NR. 3/10KR. 25,-

Tema:

KATASTROFERJohn Olav Nilsen / pest eller kolera? / Ray Kurzweil / hellas sliter

James Hansen / Jens Stoltenberg / Norske oljeutslipp

ANNONSE

Vi tar miljet p alvor

Les mer p www.norskindustri.noNorsk Industri - En landsforening i NHO

Norges framtid

LEDER

N ER DET MER spennende vre miljverner enn noen gang fr. Mens jeg skriver dette, har oljeutslippet i Mexicogulfen enn ikke blitt stoppa, etter over hundre dager. I Norge fr vi enn ikke vite om Regjeringen vil ha oljeboring i Lofoten og Vesterlen. Nye klimaforhandlinger str p trappene i Mexico om ikke alt for lenge. Det er oljekatastrofer i Kina og Nigeria. Verdens arter utry-ddes stadig raskere, og ret vi er inne i er det varmeste siden de globale temperaturmlingene begynte i 1872. P topp ti-lista er 2005, 2007, 2009, 1998, 2002, 2003, 2006, 2004, 2001 og 2008. Hvert av rene jeg har vrt medlem av Natur og Ungdom, har vrt et rekordr for verdens temperaturer. Resultatene er synlige: skogbranner i Russland, flom i India, Pakistan og Kina, og issmelting p Nordpolen. Spennende er ofte et positivt lada ord. Det er spennende hoppe i fallskjerm, men ikke like moro hvis man er usikker p om fallskjermen funker.

JEG SKAL SLUTTE i Putsj etter dette nummeret. Jeg har vrt medlem av Natur og Ungdom i ti r. I seks av dem har jeg vrt med p lage dette bladet, som skribent og som redaktr. Det skal bli rart slutte, og bli tidligere medlem.

Men ikke bekymre dere, kjre Putsj-lesere. Jeg kjenner mange tidligere medlemmer av Natur og Ungdom, og vi har en ting til felles: Nr man har vrt med p jobbe i en s viktig organisas-jon, for en s viktig sak, slutter man aldri helt. Det er umulig.

OG GRUNNEN TIL at det er umulig, er at vi veit at det nytter. Stryk den fallskjermmetaforen. Miljkampen kan aldri vinnes helt, men man kan gjre en forskjell. Som med klimaendringene handler det om gradsforskjeller. CO2, miljgifter, oljesl, plas-tikkavfall og delagt natur er ting som setter store spor. Hvert eneste gram CO2, hvert mikrogram miljgift, hver drpe olje og hver plastpose jeg kan stoppe fra delegge naturen, er en liten seier. Det betyr ikke at man skal gjre alt perfekt hele tiden, men at man aldri kan slutte prve. Det skal i alle fall ikke jeg.

Eivind Trdal, redaktr

En ting skal sies om drive med miljvern: det blir aldri kjedelig. FOTO: Ingvild Wollstad

03

Er du provosert, sint, glad, trtt, kosete, slem, eller bare elsker du se egne meninger p trykk? Bls det ut i Utropstegn (!). Vi tar bde korte og lange innspill p mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, p internett, p bloggen, per telefon, p voicemail, brevdue, papir-fly, telegram,muntlig, som sang, som tegnsprk og som kroppssprk. En heldig vinner fr en Natur og Ungdom-hettegenser.

Det glemmer jeg aldri!!!

KATASTROFE!

Det finnes mange ulike katastro-fer. Flauser for eksempel. I utrop-stegn kan du denne gangen meske deg med hestejenters personlige katastrofer.

Badet i hestebsjEn gang da jeg var ute og red p Little Harry, kom det tre gutter som ropte at jeg skulle vise dem noe tft p hesten. Jeg likte opp-merksomhet, s jeg ville tffe meg og prve et triks... Jeg klarte st p ryggen til hesten, s jeg gjorde det. Men da fant Little Harry ut at han mtte bsje, og det gjorde han mens jeg stod p ryggen hans. Da hrte jeg at pappa ropte p meg, og jeg skvatt snn at jeg datt ned av hesten og tryna i den blte bsjen. Guttene begynte hylflire, s de s ikke at jeg stakk av!!!

Hilsen Tomaten!

Helt ute p jordet!!!Jeg var p time med hesten min Gambol, og kusina mi var ogs med. Tante underviste. Og s kom eks kjresten min p HEST!

Jeg ble flau og bare fulgte med p ham. Jeg skulle fatte galopp og jeg s p ham mens jeg red i gallop-pen. Selvflgelig ramlet jeg av i det hun sparket utover med bakbeina! Jeg styrta rett i bakken, med jakka over hodet og ble s flau! Og han fniste selv og datt av han ogs! Det glemmer jeg aldri!!!

MVH Jorde jenta

BukseflauseJeg har en virkelig flau historie. Det var lenge siden jeg hadde ridd fordi det hadde vrt ferie. Jeg tok p meg ridebuksa, den var litt trang,

men jeg hadde ikke noe annet ri med. Nr vi skulle strigle hestene og jeg skulle hente brsten min ... s byde jeg meg og plutselig spjra buksene mine. Der sto jeg med trusen synlig. Utrolig flaut!

Hilsen en flau jente (som har vrt det siden episoden!)

RefuseringEn dag da jeg var p ridetime skulle vi ha sprang. Jeg red p hes-ten Garman, som er en liten og st ponni. Men Garman har det med vre treig. Vi kom i en rasende galopp mot hinderet i et forsk p komme uskadet over. Akkurat i det vi skulle ta avsats brbremset Garman, og jeg fyk over hodet p ham! Jeg reiste meg, litt fortum-let, opp p kne. Garman tok tak i hjelmen min og begynte spise p toppen av den. Alle lo! Snakk om flause.

Hilsen en hvem

KlomseteDet var en gang da jeg var p sko-len og vi akuratt skulle begynne timen.

Vi skulle ha norsk s jeg gikk for

og hente bkene. Da jeg skulle g tilbake til plassen snubblet noen i klassen meg s jeg falt og mistet bkene. Alle i klassen lo og jeg ble kjempeflau.

-Hva er det du gjr med Rex?!Det var torsdag ettermiddag og jeg skulle ha ridetime. Jeg skulle ri fjordingen Pernille. Jeg salte opp og leide ham ut p ridebanen. Plutselig kom det en gutt bort til meg og ropte Hva er det du gjr med Rex?!. Uten at jeg visste det hadde noen flyttet Pernille til boksen til en annen fjording; Rex! Alts hadde jeg tatt med meg en vilt fremmed hest ut p tur! S flaut!

Maja

Krampelatter i stallenEn dag vi var i stallen, kom ei frekk jente bort til meg og sa at jeg burde forbedre ridestilen min. Ven-ninna mi hvisket meg i ret og sa at da var jeg i hvert fall ikke alene om det! Det hun sa fikk meg til falle sammen i krampelatter og jeg endte opp rullende p gulvet. Det var ikke smart gjort fordi jeg hadde selvsagt ligget der rullende rundt i en hau av hestemkk. En flokk jenter samlet seg rundt meg og pekte og lo. KJEMPEFLAUT!

Mkkahaugen ...

Synger falskt.En dag da jeg satt p bussen p tur til stallen der jeg rir.

Jeg hadde en MP3 p rene plutselig begynte jeg synge!Alle som satt p bussen hrte p meg, jeg sang ganske falskt. Snakk om flaut, skal aldri gjre det igjen!

Hilsen en som synger falskt!

Akkurat i det vi skulle ta avsats brbremset Garman, og jeg fyk over hodet p ham! Jeg reiste meg, litt fortumlet, opp p kne. Garman tok tak i hjelmen min og begynte spise p toppen av den. Alle lo! Snakk om flause.

UTROPSTEGN !

04

Ola Skaalvik ElvEvOldolase@nu.no23 32 74 03

EiviNd TRdaleivind@putsj.no 23 32 74 29

kiRSTi WETTERhuSkirstiw@nu.no 45 43 68 61

iNgvild WOllSTadingvildw@putsj.no91 91 65 65

AnsvArlig redAktr:

redAktr:

redAksjonssekretr:

visuelt verst-kommAnderende:

tekstEivind Trdal, KirsTi WETTErhus, Ola s. ElvEvOld, TOrKjEll Trdal, ragnild gjrum, Carl FrEdriC saliCaTh, ragnhild gjrum, KnuT QviKsTad

Foto og illustrAsjon andrEas FOsshEim, ingvild WOllsTad, Eivind Trdal, Carl FrEdriC saliCaTh, CrisTOphEr OWE

korrektur Eivind Trdal, KirsTi WETTErhus, TOrKjEll Trdal

oPPlAg 8000 EKsEmplarEr

trYkk haaKOn arnEsEns TrYKKEri as

AnnonserKaBaTE, gunnar Waarnhus e-Post: gTW@C2i.nET TlF: 22 59 91 80

Bli ABonnentsKriv Til puTsj@nu.nO EllEr ring 23 32 74 23puTsj KOmmEr uT 5 gangEr i rET. pris: Kr 200 pEr rmEdlEmssKap i naTur Og ungdOm inKludErEr aBOn-nEmEnT Og KOsTEr 50 KrOnEr FrsTE rET, dErETTEr 100 KrOnEr.

AUGUST2010

Forside:iNgvild WOllSTad

03.....

04

06

08

10

12

14

17

18

19

20.

22

24

26

28

30

31

32

33

35

36....

37....

40

42

43

44....

Leder Redaktr Eivind Trdal

Utropstegn Hestejentenes katastrofehistorier

Aktuelt

Utopisk fremtid i stedet for katastrofe? Ray Kurzweil spr teknologiens framtid

Miljplukk

Klimabestefar James Hansen mener at ingen av Norges klimatiltak vil ha noen effekt

Jens Stoltenberg en miljkatastrofe

Utslipp p norsk sokkel Ti r med oljekatastrofer

Euroens forbannelse For fattige europeere ble euroen en katastrofe

Pest eller kolera? Den ultimate guiden for valget mellom to onder

Har vi ndd oljetoppen? Verdens oljebrnner er snart tomme

Speidernes overlevelsestips Lr deg overleve fr katastrofen inntreffer

Tenketing Verden gr ikke under selv om vi tror det

Bienes flukt Honningbiene forlater kubene sine

Likestilling, p dd eller liv Kvinner blir hardest rammet av katastrofer

Olas tale

Frem fra glemselen Berlinkonferansen 1995

3 om ulykken i Mexicogulfen

Appell Oppdrett kke s fett

Aksjon Nakenaksjonen

Milj p festival Hvor flinke er festivalene p milj?

Miniguide: Miljvern p film

Miljplukk

Langt ark ledig Eit brev til apokalypsen

Mnedens lokallag

Kalas John Olav Nilsen

Putsj BetYr oPPrr. vi skriver om Aktivisme, miljvern og kultur. Putsj lAges Av en Frivillig redAksjon og gis ut Av nAtur og ungdom.

Neste Nummer kommer i NoVemBer

POSTadRESSE: pB. 4783 sOFiEnBErg, 0506 OslOBESkSadRESSE: TOrggaTa 34, OslOTElEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BaNkgiRO: 5010.05.05492NETT: WWW.puTsj.nOE-POST: puTsj@nu.nOiSSN NR.: 1502-3249

PuTSj ER TRykkET P 100 gRam cycluS, SOm ER 100% RESiRkulERT PaPiR PROduSERT i daNmaRk.

INNHOLD

05

Vi er mindre opptatt av klima

TNS gallups underskelse klimabarometeret er n gjennomfrt for tredje gang, og selv om 70 prosent av befolkningen fortsatt tror at klimaen-dringene er menneskeskapte, ser det ut til at interessen for klimaet gr nedover.

Tidlig i februar kom beskjeden om at regjeringen utsatte klimameldingen med ett r. Etter I fjor hst var klima blant de tre viktigste sakene for SV, Ap, V, KrF og Sp-velgere, i motset-ning til denne vren, hvor det kun er SV-velgerne som har klimasaken p topp tre.

Vi ser at det folk regner som de viktigste sakene i stor grad henger sammen med hva som diskuteres i media. Klimasakens tilbaketog skyldes derfor trolig mindre og flere kritiske oppslag enn tidligere, sier Daniel Rees, prosjektleder i TNS Gallup.

Politikerne gjr for lite Selv om politikerne fortsatt omtaler klimaendringene som en av de strste utfordringene vi str ovenfor, er det i flge underskelsen to hovedrsaker til at nordmenn ikke oppfatter saken som like viktig. Den frste er at klimaendringene ikke sees p som noen trussel for Norge. 50 prosent av befolkningen tror konsekvensene her til lands vil bli bde positive og negative. Klimaendringene sees ikke p som noen stor trussel for vrt land. Den andre rsaken er at det er innfrt f tiltak fra myndighetene, som befolkningen merker noe til. Hele 6 av 10 mener norske politikere gjr for lite for begrense klimautslipp og kun 32 prosent mener Norge er et foregangsland internasjonalt.

Nr politikerne omtaler klimasprsmlet som s viktig, men folk i liten grad merker dette i hverdagen, er det ikke s overraskende at mange konkluderer med at klimasprsmlet ikke er s viktig, sier Rees.

Leder i Natur og Ungdom, Ola Elvevold, mener dette er det beste som har kommet ut av underskelsen, og at det burde gi et kraftig signal til politikerne om at befolkningen er klar for gjre mer.

Dette viser at folk legger merke til den avgrunnen mellom retorikk og handling som finnes i norsk politikk. Retorikken blir alt kraftigere, men vi ser at de store tiltakene og den dugnaden som folk er klare for vre med p, den uteblir. S dette er en helt forstelig reaksjon p en miljpolitikk som er mer ord enn handling.

Svekket tiltro til FNs klimapanel Klimaendringene er vr tids strste miljproblem. Selv om det i fjor ble pvist mindre feil i en av rapportene fra FNs klimapanel, har det ikke svekket folks tro p hovedkonklusjonen fra Klimapanelet om at mesteparten av klimaendringene skyldes menneskeskapte utslipp

AKTUELT av klimagasser. Det gir sttte til arbeidet med redusere klimagassutslippene framover, sier Ellen Hambro, direktr for Klima- og forurensningsdirektoratet.

Klimabarometeret viser at befolkningens tiltro til FNs klimapanelet er kraftig svekket, og 39 prosent sier de har mindre tiltro til klimapanelet n enn fr. 29 prosent av de spurte sier de har stor eller svrt stor tiltro til panelet, mens 24 prosent har liten eller svrt liten tillit.

Det er bekymringsfullt at folk har mindre tillit til FNs klimapanel. Panelets rapporter danner faktagrunnlaget for internasjonale klimaforhandlinger. Vi er helt avhengig av at tilliten til klimavitenskapen er stor, sier Ellen Hambro.Hun er allikevel overbevist om at tilliten vil styrkes igjen et-ter hvert som mer forskning og flere rapporter legges fram. Klima- og forurensningsdirektoratet koordinerer det norske arbeidet i FNs klimapanel.

Elvevold mener ogs forskerne selv m ta p seg litt av ansvaret for den svekkede tilliten panelet har ftt.

Dette er en naturlig konsekvens av at det har vrt kjrt et hardt lp fra mange sider som har vrt mlrettet i diskreditere panelet. Nr det blir et slikt mediesty rundt saken, s vises det ogs her. Fakta er jo at selv om det har funnets feil, s rokker jo ikke ved hovedkonklusjonene. Det er jo trist at panelet mister folks tillit, men det er noe jeg tror vil snu etter hvert. Det burde jo ogs vre en et signal til forskerne som er tilknyttet panelet, og egentlig alle an-dre klimaforskere, om at forskerne ogs trengs i debatten. Vi m ha mer aktivistiske forskere. Deres strategi kan ikke bare vre svare p mer eller mindre faglige angrep. De m komme mer offensivt p banen de ogs.

Forhandlingsmtet i Bonn i begynnelsen av juni, der det for frste gang siden Kbenhavn-toppmtet ble diskutert et nytt avtaleforslag, har ikke gitt mye hp om en sterk kli-maavtale i Cancun. Selv om et nytt forslag til internasjonal klimaavtale ble lagt fram p mtets siste dag, er det fortsatt stor uenighet om Kyotoprotokollens fremtid. Den frste forpliktelsesperioden utlper i 2012, og om en ny forplik-telsesperiode ikke er vedtatt i god tid fr dette, risikerer man at man i ett eller flere r ikke vil ha noe system for begrense klimagassutslippene i rike land. Under mtet i Bonn har det kommet fram at et slikt gap kan oppst der-som en ny periode av Kyotoprotokollen ikke blir vedtatt p toppmtet COP 16 i Cancun i Mexico, i desember.

06

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljfronten.

Satsning p miljteknologiRegjeringen vil bruke 500 millioner p miljteknologi

Regjeringen vil bruke 500 millioner kroner over tre r til et program for utvikle ny miljteknologi. Det som frst og fremst trengs, er virkemidler som sikrer at de gode ideene kommer videre fra utprving til produksjon og salg.

Verden str overfor en formidabel miljutfordring. Grnn teknologi er et av de markedene som vokser raskest. Land som er tidlig ute, har et konkurransefortrinn, og vi vil sttte de norske bedriftene som gr foran og viser vei, sier milj- og utviklingsminister Erik Solheim.

Programmet for miljteknologi innebrer en satsing p 500 millioner kroner for rene 2011-2013.

N trapper vi opp satsingen p teknologi for mte miljutfordringene og bidra til framtidsrettede arbeidsplasser. Dette er ikke bare et miljsprsml, men ogs viktig for vr konomi, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Et eget program for miljteknologi er et viktig verkty for fremme miljteknologi p om-rder hvor det er srlig behov for nye miljtiltak. Programmet skal prioritere teknologiom-rder med et stort internasjonalt marked. Mer detaljert forslag til organisering og innretning av programmet kommer i statsbudsjett for 2011.

Venter Altatilstander i Hardanger Flere tusen mennesker har meldt seg til bruke sivil ulydighet mot hyspentmaster ved Hardan-gerfjorden.

2. juli vedtok regjeringen at det skulle bygges 45 meter store hyspentmaster i Har-danger. Facebookgruppen Sivil ulydnad mot luftkraftlinja gjennom Hardanger!, har ftt 3.500 nye medlemmer siden 2. juli. I 1979 demonstrerte flere tusen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget med passivt motstandsarbeid og sivil ulydighet. Dette frte til landets strste politiaksjon der 600 politifolk fra hele landet kuttet kjettinger og bar aksjonister bort.

Jeg vet at det er mange politifolk som har mye sympati for denne saken. Om noen politifolk vil nekte delta vil jeg ikke spekulere s mye i, men noe slikt m vi kunne hndtere p en smidig mte. I et demokrati m det vre rom for politifolk til ske om fritak hvis det bryter med en sterk personlig overbevisning, sier Arne Johannessen i Politiets Fellesfor-bund til Dagsavisen.

Fjellrev fdt p Dovrefjell

For frste gang har fjellrev avlet fram i fangen-skap ftt valper i det fri. Det er fdt kull bde p Dovrefjell og i Helags i Sverige. Siste kjente kull av fjellrev p Dovrefjell ble fdt i 1994, og fra slutten av 1990-tallet ble fjellreven ansett som utryddet i dette omrdet. S langt er det observert tre valpekull fra rever som er satt ut. Aktivitet p flere hi i Dovrefjell tilsier at flere fjellrev fra avlstasjonen har fdt i det fri i r. H-pet er at bestanden i Dovrefjell etter hvert skal bli stor nok til klare seg uten tilfrsel av valp-er fra avlsstasjonen. Det skal skje ved tilfre valper i ytterligere noen r framover, og ved at disse etter hvert forhpentligvis formerer seg.

Fare for oljekatastrofe

Naturvernforbundet krever at Klima- og foru-rensningsdirektoratet avviser boresknader fra oljeselskaper i srbare omrder i Barent-shavet. Mellom Goliatfeltet og Snhvit nsker bde oljeselskapet Eni Norge og Statoil sette i gang leteboring i hst. - Etter en s stor oljekatastrofe som vi n ser i Mexicogulfen er det fornuftig trykke p bremsen i de srbare havomrdene. Omrdet som oljeindustrien n vil lete i ligger nr bde viktige omrder for fis-keyngel og sjfugl, sier Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund, som krever at Klif avviser sknadene fra oljeindustrien.

BP krever skattereduksjon

Utgiftene for katastrofen i Mexicogulfen har n kommet opp I 32,2 milliarder dollar. I flge marketwach.com krever BP en skattereduk-sjon p 9,9 milliarder dollar p grunn av de kte utgiftene. Dette betyr at amerikanske skat-tebetalere indirekte m dekke deler av utslip-pene. Obama har hele tiden vrt klar p at BP skal betale for utslippene i det fulle, men p grunn av tapte inntekter som flge av ut-slippene er det mulig at det kan g igjennom. I tidligere liknende tilfeller har selskaper avsttt fra ske om skattereduksjonen.

Adopter en vindmlle

P Eweas hjemmesider kan du n adoptere en vindmlle. Mlet med kampanjen er vise at vindenergi er en kraftressurs som kan forsyne Europa med syv ganger mer strm enn det som brukes i dag, skriver Ewea i en pressemelding. P sidene er det ogs mulig stemme p Eu-ropas mest populre vindmlle. http://freshair.ewea.org/

MER PENGER: bevilgningene til miljteknologi ker

07

Vi kan ikke forutse fremtiden, det mener i hvert fall folk flest. Men Ray Kurzweil er ikke helt enig.TEKST: Tor kland Barstad

S klart er det mye ved fremtiden vi ikke kan vite. For eksempel kan vi ikke forutse nye teknologiske eller vitenskapelige gjen-nombrudd. Men forbedringen av informas-jonsteknologi viser seg alltid vokse jevnt og eksponensielt, hevder fremtidsforskeren, opp-finneren og forfatteren Ray Kurzweil. Ogs antall viktige vitenskapelige og teknologiske gjennombrudd vi ser per r hevder han er raskt akselererende, noe han illustrerer med diverse grafer. rsakene til dette forklarer han nye i boken sin The singularity is near.

Et av mange eksempler p jevn og ekspon-ensiell forbedring av informasjonsteknologi er Moores Lov, som sier at antall transis-torer som kan bli plassert p et areal dobles omlag annethvert r som innebrer en 32-dobling hvert tiende r og en 1000-dobling hvert tjuende r. Tettheten av transistorer er helt avgjrende bde for hvor mye som kan lagres p en datamaskin, og hvor rask den er. Det er takket vre Moores Lov at du i dag

kan f kjpt mobiltelefoner og MP3-spillere med mange ganger s hy kapasitet som data-maskiner som fr fylte hele rom, og til en brkdel av prisen.

Moores lov har vart siden 1958, og alt tilsier at den akselererende forbedringen av datamaski-ner vil fortsette en god stund til. Nye gjenom-brudd er allerede under utvikling, og den raske fremgangen i nanoteknologi vil gjre det mulig lage ting mye mindre og langt billigere enn i dag. Superdatamaskiner med samme kapasitet som en menneskehjerne er allerede rundt hjr-net, og PCer med en slik kapasitet vil kunne bli kjpt av vanlige folk allerede i 2020, anslr Kurzweil.

Men at en PC og en menneskehjerne har den samme kapasiteten betyr ikke at den kan gjre de samme tingene. Datamaskiner og hjerner er jo tross alt helt forskjellige ting med fullstendig ulik oppbygging. Selv om PCen din slr deg i hoderegning kan den ikke lese en tekst og forst hva den handler om.

Tenk deg at forskere og oppfinnere i gamle dager fikk overlevert en bunke med dagens datamaskiner. De ville nok ikke forsttt hvor-dan de fungerte med en gang, men utviklingen av PCer ville helt sikkert ha kommet fortere til dit vi er i dag.

Forbedringen av informasjonsteknologi viser seg alltid vokse jevnt og eksponensielt.

08

Slik er det ogs hvis vi skal prve f maskin-er til gjre det en menneskehjerne kan gjre. Vi har jo allerede fasiten! Forelpig forstr vi alt for lite om hvordan menneskehjernen fun-geren, men kunnskapen p dette feltet vokser veldig raskt. Opplsningen vi er i stand til f nr vi skanner hjernen dobles omlag en gang i ret. Snart vil vi kunne se hver enkelt hjernecelle, og alle koblingene mellom dem. Kurzweil anslr at vi vil kunne simulere alle hjernens funksjoner ved hjelp av datamaskiner allerede i 2027.

Albert Einstein stod bak en rekke vitenskape-lige gjennombrudd. Sm forskjeller i hjernen hans gjorde at han var massivt mye bedre enn andre til forst verden rundt seg. Tenk deg millioner av Albert Einsteiner, Thomas Edisoner og Isaac Newtoner som jobber sammen. Dette ville s klart fremskyndet viten-skapen en god del. Men datamaskiner med samme evner som en menneskehjerne vil vre mye bedre enn dette. De vil beholde alle evnene som datamaskiner har, deriblant tilgang p all verdens kunnskap og en veldig god forstelse av matte. De er mye raskere enn en menneske-hjerne. De trenger aldri hvile. De kan kom-munisere kjemperaskt med hverandre. Og mens menneskehjernen er tilpasset livet som steinaldermenneske, kan maskinhjernene vi la-ger bli designet til kunne forske best mulig. Dette vil resultere i intelligens mye hyere enn det noe menneske kan mle seg med.

Og det stopper ikke der: Nr vi frst har laget s inteligente maskiner, kan disse maskinene lage enda mer intelligente maskiner, som igjen kan lage enda mer inteligente maskiner. Frst

da vil den vitenskapelige fremgangen virkerlig eksplodere. Denne eksplosjonen av intelli-gens og teknologi omtales av fremtidsforskere som The singularity. Ray Kurzweil anslr at dette vil intreffe i 2045.

Ray Kurzweils teorier hres skrullete ut. Men det ville nok ogs en beskrivelse av da-gens teknologi gjort for folk som levde i gam-ledager. Med sine tte doktorgrader, og som en av verdens aller fremste oppfinnere, har han peiling p hva han snakker om. Men har han rett? Det vil tiden vise.

Forelpig har tiden vist at han har hatt rett i mye. Blant annet foruts han internett lenge fr de fleste andre, og anslo at en datamaskin ville sl verdensmesteren i sjakk i 1998, mens dette skjedde allerede i 1997. Det var ogs i 1997 han skrev boken The Age of Spiritual Machines, hvor han hadde 108 forutsigelser for 2009 - mange av dem regnet som kontro-versielle. 89 av disse forutsigelsene har vist seg vre helt riktige. For eksempel spdde han ubemannede bombefly og sm datamaskiner i form av mini MP3-spillere. 13 av dem har vist seg vre essensielt riktige og 3 av dem var delvis riktige. For eksempel anslo han at det ville bli bygd en som kan utfre en trillion kalkulasjoner i sekundet innen 2009. Dette har ikke vrt tilfellet, men flere datamaskiner med en slik kapasitet er under konstruksjon. En av

dem kommer til st ferdig allerede i 2011. Bare 3 av de 108 forutsigelsene har vist seg vre feil. Men penbart er det vanskeligere sp nyaktig nr man spr lengre inn i frem-

tiden enn bare litt over ti r. Enda en test p nyaktigheten til Kurzweils forutsigelser ligger for vrig rett rundt hjrnet. Han anslr nemlig at solenergi vil bli billigere enn energi fra olje innen 2014.

Ray Kurzweil er en kontroversiell figur, og selv om han har meningsfeller er det langt flere som tviler p at forutsigelsene hans vil vise seg stemme. Uansett om han fr rett eller ikke er det godt vite at mens noen forutser katastro-fale klimaendringer, ressursmangel og en ge-nerelt dyster fremtid, er det andre som er langt mer optimistiske om fremtiden.

Selv om PCen din slr deg i hoderegning kan den ikke lese en tekst og forst hva den handler om.

OVER: Bildet viser 1984-modellen av Apple Macintosh, som hadde en lagringskapasitet p 128 kilobyte under en tusendedel av den lagringskapasiteten som er vanlig for dagens datamaskiner.

UNDER: Grafen viser den jevne og eksponen-sielle forbedringen av datamaskiner.

09

VRENDu legger lista lavt for denne hsten, og satser p at den vil bli den tredje eller fjerde beste i ditt liv. Denne pragmatiske holdninga gjr at hsten blir en uventa suksess. Motto: Samtida er n!

TYRENDu tegner opp en perfekt plan for stoppe oljeutslippene i Mexi-cogulfen, men glemmer lagre dokumentet p pc-en. Husk alltid ha backup. Motto: Slettede filer er slett arbeid.

TVILLINGENEDu lanserer en stor snuoperasjon for kollektivtrafikken i kommunen, selv om gata er enveiskjrt. Husk at det aldri er for seint snu. Motto: Den sanneste sanden er den du strr selv.

KREPSENDu nsker ha bare organiske klr til det nye skoleret. Det finnes bare tre kologiske plagg i butikken. G for en uniform look. Motto: Tre tresko er en for mye.

LVENDu trenger mange kunnslaper for redde miljet. Sats p en bred utdanning dette hstsemesteret, og sk p en bacelorgrad i O-fag. Motto: Sag ikke av armen du sager med.

JOMFRUENrest nyvinning er 3D-filmer. Som dyrevenn br du satse p produk-sjon av 3D-briller for dyr disse mnedene.Motto: Hvem skal verne verneombudet?

VEKTENFremtida er vres, snn gr sangen. Men n hstes det, er det stadig framtida? Dette er et sentralt sprsml i september.Motto: En terning har to sider.

SKORPIONENRaske penger frer til overforbruk, du br derfor g for langsomme penger denne hsten. Human snegleoppdrett er framtida.Motto: Hesten er den beste kusk.

SKYTTEN4320 er et viktig tall denne mneden. Det er kanskje et postnummer. Vr p vakt for alt som har med 4320 gjre.Motto: Legg ikke grstein i underbuksa.

STEINBUKKENRekker du lese dette, har ikke sivilisasjonen gtt under enn. Det lover godt for den kommende perioden.Motto: Flagget til topps, sa mannen som srget over sin knekte flaggstang.

VANNMANNENDet iverksettes en granskning av facebook-aktiviteten denne mneden. Velg dine statusoppdateringer med omhu.Motto: Har du ti storetr, er du drlig p fotarbeid.

FISKENETo av stjernene i tegnet ditt kan vre ute av drift. Det er derfor van-skelig f konkret informasjon, men husk pusse tennene allikevel.Motto: Ikke engang Gud kan lese krabben p leppene.

MILJPLUKKMILJHOROSKOPET:

DILEMMA:Ville du

helst tatt en svmme-tur i mexicogulfen eller

lagt joggeturen gjennom en russisk

skogbrann?

KJRE TANTE GRNNI 12 r, siden jeg var tolv og et halvt, har jeg fulgt en astrolo-gisk diett. I januar spiser jeg geitekjtt, i februar drikker jeg mest vann, i mars spiser jeg fisk, i april spiser jeg frekjtt, i mai spiser jeg oksekjtt, i juni spiser jeg to av alt, i juli spiser jeg kreps, i august spiser jeg lvekjtt (det er vanskelig f tak i), i september m jeg bare spise ubefruktede egg, i oktober spiser jeg skorpioner (ristede), i november veier jeg meg for sjekke om jeg har spist for mye, og i desem-ber spiser jeg bare viltgryte. Denne dietten er vanskelig nok overholde, og har gitt meg finansielle problemer, f venner og mangelsykdommer, men jeg tror jeg vil prve holde meg til den noen r til. Allikevel nsker jeg bli mer miljvennlig, og derfor lurer jeg p om du har tips til hvor-dan jeg kan bli vegetarianer og samtidig overholde dietten? Tips mottas med takk.

Hilsen Fragrik Bulheim (33), Drbak

HEI FRAGRIKJeg ser du er 33, men har holdt dietten i tolv r etter at du var 12 r, jeg gr ut ifra at du ikke har talt med rene du ikke har vrt p dietten, men du br uansett se om mangelsyk-dommene ikke har delagt regnekunnskapene dine. Denne dietten virker vanskelig i utgangspunktet, og srlig vanske-lig skulle gjennomfre som vegetarianer. Jeg har imidlertid selv klart gjennomfre Atkins-dietten som vegetarianer, med stort inntak av nttebiff. Jeg vil anbefale deg bytte ut geitekttet med geitost, vannet kan du beholdet. Prv tofu-lam istedenfor frekjtt i april, bytt ut oksekjttet med vanlig ost. To av alt gr fint ogs som vegetar, men krepsene kan med fordel byttes ut med franske crpes. Lvetann burde fungere som erstatning for lvekjtt. Skorpioner er ikke dyr, men insekter, og disse kan du fint fortsette med. Viltgryten kan ogs byttes ut med skogsbryogurt. Lykke til! .

Hilsen Tante Grnn

10

Grdighet, kombinert med feighet, drepte klimaloven, og hele verden m betale prisen

Nobelprisvinner i konomi, Paul Krugman forklarer hvorfor klimalovginingen i USA har blitt en fiasko.

HONNINGGREVLINGENHonninggrevlingen hres st ut, men den lille krabaten er tffere enn navnet skulle tilsi. I Guinness rekordbok er den oppfrt som verdens mest fryktlse dyr. Den har skarpe klr, og spiser stort sett bilarver. Grevlingen har nemlig s tjukk hud at den ikke kjenner stikkene fra biene. Men den spiser ikke bare bilarver. Honninggrev-lingen er motstandsdyktig mot noen av verdens giftig-ste slanger, og jafser innp kongekobraer som om det var fullkornspasta. Den er ekstremt aggressiv, og har

blitt observert i kamp med lver, hyener og til og med elefanter. I Scientific American ble dyret kra til far-ligste dyr i forhold til vekt. Honninggrevlingens eneste virkelige fiender er mennesker, nrmere bestemt birk-tere, som bruker gift eller feller for ta livet av dem. Den finnes i nesten hele Afrika, minus Sahara, p den arabiske halvy og i Turkmenistan. FNs rdliste kate-goriserer dyret som lite trua, men anbefaler birktere sette kubene sine p stolper for verne dem mot grevlingangrep.

3.-5. SEPTEMBER:

17.-19. SEPTEMBER:

1.-3.OKTOBER:

22.-23. OKTOBER:

22.-24. OKTOBER:

5.-7. NOVEMBER:

5.-9. JANUAR:

KALENDER:

SURF`S UP:

DE

ATH

RO

W:

Lederseminar for alle fylkesstyrene vreKontakt Sigrid p: sigrida@nu.no /47648388

Aktivistkurs i BergenEt kurs hvor du lrer alt du trenger om hvordan du kan vre aktiv i Natur og Ungdom. Kontakt Mari: maris@nu.no / 95032083

Aktivistkurs i Bergen.Kontakt Martine: martinesol@nu.no / 45139418

Student og klima.Et seminar i Oslo for studenter. Kontakt Magnus: magnusd@nu.no / 99326026

Aktivistkurs i Troms.Kontakt Anton: antonh@nu.no / 98862537

Aktivistkurs i OsloKontakt Mari: maris@nu.no / 95032083

Landsmte 2011Landsmte er Natur og Ungdoms hyeste organ og der bestemmer lokallagene hva Natur og Ungdom skal jobbe med i 2011. Kontakt Sigrid: orgsek@nu.no / 47648388

http://www.artsdatabanken.no/frontpageAlt.aspx?m=2Her finner du blant annet Rdlistebasen, der du kan ske i utryddingstruede arter.

http://www.felsms.com/Svenskenes feilsendte sms.

VERDENS TFFESTE: Honninggrevlingen spiser en ddelig slange

11

Nr sagt ingen av Norges klimatiltak vil ha en reell effekt p klimaendringene, advarer James Hansen, en av verdens ledende klimaforskere. Han mener vi br g rettens vei for tvinge fram en offensiv klimapolitikk.

Kvotemarkeder for CO2 og grnne ut-viklingsmekanismer er ikke effektive virkemi-dler. Kyotoprotokollen fungerer ikke etter hen-sikten. S lenge fossile energikilder er billigst, vil vi fortsette brenne dem, forteller James Hansen, p vei gjennom Vigelandsparken un-der sitt norgesbesk.

Vi mter James Hansen i Frognerparken. Han er her for motta Sofieprisen for milj og brekraftig utvikling. Hansen er direktr for Nasas Goddard-institutt. Hans studier av klimaet p den glovarme planeten Venus, var overfrbar til de samme prosessene p jorda, noe som frte ham over til klimaforskning. P 80-tallet blei Hansen den frste til vitne for den amerikanske kongressen om men-neskeskapte klimaendringer.

Gasskraftrensing et blindspor Mens prosjektet med rense CO2-utslip-

pene p gasskraftverket p Mongstad er sentral i norsk miljdebatt, mener Hansen dette er et blindspor.

Det har naturligvis et potensiale, men det er ikke noen virkelig lsning. Tvert imot gjr forskninga p dette det lettere bygge ut fos-sil energi, under pstander om at dette seinere skal rense. Det vil neppe bli s billig at Kina eller India vil vre i stand til benytte seg av det p sine fossile kraftverk.

Storms of my grandchildren, Hansens frste bok, kom ut i fjor. P bokas omslag finnes lovord fra klimakjendiser som Al Gore, Robert Kennedy jr. og Bill McKibben. Vil du lre om klimaendringer, les FNs klimarapport-er. Vil du vite hva klimarapportene sier om ti r, les James Hansen, skriver Chuck Kutcher. Hansen tror klimapanelet om ti r vil komme

med langt kraftigere advarsler. Vi kan ikke bare basere oss p modeller,

som ligger til grunn for mye av klimarap-portens modeller, men se p de historiske fakta. Issmelting og pflgende havstnigning er et eksempel. Det vil skje langt raskere enn panelet s langt har ansltt. Historisk har iss-melting skjedd p kort tid. Havet har tidligere steget med mer enn fem meter p et rhundre. Tilbakefrende mekanismer vil kunne spille en stor rolle de kommende tirene.

Sivil ulydighetHansen tror allikevel Norge kan spille en rolle. Under sitt Norgesbesk har han holdt foredrag om Norge som mulig pdriver for klimasaken internasjonalt.

Norge har historisk vist lederskap p miljomrdet. Men det er vanskelig nr man fr store deler av inntektene sine fra fossilin-dustrien. Her, som i andre land, er samarbeidet mellom fossilindustrien og myndighetene for tett.

I juni i fjor blei den da 68 r gamle Hansen og 30 andre demonstranter arrestert under en sivil ulydighetsaksjon mot skalt mountain-top mining en prosess der kull hentes ut ved sprenge toppene av fjell. Han har blitt kriti-sert for blande seg inn i ting en forsker ikke burde bry seg med.

Min og andre forskeres aktivisme er nd-vendig fordi saken er s akutt. Jeg forklarte meg for Kongressen p 80-tallet, men jeg inns snart at jeg ikke var noe retorisk naturtalent, og trakk meg tilbake til forskninga. Men etter femten r, i 2004, blei det helt klart for meg

at de amerikanske myndighetene ikke tok kunnskapen vr p alvor, og verre: de ly for befolkninga. Vi skreiv en rapport, pressekon-toret sendte den ut, men myndighetene ville ikke slippe den. Seinere blei funn sensurert. Det blei ndvendig innta en mer offentlig rolle. Jeg skulle nske befolkninga ville lytte til budskapet vrt uten at vitenskapsmenn mtte demonstrere i gatene, men p en eller annen mte m vi f oppmerksomhet rundt dette.

Kyoto funker ikkeHansen mener Kyoto- avtalen, som setter

ml for hvor raskt landene i verden m senke p CO2-utslippene sine, er for svak.

langsomt trappe ned utslippene, slik man legger opp til Kyoto-avtalen, er for pus-lete. CO2-en blir i atmosfren i tusenvis av r. Det som trengs for redusere utslippene, er en gradvis stigende beskatnig av CO2, som imple-menteres av EU, Kina og USA. Disse aktrene kan s beskatte import, som vil tvinge resten av verdens nasjoner til gjre det samme for ikke tape i konkurransen,

Den manglende handlinga fra myndigheter, har frt til en ny dreining i klimafeltet. Stadig flere sker g rettens vei. Den voksende kli-marettferdighetsbevegelsen hadde mange stt-tespillere, frst og fremst utenfor selve forhan-dlinglokalene, under klimaforhandlingene i Kbenhavn. Mlet er binde politikerne med rettskraftige domsavsigelser ved bruke lan-denes miljlovgivning. De vil ganske enkelt sakske drlige politikere. Hansen er en p-driver for dette virkemiddelet.

I USA og flere andre land finnes det hjem-mel i lovverket til sakske myndighetene for tvinge igjennom klimatiltak p vegne av

kommende generasjoner. Jeg jobber n for vise hvor destruktivt mangel p handling vil vre. Dette er kanskje den beste mten f myndighetene til ta de stegene som er nd-vendige.

Vi m stille politikerne for retten

I Norge er samarbeidet mel-lom fossilindustrien og myn-dighetene for tett

Er alle Norges tiltak mot klimakatastrofen menin-gslse? Det mener i alle fall verdens mest kjente klimaforsker. TEKST: Eivind Trdal / FOTO: Arne Ove Bergo

12

Nei til olje i nord I Norge vil mange pne for oljeutvinnnig i nordomrdene. Kan vi gjre det hvis vi vil stoppe klimaendringene?

- Vitenskapen forteller oss at om vi skal beholde et klima som minner om det vi har hatt de siste ti tusen rene, m vi for det frste fase ut kull de neste tirene. For det andre kan vi ikke utvikle ukonvensjonelle fossile energikilder som tjresand, og for det tredje kan vi ikke bore opp hver oljedrpe fra sta-dig mer srbare og vanskelig tilgjengelige om-rder. Vi har en krystallklar argumentasjon: denne politikken vil vre en katastrofe for kommende generasjoner. Du skulle tro at dette ville pvirke myndighetenes politikk, men det har det ikke. Derfor m vi ta dette gjennom rettsvesenet.

- En av de store utfordringene nr det gjelder klimaendringer, er gjre det synlig og lett forst for folk. Hvor kan man finne gode eksempler p at klimaendringer foregr i dag?

- Hvis du ser p hyppigheten av ek-streme vrfenomener, ser du at det har blitt langt flere av dem de siste tirene. Flom, stormer, det skjer allerede. I tillegg ser vi at omrdene med tropeklima blir strre langs hele ekvator. Vi ser enorme skogbranner i USA, Australia, Hellas. Dessuten ser vi hvordan isbreer som trekker seg tilbake over hele verden. Det vil pvirke ferskvannstilgangen til hundrevis av millioner av mennesker. Disse effektene er svrt alvorlige, og det er viktig vise folk at det skjer. I tittelen p boka si henviser Han-sen til barnebarna dine, han vil at flere unge skal engasjere seg i miljvern, men har ogs en beskjed til de p sin egen al-der:

- Vi m bruke demokratiet for pvirke myndighetenes beslutninger. Foreldre og besteforeldre har alltid vrt opptatt av barn og barnebarn, og hvis de forstr, og kan viderefor-midle hvor viktig dette er for sine etterkommere, vil det ha mye si.

.JMKWFSTUJOH

I sommer kret Natur og Ungdom Jens Stoltenberg til rets miljversting. Tidenes, er kanskje nrmere sannheten. TEKST: Hvard Lundberg / ILLUSTRASJON: Line Lnning

14

.JMKWFSTUJOH

Statsminister Jens Stoltenberg er nok den enkeltpersonen som har hatt strst betyd-ning for norske klimagassutslipp de siste 20 rene. Med viktige stillinger i en rekke regjering-er siden 90-tallet har han mange miljsynder p samvittigheten. Dette til tross for at han som ung AUF-leder i 1989 skrev at det norske ar-beiderpartiet mtte bruke 90-tallet p vise at det var et miljparti.

Sammen med Hyre kastet Arbeiderpartiet, med Stoltenberg som parlamentarisk leder, Bondevik I-regjeringen i 2000 og sikret utslipp-stillatelser til de forurensende gasskraftverkene. Iflge Stoltenberg ville byggingen av foru-rensende gasskraftverk ke sannsyneligheten for CO2-frie gasskraftverk, men disse str fortsatt urenset. Men allerede fr det historiske

miljslaget i 2000 ble det klart at Stoltenberg ivret for forurensning.

UtslippsarkitektDa Stoltenberg sluttet som statsekretr i Miljverndepartementet i 1990 skrev Aftenpos-ten under tittelen Vanskelig hull fylle at det ble avlagt flere banneord i departementets kro-ker da avgangen ble kjent. Stoltenberg ble opp-fattet av flere som en kompetent motpart til de folka i oljedepartementet, som han selv kalte dem. Noen f r senere da han ble nrings- og oljeminister i Brundtland III-regjeringen, var rollene byttet om. Han fikk krass kritikk da han lyste ut kontroversielle omrder for olje-boring i Skagerak og utenfor Nordland. Dette var bare begynnelsen p den ekspansive olje-politikken som Stoltenberg har fortsatt med, flere ganger i srbare havomrder, og som har frt til at hans regjeringer har satt rekord p rekord i utlysninger p norsk sokkel. Politikken var en garanti for hyere klimagassutslipp, og har befestet oljeindustrien som Norges strste forurenser.

Det var nok mange miljvernere som satte julekakene i halsen i 2009, da ptroppende sjef for oljeindustriens landsforening Gro Brkken kunne fortelle at vi mtte bore etter olje utenfor Lofoten og Vesterlen for barnas skyld. 15 r tidligere var det Stoltenberg som brukte net-topp dette argumentet. VG skrev at Stoltenberg ville bore for barna, som et svar p kritikken fra blant annet Kre Willoch om at den norske oljen ble hentet ut i et for raskt tempo. Iflge Stoltenberg kunne muligens oljealderen snart vre ute og nye, mindre forurensende energi-former kunne komme til gjre oljen mindre verdifull i fremtiden. Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til gjre oljen mindre verdifull derfor var det om gjre smi mens jernet var varmt.

Flau brisKanskje er det derfor Stoltenberg ved en hver korsvei har valgt bort de fornybare lsningene. Allerede i 2000 begynte norske politikere snakke om et felles sertifikatmarked med Sver-ige, som ville sikre utbygging av mer fornybar energi. Ikke lenge etter at Stoltenberg p ny kom til regjeringsmakt ble stttesystemet skrinlagt i 2006. Grunnen skal ha vrt at Stoltenberg var bekymret for kte strmavgifter. Siden har ut-bygging av ny fornybar energi strandet.

Da en samlet miljbevegelse i 2008 lobbet for ke el-avgiften, for sikre milliardinntekter til utbygging av fornybar energi, var det mange i regjeringen som stilte seg positiv til forslaget. Men etter at statsbudsjettet ble lagt frem, skrev Dagbladet at Stoltenberg personlig skal ha satt ned foten mot forslaget fordi han var redd for havne i en avgiftsdebatt med FrP i det kom-mende stortingsvalget.

I 2009 trumfet Stoltenberg igjennom fjerne avgiftsfritaket p biodrivstoff, som til n har gjort biodrivstoff billigere enn de fossile konkurrentene. Dette er den samme Stolten-berg som 30 r tidligere skrev: Det er (derfor) politikernes fordmte plikt srge for at det blir ulnnsomt for bedrifter, bnder, matpak-kebilister og andre forurense. Det betyr bter,

avgifter og reguleringer. Kanskje ikke blant de mest populre tiltakene politikere kan foresl, men helt ndvendig.

Utslippskutt: hjemme bra, borte bestMen der det har gtt drlig med avgiftspolitik-ken har Stoltenberg gjort opp for seg med andre konomiske virkemidler. Stoltenberg skal ha spilt en sentral rolle i innarbeide systemet med kvotehandel i Kyoto-avtalen. Bakgrunnen skal ha vrt frykten for at utslippsreduksjoner ville f store konsekvenser for oljenasjonen Norge. I flge Dagens Nringsliv skrev Stoltenberg et notat i 1997, da som finansminister, at Norge vil kunne bli pfrt meget store samfunnskon-omiske kostnader hvis en klimaavtale bare in-neholder krav til reduksjoner i CO2-utslippene, og ikke pner for (...) kvotehandel.

Klimakvotesystemet er blitt kritisert av mange for utsette de store utslippsreduksjonene som trengs. En studie fra analysebyret Carbon Re-tirement som ble publisert i r, viste at kun 27 re av hver krone som investeres i en klimakvote i sr, faktisk gr til det konkrete miljprosjektet. Like fult har Stoltenbergs kvotehandellobby p 90-tallet skapt rasjonalet i norsk klimapolitikk om at vi skal kutte hjemme og ute, noe som innebrer at vi frem mot 2012 skal kjpe om lag 30 millioner klimakvoter.

Imens er det antatt at norske utslipp skal fort-sette ke. I 2007 satte Norge utslippsrekord p over 55 millioner tonn klimagasser. Samme r brukte Stoltenberg halvparten av talen sin til Arbeiderpartiets landsmte p snakket om det menneskeskapte klimaproblemet. Men ta-ler kutter ikke utslipp, og s lenge Stoltenberg fortsetter ivre for forurensning vil han trolig g ned i historien som en miljkatastrofe p to bein.

Alternative energikilder, som ny fornybar energi, kunne komme til gjre oljen mindre verdifull derfor var det om gjre smi mens jernet var varmt.

15

BLI MED P GJRE NU STERKERE!Natur og Ungdom blir lyttet til i miljsaker. Uten alle medlemmene vre ville vi ikke hatt samme gjennomslagkraft. Bli med og styrk Norges eneste miljorganisasjon for ungdom. Klipp ut slippen ved siden av og verv en venn. Da fr du aksjonistens hndbok til en verdi av 100 kr. Verv flere og f kule vervepremier.

VERVEPREMIER:(1p) pennal eller lue(3p) t-skjorte(5p) filofax eller flaske(6p) CD-gavekort p 150(9p) Hettegenser(15p) sekk eller halv pris p sommerleir(20p) CD-gavekort p 500(30p) iPod Nano 4 GB(40p) Digitalkamera til verdi av 2000(50p) Sykkel til verdi 3000

Send en e-post til verving@nu.no for f tilsendt nsket vervepremie, eller verveblokker.

VERV EN KLASSEKAMERAT!

Verv en klassekamerat og f en gratis T-skjorte. I tillegg fr du ditt frste vervepoeng. Oversikt over vervepremier finner du p www.nu.no

FYLLES UT AV NYTT MEDLEM:Navn:...........................................................................................................................................Adresse:..................................................................................................................................Postnummer:.....................................................................................................................Fdselsdato:.......................................................................................................................Telefon:.....................................................................................................................................

Kjnn: Jente Gutt

Underskrift:..........................................................................................................................

FYLLES UT AV VERVER:Vervet av:................................................................................................................................

Dato for inbetaling i bank:.....................................................................................

Kvittering p innmelding

Navn: ..........................................................................................................................................Betalt belp:......................................Dato:.....................................................................Vervet av:.................................................................................................................................

Har du husket betale for medlem-skapet ditt i 2010?

I SLUTTEN AV JANUAR sendte vi ut giro til medlemmene vre. Kontakt oss p medlem@nu.no hvis du ikke har mottatt giro for 2010. Har du glemt betale kan du overfre 100 kr til 5010 05 87154. Merk betalin-gen [medlem 2010 ditt navn eller medlemsnummer]. Du kan ogs betale via SMS. Send [NU BETAL] til 2077. Da trekkes du 100 kroner fra mobilabonnementet.

UTSLIPP PNORSK SOKKEL

11.april 2002: ANMELDER NORSK HYDROStatens forurensingstilsyn anmelder Norsk Hydro for utslipp av produsert vann med hyt oljeinnhold fra plattformen Troll C. En tilsvarende anmeldelse ble levert i forbindelse med utslipp fra Troll B i 2000.

19. mai 2003: DRAUGEN- LEKKASJENDet tredje strste oljeutslippet p norsk sokkel. Rundt 750 kubikkmeter olje lakk ut i havet p Draugen. Shell fikk en bot p 4 millioner kroner for utslippet.

28.november 2004: GASSLEKKASJE SNORRE ALekkasjen resulterte i fare for blowout og plattformen ble evakuert. I etterkant av lekkasjen vedgikk Statoil at lekkasjen skyldtes svikt i interne rutiner. Snorre A toppet i 2009 lis-ten over plattformer med flest unskede hendelser i lpet av ret.

23.november 2005: UTSLIPP NORNE-FELTETP grunn av en manuell posisjon i feil posisjon lakk olje ut i sjen. I etterkant av utslippet fikk Statoil sterk kritikk for drlig responstid og beredskap, og ble anmeldt av SFT. P grunn av sen responstid ble 340 kubikkmeter olje ikke samlet opp. Takket vre gunstige vrforhold unngikk en at oljen drev inn i gytefelt i Lofoten.

2005: ERIK RAUDEStatoil og Hydros borerigg Eirik Raude har flere utslipp i Bar-entshavet. Et av utslippene var av hydraulikkolje, et produkt som er klassifisert som et miljfarlig stoff. Utslippet skjedde til tross for at forutsetningen for prveboring i Barentshavet er null utslipp under drift.

19. Januar 2006: GASSLEKKASJE P VISUNDFELTETEn metallplate i fakkeldunken ble revet ls og forrsaket et stort hull i fakkelrret. Lekkasjen er ansltt til 26 tonn, med lekkasjerate opp til 900 kg/sek. En veldig stor gass-sky ble dannet, hovedsakelig i fri luft over innretningen. I etterkant gransket bde politiet, Statoil og Petroleumstilsynet ulyk-ken.

12.desember 2007: NORGESHISTORIENS NEST STRSTE OLJEUTSLIPPI 44 minutter strmmet mer enn 100 m3 olje per minutt ut i havet, uten at noen merket det. Frst nr det begynte lysne ved Statfjord-feltet ble Norges nest strste oljeutslipp oppdaget. Granskningen konkluderte i etterkant med at styringssystemet til StatoilHydro hadde flere avvik fra helse-, milj- og sikkerhetsregelverket.

24.mai 2008: NY ULYKKE P STATFJORD A20.mai str Helge Lund p StatoilHydros generalforsamling og sier de har lrt av Statfjord A. Bare noen dager senere, skjer en ny ulykke ved plattformen.

28.august 2008: GASSLEKKASJE P SNHVITFormiddagen 28. august oppdages det en gasslekkasje i en ventil p lekteren ved kjlesystemet. Lekkasjen frte til at ar-beiderne inne p fabrikkomrdet ble evakuert. Dette var ikke frste gang Snhvit slet, i lpet av 2007 ble anlegget satt ut av drift flere ganger som flge av drlig vr. Ogs i lpet av 2008 skjedde det flere lekkasjer.

Oversikt over utslipp p norsk sokkel de siste 10 rene. TEKST: Natur og Ungdom

17

For grekere med lite rutte med, inntraff ikke den virkelige konomiske krisa tidligere i r. Den inntraff for ni r sida, da euroen ble innfrt i landet.TEKST / FOTO: Torkjell Trdal

P en liten gresk y sitter Nectarina Hanjiman-oli. Hun jobber p en liten kaf p et lite torg, i en by som hovedsakelig er bebodd av pensjon-erte engelske ektepar. Nectarina vet ikke mye om den konomiske katastrofen TV-kanalene forteller at landet hennes er inne i, om hvor-for den greske staten gr i kraftig underskudd og hvorfor landet har en enorm gjeld. Hun vet bare at hun har drlig rd selv.

Jeg m jobbe hardere enn fr, og kan ikke gi barna mine det de vil ha, sier Nectarina. Der-som de spr om de kan f ti euro til noe smt-teri, kan jeg bare gi dem fem. Jeg m betale for banken min, mat, elektrisitet og telefon, og et-ter det er det ikke mye penger igjen.

KatastrofeMen det er ikke den konomiske krisa som rammet Hellas i vinter og vr som bekymrer Nectarina. Hun og hennes tre snner har nem-lig ikke bare merket at det har vrt mindre penger i vr og i sommer. De har merket det i

lang tid. De har merket det i ni r helt siden euroen ble innfrt den 1. januar 2001.

Euroen ble en katastrofe for Hellas. I alle fall en katastrofe for meg. Fr var prisene lave, men etter euroen ble alt mye dyrere, sier Nec-tarina.Hun forteller at da drakmer var den gjeldende valutaen i Hellas, kunne hun kjpe mye mer.

For tusen drakmer kunne jeg f poteter, salat og spagetti i en uke. Hva er tusen drakmer n? Jo, tre euro. Det holder til et smrbrd og en appelsin, sier Nectarina oppgitt.

Fattige har det tftAli Esbati er konomianalytiker i Manifest Analyse. Han mener innfringa av euroen i Hellas og resten av Europa var negativ p flere mter.

Innfringa av euroen var viktig for styrke EUs nske om at markedet og overnasjonale

organer i EU skal ha mer makt.. Det er negativt for bde konomien og den politiske situas-jonen til vanlige folk, mener Esbati.

Han mener ogs at euroen har gjort det dyre-re leve for grekere som ikke har mye rutte med fra fr.

Euroen har satt gresk konomi i en vanske-lig overgangssituasjon. Nr man gr inn for en felles mynthenhet skapes det press fra flere hold for at prisene skal bli likere i landene. Ulike grupper folk har imidlertid ulike muligheter til pvirke utviklingen. Mens noen grekere har ftt mer i lnn i takt med at prisene har steget p vanlige varer, har mennesker med drlig-ere jobber liten mulighet til pvirke pris- og lnnsnivet. Derfor har de ftt det tffere.

Euroen vil iflge Esbati ogs gjre det van-skeligere for Hellas komme ut av den kono-miske krisa landet er rammet av n.

Ettersom euroen er en felles valuta for flere land kan ikke Hellas sette ned verdien p valu-taen sin for hndtere problemene. Det gjr at flere blir undvendig arbeidsledige, og det gjr igjen grekerne fattigere.

Savner drakmerNectarina Hanjimanoli er en av grekerne merk-er at krisa har frt til mer arbeidsledighet.

Unge mennesker fr ikke jobb. Jeg har en fetter som har fullfrt legeutdanning, men som m jobbe med steke souvlaki p en liten res-taurant. Ungdommen har ikke lenger noe sik-kert framover i livet, sier hun.

Nectarina tror det er lettvint ha samme valuta, men at det likevel var bedre for grekere flest da de brukte drakmer.

Drakmene var penger. Hva euroen er, vet jeg ikke. Det er noe annet, noe svevende, sier hun og veiver med armene i lufta.

Jeg har en fetter som er lege, men som m jobbe med steke souvlaki

RAMMET: Nectarina Hanjimanoli

18

PEST ELLER KOLERA?

PEST:

Byllepesten, som vi nordmenn har sterkest forhold til, forrsakes ved at bakterien Yersinia Pestis samler seg i lymfekjertlene. Her vil det skapes byller fulle av bakterien og med en kap-sel rundt som hindrer hvite blodlegemer i ta knekken p den. Etter hvert vil bakteriene g ut i blodet og lage en blodforgiftning.

Pest finnes hos mennesker og gnagere. Er hamsteret ditt infisert og du blir bitt av det, fr du alts pest. Ellers smitter pest gjennom at man puster inn drpesmitte fra smittede men-nesker, s er du syk er det viktig at du nyser i albukroken.

To til seks dager.

Ekstreme smerter i lymfene, byller, feber, mrke flekker p huden, stivhet, sjokk og forvir-ring.

Det er forholdsvis gode muligheter for bli frisk fra byllepest dersom du kommer deg kjapt til legen. Da kan man til en viss grad behandle pesten med antibiotika.

Kommer man seg tidlig til lege og fr antibi-otika kan ddeligheten av byllepest reduseres til kun 1-5 prosent. I verden i dag dr ca. 10 prosent av de pest-smittede. Kommer man seg imidlertid ikke til legen venter mest sannsynlig en smertefull dd i lpet av tre til fem dager.

KOLERA:

Kolera forrsakes av at tarmsystemet blir infi-sert av bakterien Vibrio Cholerae.

Kolera smitter som regel gjennom at man fr i seg forurenset vann gjennom drikke, spise eller gjre andre ting som gjr at du fr vann med kloakk eller avfall fra en smittet person i inn i kroppen. Derfor er det viktig at alt smittede personer har vrt i kontakt med steriliseres.

n til fem dager.

Ekstrem diar, oppkast og uttrking. En kolera-smittet person kan miste 10-15 liter vske i dgnet(!).

Kolera kan helbredes ved at man drikker veldig mye rent vann helt til bakteriene er ute av tarmsystemet. Dette er et problem i land med forurenset og lite vann, og derfor dde ca. 4200 mennesker i Zimbabwe s seint som fra 2008 til 2009. I tillegg til vann m kroppen f erstattet salt- og sukkertap.

Har man ikke tilgang til mye rent vann kan man ved kolera-smitte d i lpet av noen timer, p grunn av det ekstreme vsketapet. Dde-ligheten vil da ligge p ca. 50-60 prosent. Med rask og effektiv behandling vil imidlertid dde-ligheten bare ligge p 1 prosent.

Hva er egentlig verst?TEKST: Torkjell Trdal

Konklusjon: Det er ingen tvil om at bde pest og kolera er fle greier, og det er med god grunn at valget mellom disse to sykdommene symboliserer valget mellom to ganske kjipe ting. I land med liten mulighet for behandling er det trolig litt hipp som happ hvilken sykdom man velger. Sjansen for d er uansett stor. Her til lands br valget imidlertid vre ganske enkelt. Ettersom vi ikke liker smerter, ikke liker mrke flekker p huden og ikke minst har rikelig med reint friskt vann, er kolera langt p vei foretrekke.

Vi m alle ta vanskelige valg. Ofte kan det vre vanskelige valg som uansett ender i noe godt, som for eksempel valget mellom sjokoladekake og bltkake, mellom ya og Roskilde, eller mellom svn og mat nr du er bde sulten og trtt p en gang. Av og til m vi ogs velge mellom ting som begge er drlige, som for eksempel valget mellom hostesaft og stikkpille. Det er i disse tilfellene valget er virkelig tft, og for symbolisere valget mellom to onder sier vi ofte at vi m velge mellom de to verste tingene i hele verden. Vi m velge mel-

lom pest eller kolera.Men hva er egentlig verst av pest og kolera? For finne ut av dette m vi ta en nyere titt p disse sykdommene og hva de frer med seg. Putsj gir deg herved den komplette guiden for valget mellom pest eller kolera:

rsak

Smittefare

Inkubasjonstid Symptomer

Behandling

Ddelighet

Pestbakterie

Kolerabakterie

19

Hva er det som fr hyt utdannede amerika-nere til selge bilen, si opp jobben og starte selvforsynte kollektiver p landet? Er det fordi de vil leve i harmoni med naturen og redusere det kologiske fotavtrykket sitt? Har de kan-skje en spesiell forkjrlighet for gammeldags bonderomantikk, eller tilhrer de en rar re-ligis sekt? Det finnes mange mulige motiver for melde seg ut av det moderne samfunnet, men Peak Oil - bevegelsen er verken idealister, romantikere, eller religise fundamentalister. De mener derimot at sivilisasjonen er truet og at det er klokest forlate det synkende skipet fr det er for sent.

Advarsler om hva som kan skje hvis oljeproduksjonen svikter er ikke noe nytt. Den amerikanske petroleumsgeologen Marion K. Hubbert var frst ute da han lanserte Peak Oil teorien p 50 - tallet. Hubbert pekte p at global oljemangel vil oppst lenge fr ver-den gr tom for olje. Det kritiske yeblikket vil, iflge Hubbert inntreffe nr produksjonen passerer sitt historiske toppniv (peak). I et-terkant av denne hendelsen vil ettersprselen fortsette ke, mens produksjonen faller i akselererende tempo. Hvis vi ikke har alterna-tive energikilder klare til bruk vil oljeprisene eksplodere og sende verdenskonomien ut i en vedvarende krise, som vil utvikle seg til en desperat kamp om de gjenvrende oljeres-sursene.

Verdens viktigste rvareI 2010 er verdens syv milliarder mennesker totalt avhengige av olje hver eneste dag. Hvis oljeproduksjonen stanser vil handel, mat-forsyning og reising opphre, i mange land vil elektrisiteten forsvinne umiddelbart og tusen-vis av produkter som fremstilles av olje vil bli umulige produsere. Hvor viktig oljen er i konomien ble demonstrert for to r siden, da en kraftig stigning i oljeprisen ga mange ulike utslag over hele verden. I Norge kunne

regjeringen juble over rekordvekst for oljefon-det, mens den samme prisstigningen skapte en alvorlig matkrise i den tredje verden og drev mer enn 100 millioner ut i fattigdom. I Cana-da fattet internasjonale oljeselskaper plutselig en voldsom interesse for tjresand, mens den hye bensinprisen irriterte kjreglade nord-menn som dannet protestgrupper p facebook med oppfordring om boikotte de samme oljeselskapene. Iflge Peak oil - tilhengerne er disse fenomenene allikevel ubetydelige sam-menliknet med hva som vil skje med samfun-net hvis oljeproduksjonen begynner falle for godt uten at vi er forberedt. For dem er forny-barrevolusjonen like viktig for sikre verdens velferd som for sikre klimaet.

Er Peak oil bevegelsen veldig glad i over-drivelser, eller br vi g til snarlig innkjp av vpen og hermetikk? Svaret p dette sprsm-let er gjemt i to grunnleggende antakelser ved peak oil teorien. For det frste tror peak oil tilhengerne at alternative energikilder aldri vil kunne fylle oljens rolle. De ser p oljen som en unik form for opplagret solenergi aldri vil kunne erstattes av teknologiske fremskritt. For det andre mener de fleste av dem at peak oil ikke lenger er en fremtidig trussel, men noe som allerede skjer, og at den konomiske kris-en som herjer i Europa bare er begynnelsen p noe mye verre.

Det internasjonale energibyret IEA ikke like bekymret. De anslr at oljeproduksjonen vil fortsette stige til ca 2030. En annen skep-tiker er oljeforskeren Dag Harald Claes ved Universitetet i Oslo. Vi vet ikke den presise strrelsen p det som er igjen, men vet at det er veldig mye i forhold til det som produseres i dag, sa Claes til Aftenposten for noen r siden. Claes har tro p at en hyere oljepris vil stimul-ere alternative energiformer og effektivisering i energibruken og at den totale geologiske forekomsten av oljeressurser ikke er s viktig. Hans kollega Kjell Aleklett ved Universitetet i Uppsala er imidlertid av motsatt oppfatning Det er et faktum at vi produserer mindre olje, enn vi gjorde i 2008, akkurat n ser det ut til at 2008 blir ret for peak oil, skriver Aleklett p sin blogg i april i r. Han er blant dem som advarer mot alvorlig oljemangel de nrmeste

Verden er sykelig avhengig av olje. Men i de kommende tirene kan samfunnet bli utsatt for en brutal avvenningskur. Ikke fordi klimaet krever det, men fordi oljebrnnene snart er tomme.TEKST: Knut Qvigstad / FOTO: Creative Commons

20

rene. Konklusjonen er at ekspertenes svar spriker i alle retninger. Det er vanskelig si nr oljeproduksjonen begynner synke, og det er vanskelig si hva slags konsekvenser det vil f, men det er sannsynlig at oljetoppen vil passeres i lpet av 20 r. Det betyr at vi uansett har det ganske travelt med sparke i gang en radikal omstilling til en fornybar en-ergiforsyning. I Norge har produksjonen sun-ket med over 30 prosent de siste ti rene.

Sterkere press p nordomrdene?Hvordan br Norge forvalte sine ressurser i en tid der kampen om oljeressursene blir har-dere? Og hvordan vil peak oil pvirke kampen mot oljeboring utenfor Lofoten, Vesterlen og Senja? Oljeforsker Helge Ryggvik er blant dem som mener vi m forbede oss bedre p hvordan det globale oljespillet vil utvikle seg i fremtiden Presset mot at Norge skal ke produksjonen kan bli strre hvis det kommer en uventet peak oil, sa Ryggvik i fjord.

I rene som kommer m vi alts regne med at oljebransjens stttespillere argumenterer sterkere enn noen gang for at olja er ndven-dig for skaffe energi til de fattige. I et veldig kortsiktig perspektiv vil de ha et poeng. kt norsk oljeutvinning vil ha en viss innflytelse p oljeprisene og hvis flere tenker som Norge og pner sine siste vernede omrder kan vi skyve problemene foran oss en kort stund. I et mer langsiktig perspektiv fremstr oljebransjens taktikk som mer idiotisk enn tisse i buksa for holde seg varm. P samme mte som det finnes begrensede mengder olje i bakken finnes det ogs en begrenset mengde kono-miske og menneskelige ressurser i samfunnet. I dag brukes mesteparten av disse ressursene til forlenge oljealderen, i stedet for skape langsiktige lsninger. Den lettvinte ideen om at frie markedskrefter og teknologisk ut-vikling automatisk vil pendle energiforsynin-gen inn p et nytt spor dominerer fortsatt over hele verden. Men nr oljeproduksjonen synker, kan den vise seg sl veldig feil. I en tid der olje blir mangelvare vil prisen som nevnt eksplodere og gi oljebransjen enda mer konomisk makt selv om produksjonen faller og verden opplever energimangel.

Oljealderen gr mot slutten uansett. Men av hensyn til milj, velferd og sikkerhet m vi kvitte oss med avhengigheten n. Hvis ikke vil avvenningskuren bli en smertefull prosess for alle oss som forelpig ikke har funnet et selvforsynt kollektiv p landet.

Presset mot Norsk utvinning ker hvis det kommer en uventet knekk i oljeproduksjonen

21

Speiderne har lrt overlevelse i 100 r, og det kommer godt med nr apokalyps-en kommer i 2012. Her er speidernes ti beste tips til overleve verdens ende.TEKST: / FOTO: Carl-Frederic Salicath

1. BYGG EN FLTE!

Nr havet stiger og ingen er der til styre danskebten m man reise til Kben p andre mter. En tmmerflte tar deg hvor du vil, i alle fall om strmmen skal samme vei. To tonn med tmmer og endel meter tau er alt du trenger for et frstelklasses elvecruise.

2. TENN ET BL!

Vet du hvordan du fr en varmepumpe til fungerer uten strm? Du trenger varme for trke sokkene, og da er et bl fint ha. Finn skogen trreste tre og hogg det ned. En god ks, en skikkelig sag og plenty med muskelkraft trengs for fikse ved, deretter kreves litt skills for fikse flammer. Det er lurt bunkre fystikker om du vil unng legge to pinner i kors. PS: Bl er karbonnytralt.

3. BYGG EN BOLIGBLOKK!

Jo da, du leste riktig, speiderne bygger gjerne hyhus. bygge i hyden krever bare lange nok trestokker og gode nok surringer. Hva er en surring sier du, det er snurre tau slik at man holder trestokkene sammen. f til dette her krever litt trening, men nr facebook er nede har du jo god tid!

4. STRIKK EN SOKK!

Eller flere, helst ganske mange om du har tenkt til holde deg varm mens du tenner bl. Strikking er et hndverk alle burde kunne. Bli med p NUs landsmte, der kan du garantert plukke opp noen tips mens budsjettet gjennomgs. Det kan ogs vre fint lage en vev.

5. LR FRSTEHJELP!

Det er jo slik at speiderne lrer mye nyttig, ogs for pre-apokalyptiske situasjoner. Om du faller om p gaten er du ekstra heldig om en speider er i nrheten, for de har mad skills i redde liv og lappe p mennesker og dyr. God frstehjelp kan bety forskjellen p liv og dd.

6. BYGG ET BOBLEBAD!

Nr veden er henta, blet tent og sokken strikka er det p tide lene seg tilbake i et deilig varmt boblebad. Hvordan lager man det? Man tager et gammelt badekar i stl, fyller med vann og tenner bl under. Bobler fr man med et gammel kompressor og en sykkel.

7. TRE KAN BRUKES TIL S MANGT!

Har du mistet et bein? Ikke mist hodet, spikk deg heller et stdig trebein. Har du mistet hodet? Da kan vi ikke hjelpe deg din treskalle!

8. ORIENTER DEG

Hvor lenge tror du GPS-satelittene vil fungere? Det er nok best flge speiderne frst som sist og lre seg bruke kart og kompass. Hvordan skal man eller finne frem til de beste hulene?

9. SYNG, SPILL OG HA DET GY!

Man m huske kose seg litt, det blir nemlig ikke flere Twilight-filmer. Har du et instrument er det alt som trengs for sette den rette stemningen rundt leirblet. Men kanskje kontrabass ikke er det rette instrumentet p langtur? Ta med ukulele fremfor gitar, munnspill fremfor trekkspill og trommesettet kan byttes ut med trestokker og stubber.

10. FINN ROEN

Natur og Ungdom skal redde naturen, men hvor mange av oss bruker den? Verden er vakker og den ligger rett utenfor stuevinduet. Kom deg opp av stolen, kom deg ut p tur, g i fjellet, svm i sjen og finn roen i naturen. Om Statoil fr det som de vil har vi den ikke s mye lenger

SPEIDERNES OVERLEVELSESTIPS

22

SPEIDERNES OVERLEVELSESTIPS

ANNONSE

Det er farlig snakke om klimaendringene som om det var apokalypsen, skriver Simon Malkenes.TEKST: Simon Malkenes

vre miljbevisst eller vre klar over klimatrusselen in-nebrer ogs vre klar over jordas undergang. En kan si at miljbevegelsen forsker redde jorden fra bli delagt. Miljbevegelsen er ikke de frste som snakker om at de er redde for verdens undergang, tvert i mot. Verdens under-gang har en lang historie, like lang som menneskehetens egen historie.

Hva er apokalypse? Apokalypsen er en fortelling om dommedag. Nr noen argu-menterer apokalyptisk ved si at verden skal g under, sier en at det skal komme en endelig dom hvor all urett skal bli straffet og de rettskafne skal f sin lnn. Om vi holder oss til eksempelet med klimatrusselen er all handling derfor et

moralsk sprsml. Fra de store linjer som sier at om du ikke gjr det rette, vil ikke barna dine arve jorden, til den drlige samvittigheten du skal ha om du ikke har fem forskjellige sppelspann, sorterer og komposterer husholdningsavfallet ditt hele tiden. For forst apokalypsen og mten vi snakker om den p, m en se p den spesielle argumentasjonen som apokalypsen utgjr, og den spesielle mten den tolker og forstr verden p. Apokalypsen handler om ondskap, tid og autoritet. Apokalypsen pstr at verden skal g un-der i nr fremtid. Bevisene henter den fra hendelser som har skjedd tidligere. pst at verdens undergang er nr, plasserer vr tid ved slutten av en tidsepoke. Apokalypsen skildrer denne epoken som en tid med forfall, krig, nd og elendighet, slik som for eksempel en forstr verden gjennom klimatrusselen.

Et eksempel p bruk av apokalyptisk retorikk er den tidlig-ere visepresident i USA og nobelprisvinner Al Gores film En ubehagelig sannhet, som forteller oss at om vi ikke endrer handlingene vre, s vil verdens slik vi kjenner den

opphre eksistere. Det mest penbare i Al Gores film er parallellen mellom fortellingen om Syndefloden og den apokalyptiske pstanden om at om at havet vil stige og sluke sivilisasjonen. Syndefloden er en fortelling om at verden gr under og begynner p ny. I fortellingen har verdenen vrt syndig og menneskene ulydige, det str at Herren s at vondskapen til menneskene var stor p jorden. Alle tanker som rrte seg i hjertene deres, var onde dagen lang. Gud bestemmer seg for utslette ikke bare menneskene, men hele verdenen: Han sa: Jeg vil utrydde menneskene jeg har skapt, ja, ikke bare menneskene, men dyr og fuglene under himmelen ogs.

Al Gore argumenterer p samme mte om tid og ond-skap: Edens hage er forlatt, menneskene er syndige og den utvalgte skal redde menneskeslekten. Eller iflge Gore: Menneskene er syndige fordi de fant opp maskiner som dela Paradis. Mennesket er derfor truet av en sydeflod.

Bibelen sier at alle, unntatt den rettroende Noa, skal utryd-des: Noa var en rettferdig mann som gr med Gud. Han reddet seg ved bruke et av de viktigste prinsippene i kli-maretorikken: en fre-var handling. Mens de andre men-neskene var syndige, bygde Noa Arken. Fre-var er det klimaretorikken handler mest om. Vi m ogs bygge en Ark redde klimaet, for vre barns fremtid. Hvis noen er uenige i dette, er de onde, de vil ikke redde verden. I den apokalyptiske retorikken omkring klimatrusselen er fre-var prinsippet til Noa knyttet til en frelsende handling som skal f mennesket sivilisasjonen til gjenoppst uten synd, eller i kologiske termer: uten klimatrussel. Ved gjenopprettingen av verden etter Syndefloden inngr Noa en pakt med Gud: N vil jeg gjre en pakt med dere og etterkommerne deres og med hver levende skapning hos dere, bde fugler og fe og alle villdyr som er hos dere, alle som gikk ut av Arken og alle dyr p jorden. Jeg gjr min pakt med dere: Aldri mer skal alt som lever, tynes av storflommen aldri mer skal det komme en flom som legger jorden i de. Paradis er op-prettet p nytt, og menneskene vil ikke lenger vre truet av noen syndeflod.

Klimaet har en tendens til endre seg i rykk og napp.

24

I Tenketing inviterer vi en klok person til g i dybden p et miljproblem eller en aktuell sak. Denne gangen har vi invitert Simon Malkenes, forfat-teren av Apokalypse, n igjen?

TENKETING

Mten Noa oppfrte seg overfor syndfloden, ligner p mten miljbevegelsen vil at vi skal oppfre oss overfor kli-matrusselen. En av pionerene innen miljpolitikk, Gro Har-lem Brundtland, hevdet senest i Snn er livet p NRK P2 i september 2007 at forholdet vrt til klimatrusselen er et dypt moralsk sprsml. Vi er alle kollektivt skyldig i klima-trusselen. Gud, i form av naturen, vil straffe oss, kulturen, ved vaske vekk synden. Klimatrusselen ligner p apoka-lypsens nr det gjelder mten den deler inn tida i epoker. Den opprinnelige Eden-lignende tilstanden blir plassert i tiden fr den industrielle revolusjonen. Da skal jorden ha vrt i sin naturlige balanse. Dette innebrer en skildring av den opprinnelige tilstanden som et koparadis der mennes-ket, uten synd, levde i pakt med naturen.

Skildringen av jorden fr den kologiske synden kom inn i verdenen, ligner p bildet av det edle ville, naturmennesket, upvirket av den syndige kulturen. Det kologiske syndefal-let kom inn i verdenen ved menneskelig overmot: Mennes-ket spilte rollen som Gud, tuklet med skaperverket og fant opp maskiner for industriell produksjon. Den industrielle rev-olusjonen hadde flere konsekvenser, den strste er bruken av karbonbasert brensel, som iflge miljbevegelsen har forstyrret den kologiske balansen p jorden. Den indus-trielle revolusjonen frte ogs til en eksplosiv kning i be-folkningen. Dette blir ogs forsttt av miljbevgelsen som et tegn p ubalanse. Til slutt har utviklingen av det industrielle og etter hvert globale samfunnet frt med seg for eksempel mer sppel, mindre villmark og frre dyrearter og alt det som en kjenner som indikatorer p klimatrussel. Samtiden er skildret som de siste dager fr den kologiske katastrofen skjer. Den industrielle revolusjonen er det kologiske synde-fallet som n skal f sin apokalypse. De gode miljkreftene m overvinne miljsynderne og gjenopprette det kologiske paradiset, en grnn verden.

Utfordringen endringer i klimaet utgjr m derfor ikke omtales som dommedag det er kanskje den strste ut-fordringen miljbevegelsen har i dag. For hvis vi skal kjempe for utrydde de onde kreftene i verden, ligner p den apokalyptiske kampen mellom fascisme, kommunisme og kapitalisme i forrige rhundre. At Nobelkomiteen gir fred-sprisen til Al Gore og FNs klimapanel med begrunnelsen at klima er fred, erklrer samtidig krig mot klimasynd. Det er ogs en ubehagelig sannhet. Hva da med slutten? Apokalypsen krever som sagt ikke bare at en kan forutse slutten. Tilhrerne m ogs f livene sine organisert i forhold tidens slutt og den endelige dommen over godt og ondt. Uten dette vinner ikke tanken om apokalypsen frem. . Derfor er det ikke apokalyptisk hevde at jorden en gang, la oss si om 100 millioner r, vil slukes av solen. Det angr ikke oss her og n, det hjelper oss ikke med det ondes prob-lem, og det er ufattelig lenge til. Det er derfor interessant se hvordan miljbevegelsen n fr gjennomslag forsitt syn , etter ha vokst frem som en protestbevegelse den siste halvdelen av forrige rhundre. Motstandsretorikken har vrt apokalyptisk og n skal miljbevegelsen prege verdenen i kampen mot klimatrusselen. ty til apokalypsen kan vre fristende, fordi den er s overbevisende. Samtidig argumen-terer apokalypsen p en mte som i verste muligheter kan legitimere ekstreme lsninger.

For mten den apokalyptiske retorikken gjr de store sprsmlene om til hverdagslige moralske betraktninger fenger, ja til tider uimotstelig. Endetidstenkning oppstr nr vr forstelse av varme vintrer, regntunge sommerkvelder, sn som smelter og sn som ikke smelter blir til tegn p verdens undergang. Sprsmlene om guddommelig rettfer-dighet og ondskapens problem krever forhandlinger og ls-ninger hos oss alle. Pass derfor p, verden gr ikke under selv om vi nok ofte tror den gjr det. Mer om de religise overtonene ved det kologiske syn-defallet finner en i feks Lynn White jr.s klassiker The His-torical Roots of Our Ecological Crisis : http://www.uvm.edu/~gflomenh/ENV-NGO-PA395/articles/Lynn-White.pdf

SKREMMENDE: verden gr ikke under selv om vi nok ofte tror den gjr det, skriver Simon Malkenes.

25

Mest sannsynlig har du i lpet av dagen i dag spist noe som er pollinert av honningbier. Om lag 15 prosent av maten som spises i USA er et direkte resultat av honningbienes pollinering. Enda 15 prosent er dyr som har spist mat som er pollinert. Det vil si at nesten en tredjedel av maten som spises er pollinert av biene. Det er lite sannsynlig at Albert Einstein hadde rett i at menneskene bare har 4 r igjen leve om biene forsvinner, men at det vil f store konsekvenser er det ingen tvil om.

Det er ikke frste gang bier blir borte. Frste gang det skapte problemer var allerede p slut-ten av 1800-tallet. I 1915 rapporterte birktere om stor frafall blant biene, og det ble senere kjent som Disappearing Disease, ikke bare fordi biene forsvant, men etter en tid forsvant hele problemet ogs. I ettertid har det skjedd flere ganger. Allikevel har biene forsvinning aldri vrt like omfattende som n, og forskere er fortsatt ikke helt sikre p akkurat hva som foregr. Fordi birkterne med rammede kuber har ulike mter drive birkting p, bruker ulike sprytemiler og har ulike mter kon-trollere sykdommer p, er et vanskelig finne en fellesnevner, og mest sannsynlig er det flere ulike rsaker.

Mange rsakerCCD, eller Colony collapse disorder rammer i hovedsak kommersielle honningbier, de som ales opp for brukes til honningproduksjon eller pollinere store avlinger. Hvert r flyttes millioner av dem over store avstander for pol-linere avlinger der det er sesong, og det kan se ut til at det er biene som flyttes fra sted til sted som rammes hardest.

En av de oftest nevnte rsakene er stress. All re-isingen virker stressende p biene, som igjen gir

drligere immunsystem, og gjr dem mer mot-takelige for sykdommer. Midd har vrt rsaken til CCD tidligere, og har nok ogs mye av sky-lden denne gangen. Midden som lever p biene eksponerer dem for ulike virus og i kombinasjon med at stress gir drligere immunsystem er biene mer mottakelige for fatale virus. Nytt av vr tid er navigasjonsproblemer. Forskjellige blger fra f eks mobiltelefoner kan gjre et vanskelig for biene navigere tilbake til kuben. Media har siden 2007 sltt opp dette, med jevne mellom-rom, som grunnen til at biene forsvinner. At det er en av de bakenforliggende rsakene er mye

mulig, men at det er den eneste grunnen er lite trolig. Inneavl kan ogs ligge bak.

Endring i matvaner- Hvis vi fr en alvorlig nedgang i antall hon-ningbier i Storbritannia, vil matprisene etter hvert g opp, sier Simon Potts ved Universitetet i Reading til BBC

- I hovedsak vil vi mtte starte med import av frukt fra utlandet. Alternativet er at det britiske kostholdet vil endre seg drastisk, legger han til. En tredjedel av de amerikanske bikoloniene er allerede borte, og det er rapportert om store tap i Storbritannia, Frankrike, Brasil, Taiwan, Ned-erland, Tyskland, Frankrike og Spania. I Dan-mark mistet man mer enn 30 prosent av biene i fjor vinter, og i Kina er situasjonen s alvorlig at man n m bestve avlinger for hnd. Det gjenstr alts se om det vil vre noe frukt igjen

i utlandet for Storbritannia importere.

Menneskene vil klare seg. Men CCD fr helt klart konsekvenser for matproduksjonen. I en tid da matproduksjonen br kes er det tragisk hvis den blir redusert og prisen p mat i verden ker ytterligere, sa Bjrn Dahle i Norges Birk-terlag.

P grunn av at verdens befolkning vil ke med ca 75 millioner mennesker hvert r frem til 2020, og at velstandsutviklingen i blant an-net Kina og India frer til et kt kjttforbruk er vi avhengig av en kt matproduksjon i rene fremover. FAO mener vi er ndt til ke mat-produksjonen med 60 prosent i perioden 2000 til 2030. Samtidig trues matproduksjonen i mange deler av verden av klimaendringene. I store deler av Afrika kan matproduksjonen bli halvert fram til 2020. I tillegg kan storsatsing p produksjonen av biodrivstoff redusere mat-produksjonen i mange land.

Det kan vre mye penger i Honningbier. I Norge begrenser det kommersielle biholdet seg til smskala honningproduksjon, men bare i USA er verdien av avling som er direkte avhen-gig av biene estimert til om lag 15 billioner dollar. I Storbritannia mer enn to milliarder. Ville bier har ingen sjanse nr det kommer til de enorme monokulturene der de kommersielle biene har sitt virke.

Billigere enn alternativetRegjeringer i flere land har ftt sterk kritikk for at de ikke har gjort nok for stoppe reduk-sjonen av biene. I det siste har ogs private sel-skaper sett hvor store konsekvenser det vil f for dem. Iskremprodusenten Hagen-Dazs er den strste private sponsor av forskningen p biene. I fjor besluttet de seg for gi i overkant av en halv million kroner til bde Davis-Universitetet

I en tid da matproduksjonen br kes er det tragisk hvis den blir redusert og prisen p mat i verden ker ytterligere

De siste rene har birktere rapportert om hon-ningbier som drar fra kubene sine, for aldri kom-me tilbake. Hva er det egentlig som er s katastro-falt med at honningbiene forsvinner? TEKST: Kirsti Wetterhus / FOTO: Creative Commons

BIENES FLUKT

26

N haster det med finne en lsning.

i California og til Penn State i Pennsylvania, med lfte om mer fremover. Iskremprodusenten har ogs deltatt som lobbyist og medvirket til at landbruksdepartementet har bevilget 100 millioner kroner til forskning p CCD hvert av

de neste fem rene. Bjrn Dahle synes et er en positiv utvikling.

- Jeg synes det er fint at ogs private selskaper engasjerer seg i saken. Vi har ikke noe tilsvar-ende i Norge, fordi vi ikke har sett noe srlig til CCD her enda, men vi er selvflgelig bekymret for at det skal komme hit ogs. Det er antake-lig midden som vil bli det strste problemet her, men enn s lenge har vi metoder den ikke har klart gjre seg resistent mot. Vi jobber n med en sknad til forskningsrdet for f til forskn-ing her i Norge, og vi vil nok prve f til sa-marbeid med private aktrer vi ogs. Han mener at med det kte fokuset som vi har p biene per i dag vil det nok finnes bier ogs i fremtiden.

- Det legges ned mye innsats i finne ut hva rsaken er og hva vi kan gjre for redusere skadene. I dag ser vi at det legges ned mye mer p forebyggende arbeid enn tidligere, og med det kte fokuset p forebyggende arbeid, s tror jeg at man skal klare beholde birkting i en eller annen form ogs i fremtiden. Men kan ikke overleve all verdens i evighet. Om man ikke driver i enorme skalaer er det s lite penger i dette allerede, s med store tap vil folk legge ned, og finne p noe annet. Vi har ikke all verdens tid lengre, n haster det med finne en lsning.

BIENES FLUKT

27

Under syklonen i Bangladesh i 1991 var 90 prosent av de som dde, kvinner. I flge rapporten Gender, development and climate change (2002) fra Oxfam, fikk ikke kvinnene i omrdet oppholde seg p offentlige steder uten en mannlig slektning. Mange kvinner dde derfor i hjemmene sine mens de ventet p at mannlige slektninger skulle bringe dem til tilfluktssteder. Kvinnenes klr gjorde det vanskelig flykte i vannmassene, og svrt f av kvinnene kunne svmme, da dette ikke blir sett p som noen kvinnelig aktivitet. P toppen av det hele fr ikke kvinnene i flge religise tradisjoner, bevege seg utendrs i vte klr. Et-ter hendelsen krevde blant annet Bangladesh sin FN-ambasadr Ismat Jahan at kjnn skulle bli en del av den globale klimadebatten.

At kvinner og menn lever p ulike mter er ingen nyhet, men temaet blir igjen brennende aktuelt i en tid da naturkatastrofene blir alt hyppigere og den ene halvparten av befolknin-gen rammes mye hardere enn den andre.

U-landsproblemNr det snakkes om kjnn og klima i vesten handler det ofte om at menn spiser mer kjtt enn kvinner, og at kvinner er flinkere til bruke kollektivtrafikk enn menn. I og for seg viktige saker nr det kommer til forebyggende tiltak, men som s ofte ellers er det er ikke vi i ves-ten som fr de se konsekvensene. At klimaen-dringer frer med seg mer ekstremt vr ser vi allerede eksempler p, og konklusjonen fra forskerne i FNs klimapanel er at dette bare vil ke fremover. I perioden 1990 1998 skjedde 94 prosent av naturkatastrofene i verden i ut-viklingsland, og det er ogs disse landene som vil bli hardest rammet i fremtiden.

I disse landene er kvinnene oftest selvstendig nringsdrivende eller jobber med jordbruk. Siden jordbruket rammes hardt av at klimaet endrer seg, vil kvinners arbeidsmengde ke i takt med det endrede klimaet, om hun ikke som i noen tilfeller, helt mister all mulighet til en egen inntekt. Det blir vanskeligere f gode avlinger, og hardere klima frer ofte til at kre

m flyttes lengre fra hjemmet, som igjen gjr jordbruksarbeidet mer tidkrevende og vanske-lig kombinere med ansvar for barn og hjem. I konfliktrammede omrder, som Kongo og Su-dan, ser man at seksuelle overgrep og vold mot kvinner hovedsakelig foregr nr kvinnene er

utenfor hjemmet, for hente vann eller jobbe p krene. Nr kvinnene m bevege seg enda lengre bort fra hjemstedet vil slike oppgaver innebre en enda strre risiko.

Langtidseffekt70 prosent av de som lever under FNs fattig-domsgrense er kvinner. Nr arbeidsmengden hjemme ker, er konsekvensen gjerne at en eller fler dtre holdes hjemme fra skolen, for hjelpe til med arbeidet. Det er fortsatt tydelig tendenser til at gutter prioriteres nr det gjelder skolegang, og det blir enda vanskeligere for kvinner bryte ut av fattigdommen. Yngre og yngre jenter m ut i arbeid, for hjelpe famil-ien med kompensere skaffe penger. I tilfeller der kvinner mister muligheten til drive jord-bruk etter av en katastrofe, eller av at klimaet endrer seg, vil hun ofte st helt uten andre mu-ligheter til livnre seg. Srlig enslige kvinner rammes hard.

I etterkant av katastrofer som tsunamien i Indonesia blir befolkningen ofte tvunget til bo i midlertidige leirer til omrdene som er rammet blir bygget opp igjen. Dette gjr hush-oldsarbeidet og pleie av skadede, som i hoved-sak er kvinnens ansvar, mer omfattende og gjr det ofte umulig kombinere med arbeid utenfor hjemmet. Det gjr det ogs vanskelig for henne migrere i jakt p nytt arbeid, slik som menn. Katastrofeomrder blir dermed ofte befolket av kvinner og barn. Kvinnen blir

med dette ofte totalt konomisk avhengig av mannen, som igjen frer til frre muligheter og rettigheter, samtidig som hun i strre grad isoleres fra det offentlige.

En del av klimaforskningen, og debattenKvinnene i Bangladesh hadde ikke ftt noen advarsler om syklonen p forhnd, siden ad-varslene ble gitt menn p offentlige steder, og sjelden gitt videre til resten av familien. Epi-soden i Bangladesh viser ikke bare hvor viktig likestilling er nr det kommer til overleve en naturkatastrofe, men ogs hvor viktig det er i arbeidet med unng katastrofer.

Maria Zahur, fra Pakistan forsker p kjnn og katastrofer, og er en aktiv deltaker i klimade-batten.

Nr kvinnene m bruke mer tid p tradis-jonelle oppgaver i hjemmet, og kanskje ogs har mistet muligheten til ha sin egen kono-mi, tvinger det oss tilbake i de gamle tradis-jonelle kjnnsrollene, noe som gjr at likes-tillingsarbeidet stopper opp. Det blir en ond sirkel det er vanskelig komme ut av.

Siden COP9 i Milano har blant annet det globale nettverket Gender CC Women for Climate Justice jobbet for f mer fokus p kjnn under de internasjonale forhandlin-gene, og inn i klimaavtalen. Den globale klimadebatten har i stor grad dreid seg om konomi og teknologiske utfordringer, om-rder som tradisjonen tro i hovedsak tiltrek-ker seg menn, bde i delegasjoner og blant NGOs. Selv om kjnn begynner bli et tema i forhandlingene, dreier det seg fortsatt i dag stort sett om kvinnen som offer, og ikke som en ressurs eller som aktiv deltaker i forhan-dlingene. Organisasjoner som Gender CC understreker allikevel at det ikke vil lse noe bare ved f flere kvinner inn i delegasjonene. Ogs kjnnseksperter m inn i alle ledd av de-batten, om man skal f med noe om kjnn i avtaleteksten.

Vi trenger ikke forskning for forskningens skyld, men vi trenger mer informasjon for forbedre en avtale som helt klart har store mangler nr det kommer til sosiale aspekter. Vi trenger mer informasjon for f til en en-dring, sier Zahur

Men s lenge forskerne ikke ser etter kjnnsaspekter, vil de heller ikke finne dem

Men s lenge forskerne ikke ser etter kjnnsaspekter, vil de heller ikke finne dem.

Man ser ogs at hyppigheten av vold i hjemmet ker i katastrofesituasjoner.

At kvinner og menn ofte lever p ulike mter er ingen nyhet. Men hva nr disse ulikhetene blir et sprsml om overleve? TEKST: Kirsti Wetterhus / ILLUSTRASJON: Christopher Owe

28

29

STATSMINISTER JENS STOLTENBERG er samfunns-konom, og ikke biolog. Fair nok. Jeg tenker i utgang-spunktet at du er like kvalifisert til lede landet enten du er konom, biolog, bonde eller frisr. Likevel: Det hadde jo vrt en fordel ha en statsminister som forsto hvorfor det er viktig ta vare p naturen. Det er derfor jeg ser p deg, naturfaglreren til lille Jens p tidlig 70-tallet.

JEG SKAL GJERNE innrmme at jeg ikke husker alt jeg lrte i naturfag. Sikkert er det og