R O V F U G L - F O R E K O M S T E R I S Ø N D R E S M A A -

LENEN E FØR OG NÅ

FREDRIKSTAD 1978 .

- l -

Innledning

" Rovfugl -fo rekomste r i sØndre Smaalenene (=Østfold) fØr

og nå," ble skrevet som særoppgave i historie ved Halden gymnas

(ni Christian August videregående skole) våren 1969, (referert

i Halden Arbeiderblad 18/6-69) . .

Det er gj ort noen mindre forandringer i forhold til

origir.almanuskriptet i den foreliggende utgaven. Videre er

bildema terialet nytt og sidene 38 - 41 supplert .

Skissen på forsiden er tegnet av Roar Solheim, Hamar/ Oslo , etter et fotogra f i av Jorma Lutha. Britt Engebretsen,

Oslo , har velvillig maskinskrevet manuskriptet .

Oslo, oktober 1978

INi-I HOLD :

Foro rd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

~!Ø t e med en gammel skogsvandrer fra Ankerskogene .... : . . 3 Rovfugltrckk , ringme rkinge r og gjenfunn (1952-1966) . . . . 6 Hubro ..... . .... .. .............. .. ...................... 11 Tårnugle ..................•................... . ......... 13

Sn;:iugle .......... . . .. .. ... ...... .... ... .. ...... . . . . .. .. 13

Lappugle ....................... . ..... . ................ . 15

Slaguglc ................. . . .. ............•....... .. .... 15 Kattugle ... . ... . .................... . .... .. .. ... . ...... 15

Pe rl eug l e og spurveugle ... .. ...... ... . . . .. ...... .... ... 19 Gl e nte ..... . . .. ......... . ....... .. ....... . . . . . ...... . . . 20

HavØ rn ...... ... .................•...................... 25

Fi skeØrn .......................... . .................. .. 28

Vandrefalk og jaktfalk .. ............................... 37

Rovfuglenes status i Østfold ....................... . ... 39

Statistikk over fellingspremier på rovfug l i Østfold .. . 40 Kilder benyttet ...................................... .. 42

- 2 -

F O R O R D:

Hensikten med "Rovfugl-forekomster i sØndre Smaa lenene fØr

og nå" er å gi et bilde av en del rovfugl-arter i distriktet,

fortelle hva som er skjedd med bestandeneav de ulike artene

gjennom de siste ca. 150 år, enkeltobservasjoner fØr og nå , bestand i dag, osv .

Mitt Ønske var opprinnelig å behandle al l e de 25 rovfugl­artene som med sikkerhet er observert ved Halden til nå , men

den lokale litteratur omkring emnet er meget begrenset.

Av kildene er fØ lgende mest benyttet: "Topografisk Journal for Norge '; "Nyt Magazin fo r Naturvidenskaberne",

"Norges Fug l e: en del ringmerkingsoversikter og"Rovfuglene og/Viltpleien"- se listen over kilder. De fleste av kildene

oppfØrt på litteraturlisten er således benyttet i nokså liten

grad.

Jeg vil til sis t, men ikke minst få rette en takk til konservator Vidar Parmer,Halden,for hjelp med den l okale litteratur.

Halden i mars 1969.

~!År-lf-~r Geir Hardeng

- 3 -

MØte med en gammel s kogsva ndrer fra Anker~!<ogene

FØr v i tar fatt på de enkelte rovfuglar t ene , kan det

være interessant å hØre hva en skogsve~e ran har å fortelle /

fra "de gode gamle dager" i de store skogene Østenfor

Fredrikshald, - bedre kjent under navnet Ankerskogene.

Det er en vintersØndag i 1~foq Jeg står utenfor et li te

r Ødmalt hus på gården HavsrØd noen kilometer syd for Store

Ertevann. Utenfor stuevinduet er noen kjØttmeiser opptatt

på fuglebrettet, og bak stuegardinene skimtes en eldre mann, - · det er Hans Stangebr åte n, en gamme l jege r og friluftsmann.

"Jeg er gammel blitt nå, '' begynner han, "hele 82 å r er

det blitt." Han forteller videre at han e r fØdt på gården Stangeb råten midt inne på Ankerskogene den 17. mai 1887.

- Jeg trenger ikke s til le tØrje spØrsmål til ham; han er

glad i ii prate om kjære minner fra en fjern f ortid. - "Da

jeg var 22 år ," fortsetter han, "flyttet jeg til gården

Trollnes nord i Ankerskogene og etter 5 år kom jeg hit til

HavsrØd." Han har med andre ord bodd her inne på Ankerskogene

i 32 år, og skogen er blitt hans verden. "Jeg kjenner jo

nesten hver stein her," tilfØyer han med et lunt smil.

Det var i 1914 han ble bestyrer og skogvokter for Petter

Anker på RØd, og i 1951 trakk han seg tilbake fra dette arbeidet,

"Fridtjof Nansen var med Petter Anker på jakt, så Nansen

vsr ofte gjest pi HavsrØd. De gikk på harejakt innover i skogene, og da var jeg med som. kjentmann. Nansen var her i

det lengste i ca. 14 dager. Han var glad i dagene her inne.

Da var han så fornØyd og i godt humør."

" Om våren var Nansen på spilljakt," sier Stangebråten.

Spilljakt ble forØvrig forbudt et par år etter Nansens dØd

i 1930. Stangebråten mener at spilljakt en var til 'det gode for bestanden dersom den ikke ble overdrevet . "Ved å skyte

vekk de gamle s terile toppene , ville de unge komme bedre med

i spillet. Idag er det mye mindre fugl her i skogene enn fØr.

~å tar vel reven en del og, for han skal det være mye av nå."

:.. 4 -

"Hvorledes .så egentlig Nansen på rovfuglene?" skyter jcg

inn·, "pleide dere å skyte rovfugl her også?" "Nei, " svarer

han , "Nansen var ikke interessert i å skyte rovfugl bare for

å drepe. Det var matnyttig vilt han var ute etter , og d~t

var det rikelig av." Det kan nevnes at det under en jakt på

Bra ttØya ble skutt 23 harer !"

"Hadde Nansen ville t, kunne han .ha skutt mye rovfugl , for

det var mye mer rovfugl her fØr i tiden. N&rNansen jaktetp.iho.~ 1 hadde han gje r ne med hunder; da ville det jo være vanskelig

å skyte rovfugl . Meri hvis han kom over skogsfug l s om orrfugl og storfugl, hendte det vel at han skjØt noen .

Eldre j egere ser ofte på fugler med krumt nebb og kvasse klØr som rene skadedyr som må vekk, men sl ik ser ikke

Stange bråten på rovfuglspØrsmålet. "FØr i tida var det r.~ye

me r både av matnyttig vilt og rovfugl." Far til St:mgebråten

har f.eks. tatt liv av 8 hubroer og 40 mår inne i Ankerfjellene,

hvilket forteller en del om rovdyrbe s tanden her i gamle dager."

Stangebråten tror ikke at rovfuglene gjØr s5 mye skade

som folk vil ha det til. "Jeg har selv sett flere av de store

rovfuglene her , og i en del tilfeller tar de nok svake dyr."

Han mener at rovfuglene må begrenses, men ikke utryddes helt.

"Det er godt det er noen igjen av skogens innvåne r e."

FØr i tiden hadde man vanskelig for å forstå at alt i

naturen griper inn i hverandre og at også rovfuglene har sin

plass i naturens kretslØp. "I naturen er ingenting overflØdig," mener Stangebråten .

I gammel tid var det mye overtro knyttet til våre rovdyr ,

men - "det var vel helst fØr min tid, det . "

"Hvorfor er det egentlig så lite rovfugl her nå?" spØr jeg . " Tja - •... ," han drar litt på det, og kaster et blikk på

meisene utenfor vinduet , - "jeg vet ikke riktig, men beising av såkorn og sprØyt i ng er vel ikke bare av det gode . Det er

nok for effektivt!"

i;;:> VI '0.0 ;:r;;! ;l () ~

'"' o -o,_. QQ() ~...,

(/".

Q";:) :J :;.: : -

- 5 -

Stangebråten liker seg godt på Havsrød, men savner å

kunne ta seg frem i skogen, hans kjære hjem. "Bena svikter,

ser du," sier han med vemod i stemmen. Jo mer en går i

skogen, dessto mer lærer en den å kjenne. Vi mennesker har så mye å lære ute i naturen ........... "

- 6 -

Rovfugltrekk, ringmerkinger og gjen funn (1952-66)

Ved å ringmerke fugl, kan de forskjellige arters t r ekk ­

veier kartlegges. Idag vet vi at mange fugler trekker vekk

fra hekkeplassene om hØsten, for å vende tilbake igjen om

våren. Men i gammel tid var slett ikke denne viten så opplagt.

Den store helleneren Aristoteles trodde f.eks. at rØdstrupen

skapte seg om til en annen fugl (rØdstjert) om hdsten. At svalene ble forvandlet til f ro sker i hØstmånedene, var utbredt oppfatning .

Av de ca. 15 rovfuglartene vi kan regne har hekket ved Halden, berører ringmerkingen 6 arter . FiskeØrn, musvåk og

kattugle er merket her og funnet igjen andre steder. Det er videre gjort gjenfunn av en fjellvåk og to tårnfalker i

"SØndre Smaalenene," men disse er ikke me rket hos oss.

~~~Qr er merket på AkerØya (Hvaler) , men aldri funnet igjen. Det er sannsynlig at også andre arter er merket i trakten

uten at det foreligger gjenfangster. (Gjenfunn her av rovfugl

merket i andre land har jeg ikke kunnet spore opp.)

I Norge har vi idag to ringmerkingsinstitusjoner, Stavanger

Museum og Statens ViltundersØkelser, men rovfugi i Halden er

bare merket for sistnevnte. Inskripsjonene på ringene benyttet

her har vært

Zool. Musetnn Oslo

Norway 600873

Stat . Vilt As

Non,· a y 53628

Idag benyttes bare typen til hØyre.

Hver enkelt ring har sitt

spesielle nr .

Ringmerkingen i Halden tok til i 1952, da Harald Ødegå rd merket to fiskeØrnunge~

Ri ngmerkere i Halden i tidsrommet 1952-1969: l) H. Ødegård (1952), 2) Eivind Pederse n (1953-62), 3) Thor Lars en (1954-63) ,

4) Svein Haug (1954-56), S) Kj ell Kristoffersen (1954-56), 6) Lars Holmegård (1954-59), 7) Stein Borchgrenvink (1957),

8) Arne Kildebo (1959-62), 9) Øivind Lunde (1960 -68).

- 7 -

Selv om det er merket mange r ovfug l i perioden 1952-69

ved Halden , var det bare gjort 10 gjenfunn fram til 1966. Fordelingen er denne:

FiskeØrn 4 gjenfunn Mus våk 2 11

Kattugle 4 11

Sum lO gjenfunn

Hvert gjenfunn er en hel historie for seg. FiskeØr n-ungen merket i Ertevann en sommer, ble om hØsten samme år funnet dØd under rcdetreet , mens en artsfrende merket året etter på samme sted, ble fanget i Spania, - hele 2300 km fra hjemstedet .

Kart a)

Kart:

a)

a) a)+b)

b)

b)

- 8 -

Kart b)

rilene viser:

1-3 = fiskeØrn

4-5 = musvåk

6-7 tårnfalk

8-10 kattugle

11 fjellvåk

(På Akerøya,Hvaler,ble det i årene 1970-77 r:Cngc:2rket 23 rovfugl­

er,spurvehauk {7), tårnfalk (3) ,dvergfalk (I) ,horn'.lgle (4) og

perleugle (8), i till<?.gg er l·2r~cefalk og jordugle mer;~et i 1978,. Ole JØrg en Han.sser. pers. r.1edd .)

Av ringmerkingskartene a) og h), fremgår merkinger og

gjenfangster. (De er stilt opp på grunnlag av ringmerkings­oversikter, se kap . om kildestoff.)

Pilspissen viser fuglens"flygeretning~ Pilens begynnelse

betegner merkingsstedet, - pilens sluttpunkt gjenfunnsstedet.

AkerØya på Hvaler (se kart h)) ligger i et knute punkt for

flere av trekkveien e i Oslofjordområdet, og i 1961 fikk Norge sin fjerde ringmerk ingsstas jon her ute.

Det er vesentlig småfugl som under vår- og hØsttrekket merkes på AkerØya, og man benytter de såkalte "mist-nets" under fangsten.

Selv om rovfugl observeres på trekk over Akerpya, er det

få som er blitt fanget og merket. Rovfugl kan av og til gjeste Øya av matnyttige grunner. Øyas mange bevokste revner

og småklØfter er i trekktiden tilhold for en mengde småfug l,

og tiltrekker derfor rovfuglene på vei syd- eller nordover.

- 9 -

IfØlge ringmerkingsoversikter ble det på de fem åre ne

1961-66 ikke gjort gjenfunn av rovfug l merket på AkerØya.

Halden ligger utenfor hoved tre kkrutene , men rovfugl kan

hver vå r og hØst observeres på trekk. Det er ugJe r og dag­

rovfugler som har hekkeplass ene sine i fjelltraktene o~ omr ådene lenge r nord i landet. Flere s jeldne arter er gjennom tidene

s kut t her i trekktidene, - særlig under hØstjakten. (Mer o.m de tte under de enkelte ar t savsnitt.).

Vi nte r stid kan r ovfugl, som ikke trekke r ut av landet,

streife vidt omkring etter fØde, og flere slike observasjoner

fo r eligge r .

- Ringmerkingen har idag gitt sva r på mange av fortidens

funderinger, men mye er ennå ulØst . -

De enke lte merkin gene

Musvåk: Den 18. juni 1957 merket Thor Lars en en unge i i et musvåkre de ved Asperen i Aremark. Fuglen ble drept i

begynne lsen av feb ruar åre t et ter og var da etter alt å dØmme

på trek k nor dover igj en . Stedet var i _Fran krike , nærme re bestemt ~larn , la Chapelle ved. Obrais (48 ' 54 ' N- 3 ' 43 ' E).

Avstanden fra merkingsstedet var ca. 1200 km. Retningen var

SSV. (Ringnr. ZM.092 515). Se kart a) , pil nr. 4.

Musvåk : En musvåkunge ble merket i et rede mellom Store

Ert evann og Tro1lnes tj ern den 16. juni 1960 av Thor Lar sen

(c a . 59 ' 7'N - 11 " 39 ' Ø) . Aret etter , i 1961, var fuglen på trekk no r dove r, men r e i sen fi k k en brå slutt i Danmark. Fuglen bl e på en elle r annen måte ~Llgri set med olje og omkom. Sann­synligvis må det~~dreiet seg om ol je på vann. Musvåken bl e

funnet den 9 . februar ca. 10 km Øst f or Haderslev (55 ' lS'N-

9 ' 30 ' Ø). Avst anden fra Halden va r ca . 55 mil og r etningen SSV. (Ringnr. Z.M . 092162). Se kart a), pil nr. 5.

Tår nf a l k: Fuglen ble merket i Fana (Hjellestad), Horda l and

den 21. juni 1953 (60 ' lS'N - 5' 16'Ø) av Erling N. Christiansen.

' - 10 -

Den ble merket som ungfugl.

Ca. 10 måneder senere, den 13 . april 1954, ble den skutt

i Botten, Rakkestad . _Avstand fra merkingss tedet var 350 km.

Retningen var SSØ . Merkingen ble utfØrt for Stavanger Museu~.

(Ringnr. 506905). Se kart a), pil nr. 6.

Tårnfalk: Fug l en ble merke t i redet den 18. juni 1956 i

Bærum (StorØen) - (59 " SO'N - 10 " 30'Ø); av F. Romen . Aret

et t er , i 19 57 , ble den funnet dØd og hadde sannsynligvis flØyet

mot en ledning. Tids punkte t var slutten av ju l i og stedet Degernes (59" 23' N - 11 " 27'Ø). Retningen var SSØ. (Avs t and fra merkingsstedet 75 km.). Ringnr. Z.M . 7960; D. Husvik.

Sek~, pil nr. 7.

Fjellvåk: Se kart b), pil nr. 11. Fuglen ble merket som

unge den 17. juni 19 56 , Alnabru, Oslo av K. HØibye Hansen.

NØyaktig en måned etter , den 17. juli 1956, ble den fanget på

Hardangervidda og holdt i fangenskap til den ble sluppet .

Allerede i september (den 23.) endt e fuglen sitt liv . De~ ble skutt i UllerØy, Sk j eberg (59 " 13'N - 11 " lS'Ø) ca . ~80 km i

luftlinje f ra stedet på Hardangervidda . (A.Strand). Retningene: Oslo - Hardangervidda: V

Hardangervidda - Skjeberg: SSØ.

Ringnr . Z. M. 015820.

Det fremgår av navnet at arten har sitt hekkeområde i hØyereliggende s trØk, og bemerkelsesverdig er det at den hekket

i en gran i Aremark (ca. 120 m o.h.) omkring 1885. Fuglen ble

skutt og arten konstatert (Collett). I 1962 hekket fjellvåken

bl.a. i Nordmarka og andre steder på lavlandet iflg. I var Mysterud.

Fjellvåken kan sees på trekket vår og hØst over Halden­trakten .

- 11 -

H U B ·R O (Bubo bubo)

Hubroen er den s tØrste, mest mystiske og fryktede av al l e uglene våre; hatet av alle andre vingede vesener ....

En hubro-kjenner forteller:

Harald Ødegaard (fØdt i 1901) bodde inntil 1963 på gården

Ødegård mellom Nordre - og SØndre-BoksjØ et par km. fra grensen . Familien har rike tradisjoner å se tilbake på f ra Ankerskogene.

I hele fem generasjoner har gården vært i slekten , til den ble

f ra flytte t CQ · 1%:;.

I 62 år har Ødegård hat t en vinget nabo inne i Anker­

fjellene - hubroen.

"Her innover i fjell a har det vært hubro si lenge jeg kan

husk• , og i mange, mange år fØr min tid. Jeg kan ikke minnes

ut far t ok noen hubro, utenom en han skadeskjØt. Men broren

min og jeg har tatt flere s tykker her - ialt fem. Omkring

1927 bcsckte han og jeg klØften der hubroen hvert år pleide å ha redet sitt. Da fikk vi hubro-mor på skuddhol d og sk jØt,

men ho ble dessverre bare skadeskutt. Ho skjente avsted og vi

v0rken si eller hØrte noe til henne senere, men sannsynligvis

dØde hos snart. En uke s tid etter, var vi her igjen. Hannen

hadde brakt fØde til redeplas sen så vi. Jeg gikk opp under

fjellet eg skjØt på en av de to ungene som da var temmelig store , men jeg bare skadeskjØt den. Fuglen lå på ryggen og jeg satte en finger bort i klØrne på den, for li ksom å dra krok.

Det skal jeg si var gutt som hadde krefter! Han knepte og hveste, og jeg måtte bruke begge hender for å komme lØs!

Det er meg fortalt at en hubro slo ned på en hare og drepte den ved å sette en klo i hodet på ' n og en i ryggen og vr~d til . . Dette sier l itt om kreftene til denne villmarksfug l en.

Men tilbake til jakta på hubroen. Den andre ungen ble

også skutt, så nå var det bare faren igjen .

Vi kunne i åra etter hØre hannen fra gården sitte å tute

- 12 -

uten å få svar. Noen å r etter , i ca . 1 930 , satte j eg opp

revesak s i hub ro.- 9alen , og da tok jeg hubro - far og . "

Denne fuglen har han uts toppe~ Fuglen

bærer preg av villmark og Øde lands kap akkurat som Anker­

fj e l l ene selv en månelys v i nternatt da hubroens tuting ljomer

mel l om fjel l , skog og vann .. .

" I årene som fulgte, var det stilt i fje lla her i nne, " fo rtset ter han , "men i ca. 1934 kom et nytt hubropar hi t .

Disse slo seg ned i samme dal en som paret fØr dem. I 1 959

hadde pare t ba r e en unge , som broren min s kj Øt . foreldrene

så han ikke noe til , men ungen rØpet seg ved kneppelyder."

Ødegå rd har ikke hØrt a t det er tat t hubro her etter

1959 , og paret fortsatte å hekke frem ti l 1963 da han flyttet

fra gården. Han ment e at det samme paret hadde tilhold her i

de ca . 30 årene fra 1934 til 1963 fo rutsatt at ingen falt fra

da. I så fal l har nok et par tatt "hubro-da len" i bruk . !·len

om paret har hekket her etter 1963 og de gjØr det idag, viste

"hubro - kjenneren" intet sikkert om.

Man kan undres at det ikke er s ku t t fle re hubroer på

dette stedet, etter hva Ødegå rd vet , men "hubroen er ikke god

å jakte på , - det er rene slumpen: For meg synes det som han

ser godt om dagen og , selv om han er en natte - jeger . Så snart

noen nærme r seg redep l assen , forsvinner den lydlØ s t og jakten må oppgis. Andre ganger f lyr den et par hundre meter og set ter seg osv.''

Ødegård mener bestemt hubroen gjØr mye skade ved å ta jaktbart vilt, og han kunne ikke tenke seg å spare en hubro

da han gikk på jakt i Halden-skogene . Han mener særlig hubroen

er " slem" mo t haren . Det er s lett i kke s lik å forstå at han

vil ha utryddet hub roe n . "Det er g r eit det er noen hubroer

igjen, men rovdyra må begrenses . "

"I v i nterkve ldene inn e fra Ødegå rden hØr t e vi ikke bare den karakteristiske ho - ho-l å ten. Noen ganger kunne de kakle

omt rent s om hØne r. Hub r o-låtene er spØkelsesaktige . Enkel t e

- 13 -

gang er kan det hØ res ut som e t menneske roper om hj elp; det

er l iksom en litt "dØd" lyd i vinternatta . En hØst hØrte

jeg i kke mi nd r e enn tre hubroer som satt og svarte hveran dre ved Ørskasene litt syd fo r gårde n. Men vanligvis er det ikke

så mye man får hØre til denne villmar ksfuglen, " s lutter han.

Topografisk J ournal (1794) skriver om hubroen i sin

fugle besk rive lse f r a " Idde":

"Bjergug l e; her ka ldet Gas ten, saaog Ber gulv, er næs ten af StØrrelse som en Gaas , har et bredt hæsligt Hoved med et

stort krumt Neb , mØrke - brungraae af Farge, De n er en særdeles

graadig Rovfugl, ang r ibende alle andre mindre Fugle og Dyr ,

s om den kand overkomme, især Haren. Dens lyd e r f æl og

skjæll ig , fornemmelig imod et betydeligt Væj r skifte , og i

Parre tiden om Foraaret."

T A R N U G L E (Tyto alba)

Fuglen er, så vidt ~an vet, aldri observert ved Hal den.

Nærmeste funn e r i Borge der et eksemplar ble

skutt den 3.12. 1934. Fuglen hadde helt hvit underside og har

f ått navnet" hvitbryste t tårnugle~ Tårnuglen er bare observert

fem gange r i Norge.

I fuglesamli ngen på RØd finnes en utstoppet t årnugle , men

fugl en bærer dessverre ingen merkelapp med oppl ysninger om hvor og når den e r skutt osv. Noen av fuglene i saml ingen er

k jØpt hos "vilthandler" eller "er holdt i bytte fra Universi t e tet i Chm.", s lik inskripsjone r på enke lte av d em l yder. Det er vel

mest nær liggende å tro a t noe l ignende har vært tilfe lle med

t å r nugle-eksemplaret.

S N Ø U G L E (Nyc t ea scandiaca)

SnØuglen har vært i Norge helt fra forhis tori sk tid.

De t kan nevnes a t ben av den er funne t blant stenalderg jen­stander i Vistehulen på Jæren . - Idag har den sin utbredelse

- 14 -

i de arktiske strØk og hekker meget sparsomt på hØyfjellet i

Norge i smågnagerår.

Den er ved noen an l edninger observert i Østfold. Et

eksemplar e r bl .a. skutt på Iddesletten i forrige å rhundre

(Collett). Så sent som i 1%s (hØst} ble en skutt ved Ørje. Denne ble preparert gjennom en Halden-forretning, og dette

til tross for at den er totalfredet!

På RØd finnes ikke mindre enn tre stykker, og på Halden gymnas ett. Det e r mulig at en eller flere av disse er skutt

ved Halden, da en del, særlig ungfugler, hØst og vinter drar

ut av landet og kan da sees på Østlandet.

SnØugla er i vår tid en meget sjelden rugefugl i ~orge. Bildet viser en unge fra Hardangervidda. Har den noen gang hekket i Østfold, må

det ha vært på tundraen under og like etter avsmeltingen ved istidens slutt, da snØugla har en arktisk og alpin utbredelse. Foto: Gunrtar Lid, Oslo.

- 15 -

L A P P U G L E (S tr ix nebulos o)

Det fremgår av navnet at fuglens utbredelse er langt nord,

der den hekker meget fåtallig. Collett sier: "Denne store

og vakre ugle, som i stØrrelse ikke giver hubroen meget efter,

maa hos os nærmest betegnes som stationær , om.den end kan

streife adskilligt om under vinteren. " - Således er den skutt

helt syd til Hvaler-Øyene i for r ige århundre. En ble dessuten skutt ved Halden omkring 1845. Rå RØd og Halden gymnas finnes

tilsammen tre eksemplarer, men det sies dessverre intet om de

er skutt her eller ikke.

S L A G U G L E (Strix uralensi s )

I Norge er slaguglen funnet hekkende få ganger i de

Østlige skogstrakter, - særlig i Østerdalen.

Litteraturen angir ikke eksakte funn fra Ha lden-trakten,

men etter det som sies, kan mye tale for at den er observert

her. l) Schanning: " ...... men vinter og hØst er den skutt ved de fleste av Kr.aniafjordens byer." 2) Collett: "Over

midten av aarhundret- (dvs. 1850), - synes den at have utbredt

sig og var paatruffet paa flere Steder , saasom ved Arendal,

!ofandal, i Smaalenene og Elverum , men kun i ringe anta l. "

3) Hagen: "!>ler spredt og tilfeldig er flere slagugler påtruffet

i Østfold ." - Ett eksemplar finnes på RØd.

K A T T U G L E (Strix aluco)

Det finnes ikke mange fugler som kan bo og leve så nær

innpå menne s ker som kattug la og som in likevel se r så lite til .

Til gjengjeld er det så menn ikke så vanskelig å hØre den, hvis det fØrst er bosatt et par i nabolaget .

Kattuglen har helt fra gammel tid vær t en kj ent , - ja til

og med en "velkommen" og "k jær" fugl ved Halden idet den tar en mengde smågnagere. Det kan nevnes at en uglefamilie dreper

4-5000 smågnagere om året. Topografisk Journal (1794) sier i

- 16 -

§ 10 , - "Om Præstegjeldets (Iddes) Fugle, " -om den: "Katugle ;

e r til stor Nytte f or Landmanden; thi saasnart Kornet er ind­

bragt i Huus , sØger den kornladen, og r ens e r samme fo r Nuus .

Ved dens fæle Skrig e r den dog ikke behagelig for den alm i nde l ige

Mand , især om nogen ligge r syg ; thi da rnaa Skrige t el l e r t ui t ,

tuit e tc . be tyde DØden. Maaske bemærker dette Creaturs Lyd ikke ande t end Fryd over, a t det ved sin særdeles skar pe Lug t

eller Syn , lukte r eller seer noget, s om det f ormode r snart a t

nyde . "

Beskrive l sen virker like f rem kom is k på oss, skjØnt en kan av og til merke, også i våre dager, at noen fØler angst

og uhygge ved å hØre ugleskrik i na tten. Personlig er jeg ikke istand ti l å synes det er noe som helst uhyggelig ved

ropet t il kattugla , for når en fØ r st vet hvem lå t en ko mme r fra,

e r de t snarere noe kose lig ved de n. "f'.1en det er ikke t il å korr~11e

bort fra at vi moderne mennesker med all vår forskning og

t eknikk og fo rholdsvis saklige innsti l ling til fenomenene , ennå trekker rundt med de gamle menneskers skrekk fo r nattens

mystiske lyde r . - Eller t ro om vi i kke ennå sleper på en slags middelalde r sk sva rtebokvisdom når vi knytter denne el l er hin

betydning t i l det at en s takkar s ug l e sit t er og r~pcr ute i

mØrket. Kat t ugla sØker til gamle u t huled e lØvtrær , slik at en

of t est få r hØre den i e ld ga ml e allfier , på kirkegå r den , i hage r

med. gamle apaler , rund t karnappene og mure ne på en gammel herre­

gård - og så videre. Kort sagt; steder som appe l lerer t il troen på s pØkelser." ~- Så var det allikevel ikke så rart at

"Landmanden i Idde Præstegjeld" oppfattet "Katugl ens fæle

Skrig" som onde varsler. Nå r kattugl en utover i de mØrke

natte time r ropte sitt skar pe "ku- 'vitt" (i Topogr. Journ .

gjengitt som tuit, t uit) ove r Iddesletten, diktet folkefantasien det om til ropet "kle-hvi t t ." Dette varslet at en av folkene

på gården snar t skulle ligge på likstrå.

Collett skriver fr a Hvaler i 1865 at " Stri x aluco" er

"hypp ig" utbredt her, og sl i k er situasjonen på fastlandet rundt Halden id ag .

Flere av l okalitetene he r er, e tter alt å dØmme, noks å

gamle. Det er meg fort a lt at 2-3 unger av ka ttugle bl e matet

~)Etter Hagen, 1952.

- 17 -

i RØdsparken i 1945, og på RØd hekker den ennå. (K. BrannstØl}.

Ved So rgen f ri ble den hØrt i 1933, og det te r edet har vært

bebodd frem til vår tid.

Kattuglen må betegnes som den mest vanlige av Haldens

ca. 12 hekkende rovfuglarter, og det er ikke få redeplasser

i trakten! Vi vil her nØye oss med å omtale en lokali tet som på flere måter er karakteristisk for kattuglen.

RØd Herregård er e t kjent lokalhistorisk navn og trenger

ingen nærmere presentas jon . De gamle lØvtrærne på RØd, uthusene

og pipene med buet blikktak over, samt bebyggelsen omkring til­

trekker denne lydlØse nattejeger. Her finner den egnet rede­

plass, fanger de nØdvendige rotter og mus og sØker tilhold i

pipen om dagen og i styggvær.

Det er faktisk blitt slik at nesten enhver gammel, ærverdig

gård med tid og stunder har få tt et kattuglepar til nærmeste

nabo. vårt distrikt gjelder dette f.eks. RØd , Berby,

BjØrnstad, Dyrendal (Schulze-dalen), GrimsrØd, Knardal , Oreid i Tistedal, Sorgenfri, Vevelen på Idd, Ør og sikkert ma nge flere.

Som nevnt hekket kattuglen på RØd fo r ca. 25 å r siden , og

den hekket der så sent som i 1q~g. Da hadde paret 5 egg ; og

4 unger. Disse ble forØvrig ringmerket (Øivind Lunde) .

Thor Larsen har i flere år merket ugleunger på RØd , og

det er frem til 1966 gjort to gjenfunn av fugl merket her.

Det fØrste funnet b l e gjort i Dalsland i Sverige

(N. Andersson) den 14. mars 1956. Denne f ug len bl e merket i

redet på RØd den 9. mai året fØr. Avstand fra merkingsstedet

var 55 km og retningen SØ (Ringnr. Z.M. 92509). Se kart b),

pil 8.

En ugleunge ble funnet igjen i Hurum , Buskerud,den 24. mai 1959 idet den hadde flØyet mot en ledning og omkommet . Uglen ble merket den 11. mai året fØr, og avstand fra Halderi var

75 km (T . Larsen). (Retn. NV, Ringnr. Z.M. 2274 7) . Se kart b),

pil 10.

- 18 -

I 1964 ble restene av en ka t t ugl e fu nn e t i stallen på

RØd . . Fuglen har kommet inn gjennom p i pen , mente man, og

hadde sulte t ihjel. (H. Ødegård , c a. 1961-62).

I 1966 var det 3 unge r i redet, og året et t e r kom ingen

unger på v i ngene. Da var det 2 unge r her , og en av dem ble

funnet dØd i parken. Den andre ble tatt "hånd om" av noen nysgjerrige mennesker som tydeligvis ikke hadde sa tt seg inn

i kattuglens ernæringsspØrsmå l. Fiskepudding er så vidt jeg vet, ikke å finne på kattuglens spiseseddel , og det s i er seg

selv at fuglen etter en tid dØde! Det kan i denne sammenheng nevnes at en kattugleunge som ble funne t ved Str upe for noen

år siden, boks taveli g ta l t sp r akk da den fikk fo r mye mat.

Hvorvidt menyen her var sal tpØ l se , loff eller fiskepudding, er

av underordnet be tydning!

Redebunnen i kattugle-"hjcmmet " på RØd har et terh ve rt

sunket så dypt at man ikke lenger når ned , og kanskje dette

kan redde redet f ra ivrige eggsamle r e i fremtiden.

- Så rart det enn kan hØr es e r ik ke kat tug l e å finne i

fuglesamlingen på RØd , men til gjengjeld er altså et levende pa r bosat t like ute nfor, og det er jo noe ganske anne t!

(Halden gymnas ha r 2 eks. i samlingen). Foruten de to nevnte

gjenfunn av ka ttugle , har vi t o t il fra distriktet: En

unge ble merket på Sorgenfri (T. Larsen) den 14 . mai 1957, ble

skutt den 24 . november samme år i lloggdal , Bohuslan, Sverige (J . Niklasson). Avstand fra merkingsstedet var ca . 10 km.

Se kar t s. 8 , pil 9! (Re t n. SV , Ringnr. Z . ~1. 92513) . - Det

kan forØvrig nevnes at en ugle falt ned i pipen på Sorgenfri

og omkom . Etter denne tid (ca. 1964) skal det ikke ha vært

hØrt eller sett kattugle på gården. (K. Anker-Rasch).

Den 21. mai 1958 ble en unge merket på Øberg , Idd (T . Larsen) .

Denne ble funnet dØd (drept mo t ledning?) den 6 . s eptemb er samme år, Folkevang, Idd. (Ringnr. Z.~l. 22750).

En kattuglelokalitet i Schulze - dalen er i likhet med redet på RØd f lere gange r vær t utsatt f or "besØk" . 1967

ble eggene tatt . De t samme hendte i 1968 da alle så nær som

ett ble tatt. P.g.a. vakthold ved redet f ikk pare t en unge

- 19 -

på vingene. I 1966 gikk det bed re . Da vokste 4 unger opp,

og året fØ r, i 1965, ble 3 egg lagt og 2 unger voks te opp.

En av d isse ble foret opp og s luppet.

I 1968 merket Øivind Lunde ikke mindre enn 14 kattugle­

unger rundt Halden, men det er ikke meldt om .gjenfunn ennå.

1 968: Skjema over merkinger ved Halden .

Lokali tet Eg g Oppvokste unger Merket

Ber by 4 2 l

Schulz 1 _Resten tatt l l

RØd 5 4 4

Veve le n ? 3 3

Øberg 2 Redet plyndret og tatt i bruk av ekorn.

BjØrns ta d 3 2 2

Knardal 4 3 3

7 lok al ite t er. Min. :22 15 14

På ettervinteren og våren kan kattuglen hØres i og ved

byen, og det er nok å ta en tur ut en måneklar mars kveld for

å forvis se seg om at bestanden er god.

At kattugler fr a tid til annen skyt es her er et .·faktum.

Denne l evende "musefellen" er, som dessverre ikke så mange er

klar over, total f redet i Norge !

PERLEUGLE og SPURVEUGLE hekker i hu1trær i barskogen i distriktet. FØrstnevnte e r vanligst og ble ofte kalt harehukra, da en trod.de

det var haren som ropte i nattetimene i vårskogen. Begge ar tene

kan i vår tid ha problemer med å finne egnete hekkeplass er i

kulturskogen, men i smågnagerå r kan ennå perleugla ofte hØres i skogene.

- 20 -

G L E N T E (Nilvus milvus)

Glenten har i kjent tid aldri vært noe annet enn en

sjeldenhet i Norge, utenomien liten sØrØstlig snipp av Øs tfold.

Collett skriver: "De t eneste sted i landet hvor glenten synes.

at forekomme som aarlig rugefugl, er i omegnen av Fred rikshald."

Glenten er bare med sikkerhet funnet hekkende fire ganger i No r ge. Bemerkelsesverdig er det at alle redefunn skriver seg fra vårt distrikt, - nærmere bestemt Aremark.

Collett sier i 1868 at den" ..... fo rekomme r t emmelig

hyppig over hele Amtet .... ,"men slik er slett ikke situasjonen

idag. Redefunnene ble neml ig gjort i 1880- 90 å rene, og f ug len

er bare observert få ganger her til lands i vårt århundre.

Collett sier i 1865 at den "hekker aarlig" her, men vi kj enner ikke til noe rede fra den tid.

"Topografisk J ournal" ( 1794) nevner ikke glent en med et ord i sin fuglebeskrivelse fra Halden-trakten. Det kan bety at den ikke fant es her , men det syne s l ite trolig. Hagen

(1952) sier nemlig: " . ... men i begynnelsen av fo rrige t. rhu:1dre

forekom den sikkert noksi r egelmessig i enkelte strØk av Sdr ­

Norge," og hva skulle være mer naturlig enn å finne den veci

Fredr ikshald. Glenten har alltid vært lite kjent i Norge og "Af væs en er den treg, sky og lite modig," mener Colle tt.

Det er nær l iggende å tro at dette er grunnen til at den ikke

er omtalt i eldre l okal-litteratur. Schaanning sier i ":-.lorges Fuglefauna" at ''Redet e r aldrig funnet hos os .... , " men det er gal t.

"Glenten angaves dengang (dvs. omkring 1880), a t være velkjendt i trakten, .... " skriver Col lc t t. Idag er det de færreste i Aremark-bygdene som aner at en slik sjeldenhet har

hekket hos dem. Det kan bl .a. fØlgende eksempel ' vise:

Hans Stangebråten, som er fØdt i 1887 på en gård et stykke

syd for glentens "hjem", kunne fortelle at han til tross for sitt lange liv i Halden-skogene, aldri hadde hprt om "naboen" litt lenger nord i skogen.

- 21 -

Glenten velger helst gammel, storvok~skog som oppholds­

sted, hos oss helst nåleskog, gjerne i nærheten av innsj Øer

som er omgitt av åpne myrdrag og fuktig gressmark. Også

dyrket mark hØrer i hØy grad med til glentens jaktområde ;

til oppholdssted kan den for Øvrig velge bratte skoglier

hvor trærne står på hell utover. - Biotopbeskrivelsen (Y. Hag en)

er som " skåret" ut fra Aremark-trakten, og det var således ikke rart at nettopp dette landskapet ble glentens "bopel" i Norge.

Kartskissen (skraverte felter) viser glentens utbredelse

i Europa i vår tid. Som vi ser hekker den enda et par steder

i Sverige. Etter alt å dØmme ~individene i vårt distrikt

ha vært "utflyttere" fra Sverige .som på den måten har f orsØkt

å ekspandere til områder lenger Øst.

Glentens utbredelse i

Europa.

Det fØrste redet fant en skogvokter den 20. juli 1880 i

Aremark. Byggematerialet var kvist og filler , og redet lå

i en stor gran . Ungene var utflØyet da funnet ble gjort . Noe mer sier dessverre ikke litteraturen om Norges fØrste kjente glen terede.

I 1890-årene fant en annen skogvokter ikke mindre enn

tre reder i Aremark . - Glentereder ligner, sett nedenfra ,

mye p! musvåkens , men det fØrstnevnte er noe stØrre; (ca . 70c~ i diameter). Også disse redene var plassert i hØye grantrær .

Under et av redene l å filler ~v ull , og i 1896 ble det fu nnet

voksne unger i et av de nevnte reder. Redet kan forØvrig

være belagt med alt mulig rask; fra plantedeler, papir og

mose , til hår , gjØdsel og halm . Grener og grovere kvist ble

benyttet til selve redet hos oss (Collett).

Glenten er trekkfugl og kom til Fr . hald-trakten i april

- 22 -

(Schaanning). Da pleide denne vakre seilflygeren i kretse

over redeområdet i en slags fluktlek hØyt oppe over tre­

toppene. På urØrlige, spente vinger kunne den seile lange

stunder , ofte i timesvis liksom musvåken, - en annen av

Fr.hald-skogenes karakterfugler . Av og til kunne den i

paringstiden la hØre fra seg kneggende eller t r illende lå ter

ofte kombinert med klagende skrik som den kunne variere. Pi den måten lot den ~ine "rop" lyde over skogen og vannene

for liksom å fortelle at nå var våren kommet. - Jo, her

v a r den i sit t rette element:

Det var i det store og hele hunnen som bygget redet, under tiden ~ed hjelp fra maken . Eggleggingen foregikk i

mai måned hos oss, da det i Berg den 13. mai 1881 ble skutt

en hunn-fugl som inneholdt et verpeferdig egg (Collett).

De 2 til 4 eggene var hvite og glanslØse, sparsomt

forsynt med brune f l ekker og snirkler. Hunnen ruget det meste av tiden , mens hann- fuglen skaffet mat, og etter ca. 30

dØgn kom de hvit- og gråfargete ungene til verden . Først etter ca. 50 dager var også ungene å s e i luften . Egg ene

ble fo rØvrig lagt med ca. 3 dagers mellomrom. Tiden fra

fØrste egg ble lagt til ungene var ute av redet blir etter

dette ca . 90 dager.

Det fØrs te redefunnet ble, som nevnt, gjort den 20. j uli

(1880), og da hadde ungene forlatt redet. D.v.s. at eggleggingen må ha begynt omkring den 20. april, og det er svær t tidlig

ettersom det ble s kutt en fugl med et ferdig egg i seg den

13. ma i året etter (se ovenfor). Det er rimelig å anta at

en t idlig vår kan ha vært grunnen , slik at fuglen har ankommet noe fØr enn vanlig. Collett mener at et eksemplar ble set t

den 31. mars en gang i SØr-Norge.

Eksakt hvor stor stammen hos oss var , vet vi ikke, men

det dreide seg nok ikke om så mange i ndivide r til tross for at Collett sier den er "hyppig over hel e Amtet. " De få rede­

funnene og enkeltobserva sjonene man kjenner t il fra 1880-90-årene , kan fortelle at den nok var en sjeldenhet.

- 23 -

fra umi nnelige tider har forandringer i faunaen funnet

sted ved at en art har måttet vike for en annen osv. Hva

som var den direkte årsaken til at glenten forsvant fr a

Halden-tra ktene omkring århundreskiftet, er ikke godt å si,

men vi skal forsØke å antyde noen grunner:

1 . Glentens revir er svært vidstrakt, og det syne s som det

er en bet i ngelse at det er bosatt andre stØrre rovfugler

i nærhe t en, da glenten for en stor del lever av å snylte

på di sse . Dette skul l e vitne om en god rovfug lstamme

her i den tiden (dvs . omk ring 1880-90). I utlandet er

det i fØrste rekke hØn sehauke n, vandrefalken og fiske­

Ørnen som er utsatt for "bytte-tyveriene " (Hagen), og

alle d i sse hekket hos oss fØr i tiden.

De t er et faktum at rovfug lbestanden i de siste 60-70 å r

ha r avta tt sterkt , - også he r ved Halden . Dermed har

6g e n viktig del av glentens næringsgrunnlag f orsvunne t.

2. Storvokst barskog som glenten he l st er knyttet til, e r

etterhvert blitt et sjeldent syn i Ha l den-skogene. De

store redetrærne ble kanskje til og med felt, og på den

måten ble formeringsvilkårene d årl igere . Glentens

spesiel le bio t op ble endret.

·3. Keen eksemplarer bl e selvfØlgelig skutt , men de t synes

å gjelde svært få. Det var jo ikke "hverdagskost " for

en jeger å få den " kar'n" på kornet ; t i l det var fuglen for sje l den. (Verken p4 Halden gymnas el l e r på RØd finnes

det eksemplar av arten).

Foruten å s nylte på rovfuglene, besto dens næring "av

mindr e pattedyr og fugle , særlig snepper og ænder som den

under tiden ska l gripe på redet ; den fang e r aldrig sit bytte

i luften," sier Schaanni ng. Collett kan fØye til at "Den gaar

gjerne på aadsler og fo rtære r med velbehag dØde fiske, som den

finder drivende i vandf laten."

Glenten ble i fo r rige århundre observert en rekke s t eder

i sø~Norge , og det e r mulig at den også har hekke t andre s teder

i landet uten at funn forelig ger. Så sent som i 1963 kunne

- 24 -

mye tyde på at en annen art glente - svartglenten (l-lilvus

migrans) hekket ved Lista, men noe rede ble ikke funnet

(H . Hol gersen).

I litteraturen nevnes at glenten bare er observert 1-s ganger i Norge siden år 1900(bl.-}landal 1906, Rendalen 1926 ,

Lis ta 1963, Stor-Elvdal 1968), men meg bekjent er den også sett ved Halden noen ganger i vå rt århundre.

I ca. 1948 ble det ved Asmundsengen i Berg sett et eksemplar av arten. Videre er det skutt en i Idd "mellom

1945-50." Denne ble forØvrig utstoppet. Det er ingen

umulighet at det kan dreie seg om samme individet.

For "mange år siden" ska l det ha vær t et rede mel l om

"Strupe og Berg kirke," er det meg fortalt, men om dette er i nyere tid, vet jeg ikke . NedfØrer dette riktighet, kan

det tyde på enda et redefunn i Norge, men sikre opplys-

ninger foreligger dessverre ikke.

To litt mer "usikre observasjoner" er gjort ve d Store

Ertevann og HavsrØd gård i nyere tid. HavsrØd ligger hare

noen f å km syd for vannet, altså i samme tra kten.

Observasjonene gjort i vårt å rhundre er streifindividcr

som er kommet hit Øst eller sydfra (se kartets . 21).

Skulle det skje at no en fikk se glenten i skogstraktene

rundt Halden, for det kan t e nkes, så er den i alle fall lett

å kjenne. En rustbrun rovfugl med dyp klØftet hale er ikke

til å ta feil av .

Glenten er forØvrig ganske stor; den veier omkring en kg,

og har et fo rholdsv i s stort vingesp~nn.

- Bare den " skyte-lystne smaalending" kunne holde fing eren fra avtrekkeren om han skulle være så heldig i f å se denne

"kjempesva l en. " Det er syn d å ta imot en sjelden og vakker "gjest" ved å skyte den! Noen skade gjØr den ikke, og så har

den liksom en slags "borgerrett" hos oss fra gammelt av . ...

~""~ -25-

-->.,~ .. -~'~ ~ H A V Ø R N (Haliaetos albicilla):

For omkring 100 Ir siden hekket havØrnen hist og her

langs hele kysten like fra Hvaler til Varanger, men slik er

ikke situasjonen idag. Nå finner vi denne "kystens vingede

konge" sparsomt hekkende fra Sogn og nordover, tallrikest

nord pl.

Historien om hvorledes det siste paret forsvant fra OnsØy ved Fredrikstad, bare ca. 15 km fra en hekkeplass pl

Hvaler 1 illustrerer på en utme rket måte hvorledes en rovfugl

i Smaalenene har måttet gi tapt for sin eneste fiende

mennesket.

- Den begynner i 1879 da hunn-fuglen ble skutt ved redet

mens dette inneholdt egg. Aret etter va r redet ubebodd, men

da ble en ung-fugl skutt i Onsøy . I 1881 derimot ble redet igjen besatt, men både hannen og dennes nye make ble skutt .

Merkelig nok var redet bebodd året etter, i 1882. Ørnepare t

skydde det imidlertid , men holdt seg i nærheten til hunn­fuglen ble skutt i juni samme år. Dermed var det slutt.

Hann-fuglen fant seg kanskje en ny make og flyttet vekk om

den i det hele tatt fikk overleve.

Ved Halden er havØrnen bare funn~t hekkende på Hvaler.

"Ørn, (dvs . kongeØrn) haves her, men ikke av stØrste slags " (dvs . havØrn), sier Topografisk " Journal for Norge" (1794) i sin fuglebeskrivelse fra "Idde og Berg Præstegj el d." Vi kan regne det som sikkert at den hekket på Hvaler i denne

tiden, for Collett skrive r i 1865 at den fØr var tallrik på

HvalerØyene. Det er klart at den fra tid til annen viste

seg i Idd og Berg uten at dette er nevnt . Havørnen og dens

nære slektning, kongeØrnen, er som kjent svært like, og det

er hpyst sannsynlig at en del av de "Ørne" som ble

observert ved Halden , va r havØrn .

Co ll ett sk r iver om den fra Hvaler i 1865: "Den fornemste

av Oens (dvs. Kirkøyas) Rovfugle er dog Haliaetos alb icilla . Denne har fordum forekommet i stort Antall på alle Øe rne."

Som et eksempel på dens tidligere. hyppighet kan nevnes at

- 26 -

sokneprest SchUbler i 1839 pi in gang observerte 8 stykker,

"der al le samtidigt svævede over en Bugt på VesterØen."

På Hvaler var næringsti lgangen på fisk og sjØfugl god ,

og det fantes godt egnede redeplasser. Om varen i parings­

tiden kunne makene kretse hØyt oppe i det blå. Av og til

lot fuglene hØre fra seg en sped kakling, for så i neste

Øyeblikk å kaste seg i voldsomme stup ned gjennom luften,

"hvor ved susen av deres stærke vingers modstand fortonte seg

som stærke tordenlignende drØn", sier Thome.

"Naaleskovene bcstnar i Regelen af Furu og Grane blandede

med hinanden, men ere i de senere Aar s tærk t aftagne, og den

Tid er neppe fjern, da inge11: Skove mere findes på Kirkøen,"

sier Collett om vegetasjonen pl Hvalers stØrste Øy. Sl galt

gikk det imidlertid ikke , men havørnens kjempestore hekketrær

ble etter hvert hugget ned, og gamle redeplasser gikk tapt.

Sammen med jakten som ble drevet på den, ble fug l ene

sjeldnere og sjeldnere her ute i havgapet. I 11-års -period en

fØr Colletts observasjoner, fra 18651 ble det utbetalt skudd­

premier for hele'l:loo Ørner i " Smaa l enenes Amt ." ~n del

av disse Ørnene har nok vært havØrner, og hvor stor del

kongeØrn og fiskeØrn utgjØr, kan ikke angis. En kan heller ikke se bort fra forvekslinger med musvåk.

HavØrnredene på Hvaler lå i høye glatt stammed e furuer,

og etter hvert som redene ble påbygget, kunne de anta store

dimensjoner. Et gammelt rede "inneholdt omtrent 1/4 Favn

Brænde" (Collett).

- 27 -

Skissen viser antall Ørner det ble

utbetalt skuddpremie for i perioden

18So-1<ioo (dl~t~ald).

ts l'OBo as lsqo

I 1865 hekket den enda på enkelte steder både på KirkØya og

Hvalers nest stØrste Øy, VesterØy. Hvor mange Ørner som fantes

her, sier ikke Collett noe om , men at det kan dreie seg om mer

enn 2-3 par er vel lite sannsynlig. HavØrnen er jo ikke akkurat

noen kolonifugl, og denne kjempen kan så menn trenge et stort revir.

Collett var på "AgerØen" den 16. juni 1865 og skriver:

"Endelig bemærkedes en Haliaetos albicilla, der ivrigt ble fo r­

fulgt af en Corvus cornix (kråke), hvilket dog ikke synes at volde den synderlig Uleilighed .... "

På en kartskisse (Willgohs 1963) over havØrnens forekomst i

Norge står Hvaler-Øyene oppfØrt med to . hekkeplasser med betegnelsen

·"rlekkelokali tet forlatt." Eksakt når den forsvant fra Hvaler

fortell er litteraturen intet om. Vi kan anta det har vært omtrent

samtidig med den "utflytning" fra OnsØy, dvs . i 1880-90 årene.

Kartskissen nedenfor viser havørn-forekomster i Østfold .

Målestokk 1:1 mill.

• l)

2)

3)

4)

5)

Hekkelokalitet forl att .

VesterØy} Hvaler KirkØy

KråkerØy OnsØy, Ellinggårdsskogen.{ J.Thorne ca. 1885-90)'

Larkollen

Avstand mellom lokalitetene innbyrdes er fra ca . 9-13 km.

- 28 -

HavØrn~n har hekket nedover langs svenskekysten, og

enkelt - individer skal være observert hos oss i vårt århundre

(iflg . ·kjentfolk ) , men eksakte opplysninger foreligger ikke .

Vinterstid kan havØrnene flytte til andre kyststrØk der

nærings t ilgangen e r bedre. Som e t eksempel kan nevnes at

når Bottenviken fryser til, hender det at Ørner derfra drar til Vest - Norge, og at s l ike fra tid til annen legger veien

over Halden-traktene , er sle tt ikke umulig, men sjansene til

å få se denne "giganten" blant fuglene, i vårt distrikt, må

likevel karakteriseres som svært små.

Forurensning av vann er ve~kjent i kyststrØkene rundt Halden. Dette samt stor menneskelig aktivitet i Hvaler- området

i form av bebyggelse og båttrafikk, virker ikke akkurat inn­

bydende på denne så lenge hatede "fisker. "

- Det er dessve r re bare ii slå fast: "SjØ-Ørnen'; som den

også ble kalt, er for lengst en saga blott i ·Smaalenene

Et eksemplar finnes i fuglesamlingen på Halden gymnas , men

det bærer dessverre ingen merkelapp med opplysninger om hvor ·

og når det er skut~

F I S K E Ø R N (Pandion haliactus)

FiskeØrnen er nok selve merkelappen på Halden-skogene; den kan i lufteh ligne en kjcmpemåke som heftig ror seg frem i lufthavet.

I 1972-73 ble art.::ns n=2:::-i:::gsø;·:o -

log i studert av ~c y No:::-dba.\:ke. Ø!"r!··

ene i Halden- traktene fort~rte

overveiende vederbuk,gjedde,ao~o= og gullbust , mest s~fisk ble tatt,

Et ørnepar som får to unger på v:ir.J9

ene spiser tilsa~~en ca.170 kg fi s~

i løpet av en hck~esesong (a?ril -september),Nordbakke (1974 og 197&)

"Mil elange skogriker duver innover alle horisonter. Vann

- 29 -

og elver blinker fram. Skoddeflak flyter hen· over dem som

e tter kulden og varmen kommer og går. - Alltid har skogrikene

ligget slik under himmelen ..... " -Slik begynner tistedØlen Fridjof E. Bye sin bok "FredlØs ferd" fra · Halden-traktene , og

det er nettop p i denne landskapstypen vi fi nner fiskeØrnen.

FiskeØrnen er således selve merkelappen på Halden-skogene,

og skulle vi velge en karakterfugl for distriktet idag, tror jeg fiskejoen, som den også kalles, ville være den rette.

Tar man en tur innover skogene mot grensen en sommerdag , har man store sjanser til å mØte denne "kjempemåken". Man

står kanskje ved Ertevann med f i skestang og ser den

svære, nesten hvite f uglen komme l ang s s jØen. "Snart flyter

den frem gjennom luften med rolige vingeslag, snart stopper

den opp og "ror" hefti gere med vingene og speider ned under seg, står slik en stund; så plutselig krØker den vingene inn

mo t kroppen og går nesten loddrett i sj Øen med et hØrbart sus.

Et voldsomt plask så vannet står som en lysende sprut, og

fuglen forsvinner i vassfØyken et Øyeblikk. Så ser en de

lange vingene opp over s jØen, og der lØfter fuglen seg med en blank, sprellende fisk i klØrne. Fuglen skaker plutselig på

seg, ryster væten av seg så heftig at den taper noe av hØyden,

- men så tar den seg opp igjen og dra r av gårde med sin fangs t (Et ter Hagen , 1952).

FiskeØrn som nettopp har tatt et bytte i Indre Iddefjord . I

opp av sjØen og fuglen lØfter Foto: JØrn B. Olsen , Halden.

11

- 30 -

Den eldste l okal e fuglelitteratur f ra slutten av 1700 -

tall e t s ier. ikke s tort om "Ørne". "Ørn haves her," sier

"Topografisk Journal," men det er kongeØrn det menes. Fi ske ­

Ørnen, som forØvr ig egentlig ikke er noen Ørn, er ikke nevnt

og den s ynes å ha vært lite kjent hos oss i gammel tid. Vi

må imidlertid ha klart for os s at for ca. 20 0 å r s iden , var

fuglelivet svært lite utforsket, og at "Landmandens" viten

om rovfugl var temmelig beskj eden.

Vi vet a t f Ør Colletts tid omkring 18501 var fiske-

Ørnen u ten egeritlig l være tallr ik , en av våre alminneligs te rov f ugler i strØk hvor skog og stØrre va s sd ra g hØrte saw~en .

Den var da tallrikest i kyststrØkene, og kunne t i l og med hekke i kolonier f . e1~s .IO-I5 par p;l R:-.u"y i Onsøy i alle · f r,:a

frem til ca.I866- 1o . I 1864 ble den "optagen som præmi eg il" i Smaalenene, og

dette har s ikkert gjort sitt til at bestanden begynte å avta

i de senere år. I 1864 og 1865 bl e det utbe t alt skuddpremie

for henhold svi s 20 og 15 "Ørne" i Smaalenene. Ta llene Yirke r svært beskjedne da de omfa tter både fiskeørn, kongeørn og havØrn, men det var en sped begynnelse til hva som videre

skulle hende , M ~'-.9 · "· :n.

Collett s a fo r ca . 100 å r siden at "Fiskeø rnen er jevnt

utbredt i næsten a ll e landets dele , " og han skriver fra Hvaler

i 1865: " Pandion haliaetus e r ikke sjelden . Den sees saavel

på SØen , som inde i Landet ved Arekilen ," rr.en om den er f unnet hekk ende her ute, sier han intet om. - Areki l cn på KirkØya

har fra gammel tid vært en kjent fu gl elokalitet , og sto r e

de l e r av ki len har frem t i l idag bevart sitt særpreg.

Collett kan videre f orte ll e at fiskeØrnen er "temmelig

hyppig , fornemmelig i de Indre De l e av Am t e t . "

Allerede i 1880- år ene forsvant den fra flere s t eder i

Smaalenene. Utover i vå rt å rhundre hØrte man mindre og mindre til den.

I 1947 skriver H. LØvens kiold: "I de s i ste 25 års

litteratur finne s det, så vidt det kan sees , bare en eneste

- 31 -

opplysning fra denne l an dsdel (dvs. SØr-Norge) om rugende

fiskeØrn~ Fullt så mØrk var ikke situasjonen, men at fiske­

Ørnen var blitt en sje lden gjest i "sjumils-skogene" var

dessverre bare å slå fast. Grunnen til dens sterke t ilbake­gang var klar: Den s eneste fiende, mennesket, var på ferde;

og mange ble de som etter hvert fikk et praktfullt jakttrofe . på skrivebordet - fisk ejoen.

Y. Hagen observerte fiskeØrn ved Ho lmegild i Aremark i

1936 . Også idag er Asperen en årviss hekkeplass , og det er

nærliggende å tro at den hek ket i Halden-trakten den gang 6g,

men eksakte opplysninger om dette foreligger dessverre ikke.

Harald Ødegaard kunne fortelle at fiskeØrnen kom til Boksjø­traktene ~nder kri gen og har hatt tilhold her hele tiden

siden . Det synes således å ha vært en viss kontinuitet i

fiskeørn- stammen ved Halden. Hagen (1952) sier: "Likevel

er det et spØrsmål om fiskeØrnen noensinne har vært helt

borte fra de sØrlige og Østlige deler av Østfo ld ."

I årene etter 1930 var situasjonen for fisk eØrnens

vedkommende svært dyster. Skulle den bli totalutryddet? Hagen ser situasjonen pess i mistisk an og sier: "All vår viten om fiskeØrnen er et sØrgelig kapittel om en verdifull

_og interessant dyreart som ser ut til å gå sin undergang imØte, som så mange dyrearter fØr den. Så kan vi bare reise

et nytt kors over det som er forgagnet og fØye et nytt blad til historien om menneskelig uforstand "(Hagen 1952 og 1957) .

I 1 951 kjenner vi til bare 4 hekkende par i hel e Østfo ld,

og 3 av disse var i Halden-trakten, nemlig Ertevann,

BoksjØ og Ote idvika i Aremark (det fjerde redet var ved VansjØ).

Thor Larsen fra Halden omtaler hekking i Aspern i 1956 (Larsen 1957). Sammenholder en iakttagelsene, er det mye som taler for

at det har skjedd en viss fornyelse av den tids stamme ved

tilskudd av individer fra Sverige. FiskeØrnen ble nemlig fredet i vårt naboland i 1952, og bestanden hadde fremg ang

i å rene som fulgte. Det er således ikke utenkelig at "importerte" fiskeØrner har hatt mye å si i "kriseårene" ei.ter 1950 slik at

fiskeØrn-stammen ved Halden kunne -få leve videre.

- 32 -

I 1962 . ble fuglen totalfredet og så her i Norge, og etter denne tiden.har bestanden tatt seg merkbart opp. Antall

hekkende par ved Hal den e r idag det f l er -dob belte av hva som

var tilfellet i 1951;

Figuren vi ser antatt fiskeØrn-stamme A·t i Halden-trakten gjennom de siste ca. ·~ _ 100 år sett i forhold til hva den er _______ ../ idag.

:_, Men:i.nge n med s ki sse n er ikke å f ortell e hvor mange

hekkende pa r det til enhver tid har vært her, men i hvilket

tidsrom ti lbakegangen og t ilveksten ha r vært sto~

En del lokaliteter i distriktet.

1 . BoksjØ-traktenc

a) Som nevn t s lo fi s keØrnen seg ned he r i krigsårene. De t er s elv fØlgelig mulig at den kan ha h ekket på andre

steder ikk e .

fØr den tid , men opp l ysninger foreligg er

I rede a) har et Ørnepar ha tt tilhold helt s i den

krigens dager , og paret hekket der s enest i 1968 . Rede t har dessverre bl itt forstyrret og ungene drept

f lere ga nge r. I 1952 ble det r i ngmerket 2 unger her

(ses. h om ringmcrking ), me n de t er ikke meldt om

gjenfunn av di sse.

b) Fotog r afen Per HØst filmet e t par ved l okali tet b) et

å r, og det ble bygget et hØyt f i lmskjul for anledningen.

Pussig nok bygget paret redet oppå skjul-taket, og her

er det Redet var visstnok ogsA bebodd i 1 9hS.

c) Et tredje rede c) er på sven sk side .

At Ørner med tilhold i traktene fisker andre s t ede r, er flere ganger konstatert . Fugler med bytte er sett

i og i trakten ved Iddef jorden med kurs for Boksjo-området.

Videre e r flyndreben funnet i redene (Ødegaard) .

2.

- 33 -

Ertevann: 2 reder, a) og b).

Ørne - lokaliteten Vqd Ertevann er uten

tvil det mest kjent.e sted for f iskeØ rn i Ha l den-trakten.

"Topografisk Journal '' sier om vannet i 1794: "Erte ­

Vandet, beliggende i Præstegjeldets nordre Deel, er 3/4

Miil langt, og paa det bredeste 1/8. Dette Vand har mere TillØb af sore Bække eller smaa Elve, end Øhr-SØen, og

dog kun; som den, et eeneste UdlØb ved en neppe 1500 skridt lang Elv, der falder i Fem- SØen, eller just hvor

Steenselven forener sig med bemeldte SØe . . Endog i denne

korte Ertevands Elv ere indrettede Saug - og MØlle-brug."

Fuglene og rede a) har flere ganger blitt

filmet (Kai MØller), og at redeplassen lenge har vært

velkjent, har paret fått fØle. Også her har fiskeØrnen

vært utsatt for plyndringer og forstyrrelser. FiskeØrn-egg synes å være gjeve blant "naturinteresserte;' og

dette til tross for at den er totalfredet ;

Eivind Pedersen, Tisteda l har merket unger her i en årrekke,

og flere gjenfunn er gjor t. Se ringmerkingskart s. 7.

I 1953 merket han 2 unger den 7. juli, hvorav en ble fanget på trekke t sydover den 13. september samme år ved

Barcelona i Spania. Avstanden fra redet var ca. 2000 km ,

og retningen SSV (Ringnr . Z.M. 36733). Kart a) pil 2, s. 7.

I 1955, 3 unger merket, - ingen gjenfunn.

I 1956 bl e også 3 unger merket i begynnelsen av juli. En ble funnet dØd under redet i august samme år (Ringnr. Z.M. 67741). Kart a), pil l , s. 7.

I 1957 ble 3 unger merket den l. juli, og en ble fange t

den 4. oktober i Valencia , Spania, samme år. Fuglen var

da på trekk sydover, og avstand fra redet var ca. 2300 km.

(Retning SSV). Dette e r lengste avstand fra merkings­

stedet vi har hatt av rovfugl ringmerke t ved Halden.

I 1958 - 3 unger merke t - ingen gjenfunn.

I 1959 2 unger merket - ingen gjenfunn .

I 1962 - l unge merke t - ikke gjenfunnet.

34 -

Tilsammen har Pede~sen merket 17 fugler i Ertevann,

hvorav 3 gjenfunn.

Rede a) var bebodd i

(rede - plyndring?).

1968, men det ble ingen unger her

I april 19 68 var paret på hekkeplassen. slutten av juli

ble det observert Ørn her, så hekkingen ble etter alt å

dØmme avbrut;t.

b) Mindre enn en km fra rede a) finnes et annet rede , men

de t synes å ha vært benyttet av samme par som a). I de

senere år har det ikke vært i bruk.

Paret i Ertevann fisker også i saltvann, da det

ved en anledning ble funnet 7 flyndrer ved r edet . En

av dem levde til og med da funnet b le gjort (Vedlund).

3. Asperen : Ett rede .

4.

FØrste kj ente observasjon herfr a ble som nevnt gjort i

1936. Idag hekker et par årvisst ved sjpen . Den 9 . juni

1961 merket Thor Larsen en unge her. FØrst 4 ir senere

ble det meldt om gj enfunn, - nærmere bestemt den 24. mars

1965 . Funne t ble gjort i No rdvest-Italia (Rocche Bianche -

Vezzi Finale Ligure- Savona. ) ca . 1625 km fra m0rk c ·

stedet. (Retning syd, ringnr. Z . ~i. 60884). Se ring­

merkingskart a), pil 3, s . 7 . I 1968 fikk paret 3 unger på vingene.

Store Lee : Bebodd 1968('?)

Ett, mulig to, par hekker på norsk side av sjØen.

S. Bune s-s jØ-området i Rokke :

Et par hekker her . Redet var bebodd i 1968, og ble

filmet (Kai MØller).

6. Aremark-sjØen:

Et par hekket som nevnt i Oteidvika i 1951, og det skal visstnok også hekke et par i området e nnå.

7. SkolleborgØrvann:

FiskeØrn ha r i fØlge kjentfolk hekket her, men redet ble

- 35 -

plyndret. Det er uvi ss t om den hekker he r nå (P. Gilstedt].

!lekket ikk.e i 1970 (JØrn B. Olsen).

8. begernes-området:

c~-1q~7 gikk to fiskeØrner i et garn og omko~.

Det er mange egnede lokaliteter her, og det e r hØyst

sannsynlig at det hekker fiskeØrn i trakten .

9. Ilolevann:

" . .. .. i den nordre Deel af Præstegjeldet·, 1/4 Miil

langt og næsten ligesaa bredt. Herfra lØber en liden

Elv i Øst ned til Erte-vandet , kaldet Hellesaae."

(Topogr. Journ. 1794).

Et par ska l visstnok ha hekket på en holme i en av vannets

bukter (iflg. kjentfolk).

lO. Rokkcvann:

"Roche - Vandc:-~e, ere beliggende omtren t midt i Annex-

Sogne t, .... . "

FiskeØrner på jakt er observert, men intet tyder på hekking her. Det er ikke umulig at det kan dreie seg

om fug l fra Degernes/Bunes - trakten som jo ikke ligger så

langt unna.

11. ~!orttje_rn (MØr~e) :

"~!Ørtc - Kjærnet , beliggende i Nærheden, og ved SØndre

Ende af det store Erte-Vand , til hvilket det ved en Bæk

har si t UdlØb . Det er omtrent kun 1500 Skridt langt og

bredt . "

Det skal ha vært en hekkeplass fo r f isk eØrn her fØr i

tiJen, men den er forlengst forlatt.

12. OrsjØen:

'' Øhr-SØen, Præstegjeldets stØrste Ind-SØe, er l Miil lang, og hvor bredest er en kort 1/4 Mi il, . .. .. "

Fiskeørnen hekker ikke ved sjØen, men kan relativt ofte

sees her på "fisketur." I juni / juli 1965 ble det således

36 -

observert 3 stk. over en bukt i sjØen. (Sigmund Tvermyr ,

Sterna, 1968, nr. 4).

13. Dullemyr: S. forTrollnestjern (Birger Andersen, Fr . stad). Hekkeplass forlatt?

· 14. Orme tjern: Saksæterskogen vest for Store Erte (K. MØller, Thor Larsen) . Trolig forlatt.

l 5. Fe ms j Øen:

Fem-SØen, beliggende ved Præstegjeldets - (dvs. Bergs) -

Østre Side, og for det mes te i Roche Annexsogn, er tillige Dele mellom Idde og Bergs Præstegjeld; men da den til­

grændsende Egn af Idde kun udgjØr 1/5 af Spens Omkreds,

saa maa denne IndsØe ansees som ganske tilhØre nde Berg Præstegjeld . "

Så vidt vi vet, har det i e ldre tid aldri hekket f iskeø r n

her , skjØnt det skulle være flere gode l okaliteter so~

f.eks. BjØrnstadØyene. "Redet findes her i li!ndet <iels

i toppen af hp ie , glatstammcde og utilgjængeJ ige furutrær ,

dels i steile f jeldvegge eller paa hØic klippeblokke e l ler

store stene, der rager op af vandet " (R. Collett) .

Idag går trafikkerte veier langs F~msjØen, og slcpebat~ r

og sagbruk bidrar til at noe av harmon i en i et "fiskeorn ­hjem" brytes. Til tross f or dette finnes 1-2 reder Yed sjØen (Karsten llolm).

FiskeØrnen kan sees i hele Halden-vassdraget, og den er

flere ganger observert i GjØlsjden syd for Ørje . Ellers hekker

den også i Skjeberg - trakten (Tvetervannet).

Selv om vi ofte kan se fiskeØrnen over Halden-skogene ,

er ikke bestanden så rik som an tall enkeltobscrvasjoner kan

tyde på. Vi må ha klart for oss at et eneste par fdrer en

så åpen tilværelse , s treifer så vidt etter vassdragene og gjdr

så meget av seg i all sin ferd , at det alene er nok til å

fremkalle en forestilling om at fuglen er al mi nnelig.

FiskeØrnen kommer til Halden-trakten så snart isen går

av vannene, og observasjoner er gjort i fØrste halvdel av april.

- 37 -

I august/september drar den syuover i gjen . I august 1968

b l e ikke mi ndr e enn en flokk på io individer s ett over Asperen (Dalene) .

Som vi skjØnner , kan vår fiskeØrn - s tamme betegnes som

god, men vi må a ll ikevel være f orsiktige . Vi. har ikke "råd"

til å l a f iskeØrnen stå på e t skr i vebord bare f ordi den e r e t

vakkert skue og et flott jakttr ofe! Fuglen hØrer hjemme i

skogene med de mange vann og elver, og bare her er den i sitt re tte element.

Det er mye lettere å u t r ydde en rovfuglart på et sted enn det er å f å samme arten til å bosette seg igjen. Vi

har et ansvar overfor de etterfØlgende generas joner.

Derfor: La oss verne om denne vår "nasjonal-fugl, "

så den ikke i fremtiden blir en historie om noe som engang var.

Ut stoppc te fiskeØrner fi nnes i samlingene på RØd (l) og

Halden g ymnas (2).

VANDREFALK OG JAKTFALK

"Jaktfal ken" hekke t angivel i g ved Halden i 1926 (Nor s k

jæger og fiskeforenings tidsskrift, i rg . 55, s. 182) ved

Fol kA ved Iddefjorden, da 3 unger ble tatt fra redet . Foreldrene

b l e henholdsvi s skutt og tatt i saks . - Funnet refererer seg

opplagt til vandrefa lk , da hekkeplasse n i mange år har vært

bebodd av arten . Jaktfa l ke n hekker bare i fjellet i Syd- Norge,

men sees av og ti l i Østfo ld ute nom hekketidene .

- 38 -

Vandrefa lken trues idag av utryddelse i Norden, men

hekket fØr i tiden en rekke steder i Østfold. Det er nok å

nevne BrattØya ved Halden, Indre Iddefjord (opptil 3 bebodde

reder i 1940-årene) , RauØy i Rygge , S. SØster i OnsØ y ,

S. Sletter i Råde og ved Agårdselva i Tune. Siste kjente hekking antas å ha vært i Indre Iddefjord 1964 (Hans Kasa).

Ved flere av hekkeplassene nevnt over er fuglene blitt

skutt og ungene blitt tatt p.g.a. skuddpremier som bl.a. ble

utbetalt av Norsk Brevdueforbund (Union). I fl ere tilfeller

er det funnet dueringer i redene til vandrefalken.

Rovfuglenes status i Østfold.

"Rovfuglene" omfatter både ugler (Strigiformes) og de "ekte" rovfuglene, dagrovfugl (Falconiformes).

I Norge er det påvist 22 dagrovfugl, i tillegg et par

arter som antas å være unnsluppet fra f angenskap. 16 av disse er påvist hekkende her til lands. I Østfold er 17 arter

registrert, herav 10 hekkende.

12 ugler er påvist i Norge, 10 av dem er påvist hekkende. I Østfold er tallene henholdsvis 11 og 6. ·

39 -

Rovfugl e nes status i Østfol d:

Dagrovfugl Ugle r

FiskeØrn R-(R) ,O Snøugle C o)

Vepsevåk (R), (O) Hubro + (R), (r)? , (O} - o Glente +(r),(o) Hornugle (R) , (O) HavØrn + (R) , (o) Jordugle + (r) , (O) HØnsehauk (R), 0 - (0) Perleugle R- (R) , Spurvehauk R-(R), O Spurveugle (R)-r , Fjellvåk + (r), o Haukugle o Mus våk R-(R) , 0 Kattugle R, O

KongeØrn o- (O) Slagugle +(o)

Myrhauk (O) Lappugle . +(o)

Steppehauk + (o) Tår nugle +( o)

Sivhauk (0) - o

Jaktfalk o- (O)

Vandrefalk + (R) , o-(0)

Lerke fal k o

Dverg falk o

Symbolforklaring:

R: (R):

r :

(r) :

(r)?:

0:

(O) :

Arlje hekkende, vanlig Arlig hekkende, fåtallig

Ikke årviss rugefug l , sjelden

Til f eldig hekkende , færre enn ca. 10 hekkefunn Usikkert om arten fremd e les hekker.

Observeres årlig, tallrike observasjoner Observeres årlig, f åtallige observasjoner

o: Observeres ikke årlig , s j elden . Mer enn ca. 10 observasjoner kjent.

(O}

(O)

(o): Observeres ikke årlig, tilfeldig påtruffet . Færri enn ca. 10 observasjoner kjent.

+ Ved et symbol angir at symbolet re f ererer seg til eldre dager .

- 40 -

Tabell : l~ov .ru.':-J. llct ex- ut".;ete.l t :c~J.lin,.·:-;:)!~CI!".i e ~vr i !':. :::t::o::.cl

i :!.:t' <:~1c 1r.,; G-1 '_17G . ~~ilde : ::orcc8 o .~iicielle n-:atint.i1~;:

(ifO,<;;) . Jalcts taticti](}~ HH6- ·1 <Jf7, Statistisk Sen:r<:..l t:-::::., Oolo 1973 (190 GG ,)

Lov om u t rydde lse av r ovdyr og fredning av annet v ilt ble v edtatt i !345. Med denne lo·..r~r. b le

det innfør t offentlig premieri ng f o r f elling av visse arte r. Seinere er ·l ovt-n endret flere sanger.

Dyreart er som de t e r beUlt f ellingspremie for, O& premienes st4!rrelse , ha r derfo r varier t mye.

tillegg t il fellin gapremier fra staten e r fell ingspremier b li tt utbetal t av fylker, konrnuner . hg/

foreni nger og enke l C pe rsoner. Oppgavene ti l s ta ei stikken over rov{~t , sotn de t er beta l t

felli11gspremie f o r i. Øst\old. 1 er gi tt av dem som har slått f o r u tbetalingene i de:1 enkelte kocr-

mune. En er k j ent med at det ha r skjedd feilaktiv e utbetalinger i til dels 1Hor u tstr~ko.! ng . Ar­

aakene har hoveds akelig vzr t f orsk jell i premiest~Hreløe for a rte r som lett kan forveks les og

mangelfulle kunnskaper hot d eQ som har ha tt a nsvar et for utbetalingenc(NOs).

18116

1847

1848

1849

1850

185 1

1852

1853

1854

1855

·1856

1857

1858

1859

1860

1861

1862

1863

1864

1865

1866-18 70 • .

1871

187 2

l87J

18 74

1875

1876

1877

1878

1879

1880

1881

1882

1883

1884

Høn-Spur-

~rn ____ "_u_b_ro--~F-•-lk--~•,.:u~kL--~~=~:~k-23

)l

70

71

83

85

113

159

295

14 3

181

61

55

96

55

79

91

1)2 .

20

15

18

lO

3

l O

8

19

15

-12

12

13

lO

8

10

2 3

14

17

26

32

26

29

. 3 2

20

21

14

31

34

24

10

4S

35

97

262

342

2\s

279

147

31~

252

)24

294

508

44 1

463

287

364

428

478

1885

1836

1887

1888

1889

1890

1891

1892

1893

1894

189 5

1~96

1~91

\898

1899

1900

1?01

1902

1903

1904

\ 905

1906

1901

1908

1909

1910

1911

1912

1913

1914

191 5

1916

1917

1918

Ørn Hubr o falk

2.

J

15

3

9

21

1fi

8

9

63

16

26

43

6

6

6

21

Il

17

l )

lZ

10

11

13

6

llo~~nsc- Spurve-haul.. h ;u.:k

364

548

524

607

709

477

708

295

391

315

2 10

2i7

175

2U4

314

367

338

285

148

330

295

266

2n 190

212

239

228

219

205

170

16 3

89

121

:;s1

559

6C4

634

750

561

708

"0

453

396

500

557

623

6 51

847

6 6 7

392

334

- 41 -

Falk UC'Inse- Spur ve-

··~\1 1 :,(,_·- :; purv~-Ørn Hubro hauk h.1ulc: ~~ ~ 11 l!t;l oln l· .dl 11.1111- h·l •lk

1919 20 91 237 194 S 16

1920 98 23S 1946 13 65 70

1921 119 305 194 7 70 75 1922 161 329 1948 173 91

1923 113 316 1949 315 168

1924 111 298 1950 252

1925 160 284 19 51 268

1926 18 13 94 298 1952 301

1927 6 95 314 1953 181

1928 130 3 32 19 54 237

1929 150 458 1955 299

1930 16 IS 123 362 1956 184

1931 40 10 165 488 1957 212

1932 52 116 1958 204

1933 1959 235

1934 23 1960 236

1935 57 119 1961 200

1936 22 22 1962 196 27

1937 23 196) 152 22

1938 71 89 1964 110 29

1939 54 70 19 65 112

19 40 28 1966 68 . 12

1941 64 95 1967 74

1942 18]

1968 45 13

1943 18 75 1969 38 8

1944 18 1970 29

1971 19

1972

1973

1974

19 75

1976

- 42 -

Kilder benyttet

Trykte(bØker, tidsskrifter, aviser osv.)

1. Topografisk Journal for Norge. Chr. 1793 - 94

Heftene: 6 (1793) s. 6-10, 7 (1 794 ) s. 32-44, 74, 9 (1 794) , s.6 -1 0 , 54.

2 : Nyt Magazin for Naturvidenskaberne. Chr. 1868 . Bind 15.

Robert Collett: Hele kap. i. Zoologisk botaniske

Observationer fr a HvalerØerne (16 - de ~lai - 26-de Juni 1865) .

3 . Videnskabs - selskabet i Chr. Forhandlinger 1868,

Trykket Chr. 1869 .

a ) H. Rasch . Bidrag til No r ges Rovdyr- og Rovfugle ­

statistik for Fernaaret 1861 - 65. S. 1-14, Kap. I.

b) Robert Col1ett: Norges Fug1e , og deres geog raphis ke

Udbredelse i Landet. S . 148-155. Kap. Y.

4. H. Tho. L. Schaanning: Norges Fuglefauna. Kr . ania 1916

(Rovfugl) .

5~ Robert Collett : Norge s Fugle , Bind Il ved Ørjan Olsen. Kr. ania 1921. Dag rovfugler, s . 189-2 90, Ugler, s.290 - 346 .

6. Fr.halds og Omegns Jægerforenings 25aars jubilæum den 26- 2- 23 . Trykket: E. Sem 1923. Kap. l, s. 13-13.

7. Halden og Omegn Jæger- og Fiskeforen ing g j ennom 40 å r.

1898- febr . - 1938 , s. l, 3- 4, 8 - 11 , 17.

8. Fridjo f E. Bye: FredlØs fe rd . Oslo 1945, s. 5 .

9. He r man LØvenskiold: Håndbok over No rge s Fugler. Oslo

194 7 (Rovfugl).

lO.a.. Yngvar Hagen: Rovfuglene og viltple ien. Oslo 1952.

b. 11 11 : Hva vet vi om fiskeø rnens nåVErende ut·oredelse

i Norge? Naturvern i Norge . År sskrift 1956 (utkom 1957) :1 8- 20 .

- 43 -

11. Norges Dyreliv. Bind II, Oslo 1958. Rovfugl , s. 156-220.

12. Fuglene i Norden. Bind 2 (Rovfugl). Oslo 1953.

13. Fugler som hobby . Aftenposten, Oslo 1962 . S . 116, 185.

14 . Svein Haftorn: Våre fugler . Oslo 1962 (Rovfugl).

1 5. Fuglene i farger. Oslo 1962 (Rovfugl) .

16. Programbladet. Påsken 1967 - Fugletrekket - er gåten

lØst? (Arne Aasgaard).

17. Hald en Arbeiderblad: 16. ma rs 1968, s. 9, og 23. mars 1968 .

18. Norsk Ornitologisk Forenings tidsskrift: Sterna.

a) Bind 3 , hefte l (Jan. 1958), s. 5. Edvard K. Barth:

Rovfuglene i naturens husholdning.

b) Bind 6, hefte l (Febr. 1964), s. 7 . Ivar Mysterud:

Fjellvåken som hekke fugl på lavlandet i 1962.

c) Bind 6 , hefte 2 (Apri l 1964), s. 76-77. Holger Holgersen:

Har svartglenten ruget i Norge i 1963?

d) Bind 6, hefte 4 (des .1964), s. 169-182. Einar Brun:

AkerØya - en n y , norsk ornitologisk stasjon.

e) Bind 8, hefte l (Mars 1968), s . 11. Tabell over fredningstider på rovfugl.

f) Bind 8, hefte 4 (des. 1968), s. 196-197.

Punkt 42 . Sigmund Tvermyr: Observasjoner fra indre

Østfold.

19. Vestlandske Naturvernforening. Bergen 1963 (Hefte} .

Johan Fr. Willgohs: HavØrnen.

20 . Ringme rk ingsovers ikter:

a) Stavanger Museum.

Ho1ger Ho1gersen:

Sterna , Bind l , hefte 21.

Bi rd-banding in Norway 1954.

b) Statens ViltundersØkelser: Ringmerkingsresultater:

VII (1952), VIII (1953-54}, IX (1955), X (1956) ,

- 44 -

XI p957) , XII (1958-59), XV (1961-63), .XVII (1964),

XV I I I ( 19 6 5) •

21. Roger T. Peterson , Guy Mountfor t og P.A.D. Hollom:

Europas Fugle r. Oslo 1967.

22 . Norges Dyr . Bd. II, s . 165 . Edv. K. Barth (jaktfalken), Oslo 1970 .

23.-25,se nederst

Muntli ge meddelelse r og i brev:

Hans Stangebråten, Idd, Halden.

Harald Ødegaa rd, Halden.

Øivind Lunde, Ring, Hedmark .

Jan Chr . Pettersen, Halden. Roy Johansen, Halden.

Peder Gilstedt, Halden . Thor Larsen, Oslo .

Tore Olsen , Halden. Kjell Olsen, Halden.

Stein Bukholm, Halden.

Oddvar Torp, Id d , Halden.

Karin Anker Rasch, Halden.

Karin BrannstØl , Halden.

Eivind Pede r sen , Tistedal, Halden. H. Dalene, Aremark. T. Vedlund, Idd, Halden .

Per RØd, Ti steda l, Halden . Kai MØller, Halden .

Annet kildestoff:

Fuglesamlingene på RØd Herregård og Halden gymnas .

Dessuten er egne obse rvasjoner og originalnotater benytt et .

23. Thor Larsen: Fi skeørnen i Østfold. Eaturvcrn i Nore;e . :..:-:;s~::-i:'".;

1956 (ut lcom 1 9~;7 ): 15- 18.

24. Roy Nordbakke:NæringsøkoloGien til en populasjon av fiskezrn (Pandion haliaetus (L.)) i Østfold fylke,Sør-~orii Hovedfagsoppgave i zool .,Univ,i Oslo . 1S74 . 95ss+v,

25. : Fiskeørnen-en spesialist blant våre rovfug~er . Zst fold-ornitologen 3 (3-4) :98-101 ( 1976). -

- 45 -

Virveldyrliste for Østfold

Gei r Hardeng og At l e Haga

Oversik ten omfatter alle v i r veldyr gruppene , men marine f isk

og sjØpatte~yr (sel, hval) er utelatt . Forhol dsvis lite e r

publiser t om vi r veldyrfaunaen i Østfold , og det mes te er av

ornitologisk karakter. Således har Coll ett (1866) en liste

ove r pAvi ste f ugl i fylket , men n oen f ul l s t e ndig f a unaover­

sikt er tidligere ikke presentert . For å gi et mer korrekt

bilde av Østfolds fauna , e r denne liste n utar beidet. Den er

en videre fØ r ing a v tidligere overs ikter (Hardeng og Haga

1975 og 1976 , Hardeng 1977).

Sydhare (Lenus caoensis) ble fØrste gane påvist her til l ands

i Østfold (Halden) i 1972. - Arten har lengre ører oe er stØrre

enn den vanlige haren (L . t i midus) Typisk er også s va r t overside

på halen , noe vanlig hare mangler . Foto : J Ørn BØhmer Olsen, Halden.

- 46 -

Oversikten er satt opp etter opplysninger fra publikasjoner,

stensi ler te faunaoversikter fra en del lokaliteter og

pålitelige meddelelser fra e n r ekke personer i per ioden

1965-78-Videre e r egne registreringer la6t til grunn .

Er. del medlemme r av Øs t fol da vdelincen av Nors k Or nitolosisk

Forening har gått gjennom furlelisten oc har bidratt med

verdifulle korreksjoner . En del data vedr~rende fuglelisten er godkjent av Nor sk navne- og sjeldenhetskooite i Østfold.

Systematikk oe nomenklatur f Ølger NZF (1976). Valg av symboler har vært vanskeli g for en de l art er på grunn av mangelfu lle

opplysnineer.

Er to s ymbo l er angit t ved bindestrek, f.eks. V- F , bety r det

a t en er usikker på hvilket som bØr nyttes . Det fØrste av de

to er sannsynligvis mest korr ekt.

Pr. august 1978 e r 365 land- og ferskvanns virveldyr påvis t i

fylket . Her av antas ca. 230 arter å ha forplante t seg.

Tabell l: Antall arte r av ulike virveldyrcrupper påvist i

Øst f old . Med ferskvannsfisk menes arter som r,yter i ferskvann.

Antall art e r påvist Antall arter som har forp~ar.tet seg

Ferskvannsfisk 35 30 ?

Padder 5 5 Kr ypdyr 5 5 Fugl 284 161

Landpattedyr 36 28

Totalt 365 229 ?

- 47 -

FisK Oversikten omfatter bare arter som gyter i ferskvann, dvs.

ekte fers~vannsfisk. Av 40 ekte ferskvannsfisk-arter

(medregnet stør , stamsild og pukkellaks) , som e r påvist

limnisk i Norge, er 34 registrert i Øst f old . 3 fcrskvanns­

gytende arter e r bare påvist marint her til lands , nemlig

ketallaks , maisild og sandsmett . Sandsmett og hvitfinnet s teinulke er hos os s bare kjent fra Øst f old . Alle landets

ll naturlig forekommend e kar pefisk- a r ter er påvi st . Gullfisk , karpe og dver gmalle er innfØrt til Norge , men er ·ikke satt

ut i fylket.

Tabell 2 : Antall arter f e rskvannsfisk påvist i Øst fo ld .

Kar pefisk Øvrige fiskegrupper Tota lt

Naturlig forekomst 11 19 30

I nnfØrt 2 3 5

Totalt 13 22 35

Symbolene vedr Ørende forekomster av fisk,refererer til

artenes opptreden i ferskvann . En fei lkilde er at kunnskapen

om utbrede lsen er større for lett identifiserbare arter, som er godt kjent blant folk. Slledes er utbredels en til f lere

nærstående art e r karpefisk mangelful lt kartlagt . Vederbuk og

gullbust blir of te tatt for l være "mort", og flire og sørv betegnes av og til som "brasme" .

Tegnforklaring :

V: Vanlie , vidt utbredt , finnes i tallrike vann/vassdrag.

F: Fåtallig , forholdsvis begrenset utbredelse og forekomst.

S: Sjelden , svært begrenset forekomst, kjent fra meget f å vann. U: InnfØrt/utsatt.

t: Forsvunne t fra fylket.

?: Ut bredelse /forekomst er mangelful~t kjent .

w IIB -

HavniØye S-F Øre kyt V

ElveniØye ~ F sørv F-V ?

BekkeniØye Asp s

Laks S-F l) Suter s u Ørret V-F L aue V

Regnbueørre t s u Fli re F ?

RØye s t'J. Brasme V

BekkerØye s u t Karuss F u Sik F 2) Sandsmett s La~esild F Trepig~et stingsilJ Harr S-F Nipigget stingsild V

KrØkle F- V Lake F Gjedde V Laks el. bor s u t Mort V A bor V

Gullbust F ? GjØrs F

Stam S-F Hork F-V

Vederbuk F-V ? Hvit f innet steinu2.ke s Steinulke F

l) Ikke verifisert.

2) Bare påvist mari nt.

Klamme angir at en ikke har skilt mellom artene ved symbol­

angivelsen.

Padder og krypdyr

Alle padder og landkrypdyr i Norge er utbredt i fylket.

Tegnforklaring:

V: Vanlig forekommende , vid utbredelse . F: Fåtallig, begrenset utbredelse.

S: Sjelden , få funn/lokaliteter .

Padder Krypdyr Stor salamand er F-S Stålorm Liten salamander V-F Firfisle Padde V Buorm Vanlig frosk V Slettsnok Spis snu tet frosk V-F Huggorm

V V

F

s V-F

Fugl

28~ av landets 3qo arter er registrert, hvorav 161 er påvist

hekkende .

Tabell 3 : Antall fuglearter påvist i Østfold.

Årlig r1ulig ~rlig Ikke å r lig , sjelden

Antall re i strert ialt

175 13

83 Ikke registrer t etter ca . l940 13 c)

Total t 284

Antall ru

124 4

25 a)

8 b)

161

a) 4 av disse har trolig forsvunnet som hekkefugl: Vandre­

falk , åkerr ikse , hubr o og hortula n. b) Di sse 8 er: Glente, havØrn, fj ellvåk , vaktel , dobbelt­

bekkasin , alke , lomvi o~ l unde (underarten gr abae ). Samtlige er observert etter 1940 ; et par e.v c.!c:r. !(an c:.n.'i. hekke.

c) Disse 13 er: Havsvale, praktærfugl, grønlands -måke , st eppehØne , slagugle, lappug l e , tårnugle, rosenstær,

tartarpipler ke , taigatrost, bruntrost, gulltrost og kornspurv .

6 arter antas å være innfØrt /utsatt , eventuelt forvillede

burfugl: Canadagås , stripee~s , rustand, · mandarinand , fasan

og klippedue (bydue) .

12 arter som muli6 er observero , er utelatt fra artslisten da bevis mangler: HvitØyet a nd , harlekinand, be kk asinsn ipe,

monsolsk lo , sabinemåke , rosenm&ke , svarthavsmåke , geirfugl ,

svart st einskv e tt, halsbåndflues napper, azurmeis og brunhode­

spurv . Videre er 2 underarter mulig påvis t i tillegg: Larus fuscus -,raellsii (sildemål:e)

1 Charadrius hiaticula tundrae

(sandlo) .

5 arter har nulis hekket i f orrige å r hundre ifØlge gamle c i i

litteraturan6ivelser: Lerkefalk, turteldue, topplerke , varsler og kornkråke. Horndykker , sjØorre , dvergfalk, myrhauk,

i glutt s nipe, dvergmåke, dvergterne, nØttekråke (underarten j caryocatactes) og myrsanger har mulig hekket i ny tid,men bevis mangler. !

- 50 -

Ter;nforklaring:

R: Arli~ hekkenue , vanl i~ .

(R) : ArliE hekkende , f!tallig. r: Ikke årviss rugefugl , sjelden.

(r): Til feldig hekkende , færre enn ca. 10 hekkefunn .

(r)?: Har hekket tidligere og antas å ha fors vunnet som ruge~t.:i:l i vår t id.

t : Påvist hekkende i eldre tid , overveiend e i f orrige århundr e . ? : Kan an~i v el i r, ha hekket, men bevi s man~ler.

O: Observeres årlig , tallrike observasjoner .

(0) : Observeres nrlig , rel a tivt få observasj oner.

o: Observeres ikke årlig , sjelden. Mer enn ca . 10 observasjo~er er k.ient.

(o): Observere s i kke årlig , tilfeldiG p&truffet . Færre en ca. 10 observasjoner e r kjent.

(o)* : Som fore~!ende symbol. Bare p &t r uff e t fØr ca. 1940 , overveiende påvist i forrige å rhundre .

u . a .: Underart.

Latinsk underartsnavn e r benyttet når den p5vis te under ar t

ikk~ ti lhØrer nomi natformen , eller nå r det e r r egistrert mer enn en underart i fylket . Bare nors ke navn e r be:1y ttet

når underarten tilhØrer norminatformen , eller når det er

uk,jent hvilken underart som for ekommer.

x: Det er ukjent hvi lken underart som forekomm e:- . f!.ie!.d~!" f a!"'ter .

Små lom ( R) 0-(0) Storska rv u . a. car bo o Stor lom R- (R) o t.: . a . sinensis (o) Is lom o 'J:'oppskarv (o) - o Dvergdykker ( r ) (0) - o RØ r ctrur.t (o) Svarthalsdykker (o) Gr åhef>re ( R) o Horn dykker o ? Stork (o) Gråstrupedykker (o) Svart stork (o) Toppdykker R- (R) o Flamingo (o)

Havhest (O) Canadae;lis o Havsva le (o)"" Hvitki nngås (o) Storms val e (o) Ring gås u.a. bernic l a (c)

Havsule (O) u . a. hrota (o )

- 5 1 -

Grågås (r) (o) HØnsehauk (!'\) 0- (0)

Tundragås (o) Spurvehauk R-(R) o Dver ggås (o ) Fjellvåk o t

Sædr;ås (O) Musvåi< R-(R) o Kortnebbgås (o) KongeØrn o- (0)

· Sn!]Jgås (o) Myrhauk (o) ?

Stripegås (o) Steppe hauk (o)

Knopp svane R- (R ) o Si vha uk (0)-o

Sangsvane o Jaktfalk (0) - o

Dvergsvane o Vandrefalk ( r )? o- (0 )

Ru stand (o) Lerke falk o ?

Gra vand R o Dvere:falk

Stokkand R o u .a . aesalon o ?

Krikkand R o Tårn falk ( R) O

Snadåerend (r) (o) Li rype (o)

!3runnal(!(e (R) - r . O Jerpe (R)-R 0 - (0)

Stjertand (r) (O) Orrfugl R O

Knekkand (r) (O) Storfugl (R) - R o

Skjeand (R) (O) RapphØne r - (R) (O)

Nar.darinand (o) Vaktel (r)? (o)

Rpdhodeand (o) x Fasan < R) o-< o)

Taffeland (r) (O) 'l' rane (R) 0-(0 )

Tcppanå (R) o Vannril<se (R) (O)

Ber gand (O) Myrrikse (r) (0)-o

Ærfugl R O Akerrikse (r )? o

Praktærfugl (o)"* SivhØne R- (R) O

Svart and o SothØne R o

SjØorre (O) ? Tjeld R O

Havelle 0-(0) Sand lo R O

Kvinanå R o Dverglo (R) - r (O)

Lapp fiskand o Hvitbrystlo (o)

Si land R O Bolt it (o)

Laks and (r) Heilo

o u . a. aoricaria ( R) (O) FiskeØrn R-(R) o u.a. altifr ons (O)

Vepsevåk (R) (O ) Tundralo 0-(0)

Glente (o) t Vipe R O

Havørn (o) t Steinvender (R) o

Dvergsnipe Temmincksnipe Fjæreplytt

Myrsnipe u. a . alpina u.a . schinzii

Tundrasnipe

Polarsnipe Sand lØper Brus hane

F j e llmyrlØper

o (0) -0 o

o (r) (o)

(0) - o o (O)

(R) O

o

- 52 -

Sot'snipe (O )

RØdstilk u.a. totanus

u.a. robusta

Gluttsnipe Skogs nipe GrØnnstilk Strandsnipe

Tereksnipe x Svarthalespove

Lappspove Storspove

Småspove

Rur;de Enkelt bekkasin

Dobbeltbekkasin

Kvart bekkasin Avosett Polars vØmmesnipe

svømrnesnipe Stor jo Polar jo

Tyvjo

Fjelljo Dvergmåke

Hettemåke Kanadisk hettemåke Sildemåke

u .a. fu scus u.a. intermedius

R O

(o)

o ? R O (R) o R O

(o)

o-(0) (O)

R- (R) o o R o RO

o - ( O) t (O)

(o) (o)

(o)

o (o)

(R) (O)

(o)

o ?

R O (o)

(o)

R O

Grli.rr:llke

GrØnlandsmåke

Polarmåke

Svartbak

Fiskern?.ke

Krykkje Svart terne Sand terne Rovterne

Splitterne

Makrellte r ne

RØdnebbte r ne

Dvergterr.e

Alkekonge

Alke Lomvi

Teist Lunde

u . a. arctica

u.a. grabae

Steppe hØne

Ringdue Sko:;due

Klippedue (bydue) Tyrkerdue

Turt eldue

G,iØk Snduf;le Eubro

Eornur;le

Jor dui;le Per leucle Spurveur,le

Hauk uGle

Kattugle

Slagugle u.a . liturat a

R O (o )'(o

(o)

R O

R O 0- (0) (o)

(c)

(r) (o)-o

(o)

R o (R) (o)

o ?

(0) - o

0- (O) t (:!:')? 0- (0) (R) 0- (0)

(O)

(o) t (o)*

R O

(R) (O)

R- (R) O

R O (o) ?

R O

(o)

(r)? (0) - o (R) (O)

(r) (O)

R-un <oJ (R)-r (O)

o

R O

(o)~

Lapp ut, le u.a. lapponica (o)~

Tårn ugle u.a . guttata (o J"'

- 53 -

Nattravn

Tårnseile r

Bliråke

Is fugl u.a. ispida

!-!ærf ugl

Vendeh al s

GrØnnspe tt Gd.spett

Svart sp:;ott

Flaggspet t

Hvitrye;espett Dveq;spett

Tretåspet t Sand svale

L<lvesvale Tak s vale

F,j ellerke u.a. flava

Topp lerke

'.l'releri<e

Sang lerke

7 a rt a rpipl er ke u . a . richardi

·rr epiple r ke

Heipiplerke

Lapp i plerke

Skjærpiplerl<e u . a . littoralis

Guler le u. a . flava

(R) (O)

R O (o)

(r) o

(o)-o

R O

R O

( r) o

(R) (0) -0

R O

(r) o-(o)

R-(R ) O

(r) (O)

R O

R O R O

o

(o) ?

(r) (0) -o

R O

(o>*"

R O

R O (o)

R O

(R) (O)

u.a. t hunbergi (R) O

u.a. flavissima (o) Vinte:'erle (R) (O)

Linerle R O Tornskate R-(R) 0-(0)

Varsler (O ) ?

Pirol (o)

Stær R O Roscnstær (o)~

Lavskrike (o)

:-l"Øtteskrike R O

Skjære R O NØtt(;'kråke

u.a. caryocatactes (0) -o

u.a. macrorh:z:nchos (O)

Kaie

Kornkråke

Kråke

Ravn

u.a. c orone

u.a. cornix

Sidensvans

Fossekal l

G,j erde sme t t

Jernspurv

Gresshoppe sanger Vannsan~er

Sivs anger Hyrsanr,er

Rør sanger

R O

(0} -o ? .

(o)

R O (R) (0) - 0

o (R) (O)

R O

R O (o)

(o) (R) (O)

o - (o) ?

R O

?

Gul sanger

Hauks anger

Haeesane;er

R- (R) 0-(0 ) (o)

Munk

Tornsaneer

MØller

x RØds t rupesanger

LØvsanc;er u.a . acredula

Grans anger

R O

R O (R) O

(R)-R (O)

(o)

R O

u . a . abietinus (r) (O)

u.a. tris tis

BØk sanger Gulbryns angc r

Fuglekone;e sanger

(o)

(R) (O)

(o)

(o)

Fuglekonge R O RØdtoppet ruglekonge (o)

Hagerluesnapper R o Dvergrluesnapper (o) Grå r luesnapper R O Buskskvett R O

- 54 -

Steinskvett u.a. oenanthe R O

u.a . leucorrhoa (o)

Steintrost (o)

Svart røustjert u.a. ~ibraltariensis o

Rpdst.jert R- (R) (O) RØdstrupe

Nattergal Blå strupe

R O (r) o

(O)

Taigatrost * u.a . atrogularis (o)

Brunt rost (o)* u .a. eunomus

Grå trost R O

R;ingtrost (r) (0)

Svarttros t R O

TIØ<lvingetrost R O

Mtlltrost R O

Due trost (R) -R (O)

Gulltrost (ot" u.a. aure a

Stjertmeis ( R) 0- (0)

LØ vrneis (R) (O)

Granmeis u.a. borealis R O

'l'oppmeis R O

Svart meis R- (R) o Blåmeis R O KjØttmeis R O

Spettmeis R- (R) 0- (0)

Tre krype r R o Gråspurv R O

X

X

X

Pilfink R-( R) o Bokfink R o Bj(llrkefink ( R) o GrØnnfink P. o Gr91nnsisik R o Stillits r (O)

!3er~ir isk o Tornirisl< R o Gr;'\sisil< o Polarsisik (o)

Rosenfink (o) - o

Konelebit o Furukorsnebb r (O)

Gran;,;orsnebb R- <:n o 13åndkorsnebb

u.a . bi fasciata (o) - o Dompap ?. o l~.i err:ebi ter o Gul tyld:nebb (o)

l{ornspurv (o )'{:

Gulspurv R o Eortulan (r)? o Siv spurv R o Lappsp~rv o-(0)

Snrspurv o Sangspurv (o)

- 55 -

Pattedv:-

I alt er 36 av landets 54 landpattedyr registrert . Av disse

er småpattedyr (flaggermus , spissmus , smågnagere) ~angelfullt

undersØkt. Særlig gjelder dette flaggermus, der 5 arter er

påvist i Østfold .

I vår tid antas ca . 27 arter å yngle i fylket . Ulv og bjØrn ble ut:-ydde t i siste halvdel av forrige århundre. Dådyr og

hjort er innfØrt til OnsØy og er delvis forvi llet herfra.

Bever er kommet over fra Sverige der utsettinger er f oretatt.

Forekomster av sydhare OG mink skyldes 08Så mer eller mindre r.1enr.esket.

Tegnfo:-:.Claring :

1: Fcrplant~in~ er kjent . V: Vanli g foreKommenda , vid utbredel se .

F: Fttallic, forholdsvis beerenset utbredelse .

S: Sjelden , ~jent fra få steder .

+: FØr &r 1900 . I: InnfØrt/utsatt , forvillet.

u: Utrycd et.

? : Ptvist, men status ukjent. Y? /I?: Har trolig ynglet ,/Antas

?i $~svin F Y Dverrsnissmus ? y

Var.lic; s;Jissmus V 1

Vanr.spissmus V y

Vannf la::;2:errr.us ?

Ski~melflascermus ?

~lord f lagge r mus V y

Jve r gflaggermus ?

Lar.gpret flagge rmus ?

Syd hare F Y? I?

!-!are V y

Ekorn V y

Bever .s I

Skozl emen s y

iGatr ernus V '{

Vånd V y

Mark!nus V y

Liten skogmus V y

innfØrt .

Rotte (b runrotte) l!usmus

Ulv

Rev (rØdrev) Fjellrev

Bj Ørn

RØyskatt

Sn:>~mus

Mir.k

I lde r MO.r Grevling Oter Gaupe Dåhjort (dådyr) Ejort

Elg

Rådyr

V y

V- F I

u y+

V y s+ u y+

S- F y

F y

V y I

s y

F y

V y

s y

s Y?

s y I

s y I

V y

V y

- 56 -

I . tilleeg foreligger et eldre funn aneivelie av storflagg!rffius (Nyctalus noct ula) , men dette er ikke verifisert.

Angivelser i eldre litteratur om at lemen (Lemmus lemmus) er

pltruffet ~ fylket, rnA også ansees som usikre .

Litteratur

Collett, R. 1866: Fortegnelse over de i Smaalenene foreko~rnende

Fugle . S. 32- 45 i Zoologisk botaniske Observationer fra

HvalØerne. Nyt . Mag.Naturv. 15: 1-83.

Hardeng, G. 1977: for Østfold .

Rettelser og supplerinr,er til virveldyrl:ste

Østfold- ornitologen 4: 26-27.

Hardeng, G. og Haga, A. 1975 : Liste over re gistrerte fuglear~ e r

i Østfold fylke pr. 1.10.1975. 0s~fold -ornitolosen 2(3-U ) : 13- 18.

1976: Virveldyrliste for Øs tfold pr. l. november 1976. Østfold- ornitolocen 3: 112-127 .

NZF (Norsk Zoologisk forening) 1976: Norske dyrenavn.

Virveldyr. Fauna 29(4) : 1- 64.

-57-

Forekomst av beve r (Castor fiber) i Østfold

Atle Haga og Geir Hardeng

Beverens bestandsstørrelse og utbredelse i Norge har lenge vært relativt godt kjent (Collett 1898 ,0lstad 1937 og Myr berget l 967).Arten har i de sis te 15 år ekspandert på grunn av innvandring av dyr f r a Sver ige(Myrberget 1977). På svensk side nær Østfold er bever sat t ut på flere steder i de senere år . (Weinberg 1971) .1 1970-årene har den hatt tilhold i noen vas sdra g i østfo1d,men til nå har arten bare vist sporadisk opptreden i fylket.

Meget gamle res ter etter beverdemning er funnet i en myr i Trøgstad,og er nøyere omtalt av Wollebæk(l945 ).Han antyder at beveren sannsynligvis forsvant fra traktene for minimum 2-300 år siden.

Lokal i t e ter der bever er re gistrert ett er 1970:

Rødsvann i Berbydalen,Idd,Halden 1-2 individer fantes i o~rådet i begynne l sen av 1970-årene (Hardeng og Nordbakke

1 974 ,Lid 1976,Myrberget 1977).Ingen beverhytte er påvist,men mye gna g samt utgravninger i den leirholdige elvesiden.

Sa nnsynligvis forsvant beveren herfra ca. 1974-75 (Jørn . B:>hmer Olsen pers . medd)

Halle r øde lva ved Bokerød ,Idd ,Halden Bever har hatt tilhold her fra ca. l 969 . Ut gravninger i elvemel er vanlig,men i 1978 ha~ den begynt å demme opp(Toralf Svendsen pers .medd.). Like på svensk side ca. 3 km .N for Bokerød finnes steds­navnet Eyrhustjarn.Byrus er et lokalna vn på bever i de svenske grer.setraktene,og navnet kan antyde at arten har vært utbredt her før.

Rjørelva ved Femsjøen ,Ha lden To sikre observasjoner av arten ble gjort medio juni 1976 (O,Johansen pers.medd.).

- 58-

Elva mellom Tolsbytjern og Stora Lee, Aremark Bever ble plvis t høsten 1977 . Da ble de t revet en beverdemning fordi var.n s tar.den i Tolsbyt jernet steg slik at dyrket cark ble satt under v~nn. Også i 1978 er de t registrert ferske gnag her (Anon.l978) .

Angivelig er bever også registrert noe lenger syd i P.e. ldenvass­draget (Op.cit.).

Diskerudlora i Ørje-elva,Harker 2 indi vider påvist før ste gang ca .20/7-76 , og sener e ble dyrene sett av flere personer. Gnag p?. osp ble registrert på be gge sider av elva( Anon.l 976 ,Lid 1976) .

I 1970-71 ble 1 bever felt i Earker og i 1968-69 2 indi-vider i y~~~~-~~~~~ (kilde: Norges offi sielle statistikk 1978:Jaktstatistikk 1846-1977 . 0sl o 1978.1 90 ss.)

I tillegg til disse funn ble en dØd be ver funnet i

strandkan ten ved Kase , JelØya,Moss 25/S-1969 ( V. Ree pers .

medd .) r1el l om RaJrJce ste.d og Trømborg skal finnes stedsnavnet 3j erdv.la

og helt sydøst i De12:ernes ligp,er et vann ved Bjør-va..."lr..:::::;. .?.nt=

at navnene er avledet av bjor (=bever),noe som kan ar..tyde s""ær gamle forekomster i Indre Østfold. . •

Det er for tidlig å si noe om en med t~den kan f a en per~aner.t

beverstamme i østfold. Beveren er kjent for plu tselig å skifte oppholdssted,og den er ofte på vandring. Irnidlertid skulle forholdene ligge vel til rette i disse trakt ene,som har tall ­rike vassdrag og rikelig med innslag av løvtrær.

-59-

Litteratur,

P.nonym 1976: 23/7-Beverpar holder til i Ørje-elva? Indre Smaalenenes

avis. 11/8-To-beint bever 1 Ørje-elva? Indre Smaal.avis 18/8-Beveren i Ørje-elva går på fire. Indre Smaal.avis

8/9-Beverne i Ørje-elva 1 full aktivitet.Indre Smaal.avis 1978:

28/4- Bever i Aremark . Indre Sm:1al,av.is

Collett,R.l898:Beveren i Norge,dens Udbredelse og Levemaade. - Ber gens Hus . Aarbog 1897Q_):l-l27

Hardeng,G.og Nordbakke,R.l974:Den terrestre vertebratfaunaen 1 Berbydalen og Indre Idde fjord. - s . 51- 59 i Borg­strøm,R. og Eie , J . A. (red):Inventeringer av vernever­dige områder i Østfold . Rapport nr.l:.Z_,l974 fra Labora­toriuT:l for ferskvannsøkologi og innlandsfisk,Zoolo­gisk museum, Universitetet i Oslo.

Lid, G. l974 : Bever funnet i Ørje-elva ved Halden.-Fauna 29: 142-143

Myrberget,S.l967:Den norske bestand av bever,Castor fiber. - :1eddelelser fra Sta t ens Vil tundersøkelser , 2 . ser ie , no.26.

Hyrberget,S.l977 :Beverens utbredelse i Norge omkring 1975. - s . l3- 18 i Nordiskt baversymposium 1975, 23-26 sep­

tember, Ramsele,Sverige ~ Rap porter och Uppsats er,No.26. Institutionen for skogszoologi , Skogshogskol an , Stockholm.

Olstad,O.l937:Beverens(Cas t or fiber) utbredelse i Nor ge .­Nyt.mag.na turvid. 77:217- 273

We1nberg,M.l97l:Baverinventering.Statens naturvårdsverk 7 Na.1:u.•v~nl.s b.!:l"r<i:n.

Wollebæk,A ,l945:Bever i Østfold i tidligere dager.-Naturen

69:381

-60-

1'RU"ETE SÅRBARE OG SJEI,DNE KAggr;,~tl~~!LL~~~fQ:W ======b======m==============------------------Geir Hardeng

Østfold er botanisk s ett forholdsvi s dårl.ig undersøkt.Dette skyldes bl.a. grunnfjellets sure og ka.llcfattige bergarter . som oftent har en tri­viell f1ora 1 oom virker lite attraktiv· på botanikere med rene florist­i ske intere:.>scr. Kyststrøkene i fylket og områder unrler marin grense (ca. 190 m.o.h.) med skjellsandbanYce~~leire med kalkfragmenter,er best under­søkt pGa. høyest artr:rikdom og flest sjeldne arter.-En rekke områder er i de senere år blitt undersøkt i regi av det offentlige naturvernarbeide samt ved ekskursjoner og kurspå N.L. H.,Ås og Universitetet i Oslo.

Med utgangspunkt i oversiktcn,Liste over antatt utdødde,truede,sår-bare og sjeldne plantearter i Norge ,ved H.Chr.Gjerlaug,1977, stensil (7 ss . ,Hamar 9/2- 77) , ~-11ljøverndepartementet , er den foreliggende list ­en over de arter som forakommer i Østfold satt opp. Den norske listen i~~eholder 245 ~rter/underarter . I følge de opplys­nin~;er jeg har samlet fra littcratur,Botanisk museum i OfllO og fra bot.anilcere i 0stfold,er ca.qLJ av artene pl den nasjonale listen ~åvist i fylket.-Ohlkring ~50 ville karplanter er kjent fr8: . fylket.

. ~·· t •

Art<::m. stC1r i fare for å dø ut i N:n:·ge og vil neppe overleve om de truend<> fa~torenr fortsetter å virke som nå .

q_ FrnlcP.b i t (forsvunnet fra Øs tfold) , kjemputarr,honningbloms t ,myr.flang:;:e

1 kjempehøymol , kjempcsoleie ,htllclcarse, vannkjeka.

J\. r t end::an bli akutt true·te. i Norge i nær fremUd. om nAgative faktor-er f orte(;.tt får virke uhindret . Strand.r.1alu1·t Øotersjøsøte

:9ver gmarinø !lkel Dvergål !O! ?;r<;)OS Spr iY::e oGtg.ress Sko gi~;,: ::~o l

!~noll:!ljødu.rt

Yarvi !tke Klokke oøte

VassteJ.g Tråd bregne Hyrte l a Granntj ønnaks Dve:cgsivaks l:nollsoleie

Stivt havfruegras B~l<e starr Hinte l tR-in Kubjelle s~~dkarse

Kry9beinurt Tornbeinurt Kranstusenblad Strandtistel Kammjelle Hjortetrøs t

Ertevikke

Hestek jørvel Gaffel urt

~E~~~~-~-5!~E~~-~2-2G_Q2_~_y!~~-~~!!!~_2EE~~!~~2~~~-~~~-h2E~~-!!1_Y2!E2-;ilta.k i fvlket . • . ·--··------\:..----

- 61 -

Arten har en liten totalpopulasjon i landet ,men or for tiden en akutt ~ruet eller sårbar.

verk- l l

Korsandemat Stor a..11demat

sæu11 Topp s tarr Prikkstarr Flue bloms t Fjærehøymol Nebbslirelme Horn bl ad Saltsoleie Da.11Sk skjørbuksurt Gr<ldodre Sv en sl~ asal J ordb<::!rkl øver i:Jycrc;lin Tref eltevjeblom ::ru.s::·rø i·Ies t errot Stra."'l.drisp Tuseneyl len !rizt!st er AksYeronika Vår salat Krattalant Zseltistel Lodnefølblom

Vasspest Hartmann s tarr Smalmarihand · Ev jeslirelme Gul veis Strandldl Sørlandsvikke IIørk..."lelke Gulrot Dvcrggyllen Vannveronika !liarkmalurt Grise blad

Smal timote i

Tuestarrr Blodmarihand :·iyrst jerneblom Gul hornvalmue Svartmispel Bråte storkenebb Skjoldblad Eitter c;rønn Smal s øte Bald<:emure Stjern.ti s t el Stivsvingel

:~antløk (forvillet?), spr øarve (mulig påvist , gått ut ?),legevendelrot (mulig p~vist), dikesvineblom (forvillet) , brudelys (utplantet) .

To arter er fredet i Østfold , misteltein (fredet i hele landet) og eselti s t el (fredet i Hvaler kommune).

Lands planenfur ve rneverdi ge områder oe forekomster , ~liljøverndept .

angir i den botaniske delen (ved Jnmar .t'larker)fra Østfold flg . arter , so:J :~å sil:res spe sielt i f ylket :Hestek jørvel (1 sikker forekomst i

landet) , strandmalurt (bare kjent på Hvaler her t il lands) , eseJtistel , kjecpehøyool (Lista+ 1 forekomst i Østfold), s vensk asal (1 nat urlig voksested i Norge i Østfold) , kalkkarse (bare på Hvaler+ Onsøy her til lar.ds),froskebit (var kj ent fra 1 sted i fylket , nc~ forsvunnet).

I et arbeid me d å sikre truete arter i Østfold , or det nødvendig med tillet;gsunder sø:<:elser av tler l ol(al karalcter. Re~istrerineer pågår i S­:{orge i I!iljøver nclepartementets regi , men det t e er ilc}æ t<.Lstr .. l<k.<!li.y

Det i:'teelle er om en ec;en verneplan f or truete/si:•.rbare plantearter blir utarbeidet i Østfold,pil. linje med myr-, edelløvslwg- OIJ v<ltmar"csre­servat:pla.."lene. l~n slilc plan m:l eventuelt bli i ntern o~ ~·- sø~~e .'l. bevare eru:el tar'~er O[I forekomster der flere sårbare arter finnes . Som sil.rbare må

beteGnes arter son er sjeldne og/eller er høyt spesialiserte med snevre økologiske preferansegrenser.Truete (= s jeldne arter som holer på å for­svir~e innen et område)må t illegges stor vekt i vernearbeidet.

l

N

i

:S·Jtani.slc verne o.1.'hq_\.d kan deles i to ; Y~E~-~y_y~~S!!!:~.J~~ .(plantesrun­

~~1) og y~~-~Y-~~~1!~!!~E·- Vegetasjon kan v~re verneverdiG pGa• sin njcldenr..et/ egenart, li ten grad av kunsUg påvirlrninc; eller pga.. ek s t rem

geografisk belieGcn.'lat , Verneve:rdit; Y!!S!!:!:~§,;i~~ bør nødvendigvis i.ld-.:e inn­

ho. sjeldne eller sårbare arter, da utforming/struktur og samfunnen es sam­

mensetning (kvalitativt/kvantitativt) kan være tilstrcldcelige vernek.Lto~.I-.­

Lcr. - ~E~~E bør vernes spesielt når de er sårbare/sjcldne/truet~eller ho.r ·oegrens et utbredelse innen et geografisk omrilde.Arter kan være

truet global t/interna.sjonal t, i nordisk sa.nunenheng , i landssammenheng/na­

sjonalt,regonalt/landsdelnsammenheng,innen et fylke eller i mer l okal/

kommune.l sammenheng,

En art <:!I' cer s~.rbar overfor ne ga ti v påvirkning i - de perifere delene · Lk~~

av utbredelseson..rå det ,der artenVhar k'v.nn.et tilpaose seg gjennom lengre tid sammenliknet med i kje•..cOrn.'!;'ådone.-VokE>ested.er !or pll'\nt<'l:t- \>'od

a.rtcn4.~ utbrcr1e lse::JBrenact- bør derfor beskyttes ,Dette vil opprettholde

den naturlige utbredelsen og vil samtidig muligjøre en v.t.dere nattælig

ckspandnjon og tilpaoning til nye voksest~~.-l<l.r. - Eksempler i Østfold er: L:>kaliteternær vest-(øst-)grensen for øs tlige (vestli ge)arter med en

~o::ltinental/ innlan1spr cr:;et (atlantisk) utbredelse , f.eks . finnmarlcspors

( trådt:r·eene) . Viaere ved nord-(oyd) ;;rens en for varmekjære/sørli.'ee (kulde­

t~.lende/nordlige) arter, f.eks , aksveronil~a (kongsspir) eller arter nær

havniv'i som vanligvis e r alpine/subalpine,.f,el~:J ,dvergbjørk.Enclelig bør

erJc0l t e vo::Cs?steder i marginalområ der innover .t. fylket for suboceaniske/

kyct'bundne ::>.rtr-:r Bikrea,eksempelvis for rome.

.....-----·-, to~d"-.5.-.n ! .: \/

~~-::_ .. :._ '"-::Y ~~ · · . .-:.:-.. .

~~ + ,_ ,..• ; i · ---~ ~ Vo.nll_3

... ... + t' .. + + ...., "" -t T 't ..

-4- .. .... + + + ~ ... 1" + .,. t-

~ ... + ... + ... 4-,.. + .. .. + + t

+ ... - sorliG

IJ.-lpust­l.oko.li ~ .. '\:.

B•si<1H .. nci" *<.LtoK llo_., v .. ,..4. o\ttucl-1:

i.. d<M"At -'>on.ot" av

!.\tbrcc\~\.,~om~d<tt

s:dsse:l e>.:l-t~·uer utbr cu.el:Jcn t il enVart innen et geor:;rafisk område ,f. eks.

inn~~ et ' land: Arten er mest s årbar i utkantene av utbredelses-

O:::lr.1rlct i nord, og besky ttende til tak Jean være aktuelle i denne sonen,

:.rten er ikke ~~Ld~t~."nas.jonalt' sett~en er ojeldcn i "fylket~I de tte til­fellet må utpost-lolcal i teten sikres spesial t,- Finnmarlcspors er benytte·~

som eksempel fra Øst=old·p~ neste figur,

5 11 •• ~

Utbredel.sen iiv finmarkspors i Ø.!{old. Innfelt figur viser utbredeLsen i Skandinavia. Tett .skrat.'ering viser vanlig joreJromst.

Kartfig. :Utbredelsen til {in­maTkspors i Østfold, forklaring - se fore-gående side. ,

Fig . :Vertikal utbredelse av to arter A (lavlandsart ) og B (høyfjellsart) B

t•L "•Y~... · d~ vcrt<.ko.l~ ( ) ~i.;urenYviser skjematisk utbreuelsen av en lavlandsart A og en høy-fjellsart (B).ATtene bør besl"Jttes i områdene som pilene antyder,der de

vokser i s i ne ;;Jar{Sinalo=åder.

:.Ya."lge arters opptreden i fylket skyldes mennesket, f.eks. ballast­pl~~ ter på søppelfyllinc er oe arter som er innført o~ forvillet , bevisst eller ubevisst.Rcnt unntaksvis bør i nnførte/plantete arter sølces bevart i r~turvernarbeidet;i fylket bør eksempelvis bøk (plantet) bevares

noen steder . I noen tilfeller kan enkeltindivider eller enkeltgrupper av en art være verneverdi ge uten at arten selv har spesiell verneinteresse . Det kan dreie seg o~ lokale varia."lter med spesiell form eller farge . Tr ær av høe alder og store dimoensjoncr tilhører denne ka tegorien,og det var her de "klassiske" naturvernar beidet begynte .

Vernefori:ier -----------a) Det ideell e er at sjel dne arter silcres 11anonymt11 innenfor e t område med andre verneinteresser , ! . eks . e t myrre s ervat .

-64-'J) J~rt~>fre§.l_~ing , Offcntlig r.aksbe:':1.andling og fNdning kan lett mcd.føre

e·:; 0lcet presz pil arten og vokscplar,sen. Almenhetens og iverige planter.am- i leres opp~aerksomhet på verneobjektet kan lett ra: negative følger,-Et

Jo~ac::li::;k eb;;er:rpel i o~ måte er arten al taiha u.kskjee;g fra Nesseby i Fin..­

r.Ja:::.•~.Artea ole regelrett 11fredct i hjela og er n·.Jce registrert ht'r til

J.cnd ~; si!len 1J3G. ; .. --c~;cfr~U..-:inger uten et biotopvern har oftesJ,; li ten

ve::rdi.D0t hjelper lHe oiu mistcl teinen e:;:: fradet om ver·cstrærne (oftest

Hn\1 i 0::;tfolc1) blir hogE:;et ,Artsfredning av misteltein må kanskje opp­

fa~tes d1t hen at 03s~l vertstreet er ~ l"et1et , for uten Yertstre - ingen

rl:!.steltein,Arten har forsv1.u1net f::.·a. flere steder på Jeløya pga,p1ulcking ,

r.;en flere fore~comster fin."leC Emn:l der,

I 'ln hør:.;Jeg<'.r.i ·på Hvaler vokste den sjeldne e:::;el tiotelen,:Fln ville

ve:::n~ artr)n,og omr.".det blr: .i.nr~.cjøpt og omhyg~::elig im1gjeroet , Dette hin<1• l:']t O.?;Si! i:øn:>ene i il l<or.1,~e lnn. Dot volw te• d.a opp en tett ersosmattot hvo:t:•

tistJ.cne i kJ{e tri vel. co , siden arten er næringskrevende og Cl.' avhengig av

gjø•'\9_5.ng for å kla:ce scg. -:?lant~n f i nne::; en..':lå på Jokaliteten, I:wn bare

no~n f!l. ~ksempl::u-er,Poreko:nr.ten er fredet. men bør nok tilføres gjødsal !:or {t :f.å e:n levC:dyktig be::;i;.-.nc1.

F:roskebi "t er nå forsvu ... "lnet fra vokscplassen ved o ttciu i Harker,

Dette kan ba skjedd pga, varmstandssenkning.- Flue blomst og kanmt:l.rimjelle

:finnes i f.vlket på et a -t;0d i Or.søy ,men kan rasl~t for:::viru1e pga . be bygg- .

o.l [le, sl i ttas je OI!, griivir.g i skjel.L(_rcusforckomRter (til jorclforbebringa­

l!lidd.el) . - Disoe få s predte eksem-plene antyder at en artsfredning ilcke

er tJl ~:t:c~:ld::nlig,men vil være Qm:.rtig sa!!li!len med biotouve:;::n<JnCie tiltale,

c) l::rJ;:al te S!":l'l arealer med særliG interepsant flo:t"a 05 sjeldne/ sårbare

ar.tc:c ~ør fre des som botanisk naturminne i Østfold, Dette kan være alctu­

el t innen Gt erle beferdete f :dluftaområder i kystsonen. - En re1d:e sj~ld­

n e arter finnes nettopp ved kysten i fylket , f , cks,myrflangre,kjempehøy.; :

mol, s t:::-3.ndmalurt , !cubjel lc , heatckjørvel,lcrattalant, miste l tein,kall:karse ,

otrandtistel, wtran.dlcål, ~.ll ho.r.mralmue m,fl.,forutcn østernitrt og alant­

rot~l;om ildce er tatt med pil den nasjonale listen nevnt innledn.i.n~svis,

Sanrh;tr<:!ndene i fylket er naturlig nok ync1cte utfartssteder og slit­

ta.aj cm kan derfor bli r_;anske stor på vegetasjonen , :r~n a:r:t som strandtist­

«;]. sy:1c3 r·~rlj~ ut oatt :p?. Glilce stecler og bare noen få vokseplasser p~

!:•raJ.G r og i. Råde e:r Ljoat , Dcrsom en slik plante stå r i veien pti . en .ellers

.f in c.olpla~_: ::; ;o lir den lett l ul: et bort , Dette skjer pe;a. uvitenhe-t, u.betenk-·

~omhot O& manglende opplysning/informasjon fra naturvernhold,-En må anta

at noe slilct kan ha ,,lcjed.d . '- .friområdet · Storesand/Ørekroken på Kirlc­øya,Hvaler,der arten inntil nylig vokste,

For få år tilbake ble en liten· forekomst. av kløvercrt påvist på en !

r,tra:rHl i R~de,som eneste voksested i Norge , Forekomst e n har nå 1l!Uli g gått ;

ut,da en båt lå i opplag på stedet • .i. > .:.

-65-

Dreneringer , kul ti verinf.!stil tale og byGgeprosjekter m, v. kan lett

spolere si!lå fore}~omster av true te arter, - det er derfor nødvendig O. sikre 1

noen vokseplasser for sjeldne art.e r i fylket .

d) Dersom intet truer et volcsested , eller e n ønsker at forekoms t en

bør forbli mest mulig "anonym",kan avtaler direkte med grunneieren Vl:lre

g~stig , Dette v il kunne hindre a t arten forsvinner som følge av ren uvit­

enhet/~lende opplysnine. Bn avtale er imidler tid ingen varig garanti

for at forekomsten forblit-inntakt i fremtiden, (

e) I andre tilfeller kan en markerin,; av planten være en egnet"beslcyt-

tel~'. ::::n staur/pi:nne eller et l i te bed av stein rundt stedet kan hindre

at den tråY~es ned eller a t folk uforskyldt velger sol eplassen aldcurat

~å stedet ( tils varende med teltslagning og lagring av båter m,v.).

:t') I områder langt fra bebyggelse og menneskelig akt i vi tet med li ten

ferds el , er de t neppe nødvendig med med vernetiltak for enkeltforekomster

av sjeldne arter,

LH.:!i.!l!'S!-!JJ.J:::

)_nonyn 19?6: Sjeldne planter soQ t nnecr vårt vern. (25 arter omtalt/av­

bildet ,1 er i~ce nevnt hos GjerlauG, 1977 , nemli c huldreblomst ,

soc er :9::.vist i Østiold) . S ,342- 343 i : Norsk nat urleksikon (Det 3este h/G) , Oslo .

antatt Gierlau:: . H. C, 1311.: Li ste overVutdødde, truede, sår bar e OIJ sjeldne plante-

arter i Hor.::;e ,Stensil , Hil j øverndept . 9 ss , (Hainar, febr . 1977) .

Hardenr,,G . 1976 : Verneverdic;e og s å rbare plc>.nte- or; dyrearter i Østfold . LandGkapsvern 10 (1):8-1 0 .

Hul ten, i: , 1971: Atlas llver vaxternas utbrednina i Norden. (St ockholm)531ss, IUCN (International Union Conservation Nature) 1977 : Li s t of rare ,

t hreatened and endcmic plants in Europe . (Threatend Plants Commit­

tee, Kew,United Kingdom) , Haure and environment series nr.14 (Stra..s· bourg) 286 ss , (Norge s . 169, 36 arter nevnt ).

Il :Red d.a t a bool~a (fl. utgaver) ( 3 s . fra !IT orge ) - Oversikter over

arter son er truet/s~rbare i global sammenheng.­Lid , J . 1974 : l-Torsk og sv ensk flora, (Os lo) 808 ss .

Lye , Y.: . A.1 968: ITorske orideer i faresonen . Norsk Natur 4:8-15 . (fettblad,

fucilereir , myrflangre angitt fra Østfold pa u tbredelseslcar t i N. )

Harlcer , Z. 1976 : I:andspla.'1en for verneverdige områder og forekomste r.Bota­

niklc . Østfold ,Avsni ttet:.Arter,Hiljøverdept. Oslo, ( 2 ss . )

Norderhaug , I·I .1 978: Truete arter .

Staten s naturverninspel.:tør , Hiljøver dept.Oslo . Stensil, 2b s s1aug

7?8

Nordisk cinisterr å d 197g ( in press. ):(Oversikt over truete/sjeldne

p lantearter i Norden. )Blir mulig publisert i serien:Nordiske ut­r edninger (}nJ-serien).

-66-

SlJPPLE!IiEN~ TIL: ØRA-ONRÅ.DET VED FREDRIY.STAD EN LITTERATUR- OG =c=======~======~===~=====================~=================

~~&~~~~B~~~~b;~~~~~~~~~~~U=~~g~~~=~

G.Hardeng

Over nevnte litteraturliste er publisert i Østfold-natur nr.1:1-17

(Fr.stad,nov.1977).- Sidehenvisningene i margen i foreliggende oversikt

refererer seg til Østfold-natur rrr.1 (1977).- Nye referanser mottas·med

takk ~

s.2,tillegg i ~EE~E~E~~g-~~~~E~~~-~1~1Q): Flere data "i delrapport nr.4: Vannutskifting i estuaromr~det.Upublisert rapport deponert ved Norsl~ Inst. for Vannforsknine (NIVh.) , Oslo .

s .::J,før Berg (1 962): !:E~~!!~~~!!:. !.:.!iE~~:.21nQ : En undersøkelse av Glåma i Øst-' Østfold .- Delrapport ~T . 5:Sammenfattende del.(95 s~) .

S .59- 60 , tabeH 111-:Viktige arter i Glåmas høyere vegetasjon, bra.l~l~V<LIUlsomrfJ.(let (Trolig flere dat a i delrapport 3:Biologiake,

iske forhold. Upubl.rapp . de p. v/NIVA 1 0slo.)

s.3,etter Lid (1955):_~Y.~~~:.~.!1~1! :VerllcverdiGe områder i ytre Østfold. Botanisk rapp.nr. 2;> , I.andsplanen for verneverdige områder

ot; .forekoms ter, botaniJr.Jc. Nil jøverndept . ( 13 ss ., 18 X-lister, 8 ss.tab.) - Øra s.2:kanalen/hjertetjønnaks .

s.i,:før Hnftorn (1971): _l:;.Y:;i.fllltllc.Ilc.l~l§.: Gutten som Norge glemte . Bolcen om

Johan Koren .(Gyldcndal) , Oslo,194 ss.-(lcap . 2 ,s.1 2- 33:Gutte­

dagene på Hval8r og Fr.stad.-Øra s.24-27 :J.K:tolc en snøugle

:På Ør:~ moll. bare hendene ! ca.1893- 94.)

Qe~~~~:.E :.~i3-~~E~E~!!.d21~: Fo.unisti s lc rapport fra Vestfold 1975 . Vflr: f uglefauna 1:)?.-~5 . (Øra s32 :halsrincmerket lc. svane) :

;. 7 1 etter Hage>. og Hardcn,3 ( 1975): ~~~~~~~.!.2:.~!.121~: Hettemåke bestanden langs l<mgs ØstfoJ.dlcysten . Iauna 31: 93-1 04- . (Øra s.94- 95 , 97,100,

103) • 71 etter t~oksac ~; ( 19 6n): )}§Q.!l~!.QS!:!:!:~i:E21~12: Hvillce ruter benytter t relclc-

Ltt;lene i Uore;a? Fjellv~.lcen 3 ( 2) : 2- 3 . (trel::kleden Fredrik­staa.øra- øyeren- .Ålcersvika omtales , kartfi g.)

.B~·1G,etter Bornan (1973): !~1~~~~~?:.:.-~!.Q!.ln~:.Pylkesvis oversikt over orni- ' tologi sk viktiBe våtmarker i 1torge.Østfold.Miljøverndept. rapp.stensil 31 ss .(Øra s.15,23,17).

- 67-

s.S , etter !lclgersen (1968) : ~E~~~..!.~!-~2§1: Plan on opprettelse av fu.:;lcre ­:>erva-ter . Oversi:::t over fornlac; pr . april 1967 .Stensil , stat­ens naturverninsp. , Tr . heim,6 ss. (Øra s . 1, lcalt Gansrødbukt..:\

s.9,før Østfold Orn.Forening (1972 + 1973): ~!~!~~~-Y~~!~~~E~~!~!~~E-12§~ (Lis-te over 136 vJ.tmarkslokaliteter i Norge , -til IUCN­International Union for Nature Comservation,Projec t Har . Stensil , Ås v/Y . Hagen.- Gansrød/Øra nevnt) .

s . 9 ,etter Berntsen (1975): :§~E!:!~~:gl.~.:..1 272: Vern av våtmarker. Nor sk Natur 11:104-106 . (0ra s . 105 , 106) .

~j~~~~2~~.:.1222: Skjærgården som våtmark: Store verneinter­esser og sr.~<l konflikter. rlilj ønytt nr.6: 23-26 . (Øra s . 25).

s.10 , etter Miljøverndept . (1 972) : !:_l_g;l~Y~!:!:~~E!.:..1272: Salcsoversilct for VJ.ljøverndept . mai - 72 - mai - 73.Stensil, 16 ss. ,Informa­sjonsavd.,Hiljøverndept . Oslo . (Øra s.6 - Ørautvalget/fersk­van...'1stilførsel/!canalen).

L~~~~Y~E!:~~~!.:. 1z7§l Forslag til fredningobestemmelser for 0ra naturr.eGer vat i Fredrikstad of (og!) Borge kommuner , Østfold fylke .Stensil , april 1978,5 ss . +kartvedlegg 1: 10_ooo Hiljøvernclept . Oslo. (videreføring av anonym,Krohn,1 977) .

L~~j~YS~!:~~~~.:.127§: Pres semelding om Øra-s~cen . Stensi1 , 2so.

H.dept. Oslo.(Re.:Jervatforsla~et sendt ut til uttalelse)?5/5

t~~~~Y~E~~~~!.:..12]~ : Øra ved Fredrikstad: Naturreservat fore­slås opprettet. J.ii ljønytt nr.4:7-8.

s. 11+ 16, etter NNP. ( 1974+ 1975): !_~-i~!E~!l1272 : l'!NF representantskapsmøte i Arendal 23 . og 24 . mai 1975 . Norsk Natur 11(4) :bilag(XIVss) (Øra s . VII v/B. Berntsen).

!!~_127§_:_ Våtmarl;:ene må vernes. Nor slc Hatur 12 :8- 9. (Øra s.9:IIcnvendelse til Regjeringen) .

s.11+17,før Nor sk Zoologislc Forening (1970+1973): ~~E~~-QE~~!~!~G~~~-E~E­~~~!:G_1211- ~G-2271lltrsberetninger 1973- 74 og 1976- 77 . Sterna 13:122 og 16 : 204+206 (Øra- kortbølgeantenner/skad· er p<!. fugl , NOF/ØoF).

s. 11, etter Østlandske 1ra turvernforening beretning og inrucalling (Øra- sal;:en s. 20) •

(1973-77): ~!_~_.121§_i§~YE~!):Års­t il årsmøte 1978 (Nittedal)24 ~s.

s .12, ØOF,etter Andersen (1974):A_n2~~p~~u~J1~2~1~-~l~~-~~19J~~Østfold.

Sterna 11:262-263.(Øra-ekskursjon v/ØOF) .

-68- .

s,12,ØOF,etter HoellC1975): ~~~~~~~E~~g~Q~J211:Østfold, Sterna13:1 22,

(Øra- ekskursjon/foredrag/registreringer ØOF ,Kortbølgsender

v/NOF),

s:,13,ettt'r Gubr.i.elsen (1 976) : ~~::s1.~.Q~12]§:Fugletårn ved Helles jøvannet,

Toppdykker'n 1 (1):12-13. ( Øra s.12 , fugletårn foreslås).

;;:,14,otcer Eolthe (1 '377) : §~!!~~§~!:l.t~h1272.: Fur;letarn,noe å tenke på?

Østfold-ornitologen 2(3-4): 34-35. (Øra nevntrbør fil tårn),

I ,i tturatur- o;; kilde~versiktene fra Øra-området i denne liste og i Østfold­natur nr .1 (1971) omfatter ikke artikler/notiser fra dags- og ukep:.·ensen, da riet Cl.' u:nulig il. :ff~ r,m r1~~lclconrto ovrn:sil<;t fra donno lCi1clo, - X • .l.lcooå hiU'

det vært en del reportasjer fra området i radio og TV i de senere ~rene.

Litt0ratur uten orgir~lopplysninGer;som bare er referert fra oppgitte lit­teraturrefera.nser,er utelatt fra listene, y~~~f~~g!:l:

Enda et ~.r er g<ltt uten at noen endelig avklaring av verner,aken Øra

r,ar funnc1; sted ,i-'orsl acet ble i mai 1978 sendt ut av l\Li.ljøvcrnde:pt. til ! i

d.c b~rørte instan ser til uttalelae nm svarfrist innen u tgangen av 1978, . ! 1979 blir dermed det "hist or5.~ke " året f or endelig avklaring for Øra­o~æ~det ,- freuninc eller utbygnine .

Derson de 92!:l~E~~~ dele~e av Øra-området mot formodning i ldce blir varig vaTne t som naturreservat, nlå de igjenværende våtmarksomrad~ne o:nlcring

Glo=:;u; utløp bli fredet.Disse er ingen "erstatning" eller alternativ til

det unpce Øra-?r.m:\aet ~følgende områder må da sikres som en nødløsning :for v<\tr.larkenc i Fredrikstad-regionen:

Or.rrådenc 0 og N f or Tvisle/lTes-Ramsøy,Borge

!Te s!r.i l en, Borgr1

Ul vika/riar ll:ovasundet 1 :Borge

0-;:l::dsl:il en, Jlo r ge

I•'u,5l.<Jvikbukta ,Kr~kerøy

Strid'3n om Øra- 0mrådet har i alle ~r vært knyttet til de sentrale delene, ilvs . Gansrødbukta/IIe:.;teholmen-ornrådet.Omr:'l.dene Ø og N for Tvisle/lfes- Ramsøy og ~Tes:dlen inngår i df!t foreslåtte r eservatct, men disse er i t k e trueti~

Arboide t med vltmarksreservat-planen i Østfold pågår i 1978 . Øra-området og Y:urefjorden i Rygge/Råde er utvilsomt de to viktigste våtmarkslolcali tet­ene i fylket.

våt~arksområdenc omkring Glommas utløp har meget stor betydning for vann­fuffl son følger trekklcden langs den svenske Vestkysten og Glomma-vass­i;7aget.

- 69...:

. ' . 90<::-.:.e.:_i~g-o.:_n_' '<Jlstfo ld -natur"~~ .:_a...P.p_o.:_t~e_:~ 9_i ~ri._bu~rl<:Y J'!~ r_:;~ ~r_!l i~~-

!_o~_i~k_F_o.:_e~~~ ::_ v~e]i~~ P._s..!_f~l~

(U tdrag av orient e ringen er publisert i Ø stfold-ornit o logen 4(3-4):48-49.)

E'!_kf_r~r:._n :._ Tilveksten i antall rapporter og utre dninger innen naturfagene ha r

'{>kt betydelig i ~stfold i 1970-ilrene . Dette skyldes at utredningsarbeidet på

naturve rnsektoren har ekspandert ste rkt, samt o p prettelsen a v Landskapsvern­

et i Os t fold (kretsforening av Norges Natu rvernforbund). Moss og O megn Geo­

logifor en ing (kretsforening av Norske Amat '{>rgeo loge rs Sammenslutn ing ) og

Norsk O r nitologi sk Forening ( NOF) avd. Østfold. (Se Østfold-orni t ologen <1. ! r g .

l 97 7 . nr. 3 -4 :Upubliserte stensi ler og rapporte r med o rnitologisk innhold fra

<,')stfold, en litteraturoversikt . 68 r eferanse r nevnes hvorav 61 er f ra å renel970-

77 .)

D et st igende antall rapporter og utredeninger om Østfold-naturen resulterer i

at det e tter hve rt bl ir vanske ligere il holde seg orientert om hva som blir skrev_

et. . R apporte r b lir Jaget pil p rivat initiativ , i forenings -og undervisnings sammen·

heng (student,fe levoppave r, guide r m . v .), elle r i form av utredninger u t f'{> rt for

Mil j\)v e rndept., Østfold fylkeskommune, kommuner, konsulentfi1Tl1aer, institutter

o sv.

Det er e t rpkende behov fo r å s pre kunnskap og viten om fylke ts natur, m e n da i l

rapport - litte ratu ren e r vanske lig tilgjen gelig , oppstå r en m angelfull kom:nunika-1

s)on mellom u tgive r og potensie Ile bruke re.

~EP~:.! :_s.=._r_2.e_E: Østfold-natur er o ppre ttet for il fors'{>ke il bedre pil forholdene

s kis sert over.

l) Det blir enklere il fil ove r sikt over rapportlitte raturen v ed at enkelt-rapport­

ene er en del a v en s erie i s t edet for å o pptre isolert.

2) Rapport-lit te raturen blir bedr e kjent ved at utkom ne rapporter til dags dato

listes opp i hver ny r appor t i serien.

3) E:o rapport -ser ie er let tere å bibliog r afere og katalogisere enn de mange

enkel vise rapporte r som utkommer. Som serie kan rapportene finnes samlet pil

biblioteker.

4 ) Rapportene kan bestilles fra et s ted. Serien d istibueres av NOF avd. Østfo ld,

postboks 1145 , 1 601 Fredrikstad Ø. -En rapport-serie har således store fordeler bilde for bru ker og utgiver/for­

fatter.

F_o.:_f~t .:_e .::_ej~~~r_:Se rien e·r il pen fo r pe r soner , foreninger . skoler , ins titutter,

museer , k onsulent fi rm ae r ,offentlige ins tanser m. v. som skriver rapporter der

stoffet er hentet f ra Østfold -naturen, dvs . innen fagområde ne geol ogi , botanikk, l zoologi , fe r skvanns~kologi/limnologi, marin~kologi, natur -og milj~vern osv. J'

kan omfatte Serie n ~de populære og mer fag betonte rapporter , d vs.: Oppdrags rap- ·

-?o-

porter, ut red ninger, guider! student/elev -oppg aver; bibliografier mv .

llrtikler om Østfold -naturen kan tas inn n!r stoffet e r for l okalt preget til A

kunn~ presenteres i eksisterende norske tidss.krifter,f.eks.Blyttia {botanikk).

NA GS -nytt (ge ologi) , Vann, Naturen, Fauna, Ste rna (ornitologi), Norsk Natur (nat- i u r -og rni lj 9- vcrn). MiljØ - r!la gasine t m . fl.- A rtikle r om fugl og natu r -ogmiljØvern:

i ~s tfo lri kan publiseres hhv. i Østfold- ornitologen {NOF avd . Øs tfo.i:i)og i .l&.ruk

.sl< a:_ru;_ye r n (Landska pve rnet i Østfold).

Korte bidrag (fd maskinskrevne s ider) ti l 11Øst!old-naturn vil ikke u tko.mme som .

eget r apportn r. i serie n,NOF avd . Østfold vil da vente med! sende ut bidrage t

ir."ltil en passende stoffmengdc t il en rappo rt foreligge r .

__ F.!_:>a_n~i<;_r\ns mv: Forfatter~) / utgi ve~: er ansvarllgc !or de reepekt ive rappOrt­

e rs inni'> old • .'!OF avd. Østfold er kun distribut~r av serien og st&r bare som l l

utgiver !or de rapporter som blir l aget i for e ningens regi. Foreningen s t å r bar.e i ior finansiering o g trykking av~ rapporter._f~r!atte:_(=_)/ut~_i~e_: ~t.=n!~·_N_9_!:: ;

l

~v2 :_ ~s_':_f~l~ .::'~ ~e.!_v_l:= ~o~t=. ~-g-b= ~:..g.= ~~~o!_?~:_g,j_,ct>_:_i~g.=':. ~v _s~n_r~P.P<:!'.!.: j 11 11 • l

For~~~~~stfold - natur e r at alle rapporter som h k eve l er tenkt mangfold- j

)g_gj or.!_!,_!l~ --~-~_!5_g_mme inn i en serie som har større muligheter til å n å ut til l

interesser te.

_!r_y~k2_n..!k_l~,:o~t_r~v...;, Enkelt-rapportene i serien vil utkomme ure gelmessis,

fo r matet er A4.5og trykkernåte er svertes tens il eller kontoro ffset. Fors iden blir

stanuardisert, her angis r apportens .!._i ttel, forfa tter(e), utgiver (f.eks . 1

institusjon, forening, offentlig organ) og ~rtnr . i serien.Baksiden av tittel- '

arket vi l inneholde oversikt over utkomne rapporte r i ser i en (tittel, forfatter!

utgi ve:-ina t. ,antall sidcr,trykkin gsår- og sttd,'utgivers adr . og pris p! rapport i'

~~k~g~r:_g _v.=_d_r~ep5:r_!~ts~e_]~e~ ~o.!..n~ ~r- i_r.=~ ~v- ~~-a_::<!:~~~~: l) Forfatttlr(e)/ u tgiverinst . gi r NOF a v d. Ø stfold beskjed om:

a.) Antall forsideark som ønskes. (Opplaget p & rapporten bØr minimum være

ca. 50)

b) Forfatter / utgiver - adr. , tr y k kingsdr -og sted.

c ) Trykkin gspris p r . rapport.

d ) l'!x . av r a pporten s endes NOF avd . Øs t fold.

2)NOF avd. Østfold tr y kker opp fo r ,side -arket i det ~nskete anta l l. Titte l side får:

samme lay-out for alle rapporter.

3)Forfatter{e ) / utg iverinst. mottar forside-arkene som settes på de tryk te rdp­

port.ene. Disse oendes / gis ut t il a~tuelle brukere / interesserte som forf. / utg .

kjenne: r til. ,

-t)N OF avd . Østfold kj:~per et antall rapporter fra forf. / utgiver til trykkingspris 1

-71-

og sender rapporten ut til faste abonnenter på serien Østfold-natur. Abonnent­

pris pr. år avhenger av antall rapporter og deres trykkingspris.

S)Senere rapporter med oversikt ove::- de som til da foreligger.f~rer til at rap­

portens tittel blir kjent i videre kretser . Rapporten kan så bestilles hos l.9..!:..­fatter/utgiver eller hos NOF avd. Østfold.

kommersielt Østfold-natur er ikke et foretagende, men siktemålet

er: A) Bedre spredning og lettere tilgjengelighet av rapporter.

B} Stimulere til ~ket aktivitet i utforskningen av fylkets natur.

C} Bidra til å spre kunnskap om Østfold-naturen .

D} Ved sakelig informasjon å bidra til ~kt bevisstgjør ing og

til større innsats på natur-og miljøvernsektoren i fylket.,

Østfold-natur er ideelt sett et_s~~ll_n_[S~::J5~n_for rapport-skriving innen natur­

fag og natur -og miljøvern , og rapport - serien er et tilbud til alle interesserte .

For NOF avd. Østfold,postboks 1145, 1601 Fredrikstad.

Geir Hardeng, Oslo den 22.nov.l97l!