prop. 1 s (2020–2021) · prop. 1 s (2020–2021) proposisjon til stortinget (forslag til...

Prop. 1 S(2020 – 2021)

Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Utgiftskapitler: 61, 400–491

Inntektskapitler: 3400–3490

FOR BUDSJETTÅRET 2021

Prop. 1 S(2020–2021)





Innhald

Del I Innleiande del .............................. 9

1 Hovudinnleiing ............................ 111.1 Ansvarsområde og organisering .. 111.2 Mål for justis- og

beredskapssektoren ....................... 121.3 Hovudsatsingar i 2021 ................... 121.4 Effektiv kamp mot kriminalitet ..... 151.4.1 Tilstandsvurdering – kriminalitets-

biletet i dag ..................................... 151.4.2 Konsekvensane av virusutbrotet

for straffesakskjeda ........................ 171.4.3 Politiet ............................................. 181.4.4 Den høgare påtalemakta ............... 191.4.5 Kriminalomsorga og konfliktråda 191.5 Rettstryggleik ................................. 191.5.1 Domstolar ....................................... 201.5.2 Spesialeininga for politisaker ........ 201.5.3 Kommisjonen for gjenopptaking

av straffesaker ................................. 211.5.4 Sivile rettspleie- og forvaltnings-

oppgåver i politiet ........................... 211.5.5 Offentleg rettshjelp ........................ 211.5.6 Offeromsorg .................................... 211.5.7 Verjemålsordninga ......................... 211.5.8 Feil tolking av trygderegelverket . 211.6 Tryggleik i samfunnet .................... 221.6.1 Innleiing .......................................... 221.6.2 Virusutbrotet ................................... 221.6.3 Beredskapen ................................... 231.6.4 Nasjonal tryggleik .......................... 251.6.5 Digital tryggleik .............................. 261.7 Kontrollert og berekraftig

innvandring ..................................... 301.7.1 Innleiing .......................................... 311.7.2 Asyl/vern ........................................ 321.7.3 Andre saker om opphald ............... 331.7.4 Retur – færre personar med

plikt til å forlate landet ................... 341.7.5 ID-arbeid og arbeid med tilbake-

kallssaker ........................................ 351.8 Godt forvalta polarområde ............ 361.9 Godt og moderne lovverk .............. 381.10 Oppfølging av oppmodingsvedtak 391.10.1 Stortingssesjon 2019–2020 ........... 421.10.2 Stortingssesjon 2018–2019 ........... 441.10.3 Stortingssesjon 2017–2018 ........... 451.10.4 Stortingssesjon 2016–2017 ........... 491.10.5 Stortingssesjon 2015–2016 ........... 521.10.6 Stortingssesjon 2014–2015 ........... 531.10.7 Stortingssesjon 2012–2013 ........... 53

Del II Nærmare om budsjettforslaget 59

2 Nærmare om budsjettforslaget 61

Programområde 06 Justissektoren ........ 61

Programkategori 06.10 Administrasjon ......... 61Kap. 400 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 62Kap. 3400 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 64

Programkategori 06.20 Rettsvesen .................. 65Kap. 61 Høyesterett ..................................... 68Kap. 410 Domstolene .................................... 69Kap. 3410 Domstolene .................................... 81Kap. 414 Forliksråd og andre

domsutgifter ................................... 82

Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd .................................................... 84Kap. 430 Kriminalomsorgen ......................... 86Kap. 3430 Kriminalomsorgen ......................... 93Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole

og utdanningssenter (KRUS) ....... 93Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole

og utdanningssenter ...................... 94Kap. 433 Konfliktråd ...................................... 95Kap. 3433 Konfliktråd ...................................... 96

Programkategori 06.40 Politi og påtale .......... 98Kap. 440 Politiet ............................................. 100Kap. 3440 Politiet ............................................. 107Kap. 442 Politihøgskolen .............................. 109Kap. 3442 Politihøgskolen .............................. 109Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 110Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 112Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet ....... 112Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet ....... 113Kap. 446 Den militære påtalemyndighet ..... 114Kap. 448 Grensekommissæren .................... 114

Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap ...................... 115Kap. 451 Direktoratet for samfunns-

sikkerhet og beredskap ................ 127Kap. 3451 Direktoratet for samfunns-

sikkerhet og beredskap ................ 132Kap. 452 Sentral krisehåndtering ................ 133Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet ............. 134Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten ........ 135Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten ........ 137

Kap. 455 Redningstjenesten .......................... 137Kap. 3455 Redningstjenesten .......................... 140Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 141Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet ..... 142

Programkategori 06.60 Andre virksomheter ... 144Kap. 460 Spesialenheten for politisaker ....... 145Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 146Kap. 467 Norsk Lovtidend ............................. 148Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse

av straffesaker ................................. 148Kap. 469 Vergemålsordningen ..................... 149Kap. 3469 Vergemålsordningen ..................... 151

Programkategori 06.70 Statens sivilretts-forvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger, m.m .................................................................... 152Kap. 470 Fri rettshjelp ................................... 153Kap. 3470 Fri rettshjelp ................................... 155Kap. 471 Statens erstatningsansvar og

Stortingets rettferdsvederlags-ordning ............................................ 155

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning ........... 156Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning ........... 159Kap. 475 Bobehandling ................................. 159

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m. ................................................................... 161Kap. 480 Svalbardbudsjettet .......................... 162Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen .................... 165Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen .................... 166

Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring ....................................................... 167Kap. 490 Utlendingsdirektoratet .................. 180Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet .................. 188Kap. 491 Utlendingsnemnda ......................... 189

Del III Særlege tema ................................ 191

3 Fornye, forbetre og forenkle .... 1933.1 Direktoratet for samfunns-

tryggleik og beredskap .................. 1933.1.1 Nødmeldingssentralar ................... 1933.2 Kriminalomsorga ............................ 1933.2.1 Nytt fengsel i Agder ....................... 193

3.3 Politiet ............................................. 1933.3.1 Digitalisering i politiet ................... 1933.4 Domstolane .................................... 1943.4.1 Digitalisering av domstolane ........ 1943.5 Utlendingsforvaltninga .................. 1943.5.1 Modernisering av IT-løysingane

til utlendingsforvaltninga .............. 1943.5.2 Meir effektiv innleiande

asylsakshandsaming ..................... 1943.5.3 Betre samhandling mellom

utlendingsforvaltninga og det moderniserte folkeregisteret ........ 195

4 FNs berekraftsmål – rapportering ................................. 196

4.1 Rapport om nasjonal og internasjonal innsats i 2019 ........... 196

5 Likestilling .................................... 1995.1 Justis- og beredskaps-

departementet ................................ 1995.2 Kommisjonen for gjenopptaking

av straffesaker ................................ 2015.3 Spesialeininga for politisaker ....... 2015.4 Kontoret for valdsoffererstatning . 2025.5 Den høyere påtalemyndighet ....... 2025.6 Statens sivilrettsforvaltning .......... 2035.7 Domstoladministrasjonen ............. 2035.8 Kriminalomsorga ........................... 2045.9 Direktoratet for samfunnstryggleik

og beredskap (DSB) ...................... 2055.10 Hovudredningssentralen (HRS) .. 2065.11 Sivil klareringsstyresmakt (SKM) 2065.12 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) 2075.13 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) 2075.14 Utlendingsnemnda (UNE) ........... 2085.15 Politiet ............................................. 209

6 Opptrappingsplan mot vald og overgrep ................................... 210

7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast ....... 211

Forslag .............................................................. 213

TabelloversiktTabell 1.1 Tabellarisk oversikt over

regjeringas hovudprioriteringar på Justis- og beredskaps-departementets område samanlikna med saldert budsjett 2020: ............................... 14

Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementer for tverr-sektorielle områder i samfunns-tryggleiksarbeidet. ...................... 27

Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs forskingsråd i 2019 ...................... 63

Tabell 2.2 Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid ..................... 71

Tabell 2.3 Kapasitetsutnytting i fengsel, 2013–20201 .................................. 87

Tabell 2.4 Del av fengselsdøgn med aktivitet, 2013–20201 .................. 89

Tabell 2.5 Talet på registrerte situasjonar med vald eller truslar mot tilsette og mellom innsette, 2014–2019 . 90

Tabell 2.6 Talet på uteksaminerte fengselsbetjentar, 2013–2019 .... 94

Tabell 2.7 Tilskot som lyses ut .................... 106Tabell 2.8 Øyremerkte tilskot til særskild

mottakar ...................................... 107Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale

funksjonar .................................... 122Tabell 2.10 Sentral drifts- og

bruksinformasjon om Nødnett .. 129Tabell 2.11 Folketal i Longyearbyen og

Ny-Ålesund, 1. januar ................. 163Tabell 2.12 Returar og rekneskapstal per

ordning, 2019 .............................. 186Tabell 2.13 Namn på organisasjonar UDI

har inngått rammeavtalar med i 2019 ............................................ 186

Tabell 5.1 Oversiktstabell for departementet ............................. 199

Tabell 5.2 Fordeling av stillingar 2018 og 2019 ......................................... 199

Tabell 5.3 Lønn (i 1 000 kroner) ................. 200

FiguroversiktFigur 1.1 Melde lovbrot etter lovbrotstype,

indeksverdi 100 = talet på melde lovbrot i året 2003 .......................... 16

Figur 1.2 Talet på politimelde lovbrot per 1 000 innbyggjarar og delen oppklarte lovbrot av alle ferdig etterforska lovbrot i 2018 .............. 17

Figur 1.3 Utvikling i asyltilkomstar, relokaliserte og overførings-flyktningar ...................................... 32

Figur 1.4 Saksinngang fordelt på type ......... 33Figur 1.5 Utvikling i tal returar, tvang og

assistert (frivillig) .......................... 35Figur 1.6 Saker om tilbakekall ..................... 36Figur 2.1 Gjennomsnittleg saksbehandlings-

tid i tingrettane (2015–2019) ....... 72Figur 2.2 Restansar for meddomsrettssaker

i tingrettane .................................... 72Figur 2.3 Restansar for tvistesaker i

tingrettane ...................................... 73Figur 2.4 Gjennomsnittleg saks-

behandlingstid i lagmannsrettane (2015–2019) ................................... 73

Figur 2.5 Saksinngang meddomsrettssaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring) .......................................... 75

Figur 2.6 Saksinngang tvistesaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring) ...... 76

Figur 2.7 Saksavvikling i forliksråda 2015–2019 ...................................... 82

Figur 2.8 Utvikling i soningskøen for vilkårslause dommar, 2013–2020 ...................................... 87

Figur 2.9 Talet på saker i konfliktråda 2014–2019 ...................................... 95

Figur 2.10 Ikkje påtaleavgjorte saker ............ 103Figur 2.11 Innsatsane til Sivilforsvaret

fordelte etter hendingar per august 2020 .................................... 128

Figur 2.12 Månadleg fordeling av og utvikling i talet på registrerte hendingar ved HRS i perioden 2012 til juli 2020 ............................. 139

Figur 2.13 Mottekne og påtaleavgjorde meldingar og gjennomsnittleg saksbehandlingstid, Spesialeininga for politisaker (2015–2019) .................................. 145

Figur 2.14 Innkomme og behandla erklæringar og restansar (2015–2019) .................................. 146

Figur 2.15 Saksbehandling, Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker ..... 149

Figur 2.16 Utgifter til fri rettshjelp (2015–2019) .................................. 154

Figur 2.17 Nye søknader, saksbehandlingstid og behaldning av ubehandla saker (restanse) (2015–2019) ..... 157

Figur 2.18 Erstatningsutbetaling, vedtak om regress og innbetalingar (2015–2019) .................................. 158

Figur 2.19 Fiske- og fangstfartøy i fiskevernsona ved Svalbard, seglingar i året. ............................. 164

Figur 2.20 Innkomne og behandla asylsaker UDI (ekskludert klagesaker) og UNE (vanleg klagesak og omgjeringsoppmodingar), 2014 til 31. august 2020 ......................... 170

Figur 2.21 Overføringsflyktningar 2014–2020 (per 31. aug) .............. 171

Figur 2.22 Utvikling i talet på innkomne saker og behandla saker i UDI og UNE, 2014–juni 2020 ............... 173

Figur 2.23 Tal tilbakekallssaker og vedtak 2017–2020 (juni) og fordeling av vedtak i 2019. ............................ 175

Figur 2.24 Tal på utviste årleg 2014–2020 (juni) fordelt på årsak. .................. 176

Figur 2.25 Assisterte returar og personar i mottak med utreiseplikt, 2014–30. juni 2020. ........................ 177

Figur 2.26 Bebuarar i mottak og delen einslege mindreårige bebuarar per 31. desember i perioden 2014–30. juni 2020 (total avrunda til nærmaste 100) .......................... 179

Figur 2.27 Tal på mottak og vertskommunar ved slutten av året 2014–2019, og per 30. juni 2020. ...................... 179

Prop. 1 S(2020–2021)





Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 21. september 2020, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

Del IInnleiande del

2020–2021 Prop. 1 S 11Justis- og beredskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

1.1 Ansvarsområde og organisering

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvarfor rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påta-lemakta, redningstenesta og utlendingssty-resmaktene, og har samordningsansvar for sam-funnstryggleik og truslar mot rikstryggleiken påsivil side. Ansvaret for samordning av norsk poli-tikk i polarområda og svalbardbudsjettet ligg òg tildepartementet. Departementet har ansvar for omlag 150 lover, og har i tillegg som oppgåve å bidratil å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre departe-ment. Totalt har Justis- og beredskapsdeparte-mentet 21 underliggande og tilknytte verksemdersom saman bidrar til å oppfylle sektorens sam-funnsoppdrag.

Arbeidet med å førebygge, etterforske og opp-klare kriminalitet, føre saker for retten, gjennomførestraff og sørge for at straffedømte tilbakeføres tilsamfunnet etter soning, omtales som straf-fesakskjeda. Politiet utgjer det første leddet i dennekjeda. Påtalemakta i politiet har ansvar for å leieetterforskinga og førebu og føre saker for retten.Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar for åstille krav til og sørge for at kvaliteten på straffesaks-behandlinga held eit høgt nivå. Spesialeininga forpolitisaker etterforskar, avgjer påtale og fører for ret-ten saker der tilsette i politiet er melde for å ha gjortei straffbar handling i tenesta.

I straffesaker tek domstolane avgjerder knyttetil skuld og straff, og i tillegg blir det teke avgjer-der medan politietterforskinga går føre seg. Denrettsmedisinske kommisjon kvalitetssikrar retts-medisinske erklæringar og utsegner frå sakkun-nige i straffesaker. Gjenopptakingskommisjonener eit uavhengig organ som skal ta stilling til omein som er domfelt med rettskraftig dom, skal fåny behandling av saka si i retten.

Kriminalomsorga gjennomfører straff etterdom og stiller varetektsplassar til disposisjon forpolitiet. Straffa skal gjennomførast på ein måtesom tek omsyn til formålet med straffa, motverkarnye straffbare handlingar, er tryggande for sam-funnet og sikrar dei innsette tilfredsstillande for-hold innanfor desse rammene.

Konfliktråda tilbyr gjenopprettande prosess isivile saker og i straffesaker der gjerningsperson,fornærma og andre saka gjeld, kan møtast oggjennom dialog komme fram til løysingar. Konflik-tråda er ansvarlege for gjennomføringa av straffe-reaksjonane ungdomsstraff, ungdomsoppfølgingog oppfølging i konfliktråd.

Fleire av verksemdene og ordningane i justis-sektoren skal ta vare på rettstryggleiken og inter-essene til enkeltpersonar, noko som står sentraltfor ein rettsstat som Noreg. Dette er viktig for dendet gjeld, for samspelet mellom borgarane og forsamfunnet som heilskap. Rettane til offer ogpårørande skal varetakast i politiet og påtalemaktasi handsaming av straffesakene. Politiet har ogsåansvaret for den sivile rettspleia på grunnplanetsamt ei rekkje forvaltningsoppgåver. Kontoret forvaldsoffererstatning gir erstatning når skadeval-daren er ukjend eller ute av stand til å gjere oppfor seg. Statens sivilrettsforvaltning har ansvar forverjemålsordninga, som tar vare på menneskesom ikkje kan sørge for sine eigne interesser.Verksemda forvaltar også rettshjelpsordninga,der det offentlege heilt eller delvis dekker advo-kathjelp i nærmare bestemte saker.

Dei alminnelege domstolane har ansvar for åvareta rettstryggleiken ved å avseie dommar ogtreffe avgjerder i straffesaker innan rimeleg tid ogmed høg kvalitet. Domstolane er den tredjestatsmakta og den viktigaste konfliktløysaren isamfunnet, anten saka gjeld arbeidsforhold, fami-lieforhold, økonomi, offentlege vedtak eller andrerettslege tvistar. Konfliktar kan løysast både gjen-nom mekling og ved dom. Forliksråda er eit rime-leg og effektivt tvisteløysingsorgan der ein stordel av tvistesakene blir endeleg løyste. Avgjerderfrå forliksråd kan bringast inn for tingretten.

Samfunnstryggleik er evna samfunnet har til åverne seg mot og handtere hendingar som truargrunnleggjande verdiar og funksjonar, og som setliv og helse i fare. Kunnskapen som evna vår til åverne oss mot og handtere truslar byggjer på, erblant anna dei nasjonale trussel- og risikovurde-ringane frå Politiets tryggingsteneste, Etterret-ningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og ulikeeiningar i politiet, til dømes Økokrim og Kripos.

12 Prop. 1 S 2020–2021Justis- og beredskapsdepartementet

Arbeidet med samfunnstryggleik er kjenne-teikna av mange aktørar som tek hand om ulikedelar av arbeidet, både offentlege aktørar på ulikeforvaltningsnivå og private og frivillige organisa-sjonar. Godt samfunnstryggleiksarbeid stillerhøge krav til samordning på tvers av sektorar ogforvaltningsnivå, og til godt samarbeid med pri-vate og frivillige aktørar.

Justis- og beredskapsdepartementet har ansva-ret for lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova)og det overordna ansvaret for det førebyggjandetryggleiksarbeidet i sivil sektor. Departementet harei samordningsrolle og eit pådrivaransvar for sam-funnstryggleik i sivil sektor, jf. Instruks for departe-mentenes arbeid med samfunnssikkerhet (sam-funnstryggleiksinstruksen). Dette inneber å sikreeit koordinert og einskapleg arbeid med samfunn-stryggleik på tvers av sektorgrensene.

Justis- og beredskapsdepartementet har ògansvar for dei verkemidla som kan brukast til å fore-byggje, handtere og motverke hendingar og truslarmot samfunnstryggleiken og nasjonal tryggleikgjennom Direktoratet for samfunnstryggleik ogberedskap, Nasjonalt tryggingsorgan, Politiets tryg-gingsteneste, politiet og Sivil klareringsmyndigheit.Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar forhovudtyngda av dei sivile rednings- og beredskaps-ressursane i Noreg. Sivilforsvaret er statens forster-kningsressurs og gir støtte til nød- og beredskapse-tatane i heile krisespekteret.

Prosessen frå ein person søkjer om opp-holdstillatelse eller beskyttelse i Noreg, via vedtaki utlendingssaken, til integrering i det norske sam-funnet eller til avslag og retur til hjemlandet ellertrygt tredjeland, omtales som migrasjonskjeda.Ulike deler av forvaltninga er involvert i ulikedeler av denne kjeda, og det er derfor viktig medeit godt og nært samarbeid mellom alle invol-verte. Justis- og beredskapsdepartementet harhovudansvar for utlendingslovgivinga, utøving avgrensekontroll, identitetsavklaring og anna saks-behandling knytta til utlendingar, drift av asylmot-tak, tiltak for assistert retur og tiltak for utvisingog tvangsretur av personar som ikkje har rett påopphald. Dei operative oppgåvene blir utførte i deiunderliggjande etatane Utlendingsdirektoratet(UDI), Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsfor-valtningas fageining for landinformasjon (Land-info), Politidirektoratet (POD) og Politiets tryg-gingsteneste (PST). Under POD høyrer 12 politi-distrikt, fem særorgan (Økokrim, Politiets utlen-dingsenhet, Utrykningspolitiet, og Politihøgsko-len) og fire andre underliggende enheter(Politiets fellestjenester, Politiets IKT-tjenester,Nasjonalt ID-senter og Grensekommissariatet).

Andre departement med særleg ansvar innanutlendingsforvaltning er Arbeids- og sosialdepar-tementet (arbeidsinnvandring og all innvandringfrå EØS-land), Barne- og familiedepartementet(omsorgssenter for einslege mindreårige asylsø-karar under 15 år), Kunnskapsdepartementet(busetjing, statsborgarskap og samordning avintegreringspolitikken) og Utanriksdepartemen-tet (utanriksstasjonar som førstelinje i saksbe-handling) (sjå omtaler i budsjettproposisjonane tildesse departementa).

1.2 Mål for justis- og beredskapssektoren

For budsjettperioden 2020–2021 gjeld desse over-ordna måla for justissektoren:– Effektiv kamp mot kriminalitet– Rettstryggleik– Tryggleik i samfunnet– Kontrollert og berekraftig innvandring– Godt forvalta polarområde– Godt og moderne lovverk

Årsaka til endringa av måla samanlikna med bud-sjettperioden 2019–2020 har blant anna vore eitønske om eit meir overordna og heilskapleg ram-meverk for styringa av sektoren, i tråd med prin-sipp for god styring.

1.3 Hovudsatsingar i 2021

Regjeringa vil ta Noreg trygt ut av koronakrisa, sam-stundes som vi skal løyse dei langsiktige utfordrin-gane som landet står overfor. Regjeringa vil bevaretryggleiken og tilliten i det norske samfunnet, ogvidareutvikle et sterkt internasjonalt engasjement.

Regjeringas budsjettforslag for 2021 inneber eibrei og omfattande styrking av justis- og bered-skapssektoren. For meir effektiv kamp mot krimi-nalitet og auka rettstryggleik foreslår regjeringatiltak som bemanningsauke, digitalisering ogbygg. Forslag som legg til rette for auka tryggleiki samfunnet er mellom anna auka samarbeid medEU innan sivil beredskap og grensekontroll, fleirepolitistillingar, etablering av ny fagskule for brann-og redningstenesta, auka kapasitet i Sivil klare-ringsmyndighet, ny redningsskøyte i Finnmarkog tiltak mot hatkriminalitet. Det blir foreslått løy-ving til skredsikring på Svalbard. På innvandrings-feltet blir det samla sett foreslått redusert løyvingsom følgje av færre asyltilkomstar. Samstundesforeslår regjeringa å vidareføre 3 000 kvoteplassar


til flyktningar og asylsøkarar. Regjeringas bud-sjettforslag for justis- og beredskapssektoren i2021 skal motverke problema som smitteverntilt-aka har skapt for drifta av enkelte verksemder isektoren.

Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politi-dekning på to polititenestepersonar per 1 000 inn-byggjarar. Regjeringa vil i 2021 leggje til rette foreit tilgjengeleg politi som i enda sterkare grad ertil stades i lokalsamfunna, og foreslår å auke løyv-inga til politistillingar med 477,8 mill. kroner i2021. Dette tilsvarar ei vidareføring av dei 400 poli-tistillingane som blei oppretta i samband medProp. 67 S (2019–2020). Løyvinga til stillinganeblir foreslått som ei varig auking. Stillingane skaloverførast til politidistrikta når det ekstraordinærebemanningsbehovet som følger av virusutbrotethar falt bort, og skal i hovudsak nyttast til å styrkedei geografiske driftseiningane der. Regjeringaforeslår å vidareføre ekstraløyvingane i 2020 knytttil konsekvensar av smitteverntiltaka. Det blirforeslått å løyve 39 mill. kroner til påtalearbeidet ipolitiet og 20 mill. kroner til Den høgare påtale-makta i 2021. Løyvingsaukinga til stillingar blirforeslått som ei varig auking. Aukinga skal bidratil å redusere restansane som følger av smitte-verntiltaka, og til å redusere restansar i påtalear-beidet ytterlegare når det ekstraordinære behovetsom følgjer av virusutbrotet har falt bort. I revi-dert nasjonalbudsjett 2020 blei det løyva midlar tilmellombelse stillingar hos namsmannen for åredusere restansane i utleggsforretningar. Desseblir foreslått vidareført i 2021.

Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking avdomstolane med tiltak knytt til struktur, digitalise-ring, bemanningsauke og regelverk. Denne samlasatsinga vil auke effektiviteten, kvaliteten og for-betre saksbehandlingstida i domstolane. Departe-mentet vil leggje fram ei eiga sak om endringar idomstolstrukturen. For å auke fleksibiliteten fore-slås det å utvide rettskrinsane til domstolane, sam-stundes som alle rettsstadene førast vidare i trådmed høyringsbrev av 2. mars 2020. Det blir fore-slått 71 mill. kroner til stillingar i domstolane i2021. Regjeringa foreslår at løyvingsaukinga tilstillingar er ei varig auke i budsjetta til domstolanefor å bidra til å byggje ned restansar og korte nedsaksbehandlingstida. Regjeringa foreslår å aukeløyvinga med 42,6 mill. kroner til ein utviding avdet pågåande prosjektet for digitalisering av saks-behandlinga i domstolane til å omfatte alle dom-stolar, samt investeringar til lisensar og ressursarfor betre informasjonstryggleik i domstolane.Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen. Ber-

gen tingrett har liten kapasitet, låg tryggleik ogdet er et stort behov for modernisering av bygget.

Oslo fengsel har behov for vedlikehald. Fengs-let er viktig av omsyn til varetektskapasiteten forpolitiet i Oslo og det sentrale austlandsområdet.Det blir foreslått å auke løyvinga med 46,3 mill.kroner til vidare arbeid med forprosjektet for eitnytt fengsel. Regjeringa foreslår å auke løyvingamed 11,8 mill. kroner for å motverke isolasjon ifengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til etableringav eit nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredt-veit fengsel og forvaringsanstalt, som skal bidra tilå førebyggje og hindre langvarig isolasjon forkvinnelege innsette med alvorlege psykiske lidin-gar. Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktivi-seringsteam i kriminalomsorga.

Spesialeininga for politisaker bidreg til tillit tilat alle saker blir behandla på ein god måte. For ateininga skal etterforske desse sakene og samtidiggjennomføre nødvendig utvikling av eininga, blirdet foreslått å auke løyvinga med 6 mill. kroner i2021.

I november 2020 vil Politiets nasjonale bered-skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løftfor den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo-nale beredskapsressursane blir samla på ein stadmed gode fasilitetar for øving og samordning.Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvingamed 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsats-personell i politidistrikta årleg får auka muligheittil å trene ved det nye beredskapssenteret, medhensikt å forbetre beredskapen i alle politidistrikt.

Regjeringen vil styrke forbygging av hatkrimi-nalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eitnasjonalt kompetansemiljø som skal være til støttefor alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg åløyve 3 mill. kroner til forsking på feltet.

Som følgje av ein ambisjon i EU om å styrkeeuropeisk samfunnstryggleiks- og beredskapsar-beid, blir det foreslått å auka løyvinga til DSB med37,2 mill. kroner i 2021. Løyvinga skal dekkeNoregs auka kontingent til eventuell deltaking iny programperiode av EUs ordning for sivil bered-skap. Det tas atterhald om at endeleg avgjerd omnorsk deltaking i EU sine nye program i perioden2021–2027 takast etter at EUs langtidsbudsjett ervedteke. Vidare blir det foreslått å auke løyvingatil politiet med 183,5 mill. kroner til internasjonaltsamarbeid om grensekontroll, som ei oppfølgingav den nye forordninga om den europeiskegrense- og kystvakta.

Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjen-nom å etablere ein ny fagskule for brann- og red-ningspersonell ved Noregs brannskule i Tjelds-und kommune. Det er behov for ny infrastruktur


ved Noregs brannskule før fagskulen kan starteopp. Det foreslås å auke løvinga med 139,1 mill.kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og eta-blering av fagskulen.

På grunn av manglefull dekning med red-ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore-slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska-pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red-ningsskøyte i Finnmark.

Sivil klareringsstyresmakt er den sentrale sty-resmakta for tryggingsklarering på sivil side.Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Sivil klare-

ringsstyresmakt (SKM) med 14,6 mill. kroner, forå gjere verksemda i stand til å handtere veksten isaksmengd som følgje av ny tryggingslov.

Klimaendringar har gitt større mengder ned-bør og større fare for skred i Longyearbyen. NVEbyggjer eit fysisk sikringsanlegg for skred i Long-yearbyen. Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner påsvalbardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka iLongyearbyen.

Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei ein-gongsløysing der utlendingar med lang opphalds-tid i Noreg vil få innvilga vern.

Tabell 1.1 Oversikt over regjeringas hovudprioriteringar på Justis- og beredskapsdepartementets område samanlikna med saldert budsjett 2020:

Mill. kroner

Politiet 778,5

400 politistillingar – vidareføring av aukinga i 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 477,8

Ny forordning for den europeiske grense- og kystvakta (EBCG)auka Frontex-kontingentavgjeving av mannskap 183,5

Mellombels auke i bemanninga hos Namsmannen i samanheng med virusutbrotet – vidareføring av aukinga frå 2020 42, 2

Vidareføre aukinga i 2020 til påtaleeiningar i politiet, og løyvingsaukinga foreslås varig 39,0

Politiets nasjonale beredskapssenter – trening for politidistrikta 26,0

Innsats mot hatkriminalitet – nasjonalt kompetansemiljø og FoU 10,0

Den høgare påtalemakta 20,0

Statsadvokatar – vidareføre aukinga frå 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 20,0

Domstolane 131,6

Fleire dommarstillingar – vidareføre aukinga frå 2020, og løyvingsaukinga foreslås varig 71,0

Digitale domstolar II 42,6

Forprosjekt for nytt tinghus i Bergen1 11,0

Lokale for handtering av saker gradert som «STRENGT HEMMELIG» i Oslo tingrett 7,0

Kriminalomsorga 58,1

Forprosjekt av ny løysning for Oslo fengsel2 46,3

Motvirke isolasjon i fengsel3

nasjonalt ressursteam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forvaringsanstaltaktiviseringsteam i kriminalomsorga 11,8


1 Over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg)2 Inkl. 43,8 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg)3 Inkl. 1,8 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett4 Inkl. 124,6 mill. kroner over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett (Statsbygg)5 Inkl. 8,3 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets budsjett

1.4 Effektiv kamp mot kriminalitet

Å kjempe effektivt mot kriminalitet skal bidra tileit samfunn med få kriminelle handlingar og alvor-lege brotsverk. Ein viktig føresetnad for låg krimi-nalitet er at lovbrot ikkje blir gjentekne.

1.4.1 Tilstandsvurdering – kriminalitetsbiletet i dag

Sidan midten av 1990-tallet har det vore ein inter-nasjonal trend i retning mindre kriminalitet, bådemålt etter melde lovbrot og reell førekomst i

befolkninga. Trenden har særleg si årsak i ned-gangen i vinningskriminalitet, men også i færrevaldslovbrot.

Kriminalitetsutviklinga i Noreg har lik-skapstrekk med den internasjonale trenden motmindre kriminalitet. I løpet av dei siste 15 åra hartalet på meldingar til politiet totalt gått ned medrundt 25 prosent, og eksisterande befolkningsun-dersøkingar av reell førekomst peikar anten i densame retninga eller viser stabilitet. Tabellen underviser korleis dei ulike lovbrotskategoriane harutvikla seg i perioden 2003 til 2019.

Spesialeininga for politisaker 6,0

Auka løyving til Spesialeininga for politisaker 6,0

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB) 176,3

Oppstart av bygging av ny fagskole for brann- og redningspersonell i Tjeldsund4 139,1

Ny programperiode for EUs ordning for sivil beredskap 37,2

Sivil klareringsmyndighet 14,6

Auka løyving i samanheng med auka saksmengde Sivil klareringsmyndighet 14,6

Redningstenesta 15,0

Redningsskøyte til Øst-Finnmark (Vardø) 15,0

Utlendingsforvaltninga 73,7

Eingongsløysing for utlendingar med lang opphaldstid i Noreg5 12,2

Behandle fleire søknader om statsborgarskap 61,5

SUM 1 273,8

Tabell 1.1 Oversikt over regjeringas hovudprioriteringar på Justis- og beredskapsdepartementets område samanlikna med saldert budsjett 2020:

Mill. kroner


Figur 1.1 Melde lovbrot etter lovbrotstype, indeksverdi 100 = talet på melde lovbrot i året 2003

Kjelde: SSB 2020, tabell 08484

Det har vore ein kraftig nedgang i talet på meldeeigedomstjuveri av ulike typar, og det er den vikti-gaste grunnen til nedgangen i det totale talet påmeldingar. Befolkningsundersøkingar av reellførekomst av tjuveri og skadeverk peikar klart iretning av mindre kriminalitet. Omtrent fire pro-sent av befolkninga vart utsette for tjuveri i 2018.Kunnskapsgrunnlaget om digitale vinningslovbroter svakare, men potensielle lovbrytarar har aukainsentiv til å vri vinningskriminaliteten over tildigitale plattformer i takt med digitaliseringa avøkonomien og samfunnslivet.

Talet på meldingar av vald og mishandling harauka med om lag 20 prosent, medan den reelleførekomsten i befolkninga av vald og truslar omvald har lege ganske stabilt. Prosentdelen av denvaksne befolkninga som opplyser om å ha voreutsette for vald eller truslar om vald, har lege sta-bilt mellom to og tre prosent sidan starten av1980-åra. Drapsraten har også lege stabilt rundt0,5 drap per 100 000 innbyggjarar over lang tid, ogdei aller fleste drapa blir oppdaga og oppklarte.

Drapsraten i Noreg er blant dei aller lågaste iEuropa. Dette tyder på auka straffeforfølging avvaldslovbrot, men ikkje på auka reell førekomst avvaldslovbrot i befolkninga.

Talet på meldingar om seksuallovbrot aukakraftig på slutten av 2010-tallet, før det igjen fell i2019. Det er vanskeleg å vurdere om talet på mel-dingar tyder på auka reell førekomst eller aukastraffeforfølging. Auken i talet på meldingar kankomme av ein reell auke i overgrep, truleg pri-mært på internett. Men det er òg sannsynleg atpolitiet dekker fleire offer og saker ved hjelp avelektroniske spor, og at offer for seksuallovbrot istørre grad enn tidlegare melder forholdet til poli-tiet. Det er sannsynleg at mørketala for seksual-lovbrot er høge.

For lovbrot med definerte offer og høg mel-dingsfrekvens er talet på melde lovbrot likare denreelle førekomsten av lovbrot i befolkninga. Taletpå oppklarte lovbrot vil vere ein indikasjon på pri-oriteringar og produktivitet i straffesakskjeda.

0

50

100

150

200

250

30020

03

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

Alle lovbrotsgrupper

Eigedomstjuveri

Anna vinningslovbrot

Eigedomsskade

Vald og mishandling

Seksuallovbrot

Rusmiddellovbrot


Figur 1.2 Talet på politimelde lovbrot per 1 000 innbyggjarar og delen oppklarte lovbrot av alle ferdig etterforska lovbrot i 2018

Kjelde: SSB 2020, tabell 08484 og 09406

For lovbrot utan definerte offer vil melde lovbrotvere ein indikasjon på korleis politiet og påtale-makta klarar eller prioriterer å straffeforfølgje kri-minalitetsområdet, spesielt dersom befolk-ningsundersøkingar tyder på stabil førekomst avlovbrot i befolkninga. Den svært høge prosentde-len oppklarte meldingar av rusmiddellovbrot ogtrafikkbrot heng saman med at det i hovudsak erpolitiet sjølv som melder sakene, noko som ogsåer med på å auke gjennomsnittet for oppklarte lov-brot totalt.

Det er lite som tyder på at stabiliten i oppkla-ringa av melde lovbrot kjem av større omfang avgrove lovbrot innanfor hovudgruppene av lovbrot.Sidan midten av 2000-talet har tendensen snararevore ein kraftig nedgang i talet på grove lovbrotmed høg meldingsfrekvens, slik som grovt tjuveri,grovt ran, grove valdslovbrot og brukstjuveri avbil og anna motorkjøretøy. Unntaket frå dennetrenden er grovt bedrageri, der det har vore einauke i den same perioden. Samstundes har detvore ein auke i meldingar om vald og mishandlingtotalt og seksuallovbrot, medan oppklaringspro-senten har vore svært stabil. Begge lovbrotsty-pane er ressurskrevjande å straffeforfølgje, spesi-elt når det gjeld å skaffe fram bevis. Dette inneberat straffesakskjeda i sum oppklarer fleire lovbrotenn tidlegare innanfor desse kriminalitetsområda.

1.4.2 Konsekvensane av virusutbrotet for straffesakskjeda

Som følgje av virusutbrotet vart det sett i verk eirekkje smitteverntiltak i politiet, påtalesty-resmakta, konfliktråda, domstolane og kriminal-omsorga, noko som har påverka saksavviklingahos aktørane i straffesakskjeda.

Det overordna bildet for straffesakskjeda iperioden mars til juni 2020 var at påtalesty-resmakta hadde redusert restansane sine, medanrestansane i domstolane og soningskøen i krimi-nalomsorga hadde auka. I starten av periodenavgjorde påtalestyresmakta fleire saker saman-likna med den tilsvarande perioden i fjor. Dettejamna seg imidlertid ut og per medio juni haddepåtalestyresmakta avgjort like mange saker som ifjor. Politiet fekk inn færre meldingar i periodensamanlikna med tilsvarande periode i fjor. Konflik-tråda har fått inn færre straffesaker til mekling ogfærre saker med ungdomsstraff og ungdomsopp-følging samanlikna med den tilsvarande periodeni fjor.

Det vart sett i verk ei rekkje ulike tiltak for åavhjelpe konsekvensane av virusutbrotet forsaksavviklinga i straffesakskjeda. Riksadvokatensmellombelse direktiv for straffesaksbehandlingahar ført til at det er reagert med førelegg i ca. 750saker som elles ville ha blitt behandla i domsto-lane. For saksavviklinga i domstolane harutviklinga av ein nasjonal smittevern-rettleiar, mel-lombelse regelverksendringar og utvikling av tek-

0102030405060708090100

0,02,04,06,08,0

10,012,014,016,018,020,0

Eig

edo

mst

juve

ri

Eig

edo

mss

kad

e

An

na

vin

nin

gsl

ovb

rot

Val

d o

g

mis

han

dlin

g

Seks

ual

lovb

rot

An

na

lovb

rot

Ord

ens-

og

inte

gri

tets

kren

kin

g

Rusm

idd

ello

vbro

t

Traf

ikkb

rot

Del

op

pkl

arte

Tal p

er 1

000

inn

byg

gja

rar

Talet på politimelde lovbrot per 1000 innbyggjarar


niske løysingar, vore avgjerande for saksavvi-klinga. Domstolane fekk i 2020 løyva midlar tilteknisk utstyr for at fleire rettsmøter kan gjen-nomførast ved hjelp av fjernmøteteknologi.

Kriminalomsorga har blant anna nytta utvidabruk av straff utanfor fengsel med elektroniskkontroll for å tilpasse kapasiteten betre. Frå junivart fengsla igjen drifta som i ein normalsituasjon,med dei nødvendige forholdsreglane om smitte-vern. Tiltak som vart sett i verk, som å opne tilinnkalling til soning på lågare tryggingsnivå og åta i bruk fleirsengsrom, har bidratt til atsoningskøen er på veg ned igjen. Konfliktråda vartmellombels styrka for å auke deira kapasitet til åfølgje opp ungdom under straffegjennomføring.Konfliktråda tok óg i bruk telefon- og videoløysin-gar for å kunne gjennomføre meklingsmøta, ogsette i verk tiltak internt for å kunne vareta ung-dom som er under straffegjennomføring.

Det blir foreslått å vidareføre ekstraløyvinganei 2020 til påtalearbeidet i politiet, Den høgare påta-lemakta og domstolane knytt til konsekvensar avsmittevernstiltaka i 2021. Løyvingsaukinga til stil-lingar foreslås som ei varig auking. Med ein for-lenging av dei nåverande smittevernråda og smit-tesituasjonen, og forslag om fortsatt auka løyvingtil ekstra bemanning i straffesakskjeda knytt tildette, er prognosane at politiet, påtalemakta ogdomstolane i løpet av 2021 skal kunne arbeide nedstore deler av restansane opparbeida i periodenmars til juni 2020. Målet i 2021 er å redusererestansane i domstolen utan å auke restansar i deiandre einingane i straffesakskjeda.

Det er for tidleg å seie sikkert kva som vil blidei langsiktige konsekvensane av virusutbrotet.Forsking som tek for seg langsiktige konse-kvensar, trekker i retning av at det vil bli meir kri-minalitet dersom pandemien og smitteverntiltakavarer over tid. Frå forsking er det godt dokumen-tert at arbeidsløyse og inntektsnivå har effektar påkriminalitetsutviklinga. Det gjeld særleg for ungemenn med låg utdanning, men òg for nyutdanna,som er i ein sårbar økonomisk situasjon. Forskingtyder òg på at det i kriser blir meir partnarvald ogvald i familiar. Det er mogleg at kriminalitet i detdigitale rom vil auke. Etterspørselen etter smitte-vernsutstyr kan også auke risikoen for kriminali-tet.

1.4.3 Politiet

Når kriminaliteten endrar seg og i auka grad skjermed digitale løysingar og på nett, må politietendre korleis dei jobbar for å bidra til å reduserekriminaliteten. Førebygging er den sentrale opp-

gåva, men den kan politiet ikkje handtera aleine.Fleire aktørar må samarbeide for å redusere kri-minalitet gjennom effektiv førebygging.

Godt samarbeid mellom politiet og kommu-nane er viktig for å gi betre førebygging av krimi-nalitet i lokalsamfunnet. Førebygging på nett krevogså andre samarbeidspartar. Styresmaktene,næringslivet og allmennheten elles blir ramma avden kriminaliteten som blir begått i eller gjennominternett. Førebygging av digital kriminalitet krevet tett samarbeid med andre tenester og med pri-vate aktørar. Befolkninga har òg et ansvar for å tavare på eiga digital sikkerheit.

Å avdekkje straffbare forhold og ansvarleg-gjere gjerningspersonar er òg viktig for å sikre lågkriminalitet. Det er ein viktig oppgåve å få til sam-spelet mellom polititenester som bli ytte frå felles-einingar og eit politi som er til stades i lokalmil-jøet. Gode tenester frå fagleg sterke og spesiali-serte felleseiningar er avgjerande for å førebyggjeog bekjempe alvorlig og kompleks kriminalitet, tildømes nettovergrep eller organisert kriminalitet.

Politiet skal i løpet av 2020 nå ei nasjonal politi-dekning på to polititenestepersonar per 1 000 inn-byggjarar. Målet er et synleg politi som er til stededer det er behov. Det er viktig med sterke fagmiljøog funksjonelle driftseiningar i politidistrikta.Endringane i kriminaliteten krev det. Dette harmedført at styrkinga av dei funksjonelle driftsei-ningane har vært sterkare enn oppbygginga av deigeografiske driftseiningane med ansvar for vaktog beredskap. Regjeringa følgjer opp og foreslår åauke budsjettet til politiet med om lag 477,8 mill.kroner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av deimellombelse 400 politistillingane som blei opp-retta i samband med Prop. 67 S (2019–2020) somfølgje av virusutbrotet. Løyvingsaukinga til stillin-gane blir foreslått som ei varig auking. Stillinganeskal overførast til politidistrikta når det ekstraordi-nære bemanningsbehovet som følger av virusut-brotet har falt bort, og skal i hovudsak nyttast til åstyrke dei geografiske driftseiningane der. Gjen-nom å gjere dei 400 mellombelse politistillingarpermanente, førar regjeringa vidare ei politidek-ning på to per 1 000 og den styrka grunnberedska-pen i heile landet.

Det blir òg foreslått å auke løyvinga til påtale-myndigheten i politiet med 39 mill. kroner for åredusere restansane i domstolane som har bygdseg opp i forbindelse med virusutbrotet, og samti-dig hindre at det byggjer seg opp nye restansar ipolitiet knytt til straffesaksbehandling.

Målretta innsats på etterforskingsfeltet og inn-føring av elektronisk samhandling mellom aktør-ane i straffesakskjeda (ESAS) gir betre kvalitet og


høgare effektivitet i behandlinga av straffesaker.Dette bidrar til auka rettstryggleik og til redusertkriminalitet.

Likevel er det utfordringar knytte til resultata istraffesaksbehandlinga, også på nokre av deihøgast prioriterte områda. Blant anna er oppkla-ringsprosenten for valdog seksuallovbrot fram-leis for låg, og har hatt ein negativ utvikling. Dengjennomsnittlige behandlingstida for alle saker erfor lang.

Sjå nærmare omtale under programkategori06.40.

1.4.4 Den høgare påtalemakta

Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar forå stille krav til og sørge for at kvaliteten på straf-fesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Dei fører ògdei alvorligaste straffesakene i retten. Den høgarepåtalemakta har dei siste åra gjennom styrkt fag-leg styring av påtalemakta i politiet medverka tilauka kvalitet og effektivitet i politiet si straffesaks-behandling. Dette arbeidet er vesentleg for å få tilhøgare måloppnåing i politidistrikta. Arbeidetmed å utvikle ei aktiv fagleiing skal vidareførast i2021.

Det blir foreslått å auke løyvinga til Denhøgare påtalemakta med 20 mill. kroner i 2021, forå hindre at det byggjast opp restansar der sam-stundes som restansar i domstolane skal byggjastned. Løyvingsaukinga blir foreslått som ei varigauking.


1.4.5 Kriminalomsorga og konfliktråda

Det er eit overordna mål i straffegjennomføringa åredusere tilbakefall til ny kriminalitet og å sikre atfleire domfelte går tilbake til utdanning og arbeidetter gjennomført straff.

Som ein konsekvens av virusutbrotet sette kri-minalomsorga i mars 2020 i verk tiltak for smitte-vern. Strategien for å redusere smittefaren ifengsla og forseinke smittespreiinga var å redu-sere talet på innsette og sikre at ingen innsettemåtte dele rom. Eit av tiltaka for å få til dette var åstanse innkallinga til soning i fengsel på lågaretryggingsnivå. Tiltaka medførte at soningskøenauka raskt. Tiltaka førte òg til at det kom litesmitte inn i norske fengsel.

For å stabilisere soningskøen har kriminalom-sorga arbeidd for å auke bruken av elektroniskkontroll sidan dei aller fleste i soningskøen ventarpå å sone ved fengsel med lågare tryggingsnivå. I

mai 2020 opna kriminalomsorga igjen for å kalleinn til soning på lågare tryggingsnivå. Frå juni2020 vart det igjen opna for å ta i bruk dobbelt- ogfleirsengsrom, i tråd med gjeldande smitteverntil-tak. Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til atsoningskøen igjen er på veg ned.

Fleire av fengsla har eit omfattande vedlike-haldsetterslep. Ei viktig prioritering for regjeringai åra framover blir å byggje ned vedlikehaldsetter-slepet i kriminalomsorga for å halde oppe viktigkapasitet på høgt tryggingsnivå. Regjeringa haròg prioritert å forbetre innhaldet i soninga gjen-nom nye moderne fengselsbygg.

Oslo fengsel er eit av fengsla i austlandsområ-det med størst behov for vedlikehald. Fengslet erviktig av omsyn til varetektskapasiteten for politieti Oslo og det sentrale austlandsområdet. Arbeidetmed forprosjekt til ny løysing for Oslo fengselfortset i 2021, og det blir foreslått å auke løyvingamed 46,3 mill. kroner til forprosjektet i 2021, for-delt på budsjettet til Statsbygg og Kriminal-omsorga.

Dei siste åra er det blitt peika på store utfor-dringar med utestenging frå fellesskap og isola-sjon av innsette. Regjeringa foreslår å auke løy-vinga med 11,8 mill. kroner for å motverke isola-sjon i fengsel. Av dette er 6,8 mill. kroner til eta-blering av eit nasjonalt ressursteam for kvinnerved Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt, fordeltpå budsjettet til Kriminalomsorga og Helse- ogomsorgsdepartementet. Teamet skal bidra til åførebyggje og hindre langvarig isolasjon for kvin-nelege innsette med alvorlege psykiske lidingar.Det blir òg foreslått 5 mill. kroner til aktivi-seringsteam i kriminalomsorga.

Konfliktråda fekk inn færre saker i 2019 enn i2018. Første halvår 2020 vart påverka av konse-kvensar av virusutbrotet, og den samla saksutvik-linga samanlikna med første halvår 2019 viste einnedgang på totalt ni prosent.

På bakgrunn av følgjeevalueringa av straffere-aksjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging,i tillegg til innspel frå andre aktørar i straf-fesakskjeda, vurderer departementet endringar ikonfliktrådslova, straffelova, straffeprosesslovamv.


1.5 Rettstryggleik

Rettstryggleik tyder at befolkninga i Noreg ertrygge på at alle rettsforhold mellom offentlegestyresmakter og den enkelte er føreseielege og


forholdsmessige. Avgjerder og inngrep overforden enkelte er baserte på lover og reglar, og deter openheit rundt avgjerder slik at dei kan kon-trollerast. Myndigheitene opptrer upartisk, ogreglar for sakshandsaming blir følgde. Alle harreelt høve til å forsvare interessene sine overforstyresmaktene og kvarandre.

1.5.1 Domstolar

Domstolane er den tredje statsmakta, og dei har eisentral rolle i ein rettsstat med å sikre rettar ogvere konfliktløysar. Tilgjengelege og effektivedomstolar som tek avgjerder med høg kvalitet eravgjerande for rettstryggleiken til den enkelte.Domstolane har ein sentral samfunnsfunksjon. Eitrettsapparat som fungerer godt, er grunnleg-gjande i eit demokratisk samfunn. Dette gjeldikkje minst i krisetider og i ekstraordinære situa-sjonar, slik som virusutbrotet våren 2020. Smitte-verntiltak i samband med virusutbrotet har ført tilreduksjon i saksavviklinga i domstolane, og ei rek-kje tiltak vart sette i verk for å sikre at domstolanekunne oppretthalde saksavviklinga.

Stortinget har fastsett enkelte lovbestemte fri-star for saksbehandlingstid, og mål for gjennom-snittleg saksbehandlingstid for straffesaker ogtvistesaker. Ein del av domstolane er utanfor eteller fleire av måla for gjennomsnittleg saksbe-handlingstid som er fastsett av Stortinget. Saksbe-handligstida og talet domstolar som er utanfor eiteller fleire av måla, har vore relativt stabil overfleire år. Våren 2020 har domstolane hatt langtlågare saksavvikling enn normalt, og restansanehar auka. Det vil påverke saksbehandlingstidaframover, og den er venta å auke. Regjeringa harderfor sett i verk ein rekke tiltak for å motverkekonsekvensane av virusutbrotet, med tilleggsløy-ving i 2020 til teknisk utstyr (35 mill. kroner) for atfleire rettsmøter skal kunne gjennomførast vedhjelp av fjernmøteteknologi. Domstolane fekkogså tilleggsløyving til midlertidige dommarstil-lingar og leige av lokale for å redusere restansarog auke takten i saksavviklinga (39 mill. kroner).Midlertidige tilpassingar i prosessregelverket haròg vore viktig for å oppretthalde forsvarleg og rett-strygg verksemd i domstolane.

Når det gjeld talet på saker som er komne inntil tingrettane, steig det i perioden frå 2010 til2016, men i dei to neste åra gjekk talet på inn-komne saker ned. Det gjeld både straffesaker ogsivile saker. I 2019 heldt det fram med å komme

inn færre sivile saker, medan det kom inn fleirestraffesaker.

Regjeringa foreslår ein heilskapleg styrking avdomstolane med tiltak knytt til struktur, digitalise-ring, løyvingsauke og regelverk. Denne samla sat-singa vil auke effektiviteten, kvaliteten og forbetresaksbehandlingstida i domstolane. Satsinga vilkunne sette domstolane i stand til å møte utfor-dringane i 2021 og framover.

Departementet vil hausten 2020 leggje fram eieiga sak om endringar i domstolstrukturen.

Det foreslås å auke løvinga med 71 mill. kro-ner til bemanning i domstolane, som ei vidarefø-ring av dei mellombelse stillingane som blei løyvai 2020 i samband med virusutbrotet. Løyvings-aukinga til stillingar blir forslått som ei varigauking i budsjetta til domstolane for å bidra til åbyggje ned restansar og korte ned saksbehand-lingstida.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 42,6mill. kroner til prosjektet Digitale domstolar II.Tiltaket inneber ein utviding av det pågåande pro-sjektet for digitalisering av saksbehandlinga idomstolane til å omfatte alle domstolar, samtinvesteringar til lisensar og ressursar for betreinformasjonstryggleik i domstolane.

Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner i 2021til forprosjektering av nytt tinghus i Bergen, overStatsbygg sitt budsjett. Bygget har liten kapasitet,låg tryggleik og det er behov for modernisering avbygget. Bergen tingrett må tidvis leige andre lokalefor å avvikle store og kompliserte saker.

Det blir òg foreslått å løyve 7 mill. kroner i2021 til å byggje lokalar i Oslo tingrett for å hand-tere gradert informasjon på sikkerhetsnivå«STRENGT HEMMELIG», i samband med ny lovom Etterretningstenesta.


1.5.2 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjerpåtale i og fører for retten saker der tilsette i poli-tiet eller påtalemakta er melde for å ha gjort eistraffbar handling i tenesta. Spesialeininga forpolitisaker bidrar til tillit til at slike saker blirbehandla på ein god måte. For at eininga skaletterforske desse sakene og samtidig gjennom-føre nødvendig utvikling av eininga, blir det fore-slått å løyve 6 mill. kroner i 2021.

Sjå omtale under programkategori 06.60.


1.5.3 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker ereit uavhengig forvaltningsorgan som behandlarkrav om gjenopptaking av straffesaker som errettskraftig avgjorde i domstolane. Kommisjonenskal rettleie, greie ut og avgjere spørsmålet omgjenopptaking. Kommisjonen er òg sentral ibehandlinga av Nav-sakene, der enkelte har blittmelde og dømt for trygdesvindel, utan at forhol-det mellom folketrygdlova og EØS-retten har blittvurdert av påtalestyresmakta og domstolane.


1.5.4 Sivile rettspleie- og forvaltningsoppgåver i politiet

Politiet har gjennom namsmannsfunksjonenansvaret for dei fleste oppgåvene knytte til densivile rettspleia på nivået under tingrettane. Dissesakene er viktige for rettstryggleiken til denenkelte. Politiet har òg ansvar for ei rekkje forvalt-ningsoppgåver.

I 2019 og 2020 har det vore ei negativ utviklingi tida namsmannen bruker på saksbehandling forutlegg og gjeldsordning. Spesielt vil lang saksbe-handlingstid i gjeldsordningssaker gå utover rett-stryggleiken for dei involverte, som ofte er i einvanskeleg livssituasjon. I 2020 vart det innførtdigitale løysingar for oppgåveløysinga tilnamsmannen, med mål om å effektivisere arbei-det og gi ny sjølvbetjeningsløysing for innbyggja-rar og verksemder som er i kontakt mednamsmannen om forliks- og utleggssakar. I sam-band med virusutbrotet blei det i revidert nasjo-nalbudsjett 2020 løyva midlar til mellombelse stil-lingar hos namsmannen for å redusere restansanei utleggsforretningar. Regjeringa foreslår å førevidare den mellombelse aukinga i løyving i 2021for å byggje ned desse restansane.

Nye pass og nasjonale ID-kort for norske bor-garar skal innførast hausten 2020. Dette vil bidratil å førebyggje kriminalitet og betre tryggleiken isamfunnet. Ny våpenlov med forskrifter skal etterplanen tre i kraft i 2021 og vil gjere regelverket pådette området meir føreseieleg og enklare tilgjen-geleg.


1.5.5 Offentleg rettshjelp

Den samla offentlege finansieringa av rettshjelp eromfattande. Regjeringa sette i november 2018 ned

eit offentleg utval som skal gå gjennom ordningafor fri rettshjelp. Utvalet la fram utgreiinga si 30.april 2020. Utgreiinga er send på høyring medhøyringsfrist til 23. november 2020.

Statens sivilrettsforvaltning forvaltar tilskots-ordninga for spesielle rettshjelpstiltak. Organisa-sjonar innanfor målgruppa for ordninga kan søkjeom tilskot og få støtte viss tiltaket oppfyller tilskot-skriteria for ordninga.


1.5.6 Offeromsorg

Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behand-lar søknader om valdsoffererstatning frå personarsom er påførte personskade som følgje av ei straff-bar valdshandling. KFV behandlar òg saker omregress mot skadevaldaren.

I staden for å følgje opp NOU 2016: 9 Rettferdigog forutsigbar – voldsskadeerstatning har departe-mentet send på høyring forslag til ei heilt ny lovom erstatning frå staten til valdsutsette. Departe-mentet tek sikte på å leggje fram forslag til ny lov iførste halvår av 2021.


1.5.7 Verjemålsordninga

Verjemålsforvaltninga skal leggje til rette for atverjer kan hjelpe mindreårige og vaksne somikkje er i stand til å vareta sine eigne interesser, ogsikre at dei blir i stand til å ta eigne avgjerder sålangt det lar seg gjere.

Verjemålsforvaltninga har mål om å leverebetre og meir effektive tenester til brukaranegjennom auka digitalisering. Det er sett i verkfleire tiltak for å automatisere og digitalisere verje-målsforvaltninga.


1.5.8 Feil tolking av trygderegelverket

Hausten 2019 vart det kjend at EUs trygdeforord-ning om tilgang til å motteke sjukepengar,arbeidsavklaringspengar og pleiepengar ved opp-hald i eit anna EØS-land hadde vore praktisert feil.Regjeringa oppnemnde 8. november 2019 eit utvalfor ekstern gjennomgang av saka. Utvalet leverte4. august 2020 utgreiinga NOU 2020: 9 Blindso-nen – Granskning av feilpraktiseringen av folke-trygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området.Utgreiinga peikar på at det har vore ein sys-temsvikt, noko som har ført til at enkelte personarpå ikkje rettmessig vis har fått stansa ytingar, eller


fått krav om å betale tilbake trygd. Enkelte harogså blitt melde og dømt for trygdesvindel, utanat forholdet mellom folketrygdloven og EØS-ret-ten har blitt vurdert av påtalestyresmakta og dom-stolane. Utvalet har i utgreiinga blant anna anbe-falt at dialogen mellom Nav og påtalemakta blirstyrkt, og at påtalemakta må ta eit sjølvsstendigansvar for å avklare og vurdere den forvaltnings-messige behandlinga som ligg til grunn for mel-dingar. Vidare anbefalte utvalet at den EØS-retts-lige kompetansen i dei alminnelege domstolaneblir styrkt, og at det blir utvikla ein kultur i dom-stolane som gjer at dommarar identifiserer EØS-rettslege spørsmål òg i straffesaker, noko som kanbidra til å hindre at det blir avsagt straffedommarfor handlingar som etter EØS-retten er tillatne.

Anbefalingane i utgreiinga er til oppfølging idepartementa. Sjå òg omtale i Prop. 1 S (2020–2021) frå Arbeids- og sosialdepartementet.

Når det gjeld vidare handtering av dei straffe-dommane som mogleg er feil, avgjer Kommisjo-nen for gjenopptaking av straffesaker om ein dom-felt med rettskraftig dom skal få saka si behandlapå ny av retten. Etter eventuell frifinning i retten,vil Statens sivilrettsforvaltning behandle søknadom erstatning etter straffeforfølging.

1.6 Tryggleik i samfunnet

Tryggleik i samfunnet inneber at Noregs nasjo-nale tryggingsinteresser er sikra. Samfunnet erverna mot hendingar som set liv og helse i fare, ogsom truar grunnleggjande verdiar og viktige sam-funnsfunksjonar. Det er trygt å bu og ferdast iNoreg.

1.6.1 Innleiing

Samfunnstryggleik handlar om evna samfunnethar til å verne seg mot og handtere hendingarsom truar grunnleggjande verdiar og funksjonarog set liv og helse i fare. Slike hendingar kan vereutløyste av naturen, vere eit utslag av tekniskeeller menneskelege feil eller bevisste handlingar.Formålet med arbeidet med statstryggleiken er åsikre at staten held fram med å eksistere, og athan har suverenitet, territorial integritet og poli-tisk handlefridom. Norsk tryggings- og for-svarspolitikk skal sikre statstryggleiken. Sam-funnstryggleiken og statstryggleiken er gjensidigavhengige av kvarandre. Samansette truslar, derulike verkemiddel blir brukte for å støtte oppun-der og forsterke kvarandre, kan gjere det vanske-legare å identifisere tryggleikstruande verksemd

og å forstå det samla trusselbiletet og kva foraktørar som står bak. Skilet mellom samfunn-stryggleiken og statstryggleiken blir meir utyde-leg, og det kan bli meir utfordrande å sjå kvensom eigentleg blir treft av ein bestemt hending.

Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt sam-funn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) er regjeringa sinstrategi for samfunnstryggleik i eit fireårsperspek-tiv. Regjeringa tek sikte på å leggje fram ei ny stor-tingsmelding om samfunnstryggleik hausten2020, blant anna med ein førebels omtale av hand-teringa av virusutbrotet.

Noreg vert medlem i FN sitt tryggingsråd forperioden 2021–2022. Justis- og beredskapsdepar-tementet vil spesielt måtte handtere spørsmål somgjeld handsaming av dei mest alvorlige truslanemot internasjonal tryggleik. Det gjeld mellomanna truslane frå radikalisering og valdelegekstremisme, medrekna terror. FN sine fredsope-rasjonar står òg høgt på Tryggingsrådet sinagenda. Norsk politi deltar i fleire av fredsopera-sjonane. Se omtale av tryggingsrådsmedlemska-pet i Prop 1. S frå Utanriksdepartementet.

1.6.2 Virusutbrotet

Virusutbrotet er den mest alvorlege krisa Noreghar opplevd sidan andre verdskrigen og har storekonsekvensar for alle delar av samfunnet. Den 11.mars 2020 erklærte Verdshelseorganisasjonenutbrotet som ein pandemi og den 12. marsbeslutta hesestyresmaktene, med støtte fra helse-og omsorgsministeren og statsministeren å sette iverk inngripande tiltak for å bekjempe smitte-spreiinga. Dei inngripande tiltaka gjorde at krisagjekk frå å vere ei helsekrise til å bli ei krise medkonsekvensar for alle delar av samfunnet.

Den mellombelse koronalova, som vart ein-stemmig vedtatt 21. mars hadde til formål å leggetil rette for forsvarlege, effektive og forholdsmes-sige tiltak som var nødvendige for å avgrense for-styrringa av normale samfunnsfunksjonar somfølge av virusutbrotet, og for å avhjelpa negativekonsekvensar for befolkninga, næringsliv, offent-leg sektor eller samfunnet for øvrig. Koronalovahadde éi månads varigheit og det vart fastsett 21forskrifter med heimel i lova. Lova vart, mednokre mindre endringar, vedtatt forlengt den 21.april 2020 og løp ut 27. mai 2020.

Virusutbrotet har utfordra samfunnstrygglei-ken breitt og har hatt vidtrekkande konsekvensarfor nær sagt alle delar av samfunnet. Konse-kvensane kjem både frå dei direkte verknadene avvirusutbrotet knytte til helsetap og dei negative


samfunnsmessige konsekvensane av smittevern-tiltaka.

Under virusutbrotet har vi sett korleis globalesmitteutbrot òg kan få følgjer for norsk tryggings-situasjon. Fleire av dei sikkerheitspolitiskeutviklingstrekka vi har sett over dei siste åra erforsterka under utbrotet. Både smittesituasjonenog konsekvensane av smitteverntiltaka kan for-styrre tilgangen til kritiske varer og innsatsfakto-rar som er viktige for å sikre drifta av kritiske sam-funnsfunksjonar.

Handteringa av smittesituasjonen nasjonaltheng òg nøye saman med kva som skjer utanforgrensene våre. Fleire av dei nasjonale utfordrin-gane som følgde av krisa på justis- og samfunn-stryggleiksområdet vart løyst gjennom europeisksamarbeid. Krisa har gitt Noreg høve til å deltaaktivt på ei rekkje møteplassar vi har vore invi-terte til på helse- og samfunnstryggleiksområdet,òg på område der Noregs rett til deltaking ikkjefølger av avtaleverket. At Noreg held fram med ådelta aktivt på internasjonale arenaer er derforsærs viktig med tanke på vår eiga førebuing ogtryggleik, òg for å halde ved like dei gode relasjo-nane Noreg har til sine viktigaste samarbeidsland.

Alle departement og sektorar har vore tungtinvolvert i arbeidet med å handtere virusutbrotet.Handteringa er basert på den etablerte ansvars-fordelinga mellom departement og underliggandeverksemd og følgjer dei alminnelege beredskaps-prinsippa. Private verksemder og frivillige organi-sasjonar har òg vore sentrale i handteringa. Krise-rådet har vore eit viktig samordningsorgan i hand-teringa.

I handteringa av virusutbrotet har både Helse-og omsorgsdepartementet og Justis- og bered-skapsdepartementet vore leiardepartement. Kri-sestøtteeininga har støtta begge departementa ihandteringa. Virusutbrotet har fått konsekvenserfor heile samfunnet. Kriserådet fastsette 13. mars2020, etter forslag frå Helse- og omsorgsdeparte-mentet, at Justis- og beredskapsdepartementetskulle vere leiardepartement med ansvar for åkoordinere handteringa av virusutbrotet.

Sentrale oppgåver for Justis- og beredskapsde-partementet som leiardepartement har vore åkoordinere avgjerdsgrunnlag frå departementa,innhente situasjonsrapportar, og syte for koordi-nert informasjon til media og befolkning.

I tillegg til å vere leiardepartement har Justis-og beredskapsdepartementet ei generell samord-ningsrolle på samfunnstryggleiksområdet og eirolle som sektordepartement og hovudansvarlegdepartement.

Det første smittetilfellet i Noreg blei registrerti slutten av februar og fram til 10. mars hadde allerapporterte smittetilfelle blitt spora til utlandet.Etter dette spreidde viruset seg ukontrollert. Den12. mars satte regjeringa i verk dei mest inngri-pande tiltaka sidan andre verdskrig for å reduseraspreiinga. Frå 15. mars vart det fastsett mellom-belse reglar om innreiserestriksjonar for utlendin-gar av omsyn til folkehelsa. For å håndheve reise-restriksjonene ble det gjeninnført mellombels per-sonkontroll på indre grense. Sjå nærmare omtale iprogramkategori 06.40.

Noreg fekk redusert smittespreiinga i april2020. Dette gjorde det mogleg med ein kontrollertog gradvis avvikling av fleire av dei mest inngri-pande smitteverntiltaka. Sjølv med ei kontrollertopning av samfunnet har det heile tida vore klartat det kunne kome ein ny auke av smitte. Regje-ringa har heile tida hatt som føresetnad å tilpassatiltaka til den kvar tid gjeldande situasjonen.

Regjeringa har nedsett ein uavhengig kommi-sjon for å få ein grundig og heilskapleg gjennom-gang og evaluering av styresmaktene sin handte-ring av virusutbrotet. Koronakommisjonen skalkartlegge alle relevante sider ved handteringa.Regjeringa vil komme tilbake med ei eiga oppføl-ging av Koronakommisjonens rapport.

1.6.3 Beredskapen

Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtteog samarbeid mellom sivil og militær side for åførebyggje, planleggje for og handtere kriser,væpna konflikt og krig. Regjeringa etablerte i2016 totalforsvarsprogrammet, eit program for åvidareutvikle totalforsvaret og auke motstand-sevna i kritiske samfunnsfunksjonar. Totalt sett erNoreg på god veg til å nå måla for programmet, jf.omtale under programkategori 06.50. Særlegøvinga Trident Juncture i 2018 var ein viktig mile-stein, og utfordringa framover er å følgje opplæringsfunna frå øvinga.

Politiet er ein sentral beredskapsaktør på sivilside i Noreg, og har ansvar for å sikre tryggleikenbåde til den enkelte innbyggaren og til samfunneti heilskap. Politiet er tilgjengeleg heile døgnetgjennom heile året for å oppretthalde ro og ordenog trygge mot kriminalitet og andre farer. For ålykkjast med eit godt samfunnstryggleiksarbeidmå politiet leggja til rette for god samordning påtvers av sektorar og forvaltningsnivå, og ha eitgodt samarbeid med private og frivillige aktørar.

Samlokalisering av nødmeldings- og opera-sjonssentralane til politiet og brannvesenet er eindel av politireforma og er viktig for effektiv sam-


handling og rask hjelp. Erfaringane frå dei samlo-kaliserte sentralane er positive.

I politiets innbyggjerundersøking for 2019,svarte 94 prosent at dei kjenner seg trygge der deibor og ferdast. Dette var noko høgare enn i 2018.Innbyggjerundersøkinga viser og at tilliten til poli-tiet har auka med to prosentpoeng frå 77 prosent i2018 til 79 prosent i 2019.

Den same undersøkjinga viser òg at innbyggja-rar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessigsynlege i deira lokalområde, eller at politietregelmessig er i kontakt med lokalområdet, kjen-ner seg mindre trygge enn fleirtalet. Dette er eiutfordring som politimeldinga (Meld. St. 29(2019–2020)) tek opp, og som må møtast med eianna fordeling av ressursar. Som omtalt undermålet om Effektiv kamp mot kriminalitet vil der-for regjeringa leggje til rette for å styrke ressur-sane ved dei geografiske driftseiningane i politi-distrikta og foreslår å auke løyvinga med om lag477,8 mill. kroner.

I november 2020 vil Politiets nasjonale bered-skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løftfor den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo-nale beredskapsressursane blir samla på ein stadmed gode fasilitetar for øving og samordning.Regjeringa legg fram forslag om å auke løyvingamed 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500 innsats-personell i politidistrikta årleg får auka muligheittil å trene ved det nye beredskapssenteret.

Regjeringa signerte i desember 2013 ein kon-trakt med AgustaWestland (no Leonardo SPA) omlevering av 16 nye redningshelikopter med opsjonpå ytterlegare seks helikopter av typen AW101.Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkjevidd,større fart og betre evne til å operere i dårleg vêrenn dagens Sea King-helikopter. Dei første heli-koptera vart sette i drift 1. september 2020. For åstyrke redningsberedskapen i Nord-Noreg tek einsikte på å opprette ein ny redningshelikopterbasei Tromsø basert på sivil innleige. Justis- og bered-skapsdepartementet har henta inn anbod, og sakaer til vurdering. Det blir teke sikte på at den nyeredningshelikopterbasen blir sett i drift i løpet av2022.

Noreg deltek i EUs ordning for sivil bered-skap, eit EU-program som inneber at deltakar-landa stiller ressursar til disposisjon for krise-ramma land, både i og utanfor Europa. I tilfelle detskjer ei hending i Noreg som ikkje kan handterasttilstrekkeleg nasjonalt, kan norske styresmaktergjennom deltaking i ordninga be om bistand fråEU. Som følgje av ein ambisjon i EU om styrkingav europeisk samfunnstryggleiks- og beredskaps-arbeid, blir det førebels foreslått å auka løyvinga

til DSB med 37,2 mill. kroner i 2021, for å dekkjeNoregs auka kontingent til eventuell deltaking iny programperiode 2021–2027. Det tas atterhaldom at endeleg avgjerd om norsk deltaking i EUsine program i perioden 2021–2027 tas etter atEUs langtidsbudsjett er vedteke. Det visast òg tilomtale av deltaking i EUs program 2021–2027 iUtanriksdepartementets fagproposisjon.

Vidare blir det foreslått å auke løyvinga til poli-tiet med 183,5 mill. kroner til internasjonalt sam-arbeid om grensekontroll som ei oppfølging avden nye forordninga om den europeiske grense-og kystvakta. Dette gjeld både innbetaling av kon-tingent til Frontex og at Noreg bidrar med fleiretenestepersonar til felles operasjonar.

Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjen-nom å etablere ein ny fagskule for brann- og red-ningspersonell ved Noregs brannskule i Tjelds-und kommune. Det er behov for ny infrastrukturved Noregs brannskule før fagskulen kan starteopp. Det foreslås å auke løyvinga med 139,1 mill.kroner i 2021 til å starte byggeprosjektet og eta-blering av fagskulen, fordelt på budsjettet til Stats-bygg og DSB.

Sivilforsvaret er statens forsterkningsressursog gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heilekrisespekteret. Norsk redningsteneste er organi-sert som eit samvirke mellom ei rekkje offentlege,frivillige og private aktørar. Hovudredningssentra-lane i Nord-Noreg og i Sør-Noreg er slått saman tiléin hovudredningssentral (Hovudredningssentra-len – HRS) frå 1. februar 2020. Redningstenesta erein nasjonal dugnad, og HRS leier og koordinereralle typar redningsaksjonar. Talet på hendingarsom er registrerte ved HRS, har meir enn doblaseg dei siste ti åra.

Den frivillige innsatsen er svært viktig formålet til regjeringa om å sørge for trygg bered-skap for samfunnet. Å vidareføre samarbeidetmed dei frivillige organisasjonane er viktig forregjeringa.

På grunn av mangelfull dekning med red-ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore-slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska-pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red-ningsskøyte i Vardø. Med ei ekstra rednings-skøyte vil både slepebåtberedskapen og sjøred-ningstenesta rundt Varangerhalvøya styrkast medlokalkunnskap, nærleik og raskare responstid, ogdet vil samla gje auka tryggleik for fiskarar ogbefolkninga i Finnmark.

Nødnett er det landsdekkande nettet for nød-og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet girnød- og beredskapsaktørar høve til å kommuni-sere avlyttingssikra og effektivt i grupper. Nød-


nett har ein berekna dekningsgrad på 86 prosentav landarealet og nær 100 prosent av befolkninga.Dette er i tråd med forventninga frå Stortinget, jf.Innst. 371 S (2010–2011). Direktoratet for sam-funnstryggleik og beredskap (DSB) gjennomfø-rer tiltak knytte til digitale sårbarheiter og IKT-tryggleik i samband med Nødnett. Regjeringavidarefører arbeidet med forsterka tryggingstiltakog logisk sikring i nødnettsystemet og styrkt evnetil å førebyggje, oppdage og handtere tryggleiks-hendingar, og med å forsterke sikringa av skjer-mingsverdige objekt i Nødnett i 2021.

Staten har kontrakt om drift av dagens Nød-nett til og med 2026, med ein garanti for at nettetkan driftast vidare i ytterlegare fem år. Det erutført ei konseptvalutgreiing om korleis ei framti-dig løysing i kommersielle mobilnett kan og børsetjast ut i livet, og om overgangen frå dagensNødnett. Utgreiinga er til ekstern kvalitetssikring.

Det er også i 2020 gjort betydelege investerin-gar og arbeid for å sikre skjermingsverdige objekti justissektoren i samsvar med det ønskte sik-ringsnivået. Ytterlegare objekt får ønskt sik-ringsnivå når politiets nye beredskapssenter erferdig, og det er investert betydelege midlar for åbetre sikkerheten i Nødnett. Arbeidet med å sikreøvrige skjermingsverdige objekt i politiet og ope-rasjonssentralane har blitt noko forseinka som føl-gje av smitteverntiltaka, men er framleis i rute til ånå målsettinga om at dei skjermingsverdigeobjekta i politiet er sikra i samsvar med forskriftinnan utgangen av 2020.

Samstundes pågår det framleis arbeid i justis-sektoren for å sikre øvrige objekt, infrastruktur oginformasjonssystem som ikkje er sikra i samsvarmed det ønskte sikringsnivået, og dette arbeidetvil måtte ta fleire år. Det blir vist til punkt 3.8 i pro-gramkategori 06.50 for nærare omtale av arbeidetmed implementering av tryggingslova og at dettekan ha tyding for kva objekt som blir klassifisertetter tryggingslova.

NATO set i dag tryggleiken og funksjonsevnatil sivilsamfunnet høgt på dagsordenen. Sivilberedskap, krisehandtering og robuste kritiskesamfunnsfunksjonar er ein føresetnad for samlaberedskap og forsvar i kvart enkelt land og der-med for alliansen som heilskap.

1.6.4 Nasjonal tryggleik

Noreg står overfor eit komplekst trussel- og risi-kobilete. Det nasjonale risikobiletet vårt blir endranår truslane blir endra, men òg når verdianeendrar seg, til dømes som følgje av teknologiskutvikling.

Målet med arbeidet med nasjonal tryggleik erfor det første å førebyggje, avdekke, etterforskeog eventuelt føre for retten og handtere dei mestalvorlege truslane mot tryggleiken i riket oggrunnleggjande nasjonale interesser. For detandre er målet å styrke motstandskrafta og uthal-det i nasjonen og å redusere sårbarheita for trus-lar frå både statlege og ikkje-statlege aktørar, bådei det fysiske og i det digitale rommet.

Disse måla kan ikkje oppnåast utan gjennomeit bredt samarbeid, i alle faser av arbeidet. Tildømes er kunnskap om trusselaktørar, metodanedeira og kunnskap om eigne verdiar og sårbarhei-ter sentralt for at dei utsette verksemdene sjølvskal kunne setje i verk førebyggjande tiltak. Sty-resmaktenes deling av kunnskapen er difor særsviktig for samarbeidet, i tillegg til råd og rettleiing.Løyvingane til aktørane i justissektoren som hareit særskild ansvar for nasjonal tryggleik må diforsjåast i samanheng med dei ressursane som andresektorar bruker for å auke robustheta og redu-sere eigne sårbarheiter.

Den breie verkemiddelbruken vi ser frå fra-mande etterretningstenester, er ei nyare og sær-skild utfordring. Metodane omfattar både opera-sjonar i det digitale rommet og meir konvensjo-nelle tiltak. Økonomiske tiltak, oppkjøp, falskenyheiter og ulike former for påverknadsoperasjo-nar er metodar som er særleg krevjande å møte.Under virusutbrotet har slike tiltak blitt brukte ifleire land. Kombinasjonen av høg grad av digitali-sering i Noreg, medrekna auka bruk av digitaleverktøy under virusutbrotet, og at fleire trusselak-tørar enkelt får tilgang til avanserte digitale verk-tøy, gjer at operasjonar i det digitale rommet blirei stadig større utfordring. Samansett verkemid-delbruk utfordrar òg evna styresmaktene har til åfange opp trusselaktørar. Det er viktig at dei nasjo-nale tryggingsstyresmaktene har tilstrekkelegheimelsgrunnlag, kompetanse og ressursar til åavdekke, motverke og handtere den breie verke-middelbruken som framande statar rettar motNoreg. Disse utfordringane er óg døme på atarbeidet med nasjonal tryggleik krever eit bredtsamarbeid på tvers av sektorane i Noreg.

Samordna trygging og beredskap vil setje ossbetre i stand til å handtere kompleksiteten. Allesektorar i samfunnet har ansvar for førebyggjandetryggingstiltak i eigen sektor, for at dei skal blimindre sårbare. PST, Etterretningstenesta ogNasjonalt tryggingsorgan (NSM) bidrar til aukakunnskap i samfunnet om kva truslar og kvarisiko vi står overfor. Samarbeidet mellom tenes-tene byggjer blant anna på koordineringa somskjer innanfor ramma av Felles cyberkoordine-


ringssenter (FCKS) og Felles kontraterrorsenter(FKTS). Tryggingslova er eit av dei viktigaste ogmest sentrale strategiske verkemidla for å ta varepå den nasjonale tryggleiken vår. Lova skal bidratil at vi identifiserer og klarer å halde oppe tenes-ter, produksjon og anna verksemd som er avgje-rande for evna vår til å ta vare på suvereniteten ilandet og den territoriale integriteten vår, dendemokratiske styreforma vår og andre tryggings-politiske interesser.

Sivil klareringsstyresmakt (SKM) vart opp-retta i 2018, og er den sentrale styresmakta fortryggingsklarering på sivil side. SKM bidrar til ågjere dei nasjonale tryggingsinteressene våremindre sårbare gjennom førebyggjande personell-tryggingsstiltak.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga til SKMmed 14,6 mill. kroner. Auken skal setje SKM istand til å handtere veksten i saksmengd som føl-gje av ny tryggingslov.

Regjeringen vil styrke forbygging av hatkrimi-nalitet og foreslår å løyve 7 mill. kroner til eitnasjonalt kompetansemiljø som skal være til støttefor alle politidistrikt. Regjeringen foreslår òg åløyve 3 mill. kroner til forsking på feltet.

1.6.5 Digital tryggleik

Omfattande digitalisering pregar samfunnsutvik-linga og er ein viktig premiss for verdiskaping,økonomisk vekst og effektivisering av samfunnet.Etterretningstenesta og PST beskriv i sine opnetrusselvurderingar eit trusselbilete i endring, der

stadig større aktivitet går føre seg i det digitalerommet. Dette biletet støttes også av vurderin-gane frå Økokrim og Kripos, herunder kriminali-tetsbiletet i det digitale rom. Virusutbrotet gjeross meir avhengige av det digitale rommet, nokosom aukar sårbarheita for digitale truslar. Digitaltryggleik er heilt avgjerande for å vareta velferds-samfunnet, viktige samfunnsfunksjonar, nasjo-nale tryggingsinteresser og interessene til denenkelte innbyggar og sivilsamfunnet i det heile.

Styresmaktene held fram med å fremme nasjo-nalt og internasjonalt samarbeid om digitaltryggleik og forsvar mot (og handtering av) digi-tale truslar, semje om statleg åtferd i det digitalerommet og samarbeid mot IKT-kriminalitet.

Utvalet for organisering og regulering avnasjonal IKT-tryggleik (IKT-tryggleiksutvalet) lafram utgreiinga si 3. desember 2018. Regjeringavil følgje opp hovudtilrådingane frå utvalet, jf.omtale under programkategori 06.50.

Nasjonal tryggingsorgan (NSM) er nasjonaltfagmiljø for digital sikkerhet, og skal som del avrolla blant anna støtte opp om, og bidra tilutøvinga av Justis- og beredskapsdepartementetsog Forsvarsdepartementets ansvar på det digitaletryggleikområdet. Nasjonalt cybertryggingssen-ter (NCSC) vart etablert som del av NSM hausten2019. NCSC samarbeider med det nasjonalecyberkrimsenteret (NC3) ved Kripos. NC3 bleioppretta i februar 2019 og står sentralt i arbeidetsom politiet gjer mot digital kriminalitet og for åsikre tryggleik i det digitale rommet.


Tabell 1.2 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet.

Samfunnskritiske funksjonar og område

Hovudansvarleg departement. Utøvande verksemder/forvaltningsnivå.

Andre departement med ansvar.

Elektronisk kommu-nikasjonsnett og -tenester (Ekom)

Kommunal- og moderniserings-departementet

Nasjonal kommunikasjonsmyndig-heit (Nkom), Nasjonalt tryggings-organ (NSM), Direktoratet for sam-funnstryggleik og beredskap (DSB), Forsvaret, ekomtilbydare.

Justis- og bered-skapsdepartemen-tet, Forsvarsdepar-tementet

Digital tryggleik i sivil sektor

Justis- og beredskaps-departementet

NSM, Datatilsynet, DSB, Nkom, Digitaliseringsdirektoratet, Politiets tryggingsteneste (PST), politiet ved KRIPOS, sektorvise responsmiljøer, eiere av kritisk viktige IKT-systemer, digitale registre og arkiv.

Kommunal- og moderniseringsde-partementet, dei andre departe-menta

Satellittbasert navi-gasjon og kommuni-kasjon

Kommunal- og moderniserings-departementet Samferdselsdeparte-mentet1

Norsk Romsenter, Kongsberg Satel-lite Services, Space Norway AS, Kyst-verket, Nkom, Statens kartverk, Avi-nor AS, NSM.

Justis- og bered-skapsdepartemen-tet, Nærings- og fis-keridepartementet

Kraftforsyning Olje- og energidepar-tementet

Noregs vassdrags- og energidirekto-rat (NVE), Kraftforsyningens bered-skapsorganisasjon, Statnett SF, Stat-kraft, fjernvarmeselskap, kraftog nettselskap, DSB, Meteorologisk institutt (MET).

Justis- og bered-skapsdepartemen-tet, Klima- og miljø-departementet

Vatn og avløp Helse- og omsorgs-departementet

Mattilsynet, Helsedirektoratet (Hdir), Statens helsetilsyn, Folkehelseinsti-tuttet, Miljødirektoratet, Direktoratet for strålevern og atomtryggleik (DSA), vassverkseigare (offentlege og private vassverk), leverandørar til vatn og avløp, fylkesmennene, kom-munane.

Klima- og miljø-departementet

Forsyningstryggleik Nærings- og fiskeri-departementet

Landbruksdirektoratet, Fiskeridirek-toratet, DSB, Petroleumstilsynet, Tolletaten, matvarenæringane, driv-stoffnæringane, bygg- og anleggs-bransjen, sjøfartsnæringane, trans-portbransjen, fylkesmennene, kom-munane, Forsvaret.

Landbruks- og mat-departementet, Samferdselsdepar-tementet, Helse- og omsorgs-departementet, Arbeids- og sosial-departementet, Justis- og bered-skapsdepartemen-tet, Forsvarsdeparte-mentet, Olje- og energide-partementet, Finansdepartemen-tet.


Transport Samferdselsdeparte-mentet

Statens vegvesen, Nye veier AS, Veg-tilsynet, Avinor AS, Bane NOR SF, Luftfartstilsynet, Kystverket, Statens jernbanetilsyn, Entur AS, Jernbane-direktoratet, Sjøfartsdirektoratet, hamnevesen, Norges Rederiforbund, NORTRASHIP, MET, DSB, fylkes-kommunar, kommunar, transport-aktørar.

Nærings- og fiskeri-departementet, Klima- og miljøde-partementet, Justis- og bered-skapsdepartemen-tet.

Finansielle tenester Finansdepartementet Noregs Bank, Finanstilsynet, finans-føretak.

Helse og omsorg Helse- og omsorgs-departementet

Hdir, Folkehelseinstituttet, Direktora-tet for e-helse, Statens helsetilsyn, DSA, Statens legemiddelverk, Norsk Helsenett SF, dei regionale helseføre-taka, Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Barne-, ungdoms og velferds-direktoratet, Mattilsynet, Vitenskaps-komiteen for mattryggleik, Havforsk-ningsinstituttet, Veterinærinstituttet, DSB, Sivilforsvaret, Forsvaret, fylkes-menna, kommunane, barnevern, kri-sesenter, legemiddelprodusentar, apo-tek.

Arbeids- og sosial-departementet,Landbruks- og mat-departementet,Nærings- og fiskeri-departementet, Justis- og bered-skapsdepartemen-tet

Forsvarsdeparte-mentetBarne- og familiede-partementet

Lov og orden Justis- og bered-skapsdepartementet

Politidirektoratet (POD), politiet, PST, DSB, Statens sivilrettsforvaltning, Riksadvokaten, Kriminalomsorgsdi-rektoratet, helseføretaka, Domstol-sadministrasjonen, Sekretariatet for konfliktråda, Datatilsynet, Utlendings-forvaltningen, Tolletaten, Forsvaret, NSM.

Finansdepartemen-tet,Forsvarsdeparte-mentet, Kommunal- og moderniseringsde-partementet, Helse- og omsorgs-departementet






Redningstjeneste Justis- og bered-skapsdepartementet

Hovudredningssentralen, lokale red-ningssentralar, friviljuge rednings- og beredskapsorganisasjonar. Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum, Hdir, POD, DSB, Sivilforsva-ret, politidistrikta, brann- og rednings-vesen, helseføretaka (regionale og lokale), Forsvaret, Luftfartstilsynet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Næringslivets sikkerhetsorganisa-sjon, industrivern, Redningshelikop-tertenesta, Luftambulansetjenesten HF, Nkom, Avinor AS, Telenor Mari-tim radio, Redningsselskapet, fylkes-menna, kommunane.

Forsvarsdeparte-mentet,Helse- og omsorgs-departementet,Nærings- og fiskeri-departementet,Samferdselsdepar-tementet,Kommunal- og moderniseringsde-partementet

Styring og krise-ledelse

Justis- og bered-skapsdepartementet

POD, politiet, PST, DSB, NSM, Hdir, DSA, Forsvaret, Sivil klareringsmyn-dighet, Norsk rikskringkasting, Departementenes service- og sikker-hetsorganisasjon, Statsbygg, Statens kartverk, Fylkesmennas fellesadmi-nistrasjon, andre etatar, fylkesmenna, kommunane.

Statsministerens kontor, Utenriksdeparte-mentet, Forsvarsdeparte-mentet, Helse- og omsorgs-departementet,Kulturdepartemen-tet, Kommunal- og moderniseringsde-partementet,dei andre departe-menta

Forsvar Forsvarsdepartemen-tet

Forsvaret, NSM, FFI, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell.

Justis- og bered-skapsdepartemen-tet,Samferdselsdepar-tementet,Olje- og energide-partementet,Nærings- og fiskeri-departementet,Helse- og omsorgs-departementet,Utenriksdeparte-mentet






1 Hovedansvarlig for posisjon, navigasjon og tid, jf. SDs koordineringsansvar for sivil radionavigasjonspolitikk, herunder koordi-nering av regjeringens strategi for PNT (posisjon, navigasjon, tid).

Oversikta over viser kva ansvar departementa harfor 14 sentrale område innanfor samfunn-stryggleik. Områda er tverrsektorielle samfunns-funksjonar som er viktige for samfunnstrygglei-ken, som fleire departement har ansvar for, ogsom er avhengige av kvarandre. Det er peika ut eithovudansvarleg departement for kvart av områda,jf. instruks for departementenes arbeid med sam-funnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen),fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 1.september 2017.

Innanfor hovudansvarsområda sine skaldepartementa– sørge for at det blir utarbeidd risiko- og sårbar-

heitsanalysar for dei kritiske samfunnsfunksjo-nane som departementet har hovudansvar for,og at desse blir vedlikehaldne.

– ha oversikt over tilstanden når det gjeld sårbar-heiter, for dei områda som departementet harhovudansvar for, og utarbeide status- og til-standsvurderingar for desse, som blir lagdefram for Stortinget i dei årlege budsjettpropo-sisjonane. Status- og tilstandsvurderingane blirutarbeidde etter ein tidsplan Justis- og bered-skapsdepartementet fastset.

– avklare ansvar mellom relevante aktørar,medrekna å identifisere eventuelle gråsonereller overlappande ansvarsområde. I saker derdet er usemje mellom departementa, skal saka

leggjast fram for Justis- og beredskapsdeparte-mentet.

– planleggje og gjennomføre felles øvingar ogevaluere og følgje opp læringspunkt.

– samarbeide med og leggje fram forslag tilberedskapstiltak, beredskapsplanar, regelverkog andre viktige saker for aktuelle departe-ment.

– sørge for erfaringsutveksling og kompetanse-heving for aktuelle aktørar.

– bistå Justis- og beredskapsdepartementet medinformasjonsinnhenting og rapportering.

Innføringa av hovudansvarlege departement inne-ber ikkje at sektoransvaret eller Justis- og bered-skapsdepartementets samordningsrolle blirendra, men det er ei tydeleggjering av ansvaret.Hovudvekta i samordningsansvaret til Justis- ogberedskapsdepartementet ligg på samordningmellom to eller fleire område.

1.7 Kontrollert og berekraftig innvandring

Regjeringa vil føre ein restriktiv, ansvarleg ogrettssikker innvandringspolitikk innanfor ram-mene av internasjonale forpliktingar. Ein rettssik-ker behandling er avgjørande for å sørge for at deisom har krav på vern, faktisk får det, mens dei

Natur og miljø Klima- og miljødepar-tementet

Fiskeridirektoratet, Kystverket, Miljø-direktoratet, MET, NVE, Norges geo-logiske undersøking, Petroleumstilsy-net, Norsk Polarinstitutt, DSA, Land-bruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi, Havforskingsinstituttet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, DSB, Forsvaret, fylkesmenna, kom-munane, interkommunale utvalg for akutt forurensing (IUA).

Samferdselsdepar-tementet,Olje- og energide-partementet, Nærings- og fiskeri-departementet,Arbeids- og sosial-departementet,Landbruks- og mat-departementet,Justis- og bered-skapsdepartemen-tetHelse- og omsorgs-departementet, Forsvarsdeparte-mentet






utan krav skal returneras raskt. Regjeringa vilarbeide for å få på plass returavtaler med fleireland for å unngå at personar oppheld seg i Noregutan lovleg opphald. Det blir lagt til rette for lov-lege rørsler over landegrensene, medrekna ønsktarbeidsinnvandring. Noreg tek vare på rettstrygg-leiken til utlendingar og den enkeltes behov forvern, samstundes som landets tryggleik blirbevart.

1.7.1 Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har det over-ordna ansvaret for å utforme og samordne innvan-dringspolitikken. Utlendingslova, den europeiskemenneskerettskonvensjonen (EMK), flyktning-konvensjonen og ei rekkje internasjonale forplik-tingar i samband med EØS/Schengen og FN erdet sentrale juridiske rammeverket som regulererinnvandringa til Noreg.

Ein innvandringsprosess går frå ein personsøkjer om opphaldsløyve eller vern i Noreg, tilvedkommande har opphaldsløyve, er busett ogtek del i arbeids- og samfunnsliv for ein kortareeller lengre periode, eller til vedkommande harfått avslag og blir returnert til heimlandet eller tileit trygt tredjeland1. Innvandringa til Noreg blirbestemt av talet på asylsøkarar og talet på perso-nar som får opphaldsløyve i Noreg for å arbeide,studere, bu med familien m.m. etter det gjeldanderegelverket.

Dei siste åra har regjeringa hatt disse tre målaknytt til innvandringsfeltet:– eit fåtal asylsøkarar utan behov for vern.– rask retur av personar utan lovleg opphald– eit fåtal personar skal ha opphald med feil iden-

titet eller på feil grunnlag.

Særleg det første målet, og delvis dei to andre, erretta mot asyldelen av porteføljen til utlendings-forvaltninga. Asylsøkarar har dei siste åra stått forein mindre del av innvandringa til Noreg (sjå nær-mare omtale under), og dei største innvandrings-gruppene til Noreg er EØS-borgarar, familieinn-vandrarar og arbeidsinnvandrarar. Som følgje avat dette, samt ønske om eit mer overordna ogheilskapleg rammeverk har regjeringa endramålformulering. Dei tre målsettingane frå tidle-gare vil bli vidareført i form av viktige innsatsom-

råder under det overordna målet om kontrollertog berekraftig innvandring.

Behovet for løyvingar på innvandringsfeltet ersærskilt avhengig av kor mange personar somsøkjer asyl. I tillegg til at utlendingsforvaltningahar store oppgåver med saksbehandling harNoreg ifølgje utlendingslova plikt til å tilby inn-kvartering til asylsøkarar. Arbeid med retur avasylsøkarar er òg ressurskrevjande for både poli-tiet og UDI.

Virusutbrotet har hatt store konsekvensar forinnvandringa til Noreg i 2020, og det er usikkertkorleis situasjonen vil vere i 2021. Dei mellom-belse reglane om bortvising av utlendingar utanopphaldsløyve som regjeringa vedtok 15. mars2020 (med fleire seinare endringar) og reise-restriksjoner og grensekontroll på fleire grenser iEuropa, har gjort det vanskelegare for utlendingarå reise til Noreg, og det har komme færre asylsø-karar og nye søknader om opphald enn det harvore planlagt for.

Dei fleste saker om opphald har no i mellom-belse retningslinjer fått unntatt krav om personlegoppmøte hos politiet, slik at saksavvikling forgårtilnærma som normalt. Søknader om statsborgar-skap har hatt lengre saksbehandlingstid enn van-leg, då saksinngangen har auka betydeleg etterdet blei tilet med fleire statsborgarskap. I tillegger det framleis krav om at søkarane møter opp hospolitiet i denne sakstypen. Regjeringa vil i 2021nytte auke gebyrinntekter frå statsborgarskapssa-kene til å styrke saksbehandlinga av statsbor-garskapssakene i UDI og politiet.

Returarbeidet har halde fram tilnærma somnormalt, men det har vore færre returar enn for-venta på grunn av restriksjonar for ulike land oglågare asylinnkomstar. Trass i at det har kommelangt færre asylsøkarar enn det har vore planlagtfor, har talet på bebuarar i mottak vore stabilt,sidan retur og busetjing har blitt mellombels for-seinka. Enkelte av konsekvensane blir nærmareomtalte i del II.

Regjeringa vil i 2021 legge til rette for ei ein-gongsløysing der utlendingar med lang opphalds-tid kan få innvilga opphaldsløyve i Noreg. Det blei24. februar 2020 sendt på høyring eit forslag tilendring i utlendingsforskrifta om at utlendingarsom har fått avslag på søknad om vern, men sominnan 1. oktober 2021 vil ha opphalde seg i Noregi meir enn 16 år etter at søknaden blei fremma, ogsom vil ha ei samla alder og opphaldstid på minst65 år, på nærare vilkår skal få opphaldsløyve.Bestemminga er mellombels og vil bli opphevanår dei aktuelle sakene er ferdigbehandla. Høy-

1 Søknader om løyve til kortare besøk som ferie og forret-ningsreiser (besøksvisum) fell òg under ansvarsområdet tilutlendingsforvaltninga. Målet for politikkutviklinga kon-sentrerer seg likevel om personar som søkjer lengre opp-hald i Noreg, slik at teksten og budsjettforslaget i hovudsakdreier seg om dette.


ringsfristen gjekk ut 6. april i år og departementetvurderer no høyringssvara som er kome inn.

1.7.2 Asyl/vern

Alle som kjem til Noregs grense og viser til at deier forfølgde etter flyktningkonvensjonen, ellersom ikkje kan vende tilbake til heimlandet fordidei der vil risikere tortur eller umenneskeleg ellerfornedrande behandling eller straff, har rett til å fåbehandla asylsøknaden sin. Dei som oppfyller vil-kåra for vern vil få rett til opphald. Talet på asylsø-karar og irregulære migrantar til Europa har totaltsett vore nokså stabilt sidan hausten 2016. Talet

på personar som søker vern i Noreg, har dei sisteåra vore lågt. I 2019 søkte 2 305 personar asyl iNoreg, noko som var det lågaste talet sidan 1997.Noreg tek òg imot overføringsflyktningar som harfått utreda behov for vern av FN eller andreinstansar som definert i utlendingsforskrifta.Vidare kan Noreg bidra til andre typar byrdede-ling og internasjonalt samarbeid.

Figuren under viser utviklinga i asylsøknaderog i innkomstar av overføringsflyktningar og mot-tak av relokaliserte asylsøkarar sidan 2014. I 2019var det fleire overføringsflyktningar enn ordinæreasylsøkarar.

Figur 1.3 Utvikling i asyltilkomstar, relokaliserte og overføringsflyktningar

I 2018 fekk i tillegg 399 asylsøkarar som kom i åra før som einslege mindreårige, behandla søknaden sin på nytt etter utlendingsfor-skrifta § 8-8 a, dei såkalla oktoberbarna. Desse er ikkje tekne med i figuren for 2018.Kjelde: UDI

Noregs del av asylsøkarane som kjem til EU/EFTA-land, har blitt gradvis redusert dei siste åra.Dessutan ligg talet på asylsøkarar per million inn-byggjarar i Noreg markert under gjennomsnittetfor EU-landa i 2016–2019, medan det tidlegare lågover.

Det lågare talet på asylsøkarar og irregulæremigrantar til Noreg dei siste åra, samanlikna medperioden fram til 2015, heng blant anna samanmed tiltak som er sette i verk på EUs yttergrense,samarbeid mellom EU og naboland og samarbeidmed tredjeland. Blant anna har samarbeid mellomEU og Tyrkia og land på Vest-Balkan om migra-sjonskontroll ført til at færre asylsøkarar harkomme til Europa.Vidare har bruk av personkon-troll på grensa mellom Tyskland og Danmark ogmellom Danmark og Sverige samt nokre grenseo-

vergangar til Noreg truleg bidratt til at det no er fåpersonar som søker asyl. Det er og grunn til å truat signaleffektane av endringar i den norske inn-vandringspolitikken kan ha medverka til dette.

Regjeringa har hatt som mål at Noreg skal hafå asylsøkarer utan behov for vern, og sidan 2018har over 70 prosent av søkarar årleg fått innvilgavern. I 2019 fekk 75 prosent innvilga vern i Noreg,medan det tilsvarande talet for EU samla var rundt40 prosent. I nabolanda våre Sverige og Danmarkvar tala høvesvis 29 og 51 prosent. Tala kan ikkjesamanliknast direkte sidan praksis og profil påsøkarane vil variere noko frå land til land. Tala kanlikevel tyde på at praksis i Noreg, med blant annarask og grundig saksbehandling og rask retur,bidrar til at vi får få asylsøknader frå søkarar somikkje har behov for vern.

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30. jun)

Tal

Ordinære asylsøkarar Innkomstar overføringsflyktninger Relokaliserte asylsøkarar


Det ser ut til at talet på asylsøkarar vil haldeseg på eit lågt nivå òg i 2020. Per 31. august vardet registrert 976 asylsøkarar i Noreg for 2020.Det var tidlegare forventa 3 000 asylsøkarar tilNoreg i 2020, men som følgje av smitteverntiltakaog streng grensekontroll er det forventa talet nojustert til 1 200. Det er usikkert i kva grad deiekstraordinære tiltaka for grensekontroll vil veregjeldande òg i 2021. I planlegginga leggas tilgrunn at dei i stor grad vil vere oppheva, med einplanleggingsprognose på 3 000 asylsøkarar tilNoreg i 2021.

Det er gjort fleire grep for å kontrollere irregu-lær migrasjon, men migrasjonen kan framleisendre seg raskt, og migrasjonspresset motEuropa er vedvarande høgt. Faktorar som kanspele inn, er konfliktar og mangel på stabilitet i eirekkje land, fattigdom og demografisk utvikling, itillegg til endringar i internasjonale avtalar ogovereinskomstar, som til dømes EU–Tyrkia-erklæringa. Det er framleis mange flyktningar ogirregulære migrantar i nærområda til Europa, ogmigrasjonspotensialet er dermed stort.

Regjeringa meiner at talet på kvoteplassar skalses i samanheng med talet på asylsøkarar ogandre innvandrings- og integreringsutfordringar iNoreg. Plassane kan nyttast til å ta imot overfø-ringsflyktningar eller annan type byrdedeling mel-lom EU/Schengen-land som relokalisering avasylsøkarar. På grunn av det låge talet på asylsø-karar og ein venta nedgang i familieinnvandringa

foreslår regjeringa å vidareføre ein kvote i 2021 påsame nivå som i 2020. Virusutbrotet vil ha konse-kvensar for arbeidet med uttak i heile 2020 og i2021.

Hellas opplevde ein sterk auke i talet på asylsø-karar hausten 2019 og bad då andre europeiskeland om å relokalisere asylsøkarar frå Hellas.Regjeringa har beslutta å hjelpe Hellas i denpressa situasjonen og bidra til relokalisering. Deter ikkje mogleg å fylle kvoten for overføringsflykt-ningar i 2020, og plassane overførast til 2021. Asyl-søkarar som blir relokaliserte til Noreg vil med-føre ein reduksjon i tal på overføringsflyktningar i2021.

1.7.3 Andre saker om opphald

Alle enkeltsaker i utlendingsforvaltninga utanomasyl blir omtalte som opphaldssaker. Dette inklu-derer alt frå søknader om besøksvisum til nyeløyve og fornying av løyve knytt til arbeid, stu-dium og familieinnvandring. Vidare omfattar opp-haldssaker søknader om permanent opphald ogstatsborgarskap, saker om utvising, nokre andremindre saksporteføljar og tilbakekallssaker. Detblir oppretta tilbakekallssak dersom det er gittopphaldsløyve på grunnlag av urette opplysnin-gar, eller dersom det ikkje lenger er behov forvern.

Figuren under viser utvikling i alle sakstyperbortsett frå utvisning og tilbakekall.

Figur 1.4 Saksinngang fordelt på type

Søylen for statsborgarskap i 2020 viser registrerte søknader på nett, medan alle øvrige søyler viser saksinngang fra når sak blir opp-retta hos politiet. For 2020 er talet på oppretta statsborgarskapssaker betydelig lågare enn søknader på nett på grunn av kapasiteteni publikumsmottaka til politiet. Saksinngangen for 2020 blir derfor betre illustrert ved å sjå på tal søknader på nett.Kjelde: UDI

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

70 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30. juni)

Tal s

aker

EØS-saker Førstegongssøknader (alle land utanom EØS)

Fornyingar (alle land utanom EØS) Permanent opphald

Statsborgarskap


Talet på nye søknader om opphald (ekskludertvisum) har dei siste åra lege på mellom 25 000 og30 000, med noko variasjon frå år til år. EØS-bor-garar må ikkje formelt søkje om opphaldsløyvemen dei må registrere seg, og talet på registrerin-gar har dei siste åra hatt ein nedadgående trend,frå nær 60 000 registreringar i 2014 til cirka 35 000i 2019. Sjå figur under.

Dei fleste EØS-registrerte kjem til Noreg for åarbeide, og nedgangen har truleg samanhengmed redusert aktivitet innanfor det olje- og gass-baserte næringslivet og svak norsk valutakurs.Den største gruppa som får førstegongsløyve harlenge vore knytt til familieinnvandring, der inda-rar, syrarar og eritrearar var største nasjonalitetari 2019. Arbeidsinnvandringa har auka dei siste åramedan familieinnvandring har gått noko ned, slikat dei to gruppene no er omtrent like store.Indiske borgarar var òg den største gruppaarbeidsinnvandrarar som fikk førstegongsløyve i2019, desse er typisk faglærte som oppheld seg iNoreg over lengre tid. Dei nest største gruppeneer personar frå Vietnam og Ukraina, som typiskkjem for kortare periodar for å gjere sesongar-beid. Sjå Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- ogsosialdepartementet for nærmare omtale.

Talet på søknader om nye opphaldsløyve ogEØS-registreringar har gått ned i 2020 som følgjeav virusutbrotet, og virusutbrotet kan òg få konse-kvensar for tala i 2021. Fleire som har fått innvilgaløyve fekk i starten av året utsett innreisa si.

Løyve som gjeld arbeid, studium og familieinn-vandring, kan normalt fornyast. Personar somallereie har eit mellombels opphaldsløyve i Noreg,kan etter lengre butid, og ved å oppfylle visse kri-terium, søkje om permanent opphald og statsbor-garskap2. Dette gjeld både for dei som har kommetil Noreg som asylsøkarar, og dei som har kommepå andre opphaldsgrunnlag.

Talet på personar som søkjer om å fornyeløyva sine, har lege på omlag 20 000 årleg dei sisteåra. Talet på personar som søkjer om eit varigløyve, har lege på rundt 40 000, med ein topp i2019 på nær 45 000 søknader, truleg knytt til deistørre flyktningstraumane som kom rundt 2015.

Det har blitt fleire søknader om norsk stats-borgerskap etter at prinsippet om eitt statsborgar-skap blei avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop. 111 L(2017–2018). Det har vore ein større auke i søkna-der enn forventa. Vidare er det krav om å møteopp hos politiet ved søknad om norsk statsborger-skap. Publikumsmottaka har i 2020 hatt lågarekapasitet enn tidlegare på grunn av virusutbrotet.Samla har derfor talet på ubehandla saker auka i2020. Regjeringa legg opp til å auke løyvinga tilUDI og politiet for å behandle fleire søknader frå2021.

1.7.4 Retur – færre personar med plikt til å forlate landet

Dei som får endeleg avslag på ein søknad om opp-hald, får ein frist til å forlate landet, normalt treveker. Talet returar var samla på i underkant av 4400 i 2019, ein reduksjon på kring 1 000 returarsidan 2018. Talet på returar og utreisepliktige imottak har blitt gradvis redusert sidan 2016, nokosom heng saman med nedgangen i asylsøkarar tilNoreg og satsinga regjeringa har hatt på retur.Forvaltninga har fleire verkemiddel for å sikre atutreiseplikta blir overhalden. Det viktigaste er eitheilskapleg returarbeid mellom involverteinstansar i forvaltninga, effektiv gjennomføring avretur og samarbeid med transitt- og opphavsland.Vedtakssamtalar, informasjons- og motivasjonstil-tak i og utanfor mottak, tilskot til retur og reinte-grering, og tvangsretur er andre verkemiddel forå motivere til sjølvorganisert eller assistert retur.

Virusutbrotet har gjort at ein stor del returarer utsette, noko som kan gjere at ein får eit etter-slep inn i 2021. Figuren under viser utvikling i talreturar, tvang og assistert.

2 Statsborgarskapslova ligg formelt under Kunnskapsdepar-tementet, men søknadene blir behandla som dei andresakstypane hos politiet, UDI og UNE (søknader om statsb-orgarskap blir i nokre tilfelle tekne imot av utanriksstasjo-nar, som sender dei vidare for behandling)


Figur 1.5 Utvikling i tal returar, tvang og assistert (frivillig)

Kjelde: UDI

Talet på assisterte returar har gått særleg ned. Iløpet av 2019 reiste 213 personar med assistertretur, noko som er ein nedgang på over 80 prosentsamanlikna med 2014.

Talet på tvangsreturar har og blitt færre, medein nedgong på cirka 40 prosent sidan 2014. I 2019transporterte politiet ut 4 157 personar utan lovlegopphald. Returar til ei rekkje land har blitt mellom-bels stansa i 2020 på grunn av virusutbrotet, og deter uvisst kor lenge dette vil halde fram. Sjølv førvirusutbrotet forventa ein at talet på uttranspor-terte i 2020 og 2021 ville bli lågare enn i 2019.

Måltalet for tvangsreturnerte er sett ned. Iføl-gje prognosen for 2021 vil politiet uttransportere4 070 personar utan lovleg opphald. Det er blittsatsa bevisst på retur som kriminalitetsførebyg-gjande tiltak og på å gjere utlendingsfeltet til einintegrert del av arbeidet i politidistrikta. Gjennom-føring av returar har dei seinare åra blitt vesentlegmeir krevjande, både fordi målgruppa for retur deisiste åra har blitt vanskeligare å jobba med og fordireturføresetnadene framleis er krevjande. Einstørre del av sakene gjeld no lengeverande perso-nar og personar med særskilde behov, som krevstore kostnader for samfunnet. UDI og PU har deiseinare år styrkt innsatsen for å få til dei krevjandereturane, og dette arbeidet vil halde fram i 2021.

1.7.5 ID-arbeid og arbeid med tilbakekallssaker

Å kjenne identiteten til personar som oppheld segi Noreg, er viktig, anten desse personane har fåttopphaldsløyve før dei kom til landet, skal få opp-

haldsløyve i Noreg eller skal forlate landet. Atutlendingsstyresmaktene i størst mogleg gradregistrerer rett identitet på personar, gir størretryggleik, òg for anna offentleg forvaltning.

Politiet og UDI har innført ny saksflyt for asyl-saker, og frå hausten 2020 er dei samlokaliserte påNasjonalt ankomstsenter i Råde i Viken. Den nyesaksflyten inneber at det skal leggjast ned einstørre innsats for å avklare identitet i ein tidleg fasei asylsaksbehandlinga. Dette gir eit betre grunnlagfor å gjere korrekte vedtak, samstundes som detlettar returarbeidet i saker der det blir aktuelt.

Dersom opphald er gitt på grunn av uretteopplysningar (til dømes feil identitet eller nasjona-litet) eller når det ikkje lenger er behov for vernopprettar UDI tilbakekallsak og vurderar om opp-haldsløyvet, og eventuelt flyktningstatus, kan kal-last tilbake. Arbeidet med tilbakekallssaker har ilengre tid vore eit arbeidsområde i utlendingsfor-valtninga, og har sidan 2017 blitt systematisert ogrekna som ei eiga saksportefølje, som krev relativtstore ressursar. Det er viktig at løyve som ikkjeskulle vore gitt, til dømes fordi utlendingen hargitt urette opplysningar, blir kalla tilbake. Eitbredt fleirtal på Stortinget har og bestemt at flykt-ningar, som ikkje har fått permanent opp-haldsløyve, kan få kalla tilbake løyvet og flykt-ningstatus dersom dei ikkje lenger har behov forvern. Figuren under viser tal på oppretta ogbehandla saker dei siste åra. Kring halvparten avdei behandla sakene kvart år ender med eit ved-tak om tilbakekall, men mange får nytt løyvebasert på anna grunnlag.

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.jun)

Tal r

etu

rar

Tvang - andre Tvang - Dublin/ trygt tredje land Tvang - asyl Assisterte returar


Figur 1.6 Saker om tilbakekall

Kjelde: UDI

Det har vore relativt lang saksbehandlingstid pånokre av tilbakekallssakene, men UDI prioritererno dei eldste sakene og har redusert restansar ila.2019 og 2020. Sjå nærmare omtale under pro-gramkategori 06.90. Betre ID-arbeid er òg venta åbidra til lågare behov for tilbakekallssaker knytt tilurette opplysningar.

Regjeringa vil vidareføre arbeidet med å kalletilbake flyktningstatus og opphaldsløyve dersomopphaldet kan vere gitt på urett grunnlag, og nårdet ikkje lenger er behov for vern, slik flyktning-konvensjonen og utlendingslova opnar for.

Regjeringa har sidan 2020 gitt auka løyvingartil å bygge ned restansar og for å styrke retts-vernet i saker om tilbakekall av statsborgarskap,noko som blir vidareført i 2021.

1.8 Godt forvalta polarområde

Polarområda skal forvaltast slik at samordning ogstyring byggjer opp under dei overordna måla forSvalbard og andre polare strøk. Desse omhandlarmellom anna å bevare ro og stabilitet, å bevarenatur og å oppretthalde eksisterande norske sam-funn i desse områda.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmarkvart år svalbardbudsjettet som ein eigen bud-sjettproposisjon samstundes med statsbudsjettet,Prop. 1 S (2010–2021) Svalbardbudsjettet.

Regjeringa har som mål at Longyearbyen skalvere eit samfunn som medverkar til å oppfylle ogunderstøtte dei overordna måla i svalbardpolitik-

ken. Både regelverk og rammer må tilpassastutfordringar i framtida.

Regjeringa har foreslått fleire tiltak for å bidratil at seriøse verksemder har gode rammetilhøvefor å kunne klare seg gjennom perioden med min-dre økonomisk aktivitet som følgje av virusutbro-tet i verda. Sysselsetjing og aktivitet bidrar til atdet er mogleg å halde oppe norske samfunn påøygruppa. For å byggje opp under målet om åhalde oppe norske samfunn er det avgjerande atreiseliv og anna næringsliv på Svalbard kan haldefram gjennom perioden med redusert aktivitet.Regjeringa har mellom anna foreslått å etablere eitilskotsordning for reiselivsnæringa på Svalbard,for å bidra til omstilling og eit grunnlag for fortsattlønnsam aktivitet.

Nedbemanninga i gruveverksemda til StoreNorske Spitsbergen Kulkompani medfører ei storomstilling for Longyearbyen. Nedbemanninga harlikevel ikkje hatt særleg verknad på den totale sys-selsetjinga og på innbyggjartalet i Longyearbyen.Andre næringar har vore i vekst, nokre av dei medstørre del utlendingar enn i tidlegare år. Folke-mengda på Svalbard auka med åtte prosent i 2019,den største folkeveksten dei siste ti åra. Det ersamstundes venta at virusutbrotet og dei påføl-gjande smitteverntiltaka i 2020 vil ha ein effekt påbåde sysselsetjinga og på innbyggjartalet i Long-yearbyen, både på kort og lengre sikt.

Klimaendringar har gitt større mengder ned-bør og større fare for skred i Longyearbyen.Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) harsidan 2016 varsla snøskred for befolkninga i Long-

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

2017 2018 2019 2020 (30.juni)

Tal s

aker

Oppretta saker Behandla saker


yearbyen. NVE byggjer eit fysisk sikringsanleggfor skred i Longyearbyen. I 2020 vart det løyvt61,2 mill. kroner til NVE til formålet. Regjeringaforeslo i Prop. 127 S (2019–2020) å auke svalbard-budsjettet med 10 mill. kroner for å framskundearbeidet med skredsikring av området under fjel-let Sukkertoppen i Longyearbyen. Regjeringaforeslo vidare ein bestillingsfullmakt på inntil 60mill. kroner i 2021 på kap. 0007 post 30 Skred ogbustadtiltak på svalbardbudsjettet med same for-mål. Stortinget slutta seg til forslaget, jf. Innst. 360S (2019–2020). Olje- og energidepartementet nyt-tar midlane.

Det foreslås å løyve 61,1 mill. kroner på sval-bardbudsjettet i 2021 til skredsikringstiltaka iLongyearbyen. NVE har rekna den samla kostna-den for skredsikring av området under fjellet Suk-kertoppen til 140 mill. kroner. Det ligg an til atarbeidet vil bli ferdig i 2022. Fram til skredsik-ringa er på plass, er dei viktigaste tiltaka varslingog evakuering av befolkninga.

Kolkraftverket i Longyearbyen forsyner inn-byggjerane med kraft og fjernvarme. Longyear-byen er ikkje knytt saman med eit større ener-gisystem, og tilgang på energi er avgjerande forannan grunnleggjande infrastruktur. Forsynings-tryggleik er derfor spesielt viktig for Longyear-byen. Eit nytt reservekraftverk vil medverke til atdet blir nok reservekraft i Longyearbyen. Det erventa at reservekraftverket vil stå ferdig ved års-skiftet 2020/2021.

Olje- og energidepartementet har kartlagtulike alternativ for framtidig energiforsyning.Dette arbeidet vil bli følgt opp med grundigarevurderingar av samfunnsøkonomiske nytte- ogkostnadsverknader for nokre få alternativ. Regje-ringa legg til grunn at den framtidige energiforsy-ninga må vere sikker, berekraftig og kostnadsef-fektiv. Sjå elles omtalen i svalbardbudsjettet.

Tenestefartøyet til Sysselmannen, M/S «Polar-syssel», er ein sentral ressurs i rednings- ogberedskapssamanheng ved blant anna fare forskipsforlis, grunnstøyting, oljeutslepp, m.m. Frå2020 disponerer Sysselmannen «Polarsyssel»heile året, jf. Innst. 17 S (2019–2020). Dette inne-ber ei styrking av beredskapen hos Sysselman-nen. M/S «Polarsyssel» er òg viktig for at Syssel-mannen skal ha evne og høve til å drive oppsyn ogutøve myndigheit.

Virusutbrotet i verda og smitteverntiltaka harhatt store konsekvensar for samfunnet og verk-semdene på Svalbard. Longyearbyen er eit litesamfunn, og viktige oppgåver er fordelte på rela-tivt få personar. Eit større utbrot på Svalbard vil

kunne skape ein utfordrande situasjon. Ressursarog lokal beredskap og kapasitet er ikkje dimensjo-nerte for å hanskast med følgjer av smitteutbrotsom varer over lengre tid, og som fører til atmange personar med grunnleggande funksjonerer sjuke samstundes. Det er viktig å redusere sår-barheit for eit utbrot så mykje som mogleg. Somfølgje av dette vart det blant anna innført kvantita-tive avgrensingar for reiselivet og etablert rutinarfor evakuering av smitta personar til fastlandet.Fleire av smitteverntiltaka på fastlandet vart ògbrukte på Svalbard.

Som eitt ledd i beredskapen vart det den 13.mars 2020 innført heimekarantene på 14 dagar foralle som kom til Svalbard via flyplass, hamn ellerpå annan måte. Karanteneplikten varte til 1. juni2020.

Reiselivet har vore hardt råka. Som følgje avsmitteverntiltak vart det lite aktivitet i store delerav vintersesongen 2020. Sommarsesongen vartsterkt redusert som følgje av ei kraftig nedgang italet på turistar som kom til Svalbard. Reiselivsnæ-ringa er den største næringa på Svalbard, og erein stor bestillar av varer og tenester frå dei andrenæringane. Ringverknadene frå nedgangen i taletpå turistar som kjem til Svalbard har vore store forheile økonomien.

Regjeringa oppheva restriksjonane for inn-reise for turistar frå fastlandet 1. juni 2020. Reise-livsnæringa på Svalbard utarbeida sjølv ein eigenbransjestandard for korleis reiselivet kan drive påein måte som tek omsyn til smittevern. Regjeringaåpna frå 15. juni for at ein kunne gjennomførekyst- og ekspedisjonscruise på Svalbard med mak-simum 250 passasjerar om bord. I lys av erfarin-gar ein gjorde gjennom sommaren 2020, vurderteHelsedirektoratet regelverk og vegvisarar forkystcruise. Frå 2. september 2020 blei det innførtforbod mot reiselivsaktivitetar i form av cruise påSvalbard, med unntak for dagscruise og cruisesom startar og blir avslutta på Svalbard med far-tøy som har inntil 30 personar (mannskap og pas-sasjerar) om bord. Beredskapen, særleg helsebe-redskapen og den lange evakueringstida til fast-landet set grenser for kor raskt og i kva omfangreiselivet kan ta opp att aktiviteten. I sambandmed dei økonomiske konsekvensane av virusut-brotet gjorde Stortinget følgjande oppmodings-vedtak (vedtak 415 av fredag 18. mars 2020):

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tids-avgrenset krisepakke for Svalbard på grunn avkonsekvensene koronaviruset har hatt og vil fåfor bosetningen på Svalbard.»


Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennomfleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslåttanten å auke dei eksisterande løyvingane eller åløyve midlar til nye tiltak på Svalbard. Blant dessekan ein nemne tilskotsordninga for utanlandskearbeidstakarar, auka tilskot til Longyearbyenlokalstyre og auka løyving til Sysselmannen for åhandtere gjenopning av reiselivet på Svalbard. Sjåelles omtale i Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbud-sjettet.

Justis- og beredskapsdepartementet har i til-legg til Svalbard ansvaret for koordineringa avnorsk politikk for Jan Mayen og dei norskebilanda Dronning Maud Land, Bouvetøya ogPeter I Øy.

Antarktistraktaten tok til å gjelde i 1961, og setdei rettslege rammene for verksemd og miljøverni Antarktis. Antarktistraktaten sørgjer for at heiletraktatområdet sør for 60 ˚S skal være vigd fred ogvitskap.

37 land har underteikna Protokoll om miljøverntil Antarktistraktaten. Protokollen stiller strengemiljøkrav til all menneskeleg aktivitet i traktatom-rådet. Noreg medverkar aktivt i arbeidet undermiljøprotokollen. Fiskeriaktiviteten i Sørishavet erregulert gjennom konvensjonen for bevaring avmarine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR),som er underteikna av 36 land.

Norsk Polarinstitutt driv forsking i Antarktis.Instituttet har heilårsdrift på forskingsstasjonenTroll i Dronning Maud Land, og driv tokt i Søris-havet. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021) for Klima-og miljødepartementet.

Frå 1. januar 2021 vert forvaltningsansvaretfor Jan Mayen overført frå Samferdselsdeparte-mentet til Justis- og beredskapsdepartementet.Jan Mayen er ei øy i Norskehavet som vart ein delav Kongeriket Noreg frå 27. februar 1930 gjennomei eiga lov, lov om Jan Mayen. Justis- og bered-skapsdepartementet har ansvaret for lova. Øya eradministrert av Fylkesmannen i Nordland. Meteo-rologisk institutt har personell for vêrobservasjonpå øya. Forsvaret har driftsansvaret for samfun-net, medrekna flystripa.

Bakgrunnen for overføring av forvaltningsan-svaret er at Samferdselsdepartementet ikkje len-ger har ansvar for noko av den faglege aktivitetenpå Jan Mayen, etter at det bakkebaserte naviga-sjonssystemet Loran-C vart lagt ned i 2016. Justis-og beredskapsdepartementet har frå før ansvarfor samordning av norsk politikk i polarområda,inkludert Jan Mayen.

Sjå nærmare omtale under programkategori06.80 Svalbardbudsjettet m.m. og Prop. 1 S (2020–2021) Samferdselsdepartementet.

Bouvetøya og Peter I Øy er norske vulkanøyar.Bouvetøya ligg i Sørishavet. Peter I Øy ligg i Bel-linghausenhavet vest for det antarktiske kontinen-tet. Sjå elles Meld. St. 32 (2014–2015) Norskeinteresser og politikk i Antarktis og Meld. St. 33(2014–2015) Norske interesser og politikk forBouvetøya.

1.9 Godt og moderne lovverk

Eit godt og moderne lovverk er eit lovverk sombåde tek vare på viktige prinsipp i ein rettsstat –som rettstryggleik og respekt for grunnleggjanderettar – og som bidrar til å fremje måla bak deienkelte delane av lovverket.

Eit godt og moderne lovverk skal vere føresei-eleg og gje uttrykk for rettar og plikter på ein klarmåte. Det skal bidra til vekst og verdiskaping forbefolkninga og næringslivet og til at det offentlegeskal utøve myndigheit og yte tenester på ein godog framtidsretta måte og med effektiv res-sursbruk.

Vi lever i eit moderne demokrati med ein vel-utvikla rettsstat. Det er i seg sjølv eit sentralt målat samfunnet er regulert av eit godt og modernelovverk som er til nytte både for enkeltindivid, fornæringslivet og for samfunnet meir generelt.Rettsreglane skal vareta viktige prinsipp i einrettsstat, som rettstryggleik og respekt for grunn-leggjande rettar. Dette er spesielt viktig når detgjeld reglar som er inngripande overfor denenkelte, som straffelovgivinga, men slike grunn-leggjande prinsipp må varetakast òg i anna regel-verk, som ved reguleringa av rettslege institusjo-nar, som domstolar og andre tvisteløysingsorgan.Det same gjeld ved utarbeiding av saksbehand-lingsreglar og reglar om rettar og plikter foroffentlege organ og private.

Lovverket er òg eit viktig verkemiddel for åsikre eit stabilt og velfungerande samfunn. Skallovverket vareta dette formålet, må det halde høgkvalitet. Gode og fornuftige lover og reglar påver-kar åtferd, og dei medverkar til å hindre og løysekonfliktar. Eit godt lovverk kan til dømes vere vik-tig for å skape eit stabilt grunnlag for familie- ogprivatlivet, for å medverke til utvikling av velferdog menneskeleg utvikling og for å fremme nyska-ping, produktivitet og økonomisk vekst fornæringslivet. Vidare skal lovverket vere eit effek-tivt styringsinstrument for styresmaktene, slik atmåla til lovgivaren blir nådde. Det skal sikre at detoffentlege kan utøve myndigheit og yte tenesterpå ein god og framtidsretta måte og med effektivressursbruk.


Eit godt og moderne lovverk må vere klart oglett å forstå for brukarane, slik at dei kan føresjårettsstillinga si og innrette seg slik at dei opptrer isamsvar med regelverket. Slik vil ein lettarekunne nå dei ønskte måla, styringa kan bli meireffektiv, og kostnadene ved å etterleve regelverketkan reduserast. Eit godt lovverk har i tillegg einindre samanheng der ulike regelverk harmonerer.Eit samanhengande og konsistent regelverk leggtil rette for at like tilfelle blir behandla likt.

Justis- og beredskapsdepartementet har somei viktig oppgåve å medverke til god lovførebuingog god regelteknikk. Dette inneber blant anna atlover og forskrifter skal vere bygde opp på einlogisk måte, vere godt tilpassa anna regelverk ogha eit enkelt og klart språk.

Det er vidare viktig at regelverket blir oppfattasom rettferdig og rimeleg av dei det gjeld, blantanna for at det skal bli etterlevd. Eit lovverk somblir oppfatta som rettferdig og rimeleg, vil sam-stundes medverke til å halde oppe tilliten i folkettil dei offentlege institusjonane og tilliten mellominstitusjonane. Ei side ved dette er at sentral lovgi-ving bør vere oppdatert i den forstand at ho reflek-terer dei gjeldande omsyna og verdiane. Eiteksempel på ei slik god og oppdatert lov er lov omarv og dødsboskifte (arvelova) frå 2019, medan auk-sjonslova frå 1918 er eit eksempel på ei lov somtida har gått frå.

At ei lov bør byggje på dei omsyna som eraktuelle i dag, inneber ikkje at alle lover må verenye. Eldre lover kan i ein slik forstand òg veregode og moderne.

Virusutbrotet har vist kor viktig det er med eigod beredskapslovgiving, blant anna for å varetasentrale samfunnsfunksjonar under kriser. Ei vel-fungerande beredskapslovgiving må vere fram-synt og fleksibel, tilpassa eit stadig endra risikobi-lete. Samstundes må det gjelde klare grenser forbruken av dei verkemidla beredskapslovgivingaopnar for, med nødvendig demokratisk kontrollog domstolskontroll. Situasjonen med virusutbro-tet har òg vist at det er viktig å leggje til rette for atordinære samfunnsfunksjonar kan halde fram sånormalt som mogleg i ein krisesituasjon, slik atkvardagen kan fungere.

Justis- og beredskapsdepartementet haransvaret for sentrale delar av lovgivinga både inn-anfor den offentlege retten, som statsforfatnings-retten, forvaltningsretten, strafferetten og pro-sessretten, og innanfor privatretten, som kon-traktsretten og gjeldsforfølgingsretten. Medarbei-darane i departementet får såleis omfattande erfa-ring med lovgivingsarbeid, både nasjonalt oginternasjonalt. Denne erfaringa medverkar til å

sikre kvalitet på den sentrale lovgivinga somdepartementet har ansvaret for. Gjennom dettekan departementet òg fylle oppgåva med å ytehjelp til å sikre kvalitet i lovarbeidet i andre depar-tement.

Målet om eit godt og moderne lovverk omfat-tar ei god gjennomføring av internasjonale plikter.Dette gjeld særleg for EØS- og Schengen-rettsak-ter. Gjennomføring av slike internasjonale plikterskaper særlege utfordringar for lovgivingsarbei-det, blant anna som følgje av at dette regelverketofte kan ha ei utforming som skil seg frå norsklovgivingstradisjon. Ei god gjennomføring avinternasjonale plikter inneber at lovverket børvere så tydeleg og tilgjengeleg som råd, samstun-des som ein oppfyller dei folkerettslege pliktene.Justis- og beredskapsdepartementet arbeider for åmedverke til dette både gjennom lovgiving påeigne ansvarsområde og gjennom hjelp til lovar-beid i andre departement. I tillegg er departemen-tet med i internasjonale forum der sentralt regel-verk blir utforma, og søkjer såleis å medverke tilutforminga av internasjonalt regelverk.

Rådgiving om og vurdering av tilhøvet tilGrunnlova og menneskerettane, særleg den euro-peiske menneskerettskonvensjonen, er ei viktigoppgåve for Justis- og beredskapsdepartementet,både på områda som departementet har ansvaretfor, og overfor andre departement.

Eit godt lovverk er framtidsretta. Departemen-tet vil medverke til at regelverket blir teknolo-ginøytralt og legg til rette for digitalisering ogbruk av kunstig intelligens på område der dette eraktuelt, samstundes som ein varetar personvernog andre grunnleggjande rettar. Det har voregjennomført fleire lovarbeid for å tilpasse lovver-ket til ein ny digital kvardag. Virusutbrotet skaptebehov for å leggje til rette for ytterlegare digitali-sering gjennom mellombels lovgiving, blant anna idomstolane og innanfor samanslutningsretten, ogdet kan vere ønskjeleg å byggje på erfaringane frådette i det vidare arbeidet med digitalisering.

1.10 Oppfølging av oppmodingsvedtak

Nedanfor gir departementet ei oversikt over opp-følging av oppmodings- og utgreiingsvedtakunder Justis- og beredskapsdepartementet. Over-sikta inkluderer 13 nye vedtak frå stortingssesjo-nen 2019–2020, vedtak frå tidlegare stortingsse-sjonar der rapporteringa ikkje vart avslutta i sam-band med behandlinga av Prop. 1 S (2019–2020),samt andre vedtak som kontrollog konstitusjons-komiteen i Innst. 373 S (2019–2020) meinte ikkje


var kvitterte ut. I enkelte tilfelle kan oppfølgingaav vedtaka vere meir omfattande forklart underdet aktuelle programområdet i proposisjonen. Idesse tilfella vil det vere ein referanse til kordenne teksten finst.

I kolonne fire i tabellen nedanfor går det framom departementet planlegg at rapporteringa knytttil oppmodingsvedtaket no blir avslutta, eller omdepartementet vil rapportere konkret på vedtaketòg i budsjettproposisjonen til neste år. Rapporte-ringa på vedtak som inneber at departementetskal leggje fram ei konkret sak for Stortinget,f.eks. ein proposisjon, ei stortingsmelding, eiutgreiing e.l., vil normalt bli avslutta først når sakaer lagd fram for Stortinget.

Sjølv om det i tabellen blir opplyst om at rap-porteringa blir avslutta, vil det i ein del tilfelle

kunne vere slik at oppfølginga av alle sider av ved-taket ikkje er endeleg avslutta. Dette kan tildømes gjelde vedtak med oppmoding til regje-ringa om å ivareta særlege omsyn i politikkutfor-minga på eit område, der oppfølginga vil kunne gåover mange år. Stortinget vil i desse tilfella bli ori-entert om den vidare oppfølginga på ordinærmåte, gjennom omtale av det relevante politikk-området i budsjettproposisjonar og andre doku-ment.

I enkelte tilfelle er det nødvendig å fremje for-slag om at oppmodingsvedtaket blir oppheva førrapporteringa kan avsluttast. Departementet harfremma eit slikt forslag. Det blir vist til forslagsde-len i denne proposisjonen.

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapporteringa blir

avslutta (ja/nei)

2019–2020 124 Valdsoffererstatning Nei

2019–2020 415 Tidsavgrensa krisepakke Svalbard Ja

2019–2020 436 Elektroniske fraktbrev Nei

2019–2020 481 Konkursrettslege tiltak Ja

2019–2020 515 Reklamasjonsfrist bustader Nei

2019–2020 591 Soningsavbrot Ja

2019–2020 592 Behandling og prøvelauslating Ja

2019–2020 593 Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsel Ja

2019–2020 594 Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating Ja

2019–2020 635 Slå samen domstolar Ja

2019–2020 669 Deling av registerinformasjon Nei

2019–2020 678 Oppfølging av etterretningslova Ja

2019–2020 789 Felles politistasjon på Magnormoen Nei

2018–2019 94 Organisering av domstolar Ja

2018–2019 98 Rettshjelpsordninga Nei

2017–2018 529 Våpeneigarar Ja

2017–2018 532 Offentleggjering av krenkande bilete av andre Nei

2017–2018 539 Alternativ til fengsling av barn Nei

2017–2018 540 Einslege mindreårige asylsøkarar Nei

2017–2018 541 Tvangsreturnering av barnefamiliar Nei

2017–2018 542 Utvising og innreiseforbod – barn Nei

2017–2018 579 Styrking av lensmannskontor Ja


2017–2018 588 Personvernkommisjon Ja



2017–2018 698 Diskriminering – kjønnsuttrykk Ja

2017–2018 699 Kjøp av seksuelle tenester Ja

2017–2018 788 Utanlandsopphald Nei

2017–2018 795 Eige lovverk for Statens barnehus Nei

2017–2018 798 Regelverk for teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vald og overgrep Nei

2017–2018 856 Mishandlingsføresegna Ja

2017–2018 899 Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål Nei

2017–2018 916 Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter Ja

2017–2018 918 IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester Ja

2017–2018 919 Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter Ja

2016–2017 96 Krenkingar av representantar frå andre statar Ja

2016–2017 103 Tilbod til tunge narkotikamisbrukarar Ja

2016–2017 276 Evaluering av salærsatsen Ja

2016–2017 523 Korrupsjonsføresegnene i straffelova Nei

2016–2017 630 Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod Nei

2016–2017 631 Besøksforbod Nei

2016–2017 743 Au pair Ja

2016–2017 744 Au pair Ja

2016–2017 879 EOS-kontrollova Nei

2016–2017 938 Lovfesting av ansvaret for einslege mindreårige asylsøkarar Nei

2016–2017 944 Lagring av IP-data Nei

2016–2017 1043 Omvend valdsalarm Nei

2015–2016 130 Lokale til sosial dumping Ja

2015–2016 444 Religiøse leiarar Ja

2015–2016 921 Tilsyn med drift av asylmottak Nei

2014–2015 462 Foreldingsreglar Ja

2014–2015 645 Kompensasjonsordning 110-sentralar Nei

2012–2013 515 Sivilombodsmannen Nei

Sesjon Vedtak nr. StikkordRapporteringa blir

avslutta (ja/nei)


1.10.1 Stortingssesjon 2019–2020

Valdsoffererstatning

Vedtak nr. 124, 5. desember 2019

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nylov om voldsoffererstatning og legge denne fremfor Stortinget i løpet av 2020.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eitrepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneLene Vågslid, Maria Aasen-Svendssrud og JanBøhler, jf. Dok 8: 5 (2019–2020) og Innst. 66 S(2019–2020) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Sjå samla svarunder vedtak nr. 590, 10. april 2018.

Tidsavgrensa krisepakke til Svalbard

Vedtak nr. 415, 19. mars 2020

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en tidsav-grenset krisepakke for Svalbard på grunn av kon-sekvensene koronaviruset har hatt og vil få forbosetningen på Svalbard».

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa har gjennomfleire proposisjonar til Stortinget i 2020 foreslått åanten auke eksisterande løyvingar, eller å løyvemidlar til nye tiltak på Svalbard. Sjå elles Prop. 1 S(2020–2021) Svalbardbudsjettet for nærmareomtale av dei ulike tiltaka.

Elektroniske fraktbrev


«Stortinget ber regjeringen sikre at nye elektro-niske fraktbrev som er planlagt i CRM-direktivet,gjøres obligatoriske.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 11 LS (2019–2020) og Innst. 214 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling.

Konkursrettslege tiltak


«Stortinget ber regjeringen vurdere om konkurs-rettslige tiltak kan redusere risikoen for unødigekonkurser i levedyktige virksomheter med akuttelikviditetsproblemer som følge av utbruddet avkorona-viruset.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 67 S (2019–2020) og Innst. 216 S (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. L 75(2019–2020).

Reklamasjonsfrist bustader

Vedtak nr. 515, 21. april 2020

«Stortinget ber regjeringen utrede om reklama-sjonsfristen på nyoppførte boliger skal økes frafem til ti år, samt konsekvensene av en eventuellutvidelse.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 25 (2018–2019), Innst. 171 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling.

Soningsavbrot

Vedtak nr. 591, 19. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atdet så langt som mulig ikke skal iverksettessoningsavbrudd mot den innsattes ønske. Andretiltak skal alltid vurderes før soningsavbruddiverksettes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erProp. 111 L (2019–2020), Innst. 287 L (2019–2020) og lovvedtak 95 (2019–2020).

Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels§ 45 c i straffegjennomføringslova at kriminalom-sorga kan bestemme at straffa skal avbrytast inn-til én månad dersom omsynet til kapasiteten i kri-minalomsorga krev det, og verken sikkerhet ellersærskilte omsyn til den domfeltes rehabiliteringtalar imot. Dersom kapasiteten i kriminalomsorgakrevjer det, kan beslutninga fornyast med inntiléin månad. Det skal ikkje besluttast straffavbrotetter bestemmelsen her dersom den domfelteikkje har eigen bustad. Dersom forholda tillet det,skal kriminalomsorga varsle fornærma i saka ellerdei etterlate om beslutninga om straffavbrot etterbestemmelsen her. Føresegna gjeld til 1. novem-ber 2020. Ved brev sendt 26. mai 2020 har Justis-og beredskapsdepartementet bedt om at Krimi-nalomsorgsdirektoratet gjer det som er nødven-dig for å sikre at reglen blir praktisert innafor deirammene som Stortingets vedtak angir.


Behandling og prøvelauslating

Vedtak nr. 592, 19 mai 2020

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atinnsatte som er i et etablert behandlingsforløpmed oppstart av behandlingen innen to måne-der, ikke skal vurderes for prøveløslatelse.»


Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels§ 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalom-sorga, dersom det framstår som eit nødvendigtryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating,kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vereunderlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegnagjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedtom at Kriminalomorgsdirektoratet gjer det som ernødvendig for å sikre at reglen blir praktisertinnafor dei rammene som Stortingets vedtakangir.

Soningskø – vurdere gjenopning av nedlagde fengsler


«Stortinget ber regjeringen gjennomgå samtligeav de nedlagte fengslene og vurdere gjenåpningav disse for å kunne avvikle den stadig økendesoningskøen.»


Vedtaket er følgt opp. Som ein konsekvens avvirusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 iverk tiltak for smittevern i fengsla, mellom anna åredusere talet på innsette og sikre at ingen inn-sette måtte dele rom. Innkalling til soning pålågare tryggingsnivå vart og for ein periodestansa. Desse tiltaka medførte ei auke isoningskøen. I juli var soningskøen på om lag1 400 dommar.

For å redusere soningskøen vart ulike tiltak,medrekna opning av nedlagde fengsel, vurderte.Utviklinga av virusutbrotet og tiltak for smitteverngjorde det mogleg for kriminalomsorga å igjenkalle inn til soning på lågare tryggingsnivå ogopne for å ta i bruk fleirsengsrom, i tråd med gjel-

dande smitteverntiltak. Kapasitetsutnyttinga ifengsel har auka. Tiltaka som er sette i verk, harbidratt til at soningskøen igjen er på veg ned.Medio september 2020 var soningskøen på i over-kant av 1 000 dommar. Kriminalomsorga ventarein fortsatt nedgang i soningskøen i tida framover,med dei tiltaka som allereie er sette i verk. Pånoverande tidspunkt er det derfor ikkje for-målstenleg å opne nedlagde fengsel med lågaretryggingsnivå.

Sjå og omtale under programkategori 06.30.

Vilkår om fotlenke ved prøvelauslating


«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atvilkår om fotlenke kun skal være aktuelt dersomprøveløslatelse ellers ville ha blitt nektet.»


Vedtaket er følgt opp. Det ligg i mellombels§ 45 b i straffegjennomføringslova at kriminalom-sorga, dersom det framstår som eit nødvendigtryggingstiltak for ei forsvarleg prøvelauslating,kan fastsette at den som prøvelauslatast skal vereunderlagt elektroniske kontrolltiltak. Føresegnagjeld til 1. november 2020. Ved brev sendt 26. mai2020 har Justis- og beredskapsdepartementet bedtom at Kriminalomsorgsdirektoratet gjer det somer nødvendig for å sikre at reglen blir praktisertinnafor rammene av Stortingets vedtak.

Slå samen domstolar

Vedtak nr. 635, 28. mai 2020

«Stortinget ber regjeringen komme til Stortingetmed en egen sak før sammenslåing av tingretteri Østfold og på Romerike eventuelt gjennomføres,og at sammenslåing av disse tingrettene stilles ibero frem til saken er behandlet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:54 S (2019–2020) og Innst. 301 S(2019–2020).

Vedtaket er under behandling. Regjeringa vil ihaust leggje fram ei eiga sak for Stortinget. Pro-sessane i Østfold og på Romerike er sette på ventinntil Stortinget har behandla saka.


Lovforslag for å sikre deling av registerinformasjon

Vedtak nr. 669, 10. juni 2020

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag for å sikre at relevant registerinforma-sjon deles mellom offentlige forvaltningsorganfor å avdekke og forhindre kriminalitet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDok. 8: 88 S (2019–2020) og Innst. 342 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. I september2020 vart eit framlegg til endringar i forvaltnings-lova m.m. sendt på høyring. Framlegget er ei delsoppfølging av utgreiinga til Forvaltningslovutvaleti NOU 2019: 5, og det går ut på å innføre nye ogutvida grunnlag for deling mellom forvaltningsor-gan av opplysningar som er omfatta av teieplikt.Førebygging og avdekking av kriminalitet er heiltsentrale omsyn som ligg til grunn for framlegget.Framlegget skal i utgangspunktet gjelde for allesom er omfatta av forvaltningslova, og det vilsåleis leggje til rette for større grad av samarbeidmellom ulike tenester og etatar. Høyringsfristener 1. desember 2020.

Oppfølging av etterretningslova


«Stortinget ber regjeringa sikre at Oslo tingretthar tilstrekkeleg med ressursar, tilgjengelegheitog kompetanse til å fylle oppgåva dei får gjennomden nye etterretningslova.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 80 L (2019–2020) og Innst. 357 L (2019–2020).

Regjeringa har følgt opp vedtaket og foreslått åløyve midlar til bygging av lokale i Oslo tingrettfor å behandle informasjon på graderingsnivå«STRENGT HEMMELIG» etter tryggingslova.


Oppretting av felles politistasjon med svensk politi på Magnormoen

Vedtak nr. 789, 19 juni 2020

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake påegnet måte med en plan, herunder økonomiskeog administrative konsekvenser, for å opprette enfelles politistasjon med svensk politi på Magnor-

moen. Utgifter for både svensk og norsk politi måfremkomme. Stortinget ber regjeringen samar-beide med svenske myndigheter om planen forbygget, innretning på politisamarbeidet og forde-ling av kostnader.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 127 S (2019–2020) og Innst. 360 S (2019–2020).

Vedtaket er under behandling. Politidirektora-tet skal utarbeide ein plan, medrekna økonomiskeog administrative konsekvensar, for å opprette einfelles politistasjon med svensk politi på Magnor-moen. Frist for planen er sommeren 2021.


Organisering av domstolar


«Stortinget ber regjeringen sørge for at domsto-lene er organisert og finansiert på en måte somivaretar de krav borgerne etter Grunnloven ogEMK har på å få avgjort sine saker for domsto-lene innen rimelig tid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er års-meldinga frå Noregs institusjon for menneskeret-tar, jf. Dok. 6 (2018–2019) og Innst. 78 S (2018–2019).

Regjeringa har følgt opp vedtaket gjennom for-slag til ei heilskaplig styrking av domstolane medtiltak knytt til digitalisering (Digitale domstolarII), endringar i domstolstrukturen, bemannings-auking og regelverk. Den auka løyvinga til beman-ning er knytt til ei felles satsing på aktørane i straf-fesakskjeda, kor midlane til ekstra dømmande stil-lingar inngår. Desse tiltaka vil samla sett bidra tilat domstolane er godt skodd til å avgjere sakerinnan rimeleg tid.


Rettshjelpsordninga


«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med denpågående utredningen av rettshjelpsordningenkomme tilbake til Stortinget med tiltak i oppføl-gingen av denne for å gjøre ordningen betre, mereffektiv og tref fsikker.»


Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket erDokument 8: 152 S (2017–2018) og Innst. 71 S(2018–2019).

Vedtaket er under behandling. Regjeringasette i oktober 2018 ned eit offentleg utval somskulle gjennomgå rettshjelpsordninga. Utvaletforeslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i stadenfor dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inne-ber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga,men med betydeleg bruk av eigeandelar tilpassabetalingsevna til mottakaren. Utvalet leverte eiutgreiing 30. april 2020. Utgreiinga vart sendt påhøyring med høyringsfrist 23. november 2020, ogetter det vil ho bli følgd opp i departementet.


Våpeneigarar


«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordanvåpeneiere som rammes av forbudet mot enkeltetyper halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L(2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lov-vedtak 34 (2017–2018).

Regjeringen har vurdert korleis våpeneigararsom blir råka av forbodet mot enkelte typar halv-automatiske rifler kan kompenserast. De våpenasom blir ramma, har høgst ulik verdi grunna varia-sjon i alder og våpenmodell. Ein individuell vurde-ring av kompensasjon vil derfor vere økonomiskadministrativt krevjande å administrere. Dersomein kompensasjon skulle bli gitt bør det i så fallvere etter ein standardsats og i form av ein mode-rat destruksjonspant. Politiet har ikkje sikre tal påkor mange som kan bli råka, men dei anslår attalet kan vere ca. 2 000. Uansett utgjer det eit litemindretal av dei halvautomatiske riflene som er iomløp. Regjeringa vil påpeike at forbodet ikkjeutgjer ein type inngrep som utløyser erstatnings-plikt for staten, og ein kompensasjonsordning vilkunne gi presedens for å etablere liknande ord-ningaer ved andre forbodsendringar. Det ligg der-for føre vektige grunnar som talar mot ein slikordning. Det har elles vore kjent sidan mars 2018at forbodet vil bli innført. Våpeneigarar har såleishatt god tid til å realisere verdien av dei våpenasom blir omfatta i utanlandske marknader eller tilå søkje om løyve på dei strenge vilkåra som gjeldfor å ha denne typen våpen. Regjeringa foreslårderfor at vedtak 529 blir oppheva, jf. forslag tilvedtak.

Offentleggjering av krenkande bilete av andre


«Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovfor-slag som tydeliggjør at det er ulovlig uten sam-tykke å dele eller på annen måte offentliggjørebilder av andre som har avslørende, nedverdi-gende eller krenkende karakter, og som eksplisittforbyr hevnporno, samt vurdere behovet for end-ring i strafferammen for denne typen lovbrudd.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:79 S (2017–2018) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Jan Bøhler, Lene Vågs-lid og Maria Aasen-Svensrud om ny straffebestem-melse som tydeliggjør at det er ulovlig å dele elleroffentliggjøre bilder som er avslørende, nedverdi-gende eller krenkende for den eller de som avbildesog som øker strafferammen for å spre denne typenbilder uten samtykke og Innst. 139 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Justis- ogberedskapsdepartementet sende 26. juni 2018 påhøyring forslag til lovendringar for å følgje oppvedtaket. Departementet tek sikte på å vurderebehovet for lovendring før utløpet av dennoverande stortingsperioden.

Alternativ til fengsling av barn


«Stortinget ber regjeringen utrede og legge framforslag til flere alternativer til å fengsle barn i for-bindelse med uttransportering etter utlendingslo-ven.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L(2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementetsende ei utgreiing og forslag til endringar i utlen-dingslova på høyring i desember 2019. Her vartdet blant anna foreslått endra reglar knytt til mel-deplikt og internering av barn. Departementet teksikte på å fremme ein lovproposisjon i 2021.

Einslege mindreårige asylsøkarar


«Stortinget ber regjeringen sørge for at det sna-rest etableres reelle alternativer til frihetsberø-velse av enslige mindreårige asylsøkere, som iva-retar hensynet til barnets beste.»



Vedtaket er under behandling. Departementetsende eit forslag på høyring i desember 2019. Hervart det blant anna foreslått endra reglar knytte tilmeldeplikt og internering av barn. Departementettek sikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020eller 2021.

Tvangsreturnering av barnefamiliar


«Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elek-tronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som etalternativ til frihetsberøvelse som internering avbarnefamilier som skal tvangsreturneres, slik atfrihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttessom en siste utvei når andre alternativer erutprøvd eller vurdert. Der myndighetene kom-mer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter åha prøvd eller vurdert andre alternativer, skalfrihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familie-internat som er familie- og barnevennlig, og somivaretar barnets behov. Det fremmes en sak forStortinget snarest mulig.»


Vedtaket er under behandling. Politidirektora-tet gjennomførte i 2018 ei utgreiing for departe-mentet. Departementet sende eit forslag på høy-ring i desember 2019. Her vart det blant anna fore-slått endra reglar knytte til meldeplikt og interne-ring av barn. Det vart også gjort greie for bruk avelektronisk kontroll (elektronisk fotlenke) utan atdet vart foreslått gjennomført. Departementet teksikte på å fremme ein lovproposisjon i 2020 eller2021.

Utvising og innreiseforbod – barn


«Stortinget ber regjeringen utrede og fremmeeventuelle forslag om endring av utlendingslovensom gjør det mulig for utlendingsforvaltningen åsupplere bruk av utvisning og innreiseforbudmed et bredere sett av reaksjonsformer når sær-lige forhold tilsier det, som hensynet til barnsbeste.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument8:42 S (2017–2018) Representantforslag fra stor-tingsrepresentantene Karin Andersen og Torhild

Bransdal om andre reaksjonsformer enn utvisningog innreiseforbud ved brudd på utlendingsloven ogInnst. 140 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Departementetsende eit forslag om endring i utlendingslovaknytt til utvising og tilleggstid for permanent opp-haldsløyve på høyring i mars 2020. Høyringsfris-ten var 5. juni 2020. Departementet tek sikte på åfremme ein lovproposisjon i 2020 eller 2021.

Styrking av lensmannskontor


«Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styr-king av de lensmannskontorene som står igjenetter gjennomføringen av politireformen.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale poli-tiet og Innst. 143 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Etter at regjeringa til-tredde i 2013 har budsjettet til politiet auka reeltmed 4,4 mrd. kroner, av dei har 3,3 mrd. vore pådriftsbudsjettet til politiet. Dette har blant annalagt grunnlaget for ei kraftig oppbemanning i poli-tiet og for gjennomføringa av politireforma. For2021 legg regjeringa til rette for å styrke nærvæ-ret ved dei geografiske einingane gjennom å fore-slå å auke løyvinga til politiet med 477,8 mill. kro-ner. Løyvinga tilsvarar ei vidareføring av dei mel-lombelse 400 politistillingane som blei oppretta isamband med Prop. 67 S (2019–2020). Løyvings-aukinga til stillingane foreslås som ei varigauking. Stillingane skal overførast til politidis-trikta når det ekstraordinære bemanningsbehovetsom følgjer av virusutbrotet har falt bort, og skal ihovudsak nyttas til å styrke dei geografiske drifts-einingane.

Personvernkommisjon


«Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet tilden varsla personvernkommisjonen inkluderereit særleg oppdrag om å vurdere stoda for person-vernet til barn, og å kome med tiltak for å styrkedette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:68 S (2017–2018) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande,Abid Q. Raja, Carl-Erik Grimstad, André N. Skjel-stad, Terje Breivik, Grunde Almeland, Jon Gunnes


og Ketil Kjenseth om tiltak for å ivareta barns per-sonvern og Innst. 174 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp. Regjeringa sette ned per-sonvernkommisjonen juni 2020, og det er fastsett imandatet at kommisjonen skal kartleggje korleispersonvernet til born og unge blir vareteke iNoreg.



«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp-følgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake tilStortinget med en vurdering av behovet for åendre regelverket slik at voldsoffererstatningsord-ningen omfatter voldsofre fra eldre saker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eitrepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneLene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), ogInnst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. Sjå samla svarunder vedtak nr. 590, 10. april 2018 under.



«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp-følgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsofferer-statningsordningen omfatter voldsofre fra eldresaker og gjenopptakelsessaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eitrepresentantforslag frå stortingsrepresentantaneLene Vågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svensrud, jf. Dokument 8:88 S (2017–2018), ogInnst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen.

Vedtaket er under behandling. NOU 2016: 9Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatninghar lege til oppfølging i departementet. Departe-mentet vurderte forslaget frå utvalet til ikkje åinnehalde dei nødvendige forenklingane og harderfor greidd ut andre og meir omfattande forslagtil lovendringar. Forslag til ei ny lov om erstatningfrå staten til dei som er blitt utsette for vald, vartsend på høyring 4. september. Høyringsfristen er4. desember 2020. I høyringsnotatet er det fore-slått at den nye lova skal få verknad for alle sakerder det blir søkt om erstatning frå staten etter atny lov trer i kraft. I tillegg er det foreslått at denøvre grensa for kor mykje som kan bli utbetalt ierstatning frå staten, skal få verknad for tidlegare

behandla saker der det ligg føre dom om erstat-ning. Regjeringa tek sikte på å leggje fram propo-sisjon med forslag til ny lov for Stortinget i 2021.Sjå nærmare omtale under programkategori06.70.

Diskriminering – kjønnsuttrykk

Vedtak nr. 698, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åutvide straffelovens bestemmelser om hatefulleytringer, hatkriminalitet og diskriminering slikat de også omfatter hatefulle ytringer som frem-settes, eller diskriminering som utøves, på grunnav en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidenti-tet.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:109 S (2017–2018) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Anette Tretteberg-stuen, Kari Henriksen, Masud Gharahkhani, LeneVågslid, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen-Svens-rud om å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykki straffelovbestemmelsene om diskriminering og hat-kriminalitet og Innst. 238 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp gjennom Prop. 66 L(2019–2020).

Kjøp av seksuelle tenester

Vedtak nr. 699, 7. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av straffeloven som sikrer at forsøk påkjøp av seksuelle tjenester er straffbart.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:123 S (2017–2018) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Jorunn GleditschLossius, Knut Arild Hareide, Geir Jørgen Bekkevoldog Trude Brosvik om å sikre at forsøk på kjøp avseksuelle tjenester er straffbart og Innst. 236 S(2017–2018).


Utanlandsopphald

Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøringav hjemler i straffeloven som holder foreldreansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopp-hold mot sin vilje.»


Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S(2017–2018) frå justiskomiteen om tiltak motsosial kontroll og æresvald.

Vedtaket er under behandling. Regjeringasette i februar 2019 ned ei ekspertgruppe for å giråd om korleis ein kan førebyggje at barn og ungeblir etterlatne i utlandet utan at dei ønskjer det.Ekspertgruppa overleverte rapporten i mars 2020.Ekspertgruppa tilrår at det setjast ned eit eksterntjuridisk utval som skal gå gjennom det samlaregelverket på feltet. Rapporten peikar blant annapå ulike strafferettslege problemstillingar somkan inngå i ei slik ekstern juridisk utgreiing. Jus-tis- og beredskapsdepartementet vil i samråd medandre berørte departement vurdere korleis tilrå-dingane i rapporten skal følgjast opp.

Eige lovverk for Statens barnehus

Vedtak nr. 795, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om eteget lovverk for Statens barnehus som sikrer iva-retakelse av hele mandatet til Statens barnehus.»


Vedtaket er under behandling. Arbeidet med ågjere Statens barnehus så godt som mogleg føl-gjer opptrappingsplanen mot vald og overgrepmot barn og dei tiltaka som er knytte til denne.Dette gjeld både arbeidet med å vurdere behovetfor eit eige lovverk for å vareta mandatet, og annaregelverksarbeid. Politidirektoratet har engasjertNOVA/OsloMet til å gjere ei evaluering av ord-ninga med barnehusa. Evalueringa vart sett igang hausten 2019, og vil vere klar i løpet av våren2021. Før denne evalueringa er ferdig vil departe-mentet ikkje sette i gang med å vurdere eit eigelovverk knytt til barnehusa.

Regelverk for teieplikt, opplysningsplikt og opplys-ningsrett – vald og overgrep

Vedtak nr. 798, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen utrede, for så åfremme et lovforslag, for å revidere og samordneregelverket knyttet til taushetsplikt, opplysnings-plikt og opplysningsrett, herunder reglene om

samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samtreglene om samtykke, slik at flere saker som gjel-der vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følgesopp på en god måte.»


Vedtaket er under behandling. Departementethar i september 2020 sendt på høyring et framleggtil endringar i forvaltningslova m.m. Dette fram-legget er ei dels oppfølging av utgreiinga til For-valtningslovutvalet i NOU 2019: 5, og det går ut påå innføre nye og større grunnlag for deling mel-lom forvaltningsorgan av opplysningar som eromfatta av teieplikt. Framlegget skal i utgangs-punktet gjelde for alle som er omfatta av forvalt-ningslova, og det vil såleis leggje til rette forstørre grad av samarbeid mellom ulike tenesterog etatar. Eit slikt utvida lovgrunnlag for deling avopplysningar som er omfatta av teieplikt, medfø-rer at ein i mindre grad blir avhengig av sam-tykke.

Vidare er det òg gjennomført ei utgreiing somi eit heilskapleg perspektiv tek føre seg tema teie-plikt, opplysningsplikt og opplysningsrett innanfordet offentlege. Denne utgreiinga vil bli send påhøyring i 2020, og dette skal resultere i eit utkasttil ein praktisk oppbygd og autoritativ rettleiar tilbruk på tvers av ulike sektorar. Det skal her slåasttydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opp-lysningsplikt og opplysningsrett skal forståast ogpraktiserast. Ein heilt sentral faktor som låg tilgrunn for dette arbeidet, var arbeidet mot vald ogandre overgrep som rammar barn og unge.

Mishandlingsføresegna


«Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i for-valtningen i saker angående utlendingsloven§ 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) eri tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbaketil Stortinget så raskt som mulig de vurderingerog eventuelle endringer som er gjort.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017–2018).

Oppmodingsvedtaket følgt opp i Prop. 40 L(2019–2020).


Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål


«Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor-tingsmelding om sikring av utviklingshemmedesmenneskerettigheter der erfaringene med verge-målsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lov-endringer som sikrer den enkelte vergetrengendesmedbestemmelse og rettssikkerhet.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket erInnst. 377 S (2017–2018).

Vedtaket er under behandling. Verjemål blirbehandla i meldinga i samsvar med ordlyden ioppmodingsvedtaket. Som følgje av virusutbrotettek regjeringa sikte på å leggje frem meldingavåren 2021. Sjå elles omtalen av oppmodingsved-tak nr. 894 i Prop. 1 S for Kulturdepartementet.

Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter


«Stortinget ber regjeringen så raskt som muliglegge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS)ved UiT Norges arktiske universitet kan utføreDNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth,Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, SandraBorch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og LeneVågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisksenter og Innst. 390 S (2017–2018).

Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og bered-skapsdepartementet og Kunnskapsdepartementeti samarbeid med Helse- og omsorgsdepartemen-tet har gitt Politidirektoratet og Universitetet iTromsø i oppdrag på sine ansvarsområder å leg-gje til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) kanutføre DNA-analysar for strafferettspleien. Måleter at RGS kan byrje å levere analysar våren 2021.Status skal omtalast i årsrapportane for 2020.

IKT-løysingar knytte til rettsgenetiske tenester


«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atman utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løs-ninger, slik at politiet/Kripos kan kommuniseremed flere leverandører av rettsgenetiske tjenes-ter.»


Vedtaket er følgt opp ved at Justis- og bered-skapsdepartementet i samarbeid med Helse- ogomsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte-mentet har gitt Politidirektoratet (POD) i oppdragpå sitt ansvarsområde å leggje til rette for at Retts-genetisk senter (RGS) skal kunne utføre DNA-analysar for strafferettspleien. Målet er at RGSkan starta opp med å levere analysar våren 2021.Status skal omtalast i årsrapporten for 2020.

Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter


«Stortinget ber regjeringen legge til rette for atRettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til25 prosent av de analysene det er behov for.»


Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskapsde-partementet, Helse- og omsorgsdepartementet ogKunnskapsdepartementet held fram med arbeidetmed å leggje til rette for at RGS kan levere frå 10til 25 prosent av analysane det er behov for.


Krenkingar av representantar frå andre statar


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:88 L (2015–2016) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell,Audun Lysbakken, Heikki Eidsvoll Holmås ogSnorre Serigstad Valen om opphevelse av straffelo-ven § 184 bokstav a vedrørende krenkelser av repre-sentanter fra andre stater og Innst. 85 L (2016–2017).



Tilbod tunge narkotikamisbrukarar


«Stortinget ber regjeringen om å komme til Stor-tinget på egnet måte med en vurdering av detsamlede straffereaksjons- og behandlingstilbudetfor tunge narkotikamisbrukere, og om innretnin-gen av disse bør endres»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erInnst. 75 S (2016–2017), jf. Dokument 8: 109 S(2015–2016).

Vedtaket er følgt opp. Ein rapport frå utgreia-rane Oslo Economics og Tyrili FoU viser at sam-handlingsstrukturane og informasjonsdelingamellom kriminalomsorga og forvaltningsaktør-ane må betrast på fleire område. Justis- og bered-skapsdepartementet vil følgje opp rapporten påeigna måte.

Evaluering av salærsatsen


«Stortinget ber regjeringen evaluere endringenav salærforskriften hva gjelder godtgjørelse vedreisefravær i løpet av tre år og komme tilbake tilStortinget på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 1 S (2016–2017) og Innst. 6 S (2016–2017)frå justiskomiteen.

Vedtaket er fulgt opp. Forskriftsendringa knytttil godtgjersle ved reisefråvære tredde i kraft 1.januar 2017. Eksterne konsulentar har på oppdragfrå Justis- og beredskapsdepartementet evaluertendringa. Evalueringa vart levert våren 2020. Eva-lueringa har ikkje avdekka at endringa om godt-gjersle ved reisefråvær har hatt konkrete konse-kvensar for rettsstryggleiken, men konkluderermed at endringa har hatt negative effektar. Detpeikast særskilt på at domstolanes tilgang til sak-kunnige har blitt noko meir utfordrande. Barne-og familiedepartementet vil vurdere tilgangen tilbarnefaglige sakkunnige, mellom anna i arbeidetmed å vidareutvikle utdanningsprogram og regis-teret for barnefaglige sakkunnige. Justis- ogberedskapsdepartementet vil vurdere andre tiltakfor å betre domstolanes tilgang til sakkunnige.

Korrupsjonsføresegnene i straffelova


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omendring av straffeloven som innebærer at forovertredelser av straffelovens korrupsjonsbestem-melser kan foretaket også straffes når handlin-gen er utført av noen som gjennom sine forbindel-ser med selskapet må assosieres med det. Det måvurderes straffefrihet for selskap som har gjortdet de kan for å forebygge korrupsjon.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erInnst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen omutvida ansvar for ansvaret selskap har for korrup-sjonshandlingar.

Vedtaket er under behandling. Justis- ogberedskapsdepartementet har gitt ein fagperson ioppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla ogkomme med forslag til lovendringar. Rapporten viltruleg bli send på høyring i 2020.

Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake tilStortinget med et forslag om å utvide mulighetentil å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet tiltilfeller ved brudd på besøksforbud.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erInnst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen omOpptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling. På bakgrunn avdei menneskerettsleige spørsmåla vedtaket reiser,har departementet venta på ei ekstern nordiskutgreiing om menneskerettslege rammer for kon-takts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publi-sert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vur-dere behovet for lovendringar i løpet av den inne-verande stortingsperioden. Bruk av ordninga medomvend valdsalarm er ressurskrevjande og for-drar eit tett samarbeid mellom politiet og teneste-apparatet elles. Mange av dei potensielle «bruka-rane» av omvend valdsalarm har tilleggsproble-matikk utover at dei utgjer ein trussel for den somer utsett for vald.


Besøksforbod


«Stortinget ber regjeringen komme tilbake medforslag om å utvide muligheten til å ilegge besøks-forbud utover ett år, og utrede muligheten for åilegge besøksforbud med begrensninger til åbevege seg i et større geografisk område.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erInnst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen omOpptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021).

Vedtaket er under behandling. Ein viser tilomtale under vedtak nr. 630, 25. april 2017.

Au pair


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om enlovendring som sikrer at familier ikke får mottaau pair dersom en person i familien er ilagtstraff, eller særreaksjon for forhold som kan føretil fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og KarinAndersen om avvikling av aupair-ordningen ogstrengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytterau pairer og Innst. 305 S (2016–2017).

Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).

Au pair


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om enlovendring for å sikre at vertsfamilier som grovteller gjentatte ganger bryter lover eller regler somskal beskytte au pairer, kan miste retten til å haau pair for alltid.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:54 S (2016–2017) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og KarinAndersen om avvikling av aupairordningen ogstrengere reaksjoner mot vertsfamilier som utnytterau pairer og Innst. 305 S (2016–2017).

Vedtaket er følgt opp i Prop. 49 L (2019–2020).

EOS-kontrollova


«Stortinget ber regjeringen så snart som muligkomme med forslag til en endring i of fentleglova§ 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS-kontrolloven.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erInnst. 431 L (2016–2017) frå kontrollog konstitu-sjonskomiteen om endringar i EOS-kontrollova.

Vedtaket er under behandling. Justis- ogberedskapsdepartementet sende 4. juli 2018 påhøyring eit utkast til endringar i offentleglova. Eittav forslaga der er ei slik endring i offentleglova § 5som Stortinget har bede om. Det er førebels ikkjefremma noko lovforslag for Stortinget etter dennehøyringa. Departementet tek sikte på å fremje einlovproposisjon som følgjer opp vedtaket i løpet av2020, uavhengig av dei andre forslaga i høyrings-saka omtala over.

Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige asylsøkarar


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag omlovfesting av ansvaret for enslige mindreårigeasylsøkere, hvilken omsorg disse barna har kravpå og hvilke krav som stilles til mottak med ens-lige mindreårige asylsøkere.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:100 S (2016–2017) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Rigmor AndersenEide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevoldog Kjell Ingolf Ropstad om styrket innsats mot atbarn utnyttes i menneskehandel og Innst. 397 S(2016–2017).

Vedtaket er under behandling. Forslag til lov-og forskriftsendringar som følger opp oppmo-dingsvedtaket, vart sende på høyring i desember2019, og departementet tek sikte på å fremme einProp. L. i løpet av første halvdel av 2021.

Lagring av IP-data


«Stortinget ber regjeringen utrede om det retts-lige handlingsrommet for generell lagring av IP-adresser og relevant trafikkdata bør utvides, somet nødvendig virkemiddel i kampen mot krimi-


nalitet, herunder overgrep mot barn. Utrednin-gen må inkludere hvordan hensynet til person-vern og internasjonale forpliktelser kan ivare-tas.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument8:126 S (2016–2017) Representantforslag fra stor-tingsrepresentantene Knut Arild Hareide, KjellIngolf Ropstad og Hans Fredrik Grøvan om utvidetlagringsplikt av IP-adresser for å beskytte barn motovergrep og Innst. 407 S (2016–2017).

Vedtaket er under behandling. Departementetarbeider med å greie ut generell lagringsplikt forIP-adresser. I samband med dette må ein bl.a. vur-dere om tiltaket kan gjennomførast innanforramma av Grunnlova og Noregs internasjonaleforpliktingar. Vidare må ein vurdere korleis ei sliklagringsplikt kan bli effektiv på tvers av ulike tek-niske løysingar som internettilbydarar nyttar, sær-leg ulike teknikkar som gjer at mange abonnentarkan nytte den same IP-adressa samstundes.

Omvend valdsalarm


«Stortinget ber regjeringen utrede om omvendtvoldsalarm bør kunne benyttes som et straffepro-sessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk ogkomme tilbake til Stortinget på egnet måte medeventuelle forslag om dette.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:108 S (2016–2017) Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid,Stine Renate Håheim, Lise Christoffersen, SonjaMandt, Tove Karoline Knutsen, Christian TynningBjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingeni reetableringsfasen for personer utsatt for vold inære relasjoner og Innst. 475 S (2016–2017).

Vedtaket er under behandling. På bakgrunn avdei menneskerettslege spørsmåla vedtaket reiser,har departementet venta på ei ekstern nordiskutgreiing om menneskerettslege rammer for kon-takts- og opphaldsforbod. Utgreiinga vart publi-sert i juli 2019. Departementet tek sikte på å vur-dere behovet for lovendringar i løpet av den inne-verande stortingsperioden. Sjå også omtale avvedtak nr. 630 og 631, 25. april 2017.


Lokale til sosial dumping


«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om åendre straffeloven slik at den som leier ut lokalerog forstår at lokalet blir brukt til sosial dumpingeller utviser grov uaktsomhet i denne sammen-heng, skal kunne straffes.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:117 S (2014–2015) Representantfor-slag frå stortingsrepresentantane Jenny Klinge ogPer Olaf Lundteigen om endring av straffelova slikat utleigar kan haldast ansvarleg ved ulovleg verk-semd i lokale som blir leigd ut og Innst. 63 S (2015–2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har iInnst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppføl-ginga har teke usedvanleg lang tid.


Religiøse leiarar

Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

«Religiøse ledere som gjennom sin virksomhetbidrar til å svekke integreringen, bør ikke få inn-vilget oppholdstillatelse.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:37 S (2015–2016) Representantforslagfra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre,Trond Helleland, Harald T. Nesvik, Knut ArildHareide, Marit Arnstad og Trine Skei Grande omet felles løft for god integrering.

Vedtaket blir følgt opp gjennom at utlendings-forvaltninga vil bli instruert om korleis dei skalpraktisere gjeldande reglar om bortvising avomsyn til indre tryggleik og offentleg orden. I til-felle der det er grunnlag for bortvising, er detogså grunnlag for å avslå ein søknad om opp-haldsløyve som elles ville blitt innvilga, også forreligiøse leiarar.

Det bør også nemnast at personar som er ilagtinnreiseforbod til Schengen-området som følgjeav oppføring på Danmarks sanksjonsliste for reli-giøse forkynnarar («Den nationale sanktions-liste»), ikkje vil få løyve til innreise eller opphald iNoreg.


Tilsyn med drift av asylmottak


«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhen-gig tilsynsordning for asylmottaksdrift.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erMeld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015–2016).

Vedtaket er under behandling. Ei eventuell eta-blering av uavhengig tilsyn for asylmottak kan hastore økonomiske og administrative konse-kvensar, og UDI fører i dag også kontroll medasylmottak gjennom kontraktsoppfølging. Det erderfor viktig at vedtaket er grundig greidd ut.


Foreldingsreglar


«Stortinget ber regjeringen fremme sak om forel-delsesregler for forsettlige handlinger som hardøden til følge.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erDokument 8:4 L (2014–2015) Representantforslagfrå stortingsrepresentantane Jenny Klinge ogHeidi Greni om fjerning av foreldingsfristen forbrot på straffelova § 148 første ledd første punk-tum andre straffalternativ (mordbrannparagrafen)og Innst. 172 L (2014–2015).


Kompensasjonsordning 110-sentralar


«Stortinget ber regjeringen utforme en kompen-sasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagtmed ny struktur, og komme tilbake til Stortingetmed forslag til en slik ordning på egnet måte.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erProp. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014–2015).

Vedtaket er under behandling. Justis- ogberedskapsdepartementet vurderer om det skalutformast ei kompensasjonsordning for 110-sen-tralar som blir lagde ned som følgje av at opera-sjonssentralane til politiet og 110-sentralane tilbrannvesenet blir samlokaliserte. Prinsipielt setter det eit kommunalt ansvar å etablere og drifteslike sentralar. Det er allereie løyva betydelegemidlar til samlokalisering for å skape ei betre nød-meldingsteneste til befolkninga, og denne samlo-kaliseringa er gjennomført og under planlegging.


Sivilombodsmannen


«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendigelovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolleoverfor forvaltningen ved å tillate at Sivilom-budsmannen opptrer som hjelpeintervenient vedsøksmål.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, erdokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S(2012–2013).

Vedtaket er under behandling. Justis- ogberedskapsdepartementet har sendt på høyringeit forslag for å følgje opp vedtaket.


Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap. BetegnelseRegnskap

2019Saldert

budsjett 2020Forslag

2021Pst. endr.

20/21

Administrasjon

400 Justis- og beredskapsdepartementet 581 733 595 424 601 525 1,0

Sum kategori 06.10 581 733 595 424 601 525 1,0

Rettsvesen

61 Høyesterett 115 834 116 138 121 027 4,2

410 Domstolene 2 689 062 2 705 005 2 850 090 5,4

414 Forliksråd og andre domsutgifter 272 879 268 484 286 636 6,8

Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4

Straffegjennomføring og konfliktråd

430 Kriminalomsorgen 4 892 091 5 186 962 5 126 660 -1,2

432 Kriminalomsorgens høgskole og utdan-ningssenter 254 653 191 272 179 195 -6,3

433 Konfliktråd 174 316

Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9

Politi og påtalemyndighet

440 Politiet 20 311 244 20 262 802 20 361 304 0,5

442 Politihøgskolen 658 843 633 984 631 994 -0,3

444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 905 926 982 580 967 936 -1,5

445 Den høyere påtalemyndighet 270 427 277 795 300 999 8,4

446 Den militære påtalemyndighet 8 928 9 058 9 079 0,2

448 Grensekommissæren 5 887 5 745 5 762 0,3

Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5

Redningstjenesten, samfunnssikker-het og beredskap

451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 814 455 1 573 440 1 570 000 -0,2

452 Sentral krisehåndtering 25 454 26 849 26 927 0,3

453 Sivil klareringsmyndighet 33 349 32 527 47 123 44,9

454 Redningshelikoptertjenesten 2 335 788 3 015 384 2 659 395 -11,8

455 Redningstjenesten 431 057 431 875 453 996 5,1

456 Nød- og beredskapskommunikasjon 749 840

457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 396 684 370 306 363 768 -1,8

Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0


Andre virksomheter

460 Spesialenheten for politisaker 49 169 48 316 54 297 12,4

466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 169 991 1 068 646 1 224 855 14,6

467 Norsk Lovtidend 4 979 4 404 4 492 2,0

468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 17 867 20 230 17 500 -13,5

469 Vergemålsordningen 372 401 398 393 374 966 -5,9

Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8

Statens sivilrettsforvaltning, retts-hjelp, erstatningsordninger m.m.

470 Fri rettshjelp 630 524 677 293 668 312 -1,3

471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning 170 189 203 076 205 894 1,4

473 Statens sivilrettsforvaltning 345 328 436 621 403 512 -7,6

474 Konfliktråd 171 987 174 618 -100,0

475 Bobehandling 117 798 155 824 157 888 1,3

Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9

Svalbardbudsjettet m.m.

480 Svalbardbudsjettet 305 834 385 808 377 978 -2,0

481 Samfunnet Jan Mayen 56 108

Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5

Beskyttelse og innvandring

490 Utlendingsdirektoratet 2 173 077 2 166 493 2 085 365 -3,7

491 Utlendingsnemnda 282 947 297 941 293 603 -1,5

Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5

Sum utgifter 41 566 225 42 723 293 42 662 502 -0,1

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21


Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr)

Kap./post Betegnelse

Regnskap2019

Saldertbudsjett 2020

Forslag2021

Pst. endr.20/21

Administrasjon


Sum kategori 06.10 5 699 6 631 6 809 2,7

Rettsvesen

3410 Domstolene 356 498 289 348 359 697 24,3

Sum kategori 06.20 356 498 289 348 359 697 24,3


3430 Kriminalomsorgen 141 711 120 772 120 501 -0,2

3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 3 091 1 087 1 117 2,8

3433 Konfliktråd 746

Sum kategori 06.30 144 802 121 859 122 364 0,4


3440 Politiet 1 904 257 2 250 733 2 419 399 7,5

3442 Politihøgskolen 51 985 36 093 37 062 2,7

3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 14 756 17 640 18 204 3,2

3445 Den høyere påtalemyndighet 3 000 3 096 2 142 -30,8

Sum kategori 06.40 1 973 998 2 307 562 2 476 807 7,3

Redningstjenesten, samfunnssik-kerhet og beredskap

3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 212 268 751 001 742 094 -1,2

3454 Redningshelikoptertjenesten 26 627 27 479 28 358 3,2

3455 Redningstjenesten 6 841



Sum kategori 06.50 905 392 812 295 800 175 -1,5

Andre virksomheter

3469 Vergemålsordningen 4 183 4 295 4 411 2,7

Sum kategori 06.60 4 183 4 295 4 411 2,7

Statens sivilrettsforvaltning, retts-hjelp, erstatningsordninger m.m.

3470 Fri rettshjelp 7 535 9 447 9 722 2,9


3473 Statens sivilrettsforvaltning 593 5 5 0,0

3474 Konfliktråd 2 566 723 -100,0

Sum kategori 06.70 10 694 10 175 9 727 -4,4



01 Refusjoner og andre inntekter 6 502

Sum kategori 06.80 6 502


3490 Utlendingsdirektoratet 404 445 539 066 383 253 -28,9

Sum kategori 06.90 404 445 539 066 383 253 -28,9

Sum programområde 06 3 805 711 4 091 231 4 169 745 1,9

Sum inntekter 3 805 711 4 091 231 4 169 745 1,9

(i 1 000 kr)

Kap./post Betegnelse

Regnskap2019

Saldertbudsjett 2020

Forslag2021

Pst. endr.20/21

Del IINærmare om budsjettforslaget


2 Nærmare om budsjettforslaget

Programområde 06 Justissektoren

Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

Innleiing

Justis- og beredskapsdepartementet har ansvarfor rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påta-lemakta, redningstenesta, samfunnstryggleik ogberedskap, utlendingsforvaltninga m.m. Justis- ogberedskapsdepartementet er samordningsdepar-tement for norsk politikk i polarområda og for

svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdeparte-mentet har eit særleg ansvar for å medverke til eitoversiktleg lovverk med samanheng og god lovs-truktur. Alle lovforslag utanom dei som gjeld skat-telover, skal leggjast fram for Justis- og bered-skapsdepartementet for lovteknisk gjennomgang.Justis- og beredskapsdepartementet gir òg råd tilandre departement om lovarbeid.

(i 1 000 kr)

Post-gr. BetegnelseRegnskap

2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 512 884 512 027 518 040 1,2

50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 42 551 56 193 55 469 -1,3

70–89 Overføringer til private 26 298 27 204 28 016 3,0

Sum kategori 06.10 581 733 595 424 601 525 1,0

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21



Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Driftsutgifter

Løyvinga dekker lønn og godtgjersle til tilsette idepartementet og lønns- og driftsutgifter til råd ogutval. Løyvinga skal òg dekke driftsutgifter i til-legg til investeringar og utviklingstiltak. Unntaks-vis kan løyvinga på posten brukast til enkeltedriftsutgifter i domstolane og ytre etat.

Talet på årsverk som er lønte på kap. 400, post01, per 31. desember 2019, var 301,1 (ekskl. til-sette i permisjon utan lønn).

I tillegg til årsverka som er lønte på kap. 400,er om lag 26 årsverk i departementet lønte påandre budsjettkapittel under Justis- og bered-skapsdepartementet. I 2020 er om lag seks perso-nar beordra til arbeid i departementet, eller deihospiterer i departementet.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingapå kap. 400, post 01, mot meirinntekter på kap.3400, post 01, jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på479,5 mill. kroner.

Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres

Sektorprinsippet i norsk forskingspolitikk inneberat departementet har eit overordna ansvar for for-sking i sin sektor og på sine ansvarsområde.Departementet har både eit ansvar for langsiktigforsking for sektoren – det breie sektoransvaret –og eit ansvar for forsking som skal dekke behovetdepartementet sjølv har for kunnskap som kandanne grunnlag for politikkutvikling og forvalt-ning.

Løyvinga på post 23 skal bli brukt til forsking,til oppfølging av stortingsmeldingar eller offent-lege utgreiingar og til evalueringar og anna inn-henting av kunnskap på justis-, innvandrings- ogberedskapsfeltet. Justis- og beredskapsdeparte-mentet prioriterer forsking som styrkjer arbeidetmed å nå langsiktige og overordna mål for sekto-ren.

I 2020 vart det gitt ei løyving på om lag 34,6mill. kroner på posten. Ei stor del handlar om digi-tal tryggleik, inkludert ei årleg tildeling til Centerfor Cyber and Information Security ved NTNU ogei årleg tildeling til Simula@UiB. I tillegg vart detmellom anna gitt tildeling til prosjekt innan brann-forsking, vald i nære relasjonar, førebygging avvald og overgrep mot barn, områdegjennomgangav styring av politi- og lensmannsetaten, samdutgreiing av ny straffeprosesslov.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 3 mill.kroner til forsking og utvikling innan tiltak mothatkriminalitet. Jf. og omtale av tiltak mot hatkri-minalitet under kap. 440, post 01.


Post 50 Norges forskningsråd

Noregs forskingsråd (Forskingsrådet) er ein sen-tral aktør i det norske forskings- og innovasjons-systemet og eit viktig verkemiddel for å nå dei for-skingspolitiske måla til regjeringa. Regjeringa harfastsett fem mål for Noregs forskingsråd. Desseer– auka vitskapeleg kvalitet– auka verdiskaping i næringslivet– møte store samfunnsutfordringar– eit velfungerande forskingssystem

(i 1 000 kr)

Post BetegnelseRegnskap

2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 479 933 477 434 479 519

23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres 32 951 34 593 38 521

50 Norges forskningsråd 42 551 56 193 55 469

70 Overføringer til private 11 506 12 315 12 651

71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 14 792 14 889 15 365

Sum kap. 0400 581 733 595 424 601 525


– god rådgiving

Måla er felles for alle departementa. Kunnskaps-departementet har i samarbeid med departe-menta og Forskingsrådet utarbeidd eit styrings-system for departementa si styring av Forskings-rådet. Justis- og beredskapsdepartementet styrermidlane til Forskingsrådet i tråd med dette. Detsamla resultatet av verksemda til Forskingsrådet i

2019 er omtalt i budsjettproposisjonen til Kunn-skapsdepartementet for 2021.

Løyvingane frå Justis- og beredskapsdeparte-mentet til Forskingsrådet skal i all hovudsak tavare på det breie sektoransvaret for forsking ogbidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsopp-bygging innanfor sektorområda til departementet,der Forskingsrådet er programstyrar.

Forskinga i programma som er nemnde i tabellenover, har gitt ny og viktig kunnskap om spørsmålknytte til digital tryggleik, samfunnstryggleik ogberedskap, migrasjon og norsk europapolitikk.Innanfor området samfunnstryggleik er det noblitt bygt større kapasitet og samanheng i for-skinga ved at større og langsiktige forskingspro-sjekt har fått finansiering. Programma i For-skingsrådet bidrar vidare til god arbeidsdelingmellom nasjonale, nordiske og europeiske kon-kurransearenaer gjennom at innsatsområde ogutlysingar blir koordinerte. Dette gir gode sam-spelseffektar og bidrar til at norske miljø hevdarseg godt i konkurransen om internasjonale for-skingsmidlar.

I 2020 vart det gitt ei samla tildeling på om lag56 mill. kroner til prosjekta som er oppførte itabellen over.

I samband med at Noreg skal delta i ny peri-ode for EU-programmet Horisont Europa, blir detforeslått å redusere løyvinga med 2,2 mill. kronermot ei tilsvarande auke på Kunnskapsdeparte-mentets budsjett.


Post 70 Overføringer til private

Løyvinga skal dekke tilskot til Norsk senter forinformasjonstryggleik (NorSiS), som del av arbei-det som departementet gjer for å førebu IKT-tryg-ging i sivil sektor.

Vidare skal løyvinga dekke tilskot til HumanRights Service (HRS) på 1,8 mill. kroner. Tilskotetskal medverke til å gi betre kunnskap om innvand-ring og integrering i befolkninga, inkludert kunn-skap om moglegheiter og utfordringar i dennesamanhengen. Tilskotet vidareførast som følgje avei avtale i Stortinget om tilskot til ideelle organisa-sjonar.


Post 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Løyvinga skal dekke Noregs tilskot/kontingentartil internasjonale organisasjonar og samarbeid påsaksområda til Justis- og beredskapsdepartemen-tet, i hovudsak desse:– Den internasjonale domstolen i Haag– Haagkonferansen for internasjonal privatrett– World Intellectual Property Organization

(WIPO)– Det internasjonale instituttet i Roma for eins-

arta privatrett (UNIDROIT)– The Group of States Against Corruption

(GRECO)– tilskot til Rådssekretariatet og Fellesorganet i

samband med Schengen-samarbeidet– Interoperability Solutions for European Public

Administration (ISA)– Austersjøområdet– Sikrare internett pluss

Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs forskingsråd i 2019

Prosjekt Beløp (mill. kr) 2019-tal

SAMRISK II 21

VAM 2 (velferd, arbeid og migrasjon) 7

IKTPLUSS 13

EUROPA 1,551

Sum 42,5


– Nordisk samarbeidsråd for kriminologi– finansielt bidrag til kommisjonen for deltaking

i Schengen-komiteane– The European Network and Information

Security Agent (ENISA)

Regjeringa foreslår ei løyving posten på15,4 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter

Post 01 blir brukt til å føre inntekter frå kantinasom departementet driv i Nydalen, refusjonarknytte til rolla departementet har som program-partnar i EØS-midlane, og ymse inntekter. Desseinntektene varierer årleg. Refusjonar frå Utanriks-departementet for den ODA-godkjende delen på 3prosent av bidraget til World Intellectual Propertyutgjer om lag 100 000 kroner av inntektene.

Regjeringa foreslår at meirinntektene på kap.3400, post 01, kan brukast til å overskride løy-vinga på kap. 400, post 01, tilsvarande, jf. forslag tilvedtak.


Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter

Visse utgifter knytte til reintegrering av personarsom blir returnerte til opphavslandet eller til tred-jeland, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur,returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvalt-ninga i sentrale opphavs- og transittland og vel-ordna migrasjon, kan godkjennast som offisiellinternasjonal bistand ifølgje statistikkdirektiva tilOECD/DAC.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 1mill. kroner, jf. omtale under kap. 400, post 23.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Diverse inntekter 4 699 5 631 5 782

02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 000 1 000 1 027

Sum kap. 3400 5 699 6 631 6 809


Programkategori 06.20 Rettsvesen



1 Innleiing

Programkategori 06.20 omfattar Høgsterett, lag-mannsrettane, tingrettane, Oslo byfutembete,jordskifterettane, forliksråda, Finnmarkskommi-sjonen, Utmarksdomstolen for Finnmark og Dom-stoladministrasjonen.

Målet for programkategori 06.20 Rettsvesen errettstryggleik.

Domstolane er den tredje statsmakta, og deihar ei sentral rolle i ein rettsstat med å sikre rettarog vere konfliktløysar. Tilgjengelege og effektivedomstolar som tek avgjerder med høg kvalitetinnan rimelig tid, er avgjerande for rettstrygglei-ken til den enkelte. Domstolane skal vere uavhen-gige og upartiske, og arbeidet skal vere prega avopenheit og integritet.

Forliksråda er det lågaste leddet i domstol-strukturen, og dei er eit rimeleg alternativ for åsikre rettstryggleiken til den enkelte.

Saksavviklinga i domstolane er i 2020 prega avsmittevern tiltaka som følgje av virusutbrotet.Verksemda til domstolane er normalt prega av

fysisk oppmøte for alle aktørar. Regjeringa har satti verk ein rekke tiltak for å avhjelpe konse-kvensane av virusutbrotet. Domstolane vart i 2020styrkt i samband med revidert nasjonalbudsjett ogøkonomiske tiltak i møte med virusutbrotet. Dom-stolane fekk midlar til teknisk utstyr (35 mill. kro-ner) for at fleire rettsmøte skal kunne gjennomfør-ast ved hjelp av fjernmøteteknologi. Domstolanefekk også tilleggsløyving til midlertidige dommar-stillingar og leige av lokale for å redusererestansar og auke takten i saksavviklinga (39 mill.kroner). Midlertidige tilpassingar i prosessregel-verket har òg vore viktig for å oppretthalde for-svarleg og rettstrygg verksemd i domstolane. I2021 blir ei sentral oppgåve for domstolane å opp-retthalde normal saksavvikling og byggje nedrestansane som blei opparbeida våren 2020. Regje-ringa foreslår ei heilskapleg satsing på domsto-lane i form av ny domstolstruktur, auka digitalise-ring og ressursar til bemanning. Satsinga vilkunne sette domstolane i stand til å møte utfor-dringane i 2021 og framover.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4

Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

61 Høyesterett 115 834 116 138 121 027 4,2

410 Domstolene 2 689 062 2 705 005 2 850 090 5,4

414 Forliksråd og andre domsutgifter 272 879 268 484 286 636 6,8

Sum kategori 06.20 3 077 775 3 089 627 3 257 753 5,4


1.1 Straffesakskjeda

Domstolane får saker frå påtalemakta. Dei almin-nelege domstolane har ansvar for å vareta rett-stryggleiken ved å avseie dommar og treffeavgjerder i straffesaker innan rimeleg tid og medhøg kvalitet. Dette stiller krav til effektivitet oggod saksflyt i domstolane. Domstolane har einsentral rolle for å få til ei meir effektiv straf-fesakskjede.

1.2 Sivile saker

Dei alminnelege domstolane behandlar òg sivilesaker, slik som tvistesaker, gjeldsordningssaker,konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, mellom-bels sikring m.m. Forliksråda er eit rimeleg ogeffektivt tvisteløysingsorgan som meklar mellompartar i sivile saker og kan avseie dom i enkeltesaker. Ein stor del av sakene blir endeleg avgjordei forliksrådet. Avgjerder frå forliksråd kan leggjastfram for tingretten. Jordskiftedomstolane er sær-domstolar som behandlar ei rekkje spørsmålknytte til fast eigedom etter jordskiftelova. Jord-skifteretten er første instans, og lagmannsrettener ankeinstans. Finnmarkskommisjonen skalgreie ut bruks- og eigarrettar til den grunnen somFinnmarkseigedommen overtok då finnmarkslovatok til å gjelde 1. juli 2006. Utmarksdomstolen forFinnmark er ein særdomstol som behandlartvistar som kan oppstå etter at Finnmarkskommi-sjonen har greidd ut rettsforholda i eit område.

2 Prioriteringar i budsjettet

Regjeringa foreslår desse prioriteringane i 2021-budsjettet:– 71 mill. kroner til heilårseffekt av midlertidige

dommarstillingar, jf. økonomiske tiltak i møtemed virusutbrotet våren 2020. Løyvingsauka tilstillingar er ei varig auke i budsjetta til domsto-lane for å bidra til å byggje ned restansar ogkorte ned saksbehandlingstida.

– 42,6 mill. kroner til prosjektet Digitale domsto-lar II som er ei utviding av det pågåande pro-sjektet Digitale domstolar til å omfatte alledomstolar, samt ei satsing på å betre informa-sjonstryggleiken.

– 34 mill. kroner til vidareføring av prosjektetDigitale domstolar, der alt av saksbehandlingai utvalde tingrettar, alle lagmannsrettane ogHøgsterett skal digitaliserast. Totalt vil det vereløyvt 175 mill. kroner i investeringsmidlar tilprosjektet sidan 2017.

– Gevinstar frå prosjektet Digitale domstolar ertalfesta til om lag 39 mill. kroner i 2021. Det blirforeslått at domstolane beheld desse gevin-stane. Gevinstane skal brukast til å styrke kapa-siteten i domstolane ytterlegare og til å dekkehøgare driftsutgifter (lagring, vedlikehaldm.m.) i samband med realiseringa av prosjek-tet.

– 7 mill. kroner til å byggje lokalar i Oslo tingrettfor å handtere informasjon på graderingsnivå«STRENGT HEMMELIG» i samband med nylov om Etterretningstenesta.

– 4 mill. kroner til å behandle saker om tilbake-kall av statsborgarskap, jf. omtale under pro-gramkategori 06.90.

– redusere løyvinga med 5 mill. kroner som føl-gje av utviding av tingrettanes rettskrinsar.

3 Domstolkommisjonen

Regjeringa sette i 2017 ned eit utval (Domstol-kommisjonen) for å greie ut korleis domstolanebør organiserast for å vere best mogleg rusta til åvareta forventningar om effektivitet og kvalitetsaman med sjølvstende gjennom endra samfunn-stilhøve. Kommisjonen skal identifisere kva forsentrale utfordringar domstolane står overfor i årasom kjem.

Utgreiinga skal ta sikte på ei organisering ogoppgåveløysing som er fleksibel og sikrar open-heit og tilgjengelegheit, og som set domstolane istand til å møte framtidig endring i samfunnet.Domstolane må òg rekruttere godt, og dei må hafagleg og organisatorisk utvikling. Kommisjonenskal undersøke korleis desse omsyna er vare-tekne i dag.

Kommisjonen leverte ei delutgreiing om dom-stolstruktur i oktober 2019, NOU 2019: 17 Dom-stolstruktur. Hovudtilrådinga til kommisjonen er åstyrke rettstryggleiken, sikre framleis høg tillit tildomstolane og betre ressursutnyttinga ved åutvide rettskrinsane til tingrettane og jordskifte-rettane. For å sikre at domstolane er tilgjengelege,tilrår kommisjonen at domstolar i område medspreidd befolkning og store avstandar har rettssta-der fleire stader i rettskrinsen. Fleirtalet i kommi-sjonen foreslår ein struktur med 22 rettskrinsarog 30 rettsstader for tingrettane og 13 rettskrinsarog 20 rettsstader for jordskifterettane. Ein samlakommisjon foreslår å oppretthalde den overordnastrukturen for lagmannsrettene, men med enkeltejusteringar i rettskrinsen til Borgarting lagmanns-rett. Utgreiinga har vore på høyring saman medeit alternativt forslag frå departementet om berre


å endre rettskrinsane for tingrettane og halde vedlag alle rettsstadene av i dag.

Kommisjonen la fram den andre og sisteutgreiinga i september 2020. Ho omhandlar funk-sjonen og rolla til domstolane, forvaltningen avuavhengige domstolar og forbetra arbeidspro-sessar i domstolane. Utgreiinga er til oppfølging idepartementet.

4 Regelutvikling

Regjeringa ønskjer gode reglar som bidrar til atsaker blir avvikla effektivt og med høg kvalitet.Departementet har arbeidd med endringar i dei tosentrale prosessregelverka tvistelova og straffe-prosesslova for blant anna i større grad å leggje tilrette for meir effektiv domstolsbehandling.

4.1 Endringar i straffeprosesslova

Ein god straffeprosess skal bidra til kvalitet, effek-tivitet og rettstryggleik i rettsstellet, og skal opnefor rasjonell bruk av moderne informasjonstekno-logi. Prosessordninga må vere tilpassa mangfaldetav saker som den teknologiske utviklinga, densosiale mobiliteten og samfunnsutviklinga ellesgir opphav til.

Regjeringa sette i 2014 ned straffeprosessutva-let, som fekk i oppdrag å utarbeide ei ny straffe-prosesslov. Utgreiinga NOU 2016: 24 Ny straffe-prosesslov vart levert i november 2016. Utgreiingahar vore på høyring og er til oppfølging i departe-mentet. Regjeringa følgjer opp fleire av endrings-forslaga frå NOU 2016: 24 og andre viktige refor-mer innanfor straffeprosessen med endringar iden gjeldande straffeprosesslova. Måla forendringane er å leggje til rette for ein rettssikkerog effektiv behandling av straffesaker. Departe-mentet vurderer spesielt nye reglar om førebuingav straffesaker og om at dommaren aktivt skalstyre sakene ved behandlinga.

Regjeringa har starta delar av oppfølginga. Frå1. januar 2020 vart ankar i dei mest alvorlege straf-fesakene tekne med i dagens silingsordning ogdei blir no behandla på same måten som straffesa-ker med lågare strafferamme, sjå Prop. 53 L(2018–2019). Regjeringa sendte 27. august 2020på høyring forslag til endringar i straffepro-sesslova og straffelova. Forslaga gjeld reglane omoverprøving av saksstyrande avgjersler ved ankeog krav til tilståing frå den sikta i visse saker etterstraffeprosesslova § 248. Høyringsforslaget inne-held og eit forslag om at retten skal kunne fastse-tje oppdraget til forsvarar og bistandsadvokatar til

eit bestemt timetal. Høyringsfristen er 13. novem-ber 2020.

Regjeringa sende 31. august 2020 på høyringforslag til endringar i straffeprosesslova om åkunne avgrense etterforsking og påtale i storestraffesaker. Forslaget skal leggje til rette for godbruk av ressursane til politiet og påtalemakta.Høyringsnotatet inneheld òg forslag om ein nyparagraf i straffelova om serieovergrep. Høyrings-fristen er 1. desember 2020.

Regjeringa sende 21. juni 2018 på høyring for-slag om å stramme inn fristen for framstilling avvaretektsfengsla personar. Høyringsfristen var1. oktober 2018, og saka er til behandling i depar-tementet. Fleirtalet av høyringsinstansane varpositive til endringsforslaget.

4.2 Endringar i tvistelova

Regjeringa sende i 2018 på høyring forslag tilendringar i tvistelova. Bakgrunnen for forslagavar å fremme formålet med tvistelova: forsvarlegog effektiv saksbehandling. Dette inneber ògbetre proporsjonalitet ved at saksbehandlinga ogsakskostnadene skal stå i eit rimeleg forhold tilkor viktig saka er, og verdien av tvistegjenstan-den.

Delar av arbeidet er blitt forserte. Lov omendringer i tvisteloven (verdigrensene) tredde ikraft 1. juli 2020. Med dette vart verdigrensa i tvis-telova for behandling etter småkravsprosess ogetter ankeretten i saker med formuesverdiar hevafrå 125 000 kroner til 250 000 kroner, medan verdi-grensa for obligatorisk forliksrådsbehandling vartheva frå 125 000 til 200 000 koner. Fleire saker vildermed bli behandla enklare og meir effektivt idomstolane, og sakskostnadene vil stå i eit rimeligforhold til storleiken på kravet som tvisten stårom. Det vil bidra til å sikre reell tilgang til domsto-lane. Heving av ankesummen bidrar til at ankebe-handlinga ikkje ender med sakskostnader somoverstig verdien av sjølve tvisten. Det vil òg bidratil meir fornuftig fordeling av domstolanes ressur-sar og redusere saksbehandlingstida i lagmanns-rettane.

Regjeringa har sendt ut eit nytt høyringsnotatsom blant anna omhandlar lovforslag om at lag-mannsrettane skal få noko større rett til å nekteanker fremma i sivile saker, og forslag tilendringar i reglane om rettsmekling for å bidra tilat fleire nyttar seg av slik mekling. Regjeringa teksikte på å fremme ein proposisjon om endringar itvistelova sommaren 2021.


4.3 Midlertidig lov om tilpasningar i prosessregel-verket

Med heimel i den midlertidige koronalova fast-sette regjeringa 27. mars 2020 ein midlertidig for-skrift for å avhjelpe konsekvensar av virusutbroteti justissektoren. Forskrifta opphøyra å gjelde dåkoronalova vart oppheva 27. mai 2020, menreglane i forskrifta har blitt vidareført i midlertidiglov 26. mai 2020 nr. 47 om tilpasninger i prosessre-gelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv.Ved endringslov 19. juni 2020 var det vedtatt ytter-ligare tilpassingar for å avhjelpe konsekvensaneav virusutbrotet, blant anna regler om nye formerfor forkynning. Formålet til loven er å leggje tilrette for ein forsvarleg og rettssikker verksemd idomstolane, politiet og påtalemakta mv. ved åavhjelpe konsekvensar av virusutbrotet. Lova utvi-der blant anna adgangen til å bruke fjernmøteløy-singar, opnar for å behandle visse saker skriftlegog opnar for å ta i bruk midlertidige løysningar forsignering og avseie avgjørsler i domstolane. Lovagjelder til 31. oktober 2020. Regjeringa har hatt påhøyring eit forslag om å forlenge lengda til lovafrem til 1. juni 2021.

4.4 Ny arvelov

Lov om arv og dødsboskifte (arvelova) tek til ågjelde 1. januar 2021. Dette er ei ny lov på nær-mare 200 føresegner som gir ei samla og moderni-sert regulering av arv og dødsbuskifte, jf. Prop.107 L (2017–2018). Lova styrker blant anna stil-linga til livsarvingane, gir meir fleksible reglar forden som vil testamentere større eigedelar, og harnye reglar for dødsbuskifte m.m. Lova er utar-beidd som ein del av Klarspråk-prosjektet og utvi-kla med tanke på korleis borgarane skal brukelova.

4.5 Ny lov om Etterretningstjenesten

Stortinget har vedteke ny lov om Etterretningstje-nesten, jf. Prop. 80 L (2019–2020). Lova tek til ågjelde frå 1. januar 2021. Lova legg opp til dom-stolskontroll av tilrettelagd innhenting av grenseo-verskridande elektronisk kommunikasjon. Det erdermed behov for å byggje lokale i Oslo tingrettsom kan handtere gradert informasjon på grade-ringsnivå «STRENGT HEMMELIG» etter tryg-gingslova. Regjeringa foreslår å løyve 7 mill. kro-ner til bygging av dette lokalet, jf. oppmodingsved-tak nr. 678 (2019–2020).

Kap. 61 Høyesterett

Hovudoppgåva til Høgsterett er å arbeide for retts-avklaring og rettsutvikling. Høgsterett behandlarankar over avgjerder som er tekne av lågare dom-stolar, både i sivile saker og i straffesaker, men tekikkje stilling til skuldspørsmålet i straffesaker. I2019 kom det inn 856 ankar over dom til Høgste-rett, fordelte på like mange sivile saker som straf-fesaker. Høgsterett skal som hovudregel berre gisamtykke til ankebehandling når anken gjeldspørsmål som er viktige utanfor den saka som liggføre. I 2019 vart i overkant av 12 prosent avankane over dom fremma til behandling i Høgste-rett.


Løyvinga dekker faste og variable lønnskostnaderog andre driftsutgifter som følgjer av verksemdatil Høgsterett. Bemanninga i Høgsterett utgjorde21 høgsterettsdommarårsverk, 25 utgreiarar og33 andre årsverk per 31. desember 2019.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga på kap. 61, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at kap. 61, post 01 fårstikkordet kan nyttast under kap. 410, post 01 ogat kap. 410, post 01 får stikkordet kan nyttastunder kap. 61, post 01, jf. forslag til vedtak.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 115 834 116 138 121 027

Sum kap. 0061 115 834 116 138 121 027


Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,4 mill.kroner til lønnsauke for dommarar i Høgsterettmed verknad frå 1. oktober 2019, jf. omtale i Innst.140 S (2019–2020)

Det blir foreslått å auke løyvinga med 0,5 mill.kroner til heilårseffekt av auka utgreiarkapasitet iHøgsterett

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2,75mill. kroner til diverse utbetringar

Det blir foreslått ei løyving på posten på 121mill. kroner.

Kap. 410 Domstolene

Domstolane er uavhengige. Verken Stortinget,regjeringa eller andre styresmakter kan instruereeller påverke domstolane i den dømmande verk-semda. Domstoladministrasjonen har ansvaret forå vareta og støtte opp under domstolane og sjølv-stendet til domstolane og dommarane. Domsto-lane skal avgjere dei sakene dei får til behandling,forsvarleg og til rett tid.

Domstoladministrasjonen er den sentraleadministrasjonen av domstolane og jordskifterett-ane i Noreg. Domstoladministrasjonen har detoverordna administrative ansvaret for domstolaneog skal arbeide for at domstolane til kvar tid møterkrava og forventningane samfunnet stiller til dei.Domstoladministrasjonen fordeler ressursane tildomstolane.

Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

Stortinget fastset rammer og mål for budsjett oglover for verksemda i domstolane.

Nedanfor følgjer Justis- og beredskapsdeparte-mentets forslag til generelle retningslinjer forverksemda til Domstoladministrasjonen for 2021.

Domstoladministrasjonen skal– leggje til rette for brukarorientering og utvik-

ling i domstolane som gir reell tilgang til dom-stolane og riktige avgjerder til rett tid

– sørge for effektiv ressursutnytting gjennom fel-les praksis og større satsing på aktiv sakssty-ring og utnytte moglegheitene til effektivsaksavvikling som allereie ligg i lovverket

– leggje til rette for systematisk kvalitetsutvik-ling

– leggje til rette for at domstolane kan oppfylleStortingets mål for gjennomsnittleg saksbe-handlingstid

– sørge for sikre og stabile IKT-løysingar i eindigital rettsprosess, der personopplysningar ogannan informasjon blir behandla på ein tryggmåte

– sikre systematisk og målretta rekruttering ogkompetanseutvikling for leiarar og medarbei-darar i domstolane og Domstoladministra-sjonen

– sikre at oppgåveløysinga i domstolane skjer iforsvarleg trygge ramme

– sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringaog Stortinget

Mål for saksbehandlingstid

Dei alminnelege domstolane

Måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i deialminnelege domstolane, dvs. i tingrettane og lag-mannsrettane, gjeld både for straffesaker og sivilesaker (tvistesaker) og blir vedtekne årleg gjen-nom Stortingets behandling av Prop. 1 S. Målagjeld samla for domstolane og for kvar enkeltdomstol. Domstolane må dessutan oppfylleenkelte lovbestemte fristar.

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida fordomstolane under eitt, og talet på domstolar somer utanfor eitt eller fleire av måla til Stortinget, har

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter, kan nyttes under Kap. 61, post 01 2 600 503 2 618 217 2 760 973

21 Spesielle driftsutgifter 86 421 84 135 86 393

22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 2 138 2 653 2 724

Sum kap. 0410 2 689 062 2 705 005 2 850 090


på eit overordna nivå vore relativt stabilt overfleire år. Når det gjeld talet på saker som erkomne inn til tingrettane, steig det i perioden frå2010 til 2016, men i dei to neste åra gjekk talet påinnkomne saker ned. Det gjeld både straffesakerog sivile saker. I 2019 heldt det fram med åkomme inn færre sivile saker, medan det kom inn

fleire straffesaker. I første halvår i 2020 har detkome inn fleire straffesaker til tingrettane saman-likna med den same periode i fjor, men det harkomne inn færre sivile tvistesaker.

Her følgjer ei oversikt over dei sakstypane derStortinget har sett mål for saksbehandlingstid, ihøvesvis tingrettane og lagmannsrettane:

Jordskifterettane

Det vurderast å foreslå å fastsetje mål for saksbe-handlingstid i jordskifterettane. At ei avgjerd vertavgjort i rimeleg tid etter saka er anlagt, er viktigbåde ut ifrå omsynet til partane og rettsvesenetsrenommé. Nyare brukarundersøkingar gjennom-ført i regi av Domstoladministrasjonen viser atlang saksbehandlingstid i jordskifteretten er opp-levd som negativt for brukarane.

Analyser av saksbehandlingstida i sakeravslutta i tidsrommet 2014 til 2019 viser at gjen-nomsnittleg saksbehandlingstid for rettsendrande

saker var på 17,2 månader og på 15,4 månader forrettsfastsetjande saker.

Dei rettsfastsetjande sakene er grensegang ogrettsutgreiing. Det er sakstypar der jordskifteret-tene ein viss grad har parallell kompetanse meddei alminnelege domstolane der Stortinget sittsaksbehandlingskrav er seks månader.

Rettsendrande saker gjeld omforming av eige-doms- og bruksrettsforhold. I dei rettsendrandesakene er det ofte mange partar i kvar sak, ogavgjerd av saka vil ofte krevje fleire rettsmøter.

Departementet meiner at på sikt vil måltal forsaksbehandlingstid gjere jordskifterettene meire

Boks 2.1 Stortinget har sett mål for domstolane i desse sakstypane

Tingrettane

Sivile saker:– Tvistesaker: rettsleg (sivil) tvist som normalt

blir behandla etter reglane i tvistelova.

Straffesaker:– Meddomsrettssaker: ordinære straffesaker

der både skuld og straff skal avgjerast. Rettenblir sett med éin fagdommar og to meddom-marar.

– Einedommarsaker: avgjerder i straffesaker(inkludert avgjerder som er tekne underetterforskinga) som blir avgjorde av éin dom-mar.

Lagmannsrettane

Sivile saker:– Anke over dom i tvistesak: ein sivil dom som

blir anka.

Straffesaker:– Meddomsrettssaker – bevisanke1: straffesa-

ker ved anke over skuldspørsmålet. Retten

blir sett med to fagdommarar og fem med-dommarar.

– Meddomsrettssaker – avgrensa anke: straf-fesaker ved anke over straffutmålinga i sakermed strafferamme på over seks år. Retten blirsett med to fagdommarar og fem meddomma-rar.

– Fagdommarsaker: straffesaker ved anke overstraffeutmålinga i saker med strafferamme påinntil seks år pluss straffesaker ved anke overlovbruk eller saksbehandling (uansett straffe-ramme). Retten blir sett med tre fagdomma-rar.

1 Tidlegare vart desse sakene med strafferamme på overseks år avgjorde av ein jury (lagrettesaker med tre fag-dommarar og ti lagrettsmedlemmer), og sakene medstrafferamme på inntil seks år avgjorde med ein med-domsrett med tre fagdommarer og fire meddommarar. Ju-ryordninga vart avvikla 1. januar 2018. Med lovendringablir alle straffesaker i lagmannsretten, med unntak av fag-dommarsakene, avgjorde av ein meddomsrett med to fag-dommarar og fem meddommarar. Saker som vart anka tillagmannsretten før 1. januar 2018, følgde den gamle ord-ninga. Saker som blir anka seinare, blir behandla i trådmed dei nye reglane. Etter 31. desember 2018 har alle an-kesaker blitt behandla i tråd med dei nye reglane.


effektive enn dei er i dag. Måltalet må difor setjastslik at dei har noko å strekkje seg etter.

Departementet vurderar eit mål på gjennom-snittleg saksbehandlingstid på ni månader i deirettsfastsetjande sakene, og 15 månader i deirettsendrande sakene. Begge forslaga til måltall ergodt under dagens gjennomsnitt. For at jordskifte-rettane skal kunne oppnå desse måla, er det nød-

vendig å sjå nærare på dei særlege saksbehand-lingsreglane i jordskifteloven og andre tiltak avteknisk og praktisk karakter som kan gi betresaksflyt og kortare saksbehandlingstid. I lys avsituasjonen med virusutbrotet vil departementetvente med å foreslå at Stortinget fastsetjar mål forjordskifterettane.

Riksrevisjonen har undersøkt saksbehandlingstid ogeffektivitet i tingrettane og lagmannsrettane, jf.Dokument 3:3 (2019–2020). I undersøkinga peikarRiksrevisjonen på fleire kritikkverdige forhold. Riks-revisjonen meiner blant anna at det er svært alvorlegat ikkje fleire domstolar når måla Stortingets har settfor saksbehandlingstid i straffesaker. Riksrevisjonenfann at det samla sett i 2018 var eit potensial i ting-rettane for å behandle åtte prosent fleire saker, gittressursane som kvar enkelt tingrett har tilgjengeleg.Departementet arbeider i samråd med Domstolad-ministrasjonen for å auke effektiviteten og betremåloppnåinga, med tiltak knytta til struktur, digitali-sering og regelverk. Sjå òg omtale av oppmodings-vedtak nr. 94 i del I.

Straffesaker i tingrettane og lagmannsrettane

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida i med-domsrettssaker i tingrettane gjekk ned frå 3,2månader i 2018 til 3 månader i 2019 (sjå figur 2.1).Av tingrettane var 20 domstolar utanfor målet omsaksbehandlingstid på 3 månader. Det er éinfærre enn i 2018. Tingrettane avvikla fleire sakerenn dei fekk inn, og dette bidrog til at behaldningaav meddomsrettssaker hadde gått ned 12 prosentved årsskiftet 2018/2019 samanlikna med året før.Smittevern tiltaka som følgje av virusutbrotet harført til ein auke i restansar, spesielt for meddom-marsaker i tingrettane. Ein ser at talet på gamlerestansesaker aukar. Ved årsskiftet 2019/2020 lågdet 825 saker til behandling med ein alder på over

tre månader. Ved utgangen av juni 2020 haddedette talet auka til 1 170. Saksbehandlingstida ertilnærma lik som tidligare, men det er venta atetter kvart som dei eldre sakene blir avvikla, vilden gjennomsnittlege saksbehandlingstida auke.

Alle tingrettane, så nær som éin, nådde Stor-tingets mål i einedommarsaker. Den gjennom-snittlege saksbehandlingstida i einedommarsakerhar vore stabil på om lag 0,4 månader over tid.

Ingen av lagmannsrettane nådde Stortingetsmål for ankar over dom i straffesak. Det har vorekrevjande å nå målet på tre månader. Det er sett iverk fleire tiltak som ser ut til å ha ein positiv effektpå saksbehandlingstida, blant anna utvida høve fordomstolane til å nekte å ta ei sak til behandling(ankesiling) og utgreiarar i Borgarting lagmanns-rett. Departementet vil sjå på effekten av tiltaka førdet blir vurdert å endre målet. Den gjennomsnitt-lege saksbehandlingstida i straffesaker i lagmanns-rettane gjekk noko ned i 2019 (sjå figur 2.4). Våren2020 har lagmannsrettane hatt lågare takt i saksav-viklinga enn normalt. Lagmannsrettane har hattvesentlig lågare saksinngang av straffesaker våren2020 samanlikna med tilsvarande periodar i tidle-gare år, og saksbehandlingstida er som ho var førsmitteverntiltaka i samband med virusutbrotettredde i kraft. Talet på gamle saker har auka mar-kant. Det kan tyde på at ein våren 2020 i hovudsakhar kunna avvikle dei minst komplekse sakene,med få møtande aktørar og partar, medan deisakane som skal avviklast framover, gjennomgå-ande har ein auka kompleksitet.

Tabell 2.2 Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid

Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid Mål i månader

Tingrettane Lagmannsrettane

sivile saker (tvistesaker) 6 6

straffesaker (meddomsrettssaker) 3 3

straffesaker (einedommarsaker) 1 –


Figur 2.1 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i tingrettane 2015–2019

Figur 2.2 Restansar for meddomsrettssaker i tingrettane

0

1

2

3

4

5

6

7

2015 2016 2017 2018 2019

Mån

ader

Tvistesaker(mål: 6 md.)

Meddomsrettssaker(mål: 3 md.)

Einedommarsaker(mål: 1 md.)

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000

Per 31. des. 2018

Per 31. des. 2019

Per. 13. mars 2020

Per 30. juni 2020

Per 1. sept. 2020

Restansar for meddomsrettssaker i tingrettane

Restansar 0-3 md. Restansar 3-6 md. Restansar 6-12 md. Restansar 12-24 md.


Figur 2.3 Restansar for tvistesaker i tingrettane

Figurane 2.2 og 2.3 viser tal på saker som låg tilbehandling (i restanse) i tingrettane på fem tids-punkt: Årsskiftet 18/19, årsskiftet 19/20, 13. mars2020, etter første halvår 2020 (30. juni) og per1. september 2020. Dei delane av søylene som erfarga viser kor mange saker som var innanfor eitvisst aldersspenn på dei respektive tidspunkta.Hovudbiletet er at det var gjennomgåande reduk-sjon i restansar i dei siste månedane før virusut-brotet kom, medan restansane har auka etter 13.

mars 2020. Samansetninga av dei ulike aldersde-lane av søylene viser vidare at sakene som ligg tilbehandling gradvis vert eldre. Det er høgare talpå «gamle» saker på dei siste to målepunktasamanlikna med tilstanden 13. mars 2020. Dettevil i neste omgang verke på gjennomsnittleg saks-behandlingstid framover, når ein etter kvart kom-mer dit at sakene kan avviklas. Regjeringa har der-for satt i verk ein rekke tiltak for å handtere situa-sjonen.

Figur 2.4 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i lagmannsrettane 2015–2019

I tillegg til at Stortinget har fastsett mål for gjen-nomsnittleg saksbehandlingstid, har straffepro-sesslova § 275 fristar for saksbehandlinga i straf-

fesaker. I saker der den sikta var under 18 år påhandlingstidspunktet, eller er varetektsfengslanår saka blir fastsett i tid og stad, gjeld særskild

0 1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000 8000

Per 31. des. 2018

Per 31. des. 2019

Per 13. mars 2020

Per 30. juni 2020

Per 1. sept. 2020

Restansar for tvistesaker i tingrettane

Restansar 0–3 md. Restansar 3–6 md. Restansar 6–12 md.

Restansar 12–24 md. Restanser 24 md. eller eldre

-

1,0

2,0

3,0

4,0

5,0

6,0

7,0

8,0

2015 2016 2017 2018 2019

Mån

ader

Anke over dom itvistesaker(mål: 6 md.)

Bevisanke istraffesaker(mål: 3 md.)

Avgrensa anke istraffesaker(mål: 3 md.)


frist for når hovudforhandlinga skal starte opp. I2019 sette tingrettane i gang hovudforhandlingafor seint i 51 prosent av sakene der den sikta var ivaretekt, mot i 46 prosent i 2018. I saker der densikta var under 18 år, vart hovudforhandlinga sett igang for seint i 62 prosent av sakene i 2019, mot i58 prosent i 2018. I lagmannsrettane vart tids-punktet for hovudforhandlinga fastsett for seint i56 prosent av straffeankane, mot i 50 prosent i2018. I saker der den sikta sit i varetekt, vart anke-forhandlinga sett i gang for seint i 76 prosent avsakene i 2019, mot i 83 prosent av sakene i 2018.

Tvistesaker i tingrettane og lagmannsrettane

Tingrettane held seg samla sett innanfor måletStortinget har sett for gjennomsnittleg saksbe-handlingstid i tvistesaker (sjå figur 2.1). Densamla gjennomsnittlege saksbehandlingstida itvistesaker var på 5,5 månader i 2019, tilnærmauendra frå 2018. Av tingrettane var 19 domstolarutanfor Stortingets mål for saksbehandlingstid itvistesaker, det same talet som i fjor. I 2019 var detein reduksjon i talet på innkomne tvistesaker på 8prosent, og det er det tredje året med nedgangetter mange år med auke. Tingrettane behandlafleire saker enn det kom inn i 2019, og behald-ninga av saker vart redusert med 9 prosent.

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida foranke over dom i sivile saker i lagmannsrettaneauka frå 2018 til 2019, frå 6,3 månader til 7,0 måna-der (sjå figur 2.4). Det kom inn noko færre ankarover dom i sivile saker i 2019 samanlikna med åretfør. Lagmannsrettane har behandla fleire sivilesaker enn det kom inn, og behaldninga av sakervart noko redusert. Ein stor del av sakene somblir behandla i lagmannsrettane, inneheld retts-møte med mange møtande aktørar. Smitteverntilt-aka som var innført i midten av mars 2020,påverka moglegheitene til å avvikle saker. Når detgjeld dei sivile sakane fekk lagmannsrettene inn12 prosent færre ankar over dom i sivile saker iførste halvår 2020 samanlikna med den same peri-oden i 2019. Avviklinga av saker vart redusertmed 16 prosent. Den positive utviklinga i restanse-sida hausten 2019, er igjen snudd til restanseaukevåren 2020. Gjennomsnittleg saksbehandlingstidfor dei sakene som er avvikla første halvår 2020,er tilnærma lik som for den same perioden i 2019,men auka restansar vil føre til at den gjennom-snittlege saksbehandlingstida vil auke framover.Regjeringa har derfor satt i verk ein rekke tiltakfor å handtere situasjonen, i form av løyvingsaukeog regelverksendringar.

Tvistelova gir fristar for saksførebuinga i all-mennprosessen, både for start av hovud- og anke-forhandling og for når avgjerder skal bli tekne.

Saksavvikling jordskiftedomstolane

Jordskifterettane fekk inn 1 253 saker i 2019. Deter ein auke på 7 prosent samanlikna med året før,men talet er lågare enn talet på saker i perioden2015–2017. Det vart avgjorde 1 325 saker,omtrent like mange som året før. Relativt liten sak-sinngang og fleire avgjorde saker gjorde at saks-restansane vart reduserte med 5 prosent.

Saksavviklingstal frå 2019 viser at den gjen-nomsnittlige saksbehandlingstida for rettsen-drande saker låg på i overkant av 17 månader,medan ho for rettsfastsetjande saker låg på 16månader.

Det er store skilnader i den gjennomsnittlegesaksbehandlingstida mellom dei enkelte jordskif-terettane.

Domstolstruktur og organisering

Regjeringa ønskjer eit likare domstoltilbod i heilelandet. Regjeringa vil gi domstolane betre vilkårfor å vidareutvikle eigen kompetanse og kvalitet,og ho vil betre ressursutnyttinga i domstolane oggjere domstolane betre eigna til å tilpasse seg vari-asjonar i saksmengd og type. Domstolstrukturaneav i dag hindrar domstolane i å utnytte ressursaneeffektivt. Mange av tingrettane i landet har litasaksmengd og få tilsette. Det er avgrensa høve tilå fordele om ressursar til domstolar med langsaksbehandlingstid eller til nye viktige tiltak. Deter stor variasjon i saksinngangen, ikkje berre mel-lom domstolane, men også i éin og same domstolfrå eitt år til eit anna. Det er krevjande å tilpassekapasiteten til store endringar i saksmengda nårdomstolstrukturen er sårbar og lite fleksibel.

Domstolkommisjonen skildrar ei rekkje utfor-dringar ved dagens tingrettsstruktur og trekkjerblant anna fram at sakene har blitt meir tid-krevjande og komplekse enn tidlegare, og at deter sårbare fagmiljø, utstrekt bruk av dommarfull-mektigar, skilnadsbehandling, ulik arbeidsbelast-ning og ulik saksbehandlingstid. Kommisjonenmeiner dei same momenta langt på veg gjer seggjeldande for jordskifterettane, som er organi-serte i endå mindre einingar enn tingrettane.Kommisjonen peikar òg på at både Domstoladmi-nistrasjonen og innstillingsrådet for dommararover tid har vore urolege for rekrutteringa til dom-marstillingar. Innstillingsrådet for dommarar var-sla i 2018 om at rekrutteringa til norske domstolar


er ei utfordring fordi det ved fleire utlysingar erfor få kvalifiserte søkarar. Dette gjeld særleg jord-skifterettane, alminnelege dommarembete i min-dre sentrale strøk og embete som domstolleiar. Ifleire tilfelle har det ikkje vore mogleg å oppfyllekrava i domstollova om å innstille tre kvalifisertesøkarar til eit embete.

Regjeringa vil i haust leggje frem ei eiga sakom endringar i domstolstrukturen som følgjer opputgreiinga frå kommisjonen. Departementet vilforeslå å utvide rettskrinsane til tingrettane ogjordskifterettane, men oppretthalde alle rettssta-dene. Strukturendringane utgjer saman med sat-singane på digitalisering og regelverksendringarein einsarta og langsiktig løysing på utfordringanedomstolane står overfor, som er omtalte i bådeDomstolkommisjonens utgreiing og Riksrevisjo-nens rapport. Større rettskrinsar vil gi større fag-miljø og høve for moderat spesialisering, nokosom igjen kan betre rekrutteringsgrunnlaget. For-slaget følgjer opp ønsket til regjeringa om å samlebarnesakene i nokre tingrettar for å styrke fag-kompetansen, i tråd med anbefalinga til særdom-stolsutvalget. Med forslaget til departementet vilalle tingrettane i utgangspunktet bli av ein slikstorleik at dei kan spesialisere ein viss del av dom-marane som kan behandle denne sakstypen. SjåProp. 1 S frå Barne- og familiedepartementet.Større rettskrinsar vil òg auke fleksibiliteten, itråd med tilrådingane frå Riksrevisjonen.

Den viktigaste bakgrunnen for struktu-rendringane er auka kvalitet, betre og likaretenestetilbod, og betre ressursutnytting. Struktu-

rendringane vil kunne ha budsjettmessige konse-kvensar både på kort og lang sikt. Struktu-rendringane er av Domstoladministrasjonenanslått å gi ei årleg effektivisering på 44 domma-rårsverk (tilsvarande 66 mill. kroner), som førstog fremst vil bli nytta til å auke saksavviklinga slikat domstolane vil kunne overhalde fristane til Stor-tinget om saksbehandling og lovbestemte fristar.Fordi effektiviseringa bør bli nytta til å reduseresaksbehandlingstida, og fordi dommarane er uav-setjelege, og det berre vil vere ein avgrensa del avstrukturendringane som vil kunne bli sett i verk i2021, vil løyvingane til domstolane berre i litengrad bli redusert. Det blir foreslått ein reduksjonover kap. 410 på 5 mill. kroner i 2021.

For å auke effektiviteten i domstolane er detnaudsynt med endringar i strukturen. Ein auke iløyvinga, utan strukturendringane, gir ingen aukei kvalitet eller betre tenestetilbod. Auke i løyvingavil heller ikkje følgje opp dei andre funna i Riksre-visjonens rapport. I tillegg vil det føre til at effekti-viteten i tingrettane vil gå ytterlegare ned. Riksre-visjonen peikte på at domstolane i dag kunne habehandla 8 prosent fleire saker med dei ressur-sane som per no er tilgjengelege, og meinte detvar kritikkverdig at dette potensialet for effektivi-sering ikkje var utnytta betre. Ein ytterlegare til-førsel av ressursar innanfor den noverande struk-turen vil såleis forsterke den strukturelle ineffekti-viteten Riksrevisjonen peikte på. Struktu-rendringar er saman med løyvingsauka og sat-singa på digitalisering ein heilskapleg satsing pådomstolane.

Figur 2.5 Saksinngang meddomsrettssaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring)

-40%

-20%

0%

20%

40%

60%

80%

Alta

Heg

gen

og

Frølan

d

Hallin

gd

al

Sør-Trø

nd

elag

Hard

ang

er

Oslo

Lofo

ten

Sun

nm

øre

Sarpsb

org

Sør-Ø

sterdal

Mo

ss

Senja

Hald

en

Sun

nh

ord

land

Ko

ng

sberg

og

Eiker

Fredrikstad

Fosen

No

rd-Tro

ms

Vestfo

ld

Sog

n o

g Fjo

rdan

e

Hau

galan

d

Dram

men

Lister

Øst-Fin

nm

ark

Kristian

sand

Ned

re Rom

erike

Alstah

aug

Nam

dal

Glåm

dal

Vesterålen


Figur 2.6 Saksinngang tvistesaker 2019 vs. 2018 (prosentvis endring)

Forslaget frå departementet om å oppretthaldealle dagens rettsstader bør likevel ikkje vere tilhinder for frivillige samlokaliseringar, når for-holda ligg til rette for det. Ut frå erfaringar frå tid-legere prosessar med lokale initiativ til frivilligesamanslåingar, finn departementet grunn til åstille opp nokre kriterium for å presisere kva somoppfyller kravet til lokal semje om samlokalise-ring. Eit utgangspunkt bør i samband med dettevere at det ikkje er tilstrekkeleg at leiaren av dom-stolen ønskjer samlokalisering. Slik departemen-tet ser det, bør ei samlokalisering òg ha brei støtteblant dei tilsette i domstolen. Andre aktørar somblir påverka, blant anna kommunane og advoka-tane i rettskrinsen, må òg bli høyrde i prosessane.I alminnelegheit må det vere brei lokal støtte tilsamlokalisering òg frå dei kommunane og aktør-ane som blir påverka av dette. Kravet om breilokal tilslutning skal likevel ikkje bli forstått slik atalle må vere samde, men gode motførestillingarfrå sentrale aktørar som blir påverka, må bli lagdvekt på. Prosessane må vere breie og opne, slik atdet er mogleg å dokumentere at kravet om lokalsemje var oppfylt. Dei same kriteria bør òg gjeldefor eventuelle framtidige samanslåingar.

Lokalt initiativ førte til samanslåing av firetingrettar til éin tingrett frå 1. januar 2019: Vest-fold tingrett. Andre lokale initiativ våren 2019førte til at Fredrikstad tingrett, Halden tingrett,Sarpsborg tingrett og Moss tingrett inngjekkavtale om å slå seg saman til éin tingrett. Det samegjorde Nedre Romerike tingrett og Øvre Rome-rike tingrett. Det er vedteke at tingrettane skal blislått saman frå det tidspunktet departementet fast-

set. Prosessane i Østfold og på Romerike er settepå vent til Stortinget har behandla endringar idomstolstrukturen i tråd med Stortingets oppmo-dingsvedtak nr. 635 (2019–2020), sjå del. I.

Det har blitt etablert fleire faste ordningarmed felles leiing frå 2017. Felles leiing inneber atein leiar av domstolen leier meir enn éin domstol.Erfaring viser at felles leiing blant anna gir redu-sert sårbarheit, potensial for betre ressursutnyt-ting og meir effektiv saksavvikling, samstundessom kontorstadene kan haldast ved lag. Vedutgangen av 2019 var det etablert fast felles leiingfor til saman 17 tingrettar med åtte sorenskrivararog det var fem faste felles jordskifterettsleiarar fortil saman ti jordskifterettar. I tillegg kjem to ting-rettar med ein felles konstituert sorenskrivar ogto jordskifterettar med ein felles konstituert jord-skifterettsleiar. Når domstolleiarstillingar i tingret-tar og jordskifterettar blir ledige, vurderer Dom-stoladministrasjonen i kvart enkelt tilfelle om vil-kåra for felles leiing er til stades.

Domstoladministrasjonen har i 2019 arbeiddmed å samle rekneskaps- og lønnsfunksjonane fordomstolane i ei felles eining i Trondheim. Overfø-ringa av oppgåvene frå domstolane til denneeininga starta våren 2020 og blir gjennomført iløpet av 2021. Formålet med å samle oppgåvene iei fageining er å etablere ein meir effektiv teneste-produksjon, standardisere arbeidsprosessane oggenerelt heve kvaliteten og kontrollen innanforfagområdet. Samlinga legg òg til rette for betre,meir einsarta salærbehandling og -kontroll. Sam-stundes skal ho leggje til rette for at datagrunnla-get kan forbetrast (strukturerte data), og for at

-80%

-60%

-40%

-20%

0%

20%

40%

60%N

ord

-Gu

db

rand

sdal

Øvre Ro

merike

Ring

erike

Fosen

Sun

nm

øre

Vest-Telem

ark

Senja

Au

st-Ag

der

Asker o

g B

æru

m

Inn

trøn

delag

Nam

dal

Dram

men

Rom

sdal

Kristian

sand

Follo

Stavang

er

Ned

re Telemark

Ham

merfest

Lofo

ten

Sør-G

ud

bran

dsd

al

Sun

nh

ord

land

Oslo

byfo

gd

emb

ete

Ko

ng

sberg

og

Eiker

Jæren

Sog

n o

g Fjo

rdan

e

Au

st-Telemark

Søre Su

nn

mø

re

Øst-Fin

nm

ark

Alstah

aug

Sør-Ø

sterdal


det kan utviklast verktøy for å samanlikne krav iliknande saker. Sjå omtale under programkategori06.60.

Domstoladministrasjonen arbeider med eit for-slag til ei ny myndigheits- og kompetanseforde-ling mellom eininga som er omtalt ovanfor ogdommaren/domstolen, i samband med salærbe-handling. Formålet er å vurdere om det er innan-for ei slik organisering er mogleg å overføreavgjerdskompetanse til fageininga og å setje nedei ordning for å overprøve avgjerdene til eininga.

Hurtigbehandling av straffesaker i Oslo tingrett

I september 2016 starta eit toårig prosjekt medhurtigbehandling av straffesaker i Oslo, som ervidareført i 2019 og 2020. Ein rapport frå juni 2020viser at hurtigbehandling av straffesaker i Oslohar vore vellukka. Det er per. i dag behandlanesten 700 saker i prosjektet. Den gjennomsnitt-lege saksbehandlingstida ligg på om lag 20 dagar.Statistikk viser at 83 prosent av dei som sit i vare-tekt, får avgjort saka si i første fengslingsperio-den. Frå 2021 er hurtigbehandlinga av straffesa-ker i Oslo ein permanent ordning.

Hurtigbehandlinga gjeld straffesaker med etklart og oversiktelig bevisbilete der det er fare forunndraging, men også andre sakstypar kan blibehandla ved ledig kapasitet. Dette gjer at fleirestraffesaker kan bli gjennomført utan utsetjing, ogfleire straffbare handlingar kan bli straffefor-følgde. Dommane blir avsagde i Oslo tingrett korttid etter pågriping, og det blir raskt avgjort om eineventuell anke skal behandlast i Borgarting lag-mannsrett. Straffa blir sona rett etter rettskraftigdom, med frådrag for tida i varetekt. Er det aktueltmed utvisingsvedtak med innreiseforbod, blir detraskt gjort vedtak om dette, og den dømde blirført ut av landet. Dermed kjem utanlandske lov-brytarar raskare ut av landet, og ein hindrar nyebrotsverk i Noreg.

Digitalisering av domstolane

Regjeringa moderniserer domstolane. Modernise-ringa skjer gjennom utvikling av nye arbeidsmåtari domstolane og digital kommunikasjon medpublikum og andre aktørar i straffesakskjeda.Domstolane går gjennom eit digitalt skifte, blantanna synleggjort gjennom prosjekta Digitale dom-stolar og Digitale domstolar II. Dette vil føre til eivesentleg effektivisering av domstolane og bidratil å redusere saksbehandlingstida. Arbeidet erviktig for å halde oppe den høge kvaliteten i saks-behandlinga til domstolane, noko som igjen er vik-

tig for at befolkninga skal ha tillit til dei. Samfun-net forventar digitale arbeidsmåtar og tenester imøte med offentlege verksemder, og at tenestenetek hand om krav til tryggleik og til personvernettil den enkelte på ein god måte. God digitaltryggleik (informasjonstryggleik) er ein særlegviktig føresetnad for å kunne halde oppe tilliten tildomstolane. Satsinga regjeringa gjer på digitalise-ring av domstolane er sentral, i oppfølginga avRiksrevisjonens kritikk av saksbehandlingstida idomstolane, og handteringa av situasjonen medvirusutbrotet.

Sentralt i arbeidet med digitalisering er pro-sjekta Digitale domstolar, Digitale domstolar II ogOpptak i retten (lyd- og biletopptak i retten).

Prosjektet Digitale domstolar vart sett i gang i2017. Prosjektet strekkjer seg over totalt seks år(frå 2017 til 2022). Prosjektet omfatta i førsteomgang dei tolv største tingrettane, lagmannsrett-ane og Høgsterett. I tillegg er domstolar der det eravgjort samanslåing eller å innføre permanent fel-les leiing, fasa inn i satsinga. Dette gjer at fleiredomstolar enn det som opphaveleg var planen,deltek i prosjektet. Ved utgangen av 2020 er det 27tingrettar som tek del i prosjektet, i tillegg til lag-mannsrettane og Høgsterett. Digitale domstolarhandlar om utstyr i rettssalar og produktutviklingfor å sikre at domstolane er formålstenleg inn-retta. Prosjektet Digitale domstolar vil gi samfunn-søkonomiske gevinstar, både for domstolane ogfor andre aktørar.

Prosjektet Digitale domstolar II er ei utvidingav det pågåande prosjektet Digitale domstolar til åomfatte alle domstolar, samt ei satsing på å betreinformasjonstryggleiken. Prosjektet inneber eibetydeleg opptrapping, og vil ha som resultat atdomstolane blir vesentleg meir digitalt modne.Prosjektperioden for utvidinga er planlagd til fireår (2021–2024). Prosjektet inneber at det investe-rast i teknisk utstyr og produktuvikling. Satsingapå å betre informasjonstryggleiken handlar om åbetre den digitale grunnsikringa i samhøve medden nasjonal strategien for digital tryggleik, medmål om å styrke eige vern mot uønskte digitalehendingar og å sørge for at personopplysningarog annan informasjon som treng særleg vern, blirbehandla på ein trygg måte.

Dei to siste åra er arbeidet med å utvikle nyedigitale arbeidsformer som støttar ein heildigitalrettsprosess, intensivert. På grunn av virusutbro-tet er det arbeidd særleg med regelverk, løysin-gar, rutinar og rettleiarar som støttar ei digitalarbeidsform, til dømes elektronisk signatur og for-kynning og gjennomføring av rettsmøte vedomfattande bruk av fjernmøteteknologi. Det er òg


investert mykje i utstyr for å støtte saksbehand-linga i domstolane og i rettssalane for å auke kapa-siteten til å gjennomføre digitale rettsmøte. I 2020-budsjettet vart det gitt ei tilleggsløyving på 20 mill.kroner til digitalisering for å kunne styrke evna tilå gjennomføre papirlause rettsmøte. I sambandmed revidert nasjonalbudsjett 2020 vart det gitt eitilleggsløyving på 35 mill. kroner til teknisk utstyr,slik at fleire rettsmøter kan gjennomførast vedhjelp av fjernmøteteknologi. På grunn av virusut-brotet og behovet for å kunne gjennomføre langtfleire rettsmøte som fjernmøte i ulike former, erinnføringa av utstyr tilpassa dei særskilde behovaog utfordringane som har oppstått.

Arbeidet med å utvikle og ta i bruk løysingarsom sikrar god elektronisk samhandling mellomdomstolane og andre sentrale aktørar, har vore eitprioritert satsingsområde. I 2020 har òg jordskif-terettane teke i bruk Aktørportalen i dialogenmed advokatar i pågåande saker. I tillegg er Aktør-portalen vidareutvikla og tilpassa til å skulle bru-kast av meddommarar. I 2020 har enkelte tingret-tar byrja å prøve ut dette. Utprøvinga er noko for-seinka på grunn av virusutbrotet. I 2019 vart detgjennomført eit arbeid for å kunne gjere det mog-leg å integrere løysingar i domstolane og advokat-systema. Ferdigstillinga av dette arbeidet ogutprøving av løysinga saman med leverandøraneav advokatsystem er førebels utsett, ettersom detikkje har vore kapasitet i Domstoladministra-sjonen og domstolane. Dette må bli sett i saman-heng med den situasjonen domstolane er i somfølgje av virusutbrotet.

Lyd- og biletopptak under hovudforhandlingavil styrke høvet til å etterprøve rettsforhandlin-gane, og dermed styrke rettstryggleiken. Domsto-ladministrasjonen har sidan 2016 hatt eit prøve-prosjekt med lyd- og biletopptak. Formålet er åfinne fram til gode og rimelege tekniske løysingarog gode arbeidsprosessar, slik at ein kan vurdereå innføre lyd- og biletopptak ved alle domstolane ilandet.

Prøveprosjektet har omfatta Nord-Troms ting-rett og Hålogaland lagmannsrett. I 2019 vart pro-sjektet utvida til å omfatte Gulating lagmannsrettog Jæren tingrett. Utvidinga vil sikre betre erfa-ringsgrunnlag når det gjeld gjenbruk av forklarin-gar ved at opptak av forklaringar som vart gitteunder hovudforhandlinga, kan bli spelte av, i sta-den for at ein har direkte forklaringar i ankefor-handlinga. Virusutbrotet har forseinka utprøvingamed om lag 4–5 månader. Særleg gjeld dette gjen-bruk av opptak i behandlinga i lagmannsretten.

Prosjektet Elektronisk samhandling mellomaktørane i straffesakskjeda (ESAS) etablerte i

løpet av 2018 ein effektiv, sikker og robust digitalfelleskomponent for utveksling av data (Justis-hub) innan straffesakskjeda. Det var i 2020 løyva30 mill. kroner til særleg å kople fleire sentraleverksemder i straffesakskjeda på Justishub ogutvikle nye løysingar som gjer det mogleg åutveksle strukturert informasjon mellom fagsys-tem for utvalde arbeidsprosessar.

Domstoladministrasjonen har sett ned eiarbeidsgruppe for å kartlegge kva for tekniske ogregulatoriske justeringar, samt økonomiske ram-mer, som er nødvendig for å gjøre rettsavgjerdermeir tilgjengelege. Jf. Innst. 6 S (2019–2020).Arbeidsgruppa skal levere ein rapport innan 1.desember 2020. Eit sentralt spørsmål i arbeidet erivaretaking av omsynet til personvern gjennomkrav om avidentifisering. Uavhengig av tilrådingarog val knytt til dette og andre spørsmål, er detnødvendig med tekniske tilpassingar i domstola-nes fagsystem for å samle og strukturere informa-sjonen for å gjere den tilgjengelig. Det vart løyva1,5 mill. kroner til formålet i 2020. I 2021 blir mid-lane ført vidare for å arbeide vidare med å gjørerettsavgjerder meir tilgjengelege.

Skuldevne, samfunnsvern og rettspsykiatrisk sakkunne

Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffelovenog straffeprosessloven mv. (skyldevne, sam-funnsvern og sakkyndighet) følgjer opp utgreiingafrå tilreknelegutvalet og utgreiinga deira NOU2014: 10 Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern.Lovendringane skal gjere identifiseringa av lov-brytarar som ikkje bør straffast – dei utilrekne-lege som ikkje kan klandrast for handlinganesine –, meir treffsikker. Vidare skal lovendringanestyrke samfunnsvernet og auke kvaliteten irettspsykiatrisk sakkunnigarbeid. Lovforslagetvart vedteke av Stortinget i juni 2019 og trådde ikraft 1. oktober 2020. Ei ny forskrift om rettspsyki-atriske undersøkingar og sakkunnige trådde ikraft samstundes med lovendringane. Forskriftavil gjere regelverket lettare tilgjengeleg for bruka-rane, og sikre at det sakkunnige arbeidet irettspsykiatrien i Noreg blir meir konsistent.

Rettsmekling

Rettsmekling bidrar til raskare, billigare og meirskånsam tvisteløysing. Partane får sjølv ansvar forå løyse konflikten gjennom mekling og forlik.

Regjeringa har sendt ut eit høyringsnotat somblant anna omhandlar endringar i reglane om


rettsmekling for å bidra til at fleire nyttar seg avslik mekling, sjå punkt 4.2.

Både talet på rettsmeklingsmøte og talet påsaker som er forlikte som resultat av rettsmek-ling, har auka noko dei siste fem åra. I 2019 enda67 prosent av sakene som gjekk til rettsmeklingmed forlik. Det er stor variasjon mellom domsto-lane når det gjeld talet på rettsmeklingsmøte ogforliksprosent. Blant anna har gode fagmiljø ogengasjement for mekling i ein del større domsto-lar gitt gode resultat.

Når det gjeld tvistesakene som vart avgjorde i2019, vart det halde rettsmeklingsmøte i 24 pro-sent av dei (1 936 saker) i første instans og i 12prosent av dei (221 saker) i andre instans. Forliks-prosenten i tingrettane var 67, medan han var på71 prosent i lagmannsrettane.

I løpet av 2019 og 2020 har alle jordskifterett-ane gjennomført tiltak for å heve kompetanseninnanfor rettsmekling. Målet er at ein større delav sakene skal kunne gå til rettsmekling. Satsingapå rettsmekling held fram i 2021.

Domstollokale

Domstoladministrasjonen forvaltar litt meir enn100 leigeobjekt med om lag 450 rettssalar. Fleiredomstolar har lokale som ikkje er formålstenlege.Dette påverkar både brukarar og tilsette og meddet saksavviklinga i domstolane. I 2018 vart leige-forholda gjennomgått med sikte på å identifiseredomstollokale med behov for oppgradering. Gjen-nomgangen viste at ved om lag 40 domstollokalevar det behov for større eller mindre oppgraderin-gar ved det eksisterande leigeforholdet, eventueltved at det vart inngått eit nytt leigeforhold.

Rehabilitering av Bergen tinghus

Etter konseptvalutgreiing og ekstern kvalitetssik-ring (KS1) avgjorde regjeringa i juni 2017 at reha-bilitering av Bergen tinghus skal bli lagd til grunnsom konseptval for det vidare arbeidet med nytttinghus i Bergen. I første halvdel av 2018 vart kon-septet vidareutvikla, og det vart gjennomført nyekstern kvalitetssikring (KS1 trinn 2). Rapportenfrå den eksterne kvalitetssikraren vart overleverttil Justis- og beredskapsdepartementet i mars2019. Det har vore to hovudalternativ for nytt ting-hus i Bergen – rehabilitering av eksisterande ver-neverdige bygg eller nybygg. Regjeringa har vur-dert at dagens bygg er eit viktig signalbygg somframleis burde vere ein domstolsbygning. Detskal difor planleggast for ei omfattande rehabilite-ring som vil gjere tinghuset betre, både for dei til-

sette og dei besøkjande, slik at Bergen tinghuskan fungere som rettslokale for ein moderne ting-rett også i framtida.

I 2020 vart det gjort ei utgreiing for å sjå nær-mare på korleis tryggleiken i tinghuset kan forbe-trast på kort sikt. Regjeringa foreslår å løyve 11mill. kroner i 2021 til forprosjektering av nytt ting-hus i Bergen. Sjå omtale i Prop. 1 S (2020–2021)til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Nytt tinghus i Drammen

Sidan 2019 har det pågått eit arbeid med forpro-sjekt for nytt tinghus i Drammen, som er ventaferdigstilt primo 2021. Prosjektet skal etter planenbli gjennomført som eit brukarfinansiert statlegbyggjeprosjekt.

Tryggingstiltak i domstolane

Grunnsikring i domstolane har dei siste åra voreeit prioritert område. Grunnsikring omfattar blantanna å etablere ei indre sone der berre dommararog andre tilsette i domstolen kan ferdast fritt,overfallsalarmar og innsyn i rettssalar. Dette vilmøte nokre av utfordringane i samband med atdet blir fleire rettssaker med alvorlege brotsverkog høgt konfliktnivå. Overfallsalarm og innsyn irettssalane er langt på veg etablert i alle domsto-lar, men soneskilje manglar enno i nokre få lokale.Domstoladministrasjonen følgjer opp arbeidetmed å etablere grunnsikring i domstolane.

I dag er det permanent tryggleiks- og tilgangs-kontroll i Høgsterett og i Oslo tinghus, og besø-kande blir skanna via ein elektronisk bøyel. ITrondheim tinghus, Bergen tinghus, Stavangertinghus og i Gulating lagmannsrett er det eigetryggleikspersonell. Tryggleiks- og tilgangskon-troll vil sikre tilsette og brukarar mot at gjenstan-dar som kan skade andre, til dømes våpen ellereksplosiv, blir førte inn i rettslokala. Tiltaket ska-per tryggleik for gjennomføringa av både straf-fesaker og sivile saker. Domstoladministrasjonenvurderer å etablere permanent tryggleiks- og til-gangskontroll i fleire store tinghus. Spørsmålknytte til tryggingstiltak i tinghusa i Bergen ogDrammen blir vurderte gjennom utgreiinganesom er omtalte ovanfor.

Informasjonstryggleik

Domstoladministrasjonen har det overordnaansvaret for informasjonstryggleik, under detteIKT-tryggleik i domstolane. I 2018 vart det utførtein internrevisjon av styringssystemet for infor-


masjonstryggleik i domstolane og Domstoladmi-nistrasjonen. Revisjonen avdekte behov for å setjei verk fleire tiltak for å betre styringssystemet.Med utgangspunkt i strategien for domstolane ogsom ledd i oppfølging av revisjonen vil arbeidetmed informasjonstryggleik få større vekt, ogarbeidet vil vere basert på relevante nasjonaleføringar, internasjonale standardar og kjende ram-meverk. Ein ny internrevisjon vil bli sett i gang iløpet av 2021.


Løyvinga dekker alle ordinære driftsutgifter iDomstoladministrasjonen, medrekna faste ogvariable lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkallaog ekstraordinære dommarar i tingrettane, jord-skifterettane og lagmannsrettane. Løyvinga skalvidare dekke alle ordinære driftsutgifter og inves-teringar knytte til dei enkelte domstolane. Løy-vinga dekker òg utgifter til Finnmarkskommisjo-nen, Utmarksdomstolen for Finnmark, Tilsynsut-valet for dommarar og Innstillingsrådet for dom-marar.

Bemanninga i Domstoladministrasjonenutgjorde 104,7 årsverk per 31. desember 2019.Bemanninga ved tingrettane utgjorde 367 domma-rårsverk, 175 dommarfullmektigårsverk og 706andre årsverk per 31. desember 2019. Beman-ninga ved lagmannsrettane utgjorde 180 domma-rårsverk og 116 andre årsverk per 31. desember2019. Bemanninga ved jordskifterettane utgjorde76 dommarårsverk og 142 andre årsverk per 31.desember 2019.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 71 mill.kroner til heilårseffekt av dei midlertidige dom-marstillingane som blei løyva i samband med øko-nomiske tiltak i møte med virusutbrotet. Regjerin-gen foreslår at løyvingsauka til stillinger er eivarig auke i budsjetta til domstolane for å bidra tilå byggje ned restansar og korte ned saksbehand-lingstida.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 42,6mill. kroner til Digitale domstolar II.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 7 mill.kroner til å byggje lokalar i Oslo tingrett for åhandtere informasjon på graderingsnivå«STRENGT HEMMELIG» i samband med ny lovom Etterretningstjenesten.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 5mill. kroner som følgje av utviding av rett-

skrinsane til tingrettane. Løyvingsendringa byg-gjer på ei utviding av rettskrinsane til tingrettane.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 27,7mill. kroner som følgje av lønnsauken for domma-rar i tingrettane og lagmannsrettane med verknadfrå 1. oktober 2019.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 2 mill.kroner til å behandle saker om tilbakekall av stats-borgarskap, jf. omtale under kategori 06.90.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 2,75mill. kroner til utbeiringar i Høgsterett, jf. omtaleunder kap. 61, post 01.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande mei-rinntekter over kap. 3410, post 02 og 03, jf. forslagtil vedtak. Vidare blir det foreslått at kap. 410, post01 får stikkordet kan nyttas under kap. 61, post 01og at kap. 61, post 01 får stikkordet kan nyttasunder kap. 410, post 01, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 761mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Løyvinga på posten dekker utgifter som etterrettsgebyrlova er inkluderte i rettsgebyret, jf.kap. 3410, til dømes kunngjeringsutgifter, nødven-dige utgifter ved tvangsforretningar, registreringm.m. under offentleg bubehandling og forkynningsom er nødvendig etter lova. I enkelte saker blirutgifter til meddommarar, vitne og rettsvitne m.m.dekte. Løyvinga dekker òg arbeidsgivaravgift avgodtgjersle til meddommarar og tolkar i sivilesaker der partane sjølve dekker godtgjersla.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 86,4mill. kroner.

Post 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres

Jordskiftedomstolane har heimel til å krevje innsideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekkedet tekniske arbeidet i desse sakene. Utgifteneskal førast i eigne saksrekneskapar.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande mei-rinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag tilvedtak.



Kap. 3410 Domstolene

Post 01 Rettsgebyr

Rettsgebyr (R) er eit grunngebyr som dannarutgangspunkt for utrekning av betaling for tenes-ter i offentleg verksemd. Gebyret som blir betalt,er sett saman av grunngebyret R og ein multipli-kator.

Det blir foreslått å auke rettsgebyret frå 1 172kroner til 1 199 kroner med verknad frå 1. januar2021. Dette er i tråd med berekna prisvekst for2021.

Løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyr-pliktige oppgåver i domstolane i samband medtvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforret-ningar m.m.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 65 mill.kroner med utgangspunkt i rekneskapstal og for-venta utvikling i inntekter frå gebyrpliktige oppgå-ver i domstolane


Post 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene

Løyvinga på posten omfattar inntekter ved at par-tane i saka betaler gebyr.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 410, post 01, mot tilsvarande mei-

rinntekter over kap. 3410, post 02, jf. forslag tilvedtak.


Post 03 Diverse refusjoner

Posten dekker refusjonar som blir brutto inntekts-førte ved domstolane i første instans og lagmanns-rettane, blant anna refusjonar etter avrekning avenergiutgifter m.m.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 410, post 01, tilsvarande meirinn-tekter over kap. 3410, post 03, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2 mill.kroner.

Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene

Løyvinga på posten samsvarer med tilsvarandeutgifter over kap. 410, post 22.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 410, post 22, mot tilsvarande mei-rinntekter over kap. 3410, post 04, jf. forslag tilvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 2.4mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Rettsgebyr 323 303 260 596 330 251

02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene 23 004 24 390 25 045

03 Diverse refusjoner 8 019 1 910 1 961

04 Vernesaker jordskiftedomstolene 2 172 2 452 2 440

Sum kap. 3410 356 498 289 348 359 697


Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

Forliksråda er det lågaste leddet i rettssystemetfor sivile saker og er ein meklingsinstitusjon medavgrensa myndigheit til å fastsetje dom. Hovud-oppgåva til forliksrådet er å leggje til rette for atpartane ved mekling eller dom får løyst sakaenkelt, hurtig og rimeleg.

Saksbehandlinga i forliksråda skal bli meirdigital, blant anna ved at det skal bli mogleg forpublikum å fremme forliksklage og generelle føre-spurnader digitalt. Det er òg eit arbeid på gangmed å etablere ein eigen portal for forliksråda forat medlemmene skal kunne lese saka, skriveavgjerda og signere rettsbøkene digitalt.

Forliksråda tok imot 92 345 saker i 2019 ogbehandla 89 394. Talet på forliksklagar auka med14 prosent frå 81 125 saker i 2018 til 92 345 nyesaker i 2019. Til samanlikning var auken frå 2017til 2018 på 5 prosent. Forliksråda tok imot 39 914saker i første halvår 2020 og behandla 34 459.Talet på forliksklagar sank med 16,8 prosent frå 47960 saker i første halvår 2019 til 39 914 nye saker i

den same perioden i 2020. Til samanlikning varauken frå første halvår 2019 til første halvår 2018på 22,7 prosent. Gjennomsnittleg saksbehand-lingstid for behandlinga av forliksklagar var 79dagar i 2019.

Gjennomsnittleg saksbehandlingstid forbehandlinga av forliksklagar var 93 dagar i førstehalvår 2020. Saksbehandlingstida har auka etter-som forliksråda har hatt redusert møteverksemdgrunna virusutbrotet. Etter rettsferien har det i allhovudsak vore ordinær møteverksemd med smit-tevernstiltak. Etter at det vart mogleg å krevjeoppfrisking av fråværsdommar frå 1. januar 2019,er det registrert inn i alt 1 200 krav om oppfris-king. I løpet av første halvår 2020 har forliksrådaregistrert inn 746 krav om oppfrisking. Figur 2.7viser utviklinga i saksbehandlinga frå 2015 til2019.

Sjå òg omtale om sivil rettspleie på grunnpla-net under programkategori 06.40.

Figur 2.7 Saksavvikling i forliksråda 2015–2019

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 237 941 231 486 248 045


Sum kap. 0414 272 879 268 484 286 636

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2015 2016 2017 2018 2019

Tal d

agar

Tal s

aker

Innkomne saker

Behandla saker

Gjennomsnittlegsaksbehandlingstid (høgreakse)


Stortinget har vedteke Prop. 133 L (2018–2019),der verdigrensa for obligatorisk forliksrådsbe-handling er endra frå 125 000 kroner til 200 000kroner med verknad frå 1. juli 2020, jf. punkt. 4.2om endringar i tvistelova. Dette vil føre til om lag500 fleire saker for forliksråda.


Løyvinga på posten dekker godtgjersle og taptarbeidsforteneste til meddommarar, enkelte sak-kunnige, vitne, rettsvitne m.m. og reiseutgiftenedeira. Vidare dekker løyvinga utgifter til tolkar isivile saker der partane har krav på tolk. Løyvingapå posten dekker òg utgifter til vitne som møterhos eller på annan måte gir forklaring til Kommi-

sjonen for gjenopptaking av straffesaker, og utgif-ter til nødvendige blodprøver og DNA-testar iarbeidet til kommisjonen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 13,6mill. kroner med utgangspunkt i rekneskapstallog forventa utvikling i sivile saker.



Posten dekker utgifter til godtgjersle og køyre-godtgjersle til medlemmer av forliksråda og utgif-ter til nødvendige kompetansehevande tiltak.



Programkategori 06.30 Straffegjennomføring og konfliktråd



1 Innleiing

Programkategori 06.30 omfattar løyvinga til Krimi-nalomsorgsdirektoratet (kap. 430), Høgskulen ogutdanningssenteret for kriminalomsorga (KRUS)(kap. 432) og Sekretariatet for konfliktråda (kap.433). Hovudtyngda av midlane under programka-tegorien blir løyvde under kap. 430 Kriminalom-sorga.

Justissektoren har seks hovudmål, som nemnti del I. For verksemdene under programkategori06.30 er særleg måla om effektiv kamp mot krimi-nalitet, rettstryggleik og tryggleik i samfunnetsentrale.

Kriminalomsorga skal sjå til at dei som dom-stolane dømmer til straff, gjennomfører straffa, ogdei skal stille varetektsplassar til disposisjon forpolitiet. Mengda med oppgåver som kjem til kri-

minalomsorga, er avhengig av aktivitetane og pri-oriteringane til politiet og påtalemakta (program-kategori 06.40) og domstolane (programkategori06.20). Fleire oppklarte saker hos politiet og ras-kare behandling hos påtalemakta og domstolanevil gi større behov for kapasitet hos kriminalom-sorga. Godt rehabiliterings- og tilbakeføringsar-beid, effektiv førebyggjande innsats og meir brukav administrative sanksjonar vil derimot bidra til åredusere behovet for kapasitet i kriminalomsorga.

Straff skal gjennomførast på ein måte som tekomsyn til formålet med straffa, motverkar nyestraffbare handlingar og er tryggjande for samfun-net, og som innanfor desse rammene sikrar deiinnsette og domfelte tilfredsstillande forhold. Vedvaretektsfengsling skal kriminalomsorga leggjeforholda til rette for å motverke dei negative føl-gjene av isolasjon. Vilkårslaus fengselsstraff blir i

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 4 971 933 5 071 359 5 285 996 4,2

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 73 792 195 036 37 808 -80,6

60–69 Overføringer til kommuner 71 587 83 608 99 811 19,4


Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

430 Kriminalomsorgen 4 892 091 5 186 962 5 126 660 -1,2

432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 254 653 191 272 179 195 -6,3

433 Konfliktråd 174 316

Sum kategori 06.30 5 146 744 5 378 234 5 480 171 1,9


utgangspunktet gjennomført i fengsel. I bestemtetilfelle kan kriminalomsorga likevel avgjere at vil-kårslaus fengselsstraff skal gjennomførast utanforfengsel.

Konfliktråda bidrar til å førebyggje kriminali-tet gjennom bruk av gjenopprettande prosessar,både i sivile saker og i straffesaker. Gjennom dia-log kjem partane fram til løysingar som kan bidratil at dei kjem seg vidare i livet. Slike prosessarkan brukast i straffesakskjeda som ein eigen straf-ferettsleg reaksjon på påtalestadiet og domssta-diet, som deldom eller som ledd i ei straffegjen-nomføring. Konfliktråda er ansvarlege for gjen-nomføringa av straffereaksjonane ungdomsstraffog ungdomsoppfølging, som rettar seg mot ung-dom mellom 15 og 18 år som har eit oppfølgings-behov.

2 Budsjettprioriteringar

Ei god kriminalomsorg krev både rett samansettkapasitet og eit godt og rehabiliterande innhalds-arbeid. Regjeringa vil i 2021 prioritere å reduserebruken av isolasjon og utestenging i fengsla. Eianna viktig prioritering er å byggje ned vedlike-haldsetterslepet i kriminalomsorga for å haldeoppe viktig kapasitet på høgt tryggingsnivå.

Regjeringa foreslår desse prioriteringane i2021-budsjettet:– 11,8 mill. kroner til reduksjon av isolasjon i

fengsel, inkl. løyve under Helse- og omsorgsde-partementets budsjett

– 46,3 mill. kroner ytterlegare til arbeid medforprosjekt av nytt Oslo fengsel, inkl. løyveunder Statsbyggs budsjett

3 Straffegjennomføring sett i verk

Straffegjennomføring i Noreg skal skje på einmåte som er tryggjande for samfunnet. Det er eitmål at gjennomføringa skal motverke nye straff-bare handlingar. Kriminalomsorga gjennomførerstraff både i fengsel og i samfunnet.

Det er færre innsette i fengsla i dag enn i star-ten av regjeringsperioden. Ein reduksjon i talet påinnsetjingar i varetekt og i talet på dommar til kri-minalomsorga har bidratt til færre innsette. Sam-stundes blir det gjennomført lengre straffer, og

domsinnsette sit lenger i fengsel enn tidlegare.Dette kjem både av at det totalt er færre som fårkortare straffer, og av at dei som er dømde tilkortare dommar, oftare får gjennomføre straffa simed elektronisk kontroll.

Bruken av elektronisk kontroll har auka. Ord-ninga gjer det mogleg for domfelte å behaldebustad og arbeid under straffegjennomføringa, ogho er òg eit viktig verkemiddel i utslusinga avdomfelte til samfunnet.

Straffereaksjonane samfunnsstraff, bøtete-neste, vilkårsbunden dom med narkotikaprogrammed domstolskontroll (ND) og vilkårsbundendom med program mot ruspåverka køyring blirgjennomførte av friomsorgskontora. Talet på sam-funnsstraffer som er sette i verk årleg, har gåttned i regjeringsperioden. I den same perioden hartalet på oppdrag med narkotikaprogram meddomstolskontroll som er sette i verk, auka. Taletpå oppdrag med bøteteneste som er sette i verk,har òg auka, noko som er ein konsekvens av attenesta no er landsdekkande.

Straffegjennomføring i institusjon (straffegjen-nomføringsloven § 12) frigjer bruk av kapasitet ifengsla. Dei siste åra har det vore ein nedgang ibruken av straffegjennomføring i institusjon. Vik-tige årsaker er reduksjonen i talet på motteknedommar og ein auke i talet på vilkårsbundne dom-mar med narkotikaprogram med domstolskon-troll. Eit anna forhold som har hatt innverknad påresultatet, er den dreiinga som har gått føre seg irusbehandlinga, frå døgnbehandling til meir brukav poliklinisk behandling.

Konfliktråda har ansvaret for straffereaksjo-nane ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og opp-følging i konfliktråd.

Konfliktråda har sidan reaksjonane ungdoms-straff og ungdomsoppfølging vart sette i verk i2014, kvart år teke imot fleire saker. I 2019 aukatalet på saker med ungdomsstraff, medan talet påsaker med ungdomsoppfølging har gått ned.Delen ungdom som fullfører straffereaksjonane,har auka frå 56 prosent i 2015 til 71 prosent i 2019.

Oppfølging i konfliktråd er meint nytta der detkan være behov for oppfølging utover ordinæremeklingsmøte, dvs. mekling i konfliktråd somalternativ straffesak. Konfliktråda tek jamt overimot eit lågt tal saker til oppfølging i konfliktråd.


Kap. 430 Kriminalomsorgen

Kriminalomsorga er organisert med eit sentraltdirektorat, Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI),som står for den faglege og administrative leiingaav kriminalomsorga.

Sjå omtale av Høgskulen og utdanningssente-ret for kriminalomsorga (KRUS) under kap. 432.

4 Rett samansett kapasitet

Ein rett samansett kapasitet og ei god utnytting avdenne kapasiteten sikrar ei effektiv kriminalom-sorg. Det er eit mål at domfelte startar straffegjen-nomføringa så raskt som mogleg etter domsav-gjerda, at sikta som er varetektsfengsla blir over-førte frå politiarrest til fengsel innan fastsett fristog at soningskøen er på eit stabilt lågt nivå.

Justis- og beredskapsdepartementet har sett igang eit arbeid med ei stortingsmelding om krimi-nalomsorga. Meldinga vil blant anna beskrive deisentrale utviklingstrekka dei siste åra og peike påutfordringar i tida framover. Regjeringa vil kommetilbake til saka på ein eigna måte.

Regjeringa ønskjer å endre måten kriminalom-sorga er organisert på i dag, frå tre til to forvalt-ningsnivå. Etter planen skal det etablerast tolvstraffegjennomføringseiningar med ansvar forstraffegjennomføring både i fengsel og i samfun-net og to einingar for å vareta fellestenester.Hovuddelen av ressursane blir flytt frå dagensregionaladministrasjonar til dei lokale einingane.

Omorganiseringa vil styrke det lokale nivået i kri-minalomsorga og gjere det lettare å sjå heile straf-fegjennomføringa i samanheng. Den nye organi-seringa skal bidra til ei betre straffegjennomføringog gjere det lettare å nå målet om tilbakeføring tileit liv utan kriminalitet. Ho vil òg styrke Kriminal-omsorgsdirektoratets føresetnader for å utviklekriminalomsorga på ein heilskapleg måte. Regje-ringa har som følgje av dette lagt fram Prop. 143 L(2019–2020).

4.1 Konsekvensar i kriminalomsorga av virusutbrotet

Innsette i fengsel har ofte dårlegare helse enn iresten av befolkninga. Som ein konsekvens avvirusutbrotet sette kriminalomsorga i mars 2020 iverk tiltak for smittevern. Strategien ein følgde forå redusere smittefaren i fengsla og forseinke ogmotverke smittespreiinga til innsette og tilsette,var blant anna å redusere talet på innsette og sikreat ingen innsette måtte dele rom. All innkalling tilsoning i fengsel på lågare tryggingsnivå vart i einperiode stansa, og det same vart bruken av fleir-sengsrom.

Tiltaka som vart sette i verk, førte til at detkom lite smitte inn i norske fengsel.

Samstundes førte tiltaka til at soningskøenauka raskt. I juli var soningskøen på om lag 1 400dommar. Medio september 2020 var soningskøenpå i overkant av 1 000 dommar, jf. figuren under.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 4 620 636 4 788 033 4 872 334

21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 01 96 644 92 054 96 384

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 73 792 195 036 37 808

60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 71 587 83 608 86 200

70 Tilskudd 29 432 28 231 33 934

Sum kap. 0430 4 892 091 5 186 962 5 126 660


Figur 2.8 Utvikling i soningskøen for vilkårslause dommar, 2013–2020

For å stabilisere soningskøen har kriminalom-sorga arbeidd for å auke bruken av elektroniskkontroll, sidan dei aller fleste i soningskøen ventarpå å sone ved fengsel med lågare tryggingsnivå. Imai 2020 opna kriminalomsorga for igjen å kalleinn til soning på lågare tryggingsnivå, og frå juni2020 vart det igjen opna for å ta i bruk fleirsengs-rom, i tråd med dei gjeldande smitteverntiltaka.Tiltaka som er sette i verk, har bidratt til atsoningskøen igjen er på veg ned. Kriminalom-sorga forventar ein vidare nedgang i soningskøeni tida framover. Sjå òg omtale i del I, oppmodings-vedtak nr. 593 (19. mai 2020).

4.2 Tilpassa kapasitet i kriminalomsorga

Kapasiteten i kriminalomsorga må tilpassastendringar i kriminalitetsbiletet, jf. omtale underdel I. Kriminalomsorga tilrår ei kapasitetsutnyt-ting på 90 prosent, blant anna av omsyn til at einskal kunne stille varetektsplassar til disposisjonfor politiet når det trengst. Kapasitetsutnyttinga ifengsla var høg i perioden 2013–2016. Dette varnødvendig for å redusere den dåverandesoningskøen.

I samband med koronapandemien gjekk kapa-sitetsutnyttinga i fengsla ned som ei følgje av atingen innsette skulle dele rom.

1 Tala for 2018–2019 omfattar dubleringskapasitet. Tala for 2020 gjeld per 16. september.

Kriminalomsorga har fortløpande vurdert korleiskapasiteten kan utnyttast, sett i samanheng medsmittevernsituasjonen. I juni vart igjen fengsladrifta som i ein normalsituasjon, med dei nødven-dige forholdsreglane om smittevern, og kapasi-tetsutnyttinga har igjen auka.

I lov om endringer i straffegjennomføringslovenmv. (gjennomføringstiden for straffegjennomføring

med elektronisk kontroll mv.) av 20. desember 2019vart gjennomføringstida for elektronisk kontrollauka frå fire til seks månader. Lovendringa treddei kraft 1. juli 2020. Endringslova gir òg lovheimelfor bruk av sporingsteknologi. Dette skal brukastfor å kontrollere at dei som gjennomfører straffa,ikkje bryt vilkåra om blant anna opphaldsstad.Denne endringa tredde i kraft 1. september 2020.

0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

30.0

6.20

13

31.1

2.20

13

30.0

6.20

14

31.1

2.20

14

30.0

6.20

15

31.1

2.20

15

30.0

6.20

16

31.1

2.20

16

30.0

6.20

17

31.1

2.20

17

30.0

6.20

18

31.1

2.20

18

30.0

6.20

19

31.1

2.20

19

30.0

6.20

20

16.0

9.20

20

Tabell 2.3 Kapasitetsutnytting i fengsel, 2013–20201

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Kapasitetsutnytting i fengsel (totalt) 97 % 98 % 96 % 95 % 92 % 88 % 89 % 90 %

Høgt tryggingsnivå 97 % 99 % 98 % 96 % 92 % 89 % 88 % 90 %

Lågare tryggingsnivå 95 % 96 % 95 % 94 % 90 % 86 % 91 % 87 %


Endringane vil gjere målgruppa større og dess-utan sikre ein meir effektiv og mindre tid- og res-surskrevjande kontroll av at vilkåra for elektro-nisk kontroll blir følgde.

Regjeringa arbeider for å sikre trygge og like-verdige forhold for kvinner som sonar straff, ogkriminalomsorga har som mål at kvinner ikkjeskal sone saman med menn. Kriminalomsorga harto fengsel som berre har plassar for kvinnelegeinnsette, og eigne, separate kvinneavdelingar vedytterlegare tre fengsel. I 2020 er i tillegg ei avde-ling ved Bergen fengsel blitt gjord om til ei avde-ling med lågare tryggingsnivå for kvinner. I 2019utgjorde kvinnelege innsette om lag ti prosent avalle innsetjingar. Om lag seks prosent av dei somventar på soning i fengsel, er kvinner.

Regjeringa arbeider for at barn ikkje skal sitje ifengsel saman med vaksne. Kriminalomsorga harderfor to landsdekkande ungdomseiningar medtil saman åtte plassar for innsette mellom 15 og 18år som har gjort seg skuldige i alvorleg kriminali-tet. Det gjennomsnittlege talet på innsette under18 år i 2018 og 2019 var høvesvis 5,9 og 7,2. I sei-nare tid har det vore ein auke i talet på innsetteunder 18 år, og det har tidvis vore fleire mindreå-rige innsette enn det er plass til i ungdomseinin-gane. For å sikre eit tilrettelagt opplegg for inn-sette under 18 år i ordinære fengsel vart IndreØstfold fengsel, Eidsberg avdeling, tildelt ekstramidlar i 2020. Det er foreslått å vidareføre løy-vinga i 2021.

Regjeringa har prioritert arbeidet med å over-føre utanlandske domfelte til heimlandet så deikan halde fram soninga der. 44 personar vart over-førte til soning i heimlandet i 2019. Dette er einnedgang frå tidlegare år. Årsaka til nedgangen erat det er komme inn færre sakar. Dommane somvart overførte til soning i heimlandet i 2019,hadde eit omfang som svarer til drift av om lag 71fengselsplassar med fullt belegg i eitt år. Regje-ringa arbeider med avtalar med fleire land. Regje-ringa meiner det på sikt bør vere eit mål å knyteseg til EUs rammeavgjerd om soningsoverføringfor å gjere arbeidet med soningsoverføringar endåmeir effektivt, og for å minske behovet for bilate-rale avtalar på dette feltet.

4.3 Vidare utvikling av kapasitet

For at ein skal kunne utnytte ressursane på einmest mogleg effektiv måte, har det vore nødven-dig å leggje ned fengselsplassar det ikkje er brukfor. I 2019 og 2020 vart det derfor lagt ned om lag290 fengselsplassar på lågare tryggingsnivå, jf.Innst. 6 S (2018–2019) og Innst. 6 S (2019–2020).

Om lag 250 av plassane vart lagde ned på grunnav overskot i kapasiteten på lågare tryggingsnivå,medan dei resterande plassane er lagde ned i sam-band med etableringa av det nye fengselet iAgder, jf. Prop. 129 S (2016–2017) og Innst. 401 S(2016–2017).

I 2020 opna nye Agder fengsel, Mandal avde-ling og Froland avdeling. Fengselet har høvesvis100 og 200 plassar på høgare tryggingsnivå.Plassar med høgt tryggingsnivå ved Arendal feng-sel, Parkveien, og Kristiansand fengsel vart lagdened i samband med opninga av Agder, sommaren2020. Det nye fengselet er bygt med nye digitaleløysingar. Tryggleiksskannarar og tilretteleggingfor innføring av eit pust- og rørslesystem vil gi einmeir effektiv kontroll av innsette og besøkande.Dei innsette vil få tilgang på digitale tenester somdei, i motsetnad til resten av befolkninga, ikkjehar tilgang på i dag.

Fleire fengsel treng vedlikehald. Statsbygg for-valtar dei fleste fengselsbygga og har ansvaret forvedlikehaldet. Løyvinga til vedlikehald og byggingav nye fengsel skjer over budsjettet til Kommunal-og moderniseringsdepartementet. Sjå programka-tegori 13.30, kap. 2445 Statsbygg, i Prop. 1 S(2020–2021) for Kommunal- og moderniserings-departementet. I perioden 2013–2019 vart fengslahaldne ved like for totalt om lag 1,34 mrd. kroner.Løyvinga til Statsbygg vart i 2020 mellombelsstyrkt med 65 mill. kroner for å framskynde vedli-kehald av fengsel, jf. Prop. 127 S (2019–2020) ogInnst. 360 S (2019–2020).

Det er likevel behov for ekstraordinært vedli-kehald. I 2021 vil regjeringa vidareføre vedlike-halds- og rehabiliteringsprosjekt som er sette igang. Regjeringa vil særskilt prioritere å haldeoppe viktig kapasitet for forvaring og varetekt.

Det er kritisk vedlikehaldsetterslep ved Ilafengsel og forvaringsanstalt, som har størstedelenav forvaringsplassane i Noreg. I 2020 løyvde der-for regjeringa midlar til å byrje arbeidet med årehabilitere fengselet. Arbeidet held fram i 2021.

Oslo fengsel er eit av fengsla i austlandsområ-det med størst behov for vedlikehald. Fengselet erviktig av omsyn til varetektskapasiteten for politieti Oslo og det sentrale austlandsområdet. Eitforprosjekt av nytt fengsel i Oslo er planlagt sett igang hausten 2020. Arbeidet med forprosjekt tilny løysing for Oslo fengsel held fram i 2021.

Konseptvalutgreiinga for straffegjennomfø-rings- og varetektskapasiteten på Vestlandet vartferdigstilt i april 2019 og ferdig kvalitetssikra(KS1) i februar 2020. Utgreiinga gir eit betregrunnlag for å avgjere kva tiltak som eventuelt bør


prioriterast i denne delen av landet. Regjeringa vilkomme tilbake til saka på ein eigna måte.

5 Innhaldsarbeid i kriminalomsorga

Det er eit overordna mål for kriminalomsorga åredusere omfanget av tilbakefall til ny kriminalitetog å få fleire domfelte i utdanning og arbeid etterat dei har sona straffa si. For å hindre tilbakefallvil regjeringa arbeide for ei meir rehabiliterandestraffegjennomføring med større vekt på innhal-det i straffegjennomføringa.

Kriminalomsorga skal leggje til rette for aktivi-tetar tilpassa behova til dei innsette, for å unngåisolasjon og uheldige verknader. Det er utdan-

ningsstyresmaktene som har ansvaret for å gi alleinnsette som har rett til det, utdanning og opplæ-ring. Innsette har rett til nødvendige og gratis hel-setenester i kommunen der fengselet ligg. Ansva-ret for dette ligg hos helsestyresmaktene.

Samla har det vore ein stabil del av dei innsettesom er aktiviserte i form av arbeid, skule, pro-gramverksemd og fritidsaktivitetar, jf. tabellenunder. Som ein konsekvens av smitteverntiltaka ifengsla har denne delen gått ned i 2020. Blantanna vart alle gruppeaktivitetar innstilte. Tenesterfrå andre aktørar, til dømes undervisning, vart ògstansa i ein periode. Kriminalomsorga forventar ataktiviteten vil gå opp igjen etter kvart som tiltakmot smittevern blir oppheva.

1 Talet for 2020 gjeld første halvår.

5.1 Isolasjon og utestenging frå fellesskap

Dei siste åra har det blitt peika på utfordringarmed utestenging frå fellesskap og isolasjon av inn-sette. I 2019 la Sivilombodsmannen fram ei sær-skilt melding til Stortinget om isolasjon i norskefengsel.

Kriminalomsorga arbeider kontinuerleg med åredusere bruken av utestenging og isolasjon ifengsel, både i regelverk og i praksis. Det er, blantanna, sett i verk tiltak for å auke kompetansen omkorleis skadeverknader av isolasjon kan hindrast,og det er innført nasjonale planverk for aktivise-ring og oppfølging av isolerte.

Virusutbrotet har hatt konsekvensar for arbei-det mot isolasjon i fengsla. For at ein skulle unngåsmitte til fengsla, måtte nye innsette i ein periode ikarantene. Tilbodet om aktivitetar måtte reduse-rast, og i ein periode var det nødvendig å stansebesøk til dei innsette. Regjeringa løyvde i revidertnasjonalbudsjett 2020 midlar til innkjøp av nett-brett, som eit tiltak slik at dei innsette skullekunne nytte videosamtalar. Sjølv om dei flesterestriksjonane no er oppheva, finst det framleisaktivitetar som ikkje kan nyttast av omsyn til smit-tevern.

Justis- og beredskapsdepartementet gjennom-går for tida regelverket for utestenging og tvangs-middel i kriminalomsorga. Regjeringa vil kommetilbake til Stortinget med forslag om lovendringarsom kan bidra til å redusere bruken av isolasjon.

I 2020 vart det løyvd midlar til eit aktivi-seringsteam i Bergen fengsel. Teamet skal bidratil å redusere bruken av utestenging og isolasjon ifengslet, og set i gang tiltak innanfor livsmeist-ring, butrening og fritidsaktivitetar. Det er fore-slått å vidareføre løyvinga i 2021. Samstundesforeslår regjeringa ytterlegare midlar til aktivi-seringsteam i kriminalomsorga.

Utfordringane med isolasjon gjeld fengsel medhøgt tryggingsnivå. Fleire av desse fengsla ergamle, og manglar areal for aktivitet og fellesskapmellom innsette. Regjeringa held fram med å prio-ritere å byggje ut og vedlikehalde kapasiteten ikriminalomsorga, jf. omtale under punkt 4.3. Nykapasitet med meir moderne fengselsbygg vil gifleire innsette tilbod om fellesskap.

5.2 Endringar i gruppa av innsette

I dei seinare åra har det vore endringar i gruppaav innsette i norske fengsel. Fleire innsette harsamansette utfordringar og treng psykiatriskhjelp. Dette er faktorar som verkar inn på miljøet ifengsla, og som tidvis òg gjer det nødvendig åbruke utestenging og tvangsmiddel for å hindrealvorlege hendingar i fengsla. Regjeringa vilstyrke behandlingstilbodet innanfor psykiskhelsevern i kriminalomsorga og redusere brukenav isolasjon og utestenging i fengsla.

I 2020 vart ei eiga nasjonal fellesskapsavdelingfor denne gruppa etablert ved Ila fengsel og forva-ringsanstalt. Avdelinga skal bidra til å førebyggje

Tabell 2.4 Del av fengselsdøgn med aktivitet, 2013–20201

2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Fengselsdøgn med aktivitet 77 % 78 % 80 % 80 % 81 % 82 % 82 % 76 %


og hindre langvarig isolasjon for mannlege inn-sette med alvorlege psykiske lidingar. Eit tilsva-rande tilbod er så langt ikkje tilgjengeleg for kvin-nelege innsette. Regjeringa foreslår derfor å setteav midlar til etablering av eit nasjonalt ressur-steam for kvinner ved Bredtveit fengsel og forva-ringsanstalt.

Helseregionane skal i 2021 etablere ein områ-defunksjon for spesialisthelsetenesta innanfor psy-kisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbe-handling for innsette. Funksjonen sikrar fastestadlege tenester i alle fengsel. Sjå kap. 732 i Prop.1 S (2020–2021) for Helse og omsorgsdeparte-mentet.

Mange innsette har òg eit rusproblem, ogbehovet for tilbod om avrusing ved innsetjing ifengsel er stort. Regjeringa sette derfor i gang eitpilotprosjekt med avrusingseining ved Bjørgvinfengsel i 2019 for å prøve ut ein ny modell foravrusing der helsepersonell gjennomfører avru-sing inne i fengselet. Målet er å få til ei forsvarlegavrusing og stabilisering før den innsette kan flyt-tast over i ei ordinær avdeling.

Det er gjennomført ei utgreiing for å vurderedet samla straffereaksjons- og behandlingstilbo-det under straffegjennomføring for personar medrusproblem eller avhengnad, og for å sjå på ominnretninga av dette bør endrast. Sjå omtale i del I,oppmodingsvedtak nr. 103 (2. desember 2016).

5.3 Velferdsobligasjonar

Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalom-sorgsdirektoratet har på oppdrag frå Arbeids- ogsosialdepartementet og Justis- og beredskapsde-partementet sett i gang eit pilotprosjekt med vel-ferdsobligasjonar, ein modell for utvikling og finan-siering av nye tiltak for å førebyggje tilbakefall tilkriminalitet. Velferdsobligasjonar er resultatba-serte avtalar mellom fleire partar, som oftast offent-lege styresmakter, investorar/stiftingar og privateeller ideelle tenesteleverandørar, og har som for-mål å løyse sosiale problem på ein ny måte.

Eit utval kommunar vart våren 2018 invitertetil å søke om midlar til utvikling av lokale prosjekt.Det vart innvilga tilskot til to lokale prosjekt – eitt iKristiansand kommune og eit felles initiativ frå

fem kommunar i Vestfold: Horten, Holmestrand,Tønsberg, Sandefjord og Larvik. Våren 2019 vartdesse kommunane inviterte til å søke om tilsegnom tilskotsmidlar for å dekke delar av sluttoppgje-ret til kommunen dersom dei lokale prosjekta nårmåla som er sette.

Kommunane Larvik, Sandefjord, Tønsberg ogFærder har i 2020 etablert eit interkommunaltprosjekt med sikte på oppstart hausten 2020.Arbeids- og velferdsdirektoratet har i 2020 løyvdmidlar til dette prosjektet, sjå Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Oxford Research er gitt i oppdrag å gjennom-føre ei evaluering av pilotprosjektet. Hausten 2020skal dei etter planen levere ein første delrapport,som skal gi ein kunnskapsstatus for arbeidet. Sjåòg omtale under forslag til romartalsvedtak.

6 Tryggleik i kriminalomsorga

Kriminalomsorga skal sikre ei gjennomføring avstraff som varetek tryggleiken for både innsetteog tilsette. Det er eit mål for kriminalomsorga åhindre at innsette radikaliserer andre innsette. Eitforsvarleg tryggingsnivå bidrar til å hindre atfangar rømmer frå fengsel, og at innsette kan plan-leggje ny kriminalitet medan dei gjennomførerstraff. Det blir stilt strenge krav til kommunika-sjonskontroll, besøkskontroll og vurdering avkven som kan sone saman.

I 2019 og 2020 fekk fleire fengsel med høgaretryggingsnivå gjennomlysingsmaskiner. Dessereduserer risikoen for at det blir smugla blantanna rusmiddel, kommunikasjonsutstyr og far-lege gjenstandar inn i fengsel. I den same perio-den fekk fleire av dei sikraste fengsla i landettryggleiksskannarar til undersøking av personar.Skannarane styrker åtgangskontrollen i fengsla,og dei vil òg bidra til å redusere talet på kroppsvi-sitasjonar.

Kriminalomsorga prioriterer høgt å styrkeførebygginga av vald og truslar mot tilsette ogmellom innsette. I 2019 auka talet på registrertehendingar med vald eller truslar mot tilsette ogmellom innsette, etter at det hadde vore ein ned-gang i åra før.

Tabell 2.5 Talet på registrerte situasjonar med vald eller truslar mot tilsette og mellom innsette, 2014–2019

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Situasjonar med vald eller truslar mot tilsette 508 801 1 366 1 306 953 1 014

Situasjonar med vald eller truslar mellom innsette 386 298 418 376 292 477


Auken kan knytast til ei utvikling med fleire utage-rande og psykisk sjuke innsette. Ein annan faktorsom har bidratt til eit tøffare miljø i fengsla, er atinnsettepopulasjonen over tid har endra seg. Deter i dag fleire innsette enn tidlegare som er siktaeller domfelte for alvorleg kriminalitet som tildømes vald. Domfelte som har gjort seg skuldige imindre alvorleg kriminalitet, sonar stadig oftarestraffa si med elektronisk kontroll.


Løyvinga skal dekke ordinære driftsutgifter (lønn,varer og tenester) i kriminalomsorga. Beman-ninga i kriminalomsorga per 1. mars 2020utgjorde 4 433,6 fast tilsette årsverk. Posten dek-ker vidare utgifter til maskiner og utstyr, kontorut-gifter, personalavhengige utgifter, husleige, pro-gramverksemd, aktiviseringstiltak og godtgjerslerog kosthald for dei innsette.

Det blir foreslått å auke løyvinga med:– 10 mill. kroner til førebygging av isolasjon i

fengsel, under dette– 5 mill. kroner til oppretting av eit nasjonalt

ressursteam for kvinner ved Bredtveit feng-sel

– 5 mill. kroner til aktiviseringsteam i krimi-nalomsorga

– 183 mill. kroner til drift og husleige, Agderfengsel– Dei samla utgiftene under forvaltningssam-

arbeidspartnarar i samband med nytt feng-sel i Agder og ei nedlegging av overkapasi-tet av fengselsplassar på lågare tryg-gingsnivå er berekna til 27,1 mill. kroner. Viviser til omtalen under budsjettforslaga tilHelse- og omsorgsdepartementet, Kunn-skapsdepartementet og Kulturdepartemen-tet.

– 5 mill. kroner i tilknyting til prosjektgjennomfø-ring av rehabilitering av Ila fengsel og forva-ringsanstalt– Kostnads- og styringsramma for prosjektet,

utan påkomne kostnader for skisse- ogforprosjekt, er høvesvis 353 og 302 mill.kroner, ekskludert inventar og brukarut-styr. Styringsramma for brukarutstyrspro-sjektet er på 33 mill. kroner. Kostnads-ramma for brukarutstyr er på 40 mill. kro-ner. Sjå òg omtale under forslag til romar-talsvedtak.

– 2,5 mill. kroner til arbeid med forprosjekt nyttOslo fengsel

Det blir foreslått å flytte:– 2,3 mill. kroner frå Politidirektoratets budsjett

(kap. 440, post 01) til kap. 430, post 01, i sam-band med arbeidet i kriminalomsorga medomvend valdsalarm

– 0,5 mill. kroner frå kap. 430, post 01, til Helse-departementets budsjett (kap. 732, post 72) itilknyting til kostnader for forvaltningssamar-beid for innsette under 18 år ved Indre Østfoldfengsel, Eidsberg avdeling

– 1,5 mill. kroner frå kap. 430, post 01, i tilknytingtil drift av Arendal fengsel, Evje avdeling til:– Helsedepartementet (kap. 762, post 61)– Kunnskapsdepartementet (kap. 225, post

68)– Kulturdepartementet (kap. 326, post 80)

Det blir foreslått å redusere løyvinga med:– 50,3 mill. kroner i tilknyting til nedlegginga av

fengselsplassar i samband med opning av nyttfengsel i Agder

– 41,2 mill. kroner i tilknyting til sluttfasekostna-der og gjennomføringskostnader ved nytt feng-sel i Agder

– 31,3 mill. kroner i tilknyting til avvikling av 100midlertidige dubleringsplassar– Dei samla reduserte utgiftene under for-

valtningssamarbeidspartnarar i tilknytingtil nedlegging av dubleringsplassane erberekna til 6,4 mill. kroner. Vi viser til omta-len under budsjettforslaga til Helse- ogomsorgsdepartementet og Kunnskapsde-partementet.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte-mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvingapå kap. 430, post 01, mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til ved-tak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på4 872,3 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01

Posten omfattar utgifter knytte til arbeidsdrifta, avdei utgifter til materialar, rutinemessig utskiftingav mindre maskiner og utstyr, kurs for tilsettesom rettar seg spesifikt mot hjelpemiddel som blirbrukte i arbeidsdrifta, og vedlikehald og drift avmaskinparken. I posten inngår òg arbeidspengartil dei innsette.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga på kap. 430, post 21, mot tilsvarande mei-


rinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag tilvedtak.

Det blir foreslått ei løyving på posten på96,4 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Løyvinga på posten omfattar større utstyrskjøp ogvedlikehald. Posten omfattar òg midlar til IKT-løy-singar, maskiner og teknisk utstyr til arbeids-drifta, anna utstyr til fengsla og innkjøp av køyre-tøy.

Det blir foreslått å auke løyvinga med:– 11 mill. kroner til prosjektgjennomføring av

rehabilitering av Ila fengsel og forvaringsan-stalt

Det blir foreslått å redusere løyvinga med:– 149,9 mill. kroner i tilknyting til eingongsutgif-

ter til utstyr og inventar og digitalisering i til-knyting til nytt fengsel i Agder

– 19,9 mill. kroner i tilknyting til ei eingongsløy-ving til sikringsutstyr og vedlikehaldsprosjektmv. i kriminalomsorga


Post 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres

Løyvinga på posten dekker refusjonar til kommu-nale omsorgstiltak for prøvelauslating frå forva-ring og varetektssurrogat. Ved prøvelauslating avforvaringsdømde kan retten setje vilkår om at dendomfelte tek opphald i institusjon eller kommunalbustad lenger enn eittårsfristen i straffelova § 37bokstav h. Denne retten er grunngitt i straffelova§ 45 første ledd bokstav c. I samband med etable-ringa av refusjonsordninga var det eit mål at deiforvaringsdømde som har spesielle behov, skalkunne få opphald i institusjon eller i omsorgsbu-stad ved prøvelauslating. Denne retten er grunn-gitt i straffelova § 45 første ledd bokstav c.

Det krevst særlege grunnar for å setje vilkårom prøvelauslating til kommunal omsorgsbustadeller institusjon. Særlege grunnar gjeld når dendomfelte elles ikkje vil kunne bli lauslaten påprøve, og ei prøvelauslating på slike vilkår er vur-dert å vere betre for den domfelte enn framleisopphald i anstalt under kriminalomsorga. Dette ersærleg aktuelt når den forvaringsdømde er psy-kisk utviklingshemma eller har psykiske problemog/eller rusproblem. Det er eit vilkår for slik frigi-

ving at institusjonen eller kommunen har samtykti opphaldet, og at tiltaka er statleg finansierte.Domstolane tek avgjerd om prøvelauslating.

I 2019 vart det utbetalt refusjon etter ordningapå 71,6 mill. kroner. Avgjerder om prøvelauslatingfrå forvaring med vilkår om at den domfelte tekopphald i institusjon eller kommunal bueiningutover eittårsfristen, ligg til domstolane. Det gjerløyvingsbehovet på posten usikkert. Det er van-skeleg å føreseie utviklinga i talet på saker, dvs.både kva for saker som vil falle bort, tilførsel avnye saker og kva for krav som vil følgje av avgjer-dene til domstolane. Dermed er det òg vanskelegå føreseie kor kostbare tiltaka knytte til kommu-nal refusjon vil vere.


Post 70 Tilskudd

Post 70 er ei tilskotsordning for frivillig verksemdunder verkeområda til kriminalomsorga, dvs.domfelte under straffegjennomføring. Posten dek-ker tilskot til frivillige organisasjonar som fårhovuddelen av aktivitetane sine finansiert medandre kjelder. Det er ein føresetnad at verksemdatil mottakaren støttar opp om dei generelle målatil kriminalomsorga, og då med særleg vekt på atdei domfelte skal førast tilbake til samfunnet etterat dei har sona straffa si.

Kriminalomsorga skal støtte opp om verk-semda til frivillige organisasjonar ved å gi økono-miske tilskot og ved å invitere dei til samarbeid.Organisasjonane gir informasjon og tilbod omsamtalar, besøk, opplæring og aktivitetar, inklu-dert arbeidsretta aktivitetar. Dei skaper viktigemøteplassar og nye sosiale nettverk for domfeltesom ønskjer seg bort frå kriminelle miljø.

I 2019 vart det fordelt om lag 29,2 mill. kronertil 33 frivillige organisasjonar. Av beløpet vart24 044 000 kroner øyremerkte, jf. Innst. 6 S(2018–2019). Dei resterande midlane vart fordelteav Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) etter søk-nad frå organisasjonane. Ei oversikt over forde-linga av midlane er lagd ut på regjeringen.no.

Det blir foreslått å auke løyvinga med:– 4,8 mill. kroner frå Politidirektoratets budsjett

(kap. 440, post 70), i samband med tidlegareøyremerkte tilskot til tilbodet Steg for steg ogtil samarbeidsprosjekt mellom Bredtveit feng-sel og Oslo krisesenter

Heile posten blir i 2021 fordelt av Kriminalom-sorgsdirektoratet etter søknad frå organisasjo-nane. Det blir føresett at midlane blir fordelte ut


frå tydelege kriterium, medrekna at dei legg vektpå omsynet til kontinuitet for organisasjonaneover tid.


Kap. 3430 Kriminalomsorgen

Post 02 Inntekter fra arbeidsdriften

Posten omfattar inntekter frå sal av produksjonenfrå arbeidsdrifta, i tillegg til inntekter frå drifts- ogvedlikehaldsoppgåver som blir utførte på bestil-ling frå Statsbygg.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga under kap. 430, post 21, mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag tilvedtak.


Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar blant anna leigeinntekter forteneste- og leigebustader, refundert kost og hus-leige, klientavhengige driftstilskot til overgangs-bustadene og tilskot frå andre offentlege verksem-der til gjennomføring av prosjekt.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-

vinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3430, post 03, jf. forslag tilvedtak.


Post 04 Tilskudd

Posten omfattar tilskot til deltaking i internasjo-nalt fengselssamarbeid under EØS-finansierings-mekanismane. Posten omfattar òg inntekter fråprosjekt der kriminalomsorga får tilskot til å gjen-nomføre prosjekt i samarbeid med internasjonaleorganisasjonar eller andre land.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga under kap. 430, post 01, mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag tilvedtak.


Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS)

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Arbeidsdriftens inntekter 100 481 92 653 96 268

03 Andre inntekter 28 045 25 665 21 713

04 Tilskudd 13 185 2 454 2 520

Sum kap. 3430 141 711 120 772 120 501

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 254 653 191 272 179 195

Sum kap. 0432 254 653 191 272 179 195


Å ha fengselsbetjentar med høg og riktig kompe-tanse er ein føresetnad for god kvalitet i straffe-gjennomføringa.

I 2020 byrja 180 aspirantar utdanninga vedKRUS. Departementet føreset at KRUS ved kvartopptak tek opp fleire aspirantar enn kva måltalet

for ferdigeksaminerte aspirantar krev. Bakgrun-nen for dette er at det som regel sluttar nokre stu-dentar undervegs i utdanningsløpet. Tabellenunder viser talet på uteksaminerte fengselsbetjen-tar i perioden 2013–2019.

Endringar i behovet for fengselsplassar girendringar i behovet for etatsutdanna fengselsbet-jentar. I samband med etableringa av 300 plassar inytt fengsel i Agder vart klasseopptaket vedKRUS utvida i 2017. Utdanningsløpet ved KRUSvarer i to år. Talet på uteksaminerte auka derfor i2019. På grunn av avgjerda om å leggje ned feng-selsplassar vart talet på klassar mellombels redu-sert med éin i budsjettet for 2019. Frå 2021 vil taletpå klassar ved KRUS gå tilbake til ordinær kapasi-tet.

For å betre søkargrunnlaget til utdanninga ogfor at opptaket ved KRUS skal følgje opptaket vedandre høgskular, skal klasseopptaket framover ihovudsak skje i august. Prosessen med å endredet årlege klasseopptaket frå januar til auguststarta i 2020 og vil gå føre seg over to år.


Posten omfattar lønns- og personalutgifter til til-sette og aspirantar ved KRUS, driftog leigeutgif-ter til lokale, reiser (medrekna kursdeltakarar og

aspirantar), fagmateriell, inventar og utstyr,lisensar, uniformseffektar m.m. Bemanninga vedKRUS var 67,9 fast tilsette årsverk per 1. mars2020. Posten omfattar òg løyving til forsking ogutvikling, etter- og vidareutdanning, verksbetjent-utdanning og støttefunksjonar.

Det blir foreslått å auke løyvinga med:– 11,5 mill. kroner som følgje av at det er slutt på

den mellombelse reduksjonen av klasseopptakved KRUS på grunn av nedlegging av fengsels-plassar

Det blir foreslått å redusere løyvinga med:– 23,4 mill. kroner som følgje av forskyvd klasse-

opptak ved KRUS

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte-mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvingapå kap. 432, post 01, mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3432, post 03, jf. forslag til vedtak.


Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

Post 03 Andre inntekter

Posten omfattar blant anna inntekter frå eigende-len som aspirantane betaler for skulebøker.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-

vinga på kap. 432, post 01, mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag tilvedtak.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på omlag 1,1 mill. kroner.

Tabell 2.6 Talet på uteksaminerte fengselsbetjentar, 2013–2019

År 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Uteksaminerte fengselsbetjentar 146 164 167 169 168 162 260

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

03 Andre inntekter 3 091 1 087 1 117

Sum kap. 3432 3 091 1 087 1 117


Kap. 433 Konfliktråd

Sekretariatet for konfliktråda (Sfk) står for denfaglege og administrative leiinga av konfliktråda.

Saksbehandlinga i konfliktråda er ein arbeids-intensiv prosess som blir utført lokalt i form avmanuelle prosessar og registreringar. For at ein iframtida skal kunne løyse utfordringane, nå bru-karane på ein betre måte og utvikle organisasjo-nen og tenestene, er det sett i verk eit digitalise-ringsprosjekt i konfliktråda. Prosjektet vil bli full-

ført i 2021. Saksbehandlinga og samhandlingainternt og med samarbeidspartnarar vil bli digitali-sert, og dette vil gjere konfliktråda betre rusta til åmøte fleire og meir komplekse saker.

7 Meir alvorlege saker

Konfliktråda tok imot 7 385 saker i 2019. Dette erein nedgang på 6 prosent frå 2018.

Figur 2.9 Talet på saker i konfliktråda 2014–2019

Av sakene til konfliktråda i 2019 var 3 202 straf-fesaker og 2 207 sivile saker. I tillegg fekk konflik-tråda 1 423 bortlagde straffesaker. Sjå punkt 3 formeir informasjon om straffereaksjonane ung-domsstraff, ungdomsoppfølging og oppfølging ikonfliktråd.

Første halvår 2020 vart påverka av koronasitu-asjonen, og samanlikna med første halvår 2019viste den samla saksutviklinga ein nedgang påtotalt ni prosent.

Det er store variasjonar i kor mange saker somblir viste til dei ulike konfliktråda. Kunnskapenom tenestene som konfliktråda tilbyr, er varie-rande blant samarbeidspartnarane til konfliktråda.Samstundes er sakene som kjem til konfliktråda,stadig meir alvorlege og arbeidskrevjande.

I 2019 vart konfliktråda styrkt som ein del av eisærskild satsing mot ungdomskriminalitet og kri-minelle miljø. Midlane har bidratt til å styrkebemanninga ved fleire konfliktråd til arbeidet medoppfølging av ungdom. Midlane har òg bidratt til

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 138 083

60 Tilskudd til kommuner, kan overføres 13 611

70 Tilskudd 22 622

Sum kap. 0433 174 316

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Straffesaker Sivile saker Sivile bortlagde saker Ungdomsstraff/ungdomsoppfølging Oppfølging i konfliktråd


ei raskare igangsetjing av straffereaksjonane. I2018 gjekk det 65 dagar frå konfliktrådet fekk eisak, til straffegjennomføringa starta. I 2019 haddesaksbehandlingstida gått ned til 59 dagar.

8 Vidareutvikling av konfliktråda

Ved innføringa av ungdomsstraff og ungdomsopp-følging tok Justis- og beredskapsdepartementetinitiativ til ei følgjeevaluering. Nordlandsforskninggjennomførte evalueringa, som vart ferdigstilt i2019. Evalueringa viser at mange unge får hjelp tileit liv utan kriminalitet, men at straffereaksjonaneòg har eit forbetringspotensial. Blant anna tek detfor lang tid frå ungdommen gjer eit lovbrot, tilstraffegjennomføringa startar. I tillegg er detutfordringar med samtykke, og det manglar tiltakfor å hjelpe ungdommane.

På bakgrunn av følgjeevalueringa og innspelfrå andre aktørar i straffesakskjeda vurdererdepartementet endringar i konfliktrådslova, straf-felova, straffeprosesslova mv. I tillegg til forbetrin-gar av reaksjonane ungdomsstraff og ung-domsoppfølging, vurderer departementet ògutvida tilgang til bruk av enkelte tvangsmidlaroverfor ungdom. Regjeringa vil komme tilbake tilsaka på ein eigna måte.

Målet med endringane er å innføre effektiveverkemiddel for å førebyggje ny kriminalitet,redusere tida mellom lovbrot og reaksjon, samtsikre god rehabilitering av den enkelte. Det er ògeit mål å leggje til rette for at ein betre skal kunneta vare på fornærma i saker der lovbrytaren gjen-nomfører ungdomsstraff eller ungdomsoppføl-ging.

Konfliktrådet har ikkje eigne tiltak. Ei godstraffegjennomføring krev eit godt tverrfaglegsamarbeid og tilgang på kommunale og statlegetiltak. Då tiltaka mot koronaviruset vart sette iverk, vart det meir krevjande å gi ungdommane

tilstrekkeleg hjelp. Dette førte òg til at det vartrestansar i saker med ungdomsstraff og ung-domsoppfølging i konfliktråda. For å redusere deiuheldige konsekvensane av at tenestetilbodet tilungdommane vart sterkt redusert, og for å styrkekapasiteten til konfliktråda, vart løyvinga mellom-bels styrkt i 2020.


Løyvinga skal gå til drift av 12 konfliktråd fordeltepå 22 kontor og til drift av Sekretariatet for kon-fliktråda (Sfk). Samla utgjorde bemanninga i kon-fliktråda 141,7 årsverk per 31. desember 2019.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med:– 1,5 mill. kroner i samband med redusert behov

for løyving til digitaliseringsprosjektet i 2021

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdeparte-mentet i 2021 får fullmakt til å overskride løyvingapå kap. 433, post 01, mot tilsvarande meirinntekterpå kap. 3433, post 02, jf. forslag til vedtak.


Post 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres

Løyvinga skal gå til tilskotsordninga for førebyg-ging av radikalisering og valdeleg ekstremisme,som Sfk forvaltar.

Det blir foreslått ei løyving på 13,6 mill. kroner.

Post 70 Tilskudd

Løyvinga skal gå til tilskot til arbeid mot vald inære relasjonar og til tilskotsordninga for krimi-nalitetsførebyggjande tiltak


Kap. 3433 Konfliktråd

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Refusjoner 746

Sum kap. 3433 746


Post 02 Refusjoner

Inntektene på posten er refusjonar som skaldekke utgiftene konfliktråda har i samband medkurs og konferansar. Det blir foreslått at Justis- ogberedskapsdepartementet i 2021 får fullmakt til å

overskride løyvinga på kap. 433, post 01, mot til-svarande meirinntekter på kap. 3433, post 02, jf.forslag til vedtak.



Programkategori 06.40 Politi og påtale



Innleiing

Programkategori 06.40 omfattar løyvinga til poli-tiet, Politiets tryggingsteneste (PST), Politihøg-skolen, Den høgare påtalemakta, Den militærepåtalemakta og Grensekommissæren. Den størstedelen av programkategorien blir løyvd under kap.440 Politiet.

Innanfor justissektoren er det særleg måla omeffektiv kamp mot kriminalitet, rettstryggleik ogtryggleik i samfunnet som er sentrale for verk-semdene i programkategorien. Politiet har ogsåoppgåver tilknytta målet om kontrollert og bere-kraftig innvandring. Verksemdene i programkate-gorien er ansvarlege for grunnleggjande funksjo-nar i samfunnet. Befolkninga skal kunne ha høg

tillit til at desse oppgåvene blir tatt hand om på eingod måte. Oppgåveløysinga skjer i eit samvirkemed andre statlege og private aktørar, kommu-nale etatar og det sivile samfunnet, og med inter-nasjonale samarbeidsstyresmakter.

Prioriteringar for 2021

Regjeringa vil i 2021 leggje til rette for eit tilgjen-geleg politi som i enda sterkare grad er til stadesder folk treng dei. Når kriminaliteten tek nye for-mar er det naudsynt at politiet, i tillegg til å væretilgjengeleg gjennom fysiske møte, og må vere pånett og i sosiale medier. Dei må kunne nytte digi-tale løysingar når dei skal løyse arbeidsoppgå-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 20 663 843 20 821 056 21 624 531 3,9

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 1 345 615 1 042 130 263 443 -74,7


Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

440 Politiet 20 311 244 20 262 802 20 361 304 0,5

442 Politihøgskolen 658 843 633 984 631 994 -0,3

444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 905 926 982 580 967 936 -1,5

445 Den høyere påtalemyndighet 270 427 277 795 300 999 8,4

446 Den militære påtalemyndighet 8 928 9 058 9 079 0,2

448 Grensekommissæren 5 887 5 745 5 762 0,3

Sum kategori 06.40 22 161 255 22 171 964 22 277 074 0,5


vene. Innbyggjarane forventar at dei kan kommu-nisere med politiet på andre måtar enn før.

Samstundes må politiet òg kunne handle rasktnår folk treng hjelp til dømes ved vinningskrimi-nalitet i heimen, ulykker og naturhendingar. Dethar vore naudsynt å bygge opp sterke faglegeeiningar, mellom anna funksjonelle driftseiningar ipolitidistrikta, for å kunne handtere den alvorlegeog ofte nettbaserte kriminaliteten. Dette har med-ført at styrkinga av dei funksjonelle driftseinin-gane har vært sterkare enn oppbygginga av deigeografiske driftseiningane med ansvar for vaktog beredskap, slik regjeringa også har beskrevedet i Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen – etpoliti for fremtiden.

Regjeringa følger opp og foreslår å auke bud-sjettet til politiet med 477,8 mill. kroner. Løyvingaskal i hovudsak gå til å styrke dei geografiskedriftseiningane, og tilsvarar ei vidareføring av deimellombelse 400 politistillingane som blei opp-retta i samband med Prop. 67 S (2019–2020).

Gjennom å omgjere 400 midlertidige politistil-lingar til permanente politistillingar, førar regje-ringa vidare ei politidekning på to per tusen ogden styrka grunnberedskapen i heile landet.Grunnberedskapen er viktig for folks tryggleik.Politiets nasjonale beredskapssenter som opnar iår er vesentleg for å ytlegare styrke dei nasjonaleberedskapsressursane i politiet Opninga av bered-skapssenter innebar at regjeringa er i mål medalle oppfølgingspunkta frå Gjørv-kommisjonen.Regjeringa vil leggje enda betre til rette for at allepolitidistrikta kan forbetre den lokale beredska-pen. Regjeringa legg difor fram forslag om å aukeløyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500innsatspersonell i politidistrikta årleg får aukamuligheit til å trene ved politiets nasjonale bered-skapssenter.

Det er eit viktig mål å sikre ei effektiv behand-ling av straffesaker med høg kvalitet. De seinareåra har talet på dei mest arbeidskrevjande sakeneauka monnaleg. Desse er samstundes ofte deihøgast prioriterte sakene. Kapasitetsundersø-kinga som politiet har gjennomført på etterfor-skingsområdet viser at ein bruker om lag ein tre-del av straffesaksressursane på under tre prosentav den samla saksmengda. Dette er prioritertesaker som særleg er knytte til alvorlege valdshen-

dingar, drap, mishandling i nære relasjonar, sek-suelle overgrep og alvorleg organisert kriminali-tet.

Forbetringsarbeidet på straffesaksområdetskal halde fram. I samband med Prop. 127 S(2019–2020) vart det løyva midlar for å handterestore restansar i domstolane, påtalemakta i politietog Den høgare påtalemakta. Regjeringa vil aukeløyvinga med 39 mill. kroner til påtalejurister ipolitiet og 20 mill. kroner til Den høgare påtale-makta som heilårseffekt av auka løyving i 2020,for å byggje ned restansar i straffesaksbehand-linga. Løyvinga er foreslått som ei varig auke,både hos politiet og Den høgare påtalemakta. I2021 er målet å bygge ned restansane i domsto-lane samstundes som påtalemakta ikkje byggeropp nye restansar.

Politiet er ei stor verksemd med mange oppgå-ver. Etter at regjeringa tiltredde i 2013, har drifts-budsjettet til politiet auka med 3,3 mrd. kroner.Dette har blant anna lagt grunnlaget for ei kraftigoppbemanning i politiet og for gjennomføringa avpolitireforma. I tillegg er det gitt løyving til størreinvesteringar i perioden, som beredskapssenteret,politihelikopter og objektsikring. For 2021 fore-slår regjeringa ei ytterlegare betydeleg auke idriftsbudsjettet til politiet, slik at den totale øknin-gen på driftsbudsjettet i regjeringsperioden vilvære 4 mrd. kroner.

Regjeringa legg vekt på effektivisering, ogreforma for avbyråkratisering og effektivisering istaten videreførast. Departementet vil i tida somkjem også stille krav om at det trekkast ut gevin-ster frå politireformen, og at politiet utviklar ogsett i verk tiltak som kan gje meir og betre politite-nester for kvar løyva krone.

Regjeringa vil styrke forbygging av hatkrimi-nalitet, og foreslår å løyve 7 mill. kroner til å opp-rette eit nasjonalt kompetansemiljø som skal væretil støtte for alle politidistrikt. Regjeringa foreslårogså å løyve 3 mill. kroner til forsking på feltet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 183 mill.kroner til internasjonalt samarbeid om grensekon-troll som ei oppfølging av den nye forordninga omDen europeiske grense- og kystvakta, inkludertFrontex. Dette gjeld både innbetaling av kontin-gent og at Noreg bidrar med fleire tenesteperso-nar til felles operasjonar.


Kap. 440 Politiet

Omtale av verksemda

Politiet skal gjennom førebyggjande, handhev-ande og hjelpande verksemd vere eit ledd i densamla innsatsen i samfunnet for å fremme og sikretryggleiken, rettstryggleiken og den alminnelegevelferda elles for borgarane, jf. politilova § 1.

Politidirektoratet leier politiet, og har ansvaretfor fagleg leiing, styring, oppfølging og utvikling iheile etaten, med dei avgrensingane som følgjerav at Riksadvokaten har det faglege overordnaansvaret for all straffesaksbehandling (nærmareomtale under kap. 445 Den høgare påtalemakta).

Direktoratet har til saman 21 underliggjandeeiningar:– tolv politidistrikt– fem særorgan med nasjonale oppgåver

(Kripos, Økokrim, Politiets utlendingseining,Utrykkingspolitiet og Politihøgskolen).

– fire andre underliggjande einingar (Politietsfellestenester, Politiets IKT-tenester, NasjonaltID-senter og Grensekommissariatet)

Sjå omtale av Politihøgskolen under kap. 442.Sjå omtale av Politiets tryggingsteneste under

kap. 444.

Den totale bemanninga i politiet er om lag 17500 årsverk, og av desse er rundt 13 950 i politidis-trikta. Frå desember 2013 til mars 2020 har politietfått rundt 2 800 fleire årsverk, og meir enn 1 650av desse er politiårsverk. 90 prosent av auken ipolitiårsverk har komme i politidistrikta, noe somtilsvarer 1508 årsverk. Det inneber at det har voreen auke på 19 prosent i politiårsverk i distrikta idenne perioden

Virusutbrotet

Virusutbrotet har allereie sett politiet og samfun-net elles i ein ny situasjon som påverkar behovetfor polititenester og kapasiteten i politiet til driftog utvikling på kort sikt. Samstundes er denvidare utviklinga av virusutbrotet usikker, og meddet dei langsiktige konsekvensane. Det er venta atvirusutbrotet vil verke inn på kriminalitetsutvik-linga på fleire område, og at saksomfanget i sivilrettspleie vil kunne auke.

Politiet er ein viktig bidragsyter i arbeidet medå hindre smittespreiing.

I samband med tiltak mot virusutbrotet harpolitiet gjennomført ein mellombels personkon-troll på den indre Schengen-grensa, blant anna forå håndheva heimlar for bortvising og gje informa-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 18 588 750 18 642 616 19 535 578

21 Spesielle driftsutgifter 107 365 137 495

22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres 10 151 9 436 9 689

23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 32 253 26 819 33 239

25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning 75 313 95 528 130 255

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 345 615 950 030 214 549

48 Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond (ISF), kan overføres 92 100 48 894

70 Tilskudd 62 938 65 946 66 156

71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 5 256 6 197 7 215

73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 83 603 236 635 315 729

Sum kap. 0440 20 311 244 20 262 802 20 361 304


sjon om smitteverntiltak, under dette karanteneder det er plikt til det. Politiet må òg vere budd påat indre grensekontroll kan bli vidareført over len-gre tid, sjølv om tiltaka blir tilpassa etter kvartsom styresmaktene justerer smitteverntiltaka.Verknadene av pandemien vil vere merkbare ifleire år framover.

Sjå omtale i del I.Brot på smittevernloven er alvorleg, og dei er

ei prioritert oppgåve for politiet. Riksadvokatenhar i den siste tida utarbeidd nasjonale retnings-linjer for strafferettsleg handtering av brota. Deifølgjer blant anna opp og førebygger potensieltmisbruk av dei ulike statlege støtteordninganeunder virusutbrotet.

Politiet pålegg ingen karantene, men dei føl-gjer opp brot på karanteneplikta. Dei kontrollererheller ikkje at folk held fysisk avstand. Politietlegg vekt på førebygging og har fleire heimlar iblant anna politilova til å oppretthalde ro og orden.Politiet nytter desse heimlane når dei blant annaløyser opp i fester nattestid med mange folk tettsamla.

Eit politi for framtida

Politiet skal førebyggje og handtere kriminalitet,tryggje befolkninga i naturkatastrofar, handtereulukker og pandemiar. Folk skal ha høge forvent-ninger til politiet. Dei skal ha høg tillit til politiet,og dei skal kjenne seg trygge. Slik er det i dag.

Skal dette fortsette, må politiet kunne endreseg i takt med utviklinga i kriminaliteten og i sam-funnet. Regjeringa vil ha kontinuerlig utvikling ipolitiet, og legg vekt på dette framfor nye storereformar. I åra som kjem skal gevinstane av politi-reformen hentast ut, og mykje har allereide blittbetre. Mellom anna har kvaliteten i straffesaksbe-handlinga vorte betra, og politiet har lykkast medbetre etterforsking i startfasen.

Politiet skal i løpet av 2020 nå målet om einasjonal politidekning på to polititenestepersonarper 1000 innbyggjarar. Dette bidreg til ein styrktgrunnberedskap i heile landet. Løyvinga på 400varige politistillinger frå 2021 skal overførast tilpolitidistrikta når det ekstraordinære beman-ningsbehovet som følgjer av virusutbrotet har faltbort, og stillingane skal i hovudsak nyttast til åstyrke dei geografiske driftseiningane der. Løyv-ingsaukinga til stillingane blir foreslått som eivarig auking, og bidreg til å oppretthalde den his-torisk høge politidekninga. Målet er eit politi somer tilgjengelege og til stades når det trengst.

Kriminalitetsutviklinga driv opp behovet formeir spesialisert kompetanse, teknologi-investe-

ringar og spesialisert samarbeid. Måltallet om toper 1000 har vore eit viktig mål for norsk politi.Den stramme styringa av kva slags kompetanseein kunne rekruttere har bunde opp ressursane tilpolitiet og redusert handlingsrommet for lokalepolitileiarar. Det har blitt mindre rom til å rekrutterespesialistar med til dømes økonomi- eller ikt-kompe-tanse som det er bruk for i samband med etter-forsking av komplekse saker.

Når om lag åtti prosent av budsjettet i distriktaer lønn, og det meste av dette er lønn til politiut-danna tenestepersonar, blir det heller ikkje mykjeatt til investeringar i utstyr eller ny teknologi.

På sikt er målet at politiet skal få auka hand-lingsrommet sitt, slik at verksemda kan utviklastfor å møte kriminalitetsutviklinga med rett kompe-tanse og kapasitet.

Evalueringa av politireforma som vart utført avDirektoratet for forvaltning og økonomistyring(DFØ) peikar på at «politiet [er] en av de storepublikumsrettede etatene som kanskje er kommetkortest i digitaliseringen». Trass i auka innsats nårdet gjeld digitalt politiarbeid, er politiet framleisein etat der digitaliseringa ikkje har komme langt.

Befolkninga kommuniserer i aukande graddigitalt, og forventar at offentlege etatar legg tilrette for digital kommunikasjon. Denne utviklingahar blitt tydelegare i samband med virusutbrotet,som har gitt vekst i bruken av digital samhandlingi det norske samfunnet, særleg som følgje av smit-tereduserande tiltak som til dømes reiserestriksjo-nar. Etterspurnaden etter digitale kommunika-sjonsløysingar med politiet auka raskt frå mediomars 2020.

Det er fremdeles et betydelig potensial for for-nying, forbedring og for forenkling, men politiethar de siste årene fått noen nye datasystemer ogflere digitale verktøy og tjenester. I løpet av nokreveker våren 2020 vart det mogleg å melde langtfleire typar lovbrot på nettet, og digital signaturhar lagt til rette for eit betre samarbeid mellompolitiet og domstolane. Digitalt forenkla førelegger innført for hendingar på vegen. Det har ògvorte innført ei digital løysing for oversendelse avdokument til involverte i straffesaker. Om kort tidkan politiet ta avhøyr av involverte og ta bilde ogvideo frå åstad som automatisk blir overført tilstraffesaksløysingane for vidare behandling hosetterforskarar og påtalemakta.

Det er eit mål at digitalisering av fleire publi-kumstenester skal gjere politiet lettare tilgjenge-leg for befolkninga, samstundes som det blir fri-gjort kapasitet til anna politiarbeid.

Politiet har gode resultat når det gjeld svartidpå nødnummer 112. Resultatene i 2019 er dessu-


ten noko betre enn i 2018, på tross av ei auke iantall henvendelser. For førespurnader som ikkjedreier seg om fare for liv og helse, er publikumifølgje Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) siinnbyggjarundersøking frå 2019 mindre nøgdemed tilgjengelegheit og nærvære i 2019 enn i2017. Politidirektoratet vil vurdere korleis tilgjen-gelegheita for «vanlege» førespurnader blant annafor svartenesta 02800 kan gjerast betre og meireffektiv.

Politiet samarbeider òg med skatteetaten omdigitalisering av namsmannen (DINA). Dennedigitale løysinga vil bidra til effektivisering ogbetre tilgang for publikum. Sjølvbeteningsløysin-gar for publikum og overgang til digital postkassefor forlik og utlegg skal vere ferdige innan utgan-gen av 2020.

Budsjettet til politiet vil venteleg ikkje auke såraskt frametter som det har gjort dei siste sju åra.Både samfunnsutviklinga, utviklinga i kriminalite-ten og behovet for å effektivisere politiets eigaverksemd gjer at departementet vil leggje storvekt på at politiet arbeider meir digitalt.

Trygge innbyggjarar i eit trygt samfunn

I politiets innbyggjarundersøking for 2019, svarte94 prosent at dei kjenner seg trygge der dei burog ferdast. Dette var noko høgare enn i 2018. Inn-byggjarundersøkinga viser òg at tilliten til politiethar auka med to prosentpoeng frå 77 prosent i2018 til 79 prosent i 2019.

Den same undersøkjinga viser òg at innbyggja-rar som ikkje oppfattar at politiet er regelmessigsynlege i deira lokalområde, eller at politietregelmessig er i kontakt med lokalområdet, kjen-ner seg mindre trygge enn fleirtalet. Dette er eiutfordring som politimeldinga (Meld. St. 29(2019–2020)) tek opp, og som skal møtast med eianna fordeling av ressursar. Løyvinga på 477,8mill. kroner skal i hovudsak gå til å styrke dei geo-grafiske driftseiningane, og vil gi ein betre grunn-beredskap i heile landet.

Samla sett innfridde ikkje politiet krava tilresponstid i 2019, men avvika var små og det varmarginalt betre samanlikna med 2018. Resulta-tene var noko dårligare i 1. tertial 2020. Regjerin-gen opprettholder kravene til responstid for alvor-lige hendelser, differensiert etter befolkningstett-heit.

Både terrortrusselen og trusselen frå fra-mande statar vil påverke nasjonal tryggleik i tidasom kjem. Dei tryggingspolitiske omgivnadeneblir meir uføreseielege og komplekse. Dei mestutfordrande utviklingstrekka gjeld etterret-

ningstenester i andre land som viser at dei harevne og vilje til å bruke ulike verkemiddel motandre statar for å fremme sine eigne interesser.Det er grunn til å vente ein kraftig auke i digitaletruslar og digital sårbarheit.

Beredskapsressursane til politiet skal vidareut-viklast og tilpassast utviklinga i terrortrusselen.Dette er ein viktig del av arbeidet regjeringa gjermed å førebyggje og kjempe mot terrorisme.Arbeidet vil bli sett i samanheng med utviklinga avein ny, tverrsektoriell, nasjonal kontraterrorstra-tegi, og med oppfølginga av evalueringsrapportenetter Bærumangrepet i august 2019. Regjeringaauker løyvinga med 10 mill. kroner knytt til inn-sats mot hatkriminalitet. Løyvinga går til å utvikleeit nasjonalt kompetansemiljø og forskning på fel-tet. Regjeringa etablerer òg ei tilskotsordning fortryggingstiltak ved tros- og livssynssamfunn på5 mill. kroner.

I november 2020 vil Politiets nasjonale bered-skapssenter bli opna. Dette inneber eit stort løftfor den nasjonale beredskapen ved at dei nasjo-nale beredskapsressursane blir samla på ein stadmed gode fasilitetar for øving og samordning.Samlokalisering av beredskapsressursane vilstyrke politiets evne til å handtere ekstraordinærehendingar og kriser. Dei nasjonale beredskapsres-sursane vil gjennomføre trening på beredskaps-senteret og bruke senteret som ein samla base.Dette vil gi auka tilgjengelegheit og betre respons-tid. Regjeringa legg også fram forslag om å aukeløyvinga med 26 mill. kroner slik at anslagsvis 500innsatspersonell i politidistrikta årleg får aukamuligheit til å trene ved politiets nasjonale bered-skapssenter.

For å sikre at beredskapen for politiet er vare-teken i Nord-Noreg, har politiet inngått ein avtalemed eit privat selskap som sikrar politiet tilgangpå helikopter som står på ein times beredskapgjennom heile året. Avtalen tredde i kraft 1. mai2020.

Politipersonell på Oslo lufthamn Gardermoenhar vore fast væpna sidan 20. september 2018. Frå12. juni 2020 har politipersonell på Bergen luft-hamn Flesland også vore væpna.

Det er etablert eit program for å følgje oppRiksrevisjonens merknader knytte til IKT-tryggleiken i politiet. Programmet har eit over-ordna mål om å sikre akseptabel sårbarheit ogrisiko. Politiet har komme langt, men vil måttearbeide vidare med dette også i 2021 og framover.Riksrevisjonens merknader knytt til objektsikringblir òg følgde opp. Arbeidet med å sikre skjer-mingsverdige objekt i politiet og operasjonssen-tralane har blitt noko forseinka på grunn av virus-


utbrotet, men er framleis i rute til å nå målsettingaom at dei skjermingsverdige objekta i politiet ersikra i samsvar med forskrift innan utgangen av2020.

Norsk politi og kriminalomsorg har i over 30år delteke i operasjonar og misjonar internasjonaltfor å bidra til auka tryggleik ute, som òg gir aukatryggleik hjemme. Bidraga vert finansiert overUtanriksdepartementet sitt budsjett, men politibi-draga følgjes opp fagleg av både Justis- og bered-skapsdepartementet og Politidirektoratet. Perseptember 2020 bidrar Noreg med slike stillingar iSør-Sudan, Mali, Colombia og Jemen.

Effektiv behandling av straffesaker

Dei allmenne måla for behandling av straffesakerer høg kvalitet, høg oppklaringsprosent, kortbehandlingstid og adekvat reaksjon. Målretta inn-sats på etterforskingsfeltet og innføring av elek-tronisk samhandling mellom aktørane i straf-fesakskjeda (ESAS) gir betre kvalitet og høgareeffektivitet i behandlinga av straffesaker. Dettebidrar til auka rettstryggleik og til redusert krimi-nalitet gjennom individual- og allmennpreventiveverknader. Høgare måloppnåing i politidistriktaføreset at leiarar i politidistrikta kontinuerleg føl-gjer opp straffesaksbehandlinga.

Riksadvokatembetet og statsadvokatembetagjennomførte i 2020 den andre nasjonale kvalitets-

undersøkinga av politiets etterforsking og påtale-handtering av prioriterte valdtektsaker. Over 600straffesaker vart vurdert opp mot over 100 kvali-tetsindikatorar. Resultata frå undersøkinga viserat kvaliteten i politiets behandling av valdtektsa-ker har blitt betre sidan 2016.

Likevel er det utfordringar knytte til resultata,også på nokre av dei høgast prioriterte områda.Blant anna er oppklaringsprosenten for vald- ogseksuallovbrot framleis for låg, sjølv om han harblitt noko betre. Behandlingstida er òg for lang,sjølv om den også har blitt betre.

Forbetringsarbeidet på straffesaksområdetskal halde fram. Det blir foreslått å auke løyvingamed 39 mill. kroner til påtalejurister i politiet og 20mill. kroner til Den høgare påtalemakta som heil-årseffekt av auka løyving i 2020, for å bygge nedrestansane i domstolane samstundes som påtale-makta ikkje byggjer opp nye restansar. Løyvingaer foreslått som ei varig auke, både hos politiet ogDen høgare påtalemakta. Straffesaksutviklinga ipolitiet viser at det var noko reduksjon i ikkje påta-leavgjorte saker eldre enn tre månader før virus-utbrotet. Virusutbrotet hadde negativ effekt påavviklinga av saker i domstolane. Saman medfærre meldingar bidrog dette til at politiet heldtfram med å byggja ned restansar i starten avvirusutbrotet.

Figur 2.10 Ikkje påtaleavgjorte saker

Kjelde: Politidirektoratet

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

40 000

des.19 jan.20 feb.20 mar.20 apr.20 mai.20 jun.20 jul.20 aug.20

Alle saker eldre enn 3 md. (IPA3) 3-12 md. Over 12 md.


Påtalejuristane har viktige funksjonar i straf-fesaksarbeidet. Blant anna leier dei etterfor-skinga, treff påtalevedtak og aktorerer saker forretten. I NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for frem-tiden – Påtaleanalysen er det blant anna foreslåttstyrkt kompetansebygging for påtalejuristar. Påoppdrag frå Politidirektoratet har Politihøgskolensatt ned ei arbeidsgruppe som har utarbeidd for-slag til ein ny, obligatorisk grunnutdanningsmo-dell for nytilsette påtalejuristar i politiet. Departe-mentet meiner det er viktig med eit godt kompe-tansetilbod på tvers av politidistrikta som kandanne grunnlaget for høg kvalitet i arbeidet sompåtalejurist, og vil sjå til at arbeidet blir følgt opp.

Under virusutbrotet har smitteverntiltak førttil at mange politijuristar har arbeidd frå heime-kontor. Dette hadde ikkje vore mogleg utan eibetydeleg utviding av løysinga med digital signa-tur i straffesaker. I heile sektoren blir det no utvi-kla løysingar for å støtte oppunder ein meir effek-tiv og sikker arbeidsprosess frå eit lovbrot blirmeldt til politiet, gjennom behandling i domsto-lane og fram til straffa skal sonas.

Forvaltningsoppgåver og sivil rettspleie

Forvaltningsoppgåvene til politiet skal sikre publi-kum effektive tenester med god kvalitet. Forvalt-ningsoppgåvene bidrar òg til å førebyggje krimi-nalitet og uønskte hendingar. Førebygging gjen-nom forvaltning gjer at politiet kan hindre at løyveblir gitt, og at dei kan kalle tilbake løyve frå perso-nar som ikkje lenger fyller vilkåra for å ha slikeløyve (våpen, førarkort, vaktverksemd, pass,brukthandel osv.). Førebygging gjennom forvalt-ning handlar om å bruke informasjon politiet alle-reie har, i samhandling med andre fagområde ipolitiet.

I 2019 og 2020 har det vore ei negativ utviklingi tida namsmannen bruker på saksbehandlinga forutlegg og gjeldsordning. Spesielt vil lang saksbe-handlingstid i gjeldsordningssaker gå utover rett-stryggleiken for dei involverte, som ofte er i einvanskeleg livssituasjon. Digitale løysingar for opp-gåveløysinga til namsmannen vart innførte i 2020for å effektivisere arbeidet og gi betre tilgjenge-legheit for publikum. I samband med revidertnasjonalbudsjett 2020 løyvde Stortinget 17,5 mill.kroner til midlertidige stillingar hos namsmannenfor å handtere store restansar i utleggsforretnin-gar og auka saksinngang som følgje av virusutbro-tet. Tiltaket blir ført vidare i 2021.

Gebyret for utlegg er prisa for høgt. Einvesentleg del av disse sakene gjeld i tillegg perso-nar med dårleg evne til å betale. Regjeringa fore-

slår derfor å redusere gebyret for utlegg til 1 498kroner (1,25 rettsgebyr) i 2021. Dette vil gi eitsamla provenytap på om lag 279 mill. kronerpåkomne og 234 mill. kroner bokført i 2021, for-delt med 242 mill. kroner påkomne og 197 mill.kroner bokført under Justis- og beredskapsdepar-tementet, og 37 mill. kroner bokført og påkomneunder Skatteetaten. Sjå òg omtale av saken i Prop.1 S (2020–2021) for Finansdepartementet.

Nye pass og nasjonale ID-kort for norske bor-garar skal innførast hausten 2020. Dette vil bidratil å førebyggje kriminalitet og betre tryggleiken isamfunnet. Dei fleste manglane som Riksrevisjo-nen har peika på dette området, vil vere handtertenår nye pass og nasjonale ID-kort blir lanserte.

Politidirektoratet arbeider også med ei mobilløysing for å betre tilgangen i område med langreiseveg til nærmaste pass- og ID-kontor. Dette vilgjere det mogleg å bestille time når enheten er inærheten.

Ny våpenlov med forskrifter skal etter planentre i kraft i 2021 og vil gjere regelverket meirføreseieleg og enklare tilgjengeleg.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikreei heilskapleg og samordna tilnærming til migra-sjon og retur. Politiets utlendingsenhet sitt arbeidmed asylsaksregistrering blir flytta innan utgan-gen av 2020 frå Tøyen til Nasjonalt ankomstsenter,Råde. Formålet med relokaliseringen er meireffektiv asylsaksbehandling i tettare samspill medUtlendingsdirektoratet, jf. omtale under program-kategori 06.90.

Vidare er det eit mål å sikre effektiv retur avpersonar utan lovleg opphald i Noreg, jf. omtaleunder programkategori 06.90. Tvangsretur ogassistert retur må sjåast i samanheng, og arbeidettil politiet med å returnere personar som ikkje harlovleg opphald i Noreg er viktig for ein effektivreturpolitikk. Gjennomføring av returar har deiseinare åra blitt vesentleg meir krevjande, bådefordi målgruppa for retur de siste årene har blittvanskelegare å jobbe med, og fordi returføreset-nadaneheld fram med å vere krevjande. Ein kon-sekvens av dette er at mange i målgruppa har vorelenge i Noreg ulovleg, noko som gjer returarbei-det meir komplisert. I praksis har det sidan virus-utbrotet i mars 2020 berre vore mogleg å trans-portere ut nokre få personar.

Grensekontroll

God grense- og territorialkontroll vil bidra til atdei som kjem til og oppheld seg i landet, har retttil å opphalde seg i landet og avklart identitet. Isamband med tiltak mot spreiing av koronaviruset


vart den allereie gjeninnførte mellombelse gren-sekontrollen på den indre Schengen-grensa utvidaog styrkt, for å kunne handheva bortvisningsre-gelverket og gje informasjon om smitterverntil-tak. Dette inneber ei risikobasert innreisekontrollpå landegrensa mot Sverige og Finland, og på luft-og sjøfartøy som kjem inn frå andre Schengen-land. Samstundes vart det etablert nye heimlar forbortvising på grensa med bakgrunn i smittevern-lova.

Sjølv om grensekontrollen på den indre Schen-gen grensa er risikobasert og dermed ikkje blirgjennomført på alle grenseovergangar inn tilNoreg, vil eit politi som er til stades på dei storeog mellomstore grenseovergangane gjere det van-skelegare å reise inn til landet utan avklara identi-tet og lovleg opphald. Samstundes har virusutbro-tet resultert i ein drastisk nedgang i talet på folksom reiser over grensa.

Schengen-landa skal dei kommande årautvikle og ta i bruk nye IT-system for å styrkehandsaminga av den felles yttergrensa ogtryggleiken på Schengen-området. Systema erkomplekse, og utviklinga er krevande. Ansvaretfor at systema vert utvikla og tatt i bruk ligg i jus-tissektoren, men gjennomføringa har påverknadòg på andre sektorar. Justis- og beredskapsdepar-tementet ynskjer difor å styrke samhandlinga mel-lom dei relevante aktørane i og utanfor justissek-toren.


Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i Politi-direktoratet, politidistrikta, dei lokale einingane tilPolitiets tryggingsteneste (PST) i politidistriktaog politiet sine særorgan, med unntak av Politi-høgskolen, jf. kap. 442, og PST, jf. kap. 444. Lønntil tilsette, våpen, køyretøy, verneutstyr, unifor-mer, IKT m.m. Dette er driftsrelaterte innsatsfak-torar som er budsjetterte under posten. Justis- ogberedskapsdepartementet held tilbake ein mindredel av løyvinga sentralt. Det blir foreslått å aukeløyvinga med 892,5 mill. kroner.

Til grunn for auken ligg blant anna 477,8 mill.kroner, som i hovedsak skal gå til å styrke dei geo-grafiske einingane i politidistrikta etter at denekstraordinære situasjonen som følgje av virusut-brotet er ferdig. Løyvinga svarar til ei vidareføringav dei mellombelse 400 politistillingane som vartoppretta i samband med revidert nasjonalbudsjett2020 som følgje av virusutbrotet. I tillegg er detforeslått å auke løyvinga på posten med 40 mill.kroner for å gje frå seg personell som delteke iden nye forordninga om den europeiske grense-

og kystvakta. Det er og foreslått å auke løyvingamed 26 mill. kroner slik at innsatspersonell i politi-distrikta får auka muligheit til å trene ved politietsnasjonale beredskapssenter.

Det blir foreslått å vidareføre tiltak frå revidertnasjonalbudsjett for 2020 og økonomiske tiltak imøte med virusutbrotet. Av desse er 39 mill. kro-ner til auka kapasitet i påtalemakta i politiet (stil-lingane er foreslått som ei varig auke) og 42,2mill. kroner til midlertidige stillingar hosnamsmannen til å handtere auka saksinngang iutleggsforretningar. Utleggsforretningar ergebyrlagde. Sjå omtale under kap. 3440, post 07.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 36 mill.kroner for å styrke førstelinja i politiet for å kunnehåndtere fleire statsborgarskapssaker, sjå ogomtale under kap. 490, post 01.

Det er òg krav om at det blir teke ut gevinstarav politireforma i 2021.

Det er foreslått å auke innsatsen til forbyggingav hatkriminalitet med 7 mill. kroner.

Det er òg endringar som følgje av tidlegarebudsjettvedtak og tekniske endringar på postensom ikkje omtalast nærmare.

Samla blir det foreslått ei løyving på 19 535,6mill. kroner i 2021.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får ei bestillingsfullmakt under kap.440, post 01, på 150 mill. kroner i 2021, jf. forslagtil vedtak.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3440, postane 02, 03 og 04, jf.forslag til vedtak.


Løyvinga på posten dekker sideutgifter for politi-og lensmannsetaten i samband med asylsaker,som utgifter til uttransportering i asylsaker ogandre utlendingssaker. Utgifter til uttransporterin-gar er budsjettert både på post 01, 21 og 25. Detblir foreslått å samle utgiftene på post 01 og 25 ogå avvikle post 21 frå 2021.

Post 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og i vassdrag, kan overføres

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til søketter omkomne på havet, i innsjøar og i vassdrag.Posten dekker òg nokre personellutgifter og even-tuelle utgifter til å betre søkemetodane.



Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål

Løyvinga på posten skal dekke sideutgifter i sam-band med sivile gjeremål. Dette gjeld i hovudsaksideutgifter i samband med tvangsforretningar ogutgifter i samband med gjeldsordningssaker.


Post 25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning

På posten fører ein dei variable utgiftene til returav personar med avslag på søknad om asyl, bort-og utviste personar, og personar som skal forlateNoreg i tråd med Dublin-regelverket. Dette regel-verket slår fast kva land som har ansvaret for åhandsame søknad om asyl. Når anna land haransvar for å handsame søknad frå person som er iNoreg, kan personen returnerast til dette landet.Slike returar er underlagde særskilte fristar. Omfristane ikkje blir etterlevde, må saka takast tilbehandling i Noreg. På bakgrunn av regnskapstalog endra prognoser for talet på uttransporteringarforeslås det å redusere løyvinga med 44,5 mill.kroner. Den foreslåtte avviklinga av post 21 Spesi-elle driftsutgifter vil føre til ei auke i løyvinga påpost 25 med 77,3 mill. kroner grunna overføringav midlar.

Løyvinga på posten blir ikkje styrt av regel-verk. Departementet foreslår derfor å fjerne stikk-ordet «overslagsbevilgning» frå posten.



Posten omfattar utgifter til større utstyrsanskaffin-gar og vedlikehald.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med735,5 mill. kroner. Det kjem i hovudsak av at tidle-gare satsingar går over i driftsfase (beredskaps-senter for politiet og datasenter i justissektoren).


Post 48 Tildeling fra EUs indre sikkerhetsfond, kan overføres

Noreg tek del i EUs grense- og visumordningunder det indre tryggleiksfondet (ISF) som eitSchengen-tilknytt land. På bakgrunn av dette tekNoreg imot støtte frå EU for å gjennomføre pro-sjekt innanfor grense- og visumsamarbeidet somer retta mot måla til ordninga. EUs tildelingarbaserer seg på dokumentert forbruk frå støtte-mottakarar. Midlane blir derfor forskoterte overstatsbudsjettet. Dei samla refusjonane under kap.3440, post 08, skal om lag svare til dei samla tilde-lingane over heile fondsperioden.


Post 70 Tilskudd

Posten inneheld ulike tilskot innanfor generellførebygging av kriminalitet, tryggingstiltak vedtros- og livssynssamfunn, tiltak som kan hjelpemenneske ut av prostitusjon, tiltak for å støtteoffer for menneskehandel og midlar til øyre-merkte tilskot.

Tabell 2.7 Tilskot som lyses ut

(Beløp i 1 000 kroner)

Tilskot Forslag 2021

Tiltak for å hjelpe menneske ut av prostitusjon og for å støtte offer for menneskehandel 35 446

Sikkerhetstiltak ved tros- og livssynssamfunn 5 000

Sum 40 446


Det blir foreslått ei løyving på posten på 66,2 mill.kroner.

Post 71 Tilskudd til Justismuseet

Løyvinga på posten dekker driftstilskot til Jus-tismuseet – nasjonalt museum for politi, rettsve-sen og kriminalomsorg. Justismuseet er ei stiftingsom er lokalisert i Trondheim.


Post 73 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv.

Løyvinga under posten dekker utgifter knytte tilinternasjonale forpliktingar, medrekna blant anna

utbetalingar til EUs grense- og visumordning, Deteuropeiske byrået for operativ forvaltning av storeIT-system på området for fridom, tryggleik ogrettferd (eu-LISA) og Det europeiske grense- ogkystvaktbyrået (Frontex). Noreg er gjennom vårtSchengen-medlemskap forplikta til å vere med påå finansiere aktivitet i dei relevante EU-byråa.

Det blir blant anna foreslått å auke løyvingamed 143,5 mill. kroner til internasjonalt samar-beid om grensekontroll som ei oppfølging av dennye forordninga om den europeiske grense- ogkystvakta. Dette gjeld innbetaling av Noregs kon-tingent, medan 40 mill. kroner til å gje frå seg per-sonell er budsjettert på 01 Driftsutgifter.


Kap. 3440 Politiet

Tabell 2.8 Øyremerkte tilskot til særskild mottakar

(Beløp i 1 000 kroner)

Tilskot Forslag 2021

Politidirektoratet (Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonist-forbund mv.) 4 600

Krisesentersekretariatet (Rosa-prosjektet) 3 300

Nasjonalt kunnskapssenter om vald og traumatisk stress (NKVTS) – drift 3 400

NKVTS forsking 5 000

Årleg konferanse om politi og barnevernsvakter 300

Overgrep mot barn (internett) 4 500

Ecpat 3 000

Hjelpetelefon til offer for menneskehandel 1 600

Sum 25 700

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Gebyr – pass og våpen 315 860 450 693 630 950

02 Refusjoner mv. 210 145 269 583 278 210

03 Salgsinntekter 51 224 77 756 79 301

04 Gebyr – vaktselskap 1 801 4 376 4 354

06 Gebyr – utlendingssaker 254 307 296 273 285 178


Kapittelet består i hovudsak av inntekter frå gebyrfor tvangssaker, forliksrådssaker, passutferdingog våpenløyve.

Post 01 Gebyr – pass og våpen

Løyvinga på posten dekker inntekter frå behand-lingsgebyr for pass og våpenløyve.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 182,5mill. kroner i samband med at gebyr for pass blirauka og nasjonale ID-kort blir lanserte.


Post 02 Refusjoner mv.

Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifterfor politioppdrag som er utførte for organisasjo-nar, lag, entreprenørar og offentlege etatar i sam-svar med særskild heimel. Omfanget av slike opp-drag varierer frå år til år, og inntektsestimatet erderfor svært usikkert. Utgifter til politiet har for sideltaking i internasjonale operasjonar blir løyvdepå Utanriksdepartementets budsjettkapittel 151Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, og politiet fårrefundert desse utgiftene frå Utanriksdeparte-mentet.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag til ved-tak.


Post 03 Salgsinntekter

Inntekter frå innbyte og sal av utskifta køyretøym.m. blir rekneskapsførte på posten. I tillegg blirinntekter frå sal av spesialutstyr til politidistrikta,kriminalomsorga, tolletaten m.m. førte på posten.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn-

tekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag til ved-tak.


Post 04 Gebyr – vaktselskap

Løyvinga på posten omfattar eingongsgebyr til ådekke utgifter ved behandling av søknader oggebyr ved feilalarmar der politi- og lensmannseta-ten rykker ut.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag til ved-tak.


Post 06 Gebyr – utlendingssaker

Løyvinga på posten dekker gebyr i samband medsøknad om statsborgarskap, familieinnvandringog arbeids-, permanent opphalds- og utdannings-løyve. Løyvingsforslaget tek utgangspunkt i taletpå utlendingssaker til politiet.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 17,1mill. kroner knytt til auke i antal søknadar i sam-band med opninga for dobbelt statsborgarskap.


Post 07 Gebyr – sivile gjøremål

Løyvinga på posten skal dekke gebyrinntekter isamband med den sivile rettspleia på grunnplanet,det vil seie gebyr for tvangsforretningar og forliks-rådsbehandling. Som følgje av fleire mellombelsestillingar hos namsmannen for å handtere størresaksinngang i utleggsforretningar er det foreslåttå auke løyvinga med 132,0 mill. kroner. Samstun-des er det foreslått at gebyret for utlegg skal veremeir til sjølvkost, og det foreslås derfor å redu-sere løyvinga på posten med 197,4 mill. kroner.

07 Gebyr – sivile gjøremål 1 042 898 1 121 054 1 076 406

08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 28 022 30 998 65 000

Sum kap. 3440 1 904 257 2 250 733 2 419 399

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021



Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumordning

Posten dekker refusjonar frå EUs grense- og visu-mordning. Refusjonsutbetalingane vil variere frå

år til år, og baserer seg på dokumentert forbrukfrå støttemottakarar. Midlane blir derfor forsko-terte over statsbudsjettet, jf. omtale under kap.440, post 48.


Kap. 442 Politihøgskolen

Omtale av verksemda

Politihøgskolen er den sentrale utdanningsinstitu-sjonen for politi- og lensmannsetaten i Noreg oghar som hovudoppgåve å drive utdanning, for-sking og formidling. Skulen skal vere ein profes-jonsretta utdanningsinstitusjon som held eit høgtnivå, og som utviklar og formidlar dei kunns-kapane, ferdigheitene og haldningane som politietmå ha for å bidra til å sikre tryggleik, lovlydnad ogorden.

Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 418årsverk.


Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og andredriftsutgifter ved Politihøgskolen.

Det blir foreslått å redusere løyvinga som føl-gje av heilårsverknaden av at opptaket til bachelor-programmet ved Politihøgskolen vart redusert i2018 og 2020.


Kap. 3442 Politihøgskolen


Inntektene til Politihøgskolen kjem frå kursverk-semd, utleige, kantinesal og boksal, i tillegg tilmoglege inntekter frå oppdragsverksemd.

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvinga

under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag til ved-tak.


(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 658 843 633 984 631 994

Sum kap. 0442 658 843 633 984 631 994

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 20 104 19 003 19 513

Sum kap. 3442 51 985 36 093 37 062


Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter

Inntekter frå drifta av Justissektorens kurs- ogøvingssenter i Stavern blir førte på posten.




Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Omtale av verksemda

Det primære ansvaret til Politiets tryggingste-neste (PST) er å førebyggje, avdekke, etterforske,føre for retten og handtere dei mest alvorlegetruslane mot tryggleiken i riket og grunnleg-gjande nasjonale interesser. PST er både ei etter-retningsteneste, ei tryggingsteneste og ei politite-neste.

Sentralt i arbeidet til PST står innsamling avinformasjon om personar og grupper som kanutgjere ein trussel, og utarbeiding av ulike analy-sar og trusselvurderingar til stønad for avgjerdenetil styresmakter og andre aktørar. I tillegg har PSTei viktig rolle som rådgivar. PST samarbeider istor grad både nasjonalt og internasjonalt undergjennomføringa av samfunnsoppdraget.

Sjefen for PST leier den sentrale eininga(DSE) lokalisert i Oslo, og har det faglege ansva-ret for de lokale PST enhetene i politidistrikta.Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 565årsverk.

Justis- og beredskapsdepartementet har vida-reutvikla samarbeidet med særleg Forsvarsdepar-tementet for å tydeleggjere korleis trussel- ogrisikovurderingane frå Etterretningstenesta, PSTog NSM utfyller kvarandre. Ein planlagd felles for-midling mellom dei tre tenestene om trussel- ogrisikovurderingar for året vart i 2020 kansellert pågrunn av virusutbrotet, men planen er no at hoskal gjennomførast i 2021.

For å møte trusselen frå framande etterret-ningstenester og terroristar er det behov for tettsamarbeid med ei rekkje aktørar som er påverkaav denne trusselen, i og utanfor Noreg. Samarbei-det mellom politi- etterretnings- og tryggingste-

nestene er eit eksempel på tiltak som styrker evnavår til å møte utfordringane. Samarbeidet byggjerblant anna på Felles cyberkoordineringssenter(FCKS) og Felles kontraterrorsenter (FKTS).

For å møte trusselaktørane som opererer i oggjennom det digitale rommet, er det behov forrelevante verktøy og relevant kompetanse, menog for eit godt heimelsgrunnlag og ei god regule-ring av personopplysningar. Med tanke påutviklinga i trusselbiletet, og sett opp mot denraske utviklinga innafor teknologi, er det å sikreeit regelverk som støttar oppunder oppgåveløys-inga samstundes som det varetek rettstryggleikog personvernomsyn, eit kontinuerleg arbeid somregjeringa vil følgje opp framover. PST vidareutvi-klar det gode samarbeidet med Etterretningstene-sta. Det blir arbeidd med tilrettelegging av regel-verket for dette samarbeidet for å sikre at krava iden nye etterretningsteneste-lova blir oppfylt.

I årsmeldinga til Stortinget frå Stortingetsovervåkningsorgan for etterretnings- overva-kings- og tryggingstenestene (EOS-utvalet) kriti-serte utvalet PST i samband med einskilde saker.Stortinget uttrykte støtte til utvalet. Departemen-tet vil ta omsyn til kritikken frå Stortinget i detvidere arbeidet med å utvikle PSTs oppgåveløys-ing og heimelsgrunnlag.

Ulovleg etterretningsverksemd

Statar viser evne og vilje til å oppnå eigne mål påeit vis som i aukande grad utfordrar nasjonaltryggleik. Framande etterretningstenester brukermetodar som omfattar både operasjonar i det digi-tale rommet og meir konvensjonelle tiltak. Økono-miske tiltak, oppkjøp, falske nyheiter og ulike for-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 905 926 982 580 967 936

Sum kap. 0444 905 926 982 580 967 936


mer for påverknadsoperasjonar er metodar som ersærleg krevjande å møte. Under virusutbrotet harslike tiltak blitt brukte i fleire land. Samansett ver-kemiddelbruk utfordrar òg evna styresmaktenehar til å fange opp trusselaktørar. Det er viktig atdei nasjonale tryggingsstyresmaktene har til-strekkeleg heimelsgrunnlag, kompetanse og res-sursar til å avdekke, motverke og handtere denbreie verkemiddelbruken som framande statarrettar mot Noreg.

Terror og annan politisk motivert vald

Samfunnsoppdraget til PST omfattar terroråtak ogtruslar knytta til radikalisering og valdeleg ekstre-misme. PST vurderer det no som like sannsynlegat ei terrorhandling vil bli utført av høgreekstre-mistar, som at ho blir utført av ekstreme islamis-tar. Ein kan aldri garantere at terroråtak ikkje vilhende. Vi må derfor kontinuerleg arbeide medførebygging og med tryggingstiltak hos utsetteaktørar.

For å bidra til å auke kunnskapen om truslarog moglege tiltak for å møte dei hos dei trusselut-sette vil det også framover vere sentralt for PST åbidra til formidling av trusselvurderingar og kunn-skap. Kunnskap om trusselaktørar og metodanedeira er sentralt for at dei ulike utsatte aktøranesjølv skal kunne identifisere truslar og setje i verkførebyggjande tiltak. Det er utfordrande å nå ut tilalle som treng det med god nok informasjon, menPST har vidareutvikla og målretta informasjonsar-beidet sitt dei seinare åra, ikkje minst etter terror-åtaket mot en moske i Bærum i august 2019.

Truslar mot styresmaktspersonar

PST bidrar til tryggleik for styresmaktspersonar,inkludert livvakttenesta for sentrale sty-resmaktspersonar, utarbeiding av trusselvurderin-gar, rådgiving og førebyggjande tiltak.

Inn mot stortingsvalet i 2021 vil truleg ei rek-kje norske styresmaktspersonar bli utsette forhatefulle, sjikanerande og truande handlingar. Deter ei svært sentral oppgåve for PST å sikre at allesom tek på seg tillitsverv i politikken, kan veretrygge på at dei ikkje blir utsette for sjikane ellervaldelege åtak på seg sjølv eller på familien sin.Dette er ei viktig del av PSTs samfunnsoppdragmed å sikre demokratiet.

PST vil i 2021 ha særleg merksemd retta mottruslar mot styresmaktspersonar inn mot Stor-tingsvalet.

Eksportkontrollarbeid og arbeidet mot ulovlig spreiing av masseøydeleggingsvåpen

Det er ei viktig oppgåve for PST å drive rådgiving,førebyggjande tiltak og etterforsking av sakermed brot på reglane for eksportkontroll med for-svarsmateriell og fleirbruksvarer, og for å hindreulovleg spreiing av masseøydeleggingsvåpen(MØV). Dette arbeidet går føre seg i samarbeidmed Utanriksdepartementet, Tolletaten, Etterret-ningstenesta og politiet elles.

Etterretningsverksemd retta mot forskings- ogutdanningssektoren eller aktørar innanfor tekno-logitung næring er særleg urovekkande. Statarsom driv etterretningsoperasjonar mot norsk for-sking og utvikling, har dei seinare åra vist evne ogvilje til å bruke både militærmakt og masseøyde-leggingsvåpen mot andre statar og innbyggjaranedeira. Nokre statar som i dag har eller blir mis-tenkt for å ha MØV-program, har òg nære bindin-gar til ulike terrororganisasjonar som slik kan fåtilgang til kunnskap, teknologi og utstyr som eintreng for å utvikle slike program.

Arbeidet med å førebyggje og motverke trus-lar knytte til eksportkontroll av forsvarsmateriellog fleirbruksvarer og ulovleg spreiing av masseø-ydeleggingssvåpen blir stadig meir komplekst.Derfor blir samarbeidet mellom dei norske aktør-ane med ansvar innafor feltet no styrkt.


Løyvinga på posten dekker driftsutgifter for densentrale eininga (DSE) i PST i tillegg til enkelteutgifter knytte til drift av dei lokale PST-eininganei politidistrikta.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 14,6mill. kroner. Det kjem i hovudsak av at tidlegaresatsingar går over i driftsfase. Det gjeld til dømesinformasjonsinnhenting i det digitale rom. Regje-ringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartmen-tet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap.444, post 01, mot tilsvarande meirinntekter underkap. 3444, post 02, jf. forslag til vedtak.



Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

Post 02 Refusjoner

På posten blir det rekneskapsført inntekter somPST får refundert for enkeltoppdrag og særskildbistand til Utanriksdepartementet.




Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

Omtale av verksemda

Riksadvokaten leier Den høgare påtalemakta bådefagleg og administrativt, og har den overordnafaglege leiinga av heile straffesaksbehandlinga ieigen etat og i politiet.

Den høgare påtalemakta er ei fellesnemningfor dei ti regionale statsadvokatembeta i Noreg,Det nasjonale statsadvokatembetet, Økokrim ogRiksadvokatembetet. Økokrim er både eit statsad-vokatembete og ei sentral politieining. Riksadvo-katen har det faglege ansvaret for behandlinga avstraffesaker ved Økokrim. Politidirektoratet hardet overordna ansvaret for anna verksemd vedØkokrim og for administrative saker. Statsadvoka-tembeta i regionane har den overordna faglegeleiinga av straffesaksbehandlinga i politidistrikta isine regionar. Det nasjonale statsadvokatembetethar påtaleansvaret på statsadvokatnivå for sakersom Kripos tek sjølv, og har òg den overordna fag-lege leiinga av straffesaksbehandlinga ved Kripos.Det nasjonale statsadvokatembetet har òg påtale-ansvaret på statsadvokatnivå for straffesaksbe-handlinga ved Politiets tryggingsteneste.

Prinsippet om at ingen kan instruere påtale-makta i enkeltsaker, vart ved lovvedtak 1. novem-ber 2019 lovfesta i straffeprosesslova § 55.

Bemanninga per 31. mars 2020 utgjorde 175årsverk.

Fagleiing

Den høgare påtalemakta har eit særleg ansvar forå stille krav til og sørge for at kvaliteten på straf-fesaksbehandlinga held eit høgt nivå. Den høgarepåtalemakta har dei siste åra gjennom styrkt fag-leg styring av påtalemakta i politiet medverka tilauka kvalitet og effektivitet i straffesaksbehand-linga til politiet. Dette arbeidet er vesentleg for åfå til høgare måloppnåing i politidistrikta. Arbeidetmed å utvikle ei aktiv fagleiing skal vidareførast i2021.

Fagleiinga og arbeidsmetodikken som blirnytta, er blitt meir profesjonalisert, og utføringa erblitt likare på tvers av statsadvokatembeta. Utvik-ling av nasjonale kvalitetsindikatorar er viktigebidrag i arbeidet med kvalitetsforbetring av straf-fesaksbehandlinga. Indikatorane står sentralt i dei

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Refusjoner 14 756 17 640 18 204

Sum kap. 3444 14 756 17 640 18 204

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 270 427 277 795 300 999

Sum kap. 0445 270 427 277 795 300 999


landsomfattande kvalitetsundersøkingane statsad-vokatane gjennomfører.

Avgrensing av etterforskings- og påtaleplikta i enkelte saker

Det har dei siste åra blitt fleire store kompleksesaker som er krevjande å etterforske på ein effek-tiv og kvalitativ god måte. Dette gjeld til dømessaker med seksuelle overgrep, medreknanettovergrepssaker med mange fornærma. I slikesaker er det stort behov for aktiv rettleiing frå Denhøgare påtalemakta til påtalemakta i politiet, slikat det blir sett i verk adekvate etterforskingsskrittfor å sikre oppklaring, men likevel slik at storesakskompleks blir avgrensa på ein fagleg forsvar-leg måte.

Utover rettleiing frå Den høgare påtalemaktakan det vere behov for lovendringar for å presi-sere grensene for etterforskings- og påtalepliktatil politiet og påtalemakta. Riksadvokaten har initi-ert lovendringar i straffelova og straffepro-sesslova. Departementet har sendt på høyring for-slag til enkelte endringar i straffelova og straffe-prosesslova for å leggje betre til rette for ei hen-siktsmessig utnytting av ressursane til politiet ogpåtalemakta.

Den høgare påtalemakta sitt arbeid med Nav-sakene

Påtalemakta sitt arbeid med Nav-sakene har sidanhausten 2019 vore leia av ein oppnemnd setjeriks-advokat. Påtalemakta har vore styrkt med to stats-advokatar for å sikre ein sentralisert og ein-skapleg behandling av sakene.

Setjeriksadvokaten har så langt vurdert å gjen-opne i overkant 80 saker med rettskraftig dom.

Per 20. august var 55 av disse sakene vurderte til åfylle vilkåra for gjenopning. 18 av disse dommaneer så langt gjenopna, og av dei er ei til ny behand-ling i Høgsterett. I denne saka har Høgsterett,som ledd i saksførebuinga si bedt om rådgivandefråsegn frå EFTA-domstolen om forståinga avEØS regelverket både før og etter 1. juni 2012.Setjeriksadvokaten har derfor gitt direktiv om atalle relevante saker må leggjast til side inntil detligg føre ei avklarande avgjerd i Høgsterett, medunntak av saker der vilkåra for gjenopning uansettikkje er å sjå som oppfylte.

Det er ikkje rettsleg avklart om det òg er feil irettsbruken i saker som gjeld mottak av andretrygdeytingar, til dømes dagpengar. Disse sakeneer foreløpig lagde til side hos politiet og påtale-makta i påvente av ei nærmare rettsleg avklaring.Ei sak om dagpengar er no til behandling ved Bor-garting lagmannsrett, og det vil òg i denne sakabli bede om rådgivande fråsegn frå EFTA-domsto-len om dei EØS-rettslege spørsmåla som saka rei-ser.


Løyvinga på posten dekker i hovudsak driftsutgif-ter for Den høgare påtalemakta. Det blir foreslåttå auke løyvinga med 4,5 mill. kroner til arbeidetmed Nav-sakene.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 20 mill.kroner, som er heilårsverknad av midlar Stortin-get løyvde i samband med Prop. 127 S (2019–2020). Det blir foreslått at løyvinga er ein varigauke. Sjå òg omtale under programkategori 06.20.


Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet

Post 02 Refusjoner

Løyvinga på posten dekker refusjonar frå den tid-legare utleigaren i samband med flytting til nye

lokale. Det blir foreslått ei løyving på posten på2,1 mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

02 Refusjoner 3 000 3 096 2 142

Sum kap. 3445 3 000 3 096 2 142


Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

Omtale av verksemda

Generaladvokaten leier den militære påtalemaktaog er overordna krigsadvokatane. Generaladvoka-ten er underlagd Riksadvokaten i påtalemessigespørsmål, men er administrativt underlagd Justis-og beredskapsdepartementet. Generaladvokatenog krigsadvokatane høyrer til påtalemakta, og haransvar for militære straffesaker. Dei har i tilleggsom oppgåve å støtte militære sjefar i kontrollmed disiplinærutøvinga ved lovlegheitskontroll avalle refsingar og å uttale seg i ei rekkje disiplinær-saker før refs blir gitt, og å uttale seg i alle klage-

saker. I tillegg til dei løpande oppgåvene har gene-raladvokaten ansvaret for å førebu verksemda tilden militære påtalemakta i krigstid. Embetet harog oppgåver av folkerettsleg art innanfor fagom-råde sitt.


Løyvinga på posten dekker alle driftsutgifter forgeneraladvokatembetet, under dette krigsadvoka-tane for Sør- og Nord-Noreg. Bemanninga per31. mars 2020 utgjorde 7,8 årsverk. Det blir fore-slått ei løyving på posten på 9,1 mill. kroner.

Kap. 448 Grensekommissæren


Bemanninga ved Grensekommissariatet per 31.mars 2020 utgjorde 5 årsverk. Løyvinga på postendekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Pos-

ten skal dessutan dekke utgifter til grensemer-king mellom Noreg og Russland og utgifter i sam-band med møte med finske og russiske grensesty-resmakter. Det blir foreslått ei løyving på postenpå 5,8 mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 8 928 9 058 9 079

Sum kap. 0446 8 928 9 058 9 079

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


Sum kap. 0448 5 887 5 745 5 762


Programkategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap



1 Innleiing

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunn-stryggleik og beredskap omfattar Direktoratet forsamfunnstryggleik og beredskap (DSB), Sivil kla-reringsmyndigheit (SKM), Nasjonalt tryggingsor-gan (NSM), redningshelikoptertenesta, red-ningstenesta og sentral krisehandtering.

Arbeidet med stats- og samfunnstryggleik erkjenneteikna av mange aktørar som varetek ulikedelar av arbeidet. Ansvarsprinsippet ligg til grunnfor arbeidet, som inneber at den organisasjonen

som har ansvaret for eit fagområde i ein normalsi-tuasjon, også har ansvaret for nødvendige bered-skapsførebuingar og for å handtere ekstraordi-nære hendingar på området. Ansvaret for arbeideter i tråd med dette fordelt mellom ei rekkje depar-tement og verksemder. Aktørane har eit samlaansvar for å ha tilstrekkeleg kunnskap om ogoversikt over risiko og sårbarheit, drive effektivog målretta førebygging, ha tilstrekkeleg bered-skap og krisehandtering, kunne tilbakeføre funk-sjonar ved øydeleggingar og lære av erfaringar fråøvingar og hendingar.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 2 737 115 2 663 342 2 691 504 1,1

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 1 771 467 2 494 629 2 118 266 -15,1


Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 814 455 1 573 440 1 570 000 -0,2

452 Sentral krisehåndtering 25 454 26 849 26 927 0,3

453 Sivil klareringsmyndighet 33 349 32 527 47 123 44,9

454 Redningshelikoptertjenesten 2 335 788 3 015 384 2 659 395 -11,8

455 Redningstjenesten 431 057 431 875 453 996 5,1



Sum kategori 06.50 4 786 627 5 450 381 5 121 209 -6,0


Verksemdene i programkategori 06.50 er sen-trale i arbeidet med stats- og samfunnstryggleik.Verksemdene skal saman med departementethjelpe til med å sikre tryggleiken til innbyggja-rane ved at samfunnet best mogleg blir i stand til åførebygge, motverke og unngå uønskte hendin-gar. Politiet og Politiets tryggingsteneste (PST)hjelper med kapasitet og kompetanse for å redu-sere sårbarheit i samfunnet, jf. òg omtalen underprogramkategori 06.40.

2 Mål og budsjettprioriteringar

Programkategori 06.50 har dette målet:– Tryggleik i samfunnet

Tryggleik i samfunnet inneber at Noregs nasjo-nale tryggingsinteresser er sikra. Samfunnet erverna mot hendingar som set liv og helse i fare, ogsom truar grunnleggjande verdiar og viktige sam-funnsfunksjonar. Det er trygt å bu og ferdast iNoreg.

Regjeringa foreslår desse prioriteringane i 2021-budsjettet:– 14,6 mill. kroner til SKM for å gje betre saksbe-

handlingskapasitet– 37,2 mill. kroner til DSB i samband med ev. del-

taking i EUs ordning for sivil beredskap(UCPM) i 2021–2027

– 2,7 mill. kroner i auka løyving til DSB i sam-band med vidareføring av pilotperioden forEmergency Medical Team (NOR EMT)

– 25 mill. kroner til DSB som ei vidareføring avløyvinga til tryggleik i Nødnett

– 20 mill. kroner til NSM som ei vidareføring avløyvinga frå 2020 til digitalisering av saksbe-handling innanfor persontryggleik

– 139,1 mill. kroner, som blir fordelt mellom DSBog Statsbygg, til å arbeide vidare med etable-ringa av ein offentleg toårig fagskule for utdan-ning av brann- og redningspersonell

– 15 mill. kroner i auka tilskot til Redningsselska-pet til drift av redningskøyte i Vardø

– 2,6 mrd. kroner for å sikre anskaffinga av 16nye redningshelikopter til erstatning for SeaKing og midlar til drift av dagens redningsheli-kopter

– fortsette å vidareutvikle totalforsvaret gjennombl.a. auka involvering av det lokale og det regi-onale leddet, og ei styrking av privat-offentlegsamarbeide

– planleggje, gjennomføre og evaluere tverrsek-torielle øvingar på nasjonalt nivå som gir høve

for brei deltaking på departements- og direkto-ratsnivå.

3 Tverrsektorielt arbeid på samfunnstryggleiks-området

3.1 Nasjonal tryggleik

Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) tok til ågjelde 1. januar 2019 og skal blant anna bidra til åtryggje Noregs suverenitet, territoriale integritetog demokratiske styreform og andre nasjonaletryggingsinteresser. Justis- og beredskapsdepar-tementet har ansvaret for lova og det overordnaansvaret for det førebyggjande tryggleiksarbeideti sivil sektor. Forsvarsdepartementet har det over-ordna ansvaret for det førebyggjande tryggleiks-arbeidet i forsvarssektoren. Nasjonalt tryggings-organ (NSM) varetek det utøvande ansvaret forførebyggjande tryggleik på vegner av Justis- ogberedskapsdepartementet og Forsvarsdeparte-mentet.

3.2 Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar-tementet

Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar-tementet er fastsett i Instruks for departementenesarbeid med samfunnssikkerhet (samfunn-stryggleiksinstruksen). Instruksen tydeleggjer ogkonkretiserer oppgåvene til departementa og fast-set nærmare krav til dei hovudansvarlege departe-menta. Justis- og beredskapsdepartementet har itillegg eit overordna ansvar for det førebyggjandetryggleiksarbeidet på sivil side, jf. kgl.res. av 20.desember 2018. Forsvarsdepartementet har tilsva-rande ansvar i forsvarssektoren. Pådrivar- og sam-ordningsrolla til Justis- og beredskapsdeparte-mentet inneber blant anna å initiere og koordinereprosessar på tvers av departement, å rettleiedepartementa i arbeidet deira på området, å sørgefor at problemstillingar på tvers av sektorar blirhandterte, og å leggje fram usemjesaker for regje-ringa eller ved behov, for Kongen i statsråd.

Ansvaret for samfunnstryggleiken er fordeltpå alle sektorar, og så vel statlege som kommu-nale og private verksemder speler viktige roller.Samordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar-tementet er under kontinuerleg utvikling, ogmålet er ei målretta og systematisk styrking avsamfunnstryggleiken på tvers av sektorgrensene.

I handteringa av virusutbrotet har både Helse-og omsorgsdepartementet og Justis- og bered-skapsdepartementet vore leiardepartement. Kri-sestøtteeininga har støtta begge departement ihandteringa deira med ressursar, infrastruktur,


rapportering og rådgiving. Virusutbrotet har fåttkonsekvensar for heile samfunnet utover helse-og omsorgssektoren. Kriserådet fastsette 13.mars 2020, etter forslag frå Helse- og omsorgsde-partementet, at Justis- og beredskapsdepartemen-tet skulle være leiardepartement med ansvar for åkoordinere handteringa av virusutbrotet. Sentraleoppgåver for Justis- og beredskapsdepartementetsom leiardepartement har vore å koordinereavgjerdsgrunnlag frå departementa, innhentesituasjonsrapportar, og syte for koordinert infor-masjon til media og befolkning. Kriserådet harvore eit viktig samordningsorgan i handteringa.

Den vidare handteringa av virusutbrotet vilvære ei sentral oppgåve for Justis- og beredskaps-departementet også i 2021.

3.3 Tryggleiksomgrepa

Regjeringa har det øvste ansvaret for å vareta sam-funnstryggleik, statstryggleik og nasjonaltryggleik.

Samfunnstryggleik handlar om evna samfun-net har til å verne seg mot og handtere hendingarsom truar grunnleggjande verdiar og funksjonarog set liv og helse i fare, gjennom heile krisespek-teret. Slike hendingar kan vere utløyste av natu-ren, dei kan vere eit utslag av tekniske ellermenneskelege feil, eller dei kan vere bevisstehandlingar.

Formålet med statstryggleiken er å varetaeksistensen, suvereniteten, den territoriale inte-griteteten og den politiske handlefridommen tilstaten. Norsk tryggings- og forsvarspolitikk skalsikre statstryggleiken.

Samfunnstryggleiken og statstryggleiken eravhengige av kvarandre. Enkelte sivile varer ogtenester som forsyning av drivstoff og tilgang tiltransportinfrastruktur kan vere heilt nødvendigefor varetakinga av samfunnstryggleiken, men ògavgjerande for Forsvaret i varetakinga avstatstryggleiken. Samstundes kan sivile aktørarvere avhengige av hjelp frå Forsvaret i kritiskesituasjonar, til dømes i samband med at dei trengtransport ved handteringa av ei hending.

Framveksten av nye tryggleiksutfordringar,medrekna åtak frå ikkje-statlege aktørar, kanutfordre både samfunnstryggleiken ogstatstryggleiken. Samansette truslar, der ulikeverkemiddel blir brukte for å støtte oppunder ogforsterke kvarandre, kan gjere det vanskelegare åidentifisere tryggleikstruande verksemd og å for-stå det samla trusselbiletet og kva for aktørar somstår bak. Skiljet mellom samfunnstryggleiken ogstatstryggleiken blir meir utydeleg, og det kan bli

meir utfordrande å sjå kven som eigentleg blirråka av ein bestemt trussel.

Omgrepet nasjonal tryggleik er knytt til tryg-gingslova og handlar om å tryggje nasjonale tryg-gingssinteresser som i lova blir definert som suve-reniteten og den territoriale integriteten til landet,den demokratiske styreforma i landet og andrenasjonale tryggingsinteresser knytte til:a) verksemda, tryggleiken og handlefridommen

til dei øvste statsorganab) forsvar, tryggleik og beredskapc) forholdet til andre statar og internasjonale

organisasjonard) økonomisk stabilitet og handlefridome) den grunnleggjande funksjonaliteten i samfun-

net og den grunnleggjande tryggleiken tilbefolkninga.

Verkeområdet til tryggingslova er statstryggleiks-området og den delen av samfunnstryggleiksom-rådet som er viktig for evna staten har til å varetanasjonale tryggleiksinteresser.

3.4 Felles planleggingsgrunnlag

Samordning kan vere utfordrande, og ein viktigføresetnad for å lukkast er at aktørane har ei fellessituasjons- og risikoforståing og eit felles bilete avkva som er særleg viktig å prioritere. På grunnlagav kunnskap om truslar og risikoar må det vurde-rast kva for tiltak som er mest kostnadseffektive,og kva for ein effekt dei vil kunne ha for å redu-sere risiko og sårbarheiter i samfunnet. Når eit til-tak er gjennomført, må det vurderast om risikoener redusert til eit akseptabelt nivå, eller om ytter-legare tiltak må til.

Oversyn over kva for funksjonar som er kri-tiske i eit samfunnsperspektiv, og avhengnadenemellom desse, er ein føresetnad for godt samfunn-stryggleiksarbeid. Oppdaterte og gode planleg-gingsgrunnlag er viktig for dette arbeidet.

Trussel- og sårbarheitsvurderingane som blirutarbeidde av blant anna PST og NSM, og DSBskrisescenario, gir eit viktig felles grunnlag forarbeidet med nasjonal- og samfunnstryggleik.Departementet legg til grunn at trussel- ogrisikovurderingane og scenarioa skal vere ein delav grunnlaget for arbeidet med å styrke trygglei-ken og beredskapen i alle departement og etatar.

Sikring av kritiske samfunnsfunksjonar er einsentral del av samfunnstryggleiksarbeidet. Justis-og beredskapsdepartementet har som del av detoverordna samordningsansvaret for samfunn-stryggleik, ei oppgåve i å utvikle og vedlikehaldeoversikt over kva for funksjonar som i eit tverrsek-


torielt perspektiv er kritiske for samfunnstrygglei-ken. Rapporten Samfunnets kritiske funksjoner.Hvilken funksjonsevne må samfunnet opprettholdetil enhver tid?, utarbeidd av DSB i 2016, gir eiutdjupande beskriving av kva for funksjonar som ieit tverrsektorielt perspektiv er kritiske for funk-sjonsevna og samfunnstryggleiken.

Regjeringa har fremma to stortingsmeldingarom samfunnstryggleik. Meld. St. 10 (2016–2017)Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) er regjeringa sin strategi for samfunn-stryggleik i eit fireårsperspektiv. I Meld. St. 38(2016–2017) IKT-sikkerhet. Et felles ansvar, jf.Innst. 187 S (2017–2018), gir regjeringa eit over-syn over statusen for oppfølginga av tilrådingane irapporten frå det digitale sårbarheitsutvalet, NOU2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn, ogprioriteringane til regjeringa på IKT-tryggleiks-området.

Regjeringa har vidare etablert eit system derdepartement er peika ut som hovudansvarlege for14 kritiske samfunnsfunksjonar. Departementahar blant anna ansvaret for å utarbeide status- ogtilstandsvurderingar for dei 14 funksjonane, jf.samfunnstryggleiksinstruksen og tabell 1.2 i del I.Det skal rapporterast for alle funksjonane i løpetav fire år. Kommunal- og moderniseringsdeparte-mentet er hovudansvarleg departement for sam-funnsfunksjonen satellittbasert navigasjon ogkommunikasjon, og presenterer status- og til-standsvurderinga si i årets budsjettproposisjon.Med dette er status- og tilstandsvurderingane foralle funksjonane utførte.

I samband med virusutbrotet er det viktig åsikre forsvarleg drift av kritiske samfunnsfunksjo-nar. Med utgangspunkt i dei 14 kritiske samfunns-funksjonane tok Justis- og beredskapsdeparte-mentet initiativ til å utarbeide ei liste som skalbidra til å klargjere kva for typar verksemder ogpersonellgrupper som er sentrale for å halde oppedrifta av kritiske samfunnsfunksjonar og somkunne få tilbod om i barnehage- og barneskule-plass. Lista vart utarbeidd i nært samarbeid meddepartementa. Lista inkluderer òg kritiske verk-semdsfunksjonar innanfor andre samfunnsfunk-sjonar som blir vurderte som viktige i sambandmed handteringa av virusutbrotet.

DSB har sidan 2011 utarbeidd risikoanalysarav alvorlege hendingar som kan råke det norskesamfunnet. Analysane omfattar naturhendingar,store ulukker og tilsikta handlingar. Risikoanaly-sane går på tvers av sektorar og forvaltningsnivåfor å få fram kunnskap og skape medvit om detbreie spekteret av moglege følgjehendingar ogkonsekvensar. I medhald av samfunnstryggleik-

sinstruksen er krisescenarioa ein del av det over-ordna nasjonale planleggingsgrunnlaget innanforsamfunnstryggleiksfeltet. I 2019 vart desse samlai ein ny, oppdatert samlerapport: Analysar av kri-sescenario 2019. Totalt 25 scenario er omtalte irapporten. I tillegg er det utarbeidd eit gradertscenario om hybrid åtak på Noreg.

I 2019 utarbeidde DSB ei evaluering av krises-cenarioa. Formålet med evalueringa var å få opp-datert kunnskap om korleis viktige målgrupperbruker scenarioa, og om korleis ulike faktorarpåverkar nytteverdien. Evalueringa dannar grunn-laget for ei eventuell vidareutvikling av metode ogprosess. Det blir arbeidd med oppfølginga av eva-lueringa i Justis- og beredskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet publi-serte i 2019 ein ny rettleiar til samfunnstryggleik-sinstruksen. Rettleiaren er eit hjelpemiddel fordepartementa og gir råd og tilrådingar om korleisdepartementa kan følgje opp krava i instruksen.

Regjeringa har styrkt arbeidet med saman-sette truslar. Justis- og beredskapsdepartementetkoordinerer arbeidet i nært samarbeid med Utan-riksdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Regjeringa tok sikte på å leggje fram ei stor-tingsmelding om samfunnstryggleik våren 2020. Imedhald av samfunnstryggleiksinstruksen utgjermeldingane ein del av det overordna planleggings-grunnlaget på samfunnstryggleiksfeltet. Arbeidetmed meldinga vart stoppa på grunn av virusutbro-tet. Meldinga vil bli lagd fram hausten 2020.

3.5 Tilsyn med departementa

Tilsyn med korleis departementa arbeider medsamfunnstryggleik, er eit sentralt verkemiddel forsamordningsrolla til Justis- og beredskapsdepar-tementet, og har bidratt til å styrke samfunn-stryggleiksarbeidet over tid. Tilsyn med samfunn-stryggleiksarbeidet til departementa er nærmareregulert i samfunnstryggleiksinstruksen fastsettav Justis- og beredskapsdepartementet 1. septem-ber 2017. Tilsyna tener to formål: å fremme godkvalitet i samfunnstryggleiksarbeidet i det enkeltedepartementet og å bidra til eit samordna og heil-skapleg arbeid med samfunnstryggleik på tvers avdepartements- og sektoransvar.

Tilsyna skal i større grad enn tidlegare verebaserte på vesentlegheit og risiko. Det kan føre tilat tilsyn blir retta mot særskilde tema og krav iinstruksen. Det skal leggjast meir vekt på tverrs-ektorielle utfordringar.

Tilsyna blir gjennomførte av DSB på vegne avJustis- og beredskapsdepartementet. Tilsyn medOlje- og energidepartementet starta opp i 2019.


Tilsyn med Klima- og miljødepartementet ogNærings- og fiskeridepartementet startar opphausten 2020. Helse- og omsorgsdepartementethar ansvaret for å føre tilsyn med Justis- og bered-skapsdepartementet og delegerer dette normalttil Statens helsetilsyn. DSB kan støtte Helse- ogomsorgsdepartementet ved dette tilsynet, men vildå vere underlagt dei.

Regjeringa er orientert om resultat frå og opp-følging av kvart enkelt tilsyn. Alle tilsynsrapportarer som hovudregel offentlege ved innsyn, og til-syna blir avslutta når alle brot på krav og vesent-lege forbetringspunkt er retta opp.

Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fører i til-legg tilsyn med departementa innanfor verkeom-rådet til tryggingslova. NSM og DSB koordinerertilsynsaktiviteten sin mot departementa.

3.6 Forsking og kunnskapsutvikling

I tråd med Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i ettrygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017) skalsamfunnstryggleiksområdet vareta læring og opp-følging etter hendingar. Det er stort behov formeir kunnskap på feltet, og samfunnstryggleiksin-struksen stiller no større krav til korleis departe-menta arbeider med kunnskapsbasert samfunn-stryggleiksarbeid. Departementa skal blant annaevaluere øvingar og hendingar og sørge for atfunn og læringspunkt blir følgde opp i organisasjo-nen og i leiinga.

Forsking er eit viktig verkemiddel for Justis-og beredskapsdepartementet i arbeidet med sam-funnstryggleik og beredskap. Departementetarbeider for betre bruk av forsking og evalueringsom grunnlag for læring, kunnskapsbaserte løys-ingar og generell politikkutforming i departemen-tet og sektoren. Dei sentrale kunnskapsbehovainnanfor samfunnstryggleik er betre forståing avfaktorar som styrker motstandskrafta i samfunnet,kva som gjer komplekse og kritiske samfunns-funksjonar sårbare, effektiv styring og leiing avarbeidet med samfunnstryggleik, betre erkjen-ning av risiko, operativ samhandling og førebyg-ging av terrorisme.

Vidare er det eit stort behov for meir kunn-skap om effekten av offentlege verkemiddel påområdet, slik som reguleringar, tilsyn, øvingar,rettleiing m.m. Som følgje av måten ansvar og rol-ler er fordelte på innanfor samfunnstryggleiken,er kunnskapsgrunnlaget òg delt opp på mange.Ein nærmare omtale av forskingsinnsatsen innan-for samfunnsstryggleik er å finne i programkate-gori 06.10.

Justis- og beredskapsdepartementet tek del ifinansieringa av program i Forskingsrådet knyttetil samfunnstryggleik (SAMRISK) og digitaltryggleik (IKT Pluss). Forskinga har gitt ny kunn-skap til samfunnet og til forvaltninga. Til dømes erdet prosjekt om kommunikasjon og felles situa-sjonsforståing blant krisehandteringsaktørar, omkoordinering ved komplekse redningsaksjonar inordområda og om korleis falske nyheiter kanoppstå og spreie seg gjennom internett. Gjennomei hasteutlysing våren 2020 lyste Forskingsrådetut midlar til forsking på spørsmål som er relevantefor å handtere virusutbrotet. Forskinga skal bidratil å evaluere behandling og gi systematisk kunn-skap om spreiinga og effektane av viruset. Tre avprosjekta som vart godkjende ved denne utlysingavil bli finansierte ved at dei får allokert inntil 15mill. kroner frå SAMRISK.

Justis- og beredskapsdepartementet har ògsamarbeid med forskingsinstitusjonar innanforsivilt-militært samarbeid og totalforsvar (Forsva-rets forskingsinstitutt (FFI)), innanfor digitaltryggleik og fysisk sikring/bygningssikring(Simula og NTNU). Prosjekt innanfor totalforsvarog vern av samfunnets kritiske funksjonar i serienBeskyttelse av samfunnet (BAS) har blitt utførteved FFI sidan 1994. BAS9 starta i 2019 medhovudtema om utfordringar og moglegheiter forsamfunnstryggleik i framtida, relevansen av ogutviklinga av totalforsvaret, samordning av arbei-det med kritiske samfunnsfunksjonar/grunnleg-gjande nasjonale funksjonar og betre læring etterøvingar. Departementet inngjekk ein samarbeids-avtale med FFI i 2018 om forsking på samfunn-stryggleiksområdet. Under denne arbeider FFI ogJustis- og beredskapsdepartementet saman omblant anna eit prosjekt om krigsetterleiver, heil-skapleg vurdering av øvingar og kjemikaliebered-skap.

Justis- og beredskapsdepartementet deltekaktivt i EUs rammeprogram for forsking påtryggleiksfeltet (katastrofeberedskap, sikring avinfrastruktur, førebygging av terrorisme, grense-kontroll og digital tryggleik). Over halvvegs i pro-grammet er det delt ut meir enn 300 mill. norskekroner til prosjekt innanfor samfunnstryggleikmed norsk deltaking. I samband med utviklingaav eit nytt rammeprogram for Horizon Europe frå2021 bidrar Justis- og beredskapsdepartementettil dette på samfunnstryggleiksfeltet, i samarbeidmed Kunnskapsdepartementet og andre relevanteaktørar.


3.7 Samarbeid innanfor NATO, EU og Norden

Endra tryggingspolitiske og klimatiske omgiv-nader krev tiltak for å styrke og forbetre mot-standskrafta vår mot eit breitt spekter av truslarog risikoar. Noreg bidrar derfor aktivt til NATOsarbeid og har ein nær dialog og eit nært samar-beid med dei nordiske landa. I tillegg følgjer viarbeidet i EU og tek del i EUs ordning for sivilberedskap.

Det endra tryggingspolitiske biletet har ført tilat NATO i større grad enn tidlegare har sett siviltberedskapsarbeid og sivilt-militært samarbeid pådagsordenen. Årsaka er at sivil beredskap, krise-handtering og robuste kritiske samfunnsfunksjo-nar er ein føresetnad for samla beredskap og for-svar i kvart enkelt land, og dermed for alliansensom heilskap. NATO vedtok i denne samanhen-gen i 2016 sju grunnleggjande forventningar tilkva evne medlemslanda skal ha til motstand ifunksjonar som er kritiske for samfunnet. Dessesju grunnleggjande forventningane har gjennom-gått ein førebels revisjon, der tiltak med bakgrunni dei førebelse lærdommane frå virusutbrotet inn-går som element i aktuelle kritiske samfunnsfunk-sjonar. Som ein del av forsvarsplanlegginga sigjennomfører NATO kvart anna år ei kartlegging(NATO Defence Planning Capability Survey(NDPCS) i alle medlemslanda. Dei sju grunnleg-gjande forventningane inngår i NATOs kartleg-ging av nasjonale planar og policyar, nasjonalestyrkebidrag og kapasitetar og relevante sivile res-sursar og ordningar som kan inngå i allierte ope-rasjonar. Den siste kartlegginga vart gjennomførti 2019. Departementa som er involverte i arbeidetmed totalforsvarsprogrammet, bidrar i denneundersøkinga. I undersøkinga i 2017 var hovud-konklusjonen frå NATO-staben at Noreg har eirobust tilnærming til sivil beredskap. På grunn avimplikasjonar av virusutbrotet vil ikkje rapportenetter undersøkinga «State of Civil Preparedness»bli presentert innan hausten 2020.

Noreg deltek i EUs ordning for sivil bered-skap. Formålet med ordninga er å leggje til rettefor eit breitt samarbeid i Europa innanfor sam-funnstryggleik og beredskap. For Noreg repre-senterer ordninga eit viktig tryggleiksnett. I til-felle det skjer ei hending i Noreg som ikkje kanhandterast tilstrekkeleg nasjonalt, kan norske sty-resmakter be om hjelp frå EU. Noreg vurderteblant anna å be om hjelp i samband med skog-brannane sommaren 2018, og har nytt godt av ord-ninga samband med handteringa av virusutbrotet.Ordninga har særleg vore verdifull i sambandmed heimhenting av norske borgarar, men og

som politisk inngang til ei rekkje møtearenaer, tildømes uformelle møter på ministernivå, men ogpå ambassadørnivå og teknisk nivå. I sambandmed virusutbrotet går det og føre seg vaksinesam-arbeid og anskaffing av lagerhold av legemiddel.Gjennom samarbeidet kan Noreg og bidra medhjelp til andre land, og Noreg stiller blant anna detnorske Emergency Medical Team (NOR EMT) tildisposisjon. NOR EMT har vore med på nasjonalinnsats i to rundar, under meslingutbrotet i Samoai desember 2019, og deretter i Bergamo i Italia iapril 2020, som vart hardt råka av virusutbrotet. Iseptember reiste teamet til Moria-leiren på Lesvosfor å bistå etter brannen. For nærmare beskrivingav NOR EMT, visast det til tekst i Prop.1 S (2020 –2021) for Helse- og omsorgsdepartementet. Dettas atterhald om at endeleg avgjerd om norsk del-taking i EU sine program i perioden 2021–2027tas etter at EUs langtidsbudsjett er vedteke. Detvises og til omtale av deltaking i EUs programmer2021–2027 i Utanriksdepartementets fagproposi-sjon.

Det nordiske samarbeidet innanfor samfunn-stryggleik er prega av tett dialog om spørsmålknytte til nordisk tryggleik, Nordens nærområdeog europeiske og globale problemstillingar.Omfanget av og kompleksiteten i utfordringane ivår tid har gjort verdi- og interessefellesskapamellom dei nordiske landa synlege. Landa delerofte vurderingar av desse utfordringane og korleisdei bør handterast. Noreg hadde formannskapen i2019 i det såkalla Haga-samarbeidet. I møtet ioktober 2019 i Oslo mellom dei fem nordiskeministrane med ansvar for samfunnstryggleik ogberedskap vart ministrane samde om Oslo-kon-klusjonane 2019, med framleis utvikling innanfornordisk skogbrann-/naturbrannsamarbeid, nor-disk samarbeid om kjemiske, biologiske, radioak-tive og kjernefysiske stoff og ladningar (CBRN)og nordisk samarbeid om nødkommunikasjon.Vidare ønskte ministrane å fokusere på sivilt-mili-tært samarbeid og hybride aktivitetar og på bety-dinga av nordområda generelt i Haga-samarbei-det. Dei nordiske landa har eit felles ønske om åbidra til NATO, EU, FN og nærområda våre. Gjen-nom det såkalla Haga-samarbeidet legg ein tilrette for at dei nordiske landa i størst mogleg gradhar koordinerte posisjonar for å påverke desseorganisasjonane. Danmark overtok formannska-pen for Haga-samarbeidet for 2020. Eit stadig tet-tare og meir omfattande arbeid innanfor EUs ord-ning for sivil beredskap legg til rette for å styrkedet nordiske samarbeidet ved å trekkje vekslar påEUs støtte- og finansieringsordningar.


3.8 Førebyggjande nasjonal tryggleik

Målet med arbeidet med nasjonal tryggleik er åstyrke motstandskrafta og uthaldet i nasjonen, ogå gjere oss mindre sårbare mot truslar. Formåletmed det førebyggjande tryggleiksarbeidet er åverne nasjonale tryggingsinteresser mot tilsiktahandlingar som direkte eller indirekte kan skadedesse. Arbeidet føreset evne til å forstå korleistrusselaktørane kan utnytte sårbarheitar. Regje-ringa arbeider breitt for å styrke evna til å verneverdiar på sivil side.

Vi står overfor eit komplekst trusselbilete,blant anna på grunn av aukande geopolitisk spen-ning. Det nasjonale risikobiletet vårt blir endranår truslane blir endra, men òg når verdianeendrar seg, til dømes som følgje av teknologiskutvikling. Samordna tryggleik og beredskap vilsetje oss betre i stand til å handtere kompleksite-ten.

Det er fleire utviklingstrekk som tilseier at deter viktig å arbeide saman for å handtere sårbarhei-ter. Større avhengnader på tvers av samfunnssek-torar gjer eit tett samarbeid mellom sivile og mili-tære styresmakter stadig viktigare. Det er viktigat det blir arbeidd kontinuerleg med å styrke evnatil å etablere ei nasjonal situasjonsforståing, slik atvi blir betre til sjå hendingar i ulike sektorar isamanheng. Likeins er det viktig å ha evne til åanalysere og forstå situasjonsbiletet. På sivil sideer det viktig at Justis- og beredskapsdepartemen-tet held fram med å vere ein pådrivar for å eta-blera, halde ved like og analysere eit tverrsektori-elt situasjonsbilete på strategisk nivå.

Lov om nasjonal sikkerhet (tryggingslova) ereit sentralt verkemiddel i arbeidet med nasjonaltryggleik. Tryggingslova tok til å gjelde 1. januar2019, og alle sektorar arbeider med å implemen-tere lova. Ei tverrsektoriell tryggingslov og einasjonal tryggleiksstyresmakt med eit tverrsekto-rielt ansvar gjer at vi som stat har eit fortrinnsamanlikna med andre statar. Dette gjer oss betrerusta til å vareta den nasjonale tryggleiken vår.Føremålet med lova er å tryggje dei nasjonaletryggleiksinteressene våre og å førebyggje,avdekke og motverke tryggleikstrugande verk-semd. Dei nasjonale tryggleiksinteressene blirstøtta ved at departementa identifiserer grunnleg-gjande nasjonale funksjonar (GNF) innanfor sineansvarsområde, at verksemder av avgjerandebetyding for GNF vert underlagde tryggleikslova,og nødvendige sikringstiltak for skjermingsver-dige verdiar blir gjennomførte. For å vareta formå-let med lova, vil GNF-prosessen vere ein kontinu-erleg prosess. Denne prosessen kan føre til

endringar når det gjeld identifiserte funksjonar ogskjermingsverdige verdiar, kva for verksemdersom er av vesentleg og avgjerande betyding, og ikva grad ei verksemd er avhengig av eksterne res-sursar (andre verksemder). Kva som vil krevjastfor å oppnå eit forsvarleg tryggleiksnivå, kan ògbli endra. I 2019 og 2020 er det gjort eit vesentlegarbeid i alle sektorar for å identifisere GNF-ar.Arbeidet har vist seg noko meir tidkrevjande ennpårekna. Sjølv om mykje er på plass, står det fram-leis noko arbeid att. Identifiseringa av GNF-ar dan-nar grunnlaget for å peike ut og klassifisere skjer-mingsverdige informasjonssystem og objekt ogskjermingsverdig infrastruktur, og for å etablereeit forsvarleg tryggingsnivå for desse og dessutanfå oversikt over dei gjensidige avhengnadene mel-lom dei. Arbeidet med implementering av ny tryg-gingslov kan medføra endringar i kva som blirklassifisert som skjermingsverdige objekt oginfrastruktur.

Justis- og beredskapsdepartementet har iden-tifisert følgjande grunnleggjande nasjonale funk-sjonar i eigen sektor– JD GNF 1: «Justis- og beredskapsdepartemen-

tets verksemd, handlefridom og beslutnings-dyktigheit» som omfattar departementet sirolle som fagleg sekretariat for politisk leiing,utøving av myndigheit og styring og oppfølgingav underliggjande verksemder.

– JD GNF 2: «Nasjonale sikkerheitstenester»som omfattar funksjonane hos dei nasjonalesikkerhetstenestene, under JD, som er nødven-dige for å kunne førebyggje, avdekke og mot-verke tryggleikstrugande verksemd retta motdei nasjonale tryggleiksinteressene våre.

– JD GNF 3: «Lov og orden» som omfattar deifunksjonane i justis- og beredskapssektorensom er nødvendige for å kunne vareta lov ogorden som er av betydning for nasjonale tryg-gingsinteresser.

Verksemdene som så langt er identifiserte å haavgjerande eller vesentleg tyding for GNF-ane ieigen sektor er statlege etatar og organ, og dei ersåleis allereie omfatta av tryggingslova. Ein serikkje bort frå at arbeidet med å identifisera skjer-mingsverdige verdiar i sektoren kan identifiseraprivate verksemder som har ei slik tyding for GNFat dei må omfattas av lova.

Det er også i 2020 gjort betydelege investerin-gar og arbeid for å sikra skjermingsverdige objekti justissektoren i samsvar med det ønskte sik-ringsnivået. Det aktuelle objektet med dispensa-sjon frå sikringskrav etter tidlegare forskrift omobjektsikkerheit § 4-1 andre ledd, som Stortinget


vart orientert om i Prop. 1 S (2019–2020) for Jus-tis- og beredskapsdepartementet, har vorte relo-kalisert til nye høgt sikra lokale i 2020 etter bety-delege investeringar. Ytterlegare objekt får ønsktsikringsnivå når det nye beredskapssenteret tilpolitiet er ferdigstilt, og det er investert betydeligemidlar for å betre sikkerheten i Nødnett. Samtidigmå det seiast at det fortsatt går føre eit arbeid ijustissektoren for å sikre skjermingsverdigeobjekt som ikkje er sikra i samsvar med detønskte sikringsnivået, og at dette arbeidet vilmåtte ta fleire år.

Justis- og beredskapsdepartementet og For-svarsdepartementet, med støtte frå Nasjonalttryggingsorgan (NSM), har eit pågåande arbeidmed å koordinera og nivellera dei innmelde GNF-ane på tvers av departementsområda. Som ein delav denne prosessen vil venteleg formuleringa avdepartementas identifiserte GNF kunne bli nokojusterte, etter nærare dialog med det departemen-tet som det gjeld. Dei GNF-ane som er identifi-serte og innmelde til Nasjonalt tryggingsorgan sålangt kjem fram av tabellen nedanfor:

Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale funksjonar

Hovudansvarleg departement Grunnleggjande nasjonale funksjonar (GNF)Andre departe-ment med ansvar

Arbeids- og sosialdepartementet (ASD)

ASD GNF 1: Arbeids- og sosialdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

ASD ASD GNF 2: Kritiske offentlege ytingar til befolk-ninga

Barne- og familiedepartementet (BFD)

BFD GNF 1: Barne- og familiedepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Finansdepartementet (FIN) FIN GNF 1: Evne til å finansiere offentleg verk-semd

FIN FIN GNF 2: Sikre samfunnets evne til å formidle finansielle tenester

FIN FIN GNF 3: Finansdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Forsvarsdepartementet (FD) FD GNF 1: Situasjonsforståing

FD FD GNF 2: Innsats

FD FD GNF 3: Kommando og kontroll

FD FD GNF 4: Vern

FD FD GNF 5: Forsvarsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Helse- og omsorgs-departementet (HOD)

HOD GNF 1: Helseberedskap

HOD HOD GNF 2: Trygg vannforsyning

HOD HOD GNF 3: Helse- og omsorgsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Justis- og beredskaps-departementet (JD)

JD GNF 1: Justis- og beredskapsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

JD JD GNF 2: Nasjonale tryggingstenester

JD JD GNF 3: Lov og orden

Klima- og miljødepartementet (KLD)

KLD GNF 1: Klima- og miljødepartementets verk-semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit


Kommunal- og moderniserings-departementet (KMD)

KMD GNF 1: Kommunal- og moderniserings-departementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

KMD KMD GNF 2: Gjennomføring av frie, direkte og hemmelege val til Stortinget, kommunestyrer, fylkesting og Sametinget

KMD KMD GNF 3: Evne til å vareta talekommunika-sjonstenester basert på norsk nummerplan

KMD KMD GNF 4: Evne til å vareta tekstbaserte meldingstenester basert på norsk nummerplan

KMD KMD GNF 5: Evne til å vareta grunnleggjande internettilgang

Kunnskapsdepartementet (KD) KD GNF 1: Kunnskapsdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Kulturdepartementet (KUD) KUD GNF 1: Kulturdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

KUD KUD GNF 2: Krisekommunikasjon til befolkninga

Landbruks- og matdepartementet (LMD)

LMD GNF 1: Landbruks- og matdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Nærings- og fiskeri-departementet (NFD)

NFD GNF 1: Nærings- og fiskeridepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

NFD NFD GNF 2: Sikre at forsvaret og på førehand utpeikte kritiske brukarar får tilgang til tilstrekke-leg drivstoff

NFD NFD GNF 3: Matvareforsyning LMD, HOD

Olje- og energidepartementet (OED)

OED GNF 1: Nasjonal kraftforsyning

OED OED GNF 2: Olje- og energidepartementets verk-semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

OED OED GNF 3: Evne til vern av petroleums-verksemd mot tryggleikstrugande verksemd

ASD, FD, JD

Samferdselsdpartementet (SD) SD GNF 1: Transport

SD SD GNF 2: Samferdselsdepartementets verk-semd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Statsministerens kontor (SMK) SMK GNF 1: Statsministerens kontors verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Utanriksdepartementet (UD) UD GNF 1: Norsk utanriksteneste

UD UD GNF 2: Utanriksdepartementets verksemd, handlefridom og beslutningsdyktigheit

Tabell 2.9 Grunnleggande nasjonale funksjonar

Hovudansvarleg departement Grunnleggjande nasjonale funksjonar (GNF)Andre departe-ment med ansvar


Det blir lagt opp til at Nasjonalt tryggingsorganetter kvart skal publisera ei samla oversikt overinnmelde GNF-ar på nettsidene sine og haldeoversikta løpande oppdatert.

Erfaringane frå GNF-arbeidet så langt, viser atdet har vore meir komplisert enn opphavleganteke. Justis- og beredskapsdepartementet harderfor rådd departementa til at hovudfokus ut2020 bør vera å komma igjennom den første run-den med identifisering av GNF i eigen sektor,identifisera verksemder med avgjerande ogvesentleg tyding for desse GNF-ane og legge deimed avgjerande tyding for GNF under tryggings-lova.

NSM har utarbeidd rettleiingsmateriale foralle fasane i GNF-prosessen, også for risikovurde-ring og sikring av objekt og infrastruktur. Tilstøtte for arbeidet departementa gjer med avheng-nader er NSM i gang med utvikling av verktøy forarbeidet for verksemdene med avhengnader.Dette arbeidet er eit døme på erfaringsbasertebehov, som er komne fram under GNF-arbeidet.NSM vil revidera det gjeldande rettleiingsmateri-ale og utvikla nytt ved behov. Det blir føresett atdepartementa legg utarbeidd rettleiingsmaterialetil grunn for arbeidet sitt med implementering avtryggingslova, og at dei ved behov ber NSM omstøtte.

Ei heilskapeleg implementering av tryggings-lova vil bli omtalt i den kommande tryggleiksmel-dinga. I meldinga vil regjeringa og omtale priori-terte område av betydning for førebyggjandenasjonal tryggleik. Eit sentralt område er arbeidetmot uønskte investeringar i norske verksemder.Ei anna problemstilling er innsidetrusselen, etter-som ein viktig ressurs for etterretningstenestenetil framande statar er personar med tilgang til deiskjermingsverdige verdiane våre. Meldinga vil ogta opp implementering av ny teknologi som moge-legheit og utfordring. Ein del av arbeidet med åtryggje digitale verdiar er kompetanse på 5G-tek-nologi. Regjeringa har sørgt for at Nkom og NSMstadig utviklar tryggingskompetanse på 5G. Dettearbeidet skal framleis bli prioritert i 2021.

Meldinga beskriv også det førebyggjandearbeidet mot bruk av samansette verkemiddel.Auka bruk av dette, saman med blant anna raskteknologiutvikling og kortare varslingstid, gjer atførebyggjande tryggleiksarbeid blir viktigare.Regjeringa vil vidareutvikle den nasjonale evna tilå avdekke og motverke hendingar slik at vi somnasjon blir mindre sårbare overfor slik verkemid-delbruk. Ein stor del av slik verkemiddelbruk gårføre seg i det digitale rommet. NSM er nasjonalresponsfunksjon og fagmiljø for digital tryggleik

og skal blant anna, som det kjem fram av Prop. 62S (2019–2020) – Vilje til beredskap – evne til for-svar Langtidsplan for forsvarssektoren, etablera eitforbetra situasjonsbilete i det digitale rommet.NSM må saman med andre relevante aktørar,blant anna vurdere på kva måte dei etablerte sam-handlingsarenaene i Nasjonalt cybertryggleiks-senter og Felles cyberkoordineringssenter kanbidra til dette. Dette inkluderer samarbeidet mel-lom styresmaktene og privat næringsliv.

NSM, Sivil klareringsmyndigheit (SKM) ogPolitiets tryggingsteneste (PST) er dei sentraleverksemdene departementet har i arbeidet mednasjonal tryggleik, gjennom at dei varetekutøvande funksjonar innanfor fagområdet. Sjåkapittel 444, 453 og 457 for nærmare omtale avverksemdene.

3.8.1 Digital tryggleik

Omfattande digitalisering pregar samfunnsutvik-linga og er ein viktig premiss for verdiskaping,økonomisk vekst og effektivisering av samfunnet.Digitale system er sentrale for alle samfunnsfunk-sjonar. Feil i digitale system vil kunne få store kon-sekvensar på alle nivå i samfunnet. Etterret-ningstenesta og PST beskriv i sine opne trus-selvurderingar eit trusselbilete i endring, der sta-dig meir aktivitet går føre seg i det digitale rom-met. Dette biletet støttes og av vurderingane fråØkokrim og Kripos, herunder kriminalitetsbileteti det digitale rom. Virusutbrotet gjer oss meiravhengige av det digitale rommet, noko somaukar sårbarheita for digitale truslar. Digitaltryggleik er derfor heilt avgjerande for å varetavelferdssamfunnet, viktige samfunnsfunksjonar,nasjonale tryggingsinteresser og interessene tilden enkelte innbyggar og sivilsamfunnet i detheile.

Styresmaktene held fram med å fremme inter-nasjonalt samarbeid om digital tryggleik, forsvarmot (og handtering av) digitale truslar, semje omstatleg åtferd i det digitale rommet og samarbeidom kamp mot IKT-kriminalitet, på internasjonalearenaer som blant anna FN, NATO, EU, OECD ogOSSE. I tillegg skal det vidareutviklast dialog medandre statar bilateralt og regionalt, inkludert nor-disk samarbeid.

Utvalet om organisering og regulering avnasjonal IKT-tryggleik (IKT-tryggleiksutvalet) lafram utgreiinga si 3. desember 2018. Mandatetdeira var å greie ut behovet for rettslege og orga-nisatoriske endringar på IKT-tryggleiksområdet.Utvalet kom med fem hovudanbefalingar:


1. tydelegare styring og betre koordinering avnasjonal IKT-tryggleik

2. ny lov om IKT-tryggleik for samfunnsviktigeverksemder og offentleg forvaltning

3. krav om IKT-tryggleik ved anskaffingar4. nasjonalt IKT-tryggingssenter5. tydeleg regulering og ansvar for tilkopla pro-

dukt og tenester.

Utgreiinga frå utvalet var på høyring våren 2019.Regjeringa vil følgje opp hovudtilrådingane fråutvalet i den kommande tryggleiksmeldinga.

Som nasjonalt fagmiljø for digital tryggleikskal NSM vedlikehalde eit særskilt risikobilete fordigital tryggleik som omfattar statstryggleik, sam-funnstryggleik og tryggleik for individet. NSMskal òg foreslå tiltak, gi anbefalingar og fremmeforslag til krav innan digital tryggleik i samfunnet,og dessutan følgje opp med råd og rettleiing.

Nasjonalt cybertryggingssenter (NCSC) vartetablert som del av NSM hausten 2019. Med eta-bleringa av NCSC blei eit nytt steg sett i gang i detoffentleg-private samarbeidet som bidrar til betresituasjonsforståing, betre avgjerdsgrunnlag ogbetre utnytting av ressursar. NCSC samarbeidermed det nasjonale cyberkrimsenteret (NC3) vedKripos. NC3 står sentralt i arbeidet som politietgjer mot digital kriminalitet og for å sikretryggleik i det digitale rommet.

3.9 Totalforsvarsprogrammet

Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtteog samarbeid mellom sivil og militær side for åførebyggje, planleggje for og handtere kriser,væpna konflikt og krig. Sidan den kalde krigentok slutt, har merksemda vore retta mot Forsva-rets moglegheit til å hjelpe det sivile samfunnetved kriser. På grunn av tryggingspolitiskeendringar og fordi det i lang tid ikkje var høgt pri-oritert, innsåg ein for nokre år sidan at det varbehov for å fornye og styrke støtta til Forsvaret fråsivile styresmakter og det sivile samfunnet.Endringar i trussel- og sårbarheitsbiletet dei sisteåra har utfordra den sivile og militære beredska-pen og krisehandteringsevna og tydeleggjort atdet er behov for å jobbe meir med sivil støtte tilForsvaret. Totalforsvarskonseptet har mykje åseie for Forsvarets evne, som i aukande grad harblitt avhengig av sivil vare- og tenesteproduksjon.

På bakgrunn av dette, har det dei siste åravore lagt ned mykje arbeid i å styrke arbeidet medtotalforsvaret på sivil side. Eit viktig tiltak fråregjeringa var etableringa i 2016 av eit programfor å vidareutvikle totalforsvaret og styrke mot-

standskrafta i kritiske samfunnsfunksjonar (Total-forsvarsprogrammet).

Mål for programmet er:– å vidareutvikle totalforsvaret slik at det er til-

passa nye utfordringar, rammevilkår og føre-setnader

– å styrke motstandskraft innanfor dei kritiskesamfunnsfunksjonane

Programmet har inkludert alle departementa somhar ei rolle i totalforsvaret, og det har vore eta-blert prosjekt innanfor dei to programmåla. Pro-grammet vil vare ut 2020.

Sjølv om arbeidet med totalforsvaret på sivilside er kome langt, inneber både samfunnsutvik-linga og eit trusselbilete i stadig endring at innret-ninga av totalforsvarsarbeidet kontinuerleg måutviklast. NATO-øvinga Trident Juncture i 2018var ein god målestokk for å teste kor langt ein harkome i arbeidet med sivil støtte til Forsvaret.Gevinstane frå satsinga har auka bevisstheita idepartementa og sektorane om kva for ansvars-oppgåver som ligg til kven. Gjennom prosjekta erdet og identifisert punkt som krev særskilt oppføl-ging utover programperioden. Desse oppfølgings-behova vil bli beskrivne nærmare i den komandestortingsmeldinga om samfunnstryggleik.

3.10 Nye redningshelikopter

Justis- og beredskapsdepartementet har fag- ogbudsjettansvar for den offentlege redningsheli-koptertenesta. Det er inngått kontrakt for kjøp av16 nye redningshelikopter til erstatning fordagens Sea King-redningshelikopter under leiingav Justis- og beredskapsdepartementet og i sam-arbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- ogomsorgsdepartementet, jf. omtale under kap. 454.

3.11 Leiingsmerksemd og samordning på alle nivå i forvaltninga

3.11.1 Øvingar, planverk og samhandlingsforum

Regjeringa er bevisst på kor viktig det er å veresystematisk i samfunnstryggleiksarbeidet, og pri-oriterer dette høgt. Regjeringa har jamlege bered-skapskonferansar. Utfordringar i samfunn-stryggleiksarbeidet blir sikra nødvendig merk-semd på alle nivå i forvaltninga gjennom aktivbruk av ulike samhandlingsarenaer.

Instruks for departementenes arbeid med sam-funnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen),som vart fastsett av Justis- og beredskapsdeparte-mentet 1. september 2017, har eit høgt ambisjons-


nivå. Det blir arbeidd kontinuerleg for å sikre godleiing på alle nivå i forvaltninga. For departementablir det arrangert tilpassa kurs og kompetansehe-vingstiltak. Øvingar er òg eit verkemiddel som blirbrukt aktivt.

Det administrative apparatet for sentral krise-handtering er basert på tre hovudelement: Krise-rådet, leiardepartementet og Krisestøtteeininga(KSE). Kriserådet har seks faste medlemmer:Statsministerens kontor, Utanriksdepartementet,Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet, Forsvarsdepartementetog Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Rådet kan om nødvendig utvidast med alle deiandre departementa. I 2020 har alle departementdelteke på møter i Kriserådet som har omhandlahandteringa av virusutbrotet.

Hovudfunksjonen til Kriserådet er å bidra tilsentral krisehandtering gjennom blant anna åsikre koordinering av tiltak som blir sette i gangav ulike sektorar, og sjå til at spørsmål som krevpolitisk avklaring, raskt blir lagde fram for denpolitiske leiinga i departementa eller for regje-ringa.

Kriserådet er eit viktig samordningsorgan somskal bidra til god og koordinert saksframstillingfor regjeringa og sikre at aktuelle beredskapssa-ker får nødvendig merksemd og blir handterte. Ihandteringa av virusutbrotet har Kriserådet møtsthyppig gjennom 2020.

Justis- og beredskapsdepartementet er fast lei-ardepartement ved sivile nasjonale kriser medmindre noko anna blir bestemt. Leiardepartemen-tet har ansvaret for å koordinere handteringa avkriser på departementsnivå og leier møta i Krise-rådet. Utpeiking av eit leiardepartement medførerikkje endringar i konstitusjonelle ansvarsforhold.

I tillegg til å vere leiardepartement undervirusutbrotet, jf. omtale under pkt. 3.2, har Justis-og beredskapsdepartementet og ei generell sam-ordningsrolle på samfunnstryggleiksområdet ogei rolle som sektordepartement og hovudansvar-leg departement.

Justis- og beredskapsdepartementet leier ogdeltek i fleire forum der øvingar og styrkt samvirkeer hovudtema. Øvingsforum for justissektoren ogØvingsforum for departementa blir leidde av Justis-og beredskapsdepartementet. Nasjonalt øvings- ogevalueringsforum (NØEF) blir leidd av Direktora-tet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB), ogdepartementa blir inviterte etter behov. NØEF harnyleg revidert sitt eige mandat og tydeleggjort deitre hovudoppgåvene sine til at dei skal vere eit fag-forum, at dei skal ha ansvaret for å følgje opp tverr-

sektorielle læringspunkt etter øvingar og hendin-gar, og at dei skal koordinere øvingsaktivitet.

Beredskapssystem og planverk må vere opp-daterte og godt kjende i organisasjonane som skalbruke dei. Sivilt beredskapssystem (SBS) ogBeredskapssystem for forsvarssektoren (BFF)utgjer til saman Nasjonalt beredskapssystem(NBS). NBS er bygd opp etter den same struktu-ren som NATOs krisehandteringssystem, avomsyn til samordna oppdatering og bruk.

NBS blir revidert i takt med endringar iNATOs system, og ved behov. Behov kan vereendringar i ansvarstilhøve, kva for ordningar somfinst for å handtere ulike utfordringar og kva forutfordringar det er aktuelt å førebu for. Tiltak for åheve kompetansen blir gjennomførte for å sikreeffektiv bruk under hendingar.

Det er ein føresetnad i beredskapssystemet atetatar og verksemder skal utarbeide underlig-gjande planar som skildrar kva den enkelte etatenog verksemda skal gjere, baserte på intensjonen itiltaka til beredskapssystemet.

Det enkelte departementet har ansvar for atunderliggjande planverk blir utarbeidde i deiraeigen sektor. Den siste revisjonen av beredskaps-systemet vart ferdigstilt hausten 2019.Samordnarevisjon av SBS og BFF har toårige syklusar avomsyn til at det skal følgast opp i underliggjandeplanverk, og den neste skal vere ferdig seinhaus-ten 2021. Revisjonen av det underliggjande plan-verket basert på utgåva frå 2019 er sett i gang.

3.11.2 Samfunnstryggleik på kommunalt og regionalt nivå

Fylkesmannen skal samordne samfunnstrygg-leiksarbeidet i fylket, vareta rolla som pådrivar ogrettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik ogdessutan skjøtte ansvaret sitt for krisehandteringved hendingar. Fylkesmannen fører òg tilsyn medat kommunane etterlever den kommunale bered-skapsplikta.

Kommuneundersøkinga til DSB for 2020 viserat den positive utviklinga i samfunnstryggleiksar-beidet til kommunane held fram. Undersøkingaviser at mange av kommunane tilfredsstiller krav ilov og forskrift, og det er ei positiv utvikling i detsystematiske arbeidet med kommunal bered-skapsplikt. Det er samstundes for mange kommu-nar som ikkje har oppdaterte risikoanalysar ogplanar for krisehandtering og beredskap. DSB ogfylkesmannen skal halde fram med arbeidet med åfølgje opp arbeidet med samfunnsstryggleik ikommunane.


Det er viktig at det regionale og det lokalenivået blir involverte i arbeidet med å vidareutvi-kle totalforsvaret og styrke motstandskrafta i sam-funnet. Forventningane til handtering i regionarog kommunar ved ei hending som medførerbehov for totalforsvaret, vil vere komplekse ogkrevjande. Derfor har fylkesmannen og kommu-nane sentrale roller som samordningsetatar i

dette arbeidet. Arbeidet må halde fram også i 2021blant anna gjennom oppfølging av erfaringaneetter NATO-øvinga Trident Juncture.

For ein meir detaljert omtale av styringssignaltil fylkesmannen, sjå programkategori 13.25 iProp. 1 S for Kommunal- og moderniseringsde-partementet.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap(DSB) støttar Justis- og beredskapsdepartementeti samordningsrolla og er på vegne av departemen-tet fag- og tilsynsorgan når det gjeld sivil samfunn-stryggleik, jf. kgl.res. 24. juni 2005. Sivilforsvaret,Nasjonalt utdanningssenter for samfunn-stryggleik og beredskap (NUSB) og Noregsbrannskule er underlagde DSB. DSB er i tilleggansvarleg for nød- og beredskapskommunikasjonog staten sin eigarskap til Nødnett og er nasjonalbrann- og el tryggleiksstyresmakt.

DSB støtter også Justis- og beredskaps-departementet i samordninga av krisehandteringaknytt til virusutbrotet. DSB sin innsats har voreknytt til rapportering, gjennomføring og tilrette-legging av samvirkekonferansar for fagstyresmak-tene på direktoratsnivå, beredskapskonferansarmed fylkesmannsembeta og andre samordningsa-renaer. DSB har òg mottatt og koordinertbistandsbehov og oppmodingar om støtte frå For-svaret, og var kontaktpunkt for spørsmål knytt tildei kritiske samfunnsfunksjonane. Vidare harDSB ytt bistand til arbeidet med samordning ogkoordinering av kriseinformasjon til befolkninga.DSB er nasjonalt kontaktpunkt for EU si ordningfor sivil beredskap, og har støtta Utanriksdeparte-mentet med heimtransport av norske borgarar.

Direktoratet bidrog òg i utsendinga av NOR-EMTtil Nord-Italia.

Sivilforsvaret

Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret og harsom primæroppgåve å verne sivilbefolkninga ikrig. Sivilforsvaret er verna etter Genèvekonven-sjonane. Sivilforsvaret er òg statens forsterknings-ressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetatanei heile krisespekteret. Sivilforsvaret driv landsom-fattande varslingsteneste, inngår i atomulukkebe-redskapen og hjelper til ved katastrofar internasjo-nalt. Sivilforsvaret er organisert med tjue distriktog eitt kompetansesenter. Samvirke er eit avgrunnprinsippa i norsk samfunnstryggleiksar-beid. Sivilforsvaret har blitt bygd opp til ein styrkepå 8 000 tenestepliktige menn og kvinner.

Stortinget fastset kor lang tenestetida fortenestepliktige i Sivilforsvaret skal vere. Teneste-tida skal kvart år stadfestast i Prop. 1 S. Justis- ogberedskapsdepartementet vidarefører dagensnivå i 2021. Dette inneber årleg utdanning på inn-til fem veker, med maksimalt tre veker samanhen-gande tenestetid. Den årlege øvingstida er påmaksimalt fem dagar. Den samla tenestetida forein tenestepliktig kan utgjere totalt 19 månader.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 787 568 908 219 924 603


22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres 477 543 500 137

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 173 194 114 552

70 Overføringer til private 6 480 6 878 6 898

Sum kap. 0451 814 455 1 573 440 1 570 000


I samband med virusutbrotet har innsatsane tilSivilforsvaret i hovudsak vore bistand til sjukehusog legevakter i samband med prøvetaking,bistand til renseplassar for blant anna ambulanse-tenesta, politiet og redningshelikoptera. Sivilfor-

svaret har òg hjelpt til med informasjon til innbyg-garane, vakthald og sikring, og materiellbistand.

Sivile vernetiltak vil bli nærmare omtalt i denkommande meldinga om samfunnstryggleik.

Figur 2.11 Innsatsane til Sivilforsvaret fordelte etter hendingar per august 2020

Kjelde: DSB

Branntryggleik og samlokalisering

Regjeringa vil styrke brannutdanninga gjennom åetablere ein ny fagskule for brann- og rednings-personell ved Noregs brannskule i Tjeldsundkommune. Det er behov for ny infrastruktur vedNoregs brannskule før fagskulen kan starte opp.Statsbygg fullførte ein prosjektavklaringsfase i2019 og eit forprosjektet i 2020. Regjeringa fore-slår å løyve 124,6 mill. kroner til å setje i gang byg-gjeprosjektet i 2021, jf. Prop. 1 S (2020–2021) forKommunal- og moderniseringsdepartementet.Regjeringa foreslår å løyve 14,5 mill. kroner påkap. 451, post 01 til vidare etablering av fagskulen.

Samlokalisering av nødmeldings- og opera-sjonssentralane til politiet og brann- og rednings-vesenet er ein del av politireforma og er viktig foreffektiv samhandling og rask hjelp. Sentralaneskal samlokaliserast vegg-i-vegg, og den akuttme-disinske tenesta i helsevesenet kan samlokalise-rast på eit seinare tidspunkt. Samlokalisering avoperasjonssentralane til politiet og 110-sentralane

til brann- og redningsvesenet er gjennomført ipolitidistrikta Innlandet, Møre og Romsdal, Austog Sør-Aust. Samlokalisering av operasjonssentra-len til politiet, 110-sentralen til brann- og rednings-vesenet og AMK-sentralen er gjennomført i Nord-land politidistrikt. Erfaringane frå dei samlokali-serte sentralane er positive. Nødetatane drar nytteav å vere nær kvarandre og av å kunne dele kunn-skap og informasjon ved både små og store hen-dingar.

Det blir arbeid med å gjennomføre samlokali-sering i Finnmark politidistrikt og med å leggje tilrette for samlokalisering i Troms. I mange av deiresterande distrikta er det planlagt nye politihussom gjer at det ikkje er hensiktsmessig å samloka-lisere dei eksisterande sentralane no.

Oppdragshandteringsverktøy i dei kommu-nale 110-sentralane må skiftast ut. DSB hjelperkommunane ved innkjøp av oppdragshandterings-verktøy for å ivareta effektivt samvirke og god noktryggleik.

Brann Leiteaksjoner Naturutløystehendingar

Oljevern Andre innsatsar Sum

2016 39 85 14 1 24 1632017 42 99 22 2 37 2022018 142 79 21 0 38 2802019 42 21 7 0 18 882020 22 36 9 1 64 132

0

50

100

150

200

250

300

Antall innsatsar – gruppert


Skogbrannhelikopterberedskap

Handtering av skogbrann er eit kommunaltansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterkedette arbeidet er Sivilforsvaret og skogbrannheli-kopter. Statens skogbrannhelikopter er i fastberedskap frå 15. april til 15. august kvart år. DSBhar det administrative ansvaret for ordninga,medan Hovudredningssentralen koordinerersjølve bruken av skogbrannhelikoptera. DSB haransvaret for å sikre at det er beredskap med skog-brannhelikopter, at beredskapen er mest moglegtilpassa den eksisterande faresituasjonen, og atein har løpande oversikt over bruken av denneressursen.

Skogbrannhelikopteret er normalt plassert påTorp i beredskapsperioden. Dersom skogbrannfa-ren er høg i andre delar av landet, kan helikopte-ret vere stasjonert på andre basar. I periodar medstor fare for skogbrann og i periodar med storskogbrannaktivitet set DSB fleire helikopter iberedskap om det er behov for dette, og så framtdet er tilgjengelege helikopter. Kva basar som eraktuelle, blir då bestemt på grunnlag av lokale ogregionale behov.

DSB har avtale med selskapet Helitrans AS omberedskap med helikopter til skogbrannsløkking.Kontrakten gjer det mogleg å setje inn fleire heli-kopter i beredskap og innsats når skogbrannfarener stor. Selskapet stiller gjennom kontrakten alleressursane sine til rådvelde om det er behov for

det, og i tillegg kan dei leige inn helikopter fråandre selskap. DSB har i tillegg inngått ein avtaleom leiarstøtte for handtering av skogbrannar. Lei-arstøtten følgjer skogbrannhelikopteret. Personellfrå fleire brann- og redningsvesen inngår i vak-tordninga og er støtte og rådgivarar for den lokalebrannsjefen, piloten i skogbrannhelikopteret ogDSB. Det blir foreslått å auke løyvinga til skog-brannhelikopterberedskapen med 16 mill. kronerda erfaringane frå dei siste åra viser at løyvingaburde aukast for å være realistisk budsjettert.

Nødnett

Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap(DSB) er ansvarleg for nød- og beredskaps-kom-munikasjon og for statens eigarskap til Nødnett.

Nødnett er det landsdekkande nettet for nød-og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet girnød- og beredskapsetatar tilgang til avlyttings-sikra og effektiv kommunikasjon i grupper og erein av berebjelkane i Noregs beredskap. Dei sombruker Nødnett, reddar liv, vernar verdiar og gjersamfunnet tryggare. Dei er avhengige av at Nød-nett verkar i det daglege og ved kriser. Det erDSBs oppgåve å levere nødnettenesta til bruka-rane og sørge for at dei har eit godt system tilkommunikasjon. Dette inneber at DSB må følgjeopp at leverandøren driftar og vedlikeheld infra-strukturen i tråd med kontrakten. Statens kon-trakt med leverandøren varer til 2026.

1 Det kan være fleire basestasjonar på kvar installasjon. DSB.2 Talet vil truleg bli redusera ila. 2020 som følgje av kommunesamanslåingar. DSB.Kjelde: DSB

Nødnett har ein berekna dekningsgrad på 86 pro-sent av landarealet og nær 100 prosent av befolk-ninga. Dette er i tråd med forventninga frå Stortin-get, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det følgjer avProp. 100 S (2010–2011), jf. Innst. 371 S (2010–2011), at brukarane skal betale for drift av infra-

struktur gjennom ei abonnementsordning og forutgifter knytt til brukarutstyr. Nødnett fungertesom normalt under handteringa av virusutbrotetvåren 2020 sjølv om helsesektoren opplevde aukapress på sine tenester som følge av virusutbrotet.DSB bidrar bl.a. med klargjering av fleire radioter-

Tabell 2.10 Sentral drifts- og bruksinformasjon om Nødnett

Nøkkeltal Juni 2015 Juni 2016 Juni 2017 Juni 2018 Juni 2019 Juni 2020

Talet på basestasjonar i drift1 1933 2192 2205 2214 2214 2215

Talet på radioar som er aktiverte for bruk 45 574 51 263 53 660 56 396 62 199 64 518

Nødnett tilgjengeleg (i pst.) 99,99 99,86 99,92 99,90 99,94 99,84

Talet på samtalar i Nødnett 1 316 785 1 498 000 1 491 621 1 382 843 1 601 520 1 660 028

Talet på brukar-organisasjonar 548 829 939 965 994 1 0142


minalar, meir linjekapasitet, tilrettelegging forenkelte nye operatørplassar og kan ved behovutplassere transportable basestasjoner.

Staten ved DSB eig og forvaltar infrastruktu-ren i Nødnett. Nødetatane og frivillige organisa-sjonar har fått dekt førstegongsinvestering i bru-karutstyr (kommunikasjonssentralløysingar ogradioterminalar) gjennom nødnettprosjektet.Finansiering av og reinvestering i brukarutstyreter det brukarane som har ansvaret for. I sambandmed utbygginga av Nødnett vart det òg løyvd stat-lege midlar til, og kjøpt inn, eit nytt felles verktøyfor oppdragshandtering til den kommunale brann-og redningstenesta over heile landet (110-sentra-lane) sjølv om kommunane prinsipielt sett eransvarlege for å ruste ut nødmeldingssentralaneog sine eigne fagsystem. DSB er fagansvarleg forbrannområdet og leverandør av nødnettenesta ogmå involverast når etatane og kommunane trengnye fagsystem som skal verke saman med Nød-nett og støtte opp under samvirket mellom nødeta-tane.

Det er om lag 64 000 radioterminalar aktivertefor bruk i Nødnett i heile landet. Brei bruk avNødnett gir høgare samfunnstryggleik og bered-skap i heile landet gjennom styrkt samvirke.

Noreg, Sverige og Finland er dei første landa iverda som har laga bru mellom dei nasjonale nød-netta. Samankoplingane gjer det mogleg for nøde-tatane i dei ulike landa å kommunisere når deihjelper kvarandre i handteringa av ulukker oghendingar.

Gjennom samarbeid med fleire el-selskap harutvalde Nødnett-basestasjonar fått meir nød-straum. Samarbeidet kjem alle brukarane til godeved at Nødnett blir meir robust.

DSB vil vidareutvikle gevinstane som er opp-nådde gjennom innføringa av Nødnett. Rett brukvil sørge for at kapasiteten i Nødnett blir utnyttabest mogleg, og at samhandlinga mellom bruka-rane blir effektiv. DSB samarbeider derfor tettmed brukarane om opplæring, øvingar og bruk avNødnett.

Dekninga i Nødnett er god. Erfaringar viserlikevel at dekninga blir opplevd som mangelfull ienkelte område. Behovet for dekning vil òg endreseg i takt med endra føresetnader for brukaraneog i samfunnet generelt.

DSB eig, driftar og forvaltar brukarutstyret tildet kommunale brann- og redningsvesenet som erknytt til Nødnett. Oppgåva blir finansiert av deikommunale brukarane. Det er nødvendig med eioppgradering av kontrollromsutstyr i brann- ogredningsvesenet for å sikre både god noktryggleik og eit tidsriktig system.

Det er behov for fleire midlar til tryggingstil-tak og logisk sikring i nødnettsystemet og tilstyrkt evne til å førebyggje, oppdage og handteretryggleikshendingar. Regjeringa vidarefører difordette arbeidet i 2021. Regjeringa vidarefører ogsåarbeidet med forsterka sikring av skjermingsver-dige objekt i Nødnett i 2021.

TETRA-teknologien Nødnett byggjer på, vil iåra framover vere det primære verktøyet for kri-tisk talekommunikasjon, både i Noreg og i mangeandre land i Europa. Datakapasiteten i Nødnett eravgrensa. Derfor er det viktig med samspel mel-lom Nødnett og kommersielle nett for å dekkebehovet aktørane har for meir datakapasitet.

I framtida vil nødnettenesta vere basert påbreibandsteknologi og infrastrukturen i dei kom-mersielle mobilnetta. Dei særlege behova nød- ogberedskapsetatane har for løysingar med høggrad av tryggleik og motstandskraft, vil krevjeinvolvering, ressursar, investeringar og kompe-tanse frå statleg side. Staten har kontrakt om driftav dagens Nødnett til og med 2026, med eingaranti for at nettet kan driftast vidare i ytterle-gare fem år. Nasjonal kommunikasjonsmyndig-heit og DSB har gjennomført ei konseptvalutgrei-ing for å vurdere korleis ei framtidig løysing ikommersielle mobilnett kan og bør realiserast, ogfor å sjå på overgangen frå dagens Nødnett.Utgreiinga er sendt til ekstern kvalitetssikring.


Løyvinga på posten skal dekke alle ordinæredriftsutgifter og investeringar for DSB med under-liggjande driftseiningar, medrekna, Nødnett, Sivil-forsvaret, skular og regionkontor. Bemanningautgjorde 568 årsverk per 31. desember 2019. Taletpå årsverk omfattar ikkje dei tenestepliktige styr-kane til Sivilforsvaret.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 37,2mill. kroner i samband med kontingent for delta-king i EUs ordning for sivilberedskap (UCPM) forperioden 2021–2027.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 14,5mill. kroner til etableringa av ny fagskule forbrann- og redningspersonell ved Noregs brann-skule i Tjeldsund kommune.

I samband med videreføring av pilotperiodenfor Emergency Medical Team (NOR EMT) blirdet foreslått å auke løyvinga til DSB med 2,7 mill.kroner.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 3,9mill. kroner til dekning av utgifter for spesialut-sending for samfunnssikkerhetssaker ved ambas-saden i Washington D.C., USA, mot en tilsvarande


auke under Utenriksdepartementets kap. 100post 01.

I samband med avslutta aktiviteter i SAMLOKog utredning av mobilbasert befolkningsvarslingblir det foreslått å redusere løyvinga med 22,3mill. kroner.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 13,3mill. kroner til utstyrsanskaffelser i Sivilforsvaretmot ein tilsvarande auke under post 45.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3451, post 02, post 03 og post 06,jf. forslag til vedtak. Det blir vidare foreslått at pos-ten kan overskridast med inntil 75 pst. av inntek-tene under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått ei samla løyving på posten på924,6 mill. kroner.


DSB administrerer skogbrannhelikopterbered-skapen i Noreg. Løyvinga på posten dekker utgif-tene til flytimar og ekstra beredskap. Faste utgif-ter i denne beredskapen inngår som ein del av løy-vinga under kap. 451, post 01. Vidare dekker pos-ten forskingsaktivitetar som er avtalte mellomDSB og RISE Fire Research AS.

Det blir foreslått å auke løyvinga til skogbrann-helikopterberedskapen med 16 mill. kroner.

Stortinget samtykker i at Justis- og bered-skapsdepartementet kan overskride løyvingaunder kap. 451 Direktoratet for samfunn-stryggleik og beredskap, post 21 Spesielle drifts-utgifter med inntil 34 mill. kroner dersom det opp-står ein situasjon med ekstraordinær stor skog-brannfare og/eller mange skogbrannar som gjerdet nødvendig med innsats for sløkking og bered-skap utover det ein må rekne med i eit normalår.Fullmakta gjeld utan opphald og før Kongen kangi slikt samtykke, jf. forslag til vedtak.


Post 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres

Løyvinga på posten dekker utgifter til drift og ved-likehald, og mindre utgifter til utvikling og inves-tering i Nødnett og tilhørande tenester. Abonne-

mentsavgifta blir fakturert kundane i Nødnett, oginntektene blir førte på kap. 3451, post 05 Abonne-mentsinntekter.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 7,8 mill.kroner til arbeidet med tryggleik i nødnettet. Detblir foreslått at Justis- og beredskapsdepartemen-tet får fullmakt til å kunne overskride løyvinga påkap. 451, post 22, mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3451, post 05, jf. forslag til vedtak.



Løyvinga dekker utgiftene knytt til større investe-ringar i Nødnett, og til tilleggskjøp av utstyr ogfunksjonalitet på vegne av brukarane. Utgifter påvegne av brukarane blir dekte inn av refusjonar påkap. 3451 post 04.

Vidare dekker løyvinga utgifter til størreutstyrsanskaffelser til Sivilforsvaret.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 13,3mill. kroner til utstyrsanskaffelser i Sivilforsvaretmot ein tilsvarande reduksjon under post 01.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 13,7mill. kroner ned til 22,7 mill. kr til arbeidet medtryggleik i nødnettet.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å kunne overskrideløyvinga på kap. 451, post 45, mot tilsvarande mei-rinntekter under kap. 3451, post 04, jf. forslag tilvedtak.


Post 70 Overføringer til private

Løyvinga på posten skal dekke overføringar tilNorsk Elektroteknisk Komite som behandlarstandardiseringsarbeidet på el-området i Noreg.Vidare dekker posten overføring til Norsk brann-vernforenings førebyggjande arbeid retta motbustadbrannar.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,2mill. kroner som følgje av at Noregs sivilforsvars-forbund er avvikla.



Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Post 01 Gebyr

DSB krev inn avgift til å dekke utgifter knytta tilforvaltningsoppgaver etter brann- og eksplosjons-vernloven og el-tilsynsloven. Avgiftene skal blantanna dekke utgifter knytta til regelverks-, informa-sjons- og rettleiingsarbeid, og tilsyn med at kravasom er gitt i eller i medhald av lovane, er følgde.

Det blir kravd inn avgift for førsteleddsomset-ning av petroleumsprodukter, for ilandføring avolje og gass i rørleidning frå sjøområde, samt forførsteleddsomsetning av sprengstoff. Avgiftsinn-tektene er avhengig av omsetnings- og/eller pro-duksjonsnivået frå føregåande år, slik at DSB ikkjehar nokon innverknad på kor store inntektene er.

DSB krev vidare inn avgift for å dekke utgifterknytta til forvaltninga av el-tilsynslova. Avgifta blirkravd inn og utfakturert etter gjennomførte tilsynmed landbaserte elektriske anlegg, maritime elek-triske anlegg, bruk av elektromedisinsk utstyr isomatiske sjukehus o.l.


Post 02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett

Løyvinga dekker refusjonar til DSB for enkeltedriftskostnader til direktoratet, som skal finansie-rast av ei brukarbetalingsordning.




Løyvinga på posten består av inntekter i sambandmed kursverksemd ved Noregs brannskule,NUSB og Sivilforsvarets utdannings- og kompe-tansesenter. Vidare består posten av utleige avSivilforsvarets anlegg, og sal av læremateriellm.m. ved skulane.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag til ved-tak.


Post 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett

Løyvinga omfattar refusjonar frå brukarar av Nød-nett for tilleggskjøp av utstyr og funksjonalitetsom er bestilt av DSB gjennom avtalene deira.Utgiftene blir førte på kap. 451, post 45, og DSBfakturerer kundane for dette.



(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Gebyr 149 933 154 511 127 658

02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett 33 183 34 074


04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold Nødnett 73 155 75 118

05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett 455 876 470 012

06 Refusjoner 25 808 6 808 7 026

40 Salg av eiendom 4 573

Sum kap. 3451 212 268 751 001 742 094


Post 05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett

Løyvinga omfattar DSBs inntekter frå abonne-mentsordninga i Nødnett. Vidare dekker løyvingarefusjonar for tenester og produkt som kundar avNødnett har skaffa seg utover abonnementsord-ninga i Nødnett.


Regjeringa foreslår ei løyving på posten på470 mill. kroner.

Post 06 Refusjoner

Løyvinga på posten består av variable inntekter ogrefusjonar frå andre verksemder, under dette refu-sjonar for administrative tenester frå Valgdirekto-ratet. Vidare består posten av variable overførin-gar og tilskot fra EU og EØS.



Post 40 Salg av eiendom

DSB har gjennomført eit omfattande arbeid med åavhende sivilforsvarsanlegg. Erfaringane viser atdet i det vesentlege omfattar tilbakeføring av eige-dommar til kommunar og grunneigarar, og at deter eit fåtal anlegg som blir selde til takst i denopne marknaden. Tilbakeføringa krev semje mel-lom grunneigar og staten om salssummen, nokodet kan væra utfordrande å einast om. Det blirderfor foreslått at Justis- og beredskapsdeparte-mentet får fullmakt til å overdra sivilforsvarsan-legg til ein verdi av inntil 500 000 kronervederlagsfritt, eller til underpris når det er sær-lege grunnar til det, jf. forslag til vedtak.

I samband med avhending og stenging av sivil-forsvarsanlegg blir det vidare foreslått at Justis- ogberedskapsdepartementet får fullmakt til å over-skride løyvinga under kap. 451, post 01 med inntil75 pst. av inntektene under denne posten, jf. for-slag til vedtak. Ved ev. sal i 2021 ønskjer departe-mentet å nettobudsjettere salsutgiftene på post 40ved sal av faste eigedommar. Det kan vere tilfelleder utgifter til rydding og sikring er større ennsalsinntektene og det slik vil vere ein nettoutgift åavhende anlegget.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til nettoføring ved å trek-kje salsutgifter ved sal av faste eigedommar fråsalsinntektene, under kap. 3451, post 40, jf. forslagtil vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

Den høgast prioriterte oppgåva for Krisestøtteei-ninga (KSE) er å støtte ved handtering av hendin-gar og kriser. KSE skal støtte leiardepartementetog Kriserådet i koordineringsfunksjonane deiraog er permanent sekretariat for Kriserådet. KSEer forankra organisatorisk i Justis- og beredskaps-departementet og støttar òg oppunder Justis- ogberedskapsdepartementets samordningsrolle påsamfunnstryggleiksområdet.

KSE skal stå til teneste med kompetanse iform av rådgiving og fagleg stønad til arbeidet lei-ardepartementet gjer med samordning og heil-

skapleg sentral krisehandtering. Dette omfattarstønad til analysar, utarbeiding og formidling avoverordna situasjonsrapportar og etablering avfelles situasjonsforståing som grunnlag for strate-giske avgjerder. I det daglege arbeidet skal KSEvidareutvikle og halde ved like dei ressursanesom under kriser kan stillast til disposisjon for lei-ardepartementet, og støtte departementa i arbei-det med å forbetre krisehandteringsevna deira.

KSE er fast kontaktpunkt for informasjon til ogfrå Justis- og beredskapsdepartementet vedekstraordinære hendingar og kriser. KSE har

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 25 454 26 849 26 927

Sum kap. 0452 25 454 26 849 26 927


ansvaret for det sivile situasjonssenteret til depar-tementet, som er døgnbemanna som del av sat-singa på samfunnstryggleik som regjeringa gjen-nomfører. Situasjonssenteret bidrar til at tidskri-tisk varsling og rapportering blir utført til kvar tid.

Handteringa av virusutbrotet hendinga harutfordra KSE sine ressursar og infrastruktur tildet ytste i 2020. Tidleg i handteringa av hendingablei Helse- og omsorgsdepartementet valde avKriserådet til leiardepartement til å koordinerehandteringa av virusutbrotet. KSE stilte ressursarog infrastruktur til disposisjon og støtta dei medrådgiving i handteringa av hendinga. Blant annablei beredskapsgruppa til KSE sett til disposisjonfor Helse- og omsorgsdepartementet. Bered-skapsgruppa består av tilsette frå andre departe-ment med kompetanse innan hovudsakleg bered-skap, tryggleik og kommunikasjon.

Når Justis- og beredskapsdepartementet over-tok som leiardepartement blei dei samla ressur-sane i eininga konsentrerte om å støtte Justis- ogberedskapsdepartementet i den vidare koordine-ringa av hendinga. KSE har til dømes støtta leiar-departementet gjennom å utarbeide situasjonsrap-portar kvar veke, situasjonsoppdateringar, rappor-tering på samfunnskritiske funksjonar, gjensidig

informasjonsdeling med internasjonale samar-beidspartnarar og gjennomføring av ei rekkjemøter i Kriserådet.

Justis- og beredskapsdepartementet og Krise-tøtteeininga har sett i verk arbeid med å legge tilrette for ei førebels evaluering av handteringa avhendinga.


Løyvinga på posten skal dekke lønns- og driftsut-gifter ved KSE, medrekna husleige, vidareutvik-ling av og vedlikehaldskostnader for teknisk infra-struktur på både ugraderte og graderte plattfor-mer. Løyvinga på posten skal i tillegg dekke utgif-tene eininga har i samband med sentral krise-handtering, medrekna døgnkontinuerlegsituasjons- og medieovervaking. Løyvinga skal ògdekke utgiftene KSE har som sekretariat for Kri-serådet. Løyvinga skal dekke drifta av det sivilesituasjonssenteret og drifta av avgjerds- og loggfø-ringsverktøyet KSE-CIM på ugradert og gradertplattform.


Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

Sivil klareringsmyndigheit (SKM) er den sentralestyresmakta for tryggingsklarering på sivil side,og har som primæroppgåve å vurdere saker omtryggingsklarering. Bemanninga utgjorde 27,1årsverk ved utgangen av 2019.

SKM er ferdig med handteringa av saker somdei overtok frå klareringsstyresmakter som erblitt avvikla. SKM har i 2019 og 2020 hatt ei gjen-nomsnittleg god saksbehandlingstid i samsvarmed oppdraget og føringane frå Justis- og bered-skapsdepartementet. SKM har fått ein auke i opp-dragsmengda som følgje av den nye tryggings-lova, og regjeringa har derfor foreslått ei auke iløyvinga på 14,6 mill. kroner. Auken skal betrebehandlingskapasiteten i SKM. SKM bidrar til ågjere dei nasjonale tryggingsinteressene våremindre sårbare gjennom førebyggjande personell-

tryggingstiltak. Tenesta fungerer på tvers av allesektorar på sivil side.

SKM skal levere riktige klareringsavgjerderbasert på høg fagleg kompetanse og med effektivsaksbehandlingstid. Klareringsavgjerdene skalbidra til å beskytte informasjon som er viktig fornasjonale tryggingsinteresser, gjennom å redu-sere risikoen for at verksemder som er omfatta avtryggingslova, har innsidarar. Ein innsidar er einperson som har legitim tilgang til verksemda og tilsystem, informasjon og prosessar, og som utnyttardenne tilgangen til tryggleikstruande verksemd.Innsidarar vil kunne ha eit breitt spekter av åtaks-mål. Til dømes kan målet vere å komme i særlegposisjon til å påverke avgjerder, innhente sensitivinformasjon, gi feilaktig informasjon eller valdeskade og øydelegging som kan tene måla til den

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 33 349 32 527 47 123

Sum kap. 0453 33 349 32 527 47 123


opphavlege oppdragsgivaren. Etterretnings- ogtryggingstenestene har i fleire år peika på innside-trusselen som ei utfordring. Innsidetrusselen erhøgst reell, også i Noreg. Eksternt retta og oftekostbare tryggingstiltak har liten effekt på ein inn-sidar. Ein innsidar kan dermed valde store skadar.Særleg store konsekvensar vil kunne oppstå omein trusselaktør lukkast med å plassere infiltra-tørar eller verve personell som alt er på plass iverksemda.

God personelltryggleik er i mange tilfelle einføresetnad for at andre sikringstiltak skal fungereetter intensjonen.

Erfaringane med SKM seier at struktu-rendringane var nødvendige og bidrar til betrelikebehandling og betre evne til å vurdere kom-plekse saker. SKM opplever at kjennskapen tilpersonelltryggleiksfaget er låg blant verksem-dene, og at det derfor er behov for meir rettleiingav og kommunikasjon med verksemdene, blantanna betre opplæring av autorisasjonsansvarlege ispørjande verksemder.

SKM har eit aktivt samarbeid med andre klare-ringsstyresmakter og NSM som fagstyringsmaktpå området.

Klareringsprosessen er prega av manuelle ogpapirbaserte løysningar. I 2020 er det sett i gangeit digitaliseringsarbeid for å betre kvaliteten ogeffektiviteten i klareringsprosessen. Se kap. 457for nærmare omtale.

Virusutbrotet i 2020 utløyste eit behov hosfleire verksemder som er kritiske for samfunnetfor å klarera ekstra personell og for innleiingsvis ånødautorisere personell. Dette viste at fleire verk-semder raskt hamna under press i krisehandte-ringa og tydeleggjorde viktigheita av attryggleiks- og beredskapselementa i spesielt kri-tiske samfunnsfunksjonar er tilstrekkeleg dimen-sjonert med klarert personell, sidan dimensjone-ringen blir sette under ekstra press i sambandmed krisehandtering. SKM har i denne situasjo-nen hjelpt verksemder med blant anna å klarereekstra personell og ved å prioritere hastesaker.For å dekke behovet for SKM sine tenester i virus-utbrotet vart løyvinga auka med 7 mill. kroner i2020.


Løyvinga på posten dekker kostnader til drift avden nye sivile klareringsstyresmakta, medreknablant anna lønnskostnader og andre personalkost-nader i tillegg til kostnader til leige av lokale iMoss og til drift av IKT-løysingar.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på postenmed 14,6 mill. kroner for å betre behandlingska-pasiteten i SKM.


Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

Regjeringa signerte i desember 2013 kontraktmed AgustaWestland (no Leonardo SPA) om leve-ring av 16 nye redningshelikopter med opsjon påytterlegare seks helikopter av typen AW101. Avta-len omfattar tilhøyrande reservedelar og utstyr ogdessutan opplæring og hjelpemiddel til trening.Forsvarsdepartementet ved forsvarssektorenutdannar, trener og bemannar redningshelikop-tera og sørger for vedlikehald på Sea King-maski-nene og er i dag totalleverandør av tenesta. Meddei nye helikoptera vil leverandøren vere ansvar-

leg for at helikopter er tilgjengelege på basane.Forsvaret skal i tillegg til å vere operatør utførelett vedlikehald på helikoptera.

I samband med Stortinget sin behandling avProp. 101 S (2014–2015) Endringer i statsbudsjettet2015 under Justis- og beredskapsdepartementet(redusert kostnadsramme for anskaffelse av nyeredningshelikoptre mv.), jf. Innst. 267 S (2014–2015), blei kostnadsramma for kjøp av nye red-ningshelikopter mv. satt til 14,045 mrd. kronerinkl. mva. Forebelse berekningar tilseier at denne

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 720 238 700 023 681 925

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 615 550 2 315 361 1 977 470

Sum kap. 0454 2 335 788 3 015 384 2 659 395


ramma kan bli overskriden, noko som er knytt tilblant anna samla framdrift og auka valutautgifter,jf. Prop. 24 S (2019–2020) Endringar i statsbudsjet-tet 2019 under Justis- og beredskapsdepartementet. IProp. 101 S (2014–2015) står det at det, på lik linjemed det som er vanleg i denne typen kjøp, i kost-nadsramma ikkje er teke høgde for uvisse kringvalutakursar og at vesentlige endringar i valuta-kursane kan medføre høgare eller lågare utbeta-lingar til leverandøren enn det som ligger tilgrunn for kostnadsramma. Justis- og beredskaps-departementet planlegger å fremme forslag om nykostnadsramme og vil komme tilbake til saka påeigna måte.

Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkje-vidd, større fart og betre evne til å operere i dår-leg vêr enn dagens Sea King-helikopter. Dei nyeredningshelikoptera vil gi meir tryggleik for folkpå sjøen, langs kysten og i avsides område overheile landet. Fleire av helikoptera har komme tilNoreg. Det har vore utfordringar i arbeidet med åutvikle og sertifisere dei nye redningshelikopterafrå leverandøren si side. Dette har hatt konse-kvensar for programmet for innføring i Forsvaretog har gjort at arbeidet har blitt forseinka. I tillegger handteringa av situasjonen med virusutbrotetkrevjande, blant anna som følgje av at leverandø-ren er lokalisert i Nord-Italia og Storbritannia.Programmet for innføring i Forsvaret er ògpåverka av at mannskapa har vore mindre utnyttasom følgje av smitteverntiltak. Dei første helikop-tera blei sette i drift 1. september 2020. Alle deinye redningshelikoptera skal etter planen vere idrift i løpet av 2022. Det vidare løpet for innfasinger blant anna avhengig av kor lenge tiltak som ersette i verk mot virusutbrotet, kjem til å vare.

Nye redningshelikopter gjer det nødvendig åtilpasse bygningane på redningshelikopterbasaneog å utbetre landingsplassane ved sjukehusa somdagens redningshelikopter bruker. Dei nye heli-koptera skal kunne lande ved dei aktuelle sjuke-husa, eventuelt andre stader etter avtale med hel-seføretaka, i tråd med planen for innfasinga avhelikoptera. Dei nye og moderne basane på flysta-sjonane på Ørland, Banak, Rygge og Sola er alle-reie oppførte og tekne i bruk. Arbeidet på basen iFlorø vil bli satt i gang i andre halvår 2020. Tilpas-singar for Bodø-basen er framleis til vurdering.

Leverandøren av dei nye redningshelikopteravar i 2010 sett i samband med ei mogleg korrup-sjonssak knytt til leveranse av helikopter tilindiske styresmakter. Saka har vore behandla ifleire instansar i det italienske rettssystemet, ogdei to tidlegare leiarane er i den siste og endelegedomstolsbehandlinga frikjende for korrupsjon.

Indiske styresmakter følgjer framleis opp saka iIndia, og det er ikkje klart når ho vil bli avslutta,eller kva utfallet vil bli. Departementet følgjer opparbeidet til leverandøren knytt til intern kontrollog tek dette opp i møte som blir haldne med leve-randøren.

Justis- og beredskapsdepartementet har kjøptinn mellombels sivil redningshelikopterkapasitetpå Florø-basen, som starta opp i 2017. Dette vartgjort for at Forsvaret skal kunne frigjere ressursartil å handtere programmet for innføring av nyehelikopter.

Sea King utgjer framleis ein god redningsheli-kopterberedskap, og det blir lagt opp til at denneskal utgjere hovudkapasiteten fram til dei nye red-ningshelikoptera er på plass.

Forsvaret har svært god kompetanse på å ope-rere Sea King-helikopter. Denne erfaringa har deibygd opp gjennom meir enn 45 år. Da den førstebasen starta opp med dei nye redningshelikopterablei operasjonsevna betre enn med Sea King-helikopter, blant anna på grunn av langt betre rek-kjevidd, større fart og betre evne til å operere idårleg vêr. Samstundes blir det forventa at opera-sjonsevna vil auke etter kvart som Forsvaret fårmeir erfaring med maskina.

For å sikre at beredskapen for politiet er vare-teken i Nord-Noreg, har politiet inngått ein avtalemed eit privat selskap som sikrar politiet ein til-gang på helikopter som står på ein times bered-skap gjennom heile året. Avtalen tredde i kraft 1.mai 2020.

For å styrke redningsberedskapen i Nord-Noreg tek ein sikte på å opprette ein ny rednings-helikopterbase i Tromsø basert på sivil innleige.Justis- og beredskapsdepartementet har henta innanbod. Saken er til vurdering. Det blir foreslått atdenne basen òg blir lagd til rette for å dekke detspesielle behovet til politiet, og at dette inkludererdagens beredskap på éin time. Det blir teke siktepå at den nye redningshelikopterbasen blir sett idrift i løpet av 2022.


Løyvinga på posten dekker kostnader til drift avden offentlege redningshelikoptertenesta og pro-sjektet for kjøp av nye redningshelikopter, i tilleggtil ressursar til oppfølging av prosjektet. Det blirteke sikte på å setje i drift ein redningshelikopter-base i Tromsø i løpet av 2022. Løyvinga på postendekker kostnader i samband med dette arbeidet.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 60,1mill. kroner i tråd med planlagt vedlikehald avdagens Sea King-helikopterflåte. Det blir samtidig


foreslått å auke løyvinga med 12,9 mill. kroner isamband med at talet på faste besetningar for red-ningshelikoptertenesta skal aukast med to til 25 isamband med innføringa av dei nye redningsheli-koptera. To besetningar har tidlegare blitt finansi-ert som ein del av den midlertidige tiltaksplanenfor Sea King-redningshelikopterflåte, jf. forslagetom å redusere løyvinga med 60,1 mill. kroner.Den reelle reduksjonen er såleis 47,2 mill. kroner.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 21,7mill. kroner i samband med at det vil bli meir akti-vitet i prosjektet for kjøp av nye redningshelikop-ter.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinn-




Løyvinga på posten dekker investeringar i sam-band med kjøp av nye redningshelikopter.

I forslaget frå regjeringa til budsjett for 2021 erdet sett av 1 977,5 mill. kroner til utbetalingarknytte til investeringar ved kjøp av nye rednings-helikopter og nødvendige tiltak for tilretteleggingav infrastruktur.


Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

Post 01 Refusjoner

Løyvinga på posten dekker refusjonar frå Helse-og omsorgsdepartementet, som kjøper ambulan-setimar i redningshelikoptertenesta frå Justis- ogberedskapsdepartementet. Refusjonen blir ført på

kap. 3454, post 01 Refusjonar. Det blir foreslått ågi fullmakt i 2021 til å overskride løyvinga underkap. 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak.


Kap. 455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Refusjoner 26 627 27 479 28 358

Sum kap. 3454 26 627 27 479 28 358

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 119 984 111 310 113 475



71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i rednings-tjenesten 55 285 56 819 58 637

72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester 112 668 122 320 121 106

73 Tilskudd til Redningsselskapet 103 612 106 393 124 798

Sum kap. 0455 431 057 431 875 453 996


Justis- og beredskapsdepartementet har koordine-ringsansvar for redningstenesta, som omfattarland-, sjø- og luftredningsteneste. Hovudrednings-sentralen (HRS) leier og koordinerer alle typarredningsaksjonar, anten direkte frå avdelinga iNord-Noreg eller avdelinga i Sør-Noreg eller vedoppdrag til underliggjande lokale redningssen-tralar. Leiing og samordning av landredningsak-sjonar blir som regel delegert frå HRS til denlokale redningssentralen (LRS). LRS-ar er lokali-serte ved alle politidistrikt og hos Sysselmannenpå Svalbard.

Norsk redningsteneste er ein nasjonal dugnad.Den offentleg koordinerte redningstenesta eromfatta av alle ressursar i landet vårt som er eignatil akutt innsats for å redde liv. Redningstenesta erderfor organisert som eit samvirke mellom ei rek-kje offentlege, frivillige og private aktørar, og deter dette samvirket som er grunnlaget for og bere-bjelken i redningstenesta vår. Alle offentlege verk-semder som har kapasitet, informasjon eller kom-petanse som er eigna for redningsformål, pliktar åbidra i redningstenesta med tilgjengeleg mann-skap og utstyr, kompetanse og fullmakter.

Samvirkeprinsippet inneber at alle aktørar hareit sjølvstendig ansvar for å sikre best moglegsamvirke både i det førebyggjande arbeidet ogved redningsaksjonar. Regjeringa har fastsettorganisering, roller og ansvar for redningstenestai Noreg i Organisasjonsplan for redningstjenestenav 6. desember 2019. Justis- og beredskapsdepar-tementet gir nærmare instruksar, mandat og ret-ningslinjer for utøvinga av redningstenesta. Denjusterte organisasjonsplanen regulerer mellomanna organiseringa av dei to redningssentralane,som frå 1. februar 2020 er slått saman til éin Hovu-dredningssentral. Det er no éi administrativ leiing

av Hovudredningssentralen og ansvaret for verk-semda ligg til ein direktør. Stillinga er plassert iBodø. Politimesteren i Sør-Vest politidistrikt ogNordland politidistrikt er operativt ansvarleg forHRS, avdeling Sør-Norge og HRS, avdeling Nord-Norge, og skal lede redningsledelsen. Luft- og sjø-redningsaksjonar er det i hovudsak HRS somorganiserer, leier og koordinerer. HRS delegerersom oftast leiinga og koordineringa av landred-ningsaksjonar til dei lokale redningssentralane(LRS).

Dei frivillige organisasjonane er ein viktig delav redningstenesta i Noreg. Medverknaden frådesse i denne samfunnsviktige tenesta er viktig.Dei frivillige er ein ressurs som redningstenestanyttar seg av stadig oftare, og dei legg ned ein storinnsats.

På grunn av mangelfull dekning med red-ningsskøyter langs kysten i Øst-Finnmark, fore-slår regjeringa å auke tilskotet til Redningsselska-pet med 15 mill. kroner i 2021 til drift av ei ny red-ningsskøyte i Vardø. Ei ekstra redningsskøyte vilstyrke både slepebåtberedskapen og sjøred-ningstenesta rundt Varangerhalvøya, og gje aukatryggleik for fiskarar og befolkninga i heile Finn-mark.

Den frivillige innsatsen er viktig for å nå måletregjeringa har sett seg om å sørge for ein trygg ogpåliteleg beredskap for kvar og ein i samfunnet.Staten legg til rette for innsatsen til dei frivilligeorganisasjonane gjennom årlege økonomiske til-skot og gjennom å dekke faktiske utgifter vedsøke- eller redningsaksjonar. HRS og LRS-ane giruttrykk for at samarbeidet med dei frivillige ergodt, og at oppdrag blir løyste på ein profesjonellog tilfredsstillande måte. Dei frivillige bidrar til åskape den tryggleiken samfunnet vårt byggjer på.


Figur 2.12 Månadleg fordeling av og utvikling i talet på registrerte hendingar ved HRS i perioden 2012 til juli 2020

Kjelde: HRS

Det er krevjande å utføre effektiv nødkommunika-sjon i nordområda i dag. Det er aukande aktivitet ihavområda i nord, og klimaendringar gjer desseområda meir tilgjengelege. Noreg har ansvar forredningsberedskap i nordlege havområde opp tilNordpolen. Dette viser at vi treng velfungerandekommunikasjonsløysingar i desse områda.

Initiativet frå regjeringa og vedtaket frå Stor-tinget om å etablere høgfrekvensdekning (HF-dekning) i dei nordlegaste havområda blir følgtopp, og det er forventa at slik dekning vil vere eta-blert mot slutten av 2020. Tiltaket vil redusere risi-koen for alvorlege konsekvensar av hendingar.Hendingar vil kunne handterast og koordinerastbetre og meir effektivt med utvida HF-dekning.Effektiv kommunikasjon, både når det gjeld dia-log med personar i nød, og når det gjeld deling avavgjerande informasjon mellom redningsressur-sane, er viktig for rask og riktig hjelp.


Løyvinga på posten dekker kostnader ved sentraleelement ved redningstenesta, medrekna Hovu-dredningssentralen (HRS). Bemanninga ved HRSutgjorde 52 årsverk per 31. desember 2019.

Løyvinga på posten omfattar utgifter i sam-band med det internasjonale satellittbaserte nød-peilesystemet COSPAS-SARSAT og utgifter til Jus-tis- og beredskapsdepartementets nasjonale oginternasjonale forplikting og engasjement innan-for redningstenesta.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 1,9 mill.kroner i samband med opprettinga av stillingasom direktør mot ein tilsvarande reduksjon underkap. 400, post 01.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepar-tementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 455, post 01, mot tilsvarande meirinn-tekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag til vedtak.



Løyvinga på posten omfattar utgifter til å enga-sjere private selskap, til dømes helikopterselskap,og frivillige redningsorganisasjonar i konkreteredningstilfelle, refusjon til frivillige hjelparar forinnsats i redningstenesta, forbruk og erstatningav tapt materiell m.m. Forbruket på posten er van-skeleg å berekne, sidan utgiftene varierer medtalet på og omfanget av redningsaksjonar.



Løyvinga på posten dekker diverse investeringartil kjøp og vedlikehald av utstyr til Hovudred-ningssentralen.


0

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober NovemberDesember

Totalt antall redningsoppdrag i perioden 2012 til juli 2020

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020


Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten

Løyvinga på posten dekker tilskot til Frivilligeorganisasjoners redningsfaglige forum (FORF)og til frivillige organisasjonar i redningstenestasom er representerte av paraplyorganisasjonenFORF. Løyvinga kan òg dekke tilskot til andresærs relevante frivillige organisasjonar innanforredningstenesta. Midlane blir gitt til hovudorgani-sasjonar som er viktige for redningstenesta, ogdesse vil ha ansvaret for å fordele midlane tillokale lag og foreiningar i eigen organisasjon. Pos-ten omfattar òg premie til forsikringsordning forfrivillige i redningstenesta og midlar til varetakingav sekretariatsfunksjonen til Nasjonalt rednings-fagleg råd. Sekretariatsfunksjonen blir vareteke avFORF.

Løyvinga omfattar òg tilskot til dei frivilligeorganisasjonane i redningstenesta tilsvarandeabonnementsordninga for alle brukarar av Nød-nett.

Vidare dekker løyvinga på posten utgifter tildykkaropplæring av frivillige som deltek i red-ningsdykkarberedskap og må ha redningsdykkar-sertifisering.


Post 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester

Løyvinga på posten skal blant anna dekke tilskottil Telenor for den samfunnspålagde tenesta deiutfører i samband med nød- og tryggingstenestatil kystradioen, for bidraget til å halde ved lag 24-timars tårnteneste ved Svalbard lufthamn, og tilandre tilskot innanfor rednings- og beredskapsfel-tet.

For å vareta Noregs ansvar for redningsbered-skap i dei nordlege havområda på ein betre måte,vart det løyvd 6 mill. kroner til å etablere ein for-betra HF-dekning ved å opprette ein basestasjon

på Svalbard og ein basestasjon på fastlandet iNord-Noreg. Arbeidet med etableringa er i gang,og det er forventa at det vil vere ferdig i løpet av2020.

Investeringskostnaden vart i 2020 dekka avJustis- og beredskapsdepartementet, Samferdsels-departementet, Forsvarsdepartementet ogNærings- og fiskeridepartementet. Regjeringaforeslår derfor at løyvinga på posten blir redusertmed 5 mill. kroner ved at 4 mill. kroner blir over-førde til dei øvrige departementa og 1 mill. kronertil kap. 400, post 01 til utvalsarbeidet med cruise-trafikk.


Post 73 Tilskudd til Redningsselskapet

Tilskotet skal bidra til å halde oppe Redningssel-skapets innsats i redningstenesta og i arbeidetmed å førebygge ulykker. Det dekker ein del avdriftsutgiftene selskapet har til søk- og rednings-beredskap.

Redningsselskapet er ein landsdekkande ogfrivillig humanitær organisasjon. Det primære for-målet er å redde liv og berge verdiar på sjøen.Organisasjonen er ein viktig beredskapsressursog utfører søke-, rednings- og hjelpeteneste langskysten av Noreg og i tilstøytande havområde. Red-ningsselskapet driv i tillegg arbeid med førebyg-ging av ulykker og vern av kystmiljøet. Organisa-sjonen har i dag ein flåte på omlag 50 rednings-skøyter. 29 er fast bemanna og har 24 timarsberedskap heile året. Dei andre redningsskøyteneer bemanna med om lag 1 300 frivillige. I tillegghar Redningsselskapet fire ambulansebåtar somdei opererer på vegner av helseføretak i Nord-land.

Det blir foreslått å auke tilskotet til Rednings-selskapet med 15 mill. kroner til drift av red-ningskøyte i Vardø.


Kap. 3455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Refusjoner 6 841

Sum kap. 3455 6 841


Post 01 Refusjoner

Løyvinga dekker refusjonar gjennom ulike aktivi-tetar i redningstenesta. Det blir ikkje budsjettertmed noko beløp.


Kap. 457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

NSM er eit direktorat som er administrativtunderlagt Justis- og beredskapsdepartementet.Forsvarsdepartementet har instruksjonsmyndig-heit overfor NSM i saker på ansvarsområdet deiraog direktoratet er såleis også underlagt Forsvars-departementet og ein del av forsvarssektoren.

NSM har det sektorovergripande ansvaret forat førebyggjande tryggleiksarbeid blir utført isamsvar med Lov om nasjonal sikkerhet (tryg-gingslova). Dette inneber blant anna at NSM skalutvikle rettleiingar og opplæringstiltak. NSM hareit overordna ansvar for at tryggingstilstanden ialle sektorar blir kontrollert, og skal sjå til at verk-semdene oppfyller pliktene dei har etter lova.NSM er vidare nasjonalt tryggingsorgan i kontak-ten med andre land og internasjonale organisasjo-nar. NSM er peika ut som ansvarleg styresmaktetter tryggingslova til å drive ein nasjonal respons-funksjon for alvorlege digitale åtak og eit nasjonaltvarslingssystem for digital infrastruktur (VDI).NSM er i tillegg nasjonalt fagmiljø for digitaltryggleik. Som nasjonalt fagmiljø skal NSM støtteJustis- og beredskapsdepartementet og Forsvars-departementet innanfor områda departementahar ansvar for. NSM skal identifisere og foreslånasjonale tiltak og krav og i tillegg gi råd og rett-leiing.

NSM skal blant anna leggje til rette for at verk-semder som lova gjeld for, får tilgang til informa-sjon om trussel- og risikovurderingar og andreopplysningar som er viktige for det førebyggjandetryggleiksarbeidet i verksemdene. NSM skalbidra til å vidareutvikle samarbeidet med deiandre nasjonale etterretnings- og tryggingstenes-tene.

Nasjonalt cybertryggingssenter (NCSC) vartoppretta som del av NSM hausten 2019. Formåleter å styrke kapasiteten samfunnet har til motstandog beredskap i det digitale rommet. Senteret harein rekkje partnerar frå offentlege og private verk-semder som deltar aktivt i senteret. NSM er nøgdmed verksemda og ser at det er behov for tenes-tene og funksjonane som senteret leverer. Det eretablert eit nært samarbeid med politiets nasjo-nale cyberkrimsenter (NC3). Slik vil ressursanesamfunnet rår over på området, bli utnytta bestmogleg.

Stortinget auka løyvinga til NSM i 2020 med20 mill. kroner, og i hovudsak gjekk dette til åstarte eit arbeid for å digitalisere saksbehandlingaav tryggingsklarering av personar. Arbeidet vilvere omfattande og involvere mange verksemder.Det er likevel venta effektar av arbeidet i løpet avperioden 2020–2021. Dei to største klareringssty-resmaktene, Forsvarets tryggingsavdeling ogSivil klareringsstyresmakt, er involvert i arbeidet.

Innføringa av den nye tryggingslova vil fram-leis vere ei prioritert oppgåve i 2021.

NSM følgjer virusutbrotet i Noreg og utlandettett for å ha eit oppdatert bilete av tryggingstil-standen. NSM har kvar veke under virusutbrotetgitt risikovurderingar og fremma konkrete ogdetaljerte anbefalingar og råd innanfor blant annadigital tryggleik, personaltryggleik, tryggleiks-graderte innkjøp og kryptohandtering. Disse erformidla gjennom brev, varsel, publikasjonar pånettsider og i media, gjennom podkastar og gjen-nom rådgiving retta mot enkelte verksemder.Nasjonalt cybersikkerhetssenter har kontinuerlegfølgt situasjonen knytta til digitale hendingar ogteke vare på samarbeidet med mange aktørar.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 396 684 370 306 343 768

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 20 000

Sum kap. 0457 396 684 370 306 363 768


Som følgje av virusutbrotet vart det våren 2020behov for å utvide varslingssystemet for digitalinfrastruktur (VDI) ved å kjøpe inn fleire VDI-sensorar til samfunnsviktige sektorar og verksem-der, jf. Innst. 216 S (2019–2020) og Prop. 67 S(2019–2020). Det vart løyvd 5 mill. kroner til tilta-ket, og sensorane vart skaffa i løpet av mai månadog deretter utplassert.

Ny langtidsplan for Forsvaret og Stortingetsbehandling av denne vil også ha betyding for denvidare utviklinga av NSM og kva område som skalprioriterast framover.


Løyvinga på posten skal dekke alle ordinæredriftsutgifter og investeringar for NSM. Beman-ninga ved NSM utgjorde 276 årsverk ved utgan-gen av 2019.

NSM har inngått avtale med Forsvarsdeparte-mentet sin internrevisjon om leveranse av intern-revisjonsfunksjon til NSM. Godtgjersle for funk-sjonen utgjer 1,2 mill. kroner i 2021. Som følgje avavtalen blir det foreslått å rammeoverføre 1,2 mill.kroner frå NSMs budsjettkapittel 457, post 01, tilForsvarsdepartementets budsjettkapittel 1700,post 01.

NSM har inngått avtale om å kjøpe tenester fråDirektoratet for forvaltning og økonomistyring(DFØ). Ifølgje avtalen skal godtgjersle for tenes-tene bli rammeoverført. Løyvinga på NSMs kap.457, post 01, blir redusert med 1,14 mill. kronermot ein tilsvarande auke i Finansdepartementetskap. 1605, post 01.

Ei løyving som blir vidareført i 2021, er løy-vinga på 20 mill. kroner til digitalisering av klare-

ringsprosessen og etablering av samhandlingste-nester for behandling av ansvaret som departe-ment og organ har etter tryggingslova. Det blirforeslått at denne løyvinga blir overført til dennyoppretta post 45 under kap. 457, sjå omtaleunder post 45.

Regjeringa foreslår å redusere utgiftene påposten med 5 mill. kroner mot ein tilsvarandereduksjon på kap. 3457, post 01, sjå omtale underkap. 3457, post 01.




Løyvinga på posten skal dekke utgiftene i prosjek-tet for digitalisering av klareringprosessen ogandre oppgåver som følgjer av tryggingslova. Pro-sjektet er planlagt å gå over fleire år med årlegeløyvingar. For å bidra til fleksibilitet i bruken avmidlane vart det for 2020 etablert ein ny post 45med den tilknytte teksten «kan overførast» underkap. 457, jf. Prop. 117 S (2019–2020). Det blir fore-slått at posten blir vidareført frå og med 2021.

Det blir foreslått at løyvinga på 20 mill. kronerblir overført frå kap. 457, post 01, sjå omtale underpost 01.


Kap. 3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Post 01 Inntekter

Inntektene til Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)består i hovudsak av medlemsavgifter frånæringslivet til varslingssystemet for digital infra-struktur (VDI), kurs- og konferanseavgifter og

brukarbetaling ved tryggleiksgodkjenning avinformasjonssystem.

Det er forventa reduserte inntekter i 2021 somfølgje av virusutbrotet. Dette heng saman medusikkerheit knytta til restriksjonar på reiser ogansamlingar av folk. Regjeringa foreslår å redu-

sere utgiftene på posten med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på kap. 457, post 01.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Inntekter 99 791 33 815 29 723

Sum kap. 3457 99 791 33 815 29 723


Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet får fullmakt til å overskride løyvingaunder kap. 457, post 01, mot tilsvarande meirinn-




Programkategori 06.60 Andre virksomheter



Innleiing

Programkategori 06.60 omfattar Spesialeiningafor politisaker, særskilde straffesaksutgifter m.m.(medrekna blant anna utgifter til advokat, tolk ogsakkunnig i straffesaker), den rettsmedisinskekommisjonen, Norsk Lovtidend, Kommisjonen forgjenopptaking av straffesaker og verjemålsord-ninga.

Målet for programkategori 06.60 Andre verk-semder er rettstryggleik.

Justis- og beredskapsdepartementet forvaltarfleire ordningar til individ og grupper. Spesialei-ninga for politisaker skal sikre lik og rettferdigbehandling av saker som gjeld spørsmålet om til-

sette i politiet eller påtalemakta har gjort straff-bare handlingar i tenesta. Eininga skal sikre rett-stryggleik for den som melder, og for tilsette somblir melde. Kommisjonen for gjenopptaking avstraffesaker skal ta stilling til om ein domfelt medrettskraftig straffedom skal få ny behandling avsaka si i retten. Verjemålsordninga skal sikre atden enkelte som har behov for verje til å varetainteressene sine, får rettstryggleik og like rettar.

Prioriteringar i budsjettet

Regjeringa foreslår å styrke Spesialeininga forpolitisaker med 6 mill. kroner.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8

Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

460 Spesialenheten for politisaker 49 169 48 316 54 297 12,4

466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 169 991 1 068 646 1 224 855 14,6

467 Norsk Lovtidend 4 979 4 404 4 492 2,0

468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 17 867 20 230 17 500 -13,5

469 Vergemålsordningen 372 401 398 393 374 966 -5,9

Sum kategori 06.60 1 614 407 1 539 989 1 676 110 8,8


Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjerpåtale i og fører for retten saker der tilsette i poli-tiet eller påtalemakta er melde for å ha gjort eistraffbar handling i tenesta. Spesialeininga forpolitisaker set òg i verk etterforsking dersomnokon døyr eller blir alvorleg skadde som følgje

av tenestutøvinga til politiet eller påtalemakta,sjølv om det ikkje er mistanke om ei straffbarhandling. Ved å behandle alle tiltalar mot politietmed det same alvoret og like grundig som andretiltalar bidrar Spesialeininga for politisaker tilrettstryggleik.

Figur 2.13 Mottekne og påtaleavgjorde meldingar og gjennomsnittleg saksbehandlingstid, Spesialeininga for politisaker (2015–2019)

Frå utgangen av 2016 til utgangen av 2019 var detein auke på 23,5 prosent i talet på saker underbehandling hos Spesialeninga for politisaker.Saksbehandlingstida har vore høg i fleire år. I2019 var den gjennomsnittlege saksbehandlings-tida for avgjorde saker 187 dagar, mot 190 dagar i2018. Spesialeininga avgjorde påtale i 1 218 saker.I 57 (ca. 5 prosent) av dei 1 218 behandla meldin-gane vart det reagert med førelegg, påtaleunnla-ting eller tiltale. Dette gjaldt 42 personar og eittføretak. I dei 15 åra Spesialeininga har vore verk-sam, er dette det høgaste talet personar som harfått førelegg eller påtaleunnlating, eller som harblitt tiltalte. Dei seinare åra har eininga hatt fleiresaker under etterforsking som har kravd mykjeressursar. Éi sak har eininga ført for retten tre

gonger, og denne saka har vore svært ressur-skrevjande.

I revidert nasjonalbudsjett for 2020 vart detgitt ei ekstra løyving på 6 mill. kroner for at Spesi-aleininga for politisaker skal kunne halde oppehøg kvalitet og effektivitet i saksbehandlinga, ogfor at dei tilsette skal få nødvendig kompetanseut-vikling. Eininga har i fleire år hatt ein krevjanderessurssituasjon som følgje av at eininga til kvartid har alvorlege straffesaker til behandling. For ateininga skal etterforske desse sakene og samstun-des kunne gjennomføre nødvendig utvikling aveininga, blir det foreslått å løyve 6 mill. kroner i2021. Departementet vil vurdere behovet fram-over. Løyvinga skal leggje til rette for at Spesialei-ninga for politisaker kan halde oppe høg effektivi-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 49 169 48 316 54 297

Sum kap. 0460 49 169 48 316 54 297

165

170

175

180

185

190

195

200

205

210

-

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

2015 2016 2017 2018 2019

Mottekne meldingar

Påtaleavgjorde meldingar

Gjennomsnittlegsaksbehandlingstid (høgre akse)


tet og kvalitet, og samstundes vidareutvikleeininga.

Spesialeininga fekk ny leiar i august 2020.


Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter tilSpesialeininga for politisaker som lønn, godtgjer-

sler til advokatar på verv, husleige og andre admi-nistrative utgifter. Spesialeininga for politisakerhadde 34 årsverk per 31. desember 2019.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 6 mill.kroner for å styrke Spesialeininga for politisaker


Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

Juridisk hjelp i straffesaker bidrar til god rett-stryggleik for den enkelte ved å sikre at allepartar får den hjelpa dei treng, anten dei er sikta,tiltalte, fornærma eller pårørande. På dennemåten kan ei rettssak gå rettferdig for seg.

Salær til offentleg oppnemnde forsvararar,bistandsadvokatar, sakkunnige og tolkar er regu-lert gjennom forskrift om salær fra det offentlige tiladvokater mv. (salærforskrifta) og forskrift omsalær fra det offentlige til advokater m.fl. etter fastesatser (stykkprissatser) ved fri rettshjelp og i straf-fesaker (stykkprisforskrifta). Det er ein langvarigtrend at utgiftene staten har til advokathjelp erveksande. Det er foreslått å auke salærsatsen frå1 060 til 1 085 kroner i timen i 2021.

Den rettsmedisinske kommisjonen

Hovudoppgåva til den rettsmedisinske kommisjo-nen (DRK) er å kvalitetssikre rettsmedisinskeerklæringar og utsegner som sakkunnige gir istraffesaker, noko som er viktig for å sikre rett-stryggleiken til den enkelte.

DRK får stadig tilsendt fleire erklæringar forkvalitetssikring. I 2019 tok kommisjonen for førstegong imot meir enn 10 000 erklæringar.Restansane heldt seg på tilnærma same nivå som i2018. 50 prosent av dei innkomne erklæringane erinnanfor fagområdet rettspatologi og klinisk retts-medisin. Dei andre fagområda er toksikologi,genetikk og psykiatri. Desse står for høvesvis 25,17 og 9 prosent av saksinngangen, jf. figur under.

Figur 2.14 Innkomme og behandla erklæringar og restansar (2015–2019)

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 1 169 991 1 068 646 1 224 855

Sum kap. 0466 1 169 991 1 068 646 1 224 855

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

-

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

2015 2016 2017 2018 2019

Innkomme psykiatrisk

Innkomme toksikologisk

Innkomme genetisk

Innkomme resttspatologi ogklinisk rettsmedin

Behandla erklæringar

Restanse (høgre akse)


Det høge talet på erklæringar legg press på dentradisjonelle arbeidsforma til kommisjonen. I sam-band med oppnemninga av den nye kommisjoneni 2019 vart talet på medlemmer utvida frå 42 til 52.Ifølgje årsrapporten til DRK er det uro knytt tilrekrutteringa til rettspatologi. Kommisjonen har isamband med dette delteke med to representan-tar i ei arbeidsgruppe nedsett av Helsedirektora-tet som skal greie ut om utfordringane.

Salær- og stykkprisforskrift

Eit eksternt firma har på oppdrag frå Justis- ogberedskapsdepartementet evaluert endringane ireglane om godtgjersle ved reisefråvær for advo-katar, sakkunnige og tolkar. Rapporten er ei opp-følging av oppmodingsvedtak nr. 276, 16. desem-ber 2016 om å evaluere endringane i reglane omgodtgjersle ved reisefråvær i løpet av tre år.Departementet fekk evalueringa våren 2020. Eva-lueringa har ikkje avdekt at endringa om godtgjer-sle ved reisefråvær har hatt andre konkrete kon-sekvensar for rettsstryggleiken, men konkluderermed at endringa har hatt negative effektar. Ho pei-kar særskilt på at tilgangen til domstolane har tilsakkunnige, har blitt noko meir utfordrande.Barne- og familiedepartementet vil vurdere tilgan-gen til barnefaglige sakkunnige, blant anna iarbeidet med å vidareutvikle utdanningsprogramog registeret for barnefaglige sakkunnige. Evalue-ringa er til vurdering i Justis- og beredskapsdepar-tementet.

Godtgjersla til det arbeidet advokatar gjer medankeskriving, vart auka frå 1. januar 2020 i sam-band med at òg ankar i dei mest alvorlege straf-fesakene vart tekne med i dagens silingsordning,jf. Prop. 53 L (2018–2019). Når det blir innførtankesiling i seksårssaker, må fleire saker bligrunngitte, slik at ankeskrivinga krev meir arbeidfrå forsvararane enn tidlegare. Dette gir aukakostnader på posten. Samstundes gir lovendringaknytte til ankesiling innsparingar, slik at dei totalekostnadene på posten er uendra.

Domstoladministrasjonen samlar rekneskaps-og lønnsfunksjonane i domstolane. Første kontrollav salæroppgåver blir overført frå domstolane ogtil denne eininga. Den nye organiseringa inneber

auka kompetanse, standardisering, likebehand-ling og meir effektiv behandling av salær. Det erventa at dette vil føre til auka kontroll av salær idomstolane. Departementet reknar med at denauka kontrollen vil medføre innsparingar for sta-ten. Sjå nærmare omtale under programkategori06.20.


Løyvinga på posten dekker i hovudsak utgifter tiljuridisk hjelp i straffesaker til personar som harrett til advokathjelp i medhald av straffepro-sesslova kap. 9 og 9 a. Dette er personar som harstatus som sikta eller tiltalte, som fornærma ellersom pårørande til eller etterlatne etter fornærma iei straffesak. Løyvinga dekker utgifter til salær ogreise- og kostgodtgjersle til forsvararar, bistands-advokatar, tolkar og sakkunnige som er oppnem-nde av retten eller av Kommisjonen for gjenoppta-king av straffesaker.

Løyvinga dekker vidare tapt arbeidsfortenestetil tolkar utan salærrett og sakkunnige i straffesa-ker, enkelte utgifter til den rettsmedisinske kom-misjonen, som honorar og/eller godtgjersle ogreise- og kursutgifter, og dessutan salær og reise-og opphaldsutgifter til aktor i militære straffesa-ker. Løyvinga dekker òg utgiftene til Justis- ogberedskapsdepartementet i samband med omse-tjing av rettsoppmodingar, utleveringssaker, bar-nebortføringssaker etter Haag-konvensjonen av1980 og Europakonvensjonen av 1980.

Dei totale utgiftene på posten er i hovudsakavhengige av mengda straffesaker og omfanget avdei, talet på oppnemnde forsvararar eller bistands-advokatar, bruken av tolkar og sakkunnige ognivået på den offentlege salærsatsen.

Det blir foreslått å auke løyvinga med 165,4mill. kroner med utgangspunkt i rekneskapstal ogforventa utvikling i straffesaksutgifter.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med 32,3mill. kroner som følgje av auka kontroll av salær idomstolane, sjå nærmare omtale under program-kategori 06.20.

Det blir foreslått ei løyving på posten på1 224,9 mill. kroner


Kap. 467 Norsk Lovtidend

Norsk Lovtidend sørger for at lover og reglar ertilgjengelege for allmenta, og at regelverk-sendringar kan bli kunngjorde raskt, noko som ereit viktig prinsipp for rettstryggleiken. Norsk Lov-tidend blir publisert av stiftinga Lovdata på vegnerav Justis- og beredskapsdepartementet.


Løyvinga på posten dekker utgifter til tilarbeidingav manuskript og arbeidet med den elektroniskeutgåva av Norsk Lovtidend.


Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker ereit uavhengig forvaltningsorgan som skalbehandle krav om gjenopptaking av straffesakersom er rettskraftig avgjorde i domstolane. Kom-misjonen skal rettleie, greie ut og avgjere sakene.Gjennom å opne for at domfelte kan få saka siprøvd på nytt i rettssystemet, bidrar Kommisjonenfor gjenopptaking av straffesaker til at rett-stryggleiken til individet er i fokus.

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesa-ker tok imot og avslutta færre saker i 2019 enn i2018. Av dei realitetsvurderte sakene vart 9 pro-sent opna att, mot 21 prosent året før. I elleve avdei sakene som vart opna att i 2019, vart fem opnasom følgje av strafferettsleg mangel på skuldevne(45 prosent). Ein stor del av sakene som vart opnaatt, handlar om manglande skuldevne i gjernings-augneblinken, noko som er illustrerande for deigjenopna sakene gjennom fleire år, jf. figuren

under. I revidert nasjonalbudsjett 2020 fekk kom-misjonen 1,8 mill. kroner til behandlinga av Nav-sakene. Kommisjonen for gjenopptaking av straf-fesaker har per 20. august 2020 motteke 24 Nav-saker frå Riksadvokaten og sju kravsmål direktefrå domfelte/advokat. Hittil er 18 saker gjenopnaog ferdigbehandla i kommisjonen. I ei av sakenesom er opna att, har Høgsterett vedteke at rettstil-standen både før og etter 1. juni 2012 skal leggjastfram for EFTA-domstolen for rådgivande fråsegn.Kommisjonen ventar med vidare arbeid med Nav-sakene inntil rettstilstanden er nærmare avklart.

I lys av NOU 2020: 9 Blindsonen — Granskingav feilpraktiseringen av folketrygdlovens opp-holdskrav ved reiser i EØS-området kan talet påNav-saker til behandling hos Kommisjonen forgjenopptaking av straffesaker auke. Departemen-tet vil då komme tilbake til Stortinget om saken.Sjå omtale i del I.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


Sum kap. 0467 4 979 4 404 4 492

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 17 867 20 230 17 500

Sum kap. 0468 17 867 20 230 17 500


Figur 2.15 Saksbehandling, Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker


Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til med-lemmene av kommisjonen, lønn til tilsette i sekre-tariatet og andre driftsutgifter knytte til kommisjo-nen og sekretariatet. Sekretariatet hadde 10,3årsverk per 31. desember 2019.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med– 2,8 mill. kroner som følgje av ferdigstilling av

digitaliseringsprosjektet til kommisjonen


Kap. 469 Vergemålsordningen

Verjemålsforvaltninga sørger for rettstryggleikentil personar som treng hjelp til å vareta sine eigneinteresser. Fyrstelinja i verjemålsforvaltninga erfylkesmannen. Statens sivilrettsforvaltning (SRF)er klage- og tilsynsorgan. Det var registert om lag64 000 verjesaker per 20. august 2020, medan 260personar var fråtekne rettsleg handleevne. Verje-måla var fordelte på om lag 43 600 verjer, og avdesse var om lag 37 700 verje for berre éin person,i hovudsak nærståande. Nærståande får somhovudregel ikkje godtgjering. Ved avslutninga av2019 forvalta fylkesmannen om lag 21,2 mrd. kro-ner på vegner av personar med verje.

Ordinære verjemål er eit frivillig velferdsgode,som byggjer på sjølvråderett. Dersom ein personmotset seg det, kan Fylkesmannen ikkje oppretteverjemål, uavhengig av om personen har samtyk-kekompetanse eller ikkje. I 2018 vart det avdekt atenkelte personar hadde ordinært verjemål mot sivilje. Som følgje av dette vart det i 2019 sett i verkein omfattande gjennomgang som resulterte i at255 verjemål vart oppheva. Til skilnåd frå frivilligeverjemål kan fråtaking av rettsleg handleevne skjemot personens vilje. Ei slik avgjerd krev domstols-behandling og strenge vilkår må vere oppfylte.

Det er viktig at kvart enkelt verjemål er til-passa ønska og viljen til personen, og at verjemå-

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

2015 2016 2017 2018 2019

Gjenopna anna (høgre akse)

Gjenopna, manglandeskuldevne (høgre akse)*

Mottekne saker

Avslutta (behandla) saker

Forkasta saker

Ikkje tekne til følge

Ikkje realitetsvurderte

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 265 629 259 847 259 861


Sum kap. 0469 372 401 398 393 374 966


let ikkje er meir omfattande enn nødvendig. Arbei-det med sjølvråderett og individtilpassa verjemålhar derfor òg stått sentralt i 2019 og 2020. Delenverjemålssaker der saksbehandlaren har gjen-nomført samtale med personen det er aktuelt åopprette verjemål for, auka frå 41 prosent i 2018 til48 prosent i 2019. Det er viktig å halde framutviklingsarbeidet for å heve kvaliteten på verje-målsordninga ytterlegare.

Når verjemålet skal tilpassast behova til denenkelte, stiller det krav til prosessen ved oppstartav verjemålet. Det er sett i verk fleire tiltak for åstyrke dette arbeidet. Det er òg foreslåttendringar i verjemålsforskrifta for å leggje til rettefor meir effektive arbeidsprosessar, administrativeforenklingar og digitalisering. Departementetforeslår òg å gjere endringar i ordbruken i verje-målsforskrifta for å gjere det tydeleg at ordinærtverjemål er frivillig.

Det er stadig aukande medvit knytt til mennes-kerettane, og då særleg FN-konvensjonen om rett-ane til menneske med nedsett funksjonsevne(CRPD) betyr for utforminga og praktiseringa avverjemålsordninga. Våren 2019 vart Noreg høyrd iFN-komiteen for CRPD i Genève i samband medat Noreg la fram sin første rapport for komiteen.Hausten 2019 fekk Noreg i tillegg FNs spesialrap-portør for CRPD på tilsynsbesøk. CRPD-komiteenog spesialrapportøren kritiserer Noreg på fleirepunkt, og fleire av tiltaka som er nemnde ovanforer ledd i arbeidet med å svare på kritikken.

Det har over fleire år blitt arbeidd for å aukebruken av framtidsfullmakter. Framtidsfullmak-ter er eit privatrettsleg alternativ til verjemål, derein peikar ut kven som skal vareta økonomien ogpersonlege interesser, dersom ein sjølv blir ute avstand til det. Det er ønskjeleg at bruken av fram-tidsfullmakter aukar, både for å sikre at fleire tekkontroll over si eiga framtid, og for å reduserebelastninga på verjemålsforvaltninga. I rapportenKartlegging og utredning av ordningen med frem-tidsfullmakter er det fleire forslag til tiltak for åauke bruken, som å lage rettleiarar og eksempelpå fullmakter, synleggjere fleire område som kanregulerast i fullmakta og leggje til rette for digitali-sering. SRF har allereie utarbeidd ein rettleiar for

fylkesmannen og det vil bli lagt ut eksempel påfullmakter på nettsidene vergemal.no. Andre tiltakblir òg vurderte.

Verjemålsforvaltninga har mål om å leverebetre og meir effektive tenester til brukaranegjennom auka bruk av digitalisering. Arbeidetmed å sikre automatisert kontroll av forvaltningasom verja utøver, er i gang. Det er òg sett i verk eiteige prosjekt med fullmaktsregister der oppdatertinformasjon om kven som er verje, og kva oppdra-get omfattar, vil gjerast tilgjengeleg. Digitale verje-fullmaktar inneber at verja kan utføre oppgåver forein person med verje ved bruk av elektronisk ID.Elektroniske fullmakter kan effektivt bli avgrensa,utvida og oppheva, noko som vil gi auka rett-stryggleik for personar med verje.

I 2019 lanserte SRF ein ny verjemålsportal forverjene. Portalen vil effektivisere arbeidet til ver-jene ved at dei kan levere søknader og rekneskapdigitalt.


Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til fylkes-mannsembeta og SRF, som lønn og andre admi-nistrative utgifter. I tillegg skal løyvinga dekkeinvesteringar, nødvendig konsulenthjelp, utstyr ogprosjektkostnader.



Løyvinga på posten dekker godtgjersle og utgifts-dekking til verjer, jf. verjemålslova § 30. Postendekker òg godtgjersle og utgiftsdekking til repre-sentantar for einslege mindreårige asylsøkarar itillegg til nødvendige utgifter til tolk, jf. utlen-dingslova § 98 f.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med26,3 mill. kroner, blant anna som følgje av at fyl-kesmennene dei siste åra har fasa ut bruken avtimebetaling etter offentleg salærsats som ikkjekrev juridisk kompetanse



Kap. 3469 Vergemålsordningen

Post 01 Vergemåls-/representantordningen, ODA-godkjente utgifter

Visse innanlandske utgifter knytte til mottak avasylsøkarar og flyktningar kan etter OECD DACsstatistikkdirektiv godkjennast som offisiellutviklingshjelp det første året asylsøkarar og flykt-

ningar er i mottakarlandet. Tiltaka må følgje inter-nasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbi-stand (ODA) om dei skal kunne reknast sombistand.


(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 4 183 4 295 4 411

Sum kap. 3469 4 183 4 295 4 411


Programkategori 06.70 Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger, m.m



Innleiing

Programkategori 06.70 omfattar utgifter knytte tilfri rettshjelp, tilskotsordninga for spesielle retts-hjelpstiltak, statens erstatningsansvar, erstatning isamband med strafforfølging, Stortingets rett-ferdsvederlagsordning, Statens sivilrettsforvalt-ning, valdsoffererstatningsordninga og garanti-ordninga for bubehandling.

Målet for programkategori 06.70 Statens sivil-rettsforvaltning, fri rettshjelp, erstatningsordningarm.m er rettstryggleik.

Felles for dei ulike ordningane i denne pro-gramkategorien er at dei tek vare på rettstrygglei-ken til den enkelte. Det blir blant anna gitt frirettshjelp til dei med særskilte behov gjennomordninga med fri rettshjelp. Tilskotsordninga tilspesielle rettshjelpstiltak skal styrke rettstrygglei-ken til menneske med ulike behov. Dei som erutsette for valds- og seksuallovbrot, skal få erstat-ning gjennom valdsoffererstatningsordninga.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 906 708 991 678 845 340 -14,8

60–69 Overføringer til kommuner 19 808 13 202 -100,0

70–89 Overføringer til private 509 310 642 552 590 266 -8,1

Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

470 Fri rettshjelp 630 524 677 293 668 312 -1,3

471 Statens erstatningsansvar og Stortin-gets rettferdsvederlagsordning 170 189 203 076 205 894 1,4

473 Statens sivilrettsforvaltning 345 328 436 621 403 512 -7,6

474 Konfliktråd 171 987 174 618 -100,0

475 Bobehandling 117 798 155 824 157 888 1,3

Sum kategori 06.70 1 435 826 1 647 432 1 435 606 -12,9


Kap. 470 Fri rettshjelp

Rettshjelpslova med forskrifter gir reglar omoffentleg stønad til rettshjelp for dei som harbehov for rettshjelp. Etter lova kan stønaden bligitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fritakfor rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel inne-ber at den som har behov for rettshjelp, får hjelpfrå ein advokat eller frå andre rettshjelparar. Tene-sta blir heilt eller delvis betalt av det offentlege pågrunnlag av den offentlege salærsatsen. Statenssivilrettsforvaltning (SRF) er klageinstans for ved-tak gjorde av fylkesmennene, av fylkesnemndenefor barnevern og sosiale saker og av kontrollkom-misjonane for psykisk helsevern. SRF etatsstyrerfylkesmennene på rettshjelpsområdet, og skalbidra til styrkt kompetanse blant fylkesmannsem-beta og sikre einsarta praksis.

For nokre sakstypar har søkaren krav på retts-hjelp utan omsyn til inntekt eller formue. Detoffentlege dekker alle kostnadene i desse sakene.For andre typar saker er det berre søkarar medinntekt og formue opp til eit visst nivå som kan fåstønad til rettshjelp. I tilfelle med økonomiskbehovsprøving skal det normalt betalast eigendelfor rettshjelpa. Inntektsgrensene er 246 000 kro-ner for einslege og 369 000 kroner for ektefellarog andre som lever saman og har felles økonomi.

Formuesgrensa er 100 000 kroner. Dersom einsøkar oppfyller vilkåra knytte til inntekt og for-mue, og saka objektivt sett gjeld vedkommande isærleg sterk grad, kan det i nokre tilfelle bli gitt frirettshjelp òg om saka ikkje høyrer inn undersakene som er nemnde over. Unntaksvis kan detbli gitt fri rettshjelp til ei sak som ikkje er oppført ilova, utan at søkaren oppfyller vilkåra knytte tilinntekt og formue.

Justis- og beredskapsdepartementet har medheimel i rettshjelpslova § 7 tredje ledd etablert eitsærleg rettshjelpstiltak utan økonomisk behovs-prøving for personar som er omfatta av den feilak-tige praktiseringa av trygderegelverket til Nav.SRF vil dermed få auka sakstilfang på rettshjelps-området i 2021. Ordninga omfattar personar somfeilaktig har fått vedtak om stans i, avslag på og/eller tilbakebetaling av sjukepengar, arbeidsavkla-ringspengar og pleiepengar fordi dei etter juni2012 har opphalde seg mellombels i eit anna EØS-land. Ordninga gjeld saker der det nye vedtaketikkje endar med full omgjering til gunst for dendet gjeld.

Utgiftene over kap. 470, post 01 var i 2019reduserte med 5 prosent frå året før.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 575 315 619 338 608 502

72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 55 209 57 955 59 810

Sum kap. 0470 630 524 677 293 668 312


Figur 2.16 Utgifter til fri rettshjelp (2015–2019)

Regjeringa sette i oktober 2018 ned eit offentlegutval som skulle gjennomgå rettshjelpsordninga,jf. oppmodingsvedtak nr. 98, 4. desember 2018.

Utvalet la fram utgreiinga si 30. april 2020. Utva-let foreslår ei ny lov om støtte til rettshjelp i stadenfor dagens ordning med fri rettshjelp. Dette inne-ber at fleire personar vil bli omfatta av ordninga,men med betydeleg bruk av eigendelar tilpassabetalingsevna til mottakaren. Dei økonomiske vil-kåra for å få støtte til rettshjelp skal bli knytte oppmot grunnbeløpet i folketrygda (G). Utvalet fore-slår reglar som skal bidra til at saker blir løyste påeit tidleg stadium ved å auke rammene for denrettshjelpa ein kan ta imot utanfor domstolane, ogstramme inn tidsbruken i domstolane. Utvalet fore-slår vidare at reglane om rettsleg bistand i sakerder alle har krav på det, utan behovsprøving, blirtekne ut av rettshjelpslova og blir overført til denrespektive særlovgivinga. I tillegg foreslår utvaletreglar som skal gjere behandlinga av barnevernsa-ker i fylkesnemndene og domstolane meir effektiv.Utvalet foreslår òg å opprette ei samla rettshjelps-forvaltning som varetek dei fleste oppgåvene somer knytte til rettshjelpsordninga.

Utgreiinga vart sendt på høyring med høy-ringsfrist 23. november 2020. Utgreiinga er til opp-følging i departementet.

Justis- og beredskapsdepartementet gir til-skot til spesielle rettshjelpstiltak. Ordninga blirforvalta av SRF og er ein viktig del av det totale til-bodet innanfor rettshjelp. Tilskotsmottakaraneskal rapportere om oppnådde mål, erfaringar medtiltaka og bruken av ressursane.


Løyvinga på posten skal dekke utgifter til advokat,sakkunnige og meddommarar m.m. i saker der deter gitt fri sakførsel etter reglane i rettshjelpslova.Fri sakførsel blir gitt i saker for domstolane og forsærskilde forvaltningsorgan som fylkesnemndenefor barnevern og sosiale saker, kontrollkommisjo-nen (for psykisk helsevern), smittevernnemndam.m. I tillegg dekker løyvinga utgifter til advokatog rettshjelp i saker der det heilt eller delvis erløyvd fritt rettsråd etter reglane i rettshjelpslova.Fritt rettsråd er juridisk rådgiving i saker som ikkjeer til behandling i domstolane eller eit anna organder det kan bli gitt fri sakførsel.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med– 8,2 mill. kroner i samband med auka kontroll

av salær i domstolane, jf. omtale under pro-gramkategori 06.20

– 14,3 mill. kroner på bakgrunn av rekneskapstalfor dei siste åra og forventa utvikling i utgiftertil fri rettshjelp


Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak

Løyvinga på posten dekker primært tilskot for åsikre rettstryggleiksarbeid, rettshjelpsverksemdog rettspolitisk arbeid. Formålet med tilskotsord-ninga er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbod til

0

100

200

300

400

500

600

700

800

2015 2016 2017 2018 2019

MIL

L. K

RON

ER


utsette grupper og menneske som er i ein spesieltvanskeleg situasjon, og som kan oppfatte det somat terskelen for å oppsøke ordinær juridisk hjelper høg. Heile posten blir fordelt av Statens sivil-

rettsforvaltning etter søknad frå dei ulike tilskotts-mottakkarane.


Kap. 3470 Fri rettshjelp

Post 01 Tilkjente sakskostnader m.m.

Sakskostnader som blir tilkjende staten i sakerder éin eller begge partar får fri sakførsel (benefi-serte saker), blir førte over denne posten.


Post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til fri rettshjelp til asylsøkarar som har fåttavslag på søknad om vern, kan godkjennast somutviklingshjelp (ODA). Dette er i tråd medOECD/DACs presiseringar til ODA-regelverket.Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i Utan-riksdepartementets Prop. 1 S (2020–2021).


Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

Post 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning

Kap. 471, post 71 blir belasta når staten blir dømdtil, eller har inngått forlik om, å betale erstatningfordi staten er ansvarleg etter ulovfesta eller lov-festa erstatningsrettslege reglar. Posten blir ògbelasta når staten betaler ut erstatning utan at dethar oppstått usemje om erstatningsansvaret idesse sakene. Posten blir vidare brukt til å dekkesakskostnadene til ein motpart og til å dekke for-

seinkingsrenter som er tilkomne fram tiléin månad etter at ein dom vart rettskraftig. Utbe-taling av erstatning i kontraktsforhold kan ikkjebli belasta posten. Finst det andre budsjettpostarsom dekker dei aktuelle utgiftene, skal ikkjeerstatningsutbetalingane bli belasta kap. 471, post71. Sjå elles rundskriv G-01/2017. Løyvinga påposten er regelstyrt og er ei overslagsløyving.


(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 2 417 4 192 4 326

02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 118 5 255 5 396

Sum kap. 3470 7 535 9 447 9 722

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 101 351 113 141 116 762

72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning 47 113 63 399 65 428

73 Stortingets rettferdsvederlagsordning 21 725 26 536 23 704

Sum kap. 0471 170 189 203 076 205 894


Post 72 Erstatning i samband med strafforfølging, overslagsbevilgning

Ein person som har vore sikta, tiltalt eller dømdfor ei straffbar handling, kan ha rett til erstatningfor økonomisk tap og oppreising dersom vedkom-mande blir frifunnen, forfølginga mot vedkom-mande blir innstilt eller vedkommande har vorearrestert eller fengsla i strid med sentrale men-neskerettskonvensjonar. Erstatninga følgjer fastesatsar for krenking eller annan skade av ikkje-øko-nomisk art. Statens sivilrettsforvaltning (SRF)behandlar og avgjer krav om erstatning etter straf-forfølging.

Dei fem siste åra har saksinngangen halde segnokså stabil på mellom 850 og 1 000 saker i året. I2019 var saksinngangen på 947 saker. I periodenhar saksbehandlingstida auka hos politiet frå firetil fem månader og hos SRF frå to til tre månader.

Utgiftene knytte til erstatning i samband medstrafforfølging varierer frå år til år. Utbetalinganeer først og fremst avhengige av kva type sakersom er til behandling. Mengda saker som blirbehandla, har mindre å seie for det totale utbeta-lingsnivået.

Løyvinga på kap. 471, post 72 blir belasta veddekking av erstatning i samband med strafforføl-ging etter straffeprosesslova kapittel 31 og veddekking av sakskostnadene til motparten etterstraffeprosesslova § 438. SRF avgjer krav omerstatning i samband med strafforfølging og beta-ler ut erstatning, jf. straffeprosesslova kapittel 32.

Når staten blir dømd til å betale sakskostnadenetil motparten etter straffeprosesslova § 438, blirutbetalinga belasta post 72. Det er politidistrikteteller påtalemakta som utøver partsstillinga på veg-ner av staten, som betaler ut, ikkje domstolen.Forseinkingsrenter av sakskostnadene som er til-komne fram til éin månad etter at ein dom vartrettskraftig, kan bli belasta kap. 471, post 72. For-seinkingsrenter som er komne til etter dette tids-punktet, skal bli belasta driftsbudsjettet til verk-semda. Løyvinga på posten er regelstyrt og er eioverslagsløyving.


Post 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning

Posten dekker utbetalingar av rettferdsvederlag.Rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eigaordning der enkeltpersonar som har komme sær-leg uheldig ut i møte med det offentlege jamførtmed andre på same tid, kan søke om kompensa-sjon etter skjønn. SRF er sekretariat for Stortin-gets utval for rettferdsvederlag.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med– 3,6 mill. kroner på bakgrunn av rekneskapstal

for dei siste åra og forventa utvikling i utbeta-ling av rettferdsvederlag


Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning (SRF) har kompe-tanse til å fatte vedtak innanfor blant anna verje-målsområdet, fri rettshjelp, erstatning i sambandmed strafforfølging og saker etter valdsofferer-statningslova. SRF etatsstyrer fylkesmennene påområda verjemål og rettshjelp. SRF har i tilleggsom oppgåve å etatsstyre Kontoret for valdsoffe-rerstatning. SRF utøver også sekretariatsfunksjonfor erstatningsnemnda for valdsoffer, den rettsme-disinske kommisjonen, barnesakkunnig kommi-

sjon, barnevernets tvisteløysingsnemnd, kon-kursrådet og kontrollutvalet for kommunikasjons-kontroll.

Valdsoffererstatning – Kontoret for valdsoffer-erstatning

Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behand-lar søknader om valdsoffererstatning frå personarsom er påførte personskade som følgje av ei straff-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 75 558 77 021 78 950

70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 269 770 359 600 324 562

Sum kap. 0473 345 328 436 621 403 512


bar valdshandling. KFV behandlar òg saker omregress mot skadevaldaren. Erstatningsnemndafor valdsoffer (ENV) behandlar klagar på vedtakom valdsoffererstatning som er gjorde i førsteinstans. SRF er sekretariat for ENV, og har dele-gert fullmakt til å gjere vedtak i nokre klagesaker.

Talet på nye søknader har halde seg tilnærmalikt frå 2018 til 2019. Kontoret vart styrkt i 2019 forå kunne handtere den auka behaldninga av ube-

handla saker. I 2019 behandla KFV om lag 28 pro-sent fleire søknader om valdsoffererstatningsamanlikna med året før. Framleis har KFV høginngang av nye søknader, slik at behaldninga avubehandla saker er betydeleg. Saksbehandlings-tida ved kontoret auka i 2019 (jf. figuren under),og kontoret arbeider for å redusere saksbehald-ningstida.

Figur 2.17 Nye søknader, saksbehandlingstid og behaldning av ubehandla saker (restanse) (2015–2019)

Det vart utbetalt om lag 270 mill. kroner i valdsof-fererstatning i 2019, jf. figur 2.18. Det er ein reduk-sjon på 3 prosent frå året før, noko som kjem av atandelen innvilga saker var lågare i 2019. Det igjenkjem av at KFV i 2019 behandla saker frå heilebehaldninga av ubehandla saker, under dettefleire saker påtaleeininga hadde lagt bort, medandei i 2018 prioriterte saker der det var dom omerstatning mot skadevaldar.

KFV har i 2019 prioritert å følgje opp statensregresskrav. Kontoret behandla i 2019 meir enn3 000 vedtak om regress frå skadevaldar, mot omlag 1 500 vedtak om regress i 2018. I 2019 vart detbetalt inn om lag 102 mill. kroner (regress) fråskadevaldar. Det er ein auke på 48 prosent saman-likna med 2018. KFV har prioritert å byggje nedrestansar, samstundes som talet på behandlaerstatningssaker har auka.

-

50

100

150

200

250

300

350

400

-

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

2015 2016 2017 2018 2019Ta

let

på

dag

er

Tale

t p

å sa

ker

Restanse (venstreakse)

Nye søknader(venstre akse)

Saksbehandlingstidfrå søknadstidspunktet(høgre akse)

Saksbehandlingstidfrå saka var klar, tilvedtak (høgre akse)


Figur 2.18 Erstatningsutbetaling, vedtak om regress og innbetalingar (2015–2019)

I 2019 kom det inn 1 187 klagesaker til KFV. Deter ein auke på 51 prosent frå året før, noko sommå sest i samanheng med at det vart produsertfleire vedtak hos KFV i 2019. SRF tok imot 809 kla-gesaker, ein auke på 17 prosent frå 2018. I 2019behandla SRF og ENV 770 av dei mottekne klage-sakene. SRF gjorde vedtak i 75 prosent av klagesa-kene. Saksbehandlingstida på klagesaker i bådeSRF og ENV auka, frå høvesvis tre til fire månaderog fem til seks månader i 2019. Talet på saker somfekk medhald i andre instans, vart ytterlegareredusert samanlikna med 2018, frå ti prosent til niprosent. Dette tyder på at vurderingane som vartgjorde i førsteinstans, i større grad samsvartemed dei vurderingane som vart gjorde i andreinstans.

NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – volds-skadeerstatning har lege til oppfølging i departe-mentet. Departementet vurderte forslaget fråutvalet til ikkje å innehalde dei nødvendige foren-klingane og har derfor greidd ut andre og meiromfattande forslag til lovendringar. Forslag til einy lov om erstatning frå staten til dei som har blittutsette for vald vart sendt på høyring 4. septem-ber. Høyringsfristen er 4. desember 2020. Forsla-get til ny lov inneber ei meir effektiv ordning, derdei som er tilkjende erstatning frå skadevaldar forvalds- eller seksuallovbrot, skal få tilbod om å fåerstatninga utbetalt frå staten direkte og utaneigen søknad. Lova er òg forenkla slik at valdsut-sette lettare kan vite kva for rettar dei har dersomdei blir utsette for vald eller seksuelle overgrep.Skadevaldar skal holdast ansvarleg ved at statenraskt krev regress. Departementet tek sikte på å

leggje fram proposisjon med forslag til ny lov forStortinget i 2021, jf. omtale av oppmodingsvedtak10. april 2018 nr. 589 og 590, og vedtak 5. desem-ber 2019 nr. 124.

Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll

Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK-utvalet) er eit uavhengig organ som skal kontrol-lere at bruken av kommunikasjonskontroll i poli-tiet, romavlytting og dataavlesing skjer innanforramma av lover og instruksar. Utvalet skal òg kon-trollere sletting og bruk av overskotsinformasjon,og vurdere meldingar og rapportar som politi-meistrane sender til Riksadvokaten. SRF er sekre-tariat for utvalet.


Løyvinga på posten dekker ordinære driftsutgiftertil SRF. Dette omfattar godtgjersle og reise- ogkursutgifter til medlemmer av Stortingets utvalfor rettferdsvederlag, ENV og KK-utvalet. Løy-vinga dekker i tillegg dei ordinære driftsutgiftenetil KFV, driftsutgiftene til den rettsmedisinskekommisjonen (DRK), medrekna sekretariatet tilkommisjonen, driftsutgiftene til sekretariatet tilKK-utvalet og driftsutgiftene til sekretariatet forkonkursrådet og andre utgifter knytte til kon-kursrådet, medrekna godtgjersle og reiseutgiftertil medlemmene av rådet. Bemanninga i SRFutgjorde 62 årsverk og KFV hadde 31 årsverk per31. desember 2019.

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

-

50

100

150

200

250

300

350

400

450

2015 2016 2017 2018 2019

An

tall

ved

tak

Mill

. kro

ner

Totalt utbetaltvaldsoffererstatning

Inntekt (regress) frå skadevaldar

Vedtak regress (høgre akse)


Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga over kap. 473, post 01, mot tilsvarande mei-rinntekter på kap. 3473, post 01, jf. forslag til ved-tak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og bered-skapsdepartementet i 2021 kan nettoføre somutgiftsreduksjon på kap. 473, post 01, inntektenefrå å halde kurs og konferansar i regi av kon-kursrådet og dessutan inntekter frå anna verk-semd som rådet driv, jf. forslag til vedtak.

Det blir foreslått å auke løyvinga med– 1,9 mill. kroner til saksbehandling som følgje

av feil tolking av trygderegelverket


Post 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning

Løyvinga på posten dekker erstatning i saker ettervaldsoffererstatningslova. Løyvinga på posten erregelstyrt og er ei overslagsløyving.

Det blir foreslått å redusere løyvinga med– 44,8 mill. kroner basert på forventa utvikling i

utgifter til valdsoffererstatning


Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning


Inntektene på posten er refusjonar som skaldekke utgifter som den rettsmedisinske kommi-

sjonen har i samband med kurs, og eventuelleandre inntekter.

Det blir foreslått ei løyving på posten på 5 000kroner.

Kap. 475 Bobehandling


Løyvinga på posten dekker statens ansvar forutgifter til konkursbehandling i tilfelle der bueteller den som ber om konkurs (rekvirenten), ikkjedekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgifteretter konkurslova § 73. Det blir foreslått ei løyvingpå posten på 149,9 mill. kroner. Dette er ei over-slagsløyving.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overførast

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til Justis-og beredskapsdepartementets særskilde garanti-ordning.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet under garantiordninga får fullmakt tilå pådra staten forpliktingar med inntil 10 mill. kro-ner utover løyvinga som er gitt over kap. 475, post21, slik at den totale ramma for nye tilsegner og

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Diverse inntekter 593 5 5

Sum kap. 3473 593 5 5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 113 730 147 999 149 853

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 4 068 7 825 8 035

Sum kap. 0475 117 798 155 824 157 888


gamalt ansvar ikkje overstig 33 mill. kroner, jf. for-slag til vedtak.

Vidare blir det foreslått at Justis- og bered-skapsdepartementet i 2021 får fullmakt til å net-toføre som utgiftsreduksjon over kap. 475, post 21,inntekter under garantiordninga som er betalte til-

bake, jf. forslag til vedtak. Slik tilbakebetalingskjer når buet får inn pengar etter at tingretten harbetalt ut garantibeløp til bustyraren.



Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m.



Innleiing

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet m.m.omfattar tilskotet til Svalbardbudsjettet (kap. 480)og løyvinga til Samfunnet Jan Mayen (kap. 481).

Justis- og beredskapsdepartementet haransvaret for koordineringa av norsk politikk ipolarområda, inkludert Svalbard og Jan Mayen.

Justis- og beredskapsdepartementet fremmarsvalbardbudsjettet som ein eigen budsjettproposi-sjon samstundes med statsbudsjettet, Prop. 1 S(2020–2021) Svalbardbudsjettet.

Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjet-tet til dekking av underskotet på svalbardbudsjet-tet. For 2021 er det foreslått 570,2 mill. kroner iutgifter og 192,2 mill. kroner i inntekter på sval-bardbudsjettet. Differansen på 378,0 mill. kronerdannar grunnlaget for tilskotet på Justis- og bered-skapsdepartementet sitt kap. 480 post 50. Løy-vinga er foreslått redusert med 7,8 mill. kronersamanlikna med saldert budsjett for 2020, mellom

anna som følgje av at anslaget for forventa skatte-inntekter er auka.

I hovudsak er det den statlege administra-sjonen av Svalbard som er finansiert over sval-bardbudsjettet. Dette inneber blant anna verk-semd på Svalbard som er underlagd Justis- ogberedskapsdepartementet og verksemder under-lagd andre fagdepartement. Longyearbyen lokal-styre får òg løyvinga over svalbardbudsjettet.

Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbudsjettet giròg ei samla oversikt over statlege løyvingar tilsvalbardformål som ikkje er finansierte over kap.480, post 50. Desse utgiftene blir dekte på stats-budsjettet på kapitla til dei enkelte fagdeparte-menta. Forslag til løyvingar for 2021 er omtaltenærmare i Prop. 1 S (2020–2021) Svalbardbud-sjettet.

Frå 1. januar 2021 blir forvaltningssansvaretfor Jan Mayen overført frå Samferdselsdeparte-mentet til Justis- og beredskapsdepartementet. Isamband med overføringa blir løyvingane ogkapitla 1361 Samfunnet Jan Mayen og 4361 Sam-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 56 108

50–59 Overføringer til andre stats-regnskaper 305 834 385 808 377 978 -2,0

Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

480 Svalbardbudsjettet 305 834 385 808 377 978 -2,0


Sum kategori 06.80 305 834 385 808 434 086 12,5


funnet Jan Mayen overførte til Justis- og bered-skapsdepartementet. Kapitla blir plassert på kap.481 Samfunnet Jan Mayen og kap. 3481 Samfun-

net Jan Mayen. Sjå òg Prop. 1 S (2020–2021) forSamferdselsdepartementet for nærmare omtale.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

Måla for svalbardpolitikken

Heilskaplege meldingar til Stortinget om Svalbardblir lagde fram med nokre års mellomrom. Regje-ringa la 11. mai 2016 fram Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard. Regjeringa stadfesta i denne mel-dinga at dei overordna måla for svalbardpolitikkenligg fast:– ei konsekvent og fast handheving av suvereni-

teten– overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte

og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd– bevaring av ro og stabilitet i området– bevaring av den særeigne villmarksnaturen i

området– halde oppe norske samfunn på øygruppa

Behandlinga i Stortinget, jf. Innst. 88 S (2016–2017), viste igjen ei brei politisk semje om hovud-linjene i svalbardpolitikken. Regjeringa legg vektpå at forvaltninga av øygruppa er føreseieleg ogber preg av kontinuitet. Å halde fram med ei lang-siktig forvaltning av Svalbard, i tråd med måla, vilbåde medverke til tryggleik for folk i Longyear-byen og medverke til stabilitet og ei føreseielegutvikling i regionen.

Måla for svalbardpolitikken, saman med denauka aktiviteten på og rundt øygruppa og det atfleire aktørar er til stades, gjer det nødvendig medsterk koordinering og samordning av svalbardpo-litikken. Mange departement har roller på Sval-bard og er involverte i arbeidet med å nå måla.Polarområda er viktige politisk, noko som gjer detnødvendig å sjå verksemda til dei enkelte fageta-tane i samanheng og i eit breiare perspektiv. Jus-tis- og beredskapsdepartementet er tildelt eit eigeansvar for å koordinere norsk svalbardpolitikk.

Utover måla som er fastsette i stortingsmel-dinga, har Justis- og beredskapsdepartementet eiteige mål for Arktis og Antarktis: godt forvalta

polarområde. Med godt forvalta polarområde mei-ner ein at polarområda skal forvaltast slik at sam-ordning og styring byggjer opp under dei over-ordna måla for Svalbard og andre polare strøk.Desse omhandlar mellom anna å bevare ro og sta-bilitet, å bevare natur og å oppretthalde eksiste-rande norske samfunn i desse områda.

Befolkning i Longyearbyen

Regjeringa har foreslått fleire tiltak for å bidra tilat seriøse verksemder har gode rammetilhøve forå kunne klare seg gjennom perioden med mindreøkonomisk aktivitet. For å byggje opp under måletom å halde oppe norske samfunn er det avgje-rande at reiseliv og anna næringsliv på Svalbardkan halde fram gjennom perioden med redusertaktivitet.

Nedbemanninga i gruveverksemda til StoreNorske Spitsbergen Kulkompani medfører ei storomstilling for Longyearbyen. Samstundes harikkje nedbemanninga hatt særleg innverknad påtalet på sysselsette og talet på innbyggjarar i Long-yearbyen, då andre næringar har vore i vekst.Samansetninga av befolkninga er derimot i end-ring på fleire måtar, mellom anna med ein størredel utlendingar enn tidlegare år. Tal frå SSB synerat befolkningsauken i Longyearbyen og Ny-Åle-sund til saman var 170 personar i 2019. 116 varnordmenn, mens 54 var utlendingar.3 Det er sam-stundes venta at virusutbrotet og dei påfølgjandesmitteverntiltaka i 2020 vil ha ein effekt på bådesysselsetjinga og på innbyggjartalet i Longyear-byen, både på kort og lengre sikt.

Longyearbyen er og skal vere eit levedyktignorsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Deter viktig med ein god balanse mellom talet på nor-ske og talet på utanlandske statsborgarar i dette

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

50 Tilskudd 305 834 385 808 377 978

Sum kap. 0480 305 834 385 808 377 978

3 SSB Befolkningen på Svalbard


samfunnet. Det er derfor grunn til å følgje med påutviklinga i Longyearbyen. Tal frå Statistisk sen-tralbyrå (SSB) viser at folkemengda på Svalbard

auka med 8 pst. i 2019, den største folkevekstendei siste ti åra.

Kjelde: SSB

Tal frå SSB viser at folketalet i Longyearbyen ogNy-Ålesund i første halvår 2020 var 2 428 perso-nar. 861 personar var utanlandske statsborgarar,noko som utgjer 35,5 pst. av befolkninga.

Regjeringa vil halde fram arbeidet for å sikre atLongyearbyen skal vere attraktiv for norske fami-liar. Det er nødvendig å leggje til rette for at folk erog kjenner seg trygge, og at bustadene held eintilfredsstillande standard. Rammene for god sam-funnsutvikling i Longyearbyen vart i si tid utviklafor å passe til eit gruvesamfunn. Både regelverkog rammer må tilpassast utfordringar i framtida.

Energiforsyning

Forsyningstryggleik for energi er grunnleggjandefor alle samfunnsfunksjonar. Kolkraftverket iLongyearbyen forsyner innbyggarane med kraftog fjernvarme. Longyearbyen er ikkje knyttsaman med eit større energisystem, og tilgang påenergi er òg avgjerande for annan grunnleggjandeinfrastruktur i samfunnet. Forsyningstryggleik forelektrisitet er derfor spesielt viktig.

Forsyningstryggleiken for elektrisitet i Long-yearbyen er ikkje god nok, og det er nødvendigmed større kapasitet for reservekraft. Regjeringahar foreslått å løyve halvparten av kostnadene forå finansiere bygginga av eit nytt reservekraftverk iLongyearbyen, jf. Prop 1 S (2018–2019) og Prop. 1S (2019–2020). Stortinget slutta seg til forslaga, jf.Innst. 17 S (2018–2019) og Innst. 17 S (2019–2020). Reservekraftverket er venta å vere ferdigved årsskiftet 2020–2021. Ein risiko- og sårbar-heitsanalyse av kolkraftverket frå Longyearbyenlokalstyre som har vært fagleg vurdert av NVEviser at forsyningstryggleiken for kraft i Long-yearbyen vil vere tilfredsstillande når det nyereservekraftverket er i drift.

Gruve 7 sørgjer for kolforsyninga til kraftver-ket som generer elektrisk kraft og fjernvarme tilLongyearbyen, jf. Prop. 1 S (2019–2020).

I juli 2020 vart det oppdaga ei større vassinn-strøyming i indre del av Gruve 7 som ga strømut-

fall og tilhørande pumpestopp. Gruve 7 var pådette tidspunktet i planlagt produksjonstans somvar venta å opphøyra medio august 2020. Som føl-gje av vassinnstrøyminga i gruva blei produk-sjonsstansen utvida og ein planlegg å starte oppproduksjon i løpet av oktober 2020.

Med dagens kolprisar og eit rimeleg anslag påframtidige kolprisar ventar ein årlige underskot frådrift av Gruve 7 framover. Nærings- og fiskeride-partementet fremmar forslag om å løyve 40 mill.kroner i tilskot på kap. 950 post 71 for å møte likvi-ditetsbehovet i Gruve 7. Storleiken på dei årligeunderskota vil i stor grad avhenge av utviklinga ikolpris, samt kor lengje gruva skal halde fram.

Tiltak

I samband med behandlinga av Meld. St. 32(2015–2016) Svalbard bad Stortinget regjeringaom å setje i gang ei brei utgreiing av mogleghei-tene for framtidig energiforsyning på Svalbardbasert på berekraftige og fornybare løysingar, jf.Innst. 88 S (2016–2017). Utgreiinga vart lagd frami juli 2018. Gjennom 2019 og 2020 har Olje- ogenergidepartementet og NVE arbeidde med å kva-litetssikre utgreiinga og innspela som har kome.

Olje- og energidepartementet gjer no grundi-gare vurderingar av samfunnsøkonomiske nytte-og kostnadsverknader for nokre få alternativeenergiløysingar, og kombinasjonar av løysingar.Det er viktig at ein finn ei god felles løysing forenergiforsyninga slik at energikostnadene ikkjeblir høgare en nødvendig. Kunnskap om deilokale forholda på Svalbard er viktig. Longyear-byen lokalstyre er involvert i arbeidet.

I 2019 og 2020 vart det løyvt til saman 27,8 mill.kroner over svalbardbudsjettet som statleg tilskottil Longyearbyen lokalstyre for å dekke om laghalvparten av utgiftene til eit nytt reservekraftverk iLongyearbyen. Det nye reservekraftverket vil med-verke til at det blir nok reservekraft i Longyear-byen. Det er venta at reservekraftverket vil vereferdigstilt ved årsskiftet 2020/2021.

Tabell 2.11 Folketal i Longyearbyen og Ny-Ålesund, 1. januar

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

2 115 2 158 2 100 2 185 2 152 2 145 2 214 2 258 2 428


Beredskap og skredsikring

Det har vore ein nedgang i talet på seglingar medfiskefartøy i farvatna ved Svalbard i 2019 saman-

likna med åra før. Tendensen er samstundes atden maritime aktiviteten i farvatna rundt Svalbardaukar.

Figur 2.19 Fiske- og fangstfartøy i fiskevernsona ved Svalbard, seglingar i året.

Kjelde: Kystverket/Fiskeridirektoratet

Tenestefartøyet til Sysselmannen, M/S «Polarsys-sel», er ein sentral ressurs i rednings- og bered-skapssamanheng blant anna ved fare for skipsfor-lis, grunnstøyting, oljeutslepp, m.m. M/S «Polar-syssel» har helikopterdekk som er tilpassa Syssel-mannens helikopter. Det er særs viktig at helikop-ter og fartøy kan samverke på ein god måte.

I 2019 vart sesongen M/S «Polarsyssel»seglar, utvida frå ni til ti månader i samband medProp. 114 S (2018–2019) om tilleggsløyvingar ogomprioriteringar i statsbudsjettet for 2019. Frå2020 disponerer Sysselmannen «Polarsyssel»heile året, jf. Innst. 17 S (2019–2020). Utvida seg-lingssesong inneber ei styrking av beredskapenhos Sysselmannen. M/S «Polarsyssel» er òg vik-tig for evna og moglegheita Sysselmannen har til ådrive oppsyn og utøve myndigheit.

Arbeidet med skredsikring i Longyearbyenhar komme langt, men nokre tiltak står att.Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE) harfrå 2016 gjennomført regional snøskredvarslingfor regionen Nordenskiöld Land. I tillegg vart detetablert lokal varsling for Longyearbyen. Universi-tetssenteret på Svalbard (UNIS) er samarbeids-partnar for observasjonar.

Skredsikring i Lia

Sikringstiltak i området Lia under fjellet Sukker-toppen består av støtteforbygningar i fjellsida ogein fangvoll nedanfor fjellsida. NVE ferdigstilteførste del av sikringstiltak under Sukkertoppen i2018 til ein kostnad på 32,5 mill. kroner. Nyeskredvurderingar frå 2018 viser at skredfaren ervesentleg, og at fleire bustader under Sukkertop-pen ikkje lar seg sikre med fysiske tiltak som vol-lar, skjermar eller liknande.

Regjeringa foreslo i Prop. 1 S (2019–2020)Svalbardbudsjettet å løyve 61,2 mill. kroner tilytterlegare skredsikring av området under fjelletSukkertoppen i Longyearbyen. Stortinget sluttaseg til forslaget. Arbeidet med skredsikring inne-ber mellom anna prosjektering og grunnundersø-kingar.

Dei nye klimaframskrivingane fører med segutfordringar innanfor geoteknikk, fundamente-ring og bygging av fysiske tiltak i område medpermafrost. Regjeringa foreslo i Prop. 127 S(2019–2020) å auke svalbardbudsjettet med10 mill. kroner for å framskunde arbeidet medskredsikring av området under fjellet Sukkertop-pen i Longyearbyen. Regjeringa foreslo vidare einbestillingsfullmakt på inntil 60 mill. kroner i 2021på kap. 0007 post 30 Skred og bustadtiltak på sval-bardbudsjettet med same formål. Stortinget slutta

0

500

1000

1500

2000

2500

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019


seg til forslaget, jf. Innst. 360 S (2019–2020). Olje-og energidepartementet nyttar midlane. NVE harrekna samla kostnad for skredsikring av områdetunder fjellet Sukkertoppen til 140 mill. kroner.Det ligg an til at arbeidet vil bli ferdig i 2022.

Tiltak

Regjeringa foreslår å løyve 61,1 mill. kroner tilskredtiltak i Longyearbyen i 2021 på kap. 0007post 30. Olje- og energidepartementet vil kunnebruke løyvinga gjennom ei fullmakt til å belaste.Løyvinga skal nyttast til skredsikringstiltak underfjellet Sukkertoppen.

Fram til skredsikringstiltak og nye bustader erpå plass, er dei viktigaste tiltaka varsling og evaku-

ering. Den lokale varslinga blir vidareført vinteren2020/2021. Longyearbyen lokalstyre skal etterplanen overta denne varslinga når sikringstiltakaer ferdige.

Post 50 Tilskot

Løyvinga skal nyttast til å dekke underskotet påsvalbardbudsjettet, for å sikre at inntektene påsvalbardbudsjettet er like store som utgiftene.Bortsett frå tilskotet er skattar og avgiftar på Sval-bard den største inntektsposten.


Kap. 481 Samfunnet Jan Mayen

Justis- og beredskapsdepartmentet koordinererfrå 1. januar 2021 drifta av, og har budsjettansvaretfor Samfunnet Jan Mayen. Budsjettposten Sam-funnet Jan Mayen låg tidlegare hos Samferdsels-departementet. Den daglege drifta vert utført avForsvaret.

Norsk nærvær på Jan Mayen blir halde oppe.Plasseringa gjer øya godt egna for referansestasjo-nar for satellittbaserte navigasjonssystem. Byg-ningsmassen på øya er av eldre dato, og arbeidetmed prosjektering av nytt hovudbygg blei avsluttai 2019. Forsvarsdepartementet er ansvarleg forprosjektet med nytt hovudbygg.

I 2021 vil aktiviteten på Jan Mayen vere knytttil normal drift.


Samfunnet Jan Mayen omfattar all felles infra-struktur på øya og personellet som driv denne.Samfunnet yter i dag tenester til Meteorologiskinstitutt, bakkestasjonane for EGNOS og Galileo,Telenor Maritim Radio og seismiske stasjonar.Samferdselsdepartementet har hatt avtaler meddei institusjonane som har ansvaret for dessetenestene. Avtalene omfattar mellom annaarbeidsoppgåver som skal utføres av personelletpå øya og inndekning av fellesutgifter. Løyvingaskal dekke utgiftene til drifta av fellesfunksjonanepå Jan Mayen. Sjå elles Prop. 1 S (2020–2021)Samferdselsdepartementet for utfyllande informa-sjon.

Regjeringa foreslår ei løyving på 56,1 mill. kro-ner på posten.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 56 108

Sum kap. 0481 56 108


Kap. 3481 Samfunnet Jan Mayen

Post 01 Refusjonar og andre inntekter

Inntektsposten omfattar refusjonar for deler av fel-lesutgiftane knytte til Samfunnet Jan Mayen.Desse betales av Meteorologisk Institutt, Kongs-berg Satellite Services AS, Telenor Maritim Radioog andre som kjøper tenester på Jan Mayen. Inn-

tekter frå kioskdrifta på Jan Mayen føres på denneposten.

Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 får fullmakt til å overskride løy-vinga på kap. 481 post 01 mot tilsvarende meirinn-tekter på kap. 3481 post 07 jf. forslag til vedtak.

Regjeringa foreslår at det blir budsjettert med6,5 mill. kroner i inntekter

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Refusjoner og andre inntekter 6 502

Sum kap. 3481 6 502


Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring



Innleiing

Programkategorien omfattar utforming og iverk-setjing av innvandringspolitikken som Justis- ogberedskapsdepartementet har ansvar for, medunntak av oppgåver som høyrer til ansvarsområ-det til politiet. Kategorien omfattar blant annautvikling og forvaltning av utlendingslovgivinga,drift av Utlendingsdirektoratet (UDI) og klageor-ganet Utlendingsnemnda (UNE), drift av asylmot-tak og tiltak for retur. Oppgåvene som politiet harmed utlendingskontroll og gjennomføring avreturar m.m., er nærmare omtalte under program-kategori 06.40. Sjå elles del I for omtale av deidelane av migrasjonskjeda som andre departe-ment har ansvar for. Justis- og beredskapsdeparte-mentet har ifølgje kgl.res. av 18. desember 2009det overordna ansvaret for å utforme og samordneinnvandringspolitikken.

Kontrollert og berekraftig innvandring er detoverordna målet for innvandringspolitikken, jf.omtale i del I.

Asylsøkarar har dei siste åra stått for ein min-dre del av innvandringa til Noreg enn tidlegare.Dei største innvandringsgruppene utanom EØS-borgarar er no familieinnvandrarar og arbeidsinn-vandrarar. Blant dei som fekk opphaldsløyve ifamilieinnvandring i 2019 (både førstegongs- ogfornying) er dei største gruppene søkarar fråSyria, India, Filippinane og Thailand. Regjeringalegg vekt på å regulere familieinnvandringa for åsørge for berekraftig innvandring. Det er særlegviktig for regjeringa at familiar er i stand til å for-sørge seg sjølv, og at regelverket ikkje blir mis-brukt. Regjeringa legg òg vekt på å leggje til rettefor ønskt arbeidsinnvandring, sjå Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosialdepartementet fornærmare omtale. Dei største gruppene av perso-nar som fekk arbeidsløyve i 2019 (både første-

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

01–25 Driftsutgifter 1 964 718 1 980 706 1 954 060 -1,3

30–49 Nybygg, anlegg m.v. 130 676 66 972 56 199 -16,1

60–69 Overføringer til kommuner 162 840 163 510 149 329 -8,7

70–89 Overføringer til private 197 790 253 246 219 380 -13,4

Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021Pst. endr.

20/21

490 Utlendingsdirektoratet 2 173 077 2 166 493 2 085 365 -3,7

491 Utlendingsnemnda 282 947 297 941 293 603 -1,5

Sum kategori 06.90 2 456 024 2 464 434 2 378 968 -3,5


gongs- og fornying) var søkarar frå India, Ukraina,Vietnam og Serbia.

Som omtalt i del I har virusutbrotet ført til atinnvandringa til Noreg har gått noko ned samlasett i 2020, og vi vil truleg sjå ein effekt av dette ògi 2021. Løyvinga under programkategorien er nærknytt opp til talet på søknader om opphaldsløyve,og særskilt av kor mange personar som søkerasyl. I tillegg til at utlendingsforvaltninga harstore oppgåver med saksbehandling, har Utlen-dingsdirektoratet ansvar for å tilby innkvarteringtil asylsøkarar. I forslaget frå regjeringa blir detforeslått å løyve om lag 790 mill. kroner i tilkny-ting til asylmottak (kap. 490, post 21, 60, 70 og 71)i 2021. Til samanlikning vart det brukt om lag 6,4mrd. kroner på desse postane i 2016, som følgje avdet store talet på bebuarar i mottak i 2015 og 2016.

Under følgjer omtale av hovudprioriteringar ibudsjettet for 2021, omtale av utviklinga i dei ulikedelane av verksemdene og omtale av budsjettfor-slaga til UDI og UNE for 2021.

Budsjettprioriteringar

For 2021 foreslår regjeringa å redusere budsjettetunder programkategorien med 168,6 mill. kroner.Dette inkluderer ein prisvekst på 37,7 mill. kroner.Reduksjonen heng hovudsakleg saman med at deter færre asylsøkarar og færre bebuarar i mottak.Vidare er løyvinga til returarbeid redusert.

Regjeringa foreslår blant anna desse priorite-ringane i budsjettet for 2021 for programkategori06.90:– redusere løyvinga knytt til asylmottak med til

saman 111 mill. kroner som følgje av forventafærre innkomstar og færre bebuarar i mottakenn i 2020

– redusere løyvinga til returarbeid og forebyg-ging av irregulær migrasjon med 14 mill. kro-ner, blant anna sidan målgruppa for retur overtid har blitt mindre

– løyve ytterlegare 18,6 mill. kroner til UDI ogUNE for å vidareføre arbeidet med å byggjened restansar og styrke rettstryggleiken isaker om tilbakekall av statsborgarskap (ved-kjem òg budsjetta til politiet og domstolane)

– auke løyvinga til UDI med 25 mill. kroner for åbehandle fleire saker om statsborgarskap (ved-kjem òg budsjettet til politiet)

– vidareføre det vedtatte nivået på 3000 kvote-plassar. Plassane kan nyttast til å ta imot over-føringsflyktningar eller annan type byrde-deling mellom EU/Schengen-land som reloka-lisering av asylsøkarar

– leggje til rette for at alle barn i asylmottak fråeittårsalderen får tilbod om gratis heildags-plass i barnehage

– leggje til rette for innføring av ein eingongsløy-sing for utlendingar med lang opphaldstid iNoreg. Det blir i samband med dette foreslått åløyve 4 mill. kroner til nødvendig saksbehand-ling i UNE, samt å redusere løyvinga til mottakmed 0,1 mill. kroner knytt til reduserte støna-der. Sjå òg løyvingsforslag knytt til ordningaunder Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsde-partementet

Asyl/vern

Asylsøkarar blir registrerte av politiet og får søk-naden sin behandla av UDI. Klagar på vedtaka blirretta til UNE. I tillegg tek Noreg imot overførings-flyktningar, som har fått utgreidd av FNs høgkom-missær for flyktningar (UNHCR) at dei treng asyl.Utviklinga i talet på asylsøkarar og overførings-flyktningar, og endringar i regelverk og/ellerpraksis på feltet, påverkar løyvingsforslaget på deifleste av postane under programkategori 06.90(UDI og UNE). For UNE vil talet på innkomnesaker variere både med talet på asylsøkarar ogmed utfalla i vedtaka hos UDI. Under blirutviklinga i sentrale rammer og i talet på asylsakerskildra.

3.1 Rammer – nasjonalt og internasjonalt

Rammene for Noregs handtering av flukt ogmigrasjon (asylrelaterte saker) blir i stor gradutvikla i samarbeid med FN og EU. Nokre avutfordringane kan bli løyste ved nasjonal regule-ring i utlendingslova og -forskrifta, men fordimigrasjonen er internasjonal, må Noreg i storgrad finne løysingar saman med andre. Noreg del-tar ikkje i EUs asylpolitikk, men vi har slutta osstil Dublin- og Schengen-avtalane og er dermedbundne av dette regelverket.

Dei aller fleste asylsøkarane kjem til Noregetter å ha reist gjennom andre europeiske land.For å hindre sekundærrørsler av asylsøkarar iEuropa, er Noreg tent med eit harmonisert regel-verk. Dublin-samarbeidet er her sentralt, og detsame er deltaking i EUs støttekontor for asylEASO (European Asylum Support Office) og EUsgrense og kystvakt Frontex. EU-landa diskutererendringar i både Dublin-samarbeidet og andretypar asylsamarbeid, basert på Europakommisjo-nens forslag til ny pakt om migrasjon og asyl somblei lagt fram 23. september 2020. I pakta er detmellom anna foreslått nytt rammeverk for jamnare


fordeling av asylsøkarar som kjem til Europa.Dette framlegget vil det nå bli forhandlingar om iEU. Revisjonen av dei andre delane av asylregel-verket kan påverke Noreg indirekte gjennomdomstolsavgjerder eller gjennom anna praksis- ogregelverksutvikling.

Europakommisjonen har òg lagt fram eit for-nya forslag om å utvikle det nåverande støttekon-toret for asyl – EASO – til eit asylbyrå, EuropeanAgency for Asylum (EUAA). Formålet er å fåbyrået til å bidra meir til at asylsystemet i Europafungerer godt, og å setje byrået betre i stand til åhjelpe i situasjonar med høgt migrasjonspress ilanda. Det er usikkert når det reviderte regelver-ket vil bli vedteke. Når forslaget blir vedteke vilendringane ha konsekvensar for Noregs deltakingi samarbeidet. Dette omfattar òg økonomiske kon-sekvensar.

Regjeringa støttar det pågående arbeidet medei reform av ulike rettsakter som har som formål åførebyggje ukontrollerte sekundærrørsler ogsikre jamnare fordeling av asylsøkarar i Europa.Regjeringa vurderer det slik at det i utgangspunk-tet er i norsk interesse at dei europeiske landaeinast om ein permanent og bindande fordelings-mekanisme der alle europeiske land deltek. Norskestyresmakter vil vidare halde fram med å hjelpeeuropeiske land som har særleg migrasjonspress.Gjennom EØS-midlane har Noreg bidratt til åstyrke asyl- og migrasjonsfeltet i land som Hellas,Romania og Bulgaria. Vi viser til omtalen av EØS-midlane i Prop. 1 S (2020–2021) for Utanriksde-partementet. I tillegg støttar Noreg europeiskeland, blant anna ved å sende ut ekspertar gjennomEASO og Frontex.

3.2 Asylsaker – utvikling

Sidan 2016 har talet på innkomne asylsøknadervore historisk lågt (sjå figur under og omtale i del

I). I 2019 kom det 2 305 asylsøkarar til Noreg. I til-legg til at det kjem få asylsøkarar, er det ein ten-dens til at fleire av dei som kjem får vern. Talet påklagesaker til UNE har dei siste åra gått ned somfølgje av dette. Prosentdelen realitetsbehandla4

asylsøknader der UDI har gitt løyve, har vore påeit relativt høgt nivå dei siste åra, og var førstehalvår 2020 på 74 prosent. Dette tilseier at einstørre del av asylsøkarane som kjem til Noreg,faktisk har behov for vern. Det er sannsynleg atinnstrammingar i det norske regelverket i 2015 og2016, og signaleffektar av desse endringane, kanha bidratt til at det framleis er få personar somsøker asyl.

Det har per 31. august bare komme 976 asyl-søkarar til Noreg i 2020. Dette kjem truleg avrestriksjonane som er sette i verk globalt som føl-gje av virusutbrotet, blant anna grensekontrollarinternt i Schengen. Årsprognosen er på bakgrunnav dette justert frå 3 000 til 1 200 personar, sjåomtale i del I. Norske tiltak for å hindre smitte avcovid-19 i 2020, blant anna bortvising av bestemtegrupper utlendingar som kjem til norsk grense,har ikkje omfatta asylsøkarar.

I 2021 og framover er det sannsynleg at detkjem rundt 3 000 asylsøkarar årleg, men det erframleis uvisst kor mange som likevel kan kommeinnanfor eit kort tidsrom. Det er usikkert i kvagrad grensekontrollane og reiserestriksjonane frå2020 vil vere gjeldande i 2021, men ei planleg-gingsprognose på 3 000 asylsøkarar er likevel lagttil grunn for berekningane for 2021 i fall tiltaka istor grad blir oppheva.

4 Ein del asylsøknader blir ikkje realitetsbehandla i Noreg,men blir avslått etter Dublin-regelverket.


Figur 2.20 Innkomne og behandla asylsaker UDI (ekskludert klagesaker) og UNE (vanleg klagesak og omgjeringsoppmodingar), 2014 til 31. august 2020

Kjelde: UDI

UDI og UNE har dei siste åra behandla fleire asyl-saker enn det som har komme inn til verksem-dene. Slik har dei redusert talet på eldre søknadersom ventar på svar. Vidare har UDI og UNE somfølgje av færre søknader om asyl, nedbemannaden delen av verksemdene som arbeider medasylsaker. UDI nedbemanna frå rundt 1 200årsverk5 i 2016 til rundt 900 i 2018, og har sidanvidareført organisasjonen omtrent på det nivået.UNE reduserte storleiken frå om lag 300 årsverk i2016 til 214 ved utgangen av 2019. Nedbeman-ninga i UNE har halde fram gjennom 2020.

Omstilling og nedbemanning reduserte pro-duksjon og produktivitet i UDI ein periode, men i2019 har UDI komme nærmare ambisjonen om atein større del av førstegongsvedtaka i asylsakerskal behandlast innan 21 dagar. Dette er knytt tilarbeidet i UDI og politiet med å innføre ny saksflyti den innleiande asylfasen for å forbetre asylsaks-behandlinga.

Nasjonalt ankomstsenter (tidlegare Ankomst-senter Østfold) vil bli ferdigstilt ultimo 2020. Hervil alle asylsøkarar bli innkvarterte i den førstefasen samstundes som dei får behandla asylsøkna-den sin. Det er nødvendig med god kapasitet til åsaksbehandle i den innleiande asylfasen, då det ersærleg viktig å ha kontroll på søkarane og å ha

gode system for å kartleggje identitet, gjennom-føre nødvendige helsetestar og kunne handteresvingingar i asylinnkomstar.

Politiet og UDI-tilsette vil vere samlokaliserteved senteret. Samarbeidet mellom etatane vil gibetre saksbehandling, særleg i samband medavklaring av identitet, og dermed fleire riktigevedtak. Dette vil på sikt kunne føre til at færre per-sonar som søker om vern får opphald på feilgrunnlag. Potensielt fleire riktige asylvedtak vil påsikt òg redusere behovet for å opprette tilbake-kallssaker i samband med fornya eller permanentopphaldsløyve. Det vil dermed òg kunne gi færretilfelle der det blir gitt løyve til familieinnvandringtil ein referanseperson som ikkje burde ha fåttopphald i første omgang.

3.3 Overføringsflyktningar og annan byrdedeling – utvikling

Løyving til administrasjon og uttak av overførings-flyktningar og eventuelt relokalisering av asylsø-karar for å fordele byrden mellom EU/Schengen-land blir i hovudsak budsjettert over kap. 490Utlendingsdirektoratet. Som hovudregel deltar ògIntegrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) ogpolitiet i uttak, og løyving til dette blir ført overkap. 290 og kap. 440. Når overføringsflyktninganekjem til Noreg, skal dei som hovudregel blibusette direkte i ein kommune, sjå omtale i Prop.1 S (2020–2021) for Kunnskapsdepartementet.Relokaliserte blir plasserte i asylmottak, og i

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020(31.aug.)

Tal

UDI - Innkomne asylsaker UDI - Behandla asylsaker

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020(31.aug.)

Tal

UNE - Innkomne saker asyl UNE - Behandla saker asyl

5 Årsverk er her definert som gjennomsnitt for året, og inklu-derer alle grupper av tilsette (faste, midlertidige og ekstra-hjelp/sommervikarer). Berekninga utelèt dei som er ikorte eller lange permisjonar, men inkluderer dei som er ikorte eller lange sykefråvær.


nokre tilfelle blir og overføringsflyktningar plas-serte i mottak før dei blir busette. Noreg har deisiste åra hatt ein kvote på 3 000 plassar. Dette erfleire per capita enn alle andre europeiske land. I2018 og 2019 kom det fleire overføringsflyktnin-gar enn ordinære asylsøkarar til Noreg.

Justis- og beredskapsdepartementet fastsettkvotesamansetninga i samråd med Utanriksdepar-tementet og Kunnskapsdepartementet etter for-

slag frå UDI og IMDi, som igjen byggjer på for-slag frå UNHCR og innspel frå norske frivilligeorganisasjonar. UDI gjer vedtak for uttaka av deienkelte flyktningane i samsvar med fordelingasom er vedteken, og i tråd med gjeldande rund-skriv. Figuren under viser talet på vedtak om over-føring og det faktiske talet på innkomne overfø-ringsflyktningar til Noreg i åra 2014–2020 (peraugust).

Figur 2.21 Overføringsflyktningar 2014–2020 (per 31. aug)

Kjelde: UDI

I 2019 hadde Noreg ein kvote på 3 000 plassar.Plassane vart hovudsakeleg fordelt på syriskeflyktningar i Libanon og Jordan, flyktningar avulike nasjonalitetar i Uganda og Etiopia, og flykt-ningar som vart evakuerte frå Libya via Romania.Det vart overført 115 plassar frå 2018 på grunn avvanskar med Libya-situasjonen.

UDI gjorde vedtak for 3 100 flyktningar i 2019,inkludert flyktningane som fylte dei overførteplassane. Det kom 2 803 overføringsflyktningar tilNoreg i 2019, og syrarar var den største gruppamed 1 306 personar. Hovudårsaka til at det ikkjeer samsvar mellom talet på vedtak og kor mangeflyktningar som kjem til landet eit bestemt år, er atdet går tid frå vedtaket er gjort, til det blir funneein busetjingskommune.

I 2020 er det per 31. august gjort vedtak omoverføring for totalt 967 flyktningar. Dei låge talafor både vedtak og innreise er direkte konse-kvensar av virusutbrotet.

I 2020 er det 3 015 plassar for overføringsflykt-ningar på kvoten, inkludert 15 plassar som vartoverførte frå 2019. I tillegg til dei nemnde grup-

pene vil dei andre hovudgruppene være flyktnin-gar som oppheld seg i Kenya og Rwanda. Kvotenomfattar òg plassar som er opne for alle nasjonali-tetar, og 60 medisinske plassar som blir rekna motdei ulike delkvotane. Flyktningane frå Libya blirno evakuerte ikkje berre via Romania, men òg viaRwanda, der det er etablert ein ny evakueringsme-kanisme. Noreg gav 50 mill. kroner til dette i 2019.Kvoten vil måtte bli justert i løpet av året som føl-gje av virusutbrotet. Det vil bli vanskeleg å nåmålet om å fylle 3 000 plassar i 2020. Ubrukteplassar kan overførast til 2021.

Regjeringa meiner at talet på kvoteplassar skalses i samanheng med talet på asylsøkarar ogandre innvandrings- og integreringsutfordringar iNoreg. Plassane kan nyttast til å ta imot overfø-ringsflyktningar eller annan type byrdedeling mel-lom EU/Schengen-land som relokalisering avasylsøkarar. På grunn av det låge talet på asylsø-karar og ein venta nedgang i familieinnvandringaforeslår regjeringa å vidareføre ein kvote i 2021 påsame nivå som i 2020. Virusutbrotet vil ha konse-

0

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (31.aug)

Tal

Vedtak om overføring Innkomstar til Norge


kvensar for arbeidet med uttak i heile 2020 og i2021.

Hellas opplevde ein sterk auke i talet på asylsø-karar hausten 2019 og bad då andre europeiskeland om å relokalisere asylsøkarar frå Hellas.Regjeringa meiner det er nødvendig med ei varigog langsiktig løysing for byrdedeling, og ikkjeadhoc initiativ knytte til enkeltland. Det er viktigat ei løysing for byrdedeling ikkje oppmuntrarfleire til å migrere. På grunn av den særskiltpressa situasjonen Hellas er i beslutta Regjeringa ihaust å bidra til relokalisering frå landet. Regje-ringa vil relokalisere 50 asylsøkarar frå Hellas. Vivil prioritere sårbare familiar med barn frå Syriasom med stor sannsynlighet vil få opphaldsløyve iNoreg, og kor det ikkje er grunn til å anta at detfinnast eksklusjonsgrunner eller andre forholdsom kan få følgjer for grunnleggjande nasjonaleinteresser. Det er ikkje mogleg å fylle kvoten foroverføringsflyktningar i 2020. Asylsøkarar somblir relokaliserte til Noreg vil medføre ein reduk-sjon i tal på overføringsflyktningar i 2021.

Andre saker om opphald

Søknader om opphaldsløyve blir leverte til politieteller ein utanriksstasjon. UDI fattar vedtak omløyve i dei fleste sakstypane, men i nokre få sakerer det politiet eller utanriksstasjonane som gjerdette. Klagar på vedtaka blir retta til UNE.Utviklinga i talet på opphaldssaker og endringar iregelverk og/eller praksis har stor påverknad pådrifta av UDI og UNE. Prognosar for innkomnesaker, og planlagde endringar i regelverk ellerpraksis, er derfor sentrale føresetnader for løy-vingsforslaget på fleire av postane under program-kategori 06.90 (UDI og UNE). For UNE vil talet påinnkomne saker variere både med talet på søkna-der om ulike løyve og med utfalla i vedtaka hosUDI. Under blir utviklinga i sentrale rammer og italet på opphaldssaker skildra.


På opphaldsområdet er Noreg bunden av EØS-regelverk når det gjeld innvandring frå EU/EØS-landa. Det er Arbeids- og sosialdepartementetsom har ansvar for EØS-regelverket, sjå omtaleunder Prop. 1 S (2020–2021) for Arbeids- og sosi-aldepartementet.

Når det gjeld familieinnvandring, er Noregbunden av Den europeiske menneskerettskonven-sjon (EMK), som pålegg statar ei plikt til å respek-tere retten til familieliv og privatliv. Inngrep idenne retten kan berre skje dersom det er i sam-

svar med lov, og blant anna er påkravd av omsyntil nasjonal eller offentleg tryggleik eller den øko-nomiske velferda i landet.

Ved familieinnvandring til Noreg meiner regje-ringa at innvandraren anten må kunne forsørgeseg sjølv, eller bli forsørgd av den personen ved-kommande blir gjenforeint med. Regjeringa vilkjempe mot tvangsekteskap og fleirkoneri og hin-dre at reglane om familieinnvandring blir under-gravne gjennom misbruk. Regjeringa vil strammeinn regelverk og praksis, og fremme tiltak for åforhindre omgåelsesekteskap, fleirkoneri og gjen-takande familieinnvandring. Departementet vur-derer no endringar på desse områda. Regjeringavil òg vurdere endringar i regelverket for familie-etablering for å kjempe mot fleirkoneri. Departe-mentet vurderer no kva tiltak som kan vere hen-siktsmessige.

I mars i år sende regjeringa på høyring eit for-slag til endringar i utlendingsforskrifta. Dette for-slaget vil stramme inn unntaket frå kravet til åkunne forsørge seg sjølv for å få permanent opp-haldsløyve for vaksne som får opplæring i grunn-skule eller vidaregåande skule.

Bruk av falske dokument for å få opphald iNoreg er ikkje uvanleg. For mange søkarar er detvanskeleg å skaffe papir som i tilstrekkeleg gradkan dokumentere identitet og familierelasjon.DNA-testing skal sikre at personen som bur iNoreg, og den som søker om gjenforeining medvedkommande, verkeleg er i slekt. Tidlegare hardet berre vore høve til å be om DNA-test i sakerder slektskapet er avgjerande for opphaldsløyvet.I mai 2020 vedtok Stortinget endringar i utlen-dingslova som tillèt å påleggje DNA-testing i sakerder det ikkje er tilstrekkeleg med dokumentasjonpå slektskapen i sakspapira.

UDI har sidan 2003 lagra og søkt med biometri(fingeravtrykk) frå asylsøkarar. Eit forslag om eirekkje regelendringar knytta til opptak og lagringav biometri var på høyring hausten 2019, og blirfølgt opp. Dei foreslåtte regelendringane inneberblant anna at det skal takast fingeravtrykk av allesom søker om opphaldsløyve, inkludert dei somsøker ved ein utanriksstasjon. Fingeravtrykkasom blir lagra i utlendingsregisteret, vil etter for-slaget òg kunne bli lagra i lengre tid enn etterdagens regelverk. Dette vil styrke arbeidet med åavklare identitet.

Tiltaka regjeringa har sett i verk for åavgrense smitta av covid-19 har verka inn på mog-legheita utlendingar har til å reise inn i Noreg. Dethar vore fastsett mellombelse reglar om innreise-restriksjonar for utlendingar av omsyn til folke-helsa. Då reglane vart fastsette 15. mars 2020 var


retten utlendingar har til innreise i Noreg, strengtavgrensa. Det vart fastsett unntak for ulike grup-per utlendingar som vart rekna for å ha ei særlegtilknyting til Noreg eller eit viktig formål medbesøket sitt her. Reglane er endra fleire gonger, ihovudsak i form av oppmykingar, der det har voreforsvarleg ut frå smittevernfaglege vurderingar.Til dømes er det opna for innreise for EØS-borga-rar, for dei fleste nære familiemedlem til norskeborgarar eller til utlendingar som bur i Noreg, ogfor dei fleste utlendingane som har fått opp-haldsløyve for å arbeide eller studere. Sjølv omdet er opna for innreise gjeld som hovudregelføresegner om innreisekarantene.

4.2 Søknader om opphald – utvikling

Talet på opphaldssaker som blir behandla hosUDI, har dei siste åra vore på rundt 90 000 i året,med noko høgare tal i 2016 og 2017 fordi det varmange saker om familiegjenforeining som gjaldtasylsøkarar som kom i den store asyltilstrøymingai 2015. Saksinngangen hos UNE er på veg ned,med kring 5 000 innkomne saker dei siste åra.Figurane under viser utviklinga i innkomne opp-haldssaker og talet på behandla saker i UDI ogUNE. Merk at aksane er ulike.

Figur 2.22 Utvikling i talet på innkomne saker og behandla saker i UDI og UNE, 2014–juni 2020

Kjelde: UDI og UNE

Som vist i del I er størsteparten av opphaldssa-kene relaterte til familieinnvandring og arbeid nårdet gjeld nye søknader. Det kjem òg inn mangesøknader om permanent opphald og statsborgar-skap.

I 2018 og 2019 behandla UDI færre opphalds-saker enn det som kom inn, noko som hangsaman med at UDI hadde problem med produkti-viteten som følgje av nedbemanning og omstilling(sjå omtale under asyl). Det same var tilfellet forUNE i 2019. Før virusutbrotet hadde produktivite-ten i 2020 byrja å ta seg opp i UDI. Totalt behandlaUDI 91 600 opphaldssaker i 2019, mot om lag79 000 i 2018. Det er forventa at UDI vil behandleenda fleire saker i 2020.

UDI forventar å ta imot færre søknader omopphald i 2020 enn i 2019. Dette er i stor grad pågrunn av tiltak for å hindre spreiing av covid-19.

Utanriksstasjonane og politiet sine publikumste-nester har delvis vore stengde og delvis hatt redu-sert opningstid. Dette gjer at det blir registrertfærre saker i førstelinja, og at færre saker blirsende til UDI for vedtak.

For 2021 er det lagt til grunn at covid-19-tiltaksom reiserestriksjonar og stengde publikumsmot-tak i politiet og ved utanriksstasjonane vil bli avvi-kla. UDI forventar likevel ein nedgang i reiser ogmed det færre søknader om visum. Det er òg lagttil grunn færre søknader om arbeidsløyve og stu-dieløyve som resultat av virusutbrotet. Det ervidare forventa ein nedgang i søknader om fami-lieinnvandring fordi det no er færre som får vernetter søknad om asyl. Det blir òg færre søknaderom permanent opphald som følgje av at det var einnedgong i talet på personar som fekk vern tre årtidlegare. Samanlikna med 2019 vil derfor den

0

20 000

40 000

60 000

80 000

100 000

120 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020(30.juni)

Tal s

aker

UDI - Innkomne opphaldssaker (inkl. klager)

UDI - Behandla opphaldssaker

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

8 000

9 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020(30.juni)

Tal s

aker

UNE - Innkomne saker opphald (inkl. klager)

UNE - Behandla opphaldssaker


samla mengda saker bli mindre i 2021, men nokostørre enn det som forventast i 2020.

I prognosen for 2020 og 2021 er det ein storauke i talet på søknader om statsborgarskap.Dette heng saman med at prinsippet om eitt stats-borgarskap vart avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop.111 L (2017–2018) Endringer i statsborgerloven.Samla er det forventa 60 000 fleire søknader omnorsk statsborgarskap i perioden 2020–2022 somfølgje av endringa. Den reduserte saksinngangentil UDI i 2020 gjer at UDI vil ha færre ubehandlasaker totalt sett ved inngangen til 2021 og vil der-for auke innsatsen på søknader om statsborgar-skap. For å hindre at saksbehandlingstida blir alt-for lang foreslår regjeringa å auke løyvinga til poli-tiet og UDI med til saman 61,5 mill. kroner i 2021for å auke kapasiteten til å handtere sakene, sjå ògomtale under kap. 440, post 01, og kap. 490,post 01. Auken i søknader medfører òg auke igebyrinntekter over kap. 3440, post 06.

4.3 Tilbakekall av opphaldsløyve – utvikling

Betre ID-arbeid har ført til at utlendings-styresmaktene har avdekt at fleire personar haropphaldsløyve basert på feil identitet eller påandre urette opplysningar, noko som gir grunnlagfor å kalle tilbake opphaldsløyvet etter utlendings-lova § 63 eller statsborgarskap etter statsborgar-lova § 26. Samstundes kan ein med heimel i utlen-dingslova § 37 kalle tilbake flyktningstatus og opp-haldsløyve når det ikkje lenger er behov for vern,og også andre opphaldsløyve kan ein kalle tilbakenår opphaldsgrunnlaget ikkje lengre er til stades,sjå utlendingslova § 63.

Figurane under viser utvikling i oppretta ogbehandla saker (for alle paragrafar) sidan 2017,samt utfall av vedtaka i 2019. I 2019 vart det opp-retta rundt 2 400 tilbakekallssaker, og UDIbehandla cirka 2 700. Kring 1 500 av desse fekk eitvedtak om tilbakekall. Om lag 20 prosent avsakene som får vedtak om tilbakekall er knytt tilfeil eller urette opplysningar, nokre få er knytt tilbetra forhold i heimlandet, mens dei resterande ihovudsak er knytt til forvaltningsmessige grun-

ner som til dømes at dei ikkje lengre fyller vilkårafor løyvet.

Dei kring 20 prosent av sakene som er knytt tilfeil eller urette opplysningar er typisk saker derpersonen har oppgitt uriktig identitet. Fleire fårnye opphaldsløyve basert på andre grunnlag, tildømes sakar kor personen fyller vilkåra forbeskyttelse i Noreg med den nye identiteten (sjåtil dømes instruks GI-08/2015-8 Utlendinger somhar rett til internasjonal beskyttelse, men som tidli-gere har hatt oppholdstillatelse under falsk identi-tet), eller kor barna har ei særleg tilknyting tilNoreg og får løyve etter utlendingslova § 38.

Vedtak om tilbakekall knytt til betra forhold iheimlandet er altså få. Samla sett har det kun blittfatta 42 vedtak om tilbakekall etter denne heime-len sidan instruks GI-03/2019 (tidligare GI-14/2016) først blei gitt i 2016 (tall per 30. juni 2020).Dei fleste av dei oppretta sakene er blitt henlagd.Årsaka til dette er at det har vore grunn til å ginytt opphaldsløyve av andre årsaker – til dømes atdei fyller vilkåra for permanent løyve, at barn harbudd lenge i Noreg eller at saksbehandlingstidahar vore for lang. I nokre saker er det også slik atpersonen framleis har eit individuelt behov forvern sjølv om dei generelle forholda i eit land erbetra.

Ein stor del av tilbakekallsakene er knytt tilopphaldsløyve til arbeidstakarar og studentar.Desse løyva vert hovudsakleg kalla tilbake nårutlendingen ikkje lenger fyller vilkåra for løyvet,men årsaka kan òg vere at utlendingen har gitturette opplysningar til dømes om utdanninga fråheimlandet eller andre vilkår for løyvet. Ein stordel av vedtaka om tilbakekall av løyve til au pairarer grunna i at au pairen har søkt om og får opp-haldsløyve hos ein ny vertsfamilie. Då vert dengjenståande perioden av det føregåande løyvetsom gjeld for den førre vertsfamilien kalla tilbake.

I sum er det altså slik at fleire av dei som får eitløyve kalla tilbake, både på grunn av urette opp-lysningar og opphør av behovet for vern, arbeideller anna opphald, får eit nytt løyve på annagrunnlag.


Figur 2.23 Tal tilbakekallssaker og vedtak 2017–2020 (juni) og fordeling av vedtak i 2019.

Kjelde: UDI

Det har vore lang saksbehandlingstid på mangeav tilbakekallssakene, særskilt knytt til feil ellerurette opplysningar og betra forhold i heimlandet.Tilbakekallssakene krev mykje ressursar, og deter utfordrande å byggje ned restansar.

Den lange saksbehandlingstida har hatt kon-sekvens òg for søknader om permanent opphaldknytt til dei same personane og saker knytt tilfamiliemedlemmar. UDI har fått kritikk av Sivil-ombudsmannen for den lange saksbehandlings-tida for slike tilknytte søknader (sjå SOM-2020-326).

Per 30. juni 2020 er det om lag 3 500 tilbake-kallssaker totalt som ikkje er ferdig behandla, korkring 90 er knytt til mogleg betra forhold i heim-landet (sjå instruks GI-03/2019). UDI prioriterertilbakekallsaker og har redusert restansar i løpetav 2019 og 2020, og dei vil halde fram med dette i2021.

Regjeringa har sidan 2020 gitt auka løyve til åbygge ned restansar og for å styrke rettsvernet isaker om tilbakekall av statsborgarskap, nokosom blir vidareført i 2021.

4.4 Utvising – utvikling

Den som bryt norsk lov, kan bli utvist. Det er ikkjeberre kriminelle handlingar som kan dannegrunnlag for eit vedtak om utvising, men òg brotpå utlendingslova, slik som til dømes å opphaldeseg i Noreg utan løyve eller å gi feil informasjonom identiteten sin. Den som blir utvist, må forlateNoreg, og som oftast òg Schengen-området, og vilikkje kunne reise inn igjen før innreiseforbodet erutgått. I dei grovaste tilfella kan innreiseforbodetvere varig. Sjølv om vilkåra for utvising er opp-fylte, skal det alltid vurderast om ein så alvorlegreaksjon samsvarer med tilknytinga personen hartil Noreg, slik som familie og lang butid i landet. Isaker som råkar barn, skal omsynet til kva som erbest for barnet, vurderast særskilt. UDI har deisiste åra fått inn og behandla rundt 5 000 saker omutvisning årleg, og saksinngangen er forventaomtrent på same nivå i 2021. Figuren under visertalet på utviste dei siste åra fordelt på årsak.

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

2017 2018 2019 2020(30.juni)

Tal s

aker

Oppretta saker Behandla saker

56 %37 %

7 %

Vedtak 2019 fordelt

Tilbakekall Henlagt Ikkje tilbakekall


Figur 2.24 Tal på utviste årleg 2014–2020 (juni) fordelt på årsak.

Kjelde: UDI

Retur

Den som får endeleg avslag på ein søknad omvern eller anna opphald, får ein frist til å forlatelandet, normalt tre veker. Vedkommande kanrette seg etter dette ved å returnere til heimlandetinnan denne fristen, anten på eiga hand (sjølvorga-nisert retur) eller med hjelp frå norske styresmak-ter (assistert retur). Alternativet til dette er tvun-gen retur med politiet. Sjølvorganisert retur fråNoreg blir ikkje registrert (løyving knytt til assis-tert retur er ført over kap. 490, postane 01, 21, 72og 75). Retur har òg ein indirekte påverknad påandre postar under programkategori 06.90, tildømes ved at raskare retur kan bidra til lågareutgifter til asylmottak og lågare saksinngang tilUNE.


Noreg er knytt til EUs retursamarbeid blant annagjennom Schengen-samarbeidet. EU har utvidasamarbeidet om retur med både transitt- og opp-havsland og har styrkt det operative retursamar-beidet. Regjeringa støttar opp om ei slik tilnær-ming. Det bidrar til å halde oppe asylinstituttet ogavgrense talet på personar i Europa utan lovlegopphald. Regjeringa vil òg at Noreg skal kople segtett til EUs returavtalar og -ordningar, der dette ernaturleg. Å inngå avtalar tek ofte lang tid og krevmykje ressursar, og Noreg er derfor tent med åinngå tilsvarande avtalar som EU gjer. Dette gjer

òg at Noreg kan samarbeide med EU om oppføl-ging av avtalane når dei er likelydande, noko somer ein stor fordel. Etter at EUs grensebyrå Fron-tex i 2019 fikk styrkt sitt mandat på returfeltet,kan Frontex nå gje utvida støtte til medlemslandasreturarbeid, både kva gjeld frivillig og tvungenretur. Noreg tek òg del i prosessen med å revidereEUs returdirektiv. Regjeringa støttar EUs koplingav returarbeid til visumpolitikk, som inneber atmanglande samarbeid om retur frå opphavslandakan resultere i innstrammingar i visumprosedy-rane hos alle EU/Schengen-land.

Regjeringa ønskjer velordna og trygg interna-sjonal migrasjon. For å få til betre ordningar forretur gir departementet tilskot til tiltak i land somNoreg treng å returnere personar til. Utanriksde-partementet og Justis- og beredskapsdepartemen-tet samarbeider elles for å styrke samarbeidet omretur og migrasjon bilateralt med sentrale transitt-og opphavsland. Gjennom dialog med, og tiltakoverfor slike land, prøver Noreg å fremme ei sam-ordna tilnærming til migrasjonsutfordringane. Eitviktig verkemiddel for å lukkast med dette er åbruke Noregs posisjon blant anna som bistands-givar. Utanriksdepartementet og Justis- og bered-skapsdepartementet vurderer felles tiltak og harblant anna utvikla felles landstrategiar for retur tilenkelte opphavsland. Desse strategiane inneber atretur og tilbaketaking av eigne borgarar er inte-grert i det bilaterale samarbeidet. Dei felles land-strategiane gjeld ut 2020, og vidareføring til 2021er under planlegging. Per juli 2020 har Noreg 14

0

1 000

2 000

3 000

4 000

5 000

6 000

7 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.juni)

Tal u

tvis

te

Brudd på utlendingslovaUtvist etter EØS-regelverketStraffa


spesialutsendingar for utlendingssaker i viktigetransitt- og opphavsland. Formålet med desse still-ingane er å hjelpe utlendingsforvaltninga medspørsmål som gjeld fastsetjing av identitet og gjen-nomføring og tilrettelegging av returar.

Ved assistert retur gis det tilskot til reise ogreintegrering. I 2020 forskriftsfesta Justis- ogberedskapsdepartementet ordninga med tilskot tilassistert retur, som UDI forvaltar. Hensikta var åha eit tydelegare regelverk som er enklare å forståbåde for dei som søker, og for dei som behandlarsøknaden om assistert retur.

Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikreei heilskapleg og samordna tilnærming til migra-sjon og retur. Målet er å styrke samarbeidet meddei landa som har ansvar for personar i Noregutan lovleg opphald, for å sikre effektiv retur avdesse. Her må vi ta i bruk ulike verkemiddel.

5.2 Assisterte returar – utvikling

Dei siste åra har talet på assisterte returar gått eingod del ned. Det same har talet på utreisepliktige

personar i mottak. Nedgangen er dels eit resultatav at regjeringa har satsa på fleire returar dei sisteåra og at det dermed er færre att i målgruppa,men hovudårsaka er at det har komme færre asyl-søkarar til Noreg. Samstundes med at målgruppafor retur har blitt mindre, har personane blitt meirkrevjande å motivere til retur. Ein større del avsakene gjeld no personar som har vore lenge iNoreg, og personar med særskilde behov. Fleirehar uavklart identitet og statsborgarskap, ogdesse er vanskelege å handtere utan å samarbeidemed styresmaktene i heimlandet. Dei fleste i mål-gruppa for assistert retur oppheld seg truleg utan-for mottak, og det er vanskeleg å nå desse medeffektive returtiltak. I løpet av 2019 reiste 213 per-sonar med assistert retur. Det er om lag11 prosent færre enn i 2018. Figuren under viserutviklinga i talet på assisterte returar og utviklingai talet på personar som er i asylmottak og harutreiseplikt.

Figur 2.25 Assisterte returar og personar i mottak med utreiseplikt, 2014–30. juni 2020.

Kjelde: UDI

Det er ikkje berre talet på returar som er viktig,men òg kven som reiser. UDI og Politiets utlen-dingseining (PU) heldt i 2019 fram med denstyrkte innsatsen for å få til returar av utreiseplik-tige personar som fører til store kostnader forsamfunnet. Dette gjeld personar som bur i sær-skilde butilbod, tilrettelagde avdelingar i mottak,og i fengsel. I 2019 returnerte tolv personar, assis-tert eller med tvang, frå slike spesielle butilbod,

mot seks i 2018. Sjølv nokre få slike returar kan gistore innsparingar. Returen av dei tolv personanehar gitt ei innsparing på minimum 18,8 mill. kro-ner i året berre til losji. Arbeidet med dennegruppa vil halde fram i 2021.

Både ved assistert retur og ved tvangsretur erdet eit stort problem at personen som skal retur-nerast, har ukjend identitet. Få asylsøkarar leggfram identitetsdokument når dei kjem til Noreg.

-

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

3 500

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (30.jun)

Tal

Personar i asylmottak med utreiseplikt

Assisterte returar


For meir omtale av utfordringar og tiltak somgjeld avklaring av identitet, sjå omtalane underprogramkategori 06.40.

I 2019 tildelte Justis- og beredskapsdeparte-mentet nærmare 29 mill. kroner i tilskot til tiltak iland som Noreg treng å returnere personar til ogtil førebygging av irregulær migrasjon, sjå nær-mare omtale under kap. 490, post 72. Det blir fore-slått å kutte tilskotsmidlane i 2021 med 8 mill. kro-ner. Bakgrunnen er at målgruppa for retur harblitt mindre over tid utan at tilskotsmidlane harvore justert deretter. Talet på returar, både assis-terte returar og tvangsreturar (i kategoriene Dub-lin og asyl), har gått ned med om lag 60 prosentførste halvår 2020 samanlikna med same periode i2019. Nedgangen heng i stor grad saman med deiglobale reiserestriksjonane som vart sette i verkfrå mars 2020.

Asylmottak

Alle asylsøkarar har rett til innkvartering i asylmot-tak etter utlendingslova § 95. Mottakstilbodet erdifferensiert etter behova til utlendingsforvaltningaog mottaksbebuarane, blant anna med Nasjonaltankomstsenter (tidlegare kalla Ankomstsenter Øst-fold), transittmottak, ordinære mottak, integre-ringsmottak og mottak for bebuarar med særskildebehov, og dessutan eigne mottak for einslege min-dreårige mellom 15 og 18 år. Aktiviteter i mottakavil vere retta både mot retur og mot integrering.Behovet for innkvarteringskapasitet er avhengig avtalet på asylsøkarar og kor lenge asylsøkarane blirbuande i mottaka. Utgifter til UDIs arbeid med asyl-mottak, drift av asylmottak, vertskommunar ogbebuarar i mottak er førte over kap. 490, post 01,21, 60, 70 og dels 71. Storleiken på utgiftene til mot-tak heng likevel tett saman med saksbehandlingaog andre aktivitetar under heile programkategori06.90.


Det er ingen internasjonale konvensjonar Noreger bunden av som uttrykkeleg pålegg Noreg åtilby innkvartering til asylsøkarar, men utlen-dingslova § 95 gir asylsøkarar som kjem til Noreg,rett til innkvartering. Retten til innkvartering gjeldikkje for personar som har fått endeleg avslag påasylsøknaden sin. I Noreg har ein likevel sett segtent med å tilby innkvartering òg til dennegruppa. Ordninga er grunngitt ut frå kontrollom-syn og bidrar samstundes til at kommunane ikkjefår ein uhøveleg stor auke i utgiftene sine for per-sonar med endeleg avslag.

Dei viktigaste krava til mottak er nedfelte i GI-13/2017- Instruks til Utlendingsdirektoratet om inn-kvartering av asylsøkere. UDI arbeider blant annamed å styrke oppfølginga av kontraktar og å sikregod økonomisk kontroll med mottaksdrifta.

Regjeringa ønskjer å bruke mottakssystemettil å fremme integrering for personar som har fåttopphaldsløyve, og til å stimulere til retur for per-sonar med utreiseplikt. Regjeringa har derfor eta-blert integreringsmottak med formål om å leggjetil rette for at nykomne innvandrarar som har vorepå flukt, kan komme seg raskare ut i arbeid ogdelta i samfunnet. Prøveordninga med integre-ringsmottak er evaluert, og regjeringa vil vidare-føre den. Sjå nærmare omtale av integreringsmot-tak i Prop. 1 S (2020–2021) for Kunnskapsdeparte-mentet.

For at mottaka skal følgje krav og råd om smit-tevern under virusutbrotet, har dei i 2020 blittpålagde ei rekkje ekstraordinære tiltak knytte tilisolasjons- og karantenefasilitetar og meir spreiddbusetjing. Ein del av desse tiltaka vil truleg haldefram i 2021. Nasjonalt ankomstsenter vil vere idrift med full kapasitet frå seint på hausten 2020.Det vil kunne gjere at alle asylsøkarar får eit tilbodom innkvartering allereie frå før dei er registrerteav politiet, noko som gir ein monaleg betre bered-skap dersom talet på asylsøkarar skulle aukesterkt på kort tid.

6.2 Utvikling

Talet på bebuarar i asylmottak har variert frå åvere rekordhøgt ved utgangen av 2015 til svært fåså langt i 2020, jf. figur under. At det er så få bebu-arar i dag, kjem i hovudsak av at det er færre asyl-søkarar enn i tidlegare år. Mange har òg flytta utav mottak i den same perioden, blant anna somfølgje av at busetjingstakta har auka dei siste åra,sett bort frå noko forsinkingar i busetjingsarbetetetter virusutbrotet. At regjeringa over tid har satsapå retur, har også medverka til at det er færrebebuarar i mottaka, sjå også omtalen under pkt. 4.Dette har resultert i at det er markant færre per-sonar som ventar på busetjing eller retur, enn i tid-legare år. Figuren under viser utviklinga i talet påbebuarar i mottak sidan 2014.

Det gjennomsnittlege talet for 2019 på bebua-rar i mottak for ordinære asylsøkarar var om lag3 100. Mottak for einslege mindreårige hadde i2019 i gjennomsnitt 60 bebuarar. Ved utgangen avjuni 2020 var det omtrent 2 250 bebuarar i mottak,og det er forventa at dette vil gå ned til om lag1 800 ved slutten av året.


Sjølv om det har komme færre asylsøkarar i2020 på grunn av virusutbrotet, har talet på bebua-rar i mottak halde seg som planlagt. Det heng

saman med at retur og utflytting av mottak i storgrad har blitt forsinka.

Figur 2.26 Bebuarar i mottak og delen einslege mindreårige bebuarar per 31. desember i perioden 2014–30. juni 2020 (total avrunda til nærmaste 100)

Kjelde: UDI

Figur 2.27 viser ein kraftig nedgang i talet på mot-tak dei siste åra. Talet på mottak var redusert til30 ved utgangen av juni 2020.

Figur 2.27 Tal på mottak og vertskommunar ved slutten av året 2014–2019, og per 30. juni 2020.

Kjelde: UDI

UDI har dei siste åra redusert talet på mottaks-plassar i raskt tempo for å tilpasse kapasiteten tileit stadig mindre behov. Dette gir reduserteoffentlege utgifter. Samstundes gir færre mottaks-

plassar redusert kapasitet til å handtere rask oguventa auke i talet på asylsøkarar. Det er ogsåutfordrande å halde oppe kostnadseffektiv drift avmottak tilpassa eit lågare innkomstnivå og sam-

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 (per 30.jun)

Beb

uar

ar i

mo

ttak

Vaksne og medfølgende barn Enslige mindreårige

0

50

100

150

200

250

300

2014 2015 2016 2017 2018 2019

Tal

Mottak Vertskommunar


stundes halde oppe kapasitet i marknaden. UDIvurderer fortløpande ulike løysingar for å sikreberedskap for innkvartering, og har blant annainngått fleire rammeavtalar for akuttinnkvarteringog andre former for innkvartering. Det nye nasjo-nale innkomstsenteret vil òg bidra til betre bered-skap, sjå omtale over. Vidare jobbar UDI kontinu-erleg med beredskapsplanar for ein ekstraordi-nær auke i talet på asylsøkarar. Krav og råd fråhelsestyresmaktene i samband med virusutbrotet,blant anna om at færre bebuarar deler rom, badog kjøkken, gjer i 2020 og 2021 at behovet for mot-takskapasitet er større enn kva prognosar og kost-nadseffektiv drift i ein normalsituasjon skulletilseie.

Uvisse kring talet på asylsøkarar skaper utfor-dringar for tilpassinga og planlegginga i forvalt-ninga, spesielt i tilknyting til kostnadseffektiv driftog nedskalering av plassar i asylmottak. Mottaks-kapasiteten må tilpassast behovet for mottaks-

plassar for å vere kostnadseffektiv, men det erlikevel viktig at UDI har eit minimum av kapasitetsjølv ved svært låge innkomstnivå, då situasjonenraskt kan endre seg. Det er behov for beredskaptil å handtere raske aukar i asylinnkomstane, sær-leg i den innleiande innkomstfasen.

I 2021 er det forventa 3 000 asylsøkarar og omlag 1 800 bebuarar i mottak i gjennomsnitt. Av dei1 800 bebuarane er om lag 60 personar i mottakfor einslege mindreårige mellom 15 og 18 år. Detforventa talet på bebuarar i mottak er noko lågareenn det som ligg til grunn for det salderte budsjet-tet for 2020. Årsaka til det er at det har kommefærre asylsøkarar i 2019 og 2020 enn prognosanetilsa. Regjeringa foreslår å vidareføre ein basiska-pasitet i mottak på rundt 2 850 plassar for å haldeoppe kvalitet og konkurranse i marknaden,medrekna moglegheita til å skalere opp vedbehov.

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter 1 036 192 1 012 202 1 060 401

21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 633 734 643 848 581 433

22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 7 689 22 083 13 867

23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 4 156 4 632 4 756

30 Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres 21 588


60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 162 840 163 510 149 329

70 Stønader til beboere i asylmottak 86 131 85 374 50 800

71 Tilskudd til aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 18 832 8 217 8 480

72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres 53 992 73 078 51 205

73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støtte-tiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 21 066 21 920 18 448


Innleiing

Utlendingsdirektoratet (UDI) skal setje i verkflyktning- og innvandringspolitikken på ansvars-området til Justis- og beredskapsdepartementet.Hovudoppgåvene til UDI er å behandle søknaderetter utlendingslova og statsborgarlova, blantanna søknader om visum, opphaldsløyve, statsbor-garskap og asyl, å etablere, drifte og leggje nedinnkvarteringstilbod til asylsøkarar og å leggje tilrette for assistert retur av personar som har søktasyl. UDI skal vidare gi fagleg baserte bidrag tilutviklinga av regelverk og politikk på dette områ-det. Som direktorat skal UDI støtte førstelinjagjennom fellesløysingar for IKT og gjennomandre tiltak som gjer utlendingsforvaltninga effek-tiv samla sett. UDI skal òg bidra til å realisere inte-greringsmål som ligg under ansvarsområdet tilKunnskapsdepartementet.

Justis- og beredskapsdepartementet har fast-sett målet «kontrollert og berekraftig innvand-ring», som UDI skal bidra til å nå. Det er også eioverordna føring at UDI skal sikre effektiv og for-svarleg saksbehandling, vere open, tilgjengelegog brukarorientert i verksemda si, og samhandlegodt med andre aktørar på feltet. Sjå omtale underprogramkategori 06.90 over for omtale av dei vikti-gaste innsatsområda til utlendingsforvaltninga,der både UDI og Utlendingsnemnda (UNE)bidrar.

Postomtale


Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift avUDI. Første halvår 2020 var bemanninga i UDI på905 årsverk.

I 2020 har regjeringa fremma ein lovproposi-sjon om styrkt saksbehandling knytt til tilbakekallav statsborgarskap på grunn av urette opplysnin-gar m.m. UDI fekk i 2020 løyvd 12 mill. kroner påkap. 490, post 01, for å byggje ned restansar oggjennomføre tilpassa saksbehandling. For 2021

blir det foreslått å tilføre ytterlegare 5,6 mill. kro-ner til dette arbeidet i UDI, mot reduksjon på poli-tiets budsjett.

Nasjonalt ankomstsenter i Råde er i full driftfrå ultimo 2020, og huser både kontorlokale tilsaksbehandlinga til UDI og politiet og fasilitetar tilinnkvartering av asylsøkarane. Løyving til drift avsenteret har vore ført over kap. 490, post 21, mendet blir foreslått å flytte delen som utgjer leigeut-gifter til kontorlokala, over til driftspostane til UDIog Politidirektoratet (POD). Det blir derfor fore-slått å auke post 01 med 2,3 mill. kroner mot tilsva-rande reduksjon over kap. 490, post 21.

UDI har lenge hatt ein avtale med Internatio-nal Organisation for Migration (IOM) om ei rek-kje tenester knytte til uttak av overføringsflykt-ningar. Utgiftene til desse tenestene har blitt førteover post 73. Avtalen har blitt reforhandla for før-ste gong sidan 2005 og har blitt noko dyrare.Dessutan har ein del utgifter blitt rekna som admi-nistrative utgifter. Det blir derfor foreslått å flytte4,2 mill. kroner frå post 73 til post 01, og å aukeløyvinga på posten med ytterlegare 6,3 mill. kro-ner for å dekke alle dei administrative utgiftene.

UDI tek imot refusjonar for deltaking i samar-beid under EØS-finansieringsmekanismane overkap. 3490, post 05. Refusjonane skal brukast til ådekke driftskostnader UDI har i samband meddeltakinga. I tidlegare år har ikkje UDIs drifts-kostnader blitt justerte i samsvar med refusjons-inntektene. Det blir derfor foreslått å auke løy-vinga med 2,1 mill. kroner for at utgiftene samsva-rer med refusjonane over kap. 3490, post 05.

I prognosen for 2020 og 2021 er det ein storauke i talet på søknader om statsborgarskap.Dette heng saman med at prinsippet om eitt stats-borgarskap vart avvikla frå 1. januar 2020, jf. Prop.111 L (2017–2018). Regjeringa foreslår å auke løy-vinga til UDI med 25 mill. kroner i 2021 for å aukekapasiteten til å handtere sakene, sjå òg omtaleunder kap. 440, post 01.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 01, blir rap-porterte som bistandsutgifter iht. OECDs ret-

74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres 36 424 55 400

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 17 769 28 233 35 047

Sum kap. 0490 2 173 077 2 166 493 2 085 365

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021


ningslinjer om Official Development Aid (ODA),og blir førte som inntekter på kap. 3490, post 01og post 03, jf. nærmare omtale under posten.

Løyvinga på kap. 490, post 01, kan bli overskri-den mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3490,post 05.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på1 060,4 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter staten hartil drift av mottak for asylsøkarar, inkludert inte-greringsmottak.

Forutan losji skal tilbodet om innkvarteringomfatte visse nødvendige sosial- og omsorgste-nester, blant anna mat, klede og omsorgstenesterfor bebuarar med særskilde behov. Løyvinga dek-ker òg opplærings- og informasjonstiltak, ulikeorganiserte sosiale aktivitetar som dagtilbod forbarn, nødvendig helsehjelp til nykomne asylsøka-rar og returfremmande tiltak for bebuarane i mot-tak. Vidare dekker posten utgifter til blant annasærskilde tiltak som vakthald, tilrettelegging avbuforhold og plassering utanfor mottak for perso-nar med særskilde behov, aldersundersøkingar avasylsøkarar som oppgir å vere einslege mindreå-rige, reise og kost for asylsøkarar i samband medasylintervju, og transport for asylsøkarar til og frånorskopplæring.

Posten omfattar òg midlar til lokala og mot-taksdrifta på Nasjonalt ankomstsenter (tidlegareAnkomstsenter Østfold). Dei ekstra utgiftenekommunen har til lovpålagde kommunale tenes-ter fordi han er vertskommune for eit innkomst-senter, kan dekkast over posten.

Behovet for løyving på posten er som hovudre-gel avhengig av kor mange bebuarar det er i mot-tak, og dette blir bestemt av talet på asylsøkararog kor lenge dei blir buande i mottaka. Som vist iomtalen av asylmottak er det venta at det i gjen-nomsnitt vil vere rundt 1 800 bebuarar i mottak iløpet av 2021. Blant desse vil det vere om lag 60personar i mottak for einslege mindreårige. I løy-vinga er det lagt til grunn at mottaka skal haldeoppe ein basiskapasitet på 2 850 plasser for å inn-kvartere asylsøkarane, og for å ha ein beredskapfor å handtere svingingar i innkomstar. Dette erom lag 750 færre plasser i gjennomsnitt saman-likna med 2020, og det blir foreslått å redusereløyvinga med 102,9 mill. kroner i samband meddette.

Nokre smittevernstiltak som vart innførte i2020 i samband med virusutbrotet, vil bli vidare-

førte i delar av 2021. Det blir foreslått å auke løy-vinga med 2,4 mill. kr i tilknyting til desse tiltaka.

Det er venta at behovet for å kjøpe inn spesiali-serte mottaksplassar i tilbodet «særskild bu- ogomsorgsløysing» og institusjonsplassar i helseve-senet berre vil bli marginalt lågare enn det somligg til grunn for saldert budsjett 2020, sjølv omtalet på bebuarar totalt sett er venta å vere betyde-lig lågare i 2021 enn i 2020. Årsaka er at fleire mot-tak melder om at det har blitt meir utagering ogkrevjande åtferd i mottaka, og dermed størrebehov for særskilde tiltak. Dette er dyre plassar,med ein årspris på rundt rekna 2–3 mill. kroner6

per plass. Det er sannsynleg at ein større del avbebuarane har særskilde behov dels som ein kon-sekvens av covid-19 og meir utfordrande forhold imottaka, og at det til dels er ein tilfeldig variasjon.I sum blir det foreslått å redusere løyvinga til deispesialiserte plassane med 3,8 mill. kroner.

Nasjonalt ankomstsenter i Råde er i full driftfrå ultimo 2020, og huser både kontorlokale tilsaksbehandlinga til UDI og politiet og fasilitetar tilinnkvartering av asylsøkarane. Drifta av senterethar vore fullt finansiert over post 21, men det blirforeslått å flytte delen som utgjer leigeutgifter tilkontorlokala, til driftspostane til UDI og POD. Detblir derfor foreslått å redusere løyvinga på post 21med 8,1 mill. kroner. 5,8 mill. kroner blir over-førte til kap. 440, post 01, og 2,3 mill. kroner tilkap. 490, post 01.

Samla går utgiftene ned med 62,4 mill. kronersamanlikna med saldert budsjett 2020.

Det er svært usikkert kor mange asylsøkararsom faktisk vil komme gjennom året, og den fak-tiske kapasiteten gjennom året kan derfor avvikefrå det som blir lagt til grunn ved inngangen tilåret. Sjå òg forslag til romartalsvedtak om full-makt om mellombels drift av asylmottak.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 21, blirførte som ODA-godkjende utgifter og blir førtesom inntekter under kap. 3490, post 04, jf. nær-mare omtale under kap. 3490, post 04.


Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse

Posten skal dekke tolking og omsetjing i kommu-nikasjonen mellom søkarar og UDI i førsteinstans. Løyvinga skal òg dekke kvalitetssikrings-arbeid i samband med intervju og omsetjingar.

6 Basert på dagens avtala. Avtalane for begge plasstypane vilbli reforhandla i løpet av 2020, så prisane kan bli endra.


Vidare dekker løyvinga utgifter til nødvendigomsetjing av originaldokument. Løyvinga kan ògdekke tolking og omsetjing for overføringsflykt-ningar som takast ut frå transittleirar der det ervanskeleg å finne tilstrekkeleg med tolkar.

Det er forventa at UDI i 2021 vil behandlefærre intervju i samband med behandling av søk-nader om vern enn i 2020. Dette var allereie tilfel-let før virusutbrotet, men grensekontrollen ogfærre asylinnkomstar har gjort at det vil bli endåfærre intervju, og dermed også mindre behov forløyving. Regjeringa foreslår derfor å redusere løy-vinga på posten med 8,2 mill. kroner.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 22 kanutgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn-tektsførast på kap. 3490, post 07, jf. nærmareomtale under kap. 3490, post 07.


Post 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres

Løyvinga skal brukast til å støtte oppgåveløysingai UDI ved å utvikle kunnskap om innvandring. I2019 publiserte UDI fem studiar ved hjelp av mid-lar frå post 23. Alle rapportane er tilgjengelege påheimesida til UDI:– Asylsøkeres digitale hverdag– Søk i åpne kilder – hva er lov?– Bruk av søk i åpne kilder i UDI og UNE– Losing the right to stay– Hvem arbeider i asylmottakene? Bemanning

og kompetanse ved asylmottakene 2003–2017

I tillegg har posten blitt benytta til evalueringar.I 2021 planlegg UDI FoU-aktivitetar på same

nivå som i 2020, og legg blant anna opp til å vidare-føre FoU-studiar som starta opp i 2020. Desseundersøker:– faglært arbeidsinnvandring– heving av kompetanse om barn i UDI, PU og

UNE– representantordninga– kompetanse hos ansatte i asylmottak om vald i

nære relasjonar– kvaliteten på asylintervjua i UDI

I tillegg planlegg UDI heilt nye prosjekt som skalstarte opp i 2021. Desse vil bli utvikla på grunnlagav kunnskapsbehov som blir identifiserte i sistedel av 2020.

Regjeringa foreslår ei løyving på posten på 4,8mill. kroner.

Post 30 Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres

Det har i perioden 2018-2019 samla vore løyva162,7 mill. kroner på posten til investeringar i ogvidareutvikling av Nasjonalt ankomstsenter (tidle-gare Ankomstsenter Østfold). Ankomstsenteretskal stå klar til full drift med ny og meir effektivinnleiande asylsakhandsaming ultimo 2020. Regje-ringa foreslår at det ikkje bevilges midler på pos-ten i 2021.

Post 45 Større utstyrsansanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Posten dekker utgifter til blant anna systemutvik-ling, iverksetjing og installering i tillegg til utstyr-skjøp og bruk av interne ressurspersonar i invol-verte etatar i samband med større investeringar isystemløysingane til utlendingsforvaltninga.

Moderniseringa av IKT-systema til UDI startai 2017. Tiltaka som er sluttførte eller starta i 2019og 2020, skal bidra til høgare effektivitet og betrekontroll og styring i heile migrasjonskjeda, inklu-dert på mottaksområdet.

I 2021 vil UDI gjennomføre tiltak for å betredet underliggjande grunnsystemet, Utlendingsda-tabasen (UDB). Ved å byrje å moderniseredatastrukturen i UDB vil UDI på sikt reduseremanuelle feil i saksbehandlingssystemet, gjereframtidig automatisering mogleg og leggje tilrette for at det blir enklare å tilpasse datasystematil regelverksendringar. Det er planlagt at 26,3mill. kroner av det samla løyvingsforslaget på pos-ten skal brukast til modernisering av IKT-løysin-gane i 2021.

I forslaget til løyving på posten inngår 29,9mill. kroner i utgifter til nasjonal utvikling ogiverksetjing av IKT-system for grense- og migra-sjonskontroll, som Noreg har forplikta seg til gjen-nom medlemskap i Schengen og andre internasjo-nale samarbeid. Systema der UDI vil ha størreinvesteringsutgifter i 2021, er visumsystema«VIS» og «Visa Code Recast», systemet for inn-reise- og utreiseregistrering «Entry/Exit System(EES)» og systemet for registrering av visumfrietilreisande til Noreg «European Travel Authorisa-tion System (ETIAS)».

Sidan det er usikkerheit kring den sentraleplanlegginga, er posten gitt stikkordet «kan over-førast».

Regjeringa foreslår ei samla løyving på postenpå 56,2 mill. kroner.


Post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak

Vertskommunetilskotet skal dekke utgifter tilhelse, barnevern, tolk og administrasjon i sam-band med drift av mottak og omsorgssenter ikommunen. I tillegg til det ordinære vertskommu-netilskotet omfattar ordninga eit særtilskot vedomsorgsplassering og tilskot til kommunar somtek imot og følgjer opp personar med alternativmottaksplassering (AMOT). UDI forvaltar tilskot-sordninga og betaler ut tilskot kvartalsvis når detligg føre kontrakt med ein driftsoperatør i denrespektive kommunen. Kommunane treng ikkje åsøke om tilskot.

For 2021 vil desse satsane gjelde:– grunnsats per kommune: 700 962 kroner per

år– sats per ordinære mottaksplass: 10 758 kroner

per år– sats per plass for einslege mindreårige asylsø-

karar: 16 568 kroner per år– sats per tilrettelagd plass: 152 318 kroner per

år– sats per plass i omsorgssenter: 40 864 kroner

per år

Vertskommunar for omsorgssenter tek ikkje imotgrunntilskot. AMOT inneber at UDI gir tilskot tilein kommune mot at kommunen gir ein personutan opphaldsløyve eller ein flyktning eit butilbodi kommunen i staden for opphald i asylmottak. Itilskotsbrevet blir det stilt krav til korleis kommu-nen skal bruke tilskotsmidlane. Kommunen skalvurdere individuelt kva for oppfølging personen iAMOT har bruk for. I 2021 vil satsen for AMOTvere 15 697 kroner per plass per månad.

Eigne satsar gjeld for å bidra til å dekke særleghøge barnevernsutgifter i samband med at kom-munen får eit auka ansvar for ein mindreårig asyl-søkar etter barnevernlova kap. 4. For 2021 vildesse satsane gjelde:– særtilskot for barn som har komme til Noreg i

følgje med føresette: 29 874 kroner per månad– særtilskot for einslege mindreårige: 14 936

kroner per månad

I samband med revidert nasjonalbudsjett for 2020vart det vedteke å innføre gratis heildagsplass ibarnehage for eittåringar i asylmottak, medverknad frå august 2020. Regjeringa foreslår åvidareføre dette tilbodet for eittåringane i 2021.Gratis heildagsplass for 2- og 3-åringar blir ògvidareført. Dermed vil det i 2021 bli gitt tilskotheile året for heildagsplass i barnehage for alle

barn i mottak frå eitt år og oppover. Det blir fore-slått å auke løyvinga på posten med 8,3 mill. kro-ner mot tilsvarende reduksjon over kap. 231, post21 under Kunnskapsdepartementet i tilknyting tildette.

Satsane for 2021 er som følgjer:– 1- og 2-åringar heildagsplass: 295 970 kroner

per år– 3–5-åringar heildagsplass: 164 428 kroner per

år– SFO: 30 076 kroner per år

Behovet for løyving på posten er avhengig av taletpå mottak og omsorgssenter, talet på vertskom-munar og talet på plassar. Behovet vil derforkunne endre seg i løpet av budsjettåret.

I 2019 var det totalt 33 kommunar som fekk til-skot for delar av eller heile året. I løpet av åretgjekk talet frå 33 kommunar i første kvartal til 29 ifjerde kvartal. Kommunane får betalt ut vertskom-munetilskot òg for plassar som ikkje er i bruk.

Løyvingsforslaget er basert på at basiskapasi-teten på kring 2 850 mottaksplassar skal haldastoppe i 2021. Det er noko lågare behov for mottaks-plassar enn det som vart lagt til grunn for 2020, jf.omtale av kap. 490, post 21, og dette gir forventamindreutgifter på 14,2 mill. kroner samanliknamed saldert budsjett for 2020.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 60, kanutgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn-tektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmareomtale under kap. 3490, post 04.


Post 70 Stønader til beboere i asylmottak

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til stønads-ordninga som omfattar økonomiske ytingar tillivsopphald for bebuarar i asylmottak som ikkjekan dekke dette sjølv, og andre nødvendige ytin-gar. Driftsoperatøren for asylmottaket betaler utytingar for bebuarar i asylmottak og får dei refun-derte av UDI.

Behovet for løyving på posten er avhengig avtalet på bebuarar i mottak og samansetninga avbebuargruppa. Løyvingsforslaget for 2021 erbasert på ein prognose på i overkant av 1 800bebuarar i mottak. Dette er kring 1 100 færre enndet som vart lagt til grunn for 2020. Dette er ihovudsak knytt til lågare innkomstar føregåandeår. Vidare vil regjeringas tilrettelegging for å gjen-nomføre ei eingongsløysing for utlendingar medlang opphaldstid i Noreg redusere talet på bebua-rar i mottak noko. Det blir foreslått å redusere løy-


vinga med 34,6 mill. kroner samanlikna med sal-dert budsjett 2020. Dette inkluderer 0,1 mill. kro-ner knytt til fleire utflyttinger frå mottak knytt tileingongsløysinga.



Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og til veiledning for au pairer

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til ei til-skotsordning til aktivitetstilbod for barn i mottak,og utgifter til tilskot til informasjons- og rettlei-ingstiltak for au pairar.

Formålet med tilskot til aktivitetstilbodet er åbidra til at barna får ein meiningsfull kvardag ogein så normalisert barndom som mogleg innanforrammene av eit asylmottak. UDI lyser ut og forval-tar tilskotsordninga i tråd med regelverk som Jus-tis- og beredskapsdepartementet fastset. Tiltakahar bidratt til at barn i mottak har fått fleire mog-legheiter til å vere med på sportslege og kultu-relle aktivitetar. Sjå nettsidene til UDI for utdju-pande opplysningar om tilskotsmottakarane.

Talet på bebuarar i mottak, inkludert barn, erredusert, og opphaldstida er korta ned for deifleste mottaksbebuarane. Regjeringa foreslår åvidareføre løyvinga til tilskotsordninga på 5,2 mill.kroner.

Regjeringa foreslår vidare å løyve 3,3 mill. kro-ner til tilskot til informasjons- og rettleiingstiltaktil au pairar i 2020.

Delar av utgiftene som er knytte til tilskot tilaktivitetstilbod på kap. 490, post 71, kan utgiftsfør-ast som ODA-godkjende utgifter og inntektsførastpå kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale underkap. 3490, post 04.


Post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres

Formålet med posten er å bidra til:– at personar med endeleg avslag på søknad om

vern og andre personar utan lovleg opphald iNoreg, returnerer til heimlandet

– at flyktningar kan vende tilbake til heimlandetnår det er trygt

– at migrasjon går føre seg på ein velordna, tryggog regulert måte, og at det blir mindre irregu-lær migrasjon frå enkelte land og regionar

Desse tilskotsordningane til enkeltpersonar blirfinansierte over denne posten:– reisetilskot ved assistert retur– reintegreringstilskot ved assistert retur– reintegreringstilskot til utlendingar som er

særleg kostnadskrevjande for samfunnet– reintegreringstilskot for personar som blir

tvangsreturnerte til land UDI har eit returpro-gram for

– tilbakevendingstilskot for personar med opp-haldsløyve

Justis- og beredskapsdepartementet forskrifts-festa i 2020 ordninga med tilskot til assistert retur.Forskrifta har reglar om reisetilskot og reinte-greringstilskot for personar som vel assistertretur, og reintegreringstilskot ved tvangsretur avutlendingar som enten er særleg kost-nadskrevjande for samfunnet eller blir returnertetil land UDI har eit særskilt returprogram for. I2019 vart det gjennomført 213 assisterte returar,og 10 personar fekk tilbakevendingstilskot.

Tabellen under viser talet på returar innanforkvar ordning og summen som vart brukt til desseordningane i 2019. Éin retur kan ha fått tilskot fråfleire ordningar.


1 Omfattar både assisterte returar og tvang

UDI kjøper òg tenester frå organisasjonar for atdei skal bidra med informasjons- og motiverings-arbeid som kan få personar som er busette utanformottak, til å returnere til heimlandet. Tilskotsord-ningane blir forvalta av UDI. Søknadsskjema oginformasjon om dei finst på nettsidene til UDI.

I tillegg blir posten brukt til prosjekt som støttaropp om dialog og forhandlingar med viktige opp-havs- og transittland og om velordna, trygg migra-sjon, blant anna returavtalar, retursamarbeid ogstyrking av migrasjonsforvaltninga i opphavs- ogtransittland. Det kan bli gitt slike prosjekttilskot tiltiltak i land Noreg har, eller ønskjer å ha retursam-arbeid eller migrasjonspartnarskap med. Justis-og beredskapsdepartementet tildelte 28,5 mill.

kroner til slike prosjekttilskot i 2019. Det vart i2019 gitt tilskot blant anna til eit migrasjonssenteri Sudan, til styrking av migrasjonsforvaltninga iSomalia og til styrking av retur- og grensekontrolli land i Midtausten.

Innanfor ramma til budsjettposten kan depar-tementet endre desse tre typane tilskotsordnin-gar: tilskot til personar som returnerer, tilskot tilinformasjonstiltak i Noreg og tilskot til prosjekt iandre land.

Delar av utgiftene på kap. 490, post 72, kan bliførte som ODA-godkjende utgifter og bli førtesom inntekter på kap. 3490, post 01 og post 08, jf.nærmare omtale under kap. 3490, post 01 ogpost 08.

I budsjettforslaget er det tatt utgangspunkt i atdet vil bli 250 assisterte returar i 2021.

Det blir foreslått å kutte tilskotsmidlane i 2021med 14 mill. kroner, sidan målgruppa for returarhar blitt mindre over tid utan at løyvingane harvore justert deretter. Av dette er 0,9 mill. kronerknytt til å redusere tilskotssatsane knytt til perso-nar som returnerer slik at dei blir meir på nivåmed satsar i andre europeiske land, 5,2 mill. kro-ner er knytt til kutt i UDIs returfremjande arbeidog 8 mill. kroner blir foreslått kutta i departemen-tet sine internasjonale prosjekter.

Frå 2019 til 2020 vart budsjettføresetninga forassisterte returar justert frå 300 til 250 assistertereturar, og ved ein inkurie vart ikkje løyvinga jus-tert ned tilsvarande. Det blir foreslått å redusere

Tabell 2.12 Returar og rekneskapstal per ordning, 2019

Rekneskap2019 (i 1 000 kr)

Talet på returarog tilbakeven-

dingar

Voluntary Assisted Return Programme («VARP») – avtale med International Organization for Migration (IOM) 14 966 162

Assistert retur, reintegreringstilskot 308 –

Assistert retur, reintegreringstilskot til sårbare personar 586 –

Assistert retur med politiet, reintegreringstilskot 464 51

Landprogram, assistert retur, Somalia 3 069 3

Landprogram (pilot), retur, Marokko 342 15

Landprogram (mellombels), retur, Afghanistan 1 171 431

Verifiseringsavtale, Afghanistan – –

Tilbakevending, reintegreringstilskot 150 10

Totalt 21 056

Tabell 2.13 Namn på organisasjonar UDI har inngått rammeavtalar med i 2019

Namn Beløp

NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) 1 500 000

Caritas 1 400 000

NOMKUS (Norges multi-kulturelle senter) 1 100 000

Pireus 1 290 000

Totalt 5 290 000


løyvinga på posten i samband med dette med 9,8mill. kroner (midlane vil òg bli foreslått trekte utav 2020-budsjettet).


Post 73 Beskyttelse av flyktningar utanfor Noreg m.m., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60

Formålet med posten er å finansiere støtte tilarbeidet som FNs høgkommissær for flyktningar(UNHCR) og eventuelt andre organisasjonar, somInternational Organization for Migration (IOM),gjer med overføring av flyktningar. Dersom mid-lar på posten ikkje blir brukte til slik støtte, vil deibli brukte til å overføre flyktningar til Noreg. Mid-lane vil bli brukte i nært samarbeid med UNHCRog eventuelt andre organisasjonar. Løyvingabidrar til å auke kapasiteten UNHCR har til åarbeide med overføringssaker med tanke på bådekvantitet og kvalitet. Tilskot blir gitt direkte frådepartementet utan utlysing.

I 2019 vart det rekneskapsført 21,1 mill. kro-ner på posten. Heile løyvinga vart overført tilUNHCR. Av dette vart 12,8 mill. kroner løyvde tilUNHCRs operative arbeid, blant anna knytt tilgjennomføring av norske uttakskommisjonar.Uttakskommisjonar inneber at UDI, IMDi, PU og inokre høve PST, reiser til vertsland og intervjuarflyktningane som er aktuelle for overføring tilNoreg. Det gjekk 8,3 mill. kroner til bruk av per-sonell frå samarbeidsorganisasjonar som inngår iei ordning med utplassering av personell til aktu-elle land (International Catholic MigrationCommission, RefugePoint, Dansk Flygtninge-hjælp og International Refugee Assistance Pro-ject).

I tråd med den nye strukturen i avtalen medIOM om uttak av overføringsflyktningar (jf.omtale under post 01) blir det for 2021 foreslått åflytte 4,2 mill. kroner frå post 73 til post 01.

Utgiftene på kap. 490, post 73, kan bli førtesom ODA-godkjende utgifter og bli førte som inn-tekter på kap. 3490, post 06, jf. nærmare omtaleunder kap. 3490, post 06.


Post 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter m.m., kan overføres

Løyvinga gjeld internasjonale forpliktingar påmigrasjonsområdet og dekker kontingentar og

andre innbetalingar til det internasjonale samar-beidsorganet European Asylum Support Office(EASO), IKT-systemet VIS, som er eit system forgrensekontroll som Noreg er forplikta til å ta ibruk som følgje av at vi deltek i Schengen-samar-beidet, og Eurodac, som er eit biometrisystem forasylsøkarar.

Noregs delinnbetaling blir rekna som ein delav budsjetta til dei ulike organa. Det er venta atNoregs innbetalingar vil auke som følgje av aukin-gar i budsjetta til EASO og systema VIS og Euro-dac.

Innbetalinga knytt til EASO er forventa å aukefrå 24,6 mill. kroner i 2020 til 41,8 mill. kroner i2021. Auken har si årsak i at EASO får fleire aktivi-tetar, i tillegg til at kronekursen er svekt, og atfinansieringa frå Storbritannia ventes å falle bortetter Brexit. Vidare er det venta at kontingentar tilIKT-systema for grensekontroll vil auke med 0,4mill. kroner i 2021, knytt til endringar i valutakurs.Samla blir det derfor foreslått å auke løyvinga påposten med 19 mill. kroner.


Post 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres

Løyvinga dekker reiseutgifter for overføringsflykt-ningar og eventuelt mottak av asylsøkarar for åfordele byrde mellom EU/Schengen-land, og rei-seutgifter for flyktningar som vender tilbake tilheimlandet sitt. Løyvinga dekker òg utgifter i sam-band med mottak av overføringsflyktningar.

Løyvinga på posten varierer med storleiken påden norske kvoten for overføringsflyktningar.

Det er lagt til grunn at det vil komme 3 500overføringsflyktningar til Noreg i 2021. Årsaka tilauken samanlikna med 2020 er at det er venta atein del av flyktningane frå kvoten i 2020 vil ha for-seinka innkomst på grunn av covid-19, slik at deikjem i 2021 i staden for i 2020.

Eit anna forhold som medfører auka utgifter,er Noregs reforhandling av avtalen med Internati-onal Organization for Migration (IOM) knytt tiladministrasjon av reisa til overføringsflyktningar,jf. omtale under post 01.




Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

Innleiing

Visse utgifter under Utlendingsdirektoratets(UDI) kap. 490 kan godkjennast som offisiellutviklingshjelp (Official Development Assistance,«ODA») og inntektsførast under kap. 3490. Desseutgiftene blir altså rekna som ein del av Noregsbistandsbudsjett. Under følgjer ei oversikt overdei ulike postane og delane av verksemda til UDIsom kan reknast som utviklingshjelp, i tillegg tilomtale av post 05, som består av refusjonsinntek-ter UDI mottek.

Etter OECD/DACs (Development AssistanceCommittee) retningslinjer kan visse flyktningut-gifter knytte til opphald i Noreg og tilbakevendingtil heimlandet klassifiserast som offisiell interna-sjonal bistand (ODA). Kva for utgifter som skalreknast som bistand, er regulert i retningslinjenetil OECD. På bakgrunn av nye presiseringar fråOECD gjer Noreg frå og med 2019 fleireendringar i rapporteringa, jf. Prop. 1 S (2018–2019) for Justis- og beredskapsdepartementet ogfor Utanriksdepartementet. Den nye praksisen erlagd til grunn for berekninga av løyvingsforslagafor 2021.

Postomtale

Post 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tilrettelegging for at flyktningar skalkunne vende tilbake til heimlandet, og utgifter tilat personar med avslag på asylsøknad skal kunnereturnere, kan i tråd med statistikkdirektiva tilOECD/DAC godkjennast som offisiell internasjo-nal bistand. Regjeringa foreslår at deler av utgif-tene på kap. 490, post 01 og 72, blir rapporterteinn som bistand. I samband med dette foreslårregjeringa å inntektsføre 1,2 mill. kroner på kap.3490, post 01, i 2021.

Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter

Reiseutgifter til og frå utlandet for flyktningar kani tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god-kjennast som offisiell bistand. Regjeringa foreslårat 14,9 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post01 og utgiftene på post 75, knytte til administrativetenester i samband med at flyktningar reiser, blirrapporterte som bistand. I samband med detteforeslår regjeringa å inntektsføre 49,9 mill. kronerpå kap. 3490, post 03, i 2021.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 786 769 1 170

03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 21 852 31 094 49 927

04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 308 351 343 876 264 914

05 Refusjonsinntekter 5 716 7 018 4 623

06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 21 066 21 982 22 624

07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 8 840 20 635 13 212

08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 37 834 113 692 26 783

Sum kap. 3490 404 445 539 066 383 253


Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter

Visse innanlandske utgifter knytte til mottak avasylsøkarar og flyktningar kan i tråd med statis-tikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast somoffisiell bistand. Regjeringa foreslår at deler avutgiftene på kap. 490, post 01, post 21, post 60,post 70 og post 71, blir rapporterte som bistand. Isamband med dette foreslår regjeringa å inntekts-føre 264,9 mill. kroner på kap. 3490, post 04, i2021.

Post 05 Refusjonsinntekter

Posten består av refusjon for at andre verksemderhar brukt IKT-systemet DUF, refusjon for delta-king i europeiske samarbeidsprosjekter og andremindre refusjonar. På bakgrunn av erfaringstalblir det foreslått å løyve 4,6 mill. kroner i 2021.Det blir foreslått at løyvinga på kap. 490, post 01,kan overskridast mot tilsvarande meirinntekterunder kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak.

Post 06 Beskyttelse av flyktninger utenfor Norge m.m., ODA-godkjente utgifter

Utgifter knytte til overføring av flyktningar kan itråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god-kjennast som offisiell bistand. Regjeringa foreslårat utgiftene på kap. 490, post 73, blir rapporterteinn som bistand. I samband med dette foreslår

regjeringa å inntektsføre 22,6 mill. kroner på kap.3490, post 06, i 2021.

Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter

Utgifter til tolk, omsetjing og informasjon i sam-band med asylsøkarprosessen kan ifølgje statis-tikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast somoffisiell bistand. Det blir foreslått at utgiftene påkap. 490, post 22, blir rapporterte som bistand. Isamband med dette blir det foreslått å inntekts-føre 13,2 mill. kroner på kap. 3490, post 07, i 2021.

Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter

Utgifter knytte til reintegrering av personar somblir returnerte til opphavslandet eller til eit tredje-land, og tiltak som bidrar til samarbeid om retur,returavtalar, oppbygging av migrasjonsforvalt-ninga i sentrale opphavs- og/eller transittland, ogvelordna migrasjon, kan godkjennast som offisiellinternasjonal bistand ifølgje statistikkdirektiva tilOECD/DAC. Regjeringa foreslår at relevanteutgifter under kap. 490, post 72, og kap. 400, post23, blir rapporterte inn som bistand. I sambandmed dette foreslår regjeringa å inntektsføre26,8 mill. kroner på kap. 3490, post 08, i 2021.

Kap. 491 Utlendingsnemnda

Innleiing

Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans forvedtak UDI har gjort, og skal bidra til ei sam-stemd, effektiv, rettssikker, føreseieleg og brukar-vennleg utlendingsforvaltning som brukarane hartillit til. UNE fungerer som eit uavhengig forvalt-ningsorgan når dei gjer vedtak i klagesaker. UNEvurderer både asylsaker og opphaldssaker etterutlendingslova, i tillegg til saker om statsborgar-

skap. UNE saksbehandlar òg krav om omgjeringav eigne vedtak. UNE har ei eiga prosedyreeiningsom prosederer ein del av UNE sine saker i retts-systemet i samarbeid med Regjeringsadvokaten.

Justis- og beredskapsdepartementet har fast-sett målet «Kontrollert og berekraftig innvand-ring», som UNE skal bidra til å nå. Sjå omtaleunder programkategori 06.90 over for ein omtaleav dei viktigaste innsatsområda der både UDI ogUNE bidrar.

(i 1 000 kr)


2019Saldert


2021

01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 275 245 285 316 277 709

21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 7 702 12 625 15 894

Sum kap. 0491 282 947 297 941 293 603


Postomtale

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 491, post 21

Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift avUNE. Per 30. juni 2020 var bemanninga i UNE på210 årsverk. Dette er om lag 17 færre årsverk enni 2020, noko som bidrar til redusert løyvingsbehovpå posten. Som følgje av nedbemanning og effekti-viseringstiltak har UNE og redusert driftsutgif-tene sine. Regjeringa foreslår derfor å redusereposten med 25 mill. kroner i 2021.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap.491, post 01, med 10,6 mill. kroner for å gjennom-føre lovendringane knytte til tilbakekall av statsb-orgarskap og for å byggje ned talet på ubehandlasaker, jf. omtale ovanfor.

Regjeringa foreslår å løyve 3,7 mill. kroner til åhandtere saker knytt til eingongsløysinga forutlendingar med lang opphaldstid i Noreg.

Samla foreslår regjeringa ei løyving på postenpå 277,7 mill. kroner. Når ein tek omsyn til deigjeldande prognosane og samansetninga av saker,legg løyvingsforslaget til rette for å halde ved lagsituasjonen med relativt korte saksbehandlingsti-der.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under kap. 491, post 01

Løyvinga på posten skal dekke utgifter i sambandmed avvikling av nemndmøte. Det er den enkelte

nemndleiaren som, ut frå regelverket, avgjer omdet skal setjast nemnd i den enkelte saka. Nemnd-utgiftene omfattar blant anna godtgjersle for reiseog opphald for nemndmedlemmer og tolkar i til-legg til reise- og opphaldsutgifter for advokatar ogklagarar. UNE utsette nemndmøte frå mars til mai2020 som følgje av utbrotet av covid-19 og restrik-sjonar knytte til dette. I mai 2020 vart det vedtekemellombelse endringar i utlendingslova for åavhjelpe konsekvensar av covid-19-utbrotet. Dessegjorde blant anna at det vart mogleg for UNE åhalde fjernmøte. Lova blir oppheva 1. november2020, men regjeringa har eit forslag på høring omforlenging frem til 1. juni 2021.

Posten skal òg dekke sakskostnadene til klag-aren ut frå forvaltningslova § 36 og i tillegg reise-og opphaldsutgifter for sakføraren i samband medtvunge verneting for utlendingssaker.

Regjeringa foreslår å auke løyvinga på kap.491, post 21, med 2,5 mill. kroner for å gjennom-føre lovendringane knytte til tilbakekall av statsb-orgarskap og for å byggje ned talet på ubehandlasaker, jf. omtale ovanfor.

Regjeringa foreslår å løyve 0,4 mill. kroner til åhandtere saker knytt til eingongsløysinga forutlendingar med lang opphaldstid i Noreg.

Samla foreslår regjeringa ei løyving på postenpå 15,9 mill. kroner.

Del IIISærlege tema


3 Fornye, forbetre og forenkle

3.1 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap

3.1.1 Nødmeldingssentralar

Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sen-tralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokaliseredei saman. Felles geografiske verkeområde harpraktiske og beredskapsmessige fordelar og vilkunne leggje til rette for meir effektiv handteringav hendingar og færre feil og mistydingar i sam-virket mellom etatane. Fleire av operasjonssentra-lane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet erderfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i deinye politidistrikta, som har samanfallande geo-grafiske grenser med 110-regionane. Det blir òglagt til rette for at AMK-sentralane til helsetenes-tene kan bli plasserte på same stad på eit seinaretidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Det ergjennomført samlokaliseringar mellom politi ogbrannvesen i politidistrikta Innlandet, Møre ogRomsdal, Øst, Sør Øst og Nordland. Det er òg igang etablering av ny samlokalisert sentral i Kir-kenes, og prosesser for å leggje til rette for samlo-kalisering i Tromsø. Direktoratet for samfunns-tryggleik og beredskap (DSB) skal i samarbeidmed Politidirektoratet utarbeide ein plan for sam-lokalisering i dei attståande regionane/politidis-trikta.

3.2 Kriminalomsorga

3.2.1 Nytt fengsel i Agder

Nye Agder fengsel er landets største fengsel medhøgt tryggingsnivå for menn. Fengselet har totalt300 nye plassar, fordelt med 100 plassar i Mandalog 200 plassar i Froland. Fengselet opna medio2020 og markerar eit viktig løft for norsk kriminal-omsorg. Moderne fengselsbygg gir betre forhaldfor både dei innsette og tilsette, og legg til rettefor eit godt innhald i soninga.

Utbygging av kapasitet i kriminalomsorga gje-rast gjennom gjenbruk av einsarta løysingar. Kri-minalomsorga og Statsbygg utvikla i 2015 ein

modell for fengselsbygg, kalla Modell 2015.Denne modellen for fengselsbygg vart førstbenytta ved utbygginga av Ullersmo og Eidsbergfengsel. Det er også denne modellen som ligg tilgrunn for utbygginga i Agder.

Standardiseringa av fengselsbygg har bidratttil meir tids- og kostnadseffektive planleggings- ogbyggeprosessar og ein meir kostnadseffektiv drift.

3.3 Politiet

3.3.1 Digitalisering i politiet

Digitalisering er ein nøkkelfaktor for at politietskal klara å effektivisera tenestene og styrke kon-takten med befolkninga. Digitalisering i politiet erå bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbetretenester, både interne arbeidsprosessar og meto-dar og publikumstenester. Politiet skal tilby nyeog betre tenester som er enkle å bruka, effektiveog pålitelege, og å legga til rette for auka verdiska-ping og innovasjon slik at produktiviteten aukar.For mange er den føretrekte plattforma for kon-takt med politiet i dag digital. Politidirektoratetarbeider med ein strategi som skal legga til rettefor korleis politiet skal møta innbyggarane digitalt,der tenestene til politiet, kanalar og grensesnittmot innbyggarane blir vurderte. Strategien skal itillegg bidra til å forbetra, forenkla og fornya pro-sessar som i dag er kostnadsdrivende og mindreeffektive. Utviklinga av ein slik strategi følgjer oppdigitaliseringsstrategien til regjeringa, digitalise-ringsrundskrivet og den kommande strategien tilregjeringa for innovasjon i offentleg sektor. Arbei-det med å etablera ein strategien skal ferdigstillasti slutten av 2020.

Digitalisering av arbeidsprosessar vil verakostnadseffektivt og vil på noko sikt kunna fri-gjera ressursar. Det dreier seg både om å automa-tisera og effektivisera interne arbeidsprosessar.Digitaliseringsarbeidet vil bidra til å gi denenkelte polititenestepersonen gode digitale hjelpe-middel. Løysingane må vera kostnadseffektive oggi betre moglegheit til å levera gode polititenestertil befolkninga. Nye digitale arbeidsprosessar vil


bidra til å avdekka meir kriminalitet, styrka bered-skapen og effektivisera etterforskinga.

Politiet har dei siste åra fått nokon nye datasys-tem og fleire digitale verktøy og tenester, men deter betydeleg potensiale for fornying, betring ogfor forenkling – særleg innanfor arbeidsproses-sane til politiet knytt til dei mest sentrale kjerne-oppgåvene. Det er langt igjen til vi reelt sett har eitdigitalt politi, sjølv om mykje har skjedd. Mangeopplever politiet som ein digital umoden organisa-sjon. Det er nødvendig å vurdera korleis politietkan utnytta eksisterande rammer på ein meir for-målstenleg måte enn i dag, slik at effektiviserings-gevinster blir henta ut ved digitalisering. Politietmå i større grad setja likskapsteikn mellom digita-lisering og verksemdsutvikling. For å få til detteer det heilt nødvendig å sjå digitalisering som einintegrert del av alt anna utviklingsarbeid i etaten.

Departementet legg opp til tydelegare priorite-ringar når det gjeld utviklingsprosjekt i politiet,mellom anna ved å legga til grunn at IKT-systemblir utvikla stegvis og med hyppige leveransar.Politiet bør òg vurdera om utviklinga av digitaleløysingar, på tvers av etatar der politiet er einaktør, i større grad kan leiast av andre enn politiet.

3.4 Domstolane

3.4.1 Digitalisering av domstolane

Domstolane går gjennom eit digitalt skifte. Pro-sjektet Digitale domstolar som strekkjer seg overtotalt seks år (frå 2017 til 2022) er kjernen i dennemoderniseringa. Frå 2021 blir alle domstolar bliomfatta av satsinga, Digitale domstolar II. Pro-sjekta handlar om at saksbehandlinga i domsto-lane skal digitaliserast, og det inneber at det inves-terast i teknisk utstyr og produktutvikling. I til-legg er det ei satsing på å betre informasjons-tryggleiken. Digitale domstolar II er planlagd tilfire år (2021 til 2024).

Digitalisering av domstolane vil føre til eivesentleg effektivisering av domstolane og bidratil å redusere saksbehandlingstida. Arbeidet erviktig for å halde oppe den høge kvaliteten i saks-behandlinga til domstolane, noko som igjen er vik-tig for at befolkninga skal ha tillit til dei. Samfun-net forventar digitale arbeidsmåtar og tenester imøte med offentlege verksemder, og at tenestenetek hand om krav til tryggleik og til personvernettil den enkelte på ein god måte. Ein sentral del avarbeidet er å utvikle og ta i bruk løysingar somsikrar god elektronisk samhandling mellom dom-stolane og andre sentrale aktørar som mellomanna påtalemyndigheten, advokatar og andre.

3.5 Utlendingsforvaltninga

3.5.1 Modernisering av IT-løysingane til utlendingsforvaltninga

IT-moderniseringa til utlendingsforvaltninga skalleggje grunnlag for stegvis utfasing av eldre løys-ingar, og samstundes gi betre oversikt over ogkontroll med asylsøkarar og andre tredjelandsbor-garar. Vidare skal IT-moderniseringa leggje eitgrunnlag for effektivisering i forvaltninga ogkortare ventetider for søkjarane gjennom betrefunksjonell støtte og automatisering av utlen-dingsforvaltninga si sakshandsaming. UDI vil i2020 automatisere handsaminga av søknadar omstatsborgarskap, og vil i åra som kjem automati-sere nye saksområde.

UNE vil primært tilpasse seg og ta del i det fel-les utviklingsløpet i utlendingsforvaltninga, ogutover dette vil dei utvikle og forbetre sine eignesystem på enkeltområde der dei kan hauste deistørste gevinstane.

3.5.2 Meir effektiv innleiande asylsakshandsaming

UDI og POD/PU arbeider med å innføre ny saks-flyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i deninnleiande tilkomstfasen, òg medrekna innkvarte-ringslogistikken. UDI og PU skal vere samlokali-serte på Nasjonalt ankomstsenter, tidlegereomtalt som Ankomstsenter Østfold, i den innlei-ande tilkomstfasen og det er venta at arbeidet blirfullført mot slutten av 2020.

Etatane ventar at det skal være mogleg å fattevedtak i 70 prosent av alle nye asylsøknader innantre veker etter asylsøkarane kjem til Noreg, medunntak av sakene der etatane må innhenta ellergjennomføra nødvendige undersøkingar. Arbeidetbegynner i november 2020, men ein forventar atdet tar noko tid frå oppstart før den nye asylpro-sessen er stabil.

Kortare ventetid for asylsøkaren før første-gongsvedtak er forventa å føra til raskare og meireffektiv retur, eller tidlegare integrering – avhen-gig av utfallet i saka. I tillegg til redusert ventetidfor asylsøkarane, og derav òg utgifter til kost oglosji for den same gruppa, gir den nye asylproses-sen auka evne til å handtera svingingar og høgeasyltal. (Med svingingar menes normale sesong-variasjonane som kan oppstå innanfor eit år, dvs.kortvarige aukar, medan tilkomstene fordelt overåret framleis er innanfor «normalen»/prognosen.Massetilkomster viser til ein situasjon der tilkom-stene i løpet av eit halvår eller år langt overstig det


som blir rekna som «normalt», dvs. prognosen forperioden.)

3.5.3 Betre samhandling mellom utlendingsforvaltninga og det moderniserte folkeregisteret

UDI og Skattedirektoratet har dei siste åra samar-beidd om felles løysingar for automatisk tildeling

av d-nummer og fødselsnummer i folkeregisteretved registrering og innvilging av opphald i sakeretter utlendingslova.

Folkeregisteret har no førebudd at utlendings-myndigheitene skal kunne leggje inn ei ytterle-gare opplysning om ID er kontrollert, ved at bio-metri er samanlikna mellom ulike kjelder. Utfyl-lande regelverk og rutinar for dette er no tilutgreiing.


4 FNs berekraftsmål – rapportering

FNs berekraftsmål nr. 16: Fred, rettferd og velfun-gerande institusjonar: Fremje fredelege og inklu-derande samfunn for å sikre berekraftig utvikling,sørgje for tilgang til rettsvern for alle og byggjevelfungerande, ansvarlege og inkluderande insti-tusjonar på alle nivå.

4.1 Rapport om nasjonal og internasjonal innsats i 2019

16.1: Nasjonalt: Drapsrata i Noreg ligg stabilt pårundt 0,5 drap pr. 100.000 innbyggarar. I 2019 vartdet gjort 26 drap i Noreg. Fem av ofra var part-nar/eks-partnar, kjæraste eller tidlegare kjærastetil gjernings-personen. Partnardrap har siste årarepresentert ein fjerdedel av alle drap i Noreg.Dei fleste drepne i denne gruppa er kvinner.Regjeringa har satt ned eit utval som skal avdekkaom, i kva grad og på kva måte det har vore svikt irelevante styresmakter si handtering før dessedrapa. I Noreg har vi sett ein generell nedgang ikriminaliteten over fleire år. Innbyggarane opple-ver også at det er trygt å bu i Noreg. Det har voreein auke i talet på vald og seksuallovbrott. Regje-ringa sitt arbeid mot vald og overgrep er organi-sert ved fleire tverrdepartementale planar somdekker alle former for vald i nære relasjonar,inklusive vald og overgrep i parforhold, vald ogovergrep mot born samt tvangsekteskap ogkjønns-lemlesting. Ein ny handlingsplan mot vald inære relasjonar vil verte lansert hausten 2020

Internasjonalt: Noreg arbeider med FN, Verds-banken og sivilsamfunnsorganisasjonar for å fasili-tere og støtte dialoginitiativ og fredsprosessar ikonfliktar rundt omkring i verda for å fremme fre-delege og inkluderande samfunn. Overgangsrett-ferd og inkludering av kvinner er hovudstolpar idette arbeidet.

16.2: Nasjonalt: Regjeringa sin strategi motarbeidslivskriminalitet skal førebygge menneske-handel innan arbeidslivet. Justis- og beredskaps-departementet forvaltar ei tilskottsordning på pro-stitusjons- og menneskehandelsfeltet. Strategienprioriterer støtte til offer som har vore utnytta iulike arbeidsforhold, samt til prosjekt som skal

støtte offera. Hausten 2019 arrangerte Koordine-ringseininga for offer for menneskehandel einkonferanse om bla. utnytting av arbeidstakarar,rettar for dei som vert utnytta i gråsona samtbistand til offera. Her la representantar frå politi-distrikta sine nyleg etablerte spesialgrupper motmenneskehandel fram sine erfaringar.

Internasjonalt: Noreg støttar arbeidet mot valdog overgrep mot barn gjennom Unicef og FNsspesialrepresentant for nedkjemping av vald motbarn. I 2020 vart arbeidet med å førebyggje ogoppklara straffesaker om seksualrelatert krimina-litet mot barn og unge styrkt med ein politiutsen-ding ved ambassaden i Manila. Vern mot seksuali-sert og kjønnsbasert vald, spesielt mot kvinner ogjenter, er høgt prioritert i Noregs humanitærestrategi.

16.3: Nasjonalt: Domstolkommisjonen ga eidelutgreiing om domstolstruktur i 2019. I utgrei-inga skildrar utvalet utfordringar ved eksisterandedomstolstruktur, og under dette ulik sakshandsa-mingstid. Utgreiinga om domstolstruktur, vart imars 2020 sendt på ny høyring saman med eitalternativt forslag. Utvalet skal gje si siste delut-greiing til Justisdepartementet hausten 2020, hervil bla. kor uavhengige domstolane og domma-rane er være tema.

Rettshjelpsutvalet sitt mandat var å «utredehvordan rettshjelpsordningen bør organiseres forå være best mulig rustet til å oppnå rettssikkerhetfor den enkelte, og ivareta forventninger omeffektivitet og kvalitet». Rettshjelputvalet leverte30. april si utgreiing. Utgreiinga blir følgt opp idepartementet.

Internasjonalt: Ein viktig del av samarbeidetmed dei ti partnarlanda for langsiktig utviklings-samarbeid er innsats for å støtte godt styresett,rettsstat og respekt for menneskerettar. Noregstøttar stabiliseringsinnsats i Afghanistan, Irak,Sør-Sudan, Somalia og Sahel. Formålet med stabi-liseringsinnsatsen er å leggje til rette for at interntfordrivne kan returnere og å støtte lokale sty-resmakter i å kunne gi grunnleggjande tenester tilbefolkningsgrupper råka av væpna konflikt.Noreg vidarefører òg stabiliseringsinnsatsen iLibanon og Jordan for å dekke behova til den


syriske flyktningbefolkninga og støtte opp underdei sårbare lokalsamfunna som har teke imotflyktningane. Den langsiktige støtta til Palestina erforankra i berekraftsmål 16.

Noreg samarbeider med aktørar i sivilt sam-funn, som International Commission of Jurists,som fremjar rettstryggleik for menneskerettsfor-svararar.

16.4 og 16.5: Nasjonalt: Dei siste åra har detvore auka fokus på å hindre og kjempe mot ulov-lege pengestraumar. Ny teknologi og nye beta-lingstenester gjer det vanskelegare å avdekke slikkriminalitet. Ny hvitvaskingslov trådde i kraft i2018, og i 2019 kom nye bandleggingsreglar omfrys av midlar som vert mistenkt å skulle nyttasttil terrorfinansiering. En ny nasjonal strategi omkamp mot kvitvasking, terrorfinansiering ogfinansiering av spreiing av masseøydeleggingsvå-pen vart vedtatt av Regjeringa i juni 2020.

Sjølv om korrupsjon førekjem i Noreg har denikkje tatt form av eit stort samfunnsproblem. Insti-tusjonar sin integritet er verna ved offentleglova,forvaltningslova og spesiallovar for dei einskildeinstitusjonane. Medvitsgjering, transparens, null-toleranse og straffetrugsmål kombinert medaktive tilsynsstyresmakter og effektiv rettshand-heving er viktige føresetnadar for førebygging ogkamp mot korrupsjon i Noreg.

Internasjonalt: Noreg arbeider i UNODC (FNskontor mot narkotika og kriminalitet), FNs gene-ralforsamling, FNs økonomiske og sosiale råd(ECOSOC), utviklingsbankane, OECD og andreforum for å førebyggje og nedkjempe skattesny-ting, korrupsjon og ulovleg kapitalflyt. Finansier-ing for utvikling er hovudtema for Noregs presi-dentskap i ECOSOC 2019–2020. Saman med pre-sidenten for FNs generalforsamling (Nigeria) eta-blerte ECOSOC-presidenten (Noreg) i mars 2020FNs høgnivåpanel for finansielt ansvar, openheitog integritet (FACTI-panelet), som er forventa ålevere en førebels rapport i september 2020 ogendeleg rapport i første kvartal 2021. Med norskstøtte arrangerte UNODC eitt ekspertmøte omstorskalakorrupsjon i Lima i 2018 og eitt i Oslo i2019. Noreg deltok på det åttande storpartsmøtetfor FNs antikorrupsjonskonvensjon (UNCAC) i2019 og lukkast med å synleggjere Oslo-erklæ-ringa om storskalakorrupsjon i fleire av resolusjo-nane som vart vedtekne. Noreg deltek i førebuin-gane til FNs spesialsesjon om korrupsjon 2021(UNGASS21). Støtta til fagleg samarbeid for ånedkjempe korrupsjon og fremme godt styresetthar auka.

16.6: Nasjonalt: Eit av føremåla i ny kommu-nelov, som trådde i kraft hausten 2019, er å leggja

til rette for eit sterkt og representativt lokaldemo-krati med aktiv deltaking frå innbyggjarane. Lovaslår fast kommunalt og fylkeskommunalt sjølvrå-derett og krev heimel i lov for å avgrense det. Forå bidra til medverknad i lokaldemokratiet, krev nykommunelov at alle kommunar og fylkeskommu-nar skal ha råd for eldre, råd for personer medfunksjonsnedsetting og ungdomsråd; dette ergrupper som ofte har vore underrepresentert ilokaldemokratiet. Råda har rett til å ta opp elleruttale seg om saker som gjeld gruppa si. For åsikre inkludering og involvering av nasjonaleminoritetar og urfolk har ein etablert kontakt-forum for nasjonale minoritetar, og i spørsmålsom kan virke inn på samiske interesser er deteigne konsultasjonsprosedyrar.

Internasjonalt: Noreg bidrar til å utvikle vik-tige rammevilkår for berekraftige, fredelege oginkluderande samfunn gjennom samarbeid medglobale og regionale aktørar, enkeltstatar og siviltsamfunn, som arbeider for å styrke demokratiskeinstitusjonar og strukturar baserte på premissafor rettsstaten og respekt for menneskerettane.Blant anna støtta rein International IDEAs innsatsfor å inspirere og rettleie avgjerdstakarar til ågjennomføre inkluderande og konfliktsensitivedemokratiske prosessar, og rettshavarar til åhalde avgjerdstakarar ansvarlege.

16.7: Internasjonalt: I alle fredsprosessar derNoreg har ei formell rolle, støttar Noreg delta-kinga til kvinner og sivilt samfunn, i tråd medhandlingsplanen for kvinner, fred og tryggleik og isamarbeid med sivilt samfunn, styresmakter, FNog regionale organisasjonar. Alle Noregs humani-tære partnarar involverer kvinner som har behovfor humanitær hjelp i arbeidet sitt. Òg i Noregsinnsats for førebygging og nedkjemping av valde-leg ekstremisme er inkludering ein gjennomgå-ande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinn-satsane rapportere at kvinner faktisk deltok oghadde påverknad, og at kvinnerettar vart inte-grerte i arbeidet. Noreg er aktivt engasjert for åbidra til at fredsoperasjonar i regi av FN og regio-nale aktørar inkluderer fleire kvinner og varetekrettane til menn og kvinner.

16.8: Internasjonalt: Noreg støttar inklude-ringa av utviklingsland i det internasjonale penge-fondet IMF og dei multilaterale utviklingsban-kane. Noreg støttar stemmereform i Verdsbankenmed sikte på ein rettferdig stemmedel gjennomein open prosess som inkluderer tiltak for åbeskytte dei minst utvikla landa.

16.9: Nasjonalt: Alle born som vert fødd iNoreg vert registrert og ført inn i Folkeregisteret.Nyleg er det innført elektronisk fødselsregistre-


ring. Fødselsmelding vert sendt elektronisk fråsjukehuset til Folkeregisteret, som etterpå regis-trerar barnet og automatisk gir fødselsnummer.

Internasjonalt: Noreg støttar innsatsen til Uni-versitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Statistisksentralbyrå for å utvikle helseinformasjonssys-tem, register og plattformer for kunnskapsdeling isamarbeid med internasjonale organisasjonar ognettverk. Noreg støttar kapasitetsbygging medomsyn til sivil registrering og vital statistikk(CRVS), blant anna gjennom Global FinancingFacility (GFF). SSB har vore med og utvikla inter-nasjonale tilrådingar for CRVS-system i regi avFNs statistikkdivisjon og i samarbeid med FNsøkonomiske kommisjon for Asia gitt opplæring ikorleis enkeltland i Sentral- og Søraust-Asia kanlage betre statistikk over fødslar, dødsfall og døds-årsaker.

16.10: Gjennom partnarskap med blant annaUNESCO bidrar Noreg til at fleire statar utviklarog gjennomfører lover som betrar tilgangenbefolkninga har til informasjon. Noreg deltar iFreedom Online Coalitions arbeid for å sikre blantanna eit fritt, uavhengig og menneskerettsbasertinternett som gir allmenta tilgang til informasjon.Gjennom støtte til internasjonale og norske sivil-samfunnsorganisasjonar (blant anna Internatio-nal Media Support, Article 19, Institutt for Journa-listikk og OsloMet) bidrar Noreg til at befolk-ninga i ei rekkje land får auka tilgang på kjeldekri-tisk journalistikk.

16a: Norsk politi og anna personell frå justis-sektoren deltar i internasjonale fredsoperasjonar iland som har behov for støtte til på ny å oppretteein normal samfunnsstruktur etter krig og kon-flikt. Norsk politi deltar for tida i FN-operasjonanei Sør-Sudan, Mali og Colombia. Der bidrar dei til åbyggje opp kapasitet i lokalt og nasjonalt politisamt til å verne sivile. I Mali har Noreg ansvar foreit spesialisert polititeam som assisterer maliskpoliti med etterforsking av kriminalitet. Dette vilbidra til å styrke styresmaktene sin kamp motorganisert kriminalitet og terrorisme. I alle freds-prosessar der Noreg har ei formell rolle, støttarNoreg kvinner og sivil samfunnet si deltaking isamfunnet. I samsvar med gjeldande handlings-plan for kvinner, fred og tryggleik vert det arbeiddstadig meir systematisk med inkludering gjennomheile fredsengasjementet, i samarbeid med sivil-samfunn, styresmakter, FN og regionale organisa-sjonar. Alle humanitære partnarar Noreg samar-beider med involverer kvinner som har behov forhumanitær hjelp i sitt arbeid. Vern mot seksuali-

sert og kjønnsbasert vald, særleg mot kvinner ogjenter, er høgt prioritert i Noreg sin humanitærestrategi. 1 milliard kroner vil gå til våre humani-tære partnerar i dette arbeidet i 2019–2021.

I 2014 vart det etablert eit formelt nordisknettverk med føremål om å tryggje effektiv infor-masjonsutveksling og erfaringsbasert læring mel-lom dei nordiske land om førebygging av voldeligekstremisme. Dette inkluderer utveksling avkunnskap om trendar, førebyggingsmetodar ogmålretta tiltak. Noreg vil halde fram med å bidraaktivt inn i nettverket. Handlingsplan mot radikali-sering og valdeleg ekstremisme er i 2020 revidertmed nye og justerte tiltak. Handlingsplanen inne-held blant anna tiltak for styrking av nasjonaleinstitusjonar, som til dømes etablering av radikali-seringskontaktar i politidistrikta og i kriminalom-sorga, samt ein ny nasjonal rettleiarfunksjon veddei regionale ressurssentera om vald, traumatiskstress og sjølvmordsførebygging. I den internasjo-nale innsatsen for førebygging og kamp mot val-deleg ekstremisme er inkludering ein gjennomgå-ande prioritet. I 2019 kunne halvparten av landinn-satsane rapportere om at kvinner faktisk deltokog hadde innverknad, og at kvinner sine rettarvart integrert i arbeidet. Noreg er engasjert for åbidra til at FN og regionale aktørar sine fredsope-rasjonar inkluderer fleire kvinner og sikrar menn-og kvinner sine rettar.

Ved støtte til partnarskapsavtalen mellomGANHRI (Global Alliance for National HumanRights Institutions), UNDP og OHCHR bidrogNoreg i 2019 til å styrkje nasjonale menneskerett-sinstitusjonar (NHRIs) i Afrika. Som ledd i ei brei-are satsing på vern og nedkjemping av vald motmenneskerettsforsvararar, inkludert blant annajournalistar og forsvararar av rettane til minorite-tar, leiar Noreg arbeidet med å styrkje det norma-tive vernet av menneskerettsforsvararar gjennomperiodiske resolusjonar i FNs menneskerettsrådog Generalforsamlinga.

16b: Nasjonalt: Likestillings- og diskrimine-ringslova trådde i kraft i 2018. I 2020 vart vernetmot seksuell trakassering gjort meir effektivt, vedat Diskrimineringsnemnda fekk kompetanse til åhandheve slike saker. Samstundes vart sty-resmaktene og arbeidsgjevar si plikt til å utøveaktivt likestillingsarbeid og til å rapportere omdette arbeidet styrka.

Internasjonalt: Noreg støttar det internasjo-nale arbeidet for rettane til blant anna LGTBI-per-sonar, urfolk og personar med funksjonsnedset-ting.


5 Likestilling

Under følgjer omtale av og oversikt over arbeidetmed likestilling i Justis- og beredskapsdeparte-

mentet og dei underliggjande og tilknytte etatane.Vi viser òg til årsrapportane for etatane.

5.1 Justis- og beredskapsdepartementet

1 Tala for 2019 er frå Direktoratet for forvaltning og økonomistyring per 1.2.19.

Talet omfattar både tilsette som er lønte på kap. 400, og dei som er lønte over andre kapittel under Justis- og beredskapsdeparte-mentet.Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019

Tabell 5.1 Oversiktstabell for departementet

År N Kjønnsbalanse (pst.) Lønna til kvinner i pst.

av lønna til menn Deltid (pst.)Legemeldt fråvær

(pst.)

M K M K M K

20191 377 37 63 96,8 1,4 3,8 1,2 4,4

2018 440 39 61 96,0 1,7 3,0 1,8 3,8

2016 436 37 63 99,6 0,0 5,0 2,0 4,0

Tabell 5.2 Fordeling av stillingar 2018 og 2019

Februar 2018 Februar 2019

Kvinner Menn Kvinner Menn

Dep.-råd og eksp.-sjef 3 8 3 8

Avdelingsdirektør 23 23 19 18

Direktør 3 3

Fagdirektør 19 16 21 13

Underdirektør 2 4 2 3

Spesialrådgivar 2 2 2 2

Lovrådgivar 14 4 15 3

Prosjektleiar 2 2 1 2

Seniorrådgivar 137 68 122 61

Rådgivar 39 25 31 25

Seniorkonsulent 12 1 11 1

Førstekonsulent 12 16 12 10

Konsulent 3

Sum 268 172 236 141


Frå 2018 til 2019 hadde departementet ein ned-gang på 63 tilsette. Hovudårsaka er at integre-ringsavdelinga vart overført til Kunnskapsdepar-tementet 1. mai 2018. Samstundes gjorde ein inns-paringar på grunn av lågare budsjett, særleg inn-anfor administrasjon.

Oversikta viser at delen kvinner i departemen-tet var 63 prosent i 2019, mot 61 prosent i 2018.Delen kvinner på høgaste leiarnivå var i 2019 uen-dra frå 2018. Delen kvinner på mellomleiarnivåvar i 2019 51 prosent, mot 47 prosent i 2018. Kvin-ner var framleis underrepresenterte i leiarstillin-

gar samanlikna med samansetninga av kjønntotalt. I fagdirektørstillingar auka delen kvinner til62 prosent i 2019, mot 54 prosent i 2018.

Departementet hadde fleire kvinner i saksbe-handlarstillingar som seniorrådgivar, rådgivar ogførstekonsulent. Blant seniorrådgivarar var delenkvinner uendra på 67 prosent i 2019. Delen kvin-ner blant rådgivarar vart redusert frå 61 prosent i2018 til 55 prosent i 2019. I førstekonsulentstillin-gar var det i 2019 55 prosent kvinner, mot 43 pro-sent i 2018.

1 Tala for 2019 inkluderer ikkje lønnsauken for 2019.Kjelde: DFØ per 1. feb. 2018 og 2019

Skilnadene i lønn på toppleiarnivå er i nokon gradknytte til kor tung stillinga er med omsyn tilansvar, omfang og kompleksitet, jf. leiarlønnssys-temet. Endringa i lønna til kvinner på toppleiar-nivå heng saman med at det var tilsett ny kvinne-leg departementsråd i 2019.

Justis- og beredskapsdepartementet er opp-teke av å ha mest mogleg lik kjønnsfordeling i allestillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar.Det er relativt små lønnsskilnader mellom kjønnapå saksbehandlar- og mellomleiarnivå. Lønnsskil-naden mellom kjønna på seniorrådgivarnivå har

minka på grunn av bevisst prioritering i lønsfor-handlingar.

Det er nokre fleire kvinner enn menn somarbeider deltid. Bruk av deltid er i stor grad knytttil omsorgspermisjonar.

Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éinkvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn ellernedsett funksjonsevne kallast inn til intervju.Dette skal omtalast i innstillinga.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i departementet.

Tabell 5.3 Lønn (i 1 000 kroner)

Februar 2018 Februar 2019

Kvinner Menn Kvinner Menn

Dep.-råd og eksp.-sjef1 1 248 1 342 1 521 1 332

Avdelingsdirektør 927 921 973 953

Direktør 858 1 093

Fagdirektør 794 792 798 809

Underdirektør 734 730 755 762

Spesialrådgivar 1 118 1 033 1 130 1 048

Lovrådgivar 808 791 831 883

Prosjektleiar 994 1 107 924 1 121

Seniorrådgivar 636 653 662 670

Rådgivar 530 527 538 533

Seniorkonsulent 521 479 547 497

Førstekonsulent 470 467 496 491

Konsulent 419


5.2 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesakerhadde per 31. desember 2019 13 tilsette. Detteutgjorde 10,3 årsverk. Kvinner utgjorde77 prosent av staben. Det var kvinner i alle leiarpo-sisjonar, og statens mål om 40 prosent kvinner ileiarposisjonar var oppfylt. Lønnsskilnadene mel-

lom kvinner og menn vart reduserte i perioden2016 til utgangen av 2019.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i Kommisjonen for gjenopptaking av straf-fesaker.

5.3 Spesialeininga for politisaker

Spesialeininga for politisaker har 35 fast tilsettemedarbeidarar, og det er fleire kvinnelege ennmannlege tilsette i eininga. I tillegg til fast tilsettemedarbeidarar har Spesialeininga for politisakerutnemnt ti advokatar på verv. Av desse er sjumenn og to kvinner. Leiinga var i 2019 sett samanav to menn (33,3 prosent) og fire kvinner(66,6 prosent), og éin av mennene og éi av kvin-nene er advokatar på verv. Berekningar medutgangspunkt i fast tilsette leiarar viser at kvinne-delen i leiinga er 75 prosent. Personell blir løntelikt i dei enkelte stillingskategoriane uavhengig avkjønn.

Spesialeininga for politisaker har som mål å haeit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidaranespeglar mangfaldet i befolkninga og har ein vari-ert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, funk-sjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette målet kjemtydeleg fram i stillingsannonsane til spesialei-ninga. Dersom det er kvalifiserte søkarar medminoritetsbakgrunn til nye stillingar, skal minstéin av dei bli kalla inn til intervju.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i Spesialeininga for politisaker.

År NKjønnsbalanse

(pst.) Lønna til kvinner i pst. av

lønna til menn Deltid (pst.)Mellombelse

stillingar (pst.) Legemeldt fråvær

(pst.)

M K M K M K M K

2016 13 23 77 87,5 0 23 0 7,7 0 1,0

2017 12 25 75 93,3 0 8 8 16,6 0 0,5

2018 12 25 75 100 0 8 8 16,6 0 2,8

2019 13 23 77 98 7,7 23 0 7,7 0 2,9

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2016 36 36,1 63,9 86 0 0 0 2,8 2,5 7,8

2017 36 38,9 61,1 79 0 0 0 5,6 1,2 4,8

2018 36 41,7 58,3 86 0 0 0 2,8 1,4 6,6

2019 39 41 59 96 0 0 5,1 5,1 2,1 3,7


5.4 Kontoret for valdsoffererstatning

Per 31. desember besto ledergruppen i Kontoretfor voldsoffererstatning av en kvinne og tre menn.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i Kontoret for voldsoffererstatning.

5.5 Den høyere påtalemyndighet

Stillingskategoriane i Den høyere påtalemyndig-het er embetsmenn og administrativt tilsette.Lønna til embetsmenn er høgare enn til adminis-trativt tilsette. Vidare er dei fleste av administra-tivt tilsette kvinner.

Stillingskategorien embetsmenn omfattar riks-advokaten, assisterande riksadvokat, fyrstestats-advokatar og statsadvokatar. Det blir praktisertlikelønn i denne stillingskategorien. Kvinnedelenav embetsmenn utgjer 40 prosent og årslønna til

kvinner er på 96,6 prosent av lønn til mannleg til-sett embetsmenn.

Det er 67 kvinner og sju menn ansatt i adminis-trative stillinger ved Den høyere påtalemyndighe-ten. Dette er ei utfordring i eit likestillingsper-spektiv. Det blir likevel i stor grad praktisert like-lønn blant dei ulike administrative stillingskatego-riane.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i Den høyere påtalemyndighet.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2015 55 36 64 104,3 50 20 0 8,6 0,2 3,2

2016 51 35 66 105,6 16,7 15,2 16,7 12,1 0,2 2,8

2017 31 32 68 95,4 0 0 0 0 1 3,5

2018 28 29 71 90 0 0 0 0 0,4 1,7

2019 31 32 68 78 0 0 0 0 0,7 1,3

ÅrAntall

ansatteKjønnsbalanse

(pst.) Lønna til kvinner i pst.

av lønna til menn Deltid (pst.)Midlertidige

stillinger (pst.) Legemeldt fravær

(pst.)

M K M K M K M K

2016 189 39,7 60,3 69,1 0 4,7 2,6 6,8 1,5 5,3

2017 181 39,2 60,8 68 0,55 4,97 0,5 2,7 4,2 5,0

2018 186 37,1 62,9 67,6 1,07 5,91 2,1 3,22 2,1 3,4

2019 191 38,7 61,3 69,6 0,45 5,42 1,8 2,74 2,2 3,0


5.6 Statens sivilrettsforvaltning

Statens sivilrettsforvaltning hadde per desember2019 75 tilsette. Dette svarer til om lag 62 årsverk.Delen kvinner og menn var høvesvis 63,5 og 36,5prosent. På leiarnivå, direktør og avdelingsdirek-tør var kvinnedelen 100 prosent.

Statens sivilrettsforvaltning har som mål å haeit inkluderande arbeidsmiljø der medarbeidaranespeglar mangfaldet i befolkninga og har ein vari-ert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder,

funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse for-holda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane iverksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbarkontinuerleg med å auke delen menn i sambandmed rekruttering.

Virusutbrotet eller verksette tiltak som følgjeav virusutbrotet har ikkje påverka likestillingssitu-asjonen i Statens sivilrettsforvaltning.

5.7 Domstoladministrasjonen

Per 31. desember 2019 var det 2 022 tilsette i dom-stolane. Dette svarte til 1 974 årsverk. Det er eiovervekt av kvinnelege tilsette i Domstoladminis-trasjonen og i domstolane. Dette kjem i hovudsakav at kvinner er overrepresenterte i saksbehand-larstillingar, som utgjer om lag halvparten av taletpå medarbeidarar i domstolane. Utskiftinga iadministrative stillingar i domstolane er låg. End-ring i kjønnsfordelinga vil derfor ta tid, uavhengigav tiltak som blir sette i verk. Domstolane priorite-rer balansert kjønnsfordeling i arbeidet medrekrutterings- og personalpolitikken.

Det blir sett i verk tiltak for å betre situasjonenfor medarbeidarar som av helse årsakerhar behov for tilpassingar. Domstolane fokusererpå god seniorpolitikk. Det er få medarbeidararmed innvandrarbakgrunn i domstolane.

Lønnsskilnadene mellom kvinner og menn måsest i samanheng med at kvinner er overrepresen-terte i saksbehandlarstillingar, og at menn er over-representerte i dommarstillingar, som er vesent-leg høgare lønt. Virusutbrotet eller verksette til-tak som følgje av virusutbrotet har ikkje påverkalikestillingssituasjonen i Domstoladministra-sjonen eller domstolane.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2015 74 35 65 89 0 4,3 5,3 3,6 0,9 1,3

2016 72 35 65 92 0 7 1,4 5,6 0,1 3,3

2017 61 39,3 60,7 96,3 0 13,5 12,5 8,1 0,2 2,2

2018 74 39,2 60,8 97,6 0 13 12,9 13 0,2 3,4

2019 75 36,5 63,5 104,7 0 10,6 14,8 12,8 0,7 1,6

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2015 2116 37 63 67,3 0,9 10,5 2,5 5,2 0,5 2,3

2016 2075 36 64 69,6 3,9 13 6,2 7,5 1,6 4

2017 2073 36,5 63,5 71,3 2,8 12,2 7,7 7,0 2,1 4,8

2018 2048 36,2 63,8 72,4 2,9 10,9 8,3 8,6 2,1 4,6

2019 2002 36,3 63,7 74,0 1,7 9,1 5,8 11,1 2,8 5,8


5.8 Kriminalomsorga

Når det gjeld talet på tilsette, omfattar dette ogsåaspirantar ved KRUS. Når det gjeld lønn, deltid ogkortvarige stillingar, er aspirantar haldne utanfor.

Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalom-sorga var 45 prosent kvinner og 55 prosent menn i2019. Det er det same nivået som året før. Det erfleire kvinner enn menn som arbeider deltid. Deideltidstilsette utgjer ca. 8 prosent av dei tilsette.Delen tilsette i kortvarige stillingar auka i åra framtil 2015, men har gått ned dei siste åra. Den gjen-nomsnittlege månadslønna til kvinner utgjer omlag 98 prosent av lønna til menn. Kjønnsfordelinga

blant aspirantar ved Høgskolen og utdanningssen-teret for kriminalomsorga (KRUS) var 54 prosentmenn og 46 prosent kvinner i 2019.

Kriminalomsorga har som mål å auke mangfal-det blant dei tilsette i etaten. I 2019 hadde åtte pro-sent av aspirantane ved KRUS ein annan kultur-og språkkompetanse enn norsk og engelsk. Kri-minalomsorgsdirektoratet har eit mål om at minst10 prosent av aspirantane skal ha ein slik kompe-tanse. Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i kriminalomsorga.

Politiet

Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn eller tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST).

Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk)Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsva-

rande 100-pst.-stilling.Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon.Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er

mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.

Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per månad foralle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetatenvar 43 616 kroner i 2018, med 42 735 kroner forkvinner og 44 367 kroner for menn. Lønnsskilna-der kan blant anna forklarast ut frå variablar somansiennitet og at det er fleire menn i leiarstillingar.Fleire kvinner enn menn jobbar deltid. Noko avforklaringa kan liggje i at kvinner i større gradenn menn vel deltidsarbeid for å oppnå betre

balanse mellom jobb og fritid i periodar av karrie-ren.

God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk ogstrategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kanlevere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2018var det 46 prosent kvinner i politiet. Talet har vorestabilt høgt dei siste åra, noko som er ein effekt avmålretta arbeid med rekruttering til Politihøgsko-len. Opptaket i 2018 viste den høgaste delen avkvinnelege søkarar nokosinne, med 48 prosent,

År NKjønnsbalanse

(pst.)Lønna til kvinner

i pst. av lønna til menn Deltid (pst.)Kortvarige stillingar

(pst.)

M K M K M K

2019 4 935 55 45 98 4 11 1 1

2018 5 047 55 45 97 6 19 6 6

År NKjønnsbalanse

(pst.) Lønna til kvinner

i pst. av lønna til menn Deltid (pst.)Mellombelse

stillingar (pst.)Legemeldt fråvær

(pst.)

M K M K M K M K

2018 17 626 54 46 96,3 0,9 6,0 2,3 3,2 2,6 5,7

2017 17 242 54 46 96,1 0,9 7,6 3,5 4,3 2,6 5,8

2016 16 595 55 45 95,1 1 8,7 2,3 3,6 2,3 5,5

2015 16 286 55 45 94,4 1 9,6 2,0 2,2 2,6 5,4


og blant dei som vart tekne opp, var delen kvinner46 prosent. Det er venta at god kjønnsbalanse påPolitihøgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leia-rar i etaten på sikt. I leiargruppene til politimeis-trane har delen kvinner auka og ligg no på 36 pro-sent. Mentoringprogrammet er eitt tiltak for blantanna å motivere fleire kvinner til å velje ein leiar-karriere. Til saman har om lag 144 tilsette deltekei programmet. Det er sett krav om at minimumhalvparten av deltakarane skal vere kvinner.

I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstil-lingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelegeleiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelegeleiarar totalt innan 2022. For å nå målet har alledistrikt og særorgan utarbeidd eigne tiltak somblir følgde opp lokalt.

Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundtfem prosent for kvinner og to prosent for menn.

Eit resultat av dette arbeidet er ein auke på toprosentpoeng kvinner i leiarstillingar totalt det

siste året, slik at delen per 31. desember 2018 var34 prosent. I politistillingar har det vore ein jamnauke i delen kvinnelege leiarar. Denne har gåttopp frå 16 prosent i 2015 til 21 prosent i 2018, medein auke på ett prosentpoeng det siste året.

Politiet skal verne alle grupper i samfunnet.For at politiet skal ha legitimitet i befolkninga ogløyse oppgåvene sine på best mogleg måte, er detviktig at dei speglar befolkningssamansetninga.Politiet har styrkt arbeidet sitt for å fremme like-stilling og hindre diskriminering gjennom opplæ-ring og gjennom profesjonalisering av rekrutte-ringsprosessane. Alle politidistrikt og særorganhar òg i 2018 følgt opp arbeidet med å førebyggjeseksuell trakassering gjennom dilemmatrening ogopplæring i varslingsrutinar. Dette er eit viktigbidrag for å fremme ønskt kultur og ønskte hald-ningar i politiet.

5.9 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)

Kjelde: DSB

Blant leiarar i Direktoratet for samfunnstryggleikog beredskap (DSB) var kvinnedelen 36 prosent i2019, mot 39 prosent i 2018.

Det var stor skilnad mellom dei ulike leiarni-våa, med 73 prosent kvinnedel på direktørnivå,mot 28 prosent kvinnedel i mellomleiarsjiktet.

I mellomleiarsjiktet finn vi dei tradisjoneltmannsdominerte delane av verksemda, med sivil-forsvarsdistrikt og regionskontor innanforeltryggleik. Her er berre tre av 20 leiarar kvinner,og rekrutteringsgrunnlaget består i hovudsak avmenn.

DSB jobbar for likestilling og ei balansertkjønnssamansetning gjennom rekrutteringspro-

sessar, og direktoratet legg særleg vekt på atkunngjeringstekstane skal utformast slik at verk-semda kan tiltrekkje seg begge kjønn og samstun-des stimulere til betre mangfald i verksemda. DSBarbeider for likelønn mellom kjønna og for å redu-sere uønskte skilnader i lønn mellom nytilsette ogtilsette som har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønn-sprinsippet er nedfelt i DSBs lønnspolitiske doku-ment.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i DSB.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 661 55,8 44,2 95,6 1,5 6,2 3,2 2,2 2,4 4,3

2018 667 56,4 43,6 94,1 2,2 8,7 1,9 1,3 2,9 5,5

2017 684 56,4 43,6 94,0 2,9 9,6 2,4 1,9 2,1 2,4

2016 639 56,6 43,4 91,5 1,9 6,7 2,5 2,4 2,1 2,6


5.10 Hovudredningssentralen (HRS)

Kjelde: HRS

Av seks leiarar ved dei to redningssentralane(HRS) var fem menn ved utgangen av 2019. Vednyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar medulik utdanning og ulik arbeids- og livserfaring all-tid oppmoda om å søke stillinga. Hovudrednings-sentralen praktiserer likevel ikkje noka form forkvotering. Til stillingane som redningsleiar er deteit krav om såkalla operativ erfaring. Dette inne-ber at kandidatane ofte kjem frå mannsdominerte

sektorar, som Forsvaret, politiet eller sivil luft- ogsjøfart. HRS har ei forventning om at prosentde-len kvalifiserte kvinnelege søkarar vil auke i taktmed at kvinneprosenten aukar i dei nemnde sek-torane.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i HRS.

5.11 Sivil klareringsstyresmakt (SKM)

Kjelde: SKM

Mot slutten av 2019 var det kjønnsbalanse i leiar-gruppa i Sivil klareringsstyresmakt (SKM), sombestod av to kvinner og to menn. Totalt auka taletpå kvinner i verksemda frå 2018 til 2019. Per 31.desember 2019 var 70 prosent av dei tilsette kvin-ner.

I kunngjeringstekstane har verksemda alltidmed ei mangfaldserklæring, men SKM har ikkjeaktivt oppmoda kandidatar av eit bestemt kjønnom å søke. Kjønnsbalanse har likevel vore eitt avfleire element som har vore vurdert i rekrutte-ringsprosessar.

I lønnspolitikken til verksemda er det eit målat tilsette skal få lik lønn for arbeid av lik verdi, og

at kvinner og menn skal ha lik lønnsutvikling.Lønns- og personalpolitikken skal bidra til at allearbeidstakarar har moglegheit for karrieremessigutvikling, uavhengig av kjønn. Samstundes skallønn og stillingskode spegle innhald, ansvar, kom-pleksitet og krav til kompetanse og resultat i stil-linga.

Likestilling vil være eit sentralt tema iutviklinga av livsfasepolitikken til SKM.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i SKM.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 54 79,7 20,3 73,1 0 0 0 1,9 1 4,2

2018 53 80,9 19,1 75,7 0 0 0 0 2,7 2,5

2017 48 83,3 16,7 66,7 0 0 0 0 1 2,8

2016 48 83,3 16,7 66,7 0 0 0 0 1 2,8

2015 48 77,6 22,4 63,9 0 0 0 0 1,1 2,6

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 33 30,3 69,7 88,7 0 0 6,1 0 0,41 1,27

2018 27 33,3 66,7 86,4 0 0 11 4 0,10 0,75


5.12 Nasjonalt tryggingsorgan (NSM)

* Totalt sjukefråvær, legemeldt og eigenmeldt. Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) gjekk frå 1. januar 2019 over til nye system for lønn, rekneskap og tidsregistrering. Dette påverkar korleis sjukefråværet blir registrert.

Kjelde: NSM

Ved utgangen av 2019 var 31,9 prosent av dei til-sette i Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) kvinner. Ileiargruppa var 37,5 prosent kvinner. I mellomlei-arsjiktet (einings- og seksjonsleiarstillingar) var16,7 prosent av dei tilsette kvinner.

NSM skal vere ein attraktiv arbeidsplass forbegge kjønn. Dette kan først og fremst bli påverkagjennom rekrutteringsprosessane. NSM er opp-teke av å ha personalgode som er kjønnsnøytrale,og som kan appellere til alle tilsette, uavhengig avkjønn. NSM legg til grunn kvalifikasjonsprinsip-pet, som betyr at den best kvalifiserte kandidatenblir tilsett i alle rekrutteringsprosessar. I stillingarder det har vist seg å vere vanskeleg å rekrutterekvinner, oppmodar NSM kvinner om å søke. Kvali-fiserte kvinnelege søkarar blir alltid inviterte tilintervju. Dette gjeld spesielt for tekniske stillin-

gar, og meir spesifikt for stillingar innanfor IKT-tryggleik. I andre fagmiljø er kjønnssamanset-ninga jamn, og i enkelte miljø er kvinnedelen høg.

I profilering eksternt, blant anna i media, serNSM at det er viktig at begge kjønn er represen-terte. Dette blir følgt opp kontinuerleg. NSM job-bar for likelønn mellom kjønna. Ein av grunnanetil at menn tener meir enn kvinner i verksemda,kan vere at menn dominerer i enkelte tekniskemiljø. Desse miljøa er sterkt konkurranseutsette,noko som ofte medfører at lønningane er høgareenn i andre delar av verksemda. Dette får utslagpå lønnsstatistikken.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i NSM.

5.13 Sekretariatet for konfliktråda (Sfk)

31. desember 2019 utgjorde bemanninga i Sekre-tariatet for konfliktråda (Sfk) 141,9 årsverk. Kvin-ner er overrepresenterte blant dei tilsette. Sekre-tariatet blir leidd av ein kvinneleg direktør. Ti avtolv konfliktrådsleiarar er kvinner. Menn har blittoppmoda om å søke ved nokre rekrutteringar forå fremme likestilling blant kjønna. Sfk har sommål å ha eit inkluderande arbeidsmiljø der medar-

beidarane speglar mangfaldet i befolkninga medtanke på kjønn, funksjonsevne og etnisk bak-grunn. Dette blir spegla i stillingsannonsane tilverksemda. Ved konfliktråda er det opprettaavtalar med tre lærlingar. Virusutbrotet eller tiltaksom er sette i verk som følgje av virusutbrotet harikkje påverka likestillingssituasjonen i konflik-tråda.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 295 68,1 31,9 92,3 4,7 1,3 2,1 2,5 3,55* 8,33

2018 289 68,5 31,5 94,3 2,4 2,4 2,8 3,5 3,0 7,5

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 142 41 59 101,2 0 3,5 5,6 9,8 3,1 3,6

2018 128 29 71 102,6 0 11 27,0 15,0 8,2 2,9

2017 134 27 73 103,3 0 8,9 16,2 18 4,1 6,8

2016 131 31 69 96,3 0,8 7,6 4,7 4,4 1 3,8


Utlendingsdirektoratet (UDI)

Kjelde: UDI

Det var 63 fleire tilsette ved utgangen enn ved inn-gangen av 2019. Aukinga i tilsette frå 2018 kjemavat UDI skulle bygge ned asylrestansen med 450ekstra saker, som følgje av overgangen til ny asyl-prosess. Tala er tekne ut per 31. desember 2019.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i verksemda.

5.14 Utlendingsnemnda (UNE)

Kjelde: UNE

Det var færre tilsette ved utgangen enn ved inn-gangen av 2019 pga. fortsatt nedbemanning avverksemda. Kjønnsfordelinga i UNE er 70 prosentkvinner og 30 pst menn, og har vore om lag dettedei siste åra. Blant leiarar var fordelinga 13.desember 2019 46,7 prosent kvinner og 53,3 pro-

sent menn. Ved inngangen av 2019 var talet på lei-arar 15, mot 25 førre år.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i UNE.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 1004 29,3 70,7 90,0 12 22 0,20 0,10 3,8 5

2018 941 30,7 69,3 91,0 13 22 0,32 0,43 3,0 5,8

2017 1 092 30,4 69,6 84,9 3,4 8,6 24,4 21,2 2,2 4,8

2016 1 517 32,8 67,2 95,8 1,7 7,4 38 34,7 2,5 4,4

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 250 30 70 95,0 1,6 9,2 0 0,8 4,3 4,3

2018 290 28 72 97,0 1,2 7,2 1,2 0 4,1 4,1

2017 353 28 72 95,1 3 10 0 0,5 3,1 4,8

2016 337 29 71 95,8 2 12 0,3 0,5 4,2 3,5

2015 338 30 70 93,6 5 14 0 0,3 4,4 2,6


5.15 Politiet

Tabellen omfattar Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala omfattar ikkje timelønte medarbeidarar, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne, medarbeidarar i permisjon utan lønn el-ler tilsette i Politiets tryggingstjeneste (PST).Kjønnsbalanse: Prosent av tilsette som får lønn, inkludert medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk)Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per md. for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna tilsva-rande 100-pst.-stilling.Deltid: Omfattar ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjon.Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var tekne med i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombelse i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.

Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per md. foralle stillingskategoriar i politi- og lensmannsetatenvar 45 150 kroner i 2019, med 44 344 kroner forkvinner og 45 847 kroner for menn. Lønnsskilna-der kan bl.a. forklarast ut frå variablar som ansien-nitet og kjønnsfordeling over tid. Det er òg fleiremenn i leiarstillingar. Fleire kvinner enn mennjobbar deltid. Noko av forklaringa kan liggje i atkvinner i større grad enn menn vel deltidsarbeidfor å oppnå betre balanse mellom jobb og fritid iperiodar av karrieren.

God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk ogstrategisk mål og eit viktig bidrag til at politiet kanlevere på samfunnsoppdraget sitt. Per 31.12.2019var det totalt 46 pst. kvinner i politiet. Talet harvore stabilt høgt dei siste åra, noko som er eineffekt av målretta arbeid med rekruttering til Poli-tihøgskolen. Opptaket i 2019 viste den høgastedelen av kvinnelege søkarar nokon sinne, med52,6 pst, opp frå 47,9 prosent i 2018. Blant dei somvart tekne opp, var delen kvinner 49,5 pst.

Det er venta at god kjønnsbalanse på Politi-høgskolen vil bidra til fleire kvinnelege leiarar ietaten på sikt. For å få fleire kvinner til å satsa påleiing er det viktig med gode rollemodellar. Ande-len kvinnelege toppleiarar i distrikta ligg per31.12.2019 på 50 prosent. Mentoringprogrammet

er eitt tiltak for blant annet å motivere fleire kvin-ner til å velje ein leiarkarriere. Til saman har omlag 150 personar delteke i programmet når detavsluttast i 2020. 71 prosent av adeptene er kvin-ner. Totalt for både adepter og kvinner ligg kvin-neandelen på 53 prosent.

I overordna plan for kjønnsbalanse i leiarstil-lingar er det sett mål om 30 prosent kvinnelegeleiarar i politistillingar og 40 prosent kvinnelegeleiarar totalt innan 2022. Alle distrikt og særorganhar utarbeidd eigne tiltak som blir følgde opplokalt, for å nå målsettinga. Eit resultat av dettearbeidet er ein auke på 2 prosentpoeng kvinner ileiarstillingar totalt det siste året, slik at delen per31.12.2019 var 35 prosent. I politistillingar har detvore ein jamn auke i delen kvinnelege leiarar.Denne har gått opp frå 16 prosent i 2015 til 23 pro-sent i 2019, med ein auke på 2 prosentpoeng detsiste året.

Sjukefråværet held seg relativt stabilt på rundt5 pst. for kvinner og 2 pst. for menn. Det erhøgare for kvinner enn menn. Det totale sjukefrå-været for 2019 var på 5,3 prosent, medan det i2018 var på 5,2 prosent.

Virusutbrotet eller tiltak som er sette i verksom følgje av virusutbrotet har ikkje påverka like-stillingssituasjonen i politiet.

År NKjønnsbalanse




(pst.)

M K M K M K M K

2019 17 758 54 46 96,7 1,0 5,5 1,8 2,4 2,6 5,8

2018 17 626 54 46 96,3 0,9 6,0 2,3 3,2 2,6 5,7

2017 17 242 54 46 96,1 0,9 7,6 3,5 4,3 2,6 5,8

2016 16 595 55 45 95,1 1 8,7 2,3 3,6 2,3 5,5

2015 16 286 55 45 94,4 1 9,6 2,0 2,2 2,6 5,4


6 Opptrappingsplan mot vald og overgrep

Regjeringa la i oktober 2016 fram Prop. 12 S(2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og over-grep (2017–2021). Planen skal redusere førekom-sten av vald i nære relasjonar og styrke vareta-kinga av barn som er utsette for overgrep. Tiltakai planen blir gjennomførte i perioden 2017 til 2021.Justis- og beredskapsdepartementet følgjer ògopp fleire oppmodingsvedtak om tema som liggnær opptrappingsplanen. Status for oppmodings-vedtaka blir omtalt i del I av budsjettproposisjo-nen. Nedanfor følgjer ei oversikt over status for til-taka i opptrappingsplanen:

Omsynet til dei som blir utsette for vald ogovergrep, er viktig i heile straffesakskjeda. Regje-ringa etablerte i 2017 støttesenter for kriminali-tetsutsette i alle dei 12 politidistrikta. Sentera skalstyrke stillinga til dei fornærma gjennom straf-fesakskjeda og bidra til at valdsoffer og deirapårørande blir tekne hand om. Støttesentera forkriminalitetsutsette skal evaluerast i 2021.

Det er gjennomført ei evaluering av besøksfor-bodet og kontaktforbod med elektronisk kontroll(omvend valdsalarm). Det vil òg bli gjennomførtei utgreiing av spørsmålet om å utvide ordningamed omvend valdsalarm til òg å gjelde straffepro-sessuelt besøksforbod.

Politidirektoratet har etablert retningslinjerfor politiets bruk av kode 6 (strengt fortrulegadresse) og samarbeid med andre tenester i sliketilfelle. Bruken av vernetiltaket kode 6 skal evalu-erast.

Det er nemnt opp eit offentleg utval som skalgreie ut spørsmål knytte til partnardrap. Utvaletskal sjå på forhold som kan ha innverknad på føre-bygging av slike drap.

I 2016 vart det utarbeidd felles retningslinjerfor drifta av Statens barnehus. Retningslinjeneskal reviderast. Det er sett av midlar til evalueringav Statens barnehus i 2020.

I 2014 vart det starta opp eit forskingsprogramom vald i nære relasjonar, som blir gjennomført avNOVA/OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenterom vald og traumatisk stress (NKVTS). Program-met blir vidareført for perioden 2019–2024.

Undersøkinga EU Kids Online 2018 gir kunn-skap om korleis norske barn bruker internett,blant anna når det gjeld risiko og tryggleik forbarn på nettet. I perioden 2019–2021 er det gittytterlegare midlar til å leggje til rette for tverrfag-leg forsking om behov på praksisfeltet, til kompa-rative analysar internasjonalt, og til å vidareutviklenasjonalt FoU-nettverk. I tilknyting til valdspro-grammet har NOVA fått midlar til forsking påinternettrelaterte seksuelle overgrep mot barn.

Regjeringa oppmodar kommunane om å utar-beide kommunale handlingsplanar mot vald inære relasjonar. NKVTS har kartlagt korleis kom-munane bruker handlingsplanane, korleis deiimplementerer planane i den daglege verksemda,og kva dei treng for å utvikle gode planar. Resul-tata frå arbeidet til NKVTS blir følgde opp i samar-beid mellom dei aktuelle departementa.

Prosjekt November i Oslo politidistrikt bidrartil meir tilgjengelege tenester og betre oppfølgingav og tryggleik for dei som er utsette for vald inære relasjonar. Arbeidet er vidareført og utvida i2020. Bakgrunnen for utvidinga er samanhengenmellom ungdomskriminalitet og dårlege opp-vekstvilkår med vald og overgrep i familien. Eievaluering frå prosjektet vart ferdigstilt våren2019.


7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast

Det blir foreslått å endre namn på kap. 440 Politi-direktoratet- politi- og lensmannsetaten til kap. 440Politiet. Tilsvarande endring blir foreslått på kap.3440, frå kap. 3440 Politidirektoratet- politi- og lens-mannsetaten til kap. 3440 Politiet.

Det blir foreslått å endre namn på kap. 440,post 25 Retur av asylsøkere med avslag og andreutlendinger utan lovlig opphold til kap. 440, post 25Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur ipolitiets utlendingsforvaltning. Vidare blir det fore-slått å fjerne stikkordet overslagsbevilgning.

Kap. 474 Konfliktråd blir foreslått flyttet fråprogramkategori 06.70 til programkategori 06.30nytt kap. 433 Konfliktråd slik at straffegjennomfø-ring omtales i same programkategori 06.30. Namnpå programkategori 06.30 blir foreslått endra fråKriminalomsorg til Straffegjennomføring og kon-

fliktråd. Tilsvarande blir namnet på programkate-gori 06.70 foreslått endra frå Fri rettshjelp, erstat-ninger, konfliktråd til Statens sivilrettsforvaltning,rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

Justis- og beredskapsdepartementet overtar i2021 forvaltninga av Jan Mayen. Det blir i trådmed dette foreslått å opprette kap. 481 Jan Mayen,post 01 Driftsutgifter og kap. 3481 Jan Mayen, post01 Inntekter i statsbudsjettet for 2021.

Det blir foreslått å endre stikkord frå overslags-bevilgning til kan overførast under kap. 490, post72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistertretur og reintegrering i hjemlandet. Løyvinga påposten dekker utgifter til retur til heimlandet forpersonar med endeleg avslag på søknad om vernog andre personar med ulovleg opphald i Noreg.Forslaga er i tråd med tabellen under:

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49

(i 1 000 kr)

Kap. Post BetegnelseOverført til

2020Forslag

2021

400 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting 8 935 38 521

410 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler 1 706 2 724

430 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv. 12 013 86 200

433 60 Tilskudd til kommuner 13 611

440 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag 1 849 9 689

451 22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett 7 966 500 137

475 21 Spesielle driftsutgifter 15 062 8 035

490 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling 1 755 4 756

490 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet 51 205

490 74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv. 55 400

490 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet 35 047


Justis- og beredskapsdepartementet

t i l r å r :

I Prop. 1 S (2020–2021) om statsbudsjettet for år 2021 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i etframlagt forslag.


ForslagUnder Justis- og beredskapsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2020–2021)

statsbudsjettet for budsjettåret 2021 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 61, 400–491, 3400–3490

I

Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner

Administrasjon

400 Justis- og beredskapsdepartementet

01 Driftsutgifter 479 519 000

23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhen-ting, kan overføres 38 521 000

50 Norges forskningsråd 55 469 000

70 Overføringer til private 12 651 000

71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 15 365 000 601 525 000

Sum Administrasjon 601 525 000

Rettsvesen

61 Høyesterett

01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 410, post 01 121 027 000 121 027 000

410 Domstolene

01 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 61, post 01 2 760 973 000

21 Spesielle driftsutgifter 86 393 000

22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 2 724 000 2 850 090 000

414 Forliksråd og andre domsutgifter



Sum Rettsvesen 3 257 753 000


430 Kriminalomsorgen

01 Driftsutgifter 4 872 334 000


21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430, post 01 96 384 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 37 808 000

60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 86 200 000

70 Tilskudd 33 934 000 5 126 660 000

432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

01 Driftsutgifter 179 195 000 179 195 000

433 Konfliktråd


60 Tilskudd til kommuner, kan overføres 13 611 000

70 Tilskudd 22 622 000 174 316 000

Sum Straffegjennomføring og konfliktråd 5 480 171 000


440 Politiet


22 Søk etter omkomne på havet, i inn-sjøer og vassdrag, kan overføres 9 689 000

23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 33 239 000

25 Variable utgifter ved ankomst, mottak og retur i politiets utlendingsforvaltning 130 255 000


48 Tildeling fra EUs indre sikkerhets-fond (ISF), kan overføres 48 894 000

70 Tilskudd 66 156 000

71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 7 215 000

73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 315 729 000 20 361 304 000

442 Politihøgskolen

01 Driftsutgifter 631 994 000 631 994 000

444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

01 Driftsutgifter 967 936 000 967 936 000

445 Den høyere påtalemyndighet



01 Driftsutgifter 300 999 000 300 999 000

446 Den militære påtalemyndighet

01 Driftsutgifter 9 079 000 9 079 000

448 Grensekommissæren

01 Driftsutgifter 5 762 000 5 762 000

Sum Politi og påtalemyndighet 22 277 074 000

Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap



22 Spesielle driftsutgifter – Nødnett, kan overføres 500 137 000


70 Overføringer til private 6 898 000 1 570 000 000

452 Sentral krisehåndtering

01 Driftsutgifter 26 927 000 26 927 000

453 Sivil klareringsmyndighet

01 Driftsutgifter 47 123 000 47 123 000

454 Redningshelikoptertjenesten


45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 977 470 000 2 659 395 000

455 Redningstjenesten




71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 58 637 000

72 Tilskudd til nød- og sikkerhets-tjenester 121 106 000

73 Tilskudd til Redningsselskapet 124 798 000 453 996 000

457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet





Sum Redningstjenesten, samfunns-sikkerhet og beredskap 5 121 209 000

Andre virksomheter

460 Spesialenheten for politisaker

01 Driftsutgifter 54 297 000 54 297 000

466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

01 Driftsutgifter 1 224 855 000 1 224 855 000

467 Norsk Lovtidend

01 Driftsutgifter 4 492 000 4 492 000

468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

01 Driftsutgifter 17 500 000 17 500 000

469 Vergemålsordningen



Sum Andre virksomheter 1 676 110 000

Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m.

470 Fri rettshjelp


72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 59 810 000 668 312 000

471 Statens erstatningsansvar og Stor-tingets rettferdsvederlagsordning

71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 116 762 000

72 Erstatning i anledning av straffe-forfølging, overslagsbevilgning 65 428 000

73 Stortingets rettferdsvederlags-ordning 23 704 000 205 894 000

473 Statens sivilrettsforvaltning


70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 324 562 000 403 512 000

475 Bobehandling


21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 8 035 000 157 888 000

Sum Statens sivilrettsforvaltning, rettshjelp, erstatningsordninger m.m. 1 435 606 000




480 Svalbardbudsjettet

50 Tilskudd 377 978 000 377 978 000

481 Samfunnet Jan Mayen

01 Driftsutgifter 56 108 000 56 108 000

Sum Svalbardbudsjettet m.m. 434 086 000


490 Utlendingsdirektoratet


21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 581 433 000

22 Spesielle driftsutgifter, tolk og over-settelse 13 867 000

23 Spesielle driftsutgifter, kunnskaps-utvikling , kan overføres 4 756 000


60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 149 329 000

70 Stønader til beboere i asylmottak 50 800 000

71 Tilskudd til aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 8 480 000

72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, kan overføres 51 205 000

73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 18 448 000

74 Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres 55 400 000

75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 35 047 000 2 085 365 000

491 Utlendingsnemnda

01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 277 709 000

21 Spesielle driftsutgifter, nemnd-behandling, kan nyttes under post 1 15 894 000 293 603 000

Sum Beskyttelse og innvandring 2 378 968 000

Sum departementets utgifter 42 662 502 000



Inntekter:


Departementets inntekter

3400 Justis- og beredskapsdepartementet


02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 027 000 6 809 000

3410 Domstolene

01 Rettsgebyr 330 251 000

02 Saks- og gebyrinntekter jord-skiftedomstolene 25 045 000

03 Diverse refusjoner 1 961 000

04 Vernesaker jordskiftedomstolene 2 440 000 359 697 000

3430 Kriminalomsorgen

02 Arbeidsdriftens inntekter 96 268 000

03 Andre inntekter 21 713 000

04 Tilskudd 2 520 000 120 501 000

3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

03 Andre inntekter 1 117 000 1 117 000

3433 Konfliktråd

02 Refusjoner 746 000 746 000

3440 Politiet

01 Gebyr – pass og våpen 630 950 000

02 Refusjoner mv. 278 210 000

03 Salgsinntekter 79 301 000

04 Gebyr – vaktselskap 4 354 000

06 Gebyr – utlendingssaker 285 178 000

07 Gebyr – sivile gjøremål 1 076 406 000

08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 65 000 000 2 419 399 000

3442 Politihøgskolen


03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 19 513 000 37 062 000

3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

02 Refusjoner 18 204 000 18 204 000

3445 Den høyere påtalemyndighet

02 Refusjoner 2 142 000 2 142 000


3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

01 Gebyr 127 658 000

02 Refusjoner driftsutgifter Nødnett 34 074 000


04 Refusjoner større utstyrsanskaffel-ser og vedlikehold Nødnett 75 118 000

05 Abonnementsinntekter og refusjoner Nødnett 470 012 000

06 Refusjoner 7 026 000 742 094 000

3454 Redningshelikoptertjenesten

01 Refusjoner 28 358 000 28 358 000

3457 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

01 Inntekter 29 723 000 29 723 000

3469 Vergemålsordningen

01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 4 411 000 4 411 000

3470 Fri rettshjelp

01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 4 326 000

02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 396 000 9 722 000

3473 Statens sivilrettsforvaltning

01 Diverse inntekter 5 000 5 000

3481 Samfunnet Jan Mayen

01 Refusjoner og andre inntekter 6 502 000 6 502 000

3490 Utlendingsdirektoratet

01 Assistert retur fra Norge for asyl-søkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 1 170 000

03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 49 927 000

04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 264 914 000

05 Refusjonsinntekter 4 623 000



Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan:1.

06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 22 624 000

07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 13 212 000

08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 26 783 000 383 253 000

Sum Departementets inntekter 4 169 745 000

Sum departementets inntekter 4 169 745 000


overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

kap. 61 post 01 kap. 3061 post 03


kap. 410 post 01 kap. 3410 postene 02 og 03


kap. 430 post 01 kap. 3430 postene 03 og 04




kap. 440 post 01 kap. 3440 postene 02, 03 og 04

kap. 442 post 01 kap. 3442 post 02 og 03


kap. 451 post 01 kap. 3451 post 02, 03 og 06






Merinntekt som gir grunnlag for overskri-delse, skal også dekke merverdiavgift knyttettil overskridelsen, og berører derfor også kap.1633, post 01 for de statlige forvaltningsorga-nene som inngår i nettoordningen for merver-diavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntek-ter tas med i beregningen av overføring avubrukt bevilgning til neste år.

2. Overskride bevilgningen under kap. 451Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-skap, post 01 Driftsutgifter med inntil 75 pst.av inntekter ved salg av sivilforsvarsanlegg ogfast eiendom. Inntekter inntektsføres underkap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhetog beredskap, post 40 Salg av eiendom.

III

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan overskride bevilgningenunder kap. 451 Direktoratet for samfunnssikker-het og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgiftermed inntil 34 mill. kroner dersom det oppstår ensituasjon med ekstraordinær stor skogbrannfareog/eller mange skogbranner, og det i den forbin-delse er nødvendig med innsats for slokking ogberedskap utover det som må påregnes i et nor-malår. Fullmakten gjelder uten opphold og førKongen kan gi slikt samtykke.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2021 kan bestille varer utover den gittebevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgendebeløp:

V

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan:1. gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger

på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistertretur og reintegrering i hjemlandet, kan over-

føres, men slik at samlet ramme for nye tilsagnog gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill.kroner.

2. gi tilsagn som pådrar staten forpliktelserutover budsjettåret for å gjennomføre forsøkmed velferdsobligasjoner innenfor en samletramme på inntil 10 mill. kroner inkludert tidli-gere gitte tilsagn under kap. 430 Kriminalom-sorgen, post 70 Tilskudd.






overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme

440 Politiet

01 Driftsutgifter 150,0 mill. kroner


VI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 under kap. 430 Kriminalomsor-gen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike-

hold, kan overføres, kan pådra staten forpliktelserutover budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr tilrehabiliteringsprosjektet ved Ila fengsel og forva-ringsanstalt. Samlede forpliktelser og utbetalingerkan ikke overskride kostnadsrammen for bruker-utstyr på 40 mill. kroner.

Andre fullmakter

VII

Videreføring av bobehandling

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan bestemme at det underordningen med utgifter til fortsatt bobehandlingpådras forpliktelser utover gitt bevilgning underkap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsut-gifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner,men slik at totalrammen for nye tilsagn og gam-melt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner.

VIII

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan:1. trekke politiets direkte utgifter til oppbeva-

ring, tilsyn og salg av beslag fra salgsinntek-ten, før det overskytende inntektsføres underkap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse.

2. trekke salgsomkostninger ved salg av fasteeiendommer fra salgsinntekter før det over-skytende inntektsføres under kap. 3451 Direk-toratet for samfunnssikkerhet og beredskap,post 40 Salg av eiendom.

3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473Statens sivilrettsforvaltning, post 01 Driftsut-gifter, inntektene ved avholdelse av kurs ogkonferanser i regi av Konkursrådet, samt inn-tekter fra rådets øvrige virksomhet.

4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter,kan overføres, tilbakebetalte inntekter underordningen med utgifter til bobehandling.

IX

Stortingets rettferdsvederlagsordning

Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får i 2021fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskas-

sen med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søk-nad, men slik at grensen er 500 000 kroner forHIV-ofre og 300 000 kroner for tidligere barn ibarnehjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler.Søknader der utvalget anbefaler å innvilge erstat-ning som er høyere enn nevnte beløp, fremmesfor Stortinget til avgjørelse. Det samme gjeldersøknader som etter utvalgets vurdering reiserspørsmål av særlig prinsipiell art.

X

Avhending av sivilforsvarsanlegg

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan overdra sivilforsvarsan-legg til en verdi av inntil 500 000 kroner vederlags-fritt eller til underpris når særlige grunner fore-ligger.

XI

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsde-partementet i 2021 kan inngå avtaler med varighetutover 2021 om midlertidig drift av innkvarteringfor utlendinger som søker beskyttelse i Norge.Dersom behovet for innkvartering av asylsøkereog flyktninger blir større enn forutsatt i statsbud-sjettet for 2021 eller det oppstår behov for å gjen-nomføre tiltak for forsvarlig innkvartering utoverdet som der er lagt til grunn, samtykker Stortin-get i at Justis- og beredskapsdepartementet kanøke innkvarteringskapasiteten eller iverksettenødvendige tiltak, selv om dette medfører etbevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlen-dingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter,asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommunerfor asylmottak eller post 70 Stønader til beboere iasylmottak. Summen av overskridelser på postenekan ikke overstige 900 mill. kroner i 2021, og for-


pliktelsene utover 2021 skal ikke overstige ensamlet ramme på 1 mrd. kroner. XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Domstolsadministra-sjonen i 2021 kan postere sideutgifter som forskut-teres i henhold til rettsgebyrloven, mot mellom-værendet med statskassen.

Andre vedtak

XIII

Oppheving av anmodningsvedtak

Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 oppheves.

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: 07 Media AS – 10/2020

07 MEDIA – 2041 0379

MIL

JØ

MERKET TRYKKERI

prop. 1 s (2020–2021) · prop. 1 s (2020–2021) proposisjon til stortinget (forslag til...

Documents