PLANBESKRIVELSE

Planens navn Detaljregulering for Hammerfest Rorbuer

Planens ID 5406-20190003

Siste revisjon 26.06.20

Vedtatt 17.09.20

Side 2 av 55

Innholdsfortegnelse

1. Bakgrunn for reguleringen .................................................................................. 4

1.1 Om forslagsstiller .................................................................................................... 4

1.2 Bakgrunn ................................................................................................................ 4

1.3 Formål .................................................................................................................... 4

1.4 Planavgrensning ...................................................................................................... 5

1.5 Planstatus ................................................................................................................ 7

1.6 Vurdering av kravet til konsekvensutredning ........................................................... 7

1.7 Relevante planer og prosjekter ............................................................................... 8

2. Beskrivelse av planområdet ................................................................................ 9

2.1 Beliggenhet ............................................................................................................ 9

2.2 Eiendomsforhold ................................................................................................... 10

2.3 Tilstand og bruk ..................................................................................................... 10

3. Planprosess og medvirkning .............................................................................. 12

3.1 Om planprosessen ................................................................................................. 12

3.2 Innspill til planarbeidet ........................................................................................... 12

4. Beskrivelse av planforslaget .............................................................................. 22

4.1 Plankart .................................................................................................................22

4.2 Planens formål ....................................................................................................... 23

4.3 Beskrivelse av konseptet ....................................................................................... 24

4.4 Beskrivelse av valgte løsninger .............................................................................. 25

4.5 Gjennomføring ...................................................................................................... 27

5. Virkninger av planforslaget ............................................................................... 28

5.1 Barn og unge/nærmiljø ......................................................................................... 28

5.2 Byggeskikk og estetikk ......................................................................................... 29

5.3 Klimatilpasning/klimaendringer ............................................................................. 31

5.4 Næringsutvikling.................................................................................................... 32

5.5 Trafikkforhold ........................................................................................................ 33

5.6 Universell utforming .............................................................................................. 35

5.7 Strandsone og grønnstruktur ................................................................................. 36

5.8 Virkninger for nærliggende bebyggelse ................................................................. 37

5.9 Meridianstøtten ..................................................................................................... 41

5.10 Biologisk mangfold ................................................................................................ 43

Side 3 av 55

5.11 Vurderinger etter naturmangfoldloven ................................................................. 44

5.12 Samlede virkninger av planforslaget ..................................................................... 46

6. Risiko- og sårbarhetsanalyse ............................................................................ 46

6.1 Metode ................................................................................................................. 46

6.2 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget ....................................................................... 47

6.3 Kartlegging av uønskede hendelser ....................................................................... 47

6.4 Vurdering av risiko ................................................................................................ 48

6.5 Analyse av aktuelle hendelser ............................................................................... 48

7. Behandling av planforslaget .............................................................................. 51

7.1 Offentlig ettersyn .................................................................................................. 51

7.2 Innspill ifm. offentlig ettersyn ................................................................................ 51

7.3 Endringer i planforslaget ........................................................................................ 54

8. Vedlegg 1 ......................................................................................................... 55

Side 4 av 55

1. Bakgrunn for reguleringen

1.1 Om forslagsstiller

Tiltakshaver: Hammerfest Rorbuer AS

Planfaglig konsulent: MWA AS

Rambøll Norge, avdeling Alta.

1.2 Bakgrunn

Hammerfest Rorbuer AS eier 2 eiendommer i Rossmollgata, 21/682 og 21/843. Eiendommen

21/682 inneholder et næringsbygg (Rossmollgata 46) og nylig godkjente rorbuer

(Rossmollgata 48a og 48b) som er under oppføring med tilhørende flytebrygge på 24 meter.

Eiendommen 21/843 er per i dag ubebygd og benyttes som vegareal.

Eiendom 21/682, markert med gult Eiendom 21/843, markert med gult

Hammerfest Rorbuer AS ønsker å utvikle eiendommene videre med utgangspunkt i rorbuene

og eksisterende næringsbygg. Hammerfest kommune har stilt krav om regulering av området

før nye tiltak kan gjennomføres.

1.3 Formål

Planen skal tilrettelegge for et maritimt reiselivsanlegg og hotell/innkvarteringsanlegg med

tilhørende parkering og nødvendig infrastruktur.

Aktuelle formål i planen vil være fritids- og turistformål og næringsbebyggelse, herunder

hotell/overnatting og bevertning. Området vil ellers bli benyttet til interne veger, parkering og

grøntområder.

Side 5 av 55

1.4 Planavgrensning

1.4.1 Opprinnelig planavgrensning

Ved oppstart av reguleringsarbeidet ble denne planavgrensningen lagt til grunn:

Planavgrensning ved oppstartsvarsel

På oppstartsmøtet ønsket kommunnen at forslagsstiller regulerer inn et fortau på sørsiden av

Rossmollgata. Fortauet ville kunne komme i konflikt med dagens parkering på forslagsstillers

eiendom og med trafostasjonen som ligger tett inntil veien. Deler av kommunens eiendom

21/2 på nordsiden av Rossmollgata ble tatt med i planområdet for å vurdere mulighet for

alternativt parkeringsareal, ev. for flytting av trafo som befinner seg på tiltakshavers eiendom.

I øst ble en smal parsell av naboeiendommen 21/789 tatt med i planområdet for å vurdere

innregulering av felles adkomst til området.

Arealet i sjø er tatt med med tanke på etablering/utvidelse av flytebrygge.

Ellers følger planavgrensningen eiendomsgrensene til forslagsstillers eiendommer.

Side 6 av 55

1.4.2 Endret planavgrensning

Kort tid etter oppstartsvarsel konkluderte kommunen med at det ikke er behov for å regulere

inn fortau på sørsiden av Rossmollgata. Det ble også avklart med Hammerfest

Energi/kommunen at det ikke er ønskelig å flytte trafoen. Deler av kommunens eiendom 21/2

på nordsiden av Rossmollgata ble derfor tatt ut av planområdet.

I januar 2020 vedtok kommunen å starte en reguleringsprosess som omfatter sjøarealet i

Rossmollbukta. Bakgrunnen for dette var flere prosesser som foregikk i samme område, noe

som var vanskelig å styre og kunne skape konflikter uten at man hadde kontroll på helheten.

Det ble nedlagt bygge- og deleforbud på det aktuelle området.

Det ble avklart med kommunen at planområdet for Hammerfest Rorbuer begrenses til arealet

på land, mens arealet i sjø inngår i kommunens fremtidige reguleringsplan for sjøareal.

Endret planavgrensning

Side 7 av 55

1.5 Planstatus

Området på land er ikke regulert per i dag.

I kommunedelplan for Hammerfest og

Rypefjord vedtatt 19.06.14 er området

avsatt til grønnstruktur.

Det ble imidlertid avklart med kommunen

at dette skyldes en kartteknisk inkurie som

oppstod ifm. utarbeidelse av KDP. Det er

kun et areal med bredde på 10 m inne på

naboeiendommen 21/844 som skal være

grønnstruktur, mens tiltakshavers

eiendommer 21/682 og 21/843 skal i KDP

være avsatt til næringsformål. Kartutsnitt fra KDP for Hammerfest og Rypefjord

Kommunen har satt i gang mindre endring av kommunedelplanen for å endre plankartet i tråd

med tiltenkt bruk, dvs. endring av planområdet fra grønnstruktur til næring. Det forutsettes at

mindre endring av KDP vedtas før denne detaljreguleringen.

På bakgrunn av dette vurderes planinitiativet til å være i tråd med overordnet plan.

I vest og i sør grenser eiendommen

21/682 til gjeldende områderegulering

for Rossmolla-Meland vedtatt

16.10.2014.

Planforslaget opphever en mindre del

av områdereguleringen for Rossmolla-

Meland på 2 områder:

1) langs tomtegrensen til Hammerfest

Båtforening

2) i sjø, utfylling ifm. etablering av

rorbuene

Kartutsnitt som viser områderegulering for Rossmolla-Meland

1.6 Vurdering av kravet til konsekvensutredning

Forslagsstiller har vurdert kravet om konsekvensutredning som følger:

Oppføring av rorbuene (Rossmollgata 48a og 48b) og flytebryggen er allerede godkjent iht.

gjeldende plaverk. Planforslaget gjelder først og fremst utvikling av eksisterende bygg,

Rossmollgata 46.

Side 8 av 55

Planen omfattes ikke av KU forskriftens § 6.Planer og tiltak som alltid skal

konsekvensutredes og ha planprogram eller melding.

Det er lite sannsynlig at planen omfattes av § 8 (vedlegg II), da tiltakene inenfor planområdet

er relativt små. Uavhengig av dette vurderes det at planen ikke vil komme i konflikt med

vurderingskriteriene i KU forskriftens §9.

Det konkluderes med at planen ikke omfattes av forskriften om konsekvensutredning.

Kommunen har kommet til samme konklusjon. Kommunens vurdering av KU plikt følger

vedlagt (vedlegg 1 til denne planbeskrivelsen). Kommunens KU vurdering ifm. planoppstart

ble utarbeidet iht. eldre KU forskrift, og ble derfor senere oppdatert etter gjeldende forskrift.

1.7 Relevante planer og prosjekter

Det pågår regulering av Nye Hammerfest sykehus i nærområdet som blant annet forutsetter

utfylling i Rossmollbukta ifb. vegutbedring.

Hammerfest båtforening som holder til på naboeneidommen 21/789 har også planer om tiltak

i sjø.

Kommunen ønsker å se alle tiltakene i Rossmollbukta i sammenheng for å unngå konflikter

og uheldige løsninger. Kommunen (hovedutvalget for næring, miljø og utvikling) vedtok

derfor 28.01.20 midlertidig forbud mot tiltak i Rossmollbukta med følgende avgrensning:

Planområdet for Hammerfest rorbuer inngår i bygge- og deleforbudet inntil detaljreguleringen

er vedtatt. Det er avklart med kommunen at arealet på land skal inngå i detaljregulering for

Side 9 av 55

Hammerfest rbouer, mens arealet i sjø skal inngå i kommunens reguleringsplan som er under

oppstart.

2. Beskrivelse av planområdet

2.1 Beliggenhet

Planområdet ligger i Rossmollgata (blå sirkel på bildet under), ca. 2,5 km fra Hammerfest

sentrum.

Oversiktskart

Side 10 av 55

2.2 Eiendomsforhold

Eiendomsoversikt

Eiendommene 21/682 og 21/843 eies av Hammerfest Rorbuer AS.

Eiendommen 21/789 som delvis inngår i planområdet festes av Hammerfest Båtforening hos

Hammerfest kommune.

2.3 Tilstand og bruk

Eiendommen 21/682 inneholder et næringsbygg (Rossmollgata 46) og nylig godkjente

rorbuer (Rossmollgata 48a og 48b) som er under oppføring med tilhørende flytebrygge på 24

meter. Det finnes også en nettstasjon (trafo) i nordøstenden av eiendommen, ved

Rossmollgata. Eiendommen 21/843 er per i dag ubebygd og benyttes som vegareal.

På østsiden grenser området til nedkjøringsrampe for småbåter på eiendommen 21/789 som

disponeres av Hammerfest Båtforening. På vestsiden grenser området til

friområde/båtopptrekk på naboeiendommen 21/844.

Bildene under er tatt på befaring i oktober 2019.

Side 11 av 55

Flytebryggen under oppføring Båtopptrekk/friområde på naboeiendommen 21/844

Nedkjøringsrampen på eiendommen 21/789 sett fra sjøen og fra Rossmollgata

Bygget Rossmollgata 46 sett fra sjøen og fra Rossmollgata

Planområdet har vært brukt til næringsformål i mange år. Det ble drevet rørleger-bedrift i

hovedbygningen i en årrekke som senere ble komplettert med salg av båter, fiskeutstyr, atv,

snøscootere osv. Det ble også utført service på påhengsmotorer, snøscootere, atv og lignende.

Side 12 av 55

3. Planprosess og medvirkning

3.1 Om planprosessen

Planinitiativet ble i samråd med kommunen vurdert til å være i tråd med overordnet plan. Det

var derfor ikke nødvendig med politisk behandling av planspørsmålet.

Oppstartsmøtet med kommunen ble avholdt 06.11.19.

Oppstart av planarbeidet ble varslet med annonse i Finnmark Dagblad 06.12.19.

Berørte myndigheter og naboer ble tilskrevet med brev som ble sendt ut 02.12.19.

Frist for uttalelser ble satt til 31.12.19. Fylkeskommunen og fylkesmannen bad om utsettelse

av fristen til 15.01.20.

Planinitiativet, referat fra oppstartsmøtet og kommunen og kommunens vurdering av KU plikt

ble gjort tilgjengelig på kommunens hjemmeside i varslingsperioden.

3.2 Innspill til planarbeidet

Det ble mottatt totalt 13 innspill til planarbeidet. Nedenfor følger kort oppsummering av

innspillene med kommentarer.

Hammerfest energi, datert 03.12.19

Hammerfest energi nett AS har i dag en nettstasjon med grunnflate 16 m2 innenfor

planområdet. Nettstasjonen forsyner strømabonnentene i bl. annet Rossmollgata og Mian.

Det er ønskelig at nettstasjonen gis reguleringsformålet fareområde (område for

høyspenningsanlegg). Rundt nettstasjonen bør det være en hensynssone som dekker 5 m ut fra

ytterveggene på nettstasjonen.

Det er ikke ønskelig å måtte flytte nettstasjonen på motsatt side av Rossmollgata.

Kommentar

Innspillet tas til etterretning.

Norges arktiske universitetsmuseum, datert 06.12.19.

Gjeldende sjøarealet ble befart av universitetsmuseumet i 1998 i forbindelse med

reguleringsplan for utvikling av Melkøya uten registrering av kulturminner under vann. Vi har

derfor ingen merknader til planforslaget eller eventuelle tiltak i sjø.

Vi minner tiltakshaver om at dersom en i forbindelse med tiltaket skulle kommer over

automatisk vernete kulturminner eller funn av kulturhistorisk betydning, skal arbeid stanses

og UM varsles jfr. kulturminneloven § 8, 2. ledd.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering. Sjøarealet ble tatt ut av planområdet i løpet av planprosessen.

Side 13 av 55

Avinor, datert 11.12.19

Planområdet ligger ca. 490 – 600 meter sør for landingsterskel til bane 04 (fra sørvest) ved

Hammerfest lufthavn.

Høyderestriksjonsflater/hinderflater i restriksjonsplanen for Hammerfest lufthavn

Planområdet ligger innenfor horisontalflaten som er en høyderestriksjonsflate/hinderflate i

restriksjonsplanen for Hammerfest lufthavn. Horisontalflaten ligger på kote 124,4 meter over

havet (moh), dvs. 45 meter over rullebanen. Siden terrenghøyden innenfor planområdet ligger

på kote 0 – 10 moh, vil ny bebyggelse og bruk av kran til oppføring av det ikke komme i

konflikt med horisontalflaten (hinderflate). Det legges da til grunn at kraner opererer

maksimalt 20 meter over takene på ny bebyggelse.

Det må for hvert enkelt utbyggingsformål innenfor planområdet legges inn en maksimal tillatt

byggehøyde.

Når det gjelder oppstilling og bruk av kraner, vises til følgende regelverk for rapportering,

registrering og merking av luftfartshinder:

https://luftfartstilsynet.no/aktorer/flysikkerhet/luftfartshinder-oppstilling-og-bruk-av-kraner/

Byggerestriksjoner for flynavigasjonsanlegg

BRA-krav er gitt av flynavigasjonsanlegget LOC04 og en siktanalyse viser at det ikke er fri

sikt til planområdet før en når en høyde av 68 moh. BRA-krav settes derfor til 68 moh. Vi

antar det ikke er aktuelt med slike byggehøyder innenfor planområdet og det vil derfor ikke

være nødvendig med egen bestemmelse om krav til radioteknisk vurdering og godkjenning av

ny bebyggelse.

Avinor ber om at følgende planbestemmelse tas inn i detaljreguleringsplanen:

Krav til radioteknisk vurdering av kraner

Det stilles ingen krav til radioteknisk vurdering ved bruk av mobilkran innenfor planområdet.

Ved all bruk av tårnkran til oppføring av bygg og infrastruktur der bommen overstiger kote

68 meter over havet, skal tiltakshaver sende søknad til Avinor Flysikring for radioteknisk

vurdering og godkjenning.

Med søknaden må det følge nøyaktig posisjon og størrelse på tårnkranen.

Kommunen kan ikke gi igangsettingstillatelse før det foreligger positiv radioteknisk

vurdering for bruk av tårnkran.

Radiotekniske vurdering av tårnkran bestilles og bekostes av tiltakshaver (utbygger).

Bestilling sendes til Avinor Flysikring AS på følgende e-post: post@avinor.no.

Turbulensvurderinger

Hammerfest lufthavn er allerede en utfordrende plass med tanke på turbulens.

Etablering av nye bygg/anlegg i nærområdene til rullebanen kan skape uønsket turbulens, som

vil være uheldig i forhold til flysikkerheten.

Avinor ber om at følgende planbestemmelse tas inn i detaljreguleringsplanen:

Turbulensforhold ved Hammerfest lufthavn

Bygg, massedeponi, snødeponi eller andre anlegg som vil få en høyde over rullebanen som

er større enn 1/35-del av avstanden vinkelrett til rullebanens senterlinje eller dennes

forlengelse med 2 km (basert på terskelhøyde), må forelegges Avinor for eventuell

Side 14 av 55

godkjenning. Dersom tiltaket ligger på terreng som er lavere enn rullebanen, skal tiltaket

forelegges Avinor dersom det i seg selv er høyere enn 1/35-del av avstanden vinkelrett til

rullebanens senterlinje eller dennes forlengelse. Avinor vil kostnadsfritt gjøre en forenklet

vurdering av mulige turbulenseffekter tiltaket kan ha på operasjoner med luftfartøy.

Dersom Avinor finner at det er nødvendig med en mer detaljert turbulensanalyse, må

tiltakshaver besørge og bekoste slik analyse fra anerkjent leverandør.

Dersom Avinor ikke godkjenner tiltaket, kan tiltakshaver påklage/anke beslutningen til

Luftfartstilsynet. Klagen/anken skal sendes via Avinor for kommentar.

Planområdet ligger ca. 368 meter fra forlenget senterlinje på rullebanen. Det medfører at

turbulensvurderinger vil være aktuelt for bebyggelse som er høyere enn 10,5 meter over

terreng.

Farlig eller villedende belysning

Siden planområdet ligger innenfor innflygingen til bane 04 er det vurdert med hensyn til farlig

eller villedende belysning i forbindelse med innflyging til lufthavnen fra sørvest.

Det er særlig lys som på grunn av intensitet, utforming eller farge, som kan medføre en fare

for flysikkerheten eller være villedende ved at de forhindrer eller vanskeliggjør riktig tolkning

av flyplassbelysningen. Eventuelle reklameskilt bør prosjekteres med dempere. Det er

avgjørende at belysningen rettes mest mulig ned mot bakken. Dette gjelder også for

anleggsmaskiner/lastebiler, kraner og bruk av flomlys innenfor planområdet i

anleggsperioden.

Avinor ber om at følgende planbestemmelse tas inn i detaljreguleringsplanen:

Farlig eller villedende belysning

Av hensyn til sikkerheten for lufttrafikken ved Hammerfest lufthavn skal det utarbeides en

belysningsplan for bebyggelsen og uteområdene som oversendes Avinor for vurdering og

godkjenning. Belysningsplanen må også omhandle anleggsperioden.

Flystøysoner

Planområdet er ikke berørt av gjeldende flystøysoner for Hammerfest lufthavn.

Avsluttende merknader

Dersom planbestemmelser for følgende tema ikke innarbeides i detaljreguleringsplanen, vil

Avinor senere vurdere å fremme en innsigelse til planen, jf. Plan- og bygningsloven § 5-4:

• Krav til radioteknisk vurdering av kraner

• Turbulensforhold

• Farlig eller villedende belysning

Kommentar:

Innspillet tas til etterretning i form av rekkefølgebestemmelser. Avinors forslag til

bestemmelser innenholder imidlertid mange opplysninger som ikke kan være bestemmelser.

Formuleringene er derfor tilpasset bestemmelsesformatet.

Verdensarvkoordinator for Struves meridianbue, datert 12.12.19

Det stilles spørsmål om kommunen har tatt hensyn til Meridianstøtten ved vurdering av kravet

til konsekvensutredning.

Side 15 av 55

l henhold til veiledning for Konsekvensutredninger for områder Verdenskulturarv (Heritage

Impact Assessment- HIA av 2011) har verdensarven behov for mest mulig forutsigbar

utvikling i nærområdet. Området Fuglenesodden og Rossmolla er sterkt utsatt for diverse

utviklingsprosjekter. Et verdensarvområde må sees og forstås som en helhet, der summen av

alle attributtene utgjør de enestående universelle verdiene.

Det er ikke bare i store utbyggingsprosjekter slik som nytt sykehus hvor verdensarven får

behov for en vurdering av virkningen av endret arealbruk i nærområdet, men også i andre

spørsmål fra byplanlegging til turisme. Utilsiktede konsekvenser av mange små og store

prosjekter i og ved Fuglenesodden slik Rossmolla er bør nå vurderes- og spesielt med hensyn

til de fremragende universelle verdiene.

Et turistanlegg i Rossmolla vil øke trafikk til området, med dertil økende støy og forurensing.

Faglig Råd ber derfor om at konsekvensutredning for Verdenskulturarv blir vurdert i denne

plansammenhengen og at det i det minste redegjøres for hvordan trafikken skal løses, over

brua eller via Rossmollgata, og hvor stor økning av besøkende til området som beregnes. Det

samme vil gjelde småbåttrafikken til og fra Rossmollbukta. Økt trafikk både på vegnettet og i

bukta vil øke forurensningsnivået og vil ha konsekvenser for Meridianstøtta. Ev. avbøtende

tiltak må vurderes og beskrives i konsekvensutredningen og i reguleringsplanen.

Kommentar:

Det vises til pkt. 6.9 i denne planbeskrivelsen, der virkningene av planforslaget på

Meridianstøtten er beskrevet.

Statens vegvesen, datert 13.12.19

Statens vegvesens støtter Hammerfest kommune sin vurdering av at tiltakshaver må

tilrettelegge for myke trafikanter i området. Det er viktig at det etableres gode skiller mellom

myke trafikanter og øvrig trafikk.

Den planlagte utvidelsen av området vil føre til betydelig mer aktivitet i området, og mange

som skal reise til og fra rorbuene. Det er viktig at det etableres en helhetlig løsning med

tanke på parkering og eventuell håndtering av busser og varelevering.

Kommentar:

Hammerfest kommune har etter nærmere vurdering besluttet at det ikke skal tilrettelegges for

fortau innenfor planområdet.

Varelevering forutsettes utført fra felles kjøreveg SKV. For nærmere vurderinger mht.

parkering og varelevering se pkt. 4.3.1 i denne planbeskrivelsen.

Det forutsettes ikke busstrafikk til området. For nærmere vurderinger mht. trafikkforhold

vises det til pkt. 6.5 i denne planbeskrivelsen.

Sametinget, 12.12.19

Vi kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte

området. Sametinget har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til

deraljreguleringen.

Vi minner imidlertid om det generelle aktsomhetsansvaret som bør fremgå av

reguleringsbestemmelsene.

Side 16 av 55

Kommentar:

Innspillet tas til orientering. Opplysninger om aktsomhetsplikten er tatt med i retningslinjene.

Fiskeridirektoratet, 12.12.19

Vi har ingen innvendinger mot detaljreguleringen, men ber om at tiltakshaver tar

hensyn til våre innspill om mudring, dumping og utfylling dersom dette er

relevant.

Kystnære fiskeridata

Vi har ingen registreringer i eller i nærhet til tiltaksområdet. Vi er heller ikke kjent med

andre spesielle forhold knyttet til marint biologisk mangfold i området.

Mudring og dumping, utfylling

Forurensede masser skal alltid deponeres på godkjent mottak for slike masser. Det

må utvises særlig aktsomhet ved mudring i forurensede sedimenter.

Vi legger til grunn at det ved mudringen og utfylling gjøres relevante avbøtende tiltak

for å redusere spredning av partikler. Mudring og utfylling må primært skje på høsten

og tidlig vinter. Dette fordi det er den perioden av året det marine livet i strandsonen

ligger mest i ro.

Påvirkninger fra småbåthavner

Småbåthavner medfører forurensning til grunnen og sjøbunnen, der spyling og

vedlikehold av skrog er den største kilden til forurensningen. Miljødirektoratet anbefaler at

kommunene legger inn bestemmelser i reguleringsplaner om anlegning av fast dekke

(asfalt/betong) og sedimenteringskummer der det skal spyles båter, eller hvor båter skal

pusses/skrapes.

CIENS-rapport: 2-2011 ”Helhetlig planlegging og utvikling av miljøvennlige

småbåthavner. Kunnskapsstatus” gir en rekke råd om hvordan negativ

miljøpåvirkning fra småbåthavner kan begrenses. Dette gjelder lokalisering, utforming og

drift av småbåthavner. Fiskeridirektoratet Region Nord tilrår at anbefalingene i ovennevnte

rappotr følges i den utstrekning det er relevant. Det tilrås videre at det knyttes bestemmelser

til båthavnområdet som ivaretar disse anbefalingene.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering. Sjøarealet ble tatt ut av planområdet i løpet av planprosessen.

Fiskarlaget nord, datert 19.12.19

Vi har sendt planforslaget på høring til Hammerfest Fiskarlag og det har ikke fremkommet

innvendinger mot tiltaket.

Fiskarlaget Nord kan ikke se at planforslaget, slik det foreligger, vil ha noen negative

konsekvenser for våre interesser. Vi har ingen videre merknader.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering. Sjøarealet ble tatt ut av planområdet i løpet av planprosessen.

Mattilsynet, datert 20.12.19

Side 17 av 55

Mattilsynet har vurdert denne og vi har ingen innvendinger mot planen.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering.

Hammerfest båtforening, datert 30.12.19

HBF har nedkjøringsrampe for småbåter på egen eiendom som grenser til H-fest rorbuer.

Denne må tas hensyn til i sin helhet og ikke på noen måte hindres av planen.

Planen må heller ikke være til hinder for den eksisterende farleden og manøvreringen i

området forøvrig. Eventuelle tiltak i sjøen i området må ikke komme i konflikt med HBF´s

tilsøkte tiltak som er lagt på vent i påvente av endelig avklaring av reguleringsplanen for nye

Hammerfest sykehus.

Kommentar:

Felles kjøreveg som blant annet skal betjene nedkjøringsrampen er regulert inn. Resterende

areal ned til sjøen er regulert til småbåtanlegg.

Troms og Finnmark fylkeskommune, datert 15.01.20

I gjeldende plan for området – «Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord», er området

avsatt til grønnstruktur. Det vises til kontakt med kommunen som opplyser at det oppstod en

kartteknisk inkurie ved utarbeidelse av kommunedelplanen. Hvis det oppsto en feil ved

utarbeidelse av kommunedelplankartet bør dette rettes slik at misforståelser unngås.

KU-forskrift:

Det opplyses at KU-forskriften er vurdert og at planen ikke omfattes av denne. Troms og

Finnmark fylkeskommune vil her minne om at alle forslag til planer skal ved offentlig

ettersyn ha en planbeskrivelse jfr. plan- og bygningslovens § 4-2.

Grad av utnytting:

Grad av utnytting må føres på planen eller fastsettes i reguleringsbestemmelsene. Andre

beregningsmåter enn de som er definert i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk

forskrift) kapittel 5 kan ikke benyttes.

Universell utforming:

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet

tilgjengelig for alle og forhindre diskriminering. Prinsippet om universell utforming skal ligge

til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Kommunene har som

planmyndighet ansvar for å følge opp dette.

Rundskriv T-5/99 B, Tilgjengelighet for alle gir gode innspill på hvordan tilgjengelighet

sikres ved utforming av detaljer på plankartet og/eller som bestemmelser.

Universell utforming må kunne gjenfinnes i drøftingene i planens hovedmål, planbeskrivelse

og bestemmelser. Det er særlig viktig at arealer som skal være avsatt for allmennheten, for

eksempel lekeog oppholdsplasser, parkeringsplasser og andre offentlige rom blir vurdert opp

mot kriteriet om universell utforming. Dersom planene ikke er i tråd med dette kan det gi

grunnlag for innsigelse.

Side 18 av 55

Kvalitetssikring:

Dersom kommunen ikke alt har gjort det, så anbefaler vi at plankartet sendes til Kartverket for

kvalitetssikring.

Kulturminnefaglig uttalelse nyere tid/bygningsvern:

Finnmark fylkeskommune har fått på høring, en detaljregulering for Hammerfest rorbuer med

varsel om oppstart. Rorbuene er som vi forstår allerede oppført. Vi har ikke fått tiltaket på

høring tidligere og har derfor ikke hatt mulighet til å uttale oss til bygningene. Tiltaket skulle

vært sendt oss på høring.

I nærheten av det omsøkte området ligger verdensarven Struves meridianbue, innskrevet

på UNESCOs verdensarvliste med Outstanding Universal Value (OUV), på norsk

Fremragende Universell Verdi (FUV). Endepunktet på Fuglenes er del av en 2822km lang

meridianbue, som går gjennom ti land, der samtlige land har en felles forpliktelse for å ivareta

verdensarven.

En etablering av et turistanlegg som fører til økt trafikk både på sjøen og på land kan føre til

uforholdsmessig støy, både visuelt og hørbar i nærheten av en verdensarv. Vi vet av erfaring

at spesielt vannscootere og økt trafikk med båt er støyende.

Troms og Finnmark fylkeskommune ber derfor, med bakgrunn i at området ligger nær

verdensarven om at det foretas en vurdering av tiltakets innvirkning på verdensarven, før det

gis tillatelse til etablering av turistanlegg på Rossmolla.

I kommunens vurdering om krav til KU i detaljreguleringsplanen for Rossmolla 46-48, er det

vurdert at tiltaket ikke er i konflikt med kulturminner. Hammerfest kommune er nødt til å se

på området som helhetlig, og må se viktigheten av verdensarven Struve Meridianbue. Ved

innskriving av verdensarven legges det premisser for videre arealforvaltning. Vi viser også til

verdensarvens politiske råd som ble etablert høsten 2018. Verdensarven har dermed en

politisk forankring. Hammerfest kommune har et selvstendig ansvar, også som planmyndighet

å ivareta de innskrevne verdensarv-verdiene og å utrede kulturminner som del av en

konsekvensutredning. Vi viser til veiledning om konsekvensutredninger for

Verdenskulturarvområder, ICOMOS publikasjon januar 2011.

Kommentar:

Det vises til pkt. 6.9 i denne planbeskrivelsen, der virkningene av planforslaget på

Meridianstøtten er beskrevet. Resten av innspillet tas til orientering.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark, datert 15.01.20

Vurdering etter forskrift om konsekvensutredning (KU)

Vi ser av vedlagte saksdokumenter at dere har gjort en vurdering av tiltaket og eventuelt

behov for KU. Det er veldig bra, men dere har benyttet en eldre KU forskrift. Planforslaget

må vurderes etter forskrift om konsekvensutredning som tredde i kraft 01.07.2017.

Før dere går videre med planforslaget må det foreligge en vurdering om kravet til KU i

henhold til ny forskrift. Denne må videre sendes ut til alle aktører. Tiltaket er i strid med

arealformålet grønnstruktur og bebyggelse i KDP som er juridisk bindende. Etter Forskrift om

konsekvensutredninger § 6 bokstav b stilles det KU-krav for tiltak i vedlegg I, som ikke er i

samsvar med overordnet plan. Tiltaket skal vurderes etter vedlegg I pkt. 24., eventuelt også

Side 19 av 55

etter § 8 bokstav a) vedlegg II pkt. 10 b) Utviklingsprosjekter for byområder og pkt. 11

bokstav j) bygg for privat tjenesteyting.

Planinitiativet

Planinitiativet og referatet av oppstartsmøte skal ligge ved varsel om oppstart når den sendes

ut på høring iht. PBL § 12-8, 1. ledd og Forskrift om behandling av private forslag til

detaljregulering etter PBL av 08.12.17 nr. 1950 § 1, 1. ledd.

Bokstav a-l angir spesifikke minstekrav hva et planinitiativ skal inneholde. Det er ikke

tilfredsstillende redegjort for kravene i bokstav b, e til i, og l.

Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS)

Fylkesmannen etterlyser en ROS-analyse, jf. PBL § 4-3 og Forskrift om behandling av private

forslag til detaljregulering etter PBL § 1 bokstav i. ROS skal vise alle risiko- og

sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål.

Avbøtende tiltak, farevurderinger, undersøkelser og utredninger skal gjennomføres før planen

sendes på 1. gangs høring i samsvar med DSB sin veileder Samfunnssikkerhet i kommunenes

arealplanlegging (2017) som finnes på hjemmesiden til Fylkesmannen og DSB.

Lys- og solforhold

Et bygg i 3 etasjer vil kunne gi dårligere lys- og solforhold for naboeiendommen 21/336 rett

på andre siden av veien. Det bør redegjøres for ivaretagelsen av hensynet til lys- og solforhold

iht. bestemmelsen om utforming av tiltak i PBL § 29-1 og plassering av byggverk i TEK17 §

8-10.

Biologisk mangfold

Havneområder langs kysten av Finnmark er ofte viktige overvintringsområder for ender. I og

ved planområdet er det blant annet registrert praktærfugl, teist, ærfugl (rødlistekategori NT),

lappspove og fiskemåke (rødlistekategori NT), se Artsdatabankens Artskart. Virkningene av

planforslaget for biologisk mangfold må beskrives i planbeskrivelsen.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven sentrale prinsipper, kunnskapsgrunnlaget og miljørettslige prinsipper,

skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter naturmangfoldloven og annen lovgivning,

herunder plan- og bygningsloven. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved

utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven §

7. Dette innebærer en noe utvidet begrunnelsesplikt i forhold til det som følger av

forvaltningsloven § 24 første ledd.

Forurensing

På satellittfoto over eiendom 21/682 kan det se ut som at det er et båtopptrekk der. Det er ikke

usannsynlig at det kan ha foregått overflatebehandling/båtpuss av småbåter på eiendommen.

Vi mener derfor at det kan være mistanke om at grunnen kan ha blitt tilført helse og

miljøskadelige stoffer til grunnen og tilliggende område i sjø. Vi viser til tiltakshaveres plikt

til å undersøkelser dette nærmere ved mistanke om forurensning (§ 2-4) \, og som følger av

forurensningsforskriften kap. 2 om opprydding i forurenset grunn ved bygge- og

gravearbeider. Fylkesmannen ber om at hensynet til forurenset grunn og sjøbunn ivaretas i det

videre arbeidet med planen.

Side 20 av 55

Områder med grunnforurensning, både på land og i sjø, må avmerkes på plankart som

hensynssone, jf. plan- og bygningsloven § 12-6, se § 11-8 bokstav a. Det kan gis

bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og/eller virksomheter, innenfor sonen.

Mudring og utfylling i sjø

Utbygging i og ved sjøen innebærer ofte mudring og/eller utfylling i sjø. Før slike tiltak

iverksettes må det undersøkes om sjøbunnen som berøres er forurenset. Dersom dette er

tilfelle vil det være en fare for at forurensningen på sjøbunnen virvles opp som følge av

mudrings- eller utfyllingsarbeidet, med påfølgende spredning av miljøgifter. Mudring og

utfylling i sjø krever tillatelse fra Fylkesmannen.

Fylkesmannen ber om at hensynet til forurenset sjøbunn ivaretas i det videre arbeidet med

planen.

100-metersbeltet til sjø

Planområdet ligger i sin helhet i 100-metersbeltet til sjø. I kommunekart.no går det frem at

«Rossmollbukta marina» er kartlagt som et viktig friluftsområde. Rossmollbukta er videre satt

av til grønnstruktur i kommunedelplan for Rypefjord og Hammerfest. 100-metersbeltet er av

nasjonal interesse, og bygging skal bare tillates etter en konkret vurdering ut fra lokale

forhold.

Tiltakshaver og kommunen må finne en egnet måte å ivareta allmenne interesser i området. Vi

anbefaler at det gjennom reguleringsplanarbeidet legges til rette for ferdsel for allmenheten

gjennom området langs sjøen. Videre at overgangen mellom den naturlige fjæra øst for

planområdet og selve planområdet, og eventuell utfylling, blir viet oppmerksomhet i

planleggingen og utført slik at en kommer seg mellom disse på en enkel måte. Det må

gjennom plankart, bestemmelser og planbeskrivelse vises hvordan dette skal løses.

Byggegrense langs sjø

Tiltaket vil være i strid med byggeforbudet på 25 m langs vann og vassdrag etter

arealbestemmelsen 1.1.3. som gjelder både ved oppføring, utvidelse og fradeling. Hensynet

bak byggeforbudet er friluftsliv og rekreasjon så vel som oversvømmelse, isgang og erosjon.

Vi ber kommunen om å vurdere hvorfor byggeforbudet ikke vil komme i konflikt med

utnyttelse av tomta på 70 %.

Havnivåstigning

Etter bestemmelsen om risiko og sårbarhet i KDP 2.2.10 bokstav d skal nye byggetiltak i

sjønære områder som ligger lavere enn kote + 3 sikres mot vanninntrengning. Gulvnivå skal

ligge over kote + 3. Dette samsvarer arealbestemmelsen pkt. 1.1.4 Byggetiltak i sjønære

områder.

Barn og unge

Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging av 20.09.1995 nr. 4146 nr. 2 pkt. 4 og 5

og Rundskriv T-2/08 stiller krav til den kommunale planleggingsformen og fysisk utforming.

Konsekvensene for barn og unge skal utredes i planbehandlingen. Det skal foretas en samlet

vurdering av barn og unges oppvekstmiljø for å innarbeide mål og tiltak i

kommuneplanarbeidet.

Side 21 av 55

Det skal vies spesiell oppmerksomhet på at arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge

er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare.

Universell utforming

Under punkt 5 om tema som er viktige i planarbeidet er ikke universellutforming haket ut.

Reiselivsanlegg sortere under tiltak som skal være universelt utforming og tilgjengelig for

alle.

I henhold til TEK 17 (12-7) skal byggverk med krav om universell utforming, som har mange

rom med samme funksjon (hotell, campinghytter og lignende), er det tilstrekkelig av 1/10 av

rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelsene i forskriften. I denne

sammenhengen gjør vi oppmerksom på at universell utforming av reiselivsanlegg er ett

konkurranse fortrinn og anbefaler dere vurdere å vurdere å sette krav til universell utforming i

hele anlegget.

Planbeskrivelsen må redegjøre for hvordan universell utforming er ivaretatt i planområde og

må skrives på en slik måte at den er lesbar og tydelig for folk flest. I det videre arbeidet med

planforslaget anbefaler vi at det utarbeides en kotesatt uteromsplan som viser hvordan

fremkommeligheten og orienterbarheten er løst i planforslaget.

Kart

Vi ber kommunen om å sende SOSI og PDF- versjonen av plankartet til kartverket Troms og

Finnmark per e-post planTRF@kartverket.no når arealplaner legges til offentlig ettersyn.

Kommentar:

Oppdatert KU vurdering etter gjeldende forskrift er ettersendt. Øvrige forhold er vurdert i

denne planbeskrivelsen. Nødvendige avbøtende tiltak er tatt med i bestemmelsene.

Kystverket, datert 17.01.20

Planområdet er så langt som våre opplysninger nå tilsier ikke i berøring med Statens

forvaltningsareal i kommunalt sjøområde. Dette betyr at eventuelle tiltak innenfor

planområdet som krever tillatelse etter havne- og farvannsloven, må få slik tillatelse fra

kommunen.

Planen bør inneholde opplysninger om gjeldende regelverk utover planbestemmelsene alene.

Dette vil gjøre planen mer informativ og hensiktsmessig for brukere og eventuelle utbyggere.

Det bør blant annet opplyses om at alle tiltak/byggearbeider langs land og ut i sjøen må i

tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven behandles etter havne- og farvannsloven.

Planlegges det tiltak som påvirker eventuelle ledninger eller kabler i sjøen, må dette avklares

med eierne av disse. Dette av privatrettslige hensyn.

Kystverket har ingen særlige interesser i planområdet, og har ingen innvendinger mot tiltaket

eller øvrige merknader til planarbeidet.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering. Sjøarealet ble tatt ut av planområdet i løpet av planprosessen.

Side 22 av 55

4. Beskrivelse av planforslaget

4.1 Plankart

Plankart datert 25.02.20.

Side 23 av 55

4.2 Planens formål

Side 24 av 55

4.3 Beskrivelse av konseptet

Anlegget består av 2 deler – hotell i hovedbygget mot Rossmollgata og rorbuer (sea lodge)

mot sjøen. Hotellet planlegges med 45 rom, samt resepsjon og kafé/spisesal for hele anlegget.

Det er tenkt at kafeen også skal være åpen for publikum. Rorbuene inneholder 16 rom.

Anlegget skal etter planen betjenes av 3 ansatte.

Anlegget har en strategisk lokalisering ift. Melkøya og det nye Hammerfest sykehus. LNG

anlegget på Melkøya har stort behov for personell og har en betydelig andel av pendlere som

er bosatt andre steder i landet og jobber på anlegget i perioder. Bygging av nye Hammerfest

sykehus vil sannsynligvis også ha behov for arbeidskraft utenfor Hammerfest. Når sykehuset

settes i drift, vil det oppstå nye innkvarteringsbehov for ekstra bemanning på sykehuset og

pårørende (pasienthotell). Hotellet på Rossmolla vil være et godt tilbud til alle disse gruppene

og vil dekke et viktig behov for både LNG anlegget og for sykehuset.

Rorbuene (sea lodge) er rettet mot turister som ønsker å oppleve sjøen. Det finnes ikke tilbud

innenfor sjørettet reiseliv i Hammerfest per i dag, og dette anlegget vil komplettere dagens

reiselivstilbud. Anlegget inneholder en flytebrygge, og det skal tilbys opplevelsesturer og

fisketurer med båt. Det foreligger en tillatelse til en flytebrygge på 24 meter, men

forslagsstiller ønsker å øke lengden til 60 meter. Dette skal vurderes i kommende

reguleringsplan for sjøarealet i Rossmollbukta i kommunal regí sammen med andre

prosjekter/tiltak i området (se punkt 1.7). Båtturer vil hovedsakelig foregå i perioden mai-

september.

Side 25 av 55

4.4 Beskrivelse av valgte løsninger

4.4.1 Organisering av bebyggelse og anlegg

Planområdet organiseres i forskjellige soner for å oppnå effektiv arealbruk og sikre trivsel og

sikkerhet for anlegges gjester. Organisering av området er illustrert på bildet under.

Skisse som viser organisering av området

Lengst mot vest ligger sone for varemottak og ansatteparkering med egen adkomst fra

Rossmollgata. Denne sonen ligger godt skjermet fra resten av området.

Hovedparkeringssonen med egen adkomst fra Rossmollgata ligger ved hovedinngangen med

kort gangavstand både til hotellet og til rorbuene.

Området mellom hotellet og rorbuene tenkes å være bilfritt og opparbeides til

uteareal/grøntområde for anleggets gjester.

Nytt hotellbygg

Hovedinngang

Hovedavkjørsel til anlegget

Avkjørsel til båtopptrekk/varemottak

Trafo

Rorbuer

Flytebrygge

Side 26 av 55

4.4.2 Hotellbygget

Eksisterende bygg Rossmollgata 46 forutsettes revet. Det vises med oransje farge på bildet

under. Det nye hotellbygget plasseres på samme sted, men utvides noe både mot øst og mot

vest ift. eksisterende bygg. Det nye bygget vises med grå skravur på bildet under.

Skissen som viser planlagte utvidelser av bygget

Det nye bygget vil også være høyere enn eksisterende for å oppnå effektiv arealbruk. Planlagt

økning i høyde er på ca. 5 meter.

For byggeskikk og utforming se punkt 6.2.

4.4.3 Parkeringsdekning

Parkeringsbestemmelsene til kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord legges til grunn

for planforslaget. Der stilles det krav om minimum 0,2 parkeringsplasser per rom og per

ansatt for hotellformål.

Anlegget har følgende sammensetning i så måte:

Antall rom på i

hovedbygget

Antall rom i rorbuene Antall ansatte Totalt grunnlag

45 16 3 64

Side 27 av 55

Med kravet på 0,2 gir dette et samlet minimumskrav på 13 parkeringsplasser.

Det legges i utgangspunktet opp til 14 parkeringsplasser, hvor en av dem er HC plass (se

illustrasjonsplan, vedlegg 1 til reguleringsbestemmelser). Det er mulig å etablere flere

parkeringsplasser på området, hvis behovet blir større en antatt.

4.5 Gjennomføring

4.5.1 Tidspunkt og rekkefølge

Rorbuene (Rossmollgata 48a og 48b) er under oppføring.

Flytebrygge på 24 meter er etablert. Forslagsstiller ønsker å øke flytebryggen til 60 meter,

men dette må avklares i kommmende reguleringsplan for sjøarealet i Rossmollbukta i

kommunal regí.

Det planlegges å rive eksisterende bygg (Rossmollgata 46) og erstatte det med et nytt og

større bygg i løpet av kommende sommersesong, forutsatt at denne detaljreguleringen er

vedtatt senest i juni 2020.

Det forusettes at nødvendige avklaringer med Avinor mht. byggehøyde og kranbruk gjøres i

forkant av byggestart.

4.5.2 Teknisk infrastruktur

Planområdet er koblet til kommunalt ledningsnett for vann- og avløp. Kommunalt nett i

området er illustrert på bildet under.

Kartutsnitt som viser kommunalt lendingsnett og trafo på eiendommen

Side 28 av 55

Kapasitet på vannforsyningen er blitt økt med tanke på fremtidig utvikling av eiendommene.

Det er tatt høyde for sprinkelanlegg i bygnningsmassen.

Kapasitet på avløpsnettet er tilfredsstillene.

Det går et overvannsutløp ned langs eiendomsgrensen mellom 21/789 og 21/682. Denne er av

PVC og har dimensjon 225mm. Det må avklares i byggesaken om denne kan benyttes for

overvann ved byggetiltak på planområdet.

Strømforsyning skjer fra trafoen som ligger på eiendommen. Kapasitet på strømforsyningen

er tilfredsstillende.

Nødvendige tilpasninger ift. teknisk infrastruktur mht. planlagt utvikling av planområdet er

allerede gjennomført. Det er ikke behov for ytterligere tiltak.

4.5.3 Grunnerverv

Planlagt felles adkomstveg f_SKV ligger delvis på eiendom 21/789 og 21/682. Vegen er

regulert som felles adkomst for begge eiendommene og forutsetter ikke grunnerverv.

Øvrige tiltak i planforslaget skal gjennomføres innenfor forslagsstillers eiendommer 21/682

og 21/843.

Det er ikke nødvendig med grunnerverv for gjennomføring av tiltakene i planforslaget.

5. Virkninger av planforslaget I dette kapittelet redegjøres det for virkninger av planforslaget mht. relevante temaer. Det

gjelder temaer som ble valgt på oppstartsmøtet med kommunen 06.11.19, samt temaer som

ble nevnt spesielt i innspillene ifm. varsel om oppstart av planarbeidet. Både negative og

positive virkninger belyses.

5.1 Barn og unge/nærmiljø

Ved vurdering av barn- og unges interesser er det hensiktsmessig å se på nærmiljøet generelt

og hvordan det påvirkes av prosjektet.

Planområdet ligger på sørsiden av Rossmollgata i enden av et næringsområde som fortsetter

videre mot vest. Tomten på østsiden er avsatt til boligformål i kommunedelplan for

Hammerfest og Rypefjord, men er ubebygd. Boligområdet fortsetter mot øst. Nordsiden av

Rossmollgata er bebygd med boliger.

Side 29 av 55

Planområdet har vært brukt til næringsformål i mange år. Det ble drevet rørlegger-bedrift i

hovedbygningen i en årrekke som senere ble komplettert med salg av båter, fiskeutstyr, atv,

snøscootere osv. Det ble også utført service på påhengsmotorer, snøscootere, atv og lignende.

Området fremstår i dag som lite attraktivt, med eldre bygningsmasse.

Hammerfest rorbuer vil danne en overgang mellom næringsbebyggelse og boligbebyggelse.

Planlagt utvikling med ny bygningsmasse og opparbeidelse av utearealet vil løfte området.

Det vil også tilføre området aktivitet. Området vil endre seg fra et slitent og folketomt

næringsareal til et attraktivt reiselivsanlegg og hotell med mange gjester.

Aktivitet kan oppleves som negativt i en rolig boliggate. Anlegget ligger allikevel noe

tilbaketrukket ift. boligbebyggelsen, slik at virkningene av aktiviteten på området blir relativt

begrenset. Trafikk til og fra anlegget vil være den mest synlige virkningen. Logistikken rundt

anlegget planlegges slik at de fleste gjester ikke vil ha behov for biltransport til daglig. Det vil

allikevel være noe trafikk med taxi og personbiler (se punkt 6.5 for trafikkvurderinger).

Planområdet brukes ikke av barn og unge i dag. Planlagte tiltak vil heller ikke berøre barn- og

unges interesser direkte. Økning i biltrafikk vurderes som den meste relevante virkningen

både for nærmiljøet og for barn og unge. Trafikkøkningen vurderes som akseptabel på

bakgrunn av vurderingene i punkt 6.5.2.

5.2 Byggeskikk og estetikk

Det planlegges ny bebyggelse på hele området. Rorbuene (Rossmollgata 48a og 48b) er under

oppføring. Eksisterende toetasjes bygg (Rossmollgata 46) skal erstattes med nytt bygg som

foreløpig planlegges med 4 etasjer.

Byggene på området får beslektet arkitektonisk uttrykk, noe som vil få området til å fremstå

som helhetlig. Byggeskikken baserer seg på den tradisjonelle bryggestilen, men tilføres

Side 30 av 55

moderne trekk. Bryggestilen vil understreke områdets sjønære beliggenhet og synliggjøre

«sea lodge» konseptet på en tydelig måte. Det forutsettes høy standard på bygningsmassen

både innvendig og utvendig, med fine detaljer og maritime elementer på fasadene.

På grunn av den tradisjonelle byggeskikken vil man unngå sterke kontraster med

omkringliggende bebyggelse. Det at eksisterende bygg på området fjernes og erstattes av nytt

bygg med god kvalitet vil øke områdets attraktivitet og tilføre nærområdet nye og spennende

elementer.

Eksisterende bygg, Rossmollgata 46

Planlagt bygg, Rossmollgata 46

Side 31 av 55

Rorbuene, 48a og 48b

5.3 Klimatilpasning/klimaendringer

Vind er normalt sterkest i vinterhalvåret. Vinterstormer er vanlig i Hammerfest og kan

medføre skader på bygg og anlegg. Vind medfører også snødrift i områder med åpne flater og

relativt mye snø.

Vind i sommerhalvåret er først og fremst viktig mht. lokalisering og utforming av uteområder

for å unngå kald trekk og skape lune soner. Dette er mest aktuelt ved planlegging av

boligområder.

Illustrasjon av vindforhold i vintersesongen. Planområdet er vist med blå sirkel.

Side 32 av 55

Det tas utgangspunkt i vintervind-registreringer fra Fruholmen fyr. Fruholmen fyr ligger et

godt stykke nord for Hammerfest og er relativt upåvirket av landformasjoner. Planområdet

ligger nede ved sjøen, slik at registreringene fra Fruholmen fyr vurderes som mest relevant.

De regionalt fremherskende vindretningene på vinteren kommer fra sektoren S til SSØ.

Planområdet er i utgangspunktet eksponert mot disse vindretningene, men er delvis beskyttet

av bebyggelsen på Fuglenes.

Planlagt utbygging av nye Hammerfest

sykehus vil gi ekstra beskyttelse mot vind fra

sør og sørvest.

Havna er godt beskyttet av moloen.

Utbygging av sykehuset vil medføre

ytterligere utfyllinger som sannsynligvis vil gi

ekstra skjerming til båthavna.

Det er lite snø i området og lite åpne flater,

slik at snødrift vurderes ikke som en aktuell

utfordring. Planområdet er vist med blå sirkel, mens sykehusområdet er vist med rød sirkel.

Det stilles krav til klimatilpasning i bestemmelsene. Det vurderes som ikke nødvendig med

andre avbøtende tiltak.

5.4 Næringsutvikling

Rorbuene på Rossmolla vil tilføre Hammerfest et nytt tilbud innen reiseliv, der sjøen og

opplevelser knyttet til denne står i fokus. Dette nye tilbudet vil komplettere eksisterende

reiselivstilbud og styrke Hammerfest som reisemål.

Hotelltilbudet er i første omgang rettet mot prosjektarbeidere/pendlere som jobber på

Melkøya og etter hvert de som skal bygge nye Hammerfest sykehus. På sikt vil ekstra

bemanning på sykehuset og pårørende til sykehuspasienter også være en aktuell målgruppe.

Ved å tilby innkvartering til disse gruppene vil anlegget dekke et viktig behov til både private

bedrifter og sykehuset og bidra til utvikling av Hammerfest samfunnet.

Virkningene av planforslaget mht. næringsutvikling vurderes som svært positive.

Side 33 av 55

5.5 Trafikkforhold

5.5.1 Kollektivtrafikk

Nåværende bussholdeplasser

Området har relativt gode bussforbindelser. Nærmeste bussholdeplass ligger i Mylingen,

ca.300 meter fra planområdet.

I tillegg ligger av- og påstigningsområdet til Statoilbussen ved bygget til Hammerfest Energi,

kun 150 meter fra planområdet. Bussen kjører arbeidere til og fra Melkøya. De som jobber

der, vil få en kort veg til bussen.

I pågående reguleringsplan for nye Hammerfest sykehus planlegges det også bussholdeplasser

på andre siden av Rossmollbukta, ca. 200 meter fra planområdet, hvis man bruker den

planlagte gangvegen fra Rossmollgata.

Planområdet

Statoil bussen

Side 34 av 55

Fremtidige bussholdeplasser og gangveg

Området vurderes til å ha god tilknytning til kollektivtilbudet.

5.5.2 Biltrafikk

Konseptet innebærer en kombinasjon av hotell/innkvartering og reiselivsanlegg (sea lodge).

Mht. trafikk legges erfaringer fra andre liknende anlegg til grunn.

Gjester til hotellet vil i stor grad ankomme og reise med taxi. Det legges ikke opp til

henting/levering med buss. På grunn av anleggets nærhet til Melkøya og nye Hammerfest

sykehus satses det på gjester som skal jobbe der, dvs. anleggsarbeidere, prosjektansatte og på

sikt pasientpårørende og ekstra bemanning til sykehuset. Til daglig vil de som jobber med/på

sykehuset ha gangavstand til arbeidsplassen og har i utgangspunktet ikke behov for transport.

De som jobber på Melkøya har kort avstand til Statoil bussen (se punktet over). Som følge av

dette vil trafikk til og fra hotellet være begrenset.

Turistene som skal bo i rorbuene kommer mest sannsynlig i små grupper i egen bil.

For å begrense biltrafikk planlegges det at gjestene får tilbud om å låne elektrisk sykkel.

Godt kollektivtilbud i området som beskrevet i punktet over er også en fordel mht. daglig

logistikk.

Planområdet

Bussholdeplass

Gangveg

Side 35 av 55

Turproduksjon ifm. planlagte tiltak estimeres til 24 turer per døgn ut fra forslagsstillers

opplysninger om anleggets drift. Turproduksjon estimeres iht. vegvesenets håndbok 146 (tur

og retur regnes som 2 turer).

Ifølde nasjonal veidatabank er ÅDT i Rossmollgata estimert til 400 (per 2016). Det er ingen

grunn til å tro at trafikkmengden per i dag avviker fra dette nevneverdig. Estimatet på 24 turer

ifm. Hammerfest Rorbuer vil da utgjøre en trafikkøkning på 6%. Dette vurderes som en

akseptabel trafikkøkning i en boliggate som ligger inntil et etablert næringsområde.

5.5.3 Båttrafikk

Det skal tilbys turer/fisketurer med båt som en del av sea lodge konseptet. Det tas sikte på ca.

4 båter på anlegget. Vannscootere velges bort pga. høyt støynivå.

Høysesong for båtturer er mai-september. Det tenkes dagsturer, ut om morgenen og tilbake på

ettermiddagen. Dette vil gi en turproduksjon på 8 turer per døgn iht. vegvesenets håndbok 146

(tur og retur regnes som 2 turer). Utenom høysesong vil båtturene tilbys sporadisk, når

værforholdene tillater det.

Hammerfest båtforening er lokalisert på naboeiendommen og har 117 båtplasser til sine

medlemmer. Båtene brukes mye, spesielt i høysesongen mai-september. Det foreligger ingen

konkrete tall på båttrafikk ifm. småbåthavna, men det kan antas at 40% av båtene brukes når

det er fint vær. Det tilsier en turproduksjon på ca. 90 turer per døgn.

Planlagt båttrafikk ifm. anlegget til Hammerfest rorbuer vil i så måte utgjøre en økning på

ca.9% av den totale båttrafikken. Dette vurderes til å ha liten virkning på omgivelsene.

5.6 Universell utforming

Fylkesmannen ber i sitt innspill til planarbeidet å redegjøre for hvordan universell utforming

er ivaretatt i planområdet.

Bygningsmassen

I henhold til TEK 17 (12-7) for byggverk med krav om universell utforming, som har mange

rom med samme funksjon (hotell, campinghytter og lignende), er det tilstrekkelig at 1/10 del

av rommene er universelt utformet i henhold til bestemmelsene i forskriften.

Det nye hotellbygget skal tilfredsstille forskriftens krav, både mht. antall rom og utforming av

disse. Rommene med tilgjengelighetsstandard skal lokaliseres i 1.etasje. Bygget er planlagt

med heis. Inngangspartiet planlegges i flukt med tilliggende uteareal, uten trapp og høye

terskler.

Utearealet

Området er flatt med javn helning mot sjøen, og det ligger godt til rette for at hele utearealet

skal være tilrettelagt mht. tilgjengelighet.

Parkering

Det tilrettelegges for en HC parkeringsplass ved inngangen til hotellet. Se illustrasjonsplan

(vedlegg 1 til reguleringsabestemmelsene).

Side 36 av 55

Det vurderes at planforslaget ivaretar gjeldende krav til UU og tilrettelegger for et anlegg som

vil være attraktivt og tilgjengelig for alle.

5.7 Strandsone og grønnstruktur

100-metersbeltet

Planområdet ligger i et tett bebygd område i Hammerfest by. Det har vært benyttet til

næring/industri i mange år og sterkt preget av inngrep. Halvparten av planområdet ligger på

en gammel fylling i sjø. Det er ingen naturlig strandlinje innenfor planområdet.

Grunnet arealknapphet i Hammerfest og grunnlag for vekst og uvikling vurderes det som

hensiktsmessig å videreutvikle og fortette arealer som allerede er/har vært utbygd, og heller

sikre uberørte områder til rekreasjon og friluftsliv.

Planlagte tiltak innenfor planområdet vil styrke reiselivet i Hammerfest og dekke viktige

innkvarteringsbehov for LNG anlegget på Meløøya og det nye Hammerfest sykehus.

Samfunnsmessige behov vurderes i dette tilfellet til å være viktigere enn de allmenne

interessene i strandsonen. Det vurderes som hensiktsmessig at det tillates planlagte tiltak i

100-metersbeltet.

Tilrettelegging i strandsonen

Naturlig strandsone strekker seg fra krysset Finnmarksveien/Meridiangata og frem til

planområdet.

Planområdet inneholder en gammel fylling i sjø som bryter den naturlige strandlinjen. Videre

mot vest ligger arealet til Hammerfest Båtforening, der store deler av strandlinjen er

opparbeidet med plastring mot sjø.

Per i dag er det ikke tilrettelagt for ferdsel i strandsonen i Rossmollbukta. Den naturlige delen

av strandlinjen ligger på nedsiden av private eneboliger eies i stor grad av kommunen, men

preges av båtopptrekk og private flytebrygger. Ev. tilrettelegging for allmenn ferdsel her

forutsetter erverv av manglende areal klare skiller mellom privat og offentlig bruk.

Det er naturlig å tenke at stien langs strandsonen må fortsette videre rundt Rossmollbukta

over planområdet og videre over eiendommen til Hammerfest Båtforening. Det vurderes

imidlertid ikke som hensiktsmessig å føre allmenn trafikk i private næringsområder. En annen

vesentlig utfordring er at stien vil da avslutte brått uten mulighet for videreføring. Grunnen er

at det i detaljregulering for det nye Hammerfest sykehus legges opp til å heve veien forbi

sykehuset (Kransvikveien) med ca. 3 meter. Høydeforskjellen mellom området til

Hammerfest Båtforening og Kransvikveien i dag varierer fra 0 (ved avkjørselen) til ca. 2

meter ved sjøen. Når veien heves såpass mye ifm. utbygging av sykehuset, vil det ikke lenger

være noen fysisk forbindelse mellom området til Hammerfest Båtforening og Kransvikveien.

Det planlegges samtidig en gangveg som vil ligge over dagens kjøreareal/adkomst til

Hammerfest energi.

Side 37 av 55

På bakgrunn av planlagt utvikling i området foreslås det at ev. gangsti i strandsonen føres

opptil Rossmollgata ved planområdet. Det vil da være mulig å bruke planlagt gangveg fra

Rossmollgata til sykehuset.

5.8 Virkninger for nærliggende bebyggelse

5.8.1 Sol- og skygge

Økning i høyde på Rossmollgata 46 med ca. 5 meter kan ha konsekvenser mht. skygge for

den nærmeste bebyggelsen. Her undersøkes mulige konsekvenser for de nærmeste boligene,

Rossmollgata 43 og Rossmollgata 51.

Rossmollgata 43

Boligen Rossmollgata 43 ligger nærmest

planområdet, på oversiden av

Rossmollgata. Det vurderes derfor hvilke

virkninger økt høyde og omfang på

bebyggelsen innenfor planområdet vil

kunne få for denne boligen mht. sol og

skygge.

Boligen ligger på en høyde, litt øst for

Rossmollgata 46. Det er høydeforskjell

på ca.5 meter mellom boligen og vegnivå

i Rossmollgata. Beliggenhet av Rossmollgata 43 ift. Rossmollgata 46

På formiddagen/på dagtid vil skyggene fra bebyggelse falle mot vest/nordvest. På

ettermiddagen dreier skyggene seg mot nord/nordøst. For Rossmollgata 43 er det derfor kun

ettermiddagssolen som er relevant å vurdere.

Det ble utarbeidet en modell som simulerer skygge fra planlagt bebyggelse på forskjellige

datoer og tidspunkter. Modellen viser at klokken 16 er det klokkeslettet i løpet av dagen som

Forslag til sti i strandsonen Planlagt høydeforskjell

Planlagt gangveg

Planområdet

Rossmollgata 43

Rossmollgata 46

Side 38 av 55

er mest kritisk for Rossmollgata 43 mht. skygge fra Rossmollgata 46. Det velges derfor å

illustrere situasjon mht. skygge kl.16 på forskjellige tidspunkter på året.

20.mars kl.16 1.mai kl.16

20.juni kl.16 22.september kl.16

I sommermånedene vil skyggen fra det nye bygget i Rossmollgata 46 ikke berøre boligen i

Rossmollgata 43. I mars og i september står solen mye lavere og virkningene mht. skygge vil

være betydelige etter kl.15. I oktober er det ingan sol på området etter kl.15.

Skygge etter kl.15 tidlig vår og sen høst på tomten til Rossmollgata 43 vurderes som en

akseptabel konsekvens av plantiltaket.

Rossmollgata 51

Rossmollgata ligger også i rimelig nærhet

til Rossmollgata 46 og vurderes derfor

mht. virkninger for sol og skygge fra

byggeprosjektet.

Boligen i Rossmollgata 51 ligger vest for

plantiltaket, på oversiden av Rossmollgata.

Terrenget på tomten ligger på kote +5.

Beliggenhet av Rossmollgata 51 ift. Rossmollgata 43

Rossmollgata 46

Rossmollgata 51

Side 39 av 55

Sol- og skyggemodellen viser at klokken 11 er det klokkeslettet i løpet av dagen som er mest

kritisk for Rossmollgata 51 mht. skygge fra Rossmollgata 46. Det velges derfor å illustrere

situasjon mht. skygge kl.11 på forskjellige tidspunkter på året.

20.mars kl.11 1. mai kl.11

20.juni kl.11 22.september kl.11

Det er kun i oktober rundt kl.11 at

Rossmollgata 51 blir berørt av skygge fra

det nye bygget Rossmollgata 46.

Dette vurderes til å være svært liten virkning

fra plantiltaket.

22.oktober kl.11

Side 40 av 55

5.8.2 Utsikt

Økning i høyde på Rossmollgata 46 med ca. 5 meter vil gi endret utsiktsforhold for den

nærmeste bebyggelsen.

Utsikten for boligen i Rossmollgata 43 vil bli påvirket sterkest, siden denne boligen ligger

nærmest til det nye tiltaket. Utsikten for Rossmollgata 39, 41, 51 og 53 vil også bli påvirket,

men i mindre grad. Disse boligene ligger lenger unna fra tiltaket og planområdet utgjør ikke

hovedutsikten til disse boligene. Øvrige boliger ligger enten for langt unna eller for høyt ift.

planområdet til å bli påvirket.

På bakgrunn av disse vurderingene, velges det å illustrere endring i utsiktsforholdene for

Rossmollgata 43. Nedenfor illustreres høydene på Rossmollgata 43 og Rossmollgata 46 i dag

og etter at det nye bygget er oppført.

Skissen under viser eksisterende bygg Rossmollgata 46 (oransje farge) og planlagt bygg (grå

skravur). For Rossmollgata 43 kan utsikten mot sør-vest bli påvirket, mens utsikten mot andre

retninger vil ikke endre seg.

Side 41 av 55

Snittegningene under illustrerer forholdet mellom Rossmollgata 43 og Rossmollgata 46 før og

etter nybygg i Rossmollgata 46 mht. utsikten mot sør-vest. Formen på nybygget er forenklet

av praktiske årsaker. Det illustreres med flatt tak i nivå med planlagte møner.

Dagens situasjon Fremtidig situasjon

Utsikten fra Rossmollgata 43 mot sør-vest (mot sjøen) er åpen i dag, men vil bli stengt av det

nye bygget Rossmollgata 46. Utsikten rett frem (mot sør) og ellers vil ikke bli berørt.

Totalt sett vurderes konsekvensene mht. utsikt for nærliggende bebyggelse som akseptable,

tatt i betraktning plantiltakets samfunnsmessige betydning.

Det bemerkes for øvrig at utsiktsforholdene i store deler av Rossmollgata vil bli påvirket av

det nye Hammerfest sykehus som planlegges på andre siden av Rossmollbukta med

byggehøyde på kote +26.

5.9 Meridianstøtten

Virkningene av planforslaget for Meridianstøtten vurderes på bakgrunn av innpillene fra

Verdensarvkoordinator for Struves meridianbue og Troms og Finnmark fylkeskommune.

I nærheten av planområdet ligger verdensarven Struves meridianbue, innskrevet

på UNESCOs verdensarvliste med Outstanding Universal Value (OUV), på norsk

Fremragende Universell Verdi (FUV). Endepunktet på Fuglenes er en del av en 2822km lang

Side 42 av 55

meridianbue, som går gjennom ti land, der samtlige land har en felles forpliktelse for å ivareta

verdensarven.

Planområdet ligger ca. 360 meter nord-vest for Meridianstøtten som vist på kartutsnittet

under.

Lokalisering av Meridianstøtten ift. planområdet

Meridianbuen ble målt ved hjelp av triangulering, den vitenskapelige metoden for å

måle store avstander. Av 265 hovedpunkter og 60 hjelpepunkter, er 34 punkter valgt ut for å

representere Struves meridianbue som strekker seg gjennom 10 land. 3 av disse punktene er

synlige fra Fuglenes: Håja, Seilandstuva og Tyven. Målepunktene og siktlinjene til disse

utgjør grunnleggende egenskaper i hele meridianbuen og må ivaretas.

Skissen under viser siktlinjene fra Meridianstøtten og planområdets lokalisering ift. disse.

Planområdet kommer ikke i konflikt med noen av siktlinjene.

Meridianstøtten

Planområdet

Side 43 av 55

Som følge av opplysningene ovenfor, vil planområdet ikke få direkte konsekvenser for

Meridianstøten. Indirekte konsekvenser kan være trafikk til og fra området. Vurderingene

mht. trafikk er nærmere beskrevet i pkt. 6.5 i denne planbeskrivelsen.

Biltrafikk til området vil i stor grad skje via Rossmollgata. Det er estimert trafikkøkning på

6% ift. dagens nivå.

Båttrafikk vil gå forbi Meridianstøtten og er estimert til å utgjøre en økning på ca.9% ift.

dagens nivå.

Det vurderes totalt sett at planlagte tiltak innenfor planområdet ikke vil ha vesentlige negative

konsekvenser for Meridianstøtten.

5.10 Biologisk mangfold

Planområdet har vært brukt til

næringsvirksomhet i mange år, og har

ingen naturlig terreng og vegetasjon. Det

vurderes derfor som ikke relevant å vurdere

biologisk mangfold innenfor planområdet.

I nærområdet (Rossmollbukta) er det

imidlertid registrert flere fuglearter.

Flyfoto av planområdet

Planområdet

Side 44 av 55

Kartutsnitt fra artsdatabanken med angivelse av fugleartene

Praktærfugl oppholder seg i området i perioder, men betraktes ikke som en norsk fugleart.

Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert

reproduserende" bestand i Norge. Teist og ærfugl er registrert under rødlistekategori NT (nær

truet). Lappspove og sivsanger er livskraftige arter.

Ifølge lokale observasjoner og vurderingen av kommunens natur- og miljøfaglige rådgiver

kan disse artene observeres sporadisk i området. Stokkand kan også observeres i området.

Rossmolla er imidlertid ikke et unikt leve- og oppholdsområde for fugl. Fuglene befinner seg

mest i indre havn og Rypefjord.

Rossmollbukta har allerede relativt høy aktivitet med båttrafikk til og fra småbåthavna og

vegtrafikk i Meridiangata/Kransvikveien. Tiltakene i planforslaget som kan ha innvirkning på

ev. fugleliv i Rossmollbukta er båttrafikk. Det innebærer en turproduksjon på 8 turer per døgn

i perioden mai-september og vurderes som en ubetydelig økning av eksisterende båttrafikk i

området.

Det vurderes at planlagte tiltak vil ha svært lite innvirkning på biologisk mangfold i

nærområdet.

5.11 Vurderinger etter naturmangfoldloven

Naturmangfoldlovens sentrale prinsipper skal legges til grunn ved myndighetsutøving etter

blant annet plan- og bygningsloven. Det skal fremgå av enhver beslutning som fattes ved

utøving av offentlig myndighet hvordan disse prinsippene er vurdert, jf. naturmangfoldloven

Side 45 av 55

§7. Vurderingene under tar utgangspunkt i Klima- og miljødepartementets veileder T-1554 B

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk.

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på

vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske

tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig

forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.»

Kunnskapsgrunnlaget baserer seg på informasjon fra offentlige databaser, samt kommunens

og forslagsstillers lokalkunnskap.

Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig i forhold til de tiltakene som inngår i

planforslaget.

§ 9 Føre-var-prinsippet

«Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke

virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på

naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet,

skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe

forvaltningsvedtak.»

Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig. En har derfor ikke funnet grunnlag for å

bruke føre-var-prinsippet i denne vurderingen.

§ 10 Økosystemtilnærming og samla belastning

«En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet

er eller vil bli utsatt for.»

Området Rossmollbukta er utbygd og preges av relativt høy aktivitet/trafikk. Tiltakene som

inngår i planforslaget vurderes til å ha liten innvirkning på naturmangfoldet i området, slik at

samlet belastning vil ikke bli vesentlig endret.

§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver

«Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet

som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.»

Det vurderes at det ikke er nødvendig med avbøtende tilak mht. naturmangfold for

gjennomføring av tiltakene i planforslaget.

§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder

«For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike

driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere,

nåværende og framtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste

samfunnsmessige resultater.»

Planlagte tiltak innebærer ingen inngrep i uberørt natur. Ved gravearbeider stilles det krav

mht. forurensningsfare.

Side 46 av 55

5.12 Samlede virkninger av planforslaget

Innenfor de fleste temaene vurderes virkningene av planforslaget til å være nøytrale.

Virkningene for næringsutvikling er vurdert som positive. Temaene der virkninger vurderes

som mindre negative er trafikkforhold (trafikkmengde) og virkninger for nærliggende

bebyggelse (sol/skygge og utsikt). Samlet sett vurderes det at tiltaket vil ha flere positive enn

negative virkninger.

6. Risiko- og sårbarhetsanalyse

6.1 Metode

ROS-analysen gjennomføres iht. gjeldene mal til Hammerfest kommune. Risiko er et produkt

av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer og konsekvensen av denne. Det brukes

følgende inndeling av sannsynlighet og konsekvens:

Sannsynlighet

Begrep Forklaring

Periodisk hendelse Enkeltstående hendelse

Lite sannsynlig Mindre enn en gang i

løpet av 50 år.

Hendelsen er ikke kjent i

tilsvarende situasjoner, men det

eksisterer en teoretisk sjanse for at

hendelsen inntreffer.

Mindre

sannsynlig

Mellom en gang i løpet av 10 år og

en gang i løpet av 50 år.

Hendelsen kan inntreffe, men det

er mindre sannsynlig.

Sannsynlig Mellom en gang i løpet av ett år og

en gang i løpet av 10 år.

Det er sannsynlig at hendelsen

inntreffer.

Meget sannsynlig Mer enn en gang i løpet av ett år. Det er meget sannsynlig at

hendelsen inntreffer, faren er

kontinuerlig til stede.

Vurderingen av sannsynlighet må ta utgangspunkt i historiske data, lokal kunnskap, statistikk,

ekspertuttalelser og annen relevant informasjon, og en vurdering av hvordan fremtidige

klimaendringer påvirker dette bildet.

Konsekvens

Begrep Forklaring

Ufarlig Ingen person- eller miljøskade. Kan representere et uvesentlig

systembrudd. Ingen økonomiske konsekvenser.

En viss fare Få og små personskader. Mindre lokale miljøskader. Mindre skade som

følge av et systembrudd. Små økonomiske konsekvenser.

Kritisk Alvorlige personskader. Omfattende miljøskader med lokale/regionale

konsekvenser og restitusjonstid < 1 år. Systemet settes ut av drift over

lengre tid. Moderate økonomiske konsekvenser.

Farlig Personskade i form av en død eller varige mèn. Alvorlige miljøskader med

lokale/regionale konsekvenser og restitusjonstid > 1 år. Systemet settes

varig ut av drift. Store økonomiske konsekvenser.

Side 47 av 55

Katastrofalt Kan resultere i flere døde. Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet,

uopprettelig miljøskade. Systemet settes permanent ut av drift. Meget store

økonomiske konsekvenser.

6.2 Vurdering av kunnskapsgrunnlaget

Området er utbygd fra tidligere og kunnskapsgrunnlaget vurderes som god. Grunnforholdene

er godt kjent fra tidligere tiltak. Det vurderes ikke som nødvendig med nærmere

kartlegginger.

6.3 Kartlegging av uønskede hendelser

Uønskede hendelser som er aktuelle for planområdet kartlegges i tabellen under.

Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Kommentar

Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket

1 Snøskred x Planområdet berøres ikke av

NVEs aktsomhetskart. 2 Steinskred/steinsprang x

3 Sørpeskred x

4 Jord- og leirskred x

5 Oversvømmelse (inkl.

isgang)

x Ingen vassdrag i/ved

planområdet.

6 Stormflo/havstigning x x Planområdet grenser til sjø.

7 Overvannsflom x Det er ikke registrert

utfordringer ift. dette i/ved

planområdet.

8 Erosjon x Det er ikke registrert

utfordringer ift. dette i/ved

planområdet.

9 Kvikkleire x Grunnen består av fjell, samt

noe utfylling med

fjellmasser/pukk. 10 Dårlig/usikker

byggegrunn

x

11 Sprengingsskader x Ikke nødvendig med sprenging.

12 Ekstremvær x x Forekommer i Hammerfest

området.

13 Brann x x Gjelder nettstasjonen.

14 Eksplosjon x Ingen eksplosjonsfarlige

objekter i/ved planområdet.

15 Forurensing i vann/sjø x Planområdet gjelder kun arealet

på land. Det legges ikke opp til

utfylling eller utslipp til sjø. 16 Forurensning i

bunnsedimenter

x

17 Forurensning i grunn x x Tidligere verksted-virksomhet

på området

18 Luftforurensning x Ingen kjente kilder i/ved

planområdet

19 Radon x Moderat til lav aktsomhet jf.

NGUs aktsomhetskart for radon.

Krav om radonsperre jf. TEK

17.

20 Elektromagnetisk

stråling

x Ingen stråling fra nettstasjoner

ifølge HMF Energi

21 Støy x Området er ikke brørt av

støysoner ifm. HMF lufthavn,

ligger ikke ved trafikkert veg.

Side 48 av 55

Nr. Risikoforhold Aktualitet Risiko forårsakes av Kommentar

Ja Nei Omgivelsene Plantiltaket

Ingen andre kjente støykilder

i/ved planområdet.

22 Trafikkulykker x Ingen trafikkulykker innenfor

planområdet ifølge NVDB.

Lav trafikkmengde i

Rossmollgata

23 Smitte x Ingen kjente kilder i/ved

planområdet

24 Flysikkerhet x x Planområdet ligger innenfor

sikkerhets-sonene ifm. HMF

lufthavn

6.4 Vurdering av risiko

Aktuelle hendelser fra tabellen i punkt 8.3 plasseres i risikodiagrammet under. Vurderingen

baseres på nåværende sitasjon. Det er ikke tatt hansyn til ev. avbøtende tiltak.

Aktuelle hendelser der risikoen er vurdert som akseptabel (grønt felt i risikodiagrammet)

medfører ikke behov for ytterligere tiltak. I de tilfellene der risikoen er vurdert som betydelig

(gult felt i risikodiagrammet), skal tiltak vurderes. I de tilfellene der risikoen er vurdert som

uakseptabel (rødt felt i risikodiagrammet), skal tiltak gjennomføres for å redusere denne ned

til gul eller grønn.

6.5 Analyse av aktuelle hendelser

I dette kapitlet gis en vurdering for hver hendelse vurdert som aktuell i sjekklista.

6.5.1 Stormflo/havstigning (nr.6)

Hendelsen omfatter stormflo og havnivåstigning. Havnivå stiger som følge av klimaendringer.

Stormflo oppstår som følge av lavt lufttrykk og vind. Vannstand blir ekstra høy når stormflo

faller sammen med høyt astronomisk tidevann.

Konsekvens

Sannsynlighet

Ufarlig Mindre farlig Kritisk Farlig Katastrofalt

Lite sannsynlig

6-Stormflo/

Havstigning,

13-Brann 24-Flysikkerhet

Mindre sannsynlig

Sannsynlig 12-Ekstremvær,

17-Forurensning

i grunn

Meget sannsynlig

Side 49 av 55

Planområdet ligger ved sjøen og hendelsen vil medføre at sjøvann trenger inn på nedre deler

av planområdet. Dette kan føre til skade på eksisterende bebyggelse (rorbuene). Området

ligger innerst i småbåthavna, bak moloen, og er relativt godt beskyttet mot bølger.

Eksisterende og planlagt bygningsmasse innenfor planområdet har sikkerhetsklasse F2 iht.

TEK17 mht. flom/stormflo, dvs. største nominelle årlige sannsynlighet 1/200.

DSBs veileder «Havnivåstigning og stormflo» (2016) anbefaler for tiltak i sikkerhetsklasse F2

(1/200) i Hammerfest kommune at ny bebyggelse ikke legges lavere enn 290 cm over

middelvann/normalnull (NN1954). Tallet inkluderer havnivåstigning med klimapåslag, men

bølgepåvirkning er ikke inkludert.

Kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord inneholder en bestemmelse (pkt. 2.2.10

bokstav d) om at byggetiltak i sjønære områder som ligger lavere enn kote +3 (iht. NN1954),

skal sikres mot vanninntrengning. Gulvnivå i oppholdsrom skal ligge over kote +3.

Bestemmelsen fra KDP implementeres i detaljreguleringen for å sikre at det tas hensyn til fare

for stormflo/havnivåstigning ved oppføring av ny bebyggelse.

Det vurderes ikke som nødvendig med andre avbøtende tiltak.

6.5.2 Ekstremvær (nr.12)

Hammerfest opplever nesten årlig uvær med vindhastigheter opp mot storm styrke. Værtypen

forekommer vanligvis vinterstid og kan medføre store snømengder, snøfokk og ising på

fartøy.

Planområdet er relativt beskyttet mot vind og bølger (se pkt.6.3). Snødrift er heller ikke en

utfordring i området.

Det forutsettes at tiltak innenfor planområdet prosjekteres iht. gjeldende forskrift, slik at

bygning og bygningsdeler tåler sterk vind, snølast mm. Planbestemmelsene sikrer at det tas

hensyn til lokalklima ved lokalisering og oppføring av byggetiltak.

Det vurderes ikke som nødvendig med andre avbøtende tiltak.

6.5.3 Brann (nr.13)

Denne hendelsen gjelder brann i nettstasjonen som finnes innenfor planområdet.

Sannsynlighet for brann i nettstasjonen vurderes som lav.

Det gjelder et avstandskrav på 5 m fra trafoen for bygg og anlegg jf. DSBs «Forskrift om

elektriske forsyningsanlegg». Avstandskravet gjenspeiles i hensynssone H370 på plankartet

med tilhørende bestemmelser.

Det vurderes ikke som nødvendig med andre avbøtende tiltak.

Side 50 av 55

6.5.4 Forurensning i grunn (17)

Det er mistanke om forurensning i grunn på området, ettersom det har tidligere vært brukt til

næringsvirksoomhet, blant annet mekanisk verksted. Det har så langt ikke blitt gjort

miljøundersøkelser på området.

Det stilles krav i bestemmelsene om at tilfredsstillende miljøteknisk tilstand må dokumenteres

før gravetillatelse kan gis.

Det vurderes ikke som nødvendig med andre avbøtende tiltak.

6.5.5 Flysikkerhet (24)

Planområdet ligger i innflygningssonen til Hammerfest lufthavn, og Avinor stiller krav til

følgende forhold mht. flysikkerhet:

• Krav til radioteknisk vurdering av kraner

• Turbulensforhold

• Farlig eller villedende belysning

Kravene til Avinor er tatt inn i bestemmelsene som rekkefølgebestemmelser.

Det vurderes ikke som nødvendig med andre avbøtende tiltak.

6.5.6 Konklusjon

Følgende hendelser ble vurdert som aktuelle for planforlslaget:

• Stormflo/havnivåstigning

• Ekstremvær

• Brann

• Forurensning i grunn

• Flysikkerhet

Risikoen ble vurdert som akseptabel for 2 av hendelsene og som betydelig for 3 av

hendelsene. Ingen av hendelsene ble vurdert til å innebære uakseptabel risiko.

Samtlige hendelser ble ivaretatt i reguleringsbestemmelsene, slik at alle vurdres til å ha

oppnådd akseptabelt risikonivå.

Side 51 av 55

7. Behandling av planforslaget

7.1 Offentlig ettersyn

Planforslaget for detaljregulering for Hammerfest Rorbuer ble behandlet i Hovedutvalget for

næring, miljø og utvikling 05.05.20, der det ble fattet følgende vedtak:

Hovedutvalget for næring, miljø og utvikling vedtar i medhold av Plan- og bygningslovens §

12 - 10, planforslaget til reguleringsplan for Hammerfest Rorbuer AS slik det er lagt fram.

Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i lovpålagt tid.

Berørte parter ble tilskrevet 06.05.20. Frist for innspill ble satt til 19.06.20.

7.2 Innspill ifm. offentlig ettersyn

Det ble mottatt totalt 6 innspill ifm. offentlig ettersyn/høring av planforslaget. Innspillene er

referert og kommentert nedenfor.

Sametinget, datert 15.05.20

Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i

det omsøkte området. Vi har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige merknader til

deraljreguleringen.

Vi er fornøyde med at den generelle aktsomhetplikten er tatt med i reguleringsbestemmelsene.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering.

Kystverket, datert 18.05.20

Kystverket har vurdert planen opp mot våre interesser og kommet til at vi ikke merknader til

planforslaget utover det vi allerede har uttalt gjennom vårt brev 17.1.2020.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering.

Fiskeridirektoratet, datert 28.05.20

I planbeskrivelsen kommer det frem at planforslaget er endret, og kun gjelder utbygging

og tiltak på land. Tiltakene som er planlagt i sjø er tatt ut av planen og skal følges opp i en

egen kommunal reguleringsplan for Rossmollbukta.

På bakgrunn av at planforslaget slik det foreligger nå ikke inkluderer tiltak i sjø, har vi

ingen merknader til planen.

Kommentar:

Innspillet tas til orientering.

Avinor, datert 05.06.20

Avinors innspill med hensyn til ivaretakelse av forholdet til Hammerfest lufthavn er

hensyntatt i § 2.1.2 i forslag til bestemmelser og retningslinjer, sist revidert 28.02.2020.

Side 52 av 55

Siden det er både Avinor og Avinor Flysikring som skal stå for nødvendige godkjenninger

foreslår vi mindre justeringer i bestemmelser og retningslinjer for å klargjøre

ansvarsforholdet. Justeringene er vist med rød tekst nedenfor:

Kommentar:

Innspillet tas til etterreting. Foreslåtte justeringer tas inn i bestemmelsene.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark, datert 17.06.20

Fylkesmannen har ansvar for å samordne uttalelser med innsigelser fra regionale statsetater

i Troms og Finnmark fylke og har fått myndighet til å avskjære eventuelle innsigelser fra

disse etatene. Ingen regionale statsetater eller Fylkesmannen har fremmet innsigelse til

planen.

Grøntområde

Fylkesmannen har ingen motforestillinger til formålene i planen, men vil be kommunen

vurdere mulighetene for en framtidig opparbeidet en tursti/strandpromenade gjennom

planområdet som kan binde sammen grøntområdene i øst og vest. Slik kan allmenhetens

interesse bli godt ivaretatt i et langsiktig perspektiv. Dette punktet vil bli fremmet som en

merknad.

Arealformål

Arealplankartet benytter seg i hovedsak av kun ett arealformål (kombinert næring og fritids-

/turistformål). Vi skulle helst sett at arealplankartet var mer detaljert og brukte flere

arealformål da illustrasjonsplanen for området som er vedlagt bestemmelsene ikke er juridisk

bindende. Dette for at arealplanen skal skape mer forutsigbarhet med tanke på plassering av

bygg og utforming av uteområdet.

Bestemmelser

Bestemmelse 3.1.2 Tiltak langs land og i sjø:

Retningslinjen til bestemmelsen bør suppleres med følgende: Ved tiltak i sjø skal

Fylkesmannen kontaktes for å vurdere om tiltaket er søknadspliktig etter

forurensningsregelverket.

Bestemmelse 2.1.1 Forurensning i grunn:

Side 53 av 55

Vi mener at følgende bør legges inn som retningslinje for bestemmelsen: Undersøkelser og

eventuell tiltaksplan skal gjennomføres i tråd med og tilfredsstille kravene i

forurensningsforskriftens kapittel 2 om opprydding i grunn ved bygge- og gravearbeider.

Disse kravene gjelder for alle terrenginngrep som omfattes av definisjonen i § 2-3 ledd c. En

eventuell tiltaksplan for tiltak i forurenset grunn skal utarbeides i tråd med veileder TA

2553|2009 Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn, og samsvare med den planlagte

arealbruken.

Kommentar:

Planområdet og området mot vest (HMF Båtforening) er avsatt til næringsformål i

kommunedelplan for Hammefest og Rypefjord, jf. mindre endring av kommunedelplanen

vedtatt 14.04.20. Tursti/strandpromenade rundt Rossmollbukta ellers skal vurderes/ivaretas i

kommunens kommende detaljregulering for sjøarealet/strandsonen i Rossmollbukta.

Detaljeringsgraden for plankartet sammen med illustrasjonen vurderes som tistrekkelig ift.

dagens situasjon og planlagte tiltak innenfor plaområdet.

Foreslåtte tillegg til retningslinjene tas til følge.

Troms- og Finnmark fylkeskommune, datert 17.06.20

Planfaglig uttalelse:

Troms og Finnmark fylkeskommune er fornøyd med at våre innspill er ivaretatt i

planforslaget. Vi har ingen ytterligere planfaglige merknader.

Kulturminnefaglig uttalelse – nyere tid:

Verdensarven Struves meridianbue består av både materielle og immaterielle verdier. Det er

derfor ikke tilstrekkelig å hensynta de fysiske dimensjonene knyttet til Meridianstøtten for å

ivareta verdiene. Eksempler på immaterielle verdier er kunnskap, samarbeid og utvikling.

Argumentet at tiltaket ikke er i konflikt med verdensarven, representert ved siktlinjene, er

fundert på svakt grunnlag. Meridianstøtten forholder seg til hele landskapsrommet, ikke bare i

sørlig retning. Til dette kommer at vi ikke har nok dokumentasjon på hvorvidt det foreligger

en konflikt eller ikke.

Blant konsekvensene av aktiviteten som skal tilbys, er støy. Det legges opp til

trafikkavvikling til lands og til vanns som medfører en økning på henholdsvis 6 % og 9 % i

forhold til dagens nivå. I eksempelet som gis i planbeskrivelsen vedrørende båttrafikk, vil

anslagsvis 40 % av de 117 fritidsbåtene som er tilknyttet Rossmollbukta være i bruk i

sommersesongen og ved pent vær, i tillegg til båttrafikk generert fra rorbuene. Ifølge

planbeskrivelsen vil vannscootertrafikk utgå, som vil være positivt i forhold til opplevelsen av

verdensarven ved Meridianstøtten. Støy kan være sporadisk, men vi kjenner ikke den

kumulative effekten av støy fra alle utbyggingsprosjekter og aktiviteter det legges opp til i

nærområdet.

Støy er et av temaene som burde utredes med hensyn til verdensarven, og ikke utelukkende

vurderes til ikke å ha negative konsekvenser for Meridianstøtten.

Troms og Finnmark fylkeskommune samarbeider med Hammerfest kommune og

Riksantikvaren for å utarbeide buffersoner rundt verdensarven Struves merdianbue. Hensikten

med buffersonene er å fange opp og forhindre trusler og uheldige virkninger på de universelle

Side 54 av 55

verdiene og oppsluttende verdier. I den forbindelse vil det gjennomføres

konsekvensutredninger med hensyn til planens påvirkning på verdensarvverdiene. Avbøtende

tiltak vil måtte påregnes der det viser seg at planer og tiltak har negativ konsekvens for

verdensarvverdiene.

Kommentar:

Planområdet omfattes ikke per i dag av buffersoner eller andre juridisk bindende virkemidler

mht. Meridianstøtten. Ut fra tiltakets beilggenhet, omfang og konsekvenser vurderes det at de

vurderingene som er gjort i planarbeidet, blat annet mht. støy, er tilstrekkelige.

Statens vegvesen, datert 22.06.20 (etter høringsfristen)

Statens vegvesen uttaler oss som forvalter av riksveg på vegne av staten og som statlig

fagmyndighet med sektoransvar innenfor vegtransport.

Tiltaket vil medføre økt trafikk og ferdsel i området. Det er derfor viktig å finne trafikksikre

løsninger for gående og syklende. I illustrasjonsplanen for anlegget er det foreslått fire

parkeringsplasser mellom Rossmollgata og hotellbygget. Vi vil anbefale at dette arealet settes

av til myke trafikanter. Sikten i de planlagte avkjørslene vil også bedres.

Kommentar:

Situasjon for myke trafikanter er vurdert i samråd med kommunen, og det er konkludet at det

ikke skal tilretelegges for fortau i planen. Sikt i avkjørselene er ivaretatt gjennom hensynssone

for frisikt i plankartet.

7.3 Endringer i planforslaget

1. Bestemmelsen 2.1.2 justeres etter innspill fra Avinor.

2. Retningslinjen 3.1.2 Tiltak langs land og i sjø suppleres etter innspill fra Fykesmannen.

3. Bestemmelsen 2.1.1 Forurensning i grunn suppleres med en retningslinje etter innspill fra

Fykesmannen.

Side 55 av 55

8. Vedlegg 1 1. Kommunens vurdering av KU plikten.