grunn av stengte veier. Sentralbordet lar seg

kun åpne fra en pc stående på rådhuset. I tillegg var rådhuset strømløst, noe kommunens telefoni- og

datasystem er avhengig av for å fungere. I mellomtiden ble det lagt ut en melding på kommunens

nettsider med to mobiltelefonnummer publikum kunne henvende seg til. Statistikken viser at denne

meldingen ble lest av 1005 unike brukere i perioden 6.-7. august, og mange benyttet seg av

telefonnumrene. Kommunens nettsider er lagret på en server i Oslo og kan administreres fra en

hvilken som helst PC, forutsatt at man har fått tildelt et brukernavn og passord. Nettsidene kunne

derfor brukes uavhengig av strømsituasjonen i Mjøndalen.

Ca. kl. 0300 var strømmen tilbake på rådhuset og ca. kl. 0730 var IT-systemene oppe. Kl. 08 ble

sentralbordet åpent for publikum og alle innkomne samtaler ble registrert.

3.4 Kommunens arbeid underflommen

Den som først fikk varsel om store vannmengder, var vakta på avløp. Via driftovervåkningssystemet for pumpestasjoner og renseanlegg kom det melding om overbelastning av avløpssystemet og overløpsdrift. Avløpsvakta varslet hovedvakta og innkalte alle på drift avløp og fagansvarlig avløp, og disse rykket ut for å gjøre tiltak på avløpsanlegget for å begrense tilbakeslag til kjellere så mye som mulig.

Hovedvakta innkalte straks alle på drift vann og anleggsavdelingen, og satte disse i gang med å gå over alle bekkelukkinger og inntak. Selv om disse var tømt få dager før på grunn av et varsel om flom som ikke ble noe av, var det likevel viktig å sjekke disse siden flomvann tar med seg mye kvist, trær, stein, hageavfall og annet avfall.

En operativ kriseledelse ble ganske raskt satt ved teknisk sentral og tok over for hovedvakta. På grunn av ferieavvikling ble stedfortreder for virksomhetsleder Bestiller kommunalteknikk operativ leder, assistert av stedfortreder for leder av anleggsavdelingen. I tillegg bistod kommunalsjef tekniske tjenester med kommunikasjon mellom operativ ledelse på teknisk sentral og kommunens kriseledelse på rådhuset.

Operativ ledelse fordelte arbeidsoppgavene mellom seg, ved at anleggsleder håndterte innkomne samtaler på vakttelefonen og operativ leder ringte ut med sin mobil og dirigerte mannskapene til prioriterte oppgaver.

I løpet av flommen jobbet alle tilgjengelige mannskaper hos kommunens driftsavdeling vann og avløp og anleggsavdeling med å forsøke å begrense skadene som følge av flommen, og mange små og store tiltak ble utført. I tillegg ble det satt opp mange sperringer av stengte gater, fortau og gang-/sykkelveier. Alt tilgjengelig sperremateriell ble benyttet. Å nevne alle små og store tiltak blir for omfattende, så nedenfor følger et utdrag av noen av de viktigste og største tiltakene som ble utført i løpet av kvelden 6. august og natt til 7. august 2012.

Bekkeinntaket på Møllenhofbekken ved Prestebråtan 7 er av erfaring et kritisk punkt under flom. Her kommer det mye vann med høy hastighet, som har med seg mye store steiner og stokker sammen med mye hageavfall. En gravemaskin med fører ble raskt dirigert hit, og øste kontinuerlig under hele flommen vekk masser fra bekkeinntaket. Til tross for dette ble det store oversvømmelser som skadet mange hus langs gangveien fra Prestebråtan til Eknes skole, men mengden vann som rant over med


8

dertil tilhørende skader, ville ha vært enda større dersom risten på bekkeinntaket ikke hadde vært holdt ren med gravemaskin.

Gosenbekken utløste et ras ved Fjellheimveien, og store mengder masser og vann flommet nedover Gosenbekken til inntaket ved Langrand. Dette inntaket tettet seg på grunn av rasmassene, og store mengder vann og sand flommet nedover Langrand. En gravemaskin ble dirigert dit og gravde en renne over veien for å lede vannet tilbake til sitt opprinnelige leie, men det var for mye vann og sand fra raset til at det var mulig å avlede alt med renna. Vannet flommet derfor nedover Langrand og gravde store skader på vei og oversvømte tilliggende hus, samt at overvann- og spillvannsnettet ble tilstoppet og mange fikk tilbakeslag i kjellerne sine.

Kulverten for Mjøndalsbekken under Hagatjernveien i bunnen av Skalabakken klarte ikke å ta unna alt flomvannet. Mye flomvann fulgte derfor Hagatjernveien nedover mot hovedtrafoen for strømforsyning til alle husstander i kommunen. Dersom vannmassene steg for høyt opp på trafoene, ville disse kortslutte, og hele Nedre Eiker ville bli strømløst og mørklagt midt under tidenes verste flom. En gravemaskin ble derfor sendt til Skalabakken for å grave renne over veien der hvor kulverten ligger. Renna reddet trafostasjonen og strømforsyningen, men husene langs Mjøndalsbekken nedstrøms kulverten i bunnen av Skalabakken fikk store vannskader.

Den mest kritiske situasjonen under Frida oppsto på Årbogen. Tjernet er en del Krokstadvassdraget, som starter ved Ulevann og Øyvann inne i Finnemarka og renner ut i Drammenselva ved Trelleborg. Nedstrøms Årbogen renner Krokstadbekken gjennom sentrum av Krokstadelva, med mange hundre hustander tett på bekkeløpet. Årbogen har en demning med et overløp som er dimensjonert for en 1000-års flom på 12,4 m3/s. 6. august 2012 kom det 32 m3/s, hvilket medførte at overløpet ikke klarte å ta unna vannet. Overløpets kapasitet ble i tillegg redusert av at ristene var låst, og derfor tettet seg med kvist og greiner. Det er standard prosedyre at ristene skal låses med kjetting under badesesongen, men fjernes dersom det kommer flomvarsel eller varsel om mye nedbør. Hensikten med låsing av ristene er å forhindre ulykke med badende som følger med vannet og faller de 9meterne fra overløpet til bekken nedenfor. En slik ulykke skjedde i 2008. Siden Frida i følge værmeldingen ikke skulle ramme Østlandet, og flomvarselet kom alt for sent til kommunen, var ristene låst på kvelden 6. august. Når operativ ledelse sendte folk for å fjerne kjettingene, var vannmengdene allerede for store til at ristene kunne åpnes på vanlig måte. Kommunens mannskaper forsøkte da å kutte kjettingene med avbiter, men klarte ikke å nå ned gjennom vannmassene til kjettingene i den sterke vannstrømmen. Det at det var mørkt, gjorde ikke oppgaven enklere.

På grunn av manglende kapasitet i overløpet, rant store vannmengder over terrenget i syd. Dette medførte erosjon av store mengder løsmasser i moreneryggen i syd. Ca. 15.000 m3 med sand, grus og stein ble erodert bort i løpet av 5–6 timer, og erosjonen gravde seg stadig nærmere vannmagasinet, og truet med å grave hull i moreneryggen. Et slikt hull ville medført en stor flom nedover langs Krokstadbekken, som sannsynligvis ville ført til tap av menneskeliv og store materielle skader. Ved 03-tida på natta ble situasjonen vurdert som såpass alvorlig at teknisk etats operativeleder dro opp til Årbogen og varslet samtidig 110-sentralen om at politiet måtte bistå med vurdering av evakuering av deler av bebyggelsen i Krokstadelva dersom erosjonen ikke kunne stanses i løpet av kort tid. Regnet hadde på dette tidspunktet stoppet, slik at vannmengdene var avtagende, men det rant fortsatt mye vann over terrenget som eroderte i moreneryggen. Kommunens mannskaper fikk like etterpå klippet ned et flettverksgjerde. Dette bidro til at vannstanden sank noe, slik at man deretter klarte å få klippet en av kjettingene til en av de tre ristene på overløpet. Den andre kjettingen til samme rist slet seg da av, og risten åpnet seg. Vannstanden sank da såpass raskt at teknisk etats operative leder, vassdragsteknisk ansvarlig og politiet i samråd besluttet at evakuering ikke var nødvendig.


9

Når vannstanden hadde sunket, avslørte omfanget av erosjonen seg, og det var faretruende kort avstand igjen til at et brudd med påfølgende flombølge hadde funnet sted. Vannet hadde erodert bort 15.000 m3 i en lengde på ca. 80 meter i løpet av 5–6 timer. Kanten som stod igjen etter at vannet trakk seg tilbake var kun 6–8 meter bred.

Frida førte til erosjon av store mengder sand, grus og stein på Årbogen, noe som førte til at det i en

periode var stor fare for brudd i massene som holder på vannet.

Mannskapene jobbet hele natta. Tidlig på morgenen 7. august hadde vannet trukket seg tilbake, og

alle mannskaper ble innkalt til møte på teknisk sentral for å få loggført alle hendelser i løpet av

flommen. Deretter ble alle sendt hjem for å få seg hvile, mat og tørre klær. Utpå ettermiddagen 7.

august ble det innkalt til møte hvor utbedring av flomskadene ble prioritert og mannskapene fordelt.

I tillegg stilte eksterne, lokale entreprenører opp og spurte om kommunen trengte hjelp. Disse ble

straks satt til utbedring av prioriterte flomskader og utførte en stor og viktig innsats sammen med

kommunens mannskaper.

3.5 Oppfølgingsarbeidet

Kommunens kriseteam fulgte opp evakuerte innbyggere, mens NAV Nedre Eiker satte i gang med å

skaffe midlertidig bosted for de rammede. Kommunen la videre vekt på informasjon til innbyggerne

og media. Spesielt fokus ble satt på informasjon mot brukere av tjenester som var rammet, for

eksempel SFO på Krokstad og Mjøndalen barneskoler og Hatten barnehage. Foresatte ble varslet

direkte via SMS og via kommunens hjemmesider. Media fungerte som en nyttig medspiller og

formidlet blant annet informasjon om situasjonen på de mange stengte veiene.

Takket være god innsats fra egne ansatte, og innleide entreprenører som satte annet arbeid på vent

for å hjelpe til, var mange av skadene på veier og annen infrastruktur i kommunen rettet opp i løpet


10

av et par uker. Enkelte av skadene, som blant annet på skogsbilveiene, var derimot så store at det vil

ta lang tid å rette dem opp. Skadene på kommunens egne bygg, deriblant Veiavangen ungdomsskole,

Hatten barnehage, Krokstad og Mjøndalen barneskole vil det også ta tid å utbedre.

SFO på Krokstad holder til i kjelleren på skolen. Skadene på lokalene var omfattende og førte til at

SFO måtte flytte til midlertidige lokaler.


11

4. ØkonomiskefølgeravFridaNår denne rapporten skrives, pågår fortsatt reparasjonsarbeider. Endelig samlet kostnadstall er

derfor ikke kjent. Tallene nedenfor er basert dels på kostnader for utførte arbeider, dels på estimater

for pågående og kommende arbeider. Det presenteres derfor ikke her et endelig resultat, men det

presenteres estimater og runde tall for å gi et bilde av hvilke økonomiske konsekvenser Frida har hatt

for kommunen.

Innenfor vei, vann og avløp (herunder bekker og dammer) er kostnadene beregnet til ca. 20 millioner

kroner, hvorav ca. 17,5 millioner er innenfor selvkostområdet vann og avløp og 2,5 millioner er

kostnader knyttet til kommunale veier og bekker/overflatevann utenfor selvkostområdet.

Kommunaltekniske anlegg har ingen forsikring. Skader dekkes heller ikke av Statens naturskadefond.

Kommunale eiendommer ble påført skader for ca. 25 millioner kroner, hvorav forsikring dekker ca.

21 millioner. Gjenoppbygging utløser i enkelte tilfeller merkostnader som ikke dekkes av forsikringen.

Dette anslås å være i størrelsesorden 12 millioner. Det gjelder for eksempel nye modulbygg på

Veiavangen ungdomsskole til erstatning for lokaler i underetasjen av den eldre delen, samt

rehabilitering av Hatten barnehage, som utløser krav etter forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK

10), samt at det gjøres oppgraderinger/tiltak som vurderes som hensiktsmessige når bygningen

likevel er plukket fra hverandre innvendig.

Gjenanskaffelser av tapt inventar og utstyr er beregnet til ca. 7 millioner, hvorav 4,6 millioner dekkes

av forsikring. Differansen skyldes fradrag for standardheving ved nyinnkjøp.

Skade på (kommunens eierandel av) skogsbilveier, stier og løyper er beregnet til ca. 1 million kroner.

Private eiere får dekket slike skader av Statens naturskadefond, men det gjør ikke kommuner.

I tillegg til nevnte kostnader, kommer ressursbruk i kommunens egen regi, samt merarbeid og

ineffektivitet på grunn av for eksempel tungvint drift i bygninger som har fått vannskader. Blant

annet har renholdsavdelingen måttet sette inn mye ekstra ressurser i tiden etter uværet, samt at en

rekke veier, fortau og gangveier måtte renses for flommasser og feies.

Når damanlegg og flomsikringstiltak langs sidevassdrag nå skal prosjekteres og gjennomføres, blir det

stilt krav om økt dimensjonering sammenlignet med tidligere. Det innebærer økte kostnader på

investeringssiden. Erfaringene fra Frida gjør det nødvendig å gjøre tiltak ved Årbogen. Kostnadene

ved damanlegget vil bli på ca 4 mill kr. I tillegg kommer eventuelle landskapsmessige tilpasninger til

redusert vannstand. Også Åsendammen bør få en bedret overløpsløsning. En rekke kulverter bør

skiftes ut, bekker forbygges, rørtraséer åpnes med mer.

Nedre Eiker kommune fikk tildelt 12,1 millioner kr i ekstraordinære skjønnsmidler etter Frida fra

Kommunal- og regionaldepartementet. I tillegg ga NVE ca 2 millioner kr i støtte til gjennomføring av

strakstiltak.

Når det gjelder skade på privat eiendom, oppgir Norsk naturskadepool at de har fått meldt inn 1 627

skader i fylket som følge av Frida, med samlet utbetalt og gjenstående avsetning på ca. 317 millioner.

Av dette utgjør tallene for Nedre Eiker 1 024 skader med samlet utbetalt og gjenstående avsetning på

ca. 242 millioner kroner.


12

5. Viktigelæringspunkter ogforeslåttetiltakEkstremværet satte kommunens beredskapsarbeid på prøve. Mye fungerte etter planene, men det

er også en rekke punkter som bør følges opp i etterkant slik at kommunen er enda bedre rustet til å

møte en krise (flom eller annen type krise). Læringspunktene er listet opp etter tema:

Nr. Tema Ansvar

1. Varsling Kommunen har et SMS- og telefonvarslingssystem (UMS)

som per i dag kan benyttes til å varsle befolkningen. Ved

behov for evakuering og andre viktige

informasjonsutsendinger må andre metoder benyttes i

tillegg.

Tiltak:

Kjøpe inn nødvendig teknisk utstyr slik at varsling

kan utføres også uten nettilknytning og strøm

Vurdere løsninger (tyfonanlegg, dør-til-dør

varsling og andre typer løsninger) i samarbeid

med politiet/sivilforsvaret

Beredskaps-

koordinator

2. Kriseledelse System for loggføring under kriser mangler.

Foreslåtte tiltak:

Innføre CIM som loggsystem. CIM vil også være

et nyttig kommunikasjonsverktøy internt og

eksternt mot politi, fylkesmannen etc.

Innføre et backup-system til bruk dersom

datasystemene er nede

Beredskaps-

koordinator

3. Kriseledelse Informasjonsansvarlig ble ikke tilkalt. Det var blant annet

behov for å håndtere pressen som kom både på rådhuset

og teknisk sentral. På sistnevnte sted ble for eksempel

telefonsamtaler tatt opp.

Foreslåtte tiltak:

Avklare hva som ligger i rollen informasjonsansvarlig i beredskapsplanen, blant annet i forhold til dagens mediesituasjon.

Sørge for vakthold så uvedkommende ikke kommer inn på teknisk sentral og EPS-senter.

Kurs i mediehåndtering under en krise

Informasjons-

avdelingen

4. Kriseledelse Rammede virksomheter må være klarere på Virksomhets-


13

informasjonen om virksomheten holder åpent eller

stengt. Innbyggerkontakten fikk tilbakemeldinger fra

foreldre som skulle levere på SFO og oppfattet det som

om de selv måtte avgjøre om det var trygt for barna å

være der.

Foreslåtte tiltak:

Virksomhetsleder må foreta risikovurdering.

Avklare roller og ansvar. Er det f.eks.

virksomhetsleder eller etatssjefen som har

ansvaret for å beslutte om en virksomhet må

stenges?

Virksomhetsleder må sørge for at alle ansatte er

informert om beslutningen

Virksomhetsleder må sørge for at beslutningen

blir videreformidlet til brukerne,

innbyggerkontakten og informasjonsavdelingen.

ledere

5. Kriseledelse I en krise må virksomhetslederne/etatssjefene kontakte

informasjonsavdelingen raskt. Hvis for eksempel en skole

må stenges bør dette kommuniseres på egne nettsider, til

media og via innbyggerkontakten. Dette vil avhjelpe

presset på virksomhetslederne og oppfattes som god

service.

Foreslåtte tiltak:

Avklare roller og ansvar. Er det f.eks. rektor eller

etatssjefen som har ansvaret for å kommunisere

at en skole er stengt?

Avklare hva som skal være

kommunikasjonsveiene under en krise – og

innarbeide dette i virksomhetenes beredskaps-

og varslingsplaner.

Etatssjefene og

informasjons-

avdelingen

6. Kriseledelse Første felles statusmøte for kriseledelsen, EPS,

informasjonsansvarlige, innbyggerkontakten,

kommunelegen, berørte virksomhetsledere m.fl. ble

holdt onsdag 8. august. Dette burde vært avholdt

umiddelbart, tirsdag morgen.

Foreslått tiltak:

Utarbeide rutine som legges inn i kommunens

Beredskaps-

koordinator


14

beredskapsplaner

7. Kriseledelse Det er fortsatt et stort informasjonsbehov når

situasjonen begynner å roe seg. Publikum og media har

behov for informasjon om blant annet stengte veier og

berørte virksomheter.

Foreslått tiltak:

Utarbeide rutine som legges inn i kommunens

beredskapsplaner.

Beredskaps-

koordinator

8. Kriseledelse Det er viktig at innbyggerkontakten får klar beskjed om

hvem som skal ha telefoner og beskjeder. Under

flommen ble det noe uklart hvem som var «på

vakt»/stedfortreder for den som var hjemme og sov. Like

viktig er det å gi beskjed når rette person er på plass

igjen.

Foreslåtte tiltak:

Utarbeide rutine for å gi slike beskjeder.

Innbyggerkontakten bør ha tavle som viser hvem

som er på vakt/tilgjengelig slik at flere i

organisasjonen lett kan se denne informasjonen.

Innbygger-

kontakten

9. Kriseledelse Kommunen fikk ikke pressemeldinger politiet sendte ut.

Foreslåtte tiltak:

Kontakte politiet og eventuelle andre instanser

for å bli lagt inn i pressemeldingslisten deres for

krisesituasjoner som omfatter kommunen.

Følge med på politiets Twitter-feed.

Informasjons-

rådgiver

10. Kriseledelse Enkelte som kontaktet politiet/kommunen fordi de

opplevde situasjonen som usikker, men som ikke ble

evakuert, fikk ikke beskjed om hva som skulle skje videre.

Foreslåtte tiltak:

Utarbeide rutine for informasjon som også

ivaretar disse

Beredskaps-

koordinator/

informasjons-

rådgiver

11. Kriseledelse Sentralbordet burde ha vært bemannet og vakttelefonen

burde vært satt hit, slik at kun viktige telefoner og

Beredskaps-

koordinator (i


15

beskjeder kom videre til hovedvakt. Men sentralbordet

var ute av funksjon fordi det manglet strøm og

nødstrømsaggregat, samt at det var kun en person som

kunne åpne sentralbordet fra en spesiell PC.

Vedkommende var innesperret hjemme på grunn av

stengte veier.

Foreslåtte tiltak:

Sentralbordet med nødvendig datautstyr tilkobles

nødstrømsaggregat

Opplæring av flere personer i åpning av

sentralbordet

Utarbeide enkel rutine for åpning av

sentralbordet. Må oppbevares lett synlig i

nærheten av sentralbordet

Vurdere om sentralbordet kan fjernåpnes

Vakttelefonen settes over til sentralbordet

samarbeid med

personalsjef og

leder

sentralbord)

12. Kriseledelse Det er ingen konkrete planer for reservested for

innbyggerkontakten.

Foreslåtte tiltak:

Utarbeide plan for reservested, inkludert hvilket

utstyr som trengs

Utarbeide rutine for når reservested skal

benyttes

Beredskaps-

koordinator

(i samarbeid

med leder

sentralbord)

13. Kriseledelse Det er vanskelig å finne interne telefonnummer fordi ikke

alle navn/nummer er i ett og samme system.

Foreslåtte tiltak:

Vurdere å anskaffe et datasystem som inneholder navn og telefonnummer til alle ansatte. Inkludert plan for hvordan dette innholdet vedlikeholdes.

Liste over ansattes mobiltelefonnumre som i normalsituasjon ikke er tilgjengelige

Papirversjon av liste med viktige interne telefonnummer i alle virksomheter

Rutine for å oppdatere papirversjoner

Personalsjef

14. Kriseledelse Under flommen var kommunens kriseledelse og operativ Beredskaps-


16

ledelse på teknisk sentral lokalisert på to ulike steder,

noe som kommunikasjonsmessig var utfordrende. I

begynnelsen var det også utydelig hvem som var hvor,

slik at det gikk med tid på å lete etter dem.

Foreslåtte tiltak:

Utarbeide rutine som sier at kriseledelsen skal

være på rådhuset med mindre rådhuset ikke kan

benyttes, eller TS er sterkt involvert i krisen.

Rutinen må spesifisere hvordan

kommunikasjonen mellom kriseledelsen og TS

skal ivaretas.

Rutinen må kommuniseres til brann, politi, ambulanse og andre viktige samarbeidspartnere

koordinator

15. Kriseledelse På teknisk sentral var det for få personer til å håndtere

både inngående og utgående telefoner samt

informasjonsflyt.

Foreslåtte tiltak:

Være minst 3 på TS, der en svarer på inngående telefoner, en tar utgående telefoner, og en sørger for koordinering mot kriseledelsen

Innkjøp av headset til TS og eventuelt andre tekniske hjelpemidler som gjør det enklere å betjene telefoner i en hektisk situasjon.

Benytte tavle for informasjonsutveksling

Kommunalsjef

tekniske

tjenester

16. Kriseledelse Publikum ringte kommunen og lurte på om de måtte

evakuere. Hverken mannskapene på teknisk sentral eller

kriseledelsen hadde ikke kjennskap til hva politiet

anbefalte. Publikum oppfattet politiet som vage og at de

overlot ansvaret til kommunen.

Foreslåtte tiltak:

Lage rutine for «Evakuering A-Å», inkludert

varsling – som tydeliggjør at dette er politiets

ansvar

Bedre kommunikasjon med politiet

Beredskaps-

koordinator

17. Kriseledelse Politiet ba om råd i forhold til evakuering. Det var

utfordrende å finne beslutningsdata for de som ikke

Beredskaps-

koordinator


17

jobbet med dette til daglig.

Foreslåtte tiltak:

Legge inn viktige grunnlagsdata (geologiske

analyser, kvikkleirekart etc.) som en del av

beredskapsplanene i QM+

18. Kriseledelse NVE og e-verket ble ikke involvert som rådgivere under

flommen.

Foreslåtte tiltak:

Lavere terskel for å tilkalle eksterne aktører

Gjennomgang av kontaktlisten i

beredskapsplanen. Legge inn vakttelefoner for

instanser som har dette.

Avklare hva de kan bistå med. Utarbeide rutine.

Beredskaps-

koordinator

19. Kriseledelse Politiets operasjonssentral varslet kriseteamet, de varslet

ikke rådmannen. Dette er i tråd med rutinene til OPS

Søndre Buskerud.

Foreslåtte tiltak:

Inngå dialog med politiet for å synliggjøre at det

er viktig at kriseledelsen varsles.

Informasjons-

rådgiver

20. Kriseledelse Det skjedde en sammenblanding av kommunens

kriseledelse og EPS.

Foreslåtte tiltak:

Innføre tydelige roller, blant annet ved å

utarbeide tiltakskort, jfr. Kristiansand kommune.

Beredskaps-

koordinator

21. Kriseledelse Har institusjonene beredskap og kapasitet til å ta i mot

mange evakuerte som trenger helsefaglig bistand?

Foreslåtte tiltak:

Diskuteres videre med helse og omsorg

Beredskaps-

koordinator

22. Kriseledelse Kommunen har ingen rutine for evakuering til hotell.

Heller ingen avtale med hotell som sier hva skal de som

blir evakuert til hotellet skal ha tilgang til (minibar, pay-tv

etc.)

Leder for

kriseteam


18

Foreslåtte tiltak:

Utarbeide rutine og avtale med ett eller flere

hotell

23. Kriseledelse Siden de store nedbørsmengdene var veldig lokale,

oppfattet ikke alle som befant seg et par mil unna at

situasjonen var så alvorlig, og forsto ikke umiddelbart at

de ble varslet i henhold til beredskapsplanen.

Foreslåtte tiltak:

Innføre klare prosedyrer slik at det ikke er tvil om

at man varsler i henhold til beredskapsplanen

Beredskaps-

koordinator

24. Kriseledelse Kommunikasjon med politiet mht kartlegging av

situasjonen og videreformidling av informasjon fra

politiet til kriseledelsen var utfordrende.

Foreslåtte tiltak:

Felles infobase med politiet bør opprettes, for

eksempel CIM

Samlokalisere kriseledelsen og politiet

Beredskaps-

koordinator

25. Kriseledelse Strømstans gjorde at datasystemet ikke var tilgjengelig.

Fikk ikke tak i beredskapsplaner.

Foreslåtte tiltak:

Sørge for at alle som skal ha beredskapsplaner

tilgjengelig, til enhver tid har gjeldende versjon.

Lokal back up, papirversjon samt drilling i form av

øvelser.

Legge beredskapsplanen på kommunens

nettsider? Nettsidene ligger på server i Oslo og

beredskapsplanen vil da være lett tilgjengelig (via

mobil eller bærbar-pc med nettilgang via

mobilnettet) hvis kommunens eget datanettverk

er nede under en krise.

Beredskaps-

koordinator

26. Kriseledelse Kommunikasjon internt og ekstern foregikk via

mobiltelefon, noe som er sårbart hvis mobilnettet ikke

fungerer.

Foreslåtte tiltak:

Beredskaps-

koordinator


19

Anskaffe et alternativt system. Dette bør være et

system som mannskapene ute hører godt når de

blir kalt opp, for eksempel nødnett eller VHF.

27. Kriseledelse Kommunen må ha bedre oversikt over tilgjengelige

personellressurser, spesielt i ferietid og helg.

Foreslåtte tiltak:

Bedre planlegging av ferie i hele organisasjonen.

Alle viktige funksjoner skal være dekket.

Felles ferieoversikt?

Rådmannen

28. Kriseledelse Mat og drikke må kjøpes inn til de som jobber.

Foreslåtte tiltak:

Innføres som et punkt i beredskapsplanen.

Beredskaps-

koordinator

29. Kriseledelse Rullering av mannskaper under krisen.

Foreslåtte tiltak:

Sørge for at noen har ansvaret for rulleringen.

Sjekke ut hva som gjelder mht. arbeidsmiljøloven.

Personalsjef

30. Kriseledelse Samarbeid med Sivilforsvaret, Røde Kors etc.

Foreslåtte tiltak:

Avklare hva de ulike organisasjonene kan bidra

med.

Innføre årlig møte med dem.

Beredskapsrådet møtes en gang i året

Beredskaps-

koordinator

31. Kriseledelse EB (e-verket) var viktige blant annet mht. å avklare om

strøm kunne skape farlige situasjoner.

Foreslåtte tiltak:

Avklare hvilken rolle e-verket skal ha i

beredskapsplaner og krisehåndtering.

Beredskaps-

koordinator

32. Kriseledelse Langt flere områder burde vært sperret av, blant annet

veier og bekker. Folk burde vært bortvist fra farlige

steder.

Beredskaps-

koordinator


20

Foreslåtte tiltak:

Avklare roller (politi, kommune, sivilforsvaret

etc.)

Kommunen må gi beskjed til politiet om hvor de

bør sperre

Kommunen bør benytte media til å varsle om

farer, selv om dette også kan tiltrekke en del folk.

33. Kriseledelse Debrifing av ansatte i førstelinjen ble ikke foretatt.

Foreslåtte tiltak:

Eget punkt i kommunens beredskapsrutiner om

at debrifing skal gjennomføres og at

bedriftshelsetjenesten skal benyttes til dette

Beredskaps-

koordinator

34. Kriseledelse Strømmen gikk på rådhuset, noe som blant annet førte til

at telefonsentralen og data ikke fungerte.

Foreslåtte tiltak:

Nødstrømsaggregat må være tilgjengelig der

kriseledelsen er samlet – og der telefonsentralen

og sentralbordet er. EPS må også ha tilgang til

aggregat.

Beredskaps-

koordinator

35. Kriseledelse Datanettverket nede unødvendig lenge etter at

strømmen var tilbake

Foreslåtte tiltak:

Avklare beredskapsrutiner med D-IKT

Beredskaps-

koordinator

36. EPS EPS-senteret hadde ikke fungert ved en større hendelse,

blant annet mht. mat og personell.

Foreslåtte tiltak:

Ferdigstille plan for EPS

Beredskaps-

koordinator

37. EPS Flere evakuerte (både de som var på EPS/hotell, og de

som oppholdt seg hos venner/familie) hadde behov for å

komme hjem for å hente medisiner etc. Politiet var

såpass vage på om de fikk lov at publikum henvendte seg

til kommunen i tillegg.

Foreslåtte tiltak:

Beredskaps-

koordinator


21

Ansvarsavklaring politi-kommune

Bistå politiet med beslutningsdata, som for

eksempel uttalelse fra geotekniker

Kriseteamet bør ha rutine for/tilgang til mye

brukte medisiner

Rutine for oppfølging av de som er evakuert til

hotell

38. Teknisk etat Sørge for at det er nok verneutstyr og annet nødvendig

materiale tilgjengelig.

Foreslåtte tiltak:

Kjøpe inn et lager av refleksvester, lommelykter og sperremateriell. Det må være nok utstyr tilferievikarer etc. Det må avklares om HMS-utstyret skal være på et beredskapsrom eller være delt ut til hver enkelt på forhånd.

Kjøpe inn refleksvester (med «Vakt») og sperremateriell for oppbevaring på rådhuset slik at man raskt kan sperre av rådhuset dersom kriseledelsen oppholder seg der

Kommunalsjef

tekniske

tjenester

39. Teknisk etat Kommunen hadde ikke pumper tilgjengelig.

Foreslåtte tiltak:

Avklare om kommunen skal ha pumper for utlån. Hvis publikum skal kunne låne pumper må disse testes jevnlig.

Det må avklares om utstyret skal være på et beredskapsrom eller tilgjengelig for ordinær bruk.

Eiendomsavdelingen kjøper inn pumper til egne flomutsatte bygg – og har ansvaret for å teste pumpene jevnlig.

Kommunalsjef

tekniske

tjenester


22

Vedlegg 1 – Skader på vei, vann og avløp

Liste over skader på dammer, vassdrag og kommunale vei-, vann- og avløpsanlegg etter Frida

Sted Skade

KP Bjørkelund Sump knekt etter setninger under flommen

Krokstadjordet, brudd AF Bedehusgata 30,

44b og Egil Haalandsvei 21, Lusevja 3

Batteriveien 27 Steinsetting bekk delvis utrast

Åsveien Kulverter til turvei over VA-anlegg gjentettet av flommasser

Gosen kulvert Granittblokker rast ut

Eknesbekken Kulvert sjekkes og inntak renskes

Krokstadbekken Utrensing av rasmasser fra Årbogen

Mariskobakken Asfalt veigrøfter

Bekk Grytjern-Åsendammen Skade demning - lekkasje Mjøndalsbekken

Myrgata 5 Hull etter innrasing i kulvert

Vikkollvn 8 Hull etter innrasing i kulvert, vanskelig adkomst, pen hage

KP Hatten Totalhavari

Rypejordet Kulvert og bekkeinntak full av stein og kvist

Dovregubben gangvei Overgravd og 300 mm VL blottlagt

M.O. Orningsvei Fjerne brurester

Kløversvingen Veiskader

Parkveien Veiskader

Leireveien Vei utrast

KP Bekkegata Skader på elektro

Kordvallveien ved kulvert for Veiabekken Vei overgravd

Langeløkka Utvasking i gangvei mellom Eventyrveien og Kongleveien

Hagatjernbekken Sagaveien–Miletjern Skade på overløp og mye rotvelt

Liljekroken 76 Skade på 400 OV-rør

Gangvei Rørdammen–Hestmyra Veiskader


23

Bjurstrømvn 4 SP-ledning frigravet og avrevet

Spikerveien 60 VL-ledning frigravet

Langrand 20 Stein i SP som må graves ut etter flom

Kulvert gangvei Vikvn-Bråtavn Vasket vekk

Bråtan, Steinberg Ras gangvei (trefelling utført)

Hovjordet Utvasking kumsett blokk 4

Uranusveien Utgraving vei p.g.a. tett/skadet OV-ledning

Prestebråtveien 21 og 25 Veiskader og skader på OV-anlegg

Åkerbråtan gangvei Ras og veiskader

Stikkvei til batteriet ved Sollia 12 Utvasket

Bergveien bekkeinntak Tømme steinfang etter flom

Lysakerveien ovenfor Lysakerbrua Veiskader

Tverrvn. kulvert Hull på grunn av utvasking

Lampetjern Demninger repareres etter flomskade

KP Bråta Adkomstvei utgravd. Asfalt mangler

Vrangbekk Reir av kvist og søppel i bekken fjernes

Veiabekken Reir av kvist og søppel i bekken fjernes

Spyling SP/OV/AF pga. tetting etter flom

Bråtasetervn. Vei og overløp skadet av flom

Mjøndalsbekken ved Skalabakken Skader på vei og flomvoll

Korvallveien 126 Ras veiskråning

Hestemyra Veiskader

Hagatjernveien, fra Orkidehøgda til

Hestmyra

Veiskader

Langrand Store veiskader

Rørdammen Gangvei overgravd

Skalpebekken, kulvert Kroksveien Skader på vei og området langs kulvert

Brubakken Ras mot Hattenveien 6


24

Stalltråkka 3 ras og utglidning rør

Møllenhoff Bru og kulvert full av kvist og stein etter flom. Må tømmes.

Fjellheimveien 2 ras og erosjon

Mjøndalsbekken fra Skalabakken til

Vassenga

Bekk full av flommasser

Åkerbråtan gangvei Ras og veiskader

Spikerveien 56 Veiskader

Møllenhofbekken Rensk av flommasser

Korvaldvn 5 Hull etter innrasing i kulvert

Lysakerveien fra Lysakerbrua til

Steinbakken

Veiskader

Spikerveien kulvert Vei overgravd, brudd VL+AF, utrast deler av vei

A.J. Horgensvei bru Uttak masser fra Årbogen som tetter vannløp

Årbogen Et stort ras og et mindre ras + gjerde

Rist Møllenhoffkulvert og Gosenkulvert,

rekkverk Gosen bru

Såsengata–Vassenga Kulvert full av stein og sandmasser etter flom

Spyling SP/OV/AF p.g.a. tetting etter flom

Tømming av alle sandfang nord/syd p.g.a.

flom

Vrangbekken kulvert Rensk av flommasser

Krokstadjordet kulvert Full av stein og kvist etter flom

Lauvlia Spyling SP

Forklaring på forkortelser:

KP – Kloakkpumpestasjon

AF – Felles avløp (dvs. ledning for både overvann og kloakk)

VA – Vann og avløp

VL – Vannledning

OV – Overvannsledning

SP – Spillvannsledning (dvs. kloakkledning)


25

Vedlegg 2 – Skader på kommunale bygg og eiendommer

Sted Skade

Krokstad skole Mye vann/slam i kjeller, gymsalgulv, SFO, klasserom etc. tofløyet

ytterdør presset inn av vann. Heis, samt alt teknisk utstyr må gås

gjennom.

Folkets hus Vann i kjeller 12 cm.

MIF-garderober Mye vann/slam, vinduet presser inn. Stor skade.

Nedre Eiker Samfunnshus (Down under) Litt vann i kjeller. Heissjakt full av vann.

Veiavangen ungdomsskole Vannskader administrasjonsfløy, kjeller og 1. etasje gamledelen,

kjeller og 1. etasje nybygg.

Gamle brannstasjonen Litt vann i underetasje.

Mjøndalen skole Mye vann/slam i kjeller.

Hjelpemiddelsentralen Mye vann og slam i lager/garasje. Alt av hjelpemidler er ødelagt.

(Dette er leide lokaler).

Bråta bo- og aktivitetssenter Vanninntrenging yttervegg, fyrrom, ventilasjonsrom. (Bygget har

delt eierskap med USBL).

Eknes skole Litt vann/slam i underetasje.

Eknes svømmehall Mye vann i kjeller.

Hatten barnehage Mye vann i hele 1. etasje. Omfattende skader på bygning og

uteområde.

IBK-huset Mye vann – usikkert omfang.

Nedre Eiker Rådhus Litt vann/slam i kjeller. Heissjakt full av vann.

Solberg skole Vann i kjeller.

Stenseth skole Litt vann i to rom. Fuktskader på vegg og møbler.

Vassenga kunstis, driftsbygning Vann/slam i hele bygget.

Vassenga kunstisanlegg Hele kunstisbanen dekket av slam.

Vassenga barnehage Vann i garderobeanlegg barn. Ikke kommunalt bygg!

Boliger, ca. 6 stk. (flere er

flermannsboliger)

Diverse skalder pga. inntrenging av vann/kloakk.

rapport om nedre eiker kommunes håndtering av … · gravde store skader på vei og oversvømte...

Documents