NR. 2/10KR. 25,-

UNGDOM BLI MED15 AGAIN / JAVED HEYDARI / UTENLANDSKE MILJAKTIVISTER / TWEENS / PUTSJHISTORIKK

J U B IL E U M

S N U MM E R :

P U T SJ 1 0

R !

TEMA: UNGDOM

KLIMAVENNLIG BY!

Kampen om bli NUs beste

Samferdselslokallag!

Meld p ditt lokallag til klimaby@nu.no

LEDER

Men medlemsbladet til Natur og Ungdom har eksistert nesten fire ganger s lenge, i forskjellige utgaver. Det er morsomt bla i gamle blader, og se hvordan det var vre miljverner i gamle dager. Sjl synes jeg slutten av 80-tallet er den beste perioden. Alle hadde svarte dongeribukser, ullgensere, Doc martens-sko og var blodserise. Og s skreiv alle med a-endinger. Men det er jo snne ting Putsj skulle vre et alternativ til. Bladet som blei til for ti r siden skulle vre lekrere, morsommere og mer tilgjen-gelig. Kanskje det var en del av tidsnden. Alle trauste gamle ting fikk nye navn og stiligere logoer p 90- og 2000-tallet. Her skal det ikke vre noe trtt gammalt Televerk. Til og med Statoil fikk seg en stilig ny logo for ikke s lenge siden, og lagde dyre reklamekampanjer for vise at de var blitt et helt nytt selskap.

Men overgangen til Putsj innebar ikke bare ett nytt navn og en ny logo, det fulgte ogs en strre satsning p bladet. I ti r har Putsj vrt et av de mest pkostede medlemsbladene blant norske ungdomsorganisasjoner. Det har gjort det mulig skrive mange gode saker om milj, engasjement og aktivisme, som forhpentligvis har vrt til inspirasjon for leserne, p samme mte som leserne er til inspirasjon for alle som har vrt med p lage det. For det er du som holder dette bladet som kan vre med p kjempe den kampen som vi vil skrive om. Som kan aksjonere, skrive leserbrev, lage bker og plater, drive forskning, bygge vindmller, bli politiker, drive kologisk bondegrd, eller bygge et seilskip og flykte fra syndfloden. Miljbevegelsen vok-ser seg stadig sterkere, Natur og ungdom fr flere medlemmer for hvert r. Standpunkter som fr var radikale, er n akseptert av de aller fleste. Kanskje er det ikke ndvendig lengte tilbake til slutten av 80-tallet. Putsj seiler i medvind. De frste ti rene er tilbakelagt, jeg gleder meg til fortsettelsen.

Eivind Trdal, redaktr

Med dette nummeret har Putsj eksistert i ti r. Jeg har snart vrt med p tre av dem.FOTO: Ingvild Wollstad

03

Besk gjerne Putsj-bloggen p www.putsj.no

Er du provosert, sint, glad, trtt, kosete, slem, eller bare elsker du se egne meninger p trykk? Bls det ut i Utropstegn (!). Vi tar bde korte og lange innspill p mail (putsj@nu.no), sms 97548849 eller 98659517, mms, post, telex, fax, via wap, p internett, p bloggen, per telefon, p voicemail, brevdue, papir-fly, telegram,muntlig, som sang, som tegnsprk og som kroppssprk. En heldig vinner fr en Natur og Ungdom-hettegenser.

Love :-)

UTROPSTEGN BLOGGSPESIAL

Blogging er ungdommens medium, og all blogginga har gtt hardt ut over lesebrevskrivinga blant vre lesere. Derfor skaffer Putsj her et utvalg av Norges mest leste ung-domsblogger.

N skal jeg tilbake til slaveriet. Mamma tvinger meg til rydde mitt eget rom og mitt eget bad fr jeg skal dra til Oslo med flyet klokken fem. Som om jeg ikke har gjort nok husarbeid allerede denne uken!? I gr skrudde jeg p oppvaskmaski-nen liksom. Herregud. Jaja, gleder meg til jeg flytter for meg selv og ansetter en polsk st hushjelp som kan hete Dorota eller noe, hihi. Jeg ditchet treningsplanene mine i dag, og tok heller sol i 45 minutter p Brun og Blid.

Selverklrt gaybloggerLars Tangen vil oppover

i nringskjeden

Har hatt en helt jvli natt. Spiste jo brdmat i gr og litt godteri p lrdag, siden i helgene skal jeg ha litt flere valgmuligheter p hva jeg kan spise. Tror kroppen min fikk

en eller annen reaksjon p dette, siden jeg bare drikker shake som mat ellers. Spy og stresset i hele natt, og trodde serist at blind-tarmen mtte fjernes. Like fr jeg ringte 113 og ba de komme ta livredning p meg. Ammagad, serist. N gr det heldigvis bedre, men saster p at det ikke skjer igjen. N lper jeg avgrde p trening, s blogges vi senere. Love :-)

Fordyelsesblogger Kristina Andersen har

hatt en rff helg

Vi gikk med onepiece til Rema 1000 i stad, haha, vi fler oss alltid som to kladder nr vi gr med dem. Men det er jo s digg at jeg ikke bryr meg om at folk stirrer, s. Vi har kjpt 1 pose med frukt, s n blir det en heftig fruktsalat!

Kladd-blogger Voe hamler opp med janteloven

Denne fargen gjr meg hvit som en snmann, og jeg ser ut som... en snmann. Med brunt hr. P top-pen av det hele har jeg sovet med pen munn i hele natt, s jeg er trr som en sviske nedover hele halsen, inkludert leppene, som jeg n ogs har plukket til blods. FINT. N vet dere ned til minste detalj hva krop-pen min foretar seg.

Den levende dokka living dollrapporterer om livet med

menneskekropp

Yes. Der fikk jeg den! Tidenes mest sre magesekk er prisen jeg m betale for en fantastisk kveld p byen. Men det er faktisk helt greit. Jeg fler meg ganske repar-ert i dag. Dagen i gr forsvant med altfor mye, men trengende svn, ndvendig trashfood og roping p elgen. Fotballfruebloggeren Fotballfrue

beklager seg under tittelen Stl i magesekken

Og til dere som fremdeles vil ha noen kjefte p, kjeft p mr. som fortalte meg at hun var su-pergira, men han var ikke. Rart jeg fikk feil inntrykk?.. Jeg bryr meg ikke lenger. Men for all del, jeg tar alltid godt i mot nye hat-ers som bygger hatet sitt p tom grunn. Velkommen til julianyland.com

Ola Skaalvik ElvEvOldolase@nu.no23 32 74 03

EiviNd TRdaleivind@putsj.no 23 32 74 29

kiRSTi WETTERhuSkirstiw@nu.no 45 43 68 61

iNgvild WOllSTadingvildw@putsj.no91 91 65 65

AnsvArlig redAktr:

redAktr:

redAksjonssekretr:

visUell vAskekjrring:

tekstEivind Trdal, KirsTi WETTErhus, susannE lund JohansEn, ola s. ElvEvold, BEnTE lorEnTzEn, KJEr-sTi salicaTh, TorKJEll Trdal, andrEas dElsETT, PhiliP hauglin, sE Brandvold, guTTorm andrEas-sEn, EndrE hElgEland KarlsEn, rEidar sTrisland, Jo sTrauBE, ida Warholm BJrKEn, ingunn ParKEr BEKKhus, ragnild gJrum, BEriT KrisToffErsEn, EriK rosEn, ola innsET, andrEas hindal grimsTh

Foto og illUstrAsjon andrEas fosshEim, KirsTi WETTErhus, EndrE hElgE-land KarlsEn, rEidar sTrisland, Jo sTrauBE, ingunn ParKEr BEKKhus, ida Warholm BJrKEn, chrisTo-PhEr oWE, ingrid aas, ingvild WollsTad

korrektUr Eivind Trdal, KJErsTi saliKaTh, susannE lund Jo-hansEn, JrgEn TEslo, KirsTi WETTErhus, Elin sTviK

oPPlAg 8000 EKsEmPlarEr

trYkk haaKon arnEsEns TrYKKEri as

AnnonserKaBaTE, gunnar Waarnhus e-Post: gTW@c2i.nET Tlf: 22 59 91 80

Bli ABonnentsKriv Til PuTsJ@nu.no EllEr ring 23 32 74 23PuTsJ KommEr uT 5 gangEr i rET. Pris: Kr 200 PEr rmEdlEmssKaP i naTur og ungdom inKludErEr aBon-nEmEnT og KosTEr 50 KronEr frsTE rET, dErETTEr 100 KronEr.

MAI2010

Forside:iNgvild WOllSTadkiRSTi WETTERhuSEiviNd TRdalCaRl FREdRiC SaliCaTh

ForsideFoto:CaRl FREdRiC SaliCaTh

03.....

04

06

08

12

14

16...

18

21

22

24.

26

28...

32

34

36

42

44

46

48....

49....

50

52

54

56....

58....

60....

62....

64...

Leder Redaktr Eivind Trdal

Utropstegn bloggspesial

Aktuelt

Som snn, s far Javad Heydari fikk faren til si opp jobben som diplo-mat, i protest mot regimet i Iran.

Miljplukk

Fire i verden mt unge miljaktivister fra hele verden.

Ung og naiv? minsker engasjementet nr alderen ker?

Forbrukere i lyserosa Putsj har tatt en titt p tweensa

-----------------------------------------------------------------------

JUBILEUMSDEL:

Ledere tidligere redaktrer

Nye sexy Putsj hvordan ble Putsj egentlig til?

Putsj? hva betyr egentlig navnet?

10 r - Forsidebonanza

Vrt lille opprr Putsj anno 2001 og 2002

Framtida e vrres Ti nye r med Putsj!

Midt mellom barn og voksen

-----------------------------------------------------------------------

15 again - Eivind fr en andre sjanse p ungdomsskolen.

Framtiden kan du vre sjl

Sortlands trompet Ungdomsopprr mot olje

Olas tale

NU-vision bildecontest

Frem fra glemselen

Aksjon

Appell

Kulturplukk

Alt man ville nr man var liten

Langt ark ledig

Kriserammet, javel

Kalas Sjur Lyseid

PUtsj BetYr oPPrr. vi skriver oM AktivisMe, Miljvern og kUltUr. PUtsj lAges Av en Frivillig redAksjon og gis Ut Av nAtUr og UngdoM.

Neste Nummer kommer i AuGust

POSTadRESSE: PB. 4783 sofiEnBErg, 0506 osloBESkSadRESSE: TorggaTa 34, osloTElEFON: 23 32 74 00 / 23 32 74 23BaNkgiRO: 5010.05.05492NETT: WWW.PuTsJ.noE-POST: PuTsJ@nu.noiSSN NR.: 1502-3249

PuTSj ER TRykkET P 100 gRam CyCluS, SOm ER 100% RESiRkulERT PaPiR PROduSERT i daNmaRk.

INNHOLD

05

men p bussen sier hvorfor ikke ta en helgetur til Paris?, kan reklamen si hvorfor ikke bli hjemme og ta en tur i sko-gen?. Det handler om pvirke folks holdninger.

Men det er ikke bare reklamebransjen og media som kan bidra til en opprettholdbar verden. WWI har i tillegg til disse identifisert fem arenaer der miljvern m bli kjerne-verdier: utdanningssystemet, nringslivet, staten, det sivile samfunn og tradisjoner.

Vi trenger innsats i alle disse institusjonene for bekjempe forbrukerindustrien. Utdanningssystemet er svrt viktig. Med Tradisjonen, mener vi gamle sosiale systemer som religionene. Utgivelsen av den grnne bi-belen for et rs tid siden, der kristne fikk en samling gode argumenter for vre miljbevisste p grunnlag av sin tro, er et godt eksempel p dette.

Ny journalistikk Som borger i samfunnet har jeg mange roller, blant annet er jeg kanskje medlem av en fagforening som vil ha hyere lnninger. Da er vel jeg ogs en del av forbrukerkulturen?

Ja, vi m innse at vi alle bidrar til dette gjennom de forskjellige rollene vi spiller i samfunnet. Men vi kan alle gjre noe innafor disse rollene. Hvis du er med i en fag-forening, kan du forske f den til kjempe for flere frid-ager istedenfor mer lnn. Hvis du er journalist, kan du vinkle sakene dine p en mte som fremmer brekraft. Al Gore ppekte her om dagen at klimajournalistikken i USA gjerne har hatt en form der man trekker inn en person som er skeptisk til klimaendringer i artiklene. Hvorfor ikke gjre det samme i konomisk journalistikk? Hver gang noen skryter av vekst og oppgang i markedet, kan man trekke inn i artik-kelen noen som er skeptiske til mer vekst. Det er fullt mulig! Det handler bare om ha en annen kultur. Vi m alle gjre det vi kan innenfor de institusjonene vi har innflytelse over.

Endagersukaystein Dahle, WWIs styreleder i Norden, mener vi m g over fra en tingfokusert konomi, til en tidfokusert konomi. Han har tidligere tatt til orde for endagers arbeidsuke, og mener forbruket m reduseres til en tiendel i hele verden.

Folk vil snart skjnne hvor deilig det er ha mer tid til overs. Dette er et optimistisk budskap, selv om det hres skremmende ut.

Men det er jo mange, selv i rike land som Norge og USA, som trenger inntektene sine for skaffe seg mat og tak over hodet. De endringene dere forkjemper, m vel in-nebre omfordeling av rikdom hvis det skal fungere? Erik Assadourian sier seg enig.

Det er klart at man ikke har tid til bekymre seg for miljet nr man lever under trange kr. Dette poenget er kanskje s gjennomsyrende i rapportene vre at vi glemmer nevne det eksplisitt. Denne rapporten er retta mot eliter i samfunnet, det er gjerne dem endring kommer fra. Folk med tid og krefter til overs, som kan bidra til dytte sam-funnet i riktig retning. Internasjonalt har jo dette ftt uttrykk i klimarettferdighetsbevegelsen. Vi kjemper ikke for om-fordeling av rikdom for sin egen del, men miljtiltak vil ofte vre gode redskaper for srge for at godene blir fordelt mer rettferdig. U-hjelpsprosjekter som hjelper miljet, er et eksempel p dette.

Dahle mener ogs oppgaven ligger hos eliten. Jeg spr ofte retorisk: Hvem skal lre oss gleden ved

klare seg med mindre? Dette er viktig, sier den tidligere Esso-toppsjefen. Jeg har blant annet utfordra kirka p dette omret. Prosessen med stoppe forbrukerkulturen m starte i den rikeste delen av verden.

Kulturrevolusjon?Miljrapporten State of the world 2010 har kom-met ut. I r vil de lage kulturrevolusjon. Kulturen m endres for at samfunnet skal kunne g i brekraftig endring, insisterer Erik Assadourian, seniorforsker hos Worldwatch-instituttet (WWI) i Washington foran oppmtte journalister p Choice hotell i Oslo en blygr februardag. Anledninga er State of the World-seriens 22. rgang. Som vanlig er det klodens framtid som str p agendaen. WWI mener at en fundamental endring i kulturen m til for bremse reisen mot kologisk kollaps.

Alle sosiale prosesser som fr det kunstige og menneskeskapte til virke naturlig, kan kalles kultur, forklarer Assadourian. Bare se p hvordan hamburgere og pmmfri er blitt en naturlig mat, mens mer miljvennlige sagolarver er tabu. Slik er det overalt. Forbrukersam-funnet er unaturlig, men forbrukerkulturen fr den til virke naturlig. Epler er snart like knytta til god frukt som til stilige datamaskiner. Det er dystre data som illustrerer hvordan forbrukskulturen har skapt et uopprettholdbart samfunn. 1.6 milliarder mennesker er overvektige, mens jorda etter anslagene til WWI bare tler 5 milliarder mennesker som lever p et middels forbruk. Kun 1.2 milliarder kan leve med et amerikansk forbruk.

Antiforbruksreklame Assadourian mener at forbrukersamfunnet kan avskaffes med mange av de samme virke-midlene man brukte for innfre det.

Bilindustrien, matindustrien og turistnringa er eksempler p nringer som har brukt mye penger p gjre sine produkter naturlige, noe folk fortjener. Men istedenfor at rekla-

AKTUELT

BUDSKAP TIL ELITENE: Vi m alle gjre det vi kan der vi er, sier Erik Assadourian fra World Watch Institute.

06

I Aktuelt bringer vi deg siste nytt fra miljfronten.

Surt havDet amerikanske miljbyret EPA vurderer n bruke en lov som beskytter landets vannressurser for redusere klimautslipp.

Grunnen er at havet har blitt 30 prosent surere siden den industrielle revolusjon. Havet er surere enn det har vrt p 20 millioner r, og forsuringa har store konsekvenser for livet i havet. Utviklinga er desto mer dramatisk: de neste hundre ra forventes havet bli ytterligere 150 prosent surere. Lignende forsuring har tidligere frt til masseutryddelse av arter som det har tatt mellom to og ti millioner r erstatte. Richard Feely, fra the National oceanic and atmospheric administration i Seattle, mener det er et akutt behov for handling.

Beslutningene vi tar de neste 50 rene, har konsekvenser for hundretusener av r, uttalte han.

NU mobiliserer mot mobile gasskraftverkFredag fr pske ble det klart at Olje- og ener-gidepartementet gir Statnett dispensasjon fra konsesjonsvilkrene til de mobile gasskraft-verkene i Mre og Romsdal. NU mtte statssekretr i Olje- og energidepartementet, Sigrid Hjrnegrd, for varsle kamp til mlstreken mot Norges skitneste kraft. Over halvparten av Norges energiforbruk er allerede fossilt. Natur og Ungdom har flere ganger ppekt ovenfor regjeringen at Midt-Norge ville komme til trenge mer fornybar energi. Vi har flere ganger sagt at det er en grnn krisepakke Midt-Norge trenger, sier NUs leder Ola Skaalvik Elvevold. Dette har blitt totalt oversett fra Regjeringens side, og n sitter vi i saksa og kan risikere at klimagas-sutslippene ker ytterligere. Natur og Ungdom har jobbet lenge mot gasskraftverk. Da de rdgrnne vant valget i 2005 hevdet de at 15 rs gasskraftkamp var lst av den rdgrnne Regjeringen.

Kampen er langt fra over. Natur og Ungdom kan ikke tillate kullsvart gasskraft i Norge. Vi vil gjre alt i vr makt for stoppe gasskraftverkene, om ndvendig ogs ulovlige ak-sjoner, sier Elvevold.

Reduserte bter til aksjonisterI Februar i r blei flere aksjonister fra Natur og Ungdom arrestert for ha drevet sivil ulydighets-aksjoner mot Sanderstl-konferansen, der olje-topper og samfunnsledere mttes for diskuk-tere oljepolitikk. Silje Lundberg og Magnus Red Hestvik fikk i utgangspunktet 6000 kroner i bot, men disse btene har n blitt halvert fra 6000 til 3000 kroner i Oslo tingrett. Retten slo fast at botsnivet var satt hyere enn normalt, og at pol-itiet holdt aksjonistene for lenge p glattcelle.

Silje Lundberg, som tilbragte over 24 timer p cella, er fornyd med dommen.

Dette var en viktig aksjon for sette fokus p udemokratiske oljeforhandlinger. At btene blir satt ned, viser at det ikke gr an behandle ak-sjonister slik Oslo politikammer gjorde, sier hun. Silje planlegger ikke anke saken videre.

NU stengte TorggataAv og til trenger man ikke g langt for aksjonere. Oslo Natur og Ungdom stengte av gata utenfor kontorene sine for markere at de nsker seg

bilfritt Oslo sentrum. v og til trenger En hel lrdags formiddag var bilene erstatta av

konserter, stands, fotballspilling og lovlig grafitti. Oslo NU krever at politikerne regulerer den vok-sende biltrafikken i norske byer. Statssekretr i Miljverndepartementet Heidi Srensen var til stede under markeringa. Hun var pen for re-dusere biltrafikken i byen. Regjeringen kan ikke overstyre lokalpolitikere i sprsmlet om bilfrie sentrum, men jeg har stor tro p at man gjennom virkemidler som belnningsordningen vil kunne kutte utslippene fra transport i norske byer uttalte hun.

Naturmangfoldlovenhndheves Direktoratet for Naturforvaltning har n sendt ut forslaget til forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper ut p hring. Artene som man foreslr prioritere er fjellrev, elvemusling, storsalamander, dverggs, svarthalespove, rd skogfrue, honningblom, dragehode, elvesand-jeger, sinoberbille, eremitt og klippeblvinge. De foresltte utvalgte naturtypene er sltte-mark, slttemyr, kalksjer, kalklindeskog og hule eiker.

Miljlan-spillene vokser!I forrige Putsj skreiv vi om hvordan man kan gjen-nomfre miljLAN, der man spiller dataspill p miljvennlige mter. N har spillbransjen tyde-ligvis ftt ferten i det voksende markedet, og spil-let Bus driver har allerede blitt sluppet i demo-form. I spillet kan man spille som bussjfr, tjene penger og kjpe nye busser. Game on!

MTTE STATSSEKRETR: Kampen er langt fra over, sier Ola Elvevold.

07

I fjor sommer, etter presidentvalget i Iran, s Javad Heydari det de iranske myndighetene nektet se. Han s hvordan unge mennesker mistet livet i demonstrasjoner mot den gjen-valgte presidenten Mahmoud Ahmadinejad og regjeringa hans. Han s hvordan den helt us-kyldige 27-ringen Neda Agha-Soltan ble skutt og drept p pen gate, og han s hvordan mil-lioner av Iranske stemmer ble ignorert. Javad Heydari er 17 r gammel, men hadde allerede sett nok.

Derfor var han en av dem som deltok p en demonstrasjon utenfor den Iranske ambas-saden i Oslo etter valget. Ute p gaten sam-let han og andre demonstranter seg, og ropte slagord mot det iranske regimet. Inne i ambas-saden satt diplomat Mohammed Reza Heydari, faren til Javad.

Etter at president Ahmadinejad juksa ved valget, krangla jeg og faren min mye, forteller Javad. Noen mente at vi var en del av regjer-inga nr faren min jobbet p ambassaden. Jeg flte det ikke snn. Jeg mtte demonstrere.

Redd for regjeringa Jeg er snnen din. Jeg ser hvordan de dreper

mennesker. Hvorfor jobber du for dem? spurte Javad faren sin for rundt tte mneder siden.

Etter presidentvalget i Iran demonstrerte 17 r gam-le Javad Heydari mot presidenten, valgfusk og vold. Og mot sin egen pappa.TEKST: Torkjell Trdal / FOTO: Ingrid Aas

08

Hva skal jeg gjre? spurte Mohammed sn-nen sin tilbake. Jeg tenker jo som deg, men nr jeg snakker mot regjeringen, gr det utover familien i Iran.

Mohammed hadde allerede bedt de han kjente om stemme p opposisjonsleder Mir-Hossein Mousavi ved valget. Hvis han gjorde mer opprr mot Ahmadinejad var han redd regjeringa skulle reagere mot ham. Derfor ble det Javad som protesterte mot valgresultatet og det regjeringa gjorde i Iran. Og farens jobb ved

ambassaden. Javad fortsatte krangle med faren sin. Mo-

hammed ble vist youtube-filmer av opptyer og demonstrasjoner i Iran hvor folk ble drept. P ambassaden var ingen kritiske til Ahmadine-jad, men hjemme kom ikke Mohammed unna diskusjonene med Javad. Etter en lang hst med vedvarende protester i Iran kom Muhar-ram, en av de hellige mnedene i den islamske kalenderen hvor det er forbudt bruke vold. Med Muharram kom Ashura den 27. desember, srgehytiden denne mneden, og med Ashura kom igjen det som ikke skulle komme. Volden. Minst tte mennesker ble drept i opptyene i Teheran denne dagen.

Faren min s det p TV. Han ble sint, for-teller Javad. S sint at han ringte ambassaden og sa han ikke ville jobbe mer med dem.

Den 7. januar i r sa Mohammed Reza Hey-dari opp jobben som konsulat ved den iranske ambassaden, i protest mot det Iranske regimet.

Mistet alt N er faren min en stor person i verden.

Han tenkte som meg, men han kunne ikke si noe, sier Javad.

Han sitter p kortsiden av kjkkenbordet i leiligheten de leier av ambassaden i Oslo. I sofaen p stua sitter resten av Javads familie. Faren Mohammed, moren, broren, onkelen og noen til.

Faren min mista alt da han sa opp. Han mista jobben han har hatt i 22 r, en jobb alle vil ha. Regjeringa i Iran har tatt bilen hans, leil-igheten i Teheran og leiligheten i Isfahan. Han mista alt, men det han fr igjen, er at mennesker liker ham. De liker at han gjorde noe for dem, noe for friheten.

Faren til Javad har blitt kontakta av 27 iran-ske diplomater som har vurdert gjre det samme som ham. Likevel ser Javad ned i bor-dplata foran seg.

Han jobba for dem i 22 r, sier han ut i lufta.

De er i mot mennesker. De tenker ikke p frihet, de tenker bare p drepe mennesker. Leiligheten de bor i er stor. Men snart m de ut, alle sammen. De har ikke noe annet sted bo enda, men Javad hper det ordner seg. Selv om de finner seg et nytt sted bo, er det likevel ikke lett for familien. De har vrt to r i Norge, og

har nylig ftt innvilga politisk asyl av UD. Jeg og broren min har det bra. Vi kan norsk

og har venner. Men for faren og moren min er det vanskeligere. De har ikke noen kontakte bortsett fra andre Iranere, forteller Javad.

dra tilbake til Iran er farlig for foreldrene til Javad. Det har de merket ved at den militre organisasjonen Basij, som opererer som et slags ekstra politi for regjeringa, har oppskt famil-

ien i Iran og plaget dem. Staten tok alt. For meg starter livet n, men

faren og moren min m begynne livet p nytt. Noen ganger ser jeg at faren min grter. Det er veldig vanskelig.

DiktaturDagens Iran er iflge Javad et diktatur.

Etter presidentvalget i 2005 snakket Ah-madinejad om frihet og god konomi, og alle trodde han var den beste presidenten i Iran. Han fjernet det vi hadde av frihet. Friheten til Ahmadinajad var bare en drm, forteller han.Og selv om Iran er verdens fjerde strste oljeprodusent, merker ikke folk noe srlig til god konomi heller.

Jeg bodde i Iran da Ahmadinejad var presi-dent. Jeg har sett hvordan mennesker har det, jeg har sett hvordan de bor. Oljeprisen har vrt hy under Ahmadinejad, men folket klarer likevel ikke kjpe noe godt til barna sine en-gang.

Derfor sttter Javad, faren hans og resten av

forts.

Jeg er snnen din. Jeg ser hvordan de dreper mennesker. Hvorfor jobber du for dem?

Noen mente at vi var en del av regjeringa nr faren min jobbet p ambassaden. Jeg flte det ikke snn. Jeg mtte demonstrere.

FAR OG SNN: Javad og Mohammed Heydari er begge kritiske til regimet i Iran.

09

familien Mousavi, som er en av f Iranske poli-tikere som sitter i Iran og snakker mot Regjer-inga.

Det var rundt 500 iranere som stemte ved den norske ambassaden. Rundt 450 av stemmene gikk til Mousavi. Det hjalp ikke nr Ahmadine-jad juksa. Alle vet han juksa, sier Javad.

Han mener ogs at Ahmadinejad tror Iran er strre enn det det er.

Det er viktig frst ordne opp i Iran fr vi kan ordne opp i andre land. Ahmadinejad ten-ker at vi er en stormakt, men det er vi egentlig ikke. De viser p TV at vi har bomber og vpen som kan angripe USA. Snne ting er idiotisk. Da blir det bare en ny krig, og da mister vi alt. Ahmadinejad og lederne dr ikke i krigen. Van-lige mennesker gr i krigen, vanlige mennesker dr i krigen. De fleste voksne Iranere har vonde minner fra krig. Krigen mellom Iran og Irak, fra 1980 til -88, var en av de blodigste konvensjo-nelle krigene siden andre verdenskrig. Opp mot en million mennesker dde, en stor andel av dem sivile.

StatsvitenskapI tillegg til bo i Iran og Norge, har Javad ogs bodd i Tyskland og Georgia i forbindelse med farens jobb. Selv om Javad bare er 17 ville han begynne p universitetet i hst. Det fikk han ikke lov til uten ha gtt pbygning p norsk

videregende skole et r frst. Fra Iran har han vitneml fra matematikk- og fysikkstudier, n gr han p Elvebakken videregende og til hs-ten hper han komme inn p statsvitenskap p universitetet i Oslo.

Faren min har jobba i utenriksdepartement-et i Iran, og jeg vil jobbe i utenriksdepartementet i Norge. Det er mlet.

Javad ble interessert i politikk allerede da han var 13 r gammel.

Under presidentvalget i Iran i 2005 bodde vi i Tyskland og der ble jeg interessert i politikk for frste gang. Faren min ville stemme p Khatami, som hadde vrt president i rene fr. Jeg stttet ogs han.

I rene da Khatami styrte Iran, rene fr 2005, hadde folk mer frihet, mener Javad.

Jeg flte meg som en del av regjeringa nr Khatami styrte. Det gjr jeg ikke n lenger.

N m Moussavi bli presidenten vr. Virkelig, Moussavi er presidenten vr.

Angrer ikkeEtter at Norge i februar ga asyl til Javad og resten av familien, reagerte Iran med utvise en norsk diplomat. Norge svarte med samme mynt, og sendte hjem en iransk diplomat. Hadde fami-lien dratt tilbake ville faren til Javad trolig blitt satt i fengsel. N m de starte p nytt i Norge. Likevel er Javad glad for at faren hans sa opp jobben.

Ja, det var bra han sa opp. Og jeg er glad jeg protesterte.

Han flger det som skjer i Iran tett og er med i grupper p Facebook hvor han sttter Mousavi og protestene mot regimet.

Alle p skolen vet hva som har skjedd i Iran. Jeg har snakket med dem, og de skjnner situasjonen. Jeg fler at jeg har gjort noe for Iran, smiler Javad.

Javad unnskylder norsken sin, selv om man skjnner hvert ord han sier.

Jeg hper jeg fr jobb her i Norge en dag. Jeg m jobbe hardt for det, sier han bestemt.

Og s m Mousavi bli president, da, sier Ja-vad enda en gang.

Det m han bli.

N er faren min en stor person i verden. Han tenkte som meg, men han kunne ikke si noe.

FTT ASYL: Javad og familien fr bli i Norge. Javad vil studere politikk.

10

REDD MILJET P 5 MINUTTER!DU TRENGER BARE fem minutter for gjre miljet en stor tjeneste. Send en melding til alle du kjenner mellom 13 og 25 r, med teksten som str i displayet. Slik kan vi f enda fl ere som sttter de vik-tige sakene Natur og Ungdom jobber med. Dagens gode gjerning, p bare fem minutter.

Det koster bare 50 kr og om du gjr det n, er du medlem ogs i hele 2010!

Hei! Vi i Natur og Ungdom trenger

fl ere med p laget for lse

miljproblemene. Send

til 2077,

og bli medlem!.

Aktivistens hndbok er et must for alle NU-ere. Den gir deg eninnfring i hvordan du fi nner, jobber med, og lser miljproblemerder du bor. Boka inneholder aksjonsoppskrifter, tips til arbeidemed presse, innfring i lobbyisme og mye mer. Den er liten oghendig, passer i baklomma og har vanntett omslag. Dessuten erden pen og morsom. Hva mer kan man nske seg?Bestill den i dag!

For bestilling: send en mail med navn og adresse til info@nu.no.Sideantall:160 sider / Pris: 99 kroner, pluss porto.

",5*7*45&/4)a/%#0,

&365&'034"-(

MILJPLUKK

VRENDet er vr, men du har ingen sommer hatt. Du trler alle loppemarkeder p hattejakt, men ender opp med sende hatt-mail i hytt og vr. Husk at sola skinner bde p Jrgen hattemaker og kong Salomon. Motto: Fem fjr i hatten er bedre enn grnn str.

TYRENDu bestemmer deg for selge en million rasfare.no-skilt til bruk p isbreene p Grnland, men grnlenderne insisterer p betale deg i tran. Vr glad for de helsebringende effektene. Motto: Et knips er et knapt klapp for en slapp stakkar.

TVILLINGENEUansett alder, er tvillingen glad i en skikkelig russefeiring. Dessverre blir det russeknute p trden i det du forsker sykle p russesykkelen et-ter for mye kologisk vrterl. Forsk gjenvinne balansen fr 17. mai. Motto: Slik humlen flyr, slik skal du ake.

KREPSEN1. April var ingen spk. Utlysningene av nye oljefelter viste seg vre alvor. Forsk ta det med godt humr, selv om du koker av sinne og blir rd som en hummer. Motto: Flaks! Sa feieren da han vant sju og en halv million i Lotto.

LVENPollensesongen innledes med snrr og trer, noe som gjr leser-brevene dine uleselige og kortslutter tastaturet ditt. Hold deg til muntlig kommunikasjon til situasjonen er under kontroll.Motto: Den som vet hvordan potetmos og sparksttting lages, vil snart f avsmak for begge deler

JOMFRUENDu bruker mye tid p utvikle en elektronisk og mer miljvennlig fax, men patentbyret opplyser per mail at oppfinnelsen er overfldig. Motto: Livet er for kort for myke gulertter.

VEKTENDu har ikke veid deg siden advent, og er bekymra for bikinisesongen. Heldigvis er klimaendringene farlige, urettferdige og allerede i gang, og sommeren vil bli regntung. Motto: En dvale gjr ingen vinter.

SKORPIONENDu rydder stranda for sppel som del av en kystnr rusken-aksjon, men trkker p en giftig fjesing. La denne face-offen vre en lrepenge.Motto: Lev livet 50 % eller mer.

SKYTTENDu gleder deg s mye til sommerleir at du forsover deg til muntlig eksamen. Her nytter det ikke med politisk fravr. Motto: Man m knuse noen pskeegg for lage pskeomelett.

STEINBUKKENDu er s revet med av den nye sesongen av Paradise hotel at du glemmer at badety ikke er akseptabel klesdrakt i alle situasjoner. Til oppsiktsvekkende aksjoner passer det imidlertid perfekt.Motto: Ingen vits i vre frstemann til mlla i potetlpet.

VANNMANNENDu slr deg opp som gjgler, og forsker sykle Norge rundt mens du sjonglerer. Dette viser seg vre lettere sagt enn gjort, og kom-promisset blir interrail i stfold med klovnenese. Motto: Det er ikke lett blffe seg ned fra et jugekors.

FISKENEOppdrettsnringa gjr deg rasende, og du nsker gjenskape Free Willy med tre hundre tusen laks istedenfor en spekkhogger. Husk at det ikke er lett gjre alle til laks. Motto: Svmmer du mot strmmen, m du regne med f tangi munnen.

Ville du helst bevart alle artene

som finnes p jorda, eller lagd en ny art for hver som blir

borte?

KJRE TANTE GRNNJeg er en gutt/mann som har fulgt nye med p program-met gjerne vask den siste mneden. Jeg fler at jeg sitter igjen med flere sprsml enn svar. Er jeg ansvarlig for mine gjerninger eller ikke? Dette er viktig, for jeg har oppdaga at en del av vanene mine er veldig lite miljvenn-lige. P grunn av en sterk interesse for reptiler, og et dr-lig isolert hus, bruker jeg nesten tjue ganger mer strm til oppvarming enn en vanlig husstand (glene mine m ha det varmt). I tillegg har jeg en veteranbil fra krigen som gr p kull. Er disse vanene biologisk determinert, eller n jeg skifte livsstil?

Vennlig hilsen Freddy freddy Tunstad

HEI FREDDY!Gjerne vask er et program som har satt tankene i sving hos mange. Reptilinteresse stammer som regel fra reptilhjernen, som er en gjenlevning fra den tida menneskene red p dinosaurer (ca. 1000 r f.kr). Interessen din for reptiler er derfor trolig bi-ologisk determinert. Du har rett til skattefradrag for strmutgifter som er pfrt som flge av ordre fra reptilhjernen. Nr det gjelder bilen din, br du vur-dere implementere CO2-fangst og lagring.

Hilsen Tante Grnn

DILEMMA:

MILJHOROSKOPET:

12

Jeg er ikke udelt begeistret for () nye, store satsinger p kullkraft.

Erik Solheim forklarer hva han mener om at Norge finansierer en enorm

kullkraftutbygging i Sr-Afrika

MAKRELLSTRJEMakrellstrja, eller sushi, som de kalles i Japan, har blitt utsatt for et kraftig rovfiske de siste tirene. Siden 1970 har populasjonen sunket med 90 %. De store fiskene kan bli over 450 kilo tunge, og er en av verdens strste beinfisker. Det strste eksemplaret som har blitt fanga, var p nesten 700 kilo. Fisken kan svmme veldig fort, og dykke en kilometer under vann. De kan ogs bli opp til 30 r gamle, men de fleste blir fiska opp fr den

tid. Fisken har vrt en populr matfisk siden oldtida, og er i dag srlig populre i det Japanske kjkken. Japanerne er ikke de eneste som nsker sl mynt p makrellstrja: I Kroatia er fisken avbilda p baksida av to kunes-mynten. Flere stater, blant annet USA, Frank-rike og Monaco, har gtt inn for forby kommersielt fiske av, og handel med, makrellstrje, men den er fore-lpig ikke verna.

7.-9. MAI:

JUNI-AUGUST:

FRA 21 JUNI OG UTOVER:

26.-30. JULI:

10-14 AUGUST:

AUGUST:

KALENDER:

SURF`S UP:

DE

ATH

RO

W:

Spatak seminarInfo: eirikg@nu.no

SpatakInfo: eirikg@nu.no

Stopp dem! Oljetokt.Info: olje@nu.no

Sommerleir Energirevolusjon i Rogaland! Info: sigrida@nu.no

yafestivalen i OsloInfo: linel@nu.no

SkolestartkampanjeInfo: ingeborgf@nu.no

www.lazyenvironmentalist.comDenne organiasjonen jobber for senke CO2-en blogg om deg som vil vre miljvennlig p en enkel mte.

www.ecorazzi.comkjendiser og miljvern? Ja takk begge deler!

www.ecogeek.orgDingseblogg for miljvernere.

1313

Et alternativt levebrdCharles Latimer (25) tilbrakte hsten 2009 p Madagaskar som frivillig for WWF. Her jobbet han med en rekke prosjekter knyttet til bevaring av korallrev og utvikling av brekraftige levev-eier for lokalbefolkningen.

Madagaskar er et svrt fattig land med et korrupt og isolert styresett. Generelt fungerer aktivisme som politisk verkty fordi man kan organisere seg, og jobbe mlrettet opp mot de ansvarlige styresmaktene. Myndighetene p Madagaskar prioriterer overhode ikke milj, det finnes rett og slett ingen henvende seg til. De f ressursene de har, brukes til skolegang og andre primrbehov.

S Madagaskar trenger et regimeskifte fr det er noe hp for miljaktivismen?

Jeg er ikke sikker. Da den forrige presidenten forskte selge store jordbruksomrder til et Koreansk selskap, uten forhre seg med lokal-befolkningen, ble mange sinte. De dro til hoved-staden og protesterte noe som etter hvert frte til at presidenten mistet makten. Om leveveiene til folk er direkte truet s kjemper de hardt for beholde dem. Slike tilfeller er derimot sjeldne, som regel er forholdet motsatt. Mye ulovlig skoghogst foregr p Madagaskar, i det lange lp frer dette til rkenspredning og drligere jordbruksforhold. P kort sikt derimot, gir det mat p bordet og derfor protesterer ikke folk p at det foregr.

Hvordan opplevde du vre der som vestlig miljaktivist?

Det var vanskelig se situasjonen p s nrt hold. En av mine oppgaver var lre lokalbe-folkningen hvordan de kunne tilpasse seg de kommende miljendringene. Problemet er at det

korte perspektivet alltid vinner over det lange. I det lange lp innebrer klimatilpassning re-dusere fisket og slutte med skoghogst. P grunn av dyp fattigdom er det helt uaktuelt fr de har et alternativt levebrd. Derfor bestod ogs mye av mitt arbeid i lre dem nettopp det, vi prvde lre dem alternative mter overleve p. I de vestlige landene har vi mulighet til presse og p-virke internasjonale selskaper som opererer i ut-viklingslandene. Denne kampen m vi ta, siden dem det gr utover ikke har mulighet til det selv.

fle konsekvensene av klimaendringene s tett p kroppen som jeg gjorde p Madagaskar gav meg ny energi til fortsette kjempe, uansett hvor jeg befinner meg. Mye natur, lite vernEly Cuadras (18) er fra Ensenada, Baja Califor-nia Norte i Mexico, hun er engasjert i miljvern, men deltar ikke politisk.

I byen jeg bor er det drlig tilrettelagt for miljvern. Resirkuleringsordninger finnes ikke, men vi prver gjre nytte av de tingene na-turen gir oss. Myndighetene i Mexico burde til-rettelegge bedre for miljvern her. Vi ser allerede at naturkatastrofene og klimaet endrer seg i flere delstater. Den 21. mars er den offisielle renselses- dagen i Mexico, men snn som det ser ut her, burde vi feire rensedag hver dag.

Hvor engasjerte er egentlig meksikansk ung-dom?

Mange bryr seg bare ikke, og om man fak-tisk klarer samle en gruppe av unge folk som vil gjre noe, s vil myndighetene bare ignorere dem allikevel. Men det gr fremover. I sr finnes det n flere ko-byer, i Oaxaca foregr det en kampanje for redde en truet skilpaddeart. Det samme gjelder for hvalreservatene i Baja Califor-nia, og sommerfuglreservatet i Micohacan.

I Norge finnes det mange mter for ungdom engasjere seg i milj, men hvor lett er det i andre land? TEKST: Ragnhild Marie Valstad / FOTO: Privat

Selv om vi ikke alltid nr frem politisk og fr det som vi vil, vet jeg at vi blir hrt.

MISFORNYD: Ely Cuadras er ikke fornyd med myndighetene.

14

Vi har en vakker flora og fauna. Det eneste vi mangler er at flere engasjerer seg i ta vare p det. Miljsprsml er ekstremt viktige.

Kamp mot oljesand Rebecca Beaton (24) er miljaktivist i British Columbia, Canada.

Slik jeg ser det er det to mter kjempe for et bedre milj: Vi kan prve legge press p de lokale MPene (Members of Parliament) gjen-nom bevisstgjring av befolkningen, telefonkam-panjer og lobbyvirksomhet. Det andre alter-nativet er jobbe mer lokalt, kjempe direkte i nrmiljet og i provinsen. For eksempel er tjresandutviklingen i naboprovinsen Alberta en stor sak her i BC

Er det mange miljaktivister i BC? Ja, men det er vanskelig si hvor mange siden

man ikke kan sette alle i samme bs. Noen er bare sinte og vil sloss mot alt mulig uten egen-tlig vite hvorfor. Andre er veldig idealistiske og prver fokusere p lokale initiativer, mens noen er veldig negative igjen. Spesielt har jeg truffet en del eldre aktivister som har blitt pessimistiske og nrmest bitre etter r med motgang.

Hva motiverer deg til fortsette? Selv om vi ikke alltid nr frem politisk og

fr det som vi vil, vet jeg at vi blir hrt. Jeg har flere ganger ftt sterke positive reaksjoner fra involverte naboer, politikere og vanlige folk p gata. Det er utrolig motiverende og holder meg gende p tunge dager. Jeg er klar over at noen mennesker vil alltid p dd og liv prve be-holde status quo, men jeg vet at ting vil endre seg med tiden. Jeg er optimistisk fordi vi ikke har noe annet valg!

Folk m endre vaner. Juliana Paje (20) er fra byen Olinda, i Brasil. Hun har vrt involvert i sosiale bevegelser siden hun var 14, og er i dag en av lederne i utdan-ningsarbeidet for en frivillig organisasjon kalt CEAEC - Senter for kunst, utdanning og kultur.

Folk i mitt distrikt er lite opptatt av miljet og global oppvarming, selv om vi allerede kan se endringer i klimaet vrt. Jeg tror det er en

begrenset bevissthet fordi det er et veldig fattig samfunn. De ser ikke viktigheten av samarbeid og bevisstgjring av hver enkelt av oss og at en-dringer er ndvendig. Lederne vre m begynne ta problemene til innbyggerne i fattige nabolag p alvor. Blir det ikke noen endring snart vil det f alvorlige konsekvenser. Vi m opprette en re-utdanning, f folk til endre vaner som kaste sppel p bakken. Vi m ta tak i hndtering av vannavfall, bruk av energikilder og nedhogging av skog. Forandring skjer bare om vi endrer holdningene vre.

Selv om svrt lite er gjort s langt i mitt distrikt har det vrt noen fremskritt. Dessuten forstr jeg at folk andre steder allerede deltar i diskusjoner, bevegelser og seminarer som lser dette problemet. Og selv om vi bare kan be folk om kjempe, vet vi at prosessen er langsom, men viljen til forandring er mye strre. S nr vi kaller alle til kamp kan vi n vrt store ml, som er se vrt klima, vrt milj og vr verden reddet.

SURFEBRETT: Charles Catimer vil bevare korallrev.

BEVISSTGJRING: Julian Paje fra Brasil vil lre flere om lokale miljproblemer.

15

I min familie var det gamle advokat Eggesvik som ble tilskrevet dette akk s bermte og akk s tpelige utsagnet om radikalisme og konser-vatisme. Det var, og er fortsatt, den beste her-sketeknikken og samtidig den store trsten for de mer konservative deler av min familie nr de blir konfrontert med radikale politiske meninger. Men er det egentlig et tpelig utsagn, eller kan det faktisk hende at man blir mer konservativ og klok nr man blir eldre? Putsj tar saken.

Frst litt bakgrunn: Ofte blir Winston Churchill oppgitt som kilde til sitatet. Min gamle samfunnsfaglrer fra ungdomsskolen hevdet p

sin side at Otto von Bismarck var kilden, mens andre tilskriver sitatet George Bernard Shaw. Wikiquote avviser alle disse som kilde, og hevder at det heller var den franske statsmannen og his-torikeren Franois Pierre Guillaume Guizot som frst skal ha psttt at det er en sammenheng mellom ungdom og radikalisme p den ene siden, og konservatisme og alder p den andre. Og alle har vel en gang hrt en eller annen versjon av pstanden fra sine foreldre, eller fra en gammel konservativ onkel som ikke orker ta inn over seg klimakrise, urettferdig fordeling og andre vanskelige sprsml.

Fremdeles raddisEn som ofte har sttt borti sitatet er Aslak Sira Myhre, daglig leder p Litteraturhuset og tidlig-ere leder av Rd Valgallianse. Han mener p-standen er et falskneri.

Dette er hyresidas forsvar mot at de i mod-erne tid har manglet idealister og gode saker, at de har forsvart krig, nedskjring, fattigdom og opprettholdelse av ulikhet. Du trenger noe le-gitimere det med: At vi er fornuftige mens dere er gale idealister. Jeg har ingen sans for det.Men hva ville den 16 r gamle jeg sagt hvis han s deg i dag, spr Putsj?

Det er et jvlig godt sprsml, innrmmer Aslak. Han ville nok ha vrt overrasket over at jeg i dag banner s lite og gr s mye p ski. Men politisk sett ville han nok vre ganske fornyd. I framtoning innrmmer riktignok Aslak at han

Den som ikke er radikal nr han er ung har intet hjerte, men den som ikke er konservativ nr han er gammel har ingen hjerneTEKST: Andreas Delsett / ILLUSTRASJON: Andreas Fossheim

16

er mindre radikal enn han var. Og her mener han at nkkelen ligger i at hyresidas pstand s ofte blir tatt for god fisk.

Folk blander sammen livsstil og politikk. Du er mer radikal i livsfrselsen som 19-ring, men ytre endringer trenger ikke gjenspeile en politisk endring. Jeg selv har forandret meg i det ytre, men jeg har beholdt holdningene mine. P toppen av dette kommer behovet for trygghet og forutsig-barhet, som er strre hos voksne med barn.

Midt i livet har man mer miste, aller vik-tigst her er unger. Nr man er ung eller rik er det lett undervurdere betydningen av f lnn hver mned. Og det er derfor ungdommen er s viktig.

Gammel og konservativ? Din onkel er ikke alene om dette, utrolig

mange kommer med det sitatet, forteller tidligere statsminister Kre Willoch. Han mener at det er et utpreget eksempel p noe som er morsomt, og som ikke stemmer. Willoch har allikevel endra mening i mange ting i livet sitt.

Man kan jo endre mening av mange rsaker. Kanskje kommer man til at meningen var feil, eller kanskje dukker det opp ny kunnskap. Kli-masprsmlet var totalt annerledes da jeg var 16.

For eksempel. Willoch mener at generasjoner gjerne fr for-

skjellig kunnskap om verden rundt seg. Se p Israel/Palestina-debatten: Det finnes

ingen unnskyldning for vokse opp i dag med de holdningene vi hadde i denne saken. Den in-formasjonen vi fikk, var dels feil, dels direkte lgnaktig.

Willoch mener ogs at det er viktig myke opp standpunktene sine over tid.

Mange unge mennesker er litt for stive i tankegangen, spesielt motstanden mot vannk-raft i miljbevegelsen. Dette er en annen form for tankemessig kortslutning: man er farget av tidligere overdrivelser. Dette blir som en religion, man vil vre tro mot sine tradisjoner.

Gro Brkken, administrerende direktr i oljebransjeorganisasjonen OLF, har tidligere vrt generalsekretr i Redd barna og jobba for Flyktninghjelpen. Hun fler allikevel ikke at hun har endra standpunkt ofte, og tror hennes 16 r gamle selv ville vrt imponert.

Jeg opplever det ikke slik som i sitatet ditt, og vil svare med sitat fra Paulus bermte tale om kjr-ligheten, hans frste brev til korinterne, kap 13, vers 11: Da jeg var barn, talte jeg som et barn,

tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn. Men da jeg ble voksen la jeg av det barnslige...

Forma i ungdommenLykkeforsker Ottar Hellevik har skrevet mye om hvordan holdninger kan beholdes eller bli borte i lpet av livet.

Nr det er snakk om aldersforskjeller, som man jo finner mellom mennesker, s kan de forklares p to mter: Den ene er at man har gjre med det som kalles en livsfaseeffekt, at man pvirkes av de erfaringene man hster, aldringsprosessen, endring i sosial situasjon osv. dermed forandrer en oppfatning og levemte, og kanskje ogs holdninger.

Det er alts livsfaseeffekt Churchill, Eggesvik og mine foreldre har snakka om hele denne tida, men hva er alternativet? Hellevik har to andre forklaringer.

En annen mulighet er at aldersforskjeller avspeiler generasjon. Erfaringene man gjr seg seinere i livet tolkes gjennom det perspektivet man fikk i ungdommen. Det har blitt antyda at

15-20-rsalderen er en viktig fase. Hellevik mener disse forskjellige forklaringene

har ganske forskjellige utfall. Hvis endringer er livsfaseeffekt, betyr det at

befolkningas oppfatninger kun kan endres ved at befolkningssammensetninga endrer seg, for ek-sempel hvis det blir flere ungdommer eller flere eldre i samfunnet. Det skjer jo sjelden p kort tid. Men hvis det er generasjonseffekter, kan det f en dramatisk effekt. Eldre faller fra, ungdom-skull blir voksne. Hvis disse gruppene er veldig forskjellige, og man beholder de opprinnelige holdningene sine, s kan man f ganske store forandringer i holdningene i et land p relativt kort tid.

MiljblgenHellevik mener at det er ulikt hvilke holdninger som endrer seg, og hvilke man beholder gjennom livet.

Man ser en del forskjeller som helt klart har med livsfase gjre, mens andre helt klart ser ut til vre generasjonsforskjeller. Likestilling er et typisk omrde der folk beholder sine holdninger, mens risikovillighet er et eksempel p en holdning som endrer seg nr man blir eldre. Det finnes ogs en tredje effekt, en periodeeffekt; alle i en be-folkning kan bli pvirka av dramatiske hendelser. Miljholdningene er et eksempel. Miljbevis-sheten ndde en topp p slutten av 80-tallet, s gikk det ned, og har gtt opp igjen de siste rene. Periodeeffekter er viktige i politikken.

Det var alts kanskje ikke helt sant, det Egg-eviken sa. Om ikke stemningsblger feier meg av grde, vil jeg beholde mange av holdningene mine til jeg blir gammel. Og kanskje vil miljengasje-mentet som finnes hos meg og andre fre til en annen politikk i landet. Men da har vel mine unger ftt nye og rare holdninger igjen.

Folk blander livsstil og politikk.

17

Emilie Sorkness Ihler pner CD-spilleren p sitt lille, svarte stereoanlegg og legger p den siste skiva til Miley Cyrus. Hiten The Climb fyller rommet. Hun og venninna Lisa Opheim Hvidsten er ti r gamle. De befinner seg dermed midt i skelyset til en rekke klesbutikker, TV-ka-naler og moteblader som vil ha pengene deres. Eller rettere sagt: pengene til foreldrene deres. De er skalte tweens, det vil si ungdommer, oft-est jenter, i aldersgruppa tte til tolv r. Ordet kommer av det engelske ordet between. De er ikke blant de yngste barna lengre, men de er

heller ikke tenringer. I dette grenselandet har markedsanalytikere skapt en liten hr av nye forbrukere, ved skille dem ut som en mlgrup-pe med egne forbilder og kleskoder.

Etter Hannah Montanas fdselDet store forbildet til Lisa og Emilie er Miley Cyrus som spiller Hannah Montana i TV-serien med samme navn. Dessuten er de fan av Van-essa Hudgens fra High School Musical-filmene.

De er pene, sier Emilie. Og s har de gjort det s bra i karrieren sin,

legger Lisa til. Hannah Montana handler om fjortenringen Miley Stewart som lever et dobbeltliv. Hun er en vanlig skolejente til daglig, men hun er ogs popstjerne under navnet Hannah Montana, en identitet hun skjuler for de fleste p skolen.

De har begynt bruke maskara, men leker fortsatt dukketeater med kosebamsene sine. Tweensa roter til skillet mellom barn og tenringer.TEKST: / FOTO: Susanne Lund Johansen

TWEENS: Emilie og Lise liker Miley Cyrus.

18

Siden Disney Channel begynte sende serien i mars 2006, har markedet flommet over med-Hanna Montana-utstyr : sper, lommebker, pennaler, karaokemaskiner, bukser, kjoler, Hannah Montana-Barbiedokker med Hannah Montana-Barbiehester, servietter, fotoapparat-er, sminkevesker, sykler.

Fr hadde jeg veldig lyst p alle ting med Hannah Montana og High School Musical. Jeg bare mtte ha det, forteller Emilie.

P forsiden av siste utgave av bladet Julia, smiler Miley Cyrus til unge kjpere.

Hannah Montana og High School Musical er superpopulre blant mlgruppen vr. Vi tror mye av det ligger i at mange jenter drmmer

om et liv som popstjerne, skuespiller, musikal-stjerne eller lignende, sier Martine Larsen Rygh som er produktsjef i Julia.

I tillegg er skuespillerne ste og kjekke, og har en veldig snill humor.

Gratis reklameplakater Hvis dere hadde 500 kroner, hva ville dere

brukt dem p? Klr, svarer Emilie. Selv om hun i andre

enden av rommet har et skap med 18 hvite met-allkurver fulle av klr.

Jeg ogs. I forhold til andre jenter i klassen har jeg lite klr, sier Lisa.

Hvor vil dere helst kjpe klr? Det er ikke s viktig hvor de er kjpt, bare

jeg liker dem, sier Emilie. Men jeg pleier like klr fra Bikbok og

Wow. Jeg liker godt g i joggedresser, og det har de mye av. Og s er det ikke s dyrt der.Kleskjeden Wow pnet i 2005, og retter seg kun mot jenter i alderen tte til femten r. Ti- og el-leveringene er de som handler mest. Kristina Farstad Bjerkek er grafisk designer i kjeden. Hun sier de ikke bruker s mye penger p markedsfring.

Vi er s heldige ha en mlgruppe hvor mange er veldig fan av oss. Noen av jentene som liker klrne vre gr nesten bare med dem. Jenter i den alderen er heller ikke redde for g med samme genser som venninnene sine, s vi fr en del gratis hjelp.

Hun forklarer at de er opptatt av ha hygge-lige medarbeidere i butikkene som prater med jentene. De skal fle at de er like mye kunder som foreldrene. Samtidig er nettopp foreldre svrt viktige.

Vi retter oss mot jentene i mten vi tar bilder p til reklame og kataloger. Men jentene har jo ikke egne penger, s vi prver ogs n foreldrene og besteforeldrene deres gjennom gode tilbud og lave priser.

Maskara p skolenSist Emilie var i bursdag tok hun p seg mote-riktig tunika og tights. Hun flte hun hadde pyntet seg, men sier at mange av jentene i paral-lellklassen gr p skolen mer pynta enn hun var da. Lisa sier de gr med fine, diamantlignende smykker og flere har begynt bruke maskara til daglig. Emilie liker ogs bruke maskara. Mamma Anita Sorkness er ikke begeistret.

Jeg synes ikke det er greit at hun bruker det til hverdags. Litt maskara ved spesielle anled-ninger er kanskje greit, men jeg skjnner ikke hvorfor de skal bruke det i det hele tatt. De er jo s fine uansett.

Hun synes det er veldig viktig at foreldre for-teller ungene sine at utseende ikke betyr alt.

Det viktige er hvordan du oppfrer deg mot andre mennesker, sier hun.

Harriet Bjerrum Nielsen er professor ved Senter for tverrfaglig kjnnsforskning ved Uni-verstitetet i Oslo. Hun mener det er litt absurd at ti r gamle jenter begynner sminke seg.

Jenter i ti-elleversalderen er veldig sterke og aktive. De er flinke til organisere og driver ofte med mange fritidsaktiviteter. Derfor er det

leit at de fr signaler fra omverdenen om at det viktige er hvordan de ser ut, og at de presses inn i en mal hvor hovedpoenget er hvordan du ser ut, og ikke hva du gjr.

Nielsen mener man ikke kommer noen vei ved moralisere over markedet eller mediene.

De gjr det de tjener penger p, vi kan ikke forvente at markedet skal beskytte barna vre. Isteden br foreldre og lrere st sammen og prve bli enige om hva som skal vre aksep-tert og ikke blant barna i en klasse. En tiring vil vre som andre tiringer. Hvis det frst er blitt en norm blant jentene for eksempel bruke maskara er det veldig vanskelig for en forelder alene st opp imot det.

Skinnet kan bedraP veggen p rommet sitt har Emilie hengt opp en plakat av Zac Efron fra High School Musi-cal. P dra henger et bilde av Madonna slik hun ser ut p coveret til sitt siste samlealbum, Celebration. Og p gulvet ligger en stor brun bamse med rumpa i vret.

Leker dere fortsatt? Nei, det er barnslig, svarer Emilie.

De to jentene fniser litt, kikker p hverandre og nler.

Men noen ganger lager vi dokketeater for hverandre. Da henger vi opp et teppe mel-lom sofaen her og en skuff, og s sitter den ene bak teppet og lager teater for den andre.

Jeg liker fortsatt kosebamsene mine, med-gir Lisa.

Fler dere at dere er barn eller ungdom? Barn! Svarer jentene uten blunke.

Jeg liker fortsatt kose-bamsene mine.

Fr hadde jeg veldig lyst p alle ting med Hannah Mon-tana og High School Musi-cal. Jeg bare mtte ha det.

MASKARA: Jentene bruker sminke, men fler seg som barn.

19

40

30

20

10

0

-10

-20

-30

Mest sannsynlig er det nok slik. Kanskje p din skole? Eller arbeidsplassen til foreldra dine? For lre mer om hvordan du kan endre dette, og dermed srge for at de varmer opp p en mer miljvennlig mte, gi beskjed til energigruppa om at du er interessert i jobbe med dette. Natur og Ungdom skal i lpet av hsten trappe opp arbeidet for f fjerna opp-varminga med olje i norske bygg. Vi vil ha ditt lokallag med i kampen!

FOR PMELDING ELLER MER INFORMASJON SEND EN EPOST TIL OLJEFYR@NU.NO

BRUKES OLJE TIL OPPVARMING I DIN

KOMMUNE?

10 R10 R

FRA ORD TIL HANDLINGJeg var med da Natur og Samfunn blei til Putsj. Overgangen hadde mye med utseende gjre.Det gamle bladet s veldig 70-talls ut, og innholdet var for det meste natur- og miljstoff. Det gamle medlemsbladet kunne skape kontroverser det ogs. I et av de siste bladene fr Putsj var det en snskuter p forsida. Cato Fossum og Tord Lejon hadde vrt p Svalbard, og tatt noen tffe bilder. Vi skulle liksom vre Natur og Ungdoms ansikt utad, og s var det snscooter p forsida. Det blei ikke godt mottatt, vi var jo mot ferdsel i utmark!

Forsidene til Putsj har vrt en ting jeg har vrt opptatt av. Den viktigste leseren av Putsj er den som aldri har sett Putsj fr. Siden m si her er jeg, den m fange oppmerksomheten, det m til fr man kan formidle et budskap. Noen av bladene som har vrt siden jeg har sluttet har gtt mer tilbake til et medlemsblad, og det synes jeg er synd. Jeg tror det er viktig prve treffe dem som ikke allerede er med.

Innholdet i Putsj har endra seg, og det har miljde-batten ogs. Da jeg var redaktr, var det viktig f

overbevist folk om at menneskeskapte klimaendringer var i gang. I dag er alle enige om det. Fr kunne man tenke seg at hvis alle blei overbevist om klimaendringene, s ville de samle seg og gjre noe, men n har vi klimaforliket, der nesten alle partiene er enige om at klimaendringer er viktig, og allikevel gr miljarbeidet sakte. For lite skjer for seint. Klimautfordringene er en utfordring som hjernene vre ikke er tilpasset gjennom evolusjonen. Alle fr en umiddelbar flelsesmessig reaksjon hvis en person blir utsatt for blind vold, slik er det ikke med det samlede utfallet av handlinger som ikke er vondt ment, som kjre bil. Srlig nr alle rundt oss ogs kjrer bil, og ogs er enige i at det er viktig gjre noe med klimaendringene. Det var lettere da det bare gjaldt vinne debatten om klimaendrin-gene, det er vanskeligere g fra ord til handling. Alle politikere som bestemmer hvordan lover og snt skulle bli, burde ha studert psykologi i minst ett r. Men det skjer nok ikke med det frste. For redde klimaet, er det like viktig forst vre egne hjerner, som forst naturen rundt oss.

Erik Rosen, tidligere redaktr i Putsj

Vi har bedt tre gamle Putsj-redaktrer om skrive hver sin ledertekst til jubileumsnum-meret. FOTO: Putsj

Jubil

eums

bilag

22

23

FRA ORD TIL HANDLINGJeg var med da Natur og Samfunn blei til Putsj. Overgangen hadde mye med utseende gjre.Det gamle bladet s veldig 70-talls ut, og innholdet var for det meste natur- og miljstoff. Det gamle medlemsbladet kunne skape kontroverser det ogs. I et av de siste bladene fr Putsj var det en snskuter p forsida. Cato Fossum og Tord Lejon hadde vrt p Svalbard, og tatt noen tffe bilder. Vi skulle liksom vre Natur og Ungdoms ansikt utad, og s var det snscooter p forsida. Det blei ikke godt mottatt, vi var jo mot ferdsel i utmark!

Forsidene til Putsj har vrt en ting jeg har vrt opptatt av. Den viktigste leseren av Putsj er den som aldri har sett Putsj fr. Siden m si her er jeg, den m fange oppmerksomheten, det m til fr man kan formidle et budskap. Noen av bladene som har vrt siden jeg har sluttet har gtt mer tilbake til et medlemsblad, og det synes jeg er synd. Jeg tror det er viktig prve treffe dem som ikke allerede er med.

Innholdet i Putsj har endra seg, og det har miljde-batten ogs. Da jeg var redaktr, var det viktig f

overbevist folk om at menneskeskapte klimaendringer var i gang. I dag er alle enige om det. Fr kunne man tenke seg at hvis alle blei overbevist om klimaendringene, s ville de samle seg og gjre noe, men n har vi klimaforliket, der nesten alle partiene er enige om at klimaendringer er viktig, og allikevel gr miljarbeidet sakte. For lite skjer for seint. Klimautfordringene er en utfordring som hjernene vre ikke er tilpasset gjennom evolusjonen. Alle fr en umiddelbar flelsesmessig reaksjon hvis en person blir utsatt for blind vold, slik er det ikke med det samlede utfallet av handlinger som ikke er vondt ment, som kjre bil. Srlig nr alle rundt oss ogs kjrer bil, og ogs er enige i at det er viktig gjre noe med klimaendringene. Det var lettere da det bare gjaldt vinne debatten om klimaendrin-gene, det er vanskeligere g fra ord til handling. Alle politikere som bestemmer hvordan lover og snt skulle bli, burde ha studert psykologi i minst ett r. Men det skjer nok ikke med det frste. For redde klimaet, er det like viktig forst vre egne hjerner, som forst naturen rundt oss.

Erik Rosen, tidligere redaktr i Putsj

FARLIGE TIDERAlle er liksom enige med NU n. Det er skummelt, for det er jo vi som skal vre opprrerne.Vi lever i farlige tider.

Kampen mot klimaendringer har blitt frt av miljbevegelsen i re-vis, men de siste rene har den plutselig blitt allemannseie. Alle er opptatt av klimaendringer n, ikke bare du, vennene dine, og han kule samfunnsfagslreren. N er politikerne med p laget ogs, og gjennomsnittsfamilien, og grnderne, og fiskerne, og media, og kongefamilien, og styrelederne, og til og med noen av drosjesjfrene. Alle er med n, og vil bidra i kampen. Og det var jo det vi ville hele tida, ikke sant?

Verdens ledere trommes sammen til enorme krisemter om kli-maendringer, avisene er fulle av klimastoff, investorer snakker om grnn energi og brekraftig drift i alle ledd, og alle bedrifter har plutselig sin egen miljprofil. Og det er jo kjempeflott dt, det er jo dt vi alltid har kjempa for, men vent litt: Putsj betyr jo egentlig op-prr. Var det ikke vi som var outsiderne, de som s tvers igjennom hele opplegget og syns at politikerne og bedriftslederne og folk flest var uansvarlige idioter? Var det ikke vi som hadde rett, helt alene?

Og hvem er det som gjr opprr i dag? Det er ikke de som arrang-erer seminarer om klimaendringer og leser klimaboka til Ole Mathis-moen p senga, for si det snn. nei, vi som en gang var aktivister har plutselig blitt de politisk korrekte n. Vi har blitt de som heier p Norges miljvernminister i klimaforhandlingene, og synes at Siri Kalvig gjr en kjempeviktig jobb.

Hvis vi skal vre litt strenge med oss selv, (og det br man nok vre innimellom), s er kanskje opprrsrefleksen en viktigere del av hvor-for vi i det hele tatt ble med i NU enn vi liker tenke p. Og det er en sunn refleks ville gjre opprr mot samfunnet og ikke minst mten vi behandler naturressursene vre p, men klarer vi skille mellom hva som er opprr for opprrets skyld, og hva som er et ndvendig opprr mot en totalt uforsvarlig forvaltning av vr felles klode? Hva om noen hadde starta en kritisk klimaskeptikerorganisasjon full av kule folk som gjr opprr mot klimahysteriet? Hadde lillebroren din blitt med?

Vi m holde tunga rett i munnen, og flge nye med p alle vre nye venner og meningsfeller. Vi m finne ut hva alle disse nye aktivistenes motiver for engasjere seg egentlig er, og vi m til og med vre for-beredt p samarbeide med dem selv om vi ikke ndvendigvis liker motivene deres. For det er kampen mot klimaendringene som betyr noe, og det er i disse farlige tidene at opprrske, kritiske, og intel-ligente miljvernere som NU trengs mer enn noen gang.

Ola Innset, tidligere redaktr i Putsj

STOLE P FOLK OVER 25?En bro sprenges av terrorister. Helt tilfeldig blir den uskyldige 17-ringen Marcus Yallow arrest-ert fordi de voksne med makt har kastet idealene p dynga. Det gamle slagordet Dont trust anyone over 30 skrives om, og skoleeleven stoler ikke lenger p folk over 25.Det skjer i Cory Doctorows glimrende roman Veslebror ser deg. Sammen med andre ungdommer vinner Marcus kampen mot prinsipplse styresmakter. Akkurat det har ogs mange av Putsj sine lesere opplevd de siste ti rene.I mange hundre r har ulydighet forandret samfunnet til det bedre, skrev jeg i Putsj sin barndom. I en verden full av glossy sladder ville vi lage ungdomsmagasin med mening. Som NUere var vi kritiske, fulle av pgangsmot og prinsip-pfaste.

N er Putsj ti r! Og jeg har tippet 30... En god dsj stan-dard, norsk hverdag, og en skvett saken-har-flere-sider er tilsatt livet mitt. Likevel er verdisynet jeg valgte i NU-tida fortsatt innbakt i mine holdninger og handlinger.

For idealene og de kritiske holdningene kan leve videre hos oss gmliser ogs. Hvis vi vil. Det handler nemlig ikke om hvor vi kommer fra, men frst og fremst om hvor ver-den skal.

Men snn for sikkerhets skyld: Ikke stol p oss over 25.

Andreas Hindal Grimsth, tidligere redaktr i Putsj Jubil

eums

bilag

23

For ti r siden ville tre unge, ambisise bladsmr-ere ta makta fra sentralstyret i Natur og Ung-dom. Det tidligere medlemsbladet Natur og Samfunn skulle vrakes - Et blad som stort sett appellerte til de som allerede var aktive NU-ere og gamle damer.

Det nye medlemsbladet, som ble dpt Putsj, skulle lure til seg de som kanskje ikke visste enn at de var opptatt av miljvern en gang, men som kunne bli det, bare de fikk smart og underhol-dende lesestoff. Eller, som det sto i en egenre-klame senere, det nye bladet skulle ogs vre for de som vil redde verden litt.

Vi ville n ut til alle unge som var engasjert, bde i miljvern, men ogs for eksempel rasisme og globalisering og skoledemokrati. Og vi ville skrive til dem i en mte som ikke var snn gam-melmannsungdom-aktig. Vi ville ikke hres ut som en bok i samfunnslre, sier Ingrid

I februar 2010 mtes Ingrid, Cato og Philip igjen p kafe Sara i Oslo, rett ved Natur og

Ungdom-kontoret. Her satt de mye for nyaktig 10 r siden, men ikke like mye som sentralstyret. Putsj hadde nemlig flyttet inn p nytt kontor i NU-huset, og hadde skaffet sofa. Mens streberne i sentralstyret planla mter i departementer og skrev hringsuttalelser, satt Putsj-redaksjonen i sofaene sine og planla hvordan de skulle lage et blad som gjorde at folk flest ville bli opptatt av miljvern.

Ingrid var redaktr i 2000. Hun mener at nav-net Natur og Samfunn egentlig sier det meste om hvordan bladet var fr, og hva de ville bort fra.

Vi ville at Putsj skulle bli litt mer glossy og trendy og ja, kanskje noen ville sagt sexy, men det ordet er det vel ikke lov si lenger?

Jo, det var jo det vi prvde p.Cato var redaksjonssekretr og hadde allerede jobbet i Natur og Samfunn-redaksjonen i ett og et halvt r. Mye av tiden hadde gtt med til en gradvis endring av bladet, godt hjulpet av tidlig-ere redaktr Erik Martinussen og lederen i NU den gangen, Einar Hndlykken

PopulistiskFor engasjere flere folk mtte redaksjonen bli mer tabloid. Natur og Samfunn-redaksjonen hadde vrt dominert av folk fra sentralstyret i NU, og gjerne med temanummer etter hvert saksfelt p arbeidsprogrammet. Nr man hadde vrt igjennom alle saksfeltene, snudde man bunken. Putsj banet vei for bde nye temaer, og nye innfallsvinkler, som skrive reportasjer fra en sivil ulydighetsaksjoner eller intervjue en-gasjerte band.

I tillegg solgte de bladet p Narvesen og sm bokhandlere og noen av de frste numrene ble delt ut gratis i tusenvis p videregende skoler. Det var viktig for redaksjonen n ut til flere enn de aktive NU-medlemmene.

I begynnelsen hentet de inspirasjon fra andre magasiner, snn som Spirit og Dagbladet Fredag, og prvde herme etter dem.

For Ingrid var den baksiden hvor de tullet med sexfikseringen i ungdomsbladet [mag] et hydepunkt:

P samme tid som vi forskte kopiere an-dre redaksjoner og magasiner, s parodierte vi dem ogs, sier Ingrid.

Snn som den famse VaGbladet-baksiden, tilfyer Philip. - Jeg var s utrolig fornyd med den etter en lang natts arbeid rett fr deadline. Men det var kanskje ikke s lurt plassere ett par enorme pupper p baksiden.

Gjennom skrive enkle og kule saker med nye

ideer og stilig layout skulle de snike miljvern ut til folk flest. Et kanskje heller mislykket forsk p dette er fra det aller frste Putsj. NU jobbet mot skytefeltet Regionfelt stlandet p den tiden, og tanken var lage en helt annerledes type miljsak, en moteserie fra omrdet der skytefeltet var planlagt. En stor delegasjon med fotograf, modeller og stylister reiste derfor til omrdet for lage en fotoreportasje.

Problemet var at vi ikke hadde tenkt p hva fotoreportasjen skulle kommunisere, sier Ingrid n.

Ja, det ble rablet ned noe svada noen minut-ter fr deadline som jeg i tillegg ga en helt ulese-lig eventyr-font, ler Philip.

Snn gr det nr man gir for mye makt til fotografen!

Men bildene ble jo fine, selv om redaksjonen fikk litt kritikk fra landsstyret for ha brukt de f dyrebare fargesidene de hadde til rdighet p noe som ingen skjnte noe av.

Det var ogs litt flaut mte de lokale ak-sjonistene i skytefeltet, minnes Ingrid.

Til Natur og Ungdom. Jeg sier opp mitt medlemskap. Jeg er 83 r og Putsj er grunnen.TEKST: / FOTO: Ingunn Parker Bekkhus

Vi ville at Putsj skulle bli litt mer glossy og trendy og ja, kanskje noen ville sagt sexy, men det ordet er det vel ikke lov si lenger?

Jubil

eums

bilag

24

25

Da de spurte hva vi egentlig skulle gjre, s ble vi litt svar skyldig.

Er du forbanna?Da Putsj ble lansert kom Ingrid til si jvlig i et TV-intervju. I etterkant fikk de leserinnlegg om at de ikke skulle tro de var s innmari kule bare fordi de bannet p TV. Ogs folk fra lokal-lagene i NU og enkelte fra sentralstyret syntes nok at Putsj kunne bli litt i det kuleste laget for gode, gamle NU. P kafe Sara blar Ingrid, Cato og Philip igjennom gamle Putsjblader og forstr noe av kritikken: Det var visst ganske viktig for oss prve provosere, sier Ingrid og ler..

La det swinge, for faen er ingressen til den faste spalten som het Aksjons Grand Prix! Vi ville gjerne skrive om aksjoner som lokallagene gjorde, men alt mtte liksom vre p en ny og tff mte, og da kunne det bli litt krampaktig.Et annet eksempel er da Putsj lagde oversikt over tomme hus som kunne okkuperes i Oslo, hvor ingressen er Blir du forbanna over husleiepriser p 4300 kroner mneden?

Men den saken fikk presse, sier Cato. Det ble forside i Dagsavisen. Vi hadde p mange mter svimlende ambisjoner for Putsj, og en av ambisjonene var sette dagsorden i nasjonal presse med minst n sak i hvert nummer. Det

var veldig kult nr vi innimellom klarte det! Det m ogs nevnes at historien om 83 -ringen faktisk er sann.

Tenk at 80-ringer faktisk leste medlems-bladet til Natur og Ungdom, sier Cato. Det er ikke rart noe mtte gjres.

Ingrid Rise Kielland jobber i dag i Da-gens Nringslivs fredagsmagasin D2. Cato Fossum skal levere masteropp-gave ved Universitetet i Oslo om to mneder. Og Philip Hauglin jobber som webdesigner.

GAMLE HELTER: Cato Fossum, Ingrid Rise Kielland og Philip Hauglin skapte Putsj.

Jubil

eums

bilag

25

Utgangspunktet for forandre navnet var at det gamle navnet Natur og Samfunn var helteit, forteller Philip Hauglin. Han var

tilknytta Natur og ungdoms medlemsblad i over fem r, og bidro til overgangen fra det trauste Natur og Samfunn, til nye, kule Putsj.

Det gamle navnet var en levning. Det var en fraksjon med naturvernere og fuglekikkere, og en fraksjon med miljvernere som var mer orientert mot samfunnet og politikken. Den gangen var det en stor krangel innad i NU om hva man skulle kalle bladet. Kranglenen han-dla om medlemsbladet skulle dreie seg om om natur eller samfunn, og kompromisset blei Natur og samfunn.

Salgbarhet Jeg kjempa hardt for f bytta fra Natur og Samfunn til noe som faktisk er et navn. Da jeg endelig satt i redaksjonen selv, sam-men med fant vi ut noen stikkord vi jobba ut fra. opprr var et av dem. Vi gikk gjennom ordbker, fant synonymer og definisjoner p stikkordene vre.

Redaksjonsmedlemmene kom fram til tre forslag til landsmtet der det skulle avgjres. En av dem var Plan B, et annet var Reak-

tor, det tredje var Putsj. Vi slo opp opprr i ordboka, og fant

blant annet Putsj, som vi synes var et stt ord. Vi fikk mye kritikk i etterkant, srlig av eldre NUere. Mange hadde gtt inn i ordbker og funnet ut at den egentlige betyninga er mil-itrkupp, eller overtagelse av makt ved hjelp av tvang. I Syd-Amerika er visst den vanligste mten ta makta p at en general utfrer et Putsj, Men i vr ordbok stod det lite opprr, og da vi oppdaga de an-dre definisjonene var vi kommet s langt at vi ikke kunne gtt tilbake.

HitlerEn av de mest kjente putsjene i historien er nemlig ikke et miljmagasin for ungdom, men Adolf Hitlers lite vellykka l-putsch, fra 1923. Kuppet kalles l-putsjet fordi det blei lansert i en tradisjonell tysk lhall, Br-genbraukeller i Mnchen. Hitler fikk fem rs fengsel, og rakk skrive Mein kampf under sitt opphold.

Overgangen fra Natur og Ungdom gikk heldigvis fredeligere for seg.

P landsmtet hang de andre sivilar-beiderne og drakk kaffe, mens jeg og resten av redaksjonen holdt smforedrag og dreiv hektisk lobbyvirksomhet. Vi ville overbevise folk om bytte navn. Det var ganske lett f folk til bli enige om at det gamle navnet var elendig, men vi var spente p om vi ville greie f folk med oss p kalle det Putsj. Det var s vidt det gikk, har jeg p flelsen. Bladet kunne likes godt hett Natur og Samfunn i dag, forteller Philip.

Tittelen p bladet har ogs sin egen font, denne var det Phillip som utforma.

Jeg ville gjre noe spesielt. Vi prvde frst sette opp en del forskjellige fonter og bokstaver, men fant til slutt et par vi likte, og lagde en form for blanding, forteller han.

Vi svarer p det vanligste sprsmlet som blir stilt til redaksjonen. TEKST: Eivind Trdal

Utgangspunktet for forandre navnet var at det gamle navnet Natur og Samfunn var helteit,

Jubil

eums

bilag

26

80

WTO SENTER

Ta et grnt spatak mot matkrise! Hvert syvende menneske i verden sulter, og klima-endringene gjr situasjonen verre. I Norge import-erer vi halvparten av maten vi spiser. Vi m ta i bruk den jorda vi har for produsere miljvennlig, trygg

og solidarisk mat. I sommer kan du vre med lage miljvennlig mat p seter eller grd, eller g beite- tilsyn for passe p sauen og ulven. F en herlig ferie samtidig som du gjr en innsats for det milj-vennlige jordbruket! Ta et grnt spa`tak!Pmeldingsfrist: 15. mai.

VIL DU HJELPE SAUENE MED FINNE HJEM TIL GRDEN?

Pmelding og mer info: www.nu.no/spatak eller spatak@nu.no

10 r. 50 putsjforsider.

Jubil

eums

bilag

28

33

Jubil

eums

bilag

29

Jubil

eums

bilag

30

Lyst til se innsiden av disse bladene? Alle Putsj-numrene er n lagt ut i digitalt format p www.issuu.com/putsj

33

Jubil

eums

bilag

31

Da man la om profilen til NUs medlemsblad fra Natur og Samfunn til Putsj, var man opp-tatt av at det ikke bare skulle vre et miljblad, men et bredere ungdomsblad som kunne selges p Narvesen. I tillegg til miljsakene ble ung-domskultur og generelt engasjement p ung-doms egne premisser viktig. Putsj-redaksjonen som tok form etter at se Brandvold tok over som redaksjonssekretr etter Cato Fossum sommeren 2000, og Andreas Hindal Grimsth tok over som redaktr i begynnelsen av 2001, var mer radikalt innstilt. Vi ville ikke bare ha et bredere miljblad, vi ville ogs knytte milj til sprsmlet om globalisering. Det resulterte blant annet i reportasjer om fiskere og miljak-tivister i Chile som sultestreiket i protest mot norske Marine Harvest, og om afrikaliknende trke i Guatemala.

Fra Seattle til GteborgEn typisk artikkel i Putsj i denne tida var for eksempel Det du ikke lrer i samfunnsfagen(5/01) hvor et av temaene er: WTO-en ulovlig institusjon. Mange av sak-ene i Putsj var kritiske til overnasjonale organ-isasjoner uten folkelig legitimitet som WTO,

IMF og Verdensbanken. Vi var enige i kritikken fra den globaliseringskritiske bevegelsen, som ppekte at disse organisasjonene overkjrte nasjonale regjeringer og styrte verdens milj og utvikling i gal retning.

Det var The Battle of Seattle i 1999, der 40 000 demonstranter protesterte mot globaliser-ing, som virkelig hadde satt disse sprsmlene p agendaen. Vi var inspirert av denne nyradikale blgen, og reiste for demonstrere og rapportere p toppmter bde i Praha i 2000 (IMF og Verdensbanken) og i Gteborg i 2001 (EU). Begge steder utartet det seg med tregass og gateslag. Vi ble ikke mindre radikale av se politivold og massearrestasjoner av aktivister p nrt hold.

I tillegg til lage Natur og Ungdoms medlemsblad, bidro vi til debatten etter topp-mtet i Gteborg med rapporten Gteborg 14.-17.juni 2001 femten norske beretninger fra EU-toppmtet, som ble produsert p Putsj-kontoret i samarbeid med rettssosiolog Thomas Mathiesen. Angrepet p tvillingtrnene i New York 11. september samme r, gjorde ogs inntrykk p Putsj-redaksjonen. Vi tegnet fred-skart og lagde en midtsideplakat med et sterkt

fredsbudskap. Den vant faktisk ogs en pris i en konkurranse NRK arrangerte.

Konflikt med sentralstyretMen ikke alle var glade for retningen Putsj tok. Enkelte sa til oss at vi ikke mtte spre oss over s mange temaer, men holde oss til miljsakene. Det var ingen urimelig kritikk. Men i bunnen av dette l det ogs en uenighet om hva milj-

saker er. Vi hadde nok en bredere definisjon av dette enn sentralstyret i NU, som ikke i samme grad som oss hadde det systemkritiske blikket p miljsprsmlene.

Mot slutten av 2001 kom vi skikkelig p kol-lisjonskurs med sentralstyret. Sterkt inspirert av Adbusters lagde vi i hvert nummer en bakside og en midtside som ogs kunne fungere som plakat. Som oftest var det miljsaker som ble

Putsjredaksjonen anno 2001 og 2002 var knyttet et lite ungdomsopprr til en global bevegelse.TEKST: se Brandvold og Berit Kristoffersen

Vi ville ikke bare ha et bredere miljblad, vi ville ogs knytte milj til sprsmlet om globalisering.

Jubil

eums

bilag

32

gjenstand for dramatisering (vi tullet blant an-net mye med erkefienden Statoil). Men i dette nummeret, som var et spesialnummer som skulle distribueres til alle skolene, bestemte vi oss for tulle med Dagbladet p baksiden. Vi lagde VaGbladet, som var en blanding av VG og Dagbladets logoer. Budskapet var at Dagbladet ikke er noe bedre enn VG, selv om de liker se p seg selv som det.

P Vagbladets forside slo vi opp den mening-slse nyheten Katt ns illustrert med en liten katt mellom to gedigne pupper som var s store at to konjakkglass balanserte fint p toppen av dem. Denne katteforsiden virket provoserende p jentene i sentralstyret. Leder Elin Lerum Boasson stoppet hele utsendingen. Abonnen-tene fikk bladet, men ikke skoleelevene. KlimakvotedebattNUerne og putsjere var litt forskjellige miljer p denne mten: NUerne gikk i mter p Stortinget og satt p sine kontorer og skrev utredninger om blant annet petroleumsfrie fiskeriomrder, mens vi satt i vr lille selvstyrte sone og var kritiske til det systemet de jobbet innenfor.

Denne ulikheten kom til overflaten p NUs landsmte i 2002. To mneder tidligere hadde det blitt enighet om Kyotoavtalen p klimatopp-mtet i Marrakech. Handel med utslippskvoter fikk en sentral plass i avtalen. Dette var Putsj kritiske til. Vi mente at rike land ikke skulle kunne kjpe seg fri fra utslippsforpliktelsene, og vi lagde en adbust-annonse hvor vi latterlig-gjorde denne pakkelsningen (SE ILLUSTRAS-JON). Samtidig var de politiske realitetene at regjeringen ville oppfylle sine Kyoto-forplik-telser gjennom kjpe kvoter i utlandet. I for-kant av rsmtet lagde sentralstyret et utkast til en rsmteuttalelse som gikk inn for at 20 prosent av reduksjonene i de norske utslippene kunne dekkes av kvotekjp i utlandet.

Det reagerte vi i Putsj p. Vi mente at som en ungdomsorganisasjon mtte Natur og Ung-dom p prinsipielt grunnlag kunne ta avstand fra regjeringens forsk p kjpe seg fri. Re-sultatet, ble en heftig kvotedebatt p rsmtet, med nattlige fraksjonsmter og stadig nye ut-kast til uttalelser. Det endte med at vi tapte. Vi ble ikke kvitt de 20 prosenten i uttalelsen, men retorikken ble skjerpet. Det ble understreket at Norge m satse p kutte innenlands og g i bresjen for forhindre juks og utnyttelse av Kyotoavtalen.

Dagens Putsj har mye av den samme energien som da vi var aktive. Det virker ogs som om bladet har bedre dialog med resten av Natur og Ungdom, og det er nok bra bde for Putsj og NU. Vi er i alle fall stolte over at Putsj fortsatt lever, og at de tre bestanddelene: Miljvern, ak-tivisme og ungdomskultur fortsatt er til stede i hver utgave. Samtidig er det gy se at spalter vi fant opp som tante grnn og death row fortsatt eksisterer.

Gratulerer s mye med jubileet!

ADBUST: Denne adbusten markerte Putsj` motstand mot Natur og Ungdom nr det gjaldt CO2-kvoter.

2011: Putsj blir et hesteblad etter at redaktr Eivind Trdal slutter sommeren 2010 og andelen gut-ter i organisasjonen gr under det kritiske 30 %-merket. Bladet Miljhesten faller mellom mange stoler, og antall abonnenter synker dra-matisk. Kriminelle elementer fra travmiljet tar over Miljhesten, og underslr alle annon-sepengene. Etter seks mneder omgjres bladet igjen til et miljblad, under navnet Natur og Samfunn. Like fr jul bestemmer redaksjonen seg for gjre profilen mer allmenngyldig og ungdommelig. Bladet endrer navn til Putsj, og blir et mer glossy magasin.

2012: verden gr under. Heldigvis viser akopolypsen seg vre en Hollywood-produsert metafor, brukt som ledd i markedsfringa av Avatar 2. Forsiden p neste Putsj, med teksten HVA VAR DET VI SA? blir dermed en pinlig affre.

2013:Roboter tar over Norge etter en arbeidsulykke p NTNU. Hele Putsj blir skrevet av roboter, og bladet utgis i seks mneder som binrkode, inntil statsminister Trond Giske returnerer fra sitt eksil i Sverige og egenhendig stopper maski-nenes kortlivede regime ved kutte strmmen til hovedbasen p Svartlamoen. Filmen om hen-delsene blir regissert av Tommy Wirkola, men den fr en lunken anmeldelse i Putsj.

Vi tar p oss framtidsbrillene, og spr hvordan Putsj vil utvikle seg se ut de neste ti ra.TEKST: / ILLUSTRASJON: Eivind Trdal og Kirsti Wetterhus

Jubil

eums

bilag

34

2014: Putsj lanserer skoledagbok, som kun inneholder oversikt over dagene man har politisk fravr. Dessverre kuttes antall dager politisk fravr rett fr det nye semesteret starter, og dagboka blir en flopp.

2015: NU blir kjpt opp av Coca-cola, og Putsj blir gitt ut som gorker. Da putsjgorken sugen p en date? blir skrevet feil som sugd p date?, blir det mye kontrovers, Natur og Colas landsstyre trekker tilbake gorkene, og Cola selger seg ut. Putsj gr tilbake til bli et miljmagasin, under navnet Natur og Samfunn. Kort tid seinere innser redaksjonen at denne profilen blir for traurig for bladets mange unge lesere, og etter en hard kamp p landsmtet i moderorganisas-jonen, gjenoppstr bladet i ny, fresh form under navnet Milj og hest.

2016: Milj og hest har knapt kommet med en frste utgave (med fokus p islandshestens hemme-lighet), da papirmedier blir kort tid etterp for-budt av ressurshensyn. Milj og hest nekter digitalisere seg, og gis ut som illegal fanzine p serviettpapir.

2017: Den illegale serviettfanzina Milj og Hest blir avslrt ved en tilfeldighet under et raid fra mattilsynet p Torggatas mange kebabsjapper. Redaksjonen hevder det hele har vrt en sivil ulydighetsaksjon, og slipper unna med en bot. Bladet gjenoppstr som serist miljtidsskrift under navnet Natur og Samfunn.

2018: Natur og Samfunn-redaksjonen synes bladet br f en ny og freshere profil, som apellerer til en bredere leserskare. I valget mellom orientere seg mer mot ungdom og aktivisme, og bli en folkelig digital postordrekatalog, faller organ-isasjonen ned p det frste, og nettmagasinet gjenoppstr under navnet Putsj samme hst.

2019: Miljsaken blir stadig viktigere. Putsj blir Norges viktigste digitale avis, og flytter inn i det for lengst forlatte Dagbladet-huset. Dessverre blir

bladet fanga i kryssilden i den store digitale nettsamfunn-borgerkrigen samme sommer, som etterlater Facebook som den eneste gjenvrende nettsida. En eksklusiv papirversjon av facebook page-versjonen av Putsj blir gitt ut, og blir en stor suksess under navnet Natur og Samfunn.

2020: En brukerunerskelse p Facebook viser at pa-pirmagasinet Natur og Samfunn er for stivt i formen. Redaksjonen bestemmer seg for gjen-lansere bladet som et mer allmenngyldig og at-traktivt magasin under navnet Putsj. Det frste nummeret av det nye magasinet inneholder rap-port fra COP 25, der de siste forhandlingene om en oppflgeravtale til Kyoto blir gjennomfrt. Resultatet blir en ikke-bindende mlsetning om se nrmere p en felles lsning mellom Eurasia og st-asia.

Roboter tar over Norge etter en arbeidsulykke p NTNU. Hele Putsj blir skrevet av roboter, og bladet utgis i seks mneder som binrkode.

Jubil

eums

bilag

35

Aller frst, gratulerer med dagen! Jeg har blitt bedt om skrive en slags faglig, hyt personlig vurdering eller an-meldelse av Putsj sine frste 10 r, og ikke minst si om det har vrt en slags utvikling. TEKST: Kulturformidler Guttorm Andreassen

ALLER FRST M jeg f si at jeg er fan! En stund fikk jeg bladet tilsendt, og da leste jeg Putsj med stor appetitt. Redak-sjonsledelsen kan jo snn sett se p dette som en sknad om bli satt p listen igjen. Putsj p sitt aller beste, og oftest, er friskt, spennende, annerledes, morsomt, kreativt, alternativt og visuelt flott! Og innimellom forutsigbart, gjentagende, mes-sende, innadvendt og lukket. Omtrent som en hvilken som helst gjennomsnittlig 10-ring, som er p vei fra vre barn til bli stor tenring. Jeg tror jammen jeg skal holde 10-ringssimilen litt til. For det er ganske lett se p bladet at det har vrt en utvikling. De frste numrene etter profilomleggingen i 2005 er ville, sprudlende og impulsive laget etter innfallsmetoden og tungt preget av DIY-estetikk, bde i layout og innhold. Det som ikke holdt helt innholdsmessig slapp man unna med p sjar-men og innsatsviljen, og man vant mye med den ville, delvis barnslige layouten. I dag er alt mye stdigere, rettere i kantene, spaltene ligger der de skal og de som intervjues ser ofte mye alvorligere ut i portrettene sine. Det ser mye proffere ut og litt av den ville, umiddelbare sjarmen er byttet ut med tyngre, og bde viktigere og bedre stoff. Alle har en utvikling, og Putsj str n definitivt p terskelen til bli voksen.

PUTSJ ER FLINKE til finne spennende og annerledes in-tervjuobjekter med gode ting fortelle. Ikke mange andre ville skrive om skateboardingens historie i et opprrsperspektiv eller ha et godt intervju med folk som driver bruktbutikk med tidligere fengselsinnsatte. Jeg liker veldig godt at dere har temablader . Jeg synes mange av de faste spaltene med litt tungt stoff er spennende og utfordrende. Og jeg er utrolig glad for at de som skriver i Putsj stort sett skriver p en personlig mte og fr lov til slippe ls bde litt entusiasme og sinne. Ved slippe forholde dere til den til enhver tid gjeldende journalismen, blir bladet annerledes og spennende. Jeg liker gode overskrifter som "Homeparty mot oljeboring" og saker om gaming og milj. Jeg liker bildene i Putsj. Og layouten! Fint at det enn er litt DIY og fanzine igjen.

HVIS JEG SKULLE nske noe, s var det at dere ble enda strammere i profilen. Putsj er aller best nr dere er fagblad, og ikke speiderblad. Dere er medlemsbladet til Natur & Ungdom. N m ingen ta dette personlig, dette er bare et eksempel,

men jeg kan overhodet ikke se hvorfor Bob Hund fr 3 sider i Putsj (04/09). Jeg har vrt Norges strste Bob Hund-fan siden 1997, men selv etter ha lest reportasjen ser jeg ikke noe journalistisk poeng med ha dem i bladet, uten kanskje at der hvor de tilfeldigvis spilte (ya) har et slags samarbeid med NU. Det synes jeg er for drlig knagg til gi dem 6 % av bladet. Og snn tenker jeg ofte nok til at det irriterer meg litt. Film-, bok- og plateanmeldelser? Jeg skjnner veldig godt at det er gy skrive dem, det er jo det jeg driver med selv, men har virkelig det noe i et natur- og miljblad gjre? Pla-teanmeldelser kan man lese overalt, entusiastisk miljstoff er det nesten ingen som har. Alle radioprogrammer, aviser, blader og tv-sendinger skal vre "Magasin" for tiden, alts littavhver-tavalletingogssmilerviallesammenmensvisnakkerimunnenph-verandreogler. Jeg er overbevist om at Putsj har mye hente, ikke minst fra fornyde lesere, ved bli et enda strammere medlemsblad for grnn ungdom. Klar profil gir klare lesere!

THEN AGAIN, jeg er en gammel mann som innser at jeg lever langt fra hva en miljinteressert 15-ring er opptatt av. Men gode blader er gode blader er gode blader. Putsj er et godt blad, lykke til med de 10 neste rene!

Jeg er utrolig glad for at de som skriver i Putsj stort sett skriver p en personlig mte og fr lov til slippe ls bde litt entusiasme og sinne.

Jubil

eums

bilag

36

Jubil

eums

bilag

37

Jubil

eums

bilag

38

Jubil

eums

bilag

39

Frste time, matte.Jeg er p Majorstuen skole i Oslo, og skal prve meg som elev for en dag. Det er ni r siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, og jeg husker knapt hvordan det var g der. Forskjellen kunne nes-ten ikke vrt strre mellom Majorstua og min ungdomsskole hjemme i lille Tvedestrand. Men jeg har hye ambisjoner. Akkurat som Zac Efron i filmen 17 again, har jeg ftt en ny sjanse. N skal jeg ta ungdomsskolen med storm. Jeg er blitt eldre, smartere og kulere. I dag skal jeg bli kongen av 10b.

Dette er Eivind, han er ny elev i klassen, og han kommer fra Tvedestrand.

Hei Eivind!Oi, de rundt 20 jentene og fem guttene i klassen er ikke sjenerte. Tenker de fr seg et sjokk nr jeg brenner igjennom oppgavene i rekordfart.

Men jeg fr en rff start: Det er mattetime,

mitt drligste fag. Vi skal regne volum og areal. 4r3/3. Dette er ikke lett. Nils-Ola har tegna en mann som flyr p en dinosaur p tavla, for han har sett Avatar, og dette handler om 3d.Ja Eivind, hva blir dette hvis vi regner om til ku-

bikk? Jeg blir litt svett. Skal jeg trekke fra tre eller fire nuller?

4,73?Feil! Lrere