Uttrykket "allmenningens tragedie"

I dag er det lite som motiverer enkeltmennesket til å gripe fatt i sitt eget forbruk av ressurser. For det betyr jo så lite i den store sammenhengen. Når et fellesgode er gratis tilgjengelig for alle, ender det med å bli overbelastet fordi ingen enkeltaktør har tilstrekkelig incitament til å begrense eget forbruk av ressursen.

Primærnæring som direkte utnytter naturen og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene. Sekundærnæring er at de som bearbeider råvarer og produsere ferdigvarer. Håndverk og industri, også bergverksdrift, olje- og gassvirksomhet, og kraft- og vannforsyning er mest vanlig i denne sektoren. Tertiærnæring er tjenester som er produsert f.eks handels- og forretningsvirksomhet.

Næringsstrukturen i Norge har endret seg fra 1900 til våre dager ved at moderne kommunikasjonsmiddel har blitt en viktig del av folks hverdag, både i fritiden og arbeidet. De fleste bransjer legger mye arbeid i produktutvikling, de skaper nye produkter og behov. Råvarer er noe som har utviklet seg enormt.

Det man mener med kvartærnæringer er ''nye'' næringer som omfatter teknologiutvikling, forskning, informasjonsbehandling og medievirksomhet.

Kjennetegn på industrisamfunn:spesialisering og arbeidsdelingutvinne råvarerframstille råvarerbearbeider demtransportere dem

Sektorene det er vanlig å dele næringslivet inn i er:

Jordbruket S 128

Kartet viser jordbruksområder, utbredelse av skog og andre arealtyper i Norge.

Sektordiagrammet viser den prosentvise fordelingen av landarealet i Norge

https://sites.google.com/site/hyggeneplem

ost/hyggen-gaard

Gården ligger i sydhelling ned mot Drammensfjorden og har de beste forutsetninger for å dyrke frukt og bær.

Idag er det 6. generasjon som har overtatt og driver gården videre innen fruktproduksjon

Gården har ca. 10.000 frukttrær fordelt på 7 eplesorter

Hyggen er en liten fjordbygd Hyggen er en liten fjordbygd i Røyken kommune.i Røyken kommune. 

Hyggen gård i

Røyken kommune

Jorda En betinget fornybar ressursCa 3% av Norges areal er dyrket markDe beste jordbruksområdene er

rundt Oslofjorden og Trondheimsfjorden.

Marin leire – god dyrkningsjord

Klimaet er et hinder for jordbruk i stor skala i store deler av landet

Jorda

Før: Tradisjonelle kombinasjonsbruk: Både jordbruk og fiske skapte inntekter til

gårdenNå: Moderne kombinasjonsbruk: Lønnet arbeid kombineres med jordbruksarbeid.

Hvor stor del av befolkningen livnærer seg av jorda?

1900:Ca 50 % av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 1950: Ca 25% av yrkesbefolkningen sysselsatt i

landbruk 2005: 3% av yrkesbefolkningen sysselsatt i landbruk

Trenger vi landbruket?

Bare 3% av yrkesbefolkningen er sysselsatt i landbruk

Jordbruket har stor betydning for matforsyningen i Norge

Statlig landbruksstøtte: Bevare bosettingsmønsteretVariert jordbrukslandskap

Færre gårder, større gårder

Siden 1950 er halvparten av gårdene lagt ned.Jorda er fortsatt i bruk: gårdene er større. Produktiviteten har økt:

Bl.a større kornavlinger

Bærekraftig ressursuttak og ressursbruk

Uttak og bruk av naturressurser fører ofte til uheldige konsekvenser

Bærekraftig ressursuttak tar hensyn til naturens bæreevne

Bærekraftig ressursbruk, som for eksempel fører til utslipp, kan påvirke naturen

Innlevering Ressursbruk, miljø og bærekraftig utvikling

I denne oppgaven skal du arbeide med spørsmål omkring ressursforvaltning og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Mål: Belyse tema som læreplanen i geografi tar opp dvs. kompetansemål Ressursar og næringsvirksomhet

Oppgave: Ressurskonflikter:

a. Du må diskutere hva som ligger i begrepet bærekraftig ressursutnytting og konkretisere med eksempler. Du skal fortelle hva ligger i uttrykket ressurskonflikter.

b. Du må forklare følgende begreper:- Begrenset ressurs- Allmenningens tragedie- Overutnyttelse

Oppgave: Ressurskonflikter:

c. Drøfte ett ressurskonflikt:- Forklar hva denne ressurskonflikt gå ut på- Drøfte samfunnsproblemene rundt ressurskonflikten- Finnes det løsninger på konflikten? Utdype.Når gårdene legges ned og Norske bønder sliterRessurser, næringsliv og bosetning i Norge

Noen viktige grunner til å opprettholde jordbruksnæringen i Norge er skaffe mat til befolkningen, og bevare bosetningene i bygdene, at folk får ha sin arbeidsplass i bygdene.

Faktorer som danner naturgrunnlaget for jordbruket er jordsmonn, de klimatiske vekstbetingelsene, dybde og fruktbarhet, terreng. Andre forhold som har betydning for hva den enkelte bonden produserer er f.eks økonimske overføringer.

Noen typiske trekk ved jordbruket på Jæren er husdyrhold, melkeproduksjon og grønnsak- og potetdyrking. Typiske trekk på Trøndelag og Østlandet er det dyrking av korn, grønnsaker og fruktdyrking. I dal og fjellbygdene er det trekk som kjøtt og melkeproduksjon det går mest av. Det er også en del fruktdyrking.

Noen karakteristiske kjennetegn på det moderne jordbruket vi har i Norge er rasjonell drift, mekanisering, bruk av mer maskiner. Stor innsats på kunstgjødsel, kraftfór og innsats av kapitalvarer. Mange driver og med servicenæring til byfolka.

essurser, næringsliv og bosetning i Norge

Repetisjonsoppgaver side 136

13) Treslaget som er det viktigste i Norge, er gran. Grana har størst utbredelse på Østlandet og i Trøndelag.

14) I følge diagrammet på side 135 i læreboka er det Hedmark som er det fylket i Norge som har mest skog, både når det gjelder løv-, gran- og furuskog.

15) Furua er svært viktig på Vestlandet, her utgjør den 40% av skogarealet. På Vestlandet finnes det ikke grantrær, med mindre de har blitt plantet der. Vest for Langfjellet er det imidlertid så fuktig og mildt klima, at de grantrærne som er plantet der trives godt. Når det gjelder Nord-Norge, er bjørk det viktigste treslaget i alle de tre fylkene. Noen steder, som lengst nord på Finnmarkskysten, finner man skogløst landskap.

16) Kroppsarbeid i skogbruket har i moderne tid blitt erstattet av hogstmaskiner, og dermed har antall sysselsatte i skogbruket gått kraftig ned. I løpet av de siste 80 årene, har skogen målt i volum omtrent fordoblet seg. Dette skyldes blant annet skogplanting og gjødsling. Ca. halvparten av den årlige tilveksten blir hogd og solgt, på grunn av de lave tømmerprisene. Skogsarbeid og teknologi http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/881099

17) Det er en del uenigheter om det moderne skogbruket, fordi noen mener at skogen bør være en naturopplevelse med stillhet, fred og ro, og at maskiner ødelegger dette, mens skogeiere skal leve av denne næringen, og for dem er de moderne maskinene nødvendige. På den ene siden står biologer, naturvern og mennesker som er opptatte av friluftsliv, og på den andre siden står de som har sine økonomiske interesser i skogbruket. Om å frede gammel skog http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/699264

Ressurser, næringsliv og bosetning i Norge

Platen vi kaster:

Repetisjonsoppgaver s. 14118) Sammenliknet med andre land i verden, har Norge en svært lang kystlinje. Det finnes naturlige havner i landet vårt, som i lang tid har blitt tatt i brukt av mennesker som slo seg ned, og hadde båter som kunne ligge beskyttet, men samtidig nær fiskefeltene. Det er spesielt den geografiske beliggenheten med havområder som omringer store deler av Norge, som er grunnen til at landet vårt er en så viktig fiskerinasjon som det er i dag.

19) Det er mange ulike fiskeslag i norske havområder, og det er torsk, sei, makrell, sild og lodde som er de viktigste.

20) En grunn til at det er så mye fisk langs Norskekysten, er blant annet de grunne partiene nært kystlinjen, fiskefeltene, hvor fisk gyter svært godt. En annen grunn til at det er en så stor mengde fisk langs kysten, er at fiskekvotene ble innført. Uten disse ville trolig noen av fiskebestandene være utrydningstruet.

21) Fangstkvoter for fiskeriene i Norge ble innført fordi ellers ville det vært fare for at fiskeriene fisket opp for mye, noe som ville ha vært godt mulig på grunn av utviklingen av ny teknologi, utstyr og båter. Altså ble fangstkvotene innført for å forhindre utryddingen av fiskebestandene. Dermed ble et fritt fiske historie.

22) Utenfor hver kyststat ble det på 70-tallet innført økonomiske soner. Dette var soner på 200 nautiske mil i havområder utenfor statene. Dette betydde at hver enkelt kyststat fikk myndigheten over fiskeressursene i sin egen økonomiske sone.

23) Havbruksnæringen er en næring som er basert på oppdrett av fisk, som i løpet av de siste tiårene har gitt stor betydning i Norge, i form av sysselsetting og eksport. Oppdrettsfisken blir for det meste eksportert til EU-landene, i tillegg til Japan og Russland. Hittil har det blitt drevet oppdrett av arter som torsk, blåskjell, østers, kveite, piggvar, hummer og ishavsrøye, men det er først og fremst satset på oppdrett av laks og ørret.