LÆRINGSSTRATEGIER

I lys av tilpasset opplæring

Læringsstrategiene gir

• Livslang læring

• Mye av ansvaret legges over på eleven etter grundig opplæring

• Fordi det gir– effektive lesere

støtte til utvelgelse av informasjonstøtte til organisering av informasjonoverføring av informasjon til langtidsminnet

©Johne Eide

Oppgaven

Hva læringsstrategier

er

Hvordan en underviser i

læringsstrategier

Få kollegaer til å bruke

læringsstrategier

Kunnskap om strategiene

Overbevisning om at det har noe for seg

Øving i å bruke strategiene.

Påminning!Læreplanene!

Teori

Funn i forsking på praksis

• Flinke studenter arbeider metakognitivt.

Sternberg (1986). • Studenter som er bevisst egen læring, har større

framgang enn studenter som ikke er det.Kasper (1997)

• Studenter som er metakognitive, er fleksible og tilpasningsdyktige i forhold til ulike typer læring.

Flavell (2002)

• Svakere studenter og studenter med lære- eller lesevansker trenger mer hjelp enn andre til å øve opp bevissthet om læring.

Høien og Lundberg (1997)

Internasjonalt

• Amerikansk og engelsk forskning

• OECD (PISA og PIRLS)

• Begrunnet i læreplaner i Kunnskapsløftet– Engelsk, tysk, fransk, spansk, norsk

Engelsk

Hovedområdet Språklæring dreier seg om å gjøre elevene i stand til å definere egne læringsbehov, formulere mål, velge læringsstrategier, bruke hjelpemidler og vurdere måloppnåelse. Gode språklæringsstrategier er en forutsetning for livslang læring av språk og utvikling av flerspråklighet.

Kompetansemål i FR2programfag

SpråklæringMål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere og drøfte erfaringer med egen språklæring• definere læringsbehov, formulere mål og vurdere arbeidsprosess og

produkt• velge egnede arbeidsmåter for sine konkrete mål i språklæringen og

ta dem i bruk på en selvstendig måte• anvende kunnskaper om ord, setningsoppbygging, tekstbinding og

bruken av språket til å forbedre eget språk• bruke kunnskap om språkets struktur systematisk til å forbedre eget

språk• vurdere og bruke hensiktsmessige lese-, lytte-, tale- og

skrivestrategier

Begrepet læringsstrategiar

Læreplan i norsk

• …til å utvikle elevens lese- og skrivestrategier…. lagt vekt på elevens forståelse av sin egen utvikling som leser og skriver.

• Å begrunne egne valg av litteratur og lesing med utgangspunkt i kunnskaper om lesestrategier

Kompetansemål etter 10. trinn læreplan norsk

• Å beskrive og vurdere egne lese- og skrivestrategier

Kompetansemål etter Vg2 og Vg3 studieførebuande program læreplan norsk

Læreplanar

OECD

• …Europarådet har anbefalt at det å lære å lære språk er en viktig kompetanse og bør synliggjøres i læreplansammenheng. Språklæring er metakompetansen i faget. For å lære et nytt språk, er det viktig å utvikle noen strategier…” Utdanningsdirektoratet i sluttrapporten til høyringsutkasta for framandspråk

Egne erfaringer

• Slik jeg selv arbeider og tenker• Lesestrategiprosjektet ved SVGS 98/99• Metoden egnet for teoretiske fag og flinke elever

– de mest modne elevene har mange strategier uten opplæring

Å bruke det en har- å vite hva en mangler

Dagens program altså:

• Forelesning – med bruk av læringsstrategier

• Faglag lager eksempelopplegg i sine fag

• Faglagene viser noen av oppleggene for hverandre

• Fortsettelse?

Oppgaven

Hva læringsstrategier

er

Hvordan en underviser i

læringsstrategier

Få kollegaer til å bruke

læringsstrategier

Begrense: Skille fra andre retninger

(Trekolonne)Utvide

Teori og forskning på

praksis

©Johne Eide

Begrepspresisering

• Mange intelligenser (Gardner)

• Læringsstiler (Dunn & Dunn)

• Læringsstrategier – et helt miljø av læringsspsykologer og pedagoger

Begrep Forklaring Eksempel

Læringsstiler Hva som påvirker den enkelte når han/hun skal konsentrere, absorbere, organisere og lære nytt og vanskelig stoff.

Miljømessige (lyd,lys), følelsesmessige (motivasjon),

fysiologiske (mat), sosiologiske (gruppe/individuelt) og

psykologiske faktorer (reflekterende/impulsiv)

Læringsstrategier Individet sin kunnskap om og kontroll av egen læring

Mange intelligenser

Ulike individer har forskjellige måter å lære på.

Flere elever få økt sitt læringsutbytte dersom tilretteleggingen av læringssituasjonene og undervisningen systematisk tar i bruk elementer fra flere intelligenser.

Språklig/lingvistisk intelligens

Logisk/matematisk intelligens

Romlig/visuell intelligens

Kroppslig/kinestetisk intelligens

Musikalsk intelligens

Interpersonell intelligens

Intrapersonell intelligens

Naturalistisk intelligens

Læringsstrategier: Tilpassa opplæring

ved at eleven må tilpasse læringa til seg sjøl.

I Norge

I Norge

Fra: Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære.

Mest skjema og teknikker

Til: OECD - PISA – Kunnskapsløftet

Helhetlig tenkning rundt læring basert på kognitiv psykologi

Teori

Kognitiv psykologi

• Piaget• John H. Flavell:

Metakognisjon (1971)– metamemory,

metaconciousness & metacognition

• Utvikling av kunnskap i 1970 – 1990-åra– Flower & Hayes, Kellogg

Baddeley– I Norge: Robert Lillestølen,

Astrid Roe (PISA).

De gode leserne

• Kan utnytte bakgrunnskunnskap

• Er aktive og metakognitive

• Bearbeider og organiserer stoffet– Skriver i tilknytning til lesing– Snakker om hva de leser

• Leser på eget initiativ

I motsetning til leserne som

• Går rett på lesinga uten å hente fram bakgrunnskunnskap

• Leser passivt

• Ikke skriver

• Ikke snakker om hva de leser

Begrepet læringsstrategiar

Læringsstrategier?Metakognisjon?

Et eksempel

Begrepet læringsstrategiar

– For eksempel:– Å innse at en ikke

forstår– Å skjerpe

konsentrasjonen– Å bevisst bruke minner – Å forstå at en trenger

hjelp

Begrepet læringsstrategiar

Læringsstrategier

• Strategi: En bevisst handlingsplan for å utføre en aktivitet eller å nå et mål

• Metakognitiv tenking (tenking om tenking)– Ei tenking hvor en reflekterer over og

kontrollerer egen kognitiv aktivitet– Tilsiktet, planlagt, forsettelig, målrettet og

framtidorientert mental atferd– Gjør en svært fleksibel og tilpasningsdyktig

Begrepet læringsstrategiar

Strategier Oppgave

Personlige egenskaper

Metakognitiv kunnskap og

kontroll

Begrepet læringsstrategiar

Oppgavesida

• Kunnskap om og kontroll av – den kunnskap en har i forhold til en gitt

oppgave og – de krav selve oppgaven stiller

Begrepet læringsstrategiar

Strategisida

Kunnskap om og kontroll over de strategier og hjelpemidler som blir brukte i løsningen av en bestemt oppgave,

• hva man gjør når man står fast, • hvilken vurdering en gjør av strategiene

sine,• evnen til å lære nye strategier

Flavell et al. (2002).

Begrepet læringsstrategar

Den personlige sida

• Personsida omfatter all kunnskap en har om seg selv og andre som kognitive vesen,

• all kapasitet,

• alle begrensninger og

• alle særegenheter

Flavell et al. ( 2002).

Begrepet læringsstrategar

For eksempel

Indre prosessar: Persepsjon, hukommelse og konsentrasjon.

Mellommenneskelige prosesser: Sosial persepsjon, sosiale strategier og behandling av tilbakemeldinger fra omgivelsen.

Markus & Wurf (1987)

Eksempel på strategiar

Eksempel på lesestrategier

• Førlesing– Hente fram kunnskap/ motivere seg– Finne ut hvorfor man leser– Skanning

• Underveis– Kontrollere om en forstår – hva gjør man hvis ikke?– Skille vesentlig fra uvesentlig– Hvordan lese? Tempo? Se etter hva?

• Refleksjon– Over stoffet– Over hvordan man har arbeidet– Diskusjon, skriving, reorganisering av stoffet

• Metakognisjon – å vite hva du forstår og lærer - og hvordan du arbeider for å klare det

Eksempel på strategiar

To- og trekolonneskjema

Stikkord Forklaring

Stikkord Forklaring Eksempel

Eksempel på strategiar

Tankekart

Begrepskart

EksempelEksempel

EgenskaperEgenskaperDefinisjonDefinisjon

BegrepetBegrepet

Begrepskart i bruk

Eksempel: Norge USA

Eksempel: Norge USA

Egenskaper: Frie valg

Ytringsfrihet

Egenskaper: Frie valg

Ytringsfrihet

Definisjon:Folkestyre

Styreform der folket har en avgjørende

makt

Definisjon:Folkestyre

Styreform der folket har en avgjørende

makt

Begrepet: Demokrati

Begrepet: Demokrati

Utvikling av ordforråd

• Opplæring til selvstendig arbeid med ordforråd– Bruk av tekst/ kontekst– Informasjon i ordet (pre- og suffiks)– Begrepskart– Andre medier

Styrkekart

• Styrke 1: Hovedtema, kapitteloverskrift– Styrke 2: Undertema, spørsmål,

avsnittoverskrifter• Styrke 3 Detaljer, svar, utdypinger.

Cella

• Kjerne– Reproduksjon, koder, styring

• DNA med base ATCG er en entydig oppskrift. Når den splittes, kan den kopiere seg selv. Dette gir koder for bla proteinsyntese og for cellenes utvikling.

• Membran– Styrer transport ut og inn av cellekjerne

• Passiv

• Aktiv

• Ribosom• Mitokondrier• Klorofyll

©Helge Egeland

Andre måter:

• Tidslinjer

• Grafiske framstillinger

• Venn-diagram

• Tegning

• Markering i bok

Hensikt

Å bearbeide stoffet på en hensiktsmessig og tankekrevende

måte.

Oppgaven

Hva læringsstrategier

er

Hvordan en underviser i

læringsstrategier

Få kollegaer til å bruke

læringsstrategier

Modellering Måte å tenke påI alle fag –

ikke en norsklæreroppgave

Undervisning

Hvordan undervise?

• Læreren sin refleksjon over egen læring -> Undervisning

• Modellering• Læraren skal dele tenkinga si med

elevane ved å gjere dei usynlege strategiane sine synlege

– Allan & Miller (2000) Literacy and Learning

• Arbeide med lærestoff og metode samstundes

Læringsstrategier i innlæring

• Introduksjon/presentasjon

• Modellering av lærer

• Veiledet øving/praksis

• Eleven i selvstendig arbeid

Om elevene tar i bruk de ulike strategiene er avhengig av om læreren

• Forklarer målsettingen

• Demonstrerer arbeidsmåten

• Gjentar bruken av arbeidsmåten flere ganger i ulike sammenhenger

• Bruker strategiene sammen med elevene

• Etterhvert overlater valg av strategi til elevene

• Refleksjon over egen tenkning hos barn endrer og bedrer seg med stigende alder.

• Mange er metakognitive uten opplæring.

Flavell (2002)

Men…

• Opplæring utvikler og stimulerer metakognitiv tenking.

Flavell (2002)

Referansar• Allan, K.K. & Miller, M.S. (2000) Literacy and Learning.

Strategies for Middle and Secondary School Teachers. Boston New York: Houghton Mifflin Company.

• Baddeley, A.D. & Hitch, G.J. (1974). Working memory. I G. Bower (red.) Recent advances in learning and motivation, VIII, 47 – 90. N.Y.: Academic Press

• Flavell, J.H., Miller, P.H. & Miller, S.A. (2002). Cognitive development. (4th ed.) Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall.

• Hayes, J.R. (1996) A New Framework for Understanding Cognition and Affect in Writing i Levy, C.M & Ransdell, S(eds): The Science of Writing Mahwah,NJ: Lawrence Erlbaum ass.

• Kellogg, R. T. (1994). The Psychology of Writing. New York: Oxford University Press.

• Leat, D. and Kinninment, D. (2000) Learn to Debrief. In: Issues in Teaching Geography. C. Fisher and T. Binns (Eds.) London, Routledge/Falmer.

• Markus, H. & Wurf, E, (1987).The dynamic self-concept: A Social Psychological perspektive. Annual Review of Psychology, 38, 299 – 337.

• Palincsar, A. & Brown, A. (1984) Reciprocal teaching of comprehension-fostering and comprehension-monitoring activities. Cognition and instruction, 1(2), 117 – 175.

• Santa, C. M. og Engen, L. (1996). Lære å Lære Stavanger : Stiftelsen Dysleksiforskning.